Statistikknotat Barn og unge i Møre og 2018 Forord

I dette temanotatet finn du statistikk om barn og unge i aldersgruppa 0 til 19 år i Møre og Romsdal. Her er statistikk om barn og unge sine levekår, helse, skolegang og fritid.

Barn i alderen 0 til 15 år og ungdom i alderen 16 til 19 år er viktige målgrupper for både kommunane og fylkeskommunen. Barn og unge er vedtatt som eit gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020.

Dette statistikknotatet er utarbeidd for å gjere kunnskapen om barn og unge i fylket lettare tilgjengeleg for politikarar og administrasjon i fylkeskommunen og kommunane. Notatet vil mellom anna kunne nyttast som kunnskapsgrunnlag i plan- og folkehelsearbeidet.

Vi har fått innspel til tema frå ungdomspanelet i Møre og Romsdal og ei intern arbeidsgruppe for barn og unge i fylkeskommunen som er oppretta for å følgje opp arbeidet med gjennomgåande perspektiv i fylkesplan.

Takk til Kompetansesenter rus, Midt-Norge som har samanfatta Ungdata for kommunane i notatet.

Plan- og analyseavdelinga, April 2018

1

Innhald

side Demografi 4 Folkemengd etter alder 5 Innvandrararbefolkninga 7 Flytting 10 Familien 11

Grunnskolen 13 Elevar 13 Elevar, lærarar og skolar 14 Målform 14 Elevar med spesialundervisning 15 Grunnskolepoeng 15 Elevundersøkinga 16 Driftsutgifter til grunnskole 17 Skolefritidsordninga 19

Vidaregåande skole 20 Studieførebuande utdanningsprogram 20 Yrkesfaglige utdanningsprogram 21 Elevar med ungdomsrett 22 Elevar sine val av utdanningsprogram og skole 23 Gjennomføring i vidaregåande skole 24 Elevundersøkinga i vgs 26

Ungdom og jobb 27 Barn, ungdom og unge vaksne i arbeidsmarknaden 27 Unge i jobb i Noreg 27 Ungdom og unge vaksne i jobb i Møre og Romsdal 30

Helsestasjons- og skolehelsetenester 32 Barnevern 33 Tannhelse 34 Låginntekt 36 Medverknad 38 Unge medlemmar i kommunestyra/Valdeltaking 39

Fritid 41 Elevar i kulturskolen 42 Kulturrabatt for ungdom 43 Idrett 44 Spelemiddeltildeling etter anleggstype 46 Anleggstilbod 47 Rekreasjonsareal og nærturterreng 49 Utlån frå folkebiblioteka 51

2

Samferdsel 53 FRAM Ung 53 Skoleskyss i grunnskolen 53 Vegtrafikkulukker 55

Ungdata 56 Helsa 56 Fysiske plager 58 Psykiske plager 61 Trening 64 Lokalmiljøet 67 Tilbodet til unge 69 Kollektivtilbodet til unge 73 Skoletrivsel 74 Vennskap - einsemd 77 Familieøkonomi 81 Rusmiddelbruk 82 Medikamentbruk 86

3

Demografi

Folkemengd 0-19 år. Møre og Romsdal 2018 25 000 22 879 20 000 17 500 13 974 15 000 9 930 10 000 5 000 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år Alder Gutar Jenter I alt 0-5 8 937 8 563 17 500 6-12 11 645 11 234 22 879 13-15 5 094 4 836 9 930 16-19 7 288 6 686 13 974 Kjelde: SSB

Kjelde: SSB 4

Folkemengd etter alder per kommune 2018

0-19 år i Endring i prosent av aldersgruppe I alt heile 0-19 år 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 0-19 år befolkninga 2008-2018 1 748 2 195 956 1 358 6 257 23,3 92 Ålesund 3 251 4 029 1 692 2 404 11 376 23,9 417 1 397 2 003 851 1 242 5 493 22,6 -103 153 204 106 200 663 20,8 -213 Sande 136 177 100 141 554 22,0 -95 Herøy 573 794 364 468 2 199 24,5 -78 589 806 387 501 2 283 26,7 153 379 472 185 269 1 305 25,3 -16 554 811 339 492 2 196 23,9 -109 Ørsta 733 985 400 552 2 670 24,7 -21 Ørskog 139 193 86 125 543 24,0 -2 82 147 61 108 398 23,8 -67 242 341 161 249 993 21,6 -219 44 86 50 64 244 25,1 -28 496 678 304 454 1 932 25,1 -96 385 482 161 240 1 268 27,1 179 Sula 802 937 337 475 2 551 27,9 376 735 839 349 449 2 372 28,6 340 Haram 661 812 356 470 2 299 24,6 32 389 518 232 325 1 464 22,3 -287 Rauma 492 628 289 333 1 742 23,2 -137 173 206 93 172 644 21,9 -149 143 173 108 112 536 26,2 36 Sandøy 63 112 52 63 290 23,0 3 233 357 134 203 927 26,1 40 Fræna 715 883 396 483 2 477 25,3 -100 227 345 144 187 903 26,3 -72 Averøy 341 525 238 273 1 377 23,5 -41 177 217 107 141 642 24,5 -35 159 247 122 164 692 22,5 -48 428 516 261 393 1 598 22,4 -225 347 453 196 356 1 352 22,6 -218 Rindal 131 151 73 117 472 23,1 -50 71 126 49 83 329 20,9 -44 Smøla 110 168 64 100 442 20,3 -40 Aure 202 263 127 208 800 22,3 -25 Møre og Romsdal 17 500 22 879 9 930 13 974 64 283 24,1 -850 Landet 362 601 451 079 186 608 260 605 1 260 893 23,8 37 947

Kjelde: SSB

5

Tal på barn og unge i Møre og Romsdal januar 2018

Ved inngangen til 2018 budde det 64 283 barn og ungdom i alderen 0 til 19 år i Møre og Romsdal. Det utgjer 24,1 prosent av befolkninga i fylket. Det er omtrent same del som denne aldersgruppa utgjer i landet totalt (23,8 prosent).

Av kommunane i Møre og Romsdal er det Giske som har størst del barn og unge. Her utgjer aldersgruppa 0-19 år 28, 6 prosent. Deretter kjem Sula og Skodje med 27,9 prosent og 27,1 prosent. Lågaste del barn og unge er det på Smøla med 20,3 prosent. Vanylven har 20,8 prosent og Halsa 20,9 prosent.

Dei tre byane har alle ein lågare del barn og unge enn fylkesgjennomsnittet. I Ålesund er delen 23,9 prosent, i Molde 23,3 prosent og i Kristiansund 22,6 prosent. Utviklinga i delen barn og unge er likevel svært ulik i desse tre byane. Ålesund har dei siste ti åra hatt ein auke på 417 personar i aldersgruppa 0-19 år, i Molde har det vorte 92 fleire, medan Kristiansund har ein nedgang på 103 barn og unge frå 2008.

Utvikling frå 1988 og 2008

Det bur 850 færre barn og unge i Møre og Romsdal i 2018 enn det gjorde i 2008. 26 av 36 kommunar i fylket har nedgang i aldersgruppa 0-19 år dei siste ti åra. Det er i Vestnes kommune at talet barn og unge har gått mest ned, med 287 færre i 2018 enn i 2008. Deretter følger Sunndal og Surnadal. I desse kommunane har talet på barn og unge gått ned med 225 og 218 frå 2008. Også i Vanylven og Stranda har gruppa 0-19 år gått ned med over 200 personar.

Går vi 30 år tilbake i tid, var talet barn og unge i alderen 0-19 år 69 563, altså 5 280 fleire enn i 2018. Det er særleg førskolebarn og tenåringar det no er færre av. Talet på 6-12 åringar er om lag det same.

Det vart i 2018 fødd 2 721 barn i Møre og Romsdal. Det er 316 færre enn i 1988. Den lange trenden i fylket er at talet på fødde fell. Det er ein nedgang også for Noreg totalt, men den er relativt sett mindre enn for Møre og Romsdal.

Aldersgruppa 0 - 19 år, Møre og Romsdal 1988 og 2018 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år11 år12 år13 år14 år15 år16 år17 år18 år19 år

1988 2018

Kjelde: SSB

6

Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre, aldersgruppa 0 – 19 år, etter landbakgrunn 2018

Afrika, Asia med Europa unntatt Tyrkia og Sør- og Nord-Amerika Tyrkia mellom-Amerika og Oseania I alt Molde 346 519 0 865 Ålesund 721 789 14 1 524 Kristiansund 352 449 0 801 Vanylven 34 32 0 66 Sande 83 20 0 103 Herøy 201 95 0 296 Ulstein 148 178 0 326 Hareid 153 121 0 274 Volda 72 191 0 263 Ørsta 111 149 0 260 Ørskog 66 17 0 83 Norddal 38 9 0 47 Stranda 158 32 0 190 Stordal 38 0 0 38 Sykkylven 145 117 0 262 Skodje 100 41 0 141 Sula 161 99 0 260 Giske 168 75 0 243 Haram 280 136 0 416 Vestnes 123 58 0 181 Rauma 107 40 0 147 Nesset 22 31 0 53 Midsund 58 34 0 92 Sandøy 46 11 0 57 Aukra 76 74 0 150 Fræna 169 73 0 242 Eide 44 12 0 56 Averøy 94 50 0 144 Gjemnes 42 20 5 67 Tingvoll 37 52 0 89 Sunndal 28 240 0 268 Surnadal 35 41 0 76 Rindal 4 10 0 14 Halsa 6 22 0 28 Smøla 40 21 0 61 Aure 45 67 0 112 Møre og Romsdal 4 358 3 940 46 8 344

Kjelde: SSB

7

Innvandrarbefolkninga

Innvandrarbefolkninga (barn og unge) etter aldersgrupper i Møre og Romsdal 2010 og 2018 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2010 2 018 2010 2 018 2010 2 018 Europa unntatt Tyrkia Afrika, Asia med Tyrkia og Sør- og Nord-Amerika og Oseania mellom-Amerika 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år

Kjelde: SSB

Innvandrarbefolkninga

I januar 2018 budde det 8 344 barn og unge med innvandrarbakgrunn i Møre og Romsdal. 4 564 av desse er fødd i utlandet, medan 3 780 er fødd i Noreg av innvandrarforeldre.

Det er litt fleire gutar enn jenter som har innvandra til Møre og Romsdal (er fødd i utlandet), 2 457 gutar mot 2 107 jenter. Særleg i alderen 16-19 år er det flest gutar. 728 gutar mot 544 jenter.

Barn og unge med innvandrarbakgrunn utgjer 13,0 prosent av alle i aldersgruppa 0-19 år i fylket. I Noreg totalt utgjorde innvandrarane og barn med innvandrarforeldre 17,0 prosent av alle mellom 0-19 år.

22 av kommunane i Møre og Romsdal har over 100 barn og unge med innvandrarbakgrunn. Flest er det i Ålesund, som hadde 1 524 i januar 2018. Molde hadde 864 og Kristiansund 801. Deretter kom Haram med 416 og Ulstein med 326. Færrast finn vi i Rindal kommune som hadde 14 ved årsskiftet. Også kommunane Halsa, Stordal og Norddal har under 50 barn og unge med innvandrarbakgrunn.

Det har dei siste åra vore ein sterk auke i talet på innvandrarbarn- og ungdom i Møre og Romsdal. I perioden frå 2010 til 2018 auka talet på barn og unge 0-19 år med innvandrarbakgrunn med 4 606 personar, ein auke på 123,2 prosent. Barn i alderen 0 til 5 år auka med 130,8 prosent.

Om lag halvparten av barn og unge med innvandrarbakgrunn i Møre og Romsdal er frå Europa (utanom Tyrkia). I 2018 utgjorde denne gruppa 52,2 prosent. Det er ein auke frå 2010, da utgjorde dei med europeisk bakgrunn 50,6 prosent. Vi ser elles ein auke i tal ungdommar 16-19 år frå Afrika/Asia/Sør- Amerika. Desse har auka frå 373 i 2010 til 853 i 2018.

8

Møre og Romsdal

Afrika, Asia med Europa unntatt Tyrkia og Sør- og Nord-Amerika og Alder Tyrkia mellom-Amerika Oseania I alt 2010 2018 2010 2018 2010 2018 2010 2018 0-5 720 1 651 521 1 217 4 6 1 245 2 874 6-12 603 1 564 609 1 341 8 13 1 220 2 918 13-15 272 524 313 529 3 3 588 1 056 16-19 297 619 373 853 15 24 685 1 496 20-66 8 080 15 786 4 232 8 599 215 277 12 527 24 662 67- 392 668 73 200 55 71 520 939 I alt 10 364 20 812 6 121 12 739 300 394 16 785 33 945

Kjelde: SSB

9

Flytting

Nettoflytting til Møre og Romsdal etter aldersgrupper og kjønn, 2007 -2017 2 500

2 000 1923 1745

1455 1 500 1182

1 000

500 351

0

-240 -500 0-5 år 6-15 år 16-19 år Gutar Jenter

Kjelde: SSB

Flytting blant barn og unge

Frå 2007 til 2017 flytta totalt 12 770 barn og unge frå Møre og Romsdal, medan 19 186 i aldersgruppa 0-19 år flytta hit. Nettoflyttinga er dermed ein vekst på 6 416 barn og unge dette tiåret.

Det er blant barn i alderen 0-5 år vi finner flest som flyttar. 4 493 førskolebarn (0-5 år) flytta frå fylket i perioden 2007 til 2017, medan 8 161 flytta til fylket.

Det er fleire gutar enn jenter som flyttar til Møre og Romsdal. I tiåret 2007-2017 kom det 1 042 fleire gutar enn jenter (0 – 19 år) til fylket. I tillegg er det fleire jenter enn gutar som flyttar ut av fylket. I dette tiåret flytta 338 fleire jenter enn gutar. Dette er ein av grunnane til den skeive kjønnsbalansen i Møre og Romsdal.

Nettoflytting til Møre og Romsdal, aldersgruppa 0-19 år, 2007-2017 Møre og Romsdal

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Utlandet 533 504 601 659 598 766 680 677 689 665 539 Innanlandsk 27 -36 -26 -38 22 -43 -5 25 -150 -151 -120 I alt 560 468 575 621 620 723 675 702 539 514 419

Kjelde: SSB

10

Familien

Barn 0-17 år etter kven dei bur saman med, Møre og Romsdal 2007 og 2017. Prosent

Barn som bor med sine gifte foreldre

Barn som bor med sine samboende foreldre

Barn som bor bare med mor

Barn som bor med mor og steforelder

Barn som bor bare med far

Barn som bor med far og steforelder

0 10 20 30 40 50 60 70 2007 2017

Kjelde: SSB

Familietypar

I Møre og Romsdal har 25,8 prosent av familiane (inkludert einpersonsfamiliar) heimebuande barn i alderen 0-17 år, dette er nær landsgjennomsnittet på 25,3 prosent. Kommunane med størst del barnefamiliar er Giske, Sula, Skodje og Ulstein, her er delen over 30 prosent. Færrast barnefamiliar er det i kommunane Halsa, Smøla og Volda med rundt 20 prosent.

Om lag tre firedelar av barna bur saman med begge foreldra. 53,2 prosent bur i lag med gifte foreldre og 23,8 prosent med sambuande foreldre. På bakgrunn av folkeregistrert adresse ser ein at 18,7 prosent bur i lag med mor og 4,3 prosent bur med far. Her er situasjonen i Møre og Romsdal den same som i landet elles. Det er relativt små endringar dei siste ti åra i kven barna bur med. Delen som bur med far har auka med 1,2 prosentpoeng. Elles ser vi at færre bur med gifte foreldre og fleire med sambuande foreldre.

11

Familiar etter familietype 2017 (Som par reknast ektepar, samboerpar og registrerte partnarar). Kjelde: SSB

Mor/Far Mor/far med med Par med Mor/Far store Par med vaksne store barn med små barn vaksne barn barn Par med små (yngste barn (yngste Par (yngste (yngste Einperson barn (yngste barn 6-17 (yngste barn 6- utan barn 18 år barn 18 år familie barn 0-5 år) år) barn 0-5 år) 17 år) barn og over) og over) Molde 5 673 1 244 1 331 112 475 3 135 632 344 Ålesund 10 049 2 291 2 442 228 755 5 171 1 052 568 Kristiansund 5 227 956 1 245 198 514 2 888 538 312 Vanylven 567 92 151 14 48 401 122 45 Sande 464 79 142 14 29 299 82 33 Herøy 1 439 403 521 37 110 1 036 234 119 Ulstein 1 400 412 481 41 156 841 194 92 Hareid 963 276 247 29 93 541 147 53 Volda 2 325 377 471 41 121 1 211 247 112 Ørsta 1 876 490 529 65 176 1 202 314 142 Ørskog 371 104 127 10 30 253 71 32 Norddal 326 57 89 8 14 200 36 29 Stranda 842 188 249 12 58 523 145 54 Stordal 167 29 62 8 18 105 31 13 Sykkylven 1 243 348 431 38 129 822 225 93 Skodje 685 273 252 20 78 482 122 45 Sula 1 307 541 493 48 141 866 244 90 Giske 1 115 485 459 41 141 809 203 82 Haram 1 492 459 481 41 146 1 121 238 99 Vestnes 1 242 254 316 39 115 717 220 106 Rauma 1 401 321 368 43 106 906 204 98 Nesset 502 115 159 14 35 345 105 48 Midsund 339 98 94 13 49 261 39 29 Sandøy 234 45 72 4 11 151 42 12 Aukra 554 161 195 26 61 408 81 37 Fræna 1 608 478 477 71 178 1 111 264 128 Eide 578 153 198 33 57 372 87 43 Averøy 993 247 301 37 108 730 150 80 Gjemnes 427 113 144 6 43 312 74 38 Tingvoll 615 110 140 25 59 375 99 47 Sunndal 1 447 264 342 48 149 830 190 90 Surnadal 1 033 222 329 31 90 711 171 106 Rindal 330 86 108 6 27 250 61 13 Halsa 313 52 69 5 28 229 39 26 Smøla 466 78 99 12 25 297 42 27 Aure 750 120 177 27 53 432 100 63 Møre og Romsdal 50 363 12 021 13 791 1 445 4 426 30 343 6 845 3 348

12

Grunnskolen

Tal elever i kommunale og private Tal elvar i kommunale grunnskolar grunnskolar 2016 2017 2016 2017 1502 Molde 3 078 3 088 3 127 3 138 1504 Ålesund 5 463 5 467 5 703 5 712 1505 Kristiansund 2 877 2 856 2 877 2 856 1511 Vanylven 318 313 318 313 1514 Sande 266 259 266 259 1515 Herøy 1 052 1 061 1 177 1 201 1516 Ulstein 1 136 1 158 1 136 1 158 1517 Hareid 598 613 616 637 1519 Volda 1 145 1 138 1 165 1 156 1520 Ørsta 1 344 1 339 1 378 1 381 1523 Ørskog 294 274 294 274 1524 Norddal 202 203 202 203 1525 Stranda 518 494 518 494 1526 Stordal 145 134 145 134 1528 Sykkylven 923 882 1 015 979 1529 Skodje 517 528 628 671 1531 Sula 1 246 1 261 1 246 1 261 1532 Giske 1 184 1 167 1 184 1 167 1534 Haram 1 034 1 018 1 133 1 126 1535 Vestnes 709 689 776 749 1539 Rauma 850 869 884 906 1543 Nesset 309 289 309 289 1545 Midsund 243 248 283 278 1546 Sandøy 159 165 159 165 1547 Aukra 558 535 558 535 1548 Fræna 1 213 1 210 1 213 1 210 1551 Eide 494 488 494 488 1554 Averøy 708 716 749 768 1557 Gjemnes 304 297 336 328 1560 Tingvoll 352 364 352 364 1563 Sunndal 822 773 822 773 1566 Surnadal 661 643 661 643 1567 Rindal 237 223 237 223 1571 Halsa 184 175 184 175 1573 Smøla 233 230 233 230 1576 Aure 400 391 400 391 Møre og Romsdal 31 776 31 558 32 778 32 635

Kjelde: SSB/KOSTRA

13

Elevar, lærarar og skolar i grunnskolen , alle trinn, etter eigarform 2017 - 2018

Alle eigarformar Offentleg Private Talet på elevar 32 635 31 558 1 077 Talet på skolar 199 180 19 Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon 2 162 2 071 91 Talet på lærarar 3 750 3 561 189

Kjelde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet

2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Talet på elevar 32 713 32 798 32 778 32 778 32 635 Talet på skolar 205 205 205 202 199 Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon 2 169 2 172 2 143 2 128 2 162 Talet på lærarar 3 609 3 652 3 677 3 716 3 750

Kjelde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet

I 2018 har Møre og Romsdal 199 grunnskolar (barneskolar og ungdomsskolar). 90 prosent av desse er offentlege skolar og 10 prosent er private. Grunnskolane har til saman 32 635 elevar. Dette er 78 færre enn i skoleåret 2013-2014.

Inneverande skoleår er det 3 750 lærarar i grunnskolane i Møre og Romsdal. 2 167 av desse har kontaktlærarfunksjon, det utgjer 57,7 prosent av lærarane. Skoleåret 2013-2014 var det 3 609 lærarar i grunnskolen. Det er 141 færre enn no. Det vi ser er dermed at talet på elevar har gått noko ned, medan talet på lærarar har auka dei siste åra.

Møre og Romsdal Landet Del elevar (16 år) som er registrert i vidaregåande opplæring same år som avslutta grunnskole 98,9 98,1

Målform

2017 Bokmål 16179 16367 Uoppgitt 89 I alt 32635

Kjelde: SSB

Ved skolestart i 2017 var det 50,2 prosent av elevane i grunnskolen i Møre og Romsdal som hadde nynorsk som målfrom. For Noreg totalt har 12,1 prosent av grunnskoleelevane nynorsk.

I 2007 hadde 53,8 prosent av grunnskoleelevane nynorsk i Møre og Romsdal. Delen som har nynorsk har dermed gått ned med 3,6 prosentpoeng dei siste ti åra.

14

Elevar med spesialundervisning i Møre og Romsdal

2013 2014 2015 2016 2017 1. årstrinn 170 159 171 161 188 2. årstrinn 174 185 174 200 204 3. årstrinn 175 200 206 212 256 4. årstrinn 269 227 253 289 276 5. årstrinn 308 303 264 278 333 6. årstrinn 347 330 332 300 315 7. årstrinn 351 362 354 340 340 8. årstrinn 354 335 341 317 322 9. årstrinn 365 360 346 342 298 10. årstrinn 394 396 367 367 360 Kjelde: SSB l § 5-1 i opplæringslova blir det stadfesta at "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning».

Inneverande skoleår får 8,9 prosent av elevane i grunnskolen i Møre og Romsdal spesialundervisning. Det er ein større del enn landsgjennomsnittet som er 7,9 prosent.

Det er flest elevar på ungdomstrinnet som får spesialundervisning. 9,9 prosent av ungdomsskoleelevane i Møre og Romsdal får spesialundervisning.

Grunnskolepoeng i skolane i Møre og Romsdal fordelt på kjønn 2017 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0

Gutter Jenter

Kjelde: SSB

15

Grunnskolepoeng er eit samla måltal for alle karakterane elevane får frå ungdomsskolen. Poengsummen får ein ved å summere alle talkarakterane, og deretter dele på talet karakterar. Dette gjennomsnittet, med to desimalar, multipliserast med 10.

Gjennomsnittleg grunnskolepoeng i Møre og Romsdal i 2017 var 41,3 poeng. Landsgjennomsnittet var 41,4. Møre og Romsdal kom på 9. plass av dei 19 fylka i grunnskolepoeng i fjor.

Jentene får mykje betre karakterar enn gutane. Gjennomsnittleg grunnskolepoeng for jenter i Møre og Romsdal var i 2017 43,7 poeng. Gutane fekk i gjennomsnitt 39,1 poeng.

Forskjellen mellom jenter og gutar sine karakterar aukar. I 2017 skilte det 4,6 poeng mellom snittet til gutar og jenter, mot 4,1 poeng i 2009. Dette året fekk jentene i snitt 41,7 poeng og gutane 37,6 poeng.

Det er ein klar samanheng i kva grunnskolepoeng elevane får og utdanningsnivået til foreldra. I Møre og Romsdal var gjennomsnittleg grunnskolepoeng for elevar med foreldre med lang høgare utdanning 45,5 poeng. Elevar med foreldre med grunnskoleutdanning fekk til samanlikning 36,0 poeng i snitt.

Møre og Romsdal fylke, grunnskole, elevundersøkinga. Alle eigarformer, trinn 7, begge kjønn 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Læringskultur 3,8 4,0 4,1 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,8 3,7 3,7 Faglig utfordring 3,8 4,0 4,0 4,0 4,0 Felles regler 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 Trivsel 4,4 4,3 4,4 4,3 4,3 Mestring 4,0 4,1 4,1 4,1 4,0 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,5 4,4 4,4 Motivasjon 3,9 3,9 3,9 3,9 3,8 Vurdering for læring 3,7 3,9 3,9 3,9 3,8 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 Kjelde: SSB/Utdanningsdirektoratet

Møre og Romsdal fylke, grunnskole, elevundersøkelsen, Alle eigarformer, 2017-2018. Begge kjønn

Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støtte hjemmefra

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0

Trinn 7 Trinn 10

16

Ei god kjelde til informasjon om elevane i Møre og Romsdal er resultata frå elevundersøkinga. Det er ei nettbasert spørjeundersøking som blir gjennomført kvart år. Du finn resultata for kvar skole på www.skoleporten.no

Undersøkinga er obligatorisk for skolane å gjennomføre på 7. og 10. trinn og på Vg1. Elevane får her seie meininga si om læringsmiljøet og dei tilhøva som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det blir brukt ein skala frå 1 til 5. Høg verdi vil seie positivt resultat, unnatatt for mobbing. Når det gjeld mobbing, vil låg verdi seie lite mobbing.

Samanliknar vi resultata for 10. tinnet i Møre og Romsdal med resten av landet, finn vi små forskjellar. På dei fleste områda gir våre elevar same vurdering som landsgjennomsnittet. På to område er elevane i Møre og Romsdal så vidt under landsgjennomsnittet. Det gjeld i vurderinga av støtte heimafrå og motivasjon.

Det elevane er minst nøgde med, både i Møre og Romsdal og nasjonalt, er elevdemokrati og medverknad. Deretter kjem vurdering for læring, altså tilbakemeldingar for å bli betre. Trivsel og faglege utfordingar får best skåre. Her er elevane godt nøgde.

Dei samla resultata for elevundersøkinga er svært stabile, det er lite endring dei siste åra. Frå førre skoleår er det ein liten nedgang i vurderingar av eigen motivasjon og mestring. Dette er ei negativ utvikling vi bør ha merksemd på framover.

Elevane på 7. trinn er gjennomgåande meir tilfredse enn elevane på 10. trinn. Størst forskjell er det i svara for vurdering for læring, motivasjon, og støtte frå lærarane og for elevdemokrati og medverknad.

Netto driftsutgifter (kr) til grunnskole, per innbyggar 6-15 år

2015 2016 2017* Molde 74 573 75 344 80 192 Ålesund 75 959 77 167 79 058 Kristiansund 83 407 81 463 87 173 Vanylven 113 923 115 553 121 058 Sande 124 097 108 056 109 484 Herøy 80 029 80 092 81 623 Ulstein 86 123 92 669 .. Hareid 91 268 96 987 94 907 Volda 85 363 87 624 90 632 Ørsta 80 186 83 370 87 796 Ørskog 86 820 86 370 96 530 Norddal 124 618 123 363 130 269 Stranda 107 008 100 369 105 853 Stordal 92 842 100 820 110 162 Sykkylven 80 784 84 083 91 782 Skodje 75 986 82 935 83 327 Sula 79 639 81 807 84 495 Giske 86 650 84 600 85 820 Haram 88 475 91 228 91 603 Vestnes 87 981 93 313 99 131 17

2015 2016 2017* Rauma 86 942 83 130 82 237 Nesset 112 757 118 251 126 408 Midsund 86 675 86 779 99 968 Sandøy 103 841 104 368 107 104 Aukra 99 713 99 014 109 613 Fræna 89 165 93 931 97 088 Eide 90 034 93 806 109 499 Averøy 93 866 97 684 101 533 Gjemnes 91 171 88 895 93 660 Tingvoll 99 969 100 554 99 374 Sunndal 101 443 100 653 109 000 Surnadal 94 942 100 563 106 159 Rindal 90 630 84 521 84 161 Halsa 84 793 78 242 94 183 Smøla 120 191 111 557 109 030 Aure 120 556 125 539 132 549 Møre og Romsdal 85 804 86 964 90 212 Landet utan Oslo 82 482 83 872 86 003

*) tal per mars 2018 Kjelde: SSB/KOSTRA

Driftsutgifter til grunnskole

Eit mål på korleis kommunane har prioritert skolesektoren finn vi ved å bruke KOSTRA-tala over netto driftsutgifter til grunnskole og sjå kor stor del (prosent) dette utgjer av samla netto driftsutgifter i kommunen. Denne delen vil også henge saman med demografisk samansetting av innbyggarane i kommunen og skolestruktur.

I 2017 utgjorde utgifter til skole i gjennomsnitt 18,7 prosent av kommunen sine driftsutgifter i Møre og Romsdal. Dette er noko lågare enn for kommunane i landet totalt. Det nasjonale gjennomsnittet var 19,0 prosent.

Det er store variasjonar mellom kommunane i fylket. I Eide utgjorde netto driftsutgifter til skole 24,5 prosent av totale driftsutgifter. I Rindal var denne delen 12,6 prosent.

Eit anna mål som blir brukt for å vurdere kommunen sin innsats innanfor grunnskoleområdet er netto driftsutgifter til grunnskole per innbyggar 6-15 år. Mange av dei minste kommunane i fylket er blant dei som brukar mest her. I Aure og Norddal brukte dei i 2017 rundt 130 000 kroner per barn. 15 av 36 kommunar i fylket brukte over 100 000 kr per barn. Ålesund kommune er den som brukar minst, dei brukte rett i underkant av 80 000 kroner per barn i skolealder. Molde brukte ca 80 000 kr per elev og Kristiansund ca 87 000 kroner. Fylkesgjennomsnittet var 90 202 kroner, det er litt høgare enn landsgjennomsnittet for kommunane som var 86 003 kroner.

18

Skolefritidsordninga

2015 2016 2017 Eit fleirtal av barn i alderen 6-9 år er på SFO. 58,4 Molde 73,6 71,6 70,5 av barna i Møre og Romsdal i alderen 6 til 9 år Ålesund 68,4 66,2 69,2 brukte skolefritidsordninga i 2017. Nasjonalt var Kristiansund 61,0 57,8 60,3 dette talet 60,9 prosent. I Møre og Romsdal er delen som har ein 100 prosentplass lågare enn Vanylven 45,3 50,8 51,9 landsgjennomsnittet, 47,5 prosent mot 56,6 Sande 55,6 45,9 36,4 prosent. Delen som er på SFO er stabil dei siste Herøy 68,7 69,4 66,5 tre åra. Ulstein 45,4 49,4 47,3 Hareid 47,3 44,0 46,3 Det er stor variasjon mellom kommunane i fylket Volda 57,1 54,6 51,1 når det gjeld del barn som brukar SFO. I Eide og Ørsta 51,0 47,6 51,1 Molde er over 70 prosent av 6-9 åringane på Ørskog 72,9 63,9 57,1 SFO. I Smøla kommune er berre 14 prosent i denne aldersgruppa på SFO. Delen barn i SFO ser Norddal 34,9 31,6 26,0 ut til å henge saman med kommunestorleik. Stranda 58,1 51,3 60,1 Stordal 67,2 39,6 39,0 Sykkylven 46,0 52,0 49,6 Skodje 55,2 56,6 55,3 Sula 69,0 67,2 67,9 Giske 57,4 56,7 56,4 Haram 57,7 54,2 55,7 Vestnes 63,6 56,2 54,4 Rauma 48,5 51,0 51,2 Nesset 46,7 44,4 45,9 Midsund 21,0 29,9 34,6 Sandøy 30,3 41,4 50,0 Aukra 48,4 58,7 45,2 Fræna 62,2 61,6 66,4 Eide 64,3 71,6 73,7 Averøy 49,5 59,1 56,8 Gjemnes 29,1 35,7 30,4 Tingvoll 40,3 44,3 45,5 Sunndal 50,9 60,1 57,6 Surnadal 41,2 41,4 42,9 Rindal 41,2 31,8 42,6 Halsa 51,4 32,8 36,5 Smøla 33,3 26,3 14,0 Aure 36,5 40,0 45,8 Møre og Romsdal 58,5 57,8 58,4

Kjelde:SSB/KOSTRA

19

Vidaregåande skolestruktur

Det er 23 fylkeskommunale vidaregåande skolar i Møre og Romsdal og tre private (Akademiet vgs i Molde og Ålesund, samt Vestborg vgs i Stranda). I tillegg er det to fylkeskommunale fagskolar (i Ålesund og Kristiansund), og to private fagskolar i Ålesund. Dei vidaregåande skolane skal gi utdanningstilbod til innbyggarar i eigen kommune, region og også i landsdelen gjennom såkalla landslinjer (eit eksempel er yrkessjåføropplæringa ved Kristiansund vgs). Det er 13 utdanningsprogram. Fem av utdanningsprogramma er studieførebuande og åtte er yrkesfaglege. I tillegg er det mogleg for elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram å ta påbygging for å få studiekompetanse. Tabellen viser kva utdanningsprogram som er tilgjengeleg på dei ulike fylkeskommunale vidaregåande skolane i fylket. Oversikta er basert på utdanningsprogram med registrerte elevar i mars 2018 for skoleåret 2017/2018. Studieførebuande utdanningsprogram

-

Skolenavn Idrettsfag og design Kunst, arkitektur og Medier kommunikasjon ordning) (ny og dans Musikk, drama Påbygging Studie spesialisering Atlanten vgs Ja Ja Ja Ja Borgund vgs Ja Fagerlia vgs Ja Ja Ja Ja Fannefjord vgs Ja Ja Fræna vgs Ja Ja Gjermundnes vgs Ja Haram vgs Ja Ja Herøy vgs Ja Herøy vgs,avd Vanylven Ja Kristiansund vgs Ja Ja Ja Molde vgs Ja Ja Ja Ja Rauma vgs Ja Ja Romsdal vgs Ja Ja Spjelkavik vgs Ja Ja Stranda vgs Ja Ja Sunndal vgs Ja Ja Surnadal vgs Ja Ja Sykkylven vgs Ja Ja Tingvoll vgs Ja Ja Ja Ja Ulstein vgs Ja Ja Ja Volda vgs Ja Ja Ja Ja Ørsta vgs Ålesund vgs Ja Ja Ja Ja

Kjelde: Vigo/Qlikview, Møre og Romsdal fylkeskommune

20

Yrkesfaglige utdanningsprogram

og

-

l ordning)

og

og

- - håndverk

Skolenavn Bygg anleggsteknikk Design og Elektrofag Helse oppvekstfag Medier og kommunikasjon (gamma Naturbruk Restaurant matfag Service og samferdsel Teknikk ind. og produksjon Atlanten vgs Borgund vgs Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Fagerlia vgs Ja Fannefjord vgs Ja Ja Fræna vgs Ja Ja Ja Ja Ja Gjermundnes vgs Ja Ja Haram vgs Ja Ja Ja Herøy vgs Ja Ja Ja Ja Ja Herøy vgs,avd Vanylven Ja Ja Kristiansund vgs Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Molde vgs Ja Rauma vgs Ja Ja Ja Romsdal vgs Ja Ja Ja Ja Ja Ja Spjelkavik vgs Stranda vgs Ja Ja Ja Sunndal vgs Ja Ja Ja Ja Surnadal vgs Ja Ja Ja Ja Sykkylven vgs Ja Ja Ja Ja Tingvoll vgs Ja Ja Ja Ulstein vgs Ja Ja Ja Volda vgs Ja Ja Ørsta vgs Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ålesund vgs Ja Ja Ja Ja

Basert på utdanningsprogram kor det er registrerete elevar i skoleåret 2017/2018 Kjelde: Vigo/Qlikview, Møre og Romsdal fylkeskommune

21

Tal elevar med ungdomsrett* skoleåret 2017/2018

Utdanningsprogram Studieforberedande Yrkesfaglege Samla Atlanten vgs 521 521 Borgund vgs 25 704 729 Fagerlia vgs 688 102 790 Fannefjord vgs 24 16 40 Fræna vgs 126 184 310 Gjermundnes vgs 12 97 109 Haram vgs 179 102 281 Herøy vgs 13 191 204 Herøy vgs,avd Vanylven 6 25 31 Kristiansund vgs 130 555 685 Molde vgs 695 23 718 Rauma vgs 70 77 147 Romsdal vgs 220 490 710 Spjelkavik vgs 463 463 Stranda vgs 162 18 180 Sunndal vgs 143 105 248 Surnadal vgs 141 122 263 Sykkylven vgs 156 87 243 Tingvoll vgs 67 24 91 Ulstein vgs 421 106 527 Volda vgs 438 22 460 Ørsta vgs 271 271 Ålesund vgs 437 227 664 Møre og Romsdal 5 137 3 548 8 685

* Ungdomsrett: Alle elevar har rett til ei heil utdanning i vidaregåande skole når ein er ferdig med grunnskolen. Dette kallast ungdomsrett og gjeld frå du går ut av ungdomsskolen. Retten gjeld ut det året du fyller 24 år.

Kjelde: Vigo/Qlikview, Møre og Romsdal fylkeskommune

Elevtal og val av utdanningsprogram I skoleåret 2017/2018 var det i alt 8 685 elevar med ungdomsrett ved dei vidaregåande skolane eigd av Møre og Romsdal fylkeskommune. Av desse var 5 137 på studieførebuande utdanningsprogram og 3 548 på yrkesfaglege utdanningsprogram. Lærlingar er ikkje medrekna i desse tala. Ser vi berre på det første året (vg1), var fordelinga om lag 50 prosent til både studieførebuande- og yrkesfaglege utdanningsprogram. Tabellen visar tal elevar på studieførebuande- og yrkesfaglege utdanningsprogram på dei 23 fylkeskommunale vidaregåande skolane i fylket. Vær merksam på at ikkje alle skolane tilbyr alle utdanningsprogram, så tabellen må sjåast samane med den vidaregåande skolestrukturen i fylket.

22

Elevar sine val av utdanningsprogram og skole, prosent

Utdanningsprogram Studieforberedande Yrkesfaglege Samla Atlanten vgs 6,0 0,0 6,0 Borgund vgs 0,3 8,1 8,4 Fagerlia vgs 7,9 1,2 9,1 Fannefjord vgs 0,3 0,2 0,5 Fræna vgs 1,5 2,1 3,6 Gjermundnes vgs 0,1 1,1 1,3 Haram vgs 2,1 1,2 3,2 Herøy vgs 0,1 2,2 2,3 Herøy vgs,avd Vanylven 0,1 0,3 0,4 Kristiansund vgs 1,5 6,4 7,9 Molde vgs 8,0 0,3 8,3 Rauma vgs 0,8 0,9 1,7 Romsdal vgs 2,5 5,6 8,2 Spjelkavik vgs 5,3 0,0 5,3 Stranda vgs 1,9 0,2 2,1 Sunndal vgs 1,6 1,2 2,9 Surnadal vgs 1,6 1,4 3,0 Sykkylven vgs 1,8 1,0 2,8 Tingvoll vgs 0,8 0,3 1,0 Ulstein vgs 4,8 1,2 6,1 Volda vgs 5,0 0,3 5,3 Ørsta vgs 0,0 3,1 3,1 Ålesund vgs 5,0 2,6 7,6 Møre og Romsdal 59,1 40,9 100,0

Kjelde: Vigo/Qlikview, Møre og Romsdal fylkeskommune

Kva gjer yrkesfagelevane etter Vg2? Ei sak er kor stor del som vel yrkesfag på vg1, men like interessant er å sjå på kor stor del av yrkesfagselevane som faktisk går over i lære etter vg2. Skoleåret 2016/2017 var det 1 800 elevar på yrkesfag som fullførte vg2 i Møre og Romsdal. Skoleåret 2017/2018 fekk 844 av desse elevane lære- eller opplæringskontrakt i bedrift, 40 fekk tilbod om alternativ læretid i skole, 664 starta på planlagt vg3 eller påbygg vg3 i skole og 156 elevar gjorde omval til Vg1 eller Vg2. Dei resterande 96 elevane blir følgt opp på annan måte.

23

Gjennomføring

Gjennomføring vidaregåande skole etter elevens heimkommune, alle utdanningsprogram, 2011 til 2016

Rindal 88,9 Sande 85,7 Smøla 85,0 Ulstein 84,3 Giske 82,9 Herøy 80,8 Aukra 80,5 Sunndal 79,6 Molde 79,3 Ørskog 78,8 Averøy 78,7 Nesset 78,6 Ålesund 77,8 Skodje 77,4 Norddal 77,2 Hareid 76,6 Tingvoll 75,8 Møre og Romsdal 75,6 Haram 75,0 Vanylven 74,5 Volda 74,4 Sula 74,3 Rauma 74,1 Surnadal 73,9 Ørsta 73,2 Landet 73,0 Stranda 72,3 Kristiansund 70,8 Sykkylven 69,0 Vestnes 68,8 Eide 68,0 Fræna 66,0 KG01* 65,8 Gjemnes 62,5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

*KG01= Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Kjelde: SSB

Elevar med ungdomsrett har fem år på å gjennomføre vidaregåande utdanning. Gjennomføring for kvart kull blir målt når elevkullet er ferdig med desse fem åra. Det vil seie at gjennomføringsgraden til elevkullet som starta vidaregåande utdanning i skoleåret 2011/2012 blir rekna ut når skoleåret 2015/2016 er ferdig. 75,6 prosent av elevane som starta på vidaregåande utdanning skoleåret 2011/2012 gjennomførte vidaregåande skole seinast skoleåret 2015/2016. Til samanlikning var det 73,0 prosent som gjennomførte på landsbasis. Høgast gjennomføring var det i Rindal kommune (88,9 prosent), følgd av Sande (85,7) og Smøla (85,0). Lågast var det i Gjemnes med 62,5 prosent. Det er stor skilnad i

24

gjennomføring mellom studieførebuande- og yrkesfaglege utdanningsprogram. 89,1 prosent av elevkullet på dei studieførebuande utdanningsprogramma fullførte vidaregåande utdanning i løpet av fem år, medan delen var 64,7 prosent på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. I Noreg gjennomførte 85,9 prosent av dei på studieførebuande program og 59,4 prosent dei på yrkesfaglege program. Tabellen viser gjennomføringsgraden etter utdanningstype i vidaregåande skole for elevkullet som starta i vidaregåande skole hausten 2011 etter heimkommune til eleven.

Gjennomføring vidaregåande skole etter eleven sin heimkommune, 2011 til 2016. Prosent I prosent Kommune Alle Studieforberedande Yrkesfag Molde 79,3 94,4 59,8 Ålesund 77,8 89,0 64,8 Kristiansund 70,8 86,6 61,5 Vanylven 74,5 85,7 65,4 Sande 85,7 100,0 76,2 Herøy 80,8 83,7 79,3 Ulstein 84,3 96,2 73,2 Hareid 76,6 95,4 69,1 Volda 74,4 88,1 59,7 Ørsta 73,2 80,4 69,5 Ørskog 78,8 86,7 72,2 Norddal 77,2 87,6 50,0 Stranda 72,3 86,5 53,6 Sykkylven 69,0 82,2 57,7 Skodje 77,4 86,2 69,7 Sula 74,3 86,1 58,3 Giske 82,9 95,7 73,5 Haram 75,0 87,8 65,0 Vestnes 68,8 91,3 61,7 Rauma 74,1 84,9 69,4 Nesset 78,6 94,2 68,0 Aukra 80,5 94,5 66,6 Fræna 66,0 93,4 52,2 Eide 68,0 81,3 61,3 Averøy 78,7 88,9 74,5 Gjemnes 62,5 62,5 62,6 Tingvoll 75,8 91,7 64,7 Sunndal 79,6 91,3 68,1 Surnadal 73,9 86,4 61,4 Rindal 88,9 100,0 81,8 Smøla 85,0 100,0 82,4 KG01* 65,8 84,3 51,5 Møre og Romsdal 75,6 89,1 64,7 Landet 73,0 85,9 59,4 *KG01= Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Kjelde: SSB

25

Elevundersøkinga 2017/2018

I elevundersøkinga på vidaregåande skole for skoleåret 2017/2018 var svarprosenten om lag 90 prosent i Møre og Romsdal. For spørsmålet om mobbing går skalaen frå 0 til 100. Skalaen for dei andre spørsmåla går frå 1 til 5, der 1 er dårlegast og 5 er best score. Bryt vi elevundersøkinga ned på tema, så kan vi sjå at 4,4 prosent av elevane har svart bekreftande på at dei har blitt mobba. I landet var delen 5,1 prosent. Av dei resterande 11, gav elevane best score på temaet "trivsel", med 4,3 poeng av 5 moglege. Lågast score vart gitt på deltemaet "vurdering for læring", med 3,4 av 5 moglege poeng. Forutan temaet mobbing, var resultatet for fylket betre enn landsgjennomsnittet for temaet "utdanning og yrkesrettleiing". Ser vi på skolane eigd av Møre og Romsdal fylkeskommune, var det størst spreiing mellom skolane på temaet "vurdering for læring" og "utdanning og yrkesrettleiing". Temaet meistring hadde minst spreiing mellom skolane.

Elevundersøkinga Videregåande skole, Alle eigarformer, Vg1, Begge kjønn, Alle utdanningstypar – Alle utdanningsprogram

2016-2017 2017-2018 Møre og Møre og Romsdal Landet Romsdal Landet Elevdemokrati og medverknad 3,5 3,5 3,5 3,6 Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,3 Utdanning og yrkesrettleiing 3,5 3,4 3,6 3,5 Mestring 4,0 4,0 4,0 4,0 Felles reglar 4,0 4,0 4,0 4,1 Fagleg utfordring 4,3 4,3 4,3 4,3 Vurdering for læring 3,4 3,4 3,4 3,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,7 Støtte frå lærarane 4,1 4,1 4,1 4,1 Støtte heimefrå 3,9 3,9 4,0 4,0 Læringskultur 4,0 3,9 4,0 4,0 Mobbing på skolen (prosent) NA NA 4,4 5,1

Kjelde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet

26

Ungdom og jobb

Barn, ungdom og unge vaksne i arbeidsmarknaden Møre og Romsdal. Det finst ein del statistikk som viser dei unges deltaking i arbeidsmarknaden, men det aller meste av den er basert på aldersgruppene 15-19 og 20-24 år og berre tal for heile landet. Ei god kjelde har vore artikkelen «Færre unge har deltidsjobb» som Statistisk sentralbyrå publiserte i 2017, samt statistikkbanken deira.

Unge i jobb i Noreg Nasjonale tal frå artikkelen «Færre unge har deltidsjobb» viser at det er stadig færre unge i alderen 15-17 år som har yrkesinntekt (yrkesinntekt er summen av lønsinntekt og næringsinntekt). Desse tala er basert på tal frå skattemeldinga i 2015. Tala blir kanskje noko lågare enn kva som faktisk er tilfelle då ikkje alle rapporterer inntekt i sjølvmeldinga. I 2016 kunne ein tene inntil 6 000 kroner utan at ein trengte å rapportere det. Så reelt sett er det kanskje fleire som utfører småjobbar og liknande utan at det blir registret.

Tala viser at dei aller fleste 15-17 åringane tente mindre enn grensa for frikort, som var på 50 000 kroner. Gjennomsnittsinntekta for 17 åringane var 29 000 kroner, for 16 åringane var den 20 000 kroner og 14 000 kroner for 15 åringane. I alt var det 190 000 personer i dei tre årskulla som hadde yrkesinntekt.

Del gutar og jenter med yrkesinntekt (SSB), Noreg. 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 Prosent 10,00 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Gutar 15 år Jenter 15 år Gutar 16 år Jenter 16 år Gutar 17 år Jenter 17 år

Det var skilnader mellom deltakinga i arbeidsmarknaden etter storleiken på kommunane dei unge budde i. Det var størst del som har yrkesinntekt i dei mindre kommunane, medan den sank jo fleire som budde i kommunane. I kommunar med færre enn fem tusen innbyggarar hadde 54 prosent yrkesinntekt, medan i dei kommunane som hadde over 50 000 tusen innbyggarar hadde berre 29 prosent av 15-17 åringane yrkesinntekt.

27

Delen unge i alderen 15-17 år med yrkesinntekt etter kommunestørrelse 2015

Alle

50 000-

20 000-49 999

10 000-19 999

5 000-9 999

Under 5 000

0 10 20 30 40 50 60 Prosent

Møre og Romsdal var litt over landsgjennomsnittet i yrkesdeltaking målt for 17-åringane, medan Finnmark låg høgst og Oslo lågast.

28

Det er to kjenneteikn ved dei gruppene som har lågast yrkesdeltaking. Det er dei som kjem frå hushald som har ei hushaldsinntekt som ligg i 1. kvartil (lågaste 25 prosent), og det er dei som har innvandringsbakgrunn (både innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre).

Delen unge i alderen 15-17 år med yrkesinntekt. Etter ulike inntektsklassar for husholdninga si inntekt etter skatt per forbrukseining 2015

Alle Høgaste 1% Høgaste 5% 4. kvartil (høgaste 25 %) 3. kvartil 2. kvartil 1. kvartil (lågaste 25%)

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Prosent

Delen unge i alderen 15-17 år med yrkesinntekt etter innvandrarbakgrunn, 2015

Alle

Uten innvandrerbakgrunn

Norskfødt med innvandrerforeldre

Innvandrer

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 prosent

Kjelde: SSB

29

Ungdom og unge vaksne i jobb i Møre og Romsdal

Statistisk sentralbyrå publiserer kvart år sysselsettingsstatistikk som synar kor stor del av befolkninga som var sysselsett året før. SSB definerer ein sysselsett som:

«Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO».

Sysselsette etter alder, menn, Møre og Romsdal 2017

Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 Menn 15-19 år Menn 20-24 år

Kjelde alle figurar: SSB

Sysselsette etter alder, kvinner, Møre og Romsdal 2017

Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting

0 500 1 000 1 500 2 000 Kvinner 15-19 år Kvinner 20-24 år

Vi kan sjå at det er omtrent like mange kvinner og menn som er sysselsett i alderen 15-19 og 20-24 år. Det er derimot skilnader knytt til kva næringar dei er sysselsett i. Det er fleire menn enn kvinner som er sysselsett i sekundærnæringar, medan det er omvendt innan helse- og sosialtenester. Her er det klart flest kvinner som er sysselsett.

30

Kjelde alle figurar: SSB

Om vi ser den relative fordelinga av dei sysselsette etter næring, kjem det fram eit interessant funn. Den relative delen som er sysselsett innan sørvisnæringar går ned når vi samanliknar 15-19 åringane med 20-24 åringane. Særleg er det eit veldig markant skifte for kvinner, kor delen som er sysselsett innan sørvisnæringane går ned med om lag 19 prosentpoeng, medan den aukar med om lag 22 prosentpoeng i helse- og sosialtenester. Ei mogleg forklaring er at mange som tek utdanning innan helse- og sosialtenester har deltidsarbeid under utdanning, og følgeleg får vi eit skifte når dei er ferdigutdanna.

31

Helsestasjons- og skolehelsetenester Helsestasjon og skolehelseteneste er ei lovpålagt oppgåve for kommunane. Målgruppa er alle barn og unge (0 til 20 år) og gravide som går til svangerskapskontroll ved helsestasjon. Tenesta skal ivareta det førebyggande og helsefremmande arbeidet ved å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og førebygge sjukdom og skader. I tillegg er tenesta sentral i kommunane sitt arbeid med å få oversikt over helsetilstanden og dei faktorane som kan ha innverknad på helsa.

Dei frie inntektene til kommunane er auka dei siste åra for å styrke og vidareutvikle helsestasjons- og skolehelsetenesta. Vi kan finne ut kor mange nye stillingar dette har ført til ved å gå til KOSTRA-tala om kommunehelse. Dette er tal kommunane sjølve har rapportert til SSB.

Det har vore ein auke i talet på årsverk i dei fleste kommunane i Møre og Romsdal, i alt med 6,2 årsverk. Frå 2016 til 2017 har 12 kommunar i Møre og Romsdal ei styrking av årsverk til helsesøstertenesta, men for 7 av desse er auken under eitt årsverk. 12 kommunar har uendra tal, og 9 kommunar har redusert talet på årsverk til helsesøstertenesta.

Ålesund kommune har styrka helsesøstertenesta med 2,6 årsverk. Dernest kjem kommunane Fræna med ei styrking på 2,3 årsverk, Ørsta med ein auke på 1,8 og Herøy med ei styrking på 1,5 årsverk. Kristiansund kommune har redusert helsesøstertilbodet med 2,0 årsverk frå 2016-2017.

Tabellen med årsverk i alt til førebygging, helsestasjons- og skolehelseteneste inkluderer også andre fagutdanningar i helsestasjons- og skolehelsetenesta, som for eksempel lege, jordmor, fysioterapeut og psykolog. Når desse stillingane blir tekne med, ser vi at 19 kommunar har ei styrking frå 2016 til 2017 medan 8 har redusert tilbodet. I alt var det ein vekst på 22 årsverk i fylket.

Årsverk i alt til førebygging, helsestasjons- og skolehelseteneste

2016 2017 2016 2017 Molde .. .. Haram 11,5 12,6 Ålesund 40,1 48,8 Vestnes 10,7 9,6 Kristiansund 21,7 22,1 Rauma 8,6 10,7 Vanylven 8,3 8,0 Nesset 4,8 4,8 Sande 1,7 1,7 Midsund 2,2 2,4 Herøy 5,4 7,8 Sandøy 1,7 1,4 Ulstein 9,7 11,6 Aukra 3,4 3,4 Hareid 4,6 5,6 Fræna 9,6 11,3 Volda 11,8 11,6 Eide 3,8 4,4 Ørsta 7,8 10,5 Averøy 5,0 5,3 Ørskog 2,8 2,6 Gjemnes 1,6 1,6 Norddal 2,0 2,1 Tingvoll 2,3 2,8 Stranda 3,8 4,0 Sunndal 13,8 13,9 Stordal 1,8 1,8 Surnadal 0,4 0,4 Sykkylven 7,5 7,4 Rindal 0,3 0,3 Skodje 3,1 3,1 Halsa 1,5 1,6 Sula 9,1 10,3 Smøla 2,2 2,1 Giske 9,4 9,6 Aure 3,9 2,9 Møre og Romsdal 239,7 261,9 Kjelde: SSB/KOSTRA

32

Barnevern I løpet av 2016 var det i alt 3 016 barn med barneverntiltak i alderen 0 til 22 år i fylket. Dette tilsvarar 29,7 tiltak per 1 000 barn. Det er 2,9 tiltak per 1 000 barn høgare enn landsgjennomsnittet. Flest barneverntiltak per 1 000 barn var det i Telemark (34,1), medan det var færrast i Akershus (20,6). Barneverntiltaka kan enten vere hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Hjelpetiltak er det når barneverntenesta, på grunn av tilhøva i heimen eller av andre grunnar knytt til barnet, sett i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Eksempel på dette er støttekontakt, besøksheim, barnehageplass eller avlasting. Eit barn kan også plasserast utanfor heimen som eit hjelpetiltak. Omsorgstiltak er grunngjeve i barnevernlova § 4. Alle vedtak om å ta over omsorga for eit barn og plassere det til oppfostring borte frå heimen, blir avgjort i fylkesnemnda. Eit barn kan vere under omsorg til det er 18 år. Av dei 29,7 tiltaka per 1 000 barn i fylket er 23,9 hjelpetiltak, mens 5,7 er omsorgstiltak. Både for landet og for Møre og Romsdal, har talet på barneverntiltak per 1 000 barn vore stabilt dei siste fem åra. Møre og Romsdal har ein større del barn med barnevernstiltak i alle aldersgrupper. Det er fleire barneverntiltak for gutar enn for jenter i fylket, målt i tiltak per 1 000 barn. Per 31.12.2016 var det 6,1 omsorgstiltak per 1 000 gutar, mens det var 5,3 omsorgstiltak per 1 000 jenter. På same tid var det 25,5 hjelpetiltak per 1 000 gutar og 22,3 hjelpetiltak per 1 000 jenter i fylket.

Barn med barnevernstiltak i Møre og Romsdal og landet per 31.12.2016 per 1 000 barn 50 40 30 20 10 0 0-2 år 3-5 år 6-12 år 13-17 år 18-22 år Møre og Romsdal Landet

Barn med barnevernstiltak i Møre og Romsdal etter kjønn og alder per 31.12.2016 per 1 000 barn 50 40 30 20 10 0 0-2 år 3-5 år 6-12 år 13-17 år 18-22 år Gutar Jenter

Kjelde: SSB

33

Tannhelse Tannhelsa til barn og unge i Møre og Romsdal har vorte gradvis betre, men i 2017 såg vi ein liten nedgang hos 3-, og 12-åringane. 94,1 % av 3-åringane, 84,7 % av 5-åringane, 55,4 % av 12-åringane og 19,7 % av 18-åringane er utan karieserfaring i 2017. Hos 18-åringane viser tala ei betring med 1,2 prosentpoeng i høve til året før.

Det er mogleg at auka satsing på førebygging og utoverretta arbeid, mellom anna gjennom kantinesatsinga i vidaregåande skole, har medverka til betringa hos 18 åringane.

Tabell: Resultat tannhelsetilstand på indikatorårskull 2017 (Tal for 2016 i parentes)

3 åringar utan 5 åringar utan 12 åringar 18 åringar utan karies karies. utan karies. karies. 92,8% av heile 99,2% av heile 99% av heile 96,2% av heile Årskull kullet er kullet er kullet er kullet er % av undersøkte undersøkt undersøkt undersøkt undersøkt

Ingen karies 94,1% (94,5% ) 84,7% (82%) 55,4% (55,7%) 19,7% (18,5% )

1-4 kariesangrep 4,7% (4,5% ) 10,9% (12,8% ) 40% (39,6% ) 43%(42,7% )

10 kariesangrep eller meir 0,2% (0,3%) 0,9% (0,9% ) 0,4%(0,1%) 10,5% (12,2%)

Tannhelsa hos innvandrarbarn frå Aust-Europa og andre verdsdelar er dårlegare enn hos norske barn. I Møre og Romsdal har vi hatt stor arbeidsinnvandring, og vi ser at mange av barna deira har karies når dei kjem til landet. Både språkbarrierar og forståing av helserelatert åtferd kan gi utfordringar i det helsefremmande og førebyggande arbeidet. Gjennom eit målretta samarbeid med helsestasjonstenesta kan ein nå denne målgruppa på eit tidleg stadium.

Tannhelsedata på kommunenivå (sjå tabellen neste side) synleggjer tannhelsetilstanden i kvar enkelt kommune (mellom anna til nytte for den enkelte kommunen i folkehelsearbeidet). Ei oversikt over prosentdel personar utan karieserfaring i dei nemnde årsgruppene, viser interessante forskjellar mellom kommunane. Det er viktig å vere klar over at dei minste kommunane har så småe årskull at ei samanlikning av tala frå år til år her kan gi store variasjonar som ikkje er statistisk signifikant.

Relativ del 5-, 12- og 18-åringar utan karieserfaring 2017 90 84,7 81,3 80 70 60,0 60 55,4 50 40 26,6 30 19,7 20 10 0 Møre og Romsdal Landet Møre og Romsdal Landet Møre og Romsdal Landet 5-åringar 12-åringar 18-åringar

Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

34

Prosentdel personar utan karieserfaring i enkelte årskull i 2017 – kommune, kompetanseregion (KR), fylket og landet

Årskull 3-åringar 5 åringar 12-åringar 18-åringar Hareid 98% 91% 60% 19% Herøy 90% 87% 56% 21% Sande 95% 78% 50% 19% Ulstein 95% 79% 47% 15% Vanylven 88% 70% 39% 22% Volda 94% 83% 56% 24% Ørsta 95% 88% 62% 16% Søre Sunnmøre KR 94% 84% 54% 19% Giske 98% 91% 52% 24% Haram 91% 82% 56% 20% Norddal 95% 87% 48% 17% Sandøy 91% 93% 50% 43% Skodje 94% 82% 56% 25% Stordal 100% 67% 42% 39% Stranda 89% 78% 64% 23% Sula 95% 83% 64% 22% Sykkylven 88% 80% 48% 10% Ørskog 94% 82% 56% 25% Ålesund/Bjørgvin 91% 82% 56% 23% Ålesund/Spjelkavik 94% 88% 61% 25% Ålesund KR 93% 84% 58% 22% Aukra 100% 80% 57% 14% Eide 93% 80% 43% 8% Fræna 92% 78% 49% 14% Gjemnes 100% 91% 42% 25% Midsund 92% 92% 67% 30% Molde 95% 88% 57% 25% Nesset 91% 91% 46% 23% Rauma 94% 91% 60% 14% Vestnes 98% 85% 42% 6% Molde KR 95% 86% 53% 19% Averøy 98% 78% 69% 20% Tingvoll 94% 70% 61% 19% Sunndal 94% 87% 47% 22% Surnadal 98% 95% 55% 26% Rindal 96% 95% 70% 26% Halsa 90% 100% 50% 26% Smøla 100% 88% 63% 13% Aure 100% 92% 69% 28% Kristiansund 95% 81% 56% 16% Kristiansund KR 96% 84% 57% 20% Møre og Romsdal 94% 85% 55% 20% Landet NA 81% 60% 27% Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

35

Låginntekt

Relativ del barn 0-17 år i hushald med låginntekt, snitt 2014-2016, EU-skala 60 prosent av median

Oslo Østfold Telemark Hedmark Buskerud Aust-Agder Vestfold Oppland Vest-Agder Landet Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Hordaland Akershus Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Rogaland 0 5 10 15 20 prosent

Kjelde: SSB

Relativ del barn 0-17 år i hushald med vedvarande låginntekt EU-skala 60 prosent av median 12

10

8

6 Prosent 4

2

0 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 2014-2016 Møre og Romsdal Landet

Kjelde: SSB

36

Delen med vedvarande låginntekt blir rekna over ein treårs-periode for å luke ut personar som kanskje «tilfeldigvis» er registrert med låg inntekt eit enkelt år. EU-skala 60 er ein ekvivalensskala som blir brukt for å kunne samanlikne hushald av forskjelleg storleik og samansetting.

Tala for Møre og Romsdal viser ein stor auke for i aldersgruppa 0-17 år med 31,5 prosent eller 1 200 personar i perioden 2006-2016, medan den eldre delen i befolkninga har hatt ein stor relativ nedgang.

3 800 barn i fylket, det vil seie 7,4 prosent av barna under 18 år, budde i eit hushald med vedvarande låginntekt i 2014-2016, medan tala for landet var 10,3 prosent (101 300). For fylket er det ein auke på 0,2 prosentpoeng frå året før, men ser vi tilbake til 2010-2012 har auken har vore betydeleg.

Barn som har innvandrarbakgrunn er sterkt overrepresentert i grupper med låg inntekt. Tal for landet viser at 5,5 prosent av barn utan innvandrarbakgrunn høyrde til i eit hushald med vedvarande låginntekt i 2016, medan delen for innvandrarbarn var på 37,8 prosent. Der er også ein auke i barn utan innvandrarbakgrunn med vedvarande låginntekt.

Blant fylka er det i Oslo at det relativt sett er flest barn som veks opp i hushald med vedvarande låge inntekter. Møre og Romsdal kjem godt ut av fylka, berre Troms og Rogaland har lågare tal.

Inntekt og økonomi er grunnleggande faktorar for helse, og forsking har vist at det er ein samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betyding for motivasjon og evne til å oppretthalde helsebringande levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthald, avhald eller måtehald i bruk av tobakk og andre rusmiddel. Låg inntekt aukar sannsynet for dårleg sjølvopplevd helse, sjukdom og for tidleg død. I tillegg har det å vokse opp i familiar som over tid har låginntekt stor betyding for barna si helse og velferd.

Kjelde: SSB

37

Medverknad frå barn og unge i regionalt- og kommunalt arbeid

Retten til medverknad frå barn og unge er nedfelt i Barnekonvensjonen sin artikkel 12: «Barnet har rett til å seie meininga si i alt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på».

Vaksne har ansvar for at FNs barnekonvensjon blir følgd opp i praksis. Både kommunar og regional planmyndigheit har ansvar for å sikre medverknad frå barn og unge i alt plan- og byggesaksarbeid dei gjennomfører, jamfør § 5-1 i plan- og bygningsloven. Medverknad handlar, i følgje Farner (2008), om korleis ein blir involvert og kva moglegheit ein får til å påverke. Medverknadstrappa er her ei god illustrasjon. Der ser vi at lågaste trinn eller medverknadsnivå berre opnar for innsyn. Dette inneber både liten grad av involvering

og liten grad av påverknad. Kjelde: A. Farner (2008) Tilsvarande opnar øvste trinn i trappa for sjølvstyre, karakterisert av stor grad av involvering og stor grad av påverknad. All medverknad skal ikkje nødvendigvis skje høgast mogleg opp i trappa, men ein må gjere ei vurdering frå sak til sak, og ta ei avklaring av roller, mandat og spelereglar. Men uansett sak må ein sørge for ein aktiv medverknad frå dei som blir rørt av saka.

I 2015 inviterte Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune alle kommunar til å delta på ei kommunekartlegging retta mot barn og unge. Formålet med kartlegginga var å avklare status og utfordringar knytt til fleire sider av barn og unge sine oppvekstvilkår i kommunane. Dei fleste kommunane har jobba tverrfagleg når dei har svart på spørsmåla og i fleire høve har ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre vore involvert. Alle kartleggingssvara frå kommunane er presentert i ei rapport kalla Barnebyks.

Eit av temaa i Barnebyks-kartlegginga var medverknad frå barn og unge. Samla sett viser resultata frå undersøkinga at kommunane har ulike ordningar og tiltak for å sikre medverknad frå barn og unge. Vi ser at medverknad som oftast er knytt til skole eller fritidsaktivitetar. Ungdomsråd eller tilsvarande blir vurdert som viktige organ for å drive medverknad, men vi ser av resultata at ungdomsråd er avhengig av hjelp frå administrasjonen for å få rådet til å fungere. Plandokumenta kan ofte bli omfattande og dei kan trenge hjelp frå administrasjonen for å ha moglegheit til å forstå dei.

Når det gjeld saker etter plan- og bygningsloven ser vi at barn og unge får medverke i langt større grad no enn tidligare, og det er positivt. Det er jo deira fysiske oppvekstmiljø vi planlegg for.

Meir informasjon om ungdom si oppleving av medverking kan du lese i Ungdata-undersøkinga; www.ungdata.no

38

Unge medlemmar i kommunestyra

Etter kommunevalet i 2015 viser tala at vi ligg nær landsgjennomsnittet når det gjeld kommunestyrerepresentantar i alderen 18 til 29 år. Delen representantar er noko høgare blant kvinner enn menn, høvesvis 4,7 og 4,2 prosent. Dette ser ut til å vere trenden også i dei andre fylka. Unntaket er fylka Rogaland og Hordaland der delen menn er høgare enn kvinner. For dei andre aldersgruppene er det oftast menn som er best representert. Dette gjelder også for Møre og Romsdal, med unntak av aldersgruppa 30 til 39 år.

Kommunestyremedlemmar, etter alder og kjønn

Medlemmer (prosent) 2015

60 år eller 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år eldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Østfold 5,2 5,4 8,7 7,7 16,3 9,3 14,7 7,7 17,3 7,7 Akershus 6,1 7,0 6,7 6,5 13,4 14,4 14,4 9,7 15,0 6,8 Oslo 3,4 11,9 18,6 11,9 11,9 5,1 11,9 5,1 15,3 5,1 Hedmark 4,9 4,9 6,0 6,4 14,7 13,0 16,9 10,3 17,1 5,8 Oppland 4,3 4,7 6,3 7,7 17,0 11,6 17,5 10,8 15,0 5,1 Buskerud 5,3 6,3 9,1 6,2 12,6 11,8 14,9 10,8 17,1 6,0 Vestfold 4,8 4,8 6,5 6,0 12,8 15,8 19,3 6,0 16,8 7,0 Telemark 3,6 4,6 7,0 5,8 15,1 12,0 19,1 6,8 20,1 5,8 Aust-Agder 2,1 3,3 10,6 9,7 14,5 8,8 21,1 8,2 16,0 5,7 Vest-Agder 4,3 5,3 9,3 6,0 14,4 10,8 20,7 7,3 15,4 6,5 Rogaland 5,9 3,4 9,5 6,5 16,6 12,2 16,6 11,4 14,1 3,7 Hordaland 5,0 4,3 10,1 7,9 16,5 11,4 15,2 10,2 15,8 3,6 Sogn og Fjordane 3,5 4,6 9,8 6,6 18,4 14,0 17,2 9,2 12,1 4,6 Møre og Romsdal 4,2 4,7 6,8 7,9 15,4 12,6 18,7 8,8 16,7 4,2 Sør-Trøndelag 5,6 5,3 8,5 8,0 17,3 13,0 14,8 6,9 15,4 5,1 Nord-Trøndelag 4,3 4,3 10,8 10,6 15,5 15,3 14,6 10,0 11,3 3,2 Nordland 2,5 3,7 7,6 8,6 16,2 13,1 16,8 9,7 17,4 4,4 Troms 4,2 4,8 7,1 8,6 17,4 10,7 16,5 8,6 18,0 4,2 Finnmark 3,6 4,1 6,0 6,8 20,5 15,8 17,5 9,0 12,8 3,8 Landet 4,5 4,8 8,2 7,5 15,8 12,5 16,7 9,2 15,8 5,1

Kjelde: SSB

Ungdommar er ikkje like flinke som foreldregenerasjonen til å bruke røysteretten sin. Dårlegast er dei mellom 20-24 år. Ungdommane i Møre og Romsdal er også dårlegare enn landsgjennomsnittet. For gruppa 18-19 år var valdeltakinga ved førre kommuneval i Møre og Romsdal i gjennomsnitt 42,1 prosent, mot 48,3 prosent nasjonalt. Godt under halvparten stemte ikkje. Dette er ei utfordring for demokratiet vårt.

39

Valdeltaking kommunestyreval 2015, prosent 100 80 60 40 20 0 18-19 år 20-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år eller eldre Møre og Romsdal Landet

Kjelde: SSB

Valdeltaking kommunestyreval 2015. Prosent

Alder 80 år eller Fylke Menn Kvinner 18-19 år 20-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år eldre Østfold 51,0 60,3 45,3 29,9 46,8 61,6 74,7 51,3 Akershus 57,1 64,4 54,9 37,0 47,7 69,9 77,7 65,1 Oslo 61,0 65,0 59,0 46,0 58,2 70,4 77,3 62,6 Hedmark 57,4 61,7 39,1 26,4 48,8 68,1 79,0 46,8 Oppland 57,5 60,0 35,2 30,8 47,3 70,1 76,2 54,5 Buskerud 56,8 58,5 50,7 24,7 46,3 64,8 79,6 55,9 Vestfold 58,2 59,7 49,2 33,4 47,6 67,2 76,5 70,2 Telemark 55,8 59,8 39,6 35,1 50,5 66,9 76,1 41,7 Aust-Agder 58,6 58,5 60,1 33,6 44,3 72,8 73,7 49,3 Vest-Agder 57,8 61,9 49,1 37,1 56,3 65,0 74,2 63,5 Rogaland 56,2 62,0 47,7 37,5 51,5 68,0 76,0 59,4 Hordaland 58,6 65,7 49,1 40,3 55,1 71,5 76,5 56,2 Sogn og Fjordane 64,5 66,3 30,8 52,8 53,2 71,3 81,7 80,8 Møre og Romsdal 55,8 60,6 42,1 29,4 50,6 63,8 78,8 54,9 Sør-Trøndelag 58,6 63,4 51,4 40,2 55,2 68,9 76,1 61,9 Nord-Trøndelag 59,0 62,7 50,2 40,3 53,8 69,5 69,8 46,1 Nordland 57,0 62,7 50,3 34,3 50,4 67,6 74,3 57,6 Troms 56,7 61,2 48,7 34,8 54,0 66,9 68,1 32,7 Finnmark 59,4 57,0 42,5 39,9 45,9 67,3 80,4 37,9 Landet 57,2 62,0 48,3 36,4 51,5 67,7 75,9 56,8

Kjelde: SSB

40

Fritid

Elevar i kulturskolen i Møre og Romsdal 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 A-1 under grunnskolealder A-2 i grunnskolealder A-3 over grunnskolealder

Kjelde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Elevar i kulturskole

Statistikk over unike elevar i kulturskolane viser at det har vore ein auke i tal elevar under grunnskolealder på 46 prosent for Møre og Romsdal frå 2013/14 til 2017/18. Av kommunane er det 16 som har ein auke i tal elevar, 10 som har nedgang, 2 som har like mange elevar og 8 kommunar som ikkje har tilbod til denne aldersgruppa i perioden.

Når det gjeld elevar i grunnskolealder så er det stabilt tal kulturskoleelevar for fylket i perioden 2013/14 til 2017/18. Til saman 11 kommunar kan vise til vekst, medan 19 kommunar har ein nedgang i talet på elevar.

For elevar over grunnskolealder er utviklinga negativ. 20 kommunar har ein nedgang i tal elevar frå 2013(2014, medan 13 har vekst. To kommunar har ikkje tilbod til denne aldersgruppa. For fylket samla er nedgangen på 312 elevar. I denne kategorien kan det og vere elevar som er over 19 år.

I kategorien over grunnskolealder kan det også vere elevar som er over 19 år. Dette er unike elevar som er registrert i kulturskolane sitt elevkartotek. I tillegg er det mange kor/korps som kjøper aspiranttimar utan at elevane er registrert som kulturskoleelevar.

41

Elevar i kulturskolen i 2017-2018 etter aldersgrupper

Elevar A-1 under A-2 i A-3 over grunnskolealder grunnskolealder grunnskolealder Aukra 19 147 6 Aure 7 101 3 Averøy 25 210 13 Eide 1 120 8 Fræna 0 193 11 Giske 14 327 12 Gjemnes 16 48 19 Halsa 2 54 0 Haram 0 150 9 Hareid 2 197 20 Herøy 30 330 42 Kristiansund 0 254 61 Midsund 18 103 30 Molde 71 727 95 Nesset 0 68 4 Norddal 1 71 3 Rauma 29 175 28 Rindal 0 53 0 Sande 0 86 5 Sandøy 0 70 0 Skodje 0 74 1 Smøla 11 106 14 Stordal 0 51 0 Stranda 17 176 23 Sula 0 203 16 Sunndal 25 201 92 Surnadal 14 205 12 Sykkylven 29 209 18 Tingvoll 1 133 17 Ulstein 6 372 24 Vanylven 0 76 1 Vestnes 39 273 19 Volda 1 250 23 Ålesund 54 961 156 Ørskog 0 48 5 Ørsta 9 201 3 Møre og Romsdal 441 7023 793

Kjelde: GSI/Utdanningsdirektoratet

42

Kulturrabatt for ungdom i Møre og Romsdal

Kulturkort for ungdom var eit prosjekt sett i gang av Kulturdepartementet, men opphøyrde i 2015 frå staten si side. Møre og Romsdal fylkeskommune har valt å vidareføre Kulturrabatt for ungdom i eigen regi, og har dermed 10-årsjubileum for ordninga i år. Ordninga gir ungdom 25 prosent rabatt eller meir på kulturopplevingar ved ein del institusjonar, til dømes kino og kulturhus.

Frå 1. januar 2018 gjeld ordninga for ungdom i alderen 15-20 år på alle arrangement. Det er gjort spesielle avtalar med ein del festivalar i fylket om større rabatt. Til dømes er det avsett kvoter med festivalpass på Jugendfest, Moldejazz og Skjærvafest.

Ungdom får kjøpt billett med Kulturrabatt ved å vise gyldig legitimasjon. Rabatten er personleg, og kvar enkelt ungdom får derfor berre kjøpe ein billett. Rabatten kan ikkje brukast for skoleklassar.

Fordeling på arrangement - Kulturrabatt for ungdom i Møre og Romsdal

2016 2017 Teater/Scene 19 915 72 570 Festival 34 960 62 671 Kino 354 052 359 614 Konsert 367 913 338 234 Litteraturfestival 0 1 050 Totalsum 776 840 834 139

Les meir om ordninga her: https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Kultur/Kulturformidling/Kulturrabatt

Kulturrabatt 2016 og 2017 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 Kroner 150 000 100 000 50 000 0 Teater/Scene Festival Kino Konsert Litteraturfestival 2016 2017

Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

43

Idrett

Aktivitetsdelen idrettsutøvarar 6-12 år i Aktivitetsdelen idrettsutøvarar 13-19 år kommunane i Møre og Romsdal i 2015 kommunane i Møre og Romsdal i 2015

Smøla 38% Aukra 43% Smøla 21% Sande 59% Aukra 22% Ørskog 63% Averøy 31% Herøy 68% Ørskog 40% Vestnes 81% Herøy 42% Sande Giske 82% 42% Vestnes 44% Vanylven 85% Sykkylven 45% Eide 88% Ørsta 45% Sandøy 89% Giske 45% Hareid 91% Vanylven 47% Skodje 94% Hareid 48% Kristiansund 97% Kristiansund 50% Ulstein 98% Haram 56% Sykkylven 100% Skodje 60% Tingvoll 101% Eide 60% Sunndal 102% Volda 61% Averøy 110% Ålesund 66% Haram 113% Sunndal 66% Ålesund 113% Ulstein 68% Ørsta 113% Fræna 71% Halsa 122% Midsund 71% Volda 123% Tingvoll 74% Sula 124% Sandøy 75% Midsund 126% Molde 79% Fræna 128% Surnadal 82% Molde 147% Sula 83% Rauma 147% Stranda 91% Stordal 159% Gjemnes 91% Surnadal 162% Stordal 93% Rindal 167% Nesset 93% Gjemnes 167% Rindal 95% Nesset 190% Rauma 97% Stranda 192% Halsa 116% Norddal 211% Norddal 131%

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 0,0 0,5 1,0 1,5

Kjelde : Norsk idrettsindeks 2016, Telemarksforsking (2017).

44

I følgje idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund var det 78 519 aktive idrettsutøvarar i Møre og Romsdal i 2015. Talla er ikkje registert på individnivå, og vi veit derfor ikkje kor mange som er aktive i fleire idrettar, eller kor mange unike personar som er aktive. Ved å dele talet aktive på talet innbyggarar, finn vi det vi kan kalle for aktivitetsandelen.

For barn (6-12 år) finn vi 25 407 aktive, delt på tal innbyggarar får vi 113 prosent. Dette kan ha samanheng med at nokre barn er registert fleire gonger. Aktivitetsnivået blant barn i Møre og Romsdal ligg 1 prosent under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år), er det 15 288 aktive i fylket, og det utgjer 63 prosent av ungdommane. Også for ungdom ligg fylket 1 prosent under nivået for landet.

Det er store forskjellar på aktivitetsnivå mellom kommunar. For barn (6-12 år) er aktivitetsnivået høgast i Norddal, Stranda og Nesset, og for ungdom (13-19 år) er det høgast i Norddal og Halsa. Lågast aktivitetsnivå for både barn og unge er det i Smøla og Aukra kommunar.

45

Spelemiddeltildeling etter anleggstype i perioden 2007 til 2016 I 10-års perioden 2007 til 2016 vart det delt ut om lag 534 millionar kroner til søknadar knytt til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, i tillegg vart om lag 32 millionar til turhytter (som vert fordelt av Den Norske Turistforening DNT). Tabellen viser korleis dei 566 millionar kronene er fordelt etter type anlegg. Tildelingar til kulturbygg på i underkant av 25 millionar kroner er ikkje medrekna.

46

Anleggstilbod til innbyggarane Norges idrettsforbund (NIF) og Kulturdepartementet (KUD) lagar årleg ein rapport av spelemidelsøknadane og anleggsituasjonen1 i Noreg. I denne rapporten er anleggstilbodet berekna med basis i 16 ulike anleggstypar, kor kvar anleggstype blir gjeve ei vekt som tar omsyn til brukarpotensial.

I rapporten for 2017 kjem Møre og Romsdal ut som sjuande beste fylket når det gjeld anleggstilbod. I Møre og Romsdal er det 225 innbyggarar per anlegg medan det i Noreg samla er 297. Oslo er det fylket som kjem dårlegast ut med 743 innbyggarar per anlegg og Finnmark kjem best ut med 163. Av kommunane i Møre og Romsdal kjem Stordal best ut med 71 innbyggarar per anlegg, følgd av Norddal med 81. Dårlegast er det i Molde og Kristiansund med høvesvis 441 og 338 innbyggarar per anlegg.

Anleggstilbodet i fylkene Innbyggarar per anleggstilbod - 2017

800 743 700 600 500 393 380 322 400 321 313 310 297 292 275 258 234 228 300 225 213 208 207 197 182 200 163 100 0

Anleggstilbodet i Møre og Romsdal Innbyggarar per anleggstilbod - 2017

450 411 400 338 325 350 313 289 287 300 275 248 245 241 234 225 216 214 211 211 208 204 203

250 201 197 197 183 181 175 175 174 168

200 151 149 144 139 124 117

150 107 81 100 71 50 0 Sula Eide Aure Halsa Giske Ørsta Volda Aukra Smøla Rindal Fræna Molde Herøy Hareid Skodje Sande Haram Nesset Rauma Ulstein Ørskog Averøy Stordal Sandøy Tingvoll Stranda Vestnes Sunndal Ålesund Norddal Surnadal Midsund Gjemnes Vanylven Sykkylven Kristiansund

Møre og Romsdal

1 Kjelde: «Spillemidler til idrettsanlegg» 2017, NIF og KUD 47

Møre og Romsdal fylkeskommune gjorde ei eiga teljing i anleggsregisteret2 i januar 2017. I denne teljinga er ikkje anlegga vekta før talet på innbyggarar per anlegg blir rekna. Kartet viser ei rangering av kommunane i fylket etter tal innbyggarar per fotballanlegg (gras, grus, kunstgras, treningshall 70x50 og ubestemt). Kartet viser at det er flest innbyggarar per fotballanlegg i og rundt dei tre største byane i fylket, spesielt rundt Ålesund.

Tal innbyggarar per anlegg etter kommune, fotballanlegg

2 Kjelde: kkd-idrettsanlegg.no 48

Trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i tettstadar for busette under 20 år (sjå definisjon under)

Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng er viktige oppvekstvilkår for barn og unge. For gruppa under 20 år var det i 2016 om lag 59 prosent av busette i tettstadar i Møre og Romsdal som hadde trygg tilgang til rekreasjonsareal, medan 63 prosent hadde trygg tilgang til nærturterreng. I 2013 var tilsvarande tal 55 og 67 prosent. Fylket er lik landet når det gjeld trygg tilgang til rekreasjonsareal og godt over når det gjeld nærturterreng.

Det er store skilnader i tilgangen til slike areal mellom kommunane i fylket og mellom dei einskilde tettstadane. I kommunane Haram og Sande har over 80 prosent av alle busette i tettstadene trygg tilgang til rekreasjonsareal. Dårlegast ut kom Ørsta kommune med under 30 prosent tilgang til rekreasjonsareal for gruppa barn og unge under 20 år.

Ser vi på tilgangen til nærturterreng, så er det kommunane Aure, Rindal, Sande, Sandøy og Midsund som kjem best ut. Der hadde over 90 prosent av innbyggarane trygg tilgang til slike areal. I Aukra og Ålesund var den tilsvarande delen høvesvis 47 prosent. Kommunane Norddal, Halsa og Smøla har ikkje tettstader etter SSB sin definisjon og er difor ikkje med i denne statistikken.

Definisjonar:

Tettstad: Ein tettstad er ei hussamling der det bur minst 200 personar (ca. 60-70 bustader) og avstanden mellom husa ikkje overstig 50 meter.

Trygg tilgang: For at tilgangen til nærturterreng og rekreasjonsareal skal reknast som trygg, må innbyggarane kunne ferdast langs stiar, gang- og sykkelvegar eller på bilveg med liten trafikk og med låg fartsgrense. Avstandskravet er sett til 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal.

Rekreasjonsareal: Naturområde større enn 5 dekar i tettstadar eller som grensar til tettstadar, inkludert parkar og dei fleste idrettsanlegg.

Nærturterreng: Nærturterreng er naturområde større enn 200 dekar i tettstadar eller som grensar til tettstadar, inkludert parkar og dei fleste idrettsanlegg.

49

Kjelde: SSB

*) tre kommunar utan tettstad, sjå definisjon

50

Utlån frå folkebiblioteka

På landsbasis har utlån til barn auka jamt frå 2011, medan utlånet sank fram til 2015 i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkesbibliotek og folkebiblioteka starta i 2015 prosjektet Sommarles for heile fylket, dette kan ha hatt innverknad på at utlånet steig. Over 4 000 unge var med på Sommarles i 2017.

Det er andre året biblioteka i Møre og Romsdal har tilbydd den digitale lesekampanjen Sommarles. Kampanjen har vore ein stor suksess hos leselystne i fylket, og heile 4 081 brukarar har registrert seg. I Møre og Romsdal vil det seie ei oppslutning på 19,9 prosent. Av deltakarane er 41,5 prosent gutar, og 58,5 prosent jenter. Det kan og sjå ut som at den nasjonale satsinga på lesing har hatt innverknad også på dei nasjonale utlånstala. Kampanjen er eit tilbod til dei som går i 1.-7. klasse, og målet med kampanjen er å halde ved like og kanskje også betre lesekompetansen sin i løpet av ferien, og ikkje minst å fremme leselyst hos ungane. I 2016 var det 7,7 utlån per barn i alderen 0-14 år, medan det for landet var det 9,4 utlån.

Den nye formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek (1985), som kom i 2014, ga biblioteka eit sterkare oppdrag om bli ein møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. Det førte til at Nasjonalbiblioteket lyste ut Arenautviklingsmidlar frå 2015 og Møre og Romsdal fylkeskommune lyste ut arrangementstøtte frå 2016. Den auka arrangementsaktiviteten kan og vere ei forklaring på auka i utlån frå og med. 2015.

Utlån av bøker per barn 2011 og 2016 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Møre og Romsdal: folkebibliotek Norge: folkebibliotek 2011 2016

Kjelde: Nasjonalbiblioteket/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal

51

Utlån av bøker og andre media for barn 0-14 år 2015 2016 Utlån, Nedlasta Utlån, Utlån, andre e-bøker Utlån Utlån, andre Nedlasta Utlån bøker for media* for for bøker bøker for media* for e-bøker bøker barn barn barn** per barn barn barn for barn per barn Molde 37 891 9 967 380 8,33 38 988 9 640 487 8,45 Ålesund 54 048 15 258 820 6,43 48 146 13 031 861 5,75 Kristiansund 28 820 7 769 3 103 6,89 25 541 6 097 355 6,16 Vanylven 1 609 136 11 3,44 1 475 99 6 3,34 Sande 2 634 627 36 6,74 2 044 408 37 5,44 Herøy 12 556 2 814 126 7,60 11 880 1 957 181 7,24 Ulstein 12 440 2 696 182 7,35 11 337 2 252 137 6,72 Hareid 9 303 1 724 51 9,90 9 047 1 446 52 9,38 Volda 10 000 3 756 132 6,22 12 963 3 645 0 8,10 Ørsta 16 303 3 908 96 8,23 13 952 3 280 0 7,02 Ørskog 3 220 472 9 7,76 1 652 419 17 3,91 Norddal 2 468 580 22 8,20 2 234 325 10 8,30 Stranda 3 548 686 8 4,71 3 572 576 322 4,84 Stordal 4 009 429 9 18,65 3 485 399 53 18,15 Sykkylven 9 944 2 058 108 6,81 9 971 1 720 131 7,01 Skodje 12 657 720 28 13,41 13 136 610 58 13,65 Sula 14 364 4 094 78 7,50 17 373 4 092 92 9,06 Giske 8 150 1 349 125 4,75 7 612 1 430 311 4,35 Haram 15 798 2 916 110 9,54 19 141 2 334 185 11,48 Vestnes 7 709 3 669 29 7,02 9 745 4 141 32 9,06 Rauma 18 910 1 995 77 14,55 21 519 1 712 55 16,54 Nesset 3 511 562 11 7,78 3 323 483 0 7,50 Midsund 1 053 169 38 2,51 1 739 221 53 4,18 Sandøy 3 944 101 21 18,34 5 487 99 27 25,29 Aukra 2 560 1 045 33 3,65 2 963 774 51 4,24 Fræna 8 382 1 682 53 4,46 9 682 1 815 0 5,23 Eide 2 099 491 0 2,98 2 028 544 0 2,93 Averøy 5 239 1 290 18 4,87 5 194 1 298 44 4,92 Gjemnes 2 959 441 2 6,28 3 244 433 7 6,89 Tingvoll 7 408 713 63 15,03 6 506 450 68 13,20 Sunndal 6 931 2 699 108 6,08 6 125 1 775 0 5,38 Surnadal 6 426 1 832 34 6,68 7 174 1 824 63 7,68 Rindal 5 324 644 29 15,00 5 123 496 63 14,64 Halsa 2 474 555 7 10,06 2 147 1 053 7 9,29 Smøla 1 930 222 66 5,98 1 461 162 0 4,58 Aure 5 268 920 20 9,74 4 157 575 17 7,74 Møre og R. 351 889 80 989 6 043 7,39 351 166 71 615 3 782 7,41 Kjelde: Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal

Enkelte kommunar har kombinasjonsbibliotek (folke- og skolebibliotek) og det kan gi utslag i utlånstala. Utlån frå bokbåt (mobil), grunnskolar og vidaregåande skolar kjem i tillegg.

52

Samferdsel FRAM Ung FRAM Ung er ein periodebillett for ungdom (16 år) til og med 22 år som gjeld i 30 dagar, ofte kalla ungdomskort. Ungdom kan bruke denne billetten til å reise uavgrensa fram og tilbake med buss, hurtigbåt og ferje i Møre og Romsdal. Tala viser at det har vore ein auke i sal av ungdomskort, frå nærare 33 000 selde i 2012 til omlag 54 500 i 2017*. Dette er ein auke på heile 63,9 prosent.

Snittet på reiser per kjøpte produkt er relativt stabilt frå 2012 til i dag, der tala viser at det har vore i overkant av 27 reiser per kjøpte produkt.

2012 2013 2014 2015 2016 2017* Tal selte ungdomskort 33 250 41 796 44 169 46 650 50 288 54 511 Tal reiser med ungdomskort 907 484 1 152 027 1 212 854 1 268 682 1 376 404 1 474 870 Snitt reiser pr. kjøpt produkt 27,29 27,56 27,46 27,20 27,37 27,06 Tal personar 16-tom 22 år 24 155 24 317 24 232 24 115 24 352 24 358

* I 2017 vart det selt 2 144 ungdomskort via mobilapp. Her har vi ikkje data på kor mange reiser dei har vore brukt til. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Skoleskyss i grunnskolen

Mange elevar har rett på fri skoleskyss, dette er grunna i avstand mellom heim og skole, farleg eller vanskeleg skoleveg eller særskilte behov. Ordninga er lovheimla i kapittel 7 i opplæringslova. Kven som har krav på skoleskyss finn du på nettsidene våre: www.mrfylke.no/skoleskyss

I Møre og Romsdal viser tal frå 2017 at nærare 60 prosent av det totale talet på elevar i alderen 6 til 15 år fekk skoleskyss. Averøy, Midsund, Halsa og Ørskog er av dei kommunane i Møre og Romsdal som har høgast del av elevane som får skoleskyss. Over 70 prosent av elevane her hadde rett til skoleskyss. I kommunane Ålesund, Volda, Molde, Hareid, Sula og Kristiansund er det under 20 prosent av elevane som innfrir krava til skoleskyss. I Kristiansund berre ni prosent.

For dei fleste kommunane er delen som får skoleskyss stabil dei siste tre åra. Unntaket finn vi for Ørskog kommune. Her var del elevar i grunnskolen som fekk tilbod om skoleskyss 42 prosent i 2016, medan den i 2017 var 87 prosent. Dette er ein stor auke, som kan vere ein feil i dei førebelse registrerte tala frå kommunen, eller kan skuldast ei endring i skolestrukturen.

53

Del elevar i grunnskolen som får tilbod om skoleskyss

2015 2016 2017* Molde 11,7 12,3 12,8 Ålesund 14,7 13,5 14,8 Kristiansund 8,8 9,4 9,3 Vanylven 54,3 53,8 53,0 Sande 48,4 41,0 44,4 Herøy 27,7 26,8 27,4 Ulstein 21,8 21,8 23,2 Hareid 14,4 15,1 12,2 Volda 16,4 15,9 14,6 Ørsta 26,7 26,3 24,5 Ørskog 12,4 41,2 87,2 Norddal 68,4 69,3 62,6 Stranda 13,0 26,4 20,0 Stordal 21,1 19,3 20,9 Sykkylven 17,8 23,5 20,8 Skodje 35,5 34,6 39,3 Sula 16,7 16,2 16,9 Giske 21,8 22,4 22,1 Haram 22,7 21,4 25,3 Vestnes 37,0 40,2 42,3 Rauma 51,6 50,1 51,2 Nesset 49,1 52,8 41,9 Midsund 76,1 78,4 78,4 Sandøy 59,1 27,0 46,1 Aukra 34,1 33,5 34,4 Fræna 35,8 37,3 40,5 Eide 44,8 43,9 42,6 Averøy 71,1 68,2 73,7 Gjemnes 50,6 62,8 63,1 Tingvoll 67,2 67,6 67,9 Sunndal 39,0 38,8 37,9 Surnadal 72,2 65,4 65,9 Rindal 65,1 54,4 55,6 Halsa 85,9 87,0 79,4 Smøla 83,5 73,0 67,8 Aure 69,0 69,0 59,8 Møre og Romsdal 58,5 57,8 58,4

*) foreløpige tal Elevar ved spesialskolar er inkludert i talet på ordinære grunnskolar. Kjelde: SSB/KOSTRA

54

Vegtrafikkulukker med personskade i Møre og Romsdal Talet på hardt skadde og drepne i trafikken i Møre og Romsdal har gått ned det siste tiåret, men vi må framleis arbeide for å nå nullvisjonen. Særleg ungdom er ei viktig målgruppe i det førebyggande arbeidet. I 2016 vart ti personar i alderen 16-19 år drept eller hardt skadd i trafikken.

Skadde og drepte personar 2016 0-5 år 6 - 12 år 13 - 15 år 16 - 19 år I alt Drept 0 0 0 1 1 Meget alvorleg skadd 0 0 0 0 0 Alvorleg skadd 0 0 0 9 9 Lettare skadd 2 4 6 57 69 Uoppgitt skadegrad 2 0 0 8 10

I alt 4 4 6 75 89

Vegtrafikkulukker med personskade i Møre og Romsdal 2013 – 2016. Alder 0 – 19 år

2013 2014 2015 2016 Drept 2 3 1 1 Meget alvorleg skadd 1 0 0 0 Alvorleg skadd 10 6 4 9 Lettare skadd 89 73 52 69 Uoppgitt skadegrad 17 19 5 10

Kjelde: SSB

Personar drepne og hard skadde i vegtrafikkulykker i Møre og Romsdal etter aldersgruppe, 2007 - 2016 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Under 16 år 16-17 år 18-19 år 20-24 år

Kjelde: SSB

55

Ungdata

Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy, som gir eit bilde av korleis ungdom har det og kva dei driv med i fritida. Ungdata kartlegger ungdommane sin livssituasjon. Resultata her er basert på undersøking i ungdomsskolen. Kva kan Ungdata sei noe om? Intensjonen med Ungdata er å kartlegge korleis ungdom har det og kva dei driv med i fritida si. Undersøkinga omfattar tema knytt til familie, vennskap, skole, lokalmiljø, helse, mobbing, regelbrot og deltaking i fritidsaktivitetar. Kjelde alle tabellar og figurar: Ungdata Helsa

Fornøgde med helsa si 80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

Eigenvurdert helse gir ein god peikepinn på helsetilstand og bruk av helsetenester, og er målt gjennom spørsmålet: «Kor fornøgd eller misfornøgd er du med helsa di?» Indikatoren viser kor mange prosent av ungdommane som svarer: «svært fornøgd» eller «litt fornøgd». Ungdata viser at dei fleste unge er fornøgde med eiga helse. Generelt er jenter litt meir misfornøgde med helsa si enn gutar. Det er også ein tendens til at fleire er misfornøgde med eiga helse mellom dei eldste tenåringane.

Ungdomsskuleelevar i Møre og Romsdal vurderer helsa si om lag som landsgjennomsnittet. Det er ulike kommunar som deltek i ungdataundersøkinga år for år, og det er ingen systematiske forskjellar mellom fylkes- og landstal for dei åra som undersøkinga er gjorde i Møre og Romsdal, frå og med 2013. Det er heller ingen tydeleg trend å spore. Det er derimot til dels store forskjellar kommunane imellom, og imellom undersøkingar i same kommune. Medan 82,5 % av elevane i Sande kommune var fornøgde med helsa i 2013, er talet 63 % i 2016. I Eide var talet 66,1 % i 2013; dette auka med 5 prosentpoeng i 2016, medan det har vore ein auke på heile 21 prosentpoeng til 82 % i 2018. Lågaste prosent var målt i Aure i 2014 med 57,8 %, medan 72 % av elevane svarer at dei er fornøgde med helsa i 2018. Andre kommunar med etter måten store endringar er Molde (+12 prosentpoeng - dette gjeld 9.klassingar), Rindal (+11 prosentpoeng), og Sandøy (-20 prosentpoeng) og Ørsta (-11 prosentpoeng).

56

Fornøgde med helsa si

Alle Alle År klasser 9. klasse År klasser 9. klasse Aukra 2014 66,1 % Sande 2013 82,5 % Aukra 2017 61,5 % Sande 2016 63,0 % Aure 2014 57,8 % Sandøy 2015 80,0 % Aure 2018 72,0 % Sandøy 2016 60,0 % Averøy 2015 62,8 % Skodje 2014 64,2 % Eide 2013 66,1 % Skodje 2017 66,0 % Eide 2016 61,1 % Smøla 2015 66,7 % Eide 2018 82,0 % Smøla 2018 65,0 % Fræna 2015 69,5 % Stordal 2017 70,6 % Giske 2013 69,2 % Stranda 2016 75,2 % Giske 2017 67,0 % Sula 2015 73,9 % Gjemnes 2017 69,8 % Sunndal 2014 70,1 % Halsa 2016 79,1 % Sunndal 2017 69,3 % Haram 2014 65,6 % Surnadal 2013 76,7 % Haram 2017 65,9 % Surnadal 2017 68,9 % Hareid 2013 63,7 % Sykkylven 2015 72,3 % Hareid 2016 69,7 % Sykkylven 2017 68,6 % Herøy 2014 67,2 % Tingvoll 2013 67,3 % Herøy 2017 68,8 % Tingvoll 2017 70,2 % Kristiansund 2014 70,4 % Ulstein 2013 78,4 % Kristiansund 2017 64,5 % Ulstein 2015 81,5 % Midsund 2014 74,3 % Vanylven 2013 74,2 % Midsund 2016 72,9 % Vanylven 2016 72,9 % Midsund 2018 61,0 % Vestnes 2017 69,2 % Molde 2015 80,1 % Volda 2013 75,4 % Molde 2018 69,0 % 68,0 % Volda 2017 74,8 % Nesset 2013 71,0 % Ørskog 2015 71,8 % Nesset 2017 61,2 % Ørskog 2017 66,3 % Norddal 2016 75,4 % Ørsta 2013 80,3 % Rauma 2013 67,1 % Ørsta 2016 69,0 % Rauma 2018 68,0 % Ålesund 2013 74,6 % Rindal 2014 65,0 % Ålesund 2017 67,7 % Rindal 2017 76,4 %

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 73,8% 67,7% 73,9% 69,7% 67,7% 70 % Noreg 72,4% 70,5% 72,1% 71,2% 70,6% 71 %

57

Fysiske plager

Minst éi dagleg fysisk plage 18%

16%

14%

12%

10%

8%

6%

4%

2%

0% 2013 2014 2015 2016 2017

Møre og Romsdal Noreg

Møre og Romsdal, etter kjønn 25%

20%

15%

10%

5%

0% 2013 2014 2015 2016 2017

Gutar Jenter

Kjelde: Ungdata 58

Fysiske plager Sjølv om norsk ungdom generelt har god fysisk helse, er det mange som slit med ulike plager i kvardagen. Ungdata kartlegg ein del psykosomatiske plager, som hovudpine, magesmerter og ryggsmerter. I underkant av 10 prosent av gutane, og rundt 20 prosent av jentene rapporterer om ei eller fleire daglege fysiske plager. Tilsvarande tal finn vi for Møre og Romsdal i åra 2014 til 2017. At tala for 2013 er ned mot det halve, har sannsynlegvis å gjere med at få kommunar deltok i undersøkinga, og at berre to kommunerapportar har fordeling etter kjønn.

Lågaste tal hadde Stordal i 2017 med 3,8 %, og Rauma i 2013 med 6,6 % (gutar og jenter samla). Høgast hadde Halsa i 2016 med 26,7 %, og Smøla i 2015 22,4 %. To av kommunane hadde nedgang i prosentdel ungdomsskuleelevar med rapporterte fysiske plager: Herøy (ned 5,1 prosentpoeng frå 2014 til 2017) og Aukra (ned 1 prosentpoeng frå 2014 til 2017). Elles er endringane på frå 0,7 % i Sandøy til 8 % i Ålesund. Men når vi samanliknar tal for gutar og jenter, kjem det fram andre forskjellar. I Ørskog (2015) og Norddal (2016) var det litt større del gutar enn jenter som hadde minst éi fysisk plage; i 2017 var fordelinga i Ørskog «normalisert» til 7,9 % for gutane og 14,9 % for jentene. Største forskjellane mellom gutar og jenter var det i Giske (24,1 prosentpoeng) og Surnadal i 2017 (24,3 prosentpoeng). Minst forskjell mellom gutar og jenter, 1,8 prosentpoeng, var det Herøy i 2017, der 13,6 av gutane og 15,4 prosentpoeng av jentene svarte at dei hadde minst éi fysisk plage dagleg. Minst éi dagleg fysisk plage

Alle Alle År klassar År klassar Aukra 2014 14,9 % Sande 2016 8,8 % Aukra 2017 13,9 % Sandøy 2015 9,8 % Aure 2014 8,0 % Sandøy 2016 10,5 % Averøy 2015 13,1 % Skodje 2014 14,3 % Eide 2016 16,3 % Skodje 2017 15,5 % Fræna 2015 12,4 % Smøla 2015 22,4 % Giske 2017 18,6 % Stordal 2017 3,8 % Gjemnes 2017 8,0 % Stranda 2016 8,0 % Halsa 2016 26,7 % Sula 2015 15,0 % Haram 2014 12,2 % Sunndal 2014 10,0 % Haram 2017 17,1 % Sunndal 2017 13,0 % Hareid 2016 14,6 % Surnadal 2017 18,0 % Herøy 2014 20,6 % Sykkylven 2015 12,9 % Herøy 2017 15,5 % Sykkylven 2017 15,9 % Kristiansund 2014 15,4 % Tingvoll 2017 11,3 % Kristiansund 2017 17,9 % Ulstein 2015 12,2 % Midsund 2014 9,7 % Vanylven 2016 14,0 % Midsund 2016 11,3 % Vestnes 2017 16,2 % 9. Volda 2017 12,5 % Molde 2015 10,3 % klasse Ørskog 2015 10,6 % Nesset 2017 11,6 % Ørskog 2017 11,6 % Norddal 2016 16,4 % Ørsta 2016 17,4 % Rauma 2013 6,6 % Ålesund 2013 8,3 % Rindal 2014 11,7 % Ålesund 2017 16,3 %

59

Minst éi dagleg fysisk plage, samanlikning etter kjønn

År Kommune Gutar Jenter År Kommune Gutar Jenter 2015 Ørskog 11,9 % 10,0 % 2016 Ørsta 12,0 % 22,4 % 2016 Norddal 18,2 % 16,7 % 2015 Sykkylven 7,6 % 18,1 % 2017 Herøy 13,6 % 15,4 % 2014 Aukra 10,1 % 21,0 % 2016 Vanylven 12,8 % 15,3 % 2017 Sykkylven 10,9 % 21,9 % 2014 Rindal 10,3 % 13,2 % 2016 Midsund 5,7 % 16,7 % 2015 Ulstein 11,1 % 14,2 % 2015 Fræna 6,5 % 17,6 % 2014 Skodje 12,6 % 16,3 % 2017 Nesset 6,1 % 17,6 % 2017 Tingvoll 10,3 % 14,3 % 2015 Sandøy 4,3 % 16,7 % 2013 Ålesund 6,2 % 10,6 % 2017 Volda 6,6 % 19,5 % 2016 Sandøy 8,7 % 13,3 % 2017 Aukra 6,2 % 19,2 % 2013 Rauma 3,9 % 9,3 % 2014 Herøy 13,2 % 27,1 % 2014 Midsund 6,3 % 12,5 % 2017 Ålesund 9,7 % 23,7 % 2014 Haram 9,0 % 15,5 % 2017 Skodje 7,3 % 21,4 % 2014 Aure 4,5 % 11,3 % 2016 Sande 2,5 % 17,1 % 2017 Ørskog 7,9 % 14,9 % 2017 Vestnes 8,6 % 23,3 % 2015 Molde 6,6 % 14,9 % 2015 Sula 7,4 % 23,6 % 2014 Sunndal 4,9 % 13,6 % 2017 Kristiansund 10,0 % 27,2 % 2016 Hareid 8,5 % 17,6 % 2015 Smøla 12,5 % 30,3 % 2016 Stranda 2,8 % 12,0 % 2017 Haram 8,1 % 26,5 % 2015 Averøy 8,0 % 17,3 % 2016 Eide 5,4 % 24,2 % 2017 Sunndal 7,9 % 17,2 % 2017 Giske 5,3 % 29,4 % 2017 Gjemnes 4,3 % 13,9 % 2017 Surnadal 4,8 % 29,1 % 2017 Rindal 4,5 % 14,7 % G. og J. 2014 Kristiansund 10,2 % 20,6 % 2017 Stordal samla 7,4 %

Minst éi dagleg fysisk plage

2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 8,0% 14,3% 12,8% 14,6% 15,5% Noreg 8,7% 12,8% 13,1% 13,4% 15,3%

Møre og Romsdal, samanlikning etter kjønn

2013 2014 2015 2016 2017 Gutar 5,8 % 9,7 % 8,1 % 8,9 % 8,6 % Jenter 10,4 % 18,8 % 17,7 % 18,7 % 22,7 %

60

Psykiske plager

Følt at alt er eit slit 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal Noreg

Følt at alt er eit slit - fylket, etter kjønn 50%

40%

30%

20%

10%

0% 2013 2014 2015 2016 2017

Gutar Jenter

Mange unge slit psykisk i periodar. For dei fleste går slike symptom over, men for nokon blir dei varige. Forskinga gir ingen eintydige svar på om psykiske problem aukar blant unge. Det er likevel fleire studiar som tyder på at stadig fleire jenter enn før rapporterer om ulike slag psykiske helseplager. Konfliktfylte forhold heime og liten grad av sosial støtte aukar risikoen for slike lidingar. Fleire undersøkingar viser også ein klar samanheng mellom mobbing og dårleg psykisk helse. Ungdata måler psykiske helseplager gjennom spørsmål som skal fange opp ulike former for depressive eller angstrelaterte symptom, og tabellane viser kor store prosentdelar av ungdomsskuleelevar som har svart at dei har følt seg «ganske mykje plaga» eller «veldig mykje plaga» i løpet av den siste veka før undersøkinga. Det kan sjå ut til at gjennomsnittstal for fylket som gjeld å føle seg stiv eller anspent, sliten, ulukkeleg, trist eller deprimert, kan ha nærma seg landstala i perioden 2013 til 2017. Kommunetala syner derimot ikkje nokon klar tendens til at unge i fylket har meir psykiske helseplager enn før, sjølv om dei fleste kommunane har auka prosentdelar. Men kjønnsforskjellane er markerte, det er gjennomgåande meir enn dobbelt så stor prosentdel av jenter enn gutar som rapporterer om dei nemnde plagene.

61

Prosentdel ganske mykje eller veldig mykje plaga

Følt deg stiv eller Følt deg ulykkelig, anspent Følt at alt er eit slit trist eller deprimert Alle Alle Alle År klasser 9. klasse klasser 9. klasse klasser 9. klasse Aukra 2014 15,6 % 21,7 % 19,6 % Aukra 2017 21,4 % 33,3 % 25,6 % Aure 2014 15,5 % 29,6 % 14,8 % Aure 2018 25,0 % 25,0 % 23,0 % Averøy 2015 22,3 % 42,6 % 25,9 % Eide 2013 23,4 % 31,0 % 18,8 % Eide 2016 32,5 % 43,0 % 21,3 % Eide 2018 19,0 % 34,0 % 23,0 % Fræna 2015 21,6 % 34,0 % 22,5 % Giske 2013 23,2 % 28,7 % 19,9 % Giske 2017 32,5 % 39,9 % 27,8 % Gjemnes 2017 15,9 % 25,0 % 17,0 % Halsa 2016 20,4 % 29,6 % 30,2 % Haram 2014 18,9 % 33,9 % 25,2 % Haram 2017 22,1 % 27,9 % 26,9 % Hareid 2013 29,1 % 30,3 % 20,3 % Hareid 2016 27,1 % 36,8 % 26,9 % Herøy 2014 18,6 % 28,5 % 19,9 % Herøy 2017 28,4 % 33,2 % 27,6 % Kristiansund 2014 20,2 % 28,3 % 21,6 % Kristiansund 2017 25,1 % 35,1 % 26,6 % Midsund 2014 15,1 % 25,7 % 12,2 % Midsund 2016 12,8 % 17,1 % 12,7 % Midsund 2018 24,0 % 28,0 % 32,0 % Molde 2015 10,8 % 20,3 % 16,4 % Molde 2018 24,0 % 25,0 % 31,0 % 32,0 % 24,0 % 24,0 % Nesset 2013 25,4 % 33,3 % 15,7 % Nesset 2017 30,4 % 50,7 % 39,1 % Norddal 2016 13,9 % 24,6 % 17,0 % Rauma 2013 21,0 % 27,2 % 19,3 % Rauma 2018 20,0 % 29,0 % 22,0 % Rindal 2014 17,1 % 39,5 % 34,7 % Rindal 2017 16,9 % 24,7 % 14,3 % Sande 2013 17,2 % 23,2 % 19,1 % Sande 2016 13,0 % 30,2 % 19,5 % Sandøy 2015 17,0 % 22,0 % 19,5 % Sandøy 2016 18,4 % 26,3 % 26,3 % Skodje 2014 19,3 % 28,3 % 24,4 %

62

Følt deg stiv eller Følt deg ulykkelig, anspent Følt at alt er eit slit trist eller deprimert Alle Alle Alle År klasser 9. klasse klasser 9. klasse klasser 9. klasse Skodje 2017 18,2 % 40,4 % 25,0 % Smøla 2015 21,7 % 43,3 % 26,7 % Smøla 2018 22,0 % 37,0 % 25,0 % Stordal 2017 13,7 % 21,5 % 15,3 % Stranda 2016 11,3 % 15,8 % 11,2 % Sula 2015 22,5 % 26,8 % 17,9 % Sunndal 2014 18,9 % 25,9 % 15,9 % Sunndal 2017 23,6 % 33,0 % 19,5 % Surnadal 2013 25,6 % 31,7 % 23,0 % Surnadal 2017 30,0 % 32,0 % 23,5 % Sykkylven 2015 12,7 % 28,2 % 13,6 % Sykkylven 2017 20,3 % 29,5 % 27,4 % Tingvoll 2013 21,6 % 31,5 % 23,9 % Tingvoll 2017 21,3 % 23,0 % 22,2 % Ulstein 2013 25,3 % 24,9 % 14,5 % Ulstein 2015 11,7 % 25,5 % 15,9 % Vanylven 2013 14,4 % 12,1 % 10,6 % Vanylven 2016 9,3 % 24,6 % 18,6 % Vestnes 2017 22,8 % 32,2 % 16,9 % Volda 2013 26,3 % 26,9 % 17,7 % Volda 2017 20,9 % 27,6 % 22,4 % Ørskog 2015 14,3 % 25,3 % 17,1 % Ørskog 2017 17,6 % 35,3 % 23,6 % Ørsta 2013 19,4 % 20,7 % 17,8 % Ørsta 2016 17,9 % 33,4 % 20,9 % Ålesund 2013 16,7 % 25,2 % 16,6 % Ålesund 2017 24,1 % 33,4 % 23,1 %

Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert

2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 17,7 % 21,0 % 18,5 % 19,9 % 24,4 % Noreg 21,6 % 20,6 % 20,6 % 20,3 % 24,3 %

Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 2013 2014 2015 2016 2017 Gutar 9,3 % 12,2 % 9,8 % 11,1 % 15,5 % Jenter 26,4 % 30,0 % 27,2 % 27,0 % 33,4 %

63

Trening

Trenar minst éin gong i veka i idrettslag 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2013 2014 2015 2016 2017

Møre og Romsdal Noreg

Trenar minst éin gong i veka på eiga hand 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2013 2014 2015 2016 2017

Møre og Romsdal Noreg

Trenar minst éin gong i veka på treningsstudio* 30%

25%

20%

15%

10%

5%

0% 2013 2014 2015 2016 2017

Møre og Romsdal Noreg

*) Dei fleste treningssenter har 16 års aldersgrense, men det fins unntak.

64

Forsking viser at det er like mange unge som trenar i dag som i byrjinga av 1990-talet, samtidig som det blir mykje tid framfor ulike typar skjermar. I løpet av ungdomstida er det mange som sluttar i idrettslaga. Ein god del av desse begynner å trene på treningssenter, eller trenar på eiga hand. Dei siste åra har det vore ein tendens at fleire jenter trenar på andre arenaer enn idrettslaga, slik at det i dag er små kjønnsforskjellar i trening samla sett.

Om lag halvparten av ungdomsskoleelevane i Møre og Romsdal trenar minst éin gong i veka i idrettslag. Tilsvarande gjeld trening på eiga hand. Og om lag like stor prosentdel unge i heile landet trenar i idrettslag eller på eiga hand. Fylkestal for trening i treningsstudio varierer mellom 13,8 % i 2015 og 23,6 % i 2017, men var oppe i 21,5 % i 2014. Prosentdelane ligg jamt over noko høgare for landet enn for fylket.

Svar frå ungdomsskuleelevar i 14 kommunar i Møre og Romsdal i 2017 viser at 12 % av dei som hadde delteke i organiserte fritidsaktivitetar dei to siste åra, hadde slutta. Mellom dei viktigaste grunnane til å slutte var for store prestasjonskrav, at trenarar prioriterte dei flinkaste, eller at dei unge ikkje følte seg flinke nok. Andre viktige grunnar var at tidene for aktivitetane ikkje passa, eller at ingen av vennane var med. Men flest av dei som hadde slutta (66 %), oppgav «andre grunnar» til å gjere det.

Trenar minst éin gong Trenar minst éin gong i Trenar minst éin gong i veka i veka i idrettslag veka på eiga hand på treningsstudio

Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Aukra 2014 45,8% 57,5 % 18,0 % Aukra 2017 54,3% 57,0 % 18,3 % Aure 2014 46,7% 47,0 % 14,8 % Averøy 2015 41,6% 43,2 % 18,3 % Eide 2013 34,9% 50,5 % 16,8 % Eide 2016 50,3% 43,3 % 12,6 % Fræna 2015 53,6% 51,0 % 20,0 % Giske 2013 46,4% 45,1 % 17,4 % Giske 2017 58,2% 50,8 % 16,0 % Gjemnes 2017 51,9% 45,2 % 21,1 % Halsa 2016 51,2% 62,8 % 16,6 % Haram 2014 48,5% 46,8 % 17,8 % Haram 2017 57,1% 55,7 % 14,3 % Hareid 2013 32,5% 47,3 % 23,7 % Hareid 2016 50,7% 40,8 % 23,8 % Herøy 2014 42,2% 54,8 % 17,9 % Herøy 2017 42,7% 50,7 % 23,7 % Kristiansund 2014 46,3% 49,5 % 25,4 % Kristiansund 2017 45,9% 44,1 % 33,1 %

65

Trenar minst éin gong Trenar minst éin gong i Trenar minst éin gong i veka i veka i idrettslag veka på eiga hand på treningsstudio Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Midsund 2014 60,8% 52,8 % 24,6 % Midsund 2016 52,0% 65,7 % 24,0 % Molde 2015 63,2% 70,0% 9,0 % Molde 2018 56,0% 57,0% 49,0 % 67,0% 20,0 % 22,0% Nesset 2013 35,4% 57,8 % 11,0 % Nesset 2017 28,7% 47,8 % 25,3 % Norddal 2016 66,1% 59,6 % 16,4 % Rauma 2013 52,2% 50,9 % 15,1 % Rindal 2014 66,3% 59,1 % 19,7 % Rindal 2017 59,8% 55,9 % 18,2 % Sande 2013 54,1% 61,8 % 10,6 % Sande 2016 42,3% 55,9 % 21,1 % Sandøy 2015 37,5% 63,4 % 17,5 % Sandøy 2016 55,5% 48,5 % 8,6 % Skodje 2014 50,6% 48,4 % 33,6 % Skodje 2017 56,3% 56,5 % 30,6 % Smøla 2015 25,0% 33,4 % 13,6 % Stordal 2017 49,0% 46,0 % 41,2 % Stranda 2016 65,4% 53,6 % 23,0 % Sula 2015 61,4% 47,7 % 16,3 % Sunndal 2014 51,4% 60,8 % 15,0 % Sunndal 2017 51,4% 55,0 % 14,7 % Surnadal 2013 43,1% 53,2 % 18,8 % Surnadal 2017 48,3% 54,7 % 27,9 % Sykkylven 2015 48,5% 51,8 % 7,7 % Sykkylven 2017 50,4% 56,4 % 16,0 % Tingvoll 2013 41,8% 42,3 % 6,3 % Tingvoll 2017 47,6% 50,1 % 8,5 % Ulstein 2013 54,7% 47,9 % 22,8 % Ulstein 2015 67,1% 49,4 % 14,8 % Vanylven 2013 43,0% 56,0 % 20,4 % Vanylven 2016 38,1% 57,5 % 10,6 % Vestnes 2017 39,7% 52,2 % 26,4 % Volda 2013 47,1% 52,8 % 13,4 % Volda 2017 54,8% 51,3 % 23,0 % Ørskog 2015 61,9% 44,6 % 15,2 % Ørskog 2017 57,8% 41,2 % 31,0 % Ørsta 2013 45,0% 42,5 % 11,6 % Ørsta 2016 46,1% 51,8 % 21,0 % Ålesund 2013 51,2% 36,4 % 14,7 % Ålesund 2017 52,3% 45,3 % 25,7 %

66

Lokalmiljøet

Fornøgde med lokalmiljøet 80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Møre og Romsdal Noreg

Ungdata viser at ungdommar flest er litt eller svært godt fornøgde med lokalmiljøet sitt. Men det er også ein del som ikkje er så godt fornøgde. Kva unge er fornøgde og misfornøgde med, varierer mykje frå kommune til kommune. Dette viser at kommunane kan gjere mykje for å legge til rette for at unge kan trivast.

I snitt ser ungdomsskoleelevar i Møre og Romsdal ut til å vere om lag like fornøgde med lokalmiljøet sitt som unge elles i landet, det vil seie at rundt 70 % er «litt fornøgde» eller «svært fornøgde». Lågast ligg Ørskog med 54,7 % (2017) og Halsa med 55,8 % (2016), medan Rindal toppar med 86,7 % i 2017, og Ulstein hadde 81,2 % i 2015. Av 9.-klassingane i Molde var 82,8 % fornøgde med lokal- miljøet i 2015, medan talet for 2018 er 71 %, og ungdomsskulane i Molde kjem samla ut med 72 %.

Det er fleire kommunar i fylket som har nedgang i prosentdel fornøgde med lokalmiljøet, enn kommunar som har auke. Størst auke har Eide med 13,8 prosentpoeng (2016 – 2018), Aure med 13,7 prosentpoeng (2014 – 2018), og Smøla med 13,4 prosentpoeng (2015–2018). Størst nedgang frå førre undersøking har Sande med 14,5 prosentpoeng (2013-2016), medan Molde, Kristiansund, Midsund, Ørskog og Giske alle har mellom 11 og 11,8 prosentpoeng endring i negativ lei.

67

Fornøgde med lokalmiljøet - litt eller svært fornøgde

9. 9. År Alle klasser klasse År Alle klasser klasse Aukra 2014 68,2 % Rindal 2017 86,7 % Aukra 2017 67,7 % Sande 2013 75,6 % Aure 2014 56,3 % Sande 2016 61,1 % Aure 2018 70,0 % Sandøy 2015 65,0 % Averøy 2015 58,7 % Sandøy 2016 65,7 % Eide 2013 61,2 % Skodje 2014 57,2 % Eide 2016 59,2 % Skodje 2017 61,2 % Eide 2018 73,0 % Smøla 2015 52,6 % Fræna 2015 66,0 % Smøla 2018 66,0 % Giske 2013 76,0 % Stordal 2017 76,5 % Giske 2017 65,0 % Stranda 2016 77,1 % Gjemnes 2017 66,3 % Sula 2015 79,7 % Halsa 2016 55,8 % Sunndal 2014 65,0 % Haram 2014 66,1 % Sunndal 2017 73,0 % Haram 2017 71,2 % Surnadal 2013 72,5 % Hareid 2013 69,6 % Surnadal 2017 68,0 % Hareid 2016 64,4 % Sykkylven 2015 66,5 % Herøy 2014 70,5 % Sykkylven 2017 61,7 % Herøy 2017 70,9 % Tingvoll 2013 59,1 % Kristiansund 2014 71,3 % Tingvoll 2017 63,8 % Kristiansund 2017 59,6 % Ulstein 2013 79,3 % Midsund 2014 74,3 % Ulstein 2015 81,2 % Midsund 2016 71,4 % Vanylven 2013 71,2 % Midsund 2018 60,0 % Vanylven 2016 78,3 % Molde 2015 82,8 % Vestnes 2017 71,6 % Molde 2018 72,0 % 71,0 % Volda 2013 82,0 % Nesset 2013 60,4 % Volda 2017 68,7 % Nesset 2017 61,2 % Ørskog 2015 65,9 % Norddal 2016 76,9 % Ørskog 2017 54,7 % Rauma 2013 67,0 % Ørsta 2013 75,4 % Rauma 2018 71,0 % Ørsta 2016 73,2 % Rindal 2014 74,1 % Ålesund 2013 77,4 % Ålesund 2017 71,5 %

Fornøgd med lokalmiljøet

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 74,5 % 67,9 % 72,2 % 70,1 % 67,4 % 69 % Noreg 70,5 % 69,9 % 69,1 % 70,9 % 69,4 % 70,0 %

68

Tilbodet til unge

Tilbodet på idrettsanlegg: svært bra eller nokså bra 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal Noreg

Kulturtilbodet (kino, konsertscener, bibliotek eller liknande): svært bra eller nokså bra 70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal Noreg

69

Tilbodet på lokale for å treffe andre unge på fritida: svært bra eller nokså bra 60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% 2014 2015 2016 2017

Møre og Romsdal Noreg

Dagens unge veks opp i ei globalisert verd der menneske, meiningar og inntrykk vandrar på tvers av landegrenser og sosiokulturelle skilje. Men framleis betyr det lokale, og det å høyre til i nærmiljøet mykje. Det å vekse opp inneber å vekse opp på ein bestemt stad, og ulike lokalmiljø kan gi ulike muligheiter for å utfalde seg og delta sosialt. Kva som finst av organisasjonar, fritids- og kulturtilbod påverkar korleis den enkelte kan utfalde seg, og bidreg samtidig til å skape identitet og kjensle av å høyre til. Opplevinga av lokalmiljøet vil også vere prega av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt.

Gjennomsnittstal for fylket som gjeld unge si vurdering av tilgangen på idrettsanlegg, kulturtilbod og lokale for å treffe andre unge på fritida, varierer frå år til år og viser ikkje nokon klar tendens. Forskjellane kommunar imellom er markerte, og også tala frå førre undersøking til den nyaste. Som eksempel på det siste kan nemnast at medan 65,3 % unge i Herøy var fornøgde med kulturtilbodet i 2014, var prosentdelen i 2017 83,5 %.

Kollektivtilbodet lokalt er også avgjerande viktig for å kunne delta i aktivitetar på fritida. Det er store skilnader kommunar imellom på kor stor del av dei unge som opplever at tilbodet er bra. Og her ligg store utfordringar, både for fylkeskommunen og enkeltkommunar.

70

Tilbodet til unge

Tilbodet på lokale for å Tilbodet på Kulturtilbodet (kino, treffe andre unge på konsertscener, bibliotek idrettsanlegg: svært bra eller liknande): Svært bra fritida: Svært bra eller eller nokså bra eller nokså bra nokså bra Alle Alle Alle Kommune År klasser 9. klasse klasser 9. klasse klasser 9. klasse Aukra 2014 65,7 % 37,4 % 48,9 % Aukra 2017 65,7 % 38,8 % 42,6 % Aure 2014 62,6 % 60,3 % 53,3 % Averøy 2015 58,7 % 25,5 % 40,2 % Eide 2016 87,0 % 40,5 % 79,8 % Fræna 2015 70,7 % 36,4 % 33,2 % Giske 2017 81,5 % 33,7 % 43,9 % Gjemnes 2017 68,6 % 29,0 % 72,9 % Halsa 2016 59,5 % 53,6 % 35,8 % Haram 2014 71,1 % 52,7 % 34,0 % Haram 2017 70,5 % 56,7 % 40,9 % Hareid 2016 78,6 % 54,2 % 64,5 % Herøy 2014 70,8 % 65,3 % 53,8 % Herøy 2017 78,5 % 83,5 % 67,6 % Kristiansund 2014 67,1 % 62,9 % 33,9 % Kristiansund 2017 65,5 % 56,5 % 33,6 % Midsund 2014 84,9 % 71,3 % 34,2 % Midsund 2016 84,9 % 61,6 % 27,8 % Molde 2015 76,7 % 68,8 % 47,5 % Molde 2018 75,0 % 76,0 % 70,0 % 69,0 % 45,0 % 46,0 % Nesset 2017 74,6 % 38,8 % 44,8 % Norddal 2016 86,4 % 40,9 % 55,2 % Rindal 2014 71,5 % 73,7 % 13,0 % Rindal 2017 92,1 % 79,7 % 33,3 % Sande 2016 69,6 % 43,0 % 30,8 % Sandøy 2015 66,6 % 63,4 % 56,1 % Sandøy 2016 62,1 % 41,7 % 23,6 % Skodje 2014 77,4 % 31,0 % 26,1 % Skodje 2017 72,4 % 20,4 % 36,2 % Smøla 2015 62,7 % 39,6 % 16,7 % Stordal 2017 70,6 % 25,0 % 80,4 % Stranda 2016 81,7 % 62,1 % 37,9 % Sula 2015 83,2 % 57,5 % 65,8 % Sunndal 2014 84,0 % 80,4 % 66,2 % Sunndal 2017 79,5 % 80,1 % 67,6 % Surnadal 2017 79,2 % 80,5 % 32,9 % Sykkylven 2015 78,7 % 75,6 % 58,5 %

71

Forts. frå side 71 Sykkylven 2017 75,5 % 74,5 % 50,6 % Tingvoll 2017 69,3 % 41,7 % 47,6 % Ulstein 2015 90,5 % 84,2 % 69,0 % Vanylven 2016 73,5 % 68,9 % 66,3 % Vestnes 2017 57,4 % 46,6 % 38,2 % Volda 2017 73,2 % 67,1 % 35,3 % Ørskog 2015 77,6 % 68,6 % 16,3 % Ørskog 2017 80,0 % 75,6 % 73,3 % Ørsta 2016 66,8 % 69,4 % 57,4 % Ålesund 2017 72,5 % 63,8 % 43,3 %

Tilbodet på idrettsanlegg: svært bra eller nokså bra

2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 70,9 % 76,8 % 74,8 % 72,6 % Noreg 72,0 % 69,4 % 73,6 % 72,2 %

Kulturtilbodet (kino, konsertscener, bibliotek eller liknande): Svært bra eller nokså bra

2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 59,6 % 60,1 % 58,3 % 59,8 % Noreg 61,6 % 54,1 % 58,2 % 57,5 %

Tilbodet på lokale for å treffe andre unge på fritida: Svært bra eller nokså bra

2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 41,0 % 50,4 % 53,5 % 45,3 % Noreg 49,3 % 47,6 % 54,0 % 48,1 %

72

Kollektivtilbodet til unge

Prosentdel som har svart at dei opplever tilbodet er svært bra eller nokså bra.

Alle Alle Kommune År klasser 9. klasse Kommune År klasser 9. klasse Aukra 2014 33,9 % Rindal 2014 39,5 % Aukra 2017 40,1 % Rindal 2017 36,0 % Aure 2014 21,6 % Sande 2016 31,6 % Aure 2018 39,0 % Sandøy 2015 46,4 % Averøy 2015 37,6 % Sandøy 2016 38,9 % Eide 2016 39,9 % Skodje 2014 30,2 % Eide 2018 54,0 % Skodje 2017 30,1 % Fræna 2015 47,0 % Smøla 2015 32,2 % Giske 2017 53,0 % Smøla 2018 26,0 % Gjemnes 2017 43,3 % Stordal 2017 30,8 % Halsa 2016 16,6 % Stranda 2016 26,4 % Haram 2014 39,4 % Sula 2015 65,6 % Haram 2017 50,4 % Sunndal 2014 40,2 % Hareid 2016 42,8 % Sunndal 2017 37,7 % Herøy 2014 41,9 % Surnadal 2017 35,1 % Herøy 2017 33,8 % Sykkylven 2015 40,6 % Kristiansund 2014 62,6 % Sykkylven 2017 47,5 % Kristiansund 2017 56,1 % Tingvoll 2017 14,7 % Midsund 2014 40,2 % Ulstein 2015 48,3 % Midsund 2016 43,0 % Vanylven 2016 42,8 % Midsund 2018 44,0 % Vestnes 2017 43,4 % Molde 2015 62,3 % Volda 2017 47,8 % Molde 2018 68,0 % 63,0 % Ørskog 2015 53,5 % Nesset 2017 22,1 % Ørskog 2017 58,1 % Norddal 2016 28,8 % Ørsta 2016 47,8 % Rauma 2018 52,0 % Ålesund 2017 60,2 %

Prosentandel som har svart at dei opplever tilbodet er svært bra eller nokså bra 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 59,6 % 60,1 % 58,4 % 59,8 % Noreg 60,1 % 59,5 % 57,7 % 61,5 %

73

Skoletrivsel

Trivst på skolen 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

Fornøgde med skolen 80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

74

Skolen er ikkje berre ein stad for læring, men også ein arena for sosialt samvær. Den sosiale sida ved skolen blir kanskje ekstra viktig i ei tid då digitale kommunikasjonsformer pregar mye av fritida til ungdom. Forsking frå Ungdata viser at skoletrivselen varierer med elevane sin sosiale bakgrunn. Det er fleire som trivst på skolen i familiar der foreldra har høg sosioøkonomisk status, samanlikna med dei som veks opp med færre ressursar heime.

Sjølv om jenter i gjennomsnitt oppnår ein god del betre karakterar enn gutar, er det ikkje vesentleg kjønnsforskjell når det gjeld skoletrivsel. Samanlikna med elevar i mange andre land, er trivselen i norsk skole høg. Men likevel er ikkje meir enn to av tre fornøgde med skolen sin. Eit tilsvarande mønster ser vi i Møre og Romsdal. For trivsel i skolen er det jamt høge og stabile tal, rundt 90 %. Samtidig er det større forskjellar og variasjonar når det gjeld kor fornøgde elevane er med skolen sin, ei vurdering der elevane venteleg også mellom anna tek med tilstand og standard på skulebygg og uteområde.

Trivst på skulen, heilt Litt eller svært fornøgd eller delvis enig med skulen Alle Alle Kommune År klasser 9. klasse klasser 9. klasse Aukra 2014 94,0 % 68,9 % Aukra 2017 89,3 % 55,9 % Aure 2014 90,0 % 50,4 % Aure 2018 93,0 % 59,0 % Averøy 2015 86,7 % 50,5 % Eide 2016 93,6 % 62,0 % Eide 2018 92,0 % 62,0 % Fræna 2015 91,5 % 65,4 % Giske 2017 90,7 % 61,7 % Gjemnes 2017 95,4 % 56,3 % Halsa 2016 86,7 % 69,7 % Haram 2014 90,4 % 60,6 % Haram 2017 87,1 % 61,3 % Hareid 2016 94,5 % 63,8 % Herøy 2014 94,7 % 72,4 % Herøy 2017 88,3 % 63,8 % Kristiansund 2014 92,1 % 69,7 % Kristiansund 2017 91,3 % 63,3 % Midsund 2014 93,4 % 64,9 % Midsund 2016 90,5 % 65,8 % Midsund 2018 79,0 % 45,0 % Molde 2015 95,4 % 78,4 % Molde 2018 93,0 % 93,0 % 72,0 % 70,0 % Nesset 2017 89,9 % 58,2 %

75

Trivst på skulen, heilt Litt eller svært fornøgd eller delvis enig med skulen Alle Alle klasser 9. klasse klasser 9. klasse Norddal 2016 89,7 % 69,2 % Rauma 2018 89,0 % 60,0 % Rindal 2014 90,9 % 63,7 % Rindal 2017 97,5 % 77,6 % Sande 2016 91,9 % 53,5 % Sandøy 2015 85,8 % 57,5 % Sandøy 2016 82,1 % 44,1 % Skodje 2014 94,8 % 64,6 % Skodje 2017 92,5 % 69,9 % Smøla 2015 93,3 % 70,7 % Smøla 2018 94,0 % 70,0 % Stordal 2017 96,2 % 76,5 % Stranda 2016 98,1 % 83,9 % Sula 2015 94,5 % 81,7 % Sunndal 2014 96,5 % 74,7 % Sunndal 2017 93,6 % 73,3 % Surnadal 2017 93,5 % 72,3 % Sykkylven 2015 93,9 % 70,5 % Sykkylven 2017 89,2 % 66,1 % Tingvoll 2017 95,5 % 58,6 % Ulstein 2015 96,1 % 84,0 % Vanylven 2016 96,3 % 76,6 % Vestnes 2017 90,7 % 61,5 % Volda 2017 93,1 % 64,2 % Ørskog 2015 94,3 % 48,2 % Ørskog 2017 80,5 % 43,5 % Ørsta 2016 90,4 % 69,0 % Ålesund 2017 92,5 % 64,0 %

2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 92,9% 93,3% 92,4% 91,2% Noreg 93,2% 92,8% 92,7% 92,5% 92,0%

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 69,9 % 67,4 % 71,4 % 68,4 % 63,8 % 70 % Noreg 66,5% 67,1% 67,3% 67,8% 65,1% 66 %

76

Vennskap - einsemd

Har minst éin fortruleg venn 100%

80%

60%

40%

20%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2018 Møre og Romsdal Noreg

Har minst éin fortruleg venn -fylket, etter kjønn 100% 80% 60% 40% 20% 0% 2013 2014 2015 2016 2017 Gutar Jenter

Følt deg einsam 25%

20%

15%

10%

5%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

77

Følt deg einsam - fylket, etter kjønn 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2013 2014 2015 2016 2017 Gutar Jenter

Ungdomstida blir gjerne beskriven som ein fase i livet der jamaldringar er særleg viktige. Å ha vener betyr at ein er godteken, det markerer tilhørigheit, og det seier noko om kven ein er. Det er såleis positivt når Ungdata viser at dei aller fleste ungdommane har vener å vere saman med. Det gir samtidig grunn til uro at kvar tiande ungdom i Norge manglar vener dei kan stole på, og som dei kan snakke med om alt mogeleg.

Dette store bildet ser ut til å samsvare med bildet av ungdomsskoleelevar i Møre og Romsdal. Rundt 9 av 10 har minst éin fortruleg venn, og tala ligg jamt på dette nivået rundt om i fylket. Det er heller ikkje markert forskjell på gutar og jenter. Når det gjeld kor mange som svarer at dei i løpet av siste veka har kjent seg «ganske mykje» eller «veldig mykje» plaga av einsemd, er snittet også om lag som for landet elles. Men her er til dels store variasjonar mellom kommunar, og mellom undersøkingar i same kommunen.

Framom alt er det store forskjellar mellom gutar og jenter; for 2017, som er det året som har hatt flest kommunar i fylket med i undersøkinga, har 14 % av gutane og 29,7 % av jentene rapportert om einsemd, ein forskjell på heile 15,7 prosentpoeng.

78

Vennskap Har minst éin fortruleg venn Følt deg einsam Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Aukra 2014 91,8 % 15,6 % Aukra 2017 86,9 % 23,0 % Aure 2014 90,6 % 16,3 % Aure 2018 86,0 % 25% Averøy 2015 92,6 % 23,6 % Eide 2013 90,3 % 17,7 % Eide 2016 86,9 % 20,7 % Eide 2018 95 % 16 % Fræna 2015 91,6 % 16,9 % Giske 2013 85,1 % 17,9 % Giske 2017 89,4 % 29,4 % Gjemnes 2017 88,5 % 13,6 % Halsa 2016 84,0 % 25,6 % Haram 2014 87,4 % 19,9 % Haram 2017 88,6 % 24,0 % Hareid 2013 90,0 % 21,9 % Hareid 2016 85,5 % 23,8 % Herøy 2014 91,1 % 15,7 % Herøy 2017 89,6 % 22,3 % Kristiansund 2014 89,6 % 19,6 % Kristiansund 2017 89,7 % 21,9 % Midsund 2014 87,7 % 9,5 % Midsund 2016 91,9 % 14,5 % Midsund 2018 85,0 % 32% Molde 2015 93,2 % 12,2 % Molde 2018 88,0 % 88 % 21,0% 19 % Nesset 2013 86,5 % 16,5 % Nesset 2017 85,5 % 32,3 % Norddal 2016 86,3 % 10,8 % Rauma 2013 89,7 % 13,7 % Rauma 2018 92,0 % 18% Rindal 2014 86,8 % 31,2 % Rindal 2017 92,3 % 14,1 % Sande 2013 90,1 % 10,2 % Sande 2016 92,8 % 22,1 % Sandøy 2015 97,4 % 10,5 % Sandøy 2016 92,3 % 21,0 % Skodje 2014 89,4 % 19,8 % Skodje 2017 90,6 % 22,1 % Smøla 2015 91,7 % 26,7 %

79

Har minst éin fortruleg venn Følt deg einsam Alle klasser 9. klasse Alle klasser 9. klasse Smøla 2018 88,0 % 20% Stordal 2017 84,9 % 15,3 % Stranda 2016 90,7 % 7,9 % Sula 2015 92,5 % 16,5 % Sunndal 2014 90,4 % 15,1 % Sunndal 2017 92,7 % 17,6 % Surnadal 2013 92,7 % 20,2 % Surnadal 2017 90,2 % 20,3 % Sykkylven 2015 90,5 % 13,9 % Sykkylven 2017 86,7 % 21,0 % Tingvoll 2013 87,1 % 20,0 % Tingvoll 2017 83,4 % 12,9 % Ulstein 2013 94,9 % 12,1 % Ulstein 2015 94,0 % 15,4 % Vanylven 2013 90,5 % 7,8 % Vanylven 2016 89,7 % 14,0 % Vestnes 2017 89,1 % 13,4 % Volda 2013 92,2 % 17,2 % Volda 2017 87,9 % 23,3 % Ørskog 2015 91,9 % 11,9 % Ørskog 2017 83,7 % 17,9 % Ørsta 2013 92,9 % 15,6 % Ørsta 2016 91,5 % 19,1 % Ålesund 2013 89,3 % 13,6 % Ålesund 2017 90,1 % 22,6 %

Har minst éin fortruleg venn 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 90,2 % 89,6 % 92,5 % 89,6 % 89,1 % 90,0 % Noreg 90,0 % 90,0 % 89,9 % 90,0 % 89,0 % 90,0 %

Følt deg einsam 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 15,1 % 18,2 % 16,1 % 17,7 % 21,7 % 20,0% Noreg 18,2 % 18,4 % 18,2 % 18,0 % 20,4 % 19 %

Følt deg einsam - fylket, etter kjønn 2013 2014 2015 2016 2017 Gutar 8,4 % 10,5 % 9,0 % 10,5 % 14,0 % Jenter 22,5 % 25,9 % 23,4 % 23,7 % 29,7 %

80

Familieøkonomi

Opplever at foreldra har dårleg råd - stort sett eller heile tida 6%

5%

4%

3%

2%

1%

0% 2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal Norge

Foreldra sine ressursar, økonomisk, kulturelt og sosialt, dannar grunnlaget for levekåra og utviklinga hos barn og unge. Familieøkonomien kan ha mykje å seie for unge si deltaking i fritidsaktivitetar, og dei positive mulegheitene til sosialisering og trivsel som ligg i dette. Rundt 5 % av ungdomsskuleelevane i fylket opplever at foreldra har dårleg råd, stort sett eller heile tida. Dette er om lag som landsgjennomsnittet. Tala lokalt varierer mellom 10 % i Averøy (2015) og 0 i Halsa (2016), Sande (2013, men her var talet 1,3 i 2016-undersøkinga) og Stordal (2017).

Saman med Kristiansund, Aukra og Sandøy er det kommunar på Søre Sunnmøre som har hatt ein viss auke i prosentdel av unge som opplever at foreldra har dårleg råd. Det er ikkje usannsynleg at desse endringane kan ha ein viss samanheng med situasjonen for det lokale næringslivet. Opplever at foreldra har dårleg råd - stort sett eller heile tida

År Alle klasser 9. klasse År Alle klasser 9. klasse Aukra 2014 6,5 % Giske 2017 3,4 % Aukra 2017 9,2 % Gjemnes 2017 4,7 % Aure 2014 7,4 % Halsa 2016 0,0 % Aure 2018 8,0 % Haram 2014 4,5 % Averøy 2015 10,0 % Haram 2017 3,3 % Eide 2013 8,4 % Hareid 2013 3,5 % Eide 2016 6,5 % Hareid 2016 5,6 % Eide 2017 7,0 % Herøy 2014 4,1 % Fræna 2015 6,9 % Herøy 2017 6,3 % Giske 2013 0,7 % Kristiansund 2014 3,9 %

81

År Alle klasser 9. klasse År Alle klasser 9. klasse Stranda 2016 0,7 % Kristiansund 2017 5,6 % Sula 2015 3,2 % Midsund 2014 5,7 % Sunndal 2014 4,9 % Midsund 2016 2,7 % Sunndal 2017 4,9 % Midsund 2018 5,0 % Surnadal 2013 5,3 % Molde 2015 4,9 % Surnadal 2017 4,6 % Molde 2018 5,0 % 2 % Sykkylven 2015 5,7 % Nesset 2013 3,0 % Sykkylven 2017 5,7 % Nesset 2017 4,4 % Tingvoll 2013 7,4 % Norddal 2016 4,5 % Tingvoll 2017 1,7 % Rauma 2013 7,6 % Ulstein 2013 2,7 % Rauma 2018 5,0 % Ulstein 2015 2,6 % Rindal 2014 5,2 % Vanylven 2013 2,3 % Rindal 2017 1,3 % Vanylven 2016 4,6 % Sande 2013 0,0 % Vestnes 2017 6,1 % Sande 2016 1,3 % Volda 2013 3,5 % Sandøy 2015 2,4 % Volda 2017 4,3 % Sandøy 2016 5,3 % Ørskog 2015 6,9 % Skodje 2014 6,0 % Ørskog 2017 5,9 % Skodje 2017 2,9 % Ørsta 2013 1,8 % Smøla 2015 1,8 % Ørsta 2016 5,8 % Smøla 2018 4,0 % Ålesund 2013 3,1 % Stordal 2017 0,0 % Ålesund 2017 3,7 %

Rusmiddelbruk

Har drukke seg rusa, éin gong eller meir, siste 12 mnd 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

82

Brukt hasj eller marihuana, éin gong eller meir siste 12 mnd 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal Noreg

Både Ungdatastatistikk og ei fersk undersøking blant 1000 ungdommar i Norge fortel om negative opplevingar knytt til alkoholbruk. Det å drikke alkohol inneber også risiko for akutte skadar, og for å utvikle rusmiddelavhengigheit. Det er generelt små forskjellar i alkoholvanar mellom gutar og jenter. Men i ein del rapportar frå fylket ser vi at jenter begynner tidlegare med å drikke og ruse seg på alkohol enn gutar, noko som jamnar seg ut seinare.

Om lag halvparten av ungdomsskoleelevane frå Møre og Romsdal som deltok i ungdataundersøkinga i 2014, svarte at dei hadde smakt alkohol éin eller fleire gongar; prosentdelen var litt under gjennomsnittet for landet. Forskjellane på fylkes- og landstal er elles små for dei siste 2 - 3 åra; dette gjeld også for kor mange som har drukke så mykje at dei har følt seg rusa. Det er teikn til regionale forskjellar i fylket, noko som kan tyde på at lokal drikkekultur påverkar. Grovt sett har størst prosentdel av ungdomsskoleelevar i nordmørskommunar svart at dei har smakt alkohol éin eller fleire gongar, medan sunnmørskommunar skårar lågast.

Men her er unntak, som i Eide kommune, der 35 % av ungdomsskuleelevane i 2018 svarer at dei har smakt alkohol, noko som er ein nedgang frå 62,3 % i 2013. Ein nedgang har det også vore for kor mange som har drukke seg tydeleg rusa på alkohol, frå 26,6 % i 2013 til 15 % i 2018, noko som også ligg over fylkes- og landsgjennomsnittet. Her har det elles vore ein viss auke frå undersøkinga i Eide i 2016, då talet var 12,4 %. I ein god del kommunar har prosentdelen av dei som har drukke seg rusa gått opp frå førre til siste undersøking, men bildet er ikkje eintydig.

83

Drukke så mykje at du har følt deg tydeleg rusa - siste 12 Brukt hasj eller marihuana, mnd. siste 12 mnd. År Minst éin gong eller meir Minst éin gong eller meir Aukra 2014 9,1 % 2,1 % Aukra 2017 12,6 % 1,2 % Aure 2014 21,1 % 0,0 % Aure 2018 17,0 % 2,0 % Averøy 2015 24,9 % 5,3 % Eide 2013 26,6 % 4,6 % Eide 2016 12,4 % 1,6 % Eide 2018 15,0 % 4,0 % Fræna 2015 12,1 % 1,8 % Giske 2013 6,1 % 2,2 % Giske 2017 7,0 % 2,0 % Gjemnes 2017 11,3 % 2,4 % Halsa 2016 20,0 % 2,2 % Haram 2014 5,0 % 1,6 % Haram 2017 11,6 % 1,6 % Hareid 2013 10,0 % 4,1 % Hareid 2016 9,9 % 4,4 % Herøy 2014 3,8 % 3,8 % Herøy 2017 7,0 % 1,6 % Kristiansund 2014 19,4 % 3,5 % Kristiansund 2017 19,9 % 3,4 % Midsund 2014 8,2 % 1,4 % Midsund 2016 21,2 % 1,4 % Midsund 2018 12,0 % 3,0 % Molde 2015 6,5 % 0,7 % Molde 2018 8,0 % 2,0 % Nesset 2013 11,7 % 0,0 % Nesset 2017 30,3 % 1,5 % Norddal 2016 19,4 % 0,0 % Rauma 2013 19,5 % 3,0 % Rauma 2018 16,0 % 2,0 % Rindal 2014 19,5 % 1,3 % Rindal 2017 20,8 % 2,6 % Sande 2013 8,8 % 2,2 % Sande 2016 9,9 % 4,9 % Sandøy 2015 14,7 % 0,0 % Sandøy 2016 18,4 % 2,7 % Skodje 2014 11,3 % 1,8 % Skodje 2017 8,5 % 0,9 % Smøla 2015 18,4 % 0,0 %

84

Drukke så mykje at du har følt deg tydeleg rusa - siste 12 Brukt hasj eller marihuana, mnd. siste 12 mnd. År Minst éin gong eller meir Minst éin gong eller meir Smøla 2018 16,0 % 2,0 % Stordal 2017 3,8 % 3,8 % Stranda 2016 6,7 % 0,7 % Sula 2015 5,4 % 2,2 % Sunndal 2014 17,5 % 2,2 % Sunndal 2017 18,5 % 3,1 % Surnadal 2013 23,2 % 0,5 % Surnadal 2017 21,3 % 1,4 % Sykkylven 2015 9,6 % 2,0 % Sykkylven 2017 14,5 % 4,7 % Tingvoll 2013 18,0 % 0,9 % Tingvoll 2017 11,0 % 0,0 % Ulstein 2013 5,4 % 1,7 % Ulstein 2015 2,6 % 0,0 % Vanylven 2013 13,7 % 0,0 % Vanylven 2016 8,4 % 0,9 % Vestnes 2017 12,6 % 3,7 % Volda 2013 8,5 % 0,6 % Volda 2017 11,4 % 1,4 % Ørskog 2015 9,1 % 2,3 % Ørskog 2017 16,3 % 5,9 % Ørsta 2013 4,2 % 1,5 % Ørsta 2016 8,3 % 0,6 % Ålesund 2013 5,8 % 2,2 % Ålesund 2017 12,7 % 3,1 %

Har drukke seg rusa, éin gong eller meir, siste 12 mnd 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 9,4 % 13,4 % 9,7 % 11,0 % 13,8 % 12 % Noreg 13,3 % 15,3 % 12,8 % 10,6 % 13,2 % 12 %

Brukt hasj eller marihuana, éin gong eller meir siste 12 mnd 2013 2014 2015 2016 2017 Møre og Romsdal 1,9% 2,6% 1,7% 1,6% 2,7% Noreg 2,5 % 3,1 % 2,5 % 2,3 % 3,0 %

85

Medikamentbruk

Brukt reseptfrie medikament, minst éin gong i veka eller oftare 20%

15%

10%

5%

0% 2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal Noreg

Norske jenter er gjennom ungdomsåra meir utsette for psykosomatiske og psykiske helseplager enn gutane. For gutane er det små endringar, medan det blant jenter er ein klar auke i byrjinga av tenåra før det flatar ut. Det er samtidig langt fleire jenter enn gutar som jamleg bruker reseptfrie medikament som Paracet og liknande. Forbruket av smertestillande medisinar blant norske 15-16- åringar er høgt, og har stige ein god del sidan 2001.

Fylkestala frå 2014 – 2017 er stabile, og prosentdelen ungdomsskuleelevar som har brukt reseptfrie medikament minst éin gong i veka eller oftare, er på vel 18. Dette er litt høgare enn gjennomsnittet for heile landet. Kommunetala varierer mellom 7,5 % i Vanylven (2016) og 27 % i Sandøy (2015) – begge er relativt små kommunar, og tala må tolkast med stor varsemd. Dei fleste kommunane har ein auke frå førre til siste undersøking. Størst nedgang – og dermed ønskjeleg utvikling – viser Rindal: -13,1 prosentpoeng, (2014 – 2017), Eide: -11,6 prosentpoeng (2016 – 2018), og Herøy: -7,5 prosentpoeng (2014 – 2017).

Brukt reseptfrie medikament, minst éin gong i veka eller oftare

2014 2015 2016 2017 2018 Møre og Romsdal 18,5 % 18,1 % 18,4 % 18,5 % Noreg 17,2 % 17,7 % 16,8 % 16,2 % 17,0 %

86

Kor ofte har du brukt reseptfrie medikament (Paracet, Ibux og liknande) i løpet av siste månad?

Minst éin gong i veka eller Minst éin gong i veka eller oftare oftare År Alle klasser År Alle klasser Aukra 2014 20,8 % Norddal 2016 19,7 % Aukra 2017 18,6 % Rauma 2018 18,0 % Aure 2014 14,4 % Rindal 2014 22,1 % Aure 2018 22,0 % Rindal 2017 9,0 % Averøy 2015 16,7 % Sande 2016 14,3 % Eide 2016 25,6 % Sandøy 2015 9,7 % Eide 2018 14,0 % Sandøy 2016 27,0 % Fræna 2015 21,6 % Skodje 2014 19,0 % Giske 2017 21,5 % Skodje 2017 20,9 % Gjemnes 2017 19,2 % Smøla 2015 22,1 % Halsa 2016 14,7 % Smøla 2018 24,0 % Haram 2014 15,1 % Stordal 2017 25,0 % Haram 2017 18,7 % Stranda 2016 11,9 % Hareid 2016 20,9 % Sula 2015 19,6 % Herøy 2014 24,9 % Sunndal 2014 14,0 % Herøy 2017 17,4 % Sunndal 2017 17,0 % Kristiansund 2014 18,5 % Surnadal 2017 18,7 % Kristiansund 2017 18,7 % Sykkylven 2015 19,4 % Midsund 2014 15,1 % Sykkylven 2017 19,3 % Midsund 2016 15,4 % Tingvoll 2017 11,5 % Midsund 2018 19,0 % Ulstein 2015 15,7 % Molde 2015 15,1 % Vanylven 2016 7,5 % Molde 2018 17,0 % Vestnes 2017 20,2 % Nesset 2017 17,6 % Volda 2017 14,9 % Ørskog 2015 20,0 % Ørskog 2017 17,5 % Ørsta 2016 21,8 % Ålesund 2017 19,2 %

87

88

Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks 2500, 6404 (postadresse) Julsundvegen 9, Molde (besøksadresse)

Telefon 71 28 00 00 E-post: [email protected] www.mrfylke.no