Knut Skog: Høringsuttalelse til NOU2016: 18, Hjertespråket

Definisjon: Med funksjonell språklighet menes en personlig ferdighet til å uttrykke og å tilegne seg meninger i så vel hørbar (muntlig) som i synlig (skriftlig) form. Tilegnelse av funksjonell språklighet er aldersbetinget. For barn er morsmålet selvlærende. Barn kan i førskolealder ofte lære seg flere språk. Lese og skriveferdighet er derimot tillært. Grunnskolens mål er å gjøre alle elever funksjonelt språklige. Den som ikke kan lese og skrive et gitt språk er analfabet i språket. Fremmedspråklig analfabetisme er utbredt. Allmenn to eller flerspråklig funksjonell beherskelse er sjelden og forutsetter spesiell begavelse. Uttalelse: - Utredningen vedgår at samelovens bestemmelser for samiske språk og Sametingets oppfølging av disse de siste 30 år er mislykket. - Utredningen fremmer tiltak som er totalt urealistiske både hva mål angår og de midler som er, eller nær fremtid vil kunne bli tilgjengelige for å nå disse. Forslagene om regjeringens styring av kommunene som økonomisk ansvarlige eiere av grunnskolen og fylkene som eiere av videregående skoler, er en betydelig politisk utfordring i lys av elevmangel, lærermangel og økonomi. Mandatet ber utvalget utrede minst ett forslag som i økonomiske og administrative konsekvenser baseres på uendret ressursbruk. Dette har utvalget utelatt. - I sin iver etter å fordømme norske myndigheters fornorskning (Kapittel 4, side 54, 1. avsnitt, 7. punktum) unnlater utvalget å nevne at Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby var dømt for dobbelt mord. La denne glipp være tilgitt når utvalget til slutt i kapittel 4 (4.4.5 Kan man «gjeninnsette» en kultur?) trekker frem antropolog Astri Dankertsens doktorgradsarbeid om «gråsone-identitet». Min påstand er at uten fornorskningen ville dagens samer vært en ubehjelpelig kunnskapsløs analfabetisk minoritet. - Med sin metaforiske betegnelse HJERTESPRÅKET viser utvalget at språkets nytteverdi stilles i andre rekke til fordel for dets betydning som identitetsmarkør. Dette hensyn er lite fremtidsrettet og setter unge menneskers søken etter felleskap til side. I vårt media-dominerte samfunn er den funksjonelle samiske språkferdighet så lite utbredt at behovet for en bredere kontaktflate må søkes dekket gjennom norsk eller engelsk. - Språk, skole og utdannelse er et saksområde som i faglig forstand har pedagogikk som fellesnevner. Utvalgets sammensetning speiler ikke dette og har resultert i tilrådninger som kan gi barn og unge betydelige opplærings og tilpasningsproblemer. -Lingvistikk er en veletablert vitenskap. Også her trår utvalget på meget grunt vann og bidrar ikke til klarhet om hva som i dag kreves av språklige utrykk i funksjonell lese- og skriveferdighet. (se Del 4). Påfallende er utvalgets overflatiske henvisning til det samiskspråklige pionerarbeid: fra presten Knud Leem, presten Niels V. Stockfleth, prest og professor J.A. Friis, professor i lingvistikk Konrad Nielsen, journalist og lektor Thor Frette, dagens finske professor i lingvistikk Pekka Sammallahti og til den tyskfødte autodidakt Klaus Peter Nickel. Den viser utvalgets manglende forståelse for den kompetanse som ligger bak det å frembringe et helt nytt skriftspråk med basis i dialektiske tungemål preget av fortidens isolerte og naturbaserte levekår. Språklig rikdom på dette område erstatter ikke mangler på ord og uttrykk som brukes i dag. At de samiske språk tilhører den finsk- ugrisk språkstamme gjør ikke innlæring mindre problematisk. Neglisjeringen av Konrad Nielsens livslange arbeid dokumentert i hans 5 binds verk «Lappisk Ordbok» og som også har vært kildemateriale for Sammallahtis nyere arbeid, er uforståelig. En nærliggende konklusjon av disse pionerarbeid er at Nordsamisk er et lite og dialektpreget, ustrukturert, svakt normert og begrepsmessig akterutseilt språk. Å gjøre det til et tidsmessig funksjonelt språk vil kreve en betydelig og varig språkfaglig innsats. J.fr. Norsk språkråd. - Ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø ble ansvaret for de samiske språk flyttet fra Oslo til Tromsø. Hva har UiT gjort for den samisk/finsk-ugriske språkvitenskap?

- Utvalget gjør ikke forsøk på å kvantifisere behovet for samiskspråklige yrkesutøvere på alle nivå fra førskole via grunnskole, videregående skole, universitet og høyskole samt i yrkesorganisasjoner, og forvaltning. Det gjelder i så vel språkbevaringskommuner som i det omliggende næringsliv disse er avhengig av. Behovene på forskningsnivå i lys av forslag om Samisk språkråd og den status de samiske språkene befinner seg i, er utelatt. Våren 2017 er det en (1) cand. mag. student ved UiT med samisk som hovedfag. Fra immatrikulering til Dr. grad går det 10 – 12 år i den akademiske verden. I kvantitet og kvalitet er tiden for realisering av de mål utvalget skisserer ikke angitt. De tre språkbevaringskommuners mulighet til å oppfylle utvalgets visjon om å ha samisk som et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes, virker høyst urealistisk. Dette vil klart fremgå av postlister for de siste 5 årene fra bevaringskommunene Tana, Karasjok og Kautokeino. Det samme kunne utvalget ha gjort for Sametingets kontakt med kommunene og ved å se på språkanvendelsen i referatene fra parlamentarikernes innlegg. Dette kunne gitt utvalget et realistisk bilde av dagens situasjonen. - Vi har en omfattende og tilsynelatende permanent mangel på lærere innen de fleste yrkes- og fagretninger i skoleverket. En høyning av kunnskaps- og ferdighetsnivået innen alle områder fremmes som nødvendig middel mot arbeidsløshet pga. digitalisert og robotisert overtagelse av enklere og rutinemessige oppgaver. I en utvikling hvor effekten av globalisering og vår egen uløselige avhengighet av det globale marked, har utvalget hjertelige oppfordringer om kompetanseløft en nærmest kosmetisk karakter. - Utvalget trekker flere steder frem folkerettslige forpliktelser i de samiske tradisjonelle områdene, men sier ikke hvor disse områder befinner seg. Grenser og flyttemønstret i Norge har aldri vært og er ikke bestemt av etnisk tilhørighet. I vår tid har flyttingen gått fra utkant og inn mot sentra. Nedgangen i folketallet i de samiske kjernekommunene Kautokeino og Karasjok er betydelig. Den viser seg også i antall elever i 1. klasse som velger samisk som 1. språk. Nedgangen fra 2000 – 2014 er på over 25%. Kategorien «bysame» er i dag den største. - Bevaringen av de samiske språkene i Norge bør utformes slik at de ikke skader eller reduserer barn og unges mulighet til å utvikle seg etter evner, interesser og muligheter. Det gjøres ved å ta inn samisk som alternativ først når barnet er rede for å at fatt på sitt 2. språk. Gjennom valgt fordypning på videregående trinn og samisk i høyere utdannelse kan de spesielt interesserte følge sin språklige interesse. (Se for øvrig Del 5 pkt.5.9 ) og i Sammendraget til VEDLEGG. - Ikke i noen del av landet vil det kommunale og regionale forvaltningsapparat kunne fungere uten funksjonell norskspråklighet på høyt nivå. En vil ikke i overskuelig fremtid kunne erstatte dette med samisk.

Paroler: - Språk: Identitet eller mulighet. Hva og hvem hører fremtiden til? - Hjertet er en poetisk metafor, men det er også et organ foruten livet ikke vil kunne opprettholdes. - Was sich überhaupt sagen lässt, lässt sich klar sagen; und wovon man nicht reden kann, darüber muss man schweigen. (Ludwig Wittgenstein). (Hva som overhode lar seg si, lar seg si klart; og om det man ikke kan tale må man tie1 ).

VEDLEGG: Samiske språk på Norsk Jord.

1 Denne direkte norske gjengivelse av en tysk tekst demonstrerer at selv så nært beslektede språk som Tysk og Norsk ikke kan krysse språkgrensen uten omskrivning. En bedre gjengivelse er: «Hva som i det hele tatt kan sies kan sies forståelig og det man ikke kan snakke om, må forties». Grensen mellom finsk- ugrisk og Norsk er høy. VEDLEGG TIL HØRINGSUTTALELSE FOR

NOU 2016: 18, Hjertespråket1

Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Samiske språk på norsk jord

Knut Skog, prof. em. informatikk Tromsø 10.02.2016 [email protected]

1 ______https://www.regjeringen.no/contentassets/ad82d773c3094582a2660908b48886d3/no/pdfs/nou201620160018000dddpdfs.pdf I

Samiske språk på norsk jord

Forord

Mitt forhold til samiske språk våknet brått i juni 2013. Etter et liv omgitt i perioder av svensk (som barn), av dansk, tysk og engelsk (som småbarnsfar og forsker), i arbeid med metrisk oversettelse av tekster (libretti) i oratorier og operaer med tysk-, fransk- og italiensk original tekst (som pensjonist og bestefar) – tørr jeg påstå at språk har stått sentralt i mitt virke. Min kompetanse som professor i informatikk hviler også på det språkområde som i dag er nøkkelen til den verden vi kaller IKT – nemlig programmeringsspråk.

I juni 2013 vedtok bystyret i Tromsø som et av sine siste vedtak i perioden at kommunen skulle gå inn i det samiske språkforvaltningsområde (SSFO). Som bestefar til tre gutter i grunnskolealder vekket vedtaket min interesse for hva dette ville innebære. Jeg oppdaget da at inntreden i SSFO medførte at undervisningen i grunnskolen måtte følge den fag og timeplan som kalles Kompetanseløftet – Samisk, også referert til som LK-06S. Vedtaket ville innebære en betydelig reduksjon av undervisningen i og på norsk for å gi plass til samisk. Dette hadde man nok oversett for etter kommunevalget høsten 2013 fikk kommunestyret en sammensetning som i all stillhet omgjorde vedtaket. At Sametinget også vedgikk at SSFO ordningen nok ikke var tilpasset de store bykommunene reduserte ikke min mistanke om at nye fremstøt for en større vekst og utbredelse av samisk kunne komme. NOU2016:18 Hjertespråket viser at denne mistanke var berettiget. Jeg skal i tide bidra til en høringsuttalelse til nevnte NOU. Det som her legges frem er et grunnlag for en slik høring. Det fokuserer på språk som fenomen; en oppdatert versjon av hvor bruk av samisk står i dag; en historisk redegjørelse for den omfattende innsats som er nedlagt i det å utvikle samisk som skriftspråk og til sist en karakteristikk av hvor samisk som språk står i dag.

Som et innspill til utvalget BAK NOU2016:18 Hjertespråket, sendte jeg i oktober 2015 til utvalget min rapport om Tospråklighet eller dobbel halvspråklighet1. I e-post datert 19.2.16 fra utvalgssekretær Ramstad bekrefter hun at rapporten ble fremlagt utvalget på utvalgsmøtet 17. – 18.11 2015. I den svært omfattende referanse og litteratur liste som hjertespråket fremlegger er mitt bidrag ikke med. Det finner jeg beklagelig.

Sammendrag

Del 1 av denne utredning om samiske språk innledes med en stadfestelse av noen sentrale begreper og egenskaper knyttet til språk i alminnelighet og den helt spesielle naturlige evne vi mennesker har til å utvikle lydbasert kommunikasjon mellom individer allerede i de aller første leveår. Denne egenskap har gitt opphav til ca. 7000 tungemål i dagens verden2. De fleste av disse har kun noen få tusen brukere. Norsk er ikke blant de hundre mest benyttede. Utvikling av kommunikasjons- teknologi og nærmere kontakt mellom jordens beboere medfører at antall tungemål reduseres. Den

1 (se: http://edl.no/images/stories/2016/Dobbelt-halvsprakligvv2.pdf ) 2 (se: https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnologue )

KNUT SKOG

II

samme effekt har krav til skriftlig kommunikasjon. I samfunn hvor integrasjon og felleskap står sentralt er krav til en funksjonell beherskelse av mer enn ett språk en utfordring.

Del 2 er en innledende betraktning knyttet til å bringe den naturgitt talegave over til skriftlige uttrykk. For de alfabetiserte uttrykk vi er kjent med, har utviklingen pågått i over ca. 3500 år. Sentralt i denne prosess er menneskets hørsel og dets fysiologiske lydgivende organer (pust, stemmebånd, tunge, lepper, kinn, m.m.). Den boklige formidling fra antikkens litterære former, via romerske makthavere og senere pavekirkens misjonerende munker, beveget seg mot de nordeuropeiske egner over en periode på vel ca. 1500 år. I løpet av de siste 500 årene er formidlingen av det skrevne ord godt ivaretatt med trykkekunsten utviklet av Johannes Gutenberg. Den erstattet fjærpenn med bokstaver støpt i bly og oppsatt i plater som speilet en trykt bokside. Bibelen var skriftspråkets såkorn og det skrevne ord har helt frem til vår tid vært synonymt med Guds ord.

Den samisktalende befolkning i nordområdene er de som sist er søkt gjort fortrolig med skriftlige nedtegnelser og formidling. Som den største befolkning i den finsk-ugriske språkgruppe med konsentrerte bosetninger, var finnene de første til å tilegne seg skrivekunsten. Fra Finland har samene i Norge og Sverige også tatt utgangspunkt i det finske ordet «šämä» som er opphavet til «sámi» og «sápmi». Finsk etymologisk ordbok er entydig på at suomi og sami, suome og sabme, har samme opprinnelse og betydde det samme. Ordboka er også entydig på at dette er et landområde i de indre delene av Sørøst-Finland. Den gamle teorien er at bak ligger det finske ordet suomaa, av suo=våtmark og maa=land, altså myrlandet. På sett og vis er Finland derfor det samiske fedreland. Del 2 slutter med en kort redegjørelse av utviklingen fra dialektisk pregede samiske tungemål til samiske skriftspråk over en periode på men enn 250 år (se også Del 4).

Del 3 tar for seg forekomster av samisk tilstedeværelse i det nordgermanske språkområde og tilkomsten av finsk-ugriskspråk i sydlige deler av Finland og Karelen. Sentralt i den samiske språkdannelse er påvisning av lingvisten Mikko Heikkkilä i hans doktorgrad Bidrag til Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid og rum, Universitetet i Helsingfors, 2014. Heikkilä mener at vesturalske innvandrere fra områdene ved Ladoga og Onega fortrengte indoeuropeere fra de sørlige deler av Finland. Lingvistiske spor etter disse finner han i stedsnavn, navn på formasjoner i landskapet. Dette språk er opprinnelsen til østersjøfinsk og samisk. ”I områdena av det nuvarande södra Finland och ryska Karelen har samernas språkliga förfäder bott….” skriver Heikkilä. Mens noen av innvandrerne ble fastboende, vandret andre nord og vestover. Språkutviklingen for de fastboende har ledet frem til dagens finske språk, mens de som vandret videre endte i mindre grupper spredt rundt i Norge og Sverige.

Etter en kort introduksjon av de som i tiden fra 1768 (Knud Leem) og frem til i dag har brukt store deler av sitt liv i bestrebelser på å utarbeide det leksikalsk og grammatikalsk grunnlag for et nordsamisk skriftspråk, må en bare konstatere at innsatsen har hatt liten virkning i den samiske befolkning. (Dette pionerarbeid er nærmere beskrevet i Del 4). Vi må helt frem til vårer dager før vi ser de første spede tegn til en samisk litteratur – hovedsakelig på området lærebøker. Dagens nordsamiske ordbok (fra 1989) er en oversettelse av den samisk-finske ordbok av professor Pekka Sammallahti ved Universitetet i Oulo. Hans arbeid er bearbeidet til en samisk-norsk og norsk-samisk ordbok med bistand av B. Kåven, J. Jernsletten, I. Nordal, J. H. Eira og A. Solbakk. Utgiver er forlaget Davvi Girji OS. Dette er så vidt vites dagens offisielle nordsamiske standard.

Til sist gir Del 3 en kommentar til bruk av nordsamisk skriftspråk i henholdsvis kommunal forvaltning og tjenesteytelser, i grunnskolen, i videregående skole og høyere undervisning og i næringslivet. Det påvises at innenfor sentrale forvaltnings områder som eksempelvis plan - og bygningsloven,

KNUT SKOG

III

eksisterer ikke de samiske begreper som saksområdet er avhengig av. Jeg våger den påstand at ingen kommune er i stand til å gjennomføre samtlige av sine lovpålagte forvaltnings- oppgaver uten å måtte ty til det norske språk. Basert på oppgaver i Samisk i grunnskolens informasjonssystem (GSI) belyses det lave og avtagende elevtall som følger den samiske opplæring og den reduksjon av barnas norskopplæring som finner sted. Hva konsekvenser og mangler innen videregående opplæring angår er det utenkelig at bredden i dette læringsområde skal kunne dekkes på samisk med de krav til spesifikke kvalifikasjoner på høyere nivå som dette krever. Her som i høyere utdannelse møter de utdanningssøkende en ikke-samisk språklig verden som de er dårlig rustet til gjennom den samisk språklige skolering. Det samme gjelder i møte med næringslivet utenfor de samiske kjerneområdene.

Del 4 er historien om tilblivelsen av det nordsamiske skriftspråk. Her gis den i form av muligheten til selv å lese de leksikalske - og grammatikalske trykte verk som takket være Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste er tilgjengelig over nettet. Jeg nøler ikke med å karakterisere innsatsen i omfang og kostnad som storslagne livsverk. Fra disse har jeg nøyd meg med korte utklipp for å vise formater og typografiske uttrykk fra 1760 årene og frem til i dag.

Jeg overlater til leseren å fortolke utklippene i Knut Leem (1697-1557): Lexicon Lapponicum Bipartitum, 1768. Samiske oppslagsord med oversettelser til norsk (i gotisk skrift) og latin. Hans leksikalske opus er på til sammen 1610 sider.

Nær hundre år etter Leem skrev presten Niels V. Stockfleth (1787-1688) Norsk – lappisk Ordbog, 1852. Her er oppslagsordene norsk (i sperret kursiv) med alternative samiske ord og eksempler på utrykk hvori ordet inngår. Ofte er disse bibelske uttrykk. Stockfleths lappiske Ordbog er på 887 sider.

35 år etter Stockfleth har hans elev professor J. A. Friis (1821-1896) laget Ordbog over Det Lappiske Sprog, 1887. I denne ordboken gjengis samiske oppslagsord på latin i kursiv og på norsk i gotisk skrift. I tillegg til sine 20 år i språkvitenskapelig arbeid, var han en folkelivsgransker og skjønnlitterær forfatter. Som demograf har han gitt oss en oversikt over befolkningens størrelse fordelt på «finner» og norske i Finnmark fra 1567 til 1885, samt de kjente Friiskartene som viser bosetninger i Finnmark ca. 1880. Hans Ordbog over Det Lappiske Sprog er på 868 trykte sider.

Konrad Nielsen (1875-1953) er den siste historiske pioner for et nordsamisk skriftspråk. LAPPISK ORDBOK kaller han sitt livsverk. Det omfatter 5 bind hvorav de tre første er leksikalske, den fjerde er mer en samisk lærebok og den siste er bl.a. korreksjoner til de tidligere bind. Som professor ved universitetet i Kristiania i finsk-ugrisk hadde han et nært forhold til samisk hele sitt liv. Tanken om å lage et nytt samisk leksikalsk verk var tent allerede før 1. verdenskrig. Arbeidet ble startet i mellomkrigstiden og siste bind av i alt fem utkom først i 1956 etter hans død. Det som særpreger Nielsens arbeid er to forhold. Det første er hans bruk av tre «sprogmestere», d.v.s. samer som i sin oppvekst var preget av samisk slik det ble talt på deres hjemsteder, henholdsvis Polmak (syd i dagens Tana kommune), Karasjok og Kautokeino. Det andre er hans ambisjon å nedtegne den lydmessige uttale som han hørte hos sine «sprogmestre». Meningen med ordene var også til dels meget avvikende hos mestrene. Nielsen så det som sin oppgave å inkludere det som kunne være dialektiske varianter i et enhetlig samisk skriftspråk. I dag kan en trygt konkludere at hans mål med lydskrift vha. diakritiske aksentuerte markeringer var en urealistisk ambisjon.

Den leksikalske del av LAPPISK ORDBOK fyller over 2200 tospaltede sider med beskrivelser av samiske ord i tre former: Polmak (P), Karasjok (Kr) og Kautokeino (Kt) og deres bruk i henholdsvis norske og engelske setninger. Ordboken kan derfor betraktes som seks parlører for tre samiske språk til henholdsvis engelsk og til norsk.

KNUT SKOG IV

Etter 2. verdenskrig, gjenreisning av landet og fremvekst av velferdsstaten - ikke minst hva mulighet til utdannelse angår - er nordsamisk språkutvikling etter hva jeg vet, primært ivaretatt i Finland ved språkforskeren professor Pekka Sammallahti.

Del 4 avsluttes med et raskt (og overfladisk) blikk på hva som finnes av grammatikalske betraktninger som knyttes til det forannevnte leksikalske ord/vokabular orienterte arbeidet. Det er her tatt med - ikke kun fordi jeg selv har en svakhet for typografi, men fordi vi da ved selvsyn kan gjøre oss kjent med noen av de språkvitenskapelige utfordringer som møter forskerne som søker å forme og klargjøre det nordsamisk målføre til et moderne skriftspråk.

I Del 5 stadfestes det urokkelige faktum at det samiske fellesskap, i kommunal forvaltning eller på Sametingets arena, er språklig sett autonomt og fungerende uten funksjonell beherskelse av det norsk språk. Videre påvises at Nordsamisk som det mest utviklede av de tre samiske språk på norsk jord, fremdeles er et komplekst og i begrepsmessig utilstrekkelig avklart språk. Å tilegne seg Nordsamisk lese- og skriveferdighet i voksen alder er forunt ytterst få.

Samisk analfabetisme er utbredt. Med det mener jeg samisktalende som ikke kan lese og skrive samisk. Den tospråklige modell som i samiske språkforvaltningsområder benyttes for å lære barn å lese og skrive, er et pedagogisk eksperiment man ennå ikke har målt effekten av. Etter min oppfatning er eksperimentet allment sett meget risikabelt; funksjonell tospråklighet er en elitær illusjon.

Mangel på samiske lærere har vært og er akutt og tilgangen minimal. De siste 10 årene har Universitetet i Tromsø (UiT) uteksaminert 6 personer med mastergrad i samisk språk. Hvor mange av disse som er gått inn i læreryrket vites ikke. I tillegg har UiT et tilbud i samisk som fremmedspråk i ett av flere masterprogram i lærerutdanningen 5.-10. trinn. Det er imidlertid ingen studenter som har valgt samisk som masterfag i dette programmet. Dette gir grunn til å spørre når og hvor fra skal samisk kyndige lærere komme?

Kritisk masse er et kjent begrep innen atomfysikk og populasjonsdynamikk. Essensen er enkelt sagt at mengden må være over et visst nivå for at det skal skje en ønsket utvikling eller at en prosess ikke skal dø ut av seg selv. Jeg mener at funksjonell samisk språklig aktivitet har i dag så liten utbredelse at den slukner av seg selv.

I krigsterminologien er 2. linje forsvaret det man trekker seg tilbake til når trykket på frontlinjen blir for stort. I en rivende utvikling i og rundt nasjonalstatene, er mobilitet av mennesker, varer og tjenester, nettbasert formidling av holdninger, handel, kunnskap og vandel en malstrøm hvis fellesnevner kalles globalisering. Denne utfordrer også tidligere tiders grenser for språk og identitet og gjør det nødvendig å se med nye øyne på 1. linje forsvaret av tradisjonelle posisjoner. Bevaring av samiske språk som en vesentlig og historisk identitetsmarkør, er i seg selv en betydelig utfordring. Som et allment, funksjonelt bærekraftig verktøy for liv og lære er tiden passert. De tiltak som har vært iverksatt de siste tretti årene innenfor skolesektoren og informasjonstjenester, kan neppe karakteriseres som vellykket. Det er derfor på tide å trekke seg tilbake til 2. linje forsvaret. Dette gjøres ved å anse de samiske språkene som det historiske og kulturelle særpreg de betyr og gir deler av Norges befolkning. I barns læring bør de ikke introduseres før lese- og skriveferdighet er etablert, dvs. på det stadium det ellers er aktuelt å innføre en bredere språklig basis.

Tromsø 10.02.2017

KNUT SKOG V DE SAMISKE SPRÅK

Innholdsfortegnelsen er PDF-bokmerker

Forord

Sammendrag

1. Del 1: Språk som fenomen 1.1 Språk i sin alminnelighet 1.2 Dannelse av tungemål 1.3 Babels forvirring 1.4 Flerspråklig felleskap

2. Del 2: Fra tale til skrift 2.1 Fra alfabet til bok 2.2 Skriftens såkorn – Bibelen. 2.3 Den samiske befolkning i Finland, Norge og Sverige 2.4 Samisk - fra dialektiske tungemål til skriftspråk

3. Del 3: Samisk i Finland og Norge, et finsk-ugrisk – indoeuropeisk møte 3.1 Samisk i Norden 3.2. Samisk i Norge 3.2.1 Samisk i forvaltning og offentlige tjenester 3.2.2 Samisk i grunnskolen 3.2.3 Samisk i videregående skole og høyere utdannelse 3.2.4 Samisk i næringslivet

Del 4: Det Nordsamiske skriftspråk 4.1 Nordsamiske ordbøker (Leksika). 4.1.1 Knud Leem (1697-1774), Lexicon Lapponicum Bipartitum, 1768. 4.1.2 Niels Vibe Stockfleth (1787-1866), Norsk – lappisk Ordbog, 1852. 4.1.3 J. A. Friis (1821-1896), Ordbog over Det Lappiske Sprog, 1887. 4.1.5 Konrad Nielsen (1875 – 1953), LAPPISK ORDBOK, 1932 -1938. 4.1.6 Thor Frette Norsk – Samisk Ordbok, Dárugiel-sámigiel sádninigir’ji, 1975 4.1.7 Pekka Sammallahti - Samisk-norsk ordbok, SÁMI–DÁRU SÁTNEGIRU, 1989. 4.2 Nordsamiske grammatikker 4.2.1 Knud Leem, En Lappisk Grammatica, 1748 4.2.2 N. V. Stockfleth: GRAMMATIK I DET LAPPISKE SPROG, 1838 4.4.3 J. A. Friis: Lappisk Grammatik,1856, udarbeidet efter den finmarkiske

KNUT SKOG VI DE SAMISKE SPRÅK

4.4.4 Konrad Nielsen, Lærebok i lappisk (samisk) og Grammatikk, 1925

4.4.5 J. Børretzen: Liten Samisk Grammatikk, 1977

4.4.6 Klaus Peter Nickel og Pekka Sammallahti: Nordsamisk grammatikk, 2011

4.4.7 Vurdering av ordklasser i samisk grammatikk

Del 5: Konklusjoner 5.1 Samisk autonomi? 5.2.1 Nordsamisk – ustrukturert og utilstrekkelig 5.2.2 Ord som ikke finnes på samisk 5.3 Samisk - for hvem og brukt hvor? 5.4 Allmenn funksjonell tospråklighet – en elitær og risikabel vei 5.5 Funksjonell tospråklighet - en illusjon? 5.6 Hvor blir de samiske lærerne av? 5.7 Kritisk masse 5.8 Den psykososiale dimensjon 5.9 Tilrådning

KNUT SKOG

1 DE SAMISKE SPRÅK

Del 1 Språk som fenomen

Før en tar fatt på de utfordringer som de samiske språk reiser i Norge, tror jeg det kan være nyttig å ha en felles forståelse av hva språk er som allment fenomen. Ikke noe skiller mennesket så klart fra andre skapninger som dets språklighet. Når vi her snakker om språk er det selvsagt som fenomen langt over den signalering som også kan foregå med lyder mellom andre arter/dyr og som også er en form for språk. For mennesket er språket grunnleggende for fellesskap. For det enkelte individ er dets språklige tilknytning en livsviktig egenskap og avgjørende for dets muligheter i det nære felleskap.

1.1 Språk i sin alminnelighet

Språk er regler for lyd- eller tegnbasert formidling av meninger/tanker mellom mennesker. I tillegg til sin formidlende funksjon er språk også en sterk etnisk identitetsmarkør. Språk er definert som samlinger av ord/termer (vokabular) og regler (grammatikk). Disse regler sier hvorledes ordene skal formes og sammenstilles til meningsbærende utsagn. Tale er lydbasert formidling. Skrift (og bilder) er tegnbasert formidling. Språk har vært og er avgjørende for utviklingen av sivilisasjoner, nasjonale og overnasjonale fellesskap.

Språk forandrer seg over tid. Kontakt med andre språk og uttrykksmåter smitter. Forandringer skjer også uten ytre påvirkning. Særlig i unge år synes endringstakten å være stor. Det å sette ord på nye hendelser og opplevelser er da også en naturlig kilde til språklig utvikling. Språk som ikke har et skriftlig uttrykk er mest utsatt for endringer.

Språkets vokabular (ordrikdom), sier oss noe om språkets omfang/størrelse. For eksempel anslås engelsk å omfatte mer enn 500.000 ord/termer1, norsk bokmål anno 1986 ca. 65.000 og nordsamisk anno 1989 ca. 35.000. Ordforklaringene inneholder vanligvis opplysninger om ordenes opprinnelse (etymologi). I tillegg kan forskjellige ord/termer dekke samme betydninger avhengig av sammenhengen eller situasjonen. Slike meningsrelasjoner (synonymer) finner vi i egne synonymordbøker. Reglene for ordbruken (grammatikken) kan være grunnleggende felles for noen språk og danner spesifikke språkgrupper. Samisk og norsk tilhører vesensforskjellige språkgrupper. De Samiske språkene tilhører den finsk-ugriske språkgruppe mens norsk er et indoeuropeisk språk. Avstanden mellom disse er stor.

Språk kan defineres som forskjellige selv om de kan være gjensidig forståelige, slik som norsk og nynorsk, eller svensk, dansk og norsk. Identifisering av et språk som særegent er ofte en politisk beslutning. 1.2 Dannelse av tungemål

Mennesket har den unike egenskap at i vår underbevissthet utvikles en motorikk som former lydbilder ved hjelp munnhulen, stemmebånd, lepper og tunge, m.m. Barnet lærer å assosiere

1 Begrepet ord eller termer er i seg selv ikke entydig. Tallene her er omtrentlige.

Av KNUT SKOG 2 DE SAMISKE SPRÅK

lydbilder med det de sanser fra første åndedrag. Lydene etterapes og former ord til ytringer. Fordi mor er barnet nærmest den første levetiden blir barnets ytringer eller tungemål også vanligvis kalt morsmålet. Hos oss i Norge er i vår tid barna i barnehaver fra de er ett år. Det medfører at de i mindre grad enn tidligere preges av mors og hjemmets språk. Samiskspråklige barnehaver er tiltak for å motvirke dette. Det er en uomtvistelig foreldrerett å velge språklighet for sine barn i Norge. Med dagens omfattende innvandring fra fremmede språksamfunn, er det en utfordring om denne rett også skal gjelde generelt for minoritetsspråklige. Å sortere barn i samme oppvekstmiljø i barnehager etter foreldrenes språkpreferanse er omstridt og sammenlignes i blant med en form for segregering/apartheid/raseskille. 1.3 Babels forvirring

Flerspråkligheten blant mennesker blir i det gamle testamentet ansett å være en Guds forbannelse - en straff. Den har utvilsomt virket og vært selvforsterkende i det man i dag regner med at det finnes i underkant av 7000 forskjellige tungemål i verden. Mange av disse tales kun av noen få tusen. Av disse har vel 2500 en eller annen form for skriftlig uttrykk som ofte blir brukt til overlevering av religiøse budskap. Som språk for statlig utøvelse av myndighet er ikke mer enn ca. 80 i bruk blant de 193 stater som er anerkjent av FN. Engelsk, Spansk, Portugisisk og Fransk er ofte valgt som statens språk i tidligere flerspråklige kolonier. Kamerun med 42 forskjellige stammespråk har Engelsk og Fransk som offisielle språk Kinas 1.3 milliarder innbyggere nøyer seg med et felles skriftspråk kalt hanzi (汉字). Enkelt sagt er hanzi ikke en bokstavnotasjon for lyddannelser men en notasjon hvor hvert tegn angir en stavelse eller et begrep. Antall tungemål i landet er 297. Det innebærer at en dialog mellom personer med forskjellig tungemål kan foregå skriftlig men ikke muntlig.

Med stadig nærmere kontakt mellom mennesker over alt i verden og en sterkt voksende påvirkning av media, forsvinner de små språk. Språk er heller ikke et reelt og allment respektert grunnlag for rettigheter. Et slikt krav er umulig å innfri i en verden av flerspråklige stater eller regioner.

1.4 Flerspråklig felleskap

Det har til alle tider vært samkvem mellom mennesker som tilhørte forskjellige språklige samfunn. Under slike forhold utviklet det seg et blandingsspråk med et begrepsapparat tilpasset samkvemmet. Slike blandingsspråk kalles lingua franca (latin: fransk språk) og brukes som betegnelse på et fellesspråk i en region med flere språkgrupper. Opprinnelig var det benevnelsen på språket for handelen rundt Middelhavet alt på 1400-tallet. I Norge oppstod et slikt blandingsspråk i Pomor- handelen i Øst-Finnmark. En kan imidlertid ikke spore noe tilløp til et lingua franka der språkene finsk, norsk og samisk møttes. Hva årsaken kan være skal være usagt. Det er trolig bakgrunn for den oppfatning at det er - om ikke enkelt så i hvert fall overkommelig - å beherske flere språk. Man bør imidlertid ha klart for seg at den flerspråklige finsk-norsk-samiske kontakt foregikk på det muntlige plan. Tale er som å skrive i luft. I muntlig og uforpliktende sosiale situasjoner er det ikke uvanlig å møte personer som snakker flere språk. Engelske taleferdigheter på «turistnivå» er nå vanlig. Innen høyere utdannelse og forskning er engelsk kompetanse en selvfølge. Likevel er skriftlig beherskelse så krevende at man ofte bringer engelskspråklige partnere inn i prosjekter som har interesse utover landegrensene. Blant skjønnlitterære forfattere – som er noen av de mest profesjonelle språkbrukere i Norge - finner man kanskje en håndfull som selv har skrevet sine bøker utgitt på engelsk. Dette speiler den store forskjell det er mellom muntlig og skriftlig beherskelse av et språk.

Av KNUT SKOG 3 DE SAMISKE SPRÅK

I våre dager blir den nære muntlig samtale ofte erstattet av skriftlig kontakt gjennom sosiale media, e-post og SMS. Evnen til å uttrykke seg skriftlig er ikke avgrenset til en elite. Man er avhengig av å la tastaturet tale. Skriftlige ferdigheter kommer ikke av seg selv, men må læres. I grunnskolens læreplan for de første trinn er å lære å skrive og lese det mest omfattende tema. En parallell tospråklighet i denne fase er et pedagogisk omstridt tema. Å utvikle en funksjonell skriftlig ferdighet i mer enn ett språk, er faktisk noe som de færreste makter.

Del 2 Fra tale til skrift

Språk i form av menneskelig tale, selv om det er tillært, må ansees å være et naturfenomen. Det utvikler seg i hvert enkelt individ som en lydbasert (akustisk) kontakt til dets nære omgivelser. Utviklingen er sterkest i tidlig barndom og avtar vanligvis med alderen.

Sentralt i denne prosess er menneskets hørsel og det vi kan kalle dets fysiologiske lydgivende organer (pust, stemmebånd, tunge, lepper, kinn, m.m.). Slik skapes de enkelte fragmenter (kalt fonemer) i et hørbart utsagn. Når en sammensetning av fonemer tillegges mening dannes ord. Ord er således normerte/standardiserte sekvenser av fonemer. Denne sammensetning er individuelt preget ved at fonemene kan ha forskjellige lengder, trykk og tonalitet i samme ord. Derved dannes dialekter. Ordene er «byggeklosser» som uttrykker meninger og er fundamentet samtalen mellom individer.

Den naturlige dannelse av talespråket har skapt den oppfatning at det også bak språkets skriftlige (alfabetiske) form også er en «naturlig» prosess. Det er det ikke. I det følgende skal vi ta for oss noen trekk av den prosess som de europeiske skriftspråk– inklusiv de nordiske - har gjennomgått.

2.1 Fra alfabet til bok

I vår verdensdel var skriftlige uttrykk slik vi kjenner det i dag, i bruk ca. 1500 år før Kr.f. hos sjøfarende handelsfolk (Fønikerne) i de indre deler av Middelhavet. Da hadde skriftlige meddelelser vært i bruk i form av innrissede tegn på tavler av leire som i den keramiske prosess var gjort holdbar. De aller første skrifter ble skapt av sumeriske samfunn i Mesopotamia. Den orienterte en serie av meningsdannende tegn i sekvensiell orden fra venstre mot høyre og ovenfra og ned slik vi i Europa fremdeles gjør.

Til forskjell fra hieroglyfer og kinesiske skrifttegn, hvor hvert tegn i seg selv er et begrep, var fønikisk skrift en nedtegnelse av de lydfragmenter (fonemene) som utgjorde meningsbærende ord. Når denne skrivemåte kom til antikkens Hellas ca. 800 f. Kr. hadde den et sett av bokstaver som omfattet så vel vokaler som konsonanter. Det nødvendige antall av disse var ikke mer enn 20 – 25 tegn og utgjorde språkets alfabet. Antikkens grekere tok det til seg og gav oss alt far den første krigshistorie (Odysseen og Iliaden) og videre en betydelig boklig litteratur om emner som religion, drama, filosofi, vitenskap m.m. Romerriket approberte grekernes skriftlige formidlingsmetode som i flere hundre år holdt det vidstrakte riket sammen v.h.a. dekreter og depesjer sendt med kurrèr. Etter Romerrikets fall vokste kirken frem som en stor bruker av skrift. Mange mener at uten skriftspråk ville fremveksten og utbredelse av kristendommen neppe funnet sted. Skriftens ord ble synonymt med Guds ord. Men at Guds ord var uløselig knyttet til det latinske språk, var et maktpolitisk fenomen som det tok tusen år (og den tyske presten Martin Luther) å få bukt med.

Av KNUT SKOG 4 DE SAMISKE SPRÅK

Pavens munkeordener fortjener imidlertid all honnør for å ha spredt forståelsen for skriftspråket verdi utover hele Europa.

På sin ferd nordover i Europa ble det tidlig nødvendig å supplere det latinske alfabet med tegn for spesielle regionale fonemer. I dag er det som opprinnelig var det fonemiske alfabetet supplert egne tegn for fonemer som æ, ø, å, ü, ä ol. og med desimaltall og andre tegn som ikke var av fonetisk type (+, -, /, !, ?, =, ., ,, ‘, ã [, ], etc.). Disse utgjør i dag et av vår tids mest benyttede standardiserte tegnsett ISO 8859-1.

Etter et noen hundreår med oldnordiske runer og kileskrift ble vårt norrøne talespråk gjengitt i skriftlig form vha. det latinske alfabet. Det danske, svenske, finske og norske skriftspråk er således et resultat av en utvikling som har pågått i Norden i nær over 1000 år og kan spores i de etymologiske (ordhistoriske) angivelser som språkenes leksikalske oppslagsverk gir oss.

Senere førte dette alfabet den danske forvaltningens budskaper ut over det ganske land. Slik kom skriftspråket til våre egne og gjorde Norge til en moderne stat. Vikingenes spyd og sverd var erstattet med penn og papir. Skriftspråket er det som i dag - mer enn noe annet, holder folk i suverene stater sammen. Mange stater i Afrika, i sør Amerika og i Asia bruker fremdeles kolonimaktenes språk som det statsbærende språk til tross, eller nettopp på grunn av, de mange talespråk som finnes i disse landene.

2.2 Skriftens såkorn - Bibelen.

Bibelen som bokverk er ofte det første eksempel på nytten av å kunne lese. Å lese (og å skrive ) var lenge bare for lærde. I dag er den allment utbredt. Når vi her i kortform tar opp dette utviklingstrekk er det som bakgrunn for å forstå hvorfor det i samiskspråklige områder fortsatt er forholdsvis vanlig at samisktalende ikke er lese- og skrivekyndige i det samiske språk.

Bibelen var det første boklige verk som ble trykket etter at Johannes Gutenberg i Mainz i Tyskland, år 1455 hadde oppfunnet trykkekunsten; å sette opp trykkplater v.h.a. løse støpte bokstaver (typer). Neste merkestein er presten og reformatoren Martin Luther som brøt med pavekirken og på 1530 tallet brakte bibelen fra 700 år gammel latinsk tekst til tidens tyske språk. På Svensk kom bibelen i 1541 og på dansk i ca. 1550.

I Norge fikk Håkon V. Håkonsson alt i 1310 oversatt den latinske bibelen til norrønt. Da eksisterte alt en gammelnorsk hånd skrevet utgave av en såkalt homiliebok fra ca. år 1200 med eksempler på prekener. Disse kunne brukes til høytlesning i gudstjenester eller som veiledning av presten når han skulle skrive sin tale. Først i 1904, 90 år etter 1814, kom den første norske bibeloversettelse. Det norske bibelselskap, stiftet i 1816, hadde en norsk bibeloversettelse som sitt fremste fornorskningstiltak, men man måtte altså nøye seg med et relativt fåtallig opplag av den danske bibel helt til 1904. Nitten år tidligere, i 1985, forelå Bibelen på Samisk takket være professor J. A. Friis godt assistert av «tukthusfangen» samen Lars Jacobsen Hætta.

2.3 Den samiske befolkning i Finland, Norge og Sverige

Samiskspråklige grupper har trolig eksistert på nordkalotten fra tidlig vikingtid. Som tilhørende den finsk-ugrisk språkfamilie har deres språk ikke hatt fordeler av de tilgrensende indoeuropeiske språk. Samene har alltid vært tilstede på det territorielle område som utviklet seg til dagens Finland, Norge

Av KNUT SKOG 5 DE SAMISKE SPRÅK

og Sverige. Avgrensning mellom disse tre land har stort sett skjedd på fredelig vis (Carl XII felttog mot Norge og hans fall ved Fredriksten i 1718 får være unntaket). I forbindelse med grensedragninger på Nordkalotten har der har aldri vært forsøk på territorielle samiske avgrensninger. I tid må vi frem til 1500-tallet før vi, basert på skriftlige kilder, kan danne oss et relativt klart bilde av levekårene for allmuen på nordkalotten.

Finland er på sett og vis samenes fedreland. Derfra har samene hentet ordet «šämä» som er opphavet til «sámi» og «sápmi». En stor del av dagens store samiske slekter er også innvandret fra Finland fra sist på 1600 tallet til tidlig på 1900 tallet. Landet var frem til 1806 del av den svenske kongens domene og deretter, frem til 1917, et storfyrstedømme under den Russiske tsar. Spor etter finske skriftspråk går tilbake til reformasjonstiden.

Sverige hadde sin stormaktstid på 16- og 1700-tallet men mistet bl.a. Finland etter Napoleons fall. Landet har helt fem til vår tid vært storebror på Nordkalotten med nære kulturelle bånd til områdene i Nord-Europa. Fra 1814 til 1905 var Norge i union med Sverige med felles konge og utenrikstjeneste. Landet har alltid hatt nære kulturell kontakter til sine naboer i sør.

Etter at Svartedauden (1349) og etterfølgende pester og plager frem mot begynnelsen av 1500-tallet hadde mer enn halvert befolkningen i Norge, var landet mer eller mindre under Dansk herredømme frem til 1814. Det er i denne periode skriftspråket blir samfunnets fremste bindemiddel. Det norrøne talemål, som Snorre kaller dansk tungemål, fikk sine første skriftlige nedtegnelser (på pergament/skinn) på Island på begynnelsen av 1100 tallet.

Det er derfor nærliggende å gi kirkens munker æren for å ha brakt kunnskap om skriftens metode og betydning inn i det norrøne samfunn. Det danske, svenske, finske og norske skriftspråk er således et resultat av en utvikling som har pågått i Norden i nær 1000 år. Denne utvikling kan vi se i de etymologiske (ordhistoriske) angivelser som dagens ordbøker gir oss.

I lys av de lange linjer i utvikling av de øvrige nordiske skriftspråk, blir oppbyggingen av tilsvarende samiske skriftspråk - ut fra et sterkt dialektisk preget talemål, et spesielt og krevende nybrottsarbeid.

Det er vanskelig å se hvorledes de lange linjer i utvikling av de nordiske majoritetsspråk – fra antikkens første bruk av fonetiske alfabet og frem til dagens skriftlige uttrykk - skal kunne erstattes ved oppbygging av et funksjonelt moderne samiske språk ut fra et sett av lokale dialektiske ord og uttrykk.

2.4 Samisk - fra dialektiske tungemål til skriftspråk

I Danmark – Norge ble konfirmasjon innført som allment krav i 1738. Indirekte førte dette til at den ved dåp gitte tilhørighet blant de kristne, måtte med konfirmasjonen bekreftes av ens egen forståelse av Guds ord. Med dette oppstod behovet for selv å kunne lese og forstå Luthers lære. Tross strid om Guds ord skulle formidles på dansk/norsk eller lappisk/finsk/samisk ble det fra midt på 1800 tallet et obligatorisk krav at prester som skulle virke i samisk språklige områder måtte lære seg menighetens tungemål. Men kirken, som alt fra Hellige Olavs tid hadde misjonert i nord i Hålogaland, innså også at kristendommens forankring på den samisk/kvenske misjonsmark var helt avhengig av at menighetene selv kunne lese Guds ord på eget språk. Dette var begrunnelsen for Thomas von Westen alt i 1717 opprettet Seminarium Lapponicum i Trondheim og at Knud Leem i 1768 fikk utgitt den første Lappisk – Norske ordbok (se Del 4 ). Når Stockfleth nesten et hundre år senere kom med sin Norsk – lappisk Ordbog var hensikten å lære menigheten å lese Guds ord på

Av KNUT SKOG 6 DE SAMISKE SPRÅK

samisk. Som forkjempere for en bro i et skriftlig fellesskap var Leem og Stockfleth nok ikke språkfaglig velrustet for den omfattende oppgave de tok på seg. Stockfleths store innsats for å gjøre prester i samiskspråklige områder fortrolig med sine menigheters tungemål, er imidlertid uomtvistelig. (se XY)

For å gjøre Guds ord levende i alle deler av landet var det lenge allmueskolens primære oppgave å lære barna «å lese». Vi har her tiden fra siste halvdel av 1800 tallet og frem til først på 1900 tallet. Konfirmasjon ble kalt «å lese for presten» og skolen skulle faktisk forberede for denne kirkelige konfirmasjonshandling. Lærerne var ofte omreisende dårlig lønnede og svakt utdannede – kalt omgangsskolelærere - og skolestuene var det som tilfeldigvis var tilgjengelig. Man må helt frem til internatskoletiden2, etter 1905, før skoleåret varte utover 5-6 uker. Så sent som sist på 1950 tallet varte skoleåret i indre Finnmark 6 uker på høsten og 6 uker på våren, altså kun 12 uker i året.

Språkstrid, skolemateriell og lærerutdanning var (og er) et gjennomgående tema i skolepolitikken3. Vi må helt frem til gjenreisningstiden etter 2. verdenskrig er over før vi kan se dagens skole ta form med en tilsynelatende lik valgmulighet mellom nordsamisk og norsk som elevens 1.språk - læringsspråket. Utfordringen i dag er at den forventede oppslutning om det samiske tilbud ikke er blitt innfridd..

2 Se L. Lind Meløy: Internatliv i Finnmark. Skolepolitikk 1900-1940, Det Norske Samlaget, Oslo 1980. 3 Se Helge Dahl: Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814 – 1905, Oslo 1957.

Av KNUT SKOG 7 DE SAMISKE SPRÅK

Del 3: Samisk i Finnland og Norge, et finsk-ugrisk – indoeuropeisk møte

3.1 Samisk i Norden Fra runeskrifter og fra sagalitteraturen har vi dokumentert det norrøne språk i det Skandinaviske område frem til 12-1300 tallet. Språket var i vikingtiden (800 -1100 e.kr) viden kjent der vikingene herjet og slo seg ned. Etter middelalderen førte tilbakegang i folketall, tap av råderett og en sterk kulturell påvirkning fra sydligere indoeuropeiske språk og det norrøne språk ble mer og germansk. I den periode vi her omtaler har talemålet i de områder som utgjør dagens Finland, vært preget fra østlige regioner som del av den finsk-ugriske språkgruppe. Spredte innslag av denne språkform er nevnt i Snorres kongesagaer. Tolv steder forteller Snorre om møte med finner. Disse finner opptrer så vel i østerled (Ynglinge-saga, vers 12 og 19) som innenfor dagens norske grenser. Her er de fryktet for sine trolldomskunster. I Norge er finnene angitt å være enkeltindivider, aldri en hær ledet av en høvding eller konge. Det er ingen hentydning hos Snorres om at finner som vikingene møtte i østerled er forskjellige fra de man møtte i Norge. Finner som omtales i Halvdan Svartes og Harald Hårfagres saga kunne i og for seg like godt vært etterkommere av treller medbrakt fra vikingferder i østerled. De samiske språk og dagens finske språk skilte lag i siste del av folkevandringstiden rundt begynnelsen av vår tidsregning. Vi snakker da om en utvikling som foregikk i området ved Østersjøen. Dette er påvist av lingvisten Mikko Heikkkilä i hans doktorgrad Bidrag til Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid og rum, Universitetet i Helsingfors, 2014. Heikkilä mener at vesturalske innvandrere fra områdene ved Ladoga og Onega fortrengte indoeuropeere fra de sørlige deler av Finland. Lingvistiske spor etter disse finner han i stedsnavn, navn på formasjoner i landskapet. Dette språk er opprinnelsen til østersjøfinsk og samiske. ”I områdena av det nuvarande södra Finland och ryska Karelen har samernas språkliga förfäder bott….” skriver Heikkilä. Mens noen av innvandrerne ble fastboende, vandret andre nord og vestover. Språkutviklingen for de fastboende har ledet frem til dagens finske språk, mens de som vandret videre endte i mindre grupper spredt rundt i Norge og Sverige. Deres språklige utvikling kan i dag høres i 11 forskjellige samiske språkvarianter hvor av tre i Norge. Frem til vår tid har de levde i spredte små samfunn med den følge at talemålet utviklet seg til innbyrdes uforståelige språk. Deres andel av den finsk-ugriske språkfamilie utgjør neppe mer enn to promille. De største finsk-ugriske grupper finner vi i Ungarn (10 mill.) og Finland (5 mill.). Den samiske befolkning i Norge har alltid vært liten og den største konsentrasjon har alltid vært i Finnmark. Basert på amtmannens fortegnelse over skatteytere i Finnmark i 1567 - i alt 154 familier av lapper og finner, og ditto 561 norsktalende - har professor J.A. Friis anslått dette å motsvare 840 ikke-norsktalende og 3070 norsktalende beboere1. Den samlede befolkning i Norge var neppe over en 400.000 på dette tidspunkt. I Norden har man 7 innbyrdes uforståelige samisk tungemål. Tre av disse brukes i Norge: Sørsamisk, Lulesamisk og Nordsamisk. Dagens nordsamiske ordbok (fra 1989) er en oversettelse av den samisk- finske ordbok av professor Pekka Sammallahti ved Universitetet i Oulo. Hans arbeid er bearbeidet til en samisk-norsk og norsk-samisk ordbok med bistand av B. Kåven, J. Jernsletten, I. Nordal, J. H. Eira

1) J.A. Friis: En sommer i Finmarken, Russisk Lappland og Nord-Karelen: side 6; Christiania, Cammermeyer, 1871 Av KNUT SKOG

8 DE SAMISKE SPRÅK og A. Solbakk. Utgiver er forlaget Davvi Girji OS, Dette er så vidt vites dagens offisielle nordsamiske norm.

3.2 Samisk i Norge

I Norge har samiske språk fra tidlig på 1700 tallet vært viet stigende oppmerksomhet og strid. Lenge før en skole for allmuens barn var påtenkt, søkte kirken å nå frem til lappene/finnene med sine sakramenter: dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Thomas von Westen og hans etterfølger Knud Leem opprettet eget læresete i Trondheim (Seminarium Scholasticum, 1717 og senere Seminarium Lapponicum, 1752) for å gi prester og lærer innføring i samenes språk, og å tilføre samisk språk et skriftlig uttrykk. Et par ti år etter opprettelsen av universitetet i Oslo (1811) fikk universitetet et eget samisk studietilbud med Stockfleth som professor. Det skulle sørge for at prester som virket i samiske menigheter skulle kunne gjøre seg forstått på samisk. Da den første lærerskole i Norge ble opprettet på Trondenes i 1824 var to av de fire plasser som var tildelt Finnmark, øremerket for samiske studenter. Etter skolen ble flyttet til Tromsø i 1848 var der 8 friplasser reservert samisk studenter. I lange perioder stod flere ubenyttet. En rekke samiske ordbøker er blitt skrevet av norskspråklige forfattere (K. Leem, J. Qvigstad, N.V. Stockfleth, J. A. Friis, K. Nielsen, Thor Frette, P. Sammalahti, m.fl. …mer herom senere). Samtlige forfattere var påpasselig med angivelsen av at fremstillingen en gjenga samisk slik det lød på et nærmere angitt sted/region. Flere av kirkens skrifter kom på trykk i samisk språkdrakt. Man kan undres over hvorfor det i samenes egne rekker ikke ble vist større interesse for det boklige. Under de levekår man da hadde var det religiøs aspekt ikke tilstrekkelig til å motivere til boklig lærdom. Først etter 2. verdenskrig, merker man en markert økende interesse for høyere utdannelse i de samiske samfunn, nå gjort mulig gjennom tilegnelse av det norske språk. Den sterke fordømmelse av den norskspråklige skole i de første tiårene etter 2. verdenskrig, - hyppig omtalt som brutal fornorskning - synes å overse den offentlige innsats for samiske språk og den positive effekt dette har hatt. Uten den norskspråklige kompetanse som dette har tilført de samiskspråklige er dagens oppmerksomhet og stilling for den samiske del av landets befolkning utenkelig. Samisk formulerte synspunkter ville ikke ha blitt forstått. Antall personer i Norge som daglig bruker samisk i hjem, lek og virke, er relativt usikkert. Likså antall personer som i varierende grad behersker språkene. Språkbeherskelse er et tøyelig begrep. Å kunne både lese og skrive er imidlertid vesentlige kriteria. Dette er hva en kaller funksjonell språkbeherskelse. Trolig er samisk-språklig analfabetisme - underforstått personer som snakker samisk, men ikke leser eller skriver samisk - relativt vanlig. Den samiske språkundersøkelsen 2012 (se NF-rapport nr. 7/2012) gir oss ikke et sikkert kvantitativt faktagrunnlag. Materialet er basert på en spørreundersøkelse rettet til et utvalg på 5000 av de som er meldt inn i Sametingets valgmanntall. Utvalget er ikke tilfeldig og gjelder kun personer over 18 år. Med kun 1968 besvarelser gir undersøkelsen et i hovedsak kvalitativt bilde av bruk i skrift og tale av de tre samiske språkene i Norge. Blant de med tilknytning til Nordsamisk oppgir undersøkelsen at 40- 50 % av de under 60 år snakker samisk godt. Mindre enn 30 % av de over 50 år mener at de kan skrive på samisk. For 20-30 åringer er andelen 40 %. Hva leseferdighet angår ligger prosentandelen på 40 – 50 % i alle aldersgrupper. Hva daglig samisk lesing angår har den eneste samiskspråklige avis Ávvir et meget beskjedent opplagstall på ca. 1000. Hvor mange som abonnerer eller daglig kjøper avisen er ikke kjent. Andelen av elever i grunnskolen som har samisk som opplæringsmålform kan gi oss et anslag på utbredelsen av samisk som språk i hjemmene. I følge grunnskolestatistikken er andelen 1,33 promille

Av KNUT SKOG 9 DE SAMISKE SPRÅK

(822 av 615260 elever). Ut fra dette kan vi anslå at den andel av Norges befolkning (ca. 5 mill.) som i hjem og nærmiljøet daglig bruker samisk er minimum ca. 7000 personer. Trolig er det barn fra samiske hjem som går på skoler som ikke benytter samisk som opplæringsmålform. Den Sørsamiske og den Lulesamiske andel utgjør neppe mer enn et par hundre. Til sammenligning gav språkforskerne Ole Henrik Magga og Pekka Sammallahti i 2002 et anslag på 10000 personer i Norge som i dagligtale var brukere av det nordsamisk språk. Dette samsvarer også med folketellinga i 1970. Daglig bruk av samisk har ikke vært økende de siste 10 år2. I følge oppslag på NRK Sápmi, 21.09.2014, får Karasjok kommune mindre enn 10 skriftlige henvendelser på samisk i året. Dette er en indikasjon på at samisk i dag ikke er en alminnelig skriftlig ferdighet selv i det samfunn der Sametinget er den mest sentrale institusjon. En gjennomlesning av postlistene i de ti kommunene som inngår i det samiske språkforvaltningsområde burde enkelt kunne gi status for skriftlige henvendelser på samisk i området.

3.3.1 Samisk i forvaltning og offentlige tjenester På de fleste saksområder samvirker kommunene også innenfor de samiske språkforvaltningsområdene med tjenesteytere og institusjoner, offentlige som private, som ikke behersker samisk og som i skrift og tale er uløselig knyttet til det norske språk. Det er derfor selvsagt at alle kommunalt ansatte som er involvert i saksbehandling, på et hvert nivå, må beherske norsk – de fleste også i skriftlig form. Man kan undre seg over nytten av at deler av dokumentene i slike saker oversettes til samisk når saksgangen som helhet ikke kan gjennomføres på samisk. Plan og bygningssektoren er eksempel på saksområde hvor kommunene er avhengig av å importere kompetanse utenfra og videreformidle sine planer til myndigheter som skal behandles saken. Dette er bare eksempel på ett forvaltningsområde som ikke er mulig å gjennomføre på samisk. I dag er det ingen offentlige institusjoner – selv ikke i de mest samisk dominerte områder - hvor virksomheten lar seg gjennomføre utelukkende på samisk. Det er uomtvistelig at ingen kommune i realiteten kan eller har kunnet likestille samisk og norsk som forvaltningsspråk. Ingen! Statlige flerspråklige forordninger er i beste fall kosmetisk plaster på et emosjonelt sår, et sår som ikke vil gro. Tross lovbestemte påbud om at 25% av den offentlige språkbruk i Norge skal være på Nynorsk har en ikke kunnet forhindrer at språkets allmenne stilling er stadig minkende. Det kan derfor synes som om styringen av de krefter som bestemmer individets språkvalg ikke lar seg påvirke av politiske bestemmelser.

3.3.2 Samisk i grunnskolen Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)3 for 2013-14, tabell F, målform, viser antall elever som undervises både på og i samisk, på samtlige 10 klassetrinn.

877 elever har samisk som 1. språk, dvs. gjennomsnittlig 87,7 pr. årskull. Av disse får 50 elever samisk opplæring på norsk. Dette sluttes ut fra at 822 elever har samisk som opplæringsmålform, dvs. får hele sin opplæring i grunnskolen på samisk. Av dette er det 19 elever (altså 1.9 elev pr. årskull) som tar Lulesamisk og 18 (ditto 1,8) som tar Sørsamisk. Begge blir undervist på norsk. Dette innebærer at det i gjennomsnitt bare er mellom en og to elever på hvert klassetrinn. (For skoleåret 2016-17 er det i alt 78 samiske førsteklassinger i grunnskolen)

2 http://www.sametinget.no/Dokumenter. 3 https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageId=1# Av KNUT SKOG 10 DE SAMISKE SPRÅK

Samisk som 2. språk defineres i tre varianter/nivåer. På hvert klassetrinn er der for landet som helhet rundt 100 elever som tar samisk som 2. språk. For Lulesamisk og Sørsamisk er deltagelse på hvert klassetrinn henholdsvis 7-8 elever og 5-6 elever. Finsk som 2. språk i grunnskolen har rundt 60 elever pr. klassetrinn. Skolene i de 10 kommuner som utgjør dagens samiske språkforvaltningsområde er pålagt å bruke den fag og timefordeling som fremgår av Tabell 2 i Udir-1-20144 også kalt Kunnskapsløftet – samisk. Tabell 1 angir Ordinær fag og timefordeling følges av skoler i landet for øvrig. Dette fremgår av avsnitt 2.3 Udir-1-2014 som sier. ”I samiske distrikt (forvaltningsområdet for samiske språk) skal alle følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk etter tabell 2.” Konsekvensene er at barn som ikke har samisk språklig bakgrunn men som følger fag og timefordelingen angitt av tabell 2, får redusert sin undervisning i norsk. Reduksjonen skal nyttes til samisk (eventuelt finsk) opplæring som 2. språk. Reduksjonen er på 532 timer, fra 1770 timer til 1238 timer. Der timetallet til fordypning (222 timer) benyttes på norskfaget, vil forskjellen i norskopplæring mellom de som følger det samiske kunnskapsløft og andre, øke ytterligere. Hvorvidt man tillater de som ikke ønsker seg samisk som 2. språk kan benytte de dertil avsatte 836 timer til norskopplæring, vites ikke. Å svekke opplæringen i norsk er et alvorlig inngrep i opplæringen av mennesker som skal finne sin plass etter lyst og evner i et totalt norskdominert språklig fellesskap. Her er kravet til kompetanse meget høyt og stadig stigende. Den svekkelse av opplæringen i norsk som gjøres med innføring av den samiske versjon av grunnskolens timeplan (kompetanseløft- samisk), kan ressurssterk ungdom i noen grad kompensere i senere fase av utdanningen. Taperne blir de som ikke makter å tilpasse seg veiene fremover i et utdanningstilbud hvor nær samtlige fagretninger er norskspråklige.

3.3.3 Videregående skole og høyere utdanning På dette nivå i vårt utdanningssystem, deles opplæringen i to retninger – en studieforberedende og en yrkesfaglig, begge med tre års varighet. Som navnet indiker går førstnevnte mot en videreføring av utdannelsen på høyskole eller universitets. De første to år av den yrkesfaglige utdannelse er i skole. Det 3. året er læretid ute i arbeidslivet for å ende med fagbrev. Hva angår den studieforberedende utdanning i Karasjok og Kautokeino kan det være nyttig å få belyst følgende forhold: • Hvordan er rekruttering av lærere på lektornivå til programfagene slik som biologi, fysikk, matematikk, informatikk, geofag, kjemi, engelsk, m. m. • Undervises disse emner på samisk eller norsk? • Prefereres samisk språklighet ved ansettelser? • Hva med oppdatert samisk læremateriell? • Hvordan stiller denne type arbeidskraft seg til at deres barn skal få reduserte norskspråklige tilbud i grunnskolen?

Den yrkesfaglige opplæring har 9 utdanningsprogram som i alt omfatter 280 yrkesrelaterte emner. Karasjok har tilbud innen 4 utdanningsprogram, Kautokeino innen 5. Å utvikle samisk undervisningskompetanse og materiell innen dette brede spektrum av yrkesrelaterte emner, er ikke mulig. Til det er den samiske andel av befolkningen ikke stor nok.

4 http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet-fag-og-timefordeling-og-tilbudsstruktur/ Av KNUT SKOG 11 DE SAMISKE SPRÅK

All høyere utdanning i Norge, med unntak av tilbudet ved Sámi allaskuvla i Kautokeino, forutsetter høy kompetanse i norsk og engelsk. I utdanningsretninger hvor opptakene er begrenset, slik som i medisin, er svak kompetanse fra de samiske videregående skoler blitt kompensert gjennom kvoteringsbestemmelser.

3.2.4 Samisk i næringslivet

Næringslivet er det segment av vårt nasjonale fellesskap hvor valg av språk er en høyst perifer problemstilling og da kun dersom valget er av betydning for verdiskapningen. Der arbeidsoppgavene i utpreget grad er manuelle, har språk kun en sosial funksjon og krav til beherskelse er lav. De som ikke snakker norsk blir ofte kalt fremmedarbeidere. I dagens arbeidsmarked er ikke samisktalende kategorisert som fremmedarbeidere fordi gruppen også er norsktalende. Graden av beherskelse av norsk kan imidlertid være utslagsgivende for enkelte stillingstyper i næringslivet – særlig de med spesifikke kompetansekrav. Men også for publikumsrettede stillinger vil ansettelser kreve innsikt i varetyper og kundebehandling hvor gode språklige kvalifikasjoner tillegges vekt. For alle stillingskategorier hvor det kreves høyere utdannelse vil disse vanligvis være oppfylt fordi slik kompetanse i det store og hele er basert på gode norskspråklige ferdigheter.

Reindrift – eller mer presist samisk reindrift - er i henhold til reindriftsloven en næring som er forbeholdt samiske familier som allerede er utøvere av denne næring. Virksomheten er derfor skjermet og ikke berørt av språkvalg. Dette er gitt av det av de tre samiske språk som reindriftsenhetene (sidaen) bruker i tillegg til norsk.

I dagens varehandel er den veiledning (bruksanvisning) som følger varen oftest gitt på de språk som er mest benyttet i markedet. Er man heldig finner man en bruksanvisning på et Nordisk språk, aldri på samisk.

.

Av KNUT SKOG 12 DE SAMISKE SPRÅK

4.0 Det Nordsamisk skriftspråk

Som skriftspråk er nordsamisk trolig det sist ankomne i den Indoeuropeiske språkkrets. Vi skal her gi en kort oversikt over utviklingen fra de første konkrete fremstøt (ca. 1760) og frem til det siste i 2011. Sentrale personer i denne utvikling er presten Knud Leem (1697-1774), presten Niels Vibe Stockfleth (1787-1866), forfatter språkforsker og professor Jens Andreas Friis (1821-1896), språkforsker og professor Konrad Nielsen (1875-1953), journalist og lektor Thor Frette (1918-1987 og språkforsker og professor Pekka Sammallahti (1947 - ). Disse har alle søkt å definere språkenes vokabular og grammatikk, ut fra utpregede dialektisk tungemål og utgi materiale et leksikalsk format.

Et gjennomgående trekk ved dette omfattende pionerarbeid er at det er utført av personer som ikke var gitt naturens språkhjelp ved at de hadde samisk som morsmål. Det var som formidlere og norsktalende språkvitere de tok fatt på oppgavene på en tid da den lingvistiske vitenskap ennå var i støpeskjeen. Deres metode var å alliere seg med samiskspråklige hjelpere, personer som Konrad Nielsen kalte «sprogmestere». For Knut Leem var det Anders Porsanger, antagelig fra Kistrand. For Jens Andreas Friis var det Lars Jacobsen Hætta fra Kautokeino. For Konrad Nielsen var det Ellen Olsen fra Polmak, Samuel I Norvang fra Karasjok og Johan A. Spein Oskal fra Kautokeino.

4.1 Nordsamiske ordbøker (Leksika).

I det følgende skal vi kaste et blikk på utgitte Nordsamiske leksikalske ordbøker. Deretter gjør vi tilsvarende med foreliggende grammatikalske lærebøker. For en uten spesifikk samiskspråklig beherskelse blir disse betraktninger å forstå slik den samiskspråklige innsats fortoner seg som på lingvistikkens arena. 4.1.1 Knud Leem (1697-1774), Lexicon Lapponicum Bipartitum, 1768.

Leem var utdannet prest og virket som misjonsprest i Porsanger og Laksefjord i 10 år hvoretter han etterfulgte samenes apostel Thomas von Westen i det gjenopprettede Seminarium lapponicum ved Trondheims katedralskole. Seminaret skulle utdanne prester, lærere og misjonærer for arbeid blant samene. Leems virke og språklige engasjement ledet til stillingen som titulær professor i Trondheim og det første systematiske arbeid med samiske språk dokumentert ved hans grammatikk fra 1748 og hans ordbok trykket i 1768. I dette arbeid var han støttet av sin elev, samen Anders Porsanger som senere selv, ved universitetet i København, ble utdannet til prest.

Nedenfor stående viser utklipp av starten og slutten på Leems Lappisk – dansk – latinsk ordbok (Lexicon), anno MDCCLXVIII (1768). Hele hans innledning vedrørende forkortelser og andre leksikalske forhold er på latin, språket for tidens lærde. Samiske ord er forklart på norsk og latin. Man må derfor kunne anta at det var prestestanden han anså som brukere av denne første leksikalske fremstilling av det som i dag er det nordsamiske skriftspråk. Konrad Nielsens og Asbjørn Nesheims supplement til LAPPISK ORDBOK fra 1962 gjengir et utdrag fra Leems ordbok.

Nasjonalbibliotekets digitale utgave kan leses her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/f7147c85118952098ba3af3b2b513745?index=1#5

Bemerk at Leems Samisk – norsk – latinske vokabular er på 1610 sider.

Av KNUT SKOG

13 DE SAMISKE SPRÅK

De første oppslagsord (side 1) i Leems samisk – norsk – latinske vokabular

De siste oppslagsord (side 1610) i Leems samisk – norsk – latinske vokabular

4.1.2 Niels V. Stockfleth (1787-1866), Norsk – lappisk Ordbog, 1852.

I en alder av 38 år kom Stockfleth som nyutdannet prest til Vadsø hvor han straks tok fatt på å lære seg samisk. Han var en sterk talsmann for at kirkens budskap til den samiske befolkning måtte formidles på deres eget språk. Språkstudier, oversettelser av kirkelige skrifter og studiereiser gikk til tider utover hans prestegjerning. Norge fikk sitt første universitet i 1811 som kun var 20 år gammelt når det samiske nå det kunne tilby studenter å lære seg samisk. Fra 1832 underviste Stockfleth teologistudenter som søkte seg til presteembeter i samiskspråklige distrikter. Etter han gikk av som prest i 1839 viet han all sin tid til samisk språkforskning, oversettelser og undervisning. Fra 1853 fikk han avskjed med god pensjon for å fortsette sitt oversettelsesarbeid. Ansvaret for presters samiske opplæring var nå overtatt av en av hans tidligere elever Jens Andreas Friis.

Av KNUT SKOG

14 DE SAMISKE SPRÅK

Stockfleth blir betraktet som det nordsamiske skriftspråks “andre grunnlegger”; Knut Leem var den første. På denne tid hadde Norge ingen språkvitenskapelig kompetanse innen finsk-ugriske språk og Stockfleth måtte til henholdsvis Danmark (professor Rask) og Finland (filologene Castrén og Lönnrot) for å styrke sin vitenskapelige basis. Knud Leem og Stockfleth var begge drevet av behovet for å nå frem til samene med det kristne budskap.

Nedenfor vises et utklipp fra Stockfleths Norsk - lappisk ordbog. Etter hva vites finnes ikke den i forordet omtalte Lappisk – norske utgivelse. Den antas påbegynt i 1854. Boken kan betraktes her: http://www.nb.no/nbsok/nb/b74fcd7d973a704a4a9e17da451203dc?index=7#5

Den metode Stockfleth bruker for beskrivelse av betydningen av hvert oppslagsord er så vidt enkel at han overlater til leseren å bruke sin intuisjon. Norsk tekst er i kursivert. Ordklassene er forkortet slik: substantiv = s., verb = v., adjektiv = adj., adverb =adv., Svensk = Sv. , etc.. Alternative oversettelser er fortløpende nummererte med eksempler på bruk i utsagn og setninger. Toppen av siste bokside i denne Norsk – Lappiske ordbog ser du her:

Av KNUT SKOG

15 DE SAMISKE SPRÅK

4.1.3 J. A. Friis (1821-1896), Ordbog over Det Lappiske Sprog, 1887.

I innledningen til J. A. Friis sin ORDBOG leser vi: Lapperne er et lite tallrigt Folk, der tilhører den såkalte finsk-ugriske Stamme av den store mongolske Folkerase. Deres nærmeste Slektninge i sproglig Henseende ere Finnerne, Karelerne, Esterne, Liverne Mordvinerne etc. Det vigtigste av alle fins-ugriske Folk er dog Magnarene, der av Slaverne kalles Ungrer (deraf Ungarn). Lapperne finne nu for Tiden boende adspredte i de nordligste Dele av Norge, Sverige, Finland og Russland. Rimeligvis er de også det Folkeferd, som aller først har bosat sig i hine nordlige Landsdele. I Norge bodde de længst mot syd eller ned imot 62o, At de i dette land nogensinde i større Mengder skulle have boet meget sydligere, er ikke sandsynligt; Hele ordboken kan leses her: http://www.nb.no/nbsok/nb/4798fbe8c5558fe93acc79b19a9c4f84?index=10#5 Dette leksikalske opus av ortografiske beskrivelser fyller 868 tett skrevne tospaltede sider Innholdsfortegnelsen ser du her:

De innledende tekster frem til oppslagsordene, er på norsk og tysk. I lys av Friis’ omfattende reiser i og kontakter med samene er det han skriver om samene i forordet også i dag av stor interesse.

Han må bl.a. berømmes for sin utarbeidelse av et etnisk kart over bosetningen i Finnmark ca. 1870 og et manntall over befolkningsutviklingen og dens fordeling på norske og lappisk-/finsk talende borgere. Dette var før man gjennomførte folketellinger. Tallmaterialet er beregnet basert på skattefutenes oppgaver til kongene over norske skattemenn (eller familier) og ditto Lapper og Finner. Manntallet angir antall familier i Finnmark for 20 av årene mellom 1567 og 1865. I følge dette var det i Finnmark i 1567 i alt 153 lappisk/finske (dvs. samisk eller finsktalende) skattemenn og 561 norske1.

Friis’ Lappisk–Norske ordbok ble til over en periode på 20 år etter at Friis i 1863 ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania og 3 år senere professor i Lappisk og Kvensk. Han etterfulgte sin læremester Niels Vibe Stockfleth. Boken har et vokabular på ca. 35 000 oppslagsord med latinske og norske forklaringer. Avsnittet III Lappisk formlære er første utgave av en samisk grammatikk og Friis er

1 Se 7. avsnitt i http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php?kap=Befolkning&pt=1

Av KNUT SKOG

16 DE SAMISKE SPRÅK

også den første til å beskrive hvorledes ord skal uttales. Dette førte til at hans ortografi krevde et større alfabet enn det norskspråklige.

Vokabularet er innsamlet av Friis selv på sine mange reiser i nordområdene og med bidrag fra noen av prestene som hadde kjennskap til samisk fra sitt virke. Men mest givende har nok hans nære samarbeid med «tukthusfangen» Lars Jacobsen Hætta (1834 – 1896) vært. Hætta var sammen med sin bor Aslak dømt til døden etter sin medvirkning til opprøret i Kautokeino i 1852 men dommen ble senere omgjort til livsvarig straffarbeid på grunn av hans unge alder. I fengslet på Akershus kom han i kontakt med Friis og utviklet et nært samarbeid med han som varte livet ut. Hætta er mest kjent for sin oversettelse av Bibelen til nordsamisk.

Nedenfor vises de første ord i Friis’ ordbok (side 1).

Jeg må overlate til leseren selv å dekode de leksikalske format Friis benytter her. Det ser imidlertid for meg ut som om oppslagsordet i fet skrift er det samiske som så først tolkes i et latinsk uttrykk skrevet i kursiv for deretter å tolkes i et norsk utsagn gjengitt med gotisk skrift.

Nedenfor vises siste side i Friis’ ordbok (side 868).

Av KNUT SKOG

17 DE SAMISKE SPRÅK

Friis har etterlatt seg en rekke litterære verk fra sine mange reiser i Finnmark. Boken Laila gav han også ry som skjønnlitterær forfatter

4.1.4 Konrad Nielsen (1875 – 1953), LAPPISK ORDBOK, 1932 -1938 - grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino.

Konrad Nielsen var født og oppvokst på Helgeland, studerte til prest men skiftet til filologi. Etter å ha tatt eksamen i kvensk og samisk, fortsatte han å studere finsk i Helsingfors. 25 år gammel ble han dosent i lappisk og kvensk ved universitetet i Kristiania og fikk sin filosofiske doktorgrad i Helsingfors 1903. Senere ble han professor i finsk-ugrisk samme sted. I 1904 under et studieopphold i Ungarn fikk han ideen til en ordbok over de lappiske innlandsdialekter i Finnmark som han hadde fått kjennskap til under et lengere opphold. «Den systematiske innsamling av ordmaterialet foregikk hovedsakelig i 1906 – 1911 ved hjelp av lokale «sprogmestre.» (se nedenfor). I 1911 ble Nielsen utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania. Her pliktet han å undervise i kvensk og lappisk. Det første hefte med tittelen «Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino» skrev han i 1913. Utgiver var Det finsk-ugriske Selskap i Helsingfors. Det skulle gå 19 år før første bind av Nielsens livsverk slik vi i dag ser det, var trykket, nå med Instituttet for Sammenlignende kulturforskning i Oslo som utgiver.

I tiden før 2. verdenskrig er Kondrad Nielsen utvilsomt den norske språkforsker som har bidratt mest til oppbyggingen av et Nordsamisk skriftspråk. Den innsats som ligger bak hans Lappiske ordbok er bare kolossal. I volum utgjør dokumentasjonen av hans arbeid til sammen 5 bind hvorav de tre første er alfabetisk sorterte samiske oppslagsord, trykket i et tospaltet sideformat over til sammen 2254 sider. Samiske ord og uttrykk er oversatt til og forklart både på engelsk og norsk. Hvert oppslagsord er også gjengitt i lydskrift for å dokumentere uttalen etter dialektene i henholdsvis Polmak (P), Karasjok (Kr) og Kautokeino (Kt).

Notasjonen (transkripsjonen) for ordenes lydmessige/dialektiske gjengivelse er meget komplisert. I nedenfor stående utklipp er den skrevet i kursiv. Ved bruk av tjue diakritiske markører på nær sagt alle sider av bokstavene, skjer i realiteten en voldsom utvidelse av det alfabet (bokstavsettet) som gir ordet dets ortografiske form. Den typografiske kostnad ved å bringe Nielsens Lappiske ordbok frem til trykking, må ha vært betydelig. I dag ville en innsats som denne neppe blitt realisert.

En betydningsfull kilde for utarbeidelsen av det vokabular ordboken omfatter var tre samiske medarbeidere som Nielsen kalte sine sprogmestre. Disse var Ellen Olsen fra Polmak, Samuel I Norvang fra Karasjok og Johan A Spein Oskal fra Kautokeino. Selv hadde han også flere opphold i Finnmark. Sprogmestrene var opphav til dialektiske uttrykk og til dels forskjellig betydning av ordene. I tillegg viser han både til Friis ordbok (fra 1887) og Qvigstads håndskrifter formet i det språk han kjente fra indre Troms. I siste bind (trykket i 1962) gjengis et utdrag fra Knud Leems ordbok (fra ca. 1750). Som språkforsker benyttet Nielsen seg av et bredt kildemateriale som gikk tilbake nesten 200 år i tid. I tillegg introduserte han som nevnt en egen notasjon for fonemisk gjengivelse av den uttale som han hørte av sine sprogmestre. I dag har man innsett at fonetikk ikke lar seg nedskrive men best lar seg formidle akustisk.

Merk lydskriften for Polmak (P) dialekt, Karasjok (Kr) dialekt og Kautokeino (Kt) dialekt. Mitt tastatur gir meg ikke mulighet til å gjengi oppslagsordet med de to avmerkede diakritiske markeringer. Dets andre betydning – være bisk (om hund) - er ikke kjent i Polmak dialekten.

Av KNUT SKOG

18 DE SAMISKE SPRÅK

Etterfølgende viser starten (side 1) av listen over alfabetisk ordnede oppslagsord i første del (A - F) av Nielsens Lappiske ordbok:

Listen over samiske oppslagsord i Nielsens ordbok er et trebinds verk hvor overstående utklipp er fra første siden i bind I og utklippet nedenfor er fra siste siden i bind III.

Tross sitt store volum på over 2200 tospaltede sider er ikke vokabularet i denne Lappiske ordbok trolig større enn ca. 25000 oppslagsord. Årsaken er den omfattende beskrivelse av hvert ord samt de mange dialektiske varianter. Nielsens Lappiske ordbok er som han selv sier ikke en lærebok men mer ett oppslagsverk for den som skal skrive lærebøker – altså et verktøy for en språklig mester i samisk.

I bind IV av Konrad Nielsens arbeid utkom så sent som i 1956 og er kalt Systematisk De. Her er det leksikalske oppslag ikke alfabetisk ordnet men basert på tre utvalgte meningsområder benevnt slik: I.

Av KNUT SKOG

19 DE SAMISKE SPRÅK

Almene forutsetninger og den livløse verden, II. Vegetabilsk og animalsk liv og III. Person og samfunn. Innenfor hvert av disse har en eksempler hvorledes en på samiske beskriver utsagn som angår emneord slik som været, snøforhold, ild og varme, etc. Emneområdene kan også være illustrert med fotografier. Dette er bruksveiledning med eksempler på samiske uttrykk innenfor tilsammen 552 emneområder. Bind IV er i alt vesentlig skrevet av Asbjørn Nesheim og Hans J. Henriksen etter en plan opprinnelig utformet av Nielsen og er å forstå som en lærebok i hvordan man uttrykker seg på samisk. Et norsk og et engelsk innholdsregister gir tilgang til de aktuelle emneområdene.

Siste bind av Nielsens Lappisk Ordbok utkom i 1962 og er et supplement med et utdrag av Knud Leems ordbok samt tilføyelser og rettelser i de tre første bind. Utdraget fra Leems ordbok er etter Konrad Nielsen men den øvrige del er skrevet av Nesheim med Hans J. Henriksen som medarbeider.

Verket LAPPISK ORDBOG er blitt til ved monumentale innsats av INSTITUTT FOR SAMMENLIGNENDE KULTURFORSKNING. Instituttet er en frittstående forskningsinstitusjon i Oslo, opprettet i 1922.

4.1.5 Thor Frette Norsk–Samisk Ordbok, Dárugiel-sámigiel sádninigir’ji, 1975

Thor Frette (1918-1987) vokste opp i Karasjok der hans far var skogforvalter. Han lærte seg tidlig samisk og senere også finsk. Samisk og finsk studerte han ved Universitetet i Oslo, og han var senere stipendiat ved Universitetet i Helsingfors. I årene 1948 - 1962 var han med på å bygge opp sameradioen i Vadsø sammen med Kathrine Johnsen. Han har også vært redaktør av den norskspråklige samiske avisen Sagat en periode. Thor Frette var universitetslektor i samisk ved universitetet i Oslo fra 1962 til 1987 og fikk bl.a. ansvaret for veiledning og bruken av samisk som skriftspråk. I denne sammenhengen stod han for utgivelsen av den norsk-samiske ordboken som kom ut i 1975.

Ordboken sies å være innrettet mot skolebok-litteraturen og er sparsomt utstyrt i leksikalsk henseende. Volumet er ca. 15000 oppslagsord. Det nevnes ikke at boken gjelder norsk til nord-samiske oversettelse.

4.1.6 Pekka Sammallahti - Samisk-norsk ordbok, SÁMI–DÁRU SÁTNEGIRU, 1989

Dette er den nyeste samiske ordbok med ca. 35000 nord-samiske oppslagsord gjengitt på norsk bokmål. Boken er en oversettelse av den finske lingvisten professor Pekka Sammallathti’s nord- samisk-finske ordbok fra 1989. Vokabularet er bygget på opplysninger fra nær 60 personer så vel syd for som nord for grensen mellom Finland og Norge. I hans arbeid med ordtilfang og ortografi viser forfatteren også til Konrad Nielsen omfattende materiale i Lappisk Ordbok (1932 – 38).

Det er forlaget Davvi Girji OS i Karasjok som er utgiver av så vel den Samisk-Norske ordbok som den Norske-Samiske. På nettet finner du her hjelp til en oppslagstjeneste som gå begge veier.

Av KNUT SKOG

20 DE SAMISKE SPRÅK

4.2 Nordsamiske grammatikker

4.2.1 Knud Leem, En Lappisk Grammatica, 1748,

En Lappisk Grammatica: Efter den Dialect, som bruges af Field- Lapperne udi Porsanger-Fiorden: Samt Et Register over de udi samme Grammatica anførte Observationers Indhold, Hvorhos er føyet et Blad af den berømmelige Historie-Skriveres Hr. Baron Ludvig Holbergs Kirke- Historie oversat i det Lappiske Tungemaal med en Analysi over et hvert Ord. Etter denne sirlige forside følger i tidens snirklete kansellistil dedikasjon og en fortale til leseren innen en møter 45 sider med grammatikk som starter slik:

Om Declinatione Substantivorum. Observatio prima.

Med de fleeste Lappiske Substantivis er det saa beskaffet, at Nominativi, Genitivi, Accusativi, og Vocativi Singularis Endelse er den samme, Dativus Singularis endes paa i, Ablativus Singularis paa ft, og n,…….

(Denne historiske grammatikk gir oss en antydning av det språkfaglige utgangspunkt man hadde når den første bro mellom det Lappiske og det Dansk-Norske språk skulle bygges.)

Leems En Lappisk GRAMMATICA kan du lese her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/3207b794627395a7524e1aa7f2e457ae#0

Av KNUT SKOG

21 DE SAMISKE SPRÅK

4.2.2 N. V. Stockfleth, 1838 Grammatikk i det lappiske sprog, således som det tales i norsk Finmarken.

Hans grammatikk begynner slik:

og kan i sin helhet leses her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/ba76f60ae627b84b39e63efd28225f3b?index=4#8

4.4.3 J. A. Friis, 1856. Lappisk Grammatik: udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken

35 år gammel starter cand. theol. J. A. Friis’ sin 382 siders «kortfattede» lappiske grammatikk slik:

Av KNUT SKOG

22 DE SAMISKE SPRÅK

Friis var den første som innså at det norske alfabet var utilstrekkelig for å gjengi samisk uttale. Dette var også Konrad Nielsens oppfatning, men han gikk vesentlig lenger enn Friis ved å bruke flere diakritiske markører (aksenter) i den samiske ortografi.

Friis’ Lappisk Grammatikk kan studeres her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/735d251fac9266f71bf20696e8785c59?index=1#3

4.4.4 Konrad Nielsen, 1925 Lærebok i lappisk (samisk) Grammatikk: lydlære, formlære, orddannelseslære og syntaks samt tillegg.

Denne lærebok i lappisk grammatikk er til sammen på 470 sider. Boken er den første av 3 lærebøker han skrev i tiden 1926 – 29. De neste to lærebøkene er eksempler på samisk språkbruk. Stoffet er tydelig tilrettelagt for voksenopplæring.

Nielsens samiske grammatikk kan du studere her: http://www.nb.no/nbsok/nb/e4a2a619101471480688b2fde04cc519#3

4.4.5 J. Børretzen. Liten Samisk Grammatikk, 1977

Utgiver: Norges Samemisjons forlag

Av KNUT SKOG

23 DE SAMISKE SPRÅK

4.4.6 Klaus Peter Nickel og Pekka Sammallahti. Nordsamisk grammatikk, 2011

Utgiver: Devvi Girji AS, Karasjok. Antall sider: 670.

Å skulle kommentere denne omfattende dokumentasjon av grammatikken til dagens nordsamiske språk ligger noe på grensen til min forskning. Min erfaring er fra feltet Formelle språk eller Programmeringsspråk. I motsetning til et naturlig språk som nordsamisk, er de formelle språk innrettet mot maskiner som er forutsigbare. De første 10 år av min forskning utviklet jeg oversettere for det formelle skriftspråket ALGOL og som la grunnlaget for min akademiske kompetanse. For maskiner som hadde en slik oversetter var det mulig å forstå hva brukere ville. Selv om formelle språk også har sin grammatikk og sine semantiske utfordringer, og har sin plass i Noam Chomsky’ språkklasser, er utfordringene i naturlige språk en annen. Det er i denne verden den anerkjente finske språkforsker professor Pekka Sammallahti har gjort en betydningsfull innsats for det nordsamiske skriftspråk.

I forordet til hans bidrag til siste utgave av Nordsamisk grammatikk står å lese: NORDSAMISK GRAMMATIKK er en oppdatert og revidert versjon av SAMISK GRAMMATIKK av Klaus Peter Nickel (1990), og de sentrale delene i LÁIDEHUS SÁMEGIELA CEALKKAOAHPA DUTKAMII (Veiledning for forskningen innen samisk setningslære, 2005) av Pekka Sammallahti, som tross bokas tittel også drøfter mange delområder i morfologi og ordlære.

Det er gått over 20 år siden Nickels SAMISK GRAMMATIKK ble utarbeidet for første gang. Forskingen innen nordsamisk morfologi og syntaks har etter den tiden oppnådd mange nye resultater og innsikter. En ny, samlet systematisering av begge grener er derfor blitt mer enn nødvendig. En del av den morfologiske2 terminologien er blitt revidert og tilpasset den nordsamiske morfologien slik den er i dag. Den morfologiske analysen av ord til stammer, avledningsendelser og bøyningsendelser følger nå resultatene i nyeste forsking.

Forsøket med å kombinere den tradisjonelle måten å beskrive nordsamisk setningslære med funksjonelle synspunkter i Nickels SAMISK GRAMMATIKK er gitt opp. Den nye grammatikken inneholder to kapitler om syntaks: På den ene siden en tradisjonell, morfologibasert framføring som kan føres tilbake til grammatikker av J. A. Friis, Konrad Nielsen og Knut Bergsland, og på den andre siden en mer detaljert semantikkbasert framføring som tar Sammallahtis bok og den dependensgrammatiske3 tradisjonen som utgangspunkt. Begge kapitlene dekker de sentrale områder, og kan derfor brukes for seg sjøl som innføring i nordsamisk setningslære. De mer kompliserte og nyanserte sidene av nordsamisk verbavledning derimot krever at man er kjent med begrepene i den funksjonelle benevnelsesmåten.

Vi håper at NORDSAMISK GRAMMATIKK vil tjene som referansegrammatikk og lærebok både for undervisningen på mellomtrinnet ved videregående skoler, og i den høyere utdanningen ved høyskoler og universiteter. I forhold til språkbeskrivning er kjernefysikk og kjemi på et vis bare en lek: Hvert språk har tusener, til og med titusener

2 Morfologi (av Gr. Morphe ‘form, skapning): læren om formverket i et språk, ordbøyning og orddannelse. 3 net lingvistisk begrep for ufullstendige (underforståtte) utsagn.

Av KNUT SKOG

24 DE SAMISKE SPRÅK

forskjellige grunnleggende elementer – morfemer – som kan kombineres til en utallig mengde av forskjellige setninger. I kjernefysikken derimot regner man bare med omtrent tjue forskjellige elementærpartikler, og i kjemien bare med noe over hundre forskjellige atomer som kan kombineres til større enheter så som elektroner, protoner, nøytrinoer og molekyler. Vi slutter derfor våre felles bestrebelser å beskrive det nordsamiske språket med Johann Gottfried Jakob Hermanns kjente ord fra 1818 om hva som er de to vanskeligste oppgavene i denne verden: Duae res longe sunt difficillimae, lexicon scribere, et grammaticam4.

Großenbrode og Veahčak 2011 Klaus Peter Nickel Pekka Sammallahti Av dette fremgår at grammatikken til det Nordsamiske språk i den senere tid har vært og muligens fremdeles er i utvikling. At språket som sådant har høy vanskelighetsgrad og ikke er lett å lære seg i voksen alder kan vi også lese av dette.

4.4.7 Vurdering av ordklasser i samisk grammatikk

Fra den nettbaserte nordsamiske språkskole Oahpa har vi hentet denne beskrivelse av hvorledes grammatikalske ordklasser vurderes i det nordsamiske vokabular. Du finner nettstedet her: http://oahpa.no/sme/usevisl/satneluohkat.nob.html

Det er ikke alltid så klart hvilken ordklasse et ord hører til. Vi kan argumentere både semantisk, morfologisk og syntaktisk. Mellom substantiv og adjektiv er det ikke så klar grense. Og ordet kan tilhøre ulike ordklasser etter hvordan det brukes i setninga. ollu kan være både pronomen, adjektiv og adverb. go kan være subjunksjon og partikkel. Dessuten er noen ord definert å tilhøre en annen ordklasse i "Samisk-norsk ordbok" enn i f.eks. Nickels grammatikk. VISL-spillene følger "Samisk- norsk ordbok".

Tallord eller ikke? Tallordene refererer ikke sjøl til konkrete eller abstrakte referanser, men tallord kan sammen med innholdsord lage fraser som referer, som f.eks. i golbma gusa. Men tallord kan avledes til adjektiv (t.d. njealját - som er ordenstall) eller til substantiv (t.d. nealjis - som er samlingstall), til verb (t.d. njealjádastit) eller adverb (t.d. njealjádis, njelljii) (Sammallahti). Nickel på side definerer samlingstall og ordenstall som tallord, men disse ordene oppfører seg verken morfologisk eller syntaktisk som tallord.

Partikkel eller adverb? Et par ord som hører til partiklene hos Nickel, er i "Samisk-norsk ordbok" merka som adverb, t.d. gal, fal. VISL-spela følger "Samisk-norsk ordbok", og partiklene er ord som go, amma, han, ba. (Sammalahti legger også sideordnende konjunksjonar inn under partiklane, i og med at de ikke tar dependenser.)

4 Ordbøker (lexicon scriber) og grammatikk (grammaticam ) er (sunt ) to ting som (duae res longe ) er meget vanskelige (difficillimae).

Av KNUT SKOG

25 DE SAMISKE SPRÅK

Foranståendehistoriske beskrivelse av den innsats som over en periode på vel 300 år har foregått i Norge for å gi det Nordsamiske tungemål en skriftlig form, er på ingen måte komplett. Utelatt er innsatsen i for utdannelse av lærere og utvikling av skolemateriell, skolestell etc. Disse emner er grundig dekket i Helge Dahls bok Språkpolitikk og skolestell i Finnmark fra 1956.

Av KNUT SKOG

25 DE SAMISKE SPRÅK

5. Konklusjoner

5.1 Samisk autonomi?

I det foranstående kapittel har jeg redegjort for det arbeid som har på gått fra tidlig på 1700 tallet og frem til i dag for å frembringe et nordsamisk skriftspråk. Drivkraften bak denne innsats har hovedsakelig vært kirkens misjonsbefaling, opplysningsarbeid og formidling av kunnskap, men også den språkvitenskapelige utfordring oppgaven representerte. På et relativt tidlig tidspunkt var det imidlertid klart at samer i Norge ikke kunne klare seg uten det norsk språk og at forvaltningen av språkblandede områder ikke kunne skje uten bruk av norsk.

Har denne oppfatning endret seg i lys av den utvikling vi har hatt siden man i 1987 fikk sameloven det nordsamiske skriftspråk gjorde det mulig å tilby grunnskole og videregående skole med samisk som 1. språk (lærespråk) innenfor det samiske språkforvaltningsområder? Dette spørsmål er det som jeg skal søke å belyse i dette avsluttende kapittel.

Det samiske språk har vært og er sterkt presset. Skifte av sametingspresident i desember 2016 medførte at man for første gang fikk en president som ikke kunne meddele seg på et av de tre likestilte samiske. I så vel årets (2017) nyttårstale på TV, så vel som i den forestående 100 års markering av det første samiske felles tiltak, 6. februar 1917, vil det samepolitiske budskap fra presidenten lyde på norsk. Dette har utløst en debatt med så sterke formuleringer at betegnelsen karakter-drap har vært benyttet. En slik debattform gir tilkjenne at det samiske språk for noen er en avgjørende identitetsmarkør. Skulle funksjonell beherskelse av minst et av de 3 samiske språk være et obligatorisk krav for en sametingsrepresentant vil imidlertid det valgbare grunnlaget for sametingsrepresentanter reduseres kraftig og tingets legitimitet etter valgmanntallets kriterier bli kraftig svekket. Situasjonen ville dessuten krevd tre simultane oversettelser og en firspråklig dokumentasjon i Sametingets arbeid.

Det er derfor en urokkelig realitet at Sametinget ikke kan fungere uten at samtlige representanter har full funksjonell norskspråklig kompetanse.

5.2.1 Nordsamisk – ustrukturert og utilstrekkelig

Samisk har et vokabular som er sterkt preget av uklare og flertydige begrep. Samme ord og uttrykk kan ha forskjellig betydning ut fra tematiske rammer. Vi snakker her om det Noam Chomsy klassifiserer som «context» avhengighet. Denne form for avhengighet finnes i mange naturlige språk, men graden kan variere. I Nordsamisk er den meget høy. Det skyldes den måte som vokabularet og grammatikken er dannet på og som Konrad Nielsen klart dokumenterer når han som kilde benytter seg av uttrykksmåten til sine språkmestre og ut fra deres naturlige tale tre dialektiske uttrykk til et språk. Dialekter som ikke har skriftlig form har en høy endringsfaktor og når de som i det samiske språk ikke har vært underlagt en normerende skriftlig instans, har mangfoldet utfoldet seg fritt.

Av KNUT SKOG

26 DE SAMISKE SPRÅK

I alle språk skjer en løpende nydannelse av ord og utrykk. Som alle språkformer utvikler dialekter seg som viltvoksende planter. Grunnlaget forendring og vekst er virksomheten i språkets nære miljø. De samiske dialekter har utviklet seg i små lokale miljøer, avsondret fra hverandre og spredt over store avstander.

Gjennom sitt språk har de ikke fått del i den begrepsutvikling som har skjedd i det omkringliggende miljø. På 50-tallet kunne man i sameradioens nyhetssendinger fra Vadsø, høre hvorledes journalisten og radiomannen Thor Frette til stadighet selv måtte lage seg nye samiske ord. Det gjorde han med å uttale etablerte norske ord med sin en samisk vri. Tidens samiske vokabular manglet begreper som angikk samfunnsutviklingen i sin alminnelighet. Den begrepsmessige bredde og variasjon som anvendes i dagens medier krever en kontinuerlig oppdatering av ethvert levende språk.

Inntrykk som sitter igjen er at Nordsamisk som språk er et tynt og lite stringent språk i den forstand at vokabularet er uvanlig diffust definert. Samme ord kan ha vidt forskjellig mening avhengig av den sammenheng det står i. Dette er ikke et ukjent forhold i naturlige språk generelt. Lingvister benevner det for kontekstuell sensitivitet eller følsomhet. I nordsamisk er dette forhold utbredt og i usedvanlig høy grad. Dette gjenspeiles også i at grammatikken eser ut og blir vanskelig å forholde seg til. Mange former for uttrykk er lovlige og betydningen hviler i de dialektiske utrykk en har ønsket å imøtekomme. Språket bærer preg av at det i sin korte levetid som skriftspråk ikke er styrt av en normaliserendeevne eller vilje – et Nordsamisk språkråd. For å underbygge denne oppfatning ytterligere bør det gjøres en morfologisk sammenligning av det nordsamiske skriftspråk med dets germanske nabospråk.

5.2.2 Ord som ikke finnes på samisk

Dagens norske ordbok har 330 000 ordartikler. 220 000 av disse er tilgjengelig for digitale oppslag. Bokmålsordboka fra 1986 har ca. 65 000 ordartikler. Norsk språkråd har 35 ansatte og er støttet av sterke språkfaglige miljøer ved samtlige universiteter. Mot denne bakgrunn blir den siste samisk- norske ordboken utgitt i 1995 av forlaget Davvi Girji OS, med 35 000 ordartikler relativt beskjeden. Ordboken er basert på en norsk gjengivelse av det samisk - finske vokabular i ordboken til professor Pekka Sammallahti. På denne bakgrunn er høyst vanlig at norske ord ikke finnes i det samiske vokabular. Det må ofte en betydelig omformulering til for å gjengi en norskspråklig utredning på samisk. Dette er selvsagt også medvirkende til at samiske formuleringer av skrift og tale som opprinnelig er tenkt/formulert på norsk lett kan bli uforståelige, eller visa versa. Avvikende kan være direkte feilaktige. (Jeg oppfordrer leseren å gå inn på den norsk – samiske oversettertjenesten som ligger på nettet1. På vanlige ord som assosiasjon, balsam, barrikade, brottsjø, … etc. etc. får du beskjed om at der ikke finnes en samisk oversettelse av ordet.)

Foranstående klargjør hvorfor selv det mest etablerte og brukte samiske språk, Nordsamisk, ikke gir brukere de uttrykksmuligheter som dagens språkbruk krever. De samiske språkene Norge, inklusiv Nordsamisk, er rett ut sagt primitive eller svakt utviklet. Dette aspekt av det nordsamiske vokabular har også Odd Mattis Hætta, pensjonert 1. amanuensis ved Høyskolen i Alta, påvist2.

1 (se: http://www.dinordbok.com/?f=norsk&t=samisk&q )

2 (se: http://www.sagat.no/mening/to-aspekter-ved-et-sprak/19.6274 )

Av KNUT SKOG

27 DE SAMISKE SPRÅK

5.3 Samisk - for hvem og brukt hvor?

Foran i Del 4 har jeg redegjort for det arbeid som har på gått fra tidlig på 1700 tallet og frem til i dag for å frembringe et nordsamisk skriftspråk. Motivasjonen bak denne omfattende innsats har vekslet fra 1) kirkens misjonsbefaling, 2) opplysningsarbeid og formidling av kunnskap, men også 3) den språkvitenskapelige utfordring oppgaven representerte. På et relativt tidlig tidspunkt var det imidlertid klart at samer i Norge ikke kunne klare seg uten det norsk språk og at forvaltningen av språkblandede områder ikke kunne skje uten bruk av norsk3 4. Har denne oppfatning endret seg i lys av den trettiårige utvikling vi har hatt siden man i 1987 fikk sameloven og det nordsamiske skriftspråk gjorde det mulig å tilby grunnskole og videregående skole med samisk som 1. språk (lærespråk) innenfor de samiske språkforvaltningsområder? La meg få vise til to situasjoner i den senere tid som kaster lys over den tospråklige tilstand i det nordsamiske kjerneområdet:

I følge NRK Sápmi ble i 2016 taletiden for samiskspråklige innlegg øket med en tredjedel over et norskspråklig innlegg i Sametingets plenumsmøter. Begrunnelsen var at det er vanskeligere å formulere sine politiske synspunkter på samisk enn på norsk.

Sunniva Juhl er tredje generasjon av familien Juhl i Kautokeino. Familien har bygget opp det mest kjente og besøkte sted i Kautokeino, Juhls Sølvsmie, med en smykkekolleksjon som også speiler samiske tradisjoner. I Finnmark Dagblad av 14.1.2017 sier hun at hun gjerne vil lære samisk men hun «syns ikke noe om at norsktalende samer skal bli kritisert for å ikke snakke samisk». Videre sier hun: «Samisk er et utrolig vanskelig språk».

Jeg tør våge den påstand at som voksen er det nær umulig å lære seg en funksjonell5 samisk beherskelse. Jeg kjenner selv til personer som har klart det, men de lar seg telle på en hånd. Noen av disse befinner seg naturlig nok blant de mest iherdige forkjempere for språket.

5.4 Allmenn funksjonell tospråklighet – en elitær og risikabel vei

Et blikk på språksituasjonen i land vi gjerne sammenligner oss med kan lett lede til den oppfatning at funksjonell beherskelse av flere språk – i hvert fall to - er overkommelig. Problemfritt er det ikke. La oss se på noen tilfeller:

Norsk og nynorsk er jo et nærliggende eksempel. Her er imidlertid språkene så like, hva begreper, ord og grammatikalsk angår at forståelsen ikke er problematisk. Mange leser begge målformer uten besvær. Når det gjelder å uttrykke seg skriftlig er det langt færre som våger stå frem som tospråklige idet ulikhet i uttrykksmåte og ortografi lett vil avslører feil og mangler.

3 (Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel, Nordkalottforlaget 2015. 4 (Helge Dahl: Språkpolitikk og skolestell I Finnmark, 1814-1905, Oslo 1957) 5 Funksjonell angir at en kan utføre alt sitt ordinære virke i arbeid og fritid

Av KNUT SKOG

28 DE SAMISKE SPRÅK

Finsk og svensk er to vesensforskjellige offisielle språk i Finland med samme juridiske status. Samisk og romani har ulike grader av særstilling. Finsk er morsmål for rundt 94 % av befolkningen, svensk for rundt 5,5 %. (Til sammenligning er i Norge nordsamisk morsmål for ca. 0,2 %. For sør– og Lulesamisk er andelen knapt målbar.) I den autonome provinsen Åland er 92,4 % svenskspråklige. Kommunale myndigheter er pliktige til å tilby tjenester på begge språkene om antall brukere av minoritetsspråket overstiger en viss grense; statsmyndighetene er pliktige til å gjøre det uansett. Et unntak er Åland, som er enspråklig svensk etter loven. Hvor utbredt tospråklig skriftlig ferdighet er vites ikke. På nettet6 kan en lese «En ny kommunereform i Finland skaper høye bølger om forholdet mellom landets to språk – finsk og svensk.» Høres det kjent ut?

Sveits er kanskje det land i den vestlige verden med flest forskjellige morsmål. Landets 8.2 millioner innbyggere hører og leser hovedsakelig et av fire offisielle språk og som tradisjonelt høres i de forskjellige deler av landet: Tysk (74%), Fransk (21%), Italiensk (4%) og Romani (1%). Offisielt er regionene enspråklige. Sveits har vært et ettertraktet tilfluktssted i Europa for mennesker nær sagt fra alle verdenshjørner. De enkelte regioner og Kantoner er i høy grad autonome og praktiserer ikke tospråklighet.

I tale så vel som i skrift priser vi velformethet, retorisk og begrepsmessig klarhet hos formidleren. I karakteristikker av dyktige idrettsutøvere kan en se personer omtales som en komplett utøver. Selv om det er sjelden man hører en person bli karakterisert som en komplett skribent eller taler, må det vedgås at en person med dårlig språk i så vel tale som skrift, lett blir oppfattet som mindre begavet. Man må erkjenner at hva språklig beherskelse angår er spektret meget bredt. Språket blir lett oppfattet som sjelens speil uansett språk. I tospråklige norsk-samiske samfunn har nok mange samiske sjeler måtte lide som uklare sprukne speil. Mange som ikke har samisk som morsmål og oppvekstmiljø, men som tross iherdig innsats i voksen alder har prøvd å tilegne seg samisk, har måttet gi opp. Også disse forteller om nedsettende holdninger på grunn av manglende samiskspråklige ferdigheter. Språklig kvalitet er et ømt punkt.

5.5 Funksjonell tospråklighet - en illusjon?

I NOU 2016: 18 Hjertespråket er konklusjonen at innsatsen for å styrke og helst øke utbredelse og bruk av de samiske språk de siste 30 årene har ikke gitt forventede resultater. Denne slutning hviler også på de undersøkelser som Sametingets egne statistiske opplysninger gir. Av Utdannelsesdirektoratets (Udir) informasjonssystem for grunnskolen (GSI)7 fremgår også at i 2016 får 78 av til sammen 64514 elever på 1.årstrinn i Norge sin undervisning med samisk som 1.språk. Med bakgrunn i GSI kan en også vise at nedgangen i antall førsteklassinger i Karasjok og Kautokeino kommune i perioden 2000 til 2014 er på mellom 25 og 30 prosent. Flere oppslag i media viser at det er de unge familier som drar fra disse samiske kjerneområdene og de gjør det ikke fordi deres barn får for lite eller for dårlig samisk undervisning. En av årsakene er at antagelsen om at det er mulig å oppnå en allmenn og komplett funksjonell beherskelse av samisk og norsk. Virkemidlet er grunnskolens lærerplan (LK-06S) Kompetanseløft-Samisk videreført i den videregående skole. Denne antagelse er beviselig feil og blir ikke blir trodd. Den er rett ut sagt en illusjon. I Hjertespråkets avsnitt 10.3.2 fremkommer det også at en språkopplæring som ikke benytter samisk i samtlige fag, (dvs. at samisk er 1.språk), men begrenser seg til samisk som et faglig emne, (dvs. samisk er 2.språk) ikke gir funksjonell tospråklighet. I beste fall oppnår man en form for dobbel halvspråklighet. Dette gjelder i samme grad om norsk velges som 2.språk og skaper store vanskeligheter for den etterfølgende

6 (se: http://www.siste.no/utenriks/svensk-sprak-under-press/s/1-41-6619282) 7 (se: https://gsi.udir.no/app/#!/collectionset/1/collection/74/unit/1 )

Av KNUT SKOG

29 DE SAMISKE SPRÅK

utdannelse. Dette kommer på toppen av den omsorg foreldre har for sine barns fremtid i et samfunn hvor samisk i beste fall er hjertelig men har lite å gjøre med den kompetanse og erfaring som gir noe å leve av.

5.6 Hvor blir de samiske lærerne av?

I Norge har man i dag i et sammenhengende lære- og utdanningsløp fra ettårsalderen til man har passert tjue eller tjuefem. Innenfor et så langt tidsrom er det mange forhold som kan endre seg. Å binde barn til samisk som plattform for sin opplæring for en livslang gjerning, er etter min mening å sette barnets fremtid i spill. Et stort flertall innenfor den gruppe som har et snev av same i seg, har innsett dette og følger ikke den intense oppfordring til å skille sine barn fra naturlig kontakt i nærmiljøene, barnehager og skole. På ungdomsskoletrinnet og i videregående skole øker graden av selvbestemmelse hos de unge for å ende i selvbestemte studier etter yrkesvalg. For å kvalifisere til en høyere samisk lærerutdannelse må dette være forutsett allerede ved valg av barnehave og valg av samisk som 1.språk i grunnskolen. Av årets (2016/17) 1.klassinger er det 78 (av i alt 64.514) som om 15 år, ut fra sitt samiske språkvalg, kan kvalifisere til en samisk masterutdannelse. Statistisk Sentralbyrå oppgir at under 10% av landets befolkning tar universitetsutdannelse på master (lektor) nivå. For årets 1. klassinger vil det innebære at 7-8 av disse er til rådighet for alt av studier hvor det formelt kreves eller er ønskelig med samisk språkkompetanse. Flertallet av disse kommer fra Tana, Karasjok eller Kautokeino kommune. Hvor mange som om 15 år velger læreryrket er ikke godt å si, men etter målrettet innsats for samisk lærerutdannelse ved Universitetet i Tromsø (UiT) har en i løpet av de siste 10 årene kun uteksaminert 6 samiske lektorer og for tiden er kun én under utdannelse. I tillegg har UiT et tilbud i samisk som fremmedspråk i ett av flere masterprogram i lærerutdanningen 5.-10. trinn. Det er imidlertid ingen studenter som har valgt samisk som masterfag i dette programmet. Dette gir grunn til å spørre når og fra hvor skal samiske lærere komme?

Med den urbane tiltrekning som preger dagens bosetningsmønster og de begrensede muligheter for arbeid til ektefeller en har i samiske språkområder, er en utdannelsesvei som sterkt begrenser ens geografiske valgmuligheter lite attraktiv.

På denne bakgrunn bør en ikke forundres over at Arktiske Universitetet8 i Alta og Tromsø, og den samiske høyskolen i Kautokeino9 ikke får ungdom til å velge samisk lærerutdannelse på høyere nivå. Situasjonen for samisk lærerutdanning er ikke ukjent. I NOU10 2000: 3; Samisk Lærerutdanning kan en lese om tilrådninger vis virkning vi i dag skulle kunne ha sett.

Virkemidler som står til rådighet for å motvirke denne uønskede tilstand for samisk lærerutdannelse er: senke minstekravet for opptaket, redusere det faglige nivå for bachelor og mastergrad, øke studiestipendene, øke nedskrivningsraten for studielån, etc. Med det tospråklige undervisningsopplegg som barna møter er behovet for logopedisk bistand i barneskolen kritisk. Utdannelsen av samiskspråklige logopeder bør gis særlig gunstige muligheter

8 (se: http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/2016/02/24/Ingen-ville-satse-på-samisk-12197644.ece ) 9 (se: https://www.nrk.no/troms/ingen-laererutdanning-i-kautokeino-1.7700989 ) 10 (se: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-3/id142575/ )

Av KNUT SKOG

30 DE SAMISKE SPRÅK

Det er vanskelig å forstå at Universitetet i Tromsø, som fra sin aller første dag var gitt ansvaret for det samiske språkområde, ikke har vært sterkere synlig på denne arena.

5.7 Kritisk masse

Den samiskspråklige utfordring har naturlig nok vært - og er - å definere og vedlikeholde de tre samiske språkene Nord-, Sør- og Lulesamisk. Oppgave motsvarer hva Norsk språkråd gjør for de øvrige to skriftspråk som anvendes i Norge. I tillegg ønsker man å øke bruken av samisk, eller i beste fall hindre at språkene dør ut. Det samiske språk er også noe av bakgrunnen for sysselsetning i offentlig sektor, spesielt i kommunene Tromsø, Karasjok og Kautokeino. Samtidig finnes ikke en stilling i disse sektorer som kan betjenes uten funksjonell norskspråklig kompetanse. Det samiske samfunnsliv er i dag uløselig knyttet til det norske språk. I de fleste funksjoner er også beherskelse av norsk av større betydning enn samisk. Det er her fristende å trekke inn begrepet kritisk masse nå en ser på antall personer som er samiskspråklige i ordets funksjonelle betydning.

Kritisk masse er mest kjent som den minste masse med spaltbart materiale som skal til for å starte en kjernefysisk kjedereaksjon. Er denne lavere enn kritisk masse, vil det ikke oppstå en selvforsterkende eller selvoppholdende kjedereaksjon. Begrepet anvendes ofte også i overført betydning, særlig innen populasjonsdynamikken. Det sier at for noen fenomener er mengde avgjørende for å lykkes. Man befatter seg med vitale prosesser men får de ikke til å fungere i liten skala. Samisk som skriftspråk på Nordkalotten er et slikt fenomen. Kritisk masse er henspiller på at en prosess stopper og går tilbake når den involverte mengde faller under et visst nivå.

I den sterke utvikling vi i dag har innen digitale media i lek, læring, underholdning, handel og generell tilgang til opplysninger og kunnskap (søking/google) er det samiske språk stort sett fraværende og språkgrunnlaget hovedsakelig norsk og engelsk.

Med den tiltagende nettbaserte kontakt mellom forvaltningsnivåer og mellom forvaltning og landets innbyggere, er det norske språk det innlysende valg også i de samiske språkforvaltningsområdene.

Næringslivet er generelt sett markedsorientert og det samiske marked er oftest uten betydning.

Det uunngåelige spørsmål er derfor om ikke bruk av samisk på flere områder er under kritisk masse. Bruk av samisk i skriftlig formidling i forvaltningen, i helsesektoren, i rettspleien, i undervisning på høyskole- og universitets nivå, i forsvaret m.m., er eksempler på slike områder. Når en innser at samisk språk ikke kan komme til anvendelse på en rekke sentrale samfunnsområder, er det naturlig å vurdere den allmenne opplæringsmodell man i dag følger i kunnskapsløft – samisk.

I perioden fra 1993 til 2012 er over 500 millioner kroner offentlige midler medgått til språkutvikling i de kommuner som inngår i det samiske språkforvaltningsområdet, (se NRK- sápmi11). En rekke oppslag viser at en forventet økt bruk av de samiske språk uteblir. I en kommentar til nevnte pengebruk sier språk og litteraturforsker Harald Gaski ved UiT. ”Det er nedslående å se at så mye penger likevel ikke fører til at samisk brukes mer”.

11 http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8318684

Av KNUT SKOG

31 DE SAMISKE SPRÅK

5.8 Den psykososiale dimensjon

Møte mellom samisk og norsk er del av noe mer enn det å fatte hva saken dreier seg om - det vil si den umiddelbare forståelse. Hendelser og erfaringer nedfelles i en allmenn oppfatning av seg selv og sine omgivelser. Det er hva man kaller dannelse av menneskets personlighet. I denne prosess er utviklingen av individets funksjonelle språklige kompetanse av overordnet betydning. La meg illustrere dette med to eksempler fra en virkelighet jeg er kjent med. - En østeuropeisk pike opplært i en kombinert kyrillisk - alfabetisk skrifttradisjon, møtte i sin ungdom en kanadisk jøde og sammen innvandret de til Israel hvor hun lærte seg funksjonell hebraisk. Etter noen år gikk forholdet deres i stykker. Han reiste tilbake til Canada, hun kom til Norge. Her stiftet hun ny familie, fikk et barn som nå er i førskolealder og går i norsk barnehave. Igjen er hun skilt. Bakgrunnen for skilsmissen var hennes overstyring av barnet. I barnefordelingssaken fikk hun ikke foreldrerett, men en begrenset besøksrett begrunnet i hennes overstyrende adferd. Hun står urokkelig på sine rett til å lære barnet dets morsmål. - Med et oppløst ekteskap bak seg ble en ressurssterk norsk mann gift men en østeuropeisk kvinne. I et på alle vis harmonisk ekteskap har de et barn som nå er i førskolealder. Barnets språklige omgivelser er norsk barnehave, engelsk hjemmearena når far og mor snakker sammen og en mor som snakker til barnet på morsmålet. Barnet har fått så store atferdsproblemer at foreldrene har søkt hjelp hos barnepsykolog. Hans tilrådning er å gi barnet en enklere språklig hjemmearena.

For barn i førskole- og i tidlig grunnskolealder vil to- eller flerspråklig miljø kunne ha en psykososial effekt med negative konsekvenser for dannelsen av barnets personlighet og virkelighetsoppfatning. Betraktninger angående slike utfordringer er ikke tatt med i NOU2016: 18 Hjertespråket. I lys av den flerspråklige realitet vi har i dagens Norge, er barn og unges psykososiale tilstand når de møter skolen en avgjørende faktor for at skolen skal kunne gjøre barn til «gangs menneske».

5.9 Tilrådning

Den historiske innsats for å etablere samisk som skriftspråk i Norge, strekker seg fra 1768 og frem til vår tid. De siste tretti år har Sametinget hatt ansvar for målsettingen for samisk undervisning i utvalgte kommuner og for samiskspråklig forvaltning. Siktemålet har vært - og er - å gjøre Nordsamisk til et allment funksjonelt skriftspråk. Denne målsetning baseres på en teoretisk betraktning om at funksjonell tospråklighet er en pedagogisk realistisk allmenngyldig evne. All erfaring viser at denne antagelse er uholdbar. Den er i beste fall elitær og vil lett skape tapere.

Det man erfarer er at altfor mange barn ikke får de ønskede språklige lese- og skriveferdigheter gjennom undervisningen på barnetrinnene etter læreplanen Kunnskapsløftet Samisk LK06S. Dette løft forsøker å lære barn fra 6 års alderen av å lese og skrive to vesensforskjellige språk samtidig. At dette er et meget dristig pedagogisk eksperiment er ingen urimelig karakteristikk. Det ble (1996) påvist at andrespråksopplæring i samisk ikke fungerte tilfredsstillende. Det har så vidt vites ikke vært konstatert om andrespråksopplæring i norsk fungerer bedre. Inntil en slik påvisning er gjort velger vi å karakterisere LK06S og dens tospråklighet som et pedagogisk eksperiment.

Av KNUT SKOG 32 DE SAMISKE SPRÅK

Inntil det foreligger en realistisk evaluering av barns utvikling av lese- og skriveferdigheter på samisk og norsk, oppnådd med samisk som 1. språk fra dag, bør «tospråksteorien» stilles i bero. De konsekvenser «eksperimentet» har for det videre utdanningsløp hører med i en slik evaluering. I en dynamisk språkutvikling som preges av media og folkelig mobilitet, er bevaring av samiske språk som en vesentlig nasjonal identitetsmarkør, i seg selv en betydelig utfordring. Dette kan gjøres ved å aksentuere de samiske språk som det historiske og kulturelle særpreg de er. I barns læring bør de ikke introduseres før lese- og skriveferdighet er etablert, dvs. på det stadium det ellers er aktuelt å innføre andre språk som Nynorsk, Engelsk, Finsk m.fl. Språket blir således et emne som ikke berører barns innføring i skrivekunsten gjennom norsk som felles plattform. Undervisningen i samisk som 2. språk på barnetrinnet kan også videreføres i emner på videregående trinn. Samisk bør selvsagt også kunne være et fordypningsemne i den studieforberedende del av videregående skole for blant annet å gi mulighet for at faget kan innlemmes i lærerutdannelsen.

Den norske skole har i nyere tid fått språklige minoritetsgrupper i et antall som langt overgår de samiske gruppene. Her er følelser og tilknytning til morsmål like naturlig og etterlengtet som hos kvener og samer. Det bør være en selvfølgelig målsetting for en demokratisk rettsbevist kulturnasjon som Norge å gi alle sine borgere samme oppmerksomhet rundt sine identitetsskapende følelser.

Av KNUT SKOG