DOCSLIB.ORG

Verneplan IV for Vassdrag Botaniske Undersøkelser I Rogaland Og Hordaland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

VerneplanIV for vassdrag Botaniskeundersøkelser Rogalandog Hordaland •-•• •••.--•-.• Arvid Odland EliFremstad NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Verneplan IV for vassdrag Botaniske undersøkelser i Rogaland og Hordaland Arvid Odland Eli Fremstad NORSK INSTITUT1 FOR NATURFORS Odland, A. & Fremstad, E. 1989 Verneplan IV for vassdrag. Botaniske undersøkelser i Rogaland og Hordaland. N1NA Oppdragsmelding 19: 1-81 ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0037-6 Klassifisering av publikasjonen Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep English: Hydro-power construction and other technical development Copyright (C) NINA Norsk institutt for naturforskning Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangi- velse Redaksjon: Eli Fremstad og Synnøve Vanvik Opplag: 75 Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 7004 Trondheim Tlf. (07) 91 30 20 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Odland, A. & Fremstad, E. 1989. Verneplan IV for Odland, A. & Fremstad, E. 1989. Protection Plan IV vassdrag. Botaniske undersøkelser i Hordaland og for water courses. Botanical investigations in Roga- Rogaland. - NINA Oppdragsmelding 19: 1-81. land and Hordaland, West Norway. - NINA Opp- dragsmelding 19: 1-81. Oppdragsmeldingen er et bidrag til arbeidet med utvelgelse av verneobjekter til Verneplan IV for The report is a contribution to the evaluation of vassdrag. Den gir en oversikt over hovedtrekkene i water courses for Protection Plan IV for water flora og vegetasjon i 18 vassdrag i Rogaland og courses. A survey is given of the main features of Hordaland, vesentlig basert på enkle befaringer. flora and vegetation of 18 water courses in Rogaland and Hordaland counties, West Norway, based mainly På bakgrunn av regiontilknytning og tidligere on simple investigations. The botanical protection vernete vassdrag i regionene er vassdragenes botani- value has been ranked on a four-grade scale from ske verneverdi vurdert etter en firedelt skala, fra low (*) to very high (****), related to regional liten (*) til meget stor (****) verneverdi. Følgende affinity and the water courses which have been vassdrag er undersøkt og gitt verneverdi: protected in previous protection plans in the regions. The following water courses have been investigated Rogaland and given relative protection values: 37b Lingvangselv Malldalselva Rogaland Nordalsåna 37b Lingvangselv Tengesdalselv Malldalselva Hålandselva Nordalsåna Sagåi Tengesdalselv Hålandselva Hordaland Sagåi 38b Røydlandselv 37c rundt Folgefonni Hordaland Æneselvi 38b Røydlandselv Storelvi 37c around Folgefonni Bondhuselvo Æneselvi Mosneselva Storelvi Hattebergvass- Bondhuselvo draget Mosneselva Kvitno Hattebergvass- Furebergselvi draget indre Hardanger Kvitno Døgro Furebergselvi Erdalselvi inner Hardanger Bjotveitelvi Døgro midtre Hordaland Erdalselvi Femangerelv Bjotveitelvi central Hordaland Emneord: vassdrag - vern - botanikk. Femangerelv Arvid Odland, Norsk institutt for naturforskning. c/o Botanisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Key words: water course - protection - botany. Eli Fremstad, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7004 Trondheim. Arvid Odland, Norwegian Institute for Nature Research, c/o Botanical Institute, Allégt. 41, N-5007 Bergen. Eli Fremstad, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7004 Trondheim. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Forord I forbindelse med vurderingen av vassdrag som skal behandles i "Verneplan IV for vassdrag" innsamles data som skal legges til grunn for utvelgelsen av de mest verneverdige objektene. Den foreliggende oppdragsmeldingen presenterer data innsamlet i vassdrag i Rogaland og Hordaland somrene 1988 og 1989. Feltarbeidet er utført av forfatterene. De begrensete midlene som var til disposisjon for pros jektet har kun tillatt kortere befaringer i vassdragene. Feltarbeidet har hatt varighet fra 1-3 dager i hvert nedslagsfelt. Prosjektet administreres av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og Direktoratet for naturforvalt- ning (DN) i fellseskap, og de har finansiert under- søkelsene. Arvid Odland har vært prosjektleder i NINA. Bergen og Trondheim, desember 1989 Arvid Odland Eli Fremstad 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Innhold Side Referat 3 Abstract 3 Forord 4 1 Metoder, verdikriterier 6 2 Vassdrag i Rogaland 7 Hålandselva 7 Lingvangselv 10 Tengesdalselv 12 Malldalselva 13 Sagåi 15 Nordalsåna 17 3 Vassdrag i Hordaland 19 Røydlandselv 19 Mosneselva (Londalselva) 20 Hattebergvassdraget 23 Bondhuselvo 24 Furebergselvi 26 Æneselvi 28 Femangerelv 34 Storelvi 37 Kvitno 41 Døgro 43 Bjotveitelvi 45 Erdalselvi 48 4 Konklusjon 50 5 Sammendrag 53 6 Summary 53 7 Litteratur 54 Vedlegg Floraliste 55 Vurderingsskjemaer 64 5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. - - 1 Metoder, verdikriterier - høyalpin region, inklusive nival region (breom- råder) Pros jektet har tatt utgangspunkt i de botaniske verdikriteriene som ble benyttet under Verneplan I de ytre delene av Vestlandet tilhører vegetasjonen III for vassdrag (NOU 1983:42). Vi bruker her 6 av den nordlig tempererte regionens kystseks jon. de kriteriene, som alle er likeverdige, og som Vertikalt skilles det her mellom følgende belter: vurderes etter en tredelt skala; stor, middels og liten kystseksjonens lavlandsbelte verneverdi: kystseksjonens prealpine belte vegetasjonens produktivitet/frodighet kystseksjonens alpine belte (lavalpin og mellom- vegetasjonens diversitet alpin) - objektets regionale representativitet vegetasjonstypenes sjeldenhet Nedslagsfeltenes areal fordelt på ulike høydelag er - områdets grad av uberørhet vist i tabell 1. bruksmulighet for undervisningsformål, tilg jel- gelighet og pedagogisk verdi. (Det siste kriteriet I tillegg til data innsamlet i forbindelse med dette er likevel ikke tatt med i tabell 1). prosjektet, er annet tilgjengelig materiale benyttet, f.eks. registreringer i forbindelse med "Samla plan Med dette som utgangspunkt har en under feltarbei- for vassdrag" og "Landsplanen for verneverdige det forsøkt å få et helhetsinntrykk av flora og områder og forekomster". Det har imidlertid ikke vegetasjon innen vassdragenes nedslagsfelt. Det vil vært tid til å gå gjennom herbariebelegg. Feltarbei- si at det er gjort registreringer i ulike deler av dets varighet varierer endel mellom de forskjellige områdene, fra lavland og (ideelt sett) opp til de objektene, og det er derfor vanskelig å benytte høyeste toppene. Ved knapphet på tid har en antall arter registrert i vassdragene direkte som et prioritert hovedvassdrag fremfor sidevassdrag, mål på floristisk diversitet, men i de fleste tilfeller lavlandsområder fremfor høyereliggende områder, gir nok artsantallet en god indikasjon på dette. og vassdragsnære områder fremfor områder som ligger fjernere fra vassdragene. Grad av kulturpåvirkning er ett av de kriteriene som legges til grunn for vurderingen av verneverdi. For hvert vassdrag er det satt opp lister over regi- Vassdrag lite påvirket av inngrep begynner å bli en strerte karplante-arter. I vedlegget (floralisten) er sjeldenhet, og det gjelder derfor å få vernet noen av det skilt mellom arter som opptrer sparsomt/s jeldent dem som fortsatt er lite påvirket. De største negative i vassdragene (1) og de som finnes spredt/er vanlige påvirkningene i vestnorske vassdrag er granplanting, (2). Nomenklaturen følger Lid (1985). elveforbygging, oppdyrking, veibygging, vass- dragsutbygging og hyttebygging. Det er også blitt foretatt en grov klassifikasjon av vegetasjonen innen nedslagsfeltene. Denne er basert på inndelingene i Fremstad & Elven (1987). For enkelte utforminger angis bare gruppe (f.eks. myrvegetasjon), for de fleste angis enhet, mens skogene inndeles som regel til type. Vassdragene på Vestlandet renner som regel bratt ned fra høyfjellet til fjordene. På denne strekningen renner de gjennom en rekke vegetasjonsregioner som både floristisk og vegetasjonsmessig er meget varierte. Et viktig botanisk kriterium for et vass- drags typeverdi er hvorvidt de forskjellige karakte- ristiske vegetas jonsregionene er representert i nedslagsfeltet, jf. tabell 2. Innenfor den boreale regionen er det skilt mellom følgende regioner (se Dahl et al. 1986, jf. også Ahti et al. 1968): boreonemoral region (hemiboreal sone) sørboreal region (nedre oroboreal sone) mellomboreal region (midtre oroboreal sone) nordboreal region (øvre oroboreal sone inkludert orohemiarktisk sone) lavalpin region mellomalpin region 6 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Tabell 1. Arealfordeling innen nedslagsfeltene. - Area distribution in the catchment areas. 2 Vassdrag i Rogaland måned er rundt 0.4 °C, og ca 15.3 °C for varmeste måned. Nedbøren i lavlandet ligger rundt 2000 mm, Lokaliseringen av de undersøkte vassdragene mens den i fjellet trolig er rundt 2500 mm årlig. Rogaland framgår av figur 1. Kulturpåvirkning. De sentrale delene av vassdraget er stedvis sterkt kulturpåvirket. Langs
Recommended publications
  • Arealdelen – Dok C1

    Arealdelen – Dok C1

    HJELMELAND NATURLEGVIS KOMMUNEPLAN 2019-2031 AREALDELEN – DOK C1 Vedtatt av Hjelmeland kommunestyre - 11.04.2019 – sak 14/19 - 02.10.2019 – sak 44/19 Innhold 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG .........................................................................................................5 1.1 BUSTADER ...........................................................................................................................7 1.2 FRITIDSBUSTADAR .............................................................................................................. 13 1.3 SENTRUMSFORMÅL ............................................................................................................ 16 1.4 FORRETNING ..................................................................................................................... 17 1.5 TENESTEYTING ................................................................................................................... 18 1.6 FRITIDS- OG TURISTFORMÅL - REISELIV .................................................................................. 19 1.7 RÅSTOFFUTVINNING ........................................................................................................... 22 1.8 NÆRINGSVERKSEMD ........................................................................................................... 24 1.9 IDRETTSANLEGG ................................................................................................................. 26 1.10 ANDRE TYPER BEBYGGELSE-NAUST, BRYGGER OG SMÅBÅTHAMNER ...........................................
  • Hiking Experiences in Fjordnorway Rogaland

    Hiking Experiences in Fjordnorway Rogaland

    11 Hiking experiences in FjordNorway Rogaland 11 foto: Terje Rakke/Nordic Life-Region Stavanger Rakke/Nordic foto: Terje Haugesund Region - Destination Ryfylke - Region Stavanger - Visit Dalane Informasjon Turene varierer i lengde og vanskelighetsgrad. Fra de lette, Velkommen på tur i Fjord Norges sørligste del. hvor barnevogn kan trilles, til de bratte dagsturene. Rogaland fylke kan by på varierte naturopplevelser; i byområder, på strendene, i skog og mark, og fjellturene er et eldorado. VANSKELIGHETSGRADER De fire destinasjonsselskapene i fylket har valgt ut fem vandreturer i hver region, 20 turer er samlet her. Vi ønsker dere hyggelige naturopplevelser i regionen. GRØNN = meget lett God tur og velkommen! BLÅ = lett Kart & kompass RØD = litt krevende Kartet i denne brosjyren er kun et oversiktskart over hvilke områder turene befinner seg; kartet kan ikke brukes til å gå etter. Vi anbefaler kart og kompass til de lengste SORT = krevende turene. Nyttig å vite: Skilting: De fleste av turene er skiltet, andre behøver du kanskje kart og kompass til. Norsk Luftambulanse Stavanger: Topografiske kart til salgs hos: Tlf. +47 51 53 80 50 Haugesund Turistforening, Strandgata 171, Hauesund. Tlf. +47 52 71 53 11. www.turistforeningen.no/haugesund. Legevaktsentralen, Stavanger Turistforening, Olav V’s gate 18, Stavanger. Tlf. +47 51 84 02 00. Stavanger: www.stavanger-turistforening.no. Tlf. + 47 51 51 02 02, Kartene er også tilgjengelig hos flere bokhandlere. Haugesund: Tlf. +47 52 80 40 00 Allemannsretten: Er selve fundamentet for alle mulighetene til friluftsliv i Norge. Med rettighetene, Viltnemda (skadde dyr): følger også plikter for å bevare denne verdifulle delen av friluftsloven. Tlf.
  • Kartlegging Av Egnede Marine Verneområder I Norge

    Kartlegging Av Egnede Marine Verneområder I Norge

    Utredning for DN Nr. 1995-3 Refereres som: Brattegard, T. og Holthe, T. (red.), 1995: Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding fra rådgivende utvalg, - Utredning for DN 1995-3. Direktoratet for naturforvaltning. Forsidetegning: Thorleif Holthe 1 Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge Tilrådning fra rådgivende utvalg Utredning for DN 1995-3 TRONDHEIM 2 Tungasletta 2, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 Utredning for DN Nr. 1995 - 3 Tittel: Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge. Tilrådning fra rådgivende utvalg. Forfattere: Rådgivende utvalg for marine verneområder Redaktører: Torleiv Brattegard og Torleif Holthe Antall sider: ISSN 0804-1504 Dato: ISBN 82-7072-174-3 August 1995 174 TE 652 Nytt opplag 2000 Emneord: Keyword: marine verneområder marine protected areas Ekstrakt: Utredningen er et resultat av arbeidet til Rådgivende utvalg for marine verneområder, som ble oppnevnt av DN i 1991. Marin natur og marine miljøproblemer beskrives med særlig henblikk på norske forhold. Et vesentlig grunnlag for utvelgelsen av egnede områder har vært den biogeo- grafiske analysen som utvalget har gjennomført. Konklusjonen fra denne analysen var at vi har tre marine biogeografiske subprovinser (Skagerrak fra svenskegrensen til Egersund, Vest-Norge fra Egersund til Loppa og Finnmark fra Loppa til grensen mot Russland). Forslaget til marine verne- områder skal dekke typiske naturområder for hver av disse subprovinsene (representativtitets- kriteriet), og dessuten spesielle naturtyper (sjeldenhetskriteriet). Det har også blitt tatt hensyn til kulturminner. Abstract: This report is the result of the work of an advisory committee appointed by the Directorate for Nature Management in 1991. Marine nature and marine environmental problems are treated with special reference to Norwegian habitats.
  • Der Oslofjord Die Region Um Den 100 Km Langen Meeresarm, in Der Überraschend Viel Landwirtschaft Getrieben Wird, Ist Siedlungsgeschichtlich Der Älteste Teil Norwegens

    Der Oslofjord Die Region Um Den 100 Km Langen Meeresarm, in Der Überraschend Viel Landwirtschaft Getrieben Wird, Ist Siedlungsgeschichtlich Der Älteste Teil Norwegens

    Sehenswertes in der Umgebung 81 Karte S. 83 Karte S. Oslofjord Einfahrt in den Oslofjord: Norwegens Visitenkarte Der Oslofjord Die Region um den 100 km langen Meeresarm, in der überraschend viel Landwirtschaft getrieben wird, ist siedlungsgeschichtlich der älteste Teil Norwegens. Landschaftlich präsentiert sie sich nicht norwegentypisch, denn es fehlen die kleinen Fjorde und die schroffen Berge. Mit Sarpsborg im Osten und Tønsberg am Westufer des Fjords wurden hier vor über 1000 Jahren die ersten Städte des Landes gegründet. Heute ist Oslos Speckgürtel das Gebiet mit dem größten Bevölkerungswachstum in ganz Skandinavien, und der Fjord selbst, der eigentlich eine Bucht und bei Drøbak kaum 1000 m breit ist, gilt als der meistbefahrene Schiffsweg des Nordens. Er reicht, von bewaldeten Hügeln umrahmt, vom Færder-Leuchtturm im Skager- rak bis zum klobigen Rathaus der Hauptstadt. Die Europastraße 6, mittlerweile größtenteils vierspurig ausgebaut und darum auch mautpflichtig, durchschneidet von Malmö bis über Oslo hinaus den Landstrich. Und ein Tunnel (Maut: 55 NOK) unter dem Oslofjord zwischen Drøbak und Storsand erleichtert die Weiterfahrt nach Südnorwegen: Man kann den Großraum Oslo vermeiden. Bis auf weiteres aber gibt es dennoch eine Fähre über den Meeresarm: die große „Bastøfergen“ zwischen Moss und Horten. 82 Oslofjord Fredrikstad Gamlebyen, der Festungsstadtteil aus dem 17. Jh., ist das Schmuckstück der Oslofjord Stadt. Der Stadtbesuch lohnt allein deshalb. Die Industriestadt ohne sonderliche Sehenswürdigkeiten und mit (alle Einge- Fredriksta meindungen eingerechnet) 65.000 Einwohnern am westlichen Ufer der Glom- d ma können Sie auf der RV 110 getrost und flott durchfahren – über die Fre- drikstad-Bru (824 m lang, 40 m hoch) gelangen Sie immer in die Altstadt.
  • FOLK 1999 I Ryfylke a Arbok for Ryfylkemuseet

    FOLK 1999 I Ryfylke a Arbok for Ryfylkemuseet

    Ryfylke 1999 Tema: «Brødrene af Sand» og fjordafarten FOLK 1999 i Ryfylke a Arbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo Utgitt av Ryfylkemuseet FOLK i Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo Redaksjonsråd:Halvdan Magnus Hansen, Njål Tjeltveit, Tora-Liv Torsen, Jorunn Strand Vestbø Foto: Gaute Berge Nilsen Utgivar: R yfy lkemuseet 4230 Sand Telefon 52 79 29 50 Telefax 52 79 29 51 E-post: [email protected] ABONNEMENT: FOLK i Ryfylke kjem ut ein gong i året. Abonnementsprisen for 1999 er kr. 150, - og inkluderer medlemskap i Ryfylkemuseet og eventuelt lokalt museumslag på heimstaden. Medlemmane får i tillegg tilsendt nyhendebrev frå museet og har fritt tilgjenge til alle avdelingar i R yfy lkemuseet. Postgirokonto 0808 5662911 Bankgirokonto 3202 07 01527 Sats, repro, trykk og innbinding: Allservice a.s., Stavanger ISSN 0800-4692 Framsida: «Brødrene aj Sand«i vind­ stille på Hardangeifjorden. Bildet blei tatt da jekta la ut på ferda frå Norheim­ sund og heim til Sand i august 1999. Foto: Hardanger Fartøyvernsenter. Innhald 5 Redaksjonelt 7 Fartøy og frakt på Sandsfjorden Av Ernst Berge Drange 25 Minne um «Brødrene» Av Bjarne Eide 27 Jakta «Brødrene»s eldste historie Av Harald Hamre 40 Brødrene af Sand tilbake til 1905 Av Åsmund Kristiansen 52 Venneforeninga til Brødrene af Sand Av John Jastrey 58 Slakk av på pigen Av Gaute Berge Nilsen 73 Jekteskipperar på Sandslandet Av Ernst Berge Drange 97 «Duen«av Erfjord Av Per Surnevik 102 Seigliva kar A vLars Oftedal 103 På skuletur Av Kolbjørn Hauge 105 «N avigare necesse est ... » Av Karl J. Lamberg 113 Båt og fjordafart i folkemusikkarkivet Av Ruth Anne Moen 121 Jekta - barndommens draum Av Per Surnevik 124 Skøyter dreiv variert transport l Av Njål Tjeltveit 129 Sandfart i Forsand Av Trygve Brandal 139 Mjølkeruter og skuleskyss var viktig lokaltransport Av Njål Tjeltveit 143 Naar naudi er størst er hjelpi næmast Av Marta Hustveit 145 Til Sausokn med «Gyda» Av Kolbjørn Hauge 147 Årsmelding 1998 159 Rekneskap 1998 Bildet til venstre: ]ekst som lastar ved i Jøsenfjorden 1888.