Pris for Fremme Av Fri Programvare I Norge 2004

NUUG og HiOs Pris for fremme av fri programvare i Norge 2004

Sted: Høgskolen i Oslo, Festsalen, Anna Sethnes hus Dato: 12. oktober 2004 Tid: 17:00 Prisen for fremme av fri programvare

For tredje gang i Norge deles det ut en Fri programvare pris for fri programvare, dvs programvare hvor Hva er fri programvare? Fri programvare er brukerne har fullt innsyn og kontroll. Fri programvare laget med fullt innsyn for alle. programvare er mest kjent gjennom operativ- Brukere st˚arfritt til ˚abenytte programvaren systemet Linux som gir en enorm base med som de vil og s˚amye de vil, og de f˚ar tilgang til programvare som er rimelig ˚ata i bruk – og kildekoden, slik at eventuelle feil raskere opp- som lastes ned helt gratis fra Internett. dages og ﬁkses, og forbedringer kan program- Prisen er et stipend p˚a30.000 kroner i meres av brukere selv. Programvaren er oftest stipend fra NUUG pluss diplom og vase fra gratis, og leverandører tjener heller penger gjen- Høgskolen i Oslo. Den g˚ar til prosjekter eller nom brukerstøtte og opplæring. personer i henhold til utvalgskriteriene som Fri programvare er miljøskapende og har ble vedtatt av NUUG-styret 13. mai 2002. b˚adepedagogiske og praktiske fordeler for de Prisen deles ut p˚aet arrangement ved Høg- involverte. Fri programvare gir ofte en inngangs- skolen i Oslo tirsdag 12. oktober kl.17.00. Ut- billett til “cutting edge”-teknologi, og fører til valgskriteriene lyder: stabile, kvalitetssikrede systemer gjennom en Prisen g˚artil en person eller en fagfellevurdering, det vil si at andre program- gruppe i Norge som har bidratt til merere gir kildekoden kritisk gjennomsyn. utviklingen av, eller fremmet bruk av Generelt om kandidatene

• Linux, *BSD eller andre Unix- Spennet i alder, utdannelse og yrke er stort. lignende operativsystemer Noen er knapt ferdig med ten˚arene, mens andre er p˚agod vei mot de femti. Enkelte har ˚ • Apen kildekode en lang universitetsutdannelse, mens andre er • Fri programvare selvlærte. Noen jobber innenfor kommunal for- • Apne˚ standarder valtning, mens andre bidrar til˚aholde hjulene i gang i ﬁnansmarkedet. Felles for alle kandi- Enhver kunne sende inn nominasjoner, og datene til prisen er en glødende interesse for innen nominasjonsfristen 20. september hadde teknologi og ønsket om ˚af˚aløst et problem. det kommet inn 24 forslag til kandidater. In- Betalingen for innsatsen har vært bruksverdi formasjon om prisen ble spredt s˚avidt som p˚aproduktet, anerkjennelse, og gleden av ˚a mulig. Invitasjon til ˚anominere ble lagt ut kunne bidra til ˚ahjelpe andre. p˚anorske mailinglister og newsgrupper om fri programvare. Juryen er utpekt av NUUG-styret og best˚ar av representanter fra initiavtakerne og tidligere vinnere, samt uavhengige representanter i fag- miljøet.

1 Informasjon om kandidatene

Bergen Linux (and BSD) bruker dette nyttige programmet dusinvis av User Group, BLUG ganger hver dag. Egil Kvaleberg følger NNTP standarden BLUG er en aktiv gruppe for Linux- og BSD- nøye, han har laget en Web-side for newsx brukere i Bergen. BLUG har halv˚arlige in- (http://www.kvaleberg.com/newsx.html). Han stallfester, m˚anedlige foredrag om fri program- har ogs˚askrevet en ISP-Hookup-HOWTO og vare og˚apnestandarder og en aktiv e-postliste FAQ for newsx. med b˚adehjelp til selvhjelp og disksjon om politikk rundt fri programvare. BLUG har vært et kontinuerlig tilbud og Elektronisk Forpost Norge (EFN) kontaktnett for folk med Linux og BSD som Helt siden stiftelsen i 1991 har arbeidet for interesse de siste fire-fem ˚arene.BLUG er et ˚apnestandarder har st˚att sentralt i EFN. EFN viktig miljø for spredning av fri programvare er en sterk støttespiller for fri programvare og og bruk av˚apnestandarder i Bergensomr˚adet. ˚apen kildekode, og er et samlende miljø for folk som er opptatt av og jobber med dette. Bergen kommune Særlig for dem som er opptatt av de politiske, sosiale, kulturelle og organisatoriske as- Ved vedtaket om ˚abytte ut Windows og kom- pektene ved ˚apne standarder og fri program- mersielle unixer med Linux-baserte tjenermask- vare. iner til b˚adeundervisningsbruk og administra- EFN etablert seg solid i media med hyp- tiv bruk har Bergen kommune skapt stor opp- pige referanser og uttalelser, og er idag blitt merksomhet rundt ˚apen programvare og Lin- et forum som journalister og mediefolk hen- ux. Norske medier p˚anett og papir, b˚ade fag- vender seg til n˚arde skal ta opp slike saker. blader og dagspresse, har fokusert p˚aLinux og EFN blir n˚arutinemessig invitert til konfer- Bergens begrunnelse for utskiftningen. Dette anser, høringer, uttalelser osv. Det politiske har skapt mye oppmerksomhet rundt Linux miljøer i Norge er oppmerksom p˚aog anerk- og ˚apen programvare i 2004. Spesielt har Ole jenner EFNs rolle som rettighetsorganisasjon Bjørn Tuftedal og Janicke Runshaug Foss i og forkjemper for brukeres og forbrukeres in- presseomtalen av saken klargjort og konkretis- teresser. ert de gode argumentene som finnes for ˚apen programvare overfor brede lag av befolknin- gen og beslutningstakere i offentlig og privat sektor.

Egil Kvaleberg Egil Kvaleberg er forfatteren av programmet newsx som brukes for ˚ahente ned og laste opp news artikler med NNTP protokoll. Mange

2 Erlend Midttun kjent, men Comprehensive Perl Archive Net- work har en stadig tilstrømning av pakker fra Erlend Middtun er mannen bak Trustix Se- Gisle Aas. I Perl-miljøet blir dette satt stor cure Linux (TSL), den eneste fullnorske Linux- pris p˚a, og Gisles innsats er vel kjent langt distribusjonen som brukes i større omfang na- utover landegrensene. Perl-hackere ser gjerne sjonalt og internasjonalt. p˚aGisle Aas som en av de store guruene. Første offisielle versjon av TSL ble utgitt I tillegg gjorde Gisle Aas en innsats ved ˚a 21. februar 2000. Nylig ble foreløbig siste ver- bli med i Oslonett kort etter starten, der han sjon av TSL 2.1 levert, fire˚arsenere. Samtidig kodet webtjenester som Kvasir. er utviklingen av neste versjon p˚abegynt. Er- lend har dermed jobbet med spredningen av fri (norsk) programvare i nærmere fem ˚ar. Harald T. Alvestrand TSL benyttes ofte av utenlandske og norske Harald T. Alvestrand har arbeidet i svært mange bedrifter som base for andre produkter, og ˚armed utvikling av ˚apne standarder gjennom er en populær tjener-distribusjon hos mange IETF-systemet, bl.a. som Area Director for brukere. ’Operations and Management’, medlem i In- ternet Architecture Board, og ’Chair of the eZ publish IETF’. Selv om Harald selv ikke har utviklet mye eZ systems AS ble opprettet i 1999 og er et fri programvare (bortsett fra Time Tracker :), IT-kompetansesenter innen programvare med har han gjort en enorm innsats for ˚apne stan- ˚apen kildekode. Hovedproduktet eZ publish darder og Internett - begge deler forutsetninger blir gitt ut under GPL-lisens. for fri programvare slik vi ser det i dag. eZ publish brukes i dag verden over i alle typer nettsteder. Det har funksjonalitet for bedriftsløsninger, hjemmesider, nettbutikker, Høgskolen i Oslo ved Per-Espen portaler, intranett og extranet. Programmet Kindblad brukes p˚aalle kontinenter, med totalt mer enn 600 000 nedlastninger fra eZ systems og 30-40 Høgskolen i Oslo ved Per-Espen Kindblad har 000 nedlasninger i m˚anedenetter lansering av lagt ned store ressurser i ˚afeilteste, kvalitet- siste versjon i mars 2003. sikre, videreutvikle og gi tilbakemeldinger p˚a publiseringssystemet eZ publish siden de gikk over til eZ publish for 2 ˚arsiden. De har siden Gaute Hvoslef Kvalnes den gang brukt store ressurser p˚a˚aforbedre Gaute er hovedmann og inspirator bak det eZ Systems sitt˚apen kildekode-produkt og har ˚aoversette KDE-systemet til norsk. Han har bidratt til ˚agjøre det til et mer modent sys- gjort en stor innsats innen fornorskningen av tem som stadig flere firma, organisasjoner og OpenOffice, som blant annet har ledet til at utdanningsinstitusjoner n˚atar i bruk. videre oversettelse av programpakken er gjort til et eget biprosjekt til OpenOffice-prosjektet Jon Lech Johansen under hans ledelse. I tillegg har han oversatt mange deler av Skolelinux-systemet til norsk. Gjennom sitt arbeid i MoRE-gruppen har Jon Lech Johansen vært med p˚a˚autvikle og formi- dle DeCSS, programvare som muliggjør avspil- Gisle Aas ling av DVD-plater p˚adatamaskiner som kjører Gisle Aas har et omfattende forfatterskap av Linux og andre frie operativsystemer. fri programvare. Særlig libwww-perl er godt Kommunens sentralforbund Mozilla Norge Kommunens sentralforbund (KS) har vedtatt Mozilla Norge synliggjør p˚aen god m˚atehva ˚ata i bruk ˚apen kildekode i IKT-strategien bevegelsen for fri programvare handler om. “omstilling med IKT” fra 23. april 2003. KS Gjennom et stillferdig arbeid har noen veldig har fulgt opp dette i flere sammenhenger, som flinke mennesker gitt mange flere en god grunn rabattavtale p˚aIKT for kommunal sektor og til ˚abytte til fri programvare. Deres arbeid gjennomføring av seminarer om fri program- gjør noen av verdens beste programmer in- vare med deltakere fra kommunesektoren. KS nenfor sine kategorier tilgjengelige ikke bare publiserer jevnlige nyheter om bl.a fri pro- for den som vil ha det siste av det siste, men gramvare p˚asitt nettsted. ogs˚afor alle dem som tror fri programvare er Kommunenes sentralforbund har tatt vik- noe skummelt noe, og at det som maskinen tige skritt i retning av ˚asikre lik tilgang til of- ble levert med er det eneste saliggjørende. fentlig informasjon via˚apne standarder. Dermed blir informasjonen tilgjengelig for flest mulig. Nordisk ministerr˚adved statsr˚ad Laila D˚avøy LINUXmagasinet Opprettelsen av nettstedet nordicos.org er vik- LINUXmagasinet har blitt en vesentlig kanal tig signal fra Nordisk ministerr˚adom at det som b˚ade bidrar til opplæring og formidling er viktig ˚afremme grunnleggende forbruker- innad i Linux- og fri programvare-miljøene. interesser p˚aden elektroniske landevei. Minis- Magasinet er ogs˚aen kanal utad for ˚avise terr˚adet vil styrke v˚art spr˚aklige og kulturelle frem og rekruttere nye brukere til fri program- særpreg i det moderne samfunnet og styrke vare, gjennom kontinuerlig innsats fra redak- databrukernes forbrukerrettigheter. Nettstedet sjonen, de mange skribentene og bidragsyterne. som er laget av forbrukerorganisasjonene i fire LINUXmagasinet har etablert seg som et vik- land viser at programvare med brukervennlige tig nasjonalt forum for Linux-brukere, som PR- lisenser er bedre for forbrukerne. kanal og som en felles ressursbase for informasjon. Nordisk r˚ad Linux-veiviseren Nordisk r˚adg˚ar inn for ny innkjøpspolitikk for IT-sektoren som spesifiserer at nordiske Webstedet Linuxveiviseren er et resultat av institusjoner skal bruke programvare som byg- ˚arelang innsats fra mange frivillige. Veiviseren ger p˚a˚apnestandarder. Institusjonene og de inneholder oversikt over, og informasjon om, nordiske landene skal sørge for samme vilk˚ar det som er tilgjengelig av kvalitetsprogram- for bruken av ˚apne kilder som for kommersiell vare p˚aLinux. Det gir ogs˚aen mulighet for programvare. Dette vil bidra til friere konkur- tvilende Windows-brukere ˚afinne program- ranse, valgfrihet og uavhengighet b˚adei forhold mer som gjør oppgaven til tilsvarende Windows- til produkter og leverandører. programmer. Mange institusjoner og aktører i Norden Linux-veiviseren er et kraftfullt verktøy som bruker allerede ˚apne kilder og oppn˚arprak- kan brukes til ˚afremme bruk av fri program- tisk nytte og besparelser. Nordisk R˚ad ønsker vare, hjelpe nye Linux-brukere i gang og i til- ˚asamordne og spre den erfaring som finnes legg til ˚ahjelpe dem ˚aorientere seg verden av p˚aomr˚adet og skape forutsetninger for ˚agi Linux og fri programvare p˚aenkel og bruker- Norden en ledende stilling innen forskning og vennlig m˚ate. bruk av nye teknologiske standarder. Norskoversetting av OpenOffice Snøfrix Fylkeskommunene Akershus, Møre og Roms- Conrad Newton, Astri Kleppe og Snøfrid Kleppe dal, og Sør-Trønderlag st˚ari bresjen for˚aover- har gjort en fantastisk innsats med rett fra cd- sette kontorstøtteprogram til bokm˚al og ny- Linuxdistribusjonen Snøfrix. Conrad har ogs˚a norsk. Fylkeskommunens engasjement viser at utmerket seg med rett fra cddistribusjonene programvare med brukervennlig lisens er av- SkoleKnoppix og NordisKnoppix. gjørende for ˚asikre norsk spr˚akp˚aden elek- Det er grunn til˚atro at disse distribusjonene troniske landevei. Ved ˚atilpasse og ta i bruk for mange vil være det første møtet med Linux programvare med brukervennlige lisenser kan og fri programvare. elevene gjøre lekser p˚adata uten skjult forel- Snøfrix er prakteksempel p˚ahvor moro og drebetaling. Man kan antagelig redusere pi- enkelt Linux kan være. ratkopiering i skolen og skolene kan doble lev- etiden til fullt brukbare PC-er fordi OpenOf- Systems in Motion fice krever mindre datakraft. Systems in Motion har utviklet 3D grafikk- Per Platou biblioteket Coin3D, som har blitt meget an- erkjent internasjonalt, med brukere som NASA, Per Platou er en musiker som fremmer ˚apne CERN, BAE, General Dynamics, Statoil, Stan- standarder og -formater samt “fri musikk”- ford-universitetet, UCLA og mange andre. filosofien i og gjennom sitt arbeid, særlig i Coin3D utgis under b˚ade GPL og en kom- forbindelse med prosjektene Motherboard og mersiell lisens (Coin3D PEL). Dermed er Coin- Nood. Per Platou er aktiv med uttalelser i 3D med ˚apen kildekode er tilgjengelig b˚ade media mot musikk-industriens forsøk p˚a˚ain- gratis for studenter og de som ønsker ˚autvikle nføre tekniske og legale sperrer og proprietære GPL-programvare, og for kommersielle selskaper formater p˚amusikk-distribusjon. Han repre- til en forutsigbar pris. senterer derfor fri programvare-filosofien p˚aet Systems in Motion støtter aktivt opp om omr˚adeog innen miljøer som ikke vanligvis ˚apnestandarder som ISO-standarden VRML, forbindes med fri programvare. som produktene bruker som primært filutvek- slingsformat. Roger Skjetlein Roger Skjetlein har siden han begynte hos At- mel Norway benyttet frie operativsystemer. Atmel Norway driver med utvikling og forskning av AVR mikrokontrollere, og er verdensle- dende p˚a8-bit arkitektur innenfor denne gren- en. Han har lagt ned mye arbeid i ˚afinne programvare for FreeBSD som er tilsvarende med det de bruker i Windows i dag. For ˚alette denne overgangen har han lagt inn klientpro- gramvare som finnes for begge OS, for at overgangen skal kunne bli enklest mulig for brukerne, eksempel p˚aslik programvare er Mozilla. Han har ogs˚asatt opp et komplett antivirus- og antispamsystem for sin arbeidsgiver, basert kun p˚afri programvare. Teknologir˚adet Teknologir˚adethar jobbet med med program- varepolitikk siden v˚aren 2003, og skal levere rapport til Stortinget høst/vinter 2004. I september 2003 arrangerte r˚adethøring om demokrati, standardisering og konkurranse i pro- gramvaremarkedet, med mange interessenter i denne prosessen fra næringsliv, akademia, bi- standsmiljø, organisasjonsliv og skoleverket. Teknologir˚adetsarbeid bidrar til ˚askape en uavhengig motpol til lobbyvirksomheten fra internasjonale programvareselskap. Teknolo- gir˚adetbidrar til at slike problemstillinger blir gjenstand for bredest mulig offentlige debat- ter. Teknologir˚adetsarbeid bidrar˚astyrke bruk av ˚apnestandarder i b˚adeprivat og offentlig sektor. Juryen 2004

Dag Asheim H˚arekHaugerud Dag Asheim har hovedfag fra Institutt for in- H˚arek Haugerud (f. 1965) er Dr. Scient. i teo- formatikk ved Universitetet i Oslo. I 1995 stiftet retisk fysikk fra Universitetet i Oslo. Han har han Linpro, Norges første og største datasel- i mange ˚arundervist i Linux og bruk av ˚apen skap med Linux som bedriftsidé,hvor han frem- programvare ved Høgskolen i Oslo, hvor han deles er daglig leder. Innenfor fri programvare forsker p˚adrift av datasystemer. har Dag blant annet bidratt til WINE, et pros- jekt for ˚agjøre Windows-programvare tilgjen- Markus Gamenius gelig for Linux. I tillegg til dette har Dag i flere ˚arvært aktiv i NUUG, bl.a fikk han Li- Markus Gamenius (f. 1971), representerer vin- nus Torvalds til Norge i forbindelse med et neren fra 2002, Skolelinux. Han er avtroppende ˚arsmøte. leder for Skolelinux. Cand. Scient i biologi fra UiO. Har de siste tre ˚arene jobbet som drift- sansvarlig ved Ulsrud vgs. Etter hvert landets Gisle Hannemyr største Skolelinux-skole, med over 500 PC’er. Gisle Hannemyr (f. 1953) har en B.Sc. i Com- Er i ferd med ˚aavslutte sin jobb der da han puter Science fra University of Manchester. skal begynne ˚ajobbe sammen med Ragnar Han er tilknyttet Institutt for informatikk ved Wisløff og Eivind Trondsen i LinuxLabs. Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med ˚apnesystemer og relaterte problemstillinger Matthias Ettrich siden 1980. Bidragsyter til makt- og demokrati- utredningen 1998-2002. Forfatter av flere bøker Matthias Ettrich representrerer vinneren fra og artikler om ˚apnesystemer. Siste utgivelse 2003, Trolltech. Matthias har selv ydt bety- “Digital Makt” (Gyldendal 2002) der han blant delige bidrag til fri programvare gjennom ar- annet drøfter hvordan selskaper gjennom bruk beidet med skrivebordsmiljøet KDE. av proprietære datautvekslingsformater befest- er monopoler og kontrollerer markeder og for- brukere.

7 Tidligere vinnere

2002 Skolelinuxprosjektet 2003 Trolltech AS med Qt Skolelinuxprosjektet har kombinert stor inn- Gjennom˚arelang innsats har Trolltech utviklet sats, teknisk kunnskap og politisk teft. Pros- Qt til et ledende produkt som har vakt inter- jektet har utviklet og fremmet bruken av fri nasjonal oppmerksomhet. Produktet har stor programvare og ˚apne standarder p˚aen positiv innovasjonshøyde, og muliggjør enkel og ef- m˚ate. fektiv utvikling av programmer med grafiske Med skolen som fokusomr˚ade synliggjør pro- brukergrensesnitt p˚amultiple plattformer, fra sjektet hvordan fri programvare kan anvendes. frie til godseide operativsystemer, samt h˚and- Juryen anser dette som strategisk viktig, og holdte enheter. Et eksempel p˚adette er den som en prioritering som b˚adehar betydning populære grafiske arbeidsflaten KDE (K Desk- for Norge og for bruken av ˚apne standarder. top Enviroment) som bygger direkte p˚aQt. Skolelinuxprosjektet har vist verdien av˚apen Qt utmerker seg ved ˚avære innovativt, kildekode, ved at programvaren i Skolelinux gjennomarbeidet og produktivitetsfremmende. er lett ˚atilpasse. Dette gjelder blant annet Gjennom Qt har Trolltech vist at det er mulig støtten for ulike m˚alføre som bokm˚al,nynorsk ˚abygge en sunn økonomisk virksomhet p˚a og samisk. Dette bidrar til˚afremme de nasjon- fri programvare og ˚apnekildekoder. Juryen ale spr˚akene i en digital tidsalder. har særlig merket seg at Trolltech har et be- Prosjektet har en organisasjonform som in- visst forhold til lisensproblematikken omkring volverer svært mange over hele landet, og som fri programvare og ˚apen kildekode, og at sel- lar de aktive bestemme: “Prestisjen ligger ikke skapet har arbeidet bevisst for ˚atilpasse seg i titler, men i hva en gjør.” behovene og kravene til fri programvare-miljø.

8 . Om organisasjonene bak prisen

Norwegian Unix User Group Høgskolen i Oslo Norwegian Unix User Group (NUUG) er en Høgskolen i Oslo er Norges fjerde største ut- ikke-kommersiell interesseorganisasjon for bruk-danningsinstitusjon med over 10 000 studen- ere av Unix-basert teknologi (Linux, FreeBSD, ter og 1000 tilsatte. Den sentrale IT-tjenesten GNU, diverse Unix-dialekter fra HP, Sun SGI, baserer mye av sin drift p˚afri programvare og IBM med videre). Foreningen ble dannet alle- har et brukeradministrativt system basert p˚a rede i juni 1984, og har som form˚al˚astim- PHP, Perl og MySQL, kjører alle fil- og print ulere til økt interesse og bruk av Unix og Unix- servere p˚aSamba og HiO-veven har alltid vært baserte verktøy, samt ˚askape gode vilk˚arfor basert p˚aapplikasjoner med ˚apen kildekode, utveksling av informasjon og erfaring mellom n˚aeZ publish. HiO har en av de største dataut- brukere. NUUG er tilknyttet USENIX som en danninger i Norge. Avdelingen er blant an- nasjonal gruppe. I tillegg fungerer NUUG som net spesialister p˚anettverk- og systemadmin- kontaktorgan mot andre internasjonale Unix- istrasjon og har huset flere frie programvare- grupper og -organisasjoner. prosjekter. NUUG og HIO har et aktivt samarbeid om ˚askape et miljø i Norge rundt utviklingen og Takk til de gode hjelperne driften av datasystemer basert p˚a˚apnestandarder. NUUG har medlemmer fra hele Norge, Arets˚ utdeling av prisen for fremme av fri pro- og har sterke forbindelser med internasjonale gramvare er en realitet takket være for det medlemsorganisasjoner i Sverige, USA, Eng- utrettelige arbeidet til Morten Kjelkenes, H˚arek land, Nederland og Australia. Avdeling for in- Haugerud, Petter Reinholdtsen, Salve J. Nilsen geniørutdanning ved Høgskolen i Oslo er ogs˚a og Anders Nordby. Vi retter ogs˚aen stor takk kjent for sine internasjonale forbindeleser. HIO til NUUG Foundation som stiller opp med fi- tilbyr NUUG møtelokaler, og NUUG gir et nansiering av prisen. faglig tilbud til studentene ved HiO i form av Peter N. M. Hansteen, Petter Reinholdt- seminarer en gang i m˚aneden– pluss at stu- sen og Morten Kjelkenes har vært redaksjonen dentene kommer i kontakt med datafolk fra for denne informasjonsfolderen. arbeidslivet.

10 Program for utdelingen

17:00 Dørene ˚apnes 17:30 – 18:30 Apning˚ ved HiOs rektor Per Lilleengen Landgrabbing - programvarepatenter og andre forbrytelser ved universitetslektor Gisle Hannemyr Tilbakeblikk fra prisvinneren 2003 ved Eirik Aavitsland hos Trolltech Musikalsk innslag ved Matthias Ettrich Juryens vurdering ved juryleder Dag Asheim Pris-overrekkelse ved politisk r˚adgiver i moderniseringsdepartementet Anne Haabeth Rygg Avslutning ved NUUGs leder Petter Reinholdtsen 19:00 Avgang til middag, ca. 10 minutter ˚ag˚a 19:15 – 24:00 Festmiddag p˚aCafe Europa, Hotel Europa for de nominerte og utvalgte gjester

Kontaktadresser Hvis du vil vite mer om prisen, ta kontakt med NUUGs sekretariat, eller NUUGs formann Petter Reinholdtsen.

Høgskolen i Oslo NUUG Postboks 4, St Olavs plass Møllergaten 24 0130 Oslo 0179 OSLO Telefon: +47 2245 2000 Telefon: +47 2298 8673 Telefax: +47 2245 3065 Telefax: +47 2236 3701 Email: [email protected] Email: [email protected] URL: http://www.hio.no/ URL: http://www.nuug.no/