Villreinfjellet som verdiskaper.

Hovedprosjekt: Dovrefjellaksen – samarbeid om formidling.

PROSJEKTBESKRIVELSE: Sør-Trøndelag fylkeskommune (fra 1. januar 2018 Trøndelag fylkeskommune), Norsk Villreinsenter Nord, Pilegrimssenter for prosjekt Kongevegen over Dovrefjell har gått sammen for å søke om midler til et hovedprosjekt innenfor Klima- og miljødepartementets verdiskapingsprogram Villreinfjellet som verdiskaper. Det er Trøndelag fylkeskommune som vil stå som eier av hovedprosjektet under forutsetning av godkjennelse når den nye fylkeskommunen er etablert. Prosjektledelsen ønsker vi plassert på Hjerkinn.

Hovedprosjektet er geografisk avgrenset til å gjelde aksen over Dovrefjell fra Dovrebygda og over fjellet til Oppdalsbygda langs dagens E-6, jernbanelinje og tidligere tiders pilegrimsled og kongeveg – langs nye og gamle ferdselsårene over fjellet. Ferdselsårer som har det til felles at de ligger i randsonene til verneområder og villreinområder. Hovedprosjektet vil være innenfor grensene til og kommuner og og Trøndelag fylker.

Hovedprosjektet vil tematisk fokusere på formidling. Vi mener at informasjon og formidling er godt vern og viktige elementer i forvaltningen av natur- og kulturminner. God kunnskapsformidling er de historiene vi forteller og hvordan vi forteller dem. Informasjonen må være forståelig, og formidles bredt gjennom ulike kommunikasjonskanaler. Forståelse og kunnskap er helt nødvendig for å skape balanse mellom vern og utvikling. Det er mange strategier for god historiefortelling og vi ønsker å bruke variert formidling som kommuniserer bevisst mot ulike målgrupper. I fokus står bruk av den personlige historiefortelleren og guiden, ulike fysiske informasjonssteder som kuber og infotavler samt bruk av ny teknologi, digital formidling og sosiale medier.

DELPROSJEKTER: Hovedprosjektet har foreløpig tre delprosjekter, men ser det som ønskelig å etablere flere.

1. Norsk villreinsenter nord: Utarbeidelse og bruk av guidemanus.

Stiftelsen Norsk villreinsenter ble opprettet i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk villreinsenter sør på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk villreinsenter nord på Hjerkinn i Dovre kommune.

I Norsk villreinsenters strategiske plan for perioden 2016-2020 er følgende et av hovedmålene under målområdet Naturveiledning og formidling: Villreinsenteret skal gjennom formidling og naturveiledning spre kunnskap og bygge holdninger som bidrar til å sikre villreinen og høyfjellsøkosystemer. Under målområde Verdiskaping er hovedmålet at Villreinsenteret skal bidra til

1 verdiskaping på villreinens premisser, gjennom tilrettelegging, formidling, opplæring og samarbeid med reiselivsaktører.

En stor del av virksomheten til Norsk villreinsenter omhandler formidling av kunnskap om villrein og høyfjell. Historien om villreinen, fra siste istid og frem til i dag, er en omfattende historie hvor mennesket inngår som en viktig del. På Hjerkinn formidles denne historien i dag på flere vis, muntlig av naturveiledere, på skiferheller på stien opp til viewpoint SNØHETTA og i fangstminneparken ved Besøkssenter villrein.

Besøkssenter villrein er navnet på attraksjonene til Villreinsenter sør på Hjerkinn i Dovre kommune, se http://nvs.villrein.no/besokssenter-villrein/. Her har vi valgt en strategi der all tilrettelegging er gjort utendørs. I sommersesongen er attraksjonene åpne døgnet rundt. Den mest besøkte attraksjonen er per i dag viewpoint SNØHETTA, http://nvs.villrein.no/viewpoint-snhetta/ hvor vi har en naturveileder som betjener de besøkende 5 dager i uka fra og med juni til og med september. Hovedfokuset i formidlingen her er villrein, moskus og høyfjell. I fjor hadde vi i underkant av 30 000 besøkende på anlegget.

Fjellet var viktig for våre forfedre. Denne historien formidles i Fangstminneparken som er vår andre attraksjon. I tillegg jobber vi nå med å realisere en Portal igjennom nåværende bygg. Forutsatt at dette blir gjennomført vil dette bli en ny attraksjon hvor formidling vil stå i høysetet.

Norsk villreinsenter nord jobber i disse dager med ansettelsen av 2 nye naturveiledere på Hjerkinn. Vi håper å ha disse på plass til årsskiftet. Når disse er på plass, vil senteret ha en betydelig ressurs på utvikling og formidling.

I det oppstartede verdiskapingsprogrammet ser Norsk villreinsenter det som naturlig å bistå aktuelle prosjekter med vår kunnskap om temaet, samtidig som vi ser en mulighet for å videreutvikle oss selv ved å forbedre vårt kunnskapsgrunnlag på historien om villreinen. I og med at vi befinner oss på Dovre, er det også naturlig å ha et ekstra fokus på historien i denne delen av landet. Konkret ønsker Villreinsenteret seg et guidemanus for denne historien på Dovrefjell. Ved å utarbeide et slikt produkt, kommer en naturlig inn på flere deler av historien om villrein og mennesker. Kongevegen over Dovrefjell, Pilegrimsleden over Dovrefjell og gravfeltet på Vang er alle knyttet til villrein på en eller flere måter. Å utvikle produkt-/er som tydeliggjør disse sammenhengene vil være svært positivt for Villreinsenteret, men også for alle som driver virksomhet på Dovrefjell.

Det er tidligere laget andre guidemanuser som vi ønsker å bruke som mal for vårt arbeid. Se f. eks guidemanus for temaet Fosnakulturen og steinalderen http://mrfylke.no/content/download/58602/355689/file/Fosnakultur.pdf

Delprosjektet har en kostnadsramme anslått til 150.000,- og vil kunne gjennomføres i løpet av 2 år. Delprosjektet vil involvere en rekke andre aktører langs Dovrefjellaksen både i produksjonstiden og gjennom bruk av materialet i årene deretter.

2. Gravfeltet på Vang - standardheving med målrettet tilrettelegging og formidling.

Gravfeltet på Vang i sentrum av Oppdal er magisk og unikt. Det er Norges og ett av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. I et vakkert kulturlandskap ligger rundt 900 gravhauger samlet mellom Skjørdøla og den gamle bygdevegen nedover Prestbakkan. Spesielt mange graver er fra vikingtida (750-1000 e.Kr). Mellom vikinggravene ligger graver fra folkevandringstid flere århundrer før vikingtida.

2 Verdifulle gjenstander fant veien til fjellbygda Oppdal og ble lagt ned i gravene sammen med de døde på Vangfeltet, til bruk i livet etter døden. De er av høy kvalitet og reflekterer velstand og makt. Flotte praktgjenstander og prydsaker forteller om nær kontakt med land i Norden. Sverdene og keltiske smykker og beslag viser kontakt med England, Irland og land sørover i Europa. Kostbare prestisjevarer. Sverdklingene er av de aller beste som var å oppdrive i samtiden. Hvilke handelsvarer hadde folk i bygda til gjengjeld?

Rundt Vangfeltet ligger Oppdalsfjellene og på Dovrefjell. Flere tusen år med jakt og fangst på villrein har satt tydelige spor i landskapet. Buestillinger og store fangstanlegg. Bortskutte piler smelter fram fra snø og is. Pilspisser i gravene på Vangfeltet viser at jakt og fangst var viktigste næring for folk i bygda. Reinen gav produkter som var nyttig for eget bruk og som byttemiddel og handelsvare. Horn og skinn var ettertraktet. Fangstanleggene og de mange funnene tyder på overskudd og utførsel av fangstprodukter som horn, skinn- og pelsverk. Fjellet var grunnlaget for overskudd og rikdom. Velstanden skinner gjennom i gravfunnene. Gravfeltet ligger ved det gamle veikrysset mellom nord og sør, øst og vest. Veiene møttes på Vang.

Formidling og tilrettelegging av Vangfeltet: Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider for en standardheving av Vangfeltet ved målrettet skjøtsel, tilrettelegging, god informasjonsflyt og kunnskapsformidling. Vangfeltet løftes fram som et kulturminnemiljø av nasjonal verdi og interesse og skal utvikles til en bærekraftig attraksjon og opplevelse for lokalbefolkning og tilreisende og danne utgangspunkt for ny næringsvirksomhet, bolyst, folkehelse, reiseliv og friluftsliv. Gravfeltet skal bygges opp over tid, i folks bevissthet og gjennom praktisk tilrettelegging, og bidra til eierskap, stolthet, tilhørighet og identitet.

I oppbyggingen står vandringskonseptet sentralt med fokus på vandring og opplevelse gjennom tilrettelegging av korte og lange turer på Vangfeltet, og med Vangfeltet som et av målene langs pilegrimsleia og den gamle Kongevegen over Dovrefjell.

Tiltakene inngår i en helhet med bygging av nytt inviterende inngangsparti med servicebygg, temautstillinger, plattform for rullestolbrukere og opparbeidelse av en kulturminnesti med skilting og digital formidling (www.kulmin.no) på utvalgte steder langs stien. Kulmin er fylkeskommunens produkt og strategi for digital formidling av kulturminner via mobiltelefon og nettbrett. I fokus står den gode fortellingen. Utgangspunktet er menn, kvinner og barns møte med kulturminnene. Kulturarven gjøres levende og dramatisk gjennom tekst, lyd, video og bilde i fortellinger som er basert på vitenskap og kulturhistorisk og arkeologisk faktamateriale. Historiene formidles gjennom dramatisering, humor og andre fortellergrep. Kulmin er utviklet med hensyn til universell utforming. Formidlingen skal være tilgjengelig for alle. Kulmin brukes som en sentral strategi for kunnskapsformidling på Vangfeltet. Det er produsert 4 filmer, og flere står på planen. Filmene knyttes mot tema på informasjonsskiltene som står på gravfeltet. To av de produserte filmene omhandler villreinen og fjellets ressurser som grunnlag for rikdommen vi ser i gravene på Vang.

Videre i kunnskapsformidlingen er tenkt bruk av Cultourist for å guide folk langs en definert, digital kulturrute. Cultourist er en videreutvikling av Kulmin og er en webapplikasjon for PC og mobil. Primærfunksjonen er å guide folk langs en definert kulturrute som består av flere tilrettelagt kulturminner med Kulmin som er «fortellerpunkt» i ruten. En rute kan bestå av alt fra et enkelt punkt, en sti på 7-800 meter med tett konsentrasjon og WIFI-dekning, til flere km lange ruter med spredte punkter og 3G/4G dekning. Rutene fremstår som røde linjer med informasjonspunkter på et kart. I tilknytning til rutene kan det legges til serveringssteder, overnattingssteder, gallerier, brukskunst, gårdsmatutsalg m.m. som det gis lokasjonsbasert informasjon om i applikasjonen.

3 Standardheving av Vangfeltet med målrettet tilrettelegging og formidling. Løfte fram gravfeltet som kulturminne av nasjonal verdi og interesse. Øke interesse gjennom etablering av infrastruktur som bidrar til mer attraktive opplevelser. Økt kunnskap og oppgradering av Vangfeltet for å gi eierskap, stolthet, tilhørighet og identitet. Den praktiske tilretteleggingen og formidlingen består av:

1. Nytt inngangsparti med informasjon og servicebygg 2. Produksjon av 8 nye Kulmin – digital formidling av kulturminner 3. Produksjon av 4 nye skilt på gravfeltet 4. Sette opp 12 kuber med mellominformasjon på stien gjennom gravfeltet (utviklet og i bruk på Villreinsenteret) 5. Opparbeidelse av 2-2,5 km lang tursti med slitedekke gjennom området 6. Årlig utstilling i Oppdal Kulturhus av gjenstander funnet på Vang (utlån fra NTNU/Vitenskapsmuseet) 7. Bygging av plattform for bevegelseshemmede 8. Informasjonsopplegg for gravfeltet på Vang, blant annet gjennom sosiale medier.

Av disse punktene har vi plukket ut 3 elementer som handler om formidling, disse er kostnadsberegnet til i alt 800.000,- og tas inn i søknaden:

2. Produksjon av 8 nye Kulmin – digital formidling av kulturminner – 400.000,- 3. Produksjon av 4 nye skilt på gravfeltet – 150.000,- 4. Sette opp 12 kuber med mellominformasjon på stien gjennom gravfeltet (utviklet og i bruk på Villreinsenteret) – 250.000,-

3. Kongevegen over Dovrefjell -

Kongevegen over Dovrefjell, mellom Dovre og Oppdal, er et viktig kulturminne og med en rik historie. Enkelte strekninger av kongevegen har forsvunnet under nyere veier, men store deler er fortsatt bevart. Mange av disse strekningene er i dårlig stand. Skal de sikres for fremtiden som et viktig nasjonalt kulturminne og tas i bruk for rekreasjon, opplevelse og verdiskaping må istandsetting til.

Det er etablert et samarbeid mellom 10 parter: Statens Vegvesen region midt, Statens Vegvesen region øst, Oppland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Dovre og Oppdal kommuner, Norsk vegmuseum, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenter Dovrefjell. Partene har gått sammen om et forprosjekt i 2017 for å kartlegge veiens trase og status, samt utrede muligheter og utfordringer knyttet til istandsetting, vern, bruk og næringsutvikling.

Ferdselen over Dovrefjell I tusen år gamle fortellinger leser vi at nordmennene har sitt opphav på Dovrefjell. Her slo de mytiske skikkelsene Nor og Goe seg ned, og fra dem stammer nordmennene. Her ble kongssønner testet og innviet. Her inngikk Harald Hårfagre ekteskap med samekvinnen Snøfrid. Dovrefjell står sentralt i vår nasjonale fortelling, kanskje best kjent gjennom eidsvollsmennenes forpliktelse: "Enig og tro til Dovre faller".

Ferdselsvegen mellom Dovre og Oppdal, har vært en av de viktigste og mest brukte fjellovergangene i landet. Fjellplatået skiller det Søndenfjeldske og Nordenfjeldske. De fysiske sporene etter ferdselsrutene kan spores tilbake til sagatiden og er over 1000 år gamle. Dovrefjell var ikke bare et farlig område som skulle passeres av pilegrimer og andre reisende, men også et område med store ressurser og muligheter. Villreinen ble fanget i omfattende fangstsystemer og vegetasjonen gav grunnlag for utmarksbeite og setring.

4 På 16 - og 1700 tallet ble det behov for mer effektiv samferdsel. Det kom kongelige forordninger om bygging av bedre veger mellom landsdelene. Tunge bører ble lagt på bøndene med vedlikeholds- og skyssplikt. Det er i dette bildet at Kongevegene i Norge trer frem. Kongevegen over Dovrefjell ble antakelig landets største og viktigste. Etablering og reetablering av de fire fjellstuene på 1600- tallet forteller oss om et betydelig volum.

De siste årene er det gjennomført registreringer og kartlegging av ferdselsrutene over Dovrefjell. Her finner vi ulike generasjoner ferdselsveier, den tydeligste og mest synlige traseen er kongevegen. Den ble bygget etter datidens krav med oppbygget veglegeme, planbestemt kurvatur og stigning, varder og stikkrenner.

I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan for 2018-2029 er kongevegene på Filefjell og Dovrefjell spesielt nevnt som ryggrader i reiselivsprosjekt. Det er et overordnet mål at kulturarven skal bevares som bruksressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Veien er ikke kartlagt i sin helhet og med enkelte unntak har en ikke oversikt over hvilken tilstand den er i. Derfor er det nå et stor behov for å se kongevegen mellom Dovre og Oppdal under ett. Veien er av stor kulturhistorisk verdi og bør så langt det er mulig sikres for fremtiden. Samtidig er det åpenbart at en istandsatt kongeveg vil kunne bli en stor attraksjon og i større grad enn i dag brukt. I området er det stort fokus på verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturarven. En istandsetting av kongevegen må sees i sammenheng med pilegrimsleden, kanalisering av ferdsel og generell tilrettelegging i området.

Forprosjektet utføres av prosjektleder Marit Johansson med Hans-Jacob Dahl, Pilegrimssenter Dovrefjell som prosjektansvarlig. Forprosjektrapporten vil foreligge i løpet av november, men det er allerede nå gitt positive signaler om en videreføring over i et hovedprosjekt som vil vare i 3-5 år fra 2018. Endelig avgjørelse om dette vil foreligge medio oktober 2017.

En viktig del av prosjektet er å få til en sammenhengende vandringvei over fjellet. Dette er av stor interesse for Pilegrimssenter Dovrefjell som da vil få en alternativ rute for Pilegrimsleden ned . Dette vil avlaste og kanskje på sikt gjøre dagens trase for Pilegrimsleden ned Vinstradalen overflødig. Skjer dette vil vi lede ferdsel bort fra verneområdet og villreinområdet og inn i buffersonen.

Prosjekt Kongevegen vil bli et større prosjekt hvor Statens vegvesen vil bære mesteparten av kostnadene når det gjelder oppjustering av veien. Det Statens vegvesen ikke legger inn i sine planer er informasjon. Derfor ønsker delprosjekt Kongevegen midler fra verdiskapingsprosjektet til informasjonstiltak langs Kongevegen over Dovrefjell. Her vil vi ha et helhetsperspektiv på fjellet og veien over fjellet hvor Dovres natur- og kulturhistorie vil bli tatt inn.

Kongevegens bidrag til vil da være formidling av kulturminner, kanalisering av ferdsel og verdiskaping i bred forstand. Kostnadsoverslag: - 16 kuber a 20.000,- = 320.000,- - 20 informasjonstavler a kr 25.000,- = 480.000,-

AVLUTTNING: Vi ser dette som er spennende og interessant samarbeidsprosjekt hvor også flere andre kan trekkes inn i prosessene. Vi skulle gjerne hatt mulighet til en videre bearbeiding av denne søknaden, men tiden har vært for knapp. Vi håper derfor at justeringer og presiseringer kan komme inn på et senere tidspunkt.

5