DOCSLIB.ORG

En Teologisk Heterotopi

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
En Teologisk Heterotopi Rom og etikk Inger Marie Lid og Trygve Wyller (red.) Rom og etikk FORTELLINGER OM AMBIVALENS © Inger Marie Lid og Trygve Wyller (red.), 2017 Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Ombrekking: Datapage India (Pvt.) Ltd. Omslagsdesign: Cappelen Damm Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................. 9 Kapittel 1 Rom, etikk og livsverden .......................................................................... 11 Inger Marie Lid og Trygve Wyller Romlige fortellinger om gjestfrihet ..............................................................................................13 Gjestfrihet og livsverden .................................................................................................................15 Fremmed liv og forpliktelsen .........................................................................................................17 Litteratur .............................................................................................................................................18 Kapittel 2 Glimt av en felles menneskelighet ..........................................................19 Trygve Wyller Innledning ..........................................................................................................................................20 En teologisk heterotopi ...................................................................................................................21 Kompensatorisk heterotopi .......................................................................................................... 23 Som om de papirløse ikke fantes .................................................................................................24 Empatien forutsetter den andre ..................................................................................................26 På den andre siden av «humanitarian governance» ...............................................................29 Visjonen av en delt, romlig menneskelighet .............................................................................30 Litteratur ............................................................................................................................................ 32 Kapittel 3 Medborgerskap i spennet mellom ekskludering og inkludering ........... 35 Inger Marie Lid Innledning ..........................................................................................................................................36 Deltakelse i en luthersk høymesse ............................................................................................. 37 Deltakelse som en romlig praksis................................................................................................38 Konstruksjon av funksjonshemmede som annerledes og fremmed ..................................39 Martha Nussbaum om deltakelse og tilknytning ....................................................................42 Ulike mennesker deler samme rom ............................................................................................44 Fra institusjoner til inkludering.....................................................................................................45 Fra inkludering til medborgerskap ...............................................................................................46 Heterotopisk mulighetsrom ..........................................................................................................49 Likeverd som teori og praksis ........................................................................................................51 Litteratur ............................................................................................................................................ 52 Nettreferanser ..................................................................................................................................54 5 innholdsfortegnelse Kapittel 4 Hverdagsmarginalisering og bytilhørighet ............................................55 Kaia Schultz Rønsdal Innledning ..........................................................................................................................................56 Det uklare offentlige byrommet .................................................................................................. 57 Rommenes produksjon ..................................................................................................................59 Lefebvre på T-banestasjonen .......................................................................................................62 Formative rom .................................................................................................................................. 67 Bytilhørighet .....................................................................................................................................69 Litteratur .............................................................................................................................................71 Kapittel 5 Kjønn og rom i livet og gjerninga til Othilie Tonning ............................. 73 Marta Maria Espeseth Nye kvinner og nye rom for kvinner ............................................................................................ 74 Othilie Tonning – frelsesarméoffiser og sosialpolitisk føregangskvinne ........................... 75 Det vidare arbeidet – materiale og teori ....................................................................................78 Redningsheimen – eit rom for kvinner ........................................................................................81 Kjønn og rom i redningsheimen ...................................................................................................83 Tilnærming og identifikasjon ........................................................................................................86 Oppsummering ................................................................................................................................88 Litteratur ............................................................................................................................................88 Kapittel 6 Demensomsorg – en romlig utfordring ..................................................93 Adelheid Hummelvoll Hillestad Demensomsorg – en romlig utfordring ......................................................................................93 Innledning ..........................................................................................................................................94 Møte med Gunnar ...........................................................................................................................96 Demensavdelingens romlige innramming ................................................................................98 Det gjenkjennbare rommet .........................................................................................................100 Skjulte rom .......................................................................................................................................101 Rommenes ambivalens ................................................................................................................ 103 Rommets (u)rytme ....................................................................................................................... 105 Rommenes flertydighet ...............................................................................................................106 Romlighetens utfordringer i demensomsorgen ..................................................................... 107 Litteratur ..........................................................................................................................................109 Kapittel 7 Husrom for læring? Ein komparativ romleg analyse av to bibliotek ved Universitetet i Oslo ...............................................................................111 Birgitte Lerheim Monokulturelle eller multikulturelle bibliotekrom? ............................................................... 112 Gamle og nye rom for læring ....................................................................................................... 113 Thirdplace eller thirdspace? ........................................................................................................ 115 Rom for kva slags lærande: To læringsteoretiske innsteg .................................................... 117 To bibliotekrom på Blindern ........................................................................................................ 120 6 innholdsfortegnelse Oppsummering og utblikk .........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Ecclesiola Og Presterollen
    1 Ecclesiola og presterollen Ecclesiolatankegangens innvirkning på presterollen i de tre skandinaviske land, med fokus på andre halvdel av 1800-tallet. Gustav Danielsen Veileder: Førsteamanuensis Kristin Norseth Et eldre ektepar i ei bygd sitter ved frokostbordet. Da sier han: Ja, ja, nå er det bare oss to igjen som sanne kristne her i bygda, men hvis jeg skal være helt ærlig, så er jeg litt usikker på deg. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske Menighetsfakultet vår 2016 AVH 8020: Masteravhandling (60 ECT) Master i praktisk teologi 2 Innhold Forord 5 1. Innledning 6 1.1 Utgangspunkt 6 1.2 Problemstilling 8 1.3 Bakgrunn 9 1.3.0 Generelt 9 1.3.1 Confessio Augustana 10 1.3.2 Pietismen 12 1.4 Teoretiske og metodiske overveielser 13 1.5 Noen begrepsmessige avklaringer 15 1.6 Disposisjon 16 2. Presterollen endres – viktige historiske momenter fra og med den lutherske reformasjon 18 2.1 Den lutherske reformasjon 18 2.1.1 Det alminnelige prestedømme 18 2.1.2 Kritikken mot den hierarkiske struktur 19 2.1.3 En spire til ecclesiolatankegang 20 2.1.4 Fyrstekirken 21 2.1.5 Oppsummering – reformasjonen 22 2.2 Pietismen 23 2.2.1 Pietismen i Europa 23 2.2.2 Oppsummering – pietismen i Europa 25 2.3 Det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 25 2.3.1 Den historiske utvikling 25 2.3.2 Oppsummering – det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 27 2.4 Pietismen i Skandinavia 28 2.4.1 Den historiske utvikling 28 2.4.2 Konventikkelplakaten 29 2.4.3 Oppsummering - pietismen i Skandinavia og Konventikkelplakaten.
    [Show full text]
  • Utdanning 8 2019
    Hovedsak | 4 Norsk skole med journalistblikk Historie | 18 De mørke årene Fotoreportasje | 22 Bildeglimt fra lærerliv Reportasje | 26 Norges eldste skole 8 14. JUNI 2019 utdanningsnytt.no ANNI TD NG U •150 • ÅR 18 9 69–201 Redaksjonen 8 14. JUNI 2019 utdanningsnytt.no Innhold Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected] Hovedsaken: SKOLEJOURNALISTIKK Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout GJENNOM TIDENE [email protected] Dagbladets Stein Aabø Paal Svendsen Nettredaktør glemmer aldri dagen da [email protected] utdanningsminister Gudmund Hernes tok hevn. Mens VGs Ylva Törngren Frank Ertesvåg mimrer om Deskjournalist [email protected] baksetet til Trond Giske. Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll 4 Presentasjonsjournalist ILL: EGIL NYHUS [email protected] Tore Magne Gundersen (perm.) Innhold Gratulerer, Utdanning! 42 Presentasjonsjournalist [email protected] Skole- og utdanningsjournalistikk Eierne av fagpressen får mye igjen. Fagpressen på sitt beste setter dagsorden, skaper gjennom tidene 4 debatt og driver fagfeltene fremover, skriver Elin Floberghagen, generalsekretær i Ståle Johnsen Ut i verden 14 Norsk Presseforbund. Debatt- og bokansvarlig [email protected] Utdannings slektstre 16 Fem mørke år 18 Lærerbilder 22 Schola Synnøve Maaø Markedssjef Norges eldste skole 26 Catedralis [email protected] Norges eldste barnehage 30 Nidrosiensis Framtidas barnehage 30 Randi Skaugrud Den trofaste leseren 36 26 Historien til Norges Markedskonsulent De hete debattene 38 [email protected] eldste skole går tilbake Meninger 42 til året 1080. Kronikk 48 Hilde Aalborg Markedskonsulent Minneord 52 [email protected] Lov og rett 53 Fra forbundet 54 Anita Ruud Medlemstilbud 58 Markedskonsulent [email protected] Linda Sjødal Digital markedsansvarlig [email protected] 2 | UTDANNING nr.
    [Show full text]
  • Bedehus, Vekkelse Og Bevegelse
    KAPITTEL 7 Bedehus, vekkelse og bevegelse Birger Løvlie Høgskulen i Volda Sammendrag: I andre halvdel av 1800-tallet ble Vestlandet kirkelig sett preget av en voksende lekmannsbevegelse. Bevegelsen vokste parallelt med andre bevegelser, og tok opp i seg kampen for nynorsk målføre. Forbindelsen til den vestnorske reform- bevegelsen er også tydelig, noe som kom til syne på et lekmannsmøte i Ålesund i 1893. I Volda kom det til konflikt mellom radikale lekfolk og stedets sokneprest. Konflikten viser at lekfolket fikk kulturell makt i allianse med blant annet forkjemp- erne for nynorsk. Nøkkelord: lekmannsbevegelse, reformbevegelse, indremisjon statskirkekritikk, nattverdsstrid, målsak Innledning I det Herrens år 1893 gjæret det blant kristenfolket på Sunnmøre. Lekfolk- ets retter og plikter i Den norske kirke ble gjenstand for debatt. Et viktig spørsmål handlet om retten til å praktisere nattverd uten medvirkning av prest. Noen steder ble det markert at bedehuset ikke skulle slippe til talere som deltok i privat nattverd. Slike vedtak vitner om at deler av lek- folket på Vestlandet trådte varsomt i forhold til embetet, samtidig som vestlendingene i det store og hele hadde avvist diverse forsøk på å legge vestnorsk indremisjon inn under den såkalte Lutherstiftelsen, stiftet i 1868 i den hensikt å sammenfatte alt indremisjonsarbeid i Norge. Det ville ha medført en viss kontroll fra presten over virksomheten. Dette Sitering av denne artikkelen: Løvlie, B. (2020). Bedehus, vekkelse og bevegelse. I B. Løvlie, P. Halse & K. Hatlebrekke (Red.), Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring (Kap. 7, s. 163–192). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.104.ch7 Lisens: CC BY-ND 4.0.
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century Kaasa, Harris, E. How to cite: Kaasa, Harris, E. (1960) The doctrine of the church in Norway in the nineteenth century, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/8395/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. THE DOCTRINE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY t>7 Karris E. Eaasa Subiritted to the University of Durham in partial fulfilment of the require• ments for the degree of Doctor of PhilosODhy. June, I96O. :< ABSTRACT OF THESIS THE r^OCTRIKE OF THE CHURCH IN NORWAY IN THE NINETEENTH CENTURY The object of the thesis is to trace the doctrine of the Church in Norway during the 19th century, a period of unique importance both In the thought and Church-life of the country.
    [Show full text]
  • The Legacy of the Norwegian Synod
    The Legacy of the Norwegian Synod Commemorating its 150th Anniversary The Legacy of Jakob Aall Ottesen and The Enduring Legacy of Preus, Koren, and Ottesen By Erling T. Teigen [Presented at the 36th Annual Reformation Lectures, Bethany Lutheran College, Mankato, MN, October 30-31, 2003] 1. The Legacy of Jakob Aall Ottesen Of the three fathers who have been shaped into a sort of holy trinity for the Norwegian Synod, the “forgotten” or less visible person of that trinity might be Jakob Aall Ottesen. Perhaps the metaphor is objectionable, and we might want rather to use the image of that Russian drawn carriage/sleigh, the troika. At least in the parochial boundaries of the Norwegian Synod, Preus and Koren both served as Synod president (the two holding forth from 1862 until 1910), while Ottesen was once elected a district president and declined to serve, and a year later was called to teach theology at Luther College, but declined that as well. Preus was front and center, along with Koren, in the election controversy which rocked Midwestern Lutheranism in the 1880s, while Ottesen primarily wrote articles and letters. In an even earlier time of controversy with other Norwegian Lutherans, Ottesen was co-editor with Preus of Kirkelig Maanedstidende for den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika, the church paper for the Synod, and he wielded a great influence there. J.A. Bergh1 described some of the Norwegian church leaders in the course of a discussion of H. A. Preus: “Rev. H. A. Preus possibly does not possess the dialectic ability of his great co-laborer, Jacob Aall Ottesen, is not a diplomat like Rev.
    [Show full text]
  • Historieglimt 270 - Gisle Johnsons Gate På Voldsminde
    Per Øverland: Historieglimt 270 - Gisle Johnsons gate på Voldsminde Det nåværende navnet på gata er det tredje i rekken. Det første navnet var Voldsmindes første tverrgate. Det ble i 1899 erstattet av Oslo gate etter det gamle navnet på landets hovedstad Kristiania som fikk Oslo-navnet tilbake i 1924. I 1915 ble det vedtatt å gi gata navnet Gisle Johnsons gate etter en teologisk professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Denne gata er den egentlige hovedgata gjennom Gamle Voldsminde. Postadressen i Over: Gisle Johnson fikk her etter seg en hullete, gruslagt gatestump den første tiden som går i rett vinkel mot Grundtvigs gate (sic!). Foto: Bjørn Lien. etter at det ble bygd hus her, var rett og slett Voldsminde! Denne gata har tre tverrgater som går mellom den og Mellomveien. Den første tverrgata er ved Mellomveien 7, det tidligere Lademoen hjem for gamle. Det er selve hovedgata som i en sving går inn her. Den andre tverrgata er Testmanns gate, den tidligere Tørresbakken. Den tredje er Grundtvigs gate som går inn ved Laugsand velferdssenter. Mannen som gata er oppkalt etter, har spilt en helt spesiell rolle i norsk historie. Gisle Johnson var av en kjent islandsk slekt. Hans farfar med samme navn var den første av slekten som kom til Norge. Han var i mange år sogneprest i Østre Moland; nå i Arendal kommune. Gisle Johnson den eldre var en fargerik personlighet som tradisjonene lokalt kan fortelle mye om. Han var svært stor og tung så menigheten merket med skrekk hvordan prekestolen knaket når har gikk opp på den.
    [Show full text]
  • Lutheran Synod Quarterly
    LUTHERAN SYNOD QUARTERLY VOLUME 51 • NUMBER 1 MARCH 2011 The theological journal of the Evangelical Lutheran Synod LUTHERAN SYNOD QUARTERLY EDITOR-IN-CHIEF........................................................... Gaylin R. Schmeling BOOK REVIEW EDITOR ......................................................... Michael K. Smith PRINTER ......................................................... Books of the Way of the Lord FACULTY............. Adolph L. Harstad, Thomas A. Kuster, Dennis W. Marzolf, Gaylin R. Schmeling, Michael K. Smith, Erling T. Teigen The Lutheran Synod Quarterly (ISSN: 0360-9685) is edited by the faculty of Bethany Lutheran Theological Seminary 6 Browns Court Mankato, Minnesota 56001 The Lutheran Synod Quarterly is a continuation of the Clergy Bulletin (1941–1960). The purpose of the Lutheran Synod Quarterly, as was the purpose of the Clergy Bulletin, is to provide a testimony of the theological position of the Evangelical Lutheran Synod and also to promote the academic growth of her clergy roster by providing scholarly articles, rooted in the inerrancy of the Holy Scriptures and the Confessions of the Evangelical Lutheran Church. The Lutheran Synod Quarterly is published in March and December with a combined June and September issue. Subscription rates are $20.00 U.S. per year for domestic subscriptions and $30.00 U.S. per year for international subscriptions. All subscriptions and editorial correspondence should be sent to the following address: Bethany Lutheran Theological Seminary Attn: Lutheran Synod Quarterly 6 Browns Ct Mankato MN 56001 Back issues of the Lutheran Synod Quarterly from the past two years are available at a cost of $8.00 per issue. Back issues of the Lutheran Synod Quarterly and Clergy Bulletin prior to the past two years are available at <www.blts.edu/lsq>.
    [Show full text]
  • Vesterøy Indremisjonsforening Grunnleggelse, Splittelse Og Konsolidering I Perioden 1869 – 1876
    Vesterøy indremisjonsforening Grunnleggelse, splittelse og konsolidering i perioden 1869 – 1876. Kari Ane Unnisdotter Kvendseth Mastergradsoppgave i religionsvitenskap Universitetet i Tromsø Vår 2006 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for religionsvitenskap Innholdsfortegnelse Del 1. Innledning ..................................................................................................................... 3 1. 1. Feltet.............................................................................................................................. 3 1. 2. Problemstilling .............................................................................................................. 4 1. 3. Materiale. Presentasjon av primærkilder....................................................................... 6 1. 4. Metode........................................................................................................................... 9 1. 5. Forskningshistorie ....................................................................................................... 11 1. 5. 1. Mitt bidrag til forskningshistorien....................................................................... 15 Del 2. Historisk kontekst ....................................................................................................... 17 Generell historikk................................................................................................................ 18 2. 1. 1800-tallet. Oppbrudd og kontinuitet .........................................................................
    [Show full text]