Villreinfjellet som verdiskaper. Hovedprosjekt: Dovrefjellaksen – samarbeid om formidling. PROSJEKTBESKRIVELSE: Sør-Trøndelag fylkeskommune (fra 1. januar 2018 Trøndelag fylkeskommune), Norsk Villreinsenter Nord, Pilegrimssenter Dovrefjell for prosjekt Kongevegen over Dovrefjell har gått sammen for å søke om midler til et hovedprosjekt innenfor Klima- og miljødepartementets verdiskapingsprogram Villreinfjellet som verdiskaper. Det er Trøndelag fylkeskommune som vil stå som eier av hovedprosjektet under forutsetning av godkjennelse når den nye fylkeskommunen er etablert. Prosjektledelsen ønsker vi plassert på Hjerkinn. Hovedprosjektet er geografisk avgrenset til å gjelde aksen over Dovrefjell fra Dovrebygda og over fjellet til Oppdalsbygda langs dagens E-6, jernbanelinje og tidligere tiders pilegrimsled og kongeveg – langs nye og gamle ferdselsårene over fjellet. Ferdselsårer som har det til felles at de ligger i randsonene til verneområder og villreinområder. Hovedprosjektet vil være innenfor grensene til Dovre og Oppdal kommuner og Oppland og Trøndelag fylker. Hovedprosjektet vil tematisk fokusere på formidling. Vi mener at informasjon og formidling er godt vern og viktige elementer i forvaltningen av natur- og kulturminner. God kunnskapsformidling er de historiene vi forteller og hvordan vi forteller dem. Informasjonen må være forståelig, og formidles bredt gjennom ulike kommunikasjonskanaler. Forståelse og kunnskap er helt nødvendig for å skape balanse mellom vern og utvikling. Det er mange strategier for god historiefortelling og vi ønsker å bruke variert formidling som kommuniserer bevisst mot ulike målgrupper. I fokus står bruk av den personlige historiefortelleren og guiden, ulike fysiske informasjonssteder som kuber og infotavler samt bruk av ny teknologi, digital formidling og sosiale medier. DELPROSJEKTER: Hovedprosjektet har foreløpig tre delprosjekter, men ser det som ønskelig å etablere flere. 1. Norsk villreinsenter nord: Utarbeidelse og bruk av guidemanus. Stiftelsen Norsk villreinsenter ble opprettet i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk villreinsenter sør på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk villreinsenter nord på Hjerkinn i Dovre kommune. I Norsk villreinsenters strategiske plan for perioden 2016-2020 er følgende et av hovedmålene under målområdet Naturveiledning og formidling: Villreinsenteret skal gjennom formidling og naturveiledning spre kunnskap og bygge holdninger som bidrar til å sikre villreinen og høyfjellsøkosystemer. Under målområde Verdiskaping er hovedmålet at Villreinsenteret skal bidra til 1 verdiskaping på villreinens premisser, gjennom tilrettelegging, formidling, opplæring og samarbeid med reiselivsaktører. En stor del av virksomheten til Norsk villreinsenter omhandler formidling av kunnskap om villrein og høyfjell. Historien om villreinen, fra siste istid og frem til i dag, er en omfattende historie hvor mennesket inngår som en viktig del. På Hjerkinn formidles denne historien i dag på flere vis, muntlig av naturveiledere, på skiferheller på stien opp til viewpoint SNØHETTA og i fangstminneparken ved Besøkssenter villrein. Besøkssenter villrein er navnet på attraksjonene til Villreinsenter sør på Hjerkinn i Dovre kommune, se http://nvs.villrein.no/besokssenter-villrein/. Her har vi valgt en strategi der all tilrettelegging er gjort utendørs. I sommersesongen er attraksjonene åpne døgnet rundt. Den mest besøkte attraksjonen er per i dag viewpoint SNØHETTA, http://nvs.villrein.no/viewpoint-snhetta/ hvor vi har en naturveileder som betjener de besøkende 5 dager i uka fra og med juni til og med september. Hovedfokuset i formidlingen her er villrein, moskus og høyfjell. I fjor hadde vi i underkant av 30 000 besøkende på anlegget. Fjellet var viktig for våre forfedre. Denne historien formidles i Fangstminneparken som er vår andre attraksjon. I tillegg jobber vi nå med å realisere en Portal igjennom nåværende bygg. Forutsatt at dette blir gjennomført vil dette bli en ny attraksjon hvor formidling vil stå i høysetet. Norsk villreinsenter nord jobber i disse dager med ansettelsen av 2 nye naturveiledere på Hjerkinn. Vi håper å ha disse på plass til årsskiftet. Når disse er på plass, vil senteret ha en betydelig ressurs på utvikling og formidling. I det oppstartede verdiskapingsprogrammet ser Norsk villreinsenter det som naturlig å bistå aktuelle prosjekter med vår kunnskap om temaet, samtidig som vi ser en mulighet for å videreutvikle oss selv ved å forbedre vårt kunnskapsgrunnlag på historien om villreinen. I og med at vi befinner oss på Dovre, er det også naturlig å ha et ekstra fokus på historien i denne delen av landet. Konkret ønsker Villreinsenteret seg et guidemanus for denne historien på Dovrefjell. Ved å utarbeide et slikt produkt, kommer en naturlig inn på flere deler av historien om villrein og mennesker. Kongevegen over Dovrefjell, Pilegrimsleden over Dovrefjell og gravfeltet på Vang er alle knyttet til villrein på en eller flere måter. Å utvikle produkt-/er som tydeliggjør disse sammenhengene vil være svært positivt for Villreinsenteret, men også for alle som driver virksomhet på Dovrefjell. Det er tidligere laget andre guidemanuser som vi ønsker å bruke som mal for vårt arbeid. Se f. eks guidemanus for temaet Fosnakulturen og steinalderen http://mrfylke.no/content/download/58602/355689/file/Fosnakultur.pdf Delprosjektet har en kostnadsramme anslått til 150.000,- og vil kunne gjennomføres i løpet av 2 år. Delprosjektet vil involvere en rekke andre aktører langs Dovrefjellaksen både i produksjonstiden og gjennom bruk av materialet i årene deretter. 2. Gravfeltet på Vang - standardheving med målrettet tilrettelegging og formidling. Gravfeltet på Vang i sentrum av Oppdal er magisk og unikt. Det er Norges og ett av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. I et vakkert kulturlandskap ligger rundt 900 gravhauger samlet mellom Skjørdøla og den gamle bygdevegen nedover Prestbakkan. Spesielt mange graver er fra vikingtida (750-1000 e.Kr). Mellom vikinggravene ligger graver fra folkevandringstid flere århundrer før vikingtida. 2 Verdifulle gjenstander fant veien til fjellbygda Oppdal og ble lagt ned i gravene sammen med de døde på Vangfeltet, til bruk i livet etter døden. De er av høy kvalitet og reflekterer velstand og makt. Flotte praktgjenstander og prydsaker forteller om nær kontakt med land i Norden. Sverdene og keltiske smykker og beslag viser kontakt med England, Irland og land sørover i Europa. Kostbare prestisjevarer. Sverdklingene er av de aller beste som var å oppdrive i samtiden. Hvilke handelsvarer hadde folk i bygda til gjengjeld? Rundt Vangfeltet ligger Oppdalsfjellene og på Dovrefjell. Flere tusen år med jakt og fangst på villrein har satt tydelige spor i landskapet. Buestillinger og store fangstanlegg. Bortskutte piler smelter fram fra snø og is. Pilspisser i gravene på Vangfeltet viser at jakt og fangst var viktigste næring for folk i bygda. Reinen gav produkter som var nyttig for eget bruk og som byttemiddel og handelsvare. Horn og skinn var ettertraktet. Fangstanleggene og de mange funnene tyder på overskudd og utførsel av fangstprodukter som horn, skinn- og pelsverk. Fjellet var grunnlaget for overskudd og rikdom. Velstanden skinner gjennom i gravfunnene. Gravfeltet ligger ved det gamle veikrysset mellom nord og sør, øst og vest. Veiene møttes på Vang. Formidling og tilrettelegging av Vangfeltet: Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider for en standardheving av Vangfeltet ved målrettet skjøtsel, tilrettelegging, god informasjonsflyt og kunnskapsformidling. Vangfeltet løftes fram som et kulturminnemiljø av nasjonal verdi og interesse og skal utvikles til en bærekraftig attraksjon og opplevelse for lokalbefolkning og tilreisende og danne utgangspunkt for ny næringsvirksomhet, bolyst, folkehelse, reiseliv og friluftsliv. Gravfeltet skal bygges opp over tid, i folks bevissthet og gjennom praktisk tilrettelegging, og bidra til eierskap, stolthet, tilhørighet og identitet. I oppbyggingen står vandringskonseptet sentralt med fokus på vandring og opplevelse gjennom tilrettelegging av korte og lange turer på Vangfeltet, og med Vangfeltet som et av målene langs pilegrimsleia og den gamle Kongevegen over Dovrefjell. Tiltakene inngår i en helhet med bygging av nytt inviterende inngangsparti med servicebygg, temautstillinger, plattform for rullestolbrukere og opparbeidelse av en kulturminnesti med skilting og digital formidling (www.kulmin.no) på utvalgte steder langs stien. Kulmin er fylkeskommunens produkt og strategi for digital formidling av kulturminner via mobiltelefon og nettbrett. I fokus står den gode fortellingen. Utgangspunktet er menn, kvinner og barns møte med kulturminnene. Kulturarven gjøres levende og dramatisk gjennom tekst, lyd, video og bilde i fortellinger som er basert på vitenskap og kulturhistorisk og arkeologisk faktamateriale. Historiene formidles gjennom dramatisering, humor og andre fortellergrep. Kulmin er utviklet med hensyn til universell utforming. Formidlingen skal være tilgjengelig for alle. Kulmin brukes som en sentral strategi for kunnskapsformidling på Vangfeltet. Det er produsert 4 filmer, og flere står på planen. Filmene knyttes mot tema på informasjonsskiltene som står på gravfeltet. To av de produserte filmene omhandler villreinen og fjellets ressurser som grunnlag for rikdommen vi ser i gravene på Vang. Videre i kunnskapsformidlingen er tenkt bruk av Cultourist for å guide folk langs