Reguleringsplan, Larvik Kommune

ArkivsakID.: 14/5908

Arkivkode: FA - L12, PLANID - 201411

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/16 Planutvalget 19.01.2016 007/16 Formannskapet 03.02.2016 011/16 Kommunestyret 10.02.2016

REGULERINGSPLAN FOR INNSEILING GRENLAND. SLUTTBEHANDLING.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK

1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 ii. Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015

Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken.

2. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde.

SAKSBEHANDLER: Planlegger Chanette Fyhn

19.01.2016 Planutvalget Møtebehandling: Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 8 mot 1 (MDG) stemme.

PLA- 003/16 Vedtak: 1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015

Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken.

1. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde.

03.02.2016 Formannskapet Møtebehandling:

Innstillingen fra Planutvalget ble enstemmig anbefalt vedtatt.

FSK- 007/16 Vedtak:

Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken.

10.02.2016 Kommunestyret Møtebehandling:

Formannskapets innstilling ble tatt opp til votering og enstemmig vedtatt.

KST- 011/16 Vedtak:

Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken.

Sakens innhold:

1. SAMMENDRAG 2. HANDLINGSROM/ LOVHJEMMEL 3. FAKTISKE OPPLYSNINGER 4. Vurdering 5. Konklusjon og videre saksgang

1. SAMMENDRAG

Norconsult AS har utarbeidet foreliggende planforslag for Kystverket.

I nasjonal transportplan 2014-2023 er utbedringstiltak i innseilingen til Grenland prioritert i perioden 2018-2023 og tiltak er videreført i Kystverkets handlingsprogram for 2018-2023. Handlingsprogrammet følger opp nasjonale føringer og søker å legge til rette for økt godstransport til sjøs fremfor langs vei.

Formålet med planen er å legge til rette for utdypingstiltak i innseilingsfarleden til Grenland, og eventuelt deponering av masser. Hensikten med tiltakene er å gjøre innseilingen kortere, rettere og dypere. Dette skal i fremtiden sikre økt kapasitet, redusere ulykkesrisiko og øke regulariteten for seiling til Grenlands havneanlegg. Følgende dimensjonerende fartøy legges til grunn for de to farledene: · Langesundsbukta: lengde 294m, bredde 32,5m og 12,5m dypgående. · Kalvenløpet: lengde 300m, bredde 32,5m og 14m dypgående.

Planen omtaler to løp i farled til Grenland: Langesundbukta(Farled Langesundbukta- Dypingen-Skien forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Kalvenløpet(Farled Helgeroafjorden/Kalven- omtales som Kalvenløpet i dokumentet)

1. gangs behandling I henhold til plan- og bygningslovens § 3-7 om overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet er det kystverket som har utarbeidet planforslaget og behandlet saken frem til offentlig høring og ettersyn. Kystverket har behandlet høringsuttalelsene og deretter oversendt saken til Larvik kommune for sluttbehandling og godkjenning.

Offentlig ettersyn Planen lå ut til offentlig ettersyn og høring i tidsrommet 16.7.15 – 8.9.15 med frist for innspill satt til den 8.9.2015. I Høringsperioden ble det annonsert og avholdt åpent informasjonsmøte i Langesund den 1.9.2015.

Tiltak etter planen dreier seg om utdyping til kote -16,3 og deponering av masser til kote -22 for Langesundbukta, samt at det meste av skipstrafikken vil flyttes fra øst til vestsiden av Geiterøya. Masser fra utdypingstiltakene forventes å være ca.220.000m3 der mye av utdypingen skjer i Bamble kommune, mens en god del av deponeringen er tenkt lagt i Larvik Kommune. Totalt arealinngrep er for utdyping er beregnet til ca.38 daa og kapasiteten for deponiområdet vil være på ca. 76 daa.

For Larvik kommune dreier tiltak i Kalvenløpet seg om utdyping i størrelsesorden opptil 12m og i Helgeroafjorden i størrelsesorden 2m til henholdsvis kote – 16,4 og – 16,5 ved Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen Også her legger planen til rette for mulig deponering av masser til opp til utdypingsområdene. Det dreier seg her om beregnet totalt volum på ca.3000m3 og et arealinngrep på totalt ca. 5 daa for utdypings- og deponiareal.

Det er innkommet 14 innspill i høringsperioden. Innspillene er oppsummert i tabell, jfr. Planbeskrivelsen kapittel 9, som også omtaler hvordan innspillene er behandlet i planen. Ti av innspillene berører Larvik kommune. Herunder et innspill fra Larvik kommune. Høringssak ble behandlet i Formannskapet i sak 099/15. Disse er nærmere kommentert under vurderinger.

Det ble etter høringen gjort noen mindre endringer i planmaterialet. Det ble blant annet tatt inn ny fellesbestemmelse under rekkefølgekrav som følger: Før utdypingsmasser legges i deponi skal det vurderes om de kan benyttes til samfunnsnyttige(eksempelvis havnerelaterte) formål. Administrasjonen la også et pkt. 2 i forslaget til vedtak. Dette ble formidlet til Kystverket som har svart med e-post datert 4.1.16 og som lyder: «Dersom masse skal benyttes til samfunnsnyttige formål legges det til grunn at Kystverkets tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde.

Litt forklaring til dette! Kystverket vil uansett måtte ta kostnadene ved å flytte masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. Dersom andre ønsker disse massene må man ta ansvar for kostnadene for transport fra deponiområdet til ønsket lokalitet. F.eks er det x antall meter transport til deponiområdet vil Kystverket betale for dette uavhengig av retning til ønsket lokalitet.

Kystverket kan ikke gi bidrag (økonomisk) til noen kommune tilsvarende kostnadene. Det kan også være andre enn kommunen som ønsker disse massene.»

Dette ble innarbeidet i forslag til punkt 2 i vedtak slik at den endelige ordlyden ble som i ovennevnte forslag til vedtak.

2. HANDLINGSROM/LOVHJEMMEL: Planen behandles som offentlig detaljert reguleringsplan etter PBL’s § 12-3.

Kystverket overtar etter avtale med Larvik, Bamble og Porsgrunn kommuner oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å utarbeide planforslag, legge forslag ut på høring og offentlig ettersyn, samt å behandle innspillene i sluttbehandlingen. Kommunene fremmer planen til vedtaksbehandling.

Planen samsvarer med bestemmelser i kommuneplanens arealdel 2015-2027, § 7-1punkt 1, 3, 4, 5 og retningslinje c) Jfr. planbeskrivelsen.

Tidligere vedtatte planer, avtaler og andre politiske vedtak som har betydning for saken: · Meld. St. 26(2012-2013) · Nasjonal transportplan2014-2023

Innseiling Grenland ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode.

· Kystverkets handlingsprogram 2014-2023

Innseiling Grenland er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden(2018- 2013) med en kostnadsramme på 116 millioner for hele innseilingen. (2013 kroner)

Andre overordnede planer:

· Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl · Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold/Telemark · Forvaltningsplaner Telemark

Øvrige lover, forskrifter, retningslinjer, instrukser og lokale bestemmelser som beskrevet i planbeskrivelsen datert 16.11.2015, pkt. 3.5. 3. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1. Formålet med planen 2. Planstatus i området Formålet med planen er å legge til rette for utdypingstiltak og justering av farled gjennom Langesundbukta(Farled Langesundbukta-Dypingen-Skien forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Kalvenløpet(Farled Helgeroafjorden/Kalven- omtales som Kalvenløpet i dokumentet) for å bedre kapasiteten, sikre trygg ferdsel og hindre/begrense miljøskader ved uhell. Tiltakene vil øke regulariteten for sjøtrafikken i Grenland. 2. Planstatus i området 3. Området er i gjeldende arealdel avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, naturområde og friluftsområde. I tillegg dekkes området av båndlegging etter lov om naturvern. 4. Eksisterende farled er merket av i kommunens gjeldende arealplankart. 5.

Figur: Utsnitt GisLine innsyn, kommuneplanens arealdel med omtrentlig planområde markert med stiplet sort strek. (Helgeroa nede til høyre i bildet) 3. Tiltakshaver/forslagsstiller Tiltakshaver for planlagte tiltak er Kystverket sørøst. Forslagsstiller er Norconsult i nært samarbeid med kystverkets prosjektleder. Kystverket har ledet planarbeidet fra start og gjennom høring og offentlig ettersyn.

4. Lokalisering og beskrivelse av planområdet Innseilingen til Grenland er delt i to hovedleder; Langesundbukta i vest og Kalvenløpet i øst. Farledene ligger i Bamble og Porsgrunn kommuner i Telemark fylke, samt i Larvik kommune i Vestfold fylke.

Plankartet er delt opp i tre delområder: A, B og C.

Områdene A, beliggende vest for Geiterøya på grensen mellom Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune og B, beliggende vest for Helgeroa og sørøst for Arøyene (vist på figur under) berører Larvik kommune.

Kartutsnitt med omtrentlig planområde markert med sort stiplet strek.

Trafikkforhold Farvannene er sterkt trafikkert. Det ble i 2013 registrert 13100 fartøybevegelser(data fra AIS1). I 2013 benyttet ca. 15 % av fartøyene Kalvenløpet. Seilas i Kalvenløpet skjer ut i fra størrelse på fartøy, type last, trafikkdirigering(Trafikksentral Brevik VTS) og ved utfordrende værforhold for lostjenesten.

1)Automatisk identifikasjonssystem(AIS) er et identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) for å øke tryggheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.

Sjøtrafikkforskriften i Grenland regulerer trafikken som beskrevet i planbeskrivelsens pkt.4.2.1.

Ulykker Der er registrert 15 ulykker i perioden 1981-2011. Da er ikke ulykker i/ved havn tatt med. I farleden Langesundbukta er det registrert 6 grunnstøtinger i perioden 1982-2007. Grenland havn hadde i 2011 ca. 2400 anløp av skip med gods og mange av fartøyene frakter farlig gods.

I 2009 grunnstøtte «Full City» utenfor Langesund. 300 tonn bunkersolje rant ut og forurenset strandområder og førte til skader/død på større mengder av fugl, fisk og små organismer.

Naturmiljø Data fra Miljødirektoratets Naturbase viser tre verneområder i Larvik kommune som omfattes av denne planen: 1. Mølen fuglefredningsområde. Viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl. Totalareal er 6309 daa. 2. Fugløyrogn naturreservat. Verneplan for sjøfugl. Vern av livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet. Totalareal er 57 daa. 3. Geiterøya naturreservat. Uvanlig stor og konsentrert forekomst av barlind. Totalareal er 95daa.

I tillegg til verneområdene finnes det nasjonalt og regionalt viktige forekomster av naturtyper

Figur: Utsnitt fra Miljødirektoratets naturbase(http://kart.naturbase.no/) som viser registrerte forekomster av forskjellige naturtyper. I figuren er et ålegrassamfunn av nasjonal viktighet fremhevet spesielt.

Vannforskrift og vanndirektiv Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand» i tråd med nærmere angitte kriterier. Tiltaksområdet ligger innenfor vannregionen Vest-Viken, og vannforekomstene Langesundsfjorden-Dypingen, Helgeroafjorden og Håøyafjorden.

Vannforekomstene der det skal utføres tiltak er vurdert til moderat økologisk tilstand med risiko for at miljømål ikke nås innen 2021. Aktuelle tiltak for å redusere faren for akutt forurensning fra skipstrafikken er å øke slepebåtberedskapen, bedre mulighetene for trafikkovervåking og trafikkseperasjonssystemer.

Planbeskrivelsens punkt 4.8 beskriver nærmere hva lokal tiltaksanalyse for vannområde Skien-Grenlandsfjorden(www.vannportalen.no) sier om hvilke tiltak som er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Kulturmiljø Norsk Maritimt Museum(NMM) har gjennomført arkeologiske registreringer under vann for tiltak i innseilingen til Grenland i 2009. For deponiområdene er det ikke utført egne undersøkelser. NMM varslet i innspill til høring av planforslag krav om undersøkelse av deponiet ved Kløvsteinbåen(ett av tiltaksområdene i Helgeroafjorden) før plan kunne vedtas. Den 7/12-15 oversendte NMM e-post til Kystverket der de varsler at rapport fra dykkerundersøkelse utført 3. og 4/12 2015 oversendes snarlig, og at konklusjonen i rapporten blir at det ikke ble påvist kulturminner og at NMM ikke har videre merknader til tiltaket.

Friluftsliv Friluftsområdene langs farleden inn til Grenland er felles for innbyggere i flere kommuner(kyst- og innlandskommuner). Statlig sikrede friluftsområder er identifisert ved av kart fra GisLink og baserer seg på data fra Miljødirektoratets Naturbase, jfr planbeskrivelsen. Ingen av de statlig sikrede friluftsområdene ligger i nærheten av planområdene, men det må allikevel påregnes fritidsbåttrafikk.

Grunnforhold NGI og GeoMap har utført geofysisk og miljøteknisk undersøkelse, jfr. Rapport: Kystverket- Farlei til Grenland. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse. NGI 21.01.2009 av sju utdypingsområder hvorav 4 berører planområdene i Larvik kommune. Rapporten konkluderer med at det ikke kreves spesielle miljøtekniske tiltak i forbindelse med mudring av sedimentene.

Fiske Grenlandsfjorden er definert som nasjonal laksefjord. Det skal i disse områdene tas særskilte hensyn for å beskytte laksebestanden mot skadelige inngrep. Ved utgangen av 2014 var det manntallsført 71 fiskere i Bamble, Porsgrunn og Larvik. Av disse hadde 57 fiske som hovednæring. Det er registrert 53 fiskefartøy i kommunene.

Naturgitte forhold Sjøkartnull og tidevann: Alle høyder i prosjektet refereres til sjøkartnull som ligger 36cm under Normalnull 1954.(Kilde: sehavniva.no) Nærmeste målestasjon til planområdet er Helgeroa.

Strøm og tidevann: Det er foretatt strømmålinger ved Lilleøya, Geiterøya, Midtfjordbåen og Orebuktbåen i 2014. Utfyllende beskrivelse av resultat finnes i rapport fra Multiconsult datert 17.09.2014.

Isforhold: Isen lagger seg om vinteren først i de fjordene hvor det er minst strøm. Det vil si Langangsfjorden, Ormefjorden og farvannene øst for Bjørkøya. I Vintre med sterk frost ligger isen helt ned til Langesund og Fugløya.

5. Beskrivelse Planen skal legge til rette for utdypingstiltak, deponiområder under vann og justering av farled gjennom Langesundsbukta og Kalvenløpet som et ledd i å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for fartøy i innseilingen til Grenland.

6. Arealregnskap

REGULERINGSFORMÅL IHHT PBL § 12-5 DEKAR (daa)

Vl Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Delområde A: (Dekker areal i Larvik, Bamble og Porsgrunn kommuner) 503,4 Ferdsel 414,7 Farled

Delområde B: (Dekker areal i Larvik Kommune) Ferdsel 504 Farled 801,6

Hensynssoner ihht Pbl § 12-6

Delområde A: Betemmelser i reguleringsplan A1.1 Anlegg- og riggområde/utdyping 96,5 A1.2 Anlegg- og riggområde/deponi 76,3

Delområde B: Betemmelser i reguleringsplan B1.1 og B2.1 Anlegg- og riggområde/utdyping 4,3 B2.1 og B 2.2 Anlegg- og riggområde/deponi 5,2

7. Planprosess og medvirkning

Oppstartmøte: Oppstartmøte ble avholdt 6.5.2014. I Larvik og Langesund

Varsling Planarbeid ble varslet med annonse i Østlandsposten 28.8.2014. I tillegg ble det sendt ut brev til offentlige instanser, berørte organisasjoner og antatte interessenter.

Administrasjonens vurderinger av innspill og innspillenes behandling i planen er nærmere omtalt under vurderinger.

Informasjonsmøte/Folkemøter: Det ble den 1.9.15 holdt åpent informasjonsmøte i Langesund.

8. Økonomiske konsekvenser

4. Dette tiltaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Larvik Kommune, da dette er et prosjekt som finansieres over statsbudsjettet. 5. 6. Larvik Kommune hadde innspill til høringen(Fsk 099/15)av planen der det ble bedt om at mulighetene for å benytte sprengte steinmasser til samfunnsnyttige formål ble behandlet i planen. Det å benytte massene til samfunnsnyttige formål er nevnt i planbeskrivelsens pkt.5.4.2, som et alternativ til det foreslåtte, som er å legge massene på de regulerte deponiområdene. 7. Senter for transportplanlegging, plan og utredning(TPU) har på oppdrag for Kystverket sørøst utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av farledstiltaket Innseiling Grenland. «Samfunnsøkonomisk analyse, Innseiling Grenland» datert 19.10.2015. I analysen fremgår det at Larvik kommune har kommentert: « Larvik kommune opplyser at de har store pågående veiutbyggingsprosjekter som genererer mye masser og har per juni 2015 derfor ikke noen konkrete planer for massene fra utdypningstiltakene.» Og videre: «Larvik Havn har opplyst via Larvik kommune at de sannsynligvis vil ha behov for masser til næringsareal, men det finnes ingen konkrete planer.» 8. 9. Analysen konkluderer under temaet «Bruk av masser» at det ikke foreligger planer som er så konkrete at de kan tas med i analysen. 10. 11. Det foregår utredninger i Larvik som ser på mulighetene for å anlegge molo i indre havn, samt at Larvik havn har tilkjennegitt at det vil være behov for adekvate masser til havnerelaterte formål i nær fremtid. Frakt og plassering av masser vil være en utgift, som kan reduseres noe ved å benytte masser fra tiltaket i denne saken da Kystverket kan bekoste deler av frakten tilsvarende kostnaden de ville hatt for å frakte massene til regulerte deponiområder. 12.

13. Miljøfaktorer Utbedring av de to farledene vil innebære utdyping av flere grunne partier innenfor et areal på 41,2 daa. Dette vil kreve sprengning av fast fjell samt noe graving av løsmasser.

For farleden Langesundsbukta(delområde A i planen) rettes farleden ut. Dette innebærer at deler av sjøtrafikken flyttes fra østsiden av Geiterøya til vestsiden av øya. Alle grunne partier over kote -16m i Gamle Langesund må utdypes over en bredde på 150m og løsmasser og sprengstein må legges på annet sted. Deler av utdypingsområde og deponiområde ligger i Larvik Kommune.

For farleden i Kalvenløpet(tiltaksområde B i planen) skal det utdypes til henholdsvis -16,4 og -16,5 ved Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen. Utdypingstiltakene bidrar med totalt ca. 3000m3 masser og gir et arealinngrep på 2,5 daa. Massene foreslås lagt i deponiområdene som vist på plankart for delområde B. Totalt arealinngrep for utdyping og utfylling er beregnet til ca.5 daa.

I Meld.St.26(2012-2013) og Nasjonal transportplan(NTP)2014-2023 er utbedringstiltak i innseilingen til Grenland prioritert i 2018-2023. Tiltaket er videre tatt med i Kystverkets handlingsprogram for 2014-2023. Dette er fordi farleden har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Også strøm og vindforhold kan være en utfordring i leden. Generelt har nyttetrafikken i leden losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Uten tiltak i farleden vil risikoen for ulykker øke. Det går mye bulk last til havnene i Grenland, og eventuelle grunnstøtinger har potensial til alvorlige miljøkonsekvenser for kystområdene i bla Larvik Kommune. Larvik Kommune ønsker at kystområdene i kommunen skal ha høyeste kvalitet og dette er vedtatt i samfunnsplanen 2013-2020. Satsning på økt transport av gods med skip vil redusere behovet for transport langs vei og utgjør et mer miljøvennlig alternativ. I Klima og energiplan for Larvik kommune har kommunen blant annet som mål for egen virksomhet at langsiktige klima-, energi- og miljøstrategier skal være førende i all kommunal planlegging.

Å vedta planforslaget vurderes som å bygge opp under nasjonale føringer og føringer i Larvik kommunes overordnede- og tematiske planer.

10. Konsekvenser for barn og unge Barn og unges interesser i planleggingen sammenfaller med konsekvenser for friluftslivet. Jf. det som er sagt under punkt 4.5.

11. Innkomne uttalelser og vurderinger

Det kom inn ni innspill til varsel om reguleringsoppstart. Disse er oppsummert i «Tabell 1» i planbeskrivelsens punkt 2.6.

Planforslaget har frem til sluttbehandling vært behandlet av Kystverket(jf. Pbl § 3-7) og Administrasjonen har ikke vurdert innkomne kommentarer til varsel om planoppstart.

Det er mottatt 14 innspill i høringsperioden. Tabellen nedenfor oppsummerer innspillene og viser hvordan disse er behandlet i planen. Administrasjonens vurderinger finnes under pkt.4, vurderinger.

12. Alternative løsninger

· Alternativ løsning i denne saken er kun å vedta forslagets punkt 1. Kystverket vil uansett måtte ta kostnadene ved å flytte masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde.

Dersom andre ønsker disse massene må man ta ansvar for kostnadene for transport fra deponiområdet til ønsket lokalitet. F.eks er det x antall meter transport til deponiområdet vil Kystverket betale for dette uavhengig av retning til ønsket lokalitet.

· Et annet alternativ er å avvise planen jf. planbeskrivelsen pkt. 5.3 «dagens situasjon – referansealternativ». Dette vil da bety at det ikke gjøres tiltak i innseilingen til Grenland og at dagens farledstraseer må benyttes for å betjene eventuell økt trafikk. Dertil økt risiko for ulykker med alvorlige konsekvenser.

Tiltak i Langesund biled er vurdert. Fordi tiltak ikke vil gi vesentlig bedring av framkommelighet og sikkerhet, er det valgt ikke å gå videre med dette alternativet.

4. VURDERINGER 3. Administrasjonens vurdering av innkomne innspill og deres behandling i planen. 4. Estetikk 5. Barn og unge 6. Miljøfaglige vurderinger 7. Naturressurs 8. Rekreasjon, friluftsliv og idrett 9. Kulturminner 10. Teknisk infrastruktur og kapasitet 11. Risiko- og sårbarhet 12. Trafikk og trafikksikkerhet

Det er gjort følgende endringer på reguleringskartet etter høringsperioden: Merking av plankartene med bokstaven A, B og C for økt lesbarhet i forhold til bestemmelser og planbeskrivelse. Det er også lagt inn offentlig eierform i tegnsettingen.

Det er gjort følgende endringer i reguleringsbestemmelsene etter høringsperioden: Det er tatt inn ny fellesbestemmelse under rekkefølgekrav i § 2.1 b) som skjerper krav til vurdering av bruk av masser til samfunnsnyttige formål.

§ 2.4 c) om støy i anleggsperioden er presisert og skjerpet. Det er tatt inn et unntak i § 3.1.2 fra forbud mot å deponere masser i regulert farled som samsvarer med tiltaksområdene som nevnt i § 3.3.1(deponiområder).

For § 3.2.1 er ordlyden noe endret for å referere til gjeldende lovverk.

Tiltakshaver har følgende syn på de endringer som er gjort: Endringene ble foreslått av administrasjonen i Larvik Kommune, og tiltakshaver har ingen innvendinger.

13. Administrasjonens vurdering av innkomne innspill og deres behandling i planen. Vurdering av Larvik Kommunes innspill datert 9.9.2015: Kystverket har omtalt bruk av masser til samfunnsnyttige formål i planbeskrivelsen, jf. planbeskrivelsen pkt.5.4.1 og 5.4.2. Det var ikke tatt inn som bestemmelse. Administrasjonen mener hensynet er tillagt lite vekt og har ved overtakelse av planen tatt inn en ny rekkefølgebestemmelse, jfr planbestemmelsenes § 2.1 b), som krever at bruk av utdypingsmassene skal vurderes før de legges i de planlagte deponiområdene. Dette i henhold til høringssak som ble behandlet i Formannskapet i sak 099/15.

Det ble etter høringen gjort noen mindre endringer i planmaterialet. Det ble tatt inn ny fellesbestemmelse under rekkefølgekrav som følger: Før utdypingsmasser legges i deponi skal det vurderes om de kan benyttes til samfunnsnyttige(eksempelvis havnerelaterte) formål. Administrasjonen la også inn et pkt. 2 i forslaget til vedtak. Dette ble formidlet til Kystverket som har svart med e-post datert 4.1.16 og som lyder: «Dersom masse skal benyttes til samfunnsnyttige formål legges det til grunn at Kystverkets tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde.

Kystverket kan ikke gi bidrag (økonomisk) til noen kommune tilsvarende kostnadene. Det kan også være andre enn kommunen som ønsker disse massene.»

Dette ble innarbeidet i forslag til punkt 2 i vedtak slik at den endelige ordlyden ble som i ovennevnte forslag til vedtak.

Vurdering av Fylkesmannen i Vestfolds innspill datert 8.9.2015 Før tiltak kan startes skal det søkes om tillatelse hos Fylkesmennene i Telemark og Vestfold. For tiltak innenfor verneområde(Mølen fuglefredningsområde) skal det også søkes dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen foreslo å deponere masser på 5-10 meters dyp innenfor verneområdet, men Kystverket opplyser at de ved senere dialog er blitt enige med Fylkesmannen om at dette ikke lenger er aktuelt. Administrasjonen er tilfreds med at interessene som Fylkesmannen er satt til å ivareta er godt utredet så langt og at endelig anleggsperiode skal fastsettes i samarbeid med Fylkesmannen slik at det også følges opp i anleggsfasen.

Vurdering av Fiskeridirektoratets innspill datert 11.9.2015 Administrasjonen, blant annet ved geodataavdelingen, har hatt kommentarer til utarbeidelsen av planmateriale underveis i prosessen. Det ble valgt ikke å skille plan i vertikal nivå fordi det gjorde planen mindre lesbar. Fiskeridirektoratet anfører at planområdene flere steder overlapper registrerte fiskeområder for aktive og passive redskap og ønsker at det inngår som kombinert formål. Kystverket mener at det ikke er konflikt mellom valgt formål og fiske.

Vurdering av Norsk Maritimt Museums(NMM) innspill datert 19.8.2015 Det ble opplyst at deponiområdene i planen ikke tidligere var undersøkt i forhold til kulturminner. Administrasjonen har senere fått bekreftet at undersøkelse nå er gjennomført og at rapport vil foreligge snarlig. Konklusjonen i rapporten fremgår av e-post fra NMM til Kystverket som sier at det ikke er gjort funn i deponiområdene og at NMM ikke har ytterligere kommentarer til planen. Administrasjonen er dermed fornøyd med at undersøkelsesplikten er oppfylt.

Vurdering av Grenland havns innspill datert 3.9.2015 Det er anført at ny merkinger av farleden vil bli synlige. For Larvik kommunes del kan det dreie seg om flytting av ett merke. Behov for merking av farleden vil bli gjennomgått med Los etter endte tiltak. Merking av farled reguleres av Havne- og farvannsloven(§ 19) og administrasjonen finner ikke grunn til å kommentere ytterligere.

Vurdering av innspill fra Oslofjorden friluftsråd datert 8.9.2015 og Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark datert 14.9.2015. Administrasjonen er tilfreds med at Både Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Vestfold har kommentert at naturmangfold, nærmiljø og friluftslivstema er grundig utredet og vurdert. Flere av de anførte punkter i innspillene vil bli ivaretatt gjennom utarbeidelse av tiltaksplan og søknad om mudring og dumping som skal godkjennes av fylkesmennene. Administrasjonen finner dermed ikke grunn til å kommentere dette ytterligere.

Vurdering av innspill fra Langøya hovedgård datert 14.9.2015 Administrasjonen mener at de anførte punkter er godt besvart av Kystverket og belyst gjennom utarbeidede fagrapporter, og finner ikke grunn til å kommentere ytterligere.

Administrasjonen bemerker at Statens vegvesen og Mattilsynet ikke har kommentarer til saken.

14. Estetikk Tiltak etter planen er på havbunnen. Farleden vil bli permanent merket etter endt utdyping. Installasjoner til merking av farled er ikke fysisk store og er unntatt søknadsplikt.

15. Barn og unge Barn og unges interesser i planleggingen sammenfaller med konsekvenser for friluftslivet. Jf. det som er sagt under punkt 4.5. http://intranett/upload/PBLG/Bibliotek/Helse_i_plan_sjekkliste.pdf 16. Miljøfaglige vurderinger Tiltakene etter planforslaget er vurdert etter naturmangfoldlovens §§8-12, jfr planbeskrivelsens kapittel 6.3

Det Norske Veritas AS har gjennomført en visuell biologisk kartlegging med ROV(fjernstyrt undervannsfarkost med kamera) av planlagte utdypingsområder i farleiene til Oslo havn, Borg havn, Grenland, Farsund og Kragerø. Det er også gjennomført en kartlegging av bløtbunnsfauna i de områdene hvor det er bløtbunn. Basert på undersøkelsen er det gjort en vurdering av mulige konsekvenser av de planlagte tiltakene. Rapport nr 2010-0332, Biologiske undersøkelser i farleier-Grenland, omhandler undersøkelsen i farleien til Grenland.

Rapporten konkluderer med at konsekvenser av tiltakene etter planen er relatert til selve sprengningsarbeidene(trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene(habitat) for marine organismer.

Forventede effekter av trykkbølger som følge av sprengning er avhengig av hvordan sprengningsarbeidene utføres, men sannsynligvis er effektene lokale. Sekvensiell avfyring (i stedet for simultant)samt å utføre arbeidene utenfor gytesesongen er mulige risikoreduserende tiltak.

Partikler vil tilføres vannmassene på grunn av tiltakene og det kan ikke utelukkes at dette vil ha negative konsekvenser på individnivå, men påvirkning på bestandsnivå regnes som usannsynlig. Heller ikke endrede sedimentasjonsforhold som følge av endringer i lokale strømmer er sannsynlig da Sintef har modellert og konkludert med relativt små endringer i strømforholdene som følge av tiltakene.

Utvikling av gasser vil sannsynligvis ikke medføre målbare endringer i pH i omkringliggende sjøvann. Mulig effekt av økte næringssaltkonsentrasjoner i vannmassene kan være noe økt primærproduksjon av planktonalger, spesielt i vekstsesongen(mars-september).

Lokal flora og fauna på utdypings- og deponeringslokalitetene vil fjernes og tildekkes som følge av tiltakene. Imidlertid er floraen og faunaen av en slik karakter at de sannsynligvis vil rekolonisere områdene på nytt. Det er liten grunn til å tro av tiltakene vil ha negativ effekt på fugleliv i nærliggende naturvernområder.

17. Naturressurs Det er ikke identifisert viktige gyteområder innenfor tiltaksområdene. Lokale bestander av torsk gyter i dypereliggende områder noe lenger ut, og antas ikke å bli påvirket av tiltakene. Tiltakene vil være lokal og effekten av tiltakene relativt hurtig kompenseres ved innvandring fra nærliggende områder. Ingen akvakulturinteresser i området vil bli berørt av tiltaket.

Det fiskes med passive redskap, teiner og garn i deponiområdet i Gamle Langesund, tiltaksområdet Kløvsteinbåen i Helgeroafjorden og Orebuktbåen i Kalven. 18. Rekreasjon, friluftsliv og idrett Utretting av farleden innebærer at sjøtrafikken vil passere mellom Langøya og Geiterøya. Langøya er et populært fritidsområde for bading, fiske og vandreturer. Stor fartøy vil passere øya i en avstand på mellom 100-300 meter. Farleden ligger tettest på nordlig del av Langøya. Badeplassen på Langøya ligger ved Terneskjæret, nord på øya. Justert farled ligger ca. 150m nærmere badeplassen enn i dag. Avstanden mellom badeplass og justert farled er ca. 300 meter. Badeplassen ligger delvis skjermet, men vil kunne bli noe mer påvirket av bølger enn i dag.

19. Kulturminner Det ble Gjennomført arkeologiske registreringer under vann for tiltak(utdypingsområdene) i innseilingen til Grenland i 2009. Deponiområdene ble undersøkt i november 2015 og Norsk maritimt museum bekrefter i e-post av 7.12.15 at rapport vil følge og at deres konklusjon er at det ikke ble påvist kulturminner i deponiområdene. De har ikke videre merknader til planforslaget. Planforslagets tiltak berører ikke registrerte funn og administrasjonen vurderer at temaet er tilstrekkelig opplyst.

20. Teknisk infrastruktur og kapasitet Ferdselen inn til havneanleggene har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Nyttetrafikken har losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert og trafikken er ventet å øke. Det er mye bulklast til havnene i Grenland og faren for alvorlige konsekvenser ved ulykker som kollisjon eller grunnstøting er stor. Alle tiltakene tar sikte på å redusere nevnte risiko og vurderes derfor som positive.

21. Risiko- og sårbarhet Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Det er vurdert både risiko for planområdet fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet(Revidert utgave januar 2010).

Hendelser som er aktuelle for planområdet er listet opp i Tabell 12 i planbeskrivelsens punkt 7.1.

Forhold som er med i sjekklista, men som ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen «uaktuelt» Fokus for risikovurderingen er etter at tiltak er gjennomført. Tiltakene i seg selv vil ikke øke trafikken innenfor planområdet. Tiltakene vil redusere risiko for at uhell skjer med fare for akutt forurensing.

For naturmiljø vurderes tiltakene å gi lokale virkninger under anleggsperioden, men ingen varige effekter.

Safetec Nordic AS har utført en risikoanalyse av skipstrafikken i innseilingen til Grenland havn. Safetec har kvantifisert risikoen for skipsulykker, både før og etter planlagte farledstiltak er gjennomført, for å måle effekten av farledstiltakene etter ulykkesfrekvens. Relevante ulykker i denne sammenheng er kollisjoner og grunnstøt. Resultatene viser at sannsynligheten for en skipsulykke totalt sett reduseres med ca.35 % for analyseområdet som helhet etter gjennomførte tiltak. Sannsynligheten for oljeutslipp som følge av skipsulykker reduseres for alle størrelser utslipp, og prosentvis mest for de største utslippene. Ser man bare på utslippsfrekvens er det en reduksjon på 45 % etter tiltak.

22. Trafikk og trafikksikkerhet Ved å utdype farleden i Gamle Langesund vil innseilingen for fartøy til Brevik innkortes med ca. 3km. Dette vil da kunne bli den foretrukne leden for fartøy til Brevik. Ved å ha flere leder som kan benyttes vil en i større grad kunne velge retningsstyring av trafikken ved behov. Det innebærer at en kan unngå stans ved transport av farlig gods når trafikkseperasjonssystem er på plass. I dag er leden stengt for andre fartøyer ved transport av farlig gods. Det vil ikke være konsekvenser for trafikken i Gamle Langesund i anleggsperioden da eksisterende farled i Kjørtingen kan benyttes. Kalvenløpet dimensjoneres ikke for større fartøy. Den økte farledsbredden med økt dybde reduserer imidlertid faren for grunnstøting, samt gjør det enklere å møte/passere fartøy. I anleggsfasen må man forvente at leden delvis stenges for fartøyer i korte perioder. Dersom tiltakene i Langesundsbukta er ferdig vil anleggsarbeid i Kalvenløpet kun påvirke de største fartøyene.

Tiltak vil kunne medføre endring i begrensingene for losoppdrag i farleden. Det er ikke tatt stilling til hvilke endringer som vil foretas.

Det skal tilrettelegges for ferdsel også under anleggsdriften. All anleggsvirksomhet som begrenser bruken av farleden meldes i EFS(Etterretninger for sjøfarende).

Før arbeidet med utdyping og deponering av masser kan påbegynnes, må det søkes om tillatelse til tiltaket hos forurensningsmyndigheten(henholdsvis Fylkesmannen i Telemark og i Vestfold) Sammen med søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven, utarbeider Kystverket en tiltaksplan for anleggsfasen. Dette er ivaretatt i planbestemmelsenes § 2.1 b).

Konsekvens for sjøtrafikk vurderes som å være positiv.

1. Konklusjon

I forhold til vedtaksinnstilling er det lagt mest vekt på overordnet miljømål om at fremtidig godsfrakt i større grad bør skje til sjøs, samt den risikoreduserende effekt som tiltakene planen legger til rette for vil ha. For øvrig er det søkt å redusere de økonomiske konsekvenser det kan ha for Larvik Kommune, dersom bruk av utdypingsmasser blir aktuelt i kommunen.

Planforslaget legges frem til i sluttbehandling i Planutvalget. Endelig vedtak gjøres av Kommunestyret.

Rett utskrift bevitnes og sendes:

Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID 04.12.2015 2015-12-01-RP_Grenland-Gamle Langesund.pdf 1082111 04.12.2015 2015-12-01-RP_Grenland-Helgeroafjorden.pdf 1082113 04.01.2016 2015-12.17 planbestemmelser med endring av LK 1087681 11.01.2016 2015-12-07 Planbeskrivelse Farled Grenland 1095546