Åpen Kropp Og Lukket Sinn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:115 Christer Bakke Andresen Christer Bakke Andresen ÅPEN KROPP OG LUKKET SINN Den norske grøsserfilmen fra 2003 til 2015 Doktoravhandling ISBN 978-82-326-1568-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1569-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2016: sitet NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling enskapelige univer Det humanistiske fakultet Det humanistiske 115 Institutt for kunst- og medievitenskap kunst- for Institutt Norges teknisk-naturvit Norges Christer Bakke Andresen ÅPEN KROPP OG LUKKET SINN Den norske grøsserfilmen fra 2003 til 2015 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for kunst- og medievitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for kunst- og medievitenskap © Christer Bakke Andresen ISBN 978-82-326-1568-1 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1569-8 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:115 Trykket av NTNU Grafisk senter ”Me sku’ holdt oss vekke frå det vannet.” (Lasse i Villmark) INNHOLD FORORD 5 1 GRØSSEREN, EN NY NORSK FILMSJANGER 7 1.1 Forskningsspørsmål og metode 8 1.2 Hva er en filmsjanger? 10 1.3 De norske kinogrøsserne 26 1.4 Avhandlingens struktur 29 2 GRØSSERFILMEN OG NORSK FILM 31 2.1 Grøsserens historie 31 2.2 Grøsseren i filmteori 38 2.3 Fra septembermord til jubelbrus: Norsk film ser til USA 42 2.4 Norsk filmforvaltning etter 2000 47 2.5 Den norske grøsserbølgen starter: Villmark 52 3 SLASHERFILMEN 61 3.1 Fritt vilt og sjangerorientering 62 3.2 Fra Bates Motel til Texas: Undersjangeren blir til 65 3.3 Halloween og den første amerikanske slashersyklusen 73 3.4 Fritt vilt som slasherfilm 81 3.4.1 Det unge fellesskapet 81 3.4.2 Filmstil, stemningstegn og følelsesmarkører 83 3.4.3 Den psykopatiske morderen og den siste jenta 88 3.4.4 Døden i påskefjellet 95 3.5 Slasherfilmens utvikling siden 1980-tallet 97 3.6 Slasherfilmens realisme 105 3.7 Rovdyr 108 3.7.1 Skrekk på landet 109 3.7.2 Åpen kropp 114 3.8 ”Æ har drept’n før æ”: Fritt vilt II og Fritt vilt III 120 3.8.1 ”Den gutten ble jo aldri helt normal” 121 3.8.2 Teknologi og isolasjon 124 3.8.3 Den siste jenta dør 128 3.9 Det fryktelige stedet: Den norske slasherfilmens rom 134 4 DEN PSYKOLOGISKE GRØSSEREN 139 4.1 Stemningsfilm og sinnstilstander 140 4.2 Naboer og Skjult 144 4.2.1 Stemmene i hodet 144 4.2.2 Rom i den psykologiske grøsseren 151 4.3 Det uhjemlige 157 4.4 Babycall 162 4.4.1 De døde kommer tilbake 162 4.4.2 Det urbane ingensteds 167 4.5 Utburd, en annerledes villmark 171 4.6 Lukket sinn 174 5 RANDSONEFILMER 179 5.1 I grenselandet 179 5.2 De levende døde: Norske zombiefilmer 181 5.3 Grøsserkomedien: Trolljegeren 192 5.4 Myter og sagn: Thale og Gåten Ragnarok 200 5.5 Mellom det norske og det generiske 206 6 DEN NORSKE GRØSSERFILMEN 209 6.1 Fra Villmark til Villmark 2: Norske grøssere og filmforvaltning 211 6.2 Den norske grøsserfilmens rom 215 6.3 Norske grøssere og amerikanisering 220 6.4 ”Me sku’ holdt oss vekke frå det vannet”: Skrekkens kilde 228 FILMLISTE 235 LITTERATUR 249 FORORD Det er mange mennesker som på forskjellige måter har vært viktige for meg i den tiden jeg har arbeidet med denne avhandlingen, både på og utenfor jobben. Noen av dere skal nevnes her, men alle huskes og settes stor pris på. Den største takken går til min veileder, professor Gunnar Iversen. Det har betydd veldig mye for meg at du har hatt troen på meg og prosjektet. Du har vist meg det store bildet og veien mot målet, samtidig som du har rettet opp de minste skrivefeil og justert kursen hakk for hakk. Det har vært et privilegium å få muligheten til å samarbeide med deg og lære både små og store ting gjennom hele prosessen. Jeg vil også rette en stor takk til min biveileder, professor Anne Gjelsvik. Du var veileder på min masteroppgave for over ti år siden, og det var da jeg fant ut at akademia gjerne kunne bli min yrkesvei. Du har alltid vært en inspirasjonskilde og denne prosessen var intet unntak. I den avsluttende fasen av arbeidet har jeg vært takknemlig for å få hjelp av Audun Engelstad som ekstern kritiker, og Trond-Atle Farestveit som språkvasker og korrekturleser. Deres bidrag har løftet teksten betydelig. Når dette er sagt, så er det selvsagt slik at feil og mangler i teksten er utelukkende mitt eget ansvar. Jeg takker alle gode kolleger og venner ved Institutt for kunst- og medievitenskap og fakultetets ph.d.-program for estetiske fag. Spesielt vil jeg takke instituttstyrer Anne Marit Myrstad ved Institutt for kunst- og medievitenskap og rådgiver Karin Margrethe Hansen ved Humanistisk fakultet, som begge to var positive og konstruktive støttespillere da den største utfordringen i løpet av prosessen dukket opp. Jeg skylder også stor takk til filmskaperne som tok seg tid til å diskutere arbeidet sitt med meg: Pål Øie, Pål Sletaune, Roar Uthaug, Martin Sundland og Astrid Thorvaldsen. Sist og først, uendelig takknemlighet til Line Solberg Ohnstad. Du er min klippe. Du vet for eksempel hvilket Homer Simpson-sitat som passer akkurat her. Trondheim, 31. mars 2016 Christer Bakke Andresen 1 GRØSSEREN, EN NY NORSK FILMSJANGER Allehelgensaften, 31. oktober 2014. Det er førti år siden lanseringen av Tobe Hoopers banebrytende skrekkfilm The Texas Chain Saw Massacre (1974). I anledning jubileet har filmen blitt restaurert for en ny oppsetning på kino, og den har premiere til en helt bestemt tid på året, ved den vestlige verdens amerikanskinspirerte markering av de gamle kelternes høst- feiring i slutten av oktober. Også i Norge har halloween blitt en folkelig og kommersiell tradisjon etter årtusen- skiftet. For de fleste er halloween muligens bare godteri og fest, men opphavet til feiringen er både rituelt og mytisk. Kelternes høstfeiring hadde hedenske røtter og markerte at sommeren var forbi, at høsten gled over i vinter og at avlingene var i hus. Med kristendommens frem- vekst ble denne tradisjonen en del av allehelgensfeiringen, den liturgiske minnehøytiden for helgener, martyrer og andre døde. Myten forteller at de dødes ånder kan komme tilbake til de levendes verden på denne dagen, og i vår tid holder gresskarlykter åndene unna mens barn går utkledd fra dør til dør og ber om knask i bytte mot å ikke utsette beboerne for knep. Skrekk- filmer er som skapt for sesongmarkeringen i slutten av oktober. På slutten av 1970-tallet ble grøsserfilmen og markeringen av allehelgensaften forent i John Carpenters Halloween (1978). Ved hjelp av denne og The Texas Chain Saw Massacre ble undersjangeren slasherfilm etablert, en gren av grøsseren som fikk stor innflytelse på amerikansk film utover 1980-tallet, og som også ligger til grunn for den norske grøsserbølgen på 2000-tallet. Den moderne halloweenfeiringen er et eksempel på hvordan amerikansk massekultur kan yte stor påvirkning på norske forhold. Også for norsk film har dette vært tilfellet. Et spørsmål i debatten om norsk film har ofte vært hvordan filmene våre bedre kan kommunisere med et størst mulig publikum. Svaret har gjerne blitt en tilnærming til den amerikanske handlingsfilmen, også kalt Hollywood-filmen. I flere perioder har norsk filmkultur sett til Amerika for å finne oppskriften på publikumssuksess. Gullalderen på 1930-tallet og helikopterperioden på 1980-tallet er viktige eksempler på at man har etterstrebet et såkalt amerikansk ideal for stil og fortelling. Dette har ført med seg diskusjoner om amerikanisering som tydeliggjør at norsk film i høy grad defineres i sammenligning med, og kontrast til, den globalt dominerende amerikanske spillefilmen. Grøsserfilmen var inntil nylig en nesten helt fraværende sjanger i norsk kinofilm. Den besto først og fremst av klassikeren De dødes tjern (Kåre Bergstrøm) fra 1958, og det ble gjort et forsøk med Mørkets øy (Trygve Allister Diesen) i 1997. Nesten fire tiår skilte disse to filmene, men etter årtusenskiftet forandret ting seg betraktelig. Pål Øies Villmark (2003) ble en stor kinosuksess og banet vei for den enda mer populære Fritt vilt-trilogien (Roar Uthaug, Mats Stenberg og Mikkel B. Sandemose, 2006-2010). Undersjangeren slasherfilm ble sentral for utviklingen av den norske skrekkfilmen, men også den psykologiske grøsseren fikk norske avstøpninger, blant annet i Pål Sletaunes Naboer (2005) og Babycall (2011). I den samme perioden gjorde grøsserelementer seg også gjeldende i bredere underholdningsfilmer som Trolljegeren (André Øvredal, 2010) og Gåten Ragnarok (Mikkel B. Sandemose, 2013), filmer som befinner seg i grøsserens randsone. De tre viktigste typene av den nye norske grøsser- filmen er slasherfilmen, den psykologiske grøsseren og randsonefilmen. I løpet av et tiår ble grøsseren en vanlig og viktig sjanger i norsk kinofilm, og denne avhandlingen skal belyse og diskutere den norske grøsserfilmen fra Villmark i 2003 til Villmark 2 (Pål Øie) i 2015. 1.1 Forskningsspørsmål og metode I Hollywoods historie har sjangerorientering vært en viktig bærebjelke for produksjon av og diskurs om film, men sjangerfilm har vært en sjeldenhet i Norge. Komedien har vært mest dominerende gjennom norsk filmhistorie, og det har til forskjellige tider blitt laget for eksempel okkupasjonsdramaer og kriminalfilmer. Likevel har rene sjangerfilmer snarere vært unntaket enn regelen. Etter 2000 skjer det noe spesielt: Grøsseren, eller skrekkfilmen, blir en regulær sjanger i norsk film. Hovedspørsmålene i avhandlingen er hvorfor det kommer en grøsserbølge i norsk film på dette tidspunktet, og hvilke former de norske grøsserne tar i en sjangerhistorisk kontekst. Et gjennomgående tema i avhandlingen vil være spørsmålet om den norske grøsser- filmens forhold til sine amerikanske forbilder.