Forskrift for Tvungen Renovasjon, Tømming Av Slamavskillere, Tette Tanker Mv

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forskrift for Tvungen Renovasjon, Tømming Av Slamavskillere, Tette Tanker Mv AVERØY EIDE FRÆNA GJEMNES MIDSUND MOLDE NESSET Forskrift for tvungen renovasjon, tømming av slamavskillere, tette tanker mv. i RIR - kommunene Denne forskrift erstatter tidligere vedtatte forskrifter for tvungen renovasjon i RIR - kommunene. Forskriften er vedtatt av kommunestyrene i RIR - kommunene med likelyden- de vedtak og med hjemmel i Forurensingsloven lov av 13 mars 1981 nr. 6, §§ 26, 30, 33, 34, 79 og 83 sist endret ved lov av 21 juni 1996 lov nr.36 og RIR´s vedtekter § 4. pkt 3 slik: Averøy 16-11-1998 K.sak 126.98 Eide 01-10-1998 K.sak. 46.98 Fræna 26-06-1999 F.sak 148.99 Gjemnes 20-10-1998 K.sak 68.98 Midsund 17-12-1998 K.sak 119.98 Molde 28-01-1999 K.sak 3.99 Nesset 27-10-1998 K.sak 113.98 Forskriften trer i kraft 10.10.1999. FORSKRIFT § 1 FORMÅL Forskriften har som formål å sikre en miljømessig og økonomisk forsvarlig oppsamling, innsamling, transport og sluttbehandling av avfall, fremme avfallsreduksjon og legge til rette for gjenvinning gjennom kildesortering i RIR - kommunene. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. §2 VIRKEOMRÅDE. Forskriften gjelder i hele kommunen og omfatter forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker, oljeutskillere og annet avfall som likner for- bruksavfall herunder spesialavfall fra husholdningene. Den tvungne renova- sjonen gjelder all permanent og midlertidig bebygget eiendom og også ubebygget eiendom når det på disse forgår avfallsskapende virksomhet. Forskriften gjelder også havner og andre permanente kaier og fortøynings- anordninger for fartøy og ferger i riks- og fylkesveisamband. Forskriften gjelder ikke felles kommunale slamavskillere hvor tilknyttede eiendommer svarer kloakkgebyr etter lov om vann- og kloakkavgift. §3 DEFINISJONER Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer, også overflødige løsøre- gjestander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Abonnent: Eier eller fester av eiendom. Abonnementsenhet: 1 En boenhet bestående av kjøkken, oppholdsrom, sanitærenhet og egen inngang som definert i byggeforskriftene og byggedetaljblad 2 To eller flere hybler som deler kjøkken og sanitærrom. 3 En bedrift eller virksomhet som utøver aktivitet på en fysisk adresse. 4 Hytte eller fritidshus. 5 Brakker, lagertelt, campingvogner ol. Bringesystem: Oppsamlingsenheter står sentralt og betjener mange abon- nenter eller avfallsbesittere som f.eks. beholder for glass eller restavfall. Abonnenten bringer de enkelte avfallsfraksjoner til disse beholderene. Forbruksavfall: Vanlig avfall og også større gjenstander som inventar ol. fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Som forbruksavfall reg- nes også avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. 4 Hentesystem: De enkelte avfallsfraksjoner hentes hos abonnenten. Kildesortering: Abonnenten sorterer og legger avfallsfraksjoner f eks papir i oppsamlingsenhet bestemt for denne fraksjon. Kjørbar vei: Offentlig eller privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel, kan trafikkeres av renovatørens kjøretøy og har snumuligheter etter Statens Vegvesens standard for liten lastebil. Miljøfarlig avfall: Avfall som kan medføre alvorlig forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. Oppsamlingsenhet: Stativ eller skap med sekk, bokser o.l. eller beholdere hos abonnent eller på samleplass hvor abonnenten skal legge de enkelte av- fallsfraksjoner eller restavfall. Renovatør: Det firma eller person som henter avfall og bringer det til god- kjent mottak. Risikoavfall: Smittefarlig eller potensielt smittefarlig avfall. Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall pga av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig foru- rensing eller skade på mennesker eller dyr. § 4 BEGRENSNINGER. I oppsamlingsenhetene må det bare legges den type avfall enheten er be- stemt for (kildesortering). I restavfallsenheten må det ikke legges; flytende avfall, varm aske, jord, eksplosiver, selvantennende eller etsende stoffer, medisinrester og stoffer som er definert som spesial- eller miljøfarlig avfall. Oppsamlingsenheten må ikke overfylles. Sekker må ikke være fullere enn at de kan knyttes og på beholdere skal lokket være lukket tett til. Hver abonnent skal ha et tilstrekkelig antall oppsamlingsenheter for avfall. Kommunen bestemmer størrelsen på abonnementet. RIR bestemmer størrelse og type på oppsamlingsenhetene. 5 § 5 INNSAMLING. RIR sørger for innsamling av forbruksavfall etter representanskapets nær- mere bestemmelser. Kommunen kan pålegge virksomheter å levere spesielle typer avfall til inn- samlingsordninger som ikke administreres av RIR. RIR stiller oppsamlingsenheter for restavfall og sorterte avfallsfraksjoner til disposisjon for abonnentene. Oppsamlingsenhetene tømmes med faste intervaller som er bestemt av RIR. Endringer som følge av helligdager og offentlige høytidsdager kunn- gjøres gjennom dertil egnede media, aviser ol. Tømmeintervallene kan fra- vikes. Innsamlingen skal foregå på en slik måte at det ikke medfører ulempe i form av støy, støv eller lukt o.l. Renovatøren skal bringe oppsamlingsenheter på hjul tilbake til hentestedet jfr. § 6. På annen type oppsamlingsenheter skal lokk og beskyttelsesgitter lukkes av renovatøren etter tømming. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatøren. RIR holder abonnentene løpende orientert om alle endringer. § 6 Hentestedet skal være ved kjørbar vei. Avfall /kildesorterte fraksjoner hen- tes i oppsamlingsenheten der denne er plassert i eiendomsgrense mot vei i regulert område, og maksimalt 10 m fra vegkant utenfor regulert område. Ved annen plassering av oppsamlingsenheten plikter abonnenten selv å bringe avfallet frem til vegkant på hentedagen. Abonnenten plikter å sikre avfallet mot fugler, dyr eller annet som kan spre avfallet. Abonnenten kan etter søknad til kommunen, når særlige forhold tilsier det, få hentet avfallet på annet sted enn angitt ovenfor. Hentestedet skal være lett tilgjengelig og oppsamlingsenhetene skal være plassert på plant underlag. Det skal være tilstrekkelig manøvreringsrom for disse og adkomsten skal være fri for hindringer, brøytet og om nødvendig sandstrødd. §7 Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenhetene er i samsvar med disse forskriftene. 6 Oppsamlingsenhetene er RIR´s eiendom. Abonnenten svarer for skade eller slitasje som ikke er forårsaket av normalt bruk og må også erstatte bort- kommet eller ødelagte enheter. Abonnenten må selv utføre renhold av oppsamlingsenheten. Plassering av oppsamlingsenheten skal godkjennes av RIR. §8 Oppsamlingsrom for avfall, også i forbindelse med nedkastsjakter skal ha direkte inngang fra gate eller gårdsplass og ha golv i terrenghøyde. Dører og porter som må passeres, skal være utstyrt med stoppere som enkelt kan låse dør/port i åpen stilling. Adkomsten skal være fri for hindringer som trappetrinn, fortauskanter ol. Dørterskler tillates ikke i avfallsrom innredet etter denne forskrifts ikrafttreden. Det skal være fast underlag i avfallsrommet og frem til renovasjonskjøre- tøyet. For eksisterende avfallsrom fastsettes overgangsbestemmelser med frist for fjerning av terskler. I disse rom utstyres terskler med fast montert «kjøre- rampe» med helning som ikke overstiger 1:5. Hvis abonnenten selv ikke ordner med opplåsing av dører, porter ol. skal det treffes avtale med RIR om utlevering av nøkler. Tap av nøkler erstattes kun med verdien av selve nøklene. §9 I bygninger med nedkastsjakter som innredes etter at denne forskrift er trått i kraft, skal sjakten utstyres slik at det kan kildesorteres flere avfalls- fraksjoner. For eldre bygninger fastsettes det overgangsbestemmelser. §10 Kommunen kan bestemme at abonnenter i et område skal nytte felles oppsamlingsenheter. Felles oppsamlingsenheter er RIR´s ansvar når det gjelder plassering, vedlikehold og reparasjon. Abonnenter kan etter søknad, gå sammen om felles oppsamlingsenheter. En abonnent i fellesabonnementet må stå som ansvarshavende overfor kommunen. Abonnentene bør ha naturlig naboskap. 7 §11. Abonnent eller flere abonnenter i fellesskap, som har egnet plass, kan etter søknad, inngå avtale med kommunen om kompostering av alt organisk av- fall på eiendommene. Kompostering skal skje på en hygienisk betryggende måte, i isolerte behol- dere. Ordningen må være godkjent av helsemyndighetene. Kommunen fastsetter nærmere bestemmelser om varighet og øvrige vilkår. KILDESORTERING §12 Innsamling og behandling av avfall skjer etter prinsippet om kildesortering. Kildesorteringen baseres på en kombinasjon av hente- og bringesystem. Abonnenten plikter å sortere avfallet i de fraksjoner som RIR til enhver tid bestemmer. En ikke uttømmende liste over avfallsfraksjoner som omfattes av kildesorteringen er: Papir, papp, drikkekartonger og andre typer embal- lasje, glass, klær og tekstiler, organisk kjøkkenavfall, matrester fra storhus- holdninger, spesial- og miljøfarlig avfall, restavfall mv. Sorterte matrester som nyttes til dyrefòr skal om nødvendig oppbevares i kjølerom. Abonnenten plikter å nytte de oppsamlingsenheter som RIR stiller til dis- posisjon. Medisinrester bringes tilbake til salgsstedet; apotek, legekontor mv. Større gjenstander som ikke kan legges i oppsamlingsenheten skal bringes til RIR´s miljøstasjon / mottaksplass. §13 Butikker og andre salgssteder plikter vederlagsfritt å stille til disposisjon plass for oppsamlingsenheter til bruk for emballasjefraksjoner og andre av- fallsfraksjoner som er en del av vedkommende butikk / salgssteds vareut- valg. Eier av butikk / salgssted skal føre tilsyn med oppsamlingsenhetene, veile- de brukere, sørge for renhold rundt og
Recommended publications
  • E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen
    E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen SAMRÅDSMØTE 23.9.2014 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre og Lars Erik Moe AUKRA MIDSUND VESTNES MOLDE Planprosessen Trinn 1: Konseptvalgutredning 2011-2014 Trinn 2: Kommunedelplan 2013 Trinn 3: Reguleringsplan 2014-2016 07.04.2014 E39 Romsdalsfjorden KORT OPPSUMMERING TIDL. PLANPROSESS: KVU E39 Ålesund – Bergsøya (2011) Kvalitetssikret (2012) Fastsatt av regjeringen (2014) Vedtatt konsept 25.09.2014 PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN KU – Forutsatt vegstandard KU - Vurderte konsekvenser (tema) Prissatte Ikke prissatte Andre konsekvenser konsekvenser konsekvenser • Konsekvenser i • Naturmiljø anleggsfasen • Trafikk • Landskap. • Grunnforhold • Støy • Kulturmiljø • Anleggskostnader • Regional utvikling • Samfunnsøkonomi • Nærmiljø og • Risiko og sårbarhet friluftsliv • Naturressurser 25.09.2014 REGULERINGPLANARBEIDET Hensikt: Skaffe et formelt plangrunnlag for å kunne etablere bru, tunnel og veg mellom Vik i Vestnes kommune og til Julbøen i Molde kommune. Eksempel på reguleringsplankart: Byggeplan + Kommunedel- KVU Regulerings-plan anbuds- Bygging plan/KU dokumenter REGULERINGSPROSESS (tidsplan) Samrådsmøte 23.9.2014 Oppstartsmøter med kommunene Molde, Midsund og Vestnes 23.-24.9. Videre optimalisering av veglinjer, bruer, tunneler, fyllinger og skjæringer. (Bl.A. Redusert stigning til 5 % i tunnelen og fire felt på julsundbrua) Kunngjøring av planoppstart ca. 20.10 flere varianter for trasé og kryssløsninger vurdert mer detaljert gjennomgang av vegstandard, fartsgrenser, gang-
    [Show full text]
  • Innkalling (.PDF, 0 B)
    Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 05.03.2019 Tidspunkt: 12.00 – 15.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Svein Atle Roset Lill Kristin Stavik leder sekretær Saksliste – Utvalg for helse og omsorg, 05.03.2019 Utvalgs- Unntatt Arkiv- saksnr Innhold offentlighet saksnr PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker RS 3/19 Helse og omsorg oppgaver i enheten - resultat 2018 2018/445 PS 7/19 Nye Molde kommune - videreføring av ordningen med lokal 2008/32 legevakt i Nesset. utplassering av satellitt. PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker Helse og omsorg Møtereferat Dato: 14.02.2019 Til stede: Forfall: Referent: Jan Karsten Schjølberg Gjelder: Årsmelding helse og omsorg Sak: 2018/445-37 Møtetid: Møtested: Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten er en enhet med mange ulike fagprofesjoner som yter omfattende tjenester til mennesker i alle aldre. De fleste tjenester er lovpålagte og fortrinnsvis gitt med hjemmel i lov om helse og omsorgstjenester. Tjenester og oppgaver Pleie og omsorgstjenesten hadde pr. 31.12. totalt 48 institusjonsplasser ved Nesset omsorgssenter. Det pågår nå ombygging, og etter ombyggingen vil det også være 48 plasser, fordelt på sjukeheimen 30 plasser, demensavdeling 16 plasser og rehabiliteringsavdeling to plasser. Antall plasser ved Nesset omsorgssenter er sett i forhold til tidligere år redusert med åtte plasser. Bofellesskapet i Vistdal hadde pr. 31.12. døgnkontinuerlig bemanning. Det var ni beboere ved bofellesskapet. Enheten disponere også 16 gjennomgangsboliger/utleieleiligheter på Holtan og Myra.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Sunndal – Nesset 1
    Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL – NESSET 1 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens utfordringer på en god måte. For kommunene i Romsdal og på Nordmøre har Telemarksforskning gjennomført utredninger basert på hovedmålene i kommunereformen. Sunndal-Nesset kom godt ut i disse analysene og en sammenslåing ble anbefalt av Telemarksforskning. Sunndal og Nesset forvalter store fjellområder sammen. Kommunene har felles krafthistorie i Aurautbyggingen som la grunnlaget for aluminiumsindustrien i Sunndal. De senere årene er vegen mellom kommunene sikret og utbedret ved bygging av Øksendalstunnelen og Skrøotunnelen, slik at reisetiden med bil mellom Sunndalsøra og Eidsvåg nå er under 30 min. Utgangspunkt for denne avtalen er vedtak i Nesset kommunestyre 18.06.2015 og Sunndal kommunestyret 13.01.2016 om å gå i forhandlinger om å bygge en felles kommune. Resultatet av forhandlingene er nedfelt i denne intensjonsavtalen. 2. Geografi og befolkning Sunndal og Nesset ligger i indre deler av Møre og Romsdal fylke. Begge kommunene er store i utstrekning og Sunndal-Nesset vil få et samlet areal på 2 760 km2. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den største kommunen i areal i fylket. Pr. 1.1.2016 hadde Sunndal 7 160 innbyggere og Nesset 2 970 innbyggere. Sunndal-Nesset vil således få 10 130 innbyggere. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den nest største land-kommunen i folketall i fylket. Innbyggertall i kommunesentrene pr. 2015 (Kilde: SSB): Kommune Kommunesenter Antall innbyggere Nesset Eidsvåg 940 Sunndal Sunndalsøra 4 046 2 3.
    [Show full text]
  • Referat Fra Fellesmøte for Konrollutvalgene I Nesset, Midsund Og Molde 30.11.2017
    Sekretariatet: Kontrollutvalgssekretariatet Telefon: 71 11 15 79 - direkte Mobil: 91 37 11 12 E-post: [email protected] for Romsdal [email protected] web: www.kontrollutvalgromsdal.no Kontrollutvalgene i Nesset, Midsund og Molde Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato 2017-447/JAA 1502-033 Molde, 4.12.2017 REFERAT FRA FELLESMØTE FOR KONROLLUTVALGENE I NESSET, MIDSUND OG MOLDE 30.11.2017 Kontrollutvalget i Molde hadde invitert kontrollutvalgene i Nesset og Midsund til fellesmøte 30.11.2017 med fokus på kommunereformen og for at kontrollutvalgene skulle bli kjent med hverandre. Tilstede: Fra kontrollutvalget i Nesset: Ivar Trælvik (leder), Jostein Øverås, Vigdis Fjøseid, Tor Steinar Lien, Wenche Angvik Fra kontrollutvalget i Midsund: Kåre Terje Bjørnerem (nestleder) og Tone Uran Opstad Fra kontrollutvalget i Molde: Trygve Grydeland (leder), Anne Brekke, Knut Ståle Morsund Fra Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal: Jane Anita Aspen, Sveinung Talberg Fra prosjektorganisasjonen for nye Molde kommune: Prosjektleder Britt Rakvåg Roald, prosjektrådmann Arne Sverre Dahl (under statusrapport fra prosjektleder). Program: 1215-1300 Lunsj 1300-1400 Hva er særegent med det enkelte kontrollutvalg? Hva er utvalget opptatt av? Presentasjon av hver utvalgsleder, supplert av medlemmene. 1400-1445 Statusrapport fra prosjektleder for Nye Molde kommune, Britt Rakvåg Roald 1445-1515 Hva blir viktige oppgaver for kontrollutvalgene frem mot ny kommune? v/Sveinung Talberg, rådgiver Kontrollutvalgssekretariatet
    [Show full text]
  • Supplementary Material S1: Images from the Study Area. a Typical Valley
    Supplementary material S1: Images from the study area. A typical valley of western Norway, with a lake surrounded by tall mountains and this image shows the lake Lodalsvatnet (Stryn municipality, Sogn og Fjordane county). Scattered settlements can be found in areas with lower risk of rock and landslides. Ultrasound detectors were deployed here, but the data was not included in the analysis due to precipitation during the night of deployment. In many areas there are no tunnels to protect vehicles from falling rocks and stopping in risky locations is not allowed (near Lyngdalsvatnet, Ørsta municipality, Møre og Romsdal county). The lake Eikesdalsvatnet (Nesset municipality, Møre og Romsdal county) surrounded by mountains higher than 1200 m. Due to high risk from falling rocks and landslides, most areas are not inhabited by humans and roads are protected by tunnels. Ultrasound detectors were deployed in the forested hillsides in the centre of this image. This is a landscape protection area. The landscape in this area is unique and parts are protected in the UNESCO World Heritage programme. This image shows the fiord Geirangerfjorden with a low salinity surface layer. Here, bats show similar distribution patterns to those found in valleys. Although several bat species can be found at northern latitudes in Norway, their distribution is limited to lowlands where mean July temperatures exceeds 12 °C. This image shows elevated areas of Strynedalen (Stryn municipality, Sogn og Fjordane county) and at these altitudes only the northern bat is found during summer. Thus, in this type of landscape, very small portions of the landscape is suitable for most bat species.
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • Støtteordninger Ved Næringsetablering I Nesset
    Støtteordninger ved næringsetablering i Nesset ETABLERERVEILDNING: • Ta kontakt med hoppid-kontoret • Det lokale kontoret finner du her • Avtal møte – legge fram idéen • Opplæring og støtte POPPLÆRING - KUNNSKAP • Søk informasjon på https://mrfylke.no/hoppid.no • «Gründerhjelpen» • «Starte bedrift – skal, skal ikke?» • Kurs for nye næringsdrivende – Skatteetaten • Fra idé til marked • Forretningsutvikling FORMÅL: hoppid-midler Å gi støtte til å få gjennomført mindre, men avklarende aktiviteter for å gi gründeren et bedre vurderingsgrunnlag i forbindelse med videre satsing gjennom rådgivning og tildeling av «avklaringsmidler» VIRKEMIDLER: Etableringsstøtte inntil 25.000 kroner Alle etablere og gründer får inntil 10 timer gratis rådgivning Kurs og opplæring KONTAKT: Nesset Vekst AS v/ Dag Myklebostad SØKNADSFRIST: Løpende saksbehandling KRAFTFONDET FORMÅL: • Fondet skal nyttast til finansiering av tiltak som kan fremje næringslivet og trygge busettinga i gamle Nesset kommune. VERKEMIDLAR: • Tilskott til investeringar og bedriftsutvikling KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth e-post: [email protected] Eller: Nesset Vekst AS SØKNADSFRISTAR: 1. mai og 1 oktober NB! Kommunedelsutvalget i Nesset styrar bruken av Kraftfondet. Les meir her. (https://WWW.molde.kommune.no/politikk/for- politikere/reglement/reglement-for- kommunedelsutvalget-i-nesset/) UTVIKLINGSFONDET FOR INDRE NESSET FORMÅL: Fondet skal gjøre det attraktivt å etablere og utvikle arbeidsplasser samt skape vilkår for økt bosetting i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal VIRKEMIDDEL: Tilskudd til enkle investeringer, prosjekt- og samfunnsutvikling i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth, e-post: [email protected] Eller Nesset Vekst AS Du finner mer informasjon her: https://WWW.molde.kommune.no/naringsliv- miljo-og- landbruk/naringsliv/naringsfond/utviklingsfondet / SØKNADSFRIST: 1.
    [Show full text]
  • Vedlegg Til Jegerkontrakt I Snøhetta Vest 2019
    VEDLEGG TIL JEGERKONTRAKT I SNØHETTA VEST 2019 Informasjon om villreinobservasjoner blir lagt ut på Snøhetta villreinområdes hjemmeside og facebookside. Fjelloppsynet har ikke info om observasjoner utover dette! https://villreinutvalg.no/ www.facebook.com/villreinomrade/ FELLESJAKTAVTALER I tillegg har Lesja fjellstyre inngått følgende fellesjaktavtaler: Rettighethaver Periode Merknad Lesja Heimrast Hele jakta Lesjaskog Heimrast Hele jakta Rettighetshavere i Rauma Hele jakta Nesset fjellstyre Hele jakta Før 29.8 kun sør for Auravassdraget Eikesdal Sameie Ingen avtale Sunndal fjellstyre Ingen avtale JAKTAVTALE MELLOM LESJA FJELLSTYRE, LESJA HEIMRAST OG LESJASKOG HEIMRAST Jegere med fellingstillatelse i Dalsida statsallmenning Vest, kan jakte på Vest-områdene til Lesja Heimrast og Lesjaskog Heimrast. Jegere med fellingstillatelse i Vest-områdene til Lesja Heimrast og Lesjaskog Heimrast, kan jakte i Dalsida statsallmenning Vest. JAKTAVTALE MELLOM LESJA OG NESSET FJELLSTYRE Jegere med fellingstillatelse på alle typer dyr utstedt av Nesset fjellstyre på Vest-området i Eresfjord og Vistdal statsallmenning, kan jakte på Vest-området i Dalsida statsallmenning hele jakta. Jegere med fellingstillatelse fra Lesja fjellstyre, Lesja heimrast og Lesjaskog heimrast på Vest- området, kan jakte alle typer dyr på Vest-området i Eresfjord og Vistdal statsallmenning hele jakta. Unntatt fra dette er området nord for Aura vassdraget fram til og med 28.8. Felles jaktområde på Vest-området i denne avtalen har følgende øst-grense: Grensen mot Sunndal Reinsutvalg / Sunndal statsallmenning, Aursjøvegen mot Aursjøen, Aursjø-bassenget, Trælen, Godsjøen, Sjongsvatnet, Flisarvatnet, Dyratjønn og Jore. Det er fri inngang fra alle utgangspunkt. Ingen kan jakte på de områdene som ev. måtte være fredet. JAKTAVTALE MELLOM RETTIGHETSHAVERNE I LESJA OG RAUMA Jegere med fellingstillatelse på alle typer dyr utstedt av rettighetshaverne i Rauma, kan jakte på hele Lesja sitt Vest-område hele jakta.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Dear Editor/Reviewer Thank You for the Decision and the Final Comments To
    Dear editor/reviewer Thank you for the decision and the final comments to correct. We have revised the manuscript according to the comments and changed a few minor errors. The associated change to the manuscript is described below each point and a marked-up version of the document follows. 1) change “done” to “made” in Line#12. This is corrected. 2) avoid the terms "climate" or "climatological". (The length of your records is well below the classical "threshold" (30 years) defined by the World Meteorological Organization. It is better to use "18-year reference period" than "18-year climatological period".) This has been changed everywhere in the manuscript. 3) clarify the choice to present a (simple) time series instead of vertical wind profiles. (I don't understand why the authors did not produce a figure showing an example of wind profiles, which, in my opinion, can potentially represent the real "added-value" of the presented dataset.) We have decided to include an example of vertical wind profiles in a new figure and added text in line 296-302 and 324-327 to explain. 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract.
    [Show full text]