KOMMUNEDELPLAN FOR NORDRE FROGN
DAL
Vedtatt i Frogn kommunestyre 10.09.2018 Sist revidert 26.06.2018 INNHOLD DEL 1 - BAKGRUNN OG FORMÅL 3
1.2 Planens formål 3
1.2.1 Mål i planprogrammet 3 1.2.2 Mål i kommuneplanen 3
1.3 Hovedgrep i kommunedelplanen 3
1.4 Saksprosess og tidligere behandlinger 4
1.4.1 Bakgrunn for planarbeidet 4 1.4.2 Varsel om oppstart 4 1.4.3 Fastsetting av planprogram 4 1.4.4 Førstegangsbehandling 4 1.4.5 Behandling av innsigelser 4 1.4.6 Avklaring av mandat for mekling om innsigelser 4
DEL 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE 5
2.1 Avgrensning og arealbruk 5 2.2 Bolig og befolkning 5 2.3 Tomtestørrelse 7 2.4 Fritidsbebyggelse 7 2.5 Kulturminner 8 2.6 Landbruk 8 2.7 Klima og energi 8 2.8 Næring 9 2.9 Idrett og friluftsliv 9 2.10 Bruk og vern av sjø og vassdrag 10 2.11 Samferdsel 11 2.12 Grønnstruktur 14 2.13 Teknisk infrastruktur 14
DEL 3 - OPPSUMMERING AV TEMA OG TILTAK 16
DEL 4 - FØRINGER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET 19
4.1 Statlige føringer 19 4.2 Regionale føringer 19 4.3 Kommunale føringer 19 Kommunedelplan for Nordre Frogn
• Konsentrert bebyggelse med grønn ramme DEL 1 - BAKGRUNN OG FORMÅL • Variasjon i boligtype sikres gjennom bestemmelser og utbyggingsavtaler, blant annet med et tilstrekkelig tilbud av boenheter tilpasset eldre og unge i etableringsfasen 1.2 Planens formål • Egnethet og bokvalitet skal prioriteres for nye boligområder – blant annet mht. solforhold og Hovedformålet med planen er å videreutvikle Nordre lokalklima. Kommuneplanens lokaliseringsprinsipper Frogn med utgangspunkt i Dal og Dal skole. Dette kan gi legges også til grunn bedre utnyttelse av kapasiteten på Dal skole for å sikre et • Ny barnehage skal legges nær skolen og skoleveien godt undervisningstilbud, for å bedre kollektivtilbudet og skal være trafikksikker andre tilbud i Nordre Frogn, samt bygge videre og sikre • Det avsettes evt. arealer til andre offentlige et aktivt foreningsliv i Skaubygda. Planen har videre som funksjoner eller private sentrumsfunksjoner formål å avklare hvilke områder i Nordre Frogn som kan • Det avsettes evt. arealer til felles vannforsynings- og utvikles med ny bebyggelse og hvilke som skal bevares, avløpsanlegg, eller alternative løsninger avklares samt hvor mange nye boliger som kan etableres, og • Viktige grøntkorridorer og vilttrekk, områder med takt for slik utbygging. Avgrensningen av planområdet store kulturminneverdier og verdier for biologisk er lagt i sjøen for også å kunne avgjøre om og hvor det mangfold samt områder med viktige kvaliteter for er egnet med tilrettelegging av havn for småbåter på idrett og friluftsliv skal bevares Bunnefjordsiden. • Dyrket mark skal i størst mulig grad bevares • Utfordring med oversvømming av dyrka mark og 1.2.1 Mål i planprogrammet særlig Brevikveien må avklares Planprogrammet, vedtatt 16.6.2014, lister opp følgende • Dalsbanen skal bevares og gis rom for videre målsettinger for planarbeidet: utvikling til idretts- og friluftsformål, inkludert gode forbindelser sørover til marka og nord- og østover til Langsiktige mål – hva skal planen bidra med i Brevikstranda og kystområdene samfunnsutviklingen: • Brevikstranda skal bevares og allmennheten sikres • Kommunedelplanen medvirker til bærekraftig tilgang til sjøområdene ellers. Framføring av kyststi utvikling i kommunen skal vises • Kommunedelplanen fanger opp problemstillinger • Det etterstrebes å finne løsninger for trafikksikker for lokalsamfunnet som er viktig for en god styring i parkering på soldager med mange besøkende på planperioden og legger et godt grunnlag for videre Brevikstranda. utviklingsarbeid • Planarbeidet skal avklare veiadkomst fra Dal til • Folkevalgte og kommuneorganisasjonen kjenner til Drøbak og Fagerstrand. og arbeider mot kommunens langsiktige mål Planarbeidet må ta hensyn til slike kommunale Resultatmål - hvilke problemstillinger skal være løst?: målsetninger og retningslinjer, ikke bare de som er • Planen er tydelig og anvendelig som styringsverktøy angitt i planprogrammet, men også andre kommunale for kommunestyre og administrasjon dokumenter som omhandler aktuelle tema. I tillegg må • Planen er basert på godt tilrettelagt medvirkning fra planarbeidet forholde seg til regionale og statlige mål, borgere/interessenter planer og retningslinjer, og forslag til kommunedelplan bør være i overensstemmelse med nasjonale og viktige Prosessmål: regionale hensyn for ikke å motta innsigelser. Les mer om • Et vesentlig kortere og mer spisset måldokument dette i DEL 4. • Lett rullering (ikke mer omfattende enn nødvendig) • Tydelig politisk rolle gjennom prosessen, og en tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom 1.3 Hovedgrep i kommunedelplanen kommunestyret og administrasjonen. • God informasjon og åpen kommunikasjon med Ønsket om å satse på utvikling av Dal/Brevik kommer borgere og interessenter tydelig frem i kommunedelplanen, som bl.a. legger opp til to nye boligområder i nærheten av Dal/Brevik. 1.2.2 Mål i kommuneplanen Det fremgår av kommuneplanen at kommunedelplan for Utfordringer med ulovlig beboelse tas opp i planen, som Nordre Frogn skal legge følgende prinsipper til grunn for foreslår å gjøre utvalgte hytteområder om til kombinert det videre arbeidet: formål for bolig og fritidsbebyggelse. På den måten
3 åpner planen for å kunne bruksendre bebodde hytter til 1.4.4 Førstegangsbehandling bolig, men samtidig beholde de ubebodde hyttene som Ved førstegangsbehandling 03.02.2016 vedtok fritidsboliger. Kommunedelplan for Nordre Frogn satser formannskapet at høringsutkastet skulle oppdateres med også på forbedring av lokalbefolkningens folkehelse ved endringer, før det kunne legges ut på høring. Saken ble at den tar vare på sammenhengende grøntarealer, den oversendt til kommunestyret som 15.02.2016 vedtok legger opp til utvikling av kyststi fra Bonn til Nesodden at flere endringer skulle utføres før planen ble sendt på kommunegrensen, samt at den stiller rekkefølgekrav til høring. etablering av gang- og sykkelveier før de foreslåtte nye boligfeltene kan tas i bruk. Det ble fremmet en ny førstegangsbehandling 02.05.2016, der det ble det lagt frem to alternative forslag til planen. Kommunestyret vedtok å sende 1.4 Saksprosess og tidligere behandlinger alternativ 2 på høring og offentlig ettersyn.
1.4.1 Bakgrunn for planarbeidet Høringsperioden varte til 15.08.2016. Det kom inn 25 Da gjeldende kommuneplan (2013-2025) ble lagt innspill og tre innsigelser. ut på høring 19.6.2012, inneholdt planen foreslåtte byggeområder i Nordre Frogn som kommunen 1.4.5 Behandling av innsigelser mottok innsigelser til fra overordnede myndigheter. Kommunestyret vedtok 13.02.2017 å gi Rådmannen I innsigelsene ble boligområdenes manglende fullmakt til å drøfte innsigelsene med respektive parter kollektivdekningen og avstand til handel og service for om mulig å komme fram til en omforent faglig påpekt, og at boligutviklingen var i strid med nasjonale akseptabel løsning. føringer for bærekraftig utvikling. De foreslåtte boligområdene ble tatt ut, og områdene ble videreført Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen trakk «uten rettsvirkning» i påvente av en kommunedelplan sine innsigelser muntlig etter avholdt dialogmøte. som skulle avklare utviklingen nærmere. Hovedutvalget Fylkesmannens innsigelse sto ved lag og krevde mekling. for miljø-, plan- og byggesaker vedtok 8.4.2013 at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for Nordre 1.4.6 Avklaring av mandat for mekling om innsigelser Frogn med hovedmål som nevnt i kap. 2. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker vedtok 20.11.2017 å gi Rådmannen mandat til mekle med Denne kommunedelplanen skal erstatte Fylkesmannen, med spesifikke endringer som forslag for kommuneplanens arealdel for Nordre Frogn. å løse innsigelsen.
1.4.2 Varsel om oppstart 23.01.2018 ble meklingsmøtet avholdt. Formannskapet i Frogn kommune vedtok den 5.2.2014 å varsle oppstart av planarbeidet med I brev av 01.02.2018 ga Rådmannen utfyllende kommunedelplanen, samtidig med at planprogrammet informasjon, hvorpå Fylkesmannen i brev av 14.02.2018 for kommunedelplanen ble vedtatt sendt ut på offentlig trakk innsigelsen til planen. ettersyn/høring. I medhold av plan- og bygningsloven ble varsel om oppstart og høringsutkastet til planprogrammet sendt til offentlige instanser og andre interesserte parter den 07.februar 2014.
Høringsperioden varte til 31.mars 2014. Det kom 34 innspill.
1.4.3 Fastsetting av planprogram Den 16.6.2014 vedtok kommunestyret fastsetting av planprogram. Planprogrammet beskriver hva som er hovedformålet med kommunedelplanen, hvordan arbeidet skal gjennomføres og andre problemstillinger som kommunedelplanen må se nærmere på.
4 Kommunedelplan for Nordre Frogn
DEL 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE OG FORESLÅTTE TILTAK Blylaget
Glenne
2.1 Avgrensning og arealbruk Bunnefjorden Kai
e
s
n re g Slottet e n Kommunedelplan for Nordre Frogn er i u m Brevik m o Kjøya k kommuneplanens samfunnsdel avgrenset som vist på n e d d o s kart 1. Planen avgrenses av fv. 156 fra Bonn til Tusse og e N Dal Fagerstrandveien (fv. 82) videre til Digerud og Nesodden grense. Planområdet er om lag 26km2 (26 000 daa) stort. Flaggstang- åsen
Gjeldende kommuneplan (2013 -2025) ble Tusse vedtatt 17.6.2013, med unntak av de foreslåtte utbyggingsområdene i Nordre Frogn som ble tatt ut av planen og videreført uten rettsvirkning inntil videre. Digerud Bonn Store deler av Nordre Frogn har hensynssone H540_1 Bevaring av grønnstruktur for å ivareta de regionale, grønne korridorene på lang sikt. Under hensynssonen Kart 1: Planavgrensning med stedsnavn ligger i størst grad landbruks-, natur- og friluftsformål samr reindrift (LNFR) som utgjør det aller meste av Nordre Frogn (ca. 21,4 av 26km2). dette imidlertid en ny plassering av barnehagen som i dag har lokaler inne i skolebygningen. Det må derfor Boligbebyggelsen er sentrert rundt Dal/Brevik, vurderes om det er nødvendig å avsette mer arealer Glenne/Blylaget, Kai/Slottet og Flaggstangåsen. til skole/barnehage for å kunne håndtere de endringer Fritidsbebyggelsen ligger primært langs Bunnefjorden og som planen legger opp til. Det er viktig at utvidelse av ved Dal. skolekapasiteten ikke går på bekostning av barnehagen. Å ha en attraktiv og god skole og barnehage i Nordre Tiltak i planen: Bevare LNFR slik at sammenhengende Frogn er nødvendig for at foreldre ikke skal velge å kjøre grøntområder ivaretas. barna sine til andre skoler/barnehager, noe som kan bidra til å påvirke stedsutviklingen negativt. 2.2 Bolig og befolkning Eldre: I Nordre Frogn er det i dag 30 innbyggere over 80 år. Innenfor planområdet bor det totalt 910 mennesker pr. Antallet er forventet å stige, ifølge Folloprognosen 2012. 2015. Ulike aldersgrupper har ulike utfordringer, men Det er i dag et manglende tilbud til eldre i denne delen barn og eldre vil her få særlig oppmerksomhet. av kommunen, og det bør planlegges for tiltak som kan bidra til økt livskvalitet for denne delen av befolkningen. Barn: Samtidig skal samfunnsplanleggingen ha et langt Dal skolekrets har i dag rundt 1240 innbyggere fordelt tidsperspektiv, og det bør derfor i praksis planlegges på ca. 470 boliger. Flest innbyggere er det i områdene for neste generasjon eldre. Tendenser tilsier at neste Dal-Brevik (178), Glenne-Blylaget (204) og Berger-Knardal generasjon eldre kommer til å velge et sentralt bosted (150). Det er 84 barn i alderen 0-5år (barnehagealder) hvor servicefunksjoner ligger tett på boligen. Å planlegge og 88 barn i alderen 6-12år (barneskolealder) innenfor for omsorgsboliger i områder som vanskeliggjør en tur skolekretsen. Innenfor planområdet bor det 44 på kafèen, butikken eller til frisøren vil derfor være en barn i barnehagealder og 73 barn i barneskolealder. uklok samfunnsplanlegging. Fødselstallene for planområdet var i nov. 2015 på 6 personer. Bolig: Framtidig utvikling: Dal skole kan være fulldelt med 30 elever flere enn i En ny regional plan for areal og transport i Oslo og dag, altså i overkant av 100 elever. Dette vurderes som Akershus ble vedtatt i fylkestinget 14.12.2015. Frogn et minimumstall. Et tall på 150-170 elever er et mer kommune slutter seg til mål og undermål i regional plan eller mindre optimalt elevtall for en en-parallell skole for areal og transport i Oslo og Akershus, og mener at fra 1. til 7. trinn. Overstiger skolen 100 elever innebærer
5 planen er et godt verktøy for å håndtere forventet vekst og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Regional Nordre Frogn har, til tross for lave byggetall, en plan for areal og transport påpeker viktigheten av en relativt stor boligreserve, se figur 1. Arealer som i sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassveksten kommuneplanen eller i reguleringsplaner er avsatt til noen prioriterte vekstområder, og at 80% av veksten til boligformål gir rom for over 100 nye tomter, og i regionen bør skje i vekstområdene. Tilsvarende er det ytterligere 130 ubebodde hytter ligger i områder viktig å ha en klar begrensning på spredt vekst utenfor for fremtidig bolig. I tillegg kommer 30 ubebygde disse områdene («vedlikeholdsvekst» på 20 %). Drøbak enkelttomter, og om lag 50 ubebodde boliger som trolig er ett av de prioriterte vekstområdene i regionen. brukes til fritidsbolig. Til sammen blir dette ca. 210 boligtomter og 150 hytter som kan konverteres til bolig, Internt i Frogn kommune ligger det samme samt 50 ubebodde boliger – en sum i overkant av 400 vekstfordelingsprinsippet til grunn for videre utvikling. mulige boenheter som teoretisk sett kan tas i bruk. Å Kommunen vil at 80% av nye boliger skal bygges innenfor legge ut mange nye boligområder vurderes derfor ikke Drøbak bygrense (avgrensning ikke vedtatt, men som et godt grep. Det er viktig å tenke boligutbygging bygrensen fra 2006 kan være et utgangspunkt), og 20% tett på skolen og stedet Dal/Brevik. av ny bebyggelse skal skje som vedlikeholdsvekst andre steder i kommunen. Frogn kommune fremhever at det En øking av elevtallet med 30 elever på Dal skole vil kreve er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende ca. 450–500 nye innbyggere og 150–180 nye boliger lokalsamfunn og bebyggelse, og at det dermed er særlig (ca.1 elev i hvert 5. hus) med dagens befolkningsstruktur ønskelig at en stor del av vedlikeholdsveksten skjer i som utgangspunkt. Dette målet kan oppnås i løpet av en området Dal/Brevik. Spredt boligbygging må begrenses tiårsperiode med anslått utbyggingstakt av 15-20 boliger til et minimum. per år (boligmelding 2012). Alternativet kan være å realisere deler av boligreserven som finnes i området. Dagens situasjon i Nordre Frogn: Boligbebyggelsen i Nordre Frogn består for det meste av Tiltak i planen: frittliggende småhusbebyggelse. Det er 50 % eneboliger, Det foreslås to områder nær Dal/Brevik for boligbygging: 31 % hytter og 9 % våningshus. Tomannsboliger utgjør Kjøya nord for Brevikveien hvor kommunen ser for seg kun 4 % av boenhetene, rekkehus og leiligheter 3 % frittliggende småhusbebyggelse, og området som også og sokkelleiligheter 2,5 %. Boligmeldingen fra 2012 tidligere har blitt foreslått som utbyggingsområde: opererer med mellom 15 og 20 nye boliger årlig mellom Brevik sør-vest. Det kan i senere reguleringsarbeid stilles 2012 og 2015 i Nordre Frogn. Fra januar til august 2015 nærmere krav til boligtype. har det blitt gitt byggetillatelse til 8 boliger, én har fått igangsettelsestillatelse, og tre har fått brukstillatelse. Unntaket til krav om reguleringsplan hvis tiltaket ligger Antallet (12 boliger) ligger noe under estimert antall fra inntil 2km gangavstand fra skole fjernes for å unngå boligmeldingen. Årsaken kan være at private investorer fradeling fra én stor tomt til flere, mindre tomter. ikke vil gjøre store investeringer i Nordre Frogn på grunn av manglende infrastruktur og spesielt mangel av kommunalt vann- og avløpsanlegg.
Konvertering fra hytte til bolig
Ubebodde boliger
Fremtidige boligtomter
Detaljregulert Eksisterende boligtomter Områdereg./K.plan
0 50 100 150 200 Figur 1: Boligreserve i Nordre Frogn 6 Kommunedelplan for Nordre Frogn Konvertering fra hytter til bolig: Det er i dag mange som bor permanent i en fritidsbolig. Om lag hver tredje folkeregistrerte adresse er en hytte, 2.3 Tomtestørrelse hvor det ikke er lov å bo. Å følge opp slike ulovligheter er særdeles utfordrende. I henhold til kommuneplanens bestemmelse §17-1 skal utnyttelsesgraden for boligbebyggelse i bygge- og Det finnes pr. 2015 ikke kommunalt vann- og avløpsnett anleggsområder ikke overstige 23% BYA. i Nordre Frogn. Ved konvertering fra hytte til bolig stilles det krav om godkjent VA-løsning, samt godkjent adkomst For boligbebyggelse i områder under hensynssone til boligen iht. Statens vegvesens håndbok N100. Ved landskap (H550_7 eksponerte åssider) begrenses BYA konvertering må boligen i tillegg oppfylle krav som stilt i til 20%. Dette gjelder også for områdene Blylaget-Slora, gjeldende teknisk forskrift. Dalshagen-Svenneløkka og Lindskau-Flaggstangåsen i gjeldende kommuneplan. Etter en vurdering av de ulike hytteområdene og hvilke som kan åpnes for konvertering til bolig, har ett område I dagens kommuneplan åpnes det for fradeling uten utmerket seg. Nord for Hasla, på Blylaget, ligger i dag krav til regulering i områder som allerede er angitt hytter og boliger om hverandre, se kart 2. Området som boligformål, og i områder som ligger inntil 2km foreslås lagt ut som kombinert fritidsbebyggelse/ gangavstand fra skole. Dette resulterer ofte i at én stor boligformål. Det er lettere å få til gode adkomstløsninger tomt blir delt inn i flere små tomter uten krav om at i dette området enn i mange andre hytteområder i det reguleres tilstrekkelig uteoppholdsareal. Det er få kommunen, og på andre siden av kommunegrensen, opparbeidede lekeplasser i Nordre Frogn, og mange i Nesodden kommune, ligger det allerede til rette for enkelttomter uten tilgang til kvartalslekeplass gjør det etablering av helårsbolig. Det blandede formålet kan derfor nødvendig å bevare de store hagene. derfor bidra til å fjerne ulovlig beboelse, og at det på sikt oppnås et helhetlig boligområde og på tvers av Tiltak i planen: kommunegrensen. Det blandede formålet er derimot i Det settes krav til minstestørrelse på boligtomter. Det strid med kommunens generelle politikk for fritidsboliger kreves regulering for fradeling av nye byggetomter. der prinsippet om rene områder med hytter ligger til grunn. 2.4 Fritidsbebyggelse
Frogn kommune er vertskommune for et betydelig antall fritidsboliger (ca 3000 hytter). Hyttegjestene er en viktig ressurs for kommunen og bidrar til aktivitet og styrking av næringslivet i sentrum, særlig i sommerhalvåret. De kvaliteter Frogn har som hyttekommune, er også av sentral betydning for de som oppsøker kommunen for ferie og rekreasjon. Mange av fritidsboligene ligger i strandsonen med de utfordringer det innebærer med tanke på byggeforbud, og hensynet til eksponering og allmenhetens ferdsel.
Videreføring av hyttefelt: Følgende områder skal opprettholdes som områder for fritidsbebyggelse: Kjøyakollen, Fuglesang, Knardal og Asgautrud, samt hytteområder på Glenne/Blylaget med beliggenhet sør for vassdraget Hasla. Midt i noen av hyttefeltene ligger noen eksisterende helårsboliger. Planstatus for disse helårsboligene opprettholdes.
Feriehjem: Elektriske Montørers Feriehjem på Fuglesang: Kart 2: Blanding av eksisterende/fremtidig bolig (gult og lysegult) og Eksisterende gårdsbebyggelse ønskes omgjort til et fritidsbebyggelse (oransje). kurs- og konferansesenter til bruk for Elektromontørenes Forening, med mulighet for utleie. Nord for eksisterende gårdstun skal det til rette for overnattingsmuligheter. Over Glenne/Blylaget, Svenneløkka og Lindskau/ Eksisterende bygninger beholdes, oppgraderes og får nye Flaggstangåsen ligger i dagens kommuneplan en funksjoner. I tillegg ønskes det å omgjøre feriehjemmet gjennomføringssone som krever felles planlegging av til private, moderne fritidsboliger. tiltak innenfor sonen. Disse gjennomføringssonene er 7 vurdert til å være lite hensiktsmessige, og oppleves mer helhet, kontinuitet og verdi. Området er videreført som som et hinder til utvikling. Ved å fjerne hensynssonene hensynssone H570_4 i Kommuneplanen 2013-2025 for å for felles planlegging kan fritidsboliger bruksendres ivareta denne helheten og verdien. til helårsbolig, og mindre områder kan reguleres uavhengig av utviklingsplaner for resten av området. Tiltak i planen: Svenneløkka er et område hvor reguleringsarbeid er Kommunedelplanen for Nordre Frogn viderefører igangsatt, og det var tidligere vurdert vurderes som eksisterende hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. viktig å planlegge området under ett, for å få best mulig utvikling av et fremtidig boligfelt med kort avstand til 2.6 Landbruk Dal skole. SVV stiller strenge krav til adkomsten ved en eventuell konvertering av Svenneløkka til boligformål. Det er en nasjonal målsetting å halvere tapet av Det ønskes primært boligbygging på østsiden av fv. dyrka mark. Bevaring av dyrka mark er viktig i et 156. Arealformål for Svenneløkka endres derfor fra matsikkerhetsperspektiv men også for å ivareta “fremtidig bolig” til kombinert formål “bolig + fritid”, næringsdrivende i det lokale landbruket og for å gi slik at fritidseiendommer kan videreutvikles. Kravene til grunnlag for klimavennlig kortreist mat. Jordvernet står adkomst ved konvertering opprettholdes. sterkt og den aller viktigste dyrka marka er angitt med hensynssone for bevaring av landbruk. Landbrukets Tiltak i planen: eiendommer skal drive landbruksrelatert virksomhet Hensynssone for felles planlegging ved Glenne/Blylaget, med fokus på produksjon av mat. Svenneløkka og Lindskau/Flaggstangåsen tas bort. Planen åpner dermed for enklere å kunne søke om Helt nord i Nordre Frogn ligger besøksgården Skuterud gjennomføring av tiltak på enkeltstående hus/hytter. gård. I tillegg til å fungere som en vanlig besøksgård med mulighet for å hilse på ulike dyr, tilbyr gården også Svenneløkka legges ut med kombinert formål bolig/fritid. aktiviteter tilpasset teambuilding, bursdagsfeiringer, utdrikningslag o.l. Tre hensynssoner berører Skuterud Ved konvertering stilles det krav til planfri kryssing av fv. gård i dagens kommuneplan; hensynssone for 156 fra Svenneløkka til Dal skole. Ved bruksendring av infrastruktur med rekkefølgekrav om at gården ikke fritidseiendommer til boligformål på Svenneløkka kan kan utvikles ytterligere før parkering og adkomstvei er hver eiendom deles i to. For Svenneløkka videreføres tilfredsstillende opparbeidet, hensynssone om felles føringer gitt i planinitiativet til reguleringsplanen, vedtatt planlegging for området, og hensynssone for omforming den 2.3.2009 av utvalg for miljø-, plan- og byggesaker. med krav om utbyggingsavtale.
Hytte- og boligfeltet nord for Hasla (på Blylaget) slås Tiltak i planen: sammen til å bli kombinert fritidsbebyggelse/boligformål. Hensynssone for landbruk ved Dal opprettholdes. Dette gjør det enklere å kunne søke om bruksendring fra Hensynssonene rundt Skuterud gård videreføres. fritidsbolig til helårsbolig i området.
Ønsket utvikling av Fuglesangåsen feriehjem til kurs- og 2.7 Klima og energi konferansesenter og privat fritidsbebyggelse innarbeides Kommunestyremelding om klima og energi ble i kommunedelplanen. vedtatt 16.06.2014, og gir en oversikt over de lokale utfordringene når det gjelder klimagassutslipp og 2.5 Kulturminner klimatilpasning. Meldingen inneholder hovedstrategier som gir viktige føringer for arbeidet med klima og energi. Arbeidet med en ny kulturminneplan står på trappene, Hvordan vi lokaliserer og utformer næringsvirksomhet, og planen vil ta for seg ulike problemstillinger knyttet boliger og infrastruktur påvirker energibruk, utslipp og til bruk og vern av kulturminner, kulturmiljø og evne til tilpasning i lang tid framover. kulturlandskap. Kommunedelplan for Nordre Frogn vil derfor ikke ta for seg i detalj hvilke tiltak som tenkes Tiltak i planen: gjennomført for de ulike kulturminnene i denne Legge til rette for et utbyggingsmønster som reduserer delen av kommunen, da dette vil vurderes nærmere i transportbehov, for at flere kan gå og sykle til daglige kulturminneplanen. gjøremål, og at boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive. Innenfor planavgrensningen ligger 4 hensynssoner for bevaring av kulturmiljø; H570_4 Garder/Glenne øvre, H570_5 Glenne nedre, H570_6 Dalshagen/Mellemdahl og H570_7 Øvre Dal. I kulturminnevernplan for Frogn kommune (1997) er Garder/Glenne øvre markert som et spesielt verdifult område (A) på grunn av sin 8 Kommunedelplan for Nordre Frogn Gjeldende kommuneplan (2013-2025) åpner for bygging av et nytt alpinanlegg på Bøler. Etter planen 2.8 Næring vil det her komme tre heiser, seks nedfarter, egen ski- og snowboardpark og eget barneområde med ski- og Kommunen er positiv til etableringer av næringsaktivitet akemuligheter. Anlegget er planlagt av Frogn idrettsråd i Nordre Frogn, men det skal være en bærekraftig og DFI Alpin. I tillegg ligger Knardal funpark like i næringsutvikling, med rett virksomhet på rett sted. nærheten - et privatinitiert nærmiljø- og aktivitetsanlegg med blant annet kulebane og halfpipe for sykkel og skateboard. Dagens kommuneplan viser området som Dagens smale, svingete hovedvei gjennom Nordre Frogn LNF-området. Forslag til nytt formål vil være mer i tråd gjør området lite aktuelt for etablering av næring som med utbredelsen av anlegget slik det er etablert. krever mye transportreiser. Friluftsliv: Eksisterende næring: Kommuneplanen for 2013-2025 har store, • Bilverksted på Sagstua: Arealbruk i sammenhengende LNF-områder i Nordre Frogn. kommunedelplanen tilpasses dagens virksomhet. Dette legger til rette for et rikt friluftsliv i området. Fra • Spar-Esset catering: Ingen endring skytebanen på Knappelsåsen til Garder, som ligger ca. • Gullerud Snekkerverksted på Kopperud: Ingen 4km lenger nord-øst, finnes særlig mange turstier og endring. skiløyper. Sykkelveinettet følger i hovedsak bilveiene. • Bilopphuggeri på Tusse (rett utenfor planområdet): Ingen endring. Mot Bunnefjorden ligger flere badestrender. • Gartneriet på Bøler: Ingen endringer. Brevikstranda og Solbukta er de to største og I tillegg finnes det en rekke enkeltpersonsforetak/små vedlikeholdes av Frogn kommune. På fine sommerdager bedrifter som er etablert på private boligeiendommer. er parkeringskapasiteten ved disse strendene en utfordring. Det er mulig å parkere på Dalsbanen ved Tiltak i planen: besøk til Brevikstranda. Et område nord for Spar-Esset (gnr 48/bnr 3-4) legges ut med formål «kombinert bolig/næring». Etablering Sørover fra Dalsbanen ligger et stort friluftsområde av kattepensjonat på denne tomten ble godkjent av markert i Kommuneplanen 2013-2025 som Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker den “Hensynssone H530_3 Fuglesangåsen” for bevaring 20.12.2014. av friluftlivsinteresser. Området inneholder lysløype og turstier og fungerer som Dal skoles nærturterreng. Arealbruken rundt bilverkstedet på Sagstua tilpasses til Fuglesangåsen bidrar også til å danne er helhetlig virksomhetens utbredelse. landskapsbilde fra Dal mot Brevik. Dal oppleves som et avgrenset landskapsrom der åsene rundt Ny adkomstsvei fra rv.23, investering i kommunalt VA- landbruksarealene danner ramme og er med på definere anlegg og økt befolkning er indirekte tiltak som kan virke og avgrense Dal som sted. Det åpne rommet med klar positivt for næringsutvikling i området. avgrensning representerer en landskapsverdi. Ved fremtidig regulering av det foreslåtte utbyggingsområdet på sørsiden av Dalsbanen (Brevik sør-vest) vil 2.9 Idrett og friluftsliv hensynssone H530_3 og friluftstilbudet i området være viktige premissgivere for arbeidet.
Idrett: Det har vært mange konflikter knyttet til offentlig Dalsbanen mellom Dal og Brevik fungerer som områdets bruk og privatisering av Snekkerstranda på Blylaget. samlede idrettsanlegg. Banen driftes av kommunen, og Kommunedelplanen foreslår å videreføre LNF-formål Skaubygda IF drifter garderobeanlegget. Til behandlingen fra Nesodden kommunegrense og videre sørover forbi av planprogrammet kom det ingen innspill om fremtidig Snekkerstranda for å sikre og tydeliggjøre allmennhetens utvidelse av Dalsbanen eller etablering av andre bruk og ferdsel i strandsonen, jmf. friluftsloven. idrettsanlegg i Nordre Frogn. Denne endringen legger til rette for etablering av en sammenhengende turvei fra Nesodden kommunegrense Skytebanen på Knappelsåsen er regulert og godkjent til Bonn. som leirduebane og skytebane og driftes av Frogn Jeger- og fiskeforening. Skytebanen eies av Drøbak Frogn Kyststi: Skytterlag. Det er vedtatt bruksregler som angir tillatt Du kan følge en mer eller mindre sammenhengende mengde skudd i året og tidsrammer for bruk av banene. kyststi fra Tanumstrand i Sverige til Oslo. Kystlandskapet Støysonen videreføres i kommunedelplanen. i Bohuslän, Østfold og Akershus har vært bebodd av mennesker siden isen forsvant, og kyststien går innom
9 Til Nesoddtangen mange slike kulturhistoriske og minnerike steder. Å vandre langs kyststien er derfor ikke bare en vandring i Snekkerstranda nåtidens landskap, men også en ferd gjennom tiden.
Frogn kommune ønsker å oppnå en sammenhengende turvei langs kysten gjennom hele kommunen for å gjøre kysten mer tilgjengelig for turopplevelser, se forslag til lokalisering av kyststi i kart 3. Det finnes et nett av Blylaget stier langs kysten allerede, og kommunedelplanen foreslår å gjøre noen av disse til et sammenhengende stisystem. De deler av stien som ikke allerede eksisterer må opparbeides, og en sammenhengende trasé må skiltes. Nøyaktig valg av trasé må utredes nærmere. Nesodden kommune har lagt til rette for kyststi på andre siden av kommunegrensen, og tiltaket som foreslås i kommunedelplanen for Nordre Frogn vil bli en videreføring av denne turmuligheten. Forslag om et sammenhengende turveinett er i tråd med kommunens Solbukta brygge satsing på folkehelse og stedsutvikling.
Tiltak i planen: Bevare eksisterende idrettsanlegg og friluftslivmuligheter. Solbukta Det er ønskelig å etablere skilting fra Dalsbanen som viser vei til Brevikstranda. Lysløypen sørover fra Dalsbanen legges inn i kartet for å sikre at denne ihensyntas i videre planlegging.
Støysonen rundt skytebanen på Knappelsåsen Glennestranda videreføres.
På grunn av nærhet til fremtidig alpinanlegg foreslås Knardal funpark satt av til “nærmiljøanlegg” i planen.
Fra Nesodden kommunegrense og sørover til Bonn foreslås et sammenhengende turdrag (formål LNF) som muliggjør fri ferdsel for allmennheten (se kart 3).
Solbukta brygge endres til formål friområde for ikke å vanskeliggjøre muligheten for tiltak (sikring, restaurering e.l.) på denne brygga.
Åsebukta 2.10 Bruk og vern av sjø og vassdrag
Flom, erosjon og skred langs vassdrag er naturlige prosesser og en del av vassdragsmiljøet. Arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er det Kjøyakollen viktigste virkemiddelet for å redusere faren for tap og skader ved naturulykker. Det beste rådet for å unngå skader er å unngå bygging for nær breddene av elver, Brevik bekker og sjøer, slik at vassdragene beholder tilstrekkelig rom for sin naturlige aktivitet. Dette vil samtidig sikre arealer som ofte er verdifulle for miljø og friluftsliv.
Innenfor planområdet handler bruk og vern av sjø Kart 3: Grovt forslag til lokalisering av kyststi Til Bonn først og fremst om Bunnefjorden. Langs Bunnefjorden
10 Kommunedelplan for Nordre Frogn av friluftsområder (eksempelvis Frognmarka). Statens vegvesen anbefaler heller ikke at eksisterende veg fra Nesset til Tusse oppgraderes som alternativ til ny veg, er det i dagens kommuneplan ikke lagt ut formål til da det ikke er mulig å oppfylle dagens vegnormal uten småbåthavner, og det er mange spredte båtplasser, tunneler eller ny trase i dagen (bratt stigning, mye fortøyninger og landingsplasser. Ved å legge til rette for kurvatur). Å oppgradere eksisterende veg mot Nesset vil etablering av småbåthavner i Solbukta, ved Brevik og ved i tillegg legge til rette for to parallelle hovedvegsystemer, Fuglesang ønsker man å rydde opp i situasjonen. som vil skape unødvendig belastning på nærmiljøet, samt gi større drifts- og vedlikeholdskostnader. Dessuten Tiltak i planen: vil trafikken fortsette å belaste boligområder på Nesset I dagens kommuneplan ligger Bunnefjorden med og Vinterbro om ikke fv.156 kobles inn på rv.23. formålet «friluftsområde». Dette endres i ny kommunedelplan til «bruk og vern av sjø og vassdrag Tunnel-alternativet er videreført i kommunedelplanen med tilhørende strandsone», som i nabokommunene for Nordre Frogn, se illustrasjon 1. Traséalternativet Oppegård og Nesodden. Områdene ved Solbukta innebærer en tunnelløsning for ny fv.156 mellom rv.23 og Brevikstranda som skal benyttes til bading vil ha ved Bråtan og Tusse. Veglinjen innebærer en tunnel formål «friluftsområde». Eksisterende og fremtidige på 1520m. Veglinjen kan bygges etter nåværende småbåthavner vil avmerkes i plankartet med dette vegnormalkrav, som 4-felts veg i toløps tunnel. Dette formål. I tillegg er det registrert viktige naturtyper i vil av trafikksikkerhetsgrunner medføre toplanskryss på Bunnefjorden i form av bløtbunnsområder i strandsonen. Bråtan og kryss med rundkjøring på Tusse. Tunnelløsning Disse områdene får formål «naturområde». mellom Bråtan og Tusse har svært god måloppnåelse. Sikringssonen på 50m fra vassdrag og byggeforbudssonen langs sjøkanten (100 meters Ny veg mellom Bråtan og Tusse som 4-felts veg, inkludert beltet) videreføres, med unntak av områder hvor 1,55 km toløps tunnel er kostnadsberegnet til ca.1 mrd. byggeforbudssonen tilpasses eksisterende bebyggelse. kr. (+/- 40 %). Sikringssonen og byggeforbudssonen vises i plankartet. Krysset ved rv.23 ved Bråtan er regulert av Statens vegvesen, og reguleringsplanen er tilpasset alternativet 2.11 Samferdsel med tunnelløsning for videreføring av veitrasé nordover fra Bråtan. Vei: Fv.156 er i dag hovedadkomst til Nordre Frogn/ Nesoddtangen. Spesielt er strekningen mellom Bunnefjorden og Tusse av generelt lav standard, med bratte stigninger og krappe svinger, samt varierende Gang- og sykkel: vegbredde. Strekning har uforutsigbar framkommelighet, særlig om vinteren. Statens vegvesen har laget en mulighetsstudie for fv.156 Bråtan – Tusse med en vurdering av ulike alternativer til veglinje, og hvilken veglinje som kan anbefales som ny hovedadkomst til Nordre Frogn/Nesodden. Følgende effektmål har vært grunnlag for løsninger i mulighetsstudien:
• Bedre og mer forutsigbar fremkommelighet / Kortere reisetid • Bedre trafikksikkerhet - Ingen alvorlige trafikkulykker • Minst mulig inngrep i naturområder
I 2003 vedtok Frogn kommune en egen kommunedelplan for «Rv.156 Vinterbro-Tusse». Denne kommunedelplanen og Statens vegvesens mulighetsstudie er enige om at det ikke finnes andre aktuelle korridorer for ny veg Illustrasjon 1: Ønsket ny trasé for fv 156 med tunnel-løsning. utenom Bråtan – Tusse enn de to som kommer frem av mulighetsstudien. Alle traséalternativer som ikke kobler seg på rv.23 (Oslofjordforbindelsen) ved Bråtan er derfor forkastet. Årsakene er blant annet uforholdsmessig store kostnader (som ved kryssing av Bunnefjorden), større inngrep i landskapet, større tap eller skader på natur- og kulturmiljø og kulturminner og redusert verdi 11 Statens vegvesen utarbeidet i 2012 rapporten «Trygging idrettsanlegg, kollektivknutepunkt, sentrumsfunksjoner av skoleveger – Investeringsstrategi for gang- og m.fl., er det ikke vanskelig å se hvorfor slike strekninger sykkelveger i Akershus» på oppdrag fra Akershus vektes opp ved bruk av faglig skjønn framfor et «rent» fylkeskommune. Formålet med rapporten er å synliggjøre skolevegprosjekt. hvor Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune mener det er behov for å bygge gang- og sykkelveger, I rapporten er strekningen Dal – Glenneveien/ fortau eller andre løsninger langs fylkesvegnettet Glennekrysset markert med høy prioritet. Denne i Akershus for å kunne tilby barn og unge en trygg strekningen ble ferdigstilt høsten 2015. Videre og attraktiv skoleveg. I 2013 vedtok Fylkestinget at prioriterer rapporten gang- og sykkelvei langs fv. 156 rapporten skulle revideres, og den nye versjonen av fra Glennekrysset og videre mot kommunegrensen (nr. rapporten kom i 2014. Den oppdaterte rapporten 5 i ill.3), foran Brevikveien som ligger på en annenplass gir opplysninger som kan brukes i videre arbeid med (nr. 10 i ill.3). Deretter kommer gang- og sykkelvei langs trygging av skolevegene i Akershus. Prosjektene i fv. 156 mellom Dal og Knardalveien (ikke markert i ill.3), rapporten angis med rød farge for høy prioritet, og og helt nederst på prioriteringslisten kommer tiltak med oransje farge for middels prioritet, og viser langs fv. 79 fra Glennekrysset til Blylaget/Nesodden Statens vegvesens vurdering av fremtidige prosjekter. kommunegrense (nr. 9 i ill.3). Poengsystemet i rapporten er basert på samme metodikk som trygging av skoleveg-rapporten fra 2012. Hittil har prioriteringen av utbygging av gang- Fylkestinget har sluttet seg til bruken av følgende faglige og sykkelveinettet ligget langs hovedveiene. kriterier: Denne prioriteringen må vurderes flyttet over til farlige strekninger, kryss og punkter, etablering • Trafikkmengde i ÅDT (årsdøgntrafikk) av sykkelparkeringer og sykkelveier til skole og • Antall ulykker med myke trafikanter i periode 2000- fritidsaktiviteter for barn og unge. Barn ved både Dal, 2011 Sogsti og Heer skole må skysses til skolen på grunn av • Fartsgrense på strekningen utrygg skolevei. Det er viktig at lokalbefolkningen kan • Avstand fra nærmeste skole (barneskole eller komme seg trygt til bussholdeplasser, arbeid og skole. ungdomsskole) Trygghetsfølelsen kommer også ved gjennomføring av • Befolkningsgrunnlag (barn 0-19 år) innen 300 m fra andre tiltak, som f.eks. belysning. strekningen • Strekningene sin viktighet som skoleveg Behovet for utbygging av gang- og sykkelvei i • Strekningene sin viktighet som del av et planområdet har endret seg siden «Trygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett skoleveger» kom i 2014. På grunn av foreslått boligutbygging ved Dalsbanen og på Kjøya ved Brevik, ses Gis ikke poeng, men er kvalitative data som tas med i det nå som svært nødvendig å bygge gang- og sykkelvei vurdering av den enkelte strekning: fra fv. 156 ved Dal til Brevik, se ill.4. Frogn kommunes • Reguleringsstatus barnerepresentant støtter denne prioriteringen. • Strekningens lengde Rapporten «Trygging av skoleveger» vil revideres i • Kostnadsoverslag 2018, og Frogn kommune vil komme med innspill til denne revideringen slik at prioriteringslisten fanger opp Rapporten stadfester at poengsystemet har hatt endringene som det legges opp til i området. Illustrasjon utfordringer, men til tross for dette tilsier erfaringer at 4 viser kommunens ønske om ny prioritering av bygging de prioriteringene som poengsystemet gir stort sett av gang- og sykkelveier. er fornuftige. Der poengsystemet er misvisende, har samarbeid med kommunene overstyrt poenggivningen Kommunen ser nytten av å etablere gang- og sykkelvei gjennom faglig skjønn. Dette gjelder for eksempel fra Glennekrysset og nordover langs fv. 156, slik at strekninger som kommunen og/eller fagpersoner i beboere på Kai/Slottet kan benytte seg av denne på vei til Statens vegvesen har vurdert som svært viktige, hvor bussen/skolen. Det kan da være hensikstmessig å bygge forståelsen av trafikkbildet, bebyggelsesmønster eller gang- og sykkelvei videre til Nesodden kommunegrense. annen lokalkunnskap fra kommunene spiller inn. Disse Slik utbygging burde derimot ikke ha samme prioriterting strekningene har blitt prioritert opp. Strekninger hvor som gang- og sykkelvei langs fv. 79 til Glenne/Blylaget, det allerede finnes tilbud for gående og syklende som hvor det bor mange potensielle brukere av et slikt tilbud. blir vurdert som godt nok av kommunene eller Statens vegvesen, har blitt prioritert ned.
Brukerpotensialet for nye gang- og sykkelveger omfatter svært ofte også andre grupper enn skolebarn. Dersom en ny skoleveglenke er den foretrukne reiseruten for mange grupper og i tillegg gir økt tilgjengelighet til
12 Kommunedelplan for Nordre Frogn Kollektivtransport: Nordre Frogn har fått busslinje langs fv.156 fra Nesoddtangen via Dal/Tusse/Bonn til Sjøskogen på Vinterbro med timesavganger som korresponderer med bussen videre til/fra Oslo/Drøbak og Ski. I tillegg går det busser fra Seiersten via Måna, Holtbråten, Tusse og Dal til Nesoddtangen. Ruten har to avganger på morgenen og tre på ettermiddagen.
Busstilbudet i Blylaget og langs Glenneveien består som før med timesavganger til og fra Nesoddtangen. Fra Fagerstrand er det ni avganger daglig via Havsjødalen/ Tusse/Bonn til Sjøskogen på Vinterbro med korresponderende buss til Drøbak/Oslo og Ski. I tillegg går det busser fra Seiersten via Måna, Holtbråten til Fagerstrand og Nesoddtangen. Ruten har to avganger på morgenen og ettermiddagen (se ill.5 på neste side).
Illustrasjon 3: Utsnitt av kart Statens vegvesens rapport “Trygging av skoleveger 2014”. Grønn strek markerer eksisterende gang- og sykkelvei. Rød strek markerer prosjekter med høy prioritet (bygget i 2015). Gul strek markerer middels høyt prioriterte prosjekter. Internt i gul kategori er strekning nr.5 fv.156 prioritert fremfor nr. 10 Brevikveien.
Blylaget
Garder øst Glenne 79 fv Kai/Slottet Brevik
Dal skole
Illustrasjon 5: Utsnitt av bussruter tilgjengelig til og fra Nordre Frogn.
Tiltak i planen: 156 fv Vei: For ny trasé for fv. 156 fra Bråtan til Tusse legges tunnel-alternativet inn i plankartet. Bøler/Knardal Ved å øke befolkningsgrunnlaget i området rundt Dal Illustrasjon 4: Frogn kommunes forslag til ny prioritering av bygging av er det nærliggende å tro at også kollektivtilbudet vil gang- og sykkelveier. Rød strek markerer prosjekter med høy prioritet. opprettholdes. Oransje strek markerer middels høyt prioriterte prosjekter. Gul strek markerer lav prioritet.
13 2.12 Grønnstruktur En tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett er i strid De grønne områdene i kommunen har en verdi for med lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, mange. De utgjør viktige visuelle landskapselementer men en slik tilkobling vil samtidig være positivt for (verdifulle kulturlandskap, åssider med grønt preg og utviklingen av Dal/Brevik-området. En offentlig vann- grønne silhuetter rundt bebyggelsen). Tilgang til grønne og avløpsordning vil være positivt for bosetning og områder er viktige for rekreasjon. De er et grunnlag for næringsutviklingen, og det må derfor gjøres en avveining landbruksproduksjon, biologisk mangfold og ferdselsårer av de ulike sidene i saken. og trekkveier for vilt. Ny forskning viser at det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing Dersom det skulle bli aktuelt å etablere kommunalt som øker mest og som har størst betydning for mosjon ledningsnett, har Frogn kommune gjort egne utredninger og folkehelse. Videre har grønnstrukturen betydning på hvilket tilkoblingsalternativ som er det beste. for lokalklima, luftkvalitet og overvannshåndtering. Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk (MIK) har Lokal matproduksjon er en viktig del av områdets vurdert fire ulike løsninger for etablering av kommunalt kulturhistorie, og gir mulighet for miljøvennlig- og VA-anlegg til Dal skole. Lokalt nett for fremføring av kortreist mat. Av ulike årsaker er det derfor viktig å VA-anlegg til bolig- og hytteområder er ikke vurdert ivareta grønnstrukturen i kommunen. nærmere, på bakgrunn av at den overordnede, prinsipielle løsningen først bør avklares. De ulike Tiltak i planen: alternativene er: Hensynssone H540 Særlig hensyn, grønnstruktur dekker store deler av planområdet, og hensynssonen må A) Videreføring av Frogn kommunes VA-anlegg fra Holt være en premissgiver for videre planleggingsarbeid. park til Dal skole: Ved eventuell fremtidig utvikling av Hensynssonen videreføres i kommunedelplanen. Holt park kan VA-anlegget videreføres via Holtbråtveien, Fagerstrandveien og Nesoddveien til Dal skole. Total Rundt Dalsbanen ligger i dag formålet Grønnstruktur- traselengde er ca. 5,2 km. Naturområde. Dette erstattes med Grønnstruktur- Turdrag og LNF fordi Grønnstruktur-Naturområde B) Videreføring av Ås kommunes VA-anlegg på Kjærnes som arealformål skal benyttes i byer og tettsteder til Dal skole: Tilknytning til Ås kommunes va-anlegg for å sikre grønne områder for nedbygging. Derfor er på Kjærnes innebærer sjøledning til Brevik og va- Grønnstruktur-Turdrag og LNF et riktigere arealformål å anlegg i vei frem til Dal skole. For realisering av dette benytte i randsoner, slik som rundt Dalsbanen. alternativet, bør det antagelig utføres kapasitetsøkning på spillvannspumpestasjon og spillvannsnett på Kjærnes.
2.13 Teknisk infrastruktur C) Videreføring av Frogn kommunes VA-anlegg fra Måna via rv.23 til Dal skole: I forbindelse med utvidelse av rv.23 til 2 felts motorvei kan det etableres va-anlegg Iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i veiskulderen og i Frogn tunnelen i retning Nordby. I skal områder for spredt bebyggelse ha desentraliserte planlagt avkjøringsmulighet til Rundvollbakkene føres løsninger for vann- og avløp. I Nordre Frogn er det va-anlegg i vei via Rundvollbakkene til Bunnefjorden. i dag derfor kun private, lokale renseløsninger og Fra Bånn, innerst i Bunnefjorden, til Brevik legges det drikkevannskilder. Nærmeste kommunale vannledninger sjøledning, som kan føres til sentrale fastlandsanlegg er på Måna og i Kirkeveien (hovedledning til Ås), der det for tilknytning av hus og fritidseiendommer ved henholdsvis er ca. 6,5 og 5,5 km i luftlinje til Vestre Dal. Bunnefjorden. Fra Brevik legges va-anlegget i vei frem til Dal skole. I begynnelsen av 2013 søkte Frogn kommune om å få knytte seg til vann og avløp i Ås kommune. Ås D) Fremføring av vannledningsanlegg fra Kjærnes til Dal kommune meddelte at det på daværende tidspunkt ikke skole og etablering av et lokalt renseanlegg: Anlegg for ville være aktuelt med tilkobling til avløp på grunn av vann vil være tilsvarende som for alternativ B (tilknytning kapasitetsutfordringer, men tilkobling til vann ble tilbudt. til Kjærnes). Anlegg for spillvann vil være avhengig av 4.11.2013 valgte kommunestyret i Frogn å avvente med plassering av renseanlegget. I tidligere utredning er å ta stilling til tilbudet fra Ås, til Frogn hadde utredet om området ved Solbukta angitt som en mulig plassering. det var interesse i kun tilkobling til vannledning. Det ble Alternativ D er vurdert nærmere i utredningene: vedtatt å avvente en beslutning til kommunedelplanen • Forslag til kommunedelplan, Vann og avløp for Nordre Frogn er vedtatt for å ha en indikasjon på hvor Bunnefjordområdet, Dokument 1 plandokument mange boenheter som potensialet kan knytte seg til en høringsfrist 1.mars 1999 slik ordning. • Forslag til kommunedelplan, Vann og avløp
14 Kommunedelplan for Nordre Frogn
Bunnefjordområdet, Forprosjekt alternativ 1 og 2, konvensjonelle løsninger, høringsfrist 15.mai 2001»
Alternativ B, tilknytning av vann og avløp til Ås kommune, synes rent anleggsteknisk å være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for tilknytning av vann og spillvann til eksisterende kommunalt nett. Med hensyn til energibruk synes også dette alternativet å være mest gunstig, fordi strekning for fremføring av hovedledninger er vesentlig kortere samt at energibruk for pumping av spillvann til Nordre Follo renseanlegg antas å være lavere enn til Skiphelle renseanlegg. Etablering av lokalt renseanlegg anses som mindre gunstig enn å fremføre spillvann til eksisterende store renseanlegg. Bakgrunnen for dette er blant annet at et større renseanlegg enklere vil kunne omstilles til eventuelle skjerpede rensekrav samt de økonomiske og anleggstekniske stordriftsfordelene. Videre er det som regel ønskelig at et renseanlegg skal motta ensartet vannkvalitet for optimal drift. Mange husstandsabonnenter kan i den forbindelse bidra til å fortynne eventuelle påslipp fra industri. Isolert sett anses dette som mindre relevant i forhold til å etablere et eget renseanlegg for Nordre Frogn. Imidlertid kan dette være gunstig for de eksisterende store renseanleggene.
Bunnefjorden er klassifisert som «antatt moderat» med hensyn til økologisk tilstand og «oppnår ikke god» kjemisk tilstand iht. Vannrammedirektivet, og tiltak skal derfor iverksettes. For videre arbeid med alternativ B bør overordnet forurensningsmyndighet (Fylkesmannen) involveres.
Alternativ C, der det legges sjøledning i Bunnefjorden, vil i større grad legge til rette fremføring av vann- og spillvannsanlegg til hytter og boliger langs Bunnefjorden enn alternativ A.
Tiltak i planen: Å konsentrere nye utbyggingsområder vil bidra til å holde kostnadene ved infrastruktur nede, og det muliggjør etablering av offentlig/kommunalt ledningsnett. Det anses at det på sikt vil kunne knyttes omlag 300 boenheter på Dal/Brevik til et slikt ledningsnett dersom dette etableres.
15 DEL 3 - OPPSUMMERING AV TEMA OG TILTAK
KAP. OG TEMA TILTAK
2.1 Avgrensning og arealbruk Bevare LNFR2 slik at sammenhengende grøntområder ivaretas.
2.2 Bolig og befolkning Det foreslås to områder nær Dal/Brevik for boligbygging: Kjøya nord for Brevikveien hvor kommunen ser for seg frittliggende småhusbebyggelse, og området som også tidligere har blitt foreslått som utbyggingsområde: Brevik sør- vest. Det kan i senere reguleringsarbeid stilles nærmere krav til boligtype.
Unntaket til krav om reguleringsplan hvis tiltaket ligger inntil 2km gangavstand fra skole fjernes for å unngå fradeling fra én stor tomt til flere, mindre tomter.
2.3 Tomtestørrelse Tiltak i planen: Det settes krav til minstestørrelse på boligtomter. Det kreves regulering for fradeling av nye byggetomter.
2.4 Fritidsbebyggelse Hensynssone for felles planlegging ved Glenne/Blylaget, Svenneløkka og Lindskau/ Flaggstangåsen tas bort. Planen åpner dermed for enklere å kunne søke om gjennomføring av tiltak på enkeltstående hus/hytter.
Svenneløkka legges ut med kombinert formål bolig/fritid.
Ved konvertering stilles det krav til trafikksikker kryssing av fv. 156 fra Svenneløkka til Dal skole. Ved bruksendring av fritidseiendommer til boligformål på Svenneløkka kan hver eiendom deles i to. For Svenneløkka videreføres føringer gitt i planinitiativet til reguleringsplanen, vedtatt den 2.3.2009 av utvalg for miljø-, plan- og byggesaker.
Hytte- og boligfeltet nord for Hasla (på Blylaget) slås sammen til å bli kombinert fritidsbebyggelse/boligformål. Dette gjør det enklere å kunne søke om bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig i området.
Ønsket utvikling av Fuglesangåsen feriehjem til kurs- og konferansesenter og privat fritidsbebyggelse innarbeides i kommunedelplanen.
2.5 Kulturminner Kommunedelplanen for Nordre Frogn viderefører eksisterende hensynssoner for bevaring av kulturmiljø.
2.6 Landbruk Hensynssone for landbruk ved Dal opprettholdes. Hensynssonene rundt Skuterud gård videreføres i kommunedelplanen.
16 Kommunedelplan for Nordre Frogn
2.7 Klima og energi Legge til rette for et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, for at flere kan gå og sykle til daglige gjøremål, og at boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive.
2.8 Næring Et område nord for Spar-Esset (gnr 48/bnr 3-4) legges ut med formål «kombinert bolig/næring». Etablering av kattepensjonat på denne tomten ble godkjent av Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker den 20.12.2014.
Arealbruken rundt bilverkstedet på Sagstua tilpasses til virksomhetens utbredelse.
Ny adkomstsvei fra rv.23, investering i kommunalt VA-anlegg og økt befolkning er indirekte tiltak som kan virke positivt for næringsutvikling i området.
2.9 Idrett og friluftsliv Bevare eksisterende idrettsanlegg og friluftslivmuligheter. Det er ønskelig å etablere skilting fra Dalsbanen som viser vei til Brevikstranda. Lysløypen sørover fra Dalsbanen legges inn i kartet for å sikre at denne ihensyntas i videre planlegging.
Støysonen rundt skytebanen på Knappelsåsen videreføres.
På grunn av nærhet til fremtidig alpinanlegg foreslås Knardal funpark satt av til “nærmiljøanlegg” i planen.
Fra Nesodden kommunegrense og sørover til Bonn foreslås et sammenhengende turdrag (formål LNF) som muliggjør fri ferdsel for allmennheten (se kart 3). Forslag til kyststi vil markeres i kommunedelplanens arealbrukskart.
Solbukta brygge endres til formål friområde for ikke å vanskeliggjøre muligheten for tiltak (sikring, restaurering e.l.) på denne brygga.
2.10 Bruk og vern av sjø og I dagens kommuneplan ligger Bunnefjorden med formålet «friluftsområde». vassdrag Dette endres i ny kommunedelplan til «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», som i nabokommunene Oppegård og Nesodden. Områdene ved Solbukta og Brevikstranda som skal benyttes til bading vil ha formål «friluftsområde». Eksisterende og fremtidige småbåthavner vil avmerkes i plankartet med dette formål. I tillegg er det registrert viktige naturtyper i Bunnefjorden i form av bløtbunnsområder i strandsonen. Disse områdene får formål «naturområde».
Sikringssonen på 50m fra vassdrag og byggeforbudssonen langs sjøkanten (100 meters beltet) videreføres, med unntak av områder hvor byggeforbudssonen tilpasses eksisterende bebyggelse. Sikringssonen og byggeforbudssonen vises i plankartet.
17 2.11 Samferdsel Vei: For ny trasé for fv. 156 fra Bråtan til Tusse legges tunnel-alternativet inn i plankartet.
Ved å øke befolkningsgrunnlaget i området rundt Dal er det nærliggende å tro at også kollektivtilbudet vil opprettholdes.
2.12 Grønnstruktur Hensynssone H540 Særlig hensyn, grønnstruktur dekker store deler av planområdet, og hensynssonen må være en premissgiver for videre planleggingsarbeid. Hensynssonen videreføres i kommunedelplanen.
Rundt Dalsbanen ligger i dag formålet Grønnstruktur-Naturområde. Dette erstattes med Grønnstruktur-Turdrag og LNF.
2.13 Teknisk infrastruktur Å konsentrere nye utbyggingsområder vil bidra til å holde kostnadene ved infrastruktur nede, og det muliggjør etablering av offentlig/kommunalt ledningsnett. Det anses at det på sikt vil kunne knyttes omlag 300 boenheter på Dal/Brevik til et slikt ledningsnett dersom dette etableres.
18 Kommunedelplan for Nordre Frogn 4.2 Regionale føringer DEL 4 - FØRINGER OG Følgende regionale planer er sentrale for arbeidet med RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET kommunedelplanen:
• Akershus fylkesplan 2004 – 2009: Fokus på arealbruk, 4.1 Statlige føringer transport, kompetanse, verdiskaping og folkehelse. Videreutvikling av et utbyggingsmønster konsentrert Staten vedtar lover og andre dokumenter, hvorav de rundt knutepunkter og tettsteder med jernbane som viktigste for dette planarbeidet er listet opp under. hovedstamme for persontransporten i regionene. Arbeid med ny fylkesplan for Akershus pågår. • Plan- og bygningsloven (2008) • Regional plan for areal og transport (vedtatt • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) 14.12.2015) • Naturmangfoldloven (2009) • Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i • Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og Akershus 2007 – 2018 beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og • Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur sosial beredskap 2001. Regional plan for handel, service og • Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for senterstruktur er under arbeid og vil erstatte kjøpesenter gjeldende fylkesdelplan etter vedtak. • Statlig planretningslinje for klima- og • Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2005- energiplanlegging i kommunene 2008 • Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, • Jordvernstrategi for Akershus 2005 areal- og transportplanlegging – krav om høy • Fylkesmannens forventninger til kommunal arealutnyttelse av arealer i sentrum og tettsteder slik planlegging 2012 at transportarbeidet minimaliseres • Statlig planretningslinje (SPR) for differensiert Felles føringer for Follo: forvaltning av strandsonen langs sjøen – kap.5 for • Samferdselsstrategi for Follo 2003-2015 (vedtatt av kystkommunene i Oslofjordregionen – retningslinjer Frogn kommune) for å ivareta og sikre verdier i fjordområdene. • Arealstrategi for Follo Virkegrense angitt i gjeldende kommuneplan. • Strategisk næringsplan 2007 (Vedtatt av Frogn • T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer om barn i kommune) planleggingen – presiserer kommunens ansvar for at • Follorådets regionale føringer 2009 all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstvillkår og nærmiljø. Det er kommunens ansvar uavhengig av 4.3 Kommunale føringer hvem som initierer og utfører planleggingen. • Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Sentrale, kommunale dokumenter som påvirker (ikke endelig vedtatt) planforslaget er: • Gjennomføringsplanen Nasjonale mål for vann og helse (2014) • Kommuneplan (2013-2025), vedtatt 17.6.2013: Kommuneplanen sier at boligbyggingen bør føre til Statlige og regionale myndigheter kan gjennom fortetting, og at det er god byutvikling å investere høringsuttalelse reise innsigelse til kommunedelplanen i et attraktivt utemiljø med gang- og sykkelstier, i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional turveier og begrensninger på biltrafikk. Barnehager betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig skal lokaliseres i gåavstand til boligområder og ha betydning for vedkommende organs saksområde, jamf. trafikksikker gåavstand til attraktive uteområder. plan- og bygningsloven §5-4. For ikke å motta innsigelser Næring må lokaliseres slik at den genererer minst til planarbeidet bør planens innhold være i tråd med mulig utslipp fra transport og andre utslippskilder statlige og fylkeskommunale føringer. – vi skal ha rett næring på rett sted. Dessuten peker kommuneplanen på den regionale utviklingen fører til at det er behov for effektive kollektivløsninger og sykkelmuligheter på tvers mellom kommunene i Follo.
Videre har kommuneplanen fire satsingsområder som må nevnes spesielt:
19 1) Klima og energi: Overordnet mål - «Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå)»
2) Livskvalitet og folkehelse: Overordnet mål – «Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy»
3) Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø: Overordnet mål – «En by og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier». Utdrag fra delmål - «Frogn har et utbyggingsmønster som redu¬serer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål. Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder. Boliger som bygges er miljøvennlige og ener¬gieffektive»
4) Næringsutvikling: Overordnet mål – «Drøbak er kjent og profilert som Oslofjorden trehusby, kultur-, bade- og ferieby». Utdrag fra delmål – «Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv. Bærekraftig næringsutvikling – rett virksomhet på rett sted».
Flere sentrale, kommunale dokumenter som påvirker planforslaget:
• Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg • Kommunestyremelding om klima og energi, 16. juni. 2014: Gir en oversikt over de lokale utfordringene når det gjelder klimagassutslipp og klimatilpasning. Meldingen inneholder hovedstrategier som gir viktige føringer for arbeidet med klima og energi. • Trafikksikkerhetsplanen • Reguleringsplaner i Nordre Frogn
20