Språkanalyse Av Idrettsterminologi I Skiskyting

Masarykova univerzita

Filozofická fakulta

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Norský jazyk a literatura

Šárka Stejskalová

Språkanalyse av idrettsterminologi i skiskyting

Bakalářská diplomová práce

Vedoucí práce: PhDr. Bohumila Mia Chocholoušová Fagertun, M.A.

2018

Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury.

……………………………… Podpis autora práce

Jeg vil gjerne takke min veileder PhDr. Bohumila Mia Chocholoušová Fagertun M.A. for hennes hjelpsomhet, hjelp og støtte, doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. for hennes hjelpsomhet og innsats. Jeg vil også takke min universitetslektor Ilka Wunderlich ved Universitetet i Bergen for språkkorreksjon.

INNHOLD

1. INNLEDNING ...... 5 2. FRAMGANGSMÅTE AV DATASAMLING ...... 7 2.1 KVANTITATIV OVERSIKT OVER IDRETTSTERMINOLOGI ...... 8 3. TEORETISKE ANALYSEN AV UTVALGTE KATEGORIER ...... 9 3.1 SUBSTANTIV ...... 9 3.2 VERB ...... 10 3.3 ADJEKTIV OG ADVERB ...... 13 3.4 ORDLAGING ...... 13 3.4.1 FREMMEDORD OG LÅNORD...... 14 3.4.2 FORKORTELSER ...... 15 3.4.3 SAMMENSATTE ORD ...... 16 3.5 KALLENAVN ...... 18 3.6 FAGORD ...... 18 3.7 SLANG ...... 19 4. ANALYSEN AV DET TSJEKKISK MATERIALET ...... 20 4.1 FAGORD ...... 20 4.2 VERB ...... 22 4.3 FREMMEDORD ...... 23 4.4 LÅNORD ...... 24 4.5 FORKORTELSER ...... 25 4.6 KALLENAVN ...... 26 4.7 SLANG ...... 27 5. ANALYSEN AV DET NORSK MATERIALET ...... 29 5.1 FAGORD ...... 29 5.1.1 SAMMENSATTE ORD LAGET AV TO OG FLERE ENHETER ...... 30 5.1.2 ANDRE SUBSTANTIVER ...... 31 5.2 VERB ...... 32 5.3 FREMMEDORD ...... 33 5.4 LÅNORD ...... 33 5.5 FORKORTELSER ...... 34 5.6 KALLENAVN ...... 34 5.7 SLANG ...... 35 6. SAMMENLIGNING AV RESULTATER ...... 36 7. KONKLUSJON ...... 40 8. RESUMÉ...... 41 9. LITTERATUR ...... 42 10. VEDLEGG 1 ...... 50 11. VEDLEGG 2 ...... 54

1. INNLEDNING

Denne bacheloroppgaven handler om språkanalysen av idrettsterminologi i skiskyting. Dette temaet ble valgt på grunn av den økende populariteten av skiskyting i Tsjekkia. Målet er hovedsakelig å flytte dagens skiskytingsperspektiv nærmere til andre, å gi oversikt over terminologien både på norsk og tsjekkisk og å sammenligne forskjellige uttrykk mellom de to grupper. Jeg forsøker å finne ut tsjekkisk og norsk idrettsterminologi i skiskyting, norske slanguttrykk (om det finnes) og andre kategorier. Hovedemnen til bacheloroppgaven fokuserer på ordlaging, særlig når det gjelder sammensetning, fremmedord og lånord, forkortelser, slang, fagord og kallenavn. Kanskje vil skiskyting takket være denne oppgaven gripe et større antall mennesker som i dag bare har få kunnskaper om denne interessante og attraktive idretten. Skiskyting eller på tsjekkisk „biatlon“ er kombinasjonen av langrenn og skyting. Den oppsto av militær trening av norske soldater. Den første kjente konkurransen foregikk på 1800-tallet. Deretter ble skiskyting til alternativ trening for militæret i hele landet. I Norge har denne vinteridretten høy status og er veldig populær hos de fleste nordmenn. Det finnes skiskytterlandslag overalt i landet. De beste skiskytterne som Ole Einar Bjørndalen eller Johannes Thignes Bø kommer fra Norge og får stadig beste plasseringer. Som sagt har skiskytingen i Norge høy status. Den bringer mennesker, kulturer og nasjoner nærmere hverandre. Et stort flertall av nordmenn besøker regelmessig Verdenscuper som foregår i mange europeiske land som Tyskland, Østerrike, Italia eller Tsjekkia. Skiskyting er svært populær i Tyskland og Østerrike. Tilstedeværelsen av nordmenn i innenlandske konkurranser er nesten regelen. De tilbringer hele dagen i den mest populære bydelen i Norge for å drive idrett eller å se på sine favoritter. Bydelen kalles Holmenkollen og er også en av de meste besøkte severdighetene i hele Norge. Jeg har alltid vært interessert i skiskyting. Interessen min kom ikke med suksessen til de tsjekkiske skiskytterne. Det var nordmennene som brakte meg til skiskyting og viste meg et vakkert land – Norge. Derfor har jeg valgt studiet i norsk språk, litteratur og kultur. Som følge skriver jeg bacheloroppgaven min om terminologien i skiskyting. Budskapet er først og fremst forbindelsen mellom studiet og interessen. Oppgaven begynner med kapitlet om framgangsmåten ved datainnsamlingen, det vil si hvordan uttrykkene ble samlet. Det er beskrevet og sammenlignet forskjellige måter av datainnsamlingen av både tsjekkiske og norske uttrykk.

På slutten av dette kapitlet følger en kvantitativ oversikt over idrettsterminologi. I tabellen er det angitt enkelte kategorier av ord og deres vedkommende tall for en bedre og oversiktligere sammenligning. Denne oppgaven er delt inn i to hoveddeler. Den første delen er teoretisk. Jeg fokuserer på ordklasser som substantiv og verb, fagord, slang, kallenavn og orddannelse. Kapitlet om ordlaging handler hovedsakelig om forkortelser, fremmedord og lånord og sammensatte ord. Det er karakterisert og beskrevet enkelte kategorier. De teoretiske kategoriene ble valgt etter uttrykkene som har blitt samlet. Flere eksempler er angitt i tabeller eller i teksten i alle kapitler. Den andre delen inneholder praktisk informasjon om uttrykkene. Jeg analyserer det samlete materialet etter de forskjellige gruppene det hører til og henviser to hovedordlister over norske og tsjekkiske uttrykk. Ved alle kapitler er angitt norske og tsjekkiske uttrykk i eksempelsetninger med oversettelse. De ble tatt ut av flere artikler. Uttrykkene er kjennetegnet og forklart. Denne praktiske delen fokuserer særlig på sammenlikningen av terminologi, slang, kallenavn, forkortelser og orddannelse ved to grupper. Siste delen av bacheloroppgaven består av et sammendrag, det vil si sammenfattende resultater og deres sammenlikning, konklusjonen og til slutt resumé for den tsjekkiske leseren. Den totale vurderingen av terminologien er plassert her sammen med funnene. Det er karakterisert forskjeller mellom idrettsterminologi og ordforråd i den tsjekkiske og norske delen. Det er nevnt oversikten over viktige informasjon og uttrykkene på dette stedet. Informasjonene er angitt i tabeller med følgekommentarer. For denne bacheloroppgaven ble laget to vedlegg med uttrykkene som ble samlet. I vedleggene finnes det uttrykkene med kort beskrivelse og oversettelse til tsjekkisk eller norsk.

2. FRAMGANGSMÅTE AV DATASAMLING

Som det ble sagt i innledningen er denne bacheloroppgaven om analyse av idrettsterminologi, det vil si forskjellige uttrykk i skiskyting både på tsjekkisk og norsk språk. Dette kapitlet handler særlig om framgangsmåte for innsamlingen. Det er delt inn i to deler – en tsjekkisk del og en norsk del fordi begge deler har blitt samlet på ulike måter ved hjelp av ulike ressurser. Jeg beskriver og sammenligner disse ressursene. Formen av oppgaven og noen uttrykk baserer seg delvis på bacheloroppgaven Biatlonový slang a jeho využití ve sportovní žurnalistice av Michaela Částková fra 2017. De fleste tsjekkiske uttrykkene ble samlet inn etter mine foregående observasjoner av ord i skiskyting. Jeg har vært interessert i skiskyting i mange år og derfor har jeg selv ordforrådet som ligger til. Da det tsjekkiske programmet ČT SPORT begynte å kringkaste, fikk tsjekkisk skiskyting stor popularitet og mange tilhengere. Takket være flere tsjekkiske skiskyttere, særlig Gabriela Soukalová (nå Koukalová), Ondřej Moravec, Veronika Vítková, Jaroslav Soukup og Michal Šlesingr har spredd seg kunnskaper om skiskyting over hele landet. Skiskytingstalemål har begynt å gjennomtrenge i samfunnet. Sammen med utøvere og trenere brukes journalister skiskytingsuttrykk under kringkasting eller i artikler. Dette hjalp meg med de fleste tsjekkiske uttrykk. Andre uttrykk som kallenavn, forkortelser av institusjoner, konkurranser og så videre ble funnet i andre ressurser. Kallenavn blir skrevet på nettstedet Aktuálně.cz, hvor man kan finne oversikt over flere kallenavn til både skiskyttere og trenere og annen informasjon om skiskyting. Noen forkortelser av konkurranser er samlet på nettstedet Český biatlonový svaz – det offisielle tsjekkiske skiskytingsforbundet. De siste uttrykkene ble valgt fra Zdeněk Kašper (2006) og Felix Chovanec (1983). Det kan være lurt å sjekke forskjeller i uttrykk mellom disse to bøkene siden de ble gitt ut med stor tidsavstand. Sammendrag av norske uttrykk var tvert imot helt annerledes. De fleste ordene ble valgt fra nettsider av Norges Skiskytterforbund hvor jeg leste gjennom flere artikler og lette etter enkelte ord. Det samme ble gjort med nettstedet til Norsk rikskringkasting – NRK. Jeg har også funnet ulike ord i norske aviser som Aftenposten og Verdens Gang. Annen terminologi stammer fra e-shopen Larsen Biathlon.

Andre ord ble funnet ved hjelp av enkelte nordmenn. Jeg har kontaktet dem på Facebook og har spurt om forskjellige uttrykk. Jeg har også hatt en e-postkorrespondanse med Ole Kristian Stoltenberg, en norsk sportskommentator som jobbet for norsk TV 2 og som jobber for NRK nå. Til slutt har jeg skrevet til forskjellige skiklubber som Ullensaker skiklubb eller Bærums Skiklubb Skiskyting. Hvis jeg sammenligner datainnsamlingen for enkelte ord er den forskjellig. For den tsjekkiske delen stolte jeg på egne kunnskaper. Noen uttrykk ble bare sjekket for sikkerhets skyld på nettet. For den norske delen var det imidlertid helt motsatt. Jeg måtte kontakte nordmenn og undersøke om det fantes slang eller noe sjargong til de offisielle ordene. Det vil si det ble brukt to ulike metoder for å finne data for analysen i avhandlingen min.

2.1 KVANTITATIV OVERSIKT OVER IDRETTSTERMINOLOGI

I dette underkapitlet gir jeg en kvantitativ oversikt over idrettsterminologi i skiskyting. Det er angitt enkelte kategorier av ord og deres vedkommende tall. Ved hjelp av tabellen nedenfor kan vi sammenligne alle ord som ble brukt for analysen, tsjekkiske og norske uttrykk. I noen tilfeller stemmer ikke kategoriene overens fordi det selvfølgelig finnes forskjeller mellom norsk og tsjekkisk språk.

Tabell 1: Kvalitativ inndeling av uttrykk etter ordklasser og tilhørende kategorier:

NORSK TSJEKKISK

SUBSTANTIV: total antall 74 53

(ut av det fagord) (65) (29)

(ut av det slangord) (8) (16)

(fremmedord) (1) (2)

(lånord) (0) (6)

VERB 10 8

KALLENAVN 3 11

FORKORTELSER 4 12

TOTAL 91 84

3. TEORETISKE ANALYSEN AV UTVALGTE KATEGORIER

Den teoretiske analysen danner den første delen av bacheloroppgavens hovedemne. Den fokuserer på ordklasser som substantiv og verb, fagord, slang, kallenavn og orddannelse. Kapittel om orddannelse dreier seg hovedsakelig om forkortelser, fremmedord, lånord og sammensetning. Enkelte kategorier er kjennetegnet og beskrevet ved hjelp av forskjellige fagressurser. Teoretiske kategorier ble valgt etter ord som ble samlet. Flere eksempler er angitt i tabeller eller i teksten ved alle kapitler.

3.1 SUBSTANTIV

Den praktiske delen av bacheloroppgaven begynner med den største gruppen av innsamlede ord, det vil si substantiver. Det blir karakterisert enkelte former av substantiver som fellesnavn og egennavn. Substantiver blir sammenlignet etter genus. Det er også beskrevet hva som er typisk for disse ordformene. Først fokuserer jeg på substantiver fordi de fleste uttrykk som ble samlet inn er substantiver. De er delt inn etter kjønn, derfor følger også delen om kjønn, det vil si genus. Sammen med adjektiv og verb tilhører de til de største ordklassene. Substantiver uttrykker navn på personer (student), ting (bok), tilstander (søvn), handlinger (dans) og egenskaper (dyktighet). Denne gruppen av substantiver kalles fellesnavn (appellativ). Det finnes også en annen gruppe substantiver som kalles egennavn (proprier). Disse substantivene uttrykker navn til personer og steder (Kari, India). Man bøyer substantiver i ubestemt og bestemt form. Storflertall av dem bøyes også i entall og flertall. Det vil si for eksempel student – studenten – studenter – studentene (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Det finnes tre grammatiske kjønn eller genus i norsk språk – hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Genus er markert ved hjelp av ubestemte artikler og endelser i bestemt form entall (se tabellen nedenfor). I stedet for den ubestemte artikkelen ei og markeringen av bestemthet -a ved alle hunkjønnsord kan man bruke en og -en. I dag har alle femininumsord valgfritt -a eller -en i bestemt form entall. Det brukes mer a- endelser ved konkreter, for eksempel døra, tavla eller klokka. Ved abstrakter brukes oftere endelsen -en som evnen, gleden (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

Tabell 2: Genus ved substantiver (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011: 11): UBESTEMT FORM ENTALL BESTEMT FORM ENTALL

MASKULINUM en student studenten

FEMININUM ei bok boka

NØYTRUM et hus huset

Visse regler forteller hvilket genus et substantiv har. De kan dels i henhold til ordets innhold, dels til ordets form. Det gjelder sammenfall mellom naturlig kjønn og genus, for eksempel en mann eller en gutt er selvfølgelig maskulinum. Det samme er ved ord som ei jente eller ei kvinne som er femininum. Hvis ordet slutter på -else, -sjon og -dom er det maskulinum, for eksempel en utdannelse, en funksjon, en ungdom. Både en eller ei kan man velge ved ord med suffikset -ning og verbalsubstantiv som ender på -ing. Det gjelder ord som ei/en bygning, ei/en ettersøking (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Når personbetegnelser ender på -ning eller -ing dreier det seg om hankjønnsord som en flyktning eller en viking. Et visst unntak er ei/en dronning. Ord med endelse -eri, -skap eller som betegner en masse er ofte nøytrum, for eksempel et trykkeri, et mannskap og et vann (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

3.2 VERB

Dette kapitlet vil ta for seg til ordklassen verb. De danner nemlig en del av materialet som ble samlet sammen med substantiver fra forrige kapittel. Siden det er verb i den praktiske delen av bacheloroppgaven sammenlignet etter forskjellige former, er disse formene forklart litt nærmere i denne teoretiske delen. Derfor følger her en del om finitte og infinitte former, tidsformer og til slutt bøyningsformer av verb. Enkelte eksempler er angitt i tabeller for bedre orientering i teksten. Verb uttrykker en handling (Carlos kjører bil), en tilstand (Det er mange mennesker der) eller en hendelse (Flyet lander klokka åtte). (Golden, Donald, Ryen, 2011) Denne ordklassen har morfologiske, syntaktiske og semantiske egenskaper. Noen av verbenes bøyningsformer formulerer kategoriene tempus (tid) og modus (kjører, kjørte; skyter, skøyt) og noen uttrykker bare modus (kjør!; skyt!) (Kulbrandstad, 2005). Former av verbenes tempus- og/eller modusbøyning kan være som verbal alene i setningen (Syng en sang for meg!). I norsk språk har de fleste verb bøyningsformer.

Det er vanlig å dele disse formene i to hovedgrupper som kalles finitte verb og infinitte verb. En finitt form av verb kan danne verbal alene og uttrykke enten tempus og modus samtidig eller bare modus. En infinitt form kan ikke danne verbal alene. Den kan imidlertid danne sammensatt verbal sammen med et hjelpeverb i finitt form. Det finnes også forskjellige tider eller tidsformer i norsk. Den nye betegnelsen som brukes i skolen og annen norskundervisning er oppgitt i tabellen (Kulbrandstad, 2005).

Tabell 3: Oversikten over de forskjellige finitte og infinitte formene

(Kulbrandstad, 2005: 119):

FINITTE FORMER INFINITTE FORMER

Presens Infinitiv kjører, synger å kjøre, å synge

Preteritum Presens partisipp kjørte, sang kjørende, syngende

Imperativ Perfektum partisipp kjør, syng har kjørt, har sunget

Tabell 4: Tidsformene for verbene å kjøpe, å skrive (Riksmålsforbundet, 2015: 22): presens perfektum kjøper, skriver preteritum perfektum kjøpte, skrev presens futurum skal (vil, kommer til å) kjøpe, skrive presens perfektum futurum skal (vil, kommer til å) ha kjøpt, ha skrevet preteritusm futurum skulle (ville) kjøpe, skrive preteritum perfektum futurum skulle (ville) ha kjøpt, ha skrevet

Bøyningsformene danner mønstre. De gir grunnlag for å dele verb inn i ulike bøyningsklasser. Som Lars Anders Kulbrandstad hevder i Språkets mønstre: Grammatiske begreper og metoder (2005: 132), et verb som bøyes slik at alle bøyningsformene passer til mønstret i en av klassene, kalles et regelmessig verb.

Men hvis en eller flere av formene faller utenom mønstret, snakker vi om et uregelmessig verb. Det er også viktig å merke seg at et flertall av verb kan bøyes på flere måter (Kulbrandstad, 2015). Verbene deles i to hovedgrupper etter hva slags bøyning de har i preteritum. De med endelse i preteritum er svake verb (snakket, kjørte, levde, bodde). Sterke verb har ikke endelse i preteritum (sang, skrev, lå, bar). Endelsen ved svake verb i preteritum inneholder minst én vokal. Men verb som får bare én konsonant i preteritum, blir klassifisert som sterke. De svake verbene blir delt i to grupper etter deres endelser. Svake verb i gruppe 1, for eksempel å vaske – vasker – vasket/vaska – vasket/vaska, har samme form i preteritum og perfektum partisipp. Former av endelser -et eller -a er valgfritt. De fleste svake verbene i gruppe 2 får endelse -te i preteritum og -t i perfektum partisipp. Eksempler er å lese – leser – leste – lest, å fortelle – forteller – fortalte – fortalt (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Hvis roten i ordet ender på v, g eller diftong, får verbene -de og d. Eksempler på slike verb er suge, veve, sveve (å suge – suger – sugde – sugd). De enstavende svake verbene med trykksterk vokal på slutten av ord, som tro, så, bo har lang vokal i infinitiv og presens. Vokallengde blir forandret. Disse ordene får altså kort vokal i preteritum og perfektum partisipp. Man skriver dem med dobbel konsonant – dde i preteritum og -dd i perfektum partisipp som å bo – bor – bodde – bodd. En annen del av verb danner sterke verb. De har ingen endelse i preteritum og de fleste av dem forandrer vokal under bøyning. Flere eksempler blir plassert i tabellen nedenfor (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

Tabell 5: Oversikt over flere eksempler av sterke verb (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011: 57):

INFINITIV PRESENS PRETERITUM PERFEKTUM PARTISIPP

å drikke drikker drakk har drukket

å bli blir ble har blitt

å henge henger hang har hengt

3.3 ADJEKTIV OG ADVERB

De fleste substantivene i den norske delen av innsamlede ord skaper sammensatte ord. Noen av dem er laget av substantiv og adjektiv eller substantiv og adverb osv. Derfor er adjektiver og adverber plassert i denne teoretiske delen. De er kjennetegnet med flere eksempler. Jeg beskriver deres inndeling, forskjellige former og bruk. Adjektiver uttrykker en egenskap ved substantiver. De har to slags bøyninger: gradbøyning (fin – finere – finest) og samsvarsbøyning (en fin kveld – ei fin vise – et fint minne – fine venner – den fine stemningen). Samsvarsbøyde adjektiver kan fortelle noe om tall, kjønn eller bestemthet. Adjektiver er underordnet ledd i en substantivfrase (god mat), det vil si at de har attributiv bruk. Begrepet predikativ bruk brukes når adjektivet er selvstendig ledd i setningen (Maten var god). Adjektivet i nøytrum brukes som adverbial (De spiser stygt). Adjektiver kan ha samme funksjon som substantiver (Jeg har fri i helga). Hvis man bruker adjektiver med substantivisk funksjon, kan de også stå med genitivs-s, det vil si det ondes problem, de fattiges situasjon (Kulbrandstad, 2005). Adverb beskriver forskjellige omstendigheter som tid, sted, grad eller også måte i forbindelse med andre ord eller uttrykk. Adjektivenes intetkjønnsform er lik som den største gruppen av adverb: pent, stygt, godt vondt osv. Slike adverb gradbøyes akkurat som adjektivene (pent – penere – penest, stygt – styggere – styggest) (Riksmålsforbundet, 2015). Adverbene deles etter betydning inn i disse gruppene: stedsadverb (her, der, tilbake), tidsadverb (da, aldri, alltid), måtesadverb (annerledes, bra, fort), gradsadverb (altfor, litt, veldig), nektingsadverb (ikke), sammenbindigsadverb (derfor, også, dessuten) og modale adverb (sikkert, kanskje, nok) (Kulbrandstad, 2005).

3.4 ORDLAGING

Denne delen av bacheloroppgaven handler om orddanning med stor vekt på kategorier som omfatter alle uttrykk som ble samlet. Først følger en kort innledning om ordforrådet og ordlaging. Etterpå følger et kapittel om fremmedord og lånord. Det blir vist forskjell mellom disse begrepene og forklart opphav til noen grupper av ord. Forkortelser er beskrevet i neste kapittel, særlig deres dannelse og inndeling. Til slutt er karakterisert en av de største måter for å lage ord – sammensetning. Den er delt inn etter forskjellige ordklasser.

Ordforrådet forandrer seg med tida i alle språk. Sammen med samfunnets utvikling oppstår det behov for å gi nye ting og begreper. Mens andre ord forsvinner fordi de ikke er aktuelle. Alle språk har en evne til å ta opp i seg ord fra forskjellige språk og til å lage nye ord. Norsk språk har både tatt opp en del ord direkte og tilpasset ord til den norske ordstrukturen. Det finnes ulike måter for å lage nye ord. De kan oppstå ved hjelp av avledning, sammensetning og forkorting. Disse nye ordene kalles avledninger, sammensetninger og forkortelser. Ord som ble tatt opp fra andre språk kalles lånord og fremmedord (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

3.4.1 FREMMEDORD OG LÅNORD

Forskjellen mellom fremmedord og lånord er beskrevet på nettsidene til Store norske leksikon:

Fremmedord blir dels brukt til forskjell fra lånord. Et lånord er da et ord fra et fremmed språk som er blitt tilpasset strukturen i språket det er lånt inn i, for eksempel i skrivemåte og grammatikk. Ordet 'sjåfør' er et lånord i norsk fordi det har fått norsk skrivemåte og følger norske bøyningsmønstre, mens 'à jour' av motsatte grunner må anses som et fremmedord. I praksis er det vanskelig å skille fremmedord og lånord fra hverandre, og derfor er det rimeligere å anse fremmedord som en mengde lånord som i låntakerspråket ikke har gjennomgått strukturell tilpassing.1

Et stort flertall av ordene som er blitt lånt i nyere tid, kommer selvfølgelig fra amerikansk-engelsk. Disse ordene henger sammen med innføringen av ny teknologi og virksomhet, slik som off- shore, computer og mail, og typiske ungdomsord, som cool og tough. Noen av ordene har blitt erstattet med norske former som datamaskin eller e-post. Uttalen og skrivemåten er blitt norskere: lunsj, haike og tøff. Slike ord er ikke lenger som fremmede. Flere nye lånord forsvinner igjen, særlig ord i ungdomspråket. (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Mange innlånte ord har kommet inn i norsk fra klassiske språk som latin og gresk i forbindelse med innføringen av kristendommen (kirke, bibel, kloster), kontakter med det gamle Roma (vin, kjeller, tårn) og middelalderens vitenskap (student, universitet, teknikk).

Nedertysk har bidratt til norsk med en stor andel særlig i løpet av Hansaens oppblomstring (det 14.–16. århundre) – redskap, verksted, krig. I denne epoken ble det innlånt en rekke affikser som an-, be-, bi-, -bar, -else, -het (Berkov, 1997). Det er færre ord som ble tatt opp fra tysk, for eksempel varehus, tidsskrift eller skadefryd. Fransk, italiensk, slaviske språk, hebraisk og svensk har også påvirket og bidratt til norsk språk. Det gjelder franske ord som litteratur, ballett, regissør. Mange ord som er knyttet til kunst, finanser og det militære kommer fra italiensk – opera, konsert, bank, konto eller soldat og kavaleri (Berkov, 1997). Utenfor lånord og fremmedord finnes det arveord som har vært med i språket lenge, spesielt siden norrøn tid. Istedenfor lånord kan fremmedord oppvise morfologiske mønstre som ikke kan forklares ved hjelp av norsk grammatikk. Eksemplet laissezfairepolitikk kan regnes som et eksisterende ord i norsk. Man kan finne ordet i Bokmålsordoboka. Laissezfaire kommer opprinnelig fra fransk, og derfor må suffikset -ez forklares ut fra fransk grammatikk. Fremmedord kan gli over i lånordsgruppa med tiden (Enger, Kristoffersen, 2000).

3.4.2 FORKORTELSER

Flere nyord kan oppstå ved hjelp av forkorting av eksisterende ord eller deler av noen ord, for eksempel når forbokstavene blir satt sammen til nye ord (Kulbrandstad, 2005). Forkorting er en spesiell type orddanning. Det nye ordet dannes av de første bokstavene av de forskjellige komponentene av et substantiv. Denne måten for å lage ord på er typisk for navn på institusjoner, organisasjoner, foreninger, forbund og så videre (Berkov, 1997). Man kan uttale forkortelser bokstav for bokstav som i ordet tv eller sammen, for eksempel i ordet aids (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Ord EU, IT og TV blir satt sammen til nye ord av forbokstavene. Disse ordene kalles forbokstavord eller initialord. Hvis ordet uttales i ett og ikke bokstav for bokstav som i NATO eller ufo, kaller man det akronym. T-skjorte, D-mark, OL-medalje er eksempler på en annen type, nemlig sammensetninger hvor forleddet er forkortet til en enkelt bokstav (Kulbrandstad, 2005). Disse ordene er skapt ved kombinasjon av initialforkortelse og uforkortet ord (Berkov, 1997). Det finnes to typer initialforkorting. Den første er den fonetiske som er karakterisert ved at hver bokstav i det nye ordet står for den lyden den kjennetegner i skriften, f.ek. NAF. Den andre typen, den alfabetiske, er mer utbredt. Det dannes av forkortelser der hver bokstav kjennetegner bokstavens navn i alfabet: IBU, EU, UD og så videre (Berkov, 1997).

3.4.3 SAMMENSATTE ORD

I norsk språk finnes det en rekke ord som kan deles i mindre enheter (ord). Disse enhetene eller ordene er selvstendige. De har sin egen betydning. Slike ord er sammensetninger. Den vanligste måten å lage nye ord på er sammensetning. Å lage nye sammensetninger er mulig ved hjelp av de fleste ordklassene, for eksempel substantiv, adjektiv, verb, adverb, preposisjoner, subjunksjoner ot tallord (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Det er mulig å lage et nesten ubegrenset antall sammensatte ord (Berkov, 1997). Men i prinsippet lages sammensatte ord av to elementer, det vil si to selvstendige ord (Leira, 1992). Sammensatte ord består av to hoveddeler. Den første kalles forledd og den andre etterledd. Etterleddet, den siste delen, danner kjernen i sammensetningen både grammatisk og betydningsmessig (Kulbrandstad, 2005). Etterleddet avgjør også hvilken ordklasse et sammensatt ord hører til (Leira, 1992). To ord sammen utgjør et begrep, en idé. De fleste sammensatte ordene er substantiv. Sammensatte ord følger samme bøyningssystemet som etterleddet (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

ski + skytter = skiskytter jakt + start = jaktstart vind + vimpel = vindvimpel stafett + lag = stafettlag

Overgangen mellom forledd og etterledd i sammensatte ord kaller man sammensetningsfugen. Denne overgangen kalles bindebokstav i fugen. Bindebokstaven s er mest brukt, men i en del ord brukes e. Det finnes visse regler om hvordan ord skal knyttes sammen til sammensetninger og når vi skal ha s eller e i fugen. Ett og samme substantiviske forledd gir samme slags fuge i alle sammensetninger. For eksempel brukes alltid s-fuge ved forleddet stat-: statsborger, statskirke, statsråd og statsskatt. Det samme gjelder forleddet orden-. E-fuge har man derimot alltid ved forleddet bygd-: bygdebok, bygdefolk (Kulbrandstad, 2005). Noen ord får aldri bindebokstav. Eksempler er ord med forleddet jern- (jernalder, jernbane) og vår- (vårblomst, våronn). Mange forledd kan ha varierende fugetyper. Ved forleddet mann- har man for eksempel sammensatte ord med s-fuge (mannsalder, mannskor), med e-fuge (mannefall, mannebein) og uten bindebokstav (mannfolk, manngard).

Ved et stort flertall av ord er det såpass stor veksling i språkbruken mellom s-fuge og e-fuge at rettskrivingen åpner for fritt valg. Man kan for eksempel skrive aluminiumsfabrikk eller aluminiumfabrikk (Kulbrandstad, 2005). Som sagt utgjør substantiv den største gruppen av sammensetninger. Den vanligste typen sammensatte ord har substantiv både som forledd og som etterledd. Det finnes også mange substantiv som er laget av verb og substantiv, eller ord fra andre ordklasser. Det siste ordet i sammensetningen, det vil si etterleddet, forteller alltid hvilket genus og hvilket bøyningsmønster ordet har. Eksemplene baserer seg på egne uttrykk som jeg har samlet (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

Tabell 6: Oversikt over noen uttrykk: SUBSTANTIV + SUBSTANTIV et bomskudd, en langrennsski, et testløp

SUBSTANTIV + ADJEKTIV en fellesstart, en friteknikk

SUBSTANTIV + VERB en skytebane, en skytematte, en skyterem

SUBSTANTIV + ADVERB en oppkjøring, en innskyting

Tabell 7: Bøyningssystemet ved sammensatte ord: ENTALL ENTALL FLERTALL FLERTALL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM UBESTEMT FORM BESTEMT FORM en jaktstart jaktstarten jaktstarter jaktstartene ei geværreim geværreima geværreimer geværreimene et testløp testløpet testløp testløpene

Mange sammensatte adjektiv består av substantiv og adjektiv. I disse sammensetningene forekommer både presens partisipp (bananspisende, energibesparende) og perfektum partisipp (databehandlet, uropreget). Det blir brukt s-fuge og e-fuge i sammensetningen: seierssikker, arbeidsvillig eller barnevennlig. Det er også mulig at adjektiv er førsteledd, hvor det settes inn e- fuge, for eksempel lysegul, mørkeblå (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011). Et stort flertall av de sammensatte verbene er knyttet sammen med adverb eller preposisjon som forledd, for eksempel inneholde, avgjøre eller underslå. I disse sammensetningene har forledd og etterledd gått inn i en fast forbindelse.

Sammensatte ord med substantiv og verb er ord som vanligst blir satt sammen direkte: delta, maskinskrive (Golden, Mac Donald, Ryen, 2011).

3.5 KALLENAVN

Kallenavn erstatter navn, særlig enkeltindividers personnavn (Super-Svendsen), offisielle navn på populære steder (Holmes), virksomheter og produkter. Man bruker kallenavn oftest som tegn på nærhet eller for enkelhets skyld. Det kan være en forkortelse eller formvariant av det egentlige navnet. Kallenavn kan også uttrykke noe som er karakteristisk for en person eller ting. De dannes takket være funksjon, rolle, utseende, egenskaper, geografi og så videre. I uformell nettkommunikasjon kan det være dekknavn eller nick, etter det engelske uttrykket nickname. Bruk av kallenavn er en gammel skikk kjent fra mange miljøer og kulturer.2

3.6 FAGORD

Samfunnet består av forskjellige kryssende grupperinger av personer som er forent gjennom en bestemt produksjons- eller annen virksomhet. Det finnes selvfølgelig et behov for detaljerte navn på objekter og prosesser hos disse grupperingene. Mange av disse prosessene og objektene er lite kjente eller helt ukjente for de andre medlemmene av språksamfunnet. Derfor kalles vedkommende ord fagord. Fagord er med andre ord termer eller spesialord (Berkov, 1997). Termene deles inni i tre typer. De første er allment kjente termer. Mange har kjennskap til disse termene. Dette gjelder ord som batteri, sylinder, eller helikopter. De andre er dubletter av ord fra dagligspråket. Disse uttrykkene brukes i ulike fagmiljøer: forkjølelse – akutt luftveisinfeksjon, åreforkalkning – arteriosklerose. Termer som uttrykker så spesielle begreper som ikke er kjent for andre enn spesialister, skaper den tredje typen termer. Hovedmassen av spesielle termer er offisielt godtatt og kodifisert (Berkov, 1997).

3.7 SLANG

Slang er en sosial form av språket og karakteristisk først og fremst for ungdom. Slang avviker fra normalspråket. Den er ikke territorielt preget som dialekt eller faglig og markerer klart tilhørighet til en viss alders- eller sosialgruppe. Enkelte uttrykk i slang er omtrent alltid parallelle til allerede eksisterende ord eller fraseologiske enheter. Uttrykkene har en klar ekspressiv farge. De er ofte „morsomme,“ „muntre“ eller „uttrykksfulle.“ Slang er ganske vidt utbredt og dens uttrykk går lett over i normalspråkets ordforråd. Et stort flertall av disse uttrykkene brukes bare i visse miljøer, grupper eller til og med av enkeltindivider. Slang har sine egne områder av begreper og temaer (Berkov, 1997). Området rundt idrett skaper et ideelt miljø for opprinnelse og utvikling av slang. Man fokuserer hovedsakelig på prestasjon av idrettsmenn, ikke på formen av språket. Et stort flertall av slanguttrykk i denne bacheloroppgaven kommer fra tsjekkisk. Begynnelsen av tsjekkisk idrettsslang henger sammen med fravær av tsjekkisk terminologi. Derfor baserer tsjekkisk idrettsslang seg stort sett på engelsk. Det finnes egentlig fire grupper av talere som bruker idrettsslang. Den første gruppen består av trenere og selve utøvere, det vil si profesjonister. De har skapt både terminologi og slang. Disse uttrykkene er laget seg til av amatørutøvere som danner den andre gruppen. Idrettsjournalister eller sportskommentatorer representerer den tredje gruppen som er veldig viktig. De er formidlere mellom utøvere og seere. Takket være sportskommentatorer føres slang og terminologi videre. Den siste tallrikeste gruppen er selvfølgelig fans av idrett (Hugo, et al., 2006).

4. ANALYSEN AV DET TSJEKKISK MATERIALET

I denne delen kommer hovedpoenget i hele avhandlingen min. Jeg analyserer den tsjekkiske delen av idrettsterminologi i skiskyting. Jeg har laget enkelte grupper av ord etter deres opphav, ordklasser og så videre. Jeg skriver særlig om fagord og slang som hovedsakelig er bygd opp av substantiver med tsjekkisk og fremmed opphav. Disse fagordene og slang er brukt mellom skiskyttere, trenere og journalister. Etterpå følger verb, fremmedord, lånord og forkortelser. Det ble bare funnet flere fremmedord, og de fleste av dem er lånt. Derfor kalles de lånord. Forkortelsene er delt inn etter betydning. I den andre delen av dette kapitlet av denne delen av bacheloroppgaven er det beskrevet kallenavn til steder, konkurranser og tsjekkiske skiskyttere. For å forstå dem må man ha kunnskaper om skiskyting, det vil si noen bakgrunn. Derfor ble det valgt og beskrevet flere uttrykk i hvert kapittel både på en semantisk og lingvistisk måte. Alle disse uttrykkene (eksemplene) ble angitt etter deres nummer som de tilhører etter den sammenfattende ordlisten i Vedlegg 1 eller Vedlegg 2. Oversettelsen til alle setningseksempler er angitt i parentes.

4.1 FAGORD

Dette kapitlet handler hovedsakelig om ord som er uten verbal farging. Disse ordene danner fagspråk. Alle ordene jeg har samlet for denne delen av avhandlingen er substantiver eller kollokasjoner av adjektiv og substantiv. Det blir beskrevet kollokasjoner og fagord. Jeg analyserer og beskriver enkelte ord både på semantisk og lingvistisk måte. Etterpå gir jeg dem en kontekst, i forskjellige setninger. Setningene er tatt ut av artikler og liknende ressurser. De fleste ord i denne kategorien består av mine egne eksempler som baserer seg på foregående observasjoner av ord i skiskyting. Først fokuserer jeg på fagord. Disse ordene uttrykker ikke diminutiver, sjargong eller slang. Siden alle ordene er substantiver, bestemte jeg meg for å dele denne gruppen av uttrykk inn etter kjønn. Eksempler i tsjekkiske setninger er oppført i kursiv. Numrene i parentes ved vedkommende uttrykk henviser til de enkelte vedleggene. Som sagt er fagord uten verbal farging. Derfor har disse ordene ikke noen annen funksjon som for eksempel slang eller forkortelser. Slang uttrykker tilhørighet til en bestemt gruppe av mennesker og ordene har en viss lingvistisk farging.

Forkortelser bruker man for å forkorte lange ord eller navn på forskjellige institusjoner og så videre. Det vil si at ved hjelp av forkortelser blir uttalen lettere. Fagord som danner fagspråk oppfører seg helt annerledes. Først analyserer jeg uttrykkene som brukes i forbindelse med en skytebane (103). Skiskyting (101) kombinerer langrenn og skyting. Hver skiskytter (102) er utstyrt med ski, skistaver og skiskytterrifle eller et lavkalibret våpen (144). På tsjekkisk kaller vi den malorážka (11). Ifølge Slovník spisovné češtiny pro školu a veřejnost (1994) er malorážka en rifle med et lavt kaliber. Faktisk tilsvarer det tsjekkiske ordet det norske uttrykket. Ordet består av to deler: malo- og -rážka. Det er femininum og bøyes etter det tsjekkiske mønstret žena.

SETNINGSEKSEMPLET 1: Jeho pád na záda odnesla pažba malorážky, která se rozlomila na dva větší kusy a několik menších.3 (På grunn av fallet hans brøyt skiskytterriflen i to større stykker og flere mindre.)

Med skiskytterrifle skyter skiskytteren på blinker eller skyteskiver (108), på tsjekkisk terče (23). Avstanden fra standplassen (112), på tsjekkisk stav (19), der utøveren ligger eller står og skyter på blinkene, er 50 meter. På liggende skyting (145) er blinken 4,5cm i diameter mens den på stående skyting (149) er 11cm i diameter. Det finnes fem blinker per skyteskive. Både terč og stav er enstavelsesord og maskulinum. Ordet terč kom opprinnelig fra romanske språk gjennom tysk.

SETNINGSEKSEMPLET 2: Švéd objel všechny závody, na nichž sestřelil 430 terčů, nejvíc ze všech.4 (Svensken deltok i alle konkurranser og skøyt ned 430 blinker. Det er det høyeste antall av alle skiskyttere.)

SETNINGSEKSEMPLET 3: Ve vytrvalostním závodě a ve sprintu si závodník může libovolně zvolit střelecký stav.5 (Under normaldistansen og sprinten kan utøvere vilkårlig velge standplassen.)

3 OSOBA, Michal. Smolař Moravec! Ledová plotna, zlomená zbraň a aplaus jako pro šampióna. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/ostatni/biatlon/clanek/837108-smolar-moravec- ledova-plotna-zlomena-zbran-a-aplaus-jako-pro-sampiona.html 4 10 nejlepších střelců minulé sezóny. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/10-nejlepsich-strelcu-minule-sezony/ 5 Slovník. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/slovnik/

Det finnes to kollokasjoner mellom fagord som har blitt samlet. Det er snakk om uttrykkene trestné kolo (24) og spoušťový prst (18). Man kan oversette disse ordene som en strafferund (113) og fingeren på avtrekker, det vil si pekefingeren. Begge uttrykk er kollokasjoner av adjektiv og substantiv. Til sammen utgjør disse to enhetene ett begrep som vanligvis brukes mellom utøvere, trenere og journalister. Når skiskytteren ikke treffer ett blink, går han én strafferunde til. Hvis han bommer for eksempel tre blinker, går han tre strafferunder til. Denne delen av banen er 150 meter lang. Uttrykket spoušťový prst er et klart navn på en bestemt finger som brukes til å skyte.

SETNINGSEKSEMPLET 4: Ani trestné kolo Jaroslava Soukupa nezabránilo českým mužům v Ruhpoldingu v cestě za dobrým výsledkem.6 (Heller ikke strafferunden til Jaroslav Soukup var i veien for tsjekkere for et godt resultat i Ruhpolding.)

SETNINGSEKSEMPLET 5: Pracovat má jen spoušťový prst, nic jiného.7“ (Det må bare brukes fingeren på avtrekker, ikke noe annet.)

4.2 VERB

Denne delen av bacheloroppgaven handler om verb. De fleste av dem danner kollokasjoner og uttrykker forløp, forfatning eller resultat av konkurranse. Jeg analyserer og beskriver enkelte ord, deres betydning og lingvistiske struktur. Deretter er verbene angitt i kontekst, det vil si i forskjellige setninger eller kollokasjoner. Også her er setningene tatt ut av artikler og liknende ressurser. Et stort flertall av ord i denne kategorien består av mine egne eksempler som baserer seg på foregående observasjoner av ord i skiskyting. Kollokasjoner som sestřelit/odstřelit čistě (34), strhat rány (35) og odstřelit si závod (33) handler særlig om skyting. Kollokasjonene har en viss ordlyd eller farging. Den røper noe om betydningen og om forløpet av konkurransen selv. Uttrykket sestřelit čistě betyr at skiskytteren har skutt alle blinkene ned. Det vil si at han kan fortsette uten strafferunde. Kollokasjonen består av verb og adverb. Verbet i alle disse eksemplene er i infinitiv. Å forhaste skyting eller strhat rány betyr at skiskytteren bommer på grunn av altfor fort skyting. I dette tilfellet er det snakk om verb pluss substantiv.

6 Český biatlon v roce 2017. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/cesky-biatlon-v-roce-2017/ 7 Pětibojaři vidí na vulkány a slýchají střelbu. [online]. IDNES.cz, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/petibojari-vidi-na-vulkany-a-slychaji-strelbu-fo3- /sporty.aspx?c=A061120_224649_sporty_no

Noe litt liknende uttrykker kollokasjonen odstřelit si závod – å ødelegge hele konkurransen. Uttrykket brukes oftest hvis skiskytteren bommer helt på siste skyting. Etterpå sier man at utøveren sprakk på siste skyting (159).

SETNINGSEKSEMPLET 6: Sprint juniorek se stejně jako vytrvalostní závod nezadařil české naději Markétě Davidové, která sice odstřílela čistě v leže, na stojce ale minula třikrát a obsadila 14. místo.8 (Markéta Davidová lyktes verken under juniorsprinten eller normaldistansen. Hun skøyt ned alle blinkene på ligg, men på stå bommet hun tre ganger og fikk 14. plass.)

SETNINGSEKSEMPLET 7: První ránu Puskarčíková strhne. Těsně míjí. 9 (Puskarčíková forhastet skytingen og bommet.)

SETNINGSEKSEMPLET 8: Martin Fourcade z Francie i Johannes Thingnes Bö z Norska si závod "odstřelili" třemi chybami hned při položce vleže a k medailím měli daleko.10 (Både Martin Fourcade fra Frankrike og Johannes Thingnes Bø fra Norge sprakk på konkurransen med tre bomskudd på ligg. Medaljene var glapp.)

4.3 FREMMEDORD

Det ble funnet bare to fremmedord i den tsjekkiske delen: jury (38) og tejp (39). Siden de er fremmedord, finnes det nesten den samme oversettelsen på norsk – en jury og en teip. Med ordet jury beskriver man en gruppe av folk, eksperter, som avgjør om regler eller rettferdighet i løpet av konkurransen. Ordet uttales som „žiri.“ Tejp eller tejpování er en måte å beskytte seg på mot frost eller for å støtte muskler. Denne støtten reduserer smerter i musklene. Tejp er et slags teip som man klistrer på huden. Begge disse ordene har engelsk opphav.

8 Žemlička i Maříková berou po bezchybné střelbě šesté místo. [online]. ČT sport, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: http://www.ceskatelevize.cz/sport/zimni-sporty/biatlon/349577-zemlicka-i-marikova-berou-po- bezchybne-strelbe-seste-misto/ 9 O dni českých ztrát. Jak Koukalová přišla o žlutou a Puskarčíková o výhru. [online]. IDNES.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/antrselva-vytrvalostni-zavod-zen-d5d /biatlon.aspx?c=A170119_211546_biatlon_ten 10 Neuvěřitelný závod. Biatlonista Michal Krčmář získal ve sprintu senzační olympijské stříbro! [online]. Aktuálně.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://sport.aktualne.cz/olympijske-hry/neuveritelny-zavod-biatlonista- michal-krcmar-ziskal-ve-sprin/r~e00dff680f2411e89509ac1f6b220ee8/?redirected=1523866948

SETNINGSEKSEMPLET 9: Německý protest jury zamítla. Ukradli nám bronz! zuří biatlonisté.11 (Juryen avviste tysk protest. De stjal bronsen fra oss! raste skiskyttere.)

SETNINGSEKSEMPLET 10: Tejpování je pevně spojen se sportovní medicínou, kde má hlavně preventivní a léčebný význam, aniž by byla omezena pohyblivost sportovce.12 (Bruk av teiper er tett knyttet til idrettsmedisin hvor teiper har forebyggende og helsebringende betydning, uten å forhindre utøvernes bevegelsesevne.)

4.4 LÅNORD

Til forskjell fra fremmedord ble det funnet et større antall lånord. Lånord er lånt fra andre språk. Man bruker lånord som om de var en del av morsmålet. Ordene fotofiniš (40) og kalibr (45) er vanligvis brukt både hos skiskyttere og vanlige brukere. På norsk snakker man om en fotofinish og et kaliber. Ordet fotofiniš er noe som på norsk kalles sammensetning. Det vil si et ord som består av to eller tre enheter. I dette tilfellet er det to substantiver: foto og finiš. Forekomsten av tsjekkiske sammensatte ord er veldig sjelden i sammenlikning med norske. Denne måten av orddannelse er ikke vanlig på tsjekkisk. Fotofiniš er et slags målfotografi. Hvis to eller flere utøvere går samtidig over en mållinje, bestemmer et spesielt kamera hvem som er vinneren ved hjelp av tusenvis av bilder. Man sammenlikner ikke posisjon av skiene, men skoene.

SETNINGSEKSEMPLET 11: Fotofiniš rozhodl pro Fourcada, jenž má druhé zlato. Moravec jedenáctý. 13 (Fotofinish avgjorde for Fourcade som fikk sin andre gullmedalje. Moravec kom på 11. plass.)

SETNINGSEKSEMPLET 12: O kalibrové ráně se hovoří, pokud biatlonista zasáhne hranu terče.14 (Hvis skiskytteren treffer kanten av blinken, snakker man om en kant inn eller en kant ut.)

11 Německý protest jury zamítla. Ukradli nám bronz! zuří biatlonisté. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/zoh/biatlon/clanek/964859-nemecky-protest-jury-zamitla- ukradli-nam-bronz-zuri-biatloniste.html 12 Tejpování. [online]. Centrum léčebné rehabilitace, © 2018. [cit. 1.4.2018]. Dostupné z: http://www.clr.cz/cz/rehabilitace/tejpovani 13 Fotofiniš rozhodl pro Fourcada, jenž má druhé zlato. Moravec jedenáctý. [online]. iSport 365, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://www.isport365.cz/zimni-olympijske-hry-2018-pyeongchang/fotofinis- rozhodl-pro-fourcada-jenz-ma-druhe-zlato-moravec-jedenacty 14 Slovník. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/slovnik/

Med ordet kalibr mener man et skudd som treffer den ytterste grensen av blinken. Man kan også si noe sånt som kalibrová střela. Med denne kollokasjonen beskriver man et skudd som er et kaliber. Når kaliberet treffer blinken, snakker man om kant inn (171). Hvis ikke, brukes uttrykket kant ut (172) eller hårfin bom (170).

4.5 FORKORTELSER

Forkortelser spiller også en hovedrolle i denne praktiske delen. Det ble samlet forkortede navn på institusjoner, konkurranser og andre ting. Forkortelser kan brukes for forenklingen av enkelte lange ord. Jeg beskriver særlig to forbund som har ansvar for skiskyting både i Tsjekkia og hele verden. Dette gjelder ČSB – Skiskytterforbundet i Tsjekkia (46) og IBU – Det internasjonale skiskytterforbundet (48). Man kan oversette disse navn til tsjekkisk som Český svaz biatlonu og Mezinárodní biatlonová federace.

SETNINGSEKSEMPLET 13: Zastřešující organizaci biatlonu v České republice je Český svaz biatlonu – ČSB. (…) Svaz je členem IBU, Sdružení sportovních svazů ČR a Českého olympijského výboru.15 (Den øverste administrative organisasjonen for skiskyting i Tsjekkia er Český svaz biatlonu – ČSB. (…) Organisasjonen er medlem av IBU, Sdružení sportovní svazů ČR og Českého olympijského výboru.)

Den første forkortelsen av Skiskytterforbundet i Tsjekkia består av ett adjektiv og to substantiver: český og svaz, biatlon. Ved Det internasjonale skiskytterforbundet finnes det en litt annerledes struktur: to adjektiver og ett substantiv – mezinárodní, biatlonový og federace. International Biathlon Union er det øverste internasjonale administrative organet for skiskyting. Dette betyr at ČSB er bare en del av Det internasjonale skiskytterforbundet – IBU. Skiskytterforbundet i Tsjekkia har 1700 aktive medlemmer i 70 klubber.17 Begge forbund ble grunnlagt i 1993.16 IBUS sete befinner seg i Salzburg i Østerrike.17

15 O Svazu. [online]. Biatlon.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: http://www.biatlon.cz/o-svazu/csb/ 16 Český svaz [online]. Wikipedie, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://cs.wikipedia.org/wiki/%C4%8Cesk%C3%BD_svaz_biatlonu 17 Mezinárodní biatlonová unie [online]. Wikipedie, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://cs.wikipedia.org/wiki/Mezin%C3%A1rodn%C3%AD_biatlonov%C3%A1_unie

4.6 KALLENAVN

De fleste kallenavn som har blitt samlet, tilhører personer som tsjekkiske skiskyttere eller trenere. Disse uttrykkene blir brukt mellom utøvere, og med tiden ble det laget enkelte kallenavn av journalister eller fans. Hvis en mann vil si noe om skiskytteren Gabriela Koukalová, bruker han kallenavn som Gabča eller Gábina (63). Det samme fungerer hos Michal Krčmář – Bimbo (58) og Martin Fourcade – Fučák (62). Kallenavn uttrykker tilhørigheten til en gruppe av skiskyttere eller trenere. Når fans bruker disse navnene, føler de seg som en del av laget. Gabriela Koukalová er den beste tsjekkiske skiskytteren i nåtiden. I forrige sesong vant hun hele verdenscupen, det vil si at hun fikk krystallglobus. Hun har også fått flere olympiske medaljer og mange første plasseringer i verdenscuprunder. På grunn av kroniske smerter i leggen og konflikter i laget avbrøyt hun sin karriere.

SETNINGSEKSEMPLET 14: „Bohužel v současném stavu není Gabča navzdory jejímu úsilí i snaze celého podpůrného týmu schopna závodit,“ řekl šéftrenér Rybář.18 („Til tross for Gabčas og lagets anstrengelse er hun dessverre ikke i stand til å delta i konkurranser,“ sa sjeftreneren Rybář.)

Michal Krčmář er en stigende stjerne i tsjekkisk skiskyting. Han plasserer seg ofte mellom de første ti eller tjue utøverne. Bimbo forbedrer seg i hver konkurranse. Dette førte til sølvmedaljen under OL i 2018 i PyeongChang. På denne tiden overrasket han hele Tsjekkia. Det var en veldig emosjonell opplevelse for alle som så på konkurransen.

SETNINGSEKSEMPLET 15: Stříbrný Michal Krčmář. 'Bimbo' využil selhání favoritů a ve sprintu dojel druhý.19 (Sølv til Michal Krčmář. „Bimbo“ utnyttet favoritters mislykkethet og fikk 2. plass i sprinten.)

SETNINGSEKSEMPLET 16: Fučák, říkají mu čeští biatlonisté. Na trati se však mění v uragán, který smete soupeře.20 (Tsjekkiske skiskyttere kaller ham Fučák. Men på banen forandret seg han til en orkan som feide motstanderne av banen.)

18 Biatlonistka Koukalová na olympijských hrách startovat nebude [online]. České noviny, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.ceskenoviny.cz/zpravy/biatlonistka-koukalova-na-olympijskych-hrach- startovat-nebude/1571750 19 Stříbrný Michal Krčmář. 'Bimbo' využil selhání favoritů a ve sprintu dojel druhý [online]. iROZHLAS, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.irozhlas.cz/sport/olympijske-hry/olympijske-hry- pchjongcchang-biatlon-sprint-moravec-slesingr-krcmar-fourcade-bo_1802111210_vman 20 Pan Neporazitelný. Fourcade kráčí po cestě, kterou „vyšlapal“ Björndalen [online]. iDNES.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/biatlon-ms-fourcade- 040/biatlon.aspx?c=A160310_204152_biatlon_rou

Martin Fourcade – den beste skiskytteren i hele verden i nåtiden. Han har vunnet flere fortløpende verdenscuper. Tsjekkiske skiskyttere og trenere kaller Martin for Fučák. Det tsjekkiske uttrykket Fučák har en viss betydning – sterk vind. Dette symboliserer hans fart på ski. Han er den mest vinnende skiskytteren og har 11 gullmedaljer, 10 sølvmedaljer, 4 bronsemedaljer fra verdenscuprunder og 5 gullmedaljer, 2 sølvmedaljer fra Olympiske leker. Til sammen har han 31 krystallglobuser.21

4.7 SLANG

Det finnes et stort flertall av ord som tilhører slangkategorien. Mange fagord har sine tilsvarende former i slang. For eksempel tilsvarer fagordet hromadný start (56) slanguttrykk masák (73), uttrykket „střelba v leže“ kan bli erstattet med ordet ležka (72) eller „střelba ve stoje“ med stojka (82). Ležka og stojka oversettes til norsk som ligg (173) og stå (175). Disse ordene er korte former av en liggende skyting og en stående skyting. De nevnte slangordene forenkler bruken av fagord. De har også en praktisk nytte for trenere, skiskytter eller journalister. De behøver ikke å bruke lange upraktiske formuleringer, og derfor har de mer tid til annen informasjon. For å gi ett enkelt eksempel: I løpet av konkurransen sender treneren nyheter om banen eller vinden til skiskytterne. Enkelte servicemenn står langs banen og gir disse nyhetene rett til skiskytterne. Det er ikke tid for de nevnte lange uttrykkene. Derfor er disse ordene praktiske og viktige. Masák, eller på norsk fellesstart, blir kalt for skiskytingens formel 1 i Norge. I Tsjekkia bruker man uttrykket královská disciplína (65). Tretti utøvere starter samtidig, og den første skiskytteren som er i mål, er vinneren. Det er fire skytinger, to liggende og to stående. De tretti utøverne er de tjue beste i verdenscupen totalt pluss ti utøvere basert på resultatene tidligere i konkurranser. Kvinnene går 12,5km mens herrene går 15km.

SETNINGSEKSEMPLET 17: Masák ovládla domácí Braisazová. Puskarčíková byla poslední, Vítková také neuspěla.22 (Den innenlandske skiskytteren Braisazová vant fellesstarten. Puskarčíková fikk siste plassen, Vítková mislyktes også.)

21 Martin Fourcade. [online]. Wikipedie, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://cs.wikipedia.org/wiki/Martin_Fourcade 22 Masák ovládla domácí Braisazová. Puskarčíková byla poslední, Vítková také neuspěla. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/ostatni/biatlon/clanek/944214-masak-ovladla-domaci- braisazova-puskarcikova-byla-posledni-vitkova-take-neuspela.html

SETNINGSEKSEMPLET 18: Gabriele Soukalové nesedla ve stíhačce na biatlonovém šampionátu v Oslu střelba, celkem pětkrát chybovala (z toho čtyřikrát na ležce) a dojela po velkém boji nakonec jedenáctá.23 (Gabriela Soukalová mislyktes i løpet av jaktstarten under skiskytingsverdenscup i Oslo. Hun bommet fem ganger (fire ganger på ligg), og etter en stor kamp fikk hun 11. plass.)

SETNINGSEKSEMPLET 19: Rozhodovala až závěrečná stojka, po které si Kuzminová musela dát 150 metrů navíc.24 (Konkurransen ble avgjort på avsluttende stående skyting. Etterpå måtte Kuzminová gå 150 meter til.)

Under liggende skyting ligger skiskytterne på en skytematte (105) femti meter fra blinken. Blinken er 4,5cm i diameter, og det er fem blinker som det skytes på. Det er den samme avstanden under stående skyting. Men blinkene er nå 11cm i diameter. Stående skyting er vanskeligere, derfor finnes det forskjeller mellom diameteren på blinkene. I enkelte konkurranser skifter de to typer av skyting fortløpende. Imidlertid begynner skiskytterne alltid med liggende skyting. Deretter følger stående skyting og så videre.

23 Soukalovou zradila ležka a ve stíhačce byla 11. Vítková dojela osmá. [online]. iDNES.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/biatlon-ms-v-oslu-stihacka-zen-online-souhrn-fm8- /biatlon.aspx?c=A160306_104836_biatlon_tof 24 SP Ťumeň: Fantastickou bitvu o velký glóbus vyhrála Mäkäräinenová. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/sp-tumen-fantastickou-bitvu-o-velky-globus-vyhrala- makarainenova/

5. ANALYSEN AV DET NORSK MATERIALET

Dette kapitlet handler særlig om norske uttrykk. Jeg analyserer den norske delen av idrettsterminologien i skiskyting. Det ble laget enkelte grupper av ord etter deres opphav, ordklasser og så videre. Strukturen av denne analysen tilsvarer den tsjekkiske analysen. Jeg skriver hovedsakelig om fagord som først og fremst er bygd opp av substantiver med forskjellig opphav og danner fagspråk. Skiskyttere, trenere og journalister bruker disse fagordene. Det finnes en stor andel av fagord, og de fleste av dem er sammensetninger. De ble delt inn i tre grupper etter antall av enheter i ett sammensatt ord. Det ble også samlet flere substantivkollokasjoner eller ett enkelt ord til. Etterpå følger verb, fremmedord og forkortelser. Forkortelser beskriver forskjellige institusjoner. I det andre kapitlet av denne delen av bacheloroppgaven blir kallenavnene til de norske skiskytterne beskrevet. Til slutt er det et kapittel om slang. Slangord gjelder hovedsakelig skytingen. For å forstå de enkelte uttrykkene må man ha kunnskaper om skiskyting, det vil si noen bakgrunn. Derfor ble det valgt og beskrevet flere uttrykk i hvert kapittel, både på en semantisk og en lingvistisk måte. Alle disse uttrykkene ble angitt etter deres nummer som de tilhører i den sammenfattende ordlisten i Vedlegg 1 eller Vedlegg 2. Oversettelsen av alle setningseksempler er angitt i parentes.

5.1 FAGORD

Dette kapitlet handler særlig om ord som danner fagspråk, det vil si fagord. Alle ordene som ble samlet for denne delen av avhandlingen, er sammensatte ord eller kollokasjoner av adjektiv, adverb og substantiv. Kapitlet er delt inn i to underkapitler: Sammensatte ord laget av to og flere enheter og Andre substantiver. Jeg analyserer og beskriver de enkelte ordene både på en semantisk og en lingvistisk måte. Etterpå gir jeg dem en kontekst, i forskjellige setninger. Setningene er tatt ut av artikler og liknende ressurser. Som det ble nevnt i den tsjekkiske delen uttrykker disse ordene ikke diminutiver, sjargong eller slang. De norske eksempelsetninger er oppført i kursiv. Numrene i parentes ved vedkommende uttrykk henviser til de enkelte vedleggene.

5.1.1 SAMMENSATTE ORD LAGET AV TO OG FLERE ENHETER

Ett sammensatt ord kan består av to, tre, fire eller flere enheter. Sammensetning er en måte for å lage nye ord på. Det er vanlig å knytte sammen ord på norsk. Etter sorteringen av fagord i denne norske delen ble det oppdaget at det finnes tre grupper av sammensetning. Det er snakk om sammensatte ord laget av to, tre og fire enheter. Den største gruppen er representert av ord som er sammensatt av to enheter. Etterpå følger ord med tre og fire enheter. Noen sammensatte uttrykk har norsk opphav mens de andre har for eksempel fremmedopphav. Enkelte deler kan også være lånt. Først analyserer jeg sammensatte ord laget av to og tre enheter. Før hver konkurranse forbereder skiskytterne seg. Denne prosessen kalles en innskyting (93). Utøverne kontrollerer sine skiskytterrifler, sikter og andre ting sammen med trenere. Trenerne evaluerer også værforhold, for eksempel sterk eller skiftende vind, og stiller sine standplasskikkerter (138). Under innskyting forbereder hele skiskytterlaget (130) seg sammen. Skiskytterlaget består av alle skiskytterne i landet på topptrinn – skiskytterne som representerer vedkommende land.

SETNINGSEKSEMPLET 20: Alle deltakere skal gjennomføre avtrekkskontroll før innskyting begge dager. 25 (Během obou dvou dní musejí všichni sportovci projít před nástřelem kontrolou spouště.)

SETNINGSEKSEMPLET 21: Benyttes standplasskikkert for besiktigelse av skivene, behøver man ikke bruke fløyta.26 (Pokud se používá dalekohled na dohled nad terči, není zapotřebí píšťalka.)

SETNINGSEKSEMPLET 22: Unntak kan gjøres for personer over 16 år som har vært medlem av skytterlag/skiskytterlag i minst 6 måneder eller har mottatt opplæring i sikker bruk og behandling av våpen.27 (Výjimka může být zřízena pro osoby starší 16 let, které jsou členy střeleckého/biatlonového družstva po dobu minimálně 6 měsíců nebo které obdržely vzdělání o bezpečném používání a manipulací se zbraní.)

25 Vellykket LM Øst gjennomført i Karidalen 17. - 18. februar. [online]. Østre Toten Skilag, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://ostre-toten-skilag.no/p/27492/lm-ost-skiskyting-2018 26 Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen. [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/filestore/Diverse_dokumenter/Brosjyresikkerhetsregler.pdf 27 Begynne med skiskyting? [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/utvikling/begynne_med_skiskyting+/

Uttrykket innskyting består av to deler: adverb og substantiv, det vil si inn og en skyting. Den vanligste kombinasjon ved sammensatte ord er substantiv pluss substantiv. Derfor ble dette ordet valgt som eksempel. De to delene er sammensatt uten fuge og skaper et maskulinumsord. Ved ordet standplasskikkert er det annerledes. Det er laget av tre substantiver: en stand, en plass og en kikkert. Til sammen utgjør de et maskulinumsord. Også her finnes det ikke noen fuge. Og det samme ser vi ved ordet skiskytterlag – tre substantiver: en ski, en skytter, et lag. Her kan man se at det siste leddet bestemmer over genus. Uttrykket består av to maskulinumsord og ett nøytrumsord, men nøytrumet er i siste leddet, og derfor er ordet nøytrum. Dette systemet fungerer ved alle sammensatte ord. Det eneste ordet som ble samlet og har fire ledd, er et skiskytterlandslag (142). De siste to delene er knyttet sammen med s-fuge. Alle leddene er substantiver, ordet er nøytrum etter siste leddet – et lag.

5.1.2 ANDRE SUBSTANTIVER

Til denne gruppen av substantiv ble de ordene plassert som ikke er sammensatte. Jeg analyserer det eneste enkelte ordet en ammunisjon (143). Alle de andre ordene er hverken sammensatte eller kollokasjoner. Ammunisjon eller kuler lades i magasinene og skytes mot blinken. Ammunisjon er fellesbetegnelsen for prosjektil, krutt og tennmiddel, eller i overført betydning sterke argumenter.28

SETNINGSEKSEMPLET 23: Sikte- og avtrekksøvinger samt prøving av ammunisjon bak standplass er forbudt.29 (Provádění zkoušky mířidel, spouště a munice je v zadním prostoru stavů zakázána.)

Ordet kom gjennom fransk fra latin og ble fornorsket.28 Det finnes flere ord i dette underkapitlet som et lavkalibret våpen (144), et annet navn på skiskytterrifle, en liggende (145) eller stående (149) skyting og så videre.

28 Bokmålsordboka. [online]. Språkrådet, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ammunisjon&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=b egge 29 Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen. [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/filestore/Diverse_dokumenter/Brosjyresikkerhetsregler.pdf

5.2 VERB

De fleste verb som ble samlet har en tilknytning til skyting. Det gjelder særlig kollokasjoner av mange forskjellige ord som substantiver, pronomen eller adjektiver. De uttrykker aktiviteter og handlinger. Disse verbene kan røpe forløpet av konkurranser eller utøvernes tilstand. Ved uttrykket å sprekke på siste skyting (159) vet man at utøveren har tapt konkurransen på grunn av flere bomskudd under siste skyting. Selv om han har gjort en bra prestasjon gjennom konkurransen. Denne kollokasjonen består av verbet (å sprekke), preposisjonen (på), adjektivet (siste) og substantivet (skyting). Verbet er i infinitt form.

SETNINGSEKSEMPLET 24: På siste skyting ble det imidlertid full sprekk for lørdagens gullvinner.30 (Avšak při poslední střelbě si sobotní vítěz závod zcela odstřelil.)

Hvis man bruker uttrykk å skyte fullt hus (156) betyr det at skiskytteren har skutt uten bomskudd under hele konkurransen. Altså å skyte ned alle blinkene på to eller flere skytinger. Man kan også si å skyte fire fulle hus for en perfekt prestasjon på skytebane i konkurranser med fire skytinger. I dette tilfelle pleier norske kommentatorer å si „tjue blinker rett ned“ for å fortelle hvor mange av skuddene som traff31. Også her er verbet i infinitt form og kollokasjoner av ordene består av verbet (å skyte), adverbet (fullt) og substantivet (et hus).

SETNINGSEKSEMPLET 25: Og det så lyst ut da Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen og Johannes Thingnes Bø hadde fullt hus på samtlige skytinger.32 (Tak to vypadalo, když Ole Einar Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen a Johannes Thingnes Bø sestřelili všechny položky bezchybně.)

SETNINGSEKSEMPLET 26: Vil du ha god glid under lange renn er det viktig å smøre riktig.33 (Jestli chceš mít dobrou mázu během dlouhého závodu, je důležité namazat lyže správně.)

30 Full sprekk for Eckhoff. [online]. Nettavisen, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.nettavisen.no/sport/skiskyting/full-sprekk-for-eckhoff/3423200014.html 31 (KH) – Se Vedlegg 3 32 Fullt hus for både Bjørndalen, Hegle Svendsen og Thingnes Bø. Kun en av dem kom på pallen. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 18.4.2018]. Dostupné z: https://www.dagbladet.no/sport/fullt-hus-for-bade-bjorndalen- hegle-svendsen-og-thingnes-bo-kun-n-av-dem-kom-pa-pallen/65753181 33 Slik får du god glid på ski. [online]. VG, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.vg.no/sport/langrenn/langrenn/slik-faar-du-god-gli-paa-ski/a/10021868/

Å ha god glid i sporet (152), å ha god glid eller å ha godt preparerte ski. Kollokasjonen består av verbet (å ha), adjektivet (god), substantivet (en, et glid), preposisjonen (i) og substantivet (et spor). Verbet er i infinitt form. Før hver konkurranse forbereder servicemennene skiene til alle utøverne. De prøver dem også på egen hånd før konkurransen eller under verdenscuprunder. Hvis de har gjort en bra jobb, sier man at skiskytteren har god glid i sporet.

5.3 FREMMEDORD

Hvis jeg sammenligner alle norske uttrykkene, finnes det bare ett fremmedord som ble funnet. Det eneste fremmedordet er en jury (160). Uttrykket er felles både på tsjekkisk og norsk. Som det ble sagt i den tsjekkiske delen er jury en gruppe av folk, eksperter. De avgjør reglene eller rettferdigheten i løpet av konkurransen. Ordet kom opprinnelig gjennom engelsk fra gammelfransk (Landrø, Wangensteen, 1986).

SETNINGSEKSEMPLET 27: Det er arrangementets jury som sammen med sikkerhetsansvarlig, tar beslutningen om hvorvidt arrangementet kan gjennomføres. 34 (V kompetenci jury a osoby odpovědné za bezpečnost je vyvozování rozhodnutí, zdali se uspořádání závodů zrealizuje.)

5.4 LÅNORD

Lånordklassifikasjonen av norske sammensatte ord er komplisert. Man kan ikke si helt sikkert om sammensatte ord som er sammensatt av tre enheter, hvor en av dem kommer fra andre språk, er lånord eller ei. Etter kontakt med flere lingvistiske eksperter fra språksider som Store Norske Leksikon og fra Språkrådet ble det oppdaget at denne saken er altfor omfattende. Lånordproblematikken er ikke hovedpoenget i denne oppgaven, og den tilsvarer ikke dens størrelse og karakter. Derfor er det ikke mulig å vie seg til dette temaet innenfor rammen av denne bacheloroppgaven.

5.5 FORKORTELSER

Noen norske forkortelser er lik de tsjekkiske. I dette tilfellet forkorter de lange navn på institusjoner. Det er særlig snakk om OL (164), IBU (162), FIS (161) eller NIF (163) – Norges idrettsforbund er Norges øverste administrative organ for all idrett. Skiskyting har et eget særforbund som er ansvarlig for skiskyting. Dette forbundet heter Norges skiskytterforbund. Forkortelsen består av substantivet med genitiv-s og sammensatte ord sammensatt av to substantiver med s-fuge.

SETNINGSEKSEMPLET 28: NIF er landets største frivillige organisasjon med cirka 2,1 millioner medlemskap (medlemmer som driver flere idretter telles flere ganger) i nesten 12 000 idrettslag (2012).35 (NIF je v Norsku největší nevládní organizace s přibližně 2,1 miliony členů (členové praktikující více typů sportů jsou započítáni vícekrát) ve zhruba 12 000 sportovních družstvech. (2012))

5.6 KALLENAVN

Forekomsten av kallenavn er veldig vanlig i skiskytterverden (137). Det kan man se ved den tsjekkiske delen av kallenavn. Også i den norske delen tilhører de fleste kallenavn til skiskyttere. I dette tilfellet ble det funnet tre kallenavn av to skiskyttere, særlig Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. Alle som er interessert i skiskyting, vet hvem som er Kongen av skiskyting (165) eller Skiskytterlegenden (166). Det er snakk om Ole Einar Bjørndalen. Han fikk navnet fordi han var tidenes mestvinnende skiskytter med 96 seiere i verdenscuper, 13 OL-medaljer og 45 medaljer under verdensmesterskap. Bjørndalen er den mest kjente og vellykkete skiskytter i Norge og hele verden.

SETNINGSEKSEMPLET 29: Skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen (44) legger opp, melder TV 2.36 (Legenda biatlonu, Ole Einar Bjørndalen, končí svou kariéru, uvádí TV 2.)

SETNINGSEKSEMPLET 30: „Super-Svendsen“ har også notert seg for solide 12 VM-gull og 38 seirer i verdenscupen.37 (Super-Svendsen se do paměti zapsal také se svými solidními 12 zlaty z mistrovství světa a 38 vítězstvími ve světovém poháru.)

35 Norges idrettsforbund. [online]. Norske store leksikon, © 2018. [cit. 19.4.2018]. Dostupné z: https://snl.no/Norges_idrettsforbund 36 Ole Einar Bjørndalen legger opp. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 18.4.2018]. Dostupné z: https://www.dagbladet.no/sport/ole-einar-bjorndalen-legger-opp/69668642

Super-Svendsen (167) eller Emil Hegle Svendsen er en av de berømte skiskytterne både i Norge og hele verden. Han fikk navnet tidligere i karrieren da han var veldig vellykket i forhold til sine konkurrenter. Han ble også betraktet som en etterfølger av Bjørndalen. Imidlertid har han bestemt seg for å legge opp på grunn av helsekomplikasjoner. Kallenavnet hans består av adjektivet og substantivet.

5.7 SLANG

På begynnelsen av samlingen av idrettsterminologi syntes det ikke at det finnes noen slangord i norsk språk. Jeg har kontaktet og spurt flere nordmenn og skiklubber på Facebook og sportskommentatorer fra Eurosport og NRK. Ingen var i stand til å gi meg tilsvarende uttrykk eller informasjon. Det så ut til at det ikke fantes noen slangord i norsk skiskytingsterminologi. Etter et langt søk ble det bare funnet et lite antall eksempler takket være nordmenn som sportskommentatoren Ole Kristian Stoltenberg og den norske studenten Kjetil Hannemyr som studerer ved Norges idrettshøgskole. Et stort flertall av slangord som ble samlet, henger sammen med skyting. I stedet for stående (149) og liggende skyting (145) brukes bare stå (175) og ligg (173). Når utøveren ikke treffer en blink, så er det en bom (168). Man sier at skiskytteren bommer (150). Hvis et skudd har nesten truffet inn i blinken, det vil si at det er utenfor blinken, kalles det en hårfin bom (170). Mange slanguttrykk består av forskjellige kollokasjoner. I Vedlegg 2 er det for eksempel angitt uttrykk som en kant inn (171) eller en kant ut (172), en grov bom (169) og så videre. Man kan se kombinasjoner av substantiver (en kant, en bom), preposisjoner (inn), adverber (ut) eller adjektiver (hårfin, grov).

SETNINGSEKSEMPLET 31: „De sier at det var en hårfin bom, men det hjelper så lite. Bom er bom uansett på disse skivene her,“ sier Bjørndalen til Dagbladet.38 („Řekli, že to byla kalibrová rána, ale to pomohlo tak málo. Chyba je chyba, bez ohledu na ty terče,“ říká Bjørndalen.)

37 Gråtkvalt „Super-Svendsen“ legger opp: Takket kjæresten. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 18.4.2018]. Dostupné z: https://www.vg.no/sport/skiskyting/i/qnbQ4e/graatkvalt-super-svendsen-legger- opp-takket-kjaeresten 38 Hårfin bom fra VM-gull. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 19.4.2018]. Dostupné z: https://www.dagbladet.no/sport/harfin-bom-fra-vm-gull/65579093

6. SAMMENLIGNING AV RESULTATER

Det ble funnet forskjellige resultater under den kvalitative og den kvantitative analysen. I dette kapitlet av bacheloroppgaven blir det sammenlignet både de tsjekkiske og de norske resultatene. Jeg angir felles tegn eller motsetninger av de analyserte uttrykkene. Jeg har analysert nesten to hundre ord som faller under ulike kategorier: substantiver (fagord, sammensatte ord, fremmedord, lånord, forkortelser, kallenavn, slangord) og verb. En annen måte å dele disse kategoriene på består av ordklasser og orddannelse. Imidlertid henger enkelte kategorier sammen. Resultatene er angitt i tabellene med følgeinformasjoner.

Tabell 8: Kvantitativ sammenligning av tsjekkiske og norske uttrykk etter ordklasser og tilhørende kategorier:

KATEGORI ANTALL TSJEKKISK NORSK FAGORD 29 65 VERB 8 10 FREMMEDORD 2 1 LÅNORD 6 X FORKORTELSER 12 4 KALLENAVN 11 3 SLANGORD 16 8 TOTAL 84 91

Både i tsjekkisk og norsk språk utgjør fagord/substantiver den største gruppen. De kjennetegner generelle uttrykk, terminologien. Imidlertid består norske fagord først og fremst av sammensetninger. Disse sammensatte ordene er laget av flere enheter. Dette er hovedforskjellen mellom de tsjekkiske og norske fagordene. Likevel ble det funnet flere unntak. Ord som dvoutakt (44) eller fotofiniš (40) kan man betrakte som tsjekkiske sammensatte ord. Denne måten å lage nye ord på er sjeldnere enn i norsk. Norsk språk tilhører nemlig til germanske språk. For denne språkgruppen er sammensetning typisk tegn for å lage ord som for eksempel i tysk. Tsjekkisk tilhører tvert imot til slaviske språk hvor er sammensetning ikke så vanlig. Det finnes også forskjell på andre steder.

På tsjekkisk utgjør den andre større gruppen slangord mens det er verb i norsk. De fleste verb fra begge språkene forekommer i form av kollokasjoner. Kollokasjonene kombinerer verbet med andre ord som substantiver, preposisjoner, adverber og andre. Tsjekkiske slangord er to ganger tallrikere enn de norske og beskriver hovedsakelig aktiviteter. De norske slangordene inneholder særlig uttrykk forbundet med bare skyting. Selv om det ble kontaktet flere nordmenn som er eksperter i dette fagfeltet i løpet av datainnsamlingen, ble det ikke funnet mer norske slanguttrykk. Så kom jeg til konklusjonen at det finnes ikke mer slang uttrykk som på tsjekkisk. Selv om kan man prøve å holde på med denne problematikken. Dessverre er det ikke mulig å utdype problematikken innenfor rammen. Etterpå følger forkortelser, nemlig navn på institusjoner som er typisk for både det tsjekkiske og det norske materialet. Kallenavn og deres betydning er også felles – de uttrykker navn på skiskyttere. Men tsjekkiske kallenavn er mer personlige enn de norske. I enkelte artikler og lignende ressurser ble større antall av norske kallenavn ikke funnet. Derfor er tsjekkiske delen om kallenavn mer utbredt som gjelder innhold. Lånord og fremmedord danner de siste og minste gruppene. Tsjekkiske fremmedord består bare av to ord fordi mange ord som brukes, er nemlig tilpasset det tsjekkiske miljøet. Det finnes en større andel slangord på tsjekkisk, og derfor er det ikke nødvendig å bruke fremmedord. De fleste norske fremmedord lager en del av sammensatte ord. Man kan ikke si om et sammensatt ord er fremmed eller ei. Dette er en stor problematikk som kan blir ikke løst innenfor rammen av bacheloroppgaven. Derfor finnes det ikke selvstendig og større gruppen av norske fremmedord. Bruk av slang er ikke bare vanlig mellom trenere og skiskyttere. Slang brukes også mellom journalister og i artikler. Forekomsten av norske slangord er sjeldnere enn i tsjekkisk. Norske lånord er ikke spesifisert på grunn av den nevnte problematikken av deres klassifikasjon i kapitlet 5.4. Det er annerledes med tsjekkiske lånord. Det finnes flere eksempler av ord som ble lånt fra andre språk, men de utgjør ikke en stor gruppe av ord som for eksempel fagord eller slangord. I gruppen av lånord finnes de eneste tsjekkiske sammensatte ordene.

Tabell 9: Kvantitativ inndeling av tsjekkiske uttrykk etter genus:

HANKJØNN HUNKJØNN INTETKJØNN TSJEKKISK NORSK TSJEKKISK NORSK TSJEKKISK NORSK FAGORD 13 49 11 0 5 16 FREMMEDORD 1 0 1 0 0 1 LÅNORD 3 0 1 0 2 0 FORKORTELSER 7 1 4 0 1 3 KALLENAVN 7 3 4 0 0 0 SLANGORD 8 7 7 0 1 1 TOTAL 39 60 28 0 9 21

I tabellen 9 er det angitt enkelte opplysninger av uttrykksantall. Hankjønnsord dominerer nesten i alle grupper. Bare ved fremmedord finnes den samme verdien som ved hunkjønnsord og intetkjønnsord. Intetkjønnsord danner den minste gruppen, og ved noen kategorier finnes det ikke noen uttrykk (fremmedord og kallenavn). Som man kan se er verdiene ved tsjekkiske hunkjønnsslangord og hankjønnsslangord nesten de samme. Selv om verdiene ved hankjønnsord dominerer, er de nesten like ved hunkjønnsord. Det vil si at det ikke finnes noen stor forskjell mellom ordforrådet i den tsjekkiske idrettsterminologien i skiskyting. Intetkjønnsord danner unntak. Unntaket gjelder ikke den norske delen av ordene. Det ble samlet inn flere norske intetkjønnsord enn på tsjekkisk. Det er en veldig spesifikk del av tabellen med hunkjønnsord ved norske uttrykk. Flere av de norske uttrykkene har mulighet for å bruke både artikkelen en og ei. Men for de fleste av uttrykkene var den typiske artikkelen en. Derfor bestemte jeg meg for å klassifisere disse ordene som hankjønnsord. Enkelte sammensatte ord er sammensatt av flere enheter. Disse enhetene avgjør ordets opphav, bøyningssystemet og så videre. Sammensatte fagord som ble samlet inn, består særlig av substantiver (SUB), verb (VRB), adverb (ADV) eller adjektiver (ADJ). Forkortelsen av forskjellige ordklasser i parentes ble laget for å gjøre arbeidet med teksten i tabellen lettere. De fleste sammensatte ordene består av substantiver. Substantiver knyttes sammen på den letteste måten. Derfor finnes det så mange eksempler av sammensatte substantiver i enkelte uttrykk som ble samlet inn. De andre sammensetninger kan man se i tabellen. De er ikke så tallrike som substantivsammensetninger. Likevel utgjør sammensatte ord en stor del av det analyserte materialet.

Tabell 10: Kvantitativ inndeling av norske sammensatte fagord: SAMMENSATTE ORD SAMMENSATT AV ANTALL TO ENHETER SUB + SUB 23 SUB + VRB 7 ADV + SUB 3 ADJ + SUB 2 TRE ENHETER SUB + SUB + SUB 19 SUB + VRB + SUB 1 ADV + SUB + SUB 2 FIRE ENHETER SUB + SUB + SUB + SUB 1 TOTAL 58

7. KONKLUSJON

I bacheloroppgaven har jeg fokusert på å finne ut og å analysere idrettsterminologi i skiskyting både på tsjekkisk og norsk. Det var også lurt å samle så mange uttrykk som mulig og lage en oversikt over dem. Jeg fant ut og beskrevet tsjekkisk og norsk idrettsterminologi i skiskyting og enkelte kategorier av ord. Jeg har oppdaget at det finnes noen norske slanguttrykk. Hovedpoenget er laget av den teoretiske og praktiske analysen, sammenligningen av tsjekkiske og norske uttrykk og tilsvarende resultater. For en bedre forståelse ga jeg enkelte eksempler i setninger, tabeller eller i teksten. Alle uttrykk anga jeg i Vedlegg 1 og Vedlegg 2. Som sagt består bacheloroppgaven av den teoretiske og praktiske analysen. Derfor bestemte jeg å dele bacheloroppgaven inn i to deler: en teoretisk og en praktisk. I den teoretiske delen karakteriserte jeg enkelte kategorier etter uttrykk som ble samlet inn: substantiver (fagord, sammensatte ord, fremmedord, lånord, forkortelser, kallenavn, slangord) og verb. Jeg oppdaget at en stor andel av ordforrådet i skiskyting består av substantiver, det vil si fagord. Andre kategorier danner mindre deler av det analyserte materialet. I den praktiske delen beskriver jeg tsjekkisk og norsk ordforråd i skiskyting. Jeg har funnet og analysert nesten to hundre ord som faller under ulike kategorier i enkelte avissetningseksempler. De fleste av tsjekkiske og norske substantiver er hankjønnsord. De dominerer ved alle grupper av substantiver. Norske substantiver, fagord, er dannet nesten bare av sammensatte ord. Både tsjekkiske og norske verb forekommer i form av kollokasjoner av forskjellige ordklasser. Jeg har samlet et større flertall av norske verb enn tsjekkiske. En større andel av de tsjekkiske ordene forekommer ved kallenavn, forkortelser og slangord. Også ved de minste gruppene (fremmedord og lånord) finnes det flere uttrykk på tsjekkisk. Norske og tsjekkiske forkortelser er representert med navn på institusjoner. Norske kallenavn er mer generelle mens de tsjekkiske heller er mer personlige. Slangord i det norske ordforrådet beskriver særlig ting som gjelder skyting. Tsjekkisk slang er mer omfattende. Jeg håper at denne bacheloroppgaven gir en sammenfattende og generell oversikt over det ordforrådet som brukes i skiskyting både på tsjekkisk og norsk. Oversikten over alle ordene kan forhåpentligvis hjelpe som et utgangspunkt for andre avhandlinger. På grunn av en stor mengde av materiale var det ikke mulig med en bredere utdypning av uttrykksanalysen innenfor rammen av bacheloroppgaven. Derfor er det mulig å fortsette og å utdype dette temaet i masteroppgaven.

8. RESUMÉ

Tato bakalářská práce se zabývá jazykovou analýzou sportovní terminologie v oblasti zimního sportu – biatlonu. Už je to několik let, co si biatlon získal velký počet českých fanoušků. Díky úspěšnosti našich sportovců se z něho téměř přes noc stal národní sport hned po hokeji. Do té doby neznámé biatlonisty znala náhle celá Česká republika. Kombinací běžeckého lyžování a střelby z malorážky se biatlon jeví jako velmi atraktivní a nový druh sportu. I to je jeden z důvodů výběru tohoto tématu bakalářské práce. Cílem bakalářské práce je přiblížit českou a norskou slovní zásobu používanou v tomto sportovním odvětví širšímu okolí, vytvořit velký přehled jednotlivých termínů a vzájemně je mezi sebou porovnat. Jedná se zejména o jazykovou analýzu, nikoli o sportovní studii daného sportu. Proto se věnuji především jazyku a jeho lingvistické stránce. Ve své práci rozebírám teorii a její využití v praxi, proto je rozdělena na teoretickou a praktickou část. Teoretická část se zabývá slovními druhy, a to hlavně podstatnými jmény a slovesy, které tvoří převážnou část shromážděného materiálu. Do kapitoly podstatných jmen jsou zahrnuty podkapitoly jako odborné termíny, cizí a přejatá slova, zkratky, přezdívky a slangové výrazy. Jednotlivé kategorie jsou ve všech kapitolách postupně charakterizovány a uvedeny s příslušnými příklady v textu nebo tabulkách. Praktická část se věnuje samotné jazykové analýze s využitím poznatků z části teoretické. Analyzuji nashromážděný materiál podle skupin, do kterých náleží. V každé kapitole je vybráno několik charakteristických termínů, které jsou následně uvedeny do kontextu pomocí příkladových vět z novinových internetových článků, a to jak z norských, tak z českých novin. Každá příkladová věta je, pro lepší porozumění obou jazykových skupin, přeložena do opačného jazyka, než je originál. Bakalářská práce také obsahuje dvě přílohy, českou a norskou, ve kterých jsou uvedena všechna nashromážděná slova s překladem do příslušného jazyka a se stručným popisem. Tento souhrnný a všeobecný přehled může tvořit opěrný bod pro další práce s podobným tématem. V rámci této práce nebylo možné věnovat se analýze v plném rozsahu. Proto se jazykovou analýzou biatlonové terminologie lze zabývat i nadále v širším měřítku, případně se zaměřit na jiné body této tematiky.

9. LITTERATUR

BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. ISBN 82-00-22767-7.

BRATINA, Tomáš. Tolkningsmuligheter av verbet "få" og dets forekomst i norske avistekster. Brno, 2015. Bakalářská práce. Masarykova univerzita. Vedoucí práce Helene Guldbrandsen.

COWARD, Gorgus. Norsk grammatikk: Riksmål og moderat bokmål. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2015. ISBN 978-82-573-2195-6.

ČÁSTKOVÁ, Michaela. Biatlonový slang a jeho využití ve sportovní žurnalistice. Brno, 2017. Bakalářská práce. Masarykova univerzita. Vedoucí práce Mgr. BC. Pavla Šuráňová.

ČERVENÁ, Vlasta, Josef FILIPEC a Františka HAVLOVÁ a kol. Slovník spisovné češtiny pro školu a veřejnost. Praha: Academia, 1994. ISBN 80-200-0493-9.

ENGER, Hans-Olav a Kristian Emil KRISTOFFERSEN. Innføring i norsk grammatikk: Morfologi og syntaks. Oslo: Cappelen akademisk forlag, 2000. ISBN 82-02-19652-3.

GOLDEN, Anne, Kirsti MAC DONALD a Else RYEN. Norsk som fremmedspråk: Grammatikk. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2011. ISBN 978-82-15-01242-1.

HUGO a kol., Jan. Slovník nespisovné češtiny: Argot, slangy a obecná mluva od nejstarších dob po současnost historie a původ slov. Praha: Maxdorf, 2006. ISBN 80-7345-086-0.

KLIMEŠ, Lumír. Slovník cizích slov. 7. vydání. Praha: Pedagogické nakladatelství, 2005. ISBN 80-7235-272-5.

KRISTOFFERSEN, Kristian Emil, Hanne Gram SIMONSEN a Andreas SVEEN. Språk: En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget, 2011. ISBN 978-82-15-0760-1.

KULBRANDSTAD, Lars Anders. Språkets mønstre: Grammatiske begreper og metoder. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. ISBN 82-15-00771-6.

LANDRØ, Marit Ingebjørg a Boye WANGENSTEEN. Bokmålsordboka: Definisjons- og rettskrivningsordbok. Oslo: Universitetsforlaget, 1986. ISBN 82-00-07667-9.

LEIRA, Vigleik. Ordlaging og ordelement i norsk. Oslo: Det Norske Samlaget, 1992. ISBN 82-521-3844-6.

NORSK SPRÅKRÅDET. Nyord i norsk: 1945-1975. Bergen: Universitetsforlaget, 1982. ISBN 82-00-05894-8.

VRBOVÁ, Jarka, Barbora STEJSKALOVÁ, Inger-Ma GABRIELSEN a Anders EKELAND. Praktický slovník: Norsko-český, Česko-norský. Praha: Leda, 2005. ISBN 80-7335-056-4.

RESSURSER FOR DATAINNSAMLING (FORKLARINGER AV FORKORTELSER I VEDLEGG)

A = AKTUÁLNĚ.CZ: DET TSJEKKISK NYHETSSTEDET:

Bimbo, Blekota, Boušek, Čong, Gabča, Křupas, Malá Verča, Velká Verča: Blekota je smolař, Čong dobře střílí. Přezdívky biatlonistů. [online]. Aktuálně.cz, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://sport.aktualne.cz/ostatni-sporty/foto-znate-prezdivky-36ceskych- biatlonistu/r~6a4d6ab2720211e285360025900fea04/?redirected=1524385583

AP = AFTENPOSTEN: NORGES STØRSTE AVIS: en skiskyttertropp, en skiskytterstjerne: Bjørndalen får ikke gå – men reiser til OL. [online]. Aftenposten, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/skiskyting/Bjorndalen-far-ikke-ga--- men-reiser-til-OL-248858b.html en skiskytterverden, et skiskytterlandslag: Han kan bli Russlands eneste skiskytter i OL. [online]. Aftenposten, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/skiskyting/Han-kan- bli-Russlands-eneste-skiskytter-i-OL-248936b.html

å sprekke på siste skyting: Tiril Eckhoff. [online]. Aftenposten, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/skiskyting/Tiril-Eckhoff-sprakk-pa-siste-skyting- 248746b.html

ČB = ČESKÝ BIATLONOVÝ SVAZ: SKISKYTTERFORBUNDET I TSJEKKIA

EE = EGET EKSEMPEL (ORDFORRÅD)

FCH = FELIX CHOVANEC: EN FORFATTER AV Teorie a didaktika lyžování. Praha: Státní pedagogické nakladatelství, 1983: mouka, sůl: CHOVANEC a kol., Felix. Teorie a didaktika lyžování. Praha: Státní pedagogické nakladatelství, 1983. 207 s.

KH = KJETIL HANNEMYR: EN STUDENT VED NORGES IDRETTHØGSKOLE I OSLO

LB = LARSEN BIATHLON: EN NORSK E-SHOP: en anviserskive: Anviserskive [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/standplassmateriell/anviserskive.html en armreim: Armreim 3 sizes available [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/armreim-all.html en ekstraskuddholder: Ekstraskuddholder – rød. [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/skiskytterrekvisita/ekstraskuddholder-rod.html et armbånd: Larsen armbånd [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/larsen-armband-22cm-340.html en geværreim: Larsen geværreim – links [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/skiskytterrekvisita/larsen-gevaerreim-links.html en øyeskygge: Larsen 2-sidig øyeskygge – Anschütz [online]. Larsen Biathlon, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.larsenbiathlon.com/diopter-aiming-device/larsen-2-sidig-oyeskygge-anschutz.html

MČ = MICHAELA ČÁSTKOVÁ: EN FORFATTER AV Biatlonový slang a jeho využití ve sportovní žurnalistice. Brno, 2017. Bakalářská práce. Masarykova univerzita. Vedoucí práce Mgr. BC. Pavla Šuráňová:

Fučák, minela: ČÁSTKOVÁ, Michaela. Biatlonový slang a jeho využití ve sportovní žurnalistice. Brno, 2017. Bakalářská práce. Masarykova univerzita. Vedoucí práce Mgr. BC. Pavla Šuráňová

NRK = ET NORSK STATSEID KRINGKASTINGSSELSKAP: et bomskudd, å ha god glid i sporet, å jakte, å skyte to fulle hus: Super-Svendsen tilbake – 2. plass på sprinten [online]. NRK: Sport, © 2018. [cit. 2018-01-22]. Dostupné z: https://www.nrk.no/sport/super-svendsen-tilbake-_-2.-plass-pa-sprinten-1.13853125 en fellesstart, en landslagtrener, en pallplass, et stafettlag, en verdenscupåpning: Bjøntegaard preget av Bjørndalen-vrakingen: - Følelser for meg også [online]. NRK: Sport, © 2018. [cit. 2018-01-22]. Dostupné z: https://www.nrk.no/sport/bjontegaard-far-ga-ol-sprinten- 1.13878865

NSF = NORGES SKISKYTTERFORBUND: et skiskyttergevær: Skiskytterskolen [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: www.skiskyting.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=542 en ammunisjon, en standplasskikkert, en skytetrening, en våpenkoffert, et våpenkort: Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen også [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/filestore/Diverse_dokumenter/Brosjyresikkerhetsregler.pdf en skyterem: Skyting [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/utvikling/trening/skyting/ en skiskytterklubb, en skiskytterkrets, et skiskytterlag, en skiskytterskole, en skiskyttervåpen: Begynne med skiskyting? [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/utvikling/begynne_med_skiskyting+/ en sesongåpning: Oppdatert terminliste for 15/16-sesongen [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/kretser/region_ost/telemark_og_vestfold_ssk/nyheter/Oppdatert+terminli ste+for+15%2F16-sesongen.b7C_wtLG4R.ips en verdenscuprund: Siste verdenscuprunde før jul [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/nyheter/Siste+verdenscuprunde+før+jul.b7C_wBHI3w.ips

45 et laguttak, en mixed stafett, en single mixed stafett, en skiskyttervenn: Laguttak mixed og single mixed stafett [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 2018-01-18]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/no/nyheter/Laguttak+mixed+og+single+mixed+stafett.b7C_wBDU4h.ips

OKS = OLE KRISTIAN STOLTENBERG: EN SPORT KOMMENTATOR

VG = VERDENS GANG: EN NORSK RIKSDEKKENDE TABLOIDAVIS: en bom, et testløp: Eckhoff felt av premierenerver – Fenne best av de norske [online]. Verdens Gang, © 2018. [cit. 2017-11-18]. Dostupné z: https://www.vg.no/sport/i/qnpRgw/eckhoff-felt-av- premierenerver-fenne-best-av-de-norske

å gå fort i sporet: Eckhoff vant: - Veldig, veldig deilig å få det til før OL [online]. Verdens Gang, © 2018. [cit. 2018-01-24]. Dostupné z: https://www.vg.no/sport/skiskyting/i/213Xea/eckhoff-vant-veldig- veldig-deilig-aa-faa-det-til-foer-ol

ZK = ZDENĚK KAŠPER: EN FORFATTER AV Historie biatlonu do konce dvacátého století.: Ucelený pohled na vývoj a výsledky olympijského sportovního odvětví. Brno: Sportovní studia, 2006. ISBN 80-210-3963-9:

ISCF: KAŠPER, Zdeněk. Historie biatlonu do konce dvacátého století.: Ucelený pohled na vývoj a výsledky olympijského sportovního odvětví. Brno: Sportovní studia, 2006. 14 s. ISBN 80-210-3963-9

RESSURSER AV SETNINGSEKSEMPLER:

SETNINGSEKSEMPLET 1: OSOBA, Michal. Smolař Moravec! Ledová plotna, zlomená zbraň a aplaus jako pro šampióna. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/ostatni/biatlon/clanek/837108-smolar-moravec-ledova-plotna-zlomena-zbran-a- aplaus-jako-pro-sampiona.html

SETNINGSEKSEMPLET 5: Pětibojaři vidí na vulkány a slýchají střelbu. [online]. IDNES.cz, © 2018. [cit. 15.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/petibojari-vidi-na-vulkany-a-slychaji-strelbu-fo3- /sporty.aspx?c=A061120_224649_sporty_no

SETNINGSEKSEMPLET 6: Žemlička i Maříková berou po bezchybné střelbě šesté místo. [online]. ČT sport, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: http://www.ceskatelevize.cz/sport/zimni-sporty/biatlon/349577-zemlicka-i- marikova-berou-po-bezchybne-strelbe-seste-misto/

SETNINGSEKSEMPLET 7: O dni českých ztrát. Jak Koukalová přišla o žlutou a Puskarčíková o výhru. [online]. IDNES.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/antrselva-vytrvalostni-zavod-zen-d5d /biatlon.aspx?c=A170119_211546_biatlon_ten

SETNINGSEKSEMPLET 8: Neuvěřitelný závod. Biatlonista Michal Krčmář získal ve sprintu senzační olympijské stříbro! [online]. Aktuálně.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://sport.aktualne.cz/olympijske- hry/neuveritelny-zavod-biatlonista-michal-krcmar-ziskal-ve- sprin/r~e00dff680f2411e89509ac1f6b220ee8/?redirected=1523866948

SETNINGSEKSEMPLET 9: Německý protest jury zamítla. Ukradli nám bronz! zuří biatlonisté. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/zoh/biatlon/clanek/964859-nemecky-protest-jury- zamitla-ukradli-nam-bronz-zuri-biatloniste.html

SETNINGSEKSEMPLET 11: Fotofiniš rozhodl pro Fourcada, jenž má druhé zlato. Moravec jedenáctý. [online]. iSport 365, © 2018. [cit. 16.4.2018]. Dostupné z: https://www.isport365.cz/zimni-olympijske-hry-2018- pyeongchang/fotofinis-rozhodl-pro-fourcada-jenz-ma-druhe-zlato-moravec-jedenacty

SETNINGSEKSEMPLET 14: Biatlonistka Koukalová na olympijských hrách startovat nebude [online]. České noviny, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.ceskenoviny.cz/zpravy/biatlonistka-koukalova-na- olympijskych-hrach-startovat-nebude/1571750

SETNINGSEKSEMPLET 15: Stříbrný Michal Krčmář. 'Bimbo' využil selhání favoritů a ve sprintu dojel druhý [online]. iROZHLAS, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.irozhlas.cz/sport/olympijske-hry/olympijske-hry- pchjongcchang-biatlon-sprint-moravec-slesingr-krcmar-fourcade-bo_1802111210_vman

SETNINGSEKSEMPLET 16: Pan Neporazitelný. Fourcade kráčí po cestě, kterou „vyšlapal“ Björndalen [online]. iDNES.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/biatlon-ms-fourcade- 040/biatlon.aspx?c=A160310_204152_biatlon_rou

SETNINGSEKSEMPLET 17: Masák ovládla domácí Braisazová. Puskarčíková byla poslední, Vítková také neuspěla. [online]. Sport.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://www.sport.cz/ostatni/biatlon/clanek/944214- masak-ovladla-domaci-braisazova-puskarcikova-byla-posledni-vitkova-take-neuspela.html

SETNINGSEKSEMPLET 18: Soukalovou zradila ležka a ve stíhačce byla 11. Vítková dojela osmá. [online]. iDNES.cz, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: https://sport.idnes.cz/biatlon-ms-v-oslu-stihacka-zen-online-souhrn-fm8- /biatlon.aspx?c=A160306_104836_biatlon_tof

SETNINGSEKSEMPLET 19: SP Ťumeň: Fantastickou bitvu o velký glóbus vyhrála Mäkäräinenová. [online]. Biatlonmag, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://biatlonmag.cz/sp-tumen-fantastickou-bitvu-o-velky- globus-vyhrala-makarainenova/

SETNINGSEKSEMPLET 20: Vellykket LM Øst gjennomført i Karidalen 17. - 18. februar. [online]. Østre Toten Skilag, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://ostre-toten-skilag.no/p/27492/lm-ost-skiskyting-2018

SETNINGSEKSEMPLET 21: Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen. [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/filestore/Diverse_dokumenter/Brosjyresikkerhetsregler.pdf

SETNINGSEKSEMPLET 23: Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen. [online]. Norges skiskytterforbund, © 2018. [cit. 17.4.2018]. Dostupné z: http://www.skiskyting.no/filestore/Diverse_dokumenter/Brosjyresikkerhetsregler.pdf

SETNINGSEKSEMPLET 25: Fullt hus for både Bjørndalen, Hegle Svendsen og Thingnes Bø. Kun en av dem kom på pallen. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 18.4.2018]. Dostupné z: https://www.dagbladet.no/sport/fullt-hus- for-bade-bjorndalen-hegle-svendsen-og-thingnes-bo-kun-n-av-dem-kom-pa-pallen/65753181

SETNINGSEKSEMPLET 30: Gråtkvalt „Super-Svendsen“ legger opp: Takket kjæresten. [online]. Dagbladet, © 2018. [cit. 18.4.2018]. Dostupné z: https://www.vg.no/sport/skiskyting/i/qnbQ4e/graatkvalt-super-svendsen- legger-opp-takket-kjaeresten

10. VEDLEGG 1: Kvalitativ analyse av tsjekkiske uttrykk

FAGSPRÅK

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 1. BALÍK (EE) EN GRUPPE En gruppe skiskyttere. 2. BRAMBORA (EE) EN FJERDE POSISJON Uttrykket for fjerde posisjonen. 3. BRUSLENÍ (EE) EN FRITEKNIKK En slags skiteknikk. 4. CENTR (EE) EN SENTRING Skudd som er helt midt i blinken. 5. CVAK (EE) EN, ET KNEPP Et knepp korrigerer siktet. 6. GLÓBUS (EE) EN GLOBUS Et trofé. 7. KLAPKA (EE) EN LUKE En luke slår opp ved treff. 8. KLASIKA (EE) EN KLASSISKTEKNIKK En slags skiteknikk. 9. KOBEREC (EE) EI, EN SKYTEMATTE En matte på standplassen. 10. KOLEČKO (EE) EN RUND En del av banen. 11. MALORÁŽKA (EE) ET LAVKALIBRET VÅPEN Et slags våpen for skiskyttere. 12. MÍŘIDLO (EE) ET SIKTE Plassert på våpen til å sikte. 13. MOUKA (FCH) ET SLAG AV SNØ En type snø. 14. NÁSTŘEL (EE) EN INNSKYTING Forberedelse til konkurransen. 15. PLACKA (EE) EN MEDALJE En vinning. 16. POLOŽKA (EE) EN SKYTINGSRUND En skytingsrund = fem skudd. 17. PRAPOREK (EE) EN VINDVIMPEL En vindvimpel indikerer vind. 18. SPOUŠŤOVÝ PRST EN FINGER PÅ Man bruker denne fingeren til å skyte. (EE) AVTREKKEREN 19. STAV (EE) EN STANDPLASS Fra standplassen skyter skiskytteren. 20. STOPA (EE) EN SKILØYPE En velstelt bane for ski. 21. STŘELNICE (EE) EN SKYTEBANE Området hvor skiskytteren skyter. 22. SŮL (FCH) ET SLAG AV SNØ En type snø. 23. TERČ (EE) EN BLINK Skiskytteren skyter på blinker. 24. TRESTNÉ KOLO (EE) EN STRAFFERUND En ekstradel av banen. 25. ÚSEK (EE) EN DEL En del av banen. 26. VAJÍČKO (EE) ET LEIE PÅ SKI Et leie på ski for bedre aerodynamikk. 27. VLÁČEK (EE) EN REKKE AV UTØVERE En rekke skiskyttere i ett skispor. 28. ZÁVĚR (EE) ET DEKSEL Et deksel beskytter geværløpet mot snø. 29. ŽEHLIČKA (EE) ET SMØREJERN Et smørejern brukes til skibehandling.

VERB

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 30. CINKNOUT (EE) Å KLIRRE Å få medalje. 31. CVAKAT (EE) Å STILLE SIKTET Å korrigere siktet under vind. 32. JET NA BODECH (EE) Å SKÅRE Å få poeng etter konkurransen. 33. ODSTŘELIT ZÁVOD Å SPREKKE PÅ KONKURRANSE Å ødelegge hele konkurransen. (EE) 34. SESTŘELIT ČISTĚ (EE) Å SKYTE NED ALLE BLINKENE Å greie skyting. 35. STRHAT RÁNY (EE) Å FORHASTE SKYTING Å forhaste skyting - å bomme. 36. VYCVAKNOUT (EE) Å LØSNE Å løsne våpen etter skyting. 37. ZACVAKNOUT (EE) Å FESTE Å feste våpen før skyting.

FREMMEDORD

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 38. JURY (EE) EN JURY Gruppe av folk som avgjør. 39. TEJP (EE) EN TEIP En teip mot frost og for behandling.

LÅNORD

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 40. FOTOFINIŠ (EE) EN FOTOFINISH Målfoto som avgjør hvem som er vinner. 41. PÓDIUM (EE) EN PALLPLASS De tre første plassene. 42. MALÉ PÓDIUM (EE) 4.-6. PALLPLASSEN Den fjerde, femte og sjette plassen. 43. MINELA (MČ) ET BOMSKUDD Når utøveren ikke treffer en blink så er det et bomskudd. 44. DVOUTAKT (EE) EI, EN TOTAKT En viss teknikk på langrennski. 45. KALIBR (EE) ET KALIBER Et skudd som treffer grenser av blinken.

FORKORTELSER

UTTRYKK HELT UTTRYKK OVERSETTELSE 46. ČSB (EE) ČESKÝ SVAZ BIATLONU SKISKYTTERFORBUNDET I TSJEKKIA 47. FIS (EE) MEZINÁRODNÍ LYŽAŘSKÁ DET INTERNASJONALE SKIFORBUNDET FEDERACE 48. IBU (EE) MEZINÁRODNÍ DET INTERNASJONALE BIATLONOVÁ FEDERACE SKISKYTTERFORBUNDET 49. ISCF (ZK) MEZINÁRODNÍ FEDERACE DET INTERNASJONALE STŘELECKÉHO KROSU SKYTINGCROSSFORBUNDET 50. NMNM (EE) NOVÉ MĚSTO NA MORAVĚ X 51. RZ (ČB) RYCHLOSTNÍ ZÁVOD EN SPRINT 52. SP (ČB) SVĚTOVÝ POHÁR EN VERDENSCUP 53. SZ (ČB) STÍHACÍ ZÁVOD EN JAKTSTART 54. ŠTZ (ČB) ŠTAFETOVÝ ZÁVOD EN STAFETT 55. VZ (ČB) VYTRVALOSTNÍ ZÁVOD EN NORMALDISTANSE 56. ZHS (ČB) ZÁVOD S HROMADNÝM EN FELLESSTART STARTEM 57. ZOH (EE) ZIMNÍ OLYMPIJSKÉ HRY VINTER-OL

KALLENAVN

UTTRYKK HELT NAVN BETYDNING 58. BIMBO (EE) MICHAL KRČMÁŘ En skiskytter. 59. BLEKOTA (A) ZDENĚK VÍTEK En trener. 60. BOUŠEK (EE) MICHAL ŠLESINGR En skiskytter. 61. ČONG (A) TOMÁŠ HOLUBEC Tidligere skiskytter. 62. FUČÁK (MČ) MARTIN FOURCADE Den beste skiskytteren i nåtiden. 63. GABČA/GÁBINA (EE) GABRIELA KOUKALOVÁ Den beste tsjekkiske skiskytteren. 64. HOLMES (EE) HOLMENKOLLEN Det mest kjente skistedet i Norge. 65. KRÁLOVSKÁ DISCIPLÍNA ZÁVOD S HROMADNÝM En fellesstart. Alle utøverne starter (EE) STARTEM i ett strekk. 66. KŘUPAS (EE) TOMÁŠ KRUPČÍK En skiskytter. 67. MALÁ VERČA (A) VERONIKA VÍTKOVÁ En skiskytter. 68. VELKÁ VERČA (A) VERONIKA ZVAŘIČOVÁ En skiskytter.

SLANG

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 69. BEDNA EN PALLPLASS De tre første plassene. 70. BĚŽÁK (EE) TID AV LØPET I løpet av konkurransen måler man tiden. 71. CÍLOVKA (EE) ET MÅL Utøverne starter fra starten og går i målet. 72. LEŽKA (EE) ET LIGG Kort uttrykk for liggende skyting. 73. MASÁK (EE) EN FELLESSTART Tretti utøvere starter samtidig. 74. MÁZA (EE) GLID I SPORET Skiene smøres slik at de glir best mulig i snøen. 75. NÁROĎÁK (EE) ET LANDSLAG En gruppe av nasjonale utøvere. 76. PLACÁK (EE) EN ØYESKYGGE En liten bit ved siktet på våpenet. 77. ROZJÍŽDĚČ DEN FØRSTE MANN I STAFETT Slangord for den første mannen i stafett. (EE) 78. ROZJÍŽDĚČKA DEN FØRESTE KVINNE I Slangord for den første kvinnen i stafett. (EE) STAFETT 79. SERVISÁK (EE) EN SØRVISMANN En mann som behandler ski, skistaver ... 80. STÍHAČKA (EE) EN JAKTSTART En slags konkurranse. 81. STÍNÍKTO (EE) EN ØYESKYGGE En liten bit ved siktet på våpenet. 82. STOJKA (EE) EN STÅ Kort uttrykk for stående skyting. 83. SVĚŤÁK (EE) VERDENSCUP Arrangeres hvert år under ledelse av IBU. 84. ZÁVOĎÁK (EE) UTØVER Slangord for utøver. Brukes mellom utøvere.

11. VEDLEGG 2: Kvalitativ analyse av norske uttrykk

FAGSPRÅK: SAMMENSATTE ORD LAGET AV TO ENHETER

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 85. EN ANVISERSKIVE (LB) TABULKA PRO UKÁZKU Tabellen med magneter som ZÁSAHŮ imiterer skyteskiver. 86. ET ARMBÅND (LB) PÁSKA Det brukes under armreim. 87. EI, EN ARMREIM (LB) STŘELECKÝ ŘEMEN Våpen festes ved hjelp av armreim. 88. ET BOMSKUDD (NRK) CHYBNÁ STŘELA Et skudd som bommet blinken. 89. ET EKSTRASKUDD (KH) NÁHRADNÍ STŘELA Et reserveskudd. 90. EN FELLESSTART (EE) HROMADNÝ START Tretti utøvere starter samtidig. 91. EN FRITEKNIKK (EE) VOLNÁ TECHNIKA En slags skiteknikk. 92. EI, EN GEVÆRREIM (LB) UPÍNACÍ ŘEMEN Våpen festes ved hjelp av geværreim. 93. EN INNSKYTING (KH) NÁSTŘEL Forberedelse til konkurransen. 94. EN JAKTSTART (KH) STÍHACÍ ZÁVOD En slags konkurranse. 95. ET LAGUTTAK (NSF) VÝBĚR TÝMU Treneren velger enkelte utøvere. 96. EN LANGRENNSKI (EE) BĚŽKY En type ski. 97. EN OPPKJØRING (KH) PŘÍPRAVA En forberedelse. 98. EN PALLPLASS (NRK) PÓDIUM De tre første plassene. 99. EI, EN SALONGRIFLE (KH) MALORÁŽKA Et lavkalibret våpen. 100. EN SESONGÅPNING (NSF) ÚVOD SEZÓNY Begynnelsen av sesongen. 101. EN SKISKYTING (EE) BIATLON Kombinert langrenn og skyting. 102. EN SKISKYTTER (EE) BIATLONISTA En idrettsutøver som driver med skiskyting. 103. EN SKYTEBANE (KH) STŘELNICE Området hvor utøveren skyter på blinkene. 104. EN SKYTEFERDIGHET (KH) STŘELECKÁ ZDATNOST En evne som gjelder skyting. 105. EI, EN SKYTEMATTE (KH) KOBEREC Matten utøverne ligger/står på når de skyter. 106. EN SKYTEPRESTASJON (KH) STŘELECKÝ VÝKON Kvalitet av skyting. 107. EI, EN SKYTEREM (NSF) ŘEMÍNEK NA ZBRAŇ Våpen festes ved hjelp av skyterem. 108. EN SKYTESKIVE (KH) TERČE Utøverne skyter på skyteskiver. 109. EN SKYTETRENING (NSF) TRÉNINK STŘELBY Trening av skyting.

110. EN SKYTEAVSTAND (KH) VZDÁLENOST STŘELBY Avstanden mellom blinkene og standplasser. 111. ET STAFETTLAG (KH) ŠTAFETOVÝ TÝM De fire utøverne. 112. EN STANDPLASS (KH) STAV Stedet hvor skiskytteren skyter. 113. EN STRAFFERUND (KH) TRESTNÉ KOLO Hvis utøveren bommer, går han strafferund/er til. 114. ET TESTLØP (VG) ZKUŠEBNÍ BĚH Forberedelse før konkurransen. 115. EN VÅPENKOFFERT (NSF) OBAL NA MALORÁŽKU Kofferten til våpen. 116. ET VÅPENKORT (NSF) ZBROJNÍ PRŮKAZ Beviset for å holde våpen. 117. ET VÅPENTREKK (KH) LEHKÝ OBAL NA Trekket for våpen. MALORÁŽKU 118. EN VINDVIMPEL (KH) VĚTRNÝ PRAPOREK Den indikerer vind. 119. EN ØYESKYGGE (LB) STÍNÍTKO For å bedre siktet.

FAGSPRÅK: SAMMENSATTE ORD LAGET AV TRE ENHETER

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 120. EN EKSTRASKUDDHOLDER (LB) NÁHRADNÍ ZÁSOBNÍK Et reservemagasin. 121. ET HÅNDSKYTEVÅPEN (KH) RUČNÍ ZBRAŇ En type våpen. 122. EI, EN INNSKYTINGSSKIVE (KH) TERČE Blinker. 123. EN LANDSLAGSTRENER (NRK) TRENÉR NÁRODNÍHO Person som trener nasjonale TÝMU skiskyttere. 124. EI, EN RULLESKI (KH) KOLEČKOVÉ LYŽE Rulleski brukes om sommeren. 125. EN SKISKYTTERBLINK (KH) TERČE Blinker. 126. ET SKISKYTTERFORBUND (EE) SVAZ BIATLONU Administrativorgan for skiskyting. 127. ET SKISKYTTERGEVÆR (KH) MALORÁŽKA Et slags våpen for skiskyttere. 128. EN SKISKYTTERKLUBB (NSF) BIATLONOVÝ KLUB En gruppe skiskyttere, trenere osv. 129. EN SKISKYTTERKRETS (NSF) BIATLONOVÝ OBVOD En region hvor virker enkelte klubber. 130. ET SKISKYTTERLAG (NSF) BIATLONOVÝ TÝM En gruppe skiskyttere, trenere osv. 131. EI, EN SKISKYTTERLØYPER (KH) BIATLONISTA Utøver som driver med skiskyting. 132. EN SKISKYTTERSKOLE (NSF) BIATLONOVÁ ŠKOLA Et slags undervisning. 133. EI, EN SKISKYTTERSTJERNE (AP) BIATLONOVÁ HVĚZDA En vellykket skiskytter.

134. EN SKISKYTTERTROPP (AP) BIATLONOVÝ ODDÍL En gruppe skiskyttere, trenere i én region. 135. ET SKISKYTTERVÅPEN (NSF) MALORÁŽKA Et slags våpen for skiskyttere. 136. EN SKISKYTTERVENN (NSF) PŘÍTEL BIATLONU Uttrykket for en fans. 137. EN SKISKYTTERVERDEN (AP) BIATLONOVÝ SVĚT Verden som holder på med skiskyting. 138. ET STANDPLASSKIKKERT (NSF) DALEKOHLED Med standplasskikkert kontrollerer trener skuddene. 139. EN VERDENSCUPÅPNING (NRK) ÚVOD SVĚTOVÉHO Begynnelse av POHÁRU verdenscupen. 140. EN VERDENSCUPKONKURRANSE ZÁVOD SVĚTOVÉHO Konkurransen i løpet av (KH) POHÁRU verdenscupen. 141. EN VERDENSCUPRUND (NSF) KOLO SVĚTOVÉHO Disse rundene foregår i POHÁRU forskjellige land.

FAGSPRÅK: SAMMENSATTE ORD LAGET AV FIRE ENHETER

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 142. ET SKISKYTTERLANDSLAG (AP) BIATLONOVÝ Et lag for nasjonale skiskyttere, NÁRODNÍ TÝM trenere osv.

FAGSPRÅK: ANDRE SUBSTANTIVER

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 143. EN AMMUNISJON (NSF) MUNICE Prosjektil, krutt og tennmiddel. 144. ET LAVKALIBRET VÅPEN MALORÁŽKA Et slags våpen for (KH) skiskyttere. 145. EN LIGGENDE SKYTING STŘELBA V LEŽE En måte å skyte på. (EE) 146. EN MIXED STAFETT (NSF) SMÍŠENÁ ŠTAFETA Et stafettlag består av to kvinner og to menn. 147. EN OL-MEDALJE (EE) OLYMPIJSKÁ MEDAILE Utøveren får den under OL. 148. EN SINGLE MIXED STAFETT ZÁVOD SMÍŠENÝCH DVOJIC En slags konkurranse. (NFS) 149. EN STÅENDE SKYTING (EE) STŘELBA VE STOJE En måte å skyte på.

VERB

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 150. Å BOMME (KH) CHYBOVAT Utøveren treffer ikke blinken. 151. Å GÅ FORT I SPORET (VG) JET RYCHLE Å ha god tid på ski. 152. Å HA GOD GLID I SPORET MÍT DOBŘE PŘIPRAVENÉ Å ha godt preparerte ski. (NRK) LYŽE 153. Å JAKTE (NRK) STÍHAT Å jage. 154. Å KAPRE SEG EN PALLPLASS UMÍSTIT SE NA PÓDIU Å være på pallplass. (KH) 155. Å SKØYTE (EE) BRUSLIT En slags skiteknikk. 156. Å SKYTE FULLT HUS (OKS) ZASTŘÍLET ČISTĚ Å skyte uten bomskudd. 157. Å SKYTE TO FULLE HUS (NRK) ZASTŘÍLET ČISTĚ DVĚ Å skyte to ganger uten POLOŽKY bomskudd. 158. Å SKYTE BARE SMULTRINGER ZASTŘÍLET ČISTĚ CELÝ Å skyte uten bomskudd hele (OKS) ZÁVOD konkurransen. 159. Å SPREKKE PÅ SISTE SKYTING CHYBOVAT PŘI Å bomme på siste skyting og (AP) POSLEDNÍ STŘELBĚ tape.

FREMMEDORD

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 160. EN JURY (EE) POROTA Gruppe av folk som avgjør.

FORKORTELSER

UTTRYKK HELT UTTRYKK OVERSETTELSE 161. FIS (EE) FEDERATION INTERNATIONAL DE SKI. MEZINÁRODNÍ LYŽAŘSKÁ FEDERACE 162. IBU (EE) INTERNATIONAL BIATHLON UNION MEZINÁRODNÍ BIATLONOVÁ FEDERACE 163. NIF (KH) NORGES IDRETTSFORBUND NORSKÝ SPORTOVNÍ SVAZ 164. OL (EE) OLYMPISKE LEKER OLYMPIJSKÉ HRY

KALLENAVN

UTTRYKK HELT NAVN BETYDNING 165. KONGEN AV SKISKYTING OLE EINAR BJØRNDALEN Den beste tidligere skiskytteren. (EE) 166. SKISKYTTERLEGENDEN OLE EINAR BJØRNDALEN Den beste tidligere skiskytteren. (EE) 167. SUPER-SVENDSEN (EE) EMIL HEGLE SVENDSEN En tidligere vellykket skiskytter.

SLANG

UTTRYKK OVERSETTELSE BETYDNING 168. EN BOM (KH) CHYBNÁ STŘELA Når utøveren har ikke truffet en blink så er det en bom. 169. EN GROV BOM (KH) STŘELA MIMO TERČ Et skudd helt utenfor blinken. 170. EN HÅRFIN BOM (KH) KALIBROVÁ RÁNA MIMO Et skudd som har nesten TERČ truffet inn i blinken, det vil si akkurat utenfor blinken. 171. EN KANT INN (KH) KALIBROVÁ RÁNA DO Et skudd som har nesten ikke TERČE truffet blinken, det vil si innenfor blinken. 172. EN KANT UT (KH) KALIBROVÁ RÁNA MIMO Et skudd som har nesten TERČ truffet inn i blinken, det vil si utenfor blinken. 173. LIGG (KH) LEŽKA Slanguttrykket for en liggende skyting. 174. EN SKISKYTINGENS KRÁLOVSKÁ DISCIPLÍNA Slanguttrykket for fellesstart. FORMEL 1 (KH) 175. STÅ (KH) STOJKA Slanguttrykket for en stående skyting.