(Samt Nær Nasjonalparken) - Søknad Om Helikopterlandinger I Samband Med Filmopptak Av Skikjøring - Vi- Sit Nordmøre & Romsdal

DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet STYRE saksframstilling

Arkivsaksnr: 2014/7557-3 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 12.12.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/2015 05.01.2015

Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Vi- sit Nordmøre & Romsdal

Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter til filming 3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 4 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmpro- sjekt - Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal 5 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb. med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes) 6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katt- hammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret omgjøres - avslag

Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML 8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida 9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv

Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Eikesdals- vatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Superven- tion 2. 2. Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrun- nelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil skape presedens (jf. naturmangfoldloven § 10) og medføre en utvikling som over tid vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder. Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verne- områdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene om kommunene gir tillatelse (jf NML § 12). 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. 4. Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landings- stedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba).

Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015

Behandling i møtet Forslag Fra Rolf Jonas Hurlen «Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "For- valtningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøv- døla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.»

Avstemning Forslag fra Rolf Jonas Hurlen ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger:

Vedtak Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "For- valtningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøv- døla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt. Saksopplysninger Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Super- vention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten 2013. Supervention er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: https://www.youtube.com/watch?v=HBbhZRKxp7M og scener fra Sunndal på https://www.youtube.com/watch?v=6VG4ztcAdiU. Supervention 2 skal produseres i 2015-2016 og vil vise skikjøring i unike og spektaku- lære fjellområder i Norge. Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset og Rauma kommuner er egnet for denne typen skikjøring og filmproduksjon. Som kartvedlegget (2) viser er det et stort utvalg av topper som vurderes brukt og derfor omsøkes: To i Dalsida landskapsvernområde, 17 i Eikesdalsvatnet LVO og en på grensen til nasjonalparken. I tillegg en rekke topper i andre verneområder og utenfor verneområder. Søker ønsker primært et åpent løyve til å filme inntil 5 timer over en periode på 4 dager i perioden 5. februar – 30. april 2015. Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten be- grensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Ei- kesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Sø- kers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på http://bit.ly/HKVNMR2015 (tar tid!). Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjø- ring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Fjelltopp Verneområde Kommune Videre skrever søker at Store Venjetind Dalsida LVO Rauma de vil ta et selvpålagt an- Kvanndalstindan Dalsida LVO Rauma svar for at ikke dyreliv Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO (grense) Rauma eller annet blir forstyrret Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO Rauma/Nesset Gjuratinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset under arbeidet. Deler av Nyheitinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset det produserte materiellet Nebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset vil stilles til fri bruk for Hauduken Eikesdalsvatnet LVO Nesset kommunene. Årsaken til Sjøvdøla Eikesdalsvatnet LVO Nesset det åpne tidsrommet for Fløtatinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset søknaden begrunnes med Vikesoksa Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal at det må være optimale Saufjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Henrikbotnnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal vær- og føreforhold, i til- Glennfjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal legg til de mange logis- Litlgladnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal tiske utfordringer knyttet til Staveskoren Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal opptak. Ryssdalsnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Hjellbønebba Eikesdalsvatnet LVO Sunndal Filmingen i 2011 og 12 Kleppen Eikesdalsvatnet LVO Sunndal skulle gi filmmateriale til Litlkalkinn (Dovrefj-Sunndalsfj NP – Sunndal kommuner og regionalt 0-50 m utafor grense) reiseliv for bruk i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunn- dal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter på

[De tre toppene det ble gitt dispensasjon for er merket i lista over] YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren). I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellom- råder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et fler- tall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på dette som en søknad i verneområdene. Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse. I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dov- refjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse om- rådene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling.

Erfaring fra forrige søknad Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i 2011-12. Denne ble først over- holdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene. Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i ver- neområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til – i alt fire landinger, før de fløy videre. Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt. Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i 2011-12, og det er ikke kjent negative effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså beskjedent omfang.

Tidligere presedenssaker Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt, ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4. Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML § 12), men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav. Det vises til vedlegg 5. Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i ut- mark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.

Hjemmelsgrunnlag

Forskrift – verneformål Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) § 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 (6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søk- naden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77. Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaom- rådet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer.

Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter (…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennom- føres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.

Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan § 49 være aktuell for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. (…)»

Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunk- tet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke § 48 til å gi dispensasjon til. Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søkna- den. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformå- let. § 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebe- handlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein. Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nød- vendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinte- ren 2015. Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt of- fentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene. SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hek- king: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ru- ging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februar-mars til vandrefalk i april-mai. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjø- ring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjene- res av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål. Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det doku- menteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne felt- folk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik ka- rakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her, forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres, f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet (ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem. Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i 2011-12 var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I tillegg til vurderinger etter § 8 og 9 som nå. En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i 2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlings- prinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband med f.eks. en mulig Supervention 3. § 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. § 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne §. Alternativene er flere:  Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør disse velges framfor landinger innenfor verneområdene.  Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over 150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell skikjøring.  Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstrem- skimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter – både for å frakte skikjøre- re, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer, ble blant annet denne filmen løftet fram: https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qERhOY Jeg finner det vanskelig å si at helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig. Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg fram i områdene. Sagt på filmspråket – film i verneområdene må skje etter lars von Tri- ers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer enn noe som er tvingende nødvendig. I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere he- likopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk. § 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn / Hårstadnebba.

Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket.

Oppsummert Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nød- vendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger. Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML § 10). Det er vanskelig å si at det som var et engangstilfelle i 2011-12, fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for 2015. 5. Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart.