Møtebok for Dovrefjell Nasjonalparkstyre

Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk villreinsenter nord Sentralbord +47 61 26 60 00 2604 Lillehammer Hjerkinnhusvegen 33 Saksbehandler +47 61 26 62 08 2661 Hjerkinn [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/dovrefjell

Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Møtedato: 09.12.2019 Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Dombås Sak nr.: 050-2019 Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2018/830

Søknader fra Jora beitelag, Dovre beitelag og Dovre fjellstyre om tilsyns-, sanke- og oppsynsbu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

Dokumenter

Mars 2016: ØF-rapport 13/2015: Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt – Konsekvenser for landbruket av to vernealternativ, av Hans Olav Bråtå. 13.09.2018: Søknad fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovre kommune om etablering av tilsyns- og sankebu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 12.10.2018: E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Oversending av søknad for behandling. 24.10.2018: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre fjellstyre og Statskog – Videresending av søknad for behandling. 25.10.2018: E-post fra Statskog til Dovre fjellstyre, Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre - Uttalelse. 31.10.2018: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. 03.12.2018: E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Landbruksfaglig uttalelse Vesllie - Rolstadseter. 04.12.2018: E-post fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev datert 03.12.2018: Uttalelse til høring av søknad fra Jora beitelag om oppføring av tilsynsbu i Vesllie i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. 19.02.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Endre Amundgård – Møtebok for sak 2/2019 i Dovre fjellstyre 13.02.2019 – Søknad om etablering av tilsyn/sankebu i Dovrefjell statsallmenning. 20.02.2019: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til bl.a. Statskog – Innhenting av uttalelse fra Statskog til vedtaket i sak 2/2019 i Dovre fjellstyre. 20.02.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Fylkesmannen i Innlandet – Tilsynsbu i Vesllie – Behov for avklaringer. 21.02.2019: E-post fra Statskog til Dovre fjellstyre – Klage / ønske om presisering av Dovre fjellstyres vedtak i sak 2/2019 om etablering av tilsyn-/sankebu i Dovrefjell statsallmenning. 21.02.2019: E-post fra Forsvarsbygg til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre – Møtereferat fra samordningsmøte for Hjerkinn PRO 16.01.2019. 26.02.2019: E-post fra Fylkesmannen i Innlandet til Jora beitelag v/ Endre Amundgård – Tilsynsbu i Vesllie – Rolstadseter – Avklaringer.

Nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella Naturreservatene Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Landskapsvernområdene Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Biotopvernområdene Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn

28.02.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tilsynsbu – Avklaringer. Vedlegg: Brev datert 26.02.2019 til Dovrefjell nasjonalparkstyre som følge av svar fra Fylkesmannen i Innlandet. 28.02.2019: E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt møtebok for sak 13/2019 i Snøhetta villreinutvalg 22.02.2019: Uttalelse til høring av søknad om tilsynsbu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. 03.04.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Endre Amundgård – Møtebok for sak 8/2019 i Dovre fjellstyre 25.03.2019: Klage / ønske om presisering av Dovre fjellstyre sitt vedtak i sak 2/2019 om etablering av tilsyn/sankebu i Dovrefjell statsallmenning. 03.04.2019: E-post fra Endre Amundgård til Dovre fjellstyre – Uttalelse til møtebok for sak 8/2019 i Dovre fjellstyre 25.03.2019: Klage / ønske om presisering av Dovre fjellstyre sitt vedtak i sak 2/2019 om etablering av tilsyn/sankebu i Dovrefjell statsallmenning. 04.06.2019: E-post fra Forsvarsbygg til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Informasjon om visning av seterhus for salg og fjerning av seterhusene. 06.06.2019: E-post / brev fra Dovre kommune til Structor Lillehammer AS – Rådmannsvedtak-71/19: Tilbakeføring Hjerkinn skytefelt – søknad om tiltak – fjerning av veger og bygninger i Vesllie / Rolstadseter etc. 2019. 06.06.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovre fjellstyre vedlagt ny søknad datert 03.06.2019 og 06.06.2019 om etablering av tilsynsbu ved Rolstadseter. 07.06.2019: E-post fra Forsvarsbygg til bl.a. Dovre fjellstyre, Endre Amundgård, Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre - Informasjon om visning av seterhus for salg og fjerning av seterhusene. 12.06.2019: Brev fra Dovre beitelag til Dovre fjellstyre – Søknad om etablering av tilsynsbu i tidligere Hjerkinn skytefelt. 18.06.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Statskog, Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre – Oversending av søknad datert 12.06.2019 fra Dovre beitelag om etablering av tilsynsbu i tidligere Hjerkinn skytefelt. 20.06.2019: E-post fra Statskog til Dovre fjellstyre – Uttalelse til søknad fra Dovre Beitelag 12.06.2019. 24.06.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovre fjellstyre og Statskog – Tilleggsopplysninger til ny søknad 03.06.2019 om etablering av tilsynsbu ved Rolstadseter. 09.07.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Hans Olav Arnekleiv – Møtebok for sak 15/2019 i Dovre fjellstyre 03.07.2019 – Søknad fra Dovre beitelag om etablering av tilsynsbu. 09.07.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Endre Amundgård – Møtebok for sak 16/2019 i Dovre fjellstyre 03.07.2019 – Fornyet søknad fra Jora beitelag om etablering av tilsynsbu. 12.07.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Statskog, Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre - Møtebok for sak 20/2019 i Dovre fjellstyre 11.07.2019 – Etablering av tilsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. 15.07.2019: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Klima- og miljødepartementet vedlagt brev datert 15.07.2019 om seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt. 12.08.2019: Brev fra Klima- og miljødepartementet til Dovre kommune, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. Tidligere Hjerkinn skytefelt – Vesllie mv.

Side 2 av 79

13.08.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovre fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre – Uttalelse og tilleggsopplysninger til bl.a. møtebok for sak 16/2019 i Dovre fjellstyre 03.07.2019 – Fornyet søknad fra Jora beitelag om etablering av tilsynsbu. 13.08.2019: E-post fra Forsvarsbygg til Dovre kommune vedlagt brev datert 13.08.2019 ang. tillatelse til fjerning av veger og bygninger i Hjerkinn skytefelt. 18.08.2019: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune vedlagt brev datert 18.08.2019: Klage på tillatelse til Forsvarsbygg til å rive seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt. 05.09.2019: E-post fra Statskog til Dovre fjellstyre vedr. Dovre fjellstyres vedtak i sak 20/19 – tilsynsbu Vesllie. 12.09.2019: E-post fra Dovre fjellstyre til Statskog vedlagt søknad datert 12.09.2019 om etablering av tilsyn / oppsynsbu i Veslie i Dovrefjell statsallmenning. 18.09.2019: E-post fra Statskog til Endre Amundgård, Hans Olav Arnekleiv, Dovre kommune, Forsvarsbygg og Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev til Dovre fjellstyre 18.09.2019 om utvisning av tomt for etablering av tilsyn / oppsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. 02.10.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Statskog – Uttalelse til brev fra Statskog til Dovre fjellstyre 18.09.2019 om utvisning av tomt for etablering av tilsyn / oppsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. 02.10.2019: E-post fra Statskog til Endre Amundgård – Svar på e-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Statskog 02.10.2019. 27.11.2019: E-post fra Klima- og miljødepartementet til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev med invitasjon til møte med klima- og miljøministeren 19.12.2019 om bygningene i Vesllie. 28.11.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre – Orientering om tilsynsbu på Rolstadseter.

Opplysninger om søknadene / saksopplysninger

Jora beitelag v/ Endre Amundgård søkte 13.09.2018 om etablering av tilsyns- og sankebu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dovre beitelag v/ Hans Olav Arnekleiv søkte 12.06.2019 også om etablering av tilsynsbu i Vesllie, og Dovre fjellstyre v/ Kari Svendsgard søkte 12.09.2019 om tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie.

Side 3 av 79

Kart 1: Kart over en del av tidligere Hjerkinn skytefelt. Vesllie ligger øst i Grisungdalen.

Bilde1: Vesllie og Snøhetta. Foto: Bjørn Rangbru.

Side 4 av 79

Bilde 2: Seterhus (sel) og fjøs på Rolstadseter i Vesllie. HFK-sletta i Grisungalen i bakgrunnen.

Bilde 3: Seterhus (sel) på Bentdalseter i Vesllie.

Side 5 av 79

Bilde 4: Anneks / sovehus på Bentdalseter.

Bilde 5: Fjøs og utedo på Bentalseter.

Side 6 av 79

Bakgrunnsopplysninger om tidligere Hjerkinn skytefelt, Snøheim turisthytte, Reinheim selvbetjeningshytte og setrene i Vesllie

Fjellområdene ved Hjerkinn har gode helårsbeiter for villrein, og villreinen har brukt disse områdene i flere tusen år. Disse områdene har også gode sommerbeiter for husdyr, og områdene har blitt brukt til utmarksbeite i lang tid. Det er bl.a. flere gamle felægre i fjell- områdene ved Hjerkinn.

Gården Nordre Rolstad i Lesja ryddet og bygde Rolstadseter i Vesllie fra ca. 1870.

Gamle Reinheim turisthytte ble satt opp ved Snøhetta (ca. 1670 moh.) i 1888 av Hjerkinn Fjellstue, og ble kjøpt av Den Norske Turistforening (DNT) i 1922.

Hjerkinn skytefelt ble etablert i årene 1923-25. Gården Bentdal i Dovre bygde Bentdalseter i Vesllie i 1931, og det ble opparbeidet kjørespor til Vesllie i 1935-1940. Fram til 1945 var det bare sporadisk bruk av skytefeltet til øvelser og prøveskyting.

Det ble etterhvert behov for en ny og bedre turisthytte ved Snøhetta. Den Norske Turistforening (DNT) anla den gamle Snøheimvegen med buldozer i 1949, og bygde turisthytta Nye Reinheim (Snøheim) ved Nedre Stridåtjønn i 1949-1952. Gamle Reinheim ble stengt i 1951, og ble senere revet. Det ble bygd veg fra den gamle Snøheimvegen til Vesllie i 1951.

Etter krigen økte bruken av skytefeltet, og i 1953 ble skytefeltet utvidet. Byggingen av Ringvegen (Store og Lille Ringveg) som gikk rundt hele skytefeltet startet i 1955, og hovedtyngden av den samlede byggeaktiviteten i feltet foregikk i perioden 1958-62. Øvingsaktiviteten tok seg gradvis opp utover i 60-årene.

Det var et oppkomme ved Rolstadseter tidligere, men vannåra kom bort, muligens da Forsvaret bygde veg ovenfor setra og videre innover Grisungdalen.

Utviklingen i Hjerkinn skytefelt gjorde det vanskeligere for DNT å drive Nye Reinheim (Snøheim) turisthytte, og Forsvaret kjøpte Nye Reinheim (Snøheim) i 1959. I DNTs årsberetning for 1959 står det bl.a. at DNT hadde forkjøpsrett til Reinheim (Snøheim) hvis Forsvaret senere ville avhende den eller hvis skytefeltet ble nedlagt.

Rolstadseter var i drift til 1959. Det var en ulempe for Forsvaret at det var to setrer i privat eie i skytefeltet, og Forsvaret kjøpte derfor Rolstadseter, Bentdalseter og vegen til Vesllie i 1960.

Etter at DNT solgte Reinheim (Snøheim) til Forsvaret, ble en ny Reinheim turisthytte bygd som selvbetjent turisthytte i Stroplsjødalen i 1961, og det ble opprettet en vardet sti fra Kongsvoll gjennom Stroplsjødalen til Reinheim.

Forsvaret bygde en egen vei til Snøheim på øst- og nordsida av Svåne og Stridåe i 1961.

På begynnelsen av 1980-tallet kartla Institutt for jord- og skogkartlegging på Ås, markslag for økonomisk kartverk i Dovre kommune. En del av Hjerkinn skytefelt ble også kartlagt, men områdene nord for Vesllie ble bl.a. ikke kartlagt. Mellom Vesllie og Snøheimvegen er det ikke

Side 7 av 79

kartlagt dyrkbar jord, med unntak av et lite areal nord for Tverrfjellet. Det ble ikke kartlagt dyrkbar jord ved Snøheimvegen.

Kart 2: Utsnitt av økonomisk kartverk mellom E6 og Vesllie (dårlig kopi).

Stortinget vedtok 23.03.1999 å legge ned Hjerkinn skytefelt og opprette et regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet, Regionfelt Østlandet (RØ), i Åmot kommune. Det ble i denne saken vedtatt som punkt III at:

Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld.nr. 11 (1998-99) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsvernområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf. Ny landsplan for nasjonalparker i St.meld.nr. 62 (1991-92).

Det var av Stortinget forutsatt at tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt skal gi ”en betydelig naturverngevinst”, og at arealer som innlemmes i framtidige verneområder på Dovrefjell, skal tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand.

I St.meld. nr. 11 (1998-99) om regionalt skytefelt, som også omhandler nedlegging av Hjerkinn skytefelt, står det i kapittel 7.2:

Side 8 av 79

Graden av tilbakeføring til opprinnelig tilstand må avklares i samråd med de parter som har interesser i området. En kan for eksempel anta at enkelte parter ønsker å beholde veier, installasjoner med videre til sivil bruk.

Da daværende Dovrefjell nasjonalpark ble utvidet i 2002, ble Snøheim liggende innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og Snøheim ble særskilt omtalt i foredraget til Kronprinsregentens resolusjon av 03.05.2002:

En framtidig bruk av Snøheim som turisthytte eller andre former for overnattings- eller bevertningssted vil komme i konflikt med verneverdiene i området. Departementet legger til grunn at slik aktivitet på stedet og bruk av veien inn til Snøheim tilrettelegger for stor ferdsel, i første rekke motorisert trafikk inn i nasjonalparken.

Kort tid etter vernevedtaket fremmet DNT ønske om å overta Snøheim fra Forsvaret og ta opp ordinær turisthyttedrift. Miljøverndepartementet foretok deretter en ny vurdering av hvorvidt det var mulig å ta vare på Snøheim uten at formålet med den nye, utvidede nasjonalparken og hovedintensjonen med tilbakeføringen av skytefeltet til sivile formål, ble svekket. Miljøverndepartementet vurderte også DNT sine planer om å etablere en turisthytte på Snøheim i lys av det pågående arbeidet med nedleggingen av Hjerkinn skytefelt.

Miljøverndepartementet åpnet derfor i brev av 31.01.2003 for at Den Norske Turistforening kunne få anledning til å vurdere en videre turistmessig bruk av Snøheim i sammenheng med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål.

DNT skrev i brev til miljøvernministeren 10.06.2003, at DNT ønsket / vurderte å overta Snøheim, og oppgradere og bygge ut turisthytta til en betjent hytte med 80 sengeplasser.

Miljøverndepartementet tok stilling til framtiden for Snøheim og Snøheimvegen i brev til Forsvarsdepartementet 03.03.2005. Etter en samlet vurdering kom Miljøverndepartementet til at det bør åpnes for at Snøheim skal kunne brukes som tradisjonell turisthytte der hytta ligger i dag. Det ble bl.a. vist til Stortinget sitt vedtak fra 1999 om at Hjerkinn skytefelt skulle tilbakeføres til mest mulig naturtilstand. Ifølge departementet ville dette bli oppnådd ved at veisystemet, bl.a. vegen til Snøheim, ble fjernet. Miljøverndepartementet vurderte ikke om selvbetjeningshytta Reinheim som ble bygd som erstatning for Snøheim turisthytte i 1961, skulle rives.

Planene for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt ble utarbeidet i 2001-2003, og to forskjellige planforslag for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt ble i juni og juli 2003 sendt ut på høring. Det var: - Naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt – vurdering av muligheter for framtidig vern etter naturvernloven, utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland. - Visjons- og tilbakeføringsplan og kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt, utarbeidet av Dovre kommune og Lesja kommune.

I fylkesmannens forslag til plan for naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt går det (s. 21) fram at området inneholder verdifulle kulturmiljøer ved Grisungvatna, Einøvlingen, Rolstadseter (Vesllie) og Svånålægret, og når det gjelder Rolstadsetrene (setrene i Vesllie) og Rolstadsetervegen (vegen til Vesllie), foreslås det (s. 26) i planen at bygningene sikres en

Side 9 av 79

etterbruk som ivaretar områdets kulturverdier, vegen fjernes og det etableres en sti inn til hyttene (dvs. seterhusene).

I forslaget til kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt går det (s. 24) fram at beiteressursene i skytefeltet er utnyttet i liten grad, og at det først og fremst skyldes at økt aktivitet i skytefeltet har gjort området mindre egnet for beiting, men at det også har vært en generell nedgang i beiting i utmarka.

I forslaget til kommunedelplan foreslo Dovre og Lesja kommuner (s. 35) at en framtidig bruk av setrene i Vesllie fortrinnsvis bør knyttes opp mot landbruksformål, et allmennyttig formål eller naturbaserte aktiviteter, og at det i forbindelse med slipping, sanking og ettersyn av beitedyr vil være behov for kjørbar adkomst til Vesllie. Kommunedelplanen foreslo derfor at vegen til Vesllie blir liggende, og at det innom setrene legges til rette for kveer og ramper for slipp og sanking av beitedyr.

Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt startet sommeren 2005. Fylkesmannens naturrestaureringsplan i 2003 med oppsummering og anbefalinger etter høring, ble lagt til grunn for naturrestaureringsprosjektet (jf. brev fra Miljøverndepartementet til Forsvars- departementet 30.09.2005). Militær aktivitet i skytefeltet ble redusert fra 2006 og avsluttet helt høsten 2008.

FoU-prosjektet kartlegging av villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde, ble satt i gang i 2009. Bakgrunnen for prosjektet var bl.a. at det var nødvendig å klarlegge om ferdselen i Stroplsjødalen mellom Kongsvoll og Reinheim, påvirker villreinens trekk sørover mot høst- og vinterbeitene, og om framtidig ferdsel mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte også ville påvirke dette villreintrekket.

Snøheim turisthytte ble restaurert og utvidet i 2010-2012, og gjenåpnet i juli 2012. Antall sengeplasser ble økt fra 54 til 80. Gjenåpning av Snøheim medførte store utfordringer med ferdsel gjennom de områdene som villreinen bruker i tidligere Hjerkinn skytefelt, dvs. på tvers av det viktige villreintrekket sørover mot høst- og vinterbeitene.

I 2012 ble Snøheimvegen, som ledd i forskningsprosjektet, stengt for privatbiler, og folk ble fraktet med skyttelbuss mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte. Skyttelbussen førte til at så å si alle besøkende ble fraktet inn til Snøheim. Derfra gikk / går de fleste besøkende oppover mot Snøhetta, eller til Reinheim eller Åmotdalshytta.

I NINA Temahefte 51, Horisont Snøhetta (2013) ble det konkludert med at den beste løsningen for framtiden for villrein og folk, er å beholde Snøheimvegen og kontrollere ferdselen inn til Snøheim turisthytte gjennom et strengt regime for regulering av ferdsel og bruk av skyttelbuss.

NINA Rapport 1313 Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen, som kom i januar 2017, konkluderte (s. 52) med at skyttelbussregimet ser ut til å fungere tilfredsstillende med tanke på målet om å bevare villreinens trekk og arealbruk i tidligere Hjerkinn skytefelt, og at det ikke er tilrådelig å reversere tiltakene med skyttelbussregime. En forutsetning er at det sikres en stabil drift av skyttelbussen i all framtid, og at annen ferdsel på vegen (gående, syklister, andre kjøretøy utenom skyttelbussen) holdes på et lavt nivå, slik at det ikke forstyrrer villreintrekket. Det går også fram i rapporten (s. 28) at det også er viktig å styre og tilrettelegge ferdselen i Stroplsjødalen.

Side 10 av 79

På grunnlag av anbefalingene i NINA-rapporten vedtok Stortinget i 2017 at Snøheimvegen skal beholdes.

Fylkesmannen i Oppland fikk i 2013 i oppdrag fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning å starte arbeidet med verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Fylkesmannens naturrestaureringsplan i 2003 med oppsummering og anbefalinger etter høring, som ble lagt til grunn for naturrestaureringsprosjektet, var også utgangspunktet for verneplanarbeidet.

Opplysninger om villreinens bruk av områdene øst og sør for Snøhetta-massivet

Opplysningene er hentet fra NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet – Status og leveområde (2012), og NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta (2013).

Villreinen bruker naturlig svært store områder, og i løpet av året bruker den egne vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder som ofte ligger langt fra hverandre. Villreinen har en nomadisk levemåte som er viktig for villreinen og fjelløkosystemet. På Dovrefjell er det en utfordring for villreinen å bruke de naturlige leveområdene og trekkvegene for å opprettholde den naturlige nomadiske levemåten. Derfor er ikke vernet på Dovrefjell knyttet til arten i seg selv, men det arealet den lever på.

På tross av barrieren som er skapt av E6 og jernbane, har villreinen vest for E6, i Snøhetta villreinområde Øst, fortsatt en årssyklus og en årstidsavhengig bruk av beiteområdene. Årstidsvekslingen i arealbruken i Snøhetta-området er tydelig.

I forbindelse med kalving og gjennom den første delen av sommeren, står dyra gjerne forholdsvis langt nord. På forsommeren har fostringsflokkene (flokkene med simler, kalver og ungdyr) de seinere åra hatt tilhold i de nordlige områdene mellom Stroplsjødalen, Åmotsdalen og Drivdalen.

I løpet av juli-august begynner fostringsflokkene å trekke sørover, krysser Stroplsjødalen og bruker deretter tidligere Hjerkinn skytefelt og områdene øst og sør for Snøhetta-massivet som sensommer-, høst- og vinterbeiter.

Tilgangen til disse områdene avhenger av at villreinen kan krysse Stroplsjødalen og Snøheimvegen, og villreinen må i juli-september krysse disse to hindringene for å komme til de viktige sensommer-, høst- og vinterbeiteområdene i tidligere Hjerkinn skytefelt og lengre sørover. Hindringene er turiststiene i Stroplsjødalen mellom Kongsvoll / Grønbakken og Reinheim turisthytte, og Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte.

Registrering av ferdselen i fjellet viser at reinsdyras kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimvegen skjer på en tid hvor det også er mye ferdsel i fjellet generelt og i disse områdene spesielt.

Stroplsjødalen er den første hindringen villreinen møter på sitt trekk sørover fra sommer- oppholdsområdene i nord. Dyrene ser ut til å samle seg og bruke en del tid i områdene nord

Side 11 av 79

for Stroplsjødalen før de krysser turiststien og elva som går gjennom dalen, men selve kryssingen skjer forholdsvis raskt.

Den neste hindringen er Snøheimvegen, og mellom Stroplsjødalen og Snøheimvegen kan dyra bli stående i kortere perioder oppe i Kolla og i områdene mellom Kolla og Tvillingkollan. Dette er et svært viktig område for reinens muligheter til å komme fra sommer- oppholdsområdene lenger nord og til beiteområdene i det tidligere skytefeltet og videre sørover. Kryssing av Snøheimvegen skjer også forholdsvis raskt.

Turiststiene i Stroplsjødalen og Snøheimvegen hindrer (forsinker) villreinen i å trekke sørover i juli-august, men effekten er ikke stor nok til å hindre villreinen fullstendig i å trekke sørover.

Det skjer også at dette trekket kan gå i motsatt retning noen dager pga. vær og vind, for så å snu igjen når været endrer seg. Dyra kan også trekke nordover igjen fordi de har blitt skremt eller blitt jaktet på. Dyra kan også trekke vestover og nordover vest for Snøhetta, for så å trekke sørover igjen på begge sider av Snøhetta.

Reinsdyras bruk av Stroplsjødalen og tidligere Hjerkinn skytefelt ser ut til å være påvirket av både den naturlige tilgangen til og skifte av sesongbeiter, ferdsel i Stroplsjødalen, på Snøheimvegen og i det tidligere skytefeltet. I tillegg til dette betyr jakta mye med hensyn til ferdselen i området og adferden hos reinsdyra.

Når en sammenligner kartene for villreinens (simlenes) arealbruk i august, september og oktober (se kart 3-5 under), ser en på kartet for september tydelig hvilken påvirkning villreinjakta har på villreinens bruk av områdene i tidligere Hjerkinn skytefelt og videre sørover.

Når ferdselen i fjellet blir mindre og brunsten starter i september-oktober, endres trekkmønsteret igjen, og flokkene bestemmer i større grad selv hvor de vil oppholde seg.

Områdene øst og sør for Snøhetta-massivet har en nøkkelfunksjon for bestanden i Snøhetta villreinområde Øst, både som beiteområde (sensommer-, høst- og vinterbeite) og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt disse fjellmassivene. Stroplsjødalen, Grisungdalen, Grøndalen, Kjelsungdalen, Lesjøtelet og Åmotsdalen, er svært viktige beite- og trekkområder i reinens vandringer rundt Snøhetta-massivet gjennom året.

Tidligere Hjerkinn skytefeltet er mest brukt av villreinen gjennom ettersommeren (fra juli- august), høsten og store deler av vinteren. Reinens bruk at dette området og Stroplsjødalen endres mye gjennom høsten, og nærområdene til Snøheimvegen og Stroplsjødalen brukes langt mer av villreinen på seinhøsten. Den mer intensive og på mange måter mer naturlige arealbruken sammenfaller med at ferdselen i området avtar og er svært liten i perioden oktober-februar.

Området sør og øst for Snøhetta-massivet har viktige høst og vinterbeiteressurser, og så mye som 50 % av vinterbeiteresursene for Snøhetta-stammen ligger her. Gjennom vinteren utgjør derfor disse områdene en vesentlig del av vinterbeitet for villreinen, Tidligere Hjerkinn skytefelt er derfor et viktig høst- og vinterbeiteområde, men etter jul bruker reinen også i betydelig grad områder i Åmotsdalen som vinterbeiter.

Side 12 av 79

Fra og med april, om våren og den første delen av sommeren bruker villreinen områdene sør og øst for Snøhetta-massivet i mindre grad i dag. Seinvinter, vår og forsommer synes derfor å være de minst utsatte periodene for reinen (fostringsflokkene) i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i dag. Dette mønsteret kan imidlertid endre seg over tid, i forhold til reinens pulserende arealbruk.

Hvordan tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt vil påvirke villreinens bruk av området på lengre sikt, vil ha sammenheng med hvilken bruk og ferdsel av mennesker som utvikler seg i området etter at Forsvaret er ferdige med tilbakeføringsarbeidet. Men når Forsvaret er ferdige med tilbakeføringsarbeidet, vil det i utgangspunktet bli mindre aktivitet og roligere i det tidligere skytefeltet.

Kart 2-5 under viser villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i juli, august, september og oktober.

Kart 2: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta massivet i juli.

Side 13 av 79

Kart 3: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i august.

Kart 4: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i september.

Side 14 av 79

Kart 5: Villreinens arealbruk i områdene øst og sør for Snøhetta-massivet i oktober.

Opplysninger om beitebruk i tidligere Hjerkinn skytefelt

I forbindelse med verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt, utarbeidet Østlands- forskning på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, en konsekvensutredning for landbruk i dette området. Opplysningene i dette kapitlet er derfor hentet fra ØF-rapport 13/2015 (Østlandsforskning mars 2016): Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt – Konsekvenser for landbruket av to vernealternativ, av Hans Olav Bråtå.

Jora beitelag har sine beiteområder fra Jora ved Dombås, innover Dovrefjell og inn i tidligere Hjerkinn skytefelt. Beiteområdet er avgrensa i sør-øst mot jernbanen og E6, og i nord-vest langs Grøndalen. I nord er området avgrensa mot Hjerkinn utmåling og fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag. Beiteområdet er 250 km2 - 270 km2.

Beitekvaliteten i tidligere Hjerkinn skytefelt kan settes til godt beite, og området synes å ha noe bedre beiter for storfe enn for sau, fordi grasmyrene i området er klassifisert som bedre beite for storfe enn for sau. Beitekvaliteten i det tidligere skytefeltet er bedre enn i de omliggende fjellområdene på grunn av en mer næringsrik berggrunn, og fordi områdene omkring ligger høyere over havet.

I tidligere Hjerkinn skytefelt beiter det stort sett sau fra medlemmer i Jora beitelag, og storfe bruker den sørlige delen av området ved Grisungen.

Side 15 av 79

Jora beitelag slipper hvert år 1800-2000 sau og lam. Sauen slippes hovedsakelig rundt Joramo ved Dombås, sørvest for tidligere Hjerkinn skytefelt. Sauen trekker derfra og innover i beiteområdet på Dovrefjell og i tidligere Hjerkinn skytefelt.

De fleste beitedyrene (ca. 70 %) er i løpet av sesongen innom det tidligere skytefeltet. Det meste av beitingen foregår i de sentrale og vestlig og sørlige deler av området, men sauens arealbruk har utvidet seg over tid nord og østover i det tidligere skytefeltet.

Området har tidligere (fram til ca. 1960) vært brukt til beite for storfe, men denne bruken ble avsluttet omkring 1960 på grunn av skytefeltet. Lesja og Dovre fjellstyre har fått / får en årlig erstatning for tapte storfebeiter. Fra fjellstyrene og de bruksberettigede er det ønske om at beiting med storfe kan gjenopptas.

I dag slippes det ca. 140 storfe storfe i området rundt Jora og fra Grønsetrene og Nysetra. Disse kan trekke innover Grøndalen og inn til Skredalægret eller innover ved Grisungen og Grisungdalen. Anslagsvis 40 storfe trekker innom tidligere Hjerkinn skytefelt.

Mattilsynet i Nord-Gudbrandsdal har anbefalt at det som forebyggende tiltak legges inn magnet i vomma på alle storfe som skal beite i området, i tilfelle det er dyr som får i seg splinter og andre metallfragmenter fra detonerte granater innenfor det tidligere skytefeltet.

Jora beitelag legger hvert år ut saltsteiner. Saltsteinene kjøres ut med snøskuter om vinteren og legges der det ferdes sau. Dyrene oppholder seg i eller trekker innom de områdene hvor det er tilgang på salt.

Jora beitelag har gjennom hele beitesesongen organisert tilsyn med beitedyrene. Medlemmene er delt inn i fire lag og det er satt opp en plan for hele beitesesongen, slik at det er folk fra beitelaget ute hver dag. Det er også leid inn to personer som til sammen har fire dagsverk pr. uke i tilsyn.

Tilsynet er arbeids- og tidkrevende, særlig fordi terrenget delvis er uoversiktlig. Det medfører mye gåing «på kryss og tvers» samt at en sitter i ro og bruker kikkert.

De fleste gårdbrukerne har jobb ved siden av gårdsbruket. Det medfører behov for høy effektivitet, også ved tilsyn med beitedyr, og det er behov for rask og enkel tilgang til området i forbindelse med tilsyn og sanking.

Tidligere Hjerkinn skytefelt ligger innenfor det prioriterte jerveområdet i Oppland. Enkelte år har det vært store tap på grunn av rovdyr, særlig jerv, og Mattilsynet har satt krav om tilsyn, blant annet for å kunne avlive skadde dyr raskt. Det er også viktig med en rask dokumentering ved tap av dyr som følge av rovvilt. Ved store tap kan det bli gitt tillatelse til skadefelling av jerv. Det er da viktig med rask og enkel adkomst for å få en vellykket skadefelling. I tillegg til Statens naturoppsyn (SNO) er det egne kommunale skadefellingslag. Disse består av frivillige og det er derfor viktig at de får en rask og effektiv tilgang til området.

Problematikken med jerv har ført til at Jora beitelag har kjøpt radiobjeller til en del av beitedyrene. Med disse bjellene får eieren varsel hvis dyra ikke har beveget seg det siste døgnet, noe som kan indikere et skadd eller dødt dyr. Det er viktig å finne skadde og døde dyr så raskt som mulig, både av hensyn til dyrevelferd og for å dokumentere tap av dyr på

Side 16 av 79

beite. I tilfeller der alarmen går på de radiomerkede sauene eller storfeet, blir det en tur for å finne akkurat det dyret.

Om høsten vil en del dyr søke dit de ble sluppet. Det må likevel gjennomføres en sanking. Denne er meget tidkrevende, særlig ettersankingen. Vanligvis har beitelaget felles sanking rundt 10. september. Ved sankingen drives mesteparten av dyrene i retning av der de ble sluppet, det vil si Joramo og Gardsenden. En del dyr blir også drevet nærmere vegnettet og holdt samlet der i egne inngjerdinger, noen av dem mobile, inntil sauen kan hentes ned fra fjellet med lastebil eller traktor med henger.

Det er imidlertid alltid en del sau som en ikke får med seg under den ordinære sankingen og det må derfor gjennomføres ekstra sanking. Denne vil ofte inkludere sau som går langt unna flesteparten, og det innebærer ekstra mye gåing og mye bruk av tid.

Under sankingen samles sauene fra de innerste områdene i samlekveer ved Rolstadseter i Vesllie og i mobile grinder ved Haukberget, ved Grisungen og i Grisungdalen. Ved Rolstadseter samles mesteparten av sauen først i en mobil kve på toppen over Vesllie. Ved neste sanking i området blir etternølere samlet i eksisterende kveer ved Vesllie / Rolstadseter. Sauen fra disse områdene har blitt kjørt ned fra fjellet med lastebil. I tillegg til de nevnte stedene samles det inn sau ved Tverrfjellet og Maribu (Svånåbu) og sporadisk andre steder ved behov.

Når noen av vegene i tidligere Hjerkinn skytefelt fjernes, vil det bli behov for flere mobile eller faste samlekveer for «mellomlagring» av sau i påvente av videre drift eller kjøring til bygds. Generelt vil behovet for antall samlekveer øke dess færre veger det er og avstand til veg. Aktuelle steder er Maribu (Svånåbu), Svånålegeret, Vesllie, Haukbergbrue og Grisungen. Det kan også bli aktuelt med kveer andre steder når en ser hvordan sauens beitebruk og tilsynet utvikler seg.

Jora beitelag har hatt / har tilgang til vegene i tidligere Hjerkinn skytefelt i forbindelse med tilsyn og sanking, og er avhengig av vegene for å komme inn i dette området. Vegene har gjort / gjør det mulig å basere seg på dagsturer med tilsyn.

Den mest brukte vegstrekningen er fra Hjerkinn langs Vålåsjøhøe til Grisungen. Strekningen fra Hjerkinn og inn til krysset til Rolstadseter er / var også mye brukt.

Vegen forbi Rolstadseter innover Grisungdalen var mindre brukt, men var viktig som utgangspunkt for tilsyn og sanking i nedre del av Grisungdalen og opp mot Einøvlingen, hvor det er gode beiter og hvor det ofte går sau. En typisk tilsynstur i terrenget kan / kunne starte ved vegen forbi Rolstadseter og gå opp mot Einøvlingen før en runder tilbake på nordsida av Vålåsjøhøe.

Beitelaget ønsket at det fortsatt ble mulig å kjøre til Vesllie og fortsatt ha en mobil kve ved høgde 1138 ved Vesllie, og bruke den inngjerda kvea i ettersankingen.

En stor utfordring for Jora beitelag framover er overgangen fra å ha full tilgang til alle vegene i tidligere Hjerkinn skytefelt, til en situasjon med færre veger i dette området. Når veger med eksiterende bruer fjernes, vil det også oppstå behov for beitenæringen for å bygge nye bruer.

Side 17 av 79

Jora beitelag har ingen egne buer i tidligere Hjerkinn skytefelt som kan benyttes ved tilsyn. Noen av medlemmene i beitelaget bruker private buer eller hytter ved Grisungen i forbindelse med tilsyn. Maribu (Svånåbu) er overtatt av Lesja fjellstyre. Dovre fjellstyre og Jora beitelag skal ha en begrenset bruksrett til denne bua i forbindelse med oppsynsvirksomhet og tilsyn og sanking av beitedyr. Tidligere Maribu ble revet og gjenoppbygd i samme størrelse på den gamle grunnmuren i 2016, og har nå endret navn til Svånåbu.

Dovre fjellstyre har i dag to små hytter, ei hytte ved Einøvlingsvatnet og ei ved Svånålegeret. Når noen av vegene legges ned, kan det bli ønskelig å bruke disse i forbindelse med tilsyn, men det er fjellstyret som forvalter disse hyttene. Hyttene kan i perioder være leid ut, eller de kan være brukt av f.eks. oppsyn. Selv om bruk av hyttene ved ettersyn og sanking trolig vil stå sterkt, er det ikke gitt at disse hele tiden er tilgjengelige for bruk ved tilsyn.

Når det blir færre veger i tidligere Hjerkinn skytefelt, vil behovet for tilsynsbuer øke.

ØF-rapport 13/2015 (Østlandsforskning mars 2016): Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt – Konsekvenser for landbruket av to vernealternativ, utredet egentlig konsekvensene av tre vernealternativer: Vernealternativ 0: Bare Snøheimvegen beholdes. Alle andre veger fjernes. Vernealternativ 1: Alle veger fjernes. Vernealternativ 2: Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og vegen til Vesllie beholdes. Andre veger fjernes.

Behovet for tilsynsbu i området Einøvlingen – Grisungdalen, vil påvirkes av om vegen til Vesllie fjernes (vernealternativ 0 og 1), eller om vegen til Vesllie beholdes (vernealternativ 2). Snøheimvegen beholdes i vernealternativ 0 og 2, men ikke i alternativ 1.

I ØF-rapport 13/2015, Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt – Konsekvenser for landbruket av to vernealternativ, s. 63-64, er behovet for tilsynsbu i området Einøvlingen – Grisungdalen vurdert slik:

Ved 0- og 1-alternativene vil det trolig være behov for ei tilsynsbu i området Einøvlingen – Grisungdalen. Som nevnt kan fjellstyrehytta ved Einøvlingen kan være en mulighet, en annen mulighet kan være overtakelse og bruk av bygninger ved Vesllie / Rolstadseter, eller ved at det bygges ei ny tilsynsbu i området. Dette er imidlertid et åpent spørsmål.

Ved alternativ 2 vil en ikke i samme grad ha behov for ei ny bu eller bruk av fjellstyrehytta for tilsyn og sanking i Einøvlingen / Grisungdalen-området fordi området er lettere tilgjengelig fra veg til Vesllie / Rolstadseter. Det er en fordel dess lenger en kan kjøre innover fra Vesllie. Det vil likevel være behov for tilgang til fjellstyrehytta ved Svånålegeret.

I ØF-rapport 13/2015, s. 88-89, er konsekvensene av vernealternativene og behovet for tilsynsbuer vurdert nærmere:

Ved 0-alternativet kan det bli for lange avstander å gå fra veg og dermed behov for nye overnattingssteder inne i Grisungdalen / Vesllie / Einøvlingen-området. (…)

Side 18 av 79

Dårligere adgang til sentralområdet og Vesllie-området ved alternativ 1 øker behovet for ei oppsynsbu i området Einøvlingen / Grisungdalen / Vesllie-området. Hvor det er mest aktuelt med ei slik bu må vurderes når en ser hvordan beitingen utvikler seg. Det er imidlertid grunn til å anta at det er mer aktuelt med ei bu lenger inne i Grisungdalen enn ved dagens Vesllie / Rolstadseter fordi det gir kortere gangveg til sentrale beiteområder. Utfra et slikt perspektiv er det trolig ikke behov for dagens bygninger ved Vesllie / Rolstadseter, men innhengningen kan være god å ha til oppbevaring av sau ved samling. (…)

Konsekvensene av alternativ 2 i forhold til alternativ 0 er at deler av utrednings- området blir mye bedre tilgjengelig og at andre deler blir bedre tilgjengelig. Dette skyldes at alternativet åpner for at Vålåsjøhøvegen og vegen til Vesllie / Rolstadseter skal kunne bestå i tillegg til Snøheimvegen jf. føringene fra KLD. Dermed er det også lett tilgang til eksisterende hytter ved Grisungen samt Svånålægeret, og lettere tilgang til hytte ved Einøvlingen. Dette reduserer behovet for ny hytte i Grisungdalen og tilgrensende områder. Vegene letter tilsynet med sauen, hvilket er tidsbesparende i forhold til om en måtte gå inn i områdene fra ytterkantene. Dermed syns det heller ikke behov for å opprettholde dagens bygninger ved Rolstadseter og Vesllie av hensyn til ettersyn og sanking av husdyr. Innhengningene vil imidlertid fortsatt være nyttige i den sammenheng.

Dette gjør det også lettere å ivareta hensyn som dyrevelferd ved at en raskere kan finne skadde og døde sauer og at sankingen blir mer effektiv og tidsbesparende. Dette burde virke positivt i forhold til å bevare og utvikle sauenæringen, hvilket trolig vil styrke landbruket og bygdene.

Når det gjelder spørsmålet om tilsyn basert på dagsturer eller basert på overnatting i tilsynsbuer i fjellet, står det følgende i ØF-rapport 13/2015, s. 64:

En sak om oppsetting av gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark illustrerer spørsmålet om tilsyn basert på dagstur eller basert på overnatting i fjellområdet. I den saken skriver beitelaget i Lordalen at gjeterbuer som er hensiktsmessig plassert er et viktig bidrag for å kunne øke tilsynsvirksomheten i området. Med muligheter for overnatting hevdes det der at en da kan føre tilsyn over en lengre periode enn det som er mulig med anmarsj fra og til bygda samme dag. Det pekes på at dette også letter arbeidet både ved tilsyn og sanking fordi en kan starte dagen inne på fjellet fra morgenen av og dermed kan dekke større områder enn det som ellers er mulig. Tilsynsbuer har også et sikkerhetsaspekt ved tilsynsarbeid i høgfjellsområder.

God tilgang på buer kan også bli viktigere i forbindelse med skadefelling av rovdyr ettersom det ellers blir lang adkomst ut i terrenget. Dette er allerede en krevende oppgave, særlig i barmarksesongen.

Når det gjelder behovet for samlekveer, går det fram bl.a. følgende i ØF-Rapport 13/2015, s. 64:

Ved alternativene 0 og 1 vil det særlig være behov for flere mobile eller faste samlekveer for en «mellomlagring» av sau i påvente av videre drift eller kjøring til bygds. Generelt vil behovet for antall samlekveer øke dess færre veger det er og

Side 19 av 79

avstand til veg. Blant aktuelle steder som peker seg ut nå ved disse to alternativene er Maribu, Svånålegeret, Vesllie, Haukbergbrue og Grisungen.

Ved alternativ 2 vil en også ha behov for samlekveer. Kve ved Maribu og Svånålegeret peker seg ut sammen med eksisterende mobil og fast kve ved Vesllie. Den hittil mobile kvea ved Grisungen bør gjøres fast. Det kan også bli aktuelt med kveer andre steder når en ser hvordan sauens beitebruk og tilsynet utvikler seg.

Når det gjelder Rolstadseter / Vesllie er Forsvarsbygg hjemmelshaver til setrene. Ifølge Forsvarsbygg har ingen andre juridiske rettigheter til setrene, og etter deres oppfatning har ingen forkjøpsrett til setrene og bygningene. Bygningene brukes derfor ikke i forbindelse med beitebruk i området. Det var / er ønsker fra både Dovre fjellstyre og eiere av landbrukseiendommene som tidligere hadde setrer i Vesllie om å overta alle eller noen av bygningene / setrene etter 2020. Ifølge Forsvarsbygg vil de vente med endelig avgjørelse om hva som skal skje med setrene og bygningene til verneplanen er avklart.

Beitepotensialet i tidligere Hjerkinn skytefelt er større enn det som utnyttes i dag. Det er beregnet at det er nyttbart beite til ca. 4.900 sauer i området. Deler av beitearealet er grasmyr som egner seg bedre til beiting med storfe. For å få maksimal utnyttelse av beitearealet er det derfor en forutsetning at det beites med både sau og storfe i området. Beitepotensialet vil likevel ikke kunne utnyttes fullt ut. Både moskus og villrein nytter de samme beiteområdene.

Dersom det beites mer med storfe vil beiteressursene bli utnyttet langt bedre enn i dag, men det er stor usikkerhet om eventuelt økt storfebeiting. Det vil fortsatt være behov for å komme seg inn i området på en enkel og effektiv måte i forbindelse med tilsyn og sanking, som ved sauedrift. Det vil trolig være behov for samlekveer, lastetramper og kanskje sperregjerder dersom området utnyttes til storfe. Dersom en får en god løsning på hvordan problematikken om metallbiter i storfe skal løses, antas det at flere vil slippe storfe i det tidligere skytefeltet.

Beitelaget og rettighetshavere antar at storfe sannsynligvis vil beite mer i de samme områdene som ble brukt før den tidligere beitingen ble avsluttet. Lokaliseringen av legerene indikerer hvor dette er, og en antar at Grøndalen, Grisungen og Svånådalen er særlig aktuelle.

Nærmere om Maribu / Svånåbu

I forbindelse med at Maribu ble overdratt fra Forvaret til Lesja fjellstyre, går det i vedtaket i 2010 om fradeling av festetomt til Maribu, fram at bua bare kan benyttes til oppsynsvirksomhet og for tilsyn med beitedyr. Det ble satt vilkår om at både Dovre fjellstyre og Jora beitelag skal ha betinget bruksrett til bua, og at Maribu ikke kan leies ut eller lånes ut til andre formål, heller ikke i forbindelse med jakt og fiske.

Det viste seg etterhvert at Maribu var i dårlig stand, og Lesja fjellstyre søkte derfor 15.03.2016 om å rive daværende Maribu og utedo, og sette opp ny bu på samme ringmur og en ny utedo med plassering nærmere bua enn den gamle doen.

Lesja kommune sendte søknaden til Fylkesmannen i Oppland i e-post 22.03.2016, og ba om en avklaring av tiltaket i forhold til verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Side 20 av 79

Fylkesmannen i Oppland skrev i brev (arkivsak nr. 2016/2222-2) til Lesja kommune 02.05.2016 bl.a. følgende:

Maribu ligger langt inne i skytefeltet der Grøndalen og Svånådalen møtes, i et område med store verneverdier og, når naturrestaureringsprosjektet er gjennomført, uten såkalte tyngre tekniske inngrep. Den aktuelle verneformen i dette området er nasjonalpark, der villreinstammen i Snøhetta vil være en sentral del av verneformålet. Kunnskapen om villreinens bruk og ferdselen i dette området er svært god etter det store FoU-prosjektet oppsummert i sluttrapporten «Horisont Snøhetta» (O. Strand m.fl., 2013). Det er altså ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven §§ 8 og 9. Grøndalen er et svært viktig område for villreinen og ferdselen i Grøndalen og området rundt Maribu er relativt liten og det er viktig å bevare denne kvaliteten for villreinen her i framtida, jf. naturmangfoldloven § 10.

Lesja fjellstyre har tidligere orientert Fylkesmannen om at bygningen er i dårlig forfatning og at det derfor er behov for å rive og bygge opp ei ny bu. Fylkesmannen har videre lagt til grunn gjennom verneplanprosessen at det vil være behov for Maribu som en framtidig oppsyns- og tilsynsbu for fjellstyrene og beitelaget når veger i skytefeltet tilbakeføres. Under forutsetning av at bua ikke brukes til andre formål enn oppsyn og tilsyn med beitedyr, herunder også sanking i regi av beitelaget, har Fylkesmannen ingen motforestillinger til at bygningene rives og bygges opp igjen i samme størrelse og med tilnærmet samme utseende. Dette betyr at bua verken kan leies ut eller lånes ut til andre formål, heller ikke jakt og fiske.

Fylkesmannen mener for øvrig at Lesja kommune bør vurdere om tiltaket krever dispensasjon fra arealformålet for området i gjeldende kommuneplan. Utover dette har vi ingen ytterligere merknader til tiltaket.

Maribu endret etterpå navn til Svånåbu.

Verneplanen for tidligere Hjerkinn skytefelt

Fylkesmannen i Oppland sendte forslag til verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt på høring 01.02.2017.

Da forslaget til verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt var på høring i 2017, kom det flere uttalelser om hva som bør skje med seterhusene i Vesllie. Dovre fjellstyre ønsket å overta bygningene i Vesllie bl.a. i forbindelse med ivaretaking av bruksrettene. Statskog mente at Jora beitelag / Dovre fjellstyre bør få beholde én bygning i Vesllie som tilsynsbu på de vilkår som går fram av fjelloven. Jora beitelag mente at setrene bør tilbakeføres til landbruksformål. Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefalte at Dovre fjellstyre fikk muligheten til å ta stilling til hva som skal skje med setrene i Vesllie, og at dette bør avklares gjennom bruk av fjelloven og seterforskriften.

Det gås ikke nærmere inn på høringsforslaget og høringsuttalelsene her.

Side 21 av 79

Etter høringen sendte Fylkesmannen i Oppland sin tilrådning til Miljødirektoratet 30.06.2017. I tilrådningen er både vegen til Vesllie og bygningene i Vesllie omtalt:

Vegen til Vesllie (s. 38-39):

Ut fra både villreinhensyn, men også landskapshensyn, bør vegen inn til Vesllie fjernes. Området rundt Vesllie er viktig for villreinens trekk sørøst for Kolla og videre innover i Grisungdalen og mot Vålåsjøhøe. Det er derfor svært viktig å unngå en økning i ferdselen her jf. også tilrådningen om å fjerne alle bygninger i Vesllie i kap. 6.1.3. Ved Vesllie er det imidlertid inngjerda områder med overflatedyrka mark, som benyttes av beitelaget i forbindelse med sanking. Disse kvea vil også være verdifulle i situasjoner med tap av beitedyr til jerv, dersom det oppstår behov for å ha beitedyra gående på inngjerda areal over lengre tid, for bl.a. å vurdere skadeomfang. Denne nytten vil være avhengig av om det er veg de ca. 4 km inn dit fra Snøheimvegen, for nødvendig tilsyn ved slike tilfeller.

Fylkesmannen har gjort en helhetsvurdering av hensynet til verneverdier og hensynet til videre beitebruk i dette området, og med bakgrunn i at dette også er jerveprioritert område, tilrår Fylkesmannen å beholde vegen inn til Vesllie. Det vil i den forbindelse være svært viktig å begrense bruken av vegen til det aller nødvendigste i forbindelse med beitebruk. Fylkesmannen tilrår derfor at det skal være bom ved starten av vegen der den tar av fra Snøheimvegen, som for de andre to vegstrekningene. Det er videre viktig å unngå at den samlede belastningen i dette området blir for stor. Det er svært viktig å ha muligheten til å styre ferdselen i dette området. Fylkesmannen tilrår derfor at nasjonalparken utvides helt ned til kvea ved Vesllie. Selve kveene og vegen må bli liggende i landskapsvernområdet ut fra inngrepssituasjonen samlet sett. Det er avgjørende for denne løsningen at alle bygningene fjernes og at det heller ikke i framtiden blir gitt noen tillatelse til å sette opp tilsynsbu i dette området jf. kap. 6.1.3.

Bygningene i Vesllie (s. 40):

Fylkesmannen viser til at de tidligere setrene ved Vesllie har vært i Forsvarets eie siden 1960, at bygningsmassen hovedsakelig er i ganske dårlig forfatning og at de ikke benyttes til tilsyn av beitedyr. Dersom én eller flere bygninger beholdes forventer vi at ferdselen i området vil øke. Fylkesmannen bemerker at det er viktig å sikre villreintrekket fra Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhøe. I den sammenheng må ferdselen i områdene ved Vesllie være begrenset. Som omtalt ovenfor tilrår Fylkesmannen at vegen inn til Vesllie består for at beitebrukere skal ha tilgang til de to overflatedyrkede kvea der. Jora beitelag bruker i dag kvea i forbindelse med sanking av dyr, og Fylkesmannen anbefaler at kvea kan bestå. Området med samlekve og veg må inngå i landskapsvernområdet ut fra inngrepssituasjonen. En forutsetning for at vi tilrår at vegstrekningen består er at alle bygningene på Vesllie fjernes slik at det ikke tilrettelegges for annen bruk enn i forbindelse med samlekveer, jf. vurdering av samlet belastning. Fylkesmannen viser i den sammenheng til at vi også tilrår at Vålåsjøhøvegen får bestå. Vi bemerker også at forvaltningsmyndigheten ikke kan styre bruk av bygninger i landskapsvernområder

Fylkesmannen har merket seg at flere høringsinstanser mener bygningene på Vesllie har kulturhistorisk verdi. Fylkesmannen er enig i at bygningene forteller om tidligere

Side 22 av 79

tiders bruk, men vurderer at den kulturhistoriske verdien ikke er av så stor betydning at de bør bevares, jf. også hensynet til villrein. Fylkesmannen viser for øvrig til at det er en hjemmel i de foreslåtte verneforskriftene til å kunne tillate ombygging og oppføring av anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag. Fylkesmannen tilrår også å utvide denne hjemmelen slik at det kan tillates oppføring av tilsynsbuer i regi av beitelag. Ut fra ovennevnte vurderinger om fersel legger vi imidlertid til grunn at det ikke kan etableres tilsynsbu ved Vesllie. Vi viser også til at det ikke er et slikt behov her, jf. konsekvensutredingen for landbruk. Fylkesmannen tilrår at de synlige delene av strømkabelen fra til Vesllie fjernes, men er enig med Forsvarsbygg i at resten av kabelen som ligger under bakken bør bli liggende for å unngå nye inngrep. Området innenfor Vesllie bør inngå som en del av nasjonalparken slik det er foreslått i vernealternativ 1, jf. omtale i kap.4.

Miljødirektoratet sendte sin tilrådning i brev til Klima- og miljødepartementet 11.01.2018. I denne tilrådningen er også vegen til Vesllie og bygningene i Vesllie omtalt.

Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og vegen til Vesllie (s. 37):

Hvor fordelaktig tilbakeføringen blir for villreinen avgjøres for en stor del av tilbakeføring av veinettet. Faggrunnlaget er tydelig på at forstyrrelser som følge av ferdsel langs veinettet, både langs Snøheimvegen og langs Vålåsjøhøvegen, har stor negativ betydning for villreintrekkene og vi kan regne med en permanent fortsettelse av skadevirkningene hvis veiene og aktiviteten langs dem opprettholdes. Anbefalingene fra Horisont Snøhetta er klare på at hvis Snøheimvegen består er det svært viktig at en ikke etablerer bruk eller andre lineære inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ påvirkning på villrein på Hjerkinn-platået. Data fra GPS-merka dyr i perioden 2009 – 2017 viser at villreinen har en omfattende bruk av områdene i og rundt Vålåsjøhøe fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Reinen bruker i dag begge sider av Vålåsjøhøvegen, noe som må ses i lys av at ferdsel og trafikk på vegen er begrenset. Med en økende bruk er det stor fare for at ferdselen etter hvert vil skape en barriere som medfører arealunnvikelse hos villreinen, noe som vil resultere i både tapte beitearealer, tapt beitetid og økt energiforbruk. De samme vurderinger vil være gjeldende hvis vegen inn til Vesllie beholdes, noe som vil gi reduserte muligheter for å gjenoppta bruken av Grisungdalen som et viktig beite- og trekkområde vestover etter at dyra har krysset Snøheimvegen. Effektene her kan være noe mindre ettersom det ikke skal være tillatt med sykling etter 15. juli. I sum vil det å beholde de to vegene også føre til dårligere muligheter for å få gjenopptatt viktige sesongtrekk til og fra Rondane. Dette vil trolig være avhengig av endringer og omlegging av infrastrukturen over Dovrefjellaksen og må ses i et langsiktig perspektiv, men det er sannsynlig at villreinen i framtida vil ha et økende behov for frie vandrings- veger her sett i lys av bl.a. klimaendringene. Det er områdene omkring Fokstua som vurderes å ha de beste forutsetninger for en slik funksjon i framtida, og for å komme dit må reinen ikke bli hindret i å krysse Vålåsjøhøvegen. Villreinen i området er godt studert, og vi har per i dag nok kunnskap til å forutse at en tilrettelegging for turisme med tilhørende økning av ferdsel langs Vålåsjøhøvegen og i området rundt Vesllie vil komme i konflikt med delformålet knyttet til villrein.

Vegen til Vesllie (s. 38):

Side 23 av 79

Veien inn til Vesllie og Rolstadseter er en av de minst brukte veistrekningen i skytefeltet. Miljødirektoratet tilrår derfor at denne veistrekningen tilbakeføres av hensyn til opprinnelig prosjektplan, villrein- og landskapshensyn.

En mulig fremtidig tilbakeføring av veien betrakter Miljødirektoratet som et lite sannsynlig scenario på grunn av etablert bruk og på grunn av problemstillinger knyttet til forekomst av eksplosiver. Dersom veinettet ikke tilbakeføres i løpet av Forsvarets pågående restaureringsprosjekt, kan det forventes betydelige kostnader knyttet til senere tilbakeføring av veier i området ettersom Forsvaret nå kan stille med unik kompetanse og med en tilpasset og spesiell maskinpark, mens tilbakeføring etter 2020 vil kreve ny oppstart og egen rigging med påkrevd utstyr og fagkompetanse.

Bygningene i Vesllie (s. 39):

Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens tilrådning om fjerning av bygningene ved Vesllie. Fylkesmannen grunnga tilrådningen med at bygningene lå i et foreslått landskapsvernområde og man dermed ikke har hjemmel til å styre bruken av bygningene. I verneform nasjonalpark finnes det hjemmel til det, men vi tilrår likevel at bygningene fjernes på grunnlag av at området skal tilbakeføres i naturlig tilstand i så stor grad som mulig, samt at det ikke er ønskelig med infrastruktur (her bygninger) som kan bidra til å kanalisere ferdsel inn i dette området, jf. Fylkesmannens kommentar om forventet økning av ferdsel knyttet til bygningene. Begrunnelsen til å begrense ferdsel i området rundt Vesllie er for å ivareta villreintrekket som går sør for Kolla og for å minimere antall inngrep i nasjonalparken.

Som et avbøtende tiltak for beitenæringen foreslår Miljødirektoratet at det kan vurderes å flytte kveene ved Rollstadseter til en plassering nærmere Snøheimvegen for å lette tilgangen til sankekveer i området.

Miljødirektoratet støtter fylkesmannens tilrådning om å utvide hjemmelen slik at tilsynsbuer kan oppføres. Vi forutsetter at tillatelsen begrenses til oppføring i regi av beitelag. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av tiltak knyttet til strømkabelen fram til Vesllie.

Kongelig resolusjon av 20.april 2018

I kongelig resolusjon av 20.april 2018 om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde, er vegen til Vesllie og bygningene i Vesllie omtalt flere steder.

Vegen til Vesllie (s. 25-27):

- En tilrådning om å også opprettholde Vålåsjøhøvegen og/eller veien inn til Vesllie, er ifølge Fylkesmannen i strid med hensynet til villreinen.

- Ut fra hensyn til både villrein og landskap, bør veien inn til Vesllie etter Fylkesmannens syn fjernes. Området rundt Vesllie er viktig for villreinens trekk sørøst

Side 24 av 79

for Kolla og videre innover i Grisungdalen og mot Vålåsjøhø. Det er derfor svært viktig å unngå en økning i ferdselen her. Ved Vesllie er det imidlertid inngjerda områder med overflatedyrka mark, som benyttes av beitelaget i forbindelse med sanking. Disse kveene vil også være verdifulle i situasjoner med tap av beitedyr til jerv. Etter en helhetsvurdering, herunder med bakgrunn i at dette også er jerveprioritert område, tilrår Fylkesmannen å beholde veien inn til Vesllie, med bom ved starten av veien der den tar av fra Snøheimvegen. For å unngå at den samlede belastningen i dette området blir for stor og fordi det er svært viktig å ha muligheten til å styre ferdselen i dette området, tilrår Fylkesmannen at nasjonalparken utvides helt ned til kvea ved Vesllie, men med selve kveene og veien liggende i landskapsvern- området. Fylkesmannen uttaler at det er avgjørende for denne løsningen at alle bygningene fjernes og at det heller ikke i framtiden blir gitt noen tillatelse til å sette opp tilsynsbu i dette området.

- Kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at forstyrrelser som følge av ferdsel langs veinettet, både langs Snøheimvegen og langs Vålåsjøhøvegen, har stor negativ betydning for villreintrekkene. Anbefalingene fra rapporten Horisont Snøhetta er klare på at hvis Snøheimvegen består er det svært viktig at en ikke etablerer bruk eller andre inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ påvirkning på villrein på Hjerkinn-platået. Villreinen har omfattende bruk av områdene i og rundt Vålåsjøhøe fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Reinen bruker i dag begge sider av Vålåsjøhøvegen, noe som må ses i lys av at ferdsel og trafikk på veien er begrenset. Med en økende bruk er det stor fare for at ferdselen etter hvert vil skape en barriere som medfører arealunnvikelse hos villreinen, noe som vil resultere i både tapte beitearealer, tapt beitetid og økt energiforbruk. Det samme vil gjelde for veien inn til Vesllie, noe som vil gi reduserte muligheter for å gjenoppta bruken av Grisungdalen som viktig beite- og trekkområde vestover etter at dyra har krysset Snøheimvegen. I sum vil det å beholde de to veiene også føre til dårligere muligheter for å få gjenopptatt viktige sesongtrekk til og fra Rondane.

- Veien inn til Vesllie og Rolstadseter er en av de minst brukte veistrekningen i skytefeltet. Miljødirektoratet tilrår derfor at denne veistrekningen tilbakeføres av hensyn til opprinnelig prosjektplan, villrein- og landskapshensyn.

- Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurderinger.

Bygningene i Vesllie (s. 28-29):

- Fylkesmannen viser til at de tidligere setrene ved Vesllie har vært i Forsvarets eie siden 1960, at bygningsmassen hovedsakelig er i ganske dårlig forfatning og at de ikke benyttes til tilsyn av beitedyr. Fylkesmannen mener at den kulturhistoriske verdien ikke er av så stor betydning at de bør bevares. Dersom én eller flere bygninger beholdes forventes ferdselen i området å øke. Fylkesmannen bemerker at det er viktig å sikre villreintrekket fra Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø. I den sammenheng må ferdselen i områdene ved Vesllie være begrenset. Som omtalt ovenfor tilrår Fylkesmannen at veien inn til Vesllie består for at beitebrukere skal ha tilgang til de to overflatedyrkede kvea der. Jora beitelag bruker i dag kvea i forbindelse med sanking av dyr, og Fylkesmannen anbefaler at kvea kan bestå. Området med samlekve og vei må ifølge Fylkesmannen inngå i landskapsvern-

Side 25 av 79

området ut fra inngrepssituasjonen. En forutsetning for å tilrå at veistrekningen består er at alle bygningene på Vesllie fjernes slik at det ikke tilrettelegges for annen bruk enn i forbindelse med samlekveer, jf. vurdering av samlet belastning. Fylkesmannen bemerker også at forvaltningsmyndigheten ikke kan styre bruk av bygninger i landskapsvernområder.

- Fylkesmannen viser for øvrig til at det er en hjemmel i de foreslåtte verneforskriftene til å kunne tillate ombygging og oppføring av anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag. Fylkesmannen tilrår også å utvide denne hjemmelen slik at det kan tillates oppføring av tilsynsbuer i regi av beitelag. Fylkesmannen legger imidlertid til grunn at det ikke kan etableres tilsynsbu ved Vesllie, jf. hensyn til rein. Fylkesmannen viser til at det uansett ikke er et slikt behov ved Vesllie iht. konsekvensutredningen for landbruk.

- Fylkesmannen tilrår at de synlige delene av strømkabelen fram til Vesllie fjernes, men er enig med Forsvarsbygg i at resten av kabelen som ligger under bakken bør bli liggende for å unngå nye inngrep.

- Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens tilrådning om fjerning av bygningene ved Vesllie og vurderingen av tiltak knyttet til strømkabelen fram til Vesllie. I motsetning til Fylkesmannen tilrår direktoratet at veien til Vesllie tilbakeføres og at området der bygningene ligger vernes som nasjonalpark. I en nasjonalpark har man hjemmel til å regulere ferdsel, men direktoratet tilrår likevel at bygningene fjernes og at området skal tilbakeføres i naturlig tilstand i så stor grad som mulig. Direktoratet viser til Fylkesmannens vurdering om forventet økning av ferdsel knyttet til bygningene og mener det ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området, av hensyn til villreintrekket som går sør for Kolla og for å minimere antall inngrep i nasjonalparken. Som et avbøtende tiltak for beitenæringen foreslår Miljødirektoratet at det kan vurderes å flytte kveene ved Rollstadseter til en plassering nærmere Snøheimvegen for å lette tilgangen til sankekveer i området.

- Klima- og miljødepartementet støtter Miljødirektoratets vurderinger.

Tilsynsbuer (s. 33-35):

- Fylkesmannen foreslår å ta inn en hjemmel for oppsetting av nødvendige bygninger i regi av beitelag i forbindelse med beitebruk i verneforskriften for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og i verneforskriften for nye Hjerkinn landskapsvern- område. Fylkesmannen er enig med Dovrefjell nasjonalparkstyre i at dersom behovet er tilstede bør det settes vilkår om at en ny bygning plasseres i nærheten av nåværende hytter og buer.

- Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurderinger, men foreslår at det presiseres i forskriftene at hjemmelen for oppsetting av nødvendige bygninger i regi av beitelag gjelder tilsynsbuer.

- Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratet.

Side 26 av 79

Gjennom kongelig resolusjon 20. april 2018 ble det vedtatt å verne tidligere Hjerkinn skytefelt gjennom en utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 131 km2, og opprettelse av et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 47 km2. Det ble også vedtatt mindre endringer i Fokstugu landskapsvernområde.

Samtidig ble det besluttet at Vålåsjøhøvegen skal bestå frem til Grisungvatna, nærmere bestemt til rett over våtmarksområdet mellom Simontjønnin og Storslågåvatnet. I vurderingen ble det lagt avgjørende vekt på beitenæringens behov, på bekostning av hensyn til villrein, naturmiljø og landskap. Bygningene og kveene i Vesllie ble en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og det ble besluttet at vegen inn til Vesllie og setrene der skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap, dvs. at alle bygningene i Vesllie skal fjernes.

I kongelig resolusjon blir tilbakeføring av vegen til Vesllie og setrene der begrunnet med at området rundt Vesllie er viktig for villreinens trekk sørøst for Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhøe, og at det derfor er svært viktig å unngå en økning i ferdselen i dette området.

Nærmere om søknadene fra Jora beitelag, Dovre beitelag og Dovre fjellstyre

Søknad fra Jora beitelag 13.09.2018

Jora beitelag v/ Endre Amundgård søkte 13.09.2018 om etablering av tilsyns- og sankebu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

I søknaden skriver Jora beitelag bl.a.:

Jora beitelag søker med dette om dispensasjon fra vernebestemmelsen om etablering av tilsyns- og sankebu i Vesllie i tilknytting til kvea ved Rolstadseter. Det vises i den forbindelse til vernebestemmelsene § 1 bokstav h, samt § 3 siste ledd bokstav f.

Som følge av det nye vernet innenfor tidligere Hjerkinn skytefelt ser en at å drive tilsyn og sanking blir utfordrende og ressurskrevende. Beitelaget har ved flere anledninger i planprosessen kommet med innspill om mulig behov for ei bu i området Rolstadseter, men har avventet avklaringer om veier. Beitedyra går svært spredt over et stort område. Vi ønsker derfor å sette opp ei ny tilsyn / sankebu, alternativt at vi kan ta over en av de etablerte bygningene i området som er best tilpasset behovet.

Det har vært mye frem og tilbake om dette med veier innenfor området i planprosessen. Nå er det imidlertid bestemt at alle veier skal fjernes med ett par unntak, samt at bruer skal fjernes. Det er et stort og krevende område å drive med tilsyn og sanking i. Tidligere i samråd med forsvaret har vi hatt mulighet til å benytte veien inn til Rolstadseter og videre inn i Grisungdalen. Vi har også benytta vei til Haukberget og Einøvlingsvegen opp til Tjønnhøin. Dette har bidratt til at arbeidet med beitedyra ikke

Side 27 av 79

har utløst noe stort behov for bu tidligere. Når vi har vært i dette området og sanka og ført tilsyn tidligere, har vi benytta observasjonsbua til Forsvaret som kvilebu når været var imot oss. Denne bua sto åpen og hadde elektrisk oppvarming. Bua var derfor varm og god å ha.

Ved å ha en bu i tilknytting til kvea ved Rollstadseter kan vi få sanka og samla beitedyra midlertidig i kvea før vi går videre med disse til opplastingsplass. Bua og kvea skal dekke området Einøvlingen, Tjønnhøin, Storkvølven, Haukbergmyrin. Bratthø, Indre deler av Grisungdalen, baksia av Vålåsjøhøe, deler av Tverrfjellet, samt alle de flate områdende som ligger på venstre side av Snøheimvegen fra Hjerkinn til litt forbi Haukberget. Det som er beskrevet ovenfor er som nevnt et stort og krevende område. Dyra går svært spredt og vi ser oss derfor nødt til å ha muligheter for overnatting slik at vi kan sanke over et par tre dager når vi først er i området. Hvis ikke blir dette en nærmest umulig oppgave med henblikk på alternative avstander og dyrevelferd.

Vi har ikke laget noen tegninger av en eventuell bu foreløpig, da vi i første rekke ønsker en avklaring på spørsmålet om dispensasjon til tiltaket. Bua er uansett tiltenkt å tilpasses de regler som foreligger, samt tilpasses lokal byggeskikk for området.

Vi ber om at saken oversendes alle aktuelle parter / høringsinstanser så raskt som mulig, da vi vet at dette er saker som ofte tar tid. Dersom søknaden får et positivt utfall ønsker vi å få gjennomført arbeidet i løpet av. 2019. Om søknaden skulle være mangelfull ønsker vi tilbakemelding om dette snarest.

Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i e-post 24.10.2018 søknaden fra Jora beitelag til Statskog og Dovre fjellstyre for behandling, fordi søknaden skal behandles av Dovre fjellstyre og Statskog før den behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre.

Uttalelse fra Statskog 25.10.2018

Statskog v/ Trond Berger skriver i e-post 25.10.2018:

Statskog er grunneier i Dovrefjell statsallmenning hvor Vesllie ligger. Vi forvalter statsallmenningen etter bestemmelsene i fjelloven og forskriften om seter og tilleggsjord. Fjellstyret er etter fjelloven tillagt myndigheten i forhold til beite, setre, jakt og fiske.

Søknaden om tilsynsbu kommer inn under fjellovns § 16 og videre § 5 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning, sitat fra forskriften:

Beiteareal, inngjerding, natthamning og gjetarbu

Jordbrukar med beiterett i statsallmenning kan få utvist areal til inngjerding og natthamning (beiteareal), og ein stad for oppføring av gjetarbu, anten aleine eller saman med andre jordbrukarar. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for areal til inngjerding eller gjetarbu, ved til dømes å leggje fram driftsplan.

Side 28 av 79

Søknad om å få utvist beiteareal og ein stad for oppføring av gjetarbu skal sendast til fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn.

Fjellstyret tek avgjerd om beiteareal og gjetarbu, og fastset dei nærare vilkåra for det utviste, under dette vilkår om oppføring av gjetarbu, kva slags bygningar som kan setjast opp, frist for å ta bua eller beitearealet i bruk m.m. Fjellstyret skriv ut eit dokument til beitebrukaren om utvisinga. Statskog SF skal ha kopi av det endelege vedtaket og dokumentet til beitebrukaren.

Statskog SF tek avgjerd om inngjerding av beiteareal etter tilråding frå fjellstyret. I avgjerda kan Statskog SF setje dei vilkåra som er nødvendige, mellom anna kva slag gjerde søkjaren skal bruke og kor det av omsyn til ferdsel skal vere eit le eller ei grind.

Når beitearealet eller gjetarbua ikkje lenger er i bruk skal fjellstyret fatte vedtak om at inngjerdinga eller gjetarbua skal fjernast, om det ikkje kan utvisast til ein annan som har bruksrett. Elles gjeld føresegnene om fjerning av hus i § 8 tilsvarande.

Landbruksdepartementet har også utarbeidet rundskriv M-1/2016 med merknader til bl.a. § 5 i seterforskriften.

Etter dette er det fjellstyret som fatter beslutning i forhold til fjelloven og seterforskriften om det kan vises ut tomt for tilsynsbu etter at søknaden først er forelagt Statskog og kommunen for uttale. Selv om kommunen v/ rådmannen i dette tilfellet har stilt seg positiv til søknaden bør det foreligge en driftsplan eller landbruksfaglig uttale fra kommunen. Videre er det Statskog som gir tillatelse til ev. inngjerding av beiteareal / sankekve etter anbefaling av fjellstyret.

Uttale: Av søknaden virker det som det er et reelt behov for tilsynsbu samt et inngjerdet areal for sanking og tilsyn av beitedyr. Det gamle seterområdet ved Vesllie synes å egne seg godt for dette formålet ut fra beliggenhet og tidligere bruk. Slik sett har ikke Statskog innvendinger til tiltaket, men forutsetter at fjellstyret i et ev. vedtak setter vilkår i tråd med bestemmelsene i forskrift om seter og tilleggsjord § 5.

I søknaden er det ikke vist til noen driftsplan slik det kreves ut fra seterforskriften § 5. Om slik ikke finnes bør søker eller fjellstyret innhente en landbruksfaglig uttale fra kommunen for å dekke opp dette kravet.

Statskog vil kunne tillate inngjerding av areal i tilknytning til bua for bruk i samband med tilsyn, beiting og sanking men forutsetter at fjellstyret anbefaler dette i sitt vedtak.

Vesllie ligger i leveområde for villrein, og i verneplanen som nylig ble vedtatt ble det besluttet at bygningene på Vesllie skal fjernes ut fra hensynet til bl.a. trekkveger for villrein. Det må derfor innhentes uttale fra Snøhetta villreinutvalg samt Snøhetta og

Side 29 av 79

Knutshø villreinnemnd. Vi ber derfor fjellstyret innhente uttaler fra disse før sin behandling.

Et ev. positivt vedtak fra fjellstyret fordrer at søker må innhente godkjenning fra nasjonalparkstyret i forhold til verneforskrift, videre godkjenning etter plan- og bygningsloven fra kommunen. Når det foreligger godkjenninger fra disse vil Statskog som grunneier søke kommunen om fradeling av tomt / areal, jfr. matrikkelloven. Når dette foreligger vil fjellstyret kunne utarbeide og signere egen utvisningsforretning til søker.

Landbruksfaglig uttalelse 03.12.2018

Dovre kommune oversendte i e-post 03.12.2018 landbruksfaglig uttalelse fra Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre v/ Mats Heidsve. Uttalelsen gjengis her i sin helhet:

I sakens anledning gjør det seg to hovedhensyn: 1. Setra med bygninger og kultivert areal er et kulturminne av nasjonal verdi. Det representerer nasjonens egen identitet ved at setra forteller om hvordan vi i vårt land har brukt naturressursene på en bærekraftig måte for å overleve og bosette landet. Uten å bruke de store og gode fjellressursene ved hjelp av drøvtyggende husdyr ville gardene nede i bygdene ikke kunnet brødfø så mange innbyggere som de gjorde før Norge ble et moderne rikt land. 2. Setra bør stilles til rådighet for beitelaget i området slik at den kan være til hjelp for de gardene som til enhver tid utnytter utmarksbeiteressursen. Et beitelag representerer alle beitebrukerne i et område. På denne måten hjelper samfunnet de med beiterett å gjøre det mulig å utnytte den fornybare ressursen utmarka representerer. I dette området er det nødvendig med tilsynshusvære og det er ikke ønskelig å bygge nye bygninger grunnet verneformålet. Ved å ta vare på setra for å sikre framtidig sanke*- og tilsynsmuligheter slipper man dermed å få behov for nødvendig bygning for tilsyn i et område rundt denne setra. Arealressursene er stedegne også i dette fjellområdet. (*sanking kan skje uten at det er bilveg til stedet, etter sanking kan dyr drives til neste stoppested til fots).

Uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø 03.12.2018

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttalte seg til søknaden fra Jora beitelag i brev 03.12.2018. I brevet går det bl.a. fram:

Saksopplysning Dovrefjell nasjonalparkstyre ber i e-post av 31.10.2018 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø om uttalelse til søknad fra Jora beitelag om oppføring av tilsynsbu i Vesllie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dovre kommune har i brev til nasjonalparkstyret av 12.10.2018 bedt om at søknaden behandles i nasjonalparkstyret. Søknaden skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre før Dovre kommune fatter vedtak etter plan- og bygningsloven. Dovre kommune, ved rådmannen, vurderer at tiltaket er

Side 30 av 79

innenfor LNF-formålet i kommuneplanen, og er positiv til søknaden. Dovre kommune har ikke sendt søknaden om ny tilsynsbu fra Jora beitelag på høring til Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Dovre Fjellstyre ber i e-post av 06.11.2018 om uttalelse fra nemnda i samme sak.

Jora beitelag søker om dispensasjon fra vernebestemmelsen om etablering av tilsyn- og sankebu i Vesllie i tilknytting til kvea ved Rolstadseter. Bakgrunnen for søknaden er at det er stor avstand fra vei til områder hvor det skal gjennomføres tilsyn og sanking, og at det derfor er behov for ei bu (dagens vei i området er vedtatt fjernet / tilbakeført som en del av verneprosessen). Beitelaget skriver at de ønsker å sette opp ei ny tilsyns- og sankebu, alternativt ta over en av de etablerte bygningene i området som er best tilpasset behovet.

Vurdering Området for oppføring av omsøkt bu, Vesllie, ligger innenfor Snøhetta villreinområde i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet til nasjonalparken er blant annet å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Samt er en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder.

Ved utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og oppretting av Hjerkinn landskapsvernområde gjennom kongelig resolusjon av 20.04.2018, ble det vedtatt at forsvarets bygninger som står ved Vesllie skulle fjernes. Dette ble begrunnet med at det ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området, av hensyn til villreintrekket som går sør for Kolla og for å minimere antall inngrep i nasjonalparken.

Villrein er oppført som en truet art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Ivaretakelse av villrein er av internasjonal verdi. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes om oppsetting av ny bu vurderes generelt å være et viktig område for villreinen i Snøhetta. Det ligger også innenfor fokusområdet; «Skytefeltet / Snøheimvegen / Stroplsjødalen». Jf. Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. I dette fokusområdet er det iverksatt et «ferdselsregime» med flere tiltak som forhåpentligvis ivaretar reinens vandringsbehov.

Side 31 av 79

Registreringer av GPS-merket rein ved Vesllie. Kilde www.dyreposisjoner.no

Foreliggende informasjon fra dyreposisjoner viser at Vesllie ligger like ved et område som har vært relativt mye benyttet av GPS-merket villrein. Det er definert som et område med helårsbeite for villrein, og det er like ved en registrert trekkvei:

Registrerte trekkveier for rein ved Vesllie. Kilde www.naturbase.no

Ut fra et mål om å ivareta kvaliteten i villreinens leveområde er det i utgangspunktet ikke ønskelig å etablere flere bygninger, eller omdisponere bygninger, som kan tilrettelegge for økt ferdsel i området som kan forstyrre villrein. Denne vurderingen er i samsvar med begrunnelsen for fjerning av bygningene ved Vesllie i kongelig resolusjon av 20.04.2018.

Side 32 av 79

Som et avbøtende tiltak for beitenæringen er det i kongelig resolusjon av 20.04.2018 foreslått at det kan vurderes å flytte kveene ved Rollstadseter til en plassering nærmere Snøheimvegen for å lette tilgangen til sankekveer i området. Det er i dag flere eksisterende bygninger i «området», og noen vil kunne være aktuelle å benytte i landbrukssammenheng. Både muligheten for flytting av kveer og bruk av eksisterende bygninger kunne med fordel vært utredet i søknaden.

Avslutningsvis kan det også nevnes at området hvor det søkes om tilsynsbu er i det nasjonale villreinområdet i regional plan for Dovrefjellområdet. I retningslinjene for nasjonalt villreinområde står det: «Ved behandling av søknadar / meldingar om landbruksbygg og –anlegg skal det bli lagt vekt på å komme fram til plassering og utforming som gjev minst mogleg konflikt med villrein og andre verneinteresser.»

Forslag til vedtak For å ivareta villreinen er det de siste årene vedtatt et omfattende regime for å regulere ferdselen i «Hjerkinnområdet». Villreinnemnda mener at det som et utgangspunkt er viktig å se på måloppnåelsen av dette før det tillates å bygge nye bygninger eller omdisponere bygninger, som tilrettelegger for ytterligere ferdsel i dette området. I denne perioden vil vi anbefale at beitenæringen ser etter muligheter i alternative løsninger.

Vedtak For å ivareta villreinen er det de siste årene vedtatt et omfattende regime for å regulere ferdselen i «Hjerkinnområdet». Villreinnemnda mener at det som et utgangspunkt er viktig å se på måloppnåelsen av dette før det tillates å bygge nye bygninger eller omdisponere bygninger, som tilrettelegger for ytterligere ferdsel i dette området. I denne perioden vil vi anbefale at beitenæringen ser etter muligheter i alternative løsninger.

Avklaring på samordningsmøte i Hjerkinn PRO 16.01.2019

På samordningsmøte i Hjerkinn PRO 16.01.2019 avklarte Miljødirektoratet at det er i orden at gjerdet rundt beitearealene (kveene) på setrene i Vesllie får stå. I dag er det bare den største kvea som er gjerdet inn.

Behandling av søknaden fra Jora beitelag i Dovre fjellstyre 13.02.2019

Dovre fjellstyre behandlet søknaden fra Jora beitelag om etablering av tilsyns- og sankebu i Vesllie, som sak nr. 2/2019 på møte 13.02.2019.

I saksutredningen skriver saksbehandler i sin vurdering:

Dovre fjellstyre har fra vedtaket om at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges sett behovet for ei tilsynsbu i området, og i den forbindelse opplyst om at fjellstyret ønsker å overta deler av de eksisterende bygningene i Vesllie. I samråd med Forsvarsbygg ble dette formalisert av fjellstyret (sak 15/2012). Vedtaket ble gjentatt i sak 18/2013 i forbindelse med oppstart av verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Side 33 av 79

Ønske om å overta deler av bygningsmassen i Vesllie har vært opprettholdt av fjellstyret gjennom hele verneplanprosessen, senest i forbindelse med høringsuttalen til verneforslaget (sak 12/2017). Gjennom hele denne prosessen har det vært fjellstyret sin intensjon å på best mulig måte fremme de bruksberettigedes interesser innenfor de rammer som er gitt for fjellstyret sin virksomhet.

Ved utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og oppretting av Hjerkinn landskapsvernområde ble det vedtatt at forsvarets bygninger i Vesllie skulle fjernes. Begrunnelsen for vedtaket var hensynet til villrein og dennes trekkveger.

Fjellstyret skal behandle søknaden om etablering av tilsyn / sankebu og beiteareal i Dovrefjell statsallmenning etter fjellovens § 16 og § 5 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning.

Fjellstyret har mottatt uttale fra Statskog, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre og Dovre kommune. Det er i tillegg bedt om uttale fra Snøhetta villreinutvalg, denne foreligger ikke. I uttalen fra Statskog forutsettes at et eventuelt vedtak setter vilkår i tråd med bestemmelsene i forskriften.

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viser i sin uttale til det omfattende regime for å regulere ferdselen i Hjerkinnområdet og måloppnåelsen av dette og anbefaler at det ses etter alternative løsninger.

I og med at det meste av vegnettet i det gamle skytefeltet fjernes ser fjellstyret at det kan være behov for ei tilsynsbu i området. I hht § 5 i forskriften kan det utvises areal til slike formål:

Dovre fjellstyre har tatt til etterretning vedtak som var gjort ved utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelsen av Hjerkinn landskapsvernområde, og legger til grunn at vedtaket gjennomføres og alle forsvarets bygninger i Vesllie blir fjernet. Det vil da si at etablering av ei tilsynsbu vil bli et nytt bygg.

Fjellstyret skal ivareta interessene til alle bruksberettigede i statsallmenningen, deriblant alle som har beiterett. Utfra de utredninger som er gjort i forbindelse med verneplanprosessen er tilgjengelig beite langt større enn det som utnyttes i dag. Det er vanskelig å forutsi om antall bruksberettigede med beiterett i allmenningen vil øke i fremtiden. Det er derfor viktig for fjellstyret å sikre interessene for eventuelt nye beitebrukere. Behovet for tilsynsbu vil være det samme for disse som det er for de som har beitedyr i statsallmenningen i dag.

Fjellstyret kan være positive til at det anlegges en tilsynsbu for beitende bufe i Dovrefjell statsallmenning med tilhørende sankekve under forutsetning av at Dovre

Side 34 av 79

fjellstyre står som eier og all bruk administreres av fjellstyret. Dette for å sikre at alle med beiterett i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter. Fjellstyret må utarbeide retningslinjer med betinget bruksrett til jordbrukar med beiterett i statsallmenningen, enten alene eller sammen med andre (beitelag) for tilsyn med beitedyr. Av hensyn til villrein bør bua være låst og bruksretten være gjeldende etter oppretting av egen avtale om bruk av bua.

Plasseringen av ei tilsynsbu i Dovrefjell statsallmenning bør i tillegg gjøres på en slik måte at det ikke går på tvers av verneverdiene i nasjonalparken. Dersom det skal bygges ei ny tilsynsbu må det i tillegg til fjellstyret sitt vedtak innhentes nødvendige godkjennelser fra nasjonalparkstyret i henhold til verneforskrift og godkjenning etter plan- og bygningsloven fra Dovre kommune.

Dovre fjellstyre fattet følgende vedtak i sak nr. 2/2019 13.02.2019:

Fjellstyret er positive til at det anlegges en tilsynsbu for beitende bufe i Dovrefjell statsallmenning med tilhørende sankekve under forutsetning av at Dovre fjellstyre står som eier og all bruk administreres av fjellstyret. Dette for å sikre at alle med beiterett i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter. Fjellstyret vil utarbeide retningslinjer med betinget bruksrett til jordbrukar med beiterett i statsallmenningen, enten alene eller sammen med andre (beitelag) for tilsyn med beitedyr. Av hensyn til villrein bør bua være låst og bruksretten være gjeldende etter oppretting av egen avtale om bruk av bua.

Plasseringen av ei tilsynsbu i Dovrefjell statsallmenning bør i tillegg gjøres på en slik måte at det ikke går på tvers av verneverdiene i nasjonalparken. Dersom det skal bygges ei ny tilsynsbu må det i tillegg til fjellstyre sitt vedtak innhentes nødvendige godkjennelser fra Nasjonalparkstyret i henhold til verneforskrift og godkjenning etter plan og bygningsloven fra Dovre kommune.

Vedtaket var enstemmig.

Dovre fjellstyre kan ikke utvise tilsynsbu til seg selv, og Dovrefjell nasjonalparkstyre ba derfor i e-post til Statskog 20.02.2019 om uttalelse fra Statskog til vedtaket i sak 2/2019 i Dovre fjellstyre.

Brev fra Jora beitelag til Fylkesmannen i Innlandet 20.02.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård sendte i e-post 20.02.2019 brev til Fylkesmannen i Innlandet angående beitelagets søknad om etablering av sanke- og tilsynsbu ved Rolstadseterkvea i Vesllie. Brevet gjengis her i sin helhet:

Side 35 av 79

Klage / ønske fra Statskog 21.02.2019 om en presisering av vedtaket i sak 2/2019 i Dovre fjellstyre

Statskog v/ Trond Berger skrev i e-post til Dovre fjellstyre 21.02.2019 at Statskog klaget / ønsket en presisering av Dovre fjellstyres vedtak i sak 2/2019 om etablering av tilsynsbu / sankebu i Dovrefjell statsallmenning. I e-posten skrev Statskog bl.a.:

Jfr. fjelloven §16 og forskrift om seter og tilleggsjord § 5 er det kun jordbruker(e) med beiterett i statsallmenningen som kan få utvist stad (tomt) for tilsynsbu. Det samme gjelder også for inngjerdet beiteareal. Landbruksdepartementet har i rundskriv M-1- 2016 under pkt. 3 Beite, laget utfyllende kommentarer til seterforskriften, her går det bla. fram at for å oppnå gode løsninger samla sett bør fjellstyra og Statskog SF legge til rette for at utvisninger om mulig kan tjene til bruk for flere med bruksrett, for eksempel organiserte beite- og gjetarlag.

Fjellstyrets vedtak sak 2/2019 oppfattes slik at Dovre fjellstyre har utvist tomt for tilsynsbu til seg selv. Dette kan vi ikke se at det er hjemmel for i fjelloven og seterforskriften.

Side 36 av 79

Vi kan heller ikke se at verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella åpner for en slik løsning. Jfr. verneforskriften § 3, står det under «kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til pkt. f. sitat: «ombygging og oppføring av tilsynsbuer, anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag i forbindelse med beitebruk i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplan».

Statskog vil derfor be Dovre fjellstyre omgjøre eller presisere sitt vedtak i sak 2/2019 slik at tomt for tilsynsbu ev. utvises til Jora beitelag som har søkt om tiltaket. Jora beitelag består så langt vi vet av jordbrukere med beiterett i statsallmenningen og oppfyller derfor den delen av vilkåra i fjelloven og seterforskriften. Om fjellstyret i tillegg vurderer at Jora beitelag har behov for tilsynsbu i det aktuelle området kan fjellstyret foreta utvisning til Jora beitelag. En slik løsning vil også lettere kunne etterkomme vilkårene i verneforskriften.

Statskog vil ikke ha innvendinger til at det i vedtaket og senere i utvisnings- forretningen settes vilkår om at bruken av tilsynsbua skal disponeres av fjellstyret. Dette vil sikre at ev. andre med beiterett i statsallmenningen enn Jora beitelags medlemmer kan bruke bua i samband med beitebruk slik det legges opp til i vedtaket i sak 2/2019.

Uttalelse fra Snøhetta villreinutvalg 22.02.2019

Snøhetta villreinutvalg uttalte seg til søknaden om etablering av tilsynsbu i Vesllie på møte 22.02.2019 (i sak 13-2019), og villreinutvalget vedtok følgende uttalelse:

Snøhetta villreinutvalg viser til vedtaket i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, og beklager på det sterkeste at det ikke er levert en uttalelse tidligere.

Villreinutvalget viser til at Dovrefjell nasjonalparkstyre må ta hensyn til villreinen når de vurderer søknaden i sin behandling.

Vedtaket er enstemmig.

Brev fra Fylkesmannen i Innlandet til Jora beitelag 26.02.2019

Fylkesmannen i Innlandet sendte i e-post 26.02.2019 brev til Jora beitelag v/ Endre Amundgård vedr. tilsynsbu i Vesllie – Rolstadseter - Avklaringer. Brevet fra Fylkesmannen i Innlandet er svar på e-posten / brevet fra Jora beitelag 20.03.2019, og gjengis her i sin helhet:

Vi viser til brev fra Jora beitelag 20.02.2019

Beitelaget reiser her spørsmål knyttet til tilbakeføringsprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, og mulighetene for å beholde eksisterende hus ved Rolstadseterkvea og sti inn fra Snøheimvegen. Rammene for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, herunder detaljer knyttet til naturrestaurerings-prosjektet, er gitt gjennom vernevedtaket jf. kongelig resolusjon av 20. april 2018. Fylkesmannen har ikke anledning til å fatte

Side 37 av 79

vedtak for tilbakeføringen av skytefeltet som går på tvers av disse føringene fra nasjonale myndigheter. De tiltak som her ønskes kan derfor ikke besluttes som en del av tilbakeføringsprosessen, men må følge ordinær saksbehandling for verneområdene.

Forvaltningsansvaret for verneområdene på Dovrefjell, inkludert tidligere Hjerkinn skytefelt, er som kjent overført fra Fylkesmannen til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Søknader om tiltak skal derfor behandles av nasjonalparkstyret. Fylkesmannen i Innlandet har ikke avgjørelsesmyndighet i disse sakene, kun klagerett. Hvorvidt det skal sendes en klage, avhenger av om vedtaket er i samsvar med verneforskriftene og formålet, jfr. under. Fylkesmannen tar imidlertid ikke stilling til konkrete tiltak før nasjonalparkstyret har behandlet saken.

Sanke/tilsynsbu ved Rolstadseterkvea

Spørsmålet om sanke-/tilsynsbu i nærheten av Rolstadseterkvea er et tiltak som har vært diskutert gjennom verneplanprosessen, blant annet gjennom konsekvensutredningen for landbruk. På dette grunnlaget er det gitt klare føringer i kgl. res., verneforskriften, samt i utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanen på høring (så langt det er i tråd med det endelige vernevedtaket):

1. Forskrift om vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Sunndal, Nesset, Oppdal, Dovre og Lesja kommuner, Møre og Romsdal, Trøndelag og Oppland fylker (20.04.2018):

§ 3.Vern mot inngrep i landskapet I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. …. Det er likevel tillatt med …. f) ombygging og oppføring av tilsynsbuer, anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag i forbindelse med beitebruk i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplan.

2. Kgl. res. 20.04.18 Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner:

7.5 Fjerning av bygningene i Vesllie …. Fylkesmannen viser for øvrig til at det er en hjemmel i de foreslåtte verneforskriftene til å kunne tillate ombygging og oppføring av anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag. Fylkesmannen tilrår også å utvide denne hjemmelen slik at det kan tillates oppføring av tilsynsbuer i regi av beitelag. Fylkesmannen legger imidlertid til grunn at det ikke kan etableres tilsynsbu ved Vesllie, jf. hensyn til rein.

Side 38 av 79

Fylkesmannen viser til at det uansett ikke er et slikt behov ved Vesllie iht. konsekvensutredningen for landbruk. …. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens tilrådning om fjerning av bygningene ved Vesllie og vurderingen av tiltak knyttet til strømkabelen fram til Vesllie. I motsetning til Fylkesmannen tilrår direktoratet at veien til Vesllie tilbakeføres og at området der bygningene ligger vernes som nasjonalpark. I en nasjonalpark har man hjemmel til å regulere ferdsel, men direktoratet tilrår likevel at bygningene fjernes og at området skal tilbakeføres i naturlig tilstand i så stor grad som mulig. Direktoratet viser til Fylkesmannens vurdering om forventet økning av ferdsel knyttet til bygningene og mener det ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området, av hensyn til villreintrekket som går sør for Kolla og for å minimere antall inngrep i nasjonalparken.

Som et avbøtende tiltak for beitenæringen foreslår Miljødirektoratet at det kan vurderes å flytte kveene ved Rollstadsætra til en plassering nærmere Snøheimvegen for å lette tilgangen til sankekveer i området. …. Klima- og miljødepartementet støtter Miljødirektoratets vurderinger.

3. Utkast til forvaltningsplan. Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Vedlegg til verneforslag (30.01.2017):

7.6 Bygninger – Bygningene i Vesllie De tidligere seterbygningene i Vesllie er i en særstilling. Bygningsmassen er fremdeles Forsvarets eiendom og det er lagt opp til at eventuelt framtidig eierskifte og rammer for videre bruk skal avklares gjennom verneplanprosessen. Til høring legger Fylkesmannen til grunn at alle bygningene i Vesllie fjernes som en del av naturrestaurerings-prosjektet. Både Dovre fjellstyre og eierne av de to landbrukseiendommene setrene tidligere hørte til, har meldt sin interesse for å overta de tidligere setrene. Det er imidlertid ikke ønskelig med utleievirksomhet med tilhørende økt ferdsel i dette området av hensyn til villreinen. Det er av samme grunn heller ikke ønskelig at seterdriften i Vesllie gjenopptas, noe vi dessuten vurderer som lite realistisk dersom en ser på utviklingen i seter- og stølsområder ellers i Oppland. Vesllie ligger relativt nær Hjerkinn og KU for landbruket har derfor stilt spørsmål om det er behov for tilsynsbu her. Beitelaget har dessuten tilgang til tilsynsbuer og flere andre hytter og buer ellers i foreslåtte verneområder (se avsnitt om dette under kapittel 7.1.1). Det avgrensede kulturmiljøet rundt de to setrene i Vesllie er lite, og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) vurdert dette til å ha «liten til middels verdi». Verdien av bygningene har NIKU vurdert som liten. Det er derfor heller ingen kulturminneinteresser som tilsier at noen av bygningene bør beholdes.

4. Konsekvensutredningen for landbruket ved vern av Hjerkinn skytefelt (ØF-rapport 13/2015):

Side 39 av 79

Konsekvensutredningen konkluderer med (s. 88-89) at det trolig ikke er behov for dagens bygninger ved Vesllie / Rolstadseter, men at det er nyttig å bevare innhengningene. Konklusjonen gjelder for begge vernealternativene, både vernealternativ 1 der alle veger er tilbakeført og vernealternativ 2 som åpnet for at Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og vegen inn til Vesllie kunne beholdes.

Etablering av sti fra Rolstadsetra til Snøheimvegen

I verneplanprosessen ble også veien inn til Vesllie diskutert. Fylkesmannen tilrådde her å beholde veien til Vesllie, men verken Miljødirektoratet eller Miljø- og klima- departementet støttet dette. Det følger dermed av kgl. res. at veien inn til Vesllie skal tilbakeføres i tråd med prosjektplanen for naturrestaurerings-arbeidet. Fylkesmannen ser at det kan være en utfordring å drive beitedyr fra Vesllie og fram til Snøheimvegen uten en etablert sti. Dette ble ikke drøftet nærmere gjennom verneplanprosessen, men vi viser her til verneforskriften for nasjonalparken, punkt e, som åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nye stier etter søknad.

Brev fra Jora beitelag til Dovrefjell nasjonalparkstyre 28.02.2019

Som en følge av svaret fra Fylkesmannen i Innlandet, sendte Jora beitelag v/ Endre Amundgård deretter i e-post 28.02.2019 brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Brevet fra Jora beitelag gjengis her i sin helhet:

Side 40 av 79

Side 41 av 79

Side 42 av 79

Behandling av klage fra Statskog i Dovre fjellstyre 25.03.2019

Dovre fjellstyre behandlet klagen / ønsket fra Statskog om en presisering av vedtaket i sak 2/2019, på møte 25.03.2019 (i sak nr. 8/2019). I saksopplysningene og saksutredningen i sak 8/2019 i Dovre fjellstyre går det fram:

Dovre fjellstyre har mottatt en klage/ønske om presisering av fjellstyret sitt vedtak i sak 2/2019 i e-post fra Statskog.

Klagen tas til følge og fjellstyre behandler saken på nytt.

Jora beitelag søker om etablering av tilsyn/sankebu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning samt et inngjerdet område i tilknytning til bua (beiteareal). Alternativt å overta en av forsvaret sine bygninger. I søknaden blir det beskrevet at det er et reelt behov for ei tilsyn/sankebu i tilknytning til beitebruk i området. I forbindelse med vern av tidligere Hjerkinn skytefelt blir det meste av vegnettet fjerna og beiteområdene ikke så lett tilgjengelige som før. I søknaden er det beskrevet at det vil være nødvendig å overnatte i området under sanking av beitedyr.

Dovre fjellstyre har fra vedtaket om at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges sett behovet for ei tilsynsbu i området og i den forbindelse opplyst om at de ønsker å overta deler av de eksisterende bygningene i Vesllie. I samråd med Forsvarsbygg ble dette formalisert av fjellstyret (sak 15/2012). Vedtaket ble gjentatt i sak 18/2013 i forbindelse med oppstart av verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Ved utvidelsen av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og oppretting av Hjerkinn landskapsvernområde ble det vedtatt at forsvarets bygninger i Vesllie skulle fjernes. Begrunnelsen for vedtaket var hensynet til villrein og dennes trekkveger.

Det er i tillegg bedt om uttale fra Snøhetta villreinutvalg, denne foreligger ikke. I uttalen fra Statskog forutsettes at et eventuelt vedtak setter vilkår i tråd med bestemmelsene i seterforskriften.

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viser i sin uttale til det omfattende regime for å regulere ferdselen i Hjerkinnområdet og måloppnåelsen av dette. De anbefaler at det ses etter alternative løsninger.

Dovre fjellstyre fattet følgende vedtak i sak 8/2019:

Dovre fjellstyre er positive til at det kan etableres ei tilsyn/sankebu i området Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. Vesllie ligger i tidligere Hjerkinn skytefelt som skal tilbakeføres til sivile formål. Jf. Kongelig resolusjon av 20. april 2018 vil Forsvaret sine

Side 43 av 79

bygninger i Vesllie bli fjernet. Fase 2 i naturrestaurerings-prosjektet skal være sluttført i løpet av 2020.

Ifølge konsekvensutredningen for landbruk som var utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen ved utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er beiteressursene langt større enn det som er utnyttet.

Det er knyttet stor usikkerhet om i hvilken grad beitene kan utnyttes etter at restaureringsarbeidet er sluttført og områdene skal overleveres til sivile formål. Fra før skytefeltet ble opprettet var områdene utnyttet til storfebeite. I hvilken grad og eventuelle forbehold storfebeite kan utnyttes etter 2020 er fortsatt uklart.

I 1981 ble Dovre beitelag stifta. Beitelaget er et lag for alle beiteberettigede i Dovre kommune. Dovre fjellstyre yter et årlig tilskudd til Dovre beitelag og er representert i styret.

Det er pr. i dag flere usikkerhetsmomenter i tilknytning til tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt og hvilke eventuelle restriksjoner som legges på bruk av områdene til beiting av storfe. Behovet for områder med storfebeite synes å være økende i naboområdene til Dovre i og med at flere gardsbruk legger om til kjøttfeproduksjon (ammekyr).

Med bakgrunn i den usikkerhet som knytter seg til utnyttingen av beite i områdene til tidligere Hjerkinn skytefelt er fjellstyret av den oppfatning at en søknad om etablering av tilsyn/sankebu i området Vesllie bør komme fra Dovre beitelag.

Dovre fjellstyre vil behandle en søknad fra Dovre beitelag når den foreligger.

Vedtaket var enstemmig.

Uttalelse fra Jora beitelag til Dovre fjellstyre 03.04.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård skrev deretter i e-post til Dovre fjellstyre 03.04.2019, bl.a.:

Historikken når det gjelder beitebruk innafor området kan dokumenteres helt tilbake til 1700 tallet. Dersom Dovre fjellstyre mener at Dovre beitelag er den rette instansen for å fremme søknaden om tilsynsbu innafor dette området så er det helt ok for Jora beitelag. Det viktigste er at det blir tilrettelagt for framtidig beitebruk i området.

Jora beitelag mener ut ifra lang tids bruk av området at de har god kunnskap om området og behov knytta til beitebruk. Jora beitelag mener derfor at Dovre beitelag enkelt kan ta over vårt søknadsgrunnlag og benytte dette om de ønsker å stå som søker og ta ansvaret for saken videre. Ut ifra den prosessen vi er inne i og i forhold til den tida vi har til rådighet så håper vi at Dovre beitelag gjør konkrete grep knytta til søknad så raskt som råd.

Det enkleste her vil vel da i så fall være om Dovre beitelag bare sender en info til de det gjelder om at de har tatt over som søker. Saken trenger vel ikke å oversendes på

Side 44 av 79

ny høringsrunde? Og fjellstyret trenger vel ikke da å behandle saken på nytt? I så fall bør nasjonalparkstyret få info fra Dovre beitelag og Dovre fjellstyre om forhold knyttet til dette så raskt som råd. Da kan nasjonalparkstyret få behandla saken uten unødvendig opphold.

Som leder av Jora beitelag bekrefter jeg med dette at Dovre beitelag bare kan ta over vår søknad. Dovre beitelag må da også forberede seg til å søke om tiltaksmidler gjennom organisert beitebruk. Ber om tilbakemelding på om Dovre beitelag ønsker å stå som søker og når de har oversendt info/ny søknad til de det måtte gjelde.

Opplysninger om riving av seterhusene i Vesllie

Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen opplyste i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre 04.06.2019 at Forsvarsbygg ville ha visning av seterhusene for salg 14.06.2019, og at Forsvarsbygg planla å fjerne husene / ta de ned mellom 13.07. og 04.08.2019, hvis det ble kjøpere på dem.

I brev fra Dovre kommune til Struktor Lillehammer AS 06.06.2019 går det fram at Dovre kommune med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-3 har vedtatt i rådmannsvedtak 71/91 å gi Forsvarsbygg tillatelse til å rive alle seterbygningene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt.

I brevet fra Dovre kommune til Struktor Lillehammer AS 06.06.2019, går det bl.a. fram: Rådmannen vil påpeke at lokale beitelag er i prosess med å overta den ene sæterstugu i Vesllie for bruk i landbruksnæring. Denne prosessen er ikke avklart enda. En overtakelse av denne bygningen til et slikt formål vil være i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel og innebærer god ressursutnyttelse. Rådmannen henstiller derfor Structor / Forsvarsbygg med å avvente rivingen av dette bygget inntil det er fattet endelig vedtak i søknaden om overtakelse.

Dovre kommune sendte ikke kopi av brevet / vedtaket til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk kjennskap til brevet / vedtaket 16.08.2019.

Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen opplyste i e-post til Jora beitelag v/ Endre Amundgård, Dovre fjellstyre, Dovre kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre 07.06.2019, at Forsvarsbygg har registrert flere prosesser knyttet til en evt. tilsynsbu i Vesllie, men at Forsvarsbygg må forholde seg til oppdraget om at bygningene må fjernes.

Ny søknad fra Jora beitelag til Dovre fjellstyre 06.06.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård sendte i e-post 06.06.2019 ny søknad til Dovre fjellstyre. I søknaden går det bl.a. fram:

Side 45 av 79

(…)

Side 46 av 79

Søknad fra Dovre beitelag til Dovre fjellstyre 12.06.2019

Dovre beitelag v/ Hans Olav Arnekleiv søkte i brev til Dovre fjellstyre 12.06.2019 om etablering av tilsynsbu i tidligere Hjerkinn skytefelt. I søknaden skriver Dovre beitelag:

Dovre beitelag er etablert i 1981 som en overbygning for beitelag i Dovre kommune, og er åpent for alle bruksberettigede i kommunen. Beiteberettigede i Dovre kommune fikk i tilknytning til opprettelse av Hjerkinn skytefelt tilvist alternative beiteområder i Kvitdalen og ved Springarbekken. Dette har en årlig kostnad med leie til Statskog, pt. ca. 15 000,- kr pluss kostnader til vedlikehold og inngjerding. Ved nedlegging og påfølgende tilbakeføring av skytefeltet har beiteberettigede i Dovre anledning til igjen å ta i bruk sine opprinnelige beiterettigheter slik de ut fra lang tids bruk hører til gården og driften.

Dovre beitelag søker med dette om etablering av tilsynsbu og samlekve til bruk for bruksberettigede i Dovrefjell statsallmenning i Dovre kommune i beitesesongen og i tilknytning til sanking. Primært ønsker beitelaget å overta eksisterende bu i tilknytning til opparbeidet kve på Vesllie. Dette vil være driftsmessig best plassering for oppsyn med beiteområde. Det er da ønskelig at det ved tilbakeføring av eksisterende veg legges til rette for adkomstmuligheter / driving (kutråkk) av beitedyr i dagens veilegeme. Sekundært søkes tilsynsbu oppført plassert med hensyn til villreinens arealbruk og likevel slik at den blir funksjonell i forhold til det behov beiteberettigede vil ha i det tilbakeførte Hjerkinn skytefelt.

Dovre beitelag forventer, og har mottatt signaler om at de beiteberettigede i Dovre vil ta opp igjen beitebruken i det tidligere skytefeltet når det blir fristilt.

Side 47 av 79

Landbruksmyndighetene vektlegger aktiv beitebruk, og landbruksnæringen vil med sitt behov for langsiktighet ta dette inn i sin driftsform slik at bruk av utmarksbeite vil øke. Slikt beitetrykk vil også være gunstig for det artsmangfoldet og de vegetasjons- samfunn myndighetene ønsker å ivareta gjennom vern og skjøtsel.

Dovre beitelag er også av den oppfatning at det vil gå noe tid før potensialet i bruk av angjeldende område tar seg opp til et normalnivå med bakgrunn i mange års restriksjoner i bruk. Beitelaget ser oppføring av tilsynsbu og samlekve som viktig katalysator på en ønsket utvikling med utnytting av beitearealet fra de bruksberettigedes side. Det råder til tross for forsikringer om tilbakeføring og opprydding en viss usikkerhet om hvor raskt full beitebruk kan gjenopptas. Dovre beitelag har forståelse for at en del beiteberettigede da sitter litt på gjerdet og avventer før avgjørelse om å gjenoppta beiteretten fattes. Dette er også den direkte årsak til at Dovre beitelag har holdt igjen søknad om tilsynsbu for å få mest mulig klarhet i forventet interesse for gjenopptakelse av beiteområdet.

Dovre beitelag vil påpeke potensialet for økt interesse for bruk av området fra bruksberettigede som følge av rovviltpolitikken. Sonering og forvaltningsgrenser er i noen grad dynamisk, og beitelaget forventer at i den grad utvidelse av kjerneområdet for rovvilt skjer i fremtiden, er det fra øst mot vest. En slik utvikling vil gjøre at beiter som i dag benyttes i Rondane, vil bli mindre aktuelle for slipp av besetninger. Beitelaget Einbuggdalen / Hardbakken benytter eksempelvis ut fra sin streifbeiterett i Grimsdalen statsallmenning, dette som et viktig tillegg til eget privateid areal.

Tilsynsbu vil benyttes i anledning tilsyn av bufe på beite og som hvile- og varmebu for sankemannskap samt i noen grad til overnatting under sanking for å begrense kjøring i området, samt en mest mulig effektiv innsanking av beitedyr. Samlekve er tenkt benyttet til kortvarig opphold for å effektivisere og minimere behovet for kjøring til transport av beitedyr.

Dovre beitelag er kjent med at Jora beitelag påpeker behov for tilsynsbu med henvisning til sin aktivitet i tidligere Hjerkinn skytefelt. Dovre beitelag vil som eier åpne for at samlekve og tilsynsbu kan benyttes etter avtale, også av ikke bruksberettigede. Som eier vil beitelaget forutsette avtale med Dovre fjellstyre om tilsyn med bu og samlekve. Tilbakeføring av skytefeltet vil da til fulle kunne gi beitebruk slik at ressursene gjenopptas og videreutvikles i tråd med dagens og morgendagens behov i landbruket i Dovre.

Uttalelse fra Statskog til Dovre fjellstyre 20.06.2019

Statskog v/ Trond Berger uttalte i e-post til Dovre fjellstyre 20.06.2019 bl.a. følgende om søknaden fra Dovre beitelag:

Statskog har ingen innvendinger til at det kan vises ut tomt for tilsynsbu og areal til samlekve i området ved Vesllie, men forutsetter at Dovre fjellstyre vurderer behovet og gjennomfører utvisningen i tråd med seterforskriftens § 5. Statskog vil som grunneier også kunne tillate inngjerding av samlekvea.

Side 48 av 79

Tilleggsopplysninger fra Jora beitelag til Dovre fjellstyre 24.06.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård la i e-post til Dovre fjellstyre 24.06.2019 ved et brev (datert 21.06.2019) med tilleggsopplysninger til Jora beitelags søknad om tilsynsbu på Rolstadseter. I brevet står det:

Side 49 av 79

Side 50 av 79

Behandling av søknaden fra Dovre beitelag i Dovre fjellstyre 03.07.2019

Dovre fjellstyre behandlet søknaden fra Dovre beitelag om etablering av tilsynsbu, på møte 03.07.2019 som sak 15/2019. I saksbehandlers vurdering i saken går det fram:

Vurderingen bygger på de forhold som tidligere er lagt fram for fjellstyret i sak 2/2019. Dovre fjellstyre har fra vedtaket om at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges sett behovet for ei tilsynsbu i området og i den forbindelse opplyst om at de ønsker å overta deler av de eksisterende bygningene i Vesllie. I samråd med Forsvarsbygg ble dette formalisert av fjellstyret (sak 15/2012). Vedtaket ble gjentatt i sak 18/2013 i forbindelse med oppstart av verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Ønske om å overta deler av bygningsmassen i Vesllie har vært opprettholdt av fjellstyret gjennom hele verneplanprosessen, senest i forbindelse med høringsuttalen

Side 51 av 79

til verneforslaget (sak 12/2017). Gjennom hele denne prosessen har det vært fjellstyret sin intensjon å på best mulig måte fremme de bruksberettigedes interesser innenfor de rammer som er gitt for fjellstyret sin virksomhet.

Ved utvidelsen av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelse av Hjerkinn landskapsvernområde ble det vedtatt at forsvarets bygninger i Vesllie skulle fjernes. Begrunnelsen for vedtaket var hensynet til villrein og dennes trekkveger.

Fjellstyret skal behandle søknaden om etablering av tilsyn / sankebu og beiteareal i Dovrefjell statsallmenning etter fjellovens § 16 og § 5 i forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning.

Fjellstyret har forut for behandling av sak 2/2019 mottatt uttale fra Statskog, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre og Dovre kommune. Det er i tillegg bedt om uttale fra Snøhetta villreinutvalg, denne foreligger ikke. I uttalen fra Statskog forutsettes at et eventuelt vedtak setter vilkår i tråd med bestemmelsene i forskriften. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viser i sin uttale til det omfattende regime for å regulere ferdselen i Hjerkinnområdet og måloppnåelsen av dette og anbefaler at det ses etter alternative løsninger. Det er til søknad fra Dovre beitelag mottatt uttale fra Statskog SF, datert 20.06.2019.

Det meste av vegnettet i det gamle skytefeltet fjernes. Fjellstyret ser realisme i søkers forventning om økt interesse for å gjenoppta beite i det området som har vært underlagt restriksjoner. Fjellstyret mener følgelig at det kan være behov for ei tilsynsbu i området. I hht § 5 i forskriften kan det utvises areal til slike formål: Jordbrukar med beiterett i statsallmenning kan få utvist areal til inngjerding og natthamning (beiteareal), og ein stad for oppføring av gjetarbu, anten aleine eller saman med andre jordbrukarar. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for areal til inngjerding eller gjetarbu, ved til dømes å leggje fram driftsplan.

Dovre fjellstyre har tatt til etterretning vedtak som var gjort ved utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelsen av Hjerkinn landskapsvern- område, og legger til grunn at vedtaket gjennomføres og alle forsvarets bygninger i Vesllie blir fjernet. Det vil da si at etablering av ei tilsynsbu vil bli et nytt bygg med mindre søker får gjennomslag for sitt primære ønske om å overta bygning og sankekve i Vesllie.

Fjellstyret kan være positive til at det anlegges en tilsynsbu for beitende bufe i Dovrefjell statsallmenning med tilhørende sankekve under forutsetning av at alle med beiterett i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter.

Side 52 av 79

Fjellstyret må utarbeide retningslinjer med betinget bruksrett til jordbruker med beiterett i statsallmenningen, enten alene eller samen med andre (beitelag) for tilsyn med beitedyr.

Av hensyn til villrein bør bua være låst og bruksretten være gjeldende etter oppretting av egen avtale om bruk av bua. Plasseringen av ei tilsynsbu i Dovrefjell statsallmenning bør i tillegg gjøres på en slik måte at det ikke går på tvers av verneverdiene i nasjonalparken.

I hht. seterforskriften § 5 og departementet sine merknader skal ei gjetar/tilsynsbu være små enkle bygg som må kunne bli forlanga fjerna når det ikke lenger er behov for den. I tillegg til fjellstyret sitt vedtak må det innhentes nødvendige godkjennelser fra Nasjonalparkstyret i henhold til verneforskrift og godkjenning etter plan og bygningsloven fra Dovre kommune.

Dovre fjellstyre fattet følgende vedtak 03.07.2019, i sak 15/2019:

Dovre fjellstyre tar til etterretning vedtak som var gjort ved utvidelsen av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelsen av Hjerkinn landskapsvernområde, og legger til grunn at vedtaket gjennomføres og alle forsvarets bygninger i Vesllie blir fjernet.

Dovre fjellstyre ser behovet for ei tilsynsbu i området ved fristilling av skytefeltet til beite. Det pågår p.t. ulike prosesser rundt framtida for bygninger i Vesllie, og fjellstyret registrerer stor aktivitet fra flere hold for å bevare bygningene. Dovre fjellstyre finner ikke å kunne fatte vedtak om tilsynsbu før forholdet til dagens bygningsmasse på Vesllie er avklart endelig. Realitetsbehandling av søknaden utsettes inntil dette er avklart.

Behandling av fornyet søknad fra Jora beitelag i Dovre fjellstyre 03.07.2019

Dovre fjellstyre behandlet fornyet søknad fra Jora beitelag på møte 03.07.2019 som sak 16/2019, og fattet følgende vedtak (dvs. samme vedtak som i sak 15/2019):

Dovre fjellstyre ser behovet for ei tilsynsbu i området ved fristilling av skytefeltet til beite, og har mottatt til behandling søknad om tilsynsbu fra Dovre beitelag. Det pågår p.t. ulike prosesser rundt framtida for bygninger i Vesllie, og fjellstyret registrerer stor aktivitet fra flere hold for å bevare bygningene. Dovre fjellstyre finner ikke å kunne fatte vedtak om tilsynsbu før forholdet til dagens bygningsmasse på Vesllie er avklart endelig, Realitetsbehandling av søknaden utsettes inntil dette er avklart.

Side 53 av 79

Ny behandling av Vesllie-saken i Dovre fjellstyre 11.07.2019

Dovre fjellstyre behandlet i e-postmøte 11.07.2019, som sak 20/2019, på nytt spørsmålet om tilsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. I saksopplysningene i denne saken går det fram: Dovre fjellstyre har fra vedtaket om at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges sett behovet for ei tilsynsbu i området Vesllie og i den forbindelse opplyst om at de ønsker å overta deler av de eksisterende bygningene i Vesllie. I samråd med Forsvarsbygg ble dette formalisert av fjellstyret (sak 15/2012). Vedtaket ble gjentatt i sak 18/2013 i forbindelse med oppstart av verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt.

Ved utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og oppretting av Hjerkinn landskapsvernområde ble det vedtatt at forsvarets bygninger i Vesllie og vegen inn til bebyggelsen skulle fjernes. Begrunnelsen for vedtaket var hensynet til villrein og dennes trekkveger.

Fjellstyret skal ivareta interessene til alle bruksberettigede i statsallmenningen, deriblant alle som utnytter utmarksbeite. Utfra de utredninger som er gjort i forbindelse med verneplanprosessen er tilgjengelig beite langt større enn det som utnyttes i dag. Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål skal være sluttført ved utgangen av 2020. Om områdene da kan utnyttes til storfebeite, i hvilken grad og under eventuelle pålegg (magnet) er ennå ikke helt klarlagt.

Det er vanskelig å forutsi om antall beitedyr vil øke i fremtiden. I og med at området har vært en del av Hjerkinn skytefelt har utnyttelsen av bruksrettene vært underlagt restriksjoner. Dette gjør det vanskelig å forutsi hvilke omfang beitebruken vil bli etter 2020. Det er derfor viktig for fjellstyret å sikre interessene for både nåværende og nye beitebrukere. Behovet for tilsynsbu vil være det samme for alle som har beitedyr i området.

For å sikre at alle beitebrukere i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter vil det være naturlig at Dovre fjellstyre søker om å få etablere ei tilsynsbu i Vesllie. Enten ved å overta en av Forsvaret sine bygninger eller at det bygges ei ny tilsynsbu. Fjellstyret vil da kunne utarbeide retningslinjer med betinget bruksrett til alle beitebrukere med beitedyr i statsallmenningen.

Dovre fjellstyre fattet følgende vedtak i sak 20/2019:

Dovre fjellstyre søker om å få overta en av Forsvaret sine bygninger i Vesllie som tilsynsbu for beitedyr eventuelt om å bygge ei ny tilsynsbu. Fjellstyre utarbeider betinga bruksretter for brukere med beitedyr i området.

Vedtaket var enstemmig.

Side 54 av 79

Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Klima- og miljødepartementet 15.07.2019

Styreleder Bengt Fasteraune i Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i e-post 15.07.2019 brev til Klima- og miljødepartementet. I brevet står det bl.a.:

Dovrefjell nasjonalparkstyre har mottatt kopi av to søknader til Dovre fjellstyre om tilsynsbu i Vesllie. En søknad fra Jora Beitelag 13.09.2018 og en søknad fra Dovre beitelag 12.06.2019. Dovre fjellstyre har opplyst at behandling av søknadene i fjellstyret kommer til å ta en del tid fordi det er flere sider ved søknadene som må vurderes, bl.a. spørsmål om beiterett, om det er et beitelag eller fjellstyret som bør eie tilsynsbua og om beitelagene evt. bare skal ha bruksrett til tilsynsbua.

For beitelag / fjellstyret er det aktuelt å overta noen av de nåværende seterhusene i Vesllie som tilsynsbu og uthus. I årene etter 2002 foretok Miljøverndepartementet en vurdering av om det var mulig å ta vare på Snøheim uten at formålet med den nye, utvidede nasjonalparken og hovedintensjonen med tilbakeføringen av skytefeltet til sivile formål, ble svekket.

Dovrefjell nasjonalparkstyre anmoder Klima- og miljødepartementet om å foreta en tilsvarende vurdering om noen av seterhusene i Vesllie kan beholdes som tilsynsbu og uthus, og be Forsvarsdepartementet utsette riving av seterhusene i Vesllie til dette er avklart.

Møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen 02.08.2019

Ordfører i Dovre kommune Oddny Synnøve Garmo, ordfører i Lesja kommune Mariann Skotte og leder i Dovrefjell nasjonalparkstyre var på møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i Klima- og miljødepartementet i Oslo 02.08.2019, for bl.a. å snakke om seterhusene i Vesllie.

Brev fra Klima- og miljødepartementet til Dovre kommune, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.08.2019

Klima- og miljødepartementet v/ klima- og miljøminister Ola Elvestuen opplyste i brev til Dovre kommune, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.08.2019, følgende om seterhusene i Vesllie:

Side 55 av 79

Pressemelding fra Klima- og miljødepartementet 12.08.2019

I en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet 12.08.2019, går det bl.a. fram:

Det har i sommer vært mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om bevaring eller riving av seterhusene i Vesllie på Hjerkinn. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har gjort en ny vurdering i saken og kommet til at det ikke er grunnlag for å endre det opprinnelige vedtaket om å rive seterbygningene. (…)

Ut fra en vurdering av verneverdiene og hensynet til villreinen har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre vedtaket. Hensynet til villreinen veier tyngst i denne saken, sier Ola Elvestuen. (…)

Side 56 av 79

- Det er viktig for å opprettholde villreintrekket rundt Snøhettamassivet at villreinen ikke forstyrres for mye av inngrep og menneskelig ferdsel. Vedtaket om å rive seterbygningene er en del av grepene vi tar for å redusere den samlede belastningen for villreinen i området, sier statsråd Ola Elvestuen. (…)

Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern. Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, forventes ferdselen i området å øke. (…)

E-post fra Jora beitelag til Dovre fjellstyre 13.08.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård opplyste i e-post til Dovre fjellstyre 13.08.2019 bl.a.:

Det vises til vedtak i sak 16/2019 samt tidligere korrespondanse i saken vedr. tilsynsbu ved Vesllie / Rolstadseter. Pr. i dag foreligger de nødvendige avklaringer om eksisterende bygningsmasse i Vesllie. Det er bred enighet lokalt både fra forvaltning og grunneier om at det er behov for en tilsynsbu i det omsøkte området. Verneforskriften åpner for at det kan utvises tilsynsbu i forbindelse med beitebruk.

Det hevdes fra Fylkesmannen, som nå også er gjentatt i brev fra departementet, at det ikke er behov for en tilsynsbu og at det ikke kan etableres en tilsynsbu i det omsøkte området. Planprosessen og de fagutredninger som ligger til grunn er ikke entydige i en slik påstand. Av praktiske årsaker må tilsynsbua ligge helt i nærheten av kvea.

Med henblikk på avklaringen om at alle de etablerte bygningene nå skal fjernes, forventes det nå at fjellstyret realitetsbehandler søknaden slik at tiltaket kan behandles etter verneforskrift. Dersom en tilsynsbu skulle bli godkjent, er det viktig å prøve å få gjennomført tiltaket før veien inn til setra blir fjerna.

E-post fra Forsvarsbygg til Dovre kommune 13.08.2019

Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen skrev i e-post til Dovre kommune 13.08.2019 følgende om fjerning av veger og bygninger:

Forsvarsbygg Hjerkinn PRO viser til Dovre kommunes tillatelse til tiltak for fjerning av veger og bygninger i tidligere Hjerkinn skytefelt av 6.6.2019.

Hjerkinn PRO oppfatter vedtaket som endelig for alle omsøkte oppgaver, men merker seg henstillingen om å bevare et bygg i Vesllie for bruk til landbruksnæringen.

Det har som kjent pågått en prosess den senere tid, særlig henvises det til møtet mellom flere lokale ordførere og klima- og miljøminister Ola Elvestuen 2.8.2019. Statsråden besvarte ut denne saken i brev av 12.8.2019.

Side 57 av 79

Statsråden opprettholder der vedtaket fra kongelig resolusjon av 20. april 2018 om at setrene skal fjernes. Det henvises også til kongelig resolusjon der Fylkesmannen i sin tilrådning «legger (…) til grunn at det ikke kan etableres tilsynsbu ved Vesllie, jf. hensyn til rein», og videre at «Fylkesmannen viser til at det uansett ikke er et slikt behov ved Vesllie iht. konsekvensutredningen for landbruk».

Forsvarsbygg Hjerkinn PRO må forholde seg til de vedtak som fattes av overordnet myndighet, og vi kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at det er anledning til å bevare et bygg i Vesllie.

Forsvarsbygg Hjerkinn PRO har til nå utsatt riveprosessen på bakgrunn av den prosessen som har pågått. Til Dovre kommunes orientering ser vi oss nødt til å påstarte rivearbeidene snarlig, for å sikre ferdigstillelse før vinteren, med mulig oppstart av dette i uke 34.

Klage fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune 18.08.2019

Styreleder Bengt Fasteraune i Dovrefjell nasjonalparkstyre klagde i brev til Dovre kommune 18.08.2019, på tillatelsen til Forsvarsbygg om å rive seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt. I brevet skrev styreleder følgende:

Viser til rådmannsvedtak 71/19 og brev fra Dovre kommune til Struktor Lillehammer AS 06.06.2019. (Vedlagt.) I vedtaket / brevet gir Dovre kommune med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-3, Forsvarsbygg tillatelse til å rive alle seterbygningene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt.

Dovre kommune sendte ikke kopi av brevet / vedtaket til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk kjennskap til brevet / vedtaket 16.08.2019.

Nasjonalparkstyret har rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet en fikk kjennskap til vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29, og det er derfor nærliggende at fristen for å klage for nasjonalparkstyret er 3 uker fra 16.08.2019.

Dovrefjell nasjonalparkstyre klager med dette på tillatelsen til Forsvarsbygg til å rive alle seterhusene i Vesllie i tidligere Hjerkinn skytefelt.

Gjennom kongelig resolusjon 20. april 2018 ble det besluttet at vegen inn til Vesllie og setrene der skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap. I kongelig resolusjon er tilbakeføring av vegen til Vesllie og setrene begrunnet med at området rundt Vesllie er viktig for villreinens trekk sørøst for Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø, og at det derfor er svært viktig å unngå en økning i ferselen i dette området.

Det foreligger ingen villreinfaglige utredninger eller rapporter som konkluderer med at en begrenset framtidig bruk av et eller flere av seterhusene vil føre til ferdsel som vil påvirke villreinens trekk og beiting i for stor grad i dette området, også sett i forhold til annen ferdsel og aktivitet i dette området.

Side 58 av 79

I den nye verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har Dovrefjell nasjonalparkstyre hjemmel til å gi tillatelse til bl.a. ombygging og oppføring av tilsynsbuer i regi av beitelag i forbindelse med beitebruk, jf. § 3, fjerde ledd pkt. f. Det er også en del av formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark å ta vare på kulturminner, bl.a. spor etter beitebruk, jf. § 1.

Dovrefjell nasjonalparkstyre har mottatt kopi av to søknader til Dovre fjellstyre om tilsynsbu i Vesllie. En søknad fra Jora Beitelag 13.09.2018 og en søknad fra Dovre beitelag 12.06.2019.

Tilbakeføring av vegen til Veslie vil sannsynligvis medføre at det blir behov for tilsysnbu for beitebrukere i nærheten av seterkvea i Vesllie.

Dovrefjell nasjonalparkstyre klager på at det i rådmannsvedtak 71/19 ikke er tatt inn vilkår om at Forsvarsbygg skal avvente riving av et av seterhusene og evt. et uthus i Vesllie til prosessen og søknadene om tilsynsbu i Vesllie er ferdig behandlet av bl.a. Statskog, Dovre fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre. Søknadene om tilsynsbu i Vesllie må være ferdig behandlet av Statskog og Dovre fjellstyre før søknadene kan behandles i Dovrefjell nasjonalparkstye. Det er bl.a. behov for å avklare hvilke seterhus som bør beholdes i Vesllie.

Dovrefjell nasjonalparkstyre ber om at klagen gis oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven § 42, og at gjennomføringen av den delen av rådmannsvedtak 71/19 som omfatter riving av seterhusene i Vesllie utsettes til klagen er behandlet og søknadene om tilsynsbu i Vesllie er ferdig behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre.

For Dovrefjell nasjonalparkstyre er det også aktuelt å vurdere om hele setergrenda bør bevares som et kulturminne og kulturmiljø knyttet til beitebruk, jf. verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 1 og kulturminneloven §§ 1 og 2.

Riving av seterhusene i Vesllie ble utsatt

Forsvarsbygg gjorde 19.08.2019 forberedelser til å starte rivingen av seterhusene i Vesllie dagen etter, men i Dovre og Lesja hadde det blitt satt i gang en aksjon for å stoppe rivingen av husene.

Side 59 av 79

Det var stor motstand mot å rive seterhusene, og etter et stort engasjement og flere protester besluttet klima- og miljøminister Ola Elvestuen 19.08.2019 å utsette rivingen av seterhusene i Vesllie. Ola Elvestuen uttalte bl.a. følgende i en pressemelding:

Det er mye engasjement og uro i denne saken. Vi har derfor valgt å utsette rivingen. Den vil ikke bli gjennomført i høst.

Beslutningen endrer ikke tidligere vedtak om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Formålet med utvidelsen av nasjonalparken av nasjonalparken er å legge til rette for villrein.

Forsvarsbygg har gjennomført Europas største naturrestaureringsarbeid for natur. Vesllie må sees i sammenheng med hva som er nødvendig for å ta vare på villrein. Bygningene i seg selv er ikke vurdert til å ha stor verneverdi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen uttalte til avisa Nationen 21.08.2019 at utsettelsen gir oss muligheten til en større diskusjon rundt hva som kreves for å legge forholdene bedre til rette for villreinstammen.

E-post fra Statskog til Dovre fjellstyre 05.09.2019

Statskog v/ Trond Berger opplyste i e-post til Dovre fjellstyre 05.09.2019 at Statskog oppfatter vedtaket i sak 20/19 som at fjellstyret skal søke Forsvaret om å få overta en bygning i Vellie til tilsynsbu – eventuelt å bygge ny tilsynsbu. Dette er slik Statskog ser det ikke en konkret søknad til Statskog om tomt for tilsynsbu. Statskog avventer derfor en konkret søknad til dem om dette. Søknaden vil i tilfelle bli behandlet i henhold til fjellov / seterforskrift når den foreligger.

Søknad fra Dovre fjellstyre til Statskog 12.09.2019

Dovre fjellstyre v/ Kari Svendsgard sendte i e-post til Statskog 12.09.2019 søknad om etablering av tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. I søknaden skriver Dovre fjellstyre:

I henhold til fjellstyret sitt vedtak i sak 20/2019 søker Dovre fjellstyre om etablering av ei bu for tilsyn med beitedyr og oppsyn i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning.

Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål skal være sluttført ved utgangen av 2020. Om områdene da kan utnyttes til storfebeite, i hvilken grad og under eventuelle pålegg (magnet) er ennå ikke helt klarlagt.

Side 60 av 79

Dersom områdene i tidligere Hjerkinn skytefelt blir åpnet for at det kan beites med storfe vil det mest trolig bli behov ekstra tilsyn både for oppfølging av eventuelle pålegg, som innlegging av magneter, og for gjeting av besetninger slik at de får en tilknytning til områdene.

Som forvalter av bruksrettene i Dovrefjell statsallmenning vil det være fjellstyret som må ta ansvaret for å administrere og sikre at eventuelle restriksjoner med hensyn til beitebruk blir gjennomført. Det mest sannsynlige er at Dovre fjellstyre må engasjere ekstra personell for å kunne føre tilsyn med besetninger av storfe.

For å sikre at alle beitebrukere i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter vil det være naturlig at Dovre fjellstyre søker om å få etablere ei tilsynsbu i Vesllie.

I og med at vegen inn til Vesllie nå skal fjernes vil behovet for ei oppsynsbu til bruk i fjelloppsynet sitt arbeid være påkrevd.

Dovre fjellstyre søker om etablering av ei oppsyn/tilsynsbu i Vesllie jfr. fjellovens §12. Enten ved å overta en av Forsvaret sine bygninger eller at det bygges ei ny tilsynsbu.

Fjellstyret legger til grunn at berettigede beitebrukere skal ha en betinga bruksrett for tilsyn med beitedyr. 1. Bruksretten vil gjelde så lenge det er opprettet egen avtale om bruk, heri vederlag for drift og vedlikehold. 2. Bua skal av hensyn til villrein være låst. Beitebrukere / beitelag som har beitedyr i området skal ha egen nøkkel. All anna utlån av nøkler og bruk administreres av Dovre fjellstyre. 3. Tomta kan ikke selges eller omsettes på annen måte.

Brev fra Statskog til Dovre fjellstyre 18.09.2019 – utvisning av tomt til tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie

Statskog v/ Trond Berger videresendte i e-post til Endre Amundgård, Hans Olav Arnekleiv, Dovre kommune, Forsvarsbygg og Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.09.2019, kopi av brev til Dovre fjellstyre 18.09.2019 om utvisning av tomt for etablering av tilsyns- / oppsynsbu i Vesllie i Dovrefjell statsallmenning. I brevet til Dovre fjellstyre skriver Statskog:

Viser til Dovre fjellstyres vedtak i sak 20/19 samt søknad av 12.09.19.

Statskog har tidligere gitt uttaler til 2 søknader om etablering av tilsynsbu i Vesllie. I og med at denne søknaden kommer direkte fra fjellstyret forutsetter vi at både

Side 61 av 79

søknaden fra Jora beitelag og Dovre beitelag er å anse som ferdigbehandlet av fjellstyret og at det ikke er aktuelt å vise ut tomt for tilsynsbu etter seterforskriften § 5.

Fjelloven – aktuelle § Jfr. fjelloven §35 kan fjellstyret føre opp naudsynte jakt – fiskebuer og naust i statsallmenning etter at tomt er utvist av Statskog. Vilkåra etter lovgivningen ellers må foreligge.

Jfr. fjelloven § 12 kan Statskog gjennomføre grunndisponeringer, (heri utvise tomter), når dette ikke er til vesentlig skade for noen med bruksrett og under hensyn til prinsippene for naturvern. I dette tilfellet er det flere beitelag / bruksretthavere som har søkt om tilsynsbu og i søknaden fra fjellstyret er det lagt opp til at disse vil få en betinget bruksrett til bua som vil ivareta deres behov. Vi kan derfor vanskelig se at tiltaket er til vesentlig skade for noen med bruksrett i statsallmenningen. Siden Vesllie ligger innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella NP vil det være naturlig at vernemyndigheten tar de nødvendige vurderinger i forhold til om hensynet til prinsippene for naturvern blir ivaretatt.

Tidligere praksis Det har vært praksis for å kunne utvise tomt til oppsynsbuer til fjellstyret, også i kombinasjon med tilsynsbu for beitedyr. Dette er gjort med hjemler i fjellovens § 35 og § 12. Eksempler på dette innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella NP er Svånåbu og en av buene ved Lesjøen som opprinnelig var en tilsynsbu for et beitelag. Her er det gitt betingelser om at buene kun skal brukes i forbindelse med fjellstyret oppsynsvirksomhet samt beitebrukeres behov i forbindelse med tilsyn av beitedyr. Buene skal ellers være låst og bruk administreres av fjellstyret.

Bruk av eksisterende bygning – nybygg Dovre fjellstyre ønsker primært å kunne overta en av forsvarets gamle seterbygninger til formålet, sekundært å bygge ny. For Statskog virker gjenbruk av bygninger fornuftig på flere måter, en vil kunne ta vare på noe av kulturhistorien i Vesllie samt at en sparer utgifter med riving og bygging av ny bu. Forsvaret eier de eksisterende bygningene og dette forutsetter at forvaret og fjellstyret enes om en overtagelse.

Konklusjon Ut fra dette finner Statskog å kunne vise ut tomt til kombinert oppsyns- / tilsynsbu i Vesllie på de betingelser som går fram av fjellstyrets søknad. Videre er vi kjent med at eksisterende bygninger ved Vesllie er vedtatt fjernet i samband med vernevedtaket for utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En betingelse for utvisning av tomt vil derfor være at vernemyndigheten og forsvaret gir tillatelse til å ta over en eksisterende bygning eller at vernemyndigheten gir tillatelse til å bygge en ny.

Dersom vernemyndigheten finner å kunne tillate tilsyn/ oppsynsbu, eksisterende bygning eller ny, vil Statskog utarbeide utvisningsforretning og videre søke kommunen om fradeling av tomt og oppretting av punktfeste. Kostnader i forbindelse med dette må i tilfelle dekkes av fjellstyret.

Side 62 av 79

E-post fra Jora Beitelag til Statskog, Dovre fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.10.2019

Jora beitelag v/ Endre Amundgård opplyste i e-post til Statskog, Dovre fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.10.2019 følgende:

Det medfører ikke riktighet at Dovre fjellstyre har ferdigbehandla søknadene fra beitelagene. Jora beitelag har to ganger bedt om tilbakemelding på når søknadene skal behandles, da vi ønsker å komme med utfyllende kommentarer. Vi avventer fortsatt realitetsbehandling av søknaden.

Behandling av søknaden er av stor betydning for medlemmer av Jora beitelag. Behandlingen som fjellstyre skal og må foreta er av stor interesse for medlemmene i forhold til veien videre i denne saken.

Utvisninga som Statskog har foretatt er dermed fatta på feilaktig grunnlag.

E-post fra Statskog til Jora beitelag 02.10.2019

Statskog v/ Trond Berger svarte i e-post til Endre Amundgård 02.10.2019 følgende:

Det er ikke riktig å påstå at Statskog har fattet vedtak om utvisning på feilaktig grunnlag. Vi har i vårt brev av 18.09.19 satt som en forutsetning for å vise ut kombinert tilsyns/oppsynsbu til Dovre fjellstyre, at søknadene fra de 2 beitelagene skal være å anse som ferdigbehandlet av fjellstyret, og at det ikke er aktuelt å vise ut tomt for tilsynsbu etter seterforskriften § 5. Dette er gjort for å sikre oss at det ikke blir vist ut flere tomter etter forskjellige hjemler og av forskjellige myndigheter.

Hjemmelen for å vise ut tomt for tilsynsbu til beitelag går fram av seterforskriften § 5 hvor fjellstyret er myndighet og Statskog har uttalerett før vedtak fattes. Hjemmelen for å vise ut kombinert tilsyns/oppsynsbu til fjellstyret går fram av fjellovens § 35 og § 12 hvor Statskog er myndighet og fjellstyret har uttalerett før vedtak fattes.

Statskog har tidligere gitt uttaler til de 2 søknadene fra beitelaga og stilt oss positive til begge. Slik vi ser det må derfor Dovre fjellstyre ferdigbehandle de 2 søknadene og komme til den slutning at det ikke er aktuelt å vise ut tomt for tilsynsbu etter seterforskriften § 5 før vår utvisning etter fjelloven § 12 og § 35 vil kunne tre i kraft. For å gjennomføre utvisningen av tomt må også tillatelser / godkjenninger fra vernemyndigheten og kommunen foreligge.

Invitasjon til møte med klima- og miljøministeren 19.12.2019 om bygningene i Vesllie

I brev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) 27.11.2019 til Dovre kommune, Lesja kommune, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Ola Jo Botheim og Ola Rolstad 27.11.2019, inviterer KLD til møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen 19.12.2019 om bygningene i Vesllie. I brevet skriver KLD bl.a.:

Side 63 av 79

Vi viser til klima- og miljøminister Ola Elvestuens beslutning i august i år om ikke å rive bygningene i Vesllie i høst, og uttalelsen om at dette ville gi tid til ytterligere dialog om saken.

På denne bakgrunn inviterer klima- og miljøministeren til møte torsdag 19. desember kl. 13.00-14.30. Møtet vil finne sted i Klima- og miljødepartementets lokaler i Kongens gate 20 i Oslo.

På møtet ønsker statsråden kort å gjøre rede for de hensyn han mener er viktige i saken, og høre synspunktene til de øvrige deltakerne på møtet.

E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård 28.11.2019 med nye opplysninger om beitelagets behov for tilsynsbu i Vesllie

Jora beitelag v/ Endre Amundgård sendte 28.11.2019 e-post til bl.a. Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Innlandet, Dovre kommune, Dovre fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre. I e-posten inneholder bl.a. nye opplysninger om beitelagets behov for tilsynsbu i Vesllie, og e-posten gjengis her i sin helhet:

Oversender med dette en liten orientering fra Jora beitelag.

Jora beitelag hadde i går kveld bla. en oppsummering fra årets beitesesong. Oppsummeringen berører bla. forhold knytta til behov for tilsynsbu ved Rolstadseter.

Jora Beitelag mener på bakgrunn av det som står nedenfor å informere aktuelle myndigheter og forvaltningsorgan om våre konklusjoner fra siste beitesesong. Dette sett i lys av alt styret omkring tilsysnbu ved Rolstadseter.

Medlemmer av Jora beitelag har som kjent beita og brukt området i århundrer. Vi har derfor stor kunnskap rundt dette med praktisk utøvelse av beitebruk i området som bl.a. innbefatter tidligere Hjerkinn skytefelt. Basert på vår langstrakte erfaring og kunnskap i området, samt i kraft av å være bruksberettigede etter fjellovens bestemmelser har vi vært beitebrukernes representanter i mange ulike sammenhenger når det gjelder hele vårt beiteområde. Vi har i alle ulike sammenhenger lagt ned mye arbeid til beitebrukernes beste. Ikke minst når det gjelder det aller siste som var den omfattende verneplanprosessen som pågikk i mange år. Gjennom dette oppnådde vi mye sett i forhold til utgangspunktet vi hadde i starten.

I forbindelse med verneplanprosessen og i etterkant av vernevedtak har vi gitt utrykk for et stort behov og et ønske om en tilsynsbu i området Rolstadseter / Vesllie. Høsten 2018 var første året med sanking av beitedyr i området der veiene i all hovedsak var tilbakeført. Til tross for at tilgjengeligheten til området er blitt mer krevende er erfaringa at sankinga gikk forholdsvis uproblematisk i forhold til det bildet som en så for seg på et tidligere tidspunkt med den nye situasjonen.

Vi har derfor gjennom høstens erfaringer kommet til at behovet for tilsysnbu i området Rolstadseter for vår del ikke er tilstede. Behov for tilsynsbu ved Rolstadseter var jo med henblikk på dyr som beita i de indre og høyereliggende områdene.

Side 64 av 79

Ut ifra dagens situasjon har vi kommet til at andre tiltak slik som bruer, stier/veger er det viktigste.

Jordbruket og jordbrukspolitikk har variert i alle tider. Det er selvsagt vanskelig å spå framtida, men det er veldig lite som tyder på at det skulle bli flere beitedyr i de indre områdene. Om beitebruken skulle øke, så vil det nok med henblikk på effektivitet bli benytta områder som er lettere tilgjengelige.

Dersom setrene i Vesllie faller tilbake på tidligere eiere, noe vi mener hadde vært det mest fornuftige, så kan beitelaget like gjerne inngå en avtale med disse om et par tre overnattingsdøgn om behovet noen gang skulle dukke opp.

Med dette ønsker vi å meddele at aktuelle myndigheter og forvaltningsorgan ikke lenger behøver å hensynta vår bruk med henblikk på behov for tilsynsbu i området Rolstadseter / Vesllie. Basert på behov er det ikke ønskelig å bruke mer tid og ressurser på dette fra vår side.

I e-posten fra Jora beitelag 28.11.2019 går det fram at beitelaget har kommet fram til at det er fornuftig at eiene av de gårdene som i sin tid eide Rolstadseter og Bentdalseter i Vesllie, bør få overta seterhusene fra Forsvarsbygg, og at beitelaget bl.a. derfor ikke har behov for tilsynsbu i Vesllie.

Regler og retningslinjer for saksbehandlingen

Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Kongelig resolusjon av 20. april 2018 om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner. - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april 2018. - Utkast 31.01.2017 til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.

I kongelig resolusjon 20.04.2018 går det fram at seterhusene i Vesllie skal fjernes.

Formålet med verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep, jf. verneforskriften § 1, 1. ledd

Formålet er videre bl.a. også å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, jf. verneforskriften § 1, 2 ledd.

Side 65 av 79

I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet, jf. verneforskriften § 3, 1. ledd.

Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder bl.a. oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, gjerding, drenering og annen form for tørrlegging og nydyrking, jf. verneforskriften § 3, 2. ledd.

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bl.a.: - ombygging og oppføring av tilsynsbuer, anlegg og innretninger, herunder gjerder og sankekveer, i regi av beitelag i forbindelse med beitebruk i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplan, - bruksendring av eksisterende bygninger, og - riving av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Jf. verneforskriften § 3, 4. ledd, pkt. f, g og h.

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad også gjøre unntak fra forskriften etter naturmangfoldloven § 48 når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, jf. verneforskriften § 11. I § 48 naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) går det i 1. ledd fram:

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11):

Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.

Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.

Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjons- søknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.

Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som

Side 66 av 79

forutsetter større tekniske inngrep, som for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private hytter.

Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle / særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.

I utkast 31.01.2017 til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, går det (s. 30) fram at det er et mål å legge best mulig til rette for at beitebruken i området kan videreføres.

I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble godkjent i 2006, går det i kapitlet om bygninger (s. 89) bl.a. fram at det er et mål å holde omfanget av byggevirksomhet i verneområdene på et lavt nivå. I retningslinjene for bygninger i nasjonalparken (s. 90) går det fram:

a) Det er ikke åpnet for nybygg i nasjonalparken. Det kan imidlertid være relevant med etablering av nye tilsynsbuer, som en del av en strategi for å forebygge tiltak mot rovdyrskader. b) Ved ombygginger skal ikke arealet overstige arealet til den opprinnelige bygningen. c) Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.

I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Oppsummering og vurderinger

Villreinens bruk av områdene øst og sør for Snøhetta-massivet

Flokkene med simler, kalver og ungdyr (fostringsflokkene) i Snøhetta Øst begynner vanligvis å trekke sørover fra områdene nord for Stroplsjødalen i løpet av juli-august. Disse flokkene må da krysse to hindringer, Stroplsjødalen og Snøheimvegen, og bruker deretter tidligere Hjerkinn skytefelt og områdene øst og sør for Snøhetta-massivet som sensommer-, høst- og vinterbeiter. Hindringene er turiststiene i Stroplsjødalen mellom Kongsvoll / Grønbakken og Reinheim turisthytte, og Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte.

Side 67 av 79

Tilgangen til de viktige sensommer-, høst- og vinterbeiteområdene i tidligere Hjerkinn skytefelt og lengre sørover, avhenger i stor grad av at villreinen kan krysse Stroplsjødalen og Snøheimvegen i juli-september. Turiststiene i Stroplsjødalen og Snøheimvegen hindrer (forsinker) villreinen i å trekke sørover i juli-august, men effekten er ikke så stor at den hindrer villreinen fullstendig i å trekke sørover.

Det er ferdsel på turiststiene i Stroplsjødalen og langs Snøheimvegen som er problematisk for villreinen. Ferdselen på Snøheimvegen har de siste 5-10 årene blitt mindre på grunn av skyttelbussen og restriksjoner på annen bruk av vegen, og vegen ser ut til å ha blitt et mindre problem for villreinen enn tidligere.

Tilbakeføringsarbeidet i tidligere Hjerkinn skytefelt om sommeren og høsten de siste 10-15 årene, har sannsynligvis også påvirket villreinens bruk av dette området, men det ser ikke ut til å ha hatt avgjørende påvirkning på villreinens bruk av området. Dette tyder på at villreinen tåler en viss aktivitet i dette området før den begynner å unngå området.

Når arbeidet med tilbakeføring av skytefeltet blir ferdig, vil det bli mindre forstyrrelser for villreinen i dette området om sommeren og høsten. Hvordan tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt vil påvirke villreinens bruk av området på lengre sikt, vil ha sammenheng med hvilken bruk og ferdsel av mennesker som utvikler seg i området etter at Forsvaret er ferdige med tilbakeføringsarbeidet. Men når Forsvaret er ferdige med tilbakeføringsarbeidet, vil det i utgangspunktet bli mindre aktivitet og roligere i det tidligere skytefeltet.

Konsekvensutredningen for landbruket

Det går fram av konsekvensutredningen at behovet for tilsynsbuer vil øke når det blir færre veger i tidligere Hjerkinn skytefelt, og at behovet for tilsynsbu i området Einøvlingen – Grisungdalen vil påvirkes av om vegen til Vesllie beholdes eller om vegen til Vesllie fjernes.

Hvis vegen til Vesllie beholdes, går det fram av konsekvensutredningen, at vegen vil lette tilsynet med sauen, og «dermed synes det heller ikke å være behov for å opprettholde dagens bygninger ved Rolstadseter og Vesllie av hensyn til ettersyn og sanking av husdyr», men at kveene fortsatt vil være nyttige i den sammenheng.

Hvis vegen til Vesllie fjernes, kan en oppfatte konsekvensutredningen slik at det trolig vil bli behov for ei tilsynsbu i området Einøvlingen - Grisungdalen, og at en mulighet kan være overtakelse og bruk av bygninger ved Vesllie / Rolstadseter, eller det kan bygges en ny tilsynsbu i området.

I konsekvensutredningen går det også fram at «god tilgang til buer kan også bli viktigere i forbindelse med skadefelling av rovdyr ettersom det ellers blir lang adkomst ut i terrenget». Dette vil sannsynligvis også gjelde dokumentasjon av sau drept av rovdyr.

Verneplanen for tidligere Hjerkinn skytefelt

Fylkesmannens utgangspunkt i sin tilrådning til Miljødirektoratet 30.06.2017, var at veien inn til Vesllie bør fjernes på grunn av hensynet til villrein og landskap. Hensynet til villrein ble

Side 68 av 79

begrunnet med at områdene rundt Vesllie er viktig for villreinens trekk sørøst for Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø, og at ferdselen i områdene ved Vesllie må være begrenset, og at det er svært viktig å unngå økning i ferdselen der.

Ved Vesllie er det to overflatedyrka kveer som brukes av Jora beitelag i forbindelse med sanking av dyr. Den ene kvea er inngjerdet. Disse kveene kan også være nyttig i forbindelse med skader på beitedyr pga. jerv.

Fylkesmannen gjorde en helhetsvurdering av hensynene til verneverdier og videre beitebruk i dette området, bl.a. at dette er et jerveprioritert område, og kom i sin tilrådning fram til at vegen inn til Vesllie kan bestå for at beitebrukere skal ha tilgang til de to overflatedyrka kveene der, men fylkesmannen forutsatte at bruken av veien ble begrenset til det aller nødvendigste i forbindelse med beitebruk. Fylkesmannen anbefalte også at kveene består.

Fylkesmannen opplyste i sin tilrådning at det er viktig å unngå at den samlede belastningen i dette området blir for stor, og det avgjørende for løsningen med å beholde vegen til Vesllie, var at alle seterhusene blir fjernet og at det ikke blir gitt noen tillatelse til å sette opp tilsynsbu i dette området. Fylkesmannen forutsatte også at det ikke legges til rette for annen bruk enn i forbindelse med samlekveer.

Miljødirektoratet opplyste i sin tilrådning til Klima- og miljødirektoratet 11.01.2018, om anbefalingene fra Horisont Snøhetta som bl.a. går ut på at hvis Snøheimvegen består er det svært viktig at en ikke etablerer bruk eller andre lineære inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ påvirkning på villrein på Hjerkinn-platået.

Miljødirektoratet kom i sin tilrådning fram til at hvis vegen inn til Vesllie beholdes, vil det gi reduserte muligheter for villreinen å gjenoppta bruken av Grisungdalen som et viktig beite- og trekkområde vestover etter at dyra har krysset Snøheimvegen.

Miljødirektoratet skrev også i sin tilrådning at vi pr. i dag har nok kunnskap til å forutse at en tilrettelegging for turisme med tilhørende økning av ferdsel langs Vålåsjøhøveien og i området rundt Vesllie vil komme i konflikt med delformålet knyttet til villrein.

Miljødirektoratet kom derfor i sin tilrådning fram til veien til Vesllie tilbakeføres av hensyn til opprinnelig prosjektplan, villrein- og landskapshensyn, bl.a. også fordi det kan forventes betydelige kostnader til en senere tilbakeføring av veger i området.

Miljødirektoratet kom også i sin tilrådning fram til at seterhusene i Vesllie fjernes på grunnlag av at området skal tilbakeføres til naturlig tilstand i så stor grad som mulig, og at det ikke er ønskelig med bygninger der som kan bidra til økt ferdsel i området. Miljødirektoratets begrunnelse for å begrense ferdselen i området rundt Vesllie, er for å ta vare på villreintrekket sør for Kolla.

Som et avbøtende tiltak for beitenæringen foreslo Miljødirektoratet at det kan vurderes å flytte kveene ved Rolstadseter til en plassering nærmere Snøheimvegen for å lette tilgangen til sankekveer i området.

Gjennom kongelig resolusjon 20.04.2018 ble det bl.a. besluttet at vegen til Vesllie og seterhusene der skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap.

Side 69 av 79

Saksbehandlers vurderinger så langt

Utgangspunktet for behandling av denne saken er at Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen er stengt med bom, motorisert ferdsel og sykling på disse vegen er regulert og begrenset, vegen til Vesllie skal tilbakeføres, seterhusene i Vesllie skal fjernes og kveene der skal bestå.

Ferdselen på Vålåsjøhøvegen og vegen til Vesllie har ikke hatt / har ikke like stor negativ betydning på villreinen som ferdselen på Snøheimvegen. Den mest utsatte strekningen på Vålåsjøhøvegen er sannsynligvis der vegen passerer Knattmyrene og Rundhøe.

Skyttelbussen og regulering av motorferdsel og sykling på Snøheimvegen har ført til at det har blitt mindre trafikk og ferdsel langs Snøheimvegen enn tidligere.

Når arbeidet med tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt er ferdig, vil det også bli roligere og mindre forstyrrelser for villreinen i dette området. Ferdselen langs vegene vil også gå ned når Forsvaret er ferdige med tilbakeføringen av det tidligere skytefeltet.

Fjerningen av gjerdene rundt HFK-sletta i Grisungdalen vil sannsynligvis også føre til at villreinen vil bruke denne delen av dalen mer framover.

Hvis det blir bygd nye gangbruer ved Svånålægret, vil det også føre til at en del av ferdselen til og fra Einøvlingen ikke vil passere Grisungdalen og gå forbi Vesllie.

Det er først og fremst en eventuell framtidig økning i ferdselen på Snøheimvegen som vil bli en hindring for villreinen i dette området. Det er også viktig å unngå at det utvikler seg nye turiststier på Dovrefjell, f.eks. mellom Snøheim turisthytte og Dombås gjennom Grøndøl, og Vesllie bør f.eks. ikke brukes som regelmessig mål for organiserte rideturer og moskusturer med guide.

Alle forstyrrelser er i utgangspunktet negativt for villreinen, og ideelt sett ville det ha vært best for villreinen at det ikke er noen tilsyns- og oppsynsbu som blir brukt i Vesllie. Det er omfanget på bruk og ferdsel som vil avgjøre i hvor stor grad villreinen blir påvirket, men det er ikke sikkert at en begrenset bruk av ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie vil ha noen stor og avgjørende påvirkning på villreinens bruk av Grisungdalen og områdene mot Vålåsjøhøe og Einøvlingen. En begrenset bruk av ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie, vil medføre mye mindre aktivitet i området enn den aktiviteten Forsvaret har hatt i dette området i lang tid.

Begrenset ferdsel har ikke så stor påvirkning på villreinen. Begrenset bruk av ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie i forbindelse med beitebruk og oppsyn, vil sannsynligvis ikke påvirke villreinens trekk forbi Kolla og villreinens bruk av Grisungdalen i veldig stor grad.

Grisungdalen er en bred dal, og ved Vesllie er det store og vide områder videre oppover Grisungdalen og oppover mot Einøvlingen, og det foreligger ingen faglige vurderinger som

Side 70 av 79

konkluderer med at en begrenset bruk av noen av seterhusene eller ei tilsyns- og oppsynsbu der, vil føre til en økning i ferdselen som vil påvirke villreinens bruk av dette området i for stor grad.

Behovet for tilsyns- og oppsynbu i Vesllie er forskjellig med og uten vei dit.

Konsekvensutredningen for landbruket som ble utarbeidet av Østlandsforskning i mars 2016 i forbindelse med verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt, inneholder en del opplysninger som er relevante for behandlingen av denne saken, men ingen av de vernealternativene som konsekvensutredningen tok utgangspunkt i, er helt sammenfallende og sammenlignbare med det som til slutt ble vedtatt av kongen i statsråd 20.04.2018.

Det ser ikke ut som Miljødirektoratet i sin tilrådning foretok noen vurdering av behovet for tilsynsbu i Vesllie når vegen dit blir fjernet. Det ble heller ikke gjort i kongelig resolusjon.

Det har stor betydning for vurderingen av behovet for tilsynsbu i Vesllie at veien dit kommer til å bli tilbakeført, og at det er overflatedyrka kveer der som kan brukes som inngjerdet beite.

Husdyr på beite har også behov for vatn, og mulighetene for tilgang til vatn på kveene må derfor undersøkes nærmere.

Det ser heller ikke ut som Miljødirektoratet i sin tilrådning foretok noen vurdering av om det finnes dyrkbare arealer nærmere Snøheimvegen som kan erstatte kveene i Vesllie. Realiteten er at det ikke er registret arealer som kan dyrkes i nærheten av Snøheimvegen.

Når det er mulig å overnatte i Vesllie, kan det kan sannsynligvis bli noe mindre ferdsel i området i forbindelse med tilsyn og oppsyn i forhold til hvis det ikke er mulig å overnatte.

I juni-juli oppholder fostringsflokkene seg vanligvis lenger nord, og tilsyn med sau på beite i Vesllie-området vil ikke påvirke villreinen så mye da.

I juli-august er det også en del annen ferdsel i fjellet som villreinen må forholde seg til.

Fra 20. august til ca. 20. september er det villreinjakt. I villreinjakta er det vanligvis en del jegere i fjellet, og villreinen forflytter seg mye på grunn av jakta. Sausankingen starter vanligvis før villreinjakta er ferdig. Villreinjakta er en mye større utfordring for villreinen enn sausankingen.

Det vil foregå sausanking i Vesllie-området uansett, og ferdsel til og fra ei tilsynsbu i Vesllie i forbindelse med sausanking i området, vil sannsynligvis ikke påvirke villreinen mye i tillegg til den påvirkningen jakta har på villreinen.

Sausankingen og ettersankingen fortsetter etter at villreinjakta er ferdig, og da blir det mindre folk i fjellet. I slutten av september og i oktober er villreinen i brunst, og villreinen er da vanligvis samlet i store flokker som er forholdsvis rolige, bl.a. fordi det er store bukker i flokkene. Når villreinen er samlet i store flokker, er det også mindre sannsynlig å møte på villrein. Ferdsel til og fra ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie vil da ikke ha så stor betydning.

Side 71 av 79

Ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie kan sammenlignes med oppsyns- og tilsynsbua Svånåbu. Både Vesllie og Svånåbu ligger i områder som er viktig for villreinen. Begge områdene er forholdsvis åpne, og villreinen har store «flater» å bevege seg på. Bruken av Svånåbu er forholdsvis liten, og ferdselen til og fra Svånåbu har sannsynligvis ikke så veldig stor betydning for villreinens bruk av dette området, bl.a. fordi Svånåbu ikke leies ut.

Søknadene fra Jora beitelag, Dovre beitelag og Dovre fjellstyre

I søknaden fra Jora beitelag til Dovre fjellstyre 13.09.2018 går det fram at ei tilsynsbu i Veslie skal dekke området Einøvlingen, Tjønnhøin, Storkvølven, Haukbergmyrin. Bratthø, Indre deler av Grisungdalen, baksia av Vålåsjøhø, deler av Tverrfjellet, samt alle de flate områdende som ligger på venstre side av Snøheimvegen fra Hjerkinn til litt forbi Haukberget.

Dette er et forholdsvis stort område, og når veien til Vesllie blir tilbakeført, vil Jora beitelag få behov for å overnatte i Vesllie slik at de kan sanke over noen dager når de først er i området. Ved å ha tilsynsbu i tilknytning til kveene i Vesllie, kan beitelaget sanke og samle beitedyra midlertidig i kveene før de går videre med disse til opplastingsplass.

Statskog uttalte 25.10.2018 at det ut fra søknaden virker som det er et reelt behov for tilsynsbu og et inngjerdet areal for sanking og tilsyn av beitedyr, og at det gamle seter- området ved Vesllie synes å egne seg godt til dette formålet ut fra beliggenhet og tidligere bruk. Statskog vil kunne tillate inngjerding av areal i tilknytning til bua for bruk i samband med tilsyn, beiting og sanking.

Dovre fjellstyre uttalte / vedtok 13.02.2019 bl.a.at fjellstyret er positive til at det anlegges ei tilsynsbu for beitende bufe i Dovrefjell statsallmenning med tilhørende sankekve under forutsetning av at Dovre fjellstyre står som eier og all bruk administreres av fjellstyre. Dette for å sikre at alle med beiterett i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter.

Jora beitelag uttalte i brev til Fylkesmannen 20.02.2019 og i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre 28.02.2019 at behovet for tilsynsbu har sin bakgrunn i at vegen til Vesllie blir fjernet, og ei tilsynsbu vil medføre mindre ferdsel i området for beitelaget. Tilsynsbua vil ha størst betydning i forbindelse med sanking, og antall overnattinger vil bli begrenset. Med utgangspunkt i tilsynsbua kan beitelaget sanke store deler av dyra i området på en effektiv måte for så å mellomlagre på kveene før en tar med dyra i en samla flokk fremover mot opplastingssted. I en eventuell tillatelse kan en sette vilkår til bruken, for eksempel at bua bare kan benyttes i forbindelse med beitebruk innenfor et fastsatt tidsrom. Av praktiske årsaker må tilsynsbua ligge helt i nærheten av kveene. Å plassere ei tilsynsbu langt fra kveene vil være upraktisk og føre til unødvendig ferdsel.

Dovre fjellstyre uttalte / vedtok 25.03.2019 at beiteressursene i tidligere Hjerkinn skytefelt er langt større enn det som er utnyttet, og det er pr. i dag flere usikkerhetsmomenter i tilknytning til tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt og eventuelle restriksjoner som legges på bruk av områdene til beiting med storfe.

Dovre beitelag skrev i sin søknad til Dovre fjellstyre 12.06.2019 at tilsynsbu i tilknytning til opparbeidet kve i Vesllie vil være driftsmessig best plassering for oppsyn med beiteområdet. Ei tilsynsbu vil bli brukt i forbindelse med tilsyn av bufe på beite og som hvile- og varmebu for

Side 72 av 79

sankemannnskap, og i noen grad til overnatting under sanking for å begrense kjøring / ferdsel i området, samt en mest mulig effektiv innsanking av beitedyr. Samlekve er tenkt benyttet til kortvarig opphold for å effektivisere og minimere behovet for kjøring til transport av beitedyr. Det er ønskelig at det ved tilbakeføring av eksisterende veg, legges til rette for adkomstmuligheter / driving (kutråkk) av beitedyr i dages veglegeme.

Dovre fjellstyre uttalte / vedtok 03.07. og 11.07.2019 at det er viktig for fjellstyret å sikre interessene for nåværende og nye beitebrukere, og fjellstyret kan være positive til at det anlegges en tilsynsbu for beitende bufe i Dovrefjell statsallmenning med tilhørende sankekve under forutsetning av at alle med beiterett i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter. For å sikre at alle beitebrukere i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter vil det være naturlig at Dovre fjellstyre søker om å få etablere ei tilsynsbu i Vesllie. Enten ved å overta en av Forsvaret sine bygninger eller at det bygges ei ny tilsynsbu. Fjellstyret vil da kunne utarbeide retningslinjer med betinget bruksrett til alle beitebrukere med beitedyr i statsallmenningen. Av hensyn til villreinen bør bua være låst.

I tillegg kom Dovre fjellstyre fram til at oppsynet også kan ha behov for ei oppsynsbu i Vesllie når vegen dit blir tilbakeført.

Dovre fjellstyre søkte derfor Statskog 12.09.2019 om etablering av ei bu i Vesllie for tilsyn med beitedyr og oppsyn, enten ved å overta en av Forsvaret sine bygninger eller at det bygges ei ny bu.

I søknaden opplyste Dovre fjellstyre at fjellstyret skal ivareta interessene til alle bruksberettigede i statsallmenningen, deriblant alle som utnytter utmarksbeite. Tilgjengelig beite i tidligere Hjerkinn skytefelt er langt større enn det som utnyttes i dag. Området kan utnyttes til storfebeite, men i hvilken grad og under eventuelle pålegg (magnet), er ennå ikke helt klarlagt. Det er også vanskelig å forutsi hvilke omfang beitebruken i tidligere Hjerkinn skytefelt vil bli etter 2020, og om antall beitedyr vil øke i fremtiden. Det er derfor viktig for fjellstyret å sikre interessene for både nåværende og nye beitebrukere, og for å sikre at alle beitebrukere i statsallmenningen i dag og i fremtiden gis like bruksretter, vil det være naturlig at Dovre fjellstyre søker om å få etablere ei tilsynsbu i Vesllie. I og med at vegen inn til Vesllie nå skal fjernes vil det også bli behov for ei oppsynsbu til bruk i fjelloppsynet sitt arbeid.

Statskog uttalte i brev til Dovre fjellstyre 18.09.2019 at det har vært praksis for å kunne utvise tomt til oppsynsbuer til fjellstyret, også i kombinasjon med tilsynsbu for beitedyr. Eksempler på dette innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er Svånåbu og en av buene ved Lesjøen som opprinnelig var tilsynsbu for et beitelag. Her er det gitt betingelser om at buene kun skal brukes i forbindelse med fjellstyrets oppsynsvirksomhet samt beitebrukeres behov i forbindelse med tilsyn av beitedyr. Buene skal ellers være låst og bruk administreres av fjellstyret.

Statskog uttalte videre at gjenbruk av bygninger virker fornuftig på flere måter, en vil kunne ta vare på noe av kulturhistorien i Vesllie samt at en sparer utgifter med riving og bygging av ny bu, men siden Forsvaret eier de eksisterende bygningene, forutsetter dette at Forvaret og fjellstyret enes om en overtagelse.

Ut fra dette fant Statskog å kunne vise ut tomt til kombinert oppsyns- / tilsynsbu i Vesllie på de betingelser som går fram av søknaden fra Dovre fjellstyre. Statskog er kjent med at

Side 73 av 79

eksisterende bygninger ved Vesllie er vedtatt fjernet i samband med vernevedtaket for utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og en betingelse for utvisning av tomt vil derfor være at vernemyndigheten og Forsvaret gir tillatelse til å ta over en eksisterende bygning eller at vernemyndigheten gir tillatelse til å bygge en ny.

Saksbehandlers vurderinger

Tilgjengelig beite i tidligere Hjerkinn skytefelt er langt større enn det som utnyttes i dag, området kan kanskje / sannsynligvis utnyttes til storfebeite, men det er vanskelig å si noe om hvordan beitebruken vil utvikle seg i tidligere Hjerkinn skytefelt i framtiden.

Det er derfor fornuftig at Dovre fjellstyre står som eier av ei kombinert tilsyns- og oppsynsbu og et uthus (evt. utedo) i Vesllie. Det gir fjellstyret mulighet til å ivareta interessene og behovene til både nåværende og nye beitebrukere i statsallmenningen.

Klima- og miljødepartementet må avgjøre om en eller to av seterhusene i Vesllie kan tas i bruk som tilsyns- og oppsynsbu og uthus. Eventuell overtaking av en eller to av husene i Vesllie som tilsynsbu og uthus, blir en privatrettslig sak mellom Forsvarsbygg og Dovre fjellstyre.

En fordel med at Dovre fjellstyre står som eier av ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie, er at fjelloppsynet i Dovre fjellstyre kan foreta transport av ved og gass m.m. med snøskuter til bua i forbindelse med andre oppsynsoppdrag i området.

Det er foreslått i fylkesmannens plan for naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt (s. 21) at det kan etableres en sti inn til seterhusene i Vesllie når vegen dit har blitt tilbakeført. Det er derfor sannsynligvis ikke nødvendig at Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler denne delen av saken.

Hvis det senere viser seg at ferdsel til og fra Vesllie blir vanskelig for villreinen, er det mulig å fjerne husene på et senere tidspunkt.

Beite som kan brukes til storfe er også godt sensommer- og høstbeite for villrein, og det derfor viktig at det også er tilgjengelig «storfebeite» for villreinen også i framtiden.

Regler og retningslinjer for saksbehandlingen

På grunn av retningslinjene i kongelig resolusjon 20.04.2018 om at seterhusene i Vesllie skal fjernes, og at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark til å gi tillatelse til kombinert tilsyns- og oppsynsbu, blir denne saken behandlet etter naturmangfoldloven § 48, 1. ledd (dispensasjon fra vernevedtak), og verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3, 4. ledd pkt. g (bruksendring).

Side 74 av 79

Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12

Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger.

Kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at det er ferdsel i Stroplsjødalen og langs Snøheimvegen som har størst negativ betydning for villreintrekket sørover til de viktige sensommer-, høst- og vinterbeitene i tidligere Hjerkinn skytefelt og lengre sørover. I tillegg har villreinjakta stor negativ påvirkning på villreinens muligheter til å utnytte de viktige sensommer- og høstbeitene i den tiden villreinjakta foregår. Villreinjakta er en nødvendig del av forvaltningen av villreinbestandene for å unngå at bestandene blir for store i forhold til beitegrunnlaget. Begrenset og mer tilfeldig ferdsel har ikke så stor påvirkning på villreinen.

Kunnskapsgrunnlaget i denne saken, jf. § 8, er godt nok til å gå ut ifra at begrenset ferdsel til og fra ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie ikke vil påvirke villreinens trekk forbi Kolla og villreinens bruk av Grisungalen i for stor grad. Det er derfor ikke nødvendig å ta i bruk føre var-prinsippet, jf. § 9.

Hvis Dovre fjellstyre står som eier av tilsyns- og oppsynsbua og administrerer bruken av bua i forhold til beitebrukerne, vil det ikke bli behov for flere tilsyns- og oppsynsbuer i dette området på lang sikt, og det er lite sannsynlig at det kan oppstå presedens i tilsvarene saker i dette området senere. Det er av den grunn heller ikke nødvendig å ta i bruk føre-var- prinsippet, jf. § 9.

I juni-juli vil tilsyn med sau på beite i Vesllie-omådet ikke påvirke villreinen så mye, fordi fostringsflokkene vanligvis oppholder seg lengre nord da. I juli-august er det også en del annen ferdsel i fjellet som villreinen må forholde seg til. Fra 20. august til ca. 20. september er det villreinjakt. I villreinjakta er det vanligvis en del jegere i fjellet, og villreinen forflytter seg mye på grunn av jakta. Når sausankingen starter er det villreinjakt. Villreinjakta er en mye større utfordring for villreinen enn sausankingen. Det vil foregå sausanking i Vesllie-området uansett, og ferdsel til og fra ei tilsynsbu i Vesllie i forbindelse med sausanking i området, vil sannsynligvis ikke påvirke villreinen mye i tillegg til den påvirkningen jakta har på villreinen. Sausankingen og ettersankingen fortsetter etter at villreinjakta er ferdig, og da blir det mindre folk i fjellet. I slutten av september og i oktober er villreinen i brunst, og villreinen er da vanligvis samlet i store flokker som er forholdsvis rolige, bl.a. fordi det er store bukker i flokkene. Når villreinen er samlet i store flokker, er det også mindre sannsynlig å møte på villrein. Ferdsel til og fra ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie vil da ikke ha så stor betydning. Ei tilsynsbu- og oppsynsbu i Vesllie hvor det er mulig å overnatte, kan også føre til at den samlede ferdselen i området kan bli noe mindre. Når det gjelder ferdsel, er det ikke sikkert at ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie fører til at den samlete belastningen på området blir for stor, jf. § 10.

I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, jf. § 11. Hvis Dovre fjellstyre får overta et eller to av husene i Vesllie som tilsyns- og oppsynsbu og uthus, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, siden det da ikke blir nødvendig å sette opp nye hus, jf. § 12.

Side 75 av 79

Forslag til vedtak - innstilling

Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dovre fjellstyre dispensasjon til å etablere ei kombinert tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og et uthus i Vesllie.

Dispensasjonen begrunnes med at kunnskapsgrunnlaget er tydelig på at det er ferdsel i Stroplsjødalen og langs Snøheimvegen som har størst negativ betydning for villreintrekket sørover til de viktige sensommer-, høst- og vinterbeitene i tidligere Hjerkinn skytefelt og lengre sørover. I tillegg har villreinjakta stor negativ påvirkning på villreinens muligheter til å utnytte de viktige sensommer- og høstbeitene i den tiden villreinjakta foregår. Begrenset og mer tilfeldig ferdsel til og fra bl.a. Vesllie, vil sannsynligvis ikke ha så stor påvirkning på villreinen.

Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Klima- og miljødepartementet å la en eller to av seterhusene i Vesllie bli stående som tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus, og anbefaler at Dovre fjellstyre kan overta dette huset / disse husene fra Forsvarsbygg.

Hvis Klima- og miljødepartementet lar en eller to av seterhusene i Vesllie bli stående som tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus, gir Dovrefjell nasjonalparkstyre med dette forhånds- tillatelse til bruksendring av huset / husene fra seterhus til tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus. Uthuset kan være en del av bua, men bør ha en utedo.

Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler at Dovre fjellstyre står som eier av tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus i Vesllie, og at Dovre fjellstyre administrerer bruken av tilsyns-, sanke- og oppsynsbua og uthuset i forhold til Jora beitelag, Dovre beitelag og evt. andre beitebrukere som har behov for å bruke bua i forbindelse med tilsyn og sanking av beitedyr i dette området.

Hvis Dovre fjellstyre må sette opp ny tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus i Vesllie, ber Dovrefjell nasjonalparkstyre om en egen søknad om det som bl.a. viser plassering, størrelse, fasader m.m.

Vilkår: - Tilsyns-, sanke-, og oppsynsbua og uthuset kan bare brukes i forbindelse med tilsyn og sanking av beitedyr og oppsyn. - Bua skal være låst, og den kan ikke lånes eller leies ut til andre formål, bl.a. ikke til jakt og fiske. - Hvis det senere viser seg at ferdsel til og fra ei tilsyns- og oppsynsbu i Vesllie, har en stor og avgjørende påvirkning på villreinens bruk av Grisungdalen, må det vurderes på nytt om tilsyns- og oppsynsbua og evt. uthus, skal fjernes. - Hvis det ikke lenger er behov for ei tilsyns- og oppsynsbu og evt. uthus i Vesllie, skal husene fjernes.

Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd, og verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3, 4. ledd pkt. g (bruksendring). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.

Side 76 av 79

Nye dokumenter

Følgende e-poster ble videresendt til medlemmene i Dovrefjell nasjonalparkstyre før møtet:

06.12.2019: E-post fra Ola Rolstad, Lesja, til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. utvalgssak 50/2019 vedlagt to brev: – Brev fra Ola Rolstad og Ola Jo Botheim til klima- og miljøminister Ola Elvestuen 19.11.2019 vedr. dialog om bevaring av setrene i Vesllie på Dovrefjell. - Brev fra Brev fra Ola Rolstad og Ola Jo Botheim til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. utvalgssak 50/2019 – Søknad om tilsyns-, sanke- og oppsynsbu i Vesllie. 07.12.2019: E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. oppsynsbu, manglende hjemmel, manglende behandlinger og avklaringer.

Behandling i møtet

Bengt Fasteraune og Lars Børve orenterte om saken og svarte på oppklarende spørsmål fra medlemmer i styret.

Mariann Skotte foreslo at fjøsene i Vesllie ikke bør rives.

Bengt Fasteraune forslo at fjøsene i Vesllie kan benyttes som lager for utstyr, gjerdemateriell, ved m.m., bl.a. for å unngå unødvendig ferdsel, og for å bevare det opprinnelige sætermiljøet, samt ta vare på bygg av kulturhistorisk verdi.

Bengt Fasteraune sa også at det for Dovrefjell nasjonalparkstyre også er aktuelt å vurdere om hele setergrenda bør bevares som et kulturminne og kulturmiljø knyttet til beitebruk, jf. verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 1 og kulturminneloven §§ 1 og 2.

Vedtak

Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak med følgende tillegg fra Mariann Skotte og Bengt Fasteraune:

Dovrefjell nasjonalparkstyre foreslår også at fjøsene i Vesllie ikke rives, og at fjøsene kan benyttes som lager for utstyr, gjerdemateriell, ved m.m., bl.a. for å unngå unødvendig ferdsel, og for å bevare det opprinnelige sætermiljøet, samt ta vare på bygg av kulturhistorisk verdi.

Enstemmig.

Side 77 av 79

Vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre ble dermed slik:

Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dovre fjellstyre dispensasjon til å etablere ei kombinert tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og et uthus i Vesllie.

Hvis Klima- og miljødepartementet lar en eller to av seterhusene i Vesllie bli stående som tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus, gir Dovrefjell nasjonalparkstyre med dette forhåndstillatelse til bruksendring av huset / husene fra seterhus til tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus. Uthuset kan være en del av bua, men bør ha en utedo.

Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler at Dovre fjellstyre står som eier av tilsyns-, sanke- og oppsynsbu og uthus i Vesllie, og at Dovre fjellstyre administrerer bruken av tilsyns-, sanke- og oppsynsbua og uthuset i forhold til Jora beitelag, Dovre beitelag og evt. andre beitebrukere som har behov for å bruke bua i forbindelse med tilsyn og sanking av beitedyr i dette området.

Side 78 av 79

Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier.

Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn.

Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven § 32.

Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket.

Hjerkinn, 16.12.2019

Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre

Kopi til - Klima- og miljødepartementet - Miljødirektoratet - Miljøvedtaksregisteret - Fylkesmannen i Innlandet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Dovre kommune - Statskog - Dovre fjellstyre - Dovre beitelag - Jora beitelag - Ola Rolstad

Side 79 av 79