Bakgrunn for vedtak Endringer i konsesjon for 66 kV - og ombygging 66 kV Årøy-Leirdøla

Luster kommune i og Fjordane fylke

Tiltakshaver Luster Energiverk AS Sognekraft AS Referanse 200700951-101 Dato 21. juni 2017 Notatnummer KN 14/17 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Arne Anders Sandnes

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1

Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir tillatelser til Luster Energiverk AS for endringer i tidligere gitt konsesjon for 66 kV kraftledning Veitastrond-Hafslo og til Sognekraft AS for ombygging på 66 kV-ledningen Årøy-Leirdøla i Luster kommune. NVE gir samtidig samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av grunn og rettigheter for bygging og drift av anleggene.

Hva gir NVE konsesjon til? Luster Energiverk har tidligere fått konsesjon for bygging av to transformatorstasjoner og en 66 kV luftledning mellom Veitastrond og Hafslo. Anleggene er ikke bygd. Tillatelsene NVE nå gir endrer den tidligere konsesjonen, slik at ledningen kan bygges med jordkabel over en strekning på om lag 2 km over Heggemyrane. NVE gir konsesjon til to selskaper fordi løsningen med kabel både omfatter endring av Luster Energiverks konsesjon og ombygging av Sognekraft sin eksisterende 66 kV ledning.

Konsesjonen til Luster Energiverk omfatter:  En ca. 1300 meter lang jordkabel fra planlagt endemast på Luster Energiverk sin ledning ved Modvo til nytt koblingsanlegg ved parkeringsplass ved Sogn Skisenter.  Neset og Ugulsvik transformatorstasjoner: endring slik at disse kan bygges som innendørs anlegg i stedet for som åpne utendørsanlegg. I tillegg endres kapasitet og installasjoner i transformatorstasjonene.

Tillatelsen til Sognekraft omfatter:  Etablering av et nytt innendørs 66 kV koblingsanlegg ved parkeringsplass ved Sogn Skisenter.  Et ca. 700 meter langt kabelanlegg med to sett jordkabler mellom koblingsanlegget og eksisterende 66 kV ledning Årøy-Leirdøla ved Aspelhaugen.

Side 2

Samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Samtidig med anleggskonsesjonene gir NVE selskapene ekspropriasjonstillatelser til erverv av grunn og rettigheter for bygging og drift av kabler og koblingsanlegg. Luster Energiverk har fra tidligere ekspropriasjonstillatelse for bygging av transformatorstasjonene på Neset og Ugulesvik, og for luftledning fra Veitastrond til planlagt kabelendemast ved Modvo. NVE gir også forhåndstiltredelse, som innebærer at grunn og rettigheter kan tas i bruk før skjønn i ekspropriasjonssak er holdt. Tillatelsen til forhåndstiltredelse gjelder alle anlegg, både luftledning, jordkabler og stasjoner.

Hvorfor gis det konsesjoner og tillatelser til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse? Kraftledningen Veitastrond-Hafslo skal sørge for nettilknytning for flere småkraftverk på Veitastrond og dette behovet er avklart gjennom tidligere konsesjonsvedtak. Tillatelsene som nå gis skal ivareta særlige hensyn som Luster Energiverk har kartlagt i detaljplanlegging av ledningen. Kabelanlegget er begrunnet i ønsker fra lokale aktører, og merkostnader sammenliknet med konsesjonsgitt luftledning skal dekkes av nyttehaverne. Nytt koblingsanlegg og endringene på transformatorstasjonene er begrunnet i tekniske forhold og hensyn til sikker drift. NVE mener endringene er fornuftige og vi mener de vil virke positivt for andre arealbruksinteresser og miljø.

Innhold Sammendrag ...... 1 Innhold ...... 2 1 Søknaden ...... 3 1.1 Bakgrunn ...... 3 1.2 Omsøkte tiltak ...... 3 1.2.1 Begrunnelse og økonomi ...... 5 2 NVEs behandling av søknadene ...... 6 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ...... 6 2.2 Innkomne merknader ...... 6 2.2.1 Tilleggsopplysninger ...... 6 3 NVEs vurdering av endringssøknaden ...... 7 3.1 Vurdering av jordkabel og koblingsanlegg på Heggemyrane ...... 7 3.2 Vurdering av endringer på transformatorstasjoner ...... 9 3.3 Endringer og oppdateringer i tidligere gitt konsesjonen ...... 9 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven ...... 10 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ...... 11 5.1 Hjemmel ...... 11 5.2 Omfang av ekspropriasjon ...... 11 5.3 Interesseavveining ...... 12 5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ...... 12 5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ...... 12 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ...... 13 5.5 Forhåndstiltredelse ...... 13 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ...... 14 Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ...... 16

Side 3

1 Søknaden

1.1 Bakgrunn NVE ga den 12.10.2011 Luster Energiverk AS konsesjon for en ny 66 kV kraftledning mellom Veitastrond og Hafslo i Luster kommune i . Tillatelsen omfattet en om lag 25,5 km lang 66 kV luftledning, samt to nye 22/66 kV transformatorstasjoner henholdsvis ved Neset på Veitastrond og ved Ugulsvik. Begrunnelse for tiltaket var at anleggene ville gi tilknytning av fem konsesjonsgitte kraftverk med en samlet installert effekt på 29 MW og estimert årsproduksjon på om lag 80 GWh. Endelig konsesjon for nettanleggene ble gitt ved avgjørelse av klager i Olje- og energidepartementet den 27.06.2013. Luster Energiverk begjærte ikke skjønn innen ettårsfristen i oreigningslova § 16 og fikk etter søknad ny ekspropriasjonstillatelse for bygging og drift av anleggene den 02.03.2016. Ved søknad av 13.09.2016 søkte Luster Energiverk om endringer i konsesjonen, samt om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i sammenheng med endringene. Endringssøknaden omfattet i tillegg til Luster Energiverk sine anlegg også ombygging av eksisterende anlegg som eies av Sognekraft AS. Etter forespørsel fra NVE om presiseringer fremmet selskapene felles søknad den 21.02.2017. I tillegg har Luster Energiverk i separat søknad datert 23.03.2017 søkt om forhåndstiltredelse for arealer og rettigheter som er omfattet av ekspropriasjonstillatelsen av 02.03.2016. NVE vil vurdere søknaden om forhåndstiltredelse i sammenheng med ekspropriasjonssøknaden for anleggsendringene og avgjøre disse søknadene samlet.

1.2 Omsøkte tiltak Luster Energiverk søker sammen med Sognekraft om at deler av konsesjonsgitt luftledning kan bygges som jordkabel over en strekning på 2 km forbi Heggemyrane og fram til eksisterende 66 kV ledning ved Aspelhaugen, samt om etablering av et koblingsanlegg ved parkeringsplassen til Sogn Skisenter. Planlagt kabeltrasé og plassering av koblingsanlegg er vist i figur 1. Jordkabel fra kabelendemast sør for skianlegget og til koblingsanlegget på Heggemyrane skal eies av Luster Energiverk, mens koblingsanlegget og kabel fra koblingsanlegg til tilknytningspunkt ved Aspelhaugen skal eies av Sognekraft. Sistnevnte kabelstrekk innebærer at eksisterende 66 kV ledning Årøy-Leirdøla bygges om og føres inn/ut fra koblingsanlegget via et dobbelt kabelsett. Kabelsettene legges i trekantforlegning med innbyrdes avstand på 30 cm. Grøfta vil følgelig være noe breiere en for strekningen hvor det kun legges ett kabelsett, men restriksjonsbelte vil ha en bredde på fem meter på begge strekningene.

Side 4

Figur 1: Omsøkt trasé for kabel over Heggemyrane og plassering av koblingsanlegg. Luster Energiverk søker også om endringer i installasjon og utforming av transformatorstasjonene Neset og Ugulsvik, som er tilknytningspunkter for vannkraftverk på konsesjonsgitt ledningen Veitastrond-Hafslo. For Neset søkes det om redusert ytelse fra 35 til 25 MVA, mens det for Ugulsvik søkes om en økning fra 20 til 25 MVA. Begge stasjonene søkes samtidig endret fra utendørs anlegg til luftisolerte innendørsanlegg. Anlegget i Ugulsvik søkes utvidet fra ett til tre bryterfelt. Tabell I oppsummerer de omsøkte endringene. Figur 2 og 3 viser illustrasjoner av koblingsanlegg og transformatorstasjoner.

Tabell 1: Omsøkte endringer, sammenliknet med gjeldende konsesjon

Anlegg Tidligere konsesjonsgitt Omsøkt endring

66 kV ledning Ca. 2 km delstrekk av luftledning 2 km jordkabel

66 kV koblingsanlegg T-avgreining med Innendørs koblingsanlegg med enkel bryterarrangement i mast samleskinne og tre effektbrytere. Bygg på om lag 100 m2.

Neset trafostasjon 1 stk transformator med ytelse 35 1 stk transformator med ytelse 25 MVA og MVA og omsetning 66/22 kV. omsetning 66/22 kV. Innendørs, luftisolert Utendørsanlegg anlegg.

Ugulsvik trafostasjon 1 stk transformator med ytelse 20 1 stk transformator med ytelse 25 MVA og MVA og omsetning 66/22 kV. omsetning 66/22 kV. Innendørs, luftisolert Utendørsanlegg med én anlegg med tre stk effektbrytere. effektbryter Arealmessig utvidelse på 25-30 m2.

Side 5

Figur 2: Illustrasjon bygg for koblingsanlegg på Heggemyrane.

Figur 3: Prinsippskisser av Neset (venstre) og Ugulsvik transformatorstasjon.

1.2.1 Begrunnelse og økonomi Luster Energiverk begrunner søknaden med ønske om å unngå luftledning gjennom skianlegget på Heggemyrane. Det er i søknaden vist til dialog med berørte parter om løsningen og at merkostnaden på ca. 2,6 millioner kroner for å kable deler av konsesjonsgitte luftledningen skal dekkes av nyttehaverne. En avtale mellom Luster Energiverk og Sogn Skisenter vedrørende dette er vedlagt søknaden.

Søknad om nytt koblingsanlegg på Heggemyrane er begrunnet med at detaljplanleggingen har vist at opprinnelig planlagt løsningen med bryterfelt i mast ikke vil være en tilstrekkelig løsning for vedlikehold og vern-selektivitet. Endringer i installasjoner i Neset og Ugulsvik transformatorstasjoner er begrunnet i endringer i produksjonen som skal tilknyttes. Store snømengder og utfordrende grunnforhold er gitt som begrunnelse for å bygge stasjonene som innendørsanlegg. I søknaden er det blant annet vist til at det på Veitastrond var mellom 2 og 4 meter snø i 2011 og 2012, og at slike snømengder vil medføre utfordringer for drift og sikkerhet dersom de aktuelle anleggene bygges som utendørsanlegg. På grunn av mindre tomteareal og redusert kostnad for opparbeidelse forventes

Side 6

Ugulsvik stasjon å bli om lag 125.000 kroner rimeligere som innendørsanlegg enn som utendørs. For Neset transformatorstasjon anslås innendørsanlegg å ha en merkostnad på om lag 825.000 kroner. Søknaden viser til at merkostnaden kan være lavere pga. usikkerhet knytt til grunnforhold og kostnader for opparbeidelse av tomt ved eventuelt utendørsanlegg. Kostnadene for koblingsanlegget ved Heggemyrane er estimert til om lag 9 millioner kroner.

2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. NVE er også ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter «forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover». Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av aktuelle lover og forskrifter er gitt i vedlegg A.

2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Søknaden om endringer i konsesjon for 66 kV Hafslo-Veitastrond og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på høring den 26.09.2016. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 10.11.2016. Luster kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort i Sogn Avis den 01.10.2016 og i Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.

2.2 Innkomne merknader NVE mottok fem høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Luster Energiverk kommenterte uttalelsene i e-post den 17.01.2017. Av hovedtrekk i høringsuttalelsene kan nevnes at Luster kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Turlag støtter søknaden om bruk av kabel over Heggemyrane. Turlaget mener også at innendørsanlegg for transformatorstasjonene visuelt vil kunne være bedre enn utendørsanlegg, og de sier de kan bekrefte at det kan være svært store snømengder på Veitastrond. Luster kommune forutsetter i høringsuttalelsen at man i detaljprosjektering legger vekt på å minimere ulemper for andre interesser. Sognekraft AS angir i uttalelsen krav og forutsetninger de stiller for tilknytning av de omsøkte anleggene til eksisterende regionalnettledning Årøy-Leirdøla.

2.2.1 Tilleggsopplysninger NVE ba i e-post den 22.12.2016 om en nærmere beskrivelse av tekniske sider ved anlegget, og særlig knyttet til koblingsstasjonen på Heggemyrane, grensesnitt mot Sognekraft og endringer på 66 kV ledningen Årøy-Leirdøla. Luster Energiverk svarte på dette med en revidert søknad den 21.02.2017, hvor de i fellesskap med Sognekraft søkte konsesjon for de respektive nyanlegg og ombygging på eksisterende ledning. I revidert søknad et det presisert hvilke anlegg hhv Luster Energiverk og Sognekraft søker konsesjon for, men søknaden medfører ingen fysiske endringer på anleggene sammenliknet med søknaden som var på høring. NVE har derfor ikke sett grunn til å sende den reviderte søknaden på høring.

Side 7

3 NVEs vurdering av endringssøknaden Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I denne saken har Luster Energiverk søkt endringer i en tidligere gitt konsesjon. NVEs vurderinger er derfor knyttet til eventuelle virkninger av endringene, som ikke tidligere er vurdert gjennom NVEs konsesjonsvedtak eller ved avgjørelse av klager i Olje- og energidepartementet.

3.1 Vurdering av jordkabel og koblingsanlegg på Heggemyrane Kabling av 66 kV-ledningen over Heggemyrane ble av Luster Energiverk også omsøkt som alternativ til luftledning i 2008. Bruk av kabel ble derfor vurdert i NVEs konsesjonsvedtak av 12.10.2011 og i forbindelse med klager på konsesjonsvedtaket. NVE konkluderte i konsesjonsvedtaket med at de omsøkte kabelalternativene ikke hadde fordeler som forsvarte merkostnadene, som den gang var anslått til hhv. om lag 6 og 14 millioner kroner for to ulike kabelalternativer. De to kabeltraseene var lengre enn den som nå er omsøkt. Ved avgjørelse av klager den 27.06.2013 opprettholdt Olje- og energidepartementet NVEs vedtak. Med henvisning til Stortingsmelding nr. 14 (2011-12), skrev departementet at nettmeldingen åpner for at «nyttehavere kan finansiere kabling på det aktuelle spenningsnivået dersom dette kan frigjøre areal til for eksempel næringsutvikling». Ved klageavgjørelsen ble NVEs vedtak om luftledning opprettholdt, men departementet føyde til et vilkår om at Luster Energiverk kunne avklare med aktuelle nyttehavere om medvirkning økonomisk til begrenset bruk av kabel ved Heggemyrane. NVE konstaterer at den kabeltraseen som nå er omsøkt både er kortere og, med en anslått merkostnad på ca. 2,6 millioner kroner, betydelig rimeligere enn de tidligere vurderte kabelalternativene. Også den nå omsøkte kabeltraseen synes å være relativt lang, sammenhold med argumentene om sikker drift og framtidig utbygging av skianlegget. I søknaden er det i tillegg vist til at kabel vil redusere konflikt med lysløype og framtidig hyttebygging. NVE har ikke grunnlag for å vurdere mulige framtidige fordeler ved kabelanlegget i detalj. Imidlertid skal merkostnader for det omsøkte kabelanlegget dekkes av nyttehaverne, og NVE legger til grunn at disse interessene vurderer at nytten forsvarer kostnadene. Fra tilknytningspunkt på 66 kV Årøy-Leirdøla er kabeltraseen i hovedsak planlagt langs lysløype til koblingsanlegget og langs vei og løypenett videre til kabelendemast på luftledningen. Ved at den omsøkte kabeltraseen stort sett følger eksisterende inngrep, mener NVE at kabelanlegget ikke vil ha virkninger av betydning for naturmangfold, landskap eller allmenne interesser. Ingen grunneiere har gitt merknader til søknaden, mens Luster kommune og Fylkesmannen og Sogn og Fjordane Turlag er positive til kabelanlegget i sine uttalelser. For øvrig viser vi til bakgrunn for vedtak av 12.10.2011 og våre vurderinger av nytte og kostnader ved bruk av kabel på den aktuelle ledningen. Med de nye forutsetningene knyttet til kostnader og kostnadsfordeling, samt ut fra de øvrige forhold som omtalt foran, har NVE ikke motforestillinger til at 66 kV-ledningen etableres som jordkabel over en strekning på 2 km på Heggemyrane. Omsøkt koblingsanlegg på Heggemyrane skal knytte ledningen mot Veitastrond til Sognekraft sin 66 kV ledning Årøy-Leirdøla. I den reviderte søknaden av 21.02.2017 har Luster Energiverk søkt om koblingsanlegget på vegne av Sognekraft. Ombygging av eksisterende 66 kV ledning er planlagt ved at man kutter looper i eksisterende mast ved Aspelhaugen og sløyfer ledningen om koblingsanlegget med et dobbelt jordkabelsett med lengde på om lag 700 meter. Det doble kabelsettet og koblingsanlegget skal bygges av Luster Energiverk samtidig med ledningen mellom Veitastrond og

Side 8

Hafslo, men overdras til Sognekraft ved idriftsetting. I høringsuttalelse av 08.11.2016 stilte Sognekraft en rekke forutsetninger og betingelser for tilknytning til 66 kV-ledningen Årøy-Leirdøla, jf. NVEs sammenfatning av uttalelser i vedlegg B. Luster Energiverk kommenterte uttalelsen i brev den 17.01.2017. Luster Energiverk tar merknadene til etterretning og skriver bl.a. at koblingsanlegg og kabler vil møte aktuelle krav til dimensjonering og styring og at man vil søke enighet med Sognekraft om drifts- og vedlikeholdsavtaler. Luster Energiverk skriver dessuten at det uavhengig av omsøkt anlegg, må gjøres systemanalyser og avklares tiltak og kostnadsfordeling for tiltak mht. jordfeilstrøm. NVE tar høringsuttalelsen fra Sognekraft og kommentarene fra Luster Energiverk til etterretning. Vi legger til grunn at selskapene etter høringen har levert felles, reviderte søknad og at de er enige om den tilknytningen som er omsøkt.

Koblingsanlegget er anslått å koste ca. 9 millioner kroner. Dette er betydelig mer enn kostnaden for konsesjonsgitt T-avgreining i mast. Det vesentligste av kostnadene for koblingsanlegget er teknisk utrustning. Byggkostnadene er oppgitt til om lag 2,8 millioner kroner. NVE mener at det er fornuftig at tilknytningen etableres med komplett koblingsfelt. Dette gir styringsmuligheter, for eksempel med hensyn til å fordele flyt av produksjon fra Veitastrond og fra Årøy/Kaupanger mot transmisjonsnett i hhv. Sogndal eller Leirdøla. I tillegg kan anlegget bidra til vesentlig å redusere konsekvensene ved feil på ledning eller på stasjonene på Veitastrond. Vi merker oss i tillegg at Luster Energiverk skriver i søknaden at en løsning med brytere i mast på eksisterende 66 kV ledning ikke vil være tilstrekkelig med hensyn til vedlikehold eller tilfredsstillende vernselektivitet. Kapasitet i overliggende nett

Sognekraft tar i høringsuttalelse opp kapasitet i overliggende nett og skisserer vilkår de vil sette for tilknytningen, bla. om mulighet for styring og produksjonsbegrensning i situasjoner med anstrengt drift. Kapasitet i overliggende nett ble grundig vurdert da NVE ga konsesjon til 66 kV-ledningen Veitastrond-Hafslo i 2011. NVE satte den gang vilkår om at anleggsarbeid på ledningen ikke skulle starte før nødvendige forsterkninger i sentralnettet var gjennomført, og en tilknytningsavtale med regionalnettseier var inngått. Bakgrunnen for vilkåret var at det på tidspunktet da konsesjonen ble gitt, ble vurdert å ikke være kapasitet i nettet i Indre Sogn for å tilknytte ny produksjon. Både transformatorkapasitet i Leirdøla og 300 kV ledning Leirdøla-Fardal ble vurdert for tidvis å være begrensende for ny produksjon i området. De planlagte produksjonsanleggene på Veitastrond ble samtidig ikke vurdert som tilstrekkelige til å forsvare nødvendige nettforsterkninger. Idriftsettelse av ny 420 kV ledning Ørskog – Sogndal var et av tiltakene som ble vurdert som en forutsetning for tilknytning, men som alene ikke ville løse utfordringene med nett- og transformeringskapasitet i Indre Sogn. 66 kV-ledningen Årøy – Leirdøla er dimensjonert for maksimalt 60 MW. Fra Årøy II kraftverk og Kaupanger mates inntil 35 MW via denne ledningen mot Leirdøla. Innmating av inntil 40 MW ny produksjon fra Veitastrond vil øke risikoen for overlast på ledningen betydelig. Etter at den felles, reviderte søknaden fra Luster Energiverk og Sognekraft ble oversendt NVE, har virksomhetene ført dialog om nettkapasitet og forutsetninger for tilknytning. De har gjennom dette kommet til at man ved dele nettet i Årøy kan mate aktuell produksjon fra Årøy II og Kaupanger mot Sogndal transformatorstasjon. Dermed vil man frigjøre kapasitet både på 66 kV-ledningen Årøy-Leirdøla og i 66/300 kV transformeringen i Leirdøla slik at produksjon fra Veitastrond kan mates dit. Ved samtidig og full produksjon ved de kraftverkene på Veitastrond som nå planlegges idriftsatt, vil disse levere inntil 4 MW mer mot Leirdøla, enn det den tilknyttede generatoren i Årøy II og småkraftproduksjonen på Kaupanger gjør. Luster Energiverk og Sognekraft har opplyst overfor NVE at de har fått foreløpige tilbakemeldinger fra Statnett om at den skisserte løsningen vil være tilfredsstillende. NVE har mottatt

Side 9

e-postkorrespondanse mellom de tre selskapene. Statnett har også per telefon bekreftet den kommunikasjonen som har vært og opplyst at analyser så langt taler for løsningen. Statnett har opplyst at de vil bekrefte dette endelig i tilbakemelding til selskapene i løpet av inneværende måned. På telefon har Statnett også opplyst at 300 kV ledningen Leirdøla-Sogndal ikke vil være en begrensing. Ledningen har en begrensning på 100 MW ny produksjon, og av dette er ca. 64 reservert for konsesjonsgitte produksjonsanlegg. De aktuelle kraftverkene på Veitastrond inngår i den reserverte kapasiteten.

NVE konstaterer at nettsituasjonen i Indre Sogn er anstrengt når det gjelder kapasitet for ny produksjon. Som nevnt ble dette grundig vurdert ved tidligere konsesjonsvedtak for Veitastrondledningen tilbake i 2011 og tiltak i Leirdøla har vært vurdert i lang tid. Statnett har opplyst NVE om at tiltak for å øke transformeringskapasitet i Leirdøla, eller andre tiltak som kan øke kapasiteten i henhold til deres siste nettutviklingsplaner, er planlagt gjennomført innen 2021. Som et midlertidig tiltak for å løse Luster Energiverks behov på kort sikt, mener NVE at en deling av nettet i Årøy og styring av produksjonen fra de ulike kraftverkene synes fornuftig. Løsning gir høy utnyttelse av nettet, noe som samtidig kan gi utfordringer ved feil. Perioder med størst last vil imidlertid være vår og sommer, og eventuelle utfall vil gi konsekvenser for produksjonen. At tilknytningen av 66 kV Veitastrond-Hafslo nå gjøres med fullverdig koblingsanlegg, gir styringsmulighet og kan bidra til å begrense konsekvenser av feilsituasjoner. NVE mener ut fra dette at kapasiteten i overliggende nett er tilfredsstillende og at produksjonen fra Veitastrond kan tilknyttes som planlagt.

3.2 Vurdering av endringer på transformatorstasjoner Omsøkte endringer i transformatorstasjonene er oppsummert i tabellen 1 over. Utvidelsen av koblingsanlegget i Ugulsvik transformatorstasjon er begrunnet med endringer i underliggende produksjon og ønsker fra Luster Energiverk om å etablere økt vernselektivitet og bedre driftsmuligheter. NVE mener det er fornuftig at stasjonen knyttes til ledningen med brytere mot hhv. Neset og Heggemyrane, framfor ved en T-avgreining med effektbryter kun mot transformatoren. I forbindelse med tidligere vedtak, vurderte NVE at et lukket anlegg på Neset ikke ville gi fordeler som forsvarte merkostnadene, som den gang var beregnet til om lag 3 millioner kroner. Merkostnaden for å etablere stasjonen på Neset som innendørsanlegg er nå beregnet til drøyt 800.000, men Luster Energiverk viser til at forskjellen kan bli mindre pga. usikkerhet rundt kostnader for grunnarbeider. Stasjonen i Ugulsvik forventes ut fra de samme forhold å bli rimeligere som innendørsanlegg fordi grunnflaten til stasjonen reduseres og grunnarbeidene blir mindre omfattende. NVE er enig med Sogn og Fjordane Turlag i at innendørsanlegg generelt gir mindre visuelle virkninger enn konvensjonelle utendørsanlegg. Både ved at stasjonene blir noe mindre og fordi innebygde anlegg generelt oppfattes som mindre visuelt framtredende enn utendørsanlegg. De to aktuelle stasjonene ligger etter NVEs oppfatning godt skjermet i utgangspunktet. Lukkede anlegg vil etter NVEs oppfatning bidra ytterligere til å begrense visuelle virkninger.

NVE har ut fra dette ikke motforestillinger til at anleggene etableres som innendørsanlegg. Store snømengder ble også vurdert som en mulig utfordring for utendørs 66 kV anlegg ved forrige vedtak. NVE er enig med Luster Energiverk i at en lukket/innendørs løsning for stasjonene kan gi en bedre og sikrere løsning hensyn til drift og personsikkerhet.

3.3 Endringer og oppdateringer i tidligere gitt konsesjonen Luster Energiverk ble gitt endelig konsesjon for luftledning og transformatorstasjoner ved Olje- og energidepartementets vedtak i klagesak den 27.06.2013. Store deler av anleggene i denne konsesjonen er ikke omfattet av endringssøknaden og forutsettes videreført. I sammenheng med konsesjon til de

Side 10

omsøkte endringene, mener NVE det vil være hensiktsmessig å gjøre visse justeringer og oppdateringer. For eksempel var det på tidspunkt for tidligere vedtak knyttet usikkerhet til nettkapasitet i Indre Sogn, og konsesjon ble den gang gitt med en forutsetning om at forsterkninger i sentralnettet var gjennomført, før bygging kunne starte. Det er fortsatt nettbegrensninger for ny produksjon i området, men siden 2011 har blant annet 420 kV Ørskog-Sogndal kommet i drift og Luster Energiverk og Sognekraft har kommet til enighet om tiltak for lastflyt som gjør at kravet til byggestart ikke lenger er relevant. NVE mener det aktuelle kravet i gjeldende konsesjon derfor kan tas ut. I sammenheng med dette bør også frist for idriftsetting justeres. NVE mener det også er grunnlag for å ta ut vilkår i gjeldende konsesjon om å beskrive tilpasninger eller avbøtende tiltak ved kryssing av Sogn skisenter, da endringssøknaden for kabel er begrunnet ut fra hensyn til skianlegget og merkostnader for kablingen skal finansieres av skisenteret. Ved fastsetting av gjeldende konsesjon skjedde det en feil ved at varigheten satt til 20 år. I en ny konsesjon vil NVE sette varigheten til 30 år, i samsvar med praksis i konsesjonssaker, jf. energiloven § 2-2 andre ledd. Varigheten settes med utgangspunkt i dato for endelig vedtak, dvs. 27.06.2013. Den 08.12.2016 fikk Luster Energiverk i henhold til gjeldende konsesjonen godkjent miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) for den del av kraftledningen som skal etableres som luftledning, ref. NVE 201605747-3. Selv om vilkårene knyttet til denne planen følgelig er oppfylt, mener NVE at disse vilkårene likevel bør framgå i en ny konsesjon siden en utvidet MTA for kabelanlegg og stasjoner skal legges fram i forbindelse med endringene. NVE bemerker til dette at vi allerede har mottatt MTA-plan for de omsøkte endringene. I en ny konsesjon vil vi også samle tidligere vilkår om MTA og særskilt vilkår om detaljplaner, som er gitt i gjeldende konsesjon, slik at disse framstår som ett punkt knyttet til MTA. Vi vil også presisere enkelte krav som gjelder for konsesjonærer generelt, slik at en ny konsesjon blir mer i samsvar med dagens praksis for utforming av anleggskonsesjoner enn det gjeldende konsesjon er. Vi presiserer at justeringene i en ny konsesjon ikke skal medføre endrede krav til luftledningen, som ikke omfattes av endringssøknaden.

4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak etter energiloven NVE har vurdert endringssøknaden fra Luster Energiverk og Sognekraft om å bygge deler av konsesjonsgitt 66 kV Veitastrond-Hafslo som jordkabel, samt om endringer i konsesjonsgitte Neset og Ugulsvik transformatorstasjoner. Behovet for anleggene og begrunnelse for å gi konsesjon etter energiloven framgår av tidligere konsesjonsvedtak fra NVE og endelig vedtak i Olje- og energidepartementet, jf. hhv. bakgrunn for vedtak datert 12.10.2011 (ref. NVE-2007-00951-72) og brev av 07.06.2013 (ref. NVE 200700951-84).

I dette notatet har NVE redegjort for vurderingsgrunnlaget og for hvilke særlige virkninger og nytte de omsøkte endringene vil kunne ha, sammenliknet med de tidligere konsesjonsgitte løsningene. Dette omfatter både prissatte og ikke prissatte virkninger og NVEs avgjørelse baseres derfor på en faglig skjønnsvurdering. NVE mener de omsøkte endringene i transformatorstasjonene og etablering av fullverdig bryterfelt ved tilknytning til eksisterende 66 kV ledning er fornuftig for drift av systemet. Koblingsanlegget vil innebære et nytt bygg, sammenliknet med tidligere konsesjonsgitt løsning, men bygget vil ha små virkninger for allmenne interesser. Endringene på stasjonene mener vi vil ha en viss positiv effekt ved at tekniske installasjoner bygges inn og stasjonene blir mindre framtredende. Kabling av to kilometer av den nye 66 kV-ledningen er ønsket lokalt og finansieres av nyttehaverne. Ledningen vil dermed ikke bli synlig i og rundt skianlegget. NVE har med dette som utgangspunkt ikke innvendinger til at ledningen kables på den aktuelle strekningen. For øvrig viser vi til bakgrunn for vedtak av 12.10.2011.

Side 11

I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å etablere 2 km av konsesjonsgitt 66 kV ledning Veitastrond-Hafslo som jordkabel, samt tillatelse til et koblingsanlegg på Heggemyrane og til endringer i konsesjon for Neset og Ugulsvik transformatorstasjoner som omsøkt. Sognekraft meddeles derfor konsesjon for nye Heggemyrane koblingsanlegg og en 700 meter lang, dobbel 66 kV jordkabel mellom koblingsanlegget og eksisterende regionalnettsledning ved Aspelhaugen, ref. NVE 200700951-107. Luster Energiverk meddeles konsesjon for de øvrige, omsøkte anlegg, ref. NVE 200700951-105.

5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.

5.1 Hjemmel Luster Energi har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene.

5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av anleggene.

Søknad om ekspropriasjon for eiendomsrett Luster Energiverk søker på vegne av Sognekraft om ekspropriasjon til eiendomsrett for grunn til koblingsanlegget på Heggemyrane. Arealbehov for bygg og opparbeidelse av tomt er anslått til ca. 180 m2 og med eventuelt mindre tillegg for avsetting av areal til framtidig utvidelse.

Søknaden omfatter også ekspropriasjon for eiendomsrett til omsøkte endringer på transformatorstasjoner. NVE legger imidlertid til grunn at det tidligere er gitt ekspropriasjonstillatelse for stasjonene, ref. NVE200700951-88. De endringer i anleggene som nå er omsøkt utløser ikke behov for ny eller utvidet ekspropriasjonstillatelse for disse anleggene. Søknad om ekspropriasjon for bruksrett Luster Energiverk søker om ekspropriasjon til bruksrett for bygging og drift av kabelanlegget. . Kabeltrasé Her vil nødvendig areal for fremføring av kabelen bli klausulert. Kabeltraseen er om lag to km lange og bredden på klausuleringsbeltet er fem meter. Retten omfatter også rydding av skog/vedlikehold av traseen i driftsfasen.

Side 12

. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i kabeltraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til eventuelt å lande med helikopter. Nitten grunneiere er omfattet av kabeltraseen som NVE meddeler konsesjon til. En av disse berøres i tillegg av koblingsanlegget på Heggemyrane.

5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.

5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Luster Energiverk er tidligere gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for luftledning over Heggemyrane. Luftledningen følger en annen trasé enn jordkabelen som NVE i dag gir konsesjon til, men traseene berører flere av de samme eiendommene. Tillatelsene til luftledning faller bort med tillatelsen til kabel. For de aktuelle eiendommene vurderer NVE at virkningene derfor generelt blir redusert, sammenliknet med de virkninger som kunne forventes ut fra tidligere vedtak. For transformatorstasjonene vurderer vi saken tilsvarende. Det er tidligere gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for de to transformatorstasjonene, men de omsøkte endringene innebærer noe mindre arealbehov enn de tidligere, konsesjonsgitte løsningene. Enkelte nye eiendommer på Heggemyrane blir berørt av kabeltraseen. NVE mener virkningene for disse er begrenset. Vi bemerker i denne sammenheng at kabelanlegget er ønsket lokalt ut fra en vurdering hos lokale interesser om at kabelanlegget vil være i mindre konflikt med eksisterende og planlagt arealbruk enn det luftledningen ville være.

5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse for å tilknytte ny produksjon og samtidig opprettholde god forsyningssikkerhet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. Når det gjelder samfunnets interesser og behovet for de aktuelle anlegg, viser NVE til bakgrunn for vedtak av 12.10.2011 og videre for vurdering av grunnlaget for ekspropriasjon vises det til ekspropriasjonsvedtak av 12.10.2011 og 02.03.2016. De omsøkte endringenes virkninger for arealbruk og miljø er omhandlet i kapittel 3 over. Enkeltpersoner blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener likevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.

Side 13

5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Luster Energiverk og Luster Energiverk på vegne av Sognekraft, har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon til Luster Energiverk og til Sognekraft, ref. hhv NVE 200700951-108 og NVE 200700951-109 NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16. NVE forutsetter at Luster Energiverk og Sognekraft forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.

5.5 Forhåndstiltredelse Luster Energiverk har i forbindelse med endringssøknaden også søkt om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. NVE ga den 02.03.2016 fornyet ekspropriasjonstillatelse for anleggene som det ble gitt konsesjon for den 12.10.2011. Praksis i konsesjonssaker er at NVE ikke avgjør søknad om forhåndstiltredelse samtidig med ekspropriasjonssøknaden, men først tar stilling til spørsmål om forhåndstiltredelse etter at skjønn er begjært. Luster Energiverk sendte skjønnsbegjæring til Sogn tingrett den 01.03.2017 og i brev av 23.03.2017 (ref. NVE 200700951-102) ber Luster Energiverk NVE om å avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse. NVE har mottatt kopi av skjønnsbegjæringen På bakgrunn av disse forhold vil NVE i denne saken fatte samtidig vedtak om forhåndstiltredelse for tidligere konsesjonsgitte anlegg, som Luster Energiverk har levert skjønnsbegjæring for, og for anlegg som omfattes av endringssøknaden. For anleggene som omfattes av endringssøknaden vil vi følgelig ta stilling til forhåndstiltredelsen før skjønn er begjært. NVE legger til grunn at enkelte eiendommer som det er begjært skjønn overfor og hvor Luster Energiverk har anmodet om at søknad om forhåndstiltredelse avgjøres, også omfattes av ekspropriasjonssøknad i forbindelse med endringssøknaden. I denne sammenheng mener NVE det er grunn til å merke seg at ingen grunneiere eller rettighetshavere har gitt høringsuttalelse til søknaden. NVE er videre kjent med at Luster Energiverk har kommet langt i detaljplanleggingen, herunder at miljø-, transport- og anleggsplan for luftledningen er godkjent av NVE, og at de planlegger snarlig anleggsstart. Ut fra disse forholdene finner NVE å kunne gi Luster Energiverk tillatelse til forhåndstiltredelse som omsøkt. Tillatelsen gjelder både til de eiendommer som omfattes av skjønnsbegjæringen og de eiendommer som det er søkt ekspropriasjon overfor i tilleggssøknaden.

Side 14

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.

A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:  konsesjon kan gis uavhengig av planstatus  det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon  det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

Side 15

eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Luster Energiverk søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulturminneloven. § 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Side 16

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring den 26.09.2016. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 10.11.2016. Luster kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen ble kunngjort i Norsk lysingsblad og i Sogn Avis den 01.10.2016. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Luster kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Sogn Skisenter BA, SFE Nett AS, Sognekraft AS. Grunneiere og rettighetshavere fikk høringsbrev via Luster Energiverk.

Innkomne merknader NVE mottok fem høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet under. Uttalelsene ble oversendt søker for kommentarer. Luster Energiverk ga i e-post den 17.01.2017 kommentarer til uttalelsen fra Sognekraft. Øvrige uttalelser ble ikke kommentert. Luster kommune behandlet høringssaken i møte i kommunestyret den 04.11.2016 der det ble fattet følgende vedtak, som oversendt NVE i høringsuttalelse av 07.11.2016: «Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kV linja Hafslo-Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommunestyret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.» Kommunens saksutredning er vedlagt høringsuttalelsen.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriver i høringsuttalelse av 03.11.2016 at jordkabel forbi Sogn skisenter et i tråd med deres høringsuttalelse til søknaden (datert 05.05.2008) og at det vil gi en langt bedre løsning enn luftlinje. Fylkesmannen har ingen merknader til øvrige deler av søknaden. Sogn og Fjordane Turlag har gitt uttalelse i brev av 05.11.2016. Turlaget mener det blant annet av sikkerhetshensyn er viktig å unngå en luftledning som krysser skianlegget og de støtter søknaden om kabel. De mener en 66 kV ledning er problemfri å legge som jordkabel og at det ikke er saklige grunner til ikke å gi tillatelse når merkostnadene også dekkes av skianlegget. De skriver at de ikke har merknader til omsøkt koblingsanlegg på Heggemyrane eller til endringer i transformatorstasjonene, men de tror innendørsanlegg vil gi bedre løsninger visuelt. Turlaget sier de kan bekrefte at Veitastrond er et «snøhøl» hvor det år om annet kan komme svært store snømengder. Dette mener de kan gi problem ved utendørs koblings- og trafoanlegg, og at bygg for innendørsanlegg må dimensjoneres for å tåle store mengder snø. Sogn og Fjordane Energi Nett AS skriver i e-post den 10.11.2016 at de etter forskrift om energiutredninger skal uttale seg til meldinger og søknader om kraftoverføringer og produksjonsanlegg innenfor utredningsområdet. SFE Nett har ingen merknader til endringssøknaden for 66 kV Veitastrond-Hafslo.

Side 17

Sognekraft AS har gitt høringsuttalelse ved brev av 08.11.2016. De skriver at kapasiteten på regionalnettledningen mellom Årøy og Leirdøla, som Luster Energiverk skal koble seg til, er begrenset til maksimalt 60 MW. Fra Årøy til Kaupanger blir 35 MW matet inn på den aktuelle ledningen, og Sognekraft skriver at planlagt tilknytning av 40 MW representerer en betydelig økt innmating med tilhørende risiko for kapasitetsoverskridelser. Sognekraft lister i uttalelsen en rekke krav til den omsøkte tilknytningen, herunder krav til produksjonsutkobling dersom innmating resulterer i overskridelse av kapasitet på regionalnettledningen og krav til bruk av effektbrytere, styringsmulighet og installasjon av avregningsmåler med høy oppløsning i koblingsanlegget på Heggemyrane og at anlegget tilfredsstiller FIKS-2012. Videre skriver Sognekraft at anlegget skal pålegges en produksjonsrelatert tariff og at økte sentralnettsavgifter samt eventuelle økte marginaltapskostnader i regionalnettet, som følge av økt innmating fra Veitastrond, vil faktureres Luster Energiverk. Også kostnader til drift og vedlikehold av nettanlegg og felt på Heggemyrane vil Sognekraft fakturere Luster Energiverk og de krever at det installeres en spole i tilknytning til koblingsanlegget for å begrense/hindre eventuell jordfeilstrøm i Sognekraft sitt regionalnett.