Suldal Kommune Versjon: 2021‐01‐11
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Utvidet folkehelseprofil for Suldal kommune Versjon: 2021‐01‐11 1 Utvidet folkehelseprofil for Suldal Innledning Dette dokumentet presenterer et utdrag av tilgjengelig informasjon om folkehelsen i Suldal. Informasjonen er hovedsakelig basert på de samme kildene som brukes i folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet (FHI), mendet er også lagt til noe informasjon fra andre kilder. De viktigste forskjellene mellom FHIs profiler og dette dokumentet er at her presenteres utvikling over tid derslik informasjon er tilgjengelig, og sammenligningsgrunnlaget er annerledes. Mer om dette nedenfor. Indikatorene i FHIs folkehelseprofil presenteres sammen med FHIs begrunnelse for å bruke hver enkelt indikator. Utviklingen av denne profilen er et prosjekt i regi av Rogaland fylkeskommune, og har til hensikt å bidra til å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Vihåperat de som jobber med folkehelse i kommunene vil kunne bruke mindre tid på å lete i databaser på nett, og mer tid på lokalt folkehelsearbeid. NB: Denne profilen er automatisk generert. Den inneholder tallmateriale og figurer, men ingen kommentarer som er spesifikke for hver enkelt kommune.I noen tilfeller kan dette ha uheldige utfall ‐ for eksempel at kurver forsvinner ut av figurene. Gi gjerne beskjed hvis du finner noe slikt, så vi kan fiksedet. Vi er takknemlige for tilbakemeldinger om styrker og svakheter ved disse profilene. Disse kan rettes til Rune T. Slettebak E‐post: [email protected] Telefon: 51 92 10 29 Versjon: 2021‐01‐11 Du kan finne denne og andre profiler under folkehelse på nettsidene til Rogaland fylkeskommune. 1 Nyheter Profilen kommer nå i pdf‐format, men innholdet er i liten grad forandret. Dette gjør at filene blir lettere og kjappere, men det kan innebære ulemper for den som vil kopiere tekst eller figurer. Om du sitter på en windows‐basert datamaskin og vil kopiere en figur, kan du trykke på windows‐knappen, og skrive “utklippsverktøy” (det er vanligvis nok å skrive “ut”). Øverst i menyen som dukker opp, vil du da (antakelig) få muligheten til å åpne appen Utklippsverktøy. Ved hjelp av den kan du kopiere det du ser på skjermen, f.eks. en figur i folkehelseprofilen. Kommunene på Jæren deles nå inn i nord‐ og sør‐Jæren, noe som endrer deler av sammenligningsgrunnlaget for Jær‐kommunene i forhold til tidligere profiler. Noen forskjeller i forhold til FHIs folkehelseprofiler I folkehelseprofilene benyttes hovedsakelig tall som er standardisert, fordet meste i forhold til kjønn og alder. Det vil si at tallene er endret slik atde gjenspeiler nivåene hver kommune ville hatt hvis de hadde samme kjønns‐ og alderssammensetning som landet totalt sett. Dette gjør det lettere å sammenligne på tvers av kommuner (og fylker), siden forskjellene man ser ikke skyldes ulik kjønns‐ og alderssammensetning. Ulempen med denne metoden er at den ikke nødvendigvis angir hver kommunes nivåer helt i tråd med den faktiske situasjonen. For eksempel vil en kommune med en uvanlig stor andel eldre komme “bedre’ ’ ut på en del indikatorer enn det som faktisk er tilfelle. I dette dokumentet er tallene som brukes hovedsakelig IKKE standardisert. Dette innebærer at de ofte vil være noe annerledes enn i folkehelseprofilene. Deviser nivåene for hver kommune og gruppe slik de faktisk er, men man må ta høyde for at forskjeller mellom kommuner kan skyldes ulik befolkningssammensetning. Fordelen med denne framgangsmåten er at den viser tydelig de utfordringene og mulighetene hver enkelt kommune har, heller enn et bilde av hvordan situasjonen hadde vært hvis befolkningssammensetningen var lik som for landet totalt sett. Et annet poeng verdt å merke seg er at her er andeler beregnet med utgangspunkt i befolkningstall fra SSB, per 1. januar hvert år, heller enn tallene fra FHI. Dette er nødvendig for å kunne beregne nivåene for gruppene det sammenlignes mot. Dette gir imidlertid enkelte mindre avvik fra nivåene i folkehelseprofilene (avvikene mellom tallene i dette dokumentet og folkehelseprofilene skyldes iall hovedsak at det her ikke benyttes standardiserte tall). Nok en forskjell i forhold til folkehelseprofilene er at i dette dokumentet testes det ikke om forskjellene mellom ulike grupper er statistisk signifikante. Selv om det er mye fokus på sammenligning i dette dokumentet er det viktig å også fokusere på hvordan nivåene er i forhold til det en ønsker at de skal være. For tilgang til data og mer informasjon, se Kommunehelsa statistikkbank 2 Merk at denne profilen er utviklet av Rogaland fylkeskommune, og at FHI ikke står ansvarlig for innholdet her. Det meste av tallmaterialet skriver seg fra FHI, men om noen feil skulle ha oppstått underveis, er dette undertegnedes ansvar. Deler av datamaterialet kommer fra en Ungdata‐undersøkelse, gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert av Helsedirektoratet, Barne‐, likestillings‐, og inkluderingsdepartementet og Justis‐ og beredskapsdepartementet. NOVA er ikke ansvarlig for analyser eller fortolkninger av resultatene i dette dokumentet. 3 Sammenligningsgrunnlag Suldal sammenlignes med fem grupper: Region: nivået for regionen sett under ett (Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Strand, Suldal) Kostragruppe: antakelig den beste kategorien for sammenligning. Her er kommuner gruppert etter befolkningsstørrelse og inntektssituasjon. Merk like fullt at noen grupper fungerer bedre enn andre. Små kostragrupper gir et tynnere sammenligningsgrunnlag. Kommuner i kostragruppe 16: Aukra, Aurland, Bykle, Eidfjord, Modalen, Sirdal, Suldal, Tydal Sentralitet: dette er beregnet av SSB og prøver å indikere hvor (u)sentral en kommune er. Det er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser, slik at lang reisetid gir lav sentralitet. Dette målet er delt i seks hovedkategorier der 1 er den mest sentrale og 6 er minst sentralt. Kommuner i sentralitetsgruppe 6: Andøy, Askvoll, Aure, Aurland, Balsfjord, Beiarn, Berlevåg, Bindal, Bremanger, Bygland, Bykle, Bø, Båtsfjord, Deatnu‐Tana, Dovre, Dyrøy, Dønna, Eidfjord, Engerdal, Evenes, Fedje, Fjaler, Fjord, Flakstad, Flatanger, Folldal, Frøya, Fyresdal, Gáivuotna ‐ Kåfjord ‐ Kaivuono, Gamvik, Gildeskål, Grane, Gratangen, Gulen, Guovdageaidnu ‐ Kautokeino, Hamarøy, Hasvik, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy (Nordland), Hitra, Hjelmeland, Holtålen, Hyllestad, Høyanger, Høylandet, Ibestad, Karlsøy, Kvitsøy, Kvænangen, Lebesby, Leirfjord, Leka, Lesja, Lierne, Loabák ‐ Lavangen, Lom, Loppa, Lurøy, Luster, Lyngen, Lærdal, Lødingen, Masfjorden, Meløy, Modalen, Moskenes, Måsøy, Namsskogan, Nesna, Nissedal, Nordkapp, Nore og Uvdal, Nærøysund, Osen, Porsanger ‐ Porsángu ‐ Porsanki , Rendalen, Rødøy, Røst, Raarvihke ‐ Røyrvik, Salangen, Sande, Skjervøy, Skjåk, Smøla, Snåase ‐ Snåsa, Solund, Steigen, Stor‐Elvdal, Storfjord ‐ Omasvuotna ‐ Omasvuono, Suldal, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Tokke, Tolga, Træna, Tydal, Tysnes, Ulvik, Unjárga‐Nesseby, Utsira, Valle, Vang, Vanylven, Vardø, Vega, Vevelstad, Vik, Vinje, Værøy, Åfjord, Åseral Rogaland fylke Hele landet Vær oppmerksom på at sammenligningsgrunnlaget ikke nødvendigvis er helt presist ‐ hvis det mangler data for en eller flere kommuner, blir disse kommunene utelatt fra beregningen for de årene informasjonen mangler. Det er særlig små grupper med små kommuner som er sårbare for dette. 4 1 Observert og framskrevet andel i alderen 0‐17 og 80+ Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til innbyggertallet i kommunen. Figuren nedenfor viser utviklingen i andel innbyggere i aldersgruppene 0‐17 og 80 år eller eldre, samt forventet utvikling videre basert på SSBs middels‐scenario (4M). Observert og framskrevet andel i alderen 0−17 og 80 år eller eldre Suldal Kostragruppe 16 Rogaland Ryfylke Sentralitetsgr. 6 Hele landet 34% 32% 0−17 år 30% 80+ 28% 26% 0−17 24% 22% 20% 18% Andel 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Sorte streker i høyre marg illustrerer forventet nivå i kommunene i Rogaland i 2030 80+ 0% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 År Kilde: SSB tabell 07459 og 11668 Andel barn og ungdom i en kommune gir en del indirekte informasjon ‐ en høy andel unge antyder en relativt ung befolkning, noe som gir grunn til å forvente mindre problemer med sykdommer som blir vanligere med stigende alder (for eksempel kreft). Det antyder også at kommunen har et levende arbeidsmarked som tiltrekker unge i etableringsfasen ‐ eller at et slikt arbeidsmarked er innen rekkevidde for personer som er bosatt i kommunen. 5 1.1 Folketall med og uten innvandring For mange kommuner har innvandring en betydelig effekt på folketallet. Figuren illustrerer utvikling i folketall, antall innvandrere, og hvordan folketallet ville sett ut uten innvandrerne. Folketall med og uten innvandring 6000 Folketall Antall innvandrere Folketall uten innvandring 5000 4000 3000 Antall personer 2000 1000 0 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 År Kilde: SSB tabell 06913 og 07108 Innvandrere ‐ særlig arbeidsinnvandrere ‐ er i stor grad unge voksne som kan bidra positivt til den demografiske sammensetningen. Samtidig erdet også utfordringer knyttet til integrering av innvandrere: mange sliter med arbeidsledighet, lav inntekt og en opplevelse av å stå utenfor samfunnet. 6 1.2 Befolkningsutvikling: fødte, døde og flytting Befolkningsutviklingen og hvilke deler som bidrar på hva slags måte er viktig bakgrunnsinformasjon i folkehelsearbeidet.