16. Maj 2020 Abstracts
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Torsdag d. 14. maj Nordisk Konference for Marinarkæologi IV SESSION 1 Stenalder og havspejlsforskydninger Roskilde, 14.‐16. maj 2020 Stone Age and sea level fluctuation 10:20‐11:00 Hjarnø Sund. Status på undersøgelserne af to erosionstruede submarine bopladser Peter Moe Astrup og Claus Skriver, Moesgaard Museum I perioden 2010 ‐2019 har Moesgaard Museum i samarbejde med Horsens Museum og med midler fra Slots‐ og kulturstyrelsens pulje til dyrknings‐ og erosionstruede fortidsminder, udført en række dykkerundersøgelser på to erosionstruede submarine bopladser i Horsens Fjord, Øst Jylland. På baggrund af resultaterne fra disse undersøgelser samt gentagne rekognosceringer af amatørarkæologer og et samarbejde med forskere fra Flinders University i Australien har vi fået et unikt indblik i livet som det udspillede sig på disse pladser i Ertebøllekulturen. I oplægget præsenteres en række unikke oldsager af organiske materialer samt de vigtigste resultater fra undersøgelsen af to skaldynger. Desuden vil de fremtidige forskningsperspektiver i området blive fremlagt, og den anvendte metode til tildækning præsenteret. Abstracts NKM IV, 14. ‐16. maj 2020 Abstracts 11:10‐11:30 Kongemosekulturen i Storstrømmen, DK. Havstigninger og 11:30‐11:50 Oslo havns strandsone og undervannstopografi i middelalder og biotopskift i indre danske farvande tidlig nytid – et rekonstruksjonsforsøk Andreas Grundtvig Binder, Vikingeskibsmuseet Elling Utvik Wammer & Marja‐Liisa Petrelius Grue, Norsk Maritimt Museum Kongemosekulturen er gennem en længere periode blevet anset for at være en kystbunden kulturgruppe, som i store dele af kulturperioden har udnyttet den Vannstandsendringer har ikke bare konsekvenser for forhistorisk arkeologi. marine biotop. Nye undersøgelser foretaget af Vikingeskibsmuseet i Storstrømmen Fenomenet representerer også en tolkningsutfordring innen middelalders og nyere kunne dog tyde på, at store dele af Storstrømmen har været fersk i en længere tids arkeologi i Sør‐Norge. I Oslo havn regner man tradisjonelt med en landheving på periode efter havets indledende indtrængen i det danske område. Resultaterne fra gjennomsnittlig 4 mm per år gjennom byens tusenårige historie. Dette utgjør totalt Storstrømmen tyder derfor på at der, først sent, er sket et skift i den akvatiske biotop en naturlig regresjon på omkring 4 meter. Den lokale vanndybden påvirkes også av og dermed peger undersøgelserne på, at et reelt subsistensøkonomisk skifte fra jordens variasjoner i fri vannmengde. For Oslo sin del kan dette ha ført til både ferske til marine fiskearter først sker i den sene del af Kongemosekulturen. Det er regresjoner og transgresjoner av betydning. Kombinert med tilsig av elvesedimenter dermed oplagt at spørge sig selv om hvordan vi definerer kystkultur? Skal og en relativt slak naturlig topografi har disse prosessene antakelig hatt store kystbundne kulturgrupper ligestilles med overvejende marin baserede fødekilder konsekvenser for etablering av havnekonstruksjoner og bruken av havna. eller er det bopladsernes geografiske placering ved vand ‐ salt såvel som fersk ‐ som vægter? Norsk Maritimt Museum har i 2019 ferdigstilt en omfattende arkeologisk undersøkelse på tomt B8a i Bjørvika. I løpet av undersøkelsen har vi funnet syv Oplægget tager sit afsæt i området omkring Storstrømmen og Storebælt. skipsvrak, minst ti bryggekonstruksjoner og tusentalls godt bevarte gjenstandsfunn Kongemosekulturen dækker over en periode med store klimatiske forandringer, hvor som primært kan knyttes til senmiddelalder og tidlig nytid. Resultatene fra tiltagende havstigninger har haft en betragtelig indvirkning på det danske landskab. utgravningen av B8a gir mange muligheter til videre forskning. For å forstå funnene På trods af mange års forskning på området, er der stadig store huller i vores viden våre fullt ut, trenger vi imidlertid også grunnleggende kunnskap om sjøområdets omkring tidhorisonten for Littorinatransgressionens indvirkning på de indre danske topografiske utvikling. Hvor dypt var det på stedet hvor skipsvraket sank? Hvor langt farvande. De submarine bopladser er en vigtig nøgle til at nærme os en mere præcis fra land ble gjenstanden mistet? Vår stratigrafiske dokumentasjon kan bare delvis dateringsramme for de klimatiske forandringer og optimere grundlaget for belyse disse spørsmålene. lokalisering af nye bopladser. Ud fra de senere års undersøgelser er der derfor gjort et forsøg på at tilnærme sig en mere præcis datering af disse miljømæssige Det vi ønsker er å lage en oppdatert og mest mulig detaljert 3D‐modell av forandringers gennemslag på Kongemosekulturen i Storstrømmen. undervannstopografien i Oslo i perioden mellom 1000‐1700 e.Kr. Samtidig vil vi forsøke å rekonstruere utviklingen av strandsonen i samme periode. Modellen vil basere seg både på den stratigrafiske dokumentasjonen fra tomt B8a, nye data fra omkringliggende områder, samt overordnete skandinaviske klima‐ og geologiske data. Denne typen rekonstruksjon vil være et verdifullt hjelpemiddel i tolkningen av brygger, vrak og gjenstander. Hva vet vi i dag om vannstandsendringene i Oslo? I hvilken grad er det mulig å rekonstruere strandsonen og undervannstopografien i havna? Hvilke konsekvenser har vannstandsendringer for tolkningen av funn på tomt B8a? Presentasjonen kommer kort til å omfatte det som ble funnet under undersøkelsen på tomt B8a i Bjørvika, men primært ta for seg hvor langt vi har kommet i å rekonstruere Oslos gamle topografi, utfordringer som har oppstått, samt veien videre. Konferanseinnlegget er metodisk relevant for andre havner i Skandinavia. Samtidig er 1 NKM IV, 14. ‐16. maj 2020 Abstracts vannstandsendringer – også i historisk tid – en tematikk hvor utveksling data å tvers SESSION 2 Undersøgelser af skibsvrag av de nordiske landegrensene er fruktbart. Shipwreck investigations 13:00‐13:20 Då Nordens ovän nalkas våra skär.. – resultat från den arkeologiska utredningen inför Landsortsfarleden i södra Stockholms skärgård Jens Lindström, Nordic Maritime Group Mellan 2017 och 2019 har Nordic Maritime Group arbetat med en arkeologisk utredning i Södertäljeviken i södra Stockholms skärgård. Landsortsfarleden, ett projekt som drivs av Sjöfartsverket, syftar till att räta ut och fördjupa farleden mellan Landsort och Södertälje, en sträcka om ca 60 kilometer. I Södertälje finns sedan 1860‐talet en sluss som förbinder Östersjön med Sveriges största insjö Mälaren. Passagen var farbar ända fram till slutet av vikingatiden då den till slut grundades upp av landhöjningen och därefter dröjde det mer än 800 år innan farleden på nytt blev farbar för sjötrafik. Det minsta seglingsbara djupet ska ökas från 9 till 11,5 meter vilket innebär att fler än 40 områden kommer att behöva fördjupas genom sprängning och muddring. Den arkeologiska utredningen har omfattat analyser av olika typer av geofysiska karteringar, dyk‐ och ROV‐besiktningar samt inventeringar med drönare. Projektet utgör ännu ett exempel på hur olika geofysiska metoder, med olika framgång, används som arkeologiska instrument i syfte att lokalisera lämningar på botten. Ett område, Brandalsund, utmärkte sig tydligt när det gäller antalet lämningar på botten och platsen ligger vid den smalaste passagen utmed hela farledssträckningen. På land trängs bronsåldersrösen med gravfält och fornborgar från yngre järnålder och på en höjd på en udde låg den medeltida borgen Trindborgen. På botten i området påträffades, förutom vrak, flera typer av lite ovanligare anläggningar som betonar platsens militärstrategiska betydelse från 1800‐tal fram till så sent som 1960‐talet. Ett fynd av det lite ovanligare slaget ledde till att Marinens röjdykardivision fick komma till undsättning. 2 NKM IV, 14. ‐16. maj 2020 Abstracts 13:20‐13:40 MELCKMEYT ‐ An underwater archaeological survey of a 17th 13:40‐14:00 A late 17th century wreck from Gudsø Vig in Kolding fjord: A century Dutch merchant ship in Iceland preliminary report Kevin Martin, University of Iceland Konstantinos Alexiou, Aarhus Universitet & Sigurd Bohr, Langelands Museum Marine archaeology as a discipline is still very much in its infancy in Iceland. Despite Iceland being settled in the 9th century and having almost 1200yrs of historical In 1985, a small team of recreational divers reported to the local museum in Kolding interactions with the maritime zone only a handful of underwater archaeological that they had located a shipwreck at Hovens Odde in Gudsø Vig, at the north end of research projects have been carried out there. Why is this, when such a rich potential Kolding fjord. The divers kept revisiting the wreck for a period of five years, during for developing marine archaeology exists? Are the conditions in the North Atlantic which they mildly excavated the site, recorded, and retrieved artefacts from it. All too harsh for shipwrecks and other features to survive long term or too extreme for the documentation and artefacts were given by the divers initially to the local archaeologists to carry out scientific research in? The MELCKMEYT survey project is a museum in Kolding and later on to Skibshistorisk Laboratorium, Nationalmuseet in good example of the potential for developing marine archaeological research in Roskilde. The site received a case number, and the artefacts and drawings were Iceland. In 1992, two sports divers identified the remains of the Dutch merchant ship processed and archived at Skibshistorisk Laboratorium. After that, the site was never which sank off the west coast of Iceland in 1659. An exploratory survey was carried visited by any museum for further