1

Kommunereformvedtak i og innsendte dokumenter

Oversikt per 15.8.2016

Fylkesmannen har i august gjennomgått kommunereformvedtakene i Akershus og innsendte dokumenter. Vi presenterer en oppsummering i tabellen nedenfor. Tabellen er ikke uttømmende, men illustrerer hovedtrekkene slik Fylkesmannen leser dokumentene.

Utredningsplikten, basert på stortingsflertallet i kommuneproposisjon 121 S, er beskrevet i brev av 30.11.2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmennene: «...legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli.». Departementet skriver videre: «Og forventningen strekker seg utover kun å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. Etter en grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere, næringsliv og frivillig sektor involveres, vil kommunestyrene ha et godt grunnlag til å fatte vedtak om hvordan de vil innrette seg for å møte framtidens utfordringer.»

Fylkesmannen er imponert over kommunereformprosessen som er gjennomført på en svært god måte i de fleste Akershus-kommuner. Det har i flere av kommunene vært en omfattende innhenting av fakta, grundig nabodialog over to år og bred involvering av innbyggere, næringsliv, elever, velforeninger og ansatte.

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg Follo Enebakk KST-vedtak 20.06.2016 med 17 mot 10 stemmer:  «Follorapporten» 2016 Nabodialog med Follo- Folkeavstemning 1. Enebakk har siden juni 2014 gjennomført en  Enebakk som egen kommuner over to år. valgdeltakelse – 44% grundig kommunereformprosess, med kommune- mot sammenslåing – 79% omfattende utredning, innbyggerinvolvering og konsekvenser Enebakk har for sammenslåing – 20%. folkeavstemning.  Status, utfordringer og undertegnet en felles 2. På dette grunnlaget har kommunestyret vurdert veien videre i Enebakk plattform med Follo- Fem folkemøter og dialogmøter opprinnelig fire retningsvalg (bestå som  «Kommunereform i kommuner som ble med innbyggere, elever og selvstendig kommune, en deling av kommunen, Follo», 2015 Agenda lagt frem for ansatte Enebakk i sin helhet mot Follo og Enebakk i sin Kaupang folkeavstemning. helhet mot Nedre ).  «Oppsummering av (Tidlig innbyggerunderskelse, 3. Enebakk kommunestyre vedtar at Enebakk scenarie-prosessen i 66% ønsket å dele kommunen fortsetter som selvstendig kommune. Follo», Dietz Foresight mellom Follo og Nedre Romerike) 4. Kommunestyret i Enebakk ser ikke behov for 2

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg videre dialog med nabokommuner om 260 sider innsendt sammenslåinger fram mot endelig vedtak av dokumentasjon til kommunestruktur i Stortinget i 2017. Fylkesmannen. 5. Kommunestyret i Enebakk forutsetter at Stortinget, jamfør Nasjonalforsamlingens eget vedtak om kommunesammenslåing basert på frivillighet, respekterer kommunestyrenes vedtak i behandling av ny kommunestruktur. 6. Kommunestyret vil bruke kunnskapsgrunnlaget fra reformprosessen i det videre arbeidet med å utvikle tjenester og lokaldemokrati i Enebakk.

Det følger en lengre protokolltilførsel fra H og Frp om bl.a. at Enebakk vil møte utfordringer med å kunne levere gode tjenester og å ivareta samfunnsutvikling i fremtiden.

Frogn KST-vedtak 20.06.2016 med 19 mot 12 stemmer:  Delrapport Nabodialog med Ås og Innbyggerundersøkelse: 52% for 1. Frogn kommune deltar ikke i etableringen av  «Kommunereform i , samt med sammenslåing, hvorav flest for Follo kommune med kommunene som vedtok Follo», 2015 Agenda Follo-kommunene. stor-Follo, 42% mot. «Plattform for en ny kommune i Follo». Kaupang 2. Frogn er åpen for å forhandle om etablering av  Rapport om Frogn-Ås- Frogn har undertegnet Folkeavstemning en ny kommune med Ås, og Nesodden, Nesodden en felles plattform med valgdeltakelse – 35% hvis – og når-en eller flere av kommunene  Rapport om ny Follo-kommuner som mot sammenslåing - 70% ønsker det kommune i hele Follo ble lagt frem for for sammenslåing – 30%. 3. Evt. behov for grensejusteringer vurderes etter innbyggerhøring. at kommunene i Follo har truffet vedtak om 478 sider innsendt Folkemøter. kommunestruktur i juni 2016. dokumentasjon til Fylkesmannen.

Nesodden KST-vedtak 15.06.2016 enstemmig med 29  Nesodden – i dag og i Nabodialog med , Innbyggerundersøkelse: 43% mot stemmer: fremtiden Ås og Frogn, samt sammenslåing, 23% for, 33% vet 1. Nesodden har siden juni 2014 gjennomført en  Mulig fremtid med Oslo observatør av Follo- ikke. grundig kommunereformprosess, med  Mulig fremtid for Frogn- plattform. omfattende utredning, bred innbygger- Ås-Nesodden Folkeavstemning om Nesodden involvering og folkeavstemning.  Kommunereform i Follo, Alternativer som er skal bli del av Follo-plattform: 3

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg 2. På dette grunnlag har kommunestyret vurdert 2015 Agenda Kaupang utredet: valgdeltakelse – 37% fire retningsvalg, og vedtar at Nesodden  Statistikk Nesodden 1. Nesodden som i mot sammenslåing - 77% fortsetter som selvstendig kommune dag for sammenslåing – 21%. 3. Kommunestyret ser ikke behov for videre dialog Ca. 300 sider innsendt 2. Nesodden-Ås- med nabokommuner om sammenslåinger fram dokumentasjon til Frogn Folkemøter. mot endelig vedtak av kommunestruktur i Fylkesmannen. 3. Nesodden som Stortinget i 2017. bydel i Oslo 4. Kommunestyret i Nesodden forutsetter at Stortinget, jamfør nasjonalforsamlingens eget vedtak om kommunesammenslåing basert på frivillighet, respekterer kommunestyrenes vedtak i behandling av ny kommunestruktur. 5. Kommunestyret vil bruke kunnskapsgrunnlaget fra reformprosessen i det videre arbeidet med å utvikle tjenester og lokaldemokrati i Nesodden.

Oppegård KST-vedtak 20.06.2016 med 25 mot 6 stemmer:  «Follorapporten» 2016 Nabodialog med Follo- Innbyggerundersøkelse: 52% mot 1. Oppegård deltar i etableringen av en større  Rapport om status og kommuner over to år, sammenslåing, 39% for. kommune i Follo. Forutsetningen er at det er utfordringer Oppegård samt dialog med Oslo. kommuner Oppegård har grense til eller får kommune Fire innbyggermøter. grense til gjennom deltakende kommuner.  Kommunereform i Follo, Oppegård har 2. Felles plattform for ny kommune i Follo legges 2015 Agenda Kaupang undertegnet felles (Tidlig innbygger-undersøkelse i til grunn for etablering av ny kommune.  Rapport om plattform med Follo- 2015: 46% mot og 33% for, 21% 3. Ordfører gis fullmakt til å fremforhandle konsekvenser av kommuner som ble usikre.) endringer i plattformen for å tilpasse denne til de Oppegård som bydel i lagt frem for deltakende kommunene. Oslo innbyggerhøring. 4. Eventuelle behov for grensejusteringer i  -«Oppsummering av Oppegård vurderes etter at kommunene i Follo scenarieprosessen i Alternativer som er har truffet vedtak om kommunestruktur i juni Follo», Dietz Foresight utredet: 2016. Saken legges frem for kommunestyret 1. Oppegård som i 12.9.2016 280 sider innsendt dag 5. Rådmannens notat om at kommunene Ski og dokumentasjon til 2. Oppegård som del Oppegård er store nok til å kunne avvikle de Fylkesmannen. av ny Follo- fleste interkommunale samarbeid, skal være en kommune del av beslutningsgrunnlaget. 3. Oppegård som bydel i Oslo 4

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg Ski KST-vedtak 20.06.2016 pkt 1 vedtatt med 34 mot 7  «Follorapporten» 2016 Nabodialog med Follo- Folkeavstemning stemmer:  Rapport om status og kommuner over to år. valgdeltakelse – 36% 1. Ski vil delta i etableringen av en større utfordringer Oppegård for sammenslåing - 55% kommune i Follo. Forutsetningen er at det er kommune Ski har undertegnet en mot sammenslåing – 44%. kommuner vi har grense til eller får grense til  Kommunereform i Follo, felles plattform med gjennom andre deltakende kommuner. Den nye 2015 Agenda Kaupang Follo-kommuner som Innovasjonscamp for 1200 kommunen bør omfatte flest mulig av de syv  Rapport om ble lagt frem for ungdomselever. Folkemøter og kommunene i Follo. konsekvenser av folkeavstemning dialogmøter med næringsliv og Pkt 2-4 vedtatt med 21 stemmer: Oppegård som bydel i innbyggere. 2. «Felles plattform for en ny kommune i Oslo Follo».legges til grunn for etableringen av en ny  «Oppsummering av (Tidlig innbyggerundersøkelse i kommune. scenarieprosessen i 2015: 49% for (Ås og Oppegård) 3. Ordfører, varaordfører og gruppeleder for Follo», Dietz Foresight og 28% mot sammenslåing, 23% største opposisjonsparti, får fullmakt til å usikre.) forhandle om endringer i plattformen som konsekvens av færre deltakere enn det som ble 245 sider innsendt lagt til grunn ved forhandlingene. dokumentasjon til 4. Ski ber Fylkesmannen parallelt med arbeidet Fylkesmannen. vurdere nødvendige og hensiktsmessige grensejusteringer. 5. Kommunestyret behandler sak om grensejusteringer 7.9.

Ås KST-vedtak 20.06.2016 med 19 mot 12 stemmer:  Ås som egen kommune Nabodialog med Follo- Folkeavstemning 1. Ås kommune har gjennomført utredninger og  «Follorapporten» 2016 kommuner over to år. valgdeltakelse – 52% innbyggerinvolvering i tråd med uttrykte  Kommunereform i Follo, mot sammenslåing - 67% forventninger til kommunen fra Fylkesmannen. 2015 Agenda Kaupang Ås har undertegnet en for sammenslåing – 32%. Kommunen har gjennomført bredt forankrede  Rapport om Frogn-Ås- felles plattform med og grundige prosesser med nabokommuner, Nesodden Follo-kommuner som Folkemøter og dialogmøter med innbyggeres tidlige vurderinger er kartlagt  Rapport om ny ble lagt frem for næringsliv, velforeninger, gjennom innbyggerundersøkelser, det har vært kommune i hele Follo folkeavstemning. innbyggere og ansatte. flere folkemøter og debattmøter, og kommunen har deltatt i forhandlingene om en felles 299 sider innsendt (Tidlig innbyggerundersøkelse i plattform for å bygge en ny, større Follo dokumentasjon til 2015: 41% for og 38 % mot kommune sammen med Ski, Oppegård, Frogn Fylkesmannen. sammenslåing, 21 %usikre.) og Enebakk. Undersøkelsen viser at 2. Plattformen er lagt fram for innbyggerne i innbyggerne er tydelig delt i sin 5

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg folkeavstemning. Resultatet av tilhørighet. folkeavstemningen *Se kolonne 4, viser at et stort flertall av innbyggerne mener at Ås er best tjent med å fortsette som kommune. 3. Kommunestyret konstaterer på bakgrunn av en bred prosess og utførte utredninger at kommunen har best forutsetninger til å løse kommunale oppgaver og bidra til en helhetlig samfunnsutvikling ved å beholde nåværende kommune. Det er lagt vesentlig vekt på betydningen av lokaldemokratiet, kommunens fortrinn som mellomstor vekstkommune, og behovet for å kunne gjennomføre en helhetlig samfunnsutvikling i tråd med innbyggernes ønsker og behov. 4. Kommunestyret konkluderer derfor med at Ås kommune skal bestå.

Vestby KST-vedtak den 7.9.2015 med 27 mot 8 stemmer:  Rådmannens notat om Alternativer som er Vestby har ikke innhentet «Vestby kommune deltar ikke på flere samtaler om muligheter og utredet: Vestby som i synspunkter fra sine innbyggere kommunesammenslåing. utfordringer for Vestby dag. om kommunereformen eller hørt Vestby kommune ønsker ikke å slå seg sammen som egen kommune, og innbyggerne om utredete med andre kommuner.» for Vestby med ulike Vestby har ikke utredet retningsvalg. sammenslåings- sammenslåings- KST-vedtak den 8.2.16 med 27 mot 8 stemmer: alternativer. alternativ sammen Vestby avslutter kommunereformprosessen, og  Kommunereform i Follo, med nabokommuner. fortsetter som egen kommune. 2015 Agenda Kaupang Tilleggsforslag om videre utredninger, Vestby deltok i felles informasjonsmøter og innbyggerhøring ble foreslått, 187 sider innsendt kunnskapsinnhenting men fikk 8 stemmer og falt. dokumentasjon til i regi av Follo-rådet, Fylkesmannen. «Kommunereform i Follo».

6

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg Nedre Romerike - KST-vedtak 20.06.2016 enstemmig:  Rapport om Kommunen tok tidlig Aurskog-Høland har hørt Høland 1. Aurskog-Høland stiller seg bak kommunereform i initiativ overfor innbyggerne ved å gjennomføre intensjonsavtalen om kommunesammenslåing Aurskog-Høland – samtlige nabo- tre folkemøter med cafedialog og mellom A-H og Rømskog. Det sendes inn kommunale oppgaver kommuner med ønske politikerbenker. søknad om kommunesammenslåing innen  Rapport om om å utrede en større fristen 1.7.2016. samfunnsmessige kommune. Aurskog- Innovasjonscamp og 2. Rådmannen gis mandat til å jobbe videre med utfordringer for A-H mot Høland har foretatt en kortfilmkonkurranse. kommunesammenslåing, med intensjon om 2050 utredning over lengre Skolehøring, 45 % for sammenslåing i forbindelse med konstituering tid med Rømskog. sammenslåing og 33 % mot. av nytt kommunestyre i 2019. Ca. 200 sider innsendt Kommunene har dokumentasjon til signert en intensjons- Fylkesmannen. avtale.

Fet KST-vedtak 20.06.2016 med 19 mot 8 stemmer:  sin faktautredning Nabodialog og felles Folkeavstemning om kommunereform grundig utredning over valgdeltakelse – 44% «Fet kommune avslutter alt arbeid med lengre tid med mot sammenslåing - 54% kommunereformen. Fet kommune fortsetter som 126 sider innsendt og tidligere for sammenslåing – 44%. egen kommune.» dokumentasjon til også Sørum. Fylkesmannen. Fet har gjennomført folkemøter og Intensjonsavtale gründercamp. Informasjons- mellom Fet og brosjyre «På vei mot en ny Skedsmo ble lagt ut for kommune?» sendt innbyggerne. innbyggerhøring. (Utførte i 2015 tidlig innbygger- undersøkelse.)

Lørenskog KST-vedtak 22.06.2016 enstemmig: Kommunen har utredet Alternativer som er Lørenskog har ikke innhentet 1.Kommunestyrets vedtak av 24.6.2015 (sak 52/15) alene. utredet: Lørenskog synspunkter fra sine innbyggere og 16.12.2015 (sak 147/15) om at Lørenskog ønsker som i dag. om kommunereformen eller hørt å bestå som egen kommune opprettholdes.  Rådmannens utredning innbyggerne om utredete av Lørenskogs robusthet Lørenskog har ikke retningsvalg. Protokolltilførsel fra Høyre og Frp om at Lørenskog utredet sammen- ikke har fullført prosessen om å fremskaffe et godt Ca. 200 sider innsendt slåingsalternativ (Tidlig innbyggerundersøkelse om faktagrunnlag med mulige fordeler og ulemper ved dokumentasjon til sammen med innbyggernes tilfredshet med 7

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg en eventuell sammenslåing og at innbyggerne ikke er Fylkesmannen. nabokommuner. kommunens tjenester.) involvert i prosessen. Uheldig at innbyggerne ikke er hørt, da 72 % ønsket å bli involvert i reformen og 49 % ønsket å si sin mening, jfr. tidlig undersøkelse.

Nittedal KST-vedtak 15.06.2015 med 16 mot 12 stemmer: Kommunen har utredet Alternativer som er har ikke innhentet «Nittedal kommune som i dag. Prosessen alene. utredet: Nittedal som i synspunkter fra sine innbyggere avsluttes.» dag. om kommunereformen eller hørt Ca.50 sider innsendt innbyggerne om utredete Motforslagene fra H og Frp pekte på at Nittedal dokumentasjon til Nittedal har ikke retningsvalg. kommune ikke har nok dokumentasjon til å kunne Fylkesmannen. utredet sammen- beslutte hva som er best for slåingsalternativ kommunen i fremtiden. Det ble uttrykt ønske om en sammen med bredere utredning for å sikre et best mulig nabokommuner. beslutningsgrunnlag. Rælingen KST-vedtak 15.06.2016 med 30 mot 5 stemmer: Kommunen har utredet Alternativer som er Folkeavstemning «Rælingen fortsetter som egen kommune.» alene. utredet: Rælingen som valgdeltakelse – 27% i dag. for at Rælingen består - 85% Mindretallet på 5 fremmet: «Da den kommunale  Rælingen - Utredning for sammenslåing – 15%. prosessen i Rælingen har vært mangelfull, f eks. ved om kommunereform Rælingen har ikke Alternativet om sammenslåing at det ikke har vært reelle forhandlinger med utredet sammen- med Skedsmo var ikke utredet nabokommuner, så er det ikke mulig å gi en 305 sider innsendt slåingsalternativ med nabo-kommunen anbefaling til Fylkesmannen for fremtidig dokumentasjon til sammen med kommunestruktur på nedre Romerike.» Fylkesmannen, hvorav nabokommuner. Rælingen har gjennomført 100 sider rapport om folkemøter og sendt to sammenlikning av informasjonsbrosjyrer til sine administrative stillinger i innbyggere. 75 kommuner,2011-2014. (Utførte i 2015 en tidlig innbyggerundersøkelse. Samlet sett var 44% for sammenslåing, 41% for å bestå alene.)

Skedsmo KST-vedtak 15.06.2016 med 41 stemmer mot 6  Skedsmo sin Nabodialog og felles Folkeavstemning stemmer: faktautredning om utredning over lengre valgdeltakelse – 17% «Skedsmo kommune har gjennomført en grundig kommunereform tid med Fet og tidligere mot sammenslåing - 59% 8

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg prosess i tråd med Stortingets vedtak om også Sørum. for sammenslåing – 38%. kommunereform. Med bakgrunn i den prosessen Ca. 200 sider sendt som er ført, konstaterer kommunestyret at det på Fylkesmannen Intensjonsavtale Folkemøter, innbyggerdialog og nåværende tidspunkt ikke foreligger grunnlag for mellom Fet og gründercamp. Informasjons- sammenslåing mellom Skedsmo og noen andre Skedsmo ble lagt ut for brosjyre «På vei mot en ny kommuner. Skedsmo kommune opprettholder innbyggerhøring. kommune?» sendt innbyggerne. imidlertid sitt primære standpunkt, uttrykt i kommunestyrevedtak 09.09.2015: (Utførte i 2015 tidlig innbygger- «Sett fra Skedsmo sin side vil en sammenslåing i undersøkelse.) retning Lørenskog og Rælingen, eventuelt hele eller deler av Nedre Romerike, være mest gunstig. En sammenslåing med de mindre kommunene vil likevel være aktuelt.» Skedsmo kommune deler Stortingets mål for reformen, og beklager at kommunene på Nedre Romerike ikke har lykkes med å ta styringsmessige grep som ville ha gjort regionen bedre rustet for fremtidens utfordringer og sikret helhetlig styring i et område som hører naturlig sammen. Skedsmo kommune mener at det fortsatt er behov for en nasjonal kommunereform som også omfatter befolkningsmessige store, men arealmessige små kommuner på Nedre Romerike og i hovedstads- regionen for øvrig.

Sørum KST-vedtak 22.06.2016 pkt 1 og 2 med 26 mot 5  Sørums faktautredning Nabodialog og felles Innbyggerundersøkelse: 43 % for stemmer: – Hvilke utfordringer har utredning med Fet og sammenslåing, 40 % mot. 1. Sørum mener det er behov for en vi i Sørum? Skedsmo. kommunereform på Romerike. Sørum har gjennomført fire 2. Sørum ønsket å bygge en større regionkommune 52 sider sendt til Sørum, Skedsmo og folkemøter og gründercamp. på Romerike, men må erkjenne at vårt forsøk Fylkesmannen Fet forhandlet om en med Skedsmo og Fet ikke førte frem. intensjonsavtale, der (Utførte i 2015 tidlig innbygger- Pkt 3 og 4 med 27-28 mot 4-3 stemmer det ble brudd før undersøkelse.) 3. Sørum mener en fremtidig signering. kommunesammenslåing bør ta utgangspunkt i en noe større kommune på Romerike enn det Sørum 9

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg er i dag. 4. Sørum mener kommunegrensen mellom Sørum og Nes er uhensiktsmessig. Rånåsfoss/Auli er ett lokalsamfunn som i dag er delt mellom to kommuner. Sørum ber fylkesmannen vurdere om Auli burde blitt en del av Sørum Pkt 5 enstemmig, pkt 6 med 27 stemmer: 5. Sørum ønsker at prosessen skal tas opp igjen ved et senere tidspunkt med en grundig og demokratisk involvering av innbyggerne, men kommunen avslutter arbeidet med prosessen for denne gang og blir foreløpig stående som egen kommune. 6. Sørum legger ved utredning av egen kommune og en beskrivelse av prosessen Sørum har gjennomført. Vest-regionen KST-vedtak 14.06.2016, pkt 1 med 42 mot 5  Felles utredning av Nabodialog med fire til Innbyggerundersøkelse: 34 % for stemmer, pkt 2-5 enstemmig: Agenda Kaupang, seks kommuner over sammenslåing, 31 % mot og 28 % 1. Asker søker om å slå seg sammen med «Konsekvenser og to år. nøytrale. kommunene og Røyken med virkning fra muligheter ved og med 01.01.20. Forhandlingsutvalgene signerte alternativ Alternativ som er Av de som var for sammenslåing intensjonsavtale legges til grunn for etableringen kommunestruktur» for vurdert: ønsket 48% Asker og Bærum, 41 av den nye kommunen. seks kommuner; 1. Asker som i dag % Asker/Røyken/Hurum. 2. Den nye kommunens navn er Asker. Bærum, Asker, Lier, 2. Asker, Bærum, 3. Fellesnemndas sammensetning følger av Hurum, Røyken og Røyken og Hurum Tre folkemøter og dialogmøter bestemmelsene i intensjonsavtalen datert Hole. 3. Asker, Røyken og med næringsliv, velforeninger, 12.05.16 samt inndelingslovens §26, med tre  Rapport om Asker som Hurum innbyggere og ansatte kommunestyrerepresentanter fra hver kommune. egen kommune 4. Fellesnemnda gis myndighet i hht  Fagrapport av Deloitte Askerkonferanse med elever fra intensjonsavtalens bestemmelser,samt myndighet m.fl. utredning om vgs/ungdomspolitikere fra til å gi nødvendig utfyllende bestemmelser for å sammenslåing av kommunene Asker, Bærum, sikre en god sammenslåing. Asker, Røyken og Røyken og Hurum. 5. De tre kontrollutvalgene gjennomfører Hurum anbudsprosess og foreslår revisor for (Tidlig innbyggerundersøkelse, 36 fellesnemndas virksomhet. Fellesnemnda velger % for, 27% mot sammenslåing og 10

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg revisor på bakgrunn av kontrollutvalgenes arbeid. Ca. 400 sider sendt til 34% vet ikke.) Fylkesmannen.

Bærum KST-vedtak 22.06.2016, pkt 1-2 enstemmig, unntak  Felles utredning av Nabodialog med fire til Innbyggerundersøkelse: 41 % siste del av første setning i pkt 2 mot 6 stemmer, pkt Agenda Kaupang, seks kommuner over positive til sammenslåing (2015: 3 mot 8 stemmer: «Konsekvenser og to år. 34 %) og 21 % negative (2015: 29 1. Bærum tar til etterretning at Asker, Røyken og muligheter ved %). 35 % var i 2015 og 2016 Hurum ikke ønsker å inkludere Bærum i et videre alternativ Alternativer som er nøytrale til sammenslåing. samarbeid om en felles kommune. Bærum som kommunestruktur» for utredet: egen kommune er et godt alternativ både når det seks kommuner; Fire kafémøter og dialogmøter gjelder tjenesteyting, myndighetsutøvelse og Bærum, Asker, Lier, 1. Bærum som i dag med næringsliv, velforeninger, rollen som sterk samfunnsutvikler. Hurum, Røyken og 2. Bærum, Asker, innbyggere og ansatte 2. Bærum vil konsentrere det videre arbeid rundt Hole. Røyken og Hurum regionreformen og oppgavefordelingen mellom de 3. Bærum og Asker Ungdoms-involvering og ulike nivåene. Med Bærums nærhet til  6 temanotater Askerkonferanse hovedstaden er det naturlig å se Bærum som en del av et større hovedstadssamarbeid. Bærum vil (Tidlig innbyggerundersøkelse.) følge opp de initiativ som kommunen har tatt for Ca. 500 sider sendt et tettere samarbeid med Oslo og Akershus Fylkesmannen. fylkeskommune. 3. Bærum vil holde døren åpen dersom nabokommuner i Akershus eller skulle være interessert. Øvre Romerike KST-vedtak 8.12.2015 med 27 mot 8 stemmer: 3 notater fra rådmennene Alternativer som er Eidsvoll har ikke hørt innbyggerne 1. Eidsvoll kommune opprettholdes som egen høsten 2015: «Eidsvoll og vurdert: Eidsvoll som i om utredete retningsvalg. kommune og arbeidet med endringer i – Eidsvoll og Nord- dag. kommunestrukturen avsluttes. Odal - En kommune på (Tidlig innbyggerundersøkelse: 2. Eidsvoll kommune kan likevel delta i en videre Øvre Romerike? - Eidsvoll har ikke 41% mot og 37 % for utredningsprosess, dersom kommunene Hurdal utfordringer og mulige utredet sammenslåing, 22% vet ikke.) og/eller Nord-Odal vedtar det. effekter knyttet til sammenslåings- kommunereformen. alternativ sammen Mindretallet anbefaler en videre utredning og med nabokommuner. mulighetsstudie av en felles kommune på Øvre Ca. 150 sider sendt til Romerike. Fylkesmannen. 11

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg KST-vedtak, 15.6.16 med 14 mot 11 stemmer:  Rådmannens Alternativer som er Gjerdrum har ikke hørt «Gjerdrum kommune har konkludert med at det er utredning: «Gjerdrum vurdert: Gjerdrum som innbyggerne om utredete ikke flere overbevisende argumenter for å slå kommune – i dag. retningsvalg. kommunen sammen enn for å bestå som selvstendig utfordringer og mulige kommune i denne omgangen. Tvert i mot så mener effekter til Gjerdrum har ikke Gründercamp for elever. kommunen at de negative konsekvensene av en kommunereformen» utredet kommunesammenslåing veier tyngre enn de sammenslåings- (Tidlig innbyggerundersøkelse: positive.» Notat fra 2016 «Gjerdrum alternativ sammen 62% mot 30% for sammenslåing, og - med nabokommuner. 8 % usikre.) utfordringer og mulige effekter knyttet til sammenslåing»

Ca. 70 sider sendt til Fylkesmannen

Hurdal KST-vedtak, 15.6.16 med 14 mot 3 stemmer: Notat fra rådmennene Dialog om en ny Folkeavstemning 1. Hurdal kommune har gjennomført alle pålagte høsten 2015: «Eidsvoll og kommune våren 2016 valgdeltakelse – 52% oppgaver vedrørende kommunereformen. Hurdal –- En kommune på med . mot sammenslåing - 67% 2. Det klare nei-flertallet i folkeavstemningen tiliser Øvre Romerike? - Intensjonsavtale om for sammenslåing – 33%. at det ikke er aktuelt med noen utfordringer og mulige «Gardermoen» ble lagt kommunesammenslåing. effekter knyttet til ut for innbyggerhøring Folkemøter og informasjons- kommunereformen. brosjyre. Kommunene ønsket 42 sider sendt til primært å etablere en (Tidlig innbygger undersøkelse Fylkesmannen regionkommune. desember 2015, 51 % negative til sammenslåing og 27 %positive. 21 % nøytrale.) Nannestad KST-vedtak, 3.5.2016 med 19 mot 12 stemmer: Notat fra rådmennene Nannestad har ikke Nannestad har ikke innhentet 1. Kommunereformen anses å være tilstrekkelig høsten 2015: «En utredet sammen- synspunkter fra sine innbyggere utredet og behandlet for Nannestads kommune på Øvre slåingsalternativ om kommunereformen eller hørt vedkommende. Romerike? -utfordringer sammen med innbyggerne om utredete KST-vedtak, 3.5 med 20 mot 11 stemmer: og mulige effekter knyttet nabokommuner. retningsvalg. 2. Med bakgrunn i de foreliggende alternativ for til kommunereformen.» sammenslåing – med tilhørende Et folkemøte om kommune- oppgaveportefølje - vil kommunens innbyggere reformen 13.juni 12

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg være best tjent med at Nannestad videreføres Nannestad utarbeidet en som selvstendig kommune. gjennomgang av: 3. Nannestad vil på et senere tidspunkt kunne «Gjerdrum og Nannestad vurdere behovet for sammenslåing i en større -utfordringer og mulige kommune når: effekter knyttet til a. Ny organisering av det fylkesregionale nivå er sammenslåing» avklart når det gjelder geografisk inndeling og ansvarsområder. 59 sider sendt til b. Det er avklart hvilke nye oppgaver som faktisk Fylkesmannen vil bli tillagt primærkommunene. 4. Folkemøte gjennomføres primo mai der resultatet presenteres for innbyggerne.

I KST-vedtak 14.6.2016 om oppsummering av reformprosessen fremmet H protokolltilførsel om at vedtaket av 3.5.2016 ikke var basert på en gjennomført kommunereformprosess og reelle forhandlinger om et eller flere sammenslåings- alternativ. Nes KST-vedtak, 15.12.2015 med 21 mot 14 stemmer: Rådmannens rapport Alternativer som er Nes har ikke innhentet 1. Nes kommune tar ikke initiativ til videre 10.6.2015: vurdert: Nannestad synspunkter fra sine innbyggere utredningsarbeid sammen med Aurskog- «Kommunereformen – som i dag. om kommunereformen eller hørt Høland, Sørum og Sør-Odal kommuner. Status i Nes» vurdering innbyggerne om utredete 2. Nes kommune avslutter utredningsarbeidet om av kommunens fire roller Nannestad har ikke retningsvalg. kommunereformen fordi kommunen på styrker og svakheter utredet nåværende tidspunkt vet for lite om sammenslåings- konsekvensene ved en Notat fra rådmennene alternativ sammen kommunesammenslåing. 1.10.2015 «En kommune med nabokommuner. 3. Begrunnelse: En lengre begrunnelse som av på Øvre Romerike? - plasshensyn ikke er referert i sin helhet her. utfordringer og mulige Utredningen «Nes kommune i Akershus, effekter knyttet til Kommunereformen 2014 – 2016, kommunens kommunereformen.» status» oversikt over hva rådmannen mener er kommunens sterke og svake sider, Ca. 120 sider sendt til viser at kommunen er robust på flere områder, Fylkesmannen og ivaretar nåværende oppgaver på en kostnadseffektiv måte. Et grunnlagsnotat 13

Innbyggerhøring av Kommune Kommunestyrevedtak Utredninger Nabodialog retningsvalg utarbeidet av rådmennene i ØRU-kommunene konkluderer også med at samtlige kommuner på Øvre Romerike vil ivareta tjenesterollen godt også i framtida, selv om de fortsetter som seks kommuner. Selv om Nes er robust på flere områder, mener rådmannen at det er en viss risiko knyttet til alternativet å forbli egen kommune. Blant annet fordi det er usikkerhet rundt kommunenes framtidige oppgaver og økonomi. Kommunestyret mener at denne usikkerheten taler for å ikke vedta kommunesammenslåing nå. Nes har en kommunestørrelse og beliggenhet som gjør kommunen godt rustet til å fortsette som selvstendig kommune.

Grense-justering aktuell ved Auli-Rånåsfoss

Ullensaker KST-vedtak, 14.6.2016 med 41 mot 4 stemmer: Notat fra rådmennene Dialog om en ny Folkeavstemning 1. Ullensaker stiller seg positiv til sammenslåing 1.10.2015 «En kommune kommune våren 2016 valgdeltakelse – 13% med nabokommuner. på Øvre Romerike? - med Hurdal. mot sammenslåing - 75% Primært ønsker Ullensaker at det blir dannet en utfordringer og mulige Intensjonsavtale om for sammenslåing – 24%. regionkommune på Øvre Romerike. effekter knyttet til «Gardermoen» ble lagt 2. Ullensaker erkjenner at det for tiden ikke er kommunereformen.» ut for innbygger-høring Folkemøter og informasjons- grunnlag for sammenslutninger med brosjyre. nabokommuner. Ca. 80 sider sendt til Kommunene ønsket 3. På bakgrunn av analyser av kommunens styrker Fylkesmannen primært å etablere en og utfordringer er det meget sannsynlig at regionkommune. Ullensaker vil klare seg alene i et 30-40 års perspektiv.

I juni oppsummerte vi følgende: Fylkesmannen oppfatter at minst halvparten, 11 av 22 kommuner, ønsker større kommuner i hovedstadsregionen. Fire kommuner har vedtatt sammenslåing; Asker, Aurskog-Høland, Ski og Oppegård. Fem kommuner ønsker sammenslåing, men får ikke med seg naboen(e): Bærum, Frogn, Skedsmo, Sørum og Ullensaker. Ni kommuner har vedtatt at de ønsker sammenslåing. 13 av 22 kommuner har vedtatt å fortsette alene. Av disse har to kommuner, Hurdal og Fet, i sin prosess vært opptatt av å skape større regionkommuner.