Delcom Elektro AS – Historie, Røtter Og Avleggere
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Delcom Elektro AS – Historie, røtter og avleggere. En fortelling av Oddvar Aam Innholdsfortegnelse 1. Selskapets produkter 2. Markeder 3. Kort historie 4. Grunnleggernes bakgrunn 5. Oppstarten 6. Tiden på Levanger 7. Flytting til Selbu 8. Drift og utvikling i Selbu 9. Investorforhandlingene med GVF – Gabriel Venture Fund 10. Flytting til Oslo og tilhørende konsekvenser 11. Utskilling og salg av rettigheter til maritimt utstyr (nødpeilesenderen) 12. Videre utvikling i Selbu 13. Videre satsing på DME i Delcom 14. Utviklingen av industrimiljøet på Levanger 15. Etterord 1 Selskapets produkter Delcom Elektro AS utviklet, produserte og solgte kommunikasjons- og navigasjonsutstyr til bruk ombord i skip og på flyplasser samt feltstasjoner for innsamling av feltdata til styring av kraftverksmagasiner. De maritime produktene utgjorde: • 2182 KHZ vaktmottaker for påbudt lytting på den maritime nødkanalen fra broa på alle skip. • 121,5 MHZ og 243,0 MHZ fri-flyt nødpeilesender for skip. Navigasjons- og monitorutstyr for fly utgjorde: • NDB-beacon mottaker for overvåking av NBD-radiosendere fra flytårnet. • VHF-peiler for peling av styrtede fly som utløste nødpeilesender på 121.5 MHZ. Utstyret var beregnet for bruk av bakkmannskap på leiting etter styrtet fly i fall tåke og vanskelige leiteforhold fra helikopter og fly. • DME-transponder for navigering av fly i form av avstandmåling til gitte bakkestasjoner. Produkter til kraftverksbransjen utgjorde: • Feltmålestasjoner for observering av værdata inklusive nedbør for bruk i tilsigsmodeller til kraftverksmagasiner for å kunne styre magasinene optimalt med hensynt til krav om minstevannsføring. • Tilhørende radiolinksystemer og basestasjoner for overføring av feltdataene til de sentrale bakgrunnsdatamaskinene på kraftverkssentralene. Dette var gjerne Nord-100 maskiner som inneholdt programmer for tilsigsprognoser. • Systemer for lukestyring av magasiner. Markeder Viktige hendelser i markedet for selskapets utvikling var som følger. Selskapet leverte samtlige vaktmottakere til den svenske skipsflåten tidlige på 1970-tallet via det svenske televerket. Produktet DC-300 og DC-303 ble senere solgt til skip i Norge og mange andre land. Det ble på 1970-tallet levert radiomottakere for overvåking av NDB-sendere (None Directional Beacon) til flere flyplasser i Norge der det var vanskelig å trekke kabler fra senderenheten ute i feltet og inn til kontrolltårnet. Det ble levert VHF radiopeilere til det norske luftfartsverket for eventuell bruk av bakkemannskaper for å peile inn nødpeilesendere fra fly. Dette som en følge av Asker-ulykken lille julaften 1972 der slikt utstyr var sårt savnet og flyet ble funnet først mange timer etter havariet med 40 omkomne. Ref: http://no.wikipedia.org/wiki/Asker-ulykken Selskapet var den største leverandøren av fri-flyt nødpeilesendere tidlige på 1980-tallet da denne type utstyr ble påbudt i den norske handelsflåten. Det ble levert de første DME-enhetene for operasjon ved norske flyplasser tidlig på 1980-tallet. Produktet ble senere kjøpt opp av det kanadiske selskapet Pelorus. 2 Det ble levert feltmåleutstyr til Kraftverkene i Orkla tidlig på 1980-tallet for bruk i deres tilsigsmodeller for optimalisering av vannstand i magasiner samt overholdelse av krav til minstevannsføring i Orklavassdraget. Kort historie Selskapet ble etablert i august 1974 av Jon Arne Schiefloe, Oddvar Aam og Rune Pettersen som alle hadde bakgrunn fra selskapet Jotron Elektronikk AS på Levanger. Jon Schiefloe var inntil etableringen av selskapet utviklingssjef i Jotron og Oddar Aam var utviklingsingeniør, begge bosatt i Levanger. Rune Pettersen var salgs- og markedssjef og bosatt i Oslo. De eide hver en tredjedel av Delcom. Det første halvåret holdt selskapet til i privatboligen til Jons Schiefloe på Bamberg i Levanger. Etter et kort opphold i en bolig tilhørende sykehuset på Levanger, flyttet bedriften til fotograf Renbjørg sitt industribygg i Levanger sentrum. I 1980 flyttet selskapet til et nytt industribygg på Øyberget i Selbu finansiert av Distriktenes Utbyggingsfond (DU) og hadde tilholdssted der inntil høsten 1984 da selskapet ble flyttet til Oslo etter at GVF (Gabriel Venture Fund) hadde gått inn i selskapet med 50% eierandel. GVF drev selskapet fram til høsten 1989 da selskapet ble avviklet og resterende produkter solgt til det kanadiske selskapet Pelorus. Gabriel Venture Fund var for øvrig det første børsnoterte venture-selskapet i Norge, og Delcom var deres første investeringsobjekt. Fondet lyktes imidlertid ikke og måtte avvikle sin virksomhet i 1989 Grunnleggernes bakgrunn Jon Arne Schiefloe (1939) var født og oppvokst i Hegra i Nord-Trøndelag. Han lærte seg elektronikk ved Forsvarets radarskole på Lutvann og studerte deretter matematikk og fysikk ved universitetet i Oslo. Han arbeidet i utviklingsavdeling til Norsk Marconi med utvikling av maritim elektronikk. Deretter flyttet han til Levanger i 1969 og begynte som utviklingssjef i Jotron Elektronikk AS som var etablert av Jostein Gjermstad i 1967. Gjermstad som tidligere jobbet i Nera, etablerte sitt firma først i Oslo, men flyttet raskt deretter til Levanger. Schiefloe og Gjermstad kjente til hverandre blant annet gjennom felles revyaktiviteter i Trønderlaget i Oslo, noe som sikkert bidro til at Schiefloe også flyttet nordover. Jostein Gjermstad var for øvrig fra Sparbu og bror av den ikke ukjente amatørskuespilleren Andreas Gjermstad. Rune Pettersen arbeidet etter endt utdanning med service på flynavigasjonsutstyr først for Aviation Electric i Montreal i Canada i ett år og deretter tilsvarende jobb i PanAm i USA i 2 år. Han tok seg så jobb i STK (Standard Telefon og Kabelfabrikk) i Oslo og deretter i flydivisjonen i Frod Olsen. Her møtte han etter en tid Jostein Gjermstad gjennom et kundeforhold og Gjermstad tilbød Rune jobb som salgs- og markedsansvarlig i Jotron der Rune bygde opp et maritimt distribusjons- og agentnett. Oddvar Aam (1948) var født og oppvokst på Ås i Akershus, tok gymnaset på Ski og ble utdannet ved elektronikklinjen ved NTH innenfor faget radioteknikk i 1971. Han viet sitt liv til UKA-revyen ÅJA høsten 1972 og tok derfor diplomoppgaven i vårsemesteret 1972. Oppgaven ble avlagt innenfor faget mikrobølgeteknikk, og han ble ansatt i Jotron Elektronikk AS som utviklingsingeniør i august 1972. 3 Oppstarten Det første produktet Delcom leverte høsten 1974 var en VHF-mottaker til et peileutstyr som det svenske selskapet SATT Elektronik AB utviklet og leverte. Utviklingsarbeidet var leder av SATT sin utviklingssjef Lennar Brobäck som bestilte 20 slike VHF kretskort for innmontering i SATT sitt utstyr. Dette la grunnlaget for et lengre samarbeid med det svenske selskapet som var ledet av VD- Karl Emil Verner med Curt Bostrøm som markedsdirektør, og som vi begge etablerte et nært forhold til i tillegg til Lennart Brobeck. SATT Elektronik AB var eid av det tyske selskapet AEG. Rune Pettersen fikk høsten 1974 via sine markedskanaler informasjon om at det Svenske Televerket som kjøpte inn alt radioutstyr til den svenske handelsflåten og leide dette utstyret ut til rederiene, ville legge ut et anbud på levering av 2182 kHz vaktmottakere for lytting på den maritime nødkanalen. Vi meldte oss på denne anbudsprosessen og konstruerte en vaktmottaker der vi startet med å lage håndboka fullt ut ferdig samt design av frontpanelet før vi foretok utlegg av elektroniske kretser og konstruksjon av prototyper. Jon Schiefloe sin lange erfaring og dyktighet var avgjørende for at man kunne gå for en slik direkte prosess uten å gå veien om tradisjonelle prototypetester av del-systemer. Mottakeren ble konstruert som en rettmottaker da det japanske selskapet TDK nylig hadde gjort det mulig å spesialbestille krystallfilter på en kundespesifisert frekvens. Vi bestilte derfor et krystallfilter på mottakerfrekvensen 2182kHZ og kunne dermed unngå mikserledd, noe som gjorde at mottakeren hadde mye bedre kryssmodulasjonsegenskaper enn konkurrentenes utstyr inklusive Simrad og STK. Teknisk ansvarlig i det svenske televerket, Evert Tryding, ble meget imponert over denne løsningen som var skissert i vårt anbud, og vi ble kalt inn til anbudsmøte i Stockholm. På vei til Stockholm kjørte vi innom Oslo og hentet opp skisser av frontpanelet som var tegnet av folk ved Kunst- og Håndtverksskolen i Oslo. Dette var en flott skisse gjort i kunstnerisk stil. Sammen med den ferdigtrykte håndboka var vi godt væpnet for å gå i diskusjoner med svenskene i et andektig møterom i deres toppetasje. Møtet ble meget positivt og de spurte om vi kunne levere en prototype i løpet av en måneds tid som de kunne måle på. Vi ”trakk litt” på den og lovte en levering innen 2 måneder. Dette ble akseptert, så var det kun å dra hjem og få full fart på utviklingsarbeidet. Vi konstruerte både aluminiumsprofiler som ble levert fra Raufoss til chassis-løsningen og elektronikk i full fart for å tilfredsstille den lovte leveringstiden. Igjen var Jon Schiefloe sin erfaring og kreativitet, også med konstruksjon av aluminiumsprofiler, avgjørende for at dette lot seg realisere. Vi leverte prototypen i tide og svenskene var meget fornøyd med måleresultatene som var klart bedre enn det konkurrenten kunne framvise. De hadde imidlertid et problem med å bestille utstyr fra en såpass nystartet bedrift som ikke kunne vise til drift fra et fullstendig regnskapsår. Løsningen ble derfor at vi gikk til våre venner i SATT Elektronikk AB og spurte om de kunne være leverandør til Svenske Televerket mot et påslag på 5%, og at Delcom kunne produsere og levere utstyret til SATT. Dette ble akseptert og