DOCSLIB.ORG

Tvedestrand Kommune Enhet for Plan, Miljø Og Eiendom

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tvedestrand Kommune Enhet for Plan, Miljø Og Eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Stærk & Co. a.s. Havnegaten 1 4836 Arendal Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2009/1069/27/L12 Kristine Birkeland, 22.03.2012 2. gangs behandling og endelig vedtak av reguleringsplanen for Slotta næringsområde Kommunestyret vedtok i møte den 20.03.12 detaljregulering for Slotta næringsområde. Vedtatte plandokumenter kan ses på kommunehuset og på kommunens hjemmeside www.tvedestrand.kommune.no Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Vedtaket det klages over må angis, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Klagen skal merkes med saksnr. 09/1069, og sendes skriftlig til Tvedestrand kommune, plan, miljø og eiendom, pb 38, 4901 Tvedestrand, eller på mail til [email protected] Med hilsen Kristine Birkeland Planlegger ved tekniske enheter Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 38 37 19 95 00 2826 07 10003 4901 Tvedestrand Telefaks Org.nr E-post: [email protected] www.tvedestrand.kommune.no 37 19 95 05 964965781 Side 1 av 9 Kopi til: Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Aust-Agder Fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Statens vegvesen Region sør Postboks 723, Stoa 4808 Arendal Norges vassdrags- og Postboks 2124 3103 Tønsberg energidirektorat, region sør Barnas repr. i plansaker Ellen Langfeldt Sines Tvedestrand kommune , her byggesaksleder Østre Agder Brannvesen Servicesenter for Postboks 7150 5020 BERGEN nettutbygging Agder Energi Nett AS Postboks 794, Stoa 4809 Arendal Lensmannen i Tvedestrand Postboks 33 4901 TVEDESTRAND RTA - Risør- og Hestemyr 4950 Risør Tvedestradsregionens Avfallsselskap Tvedestrand handikaplag Søsterdalen 13 4900 TVEDESTRAND v/Baard Midtgaard Vegårshei kommune 4985 VEGÅRSHEI v/skogbrukssjefen Ellen Brekke Andorsrudveien 155 3039 DRAMMEN Kirsti Synnøve Brekke Bønestunet 15 3660 RJUKAN Magnhild W. Albring Ytre vei 222 4900 TVEDESTRAND Nils Olaf Albring 6 Hither Way, Welwyn GB - AL8 7RE HERTFS Garden City Fred Lunde Eikåsdalsveien 16 4900 TVEDESTRAND Bjørn Langerød-Erichsen Eikåsdalsveien 18 4900 TVEDESTRAND Gjeving Eiendom Slotta 4900 TVEDESTRAND Jarle Norheim Ekorntoppen 49A 3790 HELLE Slotta Eiendom AS Eikåsdalsveien 16 4900 TVEDESTRAND Helge og Merete G. Solberg Solbergveien 46 4900 TVEDESTRAND Erik Solberg Ravineveien 28 1890 RAKKESTAD Tommy Ludvigsen Lauvlandsveien 107 4900 TVEDESTRAND Rune Aarstad Borøyveien 352 4916 BORØY Astri Nelly Winther Ytre vei 101 4900 TVEDESTRAND Egil Bowen og Mette Dahl Ytre vei 116 4900 TVEDESTRAND Ernst W. H. Larssen Vasstø 4900 TVEDESTRAND Solveig O. Fiane Jacobsen Songe Terrasse 20F 4842 ARENDAL Tvedestrand kommune Arkivsak: 2009/1069-24 Arkiv: L12 Saksframlegg Saksbeh: Kristine Birkeland Dato: 27.02.2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2. gangs behandling og endelig vedtak av reguleringsplanen for Slotta næringsområde Rådmannens forslag til vedtak I medhold av PBL §§ 12-12 vedtar kommunestyret detaljplanen for Slotta industriområde med følgende endringer: - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.08 endres til: Det tillates ikke etablert kjøpesenter innenfor planområdet. Dagligvareforretning kan tillates. Utbygging til forretningsformål må være i samsvar med den til enhver tid gjeldende regionale delplan/fylkesdelplan for senterstruktur og handel. - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.07 endres til: Bygningsmassen med tilhørende uteområder skal være universelt utformet jfr. TEK10. - Nytt punkt i reguleringsbestemmelsene under fellesbestemmelser: “virksomheter som etter kommunens skjønn vil være til sjenanse for omgivelsene på grunn av stor trafikk tillates ikke i området.” - Ny setning i reguleringsbestemmelsene pkt. 4.02: “a_K3 skal kunne benyttes for allmenn ferdsel som turvei”. Saksprotokoll i Teknikk, plan- og naturkomite - 13.03.2012 Behandling Jan Marcussen stilte spørsmål ved sin inhabilitet og fratrådte (= 8 voterende) Marcussen ble enstemmig erklært inhabil. Line Mørch tok opp spørsmålet om turvei og lukking av bekk, men det ble ikke votert over denne problemstillingen. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Jan Marcussen gjeninntrådte (= 9 voterende) Innstilling I medhold av PBL §§ 12-12 vedtar kommunestyret detaljplanen for Slotta industriområde med følgende endringer: - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.08 endres til: Det tillates ikke etablert kjøpesenter innenfor planområdet. Dagligvareforretning kan tillates. Utbygging til forretningsformål må være i samsvar med den til enhver tid gjeldende regionale delplan/fylkesdelplan for senterstruktur og handel. - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.07 endres til: Bygningsmassen med tilhørende uteområder skal være universelt utformet jfr. TEK10. - Nytt punkt i reguleringsbestemmelsene under fellesbestemmelser: “virksomheter som etter kommunens skjønn vil være til sjenanse for omgivelsene på grunn av stor trafikk tillates ikke i området.” - Ny setning i reguleringsbestemmelsene pkt. 4.02: “a_K3 skal kunne benyttes for allmenn ferdsel som turvei”. Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.03.2012 Behandling Jan Marcussen (TTL) stilte spørsmål ved sin inhabilitet og fratrådte (= 24 voterende) Marcussen ble enstemmig erklært inhabil etter fvl § 6, 1 ledd bokstav a. Innstilling fra teknikk, plan- og naturkomite enstemmig vedtatt Vedtak I medhold av PBL §§ 12-12 vedtar kommunestyret detaljplanen for Slotta industriområde med følgende endringer: - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.08 endres til: Det tillates ikke etablert kjøpesenter innenfor planområdet. Dagligvareforretning kan tillates. Utbygging til forretningsformål må være i samsvar med den til enhver tid gjeldende regionale delplan/fylkesdelplan for senterstruktur og handel. - Reguleringsbestemmelsene pkt. 2.07 endres til: Bygningsmassen med tilhørende uteområder skal være universelt utformet jfr. TEK10. - Nytt punkt i reguleringsbestemmelsene under fellesbestemmelser: “virksomheter som etter kommunens skjønn vil være til sjenanse for omgivelsene på grunn av stor trafikk tillates ikke i området.” - Ny setning i reguleringsbestemmelsene pkt. 4.02: “a_K3 skal kunne benyttes for allmenn ferdsel som turvei”. Marcussen gjeninntrådte (= 25 voterende) Bakgrunn for saken Stærk & Co fremmer på vegne av Slotta Eiendom AS detaljregulering for Slotta næringsområde. Formålet med planen er å legge til rette for næringsområde. Problemstilling Teknikk-, plan og naturkomiteen behandler planen etter offentlig høring, og tar stilling til om planen kan sendes til kommunestyret for endelig vedtak. Innspill til saken Det ble meldt oppstart til planarbeidet den 11.11.09. Detaljplanen var til 1. gangs behandling i teknikk-, plan og naturkomiteen den 15.11.11 og på offentlig høring i perioden fra 11.01.12 til 22.02.12. Det kom inn 6 innspill i høringsperioden, disse er kort referert og kommentert i tabellen under: Innspill nr.: Innspill – kort referert: Rådmannens kommentar: Dato: Avsender: Innspill nr. 1 Enige i vurderingene i forhold til Tas til etterretning. 06.02.12 funksjonsområdet for storfugl, og har Fylkesmannen i ingen ytterligere merknader i forhold Aust-Agder til det registrerte funksjonsområdet. Minner om at prinsippene i Tas til etterretning, se vurdering naturmangfoldloven skal legges til lengre ned i saken. grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Grenseverdier for radon gjelder også Eventuell radonsikring følges opp i for arbeidsplasser, dette må følges byggesaken. opp i byggesaksbehandlingen. Brannvannsdekning bør utredes på Brannvannsdekning følges opp i dette plannivået, før man tillater å tekniske planer for området. etablere et nytt industriområde. Mangelfull slokkevannskapasitet kan føre til restriksjoner i størrelse på bygg, eller type aktivitet som kan etableres. Pkt. 2.03 i bestemmelsene er noe Bestemmelsen opprettholdes slik den rund og upresis. Anbefaler at er formulert. bestemmelsen omformuleres, og herunder gjøres mer konkret. Det står i planbeskrivelsen at: “på grunn av stor trafikk” må “virksomheter som etter kommunens innarbeides i bestemmelsene. skjønn vil være til sjenanse for omgivelsene på grunn av støy, støv, røyk, sot eller stor trafikk tillates ikke i området.” “på grunn av stor trafikk” er ikke å finne igjen i bestemmelsene. Det bør fastsettes en bestemmelse Følgende innarbeides i om at det må være mulig, i samme reguleringsbestemmelsene pkt. 4.02: grad som tidligere, å benytte turveien “a_K3 skal kunne benyttes for trygt inn til Langvann. allmenn ferdsel som turvei”. Innspill nr. 2 Punkt 2.07 bør formuleres på en mer Pkt. 2.07 i bestemmelsene endres til: 22.02.12 entydig måte, slik at det ikke oppstår Bygningsmassen med tilhørende Aust-Agder misforståelser i forhold til at det uteområder skal være universelt Fylkeskommune faktisk settes krav til universell utformet jfr. TEK10. utforming gjennom TEK10. Innspill nr. 3 Oppfordrer til at det ses på en Det er ikke hensiktsmessig å la 24.02.12 løsning der bekken blir liggende bekken ligge åpen gjennom NVE åpen. Det bør ses på muligheter for å industriområdet. flytte bekken fremfor å lukke den. Fraråder at det åpnes for bygging oppe på lukka bekker. Forutsetter at de geotekniske undersøkelsene som skal utføres i forbindelse med østre del av byggeområde a_N1 har bakgrunn i prosjektering av bebyggelse og ikke vurdering av skredfare.
Load more

Recommended publications
  • Vegliste 2006
    GRATIS Vegliste 2006 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Statens vegvesen Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke. Veglisten for fylkes- og kommunale veger i AUST-AGDER fylke inneholder opplysninger om vegenes tillatte bruksklasse - veggruppe - maks total tonn - vinteraksellast- største bredde og tillatte lengde. For gjeldene bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til Vegdirektoratets to hefter, “Vegliste - Riksveger”, vedlegg 1 (to forskrifter) og vedlegg 2 (en forskrift). Disse forskrifter anses som vedlegg til Forskrift om bruk av kjøretøy. Fastsatt av regionvegkontoret 5.desember 2005 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, Hrf. forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 2 nr.2 bokstavene a og b. Ikrafttredelse Denne forskrift (vedlegg) trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 3. januar 2005. FV. AUST-AGDER BRUKS- VEG MAKS VINTER STØRSTE TILATT NR. KLASSE GRUPPE TOTAL AKSEL- BREDDE LENGDE I- FYLKESVEGER TONN LAST RISØR 1 LAGET X411-FIE BK 10 A 50 18,75* 2 MOENSMYRENE X416-MOEN BK 10 A 50 18,75 3 AKLAND XEV18-SONGE BK T8 B 40 18,75* XEV18 (TVEDESTRAND KOM.) 4 VORMLI XEV18-KVERNVIK BK 10 A 50 18,75* BRUK 5 SØNDELED XEV18- BK 6 B 28 18,75 STEINHVELVBRU ØST 5 ØST STEINHVELVBRU - BK 10 A 50 18,75* HASÅSMYR 6 SØNDELED KAI- SJÅVÅG BK 10 A 50 18,75* 7 HØDNEBØKILEN-RØYSLAND BK 10 B 50 18,75* 8 FRYDENDAL XRV416- HOLMEN BK 10 A 50 18,75 HOLMEN-SOLSIDEN BK T8 B 40 18,75 NB! GJELDER KUN OFFENTLIGE SERVICEBILER OG BUSS.
    [Show full text]
  • Temarapport Friluftsliv, by Og Bygdeliv
    02.04. 19 Temarapport Friluftsliv / by- og bygdeliv KU E18 Dørdal – Grimstad Dok-F-006 Verdivurdering og konsekvensutredning for tema friluftsliv / by- og bygdeliv Dokumentinformasjon Oppdragsnr: 616937 Prosjektfasenr 119103 Oppdragsnavn: Kommunedelplan for E18 Dørdal – Grimstad Dokument nr.: Dok-F-006 Filnavn Dok-F-006 Friluftsliv, by- bygdeliv.docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av gjelder 0 15.02.19 Foreløpig H. Alnæs I. J. Jokstad A. Fyksen utkast 1 02.04.19 Planforslag til H. Alnæs I. J. Jokstad A. Fyksen høring Side 2 av 143 Temarapport Friluftsliv / by- og bygdeliv - KU Forord Nye Veier har ansvaret for planlegging og utbygging av utvalgte strekninger av E18 i Telemark og Aust-Agder. For strekningene Dørdal – Tvedestrand og Arendal – Grimstad starter planprosessen med kommunedelplan, som skal avklare og fastsette korridor for videre planlegging og utbygging. Asplan Viak og Rambøll er engasjert av Nye Veier for gjennomføringen av planarbeidet. Planleggingen er et prøveprosjekt hvor Nye Veier lager kommunedelplan, det vises til Meld. St. 25 (2014-2015) På rett vei - Reformer i veisektoren. De berørte kommunene har etablert et interkommunalt plansamarbeid etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 9. I henhold til reglene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det gjennomføres en konsekvensutredning som grunnlag for planbehandlingen. Konsekvensutredningen er basert på vedtatt planprogram for E18 Dørdal – Grimstad, datert 23.01.2019. Utredningsarbeidet har pågått i perioden mai 2018 til mars 2019. I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet har det vært åpne møter i alle berørte kommuner og kommunepolitikerne har blitt holdt løpende orientert om arbeidet.
    [Show full text]
  • Rapportering Til Fylkesmannen I Aust
    RISØR KOMMUNE Rådmannens stab «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Deres ref: Arkiv: 026 Dato: 2015/2099 /SIG «REF» Løpenr.: 11465/2016 23.06.2016 Kommunereformen – avsluttende behandling i kommunestyrene og sjekkliste for rapportering til Fylkesmannen mm. Vi viser til brev mottatt 21.04.2016 (deres ref. 2016/2076), hvor det bes om at kommunen oversender saksdokumenter om kommunereformprosessen. I Risør kommune har kommunereform-saken vært behandlet på en rekke formannskaps- og bystyremøter, i tillegg har vi deltatt i sammenslåingsdiskusjoner gjennom Østre-Agder- samarbeidet og med nabo-kommuner (Arendal, Tvedestrand, Gjerstad, Åmli, Vegårshei). På bystyremøtet 22. juni 2016 ble det vedtatt at Bystyret respekterer den tydelige innstillingen fra innbyggerundersøkelsen og folkeavstemning om 4K-Øst (Risør, Gjerstad, Tvedestrand og Arendal) og arbeider ikke videre med sammenslåingsalternativer som omfatter Arendal. Risør bystyre ønsker ikke på nåværende tidspunkt en sammenslåing av Risør og Gjerstad kommuner, da det er vanskelig å se at dette langsiktig kan sikre bedre tjenester til innbyggerne samt styrke lokaldemokrati og samfunnsutvikling i Risør. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har ved flere anledninger (senest på felles kommunestyremøte for 4K-øst 23. mai) uttrykt at han generelt fraråder 0-alternativet, det vil si å fortsette som egen kommune. Fylkesmannen har vært tydelig på at frivillighetsprinsippet ligger fast, men at han i sin tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet likevel vil peke på det han vurderer som den beste fremtidige kommuneinndelingen på Agder. Han uttaler bla: «Hvis det vedtas lite eller ingenting frivillig, står Fylkesmannen fritt til å fremme egne «ideelle» forslag». De fem hovedregionene i Agder har vært fylkesmannens utgangspunkt for igangsetting av prosessene, og de vil være et referansepunkt for vurderingene (teksten i avsnittet er hentet fra fylkesmannens presentasjon på Risørhuset 23.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Fri, Fred Og Fryd», Gamle Landsteder I Arendal
    6 AUST-AGDER-ARV 2018 «Fri, fred og fryd», gamle landsteder i Arendal Hilde L. Austarheim I utkanten av Arendal og på øyene utenfor byen anla byborgerne Landstedet Krona ved Songekilen i landsteder på 1700- og 1800-tallet. I tillegg til representative 2018. Landstedet ble bygd av Thomas bygninger ble det anlagt pryd- og nyttehager og i blant prakt- Brønlund (1760-1851). Thomas Brønlund hadde først en eiendom på fulle parkanlegg. Utover på 1900-tallet ble de gamle landstedene Tyholmen ved Kittelsbukt (matr. nr. 257) innhentet av byens ubønnhørlige ekspansjon av bebyggelse, og senere i Nedre Stranden. Under industri og veier. Noen av dem ble revet, noen brant, andre fikk Napoleonskrigene var Thomas Brønlund ny bruk, og de fleste mistet sine hager og attraktive naturområder, månedsløytnant, og i 1811 dro han over som var landstedenes forutsetning. til Danmark i en liten båt for å hente korn. Han ble da såret. Krona er bevart i Å bygge landsteder utenfor byene var utbredt der det fantes et rikt privat eie. Foto: Hannele Fors, KUBEN, AAma. borgerskap med et økonomisk overskudd. Landstedene var først og fremst bygd for rekreasjon og selskapelighet i sommermånedene. På 1700-tallet ga opplysningstidens idealer menneskene et nytt og positivt syn på naturen og på seg selv som individer. Rike folk bygde store Langbryggen i 1863. Conrad N. Schwach skrev fra tiden før 1830: «Egentlige gader gives ikke, men en fortløbende, paa nedrammede Pæle bygget Rad af Brygger fører langs med Søen til næsten alle Huse.» (Schwach, 2008, 312). I heia bak til høyre ses gavlen til familien Tofts sommerbolig Valhalla (matr.
    [Show full text]
  • Lerfall Og Ras I Årene 1933-1939
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 166 LERFALL OG RAS I ÅRENE 1933-1939 AV GUNNAR HOLMSEN MED SUMMARY OG 14 TEKSTFIGURER o()o OSLO 1946 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Innhold. Side Forord 5 1. Ras i Mikvoldmelen, Værdalsøren 6 2. Ras ved Jonsrud på Feiringveien 10 3. Ras i Nydalen 12 4. Lerfall på eiendommen Solbakken i Sandar 14 5. Lerfall ved Songevatn 16 6. Lerras langs Mærradalsbekken utenfor Ullernchausséen 19 7. Glidning ved Arnebråtveien nr. 30 20 8. Lerfall på Fallaksøy, Nedre Eiker 21 9. Lerfall ved Ness i Harran 22 10. Utglidning av jernbanefylling ved Kolbotn stasjon 26 11. Lerras på gården Ila i Lier 27 12. Lerfall ved Roel, Innerøy 29 13. Lerfall ved Kleivbogen, Botne 30 Glidning og ras av jernbanefyllinger 16—19 april 1937 32 Summary 36 Forord. Denneras i avhandlingårene 1933—1939inneholdersombeskrivelserjeg har hatt avanledningde lerfalltil ogå setteler meg inn i av selvsyn. Dessuten er på grunnlag av avismed delelser tatt med en kort beretning om den merkelig store mengde utrasinger som rammet jernbanefyllinger i løpet av noen få dager midt i april måned 1937. For å utbedre den skade råsene fører med seg, og for å finne utvei til å hindre fortsatt skade, utføres der mer eller mindre av grunnundersøkelser. Resultatet av disse, så vel som de tekniske foranstaltninger som de har ført til, er av plass hensyn her bare kort omtalt. Som i de tidligere utgitte beskri velser over lerfall er vekten i denne lagt på opplysninger av betydning for forståelsen av lerfallenes art og årsak. Mens årsaken ikke alltid kan bringes på det rene, synes erfaring å vise at lerfallets omfang og den voldsomhet hvormed det forløper sterkt avhenger av lerets egenskaper.
    [Show full text]
  • Songe A, Område 45 Del Av Gnr
    REGULERINGSPLAN, DETALJREGULERING Songe A, område 45 Del av Gnr. 72, Bnr. 4 TVEDESTRAND KOMMUNE PlanId: 154 PLANFORSLAG, 20.10.2015 Prosjekt nr. 2597 Planen er utarbeidet av: PLANKONTORET Hallvard Homme AS, Avd. Vegårshei Planomtale;Reguleringsplan,DetaljreguleringSongeA, område45,del avGnr.72,Bnr. 4 Innhold 1. Planstatusog rammebetingelser.................................................4 1.1 Overordnedeplaner..................................................................................4 1.2 Gjeldendereguleringsplanerogtilgrensendeplaner................................5 1.3 Statligeplanretningslinjer/rammer/ føringer.........................................6 2. Innspill til planarbeidet................................................................6 3. Beskrivelseav planområdet, eksisterendeforhold....................9 3.1 Lokaliseringog avgrensningavplanområdet...........................................9 3.2 Dagensarealbrukogtilstøtendearealbruk...............................................9 3.3 Landskapoglokalklima..........................................................................10 3.4 Stedetskarakterogestetikk....................................................................10 3.5 Kulturminnerogkulturverdi...................................................................11 3.6 Naturverdier............................................................................................11 3.7 Rekreasjonsverdiogbarnsinteresseriområdet.....................................12 3.8 Landbruk.................................................................................................12
    [Show full text]
  • «Sørlandsmesterskapet» . Idrett Og Idrettsutvikling På Agder Før 1970
    kapittel 6 «Sørlandsmesterskapet» . Idrett og idrettsutvikling på Agder før 1970 Nils M. Justvik Agder før 1970 har blitt karakterisert som idrettens mørke fastland, der idretten ikke ble tatt særlig høytidelig.1 Det betydde ikke så mye hvor fort det ble løpt, eller hvor langt det ble hoppet. Vi trener og har det moro, og litt lærer vi etter hvert, men vi har ingen tradisjoner, het det. Bjørnstjerne Bjørnsons uttrykk «På det jevne, på det jevne, ikke i det himmelblå» har blitt benyttet for å beskrive idrettshistorien. Det hevdes riktignok at det ikke skorter på «menneskemateriellet» når det gjelder å nå toppnivå, og nettopp det viser de følgende eksemplene på fremragende prestasjoner.2 Midt i mars 1906 møtte 30 turnere i Christiania Turnhall til uttakings- konkurranse for den 20 mann sterke troppen som skulle delta i de olym- piske leker i Athen seinere på våren.3 Blant de 20 som tok gull til Norge i de første moderne olympiske leker, var to sørlendinger: kristiansanderen Johan L. Stumpf og arendalitten Yngvar Fredriksen.4 1 20-årsperioden fra 1965 til 1985 kalles «Idrettsrevolusjonen», både nasjonalt og regionalt. På Agder flerdobles medlemstallet, gradvis større summer brukes på anleggsutbygging og idretten profesjonaliseres organisasjonsmessig. I tillegg kommer kompetanse stadig sterkere inn i tre- ningsarbeidet. Om vippepunktet på 1970-tallet, se forøvrig Justvik 2017 (Kap. 6), 2018 (Kap. 5). 2 Bø 1956: 208–209; Jensen & Hansen 1956: 501. I det regionsvise flerbindsverket Norges bebyggelse er forfatterne av oversiktsartiklene om idretten i henholdsvis Aust- og Vest-Agder unisone når det gjelder å karakterisere Agder som idrettens mørke fastland.
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Aust-Agder Idrettskrets' 66. Ordinære Ting På Heimat
    Protokoll fra Aust-Agder idrettskrets' 66. ordinære ting på Heimat, Brokelandsheia, Gjerstad 16. april 2016 Tinget ble satt kl. 11.00. Kulturelt innslag ved Espen AasbØ,fiolin. Sak 1: Åpning Idrettskretsens leder, Kirsten Borge, åpnet med å ønske velkommen til det 66. ordinære Idrettskretsting i Aust-Agder. Borge ønsket spesielt velkommen til de inviterte gjestene. Varaordfører i Gjerstad, Knut Erik Ulltveit, ønsket oss velkommen til vertskommunen Gjerstad. Hilsen fra fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand. Sak 2: Godkjenning av de frammøtte representantene Organisasjonssjef Svein Lien gjennomgikk representantlisten, herunder idrettskretsens styre, idrettslagene, særkretsene, idrettsrådene med de rettelser som ble foretatt ved frammøte. Vedtak: Representantlisten med de foretatte rettelser ble enstemmig godkjent. Ved tingets åpning var i alt 64 representanter til stede, hvorav 43 var stemmeberettigede. Representantlisten ved Id rettskretstinget 2016 Representanter med fulle rettigheter: Idrettskretsens styre: Kirsten Borge Leder Gunnar Høygilt Nestleder Anne Blakstad Styremedlem Siri Marie Gundersen Styremedlem Marte Bentzen Fossestøl Styremedlem Linda Vegusdal Stølen Styremedlem Idrettslag: Vidar Roskifte Arendal Kajakklubb (også NCF Region Sør) Bente Christensen Arendal & Omegn Golfklubb Kristel Louise Veer Arendal Svømme- og livredningsklubb Hilde Høygilt Birkenes IL Kristine Knudsen Brekka Rideklubb Tom Lund Båtsportklubben Sør Monika Thorsen Meijer IL Eidekameratene Margit Unander IL Express Lars Ravnåsen Froland IL Tore Ausland Gjerstad
    [Show full text]
  • Berggrunnskart AUST-AGDER KYSTEN
    * ( ( ( ( ( ( * ( ( ( ( * S ( o n ( ( g e ( d * a l * s ( ( e ( l v * a * Skips- Vange(n * Kvernmyr dalen Bukkholmen ( ( fjellet Langklev- * Østebø- Vik Kjeøya * Eikåsen Songetjenna Lange- Linddal Røysland yt Skyfjell Åsvika Øyknuten Krokmyr ( Nordtjenn * knuten vann vann Bjorhusdalen Langholmen Hestefjell Jerpåsen Fosseid Skaftstjenna * Avreidkilen Åmland ( knatten Dalsheia ( ( Bår- Brattli- Fjebu Rørkjerr Taraldskjer Gunnsteins- Vehustjern Libutjønn ( Hytta Jor ( døya ( Øksvann Dalane Furuøya heia Løvdal heia Strangelden Bakke knuten Nattvann Sandvass- Langemyr lille ( knuten Store ( Fiskådalen Åsheim ( Løvli ( Østernes Saltbuholmen Furøyholmane Stanglia Sandvannet Homme- Odden a Langmyr- Bordalen Fjebudalen L ( arsnes ( Lauvdal Kålmotjern ( Songedalen v * Svinåsen Mosberg l Hauk- vannet Sildvik ( ( e * ( s ( Sand- Reiers Sandnes Svartflaug Nylund Selås Laukvik Trollbergvika Frivoll Finnsrud d heia Dalvoll n ( Veneli- ( Moen f j o r d e n heia a n d n e s ( åsen S a a Kjenes ( ( l 39 23 23 tjern 44 Solvang 51 51 72 tjennane v 61 Sauetjern 51 * 57 l 57 57 70 57 Sandvika 1 65 72 ( 68 g Hauklona 68 Stea 72 Håholmen 45 70 65 Grusåsen Seland u 48 e Vintermyr ( ( Kleivane Selåsdalen ( Lyngrot- 57 45 Sørdal 57 Selåsvann s 65 Toskeberg 68 65 Vollanstjern 65 65 57 ( ( Øksfjellet a Dyråsen l * * Gloppekjerr Høybåtangen Lauvviktjern Saglia a Hallands- 70 Tvitjørnane ( ( Åsen 48 51 ( H 57 Skjelbreid 72 45 1 57 d Kjørsla Sandnes Langmyr Bjørnholet Høybåen
    [Show full text]
  • The Precambrian Metamorphic Rocks Around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway)
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 257 The Precambrian Metamorphic Rocks around the Lake Vegar (Aust-Agder, Southern Norway) By Jacques Touret (E.N.S. Geologie, B.P. 452 — 54-Nancy, France) \lasjonalbiblioteket )epotbib!ioteket OSLO 1968 UNIVERSITETSFORLAGET STATENS TEKHo/oGISKE INSTITUfI bibiJ\teket Editor: Magne Gustavson State geologist 5 sf. V NU Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri, Trondheim CONTENTS Abstract 5 Introduction 5 Regional features (-> I. THE OLD GROUP 7 Quartzites 7 Selås banded gneiss (metagreywackes) 8 Graphite paragneisses 9 Ancient calcareous rocks: cipolinos, skarns and Schuiling's résidual cipolinos 10 Volcanic acid effusives 11 The basic rocks: amphibolites and hyperites 12 Conclusions on the "old group" 14 11. THE ONE BILLION YEAR OLD REGIONAL MIGMATIZATION 15 The granitic migmatites 17 Bamble area (South of the "Great Breccia") 18 Bamble banded migmatites 18 Origin of the "banded migmatite" bedding as illustrated by the transition "banded gneisses"/"banded migmatites'" 19 Bamble granitoids 19 Telemark area (North of the "Great Breccia") 21 Telemark banded migmatites 21 Nebulitic migmatites 22 Augen migmatites (embrechites oeillées) 22 Telemark granite 22 The Nesknollen dome 25 The charnockitic migmatites 25 Mineralogy of the charnockitic migmatites 26 Fine grained charnockites (arendalites s.sr. and augen charnockites) .... 27 A special type of deep catazonal rock: the fayalite mangerite of Morkeheia 28 The border zone of the granulite facies area: cordierite-migmatites and cordierite-antophyllite gneisses 28 The pegmatites 29 Conclusion on the one billion year old regional migmatization 30 P-T conditions of regional metamorphism in Southem Norway . 32 111. THE RETROMORPHIC AND POSTMETAMORPHIC ROCKS 34 Evidence of a local retrograde dynamometamorphism: the RI and R2 diaphtorites (Touret 1967b) 34 The RI diapthorites (retromorphism in the epidote-amphibolite facies) ...
    [Show full text]
  • The Geochemistry of Meta-Igneous Rocks from the Amphibolite Facies Terrain of South Norway
    The geochemistry of meta-igneous rocks from the amphibolite facies terrain of south Norway ROBERT BEESON Beeson, R.: The geochemistry of meta-igneous rocks from the amphibolite facies terrain of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 58, pp. 1-16. Oslo 1978. ISSN 0029-I%X. The field relations, petrography, and geochemistry of a suite of amphibolite facies metamorphic rocks from the Bamble Sector of the Fennoscandian Shield in south Norway are described and discussed. Field and geochemical parameters suggest · an igneous origin for the suite, in particular the mineralogical and chemical continuum from åcid to basic members, element associations and trends, and the abundance of major constituents. The Na and K contents are consistent with calc­ alkaline igneous suites. Element diffusion trends typical of high-grade metamorphism, particularly those involving K and related elements, contrast with those observed in the meta-igneous rocks, and the metamorphism is considered to be largely isochemical. Therefore the pre-metamorphic chemical characteristics of the area, e.g. high Th concentrations, can be used to assess the metamorphic processes which have affected adj;1cent granulite and granitic terrains. R. Beeson, Geo/ogical Survey, Private Bag Xll2, Pretoria 0001, South A/rica. Present address: Uriran Private Company, P.O. Box Il/ 1664, Tehran, Iran. The Songe-Ubergsmoen area of south Norway is rocks of three recognisable ages and varying in the Bamble Sector of the Fennoscandian metamorphism (Starmer 19691?, Elliott 1973). Shield. Songe is 250 km south of Oslo, and 40 km The spatia! distribution of these lithologies has · north of Arendal (Fig. l). been previously described (Beeson 1975).
    [Show full text]