Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Nærhet
Likhet
Ansvar
Samvikre
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Sandnes kommune Revidert dato: 20.05.2020 Revidert 01.03.2019
1
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Forord
Ved å gjennomføre en helhetlig risiko – og sårbarhetsanalyse i Sandnes kommune antar vi å se et reflektert bilde av risiko og avdekke hvilke sårbarheter vi har i henhold til organisatorisk, ressursmessig og stedlig situasjon. Det er en bred sammensatt arbeidsgruppe med både interne og eksterne deltakere som har deltatt i analysearbeidet. Vi håper at arbeidet som er nedlagt skal bidra til en utvikling av et trygt og robust samfunn, slik at den generelle og grunnleggende sikkerheten ivaretas for innbyggerne i Sandnes og regionen for øvrig. Sandnes er en stor by i norsk sammenheng, samtidig er det en stor kommune i areal etter kommunesammenslåing med Forsand kommune. Vi må være forberedt på at utfordringer kan oppstå plutselig, eller vare over tid. Dette kan berøre demografi, samferdsel, grunnforhold, forsyning og natur. På Nord- Jæren er det i dag til sammen cirka 250 000 innbyggere hvor Sandnes kommune utgjør ca. 80 000 av disse. Det er en kommunal oppgave å bidra til at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholder sin evne til å virke, selv når uønskede hendelser inntreffer. Kommuner generelt vil på denne måten utgjøre fundamentet i det viktige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i regionen vår.
Sandnes, 20.05.2020 Bodil Sivertsen Rådmann i Sandnes kommune
2
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Sammendrag
Med bakgrunn i kommunereformen vedtatt juni 2014 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble kommunene Sandnes og Forsand slått sammen til én kommune 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen er Sandnes kommune. Med bakgrunn i kommunesammenslåingen er det utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (heretter kalt HROS-analyse) for den nye kommunen.
Kommuner i Norge har som felles et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet. Videre har kommuner ansvar for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner når uønskede hendelser inntreffer. Kommunene utgjør det lokale fundamentet og har en særlig rolle ved forebygging, beredskap og krisehåndtering. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet baseres på prinsippene om likhet, nærhet, ansvar og samvirke. Videre har kommunene rolle som koordinator og pådriver. Dette innebærer at kommunene må ha et godt samarbeid med aktører innenfor blant annet næringsliv, nødetater, frivillige organisasjoner, private aktører og offentlige aktører. Sammen danner kommunen økt bevissthet, kunnskap, samarbeid og beredskap i regionen.
HROS-analyse skiller seg fra andre virksomhetsanalyser i kommunen ved at det er de store hendelsene som er i fokus. Dette er hendelser som går ut over ordinær drift og kapasitet, og/eller omfatter flere virksomhetsområder. Analysen har helhetlig perspektiv på fremtidige risiko og sårbarheter innenfor kommunens geografiske områder. Videre har analysen fokus på risiko og sårbarheter utenfor kommunens geografiske områder som kan ha betydning for Sandnes kommune, samt hvordan ulike risiko og sårbarheter kan påvirke hverandre.
Arbeidet med HROS- analysen har vært tverrfaglig samarbeid med interne og eksterne aktører. Prosessen har resultert i en HROS-analyse som tydeliggjør viktigheten med økt bevissthet omkring risiko og sårbarheter i kommunen, samt viktigheten ved samvirke med andre aktører for å sikre god samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.
3
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
INNHOLDSLISTE
FORORD ...... 2 SAMMENDRAG ...... 3 INNHOLDSLISTE ...... 4 Ordforklaringer knyttet til denne helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen ...... 6 1. Innledning ...... 7 1.1. Bakgrunn ...... 7 1.2. Formål ...... 7 1.3. Avgrensing og mandat ...... 8 2. Metode og prosess ...... 11 2.1. Planlegging og forarbeid ...... 11 2.2. Gjennomføring ...... 12 2.3. Oppfølging i kommunen ...... 12 3. Beskrivelse av Nye Sandnes kommune ...... 13 3.1. Sandnes kommune: ...... 13 3.2. Forsand kommune: ...... 14 3.3. Nye Sandnes kommune ...... 15 4. Organisasjonskart i Sandnes kommune ...... 17 5. Gjennomføring av HROS-analyse ...... 18 5.1. Valg av metoder og datagrunnlaget ...... 19 5.2. Definerte rammebetingelser ...... 19 5.3. Etablere risikoakseptkriterier ...... 20 5.4. Identifisering av definerte fare- og uønskede hendelser (dimensjonerende) ...... 22 5.5. Analyse av årsaker og sannsynlighet ...... 23 5.6. Analyse av konsekvenser ...... 24 5.7. Angivelse av usikkerhet ...... 27 5.8. Angivelse av styrbarhet ...... 27 5.9. Overførbarhet ...... 27 6. Beskrivelse av risiko og sårbarhetsbildet ...... 27 7. Kritiske samfunnsfunksjoner ...... 29 8. Risikoevaluering ...... 34 9. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen ...... 35 10. Fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer ...... 36 11. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre ...... 37
4
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
12. Foreslåtte tiltak ...... 39 Foreslåtte tiltak nedenfor er tiltak som vurderes å være forebyggende samt konsekvensreduserende for de ulike definerte fare- og uønskede hendelser...... 39 13. Konklusjon ...... 49 14. Referanseliste ...... 50 14.1. Figurer...... 56 14.2. Vedlegg ...... 56
5
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Ordforklaringer knyttet til denne helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen Risiko En vurdering av om en hendelse kan inntreffe, hva konsekvensene vil bli og usikkerhet i knyttet til dette. Risikoakseptkriterier Aksept for hvor stor risiko man kan tillate. Risikopersepsjon Risikoforståelse og tilnærming til hva som kan oppleves risikofylt. ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Restrisiko Risiko man har igjen etter at tiltak er iverksatt for å gjøre risiko så liten som mulig. Hendelse og Et resultat av flere mulige utfall, opprinnelse til at en hendelse hendelsesforløp er et faktum. Årsaker Det som fremkaller en forandring og oppgav til noe som har skjedd. Sannsynlighet Brukes som mål på hvor trolig man mener det er at en bestemt hendelse vil inntreffe, gitt vår bakgrunnskunnskap. Sårbarhet Et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse. Konsekvenser Følgen av en hendelse eller handling. Usikkerhet Forstås som det å ikke vite sann verdi av en størrelse eller fremtidige konsekvenser av en aktivitet. Styrbarhet Mulig evne til å styre utfall av en hendelse. Overførbarhet Mulighet til at en hendelse kan gi følgekonsekvenser eller påvirke til andre mulige fare- uønsket hendelse. Intenderte hendelse En villet hendelse DFU Definerte fare- eller uønsket hendelse PLL Potential Loss of Lives ALARP- prinsippet As Low As Reasonably Practicable
6
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
1. Innledning
1.1. Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet la den 14.mai 2014 frem Prop.95 (2013-2014) kommuneproposisjonen 2015 med en egen meldingsdel om kommunereformen. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform- kommunereformen. Reformen skal sikre at kommunene i fremtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene vil føre til økt innflytelse hos innbyggerne, både når det gjelder egen hverdag og eget lokalmiljø. Målet med kommunereformen er;
• Gode og likeverdige tjenester • Helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling • Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner • Styrket lokaldemokrati
Reformen ble satt i gang juni 2014 og 1. januar 2020 skal alle sammenslåinger være gjennomført. Resultatet fra reformen er at 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner. Norge går fra 428 kommuner til totalt 356.
Kommunene Sandnes og Forsand blir slått sammen til én kommune 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen er Sandnes kommune. Med bakgrunn i kommunesammenslåingen er det utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS-analyse) for den nye kommunen.
1.2. Formål Sandnes kommune og Forsand kommune sin HROS-analyse ble begge revidert i 2019, og er derfor relativ ny. Med bakgrunn i sammenslåing har den nye kommunen behov for å utarbeide en ny HROS-analyse. Dette for å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for beredskap i Nye Sandnes.
Kommunene har en viktig og sentral rolle i arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten pålegger kommunene å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, samt understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet.
7
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Formålet med kommunal beredskapsplikt er at kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene i kommunen. Krav til kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldende fra 1. januar 2010 via endringer i sivilforsvarsloven. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt ble videreført i lov 25.juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).
Kommuner er gjennom sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å utarbeide en HROS- analyse for hele virksomheten. Å utarbeide en HROS-analyse for en kommune/ samfunn er kompleks. Dette med bakgrunn i de mange ulike fagretninger som for eksempel helse, oppvekst, skole, teknisk, teknisk med flere, samtidig som man tar høyde for kommunens demografi, geografi, typografi og naturkrefter. HROS-analyse skiller seg fra andre virksomhetsanalyser i kommunen ved at det er de store hendelsene som er i fokus. Med store hendelser menes hendelser som går utover ordinær drift og kapasitet, samt hendelser som omfatter flere ansvarsområder. Formålet er å bygge trygge og hardføre lokalsamfunn gjennom samarbeid med offentlige, private og frivillige samfunnssikkerhetsaktører.
Kommunen som planmyndighet skal gjennom planlegging «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktige infrastruktur, materielle verdier mv.» jamfør Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3-1, h. Dette betyr at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal kommunen som planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse, jamfør plan- og bygningsloven § 4-3. Det er også viktig å understreke at HROS-analysen skal legges til grunn for kommens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i planer etter plan og bygningsloven.
1.3. Avgrensing og mandat Sandnes kommune sin HROS-analyse skal tydeliggjøre kommunens helhetlige risikobilde ved ordinær drift innenfor kommunens geografiske område. Unntakstilstand som sikkerhetspolitiske kriser og krig inngår derfor ikke i denne analysen. Ved å utarbeide en HROS-analyse vil kommunen oppnå bedre oversikt over, samt økt bevissthet om risiko og sårbarheter. I tillegg får kommunen kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke kommunens arbeid med samfunnssikkerhet.
HROS-analyse skal:
- gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen
8
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
- gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen - fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer - gi kunnskap om tiltak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen - identifisere tiltak som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger - gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap - gi innspill til risiko- og sårbarhetsanalyser innen andre kommunale ansvarsområder og FylkesROS
Overnevnte punkter er hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2014) sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen.
Prosjektmandatet er administrativt forankret i rådmannens ledergruppe og hvor beredskapssjefen i Sandnes kommune er ansvarlig for prosjektets gjennomførelse. Gjennomførelsen er i samarbeid med en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av både interne aktører og eksterne aktører i kommunen. Nedenfor nevnes aktører som har deltatt i arbeidsgruppen.
Interne aktører Eksterne aktører/ Kommunale beredskapsråd Organisasjon Sør-Vest politidistrikt Oppvekst barn- og unge Rogaland brann- og redning IKS Oppvekst skole Helse Stavanger HF Helse og velferd Rogaland Sivilforsvaret Byutvikling og teknisk HV-08 Sandnes eiendomsselskap KF Røde Kors avdeling Sandnes Sandnes Havn KF Norsk Folkehjelp avdeling Sandnes, Strand og Forsand Omsorgsberedskapsgruppe Sandnes sanitetskvinneforening Obed AS Speidernes beredskap Sør-Vest
9
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Figur 1: Modell prosjektorganisasjon illustrerer organisering av arbeidet med kommunens helhetlige ROS.
Kommunestyret
Formannskapet
Rådmannens ledergruppe (RLG)
Prosjektleder (beredskapssjef)
Arbeidsgruppe intern og ekstern (kommunalt beredskapsråd)
Figur 1: Modell prosjektorganisasjon
10
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
2. Metode og prosess I dette kapittelet vil det gis en beskrivelse av metode og praksis gjennomføring av arbeidet med kommunens HROS-analyse.
Sandnes kommune har i arbeidet med HROS-analyse valgt å bruke hovedtrinnene i DSB sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (2014), illustrert i figur 2, samt NS 5814:2008 «krav til risikovurderinger.»
Planlegging og forarbeid
• Forankre og organisere analysen • Definere formål, avgrensning, metode og prosess • Innhente informasjon og beskrivelse av kommunen
Gjennomføring
• Identifisere uønskede hendelser • Risiko- og sårbarhetsvurdering av uønskede hendelser • Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet • Forslag til oppfølging • Rapport
Oppfølging i kommunen
• Plan for oppfølging (mål, strategier, prioriteringer, tiltak for oppfølging og utvikling • Intergrering av samfunnssikkerhet og beredskap i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven
Figur 2: Hovedtrinnene i HROS-analyse
2.1. Planlegging og forarbeid Arbeid med HROS-analyse ble bestemt å være prosjektbasert og prosjektleder har vært beredskapssjefen i Sandnes kommune. I anledning prosjektet har Sandnes kommune ansatt en prosjektmedarbeider. Prosjektleder og prosjektmedarbeider har gjennom hele prosessen hatt tett dialog og samarbeid. I tillegg har det vært tre befaringer i Forsand kommune, dette for å bli bedre kjent med den nye kommunen.
11
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
2.2. Gjennomføring Det ble tidlig i prosessen viktig å gjøre seg kjent med Forsand kommune sin HROS-analyse fra 2019. Deretter ble Sandnes og Forsand kommune sine HROS-analyser sammenlignet, dette for å finne likheter og forskjeller i begge kommunene. Det ble besluttet å benytte Sandnes kommune sin HROS-analyse fra 2019 som utgangspunkt for det videre analysearbeidet. Sandnes kommune sin analyse ble vurdert å inneha godt innhold og god metodisk tilnærming i henhold til DSB sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (2014).
Datagrunnlaget er hentet fra tidligere hendelser i begge kommunene, eller hvor en lignende hendelse har funnet sted. Definerte fare- og uønskede hendelser (DFU) er identifisert på bakgrunn av arbeidsgruppens tverrfaglige kompetanse. Den enkeltes tjeneste, virksomhets, myndighets og organisasjons kunnskap og kompetanse har også hatt stor betydning. Relevante fysiske data, statistikk, trusselvurderinger, ROSREG 2013, FylkesROS 2018, diverse rapporter og evalueringer fra DSB er aktuelle kilder. Det er også innhentet flere opplysninger fra relevante veiledere/ rapporter for samfunnssikkerhets- og beredskaps sektoren. Dette er oppgitt i referanselisten.
En sentral og viktig del av denne prosessen har bestått av møter og analysemøter med relevante samvirkeaktører. Dette for å sikre systematisk gjennomgang av uønskede hendelser. Gjennomføringen av analysen bygger på forutsetninger og antakelser. Denne analysen gir derfor ikke eksakte svarprosent når det gjelder sannsynlighet, selv om sannsynligheten er basert på en gjentagende hendelse med intervall fra 1 år til 1000 år. Det vil bety den angivende sannsynlighet ikke er uten usikkerhet, og derfor ikke helt sikkert. De definerte fare- og uønskede hendelsene har et regionalt potensial og noen er avgrenset til kommunens geografiske område. Andre systemer er mer organisatoriske og avhenger av samhandling mellom to eller flere ansvarsområder. Omgivelser kan bestå av et tjenesteområde/ virksomhet eller et urbant/landlig stedfestet miljø. De allerede eksisterende beredskapstiltak er i hovedsak nevnt i henhold til hver DFU eller system.
2.3. Oppfølging i kommunen Det er gjennom arbeidet med analysen identifisert en rekke tiltak. Disse tiltakene skal gjennomgås og vurderes i henhold til hvilke tiltak som skal gjennomføres, både når det gjelder på kort og lang sikt.
12
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
For å sikre at tiltakene gjennomføres er det blitt laget en oppfølgingsplan som har samme varighet som kommunens HROS-analyse. Oppfølgingsplanen skal evalueres hvert år, dette for å sikre fremdrift og oppfølging.
Sandnes sin HROS-analyse vedtas først i Rådmanns ledergruppe (RLG), deretter i formannskapet før den til slutt blir vedtatt i kommunestyret.
Metode og prosess slik som beskrevet i dette avsnittet kan oppsummeres slik figur 3 prosess helhetlig ROS illustrerer.
Arbeids- Arbeids- gruppe 1 gruppe 2 HROS- Forarbeid Analyse Analyse Analyse Sandnes Sandnes analyse rådhus rådhus
Figur 3: Prosess HROS-analyse
3. Beskrivelse av Nye Sandnes kommune I dette kapittelet vil det først gis en beskrivelse av kommunene Sandnes og Forsand hver for seg, før sammenslåingen. Kapittelet avslutter med en felles presentasjon av den nye kommunen som skal hete Sandnes kommune.
3.1. Sandnes kommune: Sandnes er en by og en kommune. Kommunen grenser til Gjesdal, Time, Stavanger og Sola og ligger innerst i Gandsfjorden. Det bor cirka 79 000 innbyggere i Sandnes og kommunen har i flere tiår vært preget av sterk befolkningsvekst.
Sandnes var opprinnelig mest kjent for sitt
13
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
tegelverk- og pottemakerindustri. Tekstilprodukter og sykler har i nyere tid satt byen på kartet.
Næringslivet i Sandnes kommune har lange tradisjoner innenfor ulike næringer. Øglænd etablerte Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til Den Beste Sykkel (DBS) er kanskje mest kjent. Andre bedrifter som Sandnes Uldvare, Figgjo Fajanse og Sjur Svaboe sine ulike grûnderprosjekt på Hanabryggene, har alle bidratt til å gi Sandnes et variert og allsidig næringsliv. I tillegg er Sandnes en stor landbrukskommune med storfe, småfe og fjærkre, samt to slakterier, Nortura og Fatland. Næringslivet til Sandnes kommune har vært preget av mange små og mellomstore bedrifter og hvor mange har sin virksomhet innenfor oljeservice og IT-sektoren. Utvikling innenfor teknologi har i senere tid satt sitt preg på kommune. Eksempel her er droneteknologien. Kommunen har også råstoffutvinning i betongindustri. Kvadrat kjøpesenter på Forus er en stor næring innenfor handel og service.
Sentrum i Sandnes er knutepunkt både når det gjelder bil, buss eller tog. Busseveien har et sentralt stoppested på Ruten. Herfra er det togforbindelse sørover og nordover På Jærbanen. Avstanden til flyplassen på Sola er på cirka 15 minutter.
Sandnes kommune har 66 barnehager hvor 26 av dem er kommunale og 40 private. Det er 21 barneskoler og åtte ungdomsskoler, hvorav en av dem er privat. I tillegg har kommunen syv kombinerte barne- og ungdomskoler (1.-10. klasse), der tre er kommunale og fire er private. Videre er det fire offentlige videregående skoler og en privat. Innenfor høyere utdanning er Norges veterinærhøgskole (avdeling Sandnes) og Diakonhjemmet høgskole Rogaland lokalisert i Sandnes.
3.2. Forsand kommune: Forsand kommune er en av de minste kommunene i fylket målt etter antall innbyggere (cirka 1200), men en av de største kommunene målt etter areal
(843 kvadratkilometer). Kommunen ligger i krysningspunktet mellom Lysefjorden og Høgsfjorden.
I nord grenser kommunen til Strand kommune, i vest til
Gjesdal kommune og mot sør til Sandnes kommune.
Nærmeste sentrum er Jørpeland cirka 15 minutter å kjøre fra Forsand. Kommunen er langstrakt og mot sør grenser den mot Sirdal kommune i Vest-Agder. Naturen er en blanding mellom fjell, daler og fjorder. I Forsand kommune bor det flest mennesker på kommunesenteret Forsand,
14
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
cirka 500 innbyggere. Ellers er det spredt bosetning fra Helle og oppover Espedalen, samt langs fv 496 og Fossmark. I tillegg er det bosetning ved Songesand og Lysebotn, innerst inne i Lysefjorden.
Næringslivet er i hovedsak knyttet til jordbruk, kraftproduksjon, sanduttak, havbruk, ulike mindre bedrifter og ikke minst reiseliv. Største næringene er primærnæringen landbruk og sandtak/ mørtelindustri/ betongindustri, men det er også flere virksomheter med mekanisk industri. I tillegg er Forsand kommune en kraftkommune, og det blir produsert cirka 1500 GWh, nok strøm til 75 000 husstander. Dermed står kraftproduksjonen for den største verdiskapningen i kommune.
Med store internasjonale turist- og turmål som Preikestolen, Kjerag, Lysefjorden, Flørlitrappene og Røssdalen er Forsand kommune en betydelig reiselivskommune. Bare i 2018 var det 300 000 som gikk til Preikestolen og 70 000 til Kjerag.
Kommunen har en barnehage og en kombinert barne- og ungdomsskole på Forsand. Like ved skolen ligger Forsand kulturhus med blant annet idrettshall og svømmehall som skolen bruker. Sentralt på Forsand ligger også Forsandheimen med sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt Brønnabakka bo- og avlastningssenter.
Det er begrenset med virksomheter innenfor handel og service i kommunen, noe som er naturlig med hensyn til innbyggertallet. Det er satt av areal til handel i Bergekrossen, Øyren og Bergevik, samt er det en del servicebedrifter knyttet til reiseliv og turisme i Lysebotn. I deler av kommunen er det god dekning med fiberoptiske dataløsninger, og det pågår arbeid med å bygge ut det fiberoptiske nettet flere steder slik at hele kommunen vil ha tilgang til fiberbredbånd innen 1.1.2020. Kollektivtilbudet i Forsand, sammenlignet med andre sentrale kommuner, er begrenset.
3.3. Nye Sandnes kommune Sammenslåing av Sandnes kommune og Forsand kommune betyr både at innbyggertallet og arealstørrelsen utvides, samtidig som topografien og næringslivet endres. I forbindelse med sammenslåingen ble kommunegrensen mellom Forsand kommune og Strand kommune justert slik at området nord for Lysefjorden ble flyttet fra Forsand kommune til Strand kommune. Folketallet i den nye kommunen er cirka 80 000 innbyggere og utgjør samlet landareal på 1040,56 km2. Kommunen har store næringsområder som Ganddal godsterminal og Vagle næringspark. Kraftproduksjon, byggeråstoffer, betongindustri og landbruk er store næringer i verdiskapningen. I tillegg innbefatter nye Sandnes nasjonale turistmål som Kjerag og Lysefjorden. Dette i helhet gjør at nye Sandnes får endret risikobilde.
15
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Sandnes kommune var inndelt i 13 bydeler før sammenslåingen med Forsand kommune. I dag består den geografiske inndelingen i kommunen av seks områder slik tabellen nedenfor viser.
Område øst Høle og Forsand Område sør Ganddal øst for RV44 og Sandved Område sørøst Austrått, Bogafjell og Figgjo Område nord Hana, Riska og Sviland Område vest Landbruksområdene vest for E39 og RV44, inklusiv Malmheim og Soma Område sentrum Lura (øst for E39 og nord for Løwenstrasse) Stangeland øst for E39/RV44 og sentrum Figur 4: Geografisk inndeling av nye områder i Sandnes kommune
Kartet nedenfor viser Nye Sandnes kommune sitt geografiske område.
Figur 5: Kart over Sandnes kommune
16
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Sandnes kommune går arealmessig fra 304,39 kv2 til 1040,56 kv2. Med 1000 nye innbyggere fra Forsand kommune bor det cirka 80 000 innbyggere i Nye Sandnes kommune. En av utfordringen med den nye kommunen er topografien. Kommunen at er langstrakt og er en blanding av fjell, daler og fjorder. Dette gir utfordringer i henhold til naturhendelser som for eksempel fjellskred og steinsprang. En annen utfordring er spredt befolkning med flest boende på Forsand som er kommunesenteret. Fra Helle og oppover til øvre Espedalen er det spredt bosetning med 120 fastboende, og i Lysebotn bor det 10 fastboende. Videre ligger kommunen i krysningspunkt mellom to større fjorder; Lysefjorden og Høgsfjorden. Lysefjorden er 42 km lang og går østover, mens Høgsfjorden går sørover. Fra gammelt av ble fjordene benyttet som ferdselsveg og hvor Forsand ble et naturlig treffpunkt. Mennesker fra både Agder, Lysebotn og fra småstedene langs Lysefjorden traff folk fra Frafjord og Dirdal. Den gang ble Forsand et naturlig sentrum, noe Forsand fortsatt er i dag.
4. Organisasjonskart i Sandnes kommune Administrasjonen i Sandnes kommune er slik figur 5 Organisasjonskart for Sandnes kommune viser. Samfunnssikkerhet og beredskap ligger herunder som fagstab i Organisasjon.
Rådmann
Organisasjon Rådmannens stab
Økonomi Kommuneadvokat
Sandnes Eiendom
Kultur og Helse og Oppvekst Oppvekst Byutvikling og næring velferd barn og unge skole teknisk
Figur 5: organisasjonskart Sandnes kommune
17
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Sandnes kommune har i tillegg to kommunale foretak;
• Sandnes tomteselskap KF • Sandnes havn KF
Sandnes kommune har i likhet med alle kommuner et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser vil inntreffe i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. I henhold til beredskapsplikten vil kommunen ha fire ulike roller:
1) En virksomhet som levere tjenester 2) Et geografisk område 3) Planmyndighet i det geografiske området 4) Pådriver for andre tjenestelevererandører som leverer strøm, tele, forsyninger og så videre i området.
5. Gjennomføring av HROS-analyse Sandnes kommune sin HROS-analyse ble revidert 31.01.2019. Forsand kommune sin ble revidert med bistand fra Proactima 05.09.2019. Begge kommunene sine HROS-analyser er dermed av nyere dato. Sandnes kommune er alene om å ha en beredskapssjef i 100 % stilling. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandnes og Forsand ble det besluttet å ansette en prosjektmedarbeider i engasjement. Første trinn i arbeidsprosessen var å gjøre seg kjent med de eksisterende risiko- og sårbarhetsanalysene til kommunene. Det ble tidlig i fasen besluttet å bruke Sandnes kommune sin HROS-analyse fra 2019 som utgangspunkt for det videre arbeidet. Dermed er denne HROS-analysen for Nye Sandnes kommune en revisjon av Sandnes kommunes analyse fra 2019.
Sandnes kommune har gjennomført tre befaringer i Lysefjorden under prosessen.
1) Sammen med Rogaland brann- og redning IKS med formål om å kartlegge kritisk infrastruktur som Lyse Produksjon sine anlegg på Flørli og Lysebotn, samt Statnett sitt anlegg i Lysebotn. 2) Sammen med kommunene Forsand og Strand, samt NVE med formål om å bli informert og orientert om risikoområder når det gjelder fjellskred. 3) Sammen med Norsk Folkehjelp med formål om å bli kjent med organisasjonens og arbeidet de gjør. Kommunen fikk se Norsk Folkehjelp sitt hovedhus og depot på Jørpeland og i Lysebotn.
18
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Det er gjennomført to analysemøter totalt, dette for å sikre den tverrfaglige deltakelsen og involveringen i analysearbeidet. Prosjektleder og beredskapssjef i Sandnes kommune har tilrettelagt analysearbeidet og sammenfattet de enkelte innspill i analyseskjemaet for den enkelte DFU, samt utarbeiding av sluttrapport.
5.1. Valg av metoder og datagrunnlaget De ulike definerte fare- og uønskede hendelser er identifisert på grunnlag av den tverrfaglige kompetansen fra arbeidsgruppene. Datagrunnlag er hentet fra tidligere hendelser i kommunene eller hvor en lignende hendelse har funnet sted. I tillegg har kunnskap og kompetanse på den enkelte tjenesteområde-, virksomhets, myndighets- og organisasjonskompetanse også hatt en stor betydning. Fysiske data som statistikker, trusselvurderinger, ROSREG 2013, FylkesROS 2018, Analyser av krisescenarioer fra DSB har også vært relevante datamateriale. Videre har det blitt innhentet informasjon og opplysninger fra relevante veiledere/ rapporter for samfunnssikkerhets- og beredskaps sektoren. Dette er oppgitt i referanselisten.
Metodikken som er blitt valgt og benyttet i denne HROS-analysen er hentet fra tradisjonell risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse), DSB (2014) sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og krav som stilles i NS 5814: 2008 «Krav til risikovurderinger.»
5.2. Definerte rammebetingelser Risiko- og sårbarhets analyse skal omfatte en rekke forhold, disse er opplistet i forskrift om kommunal beredskapsplikt av 2011. Dette er angivende for hvilke krav og rammebetingelser som stilles i analysen. Forskrift om kommunalberedskapsplikt (§2) sier blant annet;
Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.
Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret og skal i henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 skal helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse minimum omfatte: a) Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering.
19
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
5.3. Etablere risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, for eksempel som ulike soner i en risikomatrise.
Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldene verdier i samfunnet og virksomheten.
Risikoakseptkritereier kan være basert på myndighetskrav, standarder, erfaring, teoretisk kunnskap og normer. (NS 5814: 2008)
Aksept for risiko vil i stor grad være en individuell vurdering. Men summen av kunnskap, erfaring og individuelle vurderinger hjelper oss å erkjenne risiko og bidrar til risikopersepsjon. Analysen bygger på ALARP- prinsippet (As Low As Resonnable Practiable)
I denne analysen fremstilles analyseresultatene grafisk hver for seg og samlet. Definert fare- og uønsket hendelse som havner i:
Grønn farge: Definert fare- og uønsket hendelse krever ikke ytterligere forebyggende og konsekvensreduserende tiltak.
Gul farge: Definert fare- og uønsket hendelse hvor ytterligere forebyggende og konsekvensreduserende tiltak må vurderes.
Rød farge: Definert fare- og uønsket hendelse hvor ytterligere forebyggende og konsekvensreduserende tiltak anbefales iverksatt.
Ideelt gjennomføres anbefalte tiltak for samtlige definerte fare – og uønskede hendelser. Ved å revidere analysen av den enkelte DFU på ny, kan man se om den havner i en ny fargekategori.
Grønn fargekode Gul fargekode Rød fargekode
20
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
5.3.1 Akseptabel risiko og restrisiko Vi må erkjenne at det er noen av de definerte fare- og uønskede hendelsene som er vanskelig å styre, til tross med ekstra tilgjengelige ressurser og økt fokus på utfordringene. Det lar seg ikke gjøre å forebygge alle typer risiko i samfunnet. En akseptabel risiko kan man akseptere utfra de verdier samfunnet ønsker å verne. Akseptabel risiko kan over tid endres og varierer mellom ulike fagområder.
Når det gjelder selve risikoanalysen og analyseresultatene styrkes troverdigheten dersom de ulike definerte fare- og uønskede hendelsene havner i flere fare- kategorier. Dersom man kun får resultater i en fargekode, bør man vurdere å gjøre analysen på ny. Sandnes kommune må selv vurdere om grad av restrisiko overskrider hva som kan være akseptabelt i henhold til den risikoen man har igjen etter at eventuelle eksisterende tiltak eller nye er iverksatt. Det må være en vurdering ledelsen og bystyret i Sandnes kommune tar stilling til.
5.3.2. Oppdatering av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Det legges til grunn at den helhetlige ROS skal revideres som et minimum hvert 4. år eller valgår, ved lovendringer/nye krav, ved avvik etter tilsyn eller ved funn av betydelig risiko- og sårbarhet som ikke er avdekket i denne analysen. Funn av risiko- og sårbarhet må være av en slik art at det endrer risikobildet vesentlig.
5.3.3. Systembeskrivelse Å etablere en systembeskrivelse for samfunnet er utfordrende med alle sine kompleksiteter og ulike sider. I noen tilfeller vil det være enkelt å sette en avgrensning, i andre blir det mer diffust. Perioden som er aktuell for systembeskrivelsen er de neste 4 år, eller nær fremtid. Dette avhenger av om nye hendelser inntreffer og om det er behov for å analysere enkelte definerte fare- og uønskede hendelser på ny.
Gjennomføringen av analysen bygger ofte på forutsetninger og antakelser. Denne analysen gir derfor ikke eksakte svar når det gjelder vurdering på sannsynlighet. Sannsynlighetsberegningen fra DSB er inndelt for en hendelse med gjentagelsesintervall fra 1 år til 1000 år. Dette betyr at angivende sannsynlighet inneholder usikkerhetsmomenter. De definerte fare – og uønskede hendelsene har et regionalt potensial og noen er avgrenset til kommunens geografiske område. Andre systemer er mer organisatoriske og avhenger av samhandling mellom to eller flere aktører. Omgivelser kan bestå av et tjenesteområde/ virksomhet eller et urbant/landlig stedfestet miljø. De allerede eksisterende beredskapstiltak er i hovedsak nevnt i henhold til hver DFU eller system.
21
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
5.4. Identifisering av definerte fare- og uønskede hendelser (dimensjonerende) Med bakgrunn i at Sandnes og Forsand kommune nylig hadde revidert sine HROS-analyse ble det besluttet å sammenstille disse, sett opp mot hverandre. Dette for å finne likheter og ulikheter mellom kommunene. Sandnes kommune hadde i sin HROS-analyse 26 definerte- fare og uønskede hendelser og Forsand kommune hadde 24. Nær halvparten av kommunenes DFU’er var nærmest like. Den største ulikheten mellom kommunene var at Forsand sin HROS-analyse inneholdt mange DFU’er relatert til topografien sin som består av fjell, daler og fjorder. I tillegg hadde kommunen flere DFU’er knyttet til turisme.
To nye definerte fare- og uønskede hendelser ble lagt til; flom i Stangelandsåna og flom i Høylandsåna. En ble omgjort til to; Bortfall av vann- og avløp i en bydel eller flere over 24t ble til bortfall og/eller forurensing av drikkevann og bortfall av avløp i én eller flere områder over 24t.
Ved å systematisk gjennomgå kommunenes identifisering av risiko og sårbarheter knyttet til kommunen sitt samfunn, organisasjon og geografiske område endte man opp med totalt 40 definerte fare- og uønskede hendelser.
Nr. Uønsket hendelse Befolkningsvarsel**/ evakuering* 1 Stor transportulykke- personbil, buss, lastebil, båt, (**) tog, fly og helikopter 2 Bortfall e-kom 3 Langvarig strømbortfall i én eller flere områder over ** 12t 4 Bortfall og/eller forurensing av drikkevann ** 5 Bortfall av avløp i én eller flere områder over 24t ** 6 Bybrann i sentrumsnære områder **/ * 7 Naturbrann i store LNF-områder **/ * 8 Brann i institusjon * 9 Akutt forurensing CBRNE- chemical, biological, **/ * radioactive, nuclear and explosive 10 Informasjonssikkerhetshendelse i Sandnes kommune 11 Tap av kulturminner 12 Stor ytre miljøkatastrofe som berører strandlinjen i **/ * kommunen 13 Epidemier/ pandemier ** 14 Smittsomme dyresykdommer ** 15 Storulykke knyttet til bedrifter og næringsområder **/ * 16 Kollaps av større bygninger og infrastruktur * 17 Ekstremvær i kommunen **/ * 18 Bortfall/ utilgjengelighet av Lysefjordbroen ** 19 Høgsfjordferjen satt ut av drift
22
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
20 Rasfare i skrånede terreng i Sandnes sentrum **/ * 21 Løsmasseskred **/ * 22 Dambrudd **/ * 23 Flom Stangelandsåna **/ * 24 Flom i Storåna **/ * 25 Flom i Figgjovassdraget **/ * 26 Flom Høylandsåna **/ * 27 Flom i Espedalselven **/ * 28 Springflo/ stormflo **/ * 29 Negativ utvikling i samfunnet- utvikling av kriminelle miljøer blant unge innbyggere 30 Skolehendelse **/ * 31 Barnehagehendelser **/ * 32 Terrorhendelse i Sandnes sentrum eller ved **/ * handlesenter 33 Ulykke knyttet til store arrangementer **/ * 34 Forus næringsområde – uønsket hendelse/ tilsiktet **/ * 35 Terroranslag mot turistmål/ cruiseskip **/ * 36 Fjellskred i Lysefjorden **/ * 37 Ulykke/ dødsfall som involvere flere fotturister **/ * 38 Bussulykke turistbuss Lysebotn **/ * 39 Havari/ brann cruiseskip i Lysefjorden **/ * 40 Luftfartsulykke knyttet til turisme
For utfyllende beskrivelse av scenario og detaljer i risiko- og sårbarhetsvurderingen henvises det til vedlegg A- analyseskjema av samtlige 40 DFU’er.
5.5. Analyse av årsaker og sannsynlighet For hver DFU skal årsaker identifiseres. Mulige årsaker og hendelsesforløp analyseres som grunnlag for å angi hvor sannsynlig hendelsen er. Hver enkel DFU har fått sin kategori fra A- E, og hvor A har svært lav sannsynlighet og E har svært høy sannsynlighet. Det er tverrfaglig enighet i arbeidsgruppene at verdier vist i DSB sin Veileder for helhetlig risiko- og sårbarhet i kommunen (2014) er relevant for en bykommune som Sandnes i henhold til befolkningstall og areal. Årsaker og sannsynlighet kommer frem av analyseskjemaet nedenfor. Tabelloversikten viser sannsynlighet i kategori A - E med tidsintervall, sannsynlighet i %- pr. år og forklaring.
Kategori Tidsintervall Sannsynlighet (pr. år) Forklaring E Oftere enn 1 gang i løpet av >10 % Svært høy 10 år D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2 - 10 % Høy
23
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1 – 2 % Middels B 1 gang i løpet av 100 til 1000 0,1 – 1 % Lav år A Sjeldnere enn 1 gang i løpet < 0,1 % Svært lav av 1000 år
5.6. Analyse av konsekvenser Det er utført en konsekvensanalyse for hver av de definerte fare- og uønskede hendelsene. Analysen skal angi umiddelbare konsekvenser samt konsekvenser som viser seg over en viss tid. Konsekvensene dokumenteres i ROS- analyseskjema for hver enkelt definerte fare- og uønsket hendelse. Det er viktig å understreke at konsekvensvurderingene er tenkt som potensialet i hendelsen når den inntreffer i tillegg til påvirkning- og følgekonsekvenser av den. Dermed er konsekvensvurderingen belagt på det man frykter kan komme til å skje, fremfor det man forventer vil skje dersom hendelsen inntreffer.
Kriteriene er hentet fra DSB sin veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunen og brukt for å velge ut hendelser til videre risiko- og sårbarhetsvurdering:
• Uønskede hendelser med mulig store konsekvenser o involverer kommuneledelsen i forebygging og håndtering o krever befolkningsvarsling og/ eller o krever evakuering
Parameter som ble brukt til å beskrive risiko og sårbarhet er følgende:
• konsekvens (tenkelig verste scenario)
• sannsynlighet
• kunnskapsstyrke
• eksisterende tiltak
• forslag til nye tiltak
• overførbarhet
Konsekvensene ble vurdert for samfunnsverdiene liv og helse, samfunnsstabilitet, natur og miljø og materielle verdier. Dette kommer frem i de enkelte analyseskjemaene (Vedlegg A).
24
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Befolkningens sikkerhet og trygghet Liv og helse Dødsfall Skader og sykdom Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader på naturmiljø Langtidsskader på kulturmiljø/- minner Materielle verdier Økonomiske tap
5.6.1. Konsekvenskategorier Nedenfor blir det gitt et eksempel på konsekvenskategorier for de ulike konsekvenstypene. Kategoriene er tallfestet fra 1-5 der 5 er det mest alvorlige.
Kategori Forklaring 5 Svært store 4 Store 3 Middels 2 Små 1 Svært små
5.6.2. Konsekvenskategori for liv og helse
Kategori Dødsfall Kategori Skader og 5 >10 sykdom 4 6 - 10 5 >100 3 3 - 5 4 20 -100 2 1 - 2 3 6 - 20 1 Ingen 2 3 - 5 1 1 - 2
5.6.3. Konsekvenskategori for stabilitet- manglende dekning av grunnleggende behov Befolkningen vil her mangle mat, drikkevann, varme og medisiner som følge av hendelsen. Konsekvenskategoriene 1-5 kan angis som en kombinasjon av antall mennesker berørt av hendelsen og varighet.
Ant. berørte >50 personer >50 – 200 >200 – 1000 >1000 personer Varighet personer personer >7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 5 2 – 7 dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 1 – 2 dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3
25
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
5.6.4. Konsekvenskategori for stabilitet- forstyrrelser i dagliglivet Befolkningen får ikke kommunisere via ordinære kanaler, kommer seg ikke på jobb eller skole, mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastrukturer og varer. Konsekvenskategoriene 1-5 kan angis som en kombinasjon av antall berørte personer og varighet.
Ant.berørte >50 personer >50 – 200 >200 – 1000 >1000 personer Varighet personer personer >7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 5 2 – 7 dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 1 – 2 dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3
5.6.5. Konsekvenskategori for natur og miljø- skade på naturmiljø Konsekvenskategorier 1-5 for skade på naturmiljø angis her som en kombinasjon av geografisk utbredelse og varighet på skade. Utbredelse angis som et område i kv2 eller som lengde, eksempel km kystlinje.
Geografisk < 3km2/km 3 – 30km2 30 – 300 km2 >300 km2/km
utbredelse
Varighet >10 år Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 3 – 10 år Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4
5.6.6. Konsekvenskategori for natur og miljø- skade på kulturmiljø Tap og/ eller permanent forringelse av kulturmiljø/ kulturminner angis ut fra fredningsstatus/ verneverdi og graden av ødeleggelse.
Geografisk Verneverdige Verneverdige Fredete Fredet kulturminner kulturmiljø kulturminner utbredelse Kulturmiljø
Varighet Omfattende 2 3 4 5 ødeleggelse Begrenset 1 2 3 4 ødeleggelse
26
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
5.6.7. Konsekvenskategori for materielle verdier Direkte kostnader som følge av hendelsen i form av økonomiske tap knyttet til skade på eiendom, håndtering og normalisering.
Kategori Økonomisk tap 5 >5 mrd. kroner 4 2 – 5 mrd. kroner 3 0,5 – 2 mrd. kroner 2 10 – 500 mill. kroner 1 1 < 100 mill. kroner
5.7. Angivelse av usikkerhet Usikkerheten vurderes som høy hvis en eller flere av de følgende betingelser er oppfylt: • Relevante data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige • Hendelsen/fenomenet som analyseres er dårlig forstått • Det er manglende enighet blant ekspertene som deltar i vurderingen I motsatt fall vurderes usikkerheten som lav.
5.8. Angivelse av styrbarhet Følgende kvalitative kategorier foreslås for klassifisering av styrbarhet: • Høy: Kommunen kan kontrollere/styre • Middels: Kommunen kan påvirke • Lav: Kommunen kan ikke påvirke
5.9. Overførbarhet I henhold til DBS (2014) sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsvurdering for kommunen, er det vesentlig at analysen ikke konsentreres rundt spesifikke hendelser i bestemte områder, men gjør en vurdering av hvorvidt lignende hendelser kan inntreffe andre områder i kommunen. Videre om hendelsen er overførbar til andre fare og uønskede hendelser- påvirkning/ følgekonsekvens.
6. Beskrivelse av risiko og sårbarhetsbildet Risikoen for at de ulike definerte fare- og uønskede hendelsene skal bli en realitet fremstilles grafisk med gitt verdi for både sannsynlighet og konsekvens. Dette fremstilles grafisk i en risikomatrise basert på PLL (Potential Loss of Lives). Her er det ulike konsekvenskategorier og størrelser som gir et bilde av omfanget. For den enkelte definerte fare- og uønskede hendelse se nærmere på ROS- analyseskjema (vedlegg A).
27
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Når inntreffer en hendelse – og når blir den alvorlig? Illustrasjonen nedenfor viser situasjonen i samfunnet.
28
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Nedenfor viser en grafisk fremstilling av risikobildet av samtlige 40 definerte fare- og uønskede hendelser.
7. Kritiske samfunnsfunksjoner De kritiske samfunnsfunksjonene er nødvendige for at samfunnet skal kunne opprettholde og ivareta de grunnleggende behovene for befolkningen. På samme tid skal myndighetene opprettholde styring/myndighetsutøvelse og ivareta rettssikkerhet for den enkelte. De grunnleggende behov innebærer flere sektorer i samfunnet som: Lov og orden, helse og omsorg, redningstjenester, IKT- sikkerhet i sivil sektor, natur og miljø, forsyningssikkerhet, vann og avløp, finansielle tjenester, kraftforsyning, e-kom, transport og logistikk og satellittbaserte tjenester.
7, 14,16, 25 17 E 5,8,10,18, 19,21,23, 26,27,28, 37
D 15, 19, 20, 3, 4, 6,11 13 29,40 24, 39 C 1, 33, 34 9 Sannsynlighet 38 B 35, 36 2 22
A1 2 3 4 5 30,31 32
Konsekvens
29
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder som omhandler de kritiske samfunnsfunksjonene. Denne veilederen tar utgangspunkt i et nasjonalt nivå og et generelt utgangspunkt for befolkningen i Norge. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og- informasjonsmateriell/tema/samfunnet_sine_kritiske_funksjonar.pdf FylkesROS 2018 for Rogaland viser hvordan dette er på et regionalt nivå. https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-rogaland/dokument-fmro/samfunn-og- beredskap/fylkesros---offisiell-versjon.pdf De kritiske samfunnsfunksjonene er også av kommunene Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger vurdert for Nord-Jæren i ROSSREG 2013. https://issuu.com/stavanger.kommune/docs/risikoanalyse_12-2013/5 Sandnes kommune har et lokalt ansvar for sitt geografiske område og tjenesteytingen. Flere av disse kritiske samfunnsfunksjonene blir berørt av de ulike analysene for hver enkelt DFU. Dette vises skjematisk i tabell side 28. Kommunen er eller vil være en strek bidragsyter for å opprettholde flere av de kritiske samfunnsfunksjonene. Nedenfor nevnes kritiske samfunnsfunksjoner relevant for Sandnes kommune.
Kritiske samfunnsfunksjoner 1) Forsyning av mat og medisiner 2) Ivaretakelse av behov for husly og varme 3) Forsyning av energi 4) Forsyning av drivstoff 5) Tilgang på elektronisk kommunikasjon 6) Forsyning av vann og avløpshåndtering 7) Fremkommelighet for personer og gods 8) Oppfølging av særlige sårbare grupper
30
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
9) Nødvendige omsorgstjenester 10) Kommunens beredskapsledelse og håndtering
Nedenfor viser utfordringer og kritiske samfunnsfunksjoner i henhold til samtlige 40 definerte fare- og uønskede hendelser.
31
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Kritiske
og
og
samfunnsfunksjoner
-
-
Definerte fare- og
pstjenester
uønsket hendelse
Forsyningav mat og medisiner Ivaretakelse avbehov for huslyog varme Forsyningav energi Forsyningav drivstoff Tilgang elektronisk til kommunikasjon Forsyningav vann avlø Fremkommelighetfor og personer gods Oppfølgingav særlige sårbaregrupper Nødvendigehelse omsorgstjenester redningstjenester Nødog Kommunenskriseledelse krisehåndtering og Behovbefolkningsvarsel for Behovevakuering for
DFU nr.1 Stor transportulykke- personbil,
• • • •
buss, lastebil, båt, tog, fly og helikopter •
• • • • • • • • • • •
DFU nr.2 Bortfall av ekom
DFU nr. 3 Langvarig strømbortfall i et eller
• • • • • • • • • •
flere områder over 24t
DFU nr. 4 Bortfall og/eller forurensing av
• • • • • • • • •
drikkevann
DFU nr. 5 Bortfall av avløp en et eller flere
• • •
områder over 24t
DFU nr. 6 Bybrann i sentrumsnære
• • • • • • •
områder •
• • • • • • • • •
DFU nr. 7 Naturbrann i store LNF-områder •
• • • • • • • •
DFU nr. 8 Brann i institusjon •
DFU nr. 9 Akutt forurensing CBRNE-
chemical, biological, radioactive, nuclear
• • • • • • • • • • • •
and explosive •
DFU nr. 10
Informasjonssikkerhetshendelse i •
Sandnes kommune •
• •
DFU nr. 11 Tap av kulturminner
DFU nr. 12 Stor ytre miljøkatastrofe som
• • •
berører strandlinjen i kommunen •
• • • • • •
DFU nr. 13 Epidemier/ pandemier •
• • • • • • • •
DFU nr. 14 Smittsomme dyresykdommer
DFU nr. 15 Storulykke knyttet til bedrifter
• • • • • • •
og næringsområder
DFU nr. 16 Kollaps av større bygninger og
• • • • • • •
infrastruktur •
• • • • • • • • • • • • •
DFU nr. 17 Ekstremvær i kommunen
DFU nr. 18 Bortfall/ utilgjengelighet av
• • • • •
Lysefjordbroen •
•
DFU nr. 19 Høgsfjordfergen satt ut av drift
DFU nr. 20 Rasfare i skrånede terreng i
• • • • • • • • •
Sandnes sentrum •
32
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
• • • • • • • • •
DFU nr. 21 Løsmasseskred •
Kritiske
samfunnsfunksjoner
og
og
-
-
drivstoff
Definerte fare- og
uønsket hendelse åndtering
Forsyningav mat og medisiner Ivaretakelse avbehov for husly varme og Forsyningav energi Forsyningav Tilgang elektronisk til kommunikasjon Forsyningav vann avløpstjenester Fremkommelighetfor personer gods og Oppfølgingav særlige sårbare grupper Nødvendigehelse omsorgstjenester redningstjenester Nødog Kommunenskriseledelse og kriseh Behovbefolkningsvarsel for Behovevakuering for
• • • • • • • • • •
DFU nr. 22 Dambrudd •
• • • • • • • •
DFU nr. 23 Flom i Stangelandsåna •
• • • • • • • •
DFU nr. 24 Flom i Storåna •
• • • • • • • •
DFU nr.25 Flom i Figgjovassdraget •
• • • • • • • •
DFU nr.26 Flom i Høylandsåna •
• • • • • • • •
DFU nr.27 Flom i Espedalselven •
• • • • • • • •
DFU nr.28 Springflo/ stormflo •
DFU nr.29 Negativ utvikling i samfunnet-
utvikling av kriminelle miljøer bland unge •
innbyggere •
• • • • • •
DFU nr.30 Skolehendelser •
• • • • • • •
DFU nr.31 Barnehagehendelser
DFU nr.32 Terrorhendelse i Sandnes
• • • • • • • •
sentrum eller ved handlesenter
DFU nr.33 Ulykke knyttet til store
• • • • • •
arrangementer
DFU nr.34 Forus næringsområde-
• • • • • • • •
uønsket hendelse/ tilsiktet
DFU nr.35 Terroranslag mot turistmål/
• • • • • • • • •
cruiseskip •
• • • • • • •
DFU nr.36 Fjellskred i Lysefjorden
DFU nr.37 Ulykke/dødsfall som involvere
• • • • • • • •
flere fotturister
DFU nr.38 Bussulykke turistbuss i
• • • • • • • •
Lysebotn
DFU nr.39 Havari/ brann i cruiseskip i
• • • • • • • •
Lysefjorden
DFU nr.40 Luftfartsulykke knyttet til •
turisme •
33
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
8. Risikoevaluering Risikoevaluering består av sammenligning av identifiserte risiko med kriterier for akseptabel risiko. Det samme gjelder identifisering av tiltak, effekt av tiltak og risikoreduserende effekt.
8.1. Sammenligning med risikoakseptkriterier for akseptabel risiko Ved etablering av risikoakseptkriterier i denne analysen er det blitt brukt tre ulike farger (grønn, gul, og rød). Farge grønn= akseptabelt nivå. Farge gul = vurderings nivå. Farge rød= uakseptabelt nivå. Disse er fremstilt grafisk med x – akse for sannsynlighet og y- akse for konsekvens. De ulike DFU’ene er her plassert i den grafiske fremstillingen i henhold til sannsynlighetsscore og snittverdi for konsekvenskategori.
Resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen viser et at det er ni DFU’er som havner i farge grønn. Det er 30 DFU’er som havner i farge gul, og en DFU i farge rød. I det videre arbeidet vil DFU’er som havner i farge grønn (22,5%) bli vurdert som mindre relevante eller med lav sannsynlighet for at de vil inntreffer. Likevel skal man ikke utelukke at de kan inntreffe og at de bør både forebygges og konsekvensreduseres.
DFU i gul farge (75%) skal tiltak vurderes ifølge risikoakseptkriteriene. Faktorer som har bidratt til denne plasseringen er flere. DFU nr. 17 ekstremvær i kommunen havnet i rød farge som den eneste, og utgjør 2,5 % av de definerte DFU’ene.
Det er noen utfall som er har betydning og som utmerker seg i analysen.
• For den viktigste konsekvenskategorien liv og helse er 30% av DFU registrert med relativt høy score.
Det sier også noe om hvor sannsynlig flertallet av DFU kan ramme innbyggerne i henhold til liv og helse.
• 17,5% av DFU har lik eller større sannsynlighet for å inntreffe 1 gang pr. 50 – 100 år. (1- 2%)
• 17,5% av DFU har lik eller høyere sannsynlighet for å inntreffe 1 gang pr. 10 – 50 år. (2 – 10%)
• 20% av DFU er lik eller høyere sannsynlighet for å inntreffe 1 gang pr. 10 år. (> 10%)
8.2. Identifikasjon av tiltak, effekt av tiltak og deres risikoreduserende effekt Det er indentifisert eksiterende tiltak knyttet til de enkelte fare- og uønskede hendelsene. Dette er listet opp det enkelte analyseskjema (vedlegg A). Det er også foreslått ytterligere
34
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
nye tiltak for å forebygge og redusere konsekvens av utfallet i den enkelte fare- og uønskede hendelse.
Det er under punkt for risikoakseptkriterier lagt opp til at DFU plassert i grønn farge ikke krever ytterligere tiltak. Likevel er det foreslått nye tiltak til disse DFU, men i forhold til risikoakseptkriteriene er det ikke nødvendig. Likevel kan disse tiltakene bidra til at DFU i grønn farge blir i denne fargekategorien. Effekten av alle tiltaket må prøves ved å gjennomføre en ny analyse for å se om den havner i en ny fargekategori. (Grønn, Gul eller Rød farge). Det vurderes at det ikke er mulig å iverksette tiltak som eliminerer de ulike DFU i denne analysen.
Det er ikke selvsagt at de foreslåtte tiltakene fratar risiko og sårbarhet, men ut fra en tverrfaglig vurdering bidrar de nye tiltakene til at risiko og sårbarhet reduseres til et akseptabelt nivå. (Grønn farge)
9. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Sandnes kommune grenser til ni kommune; Gjesdal, Time, Stavanger, Klepp, Sola, Strand, Hjelmeland, Bykle og Sirdal. Grunnet beliggenheten vurderes det at Sandnes kommune kan ha betydelig skadepotensial knyttet til andre kommuners risiko og sårbarhet. Stavanger lufthavn ligger i Sola kommune med stor aktivitet av luftfart og muligheter for ulykker knyttet til denne virksomheten er til stede. Teoretisk sett kan denne aktiviteten ramme Sandnes kommune dersom et fly skulle styrte innenfor kommunens geografiske område. Et annet scenario er lagt til ved Forus næringsområde, som er et viktig område for regionen. En tilsiktet hendelse her vil ha stor betydning for Sandens kommune.
Andre forhold som kan ha betydning for kommunen er politisk uro i andre deler av verden. Dette kan medføre økt antall asylsøkere slik som flykningskrisen i 2015. Politisk uro i andre land kan føre til sosial uro lokalt. En annen risiko og sårbarhet er klimaendringer. Tørke, flom og havnivåstigning kan medføre at nye millioner av mennesker forlater sine hjem på søken etter et bedre liv og fremtid et annet sted i verden.
Næringsliv i kommunen og nabokommuner er sterk knyttet opp mot olje- og gassutvinning. I 2015 fikk kommunen et økonomisk skifte grunnet nedgangen i oljenæringen og arbeidsledigheten fordoblet seg på ett år. Aldri før har så mange innbyggere i Sandnes kommune vært uten arbeid.
35
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Naturhendelser som oppstår fra andre land, kan spille en betydning for kommunen. For eksempel så vi hvordan askeskyen fra Island i 2010 skapte utfordringer for flytrafikken og for våre luftambulanser.
Pandemi av smittsomme sykdommer med rask spredning. Sårbarheten med sykdommer som smitter lett ned dråpesmitte eller luftbåren, som få eller ingen er naturlige immune, samt at det ikke finnes tilstrekkelig vaksine eller behandling mot, er at den er stor i alle samfunn. Ingen samfunn kan effektivt stenge slike sykdommer utenfor sitt geografiske område. I 2009 ble cirka 900 000 personer i Norge rammet av svineinfluensa og hvor 32 mistet livet av influensaen, eller med influensaen som medvirkende årsak.
Produksjon- og forsyningslinjene for mange ledemidler er lange or uoversiktlige. I Norge har vi ingen egenproduksjon av legemidler. Virkestoffer produseres i stor grad i Kina og India. En hendelse med akutt mangel på insulin og antibiotika vil medføre konsekvenser på verdiene liv og helse, samt at mangel på livsviktige legemidler vil kunne skape sosial uro i befolkningen.
10. Fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer Risikobildet er i kontinuerlig endring grunnet samfunnsutviklingen lokalt og nasjonalt, men også utviklingen i ytre forhold som kan påvirke oss.
Et viktig utviklingstrekk er klimaendringene. Til tross for usikkerheten knyttet til effekten på klimaendringene vet vi at vi i fremtiden må påberegne både oftere og sterkere styrke enn i dag. Flom og skred er allerede hyppige hendelser og det er viktig at Sandnes kommune er forberedt på dette og sikre gode flomreduserende tiltak for fremtidige værendringer. Sandnes sentrum er preget av urbane flater og økt nedbør og nedbørintensitet med styrtregn kan plutselig føre til flom i vassdragene Stangelandsåna og Storåna, som begge renner gjennom Sandnes sentrum. Det er viktig at kommunen tar hensyn til økt nedbør, og dermed økt fare for flom og skred, i fremtidig arealplanlegging. Klimaendringer kan også medføre andre og til dels mindre forutsigbare konsekvenser som blant annet forsyningssikkerhet og migrasjon.
Norge er et av landene som er kommet lengst når det gjelder digitalisering av samfunnsfunksjonene. Digitalisering medfører avhengighet samt åpner opp for nye sårbarheter. Faren er stor for at vi kan oppleve hendelser som overrasker oss fordi vi ikke har kunnskap og forståelse nok om de trusler og farene vi står overfor. Det samme gjelder avhengigheten og mulige følgekonsekvenser. Digitale angrep mot infrastruktur er en fremtidig risiko og sårbarhet med store konsekvenser for samfunnssikkerheten.
36
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
11. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
I arbeidet med identifisering av fare- og uønskede hendelser samt analysearbeidet fremkommer DFU nr. 17 ekstremvær i kommunen som den største risiko- og sårbarheten for Sandnes kommune. Dette fordi ekstremvær vil kunne påvirke til at mange andre DFU’er finner sted og dermed gi følgekonsekvenser. Figuren nedenfor illustrerer noen hendelser som kan bli berørt ved ekstremvær i kommunen.
Bortfall og/eller forurensing av Flom i Ekstremvær drikkevann vassdrag
Langvarig Svikt i Springflo/ strømbortfall renseanlegg stormflo - bortfall av avløp
Figur 6: Eksempel på kjede av uønskede hendelser
Som figuren overfor viser er det mange hendelser som kan inntreffe ved ekstremvær. Det er viktig å poengtere at ikke alle følgehendelser er blitt nevnt i figur 6, og at figuren er et forsøk på å vise kompleksiteten av en uønsket hendelse. I figuren er den utløsende hendelsen som fører til følgehendelsen strømbrudd, som igjen kan føre til enda en følgehendelse: bortfall og/eller forurensing av drikkevann. Svikt i energiforsyningen kan/ vil ofte ha konsekvenser for andre kritiske samfunnsfunksjoner (se figur 7). Hensikten er å illustrere påvirkningen av ulike følgekonsekvenser, samt at flere følgekonsekvenser kan inntreffe samtidig.
Dersom den utløsende hendelsen føre til svikt i en kritisk samfunnsfunksjon, kan dette resultere i en videre utvikling av hendelsen som medfører ytterligere konsekvenser i tillegg til de direkte konsekvensene av hendelsen.
Figuren nedenfor viser avhengigheten og sårbarheten ved kritiske samfunnsfunksjoner. Scenariet her er at hendelsene langvarig strømbortfall inntreffer og gi følgekonsekvensen bortfall av ekom.
37
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Forsyning av mat og medisiner
Ivaretakelse av behov for husly og varme
Forsyning av vann og Langvarig strømbortfall avløpshåndtering
Forsyning av energi Fremkommelighet for personer og gods Forsyning av drivstoff
Tilgang på elektronisk kommunikasjon Bortfall av ekom Oppfølging av særlige sårbare grupper
Nødvendige omsorgstjenester
Kommunens beredskapsledelse og håndtering
Figur 7: Avhengigheten og sårbarheten av kritisk infrastruktur strøm og ekom.
38
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
12. Foreslåtte tiltak Foreslåtte tiltak nedenfor er tiltak som vurderes å være forebyggende samt konsekvensreduserende for de ulike definerte fare- og uønskede hendelser.
Nr. Definert fare- og uønsket hendelse Foreslåtte tiltak 1 Stor transportulykke- personbil, buss, lastebil, båt, tog, fly og helikopter -Kommunen tar et sterkere initiativ til å føre dialog med infrastruktureiere, for å bedre samferdselssikkerhet.
-Større fokus på kommunale trafikksikkerhetsplaner
-Kampanjer med fokus på trafikksikkerhet 2 Bortfall e-kom Be om bistand fra NRRL (norsk Radio rele liga) forhåndsavtale.
-Øve befolkningen opp til å ta meldinger fra lokale myndigheter på alvor, at innbyggerne vet hvor de skal møte opp dersom behov for bistand.
-Vurdere muligheter for å benytte andre alternativer som FM nett, nødnett og Gateway DMO. 3 Langvarig strømbortfall i én eller flere områder -Lage en overordnet strategi over 12t hvor det etableres nødstrømsaggregat i viktige kommunale institusjoner og bygninger som for eksempel bo- og aktivitetssenter, Helsestasjoner og skoler/ skolekrets.
- Lage en oversikt over lokaliteter med etablert nødstrøm
- Kontakte Lysenett i henhold til sårbare områder for strømbortfall i kommunen. Særlig i Hommersåk øst, Bersagel og Høle. Hvilke tiltak kan Lysenett gjøre i henhold til stabil kraftleveranse?
39
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Vurderes å etablere «kommunale hjelpesentraler» (skole/ skolekrets) for akutte behov dersom strømmen skulle bli borte over en lengre tidsperiode. 4 Bortfall og/eller forurensing av drikkevann -Plan for utlevering av nødvann til kommunens innbyggere. Øve denne planen med tjenesteområde teknisk og IVAR.
-Fokus på egenberedskap til den enkelte innbygger (1- 3 dager). Lage en strategi på hvordan dette skal kommuniseres.
- Fysiske barrierer som hindre tilkomst av både mennesker og kjøretøy nær vannkildene.
-Kartlegging av Forsand sine høydebasseng og brønner 5 Bortfall av avløp i én eller flere områder over 24t -Do-vett kampanjer
-Steder med fellessystem for overvann og spillvann skal separeres.
-Sikre oversikt over avløpsnettet samt identifisere alder på disse
-Dimensjonere avløpsnettet slik at det kan håndtere klimaendringer og nedbørsforholdene i henhold til dagens og situasjon
-Nødaggregat også i små pumpestasjoner 6 Bybrann i sentrumsnære områder -Styrking av brannberedskapen i områder som ligger lengre utenfor sentrum.
-Varmesøkende kamera med utløseralarm i Langgata.
- Vurdering av fysiske tiltak i kommuneplan og reguleringsplaner med stor tetthet av trebygninger eller generelt stor
40
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
bygningsmasse. 7 Naturbrann i store LNF-områder -Informerer innbyggere i kommunen om økt brannfare i naturen, i perioder med lite nedbør og mye vind.
-Samarbeide med Rogaland brann- og redning IKS i henhold til kartlegging av sårbare områder i når det gjelder til naturbranner. 8 Brann i institusjon -Sprinkelanlegg i alle institusjoner
-Etablere rutiner for vedlikehold
-Internkontrollrutiner
-Kartlegge kompetanse
-Øvelser
-Komfyrvakt 9 Akutt forurensing CBRNE- chemical, biological, Øke kunnskap om CBRNE radioactive, nuclear and explosive hendelser i beredskapsledelsen og kommunens tjenesteområder.
-Øve beredskap knyttet til CBRNE- hendelser. 10 Informasjonssikkerhetshendelse i Sandnes -Fortsatt bevisstgjøring kommune omkring informasjonssikkerhet i kommuneadministrasjonen
-Strategi for informasjonssikkerhet
-Kurs og kompetanseheving for nøkkelpersonell som arbeider mye med informasjon/sensitive data.
-Vurdere kommuneCERT 11 Tap av kulturminner -Øke kunnskapen om kulturminner og betydningen av dem i kommunen
-Synliggjøre arbeidet med kulturminnevern 12 Stor ytre miljøkatastrofe som berører strandlinjen i -Øke kunnskapen om akutt kommunen forurensing generelt i kommunen.
-Øve på slike hendelser.
41
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
13 Epidemier/ pandemier -Regional delavtale 11 mellom smittevernlegene og SUS.
-Kunnskap til befolkningen omkring hva vaksine er, og hvorfor dette er viktig i et forebyggende perspektiv.
-Iverksette kampanjer i henhold til smittevern og renhold. 14 Smittsomme dyresykdommer -Generelt øke kunnskapen om dyresykdommer i kommunen.
-Tettere dialog med Mattilsynet og kjøre øvelser sammen med beredskapsledelsen i kommunen knyttet til denne DFU' en. 15 Storulykke knyttet til bedrifter og næringsområder -Bevisstgjøring av konsekvenser i storulykker knyttet til regulering og byggesak.
-Flytte bedrifter med potensiale for høy risiko bort fra områder regulert til boligformål.
-Kommunen må ha god oversikt over risiko knyttet til næringsareal og bedrifter med storulykkepotensiale. 16 Kollaps av større bygninger og infrastruktur -Økte bevilgninger til tilsyn og oppgradering av for eksempel kommunale broer og annen infrastruktur.
-Økt kunnskap om risiko knyttet til fare for kollaps i konstruksjoner med mer. 17 Ekstremvær i kommunen -Samvirkeøving med bruk av nødnett opp mot Røde kors, Norsk folkehjelp og andre frivillige organisasjoner, deling av ISSI nummer.
-Innføre rutine med å kartlegge/ vurdere flytting av brukere med særskilte behov når det varsles ekstremvær i kommunen.
42
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Informere innbyggere om egenberedskap, at den enkelte også må ta ansvar for sin egen sikkerhet.
-Digital overvåking av havnivå ved fare for ekstrem springflo. 18 Bortfall/ utilgjengelighet av Lysefjordbroen -Økt beredskap for lege og helsetjenester i henhold til sårbare grupper/ på sykehjem. 19 Høgsfjordferjen satt ut av drift -Forbedre fergeanlegg
-Sikre reserveferjeløsning 20 Rasfare i skrånede terreng i Sandnes sentrum -Bruke PhD- studien når ferdigstilt «Klimatilpasning og sikkerhetsvurderinger av grunnforhold i Sandnes» som grunnlagsdokument i den videre kommuneplanleggingen.
-Utarbeide risikokart for områder i kommunen som ikke er godt egnet til utbygging. 21 Løsmasseskred -Plan for å ivareta sårbare grupper med tanke på lege/helsetjenester.
-Opprette planlagte beredskapstiltak med FOFR- organisasjoner 22 Dambrudd -Bølgeberegning ved dambrudd for dammer med konsekvensklasse 2, 3 og 4.
-Etablere god kommunikasjon med dameierne og politi, dette i henhold tidlig varsling.
-Tilstandsanalyser for samtlige dammer i kommunen.
-Øke kunnskap om damkonstruksjon i administrasjonen.
-Øve beredskapsledelsen i henhold til denne DFU’en 23 Flom Stangelandsåna -Avlaste eksisterende kulvert i flomsituasjoner
43
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Etablere tilbakeslagssikring i eksisterende overvannssystem for å hindre oppstuving av sjø ved stormflo
-Etablere trygge flomveier i en flomsituasjon
-Klimarapporten 2019 anbefaler å gjøre nye flomanalyser for Stangelandsåna inkludert havnivåstigning, men uten 1 års stormflo. Det vil si med forutsetning om at det gjøres tiltak for å hindre 1 års stormflo. En slik flomanalyse vil vise hvor stort kapasitetsproblemet er i eksisterende kulvert og overvannssystem i området Ruten – indre Vågen – Havneparken, og gi grunnlag for å foreslå gode overvannstiltak både for de mindre og større regnhendelsene.
- Økt forståelse for arealplanlegging og flomsoner hos beslutningstakere.
-Mer restriktiv holdning til bygging i flomsoner.
-Øke forståelsen for betydningen av hvilke beslutninger som blir gjort i forhold til flom og klimaendringer. 24 Flom i Storåna -Åpning av Storåna fra jernbanen og ned til sjøen er et tiltak som vil håndtere flom i Storåna, samt sikre sentrumsområdet mot skader forårsaket av stormflo.
-Vurdere flomvern som kan settes opp i åpninger i mur/ voll eller på toppen av mur/ voll langs sjø og/ eller vassdrag (flomvern for areal/ områder).
44
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Vurdere demonterbare sikringstiltak som kan monteres på kort varsel for å sikre bygg eller infrastruktur (flomvern for bygg)
-Hensynssoner i sentrumsplanen
-Økt forståelse for arealplanlegging og flomsoner hos beslutningstakere.
-Mer restriktiv holdning til bygging i flomsoner.
-Øke forståelsen for betydningen av hvilke beslutninger som blir gjort i forhold til flom og klimaendringer. 25 Flom i Figgjovassdraget -Vurdering av flomkartlegging som er gjort av NVE i kommunen.
-Vurdering av tiltak i forhold til de vurderinger som er gjort.
-Dialog med kommuner som vassdraget passerer. 26 Flom Høylandsåna -Hensyn til flomutsatte områder ved planlegging for byutvikling.
-Økt forståelse for arealplanlegging og flomsoner hos beslutningstakere.
-Mer restriktiv holdning til bygging i flomsoner.
-Øke forståelsen for betydningen av hvilke beslutninger som blir gjort i henhold til flom og klimaendringer.
-Fysiske tiltak i selveste elveløpet 27 Flom i Espedalselven -Rutiner for oppdatering av planer for dambrudd med Lyse
45
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Skaffe kunnskap om flomsoner i vassdraget 200- års, 500- års, 1000 – års flom.
-Fremtidige reguleringsplaner som hensyntar flomproblematikken/potensiale i vassdraget. 28 Springflo/ stormflo - Oppfølging av tiltak i henhold til klimatilpasningsprosjekt Sandnes sentrum (2019).
-Ta stilling til regulering av kotehøyde for nyetablering av bygninger i definert område for sentrumsplan sammenlignet med anbefalinger fra nasjonale og regionale direktorat/myndigheter.
-Anbefalinger gitt ved Miljødirektoratet, DSB, Kartverket og fylkesmannen i Rogaland. Aktuelle rapporter er Sea Level Change for Norway NCCS report 1/2015 og FylkesROS 2018.
-Innarbeide konkrete tiltak i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Områdeplaner og reguleringsplaner for å forebygge og konsekvens redusere en stormflo særlig med vind fra nord i Gandsfjorden.
29 Negativ utvikling i samfunnet- utvikling av -Styrke SLT arbeidet kriminelle miljøer blant unge innbyggere ytterligere.
-Bidra til økt kunnskap om problematikken.
-Styrke fritidstilbud målrettet mot ungdomsmiljø som er berørt. 30 Skolehendelse -Alle skoler i kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan
46
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
-Styrking av arbeidet med barn og unge i Sandnes.
-Informere og spre kunnskap omkring ungdomskriminalitet overfor frivillige lag og foreninger. 31 Barnehagehendelser -Gjennomføre årlige øvelser på den enkelte barnehage med lokal beredskapsledelse.
-Innføre varslingssystem på lik linje med oppvekst skole sine planer. 32 Terrorhendelse i Sandnes sentrum eller ved -I fremtiden forsøke å handlesenter integrere tiltak med fokus på fysisk sikring i reguleringsplaner og byutviklingsprosjekter.
-Økt fokus på integreringspolitikk, forhindre utenforskap og parallellsamfunn.
-Integrering og byutvikling – kriminalitet og rusproblematikk.
-Bekymringssamtaler med utsatte grupper i kommunens regi. 33 Ulykke knyttet til store arrangementer - Risiko for utvikling av brann i Indre Vågen med tanke på fritidsbåter parallelt med større arrangement i sentrum. Se nærmere på regulering av småbåthavna.
-Samordningsmøte internt og eksternt etter sesongslutt for store arrangementer – evaluering og læring av arrangementene.
34 Forus næringsområde – uønsket hendelse/ tilsiktet - Fokus på grunnforhold i forbindelse med plan- og byggesaker som omhandler Forus.
-Etablere redundans i henhold til drenering og grunnvannsforhold på Forus. 35 Terroranslag mot turistmål/ cruiseskip - Etablere samarbeid med nabokommuner.
47
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
- Lokalisere pårørendesenter og EPS-senter på egnet sentralt sted. 36 Fjellskred i Lysefjorden -Hindre bygging i utsatte områder i arealplanlegging og håndtering av byggesaker
-Samarbeid med nabokommuner
-Varselskilt for steinsprang for mennesker som benytter sjøtransport i fjorden.
-Fremtidig digital overvåking og kontroll av ustabile fjellparti definert av NVE.
- Etablere dialog og samarbeid med Lyse 37 Ulykke/ dødsfall som involvere flere fotturister -Etablere samarbeid med nabokommuner.
-Vurdere behovet for flere turistverter.
-Informere om farene ved å ferdes i fjellet. 38 Bussulykke turistbuss Lysebotn -Inngå samarbeid med nabokommuner.
-Arbeide for bedre mobildekning i områder som har lav dekning per tid. 39 Havari/ brann cruiseskip i Lysefjorden -Inngå samarbeid med nabokommuner
-Etablere samarbeid med busselskap- Kolumbus, Sverre Haga 40 Luftfartsulykke knyttet til turisme -Arbeide for bedre mobildekning i områder som har lav dekning per tid.
48
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
13. Konklusjon Prosessen er det viktige fremfor dokumenter og planer, sa offiseren og politikeren Dwight D. Eisenhower.
Denne analyseprosessen har bidratt til at det er mulig å se et risikobilde for Sandnes som by, kommune og region. Resultatene og tiltakene dokumenteres i analysen og blir et godt grunnlag for det videre beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet. Vi kan ikke vite sikkert når neste store hendelse inntreffer, ei heller om den i det hele tatt inntreffer eller hvilken type eller karakter den vil ha. Men HROS- analysen sier noe om hvor kommunen er mest sårbare eller hva som sannsynligvis vil berøre Sandnes i størst grad. Da er det lettere å følge opp foreslåtte tiltak for å bygge robusthet og utholdenhet. HROS – analysen er ment å være en støtterapport for hele kommunens virksomhet og tjenesteområder. Sammen med andre temaplaner skal den bidra til å peke ut satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og økonomidel. Slik risikobildet ser ut for Sandnes kommune i 2020-2024 er det forebygging og konsekvens reduserende tiltak knyttet til naturkrefter, forsyning av strøm og ekom tjenester som utpeker seg til å være satsingsområder. Man skal likevel ikke undervurdere faren for hva intenderte handlinger som terrorisme og skolehendelser og annen alvorlig kriminell virksomhet kan utgjøre for samfunnet, selv om dette havner lavere i sannsynlighetsvurderingen. Organisasjoner, samfunn og beslutningstakere er best forberedt til å håndtere store hendelser ved å forberede seg, øve på, å skaffe seg kunnskap om de ulike sårbarhetene og farene. Da bidrar dette til at håndteringen og tilbakeføringen til en normal situasjon går lettere etter at hendelsen er et faktum.
49
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
14. Referanseliste
Brann- og eksplosjon https://www.rogbr.no/nyhetsarkiv/1/trafikkofrenes-dag RBR 2017 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-14-20?q=brannloven https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710 https://www.nrk.no/norge/dette-er-de-vanligste-brannarsakene-1.11488315 https://www.aftenposten.no/norge/i/6nEGr/Lardalsbrannen-kan-koste-over-100-millioner- kroner https://www.nrk.no/rogaland/det-brenner-kraftig-pa-lifjell-i-sandnes-1.12741529 https://www.nrk.no/rogaland/skogbrann-ved-varlivarden-i-sandnes-1.10969237 https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/statistikk/brannstatistikk- 2017/analysedokument-2017.pdf https://www.nrk.no/rogaland/flere-tusen-evakuerte-etter-brann-1.8288237 https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og- informasjonsmateriell/veiledere/veileder_om_sikkerheten_rundt_storulykkevirksomheter.pdf hhttps://www.aftenbladet.no/lokalt/i/aw3Q6L/brann-paa-sykehjem-nattestid-er-noe-av-det- verste-som-kan-skje https://www.nrk.no/nyheter/brann-pa-sykehjem-i-otta-1.14589168 https://whttps://www.aftenbladet.no/lokalt/i/n4dm5/to-omkom-i- sykehjemsbrannww.dsb.no/menyartikler/statistikk/brannstatistikk/brannstatistikk-2018/ E-kom https://www.digi.no/artikler/norge-verdens-mest-digitale-land/396032 Forsyning https://www.dagbladet.no/nyheter/hundretusener-var-uten-strom-i-rogaland/65813106 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-06-29-50 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-12-22-1868 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1157 Infrastruktur og konstruksjoner https://www.nrk.no/mr/ti-ar-sidan-fjelltunulukka-i-alesund-1.13979769 https://www.nrk.no/vestfold/anmelder-grunneier-etter-brukollaps-1.12489317 https://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9397 https://www.nrk.no/urix/minst-42-dode-etter-brokollaps-i-italia-1.14165565
50
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/vm7oWV/Brukollaps-pa-Brastein-koster-kommunen-3- millioner http://www.vannportalen.no/globalassets/vannregioner/rogaland/rogaland--- dokumenter/vannomrader/jaren-vannomrade/undersokelser-prosjekter-og- rapporter/2017/kartlegging-av-figgjo-og-storana_ecofact-rapport-587_uten-vedlegg.pdf https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1600/*#* https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen- xmlui/bitstream/handle/11250/2499341/Rygjavegen%201998%20%281%29.pdf?sequence= 1&isAllowed=y https://pdfs.semanticscholar.org/73de/f0cd5ea1c3ef6fde42533278f4b7fd49f7ef.pdf?_ga=2.1 29503372.1052654539.1570792071-1353315605.1570792071 https://uis.brage.unit.no/uis- xmlui/bitstream/handle/11250/182954/Gran_Birgitte.pdf?sequence=1&isAllowed=y (masteravhandling) https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2425472 (doktoravhandling) http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_49.pdf https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/bruene-pa-riks-og- fylkesvegnettet-kontrolleres-over-17000-ganger-i-ar https://www.fhi.no/nettpub/hin/smitte/drikkevann/ https://www.askoykommune.no https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/terror-mot-drikkevann-en-oversikt-over-terrorgruppers- interesse-for-a-ramme-offentlig-vannforsyning https://docplayer.me/44045736-Handlingsplan-avlopssanering-stangelandsana-sandnes- kommune-bymiljo-fjerning-av-spillvannsavlop-til-stangelandsana-og-gjestehavna.html file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/RPJ3UHPQ/Utvidel se+av+Eidane+Smolt+AS.pdf Kriminalitet og intenderte handlinger https://forskning.no/kriminalitet-samfunnskunnskap-terrorisme/2010/09/trafikk-farligere-enn- terror forskning.no https://snl.no/terrorisme https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-innledning-til-diskusjonsaften-grunnleggende- arsaker-til-terrorisme/ https://www.nrk.no/norge/to-menn-domt-for-terrorplanlegging-1.13067283 https://www.nrk.no/norge/historisk-dom-om-terrorplanlegging-1.7974329 https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/radikaliseringskonferanse/id663873/ http://www.ks.no/arrangementer/kommunalpolitisk-toppmote-2016/hva-er-utenforskap/
51
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
https://www.nrk.no/ostfold/frykter-kriminelt-ungdomsmiljo-1.6117705 https://www.nrk.no/nyheter/toffere-ungdomsmiljo-i-kristiansand-1.13948879 https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv--- beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf https://www.nrk.no/rogaland/rettsak-mot-gisseltakeren-i-hjelmeland-starter-mandag- 1.239564 https://www.digi.no/artikler/kommunen-tror-elever-stod-bak-datainnbrudd-vi-ser-svaert- alvorlig-pa-dette/443905 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-14/id2621037/?q=ikt-sikkerhet&ch=4 https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-016s/?all=true Naturhendelser http://www.varsom.no/ http://www.yr.no/artikkel/_-hvordan-defineres-et-_ekstremvaer__-1.13837994 https://www.nrk.no/rogaland/rekordsnoen-som-falt-i-fjor-1.11413294 https://www.nve.no/klima/ https://www.regjeringen.no/contentassets/01c4638b3f3e4573929f3b375f4731e0/nn- no/pdfs/nou201020100010000dddpdfs.pdf https://www.kartverket.no/sehavniva/tidevann-og-vannstand/Hva-er-stormflo/ http://www.yr.no/artikkel/ekstremvaeret-vidar-kan-_sluke_-vestlandskysten-1.13316532 https://kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside/ https://kartverket.no/Kunnskap/Klimaforskning/hva-skjer-med-havnivaet-etter-2100/ https://www.tu.no/artikler/industri-slik-skal-de-beskytte-venezia-mot-havet/230507 https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/nVv05/Kan-det-skje-noe-med-leirgrunnen http://www.norgeskart.no/?_ga=2.111490180.1816588852.1534162647- 1270679537.1427370874#!?project=norgeskart&layers=1003&zoom=15&lat=6560064.11&lo n=-33112.43 https://www.ngu.no/nyheter/marin-grense-i-sandnes https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/faresonekart-kommuner/rogaland/sandnes- kommune/ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-1-2#KAPITTEL_2-1-2 https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/7/7-3/ https://www.ngu.no/emne/kvikkleire-og-kvikkleireskred https://www.aftenposten.no/norge/i/Pl8Q6/Politi-og-Uteseksjonen-bekymret-for- sentrumsmiljo-i-Oslo--Mer-vold-blant-yngre-narkoselgere http://kriminalitetsforebygging.no/slt/
52
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
https://www.aftenposten.no/verden/i/GVLRV/Svensk-politi-skulle-ta-tilbake-kontrollen-over- utsatte-bydeler-fra-kriminelle-To-ar-senere-er-situasjonen-blitt-enda-verre- http://publikasjoner.nve.no/dokument/2003/dokument2003_15.pdf https://snl.no/Figgjo_-_elv https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GewJq/Flomvann-gnager-langs-Figgjoelva http://sponset.vg.no/2015/nordisk-film-bolgen/ https://www.vegvesen.no/_attachment/291615/binary/1091137?fast_title=Skredsikringsbeho v+for+riks-+og+fylkesvegar+i+Region+vest.pdf https://www.vegvesen.no/_attachment/235017/binary/436828 https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/tekniskeiendom/vann-og- avlop/storanavassdraget/15-17374-59-helhetlig-tiltaksplan-uten-vedlegg-16457423_1_1.pdf https://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/PlanOppland/Dokumenter/lysark/COWI_Veiled er_overvann_27-sept-2013.pdf https://docplayer.me/44045736-Handlingsplan-avlopssanering-stangelandsana-sandnes- kommune-bymiljo-fjerning-av-spillvannsavlop-til-stangelandsana-og-gjestehavna.html https://www.met.no/vaer-og-klima/farevarsel-og-ekstremvaer_gml https://forskning.no/klima-vaer-og-vind/hva-er-egentlig-ekstremvaer/1567685 https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00000/NTNU- rapport_av_4__okt_859a.pdf file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/GPA24EOI/Fire%20 typer%20løsmasseskred.pdf https://kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/Hva-er-stormflo/ https://kartverket.no/Kunnskap/Klimaforskning/hva-skjer-med-havnivaet-etter-2100/ https://www.vannportalen.no/globalassets/vannregioner/rogaland/rogaland--- dokumenter/vannomrader/jaren-vannomrade/undersokelser-prosjekter-og- rapporter/2017/kartlegging-av-figgjo-og-storana_ecofact-rapport-587_uten-vedlegg.pdf
Store arrangementer https://tv.nrk.no/program/koid22000116/hillsborough https://www.nrk.no/kultur/10-ar-siden-roskilde-tragedien-1.7190689 Sykdom og epidemier https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/ https://sml.snl.no/zoonose http://pulsen.sandnes.kommune.no/2016/Documents/kommunedelplan_landbruk%202013- 2030(høringsutkast).pdf
53
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1388/IS- 2635%20Overordnede%20risiko%20og%20sarbarhetsvurderinger.pdf https://www.fhi.no/sv/influensa/influensapandemier/hva-er-en-pandemi/ https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/dette-blir-ingen-pandemi-1.634677 https://www.fhi.no/historisk-arkiv/artikler/pandemi/spm-svar-om-pandemier/ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/kp2RL/Sandnes-politiet-setter-inn-stot-mot-bestemt- ungdomsmiljo https://legerutengrenser.no/helse/epidemier Transport og logistikk https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/106-omkom-i- 2017-trafikken Statens vegvesen 2018 https://tsh.toi.no/?21292 TØI https://www.nsb.no/om-nsb/siste-fra-nsb/21-5-millioner-nsb-reiser https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-109-s-20112012/id682020/sec2 https://www.nrk.no/hordaland/fergeoppror-etter-tre-havari-pa-en-maned-1.12744043 file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/GPA24EOI/2017- 05%20Godfjord.pdf https://www.dagbladet.no/tema/hold-dere-unna-preikestolen/67234090 https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/ulykkesdata https://www.vy.no/vygruppen/presse-og-nyheter/pressemeldinger/passasjerveksten- fortsetter-for-nsb?item=2258
Ytre miljø http://www.faresedler.no/ http://www.kystverket.no/Beredskap/aksjoner/Arkiv-over-aksjoner/Full-City/ https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1126/thesis.pdf?sequence=1 https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/kulturminner-og-kulturmiljo/innsiktsartikler- kulturminner/kulturminne-og-kulturmiljo/id2076487/ http://www.ivar.no/vannkilder-og-vannverk/category685.html https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/tekniskeiendom/samfunnsplan/folkehelse- og-miljo/gronne-undervisningsomrader/elvervannmyr.pdf https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/kulturfritid/friluftsliv/parker/forvaltningsplan- for-storana-parkdraget-godkjent-i-bystyret-24042017-.pdf https://www.fylkesmannen.no/nb/Buskerud/Helse-omsorg-og- sosialtjenester/Helsetjenester/Ny-faglig-retningslinje-for-handtering-av-CBRNE-hendelser/ Økonomi og plan
54
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
https://www.sandnes.kommune.no/politikk-og-administrasjon/styringsdokumenter-og- planer/overordnede-styringsdokumenter/eldre-arsrapporter-og-okonomiplaner/arsrapport- 2016/innledning/fakta-om-sandnes/ https://ikdpforusdotcom.files.wordpress.com/2015/12/blc3a5grc3b8nn-visjonsplan-forus- rapport-20-10-2017.pdf https://www.regjeringen.no/contentassets/4e1b44eaeb314c8499d5e1428ccdf04b/brev_forsa nd_strand.pdf https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-95-S-20132014/id759298/ https://www.kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/ Turisme https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-14/id697260/sec4 https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:3293/07-00015.pdf https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Kvx1Vy/flere-angrep-mot-turister-i-marokko-ingen- knyttet-til-terror-etter-2011 Masteroppgaven «Turister på utrygg grunn»: LES https://nmbu.brage.unit.no/nmbu- xmlui/handle/11250/2464644 https://openarchive.usn.no/usn- xmlui/bitstream/handle/11250/2597758/2019_33_Horgen_web.pdf?sequence=1&isAllowed= y https://www.oblad.no/badebyen/terrormal-i-drobaksundet/s/2-2.2610-1.3848885 https://www.nrk.no/mr/viking-sky-fekk-trobbel-_-dette-har-skjedd-1.14487961 https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/4dA8pE/brann-i-turistferje-i-lysefjorden-54-personer- evakuert https://no.fjordnorway.com/reisemaal/lysebotn-i-lysefjorden-p1800623 https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/8yLVw/ikke-nok-med-fareskilt-kjerag-veien-maa-utbedres file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/K1S0IN1L/LN_DBZ. pdf file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/K1S0IN1L/LN- OPP.doc%20(58197).pdf file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/RPJ3UHPQ/2015- 03%20Trones.pdf https://no.regionstavanger-ryfylke.com/topp-attraksjoner/preikestolen file:///C:/Users/hansnor/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/GPA24EOI/Viking% 20Sky%20-%20Interim%20report.pdf Generell faglitteratur og rapporter Krav til risikovurderinger NS 5814:2008 Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen DSB 2014
55
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune Revidert 20.05.2020
Krisescenarioer 2016- risikoanalyse av varslet fjellskred i Åknes, DSB 2016 Perspektiver på samfunnssikkerhet UiS 2018 Slettan, V. Olav: Gyldendal Norsk Forlag, 2013 «Sorte Svaner» Taled 2007 Norsk kommentarartikkel Aven 2012. ROSSREG 2013 FylkesROS 2018
14.1. Figurer Figur 1: Modell prosjektorganisasjon Figur2: Hovedtrinnene i HROS-analysen Figur 3: Prosess HROS-analyse Figur 4: Geografisk inndeling av nye områder i Sandnes kommune Figur 5: Kart over Sandnes kommune Figur 6: Eksempel på kjede av uønskede hendelser Figur 7: Avhengigheten og sårbarheten av kritisk infrastruktur strøm og ekom
14.2. Vedlegg Vedlegg A- Analyseskjema for samtlige 40 DFU’er Vedlegg B- Oppfølgingsplan til HROS-analysen
56