Ixrevolusjonensxskygge.Pdf

I revolusjonens skygge En studie i den dansk-norske opplysningens politisering 1789-1799 Masteroppgave i historie Håkon Andreas Evju Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo, våren 2008 Forsidebilde: J. F. Clemens (etter tegning av maleren Nicolai Abildgaard) Frihed, Lighed, Broderskab Fargelagt radering i folio på tvers Utgitt anonymt vinteren 1797-1798 Forord En masteroppgave fortoner seg for en student vant med å skrive ti siders essay, som noe av en monumental utfordring. Det er mange som fortjener takk, for at jeg har kommet i mål. Først og fremst min veileder Øystein Rian, som med konstruktiv kritikk og velplasserte oppmuntringer har vært til stor hjelp. Mine foreldre og min søster har hele tiden også vært støttende. Uten de forskjellige ”faglig-sosiale” forumene, det være seg Fagutvalget, tidsskriftet Fortid, festforeningen Ride Ranke og kollokviegruppa for teori og metode, hadde studietiden også blitt betraktelig fattigere. Demokratiprosjektet har i to semester hatt meg ansatt som vitenskapelig assistent, latt meg få være med på stimulerende faglige foredrag og diskusjoner, og bidratt til at jeg økonomisk har kommet meg gjennom tiden som masterstudent. Postdoktor Kai Østberg ved prosjektet skal ha spesiell takk for å lest og kommentert oppgaven mot slutten. I innspurten har jeg også fått hjelp av min far Hans Evju, mine samboere Ivar Tvede og Aleksander Hagen, samt studiekameratene Geirr Olav Gram og Kristian Hunskaar. Sist, men ikke minst, en stor takk til Lillian, for både å ha lest og kommentert oppgaven, men først og fremst for å ha holdt ut med meg det siste året, hvor jeg mentalt har befunnet meg med trekanthatt og parykk i det sene 1700-tallet. Håkon Evju Blindern 16.04.2008 Innhold Kapittel 1 Innledning............................................................................................. 1 Problemstillinger ........................................................................................................................ 2 Politikk og modernitet: Hypotese og teoretisk ramme............................................................... 3 Metodiske betraktninger: Hvordan historisere politikk ............................................................. 8 Historiografi: Rojalisme, opinionsstyre og revolusjonsbegeistring ......................................... 10 Sammenfattende historiografiske betraktninger....................................................................... 14 Politisk tenkning og den tidlige dansk-norske opplysning....................................................... 16 Politisk tenkning og den sene dansk-norske opplysning.......................................................... 17 Fremveksten av en offentlig politisk diskusjon........................................................................ 20 1790-tallets politiske debatt: Kontekst og avgrensing ............................................................. 21 Den populærfilosofiske tidsskriftopplysningen: Presentasjon og avgrensing.......................... 23 Disposisjon............................................................................................................................... 25 Kapittel 2 Fra konflikt og tvang mot harmoni og frihet Om politikkens utgangspunkt i opplysningens tidsalder .................................... 27 Politikkbegrepets tvetydighet................................................................................................... 27 Nytidsfølelsen og historiseringen av statsmaktens opphav...................................................... 30 Om politikkens løsrivelse fra religionen .................................................................................. 36 Rekonstruksjonen av legitim myndighet.................................................................................. 42 Frihetens metafysikk: Foreningen av lykksalighet og allmennvel........................................... 45 Oppsummering......................................................................................................................... 47 Kapittel 3 En politikk bygd på tillit? Om forholdet mellom statsmakten og borgerne.................................................. 48 Harmoniens spenninger – Opplysning som formidling mellom frihet og tvang...................... 48 Debatten om keiser Joseph II ................................................................................................... 52 Den franske revolusjon i dansk-norsk politisk bevissthet........................................................ 55 Revolusjonen og Danmark-Norge: Synet på forholdet mellom fyrste og folk ........................ 65 Fra statssamfunn til stat og samfunn: Mot en innskrenking av eneveldets handlingsrom....... 68 Evdaimonister mot kantianere.................................................................................................. 71 Eneveldet utfordres – og forsvares........................................................................................... 73 Oppsummering......................................................................................................................... 76 Kapittel 4 Til angrep på rangsamfunnet Opplysningsmennenes kulturkritikk ................................................................... 78 Adelen, eneveldet og rangsamfunnet ....................................................................................... 79 Adelskapets historisering ......................................................................................................... 82 Et spørsmål om ære.................................................................................................................. 85 Borgerskapet, eneveldet og rangsamfunnet ............................................................................. 86 Skribentvirksomhet, sollicitering og universitetsproblematikk ............................................... 91 Knud Rahbek og moraliseringen over det københavnske selskapsliv ..................................... 95 Oppsummering......................................................................................................................... 99 Kapittel 5 Mot en orden basert på frihet Opplysningen og det borgerlige samfunn .........................................................100 Næringsfrihet: Odelsrett og laugsvesen ................................................................................. 100 Trykkefrihet: Monarkiets helligste grunnlov ......................................................................... 105 Offentlighetens politisering og skribentenes sannhetspretensjoner ....................................... 109 Religionsfrihet: En menneskerett eller en nødvendighet for religionen selv? ....................... 116 Hvordan gjøre friheten ufarlig: Oppdragelse, skolevesen og opplysning.............................. 119 Frihet, universitet og opplysning............................................................................................ 125 Opplysningens grenser ........................................................................................................... 128 Oppsummering....................................................................................................................... 130 Kapittel 6 Konklusjon .......................................................................................131 Eneveldet og en politikkforståelse i endring.......................................................................... 135 Kilder.................................................................................................................138 Litteratur............................................................................................................138 Kapittel 1 Innledning De vigtigste og ønskværdigste af de mange virkelige og klare Fordeele, Nationalforsamlingen har decreteret Frankrig, dem have alt vi, det kun mismodig Tungsindighed eller tankeløs Kaadhed skal nægte; Maaderne til at hævde os dem ere ligegyldige, kun at vi eie dem, og nyde dem, og ere trygge i deres Nydelse. (Christen Pram, 1791)1 Tidsskriftredaktør og arkivar i Økonomi og Kommercekollegiet, Christen Pram, var i 1791 ikke i tvil. Den franske revolusjon generelt, og nasjonalforsamlingens arbeid spesielt, hadde vist seg klart fordelaktig for Frankrike. Likevel insisterte han på at det i Danmark-Norge ikke var behov for noen omkalfatring etter fransk mønster. Ifølge Pram hadde det begynt en stille dansk-norsk revolusjon allerede i 1660, med innføringen av eneveldet, som siden hadde blitt gradvis fullbrakt. Til tross for at Pram levde under det som var Europas konstitusjonelt sett best grunnfestede enevelde, regnet han seg med andre ord for å være i besittelse av en utstrakt og trygg form for både frihet og likhet. For oss i dag fremstår slike holdninger paradoksale. Det dansk-norske eneveldet og det konstitusjonelle franske kongedømmet anno 1791 synes å peke hen til hver sine historiske epoker. Støtte til dem begge lar seg i vår forestillingsverden vanskelig forene. På ett plan er likevel ikke Prams oppfatninger særlig bemerkelsesverdige. Vi vet tross alt at det eksisterte en tradisjon for å insistere på eneveldets forenlighet med patriotiske verdier som borgerdyd og frihet i Danmark-Norge tilbake til midten av århundret.2 Den dansk-norske opplysningen generelt hadde også lenge en svært statsbundet karakter, knyttet som den var til lærdomsinstitusjoner som Sorø Akademi og København Universitet.3 Som embetsmann og samtidig redaktør for det opinionsledende opplysningstidsskriftet Minerva,

Load more