DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfold I Planområdet Øvre Måna, Tinn Kommune, Telemark Totalt 30 Naturtypelokaliteter Ble Registrert

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfold I Planområdet Øvre Måna, Tinn Kommune, Telemark Totalt 30 Naturtypelokaliteter Ble Registrert Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2005 – 6 Stiftelsen Siste Sjanse har foretatt kartlegging av naturtyper i planområdet Øvre Tittel Måna (ca 70 km2), Tinn kommune. Biologisk mangfold i planområdet Øvre Måna, Tinn kommune, Telemark Totalt 30 naturtypelokaliteter ble registrert. Av disse er 6 vurdert som svært viktig (A - ”nasjonalt viktig”), 13 som Forfattere viktige (B - ”regionalt viktig”) Sigve Reiso, Arne Heggland og Tom Hellik Hofton og 11 som lokalt viktig (verdi C). Dato 13 ulike rødlistearter, hvorav 4 01.12.2005 karplanter, 1 moseart og 8 sopparter, ble dokumentert i Antall sider avgrensede naturtyper under 58 + vedlegg arbeidet. Økonomi Oppdraget er finansiert av Tinn kommune Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtype Nøkkelbiotoper Rødlisteart Telemark Tinn Øvre Måna Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] ISSN: 1501-0708 Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: [email protected] ISBN: 82-92005-62-5 Nettadresse: www.sistesjanse.no Forord Arbeidet som beskrives av denne rapporten, kom i stand etter avtale mellom Siste Sjanse v/Sigve Reiso og Tinn kommune, seksjon Miljøvern og Landbruk, v/Bjørn Bjørnsen. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold gjennom under egne feltundersøkelser, innenfor et areal på ca 70 km2 i planområdet Øvre Måna i Tinn kommune. Vi takker for godt samarbeid med Bjørn Bjørnsen i Tinn kommune. Feltarbeid, totalt ca. 20 dagsverk, ble gjennomført i tidsrommet 13. mai – 26. juni 2005 av Sigve Reiso, Tom Hellik Hofton og Arne Heggland. Digitalisering er utført av Sigve Reiso. Sammenstilling av datafangst og rapportering er utført av registrantene og ledet av Sigve Reiso. Sammendrag På oppdrag fra Tinn kommune har Stiftelsen Siste Sjanse foretatt kartlegging av naturtyper i Planområdet Øvre Måna (ca. 70 km2). Denne rapporten beskriver metode og resultater fra registreringen. Totalt 30 naturtypelokaliteter ble registrert. Tolv av disse er knyttet til kulturlandskap. Lokalitetene dekker til sammen et areal på ca. 3.690 daa. Av de 30 avgrensede naturtypene er 6 (717 daa) vurdert som svært viktig (verdi A - ”nasjonalt viktig”), 13 (1062 daa) som viktige (verdi B - ”regionalt viktig”) og 11 (1911 daa) som lokalt viktig (verdi C). Under arbeidet har vi samlet noe informasjon om viltverdier i planområdet. 4 viltforekomster er beskrevet i denne rapporten. 13 ulike rødlistearter, hvorav 4 karplanter, 1 moseart og 8 sopparter, ble dokumentert i avgrensede naturtyper under arbeidet. Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................................. 2 SAMMENDRAG........................................................................................................................................................................ 3 INNHOLDSFORTEGNELSE......................................................................................................................................................... 4 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN.............................................................................................................. 5 1.1. MATERIALE............................................................................................................................................................ 5 1.2. TIDLIGERE REGISTRERINGER OG EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER ............................................................................ 5 2. METODE ..................................................................................................................................................... 7 2.1. UNDERSØKT AREAL ................................................................................................................................................ 7 2.2. KARTLEGGINGSMETODER ....................................................................................................................................... 8 2.3. KARTVERK, PRESISJON OG BEGRENSNINGER ............................................................................................................ 8 2.4. VERDISETTING AV BIOLOGISK MANGFOLD ............................................................................................................... 9 2.5. FELTREGISTRERING OG DOKUMENTASJON ............................................................................................................. 10 2.6. SLUTTPRODUKT.................................................................................................................................................... 10 3. RESULTATER................................................................................................................................................ 11 3.1. NATURFORHOLD................................................................................................................................................... 11 3.2. MENNESKELIG PÅVIRKNING .................................................................................................................................. 12 3.3. NATURTYPELOKALITER OG NATURTYPER .............................................................................................................. 13 3.4. ARTSMANGFOLD................................................................................................................................................... 14 3.5. INNSPILL TIL VILTKARTET (SE OGSÅ KAP. 1.2.) ...................................................................................................... 18 3.6. LOKALITETER SOM BØR UNDERSØKES NÆRMERE ................................................................................................... 19 4. FAKTAARK FOR NATURTYPELOKALITETER.............................................................................. 20 1: VÅER. .............................................................................................................................................................................. 20 2: HÅRÅHOVDA NV. ............................................................................................................................................................ 21 3: VESET S. .......................................................................................................................................................................... 22 4: HOFSTAUL S..................................................................................................................................................................... 24 5: MÅNA. ............................................................................................................................................................................. 25 6: VESET N........................................................................................................................................................................... 26 7: GVEPSEBORG S................................................................................................................................................................. 28 8: ØVSTESTAUL V ................................................................................................................................................................ 29 9: ØVSTESTAUL .................................................................................................................................................................... 29 9: ØVSTESTAUL .................................................................................................................................................................... 30 10: STORSTAUL .................................................................................................................................................................... 31 11: SONSTAUL...................................................................................................................................................................... 33 12. VÅERÅI .......................................................................................................................................................................... 34 13. DAKKESTAUL-LIA........................................................................................................................................................... 35 14: HAUGSTULEN ................................................................................................................................................................. 36 15: TJØRNSET....................................................................................................................................................................... 37 16: GRÅVÅSTAULLII ............................................................................................................................................................. 38 17. LEIVDALSÅI.................................................................................................................................................................... 39 18. VIGFIT............................................................................................................................................................................ 40 19: VÅER Ø.......................................................................................................................................................................... 41 20: KLOKKSHOVD N............................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17
    Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd.
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Vidda Vinn” – One of the National Projects to Stimulate Tourism Into the National Parks and Protected Areas in Norway
    ”Nature and culture heritage as a yield creator” in Tinn & Vinje municipalities in Telemark, Norway Thor Flognfeldt jr & Guro Lien Lillehammer University College / Municipalities of Vinje & Tinn Norway ”ViddaVinn” This presentation is a story of the development of the project ”Vidda Vinn” – one of the national projects to stimulate tourism into the National Parks and protected areas in Norway. From Summer of 2009 and 5 years on, 10 areas in Norway have been selected to work locally to stimulate initiatives to enchance the nature heritage experiences for tourists and locals. ”Vidda Vinn” means that the A map of the areas where the 10 mountain plateau should be a stimulation projects will take place. winner. The tourists’ use of Norwegian National Parks and protected areas has been restrictive Until the White Paper ”Fjellteksten” came in 2003 most management plans of National Parks in Norway told that ”commercial activities” were not allowed in the Parks ! But after 2003 ”the number of and acrage of National Parks har risen”. This meant that the Government had to change strategies in favour of creating ”local value- adding” – if not the would the local resistance to further expansion be large. At the opening of new National Park have the national politicians claimed that ”this National Park is a gift to the local tourism trade”. Some researchers, including the authors, have problems with these statements and thus tried to change existing politics towards a more mainstream way of managing a park. Tourisme development in Tinn and Vinje A series of different events have been preceeding the project ”Vidda Vinn”: 1.
    [Show full text]
  • The Industrial Town (Site) of Rjukan and the Transport Axis of Rjukan
    TENTATIVE LIST SUBMISSION FORMAT STATE PARTY: DATE OF SUBMISSION: Submission prepared by: Name: Trond Taugbøl E-mail: [email protected] [email protected] Address: Box 8196 Dep, 0034 Oslo, Norway Fax: + 47 22 94 04 04 Institution: Riksantikvaren, Directorate for Cultural Heritage Telephone: +47 22 94 04 00 + 47 982 02 833 Name of Property: Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System. State, Province or Region: Norway, Counties of Telemark and Hordaland Municipalities of Tinn, Notodden, and Odda Latitude and Longitude, or UTM coordinates: Rjukan/Notodden: Westernmost point (Vemork): 59 o 52’ N / 8 o 29’ E Northernmost point (Håkanes): 59 o 56’ N / 8 o 50’ E Southernmost point & Easternmost point (Notodden Railway Station): 59 o 29’ N / 9 o 20’ E Tyssedal/Odda: 60º 07' N / 6º 32' E – (Centre point). DESCRIPTION: The industrial town (site) of Rjukan and the transport axis of Rjukan–Notodden form together with Tyssedal and Odda an outstanding picture of the early 1900s, when the second industrial phase created the foundations for the growth and prosperity that characterise modern social development in the West. In this perspective these places contain all the facets of this development: technological, economic, social, aesthetic and cultural. Initially, these places – and not least the waterfalls that are found here – were symbols of the wild landscape of Norway and hence were visited in the 1800s by artists and tourists alike. Due to low prices, vast quantities of power, proximity to international markets, an ice-free coastline etc.
    [Show full text]
  • Works by Norwegian-American Artists
    Works by Norwegian-American Artists: During the late 19th and early 20th centuries, about three hundred individuals were considered Norwegian- American artists, "who felt they had to speak to express their feelings by creating some object," (Rolf H. Erickson, 1986). While a universally accepted definition of "Norwegian-American art" has not been determined, the definition followed by the Chicago Norske Klub of 1920 still serves us today. Norwegian- American art was then defined as "painting and sculpture produced by artists with Norwegian backgrounds." Over 180 works in the Luther College Fine Arts Collection concentration were created by Norwegian- American artists. Fifteen of these artists were born in Norway and emigrated to America while fifteen other artists are American but have a strong Norwegian background. Their works form a significant component of the Collection, especially meaningful since Luther College was founded by Norwegian immigrants. Some of the art works in the Norwegian-American Collection also are components of other Named Collections. The fifteen artists born in Norway are Sigvald Asbjørnsen (sculptor and painter from Oslo); Arne Berger (painter from Valdres); Emil Biorn (painter from Oslo); Ben Blessum (painter from Marstein, Romsdalen); Nils Saebjørn Buttedahl (actor and sculptor from Lier); Herbjørn Gausta (painter from Tinn, Telemark); Claus Hoie (print-maker and painter from Stavanger); Tarkjel Landsverk (stone artisan, painter, and carver from Seljord, Telemark); Marie Løkke, aka Mrs. Finn Mathiesen (painter from Oslo); Elizabeth Maurland (potter from Oslo); Karl Peter Andreas Ouren (painter from Halden); Gulbrand Sether (painter from Saerslovbygda, Elverum); Yngvar Sonnichsen (painter from Oslo); and Svend Rasmussen Svendsen (painter from Nittedal).
    [Show full text]
  • Melding Om Oppstart Av Verneplanprosess for Nye Områder for Frivillig Vern Av Skog I Kommunene Larvik, Tønsberg, Kragerø Og Tinn
    Vår dato: Vår ref: 2.11.2020 2020/10484 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» I henhold til adresseliste Saksbehandler, innvalgstelefon Linda Myhre, 33 37 11 93 Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Melding om oppstart av verneplanprosess for nye områder for frivillig vern av skog i kommunene Larvik, Tønsberg, Kragerø og Tinn Fylkesmannen varsler med dette at det er starta opp verneplanarbeid for følgende områder som er aktuelle for vern etter naturmangfoldloven: Navn på Kommune Gbnr. Totalt tilbudt Verneverdi* Supplerende området areal i daa opplysninger Verpelva Tønsberg 334/2,3, Ca. 445 Nasjonalt viktig Ravine med 462/1, (***) edellauvskog og 462/2 eldre barskog Bakke Larvik 4138/1 Ca. 479 Regionalt viktig Edellauvskog og (**) eldre barskog Bjerke Larvik 2021/1 Ca. 196 Regionalt viktig Rik (**) blandingsskog i lavlandet og eldre barskog Barlindknuten Kragerø 62/3, 72/1 Ca. 426 Nasjonalt viktig Rik edellauvskog (***) Buberget Tinn 164/4 Ca. 1073 Regionalt viktig Eldre barskog og (**) blandingsskoger Urdalen Tinn 162/4, Ca. 348 Nasjonalt viktig Eldre barskog naturreservat, 165/13 (***) utvidelse *) Verneverdi er basert på rapporter fra naturfaglig registering. Verneplanarbeidet gjelder for areal der grunneiere har kommet med tilbud om frivillig vern av skog. Planarbeidet skjer med grunnlag i vedtak fra Stortinget om å øke skogvernet. Formålet med vern er å sikre biologisk verdifulle skogområder, dvs. leveområder for arter avhengig av denne typen livsmiljø. Etter avtale med grunneiere, Viken Skog og AT Skog melder Fylkesmannen oppstart av en verneplanprosess for områdene. Det er en forutsetning for vern at det blir inngått avtaler om erstatning. E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 33 37 10 00 [email protected] Postboks 2076 Anton Jenssensgate 4, www.fylkesmannen.no/vt Sikker melding: 3103 Tønsberg Statens Park, bygg I www.fylkesmannen.no/melding Org.nr.
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Nedjustering Av Tiltak Etter Covid-19-Forskriften Til Kapittel
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41549129 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-23 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Ingebjørg Skrindo 0030 OSLO Dato: 09.04.2021 Anbefaling om nedjustering av nasjonale tiltak etter covid-19 forskriften til kapittel 5B for kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik fra 12.04.2021 kl. 00.00 Se vedlagte anbefaling. OPPSUMMERING Helsedirektoratet anbefaler at den nasjonale reguleringen av tiltak i samsvar med covid-19- forskriften kapittel 5A nedjusteres til 5B for kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik. Tiltakene anbefales iverksatt fra 12.04.2021 kl. 00.00, med varighet til 22.04.2021 kl. 24.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med det ovenstående. Kommunene må til enhver tid i tillegg konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Anbefalingen er i samsvar med FHIs vurdering, Statsforvalters anmodning og kommunenes egne ønsker og vurderinger. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Ingebjørg Skrindo seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: STATSFORVALTEREN I VESTFOLD OG TELEMARK;FOLKEHELSEINSTITUTTET, Utbrudd @fhi.no Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Ingebjørg Skrindo Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO • Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo • Tlf.: (+47) 47 47 20 20 Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no - 2 - 09.04.2021 Anbefaling om nedjustering av nasjonale tiltak etter covid-19 forskriften til kapittel 5B for kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik fra 12.04.2021 kl.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Leveområder for Apollo- Og Mnemosynesommerfugl I Sør-Norge
    Sabima kartleggingsnotat 5-2019 Kartlegging av leveområder for apollo- og mnemosynesommerfugl i Sør-Norge Av Håkon Gregersen Kartleggingsnotat 5- 2019– Kartlegging av leveområder for apollo- og mnemosynesommerfugl i Sør-Norge 1 av 52 Kartleggingsnotat 5- 2019– Kartlegging av leveområder for apollo- og mnemosynesommerfugl i Sør-Norge 2 av 52 Kartlegging av leveområder for apollo- og mnemosynesommerfugl i Sør-Norge Emneord: Mnemosynesommerfugl, Apollosommerfugl Kartleggingen av apollosommerfugl har prioritert områder i Telemark i 2019. Det er tidligere registrert apollosommerfugl flere steder i Telemark, og hovedtyngden av dagens utbredelse i Norge er sannsynligvis i fylket. Det er allerede gjennomført befaring av flere aktuelle leveområder i Telemark tidligere, med funn på nye lokaliteter. Senest i 2015- 2018 er det funnet 16 nye delbestander i Seljord, Hjartdal og Kviteseid (Gregersen 2016, Gregersen 2017, Gregersen 2018). Også flere andre kommuner med tilsynelatende egnet habitat har vært undersøkt, blant annet Øvre Eiker, Tinn, Vinje og Skien (Gregersen 2015- 2018). På bakgrunn av en opparbeidet innsikt i potensielle lokaliteter i Telemark var det ønskelig å fortsette utredning av flere områder. Forvaltningsmessig er funnsteder for apollosommerfugl gjerne interessante for mange andre forvaltningsrelevante vekster og småkryp. Av noen funn som har vært assosiert med leveområde for apollosommerfugl er blant annet klapregresshoppe, alvesmyger, ildsveve, bittersøte, søstermarihånd, stjernetistel mfl. Det er følgelig «paraplynytte» av kartlegging av apollosommerfugl. Kartleggingen av mnemosynesommerfugl har fortsatt søket i eventuelle egnede «landskapsøyer» mellom vestlandet og de nylig avdekkede leveområder for mnemosynesommerfugl i Vinje (Gregersen 2017). Det er for sesongen 2019 også påstartet et arbeid med undersøkelse av nye aktuelle leveområder på vestlandet. De utvalgte områdene er her i stor grad valgt på bakgrunn av fjernanalyse (habitatmodell og ortofotoanalyse).
    [Show full text]
  • Telemark POPULATION in This Is Reflected in Several Architectural Gems Narrow Valley Emigrated to in the Centre of Rjukan
    NATURE AND CULTURE NATURE AND CULTURE CIRCUIT 2,7 KM / 1 HOUR The industrial town Rjukan Tell me where you live EASY WALK THE MAJORITY OF THE SAM EYDES PASSION for architecture Rjukan – Telemark POPULATION in this is reflected in several architectural gems narrow valley emigrated to in the centre of Rjukan. Admini is Hydro's America in the 19th century. official guest residence and one of the But where others saw first buildings to be erected in Rjukan. problems, the entrepreneur The building was intended to impress and engineer Sam Eyde, investors. The cost of establishing the saw opportunities. He was industrial empire that became Rjukan struck by the beauty of the came to one and a half times the national Rjukanfossen waterfall but budget. Not only did factories have to be also by the possibility of built; the workers also had to be housed, taming the waterfall and everyone from engineers and clerks to generating power. Together factory workers and cleaning ladies. with the scientist Kristian “Tell me where you live and I can tell Birkeland, Sam Eyde built which position you have at Hydro,” they photo Hamish Moore an industrial empire out of s would say. The class divide was prominent a n e air and water: Norsk Hydro. s in the town, with engineers living up in the hills where the sun s l i N would first arrive in spring. Ordinary workers lived at the bottom e Rjukan became an industrial h c n of the valley. But the workers were also given their own building, photo Asle Fjeldstad a T town with infrastructure and k i r Folkets hus, or the temple of socialism, as it was known.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 10
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 10 08. mars 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket har steget fra risikonivå 2- kontroll med klynger, til risikonivå 3 – økende spredning. Risikonivået vurderes også som økende i mange av kommunene. I Holmestrand og Færder har risikonivået økt fra 1 til 3, i Horten fra 2 til 3 og i Larvik og Tinn kommuner har risikonivået økt fra 1 til 2. I Skien, Notodden, Bamble og Larvik kommuner vurderes risikonivået som økende innenfor det nåværende risikonivået. Det rapporteres om økende smitte fra uke 8 til 9 i Færder, Tønsberg, Holmestrand, Larvik, Horten, Notodden, Drangedal og Tinn kommuner, ellers rapporteres det om stabil eller ingen smitte. Tønsberg, Færder, Holmestrand og Drangedal har mange eller flere smittede med ukjent smittevei. Engelsk virusvariant utgjør en stor andel av smitten i fylket, spesielt i de gamle Vestfoldkommunene. • Det er et sterkt økende antall smittetilfeller i fylket, 301 tilfeller i uke 9 mot 161 tilfeller i uke 8 • Uke 9 hadde 110 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 69 smittetilfeller uken før - tilsvarer fortsatt likevel risikonivå 2 • Det er en meget stor økning i antall som testet seg, 13220 personer i uke 9 mot 7681 uken før • Andel positive blant de som testet seg har steget til 2,3 % i uke 9 fra 2,1 % uken før- tilsvarer risikonivå 3, en økning fra risikonivå 1 uken før • 6 av 23 kommuner, 26 %, har mer enn 50 smittetilfeller per 100 000 innbyggere og flere enn 10 smittetilfeller siste 14 dager.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Hardangervidda 2019-2035
    Nore og Uvdal kommune Vår referanse: 2019/1484-11 Deres referanse: Løpenummer: 10637/2020 VIKEN FYLKESKOMMUNE 23.09.2020 Postboks 220 1702 SARPSBORG Vesentlige innvendinger - Regional plan for Hardangervidda 2019-2035 Viser til brev av 3. juli 2020 fra Viken fylkeskommune med oversendelse av fylkestingsvedtak for regional plan for Hardangervidda 2019-2035. Nore og Uvdal og Tinn kommuner har vesentlige innvendinger til Regional plan for Hardangervidda 2019-2035. Innvendingene gjelder §2.4 Veier – bygging og drift - Fv755/Fv124 (fra bom ved Steinset i Tessungdalen til bom ved Sønstevatn i Uvdal) i retningslinjene. Nore og Uvdal og Tinn kommuner anmoder Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å ta inn et nytt punkt om at det åpnes for et 4-årig prøveprosjekt med vinteråpen veg for Fv775/Fv124 over Imingfjell fra vintersesongen 2021/2022. (Det gjøres oppmerksom på at etter fylkessammenslåingen med Viken, har veien nå status som Fv. nr. 2814). Kommunenes vesentlige innvendinger er hjemlet i plan- og bygningsloven § 8-4, 2. ledd. Nore og Uvdal og Tinn kommuner har gjennom hele prosessen jobbet for at Fv775/Fv124 skal bli permanent helårsvei over Imingfjell med prøveprosjekt på vinteråpen vei som alternativ. I høringen til Regional plan for Hardangervidda 2019 var det tre alternative forslag for Fv755/Fv 124 (fra bom ved Steinset i Tessungdalen til bom ved Sønstevatn i Uvdal): Alternativ A: Vinterstengt fra bom til bom Alternativ B: Vinterstengt, men med mulighet for brøyting til Småroe i vinterferien og helgene fram til påske Alternativ C: 4-årig prøveprosjekt med vinteråpen veg Org nr. www.nore-og-uvdal.kommune.no Dokumentet er godkjent elektronisk Høringsuttalelse fra Nore og Uvdal – kommunestyre 17.06.2019 - støtter alternativ c) med 4-årig prøveprosjekt på vinteråpen veg over Imingfjell med følgende ordlyd: Punkt 2.4 Veier – bygging og drift.
    [Show full text]