DOCSLIB.ORG

Forvaltningsplan For

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forvaltningsplan For FRAMLEGG TIL FORVALTNINGSPLAN FOR JOTUNHEIMEN NASJONALPARK OG UTLADALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE (revisjon 2005 pr. 23.03.2006 godtaendringar) FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE FYLKESMANNEN I OPPLAND Rapport nr. ? - 2006 ISBN 82-91031-39-8 ISSN 0803-1886 2005 1 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Rapport nr. ? - 2005 Forfattar Dato Rådgivar Tom Dybwad, FM i Sogn og Fjordane 2006 Overingeniør Harald Klæbo, FM Oppland Prosjektansvarleg Sidetal Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Tom Dybwad 100 Fylkesmannen i Oppland: Harald Klæbo Tittel ISBN 82- Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og ISSN 0803-1886 Utladalen landskapsvernområde Geografisk område Fagområde Jotunheimen og Utladalen Naturvern m.v. Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Oppland, Direktoratet for naturforvaltning Samandrag Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde vart vedteken ved Kgl. res. 05.12.1980. Forvaltningsplanen trekkjer opp retningslinjene for forvaltning av parken. Verneforskrifta set dei juridiske rammene for forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen inneheld ei generell skildring av Jotunheimen og Utladalen. Forvaltninga skal fremje verneføremåla. Dette kan best skje ved ei soneinndeling av området. Dei sonekategoriane som vert nytta i nasjonalparken er sone utan tilrettelegging og inngrep, brukssone og sone med spesiell tilrettelegging og inngrep. Forvaltningsplanen går gjennom retningslinjer og tiltak vedrørande informasjon, kulturminne og kulturlandskap og i høve til dei ulike brukarinteressene i nasjonalparken og landskapsvernområdet. Fylkesmennene i Oppland og Sogn og Fjordane har forvaltningsansvaret for verneområda, medan oppsynet inkludert skjøtsel og informasjon vert utført av Statens Naturoppsyn. Abstract Jotunheimen National Park and Utladalen Protected Landscape Area was enacted by royal decree on Dec. 5 1980. The management plan sets forth the guidelines for the management of the protected areas. The conservation rules set the judicial limits for the management. The management plan includes a general description of Jotunheimen and Utladalen. The management shall support the purpose of the protected areas. To attain this goal, the area has been divided into management zones, with the use of the following categories: zone without improvements and encroachments («wilderness zone»), user’s zone, zone with special improvements and encroachments. The management plan contains guidelines and programs for information, cultural landscape and the cultural heritage, and for the different user interests in the protected areas. The County Governors of Oppland and Sogn og Fjordane are the responsible management authorities, while the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) is responsible for the ranger service. Emneord Ansvarleg 1. Naturvern 2. Nasjonalpark Fylkesmannen i Oppland 3. Forvaltning 4. Landskapsvernområde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Miljøvernavdelinga Serviceboks 6863 LEIKANGER, NORGE 2626 LILLEHAMMER Tlf.: 57 65 50 00 Telefaks: 57 65 50 55 Tlf.: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 2 FØREORD Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde vart etablert ved Kgl. Res. 05.12.1980. Verneforskriftene set rammene for planen. Arbeidet med den første forvaltningsplanen starta i 1991 ved Nasjonalparktenesta for Jotunheimen nasjonalpark, i samarbeid med Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og i Oppland. Eit framlegg til forvaltningsplan vart send på høyring til grunneigarar, turistvertar, hytteeigarar, organisasjonar og etatar på kommunalt-, fylkes- og nasjonalt nivå i november/desember 1995 med høyringsfrist 1. mars 1996. Etter at framlegget vart sendt på høyring kom DN-rapport 1996-3 (Forvaltning av nasjonalparkar) vorte utarbeidd. Retningslinjer som her vart trekte opp vart tekne omsyn til i den godkjende forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde vart godkjend av Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i juni 1998. Utviklinga i reiselivet og Regjeringa si ”Fjelltekst” i revidert nasjonalbudsjett 2003 gjorde det aktuelt med revisjon av forvaltningsplanen. Samstundes vart det klart at verneforskriftene trengde revisjon. Melding om oppstart av revisjon av verneforskrifter og forvaltningsplan vart sent ut til alle berørte partar lokalt, regionalt og nasjonal 27.08.2004. Det vart oppretta ei referansegruppe for arbeidet med medlemmer frå fjellstyra, tilsynsutvala, DNT og fylkesmennene. Referansegruppa har hatt 3 møte til no. Framlegget til nye verneforskrifter og forvaltningsplan vert sende på høyring samstundes. Lillehammer/Hermansverk . juni 2006 Kristin Hille Valla Oddvar Flæte Fylkesmann i Oppland Fylkesmann i Sogn og Fjordane 3 INNHALD 1. Samandrag s. 5 2. Innleiing s. 9 2.1. Urørt natur i Noreg s. 9 2.2. Nasjonalparkar/landskapsvernområde s. 10 2.3. Forvaltning s. 11 2.4. Jotunheimen nasjonalpark/Utladalen landskapsvernområde - forvaltningsplan s. 11 3. Naturfagleg og historisk bakgrunn s. 13 3.1. Verneverdiar i Jotunheim-området s. 13 3.2. Geografisk utbreiing og eigedomstilhøve s. 13 3.3. Natur og kultur s. 14 3.3.1. Geologi s. 14 3.3.2. Klima s. 14 3.3.3. Vassdrag s. 15 3.3.4. Vegetasjon s. 16 3.3.5. Fauna s. 17 3.3.6. Menneskeleg bruk av Jotunheimen s. 17 4. Mål, utfordringar, problemskildring og strategiar s. 22 4.1. Mål for forvaltninga av nasjonalparkar og landskapsvernområde i Noreg s. 22 4.2. Mål for forvaltninga av Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde s. 22 4.3. Utfordringar og problemskildring s. 23 4.4. Strategiar s. 24 5. Særlege problemstillingar for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde med tilgrensande område s. 27 5.1. Verneforskriftene og vernegrensene s. 27 5.1.1. Verneforskriftene 5.1.2. Vernegrensene og verneverdiar s. 28 5.2. Område som grensar til verneområda s. 30 6. Soneinndeling av Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde s. 31 6.1. Kategoriar for soneinndeling s. 31 6.2. Kriteria for soneinndeling s. 32 6.3. Omtale av soneinndelinga i ulike delar av Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde s. 33 6.3.1. Vernesone s. 33 6.3.2. Brukssone s. 36 6.3.3. Sone med spesiell tilrettelegging og inngrep s. 41 7. Informasjon, kulturminne, kulturminne, kulturlandskap og naturverdiar s. 43 7.1. Informasjon og naturrettleiing s. 43 4 7.1.1 Tavler og brosjyrar s. 43 7.1.2 Nasjonalparksentra s. 45 7.1.3 Internett s. 46 7.2. Kulturminne og kulturlandskap s. 47 7.3.Å ta vare på naturverdiane s. 50 7.4. Reparasjon av inngrep s. 51 8.3. Brukarinteresser – retningslinjer og tiltak s. 56 8.1. Landbruk s. 56 8.2. Turisthytter og andre hytter, buer og naust s. 58 8.3. Friluftsliv s. 60 8.4 Innfallsportar (Tilgjenge til områda) s. 65 8.5. Tilrettelegging for ferdsel - merking s. 71 8.6. Tilrettelegging for funksjonshemma s. 75 8.7. Kvisting av skiløyper s. 75 8.8. Sommarskiløping (langrennstrening) s. 77 8.9. Organisert ferdsel s. 78 8.10 Arrangement og konkuransar s. 81 8.11 Sykling, hundekjøring og bruk av hest s. 82 8.12. Nye uteaktivitetar s. 84 8.13. Fauna, jakt og fiske s. 84 8.14. Avfall, forureining og støy s. 86 8.15. Motorferdsel s. 88 8.15.1 Generelt 8.15.2 Turisthytter s. 89 8.15.3 Motorbåt på Gjende s. 90 8.15.4 Redningstjeneste og øvingar s. 90 8.15.5 Dispensasjonpraksis s. 91 8.15.6 Motorferdsel på vegar s. 92 8.16. Reiseliv s. 93 8.17. Forsking og undervising s. 95 8.18. Andre tiltak s. 97 9. Forvaltning og oppsyn s. 97 9.1. Fylkesmennene sine arbeidsoppgåver s. 97 9.2. Statens naturoppsyn sine oppgåver s. 99 9.3 Årsmelding s. 101 10. Sluttord s. 102 11. Litteraturliste s. 103 12. Vedlegg 1-6 s. 107 Vedlegg 1: Kongeleg Resolusjon 05.12.80. Oppretting av Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde i Sogn og Fjordane fylke og Oppland fylke s. Vedlegg 2: Forskrift om Jotunheimen nasjonalpark i Lom, Vågå og Vang kommunar, Oppland fylke, og Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane fylke s. Vedlegg 3: Vernereglar for Utladalen landskapsvernområde s. Vedlegg 4: Retningslinjer for tilsynsutvala si verksemd i 5 Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde (jf. pkt. V i vernereglane) s. Vedlegg 5: Stadnamn i Jotunheimen av Mathias Øvsteng s. Vedlegg 6: Reglar for bruk av Gravdalsvegen Vedlegg 7: Reglar for Vettisvegen (Årdal kommunestyre 17.11.1977) Vedlegg 8: Kart over Jotunheimen-området med soneinndeling 6 Forvaltningsplan for Jotunheimen Nasjonalpark og Utladalen Landskapsvernområde 1. SAMANDRAG Jotunheimen nasjonalpark (ca. 1145km2) og Utladalen landskapsvernområde (ca. 314 km2) vart oppretta i 1980 og er av dei mest brukte og attraktive verneområda i Noreg. Utarbeiding av ein forvaltningsplan er naudsynt for å ivareta for verneformålet og verneverdiane for framtida. Den skal avklare og utdjupe tilhøvet mellom vern og bruk på bakgrunn avverneforskrifta. Forvaltningsplanen trekkjer opp retningslinjer og tiltak for forvaltningsstyresmakta sitt arbeid og handsaminga av brukarinteressene sine ønskje i verneområda. Inngrepsfrie naturområde har ein eigenverdi og er eit viktig grunnlag for biologisk mangfald. Urørte naturområde i Noreg minkar raskt. Utan ei samla planlegging og forvaltning av desse områda som er att, vil denne utviklinga halde fram. Det er store natur- og verneverdiar i Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde, både innan geologi, biologisk mangfald og kulturminne. Det er også store brukarinteresser i området, særleg innan friluftsliv. Verneformålet i verneforskriftene skildrar vernemotiva. Både for nasjonalparken og
Load more

Recommended publications
  • PROGRAM 2019 Lillehammer.Dnt.No 3 HELGETURER
    PRO GR AM 2019 Skjeggklokka. Foto Thot Østbye HELGETURER Kjære turvenner DNT har nettopp lagt bak seg et år hvor 150 års-jubileet har stått i fokus både lokalt og på landsbasis. Vi innledet året med feiringen av «Tidenes Turfest» i Oslo Spektrum 19. januar, og lokalt markerte vi dette med Kom deg ut-dagen på Mjøsisen 21. januar med rundt 400 deltakere. I flere andre arrangementer ble også jubileet markert. Og inspirert av ekteparet Reidun og Bjørn Winquist, som i 2001 ga ut forrige turbok, ble en ny turbok for vårt nærområde, DNT Lillehammers lokal bidrag til jubileumsfeiringen. De siste pengene fra Winquist-fondet ble brukt som startkapital til boken. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten en entusiastisk redaksjonskomite, som med stor iver og pågangsmot skred til verket, og en dyktig redaktør som holdt i trådene hele vegen. En stor takk til alle bidragsytere, hva enten det gjelder beskrivelser, kart, bilder og design, en takk også til våre støttespillere. Boken ble lansert i mai 2018, og vi håper at boken vil inspirere til turer i DNT Lillehammers turområder og bidra til å føre videre de gode turtradisjonene med et enkelt og aktivt friluftsliv. 2018 har vært et år med stor aktivitet for DNT Lillehammer. Vi kan nok en gang glede oss over ny medlemsrekord med 3 245 medlemmer. Det har vært høy aktivitet i vedlikehold av vår infrastruktur, basert på dugnadsinnsats og frivillig arbeide i Sti- og løyekomiteen og hyttekomiteen. En stor takk også til turledere, tilretteleggere, styremedlemmer og andre som nedlegger et betydelig arbeide slik at flere og flere ønsker å bli medlem hos oss og delta på våre arrangementer.
    [Show full text]
  • Rammebetingelser Og Handlingsrom for Næringsutvikling I Verneområder
    143 Rammebetingelser og handlingsrom for næringsutvikling i verneområder - formelle styringsverktøy, grunneieres opp- fatninger av handlingsrom og bruk av avbø- tende og restaurerende tiltak Mette Marie Heiberg Dagmar Hagen Haaken M. Christensen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Rammebetingelser og handlingsrom for næringsutvikling i verneområder - formelle styringsverktøy, grunneieres opp- fatninger av handlingsrom og bruk av avbø- tende og restaurerende tiltak Mette Marie Heiberg Dagmar Hagen Haaken M. Christensen NINA Rapport 143 Heiberg, M.M., Hagen, D.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • TID for TUR 2021 Lillehammer.Dnt.No Tittel På Artikkel Lillehammer.Dnt.No
    TID FOR TUR 2021 lillehammer.dnt.no Tittel på artikkel lillehammer.dnt.no FOTO BERNT M. TORDHOL Necaboreperi inverfe rchitibust volorro id utam susdae dit in raes ea volupta dolorruntis sam, enis aciis etusamet et, invent doluptatus eum re, velluptibus prataeperum nobis demquae labore corem ut reri NecaboreperiTID inverfe rchitibust FOR volorro id utam sus- TURquat undanim agnihil 2021icimint, volorem atusa quam, dae dit in raes ea volupta dolorruntis sam, enis aciis vendis ni doloris eum quossed que voluptas mos nihili- etusamet et, invent doluptatus eum re, velluptibus genis doluptatum ad moditiunt quiduciisit pra nos am prataeperum nobis demquae labore corem ut reri res eum quid magnimus consequ aectur modi dolorrum doluptatur aceri sunt modigen tiistia deribus dusda rerum inihilit aut ex eserro cus, que nihicat ecessim porum quis sequame dit latium atius excea acearit eos aximodit aut utesequiatur rae venis erro veliasp elistia dolluptatur sim eumque od expereped et ad utecat ereribu saest, il ent. volum reium volores ea con nullaborrum et quis res Imi, tem quibus veratio. Nam volori tem vendam fuga. ipicia am et ut vel magnatur aut quiam ipsuscia abor- Ita voloriorita iumqui autas eos nis dolute int escillorit por am voluptu reperum sus, nus doluptate poriae et reic tet re sequam, volores nonet ped mi, sed mo expla fugit ut utet moluptat. ea sinciis ium quid quam nonse inctor arum cusam aut fuga. Itatquae vollupta cusdae. Delenih itatures MELLOMTITTEL invent. Ria cus quiam aut doluptat quo maio qui con ernat In placepelia aut quatem faceptam, sum quam fuga. escipsae serem autemped ut la cusdae. Aborece rianis- Namenis quia pellorehendi aritium, sandis modis de quat labo.
    [Show full text]
  • Se Vår Publikasjonskatalog
    GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Inventering Av Verneverdig Barskog I Sogn Og Fjordane
    Inventeringav verneverdig barskogi Sognog Fjordane Bjørn Moe NORSKINSTITUTT FOR NATURFORSKN1NG Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane Bjørn Moe NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING nina oppdragsmelding 318 NINAs publikasjoner Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane. - NINA Oppdragsmelding 318: 1-85. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: Ås, desember 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN 82-426-0529-7 den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Vern av naturområder målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of areas NINA Utredning 0 Copyright: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- Stiftelsen NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse av NINAs egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Redaksjon: NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Lars Erikstad tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- NINA, Oslo sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner).
    [Show full text]
  • JOTUNHEIMEN 2° 3° Jotunheimen Nasjonalpark Jotunheimen Nasjonalpark
    JOTUNHEIMEN 2° 3° Jotunheimen nasjonalpark Jotunheimen nasjonalpark Utsyn frå Galdhøpiggen (TD) Jotnar på Noregs tak «Jøtunheimen» døypte Aasmund Olavsson Vinje fjella her i 1862, inspirert av det ville landskapet og norrøn mytologi. Jotnane – trolla – har heimen sin her. Jøtunheimen vart seinare til Jotunheimen, og det namnet brukar vi i dag på dette mektige området med dei høgaste fjella i Nord-Europa. I Jotunheimen finst ei mengd brear, U-forma dalar som er gravne ut av breane og avsetningar frå breane si framrykking og tilbaketrekking i takt med endringar i klima. I nasjonalparken er det og eit mangfaldig plante- og dyreliv med rovdyr og rovfuglar. Utsikt mot Visdalen (BB) 4° 5° Jotunheimen nasjonalpark Jotunheimen nasjonalpark På Straumdalenskitur i Hurrungane (TD) Den første turisthytta på Leirvassbu T-merking (TD) NATUROPPLEVINGAR Friluftsliv klatreruter. Turen opp på Store Skagastølstind er tung, Jotunheimen har sidan 1800-talet vore eit av dei mest lang og vanskeleg, og krev klatring med klatreutstyr og populære områda i landet for fjellvandring. I dag er det tau. om lag 300 km med T-merkte fotturruter i Jotunheimen og Utladalen, med høve til både korte og lange fotturar. Hugs at å ferdast på bre kan vere farleg pga sprekker Om vinteren er det kvista skiløyper fleire stader. Mange i breen. All ferdsel på bre må skje med bruk av tau og av fjelltoppane eignar seg som turmål, men ein god del anna sikringsutstyr, samt kunnskap om korleis ein kan fjelltoppar krev klatring for å nå til topps. ferdast trygt på bre. Ein kan og leige seg ein fjellførar. Fleire selskap og turlag tilbyr organiserte turar i nasjonal- I utkanten og inne i nasjonalparken er det ei rekkje parken, både enklare ski- og fotturar og meir krevjande betente og ubetente turisthytter.
    [Show full text]
  • Breer I Sør-Norge
    ATLAS over BREER I SØR-NORGE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET MEDDELELSE NR. 61 FRA HYDROLOGISK AVDELING 1988 FORORD Flere forsøk har vært gjort på å bestemme det totale breareal i Norge. Tidligere var man henvist til å bruke eldre kart i målestokk 1:200 000 el.l. der informasjon om breenes utbredelse var meget mangelfull. Rekstad utga i 1911 en oversikt over breer i Sør-Norge basert på de gamle amtskartene, og da Helland skrev sine beskrivelser over land og folk (1901, 1913, 1921) var han også henvist til umoderne kart. Da LiestøI skrev sin "List of the areas and number of glaciers" i Polarinstituttets publikasjon" Glaciers and snowfields in Norway" (1962) hadde han tilgang til gradteigs- og rektangelkart i måle- stokk 1:100 000, mens flybilder bare ble brukt i lite omfang. For hydrologiske beregninger er det nødvendig å ta hensyn til breenes innvirkning på variasjoner i vannføring og derfor ble det bestemt at Brekontoret skulle registrere, og såvidt mulig gruppere breene innenfor hydrologiske enheter eller nedbørfelt. Resultatet, "Atlas over breer i Sør-Norge", utkom som Meddelelse nr. 20 fra Hydrologisk avdeling i 1969. Da dette atlas nå er utsolgt, og da mange nye flybilder og bedre kart er blitt tilgjengelige, har vi nå gjentatt registreringen på nytt grunnlag. For hver bre-enhet er det inkludert nye opplysninger om forekomsten av morener, bre-sjøer etc. På grunn av de siste årenes ulykker med ras fra breer har vi dessuten angitt antatt rasfare for hver enkelt bretunge. Tabellene er satt opp i overensstemmelse med de anbefalinger som UNESCO ga i 1970, slik at tallene også kan brukes for sammen- likninger med tilsvarende data fra andre land.
    [Show full text]
  • Frå Sognefjorden Til Jotunheimen – 40 Fotturar/Walks/Wanderrouten I ÅRDAL
    Frå SogneFjorden til jotunheimen – 40 fotturar/walks/Wanderrouten i ÅRDAL Fjord Norway.com REISEMÅL ÅRDAL FRÅ SOGNEFJORDEN TIL JOTUNHEIMEN StARTPUNKt VANDRERUTER S. 28–30 egen V uPne inde gA t FA2 Vettisfossen FA3 FA1 utladalenut1 Fardalen usterfjorden l Øå2 mo1 SolVorn øvre ård Øå1 Se3 Al m mo4 oadalen Se2 Se1 mo3 åt1 mo2 oF2/3 Seimsdalen åt5 oF4 åt4 åt2 oF1 åt3 årdAlStAngen årdalsfjorden ka nA2 nA1 upanger l lærdA Frå Sognefjorden til jotunheimen From the Sognefjord to jotunheimen Vom Sognefjord bis nach jotunheimen – Velkommen til årdal! – Welcome to årdal! – Willkommen in årdal! Vil du oppleva vestlandsk dalføre, med djupe dalar og høge To all walkers: welcome to cascading waterfalls, beautiful Rauschende Wasserfälle, wunderschöne Täler und fjell, har du mange mulegheiter til det i Årdal. valleys and majestic mountains. You will always find a mächtige Berge heißen den Wanderer willkommen. walk to suit you here, from an easy walk to Vetti farm or Hier werden Sie jederzeit eine Wanderung finden, die Både Årdal Turlag og Den Norske Turistforening har eit walks in the mountains with views of the fjord and high Ihren Vorstellungen entspricht -von einem einfachen omfattande vandrenett i kommunen, og turstiane er godt peaks. Spaziergang zum Hof Vetti bis hin zu einer Wanderung im skilta og markert i fargar etter vanskelegheitsgrad. Hochgebirge mit herrlichem Blick auf den Fjord und die To the west, there are many lovely walks around hoch aufragenden Gipfel. Her vil du alltid finna ein tur som høver deg. Frå den enkle Årdalsvatnet lake and the Sognefjord. There are higher spasertur til dømes til Vetti Gard, eller til høgfjellet med mountains in the east as you approach the Jotunheimen Im Westen kann man viele schöne Wanderungen am See utsyn over den fantastiske Sognefjorden.
    [Show full text]
  • Forum for Natur Og Friluftsliv Oppland Er Et Samarbeidsforum for Sju Frivillige Organisasjoner Innen Natur Og Friluftsliv
    Lillehammer, 20. oktober - 2018 NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO [email protected] Dette brevet er sendt på vegne av: Norges Jeger- og Fiskerforbund – Oppland, Oppland Orienteringskrets, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund, DNT Valdres og Norsk Ornitologisk Forening – Oppland. Faglig innspill – Nasjonal ramme for vindkraft På bakgrunn av utsendte dokumenter for nasjonal ramme for vindkraft, ønsker nevnte organisasjoner gjennom Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland å gi følgende faglige innspill: NVE ønsker å kartlegge informasjon om friluftslivsområder med regional verdi, og om regional bestandsutvikling for viktige arter. De tre analyseområdene i Oppland (6-7-8) innbefatter store fjell- og skogsområder mellom Valdresflye og Gudbrandsdalen- og Ottadalen, mellom Tyin og Hemsedal og mellom Begnadalen og Hallingdal. Vår kunnskap er at nettopp betydelige deler av disse arealene har stor verdi for friluftslivet og er verdifulle for naturmangfold. Særlig viktig i denne sammenhengen er inngrepsfri natur, og i analyseområdene i fylket er det en rekke slike områder. Forum for natur og friluftsliv Oppland Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Org.nr: 912 093 921 Tlf: 40049819 E-post: [email protected] Web: www.fnf-nett.no/ oppland Av hensyn til naturmangfold er de nevnte fjell- og skogsområdene verdifulle for en lang rekke arter med nasjonal forvaltningsinteresse, og for ulike utvalgte naturtyper; vi viser til ulike offentlige artsdatabaser. I forbindelse med dette er det svært viktig med tilstrekkelig vurdering av konsekvensene vindindustri vil gi, av sumvirkninger og samlet belastning for ulike arter og naturtyper, i form av nye naturinngrep. I tillegg har områdene betydelige landskapsverdier og flere av disse er randsoner til verneområder.
    [Show full text]
  • Turprogram Fjell – Vinter 2018 Tur
    TURPROGRAM FJELL – VINTER 2018 TUR DET LIGGER I VÅR NATUR dntoslo.no DNT 150 ÅR INNHOLD LENGE HAR VI SNAKKET OM JUBILEET – og 5 JUBILEUMSÅRET 2018 lenge har vi planlagt jubileet. Så, plutselig er vi her, spente og forventningsfulle på året Langruta Massiv som står foran oss. Verdens sprekeste 150 6 EKSPEDISJONEN åring sier vi gjerne om den store jubilanten som ble stiftet i 1868 og i jubileumsåret Planlegg turen godt ønsker vi å være sprekere enn noen gang. 8 TURTIPS Magasinet du nå holder i hendene er et bevis på at vi er i endring, at våre turer og Liomseter aktiviteter stadig utvikles til et enda mer 10 VINTEREVENTYRET I LANGSUA sammensatt og innholdsrikt tilbud. Turlederne På 150 år har Turistforeningen gått fra å være 12 VEIVISERNE I VINTERFJELLET forbeholdt en liten elite med tid og penger, til å bli en folkebevegelse. Vårt ønske om å Fjell vinter 2018 invitere flest mulig mennesker til å ta del i 15 TURPROGRAM den flotte naturen vi har rundt oss, ligger fast, enten du gjør det på en fjelltopp eller Toppturer 500 meter utenfor stuedøren din. DNT er 2 4 DRØMMEN OM TOPPEN fortsatt en sterk forkjemper for det enkle friluftslivet og for at flest mulig tar i bruk Aktiviteter naturen. Vårt håp og ønske for jubileums­ 2 5 HVA SKJER PÅ DE BETJENTE HYTTENE året er at vi klarer å lage gode tilbud for flest mulig og at vi gjennom vårt turprogram Iungsdalshytta klarer å nå enda flere til å bli med på tur og 2 6 EN JUBILANT INN I FREMTIDEN oppleve nye eventyr.
    [Show full text]
  • Turprogram 2014
    TURPROGRAM 2014 PROGR AM 2013 Skal hilse fra fjellet – det evige land velser ønsker å dele dette med andre, enten gjennom bilder hvor moskus og jerven har bolig. og, eller skriver det ned som et dikt. I turprogrammet for Min lengsel dit inn er blitt som en brann. 2013 utfordret vi til fotokonkuranse, der vi ønsket at du Kun der får jeg fred og blir rolig. sendte inn ditt beste turbilde. Vinnerbilde ser du på forsiden Jon Østeng Hov. av årets program og er tatt av Thomas Pettersson. Gratulerer! For 2014 utfordrer vi deltakere til å skrive om sin tur,- sin Kjære turvenner ! Jon Stensrud Foto: opplevelse eller sin aktivitet! Kanskje blir det din turopple- Bruker dette verset som en takk til dere alle som deltok på velse som vi kan fortelle om i programmet for 2015? DNT Gudbrandsdalen sine turer og aktiviteter i 2013, til de DNT Gudbrandsdalen prøver gjennom turprogrammet som besøkte oss på stands,til våre samarbeidspartnere og til for 2014 å tilby turer og aktiviteter slik at alle aldersgrupper våre bidragsytere. Mange gode samtaler og deling av kan finne sin tur. Vi prøver gjennom et samarbeide med opplevelser gjør at deres positive engasjement er med på å andre å skape positive møteplasser for opplevelser og fysisk utvikle lokalforeningen i sitt arbeide for at flere skal få aktivitet med bruk av naturen rundt oss. En slik samarbeids- oppleve gleden med det enkle friluftsliv. partner er Sterk og Smidig. Gry vil ta oss med ut i nærområ- DNTs visjon «Naturopplevelser for livet» er styrende for det og vise at naturen også fungerer godt som treningsrom.
    [Show full text]