DOCSLIB.ORG

Mandagsmøte, Uke 7

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mandagsmøte, Uke 7 Analyse av pleie og omsorgsdata Kvam herad Til kvalitetssjekk i prosjektgruppa 2018 Kvam herad- enheter berørt i gjennomgangen (PLO) Tolo, gruppe 1, 16 omsorgsboliger, og Ålvik trygde- og omsorgsboliger ambulante hjemmetjenester for innbyggere i (pensjonisten), 7,23 årsverk eks natt. 23 Norheimsund (Nes til Straumbrua). Bruker omsorgsboliger, 7 trygdeboliger, 15,79 årsverk eks nattevakt. dagtilbud og ambulante hjemmetjenester. 8 ledig boliger per okt. Tolo, gruppe 2, 16 omsorgsboliger, og 2018. ambulante hjemmetjenester for innbyggere i Straumbrua til kommunegrensa i Eikedalen Mikkjelsflaten omsorgsboliger, 32 og fra Straumbrua til Ljones. Bruker 16,07 omsorgsboliger for eldre, 8 boenheter årsverk eks nattevakt. psykisk helse (4 årsverk) og ambulante hjemmetjenester. Bruker 29,99 årsverk Toloheimen, Kløveren. 8 sykehjemsplasser (25,99+4 årsverk) eks nattevakt. (demens). Bruker 8,67 årsverk eks natt. Øystese gruppe 2. 18 langtidsplasser i sykehjem. 18,86 årsverk eks nattevakt. Toloheimen, gruppe 3 vest. 8 sykehjemsplasser (demens) og ansvar for Øystese gruppe 3. 10 natt i Norheimsund, 4 personer pr natt. sykehjemsplasser (demens). Ansvar for Bruker 18,03 totalt inkl. nattevakt. natt-tjenesten for Mikkjelsflaten, Ålvik og Øystese 4 personer pr natt. Bruker 18,17 årsverk. Toloheimen, rehabilitering og behandling. 16 plasser inkl rehab, korttid, avlastning og Øysteseheimen: Dagsenter eldre og KØH. I tillegg funksjon som kreftkoordinator utviklingshemmede, totalt 25 plasser og hjelpemiddelformidling. Samarbeider (20 eldre og 3-5 PUH). Bruker 7,45 med Helse Bergen om dialyse. Bruker 21,76 årsverk. årsverk eks nattevakt. Øystese gruppe 5: Bolig (5 boenheter) Kalhagen, gruppe 4: 1 bolig (4 boenheter) og og avlastning for msk med ambulante tjenester for msk med utviklingshemning. Bruker 7,98 årsverk utviklingshemning. Bruker 10,06.årsverk. Øystese gruppe 6 og 7 (samarbeid Strandebarm. 13 sykehjemsplasser, 7 mellom gruppene): 6 boliger (23 omsorgsboliger, 7 trygdeboliger, dagtilbud boenheter) og ambulante tjenester for og ambulante hjemmetjenester. Bruker ca. msk med utviklingshemning. 30,8 22,8 årsverk. årsverk (17,2 + 13,6). 2 Kvam herad bruker ca. 29 årsverk på natt (berørte tjenester i gjennomgangen) Øystese gruppe 3. Ansvar for natt-tjenesten for Mikkjelsflaten, Ålvik og Øystese. Totalt 4 våkne Toloheimen, gruppe 3 vest. Ansvar for nattevakter, ca. 7,7 årsverk. natt i Norheimsund. Totalt 5 våkne nattevakter, 9,2 årsverk (3 sykehjem, 2 ute). Øystese gruppe 6 og 7. Ansvar for beboere i bolig og ambulante tjenester. Totalt 1 våken og 2 hvilende nattevakter, ca. 4,3 årsverk. Øystese gruppe 5. Ansvar for Kalhagen, gruppe 4: 1 bolig (4 beboere og avlastning, 2 boenheter) og ambulante tjenester . hvilende nattevakter, ca. 2,4 Totalt 1 hvilende nattevakt,1,2 årsverk årsverk natt. Strandebarm. Ansvar for natt i Strandebarm. 2 våkne nattevakter, i tillegg bakvakt SPL. Totalt ca. 4 årsverk. 3 Noen utvalgte analyser om Kvam (Kostra og Iplos, kommunebarometer mv.) Før dypdykk innen pleie og omsorg 4 Den økonomiske situasjonen i kommunen er krevende ► Kommunen har noe høyere frie inntekter enn snittet for landet og Kostragruppe 11 ► Kommunen har forbedret nettodriftsresultatet (2,4%) og ligger over anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg (1,75%) ► Kommunens lånegjeld er høy, og har økt (det gjør at kommunen må bruke mer på å betale ned gjeld. Det blir dermed mindre til drift og investeringer. Om renten øker må kommunen finne dekning for dette) ► Disposisjonsfondet (penger på bok) er på 6 %. For en kommune med høy lånegjeld bør den ligge nærmere 10 % 5 Kvam har høyere utgifter innenfor kultur, sosial, helse og administrasjon enn Kostragruppe 11. Utgiftene ført under PLO i KOSTRA er lavere enn tilhørende kostragruppe Netto driftsutgift per innbygger korrigert for behov 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Kvam Sula Melhus Nannestad Volda Årdal Kostragruppe 11 Landet Kirke 667 612 551 579 800 753 724 643 Kultur 3 002 1 225 2 142 1 451 1 291 3 111 2 104 2 292 Sosial 3 497 1 063 1 742 1 452 1 927 424 2 816 2 522 Barnevern 1 840 2 710 1 860 2 390 2 859 2 160 - 2 190 Barnehage 8 055 8 860 8 429 7 743 8 391 8 086 - 8 360 Grunnskole 14 638 12 217 13 281 11 781 13 824 15 477 14 304 13 349 Helse 2 967 2 522 2 224 2 840 2 264 3 619 2 818 2 603 Pleie og omsorg 17 109 16 557 14 867 13 122 17 898 21 776 18 192 17 198 Administrasjon 4 893 3 928 4 573 3 042 4 906 5 264 4 727 4 255 6 Kvam har 33 % høyere behov (teoretisk) for PLO-tjenester enn snittet for landet. Korrigerte nettodriftsutgifter til PLO ligger under snittet for Kostragruppe 11 Behov pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger 250% fordelt på funksjon 20 000 200% 150% 100% 15 000 50% 0% Kvam Kostragruppe 11 Innb. 0-1 år (0,39%) 101% 86% Innb. 2-5 år (0,82%) 94% 89% 10 000 Innb. 6-15 år (2%) 106% 96% Tall i Tall i kroner Innb. 16-22 år (1,5%) 101% 100% Innb. 23-66 år (9,57%) 92% 90% Innb. 67-79 år (10,99%) 120% 110% Innb. 80-89 år (20,21%) 140% 115% 5 000 Innb. over 89 år (10,66%) 197% 120% Reiseavst. innan sone 224% 167% (1,11%) Reiseavst. til nabo-krets 119% 137% (1,11%) Basis-kriteriet (1,41%) 130% 127% - Dødelighet (13,11%) 86% 97% Kvam Kostragruppe 11 PU 16 år og over (14,03%) 166% 126% 234 Service og aktivitet 856 836 Ugifte 67 år og over 261 Institusjonslokaler 705 842 124% 111% (13,11%) 254 Hjemmetjenester 9 277 9 925 PLO 133% 111% 253 Institusjon 6 271 6 588 7 Utgiftene i Kvam er lavere enn gjennomsnittet for Kostragruppe 11, men høyere enn i Sula, Melhus og Nannestad. Noe å lære av disse? Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjon 25 000 20 000 15 000 Tall i kroneri Tall 10 000 5 000 - Kvam Sula Melhus Nannestad Volda Årdal Kostragruppe 11 Landet 8 Utgiftene har økt, med en sterkere prioritering av ulike hjemmetjenester (alle brukergrupper, ulike tjenester) 9 Større andel av utgiftene benyttes overfor hjemmeboende. Kommunen brukere en mindre andel på ulike aktiviseringstilbud i 2017 sammenliknet med 2001 Prosentvis fordeling av bruttoutgifter 100% 90% 80% 36 % 37 % 37 % 38 % 39 % 46 % 48 % 50 % 49 % 50 % 50 % 50 % 51 % 51 % 52 % 53 % 54 % 70% 60% 7 % 6 % 6 % 7 % 7 % 50% 7 % 6 % 6 % 6 % 6 % 5 % 7 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 40% 30% 57 % 57 % 57 % 56 % 54 % 48 % 46 % 44 % 44 % 44 % 45 % 20% 43 % 44 % 43 % 43 % 41 % 40 % 10% 0% 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Hjemmeboende Aktivisering Institusjon 10 Tjenester organisert som BPA og helsetjenester i hjemmet har økt- en liten nedgang på helsetjenester i hjemmet fra 2016 til 2017 (kilde: Iplos) Praktisk hjelp: Brukestyrt personlig Helsetjenester i hjemmet. assistent. 460 12 440 10 420 8 400 6 380 Anall Anall mottakere Anall Anall mottakere 4 360 2 340 0 320 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 11 Kommunen har flere mottakere i langtidsopphold sykehjem. Brukere i korttidsopphold er redusert (kilde: Iplos og Kostra 2017) Langtidsopphold på institusjon. Korttidsopphold- ulike eks avlastning inkl 60 dagopphold 58 70 56 60 54 50 52 50 40 Anall Anall mottakere 48 Anall Anall mottakere 30 46 20 44 10 42 40 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kvam har høy gjennomsnittlig oppholdstid per opphold (33,5 døgn). Gjennomsnittet for Kostragruppe 11 er 17,5 døgn. 12 Rangert som nr. 331 i kommunebarometeret totalt sett, og som nr. 91 innen pleie og omsorg ► I Kvam har 74 prosent av de ansatte fagutdanning. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent ► 71 prosent av dem som bor på sykehjem har omfattende pleiebehov (landet=80 prosent) ► Kvam har ikke veldig mange plasser avsatt til korttidsopphold. De beste kommunene ligger på 58 prosent. Kvam ligger på 23 prosent (økt antall plasser i 2018) ► Målt per beboer er det tilbudet av fysioterapeut på sykehjem i Kvam noe av det beste i landet ► Nesten alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager ► Målt mot hvor mange eldre som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer i kommunen midt på treet ► Kvam har lav andel geriatriske sykepleiere ► Kvam har høy andel mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn 13 Behovet for pleie og omsorgstjenester vil øke med over 50 % frem mot 2040. Skal kommunen klare dette må vri tjenestetilbudet ytterligere Beregnet behov i Kvam i 2017, kilde SSB og Agenda Kaupang egne beregninger 14 Detaljgjennomgang Pleie og omsorg Analyse på brukergruppenivå utviklet av Agenda Kaupang 15 Hva omhandler denne analysen? • I Agenda Kaupangs egenutviklede database foreligger det detaljerte oversikter over ulike kommuners prioritering av pleie- og omsorgstjenester. Dette er tall som ikke finnes i KOSTRA. • For å få et mest mulig korrekt bilde av den totale ressurssituasjonen i Kvam har vi foretatt en enkel sammenligning med kommuner vi har kjennskap til og hvor vi har gjennomført tilsvarende datainnsamling. • Sammenligningene omhandler antall brukere og utgifter per bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. • Analysen benytter 3 brukerkategorier: • Andre brukere, hovedsakelig eldre • Mennesker med psykisk utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser • Mennesker med psykiske helse/rusrelaterte sykdommer 16 Pleie og omsorg i KOSTRA består av følgende funksjoner: ► 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarmer) ► 253 pleie i institusjon (barnebolig, aldershjem og sykehjem) ► 254 pleie i hjemmet (praktisk bistand opplæring, hjemmehjelp, BPA, hjemmesykepleie, omsorgsstønad, privat avlastning) ► 261 institusjonslokaler Mer utfyllende opplysninger om de ulike funksjonene finnes på: https://www.regjeringen.no/contentassets/bbb36cc4ebcc460b83aedfb68ca95c6d/ho vedveileder-2017.pdf 17 Formålet med detaljgjennomgangen innen pleie og omsorg ► Få bedre innsikt i tjenestene ▪ Prioritering innenfor pleie og omsorg ▪ Omsorgstrappen for tre brukergrupper ▪ Utgifter fordelt på ulike brukergrupper og tjenester ► Sammenlikning med andre for å lære ▪ I analysen sammenlikner vi derfor med 5 andre kommuner og snittet av 12 kommuner) ▪ Noen av sammenlikningskommunen har data som ikke er fra 2017.
Load more

Recommended publications
  • Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
    Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524
    [Show full text]
  • Meir Sjøaure I Vassdraga Kring Hardangerfjorden Restaurering Og Habitatforbetrande Tiltak I Sjøaurevassdrag Langs Hardangerfjorden
    Meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Restaurering og habitatforbetrande tiltak i sjøaurevassdrag langs Hardangerfjorden. Sven-Helge Pedersen «Sjøaure Hardangerfjord» - for meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Ein interesseorganisasjon for grunneigarlag, jakt- og fiskelag i dei 10 kommunane kring Hardangerfjorden. Overordna mål å arbeide for å styrke lokale bestandar av laks og sjøaure i fjord og vassdrag. Sjøauren – ein historisk viktig art for Hardangerbygdene A. F. Mockler-Ferryman si reiseskildring “In the Northman’s Land” (London 1896): Om Eide/Granvin: There is very fair salmon and trout fishing, and, when the river is not let, the guests at the hotel can try their luck, though, owing to the numerous salmon traps, the chances are against the angler taking any large salmon, but, still, the sea-trout are not to be despised.. Om Eidfjord: ..This, then, is the time for the sportsman, who, with a boatman af any intelligence and with the proper minnows, should manage to kill a goodly number of sea-trout in the afternoon. .. Apart from salmon fishing, I know of no greater excitement (in a mild way) than to try conclusions with a heavy sea-trout and a light rod. Tiltak for å betre sjøaureproduksjonen i 28 vassdrag Rådgivende Biologer rapport 1781 - 2013 “Forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden” ✓ I 2012 og 2013 vart 28 anadrome vassdrag i 8 kommunar langs Hardangerfjorden undersøkt med fokus på inngrep og status av sjøaurehabitat. ✓ Inngrepa vart vurdert etter vannforskrifta. ✓ 104 km vassdrag er undersøkt langs Hardangerfjorden for å kartlegge inngrep og status i leveområde for sjøaure. ✓ Resultatet er ei liste med rundt 90 tiltak for å betre produksjonen av sjøaure langs fjorden.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Retningsliner for Graving I Offentlig Veg - NKF Nettverksgruppe Veg Og Trafikk Hordaland
    1 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Askøy, Fjell, Sund, Kvam, Voss, Ulvik, Granvin, Lindås, Austrheim, Meland, Os , Radøy, Gulen 2 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Forord Framføring av kablar, leidningar, samt graving i vegar og gater medfører ofte ulemper for trafikantar og vegnaboar. Etter slikt arbeid viser det seg ofte at det oppstår setningar og sprekkdanningar som følgje av mangelfull istandsetting. Dette medfører ein dårlegare standard på vegar og gater. Nettverksgruppen Veg og trafikk Hordaland har med utgangspunkt i Statens vegvesen – Region vest sine Retningliner for framføring av kablar, leidningar og graving i offentleg veg -2006, tilpassa desse for kommunane i Hordaland. Målet er det same: sikre ei effektiv og omsynsfull gjennomføring og ei fullgod istandsetting etter arbeidet, slik at samfunnet ikkje vert påført unødige ulemper og kostnader. Dette heftet skal gi opplysningar om kva ein søknad skal innehalde og kvar den skal sendast. I tillegg vert det informert om korleis arbeidet skal gjennomførast og kva for krav som vert stilla, samt det ansvar den som gjennomfører arbeidet har. Retningslinene gjeld for alle type arbeid, til dømes boring og graving i veg og gategrunn, samt for luftstrekk over veg m.m. Det vil normalt ikkje bli gitt graveløyve i veger og gater som har nyare dekke enn 3 år. Den einskilte kommune kan fastsetje lengre sperrefrist. Retningslinene gjeld for fylgjande kommunar og søknad om graving i
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Uttale Om Oppdrettsanlegg I Samlafjorden Ved Eide Fjordbruk Ved Mælen I Ullensvang Kommune Og Lingalaks Ved Kvamsøy I Kvam Herad
    Til: Kvam herad og Ullensvang kommune Øystese, 27.04.21 Frå: Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet i Kvam Kopi til: Vestland fylkeskommune, Statsforvaltaren i Vestland og Mattilsynet Uttale om oppdrettsanlegg i Samlafjorden ved Eide fjordbruk ved Mælen i Ullensvang kommune og Lingalaks ved Kvamsøy i Kvam herad Naturvernforbundet i Kvam og Naturvernforbundet Hordaland skriv ein samla uttale til dei to søkjarane som vil ta i bruk to område som ligg svært nær kvarandre i Samlafjorden. Fyrst skriv me ei vurdering av begge planane samla. Lengre ute i uttalen tek me for oss kvar søknad. Innleiing Fjordlandskapet i Hardanger er rekna som noko av det vakraste og mest karakteristiske i verda. Samlafjorden der fjorden opnar seg med Samlanuten på sørsida og Kvamsøy på nordsida, skapar eit unikt landskapsbilete. Alt i 1998 vart dette poengtert av Miljøverndepartementet i vedtaket som stoppa planane for Nord-Europas største pukkverk ved Hereiane: «Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, som et av de høyest verdsatte landskapene vi har i Norge… Norge har et nasjonalt ansvar for å forvalte dette slik at verdiene knyttet til naturen, landskapet og kulturmiljøet ivaretas» Samlanuten / Samlen Hereiane Kvamsøy Samlafjorden sett frå Øystese ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bredsgården 1E, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Samlen og Hereina er begge sentrale landemerke i Samlafjorden og har mange geologiske fellestrekk. I 2002 vart Hereiane valt til tusenårsstaden i Jondal kommune. Desse vurderingane vert det også lagt vekt på i den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Hardangerfjorden som vart vedteken i Fylkestinget i oktober 2017 og i 2020 av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
    [Show full text]
  • 153 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    153 buss rutetabell & linjekart 153 Fortun-Gaupne-Sogndal Vis I Nettsidemodus 153 buss Linjen Fortun-Gaupne-Sogndal har 13 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun 23:15 2 Galden 07:10 - 19:25 3 Gaupne 07:50 - 22:30 4 Gaupne 09:50 5 Gaupne Fortun 09:00 - 17:10 6 Gaupne Luster 15:30 7 Gaupne Skjolden 14:45 8 Gaupne Sogndal 06:05 - 18:20 9 Hafslo 15:30 10 Sogndal 06:15 - 16:15 11 Sogndal Ingafossen 07:18 12 Solvorn 19:30 13 Solvorn Ferjekai 11:55 - 22:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 153 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 153 buss ankommer. Retning: Fortun 153 buss Rutetabell 30 stopp Fortun Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag Opererer Ikke Gaupne onsdag Opererer Ikke Nes Ytre torsdag Opererer Ikke Nes fredag 23:15 Øvre Nes 7, Norway lørdag 17:15 Nes Indre søndag Opererer Ikke Høyheimsvik Lustravegen 2623A, Norway Uri Lustravegen 2662, Norway 153 buss Info Retning: Fortun Høyheimsvik Gartnerhallen Stopp: 30 Lustravegen 2731, Norway Reisevarighet: 43 min Linjeoppsummering: Gaupne, Nes Ytre, Nes, Nes Fagernes Indre, Høyheimsvik, Uri, Høyheimsvik Gartnerhallen, Fagernes, Flahammar, Askane, Myrane Badeplass, Flahammar Markstein, Fuhrneset, Smia, Luster Banken, Døsen, Luster, Luster Oppvekstsenter, Solstrand, Kvalsvik, Askane Ottumsnes, Havhellen Ytre, Havhellen, Fjøsne, Hauge, Skjolden, Vassbakken, Fortun Bensin, Fortun Myrane Badeplass Kryss, Fortun Lustravegen 2963, Norway Markstein Lustravegen 3020, Norway Fuhrneset Sanatorievegen 23, Norway Smia Lustravegen 3137, Norway
    [Show full text]
  • Spørsmål Om Kommunesamanslåing Mellom Jondal, Ullensvang Og Odda
    Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Kommunestyret 05.10.2016 065/16 Saksbehandlar Arkiv: Journalpostnr. Prestegard, Siv Helle N - 012 16/3579 Kommunereforma - spørsmål om kommunesamanslåing mellom Jondal, Ullensvang og Odda Dokument i saka: Dok.dato Tittel Lovlegkontroll - avgjerd om ikkje å setje ei sak på sakslista Referat frå møte mellom gruppeleiarane i Jondal og ordførar 27.09.2016 Spørsmål om tolking av kommuneloven §32 nr. 1 - Ny handsaming av avgjerd om kommunesamanslåing Svar frå KS-advokater Spør om vurdering av framgangsmåte i saka. Svar på varsel om motteke krav om lovlegkontroll - Jondal - Kommunelov - Saksliste - Kommunereform Varsel om motteke krav om lovlegkontroll - Jondal - Kommunelov - Saksliste - Kommunereform Om kravet om ny handsaming av Jondal kommune sitt vedtak i kommunereformen. Fleirtalet sitt krav om at kommunereformsaka vert ført opp for ny handsaming Spørsmål om tolking av kommuneloven §32 nr. 1 Spørsmål om rådgjeving - kommunelova - oppattaking av sak i kommunestyret Spørsmål om kommunelov - krav om ny handsaming Tilbakemelding - Spørsmål om kommunelov Grunngjeve spørsmål til ordføraren til formannskapsmøte 14.09.2016 Spørsmål om å ta opp igjen sak om kommunesamanslåing - førebels tilbakemelding Notat frå telefonsamtale med Hugo Morken hjå Fylkesmannen i Hordaland Møtenotat styringsgruppemøte 19. august på Meieriet mellom Odda og Ullensvang med representasjon frå A, H og KrF i Jondal Prosjekt Offentlege arbeidsplasser i Odda, Ullensvang og Jondal Refusjon av utgifter til informasjonstiltak om kommunesamanslåing Krav om ny behandling av Jondal kommunestyre sitt vedtak i kommunereforma Opprop for å få ny handsaming i Jondal kommunestyre av saka om kommunestruktur i Jondal kommune Svar på spørsmål om det er formkrav ved krav om å få sett ei sak opp på saklista.
    [Show full text]
  • The People Who Are Writing New Jersey's Constitution the Board of Education Adopted and Had Not Been Driven Since *• a Resolution Last Night on the Early Afternoon
    J. StMfots luiy CommHt»« Worlc Read the Herald For Local News and Summit fUcord L* r. N* •• Yw II Ami tCEMIS SsSBBBBSBSSS^MiSBBM^BSSBBSBBBBBSSBSS^gajjMaBjBMBBBBBBa Urg«t Cooperation in Engineers Map final PaMr CoHteHon Use of Fluorine to Prevent The final collections for paper, Fight to Check sponsored, by Summit Pott No. 138 ol the American Legion, will Denial Caries Gets OK take place on the following dates; The Board of Health recently gave ita unqualified en- Water Rate Boost North Side, Sunday, Aug. 17 — dorsement to the use of fluorine as an effective method of Xhf esgia***** foasaaiftc* *f tie South Side, Sunday, Aug. 2*. preventing dental caries, This was reported to the Herald r,iat [uuBkripalilfcOi. affected by Larry May, post commander, by Dr. Henry P. Dengler, the board's health officer. tttf propose of. the Camumoawn^iih commending citizens for their co- \*ur Co. of Summit to boast its operation in the drives, which have At its April meeting, it may be recalled, the Board heard an explanatory report ^4. fiti-s '-'• V'r **•** have bad m ore- continued for nearly four j'l-ars,, "Fluorine and Its Use in the Pre- ; inary ,. m*ettag recently • with said yesterday that the low price im vention of Dental Caries " Th#, -im- Mavor Clyde Pa*t» of Monisiown, now paid by mills for the paper port wu personally made by Dr. , :;'i is » s&Bitary engineer- At this makes further collections unprof- v J. M. Wisao of the Qivkion of itable. However, he appealed to mating. ptoB* were mapped for Dental Hygiene of- the State De- residents to tie* all papers together (i:twii;ng the iireliBiiBary lnv«§ti- partment of H«alth -r.iVMi to fight' the MMigiti-fur and place them in bundlts on tlu> Following out the recommenda- curb for the final pick-up.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]