Helvete I Paradis – Demokratisk Kamp Ved Fortetting Lillin Cathrine Knudtzon

KP-2018-2.book Page 114 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting Lillin Cathrine Knudtzon

Vitenskapelig vurdert (refereed) artikkel

Lillin Cathrine Knudtzon: Democratic struggle under densification

KART OG PLAN, Vol. 78, pp. 114–132, POB 7030, NO-5020 Bergen, ISSN 0047-3278

Much of today's urban development involves transformation of industrial areas to new use. Densifi- cation near hubs for public transport promotes environmentally sustainable land use, but the democratic anchoring of development decisions may be lost if qualities valued by the local population come into conflict with overarching concerns. Are Norwegian legislation and institutionalized prac- tices designed to adequately handle environmental and social dilemmas and to ensure democratic legitimacy? Here I outline a theoretical and typological framework drawing on theories of democracy (liberal, participatory, deliberative and radical) to examine public participation and democratic legitimacy related to various phases of the planning process. I apply this framework to a case in Stavan- ger, a city in southwestern Norway. The analysis exposes how ideals for legitimacy are challenged in this particular decision-making process. Local protesters had some impact, since a new design was proposed. However, the decision-making process lacked democratic legitimacy when viewed through the analytic lens of the theories of the four democratic perspectives.

Key words: Urban transformation, public participation, democratic legitimacy, activism

Lillin Cathrine Knudtzon, Ph.D. candidate. Department of Urban and Regional Planning, Nor- wegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ås. E-mail:[email protected]

1. Innledning res teoretisk. Artikkelen møter behovet for Knutepunktfortetting er en omforent over- forskningsbasert empiridokumentasjon og et ordnet strategi for å styrke bærekraften utvidet typologisk repertoar gjennom en gjennom effektiv arealbruk og tilrettelegging analyse av en planprosess i Stavanger. for kollektiv transport, men innebærer også Hvorfor fører knutepunktfortetting til så utfordringer knyttet til kvaliteter i både mye frustrasjon og potensiell påfølgende av- boliger (Schmidt, 2015) og offentlige rom makt? Kan det være fordi prosessene og re- (Selvig, 2015; Sirowy, 2015). Strategien støt- sultatene ikke oppleves som demokratisk tes bredt på overordnet nivå, men tidvis eks- legitime? Mister de gode miljøhensiktene ploderer motstanden på lokalt nivå. I flere bak fortettingsstrategien demokratisk for- byer i Norge har det blitt opphetede debatter ankring og legitimitet når de skal anvendes i der lokalsamfunnsaktører motsetter seg for- praksis på konkrete arealer der kvaliteter tetting med høye bygninger, mens aktører for lokalbefolkningen kommer i konflikt med som planadministrasjon, politikere eller ut- overordnede bærekraftmål? Er vårt regel- byggere, forsvarer planene. Med de gode mu- verk og vår institusjonaliserte praksis godt lighetene sosiale medier gir for å finne me- nok utformet til å håndtere dilemmaer knyt- ningsfeller og organisere protester, vil trolig tet til miljø- og samfunnshensyn og sikre de- omfanget av opphetede plansaker øke i tiden mokratisk legitimitet for beslutningene? fremover. Vi kjenner slike saker fra oppslag i Inkludering av innbyggerne i planproses- pressen1, men det er mer sjeldent at de doku- ser, ofte omtalt som «medvirkning», skal gi menteres forskningsmessig og perspektive- bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger

1. Eksempler fra 2017 og 2018 er bl.a. fortetting på Grefsen, Smestad og Slemdal i Oslo.

114 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 115 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

og sikre demokratisk legitimitet ved at de kus på forholdet til overordnede planer og som berøres av en beslutning har en stemme. ulike idealer for sivilsamfunnsinvolvering. Men kanskje forstås «medvirkning» ulikt av kjerneaktørene – planleggere, forslagstillere, politikere og innbyggere. Ulike forvent- 2. Teoretisk grunnlag – ulike forståelser ninger til prosessene kan bli et demokratisk av demokrati og inklusjon av og sosialt problem hvis det undergraver be- sivilsamfunnet folkningens tillit til systemet og deres villig- Hvorvidt en planprosess fremstår som demo- het til å delta i det offentlige ordskiftet. Vi kratisk legitim vil avhenge av hva man ser trenger derfor perspektiver som indikerer som essensielt i demokratiet. Demokrati er hvordan og hvorfor dette kan forstås ulikt, og omdiskutert og mangefasettert både som be- hvordan dette arter seg i en norsk kontekst. grep og som fenomen (Cunningham, 2002). Arealbruksbeslutninger er politiske pro- Nedenfor skisseres fire tilnærminger som er sesser hvor ulike interesser ofte står mot valgt fordi de representerer ulike ideer om hverandre. Normativ planteori problemati- hvem sivilsamfunnet er, når og hvordan de serer makt og innflytelse for ulike grupper, kan og bør involveres, og hva slags innflytel- og henter teoretisk inspirasjon fra demokra- se de bør ha i en reguleringsprosess. De fire titeori for å belyse innbyggerinvolvering. versjonene – liberalt, deltakerdemokratisk, Heller enn å bruke planteoretikeres synteser deliberativt og radikalt demokrati – er ideal- av demokratiteorier, kontrasterer denne ar- typiske for å tydeliggjøre ulike aspekter, og tikkelen ulike demokratiforståelser for å beskrives på et overordnet nivå uten å gå inn vise spekteret av tilnærminger og synliggjø- på ulike retninger og nyanser innenfor hver re motsatser og variasjoner. Analysen bely- type. Fremstilling er i tråd med gjengs typo- ser hvilke muligheter sivilsamfunnet har for logisering (som f.eks. i Cunningham, 2002; involvering og innflytelse i norsk planlovgiv- Held, 2006; Purcell, 2008), og er utdypet i ning, og hvilke utfordringer de ulike tilnær- plansammenheng (Knudtzon, 2018). mingene møter i denne konkrete prosessen. De ulike demokratimodellene knyttes til fa- Liberal2 demokratiforståelse sene i en planprosess for å belyse hvem som Den liberale demokratiforståelsen har en do- kan inkluderes, når dette skjer og hva delta- minerende plass i de fleste vestlige demokra- kelsen kan bestå av. Dette varierer avhengig tier og hviler på representativitet hvor politi- av om man anlegger et liberalt, deltakerde- kere velges med jevne mellomrom. De valgte mokratisk, deliberativt eller radikalt demo- representantene styrer på vegne av alle, og kratiperspektiv. I tillegg avhenger regule- velgerne har en perifer rolle mellom valgene. ringsplaners legitimitet av om føringer i Beskyttelse av individets frihet og rettighe- overordnede planer etterfølges. Gjennom et ter, og lik maktfordeling gjennom én stemme dybdestudium av en planprosess i Stavan- per velger er sentrale verdier. Modellen er ger, belyses hvilke betingelser lokalsam- opptatt av styringseffektivitet ved at velger- funnsaktørene virker under, og i hvilken ne i hovedsak ikke engasjerer seg i beslutnin- grad beslutningene som tas sikres demokra- ger ut over å velge sine representanter tisk legitimitet. (Schumpeter, 1942). Beslutninger får demo- I det følgende presenteres først det teore- kratisk legitimitet ved at de folkevalgte tar tiske rammeverket. Dernest følger en over- dem. I plansammenheng innebærer en slik ordnet fremstilling av planområdet og plan- demokratiforståelse at prosessene skal ha prosessen etterfulgt av en fyldigere gjennom- vekt på informasjon til juridiske naboer3 slik gang av prosessens faser. Sivilsamfunnets at de kan beskytte sine (eier)interesser. Vik- involvering og innflytelse beskrives og rela- tig er også uttalerett, f.eks. ved høringer, men teres til demokratiforståelse. Avslutningsvis beslutningsmyndighet skal ligge hos de valg- drøftes prosessens legitimitet med særlig fo- te representantene. Perspektivet kommer til uttrykk som det dominerende i den siste

2. Liberal da ikke i betydningen politisk progressiv. 3. De som eier naboeiendommene.

KART OG PLAN 2–2018 115 KP-2018-2.book Page 116 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

maktutredningen (NOU 2003:19), og sam- Deliberativ demokratiforståelse menfaller med en tradisjonell og teknokra- I en deliberativ demokratitilnærming er ut- tisk plantilnærming hvor det er profesjonelle veksling av kunnskap og utvikling av innsikt planaktørers rolle å ivareta den gode byut- bærende trekk (Dryzek & Niemeyer, 2010). vikling og samfunnets overordnede interes- Beslutningsprosesser skal sikre at alle rele- ser, mens berørte har en mer perifer rolle. vante argumenter kommer frem og brynes Både som demokrati- og planleggingstil- på motargumenter slik at man kan finne nærming oppfattes dette av mange som for frem til gode løsninger. Jürgen Habermas’ skrint fordi folket – demos – er lite inkludert. kommunikative handling (Habermas, 1984) Det finnes derfor flere alternative retninger i er et sentralt handlingsteoretisk utgangs- demokratiteori som vektlegger nødvendighe- punkt for retningen. Standpunkter skal ikke ten av å styrke forankringen i folket, hvorav være ferdigformulerte holdninger, men noe de tre mest kjente og i plansammenheng som dannes i gjensidig utveksling av infor- mest relevante demokratiidealer med tilhø- masjon, perspektiver, argumenter og vurde- rende plantilnærminger skal presenteres ringer. her. Også deliberativ demokratiforståelse hviler på en bredere basis for beslutninger enn Deltakerdemokratisk den liberale. I spørsmål som angår mange, demokratiforståelse vil det imidlertid være umulig at alle berørte I en deltakerdemokratisk tilnærming er in- mennesker skal delta. John Dryzek og Simon kludering av dem som berøres av en beslut- Niemeyer introduserer begrepet ‘diskursiv ning essensiell (Pateman, 1970). I denne tra- representativitet’ for å beskrive hvordan uli- disjonen er også ansikt-til-ansikt dialog vik- ke perspektiver eller posisjoner kan inklude- tig. Den peker mot direkte demokrati hvor res. Man skal finne frem til relevante diskur- makt skal flyttes fra det representative nivå ser forstått som «delte verdenssyn nedfelt i ned til dem som er berørt av lokale beslut- språket»4 (Dryzek & Niemeyer, 2010:31, min ninger. Demokratisk legitimitet er både oversettelse) som skal inkluderes i menings- knyttet til sider ved prosessen, dvs. hvem utvekslingen i en prosess. Slik kan en plura- som er involvert og hvordan, og hvem som listisk verdensforståelse innlemmes uten å får gjennomslag for sitt syn. I en plansam- sprenge rammene for en praktisk gjennom- menheng vil en god deltakerdemokratisk førbar prosess. prosess innebære at de som bor i og rundt et Demokratisk legitimitet fås ved at argu- planområde skal inkluderes fra første stund menter møtes av motargumenter slik at vur- og være med å legge premisser for arbeidet. deringer og avveiinger bak en valgt løsning Mye nyere planteori inkluderer denne typen kan forsvares med referanse til omforente perspektiver med fokus på å inkludere og be- verdier. Det innebærer at resultatet imøte- mektige lokalsamfunnet i prosesser, blant kommer innspill og søker løsninger som kan annet Patsy Healey (2006; 2010) og Judith være akseptable for ulike grupperinger og Innes (1996). perspektiver. Blant andre John Forester og Innenfor en deltakerdemokratisk tilnær- Patsy Healey trekker på denne typen idealer ming, bør løsninger finnes og utvikles i fel- for planpraksis i sine arbeider, samtidig som lesskap, være akseptable for alle, og være de understreker at maktfrie samtaler og per- bindende. Som en følge av at lokale syns- fekt konsensus ikke er empiriske realiteter punkter skal sikres gjennomslag, legges det (Forester, 2009:16; Healey, 1999). begrensninger på makten i det representa- Beslutningsprosesser i tråd med deliberative nivå og makten blir i realiteten flyttet. tive idealer er åpne og inkluderende slik at En slik forflytning av makt fra det folkevalg- alle relevante diskurser blir representert. te nivå kan av kritikere oppfattes som en I en planprosess innebærer det en ekstra forvitring av demokratiet (NOU 2003:19, innsats for å sikre at perspektiver som ikke side 61). bæres av prosessens kjerneaktører blir in-

4. «a shared way of comprehending the world embedded in language»

116 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 117 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

kludert, som for eksempel barn og unge og leringsprosess. Å fremstille planprosessen i lokale beboere. faser er velkjent, og mitt analytiske grep for å diskutere fasene opp mot demokratiteori Radikalt demokrati er presentert mer utførlig (Knudtzon, I radikal demokratiforståelse er det et ho- 2018). Tabell 1 gir en kondensert fremstil- vedanliggende å utfordre dagens maktstruk- ling av et teoretisk rammeverk for å kunne turer, og retningen knyttes særlig til Ernesto analysere sivilsamfunnets deltakelse, inn- Laclau og Chantal Mouffe. Et hovedpremiss flytelse og makt knyttet til demokratisk le- er at grupper i samfunnet har grunnleggen- gitimitet. de forskjellige interesser, og at disse verken Demokratiideal har betydning for når kan eller bør overkommes gjennom prosesser man tenker at sivilsamfunnet bør inkluderes som leder til konsensus. Etter Mouffes syn og i hvilken form. Dette er markert i tabellen kan konsensus ikke oppnås uten at grunn- med grønt for viktig og gult for aktuell fase leggende ulikhet tilsløres. Begrepsskillet for inkludering. En fase 0 er inkludert for å mellom ‘det politiske’ og ‘politikk’ er viktig. indikere at reguleringsplanlegging ikke skjer Politikk er samfunnets praksiser og institu- i et tomrom uten føringer fra overordnede sjoner som sikrer orden og menneskers sam- planer og retningslinjer. Fase 4 som handler eksistens under de betingelsene som hun be- om kontakt mellom forslagsstiller og sivil- tegner som politiske. Med det politiske me- samfunn, kan enten ha form av en serie av ner hun den motsetningen som er konstitue- monologer (informasjon og innspill) angitt rende for menneskelige samfunn, som hun som 4a, eller av dialog og samarbeid angitt ser som en ontologisk størrelse (Mouffe, som 4b. 2005:9). En viktig oppgave for demokratiet Enkelt oppsummert ser den liberale de- blir mobilisering av lidenskap (pasjon) for et mokratiforståelse informasjon og mulighet ståsted: «A well-functioning democracy calls for å gi innspill (fase 4a og 8) som de viktig- for a vibrant clash of democratic political po- ste arenaene for sivilsamfunnsinvolvering, sitions.» (Mouffe, 2000:104). Diskusjoner er men åpner også for lobbyvirksomhet (fase 7 sentrale, men disse skal ikke være orientert og 9). Beslutninger skal tas av politisk nivå. mot enighet, men mot gjensidig respekt for I det deltakende demokratiideal er involve- ulike ståsteder og interesser – agonistisk ring og innflytelse på et tidlig stadium (fase pluralisme. Målet med mobilisering av mar- 1 og 2) viktig og at det man enes om gjennom ginaliserte grupper og stemmer er en mot- samarbeid (fase 4b) blir stående. Beslut- hegemonisk kamp for å transformere makt- ningsmakten er da flyttet fra det politiske forholdene (Mouffe, 2005:52). Videre ses nivå til samarbeidsarenaen, og de senere fa- enigheter som midlertidige konstruksjoner sene reduseres til tekniske tilpasninger. som alltid kan være gjenstand for omkam- Det deliberative demokratisyn innebærer per. involvering i dialogsform gjennom hele lø- Mouffes bidrag inspirerer nyere planteori, pet med særlig vekt på å finne gode løsnin- hvor det videreført i plansammenheng argu- ger basert på styrket innsikt og informa- menteres for respektfull tydeliggjøring av sjonsutveksling i fase 4a / 4b. Argumenta- uenighet (Hillier, 2002; Pløger, 2004). En- sjonen i høringen i fase 8 blir også svært hver beslutning innebærer å lukke det demo- sentral. Det er likevel politikernes domene kratiske potensialet, men tilføres likevel de- å foreta beslutningen basert på god og mokratisk legitimitet hvis den inkluderer mangfoldig informasjon. Det radikale de- forskjellige berørte grupper og deres ståste- mokratisyn innebærer også dialog, men mo- der, og hvis beslutningen er tatt i et politisk bilisering av berørte og marginale gruppers forum (McClymont, 2011:251). synspunkter fra første stund, samt påvirk- ning av politikerne, er helt sentralt. Løsnin- Faser i en reguleringsprosess og ger ses som midlertidige, med klager og om- demokratisk involvering kamper som anerkjente redskaper. I tabell 1 relateres de ulike demokratiidea- lene til en generisk fremstilling av en regu-

KART OG PLAN 2–2018 117 KP-2018-2.book Page 118 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

Tabell 1. Planfaser og når sivilsamfunnet bør inkluderes avhengig av demokratiideal

Planfaser Liberal Deltakende Deliberativ Radikal 0. Overordnet plan setter rammer 1. Initiativ – forming av ideer – planutvikling 2. Oppstartsmøte mellom kommune og planinitiativtaker 3. Annonsering av oppstart 4a. Tilbakemelding/innspill fra berørte 4b. Samarbeid eller dialog om utvikling av plan 5. Utarbeiding av planutkast 6. Innspill fra planadministrasjon 7. Politisk førstegangsbehandling – påvirkning av politikerne 8. Høring av planutkast – innspill, dialog eller protest 9. Politisk andregangsbehandling – påvirkning av politikerne 10. Godkjenning eller klage

Grønn – sentral inkludering, Gul – aktuell inkludering

På tross av språklige formuleringer i det nor- nomsiktighet og for å bringe aktørenes egen ske lovgrunnlaget som peker mot en bredere virkelighetsforståelse nærmere. inkludering av befolkningen, og eksplisitt barn og unge, er den liberale prosessen domi- Overordnet om planområdet og nerende i Norge, med juridiske naboer som planprosessen primære adressater for varslinger og med Det aktuelle området, Paradis-sør, ligger sør innspill heller enn dialoger som kontaktform for sentrum av Stavanger (se illustrasjon 1). (Knudtzon, 2015). Norsk planlovgivning gir i Arealet har tidligere vært brukt til jernbane- liten grad rom for demokratiformer som flyt- formål og er på 76 000 m2 (Ghilardi+Hellsten ter beslutningen fra politisk nivå til samar- Arkitekter AS, 2015b). NSBs eiendomssel- beidsarenaer, noe som særlig rammer ambi- skap ROM Eiendom og K2 Stavanger AS er sjoner om deltakerdemokrati. De andre de- forslagstillere. Området er avsatt til næring mokratiidealene er kompatible med norsk og bolig i kommuneplanens arealdel. juridisk rammeverk, selv om prosesser med Arealet ligger i et større transformasjons- bred mobilisering og/eller omfattende forstå- område hvor det i 2005 ble utarbeidet en kom- elsesorienterte dialoger er relativt sjeldne. munedelplan. Den skisserer blandet bymes- sig bebyggelse med boliger, kontor, kultur og service, og maksimum byggehøyde som nor- 3. Om Plan2499, prosessen og malt ikke overstiger 5 etasjer (Stavanger aktualiserte demokratiformer kommune Kultur og byutvikling, 2005:20). Denne planprosessen ble primært valgt som Videre understrekes at siktlinjer og utsyns- case fordi den fremstår som et sjeldent ek- punkter er «viktige som rene orienterings- sempel på at folkelig involvering har fått gjen- punkter, som bindeledd til omgivelsene og for nomslag. Det gir mulighet til å utforske hvor- «lys og luft»-effekten» (ibid:11). for og hvordan lokalsamfunnet ble hørt. Data- Så sent som i 2013 vedtok kommunen en kilder er plandokumenter, intervjuer, face- plan for det tilgrensende området (Plan2461) booksiden til aksjonsgruppa, avisoppslag og med maksimum fem etasjer, hvor siktlinjene et filmet bystyremøte. Informantene refereres er ivaretatt og hvor «bygningskropp er mo- til som S-1, S-3, S-5 og S-6 i teksten. I tråd dellert slik at det dannes en tak/bue som åp- med anerkjente kvalitetskriterier for kvalita- ner for utsikt fra Våland mot Hillevågsvan- tiv forskning, brukes sitater for å skape gjen- net.» (Stavanger kommune, 2012:7).

118 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 119 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

Arbeidet med Plan2499 startet med at sjonsdelte områder og tre ulike arkitekto- tomteeier, ROM eiendom, fikk inn tre for- niske grep på områdene (se illustrasjon 1). slag i et parallelloppdrag. Et forslag hadde Det ble utarbeidet planprogram og konse- funksjonsblanding og kvartalsstruktur, kvensutredning5, og invitert til åpent infor- mens det vinnende forslaget hadde funk- masjonsmøte i 2013.

Illustrasjon 1. Flyfoto av Stavanger med de foreslåtte byggene i Plan2499 på høyre side inni gul sirkel, til høyre for veien og til venstre for vannspeilet. Næringsbyggene slik de var tenkt i 2014 er innenfor blå sirkel. Togstasjonen er angitt med gul pil. To bygg fra Plan2461 er markert med grønn firkant. Blått kryss angir hvor illustrasjon 2 er sett fra. Bildet er hentet fra Ghilardi+Hellsten Arkitekter (Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS, 2014b). Alle figurer satt inn av forfatteren.

Første planforslag ble behandlet i kommu- ble etablert en aksjon mot utbyggingen. Dis- nalstyret for byutvikling i august 2014 og se publiserte blant annet en illustrasjon av sendt på høring samme høst. Høringsrunden hvordan bebyggelsen ville fremstå (illustra- ga mange merknader og fem innsigelser. Sa- sjon 2) fra motsatt side av vannspeilet (mar- ken fikk flere oppslag i lokalavisene, og det kert med blått kryss i illustrasjon 1).

5. Planen har mer enn 15 000 m2 næringsarealer og utløser krav til konsekvensutredning og planprogram.

KART OG PLAN 2–2018 119 KP-2018-2.book Page 120 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

Illustrasjon 2. Forventet utsyn fra en bolig i Solheimveien mot foreslåtte kontorbygg og broen. Kilde: Aksjonen Nei til høyblokker i Paradis.

ROM eiendom besluttet å revurdere utfor- konsept ble valgt. Sommeren 2015 var revi- mingen av kontordelen med nytt parallell- dert plan på høring, og forslaget ble vedtatt oppdrag. Forslagene ble presentert for publi- med noen endringer i bystyret i januar 2016. kum i en utstilling senvinteren 2015, og et Illustrasjon 3. viser endelig vedtatt løsning.

Illustrasjon 3. Illustrasjon av endelig vedtatt plan. Kilde: Ghilardi+Hellsten Arkitekter. Sikt- linjer fra Lagårdsveien som var førende i Plan2461 er markert av forfatteren med oransje piler.

120 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 121 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

Planens stridstema er hva slags bystruktur og kommunedelplan, har endret seg i perio- Paradis skal få, noe som blant annet har den 2005–2015 med større åpenhet for høy- vært konkretisert til bygningshøyder, are- der og tett utnytting. Føringene, og utbyg- alutnyttelse, utsyn og siktlinjer. Politiker- gernes planforslag, er satt opp skjematisk i nes holdninger til disse i kommuneplaner tabell 2.

Tabell 2. Syn på bygningshøyder, utnyttelsesgrad (% TU eller % BRA6) og siktlinjer i viktige plandokumenter i kronologisk rekkefølge. Kommuneplaner og -delplan er merket i grått

Planer og Høyde og Høyde og utnyttelse Utsynspunkt og siktlinjer planforslag utnyttelse bolig næring Kommunedel- Maks 5 etasjer Maks 5 etasjer Utsynspunkt og siktlinjer er viktige ori- plan 116K, TU = 100 % TU = 200 % enteringspunkter, bindeledd til omgivel- Vedtatt 2005 sene og for «lys og luft»-effekten. (s. 11) Kommuneplan Maks 5 etasjer Byggehøyder vurde- Planer skal redegjøre for forholdet til 2010–2025 BRA = 100 % res individuelt viktige siktlinjer i byen og viktige land- Vedtatt 2011 BRA = 220 % skapstrekk (s. 88) Planprogram Planen skal utfordre høyder og areal- Siktlinjer vil delvis være i konflikt med 2013 potensialer i foreliggende planer (s. 3) høy utnyttelse (s. 16) Planforslag I til 3–9 etasjer 5–16 etasjer Variasjon i høyder og kontraster gir høring 35 850 m2 54 000 m2 siktlinjer gjennom anlegget. (s. 34–35) Foreslått 2014 BRA = 130 og BRA = 280 og 340 % 180 %. Planforslag II 4–9 etasjer 4–13 etasjer Ny løsning gir flere utsyn mellom til høring 35 000 m2 54 000 m2 volumene (s. 48–49) Foreslått 2015 BRA = 160 % BRA = 280 % Kommuneplan BRA = 180 % Over 8 etasjer tillatt Planer skal redegjøre for forholdet 2014–2029 ved jernbanestasjon til viktige siktlinjer i byen og viktige Vedtatt 2015 BRA = 160–300 % landskapstrekk (s. 80) Plan2499P 4–9 etasjer 3–12 etasjer Laveste bygg lagt i midtre del for å sikre Vedtatt 2016 35 000 m2 52 000 m2 utsyn til og fra trehusbebyggelsen BRA = 160 % BRA = 280 % (s. 23)

I det følgende skal jeg redegjøre for de ulike ble det avholdt en rekke idédugnader, pro- fasene i prosessen, hvordan sivilsamfunnet gramseminar og møter (Wøhni, 2007:34–35). har vært involvert og hvilke andre aktører Kommunen oppfattet prosessen som nyttig som adresserte de samme forholdene. Hva for å få innspill (ibid:35). Resultatet ble Kom- forløpet innebærer i ulike demokratiper- munedelplanen vedtatt i 2005 (Stavanger spektiv diskuteres løpende. kommune Kultur og byutvikling, 2005:20). Planen kan ses som en del av fase 0 i tabell 1, Innbyggerinvolvering ved utarbeiding og dens begrensninger på høyder og tetthet av Kommunedelplanen i 2005 er hyppig referert til av kritikerne av den Prosessen med å involvere sivilsamfunnet foreslåtte utbyggingen. startet allerede 20 år før planvedtak, ved at Stavangers formannskap ønsket å invitere Informasjonsmøte uten risiko for innbyggerne til idédugnad for å få innspill til protester utviklingen av transformasjonsområdene I juni 2013, da planprogrammet ble lagt ut ved Paradis og Hillevåg. De påfølgende årene på høring, ble det holdt et åpent informa-

6. Begge angir forholdet mellom bruksareal for bebyggelse på en tomt og tomtearealet

KART OG PLAN 2–2018 121 KP-2018-2.book Page 122 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

sjonsmøte. Før dette var det fra utviklernes fase 4b (dialog), ville man i perioden 2013– side ikke gjort forsøk på å få nærmere kjenn- 2014 (månedene fra høring av planprogram skap til holdninger i lokalsamfunnet eller til utkast til plan forelå) i tråd med deltaker- innspill om visjoner for området. Noe slikt demokratiske idealer ha invitert aktører fra ville vært involvering i fase 1 – forming av lokalsamfunnet aktivt inn, eller i tråd med ideer, i tabell 1. Ved oppstartsmøtet mellom deliberative idealer invitert inn argumenta- arkitekt, utbyggere og kommunen 8/5-2013 sjon som supplerte egne visjoner og perspek- (fase 2) var heller ikke sivilsamfunnet invi- tiver på utbyggingen for å sikre diskursiv re- tert. presentasjon. En hindring for bredere inklu- Informasjonsmøtet i juni kan forstås som dering av sivilsamfunnet var ifølge infor- en del av fase 3 – annonsering av oppstart. manten fra ROM eiendom at prosessen var Ved dette møtet ble ingen visuelle ideer for kompleks med svært mange ulike aktører og området presentert selv om forslagstiller interesser involvert: hadde illustrasjoner fra vinnerne av paral- lelloppdraget. Det ble ingen høy temperatur det er svært mange forhold knyttet til alt blant deltakerne. Ifølge ROM eiendom var fra vei, vann og avløp, terrengfall og rent noen få beboere tilstede, men det foreligger vann, gang og sykkelveier, park og idrett og ikke noe referat fra møtet, så det er uklart en hel rekke kommunale, fylkeskommunale hvem de var eller representerte. Forslagstil- og statlige, offentlige og halvoffentlige in- ler gjør seg noen tanker om det hadde vært stanser, som man bruker enormt med kref- gunstig om de allerede da hadde gått ut med ter på. (S-3) mer konkret informasjon: Resonnementet underbygger at utbyggere Vi hadde ting å vise som sikkert hadde pro- ofte forstår den lovpålagte medvirkningen vosert frem reaksjoner på et tidligere tids- som dialog med ulike offentlige etater og punkt. Og vi har i etterkant lurt på om vi ikke som innbyggerinvolvering. På spørsmål burde vært tydeligere, ærligere på intensjo- om involvering av barn og unge, gjerne gjen- ner og mer inkluderende på det tidspunkt. nom Ungdommens bystyre, sier begge infor- (S-3) mantene på forslagstillersiden at det ikke er praksis for dette i Stavanger. Den ene sier Det ble ikke presentert konkrete skisser el- om ungdoms behov: ler forslag til fysisk utforming på dette stadi- et. Vi hatt det på radaren, men har ikke satt det i system i prosessen. Men det er vi ikke Skriftlige innspill til planprogram blitt særskilt bedt om heller! Jeg tenker det Det kom inn 18 skriftlige merknader til plan- får være opp til planmyndighetene i kom- programmet fra i hovedsak offentlige instan- munen å iscenesette det. (S-3) ser eller næringsdrivende i området. To naboer trakk frem at planens eksplisitte mål I prosessen måtte interesserte selv melde om å «utfordre i høyden» bekymret dem7, og seg på i ordskiftet, i tråd med liberal demo- Park og vei i kommunen understreket at kratiforståelse, og marginale grupper ble Kommunedelplanens føringer for utsyn og ikke invitert inn. Planutkastet ble utformet grøntstruktur var viktige også med høyere (fase 5 og 6) uten inkludering av sivilsamfun- utnytting. Ellers handlet merknadene i ho- net. vedsak om forhold knyttet til trafikkavvik- ling – varelevering, bil, båt, sykkel og gange Motstanderne får opp øynene for hva (Stavanger kommune, 2014). forslaget innebærer Disse skriftlige innspillene kan ses som Utkast til plan (Ghilardi+Hellsten Arkitek- fase 4a i demokratimodellen (enveis inn- ter AS, 2014b) og konsekvensutredningen spill). Hvis prosessen skulle hatt trekk av (Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS, 2014a)

7. Alle merknadene ble sendt til Hellsten i Chilardi+Hellsten Arkitekter AS. De er videreformidlet i pdf-format til artikkelforfatteren.

122 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 123 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

ble forelagt de politiske organene i Stavan- Norske landskapsarkitekters forening, av- ger i august 2014 (Stavanger kommune, deling Rogaland, Bomiljøforeningen Vårt 2014), uten at sivilsamfunnet søkte å påvir- Stavanger, Våland Velforening og Nylund ke holdningene til politikerne i kommunal- beboerforening var alle kritiske. Bydels- styret for byutvikling (fase 7), og planen ble utvalgene i de to aktuelle bydelene hadde in- lagt ut på høring høsten 2014 (fase 8). Forsla- gen innvendinger mot høydene.9 get genererte nå svært mange skriftlige hø- ringsinnspill og protester. Det ble klart hva Opprettelse av Aksjonen og «å utfordre i høyden» kunne innebære. En av arbeidsgruppe og aktiviteter ved første informantene karakteriserer førsteutkastet høring som «ekstremt på tvers av hva noen hadde Med utspring i allerede etablerte sosiale na- forventet». (S-6) bonettverk, tok noen beboere initiativ til et Motstanden kom som en stor overraskelse felles møte for beboere på begge sider av van- på forslagstiller: net (Vålandsiden og Storhaugsiden). Det ble lagt løpesedler i postkassene for å nå ut. For- Jeg hadde ikke ant at denne bølgen kom, slagstiller ble invitert til møtet og deltok, for dette har jo vært i prosess i mange år før men hadde en tilbaketrukket rolle. ‘Aksjonen vi lanserte et nytt planforslag. Og jeg synes Nei til høyblokker i Paradis’ (Aksjonen) ble egentlig ikke at vårt forslag var så provose- opprettet med side og gruppe på Facebook. rende, i tillegg var det en klar politisk be- Facebooksiden har vært en viktig kanal utad stilling på høye bygg i dette området. (S-3) og et sted hvor lenker til avisoppslag har vært lagt ut. Det ble holdt et informasjonsmøte i kommu- Det ble etablert en arbeidsgruppe som nens lokaler 2/10-14. Ved høringsfristens ut- fungerte som talspersoner for Aksjonen. To i løp hadde det kommet inn 129 merknader og gruppen skrev flere innlegg i dagspressen fem innsigelser fra to instanser (Ghilardi+Hell- med illustrasjoner som viste høyden på de sten Arkitekter AS, 2015b:9). Byggehøydene foreslåtte byggene (blant annet illustrasjon og volumene var hovedankepunkter, og 2). Den ene forteller at arbeidet var tidkre- Fylkesutvalget fremmet innsigelse mot høy- vende og innebar anslagsvis 30–40 timer i den. Byantikvaren var svært negativ og ka- ulike møter. Det som likevel tok mest tid var rakteriserte bebyggelsen som «et voldsomt grundige forberedelser for å forsikre seg om inngrep i selve landskapet» (Byantikvaren, at alt de påsto var riktig, som f.eks. høyden 2014:9) og mente det foreslåtte grepet vil på kontoretasjer sammenlignet med bolige- danne en mur mellom de historiske bydelene tasjer. (S-5) på hver side av dalen som er «et viktig land- Et stort antall mennesker bidro i mobilise- skapsdrag også for bydelenes identitet og i ringen og nedla mange timers arbeid ved å folks bevissthet» (ibid:10). gå fra dør til dør og samle underskrifter: Et gjennomgående tema blant kritikerne er at det legges opp til for høy utnyttelse. Det vi fikk inn ca 1250 underskrifter. Det er for- er bred aksept for fortetting, men hvor tett ferdelig mange å samle inn på en uke når skal det være? Funksjonsdeling med næring du går dør-til-dør og snakker med hver for seg og bolig for seg er et annet anke- eneste person. Det er ikke bare «kan du punkt. Det er gunstig fra utbyggers ståsted skrive under her» – du må forklare hva det fordi det forenkler gjennomføringen og åpner er for noe. (S-6) for at svært store næringsaktører kan få arealer tilpasset sitt behov (S-3). Det gir også Illustrasjonene, hvor bygningene var «sett større fleksibilitet ved utbygging hvis etter- fra gatenivå og ikke var gjennomsiktige», var spørselen etter ny bolig- og næringseiendom i følge informanten vesentlig for å vise mer er i utakt.8 realistisk hvordan forslaget ville oppleves.

8. Særlig aktuelt i Stavanger der store næringer har hatt tilbakeslag, mens boligetterspørselen ikke er like redusert. Første byggetrinn igangsatt på området i 2017 er boliger. 9. I Stavanger er representantene i bydelsutvalgene utpekt av Bystyret og ikke direkte valgt av lokalbefolkningen.

KART OG PLAN 2–2018 123 KP-2018-2.book Page 124 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

Gruppas innlegg i avisene og nyhetsopp- foretrakk det samme som forslagstiller lan- slag10, vurderes som avgjørende for den på- det på, men var ikke fornøyd med det nye følgende endringen: forslaget. De var tilbakeholdne med å snak- ke på vegne av andre innbyggere, og under- Det var ikke før vi kom på trykk i Stavan- streker at de i møter med forslagstiller var ger Aftenblad at ballen begynte å rulle. tydelige på at de ikke er demokratisk valgt Hvis ikke vi hadde fått til det, tror jeg ikke (S-6). det hadde kommet så mange merknader og Med lite rom for påvirkning gjennom dia- underskrifter som vi fikk. Det å få med avi- log, fortsatte arbeidsgruppa å jobbe mer i sene er nok det aller, aller viktigste. (S-6) tråd med en aktivistrolle. De to informantene fra aksjonen opplever rollen som fremmed For å eksponere problemstillingen med høy- og forteller at innsatsen koster. Om å fronte hus, fikk de tillatelse til å sette opp en heli- en aksjon utad, tidsbruk og aktivistrollen umballong som var synlig for alle som pas- sier den ene: «Jeg skal aldri gjøre dette igjen serte og som indikerte hvor høyt det høyeste hvis jeg kan – jeg kan ikke fordra det.» (S-6) kontorbygget ville bli. Utbygger gikk videre med det forslaget som hadde størst appell blant arbeidsgruppa Gjennomslag for motstanderne i første og publikum. Endringene besto i å øke fotav- runde: Ny utforming av kontordelen og trykket til kontorbygningene, gjøre dem la- ny høring vere (nå maksimum 13 etasjer) og bryte opp Det var altså motstand mot planen fra både i flere bygg og vinklede tak. Som byantikva- offentlige etater og sivilsamfunnet. Utbyg- ren uttrykker det i sin kommentar til forsla- gerne valgte da å revurdere det fysiske ut- get: «De reduserte byggehøydene, de mer va- trykket til kontordelen av planen, og inviter- rierte bygningsvolumene og den grønne inn- te til nytt parallelloppdrag på utformingen pakningen får utvilsomt illustrasjonene til å av næringsbyggene. Dette kan ses som opp- fremstå mer tiltalende» (Byantikvaren, takt til en frivillig ny fase 4a med noe mer 2015:1). kontakt med befolkningen. Sommeren 2015 ble revidert plan, datert Gjennomslaget kom som en overraskelse mars 2015 (Ghilardi+Hellsten Arkitekter på aksjonsgruppa: AS, 2015a), lagt ut på høring (Stavanger kommune, 2015a). Alle de formelle innsigel- Jeg har alltid vært av den oppfatningen at sene falt bort, men Fylkesutvalget mente at det ikke har noe å si hva folk mener – at det næringsdelen burde tilpasses ytterligere for er byråkratiet og administrasjonen som å «dempe høydevirkning og redusere skalas- kjører et tog som går den veien det går uan- pranget»11. sett. Jeg har tenkt at vi ikke har hatt sjans. Fremdeles var det skepsis til betydningen Hadde ikke trodd vi kunne påvirke noen av volumene blant kommunens etater. Ek- ting. Men vi må prøve – vi har ingenting å sempelvis mener Oppvekst og levekår at tape. Folk må i hvert fall få vite om det. «den høye utnyttelsesgraden går ut over øns- Folk vet jo ikke hva som ligger ute til hø- kede bokvaliteter» (Ghilardi+Hellsten ring. (S-6) Arkitekter AS, 2015b:16). Byantikvaren var fremdeles negativ: De nye forslagene fra parallelloppdragene var utstilt på Stavanger togstasjon i februar Med den foreslåtte utbyggingen vil en en- og mars 2015 slik at publikum kunne se dem kelt utbygger utnytte til sin egen fordel det og sende innspill pr. epost. Arbeidsgruppa som burde være fellesgoder i hele byrom- hadde møte med forslagstiller og ble spurt met: områdets flotte utsikt, bydelenes luft om hvilken løsning de syntes var best. De og lys. (Byantikvaren, 2015:2).

10. Rogaland avis og Stavanger Aftenblad. 11. Merknad datert 3/9-2015. Alle merknadene til ny høring er gjengitt i vedlegg 16 til sak 2013/5655 i kommunalstyret for byutvikling 17/12-2015. http://opengov.cloudapp.net/Meetings/STAVANGER/AgendaI- tems/Details/201722

124 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 125 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

Fra sivilsamfunnet kom det også mange Det er helt uaktuelt for Ap å skulle tillate å merknader. Hoem og Folstad Arkitekter AS bygge ut dette området med «monsterblok- mente området har for tett utnytting og at ker». Dette er Stavangers indrefilet, sier bygningene burde hatt blandet bruk og ikke Aps ordførerkandidat Cecilie Bjelland, et- vært funksjonsdelt. Forslagstiller svarte at ter at Paradis-beboere i aksjonsgruppen næringsbebyggelsen er samlet rundt Strøms- mot høyblokker nå krever Stavanger-parti- brua fordi det der er mye støy og trafikk som enes standpunkter før valget. (Fossmo, boligene da skånes for (Ghilardi+Hellsten 2015) Arkitekter AS, 2015b:18). Våland Velforening hentet igjen frem Bjelland trakk frem Kommunedelplanen og Kommunedelplanen i sin kommentar, og mente den legger opp til en «skånsom, men mente utbyggingen fremdeles var for høy. arealeffektiv utnyttelse med vekt på grønt- Likeledes viste aksjonsgruppa til 1451 likes drag og hensyn til den eksisterende trehus- på Facebook-siden Nei til høyblokker i Para- bebyggelsen». Ut fra uttalelsene er det lett å dis, og fastholdt at dallandskapet ikke tålte anta at forslaget ikke vil få partiets støtte. den massive og høye utbyggingen. MDGs Torfinn Ingeborgrud skrev en len- gre kommentar til aksjonsgruppen på Face- Partienes ståsted før valget book som blant annet inneholder følgende: Fordi kommunevalget falt etter høringsrun- den, men før behandling av saken i politiske MDG er skeptiske til utnyttelsesgraden. organer, kan caset belyse hvordan en liberal Grunnlaget for den massive planen i Para- demokratiforståelse, hvor innbyggernes inn- dis har forsvunnet!13 flytelse i hovedsak skal skje gjennom stem- megivning, kan arte seg i praksis i en plan- Dette så Aksjonen som en bekreftelse på at sak. Velgerne fikk en sjelden mulighet til MDG var mot høyblokker i Paradis. En infor- stemme på et parti som ville votere i tråd med mant fortalte at de hadde lagt mye arbeid i å deres ståsted (en utvidet versjon av fase 9). etablere hvor partiene stor. Informanten sa i Aksjonen grep denne påvirkningsmulig- oktober: «MDG har gått ut med sterk støtte» heten og ba politikerne tone flagg. Mens FrP (S-5). ga uttrykk for at de støttet utbyggingen, var I hvilken grad partienes ståsteder i denne Venstre, SP, Rødt og SV tydelige på at de saken hadde betydning for stemmegivnin- gikk imot en slik høy utnyttelse. Ap, MDG, gen, vet vi lite om, men i etterkant, da både Krf og Høyre var i første omgang mer tilba- MDG og Arbeiderpartiet stemte for planfor- keholdne med å ta stilling, men alle uttrykte slaget, opplevde mange det som løftebrudd14. skepsis til for høy utnytting. Holdningen til de ulike partiene ble ka- Begrenset gjennomslag i andre runde: rakterisert og gruppert slik av Aksjonen: litt lavere utnytting Partier som støtter aksjonsgruppa (Venstre, Etter høringsfristen ble forslaget noe justert. MPG, SV, SP, Rødt), Partiet som er imot blok- Høyeste bygg ble redusert fra 13 til 12 eta- ker på 13 etasjer (Ap), Partiet som fore- sjer og næringsarealet redusert fra 54000 m2 trekker å ikke gi velgerne et klart svar (Høy- til 52000 m2. Maksimalhøyden i det endelige re) og Partier som er for høyblokker og høy forslaget var 48 meter, mens kommentarene utnyttelse av Paradis (Krf, Folkeaksjonen i høringen rettes til et forslag på 52 meter. nei til mer bompenger, FrP).12 Forslagstiller ga likelydende svar til de Arbeiderpartiet tok tilsynelatende av- fleste som protesterte mot høyden, og trakk stand fra planen, og i Rogalands Avis sto føl- frem at man gjennom prosessen hadde redu- gende på trykk 3. september 2015: sert høyden med til sammen 16 meter og

12. Innlegg på facebooksiden Nei til høyblokker i Paradis, 9. september 2015 13. Utdrag av innlegg på facebook-siden Nei til høyblokker i Paradis 25. august 2015, gjengitt 17. desember 2015 14. Fremkommer på Facebook-siden 17. og 18. desember 2018, der det blant annet skrives til MDGs representant: «stemmen vi oppmuntret folk til å gi deg, skulle vi gjerne trukket tilbake. Det blir vanskelig å tro på dere heret- ter».

KART OG PLAN 2–2018 125 KP-2018-2.book Page 126 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

arealet med 2000 m2 (Ghilardi+Hellsten interesser. Den ene siden, representert især Arkitekter AS, 2015b:19–21). Sistnevnte ved Aksjonen og Byantikvaren, ser utbyggin- endring lå imidlertid ikke inne i det forslaget gen som trussel for samfunnets kollektive som lå til høring (Ghilardi+Hellsten Arkitek- kvaliteter. Den andre siden fremstiller ut- ter AS, 2015a). byggingen som noe som bare truer enkeltin- dividers private kvaliteter. Dette kommer Politisk behandling etter valget godt til syne i en arbeiderpartipolitikers for- Aksjonen fortsatte å påvirke politikerne et- svar av partiets ja til utbyggingen under de- ter valget. De hadde møter med flere av de batten i Bystyret: politiske bystyregruppene, og sendte et al- ternativt forslag til vedtak til politikerne i Ja, det er tøffe prioriteringer, og det kan Stavanger. Dette medførte presseoppslag være at vi ikke er populære blant enkelte av (Riiber, 2015) og at politikerne igjen ble ut- beboere i dette området, men nettopp derfor fordret i saken. er denne avgjørelsen riktig. For vi klarer å Saken ble behandlet i Kommunalstyret for tenke fremtiden og vi klarer å tenke miljø byutviklingssaker i desember 2015. Venstre på vegne av oss alle, ikke bare de som bor i fremmet forslag om reduserte høyder og ut- dette området. (Stavanger bystyre, 2016 nyttelse, men forslaget ble nedstemt. Råd- ca. 1 time inn i opptaket) mannens innstilling hvor planforslaget bifal- les, ble vedtatt (Stavanger kommune, 2015c). Denne typen argumentasjon brukes også av I januar 2016 ble saken behandlet i Bysty- representanten fra partiet Nei til mer bom- ret. Under diskusjonen ble Arbeiderpartiet penger, som setter det å «tenke langsiktig» og MDG utfordret og kritisert av Venstre for og «til byens beste» opp mot «fem som klager å ha skiftet standpunkt etter valget. MDG på Vålandsida og kanskje 10 på Storhaug- svarte at de ikke hadde brutt noe løfte, og at sida» (ibid:1:20 inn i opptaket). Frem- de hadde gitt uttrykk for at de ikke var så skrittspartiet følger opp i samme fremstil- skeptiske til den nye versjonen (Stavanger ling med å si at de «respekterer at naboene bystyre, 2016 ca 1:45 inn i opptaket). må ivareta sine interesser – det er bystyret Arbeiderpartiet ble utfordret på at de før som må ivareta byens interesser i sin hel- valget ikke kunne godta 13 etasjer, men at de het» (ibid:1:50 inn i opptaket). Det fremstil- nå mener 12 etasjer er greit. Partiet forsvar- les som om Aksjonen kun ivaretar sine pri- te sitt endrede ståsted med at planen var be- vate interesser og ikke interessene til et traktelig bedre, at den nye bystyregruppen større kollektiv. måtte stå fritt, og at det var gunstig for mil- Aksjonen er provosert av denne retorik- jøet med tett utbygging. ken og understreker at innbyggerinitiativet Planforslaget ble vedtatt mot stemmene ble signert av 1250 personer. De utdyper på fra Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk ven- Facebook: streparti og Rødt (Politisk sekretariat, 2015). Disse ga i debatten uttrykk for at lokalsam- Dette er IKKE en aksjon for de som mis- funnets ønsker var bestemmende for deres ter utsikten. Dette handler om mye mer ståsted. De stemmer da i tråd med både ra- enn enkeltpersoners utsikt, ellers hadde dikal og deltakerdemokratisk holdning. For det aldri vært så mange debattinnlegg, miljøpartiene (Venstre, Rødt og SV) betydde underskrifter og Facebookfølgere. Hvilke det å la deltakerdemokratiske og lokalmiljø- andre byggesaker har fått så mye opp- messige verdier få forrang fremfor verdiene merksomhet? Dette handler om hva slags knyttet til det globale klimaproblemet. by vi skal ha videre, det handler om hvilke krefter som skal styre, det handler om Kamp om fellesskapets interesser privat-statlige selskaper som tar seg til I debattene skjer det i realiteten en kamp om rette i fellesrommet vårt, og mye mye hvilke ståsteder som forsvarer fellesskapets mer.15

15. Svar til en kommentar på facebooksiden Nei til høyblokker i Paradis 18. desember 2015

126 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 127 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

Også Venstres innlegg fremholder at en min- og kommunale og regionale planer og mål- dre tett utbygging er i byens interesse: settinger. Det er særlig kommuneplanene (flere generasjoner) og Kommunedelplanen I Venstre har vi vært opptatt av denne sa- (Stavanger kommune Kultur og byutvikling, ken, fordi vi ønsker å sikre gode bomiljøer, 2005) som er relevante for en diskusjon om bydelens historiske uttrykk, en bedre har- demokratisk legitimitet. moni med eksisterende bebyggelse, og ikke Kommunedelplanen fra 2005 ble utarbei- minst ta beboernes bekymringer på alvor. det med utvidet inkludering av sivilsamfun- Venstres forslag bidrar med en fortetning net (Wøhni, 2007). I kommuneplanen for på 100 prosent i forhold til gjeldende regu- 2010-2015 angis en 5-etasjes begrensning for leringsplan. Det får holde!16 boliger (Stavanger kommune, 2011). Regio- nalplanen fra 2013 har 5-6 etasjer i boligom- Senterpartiets representant fremholder at råder som høyeste anbefalte tetthet (Ro- planen utelukkende tjener ROM-eiendoms galand fylkeskommune, 2013:49). Tilsynela- interesser (Stavanger bystyre, 2016) og me- tende ligger rammene relativt uendret fra ner utbyggingen vil være ødeleggende for de 2005. Planleggeren i Stavanger (S-1) fortel- aktuelle nærområdene og være skjemmende ler imidlertid at det politiske flertallet og for dem som kommer inn til byen. toppledelsen i kommunen allerede fra 2007- Samlet sett kan man si at utbyggers «pri- 08 så med nye øyne på rammebetingelsene i vate» interesse17 og storsamfunnets ønske Kommunedelplanen; formål (kombinert for- om sterk fortetting rundt knutepunkter, vin- mål) utnyttelsesgrad og volumoppbygging, ner frem. Lokalsamfunnets ønske om utsikt, og de ønsket høyere utnytting. Dette bekref- utsyn, landskapsvern og stedsidentitet, vin- tes av forslagsstillers opplevelse av at høy ut- ner ikke frem. Diskusjonene har få delibera- nytting var en «bestilling fra politikerne». tive kvaliteter, der gjensidig forståelse søkes Planforslaget fra 2014 hadde tomteutnyt- oppnådd. telse på bolig og næringsdelen som brøt kraftig med Kommunedelplanen fra 2005, og med den gjeldende kommuneplan. Dette var 4. Planens demokratiske legitimitet forslagstillerne klar over, og i forslaget blir Planens demokratiske legitimitet skal i det det henvist til at kommuneplanen var under følgende diskuteres knyttet til to legitimi- revisjon, og at de maksimale utnyttingsgra- tetsterskler. For det første ligger det i norsk dene antas å bli justert (Ghilardi+Hellsten planlegging et premiss om at nye planer skal Arkitekter AS, 2014b:9). være i tråd med overordnede føringer og fore- I juni 2015 ble ny kommuneplan vedtatt liggende planer. I hvilken grad har denne med nye utnyttelsesgrader (Stavanger kom- planen utfordringer på det punktet? For det mune, 2015b:80). Tettheten var dermed ikke andre medfører de ulike demokratiformene lenger i konflikt med bestemmelsene i gjel- krav til forankring av beslutninger i folket – dende kommuneplan (se tabell 2). demos. I det følgende diskuteres hvilke de- Hvis vi knytter demokratisk legitimitet til mokratiidealer som tilfredsstilles av proses- samsvar mellom plan og sist vedtatte plan i sen. planhierarkiet, er Paradis-sør planen legitim. Hadde Paradis-sørplanen blitt vedtatt i I hvilken grad var overordnede planer 2014, hadde den imidlertid vært i strid med førende for planforslaget? gjeldende kommuneplan og manglet formell Som det fremgår av både planprogrammet legitimitet. (Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS, 2013:8- Hvis vi inkluderer Kommunedelplanen 13) og planbeskrivelsene (Ghilardi+Hellsten som et demokratisk fundert rammeverk for Arkitekter AS, 2014b; Ghilardi+Hellsten lokal utvikling, utfordres legitimiteten sterkt. Arkitekter AS, 2015b), blir planforslaget dis- For mange aktører som protesterte mot pla- kutert opp mot rikspolitiske retningslinjer nen i høringsrunden i 2014 var bruddet med

16. I Venstres innlegg gjengitt på https://www.venstre.no/artikkel/2016/01/25/loftebrudd-i-paradis-saken/ 17. i denne sammenheng en offentlig eid eiendomsaktør

KART OG PLAN 2–2018 127 KP-2018-2.book Page 128 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

Kommunedelplanen et viktig argument. En oppmerksomhet. Forslagsstiller beslutter å gjentatt formulering var: «Jeg reagerer på revurdere det fysiske uttrykket på nærings- den ekstreme byggehøyden på K1 og K2, spe- byggene. Dette avspeiler en villighet til å en- sielt tatt i betraktning at kommunedelplan dre kurs. Innenfor eiendomsutvikling ser 116K setter krav på maksimal høyde på 5 man ofte at det foretas raske snuoperasjoner etasje». Delplanen var forankret lokalt gjen- og tilpassede valg (Bjordal, 2016). I denne nom diverse idedugnader og møter (Wøhni, sammenhengen styrker endringsvilligheten 2007), men ble tilsidesatt. En slik priorite- prosessens demokratiske legitimitet. ring uten å gå veien om nye og lokalt foran- Men hva innebærer revurderingen med krede rammer for området, strider mot både hensyn til demokrati, makt og innflytelse? deliberativ, deltakerdemokratisk og radikal Indikerer det at budskapet om at lavere bygg demokratiforståelse fordi den ikke henter gir bedre landskaps- og byrom, vant frem – i legitimitet fra verken overbevisende og dia- tråd med en deliberativ demokratiforståel- logorientert argumentasjon eller lokal invol- se? Avspeiler det en respekt for behovene og vering og forankring. synspunktene til de lokale beboerne – i tråd med deltakerdemokratisk og radikal demo- Forankring i sivilsamfunnet som kratiforståelse? Eller er det et uttrykk for en legitimitetskriterium pragmatisk tilnærming for å unngå mer til- Planens andre «legitimitetsterskel» gjelder spissing og få helheten raskere igjennom? inkludering av sivilsamfunnet i prosessen. ROM eiendoms representant synes ikke Liberal demokratiforståelse anser enhver den nye utformingen med større fotavtrykk beslutning tatt av politisk nivå som demo- og lavere bygg er en forbedring, og uttrykker kratisk legitim, mens deliberativ demokrati- at det første forslaget ville blitt bra etter mer forståelse i tillegg krever at saken er godt be- arkitektonisk bearbeiding. Stedet «hadde lyst og diskutert slik at alle relevante hensyn tålt høyere bygg» (S-3). Argumentene knyt- vurderes. Sivilsamfunnets ståsted er mer tet til høyhus, landskap og utsyn overbeviste forpliktende innen radikal og deltakerdemo- ikke, og det nye grepet kan ikke ses som et kratisk retning. Radikal demokratitilnær- gjennomslag for deliberativt demokrati. ming aksepterer at politikerne tar de endeli- ROM eiendoms fortelling åpner heller for ge beslutningene, men har overføring av en deltakerdemokratisk tolkning. Den er mer makt som mål. Deltakende demokratiteori ydmyk på at første utkast ikke traff godt: «vi setter lokal innflytelse høyest. traff ikke blink med alt på første forsøk» (S-3). Prosessens involvering av sivilsamfunnet Det er ROM eiendoms ønske at bydelene starter med offentliggjøring av initiativet og rundt skal ha gjenkjennelighet og gjerne være åpning for innspill. Normal norsk prosedyre litt stolte sier informanten og utdyper: følges, men med et supplerende informa- sjonsmøte. Dette var ikke en invitasjon til Som prosjektansvarlig er jeg ikke så veldig deltakende samarbeid eller dialog i tråd med opptatt av de 10 nærmeste naboene, men at deltakerdemokratiske og deliberative idea- byen som sådan, de 60 000 som har natur- ler. Heller ikke var det tilstrekkelig til at be- lig sykkelavstand hit, at de skal føle at det folkningen i området forsto hvilke verdier og er litt allright og ikke bare noe storsamfun- interesser som ble utfordret slik at protester net har bestemt. (S-3) i tråd med radikal demokratiforståelse kunne mobiliseres. I et liberaldemokratisk per- Uttalelsene til utbygger om å treffe riktig, at spektiv er det imidlertid tilfredsstillende. bydelene skal kjenne seg igjen og at de med I neste fase ble forslaget gjort kjent slik at sykkelavstand skal like området, indikerer interesserte kunne komme med innspill, og at det har spilt inn i hans vurdering at lokale prosessen er dermed legitim i liberaldemo- synspunkter bør ha innflytelse i utviklingen kratisk forstand. Motstanden mot planen av et område i tråd med deltakerdemokra- kom fra både offentlige høringsorgan med tisk og radikal orientering. innsigelsesrett (som fylkeskommunen) og fra Gjennom arbeidsgruppen for Aksjonen sivilsamfunnet, og genererte stor negativ hadde forslagstiller og planadministrasjon

128 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 129 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

en sjelden mulighet for dialog direkte med aler og en del politikere føler seg ikke bundet representanter for lokalbefolkningen. Dette av sine løfter i tråd med liberale demokratis- kunne tilført prosessen deltakerdemokratiske idealer. ke og deliberative kvaliteter med diskusjoner eller samarbeid om løsninger. Denne muligheten ble ikke brukt. Det ble ikke etablert 5. Konkluderende refleksjoner en arena for dialog med ny forståelse som Fortetting er et samfunnsprosjekt som ofte mål, og argumenter ble i liten grad møtt med medfører dilemmaer mellom ulike hensyn og motargumenter. Prosessen har derfor lite de- interesser. Lokalbefolkningen i denne saken liberativ og deltakerdemokratisk legitimitet. tar til orde for å sikre fellesgoder som utsikt Likevel, innbyggerne fikk mulighet til å og utsyn i byrommene. Med utgangspunkt i tre inn på arenaen og protestere i tråd med områdets gjeldende kommunedelplan holder den radikale demokratiforståelsen hvor de fast ved et eksplisitt uttrykt ønske om å grupper uten makt mobiliserer. Gruppen or- ikke ha høyhus i området. Samstemt med by- ganiserte seg og samlet seg om et budskap å antikvaren trekker de landskapsvern frem kjempe for. Slik bekreftet og forsterket de som viktig. Opp mot dette er den nye togsta- ‘det politiske’ i prosessen – den iboende mot- sjonen et implisitt argument for høy utnyt- satsen mellom interessene til ulike grupper i ting, og politikere og forslagstiller ønsker samfunnet. Aksjonens mobilisering mot det sterk fortetting. politiske nivå foregikk helt til avstemming, Lokalsamfunnet tvang frem sin stemme så prosessens siste fase bærer preg av radi- og brukte muligheten for mobilisering som kal demokratitilnærming. At den vedtatte ligger i en liberal demokratimodell – grunn- planen ikke prioriterer lokalsamfunnets vi- stammen i norsk planlovgivning. Dette bidro sjoner om et godt fremtidig nærmiljø, utfor- til et nytt og lavere design, men fordi land- drer likevel beslutningens legitimitet i et ra- skapsvern og utsyn ikke ble sikret, må gjen- dikalt perspektiv. Det er en styrke at de ulike nomslaget kunne betegnes som begrenset. ståstedene kom så tydelig frem, men dette er Norsk planregelverk har deltakerdemo- Aksjonens fortjeneste ved at deres aktivitet kratiske og deliberative ambisjoner. Å ta bidrar til å legitimere prosessen. disse på alvor, innebærer for det første at Gjennom kommunevalget hadde velgerne forslagstillere designer prosessen med reell en sjelden anledning til å forplikte politiker- innflytelse for sivilsamfunnet for øyet. For ne og gi vedtaket liberaldemokratisk legiti- det andre innebærer det at politikerne er vil- mitet. At politikerne i to partier ikke voterte lige til å la velfunderte synspunkter båret i tråd med det de hadde forespeilet velgerne frem av lokale aktører få gjennomslag. Vårt før valget, svekker imidlertid legitimiteten. system sikrer ikke dette, og det skjedde ikke Den siste endringen – fra 13 til 12 etasjer i denne saken. Prosessen endte svært polari- og fra 54000 til 52000 m2 – er den et resultat sert. Er en slik dreining i radikal retning når av demokratisk gjennomslag for sivil- dilemmaer skal håndteres, ønskelig for poli- samfunnet? Det er lite som tyder på at for- tikere, planleggere, forslagstillere og innbyg- slagstiller har gjort endringene for å imøte- gere? Bygger det opp tillitten til vårt system komme protestene. Heller kan endringene og ivaretar det vårt politiske engasjement? tolkes til at forslagstiller gir politikerne i Ap Aksjoner og protester er en tung og kre- og MDG en mulighet til å endre syn uten å vende form for involvering som mange inn- miste all ære og dermed sikre en bredere po- byggere ikke ønsker eller har kapasitet til å litisk forankring av planen. delta i. At det koster å engasjere seg for fel- Samlet sett har prosessen klare begrens- leskapet (problemet med kollektiv handling) ninger med hensyn til demokratisk legitimi- er en kjent utfordring knyttet til innbygge- tet; innbyggerne inviteres ikke inn i tråd rinvolvering (Rydin & Pennington, 2000). In- med deltakerdemokratiets idealer, det gis formantene i caset gjorde det ugjerne, og ikke motargumenter eller overbevisende be- opplevde at det politiske flertallet avfeide grunnelser i tråd med deliberative idealer, de innspillene som uttrykk for snever egeninte- berørte blir ikke hørt i tråd med radikale ide- resse. Miljøkvalitetene som lokalsamfunnet

KART OG PLAN 2–2018 129 KP-2018-2.book Page 130 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

forsvarte ble i liten grad anerkjent, og hånd- taksfasen. Dette fordrer at planadministra- teringen av dilemmaet kan derfor ses som sjonen erkjenner sivilsamfunnets aktører mangelfull. som demokratisk legitime partnere. Demo- Analysen synliggjør utfordringer knyttet kratiteori bidrar til en rikere forståelse av til demokratisk legitimitet. Det var vanske- hva innholdet i et slikt partnerskap kan lig for sivilsamfunnet å akseptere et forslag være og tydeliggjør aktørenes handlingsmu- som brøt kraftig med mål og hensyn fastsatt ligheter. i en lokalt forankret kommunedelplan. Både prosessen og beslutningen mangler deltakerdemokratisk og deliberativ legitimitet. I sa- Referenser ker som denne som berører så mange direk- Bjordal, S. N. (2016). Eiendomsutvikling som stra- te, og hvor de berørte aktivt tar grep for å tegisk prosjektledelse. Phd. Ås: Norges miljø- og kommunisere hva som er lokalsamfunnets biovitenskapelige universitet. holdning, synes det utilstrekkelig for demo- Byantikvaren. (2014). PLAN 2499P – Byantikva- kratisk legitimitet å hvile på det prinsipielle rens merknader til detaljregulering for Paradis i at politikerne bestemmer. sør. Saksnummer 13/5655-41 Dokumentnum- Artikkelens teoretiske rammeverk hvor mer 91717/14. Stavanger: Stavanger kommu- demokratiformer relateres til en planpro- ne, Kultur og utvikling sess, synliggjør hvordan sivilsamfunnet i Byantikvaren. (2015). PLAN 2499P – Detaljregu- større grad kan benyttes som ressurs – res- lering for Paradis sør, Byantikvarens merkna- surs for forslagstillere ved å kommunisere der til revidert prosjekt. Saksnummer 13/5655- lokale behov, og ressurs for administrasjonen 229 Journalnummer 80446/15. Stavanger: i kommunen som alliansepartner. Adminis- Stavanger kommune, Kultur og byutvikling trasjonen har som oppgave i planlegging å Cunningham, F. (2002). Theories of democracy: ivareta samfunnets fellesinteresser, men a critical introduction: Cambridge Univ Press. systemet sikrer best velerkjente kollektive Dryzek, J. S. & Niemeyer, S. (2010). Foundations kvaliteter hvor talspersoner er institusjona- and frontiers of deliberative governance. Oxford: lisert i egne stillinger eller forvaltningsnivå- Oxford University Press. er (grøntarealer, kulturminner, truede arter Forester, J. (2009). Dealing with differences : dra- etc). Landskap, utsikt, lys og utsyn er miljø- mas of mediating public disputes. Oxford: Oxford kvaliteter som ikke i samme grad forsvares University Press. av institusjonaliserte talspersoner og som Fossmo, S. R. (2015, 3. september). AP: – Helt uak- generelt er lite vernet. Ofte forsvares slike tuelt med “monsterblokker”. Rogalands Avis. kvaliteter og verdier av lokale aktører. Deres Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. (2013). Plan motivasjon kan trekkes i tvil og deres enga- 2499P. Detaljregulering for Paradis-sør, felt sjement fremstilles som snever egeninteres- P13, P14 og deler av P12 i kommunedelplan se (NIMBY18) heller enn ønsker om kvalite- 116K, Hillevåg, Storhaug og Eiganes-Våland ter for storsamfunnet. bydel. Planprogram for Plan 2499P 02.09.2013 Blir miljø- og samfunnshensyn godt nok Versjon 5. Oslo: Ghilardi+Hellsten Arkitekter tematisert, diskutert og ivaretatt ved fortet- AS. ting i norsk planlegging? Hvis svaret er nei, Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. (2014a). KON- kan slike hensyn gis en sterkere posisjon SEKVENSUTREDNING for Paradis-sør, felt gjennom allianser mellom sivilsamfunnsak- P13, P14 og deler av P12 i kommunedelplan tører og forvaltningen. Der disse har sam- 116K, Hillevåg, Storhaug og Eiganes-Våland menfallende syn, kan planleggere, byanti- bydel. Plan 2499P. Oslo: Ghilardi+Hellsten kvar eller ansvarlig for barn og unges in- Arkitekter AS. teresser i plansaker, aktivt hjelpe sivil- Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. (2014b). Plan samfunnsaktører til å være en stemme i pro- 2499P. DETALJREGULERING for Paradis-sør, sessen på arenaer de ikke selv har adgang felt P13, P14 og deler av P12 i kommunedelplan til, som å påvirke politikerne opp mot ved- 116K, Hillevåg, Storhaug og Eiganes-Våland

18. Not In My Back Yard – en nedsettende og mye brukt betegnelse på lokal motstand

130 KART OG PLAN 2–2018 KP-2018-2.book Page 131 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Helvete i Paradis – demokratisk kamp ved fortetting

bydel. 15.04.2014 Versjon 2. Oslo: Ghilardi+ McClymont, K. (2011). Revitalising the political: Hellsten Arkitekter AS. Development control and agonism in planning Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. (2015a). Plan practice. Planning Theory, 10 (3): 239–256. 2499P. PLANBESKRIVELSE for Paradis-sør, Mouffe, C. (2000). The democratic paradox. New felt P13, P14 og deler av P12 i kommunedelplan York: Verso. 116K, Hillevåg, Storhaug og Eiganes-Våland Mouffe, C. (2005). On the political. Abingdon: bydel. . REVIDERT Dato 27.03.2015 – Revisjo- Routledge. ner / etterskrift etter høring og ifm 2. gangs NOU 2003:19. Makt og demokrati. Sluttrapport behandling. Oslo: Ghilardi+Hellsten Arkitekter fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: AS. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. (2015b). Plan Pateman, C. (1970). Participation and democratic 2499P. PLANBESKRIVELSE for Paradis-sør, theory: Cambridge University Press. felt P13, P14 og deler av P12 i kommunedelplan Pløger, J. (2004). Strife: Urban Planning and Ago- 116K, Hillevåg, Storhaug og Eiganes-Våland nism. Planning Theory, 3 (1): 71–92. doi: bydel. Sammendrag – Revisjoner i plansaken 10.1177/1473095204042318. etter 2 høringsrunder. Revisjonsdato: 15.10.2015. Politisk sekretariat. (2015). Saksprotokoll Detal- Oslo: Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS. jregulering 2499P. Utvalg: Stavanger Bystyre Habermas, J. (1984). The theory of communicative Sak 7/16 Arkivsak 16/01296 Stavanger: Stavan- action. London: Heinemann. ger kommune. Healey, P. (1999). Deconstructing communicative Purcell, M. (2008). Recapturing Democracy : Neo- planning theory: a reply to Tewdwr-Jones and liberalization and the Struggle for Alternative Allmendinger. Environment and Planning A, 31 Urban Futures. Hoboken: Taylor & Francis. (6): 1129–1135. Riiber, K. (2015, 8. desember 2015). Naboene lan- Healey, P. (2006). Collaborative planning: shaping serer egen Paradis-plan – dette sier politikerne. places in fragmented societies. Basingstoke: Pal- Rogalands Avis. grave Macmillan. Rogaland fylkeskommune. (2013). Regionalplan Healey, P. (2010). Making better places : the planfor Jæren 2013–2040 Vedtatt i fylkestinget ning project in the twenty-first century. Basing- 22.10.2013. Stavanger: Rogaland fylkeskom- stoke: Palgrave Macmillan. mune. Held, D. (2006). Models of democracy. Cambridge: Rydin, Y. & Pennington, M. (2000). Public partici- Polity. pation and local environmental planning: the Hillier, J. (2002). Shadows of power: an allegory of collective action problem and the potential of prudence in land-use planning. London: Rout- social capital. Local environment, 5 (2): 153– ledge. 169. Innes, J. E. (1996). Planning Through Consensus Schmidt, L. (2015). Bokvalitet og sosial bærekraft. Building: A New View of the Comprehensive I: Hanssen, G. S., Hofstad, H. & Saglie, I.-L. Planning Ideal. Journal of the American Plan- (red.) Kompakt byutvikling – Muligheter og ning Association, 62 (4): 460–472. doi: 10.1080/0 utfordringer, s. 161–175. Oslo: Universitetsfor- 1944369608975712. laget. Knudtzon, L. (2018). Democratic theories and Schumpeter, J. A. (1942). Capitalism, socialism, potential for influence for civil society in spatial and democracy. New York: Harper. planning processes. I: Egoz, S., Jørgensen, K. & Selvig, V. (2015). Utvikling av offentlige rom – Ruggeri, D. (red.) Defining Landscape Demo- kommunal styring. I: Hanssen, G. S., Hofstad, cracy: A path to Spatial Justice: Edward Elgar H. & Saglie, I.-L. (red.) Kompakt byutvikling – Publishing. Muligheter og utfordringer, s. 222–231. Oslo: Knudtzon, L. C. (2015). Meningsbrytninger og Universitetsforlaget. involvering i planprosesser i et demokratiper- Sirowy, B. (2015). Offentlige rom i kompakt by. I: spektiv. I: Hanssen, G. S., Hofstad, H. & Saglie, Hanssen, G. S., Hofstad, H. & Saglie, I.-L. (red.) I.-L. (red.) Kompakt byutvikling – Muligheter og Kompakt byutvikling – Muligheter og utfordrin- utfordringer, s. 85–96. Oslo: Universitetsforla- ger, s. 193–206. Oslo: Universitetsforlaget. get. Stavanger bystyre. (2016). Bystyremøte i Stavan- ger 25. januar. Stavanger: Rogalands avis.

KART OG PLAN 2–2018 131 KP-2018-2.book Page 132 Monday, May 21, 2018 12:37 PM

Bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon

Stavanger kommune. (2011). Kommuneplan 2010– Stavanger kommune. (2015b). Kommuneplan for 2025 Sammen for en levende by. Vedtatt av bysty- Stavanger 2014–2029 Vedtatt 15. juni 2015. ret 14.06.2011. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger kommune. (2012). PLAN 2461P. Detal- Stavanger kommune. (2015c). PLAN 2499P – jregulering for felt G, I og deler av J3 og TE3 i Detaljregulering for for Paradis Sør – Hillevåg, PLAN2217 Reguleringsplan for Paradis – Kva- Storhaug, og Eiganes/Våland. Saksprotokoll leberg bydelene Storhaug, Hillevåg, Eiganes og Kommunalstyret for byutvikling Sak 345/15 Våland. Saksfremlegg Journalnr 68476/12. Arkivsak 13/5655 Journalnummer 116388/15. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger: Stavanger kommune Kultur og Stavanger kommune. (2014). PLAN2499 Detaljre- byutvikling. gulering for Paradis Sør felt P13, P14 og deler Stavanger kommune Kultur og byutvikling. av felt P12 i Kommunedelplan 116K. Saksfram- (2005). Kommunedelplan for Paradis og Hille- legg Journalnr 65229/14. Stavanger: Stavanger våg. Plan 116K. Stavanger: Stavanger kommu- kommune. ne. Stavanger kommune. (2015a). Høringsdokument – Wøhni, A. (2007). “Virker medvirkning virkelig?”: Ny høring PLAN2499 Detaljregulering for Para- evaluering av planmedvirkning i storbyene: dis Sør, Hillevåg, Storhaug og Eiganes/Våland sluttrapport. Program for storbyrettet forsk- bydel. Notat Saksnummer 13/5655-173 Journal- ning. Sandvika: Asplan Viak. nr 57135/15. Stavanger: Stavanger kommune.

132 KART OG PLAN 2–2018