DOCSLIB.ORG

«Det Personlige Blikket»

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
«Det Personlige Blikket» «Det personlige blikket» Om bruk av personlige erfaringer og følelser i norsk samfunnsdebatt Yvonne Røysted Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2019 Sammendrag I denne studien etableres begrepet det personlige blikket for å undersøke hvordan borgernes bruk av personlige erfaringer og følelsesuttrykk preger medienes meningsstoff. Den avdekker dominerende tendenser knyttet til intimisering i meningsytringene som ble mest delt på sosiale medier i perioden 2016-2018. Jeg argumenterer for at bruken av dette blikket må forstås som en bevisst retorisk strategi med et mål for øye, også når det brukes av «den lille mann». 44 prosent av skribentene i utvalget tok i bruk dette blikket i sine meningsytringer, som viser at det mest populære meningsstoffet i stor grad vokser ut fra skribentenes personlige, opplevde liv og følelser. Disse tekstene er ikke nødvendigvis debattskapende, men heller preget av historier som oppfordrer oss til å applaudere og dele videre for å bekrefte vår enighet. Oppgaven åpner derfor opp for en diskusjon om hvordan den medierte offentligheten påvirkes dersom meningsstoffet som deles mest ikke fungerer som debattstartere, men heller som formidlere av personlige gleder og sorger. Nøkkelord: Intimisering, journalistikk, debatt, meningsytringer, retorikk 2 Forord Å sitte her med en ferdig oppgave føles unektelig som en bragd. Ikke bare fordi det å skrive masteroppgave til tider er tungt og krevende, men fordi hele oppgaven ble skrevet på en sju år gammel MacBook med en nærmest ikke-fungerende e-tast. Derfor rettes den første takken til den, for lang og tro tjeneste. Med denne oppgaven settes et punktum for fine år som student ved Universitetet i Bergen, og at jeg nå kan kalle meg medieviter er mange inspirerende forelesere, seminarledere og andre faglig ansattes fortjeneste. Det er også mange som har hjulpet meg med å dra denne oppgaven i havn. Takk til veileder Martin Eide for at du viste interesse allerede på prosjektskissestadiet, og for konstruktive tilbakemeldinger underveis. En stor takk går også til Ida Andersen, John Magnus Ragnhildson Dahl og Jens Kjeldsen som alle tok seg tid til å lese utkast og komme med innspill. Takk for helt uvurderlig hjelp! En varm takk går også til Bia for et fantastisk år som lesesalkompis. Jeg er glad for at vi havnet ved siden av hverandre. Den største takken går til Tor. Hver eneste dag står du opp tidligere enn du må, bare for å koke kaffe og sikre at jeg har den beste mulige starten på dagen. Du har lest uendelig med tekster, hørt på alle ideene mine og latet som du forstår, kommet med middag og Pepsi Max på lesesalen og fortalt meg at jeg er smart når jeg har trengt å høre det mest. Jeg er så heldig som har deg. Yvonne Røysted Bergen, 1. juni 2019 3 Innhold 1. INTRODUKSJON .............................................................................................................................................. 7 1.1 PROBLEMSTILLING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL .............................................................................................. 8 1.2 RELEVANTE BEGREPSAVKLARINGER .............................................................................................................. 8 1.2.1 Hvordan oppgaven forstår «intimisering» ............................................................................................. 9 1.2.2 Meningsstoff, debattinnlegg og kronikk ................................................................................................. 9 1.3 TIDLIGERE FORSKNING PÅ MENINGSSTOFF ................................................................................................... 11 2. TEORETISKE PERSPEKTIVER .................................................................................................................. 14 2.1 DEBATTSIDENES IDEALER, TRADISJONER OG UTVIKLING .............................................................................. 14 2.2 HABERMAS’ IDEELLE SAMTALESITUASJON ................................................................................................... 17 2.3 INTIMISERING SOM TRUSSEL OG DEMOKRATISERING .................................................................................... 18 2.3.1 Frykten for intimitetstyranniet ............................................................................................................. 19 2.3.2 Det personlige er politisk ..................................................................................................................... 19 3. RETORISK RAMMEVERK........................................................................................................................... 22 3.1 «HVOR ER VI?» ELLER «HVOR SKAL VI?» ..................................................................................................... 22 3.2 JAKTEN PÅ DET AUTENTISKE ......................................................................................................................... 25 4. METODISK TILNÆRMING ......................................................................................................................... 28 4.1 ANALYSEMATERIALET .................................................................................................................................. 28 4.2 KVALITATIV INNHOLDSANALYSE MED KVANTITATIVE INNSLAG .................................................................. 30 4.2.1 Kartlegging av «det personlige blikket» .............................................................................................. 31 4.3 METODISKE UTFORDRINGER ......................................................................................................................... 33 4.4 FORSKERENS BETRAKTNINGSSTED ............................................................................................................... 34 5. ET OVERBLIKK OVER MATERIALET .................................................................................................... 36 5.1 HVEM SKRIVER OG HVA HANDLER TEKSTENE OM? ....................................................................................... 36 6. INTIMISERING I POPULÆRT MENINGSSTOFF ................................................................................... 40 6.1 DE INTIMISERENDE OMSTENDIGHETER ......................................................................................................... 40 6.1.1 Fra blogg til BT.................................................................................................................................... 40 6.1.2 Sjangerforvirring i spaltene ................................................................................................................. 42 6.1.3 «Den lille mann på dagsorden» ........................................................................................................... 42 6.2 DET PERSONLIGE BLIKKET - OMFANG OG BRUK ............................................................................................ 44 6.2.1 De vonde følelsene og de private betroelsene ...................................................................................... 45 6.2.2 Anekdotiske utgangspunkt .................................................................................................................... 46 6.2.3 Intime og uformelle samtaler og henvendelser .................................................................................... 47 6.2.4 Fra familiens fotoalbum ....................................................................................................................... 49 7. BRUK AV DET PERSONLIGE BLIKKET I MENINGSYTRINGENE ................................................... 50 7.1 REFLEKSJONEN ............................................................................................................................................. 50 7.2 DET PERSONLIGE EKSEMPELET ..................................................................................................................... 52 7.1.1 «Du vet ikke, men jeg vet» ................................................................................................................... 56 7.1.2 Barn som det personlige eksempelet .................................................................................................... 57 7.2 IDENTITETSPOSISJONEN ................................................................................................................................ 58 7.2.1 De gode mødrene ................................................................................................................................. 59 7.2.2 «Som mor» eller «som psykolog»? ...................................................................................................... 61 7.2.3 «Jeg er et menneske som deg» ............................................................................................................. 65 7.3 HYLLESTEN................................................................................................................................................... 68 7.3.1 «Jeg er så takknemlig» ......................................................................................................................... 69 7.3.2 «... takk for alt» .................................................................................................................................... 71 7.4 SORGEN ........................................................................................................................................................ 72 7.5 ANKLAGEN ..................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • Politisk Journalistikk, Politikere Og Sosiale Medier
    Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere Jonas Unstad Masteroppgave i journalistikk Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 16. juni 2020 Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier. Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. II © Jonas Unstad 2020 Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier: Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. Jonas Unstad http://www.duo.uio.no/ III Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. Forholdet anses å være et avhengighetsforhold hvor politiske journalister søker informasjonen politikere har, og politikere søker synligheten mediene kan gi. Fordi mediene er den dominerende formidleren av politisk informasjon i samfunnet, og det er publikum som bestemmer hvem som skal styre landet, er det i politikeres interesse å forsøke å påvirke nyheter. Sosiale mediers fremvekst gjør det mulig for politikere å forbigå massemediene og forhandlinger med journalister, men likevel få ut sine budskap. Dersom en slik mulighet tas i bruk påvirker det forholdet, og dermed politisk journalistikk slik vi kjenner den. Gjennom kvalitative intervjuer av ti sentrale politiske journalister, undersøker studien hvilke muligheter og utfordringer aktørene har når det gjelder prosess og innhold, samt dagsorden og tolkningsrammer, i lys av sosiale mediers fremvekst. Studien finner at sosiale medier har gitt aktørene flere muligheter og utfordringer. Politiske journalister får utvidet informasjon- og kildetilfanget. Politikere kan går forbi massemediene. En utfordring er at dersom muligheter tas i bruk i stor grad risikerer man å gjøre forholdet mer komplekst. Sosiale medier åpner for flere valg for begge aktørene, uten at det gir noen absolutt kontroll.
    [Show full text]
  • Krfs Landsmøte 2021 Delegatoversikt – Oppdatert 28.4.2021
    KrFs landsmøte 2021 Delegatoversikt – oppdatert 28.4.2021 Sentralstyret Agder KrF 001. Kjell Ingolf Ropstad 045. Per Sverre Kvinlaug 002. Olaug Bollestad 046. Rune André Sørtveit Frustøl 003. Ingelin Noresjø 047. Ingebjørg Berstad Torp 004. Anders Tyvand 048. Jonas Ek 005. Erik Lunde 049. Turid Jakobsen 006. Karin Kirsti Bakklund Bjørkhaug 050. Liv Benedikte Damsgård Tomter 007. Magne Supphellen 051. Glenn Austegard 008. Randi Walderhaug Frisvoll 052. Erlend Løwe 009. Edel-Marie Haukland 053. Jon Are Åmland 010. Mariam Rapp 054. Kjetil Torp Regjeringsmedlemmer 055. Nils Olav Larsen 011. Knut Arild Hareide 056. Bjørn Ropstad 012. Dag Inge Ulstein 057. Ingunn Fjærbu Roppestad Stortingsgruppa 058. Jørgen Kristiansen 013. Hans Fredrik Grøvan 059. Janne Nystøl 014. Geir Jørgen Bekkevold 060. Raymond Bærø 015. Tore Storehaug Innlandet KrF 016. Steinar Reiten 061. Oluf Maurud 017. Torhild Bransdal 062. Charlotte Veland Hoven 018. Geir Sigbjørn Toskedal 063. Jytte Sonne 019. Jorunn Gleditsch Lossius 064. Merethe Engen Enerstvedt 020. Torill Selsvold Nyborg 065. Jan Dagfinn Hovde KrFU 066. Ivar Magne Auestad 021. Hadle Rasmus Bjuland 067. Thomas Lervik Engåvoll 022. Thea Eikin 068. Kathrine Ruset Sletten 023. Eline Kunzendorf 069. Inger Marie Ringsbu 024. Magnus Killingland Møre og Romsdal KrF 025. Mikal Valland Nordli 070. Harry Valderhaug 026. Oddbjørn Nørstrud 071. Victoria Smenes 027. Hilde Alice Skåra Gunvaldsen 072. Knut Ståle Morsund 028. Jona Lie 073. Inge Aukan 029. Joel Ystebø 074. Ingrid Kvam Steinshamn 030. Hannah Grøvan 075. Andrea Elise Holm 031. Emma Løvaas Akyeampong 076. Øystein Blom 032. Emilie Skoland 077. Henning Holsvik KrF Kvinner 078. Tore Johan Øvstebø 033. Mona Enstad 079.
    [Show full text]
  • Med Øye for Profitt - Legemidler Og Hemmelighold
    Med øye for profitt - legemidler og hemmelighold Metoderapport Skup 2018 Tron Strand og Eystein Røssum, Bergens Tidende Med øye for profitt - legemidler og hemmelighold Innsendere og kontaktpersoner Publisering Sammendrag 1 Begynnelsen 1 1. Billig-medisinen som legemiddelindustrien ville stoppe 2 1.1 Mangelfull offentlig statistikk 3 1.2 Legemiddelfirma sto bak klage 4 1.3 Sponset av legemiddelindustrien 5 1.4 Krevende å holde oversikt 6 2. Hemmeligholdet 6 2.1 Hva er den faglige begrunnelsen for hemmeligholdet? 7 2.1.1 Ulovlig hemmelighold 8 2.1.2 Manglende journalføring 8 2.1.3 Har ingen faglig begrunnelse 9 2.2 Hvordan, og av hvem, ble avgjørelsen fattet? 10 2.2.1 Legemiddelindustriens rolle 10 2.2.2 Burka-evidens 10 2.3 Hva er de praktiske konsekvensene av hemmeligholdet? 11 2.3.1 Kreftmedisin med hemmelig kostnad for sykehusene 11 2.3.2 Ba legemiddelfirma svare 12 3. Aleris-avtalene 12 3.1 Den ukjente splittingen 14 3.2 Saken som ble borte 15 4. Utfordringer 16 4.1 Hemmelighold 16 4.2 Forsvunne dokumenter 16 4.3 Den lovbestemte taushetsplikten 17 4.4 Utilgjengelig postjournal 17 4.5 Lang saksbehandlingstid 17 5. Konsekvenser 18 5.1 Helse Sør-Øst RHF og privat behandling av kroniske pasienter 18 5.2 Stortinget 18 6. Saken fortsetter 19 Bilag: Artikkelsamling, liste over publiserte artikler på nettet og syv dokumentvedlegg (nummererte) Innsendere og kontaktpersoner Tron Strand, Bergens Tidende, [email protected], tlf 913 2886321 Eystein Røssum, Bergens Tidende, [email protected], tlf 975 21885 Publisering I hovedsak fra 28. april 2018 til 4.
    [Show full text]
  • Nytt Om Samfunnsmedisin Og Folkehelsearbeid
    9/18 Nytt om samfunnsmedisin 4. mai 2018, 26. årgang og folkehelsearbeid Komplett innholds­ fortegnelse s. 2 «Folkehelse» ­ et tomt ord? Seks innlegg om fastlege­ ordningen fra Dagens Medisin s. 6 ­ 8 Nyhetsbrev fra Helsedirektoratet s. 9 Kan blåbær forhindre demens s. 13 Helsebiblioteket.no: nå med egne nettsider for seksuell helse s. 20 Boliger ved avfallsdeponi s. 23 Innhold nr. 9/18 Er ”folkehelse” i ferd med å bli et tomt ord? ....................................................................................................4 – Dette bør skje på alle skoler i Norge ..............................................................................................................4 Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen.........................................................................................5 Primærhelseteam: Mer til de som trenger det mest .......................................................................................6 KS om fastlege­tiltak: – Det finnes ingen quick fix ............................................................................................6 Slik vil regjeringspartiene redde fastlegeordningen .........................................................................................7 – Fastlegeordningen er i en alvorlig krise ........................................................................................................7 – Kortere listelengde er viktigste kortsiktige tiltak ...........................................................................................7 – Litt
    [Show full text]
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • Rogaland Nsf Lokalen Norsk Sykepleierforbund - Årgang 35 - Nr 1, Våren 2018
    ROGALAND NSF LOKALEN NORSK SYKEPLEIERFORBUND - ÅRGANG 35 - NR 1, VÅREN 2018 Fylkesstyret møtte Rogalands-benken på Stortinget NSF Rogaland ønsker alle sine medlemmer GOD PÅSKE! I DETTE NUMMERET KAN DU LESE MER OM: • Store forskjeller på sykepleierlønningene i Rogaland • Nytt blikk på heltidskultur • Masterverkstedet – et unikt tilbud for regionens studenter • Når jobben merkes i kroppen • For mye utbetalt lønn – hva nå? Hovedlogo til Skilt til bygninger og vegger Forenklet skiltlogo til smalere flater. Pins, brevark & Visittkort Myriad Pro Regular: Tekst til brødtekst og webadresser Ensfarget og forenklet til appliseringer der det kreves Ensfarget til Pins,brevark og andre små enfarget. f.eks: broderinger og brevark. applikasjoner En omsorgsfull død Her en kveld satt jeg som kanskje mange andre og så på god tilrettelegging og informasjon hadde hun nå et helt Linda Eides program «Språksjov», et program som skaper annet perspektiv, både på å stelle døde og på døden både latter og undring. Et av temaene denne dagen var generelt. omskrivning av ordet døden. Her kunne Eide fortelle at Geir Wiggen hadde studert språk og ordbruk i nærmere Jeg finner min dypeste sykepleier identitet når jeg gir 2500 dødsannonser i Norge fra rundt 1900-tallet og frem omsorg til døende og deres pårørende. Har vi alle med til i dag. Han fant en merkbar endring rundt 1950. Frem oss våre yrkesetiske retningslinjer inn i dette arbeidet, er til da var det vanlig at man skrev at en pasient var død, kanskje dette veien ut av en fremmedgjøring av døden. mens det etter den tid ble flere og flere omskrivninger og metaforer.
    [Show full text]
  • 32112 St Nr 16 Møte 45-47
    1684 27. feb. – Representantforslag fra repr. K. Andersen, Lysbakken og Serigstad Valen om å ikke utvide legers 2014 reservasjonsrett når det gjelder henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvisning til assistert befruktning Møte torsdag den 27. februar 2014 kl. 10 S a k n r . 1 [10:02:05]: President: M a r i t N y b a k k Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Ander- sen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjelder henvis- D a g s o r d e n (nr. 47): ning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvis- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- ning til assistert befruktning (Innst. 110 S (2013–2014), jf. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin An- Dokument 8:2 S (2013–2014)) dersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjel- Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomite- der henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 mi- eller henvisning til assistert befruktning nutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av (Innst. 110 S (2013–2014), jf. Dokument 8:2 S (2013– regjeringen. 2014)) Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hoved- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen talere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlem- Bekkevold, Knut Arild Hareide, Olaug V.
    [Show full text]
  • 32112 St Nr 16 Møte 45-47
    1684 27. feb. – Representantforslag fra repr. K. Andersen, Lysbakken og Serigstad Valen om å ikke utvide legers 2014 reservasjonsrett når det gjelder henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvisning til assistert befruktning Møte torsdag den 27. februar 2014 kl. 10 S a k n r . 1 [10:02:05]: President: M a r i t N y b a k k Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Ander- sen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjelder henvis- D a g s o r d e n (nr. 47): ning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvis- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- ning til assistert befruktning (Innst. 110 S (2013–2014), jf. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin An- Dokument 8:2 S (2013–2014)) dersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjel- Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomite- der henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 mi- eller henvisning til assistert befruktning nutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av (Innst. 110 S (2013–2014), jf. Dokument 8:2 S (2013– regjeringen. 2014)) Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hoved- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen talere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlem- Bekkevold, Knut Arild Hareide, Olaug V.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Ville Pollinerende Insekter 2021–2028 TILTAKSPLAN for VILLE POLLINERENDE INSEKTER 2021–2028
    Departementene Tiltaksplan Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028 TILTAKSPLAN FOR VILLE POLLINERENDE INSEKTER 2021–2028 2 Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028 Innhold Forord 7 Sammendrag 9 Summary 12 1 Innledning – hva er problemet? 15 2 Bakgrunn 17 2.1 Om den nasjonale pollinatorstrategien 17 2.2 Om faggrunnlaget 18 2.3 Om pollinatorforumet 18 3 Mål 19 4 Sektorsamarbeid 20 5 Igangsatt arbeid for å ivareta ville pollinerende insekter 22 5.1.1 Igangsatte tiltak for økt kunnskap om pollinerende insekter 22 5.1.2 Igangsatte tiltak for å ivareta gode leveområder for pollinerende insekter 25 5.1.3 Igangsatte formidlingstiltak for å ivareta pollinerende insekter 26 5.1.4 Annet igangsatt arbeid av betydning for pollinerende insekter 27 5.1.5 Internasjonalt samarbeid om pollinatorer og bærekraftige matsystemer 30 6 Sektorenes nye tiltak og fellestiltak 31 1. Økt kunnskap 33 Tiltak 1.1 Styrke kartleggingen av areal viktig for pollinerende insekter 34 Tiltak 1.2 Utvikle mer effektiv overvåking av pollinatorer og areal viktig for pollinerende insekter, og bedre utnyttelsen av nasjonale databaser 35 Tiltak 1.3 Øke kunnskapen om påvirkningsfaktorer og tiltak som er viktig for å ta vare på pollinerende insekter 37 Tiltak 1.4 Foregangskommuner for ivaretakelse av ville pollinerende insekter 39 Tiltak 1.5 Innhenting av artsfunn ved hjelp av engasjerte borgere 40 Tiltak 1.6 Vedlikeholde datasettet «verdifulle kulturlandskap» registrert i Naturbase som er viktige områder for ville pollinerende insekter 41 2. Gode leveområder
    [Show full text]
  • Fordi Livet Er Skjørt
    ÅRSRAPPORT 2017 -fordi livet er skjørt ÅRSRAPPORT 2017 1 barnepalliasjon.no Foreningen for barnepalliasjon (FFB) • • • FFB er en frivillig, politisk-, livssyns- og diagnosenøytral landsdekkende organisasjon. Organisasjonens medlemmer består av helsepersonell, pårørende og andre interesserte. FFB ble stiftet 3. november 2009 som forening, og interesseorganisasjon i enhetsregistret og frivillighets- registeret 16. desember 2009. Årsmøtet er FFBs høyeste organ, og årsmøtet velger styret. Våre mål er: • Å øke kunnskapen om barnepalliasjon • Å bidra til at barnepalliasjon blir etablert som egen utdanning i Norge • Å bedre omsorgstilbudet for alvorlig syke og døende barn, pårørende og andre berørte • Å få etablert spesialiserte, døgntilgjengelige team for barnepalliasjon • Å få etablert egne enheter for barnepalliasjon, kalt barnehospice • Å bidra til en åpen og verdig dialog omkring temaet døden for barn • Å bidra til økt fokus på og støtte til forskning på barnepalliasjon • Å øke kunnskapen og forståelsen om ventesorg • Å bidra til at omsorgs- og behandlingstilbudet innen barnepalliasjon også gjelder gravide som trenger det, det som omtales som perinatal palliasjon eller palliasjon i mors liv • Å stifte et kunnskapssenter for barnepalliasjon ÅRSRAPPORT 2017 barnepalliasjon er svært fragmentert eller fraværende for døende barn og unge og deres familier. Ofte befinner de seg i et isolert, sterilt og sykehuspreget miljø med fokus på rask og akutt behandling. Med begrenset tid og ressurser er det dessverre lite tid til omsorg og helhetlig familiefokus, forståelig nok. Men må det være sånn? Inspirert av heliosentrismen, kan vi betrakte barna og deres familier som solen og storsamfunnets tjenester innen barnepalliasjon er planetene som går i bane rundt solen. Tallenes tall er klare.
    [Show full text]
  • Livet Har En Begynnelse Og En Slutt. Alt Mellom Er for Å Leve
    Livet har en begynnelse og en slutt. Alt mellom er for å leve. ÅRSRAPPORT 2018 barnepalliasjon.no Foreningen for barnepalliasjon (FFB) • • • FFB er en frivillig, politisk-, livssyns- og diagnosenøytral landsdekkende organisasjon. Organisasjonens medlemmer består av helsepersonell, pårørende og andre interesserte. FFB ble stiftet 3. november 2009 som forening, og interesseorganisasjon i enhetsregistret og frivillighets- registeret 16. desember 2009. Årsmøtet er FFBs høyeste organ, og årsmøtet velger styret. Våre mål er: • Å øke kunnskapen om barnepalliasjon • Å bidra til at barnepalliasjon blir etablert som egen utdanning i Norge • Å bedre omsorgstilbudet for alvorlig syke og døende barn, pårørende og andre berørte • Å få etablert spesialiserte, døgntilgjengelige team for barnepalliasjon • Å få etablert egne enheter for barnepalliasjon, kalt barnehospice • Å bidra til en åpen og verdig dialog omkring temaet døden for barn • Å bidra til økt fokus på og støtte til forskning på barnepalliasjon • Å øke kunnskapen og forståelsen om ventesorg • Å bidra til at omsorgs- og behandlingstilbudet innen barnepalliasjon også gjelder gravide som trenger det, det som omtales som perinatal palliasjon eller palliasjon i mors liv • Å stifte et kunnskapssenter for barnepalliasjon ÅRSRAPPORT 2018 og kommunene som tar ansvaret. FFB mener at kommunenes «sørge for» ansvar for palliativ behandling må tydeliggjøres, og at denne forpliktelsen bør fremgå av helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3–2 første ledd nr. 5. Det vil få stor betydning om begrepet «palliasjon» inntas i lovteksten. Dette har vært viktig for utviklingen av feltet og ansvarliggjøringen for å sikre de helhetlige tjenester innen barnepalliasjon i andre land. I dagens praksis er det kun barnet som er pasient, og derav er alle rettigheter tilknyttet barnet eller den unge i behov for palliasjon.
    [Show full text]