BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN AUST-AGDER NR.1 1998 ~ r1111111111~ Innkjøp /MA i Statens vegvesen - fra kartlegging Sørlands­ til tiltak porten

Etter en rekke antegnelser fra Riksrevisjonen ble det be­ sluttet av Vegdirektoratet å gjennomføre et prosjekt i samarbeid med Vegkontoret i Rogaland under navnet Bedriftsavis for Statens VegMA (MA=materlelladministrasjon). Arbeidet har vært vegvesen Aust-Agder inndelt i 3 hovedfaser. Adresse: Vegkontoret, Postboks 173, • Kartlegging av status m.h.t. anskaffelsesvirksomhe­ ten, edb- systemer og lagervirksomheten. 4801 Arendal Redaktør: Inger • Analyse av resultat av kartleggingen. Sigrid nes • Uta rbeidelse av anbefalinger og tiltak. Redaksjonsutvalg: Anders H. Hermansen, Det bl e foretatt kartlegging og analyse av problemområ­ Harald Heggland, der. Ut fra dette kom forslag til tiltak. I slutten av mars 1997 sendte vegdirektøren brev til alle Tormod Frøysnes og fylkene med beskjed om at tiltakene i 'VegMA"-rapporten Kjell S. Birkeland. skulle gjennomføres og fremdriften følges opp. Reportasjer, redigering, Aust-Agder opprettet en gruppe bestående av Bård Øy• an, Per Øyvind Gøystdal, Marianne G. Bakkegaard, Jan Otto lay out, og ombrekking: Askeland og Odd Bjørn Rørendal som skulle sørge for at pro­ Ottar Johansen sjektet ble gjennomført. Arbeidet er godt i gang. Etter en spørreundersøkelse sommeren -97 ble en del personer på hver avdeling plassert Bladets innhold står for i fullmaktstrukturen som er utarbeidet av Vd. artikkelforfatternes Dette vil i praksis si at færre personer få r tillatelse til å regning, og uttrykker kjøpe varer og tjenester. De personer som for fremtiden skal få denne tillatelsen skal få opplæring i reg ler og rutiner som ikke nødvendigvis det styrer innkjøpsvirksomheten i Statens vegvesen. offisielle synet til Vi er nå ferdig med første innføringskurs for innkjøpere Statens vegvesen på nivå 3 og nivå 4. Aust-Agder. Videre opplæring vil bestå i eksterne kurs og/eller tiltak som iverksettes av Vd. Opplag: 900 I og med at færre personer kan foreta kjøp, må hver en­ kelt som har behov for varer eller tjenester pl anlegge fremti­ dige behov. Personer som får innkjøpsfullmakt må i fremti­ den også foreta innkjøp for flere personer på sin avdeling. Trykk: Mæland Dette vil sikre at personer som foretar innkjøp gjør dette så Offset a.s. ofte at regler og rutiner læres og huskes.

FORSIDEN: På E 18 Rannekleiv-Temse er bare en del av de store maskinene i drift - i påvente av mer penger til anleggsdriften. (foto: Ottar Johansen) Vi går lysere tider i møte...

ÅRJEVNDØGN ER PASSERT, og vi går mot I slutten av forrige vegplanperiode 1994-1997 V enda lysere tider. Selv om det har vært ble det sta rtet opp mange nye, store en negativ fokusering på våre budsjetter den vegprosjekter i Norge. Dette har skapt sterke siste tiden og særlig på investeringssiden, føringer/ bindinger inn i in neværende periode. bør vi likevel se framover med en viss For åkunne starte opp noen nye prosjekter i optimisme. Den fireårsperioden vi er nå inne perioden 1998-2001, har det vært nødvendig å i, 1998-2001, kan kanskje betegnes som dempe bevilgningene noe på igangværende fire magre år, men vi skal tross alt investere prosj ekter. Dette fører igjen til urasjonell 90 mill. kr. gjennomsnittlig pr. år. Det er anleggsdrift. Dette kan forklares med at det er omtrent det samme nivået som vi har hatt sterk økonomisk vekst i Norge i dag, og det siste tiåret, og Handlingsprogrammet rikspolitikerne er redde for en overoppheting av antyder videre en markert økning de norsk økonom i. For å begrense dette, er det påfølgende fire år. aktuelt å dempe offentlig forbruk, og det får igj en følger for samferdselsbudsjettet At mange føler de foreslåtte rammene i Handlingsprogrammet som en nedtur, skyldes E 18 Rannekleiv-Temse er et anlegg som har nok den optimismen som ble skapt i fått en noe skjev investeringstakt med lave forbindelse med arbeidet med NWP bevilgninger de to første årene 1997 og 1998 1998-2001. Stortingets sa mferdselskomite var og relativt høye bevilgninger de to siste årene på befaring på Sørlandet vå ren -94 og både 1999 og 2000. Dette førte til at vi hadde et styrt politikere og administrasjon på kommunalt- og overforbruk i 1997 for å kunne drive anlegget fylkeskommunalt nivå viste stor entusiasme og rasjonelt Vi håpte, på bakgrunn av positive gikk sa mmen med vegvesenet for å få fram signaler fra Stortinget i juni 97, at det kunne bli godkjente planer, slik stortingspolitikerne noe ekstra bevilgninger til dette prosjektet i etterlyste. Dette gjaldt særlig på E 18 hvor det er forbindelse med behandlingen av nødvendig med godkjent trasevalg for at de statsbudsjettet før jul 97. Dette skjedde ikke, og enkelte prosjektene ska l kunne bli tatt inn i i januar i år valgte vi å dempe ned egenregien NWP. kraftig på anlegget. Heldigvis kunne Vegdirektoratet etter rimelig kort tid gi aksept Rammeforslaget i NWP 1998-2001 sto likevel for et styrt overforbruk også i 1998. Beløpet vil ikke helt i stil med de forventningene som bli nærmere konkretisert i juni. hadde bygd seg opp i den forutgående prosessen. Samferdselskomiteens uttalelser i Det har vært spesielt viktig å drive dette forbindelse med Stortingets behandling av anlegget tilnærmet rasjonelt, for vi har bevisst NWP i juni 1997 var imidlertid positive: kjørt inn en entreprise som går parallelt med vår egen drift. Dette vil gi et godt • E 18 Nørholm-Oyreparken bør startes sammenligningsgrunnlag og en god indikasjon opp etter 2001 dersom trasevalget er på vår konkurranseevne. I denne forbindelse vil avklart i løpet av 1999. vi imidlertid nevne at de anleggene Produksjon har fullført de siste tre årene har holdt • Øvrige riksveger I Aust-Agder bør få en kostnadsramme, framdriftsplan og kva litetskrav. ekstra tildeling på 150 mill. kr. i Videre har samarbeidet mellom Produksjon og perioden 1998-2001. Utbygging vært bra. Så vi er optimister og tror vi går mot lysere tider... . Det sto et stortingsflertall bak disse uttalelsene. Dette kombinert med planer om GOD PÅSKE! bompengefinansiering av deler av E 18- utbyggingen bør gi grunnlag for en nøktern Finn Ole Jørgensen, optimisme for framtiden. utbyggingssjef

r1111111111~ -•---- VEGDIREKTØREN OM VALG AV NY VEGSJEF: Kommunikasjonsevne viktigere enn fagkunnskap

Av Inger Sigridnes • • JAKTA HAR STARTA men i ledergruppen (samlet sett) finnes det tro­ Jakta er i gang. Jakta på ny vegsjef. Og jakta lig tiltrekkelig med tekniske kunnskaper, så det på sti llingen. er fullt mulig for søkere uten teknisk bakgrunn I motsetning til ordinær jakt, er det her om å å gå til topps her. gjøre å bli fanget av jegerens sikte. Det er ønskelig med en bredest mulig sam­ Vegdiretør Olav Søfteland er jeger og Sø r­ mensatt ledergru ppe, dette gjelder både leder­ landsporten har spurt han hva han er på jakt gruppen lokalt og i vegsjefkollegiet. Det er etter. ingen fordel å ha en ledergruppe hvor alle har tilnærma helt ensartet bakgrunn. • • Setter du fagkunnskaper eller ledere­ genskaper høyest? • • Hvilke personlige egenskaper er du på Jeg har ikke så god tro på den teorien om at jakt etter? ledereg enskaper alene er tilstrekkelig. Jeg vil bl.a. vurdere søkernes kommunika­ Det er en fordel at den personen som skal sjonsevne, sama rbeidsevne, effektivitet, målori• tilsettes som vegsj ef. enten det er i Aust-Agder entering, beslutningsevne, fleksibilitet og evner eller andre fylker, har inngående kjennskap til til å få folk med seg. vegvesenet. Men gode fagkunnskaper er se lvsagt heller • • Forventningene til en vegsjef er anner­ ikke nok. ledes i dag enn for f.eks. 10 - 15 år siden. Bl.a. forventes det at en vegsjef må kunne håndtere media på en naturlig måte, hvor viktig vurderer du det? Svært viktig. Som jeg sa, dette går på kom­ munikasjonsevne. De skal ikke bare ha evne til å kommunisere gjennom media, men også direkte til egne ansatte, vegbrukere, fylkespoliti­ kere, kommuner osv. En vegsjef kan gjennom denne kontakten enten øke tilliten til etaten eller svekke den. Og vi er - som alle andre bedrifter og offentlige etater - helt avhengig av tillit.

• • Hvilke mer-egenskaper ønsker du av en vegsjef i forhold til en avdelingsleder? En vegsjef har jo et vesentlig større ansvar for å kommunisere med media og politikerne. Han eller hun vil daglig måtte beherske et større ansvarsforhold og det kan være kom­ plekst. Det er derfor viktig at vedkommende har et bredest mulig interessefelt. Vegdiretor Olav Når det går galt for en sjef. så skjer det ikke En avdelingsleder må være faglig sterk. Men Softeland på grunn av dårlige eller manglende fagkunn­ for en vegsjef er de mellommenneskelige egen­ skaper, men på grunn av manglende eller dår­ skaper viktigere. En vegsjef kan ofte føle seg litt lige mellommenneskelige egenskaper. alene og ensom i sin posisjon, det er derfor vik­ tig at vedkommende føl er seg trygg på egne • • Hva med søkere som kun har adminis­ vurderings- og beslutningsevner. trativ erfaring, ingen teknisk utdanning eller erfaring? • • Er det en fordel eller ulempe for en De har jo et smalere erfaringsgru nnlag enn soker å være ansatt på Aust-Agder vegkon­ de med en allsidig teknisk vegvesen-praksis, tor i dag? Et av flere momenter er at vi ønsker mer Følgende har søkt stillingen mobilitet Men det er også viktig at vedkom­ mende har god kjennskap til fylket som vegsjef i Aust-Agder: Dette vil uansett aldri bli helt avgjørende, men det er med andre ord visse fordeler og Jens G. Andersen, 53 år, produksjonssjef, visse ulemper ved å være ansatt på vegkontoret Aust-Agder i Arendal i dag. Gunnar Lien, 49 år, trafikksjef, Aust-Agder • • Du har definert det som et mål å få Finn Ole Jørgensen, 48 år, utbyggingssjef, ansatt flere kvinnlige ledere, hvor viktig er Aust-Agder dette målet? Som jeg sa, jeg ønsker en bredest mulig Karl Sigurd Fredriksen, 47 år, seksjonsleder, sammensatt ledergruppe. Komplementær leder­ utb.avd., Aust-Agder gruppe, som det så fint heter. Kvinner represen­ Finn Ole Jørgensen Olav Ellevset, 51 år, trafikksjef, Sør-Trønde­ terer en kultur og bakgrunn som vi desverre har lag for lite av i Statens vegvesen. Ledergruppen vil ikke få tilstrekkelig bredde Hans Seland, 54 år, trafikksjef, Vest-Agder før vi har en større andel kvinner i lederstillin­ Wilhelm 8. Klaveness, 54 år, senioringeniør, gene våre. utb.avd., Vegdirektoratet Menn og kvinner tenker og prioriterer for­ skjellig og slik sett vil jeg sidestille det å være Kirsten Lindeberg, 44 år, kontorsjef, Grim­ kvinne med en egenskap, en egenskap vi altså stad kommune desverre har for lite av. Svein Jørgensen, 44 år, fylkesjordskiftesjef i Aust-Agder • • Kan det tenktes at du vil tilsette en Gunnar Lien kvinnelig søker på bekostning av en bedre Per Kristian Klem, 53 år, trygdesjef, Tvede­ kvalifisert mannlig søker? strand kommune Dette er jo helt feil problemstilling. Spørsmå• let ditt tar jo ikke høyde for det jeg sa tidligere, nemlig at det å være kvinne i seg selv represen­ Etter hva Sørlandsporten erfarer er det spe­ terer en bestemt kvalifikasjon som vi lenge har sielt 4 søkere som har utpekt seg. ønsket inn i ledergruppen. De aktuelle er Kirsten Lindeberg, Gunnar Selvsagt foreslår jeg den søkeren j eg finner Lien, Finn Ole Jørgensen og Olav Ellefset. best kvalifisert, ut i fra en samlet vurdering av ulike egenskaper. Kirsten Lindeberg Men det å være kvinne - kan bli avgjørende i en slik vurdering. • • Vil dere benytte ekstern konsulent­ • • Har det overhodet vært vurdert å slå hjelp? sammen vegsjefstillingen i Aust- og Vest­ Det er ikke avklart ennå, men trolig vil vi Agder, slik en kar gjorde seg til talsmann det for i lokalpressen på Sørlandet? ••Hvordan går prosessen videre? Mye taler for at to små fylker som Aust- og Vi kommer til å starte med intervju og refe­ Vest-Agder hadde tjent på å ha ett vegkontor og ransesøk. en vegsjef, men det må eventuelt komme som Så skriver jeg et brev til Fylkeskommunen, et resultat av at fylkeskommunene slås de sentrale tjenestemannsorganisasjonene og sammen, ikke før. vegsjefen i Aust-Agder, hvor jeg meddeler mitt Både Sverige og Finland har jo slått sammen foreløpige syn og ber om eventuelle synspunk­ flere kontorer som i dag betjener et større geo­ ter. grafisk område. Trolig vil det brevet inneholde en prioritert Sverige har i dag kun 7 kontor fordelt over liste med 3 navn. hele landet Vi har jo - gjennom vår omorgani­ Saken skal så opp i det sentrale innstillings­ sering - rasjonalisert på en annen måte. rådet, hvor jeg, etatsdirektør Sidsel Sandelien, Arbeidsstyrken er nå fleksibel og arbeider på personalsjef Tore Auberg, samt to representan­ kryss av fylkesgrensene. Mye vil bli oppnådd ter fra NIF sitter. gjennom en slik modell også. Vi innstiller ovenfor Samferdselsdepartemen­ tet som så utnevner den nye vegsjefen. • •Har du vurdert å ansette vegsjef på åre­ mål? ••Når vil avgjørelsen foreligge? Ja, vi har fra tid til annen tenkt litt på det, Nå gav jo Gj erstad beskjed i god tid, slik at men det er ikke lett. Det har sine fordeler og vi bør kunne ha en avgjørelse klar før han slut­ ulemper. Fo r denne stillingen er det ikke aktu­ ter. Jeg håper vi har avgjørelsen innen somme­ elt ren. __I..___ NAR HARALD GJERSTAD FYLLER 67 AR og går av med pensjon 1. august i år, kan han se tilbake på mange store vegåpninger: Sørsvann-Rannekleiv i 1985, Tveite-Rømyr i -86, Temse-Bie i -91, Rømyr-Lunde i -92, og Østerholtheia-Telemark grense i 1996 og -97, alle på E 18. I tillegg kommer riks­ og fylkesvegstrekninger. Den nye fjellovergangen mellom Setesdal og Sirdal, Brokke-Suleskardvegen, ble åpnet i 1990. Men når vi spør vegsjefen om det er noe han er spesielt fornøyd med av det vegvesenet har utrettet siden han begynte som vegsjef i 1984, trenger han ikke tenke seg lenge om før han stanser opp ved den nye øst-vest-forbindelsen i Arendal, Blødekjærtunnelen, med omliggende vegsystem, som ble åpnet i 1995. - Det var hyggelig å kunne medvirke til at Arendal fikk en ny øst-vestforbindelse som gir grunnlag for en videre utvikling av miljøet i by­ ens sentrum. Jeg begynte å arbeide med dette prosjektet like etter at jeg tiltrådte som vegsj ef i 1984. Allerede i -86 hadde vi et møte med Arendals ordfører, Ørnulf Christensen, og vegdi­ rektør Eskild Jensen.

TENKE OG HANDLE PÅ LANG SIKT Vegdirektøren godtok da i prinsippet at Sta­ tens vegvesen kunne bruke riksvegmidler for å løse Arendals problem med gjennomgangstra­ fikken i sentrum. Jeg va r imidlertid klar over at det ville ta lang tid å gjennomføre denne opp­ gaven. Det tok da også ca 10 år før vi kunne åpne den nye øst-vest-forbindelsen. Når vi arbeider i denne etaten, er vi nødt til å tenke og handle på lang sikt - Med min bakgrunn fra tilsvarende arbeid, va r det nærliggende at jeg engasjerte meg sterkt personlig i denne saken, men vi va r mange om å bære fram tunnelpro­ sjektet i Arendal. - Hvordan synes du Arendal kommune har fulgt opp de mulighetene som den nye trafikk­ situasjonen åpner for? - Kommunen har klartåta vare på og for­ bedre den sentrale bykjernen med flere gågater og opprusting av strøket mot Pollen og Lang­ brygga. Nå gjelder det at det ikke stopper opp med dette, men at byen utnytter mulighetene til en videre utvikling. Flere tiltak peker i riktig ret­ ning: Det nye biblioteket med parkeringshus øst, og parkeringshus vest, som nå er under bygging, medvirker til at adkomst og parke­ ringsmuligheter vil bli forbedret uten at biltrafik­ ken vil virke kvelende på bygatene. - Dette kan gi et bysentrum der folk trives. Vi får også håpe at byens handelsstand greier å opprettholde en god omsetning. Vegvesenet har utredet mulighetene for en videreføring av øst­ vest-forbindelsen øst og vest for Blødekjærtun­ nelen. Dersom dette blir gjennomført, vil den sentrale bykjernen fungere bedre sammen med de nye bydelene, sa mtidig som de viktige sjønære områdene i Barbu kan utnyttes på en bedre måte.

FLEKSIBELT TRAFIKKSYSTEM Vi husker de store avisoppslagene da vegsje­ fen på en pressekonferanse uttalte at vegvese- (forts. neste side) (fortsatt fra foregående side) Her gjelder det at vi i vårt fylke er våkne og sat­ ser på å få inn nye prosjekter. Målet må være at vi kan fullføre motorvegutbyggingen i løpet av denne perioden. net godt kunne tenke seg å bidra til å gjen­ - Blir fylkespolitikerne hørt av de sentrale nomføre kanalprosjektet i Arendal. myndighetene? - Vi hadde invitert til pressekonferanse for å - De blir hørt, men det er nødvendig å legge presentere budsjettet for neste år. Vi var spent et kontinuerlig press på sentrale politikere for på om det ville komme noen journalister. Det hvert eneste budsjettår. Dette er en oppgave gjorde det, og de kom direkte fra rådmannen i også for vegsjefen, i nært samarbeid med kom­ Arendal, som hadde stilt seg awisende til munale og fylkeskommunale politikere, og fyl­ kanalplanene. Journalistene ville ikke høre noe kesmannen. om budsjettet, kanaler var det eneste de hadde Her er vegsjefens oppgave i første rekke å gi i hodet ammunisjon til politikerne - i form av utrednin­ I samtalens løp ga Gjerstad ger og tall. Når statsråden har fremmet sitt bud­ uttrykk for at vegvesenet ikke sjettforslag, må vegsjefen være lojal mot dette, ... byen har fått ville stille seg awisende til og kan ikke lenger presse på for å øke bevilg­ kanalprosjektet, og at det kunne ningene. Den oppgaven må de politiske repre­ bli aktuelt å bidra med midler til sentanter ta seg av. et fleksibelt omlegging av veg og ordning av trafikkforholdene dersom kana­ HVEM SKAL BYGGE VEGER? trafikksystem len sku lle realiseres. Dette ble tolket som at Gjerstad - Vi har i det siste hørt om store, utenland­ gikk inn for kanalplanene og ske entreprenører som skal være interessert i å som muliggjør ville bidra til å gjennomføre hele finansiere og bygge ut hovedvegnettet i Norge prosjektet. og leie det ut til myndighetene for en viss perio­ tiltak som - Det var vel å trekke saken vel de. Er dette vegen å gå? langt Det jeg sa, var at vi kunne - Når ordinær statlig finansiering ikke strek­ medvirke til en justering av riks­ ker til, blir neste trinn bompengefinansiering kanalen - når vegen om kanalen skulle åpn es. der staten er byggherre med ansvar for planleg­ Det som er viktig, er at byen har ging, bygging og drift av vegene. Det synes jeg tiden måtte fått et fleksibelt trafikksystem er ok. som muliggjør tiltak som kana­ At private selskaper, det være seg Skanska len - når tiden måtte være eller sammenslutninger av firmaer, overtar være moden moden for det. detaljprosjektering, bygging, drift og vedlikehold, - Hva med de andre byene i fyl­ er ikke utenkelig. Men jeg kan vanskelig forstå for det ket? at dette kan bli billigere for samfunnet. Entre­ - I Lillesand er det gjort mye prenørene må lønne fagfolk, de må ha dekning positivt for å forbedre bymiljøet, for den risiko de tar, og de må beregne seg for­ og vegproblemene er ikke så påtrengende. tjeneste. Finland og England har forsøkt seg på I Grimstad er det også gjort ganske mye, slike løsninger. Det kan vel bli aktuelt å teste men det er behov for tiltak som kan bedre for­ noe tilsvarende i Norge, men jeg ser dette som bindelsen mellom bydelene. Planene går ut på en tvilsom utvikling. en form for øst-vest- forbindelse med parke­ Det beste er at vi får tilstrekkelige, stabile og ringshus i fjell osv som kan ta bort sjenerende forutsigbare bevilgninger til en fornuftig utbyg­ biltrafikk fra sjøsiden. Her må vi forsøke å ging av vegnettet Etter omorganiseringen i -95 komme inn med statlige tilskudd etter hvert er vegvesenet en oppdatert organisasjon med et som planene utvikles. Men også her må vi utstrakt regionalt samarbeid mellom fylker og være forberedt på å arbeide på lang sikt og regioner der de enkelte fylker satser på å bygge bygge ut etappevis. opp spesialkompetanse som kan nyttigjøres i hele regionen. E 18-UTBYGGING HOVEDOPPGAVE - Vil Aust-Agder også i framtida ha et eget vegkontor? - Utbygging av E 18 til motorvegstandard - Det må sees i sammenheng med fylke­ gjennom hele fylket er den høyest prioritert og sinndelingen. Dette forhindrer ikke at det arbei­ den tyngste oppgaven. Hvor langt inn i neste des mye for å etablere og utvikle regionalt sam­ århundre må vi regne med å komme før den arbeid mellom vegkontorene, slik at vi kan opp­ kan være gjennomført? rettholde vår konkurransedyktihet Vi innser at - NWP 1988-2007 som ble behandlet i fylkesenhetene kan være små og at det er nød­ Stortinget i 1997, er uhyre dårlig for vårt fylke. vendig å operere sammen. Det vi nå må satse på, er samlet plan for - I et fjernsynsprogram om Vebjørn Tandberg samferdselspolitikken 2002-2011, som sann­ som ble vist i vinter, ble det lagt vekt på at synligvis vil bli behandlet i Stortinget i år 2001. denne særpregede industrilederen kjente hver enkelt av sine ansatte, og at han hver dag tok senets store oppgaver når det gjelder trafikant seg tid til å gå en runde i bedriften. Kjenner du og kjøretøy, drift og ved likehold. Dette er formi­ som vegsjef alle dine ansatte? dable oppgaver på linje med våre langsiktige - Nei, det kan j eg ikke si. Jeg har nok følel­ investeringer for å bygge ut vegnettet. sen av å ha brukt for lite tid til å reise rundt på - Noe av det beste som har skjedd i se nere arbeidsplassene og treffe folk. Men når j eg har år, er at vi i vegplanleggingenhar fått med land­ vært ute på arbeidsplassene, er j eg alltid blitt skapsarkitekter som kan dempe inntrykket av møtt med en hyggelig og inspirerende tone. asfalt og lage gode rasteplasser. Som vegsjef er det selvsagt viktig å være godt orientert om det som skjer rundt om i organisa­ TRAFIKKSIKKERHET sjonen. - I alt vi gjør må vi tenke sikkerhet. Sven­ skene har sin 0-visjon. Vi har heller ingen å MENNESKELIGE EGENSKAPER miste i trafikken - naturligvis - og må arbeide med det vegtekniske, og ikke minst menneske­ - Hvilke egenskaper blir viktigst for din ne, slik at vi utvikler holdninger som setter tra­ etterfølger? fikksikkerhet i høysetet - Det viktigste er evnen til å motivere for å - Men folk vil gjerne kjøre litt fortere, og gjøre en god innsats. Til det kreves gode men­ oppfatter fartsgrenser og restriksjoner som hem­ neskelige egenskape r. Faglige kunnskaper vil mende? alltid være godt å ha med seg, men ingen kan - Vi ser ofte at den som har en god bil, være spesia list på alle felt. Det er imidlertid gjerne vil kjøre litt fortere. Her står vi foran et ikke noe problem i en etat med så mange dyk­ stort arbeid, som bl.a. må omfatte skoleverket. tige fagfolk. Selv mener Gjerstad han har et avslappet Det avgjørende er at en leder har de men­ forhold til bruk av bil: nes kelige egenskaper som dekkes av begrepet - Jeg har kjørt en del i USA Det har på klokskap. Det er viktig at folk finner seg til rette, mange måter vært en behagelig opplevelse. Du trives, og at de får selvstendige og engasj e­ sitter i bilen og gynger avgård e i en behagelig rende arbeidsoppgaver. For å oppnå dette, er hastighet - 100 - 110 kmt. det viktig å sørge for "rolige" fo rh old på perso­ Vegene er gode, men så er nalsiden. det også mye trafikk på en - Det viktigste - Hva blir den største utfordringen for den del av dem. nye vegsjefen? - Hva synes du om å - Det blir utvilsomt å presentere en skikke­ bli pensjonist? er evnen til å lig argumentasjon for en økt fart i utbygg ings­ - Det beste er å være i takten for E 18 gjennom fylket. Dette må bl.a. kontinuerlig arbeid. Jeg motivere for å skj e gj ennom de overordnede planene: Fylkes­ har aldri sett fram til å gå plan og fylkesvegplan, som input i "norsk sa m­ av. Sånn sett hadde det ferdselsplan". vært fint å være kunstner, gjøre en god - Og når vi har tofelts motorveg gjennom maler, forfatter. De fortset­ fylket - risikerer vi ikke da at trafikken har økt ter så lenge de har inspira­ innsats. Til det så mye at det blir nødvendig å bygge en ny, fire sjon. Jeg må finne på felts veg? andre ting, og regner med - Klarer vi å bli ferdig med tofelts veg med å bruke en del krefter på kreves gode en del forbikjøringsfelt før 2011, som må være praktisk arbeid, på hytta i målet, så bør det rekke for et par årtier fram­ Kragerø og hos barn og menneskelige over, sier Gjerstad, som i 1960/61 var med på svigerbarn. Vi kommer nok planlegging og bygging av den første motorveg­ til å bruke mer tid i båten, stubben forbi Moss. Nå er det et sterkt ønske og en del reising blir det egenskaper. om å utvide den til fire felt. sikkert også. - Men får vi en unormalt stor trafikkøkning, Når j eg ser tilbake på må vi heller satse på mer kollektivtransport. I mitt arbeid i Statens vegvesen siden 1960, er grisgrendte områder er det vanskelig å få til et det med takknemlighet for alle de interessa nte brukbart kollektivtilbud, men i byområder kan oppgaver jeg har fått være med på. vi ikke bare basere oss på privatbilisme. Det Det var veldig hyggelig å komme til Aust-Ag­ ville være galt, og helt utopisk. der for 14 år siden. Det har vært nok å ta fatt Vegprising er et aktuelt tema for landets på, og det har vært en masse dyktige og hygge­ mest trafikkerte områder. Det vil si bompenger lige folk å samarbeide med. Det har vært med høyere priser i de perioder på døgnet da mange å fordele oppgavene på, med mulighet trafikken er størst, for å oppnå at flere velger å for å løse problemer i et fellesskap. Som vegsjef reise kollektivt. gj elder det å være observant, lyd hør og våken. Gjerstad har som vanlig forberedt seg til vårt intervju med noen stikkord på et ark. - Ska l vi se .. Jo, jeg må også nevne vegve- EØS-anbud .forsinker avgjørelsen

tter å ha rådført seg med Stats­ Ebygg og Vegdirektoratet er det, for å være på den sikre siden, bestemt at nytt vegkontor for Aust-Agder skal ly­ ses ut på EØS-anbud, forteller admi­ nistrasjonssjef Anne Sofie Samuelsen.

Anbudet er utlyst som et bygg- og anleggs­ arbeid, men det er presisert at vegkontoret vil være leietakere, og ikke eie bygget. Veg kontoret er også åpen for leie av lokaler i eksisterende bygningsmasse. At Sør-Trøndelag, i et ikke helt I J ( .-" I

Arkitektenes perspektiv­ skisser viser fire av de aktuelle forslagene til \ nytt vegkontor: utvidelse og ombygging på Sky­ debanen (det store bil­ likt prosjekt, hadde unnlatt å lyse nytt vegkontor det), Plankemyra, (øverst ut på EØS-anbud, og har fått sterk kritikk for skal vegsjefen på grunnlag av komiteinnstillin­ t.v.), Longum (over t.h.) dette, medvirker også til at Statens Vegvesen gen gi sin innstilling til Vegdirektoratet og Sam­ og Solborg (nederst t.v.). Aust-Agder nå vil gå en ny runde der også EU­ ferdselsdepartementet. som skal avgjøre saken. bedrifter får muligheter til å legge inn anbud. For å unngå i gi de enkelte tilbydere konkur­ ransefortrinn, har ledelsen har va lgt å unndra HEMMELIG INNSTILLING komiteens vurderinger og innstilling fra offent­ Komiteen som har utredet plassering av nytt lighet. Dette spørsmålet er nøye vurdert, og det vegkontor etter at leieforholdet på Skydebanen er funnet hjemmel i offentlighetsloven for en har utløpt i år 2002 avga sin in nstilling som slik behandling. Også resultatet fra en spørreun­ planlagt 29. januar. Komiteen besto av Anne dersøkelse blant de ansatte om lokalisering av Sofie Sam uelsen, Magne Rike, John Einar Myh­ nytt vegkontor, er unndradd offentlighet ren, Øystein Lien og Bård Øyan. Etter planen (forts. neste side) I fo rslaget fra arkitekt Myraker inngår nytt vegkontor i et større bygningskompleks på Plankemyre. Vegkontoret fyller den østre delen av bygget.

tomtegrunn fø r de kan presentere et prosjekt. Komiteen som har levert innstilling til vegsjefen, har vurdert en rekke forhold av betydning for løsning av veg kontor etter år 2002. Den har tatt hensyn til beliggenhet. tilgjen­ gelighet, byggets utforming, pris, de ansattes ønsker, fordeler ved samlo­ kalisering med andre virksomheter, ulemper ved flytting m.m. Av de seks ti lbudene som er vu r­ dert, er tre prosjekter grundig utre­ det, mens de øvrige er presentert som skisseprosjekter.

Følgende prosjekter er vurdert:

Skydebanen 14 ANS ved arkitekt Kjell Jensen Dette omfatter det nåværende veg­ kontoret og full utnyttelse av nabo­ eiendommen Saur-bygget I tillegg skal det utføres en omfattende ombygging og påbygging. Her understrekes den fordelaktige og meget sentrale beliggen helen Seks tilbud vurdert med panorama utsikt over Galtesund og Tromøy­ sund, godt skjermet fra støy og trafikk. Hovedideen går ut på bygging av nytt inn­ ED DEN FØRSTE ANBUDSFRISTEN var det gangsparti med heis mellom de to byggene. (forts. fra foregående side) Vkommet inn seks ulike tilbud fra fem Parkering løses i to plan med plass til hundre grupper av grunneiere, entreprenører og ar­ biler. Hovedadkomst blir fra det øvre parkeri ngs­ kitekter. De ulike utkastene har vært utstilt i dekket og inn til en stor vestibyle. Nedre parke­ vegkontorets kantine. ringsdekk får in ngang direkte inn i eksisterende Opprinnelig var det gitt en vedståelsesfrist vindfang. for de innkomne tilbud til 15. april. Den nye I tillegg til kontorarea ler som oppfyller rom­ anbudsfristen, der EØS-landene også kan prog rammet, er det foreslått en 110 kvm takter­ delta, er satt til 5. mai, med vedståelsesfrist rasse, mens øvre del av kantinen løftes slik at til 1. september. For at Samferdselsdeparte­ den får fri utsikt mot Tromøysund og Galtesund. mentet skal få mulighet til å treffe en avgjø­ relse om et tilbud som det kan arbeides vi­ dere med innen 1. september, må vegsje­ Plankemyra - ved arkitekt Einar Myraker og fens innstilling være klar omkring 1. au­ entreprenør Kruse Smith as gust. Men vegsjefens innstilling vil fortsatt Dette er et omfattende utbyggingsprosjekt være unntatt offentlighet inntil departemen­ der nytt veg kontor inngår som første byggetrinn. tet har tatt sin avgjørelse. Beliggenheten på plankemyra er nesten like - Vi har tatt høyde fo r at vi kan få forsinkel­ sentral som Skydebanen. Bygget har en svært ser som dette, og kommer ikke i tidsnød på spesiell utforming, med interessante løsninger grunn av utsettelsen, sier Samuelsen, som for møterom, kantine m.m. håper at de som allerede har gitt tilbud vil opp­ rettholde tilbudene, eventuelt benytter tida til å Longum Park - Asplan Viak Sør as i samar­ forbedre dem og redusere sine priser. EØS-til­ beid med entreprenør Selmer ASA på opp­ budet vil trolig ikke fø re til at det kommer tilbud drag fra Sparebanken Sør Tomta ligger nord fra utenlandske entreprenører. De aktuelle tilbu­ for de eksisterende teknologibygget. med utsikt dene kommer fra lokale grunneiere i allianse mot Longumvannet Bygget vil få in ngang i med entreprenører og arkitekter. Interesserte andre etasje til stort sentralrom. Det er lagt opp utenlandske tilbydere må eventuelt skaffe seg til en effektiv og fleksibel planløsning med I korte interne avstander og enkel orientering i bygget. Gode og spen nende fellesarealer er lagt inn og det vil bli gode arbeidsforhold med godt lys og kort avstand til fellesfunksjoner. Avdelin­ gene er plassert samlet i bygget

Bjarne Bringsverd i samarbeid med arkitekt Kjell Jensen har presentert to prosjekter på sine eien­ dommer på Stoa. Det ene ligger nord-vest for Arendal trafikkstasjon. Det andre ligger på Sol­ borgtoppen ved Bjarne Bringsverds nåværende bygg. Ti lbyderen har ikke lagt fram detaljerte planløsninger for disse prosjektene, men forsi­ krer at at Aust-Agder vegkontor med et brutto areal på 3500 kvm. vil få meget rasjonelle, funksjonsdyktige og vakre bygg for begge alter­ nativene.

Solborg - Asplan Viak Sor på oppdrag fra Telenor Telenor vurderer å samlokalisere sine egne tjenester ved Telenors nåværende lager- og verkstedanlegg ved Stoa og lanserer mulighe­ ten for samarbeid om sam lokalisering med Sta­ tens vegvesen. Her understrekes den sentrale beliggenhe­ ten ved Stoa og j ernbanen. Det pekes videre på samlokaliseringsfordeler som et interessant tverrfaglig miljø, med muligheter for felles kan­ tine, sentra lbord, møte- og undervisningsrom m.m. Det planlagte bygget blir i fire etasjer med møterom, bibliotek m.v. Det ene forslaget fra hver avdeling sa mlet. Alle kontorer vil ha fri Det er også kommet ti lbud fra Storebrand Bjarne Bringsverd er utsikt mot landskapet rundt. Første etasje blir om leie av Storebrand-bygget på Harebakken. plassert på nabotomta en underetasj e. Det er foreslått at andre etasj e Dette tilfredsstiller imidlertid ikke veg kontorets til Arendal trafikksta­ vil romme administrasjonsavdelingen og felles­ krav til areal, og er derm ed ikke med i vu rderin­ sjon funksj oner som ka ntine med egen uteterrasse, gen.

Forslaget fra Asp/an Viak Sør, Selmer as og Sparebanken Sør har fasade mot Longumvannet. _I_ Pål Wang Johannessen og Helge Andersen tar seg av trafikk- og kjøretøyseksjonen på Evje.

Stor pågang av kjøretøykontroll og førerprøver

- Vi opplever stor pågang og stor tilfredshet ved Arendal trafikkdistrikt innleid til å lede kon­ i distriktet over at Setesdal trafikkdistrikt fra troll- og førerprøvevirksomheten på Evje. I det slutten av januar ble utskilt som eget dis­ siste har han også fått hjelp av Pål Wang trikt og kan tilby utvidet service med perio­ Johannesen som er engasjert i en 60 pst stilling disk kjoretoykontroll, forerprover og regis­ for tre måneder i arbeidet med førerpørver trering med eget kjennetegn for Setesdal klasse A og B. trafikkdistrikt, PL, sier distriktsleder Pål - Planen er at en mann skulle greie både Arnfinn Haugen. kontroll- og førerprøvevirksomheten på Evje, Det er Liv Uleberg i skranken som registre­ men med den store pågangen vi har opplevd rer at publikum er fornøyd med at de nye til­ hittil, kan det bli nødvendig å utvide dette, sier budene på Evje. trafikklederen. - Det er hyggelig at publikum nå strømmer Michael Haagensen er nå ansatt som avde­ til Evje trafikkstasjon. Det viser at det er behov lingsingeniør ved trafikkdistriktet og skal tiltre for våre tjenester i Setesdal. 1. mai. Etter en opplæringsperiode vil han få - Etter at jeg begynte 5. januar, har aktivite­ ansva r for kontroll og førerprøver m.m. ten ved Setesdal trafikkdistrikt har tatt helt av, Inntil videre er inspektør Helge Andersen sier inspektør Helge Andersen, som har ansvar for kjøretøy, førerprøver og teknisk saksbehand­ har jo ikke salting på vegene. ling ved trafikkstasjonen. - Er det lettere å ta lappen på Evje? Andersen har ansvaret for tilrettelegging og - Vi har jo ikke anledning til å prøve elevene planlegging av trafikk- og kjøretøyvirksomheten i bytrafikk, så her må vi stole på kjøres kolene. ved stasjonen. To ukedager går med til førerprø­ Rundkjøringer fins heller ikke. Men ellers er ver, to dager til kjøretøykontroll og en dag til mange vanskelige kryss og problemer som sa ksbehandling og administrasjon. Wang andre steder. For MC-kandidater kan det være Johannesen kjører førerprøver tre dager i uka, mange vanskelige sporvalg. etter at han begynte 1. mars. - Som det ser ut nå, er det arbeid for to - Inntil midten av mars i år har vi gjennom­ mann på Evje trafikkstasjon. Vi har ventetid på ført teknisk kontroll av 95 kjøretøyer og hatt periodisk kjøretøykontroll, mens vi forsøker å rundt 90 oppkjøringer. I perioder er det meget være rimelig ajour med førerprøvene, sier lede­ hektisk. Det hender også at vi har førerprøve på ren for trafikk- og kjøretøyvirksomheten i Setes­ kveldstid, sier Andersen, som liker å tenke på dal trafikkdistrikt. Smøregrava på Evje seg selv som Setesda ls svar på Harald Kirke­ veg- og trafikkstasjon dam, en alltid velvillig og smilende ildsjel! gir ikke optimale Han stortrives i jobben, selv om han må forhold for bilkontroll, kjøre fram og tilbake til Arendal hver dag, en konstaterer Helge biltur på en drøy time, avhengig av vær og føre­ Andersen. forhold. -Jeg ønsker ikke å bosette meg på en plass som Evje og arbeide med kjøretøykontroll og førerkort. Det kan oppstå problemer når du skal kontrollere naboens bil og sønnen skal ta fører­ kort. Det er nødvendig med litt avstand til job­ ben. Alt er ikke fryd og gammen på Evje: - Vi har fått en førsteklasses miljøstasjon for testing av støy og avgass. Men verkstedhallen er ikke egnet til bilkontroll. Grava har bare en høyde på 1.40 m, noe som er for lite til å utføre en fullgod kontroll, i tillegg til at det blir et lite gunstig arbeidsmiljø. Bremseprøver utføres ved forsvarets fel­ lesverksted, noe som fungerer greit. Men dette anlegget ligger utendørs, og snør ned med j evne mellomrom. Da må Helge låne en hjullas­ ter av Produksjon og rydde snø før kontrollvirk­ somheten kan starte. Men dette vil sikker bli bedre etter hve rt som byggeplanene blir gjennomført, sier Helge, som i det store og hele mener han har det som plomma i egget. - Etter at Pål begynte, ser jeg lyst på det. Nå har vi fått overtaket på arbeidsmengden. På l er i tillegg en trivelig kar som er blitt godt mottatt av publikum. Vi kjører sammen fra Arendal, og har i tillegg en felles interesse: Begge har flysertifi­ kat og tar nesten hver helg en flytur fra Kjevik. - Er det ellers noen forskjell på å arbeide i Setesdal og Arendal? - Setesdølene tar det litt mer med ro, de for­ langer ikke at alt skal være lang hundre prosent til rette. De har kanskje også et litt mer avslap­ pet forhold til lover og regler. En person som strøk til traktorsertifikat, satte seg på traktoren og kjørte hjem. Han fikk et oppgjør med politiet. Samarbeidet med politiet er ellers bra, ser de et vrak i trafikken, sender de det til kontroll. Når det gjelder bilparken, er det svært mye bra. Det meste er nyere biler av god kvalitet. Setesdølene mangler tydeligvis ikke penger. Et positivt trekk er at vi nesten ikke ser rust. De

Kamp om bevilgning til drift av Rannekleiv-Temse

ÅRET BEGYNTE DRAMATISK for E 18-anleg­ 19 mill foregå i år, med ferdigstillelse i 1999. get Rannekleiv-Temse. Av en bevilgning på Veidekke har imidlertid ønsket å fullføre arbei­ 50 mill kr krevde Vegdirektoratet tilbakebe­ det i år for å få til mest mulig rasjonell drift, og taling av et lån på 20 mill fra anlegget på har godtatt at de resterende 12 millioner utbeta­ Østerholtheia-Telemark grense som les fø rst i 1999. anleggsledelsen håpet å kunne skyve foran Pengemangelen ved an legget går ut over seg enda en tid. Dermed var det bare 30 planlagt grovdrift i egenregi med utstrakt bruk mill til disposisjon. Dette strekker bare til av innleide maskiner. Dette vil gjøre det va nske­ for entreprisen på utsprenging og sikring av lig å åpne anlegget som planlagt høsten år Temsetunnelen på 500 m og bygging av 1,5 2000, selv om tilstrekkelige midler bevilges km veg i vestre del av E18-parsellen. neste år. Produksjonsavdelingen fortsetter nå med en Resultatet var nedtrapping av anleggsdriften rekke mindre arbeider som opprydding og fer­ i egen regi. Anleggsleder Frode Seiersnes og diggjøring, knusing av pukk og omlegging av hans folk fikk i en periode tillatelse til å drive hovedvannledning. To underganger er støpt fer­ fra dag til dag! Tunge anleggsmaskiner står nå dig. I januar sto produksjonsavdelingen for lagret på anleggsområdet og maskinførerne er omfattende stabiliseringsa rbeider der motorve­ permittert av firmaer som har inngått kontrakt gen ska l krysse Nidelva med Nidelv bru. Der­ med Statens vegvesen "under forutsetning av at som det lar seg gjøre å skaffe mer penger, vil bevilgning blir gitt". dette bli Dette førte til en intens lobbyvirksomhet der satt inn i fylkets stortingsrepresentanter satte alle krefter anleggs­ inn, mens anleggsjefen og produksjonssjefen drift i egen gikk hardt på sine overordnede. Resultatet va r regi. at Vegdirektoratet godtok et "overforbruk" på - For å anlegget på 15 mill. i år. drive rasjo­ Status før påske var at anleggsledelsen i år nell og kunne disponere 45 mill, mens det var planlagt økonomisk drift for og søkt om 60 millioner. anleggs­ - Vi arbeider fortsatt for å skaffe mer pen­ drift, burde ger, forteller prosjektleder Harald Tobiassen, det vært som har fått finansiering av anleggsarbeidet en svær som en hovedoppgave. kassakre­ Saken vakte ved årsskiftet mye politsk røre - ditt et eller alle syntes det var dumt å sette på bremsene annet sted, etter at startbevilgningene var store nok til å mener sette skikkelig fart på anleggsa rbeidet Tobiassen. Samtidig som det ble øvd trykk på de bevil­ Dersom gende myndigheter, ble det andre, kreative løs­ penge­ ninger vurdert. Hovedentreprenør for Temsetun­ mangel fører til at åpningen av vegen blir utsatt Store anleggsmaski­ nelen og den vestre delen av anlegget. Vei­ et år, vil vi tape nytteverdien i et år, som er ner står uvirksomme dekke as, va r villig til låne anlegget 19 millioner beregnet til 30 mill kr. på Rannekleiv - Tem ­ kroner til 6.2 pst. rente. Dette ville dekke arbei­ De økonomiske problemene ved Ranne­ se. det som utføres på entreprise i år. Vegdirektora­ kleiv-Temse-anlegget henger sammen med at tet kunne ikke gå med på en sl ik løsning, det det på landsbasis er satt i gang mange anlegg blir ansett som ulovlig å låne staten penger til som skal dekkes av vegdirektoratets pott. Samti­ et slikt formål. - Det er svært tungvint å drive dig har det blitt store overskridelser på en del av på denne måten, og helt umulig å styre offent­ de store anleggene. Håpet om å kunne dispo­ lig virksomhet på en effektiv måte, lyder hjerte­ nere mer i Aust-Agder avhenger av at andre sukket fra prosjektlederen. anlegg ikke rekker å utnytte sine bevilgninger Veidekkes entreprise på utsprenging av den fullt ut Vegd irektoratet ka n ikke gå ut over sine 540 m lange tunnelen, bygging av Temsekrys­ totale rammer. set og bygging av 1,5 km veg øst for tunnelen, er på i alt 32 mill kr. Av dette skulle arbeid for ------•- Helge Knutsen Asdal ansatt hos entreprenør Ved Veidekkes anleggsrigg ved Temse treffer hadde før. Noe jeg ikke liker fullt så godt, er at vi et kjent ansikt ved veganlegg i Aust-Agder, alle som arbeider her, er ukependlere. De har Helge Knutsen Asdal. Denne gangen har han skift som forutsetter innarbeiding av fritid, og ikke vegvesenets merke på hjelmen, men drive r gjerne på utover kvelden, mens j eg Bondal as. Mange har lurt på hvordan det foretrekker å dra hjem kl. 16. Min oppgave er henger sammen at denne innbarka stort sett å holde kontakt med Veidekke. vegvesenmannen har gått over til de private -De private entreprenørene har ord på seg entreprenørene. for å være tøffere og drive hardere enn vegvesenet. Stemmer det? Helge har dette svaret: - Jeg ser ikke noen vesentlig forskjell på - Hovedgrunnen er at vi i vegvesenet stadig anleggsdriften her og vegvesenets anleggsdrift i sier at nå må vi gjøre det slik som de private egenreg i. Men de har noen enklere rutiner og entreprenørene gjør det Men hvordan er det er ikke bundet av å følge statens regelverk i ett egentlig de gjør det? Jeg har forbannet meg på og alt. at det skulle j eg ha forsøkt. Og da det bød seg - Alt i alt ska l det forundre meg om jeg ikke en mulighet, slo jeg til, søkte et års permisjon, er tilbake i vegvesenet igjen når dette året er og før jeg visste ordet av det, hadde jeg fått over, noen erfaringer rikere. Jeg har fått kontor i Veidekkes brakkerigg. Veidekke er anledning til å se tingene fra en annen side. hovedentreprenør for tunneldrift og vegbygging, Mitt inntrykk er at entreprenørene ser på mens Bondal har underentreprise på utkjøring vegvesenet som profesjonelle og seriøse. av masse fra tunnelen, legging av rørledninger - Du blir vel ikke rikere bare på erfaringer? m.m. - Jeg hadde ikke tatt jobben om jeg hadde - Hvordan trives du? tapt penger på det! - Jobben er egentlig veldig lik den jeg I ·t ' I .

\ I I . I .... "~J'(. I . J.- " I"· ., . ) _....~. · ~ '· i vegkontorets nye kantine

A OSS FÅ EN OMSORGSFULL dame som kan Lsteke ferske wienerbrød og smøre noen gode smørbrød - og spre gode dufter utover i korridorene når spisepausen nærmer seg, lød et inderlig hjertesukk fra en av vegvesenets ansatte da Sørlandsporten i slutten av 1994 tok opp sporsmålet om kantine på vegkontoret. Det var bl.a. Tormod Froysnes som ga uttrykk for onskedrommen om å kunne kjøpe mat for en rimelig penge og slippe å huske på matpakke. Noen drømmer blir oppfylt Fredag 6. mars va r det klart for åpning av vegkontorets kantine, som ble behørig markert med gratis bløtkake til alle ansatte. Nå begynner de liflige dufter av kaffe og utvalgte godbiter å spre seg i korridorene utpå formiddagen, og når serveringen åpner kl. 11, er de første kundene på plass. Det bl e fortgang i ka ntinesaken på slutten av fjoråret, da ledelsen bestemte å lyse ut stillingen som kantinebetjent og starte kantinedrift så snart stillingen var besatt I begynnelsen av mars va r Wencke Hansen på plass i sin nye jobb. Disk og annet utstyr bl e anskaffet og montert ved hjelp av vaktmester på deltid, pensjonist Arvid Vindhol men, og lørdag 6. mars var det klart for åpning. Etter bare et par ukers drift er erfaringen med kantinedrift udelt positiv, og leder for fellestjenestene, John Einar Myhren, innkasserer alle godord med sitt bredeste glis. - Jeg møter bare fornøyde folk. Omsetningen er omtrent som forventet og vi reg ner med at den vil stige. Den - Vi har lagt oss på en enkel, god standard, s li~ varierer noe fra dag til dag. at vi kan holde prisene på et rimelig nivå sa mtidig Dersom hele avdelinger eller som det kan serveres velsmakende og tiltalende seksjoner er bortreist en dag, mat Min favoritt er frokostbrød med reker, med må de melde fra på forhånd, varmt karbonadesmørbrød som en god nummer to. slik at vi kan tilpasse Vi må huske på at dette skal ikke være en innkjøpene. restaurant. og det kan heller ikke væ re en I - Jeg skulle gjern e hatt bedre tid, så kunne vi hatt mer hjemmelaget Men det er jo greit å kjøpe ferdig også. Vi har rundstykker med diverse pålegg, frokostbrød, varme karbonadesmørbrød og baguetter med reker, italiensk salat og eggerøre. Hver mandag serveres salatboller, onsdag er det bløtkake og fredag kan vi by på nystekte vafler med syltetøy. Det har vært ønske om smørbrød med forlorn e egg, som folk har smakt i posthuskantina og på fylkeshuset. Jeg har fått tak i oppskriften og skal forsøke med det også. - Med så mye fristende mat vil vel mange få problemer med å holde vekta? - Her er salatbollen på mandag et godt tilbud. Ellers forsøker jeg å få med litt tomat, salat og grønnsaker, samt grovt brød. - Jeg stortrives i den nye jobben. Folk er blide og fornøyde og gjør sitt beste for at jeg skal trives. Appetitten er upåklagelig. fullassortert kiosk. Vi må bruke noe tid på å gå det Wencke Knutsen var arbeidsledig da hun fikk til. Vi har begynt med et enkelt va reutvalg og vil jobben som kantinebetjent på vegkontoret. vurdere å utvide noe etter hvert som det kommer Tidligere har hun bl.a. arbeidet på Lunde offentlige ønsker. skole i Dypvpåg. Wencke Hansen har en hektisk daglig - Kall meg gjern e en god, gammeldags arbeidstid fra kl. 9 - 14. Mesteparten av matvarene husmor, sier hun, og er klar til å ta i mot dagens blir kjøpt ferdig fra Torvet konditori og Eikås. sultne skare. ' \

Prosjekt/eder Thor Inge Nilssen, seksjonsleder for E 18, Ola O/sbu og Nina Kjemperud har, sammen med resten av E 18 - seksjonen, nedlagt et omfattende arbeid i --- konsekvensutredningen med tilhørende rapporter. Innsigelse mot tunnel under Ka/dveil kan utsette ny veg

TBYGGINGSAVDELINGENS E 18-SEKSJON Etter at konsekvensutredningen ble lagt ut til Ukunne ved årsskiftet presentere konse­ offentlig ettersyn og presentert på et offisielt fol­ kvensutredning etter plan og bygningsloven kemøte med representasjon fra Vegdirektoratet, for den planlagte E 18-strekningen Nørholm­ har deltakerne i prosjektet deltatt i flere møter Dyreparken i kommunene Grimstad, Lillesand etter invitasjon fra lokale interessegrupper. Ved og Kristiansand. Konsekvensutredningen ble folkemøtet og de lokale møtene er prosjektet et omfattende dokument på 104 sider spek­ presentert ved hjelp av moderne informasjon­ ket med fakta og vurderinger. I tillegg ble det steknologi: viktige data er lagt inn i kart- og da­ utarbeidet en kortversjon på 16 sider bereg­ tasystemet Ark View, et gis(geografisk informa­ net på spredning til interessert publikum. sjons system)-system. Ved hjelp av en bærbar Som bakgrunnsmateriale for konsekvensut­ PC og en videoprosjektør var det mulig å vise redningen er det utarbeidet 10 omfattende te­ oversiktskart, detaljutsnitt etter ønske, fotografi­ mautredninger som belyser vegprosjektets er med inntegnede veg linjer m.m. på storskjerm. konsekvenser for miljøforhold, naturressurser Dette fungerte meget godt, og lettet arbeidet og samfunnsmessige forhold. med å holde styr på det omfattende materialet. forteller prosjektleder Nilssen. For E 18- seksjonen og for Nørholm-Dyre­ Konsekvensutredningen har vakt stort enga­ parken-prosjektet under ledelse av Thor Inge sjement i de berørte miljøer. Lokale velforenin­ Nilssen og med Sissel lnnhaug, Nina Kj empe­ ger og interessegrupper har kjempet for sine rud, Erling Jonassen og Kari Huvestad, har det nærm iljøer og spesialinteresser. De berørte vært en meget hektisk arbeidsperiode. kommunestyrer behandlet konsekvensutrednin- gen i mars. Når konsekvensutredningen er Mens dette er nyere kulturminner, fins det også godkjent i Vegdirektoratet, skal utkastet til fornminner i området, som totalt sett karakteri­ kommunedelplan justeres og endelig kommu­ seres av kulturminner med stor tidsdybd e som nedelplan skal sluttbehandles i kommunestyre­ dekker tiere hundre år. ne i juni i år. Alle disse verdi ene gjør det bør velges en Det er få merknader til selve konsekvensut­ løsning i dette området som unngår de fleste redningen. Kommunene og de andre hørings­ konflikten e. Fag etatene og andre mener alter­ instansene mener den danner et godt beslut­ nativ C 3 som er utredet, løser dette på den ningsgrunnlag for endelig valg av alternativ. beste måten. Dette altarnativet er ca 8 mill. dy­ Endelig valg av trase fastlegges i kommunedel­ rere, men vil nok være akseptabelt for vegvese­ plan. net. - På noen viktige punkter er det imidlertid stor uenighet om hvordan vegprosjektet skal HÅPER PÅ ENIGHET gjennomføres, sier Nilssen. - Jeg håper og tror at det skal lykkes å komme fram til enighet om veglinja, slik at det KALDVELL -OMRÅDET innen sommerferien kan vedtas kommunedel­ - Hovedproblemet begrenser seg til ett sted, plan for ny E 18 gjennom Grimstad, Lillesand Kaldvell- området. I sin foreløpige behandling og Kristiansand. har kommunestyret vedtatt at dette skal vernes Når det gjelder Kaldvel I-området, har Lille­ totalt ved at vegen føres i en 3 km lang tunnel sand utbyggingsplaner som ikke kan gjennom­ ned og under det vernede Kaldvell-vassdraget føres før veglinjen er klarlagt. En lang innsigel­ og opp igjen på den andre siden. Vi mener ve­ sesrunde vil binde området inntil avgjørelse er gen kan gå i dagen uten at det gjøres så stor fattet. Vi håper derfor at kommunen vil heller skade at vassdraget og tilliggende områder blir vil gå med på noen mellomalternativer som vi ødelagt. Alternativt kan det legges inn en eller har sett på, understreker Nilssen. to kortere tunneler for lettere å kunne utnytte Kommunen har nå gitt uttrykk for hva den arealene til utbygging i samsvar med kommu­ helst vil ha. En lang tunnel vil spare vassdraget neplanen. og stille kommunen helt fritt med hensyn til vi­ Terrenget i Lillesa nd er slik at det er vanske­ dere utnyttelse av området. Nå må de kommu­ lig å unngå tunneler. I vegsjefens forslag er det nale myndighetene vurdere om vi kan sette oss totalt ca. 4,6 km tunnel på den 30 km lange ned og se om vi kan tenke oss andre løsninger. motorvegstrekningen. Når tunneler gjør vegen Det kan være å foretrekke framfor at hele av­ kortere i horisontal- eller vertikalplanet, og gjørelsen overlates til sentrale myndigheter. derm ed bidrar til å bedre den transportøkono- miske nyttekostverdien, vurderer vi et slikt alternativ. Men når det gjelder en tunnel i Kaldvellom­ Dimensjonert ut fra rådet, vil den øke byggekostnadene med ca. 150 mill kr, en økning på over 10 pst for hele motorvegpa rsellen, samtidig som trafikken må dagens trafikkbehov gå ned under vassdraget og opp igjen på den Planleggingen av ny E 18 bygger på en prog­ andre siden. I tillegg til kostbar bygging, kom­ nose over trafikkutviklingen de nærmeste 25 mer også økte vedlikeholdsutgifter for en tun­ år. Vegdirektoratets prognoser fram til å 2010 nel som dette. Vi tror det kan bli vanskelig å få bygger på en årlig vekst på 1.4 pst. De siste Vegdirektoratet med på en slik ekstrakostnad, 15 år har det vært en årlig trafikkøkningen og frykter for at prosjektets lønnsomhet der­ på 3,8 pst på strekningen Grimstad-Kristian­ med vil bli så dårlig at mer lønnsomme pro­ sand. I samråd med Vegdirektoratet har vi sjekter vil bli prioritert foran. Tunnel under lagt til grunn en årlig vekst på 2,5 pst, sier Kaldvell- vassdraget kan i verste fall føre til at prosjektleder Thor Inge Nilssen. hele vegprosjektet vil bli skutt ut i en fjern framtid. - Vi følger trafikkutviklingen nøye. Et telle­ Dersom Lillesand kommune velger å stå fast apparat på Omresletta er i kontinuerlig drift. I på kravet om tunnel, vil vegvesenet fremme j an uar 1997 var trafikken fem prosent større innsigelse. Det betyr at saken vil bli avgjort av enn året før. I januar 1998 var det 9 prosent sentrale myndigheter. Dette vil ta tid, og kan re­ mer trafikk enn året før. Fortsetter utviklingen i sultere i tiere års utsettelse av hele prosj ektet. samme tempo, noe som avhenger av samfu nn­ skonjunkturene, går det ikke mange mange år NØRHOLM KULTURMINNE før vi har samme ÅDT på denne strekningen Nørholm-området i Grimstad kommune an­ som det vi nå har i sommerdøgntrafikk - med ses også av kulturfagmyndigheter å meget stor de problemer det medfører i form av ventetid verdi. Nørholmen gård anses som et nasj onalt for å komme ut på motorvegen. Tid lig neste år­ kulturminne. Også de omkringliggende områ­ hundre vil julitrafikken etter prognosene ligge der med veger, stier og beplantning hører med. ______. L (fortsatt fra foregående side)

på nivå med maksimal kapasitet for nåværende veg. Utbyggingsplanene er dimensjonert for å dekke dagens transportbehov, ikke for en fjern framtid, understreker Nilssen. - Kan vi risikere at når den nye vegen blir ferdig, viser det seg at det i virkeligheten er be­ hov for en fire felts motorveg? - Etter våre prognoser for analyseperioden på 25 år etter at vegen er ferdig, vil kapasiteten væ re tilstrekkelig. Dersom trafikken viser seg å vokse ut over alle prognoser, ved nyetablering og nyutbygging i distriktet, kan den lett ove rsti­ ge vegens kapasitet Dersom vi skulle få en slik uventet trafikkvekst, er det mulig å bygge ut ve­ gen til fire felt i samme korridor.

GJENNOMGÅENDE TREFELTS VEG - Forslaget tar utgangspunkt i at det nye ve­ gen skal bygges med tre felt alternerende på begge sider. Kommer ikke dette i konflikt med Ola Olsbu blir sam­ ønsket om en jevn standard på hele motorveg­ strekningen? ferdselssjef i Aust-Agder - På Østerholtheia er det trefelts veg på 70 pst av motorvegstrekningen for å oppnå forbi­ fylkeskommune kjøringsmulighet i de store stigningene. I Lille­ sand kaller vi det tofelts veg. Men i stedet for mange forbikjøringsfelt, går vi inn for sa mmen­ hengende lik bredde med tre felt på hele vegen og med alternerende forbikjøringsfelt i begge Seksjonsleder for E 18, Ola Olsbu, er ansatt i retninger. stillingen som samferdselssjef i Aust-Agder fyl­ Dette medfører en kostnadsøkning på ba re keskommune. Han har fått permisjon fra stillin­ 8-9 pst. Vegens kapasitet blir ikke vesentlig gen i vegvesenet i et år, og vikariat er lyst ledig større, men effekten på trafikksikkerh eten ven­ internt tes å bli positiv. - Jeg vil understreke at jeg ikke søkte den Sammenhengende trefelts veg har blitt nye jobben fordi jeg har hatt det dårlig i vegve­ svært godt mottatt av alle lokale politiske myn­ senet Jeg har tvert i mot trivdes godt i jobben digheter, som føler at det vil gi en framtidsrettet som prosjektleder for E 18. Årsaken til at jeg veg. Men vi har ingen garanti for at vegdirekto­ søkte, var at jeg ønsket å prøve meg i en ny etat ratet vil godkjenne kostnadene til dette. med nye mennesker. Jobben som samferdsels­ MER AVSLAPPET KJØRING sjef er inngår i fylkeskommunens nye regional­ - Vi regner med at publikum vil oppleve utviklingsforum, der det arbeides tverrfaglig dette som en mer avslappet måte å kjøre på. innenfor næring, kultur og samferdsel for å set­ Det vil bli lettere å beregne reisetid når det ikke te i gang planprosesser og finne løsninger. er risiko for å måtte kjøre bak en trailer hele ve­ Som samferdselssjef få r Olsbu bl.a. ansva r gen fra Gri mstad til Kristia nsand. for planlegging av kollektive transporttilbud, Gjennomføringen av KU-en for E 18 Nør­ skoleskyss m.m. holm-Dyreparken har vakt interesse ved andre - Du forlater en nøkkelstilling i vegvesenet - vegkontorer. E 18-gruppa har besøkt flere hva skjer med videre planlegging av E 18? andre fylker for å orientere om arbeidet og for å - Planarbeidet fortsetter i samme tempo. bringe videre erfaringer. Nylig presenterte E 18- Min stilling vil bli besatt med en vikar, og sek­ gruppa arbeidet også for Vegd irektoratet, som sjonen vil ellers ha sa mme oppgaver og ansvar arbeider med standarder og veiled ning for kon­ som i dag. sekvensutredning ved større veg prosjekter. Ola Olsbu begynte som prosjektleder for E 18 1.1. 1991. Tidligere arbeidet han med utred­ ning og vegplan ved Telemark vegkontor. Han er 36 år. Forsøksprosjekt på Rannekleiv-Temse: Millioner å spare på tynnere asfalt og bedre fundament?

- På "Stein i veg"-konferansen i Molde i fjor komprimeres med gummihjulsvals og etterkom­ ble det framlagt data som tyder på at knust primeres med vibrovals. fjell bør utnyttes bedre enn det vi hittil har - Dersom dekket mot formodning skulle vi­ gjort. I det siste året har vi tatt opp dette med se svakhetstegn, legges det på ytterligere 3,5 Veglaboratoriet, og det er nå bestemt at vi cm asfalt. 25 prosent av gevinsten vi l fortsatt skal gjennomføre et forsøk på E 18 Ranne­ være i behold. Bærelag/ ovre kleiv-Temse med tynnere asfaltlag kombinert - Forsøket har bl.a. sammenheng med å ve­ forsterkningslag med bedre steinfundament, forteller sek­ gene nå, av miljøhensyn, går lavt i terrenget 25 cm sjonsleder for laboratorietjenester, Karl Sigurd med dype skjæringer og høye fyllinger. Dette gir Fredriksen. steinmasser som med fordel kan utnyttes til å byg ge en frostfri og stiv vegkonstruksjon. Forsø­ Steinfylling/ Forsøket skal gå over en strekning på ket vil i tillegg vise om er vi er dyktige nok til å forsterkningslag 200 m. Her skal det legges steinfylling og for­ bearbeide et kvalitetsfundament som er en for· min.110 cm sterkningslag på minimum 110 cm, et øvre bæ• utsetning for et godt resultat. Dette krever godt relag og forsterkningslag i stein på 25 cm, et "hå ndverk" av dem som skal gjøre jobben, i til· forkiling/avrettingslag i asfalt på 5 cm, et 4,5 legg til steinmasse av god kvalitet. cm bindelag i asfalt og på toppen et slitelag på - Dette forsøket er ikke spesielt dristig, og 3,5 cm asfalt. Totalt 13 cm asfalt, mot dagens tilsvarende har også vært forsøkt andre steder. standard på totalt 20 cm. asfalt. Det kan godt tenkes at vi kunne oppnådd et Dersom forsøket er ve llykket og metoden godt resultat med et enda tynnere asfaltlag. Må• kan benyttes på let er minst mulig spordannelse i tillegg til de resterende piggdekkslitasje. Dette har stor betydning for 70 km av E 18 ved likeholdskostnadene. Det er gode mulighe­ gjennom fyll~et, ter for at tynnere asfalt og bedre fundamente­ kan det gi en ring vil gi en mer slitesterk veg enn det vi hittil innsparing i ut­ har bygd. gifter til asfalt­ Mens asfalt er en meget kostbar va re som dekke på 30 må kjøpes og transporteres, utnytter vi i fo rsø­ mill kr. ket stein som vi får gratis på stedet. Vi er på lagt På begge sider mest mulig gjenbruk av asfalt. Asfalt skal ellers av forsøksfeltet behandles som spesialavfall. M iljømessig er det skal det legges en fordel bruke minst mulig av den. asfalt etter gjel­ dende standard. I løpet av et års Skihopper og stafettsjef - tid skal det væ­ re mulig å lese av direkte om det er større spor­ med ambisjoner dannelse og slitasje på det tynne asfaltlaget med forsterket fundamentering av steinmasse, Karl Sigurd Fredriksen kom til Statens vegvesen i november enn ved et tradisjonelt oppbygd asfaltdekke. -95 som leder for utbyggingsavdelinges laboratorieseksjon. Den nye E 18 vil for det meste gå i kuperte Han har geoteknikk som fag. Før han kom til vegvesenet, ar­ heiområder mellom jordbruksarealer og bebyg­ beidet han med prosjektledelse, byggeledelse og geoteknikk gelse. Det blir stor mengder sprengstein. Det med eget firma. Tidligere har han hatt avdelingsleder- og pro­ lønner seg som oftest å skifte ut løsmasser sjektlederstillinger i ledende entreprenør- og konsulenffirmaer. med steinmasser, siden steinen er gratis, mens løsmassene trengs til terrengbehandling. Vi kan I det siste har han gjort seg bemerket på flere måter. Som aktiv derm ed få et frostfritt og deformasjonsfritt veg­ skihopper i veteranklassen, (personlig rekord ca. 60 m) har han fundament. engasjert seg sterkt i å beva re Nygårdsbakken som et kultur­ Fo rsøksmetoden stiller spesielle krav kompri­ minne. Han er også leder for bedriijsidrettslagets satsing på mering. Steinfyllingen ska l komprimeres på Holmenkollstafetten, en jobb han har skjøttet med vanlig iver. vanlig måte. Nedre bærelag skal etterkompri­ Det er også registert at han har søkt stillingen som vegsjef meres med lastet dumper, ca fem overfarter - Jeg tenkte at det kunne ikke skade. I min begrunnede søk­ med et visst ringtrykk. Det er også spesielle nad har jeg bl.a. lagt vekt på min erfaring fra privat virksomhet, krav til hoyde og jevnhet, noe som krever en som vegvesenet må forholde seg mer til i tida som kommer. dyktig høvelfører. Bære- og forkilingslaget skal I Periodisk kjøretøykontroll: Få farlige feil på nyere biler

- Kontrollene viser at når biler har passert ti år, begynner det å skje negative ting. Rust har begynte å svekke vitale deler i forstilling, brem­ seanlegg m.m. og den generelle slitasj en er så omfattende at det kan fø re til problemer. Ti år er da også den gjennomsnittlige levealder for bil­ parken i landet i dag. Biler som er 15-16 år gamle, kan også være i god stand, enten det skyldes hell eller ekstra godt vedlikehold. Selv om vi har hatt noen avskiltinger på grunn av feil som kan væ re di rekte trafikkfa r· lige også når det gjelder nyere biler, er det stort sett bare mindre feil på biler som er mindre enn 10 år. Vi regner med at de dårligste bilene ikke kommer inn til kontroll. Eiern e vet at det vil koste så mye å sette dem i god stand, at de hel­ ler velger å avskilte bilen. Dette vil bidra til en fornyelse av bilparken, kanskje på linje med det som skjedde da det ble betalt 6000 kr i vrak­ pant. Oppgaver fra Oslo viser at tallet på biler som leveres til vraking er doblet etter at den nye Faggruppe/eder for PERIODISK KONTROLL av personbiler, eller kontrollen ble innført. kjøretøykontro ll, Nils EØS- kontroll som det også kalles, ble innfort At minibusser som brukes som familiebiler Magne Rakvåg og fra 1. januar i år. Ved Arendal trafikkstasjon skal kontrolleres hve rt år helt fra de er nye, er kontrollørene Pål ble det i januar måned kontrollert ca 150 per­ etter min mening noe unødvendig da vi fi nner Vangsnes, Oddne sonbiler, i februar ca 190 biler, opplyser fag­ svært få feil på disse bilene. Det samme kan vi Thygesen og Torbjørn gruppeleder for kjøretøykontroll, Nils Magne si om nyere personbiler. Nå r det gjelder biler Eikeland, har Rakvåg. som er mer enn 10 år gamle, er det en annen hendene fulle med sak. EØS-kontroll. Eikeland - Vi har lagt opp til kontroll av 3500 person· kontrollerte biler på bi ler i året, en markedsandel på ca. 20 pst. Det SIKKERHET OG MILJØ Birkeland da bildet vil si ca. 300 biler i måneden. Vi ligger derm ed Arendal trafikkstasjon har alt det utstyr som ble tatt. (over). noe i underkant for de første to månedene, men trengs for å gjennomføre testene på en sikker Kontrolldata blir så ble også en betydelig del av bilparken tatt ut og effektiv måte. Formålet med periodisk kon· skrevet inn på en av kontrollkøen for de tre første månedene for troll er å sikre at kjøretøyene ikke har feil på håndterminal, overført at trafikkstasjonene, testestasjonene og de god­ utstyr som er av betydning fo r trafikksikkerh e· til PC og sendt til det kjente verkstedene skulle få en myk overg ang ten: styri ng, bremser og lys skal væ re i orden. sentrale og få anledning til å tilpasse sin kapasitet etter Videre kontrolleres det om kjøretøyet har rust­ kjøretoyregistret. behovet, sier Rakvåg. skader som kan være av sikkerhetsmessig (bildet til høyre) - I april kan vi nok komme opp mot 300 betydning. kontroller, eller gjennomsnittlig 15 biler daglig, i Testen starter med kontro ll av kjøretøyets tillegg til andre oppgaver. identitet, at identitetsnummer på understell og I følge avtalen med Vegdirektoratet skal registreringsnummer stemmer over ens. Deretter kotrollene utføres innenfor en ventetid på mak­ undersøkes det om kjøretøyet tilfredsstiller mil­ simum tre uker. Vi har selv sagt at vi ikke jøkravene når det gjelder avgass, støy og unød­ ønsker lenger ventetid enn to uker, sier Rakvåg, vendig oljelekkasje. som er den ventetid vi har nå. Dersom ventetida Deretter settes bilen på en moderne løfte­ blir for lang, risikerer vi mye ekstraarbeid ved at bukk og heises til værs slik at kontrolløren får folk glemmer bort kontrollen og ikke møter opp lett adgang bilens understell. Styring og hjul­ til sin time. Dermed får vi ikke unyttet den oppheng undersøkes nøye, og lett banking med kapasiteten vi har, og får i tillegg ekstraarbeidet en spiss hammer avslører eventuel l gjennom­ med en ny innkalling. rusting. Bremsene på forhj ul og bakhjul testes på FLERE FEIL PÅ BILER OVER 10 ÅR rulletromler. Etter at undersøkelsene på testbuk­ - Hvordan er standarden på de kontrollerte ken er ferdig, tar kontrolløren bi len på en kort bilene? kjøretur i området rundt trafikkstasj onen for å danne seg et inntrykk av hvordan bilen oppfø­ rer seg under kjøring. Kontrollen av avgass avslører at en del biler forurenser mer enn tillatt. For bensinmotorer kan det som regel rettes på ved en rimelig jus­ tering. Når det gjelder dieselbiler, kan det kreve kostbare reparasjoner. Avgasstesten av dieselbi­ ler krever at motoren kjøres opp til maksimalt turtall inntil fem ganger. Dette kan være mer

enn enkelte motorer med feil og svakheter kan •. ""' tåle, og testen kan føre til motorhavari. Dette er selvsagt meget kjedelig, og i tilfeller der vi har • ,, \h•1u • ~ ~", " . NAF mistanke om at motoren ikke vil tåle testen, vel­ ger vi å utsette denne prøven til eieren har sør­ get for å klargjøre/ reparere motoren for prøven. Hittil har det heldigvis gått bra.

DATAOVERFØRING Testdataene registreres på en håndterminal som kobles direkte til trafikkstasjonens PC - er og bileieren får en utskrift. Videre overføres NAF utvider testskjemaene via en Internett-server i Kristian­ sand til et sentralt register der det legges inn i kjøretøyregisteret Autosys som omfatter samt­ testestasjonen lige kjøretøyer i landet. Ved starten var det store problemer med denne dataoverføringen. Nå er overføringskapasiteten firedoblet. og beman­ ningen har fått trening i å bruke systemet. slik MENS STATENS VEGVESEN har som mål å utfore 20 at det nå fungerer tilfredsstillende. pst. av EØS-kontrollene, er det klart at flertallet av kontroller vil bli utfort ved de godkjente FIRE KONTROLLØRER PÅ HELTID bilverkstedene og ved NAF testestasjoner. Fire kontrollører arbeider mer eller mindre NAF testestasjon i Arendal har nå bygd ut kontinuerlig med periodisk kjøretøykontroll. En testestasjon med et eget testspor beregnet spesielt mann er leid inn fra produksjonsavdelingen. på periodisk kontroll. Når det er behov for det, hender det også at folk fra fagg ruppe for trafikk settes inn. Folk fra - Utbyggingen er nødvendig for å kunne drive Arenda l trafikkstasjon utfører to dager i uken kontrollvirksomheten effektivt, forteller stasjonssj ef periodisk kjøretøykontroll også på Birkeland Sven Rune Stiansen, som kan opplyse at stasjonen veg- og trafikkstasjon. hittil har hatt stor pågang av EØS-kontroll. Rakvåg utfører selv en god del av kontrolle­ - Hittil har vi testet nærmere 400 biler siden vi ne. De andre faste kontrollørene er Pål Vangs­ begynte med disse testene i november-desember. Vi nes, Oddne Thygesen og Torbjørn Eikeland. har nå en ventetid på 3-4 uker. Tre mann arbeider med testing på heltid og det kan bli aktuelt å ansette flere, sier Stiansen. - Vi har ikke adgang til å avskilte biler, men kan gi kjøreforbud fo r biler som har farlige feil. Hittil har vi testet mest eldre biler. Vi finner trafikkfarlige feil på bremser, rør og slanger og på hjuloppheng. Feilene skyldes vesentlig rust. Men de dårligste bilene kommer ikke inn til kontroll, de kj øres så lenge de går, eller går direkte til opphogging. På den annen side er det også en god del velholdte, eldre biler. Verkstedene opplyser at de regner i gjennomsnitt 2,5 t arbeid før en bil kan passere testen. På eldre biler kan reparasjon bli så kostbart at det ikke lønner seg. - Denne kontrollen har opplagt betydning for trafikksikkerheten. Trafikkfarlige feil på biler som er i bruk, må utbedres. Kontrollen fører også til at mange av de dårligste bilene blir sendt til opphogging. Ordningen er på sin plass, men kom vel litt brått på. I løpet av det første året har vel de fleste tilpasset kapasiteten etter etterspørselen. - Vinteren har vært veldig fin. I tillegg har fjellet vært av en slik beskaffenhet at vi har fått sprengt mye pr. bormeter og pr. kilo sprengstoff. Framdriften av fjellarbeidet lig­ ger derfor langt foran planlagt. Det var me­ ningen at vi skulle sprenge ut juni måned. Nå er det ikke langt unna vi er ferdig for påske, sier oppsynsmann Odd Olav Tveit, som har hatt ansvaret for bygging av ny rv 41 utenom Herefoss sentrum i vinter. De gunstige forholdene vil sannsynligvis fore til at sprengningsprisen blir en god del lave­ re enn planlagt. "' På Herefoss skal det sprenges ut totalt 38500 kubikkmeter fjell.

Mens Tveit nå starter opp ferdiggjøri ngen av anleggene Grasbrokke og rassikring ved Flå• strondi i Setesdal, overtar Anders Herman Her­ mansen oppsynet med anlegget på Herefoss. Hele anlegget er på 2,3 km. Det ska l bygges 600 m gang- og sykkelveg. Det skal bygges to gangkulverter og en vannkulvert. Samtidig ar­ beider kommunen med omlegging av va nn- og kloakkledning i den gamle vegen. Anlegget drives i egen regi med 3- 4 egne kjø­ - ;·. retøyer. Skyte bas Arne Va llheim har ansva ret for , . : det effektive sprengingsarbeidet, med hjelp av • • _ . t . Gert Albrecht Stikking utføres av Karsten Haukås. Andre har væ rt innom anlegget i kor­ tere perioder. Ved sprengingen har det vært nødvendig å ta hensyn til bebyggelsen og til høyspentledning. .'- Forholdet til naboene har vært godt, forteller Oppsynsmennene Anders H. Hermansen og Odd Olav Tveit, og skytebas Hermansen. Det har vært brukt rystelsesmåler Ame Val/heim er godt fornøyd med framdriften på Herefoss, for å kontrollere om det har vært rystelser som kunne skade bygninger. Test deg selv for Maskiner, to borrigger, gravemaskiner, dumpere m.m. er innleid fra totalt sju private firmaer. Holmenkollstafetten Samtidig som trafikken ledes utenom sentrum, skal det pyntes opp i vegen gjennom sentrum. Den som kan løpe en kilometer på under 4 minutter, Landskapsarkitekt Bjarte Sandve arbeider med vil sannsynligvis få plass på vegvesenets førstelag i den saken. årets Holmenkoll-stafett, sier stafettleder Kar Sigurd Hele anlegget skal være fullført innen 15. okto­ Fredriksen. I samråd med løpsveteranen Kjell ber. Det ligger nå an til at dette lar seg gjøre Birkeland ber han nå kandidatene teste seg selv. Det med god margin. Totale utgifter for bygging av kan gjøres enkelt ved hjelp av vegvesenets den nye vegen forbi Herefoss er beregnet til 7,4 kilometrering. Velg ut en rett, fin vegstrekning, og ta mill. pluss byggherrekostnader. tida mellom kilometermerkene. Fredriksen har nå 29 løpsvillige på sin liste. Blant "Andre riks og fylkesveger" disse er alle "de gode", men folk som kan oppvise tesetresultater godt under 4 minutter er det fortsatt KRANA behov for. Han regner med at det er gode muligheter For tida arbeides det på flere "and re riks- og for å nå målet på en tid under en time for førstelaget. fylkesveger". Ved Krana i Risør arbeides det på - Så jeg ser lyst på at vi kan sende en stor delgasjon en ca. 500 m lang strekning av ytre veg fra Fry­ til hovedstaden. En del av deltakerne vil reise inn på dendal til Risør sentrum. Det vesentlige arbeidet lørdag, der det legges opp til revybesøk. Det vil også består i å sprenge ut ca 1500 kbm i en høy bli satt opp transport søndag morgen for dem som skjæring. Her skal kommunen samtidig legge ønsker det. om vann- og kloakkledning. Like ved spren­ gingsområdet er det et stort båtopplag som det må tas hensyn til. Fjellmassen må derfor "pluk­ Pensjonisttreff kes ut" med stor forsiktighet sier oppsynsmann Anders H. Hermansen. i kantina? KLOPPENEBAKKEN I Kloppenebakken i Arendal ska l kommunen På pensjonistforeningens årsmøte 20. februar fremmet legge ny vann- og kloakkledning. Det skal også Herman A Cappelen følgende forslag: legges kraft- og telekabel. Vegvesenet skal ut­ Innen vegkontorets administrasjonsavedeling spør en bedre vegen. Hovedarbeidet er bygging av seg om pensjonistene kunne være interessert i å gang- og sykkelveg, som delvis skal bygges treffes i vegkontorets kantine fra tid til annen. som en bru på utsiden av den eksisterende ve­ Kantina har fått en "ansiktsløting", og egen gen. kantinebetjening står for tilberedning og salg av mat av mat, kaffe m.m. GJERSTAD For å gjøre denne saken meget kort, tillater j eg meg, I Gj erstad skal det bygges to nye vegstubber på da jeg har kontordag på vegkontoret i en an nen fv 80 ved Kongsnes og Auslandsdalen. På det sammenheng, å foreslå at Elsa Berthelsen og jeg ene stedet skal det sprenges ut masse, på det danner en liten arbeidsgruppe som tenker videre på: andre skal massen legges i fylling. Prosjektet er "treff i kantina" den første torsdag i måneden, fra kl. kostnadsberegnet til vel 3 mill. Av dette skal ar­ 13-15. beid for 1,7 mill utføres i år. Vegen vil bli gruset Det er mulig at noen av de yrkesaktive på vegkantoret slik at trafikken kan settes på, mens asfaltering kan, og vil, legge sin spisepause til vår sammenkomst. skal utstå til neste år.

GRASBROKKE Pensjonister i 1,5 m omlegging av rv. 9 ved Grasbrokke skal fullføres i år, etter at grovdriften var ferdig i vin­ museumsarbeidet ter. Det skal asfalteres og gammel asfalt i eksis­ terende veg ska l skiftes ut. Herman A Cappelen oppfordret på årsmøtet i pensjonistforeningen alle pensjonister til å engasjere Fl..ÅRENSTRONDI seg i museumsarbeidet og bidra med sine kunnskaper. Rassikring ved Flårenstrondi skal fullføres i egen regi etter at grovdrift ble utført på entrepri­ Tenk på alle de gjenstander, bilder, de mange historier, se i vinter. Delstreningen som nå gjøres ferdig, kart og tegninger som dere har verdifulle og er 600 m i form av en ny veg på fylling delvis ut morsomme opplysninger om, sa Cappelen. Maskiner og i vannet. Den gamle vegen skal nå graves ut og redskap ute i distriktene ønskes registertog beskrevet. legges som en rasvoll på innsiden av den nye vegen. Arbeidet skal gjøres i egen regi og om­ Selv er Cappelen nå opptatt med å registere det som fatter og så legging av asfalt. befinner seg i vegkontorets veastibyl e.

- - - - I --~ Statens vegvesen To busser på velferdstur til sommerens store kultursamling

I UTSTILLERE fra Aust-Agder deltar på N Vegvesenets kulturdager som arrangeres for første gang på Norsk Vegmuseum ved Hunderfossen 19.-21. juni. I tillegg kommer deltakere på "Årets velferdstur" slik at totalt 65 fra vårt fylke, fordelt på to busser, reiser til kulturdagene, forteller Ann Jørgensen, som har koordinert forberedelsene for KULTUR· arrangementet i fylket. Våre utstillere er Jon Kjelleberg, treskjæring, DAGENE 1998 Sverre Gullesen, akvarell, Harald Solberg-Jacobsen, smijernsarbeid, tredreiing, Norsk vegmuseum 19. - 21 . juni treskjæring, Trond Hellestøl, tredreiing, Borgny l ~f ut t ill (:re zi a l-tusi'-1-tu der ~ 1 ~ti li. -- ve'-"eL z l ~ llli LuL d.aQ...... c:r

Thorsen, akva rell, porselensmaling, Halvor Abusland, knivsliping, Nicolai Lyngroth, knivsmiing, knivmaker, Jon Sandberg, knivmaker og Kjell Pedersen, blya nttegning. Flere av utstillerne har i løpet av vi ntermånedene presentert en del av sine arbeider ved utstill inger i kantina på veg kontoret, og doku mentert "solid form " allerede tidlig i sesongen. De arbeider nå for fullt på å få fram sitt aller beste til sommerens utstilling. Tid ligere i vinter viste Kjell Pedersen sine fra før av skjulte talenter med utsøkte blyanttegninger, mens Borgny Th orsen deretter viste lekre akva reller. Når utstillern e er klar med sine produ kter, er det meningen å presentere en prøveutstil ling på vegkontoret. - Vi arbeider nå med å samordne standen fra vårt fylke. Vi har søkt om totalt 16-17 kvadratmeter vegplass, En del av utstillingsdeltakerne samlet til møtefylkets kontaktpersoner for men vet en nå ikke om vi får så mye. I kulturdagene samlet til møte på vegkontoret. De utstilte bildene er tillegg trenger vi en del bordplass, tegninger av Kjell Pedersen. samt plass fo r knivsliperen med sitt Akvarell av Borgny Thorsen

utstyr. Vi satser på kvalitet foran kva ntitet, overnatting, med egenandel på 100-200 kr, understreker Ann Jørgensen, som gjern e hadde avhengig av standard. sett at vi også kunne ha deltatt med et innslag Ideen til Vegvesenets kulturdager er hentet fra et som kunne ha vært presentert fra scenen. tilsva rende arrangement i Finland som har blitt Kulturdagene vil få et meget bredt program med meget populært På forhånd ble det gjennomført utstilling av ulike kunst- og håndverksarbeider. en spørreundersøkelse ved samtlige Det vil bli underholdning med sangkor, vegkontorer. Over 500 meldte seg da interessert musikkorps, teater, sketsjer og revyinnslag, i å delta med ulike aktiviteter. I tillegg kommer folkedans og folkemusikk fra fem scener. Det ektefeller og barn som ønsker å ta dette som en legges også opp til storstilte fellesnummer med familietur til et av Norges populære reisemål sa ng og musikk. Det er bl.a. skrevet en egen med mulighet for å besøke Norsk veg museum kulturdagssang, 'Tusen veger", som skal og den populære Hunderfossen familiepark, framføres i fellesskap. som ligger i det sa mme området. Totalt ventes Utstillerne og deltakere på velferdstu ren få r fri flere tusen deltakere til arrangementet. med lønn fredag 19. juni. Busstransporten dekkes av velferdsmidler. I tillegg ytes subsidiert Arbeidsgruppe skal registrere vegminner i fylket

amterseisdepartementet innledet Kul­ likne de ulike objektene. - På møtet ble veile­ S turminneåret 1997 med å pålegge Sta­ deren gjennomgått og spørsmål bl e avklart, for­ tens vegvesen å utarbeide en landsdekken­ teller Bjarte Sandve. de verneplan for veger og bruer I samarbeid Verneplanen vil bestå av tre delplaner: Norsk med Riksantikvaren. Formålet med verne­ veg histori e fra 1537 og fram til 1960. (Kultur­ planen er å framskaffe kunnskap om, og si­ minner fra før 1537 er automatisk fredet som kre for framtiden et utvalg av vegminner og fornminner), veg historie fra 1960 og fram til i veghistoriske miljøer som er representative dag, og vegvesenets egne kulturminner som for norsk veghistorie fra omkring 1537 og inkluderer maskiner, utstyr og bygningsanlegg. fram til i dag. Verneplanen skal ha en god - Det er arbeidet med den første delplanen som tidsmessig og geografisk spredning. nå er satt i gang, og vi har to registgreringsse­ Arbeidet ledes av en prosjektledelse ved songer ute i felten før forslagene fra fylkesgrup­ Norsk vegmuseum. Denne skal samarbeide pene skal innleveres. med arbeidsgrupper som er nedsatt ved Arbeidsg ruppa skal nå utarbeide en forteg­ hvert av landets vegkontorer. nelse over veg minner som kan være aktuelle for nasjonal verneplan. En student skal engasjeres Arbeidet med nasj onal verneplan skal gå for sommersesongen i år og neste år. Det er reg­ over fire år. Forslag fra fylkene skal leveres til net med at det vil utgjøre 11-12 uke rs arbeid prosj ektledelse n sommeren år 2000. Forslag til hvert år. Denne sommerjobben er nå lyst ut ved nasjonal verneplan skal leveres Vegdirektoratet universitetene. Det ønskes en student med arke­ i desember 2001. ologi, etnolog i e.l. som fag. Det kreves en viss I Aust-Agder er landskapsa rkitekt Bjarte fagkompetanse for å gjøre jobben, og den som Sa ndve utpekt som leder for fylkets arbeids­ engasjeres vil i tillegg gjennomgå et to dagers Bare et fåtall av gruppe. Medlemmer er John Einer Myhren og kurs. fylkets mange Tormod Frøysnes fra veg kontoret og Kirsten Det skal også søkes hjelp hos lokalkjente vegminner vil bli med Hellerd al og Eirik Knudsen fra fylkeskommu­ personer som kan bidra ved registreringen. i nasjonal verneplan, nens kulturetat. - Et stort antall objekter vil bli registrert. sier Bj arte Sande, Arbeidsg ru ppene fra Agder-fylkene, Tele­ Dette er en unik sjanse til å få fram et omfat­ leder for mark, Vestfold og Buskerud møttes nylig i Tøns­ tende materiale av regional verdi. Den endelige fylkeskomiteen. berg for å drøfte hvordan det praktiske arbeidet nasjonale vern eplanen vil sa nnsynligvis bare skal legges opp. Det er utarbeidet en veileder omfatte en liten håndfull veg minner fra vå rt fyl­ for gj ennomføringen av registreringen av veg­ ke. Det som ikke kommer med i nasjonal verne­ minner. Den fylkesvise registreringen skal gjø­ plan, bør på sikt inngå i kommunale og reg io­ res etter en fast lest, slik at prosj ektledelsen nale ve rneplaner. skal få et best mulig grunnlag for å sammen- - Det er vel en del vegminner i fylket som riske kulturminner. Et skritt videre kan være et på forhånd peker seg ut? uformelt vern, ved at gamle vegminner registre­ - Vi har Vestlandske hovedveg som er bra res i kommuneplanenes arealdel, sier Sandve. dokumentert. Den er registertog kartfestet Arbeidet med delplan to og tre, nye re veg­ gjennom hele fylket. Vi vet altså hvor den har minner og veghistoriske miljøer og vegvesenets gått. Noen steder er den godt bevart, andre ste­ egne kulturminnef, med maskiner, utstyr og der er den nedbygd av E 18 e.l. Vi har interes­ bygninger, er under planlegging. Prosjektledel­ sante delstrekninger som det er aktuelt å fore­ sen er den samme for alle de tre delprosjekte­ slå, bl.a. den restaurerte strekningen i Grimstad ne. Miljø- og samfunnsavdelingen i Veg­ og Lillesand. direktoratet har ansvaret for delplan Vestlandske hovedvei særpreges ved at den to. Det tas sikte på at fylkesgrup- ble bygd i rette linjer med bratte bakker og pene deltar også i arbeidet mange høye murer. Byggingen ble planlagt og med delplan to og tre. ledet av offiserer. Fånefjell er også et område med interessant veg historie fra flere perioder, med de første vegene over fjellet, vegen i halvtunnel rundt fjellet og til sist vegen i tunnel gjennom fjellet. Byklestigen er svært spesiell. Fosstveit bru i Tve­ destrand er ei jernbru som vil komme med i vurderingen. Verneplanens mål er å sikre et representativt utvalg av vegminner og veghistoriske miljøer med stor sosial, teknologisk, geografisk og tids­ messig bredde. Etter at registreringen er gjennomført og oversendt til den sentra le prosjektledelsen, vil vegminnenes verneverdi bli vu rdert. Vernever­ dien skal avklares før det tas stilling til økono­ miske og samfunnsmessige konsekvense r av et vern. Målet for verneplanen er å sikre at de utvalgte vegm innene og veghistoriske miljøene kan sikres for framtida på en faglig og økono­ misk forsvarlig måte. Verneplanen skal bidra til å skape for­ ståelse for vegm inner på en slik måte at det tas hensyn til dem enten de er for­ melt vernet eller ikke. Formelt vern betyr enten freding etter kulturminneloven, eller regulering til bevaring etter plan - og bygningsloven. Vegminnene kan formidle kunnskap om tidligere tider, bidra til stedsidentitet og bru­ kes aktivt som tur- og reiselivsmål.

Det er utarbeidet en informa­ sjonsbrosjyre om nasjonal verne­ plan. Denne sendes nå sammen med et brev til alle kommunene. Sa ndve mener det er viktig at det informeres om planen i fl ere omgan­ ger i løpet av perioden. En effekt av planarbeidet kan være å øke kultur­ minnekompetansen innen etaten. - Dette er en flott anledning til å få oversikt over hva vi har i fylket av vegkulturminner. Det vil være natur­ lig at dette følges opp med en eller annen form for veghistorisk fylkes­ plan. Se lv om det ikke behøver å resultere i formelt og juridisk bindende vern, kan det gi økt oppmerksomhet om veg histo- Vegarbeider og forfatter på Evje

EGHISTORIE er av og til et tema i redak­ ikke vann på samme måten som grus. V sjonskomiteen for Sorlandsporten. I sis­ - Jeg har hatt mye moro med ThorleifTveit. te nummer omtalte vi veghistoriske kultur­ Han klagde stadig på betalinga. Lønna va r som minner i Setesdal. I dette nummer skriver vi på Jesu tid, brukte han å si. Jeg er ofte på al­ om arbeidet med en nasjonal verneplan for dershjemmet for å ta en prat med Thorleif, sier vegminner. Østerhus. I den forbindelse ble det nevnt at vegvokter Tveit kommer omsider fra frisøren, og er på ThorleifTveit, født 2.1. 1908, ennå er i full vigør godt humør. på Evje aldershjem. Han var ansatt i vegvesenet -Kan du fortelle hvordan det var å være fra 1941 til 1965, da han gikk av med pensjon. vegvokter? Tveit va r kjent som en dugande vegvokter, men - Da måtte j eg få blyant og papir og sitte gjorde seg enda mer bemerket som skribent. alene en stund, sier han, med et glimt i øyet. Jo, Hans betydelige litterære evner kom ofte til ut­ det var gildt arbeid. Vi hadde sykkel, rive og trykk som beske og humoristiske epistler skre­ spade. vet på lønningslistene som ble sendt til vegkon­ -Kan du huske da noen hadde sveiset fast toret De dårlige lønningene var et gj ennom­ spaden til sykkelen for en av vegvokterne, spør gangstema. Østerhus. Han hadde ord på seg for å være litt Snakk med pensjonert oppsynsmann Ole Øs• lat. Det gikk ei ukes tid før han merket spøken! terhus, kan kjenner Tveit godt, ble det sagt Øs­ terhus blir kontaktet. og vi avtaler å besøke den - Det var jeg ikke med på, sier Tveit,- den gamle arbeidskameraten. Mens vi venter på at slags holdt jeg meg for god ti l. Tveit skal bli ferdig hos frisøren, forteller Øster­ Tveit var stor og sterk og kunne greie mer hus at han selv enn de fleste. I yngre dager drev han med frii­ begynte i vegvese­ drett, særlig kulestøt. Han reiste helt til Kristian­ net i 1959 og gikk sand for å delta på stevner. av med pensjon i Sa mmen med Østerholt har han vært aktiv -84. på eldretrimmen. Nå har Tveit sluttet med tre­ - Jeg va r eneste ning, bena er ikke så gode lenger. oppsynsmann, og - På vinteren fulgte vi med brøytebilen. hadde ansvaret for Mer enn en gang måtte vi måke fram vegen og 42 vegarbeidere brøytebilen med håndmakt. Det va r mange sto­ som var fordelt på re snøvintre, en vinter var det 1,60 m snø på rodene i distriktet. flat mark på Evje. Jeg overtok jobben -Men lønna va r dårlig? som oppsyns­ -Det var visst 1,15 kr i timen i mange år. Vi ma nn etter Gunnar Frøysnes, far til Tormod. Jeg fikk alltid for lite betalt Så j eg var nødt til å hadde va kt 24 timer i døgnet hver dag året skrive og klage. Men vi fikk visst tariffen, det rundt, uten en øre i overtid. Var det noe, var det var ikke mer å komme etter. bare å ringe til meg. Men Kringlebotn var en - Vi fikk i stand noen akkorder som hjalp forståelsesfull vedlikeholdssjef. litt noen ganger, innskyter Østerholt. På 60-tallet hadde vi bare grusveger. Når - Han va r en grei mann, vi arbeidde bilene kjørte forbi, kjente jeg at det ristet i hu­ sammen i 30 år, og vi tretta ikke en gang, sier set. I 1962 ble Setesdalsbanen nedlagt, og bil­ Tveit. trafikken økte. - Jeg er glad jeg er ferdig med det strev­ Vegvokterne måtte sø rge for framkommelig somme livet. legger Tveit til. kjøreveg. De reiste ut på sykkel, med spade og - Kunne du ikke gjort noe annet enn å sli­ rive, og lappet hullene. Som oppsynsmann var te på vegen? jeg den eneste som kjørte bil. Snørydding om - Jeg måtte arbeide for å få mat, skolegang vinteren, og vårløysinga var det verste. Ofte måt• var det ikke råd til. Skrivingen ble som en hob­ te vi måke vegen fram med håndmakt I vårløy• by. Jeg skrev gjerne noe hver natt, mye fant jeg singa gikk vegen nesten i oppløsning. Vi kjørte i Bibelen, som jeg studerte flittig i den tida. Du på grus og lappet. Det viste seg at slagg fra nik­ kan gjerne kalle meg skriftlærd. Men jeg fant kelgruvene var godt lappemateriale. Det trakk ut etter hvert at det var ikke så godt å leve etter Dette brevet fikk oppsynsmann Ole Østerhus fra sin vegvokter Thorleif Tveit ca. 1963. Det er et godt eksempel på Tveits skrivekunst: Vinterbrev

EKK SJÅ EIT SKRIV um at helseveike vegarbeidere skal Fregistreres, eit prisverdig tilta k. Tala med 0. Lindtveit um dette, me vart samde um at det beste og rettaste va r at med kunne bli pensjonerte. Men det er visst ikkje so like til. Høyrde nylig eit spursmål til sosia lministeren om pensjonsalderen, men han ville ingen ting love, der va r nedsetta ein kom ite som skulde utrede spørsmålet Då var det ein som bemerka noe um ein evighetskomite. Den tid då me hadde "Oberstormførar" her i landet, då var det ikkje tale um komitear av noen slag. Har nyleg gjennomgjenge ein sjukdom av noe spesiell karakter, det var då momsen vart innførd, og på same tid kom skatteseddelen. Det er ein sjukdom som ein skulde tru var utrydda her i landet, men som er ein sjukdom har begynt å vise seg her i landet att Det er i forbindelse med moms og dyrtid. I gamle daga r var den like utbreitt som tuberkulosen. Den gjeng under navnet "næringssorg". Heldigvis so vart eg kvitt denne sjukdomen på ein noe mikruløs måte. Eg kom til å sjå i noen gamle bøker frå 1800 og den tid. Fikk då tak i ei som det sto "Pontopidans forklaring" på. Det merkeligste var at det fyrste eg fekk sjå då eg åpna forklaringa, var dette: Når i have mat og klæde, så skal i eder nøye. Næringssorga vart som stroken av meg og eg har ikkje merka den sidan. Denne sjukdomen, og alkoholisme, er nå anerkjent som sjukdom. Det som eg hadde tenkt um eg vart pensjonert, var eit grand jordbruksdrift Men so lenge fellesmarksforhandlingane pågår, so er det noe usikkert. Borten og Austerheim vil ha varig ordning til evig tid. Hvis dei ikkje fær det, so har eg tenkt å søkja ei personleg ordning på livstid. Den skulde ein tru skulde gå lettvint i gjennom då eg er ein gamal mann. Lindtveit lurer på på å gå i gang med hønseri, det skulde vere noko lettvint. Eg skulle vel helst ha vore registrert for 2-3 år tilbake, men det er betre seint enn aldri. Alle dei skavanka eg er belemra med, vilde taka for lang tid å rekna upp, men som å få eit heilhetsbilde, so kann ein uttrykke det slik; Alt som normalt skal vera mjukt i kroppen er sjurt og stivt, og omvend t Vegarbeid er eit hardt arbeid om vinteren, Det er vel mest naturlig å samanlikne det med polferden i gamle dagar, der er berre den forskjellen at det sto liksom meir blåst og helteglorie om polferdene. Når eg ser på hendene mine, so kjem eg i hug eit dikt det som sto i Bibelen, sier Tveit, og legger inn av Anders Hovden som lyder slik: en god pris snus. Handi hans far min var sliten og hard og skrukkut som I likhet med 82 år gamle Østerholt trenger gamalt horn. ikke Tveit briller, han leser de minste klokker og aviser uten problemer, som han sier. Han er Helsing ikke så ofte på strøket på Evje der han tidligere ThorleifTveit (sign.) var en ivrig klokkehandler. Men ennå tar han Vegarbeider og forfatter seg en tur på den elektriske rullestolen og lurer noen klokkehandlere. luiCLI[SS~Ll kommer på traktor med gule

EDRIASIDRETISLAGETS JULETREFEST har B alt som horer til en ekte juletrefest andakt, tale, underholdning, allsang, leker, gang rundt juletreet, kaffe og kaker og et stort lotteri. Men det er ingenting som kan måle seg med julenissen!

Og når vegvesenets julenisse ankommer, er det med stil: blinkende gule lys fe ier over gårdsplassen, så kommer den aller minste vegtraktoren, med to vinkende julen isser, kjørende helt inn til juletreet. Barneøyne med større undring og fo rventning er det sj elden vi har sett! Gaver deles ut, alle er fornøyd, og traktoren med julenissene kan tøffe ut igjen. Traktoren, en 25 år gammel Jacobsen Chief 1200, har gjort jobben si n for i år. I gamle dager gj orde den nytte for seg i forbindelse med vegmerking. Nå er den rasjonalisert bort, som så mye annet hyggelig, og tas bare fram hve r jul, får en lett overh aling, startes opp, og stilles til disposisjon " for julenissen. Det har flere ganger vært på tale å selge den heller lite nyttige traktoren, men da har ildsj elene bak juletrefesten satt foten bestemt ned. Nå er det lenge siden noen har snakket om noe slikt. Den store verkstedhallen på Skarpnes har i alle år blitt ominnredet til festlokale utpå nyåret Først foretas den høyst nødvendige årlige rengjøring av hallen. Så henges det opp store presenninger for å skjule maskiner og verktøy. På golvet legges fiberduk for å spare pentøy med hvite strømper for oljeflekker. Deretter kommer langbordene på plass og pyntes med duker. Lotterigevinster skal på plass. Dette gjøres på en hektisk dugnadskveld under ledelse av festkomiteen: John Einar Myhren, Ingeborg Vehus, Hara ld Kirkedam, -~ Inger Turid Knutsen og Arvid -..... -~1 Strand. Pensjonist Jens Riber tar seg av koking av kaffe til flere hu ndre gjester. Festdeltakerne tar selv med seg kaker, som leveres til festkomiteen og fordeles på bordene. Det skal være omkring 30 år siden den første j uletrefesten på vegsentralen. Blant initiativtakern e var Mads Krogh. De siste 8-10 årene har John Einar Myhren vært festgeneral, etter at Herman Cappelen trakk seg ut. - Med stort og smått pleier det å være et par hundre ansatte med ektefeller og barn. Tidligere var det flere barn. Det sier litt om alderssammensetningen blant de ansatte. Nå er det en god del som tar med seg barnebarn, fo rteller John Einar. Vegsjefen er selvskreven deltaker på juletrefesten. Tidligere hadde han sine egne barn med. Nå er han blant dem som kommer med barnebarn. For de eldre deltakerne er lotteri et et høydepunkt Det er samlet inn gaver til et stort gevinstbord, og det kjøpes lodd for ca. 10.000 kr. Dette skal dekke utgiftene til feste n. Va nligvis blir det også et overskudd til bedriftsidrettslaget.

Framtidsutsiktene for vegvesenets meget populære juletrefest er noe usikre. Med utbyggingsplanene for Produksjonsavdelingen er det på det uvisse om det blir plass til festligheter av et slikt omfang. - Men juletrefest skal det bli, om vi eventuelt må finne et an net lokale, forsikrer John Einar Myhren, og får stotte av vegsjefen. Kultur og natur på Pensjonist­ foreningens tur til Trondheim

I STARTET FRA ARENDAL 18. oss Beitostølen. På Bergo Hotell skal vi ha Vaugust, og turen skulle vare i 5 middag, og første overn atting. dager. Vi kjørte E 18 mot Tønsberg, Etter frokost går det mot Jotunheimen, og over videre rv. 35 til Vestfossen. Valdresflya, 1439 m.o.h. Til Gjendesheim, der Jo Gjende holdt til, han var en fjellmann fra Vågå, Her besøkte vi Fossholm Herregård, landets og en stor beundrer av Holberg. største skogeiendom fra 11 århundre. Fremdeles hadde vi sol fra skyfri himmel, så det Etter en bedre lunch, fikk vi omvisning. Det ble var ikke få flasker med norsk fjellvann som gikk et eventyr å gå gj ennom stuer på rekke og rad, med. med forskjellige stilarter, med godt bevarte silketapet, og husgeråd fra den tid. En liten stopp i Vågå, og videre til Dombås. En av eierne var Jørgen von Ca ppelen, han gjorde store forandringer med bygningen der i Med lunch på Dovrefjell Hotell, og med 1760. Snøhetta i sikte, fortsetter vi til Støren og Tro ndheim. Her skulle vi bo i to netter på En sag nfigur der var Hallte Berthe eller Hønse Clarion Grand Olav Hotell. Berthe, men hun ble behandlet med respekt Da maleren E.G. Tunmarch fikk i oppdrag å Etter en god frokost onsdag, fikk vi guide i male tapetene i storstuen, var det en selvfølge bussen til en rundtur i byen, og til utsikten oppe at Birthe skulle være med. i Byåsen. Senere va r det Domkirken som skulle besøkes. Hun endte sine dager her som hønsepasser. Noen sier hun går igjen. Det må være Middelalderens største byggverk i Norden, bygd interessant for H. Aa. Ca ppelen, å se tilbake i på Hellig Olavs grav. De eldste deler går tilbake historien fra sine aner. til 1152.

Men vi må tilbake til virkeligheten, og kjører "Sørlandsporten" er vel for trang til å få med videre til Hønefoss og Begnadalen, vi nærmer mye her, men jeg vil fremheve de vidunderlig I va kre glassmaleriene og skul ptu rene, laget av blant andre Gustav Vigeland og Gabriel Kielland.

Vi besøkte M unkhol men, som er fra år 1100. Opprinnelig bygd som kloster. Senere ble det svenskene, som beleiret Trondheim i 1658, som lagde kanonbatterier her. Munkholmen ble senere bru kt som statsfengsel.

Den danske statsma nnen Per Schumacher, senere adlet til Griffenfeldt, satt som fange her i 18 år. Under Okkupasjonen 1940-45, anla tyskerne luftskytsstillinger her.

Vi besøkte Ringve Musikkhistoriske Museum, vi fikk en guide som va r en opplevelse av de sjeldne.

Hun spilte oss gjennom de forskjellige instrumenter fra rom til rom. Og hun spilte og sang; "Kanskje det vil gå både vinter og vå r". Ja, det gå r nok både vinter og vå r før vi får oppleve maken.

Men fremdeles var det sol fra skyfri himmel, og Nygå rd fikk full jobb med luftelukene i taket på bussen.

Vi er kommet til torsdag, og reiser videre til Tynset, vi besøker Aukrust-senteret i Alvdal, videre Folldal, Rondane og Ringebufjellet. Vi følger Peer Gynt-veien mot Lillehammer.

Vi kommer til Øyen og Hafjell Quality Hotell til middag. Her skal vi sove i natt.

Men her ble det rot fra hotellets side. Etter mange turer for Llllan opp og ned i resepsjonen, fikk vi to til slutt en brudesuite .... Men vi sovnet godt på hvert vå rt rom, skilsmisser skjer j o fort nå for tiden.

Fredag kom regnet, men etter frokost følger vi E 18 et stykke, og kommer til Gjøvik. Her besøker vi Fjellhallen. Det er utrolig hvor mye fin stein vi har i Norge.

"Ja, Skaperens finger har formet et dikt, av livet i stivnede sten, med storreiste bautaer, støtter og slikt, med skarpe profiler, uendelig rikt, hvor sollyset glitrende skjen."

Vi besøker Hadeland Glassverk, videre Hønefoss - Drammen.

Og Ingeborg står på fra morgen til kveld, henter solo og kaffe, og tørker svetten. Vi savner nok alle Møller-Hansen til å hjelpe. Og skrøner og historier blir fortalt, men det ble nok i varmeste laget for en sang.

Vi savnet også ledelsen i foreningen, man det er jo ikke alltid det passer.

Eg il-Arnt fra Tvedestrand og Risør Bilruter loset oss fint gjennom hele turen, tross en gammel buss.

Vi kom til Skarpnes ved 21,30- tiden. Og denne gangen kunne Ingeborg låse opp porten.

Hjertelig takk for turen! Hjørdis Moland Velferdskomiteens overskudd ga gratis bløtkake

Da velferdskomiteen for 1997, jan Erik Andersen, Line Knudsen, Ann Jørgensen og Øystein Tobiassen, hadde avsluttet regnskapet, var akkurat nok penger igjen til ei stor bløtkake, som ble servert gratis i kantina. Nå er det opp til årets komite, Ingunn Altenborg, Kate Pedersen, Per Øyvind Gøystdal og Harald Heggland å gjøre det minst like godt.

(foto: Inger Sigridnes)