41.

«DRONNINGA» på Koppangkjølen

Tekst og foto — Henrik Svedahl. Ved riksveg 3 på KjØlen mellom Koppang og Storsjøen i Rendalen står ei sjelden furu. Det Norske Skogforsøksvesen har utstyrt henne med en plate hvor vegfarende får opplysninger om de vitale mål. Vakker og velfrisert fra naturens egen skjønnhets- salong står hun der «Dronninga». Ta en titt på henne neste gang du drar forbi.

DRONNINGA HØYDE 16.0 KVISTFR. 11 0

KUSKKMASSE 850 L DIAMETER 1 BRYSTHØYDE 4L5 CN TLVEKST 12 L PR/

RONEVIDDE 60 •FURUA ER AV HD

INNHALD Vi syns vel alle at seks år er lang tid når vi ser fram- over. Iallfall syntes undertegnede det da han i 1960 tiltrådte

Side stillingen som kraftverksdirektør og leder for det nyopp- To ganger seks 2 rettede Direktoratet for statskraftverkene i NVE. Stillingen Tjenestereise til Frankfurt besettes for seks år ad gangen og er således nå ledig etter og Berlin 3 to ganger seks år. Rørbrudd ved Nore 5 Uavhengig av hvem som får stillingen for neste åremåls- Protein av slakteriavfall 7 periode, vil jeg gjerne takke mine medarbeidere for lojalitet Møte i Hurdal 7 og god innsats gjennom tolv år. Du verden så mange flotte Auraminne 8 mennesker vi har i etaten! Fossekallen på Grytten 12 Innhaldsliste 18 Vi kan glede oss over å se resultater av vårt arbeid. Vi Minneord 22 har hatt mange for landet meget viktige oppgaver. Vi gleder Satelittprogram 23 oss over følelsen av å ha utført disse på en tilfredsstillende Moderne å gå i møter 23 måte, og over at våre foresatte, helt fram til Stortinget, og Moderne med møte 23 store deler av almenheten har tillit til oss. Store ord i en Personale 24 tid da massemedia flommer over av kritikk mot oss kraft- utbyggere?

Oppgavene øker. Store vannkraftprosjekter, stamlinjer og spesielt kjernekraftverk er store utfordringer. Om noe av den pionerånd som har besjelet mange av dere kan bevares, og om de bestemmende myndigheter kan forstå nødvendigheten av frisk satsing og tiltro til etaten ved bl. a. en utvidet delegering i personalspørsmål, vil oppga- vene bli løst på en god måte. Store bevilgninger er ikke nok, det kreves folk som kan nytte pengene fornuftig. Sig Aalefjær. INGVAR STEINE OG EGIL ROED: Omkring en tjenestereise til Frankfurt og Berlin i slutten av mai 1972

Hovedhensikten med reisen var å overvære kort- slutningsprøve utført etter International Electro- technical Commission (IEC) nr. 129, på jordings- kniv for bruk i 10 kV metallkapslet anlegg ved Sie- mens-fabrikken i Frankfurt, samt å danne oss en oppfatning av Siemens prøvelaboratorier i Frank- furt og Vest-Berlin hva angår ansvarsforhold og plassering i organisasjonen samt prøvemuligheter.

Frankfurt Vi ankom Frankfurt tirsdag 23. mai ca. kl. 16.30 etter en ca. 31/2 times reise fra Oslo med mellom- landing på Kastrup. I Frankfurt var det allerede full sommer. Vi ble installert på et lite, relativt nytt hotell som bar sitt navn — Hilbsch — med rette. Det lå et stykke utenfor Frankfurt, men med sentral belig- genhet i forhold til Siemens-fabrikken hvor vi kl. 09.00 dagen etter begynte vårt oppdrag. Vi fikk orientering om Siemens-fabrikkens orga- nisasjon spesielt med henblikk på prøvelaboratoriets plassering. Dessuten bred orientering og diskusjon omkring de sikkerhetsmessige spørsmål i forbindelse med fabrikkproduserte høyspenningsseller i sin almin- nelighet. Dessuten så vi produksjonslinjen for en slik celle- type som produseres ved Siemens/Frankfurt. Etter å ha besiktiget prøvelaboratoriet som kan yte opptil 60 kA i 1 sekund korttidsstrøm og opptil 180 kA støtkortslutningsstrøm, overvar vi kortslut- ningsprøver på en jordingskniv for bruk i fabrikk- produserte seller. Deretter diskusjon over prøveresultatet inntil vi noe før kl. 17.00 måtte forlate tidligere Voigt & Haeffners 40 år gamle kontorbygning for å komme tidsnok til flyplassen for avreise til Vest-Berlin. Vi var blitt advart mot trafikken på autostradaen ut til flyplassen og tok derfor tog som bragte oss inn i underetasjen på flyplassens hovedbygning. Det viste seg at vårt BEA-fly kl. 18.00 var innstilt på grunn av «gå langsomt» streik blant flylederne, men vi kom med et Pan Am fly noe senere. Det er for tiden bare BEA, Pan Am og Air France som har adgang til å fly på Vest-Berlin. Nærmere kl. 18.30 tok vi av fra en av Europas største flyplasser for å fly gjennom søndre luftkorri- Nærmere kl. 20.00 var vi installert på Plaza-Hotel dor inn til Vest-Berlin. beliggende i en tverrgate til Kurfürstendamm. Vi hadde ikke fått tid til å se så mye av Frankfurt, Om kvelden fikk vi anledning til bl. a. å se Kaiser- men en liten tur i sentrum kvelden i forvegen hadde Wilhelm-Gedåchtniskirche som er gjenoppbygd i gitt oss inntrykk av at byen som er på størrelse med ultramoderne stil omkring ruinene av det gamle Oslo, var en meget travel by både dag og natt. kirketårn. Torsdag morgen forlot vi hotellet med kurs for Berlin Siemens-Stadt hvor ca. 38 000 mennesker har sitt Etter ca. 1 times flytur, for det meste over Øst- arbeid. Tyskland, landet vi mellom boligblokker på Tempel- Vi kjørte forbi universitetet og stoppet så vidt hof flyplass i Vest-Berlin. utenfor Charlottenburg slott — påbegynt i 1695 som Utenfor inngangen til flyplassen sto monumentet sommerresidens for kurfiirstin Sophie Charlotte — over luftbroen i 1948. og ankom Siemens ca. kl. 09.00 for å ta fatt på nytt.

FOSSEKALLEN 3 Etter en kort orientering om organisasjonsforhold murvegger. Tvers over rommet var det spent en etc. ble vi vist høyeffektlaboratoriet som kan yte stålbjelke med 6 stålkroker som ofrene ble hengt opptil 100 kA i 1 sekund korttidsstrøm og opptil 250 opp i etter føttene. kA støtkortslutningsstrøm, prøvelaboratoriet for Ca. kl. 17.00 var vi tilbake på hotellet for å klar- «syntetiske» prøver med en trefasig ytelse opptil gjøre oss for en snarvisitt til Øst-Berlin. Som utlen- 46 000 MVA og med 420 kV tilbakevendende spen- dinger kunne vi krysse muren enten over Checkpoint ning, høyspenningslaboratoriet hvor det kan oppnås Charlie som har åpent døgnet rundt, eller ved bruk støtspenning inntil 3.6 mill. V og vekselspenning inn- av S-banen til Friedrichstrasse hvor man kunne til 1.2 mill V, samt laboratorier med klimarom etc. slippe inn inntil kl. 20.00 og ut innen kl. 24.00. Vi for prøving av forskjellige isolatortyper og -materi- valgte å bruke S-banen fordi vi ønsket å ha med oss aler. Her ble det bl. a. opplyst at isolermaterialer av en vesttysker. Vesttyskere kunne nemlig ikke krysse kunststoff for bruk innendørs og utendørs ble kokt i ved Checkpoint Charlie. henholdsvis 24 timer og 100 timer før spenningsprøve Med returbilletten i lommen ankom vi Friedrich- ble foretatt. strasse stasjon. Vi gikk ned en etasje og stilte oss opp Videre fikk vi se produksjonen og stykkprøvingen i kø for utlendinger. Vesttyskeren stilte seg opp i en av effektbrytere samt av serieproduserte høyspen- annen kø for vesttyskere. ningsseller. Etter en stund nådde vi fram til skranken hvor vi Ved enden av hver produksjonslinje ble hvert ob- leverte passet. Vi mottok et skjema hvor det skulle jekt stykkprøvet. Prøvepersonalet som ikke var un- anføres navn, adresse osv., samt hvor mye penger vi derlagt produksjonsledelsen, var ansvarlige for det hadde med oss. Vi hadde tidligere på dagen blitt ad- endelige produkt. Dersom et produkt ikke besto kra- vart om at det kunne bli ubehageligheter dersom vi vene, ble det sendt med kran tilbake til produksjons- ikke hadde like mye penger med oss ut igjen som ved linj ens begynnelse. Dessuten ble nå og da en ordre innreisen. Vi talte derfor pengene nøye. Så vekslet økt med en ekstra enhet uten at produksjonsavdelin- vi inn 5 DM mot 5 øst-tyske mark som avgift for be- gen ble orientert, og denne enhet ble så underkastet søket (dagsvisum) og som ikke kunne bringes med en gjennomgripende kontroll. tilbake. På denne måten mente prøveavdelingen å ha sik- Etter en halv times venting fikk vi ved opprop ret seg at produktene tilfredsstilte de fastlagte kvali- passene tilbake og etter å ha passert en ny kontroll tets- og sikkerhetskrav. var vi ca. kl. 19.00 i Friedrichstrasse. Her lette vi Ca. kl. 15.00 fikk vi til disposisjon en bil med sjå- forgjeves etter vår vesttyske ledsager og kom til at før for sightseeing i Vest-Berlin. Vi dro først til han ikke hadde sluppet gjennom kontrollen. Se- Olympiastadion med plass til ca. 100 000 tilskuere, nere på kvelden fikk vi imidlertid vite at han der Norge slo Tyskland i fotball under olympiaden hadde lett forgjeves etter oss og returnert Vest- i 1936. Deretter kjørte vi bortom noen boligblokker Berlin. som den sveitsisk-fødte arkitekt Charles E. Jeanneret Det var i grunnen rart vi ikke hadde møtt hver- (mest kjent under psevdonymet Le Corbusier) hadde andre, for gatene var nesten folketomme. vært mester for. Blokkene var etter sigende helt Vi spaserte en times tid i gatene. Vi gikk oppover selvforsynte, bortsett fra vann. Blokkene hadde så- Under den Linden som går fra Brandenburger Tor ledes bl. a. sin egen kraftstasjon. Deretter kjørte vi til nåværende Marx-Engels plass. Vi gikk forbi maje- Bismarck Strasse opp til seierssøylen (Siegesaille) stetiske bygninger, bl. a. et universitet og en opera med seiersgudinnen Victoria på toppen, og fortsatte hvor det antakelig skulle være forestilling. Svarte Strasse 17. juni inntil gaten var sperret for sonegren- limusiner med vimpel ankom. Bevæpnet politi diri- sen. gerte den minimale trafikken i gaten. Utenfor ope- På andre siden av sperringen så vi Berlins tidligere raen sto to soldater vakt. Inne i foajeen flammet en byport, Brandenburger Tor, som var ferdigbygd i fakkel. På andre siden av gaten fulgte en liten flokk 1791 og oppført etter forbilde av Propyléene (monu- mennesker det hele. mental forhall) på Akropolis i Athen. Hestene på Marx-Engels plass lå folketom og vi dreide av til toppen av porten var imidlertid nå vendt mot Øst- venstre forbi restene av Berlinerdomen. Vi fulgte Berlin. Vi kjørte videre langsmed muren, både den så langsmed Museumsinsel — et meget stort muse- gamle og den nye. Den gamle muren besto av av- umskompleks med bl. a. Pergamonmuseet. Noen av kuttede yttervegger av boligblokker med gjenmurede bygningene syntes restaurert, andre var fremdeles forretningsvinduer under rester av forretningsskilter. ruiner. Langs muren så vi flere store kors med inskripsjon Ca. kl. 20.15 stilte vi oss igjen i kø — denne gang over drepte flyktninger. for å slippe ut av østsonen. Det hele forløp greit. Vi Langs muren var det dessuten reist en del stillaser passerte 3 kontrollpunkter uten annen valutakontroll for de som ønsket å se inn i Øst-Berlin. Skilt advarte, enn spørsmål om restbeholdning av østtyske mark. entringen av stillasene skjedde på egen risiko. Vi hadde bare noen få pfenning igjen og de fikk vi På andre siden av muren var det et bredt belte med beholde. piggtråd og bilsperrer. Bortenfor så vi nakne hus- Fredag morgen kl. 09.00 var vi igjen i Siemens- fasader. Nye boligblokker nær muren hadde ikke Stadt hvor vi diskuterte SF6-anlegg og ble orientert vinduer mot muren, gamle blokker hadde tilgitrede om de SF6-anlegg Siemens produserer. Vi fikk se eller gjenmurede vinduer. Det virket stille, en trikk montasjeavdelingen samt ett av de første SF6-anlegg hadde nettopp nådd snuplassen. noen eldre ruslet Siemens hadde levert. Det var et 110 kV anlegg som avsted, to-tre barn sparket fotball. hadde- vært tilfredsstillende i drift i ca. 3 år. Dernest bilte vi til Gedenkstätte Plötzensee, et ret- Ca. kl. 15.00 lettet vi fra Tempelhof og etter fly- tersted hvor bl. a. de som deltok i attentatet mot bytte mellomlanding i Hamburg, København og Hitler ble henrettet. Vi gikk inn i et rom med nakne Göteborg, landet vi på Fornebu ca. kl. 20.00.

4 FOSSEKALLEN RØRBRUDD VED NORE I Studieturer Rødbergs befolkning ble tidlig planmessig. Vannstrålen slo tre tirsdag morgen den 4. juli 1972 kl. huller i det ytre kraftstasjonstaket til utlandet 04.39 vekket av en ukjent lyd. Det i det den paserte. I montasjehallen buldret og braket som om et jet- ble porten mot rørgata slått inn og Innenfor alle yrker er det nå blitt fly skulle passerere i lav høyde, porten mot friluftsanlegget slått alminnelig at funksjonærer og arbei- men lyden virket klarere. ut, vannet fosset gjennom frilufts- dere drar til utlandet og besøker lik- I kraftverket merket skiftbetj e- anlegget. Det trengte ikke vann nende bedrifter som de selv er ansatt ningen at noe galt var fatt. Det inn i kontrollrommet, og bare ube- i. Noen ganger er turen kortvarig, andre ganger arbeider vedkommende hørtes kraftige smell og en kort- tydelig med vann kom inn i ma- i lengre eller kortere tid i en bedrift varig syndflod av vann dalte ned skinsalen. Av frykt for at vann i utlandet. Staten er i de siste år over samleskinnene i friluftsanleg- skulle trenge inn, ble noen aggre- kommet godt etter med dette, en kan get. Snart etter fosset vannet som gater utkoblet, men disse kunne rett som det er lese om delegasjoner som har vært i utlandet for å studere en stri elv utenfor kontrollrom- kobles inn igjen etter kort tid. ett eller annet problem. Dette er vel met. De to karene på skift følte Vannskadene ble forholsvis små. og bra, men det er et spørsmål som dommedag. En kjenner ikke årsaken til brud- melder seg når en ser navn og titler Etter hvert fikk en oversikt over det ennå. Det vil gå to tre måne- på disse som er med: Hvorfor blir ikke vanlige arbeidere tatt med på studie- hva som var skjedd: ders tid før røret er reparert. turer? Jeg er sikker på at mange Rørbrudd på rør 3 like ovenfor Rødberg, 7. juli 1972. ganger ville en arbeider ha like stort bukserøret, 75 meter fra krafsta- utbytte som en ingeniør har av en slik sjonen. Rørbruddventilen stengte Oddvar Ueland. tur. Arbeiderne har forutsetning for å legge merke til småting i selve ar- beidsoperasjonen som vil gå hus forbi når det er folk med interesse for det mer tekniske eller teoretiske. Jeg husker et spesielt tilfelle hvor vi lærte en ny metode for sprengning Rosendal eller Mauranger av bruksstein, denne sprengning blir foretatt med krutt i motsetning til «I nr. 3 1972 av Fossekallen har så kan han se at den går ut på å alminnelig sprengning hvor det blir brukt dynamitt. Vi kom til et sted i redaktøren fra side 11 og utover en styrke bygdesentrene, fordi dette landet hvor det hadde vært mange artikkel fra besøk ved Folgefonn- er et bedre motmiddel mot fraflyt- svensker, og arbeiderne der hadde anleggene. I sin artikkel trekker ting innenfor rammen av våre lært en liten finesse i kruttskytinger han fram at vurderingen av plas- samfunnsressurser enn å spre av disse. De rent tekniske ting blir beskrevet seringen av fremtidige driftsboli- pengene rundt til hver grend. i en hel rekke tekniske tidsskrifter, ger er feil, og videre står det, Redaktøren bør vite at når un- men det finnes ingen tidsskrifter for sitat: «Husa i Rosendal får nok dertegnede har gått inn for denne det mer manuelle arbeid, derfor tror NVE selja og å bygge i Sunndal let linje, så er det i intim forståelse jeg det ofte ville være en fordel også la arbeiderne være med på studie- seg enno gjere.» Nå tilligger ikke med personalet.» turer. slike avgjørelser til redaktøren av Vidar Bern. S. F. Fossekallen, slik at det ikke burde være nødvendig å gjøre han opp- merksom på det i denne forbin- ALARM ETTER PREIKA delse. Midt på natta ringde telefonen Oline skulle heim med bussen Tross at vi verdsetter redaktø- hjå lækjaren og ein opphissa mann sundag etter å ha vore i kyrkja. rens bygdeantikvariske interesser, sa: — Dette er Sørensen. Du må Ho grov og grov i kåpelommen, koma med ein gong. Kona mi er men fann berre ein toøring då ho så må vi få lov å trekke fram at så sjuk. Eg trur det er blindtarmen. skulle kjøpa billett. Til slutt sukka erfaringene fra lukkede bomiljøer Sjølsagt er det ikkje blind- ho: for våre ansatte plassert like uten- tarmen. Gje ho tre globoidar, så Tok eg verkeleg feil og gav for adkomsttunnelen til kraftver- kjem eg innom i morgon. God natt krona i kollekt, no blir han Hans med deg, sa doktoren. sint. kene er såpas dårlige at dagens Fem minuttar seinare ringde 50- mennesker ber seg fritatt for dette. rensen att. — Det må vera blind- FORKLARING Skal vi få beholde våre flinke folk, tarmen, sa han. Ho jamrar seg så Det låg to kaker i matskåpet, må vi tilby muligheter til at ko- fælt. og no ligg det berre ei der. Korleis Sludder! sa doktoren. Eg tok kan du forklåra det? nene på dagtid kan benytte et ut- då blindtarmen på kona di for tre Det har vel vore så mørkt bygd samfunn og, om de ønsker, å år sidan. Eg har aldri høyrt at folk der at eg ikkje såg den andre! omgås andre enn kraftverkets ko- kunne få ein ny blindtarm. ner. Videre ønsker familiene å Har du aldri høyrt at ein LUKKE kunne få ein ny kone heller? Der kjem den tidlegare kunne trekke fordel av et bygde- spurde Sørensen. kjærasten min, Egil. Smil, og sjå senters fritidstilbud. En 23 km god lukkeleg ut! veg til arbeidet gir personalet ILLE disse forhold og sikrer Vestlands- Kona mi er vorten dårleg. Ho TAKK FOR DET verkene en stabil arbeidsstokk ved har fått kronisk frontalinsunit. Kan eg få lov å gå på kino, Trøyste oss! Korleis får ein pappa? Mauranger og Jukla kraftverker. slikt? Tja, det er vel mor di som Redaktøren påpeker distrikts- Frå lækjarspalta i eit veke- avgjer slikt. Men takk for at du politiske hensyn. Såfremt han føl- blad. spurde. ger med i dagens distriktspolitikk

FOSSEKALLEN 5 FOTO LANGS LANDEVEGEN

Bilde nr. 1 viser en tidligere utgave av en «turbin» som til tross for at den er forsøkt «modernisert» med vanntilførsel via sement- rør, forlengst er ute av spillet, og bare står igjen med en attraksjon for den som leter opp gamle ting.

Bilde nr. 2 viser utsikten fra Austmanna- lia i retning Røldal og med veien til Sauda slyngende seg opp Ekkjeskaret, i bakgrun- nen av bildet. Foto: Kjell BjØrlo.

6_FOSSEKALLEN- •

,

2 sjAME,t

•

Proteinen flyt opp i store kar og vert skuma av. Protein av slakteriavfall Kalmar Låns slakteri hadde bedt inn norske pres- Med å bruka eitt avfallsstoff på eit anna kan han sefolk 30. mai 1972 for å sjå nyvinninga deira når det i denne prosessen såleis dra ut eit tredje avfallsstoff. gjeld å reinske avlaupsvatnet frå slakteriet. Samstundes vinn han att meir protein enn det nokon I staden for å la avfallet gå i kloakken produserer gong før har vore mogleg. Det er ikkje nytt at Kal- Kalmar Låns slakteri høgverdig f ôrtilsetj ing av av- mar Låns slakteri går i brodden med å ta i bruk fallet. Det kan dei gjera etter at dei nett har teke i miljøvernande tiltak. Alt for 11 år sidan gjekk slak- bruk Alwatech-prosessen til å reinsa avlaupsvatnet, teriet over til å fyra med bork og sagflis, avfallspro- som vert rensa opp til 70-80 prosent. Prosessen dukt som treindustrien i grannelaget hadde vanskar vinn att så mykje protein og feit at det er nok til å med å verta kvitt. Og for tre år sidan installerte dekke driftskostnadene med anlegget. slakteriet eit system til å bryta ned slakteriavfall til Dette reinseanlegget har den norske ingeniøren feitt og beinmjøl. Når no alwatech-prosessen kjem i Leif Jantzen funne opp, og det er utvikla av firmaet tillegg, kan slakteriet altså produsera tilsetjingsstoff Alwotch A/S. Jantzen har mange år arbeidt med å til får i staden for å svina til naturen. lØysa problema med sulfit-avluten frå celluloseindu- Det vart opplyst at fleire store slakteri ute i verda strien, og han greidde å skilja ut eit spesielt sulfonat var intereserte i prosessen. Slakteria er av dei verk- med å bruka kromslipspon frå garveriindustrien. I semder som skjemmer ut mykje vatn. denne prosessen får han ut eit slamm som inneheld så Fotoet viser karet der proteinen flyt opp og vert mykje som 15 prosent turrstoff, medan vanlege pro- skumma av. sessar berre gjev 1,2-1,5 prosent turrstoff. SN

Graatrud mente at dette ikke ORIGINELLT FÖRSLAG OM «JUS- Møte i Hurdal var noen oppgave for Fossekallens re- AMBASSADÖR» VANN EJ GEHÖR I daktør, men at det blir samarbeidsut- CFN I nr. 3 av Fossekallen stod eit inn- valgene som får tilføre organet det Centrala företagsnämnden hade sam- legg om samarbeidsutvalsmøtet i Hur- stoff som de finner grunn til.» mantråde den 21 mars i Råcksta med dal. Det har ikkje kome noko svar som vanlig en rad aktuella frågor på på dette, men no er referatet frå Redaktøren har sett gjennom årgan- dagsordningen. møtet kome. Spørsmålet var oppe der gen 1971 og dei tre nr. som er kome i Ett något originellt förslag till CFN syner det seg, i referatet står: 1972, men der er lite frå utvala. For- att individer som kommit på kant «R asmussen hadde festet seg ved mannen og varaformannen har nemnt med företagets interna instanser skulle det som flere av talerne hadde vært arbeidet der i kvar sitt innlegg, det kunna få hjälp hos en specialinrättad inne på, nemlig at NVE burde vise er alt. «JUS-ambassadör» utlöste en viss dis- mer ansikt utad, og lurte på om tikke Frå redaktøren si hand er det der- kussion som ledde till att förslagsstål- Fossekallen kunne komme inn her. imot kome ein god del frå dette feltet laren L. BACKELL inte kan få se sitt Han syntes det var rart at ikke redak- og han kjem ogso i tida framover til förslag genornfört. Men ett vål moti- tØren i Fossekallen kunne vært med å sjå det som si oppgåve å tilføre bla- verat brevsvar till förslagsstållaren på dette møtet for å få noe stoff om det slikt stoff og. klubbades igenom. det vi driver med. SN Frå Vi i Vattenfall.

FOSSEKALLEN 7 og si alltid i Olabukser, og det var mer enn en som oH Groven: stjal seg til å kikke etter «velskapningen», hvis navn var Anne-Mari. En dag var hun, han og jeg til Torbuvatn for å ta AURAMINNER opp fiskegarn. Vi hadde under tiden skaffet oss kjennskap til garnsetterne, og fangsten denne gang var noe med det meste jeg har vært med på å dra opp. Salto i Torbuvatn Jeg satt i stavnen på prammen med fiskebøtta, Anne-Mari satt bakerst og tredjemann rodde. Vi pleide å legge til land i ei vik der det var brå- jupt. «Vi må ha i land han Groven med fisken først, så vi sikrer maten,» kom det fra roeren da han var inntil land. «Anne-Mari, stå opp på bakfjøla så bå- ten går dypere, da er den lettere å ro på land.» «Enn om jeg drar til vanns da? svarte hun. du har gode undersåtter å stole på,» sa han med et misten- kelig lurt glimt under den bustete luggen. Joda, Anne-Mari gjorde som han sa hun, men i neste øyeblikk tok skøyeren et napp med årene, og aldri har jeg noen gang sett en så gjennomført bak- lengs salto som den Anne - Mari gjorde før hun med et skvulp forsvant i det grønne vannet, og skal aldri glemme da den lille, snertne jenta krabbet i båten igjen, for å bli møtt med følgende lakoniske spørs- mål: Blei du våt, A-Mai? Da var hun sint. På tilbaketuren var det lite prat Dette er «han Groven» med endel av den fangsten som å få med «akrobaten», og like fornærmet var hun ble rev- og ravnemat. Bildet er tatt i Torbudalen, med ved ankomsten til leiren da hun pilte opp til brakke- vatnet i bakgrunnen. boligen sin glinsende våt, med det lange håret hen- gende som hestetagl nedetter ryggen, og leirsjefen Under dambygging på Aursjøen var det stasjonert ropte forundret etter henne: «Ne, men har dokke en sivilingeniør der, en morsom skøyer med en lang- dett åt Tørbuvatna?» Men det skulle vise seg at som talemåte på en vidunderlig, vinnende dialekt. den godlynte skøyeren hadde bare lært den lille Han var forlovet da han kom til Aursj øen, og ble kjæledegga si nok en ting i livet, å stå på egne ben. ektemann mens han oppholdt seg der. Da han gikk sin inspeksjonsrunde i anlegget senere Hans tilkommende var en ung liten «bombe» med på kvelden, hang den lille back-fischen i armen, og kjempelangt hår, munter og blid. Hun opptrådte så så ham gledesstrålende opp i øynene.

og til stor glede for gjestene ble det ørret i rømme dagen etter. Vi pleide gjerne å ha vaffel til kaffen Da „Svarten" gikk der i messa, men vikarkokka hadde funnet på at hun ville avveksle dette med smultringer, og hele for- middagen luktet det jul i brakkeleiren. tilbords Det var en hest der på anlegget i de dager som med rette bar navnet Svarten. Bortsett fra de få En sommer i begynnelsen av 50-årene fikk Aur- drottene han måtte ta sammen med sin herre, Karus- sjØledelsen besøk av de høye herrer generaldirektør bakken som hadde med å bringe om varer i leiren, Voght, bygningssjef Broch Due og flere autoriteter levde Svarten sitt liv i frihet rundt brakkene og be- fra NVE. søkte titt og ofte kjøkkenvinduene, der det som re- Det selebre følget tok inn i Aursjø messe, for å bli gel vanket en godbit. 2 døgn. Det falt seg slik akkurat da at kokka hadde Så var det at messekokka var i ferd med middags- ferie, og messesjefen visste hverken ut eller inn serveringen, og smultringene lå strødd utover kjøk- hvordan han skulle få matstelt selskapet. kenbenken for å avkjøles foran det åpne vinduet. Jeg hadde fått kone og barn på besøk, og det ble At denne anledningen var høvelig å slå til i, visste Gullaug som fikk spørsmålet om hun kunne stelle. nok den slue Svarten, for uten at noen merket det Selv har hun mer enn en gang sagt at hun aldri stakk han hodet innover kjøkkenbenken, og sopte i har vært så nervøs. Men det skulle hun visst ikke seg rubb og stubb. Ikke nok med det, han hadde det hatt noen grunn til, for herremennene var såvisst for vane å takke for seg på en nokså ufin måte, og ikke ugreie å ha i kosten. For riktig å verte med ekte det var den hilsen kokka sto igjen med i kjøkken- villmarksmat dro 2 av oss ut på fiske samme kveld, vinduet, da Svarten gjorde helomvending.

8 FOSSEKALLEN Dette noe egenartede bildet tok jeg på Aursjøen året før reguleringen ble satt i verk. Hver gang jeg ser på dette tenker jeg uvilkårlig på et vers i Theodor Casparis dikt, av Jotunheimens saga, et dikt som ingeniør Hauge ved 4 VÅTEMENN Aura mer enn gjerne leste for oss: Det kommer en dag da den syke kultur vil fylle all verden med vånde. I VINTERKULDE En dag da maskinenes dunster og dur skal dempe og dvele din ånde. En kveld i begynnelsen av februar 1953 kjørte en Den dag vil du signe det lukkede land Weaselbil utetter Aursjøen på vei mot Lesja. Om- og hilse de fredede flyer, med rykende storm over ensomme vann bord i fartøyet, som ikke hadde overbygg, var vi 3 og sol gjennom drivende skyer. passasjerer og føreren. Vi krøp sammen under en pressenning for å dempe den verste snoa, som bet i kinn og ører. Larvebeltene raslet dyssende i den Vi var kommet omtrent midtveis, og var på tur krystallklare snøen og motoren summet i topphastig- over en liten vik. Weaselen gjorde et par sidesleng het under dekslet. Fullmånen seilte inn og ut av som om underlaget sviktet. Føreren kastet et raskt hvite skyer som drev over det uendelige, hvite fjell- blikk ned mot isen. Månen seilte inn i en skyklynge, ødet og husene på Alvseter lå som et Disneyland og og en uhyggelig skumring gled over det glitrende dvelte i vinterkvelden. landskapet. Da hendte det. Kjøretøyet steilet, og Jeg hadde plass bak mannen som førte kjøretøyet. terrenget omkring ble plutselig blått. Han var i 30-årene, og hadde sitt hjem med kone og Fra borde! ropte piloten og rev pressenningen av barn nede i bygden. Jeg betraktet hvordan han man- oss. Hvem som hoppet først vet vel ingen, men vi øvrerte seg rundt holmer og nes. Bøyde av for store skulle iallfall reddes alle, selv om det ble en halv- skavler, og så vidt mulig unngikk å kjøre for langt veis dukkert i det iskalde vannet. Weaselen gikk fra land. At det ikke går galt med disse karene som ned, fordi den ikke hadde flytepontonger. Fra land kjører her fra høst til vår, tenkte jeg, og befattet kunne vi se frontlysene langt dernede. Stivfrosne la meg et øyeblikk med tanken om hva ville skje om vi vi i vei mot Buvollen. Det var en grusom mars i gikk gjennom isen. Jeg så de værbitte hendene som vintersnoa. Men vi var alle i samme båt, og innstilt holdt om spakene og betraktet den brune, senete på å klare det. Som en reddende engel kom en av nakken som skinte over busserullkraven. Hardhaus, stedets snowmobiler etter oss da vi var halvveis til sa jeg til meg sjøl. Gud bevare slike naturmennesker, leiren, og en forundret Nils Grenstad stoppet foran la jeg til. det forliste mannskapet fra «Lesjaekspressen».

Vel, alt var klart, fisken hang på en briskestaur, Fiskerøyking og fyren var i gang. Det var brisk vi brukte som røykstoff. Allerede mens Anne-Maris Olabukse hang til Anne-Mari hadde tatt med vaffel og kaffe, og vi tørk, var forberedelsene i full gang til røyking av satt og koste oss i skumringen. fangsten fra Torbuvatn. Prosessen hadde vel vart en halv times tid, da vi Vi hadde fått tak i et langt rør, og anbrakt det i hørte et dunk oppe i kassa, og i neste øyeblikk raste en skråning. Over dette bygget vi en stor kasse til å fisken dundrende nedover røret, og like i ovnen. henge fisken i, og nederst murte vi en ovn av grå- «Vi hvelver hele jævelskapet!» rope jeg. Nei, hent stein, der røyken skulle produseres. Reodor Felgen vann A-Mai, kom det fra fyrbøtern. Enden p åvisa ville antakelig ledd seg i hjel hvis han hadde sett ble imidlertid at fisken ble liggende for lenge i sot monstrumet. Og all den morroa vi hadde da byggin- og varme, og den gilde fangsten fra Torbuvatn kom gen pågikk. rev og ravn til gode.

FOSSEKALLEN 9 Kongen var alvorlig, blek og slitt. Han så opp i MED H.M. KONG HÅKONde lutende bjørkekronene. De var også blitt gamle, og de hadde overlevd. Tusmørket seg på mens høytideligheten varte, og FRA MOLDE kirkeklokkene ringte til kveldsandakt. Rastarkalv heter et gammelt slagsted på øya TIL RASTARKALV Frei ved Kristiansund. Her var det slaget sto 1000 år tidligere mellom de danske småkongene Eriks- sønnene og Håkon den gode. Stedet var pyntet til stevne da kongens følge an- kom, etter å ha seilt rundt halvøya, og ankret opp i Kristiansund. Det var et vidunderlig vær den dagen, og en mengde mennesker fra nær og fjærn hadde samlet seg på øya for å hilse konge og kronprins velkom- men til bygden og byen. Som i Molde var det fylkesmann Oksvik som led- saget kongens følge, og som holdt festtalen. Her fikk kongen rik anledning til å vandre rundt på det vakre stevnestedet, hilse på små og store, og ta mot mange kjærlige og ømme ord. Han stoppet lenge ved en minnestein og dvelte ved tanken på sagakongen som hadde fått en ganske annen mottakelse her for 1000 år siden. Han vendte seg mot kronprinsen, vekslet et blikk med ham og så utover folkehavet. Kong Håkon hadde besøkt et norsk slagsted for siste gang i sitt liv. — Au-ra. Etter festligheten på Rastarkalv ga fylket og byen en mottakelse for Kongen og hans fØlge i Kri-

Fra stevnestedet Rastarkalv på øya Frei ved Kristiansund, stiansund. stedet der sagakongen Håkon den gode kom i slag med Dette var i den tid da Aura kraftverk var under ErikssØnnene i år 956. bygging, og en kan huske at det gikk nokså høye En stor menneskeskare hadde møtt opp til tusenårsstevnet bølger om den kraften som aluminiumsverket på for å hylle Kongen og hans følge. Dette skulle også vise seg å bli Kong Håkons siste reise ute i landet. Bi/det viser Sunndalsøra var lovet for å sette verket i drift. Det Kongen og kronprinsen, med endel av stevnehopen i bak- førte bl. a. til kabinettspØrsmål i Stortinget, hvilket grunnen, og fylkesmann Oksvik t.v. for majesteten. kongen sikkert var kjent med. Så hendte det under middagen, at lyset plutselig ble borte. Vertskapet visste hverken ut eller inn, og i den pinlige tausheten som oppstod sa kongen idet «Mamma, er det han långe mann som æ kånjen?» han i det svake lysskjæret fra bordlysene rettet et Dette kom fra en liten pjokk som hadde forsert humoristisk blikk mot fylkesmannen: Au----au--ra. bryggesperringa og tatt seg ut til oss, en skare av journalister og fotografer som sto på bryggekanten rosenes by, Molde, og ventet kongens følge. Det var om ettermiddagen den 18. juni 1955. Kongeskipet Norge gled hvit som en svane inn fj or- den, og ankret opp noen hundre meter utenfor kaia. Det var kongen og kronprinsen som var på visitt til den by der de 15 år før så byen ble bombet, og selv såvidt unngikk å bli drept. Romsdølingene hadde sendt sin fylkeshøvding Oksvik imøte med kongen og hans følge, for å ønske velkomen. «Mama, nå kjeme han opp tråppe!» Det var pj ok- ken som meldte fra igjen idet kongen steg ut av los- båten og gikk i land. Denne gang møtt av et annet blitz enn i aprildagene 1940. Fotoapparatene knep- pet. Filmkameraene surret, menn og kvinner gråt. Det var en høytid uten like. Kong Håkon, høyreist og blid med kronprinsen ved sin side hilste folke- skaren, før de steg i bilen som førte monarken og hans sønn til kongebj Ørka. «Over de høye fjelle». — En sval junibris rislet i lauvkronene over byen. Ja, hvem har vel ikke i sin grønne ungdom lengtet etter Det var lotter og mannskap fra de væpnede styr- det ukjente bak fjell og flyer. kene som hadde tatt oppstilling ved innkjØrslen til Mon tro om ikke disse småpikene tenker sitt der de nyter stillheten ved Litjdalsvannet. Det er skugge i de steile den historiske plassen med bjørka som skjulte kon- fjellsidene, men solen skinner oppe på toppene, og dit gefØlget for tyskernes bomefly. kommer sikkert småfrøknene også, bare de blir litt større.

10 FOSSEKALLEN ANKER MORTE\SEN OG JEG

Jeg skal sent glemme alle de artige stundene jeg hadde sammen med Anker Mortensen, rallaren fra Sulitjelma. Han var en makeløs kar til å underholde, og mang en gang gikk det så vidt at slipebua hans var stappfull av tunnelbus. Han var altmuligmann. Gudene veit hva han ikke kunne, og da jeg en gang slo frampå om han kunne skrive et dikt for meg, sa han: Det kan eg enda, men da skal du og komme med et, skriva om hokke du vil. Ja, nok sa jeg, og dagen etter troppet borsliperen opp i messa med sitt produkt, mens mitt foreld noen uker senere. Her er de i samme rekkefølge.

Fjelletsstis

Norges fjell dem er vår kirke Blandt disse fjell har vi vårt virke der bor den gamle norrØna stamme Der skinner solen fra fjell til hav Villmarkspoeten, husdikteren, borsliper Anker Mortensen og blant disse f jell får vi vår grav. var en etter rallarmål stor jentetyv. Morsom og spekket med historier som han alltid var, måtte det skjørtemen- Mellem f jellene er dype daler nesket være umåtelig ladet med surt humfir som ikke tydde med grønne lier, der gjøken galer til denne joviale gubben, og det var morsomt å høre på Det er der at slekter fødes han og fru Stavheim når de møttes. Hun var kokke i det er også der at etter ødes leiren på Aursjøen, mens mannen t.v. på bildet var ma- Der ryddes grenden, der bygges vei skirtfører samme sted. der trampes stier til høge hei.

Der går mangen ferd på disse stier i mange bratte og tunge lier Der går mangen kløv på hesteryggen og mangen ed på den glupske myggen men når man kommer på høiden opp da kommer gleden nok og på topp. til. A. Mortense, fra Orion.

Hvem kan vel glemme den gamle bua Hvem er det som skriver om skaperens verk vi husker og denne blåbærtua og lever sitt liv i naturen så sterk Av multer fylte vi også butten at æser og guder må hikke. og auren vaket der ned i putten Hvem var det som såg i sin ungdom så grønn I lien hørtes der bjølleklemt en blomstrende tue, en himmel så skjønn la alle sorger da vcere glemt. at hjertet hans holdt på å klikke.

Jeg husker også den grønne vangen Hvem er det som tager det daglige liv jeg sat og lyttet til fuglesangen med lyst og humør og om aftenen skriv Solen lyste i skar og tinder om det han i ungdommen gjemte. og en sakte sus av viddens vinder Hvem er det som våkent for allting der skjer Mit blikk jeg vendte mot himlen blå kan samle i sinnet og skrive det ner mit hjerte ville da neppe slå. i vers som de Wergeland istemte.

Når det da lir så langt i tiden Hvem er han? En elsker av sannhet og rett at jeg er ferdig med denne striden som tror på det gode og evige forsett Når jeg har dradd det siste sukket at den siste skal blive den første. og mine øyne for evig lukket At hver eneste busk eller blomme og dyr, lad meg da hvile ved den store sten at fisken i vannet og fuglen som flyr, hvor der færdes både elg og ren. med livet som sum er det største.

Der burde hugges i stenens flater: Hvor er han å finne! «Naturens poet» Den som hviler her, skydde byens gater vi går slik og undres men føren vi vet Han fordrev ei tiden på restauranter så høres et sted hvor det fresa. lik døgenekter og ranglefanter Og bak hardherdet stål imot skarpaste flint Hans virke var mellem høie fjell står selve poeten, et motiv så fint, fra tidlig ungdom til livets kveld. det er mannen med Bjørnson i nesa. A. M.

FOSSEKALLEN 11

GENERALPLAN GRYTTEN KRAFTANLEGG NVE - Statskraftverkene

\ 6e 564 ISFJORDEN

Åndalsnes

Grytten i r.• ( ...,-._.--„... \—_.... -,

SS F=24.2 km2

Grytten ••• " , , - . • t. I 7,5MW kraftstasjon , •.....•. I \ Mardat 1/40 MW i pumpe .., / • ,,,.. , ..•- „. r--...... MardaI Syt. «r Olavskarsvt. ..., I HRV 842 1 ...---- / i , i 1 ."'LRV 837 1 l...... /.. / ...... / Grdtta-vt., Svartvt. k-- ,.... ( F.18.8 km2 F=1.2 kmr--/ 'N, ...... i, HRV.979.9 1 N F=10.8 km2 LR V.930.0 ", " ....„ .. n. Mongevt_.,,` • ::: . \. bstre- - - \ • -•••••• 4>c) // 1 MardålsfoSs so, I 1 monge .,.,„. F.10.3 km2 r / - ..\ / ....• I pumpe . Mardalstj. Mongevt. \‘. / F=4.4 (..... ,t t MW 1".\ ---- - ;,:•_._- ,.. H R V. 912. 9 ' "" / "2:4 Fossafjellvt. LRV. 906.9 / w Rangahdvt. / , \ / HRV.1127.5 / % HRV. 989.8. .? - - - .-- •••• "*". F=17.4 km2 / t' LR V.1125.0 • ' " 982.8 ..., I L•• .-- I1 I l Jil " cg: : ...... , -- -.., • ,,,/ /7 1...... ‘ ,r, ---... cc 1...... - , I \ ------__E 69 - I F.14.3km2 ...... -1 \- RauMa ‘is'r .c.<> Flertmark ,;1 r .. -- l 47 li 1 \ ,7 i I u 1 _ -:1_ _r I u - i V- t I I \ \ Tunnel I Store F= 25.2 km2 ..,,, Sandgrovvt. / Kraftstasjon HRV. 1090. 6 I Pumpe ‘ / / ....._ ____. I / Eksisterende veg \ 'i\ 1 / ( F AE ul TREAT- ‘ ...... , .-...,-,==.-.= . ii A nleggsveg \ • (---\

Jernbane •••. F. 28 km2 I 1 .Regulert vann l 1 \ -----ii- / Uregulert vann ,, .....\-•• 1-- II 1 / II ,.... 1 ...... /..(...-. Dam ii u II II NedbOrsfelt

0 2 3 4 5 km

Juli -70 ,

SBP- 29424 Korr. juli 72

12 FOSSEKALLEN

GRYTTENANLEGGET FOSSEKALLEN PÅ GRYTTEN Tekst: Nesdal - Foto: Skotvoll

Når kraftanlegget er ferdigt og utbygginga slutt i Grytten er det serleg noko folk vil hugse, det er naturvernstriden. Det har vore store hendingar i Noregssoga før i Romsdal. Håkon Herdebreid fall i slaget ved Sek- ken i striden mot kong Magnus Erlingson. I 1612 gjekk skotske leigetropper i land her, dei skulle til Sverige og vere med og krige mot Polen. Bøndene i bygdene len- ger opp gjorde motstand og tok livet av dei fleste. Øverstkoman- derande for desse leigetroppene var oberstløytnant Alexander Grytten-anleggets boligområde i Isfjorden. (Folkeskolen i forgrunnen.) Ramsøy, han vart teken til fange og send til Kjøbenhamn. Han vart gløymt snart, medan nestkoman- rane kom og vart verande der i på øya, men kyrkja, ei steinkyrkje derande George Sinclair fekk 5 år. frå ca. år 1100 står att som minne namnet sitt knytt til Skotteferda Det er ofte strid mellom dei om forne tider. Den gamle preste- for alltid. I ei vise om ferda hei- ymse bygder, eller mellom deler garden og vert halden ved like, ter det: av fylke. Eg har høyrt at først so samanlikna med kyrkja er likevel «Herr Sinclair han for over sal- kom engelskmennene, men dei han frå nyare tid. Der er utruleg ten hav til Norge hans ferd monne dei måtte fort ut, so kom tyska- vakkert på Veøy, og ein tur dit vil stande.» rane og dei var på Andalsnes i 5 ein aldri gløyme. Her på Veøy var Om nordmennene har noko ser- år og so måtte dei ut. Då kom det foresten Thomas von Westen leg av denne striden er eit anna sunnmøringane og dei ser ut til å var prest før han for til Finnmark spørsmål, dei tok i all fall livet bli verande der. fekk si livsgjerning der. av dei fleste skottane, vert det Litt innanfor Sekken ligg Veøy, Ja dette var litt soge frå områ- fortalt. Neste gong krigshendingar ei lita øy som frå år 1200 og fram det. knyter seg serlig til Romsdal var til Svartedauen i 1349 var ei midt- 1940 då engelske troper gjekk i punkt i Romsdal. Her var stor Naturvernstriden. land her. Store voner knytte seg til marknadsplass og på det meste «Her i Sandgrovbotn stod det denne landsettinga men den vart budde det nok 4-500 menneskje Mardølaslag som set skilje i vår snar til det store vonbrotet. Tyska- her. No er det ingen fastbuande soge den dag i dag.» Det var fleire årsaker til at «na- turvernstriden» kvesste seg so til og kom so synleg fram nett her. Mardølsfossen vert rekna for å vere den høgste i Nord-Europa, av den grunn meinte mange det var feilvurdering å regulere her. Då takrennaprosjekta i Auraut- bygginga vart gjennomførde var det mykje motstand i Eikesdalen mot å føre vatnet bort derifrå. Det vart lå lova at meir vatn skulle ikkje førast bort og denne lovna- den meinte eikesdølene var bind- ande. Desse to fraksjonane gjekk so saman mot utbygging. Folk frå bygda som skulle få Mannskapsbrakke Sandgrovvatn, 1083 m.o.h. (hvor samarbeidsutvalgenes med- kraftverket gjekk saman med ar- lemmer fikk servert en deilig lunsj). beidarar som såg arbeidsplassane sine truga og vart den andre par- «Her i Sandgrovbotn stod det Mardølaslag som sett skilje i vår soge ten i den striden som nådde høgde- den dag i dag.» punktet i slaget i Sandgrovbotn.

FOSSEKALLEN 13 Ola Wenge og «Frarnhald»

Snakk med Ola Wenge so får du vete om Andalsnes, sa folk i byg- da. Han bur oppe der kraftstasjo- nen skal vere i eit nytt hus. Eg reiste opp og var heldig og treffe han heime. Han hadde før budd i eit gamalt hus tett ved tunnel- innslaget, men måtte flytte frå då Olav Wenge og nyehuset hans. dei tok til med arbeidet der. Dette huset hadde vore losjihus for lass- køyrar frå Gudbrandsdalen. Wenge hugsa godt den tida da dei køyrde med hest frå Andalsnes til Lesja. Folka som køyrde låg over i det 300 år gamle huset. Prisen for ein kopp kaffi var 7 øre og 20 øre for nattlosji og kaffi. Dette var før Raumabana kom. Då den kom vart det slutt med køyringa. Det gjekk fælt utover bruket der då bana vart bygd, den gjekk rett gjennom og kløyvde innmarka i to. Problema med anlegg og øyde- legging var der då og. Wenge tok til som sekstanåring på Raumabana i 1914, og han er altso fødd i 1898. I 10 år var han • i NSB og so tok han til i vegvese- net og var der i 40 år, altso 50 år i staten, siste 20 åra som oppsyns- mann. AWt": Då NVE kom til Andalsnes var «Framhald» med Romsdalshorn i bakgrunnen. han for gamal til å bli med på an- legget, men han vart ein av dei Vassdragsvesenet fekk mest med å gjere. Der var eit gamalt og nokso forfalle ungdomshus i grenda der og dette hadde dei dreve og satt i stand. Mesteparten av arbeidet var gjort på dugnad, og det var folk som hadde opptil 1000 timar på det. No kom dei i kontakt med NVE som og trengde eit forsam- lingshus og det vart samarbeid. Eg var inne og såg på huset og det vil eg seie at aldri har vel so lite pengar gjeve so stort.resultat. • Begge partar var nøgde, og første festen etter restaureringa var pre- mieutdelinga etter Grytiaden. På andre måtar har det og vore samarbeid mellom Wenge og NVE, han er formann i spelemannslaget og dei har vore inne på anleggsta- dane og spela for folka der, og det har vore triveleg for begge partar Innebilde fra «Framhald». høyrde eg.

14 FOSSEKALLEN

DEI TO YNGSTE I VENJEDALEN

fi

Mannskapsbrakker Venjedalen.

Knut Storli frå Albu, Oppdal, er hit til Vengedalen i fjor. Fjellet Vengedalen, so ho tenkjer seg å dumparkØyrar i eit firma som-har var likevel ikkje ukjent for henne, vera her til vinteren og. teke på seg køyring ut frå tunne- ho har vore setergjente i 5-6 år, Alt i alt arbeider der 30-40 stk., len. Han er berre 19 år og det er dei driv seterbruk enno på Bøstø- 24 tunnelarbeidara og so køyraren, første gongen han arbeider på an- len. I ferien i år skal ho heim å gå kokken og oppsynsmenn. Dei 3 legg. Firmaet er Per Ytterli, Is- på setra, det er so triveleg, seier oppsynsmenn og so 5-6 tunnelar- fjorden, og dei køyrer no med to ho. beidar bur nede i Isfjorden og køy- dumparar, men det skal korne Det mange som har klaga på at rer opp og ned. Der ligg ei fin fleire. det er vanskeleg å få unge gjenter hyttegrend med same ein kjem Hjelpekokke Inger Marie Akle- til å ta arbeid i brakkene langt opp på høgda, dei kaller det Setra stad frå Innfjorden er og på anlegg inne på fjellet. Inger Marie seier der hyttene ligg, der var ei seter for første gong. Ho er 21 år og korn ho likar seg sværande godt i før.

ein 23 fots båt han har byggt på Maskinmeistaren på Grytten no i to vintrar. Kjell Røsvik er maskinmeistar Kona heiter Ellen og er utdana på trafostasjonen som NVE har på lærar og har hatt noko vikarar- Andalsnes, den er lagd under Aura beid, ho har ikkje søkt fast post. so det er Ranes som er driftssty- Med tre so små born høver ikkje rar. det. Ho har halde sundagsskule i Røsvik er frå Vigra og kona er tre, fire år og so er ho med i kvin- trønder og dei er dei første frå neforening og liknende. NVE som vart fast busette her på Huset er NVE sitt og dei flytte Andalsnes. Han kom hit sommaren inn der i 1966, det står berre eit 1966 og ho julaften same året. par hundrad meter frå stasjonen. Det var endå folk som arbeidde på trafoen eit års tid, men frå dei reiste i 1967 og til På anleggsbrakka på Roms- arbeidet tok til på Gryttenanleg- halshorn var det tre kokker, då eg get tok det eit par år og då var det kom dit dreiv hjelpekokka, Sofie berre dei frå NVE der. Rauma Anseth, og vaska golv og eg fekk komm. kr.v. deler vakt med RØs- ein prat med henne. vik so det har gått fint om han er Ho tok til i etaten i 1950, men åleine. Dei har alltid stått ferdige har ikkje vore i vesenet heile å hjelpe til når det har vore trong tida. I alt trudde ho at ho hadde for det. arbeidt i NVE i 16-17 år. Røsvik har lite vore med i for- Ho trivs svært godt på Aursjøen,

, eningsarbeid i styre og slikt, men men på Grytten er ho so nær heim- dei går på møte i misjonen når det Kjell Røsvik m.fam. Barn: Solrunn og staden Lesjaverk so ho kan kome tvillingene Tone og Dag. Romsdals- høver so. heim når ho har fri og det er fint. horn i bakgrunnen. Elles har Røsvik nett fått ferdig Ho likte betre dei brakkene som

FOSSEKALLEN 15 var i bruk før, det var romslegare både på kjøkkenet og matsalane då. Desse ferdighusa er mykje av- delte, so det verdt små rom, men elles er her fint, sa ho. SENTRALBORDET Marry Torvik er frå Erisfjord, men er no gift og busett på Tor- vik ut mot Åfarnes. Før ho tok til på NVE var ho i telegrafverket. I 1970 då det vart sentralbord å stelle med på Grytten kom ho hit som sentralborddame og det har ho vore til no, men etter ferien skal ho bli punchedame. Dei som sit på eit sentralbord Fra ventre: Ivar Engfrø, Georg Smedvoll og Bjørn Støve. kjem i kontakt med alle som har noko med anlegget å gjere. Sen- Ivar Engtrø er fra Valsøyfjord då utbygginga var på Aura. Han tralbordet ligg som regel rett fram og er linjearbeidar, og har vore i har alle 22 åra i NVE halde seg her for hovedinngangen. Eg spurde om NVE i 24 år. Aura først, sidan vart i området, etter Aura vart det ho fekk betre løn på den nye job- det Svorka og Trollheimen. Det er Svorka og Trollheimen og no Gryt- ben, ho gjorde ikkje det med det eit hardt arbeid, linjene må være ten. same, men det er artig å prøve med ferdig før dei tek til med arbeidet noko nytt sa ho. på staden. Til utpå vårparten var han i Ein annan ting er at det er større Det vert ofte langt å gå, opp til tunnel i Mardalen, men arbeider sjanser til opprykk der, på eit ein 7-8 km kvar veg. Vinteren no nede i bygda. Då han var på sentralbord kjem du ikkje vidare. er det ofte surt å drive med linje fjellet var han tillitsmann for ein langt inne på fjellet. Dei er van- 12-15 mann som arbeidde i tun- legvis 3-4 mann i kvart lag og av nel der. Tillitsmannen represen- BEDRIFTSSØSTERog til bur dei i små brakker og må tera då eine parten og oppsyns- Borghild Dørrum er trøndar, stelle seg sjølve, då vert det litt mannen den andre når det er noko men busett på Sunndalsøra der lang dag. det er usemje om. Av og til kan mannen arbeider på aluminiums- For å kome heim i helgane må det gå hardt for seg, men som re- verket. Ho er ikkje på Grytten- han køyre 30 mil kvar veg, og det gel blir spørsmåla løyst bra lett. anlegget kvar dag, men, når det er langt so det vert ikkje kvar helg Den staden han lika seg best var at dei kan reise heim. Hadde dei Aura, men elles har det vore stor endå hatt einmannsrom so kunne framgang når det gjeld brakkene kona reist eine helga og kanskje desse åra han har vore i NVE. stogga eit par dagar. Engtrø let Eg spurde korleis det var med elles svert vel over arbeidstilhøva pokerspel på brakkene, men det i NVE. Når dei har fått eit opp- er det slutt med no, seier han. drag so gjer dei det so godt dei Kanskje har fjernsynet gjort att kan og som regel so går det bra. dette har kom bort, dei sit like gjerne og ser på det. Georg Smedvoll er frå Meldal, Fjernsynet har i tilfelle gjort en men er busatt i Betna i Halsa der god gjerning då. kona er frå. Han er og av dei frå Bjørn Støve har drive med jord desse bygdene som kom til NVE og steinarbeid og har hatt slikt ar- beid dei 25 åra sidan han tok til på Aura. Siste åra har han vore noko dårleg i beina so han lyt ha lettare Bedriftssøster Borghild Dørum. ulukker og skadar, men det var arbeid, men det er alltid eit eller felt leidt med dødsulukka på anna arbeid ein greier. trengst, 2-3 dagar for veka. Ho Monge der ein borerigg falt over er utdanna frå Røde Kors syke- og ein mann som vart drepen. Ein Arild Haukne er stikkingsmann, pleierskole i Trondheim, som det av oppsynsmennene fekk og mykje han tok til som postbod i Korgen heitte den gongen. Ho har før vore skade i vinter, han falt og rulla og har sidan arbeidt i vesenet søster i 7 år på Aura og so i 6 år utfor ein skrent, men elles er det utanom tida då han tok Trondheim på Trollheimanlegget og no her på småting det meste. tekniske skole. Då eg spurde han Grytten. Det er ein hake med dette med kvar han var fra sa han Mo i Rana. Av alle stader ho har vore er deltid, det er ikke lett å fylgje Det var no ikke heilt rett, han var det faktisk her på Grytten ho li- med alt som hender. Ho er ikkje fra Sjona, men han var ikkje van ker seg best, ein fin plass å vere. med i verneutvalet t. d., for når ho med at «Søringar» visste at det var Det er eineståande godt miljø på ikkje er der kvar dag so vert det noko som heitte Sjona. Det nam- anlegget sier ho. Det har vore få vanskeleg. net er likevel bra kjent for kraft-

16 FOSSEKALLEN des arbeidsplassar som NVE har, kjem mest alltid frå avsides sta- der. Sjeldan hender det at det søk- jer folk frå tettbygde strøk eller byar. Oppsynsmann Harald Pedersen har vore mykje på Monga, men er no på Mardal i eit spesialoppdrag, eit tunnelinnslag. I NVE kom han i 1950 som opp- synsmann ved Aursj øen. Sidan vart det Svorka, Tokke, Vik og so til Mauranger ei kort tid før han kom til Grytten. Aursjøen og Songa var likaste stadane å ar- Konstruktør Arild Hauknes. beide på. Oppsynsmann Harald Guste Pedersen.

utbyggjarar, det er der Helgeland k .1. byggjer ut no.

Gustav Eggum er frå Leikanger BEDRIFTSIDRETT i Sogn og tok til på Aura i 1953 som kontorsjef og hadde då som PÅ GRYTTEN område personalsaker m. a. Same

Idrotten har ei høg stjerne på Gryttenanlegga, årsmeldinga deira vitnar om det. Folk frå anlegget gjer seg elles ikkje berre gjeld- ande i bedriftsidrottslaget. Ein søndag i juni var det skirenn på Trolstigen og då hadde anleggs- leiar Høgestøl hatt ei travel helg. Han hadde vore tilstades på den store festen om laurdagskvelden for å hjelpe til å halde orden. Idrottslaget på Andalsnes som ar- rangerar desse renna plar alltid ha ein slik fest for å tene pengar. Søndag var han so heile dagen på Førstesekr. Gustav Eggum. fjellet og hjelpte til der. Regnskapssjef Ivar E. Skotvoll. Høgestøl har vore svært positiv arbeidsområde hadde han på Troll- til idrottsarbeidet både då han var Ivar Skotvoll er frå Melhus og heimen og det har han her på på Innset og no på Grytten. er av dei som ikkje er fast busett Gryttenanlegget. To andre som og har gjort my- nokon stad. Han har flytte med Det er mange av dei som var på kje for idretten har, Skotvoll og NVE fra anlegg til anlegg og det Aura som er her på anlegget, seier Nicolaysen, den siste er no i Maur- er no tjuande året i etaten. Før Eggum, men det vart for få so det anger. den tid var han i Finnmark fylkes er tilsette omlag 100 nye for som- elforsyning i Vadsø medan Ragnar marsesongen 1972. Mannleg ar- Tomasgaard var sjef der. beidskraft har det vore rikeleg til- På Grytten her er han sjef for gang på, omlag 500 frå ymse kan- rekneskapsavdelinga. tar av landet melde seg. Det som Noko av det han har dreve er vanskeleg å få er tenarskap på mykje med er idrettsarbeid på brakkene. Det tek det til å bli anlegga. Han er no gruppeformann vanskar med, serleg på avsideslig- i fotballgruppen og den har dreve gande stader. Beste måten å løyse godt. I fjor var dei best av 5 lag dette på syner seg å vere at det Andalsnesområdet og dei har gjort kjem eit ektepar som arbeider på det godt i år og. Eg snakka med anlegget begge. Skotvoll om det eg skreiv i Fosse- Det er ein stor føremon dette å kallen nr. 3 at laget frå hovedkon- ha folk som ein kjenner og har ar- toret i Oslo skulle møte laget på beidt saman med før. Det er ein Grytten og han meinte det var ypparleg arbeidsstokk vi har og verd å prøve det. Dersom kampen vi har det lett på den måten både vart på Andalsnes so trudde han på anleggsplassen og i brakkene. Overing. Odd Nicolaisen. (Startklar for det kom til å bli mykje folk frå Dei som tek arbeid på slike avsi- flytting til Folgefonn-anleggene.) anlegget som kom og såg på.

FOSSEKALLEN 17 FRÅ ÅRSMELDINGA TIL IDRETTSLAGET

Steinar Nyhagen 10 1:5000. Oddmund Unhjem fra Isfj or- FOTBALLGRUPPAKnut Brude 10 den I.L. og eg delte kartet mellom oss Trygve Talgø 9 og synfor kvart vårt område. Syn- Så snart det ble klart at stedsutval- Ivar Skottvoll 9 faring er det same som å få detalj ane get i Andelsnes hadde til hensikt å ar- Harry Brude 8 i terrenget plassert korrekt på kartet. rangere en prøveserie for bedriftslag Ove Østigård 8 Etter nokre veker vart kartet ferdig fra Andalsnes og Isfjorden, ble det John Bersås 7 fra vår side og det gjekk inn til rein- bestemt at NVE's bedr.i.l. skulle delta Herbjørn Fredriksen 6 tegning og trykking i Norges Orien- i seriekampene. På grunn av for liten Reidar Brude 6 teringsforbund. tilgang på arbeidstakere som var in- Oddmund Morstøl 3 Utpå våren 72 var kartet ferdig. 16. teressert og kvalifisert til å spille be- Karsten Bjerkeli 3 mai var det her og første løpet i be- driftsfotball, måtte vi slå oss sammen Oddmund Holtan 2 driftsidretten var 24. mai. Det var med maskinfirma Knut Hoem, Is- Kjell Nerland 2 stort frammøte, ca. 30 med stort og fj orden. Knut Hoem 2 smått. Det var 5 — fem lag som deltok i Odd Unhjem 2 30. mai var det nytt løp med ca. 40 serien, og vårt lag viste seg som det Torbjørn Wiker 2 frå Vassdragsvesenet. absolutt beste. Det ble en klar seier Håkon Bjerkeli 2 8. juni var det løp sammen med andre med hele 14 poeng på 8 kamper. For Johan Holtan 1 bedriftsidrettslag og Isfjorden I.L. seriemesterskapet ble laget tildelt en For framtida bør det vere eit løp for meget fin pokal som var gitt av firma Lagets 21 scoringer er besørget av kvar uke for alle interesserte i distrik- Malones & Næss, Andalsnes. følgende: tet. Dermed blir det færre gong å Laget fikk senhøstes representere Ivar Skottvoll 6 mål, Harry Brude 5, legge løyper for kvar enkelt og fleire Andalsnes i en turnering på Sunndals- Petter Tjelle 3, John Bersås 2, Trygve gong å delta i løp. Talgø 2, Reidar Brude 2 og Svein Rog- øra, hvor vinnerne av seriene i Molde, Kartet dekker ca. 2 km2. I sommer Kristiansund og Sunndalsøra møttes. stad 2 mål. kan det hende at vi får et kart over Vårt lag spilte mot Håndtverkerne, meir terreng. Det må då synfarast i Sunndalsøra, der resultatet ble 2-2. I Tabell for seriekampene: år og vil vere brukbart til neste år. den påfølgende straffesparkkonkur- NVE/Hoem 8 7 0 1 15— 4 14 Den store interessa for orienterings- ranse kom imidlertid nervene i ulage BFAS/Rauma Ullv. 8 4 2 2 10— 9 10 sporten trur eg kjem av at her er det hos de fleste av våre «storskyttere» Westnofa 8 2 3 3 10-10 7 ikkje kondisjonen eller alderen som er og dette resulterte i tap. Stokke/Tele/Meieri 8 2 1 5 13-18 5 avgjerande for slutt-tida. Den som er Krohn 8 0 4 4 9-16 4 Lagets kamper i sesongen: i dårligare form kan orientere bedre 3/6 NVE/Hoem—Krohn 2-1 Alt i alt må vi si at laget oppnådde enn den som greier å springe i times- 10/6 —Westnofa 1-0 så fine resultater i debutåret, at vi må vis utan stopp, fordi den som er i dårlig form er nødt til å stoppe for å 17/6 » —BEFAS 3-0 ha lov til å håpe på fortsatt framgang få igjen pusten — og mens pusten går 23/6 » —Stokke/Tele/ for GRYTTEN-FOTBALLEN. — er det tid til å orientere seg i ter- Meieri 0--1 Vi takker til slutt samtlige spillere, renget. 12/8 —Krohn 2--0 unge og gamle, for innsatsen. Det er vel ingen annen sport som 18/8 » —Westnofa 2-1 med så lite utlegg gir så mykje: For —Stokke/Tele/ For Fotballgruppen: 9/9 » 1-2 kroner i veka får du løpe i blaut- Meieri 2-1 /var E. Skottvoll. Trygve Talgyi myr, gjennom regnvåt lauvskog og i 26/8 » BFAS 3--0 » langt, vått gras, snuble over pigget 16/9 —Isfjorden IL grankvist, få maur i klærne og rive (Privatkamp) 0-6 deg på nypekjerr. 23/9 —Westnofa 4-2 ORIENTERINGSGRUPPAAlle dem som ikkje har vori med 2/10 » —Håndv. Sunnd. 2-2 Vinteren 71 kom eg i kontakt med bør stille opp på eit løp og gå gjen- I disse kampene har følgende 20 spil- Isfjorden I.L. om orienteringssport i nom løypa. Kontakten med naturen lere deltatt: distriktet. Kart over eit lite område er noko som alle treng. Petter Tjelle 11 kamper var ventande. Romsdalshorn 8. juni 1972 Svein Rogstad 11 » Våren 71 kom kartet i målestokk 0 .Nicolaisen.

InnhaldslisteFossekallen 1968-1971

1968 Nr.: Side: Nr.: Side: Vinterisgang i Trysilelv. Av Edvigs V. Kanavin, Rana i gamal og ny tid. Av S. N. 2 9 Iskontoret 1 12 Den europeiske skogkommisjon. Av Bård An- Utveksling av glasiologer. Av cand.real. Randi dersen 2 10 Pytte, Iskontoret 1 15 Studiereise i England og Sveits. Av hoved- Hvorfor får vi ikke informasjon? 1 17 styresekretær Ole Dyrdahl 2 12 Bedriftsidrettslaget ved Glomfjord kraftverk. KG2 gassturbin. Av S. N. 2 15 Av driftsstyrer Helmen 1 18 Vernearbeidet ved Statskraftverkenes anleggs- NVE's bedriftsidrettslag. Av konstruktør Knut drift 2 17 Svendheim 1 19 Kan atomkraften redde vår natur? Av Edvard Samarbeidsutvalgene i NVE 20 år. Av velferds- Svanøe 2 18 sjef Graatrud 1 21 Omorganisering av NVE. Av Torolf Moe 2 18 Køen i kantina. Av S. N. 22 Kontakt/informasjonsmøte ved Mår kraftverk. Noreverkenes bedriftsskirenn 1968. Av N. 1 23 Referent 2 18 Treskjæring. Av driftsstyrer Warloe 1 23 Byggelag i NVE. Av S. N. 2 19 24 Noreverkenes barneskirenn. Av N. 1 Pressekonferanse. Av S. N. 2 20 NVE's personale 1 24 Frå Fossekallen nr. 1, 1954 2 2 Bridgeklubben 2 20 Elektrisitetstilsynet 70 år. Av Jens 2 3 Departementsrennet, NVE-rennet, Tokkerennet 2 21 Ny generaldirektør. Av S. N. 2 4 Forslagsvirksomheten ved Statskraftverkenes Husmor i Afghanistan. Av Brit Vinjar 2 5 anlegg og drift. Av H. Graatrud 2 22 Grotteland. Av R. Ormaasen 2 8 Tips til R-direktoratet. Data-nytt 2 22

18 FOSSEKALLEN

Nr.: Side: Nr.: Side: Dagligliv i Zambia. Av Tor Stavshold 2 23 Dødsfall 1 21 NVE's personale 2 24 Trim 1 21 Takk. Av Halvard Roald 3 2 Skirenn 1 22 Eiga hytte 3 3 Kaffiautomat i kantina. Av S. N. 1 22 Studietur til utlandet. Av S. F. 3 3 østlandsverkenes skirenn 1 23 NVE's toppledelse. Generaldirektør i NVE. Av Vassdragsrennet 1 24 konsulent0.Skjørten...... 3 4 NVE's personale 1 24 Vedlikeholdsarbeiderenerblittframtidens Det er vanskelig å spå 2 2 mann. Av montørformann Monrad Moe 3 5 Tørr stabelavløpning for M/S Elektron. Av Orientering om El-varme. Frå Danmark 3 6 Skj ervus 2 3 Ver føre var. Frå Gula Tidend 3 8 Hva koster strømmen? Av konstruktør Knut Overingeniør Odd Kristiansen 3 8 Svendheim 2 4 Byrte. Av Olav Vadder 3 9 Jostedalsbreeen som ferdselsveg. Av S. N. .... 2 6 Lang tjeneste i NVE. Av W. E 3 10 I bresprekke 65 meter under overflaten i 14 Hvaviarbeider med vedsalgsavdelingen. timar. Av S. N. 2 7 Av fagsjef D. Smith 3 11 Flomforholdene ved øyeren og mulighetene for Innhaldsliste 3 15 bedring av tilstandene. Av fagsjef Bård An- Romankonkurranse i Vassdragsvesenet 3 19 dersen 2 9 Hid. Av Arne Tollan 3 20 Ny formann Av S. N. 2 10 Langveisfarende elektrofolk besøker Norge og Apning av, omløpstunnelene ved Solbergfoss. NVE. Av S. N. 3 20 Av fagsjef Bård Andersen 2 11 Idrettsmerkeprøver. Av K. S. 3 21 Einar Sommerfelt. Av E. Wessel 2 14 Idrettsmerkeprøvene i full gang på Mår. Av Nordisk studiesenter for atomkraft. Av S. N. 2 15 M. Moe 3 22 Riksrevisjonen. Av Thorleif Hoff 2 16 Bridgeklubben i NVE. Av NHi 3 22 Administrasjons-ogøkonomiavdelingen.Av Strøm til 1 øre kWh. Fra «Sørlandske Tidende» 3 23 Aarseth 2 17 Honnør til Elektrisitetsavdelingen 3 24 Ivar Aasen. Av T. Voldhaug 2 21 Til Statskraftverka 3 24 Noreverkenes skirenn. Av John E. Knudsen 2 22 Generaldirektør Roald. Til minne ...... 4 2 «Hva skjedde ved statskraftverkene 1968» .... 2 22 NVE's personale 3 24 «Vassfaret 69». Av Rol. 2 22 Takk 4 2 Noreverkenes barneskirenn 1969 2 23 Juleglede. Av H. Hindrum 4 3 På besøk hos kolleger i Tanzania. Av J. Otnes 2 24 Administrasjonsdirektoratet. Av direktør Torolv NVE's personale 2 24 Moe 4 4 Godt sagt 3 2 Elektrisitetsdirektoratet. Av direktør Rolf Moe 4 5 «Administratoren — Forkledd politikar eller Vassdragsdirektoratet. Av direktør Sperstad 4 8 erendsgut for politikarane» 3 3 Statskraftverka. Av direktør Sigurd Aalefjær 4 10 Vernearbeid ved Statskraftverkenes anleggs- Ros til NVE for landskapspleien i Rana-om- drift. Av John Lakselv 3 5 rådet. Av Per Hornburg 4 12 Vernetjenesten ved Statskraftverkenes idrift- Juridisk avdeling. Av fagsjef øystein Flack 4 13 værende anlegg. Av Eyolf Dahl 3 7 Bauta for Svanøe. Frå Aura Avis 4 16 Til minne om Ragnvald Erke. Av Sverre Studietur til utlandet. Av S. N. 4 16 Oftedal 3 10 Årsfesten 1968. Av S. N. 4 17 Et anlegg starter opp. Av Arne Krogsrud 3 11 Jugoslaver i Vassdragsvesenet. Av Nesdal 4 18 Hovedstyrets studiereise i Norden. Av hoved- Besøk på Brekontoret. Av Svedahl 4 18 styresekretær Ole Dyrdahl 3 12 Statens kantiner. Av 0. Gasman 4 19 Ny tilsynsmann i 1. distrikt. Av S N. 3 16 Mår kraftverk markerer 20 års virksomhet. Frå Utredning vedrørende Norges energiforsyning. Rjukan Arbeiderblad 4 20 Av Sigurd Nesdal 3 17 Vann, vatn, vass. Servert av Hydrologen .... 4 21 Jeger- og fiskerforeningen ved NVE. Av 0. Omorganisering av NVE. Av Ivar Aasen 4 22 Gunnes 3 19 Trim i staten, staten i trim 4 22 Kurs i Forbygningsavdelingen. Av Bård An- Svenskt vatten i Norge «byt-lånas» i Sitasjaure dersen 3 20 til norsk kraftverk. Av Sam Lindstrøm .... 4 23 Ferieplassar. Av S. 0. A. 3 21 NVE's personale 4 24 Daghjem ved NVE. Av Inger Vamnes 3 22 Teknisk møte i Trondheim. Av Jon Tveit 3 23 1969 Maskinmester Ole Saunes. Av K. J. W 3 24 Naturvern-Kraftutbygging-Forurensning. NVE's personale 3 24 Av H. W. Bjerkebo 1 2 No koma Guds englar 4 2 Ukontrollert Tokkekraft. Av K. Y. N. 1 3 Statskraftverkene.Av kraftverksdirektørSi- Statskraftverkenes varmegruppe. Av PS 1 5 gurd Aalefjær 4 4 På safari. Av Tor Stavsholt 1 6 Vassdragsdirektoratet. Av direktør H. Sperstad 4 6 Spar naturen,og byggatomkraftverk.Av Administrasjonsdirektoratet. Av direktør Torolf Edvard Svanøe 1 7 Moe 4 8 Aurlandsutbygginga 1 8 Elektrisitetsdirektoratet. Av direktør Rolf Moe 4 10 Byggeleder Karl Baalsrud og Nore Kraftanlegg Straumutkobling. Aus arbeid. Av S. N. 4 12 et femti-årsjubileum. Av direktør Sigurd Ved ein milestolpe 4 14 Aalefj ær 1 9 Kokka på Hamang Av S. N 4 16 Elektrosjef Fossen. Av 0. Hauge/Sig. Aalefjær 1 10 Nytt lysbord. Av S. N. 4 17 Kongens gull. Av S N 1 10 Elektron 4 17 Ny fagsjef. Av S. N 1 11 Ny fagsjef. Av S. N. 4 18 Personalforvaltningen i NVE. Av fagsjef Erik Frithjof Helland. Av Bård Andersen 4 18 Nybø 1 12 Fjellet ligger stort sett som det lå før 4 19 Ansettelseskrav og definisjoner 1 15 Årsfesten 1969. Av Sigurd Nesdal 4 20 Gunnar Moen 1 15 Er transformatorolje like farlig som DDTc Av Alla antigubbar. Av Erik Grafström 1 16 Gunnar østrem 4 21 Arbeidssituasjonen ved Statskraftverkenes an- Kontorbrakke tatt av vinden og bil nær kastet legg 1 17 av vegen 4 22 Ole H. Groven 1 17 360 norske bedriftsaviser, samlet opplag 500 000. Dine meninger. Av Thor J. Eriksen 1 18 Av Grå Bjørn 4 23 Tokkeverkenes juletrefest 1 19 NVE's bedriftsidrettslag 4 23 Julefeiring i Middelthunsgt. Av S. N. 1 19 %.Klubbløp i orientering 4 24 Badstua. Av Annie Louise Aalhilm 1 19 ANVE's personale 4 24 Statsstønad til elektrisitetsforsyninga 1 20 r TUtruleg, men sant 4 24

FOSSEKALLEN 19

1970 Nr.:Side: Nr.:Side: Naturlov. Av S. N. 1 2 Smånytt fra etaten 3 16 Naturvernåret 1970. Av adm. direktør H. W. Lars Skog. Av 0. U. 3 16

Bj erkebo 1 3 Linjebyggere på Oslo-tur. Av D . 3 17 Minneord. Av Vidkunn Hveding 1 4 Vassfaret 1970 3 18 Ny doktor. Av S. N. 1 4 Thorbjørn Gran Av A. Gj. 3 18 Om kraft og natur. Av generaldirektør Vid- Harald Sjåfjell til minne. Av Toralf Bahr 3 19 kunn Hveding 1 5 I dag har du og din familie lagt igjen 25 liter Ver på vakt! Av S. N. 1 7 avfall 3 20 Naturvernåret 1970, organisasjon og aktiviteter 1 7 NVE's personale 3 20 Natur og unatur. Kraft og turism. Av dr. philos. Mardalsfossen. Av S. N. 4 2 Olav Bø 1 8 Mardøla-aksjonen Av H. W. Bjerkebo 4 3 Nei, herr generaldirektør! Av Knut Fægri 1 9 Held staten naturvernåret for narr? Av Solveig Nordisk hydrologkongress planlegges 1 9 Steinnes Lone 4 4 En plassbesparende metode for bygging av Fra en hydrolog ute. Av o.ing. Ivar Hagen 4 6 høyspent koblingsanlegg. Av fagsjef Ommund Jagdish Bahadur 4 8 Hauge 1 10 Ærast den som ærast bør. Av S. N. 4 9 Snøfonner. Av Sigurd Nesdal 1 11 Oljeeventyret. Av S. N. 4 9 Raset i Mauranger. Av kraftverksdirektør Si- Avdeling for vasskraftundersøkelser. Av fagsjef gurd Aalefjær 1 12 Ernst 11. Wessel 4 10 Ulykken som rammet oss. Av Arne Krogsrud .. 1 13 Prosjektering. Av Reimer Berg 4 12 Flom og flomskader. Av fagsjef Bård Andersen 1 14 Kommentarer til Reimer Bergs innlegg om be- Hyggekveld 1 16 slutningsprosedyren under prosjekteringsar- Tak vare på vår dyrkande jord. Av avd.ing. beider. Av fagsjef William Greve 4 13 Gunnar Solberg 1 17 Lite opplysande om PCB. Av S. N. 4 14 Vassdragsmonolitten 1970 1 18 Verdifull løypestreng. Av H B. 4 14 Barnejuletrefester i Middelthunsgate 1 19 In memoriam. Schønsee — VaaKitty Waaler 4 15 Natur og livsstil. Av dir. Rolf Moe 1 20 Osa kraftanlegg. Av Sigurd Nesdal 4 16 «Smånytt» fra etaten 1 21 Vernekurs i Forbygningsavdelingen. Av Bård Kongsberg og NVE 1 22 Andersen 4 18 Statsstønad til elektrisitetsforsyninga. Av S. N. 1 23 Britisk ekspedisjon til Jostedalsbreen. Av G. NVE's personale 1 24 østrem 4 18 Hydrologisk avdeling. Av statshydrolog Randi Hvordan skal vi skrive dato? Av dr. G. østrem 4 19 Pytte 2 3 Permisjoner for utføring av FN-oppdrag m. v. Hydrologisk avdeling i dag. Av fagsjef Jakob i utlandet. Av kontorsjef Arne Hovland .... 4 19 Otnes 2 6 Harde ord 4 20 Nokre minne. Av overing. Johan Jerstad 2 10 NVE's personale 4 20 Dr. philos. Olav Devik. Avå J. 0. 2 11 Vern om dyrka jord. Av S. N. 5 2 Vann, is og vassdragsfysikk 2 12 Islands vannkraft og dens utbygging. Av red. Nordisk og internasjonalt hydrologi-samarbeid. Skuli Skulason 5 3 Av Arne Tollan 2 13 Lønnsforskjellen i staten. Av Håkon Winnem 5 5 Hvor har Hydrologisk avdeling holdt til? Av Samordnet planlegging av kraftutbyggingen R. P. 2 15 innen Norden Av R. S. 5 6 Iskontorets flytteløyver. Av snøforsker Knut Jotunheimen. Av Sigurd Nesdal 5 7 Wold, tidligere statshydrolog 2 15 Skadeverknader ved dei planlagde Eidfjord- Justering av strømmålere 2 16 reguleringane. Av Oddvar Skre 5 8 Hydrologiikonsesjonslovene.Avdirektør Forbygningsavdelingens oppsynsmannsgruppe . 5 9 Hans Sperstad 2 17 Landskapet. Av Knut Ove Hillestad 5 10 Hydrologisk avdeling og utviklingshjelp. Av «Himmelen er så blå, og høg — og lufti so ø. A 2 18 rein!» Av Astri Holter 5 13 Ingenløren og hydrologien. Av overing. Jørgen Smog over heile kloden 5 14 Sørensen 2 19 In memoriam. Odd Movinkel. Av Magne J. Hydrologien i dagens samfunn. Av fagsjet Nerland 5 17 Jakob Otnes 2 20 Smånytt fra etaten 5 18 Oppsynsmann Hartvig N. Solvoll, Tennevoll, NVE's personale 5 19 in memoriam. Av H. Haanes 2 21 Tanker etter en «vassvesen»tur. Av Sonja 5 20 Mer rabarbra? 2 21 Deling av etaten? Av Vidkunn Hveding 6 2 Jarne Posås død. Av T. I. 2 21 Lyset som skinner i mørket. Av Ole Rasmus Møte om utbygging av Jotunheimen. Av S. N. 2 22 Krag 6 3 østlandsmesterskapetiminiatyrskytingfor Administrasjonsdirektoratet. Av direktør To- NVE 2 22 ralf Moe 6 4 østlandskraftverkenes skimesterskap 1970. Av Elektrisitetsdirektoratet. Av direktør Rolf Moe 6 5 J. E. K. 2 23 Statskraftverkene. Av kraftverkdirektør Sigurd Noreverkenes skirenn for store og små 1970. Aalefjær 6 7 Av J. E. K. 2 23 Vassdragsdirektoratet. Av direktør H. Sperstad 6 9 Departementsrennet 1970. Av K. 2 23 Ny lagsjef. Av S. N. 6 13 NVE's skirenn 1970. Av K. 2 24 Hva med NVE og dens «Public relations». Av NVE's personale 2 24 Reidar Goyer 6 14 Ferietid. Av Vidkunn Hveding 3 2 Rana-anlegga i dag. Av S. N. 6 15 Ny driftssentral på Smestad. Av fagsjef Om- Straum til Reinsos. Av S. N. 6 16 mund Hauge 3 3 Årsfesten i NVE. Av S. N. 6 16 Ven eller fiende? Det fredlege atomet 3 4 Noen refleksjoner 1 forbindelse med Mardøla. Atomkraftarbeide i NVE. Av o.ing.Erling Av W. Greve 6 17 Diesen 3 6 Verdens lengste trapp Av Water 6 18 Vardevakt og velstand. Av avd.ing. Sigurd 43 gullmerke. Av S. N. 6 19 Nesdal 3 8 Erik Fiske — in memoriam. Av Karsten Johan Skjomen-utbyggingen. Av o.ing. Per Storebø 3 10 Warloe 6 19 Angåendetransformatorolje,kondensatorolje Samkjøyringsdirektør. Av S. N. 6 19 og forgiftning av naturen. Av dr. Gunnar Elektrisk teletining. Av Toralf Bahr 6 20 østrem 3 12 Idrettsmerkestatuetten Av H. F. 6 21 Direktoratet for arbeidstilsynet 3 13 En ukes møte med arbeidslivet 6 21 Vaiont dam-katastrofen. Av o.ing. Bjarne Sundt 3 14 7. nordiske vattenvårdsmøte. Av cand. real. Blit det satt igang produksjon av Moes tippe- Erik Hauan 6 22 passett på Rjukan? 3 15 Tidevannskraftstasjon i Sovjet. Av G. Ø 6 22

20 FOSSEKALLEN

Nr.: Side: Nr.: Side: Smånytt fra etaten 6 23 Elektrisitetslandet Norge. S. N. 3 22 U-hjelp i nye former. Av S. N. 6 24 Ny direktør 3 23 Velstandssong. Av Pelle Stein 6 24 Rebusløp 3 24 NVE's personale 6 24 NVE's personale 3 24 Et tilbakeblikk. Av H. W. Bjerkebo 1 2 Verneplan 4 2 Vassdragsavdelingen. Av fagsjef Age Hjelm- Plan for vassdrag som bør unntas fra utbyg- Hansen 1 3 ging 4 3 Konsesjonskontoret. Av o.ing. 0. Fossheim 1 4 Tilleggsbevilgning til arbeidet med lov om Vann- og avløpskontoret. Av o.ing. Bjørn vern mot vannforurensning. Av dir. T. Moe 4 4 Bergmann-Paulsen 1 5 Intervjuet 4 5 Vassdragstilsynet. Av o.ing. Bjarne Sundt 1 6 Forskningsprogram for rensing av avløps- Prosjektledelse, informasjon 1 7 vann. Av John Hatling 4 6 Informasjonssaka. Av Torolf Moe 1 8 Atomkraft oljesituasjonen 4 6 Laurdagsfri 1 9 Gravemaskin som kan arbeida på store djup 4 7 Ny direktør i NEMKO 1 9 In memoriam 4 7 Fra Karasjok til Vågå. Av Bård Andersen 1 10 Pulsbuminner. Av 0. H. Groven 4 8 Med reine ord 1 13 Fossekallen i Skjomen 4 10 Over alle grenser 1 13 Godt fiske i Surna 4 20 Orienteringssesongen allerede i gang 1 13 Informasjon og samarbeid. Sigurd Nesdal 4 21 Elektrisitetslandet Norge 1 13 Stortingsbehandlingenavmeldingenom Ønsker vi å bo i Oslo-området 1 14 energiforsyningen i Norge. Av T. Moe 4 22 Pålsbuminner. Av 0. H. Groven 1 15 Anleggs-slusk dømt til å være hankjønn. Frimerker 1 16 Av Reimer Berg 4 24 Organisasjonen av statskraftverka, SN 1 17 NVE's personale 4 24 Smånytt fra elektrisitetsdirektoratet 1 17 Bedriftsdemokrati — samarbeidsutvalg. S. N. 5 2 In memoriam 1 17 Om ikke-utbygging av vassdrag. Av Torolf Juletrefester 1 18 Moe 5 3 Kraftutbygging og naturvern 1 19 På ferietur i Canada og USA. Av B. Roghell 5 4 Arsmøte i bedriftsidrettslaget 1 20 Fra 100 til 2 årstonn i PVC 5 7 NVE's personale 1 20 En får ikke alltid svar på det en spør om 5 7 Hovudstyret 50 år 2 2 Behov og muligheter for bedriftssamarbeid Vassdragsvesen — Hovedstyre — NVE. Av NVE. Av Jørgen Sørensen 5 8 Vidkunn Hveding 2 3 Bedriftsdemokrati i Statsetater 5 9 Behandling avreguleringskonsesjonssaker. Dei to nye. S. N. 5 10 Av o.ing. Oddvar Fossheim 2 4 Hovudstyret 1 dag S. N. 5 10 NVE's forslagsanordning,en forfriskende FN-oppdrag i Ghana. Av Eyolf Dahl 5 11 opplevelse 2 6 Tur til Folgefonnanleggene. Av Kari Diet- Hovudstyrejubileum. Av Sigurd Nesdal 2 7 richs 5 16 NVE's toppledelse. Av Olav Skjørten 2 9 Uheldigt og skræmande S. N. 5 17 Stortingsvalde hovudstyremedlemer desse 50 Det frettest i huset. S. N. 5 17 åra 2 9 Nytt kullfyrt varmekraftverk i USA. G. Ø. 5 17 Statsstønad til elektrisitetsforsyninga. S. N. 2 10 Frå Skjomen 5 18 Hyggekveld på Nore 2 11 Konsesjons- og tilsynsavdelingen. Av Alf Nye veier i transporten. Av V. Bern 2 11 Johansen 5 19 Hyggekveld på Mår. Av Sigurd Nesdal 2 12 John Rønning. 0. K. 5 21 Prolog. Av Sigurd Nesdal 2 13 Smånytt 5 22 Hovedstyrerepresentantene 2 14 Pensjon. Av Ola Tuven 5 22 Naturvern og distriktsutbygging. Av stor- Vernearbeide. Av Ola Tuven 5 23 tingsmann Selvik 2 17 Om å stå på hodet 5 23 Organisasjonene og vi. Av Knut Svendheim 2 18 Hundreårsfesten og den bakvende hesten. Formenn i Samarbeidsutvalgene 2 23 S. N. 5 23 Einar Gulbrandsen død. Av Anders Aarseth 2 23 Smånytt 5 23 Skirenn 2 24 Fantastisk teknisk nyvinning. S. N. 5 24 Smånytt fra etaten 2 26 Instruks vedrørende NVE's Emblem. Av En epoke i elektrisitetsforsyningens historie. Fredrik Vogt 5 24 Av stortingsmann Nils Jacobsen 2 27 God Jul! Vidkunn Hveding 6 2 NVE's personale 2 28 Noen ord om jula. Av Endre Antonsen. 6 3 Hilsen og takk. Av Rolf Moe 3 2 Vassdragsvesenet 1971-72. Av dir. Torolf Hovudstyret i NVE 50 år 3 3 Moe 6 4 Informasjon, Fossekallen, administrasjonen Statskraftverkene. Av dir. Sigurd Aalefjær 6 9 og de ansatte. Av o.ing. Rolf R. Johnsen 3 4 Vassdragsdirektoratet. Av dir. Hans Sper- Kraftutbygging og turisme. Av o.ing. T. stad 6 11 Hoff 3 6 Fra Nore-verkene. 0. U. 6 15 Første ordinære hovedstyremøte 3 8 Lokalisering av kjernekraftverk. Av o.ing. Forbygningsavdelingen. Av fagsjef Baard Per Storebø 6 16 Andersen 3 11 Diverse refleksjoner omkring organisasjonen Informasjon og samarbeid. Av o.ing. Jon NVE sett fra en ansatts synspunkt. Av Tveit 3 14 0. Gunnes 6 18 100 årsfesten 3 16 Onsdagsklubben. S. N. 6 20 Plattforma. Av Lars Øye 3 17 Grytten-anlegget vinner av bedriftsserien i Hovedstyrets innstilling vedr. vassdrag som fotball 6 21 bør unntas fra kraftutbygging 3 17 Ny fagsjef. S N. 6 21 Utvandringsfisken gjøres klar. Av H. Øde- Velkommen til anlegget. L 6 21 gaard 3 18 Smånytt fra Vassdragsdirektoratet 6 22 Naturvern 3 19 Smånytt fra Statskraftverkene 6 22 Paragrafen. Av S. N. 3 19 Smånytt fra Elektrisitetsdirektoratet 6 23 Norges landbrukshøgskole vg Statskraftver- Norsk forening fvr vassdragspleie og vann- kene anlegger forsøksanlegg for laks og hygiene hadde torsdag 4. november ope ørret ved Aura kraftverk. Av H. Ø. 3 20 møte i kantina i Middelthungsgt. 29. S. N. 6 23 Hyggekvelden på Nore 3 20 Ghanakveld 6 23 In memoriam 3 21 Årsfesten. S. N. 6 24 Innlegg til «Fossekallen» 3 22 NVE's personale 6 24

FOSSEKALLEN 21 MINNEORD

OVERINGENIØR ODD KROGSTAD LEDERAV FORBYGNINGSAVDELINGENS TRØNDELAGSKONTOR blitt rimelige anlegg hvor ikke minst den naturvernmessige side er lØst på en heldig måte. I et arbeidsområde som dette vil de menneskelige egenskaper komme fram i sterk grad, både i forholdet til funksjonærene på kontoret og i arbeidsledelsen. Vi som har hatt den glede å samar- En trist melding møtte oss da vi beide med Krogstad, har alltid følt kom tilbake fra påskeferie i år. En at trivselen på arbeidsplassen har DIREKTØRPAUL BROCH kjær kollega var gått bort 29. opptatt ham sterkt. Vi kan bare DUE DØDE 6. JULI 1972, mars. Under en rolig skitur ved beklage at han ikke fikk være med hans hytteparadis i Oppdal var det lenger. Vi takker for godt samar- 83 ÅR GAMMEL plutselig slutt. beid og lyser fred over hans minne. Odd Krogstad har viet det meste Bård Andersen. Broch Due hadde 411/2 års tje- av sitt liv i statens tjeneste. Etter neste i NVE bak seg da han slut- ca. 12 år i Statens havnevesen kom tet i 1960. Etter NTH i 1914 var han i 1944 til Vassdragsvesenet. han bl. a. på Knick's Vandbyg- Han fikk her umiddelbart en kre- ningskontor og innom A/S Aura vende oppgave med oppbygging av (1918-19) på SunndalsØra før et distriktskontor for forbyggings-, han kom til Nore. Fra 1928 til senkings- og flomskadearbeider i 1937 var han ved hovedkontoret Trøndelagsfylkene. Her viste han i Oslo, så igjen på Nore til 1946 tidlig sine administrative evner. som byggeleder for utvidelsen av Fra en spe begynnelse har han fått Nore I og nybygget Nore II. bygd opp kontoret til et handle- Da Aura og Røssåga etter kri- kraftig og effektivt organ, som er gen hurtigst mulig skulle bygges vel tilpasset til de forskjelligartede ut, var det en mann i NVE som arbeidsoppgaver. Både ved valg av pekte seg ut for oppgaven. Det ble medarbeidere, planlegging av ar- CHARLESRAMBERG opprettet en egen bygningsavde- beidsrutine og daglig kontorledelse ling med Broch Due som sjef. har Krogstad fått vise sine sjeldne Maskinmesterassistent Charles Broch Due opplevde NVE i egenskaper. Ramberg RØd trafo. st. Skien av- mellomkrigsårene med «Økse- Men det er kanskje enda mere gikk ved døden på Sentralsykehu- komit&, tjenestemenn som ble er- gjennom de praktiske arbeidsopp- set den 27. juni 1972, som følge av klært overtallige, det var mangel gaver vi har lært ham å kjenne. de store brannskader han pådro på arbeidsoppgaver og den enkelte Ofte har det vært nødvendig med seg ved arbeidsulykken i 17 kV.- hev seg over innkomne brev og Øyeblikkelig utrykning i forbin- anlegget. vernet om papirene i frykt for at delse med flomskader eller an- Ramberg ble 56 år gammel, og andre skulle overta saken osv. leggsskader, og Krogstad sparte etterlater seg hustru og 2 voksne Selv arbeidet Broch Due iherdig seg aldri. Dårlige kommunikasjo- sønner. for at staten skulle sette igang ar- ner og til dels skrøpelige overnat- Charles Ramberg er født og beide med enkelte anleggsdeler tingssteder har mange ganger satt oppvokst på Rjukan, var en stund ved påtenkte anlegg, som f. eks. fysikken på prØve. Det kom ofte i elektrikerfaget i Oslo fØr han tunnel for Nore II, istedenfor at til nytte at han var en ivrig sports- begynte ved Rjukan Salpeterfa- spreke anleggskarer skulle gå ar- mann og friluftsmenneske. brikker. Han kom inn i statens beidsledige. Han kjempet forgje- I de senere år har Trøndelags- tjeneste ved Mår kraftverk i 1964, ves. FØrst da konjunkturene igjen kontoret blitt satt på en hard prØ- før han søkte seg over til Rød tra- var for oppadgående ble utvidel- ve i forbindelse med de store for- fo. st. i 1967. Ramberg var en dyk- sen av Nore besluttet. bygningsoppgavene i Namsen. Her tig, nøyaktig og pliktoppfyllende Nore-anleggene ble drevet un- var problemer av en ny størrelses- fagmann, alltid blid og vennlig, så der hele krigen, og det var mange orden, men det har vist seg at hans plutselige bortgang har gjort vanskelige situasjoner med tys- Krogstad hadde evnen til å om- et dypt inntrykk. kerne som Broch Due mestret ut- stille seg og finne fram til rasjo- Vi lyser fred over Charles Ram- merket. Tyskerne presset på for å nelle arbeidsmetoder. Resultatet er bergs minne. Sv. H. få anlegget ferdig, mens Broch

22 FOSSEKALLEN NVE DELTAR I SATELITT-PROGRAM

Nationa1 Aeronautics and Space NVE satte i fjor opp en plan for Disse opplysningene gjør at en til Adrninistration har meddelt at hva en ønsket å bruke bildene fra enhver tid er orientert om hva som Statskraftverkene vil få anledning satellitten til og søkte NASA om skjer i fjellet og kan utnytte van- til å delta i ERTS-A prosjektet å få delta i prosjektet. To andre net bedre. Bildene vil også være med satellitt som skytes opp våren norske prosjekter er også god- meget verdifulle for vurderingen 1972. Satellitten skal fotografere kjent, og disse skal studere osean- av flomfaren 1 Glommavassdraget. jordens overflate og sender straks ografi, meteorologi og ekologi. Alle opplysninger som kommer bildene tilbake til mottakerstasjo- Bildene vil ha overdekning slik inn fra satellitten vil bli bearbei- ner på bakken. at en får stereo-virkning og kan det av Vannhusholdningskontoret Bildene vil ha langt bedre kvali- se høydene i terrenget. Detaljene i Statskraftverkene, men kraftpro- tet enn bilder en tidligere har i bildene vil være så gode at en dusenter og andre som er inter- mottatt fra satellitter og vil ha stor kan følge snøakkumuleringen om essert vil fritt kunne bruke mate- betydning for vurdering av snø- høsten, som ofte fører til skade- rialet. akkumulering, flomvarsling, og flom, og avsmeltningen om våren. H. Ødegaard. muligens også for overvåkning av reguleringsaleggene i fjellet. Den 1 tonn tunge satellitt skal sendes opp i bane i mars 1972 og ha et meget fint utstyr som vil ta bilder som dekker 180 x 180 km av jordens overflate på flere typer DET ER MODERNE Å GÅ I MØTER film samtidig. Satellitten vil gå i Men er alle møter nødvendi^ en høyde av ca. 920 km over Skan- dinavia hver morgen kl. 9.30 fra og hvordan kan nødvendige møter bli effektive? nordpol til sydpol, og vil kunne sende tilbake ca. 300 000 bilder pr. uke. Senere vil det i samme serie Et karakteristisk trekk I dagens Møtevirksomheten har blitt en del bli sendt opp nye satellitter med samfunn er at mange mennesker av vår arbeidsstil. Det har blitt mer avansert utstyr, og det er der- snakker, bruker store ord og vil være en vane å sammenkalle til møter med å bestemme, men få gjør noe. for selv de minste ting — også for ønskelig å bli med på dette Det samme gjør seg ofte gjeldende prosjekt nå slik at en kan høste der hvor saken kunne vært løst Innen den enkelte bedrift, offentlig raskere og bedre av én person. erf aring. virksomhet m. m. Ja, man er faktisk fristet til å si som mannen som klip- En avtagende evne/vilje til å ta te grisen: «Det ble mye skrik, men selvstendige beslutninger, — an- lite ull.» svar. En stor del av «pratet» kamufleres Due's oppgave var ikke å få noe i og legaliseres gjennom møtevirksom- Prosjektgrupper — organisasjon drift «før tiden». Nore-anleggene het, og de fleste av oss opplever at er for tiden på moten. En arbeids- en stor del av arbeidstiden går med form som krever møter. ble drevet med svært beskjeden til møter, hvor resultatene ofte ikke maskininnsats, bl. a. var hånd- står i forhold til den tid som er brukt. Det er moderne, fint og behagelig lasting med krafse og brett van- Hvorfor gjør man så ikke noe for å gå i møter. lig i tunnelene. å rette på dette f orhold ? Vel, noen få klarer nok å holde virksomheten Skal man drive møtevirksomhet, er Det var ikke mindre enn impo- på et rimelig nivå, men de fleste lar det nødvendig å ha klart for seg nerende å oppleve hvorledes forholdet gli. Bl. a. fordi de ikke vet saker som er egnet for et sådant Broch Due, med den belastning 20 hvordan problemet skal gripes an, — forum, og hvilke faktorer som på- års bremsing og forsiktighet må eller fordi de ikke befatter seg med virker dets effektivitet. være, satte igang stordrift på Aura sådanne trivielle spørsmål. Det er dog et spørsmål om dispo- I hovedtrekkene er følgende saks- og Røssåga. Det mest moderne an- nering av arbeldstiden, og da tiden typer egnet: leggsmateriell og utstyr ble an- er en knapphetsressurs, er det viktig skaffet, utstyr som i stor utstrek- at den settes inn der man kan få de I~kapning. Flere deltakere kom- ning var nytt i Norge, det var største resultater. mer som regel frem til et større pionerinnsats på mange måter. antall og bedre Wer enn en per- Hva er så grunnen til at møtevirk- son. Broch Due stilte strenge krav somheten har blitt så omfattende, og til seg selv, han var nøysom, hyg- at vi har så mange unødvendige mø- Bred belysning av en sak. ter ? gelig, rolig og besindig, han var Diskusjon, hvor berørte parter en sikker og inspirerende sjef. Han Årsaksbildet er komplisert, men av diskuterer seg frem til løsninger/ var også en hjemmets mann, glad de mest nærliggende forhold kan nev- beslutninger som alle impliserte i å lese og kose seg sammen med nes: kan godta. familie og venner. Den demokratiseringsbølge som Informasjon til en større gruppe. Broch Due var ridder av St. er over oss for tiden, der alle skal Olav. være med å bestemme. De viktigste betingelser for at et Vi vil takke for hans store inn- øket byråkrati. møte skal bli vellykket: sats og minnes ham som en god Oppgavene blir etter hvert mer kompliserte, og det krever at fle- Klarlegge om den aktuelle sak er sjef og venn. re samarbeider om ting som tid- egnet for møtebehandling. Kan SAa. ligere ble løst av en person. Forts. neste side

FOSSEKALLEN 23 Braathen, Jan Sekretær I AAØ Burhol, Leif Avd.ingeniør I SBM Bursvik, Kjell Arne Maskinmesterass. Rana-verkene Byggstøyl, Ottmar Kontorassistent I Folgefonn-anl. Dahl, Eyolf Overing. I ESO Elgstøen, Asbjørn Avd.ingeniør I SDR Engen, Arne Konstruktør III Nore-verkene Femsteinevik, Arne Konstruktør II Folgefonn-anl. Fjeldavli, Odd Maskimnesterass. Rana-verkene Frydenberg, Werner Maskinmesterass. Nore-verkene Hanssen, Tor Maskinmesterass. Rana-verkene NVE's PERSONALE Haslum, Tor Konstruktør I Folgefonn-anl. Hegna, Tor Maskinmesterass. Tokke-verkene Hovd, Sigurd Maskinmesterass. Nore-verkene Johnsen, Svenn M. Konstruktør II Folgefonn-anl. Klemetsen, Ragnar Konstruktør III Rana-verkene Klingen, Kjartan Avd.ingeni9fr II SDR Kaasin, Egil Maskinmesterass. Nore-verkene Lesteberg, Elling Maskinmesterass. Nore-verkene Nytilsatte: Lunden, Anund Konstruktør II SBF Bakken, Bjørn Elektromaskinist Aura-verkene Myhre, David Konsulent II AA Borge, Yngvar Konstruktør I SDT Røv, Arvid Maskinmesterass. Tokke-verkene Dessen, Ragnhild Bedriftssykepleier Hovedkontoret Sandbjør, Karin Fullmektig II EA Frydendal, Lars Avd.ingeniør I SSV Skaug, Håkon Avd.ingeniør I SEA Furmyr, Svein Statshydrolog I VH Soløy, Svein Maskinmesterass. Rana-verkene Hansen, Erik Statshydrolog I VH Sund, Roald Maskinmesterass. Rana-verkene Hoff, Bjørnar Oppsynsmann II Skjomen-anl. Thingnæs, Svein Konstruktør II SDR Holmestad, Sjur Oppsynsmann II Folgefonn-anl. Øverland, Sverre Maskinmesterass. Tokke-verkene Johansen, Svein J. Konstruktør III SEA Jørgensen, Harald Avd.ingeniør I SEG Fratredelse med pensjon: Karlsen, Knut Vidar Betjent AA Bråten, Harald M. Ledningsformann Område 4 Madsen, Bjørn Konstruktør II SBA-Eidljord Gyllander, Reidar Avd.ingeniør II SSV Olsbø, Inge Arne Konstruktør III SBP Poulsson, Edit K. Assistent I VK Fratredelse annen: Rødal, Arne Jonny Tegner II SBP Brattås, Ola Oppsynsmann I SBF-Overf.anl. Røsås, Knut-Helge Konstruktør III SBF Dygg, Arne Sekretær I AV Scheen, Sverre Førstesekretær SIK Fredsvik, Olaf Driftsarbeider Aura-verkene Skaret, Johan Oppsynsmann II Skjomen-anl. Gikling, Nils Driftsarbeider Aura-verkene Szabo, Gyola Konstruktør II SSV Gjørsvik, Ola Statshydrolog I VH Tuven, Arnfinn Oppsynsmann II Skjomen-anl. Henriksen, Henrik Oppsynsmann II Skjomen-anl. Tveitan, Per Halvor Konstruktør II SEP Indrearne, Thor Konstruktør III SBM Aarnes, Lasse Johan Konstruktør III SBP Knudsen, Liv Ktr.assistent I SK Kaarstad, Ola Avd.ingeniør I VVV Avansement og opprykk: Langfeldt, Ragnar S. Avd.ingenør II VVV Abildgaard, Olaf Avd.ingeniør I SBA Mikkelsen, Nanna Ktr.assistent I SK Bakkalia, John Maskinmesterass. Tokke-verkene Mjellekås, Halvor Ledningsmester Område 1 Bjørlo, Kjell Sekretær I Vestlands-verk. Vassbotn, Asbj ørn Elektromaskinist Rana-verkene Brevik, Oddleiv Maskinmesterass. Hasle trafost. Øya, Olav Fagarbeider Område 1

— Man må ikke blir for opptatt av DET ER MODERNE . å fremheve vanskelighetene ved BREVKURSI BRANNVERN Forts. fra forrige side en sak, men konsentrere seg om Industrivernet har hatt eit brevkurs løsningen av dem. brannvern i 1971/72. På kurset var den løses bedre av en enkelt per- Alle må holde seg til saken, slik det 437 deltakarar, dei fleste fra in- son ? at ikke for mye tid går bort til dustriverksemder. Det var og elevar Hensikten, hva man ønsker å opp- uvesentlige detaljer eller til å ri fra trygdelag, militære verksemder, nå, må være helt klart. personlige kjepphester. kraftforsyninga og sjukehus. Maskin- meistarassistent Tørres Hanem fra Det bør foreligge en møteinnkal- NVE på Aura vart nr. 5 av alle desse lelse som inneholder: Tid, sted og elevane. Fossekallen ynskjer til lukke. hvem som innkalles, dagsorden TILNOREG og hvem som skal presentere den FORÅ LiERENATURVERN enkelte sak, på hvilke punkter be- NIFINTH-KURSET: slutning ønskes. Ein professor frå USA, Robert Lang, «Gassisolerte, kapslede høyspen- har vore her i landet for å sjå korleis Kvaliteten av møtet er avhengig ningsanlegg», som ble holdt 4.-6. ja- vi steller med landskapet vårt. Mel- av hvor grundig det er forberedt. nuar dette år med deltakere fra ES lom anna har han vore i NVE og det Om mulig bør det fremlegges kon- ble gjentatt i Stockholm 29.-31. mai han serleg var interessert i her var krete forslag til løsning av hvert hvor avd.ing. H. Skaug og avd.ing. E. punkt på dagsorden. Dvs, at ho- korleis steintippane vert stelte. På As Torsvik var deltakere. Fagsjef 0. landbrukshøgskule var han serleg for vedtyngden av arbeidet skjer før Hauge og o.ing. P. Spæren var fore- å studere plantekultur. Lang er pro- lesere på kurset. møtet, og at disse belyser og tar fessor i plantekultur og stell av land- standpunkt til de mer prinsipielle skap på universitetet i Wyoming. Det løsninger. (Det er helt på det rene er mykje gruvedrift i dette området TRYKKFEIL at dårlig forberedelse er en av ho- og det vert soleis store slagghaugar I nr. 3 av Fossekallen er komen inn vedårsakene til inneffektive mø- som skjemmer. Før vart det lite gjort ein lei trykkfeil. På side 10, spalte 1, ter.) med dette, men no vert selskapa på- 3. avsnitt står 1 kg uran, det skal vere Relevante personer, ikke for man- lagde å pynte opp etter seg. I NVE 1 g uran. ge, innkalles. Disse må ha nød- var det landskapsartitekt Hillestad Alle foredraga der på kurset var vendig myndighet til å ta binden- som tok seg av han og Lang sa han stensilerte og ei mappe med desse de avgjørelser for det de represen- hadde hatt nytte av turen. foredraga er lagd ut nede på biblio- terer. SN teket om nokon vil sjå. SN

Aktietrykkerie1- Oslo, 1972