DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd
Storgata 48 4307 SANDNES Tlf.: 51 97 47 70
Sandnes 30.11.2017
Innkalling til møte i Sandnes kirkelige fellesråd Du innkalles med dette til møte i Sandnes kirkelige fellesråd 7.12.2017 kl. 18:00 Storgata 48. Meld fra om eventuelt forfall så snart som mulig til 51 97 47 70 eller kirkevergen.sandnes@ kirken.no.
Innkalte: Rune Anda, Ludvig Bjerkreim, Tor Arvid Flokketvedt, Anne Gravdal, Einar Grindalen, Bjarte Ås Harbo, Sigrun Heskestad, Karin Røyseland Jordal, Geir Mykletun, Torhild Nødland, Liv Tone Olsen. Fra administrasjonen: Andreas E. Eidsaa jr. og Tore Henriksø
Sakliste Vedtakssaker Sak 66/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 67/17 Godkjenning av møteprotokoll fra 18.10.17 Sak 68/17 Regnskapsrapport til og med oktober Sak 69/17 Budsjett 2018 Sak 70/17 Høring om ny lov for tros- og livssynssamfunn Sak 71/17 Valg av leder og nestleder til fellesrådet for 2018
Orienteringssaker: Sak 72/17 Sammen mot 2020 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet Sak 73/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd Sak 74/17 Orientering om drift av gravlunder Sak 75/17 Orientering om kirketomt på Iglemyr Sak 76/17 Delerunde fra menighetene Sak 77/17 Skriv og meldinger Sak 78/17 Eventuelt
Vel møtt!
Geir I. Mykletun Andreas E. Eidsaa Jr Leder Kirkeverge Sandnes kirkelige fellesråd
66/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Forslag til vedtak Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 7.12.2017.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Sandnes kirkelige fellesråd
67/17 Godkjenning av møteprotokoll fra 18.10.17 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Forslag til vedtak Møteprotokoll fra 18.10.17 er godkjent.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 DEN NORSKE KIRKE Sandnes Kirkelige Fellesråd
Storgata 48 4307 SANDNES Tlf: 51974770
Sandnes 18.10.2017
Møtebok Sandnes kirkelige fellesråd Møtedato: 18.10.2017 Møtetid: kl. 18:00 Møtested: Storgata 48
Tilstede: Geir Mykletun, Rune Anda, Karin Røyseland Jordal, Sigrun Heskestad, Liv Tone Olsen, Bjarte Ås Harbo, Ludvig Bjerkreim, Maria Heskestad Lund, Torstein Caixeta Thingnæs. Fra administrasjonen: Andreas Eidsaa jr. og Tore Henriksø.
Meldt forfall: Torhild Nødland, Einar Grindalen, Tor Arvid Flokketvedt, Anne Gravdal, Per Einar Sæbbe.
Saker Sak 53/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 18.10.2017.
Sak 54/17 Godkjenning av møteprotokoll fra 6.9.17 Vedtak: Møteprotokollen fra 6.9.17 er godkjent.
Sak 55/17 Etablering av navnet minnelund på Sandnes gamle gravlund Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd ønsker å etablere en navnet minnelund på Sandnes gamle gravlund. Det gis tillatelse til å benytte navneplate med symbolbruk.
Sak 56/17 Midler til Tildelingsutvalg for kirkemusikk Vedtak: Tildelingsutvalg for kirkemusikk blir avviklet fra 1.1.18. Ordningen med at kantorene utfører forhåndsmusikken i arbeidstiden, og uten ytterligere vederlag, ligger fast.
Sak 57/17 Regnskapsrapport til og med september Vedtak: Regnskapsrapport til og med september er tatt til orientering.
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71
Sak 58/17 Sammen mot 2020 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet Vedtak: Orientering om arbeidet i samarbeidsprosjektet «Sammen mot 2020» er tatt til orientering.
Sak 59/17 Oversikt over husfellesskap i Sandnes Vedtak: Oversikten, som viser at det finnes 115 mindre fellesskap med totalt 1123 medlemmer i menighetene i Den norske kirke i Sandnes, er tatt til orientering.
Sak 60/17 Orientering om forsøk med en arbeidsgiverlinje Vedtak: Tatt til orientering.
Sak 61/17 Orientering om valgmenighet-ordningen Vedtak: Orienteringen om valgmenighetsordningen er tatt til orientering.
Sak 62/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd Vedtak: Orientering om arbeidet i Kirkelig fellesnemd er tatt til orientering.
Sak 63/17 Delerunde fra menighetene Vedtak: Tatt til orientering.
Sak 64/17 Skriv og meldinger Vedtak: 16/17 Personalsaker 17/17 Brev fra KA om Nettverk for kirkelige fellesråd 18/17 Utviklingen rundt ny kirke på Iglemyr 19/17 Innmeldinger og utmeldinger i DNK Sandnes
Tatt til orientering.
Sak 65/17 Eventuelt Ingen saker
For Sandnes kirkelige fellesråd
Geir I. Mykletun Andreas E. Eidsaa Jr. Fellesrådsleder Kirkeverge
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Sandnes kirkelige fellesråd
68/17 Regnskapsrapport til og med oktober 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Regnskapet viser ved utgangen av oktober i all hovedsak at vi har en god kontroll på inntekter og utgifter.
Fellesrådets kjerneregnskap Inntekter: 36230 Diverse inntekter -35 Lavere inntekter enn forventet. Er i sin natur vanskelig å forutsi. 36300 Leieinntekter -31 Her skal utleie av mobilmastene på Gand kirke faktureres i desember. 37100 Refusjon av sykepenger 45 Etter å ha ligget under forventet fravær er det nå et litt høyere sykefravær. 37101 Fødselspengerefusjon 52 Mer enn forventet. 38001 Tilskudd undervisning 61 Vi fikk mindre fratrekk enn fryktet for vakanse i 2016, pga. stillingsannons. 38002 Tilskudd diakoni 84 Også her har vi fått mer fra BDR enn nøkternt forventet. 38700 Tilskudd fra andre 228 Overføring for Riska gamle kirke og for ungdomslederkonferanse.
Utgifter: 30100 Lønn 130 Noe vakanse i stilling. Blant annet i barnehage i Bogafjell og Riska. 30200 Lønn til vikarer 213 Mindre sykdom og færre vikarer. 30300 Lønn til ekstrahjelp 53 Mindre sykdom og færre vikarer.
30900 Pensjonsinnskudd -383 Må ses opp mot motkonto 30902. 30901 Pensjon ekstrapremie -101 Ekstrapremie til KLP ble noe større enn forventet. Blir refundert av kom. 30902 Motkonto 632 Jfr. med 30900, 30901, 30902 og 35230. 35230 Kjøp av andeler -140 Egenkapitaltilskudd KLP
31300 Tap på fordringer 4 Svært lavt nivå på tap i 2017. Skyldes tett oppfølging av utestående. 31500 Opplæring, kurs ansatte -31 Litt mer enn budsjett som følge av utgifter til u-konferanse. Jfr. 38700. 31800 Oppvarming, lys -162 10 % høyere kostnader enn i 2016. Både økt forbruk og høyere kost kilow. 31900 Leie av lokaler -75 Dette vil jevne seg ut mot slutten av året slik at det treffer på budsjett. 31955 Felleskostnader Storgata 33 Her går vi i pluss som følge av en tilbakebetaling for 2016. 32300 Vedlikehold kirker -181 Her inngår 150 000 kr for Riska gamle kirke som er refundert. Jfr. 38700. 32302 Vedlikehold data 88 Høyere utgifter som følge av omlegging til Kirkepartner i 2017. 32600 Renhold 147 Ligger omtrent på samme nivå som 2016, og en del lavere enn forventet. 33300 Refusjon til kommune 41 Avvik skyldes periodisering over hele året. Faktureres av kommunen i des. 33500 Refusjon til menighetsråd 327 Mangler en utbetaling til Bogafjell på 333 333 kr. 33501 Refusjon sykepenger til MR 61 Litt lavere enn forventet. Skyldes lavere sykefravær blant men.ansatte i år.
Renter og avdrag: 39000 Renteinntekter -22 Lavere renteinntekter enn forventet. 35000 Renteutgifter 361 Her kommer noen fakturaer i siste kvartal. Blir litt lavere enn forventet. 35001 Renteutgifter, kompens. 371 Lavere utgifter på lån for rehabilitering. Gir tilsvarende lavere rentekomp. 35230 Kjøp av andeler -140 Sees i sammenheng med 30900. Egenkapitalinnskudd i KLP.
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Nærvær Inntekter: 36101 Salg Asfalt -449 Nærvær henger etter i føringen av bankbilag på Asfalt. Skal være en nullsum mot kjøp. 36202 Provisjon Asfalt 110 Bedre enn budsjettert som følge av bonus for 2016. 36240 Annonseinntekter -41 Her kommer salg av kalendere. 38000 Tilskudd fra staten -65 Litt lavere enn forventet. Blir oppveid av utbetaling fra Mindestiftelsen.
Utgifter: 31005 Kjøp av Asfalt 246 Ligger på nivå med fjoråret, men etter budsjett. 31199 Diverse utgifter -37 Nærvær har lagt inn kjøp av kalendere her på 36 000 kr. 31500 Opplæring, kurs ansatte -23 Nærvær hadde en studietur til Sverige i forrige måned.
Totalt ligger Nærvær 400 000 kr etter budsjett. Anslagsvis halve beløpet skyldes forsinket føring hos Nærvær av salgsinntekter som er satt i banken. De vil ventelig hente inn det meste av underskuddet fram mot nyttår.
Sykevakten Ligger i stor grad på budsjett over hele linjen uten nevneverdige kommentarer.
Balanse/Likviditet Likviditeten er god i Sandnes kirkelige fellesråd. Det antas at likviditeten vil være tilstrekkelig ved årsskiftet til nytt driftstilskudd betales ut av Sandnes kommune i første halvdel av 2018.
Forslag til vedtak Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel fellesrådet F506 201701 - 201710 Fellesrådet
Beskrivelse Hittil
Regnskap Budsjett Ifjor
INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 370 080 492 760 572 842 36000 Utleie av kirkebygg 140 334 175 805 211 673 36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 208 000 229 963 230 500 36230 Diverse inntekter 15 746 49 992 102 301 36300 Leieinntekter 6 000 37 000 28 367 Refusjoner/Overføringer 15 466 360 15 358 376 15 999 697 37100 Refusjon av sykepenger 488 092 443 040 476 454 37101 Fødselspengerefusjon 91 392 39 135 97 980 37110 Tilretteleggingmidler 80 178 51 658 62 196 37280 MVA-kompensasjon, dr.regnsk. 1 160 055 1 291 770 1 136 872 37500 Refusjon fra menighetsråd 12 136 873 12 077 610 12 215 681 37501 Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer 674 0 1 512 37502 Refusjon stillingsannonser 0 29 162 36 441 37503 Refusjon fra menighetsråd porto 37 155 25 000 27 309 37504 Refusjon fra menighetsråd, kopiering 25 293 32 500 35 563 37505 Refusjon fra menighetsråd, data 30 799 50 000 46 611 37508 Personalutgifter 0 0 251 743 37509 Ref. menighetsråd - reguleringspremie 255 148 237 500 267 109 37510 Ref. Gudstjenesteannonser 71 181 60 000 15 200 37511 Ref. menighetsråd - annet 235 335 235 000 249 613 37513 Refusjon sykevakten 231 000 241 000 233 000 37514 Ref. menighetsråd, strøm 0 0 0 37515 Ref. Byprestene 30 000 20 000 20 000 37700 Refusjon fra andre 3 414 0 0 37706 Refusjon lederkurs 165 348 125 000 163 101 37750 Refusjon fra KLP, premiefond 424 423 400 000 663 313 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale 0 0 0 37900 Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting 0 0 0 Statlige tilskudd 7 072 480 6 928 000 6 781 000 38000 Tilskudd fra staten/statlige inst 4 691 000 4 700 000 4 691 000 38001 Tilskudd fra staten/undervisning 1 241 500 1 180 000 1 157 000 38002 Tilskudd fra staten/diakoni 1 019 980 936 000 933 000 38003 Tilskudd fra staten/prostesekretær 120 000 112 000 0 Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 29 380 394 30 071 227 28 702 998 38300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting 29 380 394 29 349 227 28 702 998
reguleringspremie 0 722 000 0 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 228 345 0 50 000 38700 Tilskudd/gaver fra andre 228 345 0 0 38701 Tilskudd Aksjon dåp 0 0 50 000 SUM DRIFTSINNTEKTER 52 517 660 52 850 363 52 106 536
UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter -26 997 562 -27 760 090 -26 819 175
27.11.2017 Side 1(4) 30100 Lønn -18 048 021 -18 178 182 -17 497 991 30110 Vakttillegg -390 494 -417 231 -390 877 30200 Lønn til vikarer -155 087 -368 145 -354 337 30300 Lønn til ekstrahjelp -110 600 -163 620 -139 479 30400 Overtidslønn -8 171 -8 181 0 30500 Klesgodtgjørelse -12 454 -16 362 -16 945 30501 Telefon ansatte -212 370 -200 435 -198 671 30590 Motkonto andre godtgjørelser 121 276 147 258 142 339 30900 Pensjonsinnskudd -2 141 217 -1 758 751 -2 166 470 30901 Pensjon, ekstrapremie -1 051 072 -950 000 -1 065 999 30902 Motkto 30901/37750 632 855 0 408 801 30940 Påløpne feriepenger -2 292 478 -2 390 439 -2 251 726 30950 Trekkpliktige forsikringsordninger -86 506 -112 898 -101 896 30990 Arbeidsgiveravgift -3 243 224 -3 343 104 -3 185 924 Kjøp av varer og tjenester -6 688 831 -6 491 093 -6 438 455 31000 Kontormateriell -6 114 -12 498 -8 923 31001 Litteratur/tidsskrifter -12 889 -8 332 -6 119 31100 Forbruksvarer -154 0 -310 31150 Gaver -7 680 -12 498 -11 085 31195 Kirkelig fellesnemd -94 0 0 31196 Aksjon dåp 0 0 -123 262 31198 Arr. kostnader -4 000 -8 332 0 31199 Diverse utgifter -13 554 -12 498 -6 231 31200 Driftsutgifter -77 325 -62 490 -45 560 31201 Bevertning/representasjon -14 994 -16 664 -13 646 31202 Dåpsmateriell -10 035 -16 664 -12 640 31300 Tap på fordringer -250 -4 166 -350 31301 Porto -46 166 -37 494 -36 380 31302 Telefon -80 161 -84 986 -83 692 31400 Gudstjenesteannonser -55 657 -49 992 -39 954 31402 Stillingsannonser -19 230 -91 652 -107 943 31500 Opplæring , kurs ansatte -186 380 -154 142 -107 547 31502 Lederutvikling -85 984 -91 652 -98 236 31504 Velferdsmidler 0 -20 000 -6 877 31505 Kurs folkevalgte -19 004 -16 664 -14 547 31506 Lederkurs -151 656 -125 000 -175 432 31510 Bedriftshelsetjeneste -53 583 -41 660 -30 864 31550 Kilometergodtgjørelse -58 124 -74 988 -63 921 31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) -20 263 -20 830 -20 768 31552 Kilometergodtgjrøelse, pliktig del -9 531 -8 332 -4 359 31560 Reiseutgifter etter regning -8 778 -12 498 -10 840 31700 Reiseutgifter 0 0 -391 31800 Oppvarming, lys -791 272 -629 970 -718 542 31850 Forsikringer, bygg -197 811 -200 000 -190 082 31851 Forsikringer, ansatte -163 517 -170 000 -168 968 31853 Kopinoravgift -129 251 -120 000 -113 352 31900 Leie av lokaler og grunn -775 025 -704 256 -710 179 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. -2 226 -4 166 -3 807 31951 Kopiering -84 601 -110 000 -109 683 31952 Kommunale avgifter -200 407 -200 000 -188 092 31953 Kontigenter -196 478 -185 000 -175 828 31955 Felleskostnader Storgata -66 681 -90 000 -73 334 32000 Inventar og utstyr, kirker -10 117 -16 664 -12 554
27.11.2017 Side 2(4) 32001 Inventar og utstyr, menighetshus -800 0 0 32002 Inventar og utstyr, kontor -24 705 -41 660 -20 074 32003 Data-hardware -17 254 -41 660 -35 898 32004 Data-software -43 973 -60 000 -288 584 32202 Leie linjer -104 220 -116 648 -103 727 32204 Leie kopimaskin -86 717 -97 000 -71 722 32300 Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka -655 418 -474 924 -563 461 32302 Vedlikehold data -579 843 -491 588 -175 300 32303 Vedlikehold inventar og utstyr -72 476 -50 000 -38 625 32304 Vedlikehold ekstraordinært 0 0 -120 710 32400 Alarm -109 719 -96 500 -77 783 32600 Renhold -377 513 -524 916 -395 327 32650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst. -13 161 -8 332 -7 623 32701 Revisjon -154 200 -173 921 -171 000 32702 Honorar vikartjeneste -165 216 -158 308 -155 205 32705 Regnskapstjenester -724 626 -741 548 -719 120 Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift -6 792 532 -7 350 010 -7 077 653 33300 Refusjon til kommune 0 -41 660 0 33500 Refusjon til menighetsråd -5 357 666 -5 684 610 -5 691 000 33501 Refusjon sykepenger til MR -271 811 -332 280 -249 781 33800 Interne overføringer -3 000 0 0 34290 MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. -1 160 055 -1 291 460 -1 136 872 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale 0 0 0 33900 Kalk. utg v/komm. tj.ytinge 0 0 0 Tilskudd og gaver 6 0 0 34700 Tilskudd/gaver til andre 6 0 0 SUM DRIFTSUTGIFTER -40 478 919 -41 601 193 -40 335 283
BRUTTO DRIFTSRESULTAT 12 038 740 11 249 170 11 771 253
Renteinntekter og utbytte 92 198 114 000 117 715 39000 Renteinntekter 92 198 114 000 117 715 39001 Renteinntekter rentekomp 0 0 0 Renteutgifter og låneomkostn. -2 007 257 -2 738 543 -2 350 599 35000 Renteutgifter -1 537 436 -1 898 543 -1 847 915 35001 Renteutgifter , kompensasjon -469 821 -840 000 -502 684 Avdrag på lån -3 790 812 -3 750 000 -3 439 269 35100 Avdragsutgifter -3 790 812 -3 750 000 -3 439 269 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l -140 609 0 0 35230 Kjøp av andeler m.v. -140 609 0 0 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER -5 846 480 -6 374 543 -5 672 153
NETTO DRIFTSRESULTAT 6 192 260 4 874 627 6 099 100
INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 388 310 0 472 840 39300 Bruk av tidligere års regnskapsmessige m 388 310 0 472 840 Bruk av disposisjonsfond 0 0 217 933 39400 Bruk av ubundne fond 0 0 217 933 SUM BRUK AV AVSETNINGER 388 310 0 690 773
Avsatt til dekning fra tidl. år (underskudd) 0 0 -217 933
27.11.2017 Side 3(4) 35300 Dekning av tidl. års regnskapsm. merforb 0 0 -217 933 Avsatt til disposisjonsfond -388 310 0 -472 840 35400 Avsetninger til ubundne fond -388 310 0 -472 840 Avsatt til bundne fond 0 0 -195 600 35500 Avsetninger til bundne fond 0 0 -195 600 Overført til investeringsregnskapet 0 0 -106 800 35700 Overføring til investeringsregnskapet 0 0 -106 800 SUM AVSETNINGER -388 310 0 -993 173
Utregnet mindre-/merforbruk 6 192 260 4 874 627 5 796 700
Bokført regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 Bokført regnskapsmessig merforbruk 0 0 0
27.11.2017 Side 4(4) Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel fellesrådet 201701 - 201710 Nærvær
Beskrivelse Hittil
Regnskap Budsjett Ifjor
INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 472 887 1 824 708 1 609 503 36100 Egenbetaling 1 448 0 0 36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 6 000 0 0 36201 Salg Asfalt 799 313 1 249 800 957 755 36202 Provisjon Asfalt 633 865 524 916 627 142 36220 Arrangementsinntekter 0 0 6 000 36230 Diverse inntekter 32 261 8 332 18 606 36240 Annonseinntekter 0 41 660 0 36250 Lotteri 0 0 0 Refusjoner/Overføringer 51 186 41 660 38 716 37280 MVA-kompensasjon, dr.regnsk. 48 186 41 660 38 656 37700 Refusjon fra andre 0 0 60 37800 Interne overføringer 3 000 0 0 Statlige tilskudd 50 000 115 000 112 750 38000 Tilskudd fra staten/statlige inst 50 000 115 000 112 750 Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 600 000 630 000 660 000 38300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting 600 000 630 000 660 000 Tilskudd fra fellesråd /menighetsråd 45 772 66 656 33 996 38500 Tilskudd fra menighetsråd 45 772 66 656 33 996 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 271 391 279 955 236 807 38600 Offer/innsamlet til egen virksomhet 11 647 0 0 38700 Tilskudd/gaver fra andre 259 744 279 955 236 807 SUM DRIFTSINNTEKTER 2 491 237 2 957 979 2 691 772
UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter -1 700 332 -1 682 832 -1 450 107 30100 Lønn -1 275 540 -1 268 055 -1 085 095 30501 Telefon ansatte -8 660 -8 181 -8 660 30590 Motkonto andre godtgjørelser 3 660 7 363 3 660 30900 Pensjonsinnskudd -40 685 -40 905 -34 861 30901 Pensjon, ekstrapremie -6 206 -4 909 -6 115 30940 Påløpne feriepenger -163 096 -163 620 -140 141 30990 Arbeidsgiveravgift -209 805 -204 525 -178 895 Kjøp av varer og tjenester -1 407 814 -1 509 322 -1 543 026 31000 Kontormateriell -7 211 -4 999 -3 868 31001 Litteratur/tidsskrifter 0 -2 500 -2 251 31005 Kjøp Asfalt -1 003 885 -1 249 800 -1 038 595 31150 Gaver -2 315 -2 500 -2 290 31198 Arr. kostnader -2 000 -4 166 -6 326 31199 Diverse utgifter -44 629 -7 499 -17 242 31200 Driftsutgifter -34 343 -12 498 -18 400 31201 Bevertning/representasjon -6 338 -10 832 -9 516 31403 PR 0 -8 332 0
28.11.2017 Side 1(2) 31500 Opplæring , kurs ansatte -39 502 -16 664 -27 232 31700 Reiseutgifter -37 881 -20 830 -51 574 31800 Oppvarming, lys -12 203 -6 872 -9 347 31850 Forsikringer, bygg -1 155 -2 500 -1 142 31851 Forsikringer, ansatte 0 0 -11 632 31852 Forsikringer, transport -13 795 -12 000 -11 420 31853 Kopinoravgift 0 -6 666 -7 782 31900 Leie av lokaler og grunn -64 359 -59 990 -45 086 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. -7 949 -4 166 -6 152 31951 Kopiering -6 898 -4 999 -5 962 32002 Inventar og utstyr, kontor -22 250 -1 666 -1 502 32005 Inv./utstyr-transport -967 0 -160 519 32202 Leie linjer -8 910 -9 165 -8 787 32204 Leie kopimaskin -18 170 -14 998 -16 398 32206 Leie/leasing bil -15 644 0 -16 187 32302 Vedlikehold data -2 120 -2 500 0 32303 Vedlikehold inventar og utstyr 0 -1 666 -12 274 32305 Vedlikehold transport -14 450 -12 498 -24 222 32400 Alarm -16 413 -12 000 -11 660 32600 Renhold -18 626 -11 665 -14 369 32650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst. -1 000 0 -1 290 32701 Revisjon -4 800 -5 351 0 Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift -68 186 -58 324 -57 916 33405 Refusjon til fellesråd, data -20 000 -16 664 -20 000 34290 MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. -48 186 -41 660 -37 916 SUM DRIFTSUTGIFTER -3 176 332 -3 250 478 -3 051 048
BRUTTO DRIFTSRESULTAT -685 095 -292 498 -359 276
Renteinntekter og utbytte 11 431 9 000 9 705 39000 Renteinntekter 11 431 9 000 9 705 Renteutgifter og låneomkostn. 0 0 -114 35000 Renteutgifter 0 0 -114 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 11 431 9 000 9 592
NETTO DRIFTSRESULTAT -673 664 -283 498 -349 685
INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av bundne fond 15 644 0 16 187 39500 Bruk av bundne fond 15 644 0 16 187 SUM BRUK AV AVSETNINGER 15 644 0 16 187
SUM AVSETNINGER 0 0 0
Utregnet mindre-/merforbruk -658 020 -283 498 -333 498
Bokført regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 Bokført regnskapsmessig merforbruk 0 0 0
28.11.2017 Side 2(2) Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel fellesrådet 201701 - 201710 Sykevakten
Beskrivelse Hittil
Regnskap Budsjett Ifjor
INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 130 800 166 640 142 237 36000 Utleie av kirkebygg 0 0 260 36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 130 800 166 640 141 977 Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 1 086 000 1 060 000 1 047 000 38300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting 1 086 000 1 060 000 1 047 000 SUM DRIFTSINNTEKTER 1 216 800 1 226 640 1 189 237
UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter -714 314 -724 786 -672 050 30100 Lønn -178 569 -196 344 -171 231 30110 Vakttillegg -2 250 -4 091 -1 665 30200 Lønn til vikarer -348 584 -341 966 -327 341 30300 Lønn til ekstrahjelp -185 0 0 30500 Klesgodtgjørelse -1 500 0 -50 30900 Pensjonsinnskudd -20 009 -26 997 -18 265 30940 Påløpne feriepenger -73 927 -67 902 -69 984 30990 Arbeidsgiveravgift -89 290 -87 486 -83 514 Kjøp av varer og tjenester -110 291 -127 313 -113 608 31000 Kontormateriell 0 -833 0 31001 Litteratur/tidsskrifter -7 368 -7 332 -8 504 31150 Gaver 0 -4 166 0 31199 Diverse utgifter 0 -3 333 0 31201 Bevertning/representasjon -1 443 -5 832 -1 380 31300 Tap på fordringer -800 -2 500 -530 31301 Porto -18 000 -14 998 -18 000 31550 Kilometergodtgjørelse -65 030 -74 988 -71 486 31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) -9 412 -11 665 -9 508 31552 Kilometergodtgjrøelse, pliktig del -8 239 0 -4 200 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 0 -1 666 0 Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift -223 000 -221 332 -221 789 33400 Andel fellesutgifter -213 000 -213 000 -211 789 33405 Refusjon til fellesråd, data -10 000 -8 332 -10 000 SUM DRIFTSUTGIFTER -1 047 606 -1 073 431 -1 007 446
BRUTTO DRIFTSRESULTAT 169 194 153 209 181 791
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 0 0 0
NETTO DRIFTSRESULTAT 169 194 153 209 181 791
INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM BRUK AV AVSETNINGER 0 0 0
28.11.2017 Side 1(1) Sandnes kirkelige Balanse mot fjoråret fellesråd
201612 - 201710
Tekst IB Bevegelse UB
EIENDELER ANLEGGSMIDLER 172 061 695 -2 437 018 169 624 677 Faste eiendommer og anlegg 168 767 903 -2 387 508 166 380 395 5270000 Faste eiendommer og anlegg 163 363 285 -2 241 196 161 122 089 5270001 Riska gamle kirke 0 0 0 5270002 Gand kirke 0 0 0 5270003 Sandnes kirke 0 0 0 5270004 Lura kirke 0 0 0 5270005 Riska kirke 0 0 0 5270006 Høle kirke 0 0 0 5270007 Hana kirke 0 0 0 5270008 Høyland kirke 0 0 0 5270009 Bogafjell kirke 0 0 0 5270010 Kapell og menighetshus 5 404 618 -146 312 5 258 306 5270011 Sviland kapell 0 0 0 5270012 Julebygda kapell 0 0 0 5270013 Bogafjell menighetshus 0 0 0 5270014 Sandnes menighetssenter 0 0 0 5270030 Soma kapell 0 0 0 5270031 Sandnes kapell 0 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 2 812 497 -190 119 2 622 377 5241000 Utstyr, maskiner og transportmidler 2 812 497 -190 119 2 622 377 Utlån 0 0 0 5220000 Utlån 0 0 0 Aksjer og andeler 481 296 140 609 621 905 5200000 Egenkapitalinnskudd KLP 480 296 140 609 620 905 5210000 Aksje Kirkepartner IKT AS 1 000 0 1 000 OMLØPSMIDLER 11 222 387 3 104 612 14 326 999 Kortsiktige omløpsmidler 2 193 586 300 450 2 494 036 5130000 Kortsiktige fordringer 0 0 0 5130001 Kundefordringer 1 629 021 167 568 1 796 589 5130002 Utlån Nærvær 0 0 0 5130003 Forskuddsbetalte kostnader 255 759 -255 759 0 5130004 Annen påløpt inntekt 0 0 0 5 3 000 o ts t g o d g stat, kompensasjon 308 805 388 641 697 447 5132000 Periodiseringskonto 0 0 0 5133000 Viderefakturering 0 0 0 5140000 Forskudd lønn 0 0 0 Kasse, bankinnskudd 9 028 801 2 804 162 11 832 963 5100000 Kasse/SKF kasse er avsluttet 0 0 0 5100002 Kasse/Nærvær 12 655 8 811 21 466 , avsluttet 0 0 0 5103001 Lønn, 3260 05 88701 0 0 0 5103002 Prosjekt Asfalt, 3260 15 94314 211 119 -120 491 90 628
28.11.2017 Side 1(4) Sandnes kirkelige Balanse mot fjoråret fellesråd
201612 - 201710
5103003 Prosjekt Nærvær, 3250 23 15640 336 726 1 222 184 1 558 910 5103005 Hovedkto. 3201.43.18843 7 583 821 935 823 8 519 644 5103006 Lotterigevinstkto. 32014376134 216 635 3 021 219 656 5103009 Kirkens Sykevakt, 3260.31.61067 0 0 0 5109805 SR/3201.43.76118 skattetrekk 667 845 754 813 1 422 658 5109808 IKKE I BRUK - 0 0 0 SUM EIENDELER 183 284 082 667 593 183 951 676 EGENKAPITAL EGENKAPITAL -75 764 674 -5 521 718 -81 286 393 Disposisjonsfond -4 428 142 -388 310 -4 816 452 5560000 Disposisjonsfond, fellesrådet -875 007 -165 857 -1 040 864 5560001 Lønnssikringsfond -400 000 0 -400 000 5560002 Forsikringsfond -150 000 0 -150 000 5560003 Sykevaktordningen -634 776 -32 183 -666 959 5560004 Riska kirke/lydanlegg 0 0 0 5560005 Disp. fond/Prosjekt Nærvær -1 469 700 -340 234 -1 809 934 5560006 Disposisjonsfond, Asfalt -18 255 0 -18 255 5560007 Disposisjonsfond, trosopplæring 0 0 0 5560008 Disposisjonsfond energi -730 440 0 -730 440 5560009 Disp.fond Aksjon dåp -149 964 149 964 0 5598001 Likviditetsreserver drift 0 0 0 Bundne driftsfond -240 298 212 808 -27 490 5510000 Bundne driftsfond 0 0 0 5510001 Orgelvedlikehold, Soma kapell 0 0 0 5510002 Innvandrerarbeid -12 449 0 -12 449 5510003 Bundet driftsfond bil -32 249 17 208 -15 041 5510004 Trosopplæring ubrukte midler -195 600 195 600 0 Bundne investeringsfond 0 0 0 5550000 u d e este gs o d ed e o d kirkebygg 0 0 0 5550098 Bundne investeringsfond bil 0 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 5595000 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 5590000 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 5590001 Siste års underskudd 0 0 0 5590002 Udisponert overskudd 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 124 600 124 600 5597000 Udekket i invest.regnskapet 0 124 600 124 600 Kapitalkonto -68 555 695 -2 310 629 -70 866 324 5599001 Kapitalkonto -68 555 695 -2 310 629 -70 866 324 Udisponert resultat (hittil i år) -2 540 539 -3 160 188 -5 700 727 GJELD LANGSIKTIG GJELD -101 902 802 4 747 647 -97 155 155 Andre lån -101 902 802 4 747 647 -97 155 155 5450000 Andre lån 0 0 0
28.11.2017 Side 2(4) Sandnes kirkelige Balanse mot fjoråret fellesråd
201612 - 201710
pp y g Lindorff -6 077 500 935 000 -5 142 500 5450002 KLP 8317.51.11568 Riska -1 725 000 1 011 145 -713 855 5450003 KLP Bogafjell 8317.50.95015 -57 124 632 1 530 670 -55 593 962 5450010 KLP rentekomplån. 8317.50.26188 -36 975 670 1 270 832 -35 704 838 5450020 Periodiseringer langs gjeld 0 0 0 KORTSIKTIG GJELD -5 616 606 106 478 -5 510 128 Kassakreditt 0 0 0 5310000 Kassakredittlån 0 0 0 5310001 Skyldig avdrag 0 0 0 5310002 A konto fra kommunen 0 0 0 Annen kortsiktig gjeld -5 616 606 106 478 -5 510 128 5320000 Annen kortsiktig gjeld 0 -106 325 -106 325 5320001 Leverandørgjeld -700 551 -662 072 -1 362 623 5320002 Annen påløpt kostnad 0 0 0 5320003 Leverandør til oppfølging 0 0 0 5320020 Avsetn. kurs m.m. 0 0 0 5331401 Utg. merverdiavg. - høy sats 0 0 0 5331402 Inng. merverdiavg - høy sats 0 0 0 5331404 OU-midler avsetning -10 365 10 365 0 5331405 Forskuddstrekk -666 951 -755 707 -1 422 658 5331406 Påleggstrekk -894 -413 -1 307 5331407 Arbeidsgiveravgift -491 676 -233 551 -725 227 5331408 Inng. merverdiavg - middels sats 0 0 0 5331409 Inng. merverdiavg - lav sats 0 0 0 5331410 Utg.merverdiavg - lav sats 0 0 0 5331412 Feriepenger -2 718 372 193 849 -2 524 523 5331413 Skyldig lønn 0 0 0 5331417 Arbeidsgiveravgift feriepenger -383 294 27 121 -356 173 5337500 Fagforeningstrekk - Fagforbundet 0 0 0 5337501 Fagforeningstrekk - Delta 0 -443 -443 5337502 Fagforeningstrekk - Utdanningsforbundet -74 0 -74 5337503 Fagforeningstrekk - MFO 0 0 0 5337504 Fagforeningstrekk - Presteforeningen 0 0 0 g g Diakonforbund 0 0 0 533 506 ag o e gst e e g undervisningsforbund 0 0 0 5337507 Fagforeningstrekk - Lederne 0 0 0 g g Fellesorganisasjonen (FO) 0 0 0 5350000 Påløpne renteutgifter 0 0 0 5400000 Pensjonsforpliktelser -644 427 1 633 653 989 225 5400010 Bruk premiefond Klp 0 0 0 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -183 284 082 -667 593 -183 951 676 MEMORIAKONTI 0 0 0 Ubrukte lånemidler 0 0 0 5910000 Memoriakonto ubrukte lånemidler 0 0 0 Motkonto for memoriakonti 0 0 0
28.11.2017 Side 3(4) Sandnes kirkelige Balanse mot fjoråret fellesråd
201612 - 201710
5999901 Motkto memoriakto ubrukte lånemidl 0 0 0
28.11.2017 Side 4(4) Sandnes kirkelige fellesråd Konto: 32300 Vedlikehold og byggetjenester kirker
Alle kirker
Bilag Dato Tekst Beløp 128155 23.01.2017 Lampeholder til Soma kapell 317,60 128121 31.01.2017 Skifte slange på storkjøkken - Gand 2 059,00 128129 31.01.2017 Utarbeidelse av rammeavtale for elektrotjenester 3 586,98 128145 31.01.2017 Rep. løst orgelarmatur - Høyland kirke 2 072,00 128146 31.01.2017 Rep. lys Sviland kapell 2 072,00 128147 31.01.2017 Legge teppe på personalleders kontor 8 631,20 128140 07.02.2017 27.1 993,65 128170 15.02.2017 Rep. ventilasjon - Gand 6 613,60 128179 17.02.2017 Rep. belysning - Hana 1 036,00 128181 17.02.2017 Rep. dører - Sviland kapell 2 265,00 128239 21.02.2017 Ventilasjon barnehage - Hana kirke 10 289,60 128193 21.02.2017 Kom.avgifter 1. termin 2017 - Hana kirke 18 065,60 128221 23.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Lura kirke 7 176,00 128200 23.02.2017 Rep. brannalarmanlegg - Lura kirke 1 695,00 128216 23.02.2017 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - Gand kirke 1 295,14 128217 23.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Høle kirke 6 354,00 128218 23.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Høyland kirke 5 028,00 128219 23.02.2017 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - Hana kirke 776,70 128220 23.02.2017 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - Lura kirke 2 498,40 128222 23.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Hana kirke 7 026,00 128223 23.02.2017 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - Høyland kirke 1 053,00 128224 23.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Gand kirke 9 129,00 128236 23.02.2017 Triac i aggregat - Gand kirke 9 200,00 128241 23.02.2017 Kaste stålskap 1 220,00 128229 24.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Sviland kapell 4 272,00 128234 24.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Sandnes men.senter 4 690,00 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - sandnes 128230 24.02.2017 men.sen 585,00 128231 24.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Riska kirke 4 402,00 128232 24.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Sandnes kirke 5 053,00 128233 24.02.2017 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm 2017 - Riska gamle 8 496,91 128235 24.02.2017 Vedlikehold av svakstrøm 2017 - Riska gamle 4 840,00 128140 01.03.2017 27.1 -993,65 128255 06.03.2017 Cowi - utarbeidelse av rammeavtale 606,15 128279 09.03.2017 Sulzer pumpehåndteringsfeil - Hana 2 515,00 128300 20.03.2017 Sulzer Pumps - bytte styreskap etc. Hana 13 658,84 128290 22.03.2017 Kontroll svakstrøm 2017 - Julebygda kapell 4 100,00 128291 22.03.2017 Kontroll svakstrøm 2017 - Soma kapell 6 540,00 128292 22.03.2017 Kontroll svakstrøm 2017 - Sandnes kapell 4 168,00 128295 23.03.2017 Kontroll av styring varmepumper - Soma kapell 4 636,40 128296 23.03.2017 Montere utestikk robotklipper - Lura kirke 7 069,60 128297 23.03.2017 Fikse styring kloakkpumpe - Hana kirke 4 088,00 128298 23.03.2017 Utestikk robotklipper - Gand kirke 6 069,20 128299 23.03.2017 Nytt glass kontor - Gand kirke 4 365,60
30.11.2017 Side 1(3) 128323 31.03.2017 Skifte bereder - Soma kapell 6 984,00 128339 06.04.2017 Cowi Rammeavtale elektrotjenester 857,47 128340 07.04.2017 Rep. knust glass kontor prest - Gand 4 225,60 128359 24.04.2017 Restbet. skifte av dimmere - Lura kirke 14 540,80 128444 25.04.2017 Dugnad ute Gand kirke 4 092,00 128422 30.04.2017 Printing av rammeavtaler på elektrotjenester 2 016,80 128437 05.05.2017 Nøkkelsylinder og montering - Sandnes men. 7 100,00 128410 08.05.2017 Kostnader ved utarbeidelse av rammeavtale 258,72 128474 10.05.2017 Spyling takløp - Sandnes kirke 1 326,00 128453 19.05.2017 Tilkopling nøkkelsafe - Høle kirke 1 478,95 128454 19.05.2017 Utskifting Safetel sender - Høle kirke 5 005,00 128455 19.05.2017 Kontroll brananlegg Riska 585,00 128458 22.05.2017 Kontroll brannslokker 2017 - Sandnes kapell 405,00 128459 22.05.2017 Kontroll brannslokker 2017 - Riska kirke 210,00 128460 22.05.2017 Kontroll brannslokker 2017 - Soma 620,00 128461 22.05.2017 Kontroll brannslokker 2017 - Riska gamle 90,00 128462 22.05.2017 Kontroll brannslokker 2017 - Høle kirke 115,00 128477 22.05.2017 Anticimex Gand kirke 1.6.17-31.5.18 9 565,97 128497 26.05.2017 Justere luftmengde - Gand kirke 1 662,00 128483 31.05.2017 Kontroll brannslanger - Høyland kirke 130,00 128484 31.05.2017 Kontroll brannslanger - Høyland men.hus 841,00 128485 31.05.2017 Kontroll brannslanger - Sandnes kirke 1 484,50 128486 31.05.2017 Kontroll brannslanger - Sviland kapell 155,00 128492 31.05.2017 Arbeidsgiverkonferanse - Henriksø 2 687,50 128502 31.05.2017 Ny motorlås dør - Gand kirke 20 142,70 128500 02.06.2017 Teppefliser - Sandnes kapell 11 937,00 128513 07.06.2017 Kontroll brannslanger - Julebygda kapell 865,00 128514 07.06.2017 Kontroll brannslanger - Hana kirke 610,00 128536 15.06.2017 Kontroll brannslokker - Bogafjell kirke 350,00 128537 15.06.2017 Kontroll brannslokker - Gand kirke 2 351,30 128546 19.06.2017 Fikse dør i Gand kirke 3 558,71 128575 23.06.2017 Service og noen filterskifter Gand, Hana, Riska og Lura 31 431,60 128577 28.06.2017 Brannkontroll lura kirke 1 700,00 128579 28.06.2017 Fjerning av måke på terrasse 800,00 128610 30.06.2017 Maling til Riska gamle kirke 8 593,92 128634 19.07.2017 Kontroll brannsentral - Gand kirke 2 250,00 128482 01.08.2017 Nytt hovedkort dør - Certego 9 841,38 128667 01.08.2017 Utbedring av lekkasjepunkter - Riska kirke 2 234,00 128698 15.08.2017 Konsulenthjelp til Hanne fra Hoist 1 130,50 128717 24.08.2017 Refusjon for hovedkort Gand kirke -6 150,86 128742 29.08.2017 Tilgang mot SD-server - Gand kirke 1 515,00 128760 31.08.2017 Rep. fjernbetjening SD anlegg Høyland kirke 1 990,00 128676 01.09.2017 Korreksjon Leie av lift - Riska gamle kirke 9 940,00 128619 01.09.2017 Korreksjon Atle Ulriksen Bygg AS - Riska gamle 45 537,50 128858 01.09.2017 Ulriksen Bygg - Riska gamle 58 462,50 128696 01.09.2017 Korreksjon Rehabilitering - Riska gamle 8 912,00 128747 01.09.2017 Korreksjon Berg Malerservice Riska gamle kirke 28 592,50 128754 04.09.2017 Cowi rammeavtale elektrotjenester 273,50 128785 13.09.2017 Bøylemik. - Høle kirke 7 425,00 128801 20.09.2017 Batteri til Soma kapell 162,84 128803 21.09.2017 Nøkler til Sandnes kirke 300,00 128805 22.09.2017 Kopp blank 68,80 128806 22.09.2017 10 nøkler til Bogafjell 2 462,10
30.11.2017 Side 2(3) 128812 25.09.2017 Rep. brannalarmanlegg Julebygda 1 170,00 128867 01.10.2017 Forsinkelsesrenter Ulriksen Riska gamle 701,60 128866 01.10.2017 purregebyr - Riska gamle 155,59 128866 01.10.2017 Ekstra materialer - Riska gamle 1 620,28 128869 02.10.2017 Rapport Riska gamle 11 404,00 128868 03.10.2017 Leie av lift - Riska gamle 2 184,80 128877 06.10.2017 Spyling taksluk - Hana kirke 1 627,50 128865 07.10.2017 Ekstra materialer - Riska gamle 5 445,00 128873 17.10.2017 Vasking av Høle kirke 30 005,00 128884 23.10.2017 Bytte batteri i Safetel sender - Riska kirke 832,50 128885 23.10.2017 Kontroll av brannalarmanlegg - Riska gamle kirke 877,50 128886 23.10.2017 Frakopling av bereder - Høle kirke 1 545,21 128887 23.10.2017 Ny brannsentral - Riska kirke 32 900,00 128894 24.10.2017 Ananiassen - arbeid og utlegg 20 844,80 128897 25.10.2017 Frostfri kran - Gand kirke 6 302,40 128940 25.10.2017 Skifte vegghengt bereder - Sandnes kapell 2 400,00 128896 27.10.2017 Byggmester Ulriksen - Riska gamle 3 095,09 128900 30.10.2017 Rep. innbruddsalarm - Gand kirke 1 710,01 128926 30.10.2017 Rengjøring varmepumper Hana kirke 7 257,60 128943 03.11.2017 Mikrofon til Høyland kirke 2 089,60 128965 16.11.2017 Service av ytterdør - Riska kirke 2 690,00 128982 22.11.2017 Ny bereder og inmstallasjon - Høle 13 660,00 Sum bevegelse 673 857,30 201701 Inngående beholdning 0,00 201712 Utgående beholdning 673 857,30
30.11.2017 Side 3(3) Sandnes kirkelige fellesråd
69/17 Budsjett 2018 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Budsjett skal vedtas for følgende avdelinger for 2018: Sandnes kirkelige fellesråd – kjerneregnskap Sykevakten Nærvær
I rådmannens budsjett ble det ikke lagt opp til kutt i driftstilskuddet. En viss reduksjon/effektivisering ligger det dog inne hvert år da det ikke gis kompensasjon for prisstigning/økning i konsumprisindeks. Det gis imidlertid kompensasjon for lønnsoppgjøret.
I rådmannens forslag til budsjett lå det også inne en økning i driftstilskudd for å dekke renter og avdrag på låneopptak for følgende investeringer i 2018: 300 000 kr Utskifting av søylene i Gand kirke 20 000 kr Nytt kjøkken til Lura kirke 20 000 kr Prosjektering av toalettbygg med universell utforming til Høyland kirke.
Det har ikke vært anledning til å hente inn priser på disse prosjektene og lånetilbud enda. Det vil også være aktuelt å legge inn en søknad om lån med rentekompensasjonstiltak fra Husbanken i 2017. Ut fra dette vil det være naturlig å komme tilbake til fellesrådet på nyåret for å legge fram et endelig forslag til vedtak for et investeringsbudsjett for 2018.
Det er ikke kommet signaler om at det er gjort noen endringer i rådmannens forslag i tilskudd til kirken, i vedtaket i formannskapet den 20. november.
Budsjettet for Sandnes kirkelige fellesråd er satt opp ut fra følgende tankegang: - Inntektspostene skal være nøkternt budsjetterte slik at det fortrinnsvis ikke skal komme store overraskelser. - Utgiftspostene skal ta utgangspunkt i reelle og nøkterne behov. Den eneste posten som vi neppe vil klare å holde er vedlikeholds-budsjettet på 570 000 kr. Vi har i flere år lagt inn et ønske om å kunne styrke denne budsjettposten for rådmannen. - Det er ikke funnet rom i budsjettet for en styrking av fellesrådskontoret som sliter med for lav kapasitet i forhold til økte ambisjoner i fellesrådet. - Det er ikke funnet rom i budsjettet til å avsette penger til samarbeidsprosjekt «Sammen mot 2020». Hvis det blir overskudd i 2017-regnskapet vil det være mulig å disponere av disse midlene.
Se vedlagte budsjett-tall og kontoplan for forklaring. Ytterligere informasjon blir gitt i møtet.
Forslag til vedtak Budsjett for Sandnes kirkelige fellesråd er vedtatt.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Budsjett 2018 Sandnes kirkelige fellesråd, fratrukket trosopplæring, Byprestene og Kirkens sykevakt
2018 2017 2017 Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett Inntekter 36000 Utleie av kirkebygg 160 000 160 000 211 000 36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 230 000 230 000 276 000 36230 Diverse inntekter 20 000 20 000 60 000 36300 Leieinntekter 37 000 37 000 37 000 Brukerbetalinger, salg, avg., leieinnt 447 000 447 000 584 000
37100 Sykelønnsrefusjon 600 000 570 000 600 000 37101 Fødselspengerefusjon 710 000 138 000 53 000 37110 Tilretteleggingmidler 124 000 80 178 62 000 37280 Komp. for mva anskaffelser - dr.regn 1 550 000 1 450 000 1 550 000 37500 Refusjon fra menighetsråd 15 311 000 14 879 000 14 763 000 37501 Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer 0 674 0 37502 Refusjon stillingsannonser 35 000 14 700 35 000 37503 Refusjon fra menighetsråd porto 37 000 37 155 25 000 37504 Refusjon fra menighetsråd, kopiering 40 000 34 000 40 000 37505 Refusjon fra menighetsråd, data 50 000 40 000 50 000 37508 Ref. menighetsråd - andre personalutgifter 230 000 230 000 230 000 37509 Ref. menighetsråd - reguleringspremie 300 000 255 184 237 500 37510 Ref. menighetsråd - gudstjenesteannonser 70 000 71 181 60 000 37511 Ref. menighetsråd - annet (5 % trosopplæring) 240 000 235 335 235 000 37513 Refusjon sykevakten 248 000 231 000 241 000 37514 Ref menighetsråd, strøm 90 000 90 000 85 000 37515 Refusjon byprestene 20 000 30 000 20 000 37706 Refusjon lederkurs 0 165 348 125 000 37750 Refusjon fra KLP - premiefond 400 000 424 423 400 000 Refusjoner/overføringer 20 055 000 18 976 178 18 811 500
37900 Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting 5 600 000 5 600 000 5 800 000 Kalk. inntekt ved komm.tj.ytingsavtale 5 600 000 5 600 000 5 800 000
38000 Tilskudd fra staten/statlige inst 4 691 000 4 691 000 4 700 000 38001 Tilskudd fra staten/undervisning 1 180 000 1 241 500 1 180 000 38002 Tilskudd fra staten/diakoni 933 000 933 000 936 000 38003 Tilskudd fra staten/prostesekretær 120 000 120 000 112 000 38006 Tilskudd fra staten/kirkevalget 0 0 0 Statlige tilskudd 6 924 000 6 985 500 6 928 000
38300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting 30 686 227 29 752 394 29 349 227 38301 Tilskudd fra kommunen - reguleringspremie 1 000 000 945 031 722 000 Rammeoverføring/tilskudd fra egen komm. 31 686 227 30 697 425 30 071 227
38700 Tilskudd/gaver fra andre 0 265 000 0 38701 Tilskudd Aksjon dåp 0 0 0 Andre tilskudd, gaver, inns. midler 0 265 000 0 Sum driftsinntekter 64 712 227 62 971 103 62 194 727
Utgifter 30100 Lønn -23 188 412 -22 319 739 -22 220 000 30110 Vakttillegg -500 000 -480 000 -510 000 30200 Lønn til vikarer -450 000 -220 000 -450 000 30300 Lønn til honorar -200 000 -160 000 -200 000 30400 Overtidslønn -10 000 -10 000 -10 000 30500 Klesgodtgjørelse -16 000 -15 000 -20 000 30501 Telefon ansatte -260 000 -255 000 -245 000 30590 Motkonto andre godtgjørelser 150 000 145 000 180 000 30900 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringer -2 655 225 -2 821 855 -2 149 800 30901 Pensjon, ekstrapremie -1 300 000 -1 051 000 -950 000 30902 Motkonto 30901/37750 450 000 632 855 30940 Påløpne feriepenger -2 970 255 -2 832 000 -2 852 370 30950 Trekkpliktige forsikringsordninger -110 000 -104 000 -138 000 30990 Arbeidsgiveravgift -4 194 735 -4 120 000 -4 076 616 Lønn og sosiale utgifter -35 254 627 -33 610 739 -33 641 786
31000 Kontormateriell -12 000 -10 000 -15 000 31001 Litteratur/tidsskrifter -10 000 -14 179 -10 000 31100 Forbruksvarer 0 -154 0 31150 Gaver -15 000 -15 000 -15 000 31195 Kirkelig fellesnemd 0 -94 0 31196 Aksjon dåp 0 0 0 31197 Utgifter kirkevalg 0 0 0 31198 Arr. kostnader -15 000 -20 000 -10 000 31199 Diverse utgifter -15 000 -16 000 -15 000 31200 Driftsutgifter -75 000 -77 325 -75 000 31201 Bevertning/representasjon -20 000 -20 000 -20 000 31202 Dåpsmateriell -15 000 -10 035 -20 000 31250 Driftsutgifter kirkemusikk 0 0 0 31300 Tap på fordringer -5 000 -250 -5 000 31301 Porto -45 000 -46 166 -45 000 31302 Telefon -80 000 -99 000 -102 000 31400 Gudstjenesteannonser -70 000 -70 000 -60 000 31402 Stillingsannonser -110 000 -19 229 -110 000 31403 PR 0 0 0 31500 Opplæring , kurs ansatte -185 000 -220 000 -185 000 31502 Deltakelse i G17 og lederutvikling -110 000 -110 000 -110 000 31504 Velferdsmidler/velferdsdag -20 000 -20 000 -20 000 31505 Kurs folkevalgte -20 000 -19 004 -20 000 31506 Lederkurs 0 -151 656 -125 000 31510 Bedriftshelsetjeneste -50 000 -53 583 -50 000 31550 Kilometergodtgjørelse -90 000 -75 000 -90 000 31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) -30 000 -30 000 -25 000 31552 Kilometergodtgjørelse, pliktig del -11 000 -11 000 -10 000 31560 Reiseutgifter etter regning -15 000 -10 000 -15 000 31800 Oppvarming, lys -1 305 000 -1 260 000 -1 100 000 31850 Forsikringer, bygg -205 000 -197 811 -200 000 31851 Forsikringer, ansatte -170 000 -163 517 -170 000 31853 Kopinoravgift -130 000 -129 200 -120 000 31900 Leie av lokaler og grunn -790 000 -775 025 -768 000 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. -5 000 -2 400 -5 000 31951 Kopiering -100 000 -84 601 -110 000 31952 Kommunale avgifter -230 000 -225 000 -225 000 31953 Kontingenter -200 000 -196 478 -185 000 31955 Felleskostnader Storgata -105 000 -66 680 -90 000 32000 Inventar og utstyr, kirker -20 000 -15 000 -20 000 32002 Inventar og utstyr, kontor -50 000 -40 000 -50 000 32003 Data-hardware -50 000 -150 000 -50 000 32004 Data-software -50 000 -43 973 -60 000 32202 Leie linjer -139 000 -139 000 -140 000 32204 Leie kopimaskin -95 000 -94 604 -97 000 32300 Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka -570 000 -820 000 -570 000 32302 Vedlikehold data -751 000 -677 000 -590 000 32303 Vedlikehold inventar og utstyr -80 000 -95 000 -60 000 32304 Vedlikehold ekstraordinært 0 0 0 32400 Alarm -115 000 -115 000 -96 000 32600 Renhold -520 000 -520 000 -630 000 32650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst. -15 000 -15 000 -10 000 32701 Revisjon -195 000 -190 000 -195 000 32702 Honorar vikartjenester -190 000 -193 000 -190 000 32705 Regnskapstjenester -890 000 -868 000 -890 000 Kjøp av varer og tjenester -7 988 000 -8 193 964 -7 773 000
33300 Refusjon til kommune -50 000 -50 000 -50 000 33500 Refusjon til MR -5 706 000 -5 706 000 -5 700 000 33501 Refusjon sykepenger/fødselspenger til MR -1 061 528 -431 000 -450 000 34290 Merverdiavgift på vederlag -1 550 000 -1 450 000 -1 550 000 Refusjoner/overføringer -8 367 528 -7 637 000 -7 750 000
33900 Kalk. utg v/komm. tj.ytinge -5 600 000 -5 600 000 -5 800 000 Kalk.ut.ved komm. tj.ytingsavtale -5 600 000 -5 600 000 -5 800 000
Sum driftsutgifter -57 210 155 -55 041 703 -54 964 786
Brutto driftsresultat 7 502 072 7 929 400 7 229 941
39000 Renteinntekter 120 000 121 000 152 000 39001 Renteinntekter rentekomp 500 000 500 000 640 000 Renteinntekter og utbytte 620 000 621 000 792 000 35000 Renteutgifter -2 494 948 -2 410 410 -2 531 391 35001 Renteutgifter , kompensasjon -614 808 -707 987 -840 000 Renteutgifter og låneomkostninger -3 109 756 -3 118 397 -3 371 391 35100 Avdragsutgifter -5 012 316 -4 992 316 -4 570 403 Avdrag på lån -5 012 316 -4 992 316 -4 570 403 35200 Kjøp av andeler - Egenkapitaltilskudd KLP -140 609 Netto finansinntekter/-utgifter -7 502 072 -7 630 322 -7 149 794
Netto driftsresultat 0 299 078 80 147 39300 Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd 39400 Bruk av ubundne fond 35300 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 35400 Avsetninger til ubundne fond 35500 Avsetninger til bundne fond 35700 Overført til investeringsbudsjett Netto driftsresultat etter disposisjoner
Disponeringer Overføres fra disposisjonsfond Aksjon dåp Overføres til disposisjonsfond strøm Overføres fra disposisjonsfond Nærvær Overføres fra disposisjonfond Sykevakten Overføres til disposisjonsfond fellesråd BUDSJETT - Byprestene - 2018
2018 2017 2017 2016 Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett Regnskap Inntekter 36201 Salg Asfalt 1 300 000 1 300 000 1 500 000 1 534 155 36202 Provisjon Asfalt 600 000 680 000 630 000 696 742 36220 Arrangementsinntekter 70 000 0 98 000 36230 Diverse inntekter 100 000 80 000 10 000 42 763 36240 Annonseinntekter 0 0 50 000 36250 Lotteri 552 000 520 000 530 000 520 000 36300 Leieinntekter 0 0 0 2 622 000 2 580 000 2 720 000 2 891 660
37100 Sykelønnsrefusjon 0 0 0 37280 Komp. for mva anskaf 50 000 55 000 50 000 49 399 37700 Refusjon fra andre 0 60 37720 Refusjon nødhjelp (motpost 1144) 0 50 000 55 000 50 000 49 459
38000 Tilskudd fra staten/statlige inst. 75 000 50 000 115 000 112 750 38300 Tilskudd fra kommune 600 000 600 000 630 000 660 000 38500 Tilskudd fra menighetsråd 75 000 60 000 80 000 109 015 38700 Tilskudd/gaver fra andre 520 000 425 000 336 000 296 454 1 270 000 1 135 000 1 161 000 1 178 219
Sum driftsinntekter 3 942 000 3 770 000 3 931 000 4 119 338
Utgifter 30100 Lønn -1 700 000 -1 550 000 -1 550 000 -1 376 745 30110 Vakttillegg -2 000 -2 000 0 30501 Telefon ansatte -10 000 -10 500 -10 000 -12 594 30590 Motkonto andre godtgjørelser 5 000 4 500 9 000 6 594 30900 Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsik -55 000 -55 000 -50 000 -43 027 30901 Pensjon, ekstrapremie -7 000 -7 000 -6 000 -6 115 30940 Påløpne feriepenger -200 000 -200 000 -200 000 -177 495 30990 Arbeidsgiveravgift -260 000 -260 000 -250 000 -226 990 -2 229 000 -2 080 000 -2 057 000 -1 836 372
31000 Kontormateriell -6000 -7500 -6 000 -5 299 31001 Litteratur/tidsskrifter -3 000 -4 825 31005 Kjøp Asfalt -1 300 000 -1 300 000 -1 500 000 -1 319 300 31150 Gaver -3000 -3000 -3 000 -8 520 31198 Arr. kostnader -4000 -2000 -5 000 -6 326 31199 Diverse utgifter -20 000 -50 000 -9 000 -27 434 31200 Driftsutgifter -20 000 -35 000 -15 000 -18 400 31201 Bevertning/representasjon -7000 -7000 -13 000 -13 107 31300 Tap på fordringer 31403 PR -10 000 -3 600 31500 Opplæring , kurs ansatte -20 000 -45 000 -20 000 -33 287 31700 Reiseutgifter -30 000 -40 000 -25 000 -61 685 31800 Oppvarming, lys -15 000 -15 000 -12 000 -13 374 31850 Forsikringer Oalsgate 12 -3 000 -1 155 -2 500 -1 142 31851 Forsikringer, ansatte -11 631 31852 Forsikringer transport -14 000 -13 795 -12 000 -11 420 31853 Kopinoravgift -8 000 -8 000 -8 000 -7 782 31900 Leie av lokaler og grunn -72 000 -72 000 -72 000 -60 115 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser -12 000 -12 000 -5 000 -8 900 31951 Kopiering -7 000 -7 000 -6 000 -5 962 32002 Inventar og utstyr, kontor -5 000 -22 250 -2 000 -5 161 32005 Inv./utstyr-transport -967 0 -160 519 32202 Leie linje -10 000 -10 000 -11 000 -11 637 32204 Leie kopimaskin -20 000 -19 743 -18 000 -17 965 32206 Leie/leasing bil -18 000 -17 208 0 -19 315 32302 Vedlikehold data -2 500 -2 120 -3 000 32303 Vedlikehold inventar og utstyr 0 0 -2 000 -12 274 32305 Vedlikehold transport -15 000 -14 450 -15 000 -24 871 32400 Alarm -16 500 -16 413 -12 000 -11 660 32600 Renhold -22 000 -22 000 -14 000 -18 488 32650 Vakthold/alarmtjenester -1 000 -1 000 -1 290 32701 Revisjon -6000 -4800 -6 000 0
-1 657 000 -1 749 401 -1 809 500 -1 905 289
33405 Refusjon til fellesråd - data -20 000 -20 000 -20000 -20000 34290 Merverdiavgift på vederlag -50 000 -55 000 -50000 -48659 -70000 -75000 -70000 -68 659
Sum driftsutgifter -3 956 000 -3 904 401 -3 936 500 -3 810 320
Brutto driftsresultat -14 000 -134 401 -5 500 309 018
390000 Renteinntekter 14 000 14 000 12000 12016 350000 Renteutgifter -115 5900 Avskrivninger 9900 Motpost avskrivninger Resultat 0 -120 401 6 500 320 919
39500 Bruk av bundne fond 19315
Utregnet mindreforbruk 0 -120 401 6 500 340 234 BUDSJETT - Sykevakten - 2018
2018 2017 2017 Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett
Inntekter 36200 Salg av varer og tjenester 165500 160000 200 000 37280 Komp. for MVA 0 0 38300 Tilskudd fra kommunen 1126000 1086000 1 060 000 38700 Tilskudd/gaver fra andre 0 0 0 Sum driftsinntekter 1 291 500 1 246 000 1 260 000
Utgifter 30100 Lønn -245000 -230000 -240 000 30110 Vakttillegg -3000 -3000 -5 000 30200 Lønn til vikarer -430000 -430000 -418 000 30500 Klesgodtgjørelse -500 -300 0 30900 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringe -30000 -24000 -33 000 30940 Påløpne feriepenger -90000 -90000 -83 000 30990 Arbeidsgiveravgift -110000 -107000 -105 000 Lønn og sosiale utgifter -908 500 -884 300 -884 000
31000 Kontormateriell 0 0 -1 000 31001 Litteratur/tidsskrifter -8000 -7368 -8 800 31150 Gaver -4000 -4000 -5 000 31199 Diverse utgifter -2000 -2000 -4 000 31201 Bevertning/representasjon -5000 -4000 -7 000 31300 Tap på fordringer -2000 -1200 -3 000 31301 Porto -18000 -18000 -18 000 31550 Kilometergodtgjørelse -90000 -85000 -90 000 31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) -12000 -12000 -14 000 31552 Kilometergodtgjørelse, pliktig del -11000 -11000 31950 Avgifter, gebyrer, lisenser -1000 0 -2 000 Kjøp av varer og tjenester -153 000 -144 568 -152 800
33400 Refusjon til fellesråd -220000 -213000 -213 000 33405 Refusjon til fellesråd - data -10000 -10000 -10 000 Refusjoner/overføringer -230 000 -223 000 -223 000
34290 Merverdiavgift på vederlag 0 0 0 MVA-kompensasjon 0 0 0
Sum driftsutgifter -1 291 500 -1 251 868 -1 259 800
Brutto driftsresultat 0 -5 868 200 Netto driftsresultat 200 BUDSJETT - Investering - 2018
2018 Kontonr Tekst Budsjett Beskrivelse av tiltak
42000 Inventar og utstyr kirker 300 000 Nytt kjøkken i Lura kirke 42750 Arkitekttjenester 300 000 Prosjektering av toalett Høyland kirke 42751 Prosjektledelse 300 000 Prosjektering av nye søyler Gand kirke 42757 Betongarbeid 6 000 000 Nye søyler Gand kirke
6 900 000 Kontoplan 2016
100 Lønn Lønn 110 Vakttillegg Tillegg for høytid og helg, delt dag (organister, diakoner, kateketer, kirketjener, unntatt lederstillinger) 200 Lønn til vikarer Godkjente vikarer - betales som timelønn over lønnsseddel 300 Lønn til ekstrahjelp Ekstra arbeidskraft - engangshonorar. Stor sett menighetenes vikarer. 400 Overtidslønn Brukes i utgangspunktet ikke. Bare i nødstilfelle. Spesielt organister. 500 Klesgodtgjørelse Fast for ansatte i barnehager, kirketjenenere. 501 Telefon ansatte 500 kr per måned eller dekket telefon av arbeidsgiver. 590 Motkonto andre godtgjørelser Grunnlag for arbeidsgiveravgift for ekstra ytelser som mobil etc 600 Trekkpliktige godtgjørelse Andre ting som det må trekkes for. 800 Godtgjørelse folkevalgte Godtgjørelse til menighetsråd og fellesråd - 1.000 kr per medlem 900 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsik Arbeidsgivers utgifter til pensjon på lønn og vakttillegg. KLP og SPK - middelverdi 901 Pensjon, ekstrapremie Reguleringspremie KLP 940 Påløpne feriepenger Feriepenger for alle ansatte. 950 Trekkpliktige forsikringsordninger Opptil 200 kr per år per ansatt trekkes for forsikringer 990 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift 992 Arbeidsgiveravgift påløpne feriepenger På feriepenger 1000 Kontormateriell Alt med kontor, papir, materiell, blomster på kontoret 1001 Litteratur/tidsskrifter Vårt Land, Sandnesposten, Rushefter, Tilsynsnytt, Datatidsskrift, faglitteratur, lederlitteratur, konferansemateriell 1005 Kjøp Asfalt Betaling for Asfalt 1100 Forbruksvarer/Aktivitetsmateriell Forbruk som ikke er definert på andre poster. Brukes også av Nærvær. 1144 Nødhjelpskonto Nærvær: Hastehjelp til brukerne 1150 Gaver Blomster og gaver i forbindelse med avslutning på FR-nivå + daglige ledere. Erkjentlighetsgaver. Julegave 1197 Utgifter kirkevalg Alle utgifter til kirkevalg. Dekkes inn av tilskudd fra staten. Inneholder også støtte til menighetenes valg. 1198 Arr. kostnader Julegrantenning, arrangementskostnader (ikke annonser), rigging, lyd/lys 1199 Diverse utgifter Alt som ikke dekkes av andre konti. 1200 Driftsutgifter (Nærvær) Oblater, vin, alterlys og turer Nærvær 1201 Bevertning/representasjon Mat til Fellesrådsmøte, kafebesøk Nærvær - alt med mat 1202 Dåpsmateriell Fadderbrosjyre 1250 Driftsutgifter kirkemusikk En andel av det som kommer inn på preludering gis til Tildelingsutvalget for kirkemusikk 1301 Porto All porto for FR og menigheter 1302 Telefon All telefon for FR og menigheter. Ventelo 1303 SMS Regning fra Duplo på SMS gjennom Labora Medarbeideren 1400 Gudstjenesteannonser Hver fredag Stavanger Aftenblad 1401 Møteannonser Ved spesielle arrangement 1402 Stillingsannonser Alle medier 1403 PR All PR gjennom foldere, brosjyrer, opptrykk etc. 1500 Opplæring , kurs ansatte For alle ansatte utenom statsansatte prester, 1502 Lederutvikling Kurs for kirkeverge og ass. Kirkeverge, og ledertur 1504 Velferdsmidler Velferdsdagen 1505 Kurs folkevalgte Kurs for fellesrådets medlemmer 1510 Bedriftshelsetjeneste Avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste. Ergometri, oppfølgning, Amu-møter/psykososiale vernerunder 1550 Kilometergodtgjørelse 4,05 pr kilometer - Daglige ledere, FR, vikarer + 100 kr per bruk av Sandnes menighets bil 1551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Km-godtgjørelse inkludert i reiseregning 1560 Reiseutgifter etter regning Reiseutgifter med kvittering 1600 Reiseutgifter - oppg.pliktig Ved skatteplikt. 1700 Reiseutgifter Reiseutgifter/Taxi for HEL-konfirmanter/Nærvær bensin 1800 Oppvarming, lys Elkraft og lyspærer alle bygg, propan i Julebygda 1850 Forsikringer, bygg All forsikring - Wako 1851 Forsikringer, ansatte All forsikring ansatte - Knif 1852 Forsikringer, transport Forsikring av biler - Protector 1853 Kopinoravgift Avgift for alle menigheter, barnehager og FR 1900 Leie av lokaler og grunn All lokal-leie. Kontor: 500.000 kr, Menighetshus Høyland 160.000, Høle 30.000 P-plasser 3 stykk Flintergata 10 080 kr 1901 Leie av tomt Bogafjell 2010/2011 1950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Alle bankgebyr og avgifter 1951 Kopiering Ekstraregning på fargekopiering. Dette refunderes av menighetene 1952 Kommunale avgifter Alle kommunale avgifter, vann/renovasjon/tømming av søppel 1953 Kontingenter KA 1955 Felleskostnader Storgt. 48 Faktureres fra Lock Eiendom 2000 Inventar og utstyr, kirker Innkjøp til kirkebygg opp til 100.000 kr 2001 Inventar og utstyr, menighetshus Innkjøp til menighetshus opp til 100.000 kr 2002 Inventar og utstyr, kontor Innkjøp til kontor opp til 100.000 kr 2003 Data-hardware All hardware 2004 Data-software All software 2005 Inv./utstyr-transport Kjøp til bil 2099 Andre anskaffelser Innkjøp som skal viderefaktureres menighetene 2100 Mangfoldiggjøring Trykk 2202 Leie linjer Internett - Netpower/Lyse 2203 Datalisenser Office og andre lisenser som kjøpes/leies. Duplo og Enalyzer (18.000 kr) 2204 Leie kopimaskin Leasing av alle kopimaskiner 2300 Vedlikehold og byggetjenester kirker, kapell Generelt vedlikehold i kirkene og kapell 2301 Vedlikehold andre bygg Generelt vedlikehold i andre bygg 2302 Vedlikehold data All vedlikehold og småinnkjøp til data 2303 Vedlikehold inventar og utstyr Kirkeorgel, kirkeklokker, stemming gang i året (1 gang i året) 2305 Vedlikehold transport Nærværs biler 2400 Alarm Fastavgifter til Sandnes kommune brann/Securitas innbrudd. 2500 Materialer til vedlikehold Rene materialinnkjøp, typisk ved dugnad 2600 Renhold All renhold og utstyr (Nor-Engros salg), Leasing av Elite 2650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst. Utgifter når alarmer går. 2700 Honorar Honorar ved konserter og arrangement 2701 Revisjon All revisjon NØS 2702 Honorar vikartjeneste Vikartjenester på faktura - Primært Julebygda - Lygren. Alt annet faktureres ut. 2703 Mentor Trosopplæring 2705 Regnskapstjenester NØS 2750 Arkitekttjenester Investering 2751 Prosjektledelse Investering 2752 Byggeledelse Investering 2753 Annleggsstrøm Investering 2754 Rydding, støvsuging Investering 2755 Stillas Investering 2756 Grunnarbeid Investering 2757 Betongarbeid Investering 2758 Murerarbeid Investering 2759 Stålarbeider Investering 2760 Tømmerarbeid Investering 2761 Elektrisk-sterkstrøm Investering 2762 Blikkenslagerarbeid Investering 2763 Taktekkingsarbeid Investering 2764 Malerarbeid Investering 2765 Golvleggerarbeid Investering 2766 Sanitæranlegg Investering 2767 Ventilasjon Investering 2768 Glass/dører Investering 2769 Elektrisk arbeid/svakstrøm Investering 2770 RIB Investering Rådgivende ingeniør bygg Konsulent 2771 RIV Investering Rådgivende ingeniør VVS Konsulent 2772 RIE Investering Rådgivende ingeniør elektro Konsulent 2773 Kirkebyggkonsulent Investering 2775 Adm. utgifter Investering 2776 Konsulent Investering 2780 Byggelånsrenter Bogafjell 2800 Grunnerverv Bogafjell 2850 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg Brukes lite 3000 Refusjon til staten/statlige inst Betaling til staten/bispedømmet (Tidl. Rune Rasmussen) 3300 Refusjon til kommune Betaling til kommunen (60.000 kr til kommunen for utearealene Gand, Lura, Riska) 3400 Refusjon til fellesråd Brukes for Nærvær, sykevakten, trosopplæring for reguleringspremie, fellesutgifter 3403 Refusjon til fellesråd, porto Samme for porto 3405 Refusjon til fellesråd, data Samme for data 3500 Refusjon til menighetsråd Til menighetsråd 3501 Refusjon sykepenger til MR Overførte sykepenger for MR-ansatte 3700 Refusjoner til andre Crux eller KA - når det er lagt ut for FR 3800 Interne overføringer Går mot 7800 3900 Kalk. utg v/komm. tj.ytinge Kirkegårdsutgifter ført i kommunen - motpost til 7900 4000 Tilskudd til staten/statlige inst. Eventuelt 4290 Merverdiavgift på vederlag Momskompensasjon - skal gå i null mot 7280/7290 og føres som fordring på 21310000 4300 Tilskudd til kommunen/komm. institusj. Bevilgninger til kommunen 4400 Tilskudd/gaver til fellesråd Gaver/tilskudd andre FR 4500 Tilskudd/gaver til menighetsråd Gaver/tilskudd andre menighetsråd 4650 Overf av ofringer/innsaml. midl Offer i FR-regi til andre formål 4700 Tilskudd/gaver til andre Gaver til andre 5000 Renteutgifter Renteutgifter - alle renteutgifter med unntak av rentekomplånet 5001 Renteutgifter, kompensasjon For eksempel lån fra KLP - rehabiliteringen av kirkene for eksempel, skal gå i null 5100 Avdragsutgifter Avdrag på alle lån 5200 Utlån, kjøp av aksjer og andeler Lite brukt 5300 Dekning av tidl. års regnskapsm. merforb 5400 Avsetninger til ubundne fond Fond 5500 Avsetninger til bundne fond Fond 5600 Avsetninger til likviditetsreserven Reserve 5700 Overføring til investeringsregnskapet Intern føring 5800 Regnskapsmessig overskudd Overskudd føres på denne posten ved årsslutt. 5900 Avskrivninger Avskrivninger - bare kirker og biler nå. 6000 Utleie av kirkebygg Utleie, utenbys vielser/gravferder + Arrangement via menighetene 6001 Utleie av utstyr Tilhengeren til Nærvær 100 kr per gang 6100 Egenbetaling Egenbetaling for Nærvær ved turer og arrangement 6200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Preludering og sykevakt. Pluss bruk av kirketjener og organist i vielse/begravelse 6201 Salg Asfalt 25 kr per magasin 6220 Arrangementsinntekter Konsert nærvær 6230 Diverse inntekter Alt som ikke føres på annen konto 6240 Annonseinntekter Nærvær - buss og konserter/arrangement 6250 Lotteri Nærvær 6300 Leieinntekter Utleie buss - Nærvær / Mobilmast Network Norway 6500 Avgiftspliktig salg av varer og tj Må sjekkes med revisjonsbyrå hva momsplikten kan omfatte innen nyttår! 6600 Salg av driftsmidler Salgsinntekter 6700 Salg av fast eiendom Salgsinntekter 7000 Refusjon fra staten/statlige inst Nærvær - refusjon fra NAV/kommune etc for turer etc 7100 Sykelønnsrefusjon Fra NAV 7101 Fødselspengerefusjon Fra NAV 7110 Tilretteleggingmidler Fra NAV - for kontorpulter, for å hjelpe folk i arbeid, administrere hverdagen 7280 Komp. for mva anskaffelser - dr.regn Momsrefusjon - går mot fordring og utgiftsmoms. Skal gå i null mot 4290. 7290 Komp. for mva anskaffelser - inv.regn Momsrefusjon - går mot fordring og utgiftsmoms 7300 Refusjon fra kommunen/komm.inst Alle refusjoner fra kommune 7400 Refusjon fra fellesråd Refusjoner til fellesråd 7500 Ref. menighetsråd - lønn og pensjon Kun refusjon for lønns- og pensjonskostnader fra menighetenes egenfinansierte stillinger. 7501 Ref. menighetsråd - forbruksvarer Forbruksvarer (lys) 7502 Ref. menighetsråd - stillingsannonser Stillingsannonser 7503 Ref. menighetsråd - porto Porto 7504 Ref. menighetsråd - kopiering Kopiering 7505 Ref. menighetsråd - data Data (fast beløp pr arbeidsstasjon i menighetsbarnehagene) + refusjoner for datamaskiner/utstyr 7506 Ref. menighetsråd - hjemmePC Hjemme-PC - utgår 7507 Ref. menighetsråd - bygg Bygg 7508 Ref. menighetsråd - andre personalutgifter Forsikring, kopinor og kurs for menighetsfinansierte 7509 Ref. menighetsråd - reguleringspremie Inndekning for den reguleringspremien fra KLP - menighetsfinansierte stillinger. 7510 Ref. menighetsråd - gudstjenesteannonser Gudstjenesteannonser over 2 linjer per søndag 7511 Ref. menighetsråd - annet 5 % inndekning for trosopplæring, og andre eventuelle refusjoner fra menighetsråd. 7512 Refusjon telefon Barnehagene etc. 7513 Refusjon sykevakten Kontorleie, revisjon, regnskapsføring, lønnskjøring, telefon 7514 Ref menighetsråd, strøm MR betaler 10% av eget strømforbruk i kirker/menighetshus 7700 Refusjon fra andre Alt annet 7710 Refusjon for kursholder Når en av FRs ansatte er kursholder' 7800 Interne overføringer Går mot 3800 7900 Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting Går mot 3900 8000 Tilskudd fra staten/statlige inst Trosopplæringsmidlene fra staten 8001 Tilskudd fra staten/undervisning Støtte fra bispedømmet til 1,5 kateketstilling (Joar/Bente) 8002 Tilskudd fra staten/diakoni Støtte fra bispedømme til 4 diakonstillinger (50% på hver, Sandnes, Gand, Høyland, Riska) 8003 Tilskudd fra staten/prostesekretær Støtte til 20% prostesekretær fra bispedømmet 8005 Tilskudd fra staten kontorhold Lite i bruk 8006 Tilskudd fra staten/kirkevalget Kirkevalget 8010 Tilskudd fra NAV Nærvær 8300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting Støtten fra kommune til FR og sykevakt 8301 Tilskudd fra kommunen - reguleringspremie Refusjon for reguleringspremiekostnader offentlig finansierte stillinger. 8400 Tilskudd fra fellesråd Ved støtte fra andre fellesråd 8500 Tilskudd fra menighetsråd Ved støtte fra menighetsråd, blant annet offer til Nærvær, Offer HEL 8600 Offer/innsamlet til egen virksomhet Eget arrangement 8650 Offer/innsamlet til annen virksomhet Eget arrangement 8700 Tilskudd/gaver fra andre Gaver til nærvær og andre 9000 Renteinntekter Renteinntekter 9100 Bruk av lån Kostnader ved låneopptakelse 9200 Mottatte avdrag på utlån Hvis vi låner ut penger 9300 Bruk av tidligere års regnskapsmessige min Føring av underskudd påfølgende år. 9400 Bruk av ubundne fond Fond 9500 Bruk av bundne fond Fond 9600 Bruk av likviditetsreserve Reserve 9700 Overføringer fra driftsregnskapet Ved investering 9800 Regnskapsmessig merforbruk Ved årsslutt 9900 Motpost avskrivinger Føres mot annen 3900 51000000 Kasse/SKF Egen kasse 51000002 Kasse/Nærvær Nærvær kasse 21020000 Postgiro Ikke i bruk 21030000 Bankkonto, 3260 05 07450 Ikke i bruk 21030001 Lønn, 3260 05 88701 Ikke i bruk 21030002 Prosjekt Asfalt, 3260 15 94314 Asfalt 21030003 Prosjekt Nærvær, 3250 23 15640 Nærvær 21030005 Hovedkto. 3201.43.18843 Hovedkonto 21030006 Lotterigevinstkto. 32014376134 Lotterikonto 21098005 SR/3201.43.76118 skattetrekk Skattetrekk 51300000 Kortsiktige fordringer Bør være i null :) Uten kid 21300001 Kundefordringer Automatisk reskontro Med kid 51310000 Kortsiktig fordring Stat Momskompensasjon - skal gå i null mot 7280/7290 og føres som fordring på 21310000 22410000 Utstyr, maskiner og transportmidler Egenkapital/Stående verdi av biler 22700000 Faste eiendommer og anlegg Stående verdier 22700001 Riska gamle kirke Stående verdier 22700002 Gand kirke Stående verdier 22700003 Sandnes kirke Stående verdier 22700004 Lura kirke Stående verdier 22700005 Riska kirke Stående verdier 22700006 Høle kirke Stående verdier 22700007 Hana kirke Stående verdier 22700008 Høyland kirke Stående verdier 22700009 Bogafjell kirke Stående verdier 22700011 Sviland kapell Stående verdier 22700012 Julebygda kapell Stående verdier 22700013 Bogafjell menighetshus Stående verdier 22700014 Sandnes menighetssenter Stående verdier 22700030 Soma kapell Stående verdier 22700031 Sandnes kapell Stående verdier 53200000 Annen kortsiktig gjeld Gjeldskonto 23200001 Leverandørgjeld Autopay 23200020 Avsetn. kurs m.m. Bevilgede midler til utsatte stabsturer og kurs 23314004 OU-midler avsetning Opplæringsmidler som skal til KA 23314005 Forskuddstrekk Forskuddstrekk 23314006 Påleggstrekk Påleggstrekk - ved mishold av lån av ansatte 23314007 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift, betales terminvis hver andre måned 23314012 Feriepenger Avsetning 23314013 Skyldig lønn Ved forskuttering av neste års lønn, for eksempel proste-støtte 23314017 Arbeidsgiveravgift feriepenger Avsetning 23900000 Premieavvik Ikke i bruk 54000000 Pensjonsforpliktelser Avsetning til pensjon, betales KLP terminvis for ansatte og SPK for prester 24100000 Ihendhaverobligasjonslån Ikke i bruk 24300000 Sertifikatlån Ikke i bruk 24500000 Andre lån Interne lån 24500001 Opplysningsvesenets fond To lån - Riska og Hana - Forvaltes av DNB Nor 24500002 Kommunekreditt 1 lån - Riska 24500003 KLP Bogafjell 1 lån - Bogafjell 54500010 KLP kommunekreditt rentekompensasjonslå1 lån - Rehabilitering 25100000 Bundne driftsfond Egenkapital fellesråd 25100001 Orgelvedlikehold, Soma kapell 50.000 kr til framtidig vedlikehold av orgel 25100002 Innvandrerarbeid 12.449 kr til innvandrerarbeid. 25300001 Ubundne investeringsfond Ikke i bruk 25500000 Bundne investeringsfond Ikke i bruk 25500198 Bundne investeringsfond bil Ikke i bruk 25600000 Disposisjonsfond, fellesrådet Ikke i bruk 25600001 Lønnssikringsfond Fond til dekning ved lønnsmessige utfordringer (400.000) 25600002 Forsikringsfond Fond til dekning av egenkapitalforsikring - 150.000 kr 25600003 Sykevaktordningen Avsetning av overskudd - ca 1 million 25600004 Riska kirke/lydanlegg Ikke i bruk 25600005 Disp. fond/Prosjekt Nærvær Nærvær 25900000 Akkumulert eldre underskudd Ikke i bruk 25900001 Siste års underskudd Føres ved underskudd 25980001 Likviditetsreserver drift Ikke i bruk 25980002 Likviditetsreserver kapit Ikke i bruk 25980005 Uindekkede tiltak kap.bud Ikke i bruk 25990001 IB Kapitalkonto Mellomregningskonto 25990010 Salg av fast eiendom Ikke i bruk 25990011 Nedskrivning av fast eien Ikke i bruk 25990015 Nedskrivning invent./utst Ikke i bruk 25990020 Bruk av midler ekst. lån Ikke i bruk 25990030 Avdrag sosiale utlån Ikke i bruk 25990031 Avdrag forsk. trygdeytels Ikke i bruk 25990032 Mottatte avdr. utbedr.lån Ikke i bruk 25990033 Mottatt avdr. næringslån Ikke i bruk 25990034 Mottatt avdr. etabl.lån Ikke i bruk 25990039 Avskrivning utlån Ikke i bruk 25990100 Aktivering fast eiendom Ikke i bruk 25990102 Aktivering utstyr/maskin Ikke i bruk 25990113 Avdrag eksterne lån Ikke i bruk 25990130 Utlån sosial Ikke i bruk 25990131 Utlån forsk. trygdeytelse Ikke i bruk 25990133 Utlån næringsformål Ikke i bruk 25990134 Utlån etableringslån Ikke i bruk 29100000 Ubrukte lånemidler Penger som er lånt opp og som fortsatt ikke er i bruk. 29200000 Andre memoriakonti Ikke i bruk 29500001 Bruk av likviditetsreserv Ikke i bruk 29999001 Motkonto ubrukte lånemidl Ikke i bruk 29999002 Motkonto momskompensasjon Ikke i bruk 29999005 Motkonto bruk likv.reserv Ikke i bruk 99999999 Feilkonto Ikke i bruk Sandnes kirkelige fellesråd
70/17 Høring om ny lov for tros- og livssynssamfunn 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Regjeringen har lagt ut til høring en ny lov for tros- og livssynssamfunn.
Kulturdepartement informerer om følgende: Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale forslagene i høringsnotatet Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, KUD 2017.
Til hvert forslag er det henvist til de aktuelle kapitlene og paragrafene i høringsnotatet. Der er forslagene utfyllende beskrevet. Høringsinstansene gir uttrykk for sin mening ved å krysse av om de er enig eller uenig i det enkelte forslaget. I tillegg blir de spurt om de mener det aktuelle forslaget er viktig/uviktig - eller om de ikke har noen bestemt oppfatning om det.
Det er ikke nødvendig å ta stilling til eller kommentere alle forslagene.
Til hvert forslag er det også et kommentarfelt. Her er det mulig å skrive inn synspunkter, forbehold og kommentarer.»
Kirkevergens vurdering: Det er positivt at det gjøres tiltak med mål om å modernisere og forenkle lovverket, samt å selvstendig- gjøre Den norske kirke fra staten. Samtidig er det viktig at DNK sitt særpreg, størrelse og mangfold blir ivaretatt i den nye loven.
Et av de store spørsmålene er hvor fokus settes i loven. Den lokale menighet er kirken for den enkelte innbygger. Høringsnotatets forslag om kun to organer, hvorav oppgavene i det ene – sognet – ikke beskrives, vil kunne svekke sognet som kirkens grunnleggende enhet og folkekirkens bærende prinsipp.
I lovforslaget legges det færre oppgaver til menighetene, og myndigheten til å bestemme gis til Kirkemøtet. Det trenger ikke bety at fokus endres fra lokalt til sentralt nivå, men det åpner for det. Ved å legge mer myndighet til Kirkerådet og bispedømmerådsnivå, så vil det kunne bety mindre myndighet til det lokale nivå. En side-effekt er at fellesrådene kan forsvinne, og at flere av oppgavene løftes til bispedømmenivå.
For å sikre lokal forankring, god kommunikasjon, deltakelse og betalingsvilje fra kommunene, bør sognets roller, oppgaver og finansieringsstruktur sikres og beskrives på en langt bedre måte.
Et annet stort spørsmål er hvor finansieringen av kirken skal komme fra. Skal det være en deling mellom kommune og stat som i dag, eller skal alt komme fra staten. Faren er også her at det ved en 100 % sentral finansiering så vil det bli mindre bindinger og kontakt med kommunen. Dette tror vi er uheldig da det er viktig å ha et lokalt engasjement for kirkebyggene og for arbeidet som skjer i byggene. Vi tror også at en finansiering via kirkerådet kan føre til en sentralisering av en del av oppgavene. Dette tror vi kan svekke det lokale engasjementet og eierskapet.
Høringsforslaget tar utgangspunkt i tankene fra Nettverk for kirkelig fellesråd. Fellesrådet inviteres til å debattere dette forslaget til høringssvar som både er en utfylling av skjemaet, samt en verbaldel som legges inn som påfølgende kommentar.
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71
Forslag til vedtak Sandnes kirkelige fellesråd sender inn sitt høringssvar i tråd med vedlagte dokument.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 SPØRRESKJEMA PÅ KULTURDEPARTEMENTETS HJEMMESIDE
WWW.REGJERINGEN.NO/2572665
Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen Vikt Ikke Ikke Kommentarfelt ig ig viktig relevant Til departement 1 Dagens tre lover erstattes med X X en felles lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Kap. 6,8,18 og §1 2 Lovens formål skal være å X x understøtte tros- og livssynssamfunn 3 Tros- og livssynssamfunn skal x være sammenslutninger for felles utøvelse av religiøs tro eller sekulært livssyn 4 Dagens ordning om barns x x Vil kunne ta bort muligheten til å tilhørighet til tros- og komme i kontakt med familier for å livssynssamfunn oppheves tilby trosopplæring / dåp 5 Det settes minstekrav om 500 x x Kravet til antall er satt for høyt. medlemmer over 15 år for å få 150 er trolig et mer passende tall tilskudd/bli registrert 6 Krav om antall kan oppfylles ved x x at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap 7 Det gis hjemmel i loven for å x x fravike antallskravet i særlige tilfeller
1
Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen Vikt Ikke Ikke Kommentarfelt Intern NKF ig ig viktig relevant Til departement kommentar 8 Må være registrert for å kunne x x tildeles vigselsrett, jfr. kap 7 og 19, §§ 3 og 4,§12 9 Staten overtar kommunenes x x Dette er naturlig ut fra finansieringsansvar til tros- og at Dnk er underlagt livssynssamfunn utenom Den særlige krav fra lovgiver norske kirke 10 Tilskudd til T&L samfunn utenfor x x Unaturlig å stille et slik krav Dnk skal beregnes utfra medlemsantall over 15 år.
11 Tilskudd til T&L utenfor Dnk skal x x Dnk sitter med et ekstra ansvar for å Usikker her endres tilsvarende tilskudd til Dnk kunne gi et landsdekkende tilbud, og for å holde vedlike historiske bygg. 12 Tilskudd til investeringer til x x kirkebygg i Dnk fra før 1900 skal ikke være med i beregningsgrunnlaget for andre T&L 13 Tilskudd til oppgaver i Dnk på x x vegne av det offentlige skal ikke være med i grunnlag for å beregne tilskudd til andre T&L 14 Tilskudd til Dnk som følger av Dnk x sin særlige stilling, skal ikke inngå i grunnlaget for tilskudd til andre T&L 15 T&L skal kunne nektes tilskudd x dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros-
2
og livssynsfrihet Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen Vikt Ikke Ikke Kommentarfelt Intern NKF ig ig viktig relevant Til departement kommentar 16 Fylkesmannen skal ha ansvar for x x registrering og tilskudd, samt føre tilsyn med virksomheten 17 Fylkesmannen myndighet etter x x loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete 18 DnK skal ha et eget kapittel i den x x nye felles-loven 19 Det skal overlates til Kirkemøte å (x) (x) Det generelle svar er ja. Dette er Spørreskjema er fastsette nærmere bestemmelser betinget av at det i loven blir utformet slik at det er om kirkens organisering, kirkelig fastlagt hvilke oppgaver som vanskelig å svare på inndeling, kirkelige organer og tilligger soknet og at ordningen dette spørsmålet fordi valg til disse. med fellesråd fortsatt gis svaret er betinget av lovhjemmel. hvilken utforming som gis av §10. Her vises det til tilleggskommentar i fritekstfeltet til slutt 20 Det skal overlates til Kirkemøte å X fastsette bestemmelser om kirkebygg 21 Kirkemøte skal fastsette om X x forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov skal gjelde for Dnk 22 Kirkemøte skal bestemme om x x Ja til at kirken kan innføre Enten bør begge medlemmer skal betale medlems-kontingent, men nei til rettssubjektene ha medlemskontingent at ikke soknet har samme mulighet til dette eller rettighet som kirkemøte her. ingen.
3
Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen Vikt Ikke Ikke Kommentarfelt Intern NKF ig ig viktig relevant Til departement kommentar 23 Bestemmelsen om at soknet og x x Men soknets oppgaver må Den norske kirke er selvstendige forankres i lovtekst og ordning rettssubjekter skal videreføres med fellesråd må fortsatt forankres i loven som en del av soknets organer 24A Dagens økonomiske modell med x x kommunal og statlig finansiering videreføres 24B Staten skal overta det ansvaret x x Dette er særdeles viktig. som kommunene i dag har for å finansiere Dnk 25 Vigselsrett for T&L samfunn x x videreføres
26 Den lokale kirkes ansvar for x x gravplassdrift og forvaltning skal videreføres som normalordning 27 Fylkesmannen skal etter søknad x x Kirken bli umyndiggjort slik dette fra kommunen kunne treffe er formulert i loven. vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen 28 Det ansvar som bispedømmet i x x dag har etter gravferdsloven, overføres til de enkelte fylkesmenn
4
Menigheten er kirken
Den norske kirke må fortsatt være en lokalt aktiv og levende folkekirke som er landsdekkende. Kapittel 3 i den nye loven skal erstatte dagens kirkelov. Det er dermed av helt avgjørende betydning at kirkens virksomhet lokalt gjenspeiler at det er menighetene som er kirken.
Lovforslaget legger opp til at det sentrale rettssubjektet (Kirkemøte) blir videreført og at soknet som grunnenheten i kirken fortsatt skal være eget rettssubjekt. Dette er en ordning som i dag har bred støtte både i menighetsråd og i Kirkemøte.
Videre legger lovforslaget opp til at Kirkemøte som representant for Den norske kirke som det sentrale rettssubjektet, gis tilnærmet uinnskrenket myndighet til å gi nærmere bestemmelser om kirkens organisering og virksomheten til alle kirkelige organer. Ettersom lovforslaget definerer både ett sentralt rettssubjekt og ett lokalt rettssubjekt for hvert sokn, er det uakseptabelt at balansen mellom disse ikke ivaretas i loven. Dette er to selvstendige rettssubjekt og dermed kan ikke Kirkemøte som organ for rettssubjektet Den norske kirke ha myndighet over soknet og menighetsrådet som organ for soknet. På denne bakgrunn må rammen for soknets oppgaver og myndighet fastlegges i loven på samme måte som rammen for Kirkemøtets oppgaver og myndighet fastlegges i loven. En slik praksis vil også være i samsvar med føringene i grunnlovens § 16. Dette må være den rammen for det positive element som ligger i at det nå lages en rammelov for kirken, der kirken selv får anledning til å fastlegge sine ordninger og organisering.
For å synliggjøre og understreke at det er menighetene som er kirken, så må kapittel 3 i den nye loven ivareta følgende punkter:
1. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn.
2. Etableringen av ordningen med kirkelige fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en
5
måter som sikrer at slike fellesorgan kan videreføre et helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av menighetene i de tilfeller menighetene selv ønsker dette. Dette er avgjørende både forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser.
3. En særlig mangel mangel ved lovforslag og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5000 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelige fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løsninger. De dokumenterte erfaringene med fellesrådene som arbeidsgiver, tilsier at denne ordningen sikres mulighet for videreføring også av denne grunn.
4. Kapittel 3 må også utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til § 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. Slik forslaget nå et utformet, kan det se ut som intensjonen nettopp er å få til en endring i retning av en klar nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kirken. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil igjen være helt vitalt for å sikre en videreføring av det lokalekirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være en del av. Lovforslagets forslag til § 12 svekker ytterligere grunnlaget for en offentlige finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området.
5. Høringsnotatet omtaler kirkene både utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Utforming av loven må sikre en sammenheng mellom lokal styring og eierskap. Lovforslaget slik det foreligger nå, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette vil svekke grunnlaget for lokalt eierskap og kunne lede frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som verken er ønskelig eller tjenlig.
6
HVA SKAL MENIGHETSRÅD OG FELLESRÅD MENE OM FORSLAG TIL NY LOV OM TROS- OG LIVSSYNSAMFUNN?
Innledning:
Dette skriv er ment som en mulig hjelp til å kommentere utkastet til lov om tros- og livssynssamfunn og tilhørende høringsnotat. Dokumentet fra departementet er svært omfattende. På vegne av Nettverk for kirkelige fellesråd - NKF - har vi valgt å fokusere spesifikt på de delene av både høringsutkast og lovforslag som har spesifikt fokus på Den norske kirke - Dnk.
I tillegg til å fremheve de konkrete veivalg som ny lovtekst legger opp til, er der en rekke viktige og omfattende konsekvenser av det nye lovforslaget om ikke er utredet eller omtalt i høringsnotatet.
Formålet med dette notat er å gi et innspill til alle Fellesråd (FR) og Menighetsråd (MR) som her er utfordret, med hensyn til synpunkter og konkrete forslag til tekst i tilknytning til høringen. Det vil naturligvis være opp til det enkelte om de ønsker å benytte hele eller deler av dette notatet som grunnlag for sitt høringssvar. NKF mener at der er viktig at alle MR og FR svarer individuelt og derigjennom synliggjør lokalkirkens perspektiv på det nye lovforslaget.
Kulturdepartementet har lagt opp til 2 måter å svare på i høringen. På hjemmesiden til departementet ligger det et ferdig strukturert svarskjema med til sammen 28 punkter/tema som det kan krysses av på, enig/uenig, samt angivelse av temaets viktighet. På hvert spørsmål er det også mulighet til å legge inn eventuelle kommentarer. I tillegg er det mulig å legge inn en egen og lenger sammenhengende i eget felt til slutt i spørreskjemaet. Det er denne løsningen som anbefales som mest hensiktsmessig og minst arbeidskrevende.
Den andre muligheten er den tradisjonelle der det sendes inn et konkret svar på de tema/problemstillinger som det enkelte FR/MR ønsker å kommentere. Dette notatet er særlig beregnet på denne måten å gi et høringssvar på, men notatet kan også være et greit grunnlag for å fylle ut det spørreskjema som departementet har laget på hjemmesiden sin. Departementet svarskjema gjenspeiler hele bredden av lovforslaget og en ide kan kanskje være å fylle ut skjemaet på nettet og supplere dette med et eget svarbrev i tillegg på de tema som er mest sentrale for Dnk. Dette gir også mulighet til å fange opp og gi en tilbakemelding på de veivalg/konsekvenser av ny lov som ikke er omtalt høringsnotatet samt gi en mer helhetlig oppfatning av forslaget til ny lov.
1
Noen hovedspørsmål i høringsnotatet Generelt: Understøttelse av trossamfunn og felles rammelov
I Grunnloven heter det: «kirkens ordning fastsettes ved lov» I det foreliggende lovutkast er det fastlagt at soknet skal være et rettssubjekt og kirkemøte skal være et rettssubjekt. Med dagens organisering betyr det at vi får ca. 1.200 rettssubjekt på lokalt nivå (soknene) og ett rettssubjekt på nasjonalt nivå (kirkemøte) som loven skal regulere. Samtidig følger det av lovutkastet at alle beslutninger vedrørende organisering og oppgavefordeling skal fastlegges av kirkemøte. Det lokale rettssubjekt er i loven ikke tildelt noen oppgaver utover muligheten til å organiserer gravferds-virksomheten. Det fremstår som påfallende at loven fastlegger at soknet skal være eget rettssubjekt uten at det i loven gis noen rettigheter og ansvar til det samme rettssubjektet. Kirkemøte har med andre ord faktisk myndighet til ikke å tildele det lokale rettssubjektet noen form for oppgaver og myndighet. Resultatet blir en åpenbar ubalanse mellom soknene som representant for lokalkirken og kirkemøte, til tross for at det i samme lovforslag slås fast i § 9 at soknet er den grunnleggende enheten i kirken. En utforming av loven som forutsetter at det sentrale rettssubjektet skal ha myndighet til alene å fastlegge oppgavene og myndigheten til det lokale rettssubjektet, fremstår som uakseptabelt. Det vil være fullt ut mulig å fastlegge i loven at soknene skal ha samme hovedoppgaver som i dag uten at dette reduserer kirkemøte sin frihet med hensyn til fremtidig organisering av kirken.
Samtidig må intensjonen om å overføre ansvaret for å organisere kirken til kirken selv, ønskes velkommen. Loven bør ikke fastlegge organisatoriske element i kirken utover å gi lovhjemmel til de lokale og det sentrale rettssubjektet. I § 15 står det: « Hvert sokn skal være betjent av en prest, hvert prosti av en prost og hvert bispedømme av en biskop». Her legges det klare føringer med hensyn til kirkens organisering og låser strukturen langt på vei til dagens virkelighet. På dette området synes ikke lovgiver å ha tillit til at kirkemøte selv kan bestemme.
Det viktigste hovedgrepet er at man nå får en samlet lov for tros og livssynssamfunn der Den norske kirke får et eget kapitel (3) og lovgivningen for Dnk reduseres fra 41 til 9 paragrafer. Riktignok finnes enkelte paragrafer nå i andre kapitler (f.eks. spørsmålet om Politiattest). Høringsnotatet har en gjennomgående intensjon om det offentliges ansvar for å understøtte tros- og livssynssamfunns virksomhet som en positiv drivkraft i samfunnet, skal videreføres. Realitetene når man kommer til utforming av loven, er at det gir det offentlige redusert økonomisk ansvar for kirken. Et eksempel på dette er at tilskudd til trosopplæring ikke er nevnt som et ansvar for staten. Dette gjelder i begge de økonomiske alternativer. En rammelov gir kirken stor frihet til å organisere og strukturere seg selv. I seg selv er dette både et riktig og godt prinsipp. Dagens kirkelov har en detaljert oppstilling på hvordan kirken skal organiseres og oppgaver fordeles. En rammelov alene etterlater en positiv mulighet men også et betydelig vakuum fram til kirken har besluttet hva type organisering som skal erstatte dagens virkelighet. Lokalkirken med fellesråd og menighetsråd forvalter i dag den klart største delen kirken. Her snakker vi om:
- 5000 ansatte i fellesrådene med tilhørende lønns- og pensjonsrettigheter. - 75 % av kirkens økonomi. - Omfattende avtaleverk mellom kirke/kommuner og andre juridiske relasjoner.
2
- Over 7.000 folkevalgte som leder 1200 sokneråd og 400 fellesråd..
Fremtidens løsninger på disse elementene skal kirken vedta, men dette er krevende og vil ta noe tid. Tidsrammen fram til 01.01.2020, blir åpenbart for kort, og utfra alminnelige prinsipper og ikke minst respekt for de 6.500 personene som omfattes av disse endingene, så må kirken få tid til å utrede og beslutte det som er påkrevd og det kan ikke skje på 1- 2 år.
Innledende sammenfatning:
NKF deler departementets forslag om å samle tros- og livssynssamfunn i en felles lov og at det innenfor denne rammen er laget en egen rammelov for Dnk. Utfordringen ligger i at det nå fremmes forslag om at Dnk kan få en rammelov uten at en rekke sentrale problemstillinger som dette utløser verken er omtalt eller utredet. Denne svakheten er såpass graverende at det reiser spørsmål om ikke loven må utsettes frem til kirken har fått anledning til selv å utrede disse problemstillingene. Alternativt må loven utformes slik at tryggheten om at soknet som grunnenhet i kirken blir styrket.
Utforming av kapitlet om Den norske kirke
Det avgjørende vil nå være utformingen av kap. 3 « Om den norske kirke». Til dette kapitlet og til sammenhengen mellom utformingen av kapitlet og finansieringsordning må hovedvekten legges. Valg av finansieringsordning vil gi omfattende føringer på en del andre viktige tema. Det er derfor viktig å se både på de direkte virkningene av valg av finansieringsordning og de indirekte føringene som dette valget vil innebære. Alternativene for finansieringsmodell er:
a) Dagens ordning med delt ansvar mellom stat og kommune b) All offentlig finansiering fra staten.
I begge alternativene legges det opp til at kirkemøte får anledning til å vedta innføring av en medlemsavgift. Det er også viktig å merke seg at begge forslag som er lagt fram om fremtidig finansiering (helstatlig eller fortsatt kommune og stat) forrykker balansen mellom kirkens lokale og synodale elementer. I §9 lovfestes soknet, men soknet gis ikke innhold eller oppgaver. Soknenes status som handlende subjekt, eller som ansvarlig organ for virksomhet, blir ikke synlig. Det vil kun være kirkemøtet som kan vedta hvilke oppgaver soknet kan få. Videre legges det opp til at det er kirkemøtet som skal avgjøre om der skal være fellesråd eller ikke og eventuelt andre organer Dnk skal ha. Soknet har dermed ikke lenger hjemmel til på egen hånd å videreføre ordningen med kirkelige fellesråd.
I § 10 3.ledd sies det at Kirkemøtet ikke kan treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å gjøre. Kommentar: Hva betyr egentlig dette så lenge det ikke definert hva soknet eller andre organer skal gjøre?
Finansieringsspørsmålet handler ikke bare om å velge mellom dagens modell eller en ny helstatlig modell. Et annet viktig tema som har stor betydning gjelder det fremtidige omfanget av den offentlige finansiering uavhengig av hvilken av de to
3 foreslåtte modellene som velges. I lovteksten er formuleringene som fastlegger de offentlige finansieringsforpliktelsene, utformet slik at de offentlige overføringene vil bli lavere enn de er i dag. Konkrete formål som undervisning/trosopplæring, konfirmantarbeid, diakoni, kirkemusikk samt administrative ressurser for å drive menighetsarbeid utover å avholde gudstjenester og kirkelige handlinger, er tatt ut av loven. Loven gir dermed ikke konkrete føringer på at dette er kirkelige formål som skal utløse offentlig finansiering. Dette forholdet er ikke omtalt i høringsnotatet og det er heller ikke gjort noen analyser av hva konsekvensene vil bli av å gjøre disse endingene. Her risikerer kirken å miste betydelige midler i forhold til dagens situasjon og stab på menighetsnivå vil bli direkte berørt. Trolig dreier dette seg alene om flere hundre millioner kroner i reduserte overføringer.
I tillegg er det naturlig å henlede oppmerksomheten på det forhold at flere kommuner i dag bevilger større summer til kirken enn det som de er pålagt i gjeldende lov. Ved valg av en helstatlig modell, vil denne type overføringer fra offentlig sektor mest sannsynlig forsvinne som et direkte resultatet av at det eventuelt velges en helstatligfinansieringsmodell.
Videreføring av dagens finansieringsordning (Stat og kommune).
NKF vil påpeke at den såkalte videreføring av dagens finansieringsordning med statlig/kommunal finansiering i realiteten er endret vesentlig både ved nedbygging av paragrafen om kommunenes utgiftsforpliktelser (nåværende §15) og ved «fjerning» av kirkelig fellesråd som lovfestet organ. Dette betyr at logikken bak dagens lovgivning som ivaretar helheten ved at staten og kommunenes rolle er definert i samme lov ikke nødvendigvis blir eller kan videreføres. Her kan Kirkemøtet innenfor en ny rammelov, gi oppgavene med å være kontaktledd mot kommunene til et annet organ på et annet nivå.
Når det gjelder dagens §15 som fastlegger kommunens utgiftsforpliktelser, så kan den sammenlignes med den nye § 12, og da ser det slik ut:
Oppgaver I Ny Kommentar dag lov Bygging, vedlikehold og drift av OK OK §12 5.ledd i lovforslaget kirker Anlegg og drift av gravplasser OK Nei Tas inn i gravferdsloven. Budsjettforslag fra soknet. Kirkemøte kan etablere ny gravplassmyndighet Lønn kirketjener, klokker og OK OK Men begrenset til gudstjenester og kirkelige organist/kantor handlinger. §12, 5. Ledd i lovforsalget Daglig leder kirkelig fellesråd OK Nei §15, 1.ledd, pkt c i dagens lov er fjernet Driftsutgifter til menighetsråd, OK Nei Begrenset til det som er påkrevd for å adm./kontorhold gjennomfør gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilstrekkelig administrativ hjelp er et uttykk som kan tolkes på så mange måter. I verste fall som over. Driftsutgifter til fellesråd, OK Nei Fellesråd ikke medtatt i forslag til ny lov. Dagens adm./kontorhold lovgivning §15, 1.ledd pkt d Lokaler, utstyr og materiell konf- OK Nei Dagens lov §15, 1. Ledd pkt e oppl. Fjernet i nytt lovforslag
4
Kontorhold prester OK Nei Dagens lov §15, 1. Ledd pkt f. Fjernet i nytt lovforslag Kirkelig undervisning (FR budsjett) OK Nei Dagens lov §15, 2.ledd fjernet i nytt lovforslag Diakoni OK Nei Samme som over Kirkemusikk OK Nei Kun til gudstjenester og kirkelige handlinger Som over Andre kirkelige tiltak i soknene OK Nei Som over Understøtte gjennomføring av OK OK Begrenset til gudstjenester og kirkelige gudstjenester og tilhørende handlinger administrasjon Dagens lov §15, 3.ledd
Her ser vi dramatikken som er innebygget i ny lov. Det kommunale ansvaret er nå tydelig begrenset til å understøtte finansiering av kirkebygg og gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger. Alt menighetsliv utover dette har ikke kommunene lenger noe ansvar for. Denne endringen/avgrensningen gjelder i begge finansieringsmodeller.
Ettersom lovforslaget hjemler kun offentlige tilskudd til prestetjenesten, kirkebygg og gudstjenester /kirkelige handlinger er det nærliggende og tenke seg at trosopplæring, diakoni, kultur, daglig ledelse osv. fort bli henvist til kirkens mulighet/hjemmel for å pålegge medlemsavgift. NKF vil mene at noe av suksessen med kirkelig fellesråd ikke minst skyldes samhandlingen med kommunene. Der bør være åpning for at dette samspillet også kan etableres på interkommunalt nivå, men fortsatt i en akseptabel nærhet til det kommunale forvaltningsnivå. Det er imidlertid rimelig grunn til å hevde at lovutkastet legger opp til en tilsiktet nedbygging av kommunens forpliktelser.
En kommunal finansiering er en garanti for en lokal kirke. Denne ordningen er et særlig uttrykk for folkekirketenkning.
Som folkekirke har kirken et oppdrag som strekker seg utover det og i smal forstand å være et trossamfunn. Som folkekirke skal vi være en kirke som er en samfunnsbygger i lokalsamfunnet, en positiv samfunnsaktør som bidrar til bedre levekår for alle som bor der. Vi skal bidra til inkluderende og trygge lokalsamfunn der det er trygt og godt å vokse opp, å leve livet og å bli gammel. Gjennom det omfattende arbeid som gjøres gjennom hele uken i kirken med musikk, kunst og kultur, trosopplæring, diakonale møteplasser, åpne barnehager, kor, speiding, klubbarbeid osv. bidrar kirken til at lokalsamfunnet blir et litt bedre sted å bo. Dette gjør vi best i et tett samspill med den lokale kommune og sivilsamfunnet lokalt. NKF mener at det vil være avgjørende for kirkens posisjon i samfunnet lokalt, at partipolitikere i kommunene har finansieringsansvar og derigjennom aktivt må forholde seg til, sette seg inn i, og mene noe om kirkens virksomhet. Kirken er en viktig alliert i det lokale samfunnsbyggende arbeidet.
En lokal finansiering garanterer i større grad en lokal kirke. NKF mener at det vil være enklere for en sentralisert maktutøver å kutte finansiering som fører til nedleggelse av stillinger og kirkebygg, enn om lokalpolitikerne bestemmer. En lokal ordning muliggjør en finansieringsordning som tar hensyn til lokale forhold. I mange kommuner finansieres mer enn det som er lovpålagt fordi kommunen ser at det generer frivillighet og samfunnseffekten er stor. En får mye igjen for hver krone som kirken får tildelt. Dette gjelder for eksempel diakonstillinger. I tillegg kan nevnes at vi
5 fra statlig side ofte hører at kommunal finansierings- og forvaltningsansvar gir en mer effektiv ressursutnyttelse, blant annet fordi man kan ta høyde for lokale forhold.
Svært mange mennesker opplever en sterk tilknytning og stolthet over kirkebyggene som går langt ut over medlemskapet i Dnk. Kirkebyggene har en funksjon som omfatter langt mer enn å være et gudstjenestested og arena for et trossamfunn. Det kan bare nevnes kirkebyggets verdi som samlingssted ved ulykker eller katastrofer hvor folk samles til lystenning, fellesskap, stillhet og ettertanke. Befolkningens tilknytning til kirkebyggene i lokalsamfunnet gjør det derfor naturlig at kommunen har finansieringsansvaret.
Helstatlig finansiering
En helstatlig finansiering av Dnk vil dra kirken i en sentraliserende retning. Alt beslutningsfokus vil ligge sentralt og som konsekvens vil dette bidra til å svekke den lokales kirkes handlingsrom og handlingsfrihet.
De direkte endringene som foreslås vil bli dramatiske for soknene, men de er de samme for begge finansieringsmodellene. I tillegg til at kommunene ikke lenger vil ha et finansieringsansvar for kirken, vil denne endingen også medføre at hele konseptet om en «kommunal kirke» vil bli svekket i et omfang som gjør det unaturlig for kommunene å opprettholde andre typer relasjoner med kirken og kirkelige aktiviteter. Den dynamikken som det ligger til rette for å utvikle samarbeidsrelasjoner mellom kommune og kirke på i dag, utover lovpålagte områder, vil med stor sannsynlighet bli borte.
En omlegging der staten overtar det kommunale ansvaret for å understøtte kirken, vil også støte på en serie av andre type utfordringer. I dag varierer de kommunale tilskuddene betydelig. Dette skyldes en rekke ulike forhold. Summen som kommunene tilfører kirken til drift nasjonalt, er ca. 3,7 milliarder eksklusivt støtte til trosopplæring. Hvordan har staten tenkt at kirken skal håndtere den problemstillingen som oppstår når dette beløpet skal komme fra staten og skal fordeles nedover til soknene. Dersom summen fordeles med likt tilskudd pr. medlem, så kan det skape store endringer lokalt i det enkelte sokn. Direkte nedlegging av aktiviteter og tilhørende oppsigelser i en god del menigheter, vil det være liggende å tro blir resultatet. Eller har staten tenkt at det skal etableres et tilskuddssystem for å opprettholde dagens tilskuddsnivå lokalt. Som nevnt, dagens kommunale finansieringsramme til drift er ca. 3,7 milliarder. I tillegg kommer ca. 1,0 milliard til investeringer fra kommunene. (2015) Fjerning i loven av en rekke formål som i dag er kommunalt ansvar å finansiere, vil naturligvis redusere denne rammen. Det er naturlig å tro at staten vil være nøye med å gjennomføre en slik reduksjon basert på at ansvaret i loven er endret. Dette har ikke Departementet omtalt eller regnet på. I alle fall ikke slik at vi som leser premissene for den nye loven, kan se det.
I dagens overføringer ligger der et ukjent beløp som gjelder formål som ligger på utsiden av dagens § 15, der kommunene etter eget ønske har gått inn og tatt et ansvar. Denne summen vil staten med stor sannsynlighet også fjerne. Den samlede effekten av disse to forholdene, kan bli betydelig.
6
Departementet har hatt som intensjon og ikke forrykke den gjeldende balanse mellom ulike elementer i kirkeordningen. ( jfr s. 72). Det kan se ut til at det fremlagte lovforslag kommer i skade for å gjøre det motsatte av det de selv hevder å ha som intensjon.
Kirkens organisering
Soknene lovfestes, men uten innhold og oppgaver. Slik forslaget foreligger, vil ikke soknet ha mulighet til uten videre å innlede et juridisk forpliktende samarbeid på tvers av sokne-grenser slik de har i dag. Nesten alle menigheter i kommuner med mer enn ett sokn, har slike samarbeidsrelasjoner i dag. Skal de få en slik mulighet, så er det betinget av et eget vedtak i kirkemøte.
Soknenes subjektstatus som handlende eller organiserende er usynliggjort til fordel for et aktivt handlende nasjonalt rettssubjekt. Dette blir særlig tydelig i det som sies om kirkelige fellesråd. Det legges opp til at det er det nasjonale rettssubjekt som bestemmer om det skal være fellesråd eller ikke og eventuelt hvilke andre organer Dnk skal ha. Soknet består i dag av to organer på samme forvaltningsnivå, menighetsråd og fellesråd. Fellesrådet påtar seg oppgaver på vegne av menighetsrådet, men er ikke overordnet soknet.
Fellesrådsmodellen har vært og er en suksess og at de samsvarer med det lovgiverne har tenkt. IRIS-rapporten bekrefter fellesrådenes funksjon og berettigelse. Suksessen er at kirken er blitt profesjonell innenfor personalforvaltning, økonomiforvaltning, bygningsforvaltning, gravferdsforvaltning. Det er, de fleste steder, høyt nivå. Kirken har aldri hatt så god kompetanse på disse områdene før, og det var det kirkeloven vi har dag skulle sørge for å få på plass. Så profesjonell at noen ikke liker det. Dermed har fellesrådene blitt et tyngdepunkt i kraft av sin kompetanse som noen synes er vanskelig. IRIS-rapporten slår faktisk fast at det fungerer. Forslaget til ny lov åpner for at der er kirkemøtet som skal bestemme om der skal være fellesråd eller ikke.
Samtidig foreslås det i §14 at hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop. Dette forslaget låser på den ene side organisering av deler av kirkens organisasjon, mens det på den annen side åpner for en diskusjon om organisering av andre områder av kirken. Etter NKF s oppfatning burde man åpne for en full gjennomgang av kirkens organisering inklusive prestetjenesten herunder også en felles arbeidsgiverlinje.
Arbeidsgiveransvar, finansiering og organisering
Høringsnotatet går etter NKF sin oppfatning langt i å argumentere for at kun en full statlig finansiering vil muliggjøre en felles arbeidsgiver. Argumentasjonen for dette er mangelfull. NKF vil ha som utgangspunkt at en så stor organisasjon som Dnk må basere sin virksomhet på flere inntektskilder – ikke bare en. En slitesterk fremtidig kirkeøkonomi bør kunne basere seg på både statlig , kommunal og frivillig økonomi fra medlemmene. NKF vil se det som en kritisk mangel ved høringsnotatet at det overhodet ikke berører konsekvenser for kirkens 6500 tilsatte med fellesråd eller menighetsråd som arbeidsgiver i dag – både knyttet til å ikke lovfeste kirkelig fellesråd og ved total omlegging av finansiering.
7
Kirkebygg
Høringsnotatet omtaler kirkene både ut fra eierskap, forvaltning og økonomi Lovforslaget fastholder at soknet «eier» kirken, Det overlates imidlertid til KM å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av bygget. Fellesrådet er ikke lenger et lovpålagt organ og det legges opp til en sentralisert eiendomsforvaltning. Etter NKF s oppfatning medfører eierskap også visse juridiske rettigheter. ”Den som eier må også styre” må være prinsippet.
Konsekvenser av å åpne for sentralisering av kirkebyggforvaltningen og frata soknene som kirkeeier ansvaret for egne bygg er ikke utredet. Hvorvidt dette vil gi en bedre forvaltning framstår som en udokumentert påstand. Høringsnotatet følger ikke opp Stortingsflertallets anmodningsvedtak om statlig tilskudd. Sentralisering framstår som løsningen på et økonomisk problem.
Gravferdsfeltet
Lovforslaget viderefører kirkelig gravferdsansvar som en hovedmodell, men foreslår at fylkesmannen gir hjemmel for kommunal overtakelse dersom kommunen ønsker dette. Ikke lovfesting av fellesråd medfører også at det i forslaget er soknene eller det organ Kirkemøte bestemmer som skal sende inn budsjettsøknad og forvalte gravferdsdriften.
NKF vil påpeke at dette er sårbart for den virksomhet kirkelig fellesråd har bygget opp og ønsker tydeliggjort i lovverket hvilket organ som på kirkens vegne har ansvar. Det er et ønske at vi også kommenterer forslagene for andre livssynssamfunn.
Konklusjon og framdrift.
NKF mener lovforslaget legger sterke føringer av maktfordelingskarakter på bordet og staten bør avstå fra å intervenere i kirkelig organisering slik lovforslaget legger opp til før det er oppnådd bredere enighet internt i den norske kirke. Det er uforsvarlig å legge opp til så vidtrekkende endringer med så mange spørsmål som er mangelfullt utredet, og en utsettelse av hele lovforslaget bør vurderes.
Soknet som eget rettssubjekt må sikres den selvstendighet som tilkommer det å være eget rettssubjekt. Menighetene er kirken og dette må den nye loven gjenspeile.
For NKF´s styringsgruppe, Stavanger, Bergen og Oslo, 20.11.2017
Geir I. Mykletun, leder Lars Kristian Stendahl Gjervik Jørn Lemvik Einar O. Iversen
8
Sandnes kirkelige fellesråd
71/17 Valg av leder og nestleder til fellesrådet for 2018 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Det skal hvert år velges en ny leder og nestleder av Sandnes kirkelige fellesråd. Valgperioden er for 2018.
Forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag til vedtak.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Sandnes kirkelige fellesråd
72/17 Sammen mot 2020 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Arbeidet i samarbeidsprosjektet Sammen mot 2020 går videre i de tre gruppene for ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet. Siden sist har det vært møter i ressursgruppene for ungdomsarbeid og frivillighet. Referatene ligger vedlagt.
Det gis mer informasjon i møtet fra utvalgene.
Forslag til vedtak Orientering om arbeidet i samarbeidsprosjektet «Sammen mot 2020» er tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 REFERAT FRA MØTE I RESSURSGRUPPA FOR FRIVILLIGHET, SANDNES 2020
Mandag 06.11.17 i Lura kirke
Tilstede: Ellen Wassbø (MR Riska), Ommund Nordgård (MR Gand), Gerd Irene Sønderland (MR Lura), Margrete Børsand (frivillighetskoordinator Gand), Wenche Skjørestad (DL Riska/Høle), Pekka Malde (DL Bogafjell) og Margaret Berland (DL Lura), Meldt forfall/ikke til stede: Torstein Skretting (DL Hana), Torhild Nødland (Fellesrådet), Sigbjørn Stangeland (Bogafjell).
1. Dagens bibelord & bønn v/Margaret
2. Gjennomgang og drøfting av «svar fra menighetene». Stab og menighetsråd ble spurt om å svare på følgende spørsmål: - Hva motiverer til frivillighet? - Hvordan organiserer og tilrettelegge for frivillighet? - Hva er menighetens sterkeste side når det gjeler frivillighet?
Her er svarene:
1. Hva motiverer til frivillighet?
- Fest for de frivillige - Gjøre ting i sammen - Å ha/få innflytelse på det som blir gjort. Være delaktig / få eierskap - Sosialt miljø, bli kjent med andre - Være en del av et fellesskap
- Meningsfylte oppgaver og anerkjennelse for jobben, - Reelt behov, utgjør en forskjell - Resept for det gode liv. - Utrustning og nådegaver, bidrar der en er god. - Gjøre de tingene hvor en føler en hører hjemme /bli brukt til de rette tingene - Bidra med egne evner og kunnskap - Å bli sett for det arbeidet man gjør, også de som ikke alltid er i fokus - Bruke sine evner, gjøre ting man liker - Personlig utvikling
- Ha folk som leder an, ikke få for stort ansvar - Positiv stab - Tydeliggjøring av resultat
- Ønske om en god plass for barn og unge blir sett - Gjøre noe for barn og unge - Egne barn motiverer
- Kall - Gjøre mennesker til disipler - Formidle egen tro
- At en ser et behov - At det gir tilhørighet - At det oppleves meningsfylt - God helse – sunnere og bedre liv om folk ser deg
2. Hvordan organisere og tilrettelegge for frivillighet? - cellegruppene er med å arrangerer gudstjenester - melde seg til sangtjeneste (unger, kor) - Unge hjelpeledere blir involvert i gudstjenestearbeid og søndagsskole slik at de kommer. - når en melder seg på leir/aktivitet så velger en tjenesteområde (for eksempel bake) - involvering i gudstjenesten f.eks. konfirmantene, kor - 10-møte før gudstjenesten
- opplæring og veiledning - konkretisere arbeidsoppgaver - oppgavebeskrivelse - stab tilrettelegger, tar hovedansvar og administrer - Har tjenestegrupper på enkelte områder - hjelpeledere/mellomledere er med å være ledere for de yngre - synliggjøre behov, f.eks på trosopplæringstiltak - tar de frivillige med i hele prosessen, også planleggingsfasen - Sektorleder for de ulike tjenestegruppene, med person i stab som kontaktperson - Organisere de frivillige på nett - Faddere fra stab for hver frivillige
- frivillighetsfest/sette pris på de frivillige - Takke på en konkret måte når noen slutter i en tjeneste - Respekt for folks fritid - Lederkurs/utrustning (og for unge ledere f.eks. SLUSH, MILK) - Kurs/inspirasjonssamlinger - Frivillighetskoordinator, lønna eller frivillig - Et eget utvalg, medarbeiderteam, som drifter frivilligheten og ser på helheten - Vi har organisasjonskart som viser hvem som er ansvarlig for hvilke grupper som består av frivillige. En fra MR sitter i disse utvalgene. - Synliggjøre behov - Knytte sammen frivillige og ansatte - Verdsette dem som er i tjeneste
3. Hva er menighetens sterkeste side når det gjelder frivillighet? - At vi har definerte områder i staben for hvem som blir spurt om forskjellige ting. At folk dermed ikke blir spurt flere ganger - Frivillighetsfest/medarbeiderfest - Lederdøgn - Cellegruppene er med på gudstjenestene - Bønneuker, forbønn, sjelesorg - Fokus på den enkelte (bli sett og verdsatt) - Vi er grunnlagt på de frivilliges innsats - Involvering - Stab og frivillige drar sammen - Stor takhøyde - God organisering, veiledning og opplæring - Respekt for de frivillige sin fritid - Hjelpe med å se resultater, skrive historien for dem - Skape engasjement - Skape eierskap - Mestringsglede - Anerkjennelse og respekt for de frivillige - Mangfold er en styrke - Mange frivillige som trives, det har en smitteeffekt - Klare mål i handlingsplan/årsplan - Visjon og verdier - Fellesskap/tilfredshet - Oppgavebeskrivelser - De frivillige opplever at menigheten er viktig for mange
Vi ble enige om å arbeide videre med punkt 1 på neste møte.
3. Margrete deler erfaringer fra stillingen som frivillighetskoordinator i Gand Margarete fortalte om sitt arbeid og om sitt besøk i Vågsbygd menighet. Gand har en frivillighetsdatabase over alle frivillige som viser hvilke oppgaver den enkelte vil være med på. I samtalen som fulgte kom det fram følgende: - Det er begrenset hvor mange en person kan følge opp. På frivillighetskonferansen sa Bengt Norbakken at en person maks kan følge opp 25-30 frivillige - De ulike gruppene har en kontakt i staben, liste over hvem som har ansvar for hvem - I Vågsbygd menighet hadde de 6 team som bestod av barn, unge og eldre. De var med på gudstjenesten hver 6. uke og fordelte oppgavene seg imellom. - Noen har team for ulike tjenester (klokkere, kirkeverter…..), en leder for hvert team, organiserer seg selv - En samling vår og høst for alle frivillige som er med i gudstjenestene. Kort samling før de ulike tjenesteområdene går i grupper og fordeler søndagene seg imellom. - Viktig med legge til rette for at frivillige kan bytte dag. Det ideelle er at de bytter dag med noen andre.
4. Frivillighetskonferansen i Gand. Hva tar vi med oss videre? - Hovedledere, sektorledere – jevnlig kontakt med menighetsrådet. Vi sender gjerne referater på kryss og tvers – bedre å møtes ansikt til ansikt. I Vågsbygd inviteres hver sektor med sektorleder og ansatt i vedkommende sektor til menighetsrådet en gang i året. I tillegg møtes sektorledere sammen med AU en eller to ganger pr. semester. - Viktig å skape en kultur hvor frivillige rekrutterer frivillige. Det er VÅR menighet. De frivillige skal ikke hjelpe de ansatte. - Finnes det et A – B – C lag i kirken? Hvis ja – hvordan kan vi viske ut skille? Begynne med oss selv, måten vi omtaler ansatte og frivillige. - Tilbakemelding fra samme nivå. Oppmuntring osv. fra en frivillig til en annen frivillig - Unngå overforbruk av enkeltpersoner. - Det er ikke en leders jobb å motivere, men å skape et miljø der medarbeiderne motiverer seg selv. Hvordan gjør vi det? - Hva med å endre benevnelse på en tjeneste? I Gand har hovedleder i søndagsskolen fått tittelen rektor. Andre har t-skjorter med ulike farger.
5. Agrando, videreutvikle databasen i Medarbeideren Arbeidet er i gang. Ellen, Ommund og Torstein har deltatt på et møte.
6. Veien videre. Målet er å lage et dokument/«verktøykasse»/frivillighetsdokument. Vi jobber videre med svarene «Hva motiverer til frivillighet» på neste møte. Finne gode formuleringer, samlebegrep, evt. nye punkt …….
Neste møte onsdag 14. mars kl. 18.00-19.30 i Gand kirke.
Ref. Margaret Referat fra møte i Ressursgruppe for ungdomsledere 24. oktober kl. 19.30-21.00
1. Informasjon fra ungdomsmenighetene. God informasjon fra de enkelte menigheter i nettverket.
2. Lederkonferanse 2018 - 28-30. September blir datoen i uke 39. - Det er sendt en søknad om prosjektmidler til Stavanger bispedømmeråd - De menighetene som ønsker å arrangere det hos seg neste år melder tilbake om det. Det bør være et sted med litt fasiliteter og teknisk opplegg for å slippe for mye innleie. - Bogafjell ungdomsmenighet har allerede vist interesse.
3. Stillferdig ungdomsarbeid. Innledning ved Helge Kristoffersen. Trenger unge mennesker mer stillhet i ungdomsarbeidet?
Dette er en spennende tanke som bør testes ut. Høyland menighet blir utfordret til å teste dette ut til neste gang for å se hvordan et slikt tilbud blir mottatt blant ungdommen.
4. Hva vil vi framover. Vi jobber videre med case. Samt presentasjon av den strategisk tenkningen og arbeidet i den ungdomsmenigheten der man har møte.
5. Follow me Er det aktuelt for oss i prostiet? Det er et spennende konsept.
6. Neste møte Neste møte blir tirsdag 23. Januar kl. 1930 i kjelleren i Hana kirke. Case fra Hana.
Ref. Andreas E. Eidsaa Jr. Sandnes kirkelige fellesråd
73/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Siden forrige fellesrådsmøte har det vært avholdt et nytt møte i kirkelig fellesnemd, den 20.11.17 på Forsand. Søknad fra kirkelig fellesnemd ble da vedtatt for oversendelse til kommunal fellesnemd, jfr. vedlegg, med et søknadsbeløp på 1 305 000 kr. Dette skal dekke utgifter til arbeidet i kirkelig fellesnemd samt en 50 % stilling som prosjektleder.
Forslag til vedtak Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71
DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd
Sandnes Fellesråd
Fellesnemnda for nye Sandnes
Deres ref.: Vår ref.: Vår sakshansamar.: Arkivkode: Dato: 17/00016-004 Siv Fossan 013 21.11.2017
SØKNAD OM OMSTILLINGSMIDLAR TIL SAMANSLÅING AV FELLESRÅDA I SANDNES OG FORSAND
Omstilling for Forsand og Sandnes I følgje kyrkjelova skal det vera eitt fellesråd i kvar kommune. Med samanslåing til nye Sandnes kommune frå 01.01.20 må òg fellesråda gjera det same. Forsand sokn som er både sokneråd og fellesråd skal slå seg saman med Sandnes Fellesråd og til saman bli ei ny eining. Samanslåinga av dei to fellesråda vil møta mange av dei same utfordringane som Nye Sandnes kommune, og vil omhandla både fellesråd, sokneråd, tilsette, folkevalde, brukarar og andre samarbeidspartnarar.
I omstillingsarbeidet er det mange oppgåver som må løysast, og ein er avhengig av eksterne ressursar for å få dette gjort.
I desember 2015 ga Kommunal og moderniseringsdepartementet ut eigen rettleiing for kommunar som skulle slå seg saman. Her blir det slått fast at, sitat:
« Utgifter til sammenslåing av kirkelige fellesråd dekkes innenfor departementets støtte til dekning av kommunenes engangskostnader i reformen»
Status Det er oppretta Fellesnemnd for nye Sandnes fellesråd. 2 representantar frå Sandnes, 2 frå Forsand, 1 geislig og ein representant frå kommunal fellesnmend. Det vil òg bli partsamansett utval der organisasjonane er representerte. Kyrkjeleg fellesnemnd har hatt 3 møter. Forsand sokneråd og Sandnes fellesråd har gjort like vedtak i forhold til fullmakt for nemnda. (Sandnes Fellesråd sak 47/17. Forsand sokneråd sak 20/17)
Fellesrådet Fellesrådet har forvaltningsansvar for kyrkjer og gravplassar, og er elles eit organ med oppgåver innan administrasjon og forvaltning. Før kyrkjelova frå 1996 var det kommunane som var kyrkjekasse og kommunestyret var kyrkjestyre. Etter kyrkjelova (96) er sokna eigne rettsubjekt og kyrkjeleg fellesråd blei oppretta for å representera sokna. Kyrkjeleg fellesråd blei eit nytt lovfesta organ som tok over dei oppgåvene kommunane før hadde hatt.
Konsekvensen av dette er at det blei bygd opp kyrkjeleg administrasjon med same standard som annan offentlig forvaltning.
Til informasjon tek me med utdrag av kyrkjelova § 14 der Fellesrådet sine oppgåver er lista opp:
§ 14.Kirkelig fellesråds oppgaver.
DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd
Sandnes Fellesråd
Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen.
Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) - - - g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring.
Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i § 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte.
Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet.
Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd.
0 Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 27 mai 2016 nr. 17 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 532).
Kommunen sitt ansvar for kyrkja etter kyrkjelova av 1996 er definert i § 15:
§ 15.Kommunens økonomiske ansvar.
Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester.
Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.
Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.
Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.
Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.
DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd
Sandnes Fellesråd
Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens § 50.
Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. 0 Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).
Koordinering av omstilling – prosjektleiar I rettleiinga «Kirkelige fellesråd og kommunesammenslåing» blir ein oppfordra til å tilsetja prosjektleiar for å sikra at samanslåinga blir ein god prosess. Skal dette bli gjort på ein tilfredstillande måte må det tilsetjast prosjektleiar i 50% stilling i 2 år.
50% stilling er ikkje mykje, men det er stipulert ut frå at dei fleste system og arbeidsformer handlar om å utvida Sandnes sine system til å gjelda Forsand.
Forsand er som før skrive eittsokn kommune der fellesråd og sokneråd er samanfallande. Forsand sokn blir det tiande soknet i Sandnes og fellesrådsbiten blir ein del av Sandnes Fellesråd.
Konsekvensar Kyrkja ønskjer at omstillinga blir drive som eit skikkeleg og forsvarleg arbeidsgjevarprosjekt. Får ein ikkje økonomi til å driva prosessen vil det ha konsekvenser både for sjølve omstillinga og for drifta av kyrkjeleg fellesråd. Det er viktig for omstillinga at det er nok kapasistet/kompetanse til å sikra ein kvaltitetsmessig god prosess. Dette skal legga grunnlag for ein god organisering i framtida. Den vanlege drifta av fellesråda blir skadelidande om ein må prioritera dette opp mot omstillingsoppgåver.
Konklusjon Me står framfor eit omfattande arbeid for å få to verksemder saman til ein. Det er lite erfaringar og erfaringstal på oppgåver knytta til dette, men vår vurdering er gjort ut frå dei samanslåingsprosessar me har tilgang til. Det blir aldri rett å samanlikna heilt, men det gjer oss ein indikator på kva som fungerer. Erfaringar frå andre er at det er lett å underestimera kostnaden.
Samla kostnad er estimert til kr. 1.305.000,- Korleis desse kostnadane er fordelt går fram av budsjett med kommentarar som ligg ved.
Til samanlikning har Stavanger – Rennesøy – Finnøy fått 2,5 mill i omstillingsmidlar.
Venleg helsing
Geir Mykletun Leiar kyrkjeleg fellesnemnd
Budsjett kirkelig fellesnemd Forsand - Sandnes 2017-2019 2017 2018 2019 Totalt Lønnsutgifter/ honorarer
Prosjektleder inkl. arbg.avgift og pensjon 50 % stilling 400 000 400 000 800 000 Møtegodtgjørelse Kirkelig fellesnemd folkevalgte 8 000 21 000 21 000 50 000 Møtegodtgjørelse partssammensatt utvalg tillitsvalgte 6 000 6 000 12 000 Bistand fra eksterne konsulenter 20 000 20 000 40 000 Reiseutgifter 6 000 22 000 22 000 50 000 Kurs 6 000 12 000 12 000 30 000 Informasjonsmøter for ansatte Forsand/Sandnes 25 000 25 000 50 000 Drift av kirkelig fellesnemnd 2 000 9 000 9 000 20 000 Sum pr år 22 000 515 000 515 000 Sum 3 år 1 052 000
IKT-kostnader og informasjon 2017 2018 2019 Totalt Koordinere IT-systemer og overføre data 12 000 46 000 58 000 Opplæring i nye systemer 20 000 20 000 Felles telefonisystem 20 000 20 000 Arkiv, digitalisering 40 000 40 000 Andre utgifter 18 000 17 000 35 000 Sum pr år 0 30 000 143 000 Sum 3 år 173 000
Andre utgifter 2017 2018 2019 Totalt Status/ tilstandsvurdering av kirker og andre bygg 40 000 40 000 Revisjon 20 000 20 000 40 000 Sum pr år 0 60 000 20 000 Sum 3 år 80 000 Sum per år 22 000 605 000 678 000 Totalsum 3 år alle utgifter 1 305 000 Detaljert oppsett budsjett
Budsjettet er satt opp på bakgrunn av en budsjettmal fra KA - Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, tilsvarende KS. Og det er vurdert mot søknader fra andre fellesråds som er i samme prosess.
Prosjektleder 800000 50 % stilling i 2 år. 600000 kr per år i full stilling, pluss sosiale utgifter og pensjon. Størrelse på stillingen bør være minimum en 50 % stilling for å kunne finne habile kandidater med adekvat kompetanse. Prosjektleder skal ha ansvar for: Framdrift i, og gjennomføring av, sammenslåings-prosessen. Kontakt med ledelse i kirkelig fellesnemd, kirkeverger og prosjektleder i kom. fel. Informasjonsflyt mot de to fellesrådene og deres ansatte i sammenslåings-prosessen. Saksbehandling for kirkelig fellesnemd.
Møtegodtgjørelse kirkelig fellesnemd 30150 3 møter i 2017. 3 medlemmer. 6 møter i 2018. 6 møter i 2019. Vi følger kommunens satser - 670 kr per møte. 20100 Leder - samme antall møter som nevnt ovenfor.
Møtegodtgjørelse partsammensatt utvalg tillitvalgte 12060 1 møte i 2017. 2 medlemmer. 4 møter i 2018. 4 møter i 2019.
Bistand fra eksterne konsulenter 40000 Budsjettert innkjøp av 2 dager med konsulenter per år i løpet av to år.
Reiseutgifter 15060 15 reiser til møter i kirkelig fellesnemd - Forsand-Sandnes. 2 biler a 435 kr og 569 kr per møte. 17070 Andre reiser mellom Forsand-Sandnes for ansatte og frivillige - 15 reiser per år. 17400 Reiser for prosjektleder mellom Forsand-Sandnes - 2 ganger per måned
Kurs 5200 Kurs i KA for kirkeverger og tillitsvalgte 4 personer september 2017 Gardermoen 10000 Kurs for medlemmer av kirkelig fellesnemd 15000 Andre kurs for prosjektleder og medlemmer
Informasjonsmøter om prosessen for de tilsatte på Forsand og Sandnes 40000 Et møte med kulturbygging for de 90 ansatte 2018 og et møte i 2019. 10000 Informasjonsmøter gjennom de to årene
Drift av kirkelig fellesnemd 20000 Kontormateriell, bevertning møter etc. over to år.
Koordinere IT-systemer og overføre data 24000 Lisenskostnader for 6 brukere fra 1. september 2019 og ut året. 24000 Lisenskostnader for prosjektleder i 2018 og 2019. 10000 Opprettelse av linjer til Forsand Opplæring i nye systemer 20000 Opplæring for brukere i nytt IKT-system i Forsand i 2019
Felles telefonisystem 20000 Igangsettelse av felles telefoni-system i 2019.
Arkiv, digitalisering 40000 Samkjøring av arkivsystem. Antatt kostnad for sammensying. Forsand går fra kommunalt IT-system til IKT fra Kirkepartner IKT AS.
Andre utgifter 18000 PC og annet teknisk utstyr til prosjektleder 17000 Andre uforutsette kostnader over 2 år - 7 % av driftsutgifter.
Status tilstandsvurdering av kirkebygg 40000 Takstmann som vurderer tilstanden på kirkebygg.
Revisjon/regnskap kirkelig fellesnemd 40000 To år med føring av regnskap i regnskapsbyrå og revisjonsfirma
DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd
Sandnes - Forsand
Møtebok for Kyrkjeleg fellesnemnd
Møtedato: 18.10.2017 Møtetid: kl. 16:00 Møtestad: Sandnes kyrkjekontor
Desse møtte: Geir Mykletun, Ole Wollert Meyer, Ingunn Stangeland Fossan, Bjarte Dagestad, Ludvig Bjerkreim.
Meldt forfall: Torhild Nødland
Saker: Sak 013/17 Godkjenning av innkalling og referat frå sist møte Godkjent
Sak 014/17 Godkjenning av budsjett for kyrkjeleg fellesnemnd, Forsand - Sandnes
Forslag til vedtak: Framlegg til budsjett for 2017-2019 blir vedtatt slik det ligg føre.
Møtebehandling: Det kom fram i møte at det er nyttig med meir forklaring til dei enkelte punkta, og at ein kan justera noko på enkelte postar. Kyrkjevergene tar kontakt med prosjektleiar i kommunal nemnd om budsjettet og om ein kan nytta seg av kommunal advokat.
Konklusjon: Saka blir utsett for å få budsjettet meir gjennomarbeida og dokumentert. Budsjettet kjem opp igjen som sak i novembermøtet.
Vedtak: Saka blir utsett for å få budsjettet meir gjennomarbeida og dokumentert. Budsjettet blir lagt fram i novembermøtet.
Sak 015/17 Godkjenning av søknadsbrev om omstillingsmidlar
Forslag til vedtak: Forslag til søknadsbrev om omstillingsmidlar blir godkjent slik det ligg føre
Møtebehandling:
Vedtak:
DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd
Sandnes - Forsand
Saka blir utsett til neste møte for å få brevet justert i samsvar med budsjettet.
Sak 016/17 Møteplan for 2018
Forslag til vedtak:
Møtebehandling: Nemnda fant det vanskeleg å setja opp møteplan utan at ein veit meir om kva tid dei ulike arbeidsoppgåvene må gjerast. Nemnda ba kyrkjevergene laga framdriftsplan til neste møte, med forslag til møteplan ut frå den.
Vedtak: Saka blir utsett til neste møte. Kyrkjevergene lagar framdriftsplan og set opp forslag til møteplan ut frå den.
Sak 000001 Orientering om høyring: "Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn" Leiar Geir Mykletun orienterte. Det blir informasjonsmøte for Stavanger bispedømme 7. nov. Invitasjon vil bli sendt ut med det første. På dette møte blir det informasjon om sjølve høyringsforslaget, og forslag til høyringsuttale. Informasjonskriv med samandrag på 9 pkt. ligg ved referatet
Sak 000002 Orientering frå kommunal Fellesnemnd Ordførar Bjarte Dagestad orienterte om arbeidet i nemnda.
Sak 000003 KA-kurs 28. nov. Kurs for fellesnemnd, Kyrkjeleg Fellesråd og kommunesamanslåing Geir M orienterte om at kurset blir opna for fleire fellesrådsmedlemmar og ikkje bare fellesnemndene. Kurset blir på Sandnes.
For Kyrkjeleg fellesnemnd
Siv Fossan Kyrkjeverge
DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd
Sandnes - Forsand
Kort notat om utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn Dato: 2017.10.18
1. Høringsfrist 31.12.17. Antatt ikrafttreden 01.01.2020.
2. Høringsorgan bl.a. FR og MR/SR
3. Finansiering. Alt1: Full statlig finansiering ca. 6 milliarder Alt 2: Dagens ordning, ca. 2 statlig, 4 kommunale milliarder
4. Kun kirkemøte og soknet lovfestes som organ. Alle andre beslutninger om struktur i kirken overlates til kirkemøte å bestemme.
5. Ingen oppgaver for FR/SR utover eierskap til kirkelige eiendommer fastlegges i lovteksten.
6. Struktur/ansvar for presteskapet inkludert prosti lovfestes som i dag.
7. Arbeidsgiveransvaret for 6.500 lokalt ansatte i kirken i dag, omtales ikke i loven. Heller ikke ivaretakelse av pensjonsrettigheter m.v.
8. Kirkemøte gis rett til å innføre medlemsavgift
9. Lovteksten tar ikke med at trosopplæring, diakoni m.v. skal inngå i kirkelige oppgaver som det offentlige (staten i dag) har ansvar for å finansiere i fremtiden. Gjelder ca.600 mill.
Sandnes kirkelige fellesråd
74/17 Orientering om drift av gravlunder 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling I henhold til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) er det Sandnes kirkelige fellesråd som har det formelle ansvaret for forvaltningen av gravplassene.
§ 3 sier følgende om Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar: «Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.»
Daglig drift av gravlundene I Sandnes har den daglige driften av gravlundene vært regulert av en tjenesteytingsavtale med Sandnes kommune. Dette er regulert i punkt 4 i avtalen fra 1997 som ble revidert i 2001, jfr. vedlegg. Se også vedlegg som sier noe om fordelingen av ansvarsområder i forbindelse med gravferder og gravlundene.
Begravelser meldes først inn til servicetorget til Sandnes kirkelige fellesråd. Kontoret finner tidspunkt for begravelse sammen med begravelsesbyrået og koordinerer med prest og organist. Det blir så sendt melding til gravlundsforvalter i Sandnes kommune som tildeler en grav, som gjør klar graven, teller gravlundene og som følger opp festeavgifter etc.
Revidering av avtaler og gravlundvedtekter Det har denne høsten vært flere møter mellom Sandnes kommune og Sandnes kirkelige fellesråd på administrativt nivå for å drøfte følgende tema som vil bli løftet inn i rådet: 1. Revidering av gravlundvedtektene. Revideringen pågår nå og vil ventelig bli tatt opp som sak på første møte etter nyttår. 2. Tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og fellesrådet er moden for revisjon. Dette sammenfaller i tid med at det er nødvendig å utarbeide en ny avtale i forbindelse opprettingen av nye Sandnes kommune. 3. Det er i denne forbindelse naturlig å stille spørsmålet om vi skal fortsette tjenesteytingsavtalen med kommunen.
Det er kirkevergens oppfatning at samarbeidet fungerer bra mellom Sandnes kommune og Sandnes kirkelige fellesråd. Dette samarbeidet vil være et naturlig utgangspunkt i utarbeidelsen av en ny tjenesteytingsavtale og med hvem.
Forslag til vedtak Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71
Vedtekter for gravplasser i Sandnes kommune
Jfr. lov av 7.juni 1996 nr 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21.
Vedtatt av Sandnes kirkelige fellesråd den 04.06.2014 Godkjent av Stavanger bispedømmeråd den 06.08.2014
Innholdsfortegnelse: § 1 Forvaltning § 2 Definisjoner § 3 Tilvisning av grav § 4 Fredningstid og feste § 5 Grav og gravminne § 6 Særbestemmelser for gravminner § 7 Beplantning og utstyr på graven § 8 Gravstellsavtale § 9 Bårerom § 10 Næringsvirksomhet § 11 Arbeid på gravplassene § 12 Ferdsel på gravplassene § 13 Anonyme minnelunder § 14 Urnefelt med felles gravminner § 15 Beskrivelse av felt med maksimal gravminnebredde 60 cm § 16 Bevaringsplan § 17 Brudd på vedtektene § 18 Dispensasjon fra vedtektene § 19 Ikrafttredelse og opphevelse av andre vedtekter
§1 Forvaltning
Sandnes kirkelige fellesråd har ansvaret for at gravplassene og bygninger forvaltes med orden og verdighet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og vedtekter.
Sandnes kommune skal på vegne av Sandnes kirkelige fellesråd, heretter kalt SKF, ivareta forvaltning -, planleggings- og driftsoppgaver av gravplassene.
§2 Definisjoner
Frigrav: Tildelt grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift. Festegrav: Grav hvor det er inngått avtale om bruk mot betaling av avgift. Gravsted: Graver som er avtalt å feste sammen. Urnegrav: Grav kun for urner med plass for inntil 4 urner. Kistegrav: Grav for kiste, hvor det også er mulig å sette ned urner. Fredningstid: Tidsrom fra siste gravlegging til graven kan gjenbrukes. Festetid: Den tid det inngås avtale om bruk av en grav mot betaling av festeavgift. Ansvarlig: Den som står som ansvarlig for en fri grav. Fester: Den som står som part i festeavtale. Anonym minnelund: Avsatt område på gravplassen for anonym gravlegging. Anonym grav: Grav uten fester. Gravens plassering kun er kjent for gravplassmyndighetene. Gravstellsavtale: Forhåndsbetalt beløp til stell av grav.
§3 Tilvisning av grav
1. Avdøde personer innen kommunen gravlegges på den gravplassen de sokner til, forutsatt at de ikke gravlegges i festet grav eller i en annen kommune. 2. Avdøde personer som på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet, betraktes på samme måte som kommunens egne innbyggere og har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist. 3. SKF kan etter søknad tilvise grav til personer uten bopel i kommunen mot betaling av gjeldende avgifter og kostnader ved gravferden. 4. Frigraver tilvises etter gravplan for gravplassene. 5. Alle graver i Sandnes har enkel dybde. 6. Ved kremasjon og påfølgende urnenedsettelse faller bestemmelsen om soknetilhørighet bort, og en står fritt til å velge på hvilken gravplass urnen skal settes ned. 7. Sandnes og Gand gravlunder er stengt for nye kistegraver. Nye urnegraver tilvises på disse gravlundene. 8. Riska gamle kirkegård er stengt for all gravlegging.
§ 4 Fredningstid og festetid 1. Fredningstid for kistegraver 20 år gjelder på: Soma gravlund alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4 og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH Høyland kirkegård alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG Gand gravlund felt F (barnegraver) Riska gravlund alle felt unntatt feltene AA, AB, AC, AD og BC, BD, BE Høle kirkegård felt CA, CB, CC, CD og DA, EA Sviland gravlund alle felt Malmheim kirkegård alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4, 5, og 7
Fredningstid for kistegraver 35 år gjelder for: Soma gravlund feltene 1, 2, 3, 4 og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH Høyland kirkegård feltene 1, 3, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG Sandnes nye og gamle gravlund alle felt Gand gravlund alle felt unntatt felt F (barnegraver) Riska gravlund feltene AA, AB, AC, AD og BC, BD, BE Høle kirkegård feltene AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH og BA, BB, BC, BD, BE Malmheim kirkegård feltene 1, 2, 3, 4, 5 og 7
Fredningstid for kistegraver er 20 år, for barn under 5 år og urnegraver. Festetiden er 20 år ved feste av grav ved siden av i nytt gravsted. Når festetiden og eller fredningstiden er ute er det anledning til å feste graven for nye 5 år av gangen. Festeren skal varsles i god tid før festetiden utløper. Er festet ikke fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til gravplassen. 2. På gravfelt anlagt med doble festegraver kan det avtales feste av grav ved siden av frigrav. Gravene utgjør da ett gravsted. 3. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av. 4. Kirkelig fellesråd kan ta avgjørelse om gravlegging dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes.
§ 5 Grav og gravminne
1. Ved åpning av grav, kan jordmasser midlertidig legges på omkringliggende graver, og gravutstyr flyttes. 2. Montering av gravminne på kistegrav kan tidligst skje 3 måneder etter begravelsen. I mellomtiden kan det settes opp et midlertidig merke med avdødes navn på. Gravminne på urnegrav kan settes opp umiddelbart etter urnenedsettelsen. 3. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og blir stående der for godt. 4. Fundament kan være inntil 10 cm bredere enn bredden på gravminnet. 5. Rammer, hele og delte plater settes opp etter disse minstekrav: • Kantstein omkring plantefelt, dvs. minst tre rette steinstykker som legges på tre sider av plantefeltet eller liggende plate foran gravminnet, skal flukte med terrenget omkring. Innrammingen utgjør da en del av plantefeltet. I fallende terreng trappes kantstein og plate i forhold til gravminnets fundament. Plate og fundament skal ikke være samme stykke. • Hel eller delt plate, med eller uten hull til planter, skal legges i drenerende masse og være 8 cm tykk. Avstand fra plantehull til ytterkant av plate skal være minst 8 cm. • Hel eller delt plate skal ha samme bredde som gravminnet og dybde tilpasset bedets tillatte mål inntil 60 cm, målt fra fundamentets bakkant. • Montering av dekorgjenstander som lykter, vaser mm må være slik at dette sikrer hurtig demontering. Ved plassering i plantefelt, må det være godt innenfor gravminnets ytre rammer. • Gravminner, dens fundament eller sokkel, fastmonterte dekorgjenstander, navneplater, og symboler regnes som del av gravminnet, og skal godkjennes av SKF. • SKF er ikke ansvarlig for skader på grav og gravutstyr ved naturhendinger, hærverk, tyveri ol. SKF er heller ikke ansvarlig for skader på gravutstyr, med mindre det er utvist uaktsomhet fra gravplassenes ansatte.
§ 6 Særbestemmelser for gravminner
De alminnelige reglene om gravminner i gravferdslovens forskrifter kap.III, jfr. gravferdsloven kap.3 gjelder, med mindre graven er omfattet av særbestemmelse i vedlegg til disse vedtektene.
§ 7 Beplantning og utstyr på graven
1. Planter, kranser, blomster og andre gjenstander som brukes ved gravferd eller pynting av grav, skal i sin helhet være komposterbare. 2. Privat bruk av kjemisk ugressmiddel er ikke tillatt. 3. Beplantning skal samles på et felt foran gravminnet. Bredden på bedet kan maksimalt tilsvare bredden på gravminnet. Dybden på bedet kan være maksimum 60 cm målt fra bakkant av gravminnet. 4. Løse gjenstander, gravutstyr og planter er den ansvarliges/festers ansvar. Dekorgjenstander og planter kan ikke være høyere eller bredere enn gravminnet og bedet. Disse må ikke være til hinder eller fare for driften av gravplassene. 5. Det er anledning til å tenne stearinlys og oljelampe. Det er ikke tillatt med gasslykter og lykter med solceller eller batteri.
§ 8 Gravstellsavtale
1. Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester, vil SKF overta ansvar for planting og stell av grav for et avtalt tidsrom. Det skal i hvert tilfelle signeres en gravstellsavtale. 2. Midlene forvaltes av SKF. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til planting og stell etter den inngåtte avtalen, til administrasjon og revisjon for et fastsatt tidspunkt. Beløpet skal også dekke eventuell merverdiavgift til staten, etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for SKF. 3. Det kan ikke gjøres avtale for lengre tid enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i avtaleperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal SKF gi melding om dette til den ansvarlige festeren. Da er det anledning til å øke kapitalen slik at den varer tiden ut. I motsatt fall vil planting og stell opphøre når midlene er oppbrukt. 4. Dersom det gjenstår en rest av kapital når avtaleperioden er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av gravplassen.
§ 9 Bårerom
1. Bårerom skal bare brukes til oppbevaring av døde i tiden frem til gravferden. Adgang til bårerom må avklares med SKF. 2. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden.
§ 10 Næringsvirksomhet
1. SKF kan gi private næringsdrivende tillatelse til å drive ervervsmessig virksomhet på gravplassene i Sandnes. 2. De næringsdrivende må rette seg etter gjeldende lov, forskrift og vedtekter for gravplassene og må selv fjerne alt avfall og overskuddsmasse i forbindelse med det arbeidet de utfører. Tillatelse kan trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning ved brudd på nevnte bestemmelse eller vilkår i tillatelsen. 3. Gravplassbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med gravplassen å gjøre.
§ 11 Arbeid på gravplassene
Anleggs- og vedlikeholdsarbeid skal skje i arbeidstiden (kl 0700-1500) og må ikke utføres på søndager, helligdager eller offentlig høytidsdager.
§12 Ferdsel på gravplassene 1. Det er ikke tillatt med sykling, ridning eller kjøring med hest, aking, grilling eller å drive sport på gravplassene. 2. Hunder skal føres i bånd og gå ved siden av hundeeier/ansvarlig. 3. Visne blomster, kranser og annet avfall legges i beholdere som er bestemt til dette, eller fjernes fra gravplassene. 4. Det kan søkes skriftlig til SKF om kjøretillatelse ved dokumentert sykdom/ nedsatt bevegelsesevne.
§13 Anonyme minnelunder
1. Anonyme minnelunder består av graver hvor gravens plassering kun er kjent av SKF, og har ett felles minnesmerke. 2. Det er ikke adgang for pårørende å foreta beplantning på minnelundene. Eventuell beplantning i minnelund foretas av SKF. Pårørende som medbringer blomster, lys og kranser, plasserer dette på dertil anvist sted. 3. Anonyme graver kan ikke festes. 4. Fredningstiden gjelder som for graver for øvrig
§14 Urnefelt med felles gravminner
Feltene er utstyrt med gravminner som eies og forvaltes av gravplassmyndigheten. På hvert gravminne er det plass til inntil 16 navneplater. Hver grav har rett til å disponere inntil 4 navneplater mot innbetaling av de avgifter som til enhver tid gjelder. Gravplassmyndigheten sørger for montering av platene mot en avgift. Gravplassmyndigheten sørger for beplantning. Det forutsettes at graveier/ansvarlig for grav inngår gravstellsavtale for andel i felles beplantning for hele frednings-/ festetiden. Løs gravpynt tillates ikke.
Inskripsjon av det første navn dekkes av innbetalingen ved opprettelse av graven, mens de øvrige inskripsjonene må dekkes av graveier.
§15 Beskrivelse av felt med maksimal gravminnebredde 60 cm
Soma: Urnegravfelt E/A, E/C, E/E Gand: Barnegravfelt F Riska: Urnegravfelt C/F Høyland: Urnegravfelt D/A
§ 16 Bevaringsplan
SKF kan vedta å bevare enkeltgraver eller områder av en gravplass med gravminner og annet utstyr etter bestemte kriterier.
1. Avtale med festere der gravminne skal vernes For gravminne og annet utstyr på grav som vernes og som er i privat eie, gjøres det skriftlig avtale med eieren (festeren) om vern. Ved eierskifte må det gjøres ny avtale. I avtalen forutsettes det - at vernet ikke får følger for bruken av gravstedet - at gravutstyret ikke kan suppleres eller forenkles - at det likevel skal være anledning til å finne alternative løsninger for supplering av navn - at alt gravutstyr overtas av gravplassen dersom festeavtalen opphører
2. Nye gravminner i vernede områder av gravplassen Dersom det opprettes nye festeavtaler i områder som er vedtatt bevart, kan SFK stille særskilte krav til nye gravminner. Det skal legges vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye utstyret i størst mulig grad harmonerer med det som er bevart. Tidligere brukte gravminner kan gjenbrukes.
§ 17 Brudd på vedtektene
Dersom vedtektene ikke overholdes, kan SKF iverksette nødvendige tiltak for ansvarlig/ festers regning.
§ 18 Dispensasjon fra vedtektene
I særlige tilfeller kan SKF fravike vedtektene §§ 3-6 og 11.
§ 19 Ikrafttredelse og opphevelse av andre vedtekter
Vedtektene trer i kraft fra 14.08.2014 Fra den tid vedtektene trer i kraft oppheves: Vedtekter for kirkegårdene i Sandnes kommune, vedtatt Sandnes kirkelige fellesråd 29.01.2003. Godkjent av Stavanger bispedømmeråd 17.12.2005.
Sandnes kirkelige fellesråd
75/17 Orientering om kirketomt på Austrått 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Det er viktig for arbeidet i Høyland sokn å få fastlagt hvor tomta til en framtidig kirke på Austrått skal ligge. Selve kirken blir antakelig ikke reist med det første, men det vil oppleves betydningsfullt å få landet tomtesaken i kommuneplanen som er under utvikling nå, og som kommer opp til behandling i Bystyret i 2018.
Som nevnt tidligere, arvet kirken en kirketomt ved Riaren etter Eli Lima for noen år siden. I de første tegningene fra kommunens arkitekt ble kirken lagt nedenfor den planlagte svømmehallen og sammen med en idrettshall. Så viste det seg at tomten ble mindre enn forventet på grunn av hensynssonen mot en eventuell framtidig 4-felts vei. Dermed ble kirken lagt over på det området som defineres som selve Riaren, og godkjent av Bystyret i Sandnes. En god stund senere kom Fylkesmannen med en innsigelse på bakgrunn av at kommunen ikke hadde lagt til rette for et erstatnings-areal for barn og unge.
Restarealet nedenfor svømmehallen er nå vurdert som egnet til å benyttes til et framtidig kirkebygg. Et sekundært alternativ er en tomt på baksiden av Riaren.
Det vil gis ytterligere informasjon i møtet.
Forslag til vedtak Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 _ R20 10x25 4x20 10x25 3.0 3.0 10x25 1.8
R15 4.5 daa
R5 R20 R15
R5 R20 4x20 o_GF1 o_BAI1 10x25 1.8 o_SKV4 4.5 daa 6.0 +44 A=30
+44 R=35 5.0 o_SVG163.0 6.0 o_SGG3 o_SVG16
innkjøring P-kjeller undero_SGG3 kirke 5.0 R8,5 +463.0 6.0 4x20 R8,5 o_SKV3
+46R3,54x20 o_SPP3 o_SVG1 o_SKV3 4x20 R3,5
4x20 +47 R74x20
4x20 o_SPP3 o_SVG1 A=40
R7 R7 R=35 +47
R7
4x20
4x20 o_BIA2
1.3 daakontorer/adm
inngang
2 o_BIA2 232,8 m
kjøkken 1.3 daa
0,8 16 x 2 = 3,0
barnekapell A=70 6,0 68,4 m2
sal - 1 AREAL - BRA 99,5 m2 2 bydelscafé 1 152,9 m
vei må flyttes kirkerom
337,2 m2 9,1 300 plasser
R=120
Fra saksutredning til Austrått bydelsutvalgs sak 21/16 i forbindelse med bydelsutvalgets behandling av høringssaken:
«Det er positivt at Høyland menighet skal bygge ny kirke på Austrått, dette kan bidra med mye positivt for hele bydelen og kan gi et naturlig møtepunkt for både barn, ungdom, vokse og eldre. Erfaringer fra eksempelvis Bogafjell er at et slikt bygg også brukes av andre grupper mennesker enn kun menigheten, det arrangeres foreldremøter, ungdomsaktiviteter og samlinger som gjør at kirken er et levende bygg både på dagtid og kveldstid».
«Skal vi komme fram til en enighet i plasseringen av dette kirkebygget, må alle parter bidra til et konstruktivt samarbeide. Hvis det er slik at kirkebygget skal plasseres akkurat der undervisningen foregår, er ikke det bra. Samtidig kan jo kirken og kirketomta opparbeides på en slik måte at området utvikles til å kunne brukes mer – om på en annen måte enn i dag. Hvis bygget kan plasseres på en slik måte at området ikke ødelegges, og at tomta og uteområdet også kan brukes for innbyggerne på Austrått kan dette være positivt.» Om kirketomta står det i plandokumentene:
«For øvrig er det viktig at dagens vegetasjon bevares. Fram til 2.gangsbehandling skal det vurderes kartlegging av eks. trær og ev. annen verdifull vegetasjon og hvorvidt disse kan sikres bevart. Nødvendig rassikring i forbindelse med ny kirke ved Riaren betyr ytterligere omfattende inngrep i terrenget. Noe som har betydning for områdets bruk til tur og undervisningsområde».
«At det reguleres offentlig bruk og bebyggelse så tett opp til friområdet Riaren kan forringe dets verdi som turområde. Delfelt o_BR skal detaljreguleres på et senere tidspunkt. I forbindelse med dette arbeidet må en se på hvordan kirkebygget vil tilpasse seg best omgivelsene, og hvorvidt turveier, barnetråkk osv. kan bevares eller erstattes. Kommunens barnerepresentant har i sin uttalelse spurt om aktiv medvirkning av barn og unge i planprosessen, se vedlagt merknader med kommentar. Plansjefen foreslår at dette tas opp med utbygger fram til 2.gangsbehandling».
«Riaren er angitt som «svært viktig» undervisningsområde i Miljøplanen og er også angitt som barnetråkk i Austrått bydel. Det antas at unge i bydelen vil bruke planområdet som et samlingssted gjennom døgnet og flere dager i uken. Hele planområdet er brukt som friområde i dag, noe som skal bevares i størst mulig grad og med hensyn til premissene som gitt i overordnet plan».
«I forbindelses med framtidig detaljregulering for kirke kan det ses på alternative løsninger». Sandnes kirkelige fellesråd
76/17 Delerunde fra menighetene 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Fellesråd-representantene fra den enkelte menighet, samt kommunens representant, deler kortfattet to gleder og en utfordring.
Forslag til vedtak Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 Sandnes kirkelige fellesråd
77/17 Skriv og meldinger 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling 20/17 Personalnytt 21/17 Tilskudd til ungdomslederkonferanse 2018 22/17 Årets lønnsoppgjør 23/17 Notat fra KA om fellesrådets rolle
Forslag til vedtak 20/17 Personalnytt 21/17 Tilskudd til ungdomslederkonferanse 2018 22/17 Årets lønnsoppgjør 23/17 Notat fra KA om fellesrådets rolle Tatt til orientering.
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71 DEN NORSKE KIRKE
Stavanger bispedømmeråd
Sandnes kirkelige fellesråd Storgata 48 4307 SANDNES
Dato: 12.10.2017 Vår ref: 17/05001-20 Deres ref:
Svar på søknad om prosjektmidler til ungdomslederkonferanse i 2018 i Sandnes
Vi takker for søknaden om prosjektmidler til trosopplæringsarbeid i menighetene. Søknaden er vurdert i henhold til kriteriene vedtatt av Stavanger bispedømmeråd 8.juni 2015. På bakgrunn av denne vurderingen, har vi gleden av å fortelle at søknaden er innvilget.
Tilskuddet på kroner 50.000,- vil bli utbetalt om kort tid. Vi ber om at det sendes en kortfattet rapport om tiltaket og regnskap innen 1.mars 2019.
Vi ønsker lykke til med prosjektet og håper dette vil være positivt for menighetenes trosopplæringsarbeid!
Med vennlig hilsen
Jorunn Kraft Vistnes, e.f. Cecilie Bakkene Pedersen stiftsdirektør Rådgiver trosopplæring
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: +47 51846270 Saksbehandler Lagårdsveien 44 Web: Telefaks: Cecilie B. Pedersen 4010 STAVANGER Org.nr.:
NOTAT VEDRØRENDE ROLLEFORSTÅELSE AV KIRKELIG FELLESRÅD I FORHOLD TIL UTVIKLINGEN AV DEN LOKALKIRKELIGE ORGANISASJON KA har mottatt en henvendelse fra Sandnes kirkelige fellesråd v/ fellesrådsleder Geir I. Mykletun og kirkeverge Andreas E. Eidsaa Jr. med ønske om vurderinger og kommentarer til noen aktuelle spørsmål. Vi har valgt å gjengi hele henvendelsen der våre vurderinger gis som kommentarer til de enkelte spørsmål som reises. 25. okt. 2017 Øystein Dahle
Mailen fra Sandnes kirkelige fellesråd: Utgangspunktet for denne henvendelsen til KA er det arbeidet som Sandnes kirkelige fellesråd nå har satt i gang for å utrede mulighetene for en organisering av forsøk knyttet til enhetlig arbeidsgiverlinje for de som arbeider i lokalkirken i Sandnes. Som et ledd i dette arbeidet har AU/FR i Sandnes gjennomført en dialog med prost Ludvig Bjerkreim, med sikte på å undersøke mulighetene for å finne en felles plattform for å utarbeide en skisse til opplegg for et slik forsøk. Denne dialogen har munnet ut i en grov-skisse til et forsøksopplegg som bl.a. innebærer at en modell med 2-delt ledelse som består i kirkeverge og prost. Skissen ligger vedlagt. På grunnlag av denne skissen inviterte vi oss selv i begynnelsen av september, sammen med prosten, til et møte med Stavanger bispedømme for å innhente synspunkter på den skissen som foreligger. Stavanger bispedømme var representert med leder av bispedømmerådet, sokneprest Anda, stiftsdirektør + ass. stiftsdirektør. Biskopen var forhindret grunnet sykemelding. Med basis i dette møte har vi valgt å formulere følgende spørsmål/problemstillinger:
1. Fellesrådet rolle/arbeidsområde med utgangspunkt i Kirkelovens § 14.
De sentrale punktene hentet fra Kirkeloven er: a) KF skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen b) KF fremme samarbeid mellom menighetsrådene c) KF skal ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. d) KF utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Spørsmål: - Hvordan skal punkt 1 a forstås? Er bestemmelsen om at FR skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen begrenset på noen måte?
Kommentar: Bestemmelsen om at kirkelig fellesråd skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen står i den innledende formålsbestemmelsen i § 14 i kirkeloven der oppgavene til kirkelig fellesråd omtales. Lovens forarbeider (Ot prp nr 64 (1994-95)) omtaler ikke dette punktet direkte, men lovproposisjonen skriver følgende i innledningen kommentaren til § 14 i kirkeloven: «I denne paragrafen er samlet de grunnleggende oppgaver som soknene pålegges å samarbeide om innenfor kommunen og som foreslås lagt til kirkelig fellesråd. Fellesrådet gis nærmere definerte og relativt omfattende forvaltningsoppgaver på vegne av soknene, og som tilsvarende begrenser menighetsrådenes forvaltningsmyndighet, jfr særlig lovforslaget § 5 annet ledd.»
Bestemmelsen om at fellesrådet skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen må forstås i lys av de grunnleggende oppgavene som er lagt til fellesrådet på vegne av soknene, sammenholdt med de oppgaver som er lagt til menighetsrådene i § 9. Vi viser her bl.a. til KA- rundskriv 08/2001 der KA og Kirkerådet utarbeidet et felles brev om ansvarsfordeling og samarbeid mellom menighetsråd og kirkelig fellesråd. http://www.ka.no/_service/300851/download/id/268021/name/rs0801.pdf Bestemmelsene om kirkelig fellesråd må også forstås i lys av formålsbestemmelsen i § 1 i kirkeloven som legger et overordnet perspektiv for vurdering av fellesrådets arbeid: «Formålet med loven er å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge».
Jeg vil peke på følgende momenter til å forstå denne bestemmelsen:
A. Budsjettarbeid og økonomiforvaltning Fellesrådets ansvar for å utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen bør bl.a. forstås i lys av fellesrådets rolle som den som opptrer på vegne av soknene overfor kommunen. I budsjettarbeidet overfor kommunen skal fellesrådet legge fram for kommunen et samlet budsjett der det er foretatt profilvalg og prioriteringer mellom ulike formål og tiltak. Dette budsjettet skal også inneholde midler til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Fellesrådets rolle innebærer at de på grunnlag av budsjettinnspill og planarbeid i menighetsrådene skal foreta en selvstendig vurdering og prioritering mellom de ulike tiltakene.
På grunnlag av bl.a. bevilgninger fra kommunen og andre inntekter skal fellesrådet vedta et årlig driftsbudsjett, investeringsbudsjett og en 4-årig økonomiplan. Disse vedtakene innebærer profilvalg og krevende prioriteringer på en rekke områder, slik som f.eks.: • Prioritering mellom ulike kirkelige formål • Prioriteringer mellom sokn • Prioritering mellom vedlikehold/bygg, gravplassforvaltning og kirkelig virksomhet • Prioritering mellom administrative støttefunksjoner og utadrettet arbeid • Prioriteringer mellom lønnsmidler og driftsmidler. Som soknenes representant overfor kommunen så må fellesrådet også vurdere bruken av midler på oppgaver som kommunen er forpliktet til å dekke, og om det er tilgjengelig midler til kirkelig formål ut over disse, herunder driftsmidler som kan forvaltes av det enkelte menighetsråd.
For å sikre en åpen og demokratisk prosess vil det være ønskelig at beslutningsgrunnlag og premisser for disse prioriteringene er kjent. Et godt mål- og planarbeid i fellesrådet vil tydeliggjøre premissene for disse krevende prioriteringene. Det vil også legge føringer for de fullmakter som rådet vil gi til administrasjonen og de som er satt til å være de tilsattes nærmeste overordnede.
Vi viser her til Rundskriv 08/2001 der vi bl.a. skriver følgende om fellesrådets planarbeid: Fellesrådets plan- og budsjettarbeid I henhold til kl § 14, 1. ledd, skal fellesrådet utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen. Også på dette område er det behov for gode samarbeids- og kommunikasjonsformer mellom det enkelte menighetsråds virksomhetsansvar og fellesrådets overordnede plan- og budsjettansvar. Vi minner om at fellesrådets budsjettforslag til kommunene skal inneholde utgifter til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk jf kl § 15. Fellesrådet skal i dette plan- og budsjettarbeidet legge til grunn det mål- og planarbeid som bør foregå i menighetsrådene og de prioriteringer som menighetsrådet har vedtatt, og sørge for god regi og koordinering av planprosessen. På dette grunnlaget må fellesrådet utarbeide en sentral plan der de på mer selvstendig grunnlag prioritere mellom ulike felter og satsingsområder innenfor de ressurser som fellesrådet disponerer.
Uten et selvstendig mål- og planarbeid er det en risiko for at fellesrådets prioriteringer og profilvalg enten foregår «mål- og planløst», at premissene for vedtak er skjult eller ureflektert, eller at midlene forvaltes av tilsatte uten reell kirkedemokratisk styring.
B. Arbeidsgiveransvar Fellesrådets ansvar for å utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen bør også forstås i lys av fellesrådets rolle som arbeidsgiver for alle de som lønnes over fellesrådets budsjett. Rollen som arbeidsgiver er i dagens arbeidsliv ansvarsfull og omfattende. Alle virksomheter som sysselsetter ansatte, er pålagt en omsorgsplikt og et bredt arbeidsmiljøansvar for sine tilsatte. Det tilligger også arbeidsgiver å fordele arbeidsoppgaver og forvalte personalressursene på en best mulig måte i forhold til de mål som skal nås for virksomheten. Det tillegger også arbeidsgiver å organisere virksomheten på en tjenlig måte, herunder fastsette en tjenlig ledelsesstruktur. Fellesrådet har som arbeidsgiver en rekke forhold som begrenser styringsretten, slik som f.eks. tjenesteordninger, planvedtak i menighetsrådene og andre vedtak om virksomheten i menighetsrådene, forordninger mv for gudstjenester/kirkelige handlinger mv. Selv om planer mv fra menighetsrådene gir rammer for flere av de kirkelige stillingene, så må fellesrådet som arbeidsgiver sørge for en helhetlig prioritering av stillingsressurser mellom ulike tiltak, arbeidsområder og sokn mv. Fellesrådets arbeidsgiveransvar vil bl.a. innebære fastsettelse av en stillingsbeskrivelse og arbeidsplan og at alle ansatte har en nærmeste overordnede med ledelsesansvar. Denne lederen opptrer på vegne av fellesrådet i det daglige.
På tilsvarende måte som med budsjettarbeidet omtalt over så vil en plan for den kirkelige virksomheten i kommunen være retningsgivende for fellesrådets prioriteringer og profil som arbeidsgiver. Fellesrådets prioritering av arbeidsområder i en slik plan skal ikke være på kollisjonskurs med menighetsrådets planer og prioriteringer, men som arbeidsgiver skal de mer på selvstendig grunnlag balansere og prioritere bruken av fellesrådets stillingsressurser. I tillegg så skal fellesrådet som arbeidsgiver sørge for en organisering og ledelse som underbygger både arbeidsgivers omsorgsplikt og styringsansvar. Denne ledelsen skal bl.a. bidra til samordning og koordinering med prestene som har en annen arbeidsgiver
- Kan dette punktet forstås dithen at oppgaven med å utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen kun skal være begrenset til de opplistede konkrete ansvarsområdene: a) Bygging, drift og vedlikehold av kirker b) Anlegg, drift og forvaltning av gravplasser c) Opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett d) Anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor e) Administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd f) ?? g) Anskaffe lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæringen
Kommentar: Mål og planer for den kirkelige virksomhet skal selvsagt omfatte de arbeidsoppgavene som er lagt til kirkelig fellesråd i § 14. I tillegg er det naturlig at det omfattet de midler som de disponerer, jfr omtalen av fellesrådets budsjettforslag i § 15 i kirkeloven. Planen bør også omtale overordnede planer for de arbeidsområdene som utføres av tilsatte i kirkelig fellesråd. Fellesrådets plan for den kirkelige virksomheten i kommunen er ikke bindende for de oppgaver/myndighet som er lagt til andre kirkelige organer, planen er derfor ikke begrensende for det virksomhetsansvaret som er lagt til menighetsrådet.
- Er der konkrete begrensninger i følgende bestemmelse: FR utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd.
Kommentar: Fellesrådets ansvar og myndighet er positivt avgrenset, dvs at fellesrådet må ha grunnlag i lov, forskrift e.l. for å opptre på vegne av soknet. Fellesrådet kan derfor ikke på eget initiativ sette i gang med egen virksomhet ut over de oppgaver som er omtalt i § 14 i kirkeloven. Som eksempel kan jeg nevne at KA har uttalt at et fellesråd ikke kan bygge og/eller drifte en menighetsbarnehage uten at dette etter avtale har blitt overlatt til fellesrådet av ett eller flere menighetsråd. Fellesrådet kan imidlertid i en plan for den kirkelige virksomhet i kommunen vektlegge satsing på vekst og utvikling av menighetsbarnehager, selv om de selv ikke eier eller driver barnehager. En slik målsetting vil da innebære at fellesrådet sier at de vil bidra på sin måte til å underbygge barnehager som drives av menighetsrådene. Dette kan f.eks. skje ved å bistå i faglige og praktiske spørsmål, tilrettelegging mht lokaler, bidrag til administrative støttefunksjoner e.l.
Hvis ett eller flere menighetsråd vil overlate oppgaver til fellesrådet så åpner bestemmelsen over for at fellesrådet kan ta ansvar for virksomhet, tiltak og driftsoppgaver. KA vil i utgangspunktet være positiv til dette hvis det kan være med på å styrke det kirkelige arbeidet i kommunen i tråd med menighetsrådenes ønsker. Det er imidlertid en forutsetning at slike oppgaver fra menighetsrådene ikke vil svekke fellesrådets ordinære og lovregulerte virksomhet eller at det utsettes for stor økonomisk risiko. Eksempler på slike oppgaver som er overlatt til fellesrådet er større arrangementer/festivaler innenfor kirkemusikk eller trosopplæring som omfatter flere sokn eller hele kommunen. Diakonale tiltak overfor en målgruppe i hele kommunen er også eksempel på tiltak som kan drives av fellesrådet hvis det skjer på oppdrag fra ett eller flere menighetsråd.
Problemstilling knyttet til rolleforståelse: - En sentral hensikt med å gjennomføre et forsøk med enhetlig ledelse i lokalkirken, er å undersøke om det gir mulighet til å forvalte de samlede stabsressurser på en mer optimal måte lokalt i det enkelte sokn. Et sentralt tema her er bl.a. å bidra til økt innsats for menighetsutvikling. I denne sammenheng er det flere aktører på banen: a) Biskop og prost har sine oppgaver. b) Bispedømmet har sine oppgaver knyttet bl.a. til diakoni, kateketer og trosopplæring. c) Menighetsrådene og daglig leder/stab i hver menighet har en helt sentral rolle. d) FR sin rolle?
Spørsmål: - Er der noe som hindrer FR og noen/alle MR i kommunen i å innlede et samarbeid knyttet opp til f.eks. et felles arbeid for å styrke arbeidet med menighetsutvikling og samordnet forvaltning av personalressursene? Det legges da til grunn at hvert enkelt MR har besluttet at de ønsker å gå inn i et slikt arbeid sammen med FR.
Kommentar: Hvis ett eller flere av menighetsrådene ønsker å satse målrettet på menighetsutvikling så vil det være naturlig at fellesrådet vurderer om de skal bidra til å styrke dette arbeidet økonomisk og/eller ved å prioritere bruk av stillingsressurser til menighetsrådets virksomhet til et slikt tiltak. Fellesrådet må også vurdere om det er grunnlag for å anvende midler mottatt fra kommunen til denne type tiltak. En eventuell ressursprioritering til et slikt tiltak kan de gjøre uten at det foreligger noe formelt samarbeid om et slikt tiltak, da fellesrådets plan uansett skal bygge på det mål og planarbeid som foregår i menighetsrådene. Hvis noen menighetsråd i tillegg ønsker å samarbeide tettere med fellesrådet i et slikt arbeid gir det rom for at fellesrådet kan engasjere seg mer direkte og målrettet. På hvilken måte fellesrådet skal arbeide med et slikt tema vil i stor grad handle om egen prioritering av midler, ressurser i fellesrådets administrasjon og hva som er ønskelig fra menighetsrådenes side. Et forsøk med mer enhetlig ledelse vil uansett berøre de ansatte på en måte som forutsetter at fellesrådet på selvstendig grunnlag må vurdere de organisatoriske og ledelsesmessige spørsmål som et slikt forsøk reiser. Det vedlagte prosjektnotatet om forsøk med en arbeidsgiverlinje omhandler kjernespørsmål for en arbeidsgiverpolitikk som det er selvsagt at fellesrådet som arbeidsgiver skal engasjere seg i.
- Er der dekning for følgende påstand: - Det er ikke naturlig at FR engasjerer seg i spørsmål som gjelder menighetsutvikling og/eller tilhørende koordinering/optimalisering av personalressursene lokalt i kirken. Dette er oppgaver som prosten med støttefunksjoner fra bispedømme-nivå skal ivareta i samarbeid med den enkelte menighet uten medvirkning fra FR.
Kommentar: Det er krevende å kommentere et slikt utsagn uten å kjenne til bakgrunn og sammenheng. Det er også uklart hva som er premissene for å vurdere om noe er «naturlig» at fellesrådet engasjere seg i. Jeg vil i utgangspunktet mene at det er naturlig for fellesrådet som et kirkelig styringsorgan å kunne engasjere seg i ethvert tema eller område som menighetsrådet ønsker å engasjere seg i. Fellesrådets involvering må selvsagt skje innenfor de rammer som er satt for rådets arbeid og ressurser. Fellesrådets engasjement i ulike satsingsområder i menighetene skal heller ikke skje på en måte som rammer fellesrådets lovpålagte oppgaver, jfr kirkelovens § 14.
Hvis menighetsrådene vil satse på menighetsutvikling kan fellesrådet kan fellesrådet vurdere om dette blir et satsingsområde i sitt plan- og budsjettarbeid. Det er selvsagt at fellesrådet som arbeidsgiver kan ta stilling til omfang og bruk av personalressurser i en slik satsing. Fellesrådets tilsatte leder må også vurdere behovet for ledelse/koordinering mv av de som er tilsatt i fellesrådet innenfor et slikt område. En menighetsrådssatsning på et område som forutsetter mer koordinering og samordning mellom bispedømmetilsatte prester og fellesrådstilsatte vil i seg selv innebære et behov for mer involvering fra fellesrådets side, da dette vil gi ledelsesmessige utfordringer. Andre eksempler på fellesrådsinvolvering kan f.eks. være at menighetsutvikling skal prioriteres når det gjelder kursavgifter, studiepermisjoner og andre kompetansetiltak for fellesrådets tilsatte.
- Kommentar til følgende påstand: - Et engasjement fra FR i arbeidet med menighetsutvikling og felles forvaltning av personalressurser, vil medføre at menighetene svekkes på bekostning av at fellesrådet styrkes.
Kommentar: Det er også krevende å kommentere dette utsagnet uten å kjenne til bakgrunn og sammenheng. Det er også litt uklart hva slags engasjement fra fellesrådet i et område som menighetsutvikling konkret vil innebære i denne saken. Jeg vil likevel understreke den grunnleggende forutsetningen om at et av fellesrådets oppgaver er å styrke det kirkelige arbeid som skjer i soknene og de områdene som menighetsrådene vil prioritere. Det er derfor en noe søkt problemstilling at et engasjement fra fellesrådet som kirkelig organ skal svekke menigheten. Et engasjement fra fellesrådet vil ofte være et sentralt bidrag for at menighetsrådets mål og planer kan realiseres. Og felles forvalting av personalressurser er et område der fellesrådet uansett vil måtte involvere seg, da det dette vil forutsette tiltak som angår fellesrådets ansvar for ledelse av de tilsatte.
Menighetsråd og fellesråd skal nå arbeide innenfor dagens kirkeordning og de rammer som nå er gjeldende. Det er her lagt opp til at menighetsrådene og fellesrådene skal ha en likeverdoig og komplementær rolle der begge rådene – sammen med prestetjenesten - skal bidra til å realisere kirkens oppdrag. Fellesrådet bør kritisk vurdere om deres involvering kan bidra til å svekke grunnlaget for menighetsrådets arbeid «for å vekke og nære det kristelige livet i soknet». Dette handler ikke primært om fellesrådet skal engasjerer seg i ulike satsingsområder, men på hvilken måte de involverer seg. Det er selvsagt kritisk hvis fellesrådet engasjement skjer på en måte som svekker menighetsrådets rolle eller ansvar. Dette vil i stor grad måtte vurderes i det samarbeidet som dere etablerer lokalt mellom fellesråd, menighetsrådene og prestetjenesten.
Sandnes kirkelige fellesråd
78/17 Eventuelt 2017 - Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/00002 27.11.2017 Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr
Saksfremstilling Eventuelle saker som meldes i møtet.
Forslag til vedtak
Vedtak Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: [email protected] , Faks: 51 97 47 71