Biologisk Mangfold I Planområdet Øvre Måna, Tinn Kommune, Telemark Totalt 30 Naturtypelokaliteter Ble Registrert

Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2005 – 6 Stiftelsen Siste Sjanse har foretatt kartlegging av naturtyper i planområdet Øvre Tittel Måna (ca 70 km2), Tinn kommune. Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark Totalt 30 naturtypelokaliteter ble registrert. Av disse er 6 vurdert som svært viktig (A - ”nasjonalt viktig”), 13 som Forfattere viktige (B - ”regionalt viktig”) Sigve Reiso, Arne Heggland og Tom Hellik Hofton og 11 som lokalt viktig (verdi C). Dato

13 ulike rødlistearter, hvorav 4 01.12.2005 karplanter, 1 moseart og 8 sopparter, ble dokumentert i Antall sider avgrensede naturtyper under 58 + vedlegg arbeidet. Økonomi

Oppdraget er finansiert av Tinn kommune

Nøkkelord

Biologisk mangfold Naturtype Nøkkelbiotoper Rødlisteart Telemark Tinn Øvre Måna

Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] ISSN: 1501-0708 Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: [email protected] ISBN: 82-92005-62-5 Nettadresse: www.sistesjanse.no

Forord Arbeidet som beskrives av denne rapporten, kom i stand etter avtale mellom Siste Sjanse v/Sigve Reiso og Tinn kommune, seksjon Miljøvern og Landbruk, v/Bjørn Bjørnsen. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold gjennom under egne feltundersøkelser, innenfor et areal på ca 70 km2 i planområdet Øvre Måna i Tinn kommune.

Vi takker for godt samarbeid med Bjørn Bjørnsen i Tinn kommune.

Feltarbeid, totalt ca. 20 dagsverk, ble gjennomført i tidsrommet 13. mai – 26. juni 2005 av Sigve Reiso, Tom Hellik Hofton og Arne Heggland. Digitalisering er utført av Sigve Reiso. Sammenstilling av datafangst og rapportering er utført av registrantene og ledet av Sigve Reiso.

Sammendrag På oppdrag fra Tinn kommune har Stiftelsen Siste Sjanse foretatt kartlegging av naturtyper i Planområdet Øvre Måna (ca. 70 km2). Denne rapporten beskriver metode og resultater fra registreringen.

Totalt 30 naturtypelokaliteter ble registrert. Tolv av disse er knyttet til kulturlandskap. Lokalitetene dekker til sammen et areal på ca. 3.690 daa. Av de 30 avgrensede naturtypene er 6 (717 daa) vurdert som svært viktig (verdi A - ”nasjonalt viktig”), 13 (1062 daa) som viktige (verdi B - ”regionalt viktig”) og 11 (1911 daa) som lokalt viktig (verdi C). Under arbeidet har vi samlet noe informasjon om viltverdier i planområdet. 4 viltforekomster er beskrevet i denne rapporten.

13 ulike rødlistearter, hvorav 4 karplanter, 1 moseart og 8 sopparter, ble dokumentert i avgrensede naturtyper under arbeidet.

Innholdsfortegnelse FORORD ...... 2 SAMMENDRAG...... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE...... 4 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN...... 5

1.1. MATERIALE...... 5 1.2. TIDLIGERE REGISTRERINGER OG EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER ...... 5 2. METODE ...... 7

2.1. UNDERSØKT AREAL ...... 7 2.2. KARTLEGGINGSMETODER ...... 8 2.3. KARTVERK, PRESISJON OG BEGRENSNINGER ...... 8 2.4. VERDISETTING AV BIOLOGISK MANGFOLD ...... 9 2.5. FELTREGISTRERING OG DOKUMENTASJON ...... 10 2.6. SLUTTPRODUKT...... 10 3. RESULTATER...... 11

3.1. NATURFORHOLD...... 11 3.2. MENNESKELIG PÅVIRKNING ...... 12 3.3. NATURTYPELOKALITER OG NATURTYPER ...... 13 3.4. ARTSMANGFOLD...... 14 3.5. INNSPILL TIL VILTKARTET (SE OGSÅ KAP. 1.2.) ...... 18 3.6. LOKALITETER SOM BØR UNDERSØKES NÆRMERE ...... 19 4. FAKTAARK FOR NATURTYPELOKALITETER...... 20

1: VÅER...... 20 2: HÅRÅHOVDA NV...... 21 3: VESET S...... 22 4: HOFSTAUL S...... 24 5: MÅNA...... 25 6: VESET N...... 26 7: GVEPSEBORG S...... 28 8: ØVSTESTAUL V ...... 29 9: ØVSTESTAUL ...... 29 9: ØVSTESTAUL ...... 30 10: STORSTAUL ...... 31 11: SONSTAUL...... 33 12. VÅERÅI ...... 34 13. DAKKESTAUL-LIA...... 35 14: HAUGSTULEN ...... 36 15: TJØRNSET...... 37 16: GRÅVÅSTAULLII ...... 38 17. LEIVDALSÅI...... 39 18. VIGFIT...... 40 19: VÅER Ø...... 41 20: KLOKKSHOVD N...... 42 21: FRØYSTUL V ...... 44 22: KLOKKSHOVD S ...... 45 23. RÅNÅBERG NØ...... 47 24: BERGE...... 49 25: NYSTAUL N...... 51 26. HYLDALEN SETER ...... 52 27. BEKKESTAUL NV ...... 53 28. STORENUT ...... 54 29: HOVDESTAUL ...... 55 30: SKINNARBU Ø ...... 56 5. KILDEHENVISNINGER...... 57

Vedlegg 1: Rødlistekategorier Vedlegg 2: Kart -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

1. Innledning og bakgrunn

1.1. Materiale Prosjektet kom i stand etter avtale mellom Stiftelsen Siste Sjanse og Tinn kommune. Prosjektansvarlig for Siste Sjanse har vært Sigve Reiso, mens Bjørn Bjørnsen har vært ansvarlig for Tinn kommune. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna (ca. 70 000 daa), sørvest i Tinn kommune (se avsnitt 2.1. for avgrensning av undersøkt område). Undersøkelsen ble utført i forbindelse med planarbeid for utlegging av areal til fritidsbebyggelse i området. Etter ønske fra kommunen er tilbudet basert på en grundig kartlegging av naturtyper i planlagte utbyggingsområder med nærområder, og en noe grovere kartlegging av naturtyper på det resterende arealet.

Formålet med prosjektet var å foreta kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper basert på DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og Siste Sjanse-metoden (Løvdal m. fl. 2002), samt en kort sammenstilling av viltverdier i området.

1.2. Tidligere registreringer og eksisterende verneområder

Planområdet er omgitt av mange verneområder: Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde i sør, Møstvatn Austfjell landskapsvern med Hondle fuglefredningsområde i nord og Gausdalen Naturreservat inn langs vestfoten av Gaustatoppen i sørøst (Direktoratet for Naturforvaltning 1995). Det er ingen verneområder innenfor planområdet, men ett område, Våeråi, har vært vurdert for vern i arbeidet med barskogsvern fase I (Moe 1994) og fase II (Haugset m. fl. 1998). Sistnevnte referanse beskriver Våeråi som et område med ”...eldre granskog på næringsrik mark”, videre ”Kontinuiteten i død ved er lav, og trærne for unge til at skogen inneholder et stort mangfold av arter knyttet til gammel, lite påvirket skog” og ”...med en spesiell artsrik og frodig karplanteflora”. Våeråi ble vurdert som regionalt verneverdig (**) av Haugset m.fl. (1998). En del av det verneverdige arealet i Våeråi, slik det er avgrenset av Haugset m.fl. (1998), ble befart på nytt i samband med Øvre Måna-prosjektet i 2005 (se lok. 12)

Viltkartlegging er gjennomført i Tinn kommune i 2001 – 2002 (Tinn kommune udatert). Resultatene fra viltkartleggingen har vært tilgjengelig for registrantene.

I samband med ”Måna-prosjektet” på 90-tallet ble det gjennomført vilt/fugl-undersøkelse (dokumentasjon og konsekvensanalyser) i området fra Møsvatn til Tinnsjøen (Arnesen 1996). Dokumentasjon vedrørende villreinens bruk av området og artens tålegrenser m.h.p. ny reguleringskonsesjon for Møsvatn har vært gjennomført (Kiland og Solvang 1998), mens en vurdering av konsekvenser for villrein i forbindelse med hyttefortetning i Skinnarbu/- Frøystulområdet ble gjennomført noen år senere (Jordhøy m. fl. 2002). Alle disse tre publikasjonene, og særlig den sistnevnte, er i noen grad relevant som beslutningsgrunnlag i samband med videre utnyttelse av planområdet Øvre Måna, men er ikke spesielt relevante for Siste Sjanse sin undersøkelse av biologisk mangfold i Øvre Måna-området (som ikke inkluderer viltkartlegging).

Fjellområdene i tilknytning til Møsvatn-Austfjell (Tinn og Vinje) inngår i terrestrisk naturovervåkingsprogrammet til DN (TOV), med bl.a. linje- og punkttakseringer og overvåking av hekkeplasser for jaktfalk og kongeørn. Særlig det siste momentet er relevant

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 5- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- m.h.p. viktige/sårbare viltforekomster, da disse to artene er rødlistearter der funksjonsområder tilegnes høy viltvekt i metoden. Bare noen av hekkeplassene fra TOV-området ligger innenfor planområdet for Øvre Måna. I tillegg til datafangsten fra det etablerte kartleggingssystemet, følges en del andre hekkeplasser til trua og sjeldne rovfugler og ugler opp på mer frivillig basis (O.F. Steen, pers. medd).

En del kartlegginger av fuglelivet har vært foretatt på hobbybasis. Dette gjelder bl.a. søk etter hekkeplasser for marine dykkender og spill/hekkeplasser for dobbeltbekkasin (M.R. Arnesen, pers. medd, LRSK Telemark, upubl.). De mest interessante observasjonene fra denne virksomheten ligger utenfor planområdet for Øvre Måna, bl.a. i Hondle fuglefrednings- område.

I likhet med vilt, er vegetasjon og flora tidligere undersøkt i forbindelse med søknad om reguleringskonsesjon på 90-tallet. Områdene som er undersøkt er strekningen Møsvatn til Tinnsjøen (Hofsten 1996) og strandsonen rundt Møsvatn (Hjeltnes 1998).

Flere botaniske undersøkelser er utført i området av Botanisk forening. Både sommeren 2004 og 2005 har Botanisk forening lagt sin årlige sommererkskursjon til Tinn kommune (Tore Berg pers. medd., ekskursjonsreferat ”Blyttia” nr. 2/2005). Flere interessante funn er i denne sammenheng beskrevet innenfor planområdetet for undersøkelsen.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 6- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

2. Metode

2.1. Undersøkt areal Undersøkelsesområdet består av et område på ca 70 km2. Etter ønske fra kommunen er feltinnsatsen fokusert på de delene av planområdet der det foreligger utbyggingsplaner (se oversiktskart, figur 1). På det resterende arealet er det foretatt en noe grovere kartlegging der områder med stort potensiale for biologisk mangfold er blitt prioritert (områder med eldre løvskog, skogområder i bratt terreng og kulturlandskap).

Figur 1: Undersøkt område Øvre måna, Tinn. Skraverte områder viser prioriterte areal under feltarbeidet 2005.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 7- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

2.2. Kartleggingsmetoder

2.2.1. Nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter Denne kartleggingen er utført ved bruk av Siste Sjanse-metoden for kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i skog, i kombinasjon med Direktoratet for Naturforvaltning sin inndeling og verdisetting av naturtyper (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). En systematisk gjennomgang av Siste Sjanse-metoden (SiS-metoden) er gitt i Siste Sjanse- rapport 2002-11 (Løvdal m. fl. 2002). Metodeinstruks er gitt i Siste Sjanse-notat 2003-1 (Løvdal m. fl. 2003). Siste Sjanse-rapport 2002-11 omhandler prinsipper og faglig begrunnelse for SiS-metoden, her under diskusjon av metodens styrker og svakheter i forhold til tilsvarende metoder i Norge og Sverige, samt en vurdering av hvordan metoden oppfyller sitt formål. Beskrivelse av nøkkelbiotoptyper og supplement til feltmetodikk finnes i boka ”Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog” (Haugset m. fl. 1996). Metode for verdisetting er harmonisert med verdisettingsmetode for viktige naturtyper etter DN håndbok-13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a; Direktoratet for Naturforvaltning 1999b).

Det har vært spesiell fokus på skogsmiljøer og kulturlandskap, samt rødlistearter.

2.2.2. Vilt Kommunen ønsket i utgangspunktet ikke tilbud på viltkartlegging i planområdet, da de antatt viktigste viltverdiene antas fanget opp av eksisterende viltkartverk. Det ble gjort en avtale om at viltverdier som fanges opp under feltarbeidet med naturtypekartlegging skulle kartfestes og beskrives. I tillegg til beskrivelse av nye viltlokaliteter er det gitt en kort generell beskrivelse av viltverdier i planområdet.

Kartlegging og verdiklassifisering av viktige viltområder baserer seg på DN-håndbok 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Hver enkelt forekomst er sortert i en av de følgende verdiklassene: 1. Svært viktig viltområde (hovedsakelig funksjonsområder for arter med viltvekt 4-5) 2. Viktig viltområde (hovedsakelig funksjonsområder for arter med viltvekt 2-3) 3. Registrert viltområde (andre viltområder) 4. Ingen verdi i kartet

Sett i sammenheng med verdisetting for øvrige naturdata (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a), er det riktig å oversette svært viktige viltområder med A-verdi, viktige viltområder med B-verdi og registrerte viltområder med C-verdi (lokal verdi).

2.3. Kartverk, presisjon og begrensninger Kartlegging har foregått på økonomisk kartverk og M-711-kart. Vi har ikke hatt oversikt over bestandsinformasjon som hogstklasser, bonitet og tetthet. Samtidig har kartleggingen vært ekstensiv, med noen prioriterte hovedfokus (se 2.1.). Som følge av dette kan noen naturtypelokaliteter være oversett. Tidspunkt for kartleggingen (juni-juli) og leverings- tidspunkt for foreløpig rapport (1. september) gjorde det dessuten vanskelig å få til en nøyaktig verdisetting av alle kulturmarksarealer i undersøkelsesområdet. Grunnen til dette er at floraen av beitemarkssopp kan være et uvurderlig grunnlag for verdisetting av naturbeitemarker med nokså fattig karplanteflora, jf. flere av lokalitetene i Hjerdalen (kap.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 8- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

3.6.). På dette grunnlag er det logisk å anta at noen naturtypelokaliteter knyttet til kulturlandskapet kan være oversett.

Alle kartlagte lokaliteter er inntegnet nøyaktig på kart. Generelt har avgrensningene en nøyaktighet på minst 100 meter, ofte bedre enn 50 meter. Der lokalitetene er er avgrenset ”naturlig”, f.eks. av vann, bergvegg etc. er presisjonen ennå bedre. Alle særlig interessante artsfunn er avlest nøyaktig v.h.a. GPS.

2.4. Verdisetting av biologisk mangfold Rangeringen/verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper bør basere seg på flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i prosjektet gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): • Størrelse • Velutviklethet • Arrondering • Omfang av tekniske inngrep • Forekomst av rødlistearter • Kontinuitetspreg • Artsrike utforminger • Utforminger med viktig biologisk funksjon • Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) • Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt).

Kriteriene størrelse, omfang av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, artsrike utforminger og utforminger i sterk tilbakegang er objektive og lette å vurdere. Kriteriene velutviklethet og arrondering forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap. Kriteriene kontinuitetspreg, utforminger med viktig biologisk funksjon og sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) er en blanding av objektive og skjønnsbaserte.

Skjematisk er det fire komponenter (”delverdier”) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 1). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige), og den endelige naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. ”Reglene” for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre deltemaer med lavere verdi. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir høyeste verdi (verdi A). I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, har registrantene brukt et kvalifisert faglig skjønn for å verdisette. Begrunnelse for verdi er gitt i kommentaren for hver enkelt lokalitet.

DN-håndbok 13 (1999) opererer med to ulike verdiklasser - svært viktig (A) og viktig (B).), er Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan lokalt viktige områder (verdi C) skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 9- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Figur 2: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13:

Verdisetting: Verdi for biologisk mangfold Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over viktige naturtyper (1) og 1. Naturtyper A1, B1, C1 rødlistearter (2). Eksisterende, Svært A viktig nye og framtidige Vilt- og ferskvannsdata (3 og 4) som 2. Rødliste- A2, B2, C2 arter er knyttet til lokaliteten, skal også være med på å styre B Viktig lokalitetsverdien. Lokalitets- verdien bestemmes altså av all 3. Vilt A3, B3, C3 tilgjengelig kunnskap om biologiske verdier på det Lokalt C viktig aktuelle arealet. 4. Ferskvann A4, B4, C4

2.5. Feltregistrering og dokumentasjon Registrerte verdifulle miljøer er beskrevet og kartfestet. Det samme gjelder forekomster av rødlistearter og enkelte andre sjeldne og kravfulle arter. I tillegg har naturforholdene generelt blitt vurdert og grovt beskrevet. Belegg av rødlistearter og andre interessante arter er kun innsamlet så sant bestanden tillater det og arten ikke er fredet, og dette materiale har blitt/vil bli oversendt offentlige museum. Dokumentasjonen omfatter også en rekke fotografier (digitale) tatt i forskjellige deler av området.

2.6. Sluttprodukt Resultatene er samlet i en rapport som gir en helhetlig vurdering av de naturfaglige verdiene innenfor utredningsområdet. Digitalisering av registreringsinformasjon er utført i ArcView og digitale kart er en del av leveransen. Utskrift av figurer fra digitalt kartverk, i form av enkle oversiktskart, er en del av sluttrapporten.

Utsikt fra Øvstestaul vest for Gvepseborg mot Vemork og Måna- juvet. Foto: Arne Heggland

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 10- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

3. Resultater

3.1. Naturforhold Undersøkelsesområdet spenner fra ca 320 m.o.h. til ca 1200 m.o.h. Topografien i planområdet er meget variert fra stupbratte lier ned mot Måna i øst til slake, åpne dalfører og slake fjellskogslier ved Skinnarbu/Frøystul, i Hjerdalen og i Gausdalen. Fra Rjukanfossen til planområdets østgrense går Måna i en markert bekkekløft med stedvis stupbratte berg og skrenter. Våeråi danner en mindre sidekløft fra nord som møter Måna ved Våer.

Skogområdene i de bratte lisidene går nærmest direkte fra sørboreal- til nordboreal vegetasjonssone i fjellskogen på toppområdene. Kun en liten smal stripe mellomboreal kommer inn i ”brekket” før fjellskogsplatået (Moen 1998). Hjerdalen og de vestre delene av planområdet fra Krokan til Skinnarbu består hovedsaklig av fjellbjørkeskog. Granskog dominerer i Gausdalen og i de øvre delene av liene ned mot Vestfjorddalen. Noe furuskog finnes på skrinne rygger eller som enkelttrær i granskogen. I de nedre delene av lisidene mot Vestfjorddalen (under ca 650 m) blir innslaget av løvtrær gradvis større og i nedre deler av lisidene, i elveskogen og på tidligere kulturmark er det partier med rene løvskoger. Hoveddelen av løvskogene er løvsuksesjoner etter tidligere åpne beiter og annen kulturmark. Boreale løvtrær som bjørk, osp og selje dominerer med et betydelig innslag av gråor, rogn og hegg. På de varme og rikeste delene av lisidene, finnes også en del innslag av edelløvtrær med alm, hassel og enkelte lind. En del mindre eksemplarer av det fremmede treslaget platanlønn ble observert på flere steder i lisidene, og arten er tydelig i spredning i området.

Seksjonsinndeling, klima og naturgeografi Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnittlig årstemperatur er ca 2-6 ºC (0-2 ºC i de aller mest høytliggende delene). Årsnedbøren ligger mellom 700 og 1000 mm. Nedbørhyppigheten (dager med >=0,1 mm nedbør) er ikke spesielt høy; 160-170 dager/år. Kilde for informasjon i dette avsnittet: Moen (1998). Vestfjorddalen danner (som også Bandak-”trauget”) ei stor ”varmegryte” som forårsaker et regional særlig varmt og gunstig klima. Dette gir igjen grunnlag for mye rik vegetasjon, bl.a. påfallende mye edelløvskog, inkludert almeskog i nordvendt li, noe som er meget sjeldent i innlandet. Som følge av de klimatiske forholdene er Vestfjorddalen innlandsutpost for mange sørlige, varmekjære arter. De sørvendte liene i dalen kan nesten betraktes som en stor, sammenhengende sørberglokalitet.

Naturgeografisk hører området til region 33a – Øvre Setesdals- og Telemarks skogområder (Nordiska Ministerrådet 1977).

Berggrunn og kvartærgeologi Kilder for informasjonen er berggrunnskart ”Skien” (Dons og Jorde 1978), målestokk 1:250.000, geologisk kart ”Rjukan” (Dons 1961), målestokk 1:100.000 og kvartærgeologisk kart over Norge tema jordarter (Thoresen 1990), målestokk 1:1000.000.

Metamorfe bergarter i Rjukangruppen dominerer området. Det meste dekkes av følgende to typer: • Metabasalt, kvartsitt, metamorf tuff og konglomerat/agglomerat. Dette gjelder hele området sør for vassdraget (unntatt det sørøstre hjørnet med Selstadlii, Diplanuten og Reinsnuten) og to store områder på nordsida: (i) Et bredt belte fra Møsvassdammen-

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 11- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Skardfoss og NNV-over avsmalnende innover mot Store Sandvatnet og (ii) et belte fra Vestfjorddalen mellom Krosso og Våer og NNV-over avsmalnende innover fjellet mot Sandvatnet. • Metahyolitt og metamorf tuff: Vanligste bergart på nordsiden av vassdraget (dekker nesten alt areal på nordsiden som ikke er nevnt i forrige punkt.

I sørøstre hjørne av planområdet, ved Selstadlii og fjellene vest for dette, finnes et felt med kvartsitt og kvartsskifer (Seljordgruppen) og større årer med amfibolitt. Smale amfibolittårer krysser også Hjerdalen, nord i området.

M.h.p. biologisk mangfold er amfibolittårer særlig interessant, da baserike mineraler gir grunnlag for en særlig artsrik vegetasjon. I flere av amfibolittområdene kommer imidlertid ikke vegetasjonen i kontakt med de basiske mineralene. Også metabasalt- og metarhyolittområdene i Tinn kan gi opphav til rik basekrevende vegetasjon i bratte lier og langs sig der overflatevannet anrikes og/eller mineraler gjøres direkte tilgjengelig gjennom kontakt med berg eller tynne lag med forvitringsjord.

Store deler av området har bart fjell og fjell med et tynt eller usammenhengende løsmassedekke. F.ø. er morene vanligste jordart, men mektigheten er generelt ganske liten. I Hjerdalen finnes et område med fluviale avsetninger (elve- og bekkeavsetninger), og et lite areal med breelv og/eller bresjøavsetninger. Skred- og rasmateriale finnes i mange mindre områder under berghammere i Vestfjorddalen, og dessuten i et stort område langs foten av Gaustatoppen. Myrdannelser forekommer spredt i området, men bare som nokså små og oppdelte enheter.

Mektighet og kvalitet av løsmassedekke er en relevant variabel m.h.p. biologisk mangfold. Planområdet Øvre Måna inneholder ikke større forekomster av spesielt viktige løsmasse- forekomster i så måte. Basisk forvitringsjord og skred- og forvitringsjord under store fjellhammere er de løsmassetypene som gir mest positive utslag på det biologiske mangfoldet i området.

3.2. Menneskelig påvirkning Planområdet fremstår som et område med stedvis stor grad av menneskelig påvirkning i form av eldre seteraktivitet, omfattende plukk- og gjennomhogster i tidligere tider og i nyere tid av skogbruksdrift, kraftutbygging, industri og hytteutbygging. Eldre billedmateriale fra før Vemorkutbyggingen (ca 1908) viser at de nedre delene av liene rundt Veset, Vemork og Våer var åpne beitehager/ slåtteenger som i dag er delvis gjengrodd eller nedbygget (Berntsen m. fl. 2005). Urskog og virkelig gammel naturskog er derfor så godt som fraværende i området, og nesten all skog i området har vært gjennom et omfattende kontinuitetsbrudd.

Vanskelig topografi i kløftene langs Måna og i de bratteste lisidene ned mot Vestfjorddalen har ført til liten menneskelig aktivitet de siste 100 årene. Disse arealene har stått urørt i denne perioden, og har kommet langt i suksesjonen tilbake til en naturskogstilstand. Det er god bonitet og (i sørvendte deler) varmt lokalklima i disse lisidene, hvilket påskynder skogutviklingen mot uryddig naturskog med død ved og variert skogstruktur. Store deler av skogen er i aldrings- og forfallsfase, og bryter sammen i større og mindre partier. Stedvis er det store mengder død ved både av gran og løvtrær. Bledningsfase med god sjiktning og naturskogsdynamikk er mer sjeldent.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 12- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

De mange gamle nedlagte staulene i planområdet er i all hovedsak i en gjengroingsfase grunnet opphør av beite og slått. Enkelte av staulene bl.a. Selstali, Øvre Bergstaul, Øvre Frøystul og Vigfit, samt beitene rundt Veset gårdene, er fremdeles i drift. På flere av disse områdene er floraen tydelig negativt påvirket av gjødsling, enten i form av overflategjødsling eller indirekte ved beiting av dyr som går på kraftfor. Alle disse lokalitetene er undersøkt, men ofte er floraen så sterkt påvirket av gjødsling at naturengfloraen er erstattet av artsfattig eng med bl.a.. sterkt oppslag av nitrofile arter. Slike lokaliteter er ikke kartlagt som viktige naturtypelokaliteter.

3.3. Naturtypelokaliter og naturtyper

3.3.1. Oppsummering Materialet inneholder 30 naturtypelokaliteter, hvorav 12 er knyttet til kulturlandskap og er skjøtselsbetingede. Lokalitetene dekker et areal på ca. 3.690 daa. Av de 30 avgrensede naturtypene 6 (717 daa) vurdert som svært viktig (verdi A - ”nasjonalt viktig”), 13 (1062 daa) som viktige (verdi B - ”regionalt viktig”) og 11 (1911 daa) som lokalt viktig (verdi C). 12 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 ble funnet (tabell 1).

En liste over naturtyper med noe utfyllende informasjon er gitt i tabell 1. Beskrivelse av alle lokalitetene er gitt i kapittel 4. Kart som viser avgrensning av lokalitetene finnes i vedlegg 1.

Tabell 1: Oversikt over lokaliteter kartlagt i planområdet Øvre Måna, Tinn, sommeren 2005. Nr Navn Hoh UTM Areal Dominerende naturtype(r) Verdi daa 1 Våer 400-460 MM 719 378 142,2 Gammel lauvskog og gråor-heggeskog A 2 Håråhovda NV 480-600 MM 730 377 47,0 Gammel lauvskog og rik edellauvskog A 3 Veset S 360-400 MM 733 379 30,2 Gammel lauvskog og gråor-heggeskog B 4 Hofstaul 360-380 MM 741 379 15,4 Gammel løvskog B 5 Måna 320-700 MM 71 37 750,3 Bekkekløft C 6 Veset N 500-700 MM 737 383 415,5 Urskog/gammelskog A 7 Gvepseborg S 600- 800 MM 744 384 112,9 Urskog/gammelskog B 8 Øvstestaul Ø 980 MM 731 390 4,2 Rikmyr B 9 Øvstestaul 970-980 MM 729 390 1,3 Naturbeitemark B 10 Storstaul 930 MM 727 389 2,7 Naturbeitemark A 11 Sonstaul 800-900 MM 731 389 88,3 Høgstaude bjørkeskog C 12 Våeråi 500-960 MM 707 373 546,6 Bekkekløft og Urskog/gammelskog B 13 Dakkestaul-lia 900-1000 MM 760 365 980,5 Urskog/Gammelskog C 14 Haugstulen 945-955 MM 652 361 7,0 Naturbeitemark C 15 Tjørnset 935-970 MM 776 361 6,9 Naturbeitemark B 16 Gråvåstaulslii 935-950 MM 779 357 2,5 Naturbeitemark C 17 Leivdalsåi 860-920 MM 752 369 22,9 Urskog/gammelskog C 18 Vigfit 960 MM 637 362 101,7 Naturbeitemark B 19 Våer Ø 460 MM 721 378 0,2 Gamle trær B 20 Klokkshovd N 400-850 MM 743 374 174,6 Gammel løvskog og bjørkeskog med høgstauder B 21 Frøystul V 900-925 MM 627 322 2,2 Bjørkeskog med høgstauder C 22 Klokkshovd S 880 MM 743 372 26,1 Naturbeitemark A 23 Rånåberg NØ 520-760 MM 734 375 83,5 Bekkekløft A 24 Berge 820- 920 MM 701 367 38,8 Naturbeitemark og slåtteng B 25 Nystaul N 980 MM 612 342 22,2 Naturbeitemark B

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 13- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

26 Hyldalen seter 930-960 MM 654 337 23,8 Slåttenger C 27 Bekkestaul NV 960-1000 MM 645 332 1,8 Sørvendt berg og rasmark C 28 Storenut 990-1080 MM 634 365 13,6 Sørvendt berg og rasmark C 29 Hovdestaul 980-1000 MM 692 369 7,2 Naturbeitemark B 30 Skinnarbu Ø 925-980 MM 616 309 18,2 Bjørkeskog med høgstauder C

3.4. Artsmangfold Alle referanser til rødlistede arter, viser til siste utgave av rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Oversikt over rødlistekategorier er gjengitt i vedlegg 2.

3.4.1. Vegetasjon I fjellskogen og bjørkebeltet dominerer blåbærskog med et stedvis stort innslag av høgstaudeskog i søkk og fuktdråg. Store deler av denne skogen bærer preg av å være tidligere mer åpen beitepåvirket ”seterskog”. Mest floristisk interessant er forekomster av høgstaudeskog med rik flora, bl.a. mye myskegras, hvitsoleie m.fl. Av rødlistearten er vadderot (R) særlig verdt å trekke fram i denne skogtypen. Vadderot ble påvist i frodig høgstaudeskog flere steder i de sørvendte lisidene fra Frøystul til Gvepseborg. Vadderot er lokalt relativt vanlig i fjellskogene i Tinn, men har en begrenset utbredelse her til lands da den stort sett bare finnes sentralt i nordre del av Telemark (Karplanteherbariet UiO 2005).

Floraen i de bratte sørvendte liene ned mot Vestfjorddalen er variert og artsrik, med mange krevende karplanter. Av spesielle typer kan følgende nevnes: (1) åpne tørrbakker og kantarealer (”rik kant”) med blomsterrike enger. Ofte et innslag av varmekjære og basekrevende arter. Finnes særlig godt utviklet i nedre deler lia, bl.a. med fagerknoppurt, gjeldkarve, skogkløver, flekkgriseøre, kantkonvall, liljekonvall bakkemynte, kanelrose, fingerstarr, lodnebregne, smørbukk, og filtkongslys. Spredt tresetting med bl.a. hassel, einer, alm og litt lind. (2) Edelløvskoger. To distinkte typer, hvorav den ene er en ganske tørr gråor-almeskog/alm- lindeskogsvariant med alm, hassel og litt lind og den andre er en gråor-almeskog/gråor- heggeskogvariant som står på en noe dypere og fuktigere jord med mye gran i tresjiktet. Rikt feltsjikt, bl.a. med myske, blåveis, krattfiol, trollbær leddved etc. Den førstnevnte typen dekker ikke store arealer, mens den fuktige typen finnes på rike løsmasser i tilknytning til friske drag med høgstaude- og gråorheggeskogsvegetasjon. (3) Gamle høgstaude- og gråor-heggeskoger langs sig og ”drag” nedover lia. Innslag av karakteristiske arter som turt, tyrihjelm, skogstorkenebb, tysbast, hvitsoleie, storklokke m.fl. i feltsjiktet. I slike sig ble storrapp funnet to steder, en temmelig kravstor og klart østlig art som er sjelden såpass langt vest som Tinn. (4) Kalkskog, xerofil utforming og vekselfuktig, noe florisktisk utarmet utforming (eg. mineralrik barskog). Finnes på grunnlendte koller og bratte lier der kun et tynt lag med forvitringsjord danner løsmassedekket. Dette er åpne skogtyper, ofte med furu, rosekratt og rik blanding av ulike løvtrær. Feltsjiktet har bl.a. dvergmispel, gulaks, smørbukk, prikkperikum, kantkonvall, grov nattfiol og rødknapp.

I de nordvendte lisidene mot Vestfjorddalen er vegetasjonen også frodig. Det nordvendte og skyggefulle miljøet står i sterk kontrast til den sørvendte siden, og har generelt et langt friskere preg. Dominerende vegetasjonstyper er høgstaudeskog, lågurtskog, gråor-heggeskog, gråor-almeskog og bergsprekk-/bergvegg-vegetasjon. Stedvis er området preget av ur og store kampesteiner. Noe basekrevende, hovedsakelig alpine arter som taggbregne, svarttopp

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 14- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- bergfrue, snøsildre, blårapp etc. inngår på anriket skredjord og i berg. Høgstaudevegetasjonen i lia domineres av næringskrevende arter som strutseving, turt, skogstjerneblom, trollbær og kranskonvall og med høyt innslag av andre noe kravfulle arter som stornesle, firblad, leddved, fingerstarr tysbast, krattmjølke, hvitsoleie og myskegras. I de rikeste kløftene, på dyp og ”feit” moldjord står en svært frodig høgstaudevegetasjon med kravstore arter som springfrø, lerkespore, storklokke og myske. Mest floristisk interessant er et funn av rødlistearten dalfiol (hensynskrevende - DC) (lok 23). Arten er knyttet til rik, gjerne skyggefull moldjord. Dalfiol er ikke tidligere kjent fra kommunen, og i Telemark er bare en håndfull lokaliteter for arten kjent. Arten har sitt norske tyngdepunkt i Gudbrandsdalen, med noen funn i Østerdalen. For øvrig er den meget sjelden, og tydelig knyttet til artsrike miljøer med en sjelden og kravfull flora, gjerne i dype kløfter. I kløfta ved Rånåberg ble den funnet sammen med rikelig av huldregras, som har viser av det samme utbredelsesmønsteret. Disse to representerer et s.k. ”huldreelement” i floraen. Dette elementet er best utviklet i dype bekkekløfter som er verdifulle p.g.a. generelt stor artsrikhet inkludert mange sjeldne og kravfulle arter.

Setervollene i planområdet er oftest små arealer med litt åpent kulturlandskap rundt bygningene (som i dag ofte benyttes som fritidsboliger). Ofte er det naturengpreg på de magreste og mest steinete partiene, men nesten alltid forekommer også større arealer med sterk gjengroing av nitrofile arter. Hevden må variere noe, da gjenvoksningen er variabel. Ingen av setervollene beites trolig tilnærmelsesvis ”så hardt som de burde” med hensyn til bevaring av et artsrikt kulturlandskap. Beitedyrene har god tilgang på næringsrike beiter i skogene rundt setrene, og konsentreres trolig i liten grad på vollene. Bygningene i området benyttes ofte som hytter, og ofte er gjerder satt opp for å holde beitedyr ute fra arealene nærmest husene. Dette er i sterk kontrast til den historiske bruken av setervollene, og resultatet er at den beiteavhengige floraen kan forsvinne.

Flere av setervollene har et innslag av basekrevende arter, men langt fra alle. Trolig har bruken av gjødsel vært begrensa i området, noe som er meget positivt m.h.p. bevaring av naturengkvaliteter og muligheten til å restaurere tilbake slike verdier. Karplantearter som finnes på de fleste setervollene er: Harerug, tveskjeggveronika, prestekrage, hengeaks, jonsokkoll, hårfrytle, engfrytle, tepperot, engsyre, timotei, følblom, hvitbladtistel m.fl. Enkelte voller har innslag av mer eksklusive arter som vanlig marinøkkel, småengkall, flekkgrisøre, flekkmure, skåre- sildre og dunkjempe. Funn av de to sjeldne og rødlistede artene handmarinøkkel (DC) (lok 10 og 19) og hvitkurle (DC) (lok 10) og fjellmarinøkkel på én lokalitet (lok. 29) er klart de mest interessante funnene. Handmarinøkkel er kun funnet på én lokalitet i Tinn (historisk funn) før denne undersøkelsen, og er bare kjent Håndmarinøkkel Botychium lanceolatum Nuten seter, Tinn. Foto: A. Heggland fra noen få voksesteder i Telemark.

I området langs Hyldalsveien fra Hyldalstjønn vestover til riksveien har Botanisk forening sommeren 2004 og 2005 gjordt flere interessante plantefunn (Tore Berg pers medd.). Flere

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 15- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- restpopulasjoner av sjeldne underarter av svever er registrert i veikanter og på skrinne småbakker. Rødsveve, Hieracium suecicum og H. croceum er blant de mest interessante artene. Forekomstene er spredte og på små areal, og ikke avtegnet som egne naturtyper (noen av forekomstene inngår trolig i lok. 26). Dagens forekomster dreier seg mest sansynlig om rester av tidligere større populasjoner utbredte i kulturlandskapet rundt Øvre Frøystul og som i dag har gått tilbake grunnet gjødsling og/eller gjengroing.

Myrene i området er stort sett fattige med små intermediære partier i kanter og langs fuktsig med arter som gulstarr, tranestarr og fjellfrøstjerne. Under feltarbeidet ble kun en myr registrert som rikmyr (lok 8) med et stort spekter av noe basekrevende arter, bl.a. fjellfrøstjerne og stortveblad.

3.4.2. Interessante artsfunn av karplanter, lav, moser og sopp Tabell 2 oppsummerer funn av rødlistearter og signalarter blant karplanter lav, moser og sopp som ble funnet innenfor naturtypelokaliteter i planområdet. Tabell 3 viser oversikt over rødlistearter og andre interessante arter som ble funnet utenfor naturtypelokaliteter.

Tabell 2: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter av karplanter, lav, moser og sopp funnet i avgrensede naturtyper under feltarbeid i planområdet Øvre Måna, sommeren 2005. Artsgruppe Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori Lokalitet Karplanter Handmarinøkkel Botrychium lanceolatum DC 10,22 Huldregras Cinna latifolia - 23 Hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida DC 10 Storrapp Poa remota - 7 Vadderot Phyteuma spiciata R 11,28 Dalfiol Viola selkirkii DC 23 Lav Rimnål Chaenothecopsis viridialba - 13 Dverggullnål Chaenotheca brachypoda - 23 Skyggenål Chaenotheca stemonea - 23 Almelav Gyalecta ulmi - 19 Randkvistlav Hypogymnia vittata - 23 Stiftfiltlav Parmeliella triptophylla - 7 Rustdoggnål Sclerophora coniophaea - 23 Moser Grønnsko Buxbaumia viridis DM 2,6 Krokodillemose Conocephalum conicum - 23 Almeteppemose Porella platyphylla - 2 Sopp Hvit grankjuke Antrodia heteromorpha - 13 Lys hårkjuke Coriolopsis trogii E 6 Duftskinn Cystostereum murraii DC 6 Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC 6,7 Nordlig aniskjuke Haploporus odorus E 2 Brun ospekjuke Inonotus rheades - 7 Granstokkjuke Phellinus chrysoloma - 13 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC 6,12,13 Rustkjuke Phellinus ferruginosus DC 1 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC 13 Furustokkjuke Phellinus pini - 13 Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 4,6,7,13 - Skeletocutis brevispora - 6

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 16- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Tabell 3: Oversikt over rødlistearter og andre særlig interessante arter funnet utenfor avgrensede naturtypelokaliteter under feltarbeid i planområdet Øvre Måna, sommeren 2005. Lista inneholder ikke alle funn av svake signalarter som ble observert under kartleggingen. Artsgruppe Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori UTM WGS 84 Insekter - Callidium coriaceum DC MM 7343 3732 Karplanter Vadderot Phyteuma spiciata R spredt Lav Almelav Gyalecta ulmi MM 739 378 Sopp Duftskinn Cystostereum murraii DC MM 7287 3859 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC MM 7332 3728 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC MM 7679 3605 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC MM 7290 3859 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7546 3721 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7554 3712 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7674 3614 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7647 3637 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7490 3735 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7480 3745 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC MM 7470 3745 Gammelgranskål Pseudographis pinicola DC MM 7553 3694 - Skeletocutis chrysella - MM 7219 3681

3.4.3. Lav Lav deles inn i to hovedgrupper etter utseende - busk- og bladlav, som er relativt store lav, og skorpelav som ofte ikke ser ut som mer enn ”små flak og rusk” som det kan være vanskelig å skrape av steiner og trestammer. Mens det er kjent rundt 400 arter busk- og bladlav i Norge, er antallet skorpelav betydelig større - minst 1400 arter. På tross av at mange skorpelav er sjeldne, har et sterkt spesialisert levevis og/eller er i tilbakegang, har de enda ikke blitt vurdert for noen rødliste i Norge. I våre naboland utgjør de derimot en vesentlig del av rødlistene, og en rekke arter burde uten tvil også hatt en lignende status her til lands. Blant skorpelavene inngår også knappenålslav, en gruppe med en lang rekke krevende arter og gode signalarter.

Blad-og busklav Til tross for mye gunstig substrat (bla.a selje og osp) er makrolavfloraen i planområdet påfallende fattig, med svært få funn av bare noen få kravfulle signalarter. Ut fra topografi, lokalklima og tetthet av passende substrat burde en forvente en mer velutviklet flora både av Lobarion-samfunn på løvtrær og bergvegger, samt fuktighetskrevende arter på berg og gran. Dette står i sterk kontrast til liknende bratte lier andre steder i Telemark som har rike lavsamfunn. Det antas at de små populasjonene i planområdet i stor grad skyldes lokal forurensning fra industrivirksomheten på Rjukan.

Skorpelav I de nordvendte liene i vestfjorddalen er knappenålslavfloraen relativt velutviklet, med bl.a. ganske rike forekomster av den krevende rustdoggnål ved basis av lutende granstammer og på bjørk på lokaliteten Rånåberg NØ. Knyttet til edelløvtrær var funn av skorpelaven almelav på en eldre grov tidligere styvet alm mest interessant. Almelav har sin hovedutbredelse langs kysten og har få funn så langt vest i Telemark.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 17- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Rødlistede lav Ingen rødlistede lavarter ble funnet.

3.4.4. Moser Mosefloraen er dårlig undersøkt av oss. Det har vært fokus på signalarter knyttet til bergvegger og stammen av rikbarkstrær. Signalarten almeteppemose ble registrert på flere gamle alm i de nordvendte bratte liene mot Vestfjorddalen. Signalarten krokodillemose ble påvist i rike sig i de nordvendte liene ned mot Vestfjordalen. Den rødlistede grønnsko (DM) ble funnet på død ved av gran på to lokaliteter i undersøkelsesområdet.

3.4.5. Sopp Undersøkelsen har kun fanget opp elementer av vedboende sopp. I barskogen og de lavereliggende løvskogene, ble flere krevende sopparter registrert. Særlig innenfor lokalitetene med store mengder død ved.

Rødlistet sopp 8 rødlistede sopparter ble funnet innenfor naturtypene. Av disse er tre arter knyttet til gamle tær og død ved av løv (Rustkjuke (DC) på hegg, nordlig aniskjuke (E) på selje og lys hårkjuke (E) på osp), og 5 arter er hovedsakelig knyttet til gran (alle i kategori hensynskrevende, DC). De to direkte truede artene, nordlig aniskjuke og lys hårkjuke, er de mest interessante funnene. Begge artene er knyttet til eldre, løv- og blandingsskoger med stor tetthet av egnet substrat.

3.5. Innspill til viltkartet (se også kap. 1.2.) Under feltarbeid i 2005 har det blitt kartlagt 3 objekter som bør inkluderes på eksisterende viltkart. Dette gjelder funksjonsområder for rødlisteartene hvitryggspett, dvergspett og vandrefalk. I tillegg har vi mottatt informasjon om spillplass for dobbeltbekkasin i utredningsområdet. Nøyaktig lokalisering av mulig hekkeplass for vandrefalk er meddelt kommunen i notat unntatt offentlighet.

Hvitryggspett: Et større areal av planområdets lavereliggende deler inngår leveområdene til minst ett hvitryggspettpar. Hekking ble konstatert på nærliggende lokaliteter ved Veset i 2004 (S. Reiso, upubl.) og 2005 (A. Heggland og S. Reiso, denne rapporten). Det finnes historiske opplysninger om hekking av hvitryggspett i elveskogene langs Måna tilbake til 1965 (NOF Telemarks hvitryggspettprosjekt, upubl. data), og denne delen av Vestfjorddalen må betegnes som svært attraktive, stabile og klassiske hekkeområder for arten. Flere av de aller beste hvitryggspettområdene inngår i naturtypelokaliteter (særlig nr. 1, 3, 4 og deler av 6, se lokalitetsbeskrivelser), men det finnes også attraktivt habitat for arten utenfor naturtypelokalitetene. Av denne grunn er et større området figurert ut som viltområde for hvitryggspett. Området vil samtidig kunne inneha kvaliteter for andre arter med viltvekt, som jerpe og dvergspett. Hvitryggspett er rødlistet som sårbar (V), med anbefalt viltvekt 4. Området vurderes derfor som et svært viktig viltområde.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 18- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Dvergspett: Ett dvergspettreir ble funnet ved Fosso; MM 7046 3654 (hann mater store unger i reiret 23.06.2005, A. Heggland). Lokaliteten er avgrenset som et lite areal rundt punktet, men vi har ingen informasjon om fuglenes arealbruk, og området består ikke av et lett gjenkjennbar ”flekk” med høykvalitets habitat. Dvergspett er rødlistet som hensynskrevende (DC), med anbefalt viltvekt 3-4. Området vurderes som et viktig viltområde. Dvergspett er ikke en vanlig fugl i Tinn, men finnes spredt knyttet til rike løvskogslier og hagemarkslandskap i kommunen. Den finnes også ganske høyt i terrenget, bl.a. er det gjort hekkefunn av arten i død ved rik fjellbjørkeskog i Hondle naturreservat (E. Edvardsen, pers. medd). Dvergspetthann ved hekkehull i osp ved Fosso. Foto: S. Reiso

Vandrefalk: Én fjellvegg innenfor utredningsområdet er en gammel hekkeplass for arten, og i nærheten av denne ble det observert et individ av arten sommeren 2004 (O.F. Steen, pers. medd). Under feltarbeidet i 2005 ble det hørt typiske vandrefalkskrik fra denne bergveggen (A. Heggland, juni 2005). Sammenholdt med flere andre obsevasjoner av arten nær Rjukan de senere årene er det rimelig å tro at et par holder til på den gamle hekkeplassen, eller i en av de andre fjellveggene i dalen. Ut fra disse indisiene velger vi å utfigurere den gamle hekkeplassen som et viltområde. Vandrefalk er rødlistet som sårbar (V), med anbefalt viltvekt 4. Området vurderes som et svært viktig viltområde, selv om statusen for lokaliteten per 2005 kun er ”mulig hekke/yngleområde”.

Dobbeltbekkasin: NV for Vigfit, på grensa (og trolig noe utenfor) utredningsområdet, er det registrert spillende dobbeltbekkasin på 1990-tallet (E. Edvardsen, pers. medd). Ca koordinat for observasjonen er MM 647 370. Det er usikkert om dette er en fast spillplass og hvor viktig den er for arten. Det er registrert større og viktige spillplasser for denne sjeldne vadefuglen minst 3 andre steder i Hjerdalsområdet (alle utenfor utredningsområdet). Dobbeltbekkasin er rødlistet som hensynskrevende (DC), med anbefalt viltvekt 2-3 (rasteområde), 3-4 (spill/parringsområde) og 1-3 (yngleområde). Selv om datagrunnlaget er dårlig, vurderes området foreløpig som et viktig viltområde (spill/parringsområde).

3.6. Lokaliteter som bør undersøkes nærmere Av forskjellige årsaker (se 2.3.) kan det være flere viktige naturbeitemarklokaliteter i undersøkelsesområdet som ikke er fanget opp i denne undersøkelsen. Dette gjelder bla.a. små eller større arealer på de fleste setervollene i Hjerdalen, bl.a. Hjerdalstaulen, Ormefit, Turidfit, Levorfit, Haugstaul og Listaul. For å sikkert kunne vurdere verdien på slike lokaliteter bør floraen av naturbeitemarkssopp undersøkes. Dette bør gjøres på egnet tidspunkt (væravhengig) om høsten, noe som ikke var mulig i dette prosjektet.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 19- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

4. Faktaark for naturtypelokaliteter

1: Våer. ______UTM (WGS84): 32V MM 72 37 Høyde ca 400-460 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog og gråor-heggeskog Verdisetting: A Besøkt dato: 13.05.2005 Kartlegger(e): Sigve Reiso og Arne Heggland Areal: 142,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Nordsida av Månajuvet i strekningen fra steintippen/P-plassen ved Vemork og ca 1200 meter østover mot Veset er avgrenset som en naturtypelokalitet. Mot sør er elva grense, mens veien hovedsakelig er grense mot nord (unntatt arealer med fylling/skrotemark). Den øverste delen av elvedalen langs Våer (mot svingen på riksveien) er ikke inkludert. Området består av bratte (til dels stupbratte) skrenter mot elvejuvet langs Måna, en større sidekløft (langs Våer) og mindre sidedaler til elva, i form av leirraviner.

Vegetasjon Det er en mosaikk av en rekke vegetasjonstyper i området. I fuktige søkk dominerer gråor-heggeskog og på tørrere mark lågurtskog. I de bratteste partiene inngår en del rasmark-, berg- og kantvegetasjon.

Tilstand og artsmangfold Området er noe heterogent m.h.p. miljøkvaliteter, bl.a. fordi en kraftgate med tilhørende ryddet trasé krysser gjennom området. Området er sterkt løvdominert med bjørk og gråor som vanligste treslag. I skrentene mot elva er skogen svært lite preget av skogbruk, og her finnes løv- og blandingsskoger med temmelig grove bjørk og gråor og mye dødt trevirke. Den rødlistede soppen rustkjuke (DC) er påvist på hegg i området.

Ferskt hull (trolig overnattingshull) etter hvitryggspett (fra våren 2005) funnet i bjørkegadd ved MM 7248 3793 på kanten av en skrent.

En grov gammel, tidligere styvet alm finnes rett øst for bebyggelsen på Våer. Almen er omtalt som egen naturtype (se lok 19).

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling. Dette gjelder ikke rydding av småskog i ledningsgata.

Total vurdering Skogen her representerer en særlig rikt og den mest velutviklete delen av skogene i Månas elvejuv. I sonen rett ved veien er skogen påvirket av skogbruksaktivitet, ellers er skogen lite påvirket. Betydningen for artsmangfold vurderes utvilsomt som høy, selv om få rødlistearter er påvist her foreløpig. Området antas å være viktig for insekter. Lokaliteten vurderes som en nasjonalt viktig naturtypelokalitet (verdi A).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 20- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

2: Håråhovda NV. ______UTM (WGS84): 32V MM 730 377 Høyde ca 480-600 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog og rik edellauvskog Verdisetting: A Besøkt dato: 26.05.2005 Kartlegger: Sigve Reiso, Arne Heggland Areal: 47,0 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger i en ganske bratt nordvendt ras- og blokkmark med sluttet tresjikt av løvtrær.

Vegetasjon Selje er dominerende i tresjikt, og i tillegg forekommer mye hegg, bjørk, gråor og rogn og spredt innslag av alm. Vegetasjonstypisk kan området beskrives som gråor-almeskog (de rikeste partiene) vekslende med rasmarkvariant av høgstaudeskog. Lågurtskog forekommer også i partier. Skillet mellom disse typene er meget utydelig.

Tilstand og artsmangfold Området pregest av store kampesteiner. Skogen er uryddig, der spredningen på ulike trealdre og trehøyder er god. Ras og ustabile grunnforhold skaper stadig død ved. Det er særlig mye død ved av bjørk. Ganske mange seljer er grove, og i alle fall noen av disse viser tegn til høy alder. Flere alm har brysthøydediameter på mellom ca 40 og 50 cm, og dette må betraktes som grove edelløvtrær i dette landskapet. Trolig finnes de eldste trærne på lokaliteten blant alm og selje. Området er jevnt over lite negativt påvirket av skogbruk. Det er få stubber å se, unntatt ved bekken vest i området hvor det er kappet trær i en gate og det ligger noe jernskrot.

Den direkte trua sopparten nordlig aniskjuke ble funnet på levende selje (MM 7300 3767). For øvrig ble den rødlistede mosen grønnsko funnet på granlåg. På stammen av alm ble det observert almeteppemose og glattvrenge. Feltsjiktet er rikt, med arter som stornesle, firblad, leddved, tysbast, strutseving, krattmjølke, myskegras, fingerstarr og tyrihjelm. Andre karplanter registert her er: Gjøksyre, vendelrot, stankstorkenebb, fugletelg, skogstjerneblom, markjordbær, gullris, sløke, sisselrot, rosenrot, skogstorkenebb, maiblom

Skjøtsel og hensyn Den direkte trua nordlig aniskjuke (E) på gammel selje. Foto: S. Reiso M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Lokaliteten er et eksempel på en skyggefull og rik rasmarksskog i bratte nordvendte lier under stubpbratte berghammere. Denne skogtypen er regionalt sjelden, og finnes representert noen steder i den nordvendte sida av Vestfjorddalen (se også lokalitet nr. 20, denne undersøkelsen). Lokaliteten er ikke uttømmende undersøkt, bl.a. er det potensial for å finne flere kravfulle mose- og karplantearter her. Lokaliteten vurderes som meget verdifull, mellom regionalt og nasjonalt viktig ut fra en vurdering av naturtypens sjeldenhet og tilstand. Funn av en direkte trua vedsopp tilsier i følge metoden høyeste verdiklasse (verdi A).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 21- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

3: Veset S. ______UTM (WGS84): 32V MM 733 379 Høyde ca 360-400 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog, rik edellauvskog og gråor-heggeskog Verdisetting: B Besøkt dato: 25.05.2005 Kartlegger(e): Arne Heggland og Sigve Reiso Areal: 30,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten dekker nordsida av Månas bekkedal i en strekning på ca 650 meter sør for Veset. Lokaliteten dekker et smalt belte med skog mellom Måna og riksveien. Skrentene mot Måna er bratte (til dels stupbratte), mens terrenget flater ut mot veien.

Vegetasjon Naturtypemessig favner området skogtypene gammel lauvskog (vesentlig tørre typer i skrenter og oppe på berghammeren), gråor-heggeskog (i fuktigere søkk) og rik edelløvskog (flere rike ”flekker”). Bjørk er totalt sett vanligste treslag (ca 40% av stående volum), etterfultgt av osp (ca 20%), selje (15%), gran og gråor (ca 10 % hver). Det er en del hegg (ca 5 %), rogn, alm, hassel og furu (de 4 siste uten særlig volummessig betydning). Feltsjiktet er gjennomgående rikt, med arter som stornesle, firblad, trollbære, blåveis og korsved. Vegetasjonstyper registrert i området er: gråor-heggeskog C3, lågurtskog B1 og gråor-almeskog D5. Dessuten ulike typer bergflate og bergsprekkvegetasjon fra F-gruppen.

Tilstand og artsmangfold Med unntak at et litt mer ensjiktet bilde langs veien (bl.a. med mye småvokst selje), er skogen uryddig og naturskogspreget. Ganske mye gran har brutt sammen, mens løvtrær finnes i alle sjikt. Det er mye død ved på lokaliteten, særlig av bjørk, gråor og gran, men også bl.a. av osp og selje. Det er særlig mange små og middels grove gadd og læger av bjørk og gråor. Lokaliteten framstår som et ganske urørt parti av elveskogene langs Måna. Området har stor verdi for vilt, da det inngår i territoriet for et hvitryggspettpar (rødlistekategori sårbar, V). Paret hekket sentralt i lokaliteten i 2005 (reirtre ved: MM 7353 3791). Arten er kjent som hekkefugl i elveskogene langs Måna helt tilbake til 1960-tallet, og Lokaliteten ”Veset S” ligger mellom veien og elva, og løvskogene i denne delen av Tinn strekker seg fra fyllinga og vestover (mot venstre i bildet). antas å være av stor verdi for arten. Foto: A. Heggland. Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Lokaliteten likner mye på naturtypelokaliteten Hofstaul S (noen hundre meter lengre øst). Skogen her representerer en særlig rikt og velutviklet del av skogene i Månas elvejuv, og er f.eks. langt rikere enn

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 22- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- tilsvarende skog på S-siden av elva. I sonen rett ved veien er skogen påvirket av skogbruksaktivitet, ellers er skogen forbausende lite påvirket. Betydningen for artsmangfold vurderes utvilsomt som høy, selv om få rødlistearter er påvist her foreløpig. Området antas å være viktig for insekter. Lokaliteten vurderes som en regionalt viktig naturtypelokalitet (verdi B).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 23- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

4: Hofstaul S ______UTM (WGS84): 32V MM 741 379 Høyde ca 360-380 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog (dominerende), gråor-heggeskog, rik edellauvskog Verdisetting: B Besøkt dato: 27.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 15,4 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten dekker nordsida av Månas bekkedal i en strekning på ca 350 meter sør for Hofstaul, fra en liten P-lomme og vestover mot den store, inngjerdede fyllinga. Lokaliteten dekker et smalt belte med skog mellom Måna og riksveien. Skrentene mot Måna er bratte (til dels stupbratte), mens terrenget flater ut mot veien.

Vegetasjon Natur- og vegetasjonstypemessig favner området skogtypene gammel lauvskog med lågurtskog B1 (vesentlig tørre typer i skrenter og oppe på berghammeren), gråor-heggeskog C3 (i fuktigere søkk) og rik edelløvskog med gråor-almeskog D5 (flere rike ”flekker”). I tresjiktet finnes bjørk og gråor (dominerende), alm, gran, hegg, hassel, rogn, selje, osp og platanlønn. Feltsjiktet er gjennomgående rikt, med arter som blåveis, trollbær, kranskonvall, tyrihjelm, tysbast, firblad, hvitbladtistel og turt. Flere typer vegetasjon fra F-gruppen (bl.a. bergvegg- og bergsprekkvegetasjon) finnes.

Tilstand og artsmangfold Flere av bjørkene er store og grovvokste (brysthøydediameter (dbh) > 60 cm på flere trær, max 80 cm). Gråorskogen er også temmelig grovvokst, med flere trær opp til 40 cm dbh. Flere av de grove bjørkene er vidkrona, tidligere styva trær, og i tidligere tider antas det at arealet over skrenten (d.v.s. de mer flate delene) har vært benyttet som hagemarksskog med beitedyr og styvingskaller. Etter kraftig gjenvoksning de seneste tiårene har arealet i dag preg av uryddig blandingsnaturskog med god spredning i tresjiktet og ganske mye dødt trevirke. Død ved av stort sett alle forekommende treslag finnes, men bjørk, gråor og gran dominerer. Det er særlig mye gadd og læger av bjørk og gråor. Området har stor verdi for vilt, da området tilbyr et førsteklasses fødesøkområde for hvitryggspett (rødlistekategori sårbar, V), en antatt årviss hekkefugl i elveskogene langs Måna. Paret hekket i 2004 og 2005 noen hundre meter lengre vest, mens det tidligere er funnet hekkende ca 1000 meter øst for Hofstaul. Hakkemerker i elveskogen ved Hofstaul viser at dette arealet også inngår i territoriet. Den rødlistede sopparten rynkeskinn (DC) ble funnet i området.

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Lokaliteten likner mye på naturtypelokaliteten Veset S (noen hundre meter lengre vest). Lokaliteten representerer en særlig rikt og velutviklet del av skogene i Månas elvejuv, og er f.eks. langt rikere enn tilsvarende skog på S-siden av elva. I sonen rett ved veien er skogen noe påvirket av skogbruksaktivitet og eldre kulturlandskapsaktiviteter (beiting, styving), ellers er skogen forbausende lite påvirket. Betydningen for artsmangfold vurderes utvilsomt som høy, selv om få rødlistearter er påvist her foreløpig. Området antas å være viktig for insekter. Lokaliteten vurderes som en regionalt viktig naturtypelokalitet (verdi B).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 24- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

5: Måna. ______UTM (WGS84): 32V MM 71 37 Høyde ca 320-700 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløft Verdisetting: C Besøkt dato: 13.05.2005 Kartlegger(e): Sigve Reiso og Arne Heggland Areal: 750,3 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten omfatter største deler av bekkekløfta/elvejuvet langs Måna fra Rjukanfossen i vest til grensen for planområdet i øst. Trolig finnes de samme bekkekløft kvalitetene videre ned til Rjukan sentrum, men dette området er ikke inkludert i denne undersøkelsen. De delene av bekkekløften med de største skoglige kvalitetene er beskrevet som egne lokaliteter (se lok 1, 3, 4 og 19). Grensene i nord og sør er trukket mot mer påvirkede areal (veier, fyllinger bygninger, kraftgater og gammelt jernbanespor). Området omfatter bratte (til dels stupbratte) skrenter mot elvejuvet langs Måna.

Vegetasjon Det er en mosaikk av en rekke vegetasjonstyper i kløfta. Rasmark-, berg- og kantvegetasjon med spredt tresetting dominerer. I slakere lisider og på platåer og raviner finnes gråor-heggeskog, høgstaudeskog og på tørrere mark lågurtskog.

Tilstand og artsmangfold På grunn av kløftas ville topografi er det kun foretatt stikkprøvemessige undersøkelser av området. Skogen er betraktet på avstand og består stedvis av ung løvskog med enkelte grove løvtrær. Tresjiktet domineres av bjørk og stedvis osp. For øvrig forekommer gråor og selje vanlig, og rogn, gran og hegg. Det finnes noe død ved i partier, stort sett i form av tynne læger og gadd av hovedsaklig gråor og bjørk. Mye av strekningen er sterkt påvirket av Vemork-Rjukan-virksomheten, med steinfyllinger, jernskrap, kraftlinjer etc.

Deler av kløfta har flere hakkemerker etter hvitryggspett og utgjør sammen med de mer velutviklede delene av kløfta (lok 1, 3 og 4) del av minst ett hvitryggspett-territorium. Rik flora, samt fuktig lokalmiljø langs elva er også interessante elementer for biologisk mangfold. Før utbyggingen av Måna hadde hele kløfta ganske sikkert et mer stabilt fuktig mikroklima mer gunstig for fuktighetskrevende lav- og mosearter enn hva som er tilfelle med dagens varierende, og tidvis marginale vannføring.

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling. Dette gjelder ikke rydding av småskog i ledningsgata. Større og mer stabil vannføring i Måna vil begunstige fuktighetskrevende arter.

Total vurdering Området representerer store deler av elvejuvet langs Måna. Området er dominert av bratte stup og bergvegger, samt en del yngre løvsuksesjoner etter tidligere påvirkning. Området bærer preg av stedvis stor påvirkning fra Vemork-Rjukan-virksomheten. Området er vurdert til lokalt viktig (verdi C).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 25- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

6: Veset N. ______UTM (WGS84): 32V MM 73 38 Høyde ca 500-700 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog, rik edellauvskog, kalkskog Verdisetting: A Besøkt dato: 26.05.2005, 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland, Sigve Reiso, Tom Hellik Hofton Areal: 415,5 daa ______

Beliggenhet og topografi Naturtypelokaliteten er lokalisert i de bratte (til dels stupbratte) sørvendte liene nord for gårdene Floten, Veset og Runningen. Området består av bratte lier, rasmarker og mange små bekkedaler. Området er stort og heterogent, men inneholder jevnt så høye naturverdier at vi har valgt å figurere ut hele arealet som en høyt verdisatt naturtypelokalitet.

Vegetasjon, Området ligger i et større geologisk felt med bl.a. metabasalt (Dons og Jorde 1978). I motsetning til de slakere fjellskogsliene vest for Gvepseborg er vegetasjonen i god kontakt med mineraler, da store partier har et tynt løsmassedekke og lite humusrike skogtyper. Dessuten er det trolig en betydelig sigevannseffekt, der anriket sigevann gir opphav til den svært frodige og basekrevende vegetasjonen som finnes i brattlia. Tresjiktet domineres av bartrær (særlig gran), men nesten alle de forekommende skogtypene er blandingstyper med til dels høyt innslag av løvtrær. Boreale løvtrær og edelløvtrærne alm, hassel og lind forekommer. Noe platanlønn finnes nederst i lia. Tørr og rik utforming av lågurtskog er vanligste vegtype, med høgstaude i søkk og innunder bergrøtter. Det finnes litt gråor- heggeskog i søkk, og i øvre del også noe småbregne og blåbær. Eller forekommer innslag av knausskog, gråor-almeskog, alm-lindeskog og urterik kant.

Tilstand og artsmangfold samt nøyere klassifisering av skogtyper Lokaliteten kan deles i (minst) følgende 6 ulike skogtyper som er særlig viktig for bevaring av biologisk mangfold: (1) åpne tørrbakker og kantarealer (”rik kant”) med blomsterrike enger. Ofte et innslag av varmekjære og basekrevende arter. Finnes særlig godt utviklet langt ned i lia (større åpninger, bl.a. ved MM 7345 3821), bl.a. med fagerknoppurt, gjeldkarve, skogkløver, flekkgriseøre, tepperot, kantkonvall, bakkemynte, kanelrose, fingerstarr, bitterbergknapp, lodnebregne, smørbukk, og filtkongslys. Spredt tresetting med bl.a. hassel, einer, alm og litt lind. (2) Edelløvskoger. To distinkte typer, hvorav den ene er en gråor-almeskog/alm-lindeskogsvariant med alm, hassel og litt lind og den andre er en gråor-almeskog/gråor-heggeskogvariant med mye gran i tresjiktet. Rikt feltsjikt, bl.a. med myske, blåveis, krattfiol, leddved etc. Den førstnevnte typen dekker ikke store arealer, mens den mer granrike utformingen finnes på rike løsmasser i tilknytning til friske drag med høgstaude- og gråorheggeskogsvegetasjon (se neste type). I tillegg til rikhet er det betydelige kvaliteter knyttet til gamle almer (første typen) og død ved rike gran- og gråor-bestand (siste typen). (3) Gamle høgstaude- og gråor-heggeskoger langs sig og ”drag” nedover lia. Innslag av typiske arter som turt, tyrihjelm, skogstorkenebb, tysbast, hvitsoleie m.fl. i feltsjiktet. Betydelig død ved dannelse hos forekommende treslag. (4) Kalkskog, xerofil utforming og vekselfuktig noe florisktisk utarmet utforming (eg. mineralrik barskog). Finnes på grunnlendte koller og bratte lier der kun et tynt lag med forvitringsjord danner løsmassedekket. Dette er åpne skogtyper, ofte med furu, rosekratt og rik blanding av ulike løvtrær. Feltsjiktet har bl.a. dvergmispel, gulaks, smørbukk, prikkperikum, kantkonvall, grov nattfiol og rødknapp. (5) Ospesuksesjoner. Bare små arealer har ospesuksesjoner, og det mest verdifulle holtet ble funnet langt ned i lia, ca ved MM 734 382. Mye død ved av osp, også grove læger finnes i denne skogtypen. (6) Tørr lågurtskog med granskog i sammenbruddsfase og mye dødt trevirke. Hele lokaliteten er lite negativt påvirket av skogbruk i de senere tiår, men gamle stubber i hele området (også i de bratteste partiene) og generell mangel på svært gamle trær vitner om et omfattende skogbruk i disse liene. Per 2005 framstår hele området som naturskogspreget med uryddig og død ved rik skog på en betydelig del av arealet. Død ved av gran i tidlige og middels nedbrytningsstadier

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 26- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- dominerer. Det finnes nesten ingen sterkt nedbrutte granlæger i lia noe som tyder på et sterkt kontinuitetsbrudd. Dette har ført til en omfattende ”flaskehals” for artsmangfoldet, noe som også er tydelig på mangfoldet av vedboende sopp i dag. Blant bjørk, osp og gråor er den døde veden mer jevnt fordelt på ulike råtestadier. Granskogen er ofte ganske grovvokst, men med få gamle trær i tresjiktet noe som trolig skyldes både tørkestress som framskynder omløpshastigheten og tidligere tiders påvirkning. Furuskogen inneholder en del tydelig gamle og grove trær. Lokalitetens eldste trær finnes trolig blant furu og alm. Artsmangfold: Som skogtypebeskrivelsen gjenspeiler er store deler av området karplantefloristisk ganske rikt, og potensialet for å finne flere kravfulle og sjeldne karplanter bør være godt. Også potensialet for krevende markboende sopp vurderes som stort. På død ved av gran ble det funnet flere rødlistede råtevedsopp som rynkeskinn, granrustkjuke, rosenkjuke og duftskinn. På et gammelt fruktlegme av granrustkjuke ble den sjeldne snyltekjuka Skeletocutis brevispora registrert. Arten er avhengig av store bestander av den rødlistede granrustkjuke og er derfor en meget god signalart. På osp ble trolig lys hårkjuke påvist (må bekreftes). Den rødlistede mosen grønnsko ble registrert på en granlåg. Sørvendt beliggenhet med stor varmeinnstråling kombinert med mye død ved og rik flora med blomsterrike skog- og engpartier antas lokaliteten å ha rikt mangfold av insekter. Dette er ikke undersøkt. Osperik løvskog på rik lågurtmark i øvre deler av lia. Foto: S. Reiso

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering De sørvendte liene nord for Veset, og opp til terrenget ”knekker” og fortsetter i mer fattig granskog består av en mosaikk av rike skogtyper. Verdiene er knyttet både til rikt naturgrunnlag og naturskogspreg. Lokaliteten er stor og har svært store naturverdier. Lokaliteten vurderes som en nasjonalt viktig naturtypelokalitet (verdi A). Det er nærliggende å sammenlikne denne svært store naturtypelokaliteten med et par områder registrert i samband med skogvern: (1) Våeråi (Haugset m. fl. 1998): De østlige delene av Våeråi, slik lokaliteten er beskrevet av Haugset m.fl. 1998 overlapper med naturtypelokaliteten Veset N. Våeråi er totalt sett vurdert som regionalt verneverdig (**), men anseelige deler som ble besøkt i forbindelse med feltarbeid i 2005 vurderes som mindre verdifulle enn naturtypelokaliteten Veset N, og knapt nok som naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13-1999. Et areal øst for Gvepseborgbanen (Krossåi Ø) ble undersøkt i forbindelse med vern av Statskogs arealer og vurdert som regionalt verneverdig (**)(Heggland m. fl. 2005). Skogen i naturtypelokaliteten Veset N har flere likhetstrekk med skogen i Krossåi Ø, men scorer ennå høyere på en rekke verdikriterier. Avgrensningen er ikke 100 % nøyaktig, da det er svært arbeidskrevende å gå opp grensene i detalj. Avgrensningen er forsøkt trekt utenom de mer ordinære (fattige) og mer hogstpåvirka bestandene over Floten gård.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 27- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

7: Gvepseborg S. ______UTM (WGS84): 32V MM 744 384 Høyde ca 600- 800 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog, rik edellauvskog, kalkskog Verdisetting: B Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Sigve Reiso Areal: 112,9 daa ______

Beliggenhet og topografi Naturtypelokaliteten er lokalisert sør for Gvepseborg i de bratteste partiene rett vest for taubanen. Området består av bratte lier, skrenter og enkelte små bekkedaler. Bare en smal stripe ungskog skiller området fra lokalitet 6.

Vegetasjon, Området ligger som lokalitet 6 i et større geologisk felt med bl.a. metabasalt (Dons og Jorde 1978). Den bratte lia er påvirket av anriket sigevann som gir opphav til svært frodig og basekrevende vegetasjon. Lågurtgranskog er dominerende vegetasjonstype med arter som trollbær, fingerstarr, krossved, tysbast, myske, blåveis og kantkonvall. Gran dominerer i tresjiktet med spredt løvinnslag av bjørk, osp og rogn. I fuktige søkk finnes høgstaude- og gråor-heggeskog, med innslag av arter som storrapp, turt, tyrihjelm, skogstorkenebb, tysbast, hvitsoleie m.fl. i feltsjiktet. Tresjiktet i fuktsøkkene er dominert av gråor, hegg og noe alm. På enkelte tørre furudominerte rabber finnes svakt utformet kalkskog med liljekonvall og nattfiol. Det finnes også enkelte innslag av åpne tørrbakker og kantarealer (”rik kant”) med blomsterrike enger under bratte berghamre.

Tilstand og artsmangfold Lokaliteten er dominert av eldre granskog i sammenbrudd. Død ved av gran i tidlige og middels nedbrytningsstadier er godt representert. Granskogen er relativt grovvokst, men med få gamle trær i tresjiktet noe som trolig skyldes både tørkestress som framskynder omløpshastigheten og tidligere tiders påvirkning. Av bjørk, osp og gråor finnes noe mer spredt død ved. Alle nedbrytningsstadier av løv representert men ferske læger dominerer. Enkelte gamle furu og alm finnes spredt. Hele lokaliteten er lite negativt påvirket av skogbruk i de senere tiår, men gamle stubber i hele området (også i de bratteste partiene) og generell mangel på svært gamle trær vitner om et omfattende skogbruk i disse liene. Som skogtypebeskrivelsen gjenspeiler er store deler av området karplantefloristisk ganske rikt, og potensialet for å finne flere kravfulle og sjeldne karplanter bør være godt. På død ved av gran ble det funnet flere rødlistede råtevedsopp som rynkeskinn, granrustkjuke og rosenkjuke. På osp ble signalarten brun ospekjuke registrert. Lodnevrenge og stiftfiltlav ble funnet på steinblokker.

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Verdiene i området er knyttet både til rikt naturgrunnlag, variasjon og død ved. Sammenlignet med lokalitet 6 er lokaliteten noe mindre i areal, ikke fullt så variert og har et mindre innslag edelløvskog. Sett i sammenheng med lokalitet 6 har hele lia helt klart nasjonal verdi (A). Isolert er lokaliteten vurdert til regional viktig naturtypelokalitet (verdi B).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 28- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

8: Øvstestaul V ______UTM (WGS84): 32V MM 731 390 Høyde ca 980 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Rikmyr Verdisetting: B Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 4,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Et lite stykke øst for Øvstestaul, mellom to stier, kommer det et sig ned fra fjellet. Området består av små myrdrag, kratt og halvåpen engskog og er naturtypemessig mosaikkartet. Da hele området her er sterkt kulturpåvirka, er det trolig at beite har bidratt til å holde et åpent preg. Da verdiene i stor grad er knyttet til fuktige og kalkrike sig, klassifiseres lokaliteten som rikmyr i h.h.t. DN-håndbok 13 (1999).

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Det friske draget som kommer fram i området bringer fram kalkrikt sigevann, noe som er tydelig bl.a. gjennom stor dekning av fjellfrøstjerne i hele området. I tillegg finnes et par tette bestand av den regionalt sjeldne og kalkkrevende stortveblad. Andre orkidé-arter fra området inkluderer grønnkurle, skogmarihand og den vanlige flekkmarihand. Naturengelementet er representert ved flekkgriseøre, gulaks, prestekrage og harerug, mens høgstaudepregede eng- og skogpartier har hvitbladtistel, kranskonvall, skogstorkenebb og sumphaukeskjegg; i tørrere partier også hengeaks. Floraen er artsrik, og lokaliteten representerer en ”lomme” med klart mer tydelig kalkpåvirkning enn andre partier som ble funnet i de lange fjellskogsliene vest for Gvepseborg. Vegetasjonstypisk hører lokaliteten til rimyrvegetasjon (M), undertype skog- og krattbevokst rikmyr (M1). Stortveblad, Øvstestaul. Foto: A. Heggland

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling. Det vurderes som positivt at et visst beitetrykk opprettholdes.

Total vurdering Lokaliteten er liten, men verdisettes høyt på bakgrunn av den tydelig kalkpåvirkede floraen.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 29- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

9: Øvstestaul ______UTM (WGS84): 32V MM 729 390 Høyde ca 970-980 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: B Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 1,3 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten omfatter et brukbart stort, åpent naturengareal , vesentlig areal ned for hytte og uthus. Området består av en sørvendt bakke, men er ikke særlig bratt.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Ved Øvstestaul finnes et brukbart areal med åpent kulturlandskap med sterkt naturengpreg. Det er særlig stort innslag av naturengplanter på små forhøyninger i landskapet, der det er magert og vegetasjonen mer kortvokst. Av arter kan nevnes grønnkurle (talt minst 8 ind.), vanlig marinøkkel (talt minst 7 ind.), gulaks, tepperot, flekkmure, finnskjegg og harerug. Andre arter inkluderer engsyre, rød jonsokblom, setergråurt, skogstorkenebb, jonsokkoll, fjellmarikåpe, rødkløver, stemorsblomst, ryllik, timotei, engsmelle, markrapp, rødkløver, fugletelg, ub. marimjelle, åker- forglemmegei, engfrytle, slåttestarr, engsoleie, firkantperikum. Vegeta- Øvstestaul med natureng i bakkene foran bygningene. sjonstypen er ”frisk/tørr, middels baserik Foto: A. Heggland eng i høyereliggende strøk og nordpå”, G8.

Skjøtsel og hensyn I senere år har det foregått en del rydding av kratt og trær i kantene, og arealet halvåpen til åpen eng er økt noe. Dette er positivt. For å best mulig bevare verdiene framover må beitetrykket opprettholdes, og gjerne økes noe. Eventuelt kan slått seinsomres gjennomføres. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen.

Total vurdering Sammenliknet med en del andre plasser i lia, er arealet natureng større på Øvstestaul. Beitetrykket antas allikevel å være moderat. Floraen er ganske artsrik. Lokaliteten vurderes som en regionalt viktig naturtype (verdi B).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 30- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

10: Storstaul ______UTM (WGS84): 32V MM 727 389 Høyde ca 930 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: A Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 2,7 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten omfatter ganske bratte, sørvendte beitemarker ned fra bygningene (uthus + hustuft) på plassen Storstaul. I vest løper det en ganske markert rygg nedgjennom beitemarka.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Enga ved seteren Storstaul er i sterk gjenvoksning, særlig tett rett ned for hustufta, hvor et kraftig oppslag av nitrofile arter preger bildet. Det er magrere preg i vest, på en liten rygg ned for uthuset, og her er det stedvis ganske åpent og med tydelig naturengpreg. Selv om lokaliteten ikke hevdes godt (beites bare spredt og tilfeldig?), viser floraen ennå eksklusive naturengtrekk. Handmarinøkkel (4 ind ved MM 7272 2889) og to individer av hvitkurle (lavlandsvarianten) er to sjeldne plantearter som ennå finnes i de åpnere delene av engene på Storstaul. Begge artene er rødlistet (DC). Handmarinøkkel er kun funnet på én lokalitet i Tinn (historisk funn) før denne undersøkelsen, og er bare kjent fra en håndfull voksesteder i Telemark. For øvrig finnes et knippe naturengarter, bl.a. gulaks, prestekrage, rødknapp, vanlig marinøkkel og flekkgriseøre. Funn av svartstarr bekrefter, sammen med de to rødlisteartene, at grunnen på stedet er noe basisk. Vegetasjonstypen er ”frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå”, G8. Andre karplantearter (ikke nevnt over) som ble funnet inkluderer stemorsblomst, åkerforglemmegei, rød jonsokblom, tveskjeggveronika, finnskjegg, fjellmarikåpe, geitrams, rødkløver, jonsokkoll, engsyre, vendelrot, ryllik bleikstarr, engsoleie, hengeaks, setergråurt, blokkebær, blåbær, engsmelle og firkantperikum.

Naturbeitemarkene på Storstaul (t.v.) er vokseplass for rødlistearten håndmarinøkkel (t.h.). Fotos: A. Heggland.

Skjøtsel og hensyn For å best mulig bevare verdiene må beitetrykket opprettholdes, og gjerne økes noe. Eventuelt kan slått seinsomres gjennomføres. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 31- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen.

Total vurdering Da to rødlistearter ble funnet her, må lokaliteten betegnes som svært interessant. Til tross for det lille arealet og ganske dårlig hevd, vurderes på denne bakgrunn lokaliteten som svært viktig. I fravær av skjøtsel vil lokalitetsverdiene gradvis avta da voksestedsbetingselsene for engarter vil forsvinne. Som skjøtselsobjekt bør denne lokaliteten prioriteres høyt.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 32- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

11: Sonstaul ______UTM (WGS84): 32V MM 731 389 Høyde ca 800-900 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Bjørkeskog med høgstauder Verdisetting: C Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 88,3 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger i sørvendte lier sør for Øvstestaul og vest/sørvest for Sonstaul. Grensene for lokaliteten er ikke nøyaktig gått opp i felt, men lokaliteten er avgrenset ut fra befaring gjennom det meste av lokaliteten, avstandsbedømmelse (fra andre sida av Vestfjorddalen) og arealet merket ut som løvskog på økonomisk kartverk.

Vegetasjon Lokaliteten omfatter et større areal med godt utviklet og ganske rik høgstaudebjørkeskog. Lokaliteten er dominert av bjørk i tresjiktet, men gran, rogn og selje finnes også. I tilgrensende arealer finnes en del høgstaudevegetasjon, men vesentlig fattigere typer med mer gran i tresjiktet. Mest floristisk interessant er forekomst av rødlistearten vadderot. Dette er en ”Telemarks-spesialitet” med atskillige forekomster i regionen. Bestander av vadderot ble observert et par steder på lokaliteten (MM 7303 3898 og MM 7307 3893), men finnes ganske sikkert også andre steder innenfor høgstaudeskogen (vadderot sto ikke i blomst ved inventeringstidspunktet, og er derfor lett å overse). For øvrig dominerer arter som tyrihjelm, vendelrot, mjødurt, hvitbladtistel, kranskonvall, enghumleblom, teiebær, sløke, myrfiol, søterot, firblad, nyresoleie, turt og skogstjerneblom.

Tilstand og artsmangfold Området har trolig vært hardt beitet i tidligere tider, og har hatt karakter av åpent skogsbeite (”seterskog”). Floraen viser litt innslag av eng- og skogkantarter som hvitmaure og harerug. Tresjiktet inneholder ikke særlig gamle eller spesielt grovvokste trær, men en del død bjørk står spredt i bestandet. Mhp bevaring av biologisk mangfold vurderes det som gunstig å holde arealet mest mulig fri for inngrep av noen art.

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling. Beite er positivt.

Total vurdering Høgstaudeskog er en vanlig vegetasjonstype i fjellskogsliene i Tinn. Flekkvise og ganske fattige utforminger kan ikke avgrenses som viktige naturtypelokaliteter. Derimot vil rike arealer av større utstrekning passe med naturtypen ”bjørkeskog med høgstauder” i DN-håndbok 13-1999. Arealet som beskrives her vurderes som en naturtypelokalitet av lokal til regional verdi, og verdisettes foreløpig som en lokalt viktig lokalitet (verdi C).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 33- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

12. Våeråi ______UTM (WGS84): 32V MM 707 373 Høyde ca. 500-960 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløft og Urskog/gammelskog Verdisetting: B Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton, Sigve Reiso Areal: 546,6 daa ______

Beliggenhet og topografi Våeråi er ei bratt, ganske grunn bekkekløft som faller tildels stupbratt ned fra fjellet på nordsiden ned i Vestfjorddalen litt nedenfor Vemork. Den avgrensete lokaliteten omfatter både selve kløfta og tilhørende sørvendte lisider et stykke på vestsiden av kløfta.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Bekkekløfta Våeråi med lisidene et stykke vest og øst for denne har vært vurdert for vern i arbeidet med barskogsvern fase I (Moe 1994) og fase II (Haugset m. fl. 1998). Grunnet de tidligere undersøkelsene ble ikke selve kløfta undersøkt i felt sommeren 2005. I korte trekk beskrives vernerapportene Våeråi som et område med ”...eldre granskog på næringsrik mark”, videre ”Kontinuiteten i død ved er lav, og trærne for unge til at skogen inneholder et stort mangfold av arter knyttet til gammel, lite påvirket skog” og ”...med en spesiell artsrik og frodig karplanteflora”.

De sørvendte lisidene øst og vest for kløfta som er inkludert i verneforslaget fra 1998 er undersøkt under feltarbeidet sommeren 2005. Lia øst for kløfta er dominert av stedvis yngre granskog med lite død ved og ble ikke avgrenset som naturtype. Vestsiden av kløfta derimot er inkludert i lokaliteten og kan beskrives som følger:

Lokalklimaet er varmt og tørt, og jordsmonnet er relativt grunnlendt, men likevel med rimelig jevnt dekke. Rike skogsamfunn dominerer, først og fremst lågurtgranskog, men det er også en del høgstaudeskog i fuktige søkk og innunder berghamre. En del boreale løvtrær (osp, selje, bjørk) inngår flekkvis, sammen med hegg i steinete partier.

Skogen er ganske gammel, for en stor del vekslende mellom et tidlig stadium av oppløsningsfase og aldersfase. På jevn mark er skogbildet gjerne ganske homogent, ganske kompakt med stor og grov gran og dårlig sjiktning. Andre steder, der marka er mer ujevn pga. små bergvegger, rasmark og stedvis også pga. lokale sammenbrudd i tresjiktet er skogen mer oppbrutt og uryddig, med brukbar sjiktning. Her er det også til dels mye læger i ferske og middels nedbrutte stadier. Lia minner mye og Vesetlia, men har kommet noe kortere i suksesjonen etter tidligere ganske harde plukkhogstinngrep, slik at den ennå ikke har utviklet et så sterkt oppløsningspreg som er så typisk for store deler av Vesetlia. Stikkprøver ga ett funn av granrustkjuke.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er betinget av skogtilstanden. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdiene ivaretas best ved å la området stå urørt uten inngrep.

Total vurdering Lokaliteten har eldre naturskog på rik mark. Etter tidligere ganske harde plukkhogster har skogen nå stått relativt lang tid uten inngrep, og har begynt å danne en del viktige nøkkelelementer, så som grove trær og til dels mye dødved. Det er imidlertid klart at området har gjennomgått en ”flaskehals” for kravstore gammelskogsarter (kontinuitetsbrudd). Sammen med Våeråi danner denne lia et relativt stort naturskogsområde, og utgjør vestligste del av de lange sørvendte liene i Vestfjorddalen som samlet sett har betydelige naturskogskvaliteter. Lokaliteten bedømmes derfor som viktig (B). Våeråi ble vurdert som regionalt verneverdig (**) av Haugset m.fl. (1998).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 34- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

13. Dakkestaul-lia ______UTM (WGS84): 32V MM 760 365 Høyde 900-1000 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdisetting: C Besøkt dato: 21.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 980,5 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger øverst i liene sørvest for Rjukan, sør for skogsbilveien inn til Selstalii, i det slakere liavsnittet øverst opp mot fjellet før liene stuper bratt ned i Vestfjorddalen. Her er avgrenset en listrekning på ca 2 km lengde og 400-500 bredde med gammel fjellskog. Lia ligger nordvendt, og har ganske variert småskalatopografi med et noe bølgeformet relieff der jevnt hellende, slake skråninger veksler hyppig med markerte søkk og bekkedaler.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Skogsamfunnene varierer mellom fuktig og frodig høgstaudeskog i søkkene (intermediær rikhet, ”typiske” høgstaudearter), noe åpen sumpskog med mye vierkratt og bjørk på steder der søkkene flater ut, og blåbærskog på de tørrere ryggene mellom søkkene. Mindre myrer inngår også i de slakeste partiene, hovedsakelig av fattig til intermediær utforming.

Skogen har et utpreget fjellskogspreg, der store deler har et ganske åpent skogbilde med mye bjørk isprengt. Det meste av skogen er i aldersfase; moderat til svakt flersjiktet og med et relativt homogent skogbilde. Imidlertid inngår også noen partier med et mer sjiktet og variert preg. Flekkvis fordelt finnes en del læger i ferske og midlere stadier, mens gamle læger er nærmest totalt fraværende. Spredt står en og annen tydelig gammel gran med grov bark, grove greiner og avrundet krone, hvorav flere sikkert er minst 250-300 år. Slike trær er likevel få.

Skogen bærer altså tydelig preg av tidligere ganske omfattende plukkhogster, noe som har ført til brudd i kontinuitet i død ved og et tydelig utarmet artsmangfold av kravstore natursokogsarter. En og annen relativt svak signalart av vedboende sopp finnes på lægrene. Gamle trær med grov bark og kraftige greiner er viktige for knappenålslav, men også dette mangfoldet er svakt utviklet. På en grov gadd (restelement) ble funnet rimnål. Området har trolig også visse kvaliteter knyttet til mer arealkrevende arter. En del hakkemerker av tretåspett finnes, og det ble også påvist hekking av lavskrike i området.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er betinget av skogtilstanden. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdiene ivaretas best ved å la området stå urørt uten inngrep. Viktige deler av verdiene bør imidlertid kunne ivaretas også med utvidete hensyn og et forsiktig skogbruk (mest mulig lukket hogst, alle tydelig gamle trær spares, død ved skjermes etc.) og ved spredt hyttebygging. Tett fritidsbebyggelse med tilhørende vei og infrastruktur er ikke forenelig med ivaretagelse av naturskogens kvaliteter.

Total vurdering Disse liene utgjør et større fjellgran-naturskogsområde, med skog som er eldre fjellnaturskog men som er hardt preget av tidligere plukkhogster, med tydelig kontinuitetsbrudd og mangel på viktige nøkkelelementer. Spredte funn av signalarter er likevel gjort, og skogen har visse kvaliteter for naturskogsarter. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 35- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

14: Haugstulen ______UTM (WGS84): 32V MM 652 361 Høyde ca 945-955 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: C Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 7,0 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger ved Haugstulen i Hjerdalen, ca 500 meter vest for den større setergrenda Levorsfit. Den omfatter flate partier rundt bygningene og ganske bratte sørvendte bakker.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Kulturlandkspet ved Haugstulen er forholdsvis rikt. Vegetasjonstypisk finnes finnskjeggeng (G5) og rikere partier trolig med ”frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå” (G8). På de flatere toppområdene ved bygningene finnes finnsjeggeng med innslag av naturengplanter, bl.a. vanlig marinøkkel. I de sørvendte bakkene ned mot skogbrynet og litt inn i bjørkeskogen er mer artsrik vegetasjon med godt innslag av naturengplanter. Arter som ble funnet her er gulaks, kattefot, harerug, fjellveronika, stivstarr og vanlig marinøkkel (totalt ca 20 eksemplar talt opp, tettest forekomst ved MM 6517 3614). Forekomst av fjellfrøstjerne tyder på litt basisk påvirkning. Av andre arter som ble funnet kan nevnes vanlig arve, engfrytle, kornstarr, markrapp, fjellmarikåpe, jonsokkoll, rød jonsokblom, skogstorkenebb, engsoleie, tveskjeggveronika og timotei. Området blir beitet, men kanskje er beitetrykket litt lavt m.h.p. å opprettholde naturengpreget. I kantene mot skogen er det tegn til ”forbusking”. Vanlig marinøkkel (høyre) og jonsokkoll i bakkene på Haugstulen. Foto: A. Heggland.

Total vurdering Lokaliteten representerer et ganske artsrikt kulturlandskap med en god del naturengindikatorer. Lokaliteten er noe rikere enn mange av de større stølsområdene i Hjerdalen, men spesielt sjeldne arter ble ikke funnet. Lokaliteten vurderes som en lokalt viktig naturtypelokalitet.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 36- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

15: Tjørnset. ______UTM (WGS84): 32V MM 776 361 Høyde ca 935-970 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: B Besøkt dato: 21.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton, Sigve Reiso, Arne Heggland Areal: 6,9 daa ______

Beliggenhet og topografi Tjørnset er en liten setervoll som ligger ca 300 meter ØNØ for Selstali i Gausdalen. Setervollen består av flatere partier og et par steinete bakker.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Setervollen på Tjørnset har relativt godt beitetrykk. Deler av vollen har en del tilgroing av høgstauder og tegn til nitrifisering, mens andre deler, særlig bakken ned for husene og små bakker andre steder på vollen, har langt mer kortvokst vegetasjon. Vegetasjonen er tydelig påvirket av noe baserike markforhold. Det er et godt innslag av naturbeitemarksarter, og innslag av mer kravfulle arter som flekkmure, skåresildre, marinøkkel (over 100 eks talt) og dunkjempe. Vegetasjonstypen er ”frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå” (G8), trolig også med innslag av ”frisk fattigeng” (G4). Artsliste karplanter: engsyre, rød jonsokblom, tyrihjelm, skogstorkenebb, fjellmarikåpe, fjellforglemmegei, gulaks, åkerforglemmegei, skåresildre, dunkjempe, flekkmure, nyresoleie, legeveronika, vanlig marinøkkel, grønnkurle, småengkall, hårsveve, fjellsyre, jonsokkoll, rødknapp, småsyre, fjellfrøstjerne, kattefot, skogfiol/lifiol, harerug, taggbregne (litt i kant), myskegras (litt), markrapp, timotei, aksfrytle, engfrytle, hårfrytle, svarttopp, einstape, blåklokke, prestekrage, einstape, olavstake, fjellveronika.

Total vurdering Naturbeitemarka på Tjørnset er relativt intakt og artsrik, og representerer i så måte en verdifull naturbeitemark i Tinn. Lokaliteten kvalifiserer uten tvil som naturtypelokalitet, og verdien vurderes med rimelig sikkerhet som regionalt viktig.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 37- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

16: Gråvåstaullii ______UTM (WGS84): 32V MM 779 357 Høyde ca 935-950 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): naturbeitemark Verdisetting: C Besøkt dato: 21.06.2005 Kartlegger: Sigve Reiso, Tom Hellik Hofton, Arne Heggland Areal: 2,5 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten omfatter en åpen setervoll med sørvendte bakker.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Bare arealene rundt de gamle seterhusene (nå bare rester) er inkludert, da resten har et svakere naturengpreg. Området beites, men beitetrykket er neppe særlig høyt. Den øverste delen av vollen er i liten grad preget av gjenvoksning, mens naturengkvalitetene er mindre tydelige i den nedre delen. I de mest artsrike delen finnes bl.a ganske mye vanlig marinøkkel og småengkall. Av andre arter kan nevnes jonsokkoll, gulaks, engfrytle, fjellveronika, harerug, fjellveronika, markjordbær, timotei og firkantperikum. Vegetasjonstypen er hovedsakelig frisk fattigeng (G4), kanskje med flekkvise innslag av mer baserike typer (G8).

Total vurdering De mest artsrike partiene ved Gråvåstaullie er figurert ut som en naturtypelokalitet, og inneholder ganske godt utformet natureng med bl.a. vanlig marinøkkel. Imidlertid er hevdsituasjonen ikke tilfredsstillende m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. Lokaliteten virker både mer artsfattig og mindre basepåvirket enn den nærliggende lokaliteten Tjørnstaul. I så måte er tilstanden på Gråvåstaullie ganske lik tilstanden på mange andre setervoller i kommunen. Lokaliteten vurderes som en lokalt viktig naturtypelokalitet (verdi C).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 38- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

17. Leivdalsåi ______UTM (WGS84): 32V MM 752 369 Høyde 860-920 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløft Verdisetting: C Besøkt dato: 21.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 22,9 daa ______

Beliggenhet og topografi Rett på oversiden av skogsbilveien inn til Selstalii har bekken Leivdalsåi gravd ut ei ganske markert, men likevel ikke særlig dyp, nordvendt lita bekkekløft. Videre oppover er bekken slakere, og terrenget går over i mer typisk li-fjellskog.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Vegetasjonstypene i bekkedalen varierer fra frodig høgstaudegranskog (”standard” utvalg av høgstaudearter), en del storbregneskog på steinete partier, samt noe blåbærskog på tørrere mark litt oppe i skråningene.

Skogen er for det meste i aldersfase; en grov og storvokst, ganske kompakt granskog som er isprengt litt bjørk dominerer. Skogbildet er relativt homogent, med moderat sjiktning og dominans av store trær, med delvis også noe mer åpent innimellom. En del ferske og middels nedbrutte læger inngår, mens gamle læger er nærmest totalt fraværende. Tydelig gamle trær (dvs. eldre enn 150-160 år) er også mangelvare. Dette gjenspeiler hardere påvirkning i plukkhogstepoken i tidligere tider, og skogen har således gjennomgått et kontinuitetsbrudd.

Det var ikke tid til å undersøke artsmangfoldet.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er betinget av skogtilstanden. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdiene iveratas best ved å la området stå urørt uten inngrep.

Total vurdering Den vesle, men markerte bekkedalen gravd ut av Leivdalsåi har naturskogskvaliteter knyttet til grov, storvokst skog i en frodig og fuktig, beskyttet bekkedal. Lokaliteten har trolig lokale biomangfoldverdier knyttet til fuktighetskrevende arter i gammel skog. Imidlertid er skogen sterkt påvirket i tidligere tider, med brudd i kontinuitet, og området vurderes derfor kun som lokalt viktig.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 39- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

18. Vigfit ______UTM (WGS84): 32V MM 637 362 Høyde 960 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: B Besøkt dato: 22.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton, Sigve Reiso, Arne Heggland Areal: 101,7 daa ______

Beliggenhet og topografi Vigfit er ei ganske stor setergrend innerst i Hjerdalen. Den avgrensete lokaliteten omfatter den åpne setervollen på sørvestlige del av setergrenda, med tilnærmet flat mark.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Setervollen synes å være i god hevd, med trolig ganske hard beiting (sau). Det meste av vollen hører hjemme i vegetasjonstype finnskjegg-eng (G5), med lavvokst vegetasjon dominert av finnskjegg og spredte einerbusker og kratt av gråviere (særlig langs et bekkedrag gjennom vollen). Litt fuktigere partier langs bekken kan muligens føres til frisk fattigeng (G4). Artsutvalget er noe ”uryddig”. Foruten den dominerende finnskjegg og andre fattig/tørreng-arter (kattefot, stivstarr, blåklokke, trefingerurt, hvitmaure) inngår også mer basekrevende arter som fjellfrøstjerne (mye), dvergjamne (mye), harerug, grønnkurle og setermjelt. Korallrot ble funnet langs bekken.

Den mer hellende delen av setergrenda, dvs. opp mot nordøst, virker eutrofiert og gjødslet med innslag av endel nitrofile arter, og vurderes ikke som interessant i biomangfold-sammenheng.

Skjøtsel og hensyn Vollen beites trolig ganske hardt allerede i dag, og beitetrykket bør opprettholdes på dagens nivå. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være uheldig om beitedyr som er fores med kraftfor anvendes på vollen.

Total vurdering Vigfit er ei ganske stor setergrend innerst i Hjerdalen, der deler av vollen fortsatt er i god hevd med utstrakt og ganske hard beiting. Den flate, nedre delen av vollen er utfigurert som en naturbeitemark av finnskjegg-eng-typen. Lokaliteten har trolig betydelige verdier, med et betydelig potensial for beitemarkssopp. Dette bør undersøkes nærmere på høsten.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 40- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

19: Våer Ø ______UTM (WGS84): 32V MM 721 378 Høyde ca 460 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Gamle trær Verdisetting: B Besøkt dato: 14.05.2005 Kartlegger: Sigve Reiso Areal: 0,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten består av en gammel, tidligere styvet alm. Treet ligger i en bratt skrent ca. 100 meter øst for bebyggelsen på Våer.

Tilstand og artsmangfold Nedre del av stammen på almen (rundt 1,2 m i diameter) er meget grov og har ujevn grov bark. Deler av stammen er også hul. De tidligere styvede grenene er i mangel på skjøtsel de siste 50-100 år blitt grove og måler over 20 cm i diameter. Gamle grove og hule trær er viktige levesteder for mange spesialiserte insektsarter. Den grove og stabile barkstrukturen er viktig for flere krevende mose og lavarter. Signalarten almelav ble funnet på nedre deler av barken på treet. Almen står i et området som tidligere har vært åpen kulturmark rundt Våergårdene. I dag er området rundt i en gjengroingsfase med relativt tett granskog.

Skjøtsel og hensyn For å bevare naturkvalitetene bør granskogen rundt almen tynnes og det bør åpnes for direkte sollys på treet. Etter tynning bør også styving av treet forsøkes gjenopptas.

Total vurdering Totalt sett er gamle, grove og hule edelløvtrær sjeldne i kommunen. Almen ved Våer er en rest av et tidligere kulturlandskap og er verdisatt til regionalt viktig. Grov alm ved Våer, ”restelement” fra tidligere kulturlandskap. Foto: S. Reiso

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 41- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

20: Klokkshovd N ______UTM (WGS84): 32V MM 743 374 Høyde ca 400-850 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Rik edellauvskog, bjørkeskog med høgstauder, gammel lauvskog Verdisetting: B Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 174,6 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten består av en bratt nordvendt li under stupet på den markerte nuten Klokkshovd. I øst er det en terrengkrumming som gir et svakt dalsøkk (”gryte”), mens arealet i vest er preget av stup og smale tanger og hyller. En del grov blokkmark og ur finnes i ”krummingen”, og øverst mot fjellveggen er dette arealet vegetasjonsløst. I vest er det også en del mindre vegetasjonsløse arealer i tilknytning til bergvegger.

Vegetasjon Vegetasjontyper er høgstaudeskog (C2a og C2c), lågurtskog (B1), gråor-heggeskog (C3), gråor- almeskog (D5) og bergsprekk og bergvegg-vegetasjon (F-gruppen). Det meste av lokaliteten er skogkledt, med ganske kraftig skog i ”krummingen”. Høgstaudebjørkeskog er vanligste vegetasjonstype, men rikere ”lommer” går raskt over i gråor-almeskog. Foruten bjørk, er det mye selje i tresjiktet. Hegg og rogn forekommer hyppig, osp holtvis og alm og gran mindre hyppig. Lokaliteten er preget av næringsrik skredjord, og ofte er skogbunnen preget av store steinblokker med høyvokst urterik vegetasjon mellom blokkene. Berggrunnen består av basiske lavaer og tuffer/metabasalt, kvartsitt, metamorf tuff og konglomerat/agglomerat (Dons 1961; Dons og Jorde 1978). Bergvegg/bergsprekkvegetasjonen i området viser innslag av basekrevende arter som fjellsmelle og svartstarr, og dessuten fjell-lodnebregne og snøsildre. Noe basekrevende arter som taggbregne og svarttopp ble funnet på anriket skredjord i området. Høgstaudevegetasjonen sentralt i lia domineres av næringskrevende arter som strutseving, turt, skogstjerneblom, trollbær og kranskonvall og med høyt innslag av andre noe kravfulle arter som stornesle, tysbast, krattmjølke, hvitsoleie og myskegras.

Tilstand og artsmangfold En god del tydelig gamle og temmelig grovvokste trær (selje, hegg og rogn) står spredt i området, men gjennomgående er tredimensjonene ikke store. Død ved av bjørk finnes hyppig, og av andre treslag spredt. Skogen er sterkt påvirket av ras og steinsprang (og dels ustabilt substrat), og dette kan forklare at skogen ikke er spesielt høyvokst- og grovvokst til tross for lav påvirkningsgrad i alle fall i senere tiår. Llokaliteten bare overflatisk undersøkt m.h.p. kryptogamflora. Lokaliteten har trolig et rikt fugleliv, bl.a. ble hakkemerker etter rødlistearten hvitryggspett observert (et reir av arten ble funnet ved Måna, noen hundre meter NV for lokaliteten).

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Totalt sett vurderes området som interessant og artsrikt på bakgrunn av et større parti med lite påvirket løvskog og skogsmiljø på næringsrikt jordsmonn som er noe påvirket av basiske bergarter. Området ligger nordvendt og skyggefullt og står i sterk kontrast til skogsmiljøene på nordsiden av Vestfjorddalen. Nordvendte, skyggefulle høgstaudeløvskoger finnes flere steder i Vestfjorddalen, og denne skogtypen er i regional sammenheng sjelden og særlig velutvikla her.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 42- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Interiør fra den rike løvskogen i nordskrenten på Klokkshovd. Foto: A. Heggland.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 43- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

21: Frøystul V ______UTM (WGS84): 32V MM 627 322 Høyde ca 900-925 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Bjørkeskog med høgstauder Verdisetting: C Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 2,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger i og under en markert østvendt hammer rett vest for Frøystul.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold I ”gryta” under hammeren finnes rik høgstaudebjørkeskog med et tett oppslag av hegg. For øvrig er bjørk dominerende treslag, men det er også noe rogn. Feltsjiktet er rikt med hvitsoleie, kranskonvall, myskegras, turt, skogstjerneblom, rød jonsokblom, ormetelg m.fl. Øverst mot berget er det tørrere vegetasjon med lågurtpreg (bl.a. hengeaks). Det er middels grovvokst skog (bjørk og rogn), med små mengder død ved. På stammen av to rognetrær ble det funnet noen arter i lobarionsamfunnet: Lodnevrenge (2), grynvrenge (2) og filthinnelav (1).

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Lokaliteten dekker et lite, men rikt areal og ligger ”i grenseland” for hva som kan kalles en viktig naturtypelokalitet. Lokalitetsverdien vurderes under litt tvil som lokalt viktig (C).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 44- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

22: Klokkshovd S ______UTM (WGS84): 32V MM 7425 3716 Høyde ca 880 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: A Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 26,1 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten spenner over et ”litt større område” i de SØ-vendte liene ned fra Klokkshovd. Dette er et sørvendt areal med en god del små bergnabber og små dalsenkninger. Flere bygninger har ligget i området.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold I tidligere tider har hele dalsenkningen her med staulene Myrstaul, Dokkje, Klokksbu og Nuten trolig vært et sammenhengende kulturlandskap med hele gradienten fra fukteng opp til tørre bakker. Trolig har gjødselpåvirkningen i en anseeslig del av dette landskapet vært lav, bedømt ut fra intakte naturengrester i hele området. Dagens situasjon er et kulturlandskap i sterkt forfall der større partier nærmest er blitt skog, de frodigste delene rundt Dokkje og Klokksbu er sterkt gjenvokst med høge stauder, mens mer intakte partier finnes rundt Myrstaul og i lia mot Nuten. Naturtypelokaliteten dekker de mest intakte delene av sistnevnte strekning. Innenfor avgrensningen finnes magre, tørre enger, skogholt og enger inne i skogen som ennå har et betydelig naturengpreg. Bruken av området er trolig ekstensivt sauebeite samt beite av viltlevende planteetere. Området har godt utviklet beitemarksflora. Særlig interessant er funn av rødlistearten handmarinøkkel (3 eksemplarer). For øvrig ble vanlig marinøkkel (minst 25 eksemplarer) funnet flere steder, tettest ved MM 7425 3716 og grønnkurle står flere steder i den østlige delen av området (minst 25 eks. talt). Andre naturengarter omfatter bl.a. gulaks, flekkgriseøre, småengkall (mye), jonsokkoll, harerug, prestekrage, smalkjempe, fjellveronika, tepperot og engtjæreblom. Andre arter: timotei, rød jonsokblom, engsoleie, rosenrot, setergråurt, småsmelle, småsyre, hengeaks, liljekonvall, hårfrytle, engfrytle, tveskjeggveronika, Del av kulturlandskapet sør for Klokkshovd. Foto: lodnebregne, maiblom, firkantperikum, ryllik A. Heggland åkerforglemmegei, åkersnelle, skogstorkenebb, turt

Skjøtsel og hensyn Dagens bruksnivå tilsier at området gradvis vil miste verdi. For å best mulig bevare verdiene må (1) beitetrykket opprettholdes, og gjerne økes noe, eventuelt kan slått seinsomres gjennomføres og (2) de mest gjenvokste partiene (særlig litt nedover i lia) åpnes opp samtidig som beitetrykket økes/slått

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 45- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- settes i verk. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen. Da naturverdiene er betydelige i naturengrestene som finnes her, er potensielt tap av biologisk mangfold i fravær av skjøtsel ganske stort.

Total vurdering Kulturlandskapet i de sørvendte bakkene ned fra Klokkshovd innehar ennå store verdier, selv om gjenvoksningen er sterk. Lokaliteten vurderes som en naturtypelokalitet av høyeste verdiklasse, og har stort restaureringspotensial. P.g.a. sterk gjenvoksning og store naturverdier, bør lokaliteten prioriteres høyt som skjøtselsobjekt.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 46- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

23. Rånåberg NØ ______UTM (WGS84): 32V MM 734 375 Høyde 520-760 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløft Verdisetting: A Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 83,8 daa ______

Beliggenhet og topografi Rånåberg er et markert berg i de stupbratte, nordvendte liene omtrent midtveis mellom Vemork og Rjukan. I et litt slakere parti har Gjuvbekken gravd ut ei lita, nord- til nordøstvendt bekkekløft i den bratte lia. Nøkkelbiotopen omfatter selve kløfta samt endel av de nordvendte liene på begge sider.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Så godt som hele området domineres av rike og fuktige skogsamfunn. Det ligger igjen en god del løsmasser i lia, og en svært frodig høgstaudeskog på tykk og feit brunjord dominerer i selve kløfta og skråningene omkring, kanskje særlig velutviklet i underkant av bergrøtter. Langs selve søkket i nedre del går høgstaudegranskogen over i gråor-heggeskog og fragmenter av gråor-almeskog. Gråor-heggeskog er mest velutviklet på ei lita flomvifte nederst, der bekken jevnlig oversvømmer og legger igjen løsmateriale. Denne flata er delvis dannet kunstig ved at øvre del av ei steinur i framkant er planert og gjort flat. Trolig er dette gjort av tyskerne under krigen, kanskje som en skytestilling/vaktpost, med god utsikt over Rjukanområdet. I hele området, men særlig på frodig og ustabil mark omkring kløfta, er treslagssammensetningen variert, med gran, selje, rogn, osp, hegg og litt alm. I litt jevnere lier dominerer gran, men ofte med høyt løvinnslag også her, først og fremst bjørk. Et mindre parti på en framstikkende og tørr rygg i nedre del på vestsiden av kløfta har lågurt-blandingsskog av gran og osp, samt litt andre løvtrær.

På høgstaudemark er store ”åkre” av strutseving Frodig og rik løvskog i bunn av kløfta. karakteristisk flere steder, og floraen er generelt meget rik. Foto: T.H. Hofton. Av arter kan nevnes turt, myskegras, skogsvinerot, ormetelg, firblad, storklokke, kranskonvall, kvitsoleie, trollbær, leddved og skogstjerneblom. Langs bekken inngår en del fjellplanter, blårapp, kvann, fjellsyre, marikåper. Huldregras inngår rikelig på fuktig, overrislet mark, og dette er en rik forekomst også i landsmålestokk. De uvanlige artene lerkespore og springfrø ble registrert i den frodigste delen av kløfta, sammen med den rødlistede (DC) dalfiol. Den ble sett på tre ulike steder i nedre del av kløfta, i bratte skråninger på fuktig og litt naken moldjord. Denne sjeldne arten er ny for Tinn og har en håndfull funn ellers i Telemark, og må betraktes som meget sjelden utenfor sitt kjerneområde i Gudbrandsdalen. Dalfiol og huldregras er gode representanter for ”huldreelementet” i floraen, som er best utviklet i dype og fuktige kløfter med store naturverdier.

Skogen i tilknytning til kløfta er heterogen og uryddig, med stor treslagsblanding, god sjiktning og et litt åpent skogbilde pga. markas beskaffenhet med berg, bratt bekkeløp og noe ustabil mark med noe stein. Trærne er stort sett ikke særlig gamle og grove, med unntak av enkelte hegg opptil 15 meters

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 47- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark- høyde og 30 cm dbh, samt en del grov gran. Litt dødved av alle treslag inngår., men av gran stort sett i tidlige nedbrytningsstadier inngår.

Den tørre lågurtskogsryggen nederst på vestsiden har stor løvdominans; delvis blandingsskog av gammel gran og osp, og dels nesten ren løvskog dominert av osp. Skogbildet er sterkt flersjiktet. Ospa er ganske gammel og grov, og det er dannet temmelig mye gadd og særlig læger av osp, i de fleste stadier. I tillegg er det også ganske mye død gran, inkludert noen grove stokker i relativt seine nedbrytningsstadier.

Utenfor kløfta, på mer stabil mark, er det mer ren granskog i aldersfase. Denne skogen er grov, høyvokst og høyproduktiv, men klart påvirket av plukkhogster i tidligere tider. Skogbildet er derfor relativt homogent og svakt sjiktet. Det har likevel gått en del ”hull” på skogen, og dermed også dannet ganske mye ferske og middels nedbrutte læger. En del løv, både levende og døde, inngår også. Virkelige gamle graner er få, men trærne rekker heller ikke å bli særlig gamle på så fuktig og frodig mark i bratt terreng. En del fine nøkkelelementer inngår, bl.a. grove trær som luter utover, med rufsete bark og dype, beskyttede rothuler (viktig for en del spesialiserte skorpelav). Denne granskogen vil trolig ganske snart gå inn i oppløsningsfase med stor og rask dødveddannelse.

Et par eldgamle, digre høgstubber av furu, samt furulæger ble funnet i granskogen, til tross for at det omtrent ikke er furu overhodet i området i dag. Dette er eldgamle rester etter en mer furudominert skog som sto her for svært lenge siden, kanskje etablert i etterkant av en skogbrann for mange hundre år siden.

Denne lokaliteten framviser mange viktige kvaliteter for biologisk mangfold: høy bonitet, ganske stor variasjon, grov granskog med ganske mye dødved. Karplantefloraen er uvanlig rik, og inkluderer også sjeldenheter. Soppfloraen på død ved virker ikke overraskende noe utarmet pga. tidligere kontinuitetsbrudd, men det var overraskende nok også en og annen sterkt nedbrutt stokk tilstede. Nøyere undersøkelser bør kunne avdekke noen flere interessante arter. For markboende sopp er trolig potensialet betydelig. Makrolavfloraen er påfallende fattig, med svært få funn av bare ganske lite kravfulle signalarter. Ut fra topografi, lokalklima og tetthet av passende substrat burde en forvente en ganske velutviklet flora både av Lobarion-samfunn på løvtrær og bergvegger, samt fuktighetskrevende arter på berg og gran. Dette fenomenet er ganske så påfallende i store deler av Vestfjorddalen, og står i sterk kontrast til liknende bratte lier andre steder i Telemark som har rike lavsamfunn. Det antas at dette i stor grad skyldes lokal forurensning fra industrivirksomheten på Vemork. Derimot virker knappenålslavfloraen ganske velutviklet, med bl.a. ganske rike forekomster av den krevende rustdoggnål ved basis av lutende granstammer og på bjørk som mest interessant.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er betinget av skogtilstanden og det beskyttede lokalklimaet. Ivaretakelse og videreutvikling av naturverdiene kan bare ivaretas ved å la området stå urørt uten inngrep.

Total vurdering Kløfta med tilhørende lisider nordøst for Rånåberg har store kvaliteter knyttet til fuktig, eldre og rik gran- og løvskog. Kvalitetene er både knyttet til naturgrunnlaget og til skogtilstanden. Området er uten tvil en svært viktig (A) naturtypelokalitet.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 48- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

24: Berge ______UTM (WGS84): 32V MM 701 367 Høyde ca 820- 920 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark og slåtteng Verdisetting: B Besøkt dato: 24.06.2005 Kartlegger: Sigve Reiso, Tom H. Hofton Areal: 38,8 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger rundt det fraflyttede gårdsbruket Berge i den SØ vendte over Krokan. Selve gården og deler av slåtteenga ligger på en flat hylle. Kulturlandskapet over og under husene ligger i stedvis bratte lier.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold De biologisk mest interessante delene av lokaliteten omfatter blomsterike slåtteenger på de flatere partier rundt husene og åpne, bratte beitebakker i lia over husene. Bakkene nedenfor husene og de frodige delene av vollen som ikke er slått i senere år, er kraftig preget av gjengroing og er dominert av tette grasmatter og en del høye stauder. Driften på gården ble avviklet på 80-tallet og er i dag kun delvis i hevd i form av slått på de flatere partiene av vollen. De delene av vollen som holdes i hevd består av artsrike blomsterenger med arter som prestekrage, harerug, gulaks, småsmelle, prikkperikum, åkerforglemmegei, engsoleie, engknoppurt, hvit jonsokblom. De brattere tørre beitebakkene over husene er stedvis fremdeles åpne og artsrike til tross for at beitedyr ikke lenger beiter fast i området. Kantene er riktignok i gjengroingsfase med bjørk. Her finnes arter som vanlig marinøkkel (mye), flekkgrisøre, engtjæreblom, harerug, kattefot, småengkall, hårfrytle, lifiol, jonsokkoll, dunkjempe, hjelkarve, bergveronika, engsmelle. Totalt sett er lokaliteten rundt Berge en av de største, mest artsrike og varierte kulturlandskapene i planområdet.

Skjøtsel og hensyn Dagens bruksnivå tilsier at området gradvis vil miste verdi. For å best mulig bevare verdiene må beitetrykket gjeninnføres i beitebakkene i lia over husene. Det bør også ryddes bjørk i området for å hindre ytterligere gjengriong. På de mer frodige områdene rundt husene bør nåværende slått oprettholdes og om mulig utvides til større areal som også omfatter liene videre nedenfor husene. Beiting av de bratteste partiene der slått er vanskelig bør også vurderes. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, Deler av de blomsterike slåttenger rundt husene på vollen konkurransesvake naturengarter. For å hindre Foto: S. Reiso oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen. Da naturverdiene er betydelige i naturengrestene som finnes her, er potensielt tap av biologisk mangfold i fravær av skjøtsel ganske stort.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 49- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Total vurdering Totalt sett er lokaliteten rundt Berge en av de største, mest artsrike og varierte kulturlandskapene i planområdet og innehar ennå store verdier, selv om gjenvoksningen er sterk på deler av vollen. Lokaliteten har et betydelig potensial for beitemarkssopp. Dette bør undersøkes nærmere på høsten. Lokaliteten vurderes som en naturtypelokalitet av regional verdi, og bør pga størrelse og lett tilgjengelighet prioriteres høyt som skjøtselsobjekt.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 50- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

25: Nystaul N ______UTM (WGS84): 32V MM 612 342 Høyde ca 980 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: B Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Sigve Reiso Areal: 22,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten omfatter en større åpen setervoll med sørvendte bakker.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Hele arealet rundt de gamle tuftene og en nyere hytte er inkludert. Vollen er relativt åpen med endel einer og ser ut til å ha et jevnt svakt beitetrykk. Flate deler av vollen og kantene preges av en svak gjenvoksning med en tykk gressmatte. Vegetasjonen er stedvis er finnsjegg dominerende, med et noe større mangfold av naturengarter i bratte bakker. Det ble registrert en spesiellt stor tetthet av vanlig marinøkkel på vollen, over 100 individer ble observert. Av andre arter kan nevnes flekkgrisøre, kattefot og småengkall.

Skjøtsel og hensyn For å best mulig bevare verdiene må beitetrykket opprettholdes, og gjerne økes noe. Eventuelt kan slått gjennomføres på seinsommeren. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen.

Total vurdering Hele vollen er figurert ut som en naturtypelokalitet, og inneholder ganske godt utformet natureng med bl.a. stor forekomst av vanlig marinøkkel. Lokaliteten er ikke like mye preget av gjengroing som andre tilsvarende setervoller i kommunen og vurderes derfor som regionalt viktig (verdi B).

Setervollen med utsikt sørover mot Grosettjønni. Foto: S. Reiso

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 51- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

26. Hyldalen seter ______UTM (WGS84): 32V MM 654 337 Høyde 930-960 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Slåtteenger Verdisetting: C Besøkt dato: 24.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 23,8 daa ______

Beliggenhet og topografi Hyldalen seter ligger i en sørvendt bakke opp for Hyldalstjørni, rett nord for midtre del av Skardfoss. Den avgrensete lokaliteten består av størsteparten av setervollen.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Det meste av setervollen bærer preg av å ligget uten tilstrekkelig hevd ganske lenge. Størsteparten av vollen har nå tilgroing med litt nitrofile arter og høgstauder, og opphopning av plantemateriale. Dette er mest utpreget i fuktige sig, der det står mye skogstorkenebb, engsyre, sølvbunke, engsoleie etc. Noe einerbusker finnes også. Andre deler av enga, på mer opplendt mark, er pga. tørrere og fattigere mark mindre gjenvokst og har en mer intakt naturengflora. Særlig et lite parti i skråningen nedenfor veien er ganske artsrikt. Bl.a. ble registrert jonsokkoll, lifiol, pengeurt, gulaks, engfrytle, småengkall, flekkmure, marinøkkel (kun ett individ ble sett), kattefot og rødknapp. Mye av enga kan trolig føres til frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå (G8).

I området rundt Hyldalen seter har Botanisk forening sommeren 2004 og 2005 gjordt flere interessante plantefunn (Tore Berg pers medd.). Flere restpopulasjoner av sjeldne underarter av svever er registrert i veikanter og på skrinne småbakker. Rødsveve og Hieracium suecicum og H. croceum er blant de mest interessante artene.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er i høy grad avhengige av skjøtsel, og det er nødvendig med betydelig økt aktivitet av slått og/eller beite om ikke enga skal miste sin verdi. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen.

Total vurdering Hyldalen har en setervoll der betydelige deler er i gjengroingsfase, og der viktige verdier i dette som tidligere trolig har vært ei meget artsrik eng i dag har gått tapt. Likevel finnes fortsatt en del kvaliteter knyttet til tørre og magre partier der gjenvoksningen ennå ikke har kommet like langt. Det er viktig å gjeninnføre slått og/eller beiting for å ivareta og videreutvikle verdiene. Pga. manglende hevd vurderes setervollen som lokalt viktig.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 52- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

27. Bekkestaul NV ______UTM (WGS84): 32V MM 645 332 Høyde 960-1000 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Sørvendt berg og rasmark Verdisetting: C Besøkt dato: 24.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 1,8 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger rett nord for vestenden av Skardfoss, innunder ei brattli under sørvestenden av Midtfjell. Her ligger et sørberg i en bratt, sørøstvendt skråning.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Betinget av gunstig lokalklima med lang vekstsesong og høye temperaturer har denne skråningen en relativt rik vegetasjon med sørlige og varmekjære, dels næringskrevende arter. Nakne bergsva og hellere veksler med grunnlendte jordflekker som har dannet seg på hyller. Skråningen overrisles jevnlig med sigevann, noe som gir vegetasjonen et vekselfuktig tørrbakkepreg. Spredt bjørk og osp inngår i kantene. Tørrbakkene preges av store tepper med liljekonvall, endel brudespore, lifiol, hengeaks og gulaks. Noen kratt med den basekrevende dvergmispel står i øvre del. I litt fuktigere partier finnes kranskonvall og kvitsoleie.

Skjøtsel og hensyn Naturverdiene er betinget av naturforholdene, og bør ligge mest mulig urørt. Beiting og ferdsel vil lett kunne føre til uheldig erosjon og slitasje på vegetasjonen.

Total vurdering Dette er en liten helling med en i lokal sammenheng rik tørrbakke/sørbergflora av sørlige, varmekjære og noe basekrevende arter. Såpass høyt over havet er slike vegetasjonssamfunn uvanlige, og lokaliteten vurderes som lokalt viktig.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 53- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

28. Storenut ______UTM (WGS84): 32V MM 634 365 Høyde 990-1080 moh. Naturtype (DN-håndbok 13): Sørvendt berg og rasmark Verdisetting: C Besøkt dato: 23.06.2005 Kartlegger: Tom Hellik Hofton Areal: 13,6 daa ______

Beliggenhet og topografi Storenut er en markert ”fortopp” rett bak setergrenda Vigfit innerst i Hjerdalen. Nuten markerer enden av de store fjellområdene ut mot Hjerdalen. Nøkkelbiotopen består av den sørøstvendte skrenten under nuten.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Lokalklimatisk gunstig beliggenhet, med relativt tidlig snøsmelting og lang vekstsesong, skaper her grunnlag for en vegetasjon med en del relativt varmekjære og til dels næringskrevende arter som er sjeldne såpass høyt over havet. Området framviser en karakteristisk rasmarkssonering, med nakne fjellvegger i bakkant, en bergrotsone med fuktige sig og moldjord der anrikning av sigevann og næring skaper en rik vegetasjon, og tørrere grunnlendte bakker der sigevannet forsvinner ned under bakken videre nedover. Det står litt spredt bjørk og heggekratt særlig i nedre deler, men ellers er det meste av arealet åpent. Vegetasjonen er ganske variert og relativt rik, og veksler mellom grunnlendte og tørre bakker med intermediær lågurtvegetasjon, frisk moldjord med høgstauder, våte sig der det delvis kommer inn temmelig fuktkrevende arter, og både fattige og ganske basekrevende bergsprekkvegetasjon.

Totalt ble ca. 70 karplanter registrert. Fra artslista kan nevnes følgende: Tørrbakker: flekkgrisøre (vanlig), fingerstarr, kattefot, engfiol, liljekonvall. Bergrot og fuktsig: skogstjerneblom, fjellforglemmegei, skogsvinerot, brudespore, kranskonvall, firblad, kvitsoleie, jonsokkoll. Bergsprekker og våte sig i berget: dvergmjølke, fjellveronika, rosenrot (rikelig), snøsildre, aksfrytle, setermjølke, lodnebregne, flekkmure, fjellarve, svartstarr.

Den rødlistede vadderot ble så vidt påvist i et fuktig sig i nedre del.

Skjøtsel og hensyn Lokalitetens verdier er naturbetinget, og bør ligge urørt. Det foregår trolig litt beiting av sau fra tid til annen, dette anses ikke å utgjøre verken noen trussel eller begunstigelse av naturverdiene.

Total vurdering Storenut er et relativt velutviklet sørberg som er en typisk representant for denne relativt uvanlige naturtypen. Ikke minst tatt i betraktning høyden over havet innehar lokaliteten en rik og til dels basekrevende vegetasjon. Andre mulige sørberg i Hjerdalen ble studert på avstand, men ingen av disse ble bedømt som like interessant som Storenut, og denne lokaliteten har derfor stor lokal verdi i et ellers fattig dalføre.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 54- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

29: Hovdestaul ______UTM (WGS84): 32V MM 692 369 Høyde ca 980-1000 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Naturbeitemark Verdisetting: B Besøkt dato: 24.06.2005 Kartlegger: Sigve Reiso Areal: 7,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokaliteten ligger ved Krokanbekken øst for Hjerdalsstaulene. Den omfatter flate partier rundt bygningene og ganske bratte sørvendte bakker.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Kulturlandksapet ved Hovdestaul er forholdsvis rikt og er idag preget av gjengroing. Flatere partier har frodig tett vegetasjon med mye engsyre og skogstorknebb. Bak bygningene på vollen er det nylig ryddet en del bjørk og det er spor etter brann i bakken, noe som er positivt for å hindre ytterligere gjengroing. Den sørvendte bratte bakken foran hytta har fremdeles innslag av artsrik eng med basisk påvirkning. Her finnes arter som fjellmarinøkkel (5 stk), vanlig marinøkkel (10 stk), flekkgrisøre, liljekonvall, jonsokkoll, harerug, gulaks og smalkjempe. Flere yngre bjørketrær i kantene tyder på gjengroing også her. Det er tidligere registrert handmarinøkkel på lokaliteten (Karplanteherbariet UiO 2005), men denne ble ikke gjenfunnet og arten kan ha utgått.

Skjøtsel og hensyn For å best mulig bevare verdiene må vollen åpnes ytterligere og beitetrykket må økes. Eventuelt kan slått gjennomføres sent på sommeren. Ved slått må biologisk materiale fjernes i etterkant for å oppnå ønsket effekt og hindre ekstra næringstilførsel. Bruk av gjødsel er ikke forenlig med bevaring av verdiene, da dette vil føre til økt næringsrikhet og utarming av artsmangfoldet av kravfulle, konkurransesvake naturengarter. For å hindre oppgjødsling vil det også være gunstig at beitedyr som fôres med kraftfôr i minst mulig grad frekventerer vollen.

Total vurdering Lokaliteten representerer rester av et artsrikt kulturlandskap med en god del naturengindikatorer. Sørvendt bakke foran hytte, med flere Lokaliteten er relativt baserik med forekomst av bla.a kulturbetingede planter. Foto: S. Reiso fjellmarinøkkel. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som en regionalt viktig naturtype.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 55- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

30: Skinnarbu Ø ______UTM (WGS84): 32V MM 616 309 Høyde ca 925-980 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Bjørkeskog med høgstauder Verdisetting: C Besøkt dato: 20.06.2005 Kartlegger: Arne Heggland Areal: 18,2 daa ______

Beliggenhet og topografi Lokateten ligger i en temmelig bratt øst-vendt liside rett øst for Skinnarbu.

Vegetasjon, tilstand og artsmangfold Bjørk dominerer i tresjiktet, og det er også innslag av rogn. Vegetasjonstype høgstaudebjørkeskog dominerer hele lia. Noen store kampesteiner og bergvegger tilføyer variasjon. Gjennomgående rikt feltsjikt med store mengder myskegras og hvitsoleie samt fingerstarr, turt, skogsnelle, skogstorkenebb, åkerforglemmegei, firblad, hengeaks, hengeving. Innslag av mye gulaks og tepperot tyder på kulturpåvirkning. Området har trolig vært åpent og sterkt beitepåvirket. Skogen er temmelig småvokst. Det er litt dødt trevirke av bjørk. En sti krysser og kraftgate krysser gjennom området.

Skjøtsel og hensyn M.h.p. bevaring av naturverdiene anbefales fri utvikling.

Total vurdering Dette representerer en ”over middels” rik høgstaudebjørkeskog i området, og er av de klart rikeste bjørkeskogene som ble funnet i Skarfoss-Frøystul-Skinnarbuområdet i samband med kartleggingen i 2005. Allikevel kan ikke typen sies å være spesielt sjelden, og dokumentasjon av spesielt viktig funksjon for artsmangfold mangler. Lokaliteten verdisettes som en lokalt viktig naturtypelokalitet (verdi C).

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 56- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

5. Kildehenvisninger

Arnesen, M.R., 1996. Vilt/fugl. Naturfaglige undersøkelser i området fra Møsvatn til Tinnsjøen. Arbeidsrapport nr. 6/96, Telemarksforskning-Bø. 26 s. Berntsen, P., Knudsen, K., Lindahl, A., Bakke, O.O., Wilse, A.B. og Norsk Hydro, 2005. Forandringer. Norsk Industriarbeidermuseum, 84 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1995. Naturvernområder i Norge 1911-1994. DN-rapport 1995-3. 139 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN- rapport 1999-3. 161 s. Dons, J.A., 1961. Geologisk kart, Rjukan, Norges geologiske undersøkelse. Målestokk 1:100.000. Dons, J.A. og Jorde, K., 1978. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN. Norges geologiske undersøkelse. Haugset, T., Alfredsen, G. og Lie, M.H., 1996. Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo. Haugset, T., Whist, C. og Kauserud, H., 1998. Verneverdig barskog i Telemark og Aust- Agder, registreringer til utvidet verneplan for barskog. NOA-Rapport 1998-2, Siste Sjanse. 90 s. Heggland, A., Blindheim, T., Gaarder, G., Framstad, E., Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Hofton, T.H., Reiso, S., Svalastog, D. og Sverdrup-Thygeson, A., 2005. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer, del 1 (2004). Årsrapport for registreringer utført i 2004. NINA Rapport 44. 210 s. Hjeltnes, A., 1998. Verdifulle naturtyper. Miljøfaglige undersøkelser i forbindelse med søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. Arbeidsrapport 2/1998, Telemarksforskning. Hofsten, J., 1996. Vegetasjonsregistreringer. Naturfaglige undersøkelser i området fra Møsvatn til Tinnsjøen. Arbeidsrapport 3/1996, Telemarksforskning. Jordhøy, P., Strand, O., Nelleman, C. og Vistnes, I., 2002. Planlagt hyttefortettning i Sandsetdalen, Breisetdalen og Skinnarbu/Frøystulområdet i Tinn kommune. Mulige konsekvenser for villrein. NINA Oppdragsmelding 756, NINA. 41 s. Karplanteherbariet UiO, 2005. Karplanteherbariets internetsider: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/kar/nkd_b.htm. Tilgangsdato: 15.05.2005 Kiland, H. og Solvang, R., 1998. Villrein og fugleliv. Miljøfaglige undersøkelser i forbindelse med søknad om my reguleringskonsesjon for Møsvatn. Arbeidsrapport 1/98, Telemarksforskning-Bø. 26 s. Løvdal, I., Heggland, A. og Abel, K., 2003. Registreringsinstruks for Siste Sjanse-metoden: Kartlegging av biologisk mangfold i skog. Siste Sjanse-notat 2003-1. 28 s. Løvdal, I., Heggland, A., Gaarder, G., Røsok, Ø., Hjermann, D. og Blindheim, T., 2002. Siste Sjanse metoden. En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse. Siste Sjanse-rapport 2002 - 11. 151 s. Moe, B., 1994. Inventering av verneverdig barskog i Telemark. NINA oppdragsmelding 307, NINA.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 57- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nordiska Ministerrådet, 1977. Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm, 137 s. Thoresen, M.K., 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter. M 1:1 mill. Norges geologiske undersøkelse. Tinn kommune, udatert. Viltkart. Konfidensielt.

Muntlige kilder: Morten Rask Arnesen, Bø Tore Berg, Oslo Erik Edvardsen, Skien Odd Frydenlund Steen, Siljan

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6, side 58- -Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark-

Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon p.g.a. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som p.g.a. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for.

-Siste Sjanse- rapport 2005 – 6- urtlgte2nturtypelokliteter2i2plnområdet2Øvre2wånD2inn2kommune2PHHSF2estre2delF

7 PW erdi

7 7 7 e 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7 PV 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 f 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IV 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IR 7 7 7 g 7 7 7 7 77 7 7 7 7

7 7 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7

7 7 7 7 7 7

7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 PS7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 PT 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7

7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 PU 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 PI 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7777 7 7 7 7 77777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7

7 7 7 7 7

7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 wålestokk2IXQH2HHH

7 7 QH 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 x 7 7 7 7 7 777 7 7 7 7 777 7 7 777 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 777 7 7 7 777 7 7 7 7 7 7 urtlgte2nturtypelokliteter2i2plnområdet2Øvre2wånD2inn2kommune2PHHSF2Østre2delF

7 erdi 7 7 7 7 7 7

7 7 7 7 7 e 7

7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 77 7 7 7 7 7 f 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 V 7 7 7 77 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 W 7 7 777 7 7 7 7 7 g 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IH 7 7 7 77 II 7 7 7 7

7 7 7 U 7 IP T

7 7 7 7 7 777 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 R 7 7 Q 7 7 7 7 7 7 7 7 7 I 7 77 7IW7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 P 7 PQ PH 7 S 7 7

7 7 7 7 7 7 7 7 PP 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IU 7 PW 7 7

7 7 7 7 7 7 7 PR 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IQ 7 7 7 7 7 7

7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 IS 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7

7 7 7 7

7 7 7 IT 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7

7 7

wålestokk2IXQH2HHH x