Nyhet s. 10–11 Nyhet s. 8–9 DISSE KJEMPER OM UIOS RENHOLDERE OM STUDENTMILLIONENE PANDEMI OG CAMPUSSLADDER

Analog kroppspositivisme Norges største studentavis | utgave 17, årgang 74 | www.universitas.no | torsdag 15. oktober Kultur s. 16–19 7400 studenter skal hit for å ta eksamen:

– STRIDER MOT HENSYNET TIL LIV OG HELSE FOR OSS

Nyhet s. 4–5 2 torsdag 15. oktober 2020 MENINGER

Redaktør: Pernille Solheim Følg oss [email protected]@gmail.com 951 10 941 www.universitas.no Nyhetsleder: Mylena Kifle facebook.com/UniversitasOslo [email protected] @live.no 974 83 042 twitter: @universitas_no Fotosjef: Henrik Follesø Egeland instagram: universitas_offisiell Noen har det Desksjef: Synne Hellevang Tips oss Nettredaktør: Synnøve Berg Meisinget [email protected] kun i kjeften Opptakssystemet må totalrenoveres Når skal rektorenes festtaler om klimaet ta slutt? denne utgaven av Universitas kan du lese om Sicilia Jamne, som anslår at hun vil ha 200.000 kroner i studiegjeld før hun i det hele tatt Ihar begynt på et bachelorprogram. Hun er en av mange som tilbrin- ger flere unge år av livet sitt i et slags pre-student-limbo på grunn av et måter riktig. Man bør unngå unødvendig rappor- pill råttent opptakssystem. De blivende studentene gjør seg til gjelds- Kommentar tering – og i denne saken kunne utfallet blitt sterk slaver allerede før de har begynt på høyere utdanning, og privatistskolene Eskild Gausemel Berge, journalist i styring i klimaarbeidet ved institusjonene. Men sa- skrattler hele veien til banken. Universitas kens kjerne bygger seg opp om et intrikat moment: Per i dag hviler opptakssystemet i stor grad på karakterer fra ledere som ikke evner å gjøre ord til handling. videregående, noe som opplevdes som «surrealistisk» for 44 år gamle Spørsmålet man må stille seg, er om rapporterin- Kjetil Jørve. I 2016 søkte han seg inn på en bachelorgrad med et gen ville avslørt ubehageligheter. vitnemål fra 1994. Men kanskje like surrealistisk er det at selv søkere ed forrige årsskifte la regjeringen frem Landets rektorer har talt varmt om klimaskiftet med toppkarakterer fra videregående må sikre seg ekstrapoeng for forslaget om en «klimakonkurranse» i flere år, ja, såpass lenge at man snart må kunne å kunne konkurrere om plassene på elitestudier. Det er verken hen- mellom universiteter og høyskoler. forvente å se skikkelige resultater. Likevel er det i siktsmessig for samfunnet eller søkerne selv at de må bruke flerfoldi- Tanken var at institusjonene skulle rap- den tilgjengelige informasjonen vanskelig å finne ge år på å oppnå det maksimale antallet seksere og alderspoeng. Det Vportere på ulike miljø- og klimaindikatorer og slik noe annet enn rene selvfølgeligheter av noen tiltak er det heller ikke alle blivende studenter som har nok tid eller penger konkurrere mot hverandre og nye, store lovord om frem- til å gjøre. om å bli best. Forslaget møtte tiden. De tøffe beslutningene Tidligere denne måneden ble det til Universitas’ begeistring klart motstand; i høringsrunden ser ut til å utebli. at regjeringen vil gjennomgå dagens opptakssystem for universiteter var det kun Handelshøysko- Å gjøre festtaler til og høyskoler og forhåpentligvis finne alternative, mindre håpløse len BI og Norges handelshøy- suksesshistorier UiO-rektor Svein Stølen sier løsninger. For det eksisterende opptakssystemet er sykt og trenger skole som var positive til den det godt i et blogginnlegg ja- desperat behandling. Men la oss håpe at kirurgen behandler pasien- foreslåtte rapporteringsstruk- krever lederskap nuar 2019: «Bærekraftsarbeid ten med stø hånd. turen. kan ikke bare være et tema i Det er nemlig De øvrige institusjonene festtaler, men må integreres i risikable inngrep som var skeptiske til økt rappor- hverdagen. Jo, vi skal utvikle må til for å redde det tering. Som universitets- og høyskolerådet (UHR) kunnskap. Jo, vi skal utdanne kunnskapsrike, sam- syke opptakssystemet. Privatistskolene skriver i sitt høringssvar: «UHR er bekymret for at funnsbevisste kandidater, men vi må også gå foran Det holder ikke å fjerne det legges opp til et stort målstyringsregime, stikk som et godt eksempel her og nå. Hvert land, hver tilleggs-, alders- eller skrattler hele i strid med intensjonene om lavere rapporterings- bedrift, hver by, hver organisasjon og hver enkelt kjønnspoeng. Systemet veien til banken byrde og mindre styring.» av oss må mobilisere for å dramatisk kutte klima- må grunnleggende gassutslippene.» Nesten to år senere har Stølen reformeres, og vi bør For to uker siden kom så nyheten om at statsråd imidlertid få bevis på hans handlekraftighet å slå begynne med funda- Henrik Asheim hadde lagt forslaget i skuffen, mu- i bordet med. mentet: Karakterer fra videregående trenger ikke å være den eneste ligens for alltid. Asheims avgjørelse var på mange UiO har ennå ikke satt seg et klimamål. Faktisk veien til høyere utdanning. Det bør også finnes alternative opptaks- metoder – og det særlig på elitestudiene. For den ene femmeren i fransk skal ikke være det som står mellom en motivert, kompetent Historiske skråblikk av søker og legedrømmen. Arkivaren Endre «Ugleblikk» Aas Blant våre nordiske naboer finnes det eksempler på alternative løsninger, som høyskoleprøver og at studiesteder har mulighet til å utvikle egne opptakskriterier. Ved å åpne for intervju, motivasjons- brev, opptaksprøver og vektlegging av relevante fag eller erfaring på noen studier vil kanskje studentenes egnethet bli mer vektlagt – noe som igjen kan bidra til at regjeringens våte gjennomstrømmingsdrøm går i oppfyllelse. Det er på høy tid at opptakssystemet reformeres, men det er noen dype fallgruver som må omgås på veien dit. Vi vil for eksempel unngå et system som åpner for trynefaktor og som strider mot prinsippet om lik rett og tilgang til høyere utdanning. Et system som er så res- surskrevende at institusjonene ikke evner å benytte seg av det, er også meningsløst. Det finnes per i dag ikke et åpenbart alternativ, men det ser i det minste ut til at studenter og beslutningstagere kan enes om noe: Dagens system fungerer ikke. Utdanningssektoren og studentene selv bør få bidra i utformingen av det nye. Gutteklubb Dusjtrøbbel «Et guttehjem med flotte titler og forgangen høytidelighet.» På ungdomskolen var jentedusjen et forjettet land for I 2001 besøkte Universitas det tradisjonsrike «Studenter- mange av oss i nabogarderoben. Kall meg gjerne en gris, hjemmet» i Underhaugsveien 13, som ble stiftet i 1875 og men er du en heterofil mann som har vært i puberteten, så har huset mannlige storheter som Arne Garborg og Sigbjørn skjønner du hva jeg mener. At voksne kvinner reagerer på Universitas er en avis for og Daglig leder: Simen Eriksen Hustoft av studenter. Universitas er [email protected] 22 85 33 36 Obstfelder. Med tiden ble de tradisjonelle tjenestepikene mannlige inntrengere i fellesdusjen, kan jeg likevel forstå. et nyhets- og debattorgan for erstattet av et mindretall med kvinnelige beboere, og for 19 I 2001 skrev Universitas om klager på daglige besøk av lærestedene tilknyttet Student- Annonseansvarlig: Geir Dorp samskipnaden SiO. Universitas år siden bodde 35 gutter og 3 jenter i huset. «Jeg vet ikke om mannlige rengjørere i damedusjen på Domus Athletica. «Vi [email protected] 22 85 32 69 skal drive kritisk og uavhengig det hadde vært helt heldig å slippe løs mine tenåringsdøtre er bare inne i to–tre minutter, og det er sjelden det er noen journalistikk og være partipolitisk Besøksadresse: Moltke Moes vei 33 her inne», sier bestyrer Nina Coert. For aspirerende medlem- der», forklarer badebetjent Andreas Toth. Høres ut som nøytral. Universitas arbeider etter mer av Norske Selskab holder «Studenterhjemmet» fortsatt drømmejobben i mine ører, hilsen 14 år gamle meg. Vær varsom-plakatens regler Post: Boks 89 Blindern, 0314 for god presseskikk. Den som åpent den dag i dag. mener seg rammet av urettmessig Epost: [email protected] Universitas nr. 23, 2001 Universitas nr. 6, 2001 omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Nettside: www.universitas.no torsdag 15. oktober 2020 3

ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND er det et av de «forventede resultater» for 2020, sammen høyskoler. Målet må være at UH-sektoren tar plass i fører- Rekordstrenge krav til ansatte, studenter, prosjekter og un- med utarbeidelsen av en helthetlig miljø- og klimastrategi. setet og viser vei i den hurtige omstillingen. Ikke bare er det derleverandører vil være å vise vei. Tiltak som bør ligge på I mangel på mål har man likevel forsøkt å sette seg noen sektoren selv som legger bekymringsverdige klimarappor- bordet, må være av en helt annen karakter enn i dag. Kan- konkrete tiltak; for eksempel å kutte flyreiser med ti pro- ter på offentlighetens bord, den er bedre anlagt enn noen skje må man nekte ansatte å fly uten særskilt tillatelse og sent, innføre forbud mot engangsprodukter i plast og papp andre til å vise hvordan man handler. fjerne alle parkeringsplasser for studenter og ansatte. Flere og vurdere parkeringspolicyen for studenter og ansatte. Sektoren er så godt som offentlig finansiert og har langt festtaler trengs i hvert fall ikke. Det er fristende å sitere en av Stølens uttalelser i rektor- færre bekymringer enn en liten konkurranseutsatt bedrift. Motstanden mot regjeringens forslag om klimakonkur- valgkampen tilbake i 2017: «[...] visjoner er lite verdt uten Med 300.000 studenter, 38.000 ansatte og en enorm byg- ranse handlet om frykten for mer unødvendig rapporte- konkrete tiltak. Klimaendringene er vår tids største utfor- ningsmasse får man fort ordentlige dimensjoner over tilta- ring. Samtidig kan rapporteringen brukes til å sette krav til dring.» Her rir man ikke samme dag som man saler hesten. kene. I solidaritet med næringslivet bør man ta en betyde- institusjonene, og derfor bør ikke statsråden legge vekk for- lig del av ansvaret hurtig og overfor det offentlige statuere slaget helt. Om ikke rektorene ved landets universiteter og De fleste må nå ha fått med seg at klimaendringene er samti- et eksempel til etterfølgelse. Det innebærer nødvendigvis høyskoler evner å la festtalene bli til virkelighet, må staten dens viktigste politiske sak. Å mene noe annet er i beste fall også å faktisk legge om kursen, ikke bare snakke om at det inn og styre. Et samfunn i rask omstilling har ikke plass til ignorant. Er det en del av samfunnet som bør vise at man må gjøres. Å gjøre festtaler til suksesshistorier krever leder- feige ledere. tar klimaendringene på alvor, er det landets universitet og skap. [email protected]

Øyeblikket av Henrik Follesø Egeland

TIPS OSS: [email protected]

UTTEGNERE: Susanne Fernløf Arntzen Madeleine Åbyholm Caroline Vestskogen Synne Hellevang

DESKJOURNALIST: Ellisiv Sunde Myrva

KORREKTURSJEF: Aksel Rogstad

Universitas støttes av Velferdstinget, som står uten redaksjonelt ansvar. Offer for egen grådighet: Livet er ikke bare sus og dus, som mus. 4 torsdag 15. oktober 2020

nyhetsredaktør: Mylena Kifle NYHET mylenakifl[email protected] 974 83 042 SMITTEVERN OG EKSAMEN

Bekymret: Flere studenter frykter smittefaren ved skoleeksamen i Silurveien. Mens UiO mener eksamen i Silurveien er så rektør for HMS og beredskap ved å hindre at det skal oppstå noen kommer jeg blant annet til å fore- UiO. smittesituasjon, men at man aldri slå at munnbind må tas i bruk trygt som det kan bli, velger Mat-nat å avholde Tofte har det overordnede an- kan være hundre prosent sikre. som smitteverntiltak, sier Wright. svaret for beredskapssituasjonen Wright mener på sin side at Bruk av munnbind har blitt digital eksamen av hensyn til studentenes ved UiO og har jobbet kontinu- det er uansvarlig å gjennomføre vurdert, forteller Tofte, men leg- helse. Flere studenter frykter fysisk eksamen. erlig med smit- eksamen så lenge ger til: tevern ved uni- folk ikke bruker – Vi har ikke landet på det versitetet. Han Jeg mener fy- munnbind. som et aktuelt tiltak. Eksamen nen for motvilligheten til å møte understreker at – Hvis man – Utelukker dere å gå over til på eksamen. universitetet alle- sisk skoleek- snakker og pus- digital eksamen dersom situasjo- tekst Bjørn Winquist Etter at landet stengte ned i rede i juli begyn- ter i et lukket nen forverrer seg? foto Kristian Trana samen strider mars, gjennomførte UiO digital te å utarbeide en rom over lengre – Nei, vi utelukker ingenting. eksamen for alle studenter på risikovurdering med hensynet tid, er man av- Dette vurderes, om ikke daglig, – Jeg kommer ikke til å ta eksa- vårsemesteret. Dette semesteret for Silurveien. Ut hengig av å ha så vurderes det fortløpende, av- men. Det eneste som kan få meg har de derimot valgt å avholde fra denne vurde- til liv og helse et ordentlig ven- slutter Tofte. til å ta den, er om hver eneste per- fysisk eksamen. Det betyr at 7400 ringen har det for oss tilasjonsanlegg. son bruker munnbind under hele studenter skal innom Silurveien blitt gjennomført Aerosolene vil Helse vs. potensiell fusk eksamen. mellom 12. oktober og 22. desem- en rekke tiltak (se Raha Moafi, student ved UiO fortsatt være i Etter et allmøte med studiede- Det sier Kristina Dziedzic ber. Det vil i snitt 104 studenter faktaboks). luften, sier hun. kanen på Det juridiske fakultet Wright. Hun skriver normalt daglig gjennom hele eksamens- – Halvparten Wright under- forrige torsdag har det kokt på doktorgrad ved University of perioden. av plassene er ikke i bruk, lokalene streker at hun ikke er noen ek- jusstudentenes foretrukne infor- Leicester, men bor for øyeblik- rengjøres mellom hver eksamen, spert på folkehelse, men hevder masjonskanal, Jodel. Flere stu- ket i Norge og tar norskkurs for UiO: Aldri 100 prosent sikker og doene vaskes under eksamen. I hun har lest mye forskning på denter reagerer på at de ikke blir forskere ved Universitetet i Oslo – Vi har lagt til rette for en smit- tillegg har det vært opplæring av området og mener det er tydelig hørt, og er bekymret for smitte- (UiO). Hun skal etter planen tevernmessig god gjennomføring eksamensvakter og øvrige ansatte at det ikke er noen god idé å være vernet. gjennomføre fysisk skoleeksa- av eksamen, så godt som det lar der, og det vil være rikelig med i et rom over lang tid, spesielt «Begge foreldrene mine er i ri- men i UiOs lokaler i Silurveien. seg gjøre, med tanke på at vi er antibac, sier han. uten munnbind. sikogruppen og utrolig sårbare», Koronapandemi og lav tiltro til i en pandemi, sier Johan Løberg Tofte mener UiO har gjort de – Jeg planlegger å sende en skriver en anonym jusstudent på smitteverntiltakene er bakgrun- Tofte, fungerende avdelingsdi- tiltakene som er mulig å gjøre for klage til administrasjonen. Der Jodel. «Det er litt interessant at torsdag 15. oktober 2020 5 MENSANGST I SILURVEIEN

tidligere gjelde, og grunnlaget Dette er smitteverntiltakene i til å være skeptisk er tuftet på et Silurveien: usikkert fundament, sier Nissen. – Når man tar kontroversielle + Gjennomført risikoanalyse for eksamen avgjørelser, vil ingen bli fornøy- de, enten det er skoleeksamen + 320 mot normalt 650 plasser er i eller hjemmeeksamen, avslutter bruk for å opprettholde avstandskrav han. og bruk av annenhver plass Mat-nat nekter + Én plass blir kun brukt én gang per dag Ved Det matematisk-naturviten- skapelige fakultet (Mat-nat) har + Alle plasser rengjøres etter bruk de valgt en annen strategi enn UiO sentralt. Der blir avsluttende + Alle saler har egne innganger eksamen som hovedregel en form ved å ta i bruk nødutganger for hjemmeeksamen. – Vi tok en avgjørelse på det + Skilting utvendig og innvendig sist torsdag. Vi opplever at det for å lette innpassering blir for usikkert med skoleeksa- men, sier Knut Martin Mørken, + Anitbac og desinfiserende servietter ved studiedekan ved Mat-nat. alle innganger og rundt omkring i salene Han begrunner det med at smitten er økende, og at mange + Plexiglass ved alle overinspektørbord studenter er bekymret for reise- vei, og viser til erfaringer fra fy- + Økt renholdsfrekvens siske midtveiseksamener de gjen- nomførte som normalt: + Alt personell i Silurveien har gjennomført eget smittevernkurs og fått nødvendig opplæring Man ender opp

+ Salene åpner 45 minutter før eksa- med mange mensstart mot normalt 30 minutter krevende av- + Bruk av egenmelding veininger, men

+ Eksamensvakter ved inngangen sånn som situa- påser avstandskrav og slipper inn puljer hvis behov sjonen er i sam- funnet, så må + Interne rutiner gjennomgått og oppdatert med tanke på smittevern menneskelige

+ Smittevernutstyr tilgjengelig hensyn for stu- (hansker og munnbind) dentene trumfe + Eksamensvakter er informert om tiltakene og har på bakgrunn av det Knut Martin Mørken, studiedekan ved Det selv valgt å jobbe dette semesteret matematisk-naturvitenskapelige fakultet

+ Egne smittevernkurs for eksamensvakter – Vi så at antallet egenmel- dinger er femdoblet sammenlig- Kilde: Universitetet i Oslo net med for et år siden. Vi tror det betyr at mange studenter er Beskyttet: Kristina Dziedzic Wright ser helst at alle bruker munnbind under eksamen. utrygge og ikke tør å møte opp til fysisk eksamen, sier Mørken. fakultetet har full tillit til at in- eksamen, men jeg mener det må mulige mørketall tyder på at fusk seg for at det skal være skole- Han forteller videre at mange gen studenter vil møte syke på gjøres en avveining mellom vår ikke utgjør et stort problem. eksamen, har jeg tillit til at det av emnene har en del regnehånd- eksamen, men null tillit til at de helse og potensiell fusk, sier hun. – Fakultetet må sette vår gjennomføres trygt, sier han. verk som man lett kan få andre samme studentene ikke jukser trygghet og helse først, og for Nissen understreker at han til å gjøre. Det er en utfordring at på en hjemmeeksamen», skriver øyeblikket føles det ikke som om ikke er noen koronaskeptiker og kontrollfunksjonen ved en skole- en annen. «Det er så sjukt mye Når man tar fakultetet prioriterer noen av de- har forståelse for at folk er be- eksamen forsvinner. whining her», skriver en tredje. lene, avslutter Moafi. kymret for smitte. Men bekym- – Man ender opp med mange – Jeg mener fysisk skoleeksa- kontroversielle ringen må være tuftet på noe an- krevende avveininger, men sånn men strider mot hensynet til liv Stoler på fakultetet net enn følelser, mener han. som situasjonen er i samfunnet, og helse for oss, ikke bare som avgjørelser så Bror Nissen (21) går også andreår- – Jeg ser flere argumentere så tok vi valget om at menneske- studenter, men også som men- et på rettsvitenskap, men er imid- for at mange kan samles utenfor lige hensyn for studentene er det nesker, sier Raha Moafi (21), som vil ingen bli lertid ikke bekymret for skole- lokalene, men det er i utgangs- avgjørende. går andreåret på rettsvitenskap. fornøyde eksamen. punktet et anekdotisk argument [email protected] Hun mener universitetet på- Bror Nissen, UiO-student – Det er ikke grunnlag for å si basert på erfaringer, sier han. legger seg mer ansvar og gjør det at skoleeksamen er uforsvarlig, Nissen mener at siden studen- vanskeligere for seg selv ved å av- Hun viser samtidig til en utta- sier han og legger til: tene må gjennom et obligatorisk holde skoleeksamen, at tiltakene lelse fra studiedekan Tarjei Bek- – Jeg sliter med å se hvordan smittevernkurs og har vent seg krever mer enn ulempene ved å kedal fra august om at det ikke vi som jusstudenter har grunnlag til korona i samfunnet, så vet ha hjemmeeksamen. hadde blitt flere juksesaker enn for å være kritiske til smittevern- alle hvordan man skal overholde – Jeg opplever at det vektleg- vanlig, som følge av hjemmeek- planene som er utbedret. Når smittevern. ges at det ikke skal være fusk på samen, og påpeker at det tross det juridiske fakultet bestemmer – Derfor vil ikke erfaringer fra 6 | NYHET | torsdag 15. oktober 2020 OPPTAKSSYSTEMET SKAL GJENNOMGÅS: Opptakskravenes l

Lang vei igjen: Sicilia Jamne synes det er sykt å tenke på at hun hadde vært ferdig nå hvis hun hadde kommet inn på paramedic-utdanningen rett etter videregående.

Regjeringen vil gjennomgå opptakssystemet for av ulike opptakskriterier, ikke minst med alle tilleggspoengene, Slik regnes skolepoeng Slik regnes poeng for høyere utdanning. Spørsmålet melder seg: sa forsknings- og høyere utdan- ordinær kvote: ningsminister Henrik Asheim da Tilleggspoeng, venn eller fiende? til VG. „ Karaktersnitt fra videregående Opptakssystemer berører alle „ Skolepoeng som ønsker å begynne på høy- „ + ev. realfagspoeng Tilleggspoeng praksis er det samme som å ikke ere utdanning. Mange forsøker „ + to poeng for folkehøskole få svar: forgjeves å komme inn på drøm- „ + ev. språkpoeng tatt f.o.m. 1997/98 tekst Anna Krokene – Jeg satt bare og ventet. Kan- mestudiet og ender opp med å ta foto Jonas Been Henriksen skje jeg kommer inn, kanskje jeg opp fag eller tilegne seg forskjel- „ + ev. kjønnspoeng „ + to poeng for fullført kommer inn, forteller Jamne og lige tilleggspoeng mens årene militærtjeneste legger til: går. „ + ev. poeng for opptaksprøver – Jeg har følt at livet mitt er på – Jeg be- Kostnadene „ + to poeng for fullført siviltjeneste Kilde: Samordna opptak vent. Paramedic er det eneste gynte på nett- Jeg har masse fra å ha tatt jeg har hatt lyst til, og så får jeg studiet jeg går opp eksamener „ + inntil to poeng for fagskole nei hver gang, sier Sicilia Jamne nå, en måned studiegjeld, og nettstudier tatt etter 2005 (22). etter alle andre resulterer i at Bachelorutdanningen i pre- på grunn av men ikke noe å Jamne vil ha en „ + inntil to poeng for hospitalt arbeid/paramedic til- ventingen, sier samlet studie- høyere utdanning bys i Oslo, Bodø, Tromsø og hun. Jamne vise for det gjeld på rundt ta videreutdanning, men nå ten- Stavanger og på deltid i Fredrik- går medisinsk Sicilia Jamne (22) 200.000 kro- ker jeg litt at jeg bare vil bli fer- „ + inntil åtte alderspoeng stad. Jamne har søkt på alle. Hun grunnfag for å ner. dig, sier Jamne. Kilde: Samordna opptak gikk ut av videregående i 2017. få to tilleggs- – Jeg har Hun peker på at en konse- I år endte hun på venteliste. poeng for høyere utdanning. masse studiegjeld, men ikke noe kvens av et forskjøvet studieløp Sist Jamne sjekket, hadde hun Tidligere denne måneden å vise for det, sier hun. kan være at færre velger å stu- positiv til at det skal gjøres en rykket femti plasser frem, likevel opplyste regjeringen at de vil Hvis hun kommer inn neste dere videre. helhetlig gjennomgang av opp- er det en lang vei igjen til drøm- gjennomgå dagens opptakssys- år, vil hun være 26 år når hun er takssystemet. mestudiet. tem for universiteter og høysko- ferdig med bachelorutdannin- En helhetlig gjennomgang – Det er viktig for oss å være Hun forteller at å få beskjed ler: gen. Andreas Trohjell, leder i Norsk en del av det. Vi har fått tilnær- om at man står på venteliste, i – Vi har fått et lappeteppe – Jeg hadde egentlig lyst til å studentorganisasjon (NSO), er met tommel opp for at vi skal få torsdag 15. oktober 2020 | NYHET | 7

Tilbudsguiden

AKTIVITETER BRILLER.

Synsprøve ½ pris - nå kr 395,- inkl. lappeteppe trykkmåling og netthinnebilde

OPPLEV OSLOS HEFTIGSTE ESCAPE Ta med studentbevis og få ROOM ! 25% rabatt på briller inkl. comfort

være med i prosessen, av stats- Han forteller at han fikk åtte gynte på studier i statsvitenskap. glass. Velg blant kjente merker. Øvre Slottsgate 18, 0157 Oslo råden, sier Trohjell. tilleggspoeng for alder, men at Underveis fant han ut at han ville Tlf.: +47 923 10 970 NSO er i utgangspunktet summen av hovedfag i littera- studere medisin: Eye Factory Ski Storsenter

Telefon 458 70 610 positive til tilleggspoeng som turvitenskap, videreutdanning – Jeg hadde et greit snitt fra vi- Bruk rabattkoden "Student30» og få

kjønnspoeng og alderspoeng, fra Handelshøyskolen BI, sivil- deregående, men visste at jeg ikke 30% studentrabatt. Eye Factory Strømmen Storsenter men Trohjell viser til at organi- tjeneste og til sammen tjue års kom til å skli rett inn, sier han. Telefon 458 70 612 sasjonen er i en prosess om opp- yrkeserfaring utgjorde to poeng. – Min første tanke var å ta ut- Tilbudet gjelder på dagtid søndag-

fredag for grupper på 4+ spillere ved takspolitikken, og at de skal ha – Utdelingen av tilleggspo- dannelsen i utlandet, ettersom jeg Online timebestilling: sentralstyremøte neste uke. eng for høyere utdanning er vel- visste at det var større sjanse for å bestilling på: oslo.escapehunt.com www.eyefactory.no

Trohjell sier at det har blitt dig lav, sier Jørve. komme inn der, uten å bruke for

lang tid på å ta opp fag, fortsetter

Kvamme. FORENINGER

Han forteller at han tok kjemi AVIS

Det er ikke 1 og 2, i tillegg til å ta opp diverse

fag for å forbedre karaktersnittet.

samfunnsøkonomisk gunstig – For min del opplevdes det å

ta opp fag som veldig instrumen- at folk i førtiårene med tre [email protected] telt, sier Kvamme. www.samfunnsokonomene.no barn hjemme skal bruke tid på – Det var kun et middel til det tlf: 90 86 75 20 målet jeg ønsket.

å ta opp fag fra videregående Høsten 2019 kom han inn på Studerer du samfunnsøkonomi? medisinstudiet i Oslo. Grubbegata 6 Bli medlem av Samfunnsøkonomene – Kjetil Jørve (44), student – Bortsett fra kjemifagene Oslo fagforeningen eksklusivt for jeg manglet, følte jeg ikke at det samfunnsøkonomer. [email protected] jeg drev på med, kom til å gjøre www.dagsavisen.no Vi tilbyr blant annet kræsjkurs, juridisk signalisert at det er opptakssys- – Det er ikke samfunnsøko- meg til en bedre lege, sier Erlend Tlf: 22 99 80 50 rådgivning, karriererådgivning samt temet i sin helhet det skal gjøres nomisk gunstig at folk i førtiå- Kvamme. tilgang til Akademikernes bankavtale noe med, og ikke bare tilleggs- rene med tre barn hjemme, skal Et åpenbart alternativ mangler. 50 % studentrabatt på Dagsavisen med Danske Bank.

poengene. Det er dette vi er po- bruke tid på å ta opp fag fra vi- Kvamme trekker frem intervjuer

Kun 300 kr i året. sitive til, sier han. deregående. og egnethetstester som mulighe-

– Vi må se på hvordan opp- Det er mye snakk i festtaler ter, men understreker at risikoen

takssystemet skal være et vir- om at folk skal oppdatere kompe- er at det blir et lignende system kemiddel for å nå målet om at tansen sin for å møte fremtidens hvor det handler om å bruke ti- KORONATESTING

alle skal ha lik rett og tilgang til yrkesliv, mener Jørve. Han presi- den etter videregående på å opp-

høyere utdanning, avslutter Tro- serer at han snakker for de som fylle visse parametere.

hjell. begynner på utdanning nummer – Problemstilling flyttes fra å [email protected] www.morgenbladet.no to. skaffe seg karakterer fra videre- En erfaren student – Kanskje arbeidserfaring også gående til å være perfekt egnet til Tlf: 23 33 91 80 Kjetil Jørve (44) studerer til en burde utgjøre tilleggspoeng. Det tester. Det kan også slå skjevt ut, bachelorgrad i helsepsykologi er klart at det er kompliserende, sier han. 50 % studentrabatt på Morgenbladet

ved siden av å jobbe fulltid. men alle norske bedrifter klarer å Medisinstudenten er positiv til

– Det var surrealistisk da jeg i sette ansiennitet på sine arbeids- evaluering og avslutter med å si Bestill her: Du kan teste deg for koronavirus 2016 søkte på høyere utdanning takere, avslutter han. at uansett utfall føler han at sys- www.morgenbladet.no/student innen kort tid på vår teststasjon på

Ensjø. med vitnemålet mitt fra 1994, temet helt sikkert kan forbedres.

– Kun et middel til målet jeg ønsket [email protected] sier Jørve. Bestill time på forhånd og ta testen Jørve tar til orde for at det Erlend Kvamme (24) tok et friår BEMANNINGSBYRÅ ved drive-in /walk-in. skal deles ut flere tilleggspoeng. etter videregående, før han be-

Testen koster 795 kr.

Les mer på kry.no

TANNLEGER

Kr 450,- Undersøkelse med to røntgenbilder og lett rens.

20% rabatt på fyllingsterapi.

20% rabatt på fjerning av visdomstenner.

20% rabatt på rotfyllinger.

*Studentrabatt gjelder ikke

Tilbudsguiden implantater, tanntekniske utgifter, og estetisk behandling - Gode tilbud For timebestilling: til studenter www.tb51.no 22 46 42 89 i Oslo [email protected]

Mulighet til forbedring: Erlend Kvamme, medisinstudent ved UiO, tror det er bred enighet om at dagens system ikke nødvendigvis sikrer at de som kommer ut på den andre siden av studiet, er de best egnede. 8 | NYHET | tordag 15. oktober 2020 – Korona kan bare komme; når d

De holder orden rundt oss hver dag, og siden mars har de vært spesielt viktige. Nå forteller renhol- derne om pandemi, sladder om forelesere og hvordan de hjelper studentene med semesteropp- gaver i sosialantropologi.

klargjøring i forkant av arran- UiO-renhold gementer, til desinfisering og tekst Ingeborg Løkling renhold av seminarrom, foreles- foto Jonas Been Henriksen ningssaler og toaletter. Alle de fire som møter Universitas, er – I begynnelsen av pandemien enige om at UiOs renholdssek- var det vanskelig å vite hvor sjon er et godt sted å jobbe. man skulle starte. Vi visste ikke – Vi har et godt arbeidsmiljø hvem som var smittet, og hvor- der vi både samarbeider og job- dan vi skulle håndtere det. ber selvstendig, samtidig som vi Det sier William Bendu, som kan tulle og tøyse i pausene, sier har jobbet med renhold ved Ibanez. Universitetet Hun sier i Oslo (UiO) i hun savner over tretti år. Det hører å kunne gi Da koronapan- klemmer for demien traff jo med til tiden, men at landet i mars, hun føler seg sto han og kol- studietiden å trygg på jobb. legaene over- være rotete! Zaman er for en større enig og trek- utfordring enn William Bendu, renholder ved UiO ker frem den noen gang før. gode kontak- Sammen med ten med kol- kollegaene Raheel Mohsin Za- legaene som positivt. man, Jocelyn Alban Ibanez og Kathirgamanathan Elayathamby I frontlinjen mot smitte forteller han om arbeidshverda- Koronapandemien førte med gen som renholder ved UiO, et seg en annerledes hverdag for samfunnskritisk yrke som ut- de fleste av oss, og dette gjel- føres ved og rundt studentene der også for renholderne. Elay- hver eneste dag, men som man athamby forteller at det tidvis kanskje ikke tenker over så ofte. var vanskelig å skaffe nok ut- UiO har 46 renholdere som styr, men roser ledelsen for å ha jobber i fem forskjellige soner, handlet raskt. med alt fra avfallshåndtering og – Vi er jo helsefagarbeidere,

Holder UiO rent: F.v.: Jocelyn Aban Ibanez, Kathirgamanathan Elayathamby, William Bendu. Med ryggen til: Raheel Mohsin Zaman.

vi også. Det vi gjør, er viktig for enige om at de følte på et ansvar På spørsmål om studentene å holde det rent og trygt, legger da det ble viktigere enn noen har blitt flinkere på renhold un- han til. gang før å holde det rent, og de der pandemien, er det delte me- Bendu sier at de var forberedt roser ledelsen for god håndte- ninger. på det som skulle komme, men ring da det ble kritisk. – Det hjelper ikke å vaske over at det likevel var vanskelig i pultene dersom man legger begynnelsen. engangsklutene i en stor haug – Det er jo nettopp der- Vi er jo helsefag- midt på bordet etterpå. Da er for vi er ansatt, for å holde man jo like langt, påpeker Za- det rent. Det har vært vel- arbeidere, vi også. man. dig fint å se alle kollegaene Det vi gjør, er Han er likevel fornøyd med som har stått på og hindret at det finnes desinfeksjons- smitten i å spre seg, sier viktig for å holde midler tilgjengelig for stu- han. dentene. – Etter hvert så vi at vi det rent og trygt klarte det, og vi tenkte at: På hils med studentene «Korona kan bare komme Kathirgamanathan Elayathamby, renholder ved UiO Universitas forsøker å spørre hit; når den ser oss, må den om det er noen fakulteter der snu i døra!» det rotes mer enn hos andre, Da pandemien traff, var det – Vi er jo vant til å vaske, men renholderne ler og sier at ifølge renholderne et uttalt fel- og det hjelper nå som vi har de ikke vil nevne navn. De er les mål at det ikke skulle komme fått godt rengjøringsutstyr, sier likevel enige om at studentene Sosialt arbeidsmiljø: Raheel Mohsin Zaman trives i jobben på grunn av den gode kontakten med sine kolleger. smitte fra deres kant. Alle er Elayathamby. jevnt over er mer rotete enn «de torsdag 15. oktober 2020 | NYHET | 9 r den ser oss, snur den i døra!

William Bendu

+ Alder: 57 år

+ Har jobbet i UiO Renhold i 30 år

Raheel Mohsin Zaman

+ Alder: 34

+ Har jobbet i UiO Renhold i 9 år

Kathirgamanathan Elayathamby

+ Alder: 58 år

+ Har jobbet i UiO Renhold i 15 år

Jocelyn Alban Ibanez

+ Alder: 54

+ Har jobbet i UiO Renhold i 12 år

Vi lærer en del om professorene og forelesere gjennom studentene, så du kan si vi har god oversikt William Bendu, renholder ved UiO

voksne», altså administrasjonen oppgaver de holder på med. Han synes om undervisningen, for- og underviserne. er selv fra Sierra Leone og synes teller han. – Det hører jo med til studie- det er gøy å kunne hjelpe til. – Det er mye snakk om at tiden å være rotete! Noen ganger – Jeg bidrar så godt jeg kan den foreleseren er streng og den kommer man inn på pauserom- med svar, men det er hyggelig foreleseren er snill. Vi lærer en mene og tenker «ojda», men at de spør. Jeg føler at de setter del om professorene og forele- dere kan jo ikke ha orden på alt pris på det jeg gjør. Noen gan- sere gjennom studentene, så du hele tiden. Miljøstasjonene må ger hilser folk som jeg aldri har kan si vi har god oversikt, sier dere bli bedre på, der ligger alt sett før, jeg har jo jobbet her så Bendu og ler. hulter til bulter noen ganger, lenge, så det blir mange studen- – Hva kan studentene og UiO sier Bendu. ter etter hvert. som helhet gjøre for å sørge for at Elayathamby er enig og legger hverdagen til disse skjulte heltene til at studentene er viktige for Sladder om forelesere blir lettest mulig? samfunnet, og at det føles bra å Det å jobbe litt i bakgrunnen – Rydd etter dere, og legg av- jobbe med å holde det ryddig og gjør at man til tider får innblikk fallet på riktig plass, sier Ibanez. rent rundt dem. i morsomme samtaler i korri- Bendu mener administrasjo- Renholderne forteller at for- dorene. Bendu forteller om en nen kan bli bedre på å vise hvor holdet til studentene er godt, student som hadde skrevet en viktige renholderne er. og at mange smiler og hilser på lang oppgave han var godt for- – Jeg får et spesielt forhold dem i gangen. Bendu forteller nøyd med, som deretter ble tem- til jobben jeg gjør, og det hadde at når han jobber i bygningene melig slaktet av en medstudent, vært fint om studentene ble mer som tilhører sosialantropologi, med påfølgende skuffelse og en bevisst på det. har det hendt at studenter kom- anelse sure miner. Renholderne [email protected] Rutinert: Jocelyn Alban Ibanez viser frem noen av sine rengjøringstriks. mer bort for å stille spørsmål om får også med seg hva studentene 10 | NYHET | torsdag 15. oktober 2020 Kampen om stud

Hvert år deles Velferdstingets pengepott ut, i år er beløpet på nesten 16 millioner kroner. Det er 10 søkere om beinet, og spennet er stort med innstillinger fra null til flere millioner. Den endelige beslutningen faller 19. oktober. Søkt: 2.750.000 Flertallets innstilling: 3.115.000 Søkt: 2.300.000 tekst Renate Leth-Olsen, Saga Eline Jonsson Hoff og Alvilde Overaa Mindretallets innstilling: 2.750.000 Flertallets innstilling: 2.100.000 Søkt: 1.615.000 Fjorårets innstilling: 2.618.000 Mindretallets innstilling: 2.000.000 Flertallets innstilling: 1.305.000 Fjorårets innstilling: 1.940.000 Velferdstinget Mindretallets innstilling: 1.405.000 Fjorårets innstilling: 1.370.000 Får mer enn – Bekymret for + Her sitter representanter fra alle de ber om det faglige og SiOs studentorganisasjoner Etterlyser mer Kulturstyret består av elleve re- sosiale miljøet + Har som oppgave å påvirke SiO for å sikre penger fra SiO presentanter valgt fra Velferds- et godt velferdstilbud for Oslos studenter tinget og gir støtte til mindre Simen Mathisen, daglig leder i studentforeninger og enkeltper- Radio Nova, forteller at forenin- + Bevilger penger fra semesterav- Det norske studentersamfund soner som ikke søker direkte til gen er fornøyd med innstillingen giften til studentforeninger (DNS) er ikke fornøyde med Velferdstinget. Flertallsinnstillin- til tross for at redaksjonen gjerne innstillingen fra Velferdstinget. gen er i år større enn hva Kultur- skulle ha hatt større mulighet til + Arbeidsutvalget er Velferdstingets Ikke bare er flertallets innstil- styret selv søkte om. å møte de fremste utfordringene. organ med innstillingsmyndighet Søkt: 300.000 ling 300.000 kroner under hva Leder i Kulturstyret Henrik – Utfordringen om dagen er Enstemmig innstilt: 300.000 de søkte om, men også lavere Hung Haram er fornøyd: ikke økonomien, men at det ikke Fjorårets innstilling: 240.000 enn det de fikk i fjor. DNS søker – Det pleier å være stor på- er like stor mulighet til å ha det på vegne av sin egen organisa- gang, og vi bevilger vanligvis hele sosiale miljøet internt i forenin- sjon samt fire andre foreninger budsjettet. At vi kanskje får mer gen, sier Mathisen. Glade og fornøyde som også holder til på Chateau penger i år, er bra, så vi kan støtte Han forteller at midlene vil Neuf: Impro Neuf, Cinema Neuf, de mindre foreningene som sliter, være nødvendig for smitteverntil- Studentenes fotoklubb og Teater også på grunn av pandemien, sier tak og ekstraordinære tiltak for å Jussbuss tilbyr gratis rettshjelp Neuf. På forespørsel fra DNS selv Haram. fortsette produksjonen. og er avhengige av å søke midler har Velferdstinget kommet med Han forteller videre at han an- – I tillegg ønsker vi å øke løn- hvert år. De er derfor både glade foreslåtte kutt i deres budsjett. De tar at Velferdstinget vil kutte støtte ningene til de ansatte, slik at de og fornøyde med at de i år har har blant annet foreslått et hun- til noen foreninger, og at øknin- får igjen for tiden de setter av til Søkt: 674.746 fått innstilt akkurat det de søkte dre prosent kutt til foreningen gen i innstillingen skaper rom for redaksjonen. Enstemmig innstilt: 0 på fra Velferdstinget. Daglig le- Impro Neuf og et stort kutt til in- at disse heller kan søke penger fra Mathisen påpeker at redaksjo- Fjorårets innstilling: 212.000 der i Jussbuss Jonathan Leifsson terne arrangementer. Kulturstyret. nen ikke har fått noen signaler de Lange synes det er fint at Vel- – Det er dumt at de har kut- – De store foreningene som får fra Velferdstinget om at de skal få ferdstinget støtter tilbudet deres, tet så mye i våre interne arrange- midler fra Velferdstinget, treffer mindre støtte enn tidligere. – Veldig skuffende særlig med tanke på at det er et menter, og vi synes det er synd at mer generelt. Vi ønsker å treffe – Så lenge Radio Nova fortset- godt tilbud for studenter. Velferdstinget ikke ser verdien av bredt, men også de mer spesi- ter å få støtte fra Velferdstinget, Studentorganisasjonen ved BI – Som student er ikke lom- dem for å holde på frivilligheten fikke foreningene, og er derfor så er det ikke noen fare for drif- (Biso) har ikke fått innstilt en meboka feit, og kommer man i i DNS, sier Ragnhild Bjørkum viktige for bevaringen av mang- ten. Jeg er mer bekymret for eneste krone fra Velferdstinget i juridisk uføre, som de fleste av oss Vassbotn, styreleder i DNS. foldet av studentorganisasjoner, det faglige og sosiale mil- år. gjør i løpet av livet, så er det fint å De fleste foreningene har fått sier Haram. jøet, sier han. – Vi skjønner at det er vanske- ha et sted å gå, sier Leifsson. innstilt lavere sum enn de søkte lige tider med tanke på korona, De har merket en økende på- om i år, og Vassbotn mener at men at det ikke blir innvilget noe gang i kjølvannet av korona, sær- Velferdstinget burde ha søkt mer til oss, er veldig skuffende, sier lig i området trygderett, ettersom penger fra SiO så de kunne ha be- Gloria Vitaly, politisk ansvarlig i flere nå er avhengige av Nav. vilget mer. Biso. – Prinsipielt mener Jussbuss – Det er lett å være etterpå- I den enstemmige innstillingen at staten selv burde ta ansvar for klok, men de burde ha sett det står det at arbeidsutvalget ikke ser borgernes rettssikkerhet gjennom komme og søkt mer fra SiO i ut- et behov for støtte hos Biso. Ar- en bedre offentlig rettshjelpsord- gangspunktet når man ser at det beidsutvalget begrunner avslaget ning enn den vi har i dag. Folk er så stor trengsel om midlene, med at kontoer i Bisos navn sam- skal ikke være avhengige av frivil- sier Vassbotn. let inneholder en sum de mener lige jusstudenter for å få hevdet kan brukes til å dekke over drifts- sin rett, sier Leifsson. kostnadene. Biso, derimot, hevder at de vil gå med underskudd uten støtte fra Velferdstinget. – Uten dette går vi jo i minus, og flere linjer og enheter får ikke gjennomført prosjektene de ville gjøre, spår Vitaly. torsdag 15. oktober 2020 | NYHET | 11 dentmillionene

Søkt: 3.200.000 Flertallets innstilling: 3.000.000 Mindretallets innstilling: 3.050.000 Søkt: 359.760 Fjorårets innstilling: 3.000.000 Enstemmig innstilt: 300.000 Fjorårets innstilling: 320.000 – Skulle gjerne Søkt: 285.000 Enstemmig innstilt: 285.000 hatt mer Fjorårets innstilling: 190.000 Ikke fornøyde Søkt: 2.325.000 Søkt: 957.578 Til tross for at Universitas har Enstemmig innstilt: 2.025.000 Flertallets innstilling: 0 blitt innstilt den høyeste summen Full pott for JURK Tidsskriftet Argument er innstilt Fjorårets innstilling: 1.650.000 Mindretallets innstilling: 315.00 sammenlignet med de øvrige for- på nærmere 60.000 kroner min- Fjorårets innstilling: 400.000 eningene, er dette 200.000 min- – Vi setter stor pris på innstillin- dre enn de har søkt om. Ansvar- dre enn det avisen søkte om. gen fra arbeidsutvalget og håper lig redaktør Brage Egil Herlofsen Penger til – Jeg har null – Det er synd at innstillingen på vedtak, sier Bjørk Gudmunds- forteller at Argument ikke er for- ikke er høyere. Redaksjonen skul- dottir Jonassen, leder i Juridisk nøyd med innstillingen. Han leg- plassmangel forståelse for le gjerne hatt mer. Det er likevel rådgivning for kvinner (Jurk). ger likevel til at det er forståelig at flere foreninger som ikke har fått Arbeidsutvalget er enstemmige det er krevende for Velferdstinget Oslostudentenes idrettsklubb innstillingen innvilget sine ønsker, så vi skjøn- i innstillingen om å bevilge hele å fordele pengene. (OSI) er fornøyde med økt inn- ner at det blir sånn, sier styreleder summen fra søknaden. Når det kommer til differan- stilling sammenlignet med fjor- – Idretten er viktig for bekjent- Svein Olav Sæter. Studentorganisasjonen tilbyr sen mellom innstilte midler og året og får medhold fra Velferds- skaper på tvers av studieretning. Han mener imidlertid at det gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp søknadssum for hvert enkelt me- tinget i at plassmangel grunnet Vi skal være et lavterskeltilbud i er et positivt tegn at mindretal- for alle som definerer seg som dium, tror ikke redaktøren at det pandemien er en stor utfordring. en tid med lite sosial omgang, det let har innstilt 50.000 ekstra. Han kvinner. De får anerkjennelse fra er Argument det vil gå hardest ut- Derfor økes nå arealpotten. forblir vi ikke med denne innstil- forteller at midlene fra Velferds- Velferdstinget både for deres ar- over, men kanskje heller de store – Vi er veldig glade for at ar- lingen, sier leder i BI Athletics, tinget i første rekke vil benyttes beid og for å være et faglig tilbud studentmediene. beidsutvalget ser behovet for økt Martin Landrø. på avisen, koronatiltak og den for jusstudenter. – Mesteparten av midlene bru- støtte i år. Vi skulle gjerne hatt Begge søknader fra BI får av- daglige driften. – Med støtte får vi midler til å kes på tidsskriftet og et skrivesko- mer, men har forståelse for at det slag i innstillingen. Arbeidsutval- holde stands på studiesteder. Da learrangement som redaksjonen er en begrenset sum, sier daglig get skriver i sin begrunnelse at kan vi nå ut til studenter som har satser på dette semesteret, forteller leder Truls Vestnes. foreningen igjen ikke klarer å syn- ulike juridiske problemer overfor Herlofsen. Men til tross for en høynet liggjøre seg for Oslos studenter. for eksempel utleiere, arbeidsgi- Han forteller at de ikke merker innstilling må OSI se seg nødt – Hvis vi ikke får bevilget støtte, vere og studiestedet. Vi vil at stu- så mye til pandemien annet enn til å stenge døren for flere sporty må vi øke egenandeler for å dekke dentene skal vite at vi eksisterer, at de skulle hatt en slippfest i vår studenter. Håndball og fotball har kostnadene. Dette er uheldig i en sier Jonassen. som det ikke ble noe av som følge lenge vært populære tilbud, som tid hvor vi må leie flere baner for å av restriksjonene. nå ikke kan imøtekommes på ha god nok avstand, som er kost- Herlofsen forteller at Argu- ideelt vis. nadskrevende, sier Martin Landrø ment forventer å få beløpet inn- – Det er flere av våre tilbud til Universitas og fortsetter: vilget, og at det er sjelden at dette som berøres av plassmangel. Til – Ut fra begrunnelsen vi fikk, ikke skjer. tross for 100.000 ekstra i arealpot- er det ikke mye vi kan gjøre. Vi ten må vi leie eksternt, og vi har skulle møte opp på foreningsda- blant annet ikke hatt mulighet til gen til SiO, men den ble avlyst, å åpne for nye fotballmedlemmer, sier Landrø. sier Vestnes. Velferdstinget mener derimot at oppmøte på foreningsdagen er et minstekrav for kvalifisering til pengepotten, og at de må synlig- gjøre seg for Oslos studenter, ikke bare BI, for å få bevilget penger. – Jeg har null forståelse for innstillingen, avslutter Landrø. 12 torsdag 15. oktober 2020

utenriksredaktør: Gina Grieg Riisnæs [email protected] 926 01 046

PÅ RANDEN AV STORKRIG I KAUKASUS: – Unge mennesker oppfordres til å kjempe

Krig: Unge armere som har gjennomført førstegangstjeneste, oppfordres til å melde seg opp på nytt for å kjempe mot nabolandet Aserbajdsjan. Nå har flere studenter fra hovedstaden i Nagorno-Karabakh tatt til våpnene.

På to uker er Stepanakert blitt en krigssone. Byens mannlige nesker, hovedsakelig aserbajdsjanere, ble en nøytral rolle. Begge landene er del av drevet på flukt. I 1994 ble partene enige om Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO). studenter oppfordres til å bytte ut pensumbøker med å legge våpnene ned, men ingen endelig Medlemsland oppfordres til å finne frede- kamuflasjedrakter og maskingevær. fredsavtale ble signert. lige løsninger, men i likhet med Nato anses et angrep på ett av landene som et angrep Internasjonale dønninger på alle. Konflikt Araqelyan kjenner flere som har byttet Siden den gang har partene utvekslet skudd Samtidig støttes Aserbajdsjan for fullt ut pensumbøker med grønne militæruni- jevnlig. Men kampene som nå raser, er de av Tyrkia. Landet har sendt hundrevis av tekst Gina Grieg Riisnæs former. Han vil ikke si hvor mange eller om kraftigste siden 90-tallet. syriske leiesoldater for å kjempe på aserba- han er engstelig for dem, men: Halvparten av befolkningen i området er jdsjansk side, ifølge rapporter og nyhetsby- – Folk er redde, forteller Paylak Araqelyan – Jeg kan si at alle armenere er bekymret drevet på flukt, ifølge talspersoner i Nagorno- råer som AFP og Reuters. Syrias president (24) til Universitas. for våre soldater. Karabakh. I underkant av 600 mennesker Bashar al-Assad har bekreftet dette. Til vanlig studerer han internasjonale re- på begge sider, både soldater og sivile, har lasjoner i Jerevan, hovedstaden i Armenia. 100 år lang konflikt mistet livet. Lange dager i bomberom Nå befinner han seg i hovedstaden Stepana- De pågående kampene er langt fra første Det hele startet for to uker siden, da 9. oktober møttes de aserbajdsjanske og kert i Nagorno-Karabakh. De siste to ukene gang nabolandene utveksler skudd. Kon- Aserbajdsjan anklaget armensk militære for armenske utenriksministrene til megling i har byen forvandlet seg til en krigssone. flikten mellom Aserbajdsjan og Armenia å åpne ild mot dem. Armenia hevder på sin Moskva. Etter over ti timer ble de enige om Rester av missiler ligger spredt i parkene. har pågått i lang tid: Enklaven Nagorno- side at det var nabolandet som startet. midlertidig våpenhvile. Bygninger er bombet sønder og sammen. Karabakh ligger innenfor Aserbajdsjans – Basert på hvordan kampene har utvi- Men kun minutter etter at den ble satt Byens universitetet er stengt, og alle menn grenser og er internasjonalt anerkjent som klet seg, vil mange si at det er grunn til å til verks, meldte begge parter at skytingen over 18 år oppfordres til å kjempe ved fron- en del av landet. Likevel består befolknin- tro at Aserbajdsjan startet, sier Helge Blak- hadde tatt seg opp på ny. ten. gen av 95 prosent armenere, ifølge Council kisrud, forsker ved Norsk utenrikspolitisk Nå fortsetter bombesirenene i Stepana- on Foreign Relations. institutt. kert å ljome. Ofte flere ganger om dagen. Sendt til frontlinjen Begge sidenes røtter i enklaven strekker – Landet hadde tilsynelatende planlagt Araqelyan klarer ikke å beskrive hva han I slutten av september blusset konflikten seg flere århundre tilbake. I 1923, da landene offensiven godt, og det er aserbajdsjansk føler når lyden skjærer gjennom byen. Han mellom nabolandene Aserbajdsjan og Ar- var underlagt Sovjetunionen, tok Josef Sta- side som har mest å tjene på en fortsatt krig. har blitt vant til det. Under ett av angrepene menia opp. De kriger om hvem som skal lin en sjefsavgjørelse og bestemte at enkla- Aserbajdsjans president Ilham Alijev sier tilbragte han tre dager i strekk i et av byens kontrollere den omstridte Nagorno-Kara- ven skulle være en del av Aserbajdsjan. målet er å gjenerobre Nagorno-Karabakh. mange bomberom. bakh-enklaven. Idet regimet falt sammen på slutten av Om partene ikke finner en fredelig løs- – De siktet på Stepanakert med alt de Universitas har vært i kontakt med flere 80-tallet, brøt en blodig borgerkrig ut mel- ning, fryktes det at konflikten kan utvikle hadde. Jeg kan si at å være i et bomberom studenter som befinner seg i Stepanakert. lom de to landene over hvem som skulle få seg til en ny storkrig. Begge landene har ikke akkurat er komfortabelt, forteller han. En av dem ble nødt til å avlyse intervju- kontroll over enklaven. I forkant slo en fol- nemlig mektig krefter bak seg. Likevel har 24-åringen ståltro på hjem- avtale fordi han ble sendt til frontlinjene. keavstemning fast at flesteparten ville være Tradisjonelt støttes Armenia av Russ- landet. Telefonnettet i området fungerer dårlig, en del av Armenia. Men resultatet falt ikke i land, som har en militærbase i landet. Sist- – Jeg er ikke bekymret, for militæret vårt trolig som følge av kampene. Derfor har de god jord hos motparten. nevnte oppfordrer begge landene til å legge vet åpenbart hva de driver med. gjenværende i byen lite oversikt over hvor- Over 30.000 mennesker mistet livet i ned våpnene. Men om konflikten vedvarer, dan det går med deres kjære. krigen som fulgte. Rundt én million men- kan det bli vanskelig for stormakten å spille torsdag 15. oktober 2020 13

MELDING HJEM FOTO: DET ASERBAJDSJANSKE FORSVARSDEPARTEMENTET

Konflikten i Nagorno-Karabakh

+ Enklaven har en befolkning på 147.000

+ Består av 95 prosent kristne armenere

+ Ble en del av Aserbajdsjan i 1923 etter ordre fra Josef Stalin

+ Etter Sovjetunionens fall raste en borgerkrig fra 1992–1994 mellom Aserbajdsjan og de armenske separatistene i enklaven over hvem som skulle få kontroll over området

+ I dag anerkjennes området inter- nasjonalt som del av muslimske Aserbajdsjan, men støttes militært og økonomisk av Armenia

+ Aserbajdsjan ønsker å få tilbake kontrollen over enklaven, som utgjør 20 Friksjon: En av Black Lives Matter-demonstrasjonene i Florida i juni møtte sterk motstand. prosent av landarealet. Den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh Kilde: Store norske leksikon, FN Den totale splittelsen Etter to måneder på koronastengte Jamaica var gleden over å komme til frihetens land stor. Det som møtte oss, var noe helt én gang. «Trump er en idiot!» smeller det annet. til vår overraskelse ett sekund senere fra med sjåfører som henger ut av vinduene den ene. «Dette landet er ikke noe reelt og brøler skjellsord. Flere av dem viser demokrati» fortsetter den andre. Pro- fingeren til Black Lives Matter-demon- blemet slik han ser det, er at du ikke kan Jørgen Brevik, strantene, som svarer med en finger i re- være våpenforkjemper, men likevel for journalist i Universitas tur. Floyd fortjente det han fikk, ropes det gratis helsetjeneste og skolegang. så fra en av bilene. Nyhetsvarslene lyser mot meg fra mobi- Splittelsen er fullstendig. Ingen som Og kanskje er det her problemet ligger: len mens vi glir gjennom Golfstrømmen. er uenige, prater med hverandre. Vår sei- gruppene for definerte. Du må være en- Parallell fiendtliggjøring Det er bare noen timer igjen til vi seiler lervenn Robert, opprinnelig fra Trump- ten eller. Ikke begge deler. Og hvem som Etter borgerkrigen på 90-tallet har kon- inn til Florida etter tre dagers reise fra staten Texas, forteller at han ikke snakker mener hva, det er umulig å si. «Hva synes takt mellom de to partene vært nærmest Bahamas. Isolasjonen på havet, uten in- med svigerfamilien sin. De støtter presi- dere om Trump?» spør en hvit middelal- ikke-eksisterende. Blakkisrud tror det har ternett og kontakt med omverdenen, gjør denten, mens han jobbet for Clinton un- drende mann oss. Kameraten min tenker bidratt til å forsterke fiendebildet. Særlig gleden over dekning stor. Men når nyhe- der forrige valgkamp. På en bar forteller seg om før han svarer. Dette er gambling. blant dagens unge. tene ruller inn, kjenner jeg med én gang et par jevnaldrende studenter om bilen «Helt føkka», svarer han til slutt. «Bra, – De som kjempet i borgerkrigen på en klump i halsen. deres som er fullstappet av våpen. Tilhen- helt enig», nikker mannen.

90-tallet, vokste opp side om side i et etnisk gere av Trump, de også, tenker jeg med [email protected] blandet samfunn. Nå har denne kontakt- Det er starten av juni. Vi har rømt fra et linjen vært hermetisk lukket uten mulighet koronastengt Karibia, hvor mine ven- for kontakt mellom grensen i årevis, forkla- ner og jeg har sittet fast i den lille 31-fots rer han. seilbåten vi har kalt et hjem det siste hal- – Alle forsøk på å etablere kontakt mel- vannet året. Planene om å seile direkte lom sivilsamfunn på begge sider, blant hjem derfra endret seg fort da vi fant ut annet mellom studenter og ungdommer, at USA var åpent. Og nå lyser det fra fri- har blitt mistenkeliggjort på begge sider. hetens land. Landet der alt er mulig. En I drøye 25 år har det vokst frem parallelle frihavn i en nedstengt verden for seilere. samfunn uten kontakt på tvers av kontakt- Fire ukers seilas har gjort oss hungrige linjen. på sivilisasjon, men virkeligheten som Det mener han har stor betydning for møter oss, er noe helt annet. studentene i Stepanakert og for unge i både Politidrapet på afrikansk-amerikan- i Aserbajdsjan og Armenia. Vernepliktige ske George Floyd i mai sendte sjokk- sendes til fronten, og de som har dimittert, bølger gjennom USA. Siden den gang bes om å melde seg til ny tjeneste. Mange har landet vært preget av massedemon- reiser velvillige for å tjene fedrelandet. strasjoner. Millioner av mennesker over – Unge mennesker oppfordres til å hele landet har tatt til gatene fra da til kjempe, sier Blakkisrud. nå. Mange krever at den statlige støtten – Hvor viktige er de i denne konflikten? til politiet skal fjernes. Men ikke alle er – Det er de unge vernepliktige soldatene enige, erfarte vi i juni. som først og fremst kjemper ved frontlin- jen. Til dels er dette en krig med droner og I morgentimene ankommer vi St. Augus- bombing fra fly. Men de hardeste kampene tine i Florida. Den idylliske kystbyen pågår først og fremst ved fronten, hvor de gir oss raskt et bilde på det delte USA. vernepliktige står i første rekke. I et veikryss ved broen som deler byen i to, står en stor gruppe og roper «I can’t

[email protected] breathe» – George Floyds siste ord. For- bi demonstrasjonen glir gigantiske biler Essay VI ER IKKE SÅ ULIKE, DU OG JEG

ESSAY tekst: Aksel Rogstad

Når jeg ser på deg, kan jeg ikke unngå å se mitt eget speilbilde. Det er verdt et utropstegn eller to.

Der er han igjen, han fyren jeg alltid ser ringskjedene vi har skapt i det samme hjørnet på lesesalen, som oss. Å ta til orde for å bygge hver dag forlater plassen sin halv ett og ned våre omhyggelig opp- kommer tilbake tre kvarter senere. Hva bygde samfunn kan virke studerer han, mon tro? Historie? Fransk? bakstreversk, og Næss’ Vi sier fransk, han studerer helt sikkert radikale lokalsamfunn er fransk. Og når han kommer der med neppe en realistisk idé, proppene i øret, hører han helt sikkert på men hans mantra, alt belgisk disko, brillene har han helt sik- henger sammen, fortje- kert kjøpt i Thorvald Meyers gate, og han ner likevel sin plass. er utvilsomt vokst opp på Sinsen. Alt henger sammen, Slik fyller jeg disse menneskene rundt inntil treet får flere meg som jeg egentlig ikke kjenner, med grener enn stam- et innhold som gjør dem mer begripelige. men klarer å bære Oslo er en stor by. I hvert fall stor nok til og man blir tvun- at man hele tiden befinner seg blant folk get til å konstruere langt utenfor ens egen bekjentkrets, selv sitt eget økosystem på et avgrenset område som et universi- som på sitt eget tet. Og da må jeg velge: Skal jeg vandre vis holder sirkula- blant grå statister, eller skal jeg tillegge sjonen intakt. Og dem min egen lille hovedrolle? i folkemengden stormer det konti- For vi har vokst oss større enn vi strengt tatt nuerlig rundt ho- har hodet for å være. Antropologen Robin det. Økosystemet Dunbar lanserte på nittitallet en teori om kan både drukne at et menneske kun har kapasitet til å for- og gå opp i flam- holde seg til 150 andre mennesker som mer. sine bekjente, og med ikke mer enn 15 i sine nærmeste kretser. Da er det kanskje «Strangers passing in ikke så rart at man midt blant tusenvis av the street / by chance andre kan føle seg enda mer ensom enn two separate glances man gjør alene, at en forelesningssal full meet / I am you and av ansikter snarere tynger enn gleder. what I see is me.» Pandemien har kanskje gjort det enda Pink Floyds 23 mi- tydeligere, men det er lenge siden «folk nutter lange «Echoes» flest» gikk fra å være et fellesskap til å bli skildrer ferden fra mi- en mengde abstrakte enheter. kroorganismene i havet Arne Næss, filosofen som satte de men- til den folkerike sivilisa- neskelige følelsene og relasjonene over sjonen, og startskuddet nesten alt annet i verdihierarkiet, mente går for alvor når ett men- i hvert fall at storsamfunnet var skadelig neske ser et annet i øynene for vårt ve og vel. Han ønsket lokalsam- og innser at det der ser da funn som ikke var større enn at hvert skrekkelig kjent ut – når de medlem kunne kjenne alle andre direkte, atskilte identitetene smelter og i Økologi, samfunn og livsstil: et utkast sammen i et jeg som overskri- til en økosofi fra 1976 skriver han svart der summen av de to. Jeg tror at å på hvitt: «Et universitet på størrelse med kjenne noen egentlig betyr å kjenne Universitetet i Oslo, med 20.000–30.000 seg selv igjen i dem; for om man vel- studenter, er uforenlig med økologisk an- ger å si det med en exphil-besvarelse el- svarsfull politikk.» ler bare på folkemunne, så er vi dømt til Økologien til Næss handlet om mer å leve i hver våre små virkeligheter. Men enn bare biene og blomstene; en skarve å se at du er som jeg, det er sømmen som menneskesjel inngår også i de nye næ- holder verden sammen.

14 | MAGASIN | 15. oktober 2020 Essay G

Så hva skjer når vi blir nødt til å navigere bryte. Men i grunn er det jo en hel tilvæ- fargerikt menneske: en bit av deg selv. i et folkehav av et samfunn, med ukjente relse som står på spill, blikket fra disse Den menneskelige empatien er fremfor fjes på hver kant? På et vis deles vi inn i navnløse figurene er et blikk fra en annen alt en skaperevne, fantasiens spontane hver våre økosystemer. Det er påfallende virkelighet, et blikk som kommer utenfra byks, hvor man plutselig ikke lenger bare hvordan det er så vanskelig å se en for- din egen virkelighet. Og jeget du bærer er seg selv, men også noen andre – hvor bipasserende fremmed i øyenene lenger på, er et sårbart jeg. virkeligheten får flere ben å stå på. Slik enn en brøkdel av et sekund, hvordan det Heldigvis er det ikke helt tette skott stakes det ut en sti i den ellers så gjen- er så uutholdelig å stå blant folk i en spen- mellom disse økosystemene. Å gjøre en grodde skogen vi lever i. Slik fylles den i ningsladet stillhet som ingen mak- fremmed til en bekjent er et empatiens utgangspunktet så ensomme tilværelsen ter å øyeblikk hvor ens egen menneskelighet med lidenskap og glød. springer inn i den andre, hvor den andre går fra å Det er i det hele tatt en vakker ting hvor- være en tom dan vi sier «hei» til hverandre. Vi har jo størrelse til å ingen opplagt grunn til å nikke anerkjen- bli et nende eller trekke på smilebåndet når vi passerer et menneske vi kjenner, men vi føler likevel et behov for å kommunisere at «du vet jeg jo hvem er, du er en del av min virkelighet – du er jeg». En septemberdag vinden holdt på å blåse meg over ende, trasket jeg opp de smått dysfunksjonelle trappene utenfor Georg Sverdrups hus da jeg på avstand fikk øye på en av mine nærmeste ven- ner. Den ellers så målrettede gangen hennes ble avbrutt av et febrilsk vink før hun forsvant inn i bygget, og sek- under senere tikket det inn en melding på telefonen: «God morgen!!» Hele to utropstegn måtte til for å uttrykke følelsen av å se seg selv i virvaret av fremmede. Jeg nøyde meg med ett utropstegn i meldingen tilbake, men empatiens gnister er i grunn verdt mer enn det.

Samtidig befinner de aller fleste an- dre seg altså utenfor kretsen på 150 mennesker. De står igjen som noen slags hull i virkeligheten, de sirku- lerer utenfor økosystemet, i en an- nen virkelighet. Den overhengende faren er at økosystemet til slutt vis- ner hen, at ankrene i verden løsner, og at de tidligere så gjenkjennelige ansiktene snur seg vekk i stedet for å smile tilbake. For det er et skjørt system, kontinuerlig i endring. Mitt verste mareritt er å bli fullstendig fremmedgjort, omgitt av skikkelser jeg ikke klarer å se mitt eget selv i. En virkelighet som går i oppløsning, hvor ingenting henger sammen. «Echoes» ender, etter å ha glidd gjennom mørke, sarkastiske toner, med et rop fra ensomheten: «No one sings me lullabies / and no one makes me close my eyes / so I throw the windows wide / and call to you across the sky.» I den grad verden finnes, finnes den i vår egen fantasi, en fantasi som brødføs av andres medmenneskelighet til å besvare ropet: Vi lever alle på ekkoets nåde. Og mens jeg lytter etter nok et ekko, fortsetter jeg å fylle inn hullene i virke- ligheten fra lesesalen. Vår venn fra Sin- sen ser ikke ut til å studere fransk like- vel, men det er ingen brist i verden av den grunn. Det er mange måter å være et menneske på. [email protected]

15. oktober 2020 | MAGASIN | 15 16 torsdag 15. oktober 2020

kulturredaktør: Selma Stormyren Larsen KULTUR [email protected] 954 51 978

Liza Mehlfeldt håper at prosjektet kan få folk til å tenke nytt om hvordan de ser på kropp. Derfor har hun ikke markert hvilke bilder som er av de mest eller minst likte kroppsdelene. – Det får folk prøve å finne ut av selv. – Vi har pupper, penis, valker og vagina – vi har alt!

Når selv den kroppspositive bevegelsen retusjeres, må man gå gjennom Facebook eller felles bekjente. hennes modeller har trosset for å bidra til På en pult ligger fire engangskameraer. dette prosjektet. analogt til verks. Liza Mehlfeldt har fotografert femti ulike krop- To av dem er markert med «liker», to med – Jeg må liksom hente meg selv litt til- per med engangskamera. «liker minst». Mehlfeldt fikk ideen til et bake og tenke på hva folk faktisk gjør. Det fotoprosjekt om kropp og usikkerheter er virkelig ikke bare bare å komme inn i gjennom kroppspositivisme-bevegelsen en fremmed persons leilighet, snakke om Analog kroppspositivisme den andre deres største usikkerhet. Mehl- på Instagram. Men usikkerhetene sine, tekst Fride Selnes Jensen feldt ønsker med bildene å understreke det er også et resul- kle seg naken og bli foto Isabell Svensen Berge, Hanne Jones Solfjeld at kropp er kropp, at alle – uavhengig av tat av hennes egne Det er virkelig tatt bilde av. Og så kjønn, alder, hudfarge og størrelse – har erfaringer med skal det stilles ut – Bare åtte uker, også har dere laget alt sine usikkerheter, og at det er helt greit. usunt kroppsfokus. ikke bare bare å i samme slengen! dette, det er jo helt sjukt! Hun har selv sier Westerdals- Liv Evjan, førstelektor ved Westerdals Personlige grenser gått aktivt inn for komme inn i en studenten stolt. institutt for kommunikasjon og design, To uker før åpningen av eksamensutstil- å avlære seg de fremmed persons kan ikke tøyle sin begeistring idet hun in- lingen møter vi Mehlfeldt underveis i ar- holdningene vi Tankeoppgjør troduserer eksamensutstillingen til siste- beidet. blir tillært fra ung leilighet, snakke om Denne regnværs- årsstudentene på studieprogrammet Art – Det pleier egentlig å være skikkelig alder. Takket være dagen er det Mehl- Direction, den første onsdagen i oktober. fint lys her når det ikke er så overskya, markedskrefter usikkerhetene sine, feldts venninne En av studentene som denne dagen unnskylder hun idet vi ankommer dagens som tjener på at Elin Sandvik Tho- avduker sitt prosjekt, er Liza Mehlfeldt. fotoøkt. vi aldri blir tynne kle seg naken og bli massen som skal Hennes fotoprosjekt «Liker … Liker ikke Vi er i leiligheten hennes på Grüner- nok, pene nok eller fotograferes, og det … Liker … Liker ikke ...» består av til løkka. I løpet av de to første ukene i sep- sunne nok, har vi tatt bilde av er tydelig at jentene sammen hundre analoge fotografier av tember har femti forskjellige mennesker blitt programmert Liza Mehlfeldt, student ved Westerdals institutt for kjenner hverandre femti ulike mennesker, montert i inn- vært gjennom den samme døren for å til aldri å bli helt kommunikasjon og design godt. Thomassen gangen til eksamenutstillingen. På den bli fotografert i lyset fra de to stuevindu- fornøyd, mener og Mehlfeldt har ene siden av bildeveggen er femti bilder ene. Noen av dem kjente fotografen godt, Mehlfeldt. Derfor blir hun nå nærmest gjort lignende prosjekter sammen tidli- av modellenes mest likte kroppsdel, på andre var fremmede som fant prosjektet rørt når hun snakker om hvilke barrierer gere, og selv med Universitas’ utsendte til torsdag 15. oktober 2020 17

stede sitter både praten og klærne løst. Thomassen, som selv studerer på Einar Granum Kunstfagskole, synes ofte at det kan høres banalt ut når man skal sette ord på kunst. Men banalt eller ei har hun tro på at prosjekter som dette kan endre folks syn både på egen og andres kropp. Jeg trengte å høre og se andre som elsket valkene og cellulittene sine, sånn at jeg også kunne akseptere mine

Liza Mehlfeldt, student ved Westerdals institutt for kommunikasjon og design

Før Mehlfeldt fotograferer prosjektdel- tagerne, ber hun dem alltid om å fortelle litt om hvorfor de har valgt å delta i pro- sjektet, og om hvordan de har bestemt seg for hvilke kroppsdeler som skal fotogra- feres. Thomassen får ingen forskjellsbe- handling. – Det som er så fint med prosjektet, Usikre usikkerheter: Under åpningen av eksamensutstillingen var det flere I forhold til: Elin Sandvik Thomassen mener representa- som slet med å peke ut hvilke av Mehlfeldts bilder som viste usikkerheter. er at man blir tvunget til å ta et oppgjør sjon er noe av det viktigste man kan bidra med i kampen med sine egne tanker. Jeg vet hva mine mot den usunne sammenligningskulturen. usikkerheter er, men det var ikke før du spurte meg om å delta, at jeg måtte tenke – Jeg håper at folk kan se en annen per- usikkerheter: på hvorfor, sier Thomassen og forteller at son med den samme usikkerheten som de – Det at alle føler seg utenfor, tyder jo del av dette selv, sier Carlsen og legger til en kommentar hun fikk i ungdomsårene, selv har, og at det får dem til å føle seg på at vi lever i et ganske sykt samfunn. at hun opplever det som at bevegelsen har har fulgt det forholdet hun har til magen jævlig bra. Man tenker jo veldig sjelden at Kroppspositivismen begynte som en blitt mer individorientert etter at den inn- sin i dag. en cellulitt eller en valk er stygg, når man sosial bevegelse for å styrke og belyse den tok sosiale medier. Med det setter hun ord på Mehlfeldts ser den på noen andre. plassen – eller mangelen på plass – som – Det er ikke noe galt i å ha normkrop- største bekymring knyttet til prosjektet. overvektige kvinner og menn får i sam- pen eller være fornøyd med å være en på- Hun har vært redd for at dette kan skape Kroppspositivisme og fettaktivisme funnet. Men det som begynte som en po- virker, men jeg mener det er viktig å løfte mer av det usunne kroppsfokuset som Carina Elisabeth Carlsen er kroppsakti- litisk bevegelse, har nå mistet noe av sitt debatten ut av Instagram, og jeg opplever hun ønsker å fjerne, men mener også at vist og foredragsholder og står bak den opprinnelige fokus, mener Carlsen. at de færreste gjør det. Sosiale medier er noe av det viktigste man kan bidra med i kroppspositivistiske Instagram-profilen – Det er ikke dermed sagt at ikke alle kjempefint, men hvis man ønsker å være kampen mot usikkerhetene, er represen- «fetmenfattet». Hun har selv deltatt i pro- skal få være med, men jeg synes det har en aktivist, så må man også tørre å delta i tasjon. Hun ønsker at folk skal føle seg sjektet og mener Mehlfeldt setter fingeren blitt litt for mye «se så søt jeg er i blom- debatter, ta praten og få løfta kunnskapen sett, og håper at det kommer tydelig frem. på noe viktig ved å vise at alle har sine stertruse» – selv om jeg definitivt er en rundt dette. Det er mange måter å gjøre

Renessansepupper: I forbindelse med prosjektet har Elin Sandvik Thomassen valgt å fotografere puppene, som den delen av kroppen hun er mest fornøyd med. – Jeg har jo ikke akkurat typiske pornopupper, men jeg har blitt eksponert for veldig mye renessansemalerier, og der har de ofte pupper som ligner på mine. 18 | KULTUR | torsdag 15. oktober 2020

Mehlfeldt er med på prosjektet selv også: – Jeg føler det hadde vært veldig hyklerisk hvis ikke jeg hadde vært med.

det på, og Mehlfeldts bidrag er et godt ek- let hadde å si for sin egen hverdag, ble ta med alt, og det er jo det jeg vil, men det sempel, mener hun. Mehlfeldt også mer oppmerksom på de har vært kjempevanskelig, forteller hun Også Mehlfeldt har opplevd å ha et am- hun hadde rundt seg, og hvordan de all- under åpningen av eksamensvisningen. bivalent forhold til den bevegelsen som i tid skulle se på, rette på og sammenligne Men med tanke på de begrensningene utgangspunktet skulle gi henne bedre utseendet sitt. Dette var med på å legge prosjektet bød på, er Mehlfeldt likevel selvtillit. Den bevegelsen som skulle re- grunnlaget for det som noen måneder se- fornøyd med den bredden hun klarte å presentere større, mer realistiske kropper, nere skulle bli eksamensprosjektet. fange. Prosjektet representerer kanskje har etter hvert også utviklet et ideal, og I dag er Mehlfeldt komfortabel i egen ikke funksjonsnedsettelser, men i hundre flere opplever nå at det er kriterier som kropp, og med å vise den frem akkurat bilder har hun fanget ulike aldersgrupper, må oppfylles for å passe inn i en «pluss- sånn som den er. Men det har ikke all- kjønn og etnisiteter. Og ikke minst ulike size-verden». Nå er hun bekymret for at tid vært tilfellet. Hun oppsøkte selv den sikkerheter og usikkerheter. påvirkere med stor innflytelse skal skape kroppspositive bevegelsen på Instagram – Vi har pupper, penis, valker og va- et uoppnåelig ideal der man er pluss-size, da hun trengte et selvtillitsløft, og fortel- gina – vi har alt! Og det er ikke fint eller men bare på de rette stedene. ler åpenhjertig om hvordan nettopp det å stygt, det er bare kropp. Derfor valgte Mehlfeldt å bruke det se representasjon av ulike kropper hjalp [email protected] analoge engangska- henne. meraet som et – Jeg trengte å høre virkemiddel i sitt Det at alle føler og se andre som elsket prosjekt. Med be- valkene og cellulittene grenset student- seg utenfor, tyder sine, sånn at jeg også budsjett og akkurat kunne akseptere mine. nok filmrull til å jo på at vi lever Men så kommer man ta to bilder av hver lenger i prosessen, og modell fikk hver i et ganske sykt da kan man etter hvert og én bare ett foto- komme over hele det grafi per kroppsdel. samfunn fokuset, sier Mehfeldt, Ingen mulighet for som håper at man kan flere bilder, ingen Carina Elisabeth Carlsen, kroppsaktivist og bli flinkere til å se sine foredragsholder mulighet for redige- egne styrker og det ring i ettertid. man er fornøyd med, – Det skal være ett bilde, tatt med blitz, heller enn bare hva man skulle ønske var rett på kroppsdelen – ikke noe mer enn annerledes. det. Så jeg vet heller ikke hvordan bildene Under hvert møte med sine model- blir før jeg har fremkalt dem, forklarer ler har hun derfor gjort et poeng ut av å Mehlfeldt og skyter det andre og siste bil- snakke om, og fotografere, den kroppsde- det av Thomassen. len de er mest glad i til slutt – for å av- slutte møtet med noe som er hyggelig. Knuste speilet – Mange ler litt når de skal snakke om Rundt føttene til fotografen maler en hva de er mest fornøyd med ved seg selv. langbent katt, i vinduskarmen ligger én De bagatelliserer det som er fint, og det til. tror jeg er en veldig norsk greie. Men jeg – Hun kunne faktisk fått være med tenker bare sånn: Herregud, så deilig å i prosjektet, for hun har også blitt «fat- kunne si at du digger rumpa di, liksom! shamet», sier Mehlfeldt med en lett latter i stemmen idet den store katten hopper – Det er ikke fint eller stygt ned på gulvet. Men det ligger likevel et Den mest utfordrende delen har vært alvor i kommentaren. å sørge for at alle føler seg representert, For omtrent et år siden knuste Mehl- forteller Mehlfeldt om prosjektet når Uni- feldt et stort speil hun hadde i leiligheten versitas spør om hun tror det kan være sin: det som viste hele kroppen. Det knus- med på å gjøre en forskjell. Aller helst te speilet var et uhell, men da skaden først skulle hun ønske at hun kunne gjort pro- var skjedd, valgte hun å ikke erstatte det. sjektet større og fått med flere modeller, – Jeg levde et halvt år uten et speil hvor med større spenn i alder, hudfarge, kjønn jeg kunne se hele kroppen min, og det var og funksjonsvariasjoner. så befriende! – Med én gang man sier at man skal Ved å bli bevisst på hvor mye spei- være inkluderende, så må man på en måte torsdag 15. oktober 2020 | KULTUR | 19

MIN STUDIETID

Mangfold: I sitt prosjekt har Mehlfeldt i hundre bilder samlet ulike Ingen fattig student ulike aldersgrupper, kjønn og etnisiteter. «Fattig student» er verken fattig eller student, og hun har aldri fullført et studium. Det kan man heller gå tilbake til «hvis alt går til helvete», mener Karen Elene Thorsen.

Sparing

tekst Vilde Skauge-Monsen foto Hanne Jones Solfjeld

– Jeg har studert moteledelse i New York, markedsføring i Ber- gen og folkehelse og livsstilsend- ring i Oslo. Men jeg har faktisk ikke fullført noe studium, jeg, sier Thorsen og ler. Vi møter skaperen bak «Fattig student» i hennes nye toppleilig- het på Tøyen. For Thorsen har studiene måttet vike for spen- nende karrieremuligheter. – Jeg har alltid tenkt at det er mye bedre å følge karrieren når du først får muligheten til det. For den muligheten er der bare nå. Studiene er der alltid. Man kan heller gå tilbake til dem hvis alt går til helvete, ler hun.

Middager på budsjett Ideen til middager på budsjett startet da Thorsen studerte mar- kedsføring ved Høyskolen Kris- tiania. – Jeg ville spare penger til reise, men forsto ikke hvor alle pengene mine ble av. Jeg fant ut at matbudsjettet mitt kunne halveres dersom jeg bare sluttet å kaste mat. Det fikk meg til å tenke at det kanskje var flere som ville ha bruk for det samme, forklarer Mehlfeldt forteller hun. at hun flere ganger Dermed ble Instagram-kon- Karrierebevist: – Jeg har alltid tenkt at det er mye bedre å følge karrieren når ble overrasket over du først har muligheten, sier skaperen av «Fattig student» til Universitas. hvilke kroppsdeler folk toen «Fattig student» med billige valgte. Men hun ble og sunne oppskrifter opprettet i ikke overrasket over september 2017. Et år senere ble trist, men så har jeg jo fått gjort at de fleste opplevde Thorsen bedt om å stille til in- Karen Elena Thorsen mye annet, da, smiler hun. det som vanskeligere tervju hos God morgen Norge, å finne noe de faktisk var fornøyd med, enn å og like etter signerte hun en bok- + Født 1997 Fattig student med millionlønn finne en usikkerhet. avtale. Siden den tid har studiene Ifølge Dagens Næringsliv har måttet vente. + Oppvokst i Flekkefjord Thorsen tjent flere millioner på – Nå er jeg jo på pauseår num- «Fattig student». mer to, sier Thorsen med latter + Forfatter og matblogger under – Kan man kalle seg fattig stu- i stemmen og legger til at hun kallenavnet «Fattig student» dent når man ikke er fattig? egentlig hadde tenkt til å gå til- – Jeg tuller jo med akkurat dét bake og fullføre bacheloren i livss- + Har studert markedsføring og selv. Jeg er ikke fattig, og jeg er tilsendring og folkehelse denne livsstilsendring og folkehelse heller ikke student. Men uansett høsten. Men lanseringen av ap- ved Høyskolen Kristiania hvor mye business jeg har laget ut pen Sulten gjorde at hun utsatte av den Instagram-kontoen, så er bacheloren ett år til. + Vant Vixen Influencer Award for verdiene mine fortsatt de samme. I – Nå er det fullt fokus på ap- Årets influenser mat i 2019 tillegg er målgruppen min fortsatt pen. Jeg ønsket å videreutvikle fattige studenter. Nå handler det «Fattig student», da det ikke er mer om brukerne mine enn meg helt optimalt å legge ut oppskrif- mat og helse. selv, forklarer hun. ter på Instagram. Jeg tenkte at – Var du like flink til å studere Hva gjelder tips og råd til andre blogg var litt utdatert, så derfor som du er til å spare penger på mat? studenter som tenker de sitter på har vi nå lansert en app! – Nei, jeg har egentlig aldri vært en god idé, er hun helt klar på hva en ordentlig student! Jeg er en per- hun mener: Ingen influenserdiett son som alltid har hatt mye å gjøre – Bare kjør på! Hva om jeg aldri – Kommer du til å gå tilbake til stu- på, så for meg var studiene egentlig hadde turt å satse på Instagram, diene? bare en arbeidsoppgave jeg måtte bok eller app? Og noen år senere – Jeg tror det! Jeg synes det er gjøre i løpet av dagen. Jeg bare leste ser du noen andre som gjør det. frustrerende når bloggere og influ- litt ekstra den siste uken før eksa- Det er mye bedre å angre på noe ensere uttaler seg om hvilken diett men. I New York festet jeg mye du har gjort som ikke gikk så bra, som er best uten noen særlig kom- også. Da dreit jeg i studiene og var enn å angre på noe du aldri gjorde petanse. Derfor ønsker jeg å lære bare på shopping, restauranter og som kunne gått kjempebra! mer slik at jeg kan være en sikker barer, men her i Norge gjorde jeg [email protected] kilde for folk når det kommer til det veldig lite. Det er kanskje litt 20 torsdag 15. oktober 2020

debattredaktør: Endre Ugelstad Aas DEBATT [email protected] 901 95 375

KJØR DEBATT Hete tips om debatter i andre redaksjoner SiO må tilby langtidsbehandling Runketips av psykiske lidelser for studenter Under Dusken satser hardt på Trondheim, da?», «Om jeg er lingsløpet mange ganger, noe som gir økte økono- film om dagen og kapret selv- gira på å være i Trondheim», Helse miske og personlige kostnader. Vi mener det vil være este Jonis Josef for en backsta- repliserer komikeren? Nei!». Ida Marie Søndrol Brualøkken, Grønn bedre bruk av ressurser å tilby langtidsbehandling geprat sist komikeren holdt God start der, altså. Etter liste og representant i Studentparlamentet enn å måtte gjenoppta behandling opptil flere ganger. forestilling i Trondheim. Men litt løst og fast om «squirting» ved UiO og Linnea Cajbrandt Zettergren, Vi mener også at denne typen oppfølging ville gitt til journalist Henrik Andrews og bruk av kondom finner styremedlem i Oslo Grønne studenter den enkelte studenten bedre livskvalitet. store fortvilelse går ikke alt Jonis og Andrews endelig to- I Shot-undersøkelsen fra 2018 [Studentenes helse- som planlagt. Før Andrews nen over litt ekte guttaprat om Det kan være utfordrende å få hjelp via det statlige og trivselsundersøkelse, red.anm.] oppga så mange har rukket å introdusere den temaet runking. For hvordan tilbudet. Med henvisning fra fastlege kan ventetiden som fire av ti studenter at de sliter psykisk. Det er folkekjære komikeren, rapper runker du egentlig hjemme noen ganger være lang, og egenandel samt betaling liten grunn til å anta at det har blitt bedre under intervjuobjektet mikrofonen, uten at kjæresten hører det? I for hver time kan bli en stor sum. Hos Distriktspsy- pandemien, som fører med seg ufrivillig isolasjon, og uten at seeren helt får med dusjen, så klart! Men her må kiatrisk senter (DPS) er det et krav om moderate til økt usikkerhet omkring helse og uro for arbeids- seg hvorfor, glipper replikken man også ta sine forholds- alvorlige psykiske helsepla- muligheter. Kort sagt: «oljebarn» ut av munnen på regler. Hvordan unngå mis- ger. DPS avslår en stor del kategorier som klassifiseres journalisten. To minutter ut i tenksomme uregelmessighe- av søknadene til de som blir som de vanligste årsakene til En student med innslaget slipper Andrews en- ter fra lyden av dusjstrålen henvist dit, enkelte sentre opp psykisk uhelse. Det er viktig delig til med spørsmålet: under håndkosen? Dusken-tv mot 50 prosent. En student å gjøre det lettest mulig å få såkalt lettere «Er du gira på å være i har svaret! med såkalt lettere psykiske tilgang på god og tilstrekkelig psykiske problemer problemer skal ikke trenge å hjelp, da terskelen for å søke vente til disse utvikler seg til hjelp kan være høy for mange skal ikke trenge noe mer alvorlig og den lette studenter. Ubestemt sofakos angsten man har for å snakke – Når jeg skal kose meg, legger å forsvare? Har ikke alle rett til å vente til disse høyt i seminaret, utvikler seg jeg meg ned på sofaen, setter å tilbringe en ettermiddag i va- Grønn liste foreslår at SiO skal utvikler seg til noe til at man ikke lenger klarer å på noe teit reality på tv-en og ter foran tv-skjermen? tilby langtidsbehandling av gå ut av døra til studenthybe- blir der på ubestemt tid, skri- – Vet du hva, det er faktisk psykiske lidelser. For å sikre mer alvorlig len sin. ver Ingrid Egset Harnes i siste helt greit hvis en kveld med at alle studenter som søker utgave av Studvest. Radikalt. kos for deg betyr en joggetur. hjelp, oppnår et varig resultat Og har det gått så langt, så må Tenk at det er mulig å gjøre Bare ikke prøv å presse meg til eller i hvert fall en forbedring er det viktig å kunne det være enklere å komme seg tilbake igjen. Studen- noe så opposisjonelt i 2020. å være med, fordi jeg trenger tilby langtidsbehandling til individer som har behov tøkonomi bør heller ikke være en hindring for å få – Jeg har ikke satt en fot på minst tre dager til å forberede for dette. Det er mulig at de aller fleste ikke vil trenge hjelp når SiO faktisk finnes. Det er mange som blir et treningssenter det siste året, meg på å være i noen form for det, men enhver profesjonell behandler bør ha kom- nødt til å benytte seg av det private psykologtilbudet. og jeg har sett altfor mye av det fysisk aktivitet, fortsetter hun. petanse nok til å vurdere hva som må til for å tilby Det er både veldig dyrt og vanskelig å manøvrere i Netflix har å tilby, fortsetter Ok, det setter jo ting i per- den hjelpen som vedkommende jo faktisk ønsker. jungelen av psykologer når man sliter i utgangspunk- hun og legger til at det å være spektiv. Håper i hvert fall du Da må det også være mulighet for å tilby langtids- tet. I et høyintensivt studiemiljø er det viktig at den en sofagris ikke er synonymt har krefter til å strekke deg et- behandling. psykiske helsen blir ivaretatt hvis vi skal klare å pre- med å være en latsabb. Det ter fjernkontrollen. Hvis ikke Hvis behandlingen er for kort, kan det føre til at stere vårt beste i alle årene som student. Da må flere har du nok rett i Harnes, men ville jeg nok blitt med på den individer finner seg nødt til å gjennomgå behand- muligheter være lettere tilgjengelig for oss. hvorfor er dette noe du trenger joggeturen fort som svint.

Ukas tweets: Ukas sitat: Sofia Srour @feministjaevel *to engstelige venninner kl. 02:38* henne: «tenker du også på alt du har gjort???» meg: «ugh jeg tenker på alt jeg ikke har gjort» Lurte på om du studerte markedsføringsledelse *to engstelige kompiser kl. 02.38* Han: «hva skjer?» Meg: «ikkeno» på BI? Og i så fall om du er villig til å tjene en god Marie @Marie_H_ penge på eksamensdagen min:) Noe av det beste med Førstegangstjenesten er å lese alle «øøøh, jeg var faktisk oberstgeneralmajor i Forsvaret og det

var ingen i mitt kull som tok en Bama-ansatt som gissel så Det er lov å prøve seg. Mandag 5. oktober dukket meldingen ovenfor opp i innboksen til serien er TOTALT urealistisk»-takes. velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon Jonas Økland på Facebook. Kunne ikke vært mer enig. Selv jeg rakk jeg å bli orlogskaptein i løpet av mine 18 måneder i Sjøforsvaret, og jeg kan konstatere at ingen av mine menige hadde dreads eller alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Robert Bjørklund @Bjorkemannen Ulidelig spennanes! Vå roe ned med deilige lammekoteletta og et ørlite glass rødt... Så fint at du fikk tweeten din på tv. Regner med at det smakte bedre enn lammekotelettene?

Debattregler i Universitas

Vil du få din mening på trykk i „ Vi trykker ikke innlegg Universitas? som har vært på trykk i Send innlegget ditt på e-post til andre aviser, eller som er hatske og trakasserende [email protected] „ Vi tar oss retten til å Typiske innlegg er mellom fortkorte innlegg 1500 og 2000 tegn, inkludert „ Frist for innsending av mellomrom. Lengre innlegg innlegg er søndag kl. 17 kan vurderes i noen tilfeller „ Legg ved et portrettfoto av deg selv i e-posten torsdag 15. oktober 2020 21

Ansvaret for studentenes valg- En ode til oppvask- deltagelse ligger hos UiO legger til rette for et levende demokrati. Når studen- maskinen Studentdemokrati tene ikke kjenner til demokratiet som omgir dem, hva Oline Sæther, leder i Medisinsk studen- er da insentivene for å delta? tutvalg Jeg har et ambivalent forhold til oppvask- Ansvaret for å gi en slik innføring bør ligge hos institu- Studentparlamentet ved UiOs leder og nestleder skri- sjonen. I løpet av de første månedene som student bør maskinen min, og det ser ut til å være ver i et leserinnlegg i Universitas 27. september at de man få en grundig innføring i organisasjonen man er ikke vet hvorfor valgoppslutningen ved Studentparla- blitt en del av. Først når studentene føler eierskap til gjensidig. Nå må jeg få snakket ut, før jeg mentet er lav. For lite kunnskap i seg selv er sannsyn- sin egen utdanningsinstitusjon, vil de få insentiver til ender opp med å kaste barnet ut med opp- ligvis årsaken til den lave deltagelsen. Studentmassen å delta i valgene og føle et ansvar for at organisasjonen vet ikke hvem Studentparlamentet er. Hvis studentene utvikles på best mulig måte. vaskvannet. ikke vet hvem de stemmer på, Medisinsk studentutvalg er det få insentiver for å delta holdt nettopp et todagers kurs i valget. hvor alle tillitsvalgte studenter Studentparlamentet skriver: Når studentene ved Det medisinske fakultet «Fra valgteori vet man at det ikke kjenner til var invitert. Der fikk deltager- Petit å stemme blant annet handler ne lære om UiO som organisa- Ingeborg Løkling, journalist i Universitas om integrasjon og tilhørig- demokratiet som sjon og demokrati. Med kunn- het til lokalsamfunnet. Det skap om organisasjonen økte handler også om kunnskap om omgir dem, hva er engasjementet for å ville jobbe Som studenter er vi vant til å klare oss med et minimum. systemet og de som styrer.» I for å forbedre den. Responsen Fancy matvarer, ferier, velvære, det meste som koster pen- dag lærer ikke nye studenter da insentivene for å var at vi som tillitsvalgte bør ger, må vurderes strengt opp mot den marginale nyttever- om UiO som organisasjon el- jobbe for at denne kunnskapen dien det tilfører hverdagen. Men jeg personlig har nylig ler som demokrati. Hvis man delta? når studentmassen. kommet over en nyvinning som sprenger skalaen for nytte legger valgteori til grunn, er kontra innsats noe så til de grader. Jeg snakker selvfølge- det ikke vanskelig å skjønne Jeg vil utfordre UiO til å ta an- lig om den vidunderlige oppfinnelsen oppvaskmaskinen. hvorfor studentene ikke deltar i valg ved UiO; studen- svar for at dette skjer. Nye studenter bør få lære om I mine første fire studieår levde jeg uvitende om opp- tene vet knapt at UiO er bygd opp med en demokratisk UiO som organisasjon og demokrati. UiO var i 2013 vaskmaskinens magiske verden. I begynnelsen kjentes det struktur, og de har ikke kunnskap om systemet eller de først ute med å opprette et studentombud. Nå har koselig å vaske opp sammen, og oppvaskmøtene var dagens som styrer. UiO muligheten til å være først ute med å vise at de høydepunkt i kollektivet. Mine to roomies og jeg hadde en tar studentdemokratiet på alvor ved å investere tid og relativt synkronisert måltidsrytme og unngikk derfor altfor Dette er ikke ment som kritikk til jobben Studentparla- ressurser i at nye studenter får lære om UiO som or- mye kniving om skjeer og gafler. Likevel, på dager da formen mentet gjør. Det er heller et forsøk på å belyse hvilken ganisasjon, som demokrati og hvordan studenter har kanskje ikke var på topp, befant jeg meg ikke så rent sjelden vanskelig situasjon Studentparlamentet står i. Proble- både en rett og en plikt til å være aktive deltagere i et i situasjoner der jeg valgte å spise pasta med grillgaffel, eller met ligger ikke i Studentparlamentets innsats for å øke slikt demokrati. suppe med øse, bare for ikke å måtte vaske opp før måltidet valgoppslutningen, men heller i hvordan universitetet begynte. Vi hadde også bare én visp, og alle som har prøvd å vaske en slik med oppvaskbørste, vet at forsøket på å røre i grøt med en visp man trodde var ren fra gårsdagens carbo- nara, ikke er noen voldsom kulinarisk suksess.

Da jeg flyttet inn i mitt nåværende kollektiv, så jeg for før- Vi redder ikke kloden med ste gang (det blinkende røde) lyset. Oppvaskmaskinen vi har, er mest sannsynlig eldre enn årets ferske studenter og lyder som en temmelig andpusten flodhest dersom man elitestudier fyller den for full. Alle knappene er nedslitt, så man aner ikke om man vasker en 45 minutters hurtigvask, eller om man har satt på utsatt oppstart som skal begynne en gang Honours-program Vi mener at universitetenes begrensede ressurser heller bør i neste uke. Den er også humørsyk og har spesielt en for- brukes til å gi en god nok utdanning til at folk flest skal kjærlighet for å etterlate en liten havregrøthilsen i bun- Håvard Johannes Skulstad, Rolf Sebastian Lau, kunne lykkes. Honours-programmet tar opp sårt tiltreng- nen av de mest standhaftige tallerkenene. Likevel, for en Øystein Fossbraaten Wennersgaard, Martine Furnes te ressurser, som ekstra mentorer og lesesaler ordinære teknologi! Moen, Venstrealliansen studenter ikke får. Fra 2020 driftes Honours-programmet Den beroligende duringen om kvelden leder tankene direkte fra UiOs budsjett, siden det ikke lenger blir finan- over på søvndyssende ting som steinknuseverk og helikop- Vi kan lese i Universitas 15. september at UiO skal tilby siert av statsbudsjettet. Da havner programmet i direkte termotorer. Dagene med tårn av skitne tallerkener og sure et nytt grønt studieprogram som skal skape et radikalt konflikt med pengebruken på ordinære studieprogram- oppvaskhansker er over. Man bare fyller den opp, setter den skifte. Men hvor radikalt er det egentlig med et svært mer, som har langt flere studieplasser enn 25. Særskilt (forhåpentligvis) i gang og bruker disse dyrebare minuttene begrenset Honours-studium med 25 plasser? Vi er enige pengebruk bidrar til å skape et A- og B-lag innenfor ut- man sparer, på noe fornuftig. Aldri mer skal jeg ta det for gitt i at det trengs et radikalt skifte danningsprogrammene. at alle uten videre våkner til rene tallerkener om morgenen, på klimafronten. Dette fordrer uten å ha løftet så mye som en oppvaskkost. Jeg vet det er en også at vi involverer klima i Å bruke enda mer Det er også et problem at denne betent debatt, men jeg mener at også kniver skal i oppvask- universitetenes pensum og «grønnmalingen» av elitestudi- maskinen. sørger for at vi har aktive fors- ressurser på allerede er bidrar til å delegitimere kli- kningsmiljøer som kan drive makampen. For å gjennomføre Nå for tiden, med Zoom og ønsket om å holde avstand i forskning og utvikling, slik at vi ressurssterke de enorme samfunnsinngre- det daglige, lengter jeg likevel tilbake til det sosiale ved å har teknologien til å holde oss pene vi trenger for å komme mangle oppvaskmaskin. Det å stå sammen med skrukkete under 1,5-gradersmålet. studenter er neppe under 1,5 gradersmålet, trenger fingre og snakke om dagens hendelser, mens man hakker Men å bruke enda mer vi stor folkelig oppslutning om løs på standhaftig potetmos, var en fin måte å bearbeide ressurser på allerede ressurs- den samfunnsmessig klimapolitikken. Likevel ser vi dagens inntrykk på. Fellesskapet som ble dannet over sterke studenter er neppe den beste måten å drive et stadig tydeligere skille mel- oppvaskkummen, var fint å ha som fersk student, selv om samfunnsmessig beste måten lom en kulturell middelklasse vi var urutinerte og ødela mang en oppvaskkost på å prø- å drive utdanning på. I mot- utdanning på som skal redde kloden, mens ve å vaske vekk bolledeig med lange glutentråder. Så kjære setning til eliteuniversiteter i andre deler av befolkningen oppvaskmaskin: Det er ikke meg, det er deig. Jeg trenger Storbritannia og USA er nor- protesterer. I Frankrike tok den lille pausen i hverdagen som du nå har tatt fra meg. ske universiteter bygget på prinsippet om likhet. Mas- flere tusen til gatene med gule vester etter innføringen av Derfor, når jeg savner de gode gamle dagene, mimrer jeg seuniversitetet er basert på at barn fra arbeiderklasse- flate klimaavgifter. Et elitestudium som hevder å være kli- med Tupperware-boksene mine som for alltid er farget lys familier skal ha den samme tilgangen på universitetet mabevisst, men som i praksis fungerer mest som cv-mat oransje av en tomatsuppe jeg spiste i 2015, og lurer på om som den øvre middelklassen. Nå virker det som at ja- for studenter fra velstående familier, vil bare bidra til å for- grøtbonara kunne slått an, nå som fermentering av mat get etter prestisje og anerkjennelse er rådende, blant sterke denne polariserende trenden. Vi ønsker alle gode er i vinden. annet ved å tiltrekke seg de aller beste og flinkeste stu- krefter velkommen i klimakampen, men vi redder ikke dentene. kloden med elitestudier. 22 torsdag 15. oktober 2020

anmelderredaktør: Fride Selnes Jensen ANMELDELSER [email protected] 986 44 292

Teater: Ikke naivt, men supert har isolert seg fra omverdenen. Det som virkelig treffer, er atNaiv.Super ikke umid- delbart er en vidunderkur for den unge mannen. Han kjenner seg igjen omstendig- hetene i boken, men de to mennene sliter på ulike premisser.

Loes romankarakter har ingen klar årsak til hvorfor han sliter, og den unge mannen an- griper Loe for ikke å vite hva han snakker om, han som kommer fra en ressurssterk familie der alle er friske. Den unge mannen har både en far, mor og bror som tidvis li- der av alvorlig psykisk sykdom. Dette blir skildret overraskende visuelt og brutalt, og vi skjønner at det å være pårørende til fami- lien har vært så utmattende for ham at han til slutt har stengt seg inne.

Hvordan det oppleves å være pårørende til psykisk syke, er et sentralt tema. Den unge mannen sier det så treffende: «Hvorfor spør folk hvordan det går, hvis det eneste aksep- table svaret er at det går bra?» Konflikten i monologen går ut på hvordan han skal klare å svare at det ikke går bra, og tørre å ta imot hjelp. Forestillingen viser ærlig hvor øde- leggende det kan være å alltid være der for de rundt seg, men aldri bli tatt vare på selv.

Monologkunstens utfordring er at den lett Innesperret: Den unge mannen i forestillingen holder seg stort sett inne på gutterommet. kan bli statisk og oppramsende, men Han- son unngår dette grasiøst ved at hans his- suksessroman Naiv.Super fra 1996 legger torie og Naiv.Super er i dialog med hveran- Med både humor og dypt en ramme for fortellingen. Loe bor i opp- dre. De som kjenner Naiv.Super, vil kunne alvor våger «Så leste jeg Naiv. gangen til den unge mannen, og en dag be- gjenkjenne hvordan monologen språklig Så leste jeg Naiv.Super stemmer han seg for å lese boken. har mange likheter med romanen. Men det Super» å tre inn i mørket. er likevel ingen forutsetning å ha lest boken Hvor: Vega Scene Scenografien er nøktern. Vi befinner oss på for å se forestillingen.«Så leste jeg Naiv.Su- Med: Kai Kenneth Hanson soverommet til den unge mannen. På sce- per» står godt på egne ben og er i seg selv en Regi: Moqi Simon Trolin Kai Kenneth Hanson tar utgangspunkt i nen står en seng og en pult. Ved hjelp av tau modig og klok forestilling du ikke glemmer Tekst: Kai Kenneth Hanson og Henriette Vedel egne erfaringer i denne nesten to timer fra taket over scenen, sammen med lyd- og med det første. Spilles: 7.–10. oktober og 1.–2. desember lange monologen om isolasjon og psykisk lyseffekter, skapes omgivelsene på en enkel ??? helse. Vi møter en 23 år gammel mann på og leken måte. Et tau er i det ene øyeblikket begynnelsen av 2000-tallet. Han er arbeids- et vindu, i det neste en telefon. Maria Jostad ledig og spiller fotballspill hele natten mens Den unge mannen kjenner seg igjen i [email protected] regningene hoper seg opp. Erlend Loes hovedpersonen fra Loes roman, som også

Bok: HF-guttens diktsyklus Incunabula Forfatter: Simen K. Nielsen Med Incunabula sikter kunsthistoriker språket», «min freudianske fange» og «det hierotopiske hullet». Forlag: Aschehoug og lyrikkdebutant Simen K. Nielsen Sjanger: Poesi veldig høyt og treffer sånn omtrent på Hva handler boken om? Etter flere gjennomlesninger må denne anmelderen ærlig innrømme at han ikke er helt sik- tingen virker først og fremst frem- midten. ker. Ifølge forlaget har vi å gjøre med et «episodisk langdikt medgjørende. Samlingen er rett og i nesten fragmentert form», som «handler om hva begyn- slett smal, og uten å ha avlagt minst Et evig problem i poesien, kanskje særlig blant unge, aka- nelser betyr». Handlingen er heldigvis ikke det viktigste i tretti studiepoeng ved Det humanistiske fakultet tror jeg demisk skolerte poeter, er spørsmålet om hvem man skri- diktlesning, men i og med at vi har med et langdikt å gjøre, ikke man får mye ut av den. ver for. Skriver man egentlig for et allment publikum, el- forventet jeg et tydeligere tema og sterkere grep om vir- ler skriver man for andre velskolerte diktelskere? Simen K. kemidlene. Når Nielsen for eksempel forsøker seg på al- Helt mørkt er det likevel ikke. Nielsen skal ha skryt for Nielsens debutsamling bærer tydelig preg av det sistnevnte, literasjon, virker det heller umotivert: «Vindmøllene var ambisjoner og originalitet – bare det å skrive en samling skrevet av og for en bestemt type leser: en svært dannet en. vindusviskere langs horisontlinjen. / Vasket verden og vår som først og fremst skal leses som helhet, er sjelden vare ankomst.» i norsk samtidspoesi. Samlingen blir aller best i siste del, For dét kan vi i det minste slå fast – Incunabula oser av dan- når han lar hvert enkelt dikt bli langt og leker mer og mer nelse. Den latinske tittelen betegner bøker og andre trykk- Hvem skriver man egentlig for når man skriver om «Iris med den visuelle utformingen. Det er likevel mye som saker produsert før det 16. århundret – ja, jeg måtte også Murdochs Falconetti-aktige blikk»? En kjapp opptelling skurrer, men én ting er i alle fall sikkert – Incunabula er google det – og på annenhver side finner vi direkte eller tyder på at ikke mindre enn ti (mer eller mindre obskure) så langt fra Instagram-poesi som man overhodet kommer. indirekte henvisninger til annen poesi og kunst. Et og annet kunstnere eller poeter er nevnt i den hundre sider lange begrep fra filosofien og psykologien dukker også opp med boken. Jacques Réda, Anne Sexton og Göran Sonnevi har Harald Nordbø jevne mellomrom, i formuleringer som «det dekalogiske alle interessante forfatterskap, men den stadige navneskvet- [email protected] torsdag 15. oktober 2020 23

Plate: (følg spillelista på spotify) Universitas anbefaler Fride Selnes Jensen, anmelderredaktør GiddyGang, Vuyo – Don’t Even Et pretensiøst tankevirvar En giddy gjeng har sluppet giddy mixtape RAKEL – Keeping Me Awake Universet tar deg med på en Ny tromme Høstmørkt, men på den gode måten pompøs litterær reise akkom- Artist: Universet Plateselskap: Sellout! Music Orions Belte, Shikoswe – Conversations pagnert av et dystopisk lydbilde Litt svevende psykedelisk indiepop i sitt nye album «Ny Tromme». KAMARA – Sideways Len deg tilbake og forbered deg tekstene kan være når historien får skinne uten for mange digresjoner og unødvendige språklige bilder. Kamara vet å lage pop som fester seg på hjernen på å få flere spørsmål enn svar. Man bør kunne få glede av tekstene uten å ha studert Kulturkalender uke 43 litteraturvitenskap ved UiO og gått til innkjøp av Hvis du liker å knipse og stønne tilfreds i takt med utelukkende Amalie Skram- og Haruki Murakami- Verdens beste dyr 15/10 20/10 inntaket av en luftig Amarone i kjelleren til noen du bøker. Der hjelper musikken til Ishak til utover i al- Frida Kahlo – ikke kjenner, er det nye litterære albumet til Univer- bumet, når trommene får større plass i noe som kan Jeg slutter aldri å bli overrasket over Exhibition On Screen set, «Ny Tromme», noe for deg. minne om indierock, og det begynner å rykke i dan- hvilke ideer det blir podkast av. Siden mai har fire gutter fra Westerdals gitt Snart er det halloween, og tradisjonen sefoten. Men det kan hende at denne anmelderens ut en ukentlig podkast med mål om å tro vil monobrynet få sitt comeback. Tekstene er skrevet av Bård Torgersen og satt til mu- ønske om å forstå, heller enn bare å nyte, setter en kåre, du gjettet det, dyret over alle dyr. Tradisjonen utro vil brynet kanskje sikk av Kenneth Ishak, i det som for denne anmel- stopper for den totale opplevelsen. Fra guttekollektivet (vil jeg tro) har de måtte parres med munnbindet, men deren blir et forsøk på å komplisere heller enn å il- diskutert hvilket dyr som er det aller desto større grunn til å imponere med beste. Hvilke kriterier de vurderes ut resten av detaljene, tenker jeg. For litt Det skal på lustrere. Albumet skal ifølge duoen selv være en reise ingen måte stikkes under stol at Torgersen fra, vet ikke jeg, men nå arrangeres ekstra inspirasjon til antrekket – og gjennom et «tvetydig landskap, i grenseland mellom er en dyktig tekstforfatter. Han skriver både smart det livepod så du kan få være med livet for øvrig – anbefales det å se det bevisste og underbevisste, det rasjonelle og irra- og variert, ved for eksempel «jeg gråter bare når jeg å heie frem ditt <3 favorittdyr <3. «Frida Kahlo – Exhibition On Screen» sjonelle, det konkrete og billedlige», med andre ord: har hodet under vann», men det kan til tider bli i når den vises på Gimle Kino. det ubesluttsomme og uforståelige. overkant komplisert for studenten hvis boksamling Salt Art & Music Kl. 19.30 Gimle Kino hovedsakelig består av Bjørn Sortlands’ Kunstdetek- Pris: 150 kroner Pris: 225 kroner I «Ny Tromme» blir drømmer, fantasering og opple- tivene. velser rørt sammen og krydret med eksperimentell 03: 38: 08 Tilstander av 17/10 musikk som er vanskelig å følge. Tradisjonelle låt- Forhåpentligvis er Universet bevisst hvilket og hvor unntak + panelsamtale 22/10 strukturer byttes ut med et mytologisk, synthpreget stort publikum de tiltrekker seg. «Hvor lenge kan jeg Schpaaa gratiskino bakgrunnsteppe som skal speile følelser og sette være borte før noen melder meg savnet», lyder det i Det ryktes at man bør få med seg vin- neren av årets Heddapris for beste audio- stemning. Men det er vanskelig å levendegjøre en albumets første låt «Etter slutten». Hvis det igjen tar Erik Poppes spillefilmdebut «Schpaaa» visuelle design. Tre timer, åtte minutter fra 1998 vises på Skatten, og selv tekst som presenteres såpass tamt og uengasjert. fem år før neste album kommer, er det absolutt noen og trettiåtte sekunders rekonstruksjon om ordet schpaa heldigvis er glemt, som vil melde Universet savnet, men det er nok ikke av 22. juli høres kanskje voldsomt ut, fortjener filmen en reprise. For de som Utover i albumet bærer tekstene heldigvis preg av så altfor mange. men skal man tro kritikerne, er det verdt husker Lene Marlins «Unforgivable en noe mer lyttervennlig historiefortelling. I «Bror å sette av kvelden. 17. oktober inviteres Sinner» (og hennes legendariske det også til panelsamtale om «kunstrom- musikkvideoer fra nittitallet), ble den min» ønsker den etterlatte å bringe broren tilbake til Torjus Ambjør mets mulighet som kritisk erfaringsrom». [email protected] sluppet til filmen. Trenger jeg si mer? livet, samtidig som han også er lykkelig for at dø- Ta turen for å finne ut hva det betyr. den førte broren vekk. Her viser Universet hvor gode Skatten Gratis Vega Scene Bok: Pris: 360 kroner

Aksel Rogstad, journalist og korrektursjef i Universitas Ukas anbefaling Sjarmerende kjedelig Én kost-kostnad mindre Fatou Åsbakk gjør et godt forsøk Været og uvirksomheten Hvem: Den sultne og beleste Hva: Avispapir rundt matpakken Hvorfor: Etikk og estetikk på å skildre en middelaldrende Forfatter: Fatou Åsbakk Forlag: Forlaget Oktober Pensum man ikke trenger å lese, dyr tømmelige flerbruksverdi. Ikke bare manns lite bemerkelsesverdige liv. Sjanger: Roman SiO-kaffe, sjampo – alt hva vi finner på fungerer det som en drøm å svøpe mat- å kaste bort penger på. Vel, her er nok pakken i den fjerde statsmakt, gjenbruk Som tittelen varsler er Været og uvirksomheten en ro- De korte tekstpassasjene står ofte godt for seg selv, en post du kan stryke fra budsjettet: er dessuten en moteriktig dyd. Aldri mer man der det skjer temmelig lite. I sentrum står Ådne, som en liten verbal dram man fort får lyst på mer av. matpapir. For big paper har altfor lenge behøver du å huske å ta med lesestoff en moden mann bosatt i Oslo, som manøvrerer seg Problemet er at disse drammene drukner i hveran- solgt løgnen om at brødskivene trenger til lunsjen, og du får endelig vist alle lavmælt og grublende gjennom dagene. Han har nok dre, uten et gjennomgående flyteelement som bærer å skjemmes bort med eget papir. La at, ja, du leser faktisk Klassekampen med å måtte forholde seg til sitt eget hode, sine to sammenhengen. Ingen av inntrykkene får tid til å oss blottlegge deres konspirasjon med Bokmagasinet. Trykksverte på gulos- venner og en sønn fra et havarert ekteskap, som han sette seg, noe jeg tror de hadde tjent på. Det spri- en ekte maktdemonstrasjon: Avispapi- ten? På fagspråket kaller vi det kost- har et avmålt forhold til. Han fosskoker potetene ker i for mange retninger og ender litt tamt. Særlig ret skal nok en gang få bevise sin uut- tilskudd. sine, skriver, tenker, går i skytteltrafikk mellom Os- når språkdrakten vingler fra det lette hverdagslige los biblioteker og tar en kort tur til Paris. språket forfatteren behersker godt, over i en noe mer påtatt konservativ tone. Endre Ugelstad Aas, idé- og debattredaktør i Universitas Ukas advarsel Ådne vil gjøre så lite som mulig ut av seg. Han bare er, i en tilværelse som stirrer blankt tilbake på ham, mens Så er det jo en tam og uvirksom hverdag som skildres, været skifter likegyldig. På denne måten blir han et og Åsbakk skal ha skryt for et originalt forsøk på å kraftløst sentrum i romanen, som skildrer dyp me- blåse liv i en uoriginal karakter. Men når romanen, Skjerpings, Deichman ningsløshet på en lett måte. Det hele er komponert og en av Ådnes lettskyede dager, «starter med en ul- av korte, løsrevne tekstpassasjer med små smakebi- mende uro», så savner jeg mer av denne uroen. Den Hvem: Deichman Hva: Erstatningskrav Hvorfor: Du blir ruinert ter fra Ådnes univers. Det kan være en kort konsta- forsvinner i strømmen av halvvittige betraktninger, tering som «Ådne er ikke riktig klar over hvor han og det blir et rart paradoks at romanen handler om Brannfakkel: Mitt første besøk til det sovarsel fra Oslo Kemnerkontor med kommer fra. Hans første minne er fra Oslo, derfor nesten ingenting, samtidig som den forteller for mye. nye hovedbiblioteket var en skuffende krav om umiddelbar tilbakegivelse av svarer han Oslo når noen spør». Eller en skildring av affære. Ikke var det spesielt stort, det de to bøkene, som i mellomtiden hadde han og sønnen på hver sin side av middagsbordet, i Det er synd at det ikke blir pirket mer i den sjarme- var ingen storslått utsikt, og heller ikke begynt å samle støv i bokhyllen. Ingen en replikkveksling som ofte går i stå og ender med at rende kjedsomheten, som ofte inviterer til lett hum- mulig å lese i fred. Heldigvis er det fort- varsler, ingen purregebyrer i forkant, de ikke deler «flere ord eller blikk, før kvelden kom- ring uten å stikke dypere. Det ender med at romanen satt mulig å låne bøker, og etter litt kno- bare en regning på 922 kroner. Til mitt mer». – som Ådne selv – gjør litt for lite ut av seg og det ting med det digitale lånekortet fikk jeg store hell fikk jeg levert kulturskattene i potensialet som ligger der. rasket med meg et par eksemplarer, før en fei og slapp unna med et purregebyr Disse korte og hverdagslige værrapportene fra Åd- nybygget rakk å påføre meg ytterligere på 170 kroner. Det lever jeg greit med. nes liv bæres av humor med en åre av vemod i seg. Peter Mork varige mén. Trodde jeg. Et par måneder Men sånn serr, Deichman, si fra litt tidli- Dette gjør Åsbakk med en til tider rørende sympati. [email protected] senere tikket det nemlig inn et inkas- gere neste gang. Ad notam Universitas oppsummerer uka Vi spør av Klitorjus Norgesmesterskap i tilleggspoeng I semesterets niende utgave dagens opptakssystem for av Universitas tas det et opp- universiteter og høyskoler. gjør med universitetenes Etter et møte kalt inn av opptakskrav. Mens studie- forsknings- høyere utdan- gjelden vokser, står kompe- ningsminister Henrik As- tansen stille for mange som heim denne uken kom det venter på å komme inn på frem at fra og med neste år drømmestudiet. Blant dem vil terskelen for å oppnå til- er korpsdirigent Kjell Bråten leggspoeng være lavere. (47). 27 ganger har Bråten – Etter en rekke samtaler tatt privatisteksamen i norsk med mor og far skjønte jeg og matematikk uten å bedre at ikke alle kan kjøpe seg til karakteren fra gymnaset. Nå utdanning, slik jeg gjorde. er han lei. Det er fortsatt litt uklart for – Den derre ABC-forme- meg hvorfor, men i lys av len blir jeg aldri god på. -b ± denne åpenbaringen har jeg kvadratroten av e=mcvetdafaen. i samarbeid med regjeringen Og jeg klarer heller ikke helt kommet frem med noen for- å forstå hvorfor en for dårlig slag til å bedre situasjonen, diktanalyse av Halldis Moren sier Asheim til Ad notam- Vesaas’ «Tung tids tale» skal redaksjonen. hindre meg i å studere far- – Nå vil alt fra hunde- masi, sier han snurt under en lufting for fremmede til en korpsøvelse på Jordal skole. «takk for turen» til buss- Squash > Eksamen Men til Bråtens store sjåføren kunne gi tilleggs- begeistring meldte regje- poeng, legger statsråden til ringen tidligere denne må- mens han tipser Ad notams Det kan være vanskelig å kombinere eksamener med en lovende squash- neden at de vil gjennomgå utsendte for intervjuet. karriere når et lite host eller en beskjeden kløe i halsen kan ødelegge alt. Der- Ukas studentvin for ber Linus Racket om råd fra sikkerhets- og beredskapsrådgiver for HMS og

DRUEJUS: Det har blitt påstått at en beredskap ved UiO Kenneth Nielsen om hvordan han kan unngå å bli smittet god vin skal reise gjennom munnen og skape en smaksopplevelse uten særlig under eksamen i Silurveien. Å bli syk hadde nemlig spolert sjansen til å vinne innsats fra drankerens side. Denne vi- nen, derimot, må kjølhales rundt tunga sesongens storturnering Sagene Eye Open. og tvinges på en oral rundtur i nebbet. Der gode viner tar deg med til fjer- – Hallo, det er Kenneth! lokalene. Så våre risikoanalyser – Nå spør du lurt! Eh, dusj og ne vindistrikter som Toscana – Ja, hei, du, Linus Racket som peker mer på det å komme seg garderobe er nok stengt nettopp eller Bordeaux, ender denne ringer. Jeg har blitt gjort opp- dit. Smittevernmessig er alt iva- på grunn av koronaen. Men hvis opp på en middels hyggelig merksom på at vi er ganske mange retatt på beste måte i Silurveien, du ikke er avhengig av en dusj ... Bjørn Winquist, rasteplass et sted mellom vikarierende vinanmelder studenter som skal ha eksamen i både ved avstand, ankomst, ut- Hehe, å spasere opp er jo selvføl- Oslo og Strömstad. Smaken i Universitas Silurveien i høst, og er derfor litt gang og det meste. De har jobbet gelig en mulighet, eventuelt ta en er syrlig og tørr, med en spiss bekymret med tanke på smitte- vanvittig godt der oppe. drosje eller noe annet som min- ettersmak. Det som likevel sitter mest igjen, er det vern. Jeg kan nemlig IKKE bli syk. – Hvordan ville du ha anbefalt sker eksponeringen i transporte- saftige preget, som kan gi assosiasjoner til utvannet – Riktig. å komme seg dit tryggest mulig tappen. druejus som har stått litt for lenge i kjøleskapet og blitt gjæret. Likevel skal den ikke avfeies helt. Dersom – Jeg studerer rettsvitenskap og da? – Supert, det var betryggende å den nytes under et godt teppe på en veranda en tidlig skal ha fysisk eksamen i Silurvei- – Hvis man virkelig er bekym- høre. Forresten, vil du vurdere din og lys, men litt kjølig høstkveld, så kan den aktivere en nå i høst, men skal også spille ret, så er jo kollektivtrafikken i stilling som ansvarsperson for min smaksløkene litt som man ønsker at en vin skal. Den squash-turneringen Sagene Eye seg selv et risikomoment. Selv lovende squash-karriere? er også optimal for deling, ettersom det holder med ett Open. Jeg håper å bedre norges- med munnbind og avstand er det – Jeg vet ikke om jeg har noen glass før man allerede er lei av smaken. Middels god rankingen min med seier, skjønner jo vanskelig i rushtiden – jeg tar gode idrettstips på squash-sida. vin, men er den verdt prisen? Tja. du. Nå ligger jeg på 364.-plass og bane selv. Men jeg må si at nå er Du snakker med en som fullsten- Vinvurderingen skjer i samråd med redaksjonen i Universitas. trenger denne seieren for å komme det veldig sjeldent man ser folk dig mangler øye-, kølle- og ball- Pasqua Nero d’Avola Shiraz 2019 blant topp 300. Hva slags smitte- uten munnbind. koordinering. Pris: 149,90 kroner vernstiltak har dere i eksamenslo- – Jeg er jo ganske glad i å trene. –Jaja, takk for hjelp. Nå må jeg Land: Italia kalene? Er det mulig å jogge dit og skifte tilbake til treningen, jeg mener le- Alkohol: 13 prosent – For å være helt ærlig og vel- der? singen. Vi snallast! dig direkte så er de veldig bra i SVAR/DOM 0–4. Exphil på Bali: Du kombinerer KVISS CORBIN chill studie med sol og klamydia, og tar livet med ro. Det vises. 1.Hvilken organisasjon blir tildelt Nobels akt og maktmisbruk!»? 14. I hvilket verdenskjent band er Lars Ul- 5–9. AST1010 - Astronomi: Du er fredspris i 2020? 8. Hvor mange norske departementer fin- rich trommeslager? smart nok til å utnytte systemet 2. Hvilket elveløp har nylig blitt bragt frem nes det? 15. Hvilken norsk duo står bak den musi- som gratispassasjer, men dess- verre stopper det der. igjen i Jordal idrettspark? 9. Hva heter Paul McCartneys datter, som kalske delen av vignetten til Dagsre- 10–14. 3. Hvilken by ligger lengst øst av kinesiske også er designer? vyen på NRK? Juss: Dette var bra, men det Beijing og indonesiske Jakarta? 16. Hvilken fransk ingeniør står bak bære- rakk ikke helt til topps ... Syt litt 10. Fra hvilken film stammer sitatet «Stel- på Jodel. 4. Hvilken hendelse fant sted først: den la! Hey, Stella!»? konstruksjonen i Frihetsgudinnen? 15–20. Honours: WOW! Du er sååå amerikanske borgerkrigen eller den 17. Hva er det latinske ordet for stjerne? 11. Martin Scorseses filmer er ofte kry- flink!!! Gratulerer! Men så er det meksikanske revolusjonen? dret med en god mengde banneord, 18. Vålerenga ishockey feiret forleden det kanskje ikke så rart, siden du av Gabriel Corbin-Arntzen, 5. Hva het conquistadoren som forårsaket men hvilken av hans filmer ytres ordet nye med seier mot en an- har egen seksjon i biblioteket?

Aztekerrikets fall og koloniserte store «fuck» flest ganger? nen osloklubb. Hvem vant de over? journalist i Universitas

Ståle Solbakken. Ståle 20.

deler av dagens Mexico? 12. Hva heter filmen med Seth Rogen og 19. Hvem vant søndag 11. oktober her- Nadal. Rafael

19. 19. Grüner. 18. Stella. 17. Eiffel. Gustave 16. Röyksopp. 15. Metallica. 14.

6. Hva er makten fordelt etter i et timo- James Franco som delvis er satt til residen av tennisturneringen Rol- Larsen. Ulrich

13. Interview». «The 12.

krati? Nord-Korea? land Garros (French Open) for 13. rekordbok. Guinness’ i «fuck» antall for tredjeplassen innehar «Wolf of Wall Street», som for øvrig øvrig for som Street», Wall of «Wolf 11.

7. 13. gang? begjær). til sporvogn (En Desire» Named car - Street «A 0. 1 McCartney. Stella 9. 16. 8. Reformpartiet. 7. Eiendomsbesittelse. 6. Hva het det politiske partiet som eksis- Hva heter den danske kokken som er tés.

20. - Cor Hernán 5. terte fra 2004 til 2009 hvis slagord var sentral i dokumentarserien «Muldvar- Hvilken norsk fotballtrener fikk nylig 1910. i startet revolusjonen mexicanske den mens 1865, i avsluttet ble

Den amerikanske borgerkrigen borgerkrigen amerikanske Den 4. østligere. breddegrader ti cirka er Beijing 3. «Norge uten bommer! Mot velgerfor- pen»? sparken av FC København? bekken).

- Munke og Nonneelva Klosterelva, kalt (Også Hovinbekken 2. matvareprogram. Verdens 1.

Rebus av AntiRebus Rebusklubb S LIT T FA

HINT: Statsbudsjettet: 3,77 milliarder kroner. Send løsning [email protected] FORRIGE LØSNING: «Rikets pengeplan» Det klarte Ingjerd Edledotter Megaard.