Nordland Troms Finnmark Sør-Trøndelag Sogn Og Fjordane

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nordland Troms Finnmark Sør-Trøndelag Sogn Og Fjordane SØR-TRØNDELAG NORDLAND FINNMARK MW MW MW Hitra 55,2 Bjerka 20 Kjøllefjord 39 Båtsvatn 30 Bratsberg 124 Glomfjord 20 Adamselv 50 Brattset 80 Kobbelv 300 Alta 150 Fjæremfossen 18 Langvatn 90 Fossan 3,0 Nedre Røssåga 250 Grana 74 Næverdalsåga 2,0 TROMS Gresslifoss 20 Norddalen 7,5 MW Hegsetfoss 34 Rana 500 Leirfossene 49 Reinforsen 3,4 Innset 91 Løkaunet 9,0 Skjomen 313 Straumsmo 137 Nea 175 Svartisen 350 Nedalsfoss 27 Urlandsåga 1,6 Nedre Leirfoss 12 Øvre Røssåga 160 Nedre Nea 66 HEDMARK Svean 30 MW Svorkmo 56 MØRE OG ROMSDAL Tya 42 MW Litjfossen 74 Vessingfoss 40 Ulset 34 Smøla 150 Øvre Leirfoss 15 Aura 290 Trondheim 300 Grytten 144 OPPLAND Klæbu 4,0 MW Gråsjø 15 Nord Svorka 2,0 Bagn 94 Osbu 20 Åbjøra 66 SOGN OG FJORDANE Svorka 25 MW Trollheim 130 Bjølvo 98 OSLO Gjerde 1,7 Jukla 40 HORDALAND Hovedkontor Langsima 500 MW Mauranger 250 Bjølvo 98 Middyr 1,5 Gjerde 1,7 Mågeli 30 VESTFOLD Jukla 40 MW Nedre Bersåvatn 4,0 Langsima 500 Oksla 200 Tønsberg 2,5 Mauranger 250 Sysima 620 Horten 2,0 Middyr 1,5 Tysso II 180 Jarlsø 1,5 Mågeli 30 Øvre Bersåvatn 5,5 Nedre Bersåvatn 4,0 Øyrabekken 2,1 Oksla 200 BUSKERUD Sysima 620 MW Tysso II 180 ROGALAND Øvre Bersåvatn 5,5 Hakavik 7 MW Øyrabekken 2,1 Hølseter 2,3 Duge 200 Nore I 206 Hylen 160 Nore II 63 Kvanndal 40 Pålsbu 6 Kvilldal 1240 Skollenborg 97 Novle 40 Uvdal I 92 Røldal 160 Uvdal II 44 Saurdal 640 Vrenga 12 Stølsdal 17 Suldal I 160 Tofte Suldal II 150 Svandalsflona 20 TELEMARK Kårstø 210 MW Bjordalen 3,0 Byrte 20 VEST-AGDER Dalsfoss 6,1 MW Eidet 0,7 Kvinen 80 Finndøla 104 Oftedal I 3,0 Fjone 50 Oftedal II 5,5 Grunnåi 15 Roskrepp 50 Grønvollfoss 25 Solhom 200 Haukeli 4 Tjørhom 120 Haukrei 16 Tonstad 960 Hjartdøla 120 Åna-Sira 150 Hogstad 1,6 Hogga 17 Kammerfoss 1,9 AUST-AGDER Kiste 5,9 MW Kjela 60 Langfoss 2,4 Brokke 328 Lio 40 Bjørgum 5,5 Mydalen 7,0 Hekni 56 Mår 180 Holen I + II 174 Sagfossen 0,8 Holen III 154 Songa 120 Stegaros 2,4 Sundsbarm 103 Svelgfoss 92 Tokke 430 Toklev 3,9 Tveitereidfoss 2,6 Vinje 300 Vafoss 3,0 Årlifoss 22 Porsgrunn 25 STATKRAFT AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Besøksadresse: Lilleakerveien 6 Telefon: 24 06 70 00 Telefaks: 24 06 70 01 www.statkraft.no NORGE I en verden med store klimautfordringer er Statkrafts kjerneprodukt mer etterspurt og verdifullt enn noen gang. Det enorme behovet for LEDENDE ren energi representerer eventyrlige vekstmuligheter for Statkraft. Disse mulighetene ønsker vi å realisere på vegne av vår eier, våre kunder og I EUROPA interes senter, innenfor rammen av et klart miljø- og samfunnsansvar. Vi satser i Norge π Vi utvikler våre ­aktiviteter og vår posisjon i hele INNEN verdi kjeden, fra utvikling av kraft- og varme produksjon til salg og distri busjon av kraft og varme. FORNYBAR Vi satser i Europa π Vi øker vår kraftproduksjon og handel med kraft og relaterte produkter. ENERGI Vi satser utenfor Europa π Vi utvikler ny produksjons kapasitet innen vannkraft i utvalgte vekstmarkeder gjennom SN Power. VÅRE π Kompetanse π Ansvarlighet π Nyskaping VERDIER Bruke kunnskap og ­erfaring Skape verdier, med respekt Tenke nytt, søke mulighetene til å nå ­ambisiøse mål og for ­med arbeidere, kunder, og utvikle og skape gode bli anerkjent som ledende. miljø og samfunn. løsninger. STATKRAFT Statkraft er Norges største kraftselskap, med rundt 35 prosent av landets I NORGE kraftproduksjon. Selskapet har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Dalen, Gaupne, Narvik og Sauda. Statkraft har 142 vannkraftverk og tre vindparker i Norge. Gjennom eierskap i andre norske selskaper leveres strøm og varme til om lag 600 000 kunder. Statkraft har datterselskapene Trondheim Energi, Skagerak Energi og Fjordkraft, samt betydelige eierposter i BKK og Agder Energi. Trondheim Energi AS produserer, Skagerak Energi AS er en betydelig Fjordkraft AS er et rendyrket salgs- distribuerer og selger elektrisk kraft kraftprodusent med 45 hel- eller selskap som selger strøm til kunder og fjernvarme i Midt-Norge. Selskapet deleide kraftverk i Sør-Norge. Selska- over hele Norge, og er landets nest er blant de ledende i Norge innen pet har ansvar for distribusjonsnettet største strømleverandør. Fjordkraft fjernvarme og har et av Norges mest i Vestfold og Grenland-regionen, og eies av Skagerak Energi, BKK og effektive nettselskaper. Trondheim leverer strøm hjem til nesten 180 000 Statkraft. Energi er heleid av Statkraft. kunder. Statkraft eier 66,6 prosent av Skagerak Energi. STATKRAFTS VERDIKJEDE DISTRIBUSJON UTVIKLING PRODUKSJON HANDEL OG SALG π Vannkraft π Vannkraft (Norge, Sverige, π Direkte storkundesalg π Nettvirksomhet, fjernvarme π Vindkraft Finland, Tyskland, Storbritannia) i Norden og Europa og kraftsalg til privatkunder π Gasskraft π Vindkraft (Norge) π Handel via kraftbørser og bedrifter gjennom konsern- π Fjernvarme π Gasskraft (Norge, Tyskland) i Norden og resten av Europa selskapene Trondheim Energi, π Nye energikilder π Fjernvarme (Norge, Sverige, Skagerak Energi og Fjordkraft Tyskland) REN ENERGI FRA MANGE KILDER FjERNVARME Statkraft satser på fjernvarme basert på miljøvennlige energikilder. I Norge drives satsingen med utgangspunkt i virksomheten i Trondheim og Porsgrunn. I Sverige driver vi fem fjernvarmeanlegg. BIOENERGI VANNKRAFT VINDKRAFT Statkraft er medeier i to biomassekraftverk i Tyskland. Den største delen av Statkraftkonser- Vindkraft er en av de mest miljø- nets produksjon kommer fra vannkraft. vennlige energiformene som er Produksjonen foregår i 216 vann kraftverk tilgjengelig for energiproduksjon NYE ENERGIKILDER – 142 i Norge, 58 i Sverige, i stor skala. Statkraft har bygget 11 i Tyskland, fire i Finland og ett i og driver tre vindparker i Norge Storbritannia. Statkraft er involvert og har en rekke prosjekter under i øvrige vannkraftprosjekter i Norden utredning. Vi har konsesjon for å og Sørøst-Europa. Vi utvikler ny bygge to vindparker i Storbritannia SAltkRAFT MARIN ENERGI SOLENERGI produksjonskapasitet i utvalgte land og planlegger å utvikle syv vindpar- Statkraft har bygd Marin energi omfatter Statkraft har mål om å i Sør-Amerika og Asia gjennom selskapet ker i Sverige. Vi utvikler nye vind- verdens første saltkraft- tidevannskraft og bølge- bli en vikitg aktør innen SN Power, der Statkraft eier 60%. kraftprosjekter i Norge gjennom sel- verk for pilotdrift i Norge. kraft. Statkraft driver solenergi og satser på skapet Statkraft Agder Energi Vind. Saltkraft kan produseres forskning og utvikling på solparker i Italia og der ferskvann og salt- disse områdene, blant Spania. Gjennom part- vann møtes. Potensialet annet i samarbeid med nerskap utvikler vi alle- i verden er beregnet universiteter og forsk- rede to solparker i Italia, til 1600 TWh årlig. ningsinstitusjoner i hver på 3,3 MW. GASSKRAFT Norden. Gasskraft er en bro til bærekraftig energi forsyning i fremtiden. Statkraft driver tre gasskraftverk i Tyskland og har eierandeler i to andre i henholdsvis Tyskland og Norge. STORBRITANNIA 1 Statkraft har vannkraft og bygger ut vindkraft i Wales og har konsesjon for utbygging i Skottland. PERU BRASIL 8 Vannkraft gjennom SN Power SN Power. CHILE Vann- og vindkraft- utbygging gjennom SN Power. NORGE 142 3 1 6 1 Statkraft er Norges største kraftprodusent. FINLAND SVERIGE 4 Vannkraft 58 5 NEDERLAND Handelskontor i Amsterdam. Statkraft er Sveriges fjerde største kraft- produsent. TYSKLAND 11 4 2 Statkraft fikk egen pro- duksjon av gasskraft på det europeiske kontinen- BELGIA tet i 2007, og styrket dermed handelsvirksom- Treasury Centre heten. i Brüssel. NEPAL 1 Vannkraft LAOS 1 Vannkraft SØRØST-EUROPA SPANIA Statkraft driver Statkraft satser på handel og utvikler solkraft i Sør-Europa. vannkraft. FILIPPINENE Konsernet har kontor i Spania og er involvert 2 Vannkraft i prosjekter i Italia og gjennom Spania. THAILAND SN Power. INDIA Nordic Hydro Power 1 Vannkraft gjennom SN Power. SRI LANKA 2 Vannkraft gjennom SN Power. SINGAPORE SN Power STATKRAFT KORT FORTALT π Europas største produsent av fornybar energi. Samlet installert π Eier 67% av overføringskabelen Baltic Cable mellom effekt er vel 14 800 MW. Vannkraftverkene har en samlet Sverige og Tyskland produksjonsevne på 46 TWh årlig. π Bygger ut vannkraft i vekstmarkeder utenfor π Produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme Europa gjennom selskapet SN Power π Satser på innovasjon og fremtidens energiløsninger som π Nærmere 3000 medarbeidere i over 20 land havenergi, saltkraft og solenergi π Over 100 års erfaring som leverandør av ren energi π Betydelig aktør på de europeiske energibørsene og har π Heleid av den norske stat spiss kompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel π Leverer strøm og varme til over 600 000 kunder i Norge og Sverige VANNKRAFT VINDKRAFT GASSKRAFT FJERNVARME SALTKRAFT SOLENERGI HOVEDKONTOR KONTOR STATKRAFTS HISTORIE π Statkrafts røtter går tilbake til forrige århundre. I 1895 kjøpte den π De siste 15 årene har vært preget av vekst. Statkraft har investert i norske regjering sitt første fossefall, Paulenfoss i Vennesla, for pro- flere regionale kraftselskaper i Norge. Trondheim Energi og Skagerak duksjon av elektrisitet. Oppbyggingen av kraftkrevende industri drev Energi inngår i konsernet. frem utbygging av flere vannkraftverk i Norge etter århundreskiftet. π I Sverige har Statkraft vært til stede som kraftprodusent og mar- π Etter 2. verdenskrig ønsket myndighetene i Norge å realisere det kedsaktør siden 1996. I 1998 ble handelsvirksom heten utvidet til det enorme potensialet som lå i uutnyttet vannkraft. Den andre store europeiske kontinentet gjennom etablering av handelskontor utbyggingsperioden varte frem til midten av 1980-årene. i Nederland og Tyskland. π I 1990 ble det norske kraft markedet, som det første i verden, deregu- π I 2007 ble en ny milepæl nådd da Statkraft åpnet gasskraftverk i lert og delt inn i et konkurranseutsatt og et monopolstyrt segment. Tyskland. Avtalen med E.ON som trådte i kraft 2008, gjorde Statkraft Statkraft ble etablert i 1992 for å ivareta statens produksjon og til Europas største produsent av fornybar energi.
Recommended publications
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse
    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders
    Please cite this paper as: Nauwelaers, C., K. Maguire and G. Ajmone Marsan (2013), “The Case of Hedmark-Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders”, OECD Regional Development Working Papers, 2013/18, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k3xv0r36gls-en OECD Regional Development Working Papers 2013/18 The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders Claire Nauwelaers, Karen Maguire, Giulia Ajmone Marsan JEL Classification: L52, L53, O14, O18, O38, R11, R58 OECD REGIONAL DEVELOPMENT WORKING PAPERS This series is designed to make available to a wider readership selected studies on regional development issues prepared for use within the OECD. Authorship is usually collective, but principal authors are named. The papers are generally available only in their original language English or French with a summary in the other if available. The opinions expressed in these papers are the sole responsibility of the author(s) and do not necessarily reflect those of the OECD or the governments of its member countries. Comment on the series is welcome, and should be sent to either [email protected] or the Public Governance and Territorial Development Directorate, 2, rue André Pascal, 75775 PARIS CEDEX 16, France. ----------------------------------------------------------------------------- OECD Regional Development Working Papers are published on http://www.oecd.org/gov/regional/workingpapers ----------------------------------------------------------------------------- Applications for permission to reproduce or translate all or part of this material should be made to: OECD Publishing, [email protected] or by fax 33 1 45 24 99 30. © OECD 2013 ABSTRACT Hedmark County (Norway) and Dalarna County (Sweden) are both rural, with the border being remote from regional centres.
    [Show full text]
  • Elverum Tour Bus
    ELVERUM TOUR BUS A tour around the magical borderland – a cultural historical journey by bus with a guide and full board! The bus tour starts at the Norwegian Forest historical settings. The tour continues eastwards Museum where it is possible to park your car. With to Finnskogen. Its idyllic lakes, never-ending forests Price includes: enthusiastic and knowledgeable Gotmar Rustad as and mysterious tales will enchant every visitor. • All transport in a comfortable your guide, we set off for Kongsvinger along state The bus and guide will take us northwards along modern tour bus highway 2. the border, where nature and cultural stories are There are many interesting stories about the closely intertwined, until we eventually end up at • Gotmar Rustad is the guide for local municipalities in Solør, and we will stop off Gravberget Gård for dinner. Storgården farm from the entire trip along the way at the new church in Våler, among 1858 has had an important impact on the develop- • 2-course lunch and guided tour of other places, as we make our way south along the ment of the rural community in the far east of the Kongsvinger Fortress river Glomma. region. • 2-course meal and guided tour The first stop is Kongsvinger Fortress, which After a tour of the farm and one last cup of of Gravberget Gård sits like a crown on top of Vingerberget. We will coffee in Scandinavia’s southernmost wilderness, stop for lunch and a guided tour amid the splendid we make the return trip. 10.00 Departure from the Norwegian Forest Museum approx.
    [Show full text]
  • Great Falls Genealogy Library Current Collection October, 2019 Page 1 GFGS # Title Subtitle Author Co-Author Copyright Date
    Great Falls Genealogy Library Current Collection October, 2019 GFGS # Title Subtitle Author Co-Author Copyright Date 1st Description 4859 Ancestral Lineages Seattle Perkins, Estelle Ruth 1956 WA 10748 ??Why?? Pray, Montana Doris Whithorn 1997 MT Historical & Genealogical Soc. of 3681 'Mongst the Hills of Somerset c.1980 PA Somerset Co.,Inc 5892 "Big Dreams in a Small Town" Big Sandy Homecoming 1995 1995 Homecoming Committee 1995 MT 7621 "Come, Blackrobe" De Smet and the Indian Tragedy Killoren, John J., S.J. 2003 Indians 10896 "Enlightened Selfishness": Montana's Sun River Proj Judith Kay Fabry 1993 MT 10312 "I Will Be Meat Fo My Salish"… Bon I. Whealdon Edited by Robert Bigart 2001 INDIANS 7320 "Keystone Kuzzins" Index Volume 1 - 8 Erie Society PA 10491 "Moments to Remember" 1950-1959 Decade Reunion University of Montana The Alumni Center 1960 MT 8817 "Our Crowd" The Great Jewish Families of New York Stephen Birmingham 1967 NEW YORK 8437 "Paper Talk" Charlie Russell's American West Dippie, Brian W. Editor 1979 MT 9837 "Railroads To Rockets" 1887-1962 Diamond Jubilee Phillips County, Montana Historical Book Committee 1962 MT 296 "Second Census" of Kentucky - 1800 Clift, G. Glenn c.1954 KY "The Coming Man From Canton": Chinese Exper. In 10869 Christopher W. Merritt 2010 MT MT 1862-1943 9258 "The Golden Triangle" Homesteaading In Montana Ephretta J. Risley 1975 MT 8723 "The Whole Country was…'One Robe'" The Little Shell Tribe's America Nicholas C. P. Vrooman 2012 Indians 7461 "To Protect and Serve" Memories of a Police Officer Klemencic, Richard "Klem" 2001 MT 10471 "Yellowstone Kelly" The Memoirs of Luther S.
    [Show full text]
  • Annual New Housing Construction in Norway Total and Oslo
    Responses to Housing Challenges - A State Perspective on The Case of Oslo By Anne Ruden The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank 71° Norway The Norwegian Housing Bank 58° The Municipality of Oslo Department of Planning and Building The Oslofjord The Norwegian Housing Bank The Municipality of Oslo Department of Planning and Building The City between the Fjord and the Forest The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank System of Government i Oslo • Parliamentary system of government • Social policies and education fully decentralised • Implementation of housing policy mainly carried out by – the 25 (15) districts, – The Housing and Real Estate Office – The Planning and Building Authority The Norwegian Housing Bank Prices of flats in Oslo, Rural Housing and Consumer Prices 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Blokk,Flats 75 75 m2 inkvm Oslo Oslo Enebolig,140 m2 in Hedmark 140 kvm Hedmark KPSCP The Norwegian Housing Bank Annual new housing construction in Norway total and Oslo Total Oslo 45000 5000 40000 4500 35000 4000 3500 30000 3000 25000 2500 20000 Hele landet 2000 15000 Oslo 1500 10000 1000 5000 500 0 0 1950- 1955- 1960- 1965- 1970- 1975- 1980- 1985- 1990- 1995- 54 59 64 69 74 79 84 89 94 99 The Norwegian Housing Bank Builders of new Housing Construction in Oslo 3000 2500 2000 1500 Andre 1000 Other CooperativtCo-operative 500 0 1960-64 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank Housing ownership structure in Norway 80 70 60 50 Oslo pct.
    [Show full text]
  • Og Servicesenter, H
    1. Vang speidergruppe 3. Eidsvoll speidergruppe 4H Hedmark Askjumlia velforening Balke Barnegospel Balke bo- og servicesenter, Hagegruppe Balke Pensjonistlag Barnas kulturdag på Stenberg Bilitt Vel Støttegruppe Biri IL Biri Seniordans Blomhaugskole FAU Borglund Vel Brystkreftforeningen Gjøvik-Toten BURG Oppland Bygdetunets Venner Bøn og Omegn Vel Bøverbru Hestesportsklubb Bøverbru idrettslag Bøverbru Vel Bøverbru/Eina Skolekorps CK Toten-tråkk Dal Idrettslag Dance4fun Dokken Velforening Eidsvold Turn Håndball Eidsvold Turnforening Fotball Eidsvold Værk Musikkorps Eidsvoll 1814´s Eidsvoll Basketball klubb Eidsvoll Speidergruppe Eidsvoll Svømmeklubb Eidsvold Værks Skiklub Eina Bygdekvinnelag Eina Dagsenter Eina Sanitetsforening Eina Sportsklubb Eina Ungdomsklubb Eina Vel Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Feiring TeknoLab Feiringregjeringa Finnkollen Idrettslag Fjellvolls venner Forening til fremme for klassisk ballett i Gjøvik Foreningen Mot Kreft Fotballaget Fart Fredheim skolekorps Funkis IL Hedmark Furnes Bo-og aktivitetssenter, Venneforeningen Furua 4H Gartnerløkka Vel Gjøvik brettklubb Gjøvik Handicapidrettslag Gjøvik Innebandyklubb Gjøvik Jeger og Fiskerforening Gjøvik og Toten astronomiske forening Gjøvik og Toten flyklubb Gjøvik og Toten Sportsfiskeklubb Gjøvik Quiltelag Gjøvik Røde Kors Omsorg, avd. Barnehjelpen Gjøvik Skiklubb Skiskyting Gjøvik skiklubb, alpingruppa Grande Drilltropp GTL Rcklubben HalloVenn Eidsvoll Hamar Badmintonklubb Hamar Barne og Ungdomskor - Filiokus Hamar Frivilligsentral Hamar idrettslag - kunstløpgruppa
    [Show full text]
  • Summary of Advances in Ece Theory, 2005 - 2010
    ESSAY 7: SUMMARY OF ADVANCES IN ECE THEORY, 2005 - 2010. The Einstein Cartan Evans (ECE) unified field theory has swept the world of physics since inception in 2003 as can be seen objectively from the attached overview file of about one hundred and fifty pages, and attached monthly synopsis. This is a synopsis of the highest quality interest in ECE, a small percentage of the huge total interest. The latter is backed up on computer and available on request. On 28th February 2005 it was recognized by a British High Honour, the appointment of Prof. M. W. Evans to H. M. Civil List in recognition of distinguished service to Great Britain in science. Prof. Evans=s predecessor in chemical physics was Michael Faraday, his predecessors in physics include Sir William Rowan Hamilton and Oliver Heaviside, his predecessors in chemistry include John Dalton and James Joule, and in astronomy William Herschel and Sir George Airy, Astronomers Royal. Since Prof. Evans is a U. S. dual citizen, ECE theory has been recognized in the United States in twenty six editions of the world=s leading reference vehicle, AMarquis Who=s Who@. On July 7th 2008 Prof. Evans was raised to Armiger (rank of Gentleman with coat of arms) in further recognition of ECE theory and his omnia opera. On July 20th 2010 he attended a Garden Party at Buckingham Palace at the invitation of Queen Elizabeth II in further recognition of ECE theory and numerous other achievements, honours and awards. In 2010 the main ECE website, www.aias.us was recognized as an outstanding web site and archived in the National Library of Wales under www.webarchive.org.uk.
    [Show full text]
  • Herd Reproductive Performance Related to Urea Concentration in Bulk Milk
    Acta vet. scand. 1987, 28. 55-{)3. From the Department of Reproductive Physiology and Pathology, Norwegian College of Veterinary Medicine, Oslo, and the Norwegian Red Cattle Association, Hamar, Norway. Herd Reproductive Performance Related to Urea Concentration in Bulk Milk By£. Ropstad and A. 0. Refsdal E. Ropstad and A. O. Refsdal: Herd performance related to urea concentration in bulk milk. Acta Vet. Scand. 1987, 28, Ss--ti3. - Bulk milk samples were collected from 256 dairy herds from 4 districts in Southern Norway: Gudbrandsdal (n = 35), Bergen (n = I 5), Hedmark (n = 117) and Hardanger (n = 89). A total of 6--8 samples were collected in each herd during the indoor season. Data concerning reproductive performance, milk production and nutrition were regis­ tered for a period of IS months starting 7 months before the first milk sample was collected. The urea levels obtained during the sampling period were averaged generating a mean urea level of each herd. The mean urea levels were related to reproductive performance. The urea levels within districts showed only minor variations during the sampling period. The mean urea level in Hardanger was significantly higher (p < 0.05) than in the other distrikts. This district also had the lowest fertility. Significant correla­ tions between mean urea level and fertility were observed only in Hedmark. Fer­ tility status (FS), an integrated index, and number of inseminations per animal inseminated were significantly affected by the interaction between mean urea level and district. Herds in Hardanger with cows treated for ovarian cysts had a sign­ ificantly higher mean urea level (p =0.02) than herds with non-treated cows.
    [Show full text]
  • Liste Over Områder I Hedmark Og Oppland
    Supplerende vern - Hedmark og Oppland Navn på område Type natur Utvidelse av eksisterende verneområde Kommune Fylke Folla Stor elveør Alvdal Hedmark Bråtemyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Emtjennsmosen Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Gørrmyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Gåsvikmyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Hagamyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Keisarmyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Korpemyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Kroktjennmyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Langmyra ved Lomtjenn Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Merastmyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Nordre Sjelåsætermosen Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Stormyra på Rudskogen Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Eidskog Hedmark Sjømyra Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Elverum Hedmark Stormyra ved Buvang Intakt lavlandsmyr i innlandet (lavereliggende) Elverum Hedmark Ulvåkjølen-Sundsetra Rikmyr (lavereliggende) Engerdal Hedmark Deplflyin Stor elveør Folldal Hedmark Gjelta Stor elveør Folldal Hedmark Meløyfloen utv. Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Ja Folldal Hedmark Tangmoen Stor elveør Folldal Hedmark Evja Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Grue Hedmark
    [Show full text]