Årsrapport 2015

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2015 1 2 1. KOMMUNEDIREKTØRENS INNLEDENDE KOMMENTARER ............................................ 5 2. ÅRSBERETNING ............................................................................................................................. 9 3. ØKONOMISK UTVIKLING ........................................................................................................ 21 4. SAMFUNN ..................................................................................................................................... 32 5. MEDARBEIDERE ........................................................................................................................ 35 6. TJENESTEOMRÅDENE .............................................................................................................. 46 6.1 Sentral stabs- og støttefunksjon ............................................................................................................... 46 6.2 Eiendomsavdelingen ................................................................................................................................ 53 6.3 Barnehage ................................................................................................................................................ 57 6.4 Brann og Redning, samfunnssikkerhet og kommunal beredskap .............................................................. 62 6.5 Grunnskole ............................................................................................................................................... 70 6.6 Helse ........................................................................................................................................................ 77 6.7 Kultur ....................................................................................................................................................... 88 6.8 NAV kommune ......................................................................................................................................... 93 6.9 Omsorg ................................................................................................................................................... 101 6.10 Planavdelingen ..................................................................................................................................... 109 6.11 Teknisk drift ......................................................................................................................................... 123 6.12 Voksenopplæringen ............................................................................................................................. 131 3 4 1. Kommunedirektørens innledende kommentarer Utfordrende år preget av pandemi og uforutsigbare rammebetingelser 2020 ble preget av pandemi og usikkerhet – også i forhold til kommunens økonomi. I praksis ble store deler av planleggingsgrunnlaget vi forholdt oss til i budsjettbehandlingen lite relevant utover i året: Skatteinntektene ble vesentlig mindre enn forutsatt, statlige kompensasjonsordninger ble etablert, lønnsoppgjøret ble langt lavere enn antatt og ekstraordinære utgifter og inntektstap oppsto på flere tjenesteområder. Etter første halvår var prognosen et regnskapsmessig merforbruk på 25-30 millioner kroner. Prognosene utover i året ble stadig justert og etter hvert mer treffsikre da de statlige kompensasjonsordningene kom på plass og vi fikk bedre oversikt over rammene for den ordinære driften. Ved siste rapportering til kommunestyret var kommunedirektørens prognose et regnskapsmessig merforbruk på ti millioner kroner. Det endelige regnskapsresultatet ble et merforbruk på 9,9 millioner kroner. Underskuddet kan i stor grad forklares av at opprinnelig budsjettering av skatt og rammetilskudd var i overkant optimistisk, men basert på erfaringene fra de siste årene. I 2020 ble det skattesvikt og ikke merskattevekst og dermed et betydelig avvik i negativ retning. Helt ferske beregninger fra KS viser at statens kompensasjon for coronarelaterte utgifter i 2020 dekker kommunenes merutgifter / merinntekter på makronivå. Vår vurdering er at det også er tilfellet for Vestre Toten kommunes vedkommende. Unntaket er at vi ikke har fått dekket inntektstapet ved Totenbadet. Som det framkommer av de økonomiske oversiktene i årsberetningen, bruker kommunen vel 24 millioner kroner av disposisjonsfond i 2020. Dette inkluderer finansiering av det regnskapsmessige merforbruket på 9,9 millioner kroner. Dette dokumenterer både hvor viktig det har vært å bygge opp reserver og at kommunens driftsreserver er betydelig redusert. Utfordringene med å skape balanse og overskudd de kommende årene blir enda større. Regnskapsresultatene for flere tjenesteområder er i betydelig grad «pandemipåvirket». Kommunedirektøren vil gi tjenesteområdene honnør for nok et år med god økonomistyring Kommune i vekst, men nye strategiske grep er nødvendige inn i en framtid vi ikke kjenner, men som vi vet blir utfordrende 5 Kommunedirektøren har i flere styringsdokumenter og årsrapporter brukt følgende overskrift: «Kunsten å satse, omstille og forbedre samtidig». Strategisk har Vestre Toten kommune lykkes med dette gjennom flere år og er den eneste kommunen i regionen som i 2020 kan vise til befolkningsvekst – og det som en tydelig trend over flere år. Andre resultater vi har oppnådd gjennom de siste årene er: - en radikalt forbedret økonomi, men som nå er under stort press igjen - en positiv tjenesteutvikling - gjennomføring av store og viktige investeringsprosesser - stort fokus på forbedrings- og utviklingsarbeid - en positiv samfunnsutvikling på mange områder Det har vært bevisst strategisk fra både kommunedirektøren og kommunestyrets side å fokusere målrettet på omstilling- og forbedringsarbeid og samtidig foreta store investeringer for å tilrettelegge for økt kvalitet i tjenestetilbudet og vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Kommunedirektøren mener dette har vært viktige og riktige valg - ikke minst når kommunens næringsliv også har vært i en positiv utvikling over mange år. Arbeidsplassutviklingen har ført til økt boligbygging og befolkningsvekst. I en slik situasjon har det vært viktig at kommunen har fulgt opp med å utvikle tjenestilbudet og attraktiviteten i lokalsamfunnet. Når denne årsberetningen skrives, er vi fortsatt i en pandemi. Vi er på «oppløpssida» og hverdagen vil normalisere seg de neste månedene. Det er imidlertid stor usikkerhet på mange områder de kommende årene. Vi er så heldige at industrien er i en positiv utvikling og bidrar til sysselsetting i lokalsamfunnet. Samtidig sliter flere andre næringer. Kommuneøkonomien er presset og vil være krevende å håndtere de kommende årene og veldig mye avhenger av hvilke rammer nasjonale myndigheter tildeler kommunesektoren. Det som bekymrer kommunedirektøren minst like mye er de negative effektene pandemien kan ha skapt på individnivå. Det er åpenbart at dette må følges opp aktivt på alle områder innen oppvekstsektoren. Store og viktige investeringstiltak er gjennomført og under gjennomføring De siste årene har Vestre Toten kommune gjennomført mange store investeringsprosjekter: • Barneskole på Raufoss • Vestre Toten ungdomsskole • Idrettshall på Reinsvoll • Dag og avlastningssenter For tiden er det ytterligere to store investeringsprosjekter under gjennomføring: • Brannstasjon • Utvidelse og restaurering av Raufosshallen 6 Alle disse prosjektene er gjennomført på en profesjonell måte og godt innenfor de investeringsrammene kommunestyret har fastsatt. Investeringsaktiviteten er også stor på infrastrukturområdet. Vann- og avløp saneres og bygges ut og veger rehabiliteres i relativt stort omfang. Kommunedirektøren viser for øvrig til regnskapsdokumentet som gir en oversikt over alle gjennomførte investeringstiltak. Kompetente ansatte – organisasjonens viktigste ressurs Kommunal årsrapportering handler mye om tall og faktaopplysninger. Det er imidlertid slik at uten faglig dyktige og lojale medarbeidere i alle ledd i organisasjonen, vil aldri Vestre Toten kommune kunne levere gode tjenester og gode resultater. Aldri har det vært større grunn til å takke alle ansatte for en stor og ekstraordinær innsats enn for 2020. Pandemien har medført ekstraarbeid, krevende rammer for arbeidet og behov for omstilling og endrede arbeidsoppgaver. Presset på mange ansatte har vært og er stort. Tusen takk for den ekstraordinære jobben som dere gjør til beste for kommunens innbyggere og lokalsamfunnet! I årene som kommer møter kommunesektoren mange utfordringer, men også muligheter. Dette krever omstillingsdyktig organisasjon med god ledelse på alle plan. Det må holdes stort fokus på utviklings- og endringsarbeid for å løse disse utfordringene. Noe av det vi er godt i gang med og som det må legges enda større vekt på framover, er følgende: - Helhetlig og systematisk fokus på lederutvikling - Oppfølging av vedtatt arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverstrategier, herunder fokus på heltid og gode arbeidsmiljøer for blant annet å redusere sykefravær - Digitalisering - Endrings- og forbedringsarbeid - Økonomisk omstilling - Tverrsektoriell samhandling - Effektiv organisering med kompetente medarbeidere Og skal vi lykkes godt i framtida, må vi fortsette å fokusere på det vi er gode på i Vestre Toten kommune; å samarbeide på en tillitsfull, likeverdig og respektfull måte - både folkevalgte, ledere og øvrige ansatte. Som kommunedirektør, skal jeg gjøre mitt beste for at å tilrettelegge for slik samhandling også i framtida. I en usikker og helt sikkert krevende hverdag framover, er det helt avgjørende
Recommended publications
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse
    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Pioneering Local Activism: the Namibia Association of Norway
    Pioneering local activism: the Namibia Association of Norway http://www.aluka.org/action/showMetadata?doi=10.5555/AL.SFF.DOCUMENT.naip100035 Use of the Aluka digital library is subject to Aluka’s Terms and Conditions, available at http://www.aluka.org/page/about/termsConditions.jsp. By using Aluka, you agree that you have read and will abide by the Terms and Conditions. Among other things, the Terms and Conditions provide that the content in the Aluka digital library is only for personal, non-commercial use by authorized users of Aluka in connection with research, scholarship, and education. The content in the Aluka digital library is subject to copyright, with the exception of certain governmental works and very old materials that may be in the public domain under applicable law. Permission must be sought from Aluka and/or the applicable copyright holder in connection with any duplication or distribution of these materials where required by applicable law. Aluka is a not-for-profit initiative dedicated to creating and preserving a digital archive of materials about and from the developing world. For more information about Aluka, please see http://www.aluka.org Pioneering local activism: the Namibia Association of Norway Author/Creator Østbye, Eva Helene Publisher Nordiska Afrikainstitutet (Uppsala) Date 2000 Resource type Articles Language English Subject Coverage (spatial) Norway, Southern Africa (region), Namibia Coverage (temporal) 1980-1990 Source Nordiska Afrikainstitutet (Uppsala) Relation Eriksen, Tore Linné, ed., Norway and national
    [Show full text]
  • 51. Mo I Rana
    Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Helgelandssykehuset Mo i Rana Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana English title Inpatients’ experiences with somatic hospitals in 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Olaf Holmboe, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øyvind Andresen Bjertnæs, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Datainnsamling, Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt IKT- kunnskapssenter for helsetjenesten systemutvikling Administrativ Inger Opedal Paulsrud, prosjektkoordinator, Nasjonalt datainnsamling kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN 978-82-8121-961-8 ISSN 1890-1565 Rapport PasOpp-rapport nr 2-2015 Prosjektnummer 1015 Publikasjonstype PasOpp-rapport Antall sider 15 (33 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Emneord (mesh) Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Sitering Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana. PasOpp-rapport nr. 2−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret
    [Show full text]
  • Hedmark Og Oppland: Flere Avganger På Både Gjøvik- Og Dovrebanen
    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Hedmark og Oppland: Flere avganger på både Gjøvik- og Dovrebanen I jernbanesektorens handlingsprogram fram til 2029 legges det opp til en betydelig styrking av togtilbudet i Innlandet. Stikkord er dobbeltsporutbygging, kryssingsspor og nytt signalanlegg. I tillegg satses det mye på godstrafikken. Jernbanedirektoratet legger opp til at skal gjennomføres et betydelig løft i togtrafikken i Innlandet de kommende årene. Fjerntogtilbudet på Dovrebanen og regiontogtilbudet på Rørosbanen og Raumabanen konkurranseutsettes som del av Trafikkpakke 2. Konkurransegrunnlaget ble gjort tilgjengelig i mars 2018, og trafikkstart er planlagt i juni 2020. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et nært samarbeid med fylker og kommuner, og er i dialog med Hedmark og Oppland fylkeskommuner om billettsamarbeid for lokale reiser Elverum–Hamar– Lillehammer. Dovrebanen På Dovrebanen videreføres intercity-utbyggingen med byggestart på neste delstrekning fra Venjar til Langset i år, og i 2019 legges det opp til byggestart videre nordover. Målet er to tog i timen til Hamar i 2026 og mer enn 15 minutter raskere reisetid, slik at togreisen Hamar–Oslo kommer ned mot én time. Gevinsten i reisetid vil også gjelde for stasjonene nord for Hamar. For å øke ombordkapasiteten på intercity-togene fra Lillehammer skal det bygges et nytt hensettingsanlegg på Hove, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett. Konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 omfatter opsjoner som tilbyderne skal prissette i sine tilbud. Dette inkluderer ny avgang hver vei Oslo–Trondheim mandag til fredag for jevnere frekvens på Dovrebanen. Det er satt i gang en utredning av totimersintervall på fjerntogene Oslo–Trondheim.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders
    Please cite this paper as: Nauwelaers, C., K. Maguire and G. Ajmone Marsan (2013), “The Case of Hedmark-Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders”, OECD Regional Development Working Papers, 2013/18, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k3xv0r36gls-en OECD Regional Development Working Papers 2013/18 The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders Claire Nauwelaers, Karen Maguire, Giulia Ajmone Marsan JEL Classification: L52, L53, O14, O18, O38, R11, R58 OECD REGIONAL DEVELOPMENT WORKING PAPERS This series is designed to make available to a wider readership selected studies on regional development issues prepared for use within the OECD. Authorship is usually collective, but principal authors are named. The papers are generally available only in their original language English or French with a summary in the other if available. The opinions expressed in these papers are the sole responsibility of the author(s) and do not necessarily reflect those of the OECD or the governments of its member countries. Comment on the series is welcome, and should be sent to either [email protected] or the Public Governance and Territorial Development Directorate, 2, rue André Pascal, 75775 PARIS CEDEX 16, France. ----------------------------------------------------------------------------- OECD Regional Development Working Papers are published on http://www.oecd.org/gov/regional/workingpapers ----------------------------------------------------------------------------- Applications for permission to reproduce or translate all or part of this material should be made to: OECD Publishing, [email protected] or by fax 33 1 45 24 99 30. © OECD 2013 ABSTRACT Hedmark County (Norway) and Dalarna County (Sweden) are both rural, with the border being remote from regional centres.
    [Show full text]
  • Elverum Tour Bus
    ELVERUM TOUR BUS A tour around the magical borderland – a cultural historical journey by bus with a guide and full board! The bus tour starts at the Norwegian Forest historical settings. The tour continues eastwards Museum where it is possible to park your car. With to Finnskogen. Its idyllic lakes, never-ending forests Price includes: enthusiastic and knowledgeable Gotmar Rustad as and mysterious tales will enchant every visitor. • All transport in a comfortable your guide, we set off for Kongsvinger along state The bus and guide will take us northwards along modern tour bus highway 2. the border, where nature and cultural stories are There are many interesting stories about the closely intertwined, until we eventually end up at • Gotmar Rustad is the guide for local municipalities in Solør, and we will stop off Gravberget Gård for dinner. Storgården farm from the entire trip along the way at the new church in Våler, among 1858 has had an important impact on the develop- • 2-course lunch and guided tour of other places, as we make our way south along the ment of the rural community in the far east of the Kongsvinger Fortress river Glomma. region. • 2-course meal and guided tour The first stop is Kongsvinger Fortress, which After a tour of the farm and one last cup of of Gravberget Gård sits like a crown on top of Vingerberget. We will coffee in Scandinavia’s southernmost wilderness, stop for lunch and a guided tour amid the splendid we make the return trip. 10.00 Departure from the Norwegian Forest Museum approx.
    [Show full text]
  • Young Adults in Nature-Based Services in Norway—In-Group and Between-Group Variations Related to Mental Health Problems
    NJSR NORDIC JOURNAL of SOCIAL RESEARCH www.nordicjsr.net Young Adults in Nature-Based Services in Norway—In-Group and Between-Group Variations Related to Mental Health Problems Anne Mari Steigen* Faculty of Health and Social Sciences, Inland University of Applied Sciences Faculty of Arts and Social Sciences, Karlstad University Email: [email protected] Bengt Eriksson Faculty of Health and Social Sciences, Inland University of Applied Sciences Faculty of Arts and Social Sciences, Karlstad University Ragnfrid Eline Kogstad Faculty of Health and Social Sciences, Inland University of Applied Sciences Helge Prytz Toft Norwegian National Advisory Unit on Concurrent Substance Abuse and Mental Health Disorders, Innlandet Hospital Trust Institute of Clinical Medicine, University of Oslo Daniel Bergh Centre for Research on Child and Adolescent Mental Health, Karlstad University *Corresponding author Abstract Young adults with mental health problems who do not attend school or work constitute a significant welfare challenge in Norway. The welfare services available to these individuals include nature-based services, which are primarily located on farms and integrate the natural and agricultural environment into their daily activities. The aim of this study is to examine young adults (16–30 years old) not attending school or work who participated in nature-based services in Norway. In particular, the study analyses mental health problems among the participants and in-group variations regarding their symptoms of mental health problems using the Hopkins Symptoms Checklist (HSCL-10). This paper compares symptoms of mental health problems among participants in nature- NJSR – Nordic Journal of Social Research Vol 9, 2018 based services with those of a sample from the general population and a sample of those receiving clinical in-patient mental healthcare.
    [Show full text]
  • 1. Kvartal 2020
    BRUKEROPPLEVD KVALITET Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern 1. kvartal 2020 Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, DPS Elverum-Hamar, Enhet for døgnbehandling 1 1 Om undersøkelsen Utgitt av Folkehelseinstituttet, område for helsetjenester Tittel Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern. 1. kvartal 2020, Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, DPS Elverum- Hamar, Enhet for døgnbehandling 1 English title Inpatients' experiences with specialist mental health care. 1st quarter 2020, Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, DPS Elverum- Hamar, Enhet for døgnbehandling 1 Ansvarlig Camilla Stoltenberg, direktør Prosjektgruppe Olaf Holmboe, Mona Haugum, Kjersti Helene Hernæs, Kjersti Eeg Skudal, Inger Opedal Paulsrud, Hilde Hestad Iversen Prosjektleder Hilde Hestad Iversen ISSN 1890-1565 Rapport 2020:42 Publikasjonstype PasOpp-tabellrapport. Antall sider 11 Oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet Emneord(MeSH) Patient Satisfaction; Inpatients; Mental health care; Hospitals; Psychiatry; Surveys and Questionnaires; Health Care Surveys; Norway Sitering Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern [Inpatients' experiences with specialist mental health care]. 1. kvartal 2020, Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, DPS Elverum-Hamar, Enhet for døgnbehandling 1. PasOpp-rapport 2020:42. Oslo, Folkehelseinstituttet 2020. 2 Om undersøkelsen Om undersøkelsen Fra 1. januar 2020 har Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og
    [Show full text]