Regional analyse Telemark 2018
Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier
Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 448 regionaleanalyser.no
2018 Tittel: Regional analyse for Telemark 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 448 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: 2019-01-21 ISBN: 978-82-336-0166-9 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sparebank 1 Telemark
Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Telemark med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996
Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (2015). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden 2012.
Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i 2018.
Spørsmål om denne rapporten kan rettes til:
Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no
Regional analyse Telemark 2018 2 Kolofon Forord
Den regionale analysen for Telemark er laget på oppdrag fra Sparebank 1 Telemark.
Regional analyse for Telemark inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2018. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting.
Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram.
For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis.
Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser.
Bø, 1. desember 2018
Knut Vareide, Prosjektleder
Regional analyse Telemark 2018 3 Forord Innhold
Sammendrag 5
Rapportens oppbygging 8
Del 1: Arbeidsplasser
1.1 Arbeidsplassutvikling 9
1.2 Næringsattraktivitet 17
1.3 Pendling 23
1.4 Sysselsetting 26
Del 2: Befolkning
2.1 Befolkningsutvikling 30
2.2 Bostedsattraktivitet 34
2.3 Boligbygging 38
Del 3: Samlet Attraktivitet
3.1 Samlet attraktivitet 40
Del 4: Scenarier
4.1 Scenarier for Norge 42
4.2 Scenarier for Telemark 46
Del 5: Utdanning
5.1 Utdanning blant sysselsatte 51
5.2 Utdanning i næringslivet 54
Del 6: Næringslivsindeksen
6.1 Indikatorer og metode 58
6.2 Verdiskaping og produktivitet 59
6.3 Lønnsomhet 62
6.4 Nyetablering 65
6.5 Arbeidsplassvekst 68
6.6 Næringslivets størrelse 70
6.7 Næringslivsindeksen 72
Regional analyse Telemark 2018 4 Innhold Sammendrag
Telemark kk vekst i antall arbeidsplasser i 2017, hovedsakelig i næringslivet. Telemark har nå litt bedre vekst enn forventet i næringslivet, noe som viser en positiv næringsattraktivitet. Det er en klar forbedring, ettersom fylket har hatt svært lav næringsattraktivitet tidligere. Et negativt trekk er at verdiskapingen i næringslivet i Telemark ikke har hatt samme vekst som antall arbeidsplasser. Dermed ble produktiviteten i næringslivet svekket.
Folketallet i Telemark økte litt i 2017, men veksten er fortsatt mye lavere enn ellers i landet. Netto yttingen til Telemark har vært noe lavere enn forventet ut fra sentralitet og arbeidsplassvekst. Bostedsattraktiviteten til Telemark er derfor litt svak i 2017. Midt-Telemark har imidlertid hatt en oppsiktsvekkende sterk utvikling i 2017, både når det gjelder arbeidsplassvekst i næringslivet og yttetall.
Arbeidsplasser Næringsattraktivitet 31 18 1 Privat I guren vises arbeidsplassveksten i 2017 i Telemark og hvordan Bransjeeffekt -75 denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å velge å 492 se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -80 Arbeidsplassvekst Antall arbeidsplasser økte med 498 i Telemark i 2017. Det var Nasjonalt bidrag 616 nesten ikke vekst i det o entlige på grunn av at antall 498 arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor sank.
Veksten i antall arbeidsplasser skjedde i næringslivet, som Kommune 219 Offentlig hadde en vekst på 492 arbeidsplasser i 2017. Fylke -39 6 Dersom arbeidsplassveksten i næringslivet hadde vært den samme som ellers i landet, ville det blitt en vekst på 616 Stat -174 arbeidsplasser (nasjonalt bidrag). Svak befolkningsvekst reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 80. Ugunstig Figur 0.1.1 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. bransjestruktur ga også en negativ bransjee ekt tilsvarende -75 Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er arbeidsplasser dette året. mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren.
Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark ble til slutt 31 høyere enn forventet. Denne di eransen er en indikator for næringsattraktiviteten. Telemark hadde altså en viss positiv næringsattraktivitet i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 5 Sammendrag Næringslivsindeksen 100
Produktivitet (14) Lønnsomhet (11) Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 75 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for 50 produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan 25 Telemark skårer på næringslivsindeksen for 2017. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. 16
Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark var litt over Størrelse (15) Etablering (13) middels i 2017. Desverre var det ikke tilsvarende vekst i verdiskapingen i næringslivet, slik at produktiviteten i næringslivet utviklet seg svakere enn ellers i landet. Næringslivet i Telemark skårer under middels på både Arbeidsplassvekst (10) lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse.
Figur 0.1.2 Score og rangering på næringslivsindeksen i 2017. Score går fra 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Telemark vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren.
Befolkning Bostedsattraktivitet -84 18 1
Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Nabovekst -29 Telemark i 2017 og viser hvordan veksten i folketallet kan Nettoinnflytting dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se Arbeid -212 295 de siste ti årene under ett i guren. Sentralisering -83
Telemark kk en befolkningsvekst på 84 innbyggere i 2017. Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 703 Fødselsunderskuddet reduserte folketallet med 208 personer. 84 Telemark har forholdvis mange døde og få nyfødte.
Telemark kk en netto inn ytting på 295 personer i 2017. Døde -1708 Fødselsoverskudd Innvandringen til Norge har sunket de siste årene, men ville -208 Fødte 1500 fremdeles gitt netto inn ytting til Telemark på 703 personer, hvis innvandringen til Telemark sto i forhold til folketallet. Figur 0.1.3 Endringer i antall innbyggere i 2017 i absolutte tall. Fordelt på Telemark er ikke blant de mest sentrale fylkene, noe som fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer reduserer inn yttingen med 83 personer. utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. Det har vært svak arbeidsplassvekst i Telemark de siste tre årene. Dette reduserte inn yttingen med 212 personer i 2017. I tillegg var det svak arbeidsplassvekst i områder hvor befolkningen i Telemark pendler til. Det reduserte inn yttingen med ytterligere 29 personer.
Netto yttingen ble til slutt 84 personer lavere enn forventet. Avviket mellom faktisk og forventet ytting er et uttrykk for fylkets bostedsattraktivitet, som altså ble negativ i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 6 Sammendrag Scenarier Lav Normal Høy Historisk SSB 190 000 I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i 186 234 Telemark fram til 2040. Alle scenariene tar utgangspunkt i at 185 000 SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i 183 128 hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av 180 000 attraktiviteten til Telemark.
175 000 SSB har i sine framskrivinger, hovedalternativet, en 172 670 befolkningsvekst i Telemark opp til 186 000 innbyggere i 2040. 170 000 170 576
Ifølge våre scenarier, som har de samme nasjonale 166 936
forutsetningene, men en annen modell for yttingen, er dette 165 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 optimistisk. En befolkningsvekst som dette vil bare la seg 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 realisere dersom Telemark blir vesentlig mer attraktiv både for næringsliv og for bosetting. Figur 0.1.4 Utvikling av folketall i Telemark fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot 2040. Scenariene baserer seg på en nasjonal Scenariet med normal attraktivitet i Telemark har en viss vekst befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Telemark. fram til 2030, og deretter en nedgang i befolkningen. Med samme attraktivitet i Telemark som i de siste ti årene vil nedgangen blir sterkere. I verste fall vil de bli en nedgang i folketallet i Telemark til 166 000 innbyggere i 2040.
Regional analyse Telemark 2018 7 Sammendrag Rapportens oppbygging
Arbeidsplasser
Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon.
Befolkning
Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted.
Samlet attraktivitet
I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene.
Scenarier
I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet.
Utdanning
Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen.
Næringslivsindeksen
Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser.
Regional analyse Telemark 2018 8 Rapportens oppbygging Arbeidsplassutvikling
I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet.
1.1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Offentlig Privat Sum 125 125 I gur 1.1.1 er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 for å vise utviklingen mellom 2000 og 2017. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs 116 registerbaserte sysselsettingsstatistikk. 115 112 Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i 110 Norge fra 2000 til 2017. Antall arbeidsplasser i det o entlige har
økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden 105 2000. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i bølger, med nedgang etter nanskrisen i 2009 og etter 100 oljekrisen i 2015. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt med 12,4 prosent. I 2017 ble det ganske god vekst i
95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig Figur 1.1.1 Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I 2017 økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor.
1.1.2 Strukturell utvikling i Norge Servering Fisk I gur 1.1.2 ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst Utleie av arbeidskraft vekst i 2017. Olje- og gasstjenester Aktivitet Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i Bygg og anlegg Tele og IKT 2017. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i Forr tjenesteyting 2017. Prosessindustri Agentur og Engros Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Teknisk/vitenskap Overnatting Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av Gruve arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien Finans, eiendom, utleie vokser, som i 2017. Det ble også høy vekst i antall Næringsmidler Anna industri arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i 2017, etter to år med Diverse nedgang etter oljekrisen. Handel Landbruk Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk Transport nedgang i antall arbeidsplasser i 2017. Transportbransjen, Verkstedindustri Olje- og gassutvinning landbruket og butikkhandel kk også nedgang. -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8%
Figur 1.1.2 Årlig vekstrate i 2017 i ulike bransjer.
Regional analyse Telemark 2018 9 Arbeidsplassutvikling 1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Telemark Offentlig Privat 80 000 I guren ser vi antall arbeidsplasser i Telemark fordelt på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat
60 000 5 5 4 5 4 5 5 sektor (næringslivet). 5 4 4 4 5 3 0 9 0 9 1 4 0 4 2 7 4 7 4 4 4 7 0
9
9
8 0
8 7 8 3 8 3 7 0
6 1
6 1 1
6
1
4 9 2 1 3 8 6 3 6 3 8 4 9 9 1 1 2 9 8 3 1 0 0 0 2 7 7 2 6 0 5 7 2 Det ble vekst i antall arbeidsplasser i Telemark i 2017, for andre 4 7 2 8 7 2 4 4 år på rad. Antall arbeidsplasser i fylket er omtrent det samme i 40 000 2017 som i 2000. Det har blitt ere arbeidsplasser i o entlig sektor, mens det har blitt tilsvarende færre i næringslivet. 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 20 000 2 7 6 6 6 7 6 6 5 5 5 4 4 4 4 4 4 4 3
1 7
5 5
1
3 2
8 7 3 9 5 3 2 2 2 1 9 1 1 7 6 6 4 8 6 7 5 5 4 2 5 2 1 3 2 1 7 1 9 4 5 7 2 6 9 8 1 1 7 0 5 1 0
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.1.3 Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Telemark.
1.1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Offentlig Privat Sum 105 Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Telemark opp mot utviklingen i resten av landet. I gur 1.1.4 har 100 vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme 95 som i landet.
90 90 Antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark utviklet seg svakere enn i resten av landet i alle årene fra 2000 til 2015. I 87 2016 ble det litt bedre arbeidsplassvekst i Telemark enn i resten 85 85 av landet. i 2017 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark litt svakere enn ellers i landet.
80 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Telemark har også hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser i det 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 o entlige enn resten av landet siden 2008. Figur 1.1.4 Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, Samlet sett har Telemark hatt 13 prosentpoeng lavere vekst i indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. Det har vært 15 prosentpoeng lavere arbeidsplassvekst i næringslivet og 10 prosentpoeng lavere vekst i det o entlige.
Regional analyse Telemark 2018 10 Arbeidsplassutvikling 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i Akershus næringslivet Oslo Trøndelag I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har Buskerud variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. Troms arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, Rogaland som er vist. Hordaland I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere Finnmark arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Vest-Agder Trøndelag, Buskerud og Troms. Vestfold Nordland Telemark har den svakeste arbeidsplass-utviklingen i Møre og Romsdal næringslivet av samtlige fylker i landet de ti siste årene. Antall Sogn og Fjordane arbeidsplasser i næringslivet har utviklet seg 9,6 prosentpoeng Østfold svakere enn gjennomsnittet. Hedmark Aust-Agder Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10%
Figur 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden 2008-2017
Regional analyse Telemark 2018 11 Arbeidsplassutvikling 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer
I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Telemark i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2017. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked.
Telemark kk en nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene de siste årene. Nedgangen var på 120 arbeidsplasser. Besøksnæringene kk en vekst på 252 arbeidsplasser. De regionalen næringene kk en samlet vekst på 375 arbeidsplasser. Bransjen med høyest arbeidsplassvekst var bygg og anlegg, der det ble 193 ere arbeidsplasser i 2017.
I o entlig sektor ble det vekst i kommunene, mens antall arbeidsplasser i fylke og stat ble lavere.
2000 2004 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Vekst Anna industri 2 536 2 160 2 248 2 153 1 974 1 927 1 776 1 761 1 728 1 574 1 581 1 634 53 Næringsmidler 888 692 614 580 610 622 632 651 642 542 533 580 47 Olje- og gassutvinning 0 55 7 6 6 7 4 3 2 2 2 2 0 Prosessindustri 6 142 5 017 3 289 3 104 3 113 2 932 2 417 2 405 2 472 2 462 2 516 2 477 -39 Verkstedindustri 4 567 3 666 4 643 4 264 3 881 4 053 4 008 4 072 3 911 3 620 3 693 3 504 -189 Fisk 61 59 58 62 61 51 53 52 55 59 51 57 6 Gruve 134 150 148 143 133 121 129 129 141 128 134 145 11 Landbruk 1 521 1 298 1 663 1 619 1 350 1 266 1 511 1 494 1 469 1 231 1 124 1 116 -8 Olje- og gasstjenester 4 71 24 1 107 98 97 95 88 79 71 7 -64 Teknisk/vitenskap 1 137 993 1 627 1 631 1 591 1 673 1 754 1 568 1 561 1 518 1 430 1 524 94 Tele og IKT 523 657 909 823 811 794 793 817 865 776 747 716 -31 Basis 17 513 14 818 15 230 14 386 13 637 13 544 13 174 13 047 12 934 11 991 11 882 11 762 -120 Aktivitet 1 322 1 521 1 847 1 684 1 686 1 736 1 703 1 660 1 641 1 717 1 623 1 694 71 Handel 7 999 8 314 9 044 8 849 8 830 8 915 8 894 8 701 8 752 8 348 8 336 8 408 72 Overnatting 1 029 911 842 808 728 646 664 656 663 632 655 689 34 Servering 1 542 1 341 1 465 1 394 1 434 1 455 1 372 1 453 1 505 1 267 1 459 1 534 75 Besøk 11 892 12 087 13 198 12 735 12 678 12 752 12 633 12 470 12 561 11 964 12 073 12 325 252 Agentur og Engros 2 130 1 953 2 194 2 111 2 014 2 002 2 088 2 094 2 104 1 959 1 875 1 938 63 Bygg og anlegg 4 897 5 373 6 707 6 520 6 592 6 630 6 751 6 672 6 545 6 253 6 551 6 744 193 Diverse 3 316 3 546 3 653 3 661 3 819 3 671 3 761 3 864 3 808 4 117 3 800 3 813 13 Finans, eiendom, utleie 1 612 1 708 1 757 1 702 1 639 1 655 1 678 1 651 1 713 1 551 1 494 1 483 -11 Forr tjenesteyting 2 121 2 271 2 976 2 941 2 748 2 807 2 983 2 908 2 816 2 566 2 675 2 704 29 Transport 3 603 3 137 3 129 3 167 3 260 3 055 3 074 3 000 2 962 2 802 2 727 2 734 7 Utleie av arbeidskraft 548 798 1 298 975 1 090 994 931 876 875 695 831 912 81 Regional 18 227 18 786 21 714 21 077 21 162 20 814 21 266 21 065 20 823 19 943 19 953 20 328 375 Lokale næringer 2 170 2 433 2 877 2 832 3 185 3 238 3 248 3 311 3 392 3 216 3 232 3 217 -15 Privat 49 802 48 124 53 019 51 030 50 662 50 348 50 321 49 893 49 710 47 114 47 140 47 632 492 Kommune 15 948 15 993 17 221 17 666 17 709 18 003 17 932 17 963 17 862 18 085 18 350 18 569 219 Stat 3 442 6 748 6 562 6 570 6 609 6 731 6 764 6 997 7 080 7 041 7 123 6 949 -174 Fylke 4 741 1 479 1 576 1 540 1 544 1 611 1 591 1 604 1 627 1 645 1 638 1 599 -39 O entlig 24 131 24 220 25 359 25 776 25 862 26 345 26 287 26 564 26 569 26 771 27 111 27 117 6 Total 73 933 72 344 78 378 76 806 76 524 76 693 76 608 76 457 76 279 73 885 74 251 74 749 498
Tabell 1.1.6 Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis
Regional analyse Telemark 2018 12 Arbeidsplassutvikling 1.1.7 Næringsstruktur Prosessindustri 2,6 Verkstedindustri 1,3 Hvilke bransjer har Telemark mye av? Landbruk 1,1 Anna industri 1,1 Gruve 1,1 I gur 1.1.7 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige Teknisk/vitenskap 0,8 Næringsmidler 0,4 bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen Tele og IKT 0,3 utgjør av samlet sysselsetting i Telemark dividert på bransjens Fisk 0,1 Olje- og gasstjenester 0,0 andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt Olje- og gassutvinning 0,0 mye av denne bransjen i Telemark. Handel 1,1 Aktivitet 0,9 Servering 0,9 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr Overnatting 0,8 mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne Bygg og anlegg 1,0 Diverse 0,8 rapporten. Transport 0,7 Forr tjenesteyting 0,7 Telemark har en høy andel prosessindustri, selv om det har Utleie av arbeidskraft 0,6 Finans, eiendom, utleie 0,6 vært kraftig nedgang i antall arbeidsplasser i prosessindustrien Agentur og Engros 0,6 Lokale næringer 0,9 siden 2000. Andelen prosessindustri er 2,6 ganger større i Kommune 1,2 Telemark enn ellers i landet. I 2000 var andelen prosessindustri Fylke 1,1 Stat 0,7 3,8 ganger større i Telemark. 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Det er også 1,3 ganger større andel av verkstedindustri. Ellers er Figur 1.1.7 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Telemark i 2017. det ingen bransjer som er har spesielt stor andel i Telemark.
1.1.8 Sysselsatte
I gur 1.1.8 ser vi hvordan de sysselsatte i Telemark fordeler seg Utpendling Basis i 2017. 13,4% 13,5%
Stat og Fylke Litt over halvparten av de sysselsatte i Telemark arbeider i 9,7% Besøk næringslivet i fylket. Nesten 36 prosent arbeider i o entlig 14,5% sektor i fylket. 13,4 prosent av de sysselsatte i Telemark pendler 81 105 ut av fylket. Lokal og Kommune Hvis vi sammenlikner med 2000, kan vi se at andelen som 26,2% Regional arbeider i næringslivet har sunket. Det er betydelig færre som 22,8% arbeider i basisnæringene i eget fylke, mens det er en større andel som arbeider i det o entlige eller pendler ut av fylket.
Figur 1.1.8 Fordelingen av sysselsatte i Telemark i 2017 på bransjer, sektorer og netto utpendling.
Regional analyse Telemark 2018 13 Arbeidsplassutvikling 1.1.9 Lønnstakere Offentlig Privat 80 000 SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den 60 000
registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i 4 4 4 4 4 4 4 7 4 4 4 6 5 4 4 4 3 3
3 2 2
0 1
4
4 dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel
5
5 8 3 1
6 6 9 6 4 9 2 0 7 3 3 9 0 6 4 2 0 3 6 9 2 6 3 4
ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid 4 oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på 40 000 utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 20 000 2 7 7 7 7 7 7 7 7 6 6 6
6 3 2 2 2 2 2 0 9 8 De siste dataene er for tredje kvartal 2018. I guren kan vi se 8 1 1 9 8 2 0 0 5 9 2 0 2 7 2 8 4 7 2 6 4 6 antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Telemark. 6
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 K K K K K K K K K K K 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3
Figur 1.1.9 Antall lønnstakere i Telemark
1.1.10 Vekst i antall lønnstakere Norge Telemark 2,0% 1,98% De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 1,8% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,6%
I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet 1,4% seg i Telemark sammenliknet med Norge. 1,2% På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere 1,18% det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. 1,0% Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to prosent.
0,8% 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 7 7 7 7 8 8 8
I Telemark har veksten i antall lønnstakere vært klart under K K K K K K K landsgjennomsnittet siden 2. kvartal 2017. 1 2 3 4 1 2 3
Det kommer først og fremst av at det har vært svært liten vekst i Figur 1.1.10 Årlig vekst i antall lønnstakere o entlig sektor. Veksten i antall lønnstakere i næringslivet i Telemark har vært relativt sett bedre, selv om det også i de siste re kvartalene har vært noe lavere vekst enn ellers i landet.
Regional analyse Telemark 2018 14 Arbeidsplassutvikling 1.1.11 Vekst i antall lønnstakere i fylkene Rogaland I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter Oslo årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det Akershus er fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018. Sogn og Fjordane Vest-Agder Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av Vestfold fylkene det siste året. Troms Møre og Romsdal I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i Oppland antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Aust-Agder Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det Hordaland kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I Telemark tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere Trøndelag siden tredje kvartal 2017. Østfold Telemark plasserer seg under middels av fylkene når det gjelder Buskerud vekst i antall lønnstakere. Nordland Finnmark Veksten i næringslivet i Telemark er noe lavere. Hedmark 0% 1% 2% 3% 4% 5%
Figur 1.1.11 Sammenligning av vekst i fylkene
1.1.12 Vekst i antall lønnstakere i Sauherad kommunene Kviteseid I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re Bø kvartalene i kommunene i Telemark. Bamble Skien Sauherad, Kviteseid og Bø har alle hatt sterk vekst det siste året. Drangedal Størst nedgang nner vi i Seljord, Hjartdal og Tinn. Tokke Fyresdal Vinje Porsgrunn Nome Kragerø Notodden Nissedal Siljan Tinn Hjartdal Seljord -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8%
Figur 1.1.12 Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner
Regional analyse Telemark 2018 15 Arbeidsplassutvikling 1.1.13 Vekst i antall lønnstakere i Midt-Buskerud regionene Sandefjord Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren. Midt-Telemark
Av regionene i Telemark har Midt-Telemark hatt sterkest vekst i Larvik/Lardal de siste re kvartalene. Antall lønnstakere i næringslivet i Midt- Grenland Telemark har økt med over seks prosent. Drammensregionen Øst-Telemark er den eneste av regionene i fylket som har hatt Ringerike/Hole nedgang. Nedgangen skjedde i det o entlige. Hallingdal
Tønsbergregionen
Vest-Telemark
Vestfold Nord
Øst-Telemark
Kongsberg/Numedal
-2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5%
Figur 1.1.13 Sammenligning av vekst i utvalgte regioner
Regional analyse Telemark 2018 16 Arbeidsplassutvikling Næringsattraktivitet
I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Telemark. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet.
1.2.1 Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning Oslo for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. Akershus For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om Hordaland næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi Buskerud ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle Trøndelag steder. Vest-Agder Vestfold Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Aust-Agder Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil Troms det normalt føre til vekst. Østfold Finnmark For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på Telemark veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, Møre og Romsdal bygg og anlegg og eiendom. Oppland
I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransje- Hedmark og befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den Nordland øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den Sogn og Fjordane nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Figur 1.2.1 1 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. 2007-2014. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere Oslo stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland Troms hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i Akershus næringslivet enn gjennomsnittet. Trøndelag Østfold I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for Finnmark de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en Nordland prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Vestfold Rogaland har de klart dårligste. Vest-Agder Sogn og Fjordane I den første perioden, 2007-2014 hadde Telemark en ugunstig Hedmark bransjestruktur sammen med lav befolkningsvekst. De Aust-Agder strukturelle betingelsene for vekst var dermed ganske svake, Buskerud men det var likevel seks fylker med enda svakere strukturelle Hordaland betingelser for vekst. Telemark I de siste to årene er bransjestrukturen i Telemark nøytral, men Oppland lav befolkningsvekst gjør at de strukturelle betingelsene for Møre og Romsdal vekst i næringslivet fremdeles er svake. Rogaland -2% -1% 0% 1% 2% 3%
Figur 1.2.1 2 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2016-2017. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst
Regional analyse Telemark 2018 17 Næringsattraktivitet 1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Akershus Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall Buskerud arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Trøndelag De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av Sogn og Fjordane bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet Troms er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet Finnmark vekst. Møre og Romsdal I gur 1.2.2 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har Oslo vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste Nordland næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Vestfold Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i Hordaland næringslivet som er klart bedre enn forventet. Hedmark Vest-Agder Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i Oppland næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Rogaland Hordaland. Østfold Telemark har den sterkeste nedgangen i antall arbeidsplasser Telemark av alle fylkene. De strukturelle betingelsene for vekst var, som vi Aust-Agder så tidligere, ikke gunstige. Men det er seks fylker med enda -10% -5% 0% 5% 10% svakere vekstbetingelser. Figur 1.2.2 Forventet vekst og næringsattraktivitet i Telemark og Telemark har hatt den nest svakeste næringsattraktiviteten av sammenlkningsstedene i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er alle fylkene de siste ti årene. Utviklingen i antall arbeidsplasser i den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Telemark har vært 4,55 prosentpoeng svakere enn forventet.
1.2.3 Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet Midt-Buskerud (7) Av regionene i Telemark er det Midt-Telemark som har hatt den høyeste næringsattraktiviteten de siste ti årene. I Midt-Telemark Kongsberg/Numedal (14) har antall arbeidsplasser vokst med 2,6 prosentpoeng mer enn Vestfold Nord (23) forventet. Vest-Telemark har også hatt noe bedre utvikling i Sandefjord (24) næringslivet enn forventet, men har likevel hatt sterk nedgang Drammensregionen (27) på grunn av svært ugunstige strukturelle betingelser. Midt-Telemark (28) Øst-Telemark og Grenland har hatt en langt svakere utvikling i Ringerike/Hole (29) næringslivet enn forventet. De har begge hatt en sterkt negativ næringsattraktivitet. Vest-Telemark (40) Larvik/Lardal (57)
Hallingdal (64)
Tønsbergregionen (67)
Øst-Telemark (70)
Grenland (77)
-10% -5% 0% 5% 10%
Figur 1.2.3 Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet.
Regional analyse Telemark 2018 18 Næringsattraktivitet 1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet Hjartdal (16) I gur 1.2.4 kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i Vinje (92) kommunene i Telemark de siste ti årene. Det er mulig å velge Siljan (94) andre tidsperioder i guren. Nissedal (103) Hjartdal har hatt svært høy næringsattraktivitet, men den høye Bø (143) veksten i næringslivet skyldes for en stor del ytting av et Drangedal (213) kontor for landbruksvikarer til kommunen og er ikke reell. Tinn (228) Seljord (230) Vinje, Siljan, Nissedal og Bø har også hatt positiv Tokke (231) næringsattraktivitet. Sauherad (236) Alle de andre kommunene i Telemark har hatt negativ Nome (249) næringsattraktivitet de siste ti årene. Skien (255) Kviteseid (329) Kommuner som Notodden, Bamble, Porsgrunn og Kragerø har Kragerø (335) alle hatt svært dårlig næringsattraktivitet. Dette er kommuner Porsgrunn (349) med relativt mye næringsliv og betyr derfor ganske mye for Bamble (356) tallene for Telemark. Notodden (364) Fyresdal (367) -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40%
Figur 1.2.4 Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet.
1.2.5 Utvikling i næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i 2000 næringslivet i Telemark år for år fra 2001 til 2017. Figuren viser 1500 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. 1000 De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten
(konjunkturene) har påvirket veksten i Telemark. I årene 2006- 500 2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom nanskrisen, og etter 2014 ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 0 Norge. I enkeltåret 2017 kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent. -500
De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Telemark -1000 har betydd for veksten.
-1500 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket positivt. Figur 1.2.5 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Telemark har hatt negativ næringsattraktivitet i alle 3- årsperiodene. Hvis vi velger 1-års serier i guren kommer det fram at nærings-attraktiviteten var svakt positiv i 2016 og 2017.
Et anne positivt trekk er at bransjesammensetningen i Telemark har blitt gunstig etter 2014. Fram til 2014 var bransjesammensetningen i fylket negativ. Det strukturelle betingelsene for vekst har altså blitt bedre enn tidligere.
Regional analyse Telemark 2018 19 Næringsattraktivitet 1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike Basis Besøk Regional næringstyper 200
På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Telemark har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er 0 spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Telemark på de tre næringstypene: -200 basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur 1.2.5 som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3-årige serier (tre års -400 glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, men det er mulig å velge 1-års serier.
-600 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Figuren viser 3-års serier, men det er mulig å velge 1-års serier. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Telemark har hatt en spesielt svak utvikling i de regionale 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 næringene siden 2008. Basisnæringgene og besøksnæringene har hatt en positiv attraktivitet den siste perioden. Figur 1.2.6 Næringsattraktiviteten i Telemark fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. Hvis vi velger 1-års serier kan vi se at Telemark hadde en høy attraktivitet for basisnæringene i 2016 og en høy attraktivitet for besøksnæringene i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 20 Næringsattraktivitet 1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet
I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden 2000. Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig.
I den siste treårsperioden har det vært over forventet vekst i verkstedindustri, handel og bygg og anlegg.
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Anna industri 41 25 11 -16 -24 -20 11 6 -24 -85 -33 -17 -9 -15 -1 Næringsmidler -12 -24 -40 -43 -35 4 -8 26 7 13 8 5 -20 -31 -13 Olje- og gassutvinning 19 -1 -23 -21 -19 2 2 2 0 -1 -1 -2 -1 0 0 Prosessindustri -127 -162 -79 -138 -413 -509 -313 8 2 -123 -131 -69 39 37 -14 Verkstedindustri -183 -101 -97 -69 40 161 158 25 -11 -27 -55 -162 -62 85 132 Fisk 0 2 3 6 1 0 -3 2 -2 -2 -2 2 2 -1 -1 Gruve 0 -1 4 7 2 -6 -9 -13 -13 -10 -4 6 6 8 8 Landbruk -30 30 62 128 68 72 15 -6 -61 28 94 101 -16 -38 -38 Olje- og gasstjenester 19 -4 -37 -23 -21 7 -2 28 18 20 -14 -12 -5 0 -18 Teknisk/vitenskap -121 -42 36 44 83 108 100 72 -9 -17 -87 -95 -77 -12 20 Tele og IKT 3 20 15 79 46 27 -34 -63 -52 -35 -22 -5 -15 -28 -53 Aktivitet 6 35 42 35 4 49 -31 -38 -73 -11 6 -19 -7 -57 -34 Handel 1 -29 11 -5 6 76 94 91 88 91 51 9 -20 20 62 Overnatting -10 10 -10 -12 -16 -30 -17 -33 -65 -63 -40 -3 -5 8 22 Servering -63 -56 -26 -11 35 7 22 -15 -6 -25 -15 -18 -58 -46 -45 Agentur og Engros -49 -70 -42 35 47 15 -3 -50 -36 -5 22 43 0 -28 -35 Bygg og anlegg 31 68 46 7 -55 1 12 70 -32 -53 -153 -153 -168 -29 40 Diverse -26 81 31 37 -45 -81 -108 -16 3 24 41 31 77 -55 -15 Finans, eiendom, utleie 44 8 -21 5 63 4 -34 -94 -21 -3 27 53 15 -7 -40 Forr tjenesteyting 182 77 16 -45 -12 -33 -93 -113 -92 -43 -20 -45 -141 -62 -42 Transport -43 -33 -54 -3 7 -38 10 47 26 -40 -97 -49 -60 -53 -27 Utleie av arbeidskraft 10 66 99 46 -4 2 11 17 -45 -66 -97 -45 -15 6 19 Lokale næringer 70 36 -63 -49 14 33 -12 52 54 110 39 45 10 -17 -33
Tabell 1.2.7 3-års gjennomsnittlig næringsattraktivitet
Regional analyse Telemark 2018 21 Næringsattraktivitet 1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet 31 18 1 Privat Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Bransjeeffekt -75 Telemark i 2017 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i 492 guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -80 Telemark har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød farge) i Arbeidsplassvekst forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 616 498 Antall arbeidsplasser økte med 498 i Telemark i 2017. Det var nesten ikke vekst i det o entlige på grunnn av at antall Kommune 219 arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor sank. Offentlig
Veksten i antall arbeidsplasser skjedde i næringslivet, som Fylke -39 6 hadde en vekst på 492 arbeidsplasser i 2017. Stat -174 Dersom arbeidsplassveksten i næringslivet hadde vært den samme som ellers i landet, ville det blitt en vekst på 616 Figur 1.2.8 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. arbeidsplasser (nasjonalt bidrag). Svak befolkningsvekst Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 80. Ugunstig mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. bransjestruktur ga også en negativ bransjee ekt tilsvarende -75 arbeidsplasser dette året.
Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark ble til slutt 31 høyere enn forventet. Denne di eransen er en indikator for næringsattraktiviteten. Telemark hadde altså en viss positiv næringsattraktivitet i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 22 Næringsattraktivitet Pendling
I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene.
1.3.1 Inn- og utpendling Nettoutpendling Innpendling Utpendling 12 000 I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Telemark, 10 834 antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for år siden 10 000 2000. 8 000 Antall personer som pendler ut av fylket har økt siden 2000. Antall som pendler inn har også økt, men i mindre grad. 6 000 Dermed har netto utpendling blitt større. Nettoutpendlingen 4 478 4 000 har imidlertid ikke økt de siste årene.
2 000
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.3.1 Antall personer som pendler ut og inn av Telemark, samt netto utpendling.
1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Akershus (74) 33 41 Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere Oslo (55) 37 18 andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med Buskerud (41) 17 25 andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål Aust-Agder (27) 9 18 er det Akershus som har den klart sterkeste Vestfold (25) 8 17 arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Østfold (25) 7 18 Buskerud og Aust-Agder. Oppland (24) 9 15 Hedmark (22) 8 14 I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med Vest-Agder (20) 9 11 arbeidsmarkedene utenfor. Telemark (19) 6 13 Telemark har en ekstern arbeidsmarkeds-integrasjon omtrent Sogn og Fjordane (14) 5 8 som middels av fylkene. Hordaland (13) 5 8 Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) 4 5 0 20 40 60 80
Figur 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre.
Regional analyse Telemark 2018 23 Pendling 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Østfold 66 Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt Rogaland 65 kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er Vest-Agder 59 gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til Akershus 56 regionen. Vestfold 54 Telemark 51 Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste Hordaland 50 interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern Buskerud 49 arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne Oppland 49 stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Trøndelag 49 Hedmark 47 Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får Aust-Agder 47 ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at Møre og Romsdal 46 dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Sogn og Fjordane 36 Den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i Telemark er Troms 35 forholdvis høy. Det er relativt mye pendling mellom kommuene Nordland 27 i fylket. Finnmark 20 0 20 40 60 80
Figur 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017.
1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i Drammensregionen (5) 56 regionene Grenland (6) 55
I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i Tønsbergregionen (9) 51 regionene. Midt-Telemark (24) 38
I guren er den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Ringerike/Hole (27) 36 regionene i BTV vist. Kongsberg/Numedal (33) 32
Regioner som Drammensregionen, Tønsbergregionen og Hallingdal (35) 31 Grenland har svært høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Vest-Telemark (43) 27
Midt-Telemark har også forholdsvis høy Midt-Buskerud (50) 21 arbeidsmarkedsintegrasjon. Øst-Telemark (53) 20
Vest-Telemark har omtrent middels intern Vestfold Nord (78) 8 arbeidsmarkedsintegrasjon, men i Øst-Telemark er litt mindre Sandefjord (81) integrert enn middels. Larvik/Lardal (81)
0 10 20 30 40 50 60 70
Figur 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2017. Regionens rangering er vist helt til venstre.
Regional analyse Telemark 2018 24 Pendling 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling Vestfold Nord (2) 34 57 I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene. Sandefjord (8) 32 34 Midt-Buskerud (10) 25 37 I guren er den eksterne arbeidsmarkeds-integrasjonen vist for regionene i BTV. Drammensregionen (11) 27 32 Larvik/Lardal (16) 23 33 Midt-Telemark, Øst-Telemark og Vest-Telemark har alle noe Ringerike/Hole (19) 21 30 over middels ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Tønsbergregionen (21) 22 24 Grenland har forholdsvis lav ekstern Midt-Telemark (22) 15 31 arbeidsmarkedsintegrasjon. Kongsberg/Numedal (24) 25 19
Øst-Telemark (28) 16 22
Vest-Telemark (34) 13 21
Grenland (57) 9 14
Hallingdal (75) 8 11
0 20 40 60 80 100
Figur 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i 2017.
1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i Innpendling Utpendling kommuner Siljan (42) 35 71 Sauherad (53) 41 60 I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i Porsgrunn (64) 49 48 kommunene i Telemark varierer i 2017. Hjartdal (66) 45 52 Siljan, Sauherad og Porsgrunn har høyest Bamble (70) 39 55 arbeidsmarkedsintegrasjon i fylket. Bø (117) 40 41 Kviteseid (143) 33 41 Tinn har klart lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Seljord (153) 37 35 Tokke (154) 31 41 Nome (161) 26 45 Skien (177) 33 34 Nissedal (209) 26 33 Drangedal (222) 13 44 Notodden (252) 23 30 Vinje (253) 22 30 Kragerø (312) 17 24 Fyresdal (317) 11 30 Tinn (385) 11 16 0 20 40 60 80 100 120
Figur 1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Telemark i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 25 Pendling Sysselsetting
I dette kapitlet skal vi se nærmere på sysselsettingsandelen i befolkningen. Sysselsettingsandelen er beregnet som andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er i arbeid. Vi se på hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Telemark og sammenlikne med andre steder. Vi skal også analysere om hvordan sysselsettingsandelen blir påvirket av alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.
1.4.1 Andel sysselsatte Norge Telemark 74% Sysselsettingandelen blir vanligvis regnet ut ved antall sysselsatte i prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år. 72% Denne statistikken ligger tilgjengelig på SSBs nettsider. 70% I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Norge og Telemark fra 2004 til 2017. I oppgangskonjukturen 68% fram til 2008 økte sysselsettingsandelen i Norge. Etter 2008 falt 66,45% sysselsettingandelen fram til 2016. I 2017 ble det for første gang 66% siden 2007 en økning i sysselsettingandelen. 64% Telemark har hatt lavere sysselsettingsandel enn resten av 62,10% landet i alle årene etter 2004. 62% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 i 2017 hadde 62,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år arbeid i Telemark, mens andelen var 66,45 prosent i Norge. Figur 1.4.1 Andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år.
1.4.2 Avvik sysselsettingsandel 0%
I guren har vi vist hvordan sysselsettingsandelen i Telemark avviker fra sysselsettingsandelen i Norge. Det er de samme -1% tallene som ligger til grunn for gur 1.4.1. Stolpene er avviket i de to linjene i gur 1.4.1. -2%
Avviket mellom sysselsettingsandelen i Telemark og Norge har vært negativt i alle årene. Avviket ble større fra 2016 til 2017. -3%
-4%
-5% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.4.2 Avvik fra sysselsettingsandelen i Norge.
Regional analyse Telemark 2018 26 Sysselsetting 1.4.3 Sysselsettingsandel i fylkene Sogn og Fjordane 69,5%
I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen varierer mellom Akershus 69,2% fylkene. Sogn og Fjordane hadde høyest sysselsettingsandel av Oslo 68,8% alle fylkene i 2017, fulgt av Akershus og Oslo. Troms 67,5% Rogaland 67,4% Det er stor forskjell på sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane Trøndelag 67,3% (69,54 prosent) og Aust-Agder (61,13 prosent). Hordaland 67,2% Møre og Romsdal 66,7% Telemark har tredje lavest sysselsettingsandel av fylkene i 2017. Buskerud 66,3% Bare Østfold og Aust-Agder har lavere sysselsettingsandel. Oppland 65,7% Nordland 65,1% Finnmark 64,9% Vest-Agder 64,7% Vestfold 63,7% Hedmark 63,4% Telemark 62,1% Østfold 61,3% Aust-Agder 61,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
Figur 1.4.3 Sysselsettingsandel i fylkene
1.4.4 Alder og kjønnskorrigert Faktisk Forventet Differanse 80% sysselsettingsandel 64,5% Sysselsettingsandelen varierer mye mellom de ulike 60% 62,1% aldersgruppene. Blant unge mellom 15 og 25 år og eldre over
65 år er sysselsettingsandelen ganske lav. Det er også forskjeller 40% mellom kjønn, der menn har høyere sysselsettingsandel enn kvinner. Forskjeller i sysselsettingsandeler mellom ulike 20% områder kan derfor skyldes at det er forskjellig alders- og kjønnsstruktur innenfor aldersgruppen 15 til 74 år. Dette kan vi korrigere for gjennom å se hvilken sysselsettingsandel det 0% burde være i Telemark gitt alders- og kjønnsfordelingen og sammenlikne denne med den faktiske. I guren har vi gjort
-20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1
denne beregningen. 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Analysen viser at den lave sysselsettingsandelen i Telemark ikke Figur 1.4.4 Forventet og faktisk sysselsettingsandel. skyldes alders- og kjønnsfordelingen i fylket. Det er en reell undersysselsetting i Telemark i forhold til resten av landet.
Regional analyse Telemark 2018 27 Sysselsetting 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i fylkene Sogn og Fjordane I guren ser vi den justerte sysselsettingandelen i fylkene. Det Akershus er avvik fra landsgjennomsnittet som er vist i guren. Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane og Akershus har den høyeste Trøndelag sysselsettingsandelen både før og etter justering. Det er først og Oppland fremst Oslo som får en ganske annet resultat etter justeringen. Hordaland Oslo framsto som et fylke med høy sysselsettingsandel for Buskerud justering, men har ganske lav sysselsettingsandel når vi justerer Nordland for alder og kjønn. Rogaland Finnmark Telemark er tredje sist av fylkene, også etter justering etter alder og kjønn. Oslo Hedmark Vest-Agder Vestfold Telemark Østfold Aust-Agder -4% -2% 0% 2% 4% 6%
Figur 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i fylkene
1.4.6 Justert sysselsettingsandel i Vinje (26) kommunene Tokke (115)
I guren kan vi se hvordan den justerte sysselsettingsandelen Nissedal (117) varierer mellom kommunene i Telemark. Seljord (150) Hjartdal (157) Noen kommuner i Telemark har en høy sysselsettingsandel. Fyresdal (161) Vinje har den 26. høyeste sysselsettingsandelen av de 422 Kviteseid (172) kommunene i landet. De andre kommunene i Vest-Telemark Siljan (230) har også høye sysselsettingsandeler. Tinn (241)
Kragerø, Notodden, Porsgrunn og Skien har lavest Drangedal (302) sysselsettingsandel av kommunene i fylket. Sauherad (334) Bø (339) Nome (348) Bamble (365) Skien (376) Porsgrunn (384) Notodden (388) Kragerø (403) -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8%
Figur 1.4.6 Justert sysselsettingsandel i kommunene
Regional analyse Telemark 2018 28 Sysselsetting 1.4.7 Justert sysselsettingsandel i Hallingdal (3) regionene Vest-Telemark (12)
I guren kan vi se hvordan sysselsettingsandelen er i regionene. Kongsberg/Numedal (41)
Hallingdal og Vest-Telemark har høye sysselsettingsandeler. Midt-Buskerud (45) Vestfold Nord (55) De andre regionene i Telemark kjennetegnes av svært lav andel sysselsatte. Ringerike/Hole (56) Drammensregionen (62)
Tønsbergregionen (67)
Midt-Telemark (74)
Sandefjord (75)
Larvik/Lardal (77)
Øst-Telemark (78)
Grenland (80)
-4% -2% 0% 2% 4% 6%
Figur 1.4.7 Justert sysselsettingsandel i regionene
Regional analyse Telemark 2018 29 Sysselsetting Befolkningsutvikling
I dette kapitlet skal vi beskrive befolkningsutviklingen i Norge og Telemark. Vi bruker da befolkningsdata fra SSB og oppdaterer hvert kvartal.
2.1.1 Utviklingen i Norge Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 1,4% Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,2% 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. 1,0% Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. 0,8% Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene har nettoinnvandringen 0,6% tilsvart 0,36 prosent av folketallet. 0,4% Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,27 prosent av folketallet. Det er 0,2% det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste
12 månedene blitt 0,63 prosent av folketallet. 0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 I den nederste guren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det er en trend med økt utvandring. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige Figur 2.1.1 1 Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og og Litauen som returnerer. Samtidig kommer det færre fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. yktninger. Døde Fødte Innvandring Utvandring 80 000 Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er 70 000 en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Antall døde har også sunket, men vil antakelig øke når eldrebølgen 60 000 slår inn. 50 000 Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se 40 000 befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 30 000
20 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.1 2 Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal.
Regional analyse Telemark 2018 30 Befolkningsutvikling 2.1.2 Utviklingen i Telemark Folketall 174 000 173 562 I guren ser vi hvordan folketallet har utviklet seg i Telemark siden 2000. 172 000
Folketallet i Telemark har økt siden 2000. Det har vært sterkest 170 000 vekst i perioden etter 2008. 30. september 2018 var det 173 562 innbyggere i fylket. 168 000
166 000
164 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.2 Folketallet i Telemark målt i slutten av hvert kvartal.
2.1.3 Indeksert folketall Norge Telemark 120 118,9 I gur 2.1.3 har vi indeksert folketallet slik at nivået i 2000=100 og sett Telemark sin utvikling i forhold til landet. 115
Folketallet i Telemark har økt med 5,2 prosent siden 1. januar 2000. I Norge har det vært en vekst på 18,9 prosent. Folketallet 110 øker altså langt langsommere i Telemark enn i resten av landet. 105 105,2
100
95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.3 Det indekserte folketallet i Telemark målt i slutten av hvert kvartal.
Regional analyse Telemark 2018 31 Befolkningsutvikling 2.1.4 Befolkningsutvikling i fylkene Oslo 20,2%
I guren ser vi den prosentvise veksten i folketallet i fylkene de Akershus 18,4% ti siste årene. Alle fylkene har hatt befolkningsvekst i denne Rogaland 14,7% perioden. Hordaland 12,9% Vest-Agder 12,4% Oslo og Akershus har hatt klart sterkest befolkningsvekst, mens Buskerud 12,2% Oppland og Nordland har hatt lavest vekst. Østfold 11,3% Trøndelag 11,1% Befolkningsveksten i Telemark er blant de svakeste av fylkene. Aust-Agder 10,5% Kun tre fylker har lavere vekst de siste ti årene. Vestfold 10,0% Møre og Romsdal 8,1% Troms 7,7% Finnmark 5,2% Hedmark 4,1% Telemark 4,0% Sogn og Fjordane 3,7% Nordland 3,5% Oppland 3,4% 0% 5% 10% 15% 20% 25%
Figur 2.1.4 Befolknigsvekst i perioden 2008-2017
2.1.5 Befolkningsutviklingen dekomponert Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I gur 2.1.5 er befolkningsendringene i Telemark dekomponert i 1 500 fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands netto ytting. 1 000
Telemark har hatt netto innenlands ut ytting siden 2002. Fødselsbalansen har også vært negativ i de este periodene. 500 Folketallet ville ha sunket hvis det ikke var innvandring.
Innvandringen til Telemark har vært på over 1000 personer per 0 år i enkelte perioder. I de siste seks kvartalene har innvandringen til Telemark sunket. Det har også vært en negativ -500 utvikling i den innenlandske yttebalansen.
-1 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.5 Dekomponert befolkningsutvikling i Telemark siste 12 måneder
Regional analyse Telemark 2018 32 Befolkningsutvikling 2.1.6 Relativ befolkningsutvikling Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I gur 2.1.6 har vi brukt de samme tallene som i 2.1.5, men 500 trukket fra landsgjennomsnittet. 0 I denne guren kan vi se at innvandringen til Telemark har vært lavere enn ellers i landet mellom 2006 og 2016. I de siste to årene har Telemark hatt mer innvandring enn gjennomsnittet i -500 Norge.
-1 000 Det kan tyde på at Telemark har tatt i mot forholdsvis mange yktninger de siste årene. -1 500
-2 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.6 Dekomponert relative befolkningsutvikling i Telemark siste 12 måneder
Regional analyse Telemark 2018 33 Befolkningsutvikling Bostedsattraktivitet
I dette kapitlet skal vi bruke attraktivitetsmodellen for å analysere yttetallene i Telemark. Hensikten er å avdekke de viktigste strukturelle drivkreftene for ytting og hvordan disse har påvirket netto yttingen til fylket, regionene og kommunene. Noen steder har bedre yttetall enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Slik steder er attraktive for bosetting. Vi skal se hvordan denne bostedsattraktiviteten har utviklet seg i Telemark.
2.2.1 Drivkrefter for ytting Innvandring Sentralisering Nabovekst Akershus Det er tre drivkrefter som påvirker yttingen til et sted. Oslo Den nasjonale innvandringen påvirker yttestrømmen i alle Østfold kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy Buskerud innvandring til Norge vil de este steder få sin andel av Rogaland innvandringen. Vest-Agder Vestfold Det sentraliserte yttemønsteret i Norge går fra små og isolerte Oppland steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken Aust-Agder sentraliseringse ekt en region vil ha ved å se på folketallet i Telemark regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med Hedmark mange innbyggere får bedre yttetall enn små. Regioner med Hordaland høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre yttetall enn regioner Trøndelag med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkeds- Møre og Romsdal integrasjonen i regionen har betydning. Sentraliseringskreftene Sogn og Fjordane kan beregnes gjennom de tre størrelsene folketall, ekstern og Troms intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Nordland Arbeidsplassutviklingen påvirker også netto yttingen. Det Finnmark gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og -10% -5% 0% 5% 10% 15% arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. E ekten av arbeidsplassveksten i de Figur 2.2.1 Strukturelle drivkrefters betydning for netto ytting i perioden 2008-2017 omkringliggende stedene er vist i gur 2.2.1 som «nabovekst».
Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker netto yttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll.
I gur 2.2.1 ser vi den forventede netto yttingen til fylkene de ti siste årene som summen av tre ulike strukturelle drivkrefter. Oslo og Akershus har de beste strukturelle betingelsene for å få netto inn ytting. De har en sentral beliggenhet, samtidig som at arbeidsplassveksten har vært høy. Finnmark, Nordland og Troms har de minst gunstige strukturelle betingelsene for å få inn ytting.
Telemark har middels strukturelle betingelser for å få befolkningsvekst gjennom netto ytting.
Regional analyse Telemark 2018 34 Bostedsattraktivitet 2.2.2 Bostedsattraktivitet i fylkene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet De strukturelle yttebetingelsene som ble beskrevet på forrige Aust-Agder side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår Østfold attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika Vestfold ved den enkelte region, og har hovedsakelig med lokalisering og Finnmark befolkningstetthet å gjøre. Nordland Arbeidsplassveksten i egen region påvirker også netto yttingen. Møre og Romsdal De strukturelle betingelsene og den relative Trøndelag arbeidsplassveksten på stedet vil da til sammen bestemme Buskerud forventet netto ytting. Hedmark Hordaland Den faktiske netto yttingen kan være forskjellig fra den Telemark forventede. Noen regioner har bedre yttetall enn forventet. Troms Dette er regioner som av en eller annen årsak har vært Vest-Agder attraktive for bosetting. Vår de nisjon på bostedsattraktivitet er Oppland di eransen mellom faktisk og forventet netto ytting. I gur Sogn og Fjordane 2.2.2 har vi vist bosteds-attraktiviteten sammen med Akershus strukturelle drivkrefter, e ekten av arbeidsplassvekst i egen Oslo region og fødselsbalansen. Summen av alle søylene vil nå være Rogaland stedets faktiske befolknings-vekst i perioden. Aust-Agder, -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Østfold, Vestfold og Finnmark er de fylkene som har hatt høyest bostedsattraktivitet de siste ti årene. Rogaland, Oslo og Figur 2.2.2 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst Akershus har hatt lavest bosteds-attraktivitet. Felles for og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017 Rogaland, Oslo og Akershus er at de har hatt høy forventet befolkningsvekst, men veksten har vært lavere enn forventet.
Bostedsattraktiviteten til Telemark har vært positiv. Det er altså ikke svak bostedsattraktivitet som har gjort at folketallet har utviklet seg svakt. Problemet er at Telemark har hatt svært dårlig arbeidsplassutvikling, samtidig som at Telemark er et av fylkene med fødselsunderskudd.
2.2.3 Bostedsattraktivitet i regionene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet
I gur 2.2.3 kan vi se hvordan befolkningsveksten i regionene Hallingdal (8) kan dekomponeres i strukturelle forhold, e ekten av Vestfold Nord (12) arbeidsplassveksten i egen region, fødselsoverskudd og bostedsattraktivitet. Kongsberg/Numedal (15)
Midt-Telemark (18) Midt-Telemark har hatt ganske høy bostedsattraktivitet de siste ti årene. Regionen er nummer 18 av de 85 regionene når det Øst-Telemark (20) gjelder bostedsattraktivitet. Hvis vi velger enkeltåret 2017 i Ringerike/Hole (22) guren, kan vi se at Midt-Telemark hadde høyest Midt-Buskerud (36) bostedsattraktivitet av alle regionene i landet dette året. Sandefjord (38)
Øst-Telemark har også hatt ganske høy bostedsattraktivitet, og Grenland (40) er nummer 20. Øst-Telemark har imidlertid hatt svært svak Tønsbergregionen (54) arbeidsplassvekst og samtidig et høyt fødselsunderskudd. Larvik/Lardal (55) Grenland har hatt en netto ytting som er litt bedre enn Vest-Telemark (71) forventet. Drammensregionen (76)
Vest-Telemark har hatt en negativ bostedsattraktivitet, sammen -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% med en svak arbeidsplassvekst og negativt fødselsbalanse. Bostedsattraktiviteten i Vest-Telemark har imidlertid blitt bedre Figur 2.2.3 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst de siste årene. og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017
Regional analyse Telemark 2018 35 Bostedsattraktivitet 2.2.4 Bostedsattraktivitet i kommunene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet I guren viser vi befolkningsveksten i kommunene i Telemark Bø (9) de ti siste årene, dekomponert i strukturelle yttefaktorer, Nissedal (95) e ekt av arbeidsplassutvikling i egen kommune, Notodden (122) fødselsoverskudd og bostedsattraktivitet. Fyresdal (131) Bø har den klart sterkeste bostedsattraktiviteten av Tinn (155) kommunene i Telemark. Bø har vært den niende mest attraktive Drangedal (172) bostedskommunen i landet de siste ti årene. Hvis vi velger de Seljord (205) tre siste årene, det vil si perioden 2015-2017, er Bø den mest Kragerø (217) attraktive bostedskommunene i landet. Skien (231) Porsgrunn (263) Nissedal, Notodden, Fyresdal, Tinn, Drangedal har også vært Vinje (278) mer attraktive enn middels. Nome (282) I kommuner som Siljan, Bamble og Kviteseid har Tokke (286) bostedsattraktiviteten vært svak og bidratt negativt til Sauherad (313) netto yttingen. Hjartdal (337) Kviteseid (375) Bamble (377) Siljan (417) -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20%
Figur 2.2.4 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017
2.2.5 Utvikling i bostedsattraktivitet Innvandring Sentralisering Arbeid Nabovekst Attraktivitet Flytting Forventet flytting I guren 2.2.5 oppsummerer vi hele analysen av netto yttingen 2000 til Telemark for årene 2003-2017. Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for ytting har utviklet seg sammen med den 1500 faktiske utviklingen. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. 1000
Telemark hadde en periode med negativ bostedsattraktivitet fra 500 2005 til 2010. Etter det har bostedsattraktiviteten vært positiv, når vi ser på 3-års serier. 0
Hvis vi velger 1-års serier, ser vi at bosteds-attraktiviteten i -500 Telemark svært positiv i 2015 og 2016. Det kan ha sammenheng med at Telemark tok i mot forholdsvis mange yktninger disse
-1000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
årene. I 2017 ble bostedsattraktiviteten til Telemark negativ 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 igjen. Arbeidsplassveksten har bidratt negativt til netto yttingen 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 i alle periodene. I ere år har svak arbeidsplass-utvikling ført til at netto yttingen har blitt redusert med mer enn 500 personer. Figur 2.2.5 Drivkrefter for ytting, forventet ytting, bostedsattraktivitet og faktisk netto ytting i Telemark.
Regional analyse Telemark 2018 36 Bostedsattraktivitet 2.2.6 Oppsummering befolkningsvekst Bostedsattraktivitet -84 18 1
I guren oppsummeres befolkningsendringene i Telemark i Nabovekst -29 2017 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år og perioder i Nettoinnflytting guren og også andre enheter. Fargene illustrerer om Arbeid -212 295 utviklingen i Telemark er positiv i forhold til resten av landet (blå) eller om den prosentvise utviklingen er relativ dårlig (rød). Sentralisering -83 Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 703 Telemark kk en befolkningsvekst på 84 innbyggere i 2017. 84 Fødselsunderskuddet reduserte folketallet med 208 personer. Telemark har forholdvis mange døde og få nyfødte.
Døde -1708 Fødselsoverskudd Telemark kk en netto inn ytting på 295 personer i 2017. -208 Fødte 1500 Innvandringen til Norge har sunket de siste årene, men ville fremdeles gitt netto inn ytting til Telemark på 703 personer, hvis innvandringen til Telemark sto i forhold til folketallet. Figur 2.2.6 Endringer i antall innbyggere i 2017 i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer Telemark er ikke blant de mest sentrale fylkene, noe som utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. reduserer inn yttingen med 83 personer.
Det har vært svak arbeidsplassvekst i Telemark de siste tre årene. Dette reduserte inn yttingen med 212 personer i 2017. I tillegg var det svak arbeidsplassvekst i områder hvor befolkningen i i Telemark pendler til. Det reduserte inn yttingen med ytterligere 29 personer.
Netto yttingen ble til slutt 84 personer lavere enn forventet. Avviket mellom faktisk og forventet ytting er et uttrykk for fylkets bostedsattraktivitet, som altså ble negativ i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 37 Bostedsattraktivitet Boligbygging
Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor undersøke boligbyggingen i Telemark og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten.
2.3.1 Utvikling i boligbygging Norge Telemark 7 I guren ser vi hvordan boligbyggingen i Telemark har vært i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ser da på antall fullførte 6 6,0 boliger per 1000 innbyggere.
Telemark hadde høyere boligbygging enn gjennomsnittet i 5 2001. Etter det har boligbyggingen i fylket vært langt lavere per innbygger enn gjennomsnittet i landet. 4 3,9
3
2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 2.3.1 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere.
2.3.2 Boligbygging i fylkene Rogaland 7,4 I de siste ti årene, fra 2008 til og med 2017, ble det bygget i snitt Aust-Agder 7,0 5,2 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I gur 2.3.2 Akershus 6,5 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte Vest-Agder 6,5 mellom fylkene. Trøndelag 5,7 Hordaland 5,6 Rogaland og Aust-Agder og Akershus hadde mest boligbygging i Troms 5,0 forhold til folketallet. Vest-Agder, Trøndelag og Hordaland og er Møre og Romsdal 4,9 også blant de fylkene som hadde mer boligbygging enn Buskerud 4,7 landsgjennomsnittet. Telemark, Nordland og Oppland hadde Sogn og Fjordane 4,6 minst boligbygging. Oslo 4,4 I Telemark har det blitt bygget 3,2 boliger per 1000 innbyggere i Vestfold 4,4 gjennomsnitt de siste ti årene. Det er aller lavest i landet. Østfold 4,2 Hedmark 3,9 Finnmark 3,9 Oppland 3,7 Nordland 3,3 Telemark 3,2 0 2 4 6 8 10
Figur 2.3.2 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
Regional analyse Telemark 2018 38 Boligbygging 2.3.3 Boligbygging i kommunene Bø (44) 7,8 I guren ser vi gjennomsnittlig antall nye boliger per 1000 Nissedal (127) 5,3 innbyggere i kommunene i Telemark de siste ti årene. Vinje (162) 4,6 Kragerø (207) 3,8 Bø har klart høyest boligbygging av kommunene i Telemark. Sauherad (212) 3,7 Høy boligbygging har vært en viktig årsak til den høye Porsgrunn (217) 3,6 bostedsattraktiviteten i Bø. Også Nissedal har hatt boligbygging Skien (243) 3,4 per innbygger som er bedre enn landsgjennomsnittet. Seljord (259) 3,1 Alle de andre kommunene i Telemark har hatt lavere Siljan (270) 3,0 boligbygging per innbygger enn gjennomsnittet i Norge. Bamble (284) 2,8 Kviteseid (308) 2,5 Nome (337) 2,0 Hjartdal (338) 2,0 Notodden (344) 1,9 Tokke (365) 1,6 Tinn (391) 1,0 Drangedal (394) 0,9 Fyresdal (413) 0,2 0 2 4 6 8 10
Figur 2.3.3 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
2.3.4 Boligbygging i regionene Vestfold Nord (16) 6,2
I guren ser vi boligbyggingen i regionene. Kongsberg/Numedal (20) 5,6
Midt-Telemark har hatt litt under middels boligbygging. Ringerike/Hole (23) 5,4 Tønsbergregionen (40) 4,6 De andre tre regionene i Telemark har hatt lav boligbygging. Øst-Telemark har den laveste boligbyggingen per innbygger av Midt-Buskerud (41) 4,5 alle regionene i landet. Midt-Telemark (42) 4,5
Drammensregionen (45) 4,3
Sandefjord (51) 4,1
Hallingdal (56) 3,8
Larvik/Lardal (59) 3,5
Grenland (63) 3,4
Vest-Telemark (69) 3,1
Øst-Telemark (85) 1,6
0 1 2 3 4 5 6 7
Figur 2.3.4 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
Regional analyse Telemark 2018 39 Boligbygging Samlet attraktivitet
Det er to måter et sted kan skape ekstra vekst på. For det første kan stedet skape kvaliteter som øker inn ytting og reduserer ut ytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan stedet skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. Når vi måler den samlede attraktiviteten, ser vi på bidraget til befolkningsveksten som er skapt av kombinasjonen av bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet. Samlet attraktivitet betyr da: Hvor mye ekstra befolkningsvekst stedet har fått i forhold til forventet vekst.
3.1.1 Bosteds- og næringsattraktivitet 2
I guren viser vi hvor attraktive fylkene i Norge har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. Aksene AuØsts-Atfogldder 1 Vestfold viser bosteds- og næringsattraktiviteten og skalaen er antall Finnmark NMorødrlae nodg Romsdal standardavvik fra gjennomsnittet.
t Hedmark TrønBdueslakgerud e Hordaland it
Noen fylker har klart å øke veksten både i befolkning og it 0 v
k Telemark Troms
arbeidsplasser i næringslivet gjennom å være attraktive. a r
t Vest-Agder t
Finnmark, Buskerud, Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland a Oppland s
d Sogn og Fjordane
er eksempler på fylker som har vært attraktive for både e t
s -1 næringsliv og befolkning. Rogaland, Oppland og Telemark har o B imidlertid hatt lite gunstige strukturelle betingelser for vekst. Akershus Oslo Telemark har hatt negativ næringsattrakivitet de siste ti årene, -2 Rogaland men nøytral bostedsattraktivitet.
-3 -2 -1 0 1 2 3 Næringsattraktivitet
Figur 3.1.1 Normalisert bosteds- og næringsattraktivitet i perioden 2008- 2017
Regional analyse Telemark 2018 40 Samlet attraktivitet 3.1.2 Samlet attraktivitet i fylkene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Finnmark I gur 3.1.2 viser vi de samme tallene som i gur 3.1.1, men Buskerud ordnet slik at de rangerer fylkene etter samlet attraktivitet. Trøndelag Fylkene Finnmark, Buskerud og Trøndelag er de fylkene som Møre og Romsdal har hatt høyest samlet attraktivitet i de siste ti årene. Disse Nordland fylkene har hatt en høyere vekst i folketall og arbeidsplasser Vestfold enn forventet. Akershus Troms Rogaland, Oppland og Telemark har hatt lavest samlet Hordaland attraktivitet. Hedmark Likevel var Telemark blant de sju fylkene i landet med høyest Østfold samlet attraktivitet i 2016. Sogn og Fjordane Aust-Agder Vest-Agder Oslo Telemark Oppland Rogaland -4 -3 -2 -1 0 1 2 3
Figur 3.1.2 Samlet attraktivitet i perioden 2008-2017
3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 0,5 I guren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Telemark vist. Figuren viser utviklingen i 3-års serier, men det er også mulig å se utviklingen år for år hvis en velger 1-års serier. 0
Den samlede attraktiviteten til Telemark viser en sterk positiv trend når vi bruker 3-års serier. -0,5 Bytter vi til 1-års serier, kan vi se at den samlede attraktiviteten var positiv i 2015 og 2016, men blitt negativ igjen i 2017. -1
-1,5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet i Telemark.
Regional analyse Telemark 2018 41 Samlet attraktivitet Scenarier for Norge
Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med 2017. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal lage scenarier for den demogra ske utviklingen i Telemark og scenarier for arbeidsplassutviklingen. SSB lager også framskrivinger av den demogra ske utviklingen. Vår modell er bygget opp på en annen måte og gir noe ulike resultater.
Vi skal først i dette kapitlet se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Her følger vi SSBs framskrivinger av innvandring til Norge, samt framskrivingen av fruktbarhet og dødelighet. Vi har altså de samme forutsetninger for Norge som ligger inne i SSBs framskrivinger av henholdsvis lav vekst, høy vekst og hovedalternativet.
I neste kapittel skal vi lage ulike scenarier for Telemark basert på hvilken attraktivitet Telemark vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet.
4.1.1 Innvandringen til Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 1,0% Innvandringen til Norge har stor betydning for befolkningsutviklingen. Innvandringen økte svært mye fram 0,8% 2012, for deretter å gå raskt ned. I 2012 bidro innvandring til en vekst på nesten en prosent av folketallet. I 2017 tilsvarte 0,6% innvandringen til Norge 0,4 prosent av folketallet. 0,50% Det er stor usikkerhet om hvordan innvandringen til Norge vil 0,4% utvikle seg de neste årene. SSB har laget nye framskrivinger for 0,29% folketallet i juni 2018. I disse framskrivingene er det tre 0,2% 0,21% alternativer for innvandringen: lav, middels og høy. I guren har vi vist disse tre alternativene. Vi vil bruke disse tre alternativene
0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
i scenariene for de enkelte stedene. 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
I høy-alternativet skal innvandringen øke fra 2017 til 2018. Det alternativet virker mest usannsynlig i dag, da det ikke er noen Figur 4.1.1 Historisk og framskrevet nettoinnvandring til Norge. tegn til økt innvandring til Norge så langt i 2018.
Lav-alternativet har en videre nedgang i innvandringen i 2018, for deretter å ate ut. Lav-alternativet ser mest sannsynlig ut nå, og virker ikke spesielt pessimistisk.
Regional analyse Telemark 2018 42 Scenarier for Norge 4.1.2 Fruktbarheten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 2,0
Fruktbarheten, målt med hvor mange barn en 1,94 gjennomsnittskvinne får i løpet av livet, betyr mye for 1,9 befolkningsutviklingen, spesielt på lang sikt. 1,8 I Norge har det vært et kraftig fall i fruktbarhetstallet fra 2009 til 1,76 2018. I 2009 kk norske kvinner i gjennomsnitt 1,98 barn i løpet 1,7 av livet. I 2017 var dette tallet sunket til 1,62. 1,6 SSB har også her tre alternativer for den framtidige utviklingen. 1,59 I høy-alternativet skal fruktbarheten øke raskt, allerede i 2018. 1,5 Middels- og lav-alternativet har en videre nedgang i 2018, men etterhvert en økning i fruktbarheten igjen.
1,4 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.2 Historisk og framskrevet fruktbarhet for Norge
4.1.3 Befolkningsveksten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 6 500 000 6 491 110 De tre hovedalternativene for innvandring, fruktbarhet og 6 055 849 dødelighet som SSB har lagt til grunn gir ganske store forskjeller 6 000 000 i befolkningsveksten i Norge. I høy-alternativet blir folketallet i 5 744 518 Norge 6,5 mill i 2040. I lav-alternativet øker folketallet bare til 5 500 000 5,7 mill. Befolkningsveksten fram til 2040 vil da variere fra ca 400 000 med lav vekst til 1,2 mill i høy-alternativet. 5 000 000
4 500 000
4 000 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.3 Historisk og framskrevet befolkning i Norge, i alderen 0 til 105 år
Regional analyse Telemark 2018 43 Scenarier for Norge 4.1.4 Demogra Norge Kvinner Menn
I guren viser vi i utgangspunktet alderspyramiden i Norge slik 100 den ser ut i 2018. 90 Hvis vi drar slideren tilbake til 2000, kan vi se at det da var 80 relativt få personer i alderen fra 60 og oppover, men mange som var 54. 54-åringene i 2000 var det store årskullet som ble 70 født i 1946. 60 Drar vi slideren til 2040, kan vi se at det blir en sterk vekst i 50 antall eldre. 40 Vi kan også bytte mellom de tre alternativene for nasjonal vekst. Med lav nasjonal vekst vil det bli langt færre barn og ungdom i 30 2040. Det kommer av at fruktbarheten og innvandringen er 20 lavere i dette alternativet. I alternativet for høy nasjonal vekst blir barnekullene vesentlig større i 2040. 10
0 60 000 40 000 20 000 0 20 000 40 000 60 000
Figur 4.1.4 Historisk befolkningspyramide for Norge i år 2018.
4.1.5 Forsørgerbyrden Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 4,5 Forsørgerbyrden sier noe om hvor mange i arbeidsdyktig alder det er i forhold til antall pensjonister. I guren viser vi antall 4,0 personer mellom 20 og 65 år i forhold til antall personer som er 66 eller eldre. 3,5 I 2012 var det omtrent 4,4 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. Dette tallet har sunket en del siden da, og er i 2018 3,0 omtrent 3,8. Forsørgerbyrden vil fortsette å øke. I 2040 blir det omtrent 2,5 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. 2,52 2,5 2,50 2,47
2,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.5 Forsørgerbyrden, de nert som antall personer mellom 20-65 år delt på personer 66+ år.
Regional analyse Telemark 2018 44 Scenarier for Norge 4.1.6 Antall arbeidsplasser i Norge Offentlig Privat 3 000 000 Antall arbeidsplasser er beregnet å følge folketallet i arbeidsdyktig alder. I modellen antar vi at sysselsettingsandelen 2 500 000 vil holde seg konstant i hvert enkelt årstrinn. Vi vil da få en jevn arbeidsplassvekst i hovedalternativet. 2 000 000
Bytter vi til lav nasjonal vekst i guren, kan vi se at 1 500 000 arbeidsplassveksten etterhvert stopper opp. Det er fordi det ikke blir vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder. I alternativet 1 000 000 med lav nasjonal vekst vil antall arbeidsplasser i næringslivet stå omtrent stille, mens all arbeidsplassvekst vil skje i o entlig 500 000 sektor.
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4
Alternativet med høy nasjonal vekst har omtrent den samme 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 veksten i antall arbeidsplasser fram mot 2040 som vi har hatt i perioden mellom 2000 og 2018. Figur 4.1.6 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Norge
4.1.7 Strukturell utvikling i bransjer og 2018-2040 2008-2017 sektorer i Norge Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Hvilke bransjer vil vokse og hvilke vil synke? Dette spørsmålet vil Prosessindustri ha stor betydning for den regionale utviklingen i antall Verkstedindustri Fisk arbeidsplasser. Gruve Landbruk I scenariene har vi lagt til grunn at mønstrene i den strukturelle Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap utviklingen vil fortsette. Det betyr at vi regner med vekst i de Tele og IKT bransjene som har hatt vekst de ti siste årene, og nedgang i de Aktivitet Handel bransjene hvor det har vært nedgang de siste ti årene. Vi har Overnatting gjort noen unntak. Oljebaserte næringer har fått svakere vekst Servering Agentur og Engros enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Kommune Stat Fylke -4% -2% 0% 2% 4% 6%
Figur 4.1.7 Årlig gjennomsnitt av arbeidsplassvekst i de ulike bransjene.
Regional analyse Telemark 2018 45 Scenarier for Norge Scenarier for Telemark
Vi har nå redegjort for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for scenariene, når det gjelder nasjonal vekst og strukturell utvikling i arbeidslivet. Nå skal vi vise scenarier for Telemark.
4.2.1 Framtidig attraktivitet for Telemark 0,3%
Vi skal lage ulike scenarier for Telemark for ulike verdier av attraktivitet for bosetting og næringsliv. I guren har vi illustrert 0,2% hvilke verdier som ligger i de ulike scenariene. Vi har re Høy alternativer. t 0,1% e it it v
Et scenario har høy attraktivitet for både bosetting og k
a Telemark r t attraktivitet. Disse attraktivitetsverdiene er hentet fra analysene t 0,0% Normal a s av attraktivitet for de ti siste årene og lagt slik at verdien for d e t
s Lav
attraktivitet tilsvarer 0,8-kvantilen, det vil si at o
B -0,1% attraktivitetsverdiene er bedre enn 80 prosent av alle fylkene.
I scenariet med lav attraktivitet ligger verdien for attraktivitet på -0,2% 0,2-kvantilen.
Det er også et scenario (historisk attraktivitet) hvor Telemark -0,3% beholder samme attraktivitetsverdier i framtiden som de hadde -0,8% -0,6% -0,4% -0,2% 0,0% 0,2% 0,4% 0,6% de ti siste årene. Næringsattraktivitet
Til slutt er det et alternativ med middels attraktivitet (normal) Figur 4.2.1 Gjennomsnittlig historisk bostedsattraktivitet og der både bosteds- og næringsattraktiviteten er lik null. Det betyr næringsattraktivitet i perioden 2008-2017, samt høy, lav og normal at både yttetallene og arbeidsplassveksten i næringslivet er lik alternativene forventet verdi.
Regional analyse Telemark 2018 46 Scenarier for Telemark 4.2.2 Befolkningsutvikling Lav Normal Høy Historisk SSB 190 000 I guren kan vi se re scenarier for befolkningsutviklingen i 186 234 Telemark med ulike verdier av attraktivitet. Vi har også lagt inn 185 000 SSBs befolkningsframskriving for Telemark i guren. 183 128 180 000 Det går an å velge tre alternativer for nasjonal vekst med knappen øverst. 175 000 SSB har i sitt hovedalternativ framskrevet folketallet i Telemark 172 670 til 186 000 i 2040. 170 000 170 576
166 936 Våre framskrivinger har lavere folketall i alle alternativene for
165 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 attraktivitet. Alternativet hvor Telemark har høy attraktivitet 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 både som bosted og næringsliv har omtrent samme vekst som
SSB, men de andre tre (og mer sannsynlige scenariene) viser at Figur 4.2.2 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier folketallet vil ha en ganske lav vekst i noen år før folketallet begynner å dale.
Dersom den nasjonale veksten blir lav, vil nedgangen i folketallet starte tidligere, med mindre Telemark oppnår en høy attraktivitet.
4.2.3 Antall skolebarn Lav Normal Høy Historisk SSB 22 000 Vi kan også vise scenarier for befolkningsutvikling innenfor ulike alderstrinn. Figuren er innstilt til å vise antall barn mellom 6 og 21 000 15, det vil si grunnskolealder. Det er også mulig å vise andre aldre i slideren. 20 000 19 734 Figuren er i utgangspunktet innstilt på hovedalternativet for 19 434 nasjonal vekst. Det er mulig å velge lav- og høyalternativet for 19 000 nasjonal vekst. 18 202 18 000 17 893
17 363
17 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.3 Befolkningsframskrivinger for ulike attraktivitetsscenarier i alderen 6 til 15 år.
Regional analyse Telemark 2018 47 Scenarier for Telemark 4.2.4 Aldersfordeling SSB Kvinner Menn
Figuren viser alderspyramiden for Telemark. Den er innstilt på 100 alderspyramiden i 2018. 90 Hvis vi drar slideren til venstre kan vi se hvordan 80 alderspyramiden i Telemark så ut tidligere. 70 Drar vi slideren mot høyre, kan vi se hvordan alderspyramiden vil endre seg fram mot 2040. 60
For de framtidige alderspyramidene kan vi velge både de tre 50 alternativene for nasjonal vekst, samt re alternativer for 40 attraktiviteten til Telemark. 30
20
10
0 1 500 1 000 500 0 500 1 000 1 500
Figur 4.2.4 Historisk befolkningspyramide for Telemark i år 2018
4.2.5 Forsørgerbyrden Lav Normal Høy Historisk SSB 4,0 Forsørgerbyrden er et uttrykk for antall personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. Det er regnet ut ved å summere antall 3,5 personer fra 20 til 65 år og dividere på antall personer som er 66 år og eldre. 3,0 Denne forsørgerbyrden vil bli større i Norge de neste årene fordi antall pensjonister vil øke langt sterkere enn antall 2,5 personer i arbeidsdyktig alder.
2,02 2,0 1,94 1,82 1,80 1,76
1,5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.5 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier
Regional analyse Telemark 2018 48 Scenarier for Telemark 4.2.6 Flytting og alder Innflyttere Utflyttere Nettoinnflyttere 400 I guren har vi vist inn- og ut ytting til og fra Telemark etter alder. Figuren er i utgangspunktet satt til året 2018, der tallene er basert på yttemønsteret til Telemark de ti siste årene. 300 Unge folk, mellom 18 og 35, ytter desidert mest. En del av disse har med seg små barn, noe som gjør at også mange barn ytter. Dette gjelder både for ytting inn og ut av Telemark og 200 generelt for ytting mellom kommuner i Norge.
Den svarte streken viser netto ytting etter alder. Denne yttepro len kan være ganske forskjellig fra sted til sted. De 100 este steder har netto ut ytting av unge mellom 18 og 25 år. De største byene og steder med høgskoler og universitet har inn ytting i denne gruppen. 0
I beregningene til scenariene har vi lagt til grunn at steder beholder sin yttepro l. -100 For Telemark betyr det at det fortsatt blir netto ut ytting av 0 10 20 30 40 50 60 personer mellom 18 og 25 år, mens det blir netto inn ytting av personer over 30 og under 15. Figur 4.2.6 Antall yttere per ett-åring alder i år 2018
4.2.7 Arbeidsplasser Offentlig Privat 80 000 Figuren viser hvordan antall arbeidsplasser i Telemark har utviklet seg fra slutten av 2000 til slutten av 2017, samt hvordan utviklingen blir i scenariet med hovedalternativet for nasjonal 60 000 vekst og normal attraktivitet.
Det er mulig å velge tre alternativer for nasjonal vekst og re 40 000 alternativer for attraktiviteten til Telemark.
Det ligger an til at antall arbeidsplasser skal øke litt i det 20 000 o entlige, mens det blir noe færre arbeidsplasser i næringslivet, med normal attraktivitet i hovedalternativet.
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.7 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Telemark
Regional analyse Telemark 2018 49 Scenarier for Telemark 4.2.8 Private arbeidsplasser Lav Normal Høy Historisk 54 000 I guren vil vi synliggjøre hvordan utviklingen i antall 52 000 arbeidsplasser i næringslivet blir i de ulike scenariene. 50 000 En kan merke seg at det er store sprik mellom de ulike 49 416 scenariene alt ettersom hvilken attraktivitet det blir i Telemark. 48 000 Det er en konsekvens av at utviklingen faktisk er svært usikker. 46 000 Det er ikke mulig å predikere arbeidsplassveksten i næringslivet 45 524 særlig nøyaktig. 44 000
Telemark må øke næringsattraktviteten vesentlig for at det skal 42 000 41 843 bli vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Hvis den lave 40 391
40 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
næringsattraktiviteten fra de siste ti årene fortsetter, vil antall 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 arbeidsplasser i næringslivet synke til 40 000 i 2040.
Med høy næringsattraktivitet kan det blir vekst opp til nesten 50 Figur 4.2.8 Private arbeidsplasser for ulike attraktivitetsscenarier 000.
Regional analyse Telemark 2018 50 Scenarier for Telemark Utdanning blant sysselsatte
I dette kapitlet skal vi se på det formelle utdanningsnivået i befolkningen i Telemark.
5.1.1 Utdanningsnivå blant sysselsatte Norge Telemark 40% Utdanningsnivået i Norge øker stadig. De som går inn i 38,3% arbeidslivet har langt høyere utdanningsnivå enn de som går ut av arbeidslivet. 35%
I guren ser vi hvordan andelen av de sysselsatte har utviklet 31,8% seg i Telemark og Norge fra 2000 til 2017. Det er 30% utdanningsnivået til den sysselsatte befolkningen som er målt.
Andelen av de sysselsatte i Telemark som har høyere utdanning 25% har økt siden 2000, men har hele perioden vært lavere enn landsgjennomsnittet.
20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
I 2017 hadde 31,8 prosent av de sysselsatte i Telemark høyere 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 utdanning, mens tilsvarende andel på landsbasis var 38,3 prosent. Figur 5.1.1 Prosentvis andel av den sysselsatte befolkningen med minst tre års utdanning på høyskole og universitet, 2000-2017.
5.1.2 Utdanningsnivå i fylkene Oslo 55,2%
Utdanningsnivået til befolkningen (den sysselsatte Akershus 42,1% befolkningen) i fylkene er vist i guren. Oslo har klart høyest Hordaland 39,0% utdanningsnivå av alle fylkene i 2017. Trøndelag 38,1% Troms 37,2% Av guren ser vi at Telemark, med 31,8 prosent av den Rogaland 35,7% sysselsatte befolkningen med høyere utdanning, plasserer seg Vestfold 35,0% under middels av fylkene. Kun seks fylker har lavere andel med Vest-Agder 34,4% høyere utdanning. Buskerud 34,1% Aust-Agder 34,1% Finnmark 31,9% Telemark 31,8% Møre og Romsdal 31,8% Østfold 31,7% Sogn og Fjordane 31,6% Hedmark 31,3% Nordland 31,1% Oppland 30,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Figur 5.1.2 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
Regional analyse Telemark 2018 51 Utdanning blant sysselsatte 5.1.3 Utdanningsnivå i kommunene Bø (34) 38,4% I guren ser vi utdanningsnivået blant de sysselsatte i Porsgrunn (61) 34,7% kommunene i Telemark. Skien (64) 34,5% Notodden (106) 31,3% Bø, Porsgrunn og Skien har den best utdannede befolkningen i Sauherad (118) 30,4% Telemark. Over 34,5 prosent av de sysselsatte har minst tre års Fyresdal (124) 30,1% høyere utdanning i disse kommunene. Kviteseid (126) 30,1%
Drangedal, Hjartdal og Tinn har de laveste andelene i Telemark. Seljord (127) 30,1% Kragerø (139) 29,4% Vinje (158) 28,5% Tokke (176) 27,9% Siljan (177) 27,9% Nissedal (184) 27,7% Nome (187) 27,6% Bamble (193) 27,4% Tinn (302) 24,0% Hjartdal (365) 21,9% Drangedal (375) 21,3% 0% 10% 20% 30% 40%
Figur 5.1.3 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
5.1.4 Utdanningsnivå i regionene Tønsbergregionen (8) 40,1%
Utdanningsnivået til den sysselsatte befolkningen i regionene er Kongsberg/Numedal (9) 38,7% vist i guren til høyre. Drammensregionen (15) 35,1%
Grenland og Midt-Telemark er de regionene i Telemark med Ringerike/Hole (24) 33,3% høyest andel utdannede sysselsatte, og plasserer seg over Grenland (27) 32,7% middels blant de 85 regionene i landet. Midt-Telemark (29) 32,3%
Øst- og Vest-Telemark plasserer seg derimot under middels. Sandefjord (32) 31,8%
Larvik/Lardal (37) 31,2%
Vestfold Nord (43) 30,4%
Vest-Telemark (49) 29,0%
Øst-Telemark (53) 28,3%
Hallingdal (67) 26,6%
Midt-Buskerud (80) 24,1%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Figur 5.1.4 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
Regional analyse Telemark 2018 52 Utdanning blant sysselsatte 5.1.5 Utdanningsnivå blant pendlere Innpendling Utpendling Jobber Samme Sted 45% Vi skal nå se på utdanningsnivået blant pendlere i Telemark. Det kan si noe om hvor attraktivt fylket er som bosted for høyt 40% 39,0% utdannede. Tanken er at steder som er attraktivt som bosted for de med høy utdanning vil ha en tendens til at de som 35% pendler ut har høyere utdanningsnivå enn de som pendler inn. 32,2%
Utdanningsnivået til de som pendler inn til fylket har variert en 30% 29,6% del og økt kraftig i perioden 2012 til 2015. Etter dette har den derimot blitt redusert en del frem til 39 prosent i 2017. 25%
Utdanningsnivået til de som pendler ut av Telemark har
derimot økt sakte og forholdt seg under utdanningsnivået til de 20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 som pendler inn hele perioden. I 2012 ble utdanningsnivået til 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 de som bor og jobber i Telemark høyere enn de som bor i Telemark og jobber utenfor fylket. Figur 5.1.5 Prosentvis andel i Telemark med høyere utdanning.
Samlet sett tyder dette på at Telemark ikke er attraktivt som bosted for de med høy utdanning. Stillinger som krever høy utdanning blir ofte tatt av personer som foretrekker å bo utenfor fylket.
5.1.6 Utdanningsnivå blant pendlere i kommunene Inn Ut Di Samme Bø 34,5 43,7 9,2 34,7 I tabellen til høyre sammenligner vi di eransen mellom Nissedal 27,4 33,2 5,8 25,0 utdanningsandelen til utpendlere og innpendlere i 2017 i Porsgrunn 32,1 36,3 4,2 33,1 kommunene i Telemark. Den fjerde kolonnen viser di eransen 33,8 33,7 -0,1 28,1 mellom utdanningsnivå. Når di eransen er positiv, har Kragerø kommunen høyere utdanningsnivå blant utpendlerne enn Tinn 27,2 26,1 -1,1 23,6 innpendlerne. Det tyder på at kommunen er attraktiv som Fyresdal 29,3 27,6 -1,7 31,1 bosted for personer med høy utdanning. Kviteseid 32,5 30,2 -2,3 29,9 Bamble 32,3 29,4 -2,8 24,8 Kun Bø, Nissedal og Porsgrunn har et høyere utdanningsnivå Seljord 35,7 32,6 -3,1 28,6 hos utpendlere enn innpendlere. Disse kommunene synes Hjartdal 26,8 23,5 -3,3 20,2 dermed å være populære som bosted for de med høy Notodden 38,3 32,7 -5,6 30,8 utdanning. I Kragerø er det ingen forskjell. Skien 38,0 32,4 -5,6 35,6 I 14 av de 18 kommunene er situasjonen imidlertid motsatt. I Nome 37,8 31,3 -6,6 24,6 disse kommunene er det høyest utdanningsnivå hos de som Sauherad 37,9 31,2 -6,8 29,2 pendler inn. Stillinger med høyt kompetansenivå blir dermed Siljan 39,8 29,5 -10,3 24,0 ofte tatt av personer som bor i en annen kommune og pendler Vinje 43,3 30,4 -12,9 27,6 inn. Tokke 42,6 25,2 -17,3 29,8 Drangedal 42,7 20,9 -21,8 21,6
Tabell 5.1.6 Prosentvis andel med minst tre års utdanning på høyskole og universitet.
Regional analyse Telemark 2018 53 Utdanning blant sysselsatte Utdanning i næringslivet
I forrige kapittel så vi på utdanningsnivået i befolkningen i Telemark. I dette kapitlet skal vi se nærmere på utdanningsnivået blant de ansatte i næringslivet. Her vil de ansatte kunne være innbyggere eller personer som pendler inn.
5.2.1 Utdanning i fylkene Oslo 45,8%
Utdanningsnivået i næringslivet i fylkene er vist til høyre. Oslo Akershus 31,9% har klart høyest utdanningsnivå, med Akershus som nummer Hordaland 29,7% to. Rogaland 27,2% Trøndelag 26,8% I 2017 hadde 21,17 prosent av de sysselsatte i næringslivet i Buskerud 24,1% Telemark høyere utdanning. Dette plasserer Telemark som noe Vestfold 23,8% under middels av fylkene. Vest-Agder 23,8% Troms 22,8% Aust-Agder 22,1% Telemark 21,2% Møre og Romsdal 21,1% Østfold 20,7% Hedmark 19,7% Oppland 19,0% Sogn og Fjordane 18,8% Nordland 17,9% Finnmark 17,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50%
Figur 5.2.1 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
5.2.2 Utdanning i kommunene Porsgrunn (34) 24,9% Utdanningsnivået i kommunene i Telemark er vist i guren til Tokke (43) 23,8% høyre. Sauherad (44) 23,4% Skien (58) 22,5% Porsgrunn, Tokke og Sauherad har den best utdannede Fyresdal (66) 21,9% befolkningen innenfor næringslivet i Telemark. De er rangert på Bø (67) 21,9% henholdsvis 34, 43 og 44. plass av de 422 kommunene i landet. Vinje (97) 20,1%
De este kommunene i Telemark har et ovels middels Kviteseid (99) 20,1% utdanningsnivå i næringslivet. Seljord (111) 19,3% Kragerø (122) 18,9% Utdanningsnivået i seks kommuner er likevel under middels av Bamble (166) 17,4% de 422 kommunene i landet. Siljan har det klart laveste med Notodden (169) 17,3% kun 8,49. Tinn (245) 15,2% Nome (270) 14,6% Drangedal (369) 11,4% Hjartdal (390) 10,7% Nissedal (391) 10,7% Siljan (414) 8,5% 0% 5% 10% 15% 20% 25%
Figur 5.2.2 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
Regional analyse Telemark 2018 54 Utdanning i næringslivet 5.2.3 Utdanning i regionene Kongsberg/Numedal (3) 36,1%
I guren ser vi utdanningsnivået i næringslivet i regionene. Tønsbergregionen (8) 26,6%
Grenland, Midt-Telemark og Vest-Telemark har også forholdvis Sandefjord (13) 24,6% høyt utdanningsnivå i næringslivet av de 85 regionene i landet. Ringerike/Hole (16) 23,6%
Øst-Telemark har derimot et forholdsvis lavt utdanningsnivå, og Drammensregionen (20) 22,4% plasserer seg som nummer 64. Grenland (21) 22,2%
I Grenland har 22,25 prosent av de ansatte i næringslivet minst Midt-Telemark (31) 20,0% tre års høyere utdanning, mens det bare er 16,05 prosent i Øst- Vest-Telemark (33) 19,6% Telemark. Larvik/Lardal (36) 19,2%
Vestfold Nord (54) 17,1%
Midt-Buskerud (55) 17,0%
Hallingdal (57) 17,0%
Øst-Telemark (64) 16,0%
0% 10% 20% 30% 40%
Figur 5.2.3 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
5.2.4 Utdanningsnivå i næringslivet Telemark Norge bransjevis Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Næringslivet har samlet sett langt lavere andel sysselsatte med Prosessindustri høyere utdanning enn o entlig sektor. Utdanningsnivået Verkstedindustri Fisk varierer imidlertid ganske kraftig mellom de ulike bransjene i Gruve næringslivet. Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap I guren til høyre kan vi se andelen med høyere utdanning i de Tele og IKT Aktivitet enkelte bransjene og sektorene i Telemark sammenliknet med Handel Norge. Overnatting Servering Agentur og Engros Vi kan se at utdanningsnivået er spesielt høyt i fylkeskommunal Bygg og anlegg og statlig sektor. Noen bransjer i næringslivet, som tele og IKT Diverse Finans, eiendom, utleie og teknisk/vitenskapelige tjenester har like høyt utdanningsnivå. Forr tjenesteyting Andre bransjer i næringslivet har ganske liten andel med høyt Transport Utleie av arbeidskraft utdannede, som handel, servering, gruvedrift og sk. Lokale næringer Kommune Siden utdanningsnivået er svært ulikt i ulike bransjer og Stat Fylke sektorer, vil bransjestrukturen få svært mye å si for 0% 20% 40% 60% 80% utdanningsnivået. Steder med en konsentrasjon av næringslivet i bransjer med lavt utdanningsnivå, får naturlig et lavt Figur 5.2.4 Andel med høyere utdanning i 2017 i ulike bransjer. utdanningsnivå. Andre steder med en konsentrasjon i bransjer med høyt utdanningsnivå, får automatisk et høyt utdanningsnivå. Vi må derfor se utdanningsnivået i næringslivet i sammenheng med bransjestrukturen.
I guren ser vi at utdanningsnivået i den enkelte bransje og sektor i Telemark stort sett er under det tilsvarende i landet. Unntakene er en liten di eranse i Telemarks favør når det gjelder landbruk og anna industri.
Størst forskjell mellom utdanningsnivået i bransjen i Telemark og på landsbasis er i olje- og gasstjenester og nans, eiendom og utleie.
Regional analyse Telemark 2018 55 Utdanning i næringslivet 5.2.5 Bransjejustert utdanningsnivå Bransjeeffekt Bransjejustert Oslo I guren til høyre vises avvik i utdanningsnivået fra landets Akershus gjennomsnittlige utdanningsnivå. Dette avviket er dekomponert Hordaland i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå. Trøndelag Bransjee ekten viser den delen som skyldes Buskerud bransjesammensettingen på stedet. Bransjejustert Vest-Agder utdanningsnivå er utdanningsnivået etter at det er blitt korrigert Rogaland for bransjesammensettingen på stedet. Troms Oslo og Akershus skiller seg ut gjennom sitt høye Vestfold utdanningsnivå i næringslivet. Vi kan se av guren at det høye Aust-Agder utdanningsnivået kun til en viss grad skyldes bransjestrukturen. Møre og Romsdal Andelen med høy utdanning i næringslivet i Oslo er 6,5 Sogn og Fjordane prosentpoeng høyere enn det ville vært med gjennomsnittlig Telemark utdanningsnivå i hver enkelt bransje. Det bransjejusterte Østfold utdanningsnivået er på 10,4 prosentpoeng. Nordland Hedmark I næringslivet i Telemark var andelen ansatte med høyere Oppland utdanning 7,8 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. 8,85 Finnmark prosentpoeng av dette skyldes bransjestrukturen i Telemark. -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Det er bare fem fylker som har lavere bransjejustert utdanningsnivå enn Telemark. Figur 5.2.5 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
5.2.6 Bransjejustert utdanningsnivå i Bransjeeffekt Bransjejustert kommunene Tokke (32) Bø (38) I guren ser vi hvordan kommunene i Telemark kommer ut når Fyresdal (42) det gjelder bransjejustert utdanningsnivå. Sauherad (55) Alle kommunene i Telemark har et negativt bransjejustert Porsgrunn (72) utdanningsnivå og negativ bransjee ekt i 2017. Slik har det Vinje (74) også vært siden 2014. Seljord (83) Skien (109) Tokke, Bø, Fyresdal og Sauherad har det høyeste Kviteseid (123) bransjejusterte utdanningsnivået. Selv om det bransjejusterte Kragerø (161) utdanningsnivået er negativt, er disse kommunene likevel Bamble (186) rangert blant de 55 kommunene i landet med høyest bransjejustert utdanningsnivå. I så måte er 11 av de 18 Notodden (288) kommunene i Telemark over middels. Tinn (313) Nome (320) Siljan, Hjartdal, Drangedal og Nissedal har derimot en sterk Nissedal (363) negativ bransjejustert utdanningsnivå, blant de 59 laveste i Drangedal (394) landet. Hjartdal (396) Siljan (407) -25% -20% -15% -10% -5% 0%
Figur 5.2.6 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 56 Utdanning i næringslivet 5.2.7 Bransjejustert utdanningsnivå i Bransjeeffekt Bransjejustert regionene Kongsberg/Numedal (3)
I guren ser vi hvordan avviket fra gjennomsnittlig Tønsbergregionen (11) utdanningsnivået i næringslivet kan dekomponeres i en Sandefjord (14) bransjee ekt og bransjejustert utdanning i regionene. Vest-Telemark (23)
Alle regionene i Telemark har et negativt branjejustert Drammensregionen (24) utdanningsnivå og negativ bransjee ekt i 2017. Midt-Telemark (26)
Likevel er Vest-Telemark, Midt-Telemark og Grenland blant de Grenland (29) 29 regionene med høyest bransjejustert utdanningsnivå. Ringerike/Hole (33)
Øst-Telemark er derimot blant de 6 laveste av regionene. Larvik/Lardal (41) Hallingdal (47)
Midt-Buskerud (54)
Vestfold Nord (63)
Øst-Telemark (80)
-15% -10% -5% 0% 5% 10%
Figur 5.2.7 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
Regional analyse Telemark 2018 57 Utdanning i næringslivet Indikatorer og metode
I dette kapitlet skal vi analysere næringsutviklingen i mer detalj. Vi skal se på ulike indikatorer for næringsutvikling: verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets størrelse. Til slutt skal vi sette alle disse indikatorene sammen til en næringslivsindeks. Næringslivsindeksen vil gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet gjør det i et område.
6.1.1 Indikatorene Delindeks Indikator Produktivitet Næringslivsindeksen består av 12 forskjellige indikatorer som er Produktivitet grunnlag for delindekser på fem områder: Produktivitet, Bransjejustert Produktivitet lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets Andel lønnsomme foretak størrelse. Lønnsomhet Bransjejustert andel lønnsomme foretak Den første delindeksen omhandler næringslivets produktivitet, det vil si verdiskaping per ansatt. Vi har beregnet Andel foretak med positiv egenkapital verdiskapingen i næringslivet og hvordan denne har utviklet Etableringsfrekvens seg. Deretter har vi beregnet produktiviteten, og sett hvordan bransjeutviklingen i Telemark har påvirket denne. Nyetableringer Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Den andre delindeksen handler om næringslivets lønnsomhet. Næringslivets lønnsomhet er beregnet ved å se på andelen av Arbeidsplassvekst foretakene som har positivt resultat før skatt. Her har vi også Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst gjort beregninger for hvordan bransjestrukturen påvirker lønnsomheten. Vi har også sett på andelen foretak med positiv Næringslivets størrelse Næringslivets størrelse egenkapital.
Den tredje delindeksen tar for seg nyetableringer og vekst i antall foretak (nyetableringer fratrukket nedlagte selskap). Her er det re indikatorer.
Delindeksen for arbeidsplasvekst har to indikatorer. Det er den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet samt den bransjejusterte arbeidsplassveksten.
Til slutt har vi en indikator for næringslivets størrelse, som er antall arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet.
6.1.2 Score 5
Når vi setter sammen ulike indikatorer til en samlet indeks, må vi sørge for at alle indikatorene blir skalert på en 4 sammenlignbar måte.
Dette har vi gjort gjennom å gi hver indikator en score mellom 3 0=dårligste fylke og 100=beste fylke. I tillegg har vi tatt hensyn til at fordelingen og spredningen er forskjellig fra indikator til indikator. Vi har satt 0-verdien til 2,5 standardavvik under 2 gjennomsnittet og 100-verdien til 2,5 standardavvik over gjennomsnittet. For noen indikatorer, der ingen av fylkene har verdier som avviker mer enn 2,5 standardavvik fra 1 gjennomsnittet blir det ikke gitt verdier på 0 eller 100. 0 50 100 I guren kan vi se hvordan dette slår ut for de ulike indikatorene 0 54% 56% 58% 60% 62% 64% 66% i næringslivsindeksen.
Figur 6.1.2 Histogram for Lønnsomhet for fylker i år 2017, hvor score 0, 50, 100 er henholdsvis -2.5 standaravvik, gjennomsnitt og +2.5 standaravvik
Regional analyse Telemark 2018 58 Indikatorer og metode Verdiskaping og produktivitet
Verdiskapingen i en bedrift er salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Vi kan beregne verdiskapingen i næringslivet i et område gjennom å summere verdiskapingen i alle foretakene. Vi fordeler da verdiskapingen i foretak med produksjon i ere kommuner proporsjonalt med antall ansatte på hvert sted. Vi får bare tatt med foretak som er regnskapspliktige. Produktiviteten er verdiskaping per ansatt. Produktiviteten viser hvor stor verdiskaping hver enkelt ansatt skaper.
6.2.1 Verdiskapning 3,4%
Den samlede verdiskapingen i næringslivet i Telemark er vist i 3,2% guren. To bransjer, oljeutvinning og nans, er utelatt i disse 3,0% beregningene. Vi viser verdiskapingen i Telemark som andel av landets verdiskaping. Verdiskapingen er målt i løpende kroner, 2,8% slik at verdiskapingens størrelse i kroner endres på grunn av in asjon. Når vi viser andelen av landets verdiskaping kan vi se 2,6% 2,50% hvorvidt verdiskapingen i næringslivet i Telemark utvikler seg i 2,4% forhold til resten av landet. 2,2% Telemarks andel av landets verdiskaping sank mye mellom 2008 og 2011. Etter 2011 har andelen blitt litt høyere. 2,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7 I 2017 står næringslivet i Telemark for 2,5 prosent av landets verdiskaping. Figur 6.2.1 Andel av Norges verdiskapning i næringslivet i Telemark, unntatt nans og oljeutvinning.
6.2.2 Verdiskapning i fylkene Møre og Romsdal Sogn og Fjordane I guren kan vi se den prosentvise veksten i verdiskapingen i Oppland fylkene. Figuren er innstilt på å vise veksten i enkeltåret 2017, Hedmark men det er også mulig å velge andre tidsperioder. Det vil bli helt Vest-Agder andre resultat dersom en velger andre perioder. Oslo I 2017 var det Møre og Romsdal som hadde klart sterkest vekst i Rogaland Trøndelag verdiskapingen, men denne veksten må ses på bakgrunn av Norge sterk nedgang i Møre og Romsdal de foregående årene. Aust-Agder Det er også verdt å merke seg at det mest oljeavhengige fylket Troms Rogaland nå har vekst i verdiskapingen over Vestfold landsgjennomsnittet igjen, etter ere år med nedgang. Østfold Finnmark E ektene av oljekrisen på den regionale utviklingen ser ut til å Hordaland være over for denne gang. Telemark Telemark hadde ganske svak vekst i verdiskapingen i Buskerud næringslivet i 2017. Akershus Nordland Hvis vi ser på hele perioden fra 2009 til 2017 er Telemark det -5% 0% 5% 10% 15% 20% eneste fylket med nedgang i verdiskapingen (i nominelle tall). Figur 6.2.2 Vekst i verdiskapning
Regional analyse Telemark 2018 59 Verdiskaping og produktivitet 6.2.3 Produktivitet Norge Telemark 700 684 Produktiviteten måles som verdiskaping per ansatt. I guren kan vi se hvordan verdiskapingen i næringslivet i Telemark har 650 utviklet seg i forhold til næringslivet i Norge. 623 600 Telemark hadde høyere produktivitet i næringslivet enn resten av landet i 2008. Etter det sank produktiviteten i næringslivet i 550 Telemark fram til 2011. Produktiviteten i Telemark økte etter 2011, men det ble nedgang i 2017. 500 I 2017 ble det skapt verdier for 623 000 kr per ansatt i næringslivet i Telemark. TIlsvarende tall for landets næringsliv 450 er 684 000 kr.
400 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.2.3 Produktivitet i næringslivet i Telemark, unntatt nans og oljeutvinning.
6.2.4 Bransjejustert produktivitet Forventet Faktisk Bransjejustert 800
Produktiviteten varierer mye mellom ulike bransjer. Derfor kan 693 lav produktivitet i næringslivet i et fylke komme av at mange av 600 623 bedriftene driver virksomhet i bransjer med generelt lav produktivitet. I guren til høyre har vi beregnet forventet produktivitet i Telemark hvis produktiviteten er som 400 gjennomsnittet i hver enkelt bransje (den grå linjen). Den blå linjen viser den faktiske produktiviteten. Stolpene viser 200 di eransen mellom faktisk og forventet produktivitet. Hvis di eransen er positiv, har næringslivet høyere produktivitet 0 bransje for bransje enn ellers i landet.
Analysen viser at verdiskapingen i næringslivet i Telemark burde
-200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
vært på 693 000 kr i 2017, dersom det var gjennomsnittlig 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 produktivitet i hver enkelt bransje. Telemark har altså et 8 9 0 2 3 4 5 6 7 næringsliv med en kosentrasjon i bransjer med høy Figur 6.2.4 Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og nans) i ut verdiskaping, som prosessindustri og kraftproduksjon. fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Di eransen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Enheten er 1000 kr Den faktiske verdiskapingen har vært langt lavere enn bransjesammensetningen skulle tilsi i alle årene etter 2008.
Regional analyse Telemark 2018 60 Verdiskaping og produktivitet 6.2.5 Produktivitetsindeksen Produktivitet Bransjejustert produktivitet 200 Produktivitetsindeksen er et gjennomsnitt av resultatene til Telemark for produktivitet og bransjejustert produktivitet. Det gis en score mellom 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. 150 #4 Produktivitetsindeksen vil inngå en en av fem delindekser i næringslivslivsindeksen. 66 #8 #7 #8 100 Telemark var fjerde mest produktive fylke i 2008. I 2011 var #11 #12 #12 #11 #14 Telemark nest minst produktive fylke. 46 47 48 41 43 39 #18 38 36 Rangeringstallene har variert en del fra år til år. 50 74 19 51 43 50 48 41 44 45 40 28
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.2.5 Score for produktivitetsindeksen for Telemark. Tallene over punktene angir rangering.
6.2.6 Produktivitetsindeksen i fylkene Produktivitet Bransjejustert Produktivitet Oslo (1) 86 96 I guren ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet varierer Sogn og Fjordane (2) 85 67 mellom fylkene. Det er gitt en score mellom 0=dårligste fylke til Rogaland (3) 73 77 100=beste fylke. Oslo har klart høyest produktivitet i Akershus (4) 63 66 næringslivet av alle fylkene. Oppland har lavest produktivitet. Hordaland (5) 57 57 Troms (6) 55 59 Telemark er rangert som nummer 14 av de 18 fylkene når det Hedmark (7) 44 69 gjelder produktivitet i næringslivet i 2017. Buskerud (8) 51 62 Finnmark (9) 61 39 Trøndelag (10) 45 49 Nordland (11) 54 35 Vest-Agder (12) 44 39 Møre og Romsdal (13) 50 33 Telemark (14) 40 36 Vestfold (15) 29 32 Østfold (16) 28 30 Aust-Agder (17) 19 27 Oppland (18) 14 26 0 50 100 150 200
Figur 6.2.6 Score for de to indikatorene i produktivitetsindeksen.
Regional analyse Telemark 2018 61 Verdiskaping og produktivitet Lønnsomhet
Vi har tre indikatorer for lønnsomheten i næringslivet. Den første indikatoren for lønnsomhet er andel bedrifter med positivt resultat før skatt. Med denne indikatoren teller små og store bedrifter likt. Det er erfaringsmessig den mest hensiktsmessige metoden for å måle forskjeller i lønnsomheten mellom ulike steder. For foretak med virksomhet i ere kommuner har vi fordelt disse i de kommunene de har virksomhet. Det er bare regnskapspliktige foretak som er med i målingen av lønnsomhet. Dernest har vi en indikator som måler den bransjejusterte produktiviteten, der vi har justert for e ekten som bransjestrukturen har for lønnsomheten. Til slutt har vi en indikator for andel av foretak med positiv egenkapital.
6.3.1 Andel lønnsomme foretak Norge Telemark 63% Den første indikatoren er andel lønnsomme foretak. I guren 62% ser vi hvordan andelen lønnsomme foretak har utviklet seg i
Telemark og for hele landet siden 2009. 61%
Andelen av foretak med positivt resultat før skatt har vært 60% 60,0% synkende på landsbasis hvert år siden 2012. 59,3% 59% Næringslivet i Telemark har hatt en høyere andel lønnsomme bedrifter enn gjennomsnittet for Norge de siste re årene. 58%
I 2017 hadde 60 prosent av foretakene i Telemark positivt 57% resultat før skatt, mens tilsvarende andel på landsbasis var 59,3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 prosent. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.3.1 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt
6.3.2 Bransjejustert andel lønnsomme Forventet Faktisk Bransjejustert foretak 80%
60,0% Lønnsomheten varierer mellom ulike bransjer. Forskjeller i 60% 59,7% lønnsomhet kan derfor skyldes bransjestrukturen. Dette kan vi korrigere for gjennom å lage en indikator for bransjejustert 40% lønnsomhet. Vi bruker da en shift-share-analyse på samme måte som vi har gjort for andre indikatorer som er 20% bransjejustert.
I guren ser vi forventet lønnsomhet ut fra bransjestrukturen, 0% der vi beregner andel lønnsomme foretak dersom andel lønnsomme foretak er likt landsgjennomsnittet i alle bransjer.
-20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Bransjejustert lønnsomhet vil da være di eransen mellom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 faktisk og forventet andel lønnsomme foretak. 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Lønnsomheten i næringslivet i Telemark har vært temmelig likt Figur 6.3.2 Forventet andel lønnsomme foretak i næringslivet i ut fra forventet verdi ut fra bransjestrukturen i de este årene. I 2015 bransjestrukturen og faktisk andel lønnsomme foretak. Di eransen er et mål for den bransjejusterte andelen. og 2016 var det bedre lønnsomhet i næringslivet i Telemark enn forventet. I 2017 var det omtrent som forventet.
Regional analyse Telemark 2018 62 Lønnsomhet 6.3.3 Andel foretak med positiv Norge Telemark 84,5% egenkapital
84,0% Bedriftenes egenkapital avspeiler lønnsomheten på lang sikt. Bedrifter med underskudd får negativ egenkapital dersom ikke 83,5% eierne tilfører ny egenkapital. Slike bedrifter står i fare for å gå konkurs. I guren ser vi hvordan andel bedrifter med positiv 83,0% egenkapital har utviklet seg i Telemark, fylket og landet. Det har 82,7% blitt en stadig mindre andel foretak med positiv egenkapital 82,5% siden 2012.
82,0% Næringslivet i Telemark har noe mindre andel foretak med 81,9% positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet.
81,5% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.3.3 Prosentvis andel foretak med positiv egenkapital
6.3.4 Lønnsomhetsindeksen Lønnsomhet Bransjejustert lønnsomhet Egenkapital Det er tre indikatorer i lønnsomhetsindeksen: andel 300 lønnsomme foretak, bransjejustert andel lønnsomme foretak og andelen foretak med positiv egenkapital. 250
I guren har vi gitt hver av indikatorene en score mellom 200 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. #6 #7 #9 150 47 #12 Telemarks rangering på lønnsomhetsindeksen har variert #12 #14 #14 #13 36 #11 #13 35 mellom sjetteplass i 2008 og 14. plass i 2011 og 2012. 35 37 36 34 35 100 38 30 65 60 55 48 46 48 47 43 45 45 50 64 62 47 50 48 45 47 50 57 49
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.3.4 Score for lønnsomhetsindeksen for Telemark. Tallene over punktene angir rangering.
Regional analyse Telemark 2018 63 Lønnsomhet 6.3.5 Lønnsomhetsindeksen i fylkene Lønnsomhet Bransjejustert Lønnsomhet Egenkapital I guren ser vi hvordan Telemark og de andre fylkene kommer Sogn og Fjordane (1) 87 87 100 ut på lønnsomhetsindeksen. Oppland (2) 83 84 73 Hedmark (3) 80 80 64 Sogn og Fjordane har den beste lønnsomheten i næringslivet, Troms (4) 62 64 59 mens Oslo har det minst lønnsomme. En kan spekulere på om Buskerud (5) 62 62 50 det er "bra" å ha god lønnsomhet i næringslivet. De fylkene som Nordland (6) 57 55 56 har best lønnsomhet i næringslivet har lav vekst og få Trøndelag (7) 50 51 64 nyetableringer. Kanskje er en høy andel bedrifter med Vestfold (8) 57 54 36 overskudd er et tegn på at det er for lite risikovilje i Østfold (9) 60 59 25 næringslivet? Møre og Romsdal (10) 36 34 66 Telemark (11) 49 45 35 Telemark ble rangert som nummer 11 av 18 fylker på Rogaland (12) 30 32 64 lønnsomhetsindeksen i 2017. Det er litt under middels av Akershus (13) 41 42 41 fylkene. Aust-Agder (14) 35 36 41 Vest-Agder (15) 35 33 39 Finnmark (16) 33 35 29 Hordaland (17) 25 24 31 Oslo (18) 19 22 26 0 50 100 150 200 250 300
Figur 6.3.5 Score for de tre indikatorene i lønnsomhetsindeksen.
Regional analyse Telemark 2018 64 Lønnsomhet Nyetablering
Det er et positivt tegn at det etableres mange nye bedrifter på et sted. Det skaper vekst i antall bedrifter i næringslivet. Det er tre indikatorer for nyetableringer: etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall bedrifter. Når vi måler etableringsfrekvensen ser vi på hvor mange nye bedrifter det blir registrert i enhetsregisteret. Da tar vi utgangspunkt i de organisasjonsformene som næringslivet bruker mest (AS, ASA, ENK, DA, BA, NUF og ANS). Vi måler også den bransjejusterte etableringsfrekvensen og vekst i antall bedrifter.
6.4.1 Etableringsfrekvens Norge Telemark 7,5% 7,5% Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i et år i prosent av antall foretak i begynnelsen av året. Høy etableringsfrekvens betyr at det er mange nystartede selskap. I 7,0% guren ser vi hvordan etableringsfrekvensen har utviklet seg i Telemark og i Norge. 6,5% 6,4% Telemark har hatt lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i alle år. 6,0% I 2017 var etableringsfrekvensen i Telemark 6,4 prosent, mens den var 7,5 prosent i Norge.
5,5% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.1 Etableringsfrekvensen: prosentvis andel av nyetableringer i året i prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året.
6.4.2 Bransjejustert etableringsfrekvens Forventet Faktisk Bransjejustert 8,0% Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen mellom ulike 7,0% 6,4% bransjer. I noen bransjer etableres det mange nye selskap, i 6,0% andre bransjer etableres det få. Bransjestrukturen på stedet vil derfor påvirke etableringsfrekvensen i stor grad. Den 4,0% bransjejusterte etableringsfrekvensen måler om det er høy etableringsfrekvens gitt den bransjestrukturen fylket har. 2,0% I guren har vi først beregnet hvilken etableringsfrekvens det ville blitt dersom det var en etableringsfrekvens som 0,0% landsgjennomsnittet i hver enkelt bransje. Det er forventet etableringsfrekvens. Dernest har vi sammenliknet den faktiske
etableringsfrekvensen med den forventede og vist di eransen i -2,0% 2008 2009 2010 201 2012 2013 2014 2015 2016 2017
stolpene. Der di eransen er positiv, er det en positiv 1 bransjejustert etableringsfrekvens. Figur 6.4.2 Forventet etableringsfrekvens i næringslivet i ut fra Analysen viser at forventet etableringsfrekvens i Telemark var bransjestrukturen og faktisk etableringsfrekvens. Di eransen er et mål for 7,0 prosent i 2017. Det er et halvt prosentpoeng under den bransjejusterte etableringsfrekvensen. landsgjennomsnittet. Bransjestrukturen i Telemark er dermed lite gunstig for å få høy etableringsfrekvens. Den faktiske etableringsfrekvensen i Telemark var likevel 0,6 prosentpoeng under den forventede.
Regional analyse Telemark 2018 65 Nyetablering 6.4.3 Foretaksvekst Norge Telemark 5% Vekst i antall foretak er etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av avregistrerte foretak. Det forteller om 4% nettoveksten i antall registrerte foretak. I guren har vi vist den prosentvise veksten i antall foretak i Telemark og landet. Det ble en ganske lav vekst i antall foretak på landsbasis i 2017. Det 3% skyldes en sterk nedgang i antall registrerte foretak i Trøndelag. 2% 2,0% Veksten i antall foretak har vært lavere enn landsgjennomsnittet i Telemark i alle år, unntatt i 2014 og i 2017. 1,2% 1%
0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.3 Prosentvis vekst i antall registrerte foretak
6.4.4 Etableringsindeksen Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Foretaksvekst Etableringsindeksen består av re indikatorene vi har vist 300 tidligere i dette kapitlet. Vi har gitt hver indikator en score mellom 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. 250
I guren kan vi se rangeringen til Telemark for den samlede 200 etableringsindeksen. #11 #12 Telemark har plassert seg mellom 12. og 15. plass blant de 18 150 #12 #13 #13 #13 #14 #13 #13 fylkene på etableringsindeksen. De to siste årene har Telemarks 50 59 #15 49 48 34 rangering blitt noe bedre. 100 32 46 40 54 33 43 42 37 39 35 43 50 30 33 28 35
40 41 41 46 44 42 45 37 43 38
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.4 Score for etableringsindeksen for Telemark. Tallene over søylene angir rangering.
Regional analyse Telemark 2018 66 Nyetablering 6.4.5 Etableringsindeksen i fylkene Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Foretaksvekst I guren kan vi se hvordan fylkene skårer på Oslo (1) 95 89 61 etableringsindeksen. Oslo har høyest etableringsaktivitet i 2017, Rogaland (2) 76 93 60 mens Oppland har lavest. Hordaland (3) 69 70 58 Akershus (4) 66 55 62 Telemark ble nummer 13 av de 18 fylkene på Vest-Agder (5) 59 60 57 etableringsindeksen for 2017. Troms (6) 57 54 55 Finnmark (7) 51 56 56 Østfold (8) 54 49 56 Aust-Agder (9) 48 46 59 Nordland (10) 43 42 55 Buskerud (11) 45 37 54 Vestfold (12) 55 50 30 Telemark (13) 38 35 54 Hedmark (14) 26 35 53 Møre og Romsdal (15) 34 28 52 Trøndelag (16) 49 57 Sogn og Fjordane (17) 15 23 54 Oppland (18) 18 21 49 0 50 100 150 200 250 300
Figur 6.4.5 Score for de tre indikatorene i etableringsindeksen.
Regional analyse Telemark 2018 67 Nyetablering Arbeidsplassvekst
Arbeidsplassveksten i næringslivet er en av delindeksene som inngår i næringslivsindeksen. Vi har viet et kapittel til arbeidsplassveksten tidligere, men gjør her rede for hvordan vi har beregnet indikatorene for arbeidsplassvekst i næringslivsindeksen i dette kapitlet.
6.5.1 Arbeidsplassvekst Norge Telemark 2% Arbeidsplassveksten i næringslivet inngår som en av 1,3% 1,0% indikatorene i næringslivsindeksen. Da er det arbeidsplassveksten i Telemark i forhold til andre fylker som 0% teller. I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten har vært år for år i Telemark og landet. Det var nedgang i 2009 og 2015 på landsbasis. I 2009 var det nanskrisen som slo inn. I 2015 var -2% det oljekrisen, men også en metodeendring i måten SSB teller. Metodeendringen utgjorde omtrent re prosent nedgang. -4% Telemark har hatt lavere arbeidsplassvekst enn i resten av landet i alle årene unntatt i 2016.
-6% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.5.1 Arbeidsplassvekst i næringslivet
6.5.2 Bransjejustert arbeidsplassvekst Forventet Faktisk Bransjejustert 2% Ulike bransjer kan ha helt forskjellig utvikling på landsbasis. 1,1% 1,0% Bransjestrukturen på et sted vil derfor har stor betydning for om det blir vekst eller nedgang. I guren har vi beregnet 0% forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark ved å beregne den samlede veksten dersom det er gjennomsnittlig vekst i alle enkeltbransjer. Dernest har vi sett -2% hvordan den faktiske veksten har vært. Di eransen mellom faktisk og forventet vekst blir da et mål for den bransjejusterte veksten. Der den bransjejusterte veksten er positiv, har -4% næringslivet sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn gjennomsnittet for landet, bransje for bransje.
-6% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Når vi justerer for bransjesammensetningen i Telemark er 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7 veksten i 2017 svært nær forventet verdi. Hovedårsaken til at arbeidsplassveksten i Telemark ble svakere enn Figur 6.5.2 Forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i ut fra landsgjennomsnittet i 2017 er derfor en litt ugunstig bransjestrukturen og faktisk arbeidsplassvekst. Di eransen er et mål for den bransjestruktur. bransjejusterte arbeidsplassveksten.
Regional analyse Telemark 2018 68 Arbeidsplassvekst 6.5.3 Arbeidsplassvekstindeksen Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst 200 Vi har gitt hvert fylke en score for arbeidsplassvekst i næringslivet og bransjejustert vekst mellom 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. I guren ser vi hvordan Telemark har gjort det 150 for hver indikator og rangeringen på arbeidsplassvekstindeksen. #8 #10 #10 100 Telemarks rangering for arbeidsplassvekst har variert fra 8. #12 plass som best i 2008, til sisteplass i 2011 og 2013. 52 #14 #16 #15 54 53 #18 42 31 50 36 37 #17 24 #18 53 12 18 53 49 31 38 36 27 26 18 18
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.5.3 Score for arbeidsplassvekstindeksen for Telemark. Tallene over punktene angir rangering.
6.5.4 Arbeidsplassvekstindeksen i fylkene Arbeidsplassvekst Bransjejustert Arbeidsplassvekst Oslo (1) 100 100 I guren kan vi se hvordan Telemark og de andre fylkene har Vestfold (2) 72 78 gjort det på arbeidsplassvekst-indeksen. Oslo hadde den klart Østfold (3) 63 65 beste arbeidsplassveksten i 2017, mens Møre og Romsdal Troms (4) 63 57 hadde den svakeste utviklingen i antall arbeidsplasser i Akershus (5) 58 56 næringslivet. Vest-Agder (6) 54 57 Trøndelag (7) 57 53 Telemark ble nummer ti av de 18 fylkene for arbeidsplassvekst i Finnmark (8) 57 52 næringslivet i 2017. Det er så vidt blant den bedre halvparten av Buskerud (9) 49 55 fylkene. Telemark (10) 49 53 Rogaland (11) 44 48 Oppland (12) 43 46 Nordland (13) 45 39 Hedmark (14) 34 34 Hordaland (15) 34 32 Aust-Agder (16) 31 33 Sogn og Fjordane (17) 25 22 Møre og Romsdal (18) 16 17 0 50 100 150 200
Figur 6.5.4 Score for de to indikatorene i arbeidsplassvekstindeksen.
Regional analyse Telemark 2018 69 Arbeidsplassvekst Næringslivets størrelse
Den siste indikatoren i næringslivsindeksen er næringslivets størrelse. Fylker med et stort næringsliv i forhold til befolkningen får en høyere score.
6.6.1 Størrelse Norge Telemark 40% I guren ser vi hvordan næringslivets relative størrelse har 38% utviklet seg i Telemark og i Norge. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge har utviklet seg svakere enn antall 36% innbyggere siden 2009. I 2017 ble det litt sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn i folketallet. 34% 34,0%
Næringslivet i Telemark er forholdvis lite i forhold til folketallet. 32%
I 2017 utgjorde antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark 30% 27,5 prosent av folketallet. Tilsvarende tall for Norge er 34 28% prosent. 27,5%
26% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.6.1 Næringslivets relative størrelse, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av folketallet.
6.6.2 Størrelseindeksen 100
Det er bare en indikator i størrelsesindeksen. I guren ser vi hvordan Telemark har gjort det på denne indeksen og hvordan 80 rangeringen har utviklet seg. 60 Den relative størrelsen til næringslivet i Telemark hadde en litt negativ trend i forhold til resten av landet mellom 2008 og 2015. #13 #12 #12 Denne trenden har stoppet opp i 2017. 40 #14 #14 #15 #15 #15 #15 #15
20 39 39 38 37 37 37 36 36 36 37
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.6.2 Score for størrelse for Telemark. Tallene over punktene angir rangering blant de 18 fylkene.
Regional analyse Telemark 2018 70 Næringslivets størrelse 6.6.3 Størrelseindeksen i kommunene Størrelse Oslo (1) 100 I guren ser vi hvordan næringslivets størrelse varierer mellom Rogaland (2) 65 fylkene. Oslo har desidert est arbeidsplasser i næringslivet i Hordaland (3) 57 forhold til folketallet av alle fylker i 2017. Rogaland har også Trøndelag (4) 53 mye næringsliv i forhold til folketallet. Aust-Agder har det Møre og Romsdal (5) 53 relativt minste næringslivet. Akershus (6) 52 Buskerud (7) 51 Telemark er nummer 15 av de 18 fylkene når det gjelder Vest-Agder (8) 51 næringslivets relative størrelse. Sogn og Fjordane (9) 50 Oppland (10) 44 Vestfold (11) 43 Troms (12) 42 Nordland (13) 41 Finnmark (14) 39 Telemark (15) 37 Hedmark (16) 35 Østfold (17) 35 Aust-Agder (18) 31 0 20 40 60 80 100
Figur 6.6.3 Score næringslivets størrelse. Tallet til venstre angir rangering blant de 18 fylkene i Norge.
Regional analyse Telemark 2018 71 Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen
Næringslivsindeksen er ment å gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet går i en kommune. Da har vi målt næringsutviklingen gjennom fem delindekser: produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse.
6.7.1 Næringslivsindeksen Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse 500 Resultatene for Telemark for næringslivsindeksen er vist i guren, der vi også kan se hvordan Telemark skårer på de fem delindeksene. 400
Rangeringen til Telemark har varierert mellom niendeplass som beste plassering i 2008 til sisteplass i 2011. 300 #9 39 #13 #12 #16 #16 #16 #16 200 #18 #17 #16 36 52 38 37 37 39 36 36 37 40 37 53 36 34 32 15 18 33 51 25 39 38 44 42 49 33 40 42 100 59 46 43 45 42 41 44 53 49 43 70 43 41 48 23 48 48 39 42 44 38
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.7.1 Score på næringslivsindeksen og rangering i Telemark.
6.7.2 Næringslivsindeksen i fylkene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse I guren kan vi se hvordan Telemark og de andre fylkene gjør Oslo (1) 91 22 82 100 100 det på næringslivsindeksen. Rogaland (2) 75 42 77 46 65 Troms (3) 57 62 55 60 42 Oslo har det klart beste resultatet på næringslivsindeksen, til Akershus (4) 65 41 61 57 52 tross for lav lønnsomhet i næringslivet. Rogaland hadde de Sogn og Fjordane (5) 76 91 3124 50 beste resultatene fram til 2013. Buskerud (6) 56 58 45 52 51 Trøndelag (7) 47 55 35 55 53 Telemark ble nummer 16, det vil si tredje sist på Vestfold (8) 31 49 45 75 43 næringslivsindeksen i 2017. Vest-Agder (9) 42 36 58 56 51 Hvis vi velger å se på hele den siste tiårsperioden, er Telemark Hordaland (10) 57 27 66 33 57 også tredje sist. Hedmark (11) 57 75 38 34 35 Finnmark (12) 50 33 54 55 39 Nordland (13) 45 56 47 42 41 Østfold (14) 29 48 53 64 35 Oppland (15) 20 80 29 45 44 Telemark (16) 38 43 42 51 37 Møre og Romsdal (17) 41 45 3816 53 Aust-Agder (18) 23 37 51 32 31 0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.2 Score på delindeksene i næringslivsindeksen.
Regional analyse Telemark 2018 72 Næringslivsindeksen 6.7.3 Næringslivsindeksen i kommunene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse I guren kan vi se hvordan kommunene i Telemark gjør det på Nissedal (58) 66 62 53 68 47 næringslivsindeksen. Bø (87) 41 59 47 81 58 Nissedal, Bø og Porsgrunn er de beste kommunene i Telemark Porsgrunn (88) 58 50 61 47 69 på næringslivsindeksen for 2017. De er alle blant de 100 beste Tokke (154) 100 46 37 40 42 kommunene i landet. Sauherad (156) 40 63 55 71 34 Kragerø (159) 40 36 61 75 50 Skien (163) 45 55 62 46 54 Kviteseid (181) 38 48 57 58 57 Seljord (224) 46 55 40 38 68 Bamble (261) 52 46 53 47 42 Tinn (267) 52 40 44 44 57 Vinje (273) 48 38 49 43 57 Fyresdal (287) 34 58 32 70 37 Siljan (302) 46 29 58 79 13 Notodden (310) 41 34 58 49 42 Hjartdal (336) 34 60 37 31 53 Nome (341) 46 38 46 53 30 Drangedal (396) 372031 71 25 0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.3 Score på delindeksene i næringslivsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.
6.7.4 Næringsindeksen i regionene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse
Figuren viser resultatene for regionene på næringslivsindeksen. Sandefjord (11) 41 57 60 64 75
Det er regionene i Telemark, Vestfold og Buskerud som vises i Drammensregionen (14) 60 51 65 51 60 guren. Kongsberg/Numedal (16) 69 52 48 26 89
Midt-Telemark gjorde det best av regionene i Telemark, men ble Midt-Buskerud (18) 43 62 38 86 53 likevel rangert litt under middels av regionene, som nummer 47 Hallingdal (31) 55 60 32 43 73 av 85 regioner. Grenland og Vest-Telemark ble rangert som Ringerike/Hole (36) 35 73 48 51 50 henholdsvis nummer 50 og 53. Øst-Telemark kk den svakeste Midt-Telemark (47) 30 52 44 96 24 rangeringen i av regionene i denne landsdelen som nummer 82 av 85 regioner i 2017. Tønsbergregionen (49) 43 41 58 54 46
Grenland (50) 47 45 58 46 46
Vest-Telemark (53) 65 43 39 43 44
Vestfold Nord (61) 34 34 50 92 16
Larvik/Lardal (66) 41 55 38 37 47
Øst-Telemark (82) 3322 46 39 33
0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.4 Score på delindeksene i næringslivsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 85 regionene i Norge.
Regional analyse Telemark 2018 73 Næringslivsindeksen