KRAVSPESIFIKASJON NYE JORDAL AMFI

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF 01.07.2016

2 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

Revisjon 0 Dato 01.07.2016 Utarbeidet av Hille Melbye Arkitekter, Bjørbekk & Lindeim, Thermoconsult og Rambøll Kontrollert av Magnus Nilsen Haugland Godkjent av Frøydis F. Bjerkholt Beskrivelse Kravspesifikasjon til totalentreprise

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 3 (176)

INNHOLDSFORTEGNELSE

OM PROSJEKTET ...... 5 1. GENERELLE KRAV ...... 9 10 RIVING OG FORBEREDENDE ARBEIDER ...... 11 2. BYGNING ...... 12 20 GENERELT ...... 12 21 GRUNN OG FUNDAMENTER ...... 17 22 BÆRESYSTEMER ...... 20 23 YTTERVEGGER ...... 22 24 INNERVEGGER ...... 25 25 DEKKER ...... 29 26 YTTERTAK ...... 35 27 FAST INVENTAR ...... 38 28 TRAPPER, BALKONGER, MM...... 40 29 ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER ...... 42 3. VVS ...... 44 30 GENERELT ...... 44 31 SANITÆR...... 46 32 VARME ...... 51 33 BRANNSLOKKING ...... 60 35 PROSESSKJØLING ...... 62 36 LUFTBEHANDLING ...... 67 37 KOMFORTKJØLING ...... 76 4. ELKRAFT ...... 81 40 GENERELT ...... 81 41 BASISINSTALLASJON FOR ELKRAFT ...... 83 42 HØYSPENT FORSYNING ...... 85 43 LAVSPENT FORSYNING ...... 86 44 LYS…… ...... 91 45 ELVARME ...... 97 46 RESERVEKRAFT ...... 98 49 ANDRE ELKRAFTINSTALLASJONER ...... 99 5. TELE- OG AUTOMATISERING ...... 101 50 GENERELT ...... 101 51 BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING ...... 102 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON ...... 104 53 TELEFONI OG PERSONSØKING ...... 106 54 ALARM OG SIGNAL ...... 107 55 LYD OG BILDE ...... 110 56 AUTOMATISERING ...... 115 6. ANDRE INSTALLASJONER ...... 157 62 PERSON- OG VARETRANSPORT ...... 157 65 AVFALL OG STØVSUGING ...... 158 7. UTENDØRS ...... 159 70 GENERELT ...... 159 71 BEARBEIDET TERRENG ...... 160 72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER ...... 162 73 UTENDØRS RØRANLEGG ...... 167 74 UTENDØRS ELKRAFT ...... 169

4 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

76 VEGER OG PLASSER ...... 172 77 PARK OG HAGE ...... 174 79 ANDRE UTENDØRS ANLEGG ...... 176

VEDLEGG TIL KRAVSPESIFIKASJONEN: KV1 – Geoteknisk rapport KV2 – Kvikkleireutredning KV3 – Brannkonsept KV4 – Rømningsanalyse KV5 – Bygningsfysisk prosjektering KV6 – Akustisk prosjektering KV7 – Miljøteknisk grunnundersøkelse KV8 – Miljøpoppfølgingsplan del I KV9 – Miljøpoppfølgingsplan del II KV10 – Miljøsaneringsbeskrivelse KV11 – Referanseark utvendig KV12 – Referanseark innvendig KV13 – Romliste KV14 – Tegningsliste KV15 – Dokumentliste KV16 - Tegninger

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 5 (176)

OM PROSJEKTET

Eksisterende Jordal Amfi ble bygget til OL i Oslo i 1952, og holder ikke lenger tilfredsstillende standard for dagens bruk.

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID) har utarbeidet forprosjekt med tilhørende konkurransegrunnlag for nye Jordal Amfi. KID har benyttet Hille Melbye Arkitekter, Rambøll, Thermoconsult og Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter som rådgivere.

Den nye hallen vil få en tilskuerkapasitet på ca. 5600 tilskuere.

Reguleringsmessige forhold Reguleringsplan for området vil vedtas høsten 2016. Arbeid med rammesøknad vil ha oppstart august 2016.

Trafikk og adkomst Adkomst for publikum vil være fra nord-øst v/ Ensjø T-banestasjon, samt busstopp v/ Kampen kirke, i Strømsveien og i Jordalsgata. Det skal også etableres ca. 350 sykkelparkeringsplasser plassert på ulike steder i Jordal Idrettspark, hvorav 50 % av disse skal etableres under tak. I dette prosjektet inngår etableringen av 110 sykkelparkeringsplasser.

Adkomst for varelevering vil være fra sør og inn til forplass mellom Jordal Amfi og ungdomshallen. Her vil det også avsettes plass til parkering for driftspersonell.

Romprogram Nye Jordal Amfi er en publikumsarena for bredde- og eliteishockey. Arenaen skal møte kravene for spill i Eliteserien og til bruk i internasjonale arrangement. Isrinken er av amerikansk størrelse på 61m x 26m iht. krav fra IIHF. Publikumskapasiteten er på om lag 5.600 sitteplasser fordelt på en nedre- og øvre tribune samt 22 VIP-losjer. Nedre tribune med sine 13 rader er av en symmetrisk karakter, mens øvre tribune følger terrengets fall på tilsvarende måte som tribunen i dagens Jordal Amfi. Øvre tribune faller fra 10 rader i nord-vest til 2 rader i sør-øst.

Den nye arenaen har totalt 8 garderober for utøvere. Arenaens første etasje er knyttet til Ungdomshallen med et lavtliggende mellombygg. Mellombygget har en gjennomgående gangpassasje med 6 utøvergarderober som kan brukes i begge hallene. I tillegg finnes 4 utøvergarderober i Ungdomshallen. Til sammen har begge hallene 12 garderober for utøvere. Plan 1 i den nye arenaen er forbeholdt idretten og drift. I tillegg ligger de største tekniske rommene på dette planet. Plan 2 er forbeholdt publikum med plasser på nedre tribune. Her er nødvendige publikumsfasiliteter inkludert kiosker, toaletter, sportsbar, café m.m. Plan 3 er forbeholdt VIP og kontorlokaler for hallens brukere. Plan 4 er forbeholdt publikum på øvre tribune med nødvendige publikumsfasiliteter. I randsonen er det trapper som forbinder øvre- og nedre tribune. På plan 4 ligger også media- og kommentatorfasiliteter. De sonene av bygget som vil brukes mest i hverdagen ligger i den syd-vestre enden. Dette gjør det mulig å stenge av øvrige arealer av arenaen i hverdagen.

For øvrig har anlegget en rekke andre fasiliteter for å imøtekomme kravene til en «arrangementshall A». Arenaen er tegnet i henhold til særkrav i:  NIHF’s sertifisering av ishaller  Kulturdepartementets veileder til Flerbrukshaller  NS-EN 13200-1:2012, Tilskueranlegg  «Bygga Ishall» av Svenska Ishockeyförbundet

6 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

Konsept De arkitektoniske– og kulturhistoriske verdiene i det eksisterende amfiet er konseptfundamentet til Nye Jordal Amfi. Den nye hallen skal videreføre og styrke funksjonen og den immaterielle kulturarven knyttet til det nåværende anlegget. På bakgrunn av det er noen av de samme arkitektoniske hovedgrepene implementert i den nye arenaen, både form- og logistikkmessig. Med form menes både byggets- og hallrommets utforming. Fra utsiden skal arenaens volum oppleves som godt integrert i terrenget og heller ikke virke overdimensjonert i forhold til sine omgivelser. Arenaens gesims er derfor senket og danner ytterlinjen til det skråstilte taksløret som omkranser bygget. Den øvre takflaten med sedumdekke heller parallelt med terrenget mot syd. Sammen vil disse arkitektoniske grepene bryte ned skalaen på bygget – og samtidig minne om uttrykket til eksisterende Jordal Amfi. Byggets etasjenivåer utnytter det omkringliggende terrenget, deriblant plan 2 hvor inngangsarealene henvender seg mot mellomplatået i landskapet.

Utformingen av bufferbygget mellom Ungdomshallen og Nye Jordal Amfi åpner opp for en tverrforbindelse mellom hallene. For å unngå et bombastisk skille mellom bygg og landskap vil flere av terrassene i bygget strekke seg ut og gripe tak i landskapet. Dette bidrar til at arenaen oppleves som et bygg i landskap, og ikke et bygg på landskap.

Videre har Nye Jordal Amfi en høy transparens mellom arenaens randsone og parkomgivelsene for å bryte ned skillet mellom ute og inne. Den nye arenaen skal være noe mer enn bare en introvert ishall; den skal også ha en ekstrovert randsone som forholder seg til den omkringliggende parken. Aktivitet bak transparente fasader vil også skape trygghet i parkområdet på kveldstid. Arenarommets utforming vil minne om eksisterende hallrom med sin unike tribuneutforming og skråstilte takflate. Til forskjell fra det sammenhengende tribuneanlegg i eksisterende Jordal Amfi er tribunen i Nye Jordal Amfi delt opp i en nedre- og øvre tribune – med en sandwich-etasje i mellom. Dette bunner blant annet i at det stilles høyere sikkerhetskrav til tribuneanlegg i dag, og at bygget har fått langt flere fasiliteter som krever innsyn til hallrommet.

Nye Jordal Amfi vil være en topp moderne, åpen arena, som er tegnet på idrettens premisser, designet fra innsiden og ut. Hovedfokuset har i stor grad vært samspillet mellom bygget og parken, der det historiske Jordal Amfi ny-tolkes og leses mellom linjene. Den nye arenaen vil bli et viktig knutepunkt der en dialog mellom bygg og landskap skaper trygge rammer for idretten og resten av parken.

Topografi Jordal, tidligere Jordalen, er et grønt dalsøkk omringet av tett bebyggelse i Gamle Oslo. I dette dalsøkket rant tidligere Hovinbekken, som ble lagt i rør etter byutvidelsen på slutten av 1800-tallet. Da bekken lå i dagen hadde den gravd ut og avsatt store mengder leire og jordslam langs elvebredden, noe som ga grunnlaget for stedets navn. Nå er planen at Hovinbekken igjen skal opp i dagen, og skal renne parallelt med en opparbeidet turvei på langs gjennom idrettsparken. Eksisterende Jordal Amfi er plassert i den nordlige skråningen i et stort amfisøkk som stammer fra utgravingen av leire til teglverket som tidligere stod på området.

Dalsøkket på Jordal er formet som en sydvendt hestesko hvor de bratte skråningene heller mot vest, nord og øst. Det åpne arealet i dalsøkket har en slak helning i retning fjorden i sydvest. Høydeforskjellen fra det flate arealet i dalsøkket til toppen av terrenget i nord er på om lag 15 meter. I de bratte skråningene i nord og øst ligger et mellomplatå om lag 5 meter over det nedre nivået. Tidligere lå en sammenhengende tribune rundt hele idrettsbanen, hvorav den nordre- og østre delen av tribunen lå på terreng. Den østre seksjonen er den eneste gjenværende tribunedelen og ligger i dag på langsiden av fotballbanen. Sporene fra den nordre delen av tribunen kan leses av i dagens terreng. Se figur på neste side.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 7 (176)

Figur 1: Topografi Jordal Idrettspark

Miljø Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet på vegne av Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID). Miljøoppfølgingsplanen er satt opp på bakgrunn av Miljøprogrammet for Jordal idrettspark, myndighetskrav, byggherrens fastsatte miljøprofil, Felles kravspesifikasjon (FKOK) for miljø og livssykluskostnader og dokumenter utarbeidet i forprosjektet. Miljøoppfølgingsplanen består av en beskrivende del (del I) og et miljøoppfølgingsskjema (del II) og er delt inn i 10 hovedtema.

MOP del I synliggjør miljømålene og ambisjonene for Jordal amfi, beskriver miljøstyringssystemet og de ulike rollene knyttet til miljø i prosjektet, samt hvordan miljøoppfølgingen vil foregå i prosjektets ulike faser.

MOP del II går i dybden på miljøaspektene knyttet til følgende tema: ledelse og gjennomføring, helse og velvære, energi, transport, vann, materialer, klimagassutslipp, avfall, blågrønn struktur og arkitektur og forurensning i utførelsesfasen. Gjeldende krav fra Miljøprogrammet for Jordal idrettspark, myndighetskrav og krav i FKOK miljø og livssykluskostnader blir belyst her, sammen med konkrete tiltak som skal iverksettes for å tilfredsstille kravene og målene. Videre er hvert krav og tiltak knyttet opp mot ett eller flere fagområder/aktører, som bidrar til å sikre oppfølging i de ulike fasene av prosjektet.

Miljøoppfølgingsplanen skal være et levende dokument, som oppdateres gjennom alle faser av prosjektet ved at de miljøansvarlige for hvert fagområde/aktør rapporterer inn status på de ulike tiltakene som skal gjennomføres for å oppfylle kravene og målene. Miljøoppfølgingsplanen del I og del II er vedlagt kravspesifikasjonen og skal hensyntas av totalentreprenør i sin prising av prosjektet.

Brannsikkerhet Det er i samarbeid med byggherre KID utarbeidet en sikkerhetsambisjon for prosjektet; «Sikkerhet og glede for hele familien». Denne ambisjonen har sammen med TEK10 fungert som en rettesnor når det kommer til prosjektering av brannsikkerheten i bygget.

8 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

Når det gjelder risikoklasse får bygningen virksomhet idrettshall, og plasseres i risikoklasse 5. Idrettshallen skal føres opp i brannklasse 3. Rømning fra bygget skjer direkte til terreng fra alle plan, via fire lukkede trapperom eller interntrapper.

Hovedstrategi for verdisikring er at bygningen er utformet med et heldekkende brannalarmanlegg og automatisk slokkeanlegg. Brannalarmanlegget vil gi hurtig varsling til brannvesenet, som kan iverksette slokking. Det automatiske slokkeanlegget vil begrense skadene ved en eventuell brann.

Hovedstrategi for redning er å legge til rette for brannvesenet innsats i og utenfor bygget. Utenfor bygget skal det tilrettelegges for oppstillingsplasser og avstand til brannventiler med slokkevann. På innsiden av bygget skal brannteknisk utstyr merkes, slik at brannvesenet effektivt kan gjennomføre sitt arbeid. Det skal også installeres stigeledning med tørropplegg i byggverket.

Grunnundersøkelser Det ble i 2015 gjennomført geotekniske undersøkelser på tomten. Avstanden ned til berg varierer. Enkelte steder blir det nødvendig å sprenge, mens det andre steder blir behov for pilarer ned til fjell. Det er forutsatt at fjellet har dårlig trykkapasitet. For ytterligere detaljer henvises det til geoteknisk datarapport (G-RAP 001) og kvikkleireutredning (G-RAP 002). Det henvises også til miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for forurenset grunn (M-RAP-001).

Riving Eksisterende Jordal Amfi med påbygde vinger, samt mellombygg mellom amfiet og ungdomshallen skal rives av totalentreprenør. For ytterligere detaljer henvises det til saneringsbeskrivelse (miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygget), og beskrivelse i kapittel i kapittel 10 Riving og forberedende arbeider.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 9 (176)

1. GENERELLE KRAV

Denne beskrivelsen er strukturert i henhold til kapittelinndeling i bygningsdelstabellen, NS 3451. Beskrivelsesteksten er en blanding av funksjoner og konkrete løsninger. Der hvor det er beskrevet konkrete løsninger, er de å anse som preaksepterte løsninger. De preaksepterte løsningene ivaretar krav stilt av Oslo kommune, som på noen områder er strengere enn lover og forskrifter. Totalentreprenøren må foreta en selvstendig vurdering av de beskrevne løsningene gjennom sin detaljprosjektering. Byggherren skal involveres i dette arbeidet. Prisene som gis skal være komplette og inneholde alle nødvendige ytelser og påslag. Som grunnlag for arbeidenes omfang gjelder kravspesifikasjonen med tilhørende vedlegg, samt annen informasjon som er kunngjort i forbindelse med konkurransen.

Totalentreprenør skal ha ansvar for at prosjektering og bygging er i overensstemmelse med:  Konkurransegrunnlaget med tilhørende dokumenter  Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift og veiledning til teknisk forskrift  Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett  Forskrift for saksbehandling og kontroll  Gjeldende norske standarder  Gjeldende prosjekteringsstandarder (Eurokoder)  Aktuelle detaljblader i Byggforskserien fra NBI  Gjeldende brann- og helseforskrifter  Arbeidstilsynets bestemmelser  Kommunale vedtekter som berører byggearbeidene  Produsentenes egne anvisninger  NS3420  Oslo Kommunes merkesystem (FKOK)  Kulturdepartementets veileder til flerbrukshaller  Norsk Standard NS-EN 13200-1:2012  Reguleringsbestemmelser gitt i planforslag til politisk behandling, saksnummer 201315976 på Oslo Kommunes saksinnsyn  Og øvrige relevante lover og forskrifter

Løsninger og materialer skal være preaksepterte eller dokumentert iht. bestemmelser gitt i teknisk forskrift, Sintef Byggforsk detaljblader og NBR-publikasjoner. Vi nevner spesielt at anlegget skal tilfredsstille kravene i gjeldende:  NS 11001 Universell utforming av byggverk – del 1 Arbeids- og publikumsbygninger  NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger  NS 3935 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB)

Ved eventuelle avvik mellom denne beskrivelse og nevnte standarder eller NBI-blader angitt i beskrivelsesteksten, gjelder beskrivelsesteksten. Viste dimensjoner på tilbudstegningene er kun visualiserende, og er ikke nødvendigvis dimensjonsriktig.

Universell utforming Prosjektet skal løses iht. NS1100: Universell utforming av byggverk og NS 11005: Universell utforming av uteområder.

Teknisk forskrift Bygget skal oppføres iht. TEK10.

10 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

Passivhus Prosjektet skal bygges som passivhus iht. NS 3701 – Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger. For ytterligere info henvises det til H-RAP-001 Bygningsfysisk prosjektering.

Tverrfaglig merkesystem Alle tekniske anlegg skal merkes etter Oslo kommunes merkesystem (FKOK)[1]

Igangsetting og prøvedrift Alle tekniske anlegg skal leveres komplett, idriftssatt, testet og dokumentert før overlevering. Totalentreprenør er ansvarlig for gjennomføring av testing og prøvedrift iht. NS 6450. Testplan med relevante testkriterier utarbeides i samarbeid med byggherre i detaljprosjekteringen.

Fargevalg Alle farger konfereres med og godkjennes av byggherren. Det skal være farger i henhold til RAL eller NCS fargesystem.

Fast inventar Fast inventar leveres i henhold til beskrivelse i kapittel 27 og vedlagte romliste.

Dimensjonering av kapasiteter Ved dimensjonering av ventilasjonsanlegg skal det regnes med 100 % samtidighet i alle rom, dvs. at alle rom er maksimalt utnyttet med et maksimalt antall personer samtidig. I tillegg skal alle viftene kunne gires opp med inntil 15 % økning av luftmengder / viftefrekvens. Dette med trykkforhold som følger anleggskarakteristikken til det ferdige anlegget. Aggregater og stigekanaler i sjakter, skal dimensjoneres for reservekapasitet på 15 %.

Brannkrav For informasjon om gjeldende brannkrav henvises det til F-RAP-001 Brannkonsept.

Lydkrav For informasjon om gjeldende lydkrav henvises det til C-RAP-01 Akustisk prosjektering.

Bygningsfysikk For informasjon om gjeldende bygningsfysiske krav henvises det til H-RAP-001 Bygningsfysisk prosjektering.

IFC og .RVT modell Det gjøres oppmerksom på at vedlagte IFC og .rvt -modell kun er veiledende. Modellen er et hjelpemiddel til å orientere seg i bygningsmassen.

FDV-dokumentasjon Se bok 0.

Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) Byggherre vil i dette prosjektet stille med en ITB ansvarlig, og prosesstandarden skal følges iht. NS3935:2011.

[1] http://fkok.no/files/FKOK2012/FKOK%20Merkesystem%20v25.pdf

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 11 (176)

10 RIVING OG FORBEREDENDE ARBEIDER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER Avfallshåndtering Iht. Miljøsaneringsbeskrivelse

KRAV REF KRAV 100 GENERELT A Totalentreprenør er ansvarlig for komplett riving og miljøsanering av eksisterende Jordal Amfi inklusive mellombygg mot ungdomshallen samt lagerbygning ved fotballbanen, se vedlagte riveskisse. Rivingen inkluderer bygningsmasse med innhold (tekniske anlegg, inventar, etc.) B Riving må ta tilbørlig hensyn til omgivelsene og det må treffes nødvendige tiltak for å hindre skadelig nedfall, begrense støv og støy, etc. C For arbeidene gjelder at all riving og avfallshåndtering skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og totalentreprenør må utarbeide avfallsplan for arbeidet. D Totalentreprenør er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med bygningen som skal rives gjennom miljøsaneringsbeskrivelse og befaring av bygningsmassen. Dette gjøres gjennom felles tilbudsbefaring i regi av byggherre. E Totalentreprenøren er ansvarlig for å identifisere og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at omkringliggende bygninger, konstruksjoner og teknisk infrastruktur ikke skades under riving og bygging. Det gjøres spesielt oppmerksom på overvannskulvert som ligger under arenaens østside, her må det vises aktsomhet og legges opp til forsiktig riving/graving for å unngå skade på kulverten. F Alle nødvendige rivingsarbeider skal være medtatt, inkludert riving, sortering, transport og plassering i container, containerleie, transport til fylling, deponering, fyllplassavgift og lignende.

12 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

2. BYGNING

20 GENERELT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER Toleranser Toleranseklasse B for planhet og NS 3420 retning Laster Nasjonale parametere som finnes i NS-EN 1990, standardenes nasjonale tillegg og alle NS-EN 1991 – alle deler gjeldende endringsblad skal legges til NS-EN 1998-1 grunn for prosjekteringen I tillegg til overnevnte  Teknisk rom: 5,0 kN/m2 laster skal det også tas  Sedum på tak: 0,9 kN/m2 hensyn til følgende  Solceller på tak: 0,7 kN/m2 laster  Nyttelast/opphengslast under tak: 1,0 kN/m2  Egenvekt av faste tekniske føringer  Egenlast fra kube: oppgis av leverandør  Konsertlaster i takets fagverk, gjelder fra området mellom akse C+ og t.o.m. akse F: - Lastsituasjon 1: 2x65 kN punktlast, hvor det maks. kan belastes med 65 kN på hver halvdel av fagverkets lengde - Last antas å belaste knutepunkt i underflens. - Lastsituasjon 2: Over- og undergurten kan belastes med en punktlast på 10 kN i hvert knutepunkt.  Last fra isbil i de områdene isbilen kan befinne seg: 60 kN for brutto kjøretøytyngde.  Vekt fra gasskjølere på tak  Laster for tilrettelegging for brannvesenet: Se overordnet brannkonsept  Eksplosjonslaster: Se overordnet brannkonsept Pålitelighetsklasse 3 NS-EN 1990 NA Nedbøyning / Generelt skal nedbøyning tilpasses TEK 10 utbøyinger funksjonskrav til omliggende konstruksjoner (som f.eks. glass). Der det ikke stilles noen spesielle krav kan følgende legges til grunn:

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 13 (176)

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER Ikke overstige L/300 for bjelker, L/250 for dekker og L/150 for utkragede konstruksjoner. Brannklassifisering Viser til overordnet brannkonsept. Bygningsbrannklasse 3. Brannseksjon med idrettshall skal tilfredsstille risikoklasse 5. Lydkrav Løsninger iht. standard klasse C. NS 8175 For å ivareta støykrav må alt teknisk utstyr adskilles fra omliggende bygningskonstruksjoner. For å begrense strukturlyd må gjennomføringer (kanaler og rør) ikke ha direkte kontakt med tak, gulv og vegger. Betong Betong, utførelse Eksponeringsklasser for de ulike NS 3420, NS-EN 1992-alle deler konstruksjonsdelene skal også være og NS-EN 13670. Krav i nasjonalt tilfredsstilt. tillegg i standarden skal følges fullt ut Fasthetsklasse Minimumskrav: NS-EN 1992-1-1+NA, 3.1.2 og Generell fasthetsklasse: B30 NA.3.1.2 Geometrisk 1/1 NS-EN-13670+NA, kapittel 10 toleranseklasse Overflatetoleranseklasse RD og PD NS 3420-1 tabell 1 og 2 Utførelsesklasse PKK 3 NS-EN 13670+NA tabell NA.3 UKK 3 Bestandighetsklasse Generelt: M60 NS-EN 206-1,tabell NA.9a og Vanntett betong: M45 tabell NA.11 Kontakt med alun: M40 Betong utsatt for fryse/tine angrep skal ha MF45, Bortsett fra påstøp på isbanedekket skal ha MF40 Kloridklasse CL 0,4 NS-EN 206-1, pkt. 5.2.7 Armering Kamstenger: B500NC NS 3576 og NS-EN 10080 Nett: B500NA Overdekning Iht. NS-EN 1992-1-1, pkt. 4.4.1 og NS-EN 13670 NA. 10.6 CO2 – utslipp Iht. lavkarbon B Norsk betongforening publikasjon nr. 37 Stål Stålkonstruksjoner, NS-EN 1993-alle deler+NA, utførelse NS-EN- 1090-2 og NS 3420. Stålkvalitet All stål skal være CE-merket NS-EN 1993-1-1, pkt. 3.2.1 tabell S355 på stålbjelker og stålsøyler 3.1 Minimum S235 på plater og vinkler Overflatebehandling/ Innendørs konstruksjoner: NS-EN ISO 12944-2 og NS-EN Korrosjonsbeskyttelse Korrosivitetskategori C1. ISO 12944-1 Utvendige konstruksjoner, innkledd

14 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER (utenfor dampsperre): Korrosivitetskategori C2. Utvendige konstruksjoner: Korrosivitetskategori C3. Holdbarhetsklasse H Sveiser Sveisekvalitetsklasse C NS-EN ISO 5817 Sveiser med a-mål mindre enn 4,0mm skal ikke benyttes. Sveisetilsettet skal ha minimum samme kvalitet som grunnmaterialet. Skruer og muttere Skruer av fasthetsklasse 8.8 NS-ISO 4014 og NS-ISO 4032 Kontroll og toleranser Kontroll og toleranser skal følge NS-EN 1090-2 av stålarbeider standard. Brannbeskyttelse Se overordnet brannkonsept Byggforsk detaljblad 520.315 For brannmaling og overmaling av brannmaling skal det benyttes anerkjent og godkjent type. Konstruksjonstetthet Fugemasse, utførelse. Byggforsk detaljblad A573.104, gruppenr. 58

Retningsgivende vertikale lastforutsetninger i tillegg til egenlast for konstruksjonene inklusive gulvbelegg, himling osv. som legges til grunn er opplistet nedenfor:

KATEGORI NYTTELAST PÅ GULV NYTTELAST PÅ GULV JEVNT FORDELT QKPUNKTLAST, Qk LAST, Qk

Kontorer, kiosk, cafeer,

VIPWC, VIP C1 3,0 kN/m2 4,0 kN Garderober, lager C3 5,0 kN/m2 4,0 kN Treningsrom C4 5,0 kN/m2 7,0 kN Isbane, tribuner, C5 5,0 kN/m2 4,0 kN atkomstområder

KRAV REF KRAV 200 GENERELT 200.1 VALG AV BÆRESYSTEM A Det skal benyttes et bæresystem som ikke legger bindinger på videre utvikling med hensyn til bruk og utbygging av ishockeyhallen. B Plassering av søyler, bærevegger m.m. skal sikre størst mulig fleksibilitet i anlegget, mtp. aktivitet og bruk. Nødvendige utvekslinger medtas for å unngå uheldig plassering av søyler i planløsning/rom. C Bevegelsesfuger skal etableres der hvor det kan forventes sprekker/riss pga. deformasjoner, temperatur- og materialbevegelser. Dette gjelder ikke påstøp på isbanedekket, ref. kap. 259. D Nødvendige tiltak på tekniske installasjoner skal ivaretas for å hindre skader på tekniske installasjoner ved bevegelser i konstruksjonene. E Konstruksjonsdetaljer skal utføres slik at kuldebroer unngås. 200.2 BETONG A Alle store porer, sår og hull etter forskalingsbolter skal sparkles med fersk mørtel av

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 15 (176)

REF KRAV sement og meget finkornet sand. Topper og grater skal hugges eller slipes bort. B Støpefeil skal utbedres uten utgifter for byggherren. Totalentreprenøren skal i hvert enkelt tilfelle avtale med byggherren hvordan feilen skal repareres. Utbedrede støpefeil skal avvike minst mulig fra betongoverflaten forøvrig C Betongkvaliteten og overdekning skal angis på tegninger. D Betongen skal bearbeides omhyggelig i formen. Bearbeidinger skal tilpasses betongens konsistens og konstruksjonens art. Betong som viser tegn til at avbinding er begynt, skal ikke benyttes. Kontaktvibrering av jern som står i delvis herdet betong, skal ikke foretas. E Støpeskjøter plasseres slik at de i hovedsak ser ut som en skjøt i det generelle forskalingsmønsteret. Det skal sikres fullgod utstøping og krav til overflate er spesielt viktig der hvor det er synlige veggflater. F All plasstøpte betong (inkl. sparkelmasse) skal gis tilstrekkelig uttørkingstid forut for legging av limte banebelegg o.l. G Alle materialer som benyttes skal være miljøriktige og ikke belaste inneklimaet. Ved støpearbeider mv. må det ikke benyttes materialer og tilsetningsstoffer som kan ha helse- eller miljømessige konsekvenser. Totalentreprenøren er ansvarlig for at materialene har riktig miljøprofil og må forevise miljødeklarering for tilsetningsstoffer, fugemasser, overflatebehandlinger og øvrige emitterende stoffer. H Det henvises for øvrig til Miljøoppfølgingsplan del II kap. 6 for oversikt over miljøkrav til materialer. 200.3 ARMERING A Riktig overdekning skal sikres med betongklosser eller armeringsstoler av plast. B All innstøpningsgods skal være varmforsinket. 200.4 VANNTETT BETONG A I vanntette konstruksjoner skal det benyttes tilfredsstillende betongkvalitet og tykkelse. B Det skal legges inn waterstop og injeksjonsslanger i støpeskjøter mellom vegg og gulv, samt i relevante støpeskjøter. C Heisgruber og smeltegrop skal utføres med vanntett betong. Og hvis det er aktuelt skal det også sikres mot vanninntrening for følgende rom: tavlerom, traforom, underfordelinger, IKT rom, AV rom, inntaksrom, KR rom, SHKR rom, UPS og batteri rom, TV – VK rom, fryserom og teknisk rom. 200.5 FORSKALING A For synlige betongflater inn mot vrimlearealene skal det benyttes vertikal inndelt (stående) bordforskaling. B For øvrige synlige betongoverflater skal det benyttes systemforskaling C For ikke synlige betongoverflater er type forskaling valgfritt for entreprenøren. D Alle synlige hjørner i fundamenter, vegger, søyler og bjelker skal avfases med ca. 20mm trekantlekt. 200.6 STÅL A Skader som oppstår på belegg under montasje mv, må renses, flekkes og overmales uten ekstra kostnader for byggherren. B Utendørs eksponerte stålkonstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking. C Alt stål skal, hvor annet ikke er angitt, leveres byggeplassen rengjort til renhetsgrad Sa 2,5 og shop-primet. Ved toppstrøk over korrosjonsbeskyttelse/brannmaling må det velges produkter som kjemisk passer sammen. Dersom ikke annet er angitt, skal et strøk maling være minimum 100 my tykt. NCS-farge iht. avtale med byggherre og arkitekt.

16 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV 200.7 BRANNBESKYTTELSE A Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner skal utføres iht. angitte monteringsanvisninger og stålkonstruksjonene skal beskyttes på alle eksponerte områder. B Synlige stålkonstruksjoner som f.eks. fagverk, søyler og bjelker skal brannmales. Farge iht. avtale med byggherre og arkitekt.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 17 (176)

21 GRUNN OG FUNDAMENTER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det er forutsatt at store deler av bygget fundamenteres med frittbærende dekke på pilarer og peler til berg. Avstanden ned til berg varierer. Enkelte steder antas det at det blir nødvendig å sprenge, mens andre steder antas det utgraving i løsmasser. Det må antas at berget er skifrig og har dårlig trykkapasitet.

Tilbakefyllingen forutsettes å bestå av godt drenerende materialer. Eventuell bruk av stedlige bergmasser som avrettingsmasser under gulv må vurderes særskilt etter at bergoverflaten er eksponert og vurdert nærmere.

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER Radonsperre Iht. Byggforsk detaljblad 520.706 Drenering Iht. Byggforsk detaljblad 541.221. Tilbakefylling Iht. Byggforsk detaljblad 521 masser Sprengning Iht. NS 8141

KRAV REF KRAV 210 FUNDAMENTERING GENERELT A Eventuelle verneverdige funn under byggearbeidene må lokaliseres og varsles. B Fundamenteringsmetode skal ikke gi setninger som kan føre til skader på konstruksjoner og overflater eller som kan gi bruksmessig eller utseendemessig avvik. Dette gjelder for både bygget og nærliggende nabobygg. 211 KLARGJØRING AV TOMT A Eksisterende hall skal rives, det henvises til saneringsbeskrivelse og kap. 10. B Eventuelle forurensede masser på tomten må håndteres iht. tiltaksplan for forurensede masser. C Når eksisterende bygningsmasse er revet må supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser utføres og ivaretas av totalentreprenør, se rapport: «Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for forurenset grunn». D Det må tas hensyn til at Hovinbekken renner i kulvert under bygget, eventuelle tiltak forbundet med dette avklares i detaljeringsfasen. 212 BYGGEGROP A Det nye bygget får et noe større fotavtrykk og volum enn eksisterende bygg. Det må derfor påregnes uttak av berg samt graving og bortkjøring av stedlige masser til egnet deponi. B Overskuddsmasser skal fjernes fra byggeplass etter eventuell mellomlagring på tomten. Det skal ikke fylles/lagres masser i umiddelbar nærhet til byggegropen uten avtale med byggherre og geotekniker. C Ved registrering av alunskifer/syredannende bergarter må ikke grunnvannstanden senkes i forhold til dagens nivå. D Det må dokumenteres at masser til innvendige oppfyllinger ikke avgir radongass utover byggeforskriftenes krav. E Sikring mot radon skal utføres/ivaretas forskriftsmessig og gjøres nødvendige tiltak for. F Totalentreprenøren må selv vurdere om det kan oppstå utfordringer knyttet til vannhåndtering i byggegropen, samt iverksette tiltak.

18 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV G Telesikre og godt drenerende masser forutsettes benyttet ved opp- og tilfylling med lagvis utlegging og komprimering. H Ved sprengning skal totalentreprenøren legger frem nødvendig dokumentasjon og ha ansvaret for at alle offentlige krav blir overholdt. Sprengningsarbeider skal utføres slik at omgivelsene i minst mulig grad forstyrres av støy, støv og rystelser. Vibrasjonsmålinger skal gjennomføres og det skal verifiseres at nærliggende konstruksjoner tåler vibrasjoner før arbeidene påbegynnes for å unngå unødvendige tvister eller skader. 213 GRUNNFORSTERKNINGER A Det er kartlagt kvikkleire på tomta, se vedlagte kvikkleireutredning. Endelige løsninger samt anleggsgjennomføring for tiltak som kan gi påvirkning i kvikkleiresonen må følge krav i NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». B OPSJON 1: Det kan være forekomst av alunskifer/syredannende bergarter i tiltaksområdet, ref. til «Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for forurenset grunn». Som en opsjon skal totalentreprenøren oppgi pris pr. tonn for kostnader forbundet med deponering av alunskifer/syredannende bergarter til godkjent deponi. Mengden alunskifer er ikke kjent. For prising forutsettes det en total estimert mengde av alunskifer på 12 000 tonn. Prises i prisskjema. C OPSJON 2: Forebyggende og godkjente tiltak mot alunskifer/syredannende bergarter. Totalentreprenøren skal oppgi en pris pr. m2 for tildekking og tiltak mot alunskifer/syredannende bergarter for bergskjæringen rundt byggegropen. Tiltak skal være som vist på skissen under.

Det skal forutsettes en estimert mengde forsegling av 900 m2 skjæring, dette prises i prisskjema.

Figur 2: Tiltak mot alunskifer, skjæring Tiltaket omfatter: - Teoretisk sprengningsprofil, pigges jevn - Sikrings- og avrettingslag av sprøytebetong, med tilslag 0-6 mm, tykkelse minimum 100 mm. - Sikring med bolter.

- Sprøytbar vanntettingsmembran av etyl-vinyl-acetat kopolymer (EVA), tmin=3mm - Beskyttelseslag av sprøytebetong, tykkelse minimum 50 mm. D OPSJON 3: Forebyggende og godkjente tiltak mot alunskifer/syredannende bergarter. Totalentreprenøren skal oppgi en pris pr. m2 for tildekking og tiltak mot alunskifer/syredannende bergarter i traubunn. Tiltak skal være som vist på skissen under.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 19 (176)

REF KRAV Det skal forutsettes en estimert mengde forseglet areal av traubunn på 1600 m2.

Figur 3: Tiltak mot alunskifer, traubunn Fra rensket bergoverflate og oppover skal tiltaket omfatte: - Avrettingsbetong (B35), tykkelse minimum 100 mm. - Bitumenpolymermembran - Nytt lag betong, tykkelse minimum 70 mm. For å kunne arbeide i gropen. 214 STØTTEKONSTRUKSJONER A Ved eventuell spunting skal vibrasjonsmålinger gjennomføres. Det verifiseres at nærliggende konstruksjoner tåler vibrasjoner også innenfor gjeldende forskriftskrav før arbeidene påbegynnes for å unngå unødvendige tvister ved skader. Aktuelle egne og nabobygg skal dokumenteres med befaringsrapport og video før arbeidene tar til. B Permanent spunt tildekt med sprøytebetong kan bli aktuelt langs byggets nord og nord- østlige del pga. byggegropssikring og for å minke jordtrykket mot bygget. Behovet vurderes av totalentreprenør. 215 PELEFUNDAMENTERING A Omfanget må vurderes av totalentreprenør. Ved bruk av evt. peler må disse dimensjoneres for seismisk belastning iht. Eurokode 8. 216 DIREKTE FUNDAMENTERING A Alle konstruksjoner skal isoleres forskriftsmessig med hensyn på varme og frostsikring. Drensplater og nødvendige grunnmursplater på utside av yttervegger og fundamenter skal medtas. B Søyler og bærende vegger er tiltenkt å fundamenteres helt ned til fjell. C Ved registrering av alunskifer/syredannede bergarter må det tas høyde for påvirkningen av disse på konstruksjonen. 217 DRENERING A Totalentreprenøren skal finne løsning for drenering og fuktsikring av bygningsdeler under terreng som ikke innebærer en generell grunnvannssenking. Drenering skal ikke legges lavere enn UK fundament.

20 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

22 BÆRESYSTEMER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Plassering og utforming av bjelker er kun orienterende, og endelig utforming av byggets bæresystem påhviler totalentreprenøren. Totalentreprenør er ansvarlig for å identifisere og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at omkringliggende bygninger og konstruksjoner ikke skades.

Det henvises til kap. 20.

KRAV REF KRAV 221 RAMMER A Omfanget må vurderes av totalentreprenør. 222 SØYLER A Plassering av søyler skal være i tråd med kravene om tilpasningsdyktighet, slik at disse ikke hindrer tiltenkt bruk, møblering og lignende i de enkelte arealene. B Søylene skal velges slik at de blir mest mulig skjult av vegg. Søyleføtter og bolter skal flukte med overflaten de er plassert på. Søyleplassering avklares med byggherre og arkitekt. C Inne i bygget er det planlagt runde betongsøyler. Senteravstandene mellom søylene varierer, men søylene skal stort sett være plassert i akser. D For søyler i fasaden er disse planlagt utført som runde stålsøyler. Det samme gjelder for bæring av frittstående del av terrassedekket over 2. etasje. E Det skal unngås søyler i tribunen. Søyler for bæring av tribune skal i utgangspunktet kun føres opp til tribunen og ikke forbi. 223 BJELKER A Plassering av bjelker og bærende vegger skal være i tråd med kravene om tilpasningsdyktighet slik at disse ikke hindrer tiltenkt bruk, møblering og lignende i de enkelte arealene. B Bjelkene skal velges slik at de blir mest mulig skjult av vegg/himling. C For bæring av det dobbeltkrummede taksløret er dette planlagt utført ved hjelp av buede stålbjelker, både på tvers og i lengderetningen av taksløret. D Det er planlagt 14 fagverk av stål i taket. På det meste spenner fagverkene 57,7 m og skal ha en høyde på ca. 6,0 m. Senteravstanden varierer fra ca. 4,6 m og opptil ca. 7,2 m. Undergurten må være buet for å bevare siktlinjer i arenaen, samt begrense byggets høyde. Fagverkets diagonaler skal speilvendes om senter isbane med bunnpunkt midt på isbanen. Overgurten til fagverket skal følge takets helning. I arenaens lengdesnitt skal fagverkene ha en jevn avtrapping i undergurt av fagverket. E Mellom fagverkene skal det legges sekundærbjelker i nødvendig omfang. F Fagverkene fom. akse C+ og tom. akse F skal i tillegg til typiske laster fra taket også kunne ta konsertlaster. Fagverkene i akse G og H skal kunne oppta last fra kube, som skal kunne heves og senkes ved behov. 224 AVSTIVENDE KONSTRUKSJONER A For å ivareta stabiliteten av bygget skal det etableres avstivningskryss eller avstivende skiver i tak, innervegger, yttervegger osv. Kreftene fra de avstivende konstruksjonene skal føres videre ned til fundamentene og så videre ned i grunnen. B Ved valg av avstivningskryss skal de generelt plasseres skjult i vegger. Valg av plassering gjøres i samarbeid med ARK med tanke på vinduer, dører, framtidig fleksibilitet av vegger osv. Avstivningskryssene er forutsatt utført av stål. C Hvis takplatene ikke kan betraktes som en stiv skive blir det nødvendig med

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 21 (176)

REF KRAV avstivningskryss i taket. D Tribunene kan også vurderes til å bidra med byggets stabilitet og opptak av horisontale krefter. 225 BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE KONSTRUKSJONER A Hovedbærende konstruksjoner skal motstå et fullstendig brannforløp slik dette kan modelleres. Sekundærbærende konstruksjoner skal dimensjoneres for den tiden som skal være tilgjengelig for rømning og redning. Se brannkonsept for detaljer.

22 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

23 YTTERVEGGER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Yttervegger mot Iht. Byggforsk detaljblad serie 523 og 542 terreng Ytterdører Klasse 1 NS-EN 1627 Aluminiumsdører LK 565 eller tilsvarende SIS-standard Fasadebeslag Montering iht. Byggforsk detaljblad 520.415 Vinduer og dører Montering iht. Byggforsk detaljblad 523.7 og 533. Krav i Norsk dør- og vinduskontroll

KRAV REF KRAV 230 YTTERVEGGER GENERELT A Yttervegger over terreng skal i hovedsak bygges opp av glassvegger med profilsystem i aluminium. I vedlegg «KV 12 Referanseark utvendig» følger eksempler/referanser som beskriver prinsippene i de ulike fasadeløsningene som skal benyttes. Totalentreprenøren står fritt til å velge leverandør av fasadesystemene såfremt det gir et likeverdig sluttresultat som anvist på tegninger og illustrasjoner. B Yttervegger med nødvendige detaljer skal utføres slik at fasadene blir mest mulig vedlikeholdsfrie. Byggets fasader skal i enhver henseende være av førsteklasses kvalitet. C Veggene skal utføres i bestandige materialer som tåler de klimatiske og fysiske/mekaniske belastninger veggene påføres som følge av rommenes bruk og ytre påkjenninger. D Ved alle arbeider med yttervegg, spesielt damptetting, vindtetting og innfesting av fasadekledning, skal det tas hensyn til konstruksjonens termiske bevegelser og nedbøyninger i dekker. E Vegger forsynes med nødvendige innstøpninger og utsparinger for tekniske anlegg mv. F Det gjøres spesielt oppmerksom på brannkrav i yttervegg mot ungdomshall. Se vedlagte brannkonsept. G Detaljering, fargevalg, mønstervariasjon og formgivning av fasadene skal utarbeides i samarbeid med byggherre og arkitekt. Det henvises spesielt til vedlegg «KV 11 Referanseark utvendig». 230.1 KONSTRUKSJONSTETTHET A Totrinns tetting mot nedbør skal utføres. B Kravene gjelder konstruksjoner inkludert alle tilslutninger. Det skal tas spesielt hensyn til overganger mellom vegg og vindu, dører, etc. Utvendig tetting og beslag, inkludert fuger, vind- og dampsperresjikt, skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås. C Værutsatt fugemasse skal være beskyttet med krabbelist. 231 BÆRENDE YTTERVEGGER A Yttervegger i betong er generelt å anse som bærende. B På utsiden av betongveggene må vegger med tilbakefylte masser beskyttes med grunnmurspapp, som avsluttes med topplist på toppen. Masser som fylles inn til betongen må være tilnærmet selvkomprimerende slik at man unngår sig og påfølgende skader på grunnmurspappen. C Mot yttervegger i nord- og østdelen av bygget er det planlagt tilbakefylling med løs lettklinker for å redusere jordtrykket på veggene. Enkelte yttervegger kan bli belastet

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 23 (176)

REF KRAV med jordtrykk med opp til 15,0 m. D Yttervegger under bakkenivå isoleres utvendig forskriftsmessig med hensyn på varme og frostsikring, det henvises til rapport for bygningsfysisk prosjektering. E Alle yttervegger som går opp mot taksløret må tilpasses takets utforming. 232 IKKE-BÆRENDE YTTERVEGGER A Veggkonstruksjoner over terreng som ikke utføres som glassfasade skal utføres som klimavegg montert til bærende søyler og/eller bærende dekker. 233 GLASSFASADER A I hovedsak utføres fasader som glassfasader, se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» for oversikt og detaljer. B Totalentreprenør kan selv velge løsning for glassfasaden, inklusive innfesting av profilsystemet i bærende konstruksjoner. Det kreves at glassfasaden fremstår som et kontinuerlig fasadeliv med tilnærmet likt uttrykk. Fargeforskjeller i glasset uavhengig av type glass skal så godt det lar seg gjøre ha et tilnærmet likt uttrykk uavhengig om det benyttes vanlig glass, solkontrollglass, glass med integrert solavskjerming, etc. B Alle utvendige profiler av aluminium skal leveres lakkert i NCS-farge etter avtale med arkitekt og byggherre. C Generell avstand mellom de vertikale profilene i vindussystemet skal være minimum 1500mm. Profilsystemet tilpasses med nødvendige tilslutninger rundt gjennomføringer og elementer i fasaden. D Generelt skal de horisontale profilene i vindussystemet legges ved overkant av etasjeskiller og underkant av himlingshøyde. Sammenhengende glassflater skal spenne mellom disse. E Overganger mellom glassfasade og terreng/dekker skal tekkes med nødvendige beslag. 234 VINDUER, DØRER, PORTER A Vinduer, dører og porter som er beskrevet lakkerte skal leveres i NCS-farge etter avtale med arkitekt og byggherre. B Ytterdører i glassfelt skal inngå som integrerte i fasadesystemet og utføres i glass med rammer av aluminium. Dørenes utseende skal utformes i samarbeid med byggherre og arkitekt. C Dører med beslag og innfestinger skal utføres i robust og solid utførelse. Ved valg av dørtyper skal det legges stor vekt på utførelse som gir god sikring mot innbrudd. Alle dører skal være komplette med alle beslag, låser, sikkerhetslåser, automatikk o.l. D Dører må settes av bredde iht. krav for tilgjengelighet og universell utforming. Dører benyttet til rømning skal ha minimum fri bredde i henhold til brannkonsept. Utsparing for dør må settes av i tilstrekkelig bredde for å sikre fri bredde bredde for rømning medregnet dørkonstruksjonen. E Dører i særskilte rom (tekniske rom/trafo, ventilasjon) skal ha dørbredder og utførelse tilpasset krav/forskrifter fra blant andre leverandører/etater. I hovedsak skal disse dørene leveres som robuste ståldører. F Inngangsdører til fellesarealer skal utstyres med åpningsautomatikk. Dette gjelder skyvedører. G Porter til søppelrom 1131 dimensjoneres etter størrelse på avfallsbeholdere, dette avklares i detaljeringsfasen. Porter utføres som leddheisporter i lakkert stål. Alle tilslutninger tilpasses fasade utvendig. H Hovedport i yttervegg på plan 1. skal ha dimensjoner H/B = 4 x 4,8 meter. Porten utføres som leddheisport i lakkert stål. Porten skal leveres med rektangulære vindusåpninger som sikrer dagslys og transparens inn mot arenaen. Alle tilslutninger tilpasses fasade utvendig. I Port inn til hallrom på plan 1. skal ha dimensjoner H/B = 3,6 x 4,2 meter. Porten utføres

24 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV som rulleport i lakkert stål. Porter som skal benyttes i forbindelse med rømning skal ha montert dør. J Port i rømningsvei ved traforom utformes iht. krav og dimensjoner i brannkonsept. K Totalentreprenøren skal ved beregninger eller testresultater dokumentere at dørene har tilfredsstillende styrke og stivhetsegenskaper. Alle terskler skal underbygges og festes. Alle steder der det er muligheter for at varetransport kan forekomme skal flat terskel benyttes såfremt dette er forenlig med eventuelle brann-/lydkrav. 235 UTVENDIG KLEDNING OG OVERFLATE A For utforming av kledning og overflater utomhus henvises det til vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» Totalentreprenøren står fritt til å velge leverandør av fasadesystemene såfremt det gir et likeverdig sluttresultat som anvist på tegninger og illustrasjoner. B På yttervegg plan 1, samt skjørt på utsiden av terrasse på plan 2 kles med luftet spaltepanel av heltre. Spaltpanelet skal brannbehandles slik at brannkrav gitt i brannkonsept er oppfylt. Ved traforom og ventilasjonsrister legges panelet utenpå ventileringsrister med forskriftsmessig avstand og spaltebredder. C Ventilasjonsrister i glass- og trefasade lakkeres i samme farge som omkringliggende fasade, farge avklares med byggherre og arkitekt. 236 INNVENDIG OVERFLATE A Innvendig side av yttervegger skal leveres iht. krav for innvendige vegger. For øvrige detaljer vises det til kap. 24 innervegger. 237 SOLAVSKJERMING A Solavskjerming utføres integrert i glassfasade i områder av fasaden hvor dette er nødvendig, se forslag til løsning i «KV11 Referanseark utvendig» Det skal ikke etableres innvendig eller utvendig solavskjerming i andre arealer enn de som er nevnt under. B Integrert solavskjerming i glassfasade kan løses ved bruk av stålmesh som legges inn mellom de ulike glasslagene i fasaden. Det skal brukes en løsning som gir både solavskjerming, samt inn- og utsyn hele døgnet. Det skal ikke brukes lameller eller duk mellom glassene. C Innvendig, manuelt styrt solavskjerming på duk skal monteres i vinduer i kontordel på plan 1 (rom nr. 1002, 1137, 1136 og 1135) og på plan 3 (rom nr. 3005-3009). D I alle vindusflater som gir direkte dagslys inn til hallrommet må det etableres sentralt automatisert lystett blendingssystem med blendingsgardiner eller liknende. Dette skal kun benyttes i kampsituasjoner for å optimalisere forholdene for TV-produksjon, samt hindre innsyn. Kan utføres med gardin, duk, lameller, etc. Endeling utforming avklares i detaljeringsfasen. 238 UTSTYR OG KOMPLETTERING A Omfanget av nødvendig utstyr og eventuell komplettering vurderes og inkluderes av totalentreprenør. 239 ANDRE DELER AV YTTERVEGG A Utvendige konstruksjoner, fasader og yttervegger skal kompletteres med nødvendige beslag, ventiler, rister og lignende. Dersom annet ikke er angitt, skal dette lakkeres i NCS-farge etter avtale med byggherre og arkitekt. Det skal i størst mulig grad benyttes løsninger/materialvalg som reduserer bruken av beslag. Beslag skal ha godstykkelse som opprettholder planhet. B Fasade mot traforom på plan 1. må utføres iht. gjeldende lover og forskrifter fra Hafslund. Rister og åpninger utføres i henhold til standarder og instruksjoner for traforom. Det innebærer utluft i fasade og krav til porter og åpninger inn i rommet.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 25 (176)

24 INNERVEGGER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Innervegger Iht. normalkrav NS 3420 Byggforsk detaljblad serie 524 og 534 Trevirke Godkjent iht. Norsk Trelastkontroll Vegger i våtrom Iht. Byggebransjens våtromsnorm Dører Iht. krav i Norsk dør- og vinduskontroll, Byggforsk detaljblad 523 Klasse D6 NS 3140 Fliser i våtrom Gruppe AI eller BI, tørrpressede NS-EN 14411 fliser.

KRAV REF KRAV 240 INNERVEGGER GENERELT 240.1 GENERELT A Veggene skal utformes slik de fremkommer på tegninger med tanke på kurver, hjørner og fasetteringer. Det henvises til «KV12 Referanseark innvendig» for eksempler og referanser på utførelse. B Veggene forsynes med nødvendige innstøpninger og utsparinger for tekniske anlegg m.m. C Alle innervegger skal i utgangspunktet spenne kontinuerlig mellom gulv og overliggende dekke og skal tilfredsstille brann- og lydkrav i hele høyden. Alle gjennomføringer skal tettes forskriftsmessig. D I korridorer og øvrige arealer med mye trafikk og varetransport, skal alle hjørner beskyttes med fender av rustfritt stål til 1,5m over gulvnivå. Gipsvegger for øvrig skal påmonteres hjørnejern før overflatebehandling. Videre skal vegger i transportsoner sikres med fendere. E Overflatene må være egnet for store belastninger i offentlige miljøer. For alle mur- og betongvegger skal svinn og kryp være avsluttet slik at riss og deformasjoner ikke ødelegger overflater og veggens funksjoner. F Installasjoner som rør, ledninger og kanaler som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. Det må benyttes godkjente tettemetoder. Det skal være reserveplass for ettertrekking gjennom brannskiller. G Alle vegger skal bygges etter prosjekterings- og montasjeanvisninger fra leverandør. H Alle vegger i driftssonene skal bygges så de tåler miljøet de står i. Det må her tas høyde for at slike rom vil ha en helt annen mekanisk påkjenning enn de andre rommene. Fuktighet i driftssonene vil også bli en ekstra påkjenning. I Innervegger av betong er generelt å anse som bærende, og skal være dimensjonert for de virkende vertikale og horisontale lastvirkningene. Bæresystemer av stål utgjør visse steder bærende elementer i innerveggene. For øvrig er ikke innervegger forutsatt som bærende. 240.2 VÅTROM A I våtsoner, dvs. vegger som utsettes for direkte vannpåkjenninger fra bruk og/eller rengjøring (spyling), skal innvendig overflate være glaserte keramiske fliser 20x20cm. B På vegger med spesielt stor vannpåkjenning og rengjøring med sure vaskemidler, for

26 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV eksempel i dusjrom, skal spesialfugemørtel for offentlige miljøer benyttes. C Vegger i våtsoner skal være vanntette. I slike soner skal derfor veggene påføres en membran med teknisk godkjenning for offentlige miljøer før flissetting. D Veggmembranen skal påføres i foreskrevet tykkelse og skal ha dokumentert vanntett tilslutning til gulvmembran. Alle gjennomføringer skal tettes med mansjett. Dette gjelder også eventuelle elektriske gjennomføringer for dusjsensorer og annet elektrisk utstyr. E Gipsplater skal ikke benyttes i våtrom eller i rom med store mekaniske påkjenninger eller fuktpåkjenninger i form av søl eller våt rengjøring. For rom med fuktpåkjenning skal våtromsplater av for eksempel fibersement eller kalsiumsilikat benyttes. F Det skal etableres 1 stk badstu i plan 1. (rom.nr 1094). Vegger i badstu bygges opp med egnet konstruksjon og kles med badstupanel. G I rom 1132 med smeltegrop bør det tas høyde for ekstra mekanisk påkjenning fra f.eks. isbil. Rommet bør også anses som et våtrom, da det vil være fuktighet fra snø, is og vann i lengre perioder. 241 BÆRENDE INNERVEGGER 241.1 BETONGVEGGER

A Innervegger av betong er generelt å anse som bærende. B Innervegger skal dimensjoneres både for vertikale og horisontale lastvirkninger. C For planlagte bærende innervegger, se plantegning B-01 til B-04. D Betongveggen rundt selve isbanen skal også ha kapasitet til å kunne oppta både vertikale og horisontale laster fra tribunen mellom 1. og 2. etg. E Traforom og hovedtavlerom i plan 01 skal utføres som egne brannceller. For videre branncelleinndeling vises det til overordnet brannkonsept. F Alle bærende innervegger som går opp mot taksløret må tilpasses takets utforming. 242 IKKE BÆRENDE INNERVEGGER A Vegger med gipsplater bygges opp med stålstenderverk som kles med et lag kryssfiner på hver side som underlag for nødvendig antall gipsplater. Veggen oppgraderes med nødvendig isolasjon, kubbinger og lydstendere for å ivareta brann og lydkrav. Utvendige gipshjørner skal forsterkes med sparkelprofiler i stål. B I lagerrom under tribunen, samt lagerrom 1130 skal det etableres gittervegger. Nødvendige skillevegger, låsbare dører, porter og tilslutninger skal være inkludert. Utforming avklares i detaljeringsfasen. C Det gjøres spesielt oppmerksom på brannseksjoneringsvegg i akse A. Denne må ha mekanisk motstand og må utføres i betong, mur, etc. 243 SYSTEMVEGGER, GLASSFELT A Innvendige glassvegger med profilsystem i aluminium med tilhørende krav skal etableres som anvist på tegninger. B Glasset skal spenne i full høyde, fra dekke til himling. C Det skal benyttes så smale profiler, og så brede glassfelt som lar seg gjøre i glassveggene mellom VIP losjer og hallrom. Dette for å opprettholde fri sikt fra bakenforliggende rom inn mot hallrommet. Profiler lakkeres i NCS-farge i samråd med byggherre og arkitekt. D Glass skal folieres for å hindre innsyn hvor dette er nødvendig, for eksempel kontorer, treningsrom, oppholdsrom, arrangørrom, funksjonærrom, etc.. Utforming avklares i detaljeringsfasen. 244 VINDUER, DØRER OG FOLDEVEGGER 244.1 GENERELT

A Dører skal utføres som slagdører med 4 hengsler i sidekarm for robusthet. B Alle dører skal være klemfrie.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 27 (176)

REF KRAV C Dører utføres iht. gjeldende brann og lydkrav. D Dører i vrimleområder for publikum, samt mellom VIP-losjer og hallrom skal være i glass. 244.2 DØRTYPER A Alle innvendige dører skal i hovedsak utføres som massivdører med høytrykkslaminat. I arealer med mye trafikk skal dørene utstyres med sparkeplater i rustfritt stål. B Innvendige ståldører utføres i samme kvalitet som ytterdører i stål. C I systemvegger med glassfelt etableres det glassdører i samme system. D Badstudør utføres i herdet sikkerhetsglass med magnetlås-lukking. E Det etableres dør på plan 2 i seksjoneringsvegg mellom ungdomshall og det nye mellombygget. Døren skal vende ut mot den åpne plassen på plan 2. mellom ungdomshall og ny arena. Eventuelle nivåforskjeller mellom platået utomhus og plan 2. i ungdomshall skal medregnes med trapp, hvis det skulle være nødvendig. 244.3 DØRTERSKLER A Tersklene skal generelt tilfredsstille krav til brann, lyd og universell utforming i kombinasjon med rommenes funksjon. B Dører i WC skal ha spalter for tilluft. Samme gjelder for rom der det er hensiktsmessig mtp. valgt avtrekksløsning 244.4 BESLAG PÅ INNVENDIGE DØRER A Dørbeslag, døråpningsmekanismer, vridere og hengsler skal være i stål. B Det skal benyttes gjennomgående skruer på dørvridere. C Det skal benyttes langskilt mellom dørvrider og lås. 244.5 DØRSTOPPERE A Det skal monteres dørstoppere på vegg der dette er mulig, bestående av gummi- knott (limes til festet), skrue og spikerslag. Dørstoppere skal ikke monteres på gulv. 244.6 LÅSSYSTEMER A Lås og beslagsliste skal utarbeides av tilbyder i detaljeringsfasen. B For elektriske dører skal det monteres manuelle nødåpnere (KAC-boks). C Alle dører utstyres med systemnøkkel tilpasset brukers behov. D Det skal alltid monteres låsvrider i rømningsretningen dersom dør ikke er koblet på nattlås. Ved kortleser og magnet for soneinndeling skal dør ikke ha lås. E Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. 244.7 FOLDEVEGGER A Foldevegger skal ivareta gjeldende lydkrav mellom rom. B På plan 1. i treningsrom 1055 monteres det foldevegg. C På plan 3. monteres det foldevegger mellom rom: 3011-3012, 3013-3014, 3015-3016, 3052-3053 og 3065-3066. 244.8 RØYKSKILLER A Det må etableres røykskiller i plan 2 i henhold til brannkonsept. Disse skal være i glass. Det skal være mulig å rømme gjennom røykskillene. Det må dermed settes inn dører i røykskillene iht. krav. 244.9 PORTER TIL HALLROM A I alle sluser til hallrom fra plan 1 må det etableres dører eller porter for å skille de ulike klimatiske sonene. Disse må ivareta krav til brann og rømning, og port mot driftsområde må kunne åpnes for inn- og utkjøring av isbil. Endelig utførelse avklares i detaljeringsfasen. 245 SKJØRT A Alle skjørt over andre typer veggkonstruksjoner og mot himlinger skal være isolerte og ha god stabilitet.

28 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV 246 KLEDNING OG OVERFLATE A Maling av vegger utføres i valgfri NCS-farge iht. avtale med byggherre og arkitekt. Totalentreprenøren skal påregne prøveoppstryk før endelig farge bestemmes. B Generelt skal det males 3 strøk akrylmaling til full dekk. C Underordnede rom skal males 2 strøk akrylmaling. D Eventuelle spikerhull på karmer og gerikter skal sparkles, slipes og males. E I våtrom skal det benyttes vann- og fuktbestandig akrylmaling med soppdreper. Vegger i dusj skal ha keramisk flis. F Gipsplater skal strimles, sparkles, slipes og males. G Under arbeidene skal tilstøtende flater/komponenter tildekkes/maskeres. Totalentreprenøren er ansvarlig for straks å fjerne eventuelle rester og søl etter maling, lim eller akryl på alle ferdige overflater. H Alle betongvegger/murvegger som ikke er spesielt beskrevet, skal støvbindes med 2 strøk maling.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 29 (176)

25 DEKKER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Arbeidene omfatter bunnplate og alle etasjeskillere i bygget. Omfanget inkl. også nødvendig isolasjon og membran. I tillegg til vertikale laster skal alle dekker dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster.

DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Gulv og underlag for Utføres iht. Byggforsk detaljblad serie 541 og 572.231 belegg, utførelse Dekker, utførelse Iht. Byggforsk detaljblad serie 521 og 522 Fuktighet i Iht. Byggforsk detaljblad 474.533 betonggulv Avrettingsmasser Iht. Byggforsk detaljblad 541.111 og 572.231 Gulv med sluk Iht. Byggforsk detaljblad 541.805, pkt. 2 Sveisbart gulvbelegg Iht. Detaljblad 541.304

Keramiske fliser Iht. NS-EN 176, «Tørrpressede fliser med lav vannabsorbsjon» Gummibelegg Ikke å avgi giftige DIN 53 436 B gasser ved brann etter Brannklasse Cfl-S1 etter EN 13 501-1

KRAV REF KRAV 250 DEKKER GENERELT A I tillegg til vertikale laster skal alle dekker dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster. B Koter på bærekonstruksjoner må tilpasses valg av løsninger slik at ferdig gulvkote overholdes. Gulvet må også tilpasses nedsenkede områder, f.eks. der hvor det er planlagt påstøp. C Der det benyttes varme i gulv skal det isoleres mot underliggende konstruksjoner. D Dekker og bunnplater forsynes med nødvendige innstøpninger og utsparinger for innredning, tekniske anlegg m.m. E Overkant dekke avtrekkes og overflatebehandles etter tilpasset overliggende belegg. I rom med sluk skal det være fall til sluk. kfr. arkitekt. F Alle dekker skal tilfredsstille brann- og lydkrav. G Under hovedtavle skal det etableres en 50 cm dyp kabelgrube med nødvendig dørkeplate. Nøyaktig plassering og dimensjonering avklares i detaljprosjektering. H Grop for tømming og smelting av is-avskrap anlegges i rom 1132. Komplett grop anlegges med nødvendige sluk, varmerør, kjøresterke rister, rensing, fall og tilslutninger til gulv. 251 FRITTBÆRENDE DEKKER A Bunnplaten i 1. etasje er planlagt utført som frittbærende dekker pga. mulighet for oppdagelse av alunskifer/syredannede bergarter. Ved å etablere et luftesjikt mellom grunnen og bunnplaten reduserer man risikoen for oppsprekking i gulvet, som følge av at alunskifer/syredannede bergarter kan svelle opp. B Etasjedekkene er planlagt utført i plasstøpt betong, men totalentreprenør står fritt til å velge prefabrikkerte løsninger. Enkelte steder er det også forutsatt at dekket og tribunen skal henges sammen som en konstruksjon, for å unngå flere bærepunkter.

30 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV C Ved dimensjonering skal det tas hensyn til dekkenes resonansfrekvens som følge av menneskelige aktiviteter og andre belastninger dekkene kan utsettes for. D Ved evt. tunge utstyr må dekket spesielt prosjekteres for disse lastene, gjelder f.eks. under teknisk rom. E OK ferdig gulv i teknisk rom i plan 01, (rom nr. 1063 og 1108), skal ha et nivå som ligger omtrent 0,5 m lavere enn bygget generelt. Sprang i bunnplaten må ivaretas. F Mellom isbanedekket og tilstøtende dekke blir det også sprang pga. ulik oppbygging av dekket. Det må isoleres mellom påstøpen til isbanen og omliggende dekke. 251.1 PREFABRIKERTE BETONGELEMENTER A Totalentreprenør står fritt til å velge om det skal benyttes prefabrikkerte betongelementer eller plasstøpte dekker. B Ved bruk av hulldekker, skal det fuges og avrettes med f.eks. flytesparkel. 252 GULV PÅ GRUNN 252.1 GULV OG VEGGER MOT GRUNN A Gulv på grunn fundamenteres på komprimerte, drenerende og telefrie masser. B Isolasjon av ekstrudert polystyren under bunnplatene skal tilfredsstille gjeldende krav til varme- og frostisolering. Over isolasjon skal det innlegges 2 lag 0,2mm plastfolie utlagt med forskjøvede skjøter og min. 250mm omfar i skjøtene. C For mest mulig å unngå ukontrollerte svinnriss pga. deformasjoner, temperatur- og materialbevegelser forutsettes det, hurtigst mulig etter avbinding, å etablere rissanvisere/sagspor i ok av platen ned mot armeringen, men uten å kappe denne. Sporene, med en bredde på ca. 2-3 mm, fuges senere med polyuretan. D Mellom gulv på grunn og begrensningsvegger legges inn to lag papp. Mellom gulv på grunn og søyler legges inn ca. 20mm ekspandert polystyren e. l. De øverste 20- 30mm av isolasjon fjernes og mellomrommet fuges med elastisk fugemasse. 252.2 HEISGRUBER A Heisgruber utføres som vanntette konstruksjoner for å unngå forurensing av grunn og vanninntrenging. B Heisgruber skal tilfredsstille kravene som gjelder for vanntett betong, se kap. 200.4. Heisgruben skal ha innvendig mål og dybde i henhold til heisleverandørens behov. 252.3 SMELTEGROP A I plan 01 skal det bygges en smeltegrop, se plantegning til ARK. Smeltegropen skal ha innvendige mål på omtrent BxLxH = 2mx2mx2m. Nøyere dimensjoner avtales i detaljfasen. B Smeltegropen skal blant annet ha sluk i bunn, varmesløyfer i vegger og i bunnen av gropen, for detaljer se kapittel 3. C Smeltegropen må tilfredsstille kravene som gjelder for vanntett betong, se kap. 200.4. 253 OPPFORET GULV, PÅSTØP 253.1 OPPFORET GULV A Det aksepteres ikke sprang i overkant belegg (jfr. toleransekrav) 253.2 PÅSTØP A Det skal tas hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg, får tilstrekkelig uttørringstid. Dette er spesielt viktig for påstøp og ekstra tykke dekker. Fuktinnholdet skal ikke være høyere enn; -Generelt: 85 % RF -Linoleum 90 % RF -Ved gulvvarme: 75 % RF B Påstøp på smøremembran skal skje med lavalkaliesement. C I dusj og garderober er det planlagt påstøp.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 31 (176)

REF KRAV 255 GULVOVERFLATE 255.1 GULVBELEGG GENERELT A Se vedlegg «KV12 Referanseark innvendig» for oversikt og detaljer. B Nødvendige utsparinger i gulvet for utstyr skal inkluderes. Fundamenter for disse skal inn i støpen under golv og varmeslanger. C Ledelys iht. brannkrav skal legges inn i gulv der det er påkrevd. 255.2 MATERIALKRAV GULVBELEGG A Gulvbelegg skal ha kvalitet og slitestyrke tilpasset aktivitetene i de ulike rom. B Gulvbelegg skal være sklisikkert i områder der det kan være sklifare, for eksempel garderoberom. C Der gulv er malt, skal det være fuget overgang mellom gulv og vegg. Det skal fuges i overgang gulv til vegg der løsninger nevnt over ikke medfører tetthet mot fukt. D Ved materialoverganger i underlaget, samt i utvendige og innvendige hjørner skal det benyttes en varig elastisk fugemasse med tilpasset farge. Fugemassen skal ikke inneholde stoffer som kan virke negativt inn på inneklima. Harde og myke fuger skal tåle sure vaskemidler. E Alle fri kanter på flisene skal ha glasert sidekant (abdeck-flis). Alle utvendige hjørner skal utføres med hjørnelist. F På underlaget der gummigulv skal legges skal det ikke slipes da det egner seg dårlig for heft av lim på glatte overflater. Dersom det slipes skal underlaget primes og/eller avrettes på mest hensiktsmessig måte. 255.3 GULVBELEGG HALLROM (AREALER UTENOM ISRINK) A I spillerbokser, straffebokser og sekretariat skal det legges gummibelegg 9mm (3mm+6mm). Homogen gummi og fri for PVC og mykgjørere. B Gulvbelegget leveres med homogen gummi og fri for PVC og mykgjørere. Emisjonskrav til belegget; ingen emisjon av halogener, aldehyder, phtalater eller tungmetaller. Det forutsettes at skjøtene ikke sveises. Overflaten skal være vedlikeholdsfri og ikke belagt med noe f.eks. PU(R), voks, polish etc. og det skal ikke være anbefalinger om coating i drift og vedlikeholds instruks. Redusert vedlikeholdskostnader da det ikke skal overflatebehandles, men kun vaskes med rent vann og nøytral såpe. Ingen bruk av sterke kjemikalier. Resistent mot blod, Jod, urin og desinfeksjonsmiddel. Farge på gummibelegg avklares med byggherre og arkitekt. C Dersom ikke annet er angitt videreføres gulvbelegget fra tilliggende rom helt frem til vantene på isrink. 255.4 GULVOVERFLATE I GARDEROBER A I garderoberom skal det legges gummibelegg 9mm (3mm+6mm). Det henvises til generelle krav i 255.3 B. 255.5 GULVOVERFLATE I DUSJROM OG WC A I dusjrom og WC skal det benyttes keramisk flis med format 100x100 mm. B Fuger skal utformes slik at de er i plan med flisoverflaten. 255.6 GULVBELEGG I TRENINGSROM A Gummibelegg 3,5mm. Det henvises til generelle krav i 255.3 B. B Det skal ikke være nivåforskjell mellom gummigulvet og tilstøtende rom. Byggehøyden på gummigulvet må hensyntas når betongplaten støpes. 255.7 GULVBELEGG GANGSONE PLAN 1 A Det skal legges gummibelegg 9mm (3mm+6mm) der det er angitt i Vedlegg «KV12 Referanseark innvendig». Det henvises til generelle krav i 255.3 B. 255.8 GULVOVERFLATE I VRIMLEOMRÅDER, ØVRIGE BRUKSROM og RØMNINGSVEIER

32 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV A I vrimleområder, øvrige bruksrom og rømningsveier skal overflater være slipt betong, se vedlegg «KV12 Referanseark innvendig» for anvisning. Det slipte overflaten impregneres med egnet produkt. 255.9 GULVOVERFLATE I TEKNISKE ROM A Gulv i teknisk rom skal påføres 2 strøk sklisikker epoxy-maling. B Alle tekniske rom skal utføres med nødvendige sluk. Det skal støpes tilfredsstillende fall til sluk. C Rømningsvei i teknisk rom/maskinrom markeres med eget belegg i egen farge. D På gulv i EL-rom, datarom, IKT, AV etc. legges det halvledende gummibelegg 2/3mm. Homogent og fri for PVC og mykgjørere. Det henvises til generelle krav i 255.3 B. E I tavlerom og UPS-rom legges det gummibelegg 4 mm. Homogent og fri for PVC og mykgjørere. Det henvises til generelle krav i 255.3 B. 255.10 GULVOVERFLATE I VERKSTEDAREAL OG SØPPELROM A Gulv utføres som slitesterkt industrigulv tilpasset rommenes bruk. Utførelse avklares i detaljeringsfasen. 255.11 GULVOVERFLATE I LAGERROM A Gulv i lagerrom skal påføres 2 strøk sklisikker epoxy-maling. 255.12 GULV I BADSTU A Det skal benyttes sklisikker keramisk flis egnet for badstu med format 100x100 mm. 255.13 GULV I RENGJØRINGSROM, BØTTEKOTT, ETC. A I rengjøringsrom, bøttekott, etc. skal gulvet utføres med egnet PVC-belegg. Gulvbelegget føres 200mm opp på vegg, og tilpasses gulvsluk hvor dette skal monteres. 255.14 TETTING ETTER GJENNOMFØRINGER A Ved gjennomføring av tekniske installasjoner gjennom dekker med brann- og eller lydkrav, skal tetting utføres av spesialfirma med godkjenning for slikt arbeid. Tetting skal registreres, dokumenteres og forelegges byggherre for alle gjennomføringer. 255.15 INNGANGSPARTIER A Det skal etableres kjøresterke og sklisikre fotskraperister i varmgalvanisert stål utvendig ved alle innganger og porter. Ristene skal påmonteres børster og utstyres med sluk. Fotskraperisten skal deles opp slik at den kan løftes opp for rengjøring B Det skal leveres nedsenket seksjonert gummilamell avskrapningsmatte innenfor inngangsdører i vindfang. Størrelse tilpasses vindfang. 256 FASTE HIMLINGER OG OVERFLATEBEHANDLING 256.1 GENERELT A Himlinger utføres i henhold til detaljer og illustrasjoner i «KV12 Referanseark innvendig» B Alle betongoverflater skal støvbindes med 2 strøk akrylmaling dersom annen overflatebehandling ikke er angitt. Gjelder også der det monteres himlinger. Valgfri NCS-farge avklares med byggherre og arkitekt. 256.2 AKUSTIKK A Takarealet i ishallen må dekkes med et system av vertikalthengende akustiske bafler eller et annet system med tilsvarende akustiske egenskaper, se akustisk rapport. B Alle rom og oppholdsarealer med krav til etterklangstid krever heldekkende himling med absorbentklasse A. C For øvrig henvises det til akustisk rapport. 256.3 FASTE HIMLINGER A I garderober, toaletter og dusjrom monteres faste gipshimlinger, nedhengt med kvalitet tilpasset det fuktige miljøet. Himling skal ha adkomstluker for tilgang til tekniske knutepunkter og installasjoner over himling. Himlingen skal være vaskbar.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 33 (176)

REF KRAV B I badstu skal himling utføres med egnet badstupanel. C På kjøkken monteres fast gipshimling nedhengt med kvalitet tilpasset miljøet. Himling skal ha adkomstluker for tilgang til tekniske knutepunkter og installasjoner over himling. Himlingen skal være vaskbar. 257 SYSTEMHIMLINGER 257.1 GITTERHIMLINGER A Gitterhimling av aluminium, strekkmetall eller lignende monteres i områder angitt i vedlegg «KV12 Referanseark innvendig». Himlingspanelene pulverlakkeres i NCS- farge i samråd med byggherre og arkitekt. Størrelse på paneler avklares i detaljeringsfasen. B Gitterhimling festes i overliggende dekker. Innfestingspunkter skal nøye koordineres i forhold til tekniske installasjoner slik at ingen deler av himlingene kommer i berøring med ventilasjonsanlegg for overføring av støy/vibrasjoner. Leverandør skal foreta etterjustering av himlingen etter at teknisk montasje er ferdig. Det legges vekt på den estetiske utformingen, ved veggtilslutninger, osv. 257.2 SYSTEMHIMLINGER A I kontorer etableres standard systemhimling 60x60cm. 257.3 ANDRE SPESIALHIMLINGER A Det skal etableres nedsenket himling i rom for hovedtavle. Himlingen skal fungere som en «innkassing» av eventuelle VVS tekniske installasjoner som av ulike årsaker må føres gjennom hovedtavlerommet. Himlingen skal tilfredsstille aktuelle krav i brannkonsept. Videre skal eventuelle lekkasjer eller avgitt fuktighet fra VVS tekniske installasjoner ledes vekk fra hovedtavlerommet. 258 UTSTYR OG KOMPLETTERING 258.1 LØST HÅNDBALLGULV A Det skal leveres et komplett håndballgulv som skal kunne legges oppå isrinken når denne er isbelagt. Dette utføres med nødvendig underlagt, tredekke og parkett. Håndballgulvet skal utføres iht. NS 14904. Dekket skal merkes iht. kulturdepartementets veileder for merking av idrettshaller. B Håndballgulvet skal leveres med nødvendige oppbevaringstraller for enkelt transport og lagring. 259 ISBANE

A For prinsipiell oppbygging av isbanedekke med CO2-kjølerør, se figuren under:

34 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV B Kjølerørene festes vanligvis til spesielle festebraketter som igjen er festet til hovedarmeringsnettet. Type brakett er leverandøravhengig. C Krav til toleranser for isbanedekket og kjølerør: - Maks. høydeavvik for hele banen er ± 5mm, referert til teoretisk kotehøyde - Absolutt planhetskrav lokalt i overflaten er ± 1mm på 2,0m rettholdt D Påstøpen skal støpes hel, uten rissanvisere/sagspor.

E Krav til overdekning for rustfritt CO2-rør i OK påstøp skal gjøres i samråd med byggherrens rådgivere og RIB. F I påstøpen skal det benyttes betongkvalitet B35 og MF40. Og lavkarbonbetong klasse A iht. Norsk betongforening publikasjon nr. 37. G Rundt isbanedekket skal det være en renne for avrenning av isbanen, se beskrivelse i kap. 3. H Det skal tilrettelegges for avkjøringssone for isbilen på omtrent 2,0m ut fra isbanens omkrets og mellom akse R4C og R4D. For denne sonen gjelder samme oppbygging som for isbanedekket.

I Det må forutsettes at CO2-kjølerør kan få en temperatur ned til -20 grader Celsius. J Glykolfylte undervarmsrør i plast kan enten støpes inn helt nederst i det frittbærende dekket eller festes under dekket.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 35 (176)

26 YTTERTAK

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Alle takflater skal dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster. I tillegg kommer vertikale laster fra f.eks. snølaster, nyttelast, påførte egenlaster osv.

DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Yttertak Iht. Byggforsk detaljblad serie 252 Tak over rom under Iht. Byggforsk detaljblad 525.306 eller 525.307 terreng Takbelegg, utførelse Iht. Byggforsk detaljblad 544 Titanzink Iht. NS EN 988 Utseendeklasse E1 NS 3420 Vindlaster Iht. NS 3479 Sedumtak Iht. NS 3840

KRAV REF KRAV 260 YTTERTAK GENERELT A Alle takflater skal dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster. I tillegg kommer vertikale laster fra feks. snølaster, nyttelast, påførte egenlaster osv. B Diffusjonssperrer i tak skal være minimum 0,20 mm aldringsbestandig plastfolie eller av materiale med likeverdig kvalitet, og skal klemmes eller tapes til diffusjonssperren i yttervegg. C Taket skal ha fall mot sluk og evt. utsparinger iht. krav til avløp, ventilasjon, brann osv. D Overflatebehandling tilpasses etterfølgende oppbygging, kfr. kapittel 262. E Tekking og isolasjon skal tilpasses de konstruksjoner og installasjoner som forekommer på taket. F Totalentreprenøren skal foreta tetthetsprøve av membraner før overlevering. G Yttertakets takslør skal utføres slik at det fremstår som en jevn, dobbeltkrom flate. 261 PRIMÆRKONSTRUKSJONER 261.1 HALLTAK A Hallens hovedtak er plant med helning i to retninger. Hovedtaket er tiltenkt med korrugerte stålplater og har et maks. spenn på 7,2 m. Taket må blant annet kunne bære laster fra isolasjon, tekking, sedum, solceller og snølast. Pga. sedum på taket anbefales det ikke at lett-tak elementer benyttes. B Det skal tas høyde for utplassering av gasskjølere på hovedtaket. C På hovedtaket skal det legges inn lufteluker/brannvifter. Det henvises til overordnet brannkonsept. D Rundt hele hovedtaket ligger taksløret med en vinkelendring ift. hovedtaket. Taksløret består i et dobbelkrumt og luftet tak. E Takplater på det dobbelkrummede taksløret er planlagt utført med brannbehandlet treplater. Platene skal ha en bølgende form, se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig». Det må tas høyde for nøye tilpasninger av takelementer og bæresystem. F Pga. at taksløret må være luftet krever dette 2 lag med dobbelkrummede plater. G Taksløret skal krages ut gjennomsnittlig 1,5m. Over sykkelparkering langs fasaden, og ved innganger skal taksløret krages ut inntil 2,5m. 261.2 BETONGTAK

36 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV A Et terrassedekke over plan 1 er planlagt mellom nye Jordal Amfi og eksisterende Jordal ungdomshall, og dette terrassedekket fortsetter helt bort til og med forplass foran inngang i plan 2 mot øst. Dekket er tenkt i plasstøpt betong. B Oppå dette terrassedekket blir det behov for påstøp, isolasjon og membran, det henvises til rapport for bygningsfysisk prosjektering for prinsipp for oppbygging av terrassedekket. 262 TAKTEKKING 262.1 TAKSLØR A Taksløret skal utføres i valsblank titanzink. For eksempler på utførelse, se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig». B Konstruksjonene skal dimensjoneres og utformes slik at bevegelser i tilstøtende konstruksjoner og i konstruksjonen selv kan opptas uten at skader, lekkasjer, bruksbegrensninger eller sjenerende lyder forringes. C Konstruksjonene skal være formstabile ved de aktuelle klimaforhold, slik at deres bruksegenskaper. Levetid og tetthet ikke forringes. D Materialer skal ikke kombineres slik at galvanisk korrosjon eller andre materialreaksjoner kan oppstå. E Samtlige takflater skal være utført med stående dobbeltfals. F Skjøter: Takvinkel > 7 grader utføres med en trapp Takvinkel 7 – 25 grader hakefals med tilleggsfals Takvinkel over 25 grader utføres med vanlig hakfals Mindre skjøter rundt gjennomføringer kan utføres med dobbelt hakfals G En strukturmattes hensikt er å påse at kondensvann/damp ikke blir værende, men kan fritt renne bort. H I forbindelse med gesimser, stålbenkbeslag og andre kontinuerlige beslagsdeler skal det brukes skjulte innfestingsbeslag av galvanisert stål. I Innfesting av båndtekket tak skal utføres med klammer og klammeravstander i henhold til produsentens anvisninger. I Det skal benyttes tetningsbånd eller tilsvarende i falser ved fall under 10 grader. Falseolje under 15 grader. Det skal alltid brukes strukturmatter på tak mellom 5 og 15 graders takvinkel. J Samtlige beslag skal knekkes med en rund overgang. K Rankeavstanden vil variere langs hele takflaten, men skal på generell basis være ca. 600mm i ytterkant av taksløret. L Innfesting av båndtekket tak skal utføres med klammer og klammeravstander i henhold til produsentens anvisninger. M Det skal benyttes 0.7/0.8mm tykkelse for dobbeltfalset tekking. 262.2 TAKRENNER A Se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» for utforming, prinsippsnitt og detaljer. B Takrenner skal bygges inn i taksløret. I forbindelse med montering av takrenner skal det dimensjoneres med ekspansjonsløsninger iht. anvisning fra produsent. C Innvendige renner skal utføres i sveisefolie opp over rennen under og over kanten på avslutningen. D Det skal også legges inn nødutløp/overløp i takrennen i tilfelle nedløpsrørene blir tette. E Takrenner dimensjoneres etter lokale nedbørsmengder og arealer på takflater. 262.3 NEDLØPSRØR A Det skal monteres nedløpsrør fra takrenner. Forslag til utførelse er vist i vedlegg «KV11 Referanseark utvendig». B Nedløpsrørene kan legges helt inn mot fasaden og trekkes ned mot grunn langs

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 37 (176)

REF KRAV profiler i fasaden. Disse utføres i samme materiale og farge som profiler i glassfasaden. Eventuelt kan nedløpsrør legges på innside av fasade. C På de nederste 2m skal det benyttes nedløpsrør i støpejern. Disse utføres i samme farge som profiler i glassfasaden. D Entreprenøren er ansvarlig for å dimensjonere taknedløp og eventuelle overløp slik at taket ikke skades dersom nedløp eller røranlegg utenfor bygget går tett. 262.4 SEDUMTAK A Det skal etableres sedumtak på den øvre takflaten. B Sedumtaket utføres komplett med nødvendig isolasjon, tekking og detaljer iht. produsentens anvisninger. C I randsonen av sedumtak legges elvegrus/singel av små runde steiner. Dette gjelder også områder rundt sluk og i renner/lavbrekk der det er sedumtak. D Se «KV11 Referanseark utvendig» for prinsippdetalj for oppbygging av sedumtak og overgang mellom sedumtak og taksløret. 263 GLASSTAK, OVERLYS OG TAKLUKER A Takluke etableres over trapp/stige til takflate. B Trapperom som er rømningsvei må røykventileres, dette gjelder 4 stk trapperom. Det medtas således røykluker på toppen av trepperommene, dim minimum 1 m2. Det monteres styrepanel for røykluke på inngangsnivå – det skal ikke være noe forrigling mot brannalarm. Heissjakt skal også røykventileres, enten med luke eller evt. vifte. 264 TAKOPPBYGG A Der trappen til takflate kommer opp skal det om nødvendig etableres et lavt takoppbygg med luke for adkomst til tak. 265 GESIMSER, TAKRENNER OG NEDLØP A Gesims tekkes i sink, se «KV11 Referanseark utvendig» for prinsippdetalj. 266 HIMLING OG INNVENDIG OVERFLATE A Underkant av takflate og takslør lakkeres i NCS-farge etter avtale med byggherre og arkitekt. B Under taksløret, på utsiden av fasaden kles taket med spaltepanel eller lignende. Spaltepanelet skal monteres perpendikulært på fasaden. C Gittergimling som beskrevet under kap. 257.1 monteres under hovedinngangspartiet på plan 2, samt under inntrukket inngangsparti på plan 1. Denne må også tåle utendørs klima. 267 PREFABRIKERTE TAKELEMENTER A Taket skal forankres og virke som stiv skive for overføring av horisontale krefter. Elementene festes til kantdrager som overfører horisontale krefter til avstivende konstruksjoner. B Takelementene er tenkt understøttet av fagverk og stålbjelker. C Leverandøren og montasjefirma skal dokumentere at elementskjøtene både på langs og ved opplegg er tilstrekkelig bra isolert, slik at det ikke oppstår kuldebroer med dårligere isolasjonseffekt enn i selve elementet. D Underkant av prefabrikkerte takelementer lakkeres i NCS-farge etter avtale med byggherre og arkitekt. 268 UTSTYR OG KOMPLETTERING A Snøfangere skal etableres på takslør i nødvendig omfang.

38 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

27 FAST INVENTAR

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Tribuneseter Iht. NS-EN 13200-1

KRAV REF KRAV 270 GENERELT A Totalentreprenør er ansvarlig for å levere og montere fast inventar iht. nedstående liste og vedlagte romliste. B Kjøle- og fryserom kan leveres som prefabrikkerte rom. 273 KJØKKENINNREDNING A I kjøkken (2040) leveres komplett storkjøkkeninnredning i rustfritt stål. Her inngår stekeovn, kombidamper, komfyr med fire plater, kjølerom (5m2), fryserom (5m2), oppvaskmaskin, kjøkkenbenk, skuffer og oppbevaringshyller. Endelig utforming avklares i detaljeringsfasen. B I VIP-tilberedning (3061) leveres industriell oppvaskmaskin, kjølerom (5m2) og oppbevaringshyller i stål. C I alle VIP-losjer og kiosker monteres det minikjøkken med kjøkkenbenk, vask og kjøleskap. Det skal også leveres overskap med plass til oppbevaring av servise. D I arrangørrom (rom 1050), personalrom (rom 1135), oppholdsrom (rom 1080), funksjonærrom (rom 2003), sportsbar (rom 2067), kontorlounge (plan 3) og tilbaketrukket pressesone (rom 4042) skal det leveres kjøkkeninnredning med kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin og vask. Det skal også leveres to stk overskap (60cm) med oppbevaringsplass til servise. Det skal være min. 1m benkeplass, benkeplate leveres i laminat. E I rom 1116 leveres komplett kjølerom på 13m2. 274 INNREDNING OG GARNITYR FOR VÅTROM A På alle WC og HCWC skal det leveres komplett garnityr inklusive toalettrullholder, tørkepapirdispenser, speil såpedispenser, toalettkost og avfallsbeholder i børstet stål. Alle steder det monteres vask/toaletter skal dette leveres og monteres. Antall tilpasses rommets størrelse og sanitærutstyr. 275 SKAP OG REOLER A Det skal i garderobe A, B og C leveres komplett garderobeinnredning for elitespillere med 25 båser av ca. 800mm bredde. Hver bås skal inneholde benk, hylle og knagger. Det skal også leveres køllestativ med plass til 50 ishockeykøller. I yttertøygarderobe leveres 25 låsbare skap, samt 25 knagger. Innredning leveres av robust kvalitet. B Øvrige garderober innredes med vegghengte benker, hyller og knagger for 30 utøvere. Benkelengden må være minimum 18 løpemeter. Innredning leveres av robust kvalitet. C Dommer-, trener-, funksjonær-, lege/sanitet- og driftsgarderober leveres med vegghengte benker, hyller og knagger med plass til 4 personer. Benkelengden må være minimum 2 løpemeter. Det skal også leveres 4 låsbare skap. Innredning leveres av robust kvalitet. 276 SITTEBENKER, STOLRADER OG BORD A Tribuneseter monteres på skinner slik at senteravstand mellom seter kan justeres fra 500 mm til 450 mm. Dette for å få plass til flere seter ved eventuelt behov. B Tribunesetene skal være klappseter slik at krav til gangbredde per rad tilfredsstilles. C Det skal leveres tribunestoler i plast av robust kvalitet tilpasset formålet. Valg av type tribuneseter og farge skal avklares i samråd med byggherre og arkitekt i

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 39 (176)

REF KRAV detaljeringsfasen. D I tilknytning til hver enkelt HC-plass på tribunen skal det være montert klappseter tilsvarende dem på øvrige tribunedeler. E Pressestoler utstyres med bord som skal ha tilstrekkelig med plass for laptop og skriveutstyr. 277 SKILT OG TAVLER A Alle rom skal merkes med nødvendige romnummer og piktogrammer (WC, garderobe, etc.). B Tribuneinnganger, felter, etc. skal også merkes med piktogrammer i tak/vegg/gulv. 278 UTSTYR OG KOMPLETTERING A Omfanget vurderes av entreprenør. 279 ANNET FAST INVENTAR 279.1 ISRINK OG VANT A Det skal leveres og monteres komplett isrink, denne skal dimensjoneres etter amerikansk størrelse (61m x 26m) iht. krav fra NIHF og IIHF. Dette inkluderer vant, sømløst glass, spillebokser, straffebokser og sekreteriatboks. Rinken skal være demonterbar slik at flaten kan brukes til andre arrangementer ved behov. Det skal leveres med egnet lagringssystem. B Åpninger i vant skal tilpasses for ismaskin og øvrig bruk. C Det skal leveres 1 sett ishockeymål iht. krav fra NIHF og IIHF D Sikkerhetsnett bak hver kortside skal leveres og monteres iht. krav fra NIHF og IIHF. Sikkerhetsnett skal enkelt kunne fjernes når arenaen skal brukes til andre typer arrangement. 279.2 TV OG MEDIA A Kameraplattformer plasseres og dimensjoneres etter krav fra aktuell TV-produsent i samråd med byggherre og arkitekt. Disse utføres i stål eller tre og skal kunne demonteres. Se forslag til plasseringer i plantegninger. 279.3 STÅBORD A Det skal leveres og monteres kontinuerlig plassbygd ståbord i stål og tre i høyde ca. 1000 mm langs rekkverk i plan 4, samt langs glassfasade mellom vrimleområde og hallrom i hele plan 2.

40 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

28 TRAPPER, BALKONGER, MM.

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Trapper Iht. Byggforsk detaljblad serie 532 Tribuner Iht. NS-EN 13200-1

KRAV REF KRAV 280 GENERELT A Trappene skal generelt utføres i henhold til trappeformel for innvendige og utvendige trapper, samt merkes iht. krav. B Plasstøpte trapper skal utføres med tett tilslutning inn mot tilstøtende vegger slik at vann ikke renner nedover veggene ved vask. Ved frie trappeløp skal det benyttes vaskekant på repoer og trappeløp. C Innvendige trapper skal ha tette stusstrinn/opptrinn. D Rekkverkshøyde på trapperepoer og i trappeløp skal være i henhold til forskrifter. Det skal være gjennomgående håndløpere på trappeløp/repos. E Generelt skal overflaten i trinnet være det samme som arealet den betjener. F Dersom ikke annet er angitt skal rømningstrapper og trapper ha stålrekkverk med stående spiler. Håndløpere i rustfritt stål. G Trappeløp og rekkverk skal lakkeres i valgfri NCS-farge etter avtale med byggherre og arkitekt. H Alle nødvendige bærepunkter skal medtas. 281 INNVENDIGE TRAPPER A Det bemerkes at alle trapper må utføres med brannmotstand iht. brannkonsept. 281.1 RØMMNINGSTRAPPER A Rømningstrappene TR-02, TR-03 og TR-04 skal utføres som stålkonstruksjoner med spilerekkverk (stående spiler). Håndløpere i rustfritt stål. B Rømningstrapper langs fasade på plan 4, mellom rom 4018 KR og rom 4021 kiosk utføres som stålkonstruksjoner med spilerekkverk (stående spiler) i stål og håndløper i rustfritt stål. C Rømningstrapp, rom 2063 utføres i betong med spilerekkverk (stående spiler). Trappeløp og rekkverk lakkeres. Håndløpere i rustfritt stål. D Vindeltrapp utenfor VIP rom 3076 utføres som stålkonstruksjon med spilerekkverk (stående spiler) i stål og håndløper i rustfritt stål. E De 4 trappene nederst på tribune bak straffebokser og bortelagsbokser utføres som stålkonstruksjoner. Rekkverk utføres i glass. Håndløpere i rustfritt stål. 281.2 BRUKS- OG RØMNINGSTRAPPER A Trapperom 4061 skal i tillegg til å være rømningstrapp regnes som en interntrapp til daglig bruk. Denne utføres i betong med spilerekkverk (stående spiler) i stål og håndløper i heltre. B Trapp utenfor kjøkken (2040), fra plan 2 til plan 3 (gang 3051) utføres som stålkonstruksjon. Rekkverk utføres som delvis spileverk i stål og vaier strukket mellom spilene. Håndløper utføres i heltre. C Trapp fra gang 3051 i plan 3 til plan 4 utføres som stålkonstruksjon. Mot vegg utføres rekkverk som delvis spileverk i stål og vaier strukket mellom spilene. Håndløper utføres i heltre. Mot hallrom utføres rekkverk i glass med håndløper i heltre.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 41 (176)

REF KRAV 285 TRIBUNER OG AMFIER A Bygget består av 2 stk. tribuner; en mellom 1. og 2. etasje (rundt hele isbanen) og en mellom 3. og 4. etasje (ca. rundt halve isbanen). Tribunen er planlagt å spenne skrått mellom etasjen med opplegg på vegger eller bjelker. B Det gjøres oppmerksom på at deler av tribunene vil fungere som et brannskille mot underliggende rom. Se brannkonsept for krav. C På øvre tribune må det legges inn trinn-neser i trappesoner. D For å få tilluft under seteradene blir det behov for innstøpte rør langsetter og med utstikk ut til alle stolene. Se kap. 3. E Det er valgfritt om tribunene utføres med prefabrikkerte betongelementer eller plasstøpt betong, så lenge alle krav blir oppfylt. Det er planlagt plasstøpt betong pga. buet geometri og at tribunen enkelte steder er tenkt støpt sammen med dekket. F Tribunesvingene skal ikke fasetteres, men være kurvede. G Tribunerader på øvre tribune skal fortsette helt inntil veggene i hver ende. Detaljering her vil være svært viktig H Nedre tribune skal utføres slik at nederst rad ligger inntil vant på isrinken. I Nedre tribune skal ha opptrinn 420mm og inntrinn 800mm. Øvre tribune skal ha opptrinn 490mm og inntrinn 700mm, se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig». J Tribuneradene skal ha siktlinjer med minimum C-verdi på 60 mm, med fokuspunkt 4 m inn på isflaten iht. «Bygga Ishall». Dette må også hensyntas ved montering av tribunestoler. 286 BALDAKINER OG SKJERMTAK A Omfang må vurderes av totalentreprenør. 287 ANDRE REKKVERK, HÅNDLISTER OG FENDERE A Alt rekkverk i hallrom utføres i herdet glass. Rekkverket skal på best mulig måte ivareta siktlinjer inn mot isflate, se vedlegg «KV11 Referanseark utvendig». Håndløpere utføres i rustfritt stål. 288 UTSTYR OG KOMPLETTERINGER A Omfanget av nødvendig utstyr og eventuell komplettering vurderes og inkluderes av totalentreprenør. 289 ANDRE BALKONGER OG TRAPPER A Totalentreprenøren skal medta sikker adkomst til takflate fra rom 4001 for vedlikehold av sedumtak og andre installasjoner. Valgt løsning skal minimere behov for takoppbygg. Plassering må koordineres med tekniske installasjoner i rom 4001.

42 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

29 ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Følgende bygningsmessige hjelpearbeider må blant annet påregnes:  Utsparing og hulltaking i betongvegger under og over gulv med gjenstøping  Utsparinger og hulltakinger i murte vegger med gjenmuring  Utsparinger og hulltakinger i lett-vegger med gjentetting  Innstøping av kanaler i tribuneseksjoner  Godkjente tettesystemer benyttes der kanaler, rør og kabler bryter brannskiller  Hulltakinger i vegger  Montering av sluk  Graving for innvendige ledninger inkl. fundamenter, omfylling og igjenfylling av ledningene  Nødvendige fundamenter

KRAV REF KRAV 291 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER, VVS OG EL A Kanal-, rør- og kabelgjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelenes opprinnelige funksjon opprettholdes (brann, støy, fukt), samt at nødvendig ekspansjon og bevegelse ivaretas. B Alle bygningsmessige arbeider skal utføres med fokus på at resultatet skal se helhetlig ut i tillegg til at det gir et godt estetisk inntrykk. Alle spikerslag, rørfester etc. må utføres solid. C Generelt skal alle kanaler og rør legges over himling eller skjules av innkassinger. I

ventilasjonsrommene er det tilfredsstillende med åpne føringer. 291.1 UTSPARINGER OG INNSTØPNINGER A Hulltaging skal være godkjent av RIB før hull påbegynnes. B Branntetting av gjennomføringer skal utføres forskriftsmessig og merkes. Alle gjennomføringene skal besiktiges og godkjennes av byggherrens og / eller

totalentreprenørens representant før de blir innebygget/skjult av andre installasjoner. C Totalentreprenør må koordinere innstøping av kanaler og ventiler i tribuneseksjonen mhp. innfesting, av kanaler stag/klammer slik at disse holdes på plass under støpeprosess. Rister må blendes slik at betong ikke komme rinn i kanalnett. 291.2 BETONGARBEIDER A Etterpuss/etterflikk for rør og kabelgjennomføringer, faststøping av konsoller og fester for rør skal utføres. Tilsvarende utføres nødvendig etterpuss og etterflikk for

alle tekniske installasjoner i slisser, gjennom utsparinger etc. etter at kanaler, rør og utstyr er montert og isolert. 291.3 VANNTETTE GJENNOMFØRINGER A For rør- og elektroføringer skal det medtas nødvendige vanntette gjennomføringer

der hvor det er behov for å gå gjennom den vanntette støpen. B Det skal medregnes innsetting og støping av innstøpningsdeler for gjennomføringer. 291.4 TØMRERARBEID A Anvisninger av utsparinger skal være nøyaktige med tanke på plassering. I lettvegger og vegger med stålstendere skal det skjæres ut i platene for horisontale rørføringer

og kanalføringer. Av hensyn til lydoverføring mellom rommene, skal utskjæringene nøye tilpasses. B Det skal dyttes skikkelig rundt rør/kanaler med tung steinull for best mulig

lyddemping. Etter dytting skal det fuges på begge sider av veggskiven.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 43 (176)

REF KRAV C Utskjæring og tetting av rør og kanaler skal inkludere tosidig tetting for vegg. Spikerslag for innkledning av rør og kanaler skal medtas. Det samme gjelder for evt. innkassing med plater. D Synlige rør og kanaler ved vegger/søyle og tak kles inn og isoleres for lyddemping i

den grad det er nødvendig for å overholde lydkrav i rommet. E Det skal leveres spikerslag/tilpassede veggkonsoller for toaletter, servanter,

utslagsvasker mm. F I forbindelse med takvifter for brannventilasjon må det etableres isolert takoppbygg i impregnert materiale med nødvendige beslag for viftemontasje. Oppbyggene må ha ca. 600 mm høyde over tak. 291.5 RØRFØRINGER I VEGG A Rørlegger skal fortrinnsvis legge rør i lettvegger. Veggmontøren skal ta hensyn til dette arbeidet, og må skjære eller klippe ut av stendere for rør. Han tetter/kler ikke veggene før etter avtale med rørlegger. 291.6 LUKER A I forbindelse med tekniske installasjoner skal det anordnes tilstrekkelig antall inspeksjonsluker som tilfredsstiller krav til brannslukking, inspeksjon og service. Det

skal være luker som sikrer mulighet for service og utskifting av innebygde komponenter. Plassering avklares med arkitekten. 291.7 GRØFTER A Grøfter for bunnledninger, radonkanaler, utvendig snøsmelteanlegg, el-kabler og

annet. Bunn grøft justeres med 8-12 mm shingel/finpukk og komprimeres. B Etter at SPV, OV -rør samt drensledninger er lagt skal omfylling av rørene foretas. Det

benyttes også her tilsvarende masser og komprimering. C Etter at omfylling er foretatt skal grøftene fylles opp med finpukk som komprimeres. Drensledninger for radon er lagt skal omfylling av rørene foretas. Det benyttes også her tilsvarende masser og komprimering. D Det skal etableres grøfter for rørslanger fra teknisk rom til brønnpark.

44 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

3. VVS

30 GENERELT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Alle spesifikasjoner av volumer og kapasiteter er å se på som veiledende. Totalentreprenøren har selv ansvar for masseuttak, kapasitet mv. Ved prosjektering og utførelse av de VVS-tekniske installasjonene skal retnings- linjene gitt i Prenøk-serien, Ventøk-serien, og Varmenormen fra Skarland Press legges til grunn.

DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Tetthetsklasse, Tetthetsklasse B NS3420 ventilasjonsanlegg Tetthetsprøving, Iht. NS-EN1610:1997 og NS- 805:2000 EN rørledninger Tetthetsprøving Iht. NS 3421 kanalnett Sluttkontroll, Iht. Se bok 0. innregulering og igangsetting, alle VVS – og automatikksystemer

KRAV REF KRAV 300 VVS GENERELT A Rørledninger skal ikke legges gjennom rom for kraftteknikk eller tele/data, som for eksempel hovedtavle, underfordelinger, rom for telefonsentral, datamaskinrom, IT- rom og lignende. Unntak vil være hovedtavlerom 1122 plan 1 hvor rørtrase må krysse rommet. Her må det etableres trekkerør, evt. vurderes trase rundt. B Vannet i lukkede rørsystemer skal behandles slik at vannets pH-verdi, etter 3 måneders drift, skal ligge mellom 8.5 og 9.0. Alkalitet 40 mg/l. Vannet skal kontinuerlig filtreres (delstrømsfiltrering). Partikkelkrav: < 4 mikrometer (0,004 mm). C For lukkede systemer skal det benyttes vannbehandlingssystemet med filter som kan returspyles, eventuelt katalysator, og systemet skal kombineres med vakuumluftutskiller D Samtlige ledninger skal tetthetsprøves E Strupeventiler skal være forsynt med faste måleuttak som muliggjør enkel etterkontroll av innregulerte mengder. F Kanalanlegg og aggregater skal tetthetsprøves G Alle anleggskomponenter med krav til tetthet, skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. H Rengjøring, igangkjøring, måling og innregulering av luftmengder skal utføres iht. felles nordiske retningslinjer, NBI anvisninger 16-1 og 16-2. Toleransekrav fra 0 til +10 % i forhold til beregnet verdi, inkludert målefeil. I Etter at anlegget er ferdig innregulert, skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll i henhold til NBI- anvisning 16-2. J Det skal foretas separat og integrert igangkjøring, innregulering og funksjonskontroll av

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 45 (176)

REF KRAV alle VVS- og automatikksystemer K For innregulering og prøving utarbeides protokoll i henhold til NVEFs Norm for overleveringsrutiner. L Totalentreprenøren skal kontrollere at alle komponenter og utstyr fungerer som forutsatt i henhold til ytelseskrav og krav til ferdig delprodukt. Nødvendige spesialmålinger for enkelte produkter er beskrevet for produktet.

46 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

31 SANITÆR

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Anlegget skal omfatte alle utvendige og innvendige røranlegg for ivaretakelse av forbruksvann, spillvann og overvann. Utvendige ledninger fra veggliv og frem til offentlige ledninger inkludert tilknytning til kommunalt ledningsnett er beskrevet i kap. 73 – Utvendig anlegg.

DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Alle installasjoner Iht. Normalreglementet, stedlige bestemmelser Håndbok 42, Rør og våtrom Byggebransjens Våtromsnorm fra Byggforsk Overvann Iht. Oslo kommunes, Vann- og avløpsetatens tretrinns- overvannsstrategi og -veileder og kommuneplan. Byggforsk detaljblad 514.114

KRAV REF KRAV 311 BUNNLEDNINGER FOR SANITÆRINSTALLASJONER A Bunnledninger skal utføres slik at de kan vedlikeholdes, med andre ord byttes uten å rive overliggende konstruksjoner. Ledninger legges primært i korridorsoner. Avstand mellom stakepunkt skal ikke overskride 20 m. B Bunnledninger for OV og SPV utføres i plast og skal være av type mufferør. C Før støping av gulv skal bunnledningene dokumenteres med filming. Som del av sluttdokumentasjonen før overlevering filmes alle bunnledningene på nytt. D Bunnledningene skal monteres under frittbærende dekke plan 1. Utførelse velges av entreprenør. 311.1 VANNINNLEGG OG SPRINKLERSENTRAL A Vanninnlegg utstyres vannmålere (2 vannmålere i parallell), reduksjon-og tilbakeslagsventil. Filter, hovedstoppekran og avstengningsventiler foran og etter utstyr medtas. Vanninnlegg dimensjoneres for kaldt og varmt tappevann og brannslangeposter. Vanninnlegg plasseres på vegg i teknisk rom 1112. B For sprinkleranlegg legges eget vanninnlegg, dimensjonert iht. til sprinklerkrav (ref. kap. 33 Brannslokkingsanlegg). C Vannmålerne skal gi signal til automatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. D Vannmålerinstallasjonene utføres iht. krav i Oslo kommune VAV «Norm for vannmålerinstallasjoner» 311.2 FETTUTSKILLER A I forbindelse med avløp fra kjøkken/kafe i 2 etg. (rom 2040) og anretning i 3 etg. (3061) etableres fettutskiller i teknisk rom plan 1. Rommet etableres som eget rom i rom 1112. Fettutskiller skal ha lufteledning og tømmeldening. Daglig belastning vil være ca. 100 matporsjoner. Det må også dimensjoneres for kampdager hvor det vil produseres ca. 500 matporsjoner. 311.3 AVLØPSRØR A Der rørene blir liggende under gulv på grunn skal bunnen i grøftene justeres med 8-12 shingel og komprimeres. Etter at avløpsrør er lagt, fylles grøftene med pukk. B I forbindelse med inngangspartier, 8 stk samt port skal det etableres fotskraperister. Disse skal ha avløp. 312 LEDNINGSNETT FOR SANITÆRINSTALLASJONER 312.1 KALDT OG VARMT FORBRUKSVANN

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 47 (176)

REF KRAV A Anlegget skal løses slik at risiko for utvikling av legionella minimeres, og slik at legionelladesinfisering kan gjennomføres effektivt. Anbefalinger gitt i Folkehelseinstituttets veileder for forebygging av legionellasmitte skal følges. B På bakgrunn av dette foretrekkes bruk av rørsystem med koplinger og fittings som beholder fullt strømningstverrsnitt. Blindender med stillestående vann skal unngås. Anlegget skal løses med høy grad av korrosjonsbestandighet. Av den grunn benyttes alupex rør. C Det skal I utgangspunktet ikke være synlige rør i oppholdssoner, evt. benyttes forkrommede kobberrør etter avtale med arkitekt. For skjulte og innebygde rørføringer for tappevann, skal det benyttes VSK-sertifiserte "rør i rør- system". Fordelerskap monteres i prefabrikkerte fordelerskap iht. til TG, typegodkjenning fra SINTEF Byggforsk for produktet. Låsbart, med monteringsskinner for rørfordelere, rørgjennomføringer (nipler) og med drenering fra skap. D Rørsystemet skal dimensjoneres slik at trykkslag ikke oppstår. E Sirkulasjonsledning med pumpe skal benyttes slik at temperatur på varmt tappevann skal til enhver tid holdes på + 50 °C +/- 5 °C etter en første maksimal tappetid på 10 sekunder. Sirkulasjonsledning føres frem til garderobene. F Enhver tappeinnretning innomhus skal ha en avløpsordning. G Alle koblinger skal være tilgjengelige for inspeksjon. 312.2 OVERVANN A Alle tak- og terrasseflater skal forsynes med overvannssluk. B Generelt forutsettes avvanning fra sedumtak via innvendige taknedløp. Overvann føres til åpen bekk, konf. Kap. 73. C For takslukene i sedumtaket monteres beskyttelsehatter som hindrer jord etc. å tette sluk. D For takflatene i takslør benyttes renner og utvendige nedløp. Nedløpene føres i ovarvannsnett rundt bygget til åpen bekk. E Alle takflater skal ha tilstrekkelig antall nedløpsrør. F Tak- og terrasseflater skal løses med overløp slik at det ikke kan oppstå vannskader selv om sluk og avløp tettes igjen. G Overvannsledninger i bygget utføres med MA-rør 312.3 SPILLVANN A Alt spillvann føres i selvfallsledninger til offentlig spillvannsnett. B Spillvannsledninger skal utføres med MA-rør C Kondensvannavløp skal utføres i alupexrør eller harde kobberrør. D Avløp fra isskrapegrop. Avløp legges av 75 mm pvc med dykker ca. 0,5 m over bunn grop. E Sirkulasjonspumpe for tømming av gropen monteres på vegg. Pumpenmosjon legges innpå SD, tømming skal skje via manuell bryter ved pumpen. 314 ARMATURER FOR SANITÆRINSTALLASJONER 314.1 GENERELT A Alle armaturer skal leveres med skoldesperre. B Det skal benyttes (dempede) mykstengende armaturer, slik at trykkslag ikke oppstår. C Avstand fra fordeler til tappepunkt for utstyr skal ikke være mer enn 20 m. Alle fordelere legges i tilknytning til våtrom. 314.2 AVSTENGNINGSVENTILER A På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler. Ventiltype: Kuleventil med gir. B Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler.

48 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV C På rør større enn 40 mm skal stengeventiler ikke være hurtiglukkende. D I koplingsledningene til alt sanitærutstyr skal benyttes ordinær kuleventil og ikke ”Ballofix”. E Utstyr skal kunne avstenges og utskiftes ved fullt vanntrykk på anlegget. 314.3 ARMATURER A For å unngå unødvendig vannforbruk og vannsøl, skal det leveres servanter med robust berøringsfrie tappearmaturer med styring innebygget i armaturen. Vann skal tidsbegrenses til 10 sekunder. Armaturene skal leveres for tilkopling til strøm og ikke med batterier. B HC-vask utstyres med hendel uten fotocelle. C For utslagsvasker, minikjøkken og kjøkkenkummer skal det være termostatiske blandebatterier D Vannforbruk for dusjer og for håndvask skal begrenses ved tidsstyring eller ved bevegelsessensor. 314.4 DUSJER A For garderobeanlegg A til og med H skal det etableres innfelte dusjpaneler med trykknapp (elektrisk styrte) og blandeventil. B For garderobedeler med en dusj benyttes termostatstyrt dusjbatteri og hånddusj med slange festet på dusjstang. C I dusjrommene monteres slangekran med mulighet for slange/slangeholder for rengjøring. D Dusjanlegg utføres slik at termisk legionellabekjempelse kan foretas. Det monteres bl.a. motorstyrte ventiler på varmtvannsledningen slik at mekanisk termostat kan forbikobles på gitt tidsrom. 314.5 MÅLERE A Det monteres vannmengdemåler på det varme og kalde tappevannet. Mengdemålere skal gi signal til auomatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. I tillegg monteres termometer på kaldt- og varmtvann side og temperaturfølere for utregning av energibruk. 315 UTSTYR FOR SANITÆRINSTALLASJONER 315.1 GENERELT A Sanitærutstyr i områder hvor mennesker kan oppholde seg skal være mest mulig vandalsikkert både når det gjelder utførelse og forankring i gulv/vegg. B Sanitærutstyr medtas iht. plantegninger og romliste. 315.2 BEREDERE A Beredersystemet deles i 3 trinn, hvor trinn en varmes opp av lavtemperert vann fra varmepumpeanlegget, trinn to varmes opp av høytemperert vann fra varmeanlegget, mens trinn tre får varme fra overhetningsvekslere i kuldesystemene. Oppvarmingen skjer via platevarmevekslere. B Varmeveksler trinn 1 dimensjonert for 30/15 oC primærside og 10/25 oC sekundærside. C Varmeveksler trinn 2 dimensjonert for 45/30 oC primærside og 25/40 oC sekundærside. D Varmeveksler trinn 3 dimensjonert for 75/45 oC primærside og 40/70 oC sekundærside. E Hvert av systemene består av like store volum (5 x 400 l) tanker. F Hvert beredersystem skal ha intern ladepumpe, styrt av temperaturføler i vv ledning etter beredersystemene. G Temperatur ut på nett styres via mekanisk blandeventil. 315.3 UTSTYR TEKNISKE ROM

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 49 (176)

REF KRAV A Tekniske rom skal utstyres med sluk, rustfrie utslagsvasker, bøtterist (med plass til 10 l), blandebatterier, slangekraner m/spyleslange og slangeholder. B Hovedstoppekran skal plasseres i teknisk rom. 315.4 SERVANTER A Servanter skal monteres med overkant servant 0,85 m over gulv, og med 0,67 m frihøyde under servant. B Servanter skal ha bæreevne på 150 kg. 315.5 TOALETTER A Toaletter skal være veggmonterte og vannbesparende. B Høyde på toaletter skal være 400-450 mm fra gulv til overkant utstyr. C Innebygd sisterne skal monteres i henhold til gjeldende byggeforskrifter mhp. lekkasjesikring (Waterguard komplett med magnetventil og følere). Magnetventil monteres for grupper av toaletter (en pr. garderobe/publikumstoalett mm.). Signal fra styresentral skal til SD anlegg (som også kan overstyre magnetventil slik at for eksempel publikumstoaletter fungerer under kamp). D Høyde på HC-toaletter reguleres med seteforhøyer. Armstøtter skal ha støtteanordning i vegg. E Toaletter skal ha bæreevne på 400 kg. F I toalettrommene for publikum monteres sluk og slangekran (låsbar ventil) med slange/slangeholder for rengjøring. 315.6 URINALER A Urinal utføres i rustfritt stål med bevegelsesfølere for spyling. B Avløp via 50 mm PVC vannlås. 315.7 UTSLAGSVASKER, KUMMER, MINIKJØKKEN A Utslagsvasker og kjøkkenkummer utføres i rustfritt stål. Utslagsvasker leveres med rist for bøtte. Blandebatterier leveres som ettgrepstype med keramiske skiver. B Kjøkkenkummer er en del av kjøkkenleveransen til totalentreprenør og er beskrevet i kapittel 27. Tilknytning medtas. 315.8 GULVSLUK A Gulvsluk skal utføres i rustfritt stål. B Gulvsluk monteres i tekniske rom i tillegg til alle rom der forskriftene krever det, Plassering avtales med byggherre og arkitekt. C I ett av bøttekottene i hver etg (4 stk) må det etableres slukbrønn (ca. 600 x 600) slik at maskin kan tømmes. D Slukene skal ha luktsperre, eller sikres vanntilførsel for ikke å tørke ut, og skal ha utagbar vannlås. E I rom med flytende gulv benyttes todelt sluk som bryter vibrasjonene F I rom 2040 skal det etableres slukbrønn (ca. 600 x 600). Samt to ordinære sluk (110mm). G I rom 3061 skal det etableres slukbrønn (ca. 600 x 600). Samt en ordinær sluk (110mm). 315.9 UTVENDIGE SLANGEKRANER A Det medtas utvendige slangekraner i frostsikker utførelse for utvendig vanning og spyling i forbindelse med 5 stk inngangspartier. Tilførselsdimensjon til slangekran skal være minimum 1ʺ for vann til utvendig vedlikehold. 316 ISOLASJON AV SANITÆRINSTALLASJONER A Forbruksledninger for kaldt og varmt vann, samt rørledninger for overvann, isoleres. B Samtlige ledninger, ventiler, koplinger, flenser og utstyr for kaldt forbruksvann, skal isoleres med diffusjonstett isolasjon.

50 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV C Ledninger i teknisk sentral skal mantles. Større komponenter som ventiler, pumper, varmevekslere osv. skal isoleres for å redusere varmetapet til omgivelsene. 319 ANDRE DELER AV SANITÆRINSTALLASJONER 319.1 TILKOBLINGER ANNET UTSTYR A For kjøkken (rom 2040) medtas tilkoblinger av utstyr beskrevet i kapittel 273. B På kjøkken (rom 2040) medtas i tillegg 1 ½» avløp fra forspylerbenk samt vegghengt forspylerbatteri med 18 mm kv/vv tilkobling. C I VIP, kiosker, arrangørrom etc. (beskrevet i post 273 B-C-D) medtas tilkoblinger til oppvaskmaskin, minikjøkken, vasker (inkl. batteri) etc. D I forbindelse med adiabatisk kjøling for ventilasjonsaggregat 360.001-002-003-004 må det legges opp vannforsyning til påfyllingstuss på aggregat. Det legges opp 15 mm kv- vv ledninger samt mekanisk blandeventil for temperert vann. Magnetventil levert av automatikk samt stengeventiler monteres. E I forbindelse med ventilasjonsaggregater (platevekslere, adiabatisk kjølekammer, luftinntak, kjølebatterier), fan coils etc. medtas tilkoblinger for avløp med vannlås til sluk.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 51 (176)

32 VARME

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD ANNET Dimensjonering av Iht. NS 3031, Beregning av bygningers varmebehov. varmesystem Toleranser og Trykklasse 16 bar DIN 2391 og 2394. overflater Pressfittings rørsystem Rør, større Sømløse stålrør NS 582 dimensjoner NS 989 stålrørsdeler Isolasjon av Iht. NS 12828 varmeinstallasjoner Dimensjonerende 20˚C utetemperatur Dimensjonerende Området 15-26 °C, Se klimatabell under kap. 36 Luftbehandling operativ temp (inne) der 22 °C er optimal temp i driftstid. 15 °C utenom driftstid

SYSTEMBESKRIVELSE 320 - VARMEPRODUKSJON REF KRAV 320 GENERELT A System 320 er vist i systemtegningen for system 355. Det er et komplett varmesystem for Jordal med avgrening også til Ungdomshallen Hovedprinsippet er en ringledning med stor temperaturforskjell mellom tur (70 °C) og retur (20 °C). Varmebeovene er sortert slik at behovene med høye temperaturkrav kommer først, og så kommer kursene suksessivt med lavere og levere temperturkrav. På dellast opprettholdes stor temperaturforskjell ved å regulere ned vannmengden. B En vil se at retur fra en avgrening ikke alltid stemmer med tur i neste avgrening. En turledning som skal ha høyere temperatur enn retur i avgreningen over, får dette ved at sirkulasjonen i ringledningen er så stor at noe vann by-passer avgreningen over. Ved å styre aktivt på vannmengden kan en få minst ønsket turtemp i alle avgreninger. C Ved for høy returtemperatur, som typisk kan oppstå når ventilasjon slås av på en kald dag, reduseres vannstrømmen i ringledningen for å holde returtemperaturen lav. D Varmesytemet 320 styres etter utekompensert settpunkt. Pådragsignal for gjenvunnet varme sendes til de 3 Co2 anleggen som et 0 -10V signal eller over buss (BACnet) Øket varmebehov, sendt som øket pådragsignal, vil resultere i at CO2 anleggene øker trykket fra 50bar til 80 bar slik at avgitt varme økes. Ved ytterlige varmebov kuttes varmedump til luft og brønn. Dette gjøres i sekvens, slik at først et, så neste og til slutt alle tre, hvis det må til for å få nok varme.

E Trengs ytterlige varme kobles varmepumpefordamperen 350.002.LV001 inn og brønnpumpa 327.000.JP501/502 økes, styrt etter varmebehovet. Brønnpumpa må kunne kjøres trinnløst helt ned 0 % for å få myk nok regulering. F Ved avtagende varmebehov kjøles samme sekvens i motsatt rekkefølge. Styringen

52 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV må være rolig slik at CO2 anleggene får tid til å omstille seg, og at en unngår uheldige og unødvendige pendlinger G Vannoppvarmingen fra overhetingsvekslerene er styrt av vannpumpene for hver krets JP506, JP507 og JP508. Disse kjører hvis det respektive CO2 anlegg går og vanntanken 310.001. RT001 ligger under ønsket nivå. Dynamikken mellom temperaturen i varmtvannsberederene og temperaturen i varmgassen bestemmer hvor mye varme som tas ut. Det styrer seg selv. H System 320 er tegnet opp prinsipielt med ytelser og temperaturer i systemskjema 355. Tegningen viser ikke alle nødvendige avstengings ventiler, tappe og fylle ventiler, avlastningsventiler luftinger, trykkholding, vannrensing osv. I Anlegget skal leveres med komponenter som beskrevet under og iht. vedlagte systemskjemaer. J IE001 ELKJEL 1000 kW - 400V Kobles rett i vannkretsen. Styres med intern regulator ut fra et eksternt satt settpunkt

VARMEDISTRIBUSJON REF KRAV 320 GENERELT A Varmeanlegget utformes som et mengderegulert anlegg. B Energimålere installeres som som skal gi signal til automatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. C Fornybar energi baseres på varmepumpe tilkoplet energibrønner. Spisslastdekning og reservekraft fra elektrokjeler. D Varmeanlegget skal sonedeles ved varmekurser for gulvvarme, radiatorvarme, varme til varmebatterier i ventilasjonsaggregatene, forvarming tappevann 2 trinn, undervarme for isbaner (Jordal Amfi og ungdomshall) samt kurs til issmelting i smeltegrop.. E Det etableres også egne varmekurser for snøsmelteanlegg foran innganger. F I garderober med tilhørende dusjrom skal vannbåren gulvvarme benyttes av hensyn til komfort og rask opptørking. Radiatorer benyttes i øvrige oppvarmede arealer. G Rom med gulvvarme: Påslipp av varme styres av romføler – aktuator, ref. kap. 56 H Rom med radiatorer: Påslipp av varme styres av romføler – aktuator, ref. kap. 56 I Kurs til ungdomshall dimensjoneres for turtemperatur på 70 °C og returtemperatur på 40 °C. Radiatoranlegget dimensjoneres for turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 30 °C. Snøsmelting isgrop dimensjoneres for turtemperatur på 35 °C og returtemperatur på 25 °C (primær) og 32/22 °C (sekundær).Varmebatteriene i ventilasjonsaggregatet dimensjoneres for turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 20 °C Gatevarmeanleggene dimensjoneres for turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 30 °C (primær) og 35/15 °C (sekundær). Gulvvarmeanleggene dimensjoneres for turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 30 °C (primær) og 35/25 °C (sekundær). Undervarmekurser dimensjoneres for turtemperatur på 17 °C og returtemperatur på 7 °C (primær) og 15/5 °C (sekundær). J Turvannstemperatur på alle anleggene skal kunne utekompenseres. K Frostsikring av utvendig varmekurser samt kurs til isbane og issmeltegrop gjøres med en blanding av 30 volum % etylenglykol og 70 % vann. Det skal benyttes glykol beregnet for industrielle kjøle- og varmeanlegg. Bilfrostvæsker fra oljeselskapene

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 53 (176)

REF KRAV og teknisk sprit skal ikke benyttes. Anlegget skal i energisentral og ved påfyllingspunkt, tydelig merkes med påfylt glykoltype, fabrikat og mengde. L Rørsystemet må renses, eventuelt nøytraliseres og spyles, for å fjerne beskyttelsesbelegg, glødeskall, avleiringer og korrosjon, før oppfylling. M Det monteres vannbehandler. N Både utvendig og innvendig rørnett med alle ventiler og armaturer, skal ha maksimalt samlet varmetap på 2 % av energien som distribueres. O Rørnettet skal trykkprøves ved 6 bar. P I forbindelse med mengderegulering må det foretas ombygging av varmekurser i ungdomshallen. Dette gjelder 3 stk ventilasjonsaggregater, radiator og gulvvarmekurs. Q For å unngå pendling i reguleringen, legges en ”bløder” mellom tur og retur varmebatteri før reguleringsventil R Dimensjon på ”bløder” tilsvarer varmetapet på tur og retur ledning fra sirkulasjonspumpe (hovedpumpe) varmekurs til reguleringsventil. 322 LEDNINGSNETT FOR VARMEINSTALLASJONER A Følgende kurser etableres i varmeteknisk sentral: • Forvarming av varmt tappevann, trinn I, trinn II og trinn III • Varmekurs til ungdomshall • Varmekurs til ventilasjonsrom 1108 og ventilasjonsrom 1063 • Radiatorkurs • Gatevarmekurs sør øst • Undervarmekurs isbaner • Varmekurs snøsmeltegrop

I ventilasjonsrom 1063 etableres varmekurs for gulvvarme og gatevarmekurs sør vest B Komplett ledningsnett (stålrør) medregnes. C Rørdimensjoner fra 12 til 54 mm legges av pressfittings rørsystem D Større dimensjoner legges av sømløse stålrør for sveising. E Issmelting utføres ved at galvaniserte rør monteres i slynger på vegger og gulv i gropen. Dimensjoneres ut fra temperatur og effektbehov. F Alle gjennomføringer skal ha stålhylser. G Alle synlige rør skal ha dekkskiver i gjennomganger. H Rørføringer skal primært framføres over himling i 1.etg. vertikale føringer i sjakter til områder i øvrige etasjer hvor varmekilder skal monteres (radiatorer, varmebatterier). Føringer langs gulv skal ikke forekomme. I Shunting for gulvvarme forutsettes etabler i teknisk rom 1063 med hovedføringer i himling til de ulike fordelingsskapene for gulvvarme i garderobene. J Fordelingsskap for gulvvarme plasseres innfelt i vegg. Det forutsettes egne kurser til garderobe og dusjrom med fordelingsstokker for tur/retur og aktuator. Varmekursene merkes med romnummer. Fordelingsskapene merkes. 324 ARMATURER FOR VARMEINSTALLASJONER A Alle hovedkurser, samt utstyr, forsynes med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping. B Varmeanlegget skal ha nødvendig antall avstengningsventiler og avtapningspunkter slik at det kan drives vedlikehold/reparasjon på deler av anlegget uten at hele anlegget må settes ut av drift

54 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV C I forbindelse med montering av armaturer med mindre dimensjon enn rørledningen skal det lages koniske overganger. D Inspeksjonsluker 300x300 mm skal monteres, og gi direkte adkomst til armaturer. 324.1 VENTILER A Det skal installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler: - Før og etter alt utstyr (pumper, batterier, kjeler, beredere, filter, luftutskillere, varmevekslere, radiatorer, shuntgrupper, fordelingsskap, etc.) - avgreininger til alle opplegg og vertikale føringer - horisontale hovedavgreininger i hver etasje. - fylleledninger - Avtappingsledninger Spjeldventiler med gjengede boltehull ”full lugs”-ventiler for alle ventiler med dim. DN 65 og større. Kuleventiler for dim. DN 50 og mindre. B Anlegget skal utstyres med nødvendig antall innreguleringsventiler slik at enkel og riktig innregulering av anlegget kan foretas. C Innreguleringsventiler skal være utstyrt med måleuttak, type STA-F og STA-D eller tilsvarende. D Det skal være kort avstand (< 1m) mellom motorventiler og varmebatterier. 324.2 TILBAKESLAGSVENTILER A Det monteres tilbakeslagsventiler på turstokk mellom alle varmekurser for å unngå innblanding av returvann i turledning. 324.3 MÅLEINSTRUMENTER A Alle kurser forsynes med termometre i tur- og returledning. I tillegg skal det være termometre ved alle følere og ved utstyr som, el.-kjele, varmevekslere, varmebatteri etc. Det skal monteres termometre ved følgende utstyr og anleggsdeler: - Tur- og returledning på primær- og sekundærside av alle varmekurser - På alle 4 sider ved shuntgrupper og tilsvarende - Tur- og returledning for beredere, varme/kjølebatterier, vekslere, fordelingsskap gulvvarme, eventuelle kjeler med videre. B Termometre skal være av type søyletermometer (væsketermometer), med måle- området tilpasset temperaturer i varmeanlegget. Måleunøyaktighet maks ± 0,5 K. C Termometre skal installeres i en høyde som gjør det mulig å avlese. Termometre skal være montert i lommer i rørnett. D Pumper utstyres med manometer for avlesing av differansetrykk. Manometrene skal være glyserinfylte med hus med diameter minimum ø100 mm. E Det skal også monteres manometre over varmevekslere, filter, og andre større enkeltkomponenter med større trykkfall. F Det skal være avstengningsventil foran manometer slik at disse kan enkelt byttes G Det kan evt. etableres felles målearrangement for komponenter med felles manometer og stengeventiler H Følerlommer for regulerings- og overvåkningsutstyr skal tilpasses følerlengde/- dimensjon, strømningsforhold etc. 324.4 KOMPENSATOR A Ved tilkopling av pumper og annet maskinelt utstyr der det er fare for at vibrasjoner fra utstyret kan forplante seg i rørnettet, skal det benyttes kompensatorer. B Kompensatorer skal også benyttes der lengdeutvidelser av rørnettet ikke kan avledes naturlig i retningsendringer eller lyrer. 325 UTSTYR FOR VARMEINSTALLASJONER 325.1 PUMPER

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 55 (176)

REF KRAV A Større sirkulasjonspumper (over 5kw) skal være i utførelse med tørre, helkapslede motorer. Mindre pumper kan være våtløpere. Pumper som betjener kurser med varierende mengde skal kapasitetsreguleres med frekvensregulering (pumper > 3.0 kW med eksterne omformere). Det skal fortrinnsvis benyttes EC-motorer med påbygget/innebygget frekvensomformere. B For hovedpumper skal det monteres 2 pumper i parallell. Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling, slik at driftstiden for pumpene blir like. Det skal ikke benyttes tvillingpumper. C Pumper skal ha maksimalt turtall 1500 o/min. Pumpene skal være beregnet for temperaturområdet +10 til +100 ºC. 320.000 D JP501 OG 502 FREKVENSSTYRTE PUMPER Frekvensstyrt etter utekurve og reguleres ned om ikke ytelse på gjenvinner er stor nok til å opprettholde riktig turtemperatur. Tas ut for 400kW ved 50/25 °C. E JP503 OG 504 FREKVENSSTYRTE PUMPER Frekvensstyrt etter utekurve og reguleres ned om ikke ytelse på gjenvinner er stor nok til å opprettholde riktig turtemperatur. Tas ut for 650kW ved 50/25 °C, F JP505 OG 506 FREKVENSSTYRTE PUMPER Frekvensstyrt etter utekurve og reguleres ned om ikke ytelse på gjenvinner er stor nok til å opprettholde riktig turtemperatur. Tas ut for 400kW ved 50/25 °C G JP507 FREKVENSSTYRTE PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperuten i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C H JP507 FREKVENSSTYRTE PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperuten i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C I JP507 FREKVENSSTYRTE PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperuten i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C 320.001 J JP401 Forvarme tappevann skal gi 200 kW ved dt 20K 320.002 K JP401 OG 402 Varmekurs ungdomshall FREKVENSSTYRTE PUMPER Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 300kW ved 70/40 °C 320.003 L JP401 og 403 Varmekurs radiatoranlegg FREKVENSSTYRTE PUMPER Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 70kW ved 40/30 °C 320.004 M JP401 Varmekurs snøsmelting primærkurs FREKVENSSTYRT PUMPE Styrer etter turtemperatur på gatevarme. Tas ut for 50 kW ved 35/25 °C 320.004 N JP402 Varmekurs snøsmelting sekundærkurs FREKVENSSTYRT PUMPE Styrer etter returtemperatur. Tas ut for 50 kW ved 32/22 °C 320.005 O JP401 Ventilasjonskurs + gulv-/gatevarme vest FREKVENSSTYRTE PUMPER Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 780 kW ved 40/20 °C 320.006 P JP401 Gulvvarme garderober FREKVENSSTYRTE PUMPE Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 30 kW ved 35/25 °C 320.007 Q JP401 Gatevarme vest FREKVENSSTYRTE PUMPE

56 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV Styres etter turtemperatur på gatevarme. Tas ut for 100 kW ved 35/20 °C 320.008 R JP401 Gatevarme sørøst FREKVENSSTYRTE PUMPE Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 150 kW ved 35/ 20°C 320.009 S JP401 Undervarme isbaner primærside FREKVENSSTYRTE PUMPE Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 40 kW ved 17/7 °C 320.009 T JP402 Undervarme isbaner sekundærside FREKVENSSTYRTE PUMPE Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 40 kW ved 15/5 °C 320.010 U JP401 Forvarme tappevann Er i drift hvis en av rinledningspumpnen går (JP501-506) og hvis forvarmingstanker ikke har nådd ønsket temperatur. Tas ut for 60 kW ved 30/15 °C 325.2 LUFTUTSKILLERE A Luftutskillere av type vakuumluftutskiller skal innmonteres i varmeanlegget. Utskiller monteres foran sirkulasjonspumpen (sugeside). 325.3 VARMEVEKSLERE A Varmevekslere for overføring av energi fra varmesystem til gatevarme vest og øst skal være platevekslere (PN16) dimensjoneres for 35/25 oC primærside og 32/25 oC sekundærside B Varmevekslere for overføring av energi fra varmesystem til undervarme is skal være plateveksler (PN16) dimensjoneres for 35/25 oC primærside og 32/25 oC sekundærside C Varmevekslere for overføring av energi fra varmesystem til smeltevarme for is (isgrop) skal være plateveksler (PN16) dimensjoneres for 30/20 oC primærside og 20/15 oC sekundærside 325.4 EKSPANSJONSANORDNINGER A Det skal installeres komplette lukkede ekspansjonskar med monteringsstativ, sikkerhetsventiler, manometer etc. Karene skal dimensjoneres etter anlegget og dekke ekspansjonen i rørnettet, vekslere, gulvvarmesløyfer, varmebatterier, kjeler etc. Dette gjelder for kjele-/varmepumpekurs samt for vann/glycolkursene. B Ekspansjonskaret (kjelekrets) skal dimensjoneres for temperaturvariasjonen av hele påfyllingen fra +6 ºC til + 90 ºC. For vann/glycol anlegg tilpasses temperaturnivået den enkelte kurs. C Det skal monteres sikkerhetsventiler i forbindelse med ekspansjonskaret. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp til sluk. Ledningene til sluk skal avsluttes over sluket, slik at ev. vann som renner ut fra sikkerhetsventilen lett kan oppdages. D Anlegget skal ha automatisk påfylling, med kuleventil, kikkran og tilbakeslagsventil. Vannpåfylling skal ikke monteres på ekspansjonsledningen. E Det skal monteres vannmåler på påfyllingsledningen som skal gi signal til automatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. F Ekspansjonsledningen til karet skal utstyres med 3-veis ventil for avstengning (reparasjon/utskifting av membran). G Det monteres kuleventil foran ekspansjonskaret. 325.5 BLANDEKAR OG PUMPE A Blandekar og pumpe for påfylling av vann glykol leveres for oppfylling av utvendig ledninger til gatevarme, undervarme for isbanene og issmeltegrop. Pumpe skal

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 57 (176)

REF KRAV være motorisert med AV/PÅ bryter på vegg. 325.6 RADIATORER A Radiatorer monteres i rom med oppvarmingsbehov, der annet ikke er spesifisert. B Det skal primært benyttes vegghengte radiatorer og radiatorfeste i ”vandalsikker” utførelse, dvs. den skal tåle 1000 N ekstra vekt i tillegg til egen vekt. Radiatoren skal festes med ståloppheng, plugger tilpasset underlag og i spikerslag ved platekledning. C Radiatoren skal ta kaldras og skal ha en bredde som tilpasset dette. Det skal monteres radiator under alle vindusflater I kontordel. D Det benyttes fortrinnsvis renholdsvennlige og plane radiatorer (enkelpanel). Radiator skal ha brennlakkert hvit overflate. Radiatorer utstyres med ventiler for romstyring, avstengning regulering og lufting. Generelt benyttes felles reguleringsventil for alle radiatorene på samme fasade i rommet. Der det er åpningsbare vinduer må radiatorene under disse vindu utstyres med termostatventil med frostsikring, alternativt temperaturføler som overstyrer reguleringsventilen. E Det skal være tilkomst for rengjøring rundt radiator. Radiator monteres med underkant 150 mm over gulv og bakside 70 mm fra vegg. F Det må tas hensyn til varmetap via inngangsdørene ved dimensjonering av varme i vindfang. 325.7 GULVVARME A Soneinndeling av gulvet skal være vurdert med tanke på senere rominndeling og bruk. Garderobe med tilhørende WC- og dusjrom styres av felles romføler i garderobe. W/m2 skal økes i dusjrom kontra de øvrige rom. B Det skal være maksimumsbegrensning på turvannstemperaturen slik at overflatetemperaturen på gulvet ikke blir for høy. C Gulvvarme fordeles over fordelerskap for hver garderobe. Gulvvarme etableres i disse garderobesoner (inkl. dusj/wc rom): 1020 1023 1026 1030 1033 1036 1050 1065 1011 1009 1006 1039 1151 1155 1160 1065 1075 1080 1083 1086 1090. Totalt 21 soner D Gulvvarmeanlegget skal bestå av: • PEX-rør i diffusjonstett utførelse • Låsbare vannskadesikre fordelerskap komplett med • Fordelerstokk • Reguleringsventiler, stengeventiler, lufteventiler, bypass • Aktuatorer • Komplett kursmerking. • Avstengnings- og lufteventiler • Termoelektriske elementer tilpasset koblinger og bypass E PEX-rørene legges på armeringsnett eller spesielle festeskinner for gulvvarmerør. Rørene skal legges i henhold til instruks fra leverandør. F Det må tas hensyn til varmetap via inngangsdørene ved dimensjonering av varme i vindfang. 325.8 VARMLUFTSVIFTE A I søppelrom monteres varmeluftsvfite på konsoll for frostsikring i søppelrom. Romstyring sammen med fancoil via romføler. 326 ISOLASJON AV VARMEINSTALLASJONER A Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegget skal isoleres for å forebygge varmetap. Som isolasjonsmateriale skal det benyttes steinull som mantles. B I teknisk rom skal isolasjonen mantles med plastmantel. I områder hvor rørføringen

58 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV er skjult skal det benyttes rørskåler med aluminiumsfolie. C Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres. D Utstyr og rør skal ha nødvendig vibrasjonsisolasjon, slik at støy/vibrasjoner ikke forplantes gjennom rør, kanaler og bygningskonstruksjoner. E Rør som er utsatt for mekanisk påkjenning mantles med aluminiumplate, eventuelt stålplate, avhengig av nødvendig styrke. F For isolering av ventiler og annet utstyr skal det brukes avtakbare, sydde isoleringskapper. G Isolasjon skal utføres slik at indremiljø ikke belastes (emisjoner, fiber, etc.) Horisontale koblingsrør isoleres ikke. H I personareal skal isolerte rør legges over himling eller i føringsrom. 327 ENERGIBRØNNKRETS A Energibrønnne har tre funksjoner:  Hente opp varme om vinteren slik at avfuktingsanlegget fungerer som varmepumpe  Kjøle CO2 gassen etter gasskjøleren på taket, for alle de tre CO2 anleggene  Frikjøle klimakjøleanlegget B Det skal tas med alle gravearbeider, grøfting, tilbakefylling etter nedlegging av tilførselsrør, kummer og kollektorer. Terrenget skal tilbakeføres til opprinnelig nivå med nye omfyllingsmasser. Før boring av brønner påbegynnes skal det avtales med byggeleder hvordan dette skal foregå. Særlig skal det vurderes og planlegges hvordan slam fra borearbeidene skal håndteres slik at det ikke oppstår skader på tredjeparts eiendom, og til minst mulig sjenanse på egen eiendom. C Entreprenøren er selv ansvarlig for å fremskaffe nødvendige opplysninger, tegninger mm vedr terrenget der han skal bore eller grave. Dette gjelder også påvisning av kabler, rør osv som man må ta hensyn til under arbeidsutførelsen D OPSJON 4: Det oppgis stykkpris for ekstra brønn og fratrekk for redusert brønn. E I fall man borer brønner som viser seg å ha lav vannstand, eller som blir ”tørre”, kan effektiviteten til slike brønner bedres ved at den tørre delen av brønnen fylles med egnet varmeledningsmasse. Det vil bli vurdert i samråd med entreprenøren hvilke brønner som med fordel kan forbedres med et slikt tiltak. F OPSJON 5: Det skal oppgis pris pr meter fylt i borehull med varmeledningsmasse. G For hver brønn skal det foreligge ”log” over relevante data fra boringen. Videre skal det gjøres inntegning av hver brønns lokalisering med koordinater og høyde (x,y,z). Det skal også gjøres for alle grøfter og kummer. 327.000 A Brønnparken skal hente ut 300 kW ved +2/-2 °C og dumpe 450kW ved 14/20 °C B Kretsen fylles med 24 % etanol med inhibitor. C Det er beregnet en brønnpark på 30 brønner a 300m. Brønnene plasseres med minst 15 m innbyrdes avstand D Det gjøres en responstest for å avgjøre nødvendig antall brønnmeter E Brønnene samles i hensiktsmessige plasserte samlekummer, med mengdemåling og avsetningsmulighet for hver krets F JP501 og JP502 Dimensjoneres for 300 kW ved dt=4K. I sommermodus styrer pumpene etter et differansetrykk, satt som en utekompensert kurve. I vintermodus styrer pumpene etter en temperaturforskjell på f. eks 3K med en. NB! Pumpene må kunne regulere trinnløst helt ned til 0 % i denne driftsformen. G OE001 ENERGIMÅLER Måler varme opptatt og avgitt til energibrønnen. Må ha to registere, ett for positiv

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 59 (176)

REF KRAV og ett for negative verdier. Flowmåler må ikke være av vingehjulstype 327.001 A SA501 Åpen så lenge brønnen er kaldere enn retur klimakjøling, slik at det blir frikjøling 327.000.RT401 < 370.002. B SA401 Åpen når brønnen blir så varm at det ikke er mulig å frikjøle 327.000.RT401 > 370.002.RT401 C SA502 Åpner hvis alle andre ventiler i kretsen er stengt slik at vannet ikke kommer tilbake til brønnen. 327.002.SA501, 327.003.SA501, 327.004.SA501 327.002 A SA501 Styrer etter RT501 i et balansert settpunkt for alle 3 væskeunderkjølere, slik at væsken fordeles etter behov. SA501 er stengt når 370.000 gjenvinner all varme. 327.003 A SA501 Styrer etter RT501 i et balansert settpunkt for alle 3 væskeunderkjølere, slik at væsken fordeles etter behov. SA501 er stengt når 355.000 gjenvinner all varme. 327.004 A SA501 Styrer etter RT501 i et balansert settpunkt for alle 3 væskeunderkjølere, slik at væsken fordeles etter behov. SA501 er stengt når 350.000 gjenvinner all varme. 327.005 A SA501 Åpner når 350 går i varmepumpemodus.

60 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

33 BRANNSLOKKING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Alle komponenter og utførende firmaer skal tilfredsstille kravene satt i siste utgaver av NS-EN Norske Standarder for faste sprinklersystemer, slangetromler og hånd- slokkere, og vedlikehold av disse og NS-EN 12845 og FG sitt regelverk.

KRAV REF KRAV 331 INSTALLASJON FOR MANUELL BRANNSLOKKING A Brannslanger skal primært benyttes og eventuelt sekundært suppleres med håndapparater. Brannskap skal felles inn i vegg. Der dette gjøres i brannskiller, må innfelt skap være godkjent for innfelling i brannskillet. B Håndapparat for CO2 skal monteres i rom med kjemikalier, brennbare væsker og elektriske anlegg inklusive tekniske rom. C Håndapparater for pulver eller skum skal ikke benyttes. D Det skal medtas nødvendig antall innebygde brannskap med formstabil slange med sentrisk vanntilførsel med slangelengder i henhold til myndighetskrav slik dette er beskrevet i brannkonsept og Norsk Standard. E Brannslokkingsutstyret skal plasseres lett tilgjengelig. F Brannutstyr skal være tydelig merket iht. norsk standard. Dette omfatter ofte ensartede ”plog”-skilt som skrues fast mekanisk. G Tilførsel til brannslangepost tilknyttes foran fordelerskap uten avstengningsventil i fordelerskapet, kun i brannslangepost. H Slangeuttrekk skal måles slik at strålerøret fysisk når inn til alle arealer innenfor sitt dekningsområde, uavhengig av vannets kastelengde. I I min. 2 trapperom etableres faste røranlegg (tørranlegg) med slangetilkoblinger slik at brannvesen kan koble seg til i de ulike etasjene. Rørsystemet kobles sammen i plan 1 og føres ut av yttervegg ved hovedinngang ved akse R4C, ref. brannkonsept. Låsbart lokk på utsiden. 332 INSTALLASJON FOR BRANNSLOKKING MED SPRINKLER A Sprinkleranlegget skal dekke de arealer som er nødvendige for å dekke krav til åpenhet og fleksibilitet i arealene. Anlegget skal oppfylle krav angitt i NS-EN 12845. Se brannkonsept for nærmere detaljer knyttet til mulige unntak. B I rom med vannsensitiv bruk, for eksempel el.rom og dataanlegg, skal sprinkleranlegg ikke benyttes. Her monteres alternativt slokkeanlegg. Se brannkonsept. C Alle installasjoner skal være rustbehandlet innvendig D Sprinkleranlegget skal monteres slik at det kan tømmes. Alle ledninger legges med fall mot nedtappingsventiler. E I arealer med himling skal sprinklerhoder ha dekkskive slik at skive og himlingsplate kan demonteres uten at selve hodet må demonteres. På utsatte områder må sprinklerhoder beskyttes med gitter F Ventil skal være komplett med nødvendig armatur, manometre, prøvekran, avstengningsventil med indikator og strømningsvakter for signal til brannalarm- anlegg. G Videre skal sentralen forsynes med hovedavstengningsventil med indikator. Kommunikasjon via Bachnet IP. H Sprinkleranlegget skal dekke de arealer som er nødvendige for å dekke krav til åpenhet og fleksibilitet i arealene. 335 INSTALLASJON FOR BRANNSLOKKING MED INERTE GASSER A Det benyttes felles gasslokkeanlegg for hovedfordeling, inntaksrom og IKT-rom i 1 etg. Den mekaniske delen består av tank, ledninger og utblåsningsdyser. Den elektriske delen

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 61 (176)

REF KRAV består av røykdetektering for overvåkning av brann og alarmpanel for kontroll og styring. B Det etableres egne gasslokkeanlegg for IKT-rom i 1 og 4 etg. Dette gjelder følgende rom:1052 og 1102 i plan 1, samt 4002-4018 og 4053 i plan 4. C Disse rommene merkes spesielt iht. NS 3960. 339 INSTALLASJON FOR BRANNVENTILASJON A Det etableres brannventilasjon i kombinasjon med tilluftsaggregater, røykluker og porter, det henvises til kap. 36.

62 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

35 PROSESSKJØLING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER

Kjøleanlegget baseres på et transkritisk CO2 anlegg. Videre følger en teknisk beskrivelse av anlegget som skal leveres.

KRAV REF KRAV 350 KULDEANLEGG FOR AVFUKTNINGSANLEGG A Transkritisk CO2 anlegg som betjener indirekte avfukting i fire ventilasjonsanlegg via et 2/7 °C anlegg. B Anlegget er koblet mot varmekretsen system 320 og avgir varmen dit om det er behov. C En overhetingsveksler er koblet mot varmtvannet, system 310 D IK001 TRANSKRITISK KULDEANLEGG Ytesle 485 kW ved -2 °C i fordampning og 20 °C ut av gasskjøler Anlegget skal ha transkritiske semihermetiske kompressorer, minst en av dem frekvensstyrt. Høytrykkside 120 bar, men mulighet for drift opp mot 108bar. 60 bar på lavtrykkside. Dynamisk styring av høytrykk etter returtemperaturen. Må kommunisere over BACnet IP.

Anlegget vil i sommermodus styre etter ønsket turtemperatur i lakekretsen. 350.001.RT401. Turtemperaturen vil styres av pådraget på ventilen SA501 i kretsene 360.001,2,3 og 4. Turtemperaturen tilpasses slik at en av disse ventilene står åpen

I vintermodus vil anlegget styre etter varmebehovet i 320, forutsatt at det kaller på så mye varme at VP drift er nødvendig. Sugetrykket justeres slik at avgitt varme stemmer med ønsket varmebehov, helt til alle kompressorene går for fullt, og varmepumpevirkningene utnyttes maksimalt. E Integrasjon mellom entreprisene kjøleprosess og Automatikk - SD anlegg. Automatikk og SD anlegg entreprise skal være førende i integrasjon. Det skal kommuniseres på Bacnet IP.Følgende Isignaler skal overføres mellom entreprisene, gjelder =350, =355, =370 Ventilstilling alle reguleringsventiler, alle drift, pådrag og feilsignal alle pumper, alle driftskritiske verdier som kan påvirke hverandres sine leveranser, alle tur og retur temperaturer, pådrag alle varmekilder. Flow fra energimålere, og statisk trykk fra trykkgivere. 350.001 A LV001 VÆSKEFORDAMPER MOT ISVANN Ytelse 485 kW ved -2 °C i fordampning, 7/2 °C på isvannet Fordamperen er tegnet som tørrfordamper, men kan utformes også som LPR eller fyltsystem om leverandøren finner det hensiktsmessig Fordamperen kan dele i flere mindre fordampere som parallell kobles B SA401 ELEKTRONISK STRUPEVENTIL C OE001 ENERGIMÅLER Flowmåler må ikke være av vingehjulstype D JP401 OG 402 Styres etter trykkdifferanse RP401 – RP501. Settpunktet for trykk differansen utetemperatur kompenseres. 350.002 A LV001 VÆSKEFORDAMPER MOT ENERGIBRØNN 24 % Etanol. Ytelse 485 kW ved -6 °C i fordampning, -2/2 °C på isvannet

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 63 (176)

REF KRAV Fordamperen er tegnet som tørrfordamper, men kan utformes også som LPR eller fyltsystem om leverandøren finner det hensiktsmessig Fordamperen kan dele i flere mindre fordampere som parallell kobles B SA401 ELEKTRONISK STRUPEVENTIL 350.003 A LV001 UNDERKJØLER FOR CO2 VSÆKE MOT HX35 I ENERGIBRØNNER Dimensjoneres for 150kW ved 34/20 på CO2 side og 14/20 på Brønnside 350.004 A LX001 LUFTKJØLT GASSKJØLER Plasseres på taket av Jordal Amfi. Skal dumpe all varme fra kuldeanlegget utenom 150kW som dumpes mot energibrønnene i etterkjøleren. Tas ut for 31 °C ute og 34 °C utgående CO2 temperatur 350.005 A LV001 GASSKJØLER MOT VARMEKRETS 320 Dimensjoneres for 650kW ved 25/50 °C på vannsiden. Dt = 4K mellom inngående vann og utgående CO2 350.006 A LV001 OVERHETINGSVEKSLER MOT VARMTVANNSKRETS 310 Dimensjoneres for 30kW ved 75/45 °C på vannsiden og 85/60 på CO2 siden. B JP401 FREKVENSSTYRT PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperuten i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C 350.100 A JP401 OG JP402 FREKVENSSTYRT PUMPE Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 485kW ved 7/2 °C 355 FRYSEANLEGG FOR ISBANE A Transkritisk CO2 anlegg som betjener både de CO2 fylte fryserørene under banedekket i Jordal Amfi via en kaskadevarmeveksler, og Ungdomshallen via en fordamper mot lakekretsen. B Anlegget er koblet mot varmekretsen system 320 og avgir varmen dit om det er behov. C En overhetingsveklser er koblet mot varmtvannet og system 310. D Anlegget skal leveres med komponenter som beskrevet under og iht. vedlagte systemskjemaer. 355.000 A IK001 TRANSKRITISK KULDEANLEGG Ytelse 550 kW ved -15 °C i fordampning og 20 °C ut av gasskjøler Anlegget skal ha transkritiske semihermetiske kompressorer, minst en av dem frekvensstyrt. Høytrykkside 120 bar, men mulighet for drift opp mot 108bar. 60 bar på lavtrykkside. Dynamisk styring av høytrykk etter returtemerpturen. Anlegget styres etter avvik fra settpunkt på istemperaturer i både Jordal og Ungdomshall. Hvis behovet er ujevnt reguleres yteslen ned på den som trenger minst ved å kjøre fordamperen tørrere. SA401 og SA402. Må kommunisere over BACnet IP. B Anlegget styres etter det største behovet på Jordal 355.001 eller behovet på Ungdomshallen. Sugetrykket senkes ved økende behov, slik beskrevet for 355.001 og 355.002. Varmside styres etter varmebehovet i 320, slik beskrev for dette systemet C LV001 LAKEFORDAMPER FOR UNGDOMSHALLEN Ytelse 250 kW ved -15 °C i fordampning, -9,5/12 °C på lake Fordamperen er tegnet som tørrfordamper, men kan utformes også som LPR eller fyltsystem om leverandøren finner det hensiktsmessig. Fordamperen kan dele i flere mindre fordampere som parallell kobles C LV002 KASKADEVEKSLER FOR JORDAL Ytelse 400 kW ved -15 °C i fordampning, -12 °C på CO2 i banen. Fordamperen er tegnet som tørrfordamper, men kan utformes også som LPR eller fyltsystem om leverandøren finner det hensiktsmessig. Fordamperen kan dele i

64 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV flere mindre fordampere som parallell kobles. D SA401 ELEKTRONISK STRUPEVENTIL FOR UNGDOMSHALL Reduserer væsketilførselen når Ungdomshallen skal ha mindre ytelse enn den sugetrykk for Jordal gir. E SA402 ELEKTRONISK STRUPEVENTIL FOR JORDAL Reduserer væsketilførselen når Jordal skal ha mindre ytelse enn den sugetrykk for Ungdomshall gir. F Automatikk og SD anlegg entreprise skal være førende i integrasjon. Det skal kommuniseres på Bacnet IP. Følgende signaler skal overføres mellom entreprisene, gjelder =350, =355, =370 Ventilstilling alle reguleringsventiler, alle drift, pådrag og feilsignal alle pumper, alle driftskritiske verdier som kan påvirke hverandres sine leveranser, alle tur og retur temperaturer, pådrag alle varmekilder. Flow fra energimålere, og statisk trykk fra trykkgivere. 355.001 CO2-RØRSYSTEM FOR BANEDEKKET A Til kjøling av banedekket benyttes en egen CO2-krets (system 355.001) som foruten banerørene består av væskeutskiller med CO2-pumper (plassert i kuldesentralen), tur- og returrør frem til kulvert på ene kortende av banen med samlestokker hvor til banerørene er tilknyttet (tur- og returstokk). B Alle rør og rørdeler skal i hovedsak være i rustfritt materiale (AISI 304), væskeutskilleren i egnet stålkvalitet. Designtrykk skal være PD 60 bar. C Banerørene skal ha dimensjon 12x1,5 mm (heltrukne rustfrie rør). Rørene legges ut i øvre del av betongdekket og skal ha en overdekning på 35 mm målt fra toppen av røroverflaten. Senteravstanden skal være 80 mm. Rørene legges i banens lengderetning som U-rør. Hvert U-rør tilknyttes samlestokker (tur- og returstokk) lokalisert i kulvert i ene ende av banen. D Banerørene leveres i lengder på 6 eller 12 meter. Sammensveising skal skje med dekkgass og godkjente sveiseprosedyrer, det hele utført av sertifiserte sveisere. Røntgenkontroll skal gjennomføres på mints 5 % av sveisene. Det kan stilles krav til ytterligere prøveomfang dersom mer enn 5 % av sveisene underkjennes E Rørene legges ut, fikseres og understøttes slik at senteravstand mellom rørene opprettholdes også under utstøping av banedekket. Til fiksering av rørene benyttes egne støtteprofiler. Disse skal sammen med festemåte godkjennes av byggherren. Toleransekrav for avvik i forhold til ideell senteravstand skal være innenfor +/- 5 mm. I motsatt ende av tur-/retursiden forbindes rørene parvis med 180o-bend. Rørendene på tur-/returside sveises til ferdig tilpassede rørstokker. Til hver rørsløyfe skal det på innløpssiden være installert en ”strupeskive” slik at fordelingen

av CO2-kuldemedium blir lik til hver rørsløyfe. F Banerørene legges slik at de mest mulig følger formen til banen (vantet). 180o-bend skal legges slik at de to sveisene kommer like på utsiden av vantet. G Det skal også legges banerør i en ”avkjøringssone” fra banen. Total lengde av banerør estimeres til ca. 20 000 m. H Tur-/returstokker skal være prefabrikkert i passende lengder slik at det blir lett å tilknytte banerørene. Videre skal samlestokkene legges så nær mot vantavslutning som mulig (deles opp i et rettstykke og to skråstykker) slik at de passer i kulvert som etableres i denne enden av banen. Rørene kan være uisolerte. Antatt rørdimensjon

vil være DN80 for CO2-tilførsel til banen og DN100 for retur. I Rørstrekket mellom samlestokker og væskeutskiller i kuldesentralen skal være preisolerte rør med isolasjonsskum og PE-ytterkappe. Orienterende rørdimensjon vil være DN65 for turrør og DN80 for returrør. Rørene legges i kulvert som etableres mellom kuldesentralen og kulvert på kortenden av banedekket der samlestokkene ligger.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 65 (176)

REF KRAV J Væskeutskilleren skal dimensjoneres slik at den gir effektiv separering av væske og gass. Gassen skal ledes til kaskadeveksler, og kondensert væske tilbake til væskeutskiller. I tillegg skal væskeutskilleren ha tilstrekkelig volum for å oppta hele CO2-fyllingen i banerørsystemet. Når isflaten ikke er i bruk, blir hele anleggsfyllingen i banesystemet lagret i væskeutskilleren. Antatt volum for væskeutskiller er 3.000 liter. Væskeutskilleren dimensjoneres for en kapasitet på 450 kW og resirkulasjonstall lik 2,5.

K Væskeutskilleren utstyres med to like CO2-pumper. Hver av pumpene skal ha kapasitet for å dekke oppgitt behov. Pumpene står i gjensidig reserve for hverandre. Pumpene skal ha hver sin frekvensomformer for turtallsregulering. L Væskeutskiller, pumper og ventiler bygges mest mulig sammen til en hensiktsmessig enhet. Denne skal tilfredsstille alle relevante design- og konstruksjonskrav, ha nødvendig instrumentering, stenge- og serviceventiler, sikkerhetsventiler med avløp til fri luft, isolasjon, dryppanner mm. M I henholdsvis tur- og returledning fra væskeutskiller skal det monteres en

motorstyrt ventil for automatisk å kunne stenge av CO2-tilførsel til banerørene. Disse ventilene benyttes både for ordinær avstenging av banerørene når banen ikke er i drift, og som ”hurtiglukkeventiler” ved detektert lekkasje. N Etter sammenmontering skal banerørsystemet trykkprøves for styrke og tetthet. Under utstøping av banedekket skal banerørsystemet være trykksatt (med nitrogen) til 4 bar. O Det er oppgitt antatte dimensjoner for enkelte rørstrekk og væskeutskiller. Det er totalentreprenørens ansvar og beregne dette i detalj ut i fra de design-, dimensjonerings- og funksjonskrav som gjelder. 355.002 LAKEKRETS TIL UNGDOMSHALLEN A I Ungdomshallen er det en eksisterende kunstisbane hockey. Kjølesystemet er basert på indirekte kjøling med klorkalsiumlake som kuldebærer (23 % klorkalsium i blanding med vann). Banerørene er i plast som er tilknyttet tur-/returstokker i den ene kortenden av banen. Mellom disse rørstokkene og lakekjøleren (350.000- LV001) i det nye kuldeanlegget skal det etableres nytt rørsystem for sirkulasjon av lake. B Alle rør, rørdeler og andre komponenter skal være i egnet materiale som er korrosjonsbestandig overfor den nevnte kuldebæreren. Rørsystemet skal isoleres med egnet isolasjonsskum med utvendig kappe i PE-plast og/eller rustfri platekledning. Der det er hensiktsmessig å benytte preisolerte rør skal dette velges. Designtrykk skal være PD 10 bar. C Lakesystemet dimensjoneres for en kuldeytelse på 250 kW ved laketemperatur tur/retur lik -12,0/-9,5 oC. Det må imidlertid på regnes drift med både lavere og høyere laketemperaturer (min -15 oC og maks -5 oC). Når det ikke er is i Ungdomshallen vil maksimal laketemperatur kunne være 20 oC. D Tur- og returrør mellom kuldesentralen og Ungdomshallen legges i egen kulvert. Antatt rørdimensjon er DN125. Rørene legges helt frem til stusser på lakekjøleren med de komponenter som hører med for å utgjøre den komplette lakekretsen. E Det skal være 2 stk like sirkulasjonspumper hver med antatt kapasitet på 100 m3/h ved trykkøkning på 2,5 bar. Pumpene står i gjensidig reserve for hverandre. Pumpene skal ha hver sin frekvensomformer for turtallsregulering. F Det skal være filter på tilløpssiden av lakekjøleren. Dette skal ha by-pass mulighet. G Det skal installeres en 3-veis shuntventil på sugesiden av sirkulasjonspumpene. Denne skal benyttes under visse situasjoner for regulering av turtemperaturen til banen. H Lakekretsen skal være komplett. Den skal tilfredsstille alle relevante design- og

66 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV konstruksjonskrav, ha nødvendig instrumentering, stenge- og serviceventiler, reguleringsventil, overløps-/sikkerhetsventiler med avløp til sluk, isolasjon, dryppanner under pumper, ekspansjonskar, fyllepumpe, luftepunkter, mm. I Etter sammenmontering skal banerørsystemet trykkprøves for styrke og tetthet. Rørsystemet skal fylles opp med ny lake. J Det er oppgitt antatte dimensjoner for rørstrekk og kapasitet for sirkulasjonspumpene. Det er totalentreprenørens ansvar og beregne dette i detalj ut i fra de design-, dimensjonerings- og funksjonskrav som gjelder. 355.003 A LV001 UNDERKJØLER FOR CO2 VÆSKE Mot 24 % Etanol i energibrønner. Dimensjoneres for 150kW ved 34/20 på CO2 side og 14/20 på brønnside. 355.004 A LX001 LUFTKJØLT GASSKJØLER Plasseres på taket av Jordal. Skal dumpe all varme fra kuldeanlegget utenom 150kW som dumpes mot energibrønnene i etterkjøleren. Tas ut for 31 °C ute og 34 °C utgående CO2 temperatur 355.005 A LV001 GASSKJØLER MOT VARMEKRETS 320 Dimensjoneres for 400kW ved 25/50 °C på vannsiden. Dt = 4K mellom inngående vann og utgående CO2 355.006 A LV001 OVERHETINGSVEKSLER MOT VARMTVANNSKRETS 310 Dimensjoneres for 30kW ved 75/45 °C på vannsiden og 85/60 på CO2 siden.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 67 (176)

36 LUFTBEHANDLING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Luftstøy Iht. NS 8175 Kanaler Iht. NS 3560 og NS 3561 Kanaloppheng, Iht. NBI 520.346 styrke Tetthet og Mekanisk styrke i aggregatkapsling: Klasse 1A NS-EN 8886 isolasjon; Tetthet i kapslingen: Klasse A aggregater Tetthet i filterinnfestingen: k<1 % Aggregatkapslingens varmeisolering, U-verdi: Klasse T3 Aggregatkapslingens varmeisolering, kuldebroer: Klasse TB3 Tetthetsklasse Tetthetsklasse 4 spjeld

Disse kravene er lagt til grunn for beregninger av kanaler og luftbehov i rommene samt varmebehov og kjølebehov. Material og personbelastning gir minimum friskluftsmengde. Temperaturforhold sommer må også hensyntas i forbindelse med luftmengdebehovet.

Område Dim. antall Personbelastning Material Temperaturkrav, oC Lufthastighet, 2 personer (l/s per person) l/s/m vmax m/s Isbane 30 45,0 1,0 Vinter, 2-6 0,15 Publikum 5000 5,0 0 Vinter, min 12, max 0,15 16 Sommer min 15, max 17 Treningsrom 30 7,0 1,0 Vinter, min 18, sommer max 25 Garderobe A og 30 12,0 1,0 Vinter, min 22 0,15 B sommer max 25 Garderobe C 30 10,0 1,0 Vinter, min 22 0,15 sommer max 25 Garderobe D-H 30 8,0 1,0 Vinter, min 22 0,15 sommer max 25 VIP Ref. stoler 7,0 1,0 Vinter, min 22 0,15 på tegning. sommer max 25 Vrimlearealer 2,5 m2/ 7,0 1,0 Vinter, min 20 0,15 personer sommer max 25 Sportsbar 70 7,0 1,0 Vinter, min 20 0,20 sommer max 25 Cafe Ref. stoler 7,0 1,0 Vinter, min 20, 0,20 på tegning. sommer max 25 Lounge Ref. stoler 7,0 1,0 Vinter, min 20, 0,15 på tegning. sommer max 25 Presse 4 etg. Ref. stoler 7,0 1,0 Vinter, min 20, 0,15 på tegning. sommer max 25 Dusjhode 28 pr dusj 0

68 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

Område Dim. antall Personbelastning Material Temperaturkrav, oC Lufthastighet, 2 personer (l/s per person) l/s/m vmax m/s IKT-rom Maks 23 Toaletter 28,0 0

MAKS LYDNIVÅ TEKNISKE ANLEGG Rom dBA Ishallen 35 Garderober 35 Treningsrom 35 Kontorer 35 Møterom/VIP 30 Henvendelsespunkter, resepsjon 30 Vrimlearealer, sportsbarer 35 Toaletter 35 Lager 35

MINSTEKRAV FOR VALG AV VENTILER, FORTREGNINGSVENTILASJON Luftmengde Nærsone L0.2 2T=3K. Målt Maks trykkfall (Pa) (m3/h) uavhengig av høyde over gulv (m) 0-150 0,7 20 150-300 1,4 20 300-500 1,5 20 500-1000 1,8 20 1000-2000 2,0 20 >2000 2,5 25

SYSTEMER – AGGREGATER System/utstyr 360.001 360.002 360.003 360.004

Betjener Isbane Tribune Tribune Tribune Luftmengde, veiledende, m3/h 10 000 30 000 30 000 30 000 Stengespjeld Inntak og avkast – samt omluft og By-pass i veksler Luftinntak – City-flow, Luftfilter tilluft og avtrekk, filterklasse EU7 eller bedre. Reservefilter Leveres Trykkfallindikator Leveres og monteres Varmegjenvinner Doble kryss-motstrømsvekslere Adiabatisk kjøling JA Kjølebatteri JA (dim. vanntemperatur + 2/+7 oC) Varmebatteri JA (dim. vanntemperatur + 40/+20 oC) Måling Termometer og trykkvakt filter monteres VAV-spjeld Nei

System/utstyr 360.005 360.006 360.007 360.008 Garderobe C-H, Tekniske arealer Betjener Garderobe A+B treningsrom plan 1 Vrimlearealer etc. Luftmengde, veiledende, m3/h 8 000 14 000 10 000 25 000 Stengespjeld Inntak og avkast Luftinntak – City-flow, Luftfilter tilluft og avtrekk, filterklasse EU7 eller bedre. Reservefilter Leveres

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 69 (176)

System/utstyr 360.005 360.006 360.007 360.008 Trykkfallindikator Leveres og monteres Varmegjenvinner Doble kryss-motstrømsvekslere Roterende Adiabatisk kjøling NEI NEI Kjølebatteri JA (dim. vanntemperatur + 12/+17 oC) Varmebatteri JA (dim. vanntemperatur + 40/+20 oC) Måling Termometer og trykkvakt filter monteres Monteres i kanalnettet på både tillufta og avtrekkssiden. I alle rom med varierende VAV-spjeld belastning. Nei

System/utstyr 360.009 360.010 360.011 360.012

Betjener Vrimlearealer etc. VIP Kontorer Kjøkken Luftmengde, veiledende, m3/h 12 000 14 000 14 000 8 000

Stengespjeld Inntak og avkast Luftinntak – City-flow, Luftfilter tilluft og avtrekk, filterklasse EU7 eller bedre. Reservefilter Leveres Trykkfallindikator Leveres og monteres Varmegjenvinner Roterende Plateveksler Adiabatisk kjøling NEI Kjølebatteri JA (dim. vanntemperatur + 12/+17 oC) Måling Termometer og trykkvakt filter monteres Monteres i kanalnettet på både tillufta VAV-spjeld og avtrekkssiden. I alle rom med NEI varierende belastning. Nei

KRAV REF KRAV 360 GENERELT A Stråling fra radongass skal ikke overstige 100 Bq/ m3 B Ventilasjonsanlegg skal være balanserte og levere til- og fraluftsmengder, i avtalte mengder og temperatur, til alle rom. Ventilasjonsluften skal fordeles uten trekk i oppholdssonen. C Det skal tas hensyn til persontetthet, aktivitetsnivå, materialbruk (emisjoner), overflatebehandling, glassarealer og solavskjerming for de enkelte rom når ventilasjonsluftmengder bestemmes D Det skal installeres instrumenter for måling av hovedluftmengde i hvert anlegg (både tilluft og avtrekk). E Det skal alltid benyttes behovsstyrt ventilasjon, hvor luftmengden til de enkelte rom/soner bestemmes av romluftens kvalitet (CO2-nivå (< 1000 ppm), temperatur, fukt). F Relativ luftfuktighet skal holdes mellom 20-60 %. I kuldeperioder <40 %. G Hovedkanaler skal støyisoleres ved passering gjennom oppholdsrom. Kanaler må ha tilstrekkelig med lydfeller slik at støy fra ventilasjonsanlegg reduseres til et minimum. H Ventilering av dusjer via tilluft fra garderober. Ventilering av toaletter via tilluft fra omliggende rom. I toalettanleggene for tribuner skal det også være tilluft på toalettene (person + arealbelastning). I For å ivareta støykrav må alt teknisk utstyr i teknisk rom adskilles fra omliggende bygningskonstruksjoner. For å begrense strukturlyd må gjennomføringer (kanaler og rør) ikke ha direkte kontakt med tak, gulv og vegger.

70 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV J Alle tekniske installasjoner som gir vibrasjoner, skal festes med vibrasjons- dempende oppheng. K Aggregater monteres på bunnramme, høyde 150 mm over gulv, i galvanisert stål. Aggregat skal vibrasjonsisoleres fra gulv. L Tilluftstemperaturen skal være utekompensert M Ventilasjonssystemet skal ha hensiktsmessig inndeling i henhold til bruken. N Mindre rom skal være egne soner. Soner som skal kunne slås sammen til en felles sone skal hver for seg ha VAV-regulering. Når sonene benyttes felles skal reguleringen også være felles slik at ikke sonene er i innbyrdes konflikt. O SFP: Maks SFP for ventilasjonsanlegg i daglig drift: 360.001-005-006-007-010-011):<1,5 kW/m3/s ved maks drift og <1,0 kW/m3/s ved 70 % drift Øvrige aggregater: <2,0 kW/m3/s ved maks drift og <1,5 kW/m3/s ved 70 % drift P Kanalanlegget skal legges opp slik at det er mulig å foreta pålitelige luftmengdemålinger under innregulering og funksjonskontroll. Q Heissjakter ventileres. 362 KANALNETT FOR LUFTBEHANDLING 362.1 KANALER A Inntakskanaler og avkastkanaler skal isoleres utvendig med 200 mm mineralull med plastmantling. B Kanalanlegg skal fortrinnsvis bygges opp av sirkulære, prefabrikkerte kanaler og komponenter. C Det legges frem kanalnett for betjening av samtlige arealer. D Rektangulære kanaler skal i størst mulig grad unngås. E Ved evt. bruk av rektangulære kanaler må den hydrauliske flaten da utregnes slik at ønsket hastighet og trykk i kanalnettet opprettholdes. F Rektangulære kanaler med større bredde enn 0,5 m skal kryssknekkes eller avstives. G Rektangulære kanaler skal ha minimum platetykkelse 0,9 mm. H Alle synlige kanaler skal ha dekkskiver i gjennomganger. I Tilluft for tribuneanlegget er basert på fortrengningsventilasjon med kanalføringer og ventiler under stolrader. Det forutsettes mye oppdeling av kanalnettet slik at bruk av større kanaldimensjoner som innstøpes unngås, max dimensjon for innstøpning er ø 160 mm. 362.2 SKJØTEMETODER A For sirkulære kanaler med dimensjoner på hovedkanaler opp til ø200 mm skal det ved avgreninger benyttes T-rør. Påstikk på større kanaler skal utføres med TST. Kanalskjøter for runde kanaler skal utføres med gummipakning av PEH. Bruk av fleksible forbindelser skal ikke forekomme. B Kanalskjøter for firkantkanaler skal utføres med geidskinne, geidstang og pakning. Hjørner skal påmonteres hjørneprofiler. Pakning skal være aldringsbestandig. 362.3 FESTER OG OPPHENG A Opphengsanordninger, stativer, stålkonstruksjoner etc. skal være av galvanisert utførelse. Patentbånd godkjennes ikke. B Brannisolerte kanaler og kanaler som føres sammen gjennom brannskiller, skal ha brannklassifiserte oppheng. 362.4 RENSELUKER A I kanalnettet monteres renseluker slik at kanalnettet inkl ventiler kan rengjøres i hele sin lengde. Lukene skal utføres slik at kravene til tetthet og isolasjon opprettholdes. Bruk av endelokk i kanalgrener istedenfor bend kan regnes som ”inspeksjonsluke”. Likeledes vil tilluft- og avtrekksventiler, hvor strupeinnsats kan

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 71 (176)

REF KRAV tas ut for kanalrens, også gi gode inspeksjonsmuligheter når det benyttes fiberoptiske hjelpemidler. B Maksimal avstand mellom lukene skal være 15 m. Lukene innsettes med kortere mellomrom dersom det er montert et innreguleringsspjeld eller en annen komponent som hindrer renseutstyr. 362.5 LUFTINNTAK A Luftinntak skal plasseres fortrinnsvis mot nord, minimum 3 m over bakkenivå, og minimum 2 m over underliggende takflater, og for øvrig slik at det ikke lett kan bli utsatt for hærverk/sabotasje. Det forutsettes luftinntak integrert i fasade vest for anleggene i teknisk rom 1063 og 4001, mens inntak for teknisk rom 1108 tas via frittliggende tårn. B Luftinntak skal utformes slik at ikke fukt og snø kan trenge inn i anlegget. Fortrinnsvis skal luftinntaket beskyttes av overbygg/skjerm. Lufthastighetsprofilet over luftinntaket dokumenteres. Maksimal lufthastighet i hele profilet skal være mindre enn 1,5 m/s. Gjennomsnittsbetraktninger aksepteres ikke. Lufthastighet over profilet skal dokumenteres ved målinger over profilet. C Inntakskulvert foran ventilasjonsaggregatene skal fungerer som snøfelle. Her skal det være lys og dør slik at en lett kan komme til og inspisere og holde rent mellom inntaksrist og selve aggregatene. Inntakskammer skal ha sluk tilkoblet SPV ledning. Det skal også etableres varmekabler i gulv av kulvert. D Kulvert isoleres utvendig med nødvendig isolasjon både innvendig og utvendig. E Risten skal ha en utforming som effektivt stopper vann og snø, og med minimal risiko for påfrysing. Om nødvendig skal ristene leveres med selvregulerende varmekabel. Denne skal styres av termostat. 362.6 LUFTAVKAST A Luftavkast skal plasseres i henhold til planlagte kulverter for aggregatrommene plan 1. For aggregatene i teknisk rom plan 1 (1063) og teknisk rom plan 4 (4001) forutsettes avkast via rist under takslør.For avkast fra aggregatene i teknisk rom plan 1 (1108) Avkast skal føres i kulvert til rist i støttemur ved inngangsområde i øst. B Luftavkast skal utformes slik at ikke fukt kan trenge inn i anlegget. Lufthastighetsprofilet over luftinntaket dokumenteres. Maksimal lufthastighet i hele profilet skal være mindre enn 2,5-3,0 m/s. Gjennomsnittsbetraktninger aksepteres ikke. Lufthastighet over profilet skal dokumenteres ved målinger over profilet. C I avkastkulvertene skal det være lys og dør slik at en lett kan komme til og inspisere og holde rent mellom inntaksrist og selve aggregatene. Avkastskammer skal ha sluk tilkoblet SPV ledning. D Kulvert isoleres utvendig med nødvendig isolasjon både innvendig og utvendig. E Risten skal ha en utforming som effektivt stopper vann og snø. 364 UTSTYR FOR LUFTFORDELING A Se tabell innledningsvis i kap 36. 364.1 SPJELD A Reguleringsspjeld skal ha måleuttak. Irisspjeld skal benyttes. Spjeld skal merkes etter innregulering med innstillingsposisjon og mengde. B Alle spjeld skal være lett tilgjengelige for tilsyn og service. C Låsbare inspeksjonsluker monteres i forbindelse med åpne kanalnett. D Motorstyrte spjeld og innjusteringsspjeld skal tydelig indikere åpen/lukket posisjon. E Motorstyrte spjeld monteres i forbindelse med aggregater og i tillufts- og avtrekkskanaler til de rom som skal ha VAV. 364.2 TILLUFTS- OG AVTREKKSVENTILER A Generelt skal omrøringsventilasjon velges i arealene utenfor ishallen da dette gir

72 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV maksimal fleksibilitet når det gjelder møblering av rommene. For ishallen benyttes diffus tilførsel både på tribune og over isareal (pose). B Sekundære rom som WC, bøttekott, lager, etc. kan med fordel ventileres med overstrømningsluft fra omkringliggende rom. Slike rom kan derfor utstyres med bare avtrekksventiler, og de gis et høyt luftskifte for å få til en effektiv fjerning av lukt og fuktighet som dannes i rommet. Lufttilstrømningen skjer med spalter over/under dør eller ved overstrømningsventiler i dør/vegg . Overstrømningsluften må ha akseptabel kvalitet. Størrelsen på overstrømningsåpningene må være dimensjonert slik at det ikke blir for stort undertrykk i rommene. C Alle ventiler utføres i standard hvit utførelse. Ventilplassering og -type må prosjekteres slik at høy ventilasjonseffektivitet sikres uten å forårsake trekk eller støy. Det skal velges ventiler som ikke skaper unødvendig stor trykkmotstand. D Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne kontrollmåles, låses, samt kunne demonteres for rengjøring. 364.3 VENTILER FOR OMRØRINGSVENTILASJON A Ventilenes kastelengde (L0.2) skal justeres slik at kastelengden blir lik avstanden til motstående vegg(er). Maksimal hastighet i oppholdssonen skal være 0,15 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 10 °C. 364.4 VENTILER FOR FORTRENGNINGSVENTILASJON A Ventiler for fortrengningsventilasjon benyttes i tribuneanlegg. Ventilene (og kanaler) skal støpes inn i betongtribunene. Ved støping på ventilkammer plugges slik at ikke betong kommer inn i kanalnett under støping. B Ventil må være robust og tåle mekanisk belastning, for eksempel stål. Ordinære fronter som benyttes i auditorium etc. kan ikke benyttes. 364.5 KONTROLLVENTILER A Kontrollventiler skal leveres med ramme og pakning og skal kunne låses. 364.6 AVTREKKSHETTER A Avtrekkshetter til kjøkken (oppvask + varmmatsproduksjon ) skal leveres komplett med fettfilter (enkelt demonterbart og kan vaskes i oppvaskmaskin) og lysarmatur. B Dimensjoner på hette må tilpasses kjøkkeninnredning og komfyrleveransen og regulering tilpasses ventilasjonsanlegg. Kjøkkenavtrekk føres inn på aggregatet med plateveksler 364.7 LYDFELLER A Lyddemperne skal være utført med lydabsorberende element av mineralull med fiberduk eller syntetfiber som hindrer fiberslipp samt kapsling av forsinket stål. Ved hastigheter over 5 m/s skal lydfellene i tillegg ha perforert innerplate. Lydfeller plassert før ventilasjonsaggregat skal være fuktsikre. B Lydfellene skal være tilgjengelige for inspeksjon og rensing. Plassering av lydfeller skal være basert på lydberegninger. 365 UTSTYR FOR LUFTBEHANDLING A Det skal fortrinnsvis benyttes prefabrikerte ventilasjonsaggregat uttestet på fabrikk B Aggregater må inntransporteres til de tekniske rommene før alle vegger (tak 4 etg.) monteres. For aggregatrommene plan 1 vil evt. nye aggregater kunne tas inn i hall via port. Ved evt. aggregatbytte i 1063 må det evt. demonteres noe lettvegg. Ved utskiftning av aggregat i 4001 forutsettes at nye aggregat må bygges på stedet. C Aggregatet for behandling av fuktig luft (360.001 Isbane, 360.002-3-4 Tribune) og 360.005-6 Garderober) skal ha ekstra høy korrosjonsbestandighet og god virkningsgrad. Det skal være kunststoff både i veksler (polypropylen) og i aggregatbunn. Alle luker skal være epoxybehandlet. D Aggregatet 360.002-3-4 dekker tribuneanlegget. Det forutsettes at aggregat 360.002

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 73 (176)

REF KRAV dekker arealene som benyttes i cup sammenheng, dvs, hovedtribune (spesielt nedre del) og søndre sving (ca. R4D-R2B). 360.003 dekker øvre del hovetribune og nordre sving sammen med 360.004 som også dekker østsiden. Eksakt oppdeling avklares med byggherre i detaljeringsfasen (dette må sees i sammenheng med optimal drift). 365.1 TETTHET OG ISOLASJON A Se tabell innledningsvis i kap 36 B Kapslingen skal være oppbygd med galvanisert inner- og yttermantel med mellomliggende mineralullisolasjon eller tilsvarende. C Nødvendige vibrasjonsdempere monteres slik at vibrasjonene ikke forplanter seg til omgivelsene/konstruksjonene. 365.2 INSPEKSJONSDØRER A Samtlige bevegelige funksjonsdeler skal ha inspeksjonsdører. Alle inspeksjonsdører skal være utført med solid sidehengsling og inspeksjonsvindu. Lukke- og låsesystemene skal være justerbare for å oppnå maksimal tetting. Aggregat- delene skal ha innvendig belysning med ferdig lagt kabel frem til koplingsboks på utsiden av aggregatet. Batterier, filter, varmegjenvinnere og vifter skal være utdragbare på skinner. B NB! Dersom søyleplassering kommer foran aggregat må det evt, settes inn blinddel slik at dør kan åpnes min 90 grader. 365.3 VIFTER A Aggregater skal ha dobbeltsugende direktedrevne kammervifter (tilluft og fraluft). Det skal benyttes frekvensregulerte EC-motorer. B Viftemotor skal ha termokontakter for sikring av motor. C Motoren dimensjoneres for ytelser inntil 20 % over effektbehov på motoraksel. D Vifter skal ha kon for automatisk måling av luftmengder. 365.4 GJENVINNER A Valg av gjenvinner er definert i tabellen innledningsvis i kapittel 36 . Varmegjenvinnere må ikke resirkulere forurensninger i utluften. B Roterende gjenvinnere planlegges i henhold til beskrivelse i Roterende varmegjenvinnere og inneklima i Ventøk-serien utgitt av Skarland Press. C De ulike typene gjenvinnere skal minimum ha følgende gjenvinningsgrad: • Roterende 85 % • Plate, dobbelkryss motstrømsveksler 80 % 365.5 BATTERIER A Aggregatene skal ha batterier for vannbåren varme. Dimensjoneres for 40 – 20 ⁰C, med nødvendige frostsikringer B Batteriene skal ha god kapasitetsregulering slik at store variasjoner i temperatur ikke oppstår. C Kjølebatteri for isvann (komfort) dimensjoneres for 12 – 17 ⁰C. Batterier skal ha dryppepanne og avløpsstuss. D Kjølebatteri for prosess (vann/glycol) dimensjoneres for 2 – 7 ⁰C. Batterier skal ha dryppepanne og avløpsstuss. E Batteriet skal ha god kapasitetsregulering slik at store variasjoner i temperatur ikke oppstår. 365.6 FILTER A Det skal monteres filter som reduserer forurensning fra uteluften. Dette medfører at alle aggregater skal ha «city-flow» filter foran/i aggregatene. I aggregat skal det i tillegg benyttes finfilter F-85. B Filter skal være av kassettype med engangsmedium, lang filterpose. Monteres flere filtre i samme ramme skal tetningslist benyttes mellom kassettene.

74 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV C Filter I avtrekk skal være kvalitet F-85 med lange poser. 365.7 SPJELD A Spjeld utføres i forsinket stål, med motgående spjeldblad. B Aggregatet skal ha automatisk virkende stengespjeld (m/ fjærtilbaketrekk) mot uteluft og avtrekk som stenger når anlegget ikke er i drift. C Aggregat for tribune og isbane skal ha mulighet for omluft via motorstyrt spjeld. D Spjeld med tetthetsklasse 4 benyttes til inntak og avkast, for øvrige spjeld (by-pass i gjenvinner og omluftsspjeld) er det tilstrekkelig med tetthetsklasse 2. E Eventuelle brannspjeld skal ha reset på utsiden av kanalen. Alle spjeld skal være lett tilgjengelige for tilsyn og service. 365.8 ADIABATISK KJØLING A For aggregatene som ventilerer hall (360.001-360-002-360.003-360.004) skal det medtas befuktningsanlegg for avtrekksluften foran gjenvinnere slik at avtrekksluften kjøles ned før den passerer platevekslerne. Dette for at inntaksluften skal kjøles gjennom gjenvinner før kjølebatteri. B Varmegjenvinningskammer må ha integrert oppsamlingsbasseng og avløpsledninger fra vekslerkammer. Det etableres eget oppsamlingsbasseng hvor oppsamlet vann pumpes opp i avtrekksluften. Befuktningsanlegget leveres integrert i aggregat inkl.pumpe, nivåtank, rørsystemer og spylestokker. 365.9 INNFESTING OG SAMMENKOBLING AV KOMPONENTER A I aggregater inngår alle deler for komplett funksjon så som overganger mellom komponenter, forbindelse mellom tillufts- og avtrekksaggregat m.m. B Det skal være blinddel over batterier slik at shuntkobling kan plasseres uten å være til hinder for tilkomst til batteriet. C Mellom batterier skal det være blinddeler for mulig rengjøring av batteriflater. Evt. montering av de beskrevne følere kan foretas i blinddelene.. 365.10 SHUNTKOBLINGER A Shuntkoblinger monteres ved aggregat. Det skal benyttes prefabrikkerte shuntgrupper. 365.11 MÅLINGER A Det monteres termometre i luftinntak-avkast-tillufts- og avtrekkskanal. For hvert aggregat medregnes trykktapsindikering ved hjelp av en mekanisk trykkmåler, for alle filter i aggregat. B Aggregat leveres med integrert luftmengdemåling som skal kunne avleses på SD. 365.12 RØYKVENTILASJON/RØYKVIFTER I HALLROM A Det monteres takvifter for røykventilasjon av hallen. Det er i utgangspunktet beregnet 8 vifter a 27 000 m3/h. Kapasitet på røykventilasjon må utredes i detaljfasen og tilluft kan være en kombinasjon av ventilasjonsanlegg og åpninger i fasaden på plan 1 og plan 4. B Viftene leveres med stengespjeld og taksokkel C Viftene må tåle en temperatur på 4-600 ˚C og fungere i 60 minutter. Endelig temperaturkrav må utredes i detaljprosjektfase. D Styreskap, komplett med sikringer, kontaktorer, brytere og automatikk forriglet med brannsentral skal medtas, Automatikk skal også omfatte automatisk styring av kjøreport samt gi signal til ventilasjonsaggregatene 01-02-03 og 04 om full drift av tilluftsvifter, avtrekksvifter står. Det skal også gis signal om status til felles brannsentral. Kommunikasjon via Bachnet IP. 365.13 AVTREKKSVIFTER ØVRIGE A  Verksteder for slip, 2 stk. Avtrekksvifter samt punktavsugsarm. Vifte monteres på vegg over punktavsug

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 75 (176)

REF KRAV  Ved ladestasjon for isbil. Etableres eget system på yttervegg  I søppelrom. Avtrekksvifte på vegg fører avtrekk til felles avkastsjakt  Vaskerom. Avtrekksvifte plasseres i teknisk rom 1124, føres til felles avkastsjakt.  Avkastkanaler føres til avkastkulverter i rom 1063, evt. 1108. 366 ISOLASJON AV INSTALLASJON FOR LUFTBEHANDLING 366.1 TEMPERATURISOLERING A Ved underkjølt luft skal tilluftskanaler isoleres utvendig med steinull lamellmatte festet i armert aluminiumsfolie. B Inntakskanaler skal alltid isoleres med 50 mm lamellmatte C Frittliggende mineralullisolasjon tillates ikke og krav til forsegling gjelder alle deler av anlegget. Isolasjon skal utføres slik at indremiljø ikke belastes (emisjoner, fiber, etc.). Nødvendig innkledning/innkapsling skal derfor medtas. D Vedrørende krav til isolasjon av luftinntakskanaler og kammer utføres dette som beskrevet under kanalanlegg. E Kanaler skal ikke isoleres innvendig. Unntatt er avkastluftskanaler for eventuell lyd- demping. F Isolasjonen skal festes med spesiallim, plastskruer og sperreskiver (rektangulære kanaler) eller bindtråd (runde kanaler). G Alle skjøter skal dekkes med strimler av aluminiumfolie. Avslutninger skal utføres med beslag. H Rundt inspeksjonsluker skal isolasjon avsluttes med plateprofiler, eller tilsvarende. I Maksimalt tillatt temperaturheving/senking av luften fra aggregat til ventil er ± 1 °C. J Kanaler utføres med isolasjon slik at utvendig eller innvendig kondensdannelse ikke kan forekomme. Ventilasjonskanaler må ikke isoleres/støydempes med fri mineralull. K Tillufts- og avtrekkskanaler i kalde rom som loft, oppbygde tak etc. skal isoleres. L Ved brannisolering sys skjøtene med forsinket jerntråd med stinglengde 50-100 mm. Alternativt kan det benyttes kramper som festes med spesialtang. M Ved montasje av vertikale kanaler skal hver tredje matte festes slik at den er bærende. N Brannisolering av firkantkanaler utføres med brannplater kledd med aluminiums- folie. O Platene festes til kanalene med galvaniserte klips som poppes til kanalene med avstand ca. 300 til 350 mm. På undersiden av horisontale kanaler festes én klips på midten av platen. På vertikale kanaler benyttes klips i 2 høyder. P Brannisolasjon med hull i mantel tillates ikke. Q Kanaler i kryperom (avtrekk fra isbane system 360.001 og lagerrom system 360.007) lagerom isoleres med 100 mm brannisolasjon.

76 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

37 KOMFORTKJØLING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Kjølesystemene skal dekke kjølebehov for ventilasjonssystemene rundt hallen samt fan coil i elektrotekniske rom. Dette er basert primært på frikjøling fra energibrønner, men også maskinkjøling fra system 370.002 når temperatur i brønnene blir for høy. Dimensjonerende temperatur for isvann er 12/17 ⁰C.

Det er også eget kjølesystem for avfuktning av hall inkl. bane og tribune. Anlegget får kjøling fra

system 350.00 via varmeveksler med medium CO2 på primærside og vann/glykol på sekundærside. Dimensjonerende temperatur for isvann (vann/glykol) er 2/7 ⁰C.

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Toleranser og overflater Trykklasse 16 bar DIN 2391 og rør 12-54 mm Pressfittings rørsystem 2394. Rustfritt vurderes Rør, større dimensjoner Sømløse stålrøar NS 582 Stålrørsdeler Rustfritt vurderes NS 989 Isolasjon av Iht. NS 12828 kjøleinstallasjoner Dimensjonerende For komfortkjøleanleggene: -26 ⁰C – 55 % RF uteforhold For prosessanleggene: 16 ⁰C – 68 % RF Dimensjonerende Området 19-26 °C, der 24 °C er optimal temp i driftstid. operativ temp. (inne) for Isbane vinter: + 5 oC – 55 % RF Isbane komfortkjølingen Isbane sommer: + 5 oC – 55 % RF Isbane Tribune vinter: + 15 oC – 55 % RF Tribune sommer: + 15 oC– 65 % RF

KRAV REF KRAV 370 GENERELT A Kjøleanlegget utformes som et mengderegulert anlegg. B Energimålere installeres som skal gi signal til automatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. C I rom 1102 og 1115 forutsettes kjølebehov dekket med 2 stk fan coil med kapasitet til å dekke 100 %. I tillegg etableres en ekstra fan coil (med samme effekt) for redundans. Alternativt kan effekten på de 2 monterte fan coil økes slik at hver av dem dekker 75 % effektbehov. D Fan coil dimensjoneres for turtemperatur på 12 °C og returtemperatur på 17 °C. Tilsvarende for kjølebatteriene i ventilasjonsaggregater. E Rom med fan coil: Påslipp av kjølevann styres av romføler – motorventil, ref. kap. 56 F Rørsystemet må renses, eventuelt nøytraliseres og spyles, for å fjerne beskyttelsesbelegg, glødeskall, avleiringer og korrosjon, før oppfylling. G Det monteres vannbehandler. H Rørnettet skal trykkprøves ved 6 bar. 372 LEDNINGSNETT FOR KOMFORTKJØLING A Det legges opp felles kurs for ventilasjon og fan coil B Komplett ledningsnett i rustfritt stål skal medregnes. C Alle gjennomføringer skal ha stålhylser.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 77 (176)

REF KRAV D Alle synlige rør skal ha dekkskiver i gjennomganger. E Rørføringer skal primært framføres over himling i 1.etg. vertikale føringer i sjakter til områder i øvrige etasjer hvor fan coils og kjølebatteri ventilasjonsrom skal monteres. F Røroppheng skal ha gummiforinger tilpasset mediets temperatur 374 ARMATURER FOR KOMFORTKJØLING A Alle hovedkurser, samt utstyr, forsynes med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping. B Kjøleanlegget skal ha nødvendig antall avstengningsventiler og avtapningspunkter slik at det kan drives vedlikehold/reparasjon på deler av anlegget uten at hele anlegget må settes ut av drift C I forbindelse med montering av armaturer med mindre dimensjon enn rørledningen skal det lages koniske overganger. 374.1 STENGEVENTILER A Det skal installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler: - Før og etter alt utstyr (pumper, batterier, vekslere, isvannstanker, fancoil, vannbehandling, filter, shuntgrupper, etc.) - Avgreininger til alle opplegg og vertikale føringer - Horisontale hovedavgreininger i hver etasje. - Fylleledninger - Avtappingsledninger B Det benyttes kuleventiler for dim. DN 50 og mindre. C For større dimensjoner (dim. DN 65 og større) benyttes spjeldventiler med gjengede boltehull ”full lugs”-ventiler. D Anlegget skal utstyres med nødvendig antall innreguleringsventiler slik at enkel og riktig innregulering av anlegget kan foretas. E Innreguleringsventiler skal være utstyrt med måleuttak, type STA-F og STA-D eller tilsvarende. F Det skal være kort avstand (< 1m) mellom motorventiler og kjølebatterier i ventilasjonssystemene.. 374.2 MÅLEINSTRUMENTER A Alle kurser forsynes med termometre i tur- og returledning. I tillegg skal det være termometre ved alle følere og ved utstyr som varmevekslere, kjølebatteri etc. Det skal monteres termometre ved følgende utstyr og anleggsdeler: - Tur- og returledning på primær- og sekundærside av alle kjølekurser B Termometre skal være av type søyletermometer (væsketermometer), med måle- området tilpasset temperaturer i kjøleanlegget. Måleunøyaktighet maks ± 0,5 K. C Termometre skal installeres i en høyde som gjør det mulig å avlese. Termometre skal være montert i lommer i rørnett. D Pumper utstyres med manometer for avlesing av differansetrykk. Manometrene skal være glyserinfylte med hus med diameter minimum ø 100 mm. E Det skal også monteres manometre over varmevekslere, filter, og andre større enkeltkomponenter med større trykkfall. F Det skal være avstengningsventil foran manometer slik at disse kan enkelt byttes G Det kan evt. etableres felles målearrangement for komponenter med felles manometer og stengeventiler H Følerlommer for regulerings- og overvåkningsutstyr skal tilpasses følerlengde/- dimensjon, strømningsforhold etc. 374.2 KOMPENSATOR A Ved tilkopling av kjølemaskiner, pumper og annet maskinelt utstyr der det er fare for at

78 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV vibrasjoner fra utstyret kan forplante seg i rørnettet, skal det benyttes kompensatorer. 375 UTSTYR FOR KOMFORTKJØLING 375.1 PUMPER A Større sirkulasjonspumper (over 5kw) skal være i utførelse med tørre, helkapslede motorer. Mindre pumper kan være våtløpere. Pumper som betjener kurser med varierende mengde skal kapasitetsreguleres med frekvensregulering (pumper > 3.0 kW med eksterne omformere). Det skal fortrinnsvis benyttes EC-motorer med påbygget/innebygget frekvensomformere. B For hovedpumper skal det monteres 2 pumper i parallell. Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling, slik at driftstiden for pumpene blir like. Det skal ikke benyttes tvillingpumper. C Pumper skal ha maksimalt turtall 1500 o/min. Pumpene skal være beregnet for temperaturområdet +10 til +100 ºC. D JP401 FREKVENSSTYRT PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperaturen i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C E JP401 og JP402 FREKVENSSTYRTE PUMPER Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 440kW ved 10/17 °C F Pumpestyring, sikringer etc. føres til fordeling for kuldeproduksjonssystemet. 375.2 LUFTUTSKILLERE/RENSEANLEGG Luftutskillere av type vakuumluftutskiller skal innmonteres i varmeanlegget. Utskiller monteres foran sirkulasjonspumpen (sugeside). 375.3 EKSPANSJONSANORDNINGER/PÅFYLLING A Det skal installeres komplette lukkede ekspansjonskar med monteringsstativ, sikkerhetsventiler, manometer etc. Karene skal dimensjoneres etter anlegget og dekke ekspansjonen i rørnettet, vekslere, isvannstank, kjølebatterier, kjeler etc. B Ekspansjonskaret skal dimensjoneres for temperaturvariasjonen av hele påfyllingen fra +6 ºC til + 30 ºC. C Det skal monteres sikkerhetsventiler i forbindelse med ekspansjonskaret. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp til sluk. Ledningene til sluk skal avsluttes over sluket, slik at ev. vann som renner ut fra sikkerhetsventilen lett kan oppdages. D Anlegget for isvann skal ha automatisk påfylling, med kuleventil, kikkran og tilbakeslagsventil. Vannpåfylling skal ikke monteres på ekspansjonsledningen. E Anlegget for vann/glycol skal ha påfylling via blandekar, sirkulasjonspumpe montert på vegg (manuelt styrt AV/PÅ knapp) og tilbakeslagsventil. F Det skal monteres vannmåler på påfyllingsledningen som skal gi signal til automatikk og SD-anlegg via Bachnet mstp. G Ekspansjonsledningen til karene skal utstyres med 3-veis ventil for avstengning (reparasjon/utskifting av membran). H Det monteres kuleventil foran ekspansjonskarene. 375.4 FANCOIL A I el. tekniske rom med betydelig varmeavgivelse skal det etableres fan coil`er i tak. B Fancoilene dimensjoneres for romtemperatur 23 ºC. Avgitt effekt er vist på systemskjema V 350 70 001. C I el. tekniske rom med betydelig varmeavgivelse skal det etableres fan coil`er i tak. D Fancoil skal ha 3 fas vifter med frekvensregulert motor. Styring via SD som styrer pådrag påslippsventil og viftehastighet i parallell. Dryppanne og avløpsbehov ved +12 o vanntemp. E I el. tekniske rom nr. 1102 og 1115 skal det etableres noe redundans. Sum fan coil

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 79 (176)

REF KRAV kapasitet skal være 150 %, enten ved å installere 3 stk med 50 % kapasitet eller 2 stk med 75 % kapasitet. F Fancoilene dimensjoneres for romtemperatur 22 ºC. Avgitt effekt er gitt på flytskjema. 375.5 KJØLEBATTERIER A Batterier omtalt i kap. 36 og leveres med aggregatene, tilkobling til batteriene medtas hos rørlegger. 375.6 ENERGIMÅLER A OE001 Måler totalt avgitt varme fra system 370. Flowmåler må ikke være av vingehjulstype. Signaler føres til fordeling for kuldeproduksjon. 376 ISOLASJON AV INSTALLASJON FOR KOMFORTKJØLING A Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegget skal isoleres for å forebygge kuldetap og unngå kondensering. B Røranlegget isoleres med 13 mm cellegummi C I teknisk rom skal isolasjonen mantles med plastmantel. D Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres. E Utstyr og rør skal ha nødvendig vibrasjonsisolasjon, slik at støy/vibrasjoner ikke forplantes gjennom rør, kanaler og bygningskonstruksjoner. F For isolering av ventiler og annet utstyr skal det brukes avtakbare, sydde isoleringskapper. G Isolasjon skal utføres slik at indremiljø ikke belastes (emisjoner, fiber, etc.)

SYSTEMBESKRIVELSE KLIMAKJØLINGSANLEGG REF KRAV 370 KLIMAKJØLINGSANLEGG A Transkritisk CO2 anlegg som kjøler isvann 10/17 °C for klimakjøling til ventilasjon og datarom. Datarom vil ha kjølebehov hele året. B Anlegget er koblet mot varmekretsen system 320 og avgir varmen dit om det er behov. C En overhetingsveklser er koblet mot varmtvannet 310. D Anlegget skal leveres med komponenter som beskrevet under og iht. vedlagte systemskjemaer. 370.000 A IK001 TRANSKRITISK KULDEANLEGG Ytesle 440 kW ved 6 °C i fordampning og 20 °C ut av gasskjøler Anlegget skal ha transkritiske semihermetiske kompressorer, minst en av dem frekvensstyrt. Høytrykkside 120 bar, men mulighet for drift opp mot 108bar. 60 bar på lavtrykkside. Dynamisk styring av høytrykk etter returtemperaturen. Må kommunisere over BACnet. B Anlegget styres etter ønsket turtemperatur i system370.001 målt på RT401. Settpunktet forutsettes å være utetemperturstyrt, og kompensert for pådraget på ventilene i 370.101 og 370.102. Det skal styres slik at minst en ventil er 100 % åpen. C SA401 ELEKTRONISK STRUPEVENTIL D Automatikk og SD anlegg entreprise skal være førende i integrasjon. Det skal kommuniseres på Bacnet IP. Følgende signaler skal overføres mellom entreprisene, gjelder =350, =355, =370 Ventilstilling alle reguleringsventiler, alle drift, pådrag og feilsignal alle pumper, alle driftskritiske verdier som kan påvirke hverandres sine leveranser, alle tur og retur temperaturer, pådrag alle varmekilder. Flow fra energimålere, og statisk trykk fra trykkgivere. 370.001 A LV001 VÆSKEFORDAMPER MOT ISVANN Ytelse 440 kW ved 6 °C i fordampning, 17/10 °C på isvannet Fordamperen er tegnet som tørrfordamper, men kan utformes også som LPR eller

80 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV fyltsystem om leverandøren finner det hensiktsmessig. Fordamperen kan dele i flere mindre fordampere som parallell kobles. 370.002 A LV001 VARMEVEKSLER MELLOM ISVANN OG BRØNNKRETS For frikjøling om sommeren og varmeopptak om vinteren. Ytelse 200 kW ved 11/14 °C på brønnkrets og 17/14 °C på isvannet. B Returvannet i 370.001 kjøres over veksleren så sant det er varmere enn turtemperatur på brønnvannet. Da kjøres også brønnvannet innom veksleren. Hvis 370.001.RT501 > 327.000.RT401 så: 370.001.SA401 stengt og 370.002.SA501 åpen, 327.000.SA401 stengt og 327.001.SA501 åpen. 370.003 A LV001 UNDERKJØLER FOR CO2 VÆSKE Mot 24 % Etanol i energibrønner. Dimensjoneres for 150kW ved 34/20 på CO2 side og 14/20 på Brønnside 370.004 A LX001 LUFTKJØLT GASSKJØLER Plasseres på taket av Jordal. Skal dumpe all varme fra kuldeanlegget utenom 150kW som dumpes mot energibrønnene i etterkjøleren. Tas ut for 31 °C ute og 34 °C utgående CO2 temperatur 370.005 A LV001 GASSKJØLER MOT VARMEKRETS 320 Dimensjoneres for 400kW ved 25/50 °C på vannsiden. Dt = 4K mellom inngående vann og utgående CO2 350.006 A LV001OVERHETINGSVEKSLER MOT VARMTVANNSKRETS 310 Dimensjoneres for 30kW ved 75/45 °C på vannsiden og 85/60 på CO2 siden. B JP401 FREKVENSSTYRT PUMPE Går hvis Kjølemaskin går (350.000.IK001) og Vanntemperuten i tanken er lavere enn 2K under inngående vanntemp. Dimensjoneres for 30kW ved 45/75 °C 370.100 A JP401 og JP402 FREKVENSSTYRTE PUMPER Styres etter trykkdifferanse og settpunkt ut fra utekurve. Tas ut for 440kW ved 10/17 °C B OE001 ENERGIMÅLER Måler totalt avgitt varme fra system 370. Flowmåler må ikke være av vingehjulstype

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 81 (176)

4. ELKRAFT

40 GENERELT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER De elektrotekniske installasjonene skal gi åpne systemer med mulighet for tilkobling av nye delsystemer. Det skal legges vekt på fleksibilitet og utvidelsesmuligheter. Avskjerming og avstand til andre fordelingsanlegg og utstyr skal ivaretas. De elektrotekniske installasjonene skal dimensjoneres og utføres i samsvar med offentlige lover, forskrifter og normer.

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Lavspenningstavler og Iht. NEK439 kanalskinnesystemer Visuelle ledesystemer Iht. NS 3926 Tilsyn med elektriske Iht. LOV-1929-05-24-4 anlegg og el-utstyr Kvalifikasjonskrav for Iht. Forskrift om elektroforetak og utførelse kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Sikkerhet og arbeid Iht. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Lavspenningsanlegg Iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Installasjoner Iht. siste utgave av NEK 400 Installasjoner og utstyr Skal tilfredsstille EUs EMC-direktiver (direktiv 89/336/EEC med endringsdirektiv 92/31/EEC).

KRAV REF KRAV 400 GENERELT A Alle krav som stilles til hvert enkelt delprodukt ifølge NS 3420, legges til grunn for utførelsen når de blir brukt i en komplett, ferdig koblet montasje-enhet. B Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. C Det skal brukes energieffektivt utstyr der dette er mulig. D Trafoer, fordelinger, aggregater, sendere, utstyr etc. skal plasseres med tilstrekkelig avstand til personer slik at de ikke utsettes for uheldig elektriske/magnetiske felter. Eventuelt skal feltene skjermes der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende avstand. E Elektrisk utstyr og elektriske installasjoner skal ha tilstrekkelig elektromagnetisk kompatibilitet til å kunne fungere som forutsatt. Entreprenøren skal påse at utstyr er CE-merket for riktig miljø og montert i henhold til produktleverandør sine anvisninger. F Entreprenøren skal etablere korrekt jording og utjevning for å redusere potensialforskjeller og oppnå nødvendig støyredusering. G Installasjoner skal primært utføres som skjult anlegg og ved føringer i/på etablerte bæresystemer. Det skal ikke legges løse rør eller ledninger over himling. Der kabler må monteres utenpåliggende på vegg skal det benyttes mini kanaler for fremføring av kabling. I tekniske rom og ventilasjonsrom skal alle installasjoner fremføres i glatte stålrør der det ikke er etablert kabelstiger. Kabler til lys og stikk kan legges som åpen installasjon. H I arealer som er tilgjengelig for allmenheten skal det tas særlig hensyn til mekaniske

82 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV påkjenninger og ytre påvirkninger fra publikum vedrørende plassering og beskyttelse av utstyr. I Det skal benyttes halogenfrie kabler. J Det skal ikke benyttes skjøteledninger for tilkobling av lysarmaturer, eller annet utstyr. K Det skal minimum benyttes doble stikkontakter både over og under himling. L Arkitektoniske krav til utstyr og plassering avklares og koordineres av entreprenør. M Det skal benyttes vern av samme fabrikat i alle fordelingstavler. N All merking av tavler, kabler og komponenter skal være entydig og holdbar i hele installasjonens levetid, statsbyggs TFM PA0802 og PA0803 i sine helheter legges til grunn. O Anlegget skal dimensjoneres slik at startstrømmer og lekkasjestrømmer ikke medfører utilsiktet utkobling av vern, eller at overharmoniske strømmer medfører overbelastning av kablingssystemer. P Alle elektrotekniske anlegg skal leveres komplett, idriftssatt, testet og dokumentert før overlevering. Q Entreprenøren er ansvarlig for koordineringsarbeid og søknadsprosesser mot netteier og leverandør av kommunikasjonstjenester som beskrevet i kapittel 5. R Entreprenøren har ansvaret for at alle leveranser/ytelser som er nødvendig for de elektrotekniske installasjoner inklusiv prosjektering blir tatt med i det totale tilbudet. S Kabler og rørføringer skal ikke medføre at vann, eller kondens føres inn i bygningen.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 83 (176)

41 BASISINSTALLASJON FOR ELKRAFT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap. 40.

KRAV REF KRAV 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING A Det skal være tilgang for inspeksjon, montasje og vedlikehold på hele føringsveien. B Hovedføringer skal dekke alle elektrotekniske installasjoner, og skal være dimensjonert med 30 % reservekapasitet. 411.1 RØRANLEGG A Entreprenør skal utføre arbeider i forbindelse med legging av trekkerør og tilhørende materiell for inntakskabler fra eksterne leverandører. Før nedlegging av trekkerør skal aktuelle leverandører kontaktes for koordinering. C For å unngå høy brannbelastning i korridorer og for ikke å oppta plass på føringsveier i korridorer skal egne føringsveier til kabelsjakter/underfordelinger og tekniske rom i plan 1 etableres under bygningens bunnplate. D Det skal medtas kapasitet på føringsveiene under bunnplate for 1 stk stigekabel for fremtidig UPS-anlegg til hver vertikal sjakt. E Føringsveier under bunnplate skal ha en reservekapasitet på 50 % frem til vertikale sjakter og 30% til tekniske rom i plan 1. F Der det benyttes rør i grunnen skal det etableres trekkekummer med maksimalt 30 meters mellomrom. Kummene skal være tilgjengelige og være utformet og plassert slik at kabler enkelt kan trekkes om på et senere tidspunkt. Hver stigekabel skal ha eget rør, og hver underfordeling skal ha egen stigekabel fra hovedfordeling. G Røranlegget skal være forlagt på en slik måte at omtrekking av tilsvarende kabling er mulig uten øvrige bygningsmessige arbeider. H Der det er nødvendig skal nødvendige dreneringssystemer etableres i tilknytning til trekkekummene. Dette for å unngå vannansamlinger i trekkekummer. I Rørføringer for belysning, stikkontakter o.l. skal utføres av halogenfri type. 411.2 FELLESFØRING A Det legges separate føringsveier for svakstrøm- og sterkstrømskabler. Der dette ikke er mulig må kablene fysisk skilles og ligge med tilstrekkelig avstand. B For å unngå støyoverføring fra kraftnettet til det teletekniske anlegget må det tas hensyn til uheldig nærføring, i kanal betyr det at disse skal ha skillevegger og nødvendig plass for tilstrekkelig avstand. C Det skal benyttes installasjonskanaler som føring til arbeidsplasser i kontorer. 411.3 SJAKTER A Det skal etableres 5 hovedsjakter for elkraft. Det etableres nødvendige skinner og kabelbroer for festing av kabler i sjakter. 411.4 KABELBROER A Kabelbroer skal i all hovedsak føres i korridor på alle plan, plassert under ventilasjon. Det må derfor påregnes at kabelbroer i hovedsak må festes med braketter på vegg. Plassering av kabelbroer tilpasses og koordineres med VVS. B Kabelbroer i korridor mellom akse R3C og R2A, plan 2 kan utelates ved behov eller plassmangel. C Det benyttes standardiserte systemer med tilbehørsprogram. Systemet skal være galvanisert/varmgalvanisert. Korrosjonsbeskyttelsen skal være tilpasset miljøet de

84 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV settes i. D Det benyttes prefabrikerte svinger, hjørner, T-avgreninger og kryss slik at kablene kan legges uten å tres. E Kabelbroer avsluttes 200mm fra vegg og etasjeskiller med hensyn til brann og lydtetting. F For montasje av utstyr på kabelbroer benyttes montasjeplater som festes til brovange.

G Kabelbroer skal være elektrisk forbundet for å gi kontinuitet ved utjevning til jordingsanlegget. 412 SYSTEMER FOR JORDING A Jordingsanlegg velges ut i fra stedlige forhold. B Det forutsettes at det benyttes fundamentjord som kan legges under fundamenter og i drenering rundt bygget. Det legges et nødvendig antall tverrforbindelser. Det benyttes minimum 50mm Cu wire. C Hovedjordskinne etableres i hovedtavlerom. D Tilstrekkelig overgangsmotstand skal måles og dokumenteres etter at jordingsanlegget er etablert. Tilleggsjording må etableres om tilstrekkelig lav overgangsmotstand ikke oppnås. E Alle utsatte ledende deler skal jordes. F Alle skjøter i bakken for jordingsanlegget gjøres med godkjent og varig tilkobling som termittsveis eller lignende. Skrutilkobling aksepteres ikke. 413 SYSTEMER FOR LYNVERN A Opsjon 6: Vurdering, prosjektering og installasjon av lynvernanlegg skal medtas som opsjon. B Overspenningsvern (grovvern) skal medtas og monteres på inntaket for sterkstrømsanlegg og svakstrømanlegg til bygget. C Alle overspenningsvern skal ha signalkontakt med overføring til automatikk SD anlegg

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 85 (176)

42 HØYSPENT FORSYNING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det er avsatt eget rom for nettstasjon med plass til transformator. Nettstasjonen skal forsyne ny Jordal Amfi med 400V TN-S system. Anbefalinger fra Statens Strålevern benyttes i vurderinger rundt stråling og plassering av slikt utstyr. Det må tas hensyn til høyspent slik at potensielt skadelige elektromagnetiske felter ikke oppstår. Endelig utførelse for høyspent trasé og nettstasjon avklares og prosjekteres i detaljprosjektfasen.

KRAV REF KRAV 422 NETTSTASJONER A Det etableres egen nettstasjon i rom 1124 i plan 1 hvor det er avsatt plass til 1 stk transformator. B Entreprenøren utarbeider energi og effektbudsjett for installasjonen og bestiller nødvendig forsyningskapasitet fra nettleverandør. C Entreprenør skal avklare og koordinere nettleverandør sine krav (REN-blad) for utforming av traforom og sammen med arkitekt og nettleverandør påse at kravene for nettstasjonen ivaretas. F Eventuelle anleggsbidrag medtas ikke, men skal faktureres direkte til byggherre.

86 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

43 LAVSPENT FORSYNING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Fordelingsanlegg Strukturert anlegg Nek-EN 60439-1 og -3 Hovedtavle og tavlerom IP-2X NEK EN 60439-1 Fordelinger, utførelse Min IP2XC eller IP 30 NEK 400 / og TEK § 7-22 / Montert i egen branncelle Brannkonsept Selektivitet: Samme leverandør av vern EN 60898-1 Automatsikringer for Hovedfordelinger og EN 60947-2 Effektbryter underfordelinger EN 61643 Overspenningsvern Formfaktor hovedtavle 4A Fordelinger Utformes og dimensjoneres NEK EN 60439-3 for usakkyndig betjening iht.

KRAV REF KRAV 430 GENERELT A Effektbudsjett skal utarbeides av totalentreprenør. B Det skal dimensjoneres og beregnes et fleksibelt fordelingssystem med tilhørende kursopplegg. C Det henvises for øvrig til romliste for informasjon om elektrisk utstyr som er tenkt benyttet. D Det skal generelt tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i anlegget. Eventuelle avvik skal avklares med byggherre. E Det skal utføres en fullverdig prosjektering i FEBDOK, NETDOK eller tilsvarende. F Redigerbar datafil for elektrotekniske beregninger skal vedlegges elektronisk utgave av FDV dokumentasjon for anlegget. G Totalentreprenør må koordinere og innhente opplysninger om belastninger tilknyttet ventilasjonsanlegg, kuldemaskiner, elkjele og eventuelle fancoiler og gasskjølere for kartlegging av effektbehov og dimensjonering av inntak. 431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK A Inntak til hovedfordeling tilhørende Jordal Amfi utføres som kapslet strømskinne. B Det etableres egen inntaksbryter/vern i hovedtavle for elkraft via solcelleanlegg, ref kap 439. 432 SYSTEM FOR HOVEDFORDELING 432.1A HOVEDFORDELING 400V TILHØRENDE JORDAL AMFI A Hovedfordelingen etableres i eget teknisk rom vegg i vegg med nettstasjon i plan 1. Her samles stigeledninger til alle tekniske sentraler og underfordelinger for sterkstrøm. (Eget IKT rom etableres i eget rom i samme område som hovedfordeling). B Fordelingen skal være utført som prefabrikkerte stålmodultavler. C Fordelingen skal ha innmontert eget vern for mottak av energi fra solceller på tak. D Installasjonens overbelastningsvern skal maks belastes med 80 %. E Hovedfordelingens samleskinner etc. skal dimensjoneres for belastningen i henhold til hovedbryterens maksimalinnstilling. F Strømskinner i fordelingen skal ha samme tverrsnitt i hele fordelingens lengde og være uten avtrapping.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 87 (176)

REF KRAV G Overgang til PE og N-leder (PEN-lask) skal være lett tilgjengelig og synlig merket både innenfor og utenfor tavlens avdekning. H Det skal leveres og monteres 1 stykk kWh måler mot nettleverandør. I Det skal velges fornuftige løsninger med tanke på tariffer og måleranlegg, slik at kraftkjøp kan gjøres til konkurransemessige priser og inkludere levering av databasert måle- og overvåkingsutstyr. J Det skal monteres multimetre som viser strøm, spenning, effekt, cos Ø og frekvens for alle faser. Tilkobles automatikk og SD-anlegg via bacnet MSTP eller IP K Hovedtavlen skal ha plass til avgangsbryter og statisk bypass for et eventuelt UPS anlegg. L Alle inn- og utgående stigekabler utstyres med effektbrytere. M Det skal etableres egen effektbryter for gruppesikring av lokal automatikk, eller kurssikringer tilhørende hovedfordeling. N Hovedtavlen skal ha pluggbare overspenningsvern i alle faser slik at det sikres mot at lynnedslag/EMP ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. O Overspenningsvernet skal ha indikator for havarert vern og enkel frakopling ved isolasjonsmåling. P Signal for havarert vern skal overføres automatikk og SD anlegg. Q Det leveres 3 stk. overspenningsvern i reserve som legges i hovedtavlerom. R Alle avganger skal utstyres med isolasjonsovervåking samt viserinstrument for angivelse av isolasjonsnivå/lekkasjestrøm. S Utstyr for isolasjonsovervåking skal være utbyggbar. Hver kurs skal ha lysindikering og tilkobles automatikk og SD anlegg. T Utstyr for avlesning eller signal skal være lett tilgjengelig og synlig med viserdisplay på norsk. U Historikk på hovedbryter skal kunne avleses og logges via SD anlegg. V Hovedtavlen skal ikke benyttes som fordelingstavle for lys og stikk til alminnelig forbruk W Dokumentasjon på tiltrukket moment og innstilte verdier på effektbrytere skal fremkomme av kursfortegnelse eller lignende og være tilgjengelig i tilhørende fordeling og FDV dokumentasjon. 432.2 STIGEKABLER A Hver fordelingstavle skal generelt ha egen stigeledning fra hovedfordeling. Driftstekniske installasjoner skal forsynes via egen hovedkurs fra byggets hovedfordeling. B For eventuell fremtidig UPS forsyning kan det benyttes felles stigeledning og avgreninger for underfordelinger plassert over hverandre. C Stigekablene skal ikke oppta plass på felles føringsveier og skal fremføres til underfordelinger eller vertikale sjakter via trekkerør og kabelkummer i grunn / såle. D Stigekabler til VVS-anlegg, prosessanlegg, elkjele eller andre tekniske installasjoner skal dimensjoneres slik at kabler belastes maks 80 %. E Det benyttes Cu-kabler til og med 16mm. F Alle stigeledninger skal tilkobles direkte på vernets avgangsklemmer med kabelsko og tiltrekkes med korrekt moment. G Stigekabler til underfordelinger for alminnelig bruk skal ha en strømføringsevne (IZ), etter korrigeringer for temperatur og forlegning på minimum 125A. H Tilførselskabler til heisfordelinger og fordelingstavle for brannvifter skal være funksjonssikre eller funksjonssikkert forlagt fra hovedfordeling. I Det skal legges egen stigekabel fra fordelingstavle for solcelle i teknisk rom 4004 til hovedfordeling. Stigekabelen skal dimensjoneres for å forsyne hovedtavlen med

88 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV strøm fra solcelleanlegg og ha spenningsfall <1,5% ved en belastning på 120KVA. 433 ELKRAFTFORDELINGER TIL ALMINNELIG BRUK 433.1 FORDELINGER TIL ALMINNELIG BRUK A Det er avsatt plass til fem fordelinger for alminnelig forbruk i hver etasje. B Fordelingene skal leveres som form 2A eller bedre C Som hovedbrytere benyttes låsbare lastbrytere. Alle vern skal være allpolige. D Overbelastningsbeskyttelse av underfordelinger til alminnelig bruk skal være minimum 125A. E Underfordelingene skal være beskyttet mot overspenninger over 2KV. F Overspenningsvern skal ha indikator for havarert vern og enkel frakopling ved isolasjonsmåling. G Signal for havarert overspenningsvern skal overføres SD anlegg. H Karakteristikk på vern tilpasses aktuell belastning på kursene. I Kursfortegnelse skal monteres beskyttet på vegg. Alle fordelinger merkes på utsiden av dør med fordelingsnummer. J Dokumentasjon på tiltrukket moment og innstilte verdier på effektbrytere skal fremkomme av kursfortegnelse eller lignende og være tilgjengelig i tilhørende fordeling og FDV dokumentasjon. K Alle utgående kabler til og med 6 mm² og alle styre- og signalkabler inn til eller ut fra fordelingene skal tilkobles via rekkeklemmer. L Det skal være montert lys og 1 stk. 1 fas stikkontakt 16A pr. underfordeling. Elementautomatene for disse må være tilpasset start- strømmer for sveiseutstyr, vinkelkuttere etc. M For underfordelinger i plan 4 skal det i tillegg monteres 1 stk. 3 fas stikkontakt 63A som skal kunne benyttes til ulike arrangementer med tilhørende tilrigging av nødvendig utstyr. N Underfordelingene skal ha avsatt eget felt med mulighet for innmontering av skillebryter og automatsikringer for reservekraft. O Underfordelingene må ha tilstrekkelig plass for innmontering av utstyr tilhørende SD anlegg, utstyr for nød, og ledelys og eventuelt driftstekniske sentraler. P Alle underfordelinger skal bygges med min. 25 % reservekapasitet i forhold til fysisk størrelse og kapasitet (effekt). 433.2 KURSOPPLEGG TIL ALMINNELIG BRUK A Ingen del av kursopplegget skal belastes med mer enn 85 %. B Det skal benyttes separate kurser for lys og stikkontakter. C Alt kursopplegg for alminnelig forbruk skal være tilknyttet fordelingstavle tilhørende samme plan. D Alt utstyr skal ha spenningsnivå iht. utstyrsleverandør sine anvisninger. For stikkontaktkurser skal spenningsfall vurderes med full belastning i uttak hvor kabelimpedans er størst. E Det medtas 2 stk separate 16A kurser til hvert rack i inntaksrom, KR, SHKR og AV rom. Hver kurs skal ha eget uttak plassert over hvert rack. F Tilførsel til enheter som innbruddsalarm, adgangskontrollanlegg og brann utføres med separate kurser pr. anlegg. G Det medtas eget kursopplegg for utendørs kameraovervåking. H Det skal medtas nødvendig kursopplegg og uttak for tv/ infoskjermer med mer i gang, vrimlearealer, sportsbarer, isarena, treningsrom, garderober og kiosker. I Det skal medtas nødvendig kursopplegg og tilkobling av «KUBE» i tak. J Det skal medtas nødvendig kursopplegg og tilkobling av eventuelle avlesningssystemer for billettkontroll

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 89 (176)

REF KRAV K Det skal monteres stikkontakter over systemhimlinger for tilkobling 230V til belysningsutstyr. Hver armatur skal ha eget uttak som en del av den faste installasjonen. Dali bus kan tilkobles rett i armaturene. (Ref. kapittel 44 for styring og regulering) L I gangarealer, vindfang, vrimlearealer, ventilasjonsrom og tekniske rom skal det monteres 16A stikkontakter for bruk av rengjøringsmaskiner, etc. Det skal minimum monteres 1 stikkontakt i alle rom og ikke være mer enn 15 meter mellom uttakene. M Uttak beregnet for rengjøringsmaskiner etc. skal ikke kombineres med uttak for andre formål, og ha tilgjengelig kapasitet med egne 16 A sikringer. N I garderober medtas 1 stk dobbelt stikkontakt ved hver vask. Stikkontaktene skal være egnet for samtidig bruk av håndholdte hårfønere, barbermaskiner med mer. I garderober forøvrig medtas 1 dobbelt stikkontakt pr 10m2 areal for bruk av rengjøringsmaskiner (minimum 1 dobbelt stikkontakt i alle garderober). O Det medtas eget kursopplegg og levering/ montering av håndtørkere i tilknytning til toaletter og garderober. Håndtørkerene skal være av anerkjent fabrikat, være fast tilkoblet og egnet til formålet. For antall og plassering henvises til romliste. P I plan 1 medtas nødvendig kursopplegg og tilkobling av sauna, 2 stk industritørketromler, 2 stk industri vaskemaskiner, ladestasjon for isbil, ladestasjon for gaffeltruck, 2 stk søppelkontainere og kjøl/fryserom. Q I oppholdsrom plan 1 medtas uttak og kursopplegg for minikjøkken, kjøleskap, oppvaskmaskin med mer. Det medtas uttak med kapasitet for vannkoker, kaffetrakter med mer. Det skal legges opp til uttak for generell bruk langs vegg. R Det skal medtas kursopplegg for industriell vaskemaskin, tørketrommel og bruk av strykejern i vaskerom/tørkerom i plan 1. S I plan 1 rom 1133 og 1101 medtas kursopplegg og nødvendige uttak beregnet for bruk av elektriske verktøy. T I søplerom medtas 4 stk doble stikkontakter på vegg i tillegg til uttak for søplekontainere. Søppelrom skal forutsettes rengjort med høytrykkspyler. U I treningsrom medtas nødvendig kursopplegg og uttak for treningsmaskiner, samt 10 doble uttak langs vegg. V Lege / sanitet skal ha eget kursopplegg. Det skal monteres 4 doble uttak i tillegg til kontorpult. Det legges ikke opp til bruk av elektromedisinsk utstyr. W I toaletter med forrom som er beregnet for publikum/ allmenheten monteres 1 stk dobbelt stikkontakt ved dør. Stikkontakten skal være beregnet for bruk av rengjøringsmaskiner. X For bøttekott og lager som er større enn 5m2 skal det monteres 1 dobbelt stikkontakt ved dør. For øvrig skal det monteres en dobbelt stikkontakt pr påbegynte 10m2. Y Det skal minimum etableres 6 uttak for hver kontorplass/ skrivepult for tilkobling av pc, skjermer med mer. Det skal ikke legges opp til mer enn 3 kontorplasser pr kurs. Hvert rom med skrivepult skal det i tillegg monteres minimum 2 doble stikkontakter. Z Det skal medtas kursopplegg for kopimaskin i plan 3. AA Hvert VIP rom utstyres med 6 stk doble stikkontakter, og skal ha minimum 1 kurs med mulighet for tilkobling av vannkoker, kjøleskap, tv med mer. AB I VIP tilbredning medtas kursopplegg for minikjøkken med tilhørende kjøleskap, oppvaskmaskin, med mer. Det medtas i tillegg uttak for bruk av håndholdte kjøkkenmaskiner. AC I VIP-lounge medtas 1 dobbelt uttak ved hvert bord. Det medtas i tillegg 6 doble

90 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV uttak langs vegg. AD Rom for presse, planlegging/ møterom, personalrom, kommentatorer, TV med mer skal ha egne kursopplegg med tilstrekkelig antall uttak. Det skal legges opp til full aktivitet fra presse og være tilkoblingsmuligheter og tilstrekkelig kapasitet for deres utstyr. AE Opplegg til og tilkobling av utstyr og komponenter som fremkommer i romliste skal medtas i sin helhet selv om det ikke er spesifisert nærmere i kravene gitt over. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER 434.1 FORDELING TIL DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER A Det skal medtas nødvendig innsjauing, montering og tilkobling av fordelingstavler tilhørende driftstekniske installasjoner. B Forsyning av driftstekniske fordelinger kan utføres med en felles avgang/kortslutningsbeskyttelse i hovedtavle og egne underfordelinger med overbelastningsbeskyttelse plassert i hvert teknisk rom. Eventuelle fordelinger mellom hovedtavle og driftstekniske tavler skal medtas. C Det etableres egen fordelingstavle for brannvifter i teknisk rom 4004. 434.2 UTSTYR OG KOMPONENTER A Ingen del av kursopplegget skal belastes med mer enn 85 %. B Der hvor det blir montert elektriske dører/porter, elektrisk solavskjerming og lignende skal nødvendig kursopplegg medtas. C Det medtas nødvendig kursopplegg til brannvifter i tak. Brannviftene skal forsynes med funksjonssikker kabel, fortrinnsvis via rørføringer i tak. D Det skal medtas nødvendig kabling og tilkobling til alle driftstekniske komponenter herunder komponenter tilhørende SD-anlegg, ventilasjon, prosessanlegg for kjøleanlegg, elkjele, automatiske slokkeanlegg med mer. E For øvrig henvises til romskjema, VVS kapittel 3 samt kapittel 56 for SD anlegg. 435 ELKRAFTFORDELING TIL VIRKSOMHET 435.1 FORDELING TIL VIRKSOMHET A Det medtas egne underfordelinger for alle kiosker, barer og restauranter for å samle lokalt kursopplegg i disse arealene i egne fordelinger. Fordelingstavler med behov for overbelastningsvern >40A skal forsynes med egen avgang fra hovedfordeling. B Fordelingene skal utformes og dimensjoneres for usakkyndig betjening iht. NEK EN 60439-3 dersom mulig. C Alle underfordelinger i kiosker, barer og kjøkken skal ha innmontert 1 stk energimåler med tilkobling til automatikk og SD anlegg via Bacnet MSTP. D For øvrig gjelder krav F-L i kapittel 433.1 435.2 KURSOPPLEGG TIL VIRKSOMHET A Kiosker, barer og kjøkken skal ha et rikelig kursopplegg med mulighet for samtidig tilkobling og bruk av utstyr iht. romliste. B Det medtas eget kursopplegg med tilhørende uttak for betalingsterminal og kassaapparat i alle kiosker, og barer.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 91 (176)

44 LYS

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Generelt vises til publikasjoner fra Lyskultur, blant annet egen veileder for idrettsbelysning. Se også Forskrift om miljørettet helsevern.

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARD Belysningsanlegg Iht. Lyskulturs publikasjon 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. Lyskulturs publikasjon 3 Idrettsbelysning. NS-EN 12464-1: 2011 NS-EN 12193: 2007 Belysning i hallrom Iht. Norges Ishockeyforbunds krav til belysning for optimale lysforhold for overføring av HD-sending av TV produksjoner. Ledesystem Iht. NS 3926-1

KRAV REF KRAV 440 GENERELT 440.1 BELYSNINGSKONSEPT A Isen er kjernen, og lyset strekker seg ut fra kjernen i brutte stråler. Isen, spillet og utøverne er kjernen til Jordal – dette et viktig element som skal forsterkes og fremheves. B Strålene tydeliggjøres av lineære lysarmaturer i himlingen, armaturenes retning følger byggets form og aksene som roterer i svingene rundt arenaen. En kombinasjon av lange gjennomgående linjer som forsterker arkitekturens akser, og kortere armaturer som skaper variasjon og dynamikk i lysbildet. C Ved å plassere flere korte armaturer i mellom de lange lysende linjene trekkes fokusområder frem i arealene ved hjelp av et økt belysningsnivå. I tillegg vil det økte antallet armaturer i disse områdene gi himlingen en markant høyere luminans, noe som gjør at områdene oppleves mer markerte enn de øvrige delene av arealet. D Områder hvor det skal være en høyere konsentrasjon av armaturer er ved inngangspartiene, toalettene, serveringsstedene og ved billettutsalg. Armaturene plasseres i et randomisert mønster, se skisse i vedlegg «KV12 Referanseark innvendig» 442 BELYSNINGSUTSTYR 442.1 GENERELT A Belysningsutstyret skal være av anerkjent fabrikat, standard type (hyllevare) og leveres komplett i sin helhet med armaturhus, forkoblingsutstyr, avskjerming, tilhørende utstyr for oppheng/montering samt ferdig montert lyskilde. B Reservedeler og suppleringsarmaturer skal være tilgjengelig i minst 10 år etter gjennomført leveranse. C Armaturene skal ha riktig godkjenningsklasse og ha tilstrekkelig dimensjonerte og varmebestandige komponenter. Belysningsutstyr skal ha beskyttelsesgrad i forhold til romfunksjon. D Armaturfunksjon, lysfordelinger og armaturtyper skal være tilpasset bruksområde og

92 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV miljø. Armaturer skal være vedlikeholdsvennlige i forhold til rengjøring og lyskildeskift. E Det skal benyttes DALI styringssystem (eller likeverdig) som kan knyttes opp mot KNX-styringen av øvrige komponenter. Tilstedeværelses- og dagslys-styring benyttes hvor det er hensiktsmessig for å optimalisere brukervennlighet og energieffektivitet av bygget. Det skal brukes tilhørende enkle styringstablåer. F Lysstyringen knyttes opp til og aktiveres av adgangskontrollen i bygget. Programmering av lysanlegg og tilhørende utstyr skal inkluderes. Utfyllende liste over styringsprinsipper pr rom finnes i kapittel 5, automatikk G Lysnivåer for de aktuelle områdene skal utføres i samsvar med anbefalinger gitt i denne spesifikasjonen og nevnte standarder. H Belysningen skal ta hensyn til universell utforming ved å belyse informasjonstavler og sentrale vegger for økt leselighet og tilpasse lysanlegget med styringssystem som tillater bruker enkelt å kontrollere belysningen. I Antall lyskildevarianter skal begrenses av hensyn til lagerhold og drift. J I hovedsak skal det brukes LED-belysning, andre lyskilder vurderes særskilt. Som passivhus er det viktig å benytte de mest energieffektive lyskildene slik at oppnår lavt energiforbruk. Armaturer skal ha elektronisk forkoblingsutstyr som kan styres via DALI styringssignal. K Tilleggskrav til lysfarge, fargegjengivelse, jevnhet, blending og vertikale belysningsstyrker for kamera, samt risiko for stroboskop-effekt ved film- og fjernsynsopptak basert på TV-selskapenes krav vil bli kontrollert. Det skal fremlegges dokumentasjon av at lyskilder ikke fremkaller flimmer for hverken normal drift eller ved dimming i arealer for TV-overføring. L Det skal benyttes lyskilder i prosjektet som ikke endrer fargegjengivelse eller fargetemperatur ved dimming ned til 10 %. 442.2 ARENA A Skøyteisen skal belyses med et dimbart lys flimmerfritt lys som kan gi opptil 1500lux i vertikal belysningsstyrke. Det er viktig at armaturene gir flimmerfritt lys selv ved filming i «sakte film». «Sakte film» elller «slowmotion-repriser» oppstår fra 200/300 fps (bilder per sekund) til 1000 fps, jo flere bilder per sekund desto høyere må belysningsnivået være. Med et flimmerfritt lys unngår man stroboskopiske effekter og muligheten for å filme med høy kvalitet også i sakte film. Et belysningsnivå på 1500lux er tilpasset overføring av TV-bilder i HD-kvalitet, noen som er nødvendig for fremtidens TV-overføringer og dagens VM-kamper. B For øvrig bruk som liga, bedriftsidrett og barneidrett vil ikke behovet for dette belysningsnivået være tilstede. Derfor er det viktig at belysningen kan dimmes slik at lyset tilpasses den varierte bruken i hallen samtidig som kvaliteten opprettholdes. C Norges Ishockeyforbund setter krav til mellom 1000-1400 lux for Get-liga. Ved TV- opptak skal det være 1200 lux i gjennomsnittlig horisontal belysningsstyrke på isen. For TV-sendinger settes det krav til fargetemperatur på lyset som benyttes, kravet sier over 5000 Kelvin. Fargegjengivelsen for lyskildene som benyttes skal være på RA>80. D Selv om Norges Ishockeyforbund ikke stille krav til vertikale belysningsstyrker anbefales det å tilpasse belysningen til forholdene som kreves av HD-kameraer slik at overføring av kamper til TV blir optimalt. E Arenaen skal belyses med lyskastere plassert på tverrbjelker over isen. Det skal legges opp til en styring av arenalyset slik at det tilfredsstiller de ulike aktivitetene på isen. De ulike aktivitetene har forskjellige behov. Det skal justeres inn og kontrolleres minst 6 ulike scenario for lyset mot isen med ulike belysningsnivåer. Disse skal kunne styres fra lysstyringspanel for autorisert personell/driftspersonell plassert på

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 93 (176)

REF KRAV hensiktsmessige posisjoner som avklares med brukeren. F Scenariene det skal legges opp til er: VM-kamper: 1500 lux (vertikal belysningsstyrke) Get-liga kamp: 1400 lux (vertikal belysningsstyrke) Trening A-lag: 1000 lux (vertikal belysningsstyrke) Trening Ungdom: 800 lux (horisontal belysningsstyrke) Vedlikehold/vasking: 500 lux (horisontal belysningsstyrke) Grunnbelysning (uten is): 300 lux (horisontal belysningsstyrke) G Alle armaturene utstyres med Dali styringsenheter. Det kan prises et system med DMX styring av arenalyset, som tilknyttes det sentrale Dali lysstyringssystemet. 442.3 TRIBUNE A Tribunene lyssettes også med armaturer plassert på tverrbjelkene. Belysningen skal kunne gi et belysningsnivå på 300 lux i gjennomsnitt. Fargetemperaturen på dette lyset skal være på 4000K og med en fargegjengivelse på RA>80. Dette lyset vil under kamp være dimmet ned til et minimum. Ved eventuelle situasjoner (nødstilfeller) justeres lyset automatisk opp til full styrke for enkel og oversiktlig orientering og eventuell evakuering. B I noen sammenhenger vil det være ønskelig med bevegelig, fargeskiftende «showbelysning». Dette er typisk for store arrangementer og kan gi rammen rundt hockeykampen en underholdende og ny dimensjon. Det er lagt opp uttak med kapasitet for slike anlegg i underfordelinger i plan 4. Kabling og omfang av en slik installasjon er helt avhengig av uttrykket man ønsker og det legges opp til at brukeren leier inn, eller eventuelt bekoster utstyr til dette selv. Utstyret skal styres via egnet system tilsvarende DMX. C Belysningen av isen og tribunene skal kunne styres uavhengig av hverandre 442.4 BEVEGELSE/TRANSPORT A I en hall som Jordal amfi vil det være mange ulike forflytningsmønstre. Personbevegelser, publikum beveger seg fra inngangene til plassene inne på arenaen, ansatte som beveger seg til og fra arbeidsplassene sine og kjøretøy i første etasje beveger seg i sine områder for å nevne noen eksempler. B Det skal legges opp til en belysning i disse områdene som skaper god oversikt og lesbarhet i alle situasjoner. En enhetlig belysningsløsning vil skape ro i det visuelle miljøet og det vil være uproblematisk å aksentuere områder hvor det foregår aktiviteter som krever oppmerksomhet, som for eksempel utsalgssteder, serveringssteder, toaletter, utganger, etc. 442.5 PUBLIKUM OG TRANSPORT A Områder for publikumsbevegelser har et belysningssystem basert på lysende linjer som er montert i overkant av den perforerte gitterhimling. Disse linjene er de brutte strålene av lys som skinner ut fra senteret av Jordal. Lysarmaturene skal ha en direkte lysfordeling som sender lyset ned igjennom himlingen. Armaturene skal være for nedpendlet ellet utenpåliggende montasje med et fleksibelt festesystem slik at man enkelt kan tilpasse innfesting til annen teknisk infrastruktur over himling. B Armaturtypen skal være basert på et modulsystem slik at man kan variere armaturlengdene samt koble armaturer sammen for å danne lange sammenhengende linjer. Bredden på lysarmaturen skal ikke være over 100mm. Armaturene plasseres i lange linjer som følger aksene i arkitekturen og suppleres med kortere armaturer i mellomrommene utenfor fokusområder som innganger, toaletter, serveringssteder og ved billettutsalg. C I arealene i plan 3 hvor det er åpent opp til himlingen over plan 4 (VIP-lounge) skal armaturene pendles ned i samme mønster og med de samme prinsippene som de øvrige arealene med lysende linjer. Armaturene pendles ned slik at de har samme

94 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV høyde som de lineære armaturene som er montert over gitterhimlingene. D Ved inngangene til tribunen skal det monteres armaturer for punktbelysning av markeringen i gulvet av inngangsbokstav. Lyskilden skal være inntrukket og avgi minimalt med strølys. Armaturer skal monteres på oversiden av gitterhimlingen. Armaturene skal ikke ha en lysåpning med dimensjoner større 170mm. Og armaturen skal ha et blendingstall på UGR<19. E Punktbelysning gjelder i korridorer og inngangspartier med systemhimling hvor det ikke er kjørende trafikk. Fargetemperaturen i disse områdene skal være på 3000K og en med en fargegjengivelse høyere enn RA>80 (slik at de skiller seg fra arenaområdet). F I områder med varelevering og arealer for kjøretøy i første etasje legges det opp til innfelte downlight med bred lysfordeling. Fargetemperaturen i disse områdene skal være på 4000K og en med en fargegjengivelse høyere enn RA>80. G For begge områdene er det ønskelig med minimalt med blending, UGR<22. H I disse arealene vil det anbefalte lysnivået være 200 lux for publikumsområdene og 300 lux for områdene for kjøretøy. I Alle armaturer vil være en del av et sentralt styringssystem for bygget. Lysanlegget vil være utstyrt med tilstedeværelsesdetektorer, ved deaktivering av alarmanlegget (via adgangskontrollen) slås tilstedeværelsesdetektorer i disse arealene seg på. Belysningen slås på ved tilstedeværelse i arealene. Lyset slås automatisk av etter ca. 15 minutter uten bevegelse. Tidsinnstiling for forsinkelsen defineres i samråd med bruker. 442.6 PRIMÆRROM A Noen av rommene i Jordal Amfi har en funksjon som kan karakteriseres som primære rom. Det er rom som VIP-losjer, serveringssteder, publikumstoaletter, pressesone, kontorer, hovedgarderober (A, B og C, samt dommergarderober) og publikumsinnganger. B Denne type rom skal ha en belysning med god lyskvalitet som er tilpasset rommenes geometri og som fremhever kvalitetene ved rommet. C På toaletter skal det benyttes downlightbelysning. D Rommene med perforerte gitterhimling skal ha lineære lysarmaturer, lysende linjer som er plassert på oversiden av himlingen. Disse linjene er de brutte strålene av lys som skinner ut fra senteret av Jordal og plasseres slik at linjen går fra senter av bygget og ut mot ytterveggene. Lysarmaturene skal ha en direkte lysfordeling som sender lyset ned igjennom himlingen. Armaturene skal være for nedpendlet ellet utenpåliggende montasje med et fleksibelt festesystem slik at man enkelt kan tilpasse innfesting til annen teknisk infrastruktur over himling. E Serveringsstedene skal ha en struktur av skinner i himlingen i tillegg til et generelt lys av linjer plasser over himlingen. En slik struktur gir leietakere mulighet for å sette inn tilpasset belysning til ulike restaurantkonsepter. F I garderober skal det benyttes innfelte downlights i himling. G I disse arealene skal den generelle belysningsstyrken være på 300 lux. I pressesonene og på kontorene vil det være ønskelig med noe høyere belysningsnivå, her er kravet 500 lux. H Alle armaturer vil være en del av et sentralt styringssystem for bygget. I garderobene og VIP-losjene aktiveres en nærværsdetektor manuelt på ved hjelp av en bryter ved inngangsdøren. Detektoren registrerer nærvær og slår belysningen på. Her legges det opp til en mulighet for å dimme lyset ved hjelp av bryteren ved døren. Lyset slås automatisk av etter ca. 20 minutter uten nærværsdeteksjon. Tidsinnstiling for forsinkelsen defineres i samråd bruker. I Serveringsstedene styres av tidsbryteren/adgangskontroll som følger arenaens

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 95 (176)

REF KRAV åpningstider, men har mulighet for lokal tilpassing av lyset i skinnene via lokale betjeningspanel. J Publikumstoalettene vil være utstyrt med tilstedeværelsesdetektorer som slår lyset automatisk på hvis det oppdages tilstedeværelse i rommet. Lyset slås automatisk av etter ca. 30 minutter uten bevegelse. Tidsinnstiling for forsinkelsen defineres i samråd med bruker. K For øvrig så styres alle armaturer som er plassert over gitterhimling av samme tidsbryter som er tilpasset åpningstidene for arenaen. I de arealene hvor det er lokale muligheter kan denne funksjonen overstyres. L Disse arealene skal ha belysning med fargetemperatur på 3000K og en fargegjengivelse høyere enn RA>80. M For disse områdene er det ønskelig med minimalt med blending, UGR<19. N Se vedlegg «KV12 Referanseark innvendig» for eksempel på armatur. 442.7 SEKUNDÆRROM A Sekundære rom i Jordal Amfi er rom som ikke har primære funksjoner for publikum. Det er rom som kjøkken, treningsrom, verksteder, garderober for breddeidretten, funksjonærrom etc. B I disse rommene vil man kunne ha et noen enklere belysningsprinsipp, men belysningskvaltiten og utformingen av armaturene skal allikevel være på et høyt kvalitetsmessig nivå. C Treningsrom, verksteder og kjøkken utstyres med enkle 600x600mm LED-armaturer innfelt i himling. I lagerrom benyttes tradisjonelle utenpåliggende takarmaturer med LED, 1200-1500mm lange. I garderober og funksjonærrom benyttes det egnede vandalsikre armaturer av type downlight. I garderobene skal det benyttes det speilarmatur på oversiden av speil på veggen over håndvaskene. D I disse arealene skal man følge belysningsnivåene som er anbefalt i standarder. Dette vil variere fra 150-500 lux avhengig av romtype og bruksområde. For å tilfredsstille kravene om universell utforming av bygg så kan laveste tillatte belysningsstyrke være 150 lux. E Alle armaturer vil være en del av et sentralt styringssystem for bygget. I rommene aktiveres en nærværsdetektor manuelt ved hjelp av en bryter ved inngangsdøren. Detektoren slås på og registrerer nærvær, som så slår belysningen på. Lyset slås automatisk av etter ca. 20 minutter uten bevegelse. Tidsinnstiling for forsinkelsen defineres i samråd med bruker. F Disse arealene skal ha belysning med fargetemperatur på 4000K og en fargegjengivelse høyere enn RA>80. G For disse områdene er det ønskelig med minimalt med blending, UGR<19. 442.8 SMÅROM A Små rom som er av mer funksjonelle karakter som lagerrom og alle typer tekniske rom kan defineres som denne typen. B Belysningsarmaturene i disse rommene skal ha en enkel standard for utenpåliggende montasje og kabelføring. Det skal leveres LED armatur med opal akryl avdekning og IP>44. C Disse arealene skal følge belysningsnivåene som er anbefalt i standarder. Kravet for tekniske rom er 200 lux i gjennomsnittlig belysningsstyrke. Lagerrom må kunne tilfredsstille kravene til universell utforming, det vil si en gjennomsnittlig belysningsstyrke på 150 lux. D Disse rommene kobles ikke opp mot det sentrale styringssystemet, men har lokal tilstedeværelsesdetektor for armaturene i de respektive rommene. Lyset slår seg automatisk av etter 10 minutter uten bevegelse. Tidsinnstiling for forsinkelsen

96 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV defineres i samråd med bruker. E Disse arealene skal ha belysning med fargetemperatur på 4000K og en fargegjengivelse høyere enn RA>80. For disse områdene er det ønskelig å unngå blending, UGR<25. F Se vedlegg «KV12 Referanseark innvendig» for eksempel på armatur. 443 NØDLYSUTSTYR OG LEDESYSTEM A Byggverket må ha markeringsskilt over alle utganger til rømningsvei, og i rømningsvei. B Ledesystem skal prosjekteres og utføres i henhold til NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. C Ledesystemet skal fungere i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd) eller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. For øvrig henvises til gjeldende brannkonsept. D Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. E Ledesystemet skal fungere i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd) eller i den tid som er nødvendig for rømning og redning.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 97 (176)

45 ELVARME

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap. 40.

KRAV REF KRAV 452 VARMEOVNER A Det skal medtas levering, montering og tilkobling av en sauna ovn, med tilhørende føler for temperatur. 453 VARMEELEMENTER FOR INNBYGGING A Nødvendige varmekabler i takrenner og nedløp skal medtas der det ansees som nødvendig. Varmekablene skal tilkobles og styres via automatikk og SD anlegg. B Det medtas nødvendig varmekabel for snøsmelting i luftinntakskammer for ventilasjon. Varmekabel skal tilkobles og styres via automatikk og SD anlegg. 454 VANNVARMERE OG ELEKTROKJELER A Det skal medtas tilkobling av 1 stk elkjele. Innkobling av elkjele skal ikke medføre overbelastning og utkobling av anlegget. Nødvendige forriglinger mellom elkjele og andre store belastninger skal medtas dersom dette er nødvendig for å unngå overbelastning. B Energimåler på kursavgang, tilkoples automatikk og SD anlegg via Bacnet MSTP.

98 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

46 RESERVEKRAFT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det er ikke tiltenkt opplegg for et sentralt system for reserve eller nødkraft. Det er satt av et dedikert rom i plan 1 for en eventuell fremtidig UPS.

KRAV REF KRAV 460 GENERELT A Det skal medtas nødvendige trekkerør for fremtidig UPS-hovedtavle. Trekkerørene skal legges i grunnen frem til alle vertikale sjakter. B Det skal avsettes ledig fysisk plass i hver underfordeling for senere utvidelse med reserve og/eller UPS-forsyning. C Det avsettes plass for innmontering av avgang til UPS og bypass i hovedfordeling. D Eventuelle kostnader tilknyttet nødstrømsystem for å ivareta viktige funksjoner iht. brannkonsept skal medtas uavhengig av fremtidige muligheter for et sentralisert UPS anlegg.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 99 (176)

49 ANDRE ELKRAFTINSTALLASJONER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det skal leveres et solcelleanlegg beregnet for tak med sedumdekke. Egenskapene til anlegget skal være i stand til å matche det klimaet det vil bli utsatt for. Inkludert er alt av utstyr og koblingsmateriell som må til for at anlegget skal kunne levere strøm i bygg og overskuddsstrøm ut på strømnettet.

DIMENSJONERING / ANNET GJELDENDE STANDARD Spenning 400 TN-nett Tilkoblingspunkt Hovedtavle for invertere Invertere Kapslingsklasse på min. IP-54 og iht. EN61600-6-2 &3 samt VDE-AR-N-4105 Dimensjonerende 120 kWpeak effekt Solcellepaneler Godkjent iht. CE, TUV, IEC61215, IEC61730 samt PV-Cycle.

KRAV REF KRAV 490 SOLCELLER 490.1 GENERELT A Skal leveres av anerkjent leverandør som leverer paneler som er individuelt testet og kontrollert med sporbarhet for hvert panel. Solcellepanelene kan være av typen krystallinske eller CGIS/CIS. B Negativ(-) varians testeffekt ved STC godtas ikke. C Solcellepanelene og medfølgende komponenter på panelene skal være UV og værbestandige og medfølgende koblinger skal være MC4 klasse IP67. D Solcellepanelene skal være tilpasset lokale klimatiske forhold. Solcellepaneler skal tåle en last på minimum 2400 Pa. E Installasjonen av solcellepanelene skal utføres på en slik måte at det forekommer minst mulige energitap. Strengoppkobling skal illustreres og godkjennes av byggherre før montasje. Utseende på solceller skal avklares med byggherre i detaljeringsfasen. 490.2 MONTASJE A For innfestning av solcelleanlegg skal det benyttes festeanordninger som fester montasjesystem til bærende bygningskonstruksjon. Montasjesystem skal være i værbestandig materiale. Rustfritt/syrefast stål skal benyttes i montasjeutstyr. B Solcellepanelene skal monteres på en måte som gir full understøtte til panelene. Løsning skal gi mulighet for god ventilasjon av bakside til solcellepanelene. C Solcellepanelene skal transporteres og monteres på en måte som ikke gir skade på panelene. Ved valg av krystallinske paneler vil byggherre utføre termografering etter anlegget er satt i drift for å avdekke eventuelle skader på paneler. Paneler med skader skal byttes ut av leverandør. 490.3 KABLING A Føringsveier for installasjonen til solcellemodulene skal vurderes av totalentreprenør. B Solcellekabler skal være halogenfrie, UV-bestandig solcellekabel og godkjent til formålet. Kontaktene må være av type original MC4 i IP67. C Alle kabler merkes med strengnavn og stripses med UV-og værbestandig strips på en slik måte at det forhindres friksjon på kablenes kontaktflater. Det skal ikke ligge kabler mot skarpe kanter på montasjesystem.

100 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV 490.4 BRANNSWITCH A Brannswitchen skal bryte solcellepanelkretsen ved brann på bygget via hovedtavle og dersom inverter ikke er tilknyttet strømnettet. B Brannswitchen skal plasseres mellom solcellepanelene og inverter så nært tilknyttet solcellepanelene som mulig. Den skal også være direkte tilknyttet hovedtavlen slik at den kobler fra panelene dersom byggets hovedbryter skrus av. 490.5 ENHET FOR OVERVÅKING AV DC-FEIL A Det skal medfølge en enhet for overvåkning av DC system ved feil i kabler, koblinger eller paneler. Enheten skal kunne gi alarm ved feil og kunne aktivere brannswitch. 490.6 INVERTERE OG SYSTEMOVERVÅKING A Det skal leveres inverter med 1 stk. MPPT for hver flate det installeres solcellepaneler. Dersom det eksisterer skygge på tak, skal MPPT tas ut med tanke på å redusere tap knyttet til skyggevirkninger. B Invertere og tilhørende tavle plasseres i samråd med byggherre og spesifikasjoner. Hver inverter skal ha egen kurs i hovedtavle. C Det må tas spesielt hensyn til varmespredningsforhold, - tørt og kjølig er å foretrekke. Det skal være mulig å utføre vedlikehold på disse trygt til alle årstider. D Invertere skal være utstyrt med datalogger som muliggjør for avlesning av data til display og computer via Ethernet. Det skal tilknyttes et interaktivt brukergrensesnitt som nås via internett til leverandørdrevet server. Systemet skal vise feil på anlegget, momentan produksjon og produksjon per time, uke, mnd og år. Tallene skal kunne konverteres og hentes ut til Excel. Fri software og fri tilgang for alle byggets brukere klart til bruk skal medfølge leveransen. Feilmelding skal kunne sendes som e-post og SMS til ansvarlig driftspersonale.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 101 (176)

5. TELE- OG AUTOMATISERING

50 GENERELT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING / ANNET GJELDENDE STANDARD Talevarslingssystem Iht. IEC-norm 849 Prøving av installert Iht. NS 50346 kabling Lydsystmer for Iht. NEK-EN 60849 nødstilfeller Støy/vibrasjoner Iht. NS 8175 NS 8176 Akustikk, lydsignal for Iht. NS ISO 8201 rømming i nødsituasjoner Kablede Iht. NEK EN 500083 1-10 overføringssystemer for fjernsyns-, lyd og interaktive tjenester Kommunikasjonssystemer Iht. NEK 700 Annet EKOM loven NKOM: gjeldende forskrifter

KRAV REF KRAV 500 GENERELT 500.1 GENRELT A Alle nødvendige tilpasninger skal inkluderes. B Reservedeler for maskinvare og programvare oppdateringer skal være tilgjengelig i garantiperioden. C Prinsippskjema, stigeledningsskjema IKT

102 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

51 BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap 50.

KRAV REF KRAV 511 SYSTEMER FOR KABELFØRING A Leveransen omfatter etablering av kommunikasjonsrom bestående av komplette rack for spredenett, stigekabler, nettverkselektronikk, kommunikasjonsutstyr og AV utstyr. B Det skal etableres strukturert kabling. C Inntakskabler termineres i Inntaksrom 1114. Dette rommet vil også tjene som grensesnitt rom for leverandør av DnK (Direktoratet for Nødkommunikasjon) og mobile operatører. D Det er ikke planlagt inntak av kobber kommunikasjonskabling. E Det skal tilrettelegges for tilgang til UPS kraft i inntaksrom, KR og SHKR. F Leveransen inkluderer følgende rom: Plan 01:  Kommunikasjonsrom (KR) 1052  Kommunikasjonsrom (KR) 1102  Inntaksrom 1114  Sentralt Hoved Kommunikasjonsrom (SHKR) 1115  Audio Video rom (AV) 1051  Audio Video rom (AV) 1076 Plan 04:  Kommunikasjonsrom (KR) 4002  Kommunikasjonsrom (KR) 4018  Kommunikasjonsrom (KR) 4053  Audio Video rom (AV) 4049  Audio Video rom (AV) 4052 G SHKR, KR, inntaksrom og AV rom bygges opp med rack for 19" utstyr. H For alle rom vil kabelføring skje fra kabelbro over rack. I KID er ansvarlig for kommunikasjon over Internett, dvs. etablering av kommunikasjonslinjen med nødvendig programvare osv., samt installasjon av brannmurer. J Etablering av inntakskabler for teletekniske installasjoner skal koordineres mellom KID og KIDs leverandør av EKOM. Primært bestilles leveres inntakskabel av EKOM leverandør og termineres i rack/panel levert av entreprenør. K Grensesnitt for eksterne leverandører vil være i ferdig terminert fiberpanel i skap/rack i inntaksrommet etter eventuelt aktivt utstyr. L Inntaksrom vil også tjene som skjøterom for eventuelt mobilleverandører og leverandør av nødnett. M All fiberkabling skal terminers i SC-fiberpanel i rack. Ved terminering i rack skal fiber kveiles i fiberskuff. 511.1 RACK A Rack skal utføres med perforerte dører med døråpning 180 grader i front og bak. B Kabelinnføring i topp og avtakbare sidevegger. C Muligheter for forskyvning av føringsplaten, slik at de enkelte kabelføringene kan dimensjoneres individuelt i størrelse. D Kabelføringsbøyler for kobber og fiber.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 103 (176)

REF KRAV E Tette moduler/blindplater. F Avdekningsplate med børster. G 3 punkts låssystem med nøkkel. H Åpning for vifteenhet. I Veiledende mål: Minimum 42 enheter (U) 2000x800mmx800 mm (HxBxD). For 19” montasje, ramme med jording. J Helsveiset rammekonstruksjon for høy vekt. Minimum vekt kapasitet 1300 kg K For montasje på sokkel eller nivåføtter. 512 JORDING A Se kap. 412. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG A Ved bruk av utendørs inntakskabel skal denne skjøtes over på kabling godkjent for bruk i bygg. KID kontaktes for tildeling av IP-adresser. 519 ANDRE BASISINSTALLASJONER FOR TELE- OG AUTOMATISERING 519.1 STIGENETT A Se Prinsippskjema, Stigeledningskjema IKT i kap 500.1 D. B Stignett skal kables med singelmodus fiber. C Det er ikke planlagt stignett med kobber kommunikasjonskabling. D Primærvei fra SHKR til KR og Inntaksrom 5 *G24. E Sekundærvei fra SHKR til KR og inntaksrom 5 *G24. F Primærvei fra SHKR til AV rom 5*G12. G Sekundærvei fra SHKR til AV rom og inntaksrom 1 *G12. 519.2 KRAV TIL FIBER A Singelmodus 9/125µm OS2, OF-2000 B Fiberkonnektor: SC/PC, planslipt C For terminering av fiber benyttes konnektorer med fiberhale for sveising mot fiberkabel. D Leveres med patchepanel og patchsnorer for ryddig rack E Det legges det opp til redundant fiberstruktur forlagt på fysisk separate føringsveier fra SHKR og ut til alle KR og hoved AV rom.

104 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det skal leveres og monteres et spredenett i henhold til normer nevnt innledningsvis i dette kapittelet. I dette delkapittel medregnes kursopplegg inkl. uttak for kablingssystem for IKT.

KRAV REF KRAV 521 KABLING FOR IKT A Alle patchepaneler leveres i 1 U utførelse. B Kontakter skal være for montasje i boks eller kanal, farge hvit. C Datauttak i el fordelinger skal leveres med kapsling for skinnemontasje. D Røranlegget skal utføres slik at kabler i ettertid enkelt kan trekkes om. E Liming eller stifting av kabler til underlaget aksepteres ikke. F Spredenettet skal utføres med kabel, minimum kategori 6a, sambandsklasse Ea. G Samlet antall uttak ca. 1700 med både enkle og doble uttak. H Kabel skal termineres i kontakter for sambandsklasse E, RJ45. Det skal leveres doble RJ45 uttak med 4 par pr. kontakt og single RJ45 uttak med 4 par pr. kontakt for WIFI. I I arealer der det pga. av bygningskonstruksjonens art ikke er mulig å fremføre kursopplegget som skjult røranlegg, skal kursopplegget monteres åpent på vegg med kabler inntrukket i galvaniserte stålrør eller i mini kanaler. Farger matt svart eller sølv. Farge avklares med byggherre og arkitekt i detaljprosjekteringen. J Kablene skal forlegges på kabelbroer i tak, eller som skjult kabelinstallasjon i rør samt i vertikalt i sjakter fra kommunikasjons rom (KR) frem til uttakene i de forskjellige etasjene. K Alle tele- og datauttak trekkes til krysskoblingsrack i KR. L Tele- og datauttak skal prosjekters og tegnes inn i modell. 522 NETTUTSTYR 522.1 AKTIVT NETTVERK A Redundant teknisk IP nettverk for teknisk bygningsdrift ITO, adgangskontroll, heisalarm, innbruddsalarm, alarmer fra brannanlegg, SD. B Redundant formidlingsnettverk for TV distribusjon, publikumsinformasjon. C Det forutsettes at Multicast benyttes for effektiv transport av innhold til alle visningsflater og kuben. Detaljert design for Quality of Service og Multicast utføres i detaljprosjekteringen. 522.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER FOR NETTVERK A Behov for fiberporter til IP endeutstyr avklares med byggherre. B Kantsvitjsene skal være tilkoblet med NX10Gb/s eller 100 Gb/s mot setralsvitjsen i SHKR. C IP kommunikasjon for adgangskontroll, brannalarm, heisalarm, innbruddsalarm, TVO mm. D Porthastigheter på 1 Gb/s for spredenettet. SD anlegg 10/100/1000 porter. E Ivareta teknisk bygningsdrift som SD, prosessor- og elektrotekniske anlegg, mm. F Nettverket dimensjoneres for nasjonale kamper. G Ansatte for teknisk bygningsdrift. H Oppetid 99,9x % avklares med byggherre i detaljeringsfasen. I Det installeres grunnleggende brannmursfunksjonalitet mellom de forskjellige nettene (VLAN) all annen brannmurfunksjonalitet er styrt og levert av Oslo kommune J Det prosjekteres et redundant teknisk IP nettverk for teknisk bygningsdrift. K Distribusjon av innhold til visningsflater og skjermer i hele bygget. L Alt utstyr skal ha støtte for IPv4 og Ipv6.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 105 (176)

REF KRAV 522.3 WIFI TRÅDLØST NETTVERK A Det designes og installeres et trådløst nett for media, kontorer og driftspersonell i samråd med byggherre. B Design og konfigurasjonen utarbeides etter produsentens anvisninger og bransjens mønsterpraksis for tilsvarende anlegg (best practice). C Designprinsipper: Stabil, robust, skalerbar og fleksibelt mtp. vekst og støtte for relevant ny funksjonalitet. Det skal benyttes programvare versjoner laget for stabil drift. D Alle funksjoner og protokoller som ikke skal benyttes og som er slått på pr default skal være mulig å skru av. E Det designes et nett der man bruker separate VLAN, antall og spesifikasjoner av VLAN avklares mot med byggherre. F Nødvendige integrasjoner og grensesnitt mellom systemene både på IP, bussforbindelser og potensial fritt signaler utføres i detaljprosjektet i samråd med SD ansvarlig, ansvarlig for sikkerhet, VVS og elektrotekniske anlegg. G Detaljer og grensesnitt skal avklares med byggherre. H Utgangspunktet for nettverk designen er stjernestruktur, med kjerne i SHKR. Nettverket(-ne) designes for både IPv4 og IPv6, inklusive QoS og Multicast design.

106 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

53 TELEFONI OG PERSONSØKING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap. 50.

KRAV REF KRAV 534 SYSTEMER FOR PORTTELEFONER A Det skal etableres porttelefonanlegg med tale, video og anropsfunksjonalitet for resepsjon, varemottak og personalinngang. B Det skal etableres mottaksapparat i resepsjon. C Porttelefon for resepsjon rutes utelukkende inn til mottaksapparat i resepsjon. Øvrige porttelefoner skal ha mulighet til oppkall mot både resepsjon og andre mottaksapparater. D Leveransen omfatter levering og montasje av kursopplegg, sentralutstyr og svarapparat for porttelefonsystem. E Det skal leveres porttelefon for utendørs montasje SIP baserte porttelefoner med POE på følgende steder:  Plan 1: Hovedinngang, varelevering  Plan 2: Inngang sør, øst  Plan 3: inngang kontor, VIP  Plan 4: inngang. Inne enhet plassers i resepsjonen. F Det skal ikke være mulig å låse opp dører fra porttelefonanlegget. Dette skal styres fra adgangskontroll anlegg (AAK). G Kabeltype iht. spesifikasjon fra utstyrsleverandør. System skal være full dupleks. Og ha støtte for støyreduksjon.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 107 (176)

54 ALARM OG SIGNAL

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING / ANNET GJELDENDE STANDARD Brannalarm Iht. NS-EN 54-serien Temaveiledning HO 2/98 Alarmanlegg Iht. NS 3960 NS-EN 457 Grad 3 FG Regler for automatiske innbruddsalarmanlegg Innbruddsalarmanlegg FG’s regelverk

KRAV REF KRAV 542 BRANNALARM A Det skal leveres og monteres heldekkende adresserbart autonomt brannalarmanlegg for å ivareta deteksjon av brann og alarmering på et så tidlig tidspunkt i brannutviklingen som mulig for sikker og effektiv evakuering av personer. B Anleggets responstid skal vær lav med varsling til brannvesen (OBRE), driftspersonale, samt anlegget skal fare for brannspredning ved at slukkeinnsats kan iverksettes raskest mulig. C Brannalarmanlegget baseres på en brannalarmsentral som skal kunne ta imot og videreformidle meldinger fra anlegg i ungdomshallen. D Brannalarmsentralen skal ivareta alle aktuelle grensesnitt og styringer. E Hovedsentral samt kabelkurser skal være minimum dimensjonert for 30 % utvidelse etter at anlegget er ferdigstilt. F Anlegget skal styre viktige funksjoner for evakuering av personer (som røykavtrekk, nødlys, m.m.). G Ved brannvesenets hovedatkomst skal det etableres alarmert nøkkelsafe. J Talepanel for brannvesenet skal ha mikrofon og skal inneha 1. prioritet inn i tale systemet. K Brannmannspanel skal plasseres umiddelbart innenfor dør i hovedangrepsvei slik at den er synlig fra utsiden. L Det skal generelt brukes optiske detektorer. M I områder med høyere risiko for falske alarmer skal det benyttes multikriterie detektorer. N For rom som har slukkeanlegg, skal det benyttes egne slukkesentraler fullt ut integrert i brannalarmanlegget. O Foruten å detektere og alarmere skal brannalarmanlegget:  Varsle brannvesen  Overvåke sprinkleranlegg  Styre rømningsdører, røykluker, røykventilasjon i hallrommet, branndører, ventilasjonsanlegg, adgangskontroll, heiser, nødlys og lignende. P Alarmering v/brannalarm skal gjennomføres som talevarsling. Se kap. 55. Lydanlegg. Q Talevarslingsanlegget leveres med automatisk gjengivelse av programmerte talemeldinger ved brann. I rene tekniske rom skal alarmklokker benyttes. R I tillegg til lydvarsling er det krav om varsling ved lyssignal i den delen av bygget som er åpent for publikum. S I ishallen vil det bli brukt pyro effekter, anlegget skal designes for dette slik at man

108 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV unngår uønskede alarmer. T Brannsentralen skal alltid kunne åpnes for betjening ved bruk av standard meldernøkkel. U Brannalarmanlegget skal utstyres med et presentasjonssystem hvor forvarsel, brannalarm og feilalarm presenteres på bygg-/etasjevise skjermbilder/plantegninger. Dette plasseres ved resepsjon. V Det installeres et hovedpresentasjonssystemet som skal brukes til full administrasjon av brannalarmanlegget. Kommunikasjon mellom brannsentraler og presentasjonssystem skal baseres på standard nettverksløsning. 542.1 HOVEDPRINSIPPER FOR DETEKSJON OG VARSLING A Det er forutsatt følgende hovedprinsipper for deteksjon og varsling: B Is arena: Området sikres med aspirasjonsdetektorer og flammedetektorer i tak. Optiske røykdetektorer i gangsone i plan 2. C I rømningsveier og alle øvrige rom skal det være optiske røykdetektorer og varsel til hørselshemmede via lyssignaler. D Manuelle meldere ved alle utganger og innenfor avstander ifølge standarder. E Hovedsentral plasseres i Sentralt Hovedkommunikasjonsrom. F Brannmannspanel og mikrofon for talemeldinger ved brannvesenets angrepspunkter. G Ekstra betjeningspanel i resepsjon R4G på plan 1. H Alarmering eksternt til brannvesenet på gjeldende tjeneste. I Alarmering internt via talevarslingsanlegget. 543 ADGANGSKONTROLL, INNBRUDDS- OG OVERFALLSALARM 543.1 ADGANGSKONTROLL ANLEGG (AAK) A Det installeres komplett automatisk adgangskontroll anlegg (AAK) basert på berøringsfrie kortlesere montert ved alle ut - og innganger, ved sentrale dører til trappehus og generelt i områder i bygget. B Anlegget beregnes for følgende enheter/mengder:  135 stk kortlesere  1 stk server med skjerm, mus og tastatur  1 stk klient PC med skjerm, mus og tastatur.  150 kort til adgangskontroll + 30 nummererte gjestekort C Leveres med batteribackup for 12 timer. D UPS for styrt nedkopling ved strømbrudd for PC. E Sentraler skal plasseres i sentralt hovedkommunikasjonsrom (SHKR). For kommunikasjon mellom anleggets undersentraler og hovedsentral tilknyttes det Bygningstekniske IP-nettverket. F Undersentralene skal ha eget minne og opprettholder normal drift ved brudd mot serveren. Når undersentralen gjenoppretter kontakt med serveren lastes de lagrete transaksjonene opp til serveren. G All styring og informasjon for kortleseren sitter i dørnoden. Hvis dørnoden for kortleseren mister kontakt med undersentralen leser kortleseren fortsatt virke for allerede definerte brukere. H Innvendige dører er generelt sikret med kortleser på en side og åpnebryter på andre side. Ytterdører og dører til serverrom er sikret med kortlesere med tastatur på begge sider iht. standarder. I Utvendige kortleser som ikke sitter under tak, skal ha værhus ferdig montert, samt være vandalsikret. J Alle dører i bygget med kortlesere hvor det kan være aktuelt å lagre passeringsdata skal iht. Datatilsynets regelverk utstyres med tastatur for samtidig bruk av PIN-kode. K All programmering i forbindelse med kopling mellom rømningsveier – brannalarm –

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 109 (176)

REF KRAV adgangskontroll utføres i adgangskontrollanleggets server. L AAK programvare skal ha muligheten for oppkopling av kamerabilde fra spesielle dører når brukere prøver å benytte AAK anlegget, men har ikke adgang. Videoservere lagrer all video og skal linkes mot ulike alarmhendelser i systemet. M Alt tilhørende utstyr som detektorer, manuelle meldere, koblingsbokser, høyttalere ol. Skal ha varig merking med tydelig og godt synlige adresser. N Det skal leveres nødvendig utstyr for å produsere adgangskort, kortprinter, software, kameraløsning, etc. Det skal også medfølge nødvendig opplæring fra leverandør. 543.2 INNBRUDDSALARMANLEGG (AIA) A Det skal leveres komplett autonomt AIA-anlegg, inklusive detektorer, kode forbi koblere, alarmklokker og kabling. B Alarm formidles til egnet svar sted (personsøker hos driftspersonell, vaktselskap etc.). Dette avklares med byggherre i detaljprosjektering. C Anlegget skal dekke bygget med passive infrarøde detektorer (PIR) ved alle inn- og utganger, ved sentrale vertikale transportveier og generelt i vrimleområder i bygget. D Betjening av alarmanlegget kan skje både ved et av de tre betjeningspanelene, eller via AAK anlegget. E Lokal alarmvarsling skjer via 6 sirener fordelt på de fire etasjenes felles arealer. F Ekstern varsling til alarmstasjon på FG godkjent alarmoverføringsenhet skal inkluderes. G Det skal monteres utvendige sirener. H Andre deler for alarm og signal som skal håndteres av eksternere alarmstasjon  Heisalarm medtas for heis (til alarmmottak)  Alarmer for HC-toaletter medtas, alarmsignaler må kunne mottas og oppfattes når bygget er i bruk I Det benyttes primært IR detektor som plasseres på strategiske steder for å beskytte bygget mot ulovlig inntrengning/innbrudd. J Anlegget oppdeles i soner integrert med adgangskontrollanlegg og aktiveres/deaktiveres via adgangskontrollanleggets kortlesere/ adgangskort. Soneinndeling må avklares med byggherre i detaljprosjekteringen.

110 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

55 LYD OG BILDE

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING / ANNET GJELDENDE STANDARD Taletydighet, STI/Rasti 0,6 for 80 % av dekningsområdet Midlere lydtrykk for 90 db og programlyd 95 db taleanlegg Maksimalt lydtrykk for 100 db og programlydanlegg 105 db taleanlegg Direkte lydtrykk for 90 db og programlydanlegg 100 db taleanlegg Frekvensområde Programlydanlegg: +- 3 dB 100- 16000 Hz Taleanlegg: +- 6 dB 1000 - 16000 Hz Jevnhet +- 10 db på 95 % av publikumsarealet. Variasjon over +/- 10 db SPL (mildere lydtrykk) tilhørerarealet +/- 10 db SPL (direkte lyd)

KRAV REF KRAV 550 GENERELT A Det skal leveres og monteres informasjons- og videokube, wayfinding system, innholdsformidling, samt lydanlegg for tale og musikk i ishallen med publikumsområde. B Rack med mixer, forsterker, PC basert kilde, PC for video til skjermer/kube, CD-spiller monteres i AV rom. Anlegget skal ha trådløs mikrofon system samt uttak for minimum to mikrofoner. C Anleggene skal ha automatisk utkobling ved brannalarm. D Totalentreprenør er ansvarlig for å utarbeide lydrapport samt prosjektere løsninger iht. denne. E Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholds instruks. F Anleggene skal minimum kunne gjengi både tale og musikk på en god måte uansett hvor publikum befinner seg på tribunen. Lydanlegget skal kunne styres fra sekretariatet og fra AV-rom. G Bygningstekniske installasjoner må monteres og fungere slik at de ikke bidrar til å sette bygningskonstruksjoner i svingninger og fører til plagsom strukturlyd og/eller vibrasjoner. H Leveransen omfatter følgende rom: Plan 01:  Audio Video rom (AV) 1051  Audio Video rom (AV) 1076 Plan 04:  Audio Video rom (AV) 4049 Hoved AV rom  Audio Video rom (AV) 4052 I Alle skjermer og lydanlegg skal leveres komplette med nødvendige tilkoblinger, og skal være av anerkjent fabrikat. J Endelig plassering av utstyr avklares i detaljeringsfasen. 550.1 HALLROM A Det skal medtas utrustning for lyd og bildesystemer for bruk i kamp og turneringer.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 111 (176)

REF KRAV B Lyd og bildedistribusjon til publikum er forutsatt ved bruk av mediakube opphengt over isflaten. Kuben skal ha motorstyring slik at hele kuben kan senkes for service og vedlikehold. Den skal også kunne heves opp mellom to fagverk slik at hallen kan benyttes til andre formål. C Kuben skal ha I/O muligheter sik at man kan styre lys og effekter fra samme kontrollpanel, som et eksempel skal det kunne trigges målvideo med tilhørende lys effekter. D Alle skjermer i arenaen skal kunne spille av innhold synkront med kuben. E Det er viktig at løsningen operer i sanntid, dette vil si at man kan trigge multimedia elementer som scorestatus, predefinere mediefiler og musikktemaer innen 50 millisekunder F Størrelsen på kuben skal være slik at den er lett leselig fra alle steder i arenaen, det samme gjelder TV skjermene i kuben. Størrelse avklares i detaljeringsfasen. G Det skal leveres og monteres åtte 55˝ skjermer over sluser inn/ut av isbanen for informasjon og fremvisninger. 550.2 DYNAMISK OMRÅDE/VRIMLEOMRÅDER A Det legges opp til bruk av interaktive skjermflater strategisk plassert for informasjon. Her skal det informeres om bygget og pågående aktiviteter. Det skal også være mulig for besøkende å skaffe seg mer detaljert informasjon om spesifikke temaer. B Det skal leveres og monteres 10 stk 55˝ interaktive skjermer, komplett med nødvendig programvare. C Det skal leveres og monteres 40 stk 55˝ skjermer for informasjon, fremvisning, tv- overføring etc. i dette området. D Det skal være mulig å rigge lys, lyd og bilde i dynamiske område som ikke har faste installasjoner. Det medtas en utstyrsbase bestående av et mindre lydanlegg, mikrofoner, lyskastere, projektor, lerret, miksebord og opptaksutstyr for lyd og bilde som kan brukes ved behov. 550.3 TRENINGSROM A Det skal leveres og installeres et komplett lydanlegg i treningsrom for musikkavspilling. Dette må tilpasses rommets størrelse. I tillegg skal det medtas to 55˝ skjermer for informasjon og fremvisninger 550.4 SPORTSBAR A I sportsbar skal det leveres et komplett lydanlegg som skal ha tilkoblingsmuligheter til resten av lydanlegget i hallen. Dette skal overstyres av brannalarmanlegget. B Det skal leveres og monteres to 65˝ skjermer for informasjon, tv-overføring, etc. 550.5 GARDEROBER A Det skal installeres skjermer i størrelse 55˝ i alle garderober for informasjon og fremvisning. 550.6 KIOSKER A Det skal leveres to informasjonsskjermer på 55˝ i hver av kioskene for informasjon og fremvisning.. 550.7 TV STUDIO A For TV studio medtas kostnader for infrastruktur i form av rom med kjøling, strøm. 555 LYDANLEGG A Dimensjoneres med lydtrykknivå som ligger minimum 20 db. Over bakgrunnsstøyen samt med en forsterkermargin som ligger 10 db over. B Total harmonisk forvrenging målt fra inngang mikser til høyttalere (akustisk i rommet) skal ikke overstige 2 prosent ved normalt lydnivå. C Forsterkere skal minst ha 5 stk. valgfri innganger for mikrofon D Mikrofonforsterkere skal være forsynt med kompressor som utjevner dynamisk

112 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV nivåsprang ved tale og utligne talestyrkeforskjeller fra person til person. Korrekt talestyrke skal med et styresignal fra mikrofonforsterker kunne indikeres. E Signal/støyforhold skal være bedre enn 55 dB. F Mikrofoninnganger skal være balanserte, linjeinnganger kan være ubalanserte. Det skal også leveres støtte for 48V Phantom. 556 BILDE OG AV- SYSTEMER A Løsningen må også ha en mulighet for wayfinding for veiledning av besøkende både under kamp og utenfor kamp tider. Løsningen skal dekke kiosk skjermer, VIP områder, vrimleområder, etc. B Det skal leveres en løsning med støtte av streaming med minimum HD bilde. C System for innholdsformidling skal medtas. 559 ANDRE DELER FOR LYD- OG BILDESYSTEMER 559.1 KAMERSOVERVÅKNINGSANLEGG (TVO) A Det skal leveres komplett autonomt kameraovervåkingsanlegg (TVO) basert på IP kamera innvendig og utvendig ved alle inn- og utganger. B Anlegget er beregnet med følgende enheter/mengder  50 stk standard kamera  10 stk PTZ kamera  1 stk server med skjerm, mus og tasta  1 stk klient PC med skjerm, mus og tastatur og PTZ kontrollspake C Dimensjoneringskriterier for kapasiteter i sentral og kamera er minimum:  56 stk kamera  H.264 eller MPEG-4 kompresjon  Medium til høy videokvalitet  10fps i 1600x1200  8 timers opptak fra alle kamera i døgnet syv dager i uken  Kapasitet for totalbåndbredde samtidig fra kamera minimum 100Mbps, eller 1.65Mbps for hvert kamera  5TB lagringskapasitet  RAID system på disker som tillater at en disk feiler D Det tas med UPS lokalt for sikkerhetsanlegget for styrt nedkopling ved strømbrudd. E Innvendige kamera skal overvåke alle vertikale transportveier, alle vrimleområder og korridorer innvendig i bygget. Valg av kamerateknologi og egenskaper skal gjøres på bakgrunn av kameraets oppgave og fysiske forhold. F Kamera skal i hovedsak brukes til å holde oversikt, mens PTZ og kamera ved inn og utganger skal aktivt kunne benyttes til identifikasjon. Bevegelsesdeteksjonen i kameraene må av naturlige årsaker begrenses ved hjelp av tidssoner og/eller manuelle av/på slag. G Systemet skal kommunisere via TCP/IP. Komponenter som plasseres utendørs må kunne operere feilfritt under de lokale ytre fysiske påvirkninger som kan oppstå, og skal ha motlyskompensasjon. H Det skal være mulig å ha flere preset-posisjoner per kamera. I tillegg er det beregnet bevegelige kamera som overvåker tribunene. Såkalte PTZ kamera (PAN-Tilt-Zoom). Det er planlagt to stk på hver langside og ett på hver kortside. I All tilgang til VMS (Video Management System) skal være tilgangskontrollert. Det skal innen hvert nivå fritt defineres hva det er tilgang til. Operatører skal autentifiseres. Systemet skal ha samstemt tid. Leverandøren har ansvaret for innplassering og montering av utstyr i rack samt tilkopling og patching mot kablingssystem i bygget. J Klienter skal kunne leveres og monteres etter avklaringer med KIB. Det skal kunne benyttes tidsstyrt opptak. Klienten skal støtte norsk. Leverandøren skal delta aktivt i

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 113 (176)

REF KRAV utarbeidelsen av designet på presentasjonssystemet. Systemet skal støtte bruk av klienter med flerskjerms- og / eller storskjermsløsning K Programvaren i VMS styrer også lagring. Kamera i sensitive områder hvor det er liten trafikk kan da i bestemte tidsintervall benytte bevegelsesdeteksjon slik at all ferdsel lagres. Bilder/video skal kunne maskeres der hvor områder ikke skal kunne overvåkes. L Det skal være mulig å hente frem arkivbilder fra ITV-anlegget ved søk på dato, tid, kamera og lignende kriterier. M Sekvenser og bilde-/kameravalg skal kunne låses slik at operatør, uten tilstrekkelig rettigheter, ikke kan endre disse. N Arkivbilder fra flere kamera skal kunne spilles av synkronisert i tid. O Bilder eller video skal enkelt kunne eksporteres til et eksternt lagringsmedium. All nødvendig programvare (viewer) for slik avspilling må følge lagringsmediet. P Eksportering av bildesekvenser skal kunne krypteres. Slik eksport skal kunne utføres på alle klientenheter. Eksporten av bilder og video skal være sikret mot manipulering med vannmerket opptak. Systemet skal kunne integreres i et toppsystem. 559.2 TALEVARSLINGSANLEGG A Det er beregnet et talevarslingsanlegg med egne forsterkere dimensjonert for meldinger i publikumsdelen og egne forsterkere for meldinger i vrimleområder. B Anlegget skal dimensjoneres for å gi et lydtrykk som tar høyde for bakgrunnsstøy. C Talegeneratoren skal ha automatisk avspilling av digitalt lagrede meldinger, hvorav de fem første skal ha rangert prioritet. D Dimensjoneringskriterier:  Systemet skal ha automatisk nivåtilpasning til bakgrunnsstøyen min. 10 dB over.  Taletydelighet STI større eller lik 0,45.  Frekvensområde innvendig 150 - 10 000 Hz  Frekvensområde utvendig 300 - 10 000 Hz  Strømforsyningsenhet og batteri skal dimensjoneres for samme nøddriftstid som brannalarmsentralen, og ha automatisk omkobling til batteridrift.  Anlegget skal være slik at det godkjennes av OBRE  Kontinuerlig linjeovervåkning uten avbrudd av pågående annonsering eller bakgrunnsmusikk  Fullstendig feildeteksjon med indikasjon  Både innebygd og fjerntilkobling av brannmannsmikrofoner  TCP/IP interface  Skru av eller sette volum på 0 for PA systemet E Anlegget er beregnet med følgende enheter/mengder:  1000 stk innfelte takhøyttalere  210 stk prosjekthøytalere for tribuneområder  1 stk Sentralutstyr med operatørpanel for automatiske meldinger og med mikrofon for direkte muntlige talemeldinger. F Talevarslingsanlegget er primært koplet mot brannalarmanlegget og formidler alarmer fra dette anlegget, men sekundært kan det også benyttes til å sende meldinger generelt. G Alle linjene skal være overvåket. H Forsterkere, forforsterker med mixer, talegenerator, sløyfeovervåkingsenhet og øvrig sentralutstyr monteres i 19" rack med låsbar dør, plassert i SHKR. I Anlegget skal ha kommandomikrofon plassert i låsbart skap i brannmannskap samt brannmannsmikrofoner ved brannmannstablåer. J Annonseringsmikrofoner/bordmikrofoner plasseres vaktrom plan 1 og i kommentator rommet.

114 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV K Anlegget skal være bygget opp slik at man fra alle mikrofoner kan gi nødmeldinger separat til hvert enkelt område, samt til de øvrige arealene samlet. L Sonemikrofonene skal også kunne brukes til å sende meldinger til alle arealer samtidig. M Antall høyttalere og forsterkere angitt i spesifikasjon er veiledende. Antallet tilpasses kravet til lydtrykk, taletydlighet og frekvensområde. N Brannmeldinger skal alltid overstyre vanlige meldinger. Følgende meldinger skal gis:  Brannevakuering  Evakueringsmelding  Brannalarm er utløst, forlat bygningen gjennom utganger og nødutganger.  Følg personalets anvisninger.  Aktiviseres automatisk fra brannsentralen.  Gjentas på engelsk.  Forvarsel av brann (liten alarm)  Kodemelding 1 til personalet/Vakter  Aktiviseres automatisk fra brannsentralen.  Falsk alarm, alarm var falsk: Vi beklager forstyrrelsen, men det er bedre at alarmen overreagerer en at du utsettes for fare.  Evakueringsmelding, stor alarm; skal kunne aktiveres manuelt fra front av talegenerator, og automatisk dersom to eller flere detektorer går i alarm - eller når manuell melder brukes.  Liten alarm, som ikke blir kvittert, skal automatisk gå over til stor alarm etter en valgfri periode fra 0,5 til 5 minutter.  Kommandomikrofonen skal ha førsteprioritet. 559.3 ANLEGG FOR HØRSELSHEMMEDE A For å ivareta kommunikasjonen for hørselshemmede og brukere av høreapparat skal det installeres komplett teleslyngeanlegg med kabel, bokser og røranlegg, samt forsterker og integrasjon mot PA og talevarsling. B Dimensjoneringskriterier:  Magnetisk feltstyrke gjennomsnitt sender 100 mA / m +- db målt ved 1000 Hz.  Magnetisk feltstyrke maksimal verdi 400 A/m målt ved 1000 Hz.  Frekvensområde 100 - 5000 Hz +- 3 dB.  Harmonisk klirr < 3 %. C Det medtas teleslynge for tribuner, skrankeslynger samt møterom. Endelig valg av møterom som skal ha slynge avklares i detaljeringsfasen. D Det skal etableres lokal skrankeslyngeforsterker med mikrofon i billettluke, sportsbar, møterom og tribuner. E Det skal etableres heldekkende teleslyngeanlegg tilknyttet PA-lydanlegg. F Kabelslyngene monteres skjult. G Det skal det monteres fast teleslynge med tilkobling av teleslyngeforsterker. Slynge ønskes om mulig utført med kobberfoliestrimler forlagt under golvbelegg/-dekke. H Det skal prosjekteres og dimensjoneres med en forliggings måte og antall tørn som gir best dekning og uten overhøring mellom rom. I Teleslyngene skal monteres iht. leverandørens beregninger/anvisninger og skal også testes etter at bygningsmessige arbeider er ferdigstilt.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 115 (176)

56 AUTOMATISERING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det skal leveres et komplett autonomt automatiseringsanlegg bestående av undersentraler, feltutstyr og tavler. Byggets automatiseringsanlegg skal på sikt knyttes til et toppsystem. Toppsystem og EOS for KID sine anlegg er ikke på plass men forutsettes at det er idrift i tide til å integrere dette prosjektet.

Grensesnittet mellom toppsystemet og det lokale automasjonssystemet (undersentraler, lokale display, buss-systemer, etc.) på hver enkelt bygg skal være basert på etablerte teknologistandarder og ikke være avhengig av leverandørspesifikke produkter. Proprietære kommunikasjonsprotokoller mellom toppsystem og automasjonsanleggene godtas ikke. Protocol Implementation Statement (PICS) skal vedlegges tilbudet og må godkjennes.

LOKALE DISPLAY Det skal leveres elokale display med dynamiske skjermbilder for visualisering, overvåking, samt justering av settpunkter. Alle display skal være minimum 10 tommer. All kommunikasjon til og fra skal være Bacnet IP. Det skal være pålogging for å kunne justere verdier, gi kommandoer, 3 nivåer med tilgang defineres. Alle lokale display skal ha samme navigeringssytem-funksjon. Alle systemer skal være tilgjengelige via navigering i alle lokale display. Skjermbildenes utforming og design ska være godkjent av byggherre.

INTEGRASJON PROSESSANLEGG FOR KJØLING Integrasjon mellom entreprisene kjøleprosess og Automatikk - SD anlegg. Automatikk og SD anlegg entreprise skal være førende i integrasjon. Det skal kommuniseres på Bacnet IP.Følgende signaler skal overføres mellom entreprisene, gjelder =350, =355, =370: Ventilstilling alle reguleringsventiler, alle drift, pådrag og feilsignal alle pumper, alle driftskritiske verdier som kan påvirke hverandres sine leveranser, alle tur- og retur temperaturer, pådrag alle varmekilder. Flow fra energimålere, og statisk trykk fra trykkgivere.

TEKNISK NETT Kultur – og idrettsbygg skal etablere et eget virtuelt teknisk nett, lokalt på Jordal Amfi. Det tekniske nettet er fysisk adskilt fra OKMAN nettet med egen nettverkselektronikk. Teknisk nett etableres over fiberkabel til samtlige bygningsenheter.

ORIENTERING OPERATØRSENTRAL KID er ansvarlig for kommunikasjon over Internett, dvs. etablering av kommunikasjonslinjen med nødvendig programvare osv., samt installasjon av brannmurer. KID kontaktes for tildeling av IP- adresser, MAC-adresser og BACnet adresser. BACnet-id for utstyres fåes også ved å kontakte KID

DIMENSJONERING / GJELDENDE STANDARD ANNET Elinstallsjoner Iht. NEK400: Norsk Elektronisk norm. E FEU - NEK 439: 2013 Lavspennings koblings- og kontrolltavler. NEK 700:NEK EN60204 - Maskinforskriften Underfordelinger Iht. NEK60439-1 Veiledende el. data for underfordelinger er gitt i vedlagte funksjonstabeller. Driftsspenning 400 V og

116 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

DIMENSJONERING / GJELDENDE STANDARD ANNET System 230V for alle anlegg. Materiell Leveres iht. NS 3420 Standarder Integrasjonsprotokoll BACnet IP BACnet MSTP BACnet Device Profile B-OWS legges til grunn for toppsystemet.

KNX Undersentraler Produktet må være BTL Min. B-BC standard. listed.

KRAV Figuren under viser prinsipiell oppbygning av nettverkene:

REF KRAV 560 GENERELT A Schedule objektet må inneholde både «Weekly_Schedule» og «Exception_Schedule» egenskapene B BACnet-objekter for tidsstyring, trendkurver, alarmbehandling etc. skal visualiseres og betjenes via standard funksjoner i toppsystemet C Automatikkentreprenøren skal levere komplett dokumentasjon av kommunikasjonsgrensesnittet mot toppsystemet. Dokumentasjonen skal foreligge elektronisk på lesbart format og omfatte all nødvendig informasjon for integrasjon og konfigurasjon i toppsystemet. D Prinsipiell oppbygning av nettverkene mellom lokale SD-anlegg på den enkelte bygg og framtidig toppsystemet er vist i figuren over E Driftssentralen skal kunne synkroniser alt PLS/automatiseringsutstyr i

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 117 (176)

REF KRAV bygningsenhetene slik at alle enheter fungere med ”samme tid” (utstyr avhengig i eksisterende installasjoner). NTP protokollen legges til grunn. F VVS- og Elektrotekniske installasjoner som inneholder utstyr med motorer, styring, regulering eller alarmfunksjoner tilkoples et felles SD-anlegg.

Dette omfatter blant annet (ikke uttømmende liste) Ventilasjonssystemene Varmesystemene Bussystem for romkontrol Bussystem for lys Utvendige varmeinnstallasjoner, frostsikring. Varmtvannsproduksjon Legionellasikring, dusjanlegg Energimålere Vannmålere Sprinklersentral Automatisk brannslukking, og med inertgass Lekkasjevakter i bygget Overspenningsvern, Isolasjonsovervåking/ jordfeilvarslere Jordfeilvern Alarmfunskjoner, innbruddsalarm, adgangskontrollanlegg, brannvarsling, etc. Brannventilasjon Nødlysanlegg Heisalarmer G Automatikkleverandøren skal bistå ved test av toppsystemets funksjoner mot lokal automatikk. H Automatikkleverandøren skal kontrollere beskrivelsen opp mot skjemaer. Betegnelser i FDV-dokumentasjonen skal samsvare med komponentene på skjemaene og i funksjonsbeskrivelsen. I Leverandøren skal utarbeide alle nødvendige tegninger, skjemaer og beskrivelser for fabrikasjon av tavlen og for senere service og drift. Nødvendig underlag innhentes hos aktuelle entreprenører. J Skjemaene utføres som strømveis skjemaer. For ekstern kobling leveres skjema som angir: - Kabeltverrsnitt, lederantall med eventuelle reserveledere, nummerering av rekkeklemmer, klemmeangivelse på komponent, samt komponentens kode. - Arrangementstegning som viser komponentens plassering og elektrisk oppdeling på foran koblede sikringsbrytere forelegges til godkjenning - På hovedstrømsskjema skal det angis hvor tilførselskabel kommer fra. 562 SENTRAL DRIFTSKONTROLL OG AUTOMATISERING 562.1 SENTRALUTSTYR FOR AUTOMATISERING A Styre-, regulerings- og overvåkingsfunksjon av systemene er ikke særskilt beskrevet, da dette fremgår av funksjonsbeskrivelser (lenger ned i kravspesifikasjonen) og systemskjemaer som vedlegg til denne kravspesifikasjonen. B Funksjonstabeller skal utarbeides i detaljprosjektering, alle system. C Samtlige komponenter som er tilknyttet undersentraler, skal være forberedt for integrering mot toppsystemet med nødvendig dynamisk informasjon for komplett overvåking og styring av samtlige tilknyttede anlegg/systemer. D Automatikkentreprenøren skal etablere grensesnittet med nødvendig maskin- og programvare for å kommunisere opp mot byggets interne tekniske nettverk via

118 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV beskrevne protokoller. E Kopling mot EOS (vann og energi), ikke mot FDV-systemene. 562.2 FELTUTSTYR A Følere, givere, forstillingsorgan med videre for sentral driftskontroll: B Temperaturfølere skal være av standard pt 1000 følerkarakteristikk eller tilsvarende. C Automatikkanlegget består av undersentraler og feltutstyr. Undersentraler m/tilbehør tilknyttet VVS-installasjoner monteres i automatikktavler (VVS underfordelinger). D Undersentraler tilknyttet el.-installasjoner monteres i lokale el.-underfordelinger etter nærmere spesifikasjon fra rådgivende ingeniørfirma elektro (RIE). E Foran "ikke-berøringsfrie" komponenter skal det monteres plexi/acrylplate med minimum tykkelse på 5 mm. Platen skal være avtagbar og ha borede hull, slik at resetknapper, stillskruer for motorvern og lignende er tilgjengelig uten at platen fjernes. F Tavle skal ved maksimal intern utviklet varme, ikke ha høyere intern temperatur enn 35 °C ved en omgivelsestemperatur (romtemperatur) opp til og med 30 °C, og skal fungere korrekt i omgivelsestemperaturer ned til og med -10 °C. 562.3 UNDERSENTRAL (US) A Undersentraler (US) skal ha standard programvare for å oppnå de beskrevne regulerings-, styrings- og overvåkningsfunksjoner. B US skal være fri programmerbar av typen DDC eller PLS og stå som selvstendig enhet i et desentralisert system. Sentralutstyr skal ikke være avgjørende for funksjonene styring, regulering og overvåking da US skal fungere selvstendig (autonom). US skal ha mulighet for tilgangsbeskyttelse. Den skal være modulbasert og utbyggbar. C Undersentraler skal ha innebygd switch, 2 porter. Kommunikasjon via Bacnet IP, Bacnet mstp, Modbus, og KNX. D Alle underfordelinger med undersentraler skal ha lokalt display min. 10 toms, direkte tilkoplet switch undersentral. Bacnet IP. Alle display, skal ha navigering til alle andre skjermbilder i lokale display. Display skal ha passordbeskyttelse og 3 nivåer av tilgang. E Følgende funksjoner skal være enkle å betjene uten bruk av koder eller programmering: - Avlesning og endring av settpunkt - Manuell overstyring av utganger - Visualisering av trender - Driftskritiske alarmer - All justering av tidstyringer - Alle aggregater med integrert automatikk, skal ha egne skjermbilder i lokale display, med full funksjonalitet mtp. drift og overvåking.

Dynamiske bilder utarbeides og skal være godkjent av tiltakshaver. F Utganger skal ha mulighet for manuell overstyring ved feil i US. G Automatikkleverandør skal ta backup av alle undersentralprogrammer. Kopi sendes KID. Original beholdes av leverandør i minimum 5 år. H Ved feil i sentralutstyr, eller overføringslinje mellom sentralutstyr og US, skal US lagre innhentede verdier og overføre disse til sentralutstyr når systemet er i gang. I US skal være selvovervåkende og diagnostiserende. Den skal gi melding til sentralutstyr ved enhver feil i US. J US skal være modulær utbyggbar. Den skal kunne bygges ut med ca. 25 % på inn- og utgangsmoduler, uten å øke kapasitet på CPU. K US skal ha batteribackup for 48 timer. Ved spenningsbortfall eller stans av intern klokke, skal ingen programmer eller verdier i parametre gå tapt. Batterier skal kunne

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 119 (176)

REF KRAV byttes uten at program går tapt. Batterier skal ha en levetid på minst 5 år. L US skal ha fritt programmerbare regulatormoduler av enten PID eller av/på funksjon i det antall respektive system krever. Reservekapasitet av fritt programmerbare regulatormoduler skal være 25 %. M Følgende tilleggsfunksjoner (programmer) skal være innebygget i US: -Timetelling av driftstid for roterende motorer N US skal ha innebygget urfunksjon for tidsstyring med min døgn/ukefunksjon. Tidkatalogene skal betjenes fra toppsystem via BACnet-objektene "Calendar" og "Schedule". O Intern responstid i US inkludert eventuelle tilpasningsmoduler skal til sammen ikke overstige 3 sekunder P US skal kunne kommunisere "peer to peer", dvs. kommunisere med hverandre. Q All innstallert prosjekttilpasset kode/software er KIDs eiendom og skal leveres uten passord og det skal dokumenteres at det er siste versjon. 562.4 DETEKTORER, GIVERE OG FORSTILLINGSORGANER (FELTUTSTYR): A Feltutstyr skal så langt det er mulig være standardtyper av samme fabrikat. B Nøyaktig plassering av komponenter, temperaturfølere, termostater og lignende ute i anleggene gjøres av automatikkentreprenøren, i samråd med de andre entreprenørene. Plasseringen forelegges byggherre, før entreprenøren monterer utstyr og komponenter på avtalt sted. C Komponenter levert av automatikkentreprise for rørsystem monteres av rørentreprise. Leveres ferdig merket på byggeplass. D Komponenter levert av automatikkentreprise for ventilasjonssystem monteres av ventilasjonsentreprise. Leveres ferdig merket på byggeplass. E Komponenter levert av automatikkentreprise for romreguleringer og utefølere etc monteres av elektroentreprise. Leveres ferdig merket på byggeplass. 562.5 SIGNALGIVERE A Analoge givere skal ha en tidskonstant som er tilstrekkelig for at det system som skal reguleres får en stabil og nøyaktig regulering. Nøyaktighet for analoge givere skal være bedre enn +/- 0,5 % av måleområdet. I spesielle tilfeller kan dette fravikes etter avtale og godkjennelse av RIV. For relativ fuktighet kan toleransen settes lik +/- 3 % mellom 30 og 90 % RH. B Digitale givere skal i utgangspunktet være potensialfrie. Frostvoktere skal, i tillegg til å gi meldinger, også være direkte forriglet med primære elektriske komponenter, som el.-motorer, reguleringsventiler og lignende. Alarmsignal gis som hvilekontakt (NC = normaly closed), og drifts- indikering gis som arbeidskontakt (NO = normaly open). 562.6 PÅDRAGSORGANER A Spjeldmotorer skal ha tilstrekkelig kraft til de valgte spjeld, slik at man får kontinuerlig regulering uten å rykke. På store spjeld (>2 m2) skal flere spjeldmotorer benyttes for å tilfredsstille samme krav. I systemer hvor det er fare for frost ved strømbrudd skal spjeldmotorer styres med fjærtilbaketrekk B Alle reguleringsventiler av type 2-veis og 3-veis (shuntventiler) skal være seteventiler med effektlineær reguleringskarakteristikk på reguleringsporten. NB! Alle seteventiler skal monteres som blandeventil. Ventiler skal ha god autoritet - opp mot 0,5. Maksimal lekkasje ved stengt ventil skal ikke over- stige 0,05 % på reguleringsport og 2 % på shuntport. 562.7 FREKVENSOMFORMERE: A Frekvensomformere leveres for variabelt moment, tilpasses motorstørrelse og plasseres så nær motor som mulig. Frekvensomformer skal minst ha følgende

120 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV signalinngang og signalutgang 10-20 mA og /eller 0-10 V. For å begrense frekvensomformerens tilbakevirkning til nettet settes det krav til at THD <12 %. Kravet kan tilfredsstilles ved bruk av filtre. Alle relevante opsjoner som nettfilter, RFI-filter osv. skal være integrert i omformeren. Frekvensomformere monteres av elektroentreprise. B Sikkerhetsbrytere skal være montert før frekvensomformere. 562.8 TERMISKE ENERGIMÅLERE: A Termiske energimålere (varmemengdemålere) leveres komplett med temperatur- givere i tur-/returledning, integreringsverk og induktive volum/mengdemålere. Fast strømtilkopling og Bacnet MSTP bustilkopling 564 BUS-SYSTEMER 564.1 BUS-SYSTEM FOR ROMKONTROLL A Bus-systemet skal styre og regulere lys, varme, kjøling og ventilasjon (behovsstyrt ventilasjon VAV og CAV) i rom med varierende belastning. B Bus -anlegget bygges opp som et desentralisert autonomt anlegg. C Bus-systemet skal benyttes for innhenting av signal fra autonome småsystemer som heis, overspenningsvern i underfordelinger, status og solskjermingssystem etc ) D Anlegget skal integreres med automatikk og SD anlegg via Bacnet IP. E Reservekapasitet settes av på hver linje med 15 % jevnt fordelt ved overlevering. 564.2 BUS-STYRESYSTEM FOR LYSKILDER A Bus-systemet for lyskilder skal integreres mot bussystem for romkontroll. 564.3 ORIENTERING LYSSTYRING A Det leveres bus-styrt lysstyring i alle arealer, alle armaturer styres individuelt via bus- anlegget med separate adresser, dimming skal være digital via bussystem. 569 FUNKSJONSBESKRIVELSE OG SYSTEMSKJEMA A For hvert system som skal styres, reguleres og overvåkes skal det utarbeidet funksjonsbeskrivelser og systembilde. B Etterfølgende funksjonsbeskrivelser inneholder følgende C Styring: Supplerende tekst for systemer hvor funksjonstabell ikke gir tilstrekkelig informasjon. D Regulering: Beskrivelse av reguleringssekvens for systemer hvor regulering inngår. E Melding: Supplerende tekst for systemer hvor funksjonstabell ikke gir tilstrekkelig informasjon. F Sikkerhet: Beskrivelse av spesielle sikkerhetsfunksjoner som brann, frost etc.

SYSTEM 237.01, SOLAVSKJERMING, INNVENDIG BLENDEGARDINER Styring Mulighet for lokal styring opp/ned fra brytere montert i tekniske lokalt rom/underfordelinger. Styring Brytere plassert for opp/ned for to fasader plasseres i rom XXXX. sentralt Systemet har ingen automatikk å har kun manuell betjening.

Signaler Systemet skal integreres med Automatikk og SD anlegg via Bussystem for romkontroll. Status på solavskjermingen (oppe/ nede) pr fasade, opp/ned kommandoer pr fasade samt alle relevante tekniske feil skal kunne leses av på automatikk og SD-anlegg.

SYSTEM 310.000 VARMT TAPPEVANN I Styring Vender for pumpe -JP401 har 3 posisjoner "AV/PÅ /AUTO". I posisjon "AUTO" styres lokalt pumpe av SD-anlegget.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 121 (176)

Regulering Varm tappevannskurs er regulert av en termostatisk (mekanisk) blandeventil Måling/ Temperaturgiver -RT401 er for avlesning av temperatur ut på tappested og RT501 for registrering avlesning av vvc temperatur. På varmt og kaldt tappevann monteres vannmengdemålere og energimålere med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp

SYSTEM 310.001 VARMT TAPPEVANN II Styring Vender for pumpe –JP501 har 3 posisjoner "AV/PÅ /AUTO". I posisjon "AUTO" styres lokalt pumpe av SD-anlegget. Regulering Varm tappevannskurs er regulert av en temperaturføler i bereder (-RT001) som starter/stopper pumpe etter behov. Måling/ -RT001 måler temperatur i beredersystem 310.001. registrering

SYSTEM 310.002 VARMT TAPPEVANN II Styring Vender for pumpe –JP501 har 3 posisjoner "AV/PÅ /AUTO". I posisjon "AUTO" styres lokalt pumpe av SD-anlegget. Regulering Varm tappevannskurs er regulert av en temperaturføler i bereder (-RT001) som starter/stopper pumpe etter behov. Måling/ -RT001 måler temperatur i beredersystem 310.002. registrering

SYSTEM 310.003 VARMT TAPPEVANN II Styring lokalt Vender for pumpe –JP501 har 3 posisjoner "AV/PÅ /AUTO". I posisjon "AUTO" styres pumpe av SD-anlegget. Regulering Varm tappevannskurs er regulert av en temperaturføler i bereder (-RT001) som starter/stopper pumpe etter behov. Måling/ -RT001 måler temperatur i beredersystem 310.003. registrering

SYSTEM 310.02 VARMT TAPPEVANN DUSJ – GARDEROBER Styring Det leveres sentral termostatstyring av dusj med tidsstyrt av og på batteri i dusjen. Tid for spyling/dusjing skal kunne stilles inn, maks vannforbruk 12 l/min. Dusjen skal leveres innfelt i et panel som fungerer som deksel for rørføringer opp til taket. Dusjer skal ha trykknappstyring av vannmengde. Avstengningsventiler skal plasseres over himling. For forebygging av legionellasmitte skal veiledere fra Folkehelseinstituttet følges. Dusjanleggene skal tilrettelegges for å unngå legionellabakterier ved automatisk gjennomspyling ved innstilt tid i sd anlegg. i 1-3 minutter med minimum 70 °C på hvert tappested. Personsikkerheten skal ivaretas ved forrigling mot adgangsystem, innbruddsanlegg, bygget kal være lukket, låst og alarmert før automatisk gjennomspyling. VAV spjeld og ventilasjonsanlegg for respektive garderober skal forrigles med drift før og etter gjennomspyling. For varmt tappevannkurs med dusjanlegg, installeres en termisk desinfeksjon legionella ventil -SM01 (by pass av blandesentral -SB401) for å rense rørnett/ dusjhoder. Manuell rensing av rør nett og dusjhoder skal foregå i minimum 5 minutter med 65 °C vann hver 6 måned.

122 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 310.003 LEKKASJESIKRING (WATERGUARD SISTERNER 315.5) Styring lokalt Lekkasjesikringssystem leveres av rørlegger (fuktfølere, magnetventiler og sentralenhet). Magnetventiler for publikumstoaletter skal kunne overstyres via Sd slik at øvrige toaletter kan fungere under kamp. Regulering Ingen regulering Måling/ Alarmsignaler fra system overføres til Automatikk og SD anlegg. registrering

SYSTEM 319.001 FETTAVSKILLER Styring lokalt Ingen styring Regulering Ingen regulering Måling/ Alarmsignaler fra system overføres til Automatikk og SD anlegg. registrering

SYSTEM 320.001 VARME BEREDERKURS FORVARMING II Regulering Temperaturføler i varmtvannsnettet (310.RT401 ut fra beredersystemene) styrer pådrag sirkulasjonspumpe via frekvensomformer -LR401, for å opprettholde tilfredsstillende temperatur dersom ikke ettervarming fra varmepumpe gir tilstrekkelig temperatur. Temperaturgiver -RT401 og –RT501 brukes for avlesning. Sikkerhet Sirkulasjonspumpen skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via signaler bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.002 VARMEKURS TIL UNGDOMSHALL Regulering Sirkulasjonspumpe -JP401/402 styres av trykkgiver -RP401/501 via frekvensomformer -LR401 for å opprettholde et konstant differansetrykk i systemet, og levere riktig vannmengde. Pumper styres også fra energiproduksjonssystemet utekompensert settpunkt for turtemp. Driftstiden på pumpene -JP401 og -JP402 skal utjevnes ved alternerende drift. Ved veksling av drift på de 2 pumpene, skal dette utføres på en slik måte at sirkulerende væskemengde i kretsen holdes konstant. Ved strømstans skal pumpen som var i drift ved strømstans, starte automatisk når strømmen kommer tilbake. Sikkerhet Sirkulasjonspumpene -JP401/JP402 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Temperaturgiver –RT501 er kun for avlesning av temperatur. registrering Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.003 RADIATORKURS Regulering Treveisventil -SB501 styres av temperaturgiver -RT401 for å opprettholde en innstilt turvannstemperatur. Turvannstemperaturen er utekompensert av temperaturgiver -RT901.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 123 (176)

SYSTEM 320.003 RADIATORKURS

Sirkulasjonspumpe -JP401 styres av trykkgiver -RP401/501 via frekvensomformer - LR401 for å opprettholde et konstant differansetrykk i systemet, og levere riktig vannmengde. Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Temperaturgiver –RT501 er kun for avlesning av temperatur. Termisk energimåler registrering -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.004 VARMEKURS SNØSMELTING (SMELTEGROP) Generelt Det etableres smeltegrop for smelting av avskrapt is. Temperaturregulering etableres i teknisk rom 1108. Regulering Toveisventil -SB501 styres av temperaturgiver -RT401 for å opprettholde en innstilt turvannstemperatur. Sirkulasjonspumpe -JP401 og –JP402 styres av kalender. Tømmepumpe for isgrop – JP403 og påfyllingspumpe (vann/glycol) –JP501 skal i utgangspunktet kun benyttes manuelt (bryter ved pumpen) Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 og –JP402 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Temperaturgivere –RT401, -RT402, -RT501 og –RT502 er kun for avlesning av registrering temperatur. Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.005 VENTILASJONSKURS (INKL. GATE- OG GULVVARMEKURS) Regulering Sirkulasjonspumpe -JP401 styres av trykkgiver -RP401/501 via frekvensomformer - LR401 for å opprettholde et konstant differansetrykk i systemet, og levere riktig vannmengde. Måling/ Temperaturgiver –RT401 og -RT501 er kun for avlesning av temperatur. registrering Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.006 GULVVARMEKURS Generelt Gulvvarme etableres i garderobesoner og skal sørge for å dekke transmisjonstapet i disse «avdelingene». Det etableres felles styring for garderobe, dusj og toalett.

Gulvvarmekursen etableres i teknisk rom 1063.

Regulering Toveisventil -SB501 styres av temperaturgiver -RT402 for å opprettholde en innstilt turvannstemperatur. Temperaturgiver -RT401 fungerer også som maksbegrenser. Sirkulasjonspumpe -JP401 styres for å opprettholde et konstant differansetrykk i systemet via intern frekvensomformer, og levere riktig vannmengde. Turvannstemperaturen er utekompensert av temperaturgiver -RT901. Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Regulering av gulvvarme i de enkelte rom henvises til 564.001

124 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 320.006 GULVVARMEKURS Måling/ Temperaturgiver –RT401, -RT501 og –RT502 er kun for avlesning av temperatur. registrering Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.007 GATEVARMEKURS VEST Generelt Gatevarme etableres i forbindelse med alle inngangspartier (i alt 5 områder). Det etableres temperaturreguleringer i tekniske rom på begge sider av hallen (h.h. vis rom 1063 og 1108). Regulering Temperaturgiver -RT402 styrer frekvens på –JP501 slik at ønsket turvannstemperatur oppnåes når snøostat og utetemperatur melder behov, fungerer også som maksbegrenser. Sirkulasjonspumpene -JP401 styres av varmebehov og uteføler. Frostsikring ivaretaes via reguleringsventil –SB501, slik at returtemperatur ikke blir for lav. Påfyllingspumpe (vann/glycol) –JP501 skal kun benyttes manuelt (bryter ved pumpen) Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Temperaturgiver –RT401, -RT501 og –RT502 er kun for avlesning av temperatur. registrering Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.008 GATEVARMEKURS ØST Generelt Gatevarme etableres i forbindelse med alle inngangspartier (i alt 6 områder). Det etableres temperaturreguleringer i tekniske rom på begge sider av hallen (h.h. vis rom 1063 og 1108). Regulering Temperaturgiver -RT402 styrer frekvens på –JP501 slik at ønsket turvannstemperatur oppnås når snøostat og utetemperatur melder behov, fungerer også som maksbegrenser. Sirkulasjonspumpene -JP401 & 402 styres av varmebehov og uteføler. Frostsikring ivaretaes via regulerventil –SB401, slik at returtemperatur ikke blir for lav. Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 & 402 skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Påfyllingspumpe (vann/glycol) –JP501 skal kun benyttes manuelt (bryter ved pumpen) Måling/ Temperaturgiver –RT401, -RT501 og –RT502 er kun for avlesning av temperatur. registrering Termisk energimåler -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.009 UNDERVARMEKURS JORDAL AMFI OG UNGDOMSHALLEN Generelt Undervarme is etableres i forbindelse med ny isflate på Jordal og eksisterende isflate i ungdomshall. Det etableres temperaturreguleringer i teknisk rom 1108). Regulering Sirkulasjonspumpe –JP401 styres av temperaturgiverne –RT502 og –RT503 (laveste temperatur styrer pumpe) for å opprettholde en innstilt returvannstemperatur. Temperaturgiver -RT402 fungerer som maksbegrenser. Sirkulasjonspumpe -JP402 styres av kalender Sikkerhet Sirkulasjonspumpe -JP401 og –JP402 skal utenom innstilt driftstid automatisk

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 125 (176)

SYSTEM 320.009 UNDERVARMEKURS JORDAL AMFI OG UNGDOMSHALLEN mosjonskjøres 10 min. hver uke. Påfyllingspumpe (vann/glycol) –JP501 skal kun benyttes manuelt (bryter ved pumpen) Måling/ Temperaturgiver –RT501 er kun for avlesning av temperatur. Termisk energimåler registrering -OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 320.010 VARME BEREDERKURS FORVARMING I Regulering Ingen regulering

Sikkerhet Sirkulasjonspumpene skal utenom fyringsperioden automatisk mosjonskjøres 10 min. hver uke. Måling/ Temperaturgiver -RT401 og –RT501 brukes for avlesning.Termisk energimåler - signaler OE901, med signaloverføring til automatikk og SD-anlegget via bacnet mstp, tilknyttes SD-anlegget mht. overføring av relevant informasjon om blant annet energibruk til energioppfølgingsprogrammet.

SYSTEM 330.001 SPRINKLERSENTRAL/ - ANLEGG Melding Sprinklersentral utstyres med hovedavstengningsventil med indikator for overføring av signal til brannalarmsystem og automatikk sd anlegg. Det skal installeres trykk overvåkning av sprinkleranlegget med overføring av signal til brannalarmsystem og automatikk sd anlegg

SYSTEM 339.001 SPRINKLERSENTRAL/ - ANLEGG Melding Det etableres brannventilasjon i kombinasjon med tilluftsaggregater, røykluker og porter, det henvises til kap. 36.

Styreskap, komplett med sikringer, kontaktorer, brytere og automatikk forriglet med brannsentral medtas av ventilasjonsentreprenør. Automatikk omfatter automatisk styring av kjøreport og gir signal til ventilasjonsaggregatene 01-02-03 og 04 om full drift av tilluftsvifter, avtrekksvifter står. Det gis også signal om status til felles brannsentral. Kommunikasjon til SD via Bachnet IP.

SYSTEM 360.001 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og avfukte isbanearealene. Ønsket forhold på banen er + 5-6 oC og 55 % RF. Ved sommerforhold er det akseptabelt med noe høyere relativ fuktighet opp mot 65 %.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner banen kjølt, avfuktet tilluft via poseventiler i tak. Avtrekk tas bak vant/spillerbokser ved gulvnivå. Aggregatets kapasitet er 10 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i normal drift ved trening og kamp. Normaldrift tilsier 60 % luftmengde (innstillbar i systembilde).

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og

126 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.001 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP411

Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekkstemperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Avfuktning Fuktighetsregulering styres av fuktighetsgiver i avtrekk -RH501. Dersom absolutt fuktighet (x verdi) overstiger innstilt verdi starter pumpe for befuktning av avtrekksluften foran varmegjenvinner. Deretter åpner ventil for kjølebatteri (- SB511) slik at absolutt fuktighet i tilluft (x verdi) kommer ned på ønsket nivå.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) reduseres hastighet på viftene til 70-80 %.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) benyttes omluft for å holde ønsket fuktighet i hallen.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk -RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 60 % til max.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og -RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Påfylling vann Nivåmåler i vannbeholder styrer magnetventil –SB401 for påfylling av temperert vann i forbindelse med befuktningen i avtrekk.

Sikkerhet Frostsikring varmebatteri: Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB411 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 127 (176)

SYSTEM 360.001 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE)

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Ved avfuktningsbehov overstyres frostsikringen av varmebatteri. Temperaturføler i tur isvann (-RT411) sørger for at turvann aldri kommer under 0 oC.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

NB! På signal fra brannsentral skal aggregatet bidra med tilluft til hallen. Tilluftsvifte er i 100 % drift, avtrekksvifte står, temperaturstyring skal fungere (så langt det går).

Termokontakter (-QT401 og -QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 %, varsles dette på skjermbildet. Melding/- Varmekabler felles inntak (-LZ401), høy fuktighet avtrekk (-RH501) frostvakter - alarm QT402/-RT511, viftedrift –JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411/JP401), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (- RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.002 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og avfukte deler av tribuneanlegget – «hovedtribunen» (sørvestre sving og langside vest) som også benyttes ved cup arrangement. Ønsket forhold på tribuneanlegget er + 15 oC og 55 % RF ved kamper, cup. Ved sommerforhold er det akseptabelt med noe høyere relativ fuktighet opp mot 65 %.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1063 og forsyner tribunen kjølt, avfuktet tilluft via ventiler innebygget i tribuneseksjonen (diffus tilluft). Avtrekk tas ved tak. Aggregatets kapasitet er 30 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i normal drift ved cuparrangement og kamp. Normaldrift tilsier 30 % luftmengde (innstillbar i systembilde).

Anlegget skal også benyttes til stasjonær avfuktning av tribunevolum.

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon

128 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.002 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering

Sommerdrift Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Vinterdrift (kjøling ikke i drift) Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes.

Avfuktning kamp Fuktighetsregulering styres av fuktighetsgiver i avtrekk RH501. Dersom absolutt fuktighet (x verdi) overstiger innstilt verdi starter pumpe for befuktning av avtrekksluften foran varmegjenvinner. Deretter åpner ventil for kjølebatteri (- SB511) slik at absolutt fuktighet i tilluft (x verdi) kommer ned på ønsket nivå.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) reduseres hastighet på viftene til 70-80 %.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) benyttes omluft for å holde ønsket fuktighet i hallen.

Avfuktning stasjonær: Fuktighetsregulering styres av fuktighetsgivere på tribunen (RH601-04). Dersom absolutt fuktighet (x verdi) overstiger innstilt verdi starter aggregatet i omluftsposisjon med 30 % kapasitet. Deretter åpner ventil for kjølebatteri (-SB511) slik at absolutt fuktighet i tilluft (x verdi) kommer ned på ønsket nivå. Dersom fuktighet fortsetter å stige øker turtall på viftene for holde ønsket fuktighet i hallen.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 129 (176)

SYSTEM 360.002 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og -RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Påfylling vann Nivåmåler i vannbeholder styrer magnetventil –SB401 for påfylling av temperert vann i forbindelse med befuktningen i avtrekk. Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB411 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Ved avfuktningsbehov overstyres frostsikringen av varmebatteri. Temperaturføler i tur isvann (-RT411) sørger for at turvann aldri kommer under 0 oC.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT901 og -RH901.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart. NB! På signal fra brannsentral skal aggregatet bidra med tilluft til hallen. Tilluftsvifte er i 100 % drift, avtrekksvifte står, temperaturstyring skal fungere (så langt det går).

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy.

Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), høy fuktighet avtrekk ved drift (-RH501) og rom (tribune –RH601-2-3-4), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift –JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411/JP401), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.003 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og avfukte deler av tribuneanlegget. Ønsket forhold på tribuneanlegget er + 15 oC og 55 % RF ved kamp. Ved sommerforhold er det akseptabelt med noe høyere relativ fuktighet opp mot 65 %.

130 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.003 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE)

Aggregat plasseres i teknisk rom 1063 og forsyner nordre tribunedel kjølt, avfuktet tilluft via ventiler innebygget i tribuneseksjonen (diffus tilluft). Avtrekk tas ved tak. Aggregatets kapasitet er 30 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i normal drift ved kamp dersom tilskuerantall tilsier dette. Normaldrift tilsier 30 % luftmengde (innstillbar i systembilde).

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering

Sommerdrift Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Vinterdrift (kjøling ikke i drift) Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Avfuktning kamp Fuktighetsregulering styres av fuktighetsgiver i avtrekk RH501. Dersom absolutt fuktighet (x verdi) overstiger innstilt verdi starter pumpe for befuktning av avtrekksluften foran varmegjenvinner. Deretter åpner ventil for kjølebatteri (- SB511) slik at absolutt fuktighet i tilluft (x verdi) kommer ned på ønsket nivå.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) reduseres hastighet på viftene til 70-80 %.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) benyttes omluft for å holde ønsket fuktighet i hallen.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 131 (176)

SYSTEM 360.003 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og -RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Påfylling vann Nivåmåler i vannbeholder styrer magnetventil –SB401 for påfylling av temperert vann i forbindelse med befuktningen i avtrekk. Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB411 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Ved avfuktningsbehov overstyres frostsikringen av varmebatteri. Temperaturføler i tur isvann (-RT411) sørger for at turvann aldri kommer under 0 oC.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT901 og -RH901.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

NB! På signal fra brannsentral skal aggregatet bidra med tilluft til hallen. Tilluftsvifte er i 100 % drift, avtrekksvifte står, temperaturstyring skal fungere (så langt det går).

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), høy fuktighet avtrekk (-RH501) frostvakter - QT402/-RT511, viftedrift –JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411/JP401), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (- RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

132 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.004 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og avfukte deler av tribuneanlegget. Ønsket forhold på tribuneanlegget er + 15 oC og 55 % RF ved kamp. Ved sommerforhold er det akseptabelt med noe høyere relativ fuktighet opp mot 65 %.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner nordøstre tribunedel kjølt, avfuktet tilluft via ventiler innebygget i tribuneseksjonen (diffus tilluft). Avtrekk tas ved tak. Aggregatets kapasitet er 30 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i normal drift ved kamp dersom tilskuerantall tilsier dette. Normaldrift tilsier 30 % luftmengde (innstillbar i systembilde).

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401

Regulering Temperaturregulering

Sommerdrift Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Vinterdrift (kjøling ikke i drift) Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes.

Ved varmebehov deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Avfuktning kamp Fuktighetsregulering styres av fuktighetsgiver i avtrekk RH501. Dersom absolutt fuktighet (x verdi) overstiger innstilt verdi starter pumpe for befuktning av avtrekksluften foran varmegjenvinner. Deretter åpner ventil for kjølebatteri (- SB511) slik at absolutt fuktighet i tilluft (x verdi) kommer ned på ønsket nivå.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 133 (176)

SYSTEM 360.004 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) reduseres hastighet på viftene til 70-80 %.

Dersom avfuktningen med kjøling ikke er tilstrekkelig (pga. høy utefuktighet) benyttes omluft for å holde ønsket fuktighet i hallen.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Påfylling vann Nivåmåler i vannbeholder styrer magnetventil –SB401 for påfylling av temperert vann i forbindelse med befuktningen i avtrekk. Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB411 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Ved avfuktningsbehov overstyres frostsikringen av varmebatteri. Temperaturføler i tur isvann (-RT411) sørger for at turvann aldri kommer under 0 oC.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

NB! På signal fra brannsentral skal aggregatet bidra med tilluft til hallen. Tilluftsvifte er i 100 % drift, avtrekksvifte står, temperaturstyring skal fungere (så langt det går).

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), høy fuktighet avtrekk (-RH501) frostvakter -

134 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.004 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) QT402/-RT511, viftedrift –JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411/JP401), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (- RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.005 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle deler av garderobeanlegget (hjemmegarderobe mm.). Ønsket forhold i garderobeanlegget er + 22 oC.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas primært via våtrom/wc, men også sentralt i garderober. Aggregatets kapasitet er 9 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i daglig normal drift ved trening og ved cup og kamp. Anlegget er basert på VAV .

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401

Regulering Temperaturregulering ved:

Sommerdrift Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Vinterdrift (kjøling ikke i drift) Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes..

Ved varmebehov deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 135 (176)

SYSTEM 360.005 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE)

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Påfylling vann Nivåmåler i vannbeholder styrer magnetventil –SB401 for påfylling av temperert vann i forbindelse med befuktningen i avtrekk. Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Ved avfuktningsbehov overstyres frostsikringen av varmebatteri. Temperaturføler i tur isvann (-RT411) sørger for at turvann aldri kommer under 0 oC.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), gjenvinnerdrift (-LX001), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

136 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.006 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle deler av garderobeanlegget (bortegarderobe, ungdomshallgarderober, treningsrom mm.). Ønsket forhold i garderobeanlegget er + 22 oC.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1063 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas primært via våtrom/wc, men også sentralt i garderober. Aggregatets kapasitet er 14 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i daglig normal drift ved trening og ved cup og kamp. Anlegget er basert på VAV

Det forutsettes at automatikk/fordeling leveres av aggregatleverandør og kommuniseres via Bacnet IP til automatikk og SDanlegg Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering ved:

Sommerdrift Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT403 fungerer som minimumsbegrenser.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Vinterdrift (kjøling ikke i drift) Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes.

Ved varmebehov deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 137 (176)

SYSTEM 360.005 VENTILASJON (DOBLE KRYSS-/MOTSTRØMSGJENVINNERE) Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, åpner by-pass spjeld avtrekk slik at gjenvinner avrimes.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, hhv. -RT901 og -RH901.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), høy fuktighet avtrekk (-RH501) frostvakter - QT402/-RT511, viftedrift –JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.007 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere tekniske arealer og korridorer i plan 1. Ønsket forhold i arealene er ca. 12-15 oC.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner forvarmet tilluft via diffusorer/bakkantsventiler innebygget i tribuneseksjonen. Avtrekk tas ved sentrale rister. Aggregatets kapasitet er ca. 9 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i normal dagdrift og ved cuparrangement og kamp.

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling.

138 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.007 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401

Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i tilluftskanal –RT402 regulerer varmegjenvinner (via turtallsregulator) og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur opprettholdes (utekompenseres, ref. kurve bakerst i 360 systemene) opprettholdes.

Ved varmebehov øker turtall på gjenvinner før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB411 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk: Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 139 (176)

SYSTEM 360.008 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle vrimleareal inkl. sportsbar, kiosker mm. i 2-3 og 4 o etg. nordøst. Ønsket forhold i garderobeanlegget er + 20-24 C max CO2 800 ppm.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas primært via våtrom/wc, men også sentralt i garderober. Aggregatets kapasitet er 25 000 m3/h. Anlegget er basert på VAV.

Anlegget styres via urbryter og er kun i drift ved kamper.

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling. Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, frekvensomformer i varmegjenvinner –LX001 (via turtallsregulator) og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekkstemperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter hastighet på gjenvinner før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts- og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet

Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst

140 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.008 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) termostat.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, hhv. -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter (-QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), gjenvinnerdrift (-LX001), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.009 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle vrimleareal inkl. sportsbar, kiosker mm. i 2-3 og 4 o etg. nordvest. Ønsket forhold i garderobeanlegget er + 20-24 C – max CO2 800 ppm.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1063 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas primært via våtrom/wc, men også sentralt i garderober. Aggregatets kapasitet er 12 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er kun i drift ved kamper.

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling. Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, frekvensomformer i varmegjenvinner –LX001 (via turtallsregulator) og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekkstemperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter hastighet på gjenvinner før varmeventil åpner.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 141 (176)

SYSTEM 360.009 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Luftkvalitet Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT901 og -RH901.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), gjenvinnerdrift (-LX001), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.010 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle VIP arealene i 3 etg. Ønsket forhold i VP o boksene/loungeområdet er + 20-24 C – max CO2 800 ppm.

Aggregat plasseres i teknisk rom 4001 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas via kontrollventiler. Aggregatets kapasitet er 14 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i utgangspunktet kun i drift ved kamper (det kan

142 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.010 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) tenkes noe sporadisk drift ved utleie). Anlegget er basert på VAV.

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling. Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, frekvensomformer i varmegjenvinner –LX001 (via turtallsregulator) og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekkstemperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter hastighet på gjenvinner før varmeventil åpner.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, hhv. -RT901 og -RH901.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 143 (176)

SYSTEM 360.010 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), gjenvinnerdrift (-LX001), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.011 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle kontorarealene i 3 etg. inkl. VIP/møterom. Anlegget dekker også kontorfasiliteter i 1 etg. Ønsket forhold i kontorene er + 20-24 oC –

max CO2 800 ppm.

Aggregat plasseres i teknisk rom 4001 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas via kontrollventiler. Aggregatets kapasitet er 14 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i utgangspunktet i drift på dagtid, 5 dager pr. uke samt ved kamper (det kan tenkes noe sporadisk drift ved utleie). Anlegget er basert på VAV.

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling. Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering:

Vinter Utekompensert tilluftstemperaturregulering/avtrekksregulering: Temperaturgiver -RT404 regulerer frekvensomformer –LR401 til varmegjenvinner – XM401og toveisventil –SB501 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur opprettholdes Tilluftstemperaturen er utekompensert av temperaturgiver -RT401 og arbeidende settpunkt beregnes fortløpende ut i fra følgende kompenseringskurve:

Tilluftstemperatur

+2 2 +2 0 +1 8 Utetemperatur

- 0 + +1 20 5 8

144 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.011 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER)

 Kompenseringskurve skal være stillbar.  Avtrekksregulering i henhold til settpunkt på giver i avtrekk. Omstilling fra sommer til vinter skjer via felles utetemperaturgiver.

Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Luftkvalitet

Luftkvalitet styres av CO2 giver i avtrekk RY501 holder ønsket verdi. Dersom CO2 overstiger innstilt verdi øker hastighet på viftene gradvis fra normalt innstilt 30 % til max.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT511 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

Mekanisk frostsikringstermostat (-QT402) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, h.h vis -RT901 og -RH901.

Brann/røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 145 (176)

SYSTEM 360.011 VENTILASJON (ROTERENDE GJENVINNER) vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), gjenvinnerdrift (-LX001), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

SYSTEM 360.012 VENTILASJON (PLATEVARMEGJENVINNER) Generelt Anlegget skal ventilere og kjøle kjøkken/kantine arealene i 2 etg. Ønsket forhold i kjøkken er + 20-24 oC.

Aggregat plasseres i teknisk rom 1108 og forsyner forvarmet, evt. kjølt tilluft via diffusorer i tak. Avtrekk tas primært via kjøkkenhetter. Aggregatets kapasitet er 8 000 m3/h.

Anlegget styres via urbryter og er i utgangspunktet kun i drift ved kamper

Det forutsettes at automatikkleverandør leverer automatikk/fordeling. Styring Vendere for alle roterende el.-motorer har 3 posisjoner "AV/PÅ/AUTO". I posisjon "AUTO" styres komponent/utstyr av SD-anlegget. Ventilasjon tidsstyres av tidsprogram i SD-anlegg Vifte -JV401 er forriglet med sirkulasjonspumpe -JP401 Regulering Temperaturregulering Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT502 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB511, by-passpjeldmotor KA402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB421 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

Nattkjøling Anlegget skal ha egen vender for nattkjølingsmodus. Vender har 2 posisjoner "AV/PÅ. Det skal være muligheter for frikjøling.

Trykkregulering Trykkgiverne –RP401 og RP501 regulerer respektive frekvensomformere for tillufts og avtrekksvifte slik at konstant trykk opprettholdes i kanalnettet Sikkerhet Frostsikring varmebatteri Temperaturgiver –RT521 har følgende 3 funksjoner mht. å hindre frost:  Holder + 30 °C ved stillstand ved vinterfunksjon  Tvangskjører shuntmotor -SB401 i åpen stilling ved + 12 °C  Stanser aggregat ved + 8 °C

146 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 360.012 VENTILASJON (PLATEVARMEGJENVINNER) Mekanisk frostsikringstermostat (QT401) åpner shunt, stanser aggregat ved utløst termostat.

Frostsikring plateveksler Dersom trykkfall over gjenvinner øker pga. påriming, senkes turtall på vifter til 70 % og by-pass spjeld åpner gradvis (inntil 30 %).

Varmekabler i felles luftinntakskulvert styres av temperatur og fuktighetsføler, hhv. -RT900 og -RH900.

Brann/ røyk Ved registrering av røyk i tilluftskanal ved røykdetektor –RY401 skal aggregat stanses umiddelbart.

Termokontakter (QT401 og QT501) i viftemotorene sørger for at temperatur i motor ikke blir for høy. Måling/ Temperaturgiverne -RT401, -RT402 og -RT501 er for avlesning av temperaturer registrering samt beregning av virkningsgrad på gjenvinner. Temperatur og virkningsgrad skal vises på system-/skjermbilde i SD-anlegget. Ved lavere virkningsgrad enn 70 % (normaldrift varmebehov), varsles dette på skjermbildet. Melding Varmekabler felles inntak (-LZ401), frostvakter -QT402/-RT511, viftedrift – JV401/501 via termokontakter -QT401 og -QT501) i vifter, pumpedrift (-JP411), filtervakter –QD401/402/501, røykdetektor (-RY401), lav virkningsgrad gjenvinner (LX001) gir melding i tavle og SD-anlegg.

TEMPERATURREGULERING VENTILASJON (KOMPENSERINGSKURVE) Regulering Temperaturregulering:

Vinter Utekompensert tilluftstemperaturregulering/avtrekksregulering: Temperaturgiver -RT402 regulerer frekvensomformer –LR401 til varmegjenvinner – LX001, toveisventil -SB411 og toveisventil –SB521 i økonomisk sekvens slik at ønsket tilluftstemperatur opprettholdes Tilluftstemperaturen er utekompensert av temperaturgiver -RT402 og arbeidende settpunkt beregnes fortløpende ut i fra følgende kompenseringskurve:

Tilluftstemperatur

+2 2 +2 0 +1 8 Utetemperatur

- 0 + +1 20 5 8

 Kompenseringskurve skal være stillbar.  Avtrekksregulering i henhold til settpunkt på giver i avtrekk. Omstilling fra sommer til vinter skjer via felles utetemperaturgiver.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 147 (176)

TEMPERATURREGULERING VENTILASJON (KOMPENSERINGSKURVE)

Temperaturgiver i avtrekkskanal –RT501 regulerer toveisventil for kjølebatteri SB521, frekvensomformer –LR402 i varmegjenvinner –LX001 og toveisventil for varmebatteri –SB411 i økonomisk sekvens slik at ønsket avtrekks-temperatur opprettholdes.

Ved varmebehov stenger kjøleventil, deretter stenger by-pass spjeld før varmeventil åpner.

Ved kjølebehov er sekvensen motsatt.

Temperaturføler i tilluftskanal –RT402 fungerer som minimumsbegrenser.

Det legges inn tidsforsinkelse mellom hvert trinn.

SYSTEM 432.001 HOVEDFORDELING Signaler Det skal tilkoples en nettanalysator overføres til Automatikk og SD-anlegg samt EOS system. Utløst jordfeil og overspenningsvern overføres til Automatikk og SD-anlegg samt EOS system.

SYSTEM 433.00x UNDERFORDELINGER Signaler Utløst jordfeil og overspenningsvern overføres til Automatikk og SD-anlegg via bussystem for romkontroll.

SYSTEM 443.001 NØDLYSANLEGG Signaler Teknisk feil til automatikk og SD-anlegg

SYSTEM 543.002 BRANNALARMANLEGG Signaler Feilsignaler og alarmsignaler for brannalarmanlegg; teknisk feil, forvarsel, utløst alarm og utløst sprinkleranlegg overføres til automatikk og SD-anlegg

SYSTEM 543.003 ADGANGS- OG INNBRUDDSALARMANLEGG Signaler Feilsignaler og alarmsignaler overføres til automatikk SD-anlegg Lukket, låst og alarmert bygg overføres til automatikk anlegg.

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL Orientering Bygget skal ha et dedikert bussystem for romkontroll. Det skal være basert på åpne protokoller og være bransjeakseptert. All programmert kode skal leveres inn som en del av FDV og er tiltakshavers eiendom. Det skal dokumenteres at programfil er siste versjon og leveres inn uten passord. Systemet skal styre og overvåke lys, varme og ventilasjon på romnivå samt signalinnhenting tekniske alarmer fra autonome systemer som, heis, solavskjerming, overspenningsvern i alle fordelinger etc. Bussystem for lysstyring skal integreres fullt ut. Systemet skal integreres mot

148 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL automatikk og SD anlegg Via Bacnet IP. Egne display og skjermbilder skal utarbeides i lik utførelse som for SD anlegg og godkjennes av tiltakshaver. 2 display 10toms, medtas Bacnet IP, plassering avklares i detaljprosjekt. Skjermbilder for lokale display, alle systemer skal vises i alle lokale display i bygget. Settpunkter for temperatur, CO2, lysstyrke og tid nærværsdetektorer, tilstedeværelsesdetektorer og pir detektorer skal kunne justeres i fra SD anlegget og lokale display. Det skal være logging av bruk av alle rom som har bevegelsesdeteksjon og rapporter skal inneholde dagsbruk, ukesbruk og månedsbruk. Systemet leveres komplett. Testet fullt ut med alle integrasjoner og systemer.

 Det vises til kap 43 for styring og integrasjon av lys.  Romregulering skal styre og regulere lys, varme, kjøling og ventilasjon i rom med varierende belastning.  Behovsstyrt ventilasjon i store anlegg kan bestå av både VAV og CAV-spjeld.

Komponen Brytere -ter  Montert påvegg.  Brukes for å betjene lys på og av samt dimming lokalt.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Termostater  Montert påvegg.  Styrer temperatur i rom/sone.  Ingen lokale temperaturjusteringer.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.  Skal ha PI regulering.  Skal ha nattsenking sonevis, justerbar når og hvor mye. PAPIT  Skal ha 20 hysterese mellom varme-kjøle funksjon.

Co2- Termostater  Montert påvegg.  Styrer temperatur i rom/sone.  Styrer VAV i rom/sone.  Ingen lokale temperaturjusteringer, unntatt  VIP rom skal ha +/- 30lokal justering.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.  Skal ha PI regulering.  Skal ha nattsenking sonevis, justerbar når og hvor mye.  Skal ha 20 hysterese mellom varme-kjøle funksjon.  Pådrag fra Co2 og kjøleregulator skal sammenliknes og høyeste pådrag sendes til vav.

Nærværsdetektorer, tilstedeværelsesdetektorer, Pirdetektorer  Montert i himling.  Inneholder integrert konstantlysregulator med lyssensorer  Styrer lys av ved ingen tilstede.  Skal ha PI regulering.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 149 (176)

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL Radiatoraktuator  Montert i rørnett før hver rom/sone  Skal være motoraktuator  Regulerer radiatorgjennomstrømning.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Styreunit for gulvvarmeaktuator  Montert i gulvvarmeskap  Skal være pmw regulering pådrag.  Regulerer gjennomstrøming gulvvarmesløyfer.  Skal være omforent med Rørentreprise på spenning aktuatorer levert av rørlegger.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Fancoilaktuator  Montert i rørnett før hver rom/sone  Skal være for hastighetsreguelring vifte  Skal være ventilutgang for kjøleventil regulerende  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Digitale innganger  Montert i underfordelinger.  Skal være Potensialfri innganger.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Digitale utganger  Montert i underfordelinger  Potensialfrie utganger  Tilpasset utstyr de skal betene.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Gateway mellom bussystem Romkontrol og lyssystem  Montert i underfordelinger.  15% reservekapasitet ved overlevering jamnt fordelt.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Gateway mellom bussystem Romkontrol og automatikk og SDanlegg  Montert i underfordeling, avklares detaljprosjekt.  Gateway til Bacnet IP.  Skal være direktetilkoplet bussystemet.

Display for Romkontroll  Plassering avklares i detaljprosjekt.  Ethernett og Bacnet IP.  Logisk oppbygd menysysten.

All spenningsforsyninger og busskommunikasjonsutstyr skal være inkludert for å få et komplett fungerende system. Leveransematrise vedlagt skal følges. Elektro leverer 230v strømforsyning, automatikk skal levere spenningsforsyninger for å få et komplett system for romkontroll ved avvikende spenningsbehov.

150 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL Regulering Smårom som lager, bøttekott: Lysstyring  Disse har lokal bevegelsesstyring utenom KNX.  Tid innstilling før lyset slukker avklarest i detaljprosjekt.  Følgende rom er definert som smårom: 1014 1013 1012 1057 1061 1062 1069 1067 1091 1110 1111 1112 1118 1116 1117 1130 1131 1132 1057 1072 2004 2007 2011 2034 2039 2041 2066 2068 3098 4009 4011 4027 4056

Toalett, toalettsoner:  Rommene har konstantlysregulering  Led armaturer med Dali forkobling.  PIR detektorer i tak.  Ved detekterer bevegelse og slår på lys  Ved ingen deteksjon på innstilt tidsperiode slås lys av.  Ved aktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor deaktiverest, og lys slukkes.  Ved deaktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor aktiverest.  Følgende rom har denne funksjonen: 1018 1019 1021 1022 1024 1025 1028 1029 1031 1032 1034 1035 1053 1054 1010 1008 1007 1005 1004 1047 1046 1045 1044 1041 1071 1070 1073 1047 1081 1082 1084 1085 1092 1093 1094 1095 1096 1139 1140 1143 1144 1153 1152 1157 1156 1162 1161 2006 2014 2015 2022 2035 2037 2038 2062 2059 2065 3018 3017 3023 3022 3021 3081 3082 3069 3070 3057 3063 3062 3042 3041 3040 4003 4007 4008 4016 4017 4019 4026 4028 4030 4043 4044

Møterom, garderober, kontorer og rom med AV-utstyr:  Rommene har konstantlysregulering  Led armaturer med Dali forkobling  Nærværsdetektorer detektor i tak  Lysbryter ved inngangsdør 2-fachs

Ved ankomst rom for dagen må man fysisk aktivere lysbryter for å slå på lys. Nærværsdetektor i tak detekterer bevegelse og holder lys på i innstilt tid siden siste bevegelse. Ved tenning av lys etter fravær av bevegelse, er det forrige verdi som brukes i konstantlysregulatoren. Ved innstilt resettes konstantlysregulator og default verdi legges inn, samt nærværsdetektor deaktiveres.  Ved aktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor deaktiverest, og lys slukkes.  Ved deaktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor aktiverest.

Funksjon bryter Kort trykk på venstre knapp, slår lys av, deaktiverer Pir detektor. Lengre trykk på venstre dimmer ned via konstantlysregulator. Lengre trykk på høyre knapp dimmer opp konstantlysregulator. Kort trykk på høyre knapp setter lys på, aktiverer Pir detektor. 1002 1003 1039 1040 1020 1023 1026 1030 1033 1036 1038 1050 1055 1066 1065 1075 1080 1083 1086 1090 1100 1138 1141 1135 1136 1137 1151 1155 1160 2003 2050 3016 3015 3014 3013 3012 3011 3009 3008 3007 3006 3005 3080 3079 3078 3077 3076 3074 3073 3072 3068 3067 3066 3065 3055 3054 3053 3052 3038 4039

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 151 (176)

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL 4040 4042 4045 4050 4054

Serveringsteder  Rommene har konstantlysregulering  Pirer I tak med konstantlysregulator  Led armaturer med Dali forkobling.  Lysbrytere ved inngang.  Lysbrytere sentralt plassert for justering og tenning av lys for personell

Ved ankomst rom for dagen må man fysisk aktivere lysbryter for å slå på lys. PIR detektor i tak har konstantlysregulering og regulerer til innstilt lysmengde. Ved midnatt resettes konstantlysregulator og default verdi legges inn, og slukker lys.  Ved aktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor deaktiverest, og lys slukkes.  Ved deaktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor aktiverest.

Funksjon bryter ved inngang. Kort trykk på knapp, slår grunnbelysning på. Lengre trykk på venstre dimmer ned via konstantlysregulator.

Funksjon Lysbrytere sentralt plassert Kort trykk på venstre knapp, slår lys av, deaktiverer Pir detektor. Lengre trykk på venstre dimmer ned via konstantlysregulator. Lengre trykk på høyre knapp dimmer opp konstantlysregulator. Kort trykk på høyre knapp setter lys på, aktiverer Pir detektor. Antall lyssoner og konstantlysregulatorer pr serveringssted 8 stk Følgende rom har denne funksjonen: 2005 2023 2033 2042 2055 2056 2057 2067 2076 2002 4010 4020 4021

Inngangspartier, trapper og korridorer: Rommene har konstantlysregulering Pirer I tak med konstantlysregulator Led armaturer med Dali forkobling. Lys i Inngangspartier, trapper og korridorer tennes ved deteksjon av bevegelse i inngangspartier. Styringen her har logikk. Ved ingen flere bevegelser i bygget, slukkes lyset igjen. Ved aktive bevegelser i andre rom så holdes lyset på. Lyset i fellessoner vil holdes på i 20 min etter siste rom er slukket.  Ved aktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor deaktiverest, og lys slukkes.  Ved deaktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor aktiverest.

Følgende rom har denne funksjonen: Vindfang 1001 Vindfang 1016 Trapperom 1060 Trapperom 1064 Trapperom 1106 Trapperom 1150 Korridor har ikke romnummer Vindfang 2001 Trapperom 2150 Trapperom 2060 Trapperom 2064 Trapperom 2106 Trapperom 2063 Korridor har ikke romnummer Trapperom 3150 Trapperom 3060 Trapperom 3064 Trapperom 3106 Gang 3051 Gang 3010 Gang 3075 Lounge 3059 Vindfang 4006 Vindfang 4025 Trapperom 4106 Trapperom 4060 Trapperom 4064 Trapperom 4061 Vrimleareal 4032

152 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL

Kjøkken, tekniske rom Rommene har konstantlysregulering Pirer I tak med konstantlysregulator Led armaturer med Dali forkobling. Lysbrytere ved inngang.

Ved ankomst rom for dagen må man fysisk aktivere lysbryter for å slå på lys. PIR detektor i tak har konstantlysregulering og regulerer til innstilt lysmengde.  Ved aktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor deaktiverest, og lys slukkes.  Ved deaktivering signal fra adgangskontrollsystem: lukket låst og alarmert skal detektor aktiverest.

Funksjon bryter ved inngang Kort trykk på venstre knapp, slår lys av, deaktiverer Pir detektor. Lengre trykk på venstre dimmer ned via konstantlysregulator. Lengre trykk på høyre knapp dimmer opp konstantlysregulator. Kort trykk på høyre knapp setter lys på, aktiverer Pir detektor. Følgende rom er har denne funksjonen: 1102 1104 1108 1112 1114 1115 1120 1122 1123 1124 1146 1051 1052 1056 1063 1068 1076 1100 Verksted/Slip 1101 Larger/Verksted 1133 2009 2021 2030 2040 2061 2071 3009 3025 3030 3083 3058 3071 3061 3058 4001 4002 4004 4015 4018 4022 4049 4051 4052 4053 4057 4058

Lister utarbeidet for romnr. Ref tegninger: A3-20-04-01-Plan 4.pdf, A3-20-03-01- Plan 3.pdf, A3-20-02-01-Plan 2.pdf, A3-20-01-01-Plan 1. Regulering Soner-rom med gulvvarme og VAV Miljø Varmemediet i rom-sone er vannbåren gulvvarme. Styreunit for gulvvarmeaktuator kontrollerer gulvvarmeaktuatorer og – ventiler, monteres i fordelingsskap for gulvvarme. Co2 termostat styrer temperatur og luftkvalitet. Skal være +/30 justeringsmulighet lokalt. VAV avtrekk og tilluftsventil balanserest pr rom-sone, minimums mengde og maks luftmengde forutsettes satt av vent. Entreprenør. Ved spesialavtrekk/kjøkken etc må det gjøres tiltak for å balansere rom-soner.

VAV spjeld tilknytt felles bussystem for romkontroll.

Varmestyring skjer via PWM PI regulering i sekvens med kjøle- eller luftbehov. Luftmengde styres via PI regulering og 0-100 % pådrag til VAV-spjeldene. Pådrag fra enten kjøleregulator eller Co2 regulering høyeste pådrag vinn, hysterese mellom kjøling og varme skal være 2ºC. Ved økende Co2 konsentrasjon over grenseverdi reguleres luftmengde inn til rommet uavhengig av temperatur krav. Nattsenking pr romtype 3 stk, med felles signal og reduksjon pr romtype. Følgende rom med tilhørende dusjareal: 1020 1023 1026 1030 1033 1036 1050 1065 1011 1009 1006 1039 1151 1155 1160 1065 1075 1080 1083 1086 1090 Totalt 21 soner

Soner-rom med radiatorer og VAV

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 153 (176)

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL Varmemediet i rom-sone er radiatorer for vann, skal styres via felles regulerventil for alle radiatorer i samme sone. Co2 termostat, styrer temperatur og luftkvalitet. VAV avtrekk og tilluftsventil balansert pr rom-sone, minimums mengde og maks luftmengde forutsettes satt av vent. Entreprenør. Ved spesialavtrekk/kjøkken etc må det gjøres tiltak for å balansere rom-soner.

VAV spjeld tilknytt felles bussystem for romkontroll.

Varmestyring skjer via PI regulering i sekvens med kjøle- eller luftbehov. Luftmengde styres via PI regulering og 0-100 % pådrag til VAV-spjeldene. Pådrag fra enten kjøleregulator eller Co2 regulering høyeste pådrag vinn, hysterese mellom kjøling og varme skal være 2 ºC Nattsenking pr romtype 4 stk, med felles signal og reduksjon pr romtype. Følgende rom: 2003 3005 3006 3007 3009 3011 3012 3013 3014 3015 3016 3052 3053 3054 3055 3058 3065 3066 3067 3068 3072 3073 3074 3076 3077 3078 3079 3080 3060 3038 4030 4035 3032 4040 samt 5 soner utennummerering Totalt 37 soner.

Soner-rom med radiatorer og CAV Varmemediet i rom-sone er radiatorer for vann, skal styres via felles regulerventil for alle radiatorer i samme sone. Termostat, styrer temperatur.

VAV spjeld tilknytt felles bussystem for romkontroll.

Varmestyring skjer via PI regulering. Nattsenking pr romtype 2 stk, med felles signal og reduksjon pr romtype. 15 soner i 01.Etg. 25 soner i 02.Etg. 12 soner i 03.Etg. 15 soner i 04.Etg.

Soner-rom med Fancoil Kjølemediet i rom-sone er fancoil for vann, skal styres via felles regulerventil for alle Fancoilerer i samme sone. Termostat, styrer temperatur.

Varmestyring skjer via PI regulering etter kjølebehov. Kjøling styres via PI regulering og 0-100 % pådrag til fancoils, vifte og ventil i sekvens Følgende rom: 1051 1052 1102 1114 1115 1131 1132 4018 4039 4042 4043 Totalt 11 soner. Melding Følgende signaler knyttes til automatikk og SD-anlegg og lokale display: signaler TFM TAG Utstyr Hva 564 .01 -RT6xxxx Termostat Settpunkt 564 .01 -RT6xxxx Termostat Settpunkt arbeid 564 .01 -RT6xxxx Termostat Feil på giver 564 .01 -RT6xxxx Termostat Er verdi 564 .01 -RT6xxxx Termostat Pådrag varme 564 .01 -RT6xxxx Termostat Nattsenking på 564 .01 -RT6xxxx Termostat Nattsenking °C sone 1

154 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL 564 .02 -RT6xxxx Termostat Nattsenking °C sone 2 564 .03 -RT6xxxx Termostat Aktivernattsenking sone 1 564 .04 -RT6xxxx Termostat Aktivernattsenking sone 2 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Settpunkt temperatur 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Settpunkt Co2 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Feil på temp. giver 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Er verdi temp. 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Feil på Co2 giver 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Er verdi Co2 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Er verdi DPT 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Pådrag ventilasjon 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Pådrag kjøling 564 .02 -RY6xxx CO2 Termostat Pådrag varme 564 .03 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking på 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 3 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 4 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 5 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 6 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 7 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 8 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Nattsenking °C sone 9 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 3 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 4 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 5 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 6 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 7 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 8 564 .01 -RY6xxx CO2 Termostat Aktivernattsenking sone 9 564 .01 -SB6xxxx PIR/nærhet aktivert 564 .01 -SB6xxxx PIR/nærhet Lux verdi 564 .01 -SB6xxxx PIR/nærhet setpkt lux verdi 564 .01 -SB6xxxx PIR/nærhet Bevegelse 564 .01 -XS6xxxx brytere AV- PÅ 564 .01 -XIxxxx Dig. Inng. Aktiv, deaktiv pr inng 564 .01 -XKxxxx Dig. Utg. Aktiv, deaktiv pr inng 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Posisjon 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Luftvolum i % av maksvolum 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Luftvolum i m3/h 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Feil ved mekanisk overlast. 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Feil ved reguleringssløyfe 360 .0x -SQ4xxx VAV spjeld Pådrag i % 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Posisjon 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Luftvolum i % av maksvolum 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Luftvolum i m3/h 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Feil ved mekanisk overlast. 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Feil ved reguleringssløyfe 360 .0x -SQ5xxx VAV spjeld Pådrag i % 320 .0x -SI4xxxx gulvvarme Pådrag pr sone

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 155 (176)

SYSTEM 564.001 BUSSYSTEM FOR ROMKONTROLL 320 .0x -SI4xxxx gulvvarme Feil 320 .0x -SB4xxxx Radiator akt. Pådrag pr sone 320 .0x -SB4xxxx Radiator akt. ventilstilling 564 .01 -SB4xxxx Fancoil akt. Feil 564 .01 -SB4xxxx Fancoil akt. Vifte pådrag 564 .01 -SB4xxxx Fancoil akt. Ventilstilling

SYSTEM 564.02 Bussystem for lysstyring Orientering Alle lamper har bustilkopling unntatt lyskilder i romtype 1, og styres via bussystem for romkontroll. Lysanlegget er samstyrt med brannsentral, Adgangskontroll og innbruddsalarm via bussystem for romkontroll. Meldinger Integreres med bussystem for romkontroll 564.01 signaler Detaljer Se 564.01

SYSTEM 564.03 Bussystem for datainnsamling energi og mengdemålere Orientering Alle energi- og mengdemålere skal tilknyttes et bussystem for innsamling av data til automatikk og SD anlegg samt Eos system. All kommunikasjon og målere baseres på Bacnet MSTP, Alle energi- og mengdemålere skal ha fast tilkopling for strømforsyning, ingen batterier aksepteres. Meldinger Data tilgjengelig. signaler Detaljer Gjelder følgende systemer: 432 001 -Oexxxx Nettanalysator 432 001 -Oexxxx Kursavgang tavle Elkjel 432 001 -Oexxxx Kursavgang tavle for 350.000 432 001 -Oexxxx Kursavgang tavle for 370.000 432 001 -Oexxxx Kursavgang tavle for 320.000 432 001 -Oexxxx Kursavgang tavle for 434.002 433 001 -Oexxxx Kursavganger for all utendørs lys 433 001 -Oexxxx Kursavganger for all utendørs varme 320 001 -OE401 Forvarming tappevann 2 320 002 -OE401 Varme ungdomshall 320 003 -OE401 Varme radiatorer 320 004 -OE401 Varme isgrop 320 005 -OE401 Varme ventilasjon 320 006 -OE401 Varme gulv 320 007 -OE401 Gatevarme vest 320 008 -OE401 Gatevarme sør øst 320 009 -OE401 undervarme isflate 320 010 -OE401 Forvarming tappevann 1 320 011 -OE401 Forvarming tappevann overheterne

SYSTEM 621.01 HEISER Styringer Det skal være mulig å overstyre nøkkelbryter / kortleser sentralt

156 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

SYSTEM 621.01 HEISER Meldinger Felles feilsignal tilknyttes SD-anlegget signaler Målinger  Driftstidsregistreringer  Registrering av antall starter

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 157 (176)

6. ANDRE INSTALLASJONER

62 PERSON- OG VARETRANSPORT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING / GJELDENDE STANDARD ANNET Heis Iht. NS-EN 81-20/41 Maskindirektivet 2006/42/EC

KRAV REF KRAV 620 GENERELT A Varelevering skal skje på plan 1. ved port mellom lager 1130 og traforom 1124. I denne sonen skal vegger og gulv være tilpasset de mekaniske påkjenningene denne funksjonen medfører. Fendere og beskyttelseslister skal utføres i henhold til kap. 230 yttervegger og 240 innervegger. B Yttervegger, himlinger, dører og porter ved vareleveringssone skal være dimensjonert og tilpasset slik at støt og kollisjoner i minst mulig grad unngås. Yttervegger skal kollisjonssikres i denne sonen. 621 HEISER 621.1 GENERELT A Heisstolen skal være av stål og kjøretablå med handikapvennlige trykknapper som plasseres ca. 1 meter over gulv. Det skal være innfelt lys og nødlys samt at det skal være påmontert håndlist. Heis skal ha talegenerator som forteller hvilken etasje man er i. På gulvet legges sklisikkert gulvbelegg. B Dørene, samt karmer skal leveres i rustfritt stål. Dørene skal ha automatisk sentralåpning. C Heiser skal være av typen maskinromsløs heis. Automatsmurt skrue/mutter/wire/kjede drift. Skal ha en stille og myk gange. Alt teknisk skal være innebygd i sjakten. El. tilførsel skal være 400V TN-S system. Heiser skal være av energisparende type. D Utstyr for alarmoverføring og toveis kommunikasjon. Feilmeldinger skal kunne sendes til vaktrom, KID og 110-sentralen. Teknisk feil skal gi alarm til automatiseringsanlegget og APS. E Heisen skal automatisk styres til etasje med rømningsvei til det fri ved brannalarm hvor den skal "parkeres" med lukkede dører etter at de har sluppet ut de som eventuelt stod i heisen. Heisen skal automatisk gå tilbake til normaldrift etter at brannvarslingsanlegget er "tilbakestilt til normalfunksjon". F Midlere ventetid: 30sek 621.2 DIMENSJONER A I trapperom TR-01 skal det etableres heis med innvendig heisrom på ca. 1100x2100 mm. Heisen skal primært benyttes til persontransport. Heisen går fra plan 1 – 3. Lasteevne minst 13 personer/1000kg. B I trapperom TR-04 skal det etableres heis med innvendig heisrom på ca. 1100x2100 mm. Heisen skal benyttes til både persontransport og varelevering fra kjeller. Heisen går fra plan 1 – 4. Lasteevne minst 13 personer/1000kg. C Heis 1103 utføres med innvendig heisrom på ca. 1200x1500mm. Heisen skal primært benyttes til persontransport. Heisen går fra plan 1 – 4. Lasteevne minst 13 personer/1000kg.

158 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

65 AVFALL OG STØVSUGING

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Utstyr leveres og monteres iht. standarder og leverandørenes anvisninger.

KRAV REF KRAV 651 UTSTYR FOR OPPSAMLING OG BEHANDLING AV AVFALL A Det skal leveres og monteres tre stk avfallsstasjoner for kildesortering i hver etasje. Størrelse ca. 4 x 100 L med fraksjonene restavfall, papir, plast og pant. B Avfallscontainere for søppelrom i plan 1 leveres av Oslo Kommune. 652 SENTRALSTØVSUGER 652.1 GENERELT A Sentralt støvsugeranlegg skal etableres for renhold av tribuner, VIP områder og kontorer. B Anlegget etableres fortrinnsvis i teknisk rom 1108 C Anlegget skal dimensjoneres for 6 samtidig brukere D Sentralstøvsugeranlegget må utføres iht. branntekniske krav ift. hindring av brannspredning. Der anlegget bryter brannskiller må det utføres iht. godkjent standard for brann. 652.2 KANALNETT A Det benyttes generelt PP rør og deler for hovedføringer. B For mindre rør ut til sugekontakter benyttes generelt PVC rør og deler. C Horisontale føringsveier forutsettes primært i plan 1. Det tilstrebes å legge trase med minst mulig slag og retningsforandringer. Klamring må uansett tilpasses traseen. D Ved eventuelle brannkrav må tetting, evt. brannmansjetter, alternativ bruk av galvaniserte rør vurderes. 652.3 UTSTYR A Sentralstøvsuger dimensjoneres iht. samtidig brukerkapasitet og ledningsnett. B Motor skal ha frekvensregulering C Filter/syklonutskiller medtas, dim tilpasset maskinkapasitet. D Filter skal ha automatisk filterrens via trykkluft E Lyddemper medtas F Sugekontakter skal være i rustfritt stål. G For tribuneanlegg monteres sugekontaktene primært i forbindelse med trappeganger (opptrinn), antall tilpasses 10 m slangelengder. For VIP og kontorer forutsettes gulvkontakter. Nøyaktig plasseringer avklares med arkitekt. H 10 stk «brukerutstyr» bestående av 10 m, ø 35 mm fleksibel støvsugerslange uten AV/PÅ bryter, med teleskoprør og gulvmunnstykke. 2 stk pakker leveres med suplerende munnstykker for gardiner, radiatorer og møbler. Oppheng for slanger/munnstykker medtas. I Anlegget leveres komplett med styreskap for maskin, filter og spjeld med brytere for drift (AV-PÅ-AUTO). Signaler til SD (drift, feil, driftstid etc.) via bus.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 159 (176)

7. UTENDØRS

70 GENERELT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARDER ANNET Overvann Iht. Oslo kommunes, Vann- og avløpsetatens, overvannsstrategi/veileder og kommuneplan. Byggforsk detaljblad 514.114 Grunnarbeider og Iht. Byggforsk detaljblad 511 og 513 grunnforhold Grøfter og groper Iht. Byggforsk detaljblad 515 Sanitær Iht. Oslo kommunes sanitærreglement Planer og Iht. Godkjennelse av Oslo kommune VAV utførelse VA Oslo kommune, Vann- og avløpsetatens Prosjekteringshåndbok Oslo kommue, Vann- og avløpsetatens Krav til innmåling og registrering av vann- og avløpsetatens ledningsnett Veier og plasser Iht. NS3420, Statens Vegvesens håndbok N200 og byggforsk detaljblad 517.112 Skilting Iht. Desighåndbok for Oslo kommune og iht. NS 11005 Universell utforming av byggverk. Planter Iht. NS EN 4400-4413 Planlegg, plant og plej – en veiledning til bedre grøntanlegg – Norges Anleggsgartnermesterlag NAML Oslo 6/95. Vekstjord Iht. NS-EN 2890; Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler. Varedeklarasjon, pakking og merking. Vedlikehold Iht. Byggforsk detaljblad 517.123 i garantiperioden (5 år) Gress Iht. Byggforsk detaljblad 517.121.

KRAV REF KRAV 700 GENERELT A Det henvises til geoteknisk rapport og miljøteknisk grunnundersøkelse for informasjon om stedlige grunnforhold, både med tanke på stabilitet og forurensning. B Totalentreprenøren må påregne å koordinere sine arbeider utomhus med omkringliggende prosjekter i regi av Bymiljøetaten og VAV. C Arbeidet omfatter komplett opparbeidelse av utomhusanlegget innenfor oppgitte plangrenser iht. prosjektets utomhusplan. D Det henvises til vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» for eksempler på utførelse av løsninger utomhus.

160 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

71 BEARBEIDET TERRENG

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Det forutsettes at utomhusarbeidene påbegynnes på ferdig grovplanert terreng med følgende høyder:

AREAL FOR.. IHT. Slitedekker for kjørbar gangvei Statens Vegvesens håndbok N200 Gangtrafikk dimensjoneres for Statens Vegvesens håndbok N200 utrykningskjøretøy og brøytebil Kanter / grøfter / renner Krav til tilstøtende dekker, se over/under Konstruksjoner Tilpasses den enkelte konstruksjon Plantefelt 500 mm under ferdig ok terreng (400 + 100 mm) Gress 200 mm under ferdig ok terreng Plantegrop for trær 900 mm under ferdig ok terreng (800 + 100 mm). Plantegroper for trær forutsettes grovplanert til tilsvarende nivå som sideterrenget. Supplerende utsjakting utføres i forbindelse med plantingsprosessen.

Se for øvrig krav i kap. 70.

KRAV REF KRAV 710 GENERELT A Herunder medtas alt arbeid og nødvendige materialer frem til underkant forsterkningslag for dekker og konstruksjoner. For nivåer konferer tabell innledningsvis i kapittel 71. B Det tas utgangspunkt i at ca 50 % av gressarealene er eksisterende. Disse arealene trenger kun mindre komplettering med vekstjord. Det må tas høyde for at det blir laget myke og godt tilpassede overganger mellom eksisterende og nyetablerte arealer. C Eventuelle forekomster av humusholdige og telefarlige masser under dekker og konstruksjoner skal fjernes og erstattes med ikke telefarlige masser. D Ved eventuell graving i rotsone, på trær som skal bevares, skal de fremgravde røttene kappes/skjæres av manuelt, ikke rives av med maskinredskap. Røtter som avdekkes skal umiddelbart tildekkes med torv eller jord for å forhindre uttørking. Ved eventuelle sprenging som forandrer muligheten for naturlig vanntilførsel skal det sørges for nødvendig vanning. E All transport og lagring av byggematerialer innenfor utførte beskyttelsestiltak er forbudt. F For å forhindre skader som kan forårsakes av transport, lagring av byggematerialer, graving, fylling, sprenging etc skal forskjellige utførelser av fysisk beskyttelse benyttes. Beskyttelse skal utføres på en slik måte at verken rotsone, stamme eller krone kommer til skade. 711 GROVPLANERT TERRENG A For beleggsarealer med varierende overflater henvises til forutsetninger og dimensjonskriterier presisert under kap. 71 Bearbeidet terreng. 712 DRENERING A Terrenget arronderes generelt for naturlig avrenning og det legges opp til lokal overvannshåndtering i form av infiltrasjon til omkringliggende terreng. Der det ikke er mulig for naturlig infiltrasjon anlegges/etableres vannrenner for å unngå vannsamlinger. 713 FORSTERKET GRUNN A Alle planeringsarbeider skal arronderes med sikte på å unngå erosjonsskader. Nytt

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 161 (176)

REF KRAV terreng, mot eksisterende anlegg/arealer, skal avsluttes i riktige høyder i forhold til eksisterende situasjon og skal ikke ha brattere skråning enn 1:2 uten at skråningen behandles ved hjelp av marksikrende tiltak

162 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARDER ANNET Overvannshåndtering Iht. VAVs Strategi for overvannshåndtering i Oslo VAVs Overvannshåndtering en veileder for utbygger Kummer, utforming Iht. VAVs Prosjekteringshåndbok og avslutning VAVs Krav til innmåling og registrering av vann- og avløpsetatens ledningsnett Trafikkbelastning Trafikkgruppe A iht. Statens veivesen Håndbok N200 Stålkvalitet Min. S355JO ihht. NS-EN 10025 som varmforzinkes ihht NS-EN ISO 1461.

KRAV REF KRAV 720 GENERELT A Alle utendørs konstruksjoner forsynes med nødvendige innstøpninger og utsparinger for tekniske anlegg m.m. B Alle utendørs konstruksjoner skal isoleres forskriftsmessig. C Kanaler og kulvert for tekniske installasjoner skal utføres med vanntett betong, ref. kap. 200.4. D For kanaler og kulverter skal det tas hensyn til evt. jordtrykk på konstruksjonen. Nødvendighet med evt. avstivende konstruksjoner må vurderes ift. dette. E Grunnarbeider forbundet med kanaler og kulverter skal tas med. 720.1 TERRASSER A I dekket over 1. og 2. etasje er det planlagt terrassedekker i østfasaden. Store deler av terrassedekket blir liggende direkte på mark, se tegning B-01 og B-02. Ellers refereres det til kap. 252.1. 721 STØTTEMURER OG ANDRE MURER 721.1 STØTTEMUR A I plan 01 fra akse R4C og ut mot det utvendige dekket er det planlagt en støttemur, se tegn. B-01. Støttemuren skal ha tilstrekkelig kapasitet til å motstå de ytre lastene. Høyden på muren skal være like høy som 1.etasje. B Tilsvarende skal det etableres støttemur med ventilasjonsrist i akse I-L. Støttemuren skal ha tilstrekkelig kapasitet til å motstå de ytre lastene og vil få varierende høyde tilpasset terreng. C I støttemurene skal det tilrettelegges for plassering av avkastrist. Størrelsen på avkastristene er omtrent 9m2. Endelig størrelse og plassering gjøres i samråd med RIV, LARK og RIB. D Bak rister hvor avkastkulverter ender opp skal det støpes betongkammer. E Det henvises til vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» for illustrasjoner av støttemurer med ventilasjonsrister. 721.2 EN-SKIFTS MUR AV NATURSTEIN A Støttemurene skal ha jevn høyde mot tilsluttende arealer, uten avtrappinger. Monteres knas uten fugemasse. B Steintype skal være mørk grå finkornet granitt, kinesisk type G654 el. tilsvarende. C Dimensjon: bredde 300 mm, totalhøyde 1000 mm (vis i front 700), lengde varierer fra ca 1000 – 1500 mm. D Overflatebehandling: Front = pineapple, bakside sagd, synlige ender og synlige

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 163 (176)

REF KRAV toppflater saget og slipt korning = ca 220. Ikke synlige deler av topp, bakside og fugeflater sagde. E Monteres på armert betongplate med knase fuger. Festeankere etableres i murens bakside og det bakstøpes til 2/3-deler av høyden. 721.3 SITTEKANT – SAMMENHENGENDE ELEMENTER AV NATURSTEIN A Sammenhengende elementer av naturstein, delvis treavdekket (for treavdekning konferer 722.4). B Steintype skal være mørk grå finkornet granitt, kinesisk type G654 el. tilsvarende. C Dimensjon: bredde 600 mm, totalhøyde 500 mm (generell vis ca 350 mm), lengde varierer fra ca 1000 – 1500 mm. D Overflatebehandling: Alle vertikale sider = pineapple. Synlige toppflater saget og slipt korning = ca 220. Ikke synlige deler av topp samt fugeflater sagde. E Monteres på armert betongplate med knase fuger. 721.4 SITTEKLOSSER A Sammensatte elementer av naturstein – enkelte elementer er delvis treavdekket (for treavdekning konferer 722 E) B Steintype skal være mørk grå finkornet granitt, kinesisk type G654. C Dimensjon: bredde 1000 mm, totalhøyde 500 mm (generell vis ca 350 mm), elementlengder ca 2000 mm. D Overflatebehandling: Alle vertikale sider = pineapple. Synlige toppflater saget og slipt korning = ca 220. Ikke synlige deler av topp samt fugeflater sagde. E Monteres på armert betongplate med knase fuger. 722 TRAPPER OG RAMPER I TERRENG 722.1 TRAPPER AV BLOKKTRINN (INKL. NATURSTEINSPLATER I REPOSER) A Samtlige trapper skal utføres av naturstein. Det benyttes lys grå finkornet granitt type kinesisk G632 kombinert med integrert pålimt trappenese i ok trinnfront av mørk/sort naturstein type kinesisk G684 el. tilsvarende. B Overflatebehandling: Overflate flammet. Ytterkant trappenese med r=10 mm. C Dimensjoner trinn: opptrinn 150/200 x inntrinn 350/400 mm med integrert pålimt trappenese dim. 40x40 mm i trinnfront). Beleggdimensjon varier fra bredde 200-300, lengde 400-500. D Monteres på skråstøpt såle av betong i jordfuktig betong min kvalitet B35 med overlapp 50 mm på nedenfor liggende trinn, dvs netto inntrinn ca 350 mm. E Fuger 10 mm fylles med egnet fugemasse med tilsvarende kvalitet som settebetongen. 722.2 AMFI AV BLOKKTRINN A Utføres av naturstein. Det benyttes lys grå finkornet granitt type kinesisk G632 el. tilsvarende. B Overflatebehandling: Overflate flammet C Trinndimensjon: opptrinn/inntrinn 300/350 x 600/650 mm. Monteres på skråstøpt såle av betong i jordfuktig betong min kvalitet B35 med overlapp 50 mm på nedenfor liggende trinn, dvs netto inntrinn ca 600 mm. D Fuger 10 mm fylles med egnet fugemasse med tilsvarende kvalitet som settebetongen. 722.3 TREDEKKER A Utføres av royalimpregnert furu natur. B Det benyttes dimensjon 36 x 148 mm i dekke og 48 x 98 som bjelkelag. C Innfesting av bord skal utføres skjult ved for eksempel bruk av skrumal. D Etableres direkte på komprimerte drenerende masser av pukk/kult. 722.4 TREAVDEKNING PÅ SITTEKANTER OG AMFITRINN A Bredde 600mm, for sittekant (721.2) og amfitrinn (722.2). B Generell utførelse skal være tverrstilte spiler av royalimpregnert furu natur, med

164 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV dimensjon ca 45 x 73 mm. C Syrefast AISI 316 gjengestål M8, mutter og dekkemutter. D Trespilene skrus til 2 stk langsgående flattstål fra undersiden. Det benyttes syrefaste skruer, 2 stk for hvert festepunkt. E Flattstål inntrukket ca 50 mm fra avdekningens ytterkanter. Spalte mellom spiler ca 10 mm F Ferdig benkeplate skrus/boltes til underliggende natursteinselement med syrefaste ø 8 mm umbracoskruer mellom spilene. 722.5 TREAVDEKNING PÅ SITTEELEMENTER/-KLOSSER A Bredde 1000mm, for sitteklosser 721.3. B Langsgående spiler av trematerialer av royalimpregnert furu med dimensjon ca 45 x 73 mm. C Stålkvaliteter/dimensjoner: Varmforzinket/-galvanisert flattstål med tykkelse 10 og bredde 80 mm. D Syrefast AISI 316 gjengestål M8, mutter og dekkemutter. E Trespilene skrus til 2 stk tverrgående flattstål fra undersiden. Det benyttes syrefaste skruer, 2 stk for hvert festepunkt. F Flattstål plasseres tilpasset platenes lengde ca cc 800 mm. Det etableres gjennomgående gjengestål sentriskt gjennom spilene og skrus sammen med mutter + utenpåliggende dekkemutter på hver side cc ca 800 mm. G Spalte mellom spiler ca 10 mm. Avstandshylse mellom spilene ved hvert gjengestål tilpasset spaltebredde. H Ferdig benkeplate skrus/boltes til underliggende natursteinselement med syrefaste ø 8 mm umbracoskruer mellom spilene. 725 GJERDER, PORTER OG BOMMER 725.1 HÅNDLØPER A Samtlige trappeløp skal ha midtstilt håndløper. Gjelder også langs gangveier med fallforhold brattere enn 1:15. B Utføres av varmgalvanisert og lakkert stål, i både stolper og overligger, som lakkeres i standard RAL-farge. Endelig fargekode avklares med byggherre og LARK. C Trematerialer som avdekning av overligger skal være av type Royalimpregnert furu natur som skrus til flattstål fra undersiden med to skruer pr. festepunkt. D Boltes via fotplate til underliggende trinn/element av naturstein. Samtlige festematerialer, skruer/bolter skal være av syrefaste materialer. E Endestolper og overligger utføres av et sammenhengende flattstål. Radius mellom endestolper og selve håndlisten skal være = 100 mm. F Materialdimensjoner Stål: bredde 60, tykkelse 10 mm Tre: bredde 60, tykkelse 15 mm. Toppkanter på treavdekningen avrundes lett r=ca 3 mm. 725.2 REKKVERK A Utvendige rekkverk utføres i herdet glass. Det presiseres at rekkverk med håndløper skal være 1200 mm høyt. B Både balustre og overligger utføres av varmgalvanisert og lakkert stål, som lakkeres i standard RAL-farge angitt av byggherre og arkitekt. C Håndløper som avdekning av overligger skal være av type Royalimpregnert furu natur som skrus til flattstål fra undersiden med to skruer pr. festepunkt. D Boltes via fotplate til underliggende trinn/element av naturstein. Samtlige festematerialer, skruer/bolter skal være av syrefaste materialer. E Innfesting av glass skal være minst mulig synlig og detaljeres av arkitekt.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 165 (176)

REF KRAV F Utførelse: Overligger utføres av et sammenhengende flattstål. Radius mellom endestolper og selve håndlisten skal være = 10 mm. G Stål utføres med bredde 60 og tykkelse 10 mm H Tre utføres med bredde 60, tykkelse 15 mm. Toppkanter på håndløper/treavdekningen avrundes lett r=ca 3 mm. I Glass utføres herdet og laminert. Dimensjon og utførelse iht. standarder og produsentens anvisninger. 726 KANALER OG KULVERTER FOR TEKNISKE INSTALLASJONER 726.1 KULVERT UNDER GULV A Mellom det nye Jordal Amfi, (fra Kjøl Is 1112), og eksisterende Jordal ungdomshall skal det gå en kulvert under bygget. Kulverten skal være i størrelsesorden: BxH = 1,5m x 0,75m (innvendig mål). Denne må skjøtes på eksisterende kulvert, her inkluderes påskjøting av rør, forsiktig graving, etc. B Det blir behov for en kulvert fra kuldemaskinrommet (Kjøl Is 1112), og til omtrent midt på den ene kortsiden av isbanen. Siden det er planlagt avkjøringssone ved kortsiden mellom akse C og D, er kulverten planlagt å følge yttersiden av isbanen og bort til omtrent midt på kortsiden ved akse L+. Denne kulverten skal være i størrelsesorden: BxH = 0,75x0,75m (innvendig mål). C Fra buen ved akse R2A og til omtrent midt på kortsiden blir det også behov for en

kulvert, hvor samlestokkene for CO2-banerør ligger. Kulverten skal være i størrelsesorden: BxH = 1,0x0,75m (innvendige mål). Denne kulverten må isoleres forskriftsmessig og legges med fall mot sluk/avløp. 726.2 KULVERT PÅ UTSIDEN AV BYGGET A I sør-vest av bygget skal det gå en kulvert fra ventilasjonstårnet i sør-vest og til teknisk rom 1063 i plan 01. Kulverten skal ha et areal i størrelsesorden på 6 m2. Mellom akse F og I skal kulverten være 2-delt og skal ha full etasjehøyde (av- og innskast), se tegn. B- 01. For avkast skal luften føres via sjakten mellom akse G og I og opp om tak. B For inntak av luft fra ventilasjonstårnet i nord-øst er det også her behov for en kulvert mellom tårnet og teknisk rom 1108. Kulverten skal ha et areal i størrelsesorden på 5 m2. Langs byggets fasade skal kulverten være 2-delt og ha full etasjehøyde (av- og innkast), se tegn. B-01. C Det vil i tillegg være behov for en kulvert mellom teknisk rom 1108 og støttemuren for avkast. Kulverten skal ha et areal i størrelsesorden på 4 m2. D Kulverter skal isoleres både utvendig og innvendig med nødvendig isolasjon. 727 KUMMER OG TANKER FOR TEKNISKE INSTALLASJONER A Det skal etableres en ny vannkum. Kumavslutning skal utføres i henhold til retningslinjer fra VAV. B Det skal etableres nye brannkummer for å tilfredsstille krav gitt i brannkonsept og teknisk forskrift. Nøyaktig plassering avklares i detaljprosjekteringen. For plassering av brannventil i nedstigningskum, se retningslinjer fra VAV. Eksisterende brannventiler/brannkummer må kontrolleres og gjøres tilgjengelig for brannvesenet ved slokkeinnsats. C Det etableres en inspeksjonskum på OV ledningen som kommer fra Jordal Amfi og munner i åpen bekk, se tegning. D Det etableres nødvendige infiltrasjons og fordrøyningsanlegg. Anleggene skal ta imot vann fra taknedløpene på taksløret rundt Jordal Amfi. E De skal fortrinnsvis etableres som infiltrasjonsanlegg. Hvis inntilliggende konstuksjoner, grunnforholdt eller andre forutsetnigner tilsier at infiltrering ikke bør benyttes, skal anleggene utformes for tette fordrøyningsanlegg. F Anleggene skal plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med veioverbygging eller konstruksjoner. Anleggene skal frostsikres samt være tilgjengelige for inspeksjon og

166 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV reingjøring/spyling. Overvannet føres inn i anleggene via fordelingskummer. G Det skal etableres utløp til kum og derifra føres vannet videre med overvannsledning mot bekk. For å styre mengde ut skal utløpskum etableres med mengderegularor alternativt pumpe. Valg av pumpe eller mengderegulator styres av førdrøynignsmagasinets utløpshøyde i forhold til høyde bekk. 729 ANDRE UTENDØRS KONSTRUKSJONER A Det er planlagt 2 stk. ventilasjonstårn for inntak av luft på utsiden av bygget, se utomhusplan for plassering. Disse er planlagt utført i betong. B For luftinntak i vest så skal dette utformes kvadratisk og ha et areal på 6m2. Ristareal er på ca. 18m2. Høyde ca. 6m over terrengnivå. C For luftinntak i øst så skal dette utformes kvadratisk og ha et areal på 5m2. Ristareal er på ca. 14m2. Høyde ca. 6m m over terrengnivå. D Endelig utforming av ventilasjonstårn avklares i detaljeringsfasen.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 167 (176)

73 UTENDØRS RØRANLEGG

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER VA-ledninger skal kobles til kommunalt anlegg.

Anlegget skal utføres iht. vedlagte tegning «VA Rammeplan».

KRAV REF KRAV 730 GENERELT A VA-ledningene skal frostsikres. B Dimensjoner på VA-ledninger er veiledende. C Alle selvfallsledninger skal TV kjøres og tetthetsprøves. D Alle VA-ledninger skal innmåles i hht. VAVs Krav til innmålinger og registrering av vann-

og avløpsetatens ledningsnett. 731 UTENDØRS VA 731.1 SPILLVANN A Det etableres en spillvannsledning Ø200 fra eksisterende spillvannskum SID 197304 til Jordal Amfi. Fall på spillvannsledningen må være minimum 16 ‰ og påkobles kommunalt nett minimum 90 cm under kote for gulv. 731.2 VANN A Det etableres en ny vannledning Ø200 fra eksisterende vannkum SID 197347 til ny vannkum. Fra ny vannkum etableres to parallelle vannledninger til Jordal Amfi. En Ø150 til sprinkler og en Ø125 til forsyningsvann. B Fra ny vannkum etableres en Ø200 mm vannledning til nye brannkummer. For avstand mellom vannledning og byggverk se VAVs prosjekteringshåndbok Kap. 3.1 Avstand mellom VA-anlegg og andre byggverk. C Fra ny vannkum etableres Ø200 mm ledning til eksisterende brannkum. D Vannledninger skal rengjøres og desinfiseres for de tas i bruk. 731.3 OVERVANN A Fra Jordal Amfi etableres ny OV-ledning Ø315 som munner i åpen bekk. Ledningen skal frostsikres, via frostfri dybde alternativt isolering. Utløpet skal plasseres over vannivå i bekken. B Utløpet på ledningen i bekk må sikres slik at det ikke blir tilbakeslag av vann i ledningen og forhindre at smådyr kan komme inn, eksempelvis gjennom etablering av tilbakeslagsventil. C Det etableres ledninger for overvann fra Jordal Amfi til infiltrasjons/fordrøyningsanlegg og videre til bekk, se tegning GH01. Ledningene skal ta imot vann fra taksløret. Eksakt plassering og dimensjon avklares i detaljeringsfasen. Ledningene skal frostsikres. Utløp

på ledning i bekk må sikres slik at det ikke blir tilbakeslag av vann i ledningen og forhindre at smådyr kan komme inn, eksempelvis gjennom etablering av tilbakeslagsventil. 731.4 OVERVANNSRENNER – HOVEDKRYSSINGER A Det utføres renneløsninger med stort tverrsnitt ca 400 x 300 mm. B Renne kan være utført av stål alternativt betong med rister og punktvis etablerte

hundeplater av stål. C Uansett materialbruk i selve rennen skal det ikke være synlig betong i ferdig

beleggsflate. D Ristene utføres som type «elefantrister» med rutestørrelse 20x30mm. E Konstruksjonen skal tilfredstille belastningsklasse D400.

168 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV 731.5 OVERVANNSRENNER – SEKUNDÆRE RENNER A Type aco-drain. B Gjelder kantsoner ved amfi og terasse. C Det forutsettes bruk av aco-drain med rister av støpejern. Skal tilfredstille

belastningsklasse D400. 731.6 OVERVANNSRENNER – ÅPNE RENNER A Langs trapper. B Utføres som en avtrappet stålkonstruksjon. Kvalitet S335J0WP iht. NS 10155 (corten). C Ved samtlige utløp fra renner i regnbed/plantearealer skal det sørges for erosjonssikrende tiltak. Gjelder mindre arealer som må vurderes ut fra beregnet vannmengde for hvert enkelt sted. 731.7 SPESIELLE ARBEIDER A Det må påregnes kjerneboring Ø 200 mm på samtlige steder hvor overvannsrenner

(aco-drain/hovedkryssinger) skal føres gjennom støttemurer av granitt. 732 UTENDØRS VARME 732.1 GENERELT A I forbindelse med inngangspartier skal det etableres snøsmelteanlegg. Det er i alt 8 stk innganger som forutsettes dekket fra 2 stk varmevekslere, h.h.vis plassert i teknisk rom 1063 og 1108. B Areal for hver inngang tilpasses i detaljplanleggingen i samarbeid med KID/LARK/ARK. C Det forutsettes ca. 1000 m2 uteareal som skal ha snøsmelting fordelt på de 8 sonene. D Effektbehov dimensjoneres for ca. 250 W/m2. 732.2 LEDNINGSNETT A Det benyttes PEX rør fra fordelerne og ut til snøsmelteområdet (asfalt/betongplater) B Ledninger fram til fordelere er ordinære stålrør, ref. kap. 320. 732.3 ARMATUR/UTSTYR A Fordeler plasseres primært i underordnede rom mot yttervegg, alternativt i kum

utenfor. B På hver fordeler monteres ventiler for avstengning (tur) og avstengning/måling (retur). C På hver fordeler monteres termometer for temperaturavlesning (tur og returledninger) D For armatur og utstyr i tekniske rom henvises til kapittel 320. 732.4 ISOLASJON A Rør fram til fordelerne isoleres som stålrør for øvrig, ref. kapittel 320. 733 UTENDØRS BRANNSLOKKING A Det skal være tilstrekkelig slokkevann for brannvesenet. Kravet il slokkevannkapasitet er 50 l/s fordelt på to uttak. Se brannkonsept for oversikt over behov for slokkevann og brannventiler.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 169 (176)

74 UTENDØRS ELKRAFT

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARDER ANNET Utendørs belysning Iht. Lyskulturs publikasjon 1C Luxtabell Planleggingskriterier for utendørs arbeidsplasser, publikasjonen er basert på NS-EN 12464-2:2002 NS 11005:2011 Belysning på Iht. Statens Vegvesens håndbok V124, gangveier belysningsklasse S1 eller S2 benyttes.

KRAV REF KRAV 740 GENERELT A Det etableres trekkekummer utomhus for belysningsanlegg. Trekkekummene plasseres hensiktsmessig utfra belysningsplan og i samarbeid med LARK. Alle rør skal leveres med kabel eller trekketråd. Der det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig utjevning og jordpotensial skal det medtas CU-wire i bakken frem til lysmastene. B Det skal etableres energimåler for alle avganger for utomhus belysning. Energimålerne skal tilkobles og avleses via automatikk og SD-anlegget. 744 UTENDØRS LYS A Området rundt den nye arenaen er relativt stort og inneholder flere parkelementer som behandles på ulik måte med lys. Denne beskrivelsen omhandler kun områdene i umiddelbar nærhet til arenaen, men har belysningsprinsipper som kan benyttes i hele området rundt Jordal idrettspark. Se avgrensning i utomhusplan. B Belysningsanlegget legger til rette for god lesbarhet av området. Belysningsprinsipper som gir økt opplevelse av trygghet og sikkerhet skal gjøre området rundt Jordal Amfi til et attraktivt og spennende byrom. C Belysningsplanen for Oslo sentrum stiller krav som skal vurderes og avklares med byggherre og Bymiljøetaten i det videre arbeidet med utomhusbelysningen ved Jordal Amfi. Området er ikke en del av sentrumsplanen, men helhetstankene fra lysplanen skal videreføres i idrettsparken. D Det henvises til vedlegg «KV11 Referanseark utvendig» for eksempler på hvordan belysningen skal gjennomføres utendørs. 744.1 TEKNISKE KRAV A Alle armaturer for utomhusbelysning skal ha LED-lyskilde for et energieffektivt belysningsanlegg. B Utomhusbelysningen skal, foruten farget belysning på ventilasjonstårn(som har RGBW fargeblanding), ha en fargetemperatur på 3000K og en fargegjengivelse på RA>70. I inngangspartiene skal fargegjengivelse være på RA>80. C Alle armaturer skal ha hensiktsmessig tetthetsgrad for installasjon utomhus, IP>65. 744.2 BELYSNINGSNIVÅ A Belysningen skal være basert på et hierarki som gir inngangspartiene den høyeste belysningsstyrken i henhold til UU krav. B Disse kravene legges til grunn for gjennomsnittlig belysningsstyrke i de ulike områdene utenfor Jordal Amfi:

170 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

REF KRAV - Inngangsparti: 100 lux - Plasser (utenfor inngangspartiene): 20-30 lux - Trapper: 50 lux - Gangveier: 10-15 lux 744.3 STYRING A Lyset styres av et astrour som tenner lyset når dagslyset frafaller. B Armaturene skal utstyres med dimbart Dali forkoblingsutstyr slik at de kan dimmes ned til 30 % av full lysstyrke på nattestid C Området skal ikke mørklegges på nattestid, men ha et tilstrekkelig belysningsnivå slik at det oppfattes som oversiktlig og trygt også på natten, nattsenking. 744.4 INNGANGER A Det skal brukes høye, koniske master (10-12m høye) med flere justerbare armaturer utenfor hovedinngangene i de ulike planene. B Mastene skal bestykkes med opptil 4 armaturer, plassert i ulik høyde og retning. Eksakte monteringsposisjoner beskrives i detaljfasen. C Lyset fra de justerbare spottene skal tilpasses områdene de lys-setter. Lys brukes til å skille inngangsområdet ut fra det øvrige lyset i idrettsparken og trekke oppmerksomheten visuelt mot hovedinngangen. De høye mastene skal etableres sammen med benker slik at man skaper et naturlig samlingspunkt under lyset. D Masten skal være koniske og lakkert i tilsvarende farge som taksløret på Jordal amfi. E Armaturene skal være laget i et solid og vedlikeholdsfritt materiale, for eksempel aluminium eller galvanisert stål. Mastene skal leveres i samme farge som taksløret. Armaturene lakkeres i samme farge som mastene. De skal være utstyrt med justerbare fester for fleksibel innjustering av lyset. F Armaturene skal gi minimalt med blending, og må ikke justeres med en vinkel mer enn ca. 30 grader ut fra vertikalen. Innjustering av armaturer etter montering skal ivaretas av lysdesigner. 744.5 FASADEBELYSNING A På nord og vestsiden av arenaen skal det legges opp til belysning montert under taksløret som lyser ned på bakken i disse områdene. Dette er lyset skal lyse opp «fotavtrykket» til bygget B Det skal ikke monteres armaturer over de store glassfasadene mot syd/sydøst. C Armaturene skal gi et jevnt lysbilde på bakken, overlappende lyskjegler, og må ha en optikk som ikke kaster strølys inn få fasadene, spesielt glassfasadene. 744.6 GANGVEIER A Øvrige gangveier i området belyses fra koniske master på om lag 5m med en gatelysarmatur som har en oval utforming som harmonerer med arkitektoniske uttrykket til Jordal Amfi. B Armaturene skal ha optikk tilpasset gangveier, veilysoptikk. Gangveiene skal belyses i henhold til krav fra Statens Vegvesen. 744.7 ARKITEKTONISK BELYSNING A Langs de utvendige treveggene som griper inn i terrenget i plan 1 og 2 skal det etableres en sammenhengende belysning som vasker ned langs veggene. B Armaturene festes i høyde med dekket i plan 2 og 3, og lyser ned langs veggene. Armaturene skal ha en wallwash optikk for optimal lysfordeling C Det skal benyttes en lyskilde som gir jevn lyseffekt på hele veggens høyde. Det skal ikke tillates mørke partier mellom armaturene. D Armaturen skal gi om lag 1,5 candela i gjennomsnittlig luminans lengst ned på veggen. Armaturens lysmengde må tilpasses dette luminansnivået.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 171 (176)

REF KRAV 744.8 TAKUTSTIKK A I taket over hovedinngangen og inngangen i plan 1 skal det benyttes innfelte lineære armaturer som forlenger de lysende linjene fra interiøret B Armaturene skal ha tilsvarende dimensjoner og retning som armaturene på innsiden av bygget. 744.9 EFFEKTBELYSNING/IDENTITET A Ventilasjonstårnene for inntak og avkast skal lyssettes som identitetsskapende elementer i utomhusområdet B Tårnene er plassert i nærheten av hovedinngangene. Det ene står ved inngangen til hjemmepublikum, mens den andre står ved bortelagets supporteres inngang C Ved å lyssette tårnene i farger som indikerer hvilke lag som spiller vil man kunne benytte de som godt synlige referansepunkter og samlingspunkter i forkant eller etterkant av kamper. D Denne typen belysning er avhengig av hvordan tårnene utformes og hvilke muligheter det er for å feste armaturer. Armaturene skal ha RGBW fargeblandingsmulighet og hver armatur må kunne styres separat. E Det skal medtas et enkelt lysstyringsprogram som kontrolleres via DMX. Programmeringen av de ulike settingene gjøres i samråd med bruker. Lyset styres uavhengig av det øvrige lyset i anlegget og igangsettes av kvalifisert personale i sammenheng med kamper eller andre arrangementer. F Det medtas en grunnprogrammering med farger, samt generelle effektsekvenser som kan benyttes til ulike arrangementer. G Det skal beregnes tilstrekkelig antall armaturer til jevn og homogen belysning av begge tårn, sett fra alle kanter. Endelig utforming avklares i detaljprosjekteringen. 744.10 LYS I HÅNDLØPER A I rekkverk på trapper og ramper skal det være integrert belysning i håndløper. B Det skal benyttes armaturer med asymmetrisk lysfordeling slik at lyset treffer så stor del av trappeløpet som mulig. C I henhold til universell utforming av trapper skal de belyses med minst 50 lux. D Armaturen skal vær lineær og ha lysutslipp i hele armaturens lengde slik at det oppnås gjennomgående belysningen i hele håndløperens lengde.

172 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

76 VEGER OG PLASSER

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARDER ANNET Fundamentering Iht. anvisninger i Statens Vegvesens håndbok N200 Dimensjonering

Beleggsarealer Iht. Statens Vegvesens håndbok V124, belysningsklasse S1 eller S2 benyttes.

KRAV REF KRAV 760 GENERELT A Samtlige beleggsflater, kanter og elementer prises komplett levert

og montert, fuget og rengjort 761 VEGER A Beleggsarealer med asfalt på kjøre- og gang-/sykkelveier, se utomhusplan. 762 PLASSER 762.1 BELEGGSAREALER AV PLASSTØPT BETONG A Det benyttes standard armert betong med mørk farge (tilslag av c,a 4% jernoxyd). B Arealene forutsettes delt opp ved bruk av innstøpt vinkelstål, med tilsvarende høyde

som betongdekke, for hver 3 m. C Dimensjoneres for tung trafikk. D Overflatebehandling: brettskurt og stålblastret 762.2 TAKTILT BELEGG (RETNINGS-/ OG VARSELINDIKATOR) A Skal etableres ifm samtlige trapper. B Det benyttes lys grå finkornet granitt type kinesisk G632 el. tilsvarende. C Varselindikator bredde 600 mm langs topptrinn og retningsindikator bredde 300 mm

foran bunntrinn i hele trappens bredde. Tykkelse=130 mm. D Overflatebehandling: Overflate flammet 762.3 KANTSTEIN I OVERGANG MELLOM ASFALTERTE/PLASSTØPTE AREALER OG TERRENG A Det benyttes lys grå finkornet granitt type kinesisk G632. B Det skal benyttes kantstein av granitt 150 x 200mm med 2x 2 mm fas. C Overflatebehandling: Overflate flammet D Monteres med knase fuger med var. vishøyde fra 0 – 50 mm. E I svinger med radius mindre enn 15 m benyttes radiushogd stein. 762.4 KANTSTEIN LANGS TILSTØTENDE GATER A Det skal benyttes kantstein av granitt type Oslokantstein 310 x 230mm med ytre

toppkant avrundet r = 20 mm B Vishøyde som eksisterende. I svinger med radius mindre enn 15 m benyttes radiushogd

stein. C Overflatebehandling: Overflate som eksisterende D Type granitt tilpasses eksisterende. 762.5 SPESIELLE ELEMENTER – NATURSTEINSELEMENT AV NATURSTEIN

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 173 (176)

REF KRAV A Benyttes ved utløp fra Aco-drainrenner og renner ifm hovedkryssinger til terreng. B Dimensjon: bredde 1000, lengde 600 og høyde 700 mm (vis ca 600 mm) C Overflatebehandling: Alle vertikale sider = pineapple. Synlige toppflater saget og slipt

korning = ca 220. Ikke synlige deler av topp samt fugeflater sagde D Monteres på betongfundament integrert med fundament for trapp.

174 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

77 PARK OG HAGE

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap. 70.

DIMENSJONERING/ ANNET GJELDENDE STANDARDER Vedlikehold Gjelder hele vekstesongen fra NS3420 april-oktober. Kode ZK2 Kvalitetsklasse 2. Regnbed Utføres iht. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/10330 0/Regnbed_mai13.pdf

KRAV REF KRAV 770 GENERELT A Garantitiden forutsettes å omfatte 5 år. 771 GRESSAREALER A Det benyttes frøblanding basert på bruk til hage, park og bolig. B Frømengde 10 kg/daa. C Vekstjord 200 mm. D Arealene skal være godt planert med myke overganger og uten svanker som vil

forårsake vannsamlinger. 772 BEPLANTNING 772.1 PLANTING AV TRÆR A Det tas utgangspunkt i følgende størrelser/kvaliteter basert på varierende arter med norsk herdighet: So 18-20, kp/co 20 % So 16-18, kp/co 40 % So 12-14, kp/co 40 % B Leveransen skal inkludere vekstjord, kompost, oppstøtting og vannpose.

Vekstjordtykkelse 800 mm/Kompost 100 mm. 772.2 PLANTING AV BUSKER OG KLATREPLANTER A Det tas utgangspunkt i av varierende arter med norsk herdighet: Busker - Co 3,5 l med beregnet planteavstand 1,0 m Klatreplanter ifm murer over 1,0 m – Co, min 2 ranker med planteavstand 2,0 m B Leveransen skal inkludere vekstjord + kompost.

Vekstjordtykkelse 400 mm/Kompost 100 mm. 772.3 REGNBED A Regnbed inkl. levering og planting av våtmarksstauder skal utføres i henhold til

gjeldende standarder og veiledere. B I regnbed skal det etableres våtmarksstauder – co 1,0 l, 8 stk/m2 Som eksempel på arter nevnes Sverdslilje, Kattehale, Strutseving, Skogsivaks, Sjøsivaks og forskjellige Starrarter. C Regnbed foreslås bygget opp med drenslag, vekstjord, fiberduker og blomster. 773 UTSTYR 773.1 SYKKELSTATIVER A Det skal leveres 55 stk sykkelstativer i varmgalvanisert stål eller aluminium. Hvert stativ

skal ha plass til to sykler.

NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON 175 (176)

REF KRAV B Sykkelstativene skal lakkeres i standard RAL-farge. Valg av farge avklares med

byggherre og LARK. 773.2 AVFALLSBEHOLDERE A Det skal leveres 10 stk avfallsbeholdere for kildesortering i varmgalvanisert stål, min. 2

mm stålplater. Størrelse ca 80L. B Avfallsbeholderene skal lakkeres i standard RAL-farge. Valg av farge avklares med

byggherre og LARK.

176 (176) NYE JORDAL AMFI - KRAVSPESIFIKASJON

79 ANDRE UTENDØRS ANLEGG

FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER Se kap. 70.

KRAV REF KRAV 790 ANDRE UTENDØRS ANLEGG 790.1 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER A Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og alle brannvesenets angrepsveier i bygget (7 stk.). B Brannvesenets hovedangrepsvei er på østsiden av bygget ved hoveddingangen til Jordal Amfi. Oppmøte for brannvesenets førsteinnsats er på vestsiden av bygget ved Elverumgata. C Kjørevei skal etableres slik at slangeutlegg fra brannbil ikke er mer enn 50 meter til noen del bygningens fasader. Avstand fra brannbil til vannuttak for slokkevann skal ikke overstige 50 meter. D Kjøreveier, angrepsveier og oppstillingsplasser må markeres tydelig. E Se mer info i brannkonsept. 790.2 OPPSAMLINGSPUNKTER VED EVAKUERING A Det må være enkel adkomst til oppsamlingssteder ved evakuering som beskrevet i

brannkonsept. B Oppsamlingspunkt for nedre tribune av nye Jordal Amfi er på fotballbanen ved siden av

hallen. C Oppsamlingspunkt for øvre tribune av nye Jordal Amfi er på utsiden av hallen, nær

krysset av Hedemarks- og Elverumsgata.