1 Ecclesiola og presterollen Ecclesiolatankegangens innvirkning på presterollen i de tre skandinaviske land, med fokus på andre halvdel av 1800-tallet. Gustav Danielsen Veileder: Førsteamanuensis Kristin Norseth Et eldre ektepar i ei bygd sitter ved frokostbordet. Da sier han: Ja, ja, nå er det bare oss to igjen som sanne kristne her i bygda, men hvis jeg skal være helt ærlig, så er jeg litt usikker på deg. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske Menighetsfakultet vår 2016 AVH 8020: Masteravhandling (60 ECT) Master i praktisk teologi 2 Innhold Forord 5 1. Innledning 6 1.1 Utgangspunkt 6 1.2 Problemstilling 8 1.3 Bakgrunn 9 1.3.0 Generelt 9 1.3.1 Confessio Augustana 10 1.3.2 Pietismen 12 1.4 Teoretiske og metodiske overveielser 13 1.5 Noen begrepsmessige avklaringer 15 1.6 Disposisjon 16 2. Presterollen endres – viktige historiske momenter fra og med den lutherske reformasjon 18 2.1 Den lutherske reformasjon 18 2.1.1 Det alminnelige prestedømme 18 2.1.2 Kritikken mot den hierarkiske struktur 19 2.1.3 En spire til ecclesiolatankegang 20 2.1.4 Fyrstekirken 21 2.1.5 Oppsummering – reformasjonen 22 2.2 Pietismen 23 2.2.1 Pietismen i Europa 23 2.2.2 Oppsummering – pietismen i Europa 25 2.3 Det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 25 2.3.1 Den historiske utvikling 25 2.3.2 Oppsummering – det lutherske kirkestyre i Skandinavia. 27 2.4 Pietismen i Skandinavia 28 2.4.1 Den historiske utvikling 28 2.4.2 Konventikkelplakaten 29 2.4.3 Oppsummering - pietismen i Skandinavia og Konventikkelplakaten. 32 2.5 Starten på vekkelsene 32 2.5.1 Generelt 32 2.5.2 Danmark 33 3 2.5.3 Sverige 34 2.5.4 Norge 36 2.5.5 Oppsummering - starten på vekkelsene 38 2.6 Det moderne gjennombrudd 39 2.6.1 Den historiske utvikling 39 2.6.2 Oppsummering - Det moderne gjennombrudd 41 2.7 Oppsummering – presterolle i endring, fra reformasjonen til ca. 1900. 42 3. Vekkelsene i de enkelte skandinaviske land i andre halvdel av 1800-tallet, belyst gjennom noen av deres viktigste ledere. 44 3.0 Generelt 44 3.1. Danmark 44 3.1.1 Nicolai Frederik Severin Grundtvig 44 3.1.2 Vilhelm Beck 47 3.1.3 Christian Møller 51 3.1.4 Henry Ussing 53 3.2. Sverige 57 3.2.1 Carl Olof Rosenius 57 3.2.2 Paul Petter Waldenström 60 3.3 Norge 64 3.3.1 Gisle Johnson 64 3.3.2 Ludvig Hope 68 3.3.3 Ole Hallesby 72 3.4 En oppsummering av vekkelsene i de skandinaviske land i andre halvdel av 1800-tallet. 74 3.4.1 Fellestrekk 75 3.4.2 Danmark – en kirkeliggjort vekkelse 75 3.4.3 Sverige – vekkelsen som forsvant ut av kirken. 76 3.4.4 Norge – en kirke i vekkelsens bilde. 77 4. Utvalgte pastoralteologer og deres forståelse av ecclesiola og presterollen. 80 4.1 Generelt 80 4.1.1 Erich Pontoppidan: Collegium pastorale practicum. 80 4 4.2 Danske pastoralteologer 82 4.2.1 Gabriel Koch: Præst og menighed 82 4.2.2 Jørgen Stenbæk: Præsternes forening gennem 100 år – Julius Friis-Hansen 84 4.2.3 Morten Pontoppidan: Minder og Oplevelser 85 4.3 Svenske pastoralteologer 88 4.3.1 Frans Ludvig Schauman: Praktiska theologin 88 4.3.2 Gottfrid L Billing: P Waldensdtröm contra Svenska Kyrkan 90 4.3.3 Yngve Brilioth: Svensk kyrkokunnskap 92 4.4 Norske pastoralteologer 93 4.4.1 Wilhelm Andreas Wexels 93 4.4.2 Gustav Jensen: Indledning i Prestetjenesten 96 4.4.3 Gabriel Skagestad: Pastorallære 97 4.5 Oppsummering skandinaviske pastoralteologer 102 4.5.1 Fellestrekk 102 4.5.2 Danske pastoralteologer 102 4.5.3 Svenske pastoralteologer 104 4.5.4 Norske pastoralteologer 107 5. Avsluttende drøftinger og konklusjon 110 5.1 Generelt 110 5.2 Det alminnelige prestedømme 110 5.3 Ecclesiola 111 5.4 Vekkelseshistorie og presterolle i det enkelte land 112 5.5 Konklusjon 113 Litteraturliste 114 5 Forord Denne oppgaven er blitt til over lang tid. Starten var et studieopphold i Den danske folkekirken i 1990, der jeg avsluttet med to artikler om likheter og forskjeller mellom de to søsterkirkene. En langvarig prestetjeneste i Frosta og Åsen i Nidaros har også bidratt til å hente fram problemstillingene jeg skriver om i denne oppgaven. Begge menighetene har over lang tid vært preget de store lutherske vekkelsesorganisasjonene. Jeg hadde hele tiden et positivt og nært forhold til de lokale foreningene, samtidig som jeg merket at vi hadde en litt ulik forståelse av prestens rolle. Jeg har derfor hatt et personlig behov for å skrive denne oppgaven, for å finne ut av hvorfor relasjonen prest – menighet – forening var som den var. Jeg vil gjerne takke Hans Raun Iversen og Stephan Borgehammar for hjelp til å finne relevant litteratur om henholdsvis den danske og den svenske kirken. Raun Iversen var også min veileder ved mitt studium av Den danske folkekirken i 1990, så det var fint å gjenoppta kontakten. Men hovedbidraget har jeg fått fra Kristin Norseth ved Menighetsfakultet. Hun har vært min faste veileder til oppgaven, og har tålmodig oppfordret meg til å konsentrere meg om en avgrenset problemstilling. Hun har også ventet når jeg av personlige grunner tok en lang pause i arbeidet. Jeg vil takke for hennes mange faglige innspill til den konkrete teksten. Uten hennes gode bistand hadde jeg ikke kommet i mål med dette prosjektet samtidig som jeg skulle utføre mine plikter som prost. Steinkjer, mai 2016 Gustav Danielsen 6 1.Innledning 1.1 Utgangspunkt Som prest over mange år i to bygdemenigheter i Trøndelag, hadde jeg nær og god kontakt med «misjonsfolket». De store lutherske misjonsorganisasjonene hadde aktivt arbeid, og vi fikk veldig tidlig et godt samarbeid. Jeg var nok i deres øyne en «troende prest», så jeg ble brukt som taler, vi samarbeidet om årlige misjonsdager med gudstjeneste og samling på bedehuset osv. Men etter en tid oppdaget jeg at for mange av dem var hovedforankringen som kristen i organisasjonen og på bedehuset. Det kunne avleses når det var valgsituasjoner mellom bedehus og kirke. Og det kom tydelig fram når jeg foreslo mer organisert samarbeid. Da var gjerne svaret: «Vi kan samarbeide med deg, men vi vet ikke hvem som blir den neste presten…» Innimellom møtte jeg også andre holdninger, men dette var hovedtrenden. Under et studieopphold i Danmark i 1990 var jeg på et møte i en indremisjonsforening. På slutten av møtet ble det informert om og oppfordret til å gå til gudstjeneste neste søndag. Det undret meg for det var en kvinnelig prest, og ledelsen i den danske indremisjon var motstandere av kvinnelige prester. Det var også en prest som teologisk stod langt fra indremisjonen. Jeg spurte en av deltakerne hvordan dette hang sammen og fikk forståelse for at det var vanlig å oppfordre til gudstjenestedeltakelse, uavhengig av hvilken prest som tjenestegjorde. For noen år siden deltok jeg i et etterutdanningskurs der jeg kom i gruppe sammen med en svensk prest og forstod at han som kyrkoherde var den daglige lederen i sognet. Han ledet alle ansatte og var ansvarlig for økonomi og forvaltning av kirkebygg og kirkegård. Menigheten var en lukket enhet med presten som leder av virksomheten og forholdet til vekkelsesfolket var ikke et aktuelt tema. Da jeg undersøkte de juridiske føringene for dagens presterolle, fikk jeg bekreftet mine observasjoner. I den Svenska Kyrkan er kyrkoherden gitt ansvar for all virksomhet lokalt. I §2, 3.ledd i Kyrkoordningens kapittel V om kyrkoherden står det: «Kyrkoherden har ansvar för tillsyn över all verksamhet utifrån Svenska Kyrkans tro, bekännelse och lära». 1 1 Kyrkoordning, 5.Kap Kyrkoherden 7 Det betyr at kyrkoherden som ledende prest er daglig leder for all virksomhet i menigheten, inklusive ansvar for kirkebygg, kirkegårder, økonomi osv. Kyrkoherden er arbeidsgivers representant i forhold til de ansatte og har den daglige ledelsen av all virksomhet i den lokale kirken. I Den norske kirken er prestens oppgaver definert gjennom Tjenesteordning for menighetsprester, vedtatt av Kirkemøtet i 1990 og sist endret i 2012. Oppgavene er beskrevet i §2: Presten skal forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved å a) holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger, b) utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring, c) utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke og d) utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighetsbyggende arbeid. I tillegg er det tatt inn en formulering om pastoral ledelse i § 10, 2.ledd: «I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten».2 Soknepresten er medlem av menighetsrådet og er i den sammenheng medansvarlig for menighetens totale drift, men i det daglige er det kirkeverge og daglig leder som har lederansvar for det som ikke uttrykkelig er tillagt presten. I Den danske folkekirke er det ikke nye juridiske bestemmelser som i søsterkirkene i Norge og Sverige, men det fins en artikkel av Steffen Brunes, afdelingschef i Ministeriet for Ligestilling og Kirke med overskriften «Præst og leder». Den var i april 2015 utlagt på Præsteforeningens hjemmeside. Brunes skriver at presten har arbeidsledelse for alle «der deltager i gudstjenester og kirkelige handlinger». Det samme gjelder for de som deltar i konfirmantundervisningen. Videre er presten initiativtaker til en rekke kirkelige 2 Lovsamling for. Tjenesteordning for menighetsprester, 3.6 8 arrangementer og kan bestemme hvilke kirkeansatte som skal delta. Presten er også arbeidsleder for kordegn og annet administrativt personale. 3 Når det gjelder virksomheten i menighetsrådet (Danmark og Norge) eller kyrkorådet (Sverige), så er bestemmelsene ganske like.