Fakta Om Nesset

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fakta Om Nesset FAKTA OM NESSET Nesset kommune De største – 1048 km2 Visjon utfordringene i dag I 1964 ble Vistdal og Eresfjord kommune Kommunestyret vedtok i juni 2015 sin Vi ser at arbeidsledigheten har hatt en slått sammen med daværende Nesset nye versjon og slagord; Jeg velger meg negativ utvikling. I januar 2017 er det 63 kommune. Nesset. Vinner av slagordkonkurransen personer i kommunen som er helt uten ble Mary Lilleløkken. arbeid. Dette utgjør 4,0 % av arbeidstokken Administrasjonssenteret ligger i Eidsvåg. (3,0% i januar 2016) Gjennomsnittet i fylket Videre har vi bygdene Eikesdal, Vistdal, Juryens begrunnelse lød slik: ligger på 3,6%. Arbeidsledigheten i Nesset Eresfjord, Bugge, Eidsøra, Raudsand, «Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april, ligger høyere enn våre nabokommuner. Rød, Tjelle, Ranvik og Gussiås. og det kan vi forstå etter de inntrykk han fikk fra barndommen sin på Nesset Nesset kommunestyret vedtok i 2013 at Nesset sitt kommunenummer er 1543 Prestegard. Våren er en fantastisk tid kommunen skal bosette flyktninger. Det med hvite fjell, skummende fosser, er ved utgangen av 2016 bosatt 46 flykt­ Nabokommuner grønne lier og blå fjord. Bjørnson valgte ninger. Dette er hovedsakelig flyktninger Sunndal, Rauma, Lesja, Molde, Gjemnes seg Skjorta i diktet Romsdalen. Skjorta fra Eritrea, Somalia og Syria. Et viktig og Tingvoll er landemerke midt i kommunen, og et fokus er at disse skal oppleve trygghet, kjent seilingsmerke fra gammelt av.» respekt og muligheter for god integre­ Avstander ring i kommunen vår. Fra Eidsvåg til Molde: 53 km Nesset kommune tar vare på både inn­ Fra Eidsvåg til Sunndalsøra: 35 km byggere og gjester – vi håper du vil velge De største Fra Eidsvåg til Åndalsnes: 70 km deg Nesset! utfordringer mot 2020 Nærmeste flyplass er Årø lufthavn, Molde Folketallsutvikling Nesset kommunestyre vedtok i møte – 40 minutter unna Eidsvåg sentrum. 23.06.2016 å bygge ny kommune sammen Pr. 1.1.2016 var det 2970 innbyggere i med Molde og Midsund – Nye Molde Høyeste fjelltopp: Kleneggen 1964 m.o.h. Nesset. En nedgang i folketallet med 7 kommune. Arbeidet med å etablere en Høyeste frie fossefall: Mardalsfossens personer fra 2015. Som en ser av tabellen ny kommune sammen med Molde og øvre fall 297 m (Nord­Europas høyeste) nedenfor, er det mange som velge å flytte Midsund vi i tiden fram mot 2020 bli Total høyde 655 m. Renner fra 20. juni til både inn og ut av kommunen i løpet av en stor og omfattende oppgave både for 20. august. et år. politikerne og administrasjonen. Kommunevåpen Vi ser at vi må ha fokus på tilrettelegging av boliger og et aktivt næringsliv for å Motivet skal symbolisere den todelte kunne øke folketallet. Private utbyggere Mardalsfossen i Eikesdal. har de siste årene bygd flere utleieboliger Kommunevåpenet ble godkjent av kon­ og boliger for salg. Kommunen plan­ gelig resolusjon 3.10.1986 og er tegnet av legger bygging av 16 omsorgsboliger i Olav Sandø, Eidsvåg. sentrum for heldøgn tilsyn og pleie. Folketallsutvikling 2016 Folketall Fødsels­ Netto Folketall pr 31.12.15 Fødte Døde overskudd Innflyttere Utflyttere innflytting Folketallsvekst pr. 31.12.16 2970 30 30 0 136 144 - 8 -7 2963 INTRODUKSJON 9.
Recommended publications
  • E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen
    E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen SAMRÅDSMØTE 23.9.2014 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre og Lars Erik Moe AUKRA MIDSUND VESTNES MOLDE Planprosessen Trinn 1: Konseptvalgutredning 2011-2014 Trinn 2: Kommunedelplan 2013 Trinn 3: Reguleringsplan 2014-2016 07.04.2014 E39 Romsdalsfjorden KORT OPPSUMMERING TIDL. PLANPROSESS: KVU E39 Ålesund – Bergsøya (2011) Kvalitetssikret (2012) Fastsatt av regjeringen (2014) Vedtatt konsept 25.09.2014 PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN KU – Forutsatt vegstandard KU - Vurderte konsekvenser (tema) Prissatte Ikke prissatte Andre konsekvenser konsekvenser konsekvenser • Konsekvenser i • Naturmiljø anleggsfasen • Trafikk • Landskap. • Grunnforhold • Støy • Kulturmiljø • Anleggskostnader • Regional utvikling • Samfunnsøkonomi • Nærmiljø og • Risiko og sårbarhet friluftsliv • Naturressurser 25.09.2014 REGULERINGPLANARBEIDET Hensikt: Skaffe et formelt plangrunnlag for å kunne etablere bru, tunnel og veg mellom Vik i Vestnes kommune og til Julbøen i Molde kommune. Eksempel på reguleringsplankart: Byggeplan + Kommunedel- KVU Regulerings-plan anbuds- Bygging plan/KU dokumenter REGULERINGSPROSESS (tidsplan) Samrådsmøte 23.9.2014 Oppstartsmøter med kommunene Molde, Midsund og Vestnes 23.-24.9. Videre optimalisering av veglinjer, bruer, tunneler, fyllinger og skjæringer. (Bl.A. Redusert stigning til 5 % i tunnelen og fire felt på julsundbrua) Kunngjøring av planoppstart ca. 20.10 flere varianter for trasé og kryssløsninger vurdert mer detaljert gjennomgang av vegstandard, fartsgrenser, gang-
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Kontrollutvalget I Gjemnes Kommune Møteprotokoll
    KONTROLLUTVALGET I GJEMNES KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/20 Møtedato: 21.9.2020 Tid: Kl. 12.00 – kl. 15.05 Møtested: Kommunestyresalen, Gjemnes kommunehus Sak nr: 23/20 – 32/20 Møteleder: Odd Steinar Bjerkeset, leder (Krf) Møtende medlemmer: Olav Sæter, nestleder (Sv) Britt Karin Flemmen Vaagbø (Ap) Stein Asle Brubæk (Sp) Forfall: Anna Britt Haas (H) Ikke møtt: Ingen Møtende vara: Kristine Måløy (Krf) Fra sekretariatet: Jane Anita Aspen, daglig leder Fra revisjonen: Tore Kvisvik, oppdragsansvarlig regnskapsrevisor Einar Andersen, forvaltningsrevisor Av øvrige møtte: Synnøve Wormdal Flemmen, barnevernsleder Barnevernstjenesten for Kristiansund, Averøy og Gjemnes (OS 03/20) Utvalgsleder ønsket velkommen og ledet møtet. Innkalling ble godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 23/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25. JUNI 2020 PS 24/20 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 25/20 VURDERING AV KONTROLLUTVALGETS PÅSE-ANSVAR OVERFOR REGNSKAPSREVISOR PS 26/20 REVISJONSPLAN REVISJONSÅRET 2020 PS 27/20 FORENKLET ETTERLEVELSESKONTROLL REGNSKAPSÅRET 2019 PS 28/20 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2020-2023 PS 29/20 PLAN FOR EIERSKAPSKONTROLL 2020-2023 PS 30/20 BUDSJETTFORSLAG 2020 – KONTROLLARBEIDET I GJEMNES KOMMUNE PS 31/20 OPPFØLGINGSLISTE PS 32/20 EVENTUELT Side 1 av 8 PS 23/20 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 25. JUNI 2020 Kontrollutvalgets vedtak Protokollen fra møte 25. juni 2020 godkjennes. Til å signere protokollen velges: 1. Stein Asle Brubæk 2. Kristine Måløy Kontrollutvalgets behandling Protokollen fra møte 25. juni 2020 godkjennes Utvalgsleder foreslår at Stein Asle Brubæk og Kristine Måløy velges til å underskrive protokollen. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med forslag fra utvalgets leder. (5 voterende) Sekretariatets innstilling Protokollen fra møte 25.
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • Grensejusteringar I Møre Og Romsdal Utgreiing Og Tilråding
    Grensejusteringar i Møre og Romsdal Utgreiing og tilråding Pressekonferanse Ålesund 23. mars 2018 Innhald pressekonferanse • Fylkesmannen sitt oppdrag • Kort om inndelingslova • Grensejusteringar • Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune • Liabygda i Stranda kommune • Norddal og Eidsdal i Norddal kommune • Indre Gjemnes i Gjemnes kommune • Bjørke og Viddal i Ørsta kommune 2 5 grensejusteringar i Møre og Romsdal • Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune • Liabygda i Stranda kommune • Norddal og Eidsdal i Norddal kommune • Indre Gjemnes i Gjemnes kommune • Bjørke og Viddal i Ørsta kommune 3 Oppdraget frå KMD • Kommunereforma – behov for grensejusteringar • Oppdrag frå KMD – fylkesmannen si vurdering og tilråding • KMD – endeleg avgjerd 4 Kort om inndelingslova • Initiativrett • Grensejustering • Oppgjørsreglar 5 Sandøy, Ona, Orten m.fl. I Sandøy kommune 6 Sandøya, Ona, Orten mfl. • Søknad frå Ona/Husøy, Sandøy og Orten • Søknad frå Lyngværet, Gåsøya og Seterøya • Omfattar 67 innbyggarar • 5,5 % av totalt innbyggartal i Sandøy kommune, 0,01 % av totalt innbyggartal i nye Ålesund kommune Svaralternativ Svarprosent Bli i Sandøy kommune (nye Ålesund) 13 % Overflytting til Aukra 85 % Veit ikkje 2 % 7 Høyringsuttalar • Kommunestyret i Sandøy og fellesnemnda i nye Ålesund går i sterkt i mot ei grensejustering. • Kommunestyret peikar på at dei vil ha med seg heile kommunen inn i nye Ålesund, og at det er viktig for den nye kommunen å behalde havressursane. 8 Fylkesmannen si vurdering • God søknad • Innbyggarhøyringa gir eit klart svar • Identitet og tilhøyrsle 9 Tilråding Sandøy, Ona og Orten m.fl. Fylkesmannen rår til at øyane Sandøya, Ona/Husøya, Orten, Lyngværet og Flatflesa i Sandøy kommune (nye Ålesund) blir grensejustert over til Aukra kommune.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Habitat Specificity of Selected Grassland Fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Habitat specificity of selected grassland fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll Corresponding author: er undersøkt når det gjelder habitatspesifisitet. [email protected] 70 taksa (53%) har mindre enn 10% av sine funn i skog, mens 23 (17%) har mer enn 20% Norsk tittel: Habitatspesifisitet hos utvalgte av funnene i skog. De som har høyest frekvens beitemarkssopp i Norge i skog i Norge er for det meste også vanligst i skog i Sverige. Jordal JB, Evju M, Gaarder G, 2016. Habitat specificity of selected grassland fungi in ABSTRACT Norway. Agarica 2016, vol. 37: 5-32. 132 taxa of fungi regularly found in semi- natural grasslands from the genera Camaro- KEY WORDS phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- Grassland fungi, seminatural grasslands, loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, forests, other habitats, Norway Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis and Trichoglossum were selected. Their habitat NØKKELORD specificity was investigated based on 39818 Beitemarkssopp, seminaturlige enger, skog, records from Norway. Approximately 80% of andre habitater, Norge the records were from seminatural grasslands, ca. 10% from other open habitats like parks, SAMMENDRAG gardens and road verges, rich fens, coastal 132 taksa av sopp med regelmessig fore- heaths, open rocks with shallow soil, waterfall komst i seminaturlig eng av slektene Camaro- meadows, scree meadows and alpine habitats, phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- while 13% were found in different forest loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, types (some records had more than one Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis og habitat type, the sum therefore exceeds 100%).
    [Show full text]
  • Orkidé - Nordmøre Regionråd
    Årsmelding ORKidé - Nordmøre Regionråd 2019 Godkjent AU 11.02.2020 Behandlet i Årsmøtet 14.02.2020 1 Innhold 1. Organisering 1.1. Regionrådsmøtet 1.2. Arbeidsutvalget 1.3. Valgkomite 1.4. Administrasjon 2. Orkidéprisen 2.1. Vinner Orkidéprisen 2019 2.2. Tidligere vinnere 3. Fokusområder og aktiviteter 3.1. Strategi 2017-2020 3.2. Hovedsaker 2019 3.2.1. Utfordringsbildet 3.2.2. Vekst og nyskaping på Nordmøre 3.2.2.1. Dialogmøter mellom ordførerne og næringsorganisasjonene 3.2.2.2. Helseinnovasjonssenteret 3.2.2.3. Statlige arbeidsplasser 3.2.3. Utdanning og kompetanseutvikling 3.2.3.1. Høyskolesenteret i Kristiansund og Campus Kristiansund 3.2.3.2. Rekrutteringsmesse Bli med hjem i Oslo 3.2.3.3. Annet 3.2.4. Tjenestesamarbeid og tjenesteinnovasjon 3.2.4.1. Rådmannskollegiet 3.2.4.2. IKT Orkidé 3.2.4.3. Nordmøre interkommunale Brann- og Redningsvesen 3.2.4.4. Spesialisthelsetjenesten på Nordmøre 3.2.4.5. Helseplattformen 3.2.4.6. Prosjekt Plansamarbeid på Nordmøre 3.2.4.7. Klimanettverk Nordmøre 3.2.4.8. Ny organisering av regionrådet 3.2.4.9. Revisjon av Strategiplan 3.2.4.10. Andre saker 3.2.5. Samferdsel 3.2.5.1. Forprosjekt Nordmørspakke Veg 3.2.5.2. Samferdselsgruppe Orkdalsregionen og Nordmøre 3.2.5.3. Øvrig samferdsel 3.3. Møtevirksomhet regjering og storting 4. Brev og uttalelser fra regionrådet 5. Representanter i utvalg og nettverk i regionrådet 5.1. Samhandlingsutvalget Orkide 5.2. Lokalt samhandlingsutvalg (LSU) 5.3. Nettverk Nordmøre 5.4. Deltagelse fra regionrådet i utvalg og arbeidsgrupper 6.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Dear Editor/Reviewer Thank You for the Decision and the Final Comments To
    Dear editor/reviewer Thank you for the decision and the final comments to correct. We have revised the manuscript according to the comments and changed a few minor errors. The associated change to the manuscript is described below each point and a marked-up version of the document follows. 1) change “done” to “made” in Line#12. This is corrected. 2) avoid the terms "climate" or "climatological". (The length of your records is well below the classical "threshold" (30 years) defined by the World Meteorological Organization. It is better to use "18-year reference period" than "18-year climatological period".) This has been changed everywhere in the manuscript. 3) clarify the choice to present a (simple) time series instead of vertical wind profiles. (I don't understand why the authors did not produce a figure showing an example of wind profiles, which, in my opinion, can potentially represent the real "added-value" of the presented dataset.) We have decided to include an example of vertical wind profiles in a new figure and added text in line 296-302 and 324-327 to explain. 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract.
    [Show full text]
  • Gjemnes Kommune Servicekontoret
    Gjemnes kommune Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/1340-14 Liv Holten 26.11.2014 Melding om vedtak - Kommunereformen - prosess Saksdokumenter er vedlagt. Med hilsen _ ' K/C/(Q/7 ‘£ Nk,~ kr Holten i konsulent 71291117 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank 6631 Batnfjordsøra Batnfjordsøra 71 29 II 1 l 3933.05.00097 E-post: Hjemmeside: Telefaks Org.nr post@g_jemnes.kommune.no www.gjemnes.kommune.no 71 29 ll 99 964 981 426 Gjemnes kommune Arkiv: 14° Arkivsaksnr: 2014/ 1340-9 Saksbehandler: Birgit Eliassen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 117/14 11.11.2014 Kommunestyret 62/14 25.11.2014 Kommunereformen - prosess Vedlegg 1 Forventningsbrev - Kommunereformen i Møre og Romsdal 2 Lokal framdriftsplan kommunereformen M&R 3 Prosjektplan for hovedprosjekt interkommunalt samarbeid i ROR 2014. 4 Utkast oppstartsmøte Romsdal. 5 Oppsummering kartlegging blant kommunestyrerepresentantene 6 Korrespondanse ROR - Kommunereform 2014 Saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møte 13.10.2014 en sak om kommunereform, hvor det ble vedtatt en framdriftsplan for arbeidet. Etter at denne saken ble vedtatt, er det kommet mer informasjon fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og Fylkesmannen har sendt ut et forventningsbrev til kommunene. Vedlagt denne forsendelsen, var også utkast til saksframlegg. Dette utkastet har rådmannen delvis basert utredningen under på. På grunn av at det er kommet mer informasjon, mener rådmannen det er riktig å fremme saken om prosess kommunereformen på nytt, og rådmannen har også frekkhetens nådegave til å foreslå endringer i vedtatt framdriftsplan. Dette blir gjort etter dialog med og i forståelse med formannskapet som er utpekt som styringsgruppe.
    [Show full text]