Pris for Fremme Av Fri Programvare I Norge 2002
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NUUG og HiOs Pris for fremme av fri programvare i Norge 2002 Sted: Høgskolen i Oslo, Festsalen, Anna Sethnes hus Dato: 7. oktober 2002 Tid: 17:00 Prisen for fremme av fri programvare For første gang i Norge deles det ut en Fri programvare pris for fri programvare, dvs programvare hvor Hva er fri programvare? Fri programvare er brukerne har fullt innsyn og kontroll. Fri programvare laget med fullt innsyn for alle. programvare er mest kjent gjennom operativ- Brukere st˚arfritt til ˚abenytte programvaren systemet Linux som gir en enorm base med som de vil og s˚amye de vil, og de f˚ar tilgang til programvare som er rimelig ˚ata i bruk – og kildekoden, slik at eventuelle feil raskere opp- som lastes ned helt gratis fra Internett. dages og fikses, og forbedringer kan program- Prisen er et stipend p˚a30.000 kroner i meres av brukere selv. Programvaren er oftest stipend fra NUUG pluss diplom og vase fra gratis, og leverandører tjener heller penger gjen- Høgskolen i Oslo. Den g˚ar til prosjekter eller nom brukerstøtte og opplæring. personer i henhold til utvalgskriteriene som Fri programvare er miljøskapende og har ble vedtatt av NUUG-styret 13. mai 2002. b˚adepedagogiske og praktiske fordeler for de Prisen deles ut p˚aet arrangement ved Høg- involverte. Fri programvare gir ofte en inngangs- skolen i Oslo mandag 7. oktober kl.17.00. Ut- billett til “cutting edge”-teknologi, og fører til valgskriteriene lyder: stabile, kvalitetssikrede systemer gjennom en Prisen g˚artil en person eller en “peer review”, det vil si kritisk gjennomsyn gruppe i Norge som har bidratt til av koden av andre programmerere. utviklingen av, eller fremmet bruk av Generelt om kandidatene • Linux, *BSD eller andre Unix- Spennet i alder, utdannelse og yrke er stort. lignende operativsystemer Noen er knapt ferdig med ten˚arene, mens an- dre er p˚agod vei mot de femti. Enkelte har ˚ • Apen kildekode en lang universitetsutdannelse, mens andre er • Fri programvare selvlærte. Noen jobber innenfor kommunal for- • Apne˚ standarder valtning, mens andre bidrar til˚aholde hjulene i gang i finansmarkedet. Felles for alle kandi- Enhver kunne sende inn nominasjoner, og datene til prisen er en glødende interesse for innen nominasjonsfristen 15. september hadde teknologi og ønsket om ˚af˚aløst et problem. det kommet inn 34 forslag til kandidater. In- Betalingen for innsatsen har vært bruksverdi formasjon om prisen ble spredt s˚avidt som p˚aproduktet, anerkjennelse, og gleden av ˚a mulig. Invitasjon til ˚anominere ble lagt ut kunne bidra til ˚ahjelpe andre. p˚anorske mailinglister og newsgrupper om fri programvare. Juryen er utpekt av NUUG-styret og best˚ar av representanter fra initiavtakerne samt uav- hengige representanter i fagmiljøet. 1 Informasjon om kandidatene Harald Alvestrand Trondheim. Harald Alvestrand er født i Norge 1959, tok eksamen ved NTH i Trondheim 1984 Han har Lars Gullik Bjønnes arbeidet for Norsk Data, UNINETT (Univer- Lars Gullik Bjønnes er koordinator for LyX- sitetenes nett i Norge), EDB Maxware og siden prosjektet, og har st˚attsentralt i utviklingen 2000 for Cisco Systems. de siste 5 ˚arene. I tillegg til ˚asikre fremdrift i Harald Alvestrand har jobbet aktivt med utviklingen bidrar han til ˚adrifte tjenermask- utvikling av ˚apnestandarder i regi av IETF, inen og verktøyene prosjektet benytter. og blant annet st˚ar som forfatter av RFC 1494, 1766, 2277 og 3254. I tillegg har han vært medforfatter p˚aRFC 1802, 2130, 2148, 2157- Dag Brattli 2161, 2277, 2434, 2438, 2586, 2718, 2829, 3066, Dag Brattli er 32˚ar, og er født i Tromsø. Sivil- 3254 og 3282. Han er n˚aordfører i IETF. ingeniør fra Universitetet i Tromsø (1996) Han har utviklet og vedlikeholdt IrDA-støt- Tom Cato Amundsen ten i Linuxkjernen, som gir tilgang til infrarød kommunikasjon i Linux. N˚adriver han firmaet Tom Cato Amundsen er utdannet musikkped- ObexCode som utvikler embeddedløsninger for agog og jobber som organist og kordirigent i IrDA og Bluetooth. Vadsø menighet. Han har tidligere bakgrunn som organist/musikkskolelærer i Ballangen, og har holdt p˚amed med fri programvare siden Matthias Ettrich han installerte Debian for første gang høsten Matthias Ettrich laget den første versjonen av 1996. LyX, før han var med˚astarte KDE-prosjektet Tom Cato har laget, og jobber stadig med og jobbet p˚amange forskjellige deler av det. ˚aforbedre GNU Solfege, et system for gehørs- Han er opprinnelig tysk, men har flyttet til trening. Han har ogs˚abidratt en del til GNU Oslo for ˚ajobbe i Trolltech. Hos Trolltech Lilypond, et fritt system for ˚asette noter ved holder han p˚amed videreutvikling av deres hjelp av TeX. GUI-bibliotek Qt, som blant annet lisensieres som fri programvare. Stig S. Bakken Stig S. Bakken har bidratt til utviklingen av H˚avard Frøiland PHP siden slutten av 1996, og har vært medlem H˚avard Frøiland er 27 ˚argammel og bor p˚a av The PHP Group siden den ble stiftet. Han Sofienberg. Han tok mastergrad innen data gjennomfører ofte foredrag og kurs om PHP, ved UNSW i Sydney. Han begynte med Unix og har bidratt vesentlig til ˚agjøre teknologi mens han gikk p˚aautomatisering ved Ingeniør- for aktive websider tilgjengelig for alle. Han høgskolen i Oslo. H˚avard jobber hos Selvaag jobber for tiden for Fast Search & Transfer i Homes. 2 H˚avard Frøiland har skrevet KTouch som kjører Linux. Han bidrar for tiden til Vide- er et treningsprogram for maskinskriving. Det oLAN Client, en multi-plattform multimedia- er en del av KDE-prosjektets delprosjekt KDE- avspiller. Edu. Han ble intervjuet av KDE Dot News i april. Han har ved dette b˚adeutviklet et nyt- Sverre Hvammen Johansen, Stein tig program, og satt fokus p˚abruk av fri pro- gramvare i skolen. Krogdahl, Terje Mjøs De nominerte har lang erfaring med utvikling Steinar H. Gunderson av portabel fri programvare under Unix og er opptatt av ˚aformidle kunnskap. Steinar H. Gunderson har utviklet BetaFTPD, Hovedfagsoppgaven til Johansen, med tit- en minimalistisk ftpd for Unix-baserte syste- telen “Et portabelt Simula-system bygget paa mer. Han har ogs˚abidratt med patch’er i pros- C”, ble skrevet med professor Stein Krogdahl jekter som WINE, Slash, GIMP, Typespeed som veileder mellom 1985-1990. Implementasjo- og Webalizer samt bidratt med kvalitetssikring nen ble utgitt under GPL. Den, samt hoved- av senere versjoner av GIMPS (Great Inter- soppgaven til Terje Mjøs, resulterte i kompi- net Mersenne Prime Search). Han studerer for latoren Cim, som de senere har utgitt under tiden i Trondheim. GNU-prosjektet. Krogdahl har implementert klassesimulering i Cim. Jon K˚are Hellan I perioden 1989-1999 var Johansen fore- leser p˚ahovedfagskurset IN310 (“kompilator- Jon K˚areHellan tilhører oldboys klassen i ut- teknikk”) ved Institutt for Informatikk ved viklingsmiljøet og arbeider i dag som nett- Universitetet i Oslo. Sverre Hvammen Johansen utvikler hos Uninett. vedlikeholder Cim p˚afrivillig basis. Han har deltatt i varierende grad p˚aen rekke forskjellige prosjekter som Gnucash, mutt og emacs, og er i dag engasjert i utviklingen av Ove K˚aven Gnumeric som er i ferd med ˚abli en konkur- Ove K˚aven (f. 1976) er opprinnelig fra Karasjok, rent til Excel og andre kjente regneark. men bor n˚ai Oslo. Han har skrevet en del fri programvare (f.eks. UniDict, Starmap). Han Lars Magne Ingebrigtsen har involvert seg i flere prosjekt og spesielt bidratt til utviklingen av WINE og wxWin- Lars Magne Ingebrigtsen har gjennom en ˚ar- dows. Han har ogs˚alevert samiskløsninger til rekke utviklet og vedlikeholdt GNUS, som i Sametinget og NRK Sameradioen. Jobber n˚a dag har en global utbredelse. Han har startet for TransGaming Technologies Inc, som job- utviklingen av et nytt verktøy (Gmane) for ber med WINE for ˚agi Linux bredere støtte ˚asamle informasjon fra e-postlister slik at til- for spill. gjengeligheten øker og at informasjon ikke g˚ar tapt. Gaute Hvoslef Kvalnes Jon Lech Johansen Gaute Hvoslef Kvalnes er hovedansvarlig for nynorskoversettelsen av KDE. Han har nesten Gjennom sitt arbeid i MoRE-gruppen har Jon alene sørget for˚aholde oversettelsen oppdatert Lech Johansen vært med p˚a˚autvikle og for- før hver utgivelse av KDE og KOffice. N˚aor- midle DeCSS, programvare som muliggjør av- ganiserer han nynorskoversetterne i Skolelinux- spilling av DVD-plater p˚adatamaskiner som prosjektet. Om seg selv sier han: 23˚argammal datain- Arbeids- og administrasjonsminist- geniør og m˚alungdom fr˚aStord. Oppdaga Lin- er Victor Norman ux i 1999, og har sidan knapt sett meg tilbake. Har ambisjonar om ˚astudera datalingvistikk, Victor D. Norman er tidligere professor og for koplinga mellom spr˚akog data er svært rektor fra Norges Handelshøyskole. Han er n˚a spennande. arbeidsminister i KrF/Venstre/Høyre-regjer- ingen, og har vært det siden oktober 2001. Victor har ved ikke ˚afornye Statens inn- Thomas Lundquist kjøpsavtale med dataselskapet Microsoft satt Thomas Lundquist er diplomkandidat fra Høg- søkelyset p˚aMicrosofts dominerende rolle som skolen i Østfold, og jobber i Linpro. Han var leverandør av programvare, og p˚aStatens rolle med p˚a˚astifte Linux Norge i 1996, og sitter som premiss-setter for konkurransesituasjonen stadig i dets styre. p˚aprogramvaremarkedet. Dette er viktig for Thomas har utviklet floppyfw, en diskett- ˚af˚afrem de alternativene som finnes, især fri basert brannveggs-løsning basert p˚aLinux. programvare-løsninger som f.eks. Linux. Prosjektet har vært tilgjengelig p˚anettet siden 1998, og brukes flittig rundt om kring i verden Per Platou for ˚asikre tilgang til datanettverk. Per Platou (f. 1964) er utdannet fra Univer- sitetet i Oslo og har bred produksjonserfaring Vidar Madsen innenfor film-, musikk- og kunstverdenen med Vidar Madsen er med p˚autviklingen av GIMP. spesialkompetanse innenfor elektroniske me- dia og hacktivisme. Siden 1995 har han vært aktiv i kunstnergruppen Motherboard som har gjennomført en rekke forestillinger, installasjon- Kjartan Maraas er, worklabs, seminarer og andre aktiviteter Kjartan Maraas startet arbeidet med ˚aover- knyttet tett opp til liveart og kunst/ny tekno- sette GNOME til norsk bokm˚al allerede i 1997 logi-feltet.