DOCSLIB.ORG

Vegliste 2006

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vegliste 2006 GRATIS Vegliste 2006 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Statens vegvesen Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke. Veglisten for fylkes- og kommunale veger i AUST-AGDER fylke inneholder opplysninger om vegenes tillatte bruksklasse - veggruppe - maks total tonn - vinteraksellast- største bredde og tillatte lengde. For gjeldene bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til Vegdirektoratets to hefter, “Vegliste - Riksveger”, vedlegg 1 (to forskrifter) og vedlegg 2 (en forskrift). Disse forskrifter anses som vedlegg til Forskrift om bruk av kjøretøy. Fastsatt av regionvegkontoret 5.desember 2005 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, Hrf. forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 2 nr.2 bokstavene a og b. Ikrafttredelse Denne forskrift (vedlegg) trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 3. januar 2005. FV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE I- FYLKESVEGER TONN LAST RISØR 1 LAGET X411-FIE BK 10 A 50 18,75* 2 MOENSMYRENE X416-MOEN BK 10 A 50 18,75 3 AKLAND XEV18-SONGE BK T8 B 40 18,75* XEV18 (TVEDESTRAND KOM.) 4 VORMLI XEV18-KVERNVIK BK 10 A 50 18,75* BRUK 5 SØNDELED XEV18- BK 6 B 28 18,75 STEINHVELVBRU ØST 5 ØST STEINHVELVBRU - BK 10 A 50 18,75* HASÅSMYR 6 SØNDELED KAI- SJÅVÅG BK 10 A 50 18,75* 7 HØDNEBØKILEN-RØYSLAND BK 10 B 50 18,75* 8 FRYDENDAL XRV416- HOLMEN BK 10 A 50 18,75 HOLMEN-SOLSIDEN BK T8 B 40 18,75 NB! GJELDER KUN OFFENTLIGE SERVICEBILER OG BUSS. SOLSIDEN-KRAGSGT XRV416 BK 10 A 50 18,75 9 TRONDAL XRV416- BK 10 A 50 18,75* FRYDENDAL XRV416 10 AKLAND XEV18-RØED BK 10 A 50 18,75* XRV416 11 SAUVIKA-SONGE XEV18 BK T8 B 39 18,75* (TVEDESTRAND KOM.) 12 HOPESTRAND-NIPE BK 10 A 50 18,75* KV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE KOMMUNALE VEGER TONN LAST RISØR SAGA X416-VIERLI BK T8 (I VEGÅRSHEI KOM.) FIE-ÅKVÅG BK T8 FRYDENDAL-SUNDET BK T8 A SUNDET-TJENNDALSTJENN BK 8 B TRONDAL-ÅMLAND BK T8 DØRSDAL XRV416-AUSLAND BK T8 SJÅVÅG-DALE BK T8 B FISKEBEKK XRV351-SØRBØ BK T8 RAUKLEIV XRV351-KJØDVIK KAI BK T8 ØYSANG XRV351-ØYSANG FERGEKAI BK T8 BK T8 NESTEVÅG XRV351-ORMDAL RØED XRV416-RØD BRYGGE BK T8 A KRANBAKKEN BK T8 STORGT. FRA XRV416 TIL HASDALSGT. BK T8 SKOLEGT. X PETTERSMYR BK T8 HASDALSGT. BK T8 XRV416-DEL AV TANGENGT. BK 8 AKLAND XRV416-MOLAND BK T8 A RANDVIK-RINGVEGEN BK T8 A AKLAND XEV18- TORBJØRNSDAL XRV416 BK T8 KORTEMYRA XRV351- HANSEMYRA BK T8 ØRNEVVEIEN BK T8 B GRANITTEN M/AVSTIKK BK 10 GNEISEN BK 10 FLINTEN BK 10 VEI TIL RANDVIKA BK 10 ØVRIGE KOMMUNALE BK T8 VEGER KV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE KOMMUNALE VEGER TONN LAST RISØR VONGTOG TILLATES IKKE PÅ FØLGENDE VEGER: ALMEVEIEN FRIKIRKEGT GAMLE KRANVEI KAMPERHAUGVEIEN KIRKEGÅRDSBAKKEN KASTELLVEIEN KORSTVEDTVEIEN RÅDHUSSTREDET SIRIS VEI ØST KIRKEBERGET LILLEVARDSGT TANGENSTREDET SMALGANGEN LILLE TRAPPEGT SOLHAUGVEIEN LØKKEVEIEN VARDEVEIEN URBAKKEN 2.0m FV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE I- FYLKESVEGER TONN LAST ARENDAL 21 STENKLEV XRV420- BK 10 A 50 18.75 INGEBORGDALEN 22 VIADUKTEN X410-SONGE BK 10 A 50 18.75 X410 24 HAVSTAD X410-GAMLE BK 10 A 50 18.75* SONGEVEI 25 LANGSÆ XRV420-MYRENE BK 10 A 50 18.75 XRV42 35 ENGENE XRV420-VESSØY BK 10 A 50 (GRIMSTAD KOM.) 18.75* VESSØY-FEVIK 121 STRENGEREID XRV410- BK 10 A 50 18.75* GODERSTAD XEV18 (TVEDESTRAND KOM.) 122 LØVØYA XRV410 ARNEVIK- BK T8 A 50 18.75* KILSUND-BOTA BRYGGE 123 VÅJE XEV18-KVERNVOLLEN BK 10 B 50 18.75* 124 DALEN XEV18-SALTRØD BK 10 B 50 18.75* XRV410 125 TVEITE-SMALSUND BK T8 B 50 18.75* 126 EYDEHAVN XRV410- BK 10 A 50 18.75* BUKKEVIK KAI 127 VATNEBU XRV410- TIL BK10 A 50 18.75* FANTODDEN BRU FANTODDEN BRU - KILSUND BK8 B 32 18,75* 128 HAREBAKKEN XEV18 BK 10 A 50 18.75* -BJØRKA BJØRKA-TVEITEN BK T8 A 50 18.75* 129 MYRA-VIGA BK 10 A 50 18.75* 130 BJØRKA-MIDTSTØL BK 10 A 50 18.75* 131 MØREFJÆR-HAUGEREID BK 10 A 50 18.75* 132 HELLE XRV410-GUNNARSBO BK T8 A 50 18.75* 133 TJENNIMELLOM-HELLEHEIA BK T8 A 50 18.75* 134 JORKJEND-BREIVIK BK T8 A 50 18.75* 135 SALTRØD XRV410-SKIBVIK- BK T8 A 50 18.75** BLØTMYR XRV410 136 BRÅVIK-KALVESUND BK T8 A 50 18.75* 137 STAUBØ-HOLMESUND BK T8 A 50 18.75* 138 BORÅS XRV410-VATNEBU BK T8 A 50 18.75* XRV 410 FV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE I- FYLKESVEGER TONN LAST ARENDAL 139 ØVRE GARTHA-NEDRE BK T8 A 50 18.75 GARTHA 140 BROVOLL- BK T8 A 50 18.75 RØYDALSBEKKEN 141 LONGUM XEV18-X VEG BK 10 B 50 18.75 SAGBRUK (CA. 100m) X VEG SAGBRUK-BJORNES BK T8 B 50 18.75 161 FURRE BRU- BK T8 A 50 18.75 OVELANDSDALEN (FROLAND KOM.) 171 STOA XRV42-BJORBEKK BK 10 A 50 18.75* 172 BJORBEKK-OMHOLT- BK 10 A 50 18.75* LØDDESØL XRV408 LØDDESØL XRV408- BJELLAND BK 10 B 50 18.75* 173 RYKENE XRV407-LØDDESØL BK T8 A 50 18.75 ARM TIL RYKENE BK T8 A 50 18.75 174 LIBRU XRV42-RISE XRV408 BK 10 A 50 18.75 175 BRÅSTAD XRV42-OMHOLT BK T8 B 50 18.75 176 BRÅSTA XRV42-MYRA BK 10 A 50 18.75* 177 NEDENES XRV420- BK T8 A 50 18.75 TINGSTVEIT 178 NATVIG XRV420-ASDAL BK 10 A 50 18.75* XRV407 179 SKARPNES XRV420- BK 10 A 50 18.75* SKARPNESTANGEN 180 NATVIG XRV420-NEDENES BK 10 A 50 18 75* XRV420 181 LINDTVEIT XRV408- BK 10 A 50 18.75 LINDTVEIT 182 HELLE XRV407- BK T8 A 50 18.75 KLIDNINGSKLEV 183 STRØMMEN XRV407-VESTRE BK 10 A 50 18.75 STRØMSBU 184 LIBRU XRV42-ASSEV BK T8 A 50 18.75 185 RISE XRV408-RISE STASJON BK 10 A 50 18.75 191 PUSNES XRV409-ØVRE BK T8 A 50 18.75 FÆRVIK XRV409 192 NEDRE FÆRVIK XRV409- BK 10 A 50 18.75 HEFTE XRV409 193 KONGSHAMN-HASTESUND BK 10 A 50 18.75 HASTENSUND-ØYNA BK 8 B 32 18.75 194 KVIA-SKARE BK 10 A 50 18.75 FV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE I- FYLKESVEGER TONN LAST ARENDAL 195 SKARE-SKARESTRANDA BK T8 A 50 18.75 196 LOFTSTAD XRV409-ALVE BK T8 A 50 18.75 197 NISSEDAL XRV409-VÅKSNES BK 10 A 50 18.75 198 ROLIGHETEN XRV409- BK T8 A 50 18.75 STEINA 199 KNEKKEN XRV409- BK T8 B 50 18.75 BRATTEKLEIV XFV191 201 SANDUM-HOVE BK 10 A 50 18.75 202 HOLTET XRV409- BK 10 A 50 18.75 TYBAKKKEN XRV409 211 STRØMMEN XRV420- BK 10 A 50 18.75 SANDVIGEN 212 HIS XRV420-HIS KRK.- BK 10 A 50 18.75* KOLBJØRNSVIK 213 HIS KRK.-HAVSØY BRYGGE BK 10 A 50 18.75 214 HIS KRK.-RENNEBAKKEN BK 10 A 50 18.75 215 WILLUMSTAD XRV420- BK 10 A 50 18.75 KOMM.VEG UTNES KOMM.VEG UTNES – HIS KRK BK T8 A 50 18.75 216 HIS VEST XRV420-TANGEN BK 10 A 50 18.75 KV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE KOMMUNALE VEGER TONN LAST ARENDAL BABUGÅRDSJORDET BK 10 BARBUGÅRDSVEIEN (FREM TIL FRYDENTOPPVEIEN) BK 10 BEDRIFTSVEIEN BK 10 DYREFARET BK 10 RAGNVALD BLAKSTADSVEI BK 10 ENGEKJÆRVEIEN BK 10 FJELLVEIEN BK T8 FRIERGANGEN BK 10 FRYDENTOPPVEIEN BK 10 GÅSELIEA BK 10 HANSNESVEIEN (VESTERVN- ORMEVIGVN) BK 10 HAVNEGATEN BK 10 HAUENE (FRYDENTOPPVN- GML.SONGEV.) BK 10 HØGEDALSVEIEN BK 10 JOVANNSVEIEN BK 10 KIRKEGÅRDSVEIEN (KLOPPENEBK.-ODDEVN.) BK 10 KLOPPENE BK 10 KYSTVEIEN BK 10 MALMBRYGGEN BK 10 INDUSTRIVEI I (STOA) BK 10 INDUSTRIVEI II (STOA) BK 10 INDUSTRIVEI III (STOA) BK 10 HANS THORNES VEI BK 10 (LONGUM/MOLAND PARK) TORBJØRNSBU BK 10 LOSVEIEN BK 10 RØEDSTIEN BK 10 TORVET BK 10 TORVGATEN BK 10 WAGLEGÅRDSVEIEN BK 10 ØSTERGATE BK 10 TUNNEL TORVET- BK 10 A 50 JERNBANEN XRV410 KV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE KOMMUNALE VEGER TONN LAST ARENDAL DYDENSVEI BK 10 TYBAKKEN BK T8 VEG TIL KJÆRGÅRDSMYR BK T8 RISE-RISHAGEN BK T8 GRØNNEKLEIV ÅMDAL BK T8 KONGSHAVN-KONGSHAVN KAI BK T8 A SANDNES XRV409-K.K.LIEN BK T8 SANDSTØ-SANDNESØYRA BK T8 VEG TIL SILDEVIK BK T8 FLANGEBORG-SKUDEREIS XRV409 BK T8 B ARM TIL FERGEKAI I KOLBJØRNSVIK BK T8 KORSEN-UTNES BK 10 B BREKKA-MOLAND KRK. BK T8 A BREKKA-HAUGENES BK T8 B RØNNINGEN XEV18-MOEN BK T8 VÅJEKLEIVA XEV18- LANDBØ BK T8 B VEG TIL FLØYSTAD BK T8 B SAGENE-SYRDALEN BK T8 B KILSUND-GJERDALEN BK T8 KILSUND-SVARTNESBO BK T8 STAUBØ-ØYA BK T8 BOTAXFV152-BOTA BK T8 BORÅS XRV410-EIKELAND BK T8 B KOLHAGKJENNA XRV410- BLEKESTRAND BK T8 B EIKESTØ-EIKÅS BK T8 EIDET-SANDVIKA BK T8 BJELLAND-VIGELAND BK 8 B MJØNNEVOLL-SANDNES BK 8 B VIPPA XRV420- GJERVOLDSØY BK 8 KV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILLATT NR.
Load more

Recommended publications
  • Temarapport Friluftsliv, by Og Bygdeliv
    02.04. 19 Temarapport Friluftsliv / by- og bygdeliv KU E18 Dørdal – Grimstad Dok-F-006 Verdivurdering og konsekvensutredning for tema friluftsliv / by- og bygdeliv Dokumentinformasjon Oppdragsnr: 616937 Prosjektfasenr 119103 Oppdragsnavn: Kommunedelplan for E18 Dørdal – Grimstad Dokument nr.: Dok-F-006 Filnavn Dok-F-006 Friluftsliv, by- bygdeliv.docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av gjelder 0 15.02.19 Foreløpig H. Alnæs I. J. Jokstad A. Fyksen utkast 1 02.04.19 Planforslag til H. Alnæs I. J. Jokstad A. Fyksen høring Side 2 av 143 Temarapport Friluftsliv / by- og bygdeliv - KU Forord Nye Veier har ansvaret for planlegging og utbygging av utvalgte strekninger av E18 i Telemark og Aust-Agder. For strekningene Dørdal – Tvedestrand og Arendal – Grimstad starter planprosessen med kommunedelplan, som skal avklare og fastsette korridor for videre planlegging og utbygging. Asplan Viak og Rambøll er engasjert av Nye Veier for gjennomføringen av planarbeidet. Planleggingen er et prøveprosjekt hvor Nye Veier lager kommunedelplan, det vises til Meld. St. 25 (2014-2015) På rett vei - Reformer i veisektoren. De berørte kommunene har etablert et interkommunalt plansamarbeid etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 9. I henhold til reglene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det gjennomføres en konsekvensutredning som grunnlag for planbehandlingen. Konsekvensutredningen er basert på vedtatt planprogram for E18 Dørdal – Grimstad, datert 23.01.2019. Utredningsarbeidet har pågått i perioden mai 2018 til mars 2019. I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet har det vært åpne møter i alle berørte kommuner og kommunepolitikerne har blitt holdt løpende orientert om arbeidet.
    [Show full text]
  • Rapportering Til Fylkesmannen I Aust
    RISØR KOMMUNE Rådmannens stab «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Deres ref: Arkiv: 026 Dato: 2015/2099 /SIG «REF» Løpenr.: 11465/2016 23.06.2016 Kommunereformen – avsluttende behandling i kommunestyrene og sjekkliste for rapportering til Fylkesmannen mm. Vi viser til brev mottatt 21.04.2016 (deres ref. 2016/2076), hvor det bes om at kommunen oversender saksdokumenter om kommunereformprosessen. I Risør kommune har kommunereform-saken vært behandlet på en rekke formannskaps- og bystyremøter, i tillegg har vi deltatt i sammenslåingsdiskusjoner gjennom Østre-Agder- samarbeidet og med nabo-kommuner (Arendal, Tvedestrand, Gjerstad, Åmli, Vegårshei). På bystyremøtet 22. juni 2016 ble det vedtatt at Bystyret respekterer den tydelige innstillingen fra innbyggerundersøkelsen og folkeavstemning om 4K-Øst (Risør, Gjerstad, Tvedestrand og Arendal) og arbeider ikke videre med sammenslåingsalternativer som omfatter Arendal. Risør bystyre ønsker ikke på nåværende tidspunkt en sammenslåing av Risør og Gjerstad kommuner, da det er vanskelig å se at dette langsiktig kan sikre bedre tjenester til innbyggerne samt styrke lokaldemokrati og samfunnsutvikling i Risør. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har ved flere anledninger (senest på felles kommunestyremøte for 4K-øst 23. mai) uttrykt at han generelt fraråder 0-alternativet, det vil si å fortsette som egen kommune. Fylkesmannen har vært tydelig på at frivillighetsprinsippet ligger fast, men at han i sin tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet likevel vil peke på det han vurderer som den beste fremtidige kommuneinndelingen på Agder. Han uttaler bla: «Hvis det vedtas lite eller ingenting frivillig, står Fylkesmannen fritt til å fremme egne «ideelle» forslag». De fem hovedregionene i Agder har vært fylkesmannens utgangspunkt for igangsetting av prosessene, og de vil være et referansepunkt for vurderingene (teksten i avsnittet er hentet fra fylkesmannens presentasjon på Risørhuset 23.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Fri, Fred Og Fryd», Gamle Landsteder I Arendal
    6 AUST-AGDER-ARV 2018 «Fri, fred og fryd», gamle landsteder i Arendal Hilde L. Austarheim I utkanten av Arendal og på øyene utenfor byen anla byborgerne Landstedet Krona ved Songekilen i landsteder på 1700- og 1800-tallet. I tillegg til representative 2018. Landstedet ble bygd av Thomas bygninger ble det anlagt pryd- og nyttehager og i blant prakt- Brønlund (1760-1851). Thomas Brønlund hadde først en eiendom på fulle parkanlegg. Utover på 1900-tallet ble de gamle landstedene Tyholmen ved Kittelsbukt (matr. nr. 257) innhentet av byens ubønnhørlige ekspansjon av bebyggelse, og senere i Nedre Stranden. Under industri og veier. Noen av dem ble revet, noen brant, andre fikk Napoleonskrigene var Thomas Brønlund ny bruk, og de fleste mistet sine hager og attraktive naturområder, månedsløytnant, og i 1811 dro han over som var landstedenes forutsetning. til Danmark i en liten båt for å hente korn. Han ble da såret. Krona er bevart i Å bygge landsteder utenfor byene var utbredt der det fantes et rikt privat eie. Foto: Hannele Fors, KUBEN, AAma. borgerskap med et økonomisk overskudd. Landstedene var først og fremst bygd for rekreasjon og selskapelighet i sommermånedene. På 1700-tallet ga opplysningstidens idealer menneskene et nytt og positivt syn på naturen og på seg selv som individer. Rike folk bygde store Langbryggen i 1863. Conrad N. Schwach skrev fra tiden før 1830: «Egentlige gader gives ikke, men en fortløbende, paa nedrammede Pæle bygget Rad af Brygger fører langs med Søen til næsten alle Huse.» (Schwach, 2008, 312). I heia bak til høyre ses gavlen til familien Tofts sommerbolig Valhalla (matr.
    [Show full text]
  • Lerfall Og Ras I Årene 1933-1939
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 166 LERFALL OG RAS I ÅRENE 1933-1939 AV GUNNAR HOLMSEN MED SUMMARY OG 14 TEKSTFIGURER o()o OSLO 1946 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Innhold. Side Forord 5 1. Ras i Mikvoldmelen, Værdalsøren 6 2. Ras ved Jonsrud på Feiringveien 10 3. Ras i Nydalen 12 4. Lerfall på eiendommen Solbakken i Sandar 14 5. Lerfall ved Songevatn 16 6. Lerras langs Mærradalsbekken utenfor Ullernchausséen 19 7. Glidning ved Arnebråtveien nr. 30 20 8. Lerfall på Fallaksøy, Nedre Eiker 21 9. Lerfall ved Ness i Harran 22 10. Utglidning av jernbanefylling ved Kolbotn stasjon 26 11. Lerras på gården Ila i Lier 27 12. Lerfall ved Roel, Innerøy 29 13. Lerfall ved Kleivbogen, Botne 30 Glidning og ras av jernbanefyllinger 16—19 april 1937 32 Summary 36 Forord. Denneras i avhandlingårene 1933—1939inneholdersombeskrivelserjeg har hatt avanledningde lerfalltil ogå setteler meg inn i av selvsyn. Dessuten er på grunnlag av avismed delelser tatt med en kort beretning om den merkelig store mengde utrasinger som rammet jernbanefyllinger i løpet av noen få dager midt i april måned 1937. For å utbedre den skade råsene fører med seg, og for å finne utvei til å hindre fortsatt skade, utføres der mer eller mindre av grunnundersøkelser. Resultatet av disse, så vel som de tekniske foranstaltninger som de har ført til, er av plass hensyn her bare kort omtalt. Som i de tidligere utgitte beskri velser over lerfall er vekten i denne lagt på opplysninger av betydning for forståelsen av lerfallenes art og årsak. Mens årsaken ikke alltid kan bringes på det rene, synes erfaring å vise at lerfallets omfang og den voldsomhet hvormed det forløper sterkt avhenger av lerets egenskaper.
    [Show full text]
  • Songe A, Område 45 Del Av Gnr
    REGULERINGSPLAN, DETALJREGULERING Songe A, område 45 Del av Gnr. 72, Bnr. 4 TVEDESTRAND KOMMUNE PlanId: 154 PLANFORSLAG, 20.10.2015 Prosjekt nr. 2597 Planen er utarbeidet av: PLANKONTORET Hallvard Homme AS, Avd. Vegårshei Planomtale;Reguleringsplan,DetaljreguleringSongeA, område45,del avGnr.72,Bnr. 4 Innhold 1. Planstatusog rammebetingelser.................................................4 1.1 Overordnedeplaner..................................................................................4 1.2 Gjeldendereguleringsplanerogtilgrensendeplaner................................5 1.3 Statligeplanretningslinjer/rammer/ føringer.........................................6 2. Innspill til planarbeidet................................................................6 3. Beskrivelseav planområdet, eksisterendeforhold....................9 3.1 Lokaliseringog avgrensningavplanområdet...........................................9 3.2 Dagensarealbrukogtilstøtendearealbruk...............................................9 3.3 Landskapoglokalklima..........................................................................10 3.4 Stedetskarakterogestetikk....................................................................10 3.5 Kulturminnerogkulturverdi...................................................................11 3.6 Naturverdier............................................................................................11 3.7 Rekreasjonsverdiogbarnsinteresseriområdet.....................................12 3.8 Landbruk.................................................................................................12
    [Show full text]
  • «Sørlandsmesterskapet» . Idrett Og Idrettsutvikling På Agder Før 1970
    kapittel 6 «Sørlandsmesterskapet» . Idrett og idrettsutvikling på Agder før 1970 Nils M. Justvik Agder før 1970 har blitt karakterisert som idrettens mørke fastland, der idretten ikke ble tatt særlig høytidelig.1 Det betydde ikke så mye hvor fort det ble løpt, eller hvor langt det ble hoppet. Vi trener og har det moro, og litt lærer vi etter hvert, men vi har ingen tradisjoner, het det. Bjørnstjerne Bjørnsons uttrykk «På det jevne, på det jevne, ikke i det himmelblå» har blitt benyttet for å beskrive idrettshistorien. Det hevdes riktignok at det ikke skorter på «menneskemateriellet» når det gjelder å nå toppnivå, og nettopp det viser de følgende eksemplene på fremragende prestasjoner.2 Midt i mars 1906 møtte 30 turnere i Christiania Turnhall til uttakings- konkurranse for den 20 mann sterke troppen som skulle delta i de olym- piske leker i Athen seinere på våren.3 Blant de 20 som tok gull til Norge i de første moderne olympiske leker, var to sørlendinger: kristiansanderen Johan L. Stumpf og arendalitten Yngvar Fredriksen.4 1 20-årsperioden fra 1965 til 1985 kalles «Idrettsrevolusjonen», både nasjonalt og regionalt. På Agder flerdobles medlemstallet, gradvis større summer brukes på anleggsutbygging og idretten profesjonaliseres organisasjonsmessig. I tillegg kommer kompetanse stadig sterkere inn i tre- ningsarbeidet. Om vippepunktet på 1970-tallet, se forøvrig Justvik 2017 (Kap. 6), 2018 (Kap. 5). 2 Bø 1956: 208–209; Jensen & Hansen 1956: 501. I det regionsvise flerbindsverket Norges bebyggelse er forfatterne av oversiktsartiklene om idretten i henholdsvis Aust- og Vest-Agder unisone når det gjelder å karakterisere Agder som idrettens mørke fastland.
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Aust-Agder Idrettskrets' 66. Ordinære Ting På Heimat
    Protokoll fra Aust-Agder idrettskrets' 66. ordinære ting på Heimat, Brokelandsheia, Gjerstad 16. april 2016 Tinget ble satt kl. 11.00. Kulturelt innslag ved Espen AasbØ,fiolin. Sak 1: Åpning Idrettskretsens leder, Kirsten Borge, åpnet med å ønske velkommen til det 66. ordinære Idrettskretsting i Aust-Agder. Borge ønsket spesielt velkommen til de inviterte gjestene. Varaordfører i Gjerstad, Knut Erik Ulltveit, ønsket oss velkommen til vertskommunen Gjerstad. Hilsen fra fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand. Sak 2: Godkjenning av de frammøtte representantene Organisasjonssjef Svein Lien gjennomgikk representantlisten, herunder idrettskretsens styre, idrettslagene, særkretsene, idrettsrådene med de rettelser som ble foretatt ved frammøte. Vedtak: Representantlisten med de foretatte rettelser ble enstemmig godkjent. Ved tingets åpning var i alt 64 representanter til stede, hvorav 43 var stemmeberettigede. Representantlisten ved Id rettskretstinget 2016 Representanter med fulle rettigheter: Idrettskretsens styre: Kirsten Borge Leder Gunnar Høygilt Nestleder Anne Blakstad Styremedlem Siri Marie Gundersen Styremedlem Marte Bentzen Fossestøl Styremedlem Linda Vegusdal Stølen Styremedlem Idrettslag: Vidar Roskifte Arendal Kajakklubb (også NCF Region Sør) Bente Christensen Arendal & Omegn Golfklubb Kristel Louise Veer Arendal Svømme- og livredningsklubb Hilde Høygilt Birkenes IL Kristine Knudsen Brekka Rideklubb Tom Lund Båtsportklubben Sør Monika Thorsen Meijer IL Eidekameratene Margit Unander IL Express Lars Ravnåsen Froland IL Tore Ausland Gjerstad
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • The Precambrian Metamorphic Rocks Around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway)
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 257 The Precambrian Metamorphic Rocks around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway) By Jacques Touret (E.N.S. Geologie, B.P. 452 — 54-Nancy, France) \lasjonalbiblioteket )epotbib!ioteket OSLO 1968 UNIVERSITETSFORLAGET STATENS TEKHo/oGISKE INSTITUfI bibiJ\teket Editor: Magne Gustavson State geologist 5 sf. V NU Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri, Trondheim CONTENTS Abstract 5 Introduction 5 Regional features (-> I. THE OLD GROUP 7 Quartzites 7 Selås banded gneiss (metagreywackes) 8 Graphite paragneisses 9 Ancient calcareous rocks: cipolinos, skarns and Schuiling's résidual cipolinos 10 Volcanic acid effusives 11 The basic rocks: amphibolites and hyperites 12 Conclusions on the "old group" 14 11. THE ONE BILLION YEAR OLD REGIONAL MIGMATIZATION 15 The granitic migmatites 17 Bamble area (South of the "Great Breccia") 18 Bamble banded migmatites 18 Origin of the "banded migmatite" bedding as illustrated by the transition "banded gneisses"/"banded migmatites'" 19 Bamble granitoids 19 Telemark area (North of the "Great Breccia") 21 Telemark banded migmatites 21 Nebulitic migmatites 22 Augen migmatites (embrechites oeillées) 22 Telemark granite 22 The Nesknollen dome 25 The charnockitic migmatites 25 Mineralogy of the charnockitic migmatites 26 Fine grained charnockites (arendalites s.sr. and augen charnockites) .... 27 A special type of deep catazonal rock: the fayalite mangerite of Morkeheia 28 The border zone of the granulite facies area: cordierite-migmatites and cordierite-antophyllite gneisses 28 The pegmatites 29 Conclusion on the one billion year old regional migmatization 30 P-T conditions of regional metamorphism in Southem Norway . 32 111. THE RETROMORPHIC AND POSTMETAMORPHIC ROCKS 34 Evidence of a local retrograde dynamometamorphism: the RI and R2 diaphtorites (Touret 1967b) 34 The RI diapthorites (retromorphism in the epidote-amphibolite facies) ...
    [Show full text]
  • The Geochemistry of Meta-Igneous Rocks from the Amphibolite Facies Terrain of South Norway
    The geochemistry of meta-igneous rocks from the amphibolite facies terrain of south Norway ROBERT BEESON Beeson, R.: The geochemistry of meta-igneous rocks from the amphibolite facies terrain of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 58, pp. 1-16. Oslo 1978. ISSN 0029-I%X. The field relations, petrography, and geochemistry of a suite of amphibolite facies metamorphic rocks from the Bamble Sector of the Fennoscandian Shield in south Norway are described and discussed. Field and geochemical parameters suggest · an igneous origin for the suite, in particular the mineralogical and chemical continuum from åcid to basic members, element associations and trends, and the abundance of major constituents. The Na and K contents are consistent with calc­ alkaline igneous suites. Element diffusion trends typical of high-grade metamorphism, particularly those involving K and related elements, contrast with those observed in the meta-igneous rocks, and the metamorphism is considered to be largely isochemical. Therefore the pre-metamorphic chemical characteristics of the area, e.g. high Th concentrations, can be used to assess the metamorphic processes which have affected adj;1cent granulite and granitic terrains. R. Beeson, Geo/ogical Survey, Private Bag Xll2, Pretoria 0001, South A/rica. Present address: Uriran Private Company, P.O. Box Il/ 1664, Tehran, Iran. The Songe-Ubergsmoen area of south Norway is rocks of three recognisable ages and varying in the Bamble Sector of the Fennoscandian metamorphism (Starmer 19691?, Elliott 1973). Shield. Songe is 250 km south of Oslo, and 40 km The spatia! distribution of these lithologies has · north of Arendal (Fig. l). been previously described (Beeson 1975).
    [Show full text]
  • Nijland-TG-101-1993-Copy.Pdf
    GEOLOGICA ULTRAIECTINA Mededelingen van de Faculteit Aardwetenschappen der Rijksuniversiteit te Utrecht No. 101 THE BAMBLE AMPHIBOLITE TO GRANULITE FACIES TRANSITION ZONE, NORWAY CIP-GEGEVENS KONINKLIJKE BIBLIOTHEEK, DEN HAAG Nijland, Teunis Gerrit The Bamble amphibolite to granulite facies transition zone, Norway I Teunis Gerrit Nijland. - Utrecht: Faculteit Aardwetenschappen der Rijksuniversiteit Utrecht. - (Geologica Ultraiectina, ISSN 0072-1026 ; no. 10 I) Proefschrift Rijksuniversiteit Utrecht. - Met lit. op. ­ Met samenvatting in het Nederlands ISBN 90-71577-56-2 Trefw.: Noorwegen; geologie. THE BAMBLE AMPHIBOLITE TO GRANULITE FACIES TRANSITIONS ZONE, NORWAY DE BAMBLE AMFIBOLIET NAAR GRANULIET FACIES OVERGANGSZONE, NOORWEGEN (MET EEN SAMENVATTING IN HET NEDERLANDS) PROEFSCHRIFT TER VERKRIJGING VAN DE GRAAD VAN DOCTOR AAN DE RIJKSUNIVERSITEIT TE UTRECHT OP GEZAG VAN DE RECTOR MAGNIFICUS, PROF.DR. J.A. VAN GINKEL, INGEVOLGE HET BESLUIT VAN HET COLLEGE VAN DEKANEN IN HET OPENBAAR TE VERDEDIGEN OP MAANDAG 17 MEl 1993 DES NAMIDDAGS OM 12.45 UUR DOOR TEUNIS GERRIT NIJLAND GEBOREN OP 11 JANUARI 1967, TE ZWOLLE PROMOTOR: PROF.DR. R.D. SCHUILING CO-PROMOTOR: DR. C. MAUER EXAMINING COMMITTEE: PROF. DR. T. ANDERSEN (Oslo) PROF. DR. V.L FONAREV (Chernogolovka, Moscow) PROF. DR. LS. OEN (Amsterdam) DR. I.e. STARMER (London) PROF. DR. J.L.R. TOURET (Amsterdam) CONTENTS Chapter 1. Some introductory remarks on the geology of the Baltic Shield 10 1.1 Precambrian geology 10 1.2 Southwestern Scandinavia 11 1.3 The Bamble Sector: In geological focus since Viking times 17 1.4 The Central Bamble Sector 17 1.4.1 Lithological relationships 17 1.4.2 Metamorphic petrology and geochemistry 21 Appendix to chapter I.
    [Show full text]