Politisk Journalistikk, Politikere Og Sosiale Medier
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere Jonas Unstad Masteroppgave i journalistikk Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 16. juni 2020 Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier. Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. II © Jonas Unstad 2020 Politisk journalistikk, politikere og sosiale medier: Undersøkelse om sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. Jonas Unstad http://www.duo.uio.no/ III Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan sosiale medier påvirker forholdet mellom politiske journalister og politikere. Forholdet anses å være et avhengighetsforhold hvor politiske journalister søker informasjonen politikere har, og politikere søker synligheten mediene kan gi. Fordi mediene er den dominerende formidleren av politisk informasjon i samfunnet, og det er publikum som bestemmer hvem som skal styre landet, er det i politikeres interesse å forsøke å påvirke nyheter. Sosiale mediers fremvekst gjør det mulig for politikere å forbigå massemediene og forhandlinger med journalister, men likevel få ut sine budskap. Dersom en slik mulighet tas i bruk påvirker det forholdet, og dermed politisk journalistikk slik vi kjenner den. Gjennom kvalitative intervjuer av ti sentrale politiske journalister, undersøker studien hvilke muligheter og utfordringer aktørene har når det gjelder prosess og innhold, samt dagsorden og tolkningsrammer, i lys av sosiale mediers fremvekst. Studien finner at sosiale medier har gitt aktørene flere muligheter og utfordringer. Politiske journalister får utvidet informasjon- og kildetilfanget. Politikere kan går forbi massemediene. En utfordring er at dersom muligheter tas i bruk i stor grad risikerer man å gjøre forholdet mer komplekst. Sosiale medier åpner for flere valg for begge aktørene, uten at det gir noen absolutt kontroll. Det kommer frem i studien at sosiale medier påvirker forholdet lite. Funn viser at dette kan, og bør, diskuteres videre. IV Abstract This master thesis examines how social media influences the relationship between political journalists and politicians. The relationship is considered to be that of an mutual dependence, where political journalist seek the information politicians have, and politicians seek the viability the only media can provide. Because the media is the dominant communicator of political information, and that it is the public who decides who will govern the country it is in the interest of politicians to try and influence the news. The internet and especially the rise of social media, allows politicians so bypass the mass medias dominance, and thereby bypassing the negotiation process, and still get their message out. If such an opportunity is put to use, it affects the relationship, and thus political journalism as we know it. Through qualitative interviews with the key political journalist, the study examines the opportunities and challenges the actors have in term of process and content, as well as the agenda and framing of news. The study finds that social media opens up several opportunities and challenges. For political journalist there’s opportunities linked to an expansion of information and sources. For politicians the biggest opportunity is to bypass the media. If used, this creates the risk of making the relationship even more complex. Social media allows for more choice for both actors, without giving anyone the absolute control. The study reveals that social media har little influence on the relationship. Finding show that this can and should be discussed further. V Forord Året er 2020. Donald Trump er (fortsatt) president, en verdensomspennende pandemi har brutt ut, og jeg har levert masteroppgave. Mange usannsynligheter, men likevel realiteter. Noen har fått russisk bistand, andre bare fra det lokale markedet. Selv har jeg også fått hjelp på veien. Så mamma og pappa. Denne er til dere. Tusen takk. En stor takk til veileder professor Rune Karlsen (V19, H20, V20). En motivator og mentor. Tusen takk for gode veiledningstimer, og en genuin interesse for prosjektet. Oppgaven hadde ikke blitt det samme uten. Tusen takk til alle informantene som jeg var så heldig å få lov til å intervjue i forbindelsen av prosjektet. Dere har gitt en enorm innsikt og kunnskap til oppgaven. En stor takk til Stiftelsen Fritt Ord og Medietilsynet for tro og satsing på oppgavens tema. Tusen takk til venner og familie. Det har vært noen lange år, så jeg er glad jeg har dere. En ekstra takk til Vetle, Bjørn Anders og Johanne for korrektur og gode innspill som har løftet oppgaven. Den største takken går til Peter. Du er en helt! Takk til gjengen fra IMK for to fine år, og de gode faglige diskusjonene og (flest) ikke-faglige diskusjoner. Jonas Unstad Oslo, juni 2020 VI «It`s great. It´s like owning a newspaper but without the losses» - Donald Trump om Twitter VII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Problemstilling og forskningsspørsmål ...................................................................... 4 1.2 Gang i oppgaven ......................................................................................................... 7 2 Teoretiske perspektiver ...................................................................................................... 8 2.1 Journalistikk og politisk kommunikasjon .................................................................. 8 2.1.1 En mediebransje i endring ................................................................................ 10 2.1.2 Journalistikkens ideologi og samfunnsrolle ..................................................... 14 2.1.3 Forholdet mellom kilder og ideologi ................................................................ 15 2.1.4 Journalistisk metode ......................................................................................... 16 2.1.5 Medialisering .................................................................................................... 17 2.2 Journalistikk, politikere og kontroll ......................................................................... 19 2.2.1 Forholdet mellom politiske journalister og politikere ...................................... 20 2.2.2 Forhandling om prosess og innhold ................................................................. 21 2.2.3 Forhandling om dagsorden og tolkningsrammer ............................................. 23 2.2.4 Dagsorden ......................................................................................................... 25 2.2.5 Tolkningsrammer ............................................................................................. 26 2.3 Sosiale medier .......................................................................................................... 27 2.3.1 Politisk kommunikasjon og sosiale medier ...................................................... 29 2.3.2 Opinionsledere ................................................................................................. 31 2.3.3 Sosiale medier og kilder ................................................................................... 32 2.3.4 Politiske journalister og sosiale medier ............................................................ 33 2.3.5 Politikere og sosiale medier ............................................................................. 36 3 Metodisk tilnærming ........................................................................................................ 38 3.1 Innledning ................................................................................................................. 38 3.2 Kvalitative intervju ................................................................................................... 39 3.3 Valg av informanter ................................................................................................. 40 3.3.1 Informantene .................................................................................................... 41 3.3.2 Semistrukturert intervju av eliter ...................................................................... 42 3.4 Gjennomføring av kvalitative intervjuer .................................................................. 43 3.4.1 Transkribering .................................................................................................. 45 3.4.2 Koding .............................................................................................................. 46 VIII 3.5 Validitet, reliabilitet og generalisering ..................................................................... 47 3.5.1 Etikk ................................................................................................................. 49 3.5.2 Egne betraktninger av metode .......................................................................... 49 3.6 Oppsummering ......................................................................................................... 50 4 Analyse og funn ............................................................................................................... 51 4.1 Politiske journalister og sosiale medier .................................................................... 52 4.1.1 Sosiale medier og nyhetskriterier ..................................................................... 55 4.1.2