Representantforslag 43 S
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Representantforslag 43 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gundersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Elisabeth Røbekk Nørve Dokument 8:43 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene litisk debatt. Representantene Jan Tore Sanner, Svein Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gun- Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn dersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Hansen fremmet 13. januar 2009 forslag for Stortin- Elisabeth Røbekk Nørve om personlig sparing og get om å legge til rette for at flere ansatte kan bli med- ansattes medeierskap i bedrifter eiere i egen bedrift (Dokument nr. 8:27 (2008– 2009)). Regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialis- tisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot forslaget Til Stortinget da det ble behandlet i Stortinget 2. april 2009, jf. Innst. S. nr. 179 (2008–2009). Til Dagens Næringsliv 4. september 2009 uttalte nåværende statsråd Audun Bakgrunn Lysbakken, da som nestleder i Sosialistisk Venstre- parti, at Sosialistisk Venstreparti vil gjøre arbeider- Spredning av makt og selveierdemokrati anses styrte bedrifter til en kampsak i en ny rød-grønn re- som viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr gjering. Audun Lysbakken uttalte videre: at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et "Vår visjon er at arbeidsstyrte bedrifter skal bli et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å stort innslag i norsk næringsliv." øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i Det fremgikk videre at Sosialistisk Venstreparti arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners mulig- vil ha en utredning som skal foreslå tiltak som vil gjø- heter til sparing og arbeidstakernes muligheter for re det lettere for ansatte å overta og styre sin egen ar- eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil beidsplass. Ifølge Audun Lysbakken var målet å ska- styrke disse verdiene. pe en ny selskapsform, foreløpig døpt "Demokratisk Erfaring viser at ansattes medeierskap i bedrifter selskap" (DS). I den såkalte Soria Moria II-erklærin- har flere positive sider. Det fremgikk blant annet av gen står følgende: Dagens Næringsliv 30. november 2009 at Veidekkes ansatte i år har handlet aksjer for nesten 60 mill. kro- "Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på ner i entreprenørkonsernet. 3 000 Veidekke-ansatte samvirke og bedrifter eiet av de ansatte." eier nå nesten 20 prosent av konsernet, til en samlet Forslagsstillerne registrerer at det nå ser ut til å aksjeverdi av 1,3 mrd. kroner. Konsernsjef Terje være vilje i regjeringen Stoltenberg II til å se på an- Venold uttalte at de ansatte i 2009 har kjøpt aksjer for sattes muligheter til å bli medeier i sin egen bedrift, 58 mill. kroner, noe som er ny rekord. 5. september selv om det hersker usikkerhet rundt hvilke endringer 2009 uttalte Venold til Dagens Næringsliv at dette er Regjeringen og regjeringspartiene vil gjøre i det gjel- helt avgjørende for bedriftskulturen og for forståel- dende regelverket. Imidlertid er det vanskelig å forstå sen for verdiskaping. Konsernet har erfaring med ak- statsråden og Soria Moria II-erklæringen på annen sjeprogrammer for ledende ansatte fra 1960-tallet og måte enn at større grad av ansattes medeierskap er for alle ansatte fra 1984. ønsket. Spørsmålet om det bør legges bedre til rette for Forslagsstillerne mener erfaringer tilsier at skatte- ansattes medeierskap har lenge vært tema i norsk po- messige tiltak er en effektiv måte å stimulere ansatte 2 Representantforslag 43 S – 2009–2010 til medeierskap på. Videre mener forslagsstillerne at fjerning av innlåsingseffekter og økt reinvestering av medeierskap, stimulert blant annet ved en gunstig utbytter og realiserte salgsgevinster. Økt samlet spa- skattefri rabatt, bidrar til å oppnå samfunnsmessig ring vil dempe presset på økonomien i dårlige tider. ønskede virkninger som maktspredning og medeier- Et resultat vil trolig også være bedre kapitalinngang i demokrati. førstehåndsmarkedet og økt likviditet i andrehånds- Overskuddsdeling og medeierskap er i mange markedet. land direkte stimulert gjennom lovgivning og skatte- En arbeidsgruppe som har bestått av representan- fordeler. I en utredning utført på oppdrag fra Høyres ter fra Oslo Børs, Aksjonærforeningen og Verdipa- stortingsgruppe så Stortingets utredningsseksjon på pirsentralen (VPS), forsterket med ekstern kompe- hvordan ordninger for ansattes medeierskap blir sti- tanse, konkluderer i et dokument av 17. juni 2009 mulert i et utvalg av europeiske land. Blant annet har med at: land som Storbritannia, Frankrike, Belgia og Dan- mark satt beskatningstidspunktet ved salg, og dette "Vår konklusjon er at personlige sparere bør få beskattes kun som kapitalskatt. Dette fungerer posi- anledning til å benytte fritaksmetoden uten å måtte tivt ved å kompensere for noe av risikoen ansatte tar opprette et eget investeringsselskap. Det vil ikke bare ved å involvere seg i aksjemarkedet. I Storbritannia gjeninnføre likebehandling av selskapsaksjonærer og personlige sparere, men også få en rekke positive blir bedre ordninger (for alle ansatte) og individuelle samfunnsmessige konsekvenser til tross for marginal ordninger stimulert økonomisk, blant annet ved at innvirkning på skatteprovenyet. Vi viser dessuten til beløpsgrensene som det opereres med, er langt høye- at en utvidelse kan gjennomføres fullt ut innenfor da- re enn i Norge. I Spania kan ansatte få skattefradrag gens inntektsskattesystem og ved bruk av aksjemar- ved salg av aksjer med opp til 40 prosent av merav- kedets eksisterende infrastruktur." kastningen. Forskning tyder på at ansattes medeierskap har et I dokumentet ble det redegjort for KLAS (Konti stort potensial når det gjelder å styrke de ansattes en- for Langsiktig Aksjesparing) som mulig modell for gasjement i og tilknytning til bedriften, selv når de hvordan personlige sparere kan nyttiggjøre seg fri- ansattes eierandel er relativt beskjeden, jf. førsteama- taksmetoden. KLAS er en lukket innretning som be- nuensis Bård Kuvaas fra Handelshøyskolen BI i står av en dedikert bankkonto med en tilhørende ver- Mandag Morgen 24/05. Forskning ved Norges Han- dipapirkonto i et lukket system uten aksjekapital og delshøyskole viser at Norge er det landet i Europa der uten formkrav knyttet til foretaksregister, regnskaps- ordninger for ansattes medeierskap i bedriften er avleggelse, revisjonsplikt og annet. Hver innretning minst utviklet. gis et identifikasjonsnummer som muliggjør en skat- Den såkalte fritaksmetoden og aksjonærmodellen temessig adskillelse fra sparerens eventuelle øvrige med skjermingsfradrag innebærer at aksjeinntekter verdipapirinnehav. Fritaksmetoden vil komme til an- som overstiger en risikofri avkastning etter skatt, be- vendelse som for aksjeselskaper, noe som vil si at skattes først når de tas ut av selskapssektoren. Fri- spareren ikke betaler skatt på gevinst eller utbytte før taksmetoden er forbeholdt investorer som investerer beløpet tas ut av KLAS. Spareren vil på denne måten gjennom aksjeselskap. For folk flest er det å opprette ha mulighet til å reinvestere midlene ved å kjøpe nye et eget aksjeselskap for spareformål urealistisk. Et verdipapirer, uten å betale skatt på gevinsten i denne aksjeselskap fordrer minimum 100 000 kroner i omgang. Administrasjon og rapportering besørges av egenkapital, samt årlige minimumskostnader for en kontofører, typisk sparerens aksjefondsforvalter regnskap og revisjon på mellom 10 000 og 20 000 eller bank. Dersom KLAS oppløses og spareren har kroner. Aksjeselskaper er dessuten pålagt en rekke realisert et tap, vil spareren få fradrag for tapet. forpliktelser knyttet til registrering, rapportering Arbeidsgruppen har analysert hvorvidt en innfø- osv., som for vanlige sparere fremstår som et betyde- ring av KLAS vil være i tråd med begrunnelsen for lig hinder. fritaksmetoden, og har kommet til at formålene med Fritaksmetoden anses å ha flere fordeler, ved at fritaksmetoden underbygger en utvidelse. Det vises den legger til rette for redusert risiko og høyere av- også til at det å tilby sparere kostbare "snarveier" til kastning. Dette er fordeler også småsparere bør få ta fritaksmetoden er i ferd med å bli en lønnsom industri del i. I dag hemmes småsparere i å fullt ut ta del i den (norskregistrert utenlandsk foretak (NUF), fondskon- veldokumenterte meravkastningen som langsiktig ti, kapitalforsikring m.m.), og at dette er produkter sparing i aksjemarkedene gir. I tillegg til de positive som heller undergraver enn styrker fritaksmetodens virkningene for den enkelte småsparer vil økte inves- positive samfunnsmessige effekter. teringer være positivt for norsk næringsliv som så- Det ble vist til at Finansdepartementet ved innfø- dan. Blant annet fremhevet arbeidsgruppen at forsla- ringen av fritaksmetoden anslo, under stor usikker- get vil gi bedre og sunnere privat- og samfunnsøko- het, et provenytap i størrelsesorden 500 mill. kroner. nomiske investeringsbeslutninger. En vil se en mer Rapporten viser til anslag som tyder på at man ligger optimal samfunnsmessig kapitallokering, gjennom godt under dette. Det sies blant annet: Representantforslag 43 S – 2009–2010 3 "Dersom alle personlige aksjonærer oppretter ringer som er høstet i land som har gunstig regelverk KLAS og hver utbyttekrone beholdes innenfor det for ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift. lukkede systemet vil det med andre ord innebære et provenytap på ca 300 millioner kroner for 2008. Et mer realistisk scenario er at halvparten av utbyttekro- II nene beholdes