THE IMAGINIST BAUHAUS 10. DESEMBER 2016 – 26. FEBRUAR 2017 MUNCHMUSEET I BEVEGELSE – KUNSTHALL OSLO The Imaginist Bauhaus The Imaginist Bauhaus Pierre Alechinsky, Karel Appel, Pierre Alechinsky, Karel Appel, Enrico Baj, Corneille, Constant, ­Enrico Baj, Corneille, Constant, Lucio Fontana, Asger Jorn, Lucio Fontana, Asger Jorn, Roberto Matta, Giuseppe ­Roberto Matta, Giuseppe Pinot-Gallizio, Piero Simondo, Pinot-Gallizio, Piero Simondo, Soshana, Ettore Sottsass. Soshana, Ettore Sottsass. The International Movement for The International Movement for an Imaginist Bauhaus involved an Imaginist Bauhaus (IMIB) var some of Europe's most celebra- en gruppe kunstnere som fikk ted modern­ artists, and was key enorm betydning for utviklingen to the development of radical art av den radikale kunst­scenen i in Eu­rope. This exhibition brings ­etterkrigstidens Europa. I utstillin- ­together important but rarely-seen­ gen presenteres sentrale, sjeldent works by this short-lived group whose influence on the develop- utstilte verk av kunstnere som fort- ment of art is still felt today. satt har en betydelig innflytelse i samtidskunsten. The IMIB was first proposed by the Danish artist Asger Jorn in IMIB ble initiert av den danske 1953, offi­cially founded in 1955, kunstneren Asger Jorn i 1953 og and dissolved late in 1957, when ­offisielt stiftet i 1955. I 1957 fusjoner- it ­merged with the Lettrist Inter- te bevegelsen med Den Lettristiske national to form the Situationist Internasjonale for å danne Den International. The Movement was ­Situasjonistiske Internasjonale. ­founded as a laboratory to explore Canica Kunstsamling/Canica Art Collection Art Canica Kunstsamling/Canica Asger Jorn, Den gyldne fugl og dens venner/The Golden Bird and Its Friends, 1957. Olje på lerret/Oil on canvas

2 THE IMAGINIST BAUHAUS Collection Amos Schueller Museo Casa Mollino Soshana & Giuseppe Pinot Gallizio, To antiloper/ Ettore Sottsass, Fondo di marino, 1953. Blandet Two Antelopes, 1959. Olje på lerret/Oil on canvas teknikk/ Mixed media

Bevegelsen ble etablert som the role of art in a modern, industri- et laboratorium­ for å utforske al society - its ideals were freedom ­kunstens rolle i et moderne, in- and experimentation and, though dustrielt samfunn. Idealene var it lasted only a few short years, frihet og eksperimentering.­ Grup- its influence was profound. The group was international but based pen var internasjonal og hadde­ its operations in Alba in ­Nor­thern hovedsete i Alba i Nord-Italia.­ ­Italy, after Jorn was invited there by Dit ble Jorn invitert av Baj og the Nuclearists Baj and Dangelo.­ Dangelo – to kunstnerne som Asger Jorn produced his major mo- var med å danne Movimento d’ numental work, the Aarhus ­relief, arte nuclare, eller kunst for atom­ during this period (and transported alderen. I løpet av årene i Italia it by train from Italy to Denmark). lagde Jorn sitt monumentale verk The Dutch ­artist ­Constant first de- Aarhus ­relief, en keramisk frise på veloped his radical­ ideas about ar- 27 meter, som han senere fraktet chitecture as part of the Movement - ideas which continue­ to inform med tog til Danmark. Den neder- and inspire contemporary archite- landske kunstneren­ Constant var cts around the world. The legen- medlem av gruppen og utviklet dary Italian artist Lucio Fontana sine banebrytende­ ideer­ om arki- was involved, as were many of the tektur. Den legendariske, italien- former CoBrA painters including­ ske kunstneren Lucio Fontana var Alechinsky, ­Appel and Corneille, medlem, det samme var mange and the Chilean surrealist­ ­Roberto av de tidligere CoBrA-malerne,­ Matta. Giuseppe Pinot-Gallizio­ slik som Alechinsky,­ Appel, was a central figure. He invented ­Corneille og den chilenske surrea­ Industrial Painting at his Experi- mental Laboratory in Alba, which listen Roberto­ Matta. Italienske was also the Movement's effec­ Giuseppe Pinot-Gallizio var en tive base - and the idea of In- sentral ­figur i gruppen. Hans dustrial Painting has influenced Eksperimentelle ­laboratorium ble countless contemporary­ artists bevegelsens base. Gallizio utviklet from Andy Warhol through to the

THE IMAGINIST BAUHAUS 3 Asger Jorn, Det stor relief på Aarhus Statsgymnasium (detalj)/The Large Relief at Aarhus Statsgymnasium (detail), 1959. Keramikk/ceramic

konseptet Det industrielle maleri- young ­Norwegian painter Fredrik et, en idé som har påvirket ­utallige Værslev. Gallizio also collaborated kunstnere, fra Andy Warhol til with the Austrian artist Soshana den unge norske maleren Fredrik ­Afroyim, who signed herself sim- Værslev. Ettore Sottsass var også ply Soshana.­ Ettore Sottsass was also a member of the IMIB at the medlem av gruppen i begynnelsen very start of his career, before he av sin karriere, før han ble verden- found fame in his own right as a skjent som keramiker og industri- ceramicist and industrial designer. designer. The original Bauhaus school of Den opprinnelige Bauhaus-sko- art and design was founded by len for arkitektur og form­ Walter Gropius in Weimar in 1919. givning ble grunnlagt av Walter The school moved to Dessau in ­Gropius i Weimar i 1919. I 1925 1925 and Berlin in 1932, but was flyttet skolen til Dessau, deretter finally closed, due to Nazi oppo- sition to its radical ideas, in 1933. ­videre til Berlin i 1932, før den In 1953, Asger Jorn heard that the ble stengt av Nazistene i 1933 Swiss architect Max Bill planned

4 THE IMAGINIST BAUHAUS Museum Jorn

Asger Jorn, Det stor relief på Aarhus Statsgymnasium (detalj)/The Large Relief at Aarhus Statsgymnasium (detail), 1959. Keramikk/ceramic

på grunn av dens radikale ideer. to open a 'new Bauhaus' in Ulm. I 1953 fikk Asger Jorn høre om arki­ Jorn ­wrote enthusiastically to Bill, tekten Max Bill sine planer om å hoping to be part of the new pro- starte en ny Bauhaus-skole i Ulm ject, but Bill informed him that the i Tyskland. Han skrev entusias­ new school was strictly devoted to design - there would be no pla- tisk til Bill i håp om få å være en ce for 'free artists'. Jorn responded del av prosjektet, men fikk til by proposing the International svar at det ikke ville være plass Movement for an Imaginist Bau- til ”frie kunstnere”. Skolen skulle haus - a movement of 'free artists' utelukkende fokusere på design. devoted to the experimental the- Jorns reaksjon på dette førte til ory and practice that would be opprettelsen av The International excluded from the school in Ulm. Movement for an Imaginist Bau- Jorn, Gallizio and Piero Simondo­ haus. En bevegelse av ”frie kunst- declared the foundation of an nere” som skulle ­eksperimentere Experimental Laboratory in Alba in 1955, and in 1956 they organised med en teori og praksis som ikke the First World Congress of Free passet i Ulm-skolens strenge Artists at Alba town hall. ­Simondo,

THE IMAGINIST BAUHAUS 5 Museum Jorn Lucio Fontana, Concetto spaziale, 1955. Blandet teknikk/mixed media

­rammeverk. Jorn, Gallizio og Piero along with Elena Verrone, also Simondo grunnla Bevegelsen for pub­lished a journal called Eristica et Eksperimentelt laboratorium i devoted to the new movement Alba i 1955. I 1956 organiserte de and its ideas. Den første verdenskongressen for While this exhibition concentrates­ frie kunstnere i Rådhuset i Alba. on painting - and so does not do Simondo og Elena Verrone utga justice to the many important magasinet Eristica hvor bevegel- experiments in ceramics that sens prosjekter ble formidlet. the group undertook - it does attempt to underline the open, Gruppen eksperimenterte mye ­collaborative nature of the pro- med keramikk, mens denne ut- ject. If Jorn and Gallizio were stillingen fokuserer primært på the central figures, here we see malerier og forsøker å formidle them making works in collabo- den åpne og inkluderende sam- ration with Baj, Simondo, and ­Soshana, and also working to- arbeidsånden som dominerte i gether. At one point they took gruppen. Mange av maleriene a historical painting, which had som stilles ut ble laget i fellesskap. been shaped to hang over a Jorn og Gallizio­ laget verk både ­doorway in Gallizio's home, and sammen, og i samarbeid med Baj, painted over it ­together; this

6 THE IMAGINIST BAUHAUS Simondo og Soshana. Sammen method of painting on found malte de blant annet over et histo- ­canvases became a signature risk maleri som hang hjemme hos technique of Jorn's. Gallizio. Slik ”overmaling” skulle senere bli en av Jorns velkjente The IMIB merged with another avant-garde group, the Lettrist teknikker. ­ International, in 1957, to form the Situationist International, but many I 1957 slo IMIB seg sammen med of its members also went on to Den Lettristiske Internasjonale, become internationally acclaimed­ en annen avant-garde-gruppe, og artists in their own right. dannet den Situasjonistiske Inter- nasjonale. Flere av medlemmene i IMIB brøt ut av gruppen og fikk betydningsfulle karrierer som kunstnere på egen hånd. Archivio Gallizio Archivio Piero Simondo, Uten tittel/Untitled, ca. 1955

THE IMAGINIST BAUHAUS 7 Giuseppe Pinot-gallizio Giuseppe Pinot-gallizio og Det eksperimentelle and the experimental laboratoriet laboratory Pinot-Gallizio grunnla The Experi­ In September 1955 Giuseppe mental Laboratory of the Interna- ­Pinot-Gallizio, together with As- tional Movement for an Imaginist ger Jorn and Piero Simondo, foun- Bauhaus (IMIB) sammen med ded the Experimental Laboratory of the International Movement ­Asger Jorn og Piero Simondo i for an Imaginist Bauhaus (IMIB) Alba i Italia, september 1955. in Alba. A chemist and pharma- Gallizio var kjemiker og ­farma­­­søyt cist by profession,­ as well as an og beskrev seg selv i en utstil- “archeologist, botanist, perfu­ m­­­­­­­­­­­­­ ­ lingstekst som ”arkeolog, bota­ ier, partisan, king of the ­gypsies,” niker, partisan, parfymemaker as he chose to call himself in og kongen av sigøynere.” Galli- the biographical note for one of zio var “vitenskapsmannen” som his first exhibitions, Gallizio was Jorn hadde vært på jakt etter for ­indeed the “scientist” Jorn had å utvikle programmet for IMIB. been looking for to develop his IMIB program, which encouraged Dette var en gruppe som øn- free experimentation and close sket fri eksperimentering­ og tett collaboration between artists samarbeid mellom kunstnere og and scientists. Gallizio epitomi- forskere. Gallizio representerte zed both vocations and shared begge sider. Han delte Jorns an- with Jorn an anthropological tropologiske syn på at både viten- and imaginist view of science skap, teknikk og kunst sprang ut and technique, whose origins, av menneskelig kreativitet. Jorn as with art, can be traced back mente at ­mennesket hadde ”ev- to man’s creativity and to his nen til å fornekte­ en virkelighet ability “de nier une ­réalité qui lui déplait, et de la détruire au pro- som byr ham imot, og til å legge fit de la réalisation ­d'inventions

Giuseppe Pinot-Gallizio, Uten tittel/Untitled, 1958. Blandet teknikk/mixed media

8 THE IMAGINIST BAUHAUS Archivio Gallizio Archivio Jorn, Gallizio, Simondo & Giors Melanotte, Alba, 1955 Archivio Gallizio Archivio

THE IMAGINIST BAUHAUS 9 Archivio Gallizio Archivio Gil Wolman, Jorn, Constant, Elena Verrone, Pinot-Gallizio. Alba, september 1956

­virkeligheten i grus for å fullføre dont il attend du plaisir.”1 oppfinnelser som vil gi ham gle- Before the founding of the labora- de”.1 tory, in Gallizio's home in Alba, the IMIB had been nomadic. The deci- IMIB hadde tidligere hatt en sion to develop a more permanent base (which from 1957 became nomadisk tilværelse. Etablering­ the Experimental Laboratory of the en av basen i Alba, i huset til Situationist International) was the ­Gallizio, var første skritt på veien first step in creating a veritable and mot en eksperimentell plattform. enduring platform of encounter Denne skulle bli sentral for tone- and exchange for many of the key angivende kunstnere på den euro­ figures on the European art scene peiske kunstscenen på 1950- og during the 1950s and 1960s, an en- 60-tallet. Utviklingen av teori og vironment where the development kritisk refleksjon pågikk parallelt of theory and critique stood along- med kunstneriske eksperimenter. side the fine-tuning and experi- mental exploration of practice.

I Alba, i september 1956, organi- In September 1956, in Alba, serte Gallizio, Jorn og ­Simondo ­Gallizio, Jorn, and Simondo orga- det som ble kalt Den første nized The First World Congress of ­verdenskongressen for frie kunst- Free Artists. Jorn’s evocation of an

10 THE IMAGINIST BAUHAUS nere. Jorn talte for et ”Institutt “Institut d'éxperiences et théorisa­ for kunstnerisk eksperimentering tions artistiques au niveau des og teoretisering på høyde med Instituts scientifiques” is connec­ de ­vitenskapelige ­instituttene”.2 ted in Gallizio’s opening speech I Gallizios åpningstale inntok han with an “anti-patent” attitude, a rejection of the principle of in- en avvisende holdning til spørs- tellectual property, similar to the målet om opphavsrett og patent. “no copyright” approach of the ­Dette liknet på Lettristenes, og Lettrists and subsequently the ­senere Situasjonistenes, ”an- ­Situationists. Gallizio, in his spe- ti-copyright”-standpunkter. Galli- ech, deals with the topics of te- zio snakket om teknologisk utvik- chnical progress and automation, ling og automatisering, temaer som topics central to the group's refle- opptok gruppen på denne tiden. ctions in those years, by tracing Han beskrev hvordan kunstner-­ the origins of the Lab’s activities forskeren i tidligere tider hadde to a time in history when the ar- tist-scientist created ­machines in ­laget ma­skiner for å ”slavebinde order to “enslave them to his ar- dem til sin kunstnerisk utforsk­ tistic research.” With the “anti-pa- Archivio Gallizio Archivio

Grunnleggelses-erklæringen av Det eksperimentelle laboratoriet/ Founding declaration of the Experimental Laboratory, 1955

THE IMAGINIST BAUHAUS 11 Archivio Gallizio Archivio Gallizio med roma-folket /Gallizio with the gypsy community, 1956

ning”. Med en holdning som var tent” notion he ­declared an “an- kritisk til opphavsretten erklærte ti-economic” ­formula for shared han en ”anti-økonomisk” metode work, for “pure work solidarity.” for verk laget i ”ren solidaritet”. This was the premise for an in- Dette la grunnlaget for utstillingen vention he exhibited the following year (1957): industrial painting, a han produserte i 1957 med såkalt kind of painting made on long ca- In­dustrielt maleri, et maleri malt på nvas rolls, that was to be cut and lange lerrets­ruller, beskåret med sold by the meter. Called "indus- kniv og solgt som metervare. Det trial" because of the endless pain- indus­trielle henviser til produk- terly production line which could sjonsmetode og kvantitet. Denne turn out vast quantities­ of art, in- metoden utfordret både maleriets dustrial painting challenged both egenart og selve ideen om maskinell easel painting and the idea of me- produksjon ved hjelp av en “unik, chanised production with its “uni- ubrukelig og anti-økonomisk gest.” que, useless, and anti-economic gesture.” Gallizio describes this I sine tekster omtaler Gallizio in his writings as a “play machi- det industrielle maleriet som en ne,” made in the present and “leke­maskin”, laget for å skape launched into the future of a new mer tid til å ”frigjøre anti-økono- era to occupy “free time to release miske energier”.3 Det industriel- ­anti-economic energies.”2 There- le maleriet er både en teoretisk fore, industrial painting is set up,

12 THE IMAGINIST BAUHAUS og en kunstnerisk maskin. Det å from the start, as both a theo­ male er ikke lenger en en autonom re­tical and an artistic machine, ­aktivitet som gjøres isolert, adskilt which no longer makes painting fra hverdagslivet. I stedet er det an autonomous activity separate et verktøy som kan flyttes rundt, from life but instead a tool that can be applied to creating mobile brukes til å skape aktivitet hvor scenarios and temporary environ- som helst, i tråd med situasjonis- ments, as part of the concept of tenes begrep om Unitary Urbanism Unitary Urbanism. The First ­World (enhetlig­ urbanisme). Den første Congress in Alba ended­ with verdenskongressen for frie kunst- the adoption of this concept, an nere endte med å vedta dette kon- approach that aimed to create septet. Formålet var å skape miljø­ impassioned environments and er som hele tiden endret seg og lifestyles in constant flux, beyond var i bevegelse. Som avslutning på any immediate use, in a critique kongressen presenterte Gallizio sin of sterile urban planning and ­functionalism. At the close of the visjon for byer som kunne henge i congress, Gallizio evoked a scena- luften, det han betegnet som ”hen- rio of suspended, aerial cities he gekøye-byer”. Lediggang og fritid called “city-hammocks,”­ introdu- ble satt opp mot produktivitet. Få cing a idea of idleness as a form måneder senere, i desember 1956, of resistance to the imperative­ of ble Gallizios ideer om ­mobilitet production. Archivio Gallizio Archivio Constant, Modell for en roma-leir/Maquette for a gypsy camp, 1956

THE IMAGINIST BAUHAUS 13 Archivio Gallizio Archivio The Experimental Laboratory, Alba. September 1956

og ­bytransformasjon ­ut­fordret. A few months later, in December En nomadisk roma-gruppe på 1956, Gallizio's ideas about mobi- gjennom­reise i Alba-regionen ble lity and the transformation of ur- møtt med motstand og ble nektet ban life encountered the reality of å slå leir. Gallizio, som var byråd- a nomadic gypsy community who were crossing the Alba region.­ The sleder, protesterte mot dette i en situation became the subject of a rekke kommunale møter. Han political battle, a struggle to defend­ forlangte at alle forbudsskilt mot the gypsies' rights against the re- camping skulle fjernes og ­henviste strictive measures promulgated til retten til fri ferdsel gjennom by the ­Tambroni Law in 1956. The hele Italia. Den nederlandske question affected ­Gallizio above kunstneren Constant var gjest all on an ethical and political level, hos Gallizio. Sammen besøkte de and as such he addressed it during roma-folket, som hadde slått leir many town council­ meetings in ved Tanaroelven­ etter tillatelse his role as a councillor. He deman- ded that road signs that prohibited fra Gallizio. Disse møtene ble do- camping be removed, on the basis kumentert, og Gallizio hang opp of the consti­tutional right to free fotografier i gatene som del av en movement across Italy. At that mediekampanje som ble behø- time the Dutch artist Constant rig dekket i lokal­avisene. Gallizio was his guest, and together they ønsket å få arkitekter fra IMIB til visited the gypsies on the banks

14 THE IMAGINIST BAUHAUS å bygge en struktur for å huse de of the Tanaro River, a site which ­reisende. Dette ble aldri realisert, Gallizio had given them as a place men la grunnlaget for Constants to camp. The meetings are recor­ ­femten-år lange prosjekt New ded in many photographs which ­Babylon, en nomadisk, urban mega­ the artist posted on the streets as part of a media campaign which struktur for et fremtidig Utopia. was also documented in local Som Gallizios hengekøyeby, skulle newspapers. Gallizio hoped to New Babylon sveve. ­engage IMIB architects in building a structure to house the travellers. I dag, seksti år etter Den første ver- Constant took up the project and denskongressen for frie kunstnere made a maquette for a 'design for har vi et stadig mer teknokratisk a gypsy camp in Alba'. The design samfunn styrt av logikk og profitt, was never built, but it became the hvor estetiske og humanistiske theoretical nucleus of Constant's fag på utdanningsinstitusjonene fifteen-year project to elaborate the urban utopia of New Babylon, svekkes. Visjonene til The Interna- a nomad city suspended in mid-air,­ tional Movement for an ­Imaginist like Gallizio’s city-hammock. Bauhaus fremstår fortsatt som høyst aktuelle. Now, sixty years on from The First World Congress of Free Artists in Francesca Comisso Alba, in an increasingly techno- Kurator Archivio Gallizio cratic society, ruled by the logic of profit, which tends to eliminate art and humanities from education, the experience of IMIB reveals all its extraordinary relevance.

Francesca Comisso Curator Archivio Gallizio 1 Asger Jorn, "Structure et changement. Sur le rôle de l'intelligence dans la créa­ tion artistique", i Pour la forma. Ébauche d'une ­méthodologie des arts, ­redigert av Internatio- nale Situationniste,­ Paris 1958, s. 56 (”de nier une réalité qui lui déplait, et de la détruire au profit de la réalisation d'inventions dont il attend du plaisir”).

2 “Institut d'éxperiences et théorisations 1 Asger Jorn, "Structure et changement. Sur le rôle de l’intel- ­artistique­s au niveau des Instituts scientifiques”. ligence dans la création artistique", in Pour la forma. Ébauche d’une méthodologie des arts, edited by Internationale Situati- 3 Pinot-Gallizio, "Manifesto of Industrial onniste, Paris 1958, p. 56 (“to deny and destroy a disliked reality Painting. For an Applicable Unitary Art", so as to create new inventions upon which to draw pleasure”). Notizie Arti Figurative, n. 9, Torino, oktober 1959; Internationale Situationniste n. 3, Paris, 2 Pinot-Gallizio, "Manifesto of Industrial Painting. For an Appli- desember 1959 (fransk utgave), nå i Giorgina cable Unitary Art", Notizie Arti Figurative, n. 9, Turin, October Bertolino, Francesca Comisso, Maria Teresa 1959; Internationale Situationniste n. 3, Paris, December 1959 Roberto (red.), Pinot Gallizio. The Laboratory of (French version), now in Giorgina Bertolino, Francesca Comis- Writing, Charta, Milan 2005, s. 164–170 (itali- so, Maria Teresa Roberto (eds.), Pinot Gallizio. The Laboratory ensk/engelsk). of Writing, Charta, Milan 2005, pp. 164–170 (Italian/English).

THE IMAGINIST BAUHAUS 15 takk Acknowledgements Munchmuseet i bevegelse-Kunsthall Oslo er The Munch Museum on the Move/Kunsthall basert på samlingen fra den norske kunstsam- Oslo project is based in the legacy of the Nor- leren Rolf E. Stenersen. Stenersen kjøpte flere­ wegian art collector Rolf Stenersen. Stenersen verk av Jorn, Alechinsky, Appel, Corneille og acquired several works by Jorn, Alechinsky, Appel, Corneille and Matta, some of which ap- Matta, og noen av disse vises i utstillingen, pear in this exhibition thanks to generous loans takket være lån fra KODE, Kunstmuseene i from KODE, Bergen Art Museum. We are very Bergen. Vi takker også følgende for lån av ar- grateful to the many other lenders who have beider: Museum Jorn, Silkeborg, Canica Kunst- made this presentation possible, including the samling, Archivio Gallizio, Torino, Museo Casa Museum Jorn, Silkeborg; Archiv