DOCSLIB.ORG

Utdanning 8 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Utdanning 8 2019 Hovedsak | 4 Norsk skole med journalistblikk Historie | 18 De mørke årene Fotoreportasje | 22 Bildeglimt fra lærerliv Reportasje | 26 Norges eldste skole 8 14. JUNI 2019 utdanningsnytt.no ANNI TD NG U •150 • ÅR 18 9 69–201 Redaksjonen 8 14. JUNI 2019 utdanningsnytt.no Innhold Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected] Hovedsaken: SKOLEJOURNALISTIKK Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout GJENNOM TIDENE [email protected] Dagbladets Stein Aabø Paal Svendsen Nettredaktør glemmer aldri dagen da [email protected] utdanningsminister Gudmund Hernes tok hevn. Mens VGs Ylva Törngren Frank Ertesvåg mimrer om Deskjournalist [email protected] baksetet til Trond Giske. Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll 4 Presentasjonsjournalist ILL: EGIL NYHUS [email protected] Tore Magne Gundersen (perm.) Innhold Gratulerer, Utdanning! 42 Presentasjonsjournalist [email protected] Skole- og utdanningsjournalistikk Eierne av fagpressen får mye igjen. Fagpressen på sitt beste setter dagsorden, skaper gjennom tidene 4 debatt og driver fagfeltene fremover, skriver Elin Floberghagen, generalsekretær i Ståle Johnsen Ut i verden 14 Norsk Presseforbund. Debatt- og bokansvarlig [email protected] Utdannings slektstre 16 Fem mørke år 18 Lærerbilder 22 Schola Synnøve Maaø Markedssjef Norges eldste skole 26 Catedralis [email protected] Norges eldste barnehage 30 Nidrosiensis Framtidas barnehage 30 Randi Skaugrud Den trofaste leseren 36 26 Historien til Norges Markedskonsulent De hete debattene 38 [email protected] eldste skole går tilbake Meninger 42 til året 1080. Kronikk 48 Hilde Aalborg Markedskonsulent Minneord 52 [email protected] Lov og rett 53 Fra forbundet 54 Anita Ruud Medlemstilbud 58 Markedskonsulent [email protected] Linda Sjødal Digital markedsansvarlig [email protected] 2 | UTDANNING nr. 8/14. juni 2019 Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Kaja Mejlbo | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Bill.mrk. «Norgesturer Oahppolihttu Besøksadresse og gode historier» Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 150 års pressehistorie. 150 år med debatt, reformer, utvik- Postadresse ling og store politiske vyer. Det er en viktig arv Utdanning Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo forvalter – og mer skal det bli! e-postadresse [email protected] På lik linje med «alle andre», det være seg offentlig for- Godkjent opplagstall valtning, privat næringsliv, fagforeninger eller organisa- Per 1. halvår 2018: 172.801 sjonsliv, står Presse-Norge og Utdanning midt i en enorm issn: 1502-9778 endringsprosess. Digitaliseringen pågår for fullt. For vår redaksjon betyr det nye publiseringsverktøy, flere plattfor- Design Itera Gazette mer og nye formidlingsmåter. I disse dager ruller vi blant annet ut nye nettsider, for enda bedre leseropplevelser. EMER AN KE V T S Og farten er god! Så langt i år har vi et gjennomsnitt på Trykksak 193.000 unike brukere i måneden på Utdanningsnytt.no. 28 5041 0004 Mars har notert seg med foreløpig årsbeste – 238.000 lesere. Dette produktet er trykket etter svært Da ble det kake på morgenmøtet! Ekstra gledelig er det at vi strenge miljøkrav. Det er svanemerket FOTOARKIVET I MØRE OG ROMSDAL og 100 % resirkulerbart. også holder koken på «gamlemåten» – med 289.000 lesere FOTO FOTO Trykk: per utgave av bladet, og at journalistikken legges merke til! Sörmlands Printing Solution www.sormlandsprinting.se Utdanning har fått en rekke priser gjennom årene. I år fikk Fotoreportasje vi to hederlige omtaler under Fagpresseprisene, deriblant Abonnementsservice for graveprosjektet «Hjemmebarna». Medlemmer av Utdanningsforbundet Møt lærarar frå gamle dager. Jens Schou melder adresseforandringer til Fabricius Bruun kom til Kristiansund i 1875 og medlemsregisteret. E-postadresse: Målet er mer nyttig, viktig og betydningsfull journalistikk, [email protected] var rektor på gymnasiet til han var 75 år. og mer kake, i tiden som kommer. Vi skal informere, grave Medlem av og engasjere. Vi skal vise hva som skjer i barnehager og på Fagpressen skoler landet over, kreve svar fra ansvarlige myndigheter, og Utdanning redigeres etter Redaktørplakatens og være en arena for meningsutveksling. Suksessen avhenger Vær Varsom-plakatens regler for redaksjonell av godt journalistisk håndverk, at vi tør å prøve nye ting, og uavhengighet og god presseskikk. Den som føler seg urettmessig rammet av Utdanning, oppfor- ikke minst – god dialog med leserne. 36 dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Utdanning har 180.000 medlemmer av Utdanningsfor- Mer informasjon: bundet i ryggen. Enten de er barnehagelærere, jobber i presse.no/pfu/etiske-regler grunnskolen, videregående eller høyere utdanning, bor i øst, vest, nord eller sør, skal de finne noe som opptar dem i Utdanning og på Utdanningsnytt.no. Det er vårt oppdrag, forankret i formålsparagrafen vår og i Utdanningsforbun- Forsidebildet dets vedtekter. I år og i dette bladet feirer I år har vi besøkt alle landets fylker i anledning fylkes- Utdanning 150 år. På nyåret årsmøtene. Vi har hatt reportasjer fra blant annet Sogndal, xx 1869 så det aller første Norsk Trondheim, Larvik, Senja, Lørenskog, Tana, Tafjord, Hur- Skoletidende dagens lys. dal, Oslo, Asker, Bærum, Bergen, Trysil, Hole, Nedre Eiker, Foto: Erik M. Sundt Tønsberg, Stavanger og Sola. Men det er så mange flere steder på Norgeskartet! Og det er så mye mer å skrive om! Derfor trenger vi deg! Kanskje du har et tips fra din Trofast leser av Utdanning arbeidsplass eller ditt hjemsted, vil skrive et innlegg eller på nett og i blad gjør deg noen tanker om innholdet vårt? Jeg vet at noen mener det er for lite stoff fra videregående? Og jeg vil tro at enkelte savner sørlandsbyene i oppramsingen over? – Læreridentiteten er en del av meg. Og Utdan- ning er en av mine fremste kilder til yrket utover Vi legger ruta for fremtiden. Og vi trenger gode reisetips. det som foregår i nærmeste omegn, sier Karin. Leder Steffen Handal Ta kontakt! 1. nestleder Terje Skyvulstad Moane Johnsen, lærerpensjonist. 2. nestleder Hege Valås 26 Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 8/14. juni 2019 Hovedsaken UTDANNING FYLLER 150 ÅR Skolejournalistenes verden Ingress 4 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 5 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken UTDANNING FYLLER 150 ÅR Nakne statsråder, lærere i landslagsdrakterer og macholærere. I anledning Utdannings 150-årsjubileum fikk vi skolejournalister til å mimre. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] og Kari Oliv Vedvik | [email protected] ILLUSTRASJON Egil Nyhus – Jeg husker en episode med tidligere utdannings- minister Gudmund Hernes. Den var betydningsfull for vårt videre samkvem, sier en humrende Stein Aabø. Han var journalist og profilert kommentator i Dagbladet i mange år. Han er også utdannet lærer og hadde naturlig nok en særlig interesse for sko- lepolitikken og lærernes arbeidsvilkår. Midt på 1990-tallet var det Hernes som satt ved utdan- ningsroret. – Han hadde fått en innstilling fra et opplæ- ringslovutvalg, og jeg laget en sak i typisk Dag- bladet-stil à la «Slik blir Hernes’ nye skole». Med kulepunkter og greier slo vi fast nokså bombas- tiske ting om hvor ille det ville bli. Det var skarpt og tabloid vinklet, sier Aabø og tar en liten kunst- Stein Aabø Frank Ertesvåg pause. FOTO ERLING MAARTMANN-MOE FOTO PRIVAT – Så tok han hevn. Hernes kjente nemlig debattredaktøren i Dag- bladet og fikk inn et godt synlig innlegg på side to i avisen. Tittelen var: Naken statsråd jager journalist 1999 og handler om gratis bøker til elever i videregående ballandslaget var litt mer populært enn i dag. med øks. En lett omskrivning av revyklassikeren skole. – Å etterlyse «mannlige macholærere» hadde kanskje av en tabloid tittel: Naken greve jager neger med – Det var et stort tema. Den gang trodde jo folk ikke stått seg like godt i dag, verken for VG eller Trond øks. nesten ikke at det gikk an. Det viste seg likevel å Giske? – Hernes svarte med samme mynt. Alle i redak- være liv laga. Nå er det selvsagt at det er gratis. – He, he, det er mulig. Men det skal sies: Jeg tror sjonen leste det og skrålte og lo. Hernes og jeg ble – Sak nummer to har den ikke helt tidløse overskriften Giske virkelig brenner for skole. godt kjent med hverandre etter det, ler Aabø. «Her er en bærbar pc-skole». Fra Giskes tid som utdanningsminister tidlig på – He, he. Det sier vel litt om fartstiden min på 2000-tallet husker Ertesvåg også baksetet i en bil. Giskes macholærere feltet. Som journalist begynte jeg for øvrig med å – Jeg ble overrasket da han inviterte meg, en Det ringer i mobilen til VG-journalist Frank jobbe på data i Sogn Dagblad i sin tid. Deretter gikk journalist, med i statsrådsbilen for et intervju. Ertesvåg. Denne gangen er det ikke en lærer, en jeg til Asker og Bærums Budstikke, og da var det Det var ikke vanlig da, men Giske var veldig åpen rektor, en kommunalsjef, Jan Tore Sanner, Kristin rett tilbake til maskinskriving og manusark. Jeg overfor media, sier han. Clemet eller Kristin Halvorsen. har i alle fall fått med meg digitaliseringen i media. Er du journalist med ansvar for skolefeltet i Nor- – Og så var det skolesak nummer tre fra arkivet med Lærernes mann ges største og mest hardtslående avis, er du vant til din byline, «Giske vil ha flere mannlige macholærere». I telefonen har Stein Aabø også sklidd over i mim- å være den som spør. Men nå skal Ertesvåg få svare – Jeg husker den. Trond Giske engasjerte en fyr ring om Trond Giske og de berømte skolepakkene litt selv etter to tiår som skolejournalist. i Trondheim som skulle være et forbilde og moti- tidlig på 2000-tallet som ga lærerne et lønnsløft. – Ja, det har blitt snart 20 år.
Load more

Recommended publications
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Ecclesiola Og Presterollen
    1 Ecclesiola og presterollen Ecclesiolatankegangens innvirkning på presterollen i de tre skandinaviske land, med fokus på andre halvdel av 1800-tallet. Gustav Danielsen Veileder: Førsteamanuensis Kristin Norseth Et eldre ektepar i ei bygd sitter ved frokostbordet. Da sier han: Ja, ja, nå er det bare oss to igjen som sanne kristne her i bygda, men hvis jeg skal være helt ærlig, så er jeg litt usikker på deg. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske Menighetsfakultet vår 2016 AVH 8020: Masteravhandling (60 ECT) Master i praktisk teologi 2 Innhold Forord 5 1. Innledning 6 1.1 Utgangspunkt 6 1.2 Problemstilling 8 1.3 Bakgrunn 9 1.3.0 Generelt 9 1.3.1 Confessio Augustana 10 1.3.2 Pietismen 12 1.4 Teoretiske og metodiske overveielser 13 1.5 Noen begrepsmessige avklaringer 15 1.6 Disposisjon 16 2. Presterollen endres – viktige historiske momenter fra og med den lutherske reformasjon 18 2.1 Den lutherske reformasjon 18 2.1.1 Det alminnelige prestedømme 18 2.1.2 Kritikken mot den hierarkiske struktur 19 2.1.3 En spire til ecclesiolatankegang 20 2.1.4 Fyrstekirken 21 2.1.5 Oppsummering – reformasjonen 22 2.2 Pietismen 23 2.2.1 Pietismen i Europa 23 2.2.2 Oppsummering – pietismen i Europa 25 2.3 Det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 25 2.3.1 Den historiske utvikling 25 2.3.2 Oppsummering – det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 27 2.4 Pietismen i Skandinavia 28 2.4.1 Den historiske utvikling 28 2.4.2 Konventikkelplakaten 29 2.4.3 Oppsummering - pietismen i Skandinavia og Konventikkelplakaten.
    [Show full text]
  • Bedehus, Vekkelse Og Bevegelse
    KAPITTEL 7 Bedehus, vekkelse og bevegelse Birger Løvlie Høgskulen i Volda Sammendrag: I andre halvdel av 1800-tallet ble Vestlandet kirkelig sett preget av en voksende lekmannsbevegelse. Bevegelsen vokste parallelt med andre bevegelser, og tok opp i seg kampen for nynorsk målføre. Forbindelsen til den vestnorske reform- bevegelsen er også tydelig, noe som kom til syne på et lekmannsmøte i Ålesund i 1893. I Volda kom det til konflikt mellom radikale lekfolk og stedets sokneprest. Konflikten viser at lekfolket fikk kulturell makt i allianse med blant annet forkjemp- erne for nynorsk. Nøkkelord: lekmannsbevegelse, reformbevegelse, indremisjon statskirkekritikk, nattverdsstrid, målsak Innledning I det Herrens år 1893 gjæret det blant kristenfolket på Sunnmøre. Lekfolk- ets retter og plikter i Den norske kirke ble gjenstand for debatt. Et viktig spørsmål handlet om retten til å praktisere nattverd uten medvirkning av prest. Noen steder ble det markert at bedehuset ikke skulle slippe til talere som deltok i privat nattverd. Slike vedtak vitner om at deler av lek- folket på Vestlandet trådte varsomt i forhold til embetet, samtidig som vestlendingene i det store og hele hadde avvist diverse forsøk på å legge vestnorsk indremisjon inn under den såkalte Lutherstiftelsen, stiftet i 1868 i den hensikt å sammenfatte alt indremisjonsarbeid i Norge. Det ville ha medført en viss kontroll fra presten over virksomheten. Dette Sitering av denne artikkelen: Løvlie, B. (2020). Bedehus, vekkelse og bevegelse. I B. Løvlie, P. Halse & K. Hatlebrekke (Red.), Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring (Kap. 7, s. 163–192). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.104.ch7 Lisens: CC BY-ND 4.0.
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century Kaasa, Harris, E. How to cite: Kaasa, Harris, E. (1960) The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/8395/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. THE DOCTRINE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY t>7 Karris E. Eaasa Subiritted to the University of Durham in partial fulfilment of the require• ments for the degree of Doctor of PhilosODhy. June, I96O. :< ABSTRACT OF THESIS THE r^OCTRIKE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY The object of the thesis is to trace the doctrine of the Church in Norway during the 19th century, a period of unique importance both In the thought and Church-life of the country.
    [Show full text]
  • The Legacy of the Norwegian Synod
    The Legacy of the Norwegian Synod Commemorating its 150th Anniversary The Legacy of Jakob Aall Ottesen and The Enduring Legacy of Preus, Koren, and Ottesen By Erling T. Teigen [Presented at the 36th Annual Reformation Lectures, Bethany Lutheran College, Mankato, MN, October 30-31, 2003] 1. The Legacy of Jakob Aall Ottesen Of the three fathers who have been shaped into a sort of holy trinity for the Norwegian Synod, the “forgotten” or less visible person of that trinity might be Jakob Aall Ottesen. Perhaps the metaphor is objectionable, and we might want rather to use the image of that Russian drawn carriage/sleigh, the troika. At least in the parochial boundaries of the Norwegian Synod, Preus and Koren both served as Synod president (the two holding forth from 1862 until 1910), while Ottesen was once elected a district president and declined to serve, and a year later was called to teach theology at Luther College, but declined that as well. Preus was front and center, along with Koren, in the election controversy which rocked Midwestern Lutheranism in the 1880s, while Ottesen primarily wrote articles and letters. In an even earlier time of controversy with other Norwegian Lutherans, Ottesen was co-editor with Preus of Kirkelig Maanedstidende for den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika, the church paper for the Synod, and he wielded a great influence there. J.A. Bergh1 described some of the Norwegian church leaders in the course of a discussion of H. A. Preus: “Rev. H. A. Preus possibly does not possess the dialectic ability of his great co-laborer, Jacob Aall Ottesen, is not a diplomat like Rev.
    [Show full text]
  • Historieglimt 270 - Gisle Johnsons Gate På Voldsminde
    Per Øverland: Historieglimt 270 - Gisle Johnsons gate på Voldsminde Det nåværende navnet på gata er det tredje i rekken. Det første navnet var Voldsmindes første tverrgate. Det ble i 1899 erstattet av Oslo gate etter det gamle navnet på landets hovedstad Kristiania som fikk Oslo-navnet tilbake i 1924. I 1915 ble det vedtatt å gi gata navnet Gisle Johnsons gate etter en teologisk professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Denne gata er den egentlige hovedgata gjennom Gamle Voldsminde. Postadressen i Over: Gisle Johnson fikk her etter seg en hullete, gruslagt gatestump den første tiden som går i rett vinkel mot Grundtvigs gate (sic!). Foto: Bjørn Lien. etter at det ble bygd hus her, var rett og slett Voldsminde! Denne gata har tre tverrgater som går mellom den og Mellomveien. Den første tverrgata er ved Mellomveien 7, det tidligere Lademoen hjem for gamle. Det er selve hovedgata som i en sving går inn her. Den andre tverrgata er Testmanns gate, den tidligere Tørresbakken. Den tredje er Grundtvigs gate som går inn ved Laugsand velferdssenter. Mannen som gata er oppkalt etter, har spilt en helt spesiell rolle i norsk historie. Gisle Johnson var av en kjent islandsk slekt. Hans farfar med samme navn var den første av slekten som kom til Norge. Han var i mange år sogneprest i Østre Moland; nå i Arendal kommune. Gisle Johnson den eldre var en fargerik personlighet som tradisjonene lokalt kan fortelle mye om. Han var svært stor og tung så menigheten merket med skrekk hvordan prekestolen knaket når har gikk opp på den.
    [Show full text]
  • Lutheran Synod Quarterly
    LUTHERAN SYNOD QUARTERLY VOLUME 51 • NUMBER 1 MARCH 2011 The theological journal of the Evangelical Lutheran Synod LUTHERAN SYNOD QUARTERLY EDITOR-IN-CHIEF........................................................... Gaylin R. Schmeling BOOK REVIEW EDITOR ......................................................... Michael K. Smith PRINTER ......................................................... Books of the Way of the Lord FACULTY............. Adolph L. Harstad, Thomas A. Kuster, Dennis W. Marzolf, Gaylin R. Schmeling, Michael K. Smith, Erling T. Teigen The Lutheran Synod Quarterly (ISSN: 0360-9685) is edited by the faculty of Bethany Lutheran Theological Seminary 6 Browns Court Mankato, Minnesota 56001 The Lutheran Synod Quarterly is a continuation of the Clergy Bulletin (1941–1960). The purpose of the Lutheran Synod Quarterly, as was the purpose of the Clergy Bulletin, is to provide a testimony of the theological position of the Evangelical Lutheran Synod and also to promote the academic growth of her clergy roster by providing scholarly articles, rooted in the inerrancy of the Holy Scriptures and the Confessions of the Evangelical Lutheran Church. The Lutheran Synod Quarterly is published in March and December with a combined June and September issue. Subscription rates are $20.00 U.S. per year for domestic subscriptions and $30.00 U.S. per year for international subscriptions. All subscriptions and editorial correspondence should be sent to the following address: Bethany Lutheran Theological Seminary Attn: Lutheran Synod Quarterly 6 Browns Ct Mankato MN 56001 Back issues of the Lutheran Synod Quarterly from the past two years are available at a cost of $8.00 per issue. Back issues of the Lutheran Synod Quarterly and Clergy Bulletin prior to the past two years are available at <www.blts.edu/lsq>.
    [Show full text]
  • Vesterøy Indremisjonsforening Grunnleggelse, Splittelse Og Konsolidering I Perioden 1869 – 1876
    Vesterøy indremisjonsforening Grunnleggelse, splittelse og konsolidering i perioden 1869 – 1876. Kari Ane Unnisdotter Kvendseth Mastergradsoppgave i religionsvitenskap Universitetet i Tromsø Vår 2006 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for religionsvitenskap Innholdsfortegnelse Del 1. Innledning ..................................................................................................................... 3 1. 1. Feltet.............................................................................................................................. 3 1. 2. Problemstilling .............................................................................................................. 4 1. 3. Materiale. Presentasjon av primærkilder....................................................................... 6 1. 4. Metode........................................................................................................................... 9 1. 5. Forskningshistorie ....................................................................................................... 11 1. 5. 1. Mitt bidrag til forskningshistorien....................................................................... 15 Del 2. Historisk kontekst ....................................................................................................... 17 Generell historikk................................................................................................................ 18 2. 1. 1800-tallet. Oppbrudd og kontinuitet .........................................................................
    [Show full text]
  • En Teologisk Heterotopi
    Rom og etikk Inger Marie Lid og Trygve Wyller (red.) Rom og etikk FORTELLINGER OM AMBIVALENS © Inger Marie Lid og Trygve Wyller (red.), 2017 Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Ombrekking: Datapage India (Pvt.) Ltd. Omslagsdesign: Cappelen Damm Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................. 9 Kapittel 1 Rom, etikk og livsverden .......................................................................... 11 Inger Marie Lid og Trygve Wyller Romlige fortellinger om gjestfrihet ..............................................................................................13 Gjestfrihet og livsverden .................................................................................................................15 Fremmed liv
    [Show full text]