Knut Skog: Høringsuttalelse til NOU2016: 18, Hjertespråket Definisjon: Med funksjonell språklighet menes en personlig ferdighet til å uttrykke og å tilegne seg meninger i så vel hørbar (muntlig) som i synlig (skriftlig) form. Tilegnelse av funksjonell språklighet er aldersbetinget. For barn er morsmålet selvlærende. Barn kan i førskolealder ofte lære seg flere språk. Lese og skriveferdighet er derimot tillært. Grunnskolens mål er å gjøre alle elever funksjonelt språklige. Den som ikke kan lese og skrive et gitt språk er analfabet i språket. Fremmedspråklig analfabetisme er utbredt. Allmenn to eller flerspråklig funksjonell beherskelse er sjelden og forutsetter spesiell begavelse. Uttalelse: - Utredningen vedgår at samelovens bestemmelser for samiske språk og Sametingets oppfølging av disse de siste 30 år er mislykket. - Utredningen fremmer tiltak som er totalt urealistiske både hva mål angår og de midler som er, eller nær fremtid vil kunne bli tilgjengelige for å nå disse. Forslagene om regjeringens styring av kommunene som økonomisk ansvarlige eiere av grunnskolen og fylkene som eiere av videregående skoler, er en betydelig politisk utfordring i lys av elevmangel, lærermangel og økonomi. Mandatet ber utvalget utrede minst ett forslag som i økonomiske og administrative konsekvenser baseres på uendret ressursbruk. Dette har utvalget utelatt. - I sin iver etter å fordømme norske myndigheters fornorskning (Kapittel 4, side 54, 1. avsnitt, 7. punktum) unnlater utvalget å nevne at Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby var dømt for dobbelt mord. La denne glipp være tilgitt når utvalget til slutt i kapittel 4 (4.4.5 Kan man «gjeninnsette» en kultur?) trekker frem antropolog Astri Dankertsens doktorgradsarbeid om «gråsone-identitet». Min påstand er at uten fornorskningen ville dagens samer vært en ubehjelpelig kunnskapsløs analfabetisk minoritet. - Med sin metaforiske betegnelse HJERTESPRÅKET viser utvalget at språkets nytteverdi stilles i andre rekke til fordel for dets betydning som identitetsmarkør. Dette hensyn er lite fremtidsrettet og setter unge menneskers søken etter felleskap til side. I vårt media-dominerte samfunn er den funksjonelle samiske språkferdighet så lite utbredt at behovet for en bredere kontaktflate må søkes dekket gjennom norsk eller engelsk. - Språk, skole og utdannelse er et saksområde som i faglig forstand har pedagogikk som fellesnevner. Utvalgets sammensetning speiler ikke dette og har resultert i tilrådninger som kan gi barn og unge betydelige opplærings og tilpasningsproblemer. -Lingvistikk er en veletablert vitenskap. Også her trår utvalget på meget grunt vann og bidrar ikke til klarhet om hva som i dag kreves av språklige utrykk i funksjonell lese- og skriveferdighet. (se Del 4). Påfallende er utvalgets overflatiske henvisning til det samiskspråklige pionerarbeid: fra presten Knud Leem, presten Niels V. Stockfleth, prest og professor J.A. Friis, professor i lingvistikk Konrad Nielsen, journalist og lektor Thor Frette, dagens finske professor i lingvistikk Pekka Sammallahti og til den tyskfødte autodidakt Klaus Peter Nickel. Den viser utvalgets manglende forståelse for den kompetanse som ligger bak det å frembringe et helt nytt skriftspråk med basis i dialektiske tungemål preget av fortidens isolerte og naturbaserte levekår. Språklig rikdom på dette område erstatter ikke mangler på ord og uttrykk som brukes i dag. At de samiske språk tilhører den finsk- ugrisk språkstamme gjør ikke innlæring mindre problematisk. Neglisjeringen av Konrad Nielsens livslange arbeid dokumentert i hans 5 binds verk «Lappisk Ordbok» og som også har vært kildemateriale for Sammallahtis nyere arbeid, er uforståelig. En nærliggende konklusjon av disse pionerarbeid er at Nordsamisk er et lite og dialektpreget, ustrukturert, svakt normert og begrepsmessig akterutseilt språk. Å gjøre det til et tidsmessig funksjonelt språk vil kreve en betydelig og varig språkfaglig innsats. J.fr. Norsk språkråd. - Ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø ble ansvaret for de samiske språk flyttet fra Oslo til Tromsø. Hva har UiT gjort for den samisk/finsk-ugriske språkvitenskap? - Utvalget gjør ikke forsøk på å kvantifisere behovet for samiskspråklige yrkesutøvere på alle nivå fra førskole via grunnskole, videregående skole, universitet og høyskole samt i yrkesorganisasjoner, og forvaltning. Det gjelder i så vel språkbevaringskommuner som i det omliggende næringsliv disse er avhengig av. Behovene på forskningsnivå i lys av forslag om Samisk språkråd og den status de samiske språkene befinner seg i, er utelatt. Våren 2017 er det en (1) cand. mag. student ved UiT med samisk som hovedfag. Fra immatrikulering til Dr. grad går det 10 – 12 år i den akademiske verden. I kvantitet og kvalitet er tiden for realisering av de mål utvalget skisserer ikke angitt. De tre språkbevaringskommuners mulighet til å oppfylle utvalgets visjon om å ha samisk som et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes, virker høyst urealistisk. Dette vil klart fremgå av postlister for de siste 5 årene fra bevaringskommunene Tana, Karasjok og Kautokeino. Det samme kunne utvalget ha gjort for Sametingets kontakt med kommunene og ved å se på språkanvendelsen i referatene fra parlamentarikernes innlegg. Dette kunne gitt utvalget et realistisk bilde av dagens situasjonen. - Vi har en omfattende og tilsynelatende permanent mangel på lærere innen de fleste yrkes- og fagretninger i skoleverket. En høyning av kunnskaps- og ferdighetsnivået innen alle områder fremmes som nødvendig middel mot arbeidsløshet pga. digitalisert og robotisert overtagelse av enklere og rutinemessige oppgaver. I en utvikling hvor effekten av globalisering og vår egen uløselige avhengighet av det globale marked, har utvalget hjertelige oppfordringer om kompetanseløft en nærmest kosmetisk karakter. - Utvalget trekker flere steder frem folkerettslige forpliktelser i de samiske tradisjonelle områdene, men sier ikke hvor disse områder befinner seg. Grenser og flyttemønstret i Norge har aldri vært og er ikke bestemt av etnisk tilhørighet. I vår tid har flyttingen gått fra utkant og inn mot sentra. Nedgangen i folketallet i de samiske kjernekommunene Kautokeino og Karasjok er betydelig. Den viser seg også i antall elever i 1. klasse som velger samisk som 1. språk. Nedgangen fra 2000 – 2014 er på over 25%. Kategorien «bysame» er i dag den største. - Bevaringen av de samiske språkene i Norge bør utformes slik at de ikke skader eller reduserer barn og unges mulighet til å utvikle seg etter evner, interesser og muligheter. Det gjøres ved å ta inn samisk som alternativ først når barnet er rede for å at fatt på sitt 2. språk. Gjennom valgt fordypning på videregående trinn og samisk i høyere utdannelse kan de spesielt interesserte følge sin språklige interesse. (Se for øvrig Del 5 pkt.5.9 ) og i Sammendraget til VEDLEGG. - Ikke i noen del av landet vil det kommunale og regionale forvaltningsapparat kunne fungere uten funksjonell norskspråklighet på høyt nivå. En vil ikke i overskuelig fremtid kunne erstatte dette med samisk. Paroler: - Språk: Identitet eller mulighet. Hva og hvem hører fremtiden til? - Hjertet er en poetisk metafor, men det er også et organ foruten livet ikke vil kunne opprettholdes. - Was sich überhaupt sagen lässt, lässt sich klar sagen; und wovon man nicht reden kann, darüber muss man schweigen. (Ludwig Wittgenstein). (Hva som overhode lar seg si, lar seg si klart; og om det man ikke kan tale må man tie1 ). VEDLEGG: Samiske språk på Norsk Jord. 1 Denne direkte norske gjengivelse av en tysk tekst demonstrerer at selv så nært beslektede språk som Tysk og Norsk ikke kan krysse språkgrensen uten omskrivning. En bedre gjengivelse er: «Hva som i det hele tatt kan sies kan sies forståelig og det man ikke kan snakke om, må forties». Grensen mellom finsk- ugrisk og Norsk er høy. VEDLEGG TIL HØRINGSUTTALELSE FOR NOU 2016: 18, Hjertespråket1 Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Samiske språk på norsk jord Knut Skog, prof. em. informatikk Tromsø 10.02.2016 [email protected] 1 ___________________________________ https://www.regjeringen.no/contentassets/ad82d773c3094582a2660908b48886d3/no/pdfs/nou201620160018000dddpdfs.pdf I Samiske språk på norsk jord Forord Mitt forhold til samiske språk våknet brått i juni 2013. Etter et liv omgitt i perioder av svensk (som barn), av dansk, tysk og engelsk (som småbarnsfar og forsker), i arbeid med metrisk oversettelse av tekster (libretti) i oratorier og operaer med tysk-, fransk- og italiensk original tekst (som pensjonist og bestefar) – tørr jeg påstå at språk har stått sentralt i mitt virke. Min kompetanse som professor i informatikk hviler også på det språkområde som i dag er nøkkelen til den verden vi kaller IKT – nemlig programmeringsspråk. I juni 2013 vedtok bystyret i Tromsø som et av sine siste vedtak i perioden at kommunen skulle gå inn i det samiske språkforvaltningsområde (SSFO). Som bestefar til tre gutter i grunnskolealder vekket vedtaket min interesse for hva dette ville innebære. Jeg oppdaget da at inntreden i SSFO medførte at undervisningen i grunnskolen måtte følge den fag og timeplan som kalles Kompetanseløftet – Samisk, også referert til som LK-06S. Vedtaket ville innebære en betydelig reduksjon av undervisningen i og på norsk for å gi plass til samisk. Dette hadde man nok oversett for etter kommunevalget høsten 2013 fikk kommunestyret en sammensetning som i all stillhet omgjorde vedtaket. At Sametinget også vedgikk at SSFO ordningen nok ikke var tilpasset de store bykommunene reduserte