DOCSLIB.ORG

Helvete I Paradis – Demokratisk Kamp Ved Fortetting Lillin Cathrine Knudtzon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Helvete I Paradis – Demokratisk Kamp Ved Fortetting Lillin Cathrine Knudtzon KP-2018-2.book Page 114 Monday, May 21, 2018 12:37 PM Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting Lillin Cathrine Knudtzon Vitenskapelig vurdert (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon: Democratic struggle under densification KART OG PLAN, Vol. 78, pp. 114–132, POB 7030, NO-5020 Bergen, ISSN 0047-3278 Much of today's urban development involves transformation of industrial areas to new use. Densifi- cation near hubs for public transport promotes environmentally sustainable land use, but the dem- ocratic anchoring of development decisions may be lost if qualities valued by the local population come into conflict with overarching concerns. Are Norwegian legislation and institutionalized prac- tices designed to adequately handle environmental and social dilemmas and to ensure democratic le- gitimacy? Here I outline a theoretical and typological framework drawing on theories of democracy (liberal, participatory, deliberative and radical) to examine public participation and democratic legit- imacy related to various phases of the planning process. I apply this framework to a case in Stavan- ger, a city in southwestern Norway. The analysis exposes how ideals for legitimacy are challenged in this particular decision-making process. Local protesters had some impact, since a new design was proposed. However, the decision-making process lacked democratic legitimacy when viewed through the analytic lens of the theories of the four democratic perspectives. Key words: Urban transformation, public participation, democratic legitimacy, activism Lillin Cathrine Knudtzon, Ph.D. candidate. Department of Urban and Regional Planning, Nor- wegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ås. E-mail:[email protected] 1. Innledning res teoretisk. Artikkelen møter behovet for Knutepunktfortetting er en omforent over- forskningsbasert empiridokumentasjon og et ordnet strategi for å styrke bærekraften utvidet typologisk repertoar gjennom en gjennom effektiv arealbruk og tilrettelegging analyse av en planprosess i Stavanger. for kollektiv transport, men innebærer også Hvorfor fører knutepunktfortetting til så utfordringer knyttet til kvaliteter i både mye frustrasjon og potensiell påfølgende av- boliger (Schmidt, 2015) og offentlige rom makt? Kan det være fordi prosessene og re- (Selvig, 2015; Sirowy, 2015). Strategien støt- sultatene ikke oppleves som demokratisk tes bredt på overordnet nivå, men tidvis eks- legitime? Mister de gode miljøhensiktene ploderer motstanden på lokalt nivå. I flere bak fortettingsstrategien demokratisk for- byer i Norge har det blitt opphetede debatter ankring og legitimitet når de skal anvendes i der lokalsamfunnsaktører motsetter seg for- praksis på konkrete arealer der kvaliteter tetting med høye bygninger, mens aktører for lokalbefolkningen kommer i konflikt med som planadministrasjon, politikere eller ut- overordnede bærekraftmål? Er vårt regel- byggere, forsvarer planene. Med de gode mu- verk og vår institusjonaliserte praksis godt lighetene sosiale medier gir for å finne me- nok utformet til å håndtere dilemmaer knyt- ningsfeller og organisere protester, vil trolig tet til miljø- og samfunnshensyn og sikre de- omfanget av opphetede plansaker øke i tiden mokratisk legitimitet for beslutningene? fremover. Vi kjenner slike saker fra oppslag i Inkludering av innbyggerne i planproses- pressen1, men det er mer sjeldent at de doku- ser, ofte omtalt som «medvirkning», skal gi menteres forskningsmessig og perspektive- bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger 1. Eksempler fra 2017 og 2018 er bl.a. fortetting på Grefsen, Smestad og Slemdal i Oslo. 114 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 115 Monday, May 21, 2018 12:37 PM Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting og sikre demokratisk legitimitet ved at de kus på forholdet til overordnede planer og som berøres av en beslutning har en stemme. ulike idealer for sivilsamfunnsinvolvering. Men kanskje forstås «medvirkning» ulikt av kjerneaktørene – planleggere, forslagstille- re, politikere og innbyggere. Ulike forvent- 2. Teoretisk grunnlag – ulike forståelser ninger til prosessene kan bli et demokratisk av demokrati og inklusjon av og sosialt problem hvis det undergraver be- sivilsamfunnet folkningens tillit til systemet og deres villig- Hvorvidt en planprosess fremstår som demo- het til å delta i det offentlige ordskiftet. Vi kratisk legitim vil avhenge av hva man ser trenger derfor perspektiver som indikerer som essensielt i demokratiet. Demokrati er hvordan og hvorfor dette kan forstås ulikt, og omdiskutert og mangefasettert både som be- hvordan dette arter seg i en norsk kontekst. grep og som fenomen (Cunningham, 2002). Arealbruksbeslutninger er politiske pro- Nedenfor skisseres fire tilnærminger som er sesser hvor ulike interesser ofte står mot valgt fordi de representerer ulike ideer om hverandre. Normativ planteori problemati- hvem sivilsamfunnet er, når og hvordan de serer makt og innflytelse for ulike grupper, kan og bør involveres, og hva slags innflytel- og henter teoretisk inspirasjon fra demokra- se de bør ha i en reguleringsprosess. De fire titeori for å belyse innbyggerinvolvering. versjonene – liberalt, deltakerdemokratisk, Heller enn å bruke planteoretikeres synteser deliberativt og radikalt demokrati – er ideal- av demokratiteorier, kontrasterer denne ar- typiske for å tydeliggjøre ulike aspekter, og tikkelen ulike demokratiforståelser for å beskrives på et overordnet nivå uten å gå inn vise spekteret av tilnærminger og synliggjø- på ulike retninger og nyanser innenfor hver re motsatser og variasjoner. Analysen bely- type. Fremstilling er i tråd med gjengs typo- ser hvilke muligheter sivilsamfunnet har for logisering (som f.eks. i Cunningham, 2002; involvering og innflytelse i norsk planlovgiv- Held, 2006; Purcell, 2008), og er utdypet i ning, og hvilke utfordringer de ulike tilnær- plansammenheng (Knudtzon, 2018). mingene møter i denne konkrete prosessen. De ulike demokratimodellene knyttes til fa- Liberal2 demokratiforståelse sene i en planprosess for å belyse hvem som Den liberale demokratiforståelsen har en do- kan inkluderes, når dette skjer og hva delta- minerende plass i de fleste vestlige demokra- kelsen kan bestå av. Dette varierer avhengig tier og hviler på representativitet hvor politi- av om man anlegger et liberalt, deltakerde- kere velges med jevne mellomrom. De valgte mokratisk, deliberativt eller radikalt demo- representantene styrer på vegne av alle, og kratiperspektiv. I tillegg avhenger regule- velgerne har en perifer rolle mellom valgene. ringsplaners legitimitet av om føringer i Beskyttelse av individets frihet og rettighe- overordnede planer etterfølges. Gjennom et ter, og lik maktfordeling gjennom én stemme dybdestudium av en planprosess i Stavan- per velger er sentrale verdier. Modellen er ger, belyses hvilke betingelser lokalsam- opptatt av styringseffektivitet ved at velger- funnsaktørene virker under, og i hvilken ne i hovedsak ikke engasjerer seg i beslutnin- grad beslutningene som tas sikres demokra- ger ut over å velge sine representanter tisk legitimitet. (Schumpeter, 1942). Beslutninger får demo- I det følgende presenteres først det teore- kratisk legitimitet ved at de folkevalgte tar tiske rammeverket. Dernest følger en over- dem. I plansammenheng innebærer en slik ordnet fremstilling av planområdet og plan- demokratiforståelse at prosessene skal ha prosessen etterfulgt av en fyldigere gjennom- vekt på informasjon til juridiske naboer3 slik gang av prosessens faser. Sivilsamfunnets at de kan beskytte sine (eier)interesser. Vik- involvering og innflytelse beskrives og rela- tig er også uttalerett, f.eks. ved høringer, men teres til demokratiforståelse. Avslutningsvis beslutningsmyndighet skal ligge hos de valg- drøftes prosessens legitimitet med særlig fo- te representantene. Perspektivet kommer til uttrykk som det dominerende i den siste 2. Liberal da ikke i betydningen politisk progressiv. 3. De som eier naboeiendommene. KART OG PLAN 2–2018 115 KP-2018-2.book Page 116 Monday, May 21, 2018 12:37 PM Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon maktutredningen (NOU 2003:19), og sam- Deliberativ demokratiforståelse menfaller med en tradisjonell og teknokra- I en deliberativ demokratitilnærming er ut- tisk plantilnærming hvor det er profesjonelle veksling av kunnskap og utvikling av innsikt planaktørers rolle å ivareta den gode byut- bærende trekk (Dryzek & Niemeyer, 2010). vikling og samfunnets overordnede interes- Beslutningsprosesser skal sikre at alle rele- ser, mens berørte har en mer perifer rolle. vante argumenter kommer frem og brynes Både som demokrati- og planleggingstil- på motargumenter slik at man kan finne nærming oppfattes dette av mange som for frem til gode løsninger. Jürgen Habermas’ skrint fordi folket – demos – er lite inkludert. kommunikative handling (Habermas, 1984) Det finnes derfor flere alternative retninger i er et sentralt handlingsteoretisk utgangs- demokratiteori som vektlegger nødvendighe- punkt for retningen. Standpunkter skal ikke ten av å styrke forankringen i folket, hvorav være ferdigformulerte holdninger, men noe de tre mest kjente og i plansammenheng som dannes i gjensidig utveksling av infor- mest relevante demokratiidealer med tilhø- masjon, perspektiver, argumenter og vurde- rende plantilnærminger skal presenteres ringer. her. Også deliberativ demokratiforståelse hvi- ler på en bredere basis for beslutninger enn Deltakerdemokratisk den liberale. I spørsmål som angår mange, demokratiforståelse vil det imidlertid være umulig at alle berørte I en deltakerdemokratisk
Load more

Recommended publications
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fodselsar Bosted Stilling 1 John Peter Hernes 1959 Madla 2 Sissel Knutsen Hegdal 1965 Madla 3 Nina Ørnes 1996 Hundvag 4 Egil Olsen 1956 Hundvag 5 Nils Petter Flesjå 1974 Finnøy 6 Frank-Arild Normanseth 1962 Rennesøy 7 Karl Stefan Afradi 1990 Madla 8 Bjørg Ager-Hanssen 1932 Hillevåg 9 Morten Landråk Asbjørnsen 1993 Hinna 10 Linda Nilsen Ask 1964 Rennesøy 11 Hard Olav Bastiansen 1955 Eiganes og Våland 12 Knut Oluf Hoftun Bergesen 1983 Storhaug 13 Else Karin Bjørheim 1998 Tasta 14 Tone Knappen Brandtzæg 1946 Storhaug 15 Henrik Bruvik 2000 Hinna 16 Jarl Endre Egeland 1971 Hundvåg 17 Terje Eide 1968 Eiganes og Våland 18 Stine Marie Emilsen 1967 Eiganes og Våland 19 Narve Eiliv Endresen 1964 Tasta 20 Ingebjørg Storeide Folgerø 1960 Eiganes og Våland 21 Helge Gabrielsen 1951 Hundvåg 22 Kjell Erik Grosfjeld 1972 Hinna 23 Bente Gudmestad 1965 Rennesøy 24 Andres Svadberg Hatløy 1964 Madla 25 Andreas Helgøy 1998 Hundvag 26 lne Johannessen Helvik 1975 Hinna 27 Hilde Hesby 1984 Tasta 28 Jonas Molde Hollund 2001 Tasta 29 Berit Marie Hopland 1946 Finnøy 30 Noor Mohamed Mohamed Hussain 1944 Hillevåg 31 Sara Hønsi 2001 Madla 32 Kristen Høyer Mathiassen 1962 Madla 23.05.2019 13:01.25 Lister og kandidater Side 15 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Project Description
    WHERE In 2018, a new nursing home in Stavanger (Norway), Lervig sykehjem, replaced four old, existing nursing homes; Mosheim, Vålandstunet, St.Petri and Domkirkens. These were all situated in different «bydeler» (neighbourhoods), and were, historically, meant for inhabitants from these particular areas. However, Dying in an institution or living in a home due to the increasing need for nursing home placements, nursing homes have operated from a municipal need rather than local, and needing elderly are placed in whichever nursing home that has a vacant room. The new nursing home, Lervig, is situated on a segregated site at Storhaug; a different bydel than the others, and Susanne O. Hansen evidently, this tendency of storing elderly away (from the society and their known neighbourhood), and the focus Diploma 2020 on efficiency (operation of nursing home and size) seems to continue. With residents from the old Domkirkens sykehjem moving into the new Lervig sykehjem, the old building is left empty and with an uncertain faith - but will most likely be demolished. The building has many institutional characteristics; which makes it a challenging starting point, but it sits on a perfect small-scale site at Eiganes - CONTEXT an area, now, in need of a local nursing home, and it is important to show how this project could be a realistic The nursing home is dreaded by society, and is considered an undignified and demeaning place to live, and yet, and sustainable approach to housing for frail elderly in the future. With many institutional buildings, like this, as a result of high birth rates in the 20th century as well as low birth rates and high life expectancy today, the situated in central residential areas, the project aims to show how an existing, obsolete building could be society is growing older, and the need for care will continue in the future.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940
    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
    [Show full text]
  • Context Booklet.Pdf (7.068Mb)
    CONTEXT Site Analysis in Maps 2 What is the Wooden Town The wooden town is a term that describes the continuous city scape of 8000 small houses that make up large parts of the city, both the city center and the nearby neighbourhoods. Gradually, since the early 1800s the settlement has expanded out of the city center like growth rings on a tree. Today, Stavanger is considered the largest wooden town in Europe. In 1989, the Wooden Town was protected as a whole. The municipality of Stavanger is convinced that the wooden town of Stavanger ensures a unique identity and therefore afuture val- ue in a world where globalization and more international architecture lead to a more generic and characterless cities, losing their distinctive historical char- acteristics. The wooden town contributes to Stavanger’s identity, but it also limits devel- opment of urban culture and sustainable solutions. The white areas is the preserved Wooden Town. Rurality vs Urbanity The tradition of building small scale, private detached houses and semi-de- tached houses has remained virtually unchanged in Stavanger for 200 years. The way of living in Stavanger, except in and near the city center, involves disposing a lot of private space, preferably with a private garden, a car and parking space. 60% of all the housing in the city are detached houses. Only 16% of the population lives in apartments. This characterizes Stavanger’s urban culture, its forms, ways and preferences, which are still more rural than urban, and more individualistic than collective. In the most central housing areas the density is much higher, people have less personal space, as each wooden house is divided in several apartments.
    [Show full text]
  • Helse- Og Sosialtjenester I Stavanger Etter Bostedsadresse
    PAGE 1 Helse- og sosialtjenester i Stavanger etter bostedsadresse GATE PARTALL ODDETALL Hjemmebaserte tjenester Helse- og sosialdistrikt A. Buddes vei 2-6 1-7 Eiganes Eiganes og Tasta ABCgata 2-14 1-9 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Abelstrappa 2-10 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Adjunkt Hauglands gate 20-52 - Madla Madla Admiral Cruys gate 4-36 1-31 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Admiral Hammerichs vei 6-18 1-17 Eiganes Eiganes og Tasta Adolph Tidemands vei 2-20 1-13 Madla Madla Advokat Bergs gate 2-22 3-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agathe Backer Grøndahls vei 4-8 1-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agderveien 4-22 7-17 Hinna Hillevåg og Hinna Agent Kiellands gate 2-30 3-35 Eiganes Eiganes og Tasta Agnes Mowinckels gate 4-18 13-17 Hinna Hillevåg og Hinna Alexander Kiellands gate 2-24 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Alkeveien 2-40 1-19 Madla Madla Almenningsgata 2-8 1-11 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Almeveien 2-26 1-7 Tasta Eiganes og Tasta Alperoseveien 4-14 1-11 Madla Madla Alsteinsgata 2-14 3-13 Tasta Eiganes og Tasta Alvasteinveien 2-140 3-131 Madla Madla Alvastien - 1-17 Madla Madla Amalie Skrams gate 14-38 1-35 Hinna Hillevåg og Hinna Andasmauet 2-18 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Anders Bærheims gate 2-4 1-11 Madla Madla Anders Hovdens vei 2-8 1-9 Tasta Eiganes og Tasta Andrew Smiths gate 2-24 1-27 Tasta Eiganes og Tasta Andréekroken 4-10 - Hillevåg Hillevåg og Hinna Andrées gate 6-20 1-19 Hillevåg Hillevåg og Hinna Ankerplassen 8-16 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Anne Grimdalens vei 4-12
    [Show full text]
  • Playing the Gender Card: Femonationalism in Norwegian Immigration and Integration Discourse
    Central European University Academic Year 2016 - 2017 Institut Barcelona d’Estudis Internacionals Academic Year 2017 - 2018 Playing the Gender Card: Femonationalism in Norwegian Immigration and Integration Discourse Thesis submitted by METTE CHRISTINE RISOM OLSEN In partial fulfillment of the requirements for the degree of ERASMUS MUNDUS MASTER IN PUBLIC POLICY CEU eTD Collection Supervisors: DR. ANDREA KRIZSÁN and DR. PABLO PAREJA ALCARAZ Author’s Declaration I hereby certify that this thesis contains no material which has been accepted for the award of any other degree or diploma in any university or other tertiary institution and, to the best of my knowledge and belief, contains no material previously published or written by another person, except where due reference has been made in the text. I hereby grant IBEI and the Mundus MAPP Consortium the non-exclusive license to archive and make accessible my thesis in whole or in part in all forms of media, now or hereafter known. I retain all ownership rights to the copyright of the thesis. I also retain the right to use in future works (such as articles or books) all or part of this thesis. Mette Christine Risom Olsen Berlin, July 15, 2018 CEU eTD Collection 2 Abstract From the early 2000s onwards, Western European populist radical right parties have begun “playing the gender card” and talking of the importance of gender equality. It is puzzling that this party family, which traditionally is family conservative and sometimes even blatantly anti-feminist, has begun preaching for the emancipation of female Muslim immigrants. The most prominent explanation for why these parties employ gender equality rhetoric revolves around bordering who belongs to the nation and who does not, and establishing difference between what is represented as the gender equal majority population and the patriarchal (Muslim) immigrant population.
    [Show full text]
  • Racism – a Norwegian Case Study, Mariama Njai, 2014
    CERS Working Paper Racism, A Norwegian Case Study Mariama Njai, 2014 Introduction Norway is often portrayed as an innocent nation with a well functioning social democracy, little class differences and a strong welfare state. It is also often seen as an advocate for human rights and gender equality. Although these characteristics are rightfully applied in several ways, this paper will attempt to illuminate how racism functions in contemporary Norway. The first part will look at how Norwegian nationalism was formed and how notions of us and them are grounded in national identity, whiteness and culture. These are necessary points for understanding how racist ideology is formed in an underlying part of Norwegian self-pronunciation. The second section of this paper will focus on the political right wing party FrP (Progress Party) and their rhetoric that influence racism and xenophobia in Norway. This is interesting as they were recently voted into government in alliance with the Conservatives (Høyre), thus their influence in the development of racism and xenophobia could be crucial for forthcoming policies and legislations concerning ethnic minorities. The third part of the paper will examine Norwegian media, with particular focus on minorities’ involvement in the media and how these groups are portrayed by the media. Lastly, the phenomena of everyday racism will be studied, looking particularly on stories from ordinary people. This section will also include evidence of denial of racism. Norway’s experience with immigration has a resent starting point dating back to the 1960’s and 70’s (Eriksen, 1993). Compared to England or France who has a longer experience with multiculturalism and racisms, Norway has for a long time been a very homogenous nation in terms of ethnicity and culture.
    [Show full text]
  • Stavanger På Bydel Eiganes, Våland
    Stavanger på bydel Eiganes, Våland Stavanger den 19.januar Sven Gustafsson, KoRus Stavanger KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin vertsinstitusjon er Rogaland A- senter. Rogaland A-senter eies av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland. Vårt kjerneoppdrag er; Rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid Tidlig intervensjon Rusbehandling (på alle nivå) Målgruppe: Ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten (Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)) Sven Gustafsson, KoRus Stavanger Stavanger den 19.januar • Hva er Ungdata • Et standardisert system for gjennomføring av lokale ungdomsundersøkelser. • Ungdata avdekker generelle trekk og tendenser i populasjonen. • Til nå har 218 kommuner deltatt (2013). • I 2013 deltok 86685 elever og 62811 av de gikk på ungdomstrinnet. • I Stavanger deltok 4934 elever og 3745 av de gikk på ungdomstrinnet. Stavanger den 19.januar Sven Gustafsson, KoRus Stavanger Ungdommene ”forteller” oss om: • Foreldre og venner: • Helse og trivsel: – relasjoner mellom foreldre og – psykisk helse ungdom – fysisk aktivitet – familieøkonomi – trivsel og mobbing – vennenettverk og trivsel i nærmiljø • Tobakk og rus: • Skole og framtid: – bruk av tobakk og alkohol – skoletrivsel og lekser – illegale rusmidler – skulking – forbruk i nettverk og tilgjengelighet – syn på framtida • Risikoatferd og vold: • Fritid: – lovbrudd – organisert fritid – kontakt med politiet – uteorientert fritid og shopping – slåssing, vold og trusler om vold – mediebruk Stavanger den 19.januar Sven Gustafsson, KoRus Stavanger Høsten 2014 ble KoRus bedt om å gjennomføre en sammenlignede analyse av bydelene i Stavanger kommune med utgangspunkt i noen utvalgte variabler som kommunen definerte. Vi sammenlignet kun svar fra ungdomsskolen – de er mindre bevegelige, tydeligere indikator på ev. bydelsspesifikke avvik Vi har sammenligner alle bydelene med Stavanger (hele byen), Rogaland og Norge.
    [Show full text]
  • City Map of Stavanger
    ENGLISH Rennesøy Haugesund Bergen D E F Buøy Hundvåg Bjørnøy A U R B C I T Y M A P - S T A V A N G E R 2000m Y A MAPS T NORWAY B A SØLYSTFREE APP & FREE MAP G Sjøhuset G R E 0 50 100 150 THE STAVANGER CITY MAP GUIDE B Metres S T A V A N G E R N ENGLISH Rennesøy Haugesund Bergen D E F Buøy Hundvåg Bjørnøy A m U R E B C I T Y M A P - S T A V A N G E R 2000 Y A MAPS T NORWAY B A Sjøhuset SØLYST Scan QR code G G R E 0 50 100 150 B Metres Yards N E Yards S ET O 0 50 100 150 I VE ND R ES U PLENTINGEN MM S 14th Edition SVG 01 City Map SØ LM S A. BJERGSTED Date of Issue: 8th April 2012 NATVIGS MINDE EN HO B SANDVIGÅ AR S 1 ORG K A 1 GR ERM (E3) STAVANGER VISTEGATA Webcam ESTE e GRASHOLMBRYGGÅ R MID N DE GRASHOLMEN GRASHOLM- KROKEN LTHONS SOLANDSBAK. O THE BLUE GAT PROMENADE I E 0 50 100 150 AT G S E E GA RYFYLKEKAIEN T T EKAIEN EN S E A D LS N SKANS A G BJERGSTED A F EL BØREVIGÅ S U E TERRASSE E N E N H S G A A V U GUEST E R A A V KJERINGHOLMEN R T . T T DR AK N HARBOUR DE B A EH N N ROS G T E U EN R R S 00m BE E G ST V R N UP E GGT B E ØSTRE HAVN I .
    [Show full text]