DOCSLIB.ORG

Reguleringsplan, Larvik Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Reguleringsplan, Larvik Kommune ArkivsakID.: 14/5908 Arkivkode: FA - L12, PLANID - 201411 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/16 Planutvalget 19.01.2016 007/16 Formannskapet 03.02.2016 011/16 Kommunestyret 10.02.2016 REGULERINGSPLAN FOR INNSEILING GRENLAND. SLUTTBEHANDLING. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 ii. Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015 Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken. 2. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. SAKSBEHANDLER: Planlegger Chanette Fyhn 19.01.2016 Planutvalget Møtebehandling: Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 8 mot 1 (MDG) stemme. PLA- 003/16 Vedtak: 1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015 Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken. 1. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. 03.02.2016 Formannskapet Møtebehandling: Innstillingen fra Planutvalget ble enstemmig anbefalt vedtatt. FSK- 007/16 Vedtak: 1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015 Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken. 2. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. 10.02.2016 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling ble tatt opp til votering og enstemmig vedtatt. KST- 011/16 Vedtak: 1. I hht plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljert reguleringsplan for innseiling Grenland, med følgende plandokumenter: Reguleringsplan for innseiling Grenland, Gamle Langesund(merket A), og Reguleringsplan for innseiling Grenland, Helgeroafjorden(merket B) begge datert 26.06.2015 ii. Reguleringsbestemmelser, datert 02.12.2015 Planbeskrivelse med ROS, datert 16.11.2015 følger saken. 2. Larvik Kommune anmoder om at masser benyttes til andre samfunnsnyttige formål dersom slike behov identifiseres. Det legges til grunn at Kystverket tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. Sakens innhold: 1. SAMMENDRAG 2. HANDLINGSROM/ LOVHJEMMEL 3. FAKTISKE OPPLYSNINGER 4. Vurdering 5. Konklusjon og videre saksgang 1. SAMMENDRAG Norconsult AS har utarbeidet foreliggende planforslag for Kystverket. I nasjonal transportplan 2014-2023 er utbedringstiltak i innseilingen til Grenland prioritert i perioden 2018-2023 og tiltak er videreført i Kystverkets handlingsprogram for 2018-2023. Handlingsprogrammet følger opp nasjonale føringer og søker å legge til rette for økt godstransport til sjøs fremfor langs vei. Formålet med planen er å legge til rette for utdypingstiltak i innseilingsfarleden til Grenland, og eventuelt deponering av masser. Hensikten med tiltakene er å gjøre innseilingen kortere, rettere og dypere. Dette skal i fremtiden sikre økt kapasitet, redusere ulykkesrisiko og øke regulariteten for seiling til Grenlands havneanlegg. Følgende dimensjonerende fartøy legges til grunn for de to farledene: · Langesundsbukta: lengde 294m, bredde 32,5m og 12,5m dypgående. · Kalvenløpet: lengde 300m, bredde 32,5m og 14m dypgående. Planen omtaler to løp i farled til Grenland: Langesundbukta(Farled Langesundbukta- Dypingen-Skien forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Kalvenløpet(Farled Helgeroafjorden/Kalven- omtales som Kalvenløpet i dokumentet) 1. gangs behandling I henhold til plan- og bygningslovens § 3-7 om overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet er det kystverket som har utarbeidet planforslaget og behandlet saken frem til offentlig høring og ettersyn. Kystverket har behandlet høringsuttalelsene og deretter oversendt saken til Larvik kommune for sluttbehandling og godkjenning. Offentlig ettersyn Planen lå ut til offentlig ettersyn og høring i tidsrommet 16.7.15 – 8.9.15 med frist for innspill satt til den 8.9.2015. I Høringsperioden ble det annonsert og avholdt åpent informasjonsmøte i Langesund den 1.9.2015. Tiltak etter planen dreier seg om utdyping til kote -16,3 og deponering av masser til kote -22 for Langesundbukta, samt at det meste av skipstrafikken vil flyttes fra øst til vestsiden av Geiterøya. Masser fra utdypingstiltakene forventes å være ca.220.000m3 der mye av utdypingen skjer i Bamble kommune, mens en god del av deponeringen er tenkt lagt i Larvik Kommune. Totalt arealinngrep er for utdyping er beregnet til ca.38 daa og kapasiteten for deponiområdet vil være på ca. 76 daa. For Larvik kommune dreier tiltak i Kalvenløpet seg om utdyping i størrelsesorden opptil 12m og i Helgeroafjorden i størrelsesorden 2m til henholdsvis kote – 16,4 og – 16,5 ved Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen Også her legger planen til rette for mulig deponering av masser til opp til utdypingsområdene. Det dreier seg her om beregnet totalt volum på ca.3000m3 og et arealinngrep på totalt ca. 5 daa for utdypings- og deponiareal. Det er innkommet 14 innspill i høringsperioden. Innspillene er oppsummert i tabell, jfr. Planbeskrivelsen kapittel 9, som også omtaler hvordan innspillene er behandlet i planen. Ti av innspillene berører Larvik kommune. Herunder et innspill fra Larvik kommune. Høringssak ble behandlet i Formannskapet i sak 099/15. Disse er nærmere kommentert under vurderinger. Det ble etter høringen gjort noen mindre endringer i planmaterialet. Det ble blant annet tatt inn ny fellesbestemmelse under rekkefølgekrav som følger: Før utdypingsmasser legges i deponi skal det vurderes om de kan benyttes til samfunnsnyttige(eksempelvis havnerelaterte) formål. Administrasjonen la også et pkt. 2 i forslaget til vedtak. Dette ble formidlet til Kystverket som har svart med e-post datert 4.1.16 og som lyder: «Dersom masse skal benyttes til samfunnsnyttige formål legges det til grunn at Kystverkets tar transportkostnaden tilsvarende flytting av masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. Litt forklaring til dette! Kystverket vil uansett måtte ta kostnadene ved å flytte masser fra utdypingslokaliteten til planlagt deponiområde. Dersom andre ønsker disse massene må man ta ansvar for kostnadene for transport fra deponiområdet til ønsket lokalitet. F.eks er det x antall meter transport til deponiområdet vil Kystverket betale for dette uavhengig av retning til ønsket lokalitet. Kystverket kan ikke gi bidrag (økonomisk) til noen kommune tilsvarende kostnadene. Det kan også være andre enn kommunen som ønsker disse massene.» Dette ble innarbeidet i forslag til punkt 2 i vedtak slik at den endelige ordlyden ble som i ovennevnte forslag til vedtak. 2. HANDLINGSROM/LOVHJEMMEL: Planen behandles som offentlig detaljert reguleringsplan etter PBL’s § 12-3. Kystverket overtar etter avtale med Larvik, Bamble og Porsgrunn kommuner oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å utarbeide planforslag, legge forslag ut på høring og offentlig ettersyn, samt å behandle innspillene i sluttbehandlingen. Kommunene fremmer planen til vedtaksbehandling. Planen samsvarer med bestemmelser i kommuneplanens arealdel 2015-2027, § 7-1punkt 1, 3, 4, 5 og retningslinje c) Jfr. planbeskrivelsen. Tidligere vedtatte planer, avtaler og andre politiske vedtak som har betydning for saken: · Meld. St. 26(2012-2013) · Nasjonal transportplan2014-2023 Innseiling Grenland ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode. · Kystverkets handlingsprogram 2014-2023 Innseiling Grenland er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden(2018- 2013) med en kostnadsramme på 116 millioner for hele innseilingen. (2013 kroner) Andre overordnede planer: · Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl · Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold/Telemark · Forvaltningsplaner Telemark Øvrige lover, forskrifter, retningslinjer, instrukser og lokale bestemmelser som beskrevet i planbeskrivelsen datert 16.11.2015, pkt. 3.5. 3. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1. Formålet med planen 2. Planstatus i området Formålet med planen er å legge til rette for utdypingstiltak og justering av farled gjennom Langesundbukta(Farled Langesundbukta-Dypingen-Skien forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Kalvenløpet(Farled Helgeroafjorden/Kalven- omtales som Kalvenløpet i dokumentet) for å bedre kapasiteten, sikre trygg ferdsel og hindre/begrense miljøskader ved uhell. Tiltakene vil øke regulariteten for sjøtrafikken i Grenland. 2. Planstatus i området 3. Området er i gjeldende arealdel avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende
Load more

Recommended publications
  • Gudstjenester I Langesund Kirke
    - Semesterplaner - Sti an, ny medarbeider - Konfi rmasjonen Langesund 4/2020 Menighetsblad I Forkynneren i det gamle testamentet står det at alt Langesund Bedehus, høsten 2020 har sin ti d. Alt som skjer under himmelen, har sin ti d. Det står at det er en ti d ti l å le og en ti l å gråte, en ti l Onsdag 2. sept kl 19: Onsdagskveld på bedehuset å danse og en ti l å sørge, en ti d ti l å plante og en ti l å Onsdag 9. sept kl 19: Bønn og fellesskap rykke opp. En ti d ti l og fødes og en ti l å dø, en ti d ti lå Onsdag 16. sept kl 19: Rundt en åpen bibel lete og en ti d ti l å miste. Alt skapte Gud vakkert, hver Onsdag 23. sept kl 19: Musikk- kafé m/ Fredrik ti ng ti l sin ti d. Jeg skjønte, sier Salomo, Davids sønn, at ingen ti ng er bedre enn å glede seg og nyte det gode Onsdag. 7. okt kl.19: Bønn og fellesskap livet. Videre sier han: Jeg skjønte at alt Gud gjør, varer Lørdag 10. okt kl 14-16: Bønnelørdag Bedehuset ti l evig ti d. Ingen kan legge noe ti l, og ingen kan trekke Onsdag 14. okt kl 19: Onsdagskveld på bedehuset noe fra. Onsdag 21. okt kl 18: Høstf est ( se egen plakat) Onsdag 28. okt kl 19: Bønn og fellesskap. Ja, alt har sin ti d, også det å være prest i Langesund. For snart 30 år siden startet jeg, og nå går jeg inn for landing.
    [Show full text]
  • Ivar Aasen Sine Reiser I Telemark Kronologisk Inndelt
    Side 1 av 3 Ivar Aasen sine reiser i Telemark Kronologisk inndelt År Mnd Dag Kommune Stad Merknad 1845 1 19 Nissedal Haugsjåsund 1845 1 20 Nissedal Bakke 1845 1 21 Kviteseid Spjotsodden 1845 1 22 Seljord Seljord via Brunkeberg. Vart her 4 mnd. 1845 5 15 Seljord Sundbø 1845 5 16 Hjartdal Hjartdal vidare til Sauland 1845 5 17 Notodden Heibø via Kasin i Hitterdal 1852 8 31 Bamble Langesund gjennom Trangsundet 1852 8 31 Kragerø Kragerø 1853 7 18 Bamble Langesund 1853 7 18 Nome Strengen i Flåbygd 1853 7 18 Nome Ulefoss 1853 7 18 Porsgrunn Porsgrunn 1853 7 18 Skien Skien 1853 7 20 Kviteseid gjennom 1853 7 20 Tokke Dalen i Lårdal 1853 7 22 Tokke Mo 1853 7 23 Vinje Vinje 1853 7 26 Vinje Grungedal 1853 7 27 Vinje Heggestøl 1853 7 28 Vinje Fetveit 1853 7 29 Tokke Dalen 1853 8 3 Kviteseid gjennom 1853 8 3 Nome Strengen 1853 8 3 Nome Ulefoss 1853 8 4 Skien Skien via Fjærestrand. Vart her 5 dagar. 1853 8 6 Skien Gjerpen, Mela dagsutflukt. Seinare til Fossum (8.8) 1853 8 9 Bamble Langesund 1854 7 17 Fyresdal Finndalen og garden Skår 1854 7 18 Fyresdal Væting i Moland via Litlestad 1854 7 19 Kviteseid Vrålid via Haugene www.aasentunet.no Kjelde: Ivar Aasen CD-Rom, Det Norske Samlaget 1997 Side 2 av 3 Ivar Aasen sine reiser i Telemark Kronologisk inndelt År Mnd Dag Kommune Stad Merknad 1854 7 20 Kviteseid Spjotsodden via Eidstòd 1854 7 21 Kviteseid Sundbygda dagsvitjing 1854 7 22 Nome Ulefoss via Strengen 1854 7 22 Skien Skien via Fjærestrand 1855 6 22 Bamble Langesund 1855 6 22 Skien Skien og til Fjærestrand 1855 6 23 Notodden Tinnos gjennom Hitterdal
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
    Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12
    [Show full text]
  • Vestfold W-B Brunlanes
    Vestfold W-B Brunlanes Farkostens Meter Tonn Matr Bygge Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer type og navn Lengde Bredde Dybde Br Nt &r Merke Byggear H K navn og postadresse Vestfold V-B Btunlanes - tilsynsmann Johs Stapnes, Rødberg, 3250 Larvik 1 å Snngg Sabb Henning Andersen. 3266 Nevlunghamn 2 å Sabb Sabb Severin B.Strand. 3265 Helgeroa 3 å Truls Sleipn R.B.Christiansen, 3265 Helgeroa 4 å Tom Marna Johs.Jakobsen, Stokksund, 3970 Langesund 5 å Havsul Johns Thorbjørn Warvågen. 3266 Nevlunghamn 7 kr Sjøviksand Wichm Trygve Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 8 6 Neptun Ford Finn Jensen, 3266 Nevlunghamn 9 å Knurr Evinr Finn Jensen. 3266 Nevlunghamn 10 å Tilla BMC Eilef Olsen. 3265 Helgeroa 1 1 å Lillegutt Sabb Olaf Kristoffersen, 3265 Helgeroa 12 s Ravn Rapp Erl~ngJacobsen. 3266 Nevlunghamn 13 kr Chrioni BMW Gunnar Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 14 å Øystein Evinr Gunnar Jensen, 3266 Nevlunghamn 15 Havdønn Volvo 8jørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 17 å Anne Sabb Thore Kristensen. 3266 Nevlunghamn 18 å Ann Christin Johns Bjørn Larsen. 3266 Nevlunghamn 19 å Stjerna Marna Jens Jacobsen. Stokkøya, 3265 Helgeroa 20 a Guri 2 FM Hans Lund, 3266 Nevlunghamn 21 å Sleipner Sabb Olaf Kristoffersen. 3265 Helgeroa 22 kr Alamein Rapp Avald Johansen mfl. 3265 Helgeroa 23 å Terna FM Peder Marthinsen. 3266 Nevlunghamn 24 å Ballaklava Volvo Fred Johansen, 3265 Helgeroa 26 å Luna Sabb Reidar Gundersen. 3266 Nevlunghamn 28 kr Fanny Wichm fugen Jensen, 3266 Nevlunghamn 29 s Gunn Stabil Gunnar Jacobsen, 3266 Nevlunghamn 30 kr Havd~nn Volvo Arild Dag Larsen mfl, 3266 Nevlunghamn 31 å Ella Johns Alvin Johannessen, Stokkøya, 3265 Helgeroa 32 å Kaia 2 FM Gunv.Gustavsen, 3266 Nevlunghamn 34 å Lrllegutt Marna Albert Johansen, 3265 Helgeroa 36 å Lena Marna Arild Dag Larsen, 3266 Nevlunghamn 37 å Napesklær Sabb Ivar Kristensen, 3266 Nevlunghamn 39 Arne Marna Gunnar Jacobsen.
    [Show full text]
  • Telemark Foto
    EN TUR FOR ALLE Telemark Foto: Foto: Elisabeth Fleseland INFO OM BROSJYREN Foto:Roger Jensen DNT Telemark ønsker med "En tur for alle" å fremheve et utvalg gode tur- og friluftsområder som er tilgjengelig, og kan brukes av alle. Vi har laget en beskrivelse av universelt utformede turer i Telemark. Og vi håper du finner en tur som passer for nettopp deg. Obs! Ikke alle turene eller områdene er blåmerket, så det kan være lurt å ta med et kart over området du skal besøke. Det kan du kjøpe i vårt tursenter. Brosjyren er finansiert av Bufdir og Klart Det Går. DNT Telemark deltar i arbeidsgruppa for Sentrumsnære turveger med universell utforming med fylkeskommunen, vegvesenet, og Fylkesmannen i Telemark , i samarbeid med de 18 kommunene. Redaksjonen avsluttet 21.12.2017. Det tas forbehold om feil i brosjyren, bl.a. pga. annenhånds informasjon. Fant du en feil, eller har du tips om flere områder? Send oss en mail! UNIVERSELL UTFORMING Hva er universell utforming, og hvorfor trenger vi det? «Med 'universell utforming' menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.» (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) Begrepet universell utforming (forkortet til uu) brukes ofte synonymt med ’design for alle’, ’utforming for alle’ eller ’inkluderende utforming’. Målet med universell utforming er å fjerne eller redusere barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse. Uu er derfor viktig i et inkluderende samfunn. Verdigrunnlaget er med andre ord likestilling, ikke-diskriminering og like muligheter for alle til samfunnsdeltakelse.
    [Show full text]
  • Porsgrunn – Herøya – Skjelsvik – Stathelle – Langesund M1 Gjelder Fra 16/8-2021
    Gulset – Skien – Østsiden – Porsgrunn – Herøya – Skjelsvik – Stathelle – Langesund M1 Gjelder fra 16/8-2021 M1 Mandag – fredag Fra Gulsetsenteret … 0545 … 0605 0615 0625 0635 0645 0655 0705 0715 0725 0735 0745 0755 0805 0815 0825 0835 0845 05 25 45 1305 1325 35 45 55 05 15 25 1535 1545 1555 1605 1615 1625 1645 1705 25 45 05 1925 1945 15 45 2315 2345 Ravnåsen … 0551 … 0611 0621 0631 0641 0651 0701 0711 0721 0731 0741 0751 0801 0811 0821 0831 0841 0851 11 31 51 1311 1331 41 51 01 11 21 31 1541 1551 1601 1611 1621 1631 1651 1711 31 51 11 1931 1951 21 51 2321 2351 Myren … 0556 … 0616 0626 0636 0646 0656 0706 0716 0726 0736 0746 0756 0806 0816 0826 0836 0846 0856 16 36 56 1316 1336 46 56 06 16 26 36 1546 1556 1606 1616 1626 1636 1656 1716 36 56 16 1936 1956 26 56 2326 2356 Skien Landmannstorget … 0601 … 0621 0631 0641 0651 0701 0711 0721 0731 0741 0751 0801 0811 0821 0831 0841 0851 0901 21 41 01 1321 1341 51 01 11 21 31 41 1551 1601 1611 1621 1631 1641 1701 1721 41 01 21 1941 2001 31 01 2331 0001 Rådhusplassen … 0602 … 0622 0632 0642 0652 0702 0712 0722 0732 0742 0752 0802 0812 0822 0832 0842 0852 0902 22 42 02 1322 1342 52 02 12 22 32 42 1552 1602 1612 1622 1632 1642 1702 1722 42 02 22 1942 2002 32 02 2332 0002 Bøle … 0606 … 0626 0636 0646 0656 0706 0716 0726 0736 0746 0756 0806 0816 0826 0836 0846 0856 0906 26 46 06 1326 1346 56 06 16 26 36 46 1556 1606 1616 1626 1636 1646 1706 1726 46 06 26 1946 2006 36 06 2336 0006 Borgestad … 0610 … 0630 0640 0650 0700 0710 0720 0730 0740 0750 0800 0810 0820 0830 0840 0850 0900 0910 30 50 10 1330 1350
    [Show full text]
  • Insecta Norvegiae 02.Pdf
    INSECTA NORVEGIAE VoI.2 Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata) by Torstein Kvamme Published by Norsk Entomologisk Forening NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING NORWEGIAN FOREST RESEARCH INSTITUTE 1982 - 3 ­ Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeate). Insecta Norv. ~, 1-56. The distributions of the 46 ant species known to occur in Norway are presented on EIS guide maps and discussed. Additional information on the habitat and the total range are given. Torstein Kvamme, Norwegian Forest Research Institute, Box 61, 1432 As-NLH, Norway. - 4 ­ Contents: I Introduction 5 11 Basic literature 5 III Material and methods 7 IV Accidently introduced and omitted species 7 V General comments on the fauna 8 VI Notes to the species 11 VII Acknowledgements 30 VIII References 31 -- IX The EIS-maps X Appendix: The distribution according to the faunal divisions of 1943. - 5 ­ I. Introduction The Norwegian ant fauna has been studied more or less intensively during the last two hundred years. In spite of the long period of collecting, no work giving detailed information on all Norwegian ant species has been published. New records, taxonomic changes and the introduction of the UTM-EIS grid system have made a new publication on the topic necessary. The present maps are a statement of our knowledge, but are more important in emphasizing where future investigations are most needed. 11. Basic literature Early Scandinavian entomologists (Str~m, Zetterstedt, Dahlbom, Thomson and others) published general catalogues and synopseses of the Hymenopterous fauna. These papers contain little useful faunal information on ants according to modern standards.
    [Show full text]
  • Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets Innstilling Til Utdeling Av Gaver Til Allmennyttige Formål for Regnskapsåret 2020
    Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets innstilling til utdeling av gaver til allmennyttige formål for regnskapsåret 2020 Navn Kategori Innstilt beløp Kommunenavn TELEMARK MUSEUM Kultur, musikk, arrangement 2.500.000 SKIEN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 360.000 PORSGRUNN UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE Annet 125.000 PORSGRUNN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 20.000 PORSGRUNN PORSGRUNN PIKE-OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN EIDANGER PIKE- OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN GJERPEN SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN MUSIKKFORENINGEN SUONI Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN VESTSIDENS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN LANGESUND SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE TELEFYLKETS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN HERØYA MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BORGE SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN LUNDE OG ULEFOSS SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 NOME LANGANGEN MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN MENSTAD SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN NORCEM PIKE OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BREVIK MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN STATHELLE MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE GIMSØY SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN TELEMARK KAMMERORKESTER Kultur, musikk, arrangement 8.000 SELJORD PÅ SYKKEL I TELEMARK Idrett og fysisk
    [Show full text]
  • Bamble Er Kommunen I Telemark Med Den Lengste Kyststripen; Fra Innerst I Voldsfjorden Hvor Den Grenser Til Skien, Og Til Fossingfjorden Ved Kragerø; Totalt Ca.72 Km
    Litt prosa om kommunen vår Bamble er kommunen i Telemark med den lengste kyststripen; fra innerst i Voldsfjorden hvor den grenser til Skien, og til Fossingfjorden ved Kragerø; totalt ca.72 km. når man følger de mange bukter og nes. I tillegg fines det en rekke større og mindre øyer. I nord-vest grenser Bamble mot Drangedal kommune, hvor grensen i store trekk følger en gammel forkastning.Bambles landareal er ca. 300 km², av dette utgjør produktiv skogsmark ca. 208 km², og dyrket areal ca. 8 km². Dagens Bamble har sin utstrekning fra 1964 da de daværende kommunene Bamble, Langesund og Stathelle ble slått sammen. Det meste av bosettingen er konsentrert til Langesundshalvøya mellom Langesund og Stathelle, øvrige tettsteder er Herre, Valle og Feset. Det administrative senter ligger i Langesund, herfra betjenes Bambles vel 14.100 innbyggere fra kommunens rådhus. Bamble er i dag en av de store industrikommunene i Telemark med petrokjemibedriften www.Ineos.com. Langs Frierfjorden ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble er også Telemarks største fiskerikommune med ca. 22 yrkesaktive fiskere. Det er hovedsakelig rekefiske, men også noe garnfiske og ålefiske. I Langesund ligger en moderne fiskerihavn. Det er fiskerimottak i Langesund. I Langesund ligger også 2 næringsmiddelvirksomheter knyttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges storste fryserier. I den tidligere kalkgruben lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer. Quality Skjærgården Hotell og Badepark ved Langesund har blitt en suksessbedrift og dekker et stort spekter av tilbud. Wrigthegaardens sommerkonserter, hvor kunstnere med høy nasjonal og internasjonal anerkjennelse deltar, er et kulturtilbud som folk langt utenfor Bambles grenser setter stor pris på.
    [Show full text]
  • Telelaget's Genealogical Library Holdings
    Inventory of Telelaget’s History Books (Bygdebøker & Others) February 2006 Title of Book Author Published Language Brief Summary Location Norsk Gardsbruk, Bind 1 Sandberg A.S. 1997 Norwegian Bamble-Bø-Drangedal- D. Johnson Fryresdal. Elements of nature and history Norsk Gardsbruk, Bind 2 2000 Norwegian Hjartdal-Kragerø- D. Johnson Kviteseid-Nissedal - Nome. Modern use of the land from 1900 to the present Norske Gardsbruk, Bind 3 AS Foyn Forlag 2002 Norwegian Notodden-Porsgrunn- D. Johnson Sauherad- Seljord-Siljan. Telemarks communities in the future Bamble Bygdebok, Bind 1 C.S. Schilbred 1968 Norwegian Farm histories & E. Nordlie genealogy up to 1814 Bind II Z. Zakariassen 1975 Norwegian Farm histories & E. Nordlie genealogy from 1814-1950 Bø Soga Bø Kommune Bd. I Kultursoga Gunnar Lunde 1972 Norwegian Cultural history from Bø A. Ness Bd. II - III Gards & G. Nordbø 1982-1984 Norwegian Farm and Family histories A. Ness Ættesoga Bd. IV Gards og Stian Henneseid 1986 Norwegian Farm and family histories A. Ness Ættesoga 1 Soga om Hørteverket Jon Hvitsand 1984 Norwegian A. Ness? Bø Skulesoga 1739-1989 Stian Henneseid 1988 Norwegian History about Bø’s schools A. Ness Drangedal med Tørdal Olav Sannes 1924 Norwegian History book Jan Frye Slektregister for Drangedal Bind 1 Bjørn Edvin Holte 1999 Norwegian Marriages from 1697-1768 D. Johnson Bind 2 Bjørn Edvin Holte 1998 Norwegian Marriages from 1768-1856 D. Johnson Bind 3 Bjørn Edvin Holte 1997 Norwegian Marriages from 1831-1884 D. Johnson Bind 4 Bjørn Edvin Holte 2001 Norwegian Marriages from 1885-1940 D. Johnson Bind 5 Bjørn Edvin Holte 2003 Norwegian Marriages from 1941-1997 D.
    [Show full text]
  • Elektroentreprenører I Området Til Skagerak Nett AS
    Elektroentreprenører i området til Skagerak Nett AS Prekvalifisert NAVN POSTSTED X A.M.LASSEN AS SVELVIK AA ARENA AS TØNSBERG X ABC ELEKTRO AS HORTEN ABC ELEKTRO Terje Johansen TJODALYNG X ABICON ELEKTRO AS DRAMMEN X ABOT AS BARKÅKER X ADOLFSEN ELEKTRO LTD TOLVSRØD X AK INSTALLASJON AS TJØME X ALT INSTALLASJON AS VÅLE X ANDEBU ELEKTRO AS SANDEFJORD X ANDERSEN ELEKTRO KOMPETANSE AS SANDEFJORD ANDREASSEN ELEKTRO AS DRAMMEN X ANLEGGSELEKTRO AS DRAMMEN AQWA AS SANDEFJORD X ARILD ANDERSEN ELEKTRO AS LARVIK ARNE RØSLAND TJØME X ASSISTENT PARTNER AS DRAMMEN X AV ELEKTRO PORSGRUNN X BBE-ELEKTRO AS OPPEGÅRD X BENTZEN ELEKTRO AS HORTEN X BETTUM ELEKTRO AS VEAR X BILFINGER INDUSTRIAL SERVICES NORWAY AS AVD PORSGRUNN PORSGRUNN BJØRBEKK ELEKTRO SKIEN BLOMQUIST PÅ LIE AS SKIEN X BORGESKOGEN ELEKTRO AS STOKKE X BRAVIDA NORGE 3 AS AVD ASKER ASKER X BRAVIDA NORGE AS AVD LARVIK ELEKTRO LARVIK X BRAVIDA NORGE AS AVD SANDEFJORD ELEKTRO SANDEFJORD X BRAVIDA NORGE AS AVD TELEMARK ELEKTRO SKIEN X BRO-ELEKTRO AS SANDE I VESTFOLD X BRØDRENE JOHNSEN ELEKTROSERVICE AS SKIEN X BS ELEKTRO AS SANDEFJORD X BYE'S INSTALLASJON HOLMESTRAND X CAVERION NORGE AS AVD PORSGRUNN PORSGRUNN X CAVERION NORGE AS AVD TØNSBERG BARKÅKER X DIGITAL & EL.MONTERING AS NØTTERØY X DITMAR ENGE ELEKTROINSTALLASJON AS SANDEFJORD X DOMINION AS AVD. DEHLI ELEKTRO HVAM X EAH ELEKTRO AS RAMNES EAK EL.INSTALLASJON GRANDE TOLVSRØD EAS-AUTOMATION AS SEM EFD INDUCTION AS SKIEN X EIK ELEKTRISKE TØNSBERG EL INSTALLATØR IVAR ØVRID HORTEN EL INSTALLATØR RUNE MARTHINSEN HVASSER EL SAFTY SVELVIK X EL SERVICE GRENLAND AS STATHELLE X EL&IT INSTALLASJON AS SANDEFJORD X EL.INST.
    [Show full text]