Risikovurdering Norsk Fiskeoppdrett 2016 3

Fisken og havet, særnummer 2–2016

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett2016 Fisken og havet, særnummer 2-2016 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett2016

Redaktører: Terje Svåsand, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien, Geir Lasse Taranger og Karin Kroon Boxaspen

Medforfattere: Jon Albretsen, Lars Asplin, Jan Aure, Raymond Bannister, Marius Berg*, Reidun Bjelland, Pål Arne Bjørn, Bengt Finstad*, Ole Folkedal, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Elina Halttunen, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Henrik Rye Jakobsen**, Ingrid Askeland Johnsen, Egil Karlsbakk, Tore S. Kristiansen, Tina Kutti, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Anders Mangor-Jensen, Stein Mortensen, Rune Nilsen, Frode Oppedal, Håkon Otterå, Sonal Patel, Ole B. Samuelsen, Nina Sandlund, Anne Sandvik, Jofrid Skarðhamar, Anne Berit Skiftesvik, Ove Skilbrei, Øystein Skaala, Bjørn-Steinar Sæther***, Ingebrigt Uglem*, Terje van der Meeren og Vidar Wennevik

Havforskningsinstituttet, NINA*, Fiskeridirektoratet**, NOFIMA***

www.imr.no 2

Sammendrag...... 4

Kapittel 1 Innledning...... 7

Kapittel 2 Metoder for risikovurdering...... 9 Referanser...... 12

Kapittel 3 Status for norsk fiskeoppdrett 2014/2015...... 13

Del 1 RISIKOVURDERINGER MED TILKNYTTET OVERVÅKING

Kapittel 4 Risikovurdering lakselus 2015...... 17 4.1 Effekter av lakselus på vill laksefisk...... 18 4.2 Risikovurdering av lakselus på villfisk...... 21 4.2.1 Utslipp og fordeling av infeksiøse stadier av lakselus...... 21 4.2.2 Eksponering for vill laksefisk for lakselus i Norge 2015...... 25 4.2.3 Konsekvenser av luseinfeksjon på vill laksefisk...... 27 4.2.4 Risikoestimering...... 29 4.3 Begrensinger i datagrunnlaget og usikkerhet...... 33 4.4 Intensivert overvåkning i modellområder – ”case-studier”...... 34

Innhold 4.4.1 Case Hardanger...... 35 4.4.2 Case Romsdalsfjordsystemet...... 41 4.4.3 Case Namsenfjordsystemet...... 44 4.4.4 Case Altafjordsystemet...... 47 4.5 Kunnskapshull og behov for økt overvåking og FoU...... 50 Referanser...... 51

Kapittel 5 Andre patogener...... 55 5.1 Inntroduksjon...... 56 5.2 Havforskningsinstituttets kartlegging av patogener i vill laksefisk...... 63 5.3 Kunnskapsstatus og risikovurdering...... 67 5.3.1 Virale agens...... 67 5.3.2 Bakterier...... 73 5.3.3 Parasitter...... 77 5.4 Risikofaktorer...... 81 5.5 Konklusjon...... 83 5.6 Termer...... 84 Referanser...... 85

Kapittel 6 Rømming og genetisk påvirkning...... 91 6.1 Innledning ...... 92 6.2 Rømming fra oppdrettsanlegg (utslipp)...... 92 6.3 Innblanding av rømt fisk (eksponering)...... 94 6.3.1 Overvåking av rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2015...... 94 6.4 Konsekvenser av innkryssing av rømt fisk...... 101 6.5 Risikovurdering...... 105 6.6 Konklusjoner rømt oppdrettslaks...... 106 Referanser...... 106

Kapittel 7 Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg...... 109 7.1 Bakgrunn...... 110 7.2 Vurdering av utslipp...... 110 7.3 Vurdering av eksponering...... 111 7.3.1 Løste forbindelser – næringssalter...... 112 7.3.2 Partikulært materiale...... 112 7.3.3 Sporing av utslipp fra anlegg...... 113 7.4 Vurdering av konsekvenser...... 114 7.4.1 Effekter av næringssalter og finpartikulært materiale i grunne områder (0–30 m dyp)...... 114 7.4.2 Effekter av utslipp av partikulært materiale...... 114 7.4.3 Regionale effekter av utslipp av næringssalter...... 116 7.4.4 Regionale effekter av utslipp av partikulært materiale...... 117 7.4.5 Effekter på følsomme arter og habitater...... 117 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 3

7.5 Risikoestimering...... 119 7.5.1 Risikoestimering av organiske utslipp på en lokal skala...... 119 7.5.2 Risikovurdering av løste næringssalter på en regional skala...... 123 7.5.3 Risikovurdering av organisk utslipp på regional skala...... 125 Referanser...... 126

Kapittel 8 Dødelighetsstatistikk for lakseproduksjon...... 129 8.1 Dødelighetsstatistikk for lakseproduksjon i sjø...... 130 8.2 Dødelighetsstatistikk triploid laks...... 132 8.3 Dødelighet ved avlusing...... 132 8.4 Konklusjoner...... 133 Referanser...... 133

Del 2 KUNNSKAPSOPPDATERINGER OG RISIKOVURDERINGER

Kapittel 9 Legemidler og fremmedstoff...... 135 9.1 Legemidler...... 136 9.1.1 Antibakterielle midler...... 136 9.1.2 Midler mot innvollsorm ...... 136 9.1.3 Midler mot lakselus ...... 136 Referanser...... 145 9.2 Fremmedstoff...... 146 9.2.1 Forekomst av fremmedstoff i oppdrett/fôr (organiske miljøgifter, kobber, kadmium)...... 146 9.2.2 Nivåer av utvalgte fremmedstoff i fôr...... 146

9.2.3 Kombinasjon av Cu og H2O2...... 149 9.2.4 Oppsummering og kunnskapshull fremmedstoff...... 150 Referanser...... 150

Kapittel 10 Interaksjon mellom fiskeoppdrett og fiskeressurser på kysten...... 151 10.1 Innledning...... 152 10.2 Kysttorsk...... 152 10.3 Andre fiskeressurser...... 156 10.4 Kvalitet hos villfisk...... 157 10.5 Videre oppfølging...... 158 Referanser...... 158

Kapittel 11 Dyrevelferd i lakseoppdrett...... 161 11.1 Risiko knyttet til innovasjon...... 162 11.2 Vurdering av avlusingsmetoder...... 162 11.3 Preventive metoder for å hindre påslag av lakselus...... 164 11.4 Vurdering av triploid laks...... 168 11.5 Slakt...... 169 11.6 Oppsummering...... 170 Referanser...... 171

Kapittel 12 Bruk av rensefisk i matfiskoppdrett...... 173 12.1 Innledning – bruk av rensefisk i norsk oppdrett...... 174 12.2 Risiko for miljøeffekter og effekter på laksefisk ved bruk av rensefisk i norsk havbruk...... 179 12.3 Kunnskapsbehov...... 182 Referanser...... 183

Vedlegg 1...... 185 Kart med oversikt over MTB/sjøareal

Denne rapporten refereres slik: Svåsand T., Karlsen Ø., Kvamme B.O., Stien L.H.,Taranger G.L. og Boxaspen K.K. (red.). 2016. Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2016. Fisken og havet, særnr. 2-2016. 4

Havforskningsinstituttet har oppdatert risiko øker smittepresset betydelig på undersøkelses vurderingen av norsk fiskeoppdrett med ny lokalitetene langs hele norskekysten fra Rogaland kunnskap og nye data. Vi har avgrenset risiko til og med Vest-Finnmark. Med få unntak vurderes vurderingen til å se på miljøpåvirkninger av bestandseffektene på beitende sjøørret til å være havbruk og dyrevelferd. Videre har vi lagt vekt på fra moderat til høy langs hele kysten. Også i Alta overordnede problemstillinger som myndighetene vurderes risikoen for økt dødelighet på beitende vil ha råd om knyttet til smittespredning, genetisk sjøørret og sjørøye som høy utover sommeren. påvirkning, eutrofiering og organisk belastning, Det generelle bildet er derfor at vi ser en generell fiskevelferd og andre aktuelle risikofaktorer. økning i smittepress på den utvandrende smolten i forhold til i 2014. Dataene tyder også på at en stor Lakselus utgjør en av de viktigste miljøutfor del av bestandene av sjøørret og sjørøye i oppdrett- dringene i norsk fiskeoppdrett. Det er dokumen- sintensive områder er negativt påvirket av lakselus tert en klar sammenheng mellom intensiv opp- i 2015. Unntak er enkelte nasjonale laksefjorder drettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet samt kontrollstasjonene i sør og nord. og vill laksefisk. Daglige utslipp av lakseluslarver fra alle aktive oppdrettsanlegg langs hele norske- Siden vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om alle kysten, beregnet ut fra oppdretternes ukentlige infeksiøse agens som forekommer i oppdrett, kan lusedata, viser at det i 2015 var en økning i utslipp vi heller ikke vurdere spredning og påvirkning fra tidlig mai, tidligere i Sør- og Midt-Norge enn fra alle. Der det foreligger kartleggingsdata, tyder i Nord-Norge, og en stor økning utover i juli. tilgjengelig informasjon på at smitte fra oppdrett i Utslippene i sør var mye lik som i 2013, og lavere liten grad smitter vill laksefisk i sjøfasen. Derimot enn i 2014. I Midt-Norge var det en betydelig er det påvist høy prevalens og til dels store mengder økning utover høsten i forhold til tidligere år. SAV og PRV i rømt laks, også i fisk fanget i elv. Dette antyder at smittefrigjøring kan forekomme Antall lakselus på garn- og rusefanget vill sjøør- i elvene, hvor parr kan bli infisert og ha redusert

Sammendrag ret og sjørøye langs norskekysten er brukt for å overlevelse som følge av predasjon. Denne mulige vurdere risiko for dødelighet for laksesmolt som interaksjonen er lite undersøkt, men vil bli fokusert vandrer ut fjordene hovedsakelig i mai og juni, og på fremover. Utbrudd av amøbisk gjellesykdom for beitende sjøørret og sjørøye utover sommeren. (AGD) medfører trolig et stort smittepress i enkelte I enkelte fjordområder har vi i tillegg benyttet områder. Perioden med antatt mye amøber i sjøen vaktbur med laksesmolt, trålt etter laksesmolt og sammenfaller i liten grad med periodene når det er utført merke-gjenfangst-studier på sjøørret. Vi vill laksefisk i kystområdene, og AGD er heller ikke har beregnet detaljert smittepress for hele landet kjent fra vill laksefisk. For agens som kan vurderes fra våren til tidlig høst og sammenlignet med anslår vi risikoen for bestandsregulerende effekter observasjonene. Beregningen av det detaljerte på villfisk som følge av smittespredning (utenom smittepresset er basert på ukentlige tellinger av lakselus) fra oppdrett som lav. antall lus i alle oppdrettsanlegg. Disse tallene settes deretter inn i hydrodynamiske sprednings Risikoen for at en rømt laks overlever fram til modeller. Eksempelvis viser en helhetlig ana- kjønnsmodning og vandrer opp i elv er høyest hvis lyse av smittepresset i Hardanger en økning i fisken rømmer som smolt eller det samme året den smittepress i slutten av mai og begynnelsen av blir kjønnsmoden. Risikoen er lav for høstsmolt som juni. Dette understreker betydningen av å opp- rømmer og umoden laks som ikke blir kjønnsmoden rettholde lave utslipp fra oppdrettsanlegg under før tidligst året etter. hovedutvandringen for vill laksesmolt. Utover juni predikerer modellen en markant økning i 165 elver er vurdert gjennom det nasjonale overvå- smittepress, spesielt i midtre deler av Hardanger. kingsprogrammet for innslag av rømt oppdrettslaks i En tilsvarende økning observeres både i vaktbur vassdrag. Av disse ble til sammen 128 elver vurdert og på beitende vill sjøørret. Disse undersøkelsene til å ha lavt til moderat innslag av rømt oppdretts- og implementeringen av den hydrodynamiske laks (grønn, <10 %) og i 17 vassdrag ble innslaget smittemodellen er viktige steg på veien mot et vurdert som høyt (rød, >10 %). De resterende 20 ble nytt system for overvåkning og rådgivning av vurdert til å være i mellomkategorien med middels lakselus langs norskekysten. innslag av rømt laks (gul). Dette er en bedring fra 2014 hvor 140 elver ble overvåket og hvor hen- Risikovurderingen basert på ruse- og garnfan- holdsvis 30, 85 og 25 elver ble vurdert til å være i get sjøørret tyder på at smittepresset i laksens kategoriene rød, grønn og gul. Et mindre datasett hovedutvandringsperiode var relativt lavt i noen med høstundersøkelser i vassdrag fra 2006 til 2015 av de undersøkte områdene langs kysten, og viser en signifikant nedadgående trend i innslaget effekten på populasjonene estimeres derfor til av rømt fisk over denne tidsperioden. lav (< 10 % sannsynlighet for økt dødelighet). I Hordaland, ytre deler av Sogn og Fjordane, Det er nylig publisert et arbeid i forbindelse med Stordalsfjorden, Nord-Trøndelag og Steigen fastsetting av kvalitetsnorm for et stort antall lak- indikerer dataene høyere smittepress, og risi- seelver som gir estimater for innkrysning av rømt koen for bestandseffekt estimeres til moderat oppdrettslaks i 125 norske bestander. Arbeidet (10–30 %) eller høy (> 30 %). Utover sommeren bygges på data på 20 populasjoner som allerede er RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 5 publisert av Havforskningsinstituttet, samt data fra Vi har oppdatert kunnskapen om legemidler som NINA for et langt større antall bestander. Resultatet blir brukt i norsk havbruksnæring. Bruken av fra denne analysen viser ingen genetiske forand- antibakterielle midler og midler mot innvollsorm ringer i 44 vassdrag, svake genetiske forandringer er lav, mens forbruket av midler mot lakselus er i 41 vassdrag, moderate genetiske forandringer i høyt. Oralt administrerte antiparasittmidler spres 9 vassdrag og store genetiske forandringer i 31 via spillfôr, fekalier og svevepartikler, og kan de- vassdrag. tekteres i lengre tid i sedimentet ved anlegget og i villfauna. I kontrollerte forsøk fant vi at store doser Mens utslippene av partikulært materiale per tonn teflubenzuron ga både dødelighet og senskader på produsert fisk har holdt seg relativt stabilt siden hummeryngel. For tiden studeres effekter knyttet til oppstarten av norsk lakseproduksjon, har endret langtidseksponering av non-target krepsdyr for lave fôrsammensetning etter 2008 ført til at utslippene av konsentrasjoner av teflubenzuron. Vi trenger mer løste næringssalter, særlig nitrogen, har økt kraftig. kunnskap om spredning og fortynning av badbaserte Beregninger av effekter på planteplanktonproduk- lusemidler, og det er derfor vanskelig å fastslå hvor sjonen grunnet økt nitrogentilførsel indikerer likevel stor reell risiko et utslipp utgjør for krepsdyr rundt at de fleste områder langs kysten fremdeles ikke oppdrettsanleggene. Rapporten inneholder oppdatert risikerer overgjødsling med dagens fiskeproduksjon. kunnskap om effekter ved bruk av en kombinasjon Unntaket er områder med høy produksjon av fisk og av azametifos og deltamethrin. mindre god vannutskiftning. Også nyere miljødata fra norskekysten støtter opp under denne vurde- Videre gir rapporten oversikt over bruk av andre ringen. En oppskalering av oppdrett vil medføre fremmedstoffer i oppdrett. Kunnskapen om orga- økende risiko for overgjødsling av norsk kystvann. niske miljøgifter i fiskefôr og utslipp er oppdatert, Risikoen er størst i fjordene og lavest på åpen kyst. men vi trenger å vite mer om nivå og effekter av utslipp av organiske og uorganiske miljøgifter på Resultater fra overvåkning av lokal påvirkning andre arter enn fisk. fra utslipp av organisk materiale ved anleggene viser at de fleste i dag driver innenfor rammen I år er analysen av fiskevelferd i norsk fiskeoppdrett av miljømålene som er satt for virksomheten og i todelt og mer omfattende enn tidligere. I første del mindre grad påvirker området utenfor produksjons- bruker vi tallene for dødelighet i merdene som opp- sonen. Den risikobaserte overvåkningen sikrer at dretterne rapporterer månedlig til Fiskeridirektoratet mindre egnede lokaliteter identifiseres slik at tiltak som indikator for risiko for dårlig velferd. Selv om kan iverksettes. Den nylige revisjonen av overvå- dødelighet er en forholdvis unyansert indikator på kingsstandarden (NS 9410:2016) vil føre til bedre dyrevelferd, veies ulempene delvis opp av at en har overvåkning av akvakulturvirksomhet i årene som oversikt over alle anlegg og merder og data for flere kommer. Imidlertid har mange lokaliteter helt eller år bakover i tid. Disse dataene viser at etter 15 må- delvis hardbunn, og her har man ennå ikke gode neder ligger median dødelighet på under 9 %, men overvåkningsmetoder. Vi har også kunnskapsmangel fordelingen er meget skjev. Forhøyet dødelighet kan om effekter av utslipp på sensitive habitat. En rekke komme av dårlig smoltkvalitet, sykdom og dårlig anlegg er i dag plassert slik at utslippene potensielt vannmiljø. Ved å sammenstille dødelighetsdataene kan påvirke slike habitat. Fremtidig forskning bør med innrapporterte avlusingsoperasjoner er det derfor fokusere på hvilke biologiske og kjemiske tydelig at også avlusing øker risikoen for forhøyet indikatorer som kan benyttes for å overvåke hard- dødelighet og dårlig velferd. bunnssamfunn og sensitive habitat. Bedre kunnskap om denne type påvirkning vil bidra til å unngå Triploid laks er steril og kan ikke spre genene sine permanent skade på naturtyper som bruker lang om den rømmer. Den har imidlertid utfordringer tid på å reetablere seg og gi et bedre grunnlag for knyttet til ernæring og miljømestring. Så langt tyder å gi en god risikovurdering. data fra kommersielt oppdrett på at triploid laks har høyere dødelighet enn diploid laks på samme Det er stort oppdrettstrykk i mange områder og anlegg. Dødeligheten var imidlertid innenfor vanlige betydelig utslipp av organiske partikler. Vann nivå i norsk oppdrett. Noe av årsaken til den forhøy- forekomstene er imidlertid svært forskjellige, og det ede dødeligheten kan skyldes «startvansker» som er stor variasjon i deres sensitivitet overfor organisk storskala produksjon av triploide egg, og at det ikke påvirkning. Fjordområdene regnes som mer sårbare har vært tilgjengelig nok fôr tilpasset triploid laks enn ytre kystområder, og områder med stort opp- sine spesielle behov. Dette understreker viktigheten drettstrykk har størst risiko for påvirkning. Vi man- av mer forskning og ytterligere kontrollerte forsøk i gler kunnskap om hvor stor organisk belastning et liten og kommersiell skala for å få klarhet i hvordan større område kan tåle før miljøkvaliteten forringes. triploid laks bør produseres. I dag er det kun begrensete overvåkningsresultater fra bunnbassengene i norske vannforekomster, men Vi har vurdert velferdsaspektet ved mange av de de fleste som er undersøkt, klassifiseres som god til nye teknologiene og formene for oppdrett som svært god. Noen områder kommer ut med mindre tas i bruk av industrien for å løse utfordringene god kvalitet i bunndyrssamfunn og oksygenforhold, med lakselus. Tradisjonell badebehandling er stres- og bør følges opp med langtidsovervåkning av sende for fisken. Lusemidler kombinert med økende miljøkvalitet. kjemikaliekonsentrasjoner og behandlingstid kan 6 RISIKOVURDERING NORSK6 FISKEOPPDRETT 2016

medføre betydelig dødelighet i møte med resistent kunnskap om disse systemene for å kunne vurdere lus. Alternative avlusningsmetoder i form av me- interaksjon med oppdrettsaktiviteten. Det er behov kaniske systemer som spyling, børsting og varmt for ytterligere økt overvåkning og forskning på de vann blir nå tatt i bruk. Mekaniske skader på laksen ulike risikofaktorene. Blant annet er det viktig å anses som en risikofaktor under slik behandling. få en bedre faglig forankring for terskelnivåer for Bruk av rensefisk til å spise lus av laksen har liten effektindikatorer som inngår i risikovurderingen, velferdsrisiko for laksen, men rensefisken har høy og å sikre bedre nasjonal dekning i overvåknings- dødelighet i merdene og trolig høy risiko for dårlig programmene. Vi har lite kunnskap om smittespred- fiskevelferd. Lakselus oppholder seg primært i øvre ning av andre patogener enn lus, miljøeffekter av vannlag. I dag benytter mange oppdrettere seg av legemidler, lokale eutrofieringseffekter og organisk duk rundt de øverste meterne av merden for å styre belastning på hardbunn. Vi trenger også å vite mer lusen unna laksen. Lukkede anlegg og nedsenkede om fiske og transport av leppefisk og rognkjeks til merder både med og uten overflatetilgang (gjenbruk som rensefisk i oppdrettsanlegg. nom en “snorkel”) er fortsatt på utprøvingsstadiet. Disse metodene forutsetter strenge krav om tett Etter hvert som kunnskapen utvikler seg og behov oppfølging av fisken og vannkvalitet, og backup- synliggjøres i dialog med forvaltning og andre systemer og sikkerhetsprosedyrer utover det som brukere, vil de viktigste risikofaktorene bli vide- kreves i konvensjonelt oppdrett av laks. Det gis også reutviklet. På sikt er det ønskelig å kunne utføre en vurdering av ulike risikofaktorer som påvirker regionale risikovurderinger hvor en vurderer de fiskevelferd i slakteprosessen. ulike risikofaktorene i sammenheng.

Oppdrett skjer normalt i åpne merder i tett samspill med kystøkosystemene, og vi trenger betydelig økt Foto: Hege I. Svensen Innledning Kapittel 1 Innledning fiske for korrekturlesingogoppsettavrapporten. Det mårettesenstortakktilIngunnE.BakketeigogJohnRingstadsomharhattansvar involvert iarbeidetforådranytteaveksisterendekunnskap. norsk institutt fornaturforskning,FiskeridirektoratetogNOFIMA bidratttilrisikovurderingav I tilleggtilenrekkeforskerefraHavforskningsinstituttet,harnoenNorsk i vassdrag2015byggerstorgradpådennerapporten. programmet blelevert4.april2016,ogkapittel6.3.1Overvåkingavrømtoppdrettslaks Biologer AS, UniResearchMiljøog Veterinærinstituttet. Rapportenfraovervåkings instituttet lederprogrammetisamarbeidmedNorskinstituttfornaturforsk Fiskeridirektoratet Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt laks startet i 2014 på oppdrag fra kunnskap ognyforskning. spurt omenoppdateringpåbrukavlusemidlerogmiljøpåvirkningbasertdagens om og dyrevelferd, oghar lagt vekt på overordnede problemstillinger myndighetene vil ha råd Vi haravgrensetarbeidetmedrisikovurderingen tilåsepåmiljøpåvirkningeravhavbruk rapport blir«Risikovurderingnorskfiskeoppdrett2016». seinere pååretennopprinnelig,harvinåvalgtåbrukeinneværendeårstall,slikatårets Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet. Siden denne rapporten kommer ut siden Havforskningsinstituttet knyttet velferd 2011 fiskeoppdrett til på og smittespredning, bestillinger andre etter i 2016. aktuelle føringer

har fra Etter publisert risikofaktorer. genetisk Nærings- fra hvert Nærings-

som årlige påvirkning, og risikorapporten For fiskeridepartementet risikovurderinger og siste fiskeri eutrofiering rapport departementet. utvikles har og av myndighetene

og organisk norsk videre, etter ning, Rådgivende ning, Rådgivende Hav fiskeoppdrett dialog forsknings vil belastning, flere spesielt med bli

risikovurdering Metoder for for Metoder Kapittel 2 10 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Det har vært foreslått flere tilnærminger det vanligvis svært vanskelig å kvantifisere ning og andre brukere. Risikovurderingene for risikoanalyse av marine økosystemer disse faktorene presist. Risikovurderinger er basert på identifiserte risikofaktorer som og akvakulturvirksomhet (Anon. 2006; i biologiske systemer er derfor ofte gjen- er nærmere beskrevet i det enkelte kapittel, Nash 2007; GESAMP 2008; Anon. 2010; nomført ved hjelp av scoring av sannsyn- samt overordnede politiske og nasjonale Samuel-Fitwi mfl. 2012; Gibbs & Browman lighet og scoring av konsekvenser fra lav dokumenter (Anon. 2009; Anon. 2011; 2015) og lignende tilnærminger for risiko til høy (f.eks. GESAMP 2008; Jones mfl. Anon. 2013; Anon. 2015). analyser av dyrevelferd inkludert velferd 2015). Scoring av sannsynlighet kan være hos oppdrettsfisk (f.eks. Anon. 2012). basert på semi-kvantitative vurderinger Nærings- og fiskeridepartementets forslag eller på ekspertvurderinger (Anon. 2006), til produksjonsområder og handlingsregler En risikoanalyse starter vanligvis med mens scoring av alvorlighetsgraden til for regulering av vekst har som ambisjon å å identifisere potensielle risikofaktorer konsekvensene fortrinnsvis er relatert til realisere potensialet for bærekraftig vekst (fareidentifisering), og det gjennomføres politisk definerte terskler for akseptert i norsk lakse- og ørretoppdrett ved å ta i deretter en risikovurdering i samspill med påvirkning og beskyttelsesnivå. bruk miljøindikatorer som skal avgjøre om fagmiljø, industri og forvaltning for å få produksjonen kan øke, holdes stabil eller klarhet i ønsket beskyttelsesnivå (ofte Havforskningsinstituttet har gitt ut risiko må reduseres i produksjonsområdene, slik politisk bestemt) og mulig risikohåndte- vurderinger av norsk fiskeoppdrett for det fremkommer i Stortingsmelding 16 ring (figur 2.1). Selve risikovurderingen årene 2010–2014 (Taranger mfl. 2011; (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig er i størst mulig grad en vitenskapelig Svåsand mfl. 2015). En kortversjon av bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørret- prosess der en først identifiserer hva hver 2013-rapporten er også publisert inter- oppdrett (Anon. 2015). Risikovurderingen risikofaktor (fare) består av (f.eks. utslipp nasjonalt (Taranger mfl. 2015). Gjennom bygger videre på det faglige grunnlaget og og eksponering), deretter vurderer hvilke prosessen med internasjonal publisering oppfølgingen av denne stortingsmeldingen. konsekvenser hver risikofaktor kan ha, og er begrepsapparatet strammet opp og er endelig estimerer risiko for hver risikofak- nå mer i tråd med internasjonale retnings- Nytt av året er at vi har delt rapporten i tor (figur 2.2). linjer, og etter dialog med Mattilsynet, én del som omhandler risikofaktorer hvor Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet er indikatorer og terskelverdier er utarbeidet, I en fullstendig risikovurdering estimeres risikovurderingen nå mer tilpasset forvalt- eller er under utarbeiding, og hvor en har risiko som produktet av sannsynligheten ningens behov. Dette er imidlertid en kon- tilgang til overvåkningsdata. Dette omfatter for at en bestemt risikofaktor skal oppstå tinuerlig prosess, og risikovurderingen vil Effekt av lakselus på vill laksefisk (kap. 4), og alvorlighetsgraden til konsekvensene utvikles videre etter hvert som kunnskapen Patogener (kap. 5), Rømming og genetisk av risikofaktoren. I biologiske systemer er blir bedre og i videre dialog med forvalt- påvirkning (kap. 6), Utslipp av partikulære

RISIKOANALYSE

Ønsket beskyttelsesnivå

Identifisering av risikofaktorer Risikovurdering Risikohåndtering (fareidentifisering)

Risikokommunikasjon

Figur 2.1 De fire komponentene i risikoanalyse: identifisering av farer (risikofaktorer), risikovurdering, risikohåndtering og risiko kommunikasjon (GESAMP 2008). Risikokommunikasjon er utveksling av informasjon mellom interessenter for å vurdere risiko, bestemme ønsket beskyttelsesnivå og mulig risikohåndtering, og den foregår gjennom hele prosessen. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 11

RISIKOVURDERING

Vurdering av utslipp

Vurdering av konsekvenser Risikoestimering S Vurdering av eksponering

Figur 2.2 Elementer i risikovurdering (modifisert fra GESAMP 2008), med eksempler fra risikovurdering av genetisk påvirkning fra rømt laks (kap. 6).

og løste stoffer fra matfiskanlegg (kap. 7) skelverdier vurdere risiko for fortsatt C-undersøkelser i kombinasjon med og Fiskedødelighet i oppdrett (kap. 8). genetisk påvirkning av rømt laks i et stort tilgjengelige forsknings- og overvåknings- antall elver basert på det nasjonale over- data på mer regional skala ut fra etablerte I del to har vi gitt kunnskapsoppdateringer våkningsprogrammet for rømt laks. For politisk bestemte vurderingskriterier. for risikofaktorer hvor en ikke har etablert lakselus utføres områdevurderinger basert overvåkning med tilhørende indikatorer på sannsynlighet for luserelatert dødelighet Etter hvert som kunnskapen utvikler seg og terskelverdier: Legemidler og frem- på vill laksefisk. Dette bygger på lusetelling og behov synliggjøres, vil risikovurde- medstoffer (kap. 9), Interaksjon mellom på vill laksefisk og i smoltbur som inngår i ringen bli videreutviklet for de viktigste fiskeoppdrett og fiskeressurser på kysten det nasjonale overvåkningsprogrammet for risikofaktorene. På sikt er det ønskelig å (kap. 10), Dyrevelferd i lakseoppdrett (kap. lus, samt modellert spredning av lakselus kunne utføre regionale risikovurderinger 11) og Rensefisk (kap. 12). fra oppdrettsanleggene basert på de ukent- hvor en vurderer de ulike risikofaktorene lige innrapporterte luseverdiene. i sammenheng. Lakselus og rømt fisk er fortsatt de to viktigste miljøutfordringene fra fiskeoppdrett. Når det gjelder effekter av organisk på Når det gjelder selve risikovurderingen, virkning og næringssalter, bruker vi til- kan vi på basis av politisk vedtatte ter- gjengelige data fra MOM-B- og MOM- Foto: Rune Nilsen Rune Foto: 12 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Referanser GESAMP 2008. Assessment and communication Risk assessment of the environmental impact Anon. 2006. Report of the Study Group on of environmental risks in coastal aquaculture. of Norwegian Atlantic salmon farming. ICES Risk Assessment and Management Advice IMO/FAO/UNESCO-IOC/UNIDO/WMO/ Journal of Marine Science, 72: 997-1021. (SGRAMA). ICES Resource Management Com IAEA/UN/UNEP Joint Group of Experts on Taranger, G.L., Svåsand, T., Bjørn, P.A., Jansen, P.A., mittee, ICES CM 2006/RMC: 04, Ref LRC ACFM, Scientific Aspects of Marine Environmental Heuch, P.A., Grøntvedt, R.N., Asplin, L., Skilbrei, ACE ACME 71 s. ICES, Copenhagen. Protection. Reports and Studies GESAMP No. O.T., Glover, K.A., Skaala, Ø., Wennevik, V. & Anon. 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. 76. FAO, Rome. 198 pp. Boxaspen, K.K., 2012. Forslag til førstegangs Direktoratsgruppa for gjennomføringen av Gibbs, M.T. & Browman, H.I. 2015. Risk assessment målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) vanndirektivet. Veileder 01:2009. 180 pp. and risk management: a primer for marine med hensyn til genetisk påvirkning fra opp- Anon. 2010. Report of the Working Group on scientists. ICES Journal of Marine Science, 72: drettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus Environmental Interactions of Mariculture 992-996. fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander (WGEIM). ICES CM 2010SSGHIE:08.58 pp. Nash, C. 2007. Guidelines for ecological risk as- Taranger, G.L., Svåsand, T., Kvamme, B.O., Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks - anbefalinger sessment of marine aquaculture. Aquaculture Kristiansen, T.S. & Boxaspen, K. (red.) 2014. til system for klassifisering av villaksbestander. Europe, 32: 5–11. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013. Temarapport fra Vitenskapelig råd for laksefor- Samuel-Fitwi, B., Wuertz, S., Schroeder, J.P. & Schulz, Fisken og havet, særnummer 2-2014. valtning nr 1, 105 s. C. 2012. Sustainability assessment tools to Taranger, G.L., Svåsand, T., Madhun, A.S. & Boxaspen, Anon. 2012. EFSA Panel on Animal Health and support aquaculture development. Journal of K.K. 2011. Risikovurdering miljøvirkninger av Welfare: Guidance on risk assessment for ani- Cleaner Production, 32: 183-192. norsk fiskeoppdrett 2010, Fisken og havet, mal welfare. EFSA Journal 2012; 10(1): 2513. Svåsand, T., Boxaspen, K.K., Karlsen, Ø., Kvamme, særnummer 3-2010. 93 s. 30 pp. B.O. & Stien, L.H. (red.) (2015). Risikovurdering Anon. 2013. Kvalitetsnorm for ville bestander av norsk fiskeoppdrett 2014. Fisken og havet, sær- atlantisk laks (Salmo salar). Klima- og miljøde- nummer 2-2015, 171 s. partementet, Oslo, 26 pp. Taranger, G.L., Karlsen, Ø., Bannister, R.J., Anon. 2015a. Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar Glover, K.A., Husa, V., Karlsbakk, E., Kvamme, og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- B.O., Boxaspen, K.K., Bjørn, P.A., Finstad, B., og ørretoppdrett. Madhun, A.S., Morton, H.C. & Svåsand, T. 2015. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 13 Foto: Espen Bierud Espen Foto: Kapittel 3

Status for norsk fiskeoppdrett 2014/2015 14 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Havbruk er blitt en betydelig næring (kilde: Fiskeridirektoratet). Foreløpige årene (figur 3.1). Det arbeides aktivt med i Norge, og utgjorde i 2015 hele 67 % tall fra Fiskeridirektoratet (per 17.03.16) andre arter og nye produksjonsformer, men av den samlede eksportverdien av sjø- viser at oppdrettsproduksjonen av laks og laks vil sannsynligvis fortsette å være den mat på nærmere 74,5 milliarder kroner regnbueørret var henholdsvis 1 236 364 og viktigste oppdrettsarten i mange år frem- (kilde: Norges sjømatråd). I 2014 ble det 79 174 tonn i 2015. over, i tillegg til regnbueørret. produsert 1 258 356 tonn atlantisk laks, 68 910 tonn regnbueørret og 3140 tonn Produksjonen av atlantisk laks har vært De endelig produksjonstallene for 2015 andre fiskearter, inkludert 1386 tonn torsk jevnt stigende over mange år, og har holdt er enda ikke klare, men i 2014 det ble satt (klekket og villfanget) og 1257 tonn kveite seg rundt 1,2 millioner tonn de siste fire ut 295,8 millioner laksesmolt i sjøanlegg.

Tabell 3.1 Utsett (antall x 1000) av smolt av laksefisk i matfiskanlegg i 2014 (kilde: Fiskeridirektoratet).

Utsett (antall x 1000) av smolt i 2014 Fylke Laks Regnbueørret Ørret Totalt Finnmark 21 870 0 0 21 870 Troms 38 544 311 0 38 856 Nordland 57 834 1 305 0 59 139 Nord-Trøndelag 25 925 0 0 25 925 Sør-Trøndelag 16 094 163 76 16 334 Møre og Romsdal 47 175 3 245 0 50 420 Sogn og Fjordane 23 820 5 289 0 29 109 Hordaland 40 960 11 196 194 52 350 Rogaland 19 122 17 2 19 142 Øvrige fylker 4 502 151 0 4 653 Totalt 295 847 21 678 273 317 798

Tabell 3.2 Biomasse (tonn) av laksefisk i matfiskanlegg ved utgangen av 2014 (kilde: Fiskeridirektoratet).

Biomasse ved utgangen av 2014 Fylke Laks Regnbueørret Ørret Totalt Finnmark 64 714 0 0 64 714 Troms 95 810 1 261 0 97 070 Nordland 133 662 2 422 0 136 084 Nord-Trøndelag 53 630 0 0 53 630 Sør-Trøndelag 95 264 259 1 95 524 Møre og Romsdal 75 577 5 501 0 81 078 Sogn og Fjordane 60 052 7 592 0 67 644 Hordaland 94 695 22 943 46 117 684 Rogaland 55 885 65 2 55 952 Øvrige fylker 14 061 17 1 14 079 Totalt 743 351 40 058 50 783 459 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 15

Den samlede biomassen av laks kom opp i 743 351 tonn i desember 2014 (tabell 3.1 og 3.2).

Det er også en betydelig produksjon av regnbueørret, og i 2014 ble det satt ut 21,7 millioner individer i sjø. I slutten av 2014 var den samlede biomassen 40 058 tonn (tabell 3.1 og 3.2). Det produseres også en mindre mengde vanlig ørret.

Oppdrett av laks og regnbueørret foregår hovedsakelig fra Rogaland til Finnmark, men med litt aktivitet på laks i Agder- fylkene. Vedlegg 1 gir en oversikt over produksjonen av laks og regnbueørret uttrykt som maksimal tillatt stående biomasse (MTB) på hver lokalitet i forhold til sjø arealet i hver vannforekomst langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Antallet laks og regnbueørret som står i sjø varierer gjennom året i forhold til utsett og slakting. Det høyeste antallet individer og den høyeste biomassen normalt er i perioden oktober til desember, landet sett under ett.

Den videre ekspansjon av fiskeoppdrett Figur 3.1 vil på kort sikt være avhengig av at opp- Akvakulturproduksjon av atlantisk laks, regnbueørret og andre fiskearter i Norge i perioden 1980–2014/2015. (Kilde: Fiskeridirektoratet, foreløpige tall for laks og regn- drettsnæringen klarer å løse utfordringer bueørret for 2015). knyttet til lakselus og andre miljøutfor- dringer. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom produksjonsvolumet (mengde produsert laks) i et område og gen produksjonsvekst i områder som har logier som lukkede merder, steril fisk, en graden av lakseluspåvirkning innenfor det nådd grensen for bærekraftig vekst – og rekke metoder for å hindre lusepåslag, bruk samme området. I Stortingsmelding 16 en reduksjon i områder der bærekraften av rensefisk m.m. For å lykkes bør de nye «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig er overskredet. Det legges således til rette metodene følges opp med forskning, og det vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» er for fortsatt oppdrettsvekst dersom miljøet er spesielt viktig å få klarlagt om nye pro- det foreslått handlingsregler som skal tillater det. duksjonsformer gir akseptabel fiskevelferd. styre utviklingen på en forutsigbar måte ved å legge til rette for bærekraftig vekst For å utnytte potensialet for akvakultur, i områder som tåler økt produksjon, in- arbeides det nå med en rekke nye tekno- Del 1 Risikovurderinger med tilknyttet overvåking RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 17 Kapittel 4

Risikovurdering lakselus – 2015

Ørjan Karlsen1, Ingrid Askeland Johnsen1, Jofrid Skarðhamar1, Anne Sandvik1, Jon Albretsen1, Rune Nilsen1, Rosa Maria Serra Llinares1, Lars Asplin1, Ove Skilbrei1, Elina Halttunen1, Bengt Finstad2, Marius Berg2, Geir Lasse Taranger1 og Pål Arne Bjørn1 1Havforskningsinstituttet, 2NINA 18 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Innledning Infestasjoner av parasittisk lakselus er sammenheng mellom oppdrettsanlegg og innenfor 20–30 km fra kilden (Asplin mfl. ikke bare et betydelig problem i opp- infestasjon av lakselus på vill laksefisk 2011, 2014; Johnsen mfl. 2014, 2016). drett av laksefisk, men også et betydelig (Helland mfl. 2012; Serra-Llinares mfl. problem for vill laksefisk (Taranger mfl. 2014, 2015). Hydrodynamiske modeller I dette kapittelet gir vi en kort kunnskapssta- 2015). Kjønnsmodne lakselus på opp- og observasjoner indikerer at transporten tus om effekter av lakselus på ville laksepopu- drettet laksefisk produserer store antall av de smittsomme stadiene av lakselus lasjoner. Vi har gjennomført en risikovurder- planktoniske luselarver som spres med kan variere svært mye avhengig av om ing basert på overvåkningsdata fra en rekke vannstrømmene (Jansen mfl. 2012; Aldrin kilden ligger utsatt til i forhold til strøm lokaliteter langs kysten og i særlige ”case”- mfl. 2013) og kan infisere laks, sjøørret og eller ikke. Disse modellene har indikert studier i Hardanger, Romsdal, Namsen og sjørøye som oppholder seg langs kysten transport opptil 200 km i løpet av ti dager, Alta. Metoden for risikovurderingen er gitt (Jones og Beamish 2011). Det er vist sterk men hovedsakelig vil en finne lakselusa i Taranger mfl. (2015).

4.1 EFFEKTER AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK

Forskningen av effekten av lakselus på inkluderer høye nivåer av stresshormonet nivå i oppdrett avhenger av tettheten av ville bestander kan inndeles i tre faser. I kortisol, problemer med vann- og saltba- oppdrettslaks i omgivelsene. Det er en den første fasen er/blir det gjort labora- lansen og nedsatt immunologisk kapasitet, betydelig produksjon av lakselus fra nor- torieforsøk som viser effekten lakselus spesielt når lusa utvikler seg fra fastsittende ske oppdrettsanlegg (Jansen mfl. 2012; har på fisk, herunder ulike fysiologiske larve til bevegelig lus. Seneffekter som Aldrin mfl. 2013; Kristoffersen mfl. 2014; effekter, fiskens velferd, reproduksjon og redusert vekst, svømmeevne, reproduk- Serra-Llinares mfl. 2014). I undersøkelser dødelighet. I den neste fasen har en kartlagt sjon og dødelighet har også blitt påvist. av effekter av nasjonale laksefjorder er nivåer av lakselus på ville laksefisk og Kunnskapsstatus om effekter av lakselus det vist at det er en sammenheng mellom sammenholdt dette med infestasjonspress på anadrom laksefisk er gitt i (Bjørn mfl. avstand til lakseanlegg og antall lakselus fra oppdrett. Til sist har en undersøkt ef- 2011c; Finstad og Bjørn 2011) i rapport på vill laksefisk (Serra-Llinares mfl. 2014). fekten infestasjoner av lakselus har på hele fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Undersøkelser i skotske fjorder indikerer populasjoner, inkludert sammenligning av (Anon 2012), og i oversiktsartikler av sammenheng mellom antall avlusinger marin overlevelse av grupper av laks og Torrissen mfl. (2013) og Thorstad mfl. og biomasse, som tyder på at behovet for ørret som har vært behandlet mot lakselus (2014). avlusninger øker med økende oppdretts- med kjemiske midler, mot ubehandlet fisk. biomasse (Murray og Hall 2014). Produksjonen av luseegg, og dermed luse Lakselus er en ektoparasitt med åtte sta- larver fra oppdrettsfisken, følger et relativt Effekter på villaks dier; to frittlevende naupliestadier som stabilt årvisst mønster med den laveste Populasjonseffekter av lakselus kan stu driver med vannstrømmene, ett infeksiøst produksjonen rundt mai landet sett under deres ved å behandle smolt medikamentelt kopepodittstadie, to fastsittende chali ett. Dette er knyttet til sesongmessige av- mot lakselus før de settes ut i naturen, og musstadier, to bevegelige preadulte stadier, lusningsregimer i oppdrettsanleggene og så sammenligne gjenfangsten deres som samt det bevegelige voksne modne stadiet vanntemperaturen som sterkt påvirker re- voksne laks mot overlevelsen til ubehan- (Heuch mfl. 2000; Boxaspen 2006; Hamre produksjon og utviklingstid hos lus og luse- dlete kontrollgrupper. Lakselusmidlenes mfl. 2013). Smittespredningen skjer i de larver. Tradisjonelt øker eggproduksjonen virketid er begrenset til noen uker eller frittlevende nauplie- og kopepodittstadiene mot slutten av mai, tidligst i sør grunnet måneder (Stone mfl. 2000; Glover mfl. når lusa driver med vannstrømmene. En temperatur, og øker mot en maksimal egg- 2008, 2010), så det er antatt at forskjeller rekke modeller viser at smittesprednin- og larveproduksjon rundt august til oktober i overlevelsen i havet er forårsaket av at gen kan være på mange kilometer (Asplin avhengig av landsdel. I tidligere år har den kontrollfisken blir infisert av lakselus i mfl. 2004, 2011, 2014; Adams mfl. 2012; totale lakselusproduksjonen vært høyest løpet av den første delen av vandringen. Så Middlemas mfl. 2013; Salama mfl. 2013; og økt tidligst i Sør-Norge, noe lavere og lenge behandlingen ikke forstyrrer fisken Johnsen mfl. 2014, 2016; Serra-Llinares seinere i Midt-Norge, mens Nord-Norge på andre måter, vil denne dype eksperi- mfl. 2014). har hatt mye lavere totalproduksjon og menter gi en idé om effektene av lus på økningen har kommet et godt stykke ut hele bestander (Finstad og Jonsson 2001; Lakselus lever av skinn, underhudsvev, på sommeren. Hazon mfl. 2006; Skilbrei og Wennevik slim og blod. Laboratorieforsøk har doku- 2006; Hvidsten mfl. 2007; Skilbrei mfl. mentert at det er en sammenheng mellom Antall oppdrettslaks og regnbueørret over 2008, 2013; Jackson mfl. 2011, 2013; infestasjoner av lakselus og vertsfiskens går langt bestandene av vill laksefisk langs Gargan mfl. 2012; Krkošek mfl. 2013a, fysiologi og dødelighet. Dette er studert i kysten, og oppdrettsfisk er antatt å være b; Vollset mfl. 2015). Det er imidlertid et kontrollerte laboratorieforsøk på eksperi- den dominerende bidragsyter til smitte- metodisk problem at lakselusa i senere år mentelt infisert laksefisk (Grimnes og press av lakselus langs vesentlige deler av har utviklet redusert følsomhet for lakselus- Jakobsen, 1996; Bjørn og Finstad, 1997; kysten (Heuch og Mo 2001; Jansen mfl. middelet som brukes. Dette kan føre til at 1998; Finstad mfl. 2000; Wagner mfl. 2003, 2012). Dette er understøttet av en rekke lakselusas betydning for marin dødelighet 2004; Wells mfl. 2006, 2007; Tveiten mfl. undersøkelser som finner at infestasjons underestimeres. 2010; Øverli mfl. 2014), og på naturlig nivået av lakselus på vill laksefisk er infisert postsmolt laks og sjøørret som er høyere i områder med lakseoppdrett enn Forsøk med klekkerismolt behandlet mot tatt inn i laboratorier for videre oppfølging i sammenlignbare områder uten oppdrett lakselus har blitt rapportert både fra Irland (Andreassen 2013). De fysiologiske effek- (Bjørn mfl. 2001 2011c; Serra-Llinares mfl. og Norge. Uavhengige rapporter, som i stor ter av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye 2014). Videre er det vist at infestasjons grad har basert seg på det samme datamate- RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 19

EFFEKTER AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK

Lakselus: Hunn med eggstreng over og hann under.

rialet fra Irland, har kommet med noe ulike Det kan være en rekke feilkilder eller 2013). Årsaken er etter all sannsynlighet tolkninger og vektlegginger av resultatene metodefeil man ikke kan kontrollere i betydelige endringer/fluktuasjoner i det (Jackson mfl. 2013; 2014; Krkošek mfl. denne type forsøk. En grundig diskusjon er marine økosystemet som har medført at 2013b). Mens noen tolker dataene slik at oppsummert i Vollset mfl. (2015). Den kan- forholdene ikke har vært optimale for laks i lakselus har relativt liten betydning fordi skje mest åpenbare feilkilden i studiene er havet gjennom deler av perioden. Dette var den totale dødeligheten fra utsetting av potensialet for at virkestoffet ikke har 100 spesielt tydelig for smolten som vandret ut smolt til gjenfangst av voksen laks er % effekt, og at effekten av lakselus dermed i 2007 og 2008, som vokste usedvanlig dår- svært mye større enn dødeligheten som blir underestimert. Dette kan komme av at lig i havet. Imidlertid hadde smolten som kan knyttes til lakselus, så mener andre smoltene ikke har fått tilstrekkelig dose av ble satt ut i 2009 svært god overlevelse, noe at det er bedre å estimere hvor stor andel virkestoffet, og/eller at (som det er doku- som samsvarer med utviklingen ellers på tapet pga. lakselus utgjør av antall voksne mentert langs vestlandskysten) lakselus har Vestlandet. Dette førte til en god oppvan- laks som kommer tilbake fra havet. Dette utviklet lavere følsomhet eller resistens mot dring av flersjøvinter laks i mange elver i innebærer at man kan enten framstille data- lusebehandlingen, for eksempel Emamectin 2011 og 2012. Resultatene har vært mer ene som antall prosent reduksjon i gjen- benzoate (Besnier mfl. 2014). Samtidig variable for smoltgruppene etter 2009 med fangst, for eksempel fra 0,6 % gjenfangst er beskyttelsen mot lakselus av begrenset dårlig vekst noen år. Det er spesielt smolten i behandlet gruppe til 0,5 % gjenfangst i varighet, så behandlingen vil kun ha ef- som vandret ut i 2011 som ble preget av ubehandlet gruppe som gir en reduksjon fekt den første delen av vandringen mot dette. De var små som smålaks i 2012 og på 0,1 % gjenfangst. Dette kalles abso- havet. I tillegg er det en rekke grunner til som mellomlaks i 2013. Mellomlaksen var lutt risikoreduksjon. En alternativ måte at forsøk med kultiverte smolt ikke nød- også liten i 2014. I 2014 økte imidlertid å framstille dataene på er forholdstallet vendigvis er 100 % overførbare til villfisk i gjennomsnittsstørrelsen på den merkete mellom gjenfangstene i de to gruppene en gitt region og år. Dette kan for eksempel smålaksen som kom tilbake, og i 2015 var (for eksempel 0,6 % / 0,5 % = 1,2). Dette komme av at kultivert smolt blir sluppet og mellomlaksen (to år i havet) større enn på kalles relativ risiko, eller risk ratio. I dette vandrer på et annet tidspunkt enn villfisk, over ti år. Samtidig var gjenfangstene av tilfelle gjør man det klart at man får ca. 20 at effekten av lus er størrelsesavhengig både smålaks og tosjøvinter laks høyere % mer laks tilbake hvis det ikke var noen (kultivert smolt er vanligvis større enn vill enn på mange år. Dette indikerer at for- lakselus i utvandringsruten. På tross av smolt), eller at atferden avviker vesentlig. holdene nylig har bedret seg i havet. ulike syn på tolkning er det klart at alle Studier indikerer at kultivert laksesmolt de irske studiene viser en tydelig negativ, virker til å ha en normal og sammenlignbar Det gjennomsnittlige tapet av smolten og signifikant, effekt av lakselus i flere av vandringsatferd gjennom fjorder, derimot fra klekkeriet i Daleelv pga. lakselus ble utsettingsgruppene. er det vanligvis ikke unormalt at overle- estimert til ca. 15 % (relativ reduksjon) i velsen og tidspunktet for vandring avviker. perioden 1997 til 2009 (Skilbrei mfl. 2013). I Norge er det blitt sluppet forsøksgrupper Korrekt gjennomføring av slike studier er Dette er sammenlignbart med anslaget på med smolt behandlet mot lakselus fra andre derfor avhengig av forsøksdesign og at 18 % i en større meta-analyse som har vært del av 1990-tallet. Først med kultivert smolt kvaliteten og merkingen av laksesmolten gjort i ettertid med data fra flere forsøk av Orkla-stamme i Trondheimsfjorden man bruker er god. Slipp av forsøkssmolt (Vollset mfl. 2015). Tendensen nesten fra 1996 til 1998 (Hvidsten mfl. 2007). er en viktig tilnærming for å gi innsikt i alle årene var at ubehandlet smolt var litt De mest omfattende forsøkene har blitt hvordan parasitter påvirker sjøoverlevelsen mindre (~0,1 kg) når den kom tilbake som gjennomført med utgangspunkt i lakse- hos villsmolt, men man skal være forsiktig smålaks etter ett år i havet. Dette antyder stammene i Vosso og i Daleelv (Vaksdal med å overføre 1:1 fra kultivert fisk til at det har vært lakselus til stede i utvan- kommune) i Hordaland som har pågått i villfisk. dringsruten de fleste årene, også når det minst 15 år (Skilbrei mfl. 2013; Vollset ikke har vært noen signifikant forskjell i mfl. 2014). Andre mindre forsøk er listet I tidsserien fra Daleelva fra og med 1997 overlevelse mellom gruppene. Samtidig opp i Vollset mfl. (2015). har både vekst og overlevelse variert tyder dette på at mange smolt har overlevd kraftig mellom ulike år (Skilbrei mfl. påslaget av lakselus, men hatt dårligere 20 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 vekst i havet. For smolten som ble sluppet fra oppdrettsanlegg (2002–2011). Denne Sjøørret smoltifiserer gjerne ved 12–25 i Daleelv i 2010 er estimatet at over 20 % metoden fungerte derimot ikke til å forklare cm kroppslengde og vandrer ut i fjordene døde pga. lakselus. Denne forskjellen i variasjonen i effekten av behandling mot på beitevandring seint på våren og om marin overlevelse mellom behandlet og lakselus, og det er fremdeles usikkert om sommeren. Overlevelsen til lakselus faller ubehandlet smolt dette året skyldes muli- det er mulig å få gode nok estimater for med fallende salinitet, og lakselus vil ak- gens at det var lite ferskvannsavrenning, historiske forsøk for å estimere lusepåslag. tivt unngå vann med saltholdighet lavere og at lakselusa dermed kom lenger inn i Dette skyldes blant annet at det tidligere enn ca. 20 ‰ (Heuch 1995). Sjøørret kan fjordsystemet og ga økt marin dødelighet var sjeldnere tellinger av lakselus på fisken derfor oppsøke ferskere vann for å kvitte grunnet lengre eksponeringstid for smol- i oppdrettsanleggene. Dette er imidlertid seg med lus. ten. I de to neste årene har det også vært en viktig problemstilling for videre arbeid. høyere gjenfangster av behandlet smolt, I områder med fiskeoppdrett langs norske- men samtidig generelt dårlig overlevelse I henhold til foreslåtte terskelverdier for kysten registrerte man tidlig på 1990-tallet i havet som svekker datagrunnlaget. De vurderinger av den populasjonsreduser- at en del sjøørret vendte tilbake til elver foreløpige tallene fra slippene av smolt i ende effekten av lakselus (Taranger mfl. og elvemunninger kort tid etter utvandring 2013 og i 2014 (som kun inkluderer gjen- 2012), innebærer en økt dødelighet på (prematur tilbakevandring til ferskvann). fangster av smålaks i 2015) indikerer at 15–20 % at påvirkningen har vært mode Disse sjøørretene var kraftig infisert med lakselus hadde begrenset (foreløpig effekt rat over tid. De underliggende dataene lakselus og hadde betydelige hudskader. i en av fire utsettingsgrupper fra 2014) viser imidlertid at påvirkningen på ulike Man observerte også utmagrede indivi- eller ingen påviselig negativ betydning for smoltårsklasser, og på ulike smoltsslipp der (Finstad mfl. 1992, 1994; Jakobsen overlevelsen til forsøkssmolten fra Daleelv innen år, varierer fra lav (eller ingen) til mfl. 1992; Finstad, 1993; Sivertsen mfl. som ble sluppet i 2013 og 2014. høy estimert populasjonsreduserende 1993; Birkeland og Jakobsen 1994, 1997; effekt. Både det at tilbakevandringen av Birkeland 1996). Samtidig så det ut til at En sammenfattende analyse/reanalyse er større flersjøvinter-laks blir mindre påvir- sjøørretens overlevelse i sjøen falt betyde- blitt gjennomført av de fleste norske slipp ket av lakselus enn smålaksen, og at høy lig i enkelte oppdrettsintensive områder. med lakselusbehandlet smolt (Vollset mfl. dødelighet på grunn av lakselus synes å Andre undersøkelser tydet på at også nord- 2015). Resultatene bekrefter at laksens være korrelert med generelt dårlig over- norsk sjørøye trolig ble sterkt infisert i om- overlevelse i havet kan variere betyde- levelse i havet, kompliserer vurderingene råder med lakseoppdrettsanlegg (Finstad, lig mellom år, sannsynligvis på grunn av av hvordan lakselusen påvirker de ville 1993). Det ble derfor foreslått at epidemier svingninger i økosystemet. I tillegg ble det bestandene. Dette skyldes blant annet at av lakselus kunne være en av årsakene konkludert med at effekten av lakselus var variasjonen i sjøoverlevelsen fra år til år til nedgangen i enkelte bestander av vill knyttet til den generelle overlevelsen til ut- varierer mye mer enn de estimerte effek- anadrom laksefisk langs norskekysten. En settingsgruppene i havet. Når overlevelsen tene av lakselus i forsøksrekken som har omfattende litteraturstudie av effekter av var høy, hadde ikke lakselus noen statistisk vært gjennomført (eksemplifisert i Skilbrei lakselus på sjøørret er nylig publisert av negativ effekt, men når overlevelsen til mfl. 2013). Konklusjonen fra en oppsum- (Thorstad mfl. 2014). smolten i havet var lav i utgangspunktet, mering av slike studier er likevel entydig: ble de gjenværende fiskene tydelig redusert at lakselus kan påvirke sjøoverlevelsen til Det er også gjort undersøkelser av ut- og i antall av lakselus (Vollset mfl. 2015). villaks (Vollset mfl. 2015). Det er derimot tilbakevandring i Guddalselva midt i slik at en rekke andre faktorer også påvirker Hardangerfjorden av vill ørretsmolt (Skaala Påslag av lakselus kan føre til at laksen ut- sjøoverlevelsen, og vi har fremdeles ikke mfl. 2013). De viste at overlevelsen er setter kjønnsmodningen og kommer seinere fullstendig forståelse om hvordan økte svært lav (0,6–3,4 %), men også at smolt tilbake fra havet. En oppsummering av data mengder lakselus fra oppdrettsanlegg vek- av sjøørret som ble behandlet mot lak- fra Vosso- og Daleelv-prosjektene har vist selvirker med andre dødelighetsfaktorer. selus i 2004 og 2005, hadde noe høyere at det ofte er smålaksen som mangler når Bruk av forsøkssmolt er en viktig tilnær- overlevelse enn ubehandlet smolt. Deres det kommer færre fisk tilbake fra kontroll- ming for å få innsikt i en komplisert pro- data innhentet i tidsrommet 2001–2011 gruppene, mens antallet flersjøvinterlaks sess, men har som alle andre metoder sine indikerte også noe høyere overlevelse i år gjerne er sammenlignbart. Dette skyldes begrensninger. Med korrekt forsøksdesign med minst lus om våren. Publiserte data muligens at noen smolt får lakselus og og detaljert kunnskap om vandringsruter, fra Hardangerfjorden, hvor en har fulgt overlever, men bruker ett ekstra år på å vandringstidspunkt, vandringshastighet og atferden til infisert sjøørret (Gjelland mfl. oppnå energioverskudd til å kjønnsmodne overvåkning av lusepåslag, er det mulig å 2014), viser at de fleste hadde en atferd på grunn av redusert veksthastighet (Vollset få gode og pålitelige estimater av effekter hvor de reduserte infestasjonspresset, mfl. 2014). av lakselus. Slik kunnskap er derimot kun dvs. at de oppsøkte områder med relativt tilgjengelig i noen få områder i Norge, og ferskere vann. I dette studiet, basert på 30 I metastudien (Vollset mfl. 2015) ble det man må per dags dato støtte seg på studier villfanget og naturlig infisert sjøørret hvor også forsøkt å koble lakselusdata fra opp- som i all hovedsak er gjennomført i et halvparten av fisken var behandlet mot drettsanlegg i utvandringsruten («kernel- geografisk begrenset område. lakselus med emamektin benzoat, var det density»-metoden beskrevet i Jansen ingen forskjell i atferd mellom behandlet mfl. (2012)) med variasjonen i effekt av Effekter på sjøørret og røye og ubehandlet fisk. lakselus i utsettingsgruppene. Dette for I motsetning til laks, hvor smolten vandrer å se om det var mulig å dokumentere en til oppvekstområder i havet og først retur- Samlet sett er det sannsynliggjort at lakse- dose–respons-sammenheng. Sammen med nerer til kysten når de er kjønnsmodne, lus kan gi negative bestandseffekter både en forenklet vandringsrute (den korteste oppholder sjøørret og sjørøye seg i fjordene på laks og sjøørret (Jackson mfl. 2011; veien fra hvert slipp-punkt ut til havet) og på kysten gjennom en lengre periode. De Anon. 2012; Krkošek mfl. 2013b; Skilbrei kunne man på denne måten regne ut et er derfor normalt utsatt for luseinfestasjon mfl. 2013; Thorstad mfl. 2014; Vollset mfl. lusepåslag i perioden man hadde tellinger i mye lengre perioder enn laksesmolten. 2015). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 21

4.2 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS PÅ VILLFISK

For å vurdere risikoen lakselus utgjør på sjørøye fanget i ruse eller garn, tråling etter på lus på oppdrettsfisk. Modellene baserer ville laksefisk, har vi vurdert følgende ele utvandrende postsmolt av laks og utsetting seg på innrapportert mengde lakselus per menter i risikovurderingen (figur 4.2.1); av bur med laksesmolt for å måle påslag av lokalitet (normalt ukentlig) og spredning a) utslipp av lakselus, b) eksponering av lus. Vurderingen av konsekvens er basert av smittsomme stadier av lakselus med villfisk, og c) konsekvensene av dette. på estimert sannsynlighet for økt marin vannstrømmene i en hydrodynamisk Utslipp er basert på å estimere produk- dødelighet og/eller redusert reproduksjon strømmodell. I årets risikovurdering er sjonen av lus fra oppdrettsanlegg og ut fra en luseindeks regnet ut fra observa disse modellene benyttet i fire særskilt fordelingen av infeksiøse stadier av lakse sjoner av luseinfestasjon på vill laksefisk. overvåkede områder, de såkalte ”case- lus med en hydrodynamisk smittemodell. studiene” i Hardanger, Romsdal, Namsen Eksponeringen er basert på undersøkelser Det arbeides kontinuerlig med i større grad og Alta. av luseinfestasjonen på vill laksefisk ved å kunne basere seg på modeller for å varsle å måle infestasjonen på vill sjøørret og om kommende problemer i områder basert

RISIKOVURDERING

Vurdering av utslipp

Vurdering av konsekvenser Risikoestimering O Vurdering av eksponering

Figur 4.2.1

4.2.1 Utslipp og fordeling av infeksiøse stadier av lakselus

Utslipp av lakselus fra norske Lakselus klekker direkte fra eggstrenger mfl. 2014;). Alle oppdrettsanlegg for lak- oppdrettsanlegg i 2015 som henger fast på mordyret. Hver kjønns- sefisk i Norge rapporterer ukentlig antall Påslaget av lakselus på vertsfisk på gitt tid moden lakselus på oppdrettslaks kan ha lakselus på fisk når temperaturen er over 4 og sted er sannsynligvis i stor grad bestemt 200–500 egg i eggstrengene og produserer °C. Ettersom lakselus i ulike stadier telles av tettheten av smittsomme kopepoditter fortløpende nye eggstrenger – sommerstid jevnlig fra alle marine oppdrettsanlegg i miljøet. For å estimere i hvilken grad ofte hver tiende dag (Heuch mfl. 2000). (normalt sett ukentlig), og ettersom man vill anadrom laksefisk utsettes for infek- Eggene klekkes til frittlevende nauplier har kunnskaper om fekunditet hos voksne siøse lakselus, benyttes hydrodynamiske som ved ca. 50 døgngrader utvikles til hunnlus, utviklingstider og overlevelse modeller for å beregne spredningen av kopepoditter (Asplin mfl. 2011). Etter gjennom ulike stadier av lakselusens livs- lakselus fra oppdrettsanleggene. Spred tre frittlevende stadier, to nauplie- og ett syklus (Stien mfl. 2005), kan man be- ningen kan regnes ut ifra alle operative kopepoditt-, vil kopepodittene kunne finne regne produksjonen av kopepoditter fra oppdrettsanlegg i hele landet, dvs. at en og feste seg på en vert i laksefamilien. For oppdrettsanleggene og når disse vil være regner smitten som punktutslipp fra anleg- Norge vil det si laks, sjøørret, regnbueørret smittsomme for nye vertsfisk (Jansen mfl. genes posisjon basert på antall kjønnsmod- og sjørøye. Etter to fastsittende (chalimus) 2012). Vi benytter døgngrader (omgivelses ne hunnlus på oppdrettsfisken. I prinsippet stadier (Hamre mfl. 2013) har lusen tre temperatur multiplisert med tid) til å esti kan en se for seg et tredelt modellsystem, bevegelige (mobile) stadier (Venmathi mere utviklingstiden til lakseluslarvene, der den første delen er en modell for å Maran mfl. 2013). og antar at lakselusa er i nauplie-stadiene beregne utslipp av lakselus fra oppdretts- inntil ca. 50 døgngrader, for deretter å anlegg, den andre delen er strømmodeller Planktoniske lakselus kommer sannsynlig være infektive kopepoditter inntil ca. 150 (som da inkluderer modeller for bl.a. vær vis hovedsakelig fra lakselus på oppdretts døgngrader (Asplin mfl. 2014). Smitte og vind), og til sist en tredimensjonal par- anlegg i områder med høy oppdrettsakti- spredningen skjer i de frittlevende nauplie- tikkelspredningsmodell som tar hensyn til vitet (Finstad og Bjørn 2011; Helland mfl. og kopepodittstadiene når lusa driver med lusas atferd, vekst og dødelighet. 2012; Jansen mfl. 2012; Serra-Llinares vannstrømmene. 2222 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Figur 4.2.2 Beregning av antall nyklekte nauplier fra alle oppdrettsanlegg i henholdsvis Sør-Norge (rød), Midt-Norge (grønn) og Nord-Norge (blå) fra 1. april til 1. november 2012, 2013, 2014 og 2015. Grensen mellom de ulike regionene er satt til 62 og 67° N.

Beregningen av utslipp av lus fra alle opp å bli transportert rundt omkring. Noen Johnsen mfl. 2014, 2016). Denne innsat- drettsanlegg langs kysten er systematisert smittestoffer vil drive passivt med strøm- sen har hele tiden vært tett sammenkoblet og lagret i en database ved Norsk marint men, andre kan ha en aktiv atferd, spesielt med feltaktiviteten. I den senere tid har vi datasenter (NMD). Langs store deler av vertikalt, og dermed kunne utnytte at strøm- fokusert på metodeutvikling og empiriske kysten er det i dag flere hundre ganger så mene i ulike dyp ofte har store variasjoner feltdata, særlig i Hardangerfjordsystemet, mange oppdrettslaks som vill laksefisk i både i retning og styrke. Strøm i fjorder og da det er store naturlige år-til-år-variasjoner fjordene. I modellen har vi derfor valgt å kystområder er komplisert. Drivkreftene i lakselusmengde i dette fjordsystemet betrakte alle oppdrettsanlegg som kilder for strømmen er mange og varierende. De grunnet brakkleggingsperioder. Dette gir til nyklekte luselarver, mens vi i første viktigste er vind, ferskvannsavrenning, tidsserier som gir mulighet for å beskrive omgang ser bort fra villfisk som kilde. tidevann og tyngdeforskjeller mellom naturlig variabilitet samt å identifisere vannmassene på kysten og inne i fjor- hvilke faktorer som påvirker denne. På Beregningene av utslipp av klekte egg per den. De sterkeste strømmene er i de øvre grunn av dette kan vi i dag gjennomføre dag viser at utslippene starter tidligere i 10–20 m. Drivkreftene for strøm varierer smittespredningsmodellering med relativt sør, oftest i siste del av mai, og først i siste med tidsskalaer fra time og lenger, og bra sikkerhet overalt langs kysten. del av juli i nord (figur 4.2.2). Det er også med romskala fra noen hundre meter og årvisse forskjeller. I 2015 kom økningen lenger. Landtopografien vil også påvirke En hydrodynamisk strømmodell løser utover mai i Sør- og Midt-Norge, i juli i strømmene i fjordene i stor grad, og det et sett av fysiske ligninger i rom og tid nord. Utslippene i sør var mye lik som i samme vil jordrotasjonen ved at noen av basert på en initialtilstand og spesifiserte 2013, og lavere enn i 2014. I Midt-Norge strømkomponentene bøyes av mot høyre drivkrefter. Resultatene er verdier av var det en betydelig økning utover høsten i bredere fjorder og på kysten. bl.a. strøm, saltholdighet, temperatur og i forhold til tidligere år. vannstand. Resultatene lagres vanligvis Havforskningsinstituttet har utviklet minst hver time for å løse opp tide Spredning av lakselus fra norske hydrodynamiske strømmodeller og også vannsamplituden. I dag benyttes uteluk- oppdrettsanlegg modellert smittespredning basert på slike kende tredimensjonale strømmodeller, og Vannbåren smitte vil være avhengig av modeller i mer enn 10 år, først og fremst i forhold til romlig oppløsning er det som strømmene i fjordene og langs kysten for på lakselus (Asplin mfl. 2004, 2011, 2014; regel fjordbredden som er begrensende RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 23 ved at vi trenger flere beregningspunkter bl.a. med tilgang på større superdatamaski- modellbruk, men det er viktig at vi klarer på tvers av fjorden for å få et realistisk ner som trengs for å kjøre strømmodel- å beskrive modellresultatenes usikkerhet. resultat. I dag bruker vi først og fremst lene med høyere detaljgrad. I 2011 tok Denne prosessen kalles modellvalidering. havmodellen ROMS (Regional Ocean Havforskningsinstituttet initiativ til å Det finnes ikke noen fullstendig objektiv Modelling System; www.myroms.org). etablere kystmodellen NorKyst800 som måte å gjøre modellvalidering på, men Typisk horisontal gitteroppløsning er fra 50 regner ut strøm og hydrografi for hele som regel vil en måtte sammenligne m for modelloppsett tilpasset de smaleste norskekysten på et 800 meters romlig modellresultater og observasjoner på en fjordene til 4 km eller lengre for havmodel- beregningsgitter (Albretsen mfl. 2011). mer subjektiv måte. For hver gang en gjen- lene. Vertikalt bruker vi høy oppløsning i Utviklingen av NorKyst800 er gjort i nomfører realistiske strømmodellforsøk de øvre ~10 m (0,25 m–1 m). Resultatene samarbeid med Meteorologisk institutt og bør en derfor samtidig ha tilgang på ob- fra ROMS er gjennomsnittsverdier i gitter- Norsk institutt for vannforskning (NIVA). servasjoner av strøm, saltholdighet eller boksene for bl.a. tredimensjonal hastighet, Meteorologisk institutt bruker nå denne temperatur for å validere resultatene. Et saltholdighet, temperatur og vannstand. modellen i en operasjonell rutine der de eksempel på en sammenligning av strøm Resultatene fra strømmodellen som skal beregner 36 timers prognoser daglig (http:// fra Hardangerfjorden viser en svært god brukes i partikkelspredningsmodellen thredds.met.no/thredds/fou-hi/fou-hi.html). overensstemmelse mellom modellresul- lagres hver time. Med resultater fra NorKyst800 som rand- tater og observasjoner (figur 4.2.3). Det verdi, og muligheten for å hente atmos- er åpenbart at modellen, som i dette til Siden ytre drivkrefter og horisontale rand- færiske drivkrefter for ethvert tidspunkt fra fellet er en strømmodell med 200 m romlig verdier er avgjørende for strømmodell ca. 1950 til i dag (eller den kommende uken oppløsning horisontalt og med realistiske resultatene, benytter vi separate modeller om vi benytter varslingsprognoser), har vi drivkrefter for atmosfære, ferskvann og for å skaffe dette. Vi kjører atmosfære et system for å kunne modellere strøm og åpne randverdier for den aktuelle perioden modellen WRF (www.wrf-model.org) for hydrografi på et hvilket som helst sted langs mai–juni 2009, fanger opp viktige deler av å beregne vindstress og varmeutveksling norskekysten med romlig oppløsning ned den virkelige strømmen. med overflaten, og en egen havmodell for til ~50 meter. Dette modellsystemet utgjør å skaffe til veie verdier av strøm, hydro- også grunnmuren for Strømkatalogen. Spredning av lakselus baserer seg på en grafi og vannstand ved strømmodellenes generell partikkelspredningsmodell i et åpne grenseflater mot havet. Det er ofte Strømmodellresultater vil aldri gjenskape tredimensjonalt strømfelt. Grunnet be problematisk å skaffe oppdatert fersk virkeligheten 100 %, og problemet er sam- grenset regnekapasitet kan vi ikke simulere vannsavrenning, men NVE bidrar med menlignbart med varsling av vær. I noen spredning av alle lakselus som finnes, så vi data og modellresultater der de har dette. perioder og områder vil resultatene kunne simulerer såkalte superpartikler der hver være svært realistiske, mens det i andre partikkel representerer flere planktoniske I forhold til å modellere strøm har utvik perioder/områder kan være betydelige av- lakselus med definert vekst og dødelighet. lingen gått raskt framover de senere årene, vik. Vi må ha en pragmatisk tilnærming til Det vil typisk være tilstrekkelig å slippe ut

Figur 4.2.3 Tidsserie med sammenligning av observert og modellert langsgående strømkomponent fra posisjonen til observasjonsbøyen i Hardangerfjorden utenfor Rosendal (rød pil). Strømmen er fra 11 m dyp, og positive verdier betyr strøm inn fjorden. Den modellerte strømmen har en oppløsning på time, mens observasjonene er fra hvert 10. minutt. 24 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 mellom tre og ti superpartikler til samme fulgt strømmen i 5–10 dager før de når det timere regional fordeling av smittsomme tid fra den samme kilden for å fange opp infektive stadiet, og kan i løpet av denne lakseluskopepoditter med enklere metoder. nødvendig variabilitet (Taskjelle 2013). tiden potensielt ha blitt transportert mange Eksempelet i figur 4.2.4 viser at alt annet km bort fra den opprinnelige utslippsposi enn strøm som mekanisme for spredning Lakseluslarvene beveger seg vertikalt, sjonen (Asplin mfl. 2014). Hvor lang denne vil gi en annerledes fordeling. Selv om sannsynligvis i døgnvise vandringer mot transporten er, avhenger av de hydrogra arbeidet med å utvikle særlig sprednings- lys (Heuch, 1995; Heuch mfl. 1995), unn fiske forholdene og den temperaturstyrte modellen for lakselus med korrekt atferd til viker ferskvann (Bricknell mfl. 2006) og utviklingen lakselusa har gjennomgått naupliene og kopepodittene ikke er ferdig, finnes i høyeste konsentrasjoner i de øvre til det infektive kopepodittstadiet (figur estimerer vi likevel et smittepress som 10 meterne (Hevrøy mfl. 2003). For å 4.2.4). Typisk vil lakselus i nord og om er godt samsvarende med observasjoner representere lakselus er de simulerte par- våren oppleve kaldere forhold enn i sør av lakseluspåslag på smolt i smoltbur i tiklene gitt tilsvarende egenskaper som og om sommeren, og dermed bruke lenger Hardanger, Romsdal og Namsen. unnvikelse av vann med saltholdighet tid på utvikle seg til smittsom kopepoditt. under 20 ‰, og døgnvandring der de Denne tidsdifferansen i utvikling med- Det er også samsvar mellom observasjoner svømmer mot overflata i dagslys. Konstant fører potensielt en lengre transport bort og spredningsmodellresultater for andre dødelighet er inkludert i modellen, der fra utslippspunktet. fjorder, og spesielt i Folda i Nordland 17 % av lakselusene i et superindivid dør (Johnsen mfl. 2016). Til tross for at dette hver dag (Stien mfl. 2005). Sammen med Hvordan vet vi at modellresultatene for er svært gode resultater for såpass kom- konstant dødelighet i tid medfører den lakselusspredning er rett, og hvorfor er det plisert modellsimuleringer, er det flere temperaturavhengige utviklingen at flere nødvendig å beregne dette på en så kom- muligheter til å forbedre disse. For eks- lakselus dør før de har nådd det infektive plisert måte? Siden modellsystemet med å empel nøyaktigheten av kildeleddene for kopepodittstadiet i vann med lav tempera- beregne spredning av lakselus i noen grad lakselus, representert av tellinger av lakse- tur enn for høyere temperatur. kan sammenlignes med å lage et værvarsel lus i oppdrettsanlegg gjort av oppdretterne for atmosfæren, vet vi at resultatene ikke selv, vil kunne forbedres. Vi kjenner heller Resultatet fra lakselusmodellen er timever- alltid vil være riktige. Modellresultatene ikke godt nok til usikkerheten i tallene fra dier av posisjonen og alder til alle lakselus gir oss likevel nok informasjon til at de er vaktburene. Villfisk som kilde til lakselus produsert ved oppdrettsanlegg i de fire ut- svært nyttige, og er vanligvis den eneste er også noe som bør inkluderes, spesielt i valgte modellområdene. I resultatkapittelet måten vi kan tallfeste problemet på. Det områder med liten oppdrettsaktivitet. Det har vi valgt å vise tettheten av infektive mest kompliserte med den måten vi bereg- er nødvendig med en fortsatt utvikling av kopepoditter, dvs. de som er i stand til å ner spredning på er å regne ut strømmen modellverktøyet. sette seg på fisk, da det sannsynligvis er time for time. Vi finner likevel at dette representativt for det smittepresset fisk i er nødvendig å gjøre for de aller fleste området vil oppleve. Lakselusene vi da ha kildene til lakselus, i motsetning til å es-

50 km

Figur 4.2.4 Fordeling av nauplier (venstre) og kopepoditter (høyre) for utslipp fra en kilde i Hardangerfjorden for perioden 15. mai–25. juni 2009 basert på spredningsmodellresultater med realistiske strømfelt. Smittepresset vil være avledet fra fordelingen av kopepoditter. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 25

4.2.2 Eksponering for vill laksefisk for lakselus i Norge 2015

Eksponeringen vill laksefisk har mot luse for oppdrett av laks og regnbueørret. I pe- 26–51 fisk/uke, noe lavere ukene 22–24 smitte avhenger ikke bare av fordelingen riodene 1 og 2 hadde hhv. 30 og 42 % av med 7–19 fisk/uke. Prevalensen økte fra 39 av smittsomme stadier av lakselus, men fisken lus (prevalens), den smittede fisken til 100 % fra uke 19 til 21, og avtok deret- også av hvor og når villfisken er i områder hadde i snitt hhv. 1 og 2 lus/fisk (intensitet). ter til 29 % i uke 24. Intensiteten varierte med lakselus. Stasjonen ble ikke undersøkt i 2013, men mellom 7 og 26 lus/fisk. resultatene samsvarer med observasjonene Fordeling av laksefisk langs kysten i 2010–2012 og i 2014, med noe lavere I Nordhordland ble to nye stasjoner under Livssyklusen til laks, ørret og røye er ikke prevalens enn i 2014 år i periode 2. søkt, Lindås og Masfjorden i Austefjord identisk, og denne vil påvirke hvilken risiko systemet. Det ble gjennomført ruse- og fisken har for å bli smittet med lakselus. På Jæren (Hellvik) var prevalensen 50 % i garnfangst av sjøørret ukene 22–24 og Laks vandrer direkte fra elva, gjennom mai, hvor fisken i snitt hadde 8 lus. Dette er 26–27. I første periode hadde 98 og 70 fjordene og ut i havet om våren. Ørret noe høyere enn i tidligere år (2011–2014). % av fisken lus, med intensitet 13 og 13 og røye forblir i fjord- og kystområdene Det ble ikke fanget fisk her i periode 2. På lus/fisk i Lindås og Masfjorden henholds- gjennom hele sin fødevandring. Laks er sørsiden av Boknafjorden, i Årdalsfjorden vis. I periode 2 var prevalens i Lindås og derfor normalt utsatt for smitte i en kortere hadde 36 % av fisken i snitt 2 lus/fisk. I peri- Masfjorden 100 og 94 %, intensitet var økt tidsperiode. ode 2 var prevalens 94 % og intensitet 28 lus/ til 30 og 22 lus/fisk. fisk. Erfjord på sørsiden av Boknafjorden Lakselusinfestasjonen på vill laksefisk ble undersøkt i periode 2, da hadde 88 % Sogn og Fjordane langs norskekysten 2015 av fisken i snitt 7 lus/fisk. Sammenlignet I ytre deler av Sognefjorden har en under- I de senere år er det fokusert mer på spesielt med tidligere undersøkelser i tilsvarende søkt Dingja på sørsiden og Solund på nord- overvåkede områder hvor en kombinerer områder i Boknafjorden (Ytre Årdal og siden med ruse og garnfangst i ukene 22–23 overvåkingen av lus med ruse-/garnfangst, Forsand), indikerer dataene at prevalens i (mai–juni) og 26–27 (juni–juli). I den vaktbur og til dels tråling etter utvandrende begge periodene er som observert tidligere første perioden var prevalens henholdsvis laksesmolt med modeller som søker å pre- år, men intensitet i periode 1 virker å være 94 og 94 %, med intensiteter på 36 og 86 dikere infestasjonen basert på produksjon noe høyere, periode 2 er noe lavere. lus/fisk. I periode 2 var prevalens 98 og 93 av lus i oppdrettsanlegg samt hydrodyna- %, intensiteten var falt til 10 og 7 lus/fisk. miske modeller som predikerer sprednin- Hordaland Vi har ikke tidligere undersøkt Solund, men gen av lus. Den geografiske innsamlingen Det har vært en utvidet overvåkingsperiode prevalens i Dingja er omtrent som tidligere av data i 2015 var derfor (foruten noen faste i Hardanger i ukene 20–27. Periode 1 er i begge periodene. Intensiteten er omtrent områder) styrt av hvor modellene indikerte definert som ukene 20–23, mens ukene som i 2014, og da høyere enn 2010–2013. risiko for høyt påslag av lakselus. En har 24–27 er definert som periode 2. To lo- For smolten er derfor situasjonen dårligere stedvis endret fangstmetode fra garn til kaliteter ble undersøkt vha. rusefangst; i de ytre delene enn 2010–2013. ruse, og antall fisk fanget og undersøkt er Rosendal (ukene 22–23 og 26–27) og Etne økt betydelig fra tidligere år med mål om (ukene 20 til 27). Møre og Romsdal å øke sikkerheten i anslagene. Det er gjennomført undersøkelser både i I periode 1 hadde 84 og 51 % av fisken i Ørstafjorden som er en nasjonal laksefjord, Undersøkelser på villfanget sjøørret < 150 Rosendal og Etne lus, med intensitet på i Stordalsvika i Storfjorden og som tidligere g tidlig i sesongen (periode 1) er brukt for å 18 og 7 lus/fisk. Prevalens er noe høyere i år i Romsdalsfjordsystemet. vurdere risikoen for utvandrende villsmolt. Rosendal enn i 2014, mens i Etne er pre Smittesituasjonen utover sommeren (peri- valens omtrent som i Ytre Etne i 2014. På Sunnmøre ble både Stordalsvika og ode 2) er beregnet ut av all fanget fisk Det var derfor noe høyere smittepress i Ørstafjorden undersøkt med garn og (uavhengig av fiskestørrelse) og er brukt for midtre deler av Hardanger sammenlignet rusefiske i ukene 23–24 og 27–28. I den å vurdere risikoen for beitende vill sjøørret med 2010, 2013–2014, men omtrent som første perioden var prevalens i Ørsta og og sjørøye. I tillegg er det benyttet data i 2011–2012. I ytre deler var prevalens og Stordalsvika 90 og 77 %, med intensitet fra trålfanget laksesmolt i de ytre delene intensitet i periode 1 omtrent som tidligere på 3 og 55 lus/fisk. I andre periode var av Hardangerfjorden for direkte å vurdere år (2010–2014), med unntak av 2012. prevalensen noe lavere med henholdsvis risikoen på utvandrende laksesmolt. 89 og 65 %. Intensiteten økte til 24 lus/fisk i I periode 2 hadde 99 % av fisken i Rosendal Ørsta i periode 2, men var falt til 18 lus/fisk Resultatene fra disse undersøkelsene av og 76 % av fisken i Etne lus. Intensiteten i i Stordalsvika. Ørstafjorden er undersøkt i lakselusinfestasjonen er delt opp på fylke, Rosendal var 72 lus/fisk, og i Etne 24 lus/ periode 2 i 2014. Prevalensen i 2015 var fra sør til nord, og omtalt for hvert fjord- fisk. Sammenlignet med tidligere under- omtrent som i 2014, mens intensiteten var system innenfor hvert fylke. Mer detalj søkelser er infestasjonen på sjøørreten i betydelig lavere i 2015. erte opplysninger kan en finne i (Nilsen Rosendal noen høyere enn i 2013–2014, mfl. 2016) «Sluttrapport til Mattilsynet og omtrent som i 2010–2012, mens intens- Måndalen og Vatnefjorden i Romsdals – Lakselusinfestasjonen på vill laksefisk iteten er den høyeste observert i tidsrommet systemet er undersøkt med ruse og garn i langs norskekysten i 2015» hvor antall i 2010–2015. I Etne følger både prevalens og ukene 23–24 (periode 1) og 27–29 (periode hver størrelsesgruppe, prevalens og esti intensitet brakkleggingsårene. Etne er brak- 2). Inne i den nasjonale laksefjorden, i mert dødelighet for hver størrelsesgruppe klagt i 2011, 2013 og 2015, og intensitet Måndalen, hadde 46 % av fisken i snitt er presentert. samsvarer med observasjonene disse årene. 3 lus. I periode 2 var både prevalensen (92 %) og intensitet (28 lus/fisk) økt. I Aust-Agder og Rogaland Det ble også gjennomført tråltokt i ukene Vatnefjorden på sørsiden av systemet hadde Sandnesfjord i Aust-Agder er en sørlig 19–24 i ytre del av Hardangerfjorden. 97 % av fisken lus, med intensitet på 12 referanselokalitet uten nærliggende anlegg Fangstene var høyest i ukene 19–20 med lus/fisk. I periode 2 var prevalens 100 % 26 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

og intensitet var økt til 77 lus/fisk. Det er uke 27 (3.–6. juli) hadde all fisken lus, er tilsvarende 2011–2012. Sagfjorden er derfor en til dels betydelig økning av lus men intensiteten gikk noe ned og lå på 25 ikke undersøkt tidligere. på fisken mellom periodene. I forhold til lus per fisk, hvorav 30 % av fisken hadde tidligere undersøkelser er det tilsvarende mer enn 0,1 lus/gram fiskevekt. Omtrent Finnmark verdier i periode 1 i Måndalen som obser- samme lusepåslag ble observert ved fjerde I Altafjordsystemet har det blitt gjennom- vert i 2010–2013, og betydelig bedre enn i og femte prøvefiskeperiode, henholdsvis ført to ruseundersøkelser, både innenfor 2014. I periode 2 er verdiene som i 2014, og i uke 30 (22.–23. juli) og uke 32 (8.–9. (Talvik) og utenfor (Skillefjord) grensen da høyere enn i 2010–2013. I Vatnefjorden august), med prevalens på hhv. 98 og 92 for den nasjonale laksefjorden, i midten av var prevalens i begge periodene som i 2014, % og intensitet på 26 og 24 lus/fisk. juli (ukene 27–28, periode 1) og i midten men antall lus/fisk var i periode 1 mye av august (ukene 32–34, periode 2). I den lavere enn i 2014, mens i periode 2 var Nord-Trøndelag første perioden hadde i omtrent halvparten situasjonen mye lik 2013–2014. I Nord-Trøndelag ble Namsenfjord av fisken lus både i Talvik (50 %) og noe systemet med lokalitetene Tøtdal (nasjonal færre i Skillefjord (27 %) lus, med intens- Sør-Trøndelag laksefjord) og Sitter undersøkt med ruse itet på 3 og 3 lus/fisk. Det var noe mer lus i Trondheimsfjorden ble undersøkt med og garnfangst i ukene 24–26 og 28–30. periode 2, prevalens 85 og 89 %, intensitet midler fra NINA og Fylkesmannen i Sør I periode 1 og 2 var prevalens hhv. 7 og 25 og 20 lus/fisk. Prevalens i både Talvik og Trøndelag. Overvåking av lakselus på 24 % i Tøttdal, mens i Sitter var den 78 Skillefjord var som i 2010 og 2013-2014, sjøørret ble gjort med flytegarn ved ut- og 100 % henholdsvis. Intensitet i Tøtt- og høyere enn i 2011–2012. I periode 2 løpet av Trondheimsfjorden (Agdenes) i dal var i periodene 1 og 3 hhv. 3 og 24 var prevalens omtrent som i 2010–2014. fem perioder våren og sommeren 2015 lus/fisk, mens i Sitter var intensitet 67 og Intensiteten var lav i periode 1 på begge (Finstad mfl. 2015). Fisket ble redusert 52 lus/fisk. I Tøttdal var det noe mer lus i lokalitetene, omtrent som i 2010–2012 og fra tidligere års overvåking og betyr at det periode 1, men lavere i periode 2 enn i tid- 2014, og lavere enn i 2013. I periode 2 var i 2015 ikke foreligger data på luseinfek- ligere undersøkelser. I Sitter var prevalens intensitet omtrent som i 2011–2014, men sjoner hos sjøørret fra stasjonene på Hitra som 2010–2014, men intensitet var til dels med unntak. (ytre stasjon) og Skatval (indre stasjon), betydelig høyere enn observert tidligere. som tidligere ble overvåket parallelt med I Porsangerfjorden ble Handelsbukt (nasjo Agdenes. Likeledes ble det av samme årsak Nordland nal laksefjord) og Kåfjord undersøkt med ikke gjennomført tråling etter postsmolt I Nordland ble Nordfolda og Sagfjord i garnfiske i uke 28 (periode 1) og i uke av laks i Trondheimsfjordsystemet i 2015. Steigen undersøkt med garn- og rusefiske 33 (periode 2). Ingen fisk hadde lus i i ukene 25–26 (periode 1) og ukene 29–30 periode 1, mens omtrent halvparten av Ved første prøvefiskeperiode i uke 22 (periode 2). Det ble bare fanget 2 fisk i fisken hadde lus i periode 2 (47 og 53 %). (29.–31. mai) var det relativt lave lusetall Sagfjord i den første perioden, og brukes Intensiteten i periode 2 var lav, 2 og 3 lus/ på sjøørreten, med prevalens på 78 % og derfor ikke. I Nordfolda hadde 94 % av fisk. I Handelsbukt er både prevalens og intensiteten 7 lus per fisk. 11 % av fisken fisken i snitt 14 lus/fisk i periode 1, som intensitet som observert i 2010, 2011 og hadde mer enn 0,1 lus/gram fiskevekt. I var økt til at 98 % av fisken hadde i snitt 2013. I Kåfjord var intensitet og prevalens andre periode i uke 25 (19.–21. juni) var 29 lus/fisk i periode 2. I Sagfjord i periode i periode 1 som tidligere (2010, 2011 og lusepåslaget svært høyt med prevalens på 2 var prevalens 90 % og intensitet 11 lus/ 2013), mens i periode 2 virket det å være 98 % og en intensitet på nesten 80 lus per fisk. I Nordfolda ble Ballkjosen undersøkt noe mindre lus enn i 2011 og 2013. fisk, hvorav 82 % av fisken hadde mer enn 2010–2012. Sammenlignet med disse årene 0,1 lus/gram fiskevekt. I tredje periode i var prevalens noe høyere, mens intensitet RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 27

4.2.3 Konsekvenser av luseinfeksjon på vill laksefisk

Flere ulike metoder har blitt brukt for å 0,75 lus /g, eller ca. 11 larver, kan drepe søkelser viser imidlertid at kun 13 bevege undersøke om laksesmolt som vandrer en nylig utvandret villsmolt på rundt 15 lige lus, eller ca. 0,35 lus per g fiskevekt, gjennom områder med oppdrettsanlegg g om alle larvene utvikler seg til mobile forårsaker fysiologiske forstyrrelser i en blir påvirket av lakselus. Måling av an- preadulte og adulte stadier (oppsummert i rekke stressparametere hos postsmolt av tall lus på villsmolt gjøres ved hjelp av Heuch mfl. 2005; Finstad mfl. 2011). Dette sjøørret i vektområdet 19–70 g (Wells mfl. overflatetråling både i fjorder og åpen sjø støttes også av undersøkelser av naturlig 2006; Wells mfl. 2007). Nylige studier (Holm mfl. 2000; Holst mfl. 2003; Heuch infisert vill postsmolt laks hvor kun de med viser også at kjønnsmoden sjørøye rundt mfl. 2005; Bjørn mfl. 2007), antall lus blir mindre enn 10 lus overlevde infestasjonen 700 g får betydelige osmoregulatoriske telt på oppdrettssmolt holdt i små merder (Holst mfl. 2003). Dette stemmer også forstyrrelser selv ved svært lave infesta (smoltbur) på ulike tidspunkt om våren og overens med feltstudier av lakselusin- sjonsintensiteter (rundt 0,05–0,15 lus/g) sommeren, og tilstanden til sjøørret fanget festasjonen hos postsmolt i Norskehavet. (Tveiten mfl. 2010). i ruser og garn blir overvåket. Over en tiårsperiode ble det ikke funnet postsmolt med mer enn 10 lakselus (Holst I tillegg kan reproduksjonen i populasjo- Beregning av lakselusinfestasjoner basert mfl. 2003), og fisk med opptil 10 mobile nene påvirkes negativt gjennom redusert på å telle lakselus på garn eller rusefanget lus ble observert å være i dårlig kondisjon mengde gytere og lavere fekunditet hos laksefisk gjøres i to perioder. Den første med lav blodprosent og dårlig vekst. gyterne, spesielt blant hunner med lav (periode 1) skal gi et bilde av smittepres- kondisjon ved utvandring (Tveiten mfl. set på utvandrende vill laksesmolt hvor Det er videre vist at fra 0,04–0,15 bevege 2010). Det er derfor mulig at så lite som 0,1 antall lus på sjøørreten brukes som en lige lus per gram fiskevekt kan øke stress- lus per g fiskevekt kan påvirke nylig utvan- tilnærming på antall lus på laksesmolten, nivået, redusere svømmeevnen og skape dret vill sjøørret- og sjørøyesmolt negativt. mens periode 2 skal dekke sjøørret og forstyrrelser i vann- og saltbalansen hos Det er også mulig at enkelte bestander sjørøye som står og beiter i fjordene og laks og sjørøye (Nolan mfl. 1999; Wagner av sjøørret er mer motstandsdyktig mot gi et bilde på det akkumulerte smittepres- mfl. 2003; 2004; Tveiten mfl. 2010). Det lakselus enn tidligere antatt. Forsøk med set utover sommeren. I tillegg er det trålt er derfor også mulig at bare 1–3 lus kan naturlig infisert vill sjøørret er igangsatt etter utvandrende postsmolt av laks i ytre påvirke en nylig utvandret vill (10–15 g) (Andreassen 2013; Finstad mfl. upublisert; deler av Hardangerfjorden, Sognefjorden laksesmolt negativt. Foreløpige resultater Bjørn mfl. upublisert). og Trondheimsfjorden for å få direkte in- fra studier av infisert vill laksesmolt i festasjonsdata på utvandrende laksesmolt. 2012 og 2014 bekrefter tidligere resul- For å beregne den økte dødeligheten har tater om at lakselus tar livet av smolten vi benyttet en modell hvor vi basert på Når det gjelder tålegrenser for laksesmolt ved høye infestasjoner (Andreassen 2013; fiskens størrelse og antall lus, estimerer har tidligere laboratoriestudier vist at ca. 30 Alvanopoulou 2014). økt dødelighet som en prosentandel av lakseluslarver kan ta livet av en 40 grams populasjonen. Modellene er presentert og laksesmolt av oppdrettsbakgrunn (Grimnes Hos postsmolt av sjøørret med oppdretts debattert i rapporten «Forslag til første- og Jakobsen, 1996; Finstad mfl. 2000). bakgrunn (60 g i gjennomsnitt), vil in- generasjons målemetode for miljøeffekt Dette betyr sannsynligvis (se Wagner mfl. festasjoner på rundt 50 bevegelige lus (effektindikatorer) med hensyn til genetisk (2008) for diskusjon rundt dette) at en rela- sannsynligvis resultere i direkte dødelighet påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, tiv intensitet (lus per gram fiskevekt) på (Bjørn og Finstad 1997). Nyere under- og påvirkning av lakselus fra oppdrett på 28 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 4.2.1 Tabell som brukes til for beregning av luseindeks for antatte effekter av lakselus på utvandrende laksesmolt og første gangs utvandrende sjøørret og sjørøye < 150 g: Materialet deles prosentvis inn i infestasjonsgrupper basert på antall lus/fiskevekt (g). Summen av alle gruppene gir estimert bestandsreduksjon (%), og klassifiseres som liten (< 10 %, grønn), moderat (10-30 %, gul) eller stor (> 30 %, rød).

Infeksjonsgruppe Andel av populasjon (%) Ventet dødelighet Indeks (antall lus/fiskevekt, g) < 0,1 0 % 0,1 – 0,2 20 % 0,2 – 0,3 50 % > 0,3 100 % Estimert bestandsreduksjon (%)

Tabell 4.2.2 Skjema for beregning av luseindeks for antatte effekter av lakselus på veteranvandrere og modnende individer av sjøørret og sjørøye: se tabell 4.2.1 for forklaringer.

Infeksjonsgruppe Andel av populasjon (%) Ventet dødelighet Indeks (antall lus/fiskevekt, g) < 0,025 0 % 0,025 – 0,05 20 % 0,05 – 0,10 50 % 0,10 – 0,15 75 % > 0,15 100 % viltlevende laksefiskbestander» (Taranger vill laksesmolt med lus. En tenker seg en av sjøørret og sjørøye blir da summen av mfl. 2012a). Infestasjonsgrad er basert på gradvis reduksjon i risiko for dødelighet de ulike infestasjonsgruppene. telling av lus på garn, trål- eller rusefanget når infestasjonstrykket synker fra 0,3 sjøørret og laksesmolt i aktuelle perioder. lus/g. I utregningene har en lagt til grunn Oppsummert gir disse indeksene en første at økt dødelighetsrisiko grunnet lakselus generasjons beregningsmetode for å kvanti Vanligvis vandrer villsmolten ut fra elvene er 100 % om fisken har over 0,3 lus/g, og fisere effektene på populasjonsnivå for og ut fjordene i mai–juni i Norge, senere 50 % mellom 0,2 og 0,3 lus/g, 20 % mellom vill laksefisk. Dersom estimert bestands lenger nord (Anon. 2011, 2012; Otero mfl. 0,1 og 0,2, og 0 % under 0,1 lus/g. Summen reduksjon beregnet ut fra luseindeksen blir 2014). For å estimere effekten infestasjon av økt dødelighet for de ulike infestasjons- mindre enn 10, tilsvarer dette en antatt < av lakselus har på anadrom laksefisk som gruppene gir estimert bestandsreduksjon 10 % reduksjon i populasjonen og en liten beiter i fjordene og langs kysten (sjøørret (tabell 4.2.1). (grønn) påvirkning. Dersom luseindeksen og sjørøye), har en foretatt undersøkelsene blir mellom 10 og 30, tilsvarer dette en 3–4 uker senere i tid, siden en da vil fange Konsekvensene er antatt å være mer antatt 10–30 % reduksjon i populasjon opp den akkumulerte infestasjonen. alvorlige for modnende individer fordi og en moderat (gul) påvirkning. Dersom osmoregulatorisk sammenbrudd og akutt luseindeksen blir > 30, tilsvarer dette en For å beregne økt dødelighet grunnet lakse dødelighet er observert allerede ved 0,1 antatt > 30 % reduksjon i bestand og en lusinfestasjon, baserer en seg på hvor stor lus/g. Store osmoregulatoriske problemer stor (rød) påvirkning. andel i populasjonen som har ulik inten- og avbrutt modning (ca. 50 % av individene sitet av lakselusinfestasjon målt som lus i eksperimentet, men merk at antallet er I tillegg til at dødeligheten er beregnet per gram fiskevekt. Det er foreslått ulike lavt) er observert ved 0,07 lus/g (Tveiten med denne modellen, er materialet delt grenseverdier for hhv. liten laksefisk under mfl. 2010). Dette kan i tillegg ha store inn i to perioder. Antatt dødelighet grunnet 150 g som representerer utvandrende lakse- økologiske konsekvenser fordi utgytte lakselusinfestasjon for utvandrende smolt smolt og førstegangsutvandrende sjøørret hunner, som ofte har svært lav kondisjon er basert på data innhentet tidlig i sesongen, og sjørøye, og et annet sett grenseverdier ved utvandring, virker spesielt utsatt for og da bare for fisk mindre enn 150 g. For for laksefisk over 150 g som da skal re- økt dødelighet og avbrutt reproduksjon effekten på beitende fisk er all fisken fanget presentere veteranvandrere av sjøørret og pga. lus (Tveiten mfl. 2010). Basert på i en senere periode brukt, da en ser på akku- sjørøye (Taranger mfl. 2012a). best tilgjengelig kunnskap antar vi at mulert smitte. Dette er heretter kalt periode dødeligheten eller avbrutt/kompromittert 1 og periode 2, og datoene disse omfatter Det er vurdert at laksesmolt har høy sann- reproduksjon vil være 100 % i gruppen > for de ulike regionene er spesifisert når synlighet for dødelighet ved over 0,3 lus/g 0,15, 75 % i 0,10–0,15-gruppen, 50 % i disse omtales. Generelt er periode 1 tidlig, fiskevekt hvis disse utvikler seg til mobile 0,05–0,10-gruppen, 20 % i 0,05–0,01-grup- under eller like etter smoltutvandringen og lus. Dette er underbygget av maksimalt pen, og 0 % i < 0,01-gruppen (tabell 4.2.2). periode 2 tre til fire uker senere. antall lus en har funnet på postsmolt i havet, Økt dødelighet grunnet lakselusinfestasjon og av laboratoriestudier med innsamlet for veteranvandrere og modnende individer RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 29

4.2.4 Risikoestimering

Vurderingen av risiko for effekter av trålingene dekker utvandringen av laks i 2014. Vi estimerer derfor liten økt døde- lakselusinfestasjoner grunnet produksjon indikerer dataene en bestandsreduksjon i lighet på begge stasjonene. Situasjonen og utslipp fra oppdrettsanlegg er basert ukene 19–20, som basert på fangst antage- er derfor betydelig bedre enn i 2014, og Infeksjonsgruppe Andel av populasjon (%) Ventet dødelighet Indeks på metoden gitt i Taranger mfl. (2015). lig dekker hovedtyngden av utvandrin- omtrent som i tidsrommet 2010–2013. (antall lus/fiskevekt, g) En oppsummering av lakselusinfestasjo- gen. Estimert økt dødelighet var moderat < 0,1 0 % nen på vill laks og sjøørret er presentert i og høy, mens det ble estimeret høy økt Midt-Norge 0,1 – 0,2 20 % tabellene på slutten av dette delkapittelet. dødelighet ukene 21 til 23, og moderat i Lakseluspåslagene på sjøørret i de ytre 0,2 – 0,3 50 % Dataene er sammenstilt med tilsvarende uke 24. Selv om estimert økt dødelighet deler av Trondheimsfjorden (Agdenes) i beregninger for 2010–2014, og en vurde- var liten i Etne, indikerer dataene at det uke 25 var svært høye. Lakseluspåslagene > 0,3 100 % ring av tilstanden vil derfor henvise både var høy økt dødelighet på den utvandrende var i en slik størrelsesorden at de vil kunne Estimert bestandsreduksjon (%) til den estimerte økte dødeligheten og smolten fra Hardangerfjorden i 2015. Dette ha betydelig påvirkning på fiskens fysiologi om det er endringer fra tidligere år. For er tilsvarende som observert i 2011–2012, og overlevelse. Under forutsetningen av noen områder har en i tillegg til garn- og og høyere enn i 2010. En mulig årsak kan at sent utvandrende laksesmolt ble utsatt rusefangst gjennomført tråling etter utvan- være at fisken som er fanget har kommet for samme infeksjonstrykk som sjøørre- drende laksesmolt. fra indre deler av systemet, og derfor har ten i uke 25, kan dette også ha medført passert de midtre deler hvor det var relativt betydelig dødelighet på den utvandrende Tabellene er delt opp for periode 1 (tabell mye lus i 2015. laksesmolten i denne perioden. 4.2.3), som skal representere risiko for utvandrende laksesmolt, inkludert gi in- I Nordhordland hadde mye av fisken lus Lenger nord, i Namsenfjord ble det funnet dikasjoner for utvandrende laksesmolt der under estimert smoltutvandring, og fisken lite lus i den nasjonale laksefjorden, som vi ikke har direkte data fra tråling, data fra hadde relativt høy intensitet. Dette indi- tidligere år. På sørsiden av Namsenfjorden tråling som skal fange opp direkte observert kerer moderat og høy økt dødelighet på hadde en stor del av av fisken mye lus, og lusesmitte på utvandrende postsmolt av smolten som har vandret ut i dette systemet. vi estimerer høy økt dødelighet. En må laks (tabell 4.2.4) og data fra periode 2 derfor anta at luseinfestasjonen medførte (tabell 4.2.5), som skal representere risiko Både på nord og sørsiden av Sognefjorden en betydelig økt dødelighet på utvandrende for beitende sjøørret og sjørøye. I tillegg ble det observert høy prevalens og høy smolt som vandret gjennom dette området. er det presentert figurer estimert sann intensitet. Det estimeres derfor høy økt synlighet for økt dødelighet med 95 % dødelighet på den utvandrende smolten Nord-Norge konfidensintervaller for begge periodene i 2015. Solund har ikke vært undersøkt I Steigen hadde en stor andel av fisken (figur 4.2.5). tidligere, mens estimert økt dødelighet i fanget i Nordfolda mye lus, og det esti- Dingja er noe høyere enn i 2014, og betyde- meres høy økt dødelighet i dette systemet.  Periode 1, under smoltutvandringen, lig høyere enn i 2012–2013. Tidligere undersøkelser i Ballkjosen har in- tabell 4.2.3 (ruse/garn) og 4.2.4 (trål) dikert moderat økt dødelighet i 2011–2012. På Sunnmøre ble den nasjonale laksefjorden Det virker derfor å være mer lus i dette Aust-Agder og Rogaland Ørstafjorden og Stordalsvika i Storfjorden systemet enn tidligere. I Aust-Agder var lusesituasjonen god, det undersøkt. I Ørstafjorden var det lite lus var lite lus på fisken under smoltutvan- og det estimeres liten økt dødelighet, til- I Altafjorden i Finnmark var det lite lus dringen. Situasjonen er tilsvarende som svarende som i 2010–2012. I Storfjorden på fisken på begge stasjonene. Dette var i 2010–2014 (2013 ikke undersøkt). Det estimeres det høy økt dødelighet. tilsvarende som i 2010–2012 og 2014, ventes derfor ikke økt dødelighet på den og bedre enn i 2013. Det er derfor liten utvandrende smolten i 2015 (tabell 4.2.3). Infestasjonen av lakselus i den nasjo- luseinfestasjon på utvandrende smolt og I Helvik på Jæren, midt i den nasjonale nale laksefjorden Isfjorden (Måndalen) i økt dødelighet grunnet luseinfestasjon på laksefjorden, har omtrent halvparten av Romsdalsfjorden var lav, mens den på sør- utvandrende smolt antas å være liten. smolten lus, men intensiteten er relativt siden er høyere men betydelig lavere enn lav og vi forventer derfor liten dødelighet. Antall smolt var likevel så lavt (N = 4) at resultatene ikke vektlegges.

På sørsiden av det oppdrettsintensive Boknafjordsystemet i Årdalsfjorden hadde 52 % av fisken lus, men også her er intensiteten relativt liten, og det estimeres derfor liten økt dødelighet. Dette indikerer at infestasjonspresset fra lakselus i Aust- Agder og sørlige deler av Boknafjorden har vært liten under smoltutvandringen.

Vestlandet og Nordvestlandet I Hardangerfjorden hadde mer av fisken lus i midtre deler, og intensitet var høyere Figur 4.2.5 enn i 2010, 2013–2014, men noe bedre Estimat av lakselusrelatert dødelighet i 2015. Kurvene viser estimert sannsynlig- enn i 2011–2012. I ytre deler var situa- het for økt dødelighet og 95 % konfidensintervaller. Periode 1 inkluderer bare sjonen mye lik som i 2014. Utvandrende fisk < 150 g, periode 2 inkluderer all fisk. For ytterligere forklaring, se tabell vill postsmolt laks har også blitt fanget 4.2.3 og 4.2.5. (laksetrål) i ytre Hardangerfjord. Gitt at 30 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 4.2.3 Estimat av lakselusrelatert dødelighet i smoltutvandringen i periode 1 på de ulike lokalitetene i prosent per år. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger mfl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav). Dødelighetsestimatene bygger på luseinfestasjon på fisk mindre enn 150 g, som indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område.

Fylke Fjord Sted 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Aust-Agder Sandnesfjord Sandnesfjord 0 0 0 0 0 Rogaland Ryfylke Hellvik 0 0 0 0 Vikedal *2012 36 20 Indre Årdal 0 Ytre Årdal 4 2 Nedstrand 3 8 Forsand 0 0 Hordaland Hardanger Granvin 0 0 Ålvik 54 51 0 2 Rosendal 0 69 53 13 1 44 Etne 0 0 16 1 7 Indre Etne 3 Ytre Etne 11 Nordhordland Lindås 44 Masfjorden 20 Sogn og Fjordane Sognefjorden Balestrand 0 0 2 0 Vik 0 0 Bjordal 5 Brekke / Dingja 0 35 23 0 40 58 Solund 54 Møre og Romsdal Romsdal Eresfjord 0 0 0 Sandnesbukta 22 Isfjord/Måndalen 0 0 0 0 37 1 Bolsøy *2010-2012 2 10 22 15 98 Vatnefjorden 0 93 8 Frænfjorden 7 42 Storfjord Sylte 0 0 37 Sykkylven 0 0 0 Ørsta 0 5 9 1 Stordalsvika 41 Voldsfjorden Sør-Trøndelag Trondheimsfjorden Skatval *2010 6 0 2 0 1 Agdenes 0 90 94 0 13 87 Hitra 0 5 0 0 0 Nord-Trøndelag Namsen Tøtdal 0 0 0 0 0 0 Sitter *2010-2011 32 24 71 15 67 Vikna 7 98 Vikna sør 83 Vikna nord 82 Nordland Eidsfjord Vik *alle 0 32 50 Folda Ballkjosen 0 25 13 Sagfjord 0 7 7 Nordfolda 35 Sagfjorden Vefsn Fagervika 0 3 Leirfjord 0 0 Velfjord Indre Velfjord* 4 Ytre Velfjord* 4 Troms Salangen Løksa*2012 0 4 Finnmark Altafjord Talvik*2012 0 0 1 12 1 2 Skillefjord 5 0 3 26 1 2 Bugøyfjord Bugøyfjord Handelsbukt 0 0 0 Porsanger Kåfjord/Repvåg*2013 0 0 0 0 *Har grunnet lavt antall smolt brukt all fisken fanget. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 31

Tabell 4.2.4 Estimat av lakselusrelatert dødelighet på utvandrende postsmolt laks fra direkte undersøkelser vha. tråling i ytre deler (vist i kart i 4.5) av undersøkte fjorder. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger mfl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav).

Fylke Fjord Sted 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fjord Uke Prevalens (%) Intensitet (snitt) Estimert økt dødelighet Aust-Agder Sandnesfjord Sandnesfjord 0 0 0 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Rogaland Ryfylke Hellvik 0 0 0 0 18 33 100 3,3 10,9 13 54 *2012 Vikedal 36 20 Hardanger- 19 13 9 21 8,0 3,5 3,0 13 5 2 24 Indre Årdal 0 fjorden 20 9 86 64 6 25 1,5 42,5 5,7 1,5 1,0 0 43 16 0 0 36 Ytre Årdal 4 2 21 29 5,2 7 0 60 Nedstrand 3 8 22 50 91 93 50 33 4,8 45,5 5,4 13,0 2,0 21 69 31 38 0 72 Forsand 0 0 24 91 67 100 3,0 12,0 4,0 2 40 0 43 Hordaland Hardanger Granvin 0 0 Ålvik 54 51 0 2 19 24 61 20 1,1 2,6 - 1,0 1 9 0 14 Sognefjor- 20 96 94 0 0 10,1 8,2 - - 77 49 0 0 Rosendal 0 69 53 13 1 44 den Etne 0 0 16 1 7 21 4 1,3 0 Indre Etne 3 22 29 0 1,5 - 1 0 Ytre Etne 11 23 17 71 14 71 2,0 6,2 1,0 1,2 3 26 0 0 Nordhordland Lindås 44 20 9 0 1,3 - 0 0 Masfjorden 20 Trond- 21 12 20 25 13 1,2 4,0 5,0 0 10 25 1 Sogn og Fjordane Sognefjorden Balestrand 0 0 2 0 heims- fjorden 22 29 0 13 6 21 1,0 - 1,7 1,2 0 0 2 0 1 Vik 0 0 23 13 73 38 9 19 1,8 3,0 1,2 1,2 1 30 4 0 5 Bjordal 5 24 33 0 35 1,5 - 1,8 0 0 6 Brekke / Dingja 0 35 23 0 40 58 25 50 1,0 0 Solund 54

Møre og Romsdal Romsdal Eresfjord 0 0 0 I Porsangerfjorden ble det ikke funnet lus På Sunnmøre estimeres det høy økt døde- I Finnmark var det fremdeles mye lus på Sandnesbukta 22 på fisken under smoltutvandringen, og det lighet på ørreten i Ørstafjorden, og moderat ørreten i Altafjordsystemet, hvor det esti- Isfjord/Måndalen 0 0 0 0 37 1 estimeres derfor liten økt dødelighet i dette på ørreten i Storfjorden utover sommeren. meres høy økt dødelighet. Det er noe mer Bolsøy *2010-2012 2 10 22 15 98 systemet. Dette er tilsvarende tidligere år. Situasjonen i Ørstafjorden var tilsvarende lus inne i den nasjonale laksefjorden, og Vatnefjorden 0 93 8 2012 og 2014. noe mindre rett utenfor enn i 2013–2014. Frænfjorden 7 42  Periode 2 (beitende sjøørret og I Porsangerfjorden, et kontrollområde uten sjørøye, tabell 4.2.5) I Romsdalssystemet øker luseinfestasjonen nærliggende oppdrettsaktivitet, har omtrent Storfjord Sylte 0 0 37 i den nasjonale laksefjorden utover som- halvparten av fisken lus, men lav intensitet Sykkylven 0 0 0 I Aust-Agder holder infestasjonen seg meren, og det estimeres moderat (30 %) økt gjør at vi ikke estimerer økt dødelighet på Ørsta 0 5 9 1 lav utover sommeren, og vi venter der- dødelighet. Dette er mye det samme bildet sjøørreten og sjørøyen i dette området. Stordalsvika 41 for ikke økt dødelighet pga. lusesmitte. en har sett de siste årene. I Vatnefjorden Voldsfjorden I Boknafjorden hadde mye av fisken lus, estimeres det høy økt dødelighet på sjøør- Oppsummering Sør-Trøndelag Trondheimsfjorden Skatval *2010 6 0 2 0 1 men det var stor forskjell i intensitet med reten, tilsvarende 2013–2014. Overvåkingen indikerer derfor at sannsyn- Agdenes 0 90 94 0 13 87 høy intensitet i Årdalsfjord og relativt liten ligheten for økt dødelighet på den utvan- i Erfjord. Estimert økt dødelighet var derfor Smittetrykket av lakselus i ukene 27, 30 drende laksesmolten var lav i Rogaland, i Hitra 0 5 0 0 0 fra liten (Erfjord) til høy (Årdalsfjord). og 32 i ytre deler av Trondheimsfjorden enkelte nasjonale laksefjorder som Namsen, Nord-Trøndelag Namsen Tøtdal 0 0 0 0 0 0 Situasjonen på sørsiden av Boknafjorden (Agdenes) var lavere enn i uke 25, men Måndalen og Etne, og på kontrollstedene *2010-2011 Sitter 32 24 71 15 67 i 2015 er derfor omtrent som i 2014. fremdeles viste dataene her at fisken fikk i sør og nord. Generelt virker infesta Vikna 7 98 jevnlige nypåslag av lakseluslarver. En sjonstrykket å ha vært noe høyere i 2015 Vikna sør 83 I Hardanger hadde mye av fisken lus og nedgang i lakseluspåslaget på sjøørret fra enn i 2014 i enkelte områder med intensivt Vikna nord 82 med til dels svært høy intensitet. Dette og med uke 25 kan skyldes at fisk som lakseoppdrett. Infestasjonen på den utvan- Nordland Eidsfjord Vik *alle 0 32 50 medfører at vi estimerer høy økt dødelig- tidligere ble registrert med høye luspåslag, drende postsmolten laks fanget med trål i het på ørreten i midtre deler og moderat var død eller hadde vandret tilbake til fersk- ytre deler av Hardanger viste mer lus enn Folda Ballkjosen 0 25 13 økt dødelighet i ytre deler. Dødeligheten vann for å kvitte seg med lusa. i 2014. Sagfjord 0 7 7 i Rosendal er noe høyere enn 2013–2014, Nordfolda 35 mens situasjonen i ytre deler er noe bedre I Namsensystemet hadde lite av fisken Utover sommeren indikerer overvåkings- Sagfjorden enn 2012–2014. i Tøttdal lus, og det estimeres liten økt dataene økt smittepress langs store deler Vefsn Fagervika 0 3 dødelighet. Dette er tilsvarende som i av norskekysten fra Rogaland til og med Leirfjord 0 0 I Nordhordland hadde nær all ørreten lus, 2014, og betydelig bedre enn i 2013. På Nordland. Med få unntak indikerer derfor og intensitet var 22–30 lus/fisk. Dette med- Sitter estimeres det høy økt dødelighet, dataene at populasjonseffektene på beitende Velfjord * Indre Velfjord 4 fører at vi estimerer høy økt dødelighet i tilsvarende observasjonene i tidligere år. sjøørret og sjørøye til å være fra moderat * Ytre Velfjord 4 Austefjordsystemet i 2015. (10–30 %) til høy langs hele kysten. Troms Salangen Løksa*2012 0 4 I Nordland estimeres det høy økt dødelighet Finnmark Altafjord Talvik*2012 0 0 1 12 1 2 I ytre deler av Sognefjorden hadde mye i Nordfolda. Dette var omtrent som obser- Skillefjord 5 0 3 26 1 2 av fisken lus. Det estimeres moderat økt vert i Ballkjosen i tidsperioden 2010–2012. Bugøyfjord Bugøyfjord dødelighet i de ytre delene, dette er til- Lengre nord i Steigen var det mindre lus svarende 2011, 2013–2014, og lavere enn på sjøørreten fanget i Sagfjorden. Her esti Handelsbukt 0 0 0 Porsanger i 2010 og 2012. meres det moderat økt dødelighet. Kåfjord/Repvåg*2013 0 0 0 0 32 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 4.2.5 Estimat av lakselusrelatert dødelighet for i periode 2 (relevant for sjøørret og ev. sjørøye) for de ulike lokalitetene i prosent per år. For ytterligere forklaring, se tabell 3.4.1. Dødelighetsestimatene er basert på all fisk, men med ulike grenseverdier for liten (< 150 g) og stor (>150 g) fisk som foreslått i Taranger mfl. (2012). Data fra Agdenes 2015 fra NINA.

Fylke Fjord Sted 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Aust-Agder Sandnesfjord Sandnes 0 2 2 4 0 Rogaland Ryfylke Hellvik 0 0 0 38 Vikedal 15 0 Indre Årdal Ytre Årdal 67 47 Erfjord 9 Nedstrand 7 49 Forsand 3 0 Hordaland Hardanger Granvin 0 14 Ålvik 17 40 32 7 Rosendal 55 67 87 38 42 82 Etne 54 3 74 32 27 Indre Etne 43 Ytre Etne 71 Nordhordland Lindås 71 Masfjorden 44 Sogn og Fjordane Sognefjorden Balestrand 1 0 3 0 Vik 49 Bjordal 19 Brekke / Dingja 46 19 72 19 16 20 Solund 14 Møre og Romsdal Romsdal Eresfjord 0 21 8 Sandnesbukta 71 Isfjord/Måndalen 7 15 25 26 41 30 Bolsøy 14 13 32 73 10 Vatnefjorden 98 70 91 Frænfjorden 81 10 Storfjord Sylte 0 0 0 Sykkylven 3 10 34 Ørsta 25 16 35 75 48 Stordalsvika 27 Voldsfjorden 85 Sør-Trøndelag Trondheimsfjorden Skatval 0 13 2 11 13 Agdenes 26 40 34 35 45 39 Hitra 8 47 88 41 44 Nord-Trøndelag Namsen Tøtdal 0 9 14 55 6 0 Sitter 65 40 59 62 69 Vikna 57 60 Vikna sør 98 Vikna nord 98 Nordland Eidsfjord Vik 34 54 59 Folda Ballkjosen 52 45 66 Sagfjord 4 52 32 Nordfolda 57 Sagfjorden 18 Vefsn Fagervika 19 4 Leirfjord 3 0 Velfjord Indre Velfjord 34 Ytre Velfjord 28 Troms Salangen Løksa 22 20 Finnmark Altafjord Talvik 3 47 5 18 30 46 Skillefjord 4 55 24 51 59 34 Bugøyfjord Bugøyfjord 10 Porsanger Handelsbukt 0 0 5 0 Kåfjord/Repvåg 0 0 27 1 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 33

4.3 BEGRENSINGER I DATAGRUNNLAGET OG USIKKERHET

I denne vurderingen har vi i all hovedsak menligne infestasjonstrykket ved hjelp av vurdering, og har fortsatt denne omleg- benyttet infestasjonsdata på vill laksefisk flere anerkjente metoder (smoltbur, tråling, gingen i 2014 og spesielt 2015. i perioden 2010–2015, fortrinnsvis sjøør- garn/rusefiske, prematur tilbakevandring) ret, men også trålfanget utvandrende lak- innenfor disse sonene innad i samme fjord. I 2013–2015 har det koordinerte pro- sesmolt der vi har data, som begrunnelse Metodisk mener vi derfor at vi på en no- grammet for overvåkning, forskning og for våre vurderinger. Forekomsten av lus enlunde representativ måte greier å fange rådgivning på lakselusinfestasjon på vill og påvirkningen på de ville bestandene opp infestasjonsnivået hos vill laksefisk i laksefisk langs norskekysten (NALO- er betinget av flere variabler som skaper undersøkelsestiden og -områdene, selv om programmet) blitt betydelig omstruktu en komplisert situasjon for vurderingen betydelig større datasett, bedre miljøinfor- rert for å kunne styrke evalueringen av lusesituasjonen. Slike variabler kan masjon og hyppigere undersøkelser i tid og og konklusjonen omkring effekten av være forekomsten av lus i anlegg og rom hadde vært ønskelig. nasjonale laksefjorder, følge opp forsla- avlusningsstrategier, betydningen av gene i ”førstegenerasjons målemetoder strømretning og strømstyrke for spredning, Vurderingen av hele kysten i perioden for miljøeffekt” (Taranger mfl. 2012) saltholdighet, temperatur, datamaterialet 2010–2015 er imidlertid kun basert på data (Taranger mfl. 2012a) og på sikt utvikle og forekomsten av rømt oppdrettslaks og fra 13–16 fjordsystemer årlig (Taranger ny modell for rådgivning og forvaltning villfisk som mulige bærere av kjønnsmodne mfl. 2011a,b, 2012b, 2013, 2014; Svåsand av lakselus på vill og oppdrettet laksefisk lus (Helland mfl. 2012, 2015; Thorstad mfl. 2015), og på tross av stor feltinnsats langs hele norskekysten. Fra og med 2013 mfl. 2014). (Bjørn mfl. 2011b, 2012, 2013b; Nilsen undersøkes flere fisk fra hver stasjon, og mfl. 2014, 2016) har en fortsatt for dårlig systemforståelsen økes (strøm, salinitet, Evalueringen av tiltak igangsatt av dekning i enkelte regioner/fylker (Troms, temperatur, oppdrettsdata m.m.). I tillegg forvaltning og næring langs hele nor- størstedelen av Nordland og deler av blir lakselusovervåkningen på vill laksefisk skekysten samt effekten av de nasjonale Trøndelag) og generelt i ytre kystom- koblet opp mot smittemodeller i større grad laksefjordene med hensyn til lus som råder. Dessuten har vi, foruten utenfor enn tidligere. påvirkningsfaktor, krever et betydelig Trondheimsfjorden, Sognefjorden og omfang i undersøkelsesopplegget. Inntil Hardangerfjorden, få direkte data på ut- Et framtidig mål bør være at rapporterte videre har overvåking av luseinfestasjon vandrende laksesmolt. Det er ikke nødven- luseverdier og biomassetall fra oppdrett på vill laksefisk stått sentralt fordi effekten digvis slik at infestasjoner på sjøørretsmolt kan benyttes som pålitelige indikatorer av bekjempelsestiltakene foreløpig kun kan er direkte overførbare på laksesmolt. Tvert for risiko for luseinfestasjon hos vill måles gjennom en nedgang i infestasjon imot er det sannsynlig at forskjeller i for laksefisk i henhold til ”førstegenerasjons hos vill laksefisk (Heuch mfl. 2005; Bjørn eksempel vandringsatferd og marin økologi målemetoder for miljøeffekt”, inkludert i mfl. 2011c; Serra-Llinares mfl. 2014). utsetter laksesmolt og sjøørret for forskjel- en endelig evaluering av alle våre nasjonale lig risiko for lakselussmitte, selv innenfor laksefjorder. For at dette skal bli mulig De vedtatte nasjonale laksefjordene, samme fjordsystem (Bjørn mfl. 2007, kreves det utvidete feltstudier av villfisk som store deler av Mattilsynets og Hav 2011a, 2013a; Serra-Llinares mfl. 2014; (populasjonseffekter) og smittedynamikk forskningsinstituttets aktivitet knyttet til Thorstad mfl. 2014). Vurderingene blir (lusepåslag på laksefisk) i utvalgte modell- lakselusovervåkning har vært innrettet derfor nødvendigvis grove og fortrinnsvis systemer, slik at effekten på villfisk kan mot, er spredt over et stort geografisk basert på sjøørret, selv om en også indirekte modelleres ut fra smitte fra oppdrett og område fra Tønsberg i sør og til Neiden i vurderer infestasjonsnivå på laksesmolt andre miljøvariabler. Dette betyr at færre nord. Fjordene er også av svært varierende basert på infestasjonsdynamikken en finner lokaliteter kan overvåkes langs norskekys- omfang (Bjørn mfl. 2013a; Serra-Llinares hos sjøørret under utvandringsperioden ten og at overvåkningen bør legges om til mfl. 2014). Design av et overvåkings- og (periode 1) til laksesmolten, samt direkte en mer risikobasert adaptiv overvåkning evalueringsprogram som både tar høyde vurderinger på laksesmolt ytterst i enkelte (Lindenmayer og Likens 2009). for variasjon over sesong, mellom år, geo- viktige nasjonale laksefjorder. grafisk område og fiskestørrelse er derfor For 2013–2015 har en derfor konsentrert en betydelig oppgave. Datainnsamlingen Det er derfor beheftet relativt stor usik- NALO-programmet om fire kjerneområ- ble derfor konsentrert om noen nasjo- kerhet i vurderingen av hele norskekysten, der med ekstra vekt på modellsystemene nale laksefjorder som, i så stor grad som og det er ikke nødvendigvis slik at alle Hardanger, Romsdal, Namsen og Alta mulig, dekker hele norskekysten slik at våre utvalgte lokaliteter er representa- slik at dette kan danne grunnlag for bedre alle regioner er omfattet (Finnmark til tive. I tillegg har metoden med å splitte strøm- og smittemodeller, etter hvert også Vestlandet), og dekker variasjonen i de vurderingene på små (smolt) og større nye rådgivnings- og forvaltningsmodeller forskjellige typene av nasjonale lakse (beitende) fisk (Taranger mfl. 2012a) ført som foreslått og som stortingsmeldingen fjorder. Det var også viktig å velge områder til at datagrunnlaget (antall fisk per prøve Forutsigbar og miljømessig bærekraftig der vi har historiske data og/eller utvidet og lokalitet) er uforsvarlig lavt på enkelte vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett (Anon. systemforståelse som grunnlag for utvid- lokaliteter/perioder (Helland mfl. 2012, 2015) legger opp til: ede analyser (for eksempel instituttets mer 2015). På sikt er det derfor nødvendig å generelle aktivitet på modellering av strøm utvikle metoder og modeller som på en • Vestlandet (Ryfylket og Jæren, og smittespredning). indirekte, enkel og kostnadseffektiv måte Hardangerfjordsystemet, kan overvåke flere områder og gi råd om Sognefjordsystemet) I tillegg har vi valgt å dele laksefjordene inn bærekraft for enkeltfjorder, fjordsystemer • Midt-Norge (Romsdalsfjordsystemet, i flere soner slik at vi ideelt sett dekket gra- eller produksjonsområder som foreslått i Trondheimsfjordsystemet, dienten innenfor og utenfor nasjonal lak- (Taranger mfl. 2012a). Vi startet denne Namsenfjordsystemet) sefjord, samt oppdrettsintensive områder omleggingen i enkeltområder i 2012, blant • Nord-Norge (Altafjordsystemet og i ytre kyst. Vi kan da undersøke og sam- annet for å øke datagrunnlaget for risiko Porsangerfjordsystemet). 3234 RisikovuRISIKOVURDERINGRdeRing noNORSKRsk fiskeoppdFISKEOPPDRETTRett 2016

Våre områdemessige vurderinger på vill sikkerhetutvalgte områder. i våre vurderinger I tillegg har for vi utvalgte lands- girTil dettesammen en brukbar gir dette metodisk en brukbar overvåkning meto- laksefisklaksefisk ii 20152014 er er derfor derfor begrenset begrenset til tilet områder.dekkende Imodeller tillegg har som vi indikererlandsdekkende risiko fordisk risikovurdering overvåkning forav lakselusinfeksjonenrisikovurdering av etmindre mindre geografisk geografisk omfang omfang av norskekysten av norske- modellersamt mulighet som indikerer for detaljerte risiko samt risikovur mulig- pålakse villelusinfestasjonen bestander av laksefisk på ville langsbestander nor- kystenenn i 2010–2014. enn i 2010–2012, Derimot har for vi eksempel betydelig hetderinger for detaljerte gjennom risikovurderinger både feltundersøkelser gjen- skekysten.av laksefisk langs norskekysten. manglerstørre sikkerhet vi helt data i vårefra kystavsnittet vurderinger Nam for- nomog detaljerte både feltundersøkelser modeller i våre modellfjorder. og detaljerte sen–Alta. Derimot har vi betydelig større modeller i våre modellfjorder. Til sammen

4.54.4 IntINTENSIVERTEnSIvERt ovOVERVÅKNINGERvåKnIng I MMODELLOMRÅDERoDELLoMRåDER – ”c”CASE-STUDIER”ASE-StUDIER”

DetInfestasjon er vist avat infeksjonsnivålakselus i oppdrettsanlegg av lakselus og i hengen mellommellom intensivt intensivt lakseoppdrett lakseoppdrett og Llinares m.fl.mfl. 2014). Oppsummert viser oppdrettsanleggbehovet for bekjempelsestiltak samt behovet motfor bekjem lus i an-- oglakselusinfestasjon lakselusinfeksjon på på vill vill lokal sjøørret. de ulike analysene at tetthettetthet og størrelsestørrelse pelsestiltaklegg avhenger mot av lustettheten i anlegg av oppdrettslaksavhenger av Det undersøkte datamaterialet inkludererinkluderer av oppdrettsverter i området samt høy tettheteni omgivelsene av oppdrettslaks (Jansen mfl. i omgivelsene2012; Aldrin luseregistreringerluseregistreringer på totalt 29572957 sjøørretsjøørret saltholdighet ogog temperaturtemperatur er er de de viktigste viktig- (Jansenmfl. 2013; m.fl. Kristoffersen 2012). Dette mfl. skyldes 2014). hoved Dette- fanget med flytegarn på 32 ulike lokaliteterlokaliteter stefaktorene faktorene for for smittepress smittepress på på både både opp- sakeligskyldes at hovedsakelig smittepresset at av smittepresset lakselus er høyt av ii 1515 forskjelligeforskjellige fjordsystemerfjordsystemer langslangs helehele drettet og vill laksefisklaksefisk (Bjørn(Bjørn og & Finstad,Finstad ilakselus oppdrettstette er høyt iområder oppdrettstette på grunn områder av høy på kysten med kjent total oppdrettsbiomasse 2002; HellandHelland mfl. m.fl. 2012, 2012; 2015; Jansen Jansen m.fl. mfl. produksjongrunn av høy av produksjon smittsomme av smittsommelusestadier og lusetall (antall oppdrettslaks og gjen- 2012; AldrinAldrin m.fl. mfl. 2013; Bjørn m.fl.mfl. 2013a; fralusestadier oppdrettsfisken. fra oppdrettsfisken. Dette er også Dette under er- nomsnittlig antall voksne hunnlus i hvert Kristoffersen m.fl.mfl. 2014; Serra-Llinares støttetogså understøttet av en rekke av en undersøkelser rekke undersøkelser både oppdrettsanlegg i nærheten av villfiskloka- m.fl.mfl. 2014).2014). nasjonaltbåde nasjonalt og internasjonalt og internasjonalt (Bjørn (Bjørn m.fl. mfl. liteten).liteten). ResultateneResultatene viser enen positivpositiv korkor- 2011c; Finstad m.fl.og Bjørn, 2011) 2011) som finnersom finner høyt relasjon mellom produksjonproduksjon avav infektiveinfektive Forvaltningen av lakselus i oppdrettsnærin- infeksjonsnivåhøyt infestasjonsnivå på vill på laksefisk vill laksefisk i oppdretts- i opp- luselarverluselarver ogog infestasjoninfeksjon påpå villvill sjøørretsjøørret gen har blitt gjort på enkeltkonsesjoner og intensivedrettsintensive områder områder i forhold i forhold til områdertil områ- (Serra-Llinares m.fl.mfl. 2014).2014). lokaliteterlokaliteter – utenuten atat helhetenhelheten nårnår detdet gjeldergjelder utender uten oppdrett. oppdrett. En En omfattende omfattende statistisk statistisk mulige effekter påpå villfisk villfisk er er tatt tatt tilstrekkelig tilstrekke- analyse av data fra luseovervåkningen på Resultatene viser ii tilleggtillegg at at infestasjonen infeksjonen lighensyn hensyn til. Tiltaksgrensentil. Tiltaksgrensen for lakselus for lakselus er et vill laksefisklaksefisk ii Norge fra 2004–20102004–2010 viser alltid var lav i store nasjonale laksefjorder ergodt et godteksempel eksempel på dette. på dette. Denne Denne er satt er til satt 0,5 at både smittetrykksmittetrykk fra fra oppdrett, oppdrett, temperatur tempera- og hadde ingen antatt negativ bestandsef- tilkjønnsmodne 0,5 kjønnsmodne hunnlus hunnlus uavhengig uavhengig om fjor- turog ogferskvannsavrenning ferskvannsavrenning har har signifikantsignifikant fekt på villvill sjøørret.sjøørret. I Ismå små nasjonale nasjonale lakse lak- omden fjorden produserer produserer ca. 10 000 ca. 10(Lyngenfjorden) 000 (Lyngen- påvirkning påpå påslaglakseluspåslaget av lakselus på på villfiskvillfisk sefjorderfjorder var var infestasjonen infeksjonen ofte avhengig av fjorden)eller 100 eller 000 100 (Hardangerfjorden) 000 (Hardangerfjorden) tonn (Helland m.fl.mfl. 2012,2012). 2015). produksjonsintensiteten i iomkringliggende omkringliggen- tonnlaks laksi året. i året. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet og deoppdrettsanlegg, oppdrettsanlegg, og oghadde hadde enkelte enkelte år ogår Veterinærinstituttet harhar derfor, på oppdrag Nye data basert på et forbedret datagrunn- ogpå påenkelte enkelte lokaliteter lokaliteter høy høy antatt antatt negativ fra Fiskeri- og kystdepartementet, foreslått laglag frafra 2010–20112010–2011 viser tydelig sammen- bestandseffekt (Bjørn(Bjørn m.fl.mfl. 2013a; Serra- et nyttnytt overvåknings-, overvåknings-, rådgivnings- rådgivnings- og for og-

Modell for områdebasert forvaltningsråd i henhold til miljømessig bærekraft og miljømål Fase I: 2015 Fase I: 2014

LUSEPRODUKSJON INFEKSJONSNIVÅ EFFEKT INFEKSJON OPPDRETT VILL VILL BESTAND

FORVALTNINGSRÅD (PÅ MAKSIMAL BÆREKRAFTIG LUSUTSLIPP (MBL))

Bærekraftmodell FaseFase II: II:2017 2017

Figur 4.5.1 4.4.1 Prinsippskisse av nytt system for overvåkning, Regulering Prinsippskisse av nytt system for overvåkning, råd- givningrådgivning og forvaltningog forvaltning av lakselus av lakselus på villpå ogvill oppdretog opp-- tetdrettet laksefisk laksefisk lang langsnorskekysten. norskekysten. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 35 valtningssystem for lakselus (Taranger mfl. smittepress gjennom infestasjonsnivå på vill laksefisk. Vi har valgt å gå intensivt inn 2012a). Målet er å utvikle ny modell for vill laksefisk og utvidet risikovurdering og i et fåtall risikoutsatte modellfjorder slik at overvåkning og rådgiving, styrke kunn- forvaltningsrådgiving basert på forventet vi både skaffer robuste overvåkningsdata skapsgrunnlaget og etablere grunnlaget for effekt av infestasjonsnivået på ville be (Helland mfl. 2012, 2015), men også god en bedre og mer hensiktsmessig forvaltning stander og smittemodellering (figur 4.4.1) nok systemforståelse (Lindenmayer and av lakselus. En slik modell vil etter hvert I Fase II kan dette i større grad gjøres mod- Likens 2009) til å kunne bruke dette i utvik- gi grunnlag for mer presise forvaltningsråd ellbasert slik at systemet kan vurdere risiko ling og validering av ny rådgivningsmodell. knyttet til smittespredning og konsekvenser og maksimalt bærekraftige luseutslipp av lakselus på vill og oppdrettet laksefisk (MBL) i definerte produksjonsområder og Våre modellfjorder Hardangerfjordsystemet, innenfor et definert produksjonsområde. definerte vannregioner eller vannområder, Romsdalsfjordsystemet, Namsenfjord jf. vannforskriften, langs store deler av systemet og Altafjordsystemet dekker Systemet ovenfor er under utvikling. Det norskekysten. kysten fra Hordaland og til Finnmark og ble testet ut i Mattilsynets soneforskrifts- er tidvis høyrisikoområder for lakselus område i Hardanger med hell i 2012–2014 Fra 2013 har vi derfor i overensstemmelse epidemier. Systemet med ”varsling–verifi- (Taranger mfl. 2013, 2014; Svåsand mfl. med Mattilsynet, valgt å prioritere utvik- sering–vurdering/modellering–rådgiving” 2015) og er basert på varsling (Fase I) lingen av ny modell for overvåkning og (figur 4.4.1) er testet ut i disse områdene, av høyt smittepress gjennom produksjon rådgivning av lakselus på bekostning av og presenteres nedenfor som ”case-studier” av lus i oppdrettsanlegg, verifisering av flere etablerte overvåkningslokaliteter for for hvert enkelt fjordsystem.

4.4.1 Case Hardanger Foto: Lars Asplin

Sjekking av smoltbur i Hardangerfjorden.

Områdebeskrivelse og varsling av smit forbindelse med fjordområdene mot nord brakkvannslaget om sommeren og høsten er tepress basert på oppdrettsaktivitet i noen smale åpninger og en forholdsvis mellom 5 og 10 m tykt (Asplin mfl. 2014). Hardangerfjorden er Norges nest lengste bred fjordarm, Langenuen øst for Stord. fjord med sine ca. 170 km som strekker Tidevannsforskjellen i Hardangerfjorden Mattilsynets soneforskrift har ført til årviss seg innover syd for Bergen. Hovedfjorden er 0,5–1 m med halvdaglig tidevann veksling av tetthet av oppdrettsfisk innen har en bredde mellom 2–6 km, og jordro- som dominerende. Tidevannsstrømmen soneforskriftsområdene. I 2010 var det nor- tasjonen vil påvirke strømningsmønste- er forholdsvis svak i de dype delene av mal produksjon i hele Hardanger. I mars ret. Terskelen til Hardangerfjorden er ca. fjorden, men kan være betydelig i smale 2011, 2013 og 2015 var Hardanger ytre 170 m og det er relativt hyppig vannut sund og i terskelområdet syd for Stord. (Sunnhordland inkludert Åkrafjorden) og skiftning i de øvre vannlag, ca. månedlig På grunn av mange fjordarmer er strøm- Hardanger Vest (hhv. soneforskriftsområde (Asplin mfl. 2014). Hardangerfjorden forholdene i Hardangerfjorden stedvis 7 og 3) brakklagt, mens Hardanger Midtre har flere dype bassenger og største dyp kompliserte. Et stort antall små og store (soneforskriftsområde 4) er brakklagt mars er mer enn 850 m. I tillegg til hovedut elver og kraftstasjoner tilfører ferskvann 2012, 2014 og 2016. Hardanger Øst i in- løpet syd for Bømlo har Hardangerfjorden til Hardangerfjorden (Petterson 2008), og dre Hardanger (soneforskriftsområde 2) 36 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

17 var fangstene dominert av større individer med mest (> 70 %) mobile stadier av lakselus. Fra midten av mai til første uken i juni (uke 20–23) gikk infestasjonen noe ned. Fra midten av juni til første uke i juli (uke 24–27) økte infestasjonsnivået noe. I andre halvdel av juli (uke 29–30) var infestasjonen igjen redusert og dominert av voksne og preadulte lus. Generelt var det derfor mer lus i midtre enn i ytre deler i 2015. I 2014 økte intensiteten på sjøørreten fanget i Etne til uke 24, og var over 50 lus/ fisk ukene 24–26. I 2015 ses en tilsvarende tidsutvikling med høyest infestasjon ukene 25–27, men intensiteten var noe lavere, maksimal 30 lus/fisk. Frem til uke 27 dominerte de fastsittende stadiene, mens ukene 29 og 30 dominerte de mobile.

Vaktburene med anleggsprodusert lakse smolt (30 smolt satt ut i hvert bur) har vært spredt ut over hele Hardangerfjordsystemet i tre perioder à ca. tre ukers varighet (figur 4.4.4). Vaktburene dekker store deler av fjorden fra Ålvik til østsiden av Bømlo. Smolten har deretter blitt tatt opp, pakket i poser, transportert til land og antall lus på fisken har blitt registrert (Bjørn mfl. 2011a). Tellingene av lus på denne fisken viser akkumulert påslag over de ca. tre ukene smolten har stått ute.

Vaktburene i den indre delen viste relativt lave påslag i begge de to første periodene (dvs. slutten av mai– starten av juni). På vestsiden i sone 3 og i midtre sone 4 var det mer lus i alle burseriene. I juni (tredje perioden) er det til dels en betydelig økning av påslag i disse sonene (3 og 4). I den ytre sone 7 er det relativt lave påslag i de Figur 4.4.2 to første periodene, men med en økning i Kart over undersøkelseslokalitetene i Hardangerfjordsystemet i 2015. Røde sirkler den siste, da spesielt i de ytterste burene. viser undersøkelseslokaliteter for sjøørret, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og Burobservasjonene i midtre sone 4 i peri- skravert område viser nasjonal laksefjord uten oppdrettsaktivitet, mens røde prikker ode 2 og 3 reflekterer observasjonene på viser oppdrettslokaliteter (i 2014). garn og rusefanget sjøørret i Rosendal (bur M7) ukene 22–23 (mai–juni) og 26–27 (juni–juli). Burobservasjonene i Etne (bur er brakklagt august 2011, 2013 og 2015. satt ut ”vaktbur” med anleggsprodusert M12) viser lite lus i alle periodene, og Dette har medført en betydelig variasjon i laksesmolt. Dette ble gjort for å verifisere dette samsvarer med observasjonene på tettheten av stor oppdrettslaks og biomasse varslingsindikatoren direkte på vill lakse- rusefanget sjøørret. i Hardangerfjordsystemet i perioden 2010 fisk (verifiseringsindikator), og for å skaffe til 2015 (se Anon 2012 og 2013 for detal- tilstrekkelig datagrunnlag for å gjøre en Det er også fisket med trål etter utvan- jer), sammen med periodevis økende antall utvidet risikoanalyse, samt å validere og drende postsmolt laks i ukene 19 til 24 i de voksne hunnlus og økt risiko for lakselus kalibrere smittemodellene. ytre delene av Hardangerfjorden. Mye av smitte på vill laksefisk. Denne ”varslingen” fisken hadde lus, over 2/3 i ukene 20–23, og av økt risiko lå til grunn for intensivert Rusefisket etter sjøørret i midtre (Rosendal) også en til dels stor infestasjon. Tråldataene overvåkning i Hardangerområdet fra 2012 Hardanger viste moderat til svært mye indikerer en betydelig økt infestasjon i (figur 4.4.2). lakselus på sjøørreten i månedsskiftet mai– 2015 i forhold til i 2014. Størst fangst fikk juni (uke 22–23) (figur 4.4.3). Det var til en i uke 20, mye tilsvarende observert i Verifisering av smittepress basert på dels store påslag på deler av utvalget, men årene 2012–2014. vill laksefisk og verifiseringsindikator det ble også registrert fisk uten lus. I slut- De tre siste årene har ett stort antall sjøørret ten av juni (uke 26) var infestasjonsnivået Risikovurdering av smittepress basert blitt fanget i ruse og merket, talt lus og betydelig høyere. Sjøørreten i Etne hadde på bærekraftsindikatorer og tilhørende gjenutsatt i Hardangerfjordsystemet (Bjørn mindre lakselus gjennom hele perioden grenseverdier mfl. 2013a; Nilsen mfl. 2014). I tillegg er fra uke 17 i slutten av april og uke 29–30 Det er foreslått konkrete bærekraftsindi- det trålt etter utvandrende laksesmolt, samt i andre halvdel av juli (figur 4.4.3). I uke katorer og tilhørende terskelverdier som RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 37

Figur 4.4.3 Antall lakselus på all fanget fisk i Etne og i Rosendal. Boksplottene viser median (midterste verdi, horisontal linje) samt 25 og 75 persentil for all innsamlet fisk (også fisk uten lus). 50 % av verdiene ligger innenfor boksen. Uteliggere er indikert som fylte sirkler. I Etnefjorden var det rusefiske i hele perioden (uke 17, og 20–30), mens Rosendal ble fisket i to perioder.

Figur 4.4.4 Antall lakselus på all laksesmolt i 18 numme- rerte vaktbur fra innerst til ytterst i Hardanger- fjordsystemet i tre perioder på ca. 14 dager. Periodene ble utført etter hverandre fra uke 20 (12. mai) til og med uke 26 (23. juni). Se figur 4.4.2. for plassering av burene og figur 4.4.3. for ytterligere forklaringer av boksplott.

vurderer påvirkning av lakselussmitte på starten av juni (uke 23–24), og deretter Dette indikerer at hele årskull av lakse- vill laksefisk som lav, moderat eller stor høy fra midten av juni (uke 25–26), og smolt kan ha blitt påvirket i 2012 (og i (Taranger mfl. 2012a). Dette innebærer at lavere risiko for økt dødelighet hos all 2011) avhengig av når smolten svømte ut i en klassifiserer tilstanden som lite påvir- (både stor og liten) sjøørret mot slutten av havet, og dette var en betydelig forverring ket (”grønn”) hvis den økte risikoen for feltsesongen i siste halvdel av august (tabell sammenlignet med 2010 i dette området. dødelighet relatert til lakselus er < 10 % 4.4.1). Økningen i tid tilsvarer tidligere I 2013 er det en betydelig forbedring i for en fiskebestand av laks, sjøørret eller år, men estimert dødelighet er jevnt over første del av smoltutvandringsperioden, og sjørøye. Mellom 10 og 30 % økt risiko for lavere enn i 2014, og mer tilsvarende som estimert bestandsreduksjon vurderes til 0–1 dødelighet regnes som moderat påvirkning observert i 2013. % og liten. I slutten av smoltutvandringen (”gul”), mens > 30 % økt dødelighet som har noen smolt høyere infestasjon, men følge av lakselus regnes som stor på- En direkte vurdering av risiko for vill samtidig var fangstene lave og indikerer virkning (”rød”). laksesmolt basert på trålfanget fisk i ytre at mye av smolten har vandret ut tidligere. Hardanger (Etne) i 2012 indikerte fra Som i 2013 ble også storparten av fisken i I ytre Hardanger (Etne) viser rusefangsten lav (< 7 %) til høy risiko (54 %) for økt 2014 fanget i ukene 19–20. Da hadde den av sjøørret lav risiko for økt dødelighet dødelighet hos utvandrende laksesmolt i trålfangete smolten lite lus, og vi estimerer i midten av mai (uke 20–22), moderat i de ulike fangstukene i 2012 (tabell 4.4.2). liten økt dødelighet. I 2015 ble storparten 38 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Coepodittetthet Haugesund - Nordfjord

Uke 21, 2015

Figur 4.4.5 Klekking av lakselusegg i de 4 brakkleggingssonene i Hardanger (øverste) og for enkeltanlegg (nederste) beregnet på bakgrunn av rapporterte infestasjoner med voksne hunnlus og antall fisk i oppdrettsanlegg i drift. Sone 3 og 7 var brakklagt mars 2015. Uke 23, 2015

av smolten fanget ukene 19–21, deretter pene vi i dag anser som mest realistiske noe færre. Laksen hadde til dels mye lus, og (Asplin mfl. 2014; Johnsen mfl. 2016), vi estimerer høy risiko for økt dødelighet bl.a. at lakselusa vil drive noen dager som i ukene 20–23, moderat i ukene 19 og 24. ikke-smittsomme nauplier før de blir kope- Dette er høyere enn observert i 2012–2014, poditter. Resultatene fra spredningsmodel- mer på linje med observasjonene 2011. len er romlig fordeling av planktoniske Dette kan indikere at store deler av smol- lakseluslarver for integrerte perioder i mai– ten som vandret ut tidlig i 2015 har vært juni 2015 (Figur 4.4.6). Siden vi benytter påvirket av luseinfestasjon. figuren ovenfor (figur 4.4.5) som beregnet grunnlag for utslippsmengdene finner vi Validering av smittepress i tid og rom kvantitativt sett den samme utviklingen basert på smittemodell med en økning i mengdene fra midten av Smittetrykket i Hardangerfjordsystemet mai. Vi finner dessuten at det forekommer Uke 25, 2015 er estimert fra produksjon av infektive spredning mellom brakkleggingssonene kopepoditter fra de 156 oppdrettsanlegg som er i overensstemmelse med observa- Figur 4.4.6 i drift i 2015 (figur 4.4.5). Beregninger sjonene på vill laksefisk og i ”vaktbur”. Utviklingen av kopepodittetthet (rela- av daglig klekte luseegg viser en økning i tive verdier) i Hardanger og områdene antall klekte egg etter våravlusingen i mars I den første burperioden, 12.–27. mai var rundt beregnet med den hydrodynamiske og frem til juli. Deretter avtok utslippene det relativt lave påslag i burene, men jevnt spredningsmodellen for lakselus for våren i sone 4, mens den øker i sonene 3 og 7. over noe høyere enn observert i ukene og sommeren 2015. Uke 21 starter 18. mai, 23 1. juni, og 25 15. juni. Enkeltanlegg står ofte for store deler av de 21–23 i 2014, spesielt i midtre deler og totale utslippene. ytterst i sone 7 men også i indre deler. Burobservasjonene stemmer rimelig godt Den hydrodynamiske spredningsmodel- med fangsten av sjøørret i Rosendal og len estimerer spredningen av planktonisk Etne. Sammenholdt med spredningsmodel- lakselus fra oppdrettsanlegg med realis- len som i periode 1 (uke 21) viser større tisk strøm beregnet med kystmodellen tettheter av smittsomme lakselus fra Huglo NorKyst800 (Albretsen mfl. 2011). Veksten og innover. Tilsvarende mønster ses i uke og atferden til lakselusa følger de prinsip- 23 og 25. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 39

Tabell 4.4.1 Lakselusinfestasjon i Etnefjorden i årene 2010 til 2014 på rusefanget sjøørret. N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittlig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0,1 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand (Taranger mfl. 2012).

Prevalens Intensitet Dødelighet År Periode N Vekt (g) Max % > 0,1 % Snitt ± SD (%) 2010 Uke 21 28 432 ± 398 57 9,1 ± 12,9 41 0 2 Uke 25 26 340 ± 373 92 114,8 ± 146,8 467 54 54 2011 Uke 22 22 94 ± 44 23 6,8 ± 8,8 22 0 2 Uke 25 37 112 ± 144 27 15,8 ± 37,5 122 5 3 uke 14 29 380 ± 393 45 14,0 ± 16,5 63 3 7 uke 21 130 74 ± 125 51 16,0 ± 45,9 350 14 10 2012 uke 22 398* 489 ± 641 52 7,2 ± 13,4 81 1 10

Hardanger uke 23 89 100 ± 245 85 98,2 ± 106,1 470 78 68 (Etne) uke 24 205 104 ± 225 99 139,1 ± 113,7 689 92 91 uke 25 120 85 ± 140 100 88,4 ± 96,9 689 95 91 uke 26 8 142 ± 155 100 163,0 ± 199,0 537 100 94 uke 21 168 47 ± 17 0 0 0 0 uke 22 172 44 ± 17 19 2,2 ± 1,5 6 2 1 2013 uke 23 164 47 ± 61 30 3,4 ± 3,7 19 6 3 uke 24 215 36 ± 13 72 11,0 ± 11,8 56 45 31 uke 25 281 51 ± 135 78 18,4 ± 23,1 115 42 34 uke 26 56 131 ± 223 70 22,7 ± 28,2 102 30 27 uke 20 54 173 ± 225 56 14,7 ± 21 107 20 18 uke 21 196 70 ± 177 20 10,5 ± 24,3 127 4 2 uke 22 123 67 ± 174 14 8,5 ± 12,9 48 2 1 Hardanger Indre Etne 2014 uke 23 165 135 ± 320 38 17,1 ± 28,2 132 8 6 uke 24 25 63 ± 27 84 65,2 ± 46,3 145 72 66 uke 25 70 54 ± 37 80 42,9 ± 80,3 307 36 27 uke 26 20 155 ± 269 100 61,8 ± 58,1 152 70 61 uke 27 13 217 ± 226 100 52,2 ± 42,2 117 77 63 uke 20 90 117 ± 236 93 20,1 ± 25,5 135 61 36 uke 21 265 70 ± 141 54 7,1 ± 17,9 199 17 6 uke 22 339 56 ± 34 41 3,4 ± 3,6 22 6 2

Hardanger uke 23 205 75 ± 137 85 13,9 ± 20,7 121 45 28 2014 Ytre Etne uke 24 86 102 ± 185 100 53,3 ± 55 305 91 76 uke 25 40 128 ± 250 100 100 ± 118,2 536 93 85 uke 26 6 304 ± 205 83 50,6 ± 61,5 146 50 33 uke 27 13 90 ± 42 77 12,7 ± 14,4 47 46 20 uke 17 35 329 ± 528 57 24 ± 26 105 6 15 uke 20 47 59 ± 32 30 4 ± 4 15 4 2 uke 21 64 183 ± 247 69 10 ± 11 52 16 10 uke 22 15 317 ± 525 80 8 ± 13 48 7 5 uke 23 59 113 ± 302 66 14 ± 22 84 31 18 Hardanger 2015 uke 24 186 113 ± 322 69 15 ± 28 169 25 16 Etne uke 25 98 190 ± 437 68 27 ± 37 238 44 32 uke 26 181 100 ± 280 85 30 ± 46 305 50 37 uke 27 26 69 ± 35 92 27 ± 52 166 38 26 uke 29 52 56 ± 64 65 9 ± 9 35 42 22 uke 30 18 103 ± 225 50 6 ± 6 16 11 7

*Vekt, % > 0,1 og % Dødelighet er kun basert på 18 fisk. 40 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 4.4.2 Luseinfestasjon på vill postsmolt av laks fanget med trål i Hardangerfjorden. N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittlig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand (Taranger mfl. 2012).

År Periode N Vekt (g) Prevalens Intensitet Max % > 0,1 Dødelighet % Snitt ± SD (%) 2010 19-22* 60 21,4 ± 8,1 13,4 4,0 ± 3,7 11 8,3 5 2011 18 9 23,3 ± 7,7 25 3,33 ± 1,6 4 22,2 17 20 7 28,3 ± 4,8 86 42,5 ± 45,8 103 42,9 43 22 11 25,7 ± 6,9 91 45,5 ± 56,3 177 90,9 69 24 11 57,4 ± 18,7 91 3,0 ± 1,5 5 9,1 2 2012 18 11 26,4 ± 6,7 100 10,9 ± 11,3 40 72,7 54 20 52 29,5 ± 17,9 64 5,7 ± 10,7 45 26,9 16 21 21 25,1 ± 8,9 29 5,2 ± 6,5 14 9,5 7 22 14 37,7 ± 23,3 93 5,4 ± 4,3 17 64,3 31 2013 19 22 24,9 ± 23,1 9 3,5 ± 3,5 6 4,5 1 20-21 34 19,6 ± 6,8 6 1,5 ± 0,7 2 0,0 0 Hardanger 22 4 17,5 ± 4,4 50 13,0 ± 12,7 22 50,0 30 24 3 34,0 ± 13,3 67 12,0 ± 5,7 16 75,0 23 2014 19 19 28,9 ± 16,2 21 3,0 ± 1,2 4 10,5 2 20 12 22,9 ± 8,6 25 1,0 ± 0,0 1 0,0 0 22 3 30,7 ± 8,1 33 2,0 2 0,0 0 24 1 58,0 100 4,0 4 0,0 0 2015 19 28 21 [12-48] 39 [24-58] 24 [10-47] 89 29 24 20 50 19 [12-36] 66 [52-78] 8 [6-12] 39 58 36 21 23 21 [12-42] 96 [79-100] 13 [8-20] 44 78 60 22 11 24 [15-34] 100 [74-100] 23 [12-38] 61 82 72 23 15 23 [13-48] 73 [48-89] 24 [10-47] 89 53 43 24 7 24 [21-28] 29 [8-64] 15 [2-14] 27 14 14

*i 2010 ble mer enn 80 % av postsmolten fanget i uke 20.

Oppsummering høyt smittepress i Rosendal og noe lavere For fisken som står igjen i fjordsystemet Infestasjonen på utvandrende laksesmolt i Etne. Også i Etne ses en økning i lakselus (sjøørret) indikerer data fra vaktbur og var høyere enn observert tidligere år. utover sesongen, men antallet er lavere rusefangst av sjøørret at smittepresset Burdataene indikerer betydelig høyere enn det som ble observert i 2014. I relativ øker ytterligere utover i juni, tidligere i smittepress i midtre deler under smoltut- utbredelse og omfang i tid stemmer model- midtre områder, men etter hvert også i ytre, vandringen enn hva som ble observert i lerte og målte verdier fra rusefangst og og det samme predikerer smittemodellen. 2014, men infestasjonen på vaktburene vaktburene rimelig godt overens. Tidligere år har indikert at det er høy sann- var også noe høyere i ytre sone enn i 2014. synlighet for økt dødelighet fra ca. uke 24 Modellprediksjonene indikerer betydelig Dekker tråldataene tid for hovedutvan- i Etneområdet. Tilsvarende mønster ses i høyere smittepress i midtre deler av fjorden dring, indikerer de sammenholdte vurderin- 2015, men dødeligheten estimeres til å være tidlig i sesongen. gene at smittepresset på den utvandrende noe lavere. Beitende sjøørret får dermed laksesmolten har vært høyt i 2015. Det høyere infestasjoner utover sommeren. Observasjonene virker både i omfang og er derfor sannsynlig at lakselus har hatt tid å stemme rimelig godt overens med fra moderat (10–30 %) til høy (> 30 %) predikerte mengder infektive kopepodit- sannsynlighet for økt dødelighet på utter fra smittemodellen. Observasjonene vandrende laksesmolt, betydelig høyere fra garn- og rusefanget sjøørret indikerer enn i 2013–2014. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 41

4.4.2 Case Romsdalsfjordsystemet

Områdebeskrivelse og varsling av smit tepress basert på oppdrettsaktivitet Romsdalsfjorden er 80–100 km lang med tre store armer som strekker seg østover inn fra havet. Bredden er mellom 2 og 10 km. Munningsområdet har flere øyer, og den dypeste forbindelsen med havet er mot Hustadvika på ca. 200 m. Det er flere basseng i fjordsystemet med det dypeste på nesten 500 m. Tidevannsforskjellen er ca. 1,5 m. Ferskvannstilførselen kommer hovedsakelig fra elver innerst i de tre fjordarmene, der også data fra NVE sine målestasjoner er tilgjengelige (figur 4.4.7).

I modellområdet Romsdalsfjordsystemet er det på det meste 46 aktive oppdrettslokaliteter i undersøkelsesperioden mellom mars og august 2015, i tillegg er det ett betydelig antall lokaliteter sør for området (figur 4.4.7). Indre del av Romsdalsfjorden og Isfjorden har status som nasjonal laksefjord Figur 4.4.7. 2 (65 km ). Ingen av de aktuelle oppdrettslo- Kart modellområde Romsdalsfjordsystemet i 2015. Røde sirkler viser undersøkelsesloka- kalitetene er innenfor dette området, men liteter for sjøørret, røde prikker viser oppdrettslokaliteter, fylte sirkler viser plassering av ligger med få unntak enten på sørsiden vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord uten oppdrettsaktivitet. av selve Romsdalsfjordbassenget eller i ytre kyststrøk vest for Molde og nord for Ålesund. Figur 4.4.8. Antall lakselus på all Verifisering av smittepress basert på fanget fisk uke 23-24 (april/mai) og vill laksefisk og verifiseringsindikato uke 27-28 (begynnelsen av august) Romsdalsfjorden på Nordvestlandet er en i Romsdalsfjordsystemet i 2015. av våre modellokaliteter, og vi har hatt en betydelig aktivitet spredt ut over hele Romsdalsfjorden. Undersøkelsene med ruse er trappet noe ned, til 2 lokaliteter, og fokusert i to tidsperioder, ukene 23–24 (første del av juni) og 27–28 (første del av juli). I første periode hadde om lag 50 % av den undersøkte rusefangete ørreten lus, men intensiteten varierte betydelig mellom lokalitetene. I den nasjonale laksefjorden var luseintensiteten lav med 3 lus/fisk, og dette gir liten estimert økt dødelighet (figur 4.4.8). På sørsiden av fjorden (Vatnefjorden) var det mer lus. Til neste periode hadde en høyere andel av Figur 4.4.9. Antall fisken lus, og intensiteten i Vatnefjorden lakselus på all lakse- var 77 lus/fisk. smolt i vaktburene i Romsdalsfjord- Vaktburene ble satt ut i grupper på 3+3 systemet. Burene bur rundt ørretlokalitetene i ukene 23–26 er satt ut i grupper (3.-23. juni) i Måndalen i Romsdalsfjorden, på 3+3, hvert bur Vatnefjorden og Frænfjorden, dvs. overlap- inneholder 30 pende med den første perioden i rusefang- postsmolt laks. Burene stod ute fra sten. Opptellingen av disse viser lite lus på 3. til 23. juni 2015. alle burene både i Måndalen, Vatnefjorden og Frænfjorden (figur 4.4.9).

Påslagene av lus stemmer godt overens med målt lav intensitet på rusefanget ørret, men noe lavere påslag i Vatnefjorden enn forventet fra ørretdata. 42 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

infestasjoner innover i den nasjonale laks fjorden. En sammenfallende økning ses på rusefanget sjøørret og på vaktburene i Vatnefjorden, og delvis med rusefanget fisk ved Bolsøya. I Frænfjorden stemmer de lave beregnede verdiene med lave målte verdier på den rusefangete sjøørreten og på vaktburene. Inne i Romsdalsfjorden stemmer beregnede verdier med observerte fra vaktburene, men dårligere med verdiene fra den rusefangete ørreten.

Oppsummering De observerte luseinfestasjonene fra fangst lokalitetene for sjøørret i Romsdalsfjord systemet, virker i omfang og tid å stemme rimelig godt overens med beregnede mengder infektive kopepoditter fra smittemodellen, både i Vatnefjord og Måndalen. Burdataene fra Vatnefjord, Måndalen og Frænfjorden viste gjennomgående relativt Figur 4.4.10. Klekking av lakselusegg for enkeltanlegg (blå streker) og lave infestasjoner i starten av juni (uke totalt (rød strek) beregnet på bakgrunn av rapporterte infestasjoner med 23-26), sammenfallende med data fra vill- voksne hunnlus og antall fisk i oppdrettsanlegg i drift. fanget ørret, og med modellprediksjonene. Dataene indikerer derfor et noe lavere infestasjonspress i Romsdalsfjordsystemet i Risikovurdering av smittepress basert av mai (dag 0–45). Utover mai og juni 2015 enn i 2014 under smoltutvandringen. på bærekraftsindikatorer og tilhørende øker utslippet av infektive lakseluslarver Utover sommeren øker infestasjonen både grenseverdier betydelig (dag 50–80), men faller litt i i den nasjonale laksefjorden og på sørsiden En konkret vurdering av det varslede epide- løpet av juli (figur 4.4.10). Vi ser også at av fjordsystemet. På begge stedene estime- miområdet i 2015 viser fra lav til høy (1–31 enkeltanlegg utover høsten bidrar mye til res det høy (> 30 %) sannsynlighet for økt %) risiko for økt dødelighet i Månndalen denne økningen. De estimerte utslippene dødelighet, noe mindre i Måndalen enn i (tabell 4.4.3), men i Vatnefjorden på sør stemmer i utvikling over tid rimelig godt Frænfjorden. Observasjonene sammen siden av Romsdalsfjord økte risikoen for med resultatene fra overvåkningen på vill faller med modellert økt smittepress. økt dødelighet fra middels (15 %) til høy sjøørret. Smittepresset for beitende sjøørret virker (91 %) fra starten av juni til starten av derfor å være omtrent som i 2014. juli. Sammenholdt med tidligere år er in- Smittemodellene (figur 4.4.11) beregner festasjonen i Månndalen noe lavere enn i relativt flekkvise fordelinger med forhøyete 2014, men relativt lik årene 2011-2013. I lusekonsentrasjoner i hele fjordsystemet i Vatnefjorden er situasjonen mye lik som i starten av juni, også innover i den nasjonale 2013, og lavere enn i 2014. laksfjorden og i Vatnefjorden. I periode 2 i starten av juli indikerer modellene bety- Validering av smittepress i tid og rom delig mer lus i hele fjordsystemet. basert på smittemodell Beregninger av daglige klekte luseegg fra Økningen i infestasjonene mellom perio de 46 oppdrettsanleggene viser at dette dene gjenspeiles i infestasjonen på den ruse er på det laveste i hele april og starten fangete ørreten, som også viser forhøyete

Figur 4.4.11. Utviklingen av kopepodittetthet (relative verdier) i Romsdalsfjordsystemet og områdene rundt beregnet med den hydrodynamiske spredningsmodellen for lakselus i juni 2015. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 43

Tabell 4.4.3 Lakselusinfestasjon i Romsdalssystemet for årene 2010 til 2015 på sjøørret. N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittlig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0,1 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselus indeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand (Taranger mfl. 2012).

År Uke N Vekt (g) Prevalens Intensitet Max % > 0,1 Dødelighet % Snitt ± SD (%) Isfjord 2010 23 20 272 ± 250 30 4,3 ± 3,9 12 0 1 26 18 160 ± 120 33 12,5 ± 20,4 54 6 7 30 21 191 ± 149 86 7,3 ± 6,9 26 24 7 2011 22 31 161 ± 163 19 2,0 ± 0,6 3 0 0 27 26 150 ± 98 46 18,3 ± 24,2 68 12 15 2012 22 23 136 ± 146 39 2,8 ± 2,2 7 0 0 26 22 203 ± 303 68 18,4 ± 16,5 55 27 25 Måndalen 2013 18-19 32 196 ± 134 53 5,1 ± 5,3 17 0 4 23-24 248 52 ± 37 40 1,8 ± 1,2 7 1 0 26-27 190 95 ± 242 77 18,9 ± 28,8 138 32 26 31-32 32 80 ± 25 97 9,1 ± 9,2 51 47 18 2014 23-25 16 285 ± 247 81 56,2 ± 87,6 310 38 36 27-29 50 180 ± 164 94 31,0 ± 35,9 198 58 41 2015 23-24 48 119 ± 175 56 4 ± 3 12 2 1 27-28 64 173 ± 183 92 28 ± 43 231 36 31 2010 23 18 257 ± 103 56 4,5 ± 5,0 16 0 2 26 18 230 ± 78 89 6,6 ± 9,5 39 6 14 Bolsøya 30 16 268 ± 133 81 7,8 ± 5,8 23 13 8 2011 22 21 319 ± 177 90 7,5 ± 6,9 30 10 11 27 24 229 ± 185 92 9,1 ± 8,3 39 25 13 2012 22 20 281 ± 173 90 10,7 ± 7,2 26 20 23 26 20 189 ± 124 95 15,0 ± 15,5 55 30 32 2013 18-19 9 525 ± 575 11 3,0 3 0 0 23-24 129 155 ± 191 92 6,8 ± 5,3 27 16 14 26-27 22 217 ± 253 100 31,1 ± 13,0 61 73 73 31-32 33 179 ± 202 91 8,5 ± 11,1 45 12 10 2014 24-25 44 64 ± 79 100 44,7 ±24,5 147 95 93 28-29 34 175 ± 125 88 9,6 ± 8,9 45 26 10 Vatnefjorden 2013 18-19 17 209 ± 120 35 2,2 ± 0,4 3 0 0 23-24 58 114 ± 110 72 5,8 ± 9,5 55 2 6 26-27 60 80 ± 74 100 69,8 ± 26,3 130 98 98 31-32 4 75 ± 9 100 3,8 ± 1,9 5 0 0 2014 24-25 65 71 ±82 97 92,9 ± 49,7 300 95 93 27-28 56 82 ± 75 96 61,0 60,1 203 86 70 2015 23-24 74 98 ± 129 56 20 ± 77 151 16 15 27-28 115 94 ± 105 92 77 ± 65 368 93 91 Frænfjorden 18-19 27 304 ± 208 52 5,8 ± 5,3 20 0 4 2013 23-24 33 185 ± 149 94 7,5 ± 7,6 38 15 12 26-27 15 130 ± 119 100 47,9 ± 52,0 208 67 81 31-32 67 303 ± 381 96 15,0 ± 24,0 162 15 16 2014 24-25 45 241 ± 155 87 7,5 ± 8,5 44 16 16 28-29 43 169 ± 118 79 11,4 ± 29,6 174 14 10 44 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

4.4.3 Case Namsenfjordsystemet

Områdebeskrivelse og varsling av smit tepress basert på oppdrettsaktivitet Dette området er en kombinasjon av fjorder (Namsen og Folda) og åpne kystområder. Namsenfjorden er ca. 35 km lang med en bredde på 1–3 km. Største dyp er ca. 450 m og det er en dyp terskel i munningen på rundt 250 m. Langt inne i Namsenfjorden er det en smal forbindelse mot fjordsystemet i nord (ca. 250 m bred). Namsen bidrar med ferskvannsavrenning til Namsenfjorden og vi har fått data på vannføring fra NVE. Litt lenger mot nord strekker Folda seg innover i nordøstlig retning ca. 45 km med en bredde på 4–5 km. Den dypeste forbindelsen med havet er ca. 200 m. Innerfolda strekker seg ytterligere 45 km videre innover som en smal fjord, bare 3–500 m bred og med dype basseng på mer enn 150 m dyp. Terskelen inn til Innerfolda er kun 10–15 m. Resten av området er mindre fjorder og kystlandskap med et stort antall øyer Figur 4.4.12 og grunner. Vannmassene i kystlandskapet Kart modellområde Namsenfjordsystemet 1 2015. Røde sirkler viser undersøkelseslokaliteter påvirkes i stor grad av Den norske kyst- for sjøørret, røde prikker viser oppdrettslokaliteter, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og strøm som i gjennomsnitt strømmer nord skravert område viser nasjonal laksefjord uten oppdrettsaktivitet. over langs kysten. Tidevannsforskjellen i Namsen–Flatangerområdet er ca. 2 m. På siste halvdel av juli (figur 4.5.16). I Sitter dataene fra vaktburene betydelig høyere grunn av åpenhet mot havet vil det være var det betydelig mer lus, nesten all fisken infestasjon enn i Vikna sør på de fleste forholdsvis sterke og varierende strømmer hadde lus, og intensiteten var 70 og 52 lus/ burene. i de ytre områdene. Selve Namsenfjorden fisk i periode 1 og 2 hhv. har status som nasjonal laksefjord og Risikovurdering av smittepress basert har i dag et vernet areal på 183 km2. Data fra vaktburene som dekker påslag i på bærekraftsindikatorer og tilhørende Oppdrettslokalitetene i modellområdet juli indikerer også lavt infestasjonspress i grenseverdier Namsenfjordsystemet befinner seg derfor andre periode i Namsenfjord (figur 4.4.14). En konkret vurdering av det varslede utenfor dette området, både sør og nord for Vaktburene på sørsiden av Vikna indikerer epidemiområdet i Namsenfjordsystemet selve Namsenfjorden, og rundt øygruppen også et lavt smittepress i slutten av juni og i 2015 viser liten risiko for økt dødelighet Vikna (figur 4.4.12). begynnelsen av juli. I Vikna nord indikerer på lokaliteten i den nasjonale laksefjorden,

Aktiviteten i Namsenfjordsystemet og i Nord-Trøndelag ble trappet betydelig opp fra 2012 for å kunne evaluere effekten av MTs soneforskrift (figur 4.4.12). I 2015 er det samlet inn sjøørret fra to områder, Tøtdal i Namsenfjorden og Sitter på sør- siden av fjorden gjennom to påfølgende uker under smoltutvandringen i juni (uke 24–25) og to påfølgende uker seinere på sommeren 2015 (juli, uke 29–30). Det ble også satt ut et stort antall vaktbur i Namsenfjorden og på sør og nordsiden av Vikna. I tillegg ble det samlet inn miljøin- formasjon, inkludert oppdrettsdata, slik at dette kan danne grunnlag for bedre strøm- og smittemodeller, etter hvert også bærekraftsmodeller (Taranger mfl. 2012, 2013).

Verifisering av smittepress basert på vill laksefisk og verifiseringsindikator Sjøørreten som ble fanget i rusene i første Figur 4.4.13 periode viste at det er svært lite lus i den Antall lakselus på all rusefanget fisk i ukene 24–25 (siste halvdel av juni) og ukene 29–30 nasjonale laksefjorden (Tøtdal) frem til (siste halvdel av juli) i Namsenfjordsystemet i 2015. midten av juni (figur 4.5.13), og også i RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 45 mens vi estimerer høy risiko for økt døde- (ukene 24–25) og senere (uke 29–30, som observert tidligere år, den estimerte lighet på lokaliteten i oppdrettseksponerte tabell 4.4.4). I den nasjonale laksfjorden økte risikoen for dødelighet er høyere under områder på sørsiden av fjordsystemet er situasjonen som tidligere, og også det smoltutvandringen enn estimert tidligere år. (Sitter) både under smoltutvandringen høye smittepresset i Sitter er tilsvarende

Tabell 4.4.4 Lakselusinfestasjon i Namsen for årene 2010 til 2015 på sjøørret. N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittlig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0,1 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand skilt på liten (< 150 g) eller stor fisk (Taranger mfl. 2012).

Vekt (g) Prevalens Intensitet År Uke N Max % > 0,1 Dødelighet (%) Snitt ± SD % Snitt ± SD 23 21 408 ± 370 0 0 0 0 2010 27 16 391 ± 345 31 6 ± 5 13 0 0 24 20 422 ± 360 25 8 ± 7 18 0 1 2011 28 36 138 ± 71 69 18 ± 41 157 11 9 23 26 173 ± 104 0 0 0 0 2012 29 18 272 ± 168 39 21 ± 29 69 17 14 Tøttdal 24-25 28 172 ± 218 14 5 ± 5 12 0 0 2013 29-30 68 173 ± 158 97 27 ± 27 127 59 55 24 16 318 ± 268 31 4 ± 3 9 0 0 2014 29 51 300 ± 153 73 12 ± 40 229 4 6 24-25 119 137 ± 324 14 4 ± 5 20 2 1 2015 29-30 62 523 ± 336 24 6 ± 8 29 0 0 23 26 292 ± 163 88 17 ± 12 43 23 33 2010 27 23 181 ± 131 96 32 ± 19 63 61 66 24 23 424 ± 210 87 18 ± 13 60 9 25 2011 28 21 276 ± 230 95 20 ± 15 45 52 41 23 26 249 ± 198 88 18 ± 16 51 31 34 Sitter 2012 29 14 176 ± 112 100 28 ± 25 71 57 59 24-25 50 436 ± 311 100 31± 32 148 28 33 2013 29-30 31 167 ± 169 100 46 ± 44 183 68 62 24-25 68 253 ± 329 87 72 ± 42 160 78 73 2015 29-30 52 211 ± 236 100 52 ± 47 214 79 69

Figur 4.4.14 Lakselus på fisk i smoltbur i Namsen- fjorden (nasjonal laksefjord), Vikna sør og Vikna nord i perioden 24. juni – 13. juli 2015 (uke 26-28). Se kart for posisjoner for enkeltbur. 46 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Validering av smittepress i tid og rom midten av juli, da utslippene øker betydelig men høy på sørsiden av Namsenfjord, basert på smittemodell i slutten av juli (figur 4.4.15). og burdataene indikerer høyere smit- Modellene indikerer relativt lite utslipp av tepress på nordsiden enn på sørsiden av klekte egg juni, med en svak økning utover Resultatene fra overvåkningen på vill sjøør- Viknaområdet. juni deretter øker utslippene jevnt frem til ret indikerer lave infestasjoner i Tøtdal, Smittemodellene (figur 4.4.16) predikerer lite lus i Tøtdal men mye lus i Sitter ukene 24–25 og 29–30. Holdt opp mot burdataene viser spredningsmodellen betudelig mer lus på nordsien enn på sørsiden av Vikna ukene 26–27 (figur 4.4.16). Intensiteten på bursmolten sammenfaller derfor godt med observasjonene fra modellene.

Oppsummering Sammenholder en observerte luseinfesta sjoner fra fangstlokalitetene for sjøørret og burundersøkelsene i Namsenfjordsystemet, viser begge lave infeksjoner i fjorden i begge periodene. Dertte stemmer overens med observasjonene fra modellen. I Sitter hvor det ble gjennomført garnfangst av sjøørret, indikerer både disse dataene og modellen til dels mye lus.

I Viknaområdet indikerer modellen relativt Figur 4.4.15 lite lus på sørsiden i begge periodene, og Klekking av lakselusegg for enkeltanlegg (blå streker) og totalt (rød relativt mye på nordsiden. Dette stemmer strek) beregnet på bakgrunn av rapporterte infestasjoner med overens med infestasjonen i smoltburene. voksne hunnlus og antall fisk i oppdrettsanlegg i drift.

Figur 4.4.16 Utviklingen av kopepodittetthet (relative verdier) i Namsenfjordsystemet og områdene rundt beregnet med den hydrodynamiske spredningsmodellen for lakselus sommeren 2015. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 47

4.4.4 Case Altafjordsystemet

Områdebeskrivelse og varsling av smit tepress basert på oppdrettsaktivitet Altafjorden (70–70,3°N) er ca. 30 km lang, bredden varierer mellom 4 og 14 km, og største dyp er 450 m. Fjorden har forbindelse til havet gjennom tre sund: Stjernsund (terskeldyp ca. 200 m), Rognsund (ca. 60 m) og Vargsund (ca. 50 m). Tidevannsforskjellen i fjorden er mellom 1,2 (nipp) og 2,5 m (spring). Altafjorden er bred nok til at jordrota sjonen påvirker sirkulasjonen, slik at strømretningen kan variere på tvers av fjorden (Svendsen 1995; Davidsen 2009, 2013). Overflatetemperaturen i indre del av Altafjorden kan variere mellom 6 °C og 16 °C om sommeren, med middel sommer- temperatur 10 °C (Eilertsen & Skarðhamar 2006; Mankettikkara 2013). Altaelva, som er den største kilden for ferskvannstilførsel til fjorden, har et totalt nedbørsfelt på 7389 km2 og munner ut innerst i Altafjorden. De største flommene i Altavassdraget finner sted i mai og juni når vannføringa kan være større enn 1000 m3/s, middel vårflom er 925 m3/s, 50-årsflom 1580 m3/s, 500-årsflom 1898 m3/s (Røhr mfl. 2003).

I modellområdet Altafjorden var det på det meste 32 oppdrettslokaliteter i drift gjennom undersøkelsesperioden fra 2014 (figur 4.4.17). Den indre delen av modellområdet Alta er definert som nasjonal laksefjord (174 km2), og har siden 2010 ikke hatt aktive oppdrettslokaliteter. De aktuelle lokalitetene i modellområdet befinner seg i hovedsak på østsiden av ytre Altafjord, i sundene mellom Seiland, Stjernøya og Sørøya, og i Øksfjord hvor 6 lokaliteter Figur 4.4.17 er i drift. Kart modellområde Altafjordsystemet i 2015. Røde sirkler viser undersøkelses lokaliteter for sjøørret, røde prikker viser oppdrettslokaliteter, fylte sirkler Verifisering av smittepress basert på viser plassering av vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord uten oppdrettsaktivitet. vill laksefisk og verifiseringsindikator I Altafjordsystemet har det blitt gjennom- ført to perioder med ruseundersøkelser både innenfor og utenfor grensen for den nasjonale laksefjorden (figur 4.4.17). Første Figur 4.4.18 undersøkelse ble gjennomført over to på- Antall lakselus på all følgende uker i juli (uke 28 og 29). Andre rusefanget fisk i ukene undersøkelse ble gjennomført i ukene 33 27–28 (juli) og ukene og 34 i midten av august. I tillegg har det 32–33 (midten av august) blitt satt ut et betydelig antall smoltbur i Altafjordfjordsystemet i 2015. Skillefjord er oppover hele Altafjordsystemet og samlet drettseksponert område, inn data over saltholdighet, temperatur mens Talvik er kontroll og oppdrettsaktivitet til bruk i utvikling område innenfor nasjonal av smittemodeller og bærekraftsmodeller laksefjord. (Taranger mfl. 2012, 2013).

I Altafjorden var 45 % av fisken innenfor den nasjonale laksefjorden (Talvik) infisert med lakselus i midten av juli (uke relativ lav med 3 og 8 lus/fisk (figur 4.5.18). Burundersøkelsen i Altafjorden var mislyk- 28–29), mens 74 % av fisken i ytre del av Nær all fisken på begge lokalitetene var in- ket med stor dødelighet, og er derfor ikke Altafjordsystemet ut (Skillefjord) var infi- fisert i august, og intensiteten var økt til 15 tatt med. sert. På begge lokalitetene var intensiteten og 28 lus/fisk i Talvik og Skillefjord. 48 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 4.4.5 Lakselusinfestasjon i Altafjordsystemet for årene 2010 til 2014 på sjøørret. N = antall undersøkte fisk. Vekt = kroppsvekt på fisken. Prevalens (%) = andel av de undersøkte fiskene som var infisert med lakselus. Gjennomsnittlig intensitet = antall lus/infiserte individer. % > 0,1 = andel fisk som har en relativ intensitet (antall lus/vekt) på mer enn 0,1. Dødelighet (%) = estimert dødelighet beregnet fra lakselusindeks og relatert til foreslåtte grenseverdier for sannsynlig effekt på bestand skilt på liten (< 150 g) eller stor fisk (Taranger mfl. 2012).

Vekt (g) Prevalens Intensitet % > Dødelighet År Uke N Max Snitt ± SD % Snitt ± SD 0,1 (%) 27 20 232 ± 244 70 4 ± 4 13 0 1 2010 31 22 421 ± 512 68 6 ± 13 52 0 3 27 40 386 ± 385 0 0 0 0 2011 31 23 170 ± 412 83 30 ± 18 73 43 49 27 20 618 ± 488 20 3 ± 2 6 0 1 2012 30 19 823 ± 553 74 12 ± 8 27 0 5 Talvik 28-29 80 452 ± 480 76 16 ± 13 59 11 13 2013 32-33 40 246 ± 377 78 9 ± 7 24 13 18 28-29 119 140 ± 283 45 3 ± 3 14 3 1 2014 33-34 51 219 ± 273 88 15 ± 11 45 33 30 27-28 104 182 ± 163 53 4 ± 4 22 8 2 2015 33-34 54 98 ± 237 85 25 ± 19 74 43 44 27 19 355 ± 352 84 8 ± 4 15 11 2 2010 31 15 403 ± 378 60 5 ± 2 8 0 4 27 42 189 ± 108 14 2 ± 1 3 0 0 2011 31 19 370 ± 450 95 30 ± 24 89 74 59 27 20 464 ± 338 40 5 ± 4 12 5 2 2012 30 16 508 ± 309 81 21 ± 18 62 13 28 Skillefjord 28-29 43 340 ± 341 74 22 ± 21 89 26 24 2013 32-33 41 254 ± 224 88 28 ± 15 58 54 51 28-29 140 378 ± 410 74 9 ± 27 269 4 4 2014 33-34 50 169 ± 92 94 28 ± 15 63 70 59 27-28 108 283 ± 272 43 6 ± 5 19 4 2 2015 32-33 101 205 ± 287 89 20 ± 17 76 47 34

Risikovurdering av smittepress basert på bærekraftsindikatorer og tilhørende grenseverdier En konkret vurdering av Altafjordsystemet i 2015 viser lav (2 %) risiko for økt døde- lighet hos små sjøørret- og sjørøyesmolt på begge de to lokalitetene i dette systemet under smoltutvandringen i begynnelsen av juli (tabell 4.4.5). Dette er omtrent som i årene 2010–2014 med unntak av 2013 hvor det estimeres høyere effekt av lus.

Risiko for økt dødelighet er høy på begge lokalitetene utover august (tabell 4.4.5). I Talvik er observasjonene omtrent som i 2011 og 2014, men høyere enn i 2010 og 2012. I Skillefjord ses tilsvarende moderat eller høy risiko for økt dødelighet også i tidsrommet 2011–2014.

Validering av smittepress i tid og rom basert på smittemodell Figur 4.4.19. Klekking av lakselusegg for enkeltanlegg (blå streker) og Det var 35 oppdrettsanlegg i drift innenfor totalt (rød strek) beregnet på bakgrunn av rapporterte infestasjoner med voksne hunnlus og antall fisk i oppdrettsanlegg i drift. modellområdet ”Alta” i 2015. Beregninger av daglige klekte luseegg fra disse oppdrettsanleggene viser at utslippene av pela- RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 49

giske luselarver er på det laveste april–juni (dag 1–90), men fra juli og utover ses en betydelig økning i utslippene (figur 4.4.19). En ser av figuren at enkeltanlegg har ufor- holdsmessig høye utslipp.

Den modellerte spredningen av infeksiøse stadier lus i Altafjordsystemet i juli 2015 viser relativt lave verdier i store deler av systemet, men med enkelte områder som skiller seg ut, spesielt Øksfjorden (figur 4.5.21). Generelt indikerer modellen relativt lave verdier i Altafjorden, men med en økning fra juli til august. Områder med forhøyete verdier er svært flekkvis fordelt. Modellen stemmer delvis overens med observerte data fra sjøørret med rimelig lik fordeling av lus på lokalitetene, og med en økning mellom periodene.

Oppsummering Modellen predikerer relativt lave konsentrasjoner av infestasjonsstadier i Alta fjordsystemet sammenlignet med de andre fjordene. Likevel finner vi utover august betydelige mengder lus på sjøørret. Vi arbeider med å forstå årsaken til dette, og det gjenstår en betydelig jobb med å kalibrere og validere våre smittemodeller langs hele norskekysten.

Oppsummert indikerer resultater fra både vill sjøørret og modeller, liten økt risiko før dødelighet grunnet lakselus på sjøørreten i første halvdel av juli i Altafjordsystemet. Både modellerte utslipp av klekte egg og Figur 4.4.20. Utviklingen av kopepodittetthet (relative verdier) i Altafjord data fra rusefanget ørret viser relativt høye systemet og områdene rundt beregnet med den hydrodynamiske sprednings- infestasjoner utover sommeren. Estimert modellen for lakselus sommeren 2015. sannsynlighet for økt risiko vurderes derfor til å være liten under smoltutvandringen, og høy utover sommeren. 50 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

4.5 KUNNSKAPSHULL OG BEHOV FOR ØKT OVERVÅKING OG FOU Foto: Hege Iren Svensen Iren Hege Foto:

En indikator bør gi utslag før det skjer har i større grad blitt innrettet mot å kunne først ut i Mattilsynets soneforskriftsområder skade slik at tiltak kan utløses. Et indikator- gjøre en risikovurdering av lakselus på i 2012–2014, for deretter å videreutvikle system bør derfor bygges opp på varsling vill laksefisk, inkludert utvikling av en ny systemet for større deler av norskekysten og verifisering av mulige brudd på konkrete effektindikator (luseindeks) med tilhørende i 2014–2017. Forskningsmessige gjen- målsettinger. Lakselusinfestasjonen på vill grenseverdier for vill laksefisk (Taranger nombrudd, hovedsakelig nye metoder for laksefisk er derfor en viktig verifisering mfl. 2012). modellering av smittepress av lus langs for om målet er oppnådd og om iverksatte norskekysten og sammenhengen mellom tiltak er riktige og tilstrekkelige (Taranger Et gjennomgående problem er at risikovur- intensiv oppdrettsaktivitet og smittepress, mfl. 2012). Se ellers Anon. (2012) der be- deringen i mange tilfeller gjøres på for og bedre og lettere tilgjengelige oppdretts- grepet «bestandsregulerende» blir utredet få individer, ikke minst siden materialet data og miljødata, gjør nå en slik omlegging – for effekter av lus på laksefisk er begrepet blir splittet på både smolt og større fisk. mulig. Med kjernetetthetsmodellen er det «bestandsreduserende» mer dekkende. Overgangen til bruk av ruse har klart økt vist at infestasjonsnivå av lakselus hos antallet undersøkt de senere årene. Da det oppdrettslaks avhenger av tettheten av I Havforskningsinstituttets risikovurderinger feilkilder knyttet til bl.a. atferd til den oppdrettslaks i omgivelsene (Jansen mfl. er (bl.a. Taranger mfl. 2014) har en tatt undersøkte fisken, anser vi likevel over- 2012; Aldrin mfl. 2013; Kristoffersen mfl. utgangspunkt i datamaterialet fra det nasjo- våkning og risikovurdering basert bare på 2014). Med den hydrodynamiske spred- nale overvåkningsprogrammet på lakselus undersøkelser av vill laksefisk for ikke å ningsmodellen er det for første gang vist (Bjørn mfl. 2011b, 2012, 2013a; Nilsen være en god nok forvaltningsløsning for at dersom både utslippskildene for lakselus mfl. 2014). Overvåkningsprogrammet norskekysten. Til det er kysten for lang, og miljøforhold som strøm, temperatur og var i utgangspunktet innrettet mot andre oppdrettsnæringen for omfattende, varias- saltholdighet er realistiske, kan modellert hovedoppgaver, først og fremst nasjonale jonen i tid og rom for stor og metodikken smittepress samsvare godt med observerte laksefjorder, og har vært koordinert av for arbeidskrevende. infestasjoner på vill laksefisk (Asplin mfl. Havforskningsinstituttet fra 2010. En ana 2011, 2014; Johnsen mfl. 2014). lyse av det historiske datamaterialet i denne I forslag til ”førstegenerasjons måle- overvåkningsserien (2004 til 2010) viser at metode for miljøeffekt (effektindikator) Dette betyr at vi nå har metoder til å po- datamaterialet har hatt svakheter som be med hensyn til genetisk påvirkning fra sisjonere lakseluskopepoditter geografisk grenser muligheten for å analysere og forstå oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av og i forskjellige konsentrasjoner som en den observerte variasjonen i påslag av lak- lakselus fra oppdrett på viltlevende bes- funksjon av tid for et gitt område. Etter selus på villfisk (Helland mfl. 2012; Serra tander” (Taranger mfl. 2012), ble det derfor hvert kan vi sannsynligvis beregne over- Llinares mfl. 2014). Datainnsamlingen har foreslått et radikalt endret overvåknings-, lapp i tid og rom mellom vill laksefisk og blitt endret til å fokusere på færre områder rådgivnings- og forvaltningssystem for konsentrasjoner av lakseluskopepoditter, men med større tyngde, og programmet lakselus. Det ble også foreslått å teste dette estimere et antatt påslag av lakselus på RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 51

villfisk og muligens også relatere dette modellfjorder slik at vi skaffer robuste Case-studiene i Hardangerfjord-, Roms til smittekilder. Med ytterligere valider- overvåkningsdata og god nok systemforstå- dalsfjord-, Namsenfjord- og Altafjord ing, slik at vi er sikre på at vi beskriver else (Lindenmayer & Likens 2009) slik at systemene i 2013–2014 viser at et slikt virkeligheten korrekt, samt ytterligere vi kan bruke dette i utvikling og validering system kan utvikles, men det gjenstår kalibrering mot vill laksefisk, kan dette av en ny rådgivningsmodell (Taranger mfl. betydelig forskning og utviklingsarbeid videreutvikles for angitte produksjons 2012). der hovedutfordringene er: områder langs hele norskekysten. De foreløpige modellresultatene er opp • Systemet med bruk av oppdrettsdata I 2012 testet vi forslaget til nytt over- løftende i forhold til å kunne validere og og smittepress av lakselus til varsling våknings- og rådgivningssystem for lakse- kalibrere modellprediksjoner mot observert av problemområder må utvikles videre lus som et ”case-studie” i Hardangerfjord infestasjon på vill laksefisk og på smolt i og operasjonaliseres, og systemer for systemet. Systemet er basert på varsling av vaktbur. Etter hvert som valideringen, kali- risikobasert og tilpasset overvåkning høyt smittepress gjennom oppdrettsdata og/ breringen og implementeringen av en slik på vill laksefisk må videreutvikles. eller modellering – verifisering av smitte risikobasert overvåkning gjennomføres, • Smittemodellene må valideres og kali- press gjennom risikobasert og tilpasset vil mer av overvåkningen kunne legges breres mot observert infestasjonsnivå overvåkning på vill laksefisk – utvidet over på modell og mindre på fangst av på vill laksefisk. risikovurdering basert på et betydelig vill laksefisk. Til sist vil vi kunne ha et • Kunnskapen om økologiske effekter større datamateriale, effektindikator og system som er i stand til å simulere og av et gitt smittepress på bestander grenseverdier – samt ev. anbefalinger til kvantifisere hovedtyngden av infestasjons av vill laksefisk må økes slik at mer tiltak ved overskridelse av grenseverdi. presset innenfor et område i tid og rom, presise grenseverdier kan utvikles. i hvert fall i områdene med størst utfor- Erfaringene fra 2012 viste at systemet ser dringer. Slike data og modeller kan være I 2014 testet vi ut dette systemet opera ut til å fungere som forutsatt. I 2013–2014 et grunnlag for nye forvaltningsregimer sjonelt i utvalgte områder langs norske har vi derfor valgt, i overensstemmelse av lus i oppdrettsanlegg. Dersom en kan kysten i samarbeid med Mattilsynet, mens med Mattilsynet, å prioritere utviklingen bestemme tålegrensen for påvirkning av i 2015 ble systemet stort sett gjennomført av ny modell for overvåkning og rådgiv- ville bestander i henhold til smittetrykk på alle stasjonene. ning av lakselus på bekostning av flere og politisk bestemte bærekraftsmål, så kan etablerte overvåkningslokaliteter for vill dette være grunnlag for et system der en laksefisk langs norskekysten. Vi har valgt fastsetter ”bæreevnen” for utslipp av lus å gå intensivt inn i et fåtall risikoutsatte fra oppdrett i området. Foto: Hege Iren Svensen Iren Hege Foto:

Referanser Modeling the distribution and abundance of sal agent of premature return to rivers and Adams, T., Black, K., MacIntyre, C., MacIntyre, I. & planktonic larval stages of Lepeophtheirus sal- estuaries by sea trout, Salmo trutta, juveniles. Dean, R. (2012). Connectivity modelling and monis in Norway. Oxford, UK.: Wiley-Blackwell. Env. Biol. Fish. 49, 129-137. network analysis of sea lice infection in Loch Asplin, L., Johnsen, I. A., Sandvik, A. D., Albretsen, J., Bjørn, P. A. & Finstad, B. (1997). The physiological Fyne, west coast of Scotland. Aqua. Env. Inter. Sundfjord, V., Aure, J. & Boxaspen, K. K. (2014). effects of salmon lice infection on sea trout 3, 51-63. Dispersion of salmon lice in the Hardanger- postsmolts. Nordic Journal of Freshw. Res. 73, Albretsen, J., Sperrevik, A. K., Staalstrøm, A., fjord. Marine Biology Research 10, 216-225. 60-72. Sandvik, A. D., Vikebø, F. & Asplin, L. (2011). Asplin, L., Johnsen, I. A., Sandvik, A. D., Albretsen, J., Bjørn, P. A. & Finstad, B. (1998). The development NorKyst-800 report no. 1: User manual and Sundjord, V., Aure, J. & Boxaspen, K. K. (2004). of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) on technical descriptions. Fisken og havet, p. 51. Modelled distribution of sea lice in a Norwe- artificially infected post smolts of sea trout Aldrin, M., Storvik, B., Kristoffersen, A. B. & Jansen, gian fjord. ICES C.M. P:11, 12. (Salmo trutta). Can. J. Zool., 970-977. P. A. (2013). Space-time modelling of the spread Besnier, F., Kent, M., Skern-Mauritzen, R., Lien, S., Bjørn, P. A. & Finstad, B. (2002). Salmon lice, Lepe- of salmon lice between and within Norwegian Malde, K., Edvardsen, R. B., Taylor, S., Ljungfeldt, ophtheirus salmonis (Krøyer), infestation in marine salmon farms. PLOS ONE 8, e64039. L. E., Nilsen, F. & Glover, K. A. (2014). Human- sympatric populations of Arctic char, Salvelinus Andreassen, K. B. (2013). Effekter av infeksjon induced evolution caught in action: SNP-array alpinus (L.), and sea trout, Salmo trutta (L.), in med lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på vill reveals rapid amphi-atlantic spread of pesticide areas near and distant from salmon farms. ICES smolt av laks (Salmo salar L.) og ørret (Salmo resistance in the salmon ecotoparasite Lepe- J. Mar. Sci. 59, 131-139. trutta L.). Master thesis, Universitetet i Tromsø, ophtheirus salmonis. BMC Genomics 15, 1-18. Bjørn, P. A., Finstad, B., Asplin, L., Askeland Johnsen, Norway. 61 s. Birkeland, K. (1996). Consequences of premature I., Nilsen, R., Serra Llinares, R. M., Lindstrøm, Anon. (2011). Status for norske laksebestander i return by sea trout (Salmo trutta) infested with U., Helland, I. P., Berg, M. & Harbitz, A. (2013a). 2011. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakse- the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis): Effekten av nasjonale laksefjorder på risikoen forvaltning nr. 3, 285 s. Migration, growth, and mortality. Can. J. Fish. for lakselusinfeksjon hos vill laksefisk langs nor- Anon. (2012). Lakselus og effekter på vill lakse- Aquat. Sci.53, 2808-2813. skekysten. Midtevaluering av ordningen med fisk-fra individuell respons til bestandseffekter. Birkeland, K. & Jakobsen, P. J. (1994). Omfanget nasjonale laksefjorder. Rapport fra Havfors- Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakse- av lakselus på vill laksefisk i fylkene Nordland, kningen 19-2013. forvaltning, 56 s. Nord- og Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Bjørn, P. A., Finstad, B., Asplin, L., Skilbrei, O., Nil- Anon. (2015). Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsig- Sogn & Fjordane og Hordaland i 1993. Rap- sen, R., Serra-Llinares, R. M. & Boxaspen, K. K. bar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk port, Zologisk institutt, Økologisk avdeling, (2011a). Metodeutvikling for overvåkning og lakse- og ørretoppdrett. Nærings og fiskeri- Universitetet i Bergen. telling av lakselus på viltlevende laksefisk. Rap- departementet. Birkeland, K. & Jakobsen, P. J. (1997). Salmon lice, port fra Havforskningen 8-2011, 58 s. Asplin, L., Boxaspen, K. K. & Sandvik, A. D. (2011). Lepeophtheirus salmonis, infestation as a cau- Bjørn, P. A., Finstad, B. & Kristoffersen, R. (2001). 52 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Salmon lice infection of wild sea trout and Arc- Finstad, B., Hvidsten, N. A. & Johnsen, B. O. (1992). ing salmon production and public management tic charr in marine and freshwater: the effects Registreringer av lakselus på laksesmolt fanget measures. Dis. Aquat. Org. 45, 145-152. of salmon farms. Aqua. Res. 32, 947-962. i Trondheimsfjorden. NINA Oppdragsmelding Heuch, P. A., Nordhagen, J. R. & Schram, T. A. (2000). Bjørn, P. A., Finstad, B., Kristoffersen, R., McKin- 171. Egg production in the salmon louse [Lepeopht- ley, R. S. & Rikardsen, A. H. (2007). Differences Finstad, B. & Jonsson, N. (2001). Factors influencing heirus salmonis (Krøyer)] in relation to origin in risks and consequences of salmon louse, the yield of smolt releases in Norway. Nordic and water temperature. Aquaculture Research Lepeophtheirus salmonis (Krøyer), infestation Journal of Freshwater Research 75, 37-55. 31, 805-814. on sympatric populations of Atlantic salmon, Gargan, P. G., Forde, G., Hazon, N., F., R. D. J. & Heuch, P. A., Parsons, A. & Boxaspen, K. (1995). brown trout, and Arctic charr within northern Todd, C. D. (2012). Evidence for sea lice- Diel vertical migration: A possible host-finding fjords. ICES J. Mar. Sci. 64, 386-393. induced marine mortality of Atlantic salmon mechanism in salmon louse (Lepeophtheirus Bjørn, P. A., Nilsen, R., Serra Llinares, R. M., Asplin, (Salmo salar) in western Ireland from expe- salmonis) copepodids? Can. J. Fish. Aquat. Sci.52, L., Askeland Johnsen, I., Karlsen, Ø., Finstad, rimental releases of ranched smolts treated 681-689. B., Berg, M., Uglem, I. & Barlaup, B. (2013b). with emamectin benzoate. Can. J. Fish. Aquat. Hevrøy, E. M., Boxaspen, K., Oppedal, F., Taranger, Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs nor- Sci.69, 343-353. G. L. & Holm, J. C. (2003). The effect of artificial skekysten i 2013. Sluttrapport til Mattilsynet. Gjelland, K. Ø., Serra-Llinares, R. M., Hedger, R. light treatment and depth on the infestation Rapport fra Havforskningsinstituttet. D., Arechavala-Lopez, P., Nilsen, R., Finstad, B., of the sea louse Lepeophtheirus salmonis on Bjørn, P. A., Nilsen, R., Serra Llinares, R. M., Asplin, Uglem, I., Skilbrei, O. T. & Bjørn, P. A. (2014). Atlantic salmon (Salmo salar L.) culture. Aqua- L., Boxaspen, K. K., Finstad, B., Uglem, I., Berg, M., Effects of salmon lice infection on the behavi- culture 220, 1-14. Kålsås, S., Barlaup, B. & Wiik Vollset, K. (2012). our of sea trout in the marine phase. Aqua. Env. Holm, M., Holst, J. C. & Hansen, L. P. (2000). Spatial Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs nor- Inter. 5, 221-233. and temporal distribution of post-smolts of skekysten i 2012. Sluttrapport til Mattilsynet. Glover, K. A. (2010). Forensic identification of fish Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the Nor- Rapport fra Havforskningen. farm escapees: the Norwegian experience. wegian Sea and adjacent areas. ICES J. Mar. Sci. Bjørn, P. A., Nilsen, R., Serra Llinares, R. M., Asplin, Aqua. Env. Inter. 1, 1-10. 57, 955-964. L., Boxaspen, K. K., finstad, B., Uglem, I., Kålsås, Glover, K. A., Skilbrei, O. & Skaala, Ø. (2008). Holst, J. C., Jakobsen, P. J., Nilsen, F., Holm, M., S., Barlaup, B. & Wiik Vollset, K. (2011b). Slutt- Genetic assignment identifies farm of origin Asplin, L. & Aure, J. (2003). Mortality of sea- rapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen for Atlantic salmon Salmo salar escapees in a ward-migrating post-smolts of Atlantic salmon på vill laksefisk langs norskekysten i 2011. Rap- Norwegian fjord. ICES J. Mar. Sci.65, 912-920. due to Salmon lice infection in Norwegian sal- port fra Havforskningen 19-2011, 34. Grimnes, A. & Jakobsen, P. J. (1996). The physiolo- mon stocks. In Salmon at the Edge, pp. 136-137: Bjørn, P. A., Sivertsgård, R., Finstad, B., Nilsen, R., gical effects of salmon lice infection on post- Blackwell Science Ltd. Serra-Llinares, R. M. & Kristoffersen, R. (2011c). smolt of Atlantic salmon (Salmo salar). J. Fish Hvidsten, N. A., Finstad, B., Kroglund, F., Johnsen, B. Area protection may reduce salmon louse Biol. 48, 1179-1194. O., Strand, R., Arnekleiv, J. V. & Bjørn, P. A. (2007). infection risk to wild salmonids. Aqua. Env. Hamre, L. A., Eichner, C., Caipang, C. M. A., Dalvin, Does increased abundance of sea lice influence Inter. 1, 233-244. S. T., Bron, J. E., Nilsen, F., Boxshall, G. & Skern- survival of wild Atlantic salmon post-smolt? J. Boxaspen, K. (2006). A review of the biology and Mauritzen, R. (2013). The salmon louse Lepe- Fish Biol. 71, 1639-1648. genetics of sea lice. ICES J. Mar. Sci.63, 1304- ophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae) life Jackson, D., Cotter, D., Newell, J., McEvoy, S., 1316. cycle has only two chalimus stages. PLOS ONE O’Donohoe, P., Kane, F., McDermott, T., Kelly, S. Bricknell, I. R., Dalesman, S. J., O’Shea, B., Pert, C. 8 (9), e73539. & Drumm, A. (2013). Impact of Lepeophtheirus C. & Mordue Luntz, A. J. (2006). Effect of envi- Hazon, N., Todd, C. D., Whelan, B., Gargan, P. G., salmonis infestations on migrating Atlantic sal- ronmental salinity on sea lice Lepeophtheirus Finstad, B., Bjørn, P. A., Wendelar Bonga, S. E. & mon, Salmo salar L., smolts at eight locations in salmonis settlement success. Dis. Aquat. Org. Kristoffersen, R. (2006). Sustainable manage- Ireland with an analysis of lice-induced marine 71, 201-212. ment of interactions between aquaculture and mortality. J. Fish. Dis. 36, 273-281. Finstad, B. (1993). Økologiske og fysiologiske kon- wild salmonid fish. Final report for the SUM- Jackson, D., Cotter, D., ÓMaoiléidigh, N., sekvenser av lus på laksefisk i fjordsystem. . BAWS EU project. pp. 1-293. University of St. O’Donohoe, P., White, J., Kane, F., Kelly, S., NINA Oppdragsmelding. Andrews, St. Andrews, Canada. McDermott, T., McEvoy, S., Drumm, A., Cullen, Finstad, B. & Bjørn, P. A. (2011). Present status and Helland, I. P., Finstad, B., Uglem, I., Diserud, O. H., A. & Rogan, G. (2011). An evaluation of the implications of salmon lice on wild salmonids Foldvik, A., Hanssen, F., Bjørn, P. A., Nilsen, R. & impact of early infestation with the salmon in Norwegian coastal zones. In Salmon Lice: Jansen, P. A. (2012). Hva avgjør lakselusinfeksjon louse Lepeophtheirus salmonis on the subse- An Integrated Approach to Understanding hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data quent survival of outwardly migrating Atlantic Parasite Abundance and Distribution (Jones, S. fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010. In salmon, Salmo salar L., smolts. Aquaculture 320, & Beamish, R., eds.), pp. 281-305. Oxford, UK: NINA Rapport, p. 51 s. 159-163. Wiley-Blackwell. Helland, I. P., Uglem, I., Jansen, P. A., Diserud, O. H., Jakobsen, P. J., Birkeland, K., Grimnes, A., Nylund, A. Finstad, B., Bjørn, P. A., Grimnes, A. & Hvidsten, Bjørn, P. A. & Finstad, B. (2015). Statistical and & Urdal, K. (1992). Undersøkelser av lakselusin- N. A. (2000). Laboratory and field investiga- ecological challenges of monitoring parasitic feksjoner på sjøaure og laksesmolt i 1992. Rap- tions of salmon lice [Lepeophtheirus salmonis salmon lice infestations in wild salmonid fish port fra Zoologisk museum, Sept. Økologisk (Krøyer)] infestation on Atlantic salmon (Sal- stocks. Aqua. Env. Inter. 7, 267-280. avd., University of Bergen. mo salar L.) postsmolts. Aquaculture Research Heuch, P. A. (1995). Experimental evidence for Jansen, P. A., Kristoffersen, A. B., Viljugrein, H., Jime- 31, 795-803. aggregation of salmon Llouse copepodids nez, D., Aldrin, M. & Stien, A. (2012). Sea lice as Finstad, B., Bjørn, P. A., Nilsen, S. T. & Hvidsten, N. A. (Lepeophtheirus salmonis) in step salinity gra- a density-dependent constraint to salmonid (1994). Registreringer av lakselus på laks, sjøør- dients. Journal of the Marine Biological Asso- farming. Proceedings of the Royal Society B: ret og sjørøye. NINA Oppdragsmelding 287. ciation of the United Kingdom 75, 927-939. Biological Sciences 279, 2330-2338. Finstad, B., Bjørn, P. A., Todd, C. D., Whoriskey, F., Heuch, P. A., Bjørn, P. A., Finstad, B., Holst, J. C., Johnsen, I. A., Asplin, L. C., Sandvik, A. D. & Serra- Gargan, P. G., Forde, G. & Revie, C. (2011). The Asplin, L. & Nilsen, F. (2005). A review of the Llinares, R. M. (2016). Salmon lice dispersion in effect of sea lice on Atlantic salmon and other Norwegian ‘National Action Plan Against Sal- a northern Norwegian fjord system and the salmonid species (Chapter 10). In Atlantic Sal- mon Lice on Salmonids’: The effect on wild impact of vertical movements. Aqua. Env. Inter. mon Ecology (Aas, Ø., Einum, S., Klemetsen, salmonids. Aquaculture 246, 79-92. 8, 99-116. A. & Skurdal, J., eds.), pp. 253-276. Oxford, UK: Heuch, P. A. & Mo, T. A. (2001). A model of salmon Johnsen, I. A., Fiksen, Ø., Sandvik, A. D. & Asplin, Wiley-Blackwell. louse production in Norway: Effects of increas- L. (2014). Vertical salmon lice behaviour as a RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 53

response to environmental conditions and its Taylor, B. H., Taberner, M., Dillane, M., Arnason, influence on regional dispersion in a fjord sys- F., Horton, G., Hvidsten, N. A., Jonsson, I. R., tem. Aqua. Env. Inter. 5, 127-141. Jonsson, N., McKelvey, S., Næsje, T. F., Skaala, Ø., Jones, S. & Beamish, R. e. (2011). Salmon Lice: An Smith, G. W., Sægrov, H., Stenseth, N. C. & Vøl- Integrated Approach to Understanding Para- lestad, L. A. (2014). Basin-scale phenology and site Abundance and Distribution. Oxford, UK: effects of climate variability on global timing Wiley-Blackwell. of initial seaward migration of Atlantic salmon Kristoffersen, A. B., Jimenez, D., Viljugrein, H., (Salmo salar). Global Change Biology 20, 61-75. Grøntvedt, R., Stien, A. & Jansen, P. A. (2014). Petterson, L. E. (2008). Beregning av totalavløp til Large scale modelling of salmon lice (Lepe- Hardangerfjorden. Norges vassdrags- og ener- ophtheirus salmonis) infection pressure based gidirektorat, oppdragsrapport A:27. on lice monitoring data from Norwegian sal- Salama, N. K. G., Collins, C. M., Fraser, J. G., Dunn, monid farms. Epidemics 9, 31-39. J., Pert, C. C., Murray, A. G. & Rabe, B. (2013). Krkošek, M., Revie, C., Gargan, P. G., Finstad, B. & Development and assessment of a biophysi- Todd, C. D. (2013a). Comment on Jackson et cal dispersal model for sea lice. J. Fish. Dis. 36, al. “Impact of Lepeophtheirus salmonis infesta- 323-337. tions on migrating Atlantic salmon, Salmo salar Serra-Llinares, R. M., Bjørn, P. A., Finstad, B., Nil- L., smolts at eight locations in Ireland with an sen, R., Harbitz, A., Berg, M. & Asplin, L. (2014). analysis of lice-induced marine mortality”. J. Salmon lice infection on wild salmonids in Fish. Dis. marine protected areas: an evaluation of the Krkošek, M., Revie, C. W., Gargan, P. G., Skilbrei, Norwegian “National Salmon Fjords”. Aqua. O. T., Finstad, B. & Todd, C. D. (2013b). Impact Env. Inter. 5, 1-16. of parasites on salmon recruitment in the Sivertsen, A., Walsø, Ø. & Venås, W. (1993). Fags- Northeast Atlantic Ocean. Proceedings of the eminar om lakselus og tiltaksstrategier. DN- Royal Society B: Biological Sciences 280. notat 1993-3, Trondheim. Lindenmayer, D. B. & Likens, G. E. (2009). Adap- Skaala, Ø., Kålås, S. & Borgstrøm, R. (2013). Evi- tive monitoring: a new paradigm for long-term dence of salmon lice-induced mortality of research and monitoring. Trends in Ecology & anadromous brown trout (Salmo trutta) in Evolution 24, 482-486. the Hardangerfjord, Norway. Marine Biology Middlemas, S. J., Fryer, R. J., Tulett, D. & Armstrong, Research 10, 279-288. J. D. (2013). Relationship between sea lice levels Skilbrei, O. T., Finstad, B., Urdal, K., Bakke, G., on sea trout and fish farm activity in western Kroglund, F. & Strand, R. (2013). Impact of Scotland. Fisheries Management and Ecology early salmon louse, Lepeophtheirus salmo- 20, 68-74. nis, infestation and differences in survival and Murray, A. G. & Hall, M. (2014). Treatment rates marine growth of sea-ranched Atlantic salmon, for sea lice of Scottish inshore marine salmon Salmo salar L., smolts 1997–2009. J. Fish. Dis. farms depend on local (sea loch) farmed sal- 36, 249-260. mon biomass and oceanography. Aqua. Env. Skilbrei, O. T., Glover, K. A., Samuelsen, O. B. & Inter. 5, 117-125. Lunestad, B. T. (2008). A laboratory study to Nilsen, R., Bjørn, P. A., Serra-Llinares, R. M., Asplin, evaluate the use of emamectin benzoate in L., Johnsen, I. A., Skulstad, O. F., Karlsen, Ø., Fin- the control of sea lice in sea-ranched Atlantic stad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B. T. & Vollset, salmon (Salmo salar L.). Aquaculture 285, 2-7. K. W. (2014). Sluttrapport til Mattilsynet - Lak- Skilbrei, O. T. & Wennevik, V. (2006). Survival and selusinfeksjonen på vill laksefisk langs norske- growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo kysten i 2014. Rapport fra Havforskningen, 42 s. salar L., treated against sea lice before release. Nilsen, R., Bjørn, P. A., Serra-Llinares, R. M., Asplin, ICES Journal of Marine Science: Journal du L., Sandvik, A. D., Johnsen, I. A., Karlsen, Ø., Fin- Conseil 63, 1317-1325. stad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B., Vollset, K. Stien, A., Bjørn, P. A., Heuch, P. A. & Elston, D. A. W. & Lehmann, G. B. (2016). Lakselusinfeksjo- (2005). Population dynamics of salmon lice nen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015. Lepeophtheirus salmonis on Atlantic salmon En fullskala test av modellbasert varsling og and sea trout. Mar. Ecol. Prog. Ser. 290, 263-275. tilstandsbekreftelse. Rapport fra Havforsknin- Stone, J., Sutherland, I. H., Sommerville, C., Ric- gen, 55 s. hards, R. H. & Endris, R. G. (2000). The dura- Nolan, D. T., Reilly, P. & Wendelar Bonga, S. E. tion of efficacy following oral treatment with (1999). Infection with low numbers of the sea emamectin benzoate against infestations of louse Lepeophtheirus salmonis induces stress- sea lice, Lepeophtheirus salmonis (Krøyer), in related effects in postsmolt Atlantic salmon Atlantic salmon Salmo salar L. J. Fish. Dis. 23, (Salmo salar). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 56, 947-959. 185-192. Otero, J., L’Abée-Lund, J. H., Castro-Santos, T., Leo- Svåsand, T., Boxaspen, K. K., Karlsen, Ø., Kvamme, nardsson, K., Storvik, G. O., Jonsson, B., Demp- B. O. & Stien, L. H. (2015). Risikovurdering norsk son, B., Russell, I. C., Jensen, A. J., Baglinière, J.-L., fiskeoppdrett 2014. Fisken og havet, p. 171 s. Dionne, M., Armstrong, J. D., Romakkaniemi, A., Taranger, G. L., Karlsen, Ø., Bannister, R. J., Glo- Foto: Ole Foledal. Letcher, B. H., Kocik, J. F., Erkinaro, J., Poole, R., ver, K. A., Husa, V., Karlsbakk, E., Kvamme, B. O., Rogan, G., Lundqvist, H., MacLean, J. C., Joki- Boxaspen, K. K., Bjørn, P. A., Finstad, B., Mad- kokko, E., Arnekleiv, J. V., Kennedy, R. J., Niemelä, hun, A. S., Morton, H. C. & Svåsand, T. (2015). E., Caballero, P., Music, P. A., Antonsson, T., Gud- Risk assessment of the environmental impact jonsson, S., Veselov, A. E., Lamberg, A., Groom, S., of Norwegian Atlantic salmon farming. ICES J. 54 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Mar. Sci. 72, 997-1021. are necessary for a “representative” spreading. Physiology and immunology of Lepeophthei- Taranger, G. L., Svåsand, T., Bjørn, P. A., Jansen, P. A., Rapport fra Havforskningen 31-2013, 18 s. rus salmonis infections of salmonids. Trends in Heuch, P. A., Grøntvedt, R. N., Asplin, L., Skilbrei, Thorstad, E. B., Todd, C. D., Bjørn, P. A., Gargan, P. Parasitology 24, 176-183. O. T., Glover, K. A., Skaala, Ø., Wennevik, V. & G., Vollset, K. W., Halttunen, E., Kålås, S., Uglem, Wagner, G. N., McKinley, R. S., Bjørn, P. A. & Finstad, Boxaspen, K. K. (2012a). Forslag til førstegangs I., Berg, M. & Finstad, B. (2014). Effekter av lak- B. (2003). Physiological impact of sea lice on målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) selus på sjøørret - en litteraturoppsummering. swimming performance of Atlantic salmon. J. med hensyn til genetisk påvirkning fra opp- In NINA Rapport, pp. 1-144. Fish Biol.62, 1000-1009. drettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus Torrissen, O., Jones, S., Asche, F., Guttormsen, A., Wagner, G. N., McKinley, R. S., Bjørn, P. A. & Finstad, fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander Skilbrei, O. T., Nilsen, F., Horsberg, T. E. & Jack- B. (2004). Short-term freshwater exposure In Fisken og Havet 13-2012 Havforskningsin- son, D. (2013). Salmon lice – impact on wild benefits sea lice-infected Atlantic salmon. J. Fish stituttet, Veterinærinstituttets rapportserie Nr. salmonids and salmon aquaculture. J. Fish. Dis. Biol.64, 1593-1604. 7-2012. 36, 171-194. Wells, A., Grierson, C. E., MacKenzie, M., Russon, I., Taranger, G. L., Svåsand, T., Kvamme, B. O., Kristi- Tveiten, H., Bjørn, P. A., Johnsen, H. K., Finstad, Middlemiss, C., Bjørn, P. A., Finstad, B., Wendelar ansen, T. S. & Boxaspen, K. (2014). Risikovurde- B. & McKinley, R. S. (2010). Effects of the sea Bonga, S. E., Todd, C. D. & Hazon, N. (2006). ring norsk fiskeoppdrett 2013 Fisken og havet louse Lepeophtheirus salmonis on temporal Physiological effects of simultaneous, abrupt Særnummer 2-2014. changes in cortisol, sex steroids, growth and seawater entry and sea lice (Lepeophtheirus Taranger, G. L., Svåsand, T., Kvamme, B. O., Kristi- reproductive investment in Arctic charr Salve- salmonis) infestation of wild, sea-run brown ansen, T. S. & Boxaspen, K. K. (2012b). Risikovur- linus alpinus. J. Fish Biol. 76, 2318-2341. trout (Salmo trutta) smolts. Can. J. Fish. Aquat. dering norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet Venmathi Maran, B. A., Moon, S. Y., Ohtsuka, S., Oh, Sci.64, 1360-1369. Særnummer 2-2012, 131 s. S.-Y., Soh, H. Y., Myoung, J.-G., Iglikowska, A. & Wells, A., Grierson, C. E., Marshall, L., MacKen- Taranger, G. L., Svåsand, T., Kvamme, B. O., Kristian- Boxshall, G. A. (2013). The caligid life cycle: new zie, M., Russon, I. J., Reinardy, H., Sivertsgård, sen, T. S. & Boxaspen, K. K. (2013). Risikovurde- evidence from Lepeophtheirus elegans recon- R., Bjørn, P. A., Finstad, B., Wendelaar Bonga, ring norsk fiskeoppdrett 2012. Fisken og havet ciles the cycles of Caligus and Lepeophtheirus S. E., Todd, C. D. & Hazon, N. (2007). Physiolo- Særnummer 2-2013, 164 s. (Copepoda: Caligidae). Parasite 20, 15. gical consequences of premature freshwater Taranger, G. L., Svåsand, T., Madhun, A. S. & Boxas- Vollset, K. W., Barlaup, B. T., Skoglund, H., Nor- return; for wild sea-run brown trout (Salmo pen, K. K. (2011a). Oppdatering - Risikovur- mann, E. S. & Skilbrei, O. T. (2014). Salmon lice trutta) postsmolts infested with sea lice (Lepe- dering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett increase the age of returning Atlantic salmon. ophtheirus salmonis). Can. J. Fish. Aquat. Sci.64, 2011. Fisken og Havet, Særnummer 3-2011, Biol. Lett. 10. 1360-1369. 99 pp. Vollset, K. W., Krontveit, R. I., Jansen, P. A., Finstad, Øverli, Ø., Nordgreen, J., Mejdell, C. M., Janczak, A. Taranger, G. L., Svåsand, T., Madhun, A. S. & Boxas- B., Barlaup, B. T., Skilbrei, O. T., Krkošek, M., M., Kittilsen, S., Johansen, I. B. & Horsberg, T. E. pen, K. K. (2011b). Risikovurdering miljøvirk- Romunstad, P., Aunsmo, A., Jensen, A. J. & Dohoo, (2014). Ectoparasitic sea lice (Lepeophtheirus ninger av norsk fiskeoppdrett 2010. Fisken og I. (2015). Impacts of parasites on marine survi- salmonis) affect behavior and brain serotoner- havet Særnummer 3-2010, 93 s. val of Atlantic salmon: a meta-analysis. Fish and gic activity in Atlantic salmon (Salmo salar L.): Taskjelle, T. (2013). Simulating spreading of sal- Fisheries, n/a-n/a. Perspectives on animal welfare. Physiology & mon lice with Ladim - how long simulations Wagner, G. N., Fast, M. D. & Johnson, S. C. (2008). Behavior 132, 44-50. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 55 Kapittel 5

Andre patogener

Egil Karlsbakk, Abdullah Madhun, Sonal Patel, Nina Sandlund, Lars Asplin og Bjørn Olav Kvamme Foto: Gøril Sætre Gøril Foto: 56 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Fiskesykdommer forårsaker store proble- Altfor lite er kjent om naturlig forekomst blir bedre kjent, og at patogenrepertoaret i mer i oppdrett, og sykdomsutbrudd repre- av mange patogener i villfisk, hvilket betyr villfisk kartlegges. Kunnskap om patoge- senterer vanligvis smittefrigjøring, m.a.o. at både naturlig prevalens og reservoar er ners prevalens og rolle i ville bestander er utslipp av patogen til det omliggende ukjent og at det følgelig kan være vanskelig nødvendig for å kunne påvise endringer miljøet. Utbrudd representerer dermed et å påvise endret forekomst som følge av og vurdere påvirkninger. økt smittepress på fisk i områdene rundt smitte fra oppdrett. anleggene. Eksponeringen av mottakelige Det foreligger ikke påvisninger av syk verter er avhengig av tiden verten utset- Viktige risikofaktorer for smittespredning domsutbrudd eller økt forekomst av tes for smitte, og hvor høyt smittepresset fra oppdrett til ville bestander er transport smitte hos vill laksefisk som følge av (mengden agens) er. Ofte må en vert utset- av patogener med vannstrømmer og ved agens som i dag er alminnelige i oppdrett tes for en viss mengde av et agens for å flytting av vann, utstyr, egg og fisk. Smitte og er dokumentert sykdomsfremkallende. bli infisert (infektiv dose). Vi har begrenset kan også spres med rømt smittet fisk, fisk Derfor vurderer vi generelt risikoen for be- kunnskap om hvilke konsekvenser det har som oppsøker oppdrettsanlegg og smittes standsreduserende effekter på vill laksefisk for villfisken dersom disse blir infisert av der, og trolig også med lakselus. Indikatorer som følge av smittespredning fra oppdrett patogener fra oppdrett. som kan benyttes i risikobasert forvaltning av laksefisk, som lav. Kunnskapshull har av smittespredning til villfisk er vanskelig gjort at det for noen viktige patogener ikke Kunnskapen vi har om de enkelte virus, å konkretisere med dagens kunnskaps- er mulig å gi en vurdering. Blant disse bakterier og parasitter i oppdrett av lak- grunnlag. Et betydelig forskningsarbeid er agens der det foreligger en teoretisk sefisk sannsynliggjør ofte at smitte fra er nødvendig for å utvikle og operasjo- mulighet for smitte i ferskvannsfasen (rømt oppdrettsfisk til villfisk forekommer, nalisere slike indikatorer. Det er viktig at fisk til parr), uten at det i dag foreligger men omfang og konsekvenser er ukjent. sykdomsagensenes grunnleggende biologi konkrete data som tyder på en interaksjon.

5.1 INTRODUKSJON

Stortingsmeldingen om forutsigbar og mil- data fra oppdrett (f.eks. påvisningtidspunkt, være svært vanskelig. Syk fisk i naturen jømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og sykdomsforløp, prevalens og load) bli like forsvinner oftest raskt (blir spist) (Miller ørretoppdrett (Anon. 2015a, Anon. 2015b) sentrale i vurderingen av eksponering til mfl. 2014). Massedød av fisk i naturen er vektlegger at havbruksnæringen skal være sykdomsagens som det i dag er for lakselus. uvanlig, men har forekommet i Norge. Når miljømessig bærekraftig. Dette betyr at det Konsekvenser av eksponering av en vert slike episoder skyldes patogener, er de skal være effekten av oppdrettsnæringen på vil variere fra ingen infeksjon til utvikling vanligvis enten forårsaket av introduserte det omliggende miljøet som er førende for av sykdom og muligens død. Kunnskap agens til naive vertspopulasjoner (f.eks. forvaltningen av næringen. I første omgang om konsekvens av en infeksjon er i dag i Gyrodactylus salaris) eller eksepsjo- skal næringen styres etter påvirkning av all hovedsak basert på den kunnskapen en nelle miljøforhold (f.eks. høy temperatur; lakselus på villfisk, men indikatorer knyttet har fra oppdrett og sykdomsstudier gjort Tetracapsuloides bryosalmonae) (Johnsen til påvirkning av andre patogener skal utre- i relasjon til oppdrett. Dette utgjør den & Jensen 1991, Bakke & Harris 1998, des. Målet er at patogener i oppdrett ikke beste informasjonen vi har tilgjengelig, Sterud mfl. 2007). Smitte med hjemme- skal ha bestandsreduserende effekter på og selv om det kan være noen forskjeller i hørende (enzootiske) agens under normale villfisk. I forhold til en risikovurdering vil sykdomsutvikling mellom vill og oppdret- miljøforhold kan utvilsomt gi sykdom hos faren som er vurdert være tilstedeværelse tet fisk, er det sannsynlig at kunnskapen er enkeltindivider, og dermed ha effekt på av virulente agens i oppdrettsfisk. Det uøn- relevant og i noen grad overførbar. overlevelse (f.eks. sannsynligheten for å skede endepunktet som skal risikovurderes, bli spist) eller investering i reproduksjon. er om patogenet kan føre til signifikante I oppdrettsanlegg er biomassen og verts Ved høye vertstettheter (store populasjoner) populasjonsreduserende effekter på villfisk, tettheten stor sammenlignet med villpo- øker transmisjonseffektiviteten. Slik kan på nasjonalt og regionalt nivå, og i den grad pulasjonene, og utvikling av sykdom hos patogener bidra til å regulere populasjoner, det er/blir mulig også på mer lokalt nivå. enkeltindivider kan derfor medføre svært og det er ofte en kompleks interaksjon effektiv smittespredning, raskt økende mellom verter, patogener og predatorer Som beskrevet i kapittel 2 er risikovurde- smittepress og epizootier. Effektiv over- (Dobson & Hudson 1986, Combes 2001). ringen basert på informasjon om utslipp, føring og kontinuerlig tilgang på motta- Det kan følgelig finnes bakgrunnsnivåer eksponering og konsekvenser. Utslipp er gelige verter kan også føre til utvikling av patogener og en naturlig påvirkning av her vurdert på bakgrunn av tilgjengelig av mer skadelige (virulente) varianter av disse på villfisk, og dette må en ta hensyn informasjon om påvisninger eller sykdoms patogener. Sykdomsutbrudd på grunn av til når en prøver å estimere påvirkning fra utbrudd i oppdrettsnæringen, men også direkte overførbare agens representerer et akvakultur. rømt infisert fisk representerer et ”utslipp” sterkt økt smittepress på fisk i omgivelsene av agens fra oppdrett. Eksponering av (villfisk og annen oppdrettsfisk). I tillegg Det finnes ikke data om alle de sykdoms- potensielle verter vil kunne skje på ulike kan smittebærende frisk fisk (”bærere”) og fremkallende agens og genotyper som fin- måter, men de viktigste vurderingene er fisk med subkliniske infeksjoner bidra til nes i oppdrettsmiljøene. Fortsatt påvises om det er overlapp i tid og rom mellom spredning. Resultatet kan bli endret smitte ”nye” (dvs. tidligere ukjente) infeksiøse utslipp og tilstedeværelse av mottakelige status (prevalens) i villfiskpopulasjoner, og agens fra laksefisk i Norge. Eksempler verter. Overvåking av infeksjonsstatus i eventuelt sykdom og bestandsreduserende er PRV-2 (”virus-Y”) fra regnbueaure og villfisk vil være en hovedkilde for å vurdere effekter. Salovirus (ASCV) fra laks (Mikalsen mfl. denne eksponeringen. På sikt vil hydro- 2014, Olsen mfl. 2015). dynamiske spredningsmodeller basert på Påvisning av sykdom hos villfisk eller kjennskap til egenskapene til agens samt effekt av sykdom på ville populasjoner kan RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 57

Tabell 5.1.1 Antall tilfeller av de viktigste sykdommene i norsk oppdrett 2005–2015 (Hjeltnes mfl. 2016). Se kap. 5.3 for de enkelte sykdommene.

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 PD 45 58 98 108 75 88 89 137 99 142 137 HSMB 83 94 162 144 139 131 162 142 134 181 135(+) IPN 208 207 165 158 223 198 154 119 56 48 30(+) CMS 71 80 68 66 76 53 74 89 100 107 105(+) ILA 11 4 7 17 9 7 1 2 10 10 15

(+) I tillegg foreligger diagnoser fra andre enn VI, se Hjeltnes mfl. 2016

Det foreligger svært lite data på direkte Tabell 5.1.2 smittepress (f.eks. mengde agens i vann). Oversikt over tidsperioder hvor laks og sjøaure er i kystnære områder. Oversikten er Data fra sykdomsutbrudd i oppdrettsfisk omtrentlig; tidspunkter for utvandring og tilbakevandring vil være styrt av flere faktorer som er derfor viktig informasjon som må for eksempel vanntemperatur og vannføring. Inndelingen i regioner er også meget bred, og brukes i en vurdering av om utslipp av det vil være stor variasjon innen disse. Sør-Norge: til Sogn og Fjordane; Midt-Norge: Møre og Romsdal–Trøndelag; Nord-Norge: Nordland–Finnmark, X = Lite/mindre fisk i kystnære områ- agens. Derfor baserer vi oss hovedsakelig der, XX = mye/hovedtyngden av fisk i kystnære områder. på antall sykdomstilfeller (diagnoser) i oppdrett, som gir et bilde av utslipp og Smoltutvandring J F M A M J J A S O N D smittepress langs norskekysten. Dette er den beste informasjonen tilgjengelig, men Sør-Norge xx xx x den har svakheter. Ett av problemene er at Midt-Norge x xx x INTRODUKSJON ikke-listeførte agens blir underrapportert, Nord-Norge x xx et annet at det kan være store forskjeller i omfanget av det som klassifiseres som «tilfeller» eller «utbrudd». Som nevnt vil Tilbakevandring J F M A M J J A S O N D smitte fra subkliniske infeksjoner utgjøre Sør-Norge x xx xx x en risiko som ikke blir inkludert, og smit- testatusen til rømt fisk er ofte ukjent. I Midt-Norge x xx xx xx x tillegg er det sannsynlig at et større antall Nord-Norge x xx xx xx x mindre rømninger aldri påvises, særlig tidlig i produksjonen, og en kan ha en Sjøaure i sjø* J F M A M J J A S O N D gradvis rømming av enkeltfisk over lang tid som følge av smårifter i nota (“kronisk Sør-Norge x xx xx xx x x x rømming”). Midt-Norge x xx xx xx x x x Nord-Norge x x xx xx x x De respektive oppdrettsselskapenes oversikt over smittestatus inkluderer sannsyn- * Noe sjøaure står i sjøen (estuarier) hele året. ligvis også informasjon om påvisning av sykdomsagens i anlegg ut over det som til omliggende områder, sammenfaller med oppdrett er også påvist i villfisk. Noen av blir rapportert. Slik informasjon kan øke at mottakelige verter er til stede (f.eks. i de viktigste patogenene er omtalt under. kunnskapsnivået om forekomst av smitte, smoltutvandringen) (tabell 5.1.2). Forskjellige typer patogener kan ha svært og dermed kunne redusere usikkerheten i forskjellig evne til å overleve i miljøet, risikovurderingene hvis den var tilgjenge- Oppdrettsnæringen sliter med en rekke ha ulike vertsspekter, ulike smitteveier og lig. Det er også slik at mange typer sykdom sykdommer, og mange av patogenene i varierende virulens. Dagens kunnskap om kan være multifaktorielle, og der kan være økte mengder og økt frigjøring av en rekke andre patogener enn den/de som knyttes til diagnosen.

For mange sykdommer er det få utbrudd som ofte er geografisk spredd. Men, de mest alvorlige sykdommene i dagens lakse oppdrett – PD, HSMB, CMS, IPN og ILA – har til sammen hatt flere hundre tilfeller hvert år siden 2005 (tabell 5.1.1), og utbrudd er ofte hyppigere i visse regioner og til enkelte tider på året (tabell 5.1.3–5.1.6). Mange tilfeller i et begrenset område kan være epizootiologisk koblet, og vil kunne gi et særlig smittepress på villfisk der. En viktig faktor for vurderingen om villfisk vil bli eksponert for agens fra oppdrett er om tidspunkter med hyppige sykdomsutbrudd i oppdrett, og presumptivt høyt smittepress 58 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

de fleste infeksiøse agens som forekommer fisk, og kan således tenkes å skape syk- (Brun og Lillehaug 2010, Taranger mfl. i oppdrett, er ikke god nok. domsproblemer hos et bredere spekter av 2010, 2013, 2014, Svåsand mfl. 2015). vertsarter. I oppdrett av marine arter kan For utfyllende informasjon og referanser I noen tilfeller gir tilgjengelige data en vi stå overfor andre patogener og en annen om de forskjellige virus, deres virulens, rimelig god bakgrunn for å kunne vur- spredningsproblematikk. sykdom, vertsregister, spredningsvei og dere smittespredning til ville laksefisk i bekjempelse, henvises det i tillegg til sjøfasen. Det er vanskeligere å vurdere I tillegg til denne rapporten er kunnskaps- f.eks. Raynard mfl. (2007), Woo & Bruno smittespredning til marin fisk, men enkelte status for ulike patogener i norsk oppdrett (2011, 2014), Bruno mfl. (2013), OIEs agens infiserer både laksefisk og marine kort beskrevet i tidligere risikorapporter manualer (http://www.oie.int/interna-

Tabell 5.1.3 Oversikt over PD-påvisninger fra 2010 til 2015 (Britt Bang-Jensen, Veterinærinstituttet).

PD 2010 2011 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Rogaland 3 0 1 0 2 4 8 2 0 0 0 1 21 0 1 1 2 2 2 0 2 1 1 0 2 14 Hordaland 2 2 2 3 4 15 5 6 2 2 2 2 47 3 2 4 3 1 9 7 8 3 2 1 3 46 Sogn og Fjordane 2 0 0 0 0 2 5 3 0 0 1 0 13 0 1 1 0 3 4 5 2 0 0 0 0 16 Møre og Romsdal 0 0 0 0 0 1 1 1 3 0 1 0 7 1 0 0 0 0 2 3 1 1 1 0 2 11 Sør-Trøndelag 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Nordland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Troms 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finnmark 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Total 7 2 3 3 6 22 19 12 5 2 4 3 88 4 4 6 6 6 17 15 13 5 4 2 7 89 Total Sør 7 2 3 3 6 21 18 11 2 2 3 3 81 3 4 6 5 6 15 12 12 4 3 1 5 76 Total Midt 0 0 0 0 0 1 1 1 3 0 1 0 7 1 0 0 1 0 2 3 1 1 1 1 2 13 Total Nord 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Total Nord 0 1 0 0 0 2 2 1 0 0 0 1 7 0 1 0 0 0 2 2 1 0 0 0 1 7

PD 2012 2013 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Rogaland 1 5 0 1 3 2 2 2 0 0 1 0 17 0 1 0 0 2 4 0 1 1 0 2 1 12 Hordaland 3 4 8 1 2 6 17 1 4 0 2 3 51 0 0 1 0 4 9 7 5 2 0 0 0 28 Sogn og Fjordane 2 0 1 1 5 1 2 5 0 2 0 1 20 3 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0 5 Møre og Romsdal 1 0 4 1 1 5 0 0 3 5 0 1 21 0 2 1 1 1 1 5 0 2 2 5 1 21 Sør-Trøndelag 0 0 0 0 2 2 0 1 1 6 9 3 24 2 1 1 0 1 1 3 1 2 12 1 7 32 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nordland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Troms 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finnmark 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 2 Total 8 9 13 4 13 16 22 10 8 13 13 8 137 6 4 3 1 8 16 16 7 8 14 8 9 100 Total Sør 6 9 9 3 10 9 21 8 4 2 3 4 88 3 1 1 0 6 14 7 6 4 0 2 1 45 Total Midt 1 0 4 1 3 7 1 1 4 11 10 4 47 2 3 2 1 2 2 8 1 4 14 6 8 53 Total Nord 1 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 2 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 2 Total Nord 2 0 0 0 1 6 1 0 1 0 2 0 13 3 2 1 2 2 5 0 3 1 2 4 1 26

PD 2014 2015 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Rogaland 0 2 2 1 3 9 1 2 2 0 1 0 23 1 1 3 2 2 1 6 1 1 0 1 19 Hordaland 2 5 6 1 4 17 9 2 2 2 0 1 51 2 9 1 3 3 12 13 6 2 2 0 0 53 Sogn og Fjordane 1 0 0 0 1 4 0 0 0 1 1 1 9 1 4 0 1 4 4 1 1 1 2 0 19 Møre og Romsdal 1 0 1 1 2 2 1 2 1 4 4 1 20 0 1 0 1 1 4 4 2 5 4 1 2 25 Sør-Trøndelag 7 3 2 0 1 4 2 5 2 3 5 0 34 1 1 0 0 0 3 1 0 2 4 6 2 20 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 1 3 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 Nordland 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Troms 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finnmark 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Total 11 10 11 3 12 37 13 11 8 11 11 4 142 5 16 4 6 7 24 29 10 10 12 9 5 137 Total Sør 3 7 8 2 8 30 10 4 4 3 2 2 83 4 14 4 5 6 17 23 8 3 4 2 1 91 Total Midt 8 3 3 1 4 6 3 7 4 7 9 2 57 1 2 0 1 1 7 6 2 7 8 7 4 46 Total Nord 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Total Nord 2 0 0 0 1 6 1 0 1 0 2 0 13 3 2 1 2 2 5 0 3 1 2 4 1 26 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 59 tional-standard-setting/aquaticmanual/ Formålet med denne delen av risiko en risikoestimering (GESAMP 2008). Som access-online/) og Veterinærinstituttets rapporten er å gi kortfattet oppdatert bak- følge av datamangel er vurderingene kva- fiskehelserapporter (http://www.vetinst.no/ grunnskunnskap og status for de viktigste litative (tabell 5.1.7 og 5.1.8) og basert Publikasjoner/Fiskehelserapporten). Det sykdomsagensene i norsk oppdrett, med på en ekspertvurdering av tilgjengelig foreligger også en rekke risikovurderinger særlig fokus på aspekter relevante for en informasjon. fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, risikovurdering. Bakgrunnsinformasjonen faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd fokuseres mot en vurdering av smittefri- som er relevante (http://www.vkm.no/ gjøring fra oppdrett (utslipp), eksponering risikovurderinger). av villfisk, vurdering av konsekvenser og

Tabell 5.1.4 Oversikt over IPN-påvisninger fra 2009 til 2013 (Britt Bang-Jensen, Veterinærinstituttet).

IPN 2009 2010 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Aust-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Vest-Agder 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 Rogaland 0 0 0 0 1 6 3 0 0 1 3 2 16 1 0 0 0 1 1 1 0 1 0 3 0 8 Hordaland 1 0 1 0 7 12 6 1 0 3 3 1 35 1 0 1 2 1 7 5 0 0 2 1 1 21 Sogn og Fjordane 0 0 1 1 3 6 3 1 1 2 2 0 20 3 1 0 0 1 2 3 0 0 1 1 0 12 Møre og Romsdal 1 4 0 2 2 6 4 1 2 2 0 1 25 2 0 1 2 0 9 4 3 1 0 0 1 23 Sør-Trøndelag 1 1 1 0 4 4 5 3 1 1 4 1 26 2 1 0 0 3 7 8 4 4 1 1 1 32 Nord-Trøndelag 1 1 0 2 3 5 3 0 0 2 0 1 18 2 1 0 1 1 5 6 0 1 0 0 0 17 Nordland 2 2 1 1 1 6 11 1 3 9 6 2 45 4 0 0 4 4 4 12 4 4 0 0 1 37 Troms 1 1 0 1 2 2 8 3 0 2 1 1 22 0 0 1 1 1 4 8 5 2 1 0 0 23 Finnmark 0 0 0 1 0 0 4 5 3 2 1 0 16 0 1 1 0 0 7 4 4 1 3 1 1 23 Total 7 9 4 8 23 48 47 15 10 24 20 9 224 16 4 4 10 12 46 51 20 14 8 7 6 198 Total Sør 1 0 2 1 11 25 12 2 1 6 8 3 72 6 1 1 2 3 10 9 0 1 3 5 2 43 Total Midt 3 6 1 4 9 15 12 4 3 5 4 3 69 6 2 1 3 4 21 18 7 6 1 1 2 72 Total Nord 3 3 1 3 3 8 23 9 6 13 8 3 83 4 1 2 5 5 15 24 13 7 4 1 2 83

IPN 2011 2012 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Aust-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 Vest-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rogaland 0 0 1 0 0 3 3 0 0 2 0 0 9 0 0 2 1 0 0 2 0 0 1 0 0 6 Hordaland 1 0 0 1 2 8 4 1 1 1 1 0 20 0 0 0 1 2 5 2 0 0 0 0 0 10 Sogn og Fjordane 0 0 0 0 1 3 2 0 1 0 0 0 7 0 0 2 0 0 3 2 0 0 2 1 0 10 Møre og Romsdal 2 1 1 3 1 6 1 2 0 0 1 0 18 1 0 1 2 1 3 4 1 0 2 0 0 15 Sør-Trøndelag 0 0 0 0 2 11 5 1 0 2 0 2 23 0 1 0 0 4 3 6 2 1 3 2 0 22 Nord-Trøndelag 1 0 1 0 1 3 4 0 0 1 0 0 11 0 0 0 1 2 1 5 0 1 1 1 0 12 Nordland 3 0 1 1 4 4 7 2 4 1 1 1 29 2 0 0 3 2 1 7 5 2 1 2 2 27 Troms 0 1 0 0 3 2 6 4 1 1 0 0 18 1 0 0 0 0 1 4 3 1 0 1 0 11 Finnmark 2 1 1 0 0 1 7 3 1 2 0 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1 2 2 0 0 5 Total 9 3 5 5 14 41 39 13 8 10 3 4 154 4 1 5 8 11 18 32 12 7 12 7 2 119 Total Sør 1 0 1 1 3 14 9 1 2 3 1 0 36 0 0 4 2 2 9 6 0 0 3 1 0 27 Total Midt 3 1 2 3 4 20 10 3 0 3 1 2 52 1 1 1 3 7 7 15 3 2 6 3 0 49 Total Nord 5 2 2 1 7 7 20 9 6 4 1 2 66 3 0 0 3 2 2 11 9 5 3 3 2 43

IPN 2013 J F M A M J J A S O N D Total Aust-Agder 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 Vest-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rogaland 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Hordaland 0 0 0 0 0 2 1 0 0 1 0 0 4 Sogn og Fjordane 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 2 Møre og Romsdal 0 0 0 1 2 1 3 1 1 0 0 0 9 Sør-Trøndelag 1 0 0 0 0 2 4 2 0 0 0 0 9 Nord-Trøndelag 0 0 0 1 0 0 1 0 0 1 0 0 3 Nordland 1 0 0 0 1 1 4 1 0 1 0 2 11 Troms 0 0 1 1 0 1 6 0 0 0 0 0 9 Finnmark 1 0 0 0 0 1 4 0 1 0 0 0 7 Total 3 1 2 3 3 9 23 5 2 3 0 2 56 Total Sør 0 1 1 0 0 3 1 1 0 1 0 0 8 Total Midt 1 0 0 2 2 3 8 3 1 1 0 0 21 Total Nord 2 0 1 1 1 3 14 1 1 1 0 2 27 60 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 5.1.5 Oversikt over HSMB-påvisninger fra 2009 til 2013 (Britt Bang-Jensen, Veterinærinstituttet).

HSMB 2009 2010 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 1 4 Rogaland 0 0 1 1 1 2 0 1 0 0 1 0 7 1 1 1 1 0 2 0 0 0 1 0 0 7 Hordaland 0 2 0 0 2 2 1 0 0 0 0 0 7 2 1 0 0 1 5 0 0 0 0 0 0 9 Sogn og Fjordane 1 0 1 1 2 1 1 0 0 1 2 0 10 0 0 1 0 0 1 1 0 0 0 2 0 5 Møre og Romsdal 0 2 2 1 4 4 3 0 1 3 3 3 26 1 1 3 1 2 4 3 0 3 2 0 0 20 Sør-Trøndelag 1 1 1 0 2 5 0 4 2 3 1 2 22 6 2 1 0 2 0 4 2 5 1 1 2 26 Nord-Trøndelag 2 1 1 1 2 3 1 0 1 1 1 0 14 0 0 1 1 2 2 3 2 1 1 3 3 19 Nordland 5 1 2 3 2 5 2 1 1 2 4 2 30 1 1 1 0 1 2 10 2 0 1 4 1 24 Troms 3 1 1 0 3 1 0 1 4 0 1 0 15 1 0 2 0 0 2 3 0 0 0 0 1 9 Finnmark 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 3 0 10 1 1 4 0 0 1 0 0 0 0 0 1 8 Total 13 9 10 9 19 24 8 7 9 11 16 7 142 14 7 14 3 8 21 24 6 9 6 10 9 131 Total Sør 1 2 2 3 5 5 2 1 0 1 3 0 25 4 2 2 1 1 10 1 0 0 1 2 1 25 Total Midt 3 4 4 2 8 12 4 4 4 7 5 5 62 7 3 5 2 6 6 10 4 9 4 4 5 65 Total Nord 9 3 4 4 6 7 2 2 5 3 8 2 55 3 2 7 0 1 5 13 2 0 1 4 3 41 Total Nord 3 3 1 3 3 8 23 9 6 13 8 3 83 4 1 2 5 5 15 24 13 7 4 1 2 83

HSMB 2011 2012 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rogaland 1 1 0 0 1 3 1 0 0 0 0 0 7 1 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 Hordaland 0 0 0 0 1 3 1 0 0 2 1 0 8 1 2 1 0 2 1 1 0 0 0 1 2 11 Sogn og Fjordane 0 1 0 0 1 5 0 0 0 0 1 1 9 0 0 1 0 0 3 0 1 0 0 2 1 8 Møre og Romsdal 2 1 0 1 2 9 0 1 4 2 0 1 23 0 3 1 3 2 3 2 3 3 1 2 0 23 Sør-Trøndelag 0 4 1 0 1 5 2 2 2 4 3 2 26 3 3 0 1 2 2 3 1 0 5 1 0 21 Nord-Trøndelag 0 2 0 3 0 4 2 1 4 0 0 0 16 2 1 1 0 1 2 0 0 1 3 1 1 13 Nordland 4 4 4 2 2 4 7 2 3 4 9 2 47 8 4 1 0 2 3 4 1 0 1 4 2 30 Troms 1 0 0 1 0 1 3 0 0 0 0 1 7 4 2 0 0 0 2 4 0 1 1 1 2 17 Finnmark 2 2 0 1 0 3 1 0 2 2 3 0 16 2 0 1 0 0 3 1 4 1 0 1 1 14 Total 10 15 5 9 8 38 18 6 15 14 17 7 162 21 18 7 4 9 19 15 10 6 11 13 9 142 Total Sør 1 2 0 1 3 12 3 0 0 2 2 1 27 2 5 3 0 2 4 1 1 0 0 3 3 24 Total Midt 2 7 1 4 3 18 4 4 10 6 3 3 65 5 7 2 4 5 7 5 4 4 9 4 1 57 Total Nord 7 6 4 4 2 8 11 2 5 6 12 3 70 14 6 2 0 2 8 9 5 2 2 6 5 61 Total Nord 5 2 2 1 7 7 20 9 6 4 1 2 66 3 3 2 2 11 9 5 3 3 2 43

HSMB 2013 J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 Rogaland 1 4 1 3 0 1 1 0 0 0 2 0 13 Hordaland 2 0 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 5 Sogn og Fjordane 0 0 0 0 0 1 0 1 0 1 0 1 4 Møre og Romsdal 2 3 1 0 5 2 1 3 1 1 4 3 26 Sør-Trøndelag 7 3 3 1 2 2 0 5 1 1 2 1 28 Nord-Trøndelag 0 3 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Nordland 0 1 0 1 0 0 1 0 0 2 0 0 5 Troms 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 2 Finnmark 2 1 1 1 2 0 1 1 1 1 1 0 12 Total 14 16 6 8 10 7 4 10 3 7 10 5 100 Total Sør 3 4 1 4 1 3 1 1 0 1 3 1 23 Total Midt 9 9 4 2 7 4 1 8 2 2 6 4 58 Total Nord 2 3 1 2 2 0 2 1 1 4 1 0 19 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 61

Tabell 5.1.6 Oversikt over CMS-påvisninger fra 2009 til 2013 (Britt Bang-Jensen, Veterinærinstituttet).

CMS 2009 2010 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 Rogaland 0 1 3 0 0 0 0 0 0 1 1 0 6 1 3 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 6 Hordaland 0 1 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sogn og Fjordane 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møre og Romsdal 1 2 2 1 1 0 1 1 1 1 2 1 14 1 2 2 1 2 3 1 0 0 3 0 3 18 Sør-Trøndelag 1 4 1 0 3 0 1 0 2 2 0 1 15 3 1 0 2 0 1 0 3 2 2 0 0 14 Nord-Trøndelag 2 1 0 0 1 1 0 1 0 1 2 0 9 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 Nordland 1 0 0 1 0 0 1 1 1 3 1 0 9 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 3 Troms 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 2 2 0 0 0 0 0 4 Finnmark 1 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Total 6 9 8 5 5 1 4 3 4 8 6 3 62 6 9 2 3 3 6 3 4 2 5 0 6 49 Total Sør 0 2 4 1 0 0 1 0 0 1 1 1 11 1 5 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 8 Total Midt 4 7 3 1 5 1 2 2 3 4 4 2 38 5 3 2 3 2 4 1 3 2 5 0 4 34 Total Nord 2 0 1 3 0 0 1 1 1 3 1 0 13 0 1 0 0 0 2 2 1 0 0 0 1 7

CMS 2011 2012 J F M A M J J A S O N D Total J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 Rogaland 2 2 1 1 0 0 0 0 0 2 3 2 13 1 3 0 1 0 0 0 0 0 3 3 1 12 Hordaland 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 Sogn og Fjordane 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 0 2 Møre og Romsdal 3 1 1 0 2 1 1 3 1 0 1 1 15 2 2 1 1 1 1 0 1 1 1 0 3 14 Sør-Trøndelag 3 7 3 3 3 2 2 0 3 1 1 1 29 6 2 4 5 0 1 1 3 2 1 3 2 30 Nord-Trøndelag 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 1 3 Nordland 2 0 0 0 1 3 0 0 0 0 1 0 7 1 0 1 1 2 2 0 1 0 1 2 1 12 Troms 0 0 0 0 0 2 1 0 1 0 0 0 4 2 1 0 1 0 2 0 0 0 0 0 0 6 Finnmark 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 0 2 0 1 0 0 0 1 0 2 1 1 2 0 8 Total 10 11 6 4 7 10 4 3 5 3 7 4 74 12 9 6 9 5 7 1 8 4 7 13 8 89 Total Sør 2 2 2 1 0 1 0 0 0 2 3 2 15 1 3 0 1 2 0 0 1 0 3 4 1 16 Total Midt 6 9 4 3 6 3 3 3 4 1 2 2 46 8 4 5 6 1 2 1 4 3 2 5 6 47 Total Nord 2 0 0 0 1 6 1 0 1 0 2 0 13 3 2 1 2 2 5 0 3 1 2 4 1 26

CMS 2013 J F M A M J J A S O N D Total Vest-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 Rogaland 1 4 1 3 0 1 1 0 0 0 2 0 13 Hordaland 2 0 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 5 Sogn og Fjordane 0 0 0 0 0 1 0 1 0 1 0 1 4 Møre og Romsdal 2 3 1 0 5 2 1 3 1 1 4 3 26 Sør-Trøndelag 7 3 3 1 2 2 0 5 1 1 2 1 28 Nord-Trøndelag 0 3 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Nordland 0 1 0 1 0 0 1 0 0 2 0 0 5 Troms 0 1 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 2 Finnmark 2 1 1 1 2 0 1 1 1 1 1 0 12 Total 14 16 6 8 10 7 4 10 3 7 10 5 100 Total Sør 3 4 1 4 1 3 1 1 0 1 3 1 23 Total Midt 9 9 4 2 7 4 1 8 2 2 6 4 58 Total Nord 2 3 1 2 2 0 2 1 1 4 1 0 19 62 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 5.1.7 Definisjon av sannsynligheter benyttet i vurderingene. (Jones et al. 2015).

Sannsynlighet Definisjon Ingen/sjelden Hendelsen vil kun skje under meget sjeldne forhold Lav – L Hendelsen vil skje, men kun sjelden Moderat – M Hendelsen vil skje med jevne mellomrom Høy - H Hendelsen vil skje ofte

Tabell 5.1.8 Hvordan usikkerhet er vurdert.

Usikkerhet Definisjon

Lav • Godt dokumenterte data for hele risikokjeden er tilgjengelig. • Godt dokumenterte studier fra mange ulike internasjonale fagfellevurderte publikasjoner der majoriteten av forfatterne trekker de samme konklusjonene. • Omfattende feltundersøkelser med sammenfallende resultater.

Moderat • Det er kun noe data tilgjengelig. • Bevis er ikke tilstrekkelige. • Det er et lite antall fagfellevurderte publikasjoner som gir beviser. • Etablerte forskere innen fagfeltet trekker varierende konklusjoner. • Begrensede observasjoner fra feltundersøkelser. • Godt dokumenterte data tilgjengelig fra en eller flere andre arter med overføringsverdi til arten som blir vurdert.

Høy • Lite eller ikke tilgjengelige data. • Bevis er tilgjengelig kun i form av publikasjoner som ikke er fagfellevurdert (f.eks. norske rapporter). • Få eller ingen observasjoner fra feltundersøkelser. • Etablerte forskere innen fagfeltet trekker svært varierende konklusjoner. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 63

5.2 HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS KARTLEGGING AV PATOGENER I VILL LAKSEFISK

Kartleggingsaktiviteter for å skaffe mer kunnskap om forekomst av patogener i villfisk og smittespredning mellom oppdrettsfisk og vill laksefisk ble startet ved Havforskningsinstituttet i 2012. Aktiviteten har hovedsakelig fokusert på å kartlegge forekomsten av viktige virus i tilbakevandrende laks, utvandrende smolt, juvenil laksefisk i elv, sjøaure og rømt laks (figur 5.2.1). Formålet med aktiviteten er å på- vise kvalitative og kvantitative endringer i patogen-repertoaret hos villfisk som følge av oppdrettsaktiviteter. Hvis bevis for interaksjon avdekkes, blir det viktig å avklare om der er populasjonsreduserende effekter av smitte. Det er opprettet en biobank som inneholder prøver fra alle fisker som blir analysert i programmet. Dette materialet kan i fremtiden brukes til ytterligere patogenanalyser. Ettersom “nye” agens eller genotyper blir oppdaget, kan materialet også brukes for å avklare forekomst tilbake i tid. Materialet kan også brukes til å påvise endringer som følge av et endret miljø (klima).

Sjøaure Sjøaure vandrer mellom elv og sjø gjennom livssyklusen (Thorstad mfl. 2014). Om sommeren beiter det meste av sjøauren i sjøen nær opphavselven. Mange patogener hos laks kan sannsynligvis også kunne smitte den nært beslektede sjøauren. Noen infeksjoner kan muligens påvirke sjøaure- bestandene negativt, f.eks. ved å forårsake sykdom. Sjøauren kan også spille en rolle Figur 5.2.1 i smittespredning som bærer av patogener. Kart som viser områder hvor laksefisk er blitt samlet inn. Lusetellinger på sjøaure blir brukt som viktig indikator til å vurdere smittepresset Foto: Øystein Paulsen av lus langs kysten. Påvisning av virusinfeksjoner i sjøaure kan representere en indikator på lokalt smittepress fra oppdrett, hvis arten er mottagelig. En burde da kunne observere høyere andel infisert sjøaure i områder med mange sykdomsutbrudd i oppdrett og derfor økt smittepress.

Vi har undersøkt 843 sjøaure fra Finnmark, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i perioden 2011–2013 (figur 5.2.1) for smitte med SAV og PRV (Biering mfl. 2013). SAV ble ikke påvist hos sjøaure, selv om et betydelig antall av de testede fiskene ble fanget i områder der SAV3 er endemisk og der det er hyppige tilfeller av PD i oppdrett. PRV ble påvist med lav prevalens (1,3 %) og virusmengden i fisken var lav (Biering mfl. 2013, Madhun mfl. 2014). Det var ingen påviselig sammenheng mellom PRV-smitte i sjøaure og intensitet av lakseoppdrett eller antall HSMB-tilfeller i de undersøkte områdene. 64 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

oppdrettslaksen hadde høyere virusmengde enn villaksen. PRV-genotypene i villaksen og den rømte oppdrettslaksen bestod av en blanding av typer tidligere påvist i Norge, uten noe klart geografisk mønster. Dette kan ha sammenheng med flytting av smit- tebærende fisk og virusutveksling mellom oppdretts- og villaks over lang tid (Garseth mfl. 2013).

Laksen ble også undersøkt for ILAV (figur 5.2.3) i gjelleprøver. Virulent HPRΔ ILAV ble ikke påvist, men avirulent HPR0 ILAV ble påvist i 7 % av villaksen og i 5 % av den rømte laksen (Ct-verdier mellom 19 og 37). De fleste påvisningene ble gjort i Finnmark med høyest prevalens (20 %) i Porsangerfjorden (lokalitet B). Prevalensen av HPR0 ILAV i villaks var høyest i områ- der med lav oppdrettsintensitet (lokaliteter A og B). HPR0 ILAV-infeksjoner er almin- Figur 5.2.2 nelige i oppdrett. I motsetning til virulent Kartet viser lokalitetene (A-F) hvor det er fanget laks i sjøen, ILA-virus, forårsaker HPR0 forbigående oppdrettslokaliteter med HSMB-påvisning i perioden 2010-2012 og prevalensen av PRV i villaks (n. = antall individer undersøkt). infeksjonen uten klinisk sykdom. Segment 6 (HE) av ILAV fra 15 infiserte laks (14 ville og 1 rømt) ble sekvensert. HE-gen sekvensene viste at alle infeksjonene representerte en genotype beslektet med en HPR0-type tidligere påvist i Finnmark (Plarre 2012).

Det var to PD-tilfeller i innsamlingsom rådet i perioden 2010–2012, ett i Finnmark og ett i Troms. Det var også fem ILA- tilfeller i 2010, ett i 2011 og ingen i 2012 i dette området. Derimot, var det mange HSMB-tilfeller i den samme perioden (figur 5.2.2 og 5.2.3). Våre data viser ingen sammenheng mellom disse sykdomstilfellene i oppdrett og virusforekomst i villaksen.

Osterfjorden 2012–2014 Havforskningsinstituttet og Uni Research Miljø har gjennomført utsettinger av smolt fra Daleelva og Vossovassdraget gjennom flere år. En del av smolten slepes utover i Osterfjordbassenget og er blitt sluppet på forskjellige lokaliteter (se figur 5.2.4). Figur 5.2.3 Fisken er merket, så det mulig å sammen- Kartet viser lokalitetene (A-F) hvor det ble fanget laks i sjøen, oppdretts- ligne smittestatus i forskjellige livsstadier lokaliteter med ILA i perioden 2010-2011 (ingen ILA i 2012) og prevalen- og i forskjellige utsettingsår. sen av ILAV HPR0 i villaks (n. = antall individer undersøkt). Vi tok prøver av 682 tilbakevandrende laks fra Vosso (n=627) og Daleelva (n=55) Resultatene kan tyde på at smittestatus hos (Madhun mfl. 2014). Fisken hadde lave til og testet dem for SAV- og PRV-infeksjon sjøaure er en lite egnet indikator for lokalt moderate virusmengder (Ct-verdier mel- (figur 5.2.4). I tillegg testet vi gjeller fra smittepress av SAV og PRV. lom 23 og 37). Det var ikke signifikant 573 laks for ILAV. ILAV og SAV ble ikke forskjell mellom innsamlingslokalitetene. påvist i noen av fisken, men PRV ble påvist Tilbakevandrende laks Det ser ikke ut til at HSMB-tilfeller eller i 15 % av den tilbakevandrende laksen. Nord-Norge 2012 oppdrettsintensitet i innsamlingsområdet Hannfisk hadde høyere prevalens (17 %) I 2012 ble det tatt prøver av 422 tilbake kan relateres til PRV-prevalens i villaksen. enn hofisk (11 %). vandrende laks fra sjølaksefisket i Finn Prevalensen av PRV øker med sjøalderen til mark, Troms og Nordland. Analyser av villaksen. Dette mønsteret kan oppstå både Dalelaks hadde høyere PRV prevalens (25 skjellprøver viste at 10 % av laksen var med høyere smittepress i enkelte år (2010, %) enn Vossolaks (14 %). I tillegg ble 47 rømt oppdrettslaks. SAV ble ikke påvist, se figur 5.2.2), smitteoverføring i sjøfasen gytelaks fra Daleelva (2012) undersøkt for mens PRV ble påvist i 8 % av villaksen (beiteområdene) og med at PRV-infeksjon PRV og SAV. SAV ble ikke påvist, men og i 85 % av den rømte oppdrettslaksen forsinker kjønnsmodningen. Den rømte PRV forekom i 6 % av disse. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 65

Utvandrende laksesmolt Smittestatus i utvandrende smolt kan representere en direkte indikator på smittepress fra oppdrettsnæringen i et fjordområde. Havforskningsinstituttet samlet inn 148 utvandrende smolt fra Hardangerfjorden og 148 fra Sognefjorden i mai–juni 2013, 2014 og 2015 ved tråling (figur 5.2.5). I tillegg ble 199 utvandrende smolt tatt i ruse i mai–juni 2013 i ytre del av Herdlafjorden (Uni Miljø). Mer enn halvparten (55 %) av smolten fanget i Herdlafjorden var merket kultivert fisk fra Daleelva eller Vosso. De øvrige var villfisk, men disse kan også stamme fra andre elver i Osterfjordbassenget. Hjerteprøver fra smolten ble testet for SAV og PRV. SAV- infeksjoner ble ikke påvist i utvandrende smolt. Derimot var 6 % av smolten fra Sognefjorden, 7 % fra Osterfjorden og 2 % fra Hardangerfjorden PRV-positive. Infisert smolt hadde lave til moderate virusmengder (Ct-verdier 20-37). Preliminære resultat viser at vill smolt fra Osterfjorden og Sognefjorden hadde en høyere andel PRV-positive fisk enn kultivert smolt (8 % vs 1 %). Utvandrende smolt fra Hardanger Figur 5.2.4 2013 ble også testet for ILAV (N=51) og Kartet viser Osterfjordbassenget. Sirkler viser utslippssteder for smolt fra Vosso (blå) og Dale IPNV (N=19), og funnet negative. (rød). Grå trekanter representerer oppdrettsanlegg. Tilbakevandrende laks ble fanget i indre del av fjorden (sjø) i elvemunning (brakkvann) eller i elvene (ferskvann). Observasjonene så langt tyder ikke på en betydelig oppsmitting av den utvandrende smolten med disse laksevirusene. Undersøkelsene på utvandrende smolt vil fortsette.

Juvenil laksefisk Ungfisk kan være mer mottagelige for smitte enn større og eldre individer. Infeksjoner som kan være harmløse for voksen fisk, er vist å kunne føre til sykdom og dødelig- het hos juvenile stadier i eksperimentelle studier. Rømt syk eller smittet oppdrettsfisk som går opp i elver, kan frigjøre smitte som kan infisere parr. Hvis dette resulterer i sykdom, kan overlevelsen reduseres som følge av økt predasjon (f.eks. fugl).

Forholdene på gyteplasser kan være sær- lig gunstige for smittespredning. En kan ha høy vertstetthet, frigjøring av smitte sammen med kjønnsprodukter og immun- svekket gytende fisk på et mindre område.

Havforskningsinstituttet har i 2014–2015 samlet inn flere hundre laksefiskparr fra forskjellige elver på Vestlandet og i Nord- Norge. Til nå har vi testet 333 lakseparr fra Oselva (2014–2015) og 36 aureparr og 49 laksparr fra Etneelva (2014) for SAV, PRV, ILAV og IPNV. Vi påviste ikke SAV, ILAV eller IPNV i dette materialet fra Hordaland. Derimot var 3 % av fisken fra Oselva smittet med PRV, og alle de PRV-positive fiskene er fanget fra Figur 5.2.5 den øvre delen av elven i april 2014. Det Kart som viser områder på Vestlandet hvor utvandrende laksesmolt ble samlet inn og testet pågår nå virusundersøkelser av juvenile for infeksjoner. Prevalens (%) av PRV-infeksjon er antydet. SAV ble ikke påvist. 66 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

betydelig innslag av oppdrettsfisk i elvene. Oppdrettslaks (N=58) fra en urapportert rømming i Hardanger i 2012 ble analysert for SAV, PRV og PMCV. Nesten alle de rømte laksene var smittet med både SAV og PRV, og en del av fiskene hadde høye virusmengder i hjertet. 21 av disse fiskene ble gjenfanget i Steinsdalselva som har en bestand av laks og aure. Høye virusmengder i flere av fiskene tydet på virusreplikasjon og dermed at fisken kan ha frigjort virus i miljøet (Madhun mfl. 2015). Tilfellet indikerer derfor at smittet rømt oppdrettslaks kan eksponere villfisk i elver for smitte.

I Nord-Norge ble det også funnet PRV i 85 % og HPR0 ILAV i 5 % av den rømte oppdrettslaksen som ble gjenfanget og undersøkt. SAV ble ikke påvist, men SAV- infeksjoner/PD er uvanlig i nord (se over). Figur 5.2.6 Resultater fra screening av rømt laks SAV- og PRV-smitte i rømt laks fanget i Etnefellen i perioden mai–november 2014. Ct-verdier (Y-aksen) gir en indikasjon på virusmendge (lavere Ct-verdi betyr mer virus). Fisker der virus (N=129) som ble fanget i laksefellen i Etne ikke ble påvist er indikert nederst. i perioden mai–november 2014 viste at 81 % av fisken var smittet med ett eller flere virus. 79 % av fisken var smittet med PRV laksefisk fra Etneelva, Eidfjordsvassdraget, bruke ikke-vaksinert laks som er testet og og 12 % med SAV (figur 5.2.6). Det ble Loneelva, Vosso, Tysseelva og Oselva (alle funnet virusfri, kan fisken også analyseres påvist HPR0 ILAV i en fisk. Laksen hadde Hordaland), Tanaelva og Vestre Jakobselv for enkelte virusinfeksjoner. Vi har hittil lav til moderat virusmengde (PRV Ct- (begge Finnmark). analysert prøver fra vaktbur på åtte loka- verdier: 22-37, SAV: 22-36). PRV-smittet liteter i Hardanger- og Bjørnafjorden for rømt laks ble fanget gjennom hele perioden Vaktbur SAV eller ILAV. Vaktburene/lokalitetene (mai–november), mens SAV-smittet laks Havforskningsinstituttet har et omfat- ble valgt på bakgrunn av nærhet til opp- kun ble fanget i to perioder; juli og oktober. tende overvåkingsprogram på lakselus i drettsanlegg med PD-utbrudd. Ingen av de Fettsyreanalyser tyder på at 8 % av fisken Hordaland (kap. 4). I denne overvåkingen analyserte smoltene (N=125) var positive. hadde rømt tidlig (dvs. som smolt). Ingen brukes vaktbur med oppdrettssmolt for av disse hadde SAV-infeksjon, men 45 å måle smittepress (påslag) av lakselus Rømt laks % var PRV-positive. Alle SAV-positive på spesifikke lokaliteter og tidsperioder Rollen rømt laks spiller i smittespredning laks hadde nylig rømt ifølge fettsyreana- (mai–juni). Ca. 30 smolt settes i bur som fra oppdrett til ville laksefiskbestander lysene, og 81 % av disse igjen var også så plasseres 1 meter under overflaten, og er i dag lite kjent. Tross nedgang i antall PRV-positive. Genetisk testing, fettsyre fisken står i burene i 2 eller 3 uker. Ved å rømt fisk i senere år, er det fremdeles et analyser og størrelsesammensetning tyder på at fisken kommer fra flere rømmingse- pisoder. Disse obserevasjonene antyder at elver kan motta en jevn strøm av smittet fisk med varierende opphav. Disse kan bringe forskjellige virus og varianter av Foto: Øystein Skaala Foto: disse opp i elvene. Det er viktig å avklare om virus fra rømt oppdrettslaks smitter juvenil laksefisk i elvene, og om slik smitte påvirker bestandene negativt. I Etne reduseres denne mulige interaksjonen ved at den rømte fisken blir fjernet. Det pågår un- dersøkelser av parr i andre elver valgt pga. varierende andel rømt fisk, for å undersøke om virusprevalens kovarierer med innslag av rømlinger. Eventuell smitteoverføring kan sannsynliggjøres ytterligere hvis de samme virus-genotypene påvises i rømt laks og parr.

Etnefellen. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 67

5.3 KUNNSKAPSSTATUS OG RISIKOVURDERING

5.3.1 Virale agens

Salmonid alphavirus (SAV) – pankreassyke (PD)

Agens og regnbueaure oppdrettet i sjø. Utbrudd av Transmisjon Pankreassyke (PD) hos atlantisk laks og PD kommer ofte på fisk innen ett år etter Det er vist at SAV kan overleve lenge i regnbueaure forårsakes av Salmonid alpha- sjøutsett, men noen tilfeller av SAV2 på vann, men hvor lenge avhenger av tem- virus (SAV) (Hodneland mfl. 2005, Weston smoltgrupper som ble syke kort tid etter peraturen. Viruset overlevde 14 dager ved mfl. 2005). SAV er et kappekledd, positivt- sjøsetting har vært registrert. Det er ikke 10 °C og 35 dager ved 4 °C i et ekspe- trådet RNA-virus i familien Togaviridae, påvist kliniske utbrudd i ferskvann, men rimentelt oppsett (Graham 2007; Patel slekten Alphavirus. En kjenner seks subty- dette kan induseres eksperimentelt. Fisk mfl., Havforskningsinstituttet, upubliserte per av SAV, referert til som SAV1–SAV6. med PD viser nedsatt appetitt og vekst, data). Overlevelse er lengre når organisk I Norge forekommer to av disse typene, og får ofte dårlig kondisjon. Dødeligheten materiale er til stede, og lenger i sjø enn i SAV2 og SAV3. er variabel, fra akutte utbrudd med høy ferskvann (Graham mfl. 2007c). En kjenner dødelighet (Taksdal mfl. 2007, Crockford ikke til inngangsportalen til viruset, men Utbredelse mfl. 1999) til et gradvis forløp med lav sannsynlige inngangsportaler er gjeller SAV-infeksjoner forekommer hyppigst dødelighet som resulterer i et høyt innslag (Graham mfl. 2010, Graham mfl. 2011, fra Rogaland til Trøndelag, med enkelt- av persistente bærere (Graham mfl. 2006). Mitchell & Rodger 2011) eller tarm (OIE tilfeller i Nord-Norge. Flytting av fisk er 2014). sannsynligvis årsaken til de enkeltstående Faktorer som utløser et utbrudd er ikke godt tilfellene i nord (Hjortaas mfl. 2015). I kjent, men stress grunnet håndtering eller Resultater fra smitteforsøk tyder på at Norge påviste man lenge kun én subtype, andre ytre faktorer er blitt foreslått som SAV kan skilles ut fra infisert fisk gjen- SAV3, som rammet både regnbueaure og utløsende faktorer (McVicar 1987, 1990). nom avføring og slim (Graham mfl. 2011). laks på Vestlandet. Påvisninger i 2010 i Stigende temperaturer over tid i sjøen Viruset spres via vannmassene (Graham Romsdalsområdet ble senere typet som kan også være en viktig faktor, som blant mfl. 2007), og denne smitteveien synes SAV2, en subtype ikke tidligere påvist annet gir redusert inkubasjonstid (Stene å forklare regionale PD-utbrudd (Stene i Norge. De påfølgende årene hadde en mfl. 2013). Viremisk periode i et individ mfl. 2014). SAV er blitt påvist i fettfrak- spredning av SAV2 nordover i Trøndelag etter infeksjon kan vare 4–13 dager etter sjonen som lekker ut av syk fisk, og siden (Hjortaas mfl. 2013, 2015, Bornø & Lie injeksjonssmitte (Andersen mfl. 2012) og i strømhastigheten ofte er høyest i overflaten, Linaker 2015). Denne SAV2-varianten minst 21 dager ved badsmitte (Jarungsria kan fettlaget bli transportert over store ligner en variant påvist hos laks i sjøopp- pisit mfl., Havforskningsinstituttet, upu- avstander (Stene 2013). En har effektiv drett i Skottland, og representerer en sann- blisert). Tiden det tar fra smitte til viremi horisontal smitte ved kohabitering (Nelson synlig introduksjon (Karlsen mfl. 2014). kan påvises varierer også med dose (Patel mfl. 1995, McLoughlin mfl. 1996), og mo- Områdene sør for Hustadvika er stort sett mfl. Havforskningsinstituttet, upubliserte dellering har vist at nærhet til anlegg med påvirket av SAV3 (Hjortaas mfl. 2015, data). Virus kan påvises over lang tid i en utbrudd øker risikoen for sykdomsutbrudd Hjeltnes mfl. 2016). I Midt-Norge nord for oppdrettspopulasjon ettersom nye verter (Kristoffersen mfl. 2009, Stene mfl. 2011). Hustadvika påvises hovedsakelig SAV2. smittes. Overlevende laks er blitt antatt å Det er også foreslått en mulig smittevei via I 2014 og 2015 ble SAV2 påvist i Sogn kunne bli livstidsbærere av viruset, men kontaktnettverk som f.eks. felles brønnbå- og Fjordane (Nordfjord), hvilket antyder kun 6 måneder er dokumentert (Andersen ter (Lyngstad mfl. 2015). Brønnbåter brukt spredning sørover (Hjeltnes mfl. 2016). mfl. 2007). Ved utbrudd forårsaket av både på Nordvestlandet og på Shetland Ingen nye SAV2-tilfeller ble registrert i SAV2 ser en generelt lavere dødelighet kan være ansvarlige for introduksjonen Nordfjord i 2015 etter at “Forskrift om enn med SAV3 (Bornø & Lie Linaker 2015, av SAV2 til Norge (Hjortaas mfl. 2015). bekjempelse av SAV2 i Nordfjord, Sogn Jansen mfl. 2015). Patologien er lik, men Flytting av smittebærende fisk er viktig. og Fjordane” trådte i kraft. ofte mindre omfattende i feltutbrudd med Risikofaktorer for utbrudd inkluderer SAV2 (Bornø & Lie Linaker 2015, Jansen høyt fôropptak, mye lus, bruk av høst Vertsregister mfl. 2015). smolt og tidligere IPN-utbrudd (Rodger SAV3 affiserer både laks og regnbueaure & Mitchell 2007, Kristoffersen mfl. 2009, i sjøoppdrett. SAV2 var de første årene Histologisk ses særlig skader i pankreas, Bang Jensen mfl. 2012). Vertikal smitte kun kjent fra laks, men ble i 2014 også hjerte og skjelettmuskulatur, men andre vev er foreslått (Castric mfl. 2005, Bratland rapportert fra regnbueaure (Bornø & Lie og organer kan også påvirkes (Ferguson & Nylund 2009), men hypotesen har liten Linaker 2015). mfl. 1986, Murphy mfl. 1992, McLoughlin støtte (Kongtorp mfl. 2010, Snow mfl. mfl. 1995, 2002, 2006, Christie mfl. 2007, 2010, Jansen mfl. 2010). I vanlig aure injisert med SAV kan det Taksdal mfl. 2007, Andersen 2012). påvises begrenset og forbigående pankre- SAV3 er også påvist ved PCR og seas-patologi, men fisken utvikler ikke Det er ikke godt kjent hvilke målceller kvensering i lakselus (Karlsen mfl. 2006, PD (Boucher mfl. 1995; McLoughlin & viruset har i laksen, men viruset er påvist Petterson mfl. 2009), men det er ikke blitt Graham 2007). Laks og regnbueaure er i pankreasceller og i somatiske røde mus- demonstrert at viruset kan replikere i lusen mottakelige i både fersk- og sjøvann. kelfibre (Villoing mfl. 2000, Moriette mfl. eller at lus kan overføre SAV. SAV har hittil 2005, Taksdal mfl. 2007). Det er indika- ikke blitt påvist i villfanget og oppdret- Sykdom sjon på at PRV-infeksjon kan ha betydning tet rensefisk som brukes for kontroll av De norske SAV-variantene forårsaker pan for SAV-infeksjon og videre utvikling av lakselus (Johansen mfl. 2016). kreassyke (Pancreas disease, PD) hos laks sykdom (Lund mfl. 2015). 68 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Observasjoner av infeksjon i villfisk rømt laksefisk i PD-regionene er ofte SAV- De fleste SAV2-tilfeller er sent på høsten. SAV1 og SAV5-infeksjoner er påvist i infisert (Madhun mfl. 2015, Nylund mfl. Utvandrende smolt, tilbakevandret laks og marine flatfisk (Snow mfl. 2010, McCleary 2015; Svåsand mfl. 2015). Madhun mfl. det meste av sjøauren eksponeres da ikke mfl. 2014) i Skottland og Irland. På basis av (2015) fant at rømt laks i Hardanger van- for SAV2-smitte. fylogeografiske analyser, foreslo Karlsen dret opp i en nærliggende elv. Nesten alle mfl. (2014) at SAV har opphav i vill marin disse var infisert med SAV, dels med store De fleste SAV3-tilfellene forekommer om fisk i Nordsjøområdet. Påvisninger av SAV virusmengder. SAV-smitte er påvist i 12 % sommeren, oftest etter smoltutvandringen, i flatfisk kan tyde på at disse representerer av rømt laks som ble fanget i Etnefellen i men samtidig med innvandring av laks og et miljøreservoar for SAV, men det kan perioden mai til november 2014 (kap. 5.2). fjordbeite hos sjøaure. Disse eksponeres ikke utelukkes at flatfisk også kan smittes derfor trolig for mye smitte i områder med av SAV fra oppdrett. Bortsett fra en eneste Bevis for smitte fra villfisk mye PD, f.eks. Hardanger. Til tross for laksesmolt som var positiv av 534 laks til oppdrettsfisk dette har en ikke påvist SAV-infeksjon i og 100 sjøørret (Biering mfl. 2013), har Det foreligger ikke slike bevis. Et naturlig sjøaure. Injeksjonsforsøk tyder også på SAV-infeksjoner ikke blitt påvist i flere reservoar for SAV3 i Norge er aldri blitt at arten er relativt resistent (Boucher mfl. omfattende undersøkelser av vill laksefisk sikkert påvist, selv om viruset trolig er 1995). tatt i sjø eller elv i Norge (Biering mfl. enzootisk med opphav i villfisk. 2013, Plarre & Nylund 2014, Madhun Det er ikke påvist SAV-infeksjoner i parr, mfl. 2014, Svåsand mfl. 2015, Garseth Bevis for smitte fra oppdrettsfisk utvandrende smolt, tilbakevandrende laks mfl. 2015, Nielsen mfl. 2015, Hjeltnes mfl. til villfisk eller smolt fra vaktbur i Norge. 2016), selv om et stort antall sjøaure og Det foreligger ikke data som viser at SAV laks er blitt undersøkt. Det skal foreligge smitter fra oppdrettet til vill laksefisk i Konklusjon en påvisning (upublisert) av SAV3 i brun-/ sjø. PD er aldri blitt påvist i villfisk. SAV- På bakgrunn av tilgjengelig informasjon sjøaure tatt i elv på Vestlandet (A. Nylund infisert rømt laks kan trolig spre smitte i vurderes risikoen for bestandsreduserende i Graham 2007). elver, men smitte til vill laksefisk i elv er effekter av SAV-infeksjoner hos sjøaure og hittil ikke vist. laks i sjø som lav, med moderat usikkerhet. Observasjoner av infeksjon Det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag for i oppdrettsfisk Risikovurdering å vurdere risiko forbundet med spredning Det var 137 PD-tilfeller i 2015, og det har SAV-tilfeller er i dag tydelig regionalisert, av SAV2 og SAV3 til juvenil fisk i elvene. vært en økende tendens i antall tilfeller de med kjerneområde på Vestlandet (SAV3) siste årene (tabell 5.1). Økningen fra 2013 og Midt-Norge (SAV2). Det store antallet Kunnskapshull til 2015 var i antall PD-tilfeller forårsaket SAV2- og SAV3-tilfeller tilsier at det tro- Faktorer som påvirker overlevelsen av SAV3. SAV2-infeksjon forårsaket 51 lig er en omfattende frigjøring av smitte til SAV2 og 3 i miljøet bør undersøkes og 54 tilfeller i hhv. 2013 og 2014, men fra oppdrett i PD-regionene. SAV har god nærmere. Det må fokuseres mer på smit- ble redusert til 44 i 2015 (Hjeltnes mfl. overlevelse i miljøet, og har derfor po- tespredning fra rømt smittet oppdrettsfisk 2016). Geografisk er der to hovedområder, tensial til å smitte over store områder via i elvene og konsekvenser av dette på Vestlandet og Midt-Norge. En ser forskjel- vann. Flere studier har demonstrert at rømt juvenile laksefisk. Det er også behov for ler mellom SAV-regionene mht. når SAV- smittet laks kan gå opp i elver, noe som nye, kontrollerte smitteforsøk på juvenile tilfellene opptrer. I SAV3-regionen er der sannsynliggjør eksponering av villfisk i laksefisk og sjøaure. flest tilfeller om sommeren (mai–august), elven for smitte. Smitteeksponering av mens det i SAV2-regionen er flest sent på villfisk antas å være lav i områder med høsten (Bornø & Lie Linaker 2015). Nylig ingen eller få utbrudd.

Infeksiøst pankreasnekrose-virus (IPNV) – infeksiøs pankreasnekrose (IPN)

Agens at det kan finnes smittereservoar blant Økt biomasse forårsaker høyere sannsyn- Infeksiøst pankreasnekrose-virus (IPNV) ville arter. Bergnebb kan bli smittet og lighet for sykdomsutbrudd. Vårsmolt er er et robust nakent RNA-virus i slekten representere en asymptomatisk bærer av mest utsatt, noe som kan ha sammenheng Aquabirnavirus, familien Birnaviridae. IPNV, og kan trolig spre viruset (Gibson med lavere temperatur om våren (Bang mfl. 1998). Rognkjeks er blitt vist å være Jensen mfl. 2015). Fisk som overlever et Utbredelse mottagelig for IPNV, og rensefisken repre- infeksjonsforløp blir bærere, og i grup- IPNV er alminnelig utbredt i smoltanlegg senterer dermed også et mulig reservoar per med smittebærende fisk er det gjerne i hele Norge og forårsaker sykdom (IPN) i og videre smittekilde for viruset i oppdrett problemer med “tapere” og vedvarende settefiskfasen og etter sjøsetting av smolt. (Bornø et al 2016). dødelighet. Tarmen er muligens primært organ for virusets inngang til verten og Vertsregister Sykdom replikering (Biering & Bergh 1996). IPNV og andre akvatiske birnavirus er IPN er typisk stressrelatert. Viruset repli- funnet i svært mange fiskearter, både i kerer i flere vev og organer, men pankreas, Transmisjon fersk- og saltvann (se f.eks. Reno 1999, tarm og lever er viktigst og viser mest IPN-viruset er robust og kan overleve svært Munro & Midtlyng 2011), og tilpasser omfattende patologi. IPNV smitter selv ved lenge i miljøet. Dette muliggjør smitteo- seg sannsynligvis lett nye verter. I Norge svært lave konsentrasjoner, noe som tyder verføring oppover i marine næringskjeder forekommer viruset hos laksefiskene laks, på at det finnes effektive opptaksmekanis- (Mortensen 1992). IPNV frigjøres fra in- regnbueaure, brun-/sjøaure, og røyr. Det mer. IPN er en vanlig sykdom hos yngel av fisert fisk til miljøet gjennom avføring, er også påvist IPN hos piggvar og kveite i laksefisk i ferskvannsfasen. I dagens opp- kjønnsvesker og muligens urin. Smitten oppdrett (Mortensen mfl. 1990; 1993a,b). drettssituasjon forårsaker IPN problemer i er da horisontal. Det antas at viruset lett Det brede vertsregisteret sannsynliggjør settefiskanlegg og etter sjøsetting av smolt. kan spres til nye områder/anlegg med RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 69 Foto: Cecilie Helen Isachsen

Prøvetaking av sjøørret. forskjellige typer kontaminert materiale, fleste oppdrettspopulasjoner ble funnet å Risikovurdering og fullstendig desinfeksjon kan være være infisert (401 av 697) i 1987 (Christie Det er fremdeles et visst antall (30 i 2015) vanskelig. I tillegg er det antatt at viruset & Hjeltnes 1990). IPN var en meldepliktig registrerte IPN-utbrudd og fisk med IPN kan bli transportert av fugler og andre pre- sykdom frem til 2008. De siste årene har kan skille ut store mengder virus. Siden datorer (Wolf 1988). Vertikal overføring det vært nedgang i antall IPN-tilfeller fra viruset overlever lenge i miljøet kan dette av IPNV har vært vist eksperimentelt hos toppåret 2009 (223) frem mot 2011 (119). medføre et vedvarende smittepress. regnbueaure og bekkerøyr, men antas å Det har i flere år vært en nedadgående trend forekomme også hos andre arter. i IPN tilfeller, og det ble registret 30 tilfeller Det er registrert IPN-utbrudd gjennom hele i 2015 (Hjeltnes mfl. 2016). Denne utvik- året, men hovedandelen skjer i perioden Observasjoner av infeksjon i villfisk lingen har trolig både sammenheng med mai–august. Dette tilsier at utvandrende IPNV er også påvist i ville laksefisk i stor bruk av IPN-resistent laks (QTL-rogn), smolt, tilbakevandrende laks, sjøaure og ferskvann og i marine flatfisk i Skottland, bedret hygiene for å bli kvitt smitte mellom marin fisk kan bli eksponert for IPNV- men uten tegn på sykdom. En forklaring grupper i selve anleggene (“husstammer”) smitte fra oppdrett. Rømt fisk vil kunne på dette kan være at syk fisk er lite fang- og en redusert rapportering (Bornø & Lie utgjøre en smittekilde for juvenile fisk i bar (McVicar mfl. 1993; Gregory 2007, Linaker 2015). elvene, men omfang og konsekvens av Wallace mfl. 2008). En særlig høy IPNV- dette er ikke kjent. prevalens ble observert i villaks samlet inn Bevis for smitte fra villfisk for bruk som stamfisk i Galicia (Spania), til oppdrettsfisk Viruset er trolig enzootisk i Norge, men 39 % i 2004 og 51 % 2005 (Bandín & Det foreligger ikke slike bevis. Det er nå stamfiskscreening indikerer lav prevalens Dopazo 2006). veletablert at forskjellige typer villfisk kan i laksefisk. Konsekvensen av IPNV-infek utgjøre et reservoar for viruset (Gregory sjoner i villfisk i våre områder er lite kjent, I Norge har en gjennomført IPNV-analyser 2007), og smitte til oppdrett kan være van- men det er ikke påvist IPN i villfisk. av laks samlet som stamfisk for kultive- lig, men er ikke vist. ringsformål. I perioden 2012-2014 ble 1134 Konklusjon fisk testet for IPNV. I tillegg er sjøaure Bevis for smitte fra oppdrettsfisk På bakgrunn av tilgjengelig informasjon og brunaure (N=296), og røyr og sjørøyr til villfisk vurderes risikoen for bestandsregule- (N=200) også testet. IPNV ble i denne Oppdrettsfisk er i dag trolig det viktigste rende effekter av IPNV-infeksjoner hos perioden påvist i en laks. Det var ingen reservoaret for IPNV. Det foreligger flere laks, sjøaure og marin fisk som lav, med påvisninger i aure eller røyr (Hjeltnes mfl. observasjoner som tyder på smitte fra opp- moderat usikkerhet. Da IPN er et avtagende 2016). Undersøkelser i perioden 2007-2013 drett til villfisk (Gregory 2007, Wallace mfl. problem i oppdrettsnæringen, vurderes viste også svært få funn av IPNV i laks 2008). Studier av et stort antall marin fisk risikoen forbundet med IPNV som syn- (0,47 %), aure (0,9 %) og røyr (0,5 %) i Skottland fant at IPNV-prevalens (0,15 kende. Smitteoverføring i elvene kan ikke (Garseth mfl. 2008, 2009, 2010, Skotheim %) var høyere nær oppdrettsanlegg enn vurderes. mfl. 2011, 2012, Oma mfl. 2013, Nielsen mer enn 5 km borte fra dem (Wallace mfl. mfl. 2014). IPN er ikke påvist i villfisk. 2008). Likevel var prevalensen i villfisk lav Kunnskapshull (0,59 %) også når dødeligheten var høyest Reservoar for IPNV er ikke godt kjent. Det Observasjoner av infeksjon i forbindelse med IPN-utbrudd i anleggene. er behov for å kartlegge disse for å kunne i oppdrettsfisk Norske og skotske studier tyder derfor på redusere usikkerhet i risikovurderingen. IPNV ble første gang påvist i Norge i 1975. at påvirkningen IPNV-infeksjoner har på Ettersom oppdrettsnæringen vokste ble villfisk er begrenset (Gregory 2007). viruset et dominerende problem, og de aller 70 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Infeksiøst lakseanemivirus (ILAV-Isavirus) – infeksiøs lakseanemi (ILA)

Agens Det fleste ILA-utbruddene forekommer ved i Hordaland). Fra Færøyene og Norge er Infeksiøst lakseanemivirus (ILAV) er et temperaturer mellom 5 og 15 oC. det kjent at HPR0-ILAV ofte isoleres fra kappekledd RNA-virus som tilhører fami- oppdrettslaks 2–3 måneder etter sjøsetting. lien Orthomyxoviridae (genus Isavirus). Transmisjon Infeksjonene er forbigående, og de fleste Genomet til ILAV består av åtte segmenter Infiserte fisk kan smitte andre fisk opptil oppdrettslokaliteter blir smittet i løpet av av lineært, enkelttrådet negativ RNA (Cottet 4 uker før det oppstår tegn på sykdom. I produksjonssyklusen (Christiansen mfl. mfl. 2011). På overflaten har viruspartiklene mange tilfeller kan det gå flere måneder 2011, Lyngstad mfl. 2012). 5 % av rømt et hemagglutinin-esterase (HE) protein som før sykdomsutbrudd skjer i oppdrettsanleg- oppdrettslaks fra Nord-Norge ble funnet å består av reseptorbindende hemagglutinin gene. Et slikt forløp øker sannsynligheten være positive for HPR0 ILAV (se kapittel og et reseptorødeleggende enzym, esterase for at smitte spres fra lokaliteten. Viruset er 5.2). (Kibenge 2001). ILAV forekommer i avi- til stede i slim og urin fra laks med ILA. I rulente (lite/ikke sykdomsfremkallende) tillegg forekommer det i blod, som frigjøres Bevis for smitte fra villfisk og ulike virulente (sykdomsfremkallende) ved hudblødninger. til oppdrettsfisk varianter med ulik sekvens i HE genet. ILAV i oppdrett har sitt opphav i ville lakse- Det såkalte hypervariable området (HPR Data på virusoverlevelse i sjøvann er noe fiskpopulasjoner som også kan representere – highly polymorphic region) i HE spiller motstridende, men tyder på kort overle- naturlig reservoar. Sekvensstudier viser en viktig rolle i virulensen (Mjaaland mfl. velsestid. Overlevelsen i tilknytning til at virusgenotyper som finnes i oppdrett 2002, Nylund mfl. 2003). Avirulent virus partikler er ikke kjent. kan skyldes flere introduksjoner fra villaks kalles HPR0, mens de virulente variantene (Nylund mfl. 2003). Hypotesen er derfor kalles HPRΔ (Nylund mfl. 2003, EFSA I et feltforsøk i 2005 med ILAV-infisert at avirulent ILAV i oppdrettsfisk stam- 2012). På basis av sekvenser og geografisk stamfisk ble det vist at rogn og yngel klekt mer fra vill laksefisk (Nylund mfl. 2005, utbredelse kan viruset deles i to hoved fra eggene var positiv for ILA-virus RNA. Cristiansen mfl. 2011, Lyngstad mfl. 2012). genotyper, europeisk (EU) og nordame- Det finnes sterke indikasjoner på at vertikal rikansk (NA). Det er sterke indikasjoner smitte kan skje (Nylund mfl. 1999, Nylund Bevis for smitte fra oppdrettsfisk på at virus med HPR0 kan mutere til vi- mfl. 2007, Vike mfl. 2009). Eksperimentelle til villfisk rulente HPRΔ-varianter, men faktorene smitteforsøk har vist at både yngel og set- Det er foreslått at ILAV som er påvist i som forårsaker slike genetiske endringer tefisk/smolt i ferskvannsfasen er minst like vill laksefisk i ferskvannsfasen enkelte (HE-delesjoner) i viruset er ukjente (Plarre mottakelig for ILAV som fisk i sjøvanns- steder stammer fra sykdomsutbrudd fra mfl. 2012, Cristiansen mfl. 2011, Lyngstad fasen. Modellering av sykdomsutbrudd i marine lakseoppdrettslokaliteter i nærheten mfl. 2012). Troms viste at smitterisiko minket med (Raynard mfl. 2001). En pilotstudie gjort avstand mellom oppdrettslokaliteter, og at i et ILA-område fant ingen villaks med Utbredelse horisontalsmitte forklarte 50 % av utbrud- virulent ILAV (Kileng mfl. 2011). ILA ble første gang påvist i Norge i dene (Aldrin mfl. 2011). 1984, og var et betydelig problem i norsk HPRΔ ILAV ble ikke påvist i vill eller lakseoppdrett frem til 1990, da en rekke Eksperimentelt er det vist at lakselus kan rømt laks fra Nord-Norge i 2012 (Hav smitteforebyggende tiltak ble iverksatt. overføre infeksjonen fra fisk til fisk ved å forskningsinstituttets kartlegging, se kapit- ILA-tilfeller og ILAV-infeksjoner forekom- fungere som en mekanisk vektor (Nylund tel 5.2). Derimot ble HPR0 ILAV påvist mer fra Rogaland til Finnmark. ILAV er 1993, Oelckers mfl. 2014). Betydning av i 7 % av villaksen og 5 % av rømt laks også påvist på Færøyene, Island, Skottland, lus for spredning av ILAV i naturen er fra området. ILAV (HPR0 og HPRΔ) ble Irland og østkysten av USA og Canada. ikke kjent. ikke påvist i i tilbakevandrende laks fra Viruset er også blitt introdusert til Chile. Osterfjorden. Viruset ble ikke påvist i smolt Observasjoner av infeksjon i villfisk fra vaktburene plassert i Hardangerfjorden Vertsregister ILAV (både avirulent og virulent) er og Bjørnafjorden. Mindre enn 1 % av Det antas at salmonider er naturlige verter påvist hos vill laksefisk, men det er ikke rømt laks fanget i Etnefellen var HPR0 for ILAV. Smitteforsøk med ILAV på aure registrert ILA hos disse fiskene (Nylund ILAV-positive (se kapittel 5.2). Data fra og regnbueaure har vist at viruset infiserer mfl. 1995, Raynard mfl. 2001). Gytende sekvensering (segment 6) av ILAV HPR0 disse artene uten å forårsake sykdom, og laksefisk med høy prevalens av avirulent som er påvist i Nord-Norge viser at det er at disse vertene kan skille ut virus og fun- ILAV HPR0 er blitt observert i elver. I minimal forskjell fra en variant tidligere gere som smittebærere (Nylund mfl. 1995, tilbakevandrende villaks i Nord-Norge påvist i oppdrettslaks i området (Plarre Nylund mfl. 1997). ble det påvist ILAV HPR0 i 7 % av fis- mfl. 2012, Lyngstad mfl. 2012; se kapit- ken (Svåsand mfl. 2015 og kapittel 5.2). tel 5.2). Dette kan tyde på utveksling av I et smitteforsøk med injeksjon av ILAV Ingen testede tilbakevandrende laks fra avirulent HPR0-virus mellom vill- og ble det indusert sykdom og dødelighet i Osterfjordsystemet var smittet med ILAV. oppdrettet laks men i begrenset omfang. “ayu” and “sockeye” laks, men i mindre I Havforskningsinstittutets kartlegging er Prevalensen av ILAV (HPR0) i vill og rømt grad enn hos atlantisk laks (Ito mfl. 2015). det hittil heller ikke påvist ILAV i parr, ut- laks hadde ikke påviselig sammenheng vandrende smolt eller sjøaure fra Vestlandet med oppdrettsintensitet. Sykdom (se kapittel 5.2). ILA er i hovedsak et sykdomsproblem Risikovurdering hos oppdrettslaks i sjøvannsfasen og er Observasjoner av infeksjon Det har vært få ILA-utbrudd i Norge de klassifisert som en alvorlig sykdom som i oppdrettsfisk siste årene, de fleste nord i Nordland. Dette kan gi høy dødelighet i oppdrett. Viruset Det har vært få (1–15) ILA-utbrudd de tilsier at spredning av virulent ILAV skjer smitter blodceller og blodkarsvev og kan gi siste fem årene. I 2015 ble det rapportert i et begrenset område. Viruset anses ikke blødning i indre organer som utvikler seg 15 tilfeller (ett i Finnmark, to i Troms, ni som spesielt robust, og horisontal spred- til anemi med variabel grad av dødelighet i Nordland, to i Møre og Romsdal og ett ning vil derfor være begrenset. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 71

ILA tilfellene i 2015 overlapper med tids- vanskelig å vurdere, men det er grunn til å oppdrett vurderes som lav basert på til- rom for smoltutvandring (7 tilfeller) og tro at infeksjoner i villfisk i noen tilfeller vil gjengelig informasjon og dagens situasjon. tilbakevandring (7 tilfeller) av laks. Sjøaure gi ILA og dødelighet. Sjøaure kan bli infi- Usikkerheten i anslaget anses som moderat. som beiter i fjordene i nærheten av anlegg sert av viruset uten å utvikle sykdom, og det hvor laksen er infisert med virulent ILAV synes derfor lite sannsynlig at ILA-utbrudd Kunnskapshull vil kunne bli eksponert. i oppdrett har alvorlige konsekvenser for Det er viktig å forstå mekanismen bak og bestander av arten. faktorene som forårsaker genetiske endrin- Virulent og avirulent ILAV er funnet i vill- ger (omforming) av viruset fra avirulente fisk, men ILA er ikke påvist. Følgene av Konklusjon til virulente varianter. Vi trenger også mer HPRΔ ILAV-smitte til villaks er lite kjent Risikoen for bestandsreduserende effekter kunnskap om lakselusens mulige rolle som og konsekvensen av slik smitte er derfor på laks og sjøaure som følge av ILAV i vektor.

Piscint orthoreovirus (PRV) – hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)

Agens en alvorlig sykdom hos laks i oppdrett som i 31 av 36 elver (Garseth mfl. 2013). I Piscint orthoreovirus (PRV) (Reoviridae) oftest opptrer 5–9 måneder etter sjøsetting. tilbakevandrende laks var prevalensen i regnes av noen som et Orthoreovirus Affisert fisk viser avvikende svømmeatferd Hordaland 14 %, og 8 % i Nord-Norge (Markussen mfl. 2013), og av andre (svimere), appetittsvikt og moderat døde- (Madhun mfl. 2014, se kapittel 5.2). Det (Palacios mfl. 2010, Kibenge mfl. 2013) lighet. Akkumulert dødelighet er vanligvis er også påvist PRV i utvandrende smolt (5 som en unik type (ny slekt). PRV er et under 20 % (Kongtorp mfl. 2004b), men %) og i lakseparr i elv (3 %). Dette tyder nakent dobbel-trådet RNA-virus, med økt dødelighet i forbindelse med håndtering på at smitte kan skje i ferskvann, enten et genom som består av ti segmenter. To kan forekomme. Innvendig ses blekt hjerte fra naturlige reservoar eller fra rømt opp- hovedgenotyper (1a og 1b) og tre subtyper og lys brungul lever, perikardiale blødnin- drettsfisk. Sekvensering av PRV-isolater av 1a er påvist i norske laksefisk på basis ger, blodansamlinger i indre organer og fra villaks, oppdrettslaks og sjøaure kan av segment S1 (koder for kapsidprotein s3) væskeansamling i bukhulen. tyde på virusspredning over lange distanser (Garseth mfl. 2013, Kibenge mfl. 2013). og virusutveksling mellom oppdretts- og En ny type (PRV2) er nylig påvist hos syk Histologiske undersøkelser viser beten- vill laksefisk (Garseth mfl. 2013, se kapit- opprettsregnbueaure (Olsen mfl. 2015). nelse og nekrose i hjerte og rød muskulatur tel 5.2). PRV prevalens i sjøaure er lav, (Kongtorp mfl. 2004b). Viruset replikerer i Garseth mfl. (2012) påviste viruset i 3 % Utbredelse de røde blodcellene, og både inklusjonene og Madhun mfl. (2016) i 1,3 % og. Den PRV-infeksjoner og HSMB tilfeller fore- og viruset er svært lik de tidligere rap- lave prevalensen og de lave virusnivåene kommer hos oppdrettslaks langs kysten fra portert fra laks med erythrocytic inclusion påvist kan tyde på at sjøaure er lite mot- Aust-Agder til Finnmark (f.eks. Bornø & body syndrome (EIBS) (Finstad mfl. 2014) takelig for PRV fra lakseoppdrett (Madhun Lie Linaker 2015). Viruset er også påvist i Virusmengden i blodet er større enn i af- 2015 in press, Biering mfl. 2013, Garseth villaks fra hele kysten, og i sjøaure fra Møre fisert muskulatur tidlig i infeksjonsforløpet. mfl. 2013c). og Romsdal og Rogaland (Madhun 2014, Over 50 % av de røde cellene kan være Biering mfl. 2013, Garseth mfl. 2013a,b). infisert med viruset i enkelte fisk (Finstad Observasjoner av infeksjon HSMB-lignende patologi er påvist i opp- mfl. 2014). i oppdrettsfisk drettslaks i Skottland (Ferguson mfl. 2005). HSMB ble påvist for første gang i matfisk- PRV-infeksjoner forekommer også hos Transmisjon anlegg i Møre og Romsdal og i Trøndelag smolt før sjøsetting (Repstad 2011, Tolås Hvor lenge, i hvilke mengder eller hvordan i 1999. EIBS-infeksjon i laks var kjent 2012). Viruset forekommer på vestkysten PRV blir skilt ut fra infisert fisk, er ukjent. lenge før det, og da en nå kan koble PRV- av Canada, i Alaska og er blitt introdusert Overlevelsen av PRV i sjøvann er også replikasjon til røde blodceller, representerte til Chile (Bustos mfl. 2011, Kibenge mfl. ukjent, men modellering antyder at viruset disse tilfellene trolig også PRV-infeksjoner. 2013, Marty mfl. 2014). kan transporteres over lengre avstander Det har vært over 100 HSMB-tilfeller årlig enn for eksempel SAV (Aldrin mfl. 2010, de siste åtte årene, og 2015 var det minst Vertsspekter Kristoffersen mfl. 2013). Det kan tyde på 135 tilfeller, de fleste på matfiskanlegg PRV-infeksjoner forekommer i atlantisk at viruset er forholdsvis stabilt. PRV smitter (129). Det var 3 tilfeller i stamfiskanlegg laks, regnbueaure og sjøaure. Viruset er effektivt ved kohabitering (Finstad mfl. og 3 i settefiskanlegg (Hjeltnes mfl. 2016). også påvist i vassild, taggmakrell, sild 2014). Smitteveiene for PRV kan være og lodde (Wiik-Nielsen mfl. 2012). Det komplekse, med flere ulike bærere og re- En stor andel rømt laks er smittet med PRV er ikke kjent om disse påvisningene fra servoarer (Aldrin mfl. 2010, Kristoffersen og er funnet med til dels med store virus- marine fisk representerer det samme viruset mfl. 2013, Wiik-Nielsen mfl. 2012a). Wiik- mengder (Garseth mfl. 2013a, Madhun som infiserer laksefisk. PRV-infeksjon er Nielsen mfl. (2012b) fant ingen indikasjon mfl., 2014, Madhun mfl., 2015; se kapittel også påvist i flere arter stillehavslaks fra på at PRV kan smitte vertikalt. Likevel på- 5.2). vestkysten av Canada og i Alaska (Marty viste Kibenge mfl. (2013) at atlantisk laks mfl. 2014). oppdrettet på stillehavskysten av Canada Bevis for smitte fra villfisk og i Chile, er infisert med PRV-genotyper til oppdrettsfisk Sykdom som kan ha opphav i Norge. Sekvensering av PRV fra villaks og sjøaure PRV forårsaker HSMB i laks (Palacios kan tyde på virusutveksling mellom vill mfl. 2010, Finstad mfl. 2012, 2014, Løvoll Observasjoner av infeksjon i villfisk laksefisk og oppdrettslaks. mfl. 2012, Mikalsen mfl. 2014). HSMB ble Ved virusanalyser av tilbakevandrende første gang påvist i Norge i 1999, og antall villaks tatt i elv er PRV påvist i 13,4 % sykdomsutbrudd har siden økt. HSMB er fra alle fylker det ble samlet fisk, og i fisk 72 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Bevis for smitte fra oppdrettsfisk fisk er også sannsynlig. Sjøaure, utvan- Konklusjoner til villfisk drende laksesmolt og tilbakevandrende På bakgrunn av tilgjengelig informasjon Stor genetisk diversitet og tilsynelatende laks vil derfor eksponeres for forhøyet vurderes risikoen for bestandsreduserende fravær av genetisk struktur i PRV fra vill- smittepress en rekke steder. Sjøaure ek- effekter av PRV-infeksjoner hos sjøaure og laks, oppdrettslaks og sjøaure langs kysten sponeres trolig i særlig grad. En stor andel laks som lav. Usikkerheten i vurderingen indikerer omfattende virusspredning over rømt oppdrettslaks er smittet med PRV og anses som moderat. Det er ikke mulig å lang tid og sannsynliggjør overføring av kan spre virus i elvene. vurdere risiko forbundet med smittespred- viruset mellom oppdretts- og vill laksefisk ning i elvene. (Garseth mfl. 2013c, se kapittel 5.2). Viruset kan være til stede i relativt store mengder i klinisk frisk laks, og HSMB er Kunnskapshull Riskovurdering ikke kjent hos villfisk*. Tilgjengelige data Der er et behov for informasjon fra kontrol- HSMB er et stort problem med mange tilsier at det ikke er en omfattende oppsmit- lerte smitteforsøk på de aktuelle vertene for tilfeller årlig, og PRV forekommer i de ting av vill laks som følge av PRV-frigjøring å avklare i hvilken grad de blir smittet og fleste oppdrettspopulasjoner langs hele fra oppdrett. Sjøaure fra områder med mye konsekvenser av infeksjon. Dette gjelder kysten. Virusets overlevelse i miljøet er lakseoppdrett og HSMB-problemer har særlig for juvenil laksefisk i ferskvann. Det ikke kjent, men det synes å være stabilt. svært lav PRV-prevalens, og virusnivåene er også viktig å avklare hvilken betydning Dette sannsynliggjør at smittepresset i i infisert fisk er oftest svært lave. Dette andre faktorer som ko-infeksjoner, miljø- oppdrettsintensive områder er høyt. kan tyde på at arten er lite mottagelig for betingelser og fiskens fysiologiske status PRV fra laks. og alder har for PRV-smitte og utvikling HSMB-utbrudd forekommer gjennom hele av sykdom. året, og smittespredning fra klinisk frisk *Dødelighet hos oppdrettslaks som følge av HSMB er moderat.

Piscint myocardittvirus (PMCV) – kardiomyopatisyndrom (CMS)

Agens av virus etter smitte. Utsett i anlegg som ble påvist i to individer fra henholdsvis Piscine myocarditis-virus (PMCV) er tidligere har hatt CMS har dobbelt så stor Nausta og Årøy i Sogn og Fjordane. et nakent dobbelttrådet RNA-virus som risiko for å utvikle sykdommen, og en av de Ytterligere en PMCV-infisert laks fra fylket hører til familien Totiviridae. Genomet er mulige forklaringene på dette er at viruset ble påvist av Biering mfl. (2013), blant 453 usegmentert, og koder for tre proteiner, overlever i miljøet ved anlegget (Bang- laks fra hele kysten. Patologi forenlig med kapsid, polymerase og et ukjent (mulig fu- Jensen mfl. 2013). Wiik-Nilsen mfl. (2013) CMS-diagnose ble påvist i 4 villaks, 2/50 sjonsprotein). Viruset viser liten genomisk studerte genetisk variasjon i viruset fra 36 tatt i Namsen og 2/9 tatt i sjø ved Dønna variasjon i Norge (Wiik-Nielsen mfl. 2013). anlegg, og fant tendenser til en geografisk i Nordland (Poppe og Seierstad 2003). Et samling av beslektede PMCV-typer. Dette beslektet, men genetisk distinkt virus er Utbredelse kan indikere at horisontal smitte mellom påvist i vassild (Tengs & Böckerman 2012). Cardiomyopatisyndrom (CMS) ble først anlegg kan være viktig. Vertikal overføring beskrevet fra Norge i 1985. Sykdommen er trolig ikke en viktig smittevei for viruset Observasjoner av infeksjon i opp- forekommer fra Aust-Agder til Finnmark (Wiik-Nielsen mfl. 2012, Bornø & Lie drettsfisk i oppdrettslaks, men med et tyngdepunkt Linaker 2015). Det var en økning i antall registrerte CMS- i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- tilfeller fram til 2013. Nå er det over 100 Trøndelag). CMS er også kjent fra Irland, Sykdom tilfeller hvert år, og det ble registrert mer Skottland og Færøyene, og er rapportert fra PMCV forårsaker sykdommen cadio- enn 105 tilfeller i 2015. Flest tilfeller er vestkysten av Canada (Poppe & Ferguson myopatisymdrom (CMS) (Løvoll mfl. det i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i Brun mfl. 2003; Poppe & Seierstad 2003, 2010, Haugland mfl. 2011). CMS opptrer (Bornø & Lie Linaker 2015, Hjeltnes mfl. Rodger mfl. 2014). PMCV-viruset, som vanligvis 12 til 18 måneder etter sjøset- 2016). Påvisningene baserer seg på den først ble oppdaget i 2010, er påvist i opp- ting. Affisert fisk dør vanligvis brått uten karakteristiske hjertehistopatologien ved drettslaks med CMS fra Norge og Irland tidligere tegn på sykdom. Fisken er i ofte CMS, bare unntaksvis gjøres molekylære og i villaks fra Norge. god kondisjon og spiser aktivt. Ytre tegn analyser for PMCV. Biering mfl. (2013) kan være svullen buk, utstående øyne og påviste PMCV-infeksjon i en rømt opp- Verter punktblødninger på buken. Indre tegn er drettslaks tatt i Vestfold, som er svært langt I Nord-Europa er CMS og PMCV- blodfylt hjertehule og væskefylt bukhule. fra nærmeste oppdrettsanlegg. infeksjoner kun kjent fra atlantisk laks. Dødsårsaken er atrieruptur (“hjertesprekk”) I British Columbia i Canada er CMS på- og sirkulasjonssvikt. Sykdommen har et Bevis for smitte fra villfisk til opp- vist i stillehavslaks (chinook) (Poppe & kronisk forløp, med gradvis tiltagende drettsfisk Ferguson i Brun mfl. 2003). ødeleggelse av hjertemuskulaturen (ne- Det foreligger ikke slike bevis. PMCV er kroser) og infiltrasjon av betennelsesceller trolig enzootisk i Norge, og er mest sann- Transmisjon (Ferguson mfl. 1990, Poppe & Seierstad synlig naturlig forekommende hos villaks. Det er vist at CMS kan induseres ekspe- 2003, Kongtorp 2006, Wiik-Nielsen mfl. rimentelt ved injeksjon av PMCV fra cel- 2012). Tapene på grunn av CMS er ofte Bevis for smitte fra oppdrettsfisk til lekultur og ved kohabitering med infisert gradvise, mer omfattende dødelighet er villfisk fisk (Haugland mfl. 2011). Hvordan viruset knyttet til stress for fisken. Det foreligger ikke slike bevis. Påvisninger frigjøres, virusets overlevelse i vann og av PMCV-infeksjoner eller CMS i villaks hvordan det tas opp av laks, er ukjent. Observasjoner av infeksjon i villfisk kan ikke sikkert knyttes til CMS-utbrudd i Resultatene til Haugland mfl. (2011) indi- Garseth mfl. (2012) undersøkte 797 villaks oppdrett (Poppe & Seierstad 2003, Garseth kerte at det var en forsinkelse i utskillelsen fra 35 elver for PMCV-infeksjon. Viruset mfl. 2012). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 73

Risikovurdering bli eksponert for PMCV, og eksponeres effekter av PMCV-infeksjoner i villaks som Det et stort antall CMS-tilfeller i oppdrett trolig for mest smitte i oppdrettsintensive følge av smitte fra oppdrett som lav. Den årlig, som trolig fører til frigjøring av bety- områder med CMS-problemer. generelle kunnskapen om viruset er lavt og delige mengder virus. CMS blir diagnosti- usikkerheten i vurderingen er derfor høy. sert i hele landet med kjerneområde i Midt- Det er få PMCV-påvisninger i villaks, og Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag). ingen fra kjerneområdet for CMS. Det kan Kunnskapshull Virusets overlevelse i miljøet ikke er kjent, tyde på lav risiko for smitteoverføring til Virusets livssyklus er svært dårlig kjent. men noen data tyder på at horisontal smitte villfisk. Villaks kan utvikle CMS (i.e. Mottageligheten hos diverse stadier av laks mellom anlegg skjer. Dette sannsynligjør Poppe & Seierstad 2003), men konsekven- i tilegg til aure og røyr bør undersøkes ek- et forhøyet smittepress i oppdrettsintensive sene av dette på gytevandring, gyting og sperimentelt. Det trenges også studier som områder hvor CMS er vanlig. overlevelse er ukjent. belyser om infeksjoner hos laks påvirker oppvandring i elvene og gyting og dermed CMS-tilfeller påvises gjennom hele året. Konklusjon reproduktivt bidrag Utvandrende smolt, tilbakevandrende På bakgrunn av tilgjengelig informasjon laks, sjøaure og sjørøyr vil derfor kunne vurderes risikoen for bestandsreduserende

5.3.2 Bakterier

Bakterielle infeksjoner som klassisk vibri ruckeri, de siste årene både i settefisk- og fører til økonomiske tap for oppdretter. ose (forårsaket av Vibrio anguillarum) og anlegg og på matfiskanlegg. Utbrudd i Problemene er ofte størst i høst-/vinter- kaldsvannsvibriose (forårsaket av Aliibrio resirkuleringsanlegg har gitt spesielt høy halvåret og gjerne i etterkant av at fisken salmonicida) er i dag et lite problem i lak- dødelighet. Noen velger derfor å vak- er håndtert. Dødelighet som følge av sår seoppdrett takket være effektive vaksiner. sinere fisken. Utbrudd i matfiskanlegg kan være betydelige og strekkes ut i tid. Bakteriene Piscirickettsia salmonis og forekommer hos tilsynelatende frisk fisk Agens som er assosiert med og kan føre Renibacterium salmoninarum som for- i de første månedene etter sjøutsett. Det til utvikling av sår er Tenacibaculum spp., årsaker henholdsvis piscirikettsiose og er de nordlige delene av landet samt Midt- Aliivibrio wodanis og Moritella viscosa i bakteriell nyresyke (BKD) skaper heller Norge som rammes. Siden problemene sjø og Flavobacterium psychrophilum i ikke vesentlige problemer eller utfordrin- mer yersiniose synes å øke i omfang er fersk- og brakkvann. ger per dags dato. De bakterielle agens som det grunn til å følge utviklingen av denne omtales i noe forenklet form her, forårsaker sykdommen. Se og så kapittel 10 vedrørende bakterielle eller er knyttet til problemer i oppdrett av infeksjoner i rensefisk. laks og aure som synes å øke i omfang. Sårproblemer har vært et økende problem de siste årene, både hos yngel i landbaserte Det har vært en økning i utbrudd av yer- anlegg og i brakkvann og sjø. Disse proble- siniose, forårsaket av bakterien Yersinia mene utgjør et betydelig velferdsproblem Foto: Geir Bornø 74 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tenacibaculum spp.

Agens lommer fylt med bakterier, og utvikler og laksefisk synes sannsynlig, men er ikke Sår er et økende problem i oppdrett i sjø sår i munnregionen, på buken eller andre vist. og produksjon av større postsmolt i anlegg steder. Væske fra subdermale lommer kan på land hvor fisken går på sjøvann. Sår inneholde renkultur av Tenacibaculum sp., Bevis for smitte fra oppdrett- til villfisk særlig knyttet til Tenacibaculum-infeksjon mens åpne sår viser en mer kompleks mi- Det finnes ingen slike bevis, men dette er har økt i forekomst de siste årene, muli- krobiologi. Tenacibaculum-infeksjoner kan ikke undersøkt. gens fordi nesten all laks er vaksinert mot også forårsake gjelleproblemer, i ekstreme Moritella viscosa (Hjeltnes 2014; Bornø & tilfeller dannes et gulaktig belegg på an- Risikovurdering Lie Linaker 2015). En Tenacibaculum-art grepne områder, og omfattende nekroser Det er et økende problem med T. finnmar- som kan forårsake sår hos laks i oppdrett (Mitchell & Rodger 2011). kense i sår, og problemene oppstår oftere ble karakterisert av Olsen mfl. (2011) i nord og er oftest forekommende høst og som «Tenacibaculum sp. (gruppe 1), er Transmisjon vinter. Bakterien er avhengig av et marint nå beskrevet som en ny art, Tenacibaculum Bakterien smitter horisontalt, fritt i van- miljø, ferskvannspåvirkning reduserer finnmarkense (Småge mfl. 2016). T. finn- net eller knyttet til partikler og kan også problemet. Utvandrende smolt, tilbakevan- markense overlever ved 19 ‰ men ikke forårsake sår direkte (Brevik mfl. 2015). drende laks, sjøaure og røyr vil derfor ikke ved 15 ‰. I tillegg er T. dicentrarchi og Olsen mfl. (2011) fant at badsmitte med bli eksponert i særlig grad. Forekomsten til T. ovolyticum varianter blitt isolert fra sår store bakteriemengder ikke førte til syk- T. finnmarkense er dårlig kjent, men synes hos laks i Norge (Småge mfl. 2016). domsutbrudd ved eksperimentell smitte, primært knyttet til laks. Faren er at det kan men det ble vist at småskader i huden dreie seg om spesielle fiskeparasittiske Utbredelse koloniseres og forverres av bakterien. stammer som har utviklet seg i og blir Tenacibaculum spp. isoleres fra sår hos laks Badsmitte forsøk med T. finnmarkense spredd i lakseoppdrett. Smittefrigjøring i hele landet, men forekomsten varierer og på postsmolt har vist at denne er direkte fra oppdrett og eksponering av villfisk problemet synes mest utbredt i nord. infektiv uten sår, og kan forårsake dødelig- for bakterien vurderes generell som be- het (Brevik mfl. 2015). Kohabitanter ble grenset, men kan være betydelig lokalt. Vertsregister derimot lite affisert, en indikasjon på at Mottageligheten til frisk villfisk uten sår Tenacibaculum spp.-infeksjoner represen- høye bakteriemengder må til for direkte vurderes som lav da eksperimentell ek- terer primært et problem hos laks, men smitte i fravær av sår. Bakterieslekten er sponering for store bakteriemengder og forekommer i tilknytning til sår også hos marin, og overlever vanligvis ikke ved kohabitering med sårfisk ikke fører til syk- regnbueaure og marine fisk. Olsen mfl. salinitet under 19–24 ‰ (avhengig av domsutbrudd (Olsen mfl. 2011, Brevik mfl. (2011) fant at Tenacibaculum-isolat også art). Det er påvist Tenacibaculum sp. på 2015). Risikoen for bestandsreduserende fra sår hos kveite og torsk, ligner eller maneter, og det er blitt foreslått at maneten effekter av Tenacibaculum sp. fra oppdrett representerer Tenacibaculum sp. (gruppe 1) kan både være vektor for bakterien som vurderes derfor som lav. Usikkerheten i serologisk. T. finnmarkense infiserer både forekommer i lakseoppdrett, og forårsake vurderingen anses også å være lav. laks og torsk. (Småge mfl. 2016). brennskader på gjeller og hud som letter bakteriens etablering. Konklusjon Sykdom Risikoen for bestandsreduserende effekter Utvikling av sår forekommer hele året, Observasjoner av infeksjon i villfisk av Tenacibaculum spp. fra oppdrett vurde- men er et typisk høst- og vinterproblem. Naturlige reservoar, spredning og fore- res som lav. Usikkerheten i vurderingen Smolt satt ut høst og vinter er særlig ut- komst hos ville laksefisk er ikke kjent. anses også å være lav. satt, og håndtering som kan gi noe mekanisk skade synes å utløse sårproblemer. Observasjoner av infeksjon Kunnskapshull Bakterien ser ut til å ramme noen lokaliteter i oppdrettsfisk Det bør avklares om det i lakseoppdrett og utsett mer enn andre. Tenacibaculum Sår er et økende problem i høst-/vinter- sirkulerer særlig virulente varianter av finnmarkense er funnet å kunne være et halvåret i oppdrett i sjø og produksjon Tenacibaculum spp., som er ansvarlige primærpatogen, da bakterien kan forårsake av større postsmolt i anlegg på land hvor for de økende sårproblemene. Det trenges sår alene i smitteforsøk. De siste årene har fisken går på sjøvann. Tenacibaculum spp.- derfor genetiske markører egnet til å følge en sett en økning i tilfeller av hudlesjoner infeksjoner er påvist også hos leppefisk og spredning av virulente varianter. som trolig er forårsaket av bakterien hos rognkjeks brukt i oppdrett (finneråte, sår) postsmolt. Fisken kan få hypodermale (se kapittel 10). Smitte mellom rensefisk Foto: Kjartan Mæstad Foto: RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 75

Moritella viscosa

Agens Fisk med M. viscosa-infeksjon utvikler Risikovurdering “Vintersår” har vært et velkjent problem hudlesjoner og sår i tillegg til systemisk Det kan frigjøres mye bakterier fra anlegg i norsk lakse- og aureoppdrett siden 80- infeksjon. M. viscosa er vist å være et pri- med vintersår-problemer, og marine fisk tallet og forårsakes ofte av bakterien mærpatogen eksperimentelt, men sårene er kan bli utsatt for økt smittepress. Vill lak- Moritella viscosa. Eksperimentelt har M. ofte også infisert med Allivibrio wodanis sefisk som går i sjø om sommeren vil trolig viscosa-isolater vist seg å ha en viss grad og Tenacibaculum spp. (Hjerde mfl. 2015). ikke bli utsatt for et forhøyet smittepress. av vertsspesifisitet, og enkelte isolater er Konsekvensene av M. viscosa-infeksjoner i mer virulente for laks enn for eksempel Transmisjon villfisk er ukjent. Risikoen for bestandsre- regnbueaure (Karlsen mfl. 2014). Det fore- Både hud og gjeller er foreslått som inn- duserende effekter på villfisk som følge av ligger derfor en fare for at det i oppdrett fallsport for smitte (Karlsen mfl. 2012). M. M. viscosa-infeksjoner i oppdrett vurderes sirkuleres virulente stammer tilpasset laks. viscosa smitter horisontalt (fra fisk til fisk), som lav. Usikkerheten i vurderingen anses men har trolig også et reservoar i sjøvann. også som lav. Utbredelse Bakterien finnes langs hele norskekysten. Observasjoner av infeksjon i villfisk Konklusjon Det foreligger ingen informasjon om M. Det vurderes som usannsynlig at M. Vertsregister viscosa-infeksjoner i villfisk. viscosa-smitte fra oppdrett har bestands- M. viscosa er isolert fra laks, regnbueaure reduserende effekt på villfisk. og flere arter marine fisk, deriblant rogn- Observasjoner av infeksjon i opp- kjeks, rødspette, berggylt og torsk (se drettsfisk Kunnskapshull Korsnes 2007, Karlsbakk upublisert). M. viscosa isoleres i hovedsak fra laks og Primæragenset som forårsaker «vintersår» regnbueaure i de kalde periodene av året. regnes for å være M. viscosa, men sårene Sykdom er ofte også infisert med Allivibrio wodanis Problemet med «vintersår» oppstår hoved- Bevis for smitte fra oppdrett- til villfisk og Tenacibaculum spp. Det er fortsatt mye sakelig i perioder med kaldt vann, under 10 Det foreligger ikke informasjon som til- uklart rundt hvilken rolle de forskjellige °C (Lunder 1995), gjerne som følge av at sier at smitte mellom oppretts- og villfisk bakteriene spiller i utviklingen av vintersår fisken er håndtert eller i forbindelse med forekommer. og hvilket samspill det er mellom dem. flytting (se også Tenacibaculum, over).

Flavobacterium psychrophilum hos regnbueaure

Agens Sykdom Foto: Jan Arne Holm Flavobacterium psychrophilum forårsaker Bakterien koloniserer hudoverflaten til flavobacteriose. Bakterien overlever ikke fisken, og kan forårsake sårdannelse og i fullt sjøvann og er et problem i fersk- og finneråte. F. psychrophilum kan også infi- brakkvann. Sykdomsforårsakende stam- sere gjellene. Siden 2004 har en observert mer viser økt evne til å feste seg til fisken, systemiske infeksjoner med F. psychrop- og ofte nedsatt følsomhet for antibiotika hilum hos regnbueaureyngel i ferskvann, brukt i oppdrett (Sundell & Wiklund 2015). ofte med stor dødelighet (90 %). I 2007–08 Vertsspesifikke stammer kan ha blitt spredd kunne en knytte geografisk adskilte ut- ved flytting av kjønnsprodukter og fisk brudd hos regnbueaureyngel til samme (Loch & Faisal 2016). settefiskanlegg (Nilsen mfl. 2011b). Blant sjøsatte friske fisk fra grupper som hadde Utbredelse hatt flavobacteriose fikk en nye utbrudd Bakteriearten er globalt utbredt, er van- med dødelighet. Disse fiskene var trolig lig i miljøet, men isoleres ofte fra fisk. latente bærere av bakterien. Ugunstige miljøforhold og håndtering av fisken ser ut til å trigge utvikling av fla- Transmisjon vobacteriose hos laksefisk. Stammer som Flavobacterium-infeksjoner smitter fra fisk gir sykdom hos regnbueaure forekommer til fisk, hvor allerede svekket fisk eller fisk i hele Norden, og har trolig utviklet seg til med småskader i hud regnes for å være mer Regnbueørret med Flavobacterium spesialiserte “parasitter” på denne arten mottakelige. F. psychrophilum kan overle- psychrophilum-infeksjon. (Nilsen mfl. 2014, Nilsen 2015, Sundell & ve så lenge som 300 dager i rent ferskvann Wiklund 2015). Problemer og utfordringer (Austin & Austin 2007). Overlevelse er lite forårsaket av F. psychrophilum forekom- testet ut under normale omstendigheter og vertikal smitte er sannsynlig i alle fall mer først og fremst i settefiskanlegg og på med annen mikroflora. Reservoar er lite hos noen vertsarter (Apablaza mfl. 2013, brakkvannslokaliteter. kjent, men bakterien finnes i miljøet og Loch & Faisal 2016). er vanlig i biofilmer. Villtypene regnes Vertsregister dermed som miljøbakterier. Den patogene Observasjoner av infeksjon i villfisk F. psychrophilum har siden 2004 forårsa- stammen som affiserer regnbueaure synes Infeksjoner med F. psychrophilum er kjent ket sporadiske problemer med systemiske knyttet til oppdrettsfasiliteter. fra villfisk i ferskvann (og brakkvann) i infeksjoner hos regnbueaure. Det har også hele Europa inklusiv Norge. I Norge er F. forekommet systemiske infeksjoner i lak- F. psychrophilum er påvist både på overfla- psychrophilum isolert fra villaks i Møre og separr (Nilsen mfl. 2011a). ten og inni egg av laksefisk (VKM 2010), Romsdal, Hordaland og Nord-Trøndelag, 76 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 og brunaure i Rogaland og Møre og kommer, men siden de virulente stammene Konklusjon Romsdal (Apablaza mfl. 2013, Nylund synes vertspesifikke for regnbueaure, er Det vurderes at det er lav sannsynlighet for 2013, Nilsen mfl. 2014). smitte til villfisk lite trolig. at virulente F. psychrophilum fra regnbueaure har bestandsregulerende effekter på Observasjoner av infeksjon Risikovurdering ville laksefisk siden bakterien ikke overle- i oppdrettsfisk Det forekommer trolig smittefrigjøring ver i sjøvann. Usikkerheten i vurderingen Siden sykdommen først ble meldeplik- til vann i forbindelse med utbrudd i set- anses som lav. tig i 2014, er tall for antall utbrudd før tefiskanlegg. Bakterien overlever ikke i 2014 usikre. Men bakterien har forårsaket sjøvann, men kan overleve lenge i fersk- Kunnskapshull problemer i regnbueaureoppdrett enkelte vann. Dette indikerer at vill laksefisk som Det er mangelfull kunnskap om reservoar steder i tidsrommet 2008–2012 (Bornø & står i fersk- og brakkvann kan eksponeres og vertikal overføring. Lie Linaker 2015). Det er stort sett regn- for smitte. Hjemmehørende laksefisk er lite bueaure i brakkvannslokaliteter som er mottagelige for virulent F. psychrophilum blitt rammet. fra regnbueaure, men kan utvikle hudinfek- sjoner. Det vurderes som lite sannsynlig at Bevis for smitte fra oppdrett- til villfisk virulente F. psychrophilum fra regnbueaure Det finnes ingen informasjon om hvorvidt har bestandsreduserende effekter på ville smitte mellom oppdretts- og villfisk fore- laksefisk.

Andre bakterier: Epitheliocystis

Agens Masseforekomst av epitheliocyster, i den epiteliocyster hos laks er ikke kjent å være Epiteliocyster er cysteaktige formasjoner grad at fisken affiseres negativt, refereres virulente, og epiteliocyster er alminnelige i epidermis som representerer celler med til med sykdomsnavnet epitheliocystis. i frisk laks. Det vurderes derfor som svært en vakuole full av bakterier. De bakteri- Epitheliocystis oppstår gjerne i forbindelse usannsynlig at disse bakteriene har nega- ene som produserer epiteliocyster i gjel- med andre gjelleinfeksjoner eller irritert tive effekter på ville laksepopulasjoner. lene på laksefisk regnes ikke for å være epitel, og er særlig fremtredende ved primærpatogener, selv om dette ikke er gjellesykdom (PGI, ofte også ved AGD). Konklusjon blitt bevist eksperimentelt. Det er flere Tilstanden kan føre til eller bidra til respi- Trolig ingen signifikant interaksjon. ulike agens som danner epiteliocyster rasjonsproblemer (fortykket gjelleepitel). hos laksefisk i Norge, med ett unntak Infeksjoner med Ca. P. salmonis og Ca. Kunnskapshull er alle chlamydier. Betaproteobakterien C. salmonicola som er vanlig i ferskvann Bakteriene er ikke blitt dyrket, og en har Candidatus Branchiomonas cysticola er (Schmidt-Posthaus mfl. 2012), vedvarer derfor ikke kunnet gjennomføre kontroller- den mest vanlige arten i epiteliocyster i sjø etter sjøsetting. te smitteforsøk. Kontrollerte smitteforsøk (Toenshoff 2012, Mitchell 2013). En annen er viktig for å avklare effekter på verten, og art kun kjent fra laks i sjø er Candidatus Transmisjon samspill med andre gjelle-agens. Syngnamydia salmonis (Nylund mfl. Transmisjonen er ganske sikkert direkte, 2015). Candidatus Piscichlamydia sal- ved at cystene frigjøres og slipper ut monis og Candidatus Clavichlamydia infektive bakterier. Det antas at Ca. P. salmonicola forekommer både hos laks salmonis også kan smitte i sjø, mens Ca. og aure i ferskvann (Schmidt-Posthaus C. salmonicola forsvinner etter en tid i mfl. 2012). sjøvann (Mitchell mfl.2010).

Epitheliocyster forekommer også hos Observasjoner av infeksjon i villfisk leppefisk og rognkjeks som benyttes som Med unntak av Ca. S. salmonis er alle rensefisk i lakseoppdrett (Nilsen mfl. artene påvist i villfisk (Karlsen mfl. 2008, 2014). Dette dreier seg sannsynligvis om Nylund 2013, Plarre & Nylund 2014). andre vertspesifikke bakterier (Steigen mfl. 2014, Høyesen 2015). Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk Utbredelse Epitheliocyster er alminnelige på gjellene Epitheliocyster er et globalt problem hos hos laksefisk i oppdrett. Epitheliocystis er både fersk- og saltvannsfisk. Bakteriene as- mest utbredt om høsten. sosiert med epitheliocystis i norsk laksefisk finnes i hele landet. Bevis for smitte fra oppdrett- til villfisk Dette finnes ikke bevis for at dette fore- Vertsregister kommer, men synes sannsynlig. Epitheliocyster er alminnelige hos frisk laksefisk (laks og aure) og andre fiskearter Risikovurdering i fersk- og saltvann. Vertstettheten til disse parasittiske bakteriene har økt dramatisk de siste tiårene. Sykdom Det betyr sannsynligvis et betydelig økt Epitheliocyster er vanligst i gjeller, og er smittepress. Ville laksefisk er i dag derfor ofte lette å påvise siden cellene er sterkt sannsynligvis utsatt for et forhøyet smit- forstørret på grunn av bakterieinklusjonen. tepress i sjøfasen. Bakteriene som danner RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 77

5.3.3 Parasitter

Paramoeba perurans-infeksjoner og AGD Foto: Ingrid Uglenes Fiksdal Agens Paramoeba perurans (synonym: Neopara moeba perurans) er en amøbe (rekke Amoebozoa, orden Dactylopodida) som kan invadere og parasittere gjellene hos fisk. Parasitten kan også iblant påvises på hud (små mengder) og på lakselus (f.eks. Nowak mfl. 2010). Runde, frie amøber måler 20–30 µm i diameter (typisk 25–26 µm), men enkelte fastsittende amøber kan bli mye større (50 µm lange).

Utbredelse I Norge har en hatt diagnoser av AGD (amøbisk gjellesyke) forårsaket av P. perurans fra Vest-Agder og nord til Trøndelag (Hjeltnes mfl. 2014, Bornø & Lie Linaker 2015). I tillegg er amøben detektert med molekylære metoder i gjeller på oppdrettslaks uten AGD i Nordland og Troms (Hjeltnes mfl. 2014). Amøben synes knyttet til høy salinitet, og kan være begrenset i utbredelsen som fiskeparasitt av sjøtemperaturen. Sjøtemperaturen i Nord- Frie Paramoeba perurans fra laks med AGD. Norge kan være for lav i overflatevannet til at amøben kan forårsake skadelige infek- det er derfor mulig at hjertesvikt bidrar til trolig derfor store mengder amøber til van- sjoner på laks (Hjeltnes mfl. 2014). Utenfor akutt AGD-relatert dødelighet ved stress. net. Utover høsten er det derfor sannsynlig Norge er P. perurans-infeksjoner påvist i at en har omfattende spredning av amøber Tasmania (Australia), New Zealand, Japan, I gjelleområder med mye amøber ser en mellom oppdrettsanlegg i områder hvor Sør-Afrika, Chile, stillehavskysten av USA som regel dramatisk endring i vevet. Fisken saliniteten er høy nok. Om amøbene som og Canada, Middelhavet, Irland, Skottland reagerer på parasitten ved å frigjøre meng- forsvinner fra laksen gjennom vinteren dør og Færøyene. der med slim, og epitelcellene prolifererer eller frigjør seg fra fisken, er ikke kjent, slik at gjelleepitelet blir fortykket eller men det mest trolige er at disse represen- Vertsregister rommet mellom lamellene fylles opp (hy- terer en input til miljøreservoaret. Infeksjoner er kjent fra 15 fiskearter ver- perplasi). Amøber kan fanges i hulrom som den over. Kjente verter i Norge er laks, dannes mellom lamellene. Disse amøbene Observasjoner av infeksjon i villfisk regnbueaure, berggylt, grønngylt og synes å dø og bli nedbrutt. En ser ofte Det foreligger lite publiserte data på rognkjeks i oppdrettsmiljøer (Hjeltnes infiltrering av betennelsesceller i epitelet, forekomsten av P. perurans på villfisk mfl. 2014; Karlsbakk mfl. 2013; Karlsbakk også rundt og dels i slike hulrom (Adams i Norge. Amøben er påvist på vill berg- 2015). Alle disse kan utvikle AGD. De mfl. 2004). Andre histopatologiske trekk er gylt og blåstål fra Hordaland (Nylund fleste påvisninger er på laks. Andre mu- nekroser i hyperplastisk epitel, slimcelle- A, i Hjeltnes mfl. 2014), men villfanget lige verter i Norge er sjøaure og piggvar, rekruttering og økt innslag av stavceller leppefisk er vanligvis uinfisert (Høyesen da AGD er påvist på disse i Frankrike og (berggylt). Adams mfl. (2003) viste at det 2015). I Skottland ble 2348 villfisk fra 28 Spania. Infeksjoner er påvist på vill berg- var mest amøber i kanten av affiserte om- arter undersøkt. En eneste fisk var infisert, gylt og blåstål i Norge og taggmakrell ved råder “patcher”, i de mest ødelagte sentrale en taggmakrell tatt ved Shetland (Stagg Shetland (Hjeltnes mfl. 2014, Stagg mfl. delene var der få eller ingen. mfl. 2015). Utvandrende vill laksesmolt 2016). Siden amøben infiserer gjellene på fra Hardanger er blitt undersøkt, men var mange ubeslektede fiskearter, synes den å Transmisjon uinfisert (Kvamme mfl. 2014, Svåsand være lite vertspesifikk. Fisk i åpne merder smittes med amøben om mfl. 2015). Rensefisk i laksemerder er blitt høsten, hovedsakelig august–november. funnet å kunne være infisert, men alltid i Sykdom Infeksjoner opparbeidet om høsten forsvin- forbindelse med AGD på laksen (f.eks. Det første tegn på AGD-utvikling er fore- ner vanligvis vinter-vår. Det ser derfor ut Nilsen mfl. 2014). komst av slimete lyseflekker på gjellene til at P. perurans er fraværende fra laksen hos fisk som for øvrig er klinisk frisk. vår–sommer (Hjeltnes mfl. 2014). Trolig er Observasjoner av infeksjon Etter hvert som lesjonene øker i antall og der et reservoar med amøber i miljøet, som i oppdrettsfisk omfang, begynner fisken å sture (redusert er en viktig kilde til de første infeksjonene Amøben ble påvist første gang i Norge svømmeaktivitet), den kan få økt puste- om høsten. I eksperimenter har en vist at høsten 2006, i fire anlegg med laks spredt frekvens og vise appetittsvikt. Fisken får det frigjøres amøber fra fisk som har utvi- langs Vestlandet. I 2012 ble AGD igjen di- respirasjonsproblemer. Det er også vist at klet gjellelesjoner. Ettersom infeksjonene agnostisert, i fem anlegg på Sør-Vestlandet. sterkt angrepet laks har økt blodtrykk, og i merdanlegg bygger seg opp, frigjøres det I 2013 var det 56 diagnoser nord til Møre, 78 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 og i 2014 var det 54 nye fra august og pefisk i nærområder til AGD-utbrudd kan og overvintrer er mest vanlig i estuarier utover, nord til Sør-Trøndelag (Bjugn) bli smittet (Hjeltnes mfl. 2014). (lav salinitet), er det trolig en liten andel av (Hjeltnes mfl. 2014; Veterinærinstituttet bestandene som kan bli eksponert (Hjeltnes 2015). I 2015 forekom sykdommen i det Riskovurdering mfl. 2014). samme området. Vinteren 2014/15 var sjø- Det økende antallet utbrudd av AGD tilsier temperaturen høy, og noen steder forekom at det trolig er en omfattende frigjøring av Konklusjon amøben på fisken gjennom hele vinteren. amøber til vannet i de områdene som har På bakgrunn av tilgjengelig informasjon De første AGD-tilfellene ble påvist alt i juli, problemer med AGD. Amøbens overle- vurderes risikoen for bestandsreduserende tidligere enn før. Likevel fikk en ikke like velse i miljøet er ikke kjent. En antar at effekter av P. perurans-infeksjoner på vill- omfattende problemer med AGD i 2015 amøben vil overleve i flere uker og at den laks og sjøaure som lav. Usikkerheten i som i de foregående to årene (Mo 2016). derfor har potensial til å spres over store vurderingen anses som lav. De aller fleste diagnosene er på laks, men områder i vann med høy salinitet. noen er også fra regnbueaure og oppdrettet Det foreligger en mulighet for at noen berggylt. Diagnosene innebærer patologi Infeksjoner med amøben oppstår vanligvis marine fiskearter (ville leppefisk, rogn- forenlig med AGD, tilstedeværelse av amø- på høsten, og en forventer et betydelig smit- kjeksyngel) kan bli smittet i nærheten av ber og deteksjon av Paramoeba perurans tepress fra oppdrett i denne perioden, men AGD-utbrudd om høsten. Dokumentasjon med molekylære metoder. I tillegg gjen- det foreligger ikke data som viser smitte til mangler, konsekvenser smitte kan ha er nomfører oppdrettsselskapene overvåking villfisk. Leppefiskartene og rognkjeksyngel ukjente og risiko kan derfor ikke vurderes. som har vist at infeksjoner er alminnelige kan bli eksponert for smitte om høsten, på Vestlandet hvor saliniteten er høy, og en unntatt inne i fjordene hvor saliniteten er Kunnskapshull kan ha påvisninger uten alvorlig sykdom lav. Stor rognkjeks kan ankomme kysten Det er stort behov for kjennskap til amø- (særlig sent på høsten). om høsten, men er mest tallrik fra januar bens livssyklus i våre kystfarvann, som et og utover sommeren i forbindelse med grunnlag for epizootiologiske vurderinger. Bevis for smitte fra villfisk gytingen. I denne perioden er trolig smitte- En dokumentasjon av mengde amøber i til oppdrettsfisk presset lavt. Utvandrende laksesmolt (mai, overflatevannet, særlig om høsten når en Det foreligger ikke slike bevis. juni) forlater kysten i en periode da en har mange AGD-utbrudd, vil kunne danne ikke har AGD og P. perurans-infeksjoner grunnlag for en vurdering av i hvilken Bevis for smitte fra oppdrettsfisk er uvanlige på oppdrettslaksen. De ekspo- grad villfisk eksponeres. En trenger også til villfisk neres derfor trolig ikke for smitte. Sjøaure eksperimentelle data på mottagelighet Det foreligger ikke slike bevis. Da en tro- som oppholder seg i sjøvann med høy hos villfisk, særlig de artene en har fun- lig har omfattende frigjøring av amøber salinitet om høsten kan bli eksponert for net infisert og som kan være eksponert fra laks med AGD om høsten, og noen smitte. Siden sjøaure ofte vandrer tilbake (se over), under mer realistiske betingel- leppefiskarter er kjent å være mottagelige, til ferskvann om høsten i forbindelse med ser (lave smittedoser, lav fisketetthet, høy foreligger der en mulighet for at ville lep- gyting, og fordi sjøaure som forblir i sjø vanngjennomstrømming).

Desmozoon lepeophtherii

Agens mfl. 2011). En litt avvikende genotype av senere proliferative endringer i gjeller som Desmozoon lepeophtherii (=Paranucleos parasitten er påvist i lakselus fra Stillehavet ved proliferativ gjellebetennelse (PGI). I pora theridion) er en mikrosporidie (rekke (British Columbia) (Jones mfl. 2012). indre organer ses inflammasjon i hjerte, Microspora), en gruppe intracellulære pa- nyre, milt, tarm og pankreasvev, og det kan rasitter som står soppene nær. Parasitten Vertsregister forekomme betennelse i bukhulen (Nylund ble beskrevet samtidig av Nylund mfl. Desmozoon lepeophtherii har en kompleks mfl. 2010b). 2009c, 2010b fra lakselus og laks og av livssyklus og utvikles i både lakselus og Freeman mfl. (2009) fra lakselus, med i laksefisk. Lakselus regnes som hoved- Sykdomsutbrudd og dødelighet assosiert to forskjellige navn. Navneprioriteten er vert, da detaljer i utviklingen til parasitten med D. lepeophtherii er registrert for laks uklar. I laksen utvikler parasitten svært tyder på at kjønnsprosesser skjer i lusen. som har gått ved vanntemperaturer over ca. små sporer av to typer inne i cellene, enten Parasittens utvikling er kjent i detalj fra 15 °C i en periode (Nylund mfl. 2009a, b). i cytoplasma på fagocyttiske immunceller laks og lakselus, men parasitten er i til- eller overhudsceller (type I) eller i kjernene legg påvist i skottelus (Caligus elongatus), Det har vært registrert 80 % dødelighet på overhudsceller (type II) (Nylund mfl. regnbueaure, sjøaure og leppefisk med PCR assosiert med D. lepeophtherii-infeksjoner 2010b, Matthews mfl. 2013). Parasittens (Nylund mfl. 2009a,c, 2010b; Staveland hos laks fra et matfiskanlegg på Vestlandet proliferasjon (type I) skjer i alle vev (ho- 2010). (Nylund mfl., 2010a,b). Smitteforsøk (in- vedsakelig i fagocytter), men er best kjent jeksjon) med mikrosporidien har gitt over fra nyrene. Sykdom 50 % dødelighet i enkeltgrupper. Parasitten Desmozoon lepeophtherii-infeksjoner er angriper og ødelegger viktige immuncel- Utbredelse funnet å være en viktig faktor i sykdommen ler (fagocytter), og det er blitt foreslått at Parasitten er kjent fra Norge og Skottland som har vært referert til som “høstsyke” infeksjon med mikrosporidien kan være (Freeman & Sommerville 2003, Freeman i laks. Klinisk er det vanlig med respi- en relevant faktor for alvorlighetsgra- mfl. 2009; Nylund mfl. 2009a,b,c,d, rasjonsproblemer, mørk farge og dårlig den av de virale sykdommene HSMB, 2010a,b, 2011; Matthews mfl. 2013). I appetitt. Dominerende obduksjonsfunn PD og CMS (Nylund mfl. 2010a). Det Norge er parasitten påvist fra Rogaland er svulne og bleike gjeller, gulbrun le- er ikke funnet støtte for dette (Hamadi til Finnmark, men infeksjonene blir mer ver, ascites og blodfylt og svullen milt 2011, Nylund mfl. 2011, Smørås 2014). uvanlige og lette (lav intensitet) nordover, og nyre (Dale & Vågnes 2009, Hamadi Derimot er parasitten klart koblet til gjel- hovedutbredelsen er på Vestlandet (Nylund 2011). Histopatologisk ses nekrotiske og lepatologi, og større parasittmengder er RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 79 Foto: Hege Iren Svensen

assosiert med PGI-diagnoser i Sør-Norge Observasjoner av infeksjon i villfisk vertstetthet for parasitten. Siden nesten (Nylund mfl. 2010a, 2011, Bornø mfl. Desmozoon lepeophtherii-infeksjoner er all oppdrettsfisk i Sør-Norge synes å bli 2010, Hamadi 2011, Steinum mfl. 2010, blitt påvist hos vill laks og sjøaure fra infisert, kan smittepresset ha økt dramatisk Matthews mfl. 2013, Hjeltnes mfl. 2014). Vestlandet (Rogaland til Romsdal) med de siste 40 årene. Det økte smittepresset Hos fisk med PGI er der vanligvis koin- sanntids rt-PCR (Staveland 2010; Svåsand kan også ha affisert villfisk. feksjoner med en rekke andre agens, som mfl. 2015). Hos begge artene øker para- kan bidra til syndromet. De vanligste er sittmengden i nyrevev sommer–høst, en Riskovurdering epiteliocyst-dannende bakterier (se over), indikasjon på at parasitten prolifererer Omfattende frigjøring av smitte (sporer) fra Tenacibaculum sp., poxvirus, Ichthyobodo (type I-utvikling) og kan gi opphav til oppdrett er sannsynlig, spesielt i sørlige de- salmonis, Trichodina spp. og Paramoeba epidermale sporer. ler av Norge, og det er sterke indikasjoner perurans. på at smittepresset er betydelig og at smitte Observasjoner av infeksjon kan spres over store områder. Transmisjon i oppdrettsfisk Livssyklusen er ikke fullstendig kjent. Nylund mfl. (2011) undersøkte fore- Smittepresset tidlig på året er lavt, men øker Utviklingen i laksen kulminerer med dan- komsten av Desmozoon lepeophtherii i sensommer–høst. Utvandrende laksesmolt nelse av sporer (type II) i overhudsceller oppdrettslaks fra 50 sjøanlegg fra kysten tatt i munningen av Hardangerfjorden i mai hos laksen. Lus som beiter på huden må av Rogaland til Finnmark. Parasitten var 2013 var ikke infisert (Svåsand mfl. 2015). få i seg mengder av parasitten, og en antar alminnelig fra Trøndelag og sørover, hvor Sjøaure inne i fjordene på Vestlandet viser at lakselus blir smittet på denne måten. fisken i alle de 40 undersøkte anleggene lav prevalens når de tas tidlig (juni), og Dette synes å skje mest om høsten, massivt var infisert. Sveen (2012) fulgte utsett av høy prevalens senere. Tilbakevandrende infiserte lus ser en høst–vinter. Det har vært laks på to lokaliteter i Sogn og Fjordane. laks tatt i elver i Hordaland og holdt i kar antatt at sporer frigjort fra lakselus er in- Hun fant at fisken satt ut i mai ble smittet for kultiveringsformål har høy prevalens fektive for laks (vannbåren smitte). En har hovedsakelig i perioden juli–september, av parasitten (80–100 %, avhengig av ikke klart å verifisere dette eksperimentelt og all fisken satt ut første november var elv). Dette indikerer at sjøaure og tilba- ved å badsmitte laks med sporer fra lus smittet en måned senere. Staveland (2010) kevandrende laks eksponeres for smitte, (Smørås 2014). Derimot har en oppnådd fant at 97 % av den rømte oppdrettslaksen mens utvandrende laksesmolt i liten grad smitte av laks ved å sette infiserte lus på undersøkt (Hordaland) var infisert. eksponeres. fisken, og ved injeksjon av sporer fra lus i blodet (Nylund mfl. 2009c, 2010a). Ved Bevis for smitte fra villfisk Konklusjon kohabitering av naturlig smittet laks med til oppdrettsfisk På bakgrunn av tilgjengelig informasjon uinfisert fisk har en også funnet indikasjon Det foreligger ikke slike bevis. Hav vurderes det som sannsynlig at villfisk på smitte (Smørås 2014). Hvis dette er til- forskningsinstituttet har analysert gamle eksponeres for smitte fra oppdrett, spesielt felle, kan det bety at type II-sporer frigjort arkiv-skjellprøver av villaks fra Rogaland i sørlige deler av Norge. Usikkerheten i fra overhuden er direkte infektive for laks. og Hordaland for parasitten. Skjellprøver denne vurderingen vurderes som lav. inneholder ofte litt hudceller og dermed Parasittens virulens er ikke godt kjent, Vårutsatt oppdrettslaks smittes om som- også parasitten hvis den er til stede. og konsekvenser av infeksjoner kan ikke meren, trolig av vannbåren smitte siden Desmozoon lepeophtherii-DNA ble påvist i vurderes. Det er ikke mulig å vurdere ri- det er observert merder med smittet laks skjell av laks fra blant andre elvene Figgjo siko for bestandsreduerende effekter av D. nesten uten lus (Sveen 2010, Sveen mfl. (Jæren) i 1972 og Opo (Hardanger) i 1971 lepeophtherii. 2012). Dette tyder på tilstedeværelse av et (Karlsbakk, Skår, Glover upublisert). Det stort reservoar sporer i sjøvann. Lakselus er derfor sannsynlig at D. lepeophtherii- Kunnskapshull smittes trolig ved beiting på smittet laks infeksjoner har forekommet naturlig på En har ikke tilgjengelig en realistisk sommer–høst, og utvikler massive infek- laksefisk i sjøen før oppdrett, og at opp- smittemodell for parasitten. Det medfører sjoner høst–vinter (Sveen 2010, Sveen mfl. drettsfisken ble smittet av parasitter fra at infeksjonens signifikans for fisken er 2012). Høstutsatt laks blir også smittet, villfisk. uklar, bortsett fra gjelleinflammasjon kan men infeksjonen forblir da epidermal (in- D. lepeophtherii-infeksjon også ha im- gen systemisk infeksjon og proliferasjon) Bevis for smitte fra oppdrettsfisk munologiske konsekvenser. PGI assosiert (Sveen mfl. 2012), og lakselus på fisken til villfisk med D. lepeophtherii-infeksjon er ikke forblir uinfisert. Dette kan ha sammenheng Det foreligger ikke slike bevis. Mengde kjent fra vill laksefisk, men synes heller med at type-I-proliferasjon er nødvendig lakseverter i sjøen langs kysten i oppdrett, ikke å ha vært undersøkt. for å kunne danne type-II-sporer, som er deres forekomst året rundt og mengde infektive for lus. lakselus tilsier en dramatisk økning i 80 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Parvicapsula pseudobranchicola – parvicapsulose

Agens det dannes sporer parvis (Karlsbakk & i sjøaure fra Oslofjorden, Sandnesfjorden Parvicapsula pseudobranchicola er en my- Nylund 2007, Karlsbakk mfl. 2010a,b). og hele Vestlandet (Staveland 2010, xosporidie parasitt (underrekke Myxozoa), Pseudobrankiens struktur ødelegges, og Jørgensen mfl. 2011, Hansen mfl. 2015, som infiserer pseudobrankiene hos lakse- pseudobranchiecellene erstattes av parasit- se kapittel 5.6), og fra sjørøyr fra Troms fisk (Karlsbakk mfl. 2002a, Sterud mfl. tens utviklingsstadier, sporer og en del og Finnmark. Det er ikke rapportert par- 2003). I tillegg til i pseudobrankiene, som betennelsesceller (Sterud mfl. 2002, 2003, vicapsulose i vill laksefisk, men den ka- synes å være det primære organ angrepet, Karlsbakk & Nylund 2007; Karlsbakk mfl. rakteristiske patologien i pseudobrankiene er parasitten vist å kunne infisere og danne 2010a,b; Markussen mfl. 2015). Parasitten er påvist i sjøaure og i gytemoden villaks sporer i gjeller, lever og nyre (Sterud mfl. kan også invadere blodkarene (lamellene). (Bornø & Sviland 2011; Hansen mfl. 2015). 2003). Parasitten utvikler karakteristiske Uangrepne områder kan forekomme inni- Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk sporer parvis inni utviklingsstadier (tro- mellom de ødelagte (Sterud mfl. 2003, Parvicapsulose er rapportert fra oppdretts- fozoitter) som kan forekomme i store Markussen mfl. 2015). Etter hvert får en laks i Hordaland, Trøndelag og i Nord- mengder i angrepne pseudobrankier. bindevevsnedslag i de angrepne områdene. Norge (Karlsbakk mfl. 2002a, 2010a,b; I nyre og milt kan der være endringer ty- Simolin mfl. 2002; Sterud mfl. 2002, 2003; Utbredelse piske ved anemi. Karlsbakk & Nylund 2007, Jørgensen mfl. Parvicapsula pseudobranchicola-infek 2011; Taranger mfl. 2010). Det foreligger sjoner er påvist i oppdrettslaks fra Siden øynene forsynes med oksygenrikt ikke publiserte studier på forekomst i opp- Hordaland til Finnmark (Simolin mfl. blod via pseudobrankiene, antas det at drettsfisk uten mistanke om parvicapsulose 2002, Karlsbakk mfl. 2002a, Sterud mfl. ødeleggelse av dette organet kan medføre (men se Taranger mfl. 2010). 2003, Nylund mfl. 2005, Jørgensen mfl. redusert blod- og oksygentilgang til øy- 2011). Parasitten er påvist i vill laksefisk nene og dermed nedsatt syn eller blindhet. Bevis for smitte fra villfisk til oppdrettsfisk fra Oslofjorden til Finnmark (Jørgensen Alvorlig angrepet fisk kan oppføre seg som Parasitten smitter ikke direkte, men indi- mfl. 2011; Hansen mfl. 2015), i villaks om den er blind (Karlsbakk mfl. 2002a,b). rekte via en børstemakk. Parasitten er trolig tatt i Danmark og i oppdrettslaks fra Det er også blitt antydet at parvicapsulose naturlig forekommende i norske anadrome Murmanskfjorden på Kola, Russland. Den kan ha betydning i sykdomsutbrudd pga. laksefisk, men ble først oppdaget i 2002 forekommer også på Stillehavskysten av andre agens. IPN og HSMB er ofte assosiert i oppdrettsfisk med parvicapsulose. Den Canada (Miller mfl. 2014). med parvicapsulose i Nord-Norge (Nylund karakteristiske klinikken var observert mfl. 2010). Dødeligheten er variabel; opptil noen få år før det i Troms og Finnmark Selv om parasitten forekommer i hele 35 % er kjent, men er oftest lavere. (Karlsbakk & Nylund 2007). Problemene Norge, er sykdommen parvicapsulose med parvicapsulose synes å sammenfalle først og fremst et problem i Nord-Norge. Transmisjon med at det ble vanlig å sette ut høstsmolt. I Årsaken til dette er ikke kjent. Livssyklusen til Parvicapsula pseudobran- hvilken grad lokalt smittepress fra børste- chicola er ukjent. En har ikke funnet bevis makk er knyttet til smitte fra villfisk eller Vertsregister for at direkte smitte mellom lakseindivider oppdrettsfisk er ukjent. Parvicapsula pseudobranchicola infiserer i merd. Livssyklusen til mange andre arter oppdrettslaks, villaks, sjøaure og regnbu- myxosporidier er kartlagt, og involverer Bevis for smitte fra oppdrettsfisk til villfisk eaure og danner karakteristiske myxosporer alltid en børstemakk som en alternerende Parasitten smitter ikke direkte, men in- (Karlsbakk mfl. 2002a, Sterud mfl. 2003, vert. I børstemakken dannes en helt annen direkte via en børstemakk. Omfattende Nylund mfl. 2005, Jørgensen mfl. 2011, type sporer (aktinosporer), som er infektive frigjøring av myxosporer fra oppdrettslaks Hansen mfl. 2013, 2015). Parasitten er for fiskeverten. I fisken dannes det myxo- med parvicapsulose kan teoretisk smitte også påvist i sjørøyr med PCR og sanntids- sporer, som kun er infektive for en gitt bør- opp børstemakkverten i nærområdet i en PCR (Nylund mfl. 2005, Karlsbakk mfl. stemakk (Karlsbakk mfl. 2002b). En kjen- særlig stor grad (høy prevalens). Disse vil 2010a,b; Staveland 2010, Jørgensen mfl. ner livssyklusen til fire nære slektninger, da kunne produsere et stort lokalt smit- 2011). I Canada forekommer den i indian- i familien Parvicapsulidae (Bartholomew tepress når de frigjør aktinosporer i vannet laks (Miller mfl. 2014). mfl. 2006, Køie mfl. 2007, Køie mfl. 2013, (Karlsbakk & Nylund 2007; Taranger mfl. Kodádková mfl. 2014). Hos disse er vann- 2010). Et økt smittepress kan også affisere Sykdom filtrerende flerbørstemakker fra gruppen ville laksefisk i området. Det foreligger Fisk med parvicapsulose kan være tynn, Sabelloida verter. Børstemakkene frigjør ikke støtte for dette scenarioet i feltdata, apatisk og mørk på farge. De angrepne fis- mengder små kuleformede aktinosporer en har blant annet fått umiddelbare par- kene danner et karakteristisk “svimerlokk” som flyter i vannet. vicapsuloseproblemer på nye lokaliteter i merdene. Fisken har øyeblødninger, og i Finnmark. det kan være et økt innslag av katarakt og En vet at smitten er alminnelig i sjøen i utstående øyne. Den affiserte fisken spiser Nord-Norge sensommer–høst. Ved hjelp Riskovurdering ikke (tom tarm). Gjellene kan være blekere av molekylære tester har en funnet at all Omfattende frigjøring av smitte (myxo- enn normalt, og hematokrit-verdiene er laksen på mange lokaliteter er smittet 2–4 sporer) fra oppdrett er sannsynlig i syk- lave (anemi). Parasitten danner sporer i uker etter utsett om høsten. Vårutsatt fisk dommens kjerneområder i Nord-Norge, pseudobrankiene, som dekkes av et lyst be- smittes også hovedsakelig på sensommeren men smittepresset kan ikke med sikkerhet legg. Ved omfattende infeksjoner ødelegges (tidligst i juni). I enkelttilfeller er fisk satt knyttes til oppdrett. pseudobrankiens struktur, den svulmer opp ut i november og desember blitt infisert. og kan bli hvitaktig(Karlsbakk mfl. 2002a, Det observerte smittepresset i Troms og 2010a,b; Sterud mfl. 2003; Karlsbakk & Observasjoner av infeksjon i villfisk Finnmark er stort sensommer–høst. Det er Nylund 2007, Taranger mfl. 2010). Parvicapsula pseudobranchicola-infeksjo- sannsynlig at sjøaure og tilbakevandrende ner er påvist i villaks fra hele norskekysten laks eksponeres og smittes, men utvan- Det er selve pseudobrankie-cellene som (Staveland 2010, Jørgensen mfl. 2011, drende laksesmolt vil sannsynligvis forlate invaderes av tidlige parasittstadier, og Hansen mfl. 2013). Parasitten er også påvist kysten før smittepresset blir stort. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 81

P. pseudobranchicola er naturlig forekom- dobranchicola infeksjoner med opphav affisert. Det blir da også mulig å undersøke mende i villfisk langs hele kysten. Det er fra oppdrett. om børstemakkverten har økt prevalens funnet lignende patologiske endringer i i områder med lakseoppdrett, og om et villfisk, men parvicapsulose er ikke rap- Kunnskapshull feed-back smittescenario forekommer. Det portert fra villfisk. Parasittens livssyklus er ikke kjent. er også viktig å avklare om utvikling av Kjennskap til livssyklusen kan gi mulighet parvicapsulose er direkte knyttet til smit- Konklusjon for eksperimentell smitte (smittemodeller). tepresset, eller om andre faktorer er viktige På bakgrunn av tilgjengelig kunnskap En kan da gjennomføre kontrollerte smit- og utløser parasittens proliferasjon i fisken. er det ikke mulig å vurdere risikoen for teforsøk på de aktuelle vertene (sjøaure, bestandsreduserende effekter av P. pseu- røyr) for å avklare i hvilken grad de blir

5.4 RISIKOFAKTORER

Spredning av smittestoffer med strømmene strøm hver time for et horisontalt rutenett Fordelingen av viruspartiklene vil være Havstrømmene er skiftende og generelt på 200 m ganger 200 m og med relativt flekkvis ved at noen få gitterruter vil inne- uforutsigbare. De viktigste drivkreftene for høy vertikal oppløsning. Denne strømmen holde en betydelig større konsentrasjon strøm er vind, tidevann, ferskvannsavren- brukes til å beregne partikkelspredning av enn gjennomsnittet for rutene. For den ning og horisontale trykkforskjeller skapt passive viruspartikler i 2 m dyp. Det slippes tidsaggregerte fordelingen (figur 5.4.1) av endringer i vannets lagdeling mellom ut 10 partikler hver time, og resultatene finner vi at mer enn 20 % av viruspartiklene kysthavet og fjordene. Det kan opptre store for fordelingen av alle partikler med alder befinner seg i et areal på bare 0,1 % av variasjoner i strømmønsteret i tid og rom. mindre enn 20 døgngrader (ca. 2 døgn arealet som dekkes av viruset (figur 5.4.2). Tidsvariasjon vil variere i perioder fra noen med vanntemperatur på ca. 10 °C) viser Infeksjonspresset vil derfor være betydelig timer og lenger. Den største variasjonen i at hovedmengden av partiklene fordeles høyere i noen utvalgte områder i fjordene. rom finner vi vertikalt fra overflaten med innen en avstand av 10–20 km (figur 5.4.1). Slike områder vil kunne fungere som mid- en relativt hurtig reduksjon i strømstyrke med de første dybdemeterne.

Levetiden til patogener i sjøvann vil ha betydning for i hvilken grad strøminforma- sjon er relevant. For et patogen som har en levetid på bare noen timer (labilt) vil tidevannsstrømmen være viktig. Denne har typisk en periode på drøyt 12 timer, dvs. ensrettet strøm i ca. 6 timer før det vil strømme den andre veien de neste 6 timene. For et agens som har mye lenger infektiv tid, f.eks. lakselus, vil tidevannet bare fungere som en blandingsmekanisme, mens reell forflytning foregår med andre strømkomponenter. Fortynning er helt sentralt i vanntransport av smittestoffer. På grunn av de varierende strømmene og ofte kronglete kystlinje med mange svinger og bukter i fjordene, finner vi også at smittestoffer vil kunne konsen- trere seg i flekker med verdier betydelig høyere enn gjennomsnittet. Fra numeriske spredningsmodeller i norske fjord- og kystområder finner vi at de høyeste konsentrasjonene av et smittestoff typisk vil være innenfor en radius av 10–30 km fra kilden. Vi finner derimot også at små konsentrasjoner kan spres svært langt, mer enn 100 km.

Et eksempel på simulert spredning av viruspartikler fra en utslippskilde nord for Figur 5.4.1 Varaldsøy i Hardangerfjorden viser de ty- Fordeling av viruspartikler med alder mindre enn partikkelspredning av passive viruspartikler piske trekkene av hvordan konsentrasjonen i 2 m dyp. Det slippes ut 10 partikler hver time, og resultatene for fordelingen av alle partikler med alder mindre enn 20 døgngrader (noe som tilsvarer ca. 2 døgn, da vanntemperaturen er av smittestoffet vil fordele seg (resultatene ca. 10 oC) viser at hovedmengden av partiklene fordeles innen en avstand av 10–20 km. er generelle for alle passive patogener). Basert på realistiske drivkrefter for perioden 2. mai til 20. juni 2009 har vi beregnet 82 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

om torsken hadde spist smittebærende eller syk rømt laks eller dødfisk som var dumpet (Glover mfl. 2013).

Små laks kan være et lett bytte for predatorer, og særlig hvis de også er syke. Det er ikke funnet PRV-infeksjoner i torsk, men det nevnte tilfellet viser at smittet laks kan havne i magen på større rovfisk, en smittevei som er lite undersøkt. Undersøkelser som er gjort viser at rømt laks ofte er smittet med PRV (Garseth mfl. 2013a,b; Madhun mfl. 2015, Svåsand mfl. 2015). Nyere data fra rømt laks fanget i Etnefellen viser at 79 % var infisert med PRV og 12 % med SAV. Undersøkelser av parr i elvene tyder på at smitte med PRV forekommer i elvene. Interaksjon mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk på gyteplasser er veldokumentert (Thorstad mfl. 2008, Jensen mfl. 2010). Det er også mulig at smittespredning til ville laksefisk kan skje ved gyting, både gjennom smitte via vannet og ved at villfisk spiser kontaminerte egg. I hvilken grad smittebærende rømt laks sprer smitte i Figur 5.4.2 elvene, og mottageligheten til villfisken Arealvis fordeling av viruspartikler som viser at noen veldig få gitterruter inneholder der er det særlig viktig å klarlegge. Dette svært mange partikler. gjelder spesielt juvenile laksefisk som kan være særlig sårbare. lertidige reservoar, og varierende strømmer og 9–12 km etter to dager (Skilbrei mfl. Introduksjon av eksotiske patogener vil kunne føre pulser av virus eller bakterier 2010). Tid på året hadde liten betydning. Mange av de alvorligste epizootiene fra slike områder og skape episodevis høyt Vandringen til rømt postsmolt vil avhenge påvist hos villfisk kan knyttes til intro- infeksjonspress i nærliggende områder. av tiden på året rømmingen skjer. Ved duksjoner av eksotiske sykdomsagens. I Zooplankton kan også aggregeres i slike simulert rømming (slipp) av postsmolt i Norge førte introduksjon av furunkulose- midlertidige reservoar, og disse kan derfor mai migrerte fisken raskt og synkront mot bakterien Aeromonas salmonicida subsp. tiltrekke seg villfisk. havet, mens det ved slipp av samme fisk salmonicida til omfattende sykdomspro- om høsten nesten ikke forekom utvandring blemer i lakseoppdrett, samt spredning Flytting av fisk (Skilbrei 2010). Mange av høstfiskene av sykdommen til vill laksefisk i elver. I forbindelse med havbruksaktivitet flyttes oppsøkte også oppdrettsanlegg i området. En annen alvorlig patogen, haptormakken fisk ved brønnbåttransport og i tankbiler. Rømt smittet fisk kan ved å oppsøke andre Gyrodactylus salaris, ble også introdusert Stress under selve transportene kan føre oppdrettsanlegg spre smitte til disse via gjennom oppdrettsaktiviteter på 1970-tal- til økt smittefrigjøring fra infiserte enkelt vannet og muligens ved utveksling av lus. let. Parasitten ble importert sammen med individer, og svekkede eller syke individer Både etter rømminger og ved slipp av stor lakseyngel fra Sverige. Norske villakspo- kan dø. Dette kan medføre økt smittepress oppdrettslaks (simulert rømming), er det pulasjoner er lite resistente for parasitten, under transporten, og kan innebære smitte- også blitt observert individer som oppsøker som forårsaker dødelige infeksjoner hos frigjøring med transportvannet. Brønnbåter elver (Chittenden mfl. 2011, Garseth mfl. lakseparr. Bekjempelsen av parasitten kos- er i dag gjenstand for restriksjoner for å 2013; Madhun mfl. 2015). Flere rømminger ter samfunnet store summer årlig (250–300 hindre spredning av smitte mellom opp- er kjent der fisken har hatt diagnoser eller millioner kroner; DN 2008). drettsanlegg eller smittesoner, men lite har vært smittebærende. Etter rømming fra med tanke på smitte til ville fisk. Deler et anlegg med PD-syk laks i Hardanger, Disse eksemplene viser at en betydelig trus- av transportene foregår med utskifting ble 36 % av gjenfangsten tatt i en nærlig- sel forbundet med oppdrett er representert av vann, og som følge av relativt intens gende elv i august–september (Madhun ved import av fisk fra andre områder. Frisk aktivitet, kontakt med mye fisk og frakt mfl. 2015). Nesten all den gjenfangede fisk kan være bærere av eksotiske kjente over relativt store avstander, er dette en fisken var infisert både med SAV og PRV, eller ukjente sykdomsagens som kan bli risikofaktor for smittespredning fra opp- dels med høye virusmengder. Denne ob- frigjort i norske farvann og føre til syk- drettsfisk til villfisk. Effektiv desinfeksjon servasjonen tyder på at rømt fisk kan spre domsutbrudd. Norske laksefisk vil kunne av utløpsvannet vil redusere spredning av smitte i elver, og en trenger mer innsikt i være svært mottakelige (naive) for patoge- sykdomsfremkallende agens. mottakeligheten til juvenil laksefisk for ner fra f.eks. nordamerikanske og asiatiske disse og andre patogener. Dessuten synes laksefisk. En kan i praksis aldri ekskludere Rømt oppdrettslaks og det ikke å foreligge publiserte undersøkel- muligheten for tilstedeværelse av bærere smittespredning ser på naturlig forekomst av disse virusene i av eksotiske agens ved helseundersøkelser Rømt oppdrettslaks kan være syk eller aure og lakseparr, bakgrunnsdata en trenger og PCR-screening, og introduksjoner kan smittebærende og kan derfor representere for å kunne påvise smittespredning. I Nord- være irreversible. Import av levende fisk en smittefare for villfisk. Det er vist at stor Norge ble det påvist PRV-infisert postsmolt og egg fra fjerne regioner bør derfor ikke oppdrettslaks (ca. 2,5–5 kg) som rømmer i magen på torsk i en fjord, nær et anlegg tillates. kan spres svært raskt, 5–7 km på én dag hvor det ble påvist HSMB. Det er uklart RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 83

Blant kjente virus som representerer en (Enzmann 2007, OIE 2012). Det er en lav (Karlsen mfl. 2014, Hjortaas mfl. 2015), spesiell trussel er IHNV. Dette viruset sannsynlighet for at viruset skal introdu- og brønnbåter og importert skotsk smolt er hjemmehørende hos stillehavslaks på seres til Norge, men konsekvensene av kan ha brakt viruset til Norge. Flytting av stillehavskysten av Nord-Amerika, og er introduksjon kan bli store (irreversibelt). fisk i Norge kan også ha spredd enkelte introdusert til Europa (påvist 1987). Norge patogener. Ved genotyping av PRV fra vill har fristatus for dette novirhabdoviruset, Import av fisk fra naboland utgjør også en og oppdrettet laks er det funnet at villaks i som forekommer i Kontinental-Europa, trussel. Import av torsk fra Shetland kan for hele norge kan være infisert med et spekter f.eks. Polen, Tyskland, Nederland, Belgia eksempel introdusere andre NNV-varianter av forskjellige genotyper. En slik mangel og Frankrike. Der affiserer IHN hovedsake- i våre farvann, og leppefisk fra Bohuslän på genetisk struktur kan ha sammenheng lig yngel av regnbueaure i ferskvann, men kan tenkes å bringe nye sykdomsagens med flere tiår med flytting av fisk (før Frankrike har hatt et utbrudd av IHN hos til potensielt sårbare (særlig mottakelige) viruset ble oppdaget), og dermed en stor atlantisk laks oppdrettet i sjøvann. Viruset nordlige randpopulasjoner av leppefisk. utveksling av PRV mellom oppdrettsfisk overlever lenge i ferskvann (1 måned), og Det nyere funnet av SAV-2 hos norsk laks og villfisk. er også blitt påvist i annen fisk (glassål) representerer en sannsynlig introduksjon

5.5 KONKLUSJON

Virussykdommer synes å representere Tabell 5.5.1 den største risikoen mht. smitte fra dagens Oppsummering av risikovurdering. Risiko for bestandsreduserende effekter (R) og usikkerhet i oppdrett av laksefisk til vill laksefisk. anslagene (U) diskutert tidligere i kapittelet er angitt. Vurderingene er lav ( ), moderat Virussykdommene PD, HSMB og CMS ( ) og høy ( ) for begge (tabell 5.1.7 og 5.1.8). Der det ikke er mulig å komme med en vurde- har dominert sykdomsbildet i oppdrett de ring er dette markert med grått ( ). siste årene. Vi ser også at ”nye” virus og sykdommer dukker opp i norsk oppdrett, Agens Art Region og noen av disse kan muligens affisere Virale agens R U villfisk. SAV Laksefisk i sjø Alle

Smittespredning fra oppdrett og ekspone- SAV Parr Alle ring av villfisk kan ofte sannsynliggjøres, og graden av eksponering kan være mo- IPNV Alle Alle derat til høy. IPNV Parr Alle

Konsekvenser i form av infeksjoner hos ILAV Laksefisk Alle villfisk er enten ikke påvisbare eller lite PRV Laksefisk Alle eller ikke kjent. Det siste gjelder særlig juvenil villfisk i elvene. Det medfører at PRV Parr Alle konkret risiko ofte ikke kan vurderes for PMCV Laks Alle det enkelte patogen. Bakterielle agens R U Der en har data og risiko er anslått, vur- Tenacibaculum Laks Alle derer vi risikoen for negative effekter på villfiskbestander som lav. Usikkerheten i Moritella Alle Alle disse vurderingene er imidlertid ofte høy Flavobacterium Laksefisk Lav salinitet på grunn av lite konkrete data. Epitheliocyst-agens Laks Alle En hovedkonklusjon er at det må framskaf- fes mer data om smittespredning, virus Parasitter R U overlevelse i miljø og omtrentlige doser P. perurans Laksefisk Alle nødvendige for infeksjon. Datagrunnlaget på stor villaks og utvandrende smolt er Marine fisk Alle godt i noen regioner, og økende. Derimot Desmozoon Laksefisk Alle er der viktige kunnskapshull når det gjelder virusspredning i elv fra rømt fisk og Parvicapsula Laksefisk Nord-Norge eventuelle effekter på juveniler. 84 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

5.6 TERMER

Agens: Virus, parasittiske bakterier, para- Horisontal-smitte: Smitte mellom indivi- Persistens: Om infeksjoner som vedvarer sittiske sopp, og encellede eller flercellede der ved kontakt, via vannet, via partikler, over lang tid, med eller uten agens-prolife- parasitter kan smitte og infisere fisk. Flere gjennom føde. rasjon. Latens er dermed en type persistens. fellesbetegnelser brukes, alle er strengt tatt parasittiske og det blir stadig mer vanlig å Infektiv/infeksiøs: Er i stand til å infisere Populasjon/bestand: En gruppe individer betegne dem som parasitter (vid forstand). verten (om agens). fra en art som har felles leveområde, og ”Patogener” brukes ofte, men er problema- som ikke krysser seg (i særlig grad) med tisk da mange infeksjoner ikke forårsaker Infeksjon: En betegnelse på når bakterier, andre tilsvarende grupper. sykdom. ”Organismer” kan brukes for de parasitter, virus o.l. setter seg på eller tren- som er flercellede eller encellede, med ger inn i en vert og begynner å formere Prevalens: Beskriver hvor stor andel organer eller organeller. Virus faller utenfor seg. Tidligere forbeholdt endoparasitter (proporsjon) av en gruppe som har en gitt de aller fleste ”organisme” definisjoner. (parasitter inni verten), nå vanlig å bruke tilstand (e.g. infeksjon), og oppgis vanlig- Som en nøytral (ikke forutintatt) felles- også om invasjon av utvendige parasitter vis i prosent. betegnelse kan en snakke om infeksiøse (ektoparasitter). agens (eng. ”agents”). Eksempel på ikke Smittepress: Mengde (tetthet) av infective infeksiøse agens er partikler, plankton eller Kartlegging: Innledende undersøkelse som individer av en art agens en utsettes for, kjemikalier som forårsaker sykdom. kan danne grunnlag for fremtidig overvå- eller som forekommer og en vert teoretisk king og som ofte som innebærer valg av kan bli utsatt for. Akutt: Kortvarig (raskt) sykdomsforløp. og utvikling av ny metodikk. Avirulent: Ikke virulent. Subklinisk: Infisert fisk som ikke viser Klinisk: Synlig sykdom, ved observerbare, kliniske tegn på sykdom. Bærer: Fisk som ”bærer” på smitte, vanlig- gjenkjennbare kliniske tegn. Kliniske syk- vis etter en infeksjonsbegivenhet. Bærere domstegn kan være spesielle og relativt Vertikal smitte: Smitte fra foreldre til kan være persistent infiserte (smittsomme) spesifikke, eller generelle. avkom, det vil si fra en generasjon til den eller latent infiserte (ikke smittsomme, men neste, hos fisk vanligvis via kjønnsproduk- med potensial til å bli det). Kronisk: Langvarig infeksjons- eller ter (smitte i eller på egg/sperm). sykdomsforløp. Eksotisk patogen/agens: Ikke hjemme Viremi: Virus i blodet. Den perioden vi- hørende agens, det vil si introdusert. Latent: Mikrobiell infeksjon som ikke rus er til stede i blodet kalles viremisk prolifererer. periode, og kan ha nær sammenheng med Enzootisk: Hjemmehørende, det vil si et virusutskillelse. sykdomsagens hos dyr som naturlig hører Overvåking: Systematisk og repeterende hjemme i et område, til forskjell fra ”frem- innsamling av informasjon om organismer Virulens: Det finnes mange definisjoner mede” (”eksotiske”), introduserte agens. og miljø. av virulens. Her menes et agens ”evne til å forårsake skade”. Det er vanligvis det Fylogeografi:Genetisk slektskap (fylogeni) Patogen: Sykdomsforårsakende mikroorga- samme som ”evne til å forårsake sykdom”. sett i sammenheng med geografisk opphav. nisme som f.eks. virus, bakterie eller parasitt. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 85

Taranger GL, Svåsand T, Kvamme BO, Kristiansen influence of oxygen levels on pathogenesis and Referanser TS, Boxaspen KK (red.) (2013). Risikovurde- viral shedding in salmonid alphavirus (SAV)- ring norsk fiskeoppdrett 2012. Fisken og havet challenged Atlantic salmon Salmo salar L. Virol 5.1 Introduksjon (Særnr. 2-2013): 1-128. J 7(1):198. Anon. (2015a). Forutsigbar og miljømessig bære- Taranger GL, Svåsand T, Kvamme BO, Kristiansen Bang Jensen B, Kristoffersen AB, Myr C, Brun E kraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett TS, Boxaspen KK, Red. (2014). Risikovurde- (2012). Cohort study of effect of vaccination (Meld. St.16 (2014-2015)). Nærings- og fiske- ring norsk fiskeoppdrett 2013. Fisken og havet on pancreas disease in Norwegian salmon ridepartementet. (Særnr. 2-2014):1-145. aquaculture. Dis Aquat Organ. 102:23-31. Anon. (2015b). Innstilling fra næringskomiteen om Woo PTK, Bruno DW (2011). Fish diseases and Biering E, Madhun AS, Isachsen CH, Omdal LM, forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst disorders. Vol. 3, 2 red. CABI, Wallingford. 930 s. Einen ACB, Garseth ÅH, Bjørn PA, Nilsen R, i norsk lakse- og ørretoppdrett (Inst. 361 S Woo PTK, Bruno DW (red.) (2014). Diseases Karlsbakk E (2013). Annual report on health (2014-2015)). Næringskomiteen. and disorders of finfish in cage culture CABI, monitoring of wild anadromous salmonids in Bakke TA, Harris PD (1998). Diseases and para- Wallingford. 354 s. Norway 2012. Inst Mar Res Annual Report sites in wild Atlantic salmon (Salmo salar) 2013(6): 13 s. populations. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 55 (Suppl. Bornø G, Lie Linaker M (red.) (2015). Fiskehel- 1):247-266. serapporten 2014. Veterinærinstituttet, Har- 5.2 Havforskningsinstituttets kart Brun E, Lillehaug A (2010) Risikoprofil for syk- stad. 37 s. dommer i norsk fiskeoppdrett. Rapport, Vete- legging av patogener i vill laksefisk Boucher P, Raynard RS, Houghton G, Laurencin FB rinærinstituttet 2010, 44 s. Anon (2014). Status for norske laksebestander i (1995). Comparative experimental transmis- Bruno DW, Noguera PA, Poppe TT (2013). A 2014. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakse- sion of Pancreas Disease in Atlantic salmon, colour atlas of salmonid diseases. Springer. forvaltning nr 6, 225 s. rainbow-trout and brown trout. Dis. Aquat. 224 s. Biering E, Madhun A, Isachsen C, Omdal L, Einen Organ. 22:19-24. Combes C (2001). Parasitism – The ecology and A, Garseth Å, Bjørn P, Nilsen R, Karlsbakk E Bratland A, Nylund A (2009). Studies on the pos- evolution of intimate interactions. Univ. Chi- (2013). Annual report on health monitoring of sibility of vertical transmission of Norwegian cago Press. 552 s. wild anadromous salmonids in Norway 2012. salmonid alphavirus in production of Atlantic Dobson AP, Hudson PJ (1986). Parasites, disease In. Institute of Marine Research, Bergen. salmon in Norway. J Aquat Anim Health 21:173- and the structure of ecological communities. Garseth AH, Fritsvold C, Opheim M, Skjerve E, 178. TREE 1:11-15. Biering E (2013a). Piscine reovirus (PRV) in Castric J, Cabon J, LeVen A (2005). Experimen- GESAMP (2008). Assessment and communication wild Atlantic salmon, Salmo salar L., and sea- tal study of vertical transmission of sleeping of environmental risks in coastal aquaculture. trout, Salmo trutta L., in Norway. J Fish Dis, disease virus (SDV) in rainbow trout (Oncor- FAO, Rome. Reports and Studies. 198 s. 36, 483-493. hynchus mykiss). 12th International EAFP Con- Hjeltnes, B., Walde, C. og Bang Jensen, B. (red.) Garseth AH, Biering E, Aunsmo A (2013b). Asso- ference, København. (2016). Fiskehelserapporten 2015. Veterinær- ciations between piscine reovirus infection and Christie KE, Graham DA, McLoughlin MF, Vil- instituttet rapportserie 2016(3). life history traits in wild-caught Atlantic salmon loing S, Todd D, Knappskog D (2007)Dis Aquat Johnsen BO, Jensen AJ (1991). The Gyrodactylus Salmo salar L. in Norway. Prev Vet Med, 112, Organ. 75:13-22. story in Norway. Aquaculture. 98, 289-302. 138-146. Crockford T, Menzies FD, McLoughlin MF, Wheat- Mikalsen AB, Nilsen P, Frøystad-Saugen M, Lind- Garseth AH, Ekrem T, Biering E (2013c). Phylo- ley SB, Goodall EA (1999). Aspects of the mo K, Eliassen TM, Rode M, Evensen Ø (2014). genetic Evidence of Long Distance Dispersal epizootiology of pancreas disease in farmed Characterization of a novel Calicivirus causing and Transmission of Piscine Reovirus (PRV) Atlantic salmon Salmo salar L in Ireland. Dis systemic infection in Atlantic salmon (Salmo between Farmed and Wild Atlantic Salmon. Aquat Organ 36:113-119. salar L.): Proposal for a new genus of Calicivi- PLoS One, 8. Ferguson HW, Roberts RJ, Richards RH, Collins ridae. PLoS ONE 9(9): e107132. Madhun A, Biering E, Isachsen C, Omdal L, Einen RO, Rice DA (1986). Severe degenerative car- Miller KM, Teffer A, Tucker S, Li S, Schulze AD, Tru- AC, Garseth Å, Wennevik V, Svåsand T, Karls- diomyopathy associated with pancreas disease del M, Juanes F, Tabata A, Kaukinen KH, Ginther bakk E (2014). Annual report on health monito- in Atlantic salmon, Salmo salar L. J Fish Dis NG, Ming TJ, Cooke SJ, Hipfner M, Patterson ring of wild anadromous salmonids in Norway 20:95-98 . DA, Hinch SG. (2014). Infectious disease, shif- 2013. Report, Institute of Marine Research, Garseth ÅH, Madhun AS, Biering E, Isachsen CH, ting climates and opportunistic predators: Bergen 2013(6). Fiksdal I, Einen ACE, Barlaup B og Karslbakk E cumulative factors potentially impacting wild Madhun AS, Karlsbakk E, Isachsen CH, Omdal LM, (2014). Annual report on health monitoring salmon declines. Evolutionary Applications 7: Eide Sørvik AG, Skaala Ø, Barlaup BT, Glover of wild anadromous salmonids in Norway. 812-855. KA (2015). Potential disease interaction rein- Annual report 2014. IMR nr 7-2015, Vet inst Olsen AB, Hjortaas M, Tengs T, Hellberg H, Johan- forced: double-virus-infected escaped farmed nr 10-2015. sen R (2015). First description of a new disease Atlantic salmon, Salmo salar L., recaptured in a Graham (2007). Salmonid Alphavirus (SAV). s. in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss (Wal- nearby river. J Fish Dis, 38, 209-219. 41-45. I: Raynard R, Wahli T, Vatsos I, Mortensen baum)) similar to heart and skeletal muscle Plarre H (2012). Infectious salmon anaemia virus S, Red. DIPNET - Review of disease interactions inflammation (HSMI) and detection of a gene (ISAV): Evolution, genotyping, reservoirs and and pathogen exchange between farmed and sequence related to Piscine Orthoreovirus transmission. PhD oppgave, BiO, Univ. Bergen. wild finfish and shellfish in Europe, s. 119-120. (PRV). PLoS ONE 10(7): e0131638. 113 s. European Commission/Veterinaermedisinsk Raynard R, Wahli T, Vatsos I, Mortensen S (red.) Thorstad EB, Fleming IA, McGinnity P, Soto D, Oppdragssenter (ISBN 82-91743-74-6) 459 s. (2007). DIPNET - Review of disease interac- Wennevik V, Whoriskey F (2008). Incidence Graham DA, Fringuelli E, Wilson C, Rowley HM, tions and pathogen exchange between far- and impacts of escaped farmed Atlantic salmon Brown A, Rodger H, McLoughlin MF, McManus med and wild finfish and shellfish in Europe. Salmo salar in nature. NINA Special Report C, Casey E, McCarthy LJ, Ruane NM (2010). European Commission/Veterinaermedisinsk 2008, 36:110. Prospective longitudinal studies on salmonid Oppdragssenter (ISBN 82-91743-74-6) 459 s. alphavirus infections on two Atlantic salmon Sterud E, Forseth T, Ugedal O, Poppe TT, Jørgen- farms in Ireland; evidence for viral persistence. sen A, Bruheim T, Fjeldstad H-P, Mo TA (2007). J Fish Dis 33:123-35. Severe mortality in wild Atlantic salmon Salmo 5.3 Kunnskapsstatus og risikovurdering Graham DA, Frost P, McLaughlin K, Rowley HM, salar due to proliferative kidney disease (PKD) 5.3.1 Virale agens Gabestad I, Gordon A, McLoughlin MF (2011). caused by Tetracapsuloides bryosalmonae Salmonid alphavirus (SAV) – pankreas- J Fish Dis. 34:273-86. (Myxozoa). Dis. Aquat. Org. 77, 191-198. syke (PD) Graham DA, Jewhurst H, McLoughlin MF, Sourd Svåsand T, Boxaspen KK, Karlsen Ø, Kvamme BO, Hodneland K, Nylund A (2007). Tissue tropism P, Rowley HM, Taylor C, Todd D (2006). Sub-cli- Stien LH, Taranger GL (red.) (2015). Risikovur- of salmonid alphaviruses (subtypes SAV1 and nical infection of farmed Atlantic salmon Salmo dering norsk fiskeoppdrett 2014. Fisken og SAV3) in experimentally challenged Atlantic sal- salar with salmonid alphavirus - a prospective havet, særnummer 2-2015. 171 s. mon (Salmo salar L.). Arch Virol. 152:1871-83. longitudinal study. Dis Aquat Organ 72:193-9. Taranger GL, Boxaspen KK, Madhun AS, Svåsand T Andersen L (2012). Alphavirus infection in Atlantic Graham DA, Staples C, Wilson CJ, Jewhurst H, (red.) (2010). Risikovurdering – miljøvirkninger salmon, Salmo salar L. Viral Pathogenesis. PhD, Cherry K, Gordon A, Rowley HM (2007). Bio- av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnr. University of Bergen. physical properties of salmonid alphaviruses: 3-2010: 1-97. Andersen L, Hodneland K, Nylund A (2010). No influence of temperature and pH on virus sur- 86 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

vival. J Fish Dis 30: 533-543. pancreas disease in farmed Atlantic salmon, Pancreas disease in farmed Atlantic salmon, Hjeltnes, B., Walde, C. og Bang Jensen, B. (red.) Salmo salar L. J Fish Dis 25:33-43. Salmo salar L., and rainbow trout, Oncorhyn- (2016). Fiskehelserapporten 2015. Veterinær- McLoughlin MF, Nelson RT, Rowley HM, Cox chus mykiss (Walbaum), in Norway. J. Fish Dis. instituttet rapportserie nr 3/2016. DI, Grant AN (1996). Experimental pancreas 30:545-558. Hjortaas MJ, Bang-Jensen B, Taksdal T, Olsen AB, disease in Atlantic salmon Salmo salar post- Villoing S, Castric J, Jeffroy J, Le Ven A, Thiery R, Litlehaug A, Trettenes E, Sindre H (2015). Gene- smolts induced by salmon pancreas disease Bremont M (2000). An RT-PCR-based method tic characterization of salmonid alphavirus in virus (SPDV). Dis Aquat Organ 26:117–124. for the diagnosis of the sleeping disease virus Norway. J Fish Dis. doi: 10.1111/jfd.12353. McVicar AH (1990). Infection as a primary cause in experimentally and naturally infected salmo- Hjortaas MJ, Skjelstad HR, Taksdal T, Olsen AB, of pancreas disease in farmed Atlantic salmon. nids. Dis Aquat Organ 40:19-27. Johansen R, Bang-Jensen B, Ørpetveit I, Sin- Bull Eur Assoc Fish Pathol 10(3):84-87. Weston JH, Graham DA, Branson E, Rowley HM, dre H (2013). The first detections of subtype McVicar AH (1987). Pancreas disease of farmed Walker IW, Jewhurst VA, Jewhurst HL, Todd 2-related salmonid alphavirus (SAV2) in Atlan- Atlantic salmon, Salmo salar, in Scotland: epi- D (2005). Nucleotide sequence variation in tic salmon, Salmo salar L., in Norway. J Fish Dis demiology and early pathology. Aquaculture salmonid alphaviruses from outbreaks of sal- 36: 71-74. 67:71-78. mon pancreas disease and sleeping disease. Dis Hodneland K, Bratland A, Christie KE, Endresen Mitchell SO, Rodger HD (2011) A review of Aquat Organ 66:105-111. C, Nylund A (2005). New subtype of salmo- infectious gill disease in marine salmonid fish. nid alphavirus (SAV), Togaviridae, from Atlantic J Fish Dis 34:411-432 Moriette C, LeBerre salmon Salmo salar and rainbow trout Oncor- M, Boscher SK, Castric J, Bremont M (2005). hynchus mykiss in Norway. Dis Aquat Organ Characterization and mapping of monoclonal Infeksiøst pankreasnekrose-virus 66:113-120. antibodies against the Sleeping disease virus, an (IPNV) – infeksiøs pankreasnekrose Jansen MD, Jensen BB, Brun E (2015). Clinical aquatic alphavirus. J Gen Virol 86:3119-3127. (IPN) manifestations of pancreas disease outbreaks in Murphy TM, Rodger HM, Drinan EM, Gannon F, Bandín I, Dopazo CP (2006). Restocking of sal- Norwegian marine salmon farming - variations Kruse P, Korting W (1992). The sequential pat- mon in Galician rivers: A health management due to salmonid alphavirus subtype. J Fish Dis. hology of pancreas disease in Atlantic salmon program to reduce the risk of introduction of doi: 10.1111/jfd.12238. farms in Ireland. J. Fish Dis. 15:401-408. certain fish viruses. Dipnet newsletter 2006; Jansen MD, Taksdal T, Wasmuth MA, Gjerset B, Nelson RT, McLoughlin MF, Rowley HM, Plat- 35. Available in URL: http://www.dipnet.info/. Brun E, Olsen AB, Breck O, Sandberg M (2010). ten MA, McCormick JI (1995). Isolation of a Bang Jensen, Britt; Kristoffersen, Anja B (2015). Salmonid alphavirus (SAV) and pancreas disea- toga-like virus from farmed Atlantic salmon Risk factors for outbreaks of infectious pan- se (PD) in Atlantic salmon, Salmo salar L., in Salmo salar with pancreas disease Dis Aquat creatic necrosis (IPN) and associated morta- freshwater and seawater sites in Norway from Org 22:25-32. lity in Norwegian salmonid farming. Diseases 2006 to 2008. J Fish Dis 33:391-402. Nielsen KV, Garseth ÅH, Florø-Larsen B (2015). of aquatic organisms, 3 June 2015, Vol. 114(3), Johansen L-H, Colquhoun D, Hansen H, Hildre Helsetjenesten for kultiveringsanlegg, Årsrap- pp.177-87 S, Wergeland H og Mikalsen HE (2016). Ana- port 2014, Veterinærinstituttets rapportserie, Biering E, Bergh Ø. (1996). Experimental infection lyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med 12. of Atlantic halibut, Hippoglossus hippoglossus bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for Nylund A, Plarre H, Hodneland K, Devold M, L, yolk-sac larvae with infectious pancreatic kontroll av lakselus. Nofima rapport nr 9/2016. Aspehaug V, Aarseth M, Koren C, Watanabe K necrosis virus: detection of virus by immuno- Karlsen M, Gjerset B, Hansen T, Rambaut, A (2014). (2003). Haemorrhagic smolt syndrome (HSS) histochemistry and in situ hybridization. J Fish Multiple introductions of salmonid alphavirus in Norway: pathology and associated virus-like Dis 19: 405–413. from a wild reservoir have caused indepen- particles. Dis Aquat Organ 54:15-27. Bornø G, Lie Linaker M (red) (2015) Fiskehel- dent and self-sustainable epizootics in aqua- Nylund A, Blindheim S, Plarre H (2015). Syk- serapporten 2014. Veterinærinstituttet, Har- culture.95:52-9. domsagens hos regnbueaure på rømmen. stad. 37 s. Karlsen M, Hodneland K, Endresen C, Nylund A Norsk Fiskeoppdrett 2015(2): 50-52. Bornø G, Alarcón M, Linaker ML, Colquhoun D, (2006). Genetic stability within the Norwegian OIE (2014). Infection with salmonid alphavirus. I: Nilsen H, Gu J, Gjerset B, Hansen H, Thoen E, subtype of salmonid alphavirus (family Togaviri- Manual of Diagnostic Tests for Aquatic Animals Gulla S, Jensen BB. Akutt dødelighet hos rogn- dae). Arch Virol 151:861-74. 2014. 13 s. kjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015, Veterinær- Kongtorp RT, Stene A, Andreassen PA, Aspehaug Plarre H, Nylund A (2014). Sluttsrapport for pro- instituttets rapportserie – 2 –2016. V, Graham DA, Lyngstad TM, Olsen AB, Olsen sjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Bowden T.J., Lockhart K., Smail D.A., Ellis A.E. RS, Sandberg M, Santi N, Wallace C, Breck O Midt-Norge. Report to DN 2014:1-25. (2003). Experimental challenge of post-smolts (2010)J Fish Dis. 33:879-88. Petterson E, Sandberg M, Santi N (2009). Salmo- with IPNV: mortalities do not depend on popu- Kristoffersen AB, Viljugrein H, Kongtorp RT, Brun nid alphavirus associated with Lepeophtheirus lation density. J Fish Dis. 26:309-12. E, Jansen PA (2009). Risk factors for pancreas salmonis (Copepoda: Caligidae) from Atlantic Christie KE, Hjeltnes B (1990) Infeksiøs Pankreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon Salmo salar L. J Fish Dis 32: 477-9. Nekrose – IPN. I: (Poppe TT, red.) Fiskehelse – salmon and rainbow trout in Norway during Snow M, Black J., Matejusova I, McIntosh R, Baret- sykdommer, behandling, forebygging. s. 190-192. 2003–2007. Prev. Vet. Med. 90: 127-136. to E, Wallace IS, Bruno DW (2010). Detection John Grieg Forlag, Bergen. Lund M, Røsæg MV, Nyman IB, Wessel Ø, Aspe- of Salmonid alphavirus RNA in wild marine fish: Garseth ÅH, Lo H, Hokseggen T (2008). Helsetje- haug V, Jørgensen SM, Rimstad E, Dahle MK implications for the origions of salmon pan- nesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2007. (2015). Experimental co-infections of piscine creas disease in aquaculture. Dis Aquat Organ. Veterinærinstituttets rapportserie 2008(14): orthoreovirus and salmonid alpha virus in 91:177-188. 22 s. Atlantic salmon (Salmo salar). EAFP 2015 In Stene A. (2013). Transmission of Pancreas Disease Garseth ÅH, Hoel E, Lo H, (2009). Helsetjenesten 17th International Conference on Diseases of in marine salmon farming in Norway. PhD, Nor- for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2008. Vete- Fish And Shellfish: Abstract book.O-073, s. 81. wegian School of Veterinary Sciences. rinærinstituttets rapportserie 2009(8): 33 s. Madhun AS, Karlsbakk E, Isachsen CH, Omdal LM, Stene A, Viljugren H, Jansen PA (2011). Transmis- Garseth ÅH, Lo H, Hokseggen T (2010). Helse- Eide Sørvik AG, Skaala Ø, Barlaup BT, Glover sion of SAV3 by water transport? Current pat- tjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport KA (2015). Potential disease interaction rein- terns and infection pressure between farms. for 2009. Veterinærinstituttets rapportserie forced: double-virus-infected escaped farmed Presentasjon, PD-trination meeting, Belfast. 2010 (13): 20 s. Atlantic salmon, Salmo salar L., recaptured in a Stene A., Viljugren, Yndestad H, Tavompanich S, Gibson D.R., Smail D.A. & Sommerville C. (1998) nearby river. J Fish Dis. 38:209-19. Skjerve E (2014). Transmission dynamics of Infectious pancreatic necrosis virus: experi- McCleary S, Giltrap M, Henshilwood K, Ruane pancreas disease (PD) in a Norwegian fjord: mental infection of goldsinny wrasse, Cte- NM (2014). Detection of salmonid alphavirus aspects of water transport, contact networks nolabrus rupestris L. (Labridae). J.Fish Dis. RNA in Celtic and Irish Sea flatfish. Dis Aquat and infection pressure among salmon farms. J. 21:399–406. Organ. 109:1-7. Fish Dis. 37: 123-134. Gregory A (2007). Infectious Pancreatic Necro- McLoughlin MF, Graham DA (2007). Alphavirus Svåsand T, Boxaspen KK, Karlsen Ø, Kvamme BO, sis Virus (IPNV). s. 9-16 i (Raynard R, Wahli T, infections in salmonids - a review. J Fish Dis. Stien LH, Taranger GL (red.) (2015). Risikovur- Vatsos I, Mortensen S, Red.) Review of disease 30:511-31. dering norsk fiskeoppdrett 2014. Fisken og interactions and pathogen exchange between McLoughlin MF, Nelson RN, McCormick JI, Row- havet, særnummer 2-2015. 171 s. farmed and wild finfish and shellfish in Europe. ley HM, Bryson DB (2002). Clinical and his- Taksdal T, Olsen AB, Bjerkås I, Hjortaas MJ, Dan- Veterinaermedisinsk Oppdragssenter (ISBN topathological features of naturally occurring nevig BH, Graham DA, McLoughlin MF (2007). 82-91743-74-6). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 87

Hjeltnes, B., Walde, C. og Bang Jensen, B. (red.) transient infection in farmed Atlantic salmon Piscint orthoreovirus (PRV) – hjerte- (2016). Fiskehelserapporten 2015. Veterinær- (Salmo salar L.) in the Faroe Islands. J. Gen. Virol. instituttet rapportserie nr 3/2016.0. 92, 909-918. og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) McVicar AH, Sharp LA, Walker AF, Pike AW Cottet L, Rivas-Aravena A, Cortez-San Martin M, Raynard RS, Murray AG, Gregory A (2001). Aldrin (1993). Diseases of wild sea trout in Scotland Sandino AM, Spencer E (2011). Infectious sal- M, Storvik B, Frigessi A, Viljugrein H, Jansen PA in relation to fish population decline. Fish. Res. mon anemia virus-Genetics and pathogenesis. (2010). A stochastic model for the assessment 17:175-85. Virus Res. 155, 10-19. of the transmission pathways of heart and ske- Mortensen SH (1993). Passage of infectious pan- EFSA (2012) Scientific Opinion on infectious leton muscle inflammation, pancreas disease and creatic necrosis virus (IPNV) through inver- salmon anaemia (ISA). EFSA Journal, 10 (11), infectious salmon anaemia in marine fish farms tebrates in an aquatic food chain. Dis. Aquat. 2971 (22 s). in Norway. Prev Vet Med 93, 51-61. Organ.16: 41-45. Kibenge FSB, Kibenge MJT, Mckenna PK, Stothard Biering E, Madhun A, Isachsen C, Omdal L, Einen Mortensen SH, Hjeltnes B, Rødseth OM, Krogs- P, Marshall R, Cusack RR, Mcgeachy S (2001). A, Garseth Å, Bjørn PA, Nilsen R, Karlsbakk E rud J, Christie KE. (1990). Infectious pancrea- Antigenic variation among isolates of infectious (2013). Annual report on health monitoring of tic necrosis virus, serotype N1 isolated from salmon anaemia virus correlates with gene- wild anadromous salmonids in Norway 2012. Norwegian turbot (Scophthalmus maximus), tic variation of the viral haemagglutinin gene. Report, Institute of Marine Research, Bergen. halibut (Hippoglossus hippoglossus) and scal- J.Gen.Virol. 82: 2869-2879. Bornø G & Lie Linaker M (2015). Fiskehelserap- lops (Pecten maximus). Bull. Eur. Assoc. Fish Kileng Ø, Johansen L-H, Jensen I (2011). ILA-virus porten 2014. Veterinærinstituttet, Harstad. Pathol. 10: 42-43. i villfisk og oppdrettsfisk i Troms. Nofima Rap- Bustos P, Rozas M, Bohle H, Iidefonso R, Sandoval A, Mortensen SH, Bachere E, LeGall G, Mialhe E. port 2011(28): 11 s. Gaete A, Araya C, Grothusen H, Tapia E, Gallardo (1992). Persistence of infectious pancreatic Lyngstad TM, Kristoffersen AB, Hjortaas MJ, A, Rojas M, Lara M, Labra A, Gálvez C (2011). Pri- necrosis virus (IPNV) in scallops (Pecten maxi- Devold M, Aspehaug V, Larssen RB, Jansen PA mer reporte de piscine reovirus en Salmon del mus). Dis. Aquat. Organ. 12: 221-227. (2012). Low virulent infectious salmon anaemia Atlántico, Salmo salar, cultivado en Chile. ADL Mortensen SH, Evensen Ø, Rødseth OM, Hjeltnes virus (ISAV-HPR0) is prevalent and geographi- Diagnostic Chile Ltda. 7:1–4. BK. (1993). The relevance of infectious pancrea- cally structured in Norwegian salmon farming. Finstad ØW, Dahle MK, Lindholm TH, Nyman IB, tic necrosis virus (IPNV) in farmed Norwegian Dis Aquat Organ, 101: 197-206. Løvoll M, Wallace C, Olsen CM, Storset AK, turbot (Scophthalmus maximus). Aquaculture Mjaaland S, Hungnes O, Teig A, Dannevig BH, Tho- Rimstad E (2014). Piscine orthoreovirus (PRV) 115: 243-252. rud K, Rimstad E (2002). Polymorphism in the infects Atlantic salmon erythrocytes. Vet Res, Munro ES, Midtlyng PJ (2011). Infectious pancrea- infectious salmon anemia virus hemagglutinin 45, 35. tic necrosis and associated aquatic birnaviruses. gene: Importance and possible implications Finstad ØW, Falk K, Løvoll M, Evensen Ø, Rimstad I: (Woo PTK, Bruno DW, red.) Fish Diseases for evolution and ecology of infectious salmon E (2012). Immunohistochemical detection of pis- and Disorders. Vol. 3, 2 red. s. 1-65. CABI, Wal- anemia disease. Virology 304: 379-391. cine reovirus (PRV) in hearts of Atlantic salmon lingford. Nylund A, Devold M, Plarre H, Isdal E, Aarseth M coincide with the course of heart and skeletal Nielsen KV, Biering E, Florø-Larsen B (2013). (2003). Emergence and maintenance of infec- muscle inflammation (HSMI). Vet Res, 43. Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrap- tious salmon anaemia virus (ISAV) in Europe: Garseth AH, Biering E, Aunsmo A (2013a). Asso- port 2013. Veterinærinstituttets rapportserie a new hypothesis. Dis Aquat Organ, 56: 11-24. ciations between piscine reovirus infection and 2014(6): 14 s. Nylund A & Jakobsen P (1995). Sea-Trout as a life history traits in wild-caught Atlantic salmon Oma VS, Florø-Larsen B, Hokseggen T, Biering E Carrier of Infectious Salmon Anemia Virus. J. Salmo salar L. in Norway. Prev Vet Med, 112, (2013). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Fish Biol. 47: 174-176. 138-146. Årsrapport 2012. Veterinærinstituttets rap- Nylund A, Wallace C, Hovland T (1993). The pos- Garseth AH, Ekrem T, Biering E (2013b). Phyloge- portserie 2013(12): 19 s. sible role of Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) netic Evidence of Long Distance Dispersal and Reno PW (1999). Infectious pancreatic necrosis in the transmission of infectious salmon ana- Transmission of Piscine Reovirus (PRV) between virus and its virulence. I: Fish Diseases and Dis- emia. In: Pathogens of wild and farmed fish: sea Farmed and Wild Atlantic Salmon. PLoS One, 8. orders. Vol 3: Viral, Bacterial and Fungal Infec- lice. Edited by Boxshall GA, Defaye D. New Garseth AH, Fritsvold C, Opheim M, Skjerve E, tions, Woo, P.T.K. og Bruno, D.W. (red), CABI York: Ellis Horwood; s. 367-373. Biering E (2013c). Piscine reovirus (PRV) in wild Publishing, Walingford, UK, 1-55. Nylund A, Krossøy B, Devold M, Aspehaug V, Steine Atlantic salmon, Salmo salar L., and sea-trout, Skotheim SA, Florø-Larsen B, Hokseggen T, Biering NO, Hovland T (1999). Outbreak of ISA during Salmo trutta L., in Norway. J Fish Dis, 36, 483- E (2012). Helsetjenesten for kultiveringsan- first feeding of salmon fry (Salmo salar). Bull. 493. legg. Årsrapport 2011. Veterinærinstituttets Eur. Assoc. Fish Pathol. 19: 70-74. Hjeltnes, B., Walde, C. og Bang Jensen, B. (red.) rapportserie 2012(4): 20 s. Nylund, A., Kvenseth, A.M., Krossøy, B., Hodne- (2016). Fiskehelserapporten 2015. Veterinærin- Skotheim SA, Lo H, Hokseggen T (2011). Helsetje- land, K. (1997). Replication of the infectious stituttet rapportserie nr 3/2016. nesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2010. salmon anaemia virus (ISAV) in rainbow trout, Kibenge MJ, Iwamoto T, Wang Y, Morton A, Godoy Veterinærinstituttets rapportserie 2011(15): Oncorhynchus mykiss (Walbaum). J Fish Dis, MG, Kibenge FS (2013). Whole-genome analysis 19 s. 20, 275-279. of piscine reovirus (PRV) shows PRV represents Wallace IS, Gregory A, Murray AG, Munro ES, Ray- Nylund A, Plarre H, Karlsen M, Fridell F, Ottem a new genus in family Reoviridae and its genome nard RS (2008). Distribution of infectious pan- KF, Bratland A, Sæther PA (2007). Transmission segment S1 sequences group it into two sepa- creatic necrosis virus (IPNV) in wild marine fish of infectious salmon anaemia virus (ISAV) in rate sub-genotypes. Virol J, 10, 230. from Scottish waters with respect to clinically farmed populations of Atlantic salmon (Salmo Kongtorp RT, Taksdal T, Lyngøy A (2004). Patho- infected aquaculture sites producing Atlantic salar). Arch Virol, 152: 151-179. logy of heart and skeletal muscle inflammation salmon, Salmo salar L. J.Fish Dis. 31:177-186. Oelckers, K., Vike, S., Duesund, H., ,Gonzalez, J., (HSMI) in farmed Atlantic salmon Salmo salar. Wolf K (1988). Fish viruses and viral diseases. Wadsworth, S., Nylund, A. (2014). Caligus Dis Aquat Organ, 59, 217-224. Cornell Univ. Press, Itchaca and London, 476 s. rogercresseyi as a potential vector for trans- Kristoffersen AB, Bang Jensen,B, Jansen PA (2012). mission of Infectious Salmon Anaemia (ISA) Risk mapping of heart and skeletal muscle virus in Chile. Aquaculture 420: 126-132. inflammation in salmon farming. Prev Vet Med. Plarre H, Devold M, Snow M, Nylund A (2005). Løvoll M, Wiik-Nielsen J, Grove S, Wiik-Nielsen Infeksiøst lakseanemivirus (ILAV-Isa Prevalence of infectious salmon anaemia virus CR, Kristoffersen AB, Faller R, Poppe T, Jung virus) – infeksiøs lakseanemi (ILA) (ISAV) in wild salmonids in western Norway. J, Pedamallu CS, Nederbragt AJ, Meyerson M, Aldrin M, Lyngstad TM, Kristoffersen AB, Storvik Dis Aquat Organ, 66: 71-79. Rimstad E, Tengs T (2010). A novel totivirus and B, Borgan O, Jansen PA (2011). Modelling the Plarre H, Nylund A, Karlsen M, Brevik Ø, Sæther piscine reovirus (PRV) in Atlantic salmon (Salmo spread of infectious salmon anaemia among PA, Vike S (2012). Evolution of infectious sal- salar) with cardiomyopathy syndrome (CMS). salmon farms based on seaway distances bet- mon anaemia virus (ISA virus). Arch Virol, 157: Virol J, 7. ween farms and genetic relationships between 2309-2326. Madhun A, Biering E, Isachsen C, Omdal L, Einen infectious salmon anaemia virus isolates. J. Roy. Raynard RS, Murray AG, Gregory A (2001). Infec- ACB, Garseth Å, Wennevik V, Svåsand T, Karls- Soc. Interface 8: 1346-1356. tious salmon anaemia virus in wild fish from bakk E (2014). Annual report on health monito- Christiansen DH, Ostergaard PS, Snow M, Dale Scotland. Dis Aquat Organ, 46, 93-100. ring of wild anadromous salmonids in Norway OB, Falk K (2011). A low-pathogenic variant of Vike S, Nylund S, Nylund A (2009). ISA virus in 2013. Report, Institute of Marine Research, infectious salmon anemia virus (ISAV-HPR0) Chile: evidence of vertical transmission. Arch Bergen. is highly prevalent and causes a non-clinical Virol, 154: 1-8. Madhun AS, Karlsbakk E, Isachsen CH, Omdal LM, 88 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Eide Sørvik AG, Skaala Ø, Barlaup BT, Glover salmon (Salmo salar L.) is caused by a double- Karlsen C, Sørum H, Willassen NP, Asbakk K KA (2015). Potential disease interaction rein- stranded RNAVirus of the Totiviridae family. J. (2012). Moritella viscosa bypasses Atlantic sal- forced: double-virus-infected escaped farmed Virol. 85: 5275-5286. mon epidermal keratocyte clearing activity and Atlantic salmon, Salmo salar L., recaptured in a Hjeltnes, B., Walde, C. og Bang Jensen, B. (red.) might use skin surfaces as a port of infection. nearby river. J Fish Dis, 38, 209-219. (2016). Fiskehelserapporten 2015. Veterinær- Vet. Microbiol. 154:353-362 Madhun AS, Isachsen CH, Omdal LM, Einen AC, instituttet rapportserie nr 3/2016. Karlsen C, Ellingsen AB, Wiik-Nielsen C, Winther- Bjørn PA, Nilsen R, Karlsbakk E (2016). The Kongtorp RT, Brun E, Taksdal T, Lillehaug A (2006). Larsen HC, Colquhoun DJ, Sørum H (2014). occurrence of salmonid alphavirus (SAV) and Kardiomyopatisyndrom (CMS) i Norge. Vete- Host specificity and clade dependent distri- piscine orthoreovirus (PRV) infections in wild rinærinst. Rapp. 2006(2):16 p. bution of putative virulence genes in Moritella sea trout (Salmo trutta) in Norway. Dis Aquat Løvoll M, Wiik-Nielsen J, Grove S, Wiik-Nielsen viscosa. Microb. Pathogenesis 77:53-65. Organ, Under publisering. CR, Kristoffersen AB, Faller R, Poppe T, Jung Korsnes K (2007). Moritella viscosa. I: Raynard R, Marty GD, Morrison DB, Bidulka J, Joseph T, Siah J, Pedamallu CS, Nederbragt AJ, Meyerson M, Wahli T, Vatsos I, Mortensen S, Red. DIPNET - A (2014). Piscine reovirus in wild and farmed Rimstad E, Tengs T (2010). A novel totivirus Review of disease interactions and pathogen salmonids in British Columbia, Canada: 1974- and piscine reovirus (PRV) in Atlantic salmon exchange between farmed and wild finfish and 2013. J Fish Dis. DOI: 10.1111/jfd.12285 (Salmo salar) with cardiomyopathy syndrome shellfish in Europe, s. 70-72. European Com- Palacios G, Løvoll M, Tengs T, Hornig M, Hutchison (CMS). Virol. J. 7(309). mission / Veterinaermedisinsk Oppdragssenter S, Hui J, Kongtorp RT, Savji N, Bussetti AV, Solo- Poppe TT, Seierstad SL (2003). First description (ISBN 82-91743-74-6) 459 s. vyov A, Kristoffersen AB, Celone C, Street C, of cardiomyopathy syndrome (CMS)-related Lunder T, Evensen Ø, Holstad G, Hastein T. Winter Trifonov V, Hirschberg DL, Rabadan R, Egholm lesions in wild Atlantic salmon Salmo salar in ulcer in the Atlantic salmon Salmo salar - pat- M, Rimstad E, ipkin WI (2010). Heart and Skele- Norway. Dis. Aquat. Organ. 56: 87-88. hological and bacteriological investigations and tal Muscle Inflammation of farmed salmon is Rodger H, Turnbull T (2000). Cardiomyopathy transmission experiments (1995). Dis Aquat- associated with infection with a novel Reovirus. syndrome in farmed Scottish salmon. Vet. Rec. Organ. 23:39-49. PLoS One, 5. 146: 500-501. Repstad O (2011). Kartlegging av patogendyna- Rodger HD, McCleary SJ, Ruane NM (2014). mikken hos oppdrettslaks (Salmo salar) med Clinical cardiomyopathy syndrome in Atlantic diagnosen pankreassykdom (PD). MSc-oppgave, salmon, Salmo salar L. J. Fish Dis. 37: 935-939. Flavobacterium psychrophilum Univ. i Bergen. 85 s. Tengs T, Böckerman I (2012). A strain of piscine hos regnbueaure Tolås IV (2012). Lukket merdsystem - AquaDo- myocarditis virus infecting Atlantic argentine, Apablaza P, Løland AD, Brevik ØJ, Ilardi P, Battaglia men: Effekt på smittedynamikk. MSc-oppgave, Argentina silus (Ascanius). J.Fish Dis. 35:545- J, Nylund A (2013). Genetic variation among Univ. i Bergen. 72 s. 547. Flavobacterium psychrophilum isolates from Wiik-Nielsen CR, Løvoll M, Sandlund N, Faller R, Wiik-Nielsen J, Løvoll M, Fritsvold C, Kristoffer- wild and farmed salmonids in Norway and Wiik-Nielsen J, Jensen BB (2012a). First detec- sen AB, Haugland Ø, Hordvik I, Aamelfot M, Chile. J. Appl. Microbiol. 114:934-946. tion of piscine reovirus (PRV) in marine fish Jirillo E, Koppang EO, Grove S (2012). Charac- Austin B and DA Austin (2007). Bacterial Fish species. Dis Aquat Organ, 97, 255-258. terization of myocardial lesions associated with Pathogens: Disease of Farmed and Wild Fish, Wiik-Nielsen J, Løvoll M, Fritsvold C, Kristoffer- cardiomyopathy syndrome in Atlantic salmon, Springer Netherlands. sen AB, Haugland Ø, Hordvik I, Aamelfot M, Salmo salar L., using laser capture microdis- Bornø G, Lie Linaker M (red.) (2015). Fiskehel- Jirillo E, Koppang EO, Grove S (2012b). Charac- section. J. Fish Dis. 35:907-916. serapporten 2014. Veterinærinstituttet, Har- terization of myocardial lesions associated with Wiik-Nielsen CR, Ski PMR, Aunsmo A, Løvoll M stad. 37 s. cardiomyopathy syndrome in Atlantic salmon, (2012). Prevalence of viral RNA from piscine Loch, TP and Faisal, M (2016). “Flavobacteria iso- Salmo salar L., using laser capture microdis- reovirus and piscine myocarditis virus in Atlan- lated from the milt of feral chinook salmon of section. J Fish Dis, 35, 907-916. tic salmon, Salmo salar L., broodfish and pro- the Great Lakes.” North American Journal of geny. J.Fish Dis. 35:169-171. Aquaculture 78(1): 25-33. Wiik-Nielsen J, Alarcón M, Fineid B, Rode M, Madetoja J, Dalsgaard I, Wiklund T (2002). Occur- Haugland Ø (2013). Genetic variation in Nor- rence of Flavobacterium psychrophilum in Piscint myocardittvirus (PMCV) wegian piscine myocarditis virus in Atlantic fish-farming environments. Dis. Aquat. Organ. 52:109-118 – kardiomyopatisyndrom (CMS) salmon, Salmo salar L. J.Fish Dis. 36: 129-139. Nilsen H, AB Olsen, Vaagnes Ø, Hellberg H, Bang Jensen B, Brun E, Fineid B, Larssen RB, Kris- Bottolfsen K, Skjelstad H and Colquhoun DJ toffersen AB (2013). Risk factors for cardiomy- (2011a). Systemic Flavobacterium psychrop- opathy syndrome (CMS) in Norwegian salmon 5.3.2 Bakterier hilum infection in rainbow trout, Oncorhyn- farming. Dis. Aquat. Organ. 107:141-150. chus mykiss (Walbaum), farmed in fresh and Biering E, Madhun AS, Isachsen CH, Omdal LM, Tenacibaculum spp. brackish water in Norway. J. Fish Dis. 34: 403- Einen ACB, Garseth ÅH, Bjørn PA, Nilsen R, Brevik Ø, Vold V, Ottem KF, Nylund A (2015). Nor- 408. Karlsbakk E (2013). Annual report on health wegian Tenacibaculum isolates causing ulcera- Nilsen H, Johansen R, Colquhoun DJ, Kaada I, monitoring of wild anadromous salmonids in tive disease in field and in a challenge study. EAFP 2015 In 17th International Conference Bottolfsen K, Vågnes Ø, Olsen AB (2011b). Fla- Norway. Inst Mar Res, Ann.Rep. 2012(6), 13 s. vobacterium psychrophilum associated with Bornø G, Lie Linaker M (red.) (2015). Fiskehel- on Diseases of Fish and Shellfish: Abstract septicaemia and necrotic myositis in Atlantic serapporten 2014. Veterinærinstituttet, Har- book. O-100, s. 108. salmon Salmo salar: a case report. Dis. Aquat. stad. 37 s. Olsen AB, Nilsen H, Sandlund N, Mikkelsen H, Organ. 97:37-46. Brun E, Poppe TT, Skrudland A, Jarp J (2003). Sørum H, Colquhoun DJ (2011). Tenacibaculum Nilsen H, Sundell K, Duchaud E, Nicolas P, Dals- Cardiomyopathy syndrome in farmed Atlan- sp. associated with winter ulcers in sea-reared gaard I, Madsen L, Aspan A, Jansson E, Colqu- tic salmon Salmo salar: occurrence and direct Atlantic salmon Salmo salar. Diseases of Aqua- houn DJ and Wiklund T (2014). Multilocus financial losses for Norwegian aquaculture. Dis. tic Organisms. 2011;94(3):189-99. sequence typing identifies epidemic clones Aquat. Organ. 56:241-247. Småge SB, Brevik ØJ, Duesund H, Ottem KF, Wata- of Flavobacterium psychrophilum in Nordic Böckerman I, Wiik-Nielsen CR, Sindre H, Johansen nabe K, Nylund A (2016). Tenacibaculum finn- countries. Appl Environ Microbiol 80: 2728-36. R, Tengs T (2011). Prevalence of piscine myocar- markense sp. nov., a fish pathogenic bacterium Nilsen H (2015). Flavobacterium psychrofilums ditis virus (PMCV) in marine fish species. J.Fish of the family Flavobacteriaceae isolated from inntog i norsk akvakultur. Norsk fiskeoppdrett Dis. 34: 955-957. Atlantic salmon. Antonie Van Leeuwenhoek. 2015(2): 54-5. Ferguson HW, Poppe T, Speare DJ (1990). Cardio- DOI 10.1007/s10482-015-0630-0. Nylund (2013). Patogener hos Vossolaksen i myopathy in farmed Norwegian salmon. Dis. perioden 2009–2011, DN-utredning 1-2013. Aquat. Organ. 8:225-231. Sundell K, Wiklund T (2015). Characteristics Garseth AH, Biering E, Tengs T (2012). Piscine Moritella viscosa of epidemic and sporadic Flavobacterium psy- myocarditis virus (PMCV) in wild Atlantic sal- Hjerde E, Karlsen C, Sørum H, Parkhill J, Willassen chrophilum sequence types. Aquaculture 441: mon Salmo salar. Dis Aquat Org. 102: 157-161. NP, Thomson NR (2015). “Co-cultivation and 51-56. Haugland Ø, Mikalsen AB, Nilsen P, Lindmo K, Thu transcriptome sequencing of two co-existing VKM (2010). Risikovurdering - stamfiskovervåking BJ, Eliassen TM, Roos N, Rode M, Evensen Ø fish pathogens Moritella viscosa and Aliivibrio og vertikal smitteoverføring. 42 s. (2011). Cardiomyopathy syndrome of Atlantic wodanis.” Bmc Genomics 16: 13. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 89

Karlsbakk E, Olsen AB, Einen ACB, Mo TA, Fiks- the microsporidian Desmozoon lepeophtherii Andre bakterier dal IU, Aase H, Kalgraff C, Skår CÅ, Hansen H Freeman et Sommerville, 2009. J. Fish Dis. 36: Epitheliocystis (2013). Amoebic gill disease due to Paramoeba 861-869. Høyesen EE (2015). Prevalence and density of perurans in ballan wrasse (Labrus bergylta). Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Arnesen C E, known gill pathogens in goldsinny (Ctenolabrus Aquaculture 412/413: 41-44. Karlsbakk E (2009a). ”Nytt” patogen – ”gam- rupestris) and corkwing (Symphodus melops) Kvamme BO, Karlsbakk E, Mortensen S, Patel S, mel” sykdom. Norsk Fiskeoppdrett 34:44-49. from Gullmarsfjorden in Sweden to Tysfjord in Madhun A, Sandlund N, Skår C, Bang-Jensen B, Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Arnesen CE, Norway. MSc Thesis, Aquamedicine, University Asplin L (2014). Kapittel 5 Annen smitte. pp. Karlsbakk E (2009b). Lakselus er vektor for of Bergen, Norway, June 2015. 53-74. I: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett en ny art mikrosporidie. Norsk Fiskeoppdrett Karlsen M, Nylund A, Watanabe K, Helvik JV, 2013 (Taranger GL, Svåsand T, Kvamme BO, 34(6a):20-23. Nylund S, Plarre H (2008). Characterization of Kristiansen TS, Boxaspen KK, Red.). Fisken og Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Sævareid, I, ‘Candidatus Clavochlamydia salmonicola’: an havet 2014 (Særnr. 2):1-145. Arnesen CE, Karlsbakk E (2009c). Lakselus. intracellular bacterium infecting salmonid fish. Mo TA (2016). Amøbegjellesykdom (AGD). ss. Biologisk vektor for lakseparasitt. Naturen Environ. Microbiol. 10:208–218. 55-56 i (Hjeltnes B, Walde C, Bang Jensen B, 133(4): 217-222. Mitchell SO, Steinum T, Rodger H, Holland C, Falk red.) Fiskehelserapporten 2015. Veterinærin- Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Sævareid I, Arne- K, Colquhoun DJ (2010). Epitheliocystis in stituttet rapportserie 2016 (3). sen CE, Karlsbakk E (2009d). Mikrosporidie hos Atlantic salmon, Salmo salar L., farmed in fresh Nilsen A, Viljugrein H, Røsæg MV, Colquhoun D oppdrettslaks: Årsak til HSMB, CMS og PGD? water in Ireland is associated with ‘Candidatus (2014) Rensefiskhelse – kartlegging av dødelig- Intervet Agenda 2009(6): 3 p. Clavochlamydia salmonicola’ infection. J. Fish het og dødelighetsårsaker. Veterinærinstituttets Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Andersen L., Dis. 33:665-673. rapportserie 2014 (12): 74 p. Plarre H., Arnesen CE, Sævareid, I, Karlsbakk Mitchell SO, Steinum TM, Toenshoff ER, Kvelle- Nowak BF, Bryan J, Jones SRM (2010). Do salmon E (2010a). Primære og sekundære årsaker til stad A, Falk K, Horn M, Colquhoun DJ (2013). lice, Lepeophtheirus salmonis, have a role in sykdom. Intervet Agenda 2010(1): 4 p. ‘Candidatus Branchiomonas cysticola’ is a com- the epidemiology of amoebic gill disease cau- Nylund S, Nylund A, Watanabe K, Arnesen CE, mon agent of epitheliocysts in seawater-farmed sed by Neoparamoeba perurans? J.Fish Dis. Karlsbakk E (2010b). Paranucleospora theri- Atlantic salmon Salmo salar in Norway and 33:683-687. dion n. gen., n. sp. (Microsporidia, Enterocyto- Ireland. Dis. Aquat. Organ. 103:35-43. Stagg HEB, Hall M, Wallace IS, Pert CC, Garcia zoonidae) with a life cycle in the salmon louse Nylund A (2013). 13 Patogener hos Vossolaksen Perez S, Collins C (2015). Detection of Para- (Lepeophtheirus salmonis, Copepoda) and i perioden 2009–2011, DN-utredning 1-2013. moeba perurans in Scottish marine wild fish Atlantic salmon (Salmo salar). J. Euk. Microbiol. Plarre H, Nylund A (2014). Sluttrapport for populations. Bull. Eur. Assoc Fish Pathol. 35(6): 57:95-114. prosjektet: ”Forekomst av SAV2 hos vill lak- 217-226. Nylund S, Andersen L, Sævareid I, Plarre H, Wata- sefisk i Midt- Norge.”(referanse: 2013/7835- Veterinærinstituttet (2015). Amøbegjellesykdom nabe K, Arnesen CE, Karlsbakk E, Nylund A 25062013). Rapport til DN 2014, 25 s. – oversikt desember 2014. (http://www.vetinst. (2011). Diseases of farmed Atlantic salmon Schmidt-Posthaus H, Polkinghorne A, Nufer L, no/Nyheter/Amoebegjellesykdom-oversikt- Salmo salar associated with infections by the Schifferli A, Zimmermann DR, Segner H, Stei- desember-2014). microsporidian Paranucleospora theridion. Dis. ner P, Vaughan L (2012). A natural freshwater Aquat. Organ. 94:41-57. origin for two chlamydial species, Candida- Smørås C (2014). Betydning av Paranucleospora tus Piscichlamydia salmonis and Candidatus Desmozoon lepeophtherii theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvik- Clavochlamydia salmonicola, causing mixed Becnel JJ, Takvorian PM, Cali A (2014). Checklist of ling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar infections in wild brown trout (Salmo trutta). available generic names for Microsporidia with L.) - Dobbelsmitte av laks med P. theridion og Environ. Microbiol. 14:2048-2057. type species and type hosts. In: Microsporidia: SAV, og betydning av temperatur for densitet Steigen A, Karlsbakk E, Plarre H, Watanabe K, Pathogens of Opportunity. Weiss LM, Becnel JJ av P. theridion i laks. MSc-oppgave, Institutt for Øvergård AC, Brevik Ø, Nylund A (2014). “A (Eds). pp. 671-686. Wiley-Blackwell. Biologi. Universitetet i Bergen 55 s. new intracellular bacterium, Candidatus Simi- Bornø G, Sviland C, Bang Jensen B, Tarpai A, Gar- Staveland Ø (2010). Prevalence and densities lichlamydia labri sp. nov. (Chlamydiaceae) pro- seth, ÅH, Skjelstad HR, Johansen R, Dale OB, of Paranucleospora theridion in wild Atlantic ducing epitheliocysts in ballan wrasse, Labrus Fritsvold C, Nilsen H, Vaagnes Ø, Flesjå K, Aune salmon (Salmo salar L.) and sea trout (Salmo bergylta (Pisces, Labridae).” Arch Microbiol S, Colquhoun D, Ørpetveit I, Hansen H, Heuch trutta L.) in selected areas in Western Norway. 197(2): 311-318. PA, Hjeltnes B (2010). Helsesituasjonen hos MSc oppgave, Institutt for Biologi. Universitetet Toenshoff E, Kvellestad A, Mitchell S, Steinum T, laksefisk 2009. s. 3-24 i Fiskehelserapporten i Bergen. 76 s. Falk K (2012). A Novel Betaproteobacterial 2009. Veterinærinstituttet, Oslo. Steinum T, Kvellestad A, Colquhoun DJ, Heum M, agent of gill epitheliocystis in seawater far- Dale OB, Vaagnes Ø (2009). Haustsjuke. Faktaark- Mohammad S, Nygaard Grøntvedt R, Falk K med Atlantic salmon (Salmo salar). PLoS ONE Veterinærinstituttet. 23.10.2009, 12:52. (2010). Microbial and pathological findings in 7:e32696. Freeman MA, Sommerville C (2009). Desmo- farmed Atlantic salmon Salmo salar with pro- zoon lepeophtherii n. gen., n. sp., (Microspori- liferative gill inflammation. Dis Aquat Organ dia: Enterocytozoonidae) infecting the salmon 91:201-211. Sveen S (2010). Tidsstudie av infeksjonsforløp med 5.3.3 Parasitter louse Lepeophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae). Parasites & Vectors 2, 15 s. Paranucleospora theridion hos vår- og høst- Paramoeba perurans-infeksjoner Freeman MA, Bell AS, Sommerville C (2003). A utsatt laksesmolt. MSc-oppgave, Institutt for og AGD hyperparasitic microsporidian infecting the Biologi. Universitetet i Bergen 61 p. Adams MB, Nowak BF (2003). Amoebic gill disea- salmon louse, Lepeophtheirus salmonis: an Sveen S, Øverland H, Karlsbakk E, Nylund A se: sequential pathology in cultured Atlantic rDNA-based molecular phylogenetic study. (2012). Paranucleospora theridion (Microspo- salmon, Salmo salar L. J.Fish Dis. 26: 601-614. J.Fish Dis. 26:667-676. ridia) infection dynamics in farmed Atlantic Adams MB, Nowak BF (2004). Sequential patho- Hamadi MN (2011). Desmozoon lepeophtherii as salmon Salmo salar put to sea in spring and logy after initial freshwater bath treatment for a pathogen in Norwegian salmon aquaculture. autumn. Dis. Aquat. Organ. 101: 43-49. amoebic gill disease in cultured Atlantic salmon, Msc oppgave, Institutt for Biologi. Universitetet Salmo salar L. J. Fish Dis 27:163-173. i Bergen, 68 s. Hjeltnes B, Karlsbakk E, Mo TA, Mortensen S, Hjeltnes B (red) (2014). Fiskehelserapporten Olsen RE, Rimstad E (2014). Risk assessment 2013. Veterinærinstituttet, Oslo. Parvicapsula pseudobranchicola of amoebic gill disease. VKM Report 2014(11): Jones SRM, Prosperi-Porta G, Kim E (2012). The – parvicapsulose 40 s. diversity of Microsporidia in parasitic cope- Bartholomew JL, Atkinson SD, Hallett SL (2006). Høyesen E (2015). Prevalence and density of pods (Caligidae: Siphonostomatoida) in the Involvement of Manayunkia speciosa (Annelida: known gill pathogens in goldsinny (Ctenolabrus northeast Pacific Ocean with description of Polychaeta: Sabellidae) in the life cycle of Parvi- rupestris) and corkwing (Symphodus melops) Facilispora margolisi n. g., n. sp and a new fami- capsula minibicornis, a myxozoan parasite of Paci- from Gullmarsfjorden in Sweden to Tysfjord in ly Facilisporidae n. fam. J Eukaryot Microbiol. fic salmon. Journal of Parasitology 92, 742-748. Norway. MSc Thesis, Univ. Bergen. 73 s. 59:206-217. Hansen H, Brevik ØJ, Jørgensen A, Garseth Å, Karlsbakk E (2015). Amøbisk gjellesykdom (AGD) Matthews CGG, Richards RH, Shinn AP, Cox Nylund A, Karlsbakk E (2013). The distribution – litt om den nye plagen. Fisken og havet (Særnr. DI (2013). Gill pathology in Scottish farmed of Parvicapsula pseudobranchicola in wild sal- 1-2015 Havforskningsrapporten 2015): 33-35. Atlantic salmon, Salmo salar L., associated with monids in Norway. O-041. 90 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Hansen H, Poppe TT, Markussen T, Karlsbakk E Miller KM, Teffer A, Tucker S, Li S, Schulze AD, Tru- I. and Mortensen, S., European Commission / (2015). Seatrout (Salmo trutta) is a natural host del M, Juanes F, Tabata A, Kaukinen KH, Ginther Veterinærmedisinsk Oppdragssenter: 137-140. for Parvicapsula pseudobranchicola (Myxozoa, NG, Ming TJ, Cooke SJ, Hipfner M, Patterson Garseth AH, Fritsvold C, Opheim M, Skjerve E, Myxosporea), an important pathogen of far- DA, Hinch SG. (2014). Infectious disease, shif- Biering E (2013a). Piscine reovirus (PRV) in med Atlantic salmon (Salmo salar). Parasites & ting climates and opportunistic predators: wild Atlantic salmon, Salmo salar L., and sea- Vectors 8(218): 4 p.. cumulative factors potentially impacting wild trout, Salmo trutta L., in Norway. J Fish Dis, Jørgensen, Nylund, Nikolaisen, Alexandersen & salmon declines. Evolutionary Applications 7: 36, 483-493. Karlsbakk (2011). Real-time PCR detection 812-855 Garseth AH, Ekrem T, Biering E (2013b). Phylo- of Parvicapsula pseudobranchicola (Myxozoa: Nylund A, Karlsbakk E, Koren C, Sæther PA, Lar- genetic Evidence of Long Distance Dispersal Myxosporea) in wild salmonids in Norway. J. sen T, Nielsen BD, Brøderud AE, Høstlund C, and Transmission of Piscine Reovirus (PRV) Fish Dis. 34:365-371. Fjellsøy KR, Lervik K, Rosnes L. (2005). Par- between Farmed and Wild Atlantic Salmon. Karlsbakk E, Jørgensen A, Nikolaisen V, Alexan- vicapsula pseudobranchicola (Myxosporea) in PLoS ONE, 8. dersen S, Ottem KF, Nylund A (2010a). Parvi- farmed Atlantic salmon Salmo salar: tissue dis- Glover KA, Sørvik AGE, Karlsbakk E, Zhang Z, capsulose hos oppdrettslaks. Fisken og havet, tribution, diagnosis and phylogeny. Dis. Aquat. Skaala Ø (2013). Molecular Genetic Analysis of særnr. 1-2010, Havforskningsrapporten 2010: Organ. 63:197-204. Stomach Contents Reveals Wild Atlantic Cod 105-106. Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Andersen L., Feeding on Piscine Reovirus (PRV) Infected Karlsbakk E, Jørgensen A, Nikolaisen V, Alexan- Plarre H., Arnesen CE, Sævareid, I, Karlsbakk Atlantic Salmon Originating from a Commer- dersen S, Ottem KF, Nylund A (2010b). Parvi- E (2010) Primære og sekundære årsaker til cial Fish Farm. PLoS ONE 8(4):8 p. capsula-infeksjoner og parvicapsulose hos laks. sykdom. Intervet Agenda 2010(1): 4 p. Hjortaas MJ, Bang-Jensen B, Taksdal T, Olsen AB, Hva vet vi og hva må gjøres? Intervet Agenda Simolin P, Sterud E, Kvellestad A (2002). Parvi- Litlehaug A, Trettenes E, Sindre H (2015). Gene- 2010(2): 3 p. capsula sp. påvist i sammenheng med høy døde- tic characterization of salmonid alphavirus in Karlsbakk E, Nylund A (2007). Parvicapsula pseu- lighet hos laks i sjø. Norsk Veterinærtidsskrift Norway. J. Fish Dis. 39(2):249-257. dobranchicola. I: Raynard R, Wahli T, Vatsos I, 114:638-639. Jensen Ø, Dempster T, Thorstad EB, Uglem I, Mortensen S, Red. DIPNET - Review of disease Staveland Ø (2010). Prevalence and densities Fredheim A (2010). Escapes of fishes from interactions and pathogen exchange between of Paranucleospora theridion in wild Atlantic Norwegian sea-cage aquaculture: causes, con- farmed and wild finfish and shellfish in Europe, salmon (Salmo salar L.) and sea trout (Salmo sequences and prevention. Aquacult Environ s. 119-120. European Commission / Veterina- trutta L.) in selected areas in Western Norway. Interact 1:71-83. ermedisinsk Oppdragssenter (ISBN 82-91743- MSc Oppgave, Universitetet i Bergen. 76 s. Karlsen M, Gjerset B, Hansen T, Rambaut A. (2014). 74-6) 459 s. Sterud E, Simolin P, Iversen L, Myklebust E, Åmdal Multiple introductions of salmonid alphavirus Karlsbakk E, Nylund A, Sæther PA, Høstlund C, S, Norheim K, Kvellestad A (2002). Parvicapsula: from a wild reservoir have caused independent Fjellsøy KR (2002b). Parvicapsulose – ny syk- Ny parasitt hos norsk oppdrettslaks. Norsk and self-sustainable epizootics in aquaculture. J dom? Litt om Parvicapsula infeksjoner hos Fiskeoppdrett 27:42-45. Gen Virol. 95:52-9. norsk oppdrettslaks. Fiskehelse 4(2): 6-10. Sterud E, Simolin P, Kvellestad A (2003). Infection Madhun AS, Karlsbakk E, Isachsen CH, Omdal LM, Karlsbakk E, Sæther PA, Høstlund C, Fjellsøy KR by Parvicapsula sp (Myxozoa) is associated Eide Sørvik AG, Skaala Ø, Barlaup BT, Glover Nylund A (2002a). Parvicapsula pseudobranchi- with mortality in sea-caged Atlantic salmon KA (2015). Potential disease interaction rein- cola n. sp. (Myxozoa), a myxosporidian infecting Salmo salar in northern Norway. Dis. Aquat. forced: double-virus-infected escaped farmed the pseudobranch of cultured Atlantic salmon Organ. 54:259-263. Atlantic salmon, Salmo salar L., recaptured in a (Salmo salar) in Norway. Bulletin of the Europe- Taranger GL, Boxaspen KK, Madhun AS, Svåsand nearby river. J Fish Dis, 38, 209-219. an Association of Fish Pathologists; 22: 381-387. T, Aure J, Bjørn PA, Dahle G, Ervik A, Glover OIE (2012). Chapter 2.3.4: Infectious hematopoi- Kodádková A, Dyková I, Tyml T, Ditrich O, Fiala I K, Grøsvik BE, Hansen PK, Hauge KH, Husa V, etic necrosis. Manual of Diagnostic Tests for (2014). Myxozoa in high Arctic: Survey on the Jørstad K, Karlsbakk E, Mortensen S, Patel S, Aquatic Animals 2012:300-313. central part of Svalbard archipelago. Interna- Samuelsen OB, Sandlund N, Skilbrei O, Skaala Skilbrei OT (2010). Reduced migratory perfor- tional Journal for Parasitology: Parasites and Ø, van der Meeren T, Wennevik V. (2010). Risi- mance of farmed Atlantic salmon post-smolts Wildlife 3: 41-56. kovurdering – miljøvirkninger av norsk fiske- from a simulated escape during autumn. Aqua- Køie M, Karlsbakk E, Nylund A (2007). A new oppdrett. Fisken og havet, særnr. 3-2010: 1-97. cult Env Interac 2010, 1:117-125. genus Gadimyxa with three new species Skilbrei OT, Holst JC, Asplin L, Mortensen S (Myxozoa, Parvicapsulidae) parasitic in marine (2010). Horizontal movements of simulated fish (Gadidae) and the two host life cycle of escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar) Gadimyxa atlantica n.sp. Journal of Parasitology 5.4 Risikofaktorer in a western Norwegian fjord. ICES Journal of Chittenden CM, Rikardsen AH, Skilbrei OT, David- 93:1459-1467 Marine Science, 67:1206-1215. sen JG, Halttunen E, Skardhamar J, McKinley RS Køie M, Karlsbakk E, Einen ACB, Nylund A (2013). Thorstad EB, Fleming IA, McGinnity P, Soto D, (2011). An effective method for the recapture A parvicapsulid (Myxozoa) infecting Sprattus Wennevik V, Whoriskey F (2008). Incidence of escaped farmed salmon. Aquacult Environ sprattus and Clupea harengus (Clupeidae) in and impacts of escaped farmed Atlantic salmon Interact 2011, 1:215-224. the Northeast Atlantic uses Hydroides nor- Salmo salar in nature. NINA Special Report DN (2008). Handlingsplan (forslag) mot laksepa- vegicus (Serpulidae) as invertebrate host. Folia 36:110 p. rasitten Gyrodactylus salaris, Direktoratet for Parasitologica 60: 149-154. Naturforvaltning: 108. Markussen T, Agusti C, Karlsbakk E, Nylund A, Enzmann PJ (2007). Infection by Infectious Hema- Brevik Ø, Hansen H (2015). Detection of topoietic Necrosis Virus (IHNV). DIPNET – the myxosporean parasite Parvicapsula pseu- Review of disease interactions and pathogen dobranchicola in Atlantic salmon (Salmo salar exchange between farmed and wild finfish and L.) using in situ hybridization (ISH). Parasites & shellfish in Europe. Raynard, R., Wahli, T., Vatsos, Vectors 8(105), 6 p. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 91 Illustrasjon: John Ringstad John Illustrasjon: Kapittel 6

Rømming og genetisk påvirkning

Ove Skilbrei, Terje Svåsand, Kevin Glover, Mikko Heino, Øystein Skaala og Vidar Wennevik 92 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

6.1 INNLEDNING

Rømming av laks fra oppdrettsanlegg tall og annen informasjon til å vurdere drettslaks krysser seg inn med villaks. Den utgjør i dag en trussel mot den genetiske utslipp. Overvåkingsprogrammet for rømt påfølgende risikoestimeringen bygger på integriteten til de ville laksepopulasjonene, fisk gir estimater på innblanding av rømt etablerte terskelverdier for innblanding av og utgjør sammen med lakselus de største fisk i elvene, og genetiske analyser gir svar rømt fisk i elvene som proxy for sannsyn- miljøutfordringene i oppdrett av laks. på hvor mye oppdrettslaks som faktisk har lighet for fortsatt lav, moderat eller høy krysset seg inn (eksponering). Vi gir også genetisk påvirkning av villaks forårsaket I risikovurdering av genetisk påvirkning fra en oppdatert kunnskap på både kortsiktige av innblanding av rømt oppdrettsfisk. rømt laks har vi brukt offisielle rømmings og langsiktige konsekvenser av at opp-

RISIKOVURDERING GENETISK ÅVIRKNING FR RMT LKS

Vurdering av utslipp

Vurdering av konsekvenser Risikoestimering S Vurdering av eksponering

Figur 6.1.1 Hovedelementer i risikovurdering av genetisk påvirkning fra rømt laks (modifisert fra GESAMP 2008).

6.2 RØMMING FRA OPPDRETTSANLEGG (UTSLIPP)

De offisielle innrapporterte rømmingstal- størrelse og alder ser ut til å være av- og de kan forflytte seg flere kilometer på lene for laks viste en nedgang fra 921 000 i gjørende for hvor rømlingene svømmer noen timer (Skilbrei 2010). Dette innebærer 2006 til 111 000 i 2008. Rømmingstallene og i hvilken grad de overlever. Villaks at gjenfangst blir nærmest umulig. Denne økte deretter til 368 000 i 2011 (www. legger ut på lange vandringer, fra elven fisken vokser opp i de åpne havområdene fiskdir.no). I perioden 2012–2015 ble det til storhavet som liten smolt og tilbake sammen med villaksen, og kommer tilbake rapportert hhv. 38 000, 198 000, 283 000 som kjønnsmoden laks. Vandringene er til kysten ett til tre år senere som kjønns- og 160 000 rømt laks. Disse tallene er synkronisert med årstidene. Også laks i moden fisk. Våre undersøkelser viser at imidlertid forbundet med usikkerhet, og de oppdrett har disse vandringsinstinktene. en høy andel av disse vil søke tilbake mot faktiske rømmingstallene er sannsynligvis Både årstiden, størrelsen og kjønnsmod- ferskvannskilder i området de rømte fra betydelig høyere enn det som rapporteres. ningsstatusen til fisken når den rømmer, som smolt, men mange vandrer likevel Havforskningsinstituttets identifisering av har betydning for hvilken atferd den får opp i elver spredd over et område på flere urapportert rømt laks (Glover 2010; Zhang i frihet. I noen tilfeller vil fisken spre seg hundre kilometer (Skilbrei mfl. 2015a; figur mfl. 2013) og merkestudier (Skilbrei mfl. hurtig og være lite fangbar, mens den under 6.2.1). Rapportert gjenfangst av merket 2015a) bekrefter at de rapporterte røm- andre forhold vil holde seg lenge i området voksen laks fra smoltslippene har variert mingstallene er minimumstall. Den rømte og kanskje søke opp i nærliggende elver. fra 0 til litt over 1 %, med et snitt på 0,4 laksen sprer seg over store områder, og Havforskningsinstituttet har gjennomført %. Den totale overlevelsen antas å være to noen tusen av disse blir gjenfanget i elvene en serie med eksperimentelle slipp av laks til tre ganger høyere. der villaksen gyter. for å studere ulike atferdsmønstre. Dersom fisk rømmer kort tid etter at de Atferden til rømt laks Smolt og postsmolt som rømmer den første har blitt flyttet fra innekar på et settefisk- Det er stor variasjon i spredning og over- sommeren etter at de er satt ut i merder i anlegg til merd i sjøen, blir vandringsmo- leving hos rømt oppdrettslaks. Årstid, sjøen, vil normalt vandre hurtig mot havet, tivasjonen påvirket av lysforholdene på RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 93

anlegget. Kontinuerlig belysning svekker INNLEDNING vandringsviljen og kan få stor settefisk til å holde seg i fjorden uvanlig lenge, selv om de rømmer om sommeren (Skilbrei mfl.2014). I produksjon av høstsmolt kan bruk av kunstig økt daglengde innendørs få laksen til å legge ut på vandring mot havet selv om den rømmer fra merden seint om høsten. Sjansen for at disse overlever vinteren i havet er imidlertid lav, så det er knyttet lavere risiko til denne type rømming (Skilbrei 2013).

Laksens vandringsvilje reduseres etter hvert som dagene blir kortere utover høsten. Derfor øker også den lokale gjenfangsten av postsmolt som rømmer utover høsten, blant annet fordi de er blitt store nok til å bli fanget i garn og av sportsfiskere (13 % ble gjenfanget i våre forsøk). Laks er uansett en aktiv fisk som beveger seg mye. Om anlegget er lokalisert i liten eller stor fjord, eller på en mer eksponert åpen lokalitet, får stor betydning for hvor fort fisken spres utover og hvor fangbar den blir. I mange tilfeller har mye av gjenfangstene i fjorden blitt tatt i løpet av de første månedene etter rømmingen, selv om noen individer kan holde seg i fjorden i lang tid. Slipp fra anlegg på kysten har gitt lavere gjenfangst (4–7 %) enn i fjorder der fisken oppholder seg lenger og er mer eksponert for fiskeredskaper (7–33 %), mens slipp fra anlegg helt ute i havgapet ikke har gitt gjenfangster (Skilbrei mfl. 2015a). Figur 6.2.1 Gjenfangst av 1–3 sjøvinter laks i sjø (gule sirkler) og elv (rød) fra slipp av smolt fra Forsknings Rømminger om høsten kjennetegnes ofte stasjonen Matre (R) i 2005–2010. Fisk gjenfanget < 6 km fra utsettingsstedet (49 % av rapportert gjenfangst) er ikke vist. Størrelsen på sirklene angir antall fisk fra 1 til 5 individer. av at mange fisk søker mot ferskvannskilder, både kraftverk og elver. Dette er som ventet når det gjelder kjønnsmodnende fisk, typer. Dette er fiske som ikke rapporteres Merkestudiene har altså vist at smolt og men det har vist seg at mange umodne laks i noen offisiell statistikk. Tar en hensyn postmolt som rømmer, kan komme tilbake også søker inn mot elveosene og at noen til at fisket som settes i gang etter røm- som gyteklar laks etter 1–3 år i havet, og RØMMING FRA OPPDRETTSANLEGG (UTSLIPP) også går opp i nedre del av elven. Denne mingsepisoder heller ikke oppsummeres at voksen laks som rømmer som oftest atferden er uventet i forhold til villfiskens i noen offisiell statistikk, blir det klart at blir gjenfanget i løpet av det året de rømte naturlige syklus og er ikke godt kartlagt, den totale fangsten av rømt oppdrettslaks (Skilbrei mfl. 2015a). Dette stemmer godt men det er grunn til å tro at den umodne i sjø i Norge er mangelfullt dokumentert. overens med fettsyreanalyser av rømt opp- fisken svømmer ut av elven igjen etter drettslaks i elver som har vist at flertallet av en stund. Voksen rømt oppdrettslaks har overras- antatt nylig rømt fisk hadde fettsyreprofil kende lav overlevelse over tid. Det året de som var svært lik oppdrettsfôret. En mindre Smolten som rømmer følger etter villaksen rømmer kan de være godt synlige i fang- andel på rundt 10–30 % av den rømte opp- tilbake til kysten og mot elvene når den stene både i sjø og elv, men i merkestudiene drettslaksen hadde kjennetegn på å ha beitet kommer tilbake som gyteklar laks. Følgelig våre ble overraskende få gjenfanget ett i havet i lang tid og må sannsynligvis ha blir den fanget i de samme redskapene eller flere år etter slipp, faktisk bare 0,1 % rømt som små. Det var færre observasjoner som villaksen; i kilenøter og krokgarn som (Skilbrei mfl. 2015a). Selv om fraværet av av laks som har spist begge typer mat; som brukes en kort periode om sommeren og fisk som overlever lenge delvis kan skyldes har rømt som relativt stor laks og deretter av sportsfiskere i elvene. Voksen laks røm- at mange ble fanget tidlig, så viser dette klart å finne ville byttedyr (Skilbrei mfl. mer til alle årstider og kan ha et helt annet at dødeligheten er høy for laks som har 2015b og upubliserte data). Dette støtter gjenfangstmønster. Et fåtall tas i det tradi- vært på rømmen en stund. Det har blitt antakelsen fra merkestudiene om at en stor sjonelle fisket etter vill laks (<5 % i våre foreslått at havstrømmer kan føre fisken del av den umodne voksne oppdrettslaksen forsøk, Skilbrei mfl.2015a), og noen tas i til ugunstige forhold i havet om vinteren. som rømmer sannsynligvis ikke overlever høstfisket i sjøen etter rømt oppdrettslaks Det kan også være medvirkende at det ser fram til de blir kjønnsmodne. som rapporteres av Statistisk sentralbyrå. ut som at voksen laks som rømmer har Det store flertallet av alle gjenfangstene vansker med å lære seg å fange naturlig våre av merket laks i sjøen (ca. 90 %) ble føde. Undersøkelser av magene til rømt imidlertid gjort av fritidsfiskere i fjordene laks viser vanligvis at de aller fleste er og på kysten med stang, dorg og ulike garn- tomme. 94 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

6.3 INNBLANDING AV RØMT FISK (EKSPONERING)

6.3.1 Overvåking av rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2015 Foto: John RIngstad John Foto:

Det nasjonale programmet for overvåking en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt grammet (Anon. 2016a). De ulike meto- av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og score i henhold til en rekke kriterier for å få dene som har blitt benyttet i de forskjellige etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet en vurdering av dataenes representativitet. elvene har sine styrker og svakheter, både etter føringer fra Nærings- og fiskeridepar- Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv i forhold til prøvestørrelsene og sikker tementet i 2014, har beregnet innslagene presenteres i rapporten fra overvåkingen identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At av rømt oppdrettslaks i 165 vassdrag i som prosentandelene registrert ved de ulike innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdra- 2015 i rapporten Rømt oppdrettslaks i metodene, samt som en årsprosent som be- gene endrer seg i løpet av sesongen og at vassdrag. Rapport fra det nasjonale over- regnes fra andel oppdrettslaks i sportsfiske rømt oppdrettslaks til dels har en annen våkingsprogrammet 2015 (Anon. 2016a). og/eller høstfiske/stamfiske. Årsprosenten atferd enn villaks, gjør det krevende både Vassdragene som er overvåket er valgt tar hensyn til at sportsfisket sannsynligvis å innhente gode data og å sammenligne ut fra en rekke kriterier; god geografisk gir et for lavt, og høstfisket sannsynligvis data innhentet med de ulike metodene. spredning, inkludering av de nasjonale lak- et for høyt estimat av innslaget av rømt Ved utregning av et estimat for prosent- sevassdragene, representasjon av vassdrag oppdrettslaks. Det ble beregnet årsprosent vis andel oppdrettslaks i elven, kommer av ulik størrelse samt å bygge videre på for 114 elver, og det presenteres data fra det i tillegg en statistisk usikkerhet på vassdrag med tidsserier og med gode lokale drivtellinger fra 87 elver. anslaget som avhenger av prøvestørrel- nettverk. Data ble samlet inn fra sports- sen og innslaget av rømt oppdrettslaks. fiske om sommeren, høstfiske, stamfiske Resultatene fra programmet er presentert Figur 6.3.1 viser usikkerheten i beregnet og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) på to nivåer. Hovedrapporten representerer årsprosent for elvene i overvåkingspro- om høsten. De tre førstnevnte metodene en oppsummering av hovedresultatene, og grammet. Usikkerheten rundt estimatene er i hovedsak basert på stangfiske og skil- viser hvilke metoder som er lagt til grunn er generelt så stor at mange observasjoner ler mellom rømt oppdrettlaks og villaks (Anon. 2016a). I tillegg er det publisert ikke kan plasseres under eller over 10 % ved å undersøke fiskens skjell, som gir vedleggsdokumenter elektronisk som vi- med rimelig grad av sikkerhet. Det må et bilde av fiskens vekstbetingelser gjen- ser detaljerte resultater for hvert vassdrag. imidlertid presiseres at i totalvurderingen nom i livet. Drivtellinger innebærer at Disse vedleggsdokumentene er organisert av om en elv ligger over eller under 10 % snorklere foretar en visuell inspeksjon av fylkesvis og omfatter over 500 sider til i hver elv, tas det også hensyn til annen fisken i elven, teller opp og karakterise- sammen. informasjon fra vassdragene som antas rer vill og rømt oppdrettet laks på basis å kunne ha påvirket de målte innslagene, av utseende og atferd. I 73 av 165 elver Kilder til usikkerhet i dataene som for eksempel representativiteten til (56 %) ble det benyttet mer enn én me- Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir prøvene og uttaksfiske. I mange av elvene tode. Innsamlete data har vært gjennom diskutert i rapporten fra overvåkingspro- med årsprosent er det i tillegg data fra RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 95

● ● INNBLANDING AV RØMT FISK (EKSPONERING) F ● D ● ● O ● S ● F ● F ● Figur 6.3.1 R ● S ● Beregnet årsprosent med konfi N T ● S F ● densintervall for elvene med F ● sportsfiske- og/eller høstfiskedata ● T ● i overvåkingsprogrammet. Stiplete G S−T ● O ● linjer viser 4 % og 10 %, som er S S V ● grensene for lav, moderat og høy K ● K ● risiko for genetisk påvirking som ● E ● foreslått av Risikovurdering norsk S ● fiskeoppdrett (Taranger mfl. 2014) ● T ● og blitt vektlagt i Forskrift om fel- N ● K ● lesansvar for utfisking mv. av rømt ● R ● oppdrettsfisk (www.regjeringen.no). ● Fra Anon. (2016a). ● S ● ● ● ● S ● −U ● ● S G ● ● ● ● V ● F ● D D ● ● S ● ● S ● ● ● O ● N ● O S ● ● V ● V ● R ● R ● N ● D ● S ● S ● S ● ● V ● T ● F ● E ● P ● V ● S ● S ● ● T ● O ● U ● V ● S ● S ● V ● ● ● D V ● U ● ● E ● ● V ● N ● E ● S ● S ● ● S ● V ● ● G S ● ● S ● S ● O ● ● G ● S ● ● O ● G ● R ● T ● D ● O O ● E ●

0 10 20 0 0 0 60 0 96 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

P ● V ● V ● ● F ● R ● ● K S ● O O ● F ● F ● ● S ● K ● V ● F ● F ● ● ● ● K ● E ● S ● G S−T ● F ● ● R ● F ● ● O ● N ● K ● O ● E ● ● D ● R ● S ● O ● R ● U ● ● ● G ● V ● S ● K ● ● ● ● S ● S ● E ● ● E ● K ● U ● ● Figur 6.3.2 D ● Innslag av rømt oppdrettslaks i drivtellinger N ● med beregnet konfidensintervall. Konfidensin- V ● tervallet er først beregnet ut fra en situasjon D V ● S ● der det tas en tilfeldig prøve fra en betydelig E ● større bestand, og så etter at det er antatt at K ● 85 % av bestanden er blitt drivtelt. Fra Anon. S ● (2016a). ● K ● ● ● R ● ● E ● S ● G ● U ● S ● N ● N ● ● S ● F ●

0 10 20 0 0 0 60 0 P RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 97 drivtellinger som har stor betydning for vurderingene. I rapporten er det også vist beregnete konfidensintervaller for de andre metodene, eksempelvis for drivtellinger, figur 6.3.2. For denne metoden er konfidensintervallene på estimatet for innslaget av rømt oppdrettslaks mye lavere fordi antallet fisk som observeres er langt høyere enn ved fangst. Metoden er basert på visuell identifikasjon av den rømte oppdrettslaksen som må antas å være mer usikker enn lesing av skjellene av fanget fisk.

Det er foreslått at <4 %, 4–10 %, og >10 % innblanding av rømt oppdrettslaks (regnet som årsprosent) representerer grensene for når risikoen for genetisk påvirkning på ville bestander er lav, moderat eller høy (kapittel 6.4). Disse grenseverdiene har også Figur 6.3.3 Kartet viser lokalisering av elvene der innslaget blitt vektlagt i Forskrift om fellesansvar av rømt oppdrettslaks er vurdert til å være lavt til for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk moderat (< 10 %, grønne punkter), middels (for (www.regjeringen.no). Fra analysen av dårlig presisjon i data til å konkludere sikkert om statistisk usikkerhet utført kommer det det er over eller under 10 %, gule punkter), eller tydelig fram at det er vanskelig å plas- høyt (>10 %, røde punkter). sere en enkelt elv i disse tre kategoriene Se teksten for nærmere forklaring av kategoriene. med høy grad av statistisk sikkerhet (figur 6.3.1). Konfidensintervallene for mange av elvene som årsprosenten er regnet ut for, krysser både 4- og 10 %-barrierene. ligvis resultater som samsvarer godt. Når % (median = 1,2 %). Av de 165 elvene ble Forenklet klassifisering av elvene årsprosent eller andre estimater ligger opp til sammen 128 elver vurdert til å ha lavt Klassifiseringene av elvene i forhold til mot eller noe over 10 %, har prosjektgrup- til moderat innslag av rømt oppdrettslaks innslag av rømt oppdrettslaks som er gjort pen for overvåkingsprogrammet kommet (<10 %), i 17 vassdrag ble innslaget vurdert i hovedrapporten for å forenkle presenta- til at det er hensiktsmessig å plassere disse som høyt (>10 %), og de resterende 20 ble sjonen av dataene, bygger på en samlet i en egen gruppe (middels innslag). vurdert til å være i mellomkategorien med vurdering av alle datakildene for de respek- middels innslag av rømt oppdrettslaks. tive elvene (Anon 2016a). For hver elv har Det er viktig å merke seg at denne må- dataomfang og datakvalitet blitt vurdert. ten å klassifisere elvene på ikke er ment Alle disse gjennomsnittstallene er lavere i Årsprosenten (regnet ut fra sportsfiske- og/ som en erstatning for systemet foreslått 2015 enn for tilsvarende tall i 2014 (Anon. eller høstfiskedata) kunne regnes ut i 114 av Taranger mfl. (2014) eller som eneste 2015). Når vi sammenligner kun elver av vassdragene, og det var drivtellinger i grunnlag for tiltak basert på Forskrift om som ble overvåket med samme metoder 87 vassdrag. I noen tilfeller er beregninger fellesansvar for utfisking mv. av rømt i både 2014 og 2015, får vi følgende: Fra i stor grad basert på andre overvåkingsme- oppdrettsfisk (www.regjeringen.no), men 2014 til 2015 sank det uveide gjennom toder, for eksempel Etneelven i Hordaland viser en forenklet presentasjonsmetode for snittet av innslaget av rømt oppdrettslaks der det ble brukt fiskefelle. På grunn av de overvåkingen. Derfor skal klassifiseringen i sportsfisket fra 5,2 % (median = 2,2 %) statistiske utfordringene ved å klassifisere og fargekodene (grønn = lav til moderat, til 3,7 % (median = 1,4 %), i høstfisket fra hver elv i <4, 4–10 og >10 %-kategoriene gul = middels og rød = høyt innslag av rømt 9,7 % (median = 5,8 %) til 9,2 % (median (se ovenfor), ble det funnet formålstjenlig oppdrettslaks) som er brukt for å presentere = 4,1 %), og gjennomsnittlig årsprosent fra å forenkle klassifiseringen av elvene i føl- hovedresultatene i figur 6.3.3, ikke brukes 7,8 % (median = 5,3 %) til 5,9 % (median = gende tre kategorier i henhold til innslaget for å sammenlikne direkte med kategoriene 3,0 %). Drivtellingene gikk ned fra et gjen- av rømt oppdrettslaks: foreslått av Taranger mfl. (2014). (Alle nomsnitt på 7,6 % (median = 2,9 %) i 2014 observerte tall er tilgjengelig i Rapporten til 2,6 % (median = 1,0) i 2015. Dessuten Lavt til moderat innslag: Innslag fra det nasjonale overvåkingsprogrammet, har antall elver med antatt høyt innslag av av rømt oppdrettslaks i vassdraget særnr. 1b-2016, del 2 – Vassdragsvise rap- rømt oppdrettslaks sunket fra 30 av 140 vurderes til å være under 10 %. porter som foreligger elektronisk, Anon. til 17 av 165 vurderte elver. Rapportert Middels innslag: Det er ikke grunn- (2016a). fangst av laks i elvene har samtidig økt lag for å konkludere om innslag av fra 106 768 individer i 2014 til 131 690 i rømt oppdrettslaks er under eller Det uveide gjennomsnittet av innslaget 2015 (Statistisk Sentralbyrå; www.ssb.no). over 10 %. av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i Denne økningen i rapportert fangst kan Høyt innslag: Innslag av rømt høstfisket i 2015 var henholdsvis 3,4 (me- gjenspeile at det har vært større oppgang oppdrettslaks i vassdraget vurderes dian = 1,1 %) og 9,1 % (median = 3,8 %), av laks i elvene i 2015, noe som kan ha til å være over 10 %. og gjennomsnittlig årsprosent var 5,6 % bidratt til redusert prosent innslag av rømt (median = 2,8 %) i de 98 vassdragene der oppdrettslaks. Vi har imidlertid ikke gått I de fleste vurderingene er det relativt klart den kunne beregnes. Når andre metoder inn på eventuelle regionale forskjeller i om elven bør plasseres i gruppene som som drivtellinger ble inkludert, økte antall rapportert fangst i denne rapporten og kan har under eller over 10 % innslag av rømt vurderte vassdrag til 165. I drivtellingene ikke vurdere slike sammenhenger. oppdrettslaks. De ulike metodene gir van- var gjennomsnittlig innslag rømt laks 3,0 98 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Det ble funnet lave til moderate innslag som har hatt høyere innslag av rømt opp- tilgjengelige datamaterialet for å under- av rømt oppdrettslaks i nesten alle elvene drettslaks. I Nordland og Troms er de fleste søke trender i innblanding av rømt fisk fra Østlandet t.o.m. Ryfylke, unntakene er av elvene med middels eller høyt innslag i høstundersøkelsene (Fiske 2013) setter Glomma med høyt og Suldalslågen med lokalisert langt inne i fjorder (figur 6.3.3). begrensninger for en detaljert og sikker middels innslag (figur 6.3.3). Overvåkings I Finnmark har alle elvene beste katego- analyse (Skilbrei mfl. 2011). Med disse for- programmet ble i 2015 styrket med flere risering, bortsett fra Storelva i Lebesby. I beholdene har vi likevel beregnet midlere elver på Sørlandet, disse bekrefter tidligere alle de tre nordligste fylkene har antallet innslag av rømt oppdrettslaks i tilgjenge- observasjoner av lave innslag av rømt opp- elver med middels eller høyt innslag blitt lige høstfiskedata fra hele landet i perioden drettslaks i denne regionen. Situasjonen en- redusert siden 2014. Dette er tydeligst i 2006–2015 med en logistisk regresjon drer seg i området rundt Hardangerfjorden Troms og Finnmark der 22 av 30 hadde (figur 6.3.4). Vi har gjort to analyser: i Hordaland, der 6 av 13 elver ble vurdert antatt lavt til moderat innslag i 2015, mot til å ha mer enn 10 % oppvandring av rømt 13 av 27 elver i 2014. 1) Den første benytter samme utvalg oppdrettslaks. Dette er en nedgang fra et av elver som tidligere rapportert lignende datamateriale fra 2014 (10 av 13; Fylkesvis oversikt over innslaget (Fiske 2013; Fiske mfl. 2014) (figur Anon. 2015), men Hardangerregionen har av rømt oppdrettslaks 6.3.4, øverste panel). Gjennomsnittlig høyest tetthet av elver med høyt innslag I de sørligste fylkene øst for Rogaland er re- innslag av rømt oppdrettslaks for alle av rømt oppdrettslaks i forhold til andre sultatene utelukkende basert på innsamlete undersøkte elver har variert mellom deler av landet. Resten av elvene lenger skjellprøver fra sports-, høst- og stamfiske. 8,3 og 15,7. Dette tilsvarer en beregnet nord i Hordaland er imidlertid alle klas- Drivtellinger bidrar mye til dataomfanget i årsprosent mellom 6,0 og 10,4. Det er sifisert til å ha lavt til moderat innslag i de tre sørligste vestlandsfylkene og i Nord- en synkende trend som er signifikant 2015. Fra Sogn og Fjordane til Finnmark Norge. I disse områdene er derfor antallet over tid (0,4–0,6 % per år) (figur faller de fleste elvene i kategorien “lavt til elver som inngår i overvåkingen klart høy- 6.3.4). moderat innslag”. Det er ingen regionale ere enn antall elver som årsprosenten kan konsentrasjoner av elver med antatt høye beregnes for (tabell 6.3.1). 2) Den andre analysen tar også med de innslag, de ni siste “røde” elvene ligger nye elvene som har kommet til i 2014 spredt jevnt utover. En liten gruppe elver Trender innblanding i høstunder og 2015 (figur 6.3.4, nederste panel). i Nordfjord med “Middels innslag” har søkelsene i elv 2006–2015 Her har gjennomsnittlig innslag av sannsynligvis sammenheng med en kjent Som en fortsettelse av tidligere rapporte- rømt oppdrettslaks variert mellom 9,2 rømmingsepisode i området høsten 2015. ring blir resultatene av høstfisket fra sesong og 15,7 %. Dette tilsvarer en beregnet I Trøndelag kommer alle de store elvene i 2015 sammenlignet med resultatene fra årsprosent mellom 6,6 og 10,4 %, med Trondheimsfjorden i kategorien for lavest høstfisket for perioden 2006–2014 (Fiske en signifikant synkende trend (figur innslag, og det er bare mer kystnære elver 2013; Fiske mfl. 2014; Anon. 2015). Det 6.3.4). Gjennomsnittlig har innslaget

Tabell 6.3.1 Gjennomsnittlig innslag (%) av rømt oppdrettslaks i data fra sportsfiske, høstfiske, stamfiske, gytefisktelling samt i beregnet årsprosent i elvene i hvert fylke. ”Høstfiske 2” er høstfiskedata supplert med stamfiskedata av god kvalitet. Antall elver i hver datakilde i gitt i parentes. Antall elver i kategoriene ”Lavt til moderat”, ”Middels” og ”Høyt” innslag av rømt oppdrettslaks er også vist. Se tekst for forklaring på hvordan disse tre kategoriene er valgt. Fra Anon. (2016a).

Fylke Sports- Høst- Høst- Stamfiske Annet Års- Driv- Lavt til Middels Høyt fiske fiske fiske 2 % % prosent telling moderat innslag innslag % % % % % innslag >10 % <10 % Østfold 10,9 (2) 12,0 (2) 12,0 (2) 8,6 (3) 2 1 Akershus 0,0 (1) 0,0 (1) 0,2 (1) 1 Buskerud 0,0 (1) 0,0 (1) 0,2 (1) 1 Vestfold 2,3 (1) 3,0 (1) 3,0 (1) 2,6 (1) 1 Telemark 6,6 (1) 0,0 (1) 0,0 (1) 1,7 (1) 1 Aust-Agder 2,3 (1) 3,8 (1) 3,8 (1) 3,0 (1) 1 Vest-Agder 0,6 (3) 0,7 (2) 0,72 (2) 1,1 (4) 4 Rogaland 2,3 (13) 3,9 (4) 2,0 (9) 0,92 (7) 3,0 (15) 0,4 (12) 17 1 Hordaland 4,5 (7) 30,1 (2) 15,9 (8) 9,6 (9) 7,6 (1) 8,7 (11) 5,0 (23) 15 3 7 Sogn og Fjordane 5,2 (13) 22,1 (4) 11,5 (9) 3,9 (9) 6,6 (17) 1,6 (12) 16 4 2 Møre og Romsdal 0,6 (16) 29,3 (3) 15,5 (9) 8,6 (9) 4,4 (18) 14 3 1 Sør-Trøndelag 3,6 (8) 13,4 (3) 10,3 (4) 1,1 (3) 7,3 (8) 0,7 (4) 7 1 1 Nord-Trøndelag 2,6 (5) 9,8 (2) 9,8 (3) 0,4 (1) 5,4 (5) 4 1 1 Nordland 9,0 (8) 5,2 (4) 5,3 (4) 6,0 (1) 3,6 (4) 10,9 (8) 2,1 (20) 23 2 2 Troms 3,8 (8) 17,5 (3) 17,5 (6) 7,8 (8) 7,0 (8) 8 4 2 Finnmark 1,6 (12) 2,5 (5) 2,5 (8) 2,5 (12) 2,5 (8) 13 1 Totalt antall 98 34 69 43 6 114 87 128 20 17 Gjennomsnitt 3,4 11,9 9,1 5,6 3,7 5,6 3,0 Median 1,1 5,3 3,8 2,6 2,3 2,8 1,2 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 99

0 ● Figur 6.3.4 D ØVERSTE PANEL: Gjennomsnittlig % rømt oppdretts- P laks (o) i høstundersøkelsene for årene 2006–2015 for ● ● ● ● ● totalt 53 elver (Fiske 2013; Fiske mfl. 2014), vist for hele 60 ● ● ● ● ● ● ● ● Norge. De elvene som ikke var med i 2006–2012, er ikke ● ● ● ● ● inkludert, for å gjøre analysen mer sammenliknbar med ● ● ● ● ● ● tidligere år. 0 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

● NEDERSTE PANEL: Som øverste panel, bortsett fra at D

elver som har kommet i tillegg i overvåkingsprogrammet 0 P ● i 2013–2015, som ikke var med i tidligere trend, er lagt til. I begge alternativene er utviklingen av innslag av rømt ● ● ● ● ● laks i perioden 2006–2015 også analysert med logistisk 60 ● ● ● ● ● ● ● ● ● regresjon: glmer(cbind(#Rømt,#Vill)~år+(1|elv)+(1|fylke), ● ● ● ● ● ● ● ● family=binomial) (programmert i R). Prediksjoner basert ● ● ● ● 0 ● ● ● ● på modell er vist med tykk linje (signifikant trend). ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 ● ● ● ● ● ● ● ● ●

2006 200 2010 2012 201

av rømt laks gått ned ca. 0,3–0,5 % enn i elver utenfor fra 2006 til 2015 (figur sportsfiske- og høstfiskedata) fra perioden per år i perioden 2006–2015. 6.3.5). Tidligere estimat av den samme 1989 til 2012. Konklusjonen var at ordnin- trenden (Svåsand mfl. 2015) har vist ingen gen hadde positiv effekt ettersom innslaget Årsaken til at analyse 1) viser en svak forskjell eller svakere trend i elver som av rømt oppdrettslaks var lavere både i na- oppgang, mens versjon 2) går litt ned, er ikke er nasjonale lakselvassdrag. De siste sjonale- og ikke-nasjonale lakseelver som at analyse 2) også inkluderer nye elver som årenes observasjoner påvirker trender mye ligger i nasjonale laksefjorder. Innslaget har kommet til og som har data fra både og viser en del variasjon mellom årene. av rømt oppdrettslaks økte generelt med 2014 og 2015. Det er imidlertid kun data fra høstfisket vannføring i vassdraget og antall lakse- som er brukt i denne analysen. I midtvei- oppdrettslokaliteter nærmere enn 60 km Den nedgående trenden i innslaget av rømt sevalueringen av nasjonale laksevassdrag fra elva, og var vanligvis lavest i tallrike oppdrettslaks i høstfisket er litt svakere og laksefjorder (Fiske mfl. 2013) ble det laksebestander (Fiske mfl. 2013). i elver i nasjonale laksevassdrag (NLV) brukt årsprosent (som ble beregnet fra både

Figur 6.3.5 ● I−NV ● ● Andel rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene for årene NV 0 2006–2015 for totalt 65 elver. Alle elvene med observa- ● sjoner fra minst to år er tatt med; disse inkluderer flere elver som ble først observert i 2014. Elvene er skilt i nasjonale laksevassdrag (NLV, sort) og i elver som ikke er ● ● ●

60 ● ● nasjonale laksevassdrag (grått). Utvikling av innslag av rømt ● ● ● ● ● ● laks i perioden 2006–2015 er også analysert med logistisk ● ●

● regresjon: glmer(cbind(#Rømt,#Vill)~NLV*år+(1|elv), ● ● ● ● ● family=binomial) (programmert i R). Prediksjoner basert ● ● ●

● ● på modell viser en nedgående trend som er slakere for ● ●

0 ● ● ●

● NLV en ikke-NLV. ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●●

2006 200 2010 2012 201 100 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

På fylkesnivå finner vi store variasjoner i Sør Trøndelag (figur 6.3.6). Sammenliknet økte i Finnmark og Hordaland har forsvun- innslaget av rømt laks i høstfisket i 2015 med resultatene i Risikovurdering norsk net, og det er nytt at trenden er synkende for med signifikant reduksjon i Østfold (kun fiskeoppdrett 2014 (Svåsand mfl. 2015) fin- innslaget av rømt oppdrettslaks i Østfold, én elv), Telemark (kun én elv), Rogaland, ner vi at de samme fylkene viser synkende riktignok basert på kun én elv. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og innslag som før. Trendene med at innslaget

Finnmark Troms Nordland

60 60 60 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 20 ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 0 ● ● ● ● ● ● ● 0 ● ● ● ● ● ●

2006 2010 201 2006 2010 201 2006 2010 201

Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal

6 ● ● 60 60 60 ● ● ● ● ● ● ●

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 20 ● ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 0 ● ● ● 0 ● ● ● ● ● ● ● ●

2006 2010 201 2006 2010 201 2006 2010 201

Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland ● 6

● ● 60 60 ● ● ● 60 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 20 20 ● 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 0 ● ● ● ● ● ● 0 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

2006 2010 201 2006 2010 201 2006 2010 201

Vest gder ust gder Telemark

2 2 1 60 60 60

● ● ● 20 20 20 ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 0 0 ● ● ● ● ● ● ● 0 ● ● ●

2006 2010 201 2006 2010 201 2006 2010 201

Vestfold kershus stfold

1 1 1 ●

● ● 60 60 60 ● ● ● ● ● ● 20 20 20 ● ● ● ● ● ● 0 0 ● ● ● 0 ● ● ●

2006 2010 201 2006 2010 201 2006 2010 201

Figur 6.3.6 Gjennomsnittlig % rømt oppdrettslaks (o) i høstundersøkelsene 2006–2015 for totalt 65 elver, vist per fylke. Alle elvene med observasjoner fra minst to år er tatt med; disse inkluderer flere elver som ble først observert i 2014. n = antall elver. Utvikling av innslag av rømt laks fra 2006 til 2015 er også analysert med logistisk regresjon for hvert fylke: lmer(cbind(#Rømt,#Vi ll)~år+(1|elv), family=binomial) (fylker med minst to elver) eller glm(cbind(#Rømt,#Vill)~år, family= binomial) (fylker med kun én elv) (programmert i R). Prediksjoner basert på modeller vist med heltrukket linje (signifikant trend er vist som tykk linje). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 101

6.4 KONSEKVENSER AV INNKRYSSING AV RØMT FISK

Tidligere har det vært dokumentert at rømt viktige for individer og populasjoner, er kommersielt viktige egenskaper som til- oppdrettslaks kan gyte og etterlate seg det et mål å bevare den naturlige genetiske vekst, kjønnsmodning, fettfordeling og avkom i naturen (f. eks. Sægrov mfl. 1997; variasjonen innen og mellom populasjoner. sykdomsresistens. Seleksjon for en mer Clifford mfl. 1998a, Crozier 2000, Glover økonomisk produktiv oppdrettslaks foregår mfl. 2013). Det er også dokumentert at Å vise vitenskapelig at populasjoner har i avlsprogram som opprinnelig var basert innkryssing av rømt oppdrettslaks redu- ulike fordelinger av genvarianter er ikke på vill laks fanget i en rekke norske elver serer den genetiske divergensen som fins lenger et problem. Å vise at populasjoner (Gjedrem mfl. 1991, Gjøen & Bentsen naturlig mellom populasjonene (Glover med ulike fordelinger av genvarianter har 1997). Under kontrollerte forhold blir de mfl. 2013). lokale tilpasninger (Taylor 1991, Garcia ”beste” familier og individer selektert de Leaniz mfl. 2007, Fraser mfl. 2011) basert på produksjonskriterier, og disse Nylig (2016) ble innkrysning av rømt opp- som gjør dem sårbare for påvirkning fra individene blir benyttet til å føre stammen drettslaks estimert for 125 laksebestander i rømt, domestisert laks, er en langt større videre. På denne måten oppnår man en Norge (Anon. 2016b). Resulatene viser at utfordring. gradvis domestisering av laksen der viktige oppdrettslaks er krysset inn i et stort antall trekk blir forandret i ønsket retning. elver: ingen genetiske forandringer (44 De siste årene har den vitenskapelige pro- vassdrag), svake genetiske forandringer duksjonen som dokumenterer genetiske Domestisert og vill laks har vært sam- (41 vassdrag), moderate genetiske for- forskjeller mellom laksepopulasjoner økt menlignet med ulike metoder i en rekke andringer (9 vassdrag) og store genetiske sterkt, delvis som følge av den rivende vitenskapelige arbeider, og omfatter studier forandringer (31 vassdrag). Inntil denne utviklingen innenfor molekylærbiologi og av genetisk variasjon med molekylære rapporten ble publisert, var er det tilnærmet statistikk. Etter hvert er det også vist eller markører, eksperimentelle studier i labo- ukjent i hvilken grad rømt oppdrettslaks modellert at avkom av rømt oppdrettslaks ratorium og kar hvor en har sammenlignet har krysset seg inn i de ville laksebe har lavere overlevelse i naturen og kan atferd, morfologi og fysiologi, og studier standene, bortsett fra de 20 bestandene derfor påvirke populasjonene av villaks av overlevelse og vekst i et naturlig miljø. beskrevet i Glover mfl. (2013). Nå er slike negativt der de krysser seg inn (Hindar Noen eksperimentelle studier er også sup- data tilgjengelig for et stort antall vassdrag mfl. 1991, Bourke mfl. 1997, McGinnity plert med analyse av genuttrykk. i Norge, noe som gir grunnlag for videre mfl. 1997, Verspoor 1997, Fleming mfl. analyser av effekter av innkryssing av 2000, Koljonen mfl. 2002, Fraser mfl. 2011, Sammenligning av genetisk variasjon og rømt laks. Skaala mfl. 2012, Besnier mfl. 2015, Reed diversitet i oppdrettslinjer og ville lakse- mfl. 2015). bestander har blitt gjennomført over lengre Generelt kan man si at erfaringer fra ut- tid med en rekke molekylære markører. setting av fisk antyder at de biologiske Hvor ulik er villaks og oppdrettslaks? De tidligste studiene var hovedsakelig konsekvensene av innkryssing av klek- Den genetiske påvirkningen fra rømt dome basert på analyser av proteinkodende gen kerifisk og/eller ikke stedegen fisk generelt stisert laks er kompleks, og er avhengig av (Verspoor 1988; Cross & Challanain 1991; er negative for bestandens produktivitet mange faktorer som varierer i tid og rom. Mjølnerød mfl. 1997; Skaala mfl. 2005), (Hindar mfl. 1991; Araki mfl. 2008; Araki Viktige eller sannsynligvis viktige faktorer der det er blitt vist genetisk differensier- & Schmid 2010). For å forstå konsekven- inkluderer blant annet andel rømt laks i ing mellom domestisert laks og de ville sene av innkryssing av oppdrettslaks i ville de ville populasjonene, deres gytesuksess utgangspopulasjonene, og reduserte nivå laksepopulasjoner må det gjennomføres (Fleming mfl. 1996), graden av genetisk av genetisk variasjon målt som allelisk studier som kvantifiserer betydningen av differensiering mellom domestisert og vill diversitet og heterozygoti. konkurranse mellom avkom av vill og laks (Fraser mfl. 2010) og status for den rømt laks på produksjonen av vill smolt. ville bestanden (Glover mfl. 2012; 2013, Seinere har DNA-markører blitt brukt til å Det må samtidig gjennomføres studier som Heino mfl. 2015). Det er også grunn til å tro sammenligne oppdrettslinjer og vill laks, måler effekten av innkryssing på lokal at responsen hos den ville bestanden som for eksempel med mini- og mikrosatel- tilpasning, populasjonens produksjonsevne følge av innkrysning av rømt oppdrettslaks littmarkører (Mjølnerød mfl. 1997; Clifford og levedyktighet (konsekvenser). vil variere fra populasjon til populasjon mfl. 1998a,b; Norris mfl. 1999; Skaala mfl. (Normandeau mfl. 2009; Harvey mfl. 2004), mikrosatellittmarkører kombinert Atlantisk laks, en art med genetisk dif- 2016). med både mitokondrie DNA (mtDNA) ferensierte populasjoner (Karlsson mfl. 2010), og SNP-markører Gjennom de siste 40 årene har det vokst Genetisk differensiering mellom vill- og (Rengmark mfl. 2006; Karlsson mfl. 2011). fram en omfattende vitenskapelig litteratur oppdrettslaks kan oppstå gjennom tilfeldige om atlantisk laks som dokumenterer en prosesser som ”founder-effekter” (”flaske- Selv om resultatene fra disse studiene geografisk oppdeling, med store genetiske halseffekt” pga. få stamfisk) og ”genetisk varierer noe, antakeligvis pga. sampling- forskjeller mellom populasjoner i Nord- drift” hos oppdrettslaksen, som resultat design og markørklasser, støtter resultatene Amerika og Europa, og med regionale og av målrettet seleksjon av egenskaper i opp om konklusjonene fra tidligere ana- lokale oppdelinger innenfor kontinentene avlsarbeidet (for eksempel tilvekst), men lyser basert på proteinkodende gen; det (Webb mfl. 2007). Geografisk oppdeling også som en passiv utilsiktet seleksjon av er redusert genetisk variasjon hos opp- av en art, og variasjoner i livsmiljø, bi- egenskaper som ikke inngår direkte i avls- drettslinjene sammenlignet med de ville drar til utvikling av genetiske forskjeller programmene (for eksempel fluktrespons). laksebestandene. mellom populasjoner, både i gener av I Norge har man domestisert laksen gjen- betydning for fitness og i ikke-selekterte nom 40 år, med tidlig oppstart av mål- I en av de mest omfattende undersøkelsene regioner av genomet. Siden vi ikke vet rettet avl (Gjedrem mfl. 1991, Gjøen & av vill- og oppdrettslaks i Norge ble de hvilke gener som nå eller i fremtiden er Bentsen 1997, Gjedrem 2010) for å endre fem største sammenlignet med fire vill- 102 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 laksbestander fra Neiden, Namsen, Vosso mfl. 2002; Houde mfl. 2010). I tillegg er avkom av oppdrettslaks er utsatt for høyere og Loneelva (Skaala mfl. 2004). Alle de 12 det avdekket genetiske forskjeller mellom predasjon. Redusert anti-predator-atferd DNA-mikrosatellittmarkørene viste redu- vill- og oppdrettslaks i egenskaper som (Einum & Fleming 1997; Johnsson et sert allelisk variasjon i samtlige avlslinjer kjøttfarge, kjønnsmodning og fettinnhold al. 2001; Houde et al. 2010), i tillegg til sammenlignet med de ville bestandene. I (Glover mfl. 2009), reaksjonsnormer økt toleranse for predasjonsrelatert stress gjennomsnitt hadde avlslinjene 58 % av (Darwish & Hutchings 2009; Solberg mfl. (Debes & Hutchings 2014), har derimot den alleliske variasjonen sammenlignet 2013a,b), morfologi (Solem mfl. 2006) og blitt dokumentert i eksperimentelle forsøk. med prøver av villaks, og dette kan forkla- stresstoleranse (Solberg mfl. 2013a). res med ”founder”-effekt og genetisk drift En oppsummering av vitenskapelig lit- i oppdrettslinjene. Samtidig var estimatene Utvikling av genetiske verktøy har mulig- teratur viser likevel at det er til dels store for genetisk distanse flere ganger høyere gjort studier av genuttrykkprofiler hos laks genetiske forskjeller mellom vill- og opp- mellom avlslinjene enn hos de ville lakse- i kontrollerte studier. Roberge mfl. (2006; drettslaks i kvantitative egenskaper som bestandene. Andre studier har vist at tap av 2008), Solberg mfl. (2012) og Bicskei mfl. har direkte eller indirekte betydning for genetisk diversitet i oppdrettslinjer er mer (2014) har dokumentert genetiske forskjel- overlevelsen av laks i naturen. Det er grunn komplisert enn tidligere antatt (Karlsson ler i transkripsjonsprofiler mellom laks av til å tro at de genetiske forskjellene kommer mfl. 2010), men det kan likevel konkluderes ville- og oppdrettsforeldre, samt hybrider til å øke for hver avlsgenerasjon. Dette har med at oppdrettslaks har redusert genetisk av disse. Det som gjør disse resultatene blitt observert for vekst, for eksempel der variasjon i forhold til ville laksebestander. enda mer interessante er at hybridene forskjellen mellom vill- og oppdrettslaks ikke alltid fikk et genuttrykknivå som lå under oppdrettsbetingelser har økt ytter- Dette samsvarer også med tilsvarende mellom foreldrepopulasjonene, som tidli- ligere i de to siste generasjonene (8–10 observasjoner fra andre domestiserte or- gere var blitt målt som vekst (Glover mfl. generasjon) (Glover mfl. 2009 og Solberg ganismer (se Araki & Schmid 2010), og 2009) eller overlevelse i et naturlig miljø 2013a,b). kan ofte forklares med at det er et begren- (McGinnity mfl. 1997; 2003). Hybridene set antall familier/individer som bidrar hadde i noen tilfeller genuttrykkverdier Konsekvenser av genetisk påvirkning til hver generasjon i et avlsprogram. Den over verdiene for vill- og oppdrettsfisk, og fra rømt laks – hva forteller empiriske effektive populasjonsstørrelsen i norske dette kan tyde på at en ikke har en additiv data oss? oppdrettslinjer er tidligere blitt estimert genetisk variasjon. Dette betyr i praksis at Ved hjelp av ulike biokjemiske og mole- til 33–125 individer (Mork mfl. 1999), innkryssing av oppdrettsfisk i ville bestan- kylærgenetiske metoder er det vist at rømt noe som teoretisk sett skal føre til moderat der i noen tilfeller kan gi uventede effekter. oppdrettslaks gyter i elver, og at enkelte innavl. Påfølgende arbeid støtter også denne kon- villaksbestander har endret seg som følge klusjonen. Responsen i genuttrykkprofiler av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Ved På grunn av et målrettet avlsarbeid er det hos hybrider av vill- og oppdrettslaks er undersøkelser av et pigment i rogn og yn- ikke uventet at oppdrettslaks vokser bedre avhengig av hvilke ville populasjoner som gel, som reflekterer ulik diett hos villlaks og enn villaks i et oppdrettsmiljø (Einum krysses inn (Normandeau mfl. 2009; Fraser oppdrettslaks, fant Lura & Sægrov (1991) & Fleming 1997, Thodesen mfl. 1999; mfl. 2010). at rømt laks faktisk produserte levedyktig Fleming mfl. 2002, Glover mfl. 2009; avkom i en elv. I en skotsk undersøkelse Solberg mfl. 2013a,b; Harvey mfl. 2016). Ikke alle forsøk der vill- og oppdretts- fant en pigment fra rømt laks i 14 av 16 Også i et naturlig miljø kan oppdrettslaks laks er blitt sammenlignet har avdekket undersøkte elver, med et gjennomsnitt- vise en større vekst enn vill laks (Johnsson signifikante genetiske forskjeller mellom lig innslag på 5,1 % fra rømt fisk (Webb & Björnsson1994; Einum & Fleming 1997; gruppene. I arbeid med lakselus (Glover mfl. 1993). I Vosso var bidraget fra rømt McGinnity mfl. 1997; 2003; Skaala mfl. & Skaala 2006), virus (ILA) (Glover mfl. laks estimert til opp mot 80 % ved denne 2012), men ikke i samme grad som i 2006a) og furunkulose (Aeromonas sal- metoden (Sægrov mfl. 1997). Bevis for at oppdrettsmiljø. monicida) (Glover mfl. 2006b) er det for rømt laks produserte levedyktig avkom ble eksempel ikke avdekket noen store for- også funnet i Irland ved hjelp av genetiske Mange egenskaper som ikke er direkte skjeller i resistens mot disse sykdommene markører (Clifford mfl. 1998a; Crozier inkludert i avlsarbeidet, som aggresjon, mellom vill- og oppdrettslaks. Seleksjon 1993, 2000). Også langt utenfor det natur- stress- og temperaturtoleranse (Fleming for sykdomsresistens har vel å merke vært lige utbredelsesområdet til den atlantiske 1995), kan også bli endret hos oppdretts- praktisert ulikt for de ulike oppdrettslin- laksen, i British Columbia, Canada, er laksen gjennom domestiseringsprosessen. jene, og dette vanskeliggjør sammenlig- det vist at rømt atlantisk laks produserer Årsaken er at målrettet seleksjon for blant ning mellom linjer. For eksempel er det levedyktig avkom (Volpe mfl. 2000). annet tilvekst påvirker både aggresjon og nå funnet en sterk QTL (Quantitative andre egenskaper, for eksempel kompo- Trait Locus) for toleranse for sykdommen For å undersøke om norske villaksbestander nenter i hormonregulering og atferd. I ek- infeksiøs pankreasnekrose (Housten mfl. har endret seg genetisk over tid som følge sperimentelle studier er det vist at tilførsel 2010) som er inkludert i avlsarbeid hos av immigrasjon av rømt oppdrettslaks, ble av veksthormon øker appetitten (Johnsson flere avlselskaper. Et QTL er en locus (eller det laget DNA-profiler for de sju laksepo- & Björnsson 1994; Jönsson mfl. 1996), gen) som er knyttet diekte eller indirekte pulasjonene Namsen, Etne, Opo, Vosso, aggresjon og aktivitet (Jönsson mfl. 1998), til en funksjonell egenskap. Videre har Granvin, Eio og Håelva. Det ble benyttet altså atferd som er knyttet til overleving en studie av deformiteter hos smolt av gamle skjellprøver og materiale innsamlet i naturen (Johnsson mfl. 1996; Jönsson vill- og oppdrettslaks heller ikke avdekket i nyere tid, etter lengre tids immigrasjon mfl. 1996; Martin-Smith mfl. 2004). Det genetiske forskjeller mellom disse to grup- av rømt oppdrettslaks (Skaala mfl. 2006). er derfor ikke overraskende at oppdretts- pene (Fjelldal mfl. 2009). Til tross for at Håelva på Jæren ligger i en region der det laks er ulik villaks i flere egenskaper som avkom av rømt laks har lavere overlevelse nesten ikke er lakseoppdrett, og andelen påvirker overleving i naturen, som tilvekst, i naturen enn avkom av vill laks, har ikke rømt laks i villaksbestanden har vært svært aggresjon, dominans og antipredatorat- forsøk i naturen (Skaala mfl. 2014) eller ek- lav, trolig under 5 %. I Håelva ble det ikke ferd (Einum & Fleming 1997; Fleming & sperimentelle forsøk (Debes & Hutchings funnet endring i de genetiske profilene. I Einum 1997; Johnsson mfl. 2001; Fleming 2014; Solberg et al. 2015) demonstrert at tre andre populasjoner, Opo, Vosso og Eio RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 103

i Hordaland, ble det funnet signifikante mellom disse seks bestandene er også blitt villaksstamme er vanskelig å påvise når endringer i de genetiske profilene over tid. redusert over tid. Basert på alle data, ble det genflyten kommer fra oppdrettslaks fra Mer overraskende var det likevel at det ikke konkludert at genflyt fra rømt oppdrettslaks forskjellige avlslinjer (Besnier mfl. 2011). ble funnet endringer i Etneelva, Namsen er hovedårsaken til forandringene. Dette er eller laks fra Granvinelva, som alle har hatt i tråd med simuleringer fra modeller som I en studie av 20 laksebestander langs hele høye andeler rømt laks i gytebestandene, viser at genflyt fra rømt laks vil redusere norskekysten (Glover mfl. 2013) ble det for permanent eller periodisk. genetisk differensiering mellom bestander første gang estimert prosent innkryssing over tid (Mork 1991; Besnier mfl. 2011). av rømt oppdrettslaks. Resultatene viser at Som en videreføring av dette arbeidet det genetiske bidraget til noen bestander er (Skaala mfl. 2006) er det gjort en mer Det er kjent at mikrosatellittmarkører i nesten 50 %, mens estimert innkryssing var omfattende analyse av 21 bestander der noen tilfeller vil underestimere innkryssin- mye lavere i de fleste undersøkte elvene. historiske og nye prøver ble analysert gen av rømt laks i ville bestander på grunn Arbeidet støttet opp om konklusjonene for flere mikrosatellittmarkører (22 stk.). av signalstøy når en villaksbestand mottar til de tidligere publikasjonene med andre Undersøkelsen omfattet elver fra hele lan- oppdrettsfisk fra flere ulike avlsbestander markørtyper (Skaala mfl. 2006; Glover mfl. det (Glover mfl. 2012) og påviste genetiske (Besnier mfl. 2011). Det betyr at antall 2012). I tillegg til at det ble dokumentert forandringer i 6 av 21 elver over tid, mens elver som er påvist å være genetisk påvirket genetiske forandringer i noen villaksbe- i 15 av bestandene ble det ikke funnet ge- i denne studien (Glover mfl. 2012), og stander på grunn av innkryssing av rømt netiske forandringer. Som i den tidligere omfanget av de genetiske forandringene oppdrettslaks, viser alle disse tre studiene undersøkelsen, var det noen bestander i disse elvene, må betraktes som et mini- at den genetiske forskjellen mellom noen med høye innslag av rømt oppdrettslaks mumsestimat. For å få et mer presist svar på bestander er blitt mindre over tid. Årsaken på gyteplassene hvor det ikke ble påvist omfanget av innkryssing av rømt laks ble kan tilskrives at de ville bestandene som forandringer. en ny studie gjennomført basert på «single har hatt en betydelig innkryssing av rømt nucleotide polymorphism» (SNP) markører oppdrettslaks, blir mer lik oppdrettslaksen I de seks bestandene hvor det ble påvist utviklet for å kunne identifisere oppdretts- – og dermed også mer lik hverandre. forandring, har det vært registrert rømt laks og skjelne dem fra villaks (Karlsson oppdrettslaks i større eller mindre grad. mfl. 2011). SNP-markørene gir mer presis Som nevnt tidligere i denne rapporten, har I tillegg ble det funnet nye genvarianter informasjon om genetiske forandringer det nylig vært publisert et arbeid i forbin- som indikerer at forandringene i disse seks forårsaket av rømt oppdrettslaks, og er i delse med fastsetting av kvalitetsnorm for elvene hovedsakelig skyldes genflyt fra an- mindre grad påvirket av problematikken et stort antall lakseelver som gir estimater dre kilder. Den genetiske differensieringen ved at genetisk forandring i den enkelte for innkrysning av rømt oppdrettslaks i 125 104 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 norske bestander (Anon. 2016b). Arbeidet En omfattende innsats med innsamling var satt ut som øyerogn i seks kohorter i ca. bygges på data på 20 populasjoner som og genotyping for å identifisere opphavet 150 familier i ”common garden”-studiet, allerede er publisert i Glover mfl. (2013), til alle individ ble gjennomført fra yngel identifiseres til familie. Det ble samlet inn samt data fra NINA for et langt større antall til gytefisk som kom tilbake fra havet et- juvenil laks av alle årsklassene fra elveha- bestander. Her har man brukt et estimat ter ett og to år i sjø. I alle tre årsklassene bitatet, og tilvekst, overleving og diettvalg av andelen vill ”genom” i populasjonen hadde oppdrettslaksen signifikant lavere ble undersøkt for hver familie. Siden repre- (omtalt som P(wild) = mengde arvestoff representasjon enn villaksen i prøver av sentativ innsamling av materialet ofte er et som stammer fra ville foreldre kontra opp- 0+ parr. Ikke overraskende viste det seg at problem i feltundersøkelser, representerer drettsforeldre) for å beregne innkrysningen oppdrettslaksen vokste bedre enn villaksen, fiskefellen, der det blir tatt DNA-prøver av av rømt oppdrettslaks (Karlsson mfl. 2014). og at den større oppdrettsparren fortrengte all smolt, et målepunkt der presisjonen i Som tidligere nevnt gir dette følgende re- den ville parren nedover elva gjennom sammenligningen er unik. sultat: ingen genetiske forandringer (44 konkurranse. Selv om oppdrettslaksen vassdrag), svake genetiske forandringer (41 vokste bedre og fortrengte en del av den Resultatene fra de tre første kohortene vassdrag), moderat genetiske forandringer juvenile villaksen, var smoltproduksjonen med 69 familier viste en overleving (fra (9 vassdrag) og store genetiske forandrin- av oppdrettslaks bare henholdsvis 34, 34 utplantet egg til smolt) som varierte mellom ger (31 vassdrag). Dette dokumenterer at og 55 % sammenlignet med villaksen i 0,17 og 6,4 % for de forskjellige famili- mange populasjoner har blitt påvirket av de tre årsklassene. Den gjennomsnittlige ene (Skaala mfl. 2012). Resultatene viste rømt oppdrettslaks, selv om det gjenstår å gjenfangsten etter sjøoppholdet var 0,3 % at eggstørrelsen hadde stor betydning for kvantifisere økologiske effekter på disse for oppdrettslaksen og 8 % for villaksen. overlevelsen. I dette studiet hadde opp- populasjoner som følge av innblandingen. Overlevelse hos hybridene viste seg ofte drettslaksene større egg enn villaksene. å ligge mellom villaks og oppdrettslaks. Dette bidro til at noen oppdrettsfamilier Selv om det foreligger en omfattende lit- hadde en høy overlevelse fra egg til smol- teratur om populasjonsgenetisk teori, og Et liknende prosjekt ble gjennomført i Imsa tifisering i forsøket. Da det ble kontrol- om de grunnleggende evolusjonskreftene (Fleming mfl. 2000). Her ble det satt ut lert for eggstørrelse, ved å sammenlikne (mutasjon, naturlig seleksjon, genetisk drift kjønnsmodne villaks og oppdrettslaks overlevelse til en oppdrettsfamilie og dens og migrasjon) som påvirker og former den med kjente genetiske profiler ovenfor fis- halvsøskenfamilie der fars bidrag kom fra genetiske sammensetningen i populasjoner, kefellen. De to gruppene hadde lignende en vill hann, viste det seg at 16 av 18 halver det gjennomført få empiriske studier vandringsmønster og valgte de samme søskenfamilier hadde høyere overlevelse som evaluerer de genetiske effektene av gyteplassene i elven. Vill hannlaks var med bidrag fra vill far kontra oppdrettsfar. at rømt oppdrettslaks krysser seg inn i mer aktive i kurtisering av hunnlaksen Dette viser at det er additiv genetisk varia- villakspopulasjoner. enn oppdrettshannene var, og hadde dessu- sjon for overlevelsen i et naturlig miljø og ten mindre restgonader etter gyting enn at villaks har høyere overlevelse, selv om En direkte og informativ tilnærming til oppdrettshannene hadde. Gytesuksessen bildet kan være noe mer komplisert når det problematikken er å sammenligne til- var mye lavere hos oppdrettslaksen både tas hensyn til eggstørrelse. vekst, atferd og overleving hos definerte for hanner (24 %) og hunner (32 %) familiegrupper av oppdrettslaks, villaks sammenlignet med villlaksen. Gjennom I tillegg til lavere overlevelse når det tas og hybrider i ”common garden”-studier i ferskvannsfasen endret andelen av geno- hensyn til eggstørrelse, hadde smolt av naturlige miljø. Dette kan innebære utplan- typer seg i disfavør av oppdrettslaksen, og oppdrettsforeldre noe høyere vekst enn ting av lakserogn fra definerte og DNA- hoveddelen av oppdrettsbidraget var re- hybrider og villaks i elven. Når vi samtidig identifiserbare familier av oppdrettslaks, presentert i form av hybrider, produsert av ser at avkommet av oppdrettslaks, villaks villaks og hybrider (McGinnity mfl. 1997, oppdrettshunner og ville hanner. Studier av og hybridene konkurrerer om de samme 2003; Skaala mfl. 2012), eller utsetting av dietten viste betydelige overlapp i nærings- byttedyrene i elven, vil dette medføre at kjønnsmodne individer med kjente gene- valg, noe som viser næringskonkurranse innblanding av oppdrettslaks reduserer tiske profiler (Fleming mfl. 2000) i naturlig mellom oppdrettslaks og villaksyngel. den naturlige produksjonen av villsmolt elvemiljø, der alle avkom i ulike livsstadier Smoltproduksjonen var 28 % lavere enn på grunn av konkurranse. fra rogn til kjønnsmodning i ettertid kan forventet ut fra rognmengde og sammen- identifiseres ved DNA-markører. hengen det normalt har vært i Imsa mel- Den raske utviklingen innenfor genomfors- lom mengde egg og antall smolt (Jonsson kningen de siste årene gir bedre muligheter Det første prosjektet som er gjennomført på mfl.1998). Oppdrettslaksen smoltifiserte for å vurdere de biologiske konsekvenser dette feltet, ble utført i Burrishoole, Irland og vandret ut tidligere og ved lavere alder av innkryssing av oppdrettslaks i ville po- (McGinnity mfl. 1997, 2003; Ferguson enn villaksen. I motsetning til resultatene pulasjoner på genomnivå. Man vil kunne mfl. 2002). I dette prosjektet ble tilvekst, fra Burrishoole-prosjektet, fant en i Imsa- identifisere hvilke gener som er involvert i overleving og populasjonsdynamikk hos prosjektet ingen forskjell mellom gruppene de biologiske forskjellene man observerer villaks, oppdrettslaks og hybrider under- i marin overleving. mellom oppdretts- og villaks. En helt ny søkt gjennom F1- og F2-generasjonene. studie har som mål å identifisere områder Et stort antall individer fra mange familier Ved Havforskningsinstituttets feltstasjon i i genomet som er knyttet til overlevelse i av villaks, oppdrettslaks, F1-hybrid vill x Guddalselva i Hardanger ble det initiert et naturen (Besnier mfl. 2015). oppdrett, F2-hybrid vill x oppdrett, tilbake- tilsvarende prosjekt, basert på oppsettet for kryssinger til vill, og tilbakekryssinger til Burrishoole-prosjektet. Her ble definerte oppdrett, ble plantet ut i tre årsklasser som familiegrupper av vill og domestisert laks, øyerogn ovenfor fiskefellen i Burrishoole. og hybrider mellom disse, plantet ut som Tilsvarende grupper ble satt ut som smolt rogn (Skaala mfl. 2012). All foreldrefisk i elven for å studere vekst og overlevelse var genotypet med mikrosatellitt-DNA- i sjøfasen. markører. Dermed kunne alle individ som RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 105

6.5 RISIKOVURDERING

Varslingsindikatorer og grense / moderat risiko; 10 % for stor effekt / lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013- verdier for risiko for genetisk høy risiko. Om ønskelig kan klassen lav 09-20-1109#KAPITTEL_3). påvirkning eller ingen risiko brukes for < 4 %. I ”Indikatorrapporten” (Taranger mfl. 2012) NINA og Havforskningsinstituttet har i et ble det foreslått å bruke andelen rømt laks • Årsprosent eller høstprosent: Årsprosent fellesoppdrag fra Klima- og miljødeparte- (målt som enten høst eller årsprosent) som anses per i dag for å være en mer robust mentet og Nærings- og fiskeridepartemen- en varslingsindikator for risiko for genetisk estimator enn høstprosent, og kan om- tet kategorisert 125 ville laksebestander endring i ville laksepopulasjoner, og gene- regnes til høstprosent (og omvendt) via med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt tiske metoder som verifiseringsindikator publiserte metoder1. Årsprosenten gir oppdrettslaks. Kun laks klekket i naturen for å måle den faktiske innkryssingen og et godt grunnlag for å varsle risiko for er analysert genetisk, enten som laksunger genetiske endringen i ulike villakspopula- genetisk påvirkning, men gir en upresis eller som tilbakevandrende voksen laks. sjoner (Taranger mfl. 2012). Vitenskapelig beskrivelse av genetiske endringer som Oppdraget fra departementene var å gi råd for lakseforvaltning (VRL) kom også følge av innkryssing av rømt oppdretts- en felles vurdering av kvalitetselementet med forslag til grenseverdier for andel rømt laks. Inntil videre er den imidlertid det «Genetisk integritet» til klassifisering av laks i elvene i ”Kvalitetsnormer for laks eneste grunnlaget en har for tilstands- villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for – anbefalinger til system for klassifisering vurdering i de fleste elvene. ville bestander av laks (Salmo salar)» av villaksbestander” (Anon. 2011) basert (Anon. 2016b). på ”årsandel” eller ”årsprosent” rømt laks • NINA og HI er enige om at det er grunn- i elvene. leggende for det videre arbeidet å få på Selv om det nå begynner å få omfattende plass en genetisk karakterisering av alle data på genetisk innblanding av rømt opp- Høsten 2012 fikk Havforskningsinstituttet de viktigste laksebestandene med sikte drettsfisk i overvåkede laksebestander, byg- og NINA i oppdrag fra Fiskeri- og kyst- på å gi en god beskrivelse av bestands- ger risikovurderingen fortsatt på etablerte departementet og Miljøverndepartementet status i forhold til genetisk integritet. Det terskelverdier og innblanding av rømt fisk å vurdere og komme fram til omforente vil gi et godt grunnlag for å avstemme som årsprosent, som vist i kapittel 6.3. indikatorer både med hensyn til antall kate- grenseverdier både for genetisk beregnet gorier, måleperiodens lengde og de faktiske tilstand og for videre påvirkning av den Risikoestimering grenseverdiene når det gjaldt andel rømt genetiske tilstanden. For 2015 ble det nasjonale overvåkings- laks i elvene. I tillegg ønsket departemen- programmet utvidet til 165 elver, fra 140 i tene en vurdering om det var mest hensikts- Som en konsekvens av denne utredningen 2014. Som beskrevet under 6.3, var det på messig å benytte seg av årsprosent eller har Havforskningsinstituttet siden 2012 grunn av de statistiske utfordringene ved høstprosent når man gjør disse målingene, brukt de omforente grenseverdiene for å klassifisere hver elv i <4, 4–10 og >10 dvs. for å vurdere andelen rømt laks i elven varsling av risiko for genetisk påvirkning %-kategoriene (se ovenfor), funnet for- opp mot grenseverdier. I et fellesnotat fra basert på årsprosent (omregnet fra høst- målstjenlig å forenkle klassifiseringen av NINA og Havforskningsinstituttet som svar prosent og sportsfiske) i risikovurdering elvene i følgende tre kategorier i henhold på denne henvendelsen, konkluderes det av andel rømt laks i elvene: til innslaget av rømt oppdrettslaks: følgende med tanke på omforente indikatorer og grenseverdier (brev av 23.11.12): • årsprosent < 4 % – for ingen eller lav Lavt til moderat innslag: Innslag risiko for genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks i vassdraget • Antall kategorier for påvirkning: VRLs • årsprosent 4–10 % – moderat risiko vurderes til å være under 10 %. fire klasser for påvirkning og HI/VIs tre for genetisk påvirkning Middels innslag: Det er ikke grunnlag klasser for varsling kan omforenes ved • årsprosent > 10 % – høy risiko for for å konkludere om innslag av rømt at sistnevnte system inkluderer «ingen genetisk påvirkning oppdrettslaks er under eller over 10 %. risiko» i klassen «lav risiko». Høyt innslag: Innslag av rømt Det har ikke vært gjennomført en tilsva- oppdrettslaks i vassdraget vurderes til • Måleperiodens lengde: Ved å omformu- rende konsensusprosess for genetisk verifi å være over 10 %. lere HI/VIs varslingsindikator til å varsle sering. Forslag til grenseverdier har vært «akutt risiko for genetisk endring» blir foreslått både i indikatorrapporten (Taranger Overvåkingsprogrammet for 2015 viste at denne bedre skilt fra en tilstandsvur- mfl. 2012) og fra Vitenskapelig råd for lakse innslaget av rømt oppdrettslaks var over dering, og måleperiodens lengde bør forvaltning (Anon. 2012). 10 % i 17 elver og under 10 % i 128 elver. være kort for å være tiltaksrettet. VRLs I de resterende 20 elvene var ikke presi- styrken av påvirkning er i større grad en I henhold til ”Kvalitetsnorm for ville be- sjonen i dataene god nok til å avgjøre om vurdering av endringer i påvirkningsfak- stander av atlantisk laks” skal genetisk innslaget var under eller over 10 %. toren i inneværende laksegenerasjon, og integritet bestemmes med genetiske meto- foreslås vurdert over 5 år. der, og inndeling i klasser bør inntil videre Det vurderes derfor at det er høy risiko baseres på kvalitative kategoriinndelinger for fortsatt genetisk påvirkning i 17 elver, • Grenseverdier: For vurderinger av på- heller enn kvantitative grenseverdier. Et og moderat eller lav sannsynlighet i 128 virkning basert på årsprosent foreslås forslag til kvalitativ kategoriinndeling ble elver. I 20 elver er det ikke mulig å fastslå fire klasser med < 1 % for ingen effekt gitt i Taranger mfl. (2013), og en modifisert om det er moderat eller høy sannsynlighet / ingen risiko; 1-4 % for liten effekt / utgave av denne er tatt inn i Kvalitetsnorm for fortsatt genetisk påvirkning. Nærmere lav risiko; 4-10 % for moderat effekt for ville bestander av atlantisk laks (https:// informasjon om de enkelte elvene er gitt under 6.3. 1Diserud mfl. (2010) har laget følgende generelle formler som regner om mellom årsandel og henholdsvis sommerandel og høstandel i norske elver | arcsin(√(årsandel) = 0,116 + 0,888 x arcsin(√(sommerandel)) | arcsin(√(årsandel)= 0,044 + 0,699 x arcsin(√(høstandel)) (Diserud mfl. 2010) 106 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

6.6 KONKLUSJONER RØMT OPPDRETTSLAKS

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for er høyest hvis fisken rømmer som smolt P(wild) = mengde arvestoff som stammer innslaget av rømt oppdrettslaks i vass- eller det samme året den blir kjønnsmoden. fra ville foreldre kontra oppdrettsforeldre) drag har vurdert 165 elver. Av disse ble Risikoen er lav for høstsmolt som rømmer for å beregne innkrysningen av rømt opptil sammen 128 elver vurdert til å ha lavt og umoden laks som ikke blir kjønnsmoden drettslaks. Resultatet fra denne analysen til moderat innslag av rømt oppdrettslaks før tidligst neste år. viser ingen genetiske forandringer (44 (<10 %), i 17 vassdrag ble innslaget vurdert vassdrag), svake genetiske forandringer som høyt (>10 %), og de resterende 20 ble Det er nylig publisert et arbeid i forbindelse (41 vassdrag), moderat genetiske forand- vurdert til å være i mellomkategorien med med fastsetting av kvalitetsnorm for et stort ringer (9 vassdrag), og store genetiske middels innslag av rømt oppdrettslaks. Et antall lakseelver som gir estimater for inn- forandringer (31 vassdrag). mindre datasett med høstundersøkelser i krysning av rømt oppdrettslaks i 125 norske vassdrag fra 2006 til 2015 viser en signifi- bestander. Arbeidet bygger på data fra 20 kant nedadgående trend i innslaget av rømt populasjoner som allerede er publiserte fisk over denne tidsperioden. av Havforskningsinstituttet, samt data fra NINA for et langt større antall bestander. Risikoen for at en rømt laks overlever fram Her har man brukt et estimat av andelen til kjønnsmodning og vandrer opp i elv vill ”genom” i populasjonen (omtalt som

Referanser by introductions of reared fish. ICES Journal of Hynes R., O’Hara B., O’Maoileidigh N., Prodöhl Allendorf F.W., Hohenlohe, P.A. & Luikart G. 2010. Marine Science 54: 974–985. P.& Rogan G. 2002.A two-generation experi- Genomics and the future of conservation gene- Clifford S.L., McGinnity P. & Ferguson A. 1998a. ment comparing the fitness and life-history tics. Nature Reviews Genetics 11: 697-709. Genetic changes in Atlantic salmon (Salmo traits of native, ranched, non-native, farmed, Anon 2016a. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rap- salar) populations of northwest Irish rivers and hybrid Atlantic salmon undernatural con- port fra det nasjonale overvåkingsprogrammet resultingfrom escapes of adult farm salmon. ditions. ICES CM 2002/T:04. 2014. Fisken og havet, særnr. 2–2016. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Fiske P, Aronsen T, and Hindar K. 2014. Overvåk- Anon. 2016b. Klassifisering av 104 laksebestander Sciences 55: 358-363. ning av rømt oppdrettslaks i elver om høsten etter kvalitetsnorm for villaks. Temarapport Clifford S.L., McGinnity P. & Ferguson A. 1998b. 2013. NINA rapport 1063. 44 s. nr. 4, 85 s. Genetic changes in an Atlantic salmon popu- Fiske, P., Diserud, O. D., Robertsen, G., Foldvik, A., Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks – anbefa- lation resulting from escaped juvenile farm Skilbrei, O. T., Heino, M., Helland, I. P., & Hin- linger til system for klassifisering av villaksbe- salmon. Journal of Fish Biology 52: 118-127. dar, K. 2013. Midtveisvurdering av nasjonale stander. Temarapport fra Vitenskapelig råd for Cross T.F. & Ni Challanain D. 1991. Genetic cha- laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Rømt lakseforvaltning nr. 1, 105 s. racterisation of Atlantic salmon (Salmo salar) oppdrettslaks og bestandsstatus. NINA Mini- Anon. 2012. Vedleggsrapport med vurdering av lines farmed in Ireland.Aquaculture 98: 209- rapport, 470: 1-24. måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rap- 216. Fiske P. 2013. Overvåking av rømt oppdrettslaks i port fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Crozier W.W. 2000. Escaped farmed salmon, elv om høsten 2010-2012. NINA Rapport 989 nr. 4b, 599 s. Salmo salar L., in the Glenarm River, Northern Fjelldal P.G., Glover K.A., Skaala Ø., Imsland A. & Araki H. & Schmid C. 2010. Is hatchery stocking a Ireland: genetic status of the wild population 7 Hansen T.J. 2009.Vertebral body mineralization help or harm? Evidence, limitations and future years on. Fisheries Management and Ecology, and deformities in cultured Atlantic salmon directions in ecological and genetic surveys. 7: 437-446. (Salmo salar L.): Effects of genetics and off-sea- Aquaculture, 38 (Supp.1): 2-11. Crozier W.W. 1993. Evidence of genetic interac- son smolt production.Aquaculture 296: 36-44. Araki H., Berejikian B.A., Ford M.J. & Blouin M.S. tion between escaped farmed salmon and wild Fleming I.A., Jonsson B., Gross M.R. & Lamberg (2008) Fitness of hatchery-reared salmonids in Atlantic salmon (Salmo salar L) in a Northern A. 1996. An experimental study of the repro- the wild. Evolutionary Applications 1, 342-55. Irish river. Aquaculture 113(1-2):19-29. ductive behaviour and success of farmed and Besnier F., Glover K.A. & Skaala Ø. 2011. Inves- Darwish T.L. & Hutchings J.A. 2009. Genetic varia- wild Atlantic salmon (Salmo salar). J Appl Ecol tigating genetic changes in wild populations: bility in reaction norms between farmed and 33:893–905. Fleming I.A., Lamberg A., Jonsson modelling gene-flow from farm escapees. Aqua- wild backcrosses of Atlantic salmon (Salmo B. 1997. Effects of early experience on the culture Environment Interactions 2: 75-86. salar). Canadian Journal of Fisheries and Aqua- reproductive performance of Atlantic salmon. Besnier F., Glover K.A., Lien, S., Kent, M., Hansen, tic Sciences 66: 83-90. Behav Ecol 8:470–480. M.M., Shen, X. & Skaala Ø. 2015. Identification Debes P.V. & Hutchings J.A. (2014) Effects of Fleming I., Hindar K., Mjølnerød I.B., Jonsson B., of quantitative genetic components of fitness domestication on parr maturity, growth, and Balstad T. & Lamberg A. 2000. Lifetime success variation in farmed, hybrid and native salmon vulnerability to predation in Atlantic salmon. and interactions of farm salmon invading a in the wild. Heredity 00:1-9. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic native population. Proceedings of the Royal Bicskei B. Bron J., Glover K.A. & Taggart J. B. 2014. Sciences 71, 1371-84. Society of London B. 267: 1517-1523. A comparison of gene transcription profiles of Diserud O.H., Fiske P. & Hindar K.2010. Regionvis Fleming I.A. & Einum S. 1997. Experimental tests of domesticated and wild Atlantic salmon (Salmo påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville lak- genetic divergence of farmed from wild Atlantic salar L.) at different life stages, reared under sebestander i Norge. NINA Rapport 622. 40 s. salmon due to domestication. ICES Journal of controlled conditions. Bmc Genomics 15:884. Einum S. & Fleming I.A.1997. Genetic diver- Marine Science 54: 1051-1063. Bourke E.A., Coughlan J., Jansson H., Galvin P. & gence and interactions in the wild among Fleming I.A. 1995. Reproductive success and the CrossT.F. 1997. Allozyme variation in popula- native,farmed and hybrid Atlantic salmon. genetic threat of cultured fi to wild populations. tions of Atlantic salmon located throughout Journal of Fish Biology 50: 634-651. In Protection of aquatic biodiversity (Philipp Europe: diversity that could be compromised Ferguson A., McGinnity P., Baker N., Cotter D., D.P., Epifanio J.M., Marsden J.E. & Claussen J.E., RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 107

eds), pp. 117–135. Proceedings of theWorld Rudra H. & Skaala Ø. 2006a. Size-dependent 11: 247-253. KONKLUSJONER RØMT OPPDRETTSLAKS Fisheries Congress, Theme 3. Oxford and IBH susceptibility to infectious salmon anemia virus Karlsson S., Moen T. & Hindar K. 2010. Contrasting Publishing, New Delhi, India. (ISAV) in Atlantic salmon (Salmo salar L.) of patterns of gene diversity between microsatel- Fleming I.A., Agustsson T., Finstad B., Johnsson J.I. & farm, hybrid and wild parentage.Aquaculture lites and mitochondrial SNPs in farm and wild Björnsson B.Th. 2002. Effects of domestication 254: 82-91. Atlantic salmon. Conservation Genetics 11: on growth physiology and endocrinology of Glover, K. A., Bergh, Ø., Rudra, H., Skaala, Ø. 2006b. 571-582. Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Jour- Juvenile growth and susceptibility to Aeromo- Koljonen M.-L., Tähtinen J., Säisä M. & Koskiniemi J. nal of Fisheries and Aquatic Sciences 59:1323- nas salmonicida subsp. salmonicida in Atlantic 2002. Maintenance of genetic diversity of Atlan- 1330. salmon (Salmo salar L.) of farmed, hybrid, and tic salmon (Salmo salar) by captive breeding Fleming I.A., Jonsson B., Gross M.R., & Lamberg wild parentage. Aquaculture 254: 72-81. programmes and the geographic distribution of A. 1996.An experimental study of the repro- Harvey A., Glover K.A., Taylor M.I., Creer S. & Car- microsatellite variation.Aquaculture 212: 69–9. ductive behaviour and success of farmed and valho G.R. (2016) A common garden design Lura H. & Sægrov H. 1991. Documentation of wild Atlantic salmon (Salmo salar). Journal of reveals population-specific variability in poten- successful spawning of escaped farmed female Applied Ecology, 33: 893-905. tial impacts of hybridization between popula- Atlantic salmon, Salmo salar, in Norwegian Fraser D.J., Houde A.L.S., Debes P.V., O’Reilly P., tions of farmed and wild Atlantic salmon, Salmo rivers. Aquaculture 98: 151-159. Eddington J.D.& Hutchings J.A.2010.Conse- salar L. Evolutionary Applications 9, 435-49. Martin-Smith K.M., Armstrong J.D.,Johnsson quences of farmed-wild hybridization across Heino M., Svåsand T., Wennevik W. & Glover K.A. J.I.& Björnsson B.Th.2004.Growth hormone divergent wild populations and multiple traits 2015. Genetic introgression of farmed salmon increases growth and dominance of wild juve- in salmon. Ecological Applications 20: 935-953. in native populations: quantifying the relative nile Atlantic salmon with affecting space use. Fraser D.J., Weir L.K.,Bernatchez L.,Hansen M.M. influence of population size and frequency of Journal of Fish Biology 65, Suppl.A: 156–172. & Taylor E.B. 2011. Extent and scale of local escapees. Aquaculture Environment Interac- McGinnity P., Prodöhl P., Ferguson A., Hynes R., Ó adaptation in salmonid fi review and metaana- tions 6: 185-190. Maoiléidigh N., Baker N., Cotter D., O’Hea B., lysis. Heredity 106: 404-420. Hindar K., Ryman N. & Utter F. (1991) Genetic Cooke D., Rogan G., Taggart J. & Cross T. 2003. Garcia de Leaniz C., Fleming I. A., Einum S., Verspo- effects of cultured fish on natural fish popula- Fitness reduction and potential extinction of or E., Jordan W.C., Consuegra S.,Aubin-Horth tions. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, N.,Lajus D.,Letcher B.H.,Youngson A.F.,Webb Sciences 48, 945-57. as a result of interactions with escaped farm J.H., Vollestad L.A.,Villanueva B., Ferguson A. & Houde A.L.S., Fraser D.J. & Hutching J.A. 2010. salmon. Proceedings of the Royal Society, Lon- Quinn T. P. 2007. A critical review of adaptive Reduced anti-predator responses in multige- don, Series B, 270: 2443-2450. genetic variation in Atlantic salmon: implica- nerational hybrids of farmed and wild Atlantic McGinnity P., Stone C., Taggart J.B., Cooke D.D., tions for conservation. Biological Reviews 82: salmon (Salmo salar L.). Conservation Genetics Cotter D., Hynes, R., McCamley C., CrossT. & 173-211. 11: 785-794. Ferguson A.1997.Genetic impact of escaped Gjedrem T. (2010) The first family-based breeding Johnsson J.I. & Björnsson B.Th. 1994. Growth farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) on program in aquaculture. Reviews in Aquacul- hormone increases growth rate, appetite and native populations: use of DNA profi to assess ture 2, 2-15. dominance in juvenile rainbow trout, Oncor- freshwater performance of wild, farmed, and GjedremT., Gjøen H.M. & Gjerde B.1991. Genetic hynchus mykiss. Animal Behaviour 48: 177–186. hybrid progeny in a natural river environment. origin of Norwegian farmed salmon.Aquacul- Johnsson J.I., Höjesjö J. & Fleming I.A. 2001. Beha- ICES Journal of Marine Science 54: 998-1008. ture 98: 41-50. vioural and heart rate response to predation Mjølnerød I.B., Refseth U.H., Karlsen E., Balstad Gjøen H.M. & Bentsen H.B. 1997. Past, present, risk in wild and domesticated Atlantic salmon. T., Jakobsen K.S. & Hindar K. 1997. Genetic dif- and future of genetic improvement in salmon Canadian Journal of Fisheries and Aquatic ferences between two wild and one farmed aquaculture. ICES Journal of Marine Science Sciences 58: 788-794. population of Atlantic salmon (Salmo salar) 54: 1009-1014. Johnsson J.I., Petersson E., Jönsson E., Björns- revealed by three classes of genetic markers. Glover K.A., Quintela, M., Wennevik V., Besnier F., son B.Th. & Järvi T. 1996. Domestication and Hereditas 127: 239-248. Sørvik A.G.E. & Skaala Ø. 2012.Three decades growth hormone alter antipredator behaviour Mork J. 1991. One-generation effects of farmed of farmed escapees in the wild: A spatio- tem- and growth patterns in juvenile brown trout. fish immigration on the genetic differentiation poral analysis of Atlantic salmon population Salmo trutta. Canadian Journal of Fisheries and of wild Atlantic salmon in Norway. Aquculture genetic structure throughout Norway. PloS Aquatic Sciences 53: 1546-1554. 98: 267-276. One 7: e43129. Jonsson N., Jonsson B. & Hansen L.P. 1998.The Mork O.I., Bjerkeng B. & Rye M. 1999.Aggressive Glover K.A., Pertoldi C., Besnier F.,Wennevik V., relative role of density-dependent and density- interactions in pure and mixed groups of juve- Kent M.& Skaala,O.2013.Atlantic salmon popu- independent survival in the life cycle of Atlantic nile farmed and hatchery-reared wild Atlantic lations invaded by farmed escapees: quantifying salmon Salmo salar. Journal of Animal Ecology salmon Salmo salar L. in relation to tank sub- genetic introgression with a Bayesian approach 67: 751-762. strate.Aquaculture Research 30: 571-578. and SNPs. BMC Genetics, 14. Jönsson E., Johnsson J.I. & Björnsson B.Th. 1996. Normandeau E., Hutchings J.A., Fraser D.J. & Glover K.A. & Skaala, Ø. 2006.Temporal stability Growth hormone increases predation exposu- Bernatchez L. (2009) Population-specific gene of sea louse Lepeophtheirus salmonis Kroyer re of rainbow trout. Proceedings of the Royal expression responses to hybridization between populations on Atlantic salmon Salmo salar L. Society of London, Series B, 263: 647-651. farm and wild Atlantic salmon. Evolutionary of wild, farm and hybrid parentage. Journal of Jönsson E., Johnsson J.I. & Björnsson B.Th. 1998. Applications 2, 489-503 Fish Biology 68: 1795-1807. Growth hormone increases aggressive beha- Norris A.T., Bradley D.G.& Cunningham E.P.1999. Glover K.A. 2010. Forensic identification of vior in juvenile rainbow trout. Hormones and Microsatellite genetic variation between and farmed escapees: a review of the Norwegian Behaviour 33: 9–15. within farmed and wild Atlantic salmon (Salmo experience. Aquaculture Environment Interac- Karlsson S., Diserud O.H., Moen T. & Hindar K. salar) populations. Aquaculture 180: 247–264. tions 1: 1-10. (2014) A standardized method for quantifying Reed T.E., Prodohl P., Hynes R., Cross T., Ferguson Glover K.A., Otterå H., Olsen R.E., Slinde E., unidirectional genetic introgression. Ecology A. & McGinnity P. (2015) Quantifying heritable Taranger G.L. & Skaala, Ø. 2009. A comparison and Evolution 4, 3256-63. variation in fitness-related traits of wild, farmed of farmed, wild and hybrid Atlantic salmon (Sal- Karlsson S, MoenT., Lien. S. Glover K.A. & Hindar and hybrid Atlantic salmon families in a wild mo salar L.) reared under farming conditions. K. 2011. Generic genetic differences between river environment. Heredity 115, 173-84 Aquaculture 286: 203-210. farmed and wild Atlantic salmon identifi from Rengmark A.H., Slettan A., Skaala O., Lie O., & Glover K.A., Skar C., Christie K.E., Glette J., a 7K SNP-chip. Molecular Ecology Resources Lingaas F. 2006. Genetic variability in wild and 108 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

farmed Atlantic salmon (Salmo salar) strains Skilbrei O.T. 2013. Migratory behaviour and ocean miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til estimated by SNP and microsatellites. Aqua- survival of escaped out-of-season smolts of far- genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til vil- culture, 253: 229-237. med Atlantic salmon Salmo salar. Aquaculture laks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på Roberge C., Einum S.,Guderley H.& Bernatchez Environment Interactions 3:213-221. viltlevende laksefisk. Fisken og havet, 13-2010, L. 2006.Rapid parallel evolutionary changes of Skilbrei O.T., Vølstad J.H., Bøthun G. & Svåsand T. Havforskningsinstituttet; Veterinærinstituttets gene transcription profiles in farmed Atlantic 2011. Evaluering av datagrunnlaget 2006–2009 rapportserie Nr. 7-2012. salmon. Molecular Ecology 15: 9-20. for estimering av andel rømt oppdrettslaks i Taylor E.B. 1991. A review of local adaptation in Roberge C., Normandeau E., Einum S., Guderley gytebestanden i norske elver. Forslag til forbe- Salmonidae, with particular reference to Pacific H. & Bernatchez, L. 2008. Genetic consequen- dringer i utvalgsmetoder og prøvetakingsme- and Atlantic salmon.Aquaculture 98: 185-208. ces of interbreeding between farmed and wild todikk. Rapport fra Havforskningen Nr 7-2011. Thodesen J., Grisdale-Helland B., Helland S.J. & Atlantic salmon: insights from the transcrip- Svåsand, T, Boxaspen, K., Karlsen, Ø., Kvamme, Gjerde B.1999. Feed intake, growth and feed tome. Molecular Ecology 17: 314-324. B.O., Stien, L.H., Taranger, G.L. (red.) 2015. Risi- utilization of offspring from wild and selected Skaala Ø., Glover K.A., Barlaup B.T., Svåsand T., kovurdering norsk fiskeoppdrett 2014. Fisken Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture Besnier F., Hansen M.M. & Borgstrøm, R. 2012. og havet, særnummer 2-2015 180:237-246. Performance of farmed, hybrid and wild Atlan- Solberg M.F., Skaala Ø., Nilsen F. & Glover K.A. Verspoor E. 1988. Reduced genetic variability tic salmon families in a natural river environ- 2013a. Does domestication cause changes in in first-generation hatchery populations of ment. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic growth reaction norms? A study of farmed, wild Atlantic salmon (Salmo salar). In:Verspoor, E., Sciences 69: 1994-2006. and hybrid Atlantic salmon families exposed to Stradmeyer, L. & Nielsen J.L. (Eds.) The Atlantic Skaala Ø., Høyheim B., Glover K.A. & Dahle G. environmental stress. PLoS ONE 8(1): e54469. salmon: genetics, conservation and manage- 2004.Microsatellite analysis in domesticated Solberg M.F., Zhang Z., Nilsen F. & Glover K.A. ment. Blackwell Publishing, Oxford. Canadian and wild Atlantic salmon (Salmo salar L.): allelic 2013b. Growth reaction norms of domestica- Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 45: diversity and identifi of individuals. Aquaculture ted, wild and hybrid Atlantic salmon families in 1686-1690. 240: 131-143. response to differing social and physical envi- Verspoor E. 1997. Genetic diversity among Atlan- Skaala Ø., Taggart J.B. & Gunnes K. 2005. Genetic ronments. BMC Evolutionary Biology 13:234. tic salmon (Salmo salar L.) populations. ICES differences between five major domesticated Solberg M., Kvamme O., Nilsen F. & Glover K.A. Journal of Marine Science 54: 965–973. strains of Atlantic salmon and wild salmon Jour- 2012. Effects of environmental stress on mRNA Volpe J.P., Taylor E.B., Rimmer D.W. & Glickman nal of Fish Biology 67: 118-128. expression levels of seven genes related to oxi- B.W. 2000. Evidence of natural reproduction Skaala Ø., Wennevik V. & Glover K.A. 2006. Eviden- dative stress and growth in Atlantic salmon of aquaculture escaped Atlantic salmon (Salmo ce of temporal genetic change in wild Atlantic Salmo salar L. of farmed, hybrid and wild origin. salar) in a coastal British Columbia river. Con- salmon (Salmo salar L) populations affected BMC Research Notes 5:672 servation Biology 14: 899-903. by farmed escapees. ICES J. Marine Science 63: Solberg M., Zhang Z. & Glover K. A. 2015. Are Webb J.H., McLaren I.S.,Donaghy M.J.&Youngson 1224-1233. farmed salmon more prone to risk than wild A.F. 1993. Spawning of farmed Atlantic salmon, Skaala Ø., Glover K. A. Barlaup B., Borgstrøm R salmon? Susceptibility of juvenile farm, hybid Salmo salar L., in the second year after their 2014. Microsatellite DNA used for parentage and wild Atlantic salmon Salmo salar L. to an escape. Aquaculture and Fisheries Management identification of partly digested Atlantic salmon artificial predator. Applied Animal Behaviour 24: 557-561. (Salmo salar) juveniles in a natural rivner envi- Science 162: 67-80. Webb J.H.,Verspoor E., Aubin-Horth N., Romak- ronment. Marine Biology Research 10: 323-328. Solem O., Berg O.K.& Kjosnes A.J.2006.Interand kaniemi A. & Amiro P. 2007.The Atlantic Salmon. Skilbrei, O.T., Heino, M., and Svåsand, T. 2015a. intra-population morphological differences Chapter 2. In: The Atlantic salmon: genetics, Using simulated escape events to assess the between wild and farmed Atlantic salmon conservation and management.Verspoor E., annual numbers and destinies of escaped far- juveniles. Journal of Fish Biology 69: 1466-1481. Stradmeyer, L.& Nielsen J.L.(Eds).Blackwell med Atlantic salmon of different life stages, Sægrov H., Hindar K., Kålås S. & Lura H. 1997. Publishing, Oxford, pp. 17-56. from farms sites in Norway. ICES Journal of Escaped farmed Atlantic salmon replace the Zhang Z, Glover KA, Wennevik V, Svåsand T, Sør- Marine Science, 72: 670-685, doi:10.1093/ original salmon stock in the River Vosso, wes- vik AGE, Fiske P, Karlsson S, Skaala Ø (2013) icesjms/fsu133 tern Norway. ICES Journal of Marine Science Genetic analysis of Atlantic salmon captured Skilbrei, O.T., Normann, E., Meier, S., Olsen, R.E. 54: 1166-1172. in a netting station reveals multiple escape- 2015b. Use of fatty acid profiles to monitor Taranger, G.L., Svåsand, T., Kvamme, B.O., Kristi ment events from commercial fish farms. Fish the escape history of farmed Atlantic salmon. ansen, T., Boxaspen, K.K. (red.) 2014. Risikovur Manage Ecol 20:42-51. Aquaculture Environment Interactions 7:1-13 dering norsk fiskeoppdrett 2013. Fisken og Skilbrei, O.T., Skulstad, O.F., and Hansen, T. 2014. havet, særnummer 2-2014 Publisert: 23.01.14. The production regime influences the migra- Taranger, G. L., Svåsand, T., Kvamme, B. O., Kris- tory behavior of escaped farmed Atlantic sal- tiansen, T. S., Boxaspen, K. K., and (red.) 2013. mon (Salmo salar L.). Aquaculture 424–425, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett, Fisken 146–150. og havet, særnummer 2 -2013 Havforsknings- Skilbrei O.T. 2010. Reduced migratory perfor- instituttet. mance of simulated escaped Atlantic salmon Taranger G.L., Svåsand T., Bjørn P.A., Jansen P.A., postsmolts during autumn. Aquaculture Envi- Heuch P.A., Grøntvedt R.N., Asplin L., mfl. 2012. ronment Interactions 1: 117-125. Forslag til førstegenerasjons målemetode for RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 109 Kapittel 7

Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg

Vivian Husa, Raymond Bannister, Pia Kupka Hansen, Tina Kutti, Henrik Rye Jakobsen og Jan Aure Foto: Hege Iren Svensen Iren Hege Foto: 110 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

7.1 BAKGRUNN

Utslipp av oppløst og partikulært organisk produksjonen på dype bunner er ofte be- Organisk stoff og uorganiske nærings stoff og uorganiske næringssalter er ikke grenset av næringsmangel. Den organiske salter spres forskjellig fra anlegget, og det til å unngå med dagens åpne merdoppdrett. belastningen fra anleggene skyldes opp- dannes soner rundt anlegget som i større I lukkede systemer er det mulig å fjerne løste og partikulære organiske forbindelser eller mindre grad kan være påvirket av storparten av det partikulære stoffet, men samt uorganiske næringssalter. Det kan gi utslippene. Vi skiller i det følgende mellom det er i dag ikke praktisk mulig å fjerne de økt algevekst og dermed mer sedimentering en påvirkningssone, der man har en større oppløste forbindelsene (Braaten mfl. 2010). av organisk materiale fra planteplankton. eller mindre grad av biologisk påvirkning Ekstra tilførsler av organisk stoff til bun- fra anlegget, og en regional sone, der mil- Primærproduksjonen på kysten og i fjorde- nen vil stimulere produksjonen med økt jøet skal være upåvirket. ne i Norge er relativt lav, og den biologiske mengde bunndyr og økt omsetning.

7.2 VURDERING AV UTSLIPP

Bergheim og Braaten (2007) angir Ancylus- stabilt (Ytrestøyl 2014, 2015). I perioden for utslipp av løste næringssalt i tidligere modellen som den mest realistiske mo- 1994 til 2008 skjedde det en gradvis økning risikorapporter for norsk havbruk har basert dellen for beregning av næringssalt fra i innholdet av oljer i fôret, noe som førte til seg på beregninger basert på fôrsammen- matfiskanlegg. Vi kommer i det følgende reduserte utslipp av løste næringssalter (N, setning i 2008, og har derfor vært for lave. til å bruke denne modellen, men anbefaler P). I perioden 2008 til 2013 har en gradvis en gjennomgang av de ulike modellene for nedgang i fettinnholdet ført til at utslippet Oppløst nitrogen og fosfor slippes ut fra beregninger av utslipp, kombinert med av løste næringssalt nå er doblet per tonn matfiskanlegg som uorganiske forbin- praktiske forsøk for å gi korrekte estimat. laks produsert sammenlignet med 2008 delser dannet ved fiskens metabolisme. Norsk produksjon av laks og ørret var i (tabell 7.2.1). Figur 7.2.1 viser beregninger Beregninger basert på fôrsammensetningen 2015 om lag 1 315 000 tonn (uttak til slakt, av totale utslipp av nitrogen og fosfor fra i 2013 viser at det per i dag slippes ut om data fra Fiskeridirektoratet). En analyse av produksjonen av laks og ørret basert på lag 20 kg løst nitrogen i form av ammonium 2- det mest brukte fiskefôret på det norske fôrsammensetningen i 1994, 2008 og 2013. (NH3) og 3 kg løst fosfor (PO4 ) per tonn markedet (90 % av markedsandelene) i Mens utslippene av partikulært nitrogen og produsert fisk (Ancylus MOM). Med en 2013 viser at andelen av marine oljer og fosfor øker jevnt med lakseproduksjonen, produksjon av laks og ørret på 1 315 000 planteoljer i fôret har gått ned siden 2008, har utslippene av de løste forbindelsene (N, tonn i 2015 vil det gi utslipp av 26 300 mens proteininnholdet har holdt seg relativt P) hatt en betydelig økning etter 2008. Tall tonn løste nitrogenforbindelser og 3940 tonn løst fosfor til norske kystområder. Tabell 7.2.1 Utslipp av organiske partikler i form av Beregninger av utslipp av løst og partikulært nitrogen og fosfor basert på tre ulike fiskeskit (fekalier) er anslagsvis 12,5 % av fôrsammensetninger oppgitt i kg per tonn produsert laks og ørret (Ancylus MOM). fôrmengden (Brooks & Mahnken 2003). Fôrforbruket i 2015 var 1 670 765 tonn, Fôrsammen Løst Partikulært Løst fosfor Partikulært noe som gir et utslipp på om lag 208 800 setning nitrogen nitrogen fosfor tonn organisk materiale. I tillegg vil om lag 1994 28 23,6 4,6 3,9 5 % av fôrmengden slippes ut som uspiste pellets, noe som fører til et estimert utslipp 2008 10,3 22,5 1,7 3,7 av totalt organisk partikulært materiale på 2013 20 25 3 4 ca. 292 000 tonn.

Figur 7.2.1 Venstre: Produksjon av laks og ørret i perioden 1994 til 2015 (Data fra Fiskeridirektoratet). Høyre: Estimerte totale utslipp av løst og partikulært nitrogen og fosfor fra produksjonen av laks og ørret i årene 1994, 2008 og 2015 basert på tre ulike fôrsammensetninger (1994, 2008, 2013) (Beregnet med Ancylus MOM). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 111

7.3 VURDERING AV EKSPONERING

Utslippene av partikulært materiale og løste produksjonen og utslippene over tid, men delte inn kysten i tre typer områder med næringssalter vil være proporsjonale med vil ikke nødvendigvis stemme til enhver økende risiko for organisk påvirkning produksjonen av fisk i et område. Nordland tid. Stående biomasse i hver vannforekomst A-områdene er åpne kystområder med er det fylket som har produsert mest lakse- vil vanligvis ikke være så høy som det er dyp over 50 meter og store fjorder uten fisk i 2015, fulgt av Hordaland, Møre og tillatt. Det er fordi hvert oppdrettsselskap terskel. B-områdene er åpne områder med Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms. De fyl- har en godkjent MTB på hver lokalitet som dyp mindre enn 50 meter og store terskel- kesvise utslippene av partikulært materiale er høyere enn samlet MTB på fylkesnivå. fjorder. C-områdene er små terskelfjorder og løste næringssalt er gitt i figur 7.3.1. Mye av produksjonen foregår fremdeles og områder med terskel grunnere enn 50 i fjordene, men bedre teknologi har gitt meter. LENKA beregnet også produk- Produksjonen vil ofte være ujevnt fordelt en økning i store kystanlegg; særlig i sjonskapasiteten i de enkelte områdene i fylkene, slik at noen områder får høyere Trøndelagsfylkene (figur 7.3.2). For noen basert på indekser for den enkelte type utslipp enn andre. En oversikt over produk- veldig små vannforekomster med en el- område. Matfiskproduksjonen foregår i dag sjonen av laks og regnbueørret uttrykt som ler to matfisklokaliteter, kan kartet gi et hovedsaklig i dynamiske A- og B-områder, maksimal tillatt stående biomasse (MTB) overdrevent bilde av oppdrettstrykket. men vi har ikke noen operativ modell for på hver lokalitet i forhold til sjøarealet å beregne bærekapasiteten til hver enkelt i hver vannforekomst langs kysten fra Risiko for regional påvirkning vil også vannforekomst. Rogaland til Finnmark er gitt i vedlegg 1. avhenge av områdets hydrografi og topo- MTB/sjøareal gir oss et oversiktsbilde over grafi. LENKA-prosjektet (Anon. 1990)

Figur 7.3.1 Venstre: Estimat av utslipp av partikulært materiale (fekalier og spillfôr) fra produksjon av laksefisk i hvert fylke basert på oppgitt fôrforbruk i 2015. Høyre: Estimat av utslipp av løste næringssalt fra produksjonen (uttak til slakt) av laksefisk i hvert fylke (Ancylus) (Data om fôrforbruk og produksjon fra Fiskeridirektoratet).

Figur 7.3.2 Maksimal tillatt biomasse (MTB, tonn/km2) av laks og regnbueørret per lokalitet i forhold til sjøarealet i hver vannforekomst i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag (data fra Fiskeridirektoratet). Se større kart over hvert fylke i vedlegg 1. 112 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

7.3.1 Løste forbindelser – næringssalter

Når fisk produseres i åpne merdanlegg slip- som dannes under fiskens metabolisme tivt raskt i vannmassene, men under fôring pes det ut næringssalter direkte til miljøet. og skilles ut via gjeller og nyrer. De løste av fisken representerer de stadige pulser Disse omfatter hovedsakelig nitrogen (ni- forbindelsene som slippes ut fra anlegget av lett omsettelige nitrogenforbindelser trat, nitritt og ammonium) og fosfor (fosfat) vil spre seg i strømretningen i den grunne (i hovedsak ammonium) nær anleggene. i form av løste uorganiske forbindelser sonen rundt anleggene. De fortynnes rela- Ammonium fra anlegget fortynnes relativt raskt i sjøvannet, og det kan være vanskelig å måle forhøyde konsentrasjoner ved anlegget. En rekke studier har vært gjort av løste Figur 7.3.3 næringssalter fra oppdrettsanlegg, og de Eksempel på ammoniumkonsen- fleste konkluderer med relativt svake pulser trasjoner (umol l-1) målt ved et i umiddelbar nærhet til merdene (sammen- anlegg på åpen bølgeeksponert stilt i Price mfl. 2015). Figur 7.3.3 viser et kyst ved Florø under lav (april) og høy (september) produksjon av eksempel på fordelingen av ammonium ved fisk. Figuren viser konsentrasjoner et stort lakseanlegg (5000 tonn) på åpen i overflatevannet (0–20 meter) sett kyst nær Florø i Sogn og Fjordane ved lav ovenfra. Anlegget er markert med og høy produksjon i anlegget (Jansen mfl. svart firkantet boks og prøveta- under arbeid). Hvor langt disse pulsene kingspunktene er markert med med forhøyde næringssaltverdier strekker kryss. Strømretningen på måletids- seg, vil variere med lokale forhold (vannut- punktet gikk i hovedsak fra venstre skiftning, strømforhold o.a.) og biomassen mot høyre i figuren (figur fra Jansen av fisk i anleggene. Utslippsmengde fra mfl., under arbeid). fiskeproduksjonen vil variere med årstiden. Fisken vokser mest om sommeren, og da er også utslippene høyest.

7.3.2 Partikulært materiale

Fôrpellets og fekalier har ulike fysiske synkehastigheten av fekalier fra 1,5 kg holde seg i vannsøylen over lengre tid og egenskaper. Pelletene er relativt faste og stor fisk. Fiskestørrelse synes å ha liten spres langt videre enn det umiddelbare går ikke lett i stykker. Synkehastigheten betydning for synkehastigheten. Intakte influensområdet. for pellets i størrelsen 4–10 mm ligger fekalier synker med en fart på 5 til 10 cm/s, i området 6–11 cm/s (Yrong-Song mfl. og i overkant av 90 % av fekaliepartiklene Spredningen av partiklene bestemmes av 1999). Fekaliene er ofte skjøre og brekkes synker raskere enn 2,5 cm/s. Mellom 5 og dyp, vannstrøm, hvor raskt de synker og lett opp i mindre deler som synker med ulik 10 % av fekaliene synker langsommere hvor lett de går i oppløsning. De relativt hastighet. Figur 7.3.4 A viser fordeling av enn 0,1 cm/s. Slike svevepartikler kan høye synkehastighetene til spillfôr og intakte fekalier gjør at lokaliteter med lave strømhastigheter (< 5 cm/s) vil få deponert det meste av det organiske materialet under og i den umiddelbare nærhet til anlegget. Lokaliteter med høye strømhastigheter (> 10 cm/s) sprer partiklene over et større område med relativt lite bunnfelling rett under merdene. Norskekysten og fjordene har sterkt varierende dyp og strømhas- tigheter, og det er i første rekke dyp og strøm som bestemmer partikkelspredning og sedimentasjonsrater.

Ved å kombinere synkehastighetsdata med 3-D hydrodynamiske modeller har man utviklet en ny spredningsmodell for partikulært organisk materiale (figur 7.3.4 B). Denne modellen er foreløpig bare va- lidert for fjordsystemer (Bannister mfl. 2016), men vil bli et viktig verktøy for Figur 7.3.4 utvelgelse av optimalt miljømessig bæ- A) Fordeling av synkehastighet til fekalier fra 1,5 kg stor laks. B) Spredning av orga- rekraftige lokaliteter. Når vi kan forutsi nisk materiale i nær- og fjernsone ved et matfiskanlegg i en fjord på Vestlandet. Simu hvordan organisk avfall spres til miljøet, leringer ble kjørt for 1,5 kg tung fisk over en 14 dagers periode, og er presentert som kan vi unngå plassering av anlegg der det normalisert partikkeldistribusjon basert på antall partikler som ble sluppet gjennom er fare for overbelastning av lokaliteten, simuleringsperioden (Begge figurer: Bannister mfl. 2016). og redusere risikoen for å skade sårbare habitat. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 113

Figur 7.3.5 Sedimentasjonsrater målt over en produk- sjonsperiode ved to matfiskanlegg (anlegg) og 800 meter fra anleggene (fjern) henholdsvis i en fjord (indre) og ute på kysten (ytre). Tidlig angir starten av produksjonssyklusen; midt angir midt i produksjonen, mens sent angir måling mot slutten med maksimal biomasse og fôring. (Valdemarsen mfl. 2012, Bannister mfl. 2014).

Strømforholdene er ulike inne i fjordene avstand. Utslipp fra anlegget vil i noen Figur 7.3.6 illustrerer at ved lav biomasse og ute på kysten. Fjordlokaliteter kan ha tilfeller kunne spores flere kilometer ned- i anlegget spres partikler på samme måte god strøm i merddypet, mens det ofte er strøms fra anlegget, men mesteparten av ved et fjordanlegg som et kystanlegg, selv lite vannbevegelse i dypere vannlag. Dette partiklene vil vanligvis bunnfelle mindre om fjordanlegget hadde 250 meters dyp er i motsetning til anlegg som ligger ute på enn 500 meter fra merdene (figur 7.3.6). under merdene og kystanlegget lå mye kysten, som ofte ligger grunnere og har god grunnere (45 meters dyp). Undersøkelser strøm i hele vannsøylen. Fjordlokaliteter Utviklingen i laksefiskproduksjonen i av spredningspotensialet ved fjord- og er derfor mer utsatt for overbelastning. Norge går mot store anlegg som ligger på kystanlegg med høy fiskeproduksjon vil bølgeeksponerte, grunne kystlokaliteter. bli utført sommeren 2016. Figur 7.3.5 viser sedimentasjonsrater målt ved et oppdrettsanlegg, 800 m fra anlegget inne i en fjord og et anlegg ute på kysten Figur 7.3.6 Sammenligning av (Valdemarsen mfl. 2012, Bannister mfl. sedimentasjonsrater av 2014). På fjordlokaliteten sedimenterer partikulært materiale det meste av det organiske stoffet rett ved langs en gradient med anlegget, og tilførslene øker kraftig utover økende avstand til et produksjonssyklusen. På kystlokaliteten fjordanlegg (øvre bilde, spres det organiske materialet utover, og Kutti mfl. 2007a) og et verdiene er stabile gjennom hele perioden. dynamisk kystanlegg i Sedimentasjonsratene 800 m fra anleggene Sør-Trøndelag (nedre viser liten variasjon, men tenderer mot at bilde, Keeley mfl., fjordlokaliteten ligger høyest. Valdemarsen under arbeid). Begge anleggene hadde om mfl. (2012) angir at sedimentene over tid lag 1200 tonn fisk ved kan omsette tilførsler på 3,1 gram karbon/ måletidspunktet. m2/dag, mens tilførsler over 12 gram karbon/m2/dag gir overbelastning.

Variasjon i partikkelspredning gjør at størrelsen på påvirkningssonen omkring matfiskanleggene vil variere. Påvirkningen vil være størst under og i umiddelbar nær- het av anlegget, og den avtar med økende

7.3.3 Sporing av utslipp fra anlegg

Ofte kan det være av interesse å spore viser en lav miljøkvalitet, og man misten- (Olsen & Husa 2015). Vi arbeider med å hvor utslipp fra matfiskanlegg havner, og ker at utslipp fra opprettsanlegg i nærheten utvikle gode sporingsmetoder for utslipp hvordan de går inn i de marine nærings- er årsak til den dårlige tilstanden. Dette fra matfiskanlegg. kjedene. En utstrakt bruk av terrestriske er nylig gjort i Jøsenfjorden i Rogaland, fôringredienser som man normalt ikke fin- der undersøkelser utført de seinere årene ner i det marine miljøet gjør dette mulig. viser lave oksygenkonsentrasjoner og lav Man kan for eksempel bruke fettsyrer fra diversitet i bunnfaunaen. Fettsyreanalyser planteoljer som sporstoff i organismer for å av sediment fra fem stasjoner i de dype se om de har spist oppdrettsfôr (Olsen mfl. bassengene i fjorden viser ingen tegn til at 2009, Olsen mfl. 2012, Olsen mfl. under utslipp fra det ene anlegget som ligger der arbeid) eller spore fettsyrene i sedimentet er årsaken til den dårlige miljøtilstanden. for å se hvor langt utslippet sprer seg fra Mest sannsynlig skyldes tilstanden natur- anlegget. Denne metoden kan også brukes lige forhold med mye avrenning fra land og i områder der undersøkelser av bunnfauna sjelden utskiftning av bunnvannet i fjorden 114 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

7.4 VURDERING AV KONSEKVENSER

Lokale konsekvenser Med lokale konsekvenser menes her den effekten som utslippene har i anleggets på- virkningssone. Størrelsen på det påvirkede området vil som tidligere nevnt variere med anleggets størrelse, plassering, strøm og bølgeeksponering.

7.4.1 Effekter av næringssalter og finpartikulært materiale i grunne områder (0–30 meters dyp)

En rekke studier har undersøkt plante- strømhastighet og bølgepåvirkning. Stu- en undersøkelse av lokal påvirkning på planktonforekomstene nær oppdretts- dier av makroalgesamfunn i overgjødslede hardbunn (0–20 meters dyp) ved 18 mat- anlegg, men har ikke kunnet påvise områder viser at en etter hvert utvikler et fiskanlegg og på 16 referansestasjoner i forhøyede verdier (Gowen mfl. 1983, samfunn med redusert biodiversitet og en Hardangerfjorden (Hansen mfl. 2011). Taylor mfl. 1992, Pitta 1996, Pitta mfl. overvekt av grønnalger i artssamfunnet Forekomsten av makroalger og assosiert 1998, 1999 og 2006, Price mfl. 2015). (Munda 1996). Det meste av nitrogenet makrofauna (kråkeboller og sekkdyr) ble Årsaken til dette er mest sannsynlig at som slippes ut fra matfiskanlegg er i form undersøkt ved hjelp av undervannsvideo. planteplanktonets oppholdstid i området av ammonium, et næringsstoff som lett tas Foreløpige resultat fra denne undersøkel- med forhøyede verdier er for kort til at opp i alger. Studier har vist at økte ammo- sen viser liten påvirkning på tarevegeta- planktonalgene kan respondere med økt niumstilførsler stimulerer til økt vekst sjonen ved anleggene i de ytre områdene; produksjon. Flere studier har imidlertid av hurtigvoksende makroalger med høy både forekomst og nedre voksegrenser observert økte forekomster av dyreplank- volum-/overflateratio – slik som tynne, var som på referansestasjonene. I de indre ton ved anleggene, og har en forklarings- bladaktige og trådformede arter. Dette fjordområdene var forekomsten av tare modell som indikerer at planteplankton kan føre til økte mengder av påvekstalger sterkt påvirket av kråkebollebeiting, men raskt blir spist opp av akkumulasjoner av på habitatbyggende arter som tang og tare lokale effekter i form av et samfunn bestå- dyreplankton (Machias m.fl. 2005, Pitta (Worm & Sommer 2000). Påvekstalger ende av kun trådformede alger ble regis- mfl. 2009). Noen studier har vist forhøyet kan redusere lystilgangen og konkurrere trert der anleggene lå svært nær land (<50 planteplanktonproduksjon i oppdrettsom- effektivt om næringssaltene slik at man meter). En lignende undersøkelse ble gjort råder, men dette har særlig vært i Middel- over tid kan få en reduksjon av flerårige, ved lakseanlegg i Tasmania (Oh mfl. 2015) havet og i Asia (sammenstilt i Price mfl. seintvoksende arter som tang og tare. Dette i et område der anleggene ligger relativt 2015). er vist for algesamfunn i Østersjøen (Ber- tett i grunne områder. Her ble det heller ger mfl. 2003, Eriksson mfl. 2002). ikke funnet noen effekter på habitatbyg- I matfiskanleggenes påvirkningssone kan gende arter, som store brunalger. Man fant det forekomme effekter fra utslipp av I tillegg til effekten av næringssalter, kan imidlertid lokale effekter 100–400 meter næringssalter og fine partikler i strandso- utslipp av finpartikulært materiale påvirke fra anlegget i form av økt forekomst av nen eller der anlegget er plassert i grunne grunne områder. opportunistiske grønnalger og mengde skjellsandsområder og på tarebanker – slik påvekstalger. Lokale effekter av utslipp moderne kystanlegg gjerne ligger i dag. En Lokale effekter forårsaket av utslipp fra fra matfiskanlegg på stortareskog og suk- kombinasjon av kontinuerlige pulser av anlegget i fjøresonen er i hovedsak obser- kertare undersøkes nå gjennom prosjektet næringssalter og fine svevepartikler kan vert når anlegget ligger svært nær land, ERA på lokaliteter på Frøya og Smøla. Det forårsake lokale overgjødslingseffekter. i bukter og bakevjer, eller der strømmen foregår i dag ingen standardisert overvå- Effekten av utslippene i grunne habitat fører utslippene inn over grunnere områ- king av strandsone eller grunne områder vil i høy grad bestemmes av faktorer som der. Det ble i 2010 og 2011 gjennomført ved oppdrettsanlegg.

7.4.2 Effekter av utslipp av partikulært materiale

Partikulære utslipp spres ulikt, og de har bli belastet. Imidlertid kan strømregimet i produksjonen i norsk oppdrettsnæring ble ulike miljøvirkninger. Størst betydning slike områder være komplekst og bunnto- fordoblet (Gullestad mfl. 2011). for bæreevnen har strømmen som sprer pografien kan føre til sedimentasjonsgroper partiklene fra anlegget, dypet på lokaliteten hvor det kan bli opphoping av organisk Nedbrytningen av organisk stoff forbruker og bunnstrømmen som bringer oksygen materiale. I fjordene minker strømmen oksygen. Dersom forbruket er større enn til nedbrytningsprosessene. Dype loka- ofte betydelig med økende dyp, og en tilførslene, oppstår det oksygenmangel i liteter reduserer risikoen for at fisken i del organisk materiale kan sedimentere sedimentene, de blir anoksiske. Anoksiske merdene skades av stoffer fra bunnen. på bunnen under anleggene og eventuelt nedbrytningsprosesser er langsomme slik Områder med god bølgeeksponering og i nærområdet. Utviklingen har gått mot at avfallet lettere bygger seg opp og det stor vannutskiftning er mindre utsatt for store anlegg på lokaliteter med stor bære- utvikles giftige gasser som dreper bunn- sedimentering av organiske partikler fra evne, og i perioden 1999–2011 ble antall dyrene. Det kan også dannes bobler som oppdrett enn mer strømsvake områder, og oppdrettslokaliteter redusert fra i overkant transporterer partikler og smittestoffer fra har i utgangspunktet mindre risiko for å av 1 900 til noe over 1000, samtidig som bunnen som kan skade fisken i merdene RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 115

Figur 7.4.1 Forbruk av oksygen ved matfiskanlegg (Anlegg) og 800 meter fra anlegg (Fjern) på en strømsterk (a) og på en strømsvak (b) oppdrettslokalitet målt over en produksjons- periode (tidlig, midt i og sent i produksjonsperioden). Data fra Valdemarsen mfl. (2012) og Bannister mfl. (2014).

(Brown mfl. 1987, Weston 1990, Hall Bunndyrsamfunnet er en følsom indikator børstemark redusert. Det arbeides med å mfl. 1990, Hansen mfl. 1991, Holmer for organisk påvirkning, og blir mye brukt undersøke om andre hardbunnslokaliteter & Kristensen 1992, Hargrave mfl. 1993, til overvåking (Black 2001). Som vist i gir samme påvirkning. Findley & Watling 1995, Holmer & figur 7.4,2 dannes det ofte en gradient ut Kristensen 1996, Karakassis & Hatziyanni fra anleggene. Nær merdene er det først Forskningsresultatene viser at lokale strøm- 2000, Valdemarsen 2012). en artsfattig sone med masseforekomst forhold er avgjørende for hvor stor den av noen få opportunistiske arter, mens lokale bunnpåvirkningen vil bli. Ved svak På strømsvake lokaliteter med liten spred- bunndyrsamfunnet i en overgangssone er strøm bunnfeller de organiske partiklene ning blir tilførslene av organisk stoff kon- stimulert med forhøyet antall arter. Lengst under og nær anlegget. Det er meget stor sentrert til selve anleggsområdet, som blir ute er dyresamfunnet vurdert til å være sannsynligheten for at sedimentene blir sterkt påvirket, mens områdene omkring upåvirket, selv om avfall fra anlegget kan sterkt påvirket så lenge det sterkt påvirkede får små tilførsler og er lite påvirket (fi- spores med følsomme kjemiske metoder arealet er begrenset. Områdene omkring gur 7.3.5, Valdemarsen mfl. 2012). Dette (Kutti mfl. 2007b). Dette samsvarer med får små tilførsler av organisk stoff og blir i motsetning til strømsterke lokaliteter, det vanlige mønsteret for organisk belast- lite påvirket. Dette i motsetning til lokali- der partiklene blir spredt utover slik at ning omkring en punktkilde (Pearson & teter med sterk strøm, der partiklene spres selve anleggsområdet er moderat påvirket, Rosenberg 1978). over et større område. Her vil det normalt mens vi finner effekter på et større område være en viss påvirkning ved anleggene, omkring anlegget (figur 7.4.1, Bannister Mange anlegg er i dag plassert i områder men sannsynligheten for stor påvirkning mfl. 2014). hvor man finner hardbunn eller blandings- eller overbelastning er liten. Områdene bunn. Undersøkelse av to dype, hardbunns- utenfor anlegget vil derimot kunne få en Man kan kvantifisere bunnpåvirkningen lokaliteter i fjord (100–200 m) viser at organisk anrikning som vil kunne påvirke for eksempel ved å måle oksygenforbruket. organisk utslipp fra anleggene sedimenterer bunndyrsamfunnet. Sannsynligheten for Figur 7.4.1 a viser at oksygenforbruket under og rundt anleggene (Hansen mfl. nedslamming eller overbelastning er der på en strømrik lokalitet innledningsvis 2011, Eikje 2013). Den opprinnelige bunn- imot liten. Samlet lokal påvirkning på var relativt lavt, men økte med økende faunaen (som bl.a. besto av fastsittende bunnen fra hvert enkelt anlegg kan likevel biomasse fisk i anlegget og fôring utover organismer som svamp og sjøanemoner og bli stor og overlappende i områder der i produksjonsperioden (Bannister mfl. bevegelig fauna som sjøpinnsvin, sjøpølser oppdrettsanleggene ligger tett. Det bør 2014). Bunndyrsamfunnet nær anlegget og krepsdyr) var fraværende. I stedet var vurderes hvor stor del av arealet i et område var rikt gjennom hele produksjonen og faunaen dominert av to typer opportunis- som berøres av slik lokal påvirkning. En tydelig stimulert av tilførslene av organisk tiske børstemark. Påvirkningen avtok med vesentlig faktor ved en oppdrettslokalitet er stoff (Valdemarsen mfl. 2015). En stasjon økende avstand fra anleggene, og etter dens evne til å rehabilitere når oppdrettsak- 800 meter borte fra anlegget viste også omlag 75 meter var de høye tetthetene av tiviteten opphører. Internasjonal forskning tegn til påvirkning – med rikt bunndyrssamfunn og relativt høyt oksygenforbruk som økte med økende biomasse og fôring i anlegget. Til sammenligning var oksygenforbruket på en strømsvak lokalitet svært høyt allerede tidlig i produksjonen, og avtok utover i produksjonssyklusen (figur 7.4.1 b) (Valdemarsen mfl. 2012). Denne lokaliteten var tydelig overbelastet, bunndyrene forsvant og anoksiske nedbrytningsprosesser tok over. Stasjonen 800 meter lenger vekk var imidlertid lite påvirket. Bunndyrsamfunnet var relativt fattig, som er vanlig på dypt vann, og oksygenforbruket var lavt og forble lavt gjennom hele Figur 7.4.2 produksjonsperioden (Valdemarsen mfl. Biomasse av bunndyr (B), antall individ (A) og antall arter (S) i ulike avstander fra et oppdrettsanlegg fortøyd i et punkt i en fjord i Hordaland (Figur fra Kutti mfl. 2008). 2012; Valdemarsen mfl. 2015, Bannister mfl. 2014). 116 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 har vist at regenerering av bløtbunn ved ring tar vanligvis lengre tid. På hardbunn Regionale konsekvenser permanent brakklegging kan ta fra et par viser foreløpige resultater at det meste av Med regionale konsekvenser mener vi måneder til syv år (Karkassis mfl. 1999, børstemarkene og det organiske avfallet var her effekter som oppstår som følge av at Macleod mfl. 2004, Pereira mfl. 2004). Det forsvunnet fra bunnen etter fire måneders utslipp av løste og partikulære forbindelser er store variasjoner mellom lokaliteter, brakklegging, men lite av den opprinnelige spres lengre ut enn produksjonssonen rundt og regenereringen avhenger blant annet faunaen var kommet tilbake (Eikje 2013). anlegget og har en negativ effekt på det av belastningen på bunnen, bunntypen og Hvor lang tid det vil ta for den opprinnelige marine miljøet i et større område. strøm. Regenerering av kjemiske forhold faunen å vende tilbake vil bli undersøkt i sedimentet kan ta fra en måned til fire år fremover. etter endt produksjon. Biologisk regenere-

7.4.3 Regionale effekter av utslipp av næringssalter

På grunn av endret fôrsammensetning overvåkes ukentlig langs norskekysten i vil klorofyll-a-verdiene fremdeles ligge har de årlige utslippene av næringssalt regi av Mattilsynet gjennom overvåknings- innenfor grensen for god vannkvalitet økt betydelig siden 2008, og i 2015 er de programmet for skadelige alger. Det er (Anon 2015). beregnet til 26 300 tonn løste nitrogenfor- stor variasjon i planteplanktonbiomassen bindelser og 3940 tonn løst fosfor. Utslipp og artssammensetningen i løpet av året og Risiko for effekter av næringssalter ved fra akvakultur står dermed for det største mellom årene, og det registreres også bety- en oppskalering av matfiskproduksjonen menneskeskapte bidraget av nærings- delige ulikheter innenfor små geografiske En vekst i matfiskproduksjonen langs salter til norsk kystvann på strekningen områder. For planteplankton generelt er det norskekysten vil gi utslag i utslippene Rogaland–Finnmark. Langs norskekysten ikke registrert dramatiske endringer eller av næringssalter og en økende risiko for er uorganisk fosfor sjelden en begrensende økning i forekomsten av skadelige alger i overgjødslingssituasjoner (eutrofiering). faktor for planteplankton, og en ytterligere de seinere årene (Knutsen 2015). Den følgende beregningen viser hvordan tilførsel av fosfor vil derfor ikke gi en planteplanktonproduksjonen endres med direkte respons i planteplanktonproduk- Effekten av utslippene på planteplankton- økt fiskeproduksjon dersom dagens fyl- sjonen. Betydelige utslipp av uorganisk produksjonen vil avhenge av sjøareal, opp- kesmessige fordeling av produksjon økes nitrogen, som det normalt blir for lite av i holdstid og grad av innblanding av andre proporsjonalt. Beregningene er gjort for sommerhalvåret, kan derimot føre til økt vannmasser (vannsirkulasjon). Midlere totalproduksjon av fisk på henholdsvis 1,2 primærproduksjon, økt nedbrytning av planteplanktonproduksjon i norske kyst- (2014), 2, 3, 4, 5, 6 millioner tonn per algebiomasse i dypet og oksygenmangel og fjordområder er ca. 135 gram C/m2/år år. I figur 7.4.4 ser vi at den prosentvise i bunnvannet. Denne tilstanden kaller vi (Wassmann 1990 a, b). Hvis en antar at midlere økningen av algeproduksjonen eutrofi. Overgjødsling/eutrofiering av de 100 % av det løste nitrogenet som slippes øker jevnt fra dagens produksjon på ca. 1,2 frie vannmasser defineres som en 50 % ut fra matfiskanlegg omsettes til plankton- mill. tonn (2014) til en produksjon per år økning i biomassen av planteplankton i produksjon, ser vi av figur 7.4.3 at det er på ca. 6 mill. tonn. Ved en total produksjon forhold til naturlige verdier i havet eller størst relativ økning i de naturlige nivåene på 3 mill. tonn per år er det størst økning i historiske referanseverdier (OSPAR 2010). av planteplanktonbiomasse i Hordaland algeproduksjonen i Hordaland (ca. 27 %), (10,6 %) og minst i Finnmark (1,3 %). mens resten av fylkene ligger under 16 %, Makroalgesamfunn i et større område kan Med en økning på 10,6 % i planteplank- med de laveste verdiene i de tre nordligste respondere raskt på ekstra nitrogentilførsler tonproduksjonen, slik som i Hordaland, fylkene (4–7 %). med redusert biodiversitet og økt forekomst av opportunistiske grønnalger på bekostning av flerårige habitatbyggende arter som tang og tare (Klavestad 1967, 1978, Bokn & Lein 1978, Bokn m.fl. 1992, Munda 1996, Bartsch & Kuhlenkamp 2000 og 2009). Dette fenomenet har vi sett i Oslofjorden i perioden med verst overgjødsling. Økte forekomster av plante plankton og fine partikler kan redusere tilgangen på lys for makroalger, og kan dermed redusere voksedypet betydelig (Rueness & Fredriksen 1991). Massive blomstringer av opportunistiske makroalger i overgjødslede områder er kjent fra flere deler av verden (Liu mfl. 2010, Pang mfl. 2010 og Ménesguen 2010).

Målinger fra områder med høy tetthet av anlegg i Chile, Skottland, Middelhavet (Gowen & Ezzi 1994, Soto & Norambuena Figur 7.4.3 Estimert prosentvis økning i planteplanktonproduksjonen som følge av utslipp fra 2004 og Pitta mfl. 2006) har vist liten risiko matfiskanlegg i 2015 fordelt på fylker (basert på 100 prosent utnyttelse av nitrogen til for en regional overgjødsling av frie vann- karbonfiksering). masser i områder med god vannutskiftning. Planktonmengde og artssammensetning RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 117

Som mål på overgjødsling benyttes blant Figur 7.4.4 annet at konsentrasjonen av planteplankton Fylkesvis prosent ikke skal være mer enn 50 % over naturlig vis økning av referansetilstand. Figur 7.4.4 viser at ved planteplanktonpro- en total produksjon på 6 millioner tonn fisk duksjonen med en totalproduksjon per år vil Hordaland,Vest-Agder/Rogaland av fisk per år på og Sør-Trøndelag få en økning i midlere al- 1,2 mill. tonn/år geproduksjon på mellom 28 og 54 %, mens (2014), 2 mill. tonn/ de tre nordligste fylkene får en økning på år, 3 mill. tonn/år, 4 under 15 %. Beregningene er utført på det mill. tonn/år, 5 mill. totale sjøarealet i hvert fylke og tar ikke tonn/år og 6 mill. hensyn til lokale forskjeller som områder tonn/år. med mindre vannutskifting og områder med spesielt høy fiskeproduksjon, som kan gi betydelig høyere prosentvis økning enn verdiene vist i figur 7.4.4.

7.4.4 Regionale effekter av utslipp av partikulært materiale

Den regionale påvirkningen av partikulært Oppdrettsanlegg trekker til seg dyr som leggene kan bli spist av bunndyr og fisk. stoff fra anleggene angår i første rekke de enten direkte spiser spillfôr eller fekalier, (Skog mfl. 2003, Vizzini og Mazzola 2004, dypere deler av vannsøylen og bunnen, eller bytteetere som spiser disse dyrene Dolenec mfl. 2007 og Olsen mfl. 2009, enten ved svevepartikler eller resuspen- (Carss 1990). Fisk, særlig sei, samler seg Olsen mfl. under arbeid). Dette er også sjon (oppvirvling) fra anleggsområdet. rundt anleggene, og de samme fiskene hol- bekreftet ved at legemidler som tilsettes Nedbrytning av organisk materiale øker der seg ofte rundt de samme anleggene året fôret er funnet igjen i marine organismer i oksygenforbruket, noe som kan gi oksy- rundt (Skilbrei og Otterå, 2016). Det ser naturen (Samuelsen mfl. 1992, Samuelsen gensvikt i mindre terskelområder eller imidlertid ikke ut til at de nødvendigvis mfl. 2015). Lite bevegelig fauna vil holde bassenger med dårlig vannutskiftning. spiser veldig mye av det organiske avfallet seg i anleggsområdet, mens mobil fauna Videre vil en økt tilførsel av organisk ma- fra anlegget. Fisk i områder med oppdrett som epifauna og fisk kan bevege seg utover teriale kunne påvirke bunndyrsamfunnet inneholder både oppdrettsfôr og naturlig i regional sone. og næringsnettet. Dette vil særlig gjelde i diet (Skog mfl. 2003, Fernandez-Jover mfl. dype områder der faunaen er begrenset av 2011). Bruk av sporstoffer som fettsyrer mangel på næring. og stabile isotoper viser at avfallet fra an-

7.4.5 Effekter på følsomme arter og habitater

I de seinere årene har det vært et økende fokus på hvordan utslipp av næringssal- ter og organiske partikler påvirker sår- bare habitater som korallrev, korallskog, svampområder, ålegressenger og kalkalgeforekomster, men på dette området har vi en akutt kunnskapsmangel og det finnes få nasjonale eller internasjonale vitenskapelige studier om dette.

Koraller: Det finnes i dag lite kunnskap om hvordan dypvannskorallrev bygget av øyekorall Lophelia pertusa påvirkes av langtidsutslipp fra matfiskproduksjon (Tangen & Fossen 2012). Foreløpige resultater fra et korttidseksperiment har imidlertid vist at organiske utslipp setter betydelig ned vekstratene til Lophelia pertusa nær anleggene (<250 m) og øker erosjonen av det døde kalkskjelettet som revet hviler på (Kutti mfl. 2015). Studier av effekter av utslipp fra akvakultur på korallrev i tropiske og subtropiske områ- der bekrefter at koraller kan være sensi- Koraller. tive overfor utslipp av organiske partikler med negative effekter på både vekst, 118 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 overlevelse og reproduksjon (Bongiorni anlegg forsvinner, noe som også er indi- duksjon (Husa mfl. 2016). Undersøkel- mfl. 2011, Villanueva mfl. 2006 og Huang kert fra feltundersøkelser i Hardangerfjor- ser fra Skottland, Spania og Middelhavet mfl. 2011). I Norge finnes liten kunnskap den (Hansen mfl. 2011). En rekke studier har imidlertid vist at kalkalger generelt er om forekomst og utbredelse av korallrev, fra tempererte og tropiske havområder sensitive for økt sedimentering. Dersom noe som har bidratt til at en rekke mat- viser at økt sedimentasjon av uorganiske planten blir dekket av et lag med finkor- fiskanlegg i dag ligger plassert slik at de partikler fører til endringer i struktur og net sediment, vil gassutvekslingen i cel- potensielt kan påvirke dypvannskorallrev biodiversitet i svampsamfunn og at det lene forhindres, og plantens mulighet til (se tabell 7.4.1 for en oversikt over anlegg også kan føre til sviktende rekruttering å drive fotosyntese vil svekkes. Sediment som i dag ligger plassert nærmere enn hos enkelte svamparter (se for eksempel som inneholder hydrogensulfid (H2S), som 1500 m fra en kjent forekomst av Lophelia Fabricius 2005 og Bannister mfl. 2010). kan dannes i nærheten av oppdrettsanlegg, pertusa, Husa mfl. 2016). Organisk avfall fra oppdrettsanlegg antas kan være fatalt for kalkalger, og 14 dagers å ha en større effekt enn mineralpartikler, dekke av slikt sediment førte til 100 % Svamp: Nye resultater fra et korttidsek- fordi organisk avfall bruker oksygen når dødelighet (Wilson mfl. 2004). Utslipp av speriment indikerer at forhøyede nivåer det brytes ned (Weber mfl. 2006 og Weber organisk materiale påvirker også dyr som av små partikler fra oppdrettsfôr i vannet mfl. 2012). har kalkalgeforekomster som levested. forårsaker fysiologisk og cellulært stress Typisk vil de fleste krepsdyr forsvinne hos den vanlige svampen Geodia barretti Kalkalger: Det finnes ingen studier som og bli erstattet med opportunistiske bør- (Kutti mfl. 2016). På sikt kan det muligens viser hvordan kalkalger i norske farvann stemark (Sanz-Lazaro mfl. 2011, Hall- føre til at svampbestander under og nær påvirkes av langtidsutslipp fra matfiskpro- Spencer 2006). Utslipp av næringssalter kan føre til at kalklagene blir overgrodd av ettårige, hurtigvoksende algearter. Tabell 7.4.1 Kjente forekomster av øyekorall (Lophelia pertusa) og ålegressområder som har ett Ålegressenger: Hvordan utslipp av eller flere matfiskanlegg som ligger nærmere enn 1500 m som er den lengste avstan- næringssalt og finpartikulært materiale den man har sporet organisk avfall fra oppdrettsanlegg (Kutti mfl. 2007, Samuelsen mfl. fra matfiskanlegg påvirker ålegressenger 2015). MTB er maksimal tillatt biomasse. Tabell fra Husa mfl. 2016. har ikke blitt studert i Norge (Husa mfl. 2016). En rekke studier fra andre områ- Forekomst Anlegg MTB Avstand til anlegg der har imidlertid vist at ålegressenger HORDALAND kan påvirkes av utslipp av næringssalter Åfjorden 3120 tonn 1380 m fra oppdrettsanlegg, fremfor alt ved at det Åkrafjorden 780 tonn 1500 m etableres større mengder påvekstalger på Hodnanesvika 4680 tonn 1000 m ålegresset som skygger for lys. Dette fører 3120 tonn 1200 m Nese, Langenuen 4680 tonn 1400 m til redusert vekst og vil på sikt redusere Navøya 3120 tonn 1100 m forekomsten av ålegress (Duarte 1995, Hatvik 2340 tonn 870 m Munda 1996, Worm & Sommer 2000, Ingen SOGN & FJORDANE Diaz-Almela mfl. 2008, Duarte mfl. 2008). korallregistreringer Forekomst av ålegressenger er under MØRE & ROMSDAL kartlegging i Norge. En gjennomgang Midfjorden, Ternøya 3120 tonn 1400 m Julsundet nord 5460 tonn 1400 m av de data som hittil er lagt inn i Natur- Julsundet sør 3120 tonn 1200 m base (http://kart.naturbase.no/) viser at en 3120 tonn 650 m rekke matfiskanlegg i de kartlagte områ- Kvernesfjorden, Frei Lophelia pertusa 3900 tonn 1200 m dene ligger plassert slik at de potensielt Varbuvika 2340 tonn 670 m kan påvirke tilstanden til ålegressenger (se Tingvollfjorden 2340 tonn 1100 m tabell 7.4.1 for en oversikt av anlegg som SØR-TRØNDELAG i dag ligger nærmere enn 1500 m fra en 3120 tonn 500 m Frøyfjorden 3900 tonn 700 m kjent ålegressforekomst, Husa mfl. 2016). Jamtøya, Hemnfjorden 6240 tonn 1100 m Kråkvågfjorden 5460 tonn 640 m Korallrev, kalkalgeforekomster, svamp- Ingen nærmere enn NORD-TRØNDELAG og ålegressområder er naturtyper med en 1500 m viktig økologisk funksjon langs kysten Ingen nærmere enn NORDLAND 1500 m og i fjordene fordi de har en høy produk- Ingen nærmere enn sjon og er levested for hundretalls andre TROMS 1500 m arter. Dette er naturtyper som er spesielt Ingen nærmere enn FINNMARK hensynskrevende fordi det kan ta veldig 1500 m lang tid å etablere nye bestander dersom ROGALAND de er blitt ødelagt. Å etablere et korall- Askvika 360 tonn 430 m Foldøyna 780 tonn 1000 m rev eller ett større kalkalgeområde kan ta Vågen, Vindafjord 3030 tonn 1100 m tusenvis av år. Ut fra den erfaring vi har i Finnasand, Klosterøy 780 tonn 370 m dag angående effekter av utslipp på bløt- Laksavika 3120 tonn 1200 m bunn og hardbunn, kan det anslås at utslipp Ålegressområder Relstad, Finnøy 4680 tonn 770 m av næringssalter og organiske partikler i Hauskeneset, Finnøy 4500 tonn 170 m HORDALAND umiddelbar nærhet til forekomster av dis- Sundevåg 1170 tonn 300 m se habitattyper kan være ødeleggende. Vi Bjellandshamn 1170 tonn 960 m mangler kunnskap om hvor stor buffersone Nordhusvågen, Fjellbergøy 1040 tonn 1300 m man bør ha rundt anlegg for å unngå per- 3120 tonn 1200 m manent skade. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 119

7.5 RISIKOESTIMERING

En fullstendig risikovurdering av effektene severdier for uønsket påvirking. I tillegg Gjennom MOM-systemet er det utviklet av utslipp fra norske matfiskanlegg krever må det gjennomføres en overvåkning for å spesifikke miljømål for nær- og fjernsone at det er satt klare miljømål for den delen ha data nok til å vurdere om miljømålet er ved anleggene (tabell 7.5.1). I implemen av det marine økosystemet som påvirkes. nådd (GESAMP 2008). På grunn av dette teringen av EUs vannrammedirektiv Man må også ha bestemt hvilke indikatorer vurderes ikke effekter på følsomme arter (Vannforskriften) er det bestemt miljømål, som sier noe om graden av påvirkning, og og habitater i denne omgang. indikatorer og grenseverdier for miljøkva- etablere samfunnsmessig aksepterte gren- liteten i kystvann i Norge (Anon. 2013).

Tabell 7.5.1 Oversikt over miljømål, indikatorer og grenseverdier for påvirkning fra utslipp av næringssalter og partikulært materiale på lokal og regional skala.

Utslipp Miljømål Indikatorer og Overvåkning grenseverdier Lokalt ved Næringssalter Nei Nei Nei anlegget Lokalt ved Partikulært Organisk avfall skal ikke akkumuleres over tid, og Ja Ja anlegget materiale påvirkningen skal ikke være større enn at gravende (NS 9410) B-undersøkelse bunndyr kan leve under merdene. Påvirkningen skal heller ikke være så stor at lokaliteten over tid brukes opp, at den skader fisken i merdene eller fører til uakseptable miljøforhold.

Omkring Partikulært Påvirkningen må kun være liten og holde seg innen Ja Ja anlegget materiale fastsatte grenseverdier (NS 9410 og C-undersøkelse (semi- vannforskriften) regionalt)

Regionalt Næringssalter Alle marine vannforekomster i Norge skal oppnå minst Ja, Vannforskriften Ja, foreløpig kun og partikulært ”God” miljøtilstand for deler av landet materiale

7.5.1 Risikoestimering av organiske utslipp på en lokal skala

Overvåkning B-undersøkelsen er en obligatorisk trend- gjort på bløtbunn. Når det er forsknings- Overvåkningen av organisk utslipp skal overvåkning, og skal brukes nær anleg- resultater nok til å definere indikatorer følge ”Miljøovervåkning av bunnpåvirk- get der risikoen for påvirkning er størst. og grenseverdier vil det bli etablert en ning fra marine akvakulturanlegg” – NS Bunnen undersøkes med en kombinasjon egen overvåkningsmetode for hardbunn. 9410 eller tilsvarende internasjonal stan- av biologiske, kjemiske og sensoriske pa- Resultatene fra undersøkelsene skal rap- dard. Standarden revideres med jevne rametre. Undersøkelsen er laget slik at den porteres til Fiskeridirektoratet som kvali- mellomrom, og den nyeste er fra 2016 kan kvantifisere fra meget stor til relativt tetssikrer og godkjenner undersøkelsene. (Anon. 2016). NS 9410 beskriver to un- liten påvirkning. Overvåkningen er risiko- dersøkelser, B og C, hvor B-undersøkelsen basert slik at undersøkelsesfrekvensen øker C-undersøkelsen skal brukes i området brukes nær anleggene (anleggssonen) og med økende påvirkning. B-undersøkelsen omkring anleggene i den såkalte over- C-undersøkelsen i området omkring (over- skal utføres ved maksimal belastning. Den gangssonen. Undersøkelsen er følsom gangssonen) (gjeldende soneinndeling et- nye NS 9410:2016 inneholder krav om og kan avdekke mindre endringer over ter NS 9410:2016). Standarden forklarer B-undersøkelse også før utsett av ny fisk tid. Hoveddelen er en kvantitativ under- hvordan undersøkelsene skal utføres og i anlegget dersom lokaliteten har miljøtil- søkelse av bunnfaunaen, i tillegg omfat- hvordan resultatene skal vurderes i forhold stand to eller dårligere. Ved å sammenligne ter den tilleggsparametre som blant annet til fastsatte miljøstandarder. For både B- og resultatene fra B-undersøkelser over flere kan identifisere avfall fra oppdrettsanlegg. C-undersøkelsen angir den også når og år kan man estimere bæreevnen for an- C-undersøkelsen er hittil gjennomført hvor ofte prøvene skal tas. NS 9410 skiller leggsområdet. Hvis undersøkelsen ikke etter pålegg fra fylkesmennenes miljø- mellom fire miljøtilstander: Miljøtilstand er gjort ved maksimal biomasse kan det vernavdelinger eller Fiskeridirektoratet. I 1 betyr lite påvirkning, mens tilstand 4 gi misvisende resultater. B-undersøkelsen den nye standarden NS 9410:2016 er det viser stor påvirkning og er definert som baserer seg på bløtbunnsmetodikk, som er etablert frekvenser for C-undersøkelsen overbelastning. NS 9410:2016 inneholder lite egnet til å bestemme påvirkningen på og overvåkningen er risikobasert slik at også en forundersøkelse som skal gjøres blandingsbunn og hardbunn. NS 9410:2016 undersøkelsesfrekvensen øker med økende på nye lokaliteter innen de tas i bruk og inneholder veiledning ved undersøkelser påvirkning og antall prøvetakingsstasjoner ved betydelig utvidelse på eksisterende på hardbunn, men resultater fra hardbunns- har økt. C-undersøkelsen benytter indek- lokaliteter. undersøkelser er mer usikre enn de som er ser og klassifisering fra ”Klassifisering av 120120 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Figur 7.5.1 Resultater fra gyldige B-undersøkelser fra hele landet for perioden 2010 til 2015. Figuren viser hvor stor prosentdel av undersøkelsene som er i henholdsvis tilstandsklasse 1 (meget god), 2 (god), 3 (dårlig) og 4 (meget dårlig). (Kilde: Fiskeridirektoratet).

miljøtilstand i vann” (2013). Lokaliteter duksjonssyklus, men som regel vil man Tabell 7.5.2 der overgangssonen utelukkende består etter noen få år kunne justere produksjo- Antall gyldige B-undersøkelser i 2015 fordelt av hardbunn kan ikke overvåkes med nen til lokalitetens bæreevne ved hjelp av på regioner. (Kilde: Fiskeridirektoratet) C-undersøkelsen. Myndighetene har da resultatene fra B-undersøkelsene. Lokali- Antall godkjente anledning til å pålegge andre overvåkings- tetens bæreevne er en kombinasjon av de B-undersøkelser metoder som for eksempel videofilming. naturgitte forhold som strøm, topografi, i 2015 bunntype og faunasamfunn og den meng- Det understrekes at både B- og C-under de fisk som oppdrettes – det vil si forholdet Finnmark 42 søkelsen overvåker miljøpåvirkningen av mellom lokalitetens sensitivitet og pro- Troms 86 områder ved og nær oppdrettsanleggene. duksjonspresset. Bruken av B-undersøk Nordland 169 Dette er lokal påvirkning, og det er ikke elsen er risikobasert, hvilket betyr at den nødvendigvis grunnlag for direkte å ekstra- enkelte lokalitet blir overvåket i forhold Trøndelag 142 polere resultatene fra denne overvåkningen til risikoen for uakseptabel påvirkning. På Møre og Romsdal 98 til regionale områder. denne måten skal man på sikt kunne unngå Region Vest 276 at lokaliteter kommer i tilstand 4. Region Sør 82 Anleggssonen Resultatene fra B-undersøkelsene for hele Området omkring anlegget Total 895 landet gjennom de siste fem årene viser at (overgangssonen) ca. 90 % av lokalitetene har tilstand 1 eller Området omkring matfiskanleggene Shannon-Wiener (H’), hvor grensen for å 2 (figur 7.5.1). Fordelingen av lokaliteter overvåkes med C-undersøkelsen fra NS oppnå meget god tilstand ble hevet fra 3,8 i tilstandsklasse 1 og 2 har vært tilnærmet 9410. C-undersøkelsen inneholder flere til 4,8. Denne indeksen var en av de indek- jevn de siste fem årene, og i 2015 oppnådde prøvestasjoner, men den ytterste stasjonen sene som C-undersøkelsen rapporterte på. 74 % av matfiskanleggene i Norge meget ligger ofte i et dypområde et godt stykke Som følge av dette nedgraderes resulta- god tilstand. Antall lokaliteter med tilstand fra anlegget. Klassifiseringen av prøvene tene fra en stor andel av undersøkelsene 3 og 4 har gått noe ned de siste årene og har gjøres i henhold til ”Klassifisering av som ble utført før interkalibreringen fra ligget stabilt siden 2013. Antall gjeldende miljøtilstand i vann” (2013) med fem til- meget god til god (figur 7.5.3). Resultater B-undersøkelser i 2015 er vist i tabell 7.4 standsklasser. Tilstandsklasse 1 er svært i dette kapitelet som omhandler indeksen fordelt på regioner. Dette vil si at også god, 2 er god, 3 er moderat, 4 er dårlig og Shannon-Wiener, refererer til de samme de lokalitetene som hadde miljøtilstand tilstandsklasse 5 er svært dårlig. undersøkelsene. For å få frem denne effek- 1 i 2014 som fortsatt gjelder, er med i ten vises både resultatene før og etter inter- statistikken. Hoveddelen av C-undersøkelsen består kalibreringen. Det er viktig å poengtere at av en kvantitativ bunndyrsanalyse, hvor resultatet er det samme, og at det ikke har Størst antall ble utført i region vest, som faunaen klassifiseres etter ulike indekser. skjedd en forverring i miljøtilstanden, selv også har størst produksjon og utnyttelses- Shannon-Wiener (H’) er en indeks som om en nå viser til resultatet av indeksen grad. Resultatene fra B-undersøkelsene beskriver forholdet mellom ulike bunnfau- etter interkalibreringen. Shannon-Wiener viser at det ikke er store forskjeller mellom naarter, og sier noe om artsrikdommen. Ved indeksen har imidlertid noen svakheter regionene (figur 7.5.2). Møre og Roms- innfasingen av den nye veilederen (Anon. fordi den ikke sier noe om hvilken type dal har størst andel lokaliteter i tilstand 1, 2013) ble klassegrensene til enkelte indek- arter som forekommer. NQI1 (Norwegian tett fulgt av Nordland. Finmark har størst ser for bløtbunnsfauna endret. Dette var en quality index) er en sammensatt indeks andel i tilstand 3 og 4 av fylkene, men har konsekvens av interkalibrering (sammen- som inneholder indikatorer som omfatter samlet sett færrest undersøkelser. lignet og avpasset) av indeksene opp mot dyrenes toleranse for miljøpåvirkning og naboland, som en del av implementeringen artsrikdommen i faunasamfunnet. NQI1 er Tilstanden på den enkelte lokaliteten kan av det europeiske vannrammedirektivet. også interkalibrert som følge av arbeidet endre seg fra produksjonssyklus til pro- En av indeksene som ble interkalibrert var med ett felles vannrammedirektiv. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 121

Tabell 7.5.3 Resultater fra fjernsonestasjon fra C-undersøkelser fra 2011–2015 delt inn i regioner. Viser resultat basert på Shannon-Wiener-indeks (H’) etter interkalibrering og NQI1. Tilstandsklasse 1 = Meget god, tilstandsklasse 2 = god, tilstandsklasse 3 = moderat, tilstandsklasse 4 = dårlig og tilstandsklasse 5 = svært dårlig (Kilde: Fiskeridirektoratet).

Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Antall Region klasse klasse klasse klasse klasse undersøkelser 1 2 3 4 5 (H)’ NQI1 (H)’ NQI1 (H)’ NQI1 (H)’ NQI1 (H)’ NQI1 (H)’ NQI1 Finnmark 21 17 4 5 15 11 2 1 0 0 0 0 Troms 16 4 4 0 10 4 2 0 0 0 0 0 Nordland 32 23 6 4 20 12 5 7 1 0 0 0 Nord-Trøndelag 36 36 3 13 28 17 4 6 1 0 0 0 Sør-Trøndelag 57 57 11 25 42 29 3 2 0 0 1 1 Møre Romsdal 43 42 11 16 30 23 2 2 0 1 0 0 Sogn og Fjordene 31 31 5 7 23 23 2 0 0 0 1 1 Hordaland 34 32 0 6 24 19 9 7 1 0 0 0 Region Sør 25 25 3 11 21 13 1 1 0 0 0 0 47 87 213 151 30 26 3 1 2 2 Total 295 267 (16 %) (33 %) (72 %) (57 %) (10 %) (10 %) (1 %) (0,4 %) (1 % ) (1 %)

Sammenligner en resultatene fra Shan- 1 (33 %) med bruk av NQI1-indeks enn en moderat miljøtilstand. Avhengig av non-Wiener (H’) og NQI1 fra under- med Shannon-Wiener-indeksen (16 %). hvilken indeks man bruker, ligger mellom søkelsene utført i fjernsonen ved Ved en vurdering av begge indekser ligger 1 og 2 % av anleggene i tilstandsklasse akvakulturanlegg, er det liten variasjon rundt 88–90 % av anleggene i tilstands- 4 og 5 som angir dårlig og svært dårlig i de laveste tilstandsklassene ved bruk klasse 1 og 2 som angir svært god og god tilstand (tabell 7.5.3). av ulike indekser (tabell 7.5.3). Imid- miljøtilstand, mens 10 % av de undersøkte lertid havner langt flere anlegg i klasse anleggene har tilstandsklasse 3 som angir

Figur 7.5.2 Resultater av B-undersøkelser fra 2015 delt inn i regioner. Diagrammene er delt inn i prosentdel av undersø- kelsene som ligger i de forskjellige lokalitetstilstandsklasser. Totalt antall undersøkelser fra hver region finnes i tabell 7.3. Miljøtilstanden for den enkelte lokalitet er angitt med fargekode hvor tilstand 1 angir lite påvirkning, tilstand 2 middels og tilstand 3 er høyeste tillatte. Tilstand 4 angir overbelastning. (Kilde: Fiskeridirektoratet). 122 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Av lokaliteter som gav tilstandsklasse 3 (moderat), konkluderer undersøkelsene i stor grad med at den lave artsrikdommen var et resultat av at stasjonen var plassert i et område med stor naturlig tilførsel av organisk materiale som avrevet tang og tare, eller som følge av plassering i indre fjorder. Unntaket var i Hordaland, der fem av lokalitetene med moderat tilstand ligger i samme fjordsystem. I denne fjorden er det pålagt et overvåkingsprogram med for- mål å avdekke hva tilstanden skyldes, da det ikke fremgår entydig i undersøkelsene. To undersøkelser, en i Sogn og Fjordane og en i Sør-Trøndelag viser tilstandsklasse 5 (svært dårlig). Begge konkluderer med at akvakulturanlegget direkte eller indirekte er årsak til forholdene. Den ene undersø- kelsen viser sterk påvirkning i bunnsam- funnet 300 meter fra anlegget, med en faunasammensetning bestående av arter som er regnet som indikatorer på foru- rensning. Den andre er lokalisert i en liten fjord med grunne terskler (<30 m), hvor dypet i bassenget er på rundt 150 meter. Her ble det ikke funnet levende bunndyr etter produksjon da det trolig har opp- stått oksygensvikt i bunnvannet i løpet av produksjonssyklusen. Alle stasjoner med moderat tilstand eller dårligere tilstand vil bli fulgt opp med nye C-undersøkelser.

Konklusjon Det er en stor produksjon på mange lokaliteter og følgelig betydelige utslipp av organiske materiale. De fleste av B-undersøkelsene kommer imidlertid i tilstand 1 eller 2. Det er få lokaliteter som overskrider grensen for akseptabel påvirk- ning, og den risikobaserte overvåkningen sikrer at disse lokalitetene identifiseres slik at det kan iverksettes tiltak. En usikkerhet er imidlertid lokaliteter med hardbunn, og hvor B-undersøkelsen ikke er tatt på maksimal biomasse. Tilsvarende viser resultater fra C-undersøkelsen at fjern sonestasjonene ved de fleste av de under- søkte lokalitetene oppnår god eller meget god tilstand og at risikoen for påvirk- ning utenfor produksjonssonen er liten. Det er imidlertid mange lokaliteter, hvor det ikke er foretatt C-undersøkelser eller som har en bunntype som ikke fullstendig dekkes av de overvåkningsmetoder eller grenseverdier vi har i dag, slik som f.eks. hardbunnslokaliteter. Fra 2017 vil det bli Figur 7.5.3 gjennomført langt flere C-undersøkelser, Prosentvis fordeling i miljøtilstandsklasser på fjernsonestasjonen ved 295 matfisklokali- da den nye standarden (NS 9410:2016) teter (NQI1 bare på 267 lokaliteter) som ble undersøkt ved hjelp av MOM C i perioden krever at alle anlegg skal undersøkes med 2011 til 2015 fordelt på regioner. A. Viser resultat basert på Shannon-Wieners diversi- en gitt frekvens og antallet prøvestasjoner tetsindeks for bunnfauna før interkalibrering med naboland. B. Viser resultat basert på per anlegg vil øke. Shannon-Wieners diversitetsindeks for bunnfauna etter interkalibrering. C. Viser resultat basert på NQI1-indeks. Tilstandsklasse 1 = meget god, tilstandsklasse 2 = god, tilstandsklasse 3 = moderat, tilstandsklasse 4 = dårlig, tilstandsklasse 5 = svært dårlig (Kilde: Fiskeridirektoratet). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 123

7.5.2 Risikovurdering av løste næringssalter på en regional skala

Det finnes få systematiske langtidsmålin- i Nordland startet opp i 2013. Overvåk- kvaliteten i Norge. Basert på beregninger ger av næringssalter og klorofyll-a i fjor- ningen i Rogaland, Hordaland og enkelte av utslipp og effekter av tilførselen på dene langs kysten av Norge fra Rogaland fjorder i Nordland finansieres av lokale planteplanktonsamfunn samt miljødata og nordover. Havforskningsinstituttet har oppdrettere, koordineres av Blue Planet fra overvåkningen, vurderer vi risikoen en lengre tidsserie med næringssalter fra og utføres av akkrediterte, uavhengige for en regional overgjødsling av kystvan- et høsttokt i de norske fjordene på denne miljøselskap. I tillegg er startet trendover- net fra Rogaland og nordover som lav med strekningen. Dette datasettet oppfyller ikke våkningen av marin vannkvalitet i regi dagens produksjonsnivå av fisk. Vi kan kravene som stilles til miljøundersøkelser i av Miljødirektoratet (ØKOKYST) opp i likevel ikke utelukke at enkelte begrense- dag. Analyser av datasettet indikerer like- 2013, men denne dekker kun noen utvalgte de geografiske områder kan ha en forhøyet vel normale verdier av næringssalter tidlig stasjoner i fylkene. Resultatene fra nyere risiko for en slik overgjødsling. Det kan på vinteren. Næringssalter og klorofyll-a miljøundersøkelser av kystvann i Norge være vanskelig å identifisere slike poten- måles i Skagerrak som en del av kystover- er oppsummert i tabell 7.5.4 og viser at sielle risikoområder, men generelt kan det våkningen. Dette området var preget av de fleste stasjoner som er undersøkt ligger sies at områder med høyt oppdrettstrykk høye nitrogentilførsler fra 1970 og frem til innenfor miljømålene som er satt av nor- i forhold til de fysiske forutsetningene til midten av 1990-tallet. Siden har nærings- ske myndigheter (minimum god tilstand). området, dårlig vannutskiftning og/eller saltverdiene gått gradvis nedover, og er nå Noen stasjoner ligger i tilstandsklasse områder med flere kilder til næringssaltut- sterkt redusert (Naustvoll & Aure 2010, moderat eller dårlig og dette er områder slipp kan være utsatt. Ved en oppskalering Knutsen 2015). som bør følges opp med langtidsovervåk- av matfiskproduksjonen vil risikoen for ning for å avdekke årsaken til tilstanden. overgjødsling øke proporsjonalt og effek- Det er i Rogaland og i Hardangerfjorden i tene vil først gjøre utslag i oppdrettstette Hordaland man har de lengste seriene med Konklusjon indre områder. data fra overvåkning til å kunne si noe om En regional overgjødsling av kystvannet miljøkvaliteten i området. Overvåkning på grunn av utslipp fra matfiskproduk- av miljøkvalitet i resten av Hordaland og sjon vil ha store konsekvenser for miljø

Tabell 7.5.4 Oversikt over miljøundersøkelser gjennomført i perioden 2008–2015 med en foreløpig klassifisering av miljøtilstand på stasjonene. Der det er flere stasjoner i samme fjord er tilstanden på den dårligste stasjonen oppgitt i tabellen. Ved ulik miljøtilstand på sommer- og vintermålinger er også den dårligste tilstanden oppgitt.

Index Bløtbunns Nitrat Fosfat TOT-N TOT-P Ammonium Klorofyll-a Makroalger Referanse fauna fauna

ROGALAND Sandsfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Torvanger mfl. 2014 Vindafjorden NQI1 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Krossfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Nedstrandsfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Jøsenfjorden Ytre NQI1 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Hidlefjorden NQI1 God Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Høgsfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Torvanger mfl. 2014 Karmsundet Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Finnøyfjorden NQI1 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Jelsafjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Boknafjorden NQI1 Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Jøsenfjorden II Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Torvanger mfl. 2014 Jøsenfjorden Indre NQI1 God Trannum mfl. 2012 Fisterfjorden NQI1 God Trannum mfl. 2012 Erfjorden NQI1 Svært god Trannum mfl. 2012 Hylsfjorden NQI1 God Sømme & Kaurin 2013 Sandeidfjorden NQI1 Svært god Sømme & Kaurin 2013 Grindefjorden NQI1 Moderat Sømme & Kaurin 2013 Boknaflæet NQI1 God Sømme & Kaurin 2013 Boknaflæet God Norderhaug mfl. 2015 Hervikfjorden NQI1 Moderat Sømme & Kaurin 2013 Garsundet NQI1 Svært god Sømme & Kaurin 2013 Randøy NQI1 God Sømme & Kaurin 2013 Finnøyfjorden NQI1 Svært god Sømme & Kaurin 2013 Talgjefjorden NQI1 God Sømme & Kaurin 2013 Mastrafjorden NQI1 God Sømme & Kaurin 2013 Mastrafjorden Svært god Norderhaug mfl. 2015 Stavangerfjorden ytre Svært god Norderhaug mfl. 2015 Idsefjorden Moderat Norderhaug mfl. 2015 124 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 7.5.4 fortsetter Index Bløtbunns Nitrat Fosfat TOT-N TOT-P Ammonium Klorofyll-a Makroalger Referanse fauna fauna

HORDALAND Samlafjorden nEQR God Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Kvinnheradsfjorden nEQR Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Husnesfjorden nEQR Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Hissfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Sildafjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Øynefjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Husa mfl. 2014 Kvinnheradsfjorden NQI1 Svært god NVE, Blue Planet Halsnøyfjorden NQI1 Svært god NVE, Blue Planet Bjørnafjorden NQI1 Svært god NVE, Blue Planet Korsfjorden NQI1 Svært god NVE, Blue Planet Hjeltefjorden NQI1 God NVE, Blue Planet Austfjorden NQI1 God NVE, Blue Planet Sørfjorden NQI1 God NVE, Blue Planet Bjørnafjorden nEQR Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Svært god Naustvoll mfl. 2014 a Bjørnafjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Naustvoll mfl. 2015 a Korsfjorden nEQR Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Naustvoll mfl. 2014 a Korsfjorden Svært god Svært god Svært god God Svært god Svært god Naustvoll mfl. 2015 a Hissfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Sildafjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Kvinnheradsfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Skåneviksfjorden/ Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014 Bjoafjorden Stokksund/ Svært god Svært god Svært god God Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Sagvågfjorden Eilerts & Tverberg 2015 Langenuen Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Sævareidsfjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Fusafjorden Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Korsfjorden/ Svært god God Svært god God Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014, Fanafjorden Eilerts & Tverberg 2015 Osterfjorden/ God God Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014, Sørfjorden Eilerts & Tverberg 2015 Sørfjorden Ytre Arna God Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014 Radfjorden God Svært god Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Fedjefjorden Svært god God Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014 Austfjorden Svært god God Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Fedjefjorden - Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014 referanse Hjeltefjorden Svært god God Svært god Svært god Svært god God Eilertsen mfl. 2014, Eilerts & Tverberg 2015 Sørfjorden indre God Svært god Svært god Svært god Svært god Eilertsen mfl. 2014 SOGN OG Ingen data FJORDANE MØRE OG ROMSDAL Skinnabrokleia God Moderat God God God Svært god Johnsen & Trannum 2014 Skinnabrokleia Svært god God Svært god God God God Johnsen & Trannum 2015 Herøyfjorden Svært god God Svært god Svært god God God Johnsen & Trannum 2014 Herøyfjorden Svært god God God God God God Johnsen & Trannum 2015 TRØNDELAG Skråfjorden nEQR God Lundsør & Bechmann 2014 Sjørdalsfjorden nEQR Moderat Lundsør & Bechmann 2014 Trondheimsleia Svært god God Svært god Moderat Svært god Svært god Lundsør & Bechmann 2014 Agdenes God God Svært god God Svært god Svært god Lundsør & Bechmann 2014 Korsfjorden Moderat God Svært god Moderat Svært god God Lundsør & Bechmann 2014 Trondheimsfjorden God Moderat Svært god Moderat Svært god God Lundsør & Bechmann 2014 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 125

Tabell 7.5.4 fortsetter Index Bløtbunns Nitrat Fosfat TOT-N TOT-P Ammonium Klorofyll-a Makro Referanse fauna fauna alger

NORDLAND Glomfjorden nEQR God Moderat God God Moderat God God Moderat Gitmark mfl. 2014, Brkljacic mfl. i arbeid Nordfoldfjorden nEQR Svært god Svært god God Svært god Svært god Svært god God God Gitmark mfl. 2014, Brkljacic mfl. i arbeid Sagfjorden nEQR God Svært god God Svært god God Svært god Svært god God Gitmark mfl. 2014, Brkljacic mfl. i arbeid Tysfjorden nEQR God Svært god God Svært god Svært god Svært god Svært god God Gitmark mfl. 2014, Brkljacic mfl. i arbeid Ofotfjorden nEQR God Svært god God Svært god Svært god Svært god God God Gitmark mfl. 2014 Brkljacic mfl. i arbeid Øksfjorden nEQR God Svært God Svært God Svært God God Gitmark mfl. 2014 god god god Brkljacic mfl. i arbeid Steinslandsfjorden nEQR God Mannvik mfl 2014 Prestfjorden nEQR God Mannvik mfl. 2014 Malnesfjorden nEQR Dårlig Mannvik mfl. 2014 Eidsfjord nEQR Moderat Mannvik mfl. 2014 Skrova Svært Svært Svært Svært Svært Svært Naustvoll mfl. 2014 b god god god god god god Vegafjorden- Svært Svært Svært God Svært Naustvoll mfl. 2015b Ylvingen god god god god Flovær God Naustvoll mfl. 2015b Husværfjorden Svært Naustvoll mfl. 2015b god Søråsværfjorden God Naustvoll mfl. 2015b Floholmen nEQR God Naustvoll mfl. 2015b Vefsenfjorden ytre nEQR God Naustvoll mfl. 2015b Vestfjorden indre Svært Svært Svært Svært Svært Svært Naustvoll mfl. 2015c god god god god god god TROMS Gullesfjorden Hˊ God Guneriussen & Velvin 2010 FINNMARK Korsfjorden Hˊ Moderat Velvin mfl. 2012 Øksfjorden Hˊ Moderat Velvin mfl. 2012 Tanafjorden ytre (1 NQI1 God Lundsør mfl. 2015 og 2) Gulgofjorden NQI1 God Lundsør mfl. 2015 Langfjorden NQI1 God Lundsør mfl. 2015

7.5.3 Risikovurdering av organisk utslipp på regional skala

Med regional påvirkning menes i denne især i Rogaland og Hordaland (tabell 7.5.3). komster klassifiseres som god til svært sammenheng påvirkning utenfor de om- I de fleste av områdene er bunndyrsprøvene god, men det er behov for betydelig mer rådene som overvåkes med NS 9410. klassifisert i svært god eller god tilstand, overvåkningsdata fra alle områder i Norge Miljøkvaliteten for bunnfaunaen og selv om en rekke av områdene har et stort der det drives oppdrett av matfisk for å støtteparametere i disse områdene skal i oppdrettstrykk. Det er kombinasjonen av kunne vurdere risikoen for regional påvirk- henhold til ”Klassifisering av miljøtilstand områdets naturlige forhold og sensitivitet ning. Fra overvåkningen fås informasjon i vann” (2013) være god eller svært god, og produksjonen som bestemmer påvirk- om hvilke vannforekomster som er i risiko og oppdrettsvirksomheten skal ikke gi ningen. Av de områdene som er kommet for ikke å leve opp til vannforskriftens redusert vannkvalitet. Hvis prøvene tas i tilstandsklasse moderat har de fleste et krav, og her kan man sette inn ekstra un- som en del av klassifiseringen av kystvann høyt oppdrettstrykk. De bør følges opp dersøkelser og tiltak. Man kan også bruke i følge Vannforskriften, skal de tas slik at med tettere overvåkning. I fravær av ba- vannforekomstenes oppdrettstrykk for å de representerer vannforekomsten. Dersom seline undersøkelser må man bruke flere finne de områdene som er i risikosonen. undersøkelsen gjøres for å overvåke et undersøkelser over tid. Kunnskap om hvilke områder som er sen- område med fiskeoppdrett, tas prøvene sitive (mindre terskelfjorder, innstengte hvor det er størst risiko for påvirkning, Konklusjon områder o.l.) med tilleggsinformasjon fra som ofte vil bety i dypere områder. Ofte I mange vannforekomster er der stor opp- LENKA-kart kan føre til målrettet opp- vil disse prøvestasjonene like fullt være drettstrykk og betydelig organisk utslipp. følging av sensitive områder og minske sammenfallende. Vannforekomstene er imidlertid meget risikoen for regional påvirkning. forskjellige, og det er stor variasjon i deres Der er et økende antall vannforekomster sensitivitet overfor organisk påvirkning. hvor det er gjort bunnfaunaundersøkelser, Overvåkning viser at mange vannfore- 126 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Referanser (BSH), Hamburg. Meeresumwelt Aktuell: Nord- Duarte CM, Frederiksen M, Grau A, Karakassis L, Anon. 1990. LENKA - Landsomfattende Egnethets und Ostsee 1:1-8. Marba N, Mirto S, Pérez P, Pusceddu A, Tsapakis vurdering av den Norske Kystsonen og vassdra- Berger R., Henriksson E., Kautsky L., Malm T. 2003. M. 2008. Effects of fish farm waste on Posidonia gene for Akvakultur. NOU 199:22. 144 s. Effects of filamentous algae and deposited mat- oceanic meadows; Synthesis and provision of Anon. (Skjoldal, H.R., redaktør). 1997. Kyst ter on the survival of Fucus vesiculosus L. germ- monitoring and management tools. Marine strekningen Jomfruland-Stad. Vurdering av lings in the Baltic Sea. Aquatic Ecology 37: 1-11. Pollution Bulletin 56: 1618-1629. eutrofitilstand. Rapport fra nasjonal ekspert- Bergheim A. og Braaten B. 2007. Modell for utslipp Eikje, E. M. 2013. Benthic impacts of fish farm gruppe for vurdering av eutrofiforhold i fjorder fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS - waste on hard bottom habitats, the ecology og kystfarvann: 129 s. 2007/180, 35 s. of opportunistic epifauna polychaetes. Master Anon. 2016. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning Black D. 2001. Environmental Impacts of Aquaculture. thesis, University of Bergen, Norway. fra marine akvakulturanlegg. Norsk Standard Sheffield Academic Press, Sheffield, 212 s. Eilertsen M, Tverberg J. 2015. Overvåkning av ma- NS 9410. Standard Norge, 23 s. Bokn T. og Lein T.E. 1978. Long-term changes in kroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland Anon 2008. FOR 2008-06-17 nr 822: For fucoid assiciation of the inner Oslofjord, Norway. 2014. Rådgivende Biologer. Rapport nr. 2077. skrift om drift av akvakulturanlegg (Akva- Norwegian Journal of Botany 25: 9-14. Eriksson B.K., Johansson G, Snoeijs P. 2002. Long- kulturdriftsforskriften). Bokn T., Murray S.N., Moy F.E. og Magnusson J.B. term changes in the macroalgal vegetation of the Anon. 2009a. Strategi for en miljømessig bære- 1992. Changes in fucoid distribution and abun- inner Gullmar Fjord, Swedish Skagerrak coast. kraftig havbruksnæring. Fiskeri- og kystdepar- dances in the inner Oslofjord, Norway: 1974–80 Journal of Phycology 38, 284-296. tementet. 34 sider. versus 1988–90. Acta Phytogeographica Suecia Fabricius KE. 2005. Effects of terrestrial runoff on Anon. 2009 a. Langtidsovervåkning av miljø- 78: 117-124. the ecology of corals and coral reefs: review and kvaliteten i kystområdene av Norge. Kyst Bongiorni L, Shafir S, Rinkevich B. 2003. Effects of synthesis. Marine Pollution Bulletin 50: 125-146. overvåkningsprogrammet. Årsrapport for 2009. particulate matter released by a fish farm (Eilat, Fauchald K. 1972. a. Some polychaetous annelids SPFO-rapport: 1068/2010. Red Sea) on survival and growth of Stylophora from the deep basins on Sognefjorden, western Anon. 2009 b. Klassifisering av miljøtilstand i vann. pistillata coral nubbins. Marine Pollution Bulletin Norway. Sarsia 49: 89-106. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vann- 46: 1120-1124. Fauchald K.1974. b. Deep-water errant polychaetes direktivet: Veileder 01:2009, 180 s. Braaten, B., G. Lange and A. Bergheim. 2010. from Hardangerfjorden, western Norway. Sarsia Anon. 2011. Vurdering av eutrofieringssitua- Vurdering av nye tekniske løsninger for å re- 57:1-31. sjonen i kystområder, med særlig fokus på dusere utslippene fra fiskeoppdrett i sjø. Rapport Fernandez-Jover, D., Martinez-Rubio, L., Sanchez- Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport, fra Klima- og forurensningsdirektoratet. TA. Jerez, P., Bayle-Sempere, J. T., Lopez Jimenez, J. A., Fiskeri- og kystdepartementet, 83 s. 2749. 47 sider. Martı´nez Lpez, F. J., Bjørn, P-A., et al. 2011. Waste Anon. 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Brkljacic MS, Gitmark J, Johnsen T, Nordli M, feed from coastal fish farms: a trophic subsidy Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for Dahl-Hansen G. (i arbeid). Undersøkelser av with compositional side-effects for wild gadoids. kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder hydrografi, hardbunnsorganismer og bløtbunns- Estuarine, Coastal and Shelf Science, 91: 559–568. 2:2013. fauna i 6 fjorder i Nordland. Marin Overvåkning Findlay, R.H., Watling, L., Mayer, L.M., 1995. Aure J. og Skjoldal H.R. 2003. Common procedure Nordland. 2013-2015. Environmental impact of salmon net-pen culture for identification of the eutrophication status. Brown, J.R., Gowen, R.J., McLusky, D.S., 1987. The on marine benthic communities in Maine: a case Application of the screening procedure for the effect of salmon farming on the benthos of a study. Estuaries 18, 145-179. Norwegian coast north of 62°N (Stad–Russian Scottish sea loch. J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 109, 39-51. Gowen RJ, Tett P, Jones KJ. 1983. The hydrography border). SFT report TA 1997/2003. 23 s. Buhl-Mortensen P, Buhl-Mortensen L. 2014. Diverse and phytoplankton ecology of Loch Ardbhair: A Aquado-Gimènez F, Ruiz-Fernàndez JM. 2012. and vulnerable deep-water biotopes in the small sea loch on the West Coast of Scotland. Influence of an experimental fish farm on the Hardangerfjord. Marine Biology Research. 3: J. Exp. Mar. Biol. Ecol. 71: 1-16 spatio-temporal dynamic of a Mediterranean 253-267. Gowen RJ, Ezzi IA. 1994. Assessment and pre- maerl algae community. Marine Environmental Carss DN (1990) Concentrations of wild and diction of the potential for hypernutrification Research 74: 40-55. escaped fishes immediately adjacent to fish and eutrophication assosiated with cageculture Bannister RJ, Battershill CN, de Nys R. 2010. farm cages. Aquaculture 90: 29-40 of salmonids in Scottish waters. Dunstaffnage Demographic variability and long-term change Dempster T, Sanchez-Jerez P, Bayle-Sempere JT, Marien Laboratory, Oban Scotland, 137 p. in a coral reef sponge along a cross-shelf gra- Giminez-Casualdero F, Valle C. 2002. Attraction Gullestad P., S. Bjørgo, I. Eithun, A. Ervik, R. Gudding, dient of the Great Barrier Reef. Marine and of wild fish to sea-cage fish farms in the south- H. Hansen, R. Johansen, A.B. Osland, M rød- Freshwater Research 61: 389-396. western Mediterranean Sea: spatial and short- set, I.O. Røsvik, H.T. Sandersen and H. Skarra. Bannister, R.J., Johnsen, I.A., Hansen, P.K., Kutti, term variability. Mar. Ecol. Prog. Ser. 242, 237-252. 2011. Effektiv og bærekraftig arealbruk i hav- T., Asplin,L. 2016. Near- and far-field dispersal Dempster T, Uglem I, Sanchez-Jerez P, Fernandez- bruksnæringen – areal til begjær. Rapport fra modelling of organic waste from Atlantic salmon Jover D, Bayle-Sempere J, Nilsen R, Bjørn PA. Ekspertutvalg til Fiskeri- og kystdepartementet. aquaculture in fjord systems. ICES J. Mar. Sci. doi: 2009. Coastal salmon farms attract large and 198 pp. 10.1093/icesjms/fsw027 persistent aggregations of wild fish: an ecosys- Guneriussen A, Velvin R. 2010. Nordlaks Oppdrett Bannister RJ, Valdemarsen T, Hansen PK, Holmer tem effect. Mar. Ecol. Prog. Ser. 385, 1-14. AS. C undersøkelse i Gullesfjorden 2010. M, Ervik A. 2014. Changes in benthic sediment Diaz-Almela E, Marba N, Alvarez E, Santiago R, Hall-Spencer J, White N, Gillespie E, Katie G, Foggo conditions under an Atlantic salmon farm at Holmer M, Grau A, Mirto S, Danovaro R, Petrou A. 2006. Impact of fish farms on maerl beds in a deep, well flushed coastal site. Aquaculture A, Argyro M, Karakassis I, Duarte CM. 2008. strongly tidal areas. Marine Ecology Progress Environment Interactions. 5: 29-47. Benthic input rates predict seagrass (Posidonia Series. 326: 1-9. Bartsch I. og Kuhlenkamp R. 2000. The marine oceanica) fish farm induced decline. Marine Hall, P.O.J., Anderson, L.G., Holby, O., Kollberg, macroalgae of Helgoland (North Sea): An an- Pollution Bulletin 56: 1332-1342. S., Samuelsson, M.-O., 1990. Chemical fluxes notated list of records between 1845 and 1999. Dolenec, T., Lojen, S., Kniewald, G., Dolenec, and mass balances in a marine fish cage farm. I. Helgoland Marine Research 54:160-189. M., Rogan, N., 2007. Nitrogen stable isotope Carbon. Mar. Ecol. Prog. Ser. 61, 61-73. Bartsch I. og Kuhlenkamp R. 2009. Entwicklung composition as a tracer of fish farming in Hansen, P.K., Pittman, K., Ervik, A. 1991. Organic der Makrophyten. Vegetation bei Helgoland vor invertebrates Aplysina aerophoba, Balanus waste from marine fish farms - effects on the dem Hintergrund der Wasserrahmenrichtlinie. perforatus, and Anemonia sulcata in central seabed. In: T. Makinen (ed.): Marine aquaculture Bundesamt für Seeschiffahrt und Hydrographie Adriatic. Aquaculture 262: 237-249. and environment, Nord 1991:22. pp. 105-119 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 127

Hansen, P. K., Ervik, A., Schaanning, M.T, Johannsen, different levels of taxonomic resolution. Mar. Machias A, Karakassis I, Giannoulaki M, Papado P., Aure, J., Jahnsen, T., Stigebrandt, A. 2001. Ecol. Prog. Ser. 203: 247-253. poulou KN, Smith CJ, Somarakis S. 2005. Regulating the local environmental impact of Klavestad N. 1967. Undersøkelser over benthos- Response on demersal fish communities in intensive marine fish farming. II. The monitoring algevegetasjonen i indre Oslofjord i 1962-1965. the presence of fish farms. Mar. ecol. Prog. Ser. programme of the MOM system (Modelling - Delrapport 9. NIVA. 119 s. 288: 241-250. Ongrowing fish farms - Monitoring). Aquaculture Klavestad N. 1978. The marine algae of the polluted Macleod C.K., Crawford C.M., Moltschaniwskyj 194: 75-92. inner part of the Oslofjord. Botanica Marina N.A. 2004. Assessment of long term change in Hansen PK, Bannister R, Husa V. 2011. Utslipp 21:71-97. sediment condition after organic enrichment: fra matfiskanlegg. Påvirkning på grunne og Kutti T, Krogness C, Husa V. 2016. Effekter av defining recovery. Marine Pollution Bulletin 49: dype hardbunnslokaliteter. Rapport fra utslipp av oppdrettsfôr på svamp. Rapport fra 79-88. Havforskningen NR 21-2011. Havforskningen. Nr. 1-2016. Ménesguen A , Perrot T, Dussauze M. 2010. Ulva Hargrave, B.T, Duplisea, D.E., Pheiffer, E., Wildish, Kutti,T, Ervik A, Hansen PK. 2007a. Effects of or- Mass Accumulations on Brittany Beaches: D.J., 1993. Seasonal changes in benthic fluxes ganic effluents from a salmon farm on a fjord Explanation and Remedies Deduced from of dissolved oxygen and ammonium associated system. I. Vertical export and dispersal processes. Models. Mercator Ocean Quarterly Newsletter, with marine cultured Atlantic salmon. Mar. Ecol. Aquaculture 262: 367-381. October 2010. Prog. Ser. 96, 249-257. Kutti T, Hansen PK, Ervik A, Høisæter T, Johannessen Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rugg B, Skei J, Holmer, M., Christensen, E., 1992. Impact of marine P. 2007b. Effects of organic effluents from a Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet fish cage farming on metabolism and sulfate salmon farm on a fjord system. II. Temporal and i fjorder og kystfarvann. (Classification of envi- reduction of underlying sediments. Mar. Ecol. spatial patterns in infauna community composi- ronmental quality in fjords and coastal waters). Prog. Ser. 80, 191-201. tion. Aquaculture 262(2-4), 355-366. SFT: Veileder 1997:3, 35 s. Holmer, M., Christensen, E., 1996. Seasonality of Kutti T. 2008. Regional impact of organic loading Munda IM. 1996. The northern Adriatic Sea. In sulfate reduction and pore water solutes in a from a salmonid farm – dispersal, sedimentation Ecological studies Vol 123. Eds. Scramm & marine fish farm sediment: the importance of rates and benthic fauna response. PHD Thesis, Nienhaus. Marine benthic vegetation. temperature and sedimentary organic matter. University of Bergen. OSPAR commission 2010. Quality status report Biogeochem. 32, 15-39. Kutti T, Nordanger K, Bannister RJ, Husa V. 2015. 2010. http://qsr2010.ospar.org/en/index.html. Huang YCA, Hsieh HJ, Huang SC, meng PJ, Chen Oppdrettsanlegg kan true koraller i fjordene. Olsen, S. Aa., Ervik, A. and O. Grahl-Nielsen. 2009. YS, Keshavmurthy S, Nozawa Y, Chen CA. 2011. Havforskningsrapporten 2015. Særnummer- Deep-water shrimp (Pandalus borealis, Krøyer Nutrient enrichment caused by marine cage Fisken og Havet 1-2015. 1838) as indicator organism for fish-farm waste. culture and its influence on subtropical coral Liu D, Keesing JK, Dong Z, Zhen Y, Di B, Shi Y, J. Exp.Mar.Biol.Ecol. 381: 82-89. communities in turbid waters. Marine Ecology Fearns P, Shi P. 2010. Recurrence of the world’s Olsen, S. AA., A. Ervik, Grahl-Nielsen, O. 2012. Progress Series 423: 83-93. largest green-tide in 2009 in Yellow Sea, China: Tracing fish farm waste in the northern shrimp Husa V, Kutti T, Grefsrud ES, Agnalt AL, Karlsen Ø, Porphyra yezoensis aquaculture rafts confir- Pandalus borealis (Krøyer, 1838) using lipid Bannister R, Samuelsen O, Grøsvik BE. 2016. med as nursery for macroalgal blooms. Marine biomarkers. Aquacult Environ Interact Vol. 2: ( trykk)..Effekter av utslipp fra akvakultur på Pollution Bulletin 60: 1423-32. 133–144. spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og Lundsør E, Bechmann P. 2014. Økokyst – Olsen SA, Husa V. 2015. (i trykk) Sporing av utslipp arter Rapport fra Havforskningen. Delprogram Trøndelag. Årsrapport 2013. fra matfiskanlegg ved hjelp av fettsyrer. Rapport. Husa V, Kutti T, Ervik A, Sjøtun K, Hansen PK, Aure Miljødirektoratet. M182-2014. Pang SJ, Liu F, ShanTF, Xu N, Zhang ZH, Gao SQ, J. 2014a. Regional impact from finfish farming in Lundsør E, Sogn Andersen G, Bechmann P. 2015. Chopin T, Sun S. 2010. Tracking the algal ori- an intensive production area (Hardangerfjorden, Økokyst-Delprogram Finnmark, 2014. Rapport gin of the Ulva bloom in the Yellow Sea by a Norway). Marine Biology Research. 3, 241-252. fra Miljødirektoratet M-341 combination of molecular, morphological and Husa V, Steen H, Sjøtun K. 2014b. Historical Naustvoll LJ, Gustad E, Kleiven M. 2010. Over physiological analyses. Marine Environmental changes in the macroalgal communities in våking av mikroalger langs norskekysten. Hav Research 69: 207-215. Hardangerfjorden. Marine Biology Research. forskningsrapporten. Særnummer av Fisken og Pearson, T.H., Rosenberg, R. 1978. Macrobenthic 3, 226-240. Havet. 1-2010. successions in relation to organic enrichment Jansen HM, R Bannister, V Husa, Zeng Jie Jiang, A Naustvoll LJ, Aure J. 2010. Eutrofiering i kystvann and pollution of the marine environment. Handå and Ø Strand, i arbeid. Pelagic waste dis- og fjorder på Skagerrakkysten. Fisken og havet, Oceanogr. Mar. Biol. Ann. Rev. 16, 229-311. persal around salmon cultures: a spatio-temporal Særnummer 1-2010. Pereira P.M.F., Black K.D., McLusky D.S., Nickell T.D. study focusing on the euphotic zone of dynamic Naustvoll LJ, Trannum HC, Gitmark J. 2014. a. 2004. Recovery of sediments after cessation coastal systems in Norway. Økokyst - Delprogram Hordaland. Årsrapport of marine fish farm production. Aquaculture Johnsen TM, Trannum HC. 2014. Økokyst - 2013. Miljødirektoratet. M180-2014. 235: 315-330. Delprogram Møre & Romsdal. Årsrapport 2013. Naustvoll LJ, Jåvold T, Enersen SE. 2014. b. Pitta P. 1996. Dynamics of the plankton community Miljødirektoratet. M 181-2014. Miljødirektoratet Økokyst – Delprogram in sea bream (Sparus aurata) rearing mesocosms. Johnsen TM, Trannum HC. 2015. Økokyst- Nordland. Årsrapport 2013M183-2014. PHD Thesis. University of Crete, Heraklion. delprogram Møre og Romsdal.Årsrapport 2014. Naustvoll LJ, Lunde LF, Jåvold. 2015 a. Økokyst- Pitta P, Giannakourou A, Divanach P, Kentouri M. Rapport frå Miljødirektoratet M-337. Hordaland, Miljøtilstand 2014. Rapport frå 1998. Planctonic food web in marine mesocosms Jorde I. og Klavestad N. 1963. The natural history Miljødirektoratet M-336. in the Eastern Mediterranean: Bottom-up or of Hardangerfjord. 4. The benthonic algal vege- Naustvoll LJ, Trannum H, Gitmark JK, Omli L. 2015b. top-down regulation. Hydrobiologia 363: 97-105. tation. Sarsia 9: 1-99. Økokyst Helgeland, Årsrapport 2014. Rapport Pitta P, Karakassis I, Tsapakis M, Zivanovic S. Karakassis I., Hatziyanni E., Tsapakis M., Plaiti W. frå Miljødirektoratet M-339. 1999. Natural vs. Mariculture derived nutri- 1999. Benthic recovery following cessation Naustvoll LJ, Jåvold T, Enersen SE. 2015c. Økokyst- ents and plankton in the Mediterranean Sea. of fish farming: a series of successes and ca- Nordland, Miljøtilstand 2014.Rapport fra Hydrobiologia 391: 181-194. tastrophes. Marine Ecology Progress Series Miljødirektoratet M-340. Pitta P, Apostolaki ET, Tsagaraki T, Tsapakis M, 184: 205-218. Norderhaug KM, Naustvoll LJ, Trannum HC, mfl. Karakassis I. 2006. Fish farming effects on the Karakassis, I., Hatziyanni, E., 2000. Benthic dis- 2015. Økokyst-delprogram Rogaland 2014. chemical and microbiological variables of the turbance due to fish farming analysed under Rapport frå Miljødirektoratet M-335. water column: a spatio-temporal study along 128 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

the Mediterranean Sea. Limn. Hydrobiologia Skog TE, Hylland K, Torstensen BE, Berntssen MHG Velvin R, Emaus PA. 2014. Miljøovervåking i 563: 99-108. (2003).Salmon farming affects the fatty acid Øksfjorden, Loppa kommune 2013. Akvaplan- Pitta P, Tsapakis M, Apostolaki ET, Tsagaraki T, composition and taste of wild saithe Pollachius niva Rapport: 6692-01. Holmer M, Karakassis I. 2009. ‘Ghost nutrients’ virens L. Aquac Res 34: 999-1007. Villanueva RD, Yap HT, Montano MNE. 2006. from fish farms are transferred up the food Skogen, M.D., Eknes, M., Asplin, L. and Sandvik A.D. Intensive fish farming in the Philippines is web by phytoplankton grazers. Mar. ecol. Prog. 2009. Modelling the environment effects of detrimental to the coral reef-building coral Ser. 374: 1-6. fish farming in a Norwegian fjord. Aquaculture, Pocillopora damicornis. Marine Ecology Progress Price C, Black KD, Hargrave BT, Morris JA. 2015. 298: 70-76. Series 316: 165-174. Marine cage culture and the environment: ef- Sømme HOO, Kaurin MM. 2013. Marin problem- Vizzini, S., Mazzola, A., 2004. Stable isotope evidence fects on water quality and primary production. kartlegging i Rogaland. Rambøll miljørapport for the environmental impact of a land-based Aquaculture Environmental interactions. 6: 2013. fish farm in the western Mediterranean. Mar. 151-174. Soto D, Norambuena F. 2004. Evaluation of salmon Pollut. Bull. 49: 61-70. Roberts, C.A., Telfer, T.C., Johnson, I., Honey, D. J., farming effects on marine systems in the inner Wassmann P. 1990a. Relationship between primary Miller, F. M., Aldous, E., Tillin, H. M. & Hull, S. C. seas of southern Chile: a large-scale mensurative and export production in the boreal coastal 2014. Impact of Salmonid Pen Aquaculture on experiment. Journal of Applied Ichthyology 20: zone of the North Atlantic. Limnology and Hard Substrates. Environmental Research Ltd., 493-501. Oceanography 35: 464-471. Institute of Aquaculture, University of Stirling Stigebrandt, A., 2001. FjordEnv. A water quality Wassmann P. 1990b. Calculating the load of organic and WRc plc. model for fjords and inshore waters. Tech. Rep. carbon tothe aphotic zone in eutrophicated Rueness, J. og Fredriksen S. 1991. An assessment Report C40. Earth Science Centre, Gøteborg coastal waters. Marine Pollution Bulletin 21: of possible pollution effects on the benthic University. 41 s. 183-187. algae of the outer Oslofjord, Norway. Oebalia Tangen S, Fossen I. 2012. Interaksjoner mellom Weber M, de Beer D, Loft C, Polerecky L, Kohls 17: 223-235. kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett. Kunn K, Abed RMM, Ferdelmann TG, Fabricius KE. Sanderson JC, Cromey CJ, Dring MJ, Kelly M. 2008. skapsstatus og et første skritt mot en konse 2012. Mechanisms of damage to corals exposed Distribution of nutrients for seaweed cultivation kvensanalyse. Rapport. Møreforskning Marin. to sedimentation. Proceedings of the national around salmon cages at farm sites in North- MA 12-10. 43 s. Academy of Sciences of the United States of West Scotland. Aquaculture 278: 60:68. Taranger GL, Boxaspen KK, Madhun AS, Svåsand T. America 109: 1558-1567. Sanz-Lazaro C, Belando MD, Marin-Guirao L, (Eds) 2011. Risk assessment- environmental im- Weber M, Lott C, Fabricius KE. 2006. Sedimentation Navarrete-Mier F, Marin A. 2011. Relationship pacts of Norwegian aquaculture. Extracts from: stress in a scleractinian coral exposed to ter- between sedimentation rates and benthic impact Fisken og Havet, Særnummer 3 – 2010, 99 s. restrial and marine sediments with contrasting on Maerl beds derived from fish farming in the Trannum HC, Kile MR, Ledang AB, Borgersen G. physical, organic and geochemical properties. Mediterranean. Marine Environmental Research 2012. Marin Overvåkning i Ryfylke. Niva rapport: Journal of Experimental Marine Biology and 71: 22-30. L.NR. 6418-2012. Ecology 336: 18-32. Samuelsen, O.B., B.T. Lunestad, B. Husevåg, T. Torvanger R, Bye-Ingebrigtsen E, Alme Ø, Alvestad Weston, D.P., 1990. Quantitative examination of Hølleland & A. Ervik. 1992. Residues of Oxolinic T, Johansen P-O. 2015 under arbeid. Marin over- macrobenthic community changes along an acid in wild fauna following medication in fish våking Rogaland - Statusrapport april 2015. organic enrichment gradient. Mar. Ecol. Prog. farms. Diseases of Aquatic Organisms. 12: UniResearch rapport. Ser. 61, 233-244. 111-119. Taylor BE, Jamieson G, Carefoot TH. 1992. Mussel Wilson S, Blake C, Berges JA, Mags CA. 2004. Samuelsen OB, Lunestad BT, Hannisdal R, Bannister culture in British Columbia: the influence of Environmental tolerances of free-living coral- R, Olsen S, Tjensvoll T, Farestveit E, Ervik A. 2015. salmon farms on growth of Mytilus edulis. line algae (maerl): implications for European Distribution and persistence of the anti sea-lice Aquaculture 108: 51-66. marine conservation. Biological Conservation drug teflubenzuron in wild fauna and sediments Valdemarsen, T., Bannister, R.J., Hansen, P.K., Holmer, 120: 283-293. around a salmon farm, following a standard M., Ervik, A. 2012. Biogeochemical malfunctio- Worm B, Sommer U. 2000. Rapid direct and treatment. Sci. Total Environment 508: 115-121. ning in sediments beneath a Norwegian deep- indirect effects of a single nutrient pulse in a Skilbrei, O.T, and Otterå, H. Vertical distribution water fish farm. Environmental Pollution 170: seaweed-epiphyte grazer system. Marine Ecology of saithe (Pollachius virens) aggregating around 15-25. Progress Series 2002: 283-288. fish farms. ICES Journal of Marine Science; Valdemarsen T., Hansen P., Ervik A., Bannister Yrong-Song, C., Malcolm, C.M. and M. Beverage. doi:10.1093/icesjms/fsv261. R.J. 2015. Impact of deep-water fish farms on 1999. Physical characteristics of commercial Skjoldal H.R. (Ed). 1997a. Kyststrekningen benthic macrofauna communities under diffe- pelleted Atlantic salmon feed and considera- Jomfruland-Stad. Vurdering av eutrofitilstand. rent hydrodynamic conditions. Marine Pollution tions of implicates for modeling of waste dis- Rapport 2 fra ekspertgruppe for vurdering Bulletin 101: 776-783 persion through sedimentation. Aquaculture av eutrofiforhold i fjorder og kystvann. SFT, Vassdal T, Heggøy E, Johansen P-O. 2012. Marin International 7: 89-100. Norge. 129 s. Overvåkning Rogaland. Statusrapport mai 2012. Skjoldal H.R. (Ed.) 1997b. The Norwegian North UNI Miljø, SAM Marin. E-rapport nr. 26-2012. Sea Coastal Water. Eutrophication, status and Velvin R, Bye BE. 2012. Miljøovervåking i trends. Norwegian State Pollution Control, Korsfjorden 2012. Akvaplan-niva rapport: 1997. 76 s. 6042-02. Lars Helge Stien, Frode Helge Stien, Lars Oppedal Dødelighetsstatistikk for for lakseproduksjon og Toreog Kristiansen

Kapittel 8 130 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

8.1 DØDELIGHETSSTATISTIKK LAKSEPRODUKSJON I SJØ

I denne risikovurderingen benytter vi data vi både sammenligne geografiske områder, med oppdrettsmiljø og smittespredning. for rapportert dødelighet av laks i merder tid for utsett og år. Siden databasen ikke har Basert på databasen har vi i figur 8.1.1 i perioden 2009 til 2015 som indikator på informasjon om dødsårsaker, kan vi ikke beregnet median dødelighet per måned for risiko for dårlig velferd i merdene (Norsk veie dødsårsaker opp mot velferd, selv om produksjoner hvor fisken har stått i samme marint datasenter – Akvakulturdatabase; ulike dødsårsaker, som noen sykdommer, merd fra utsett til og med 15 måneder. data fra Fiskeridirektoratet). Siden det er ri- gir mer langvarig og større lidelse enn mer melig å anta at årsakene til dødelighet, som akutte årsaker. Ved å bruke median dødelighet basert på stress, skader, parasitter og sykdom, har et stort antall data fra hele landet, får vi en medført kortere eller lengre perioder med Av vill laksesmolt som går ut i havet er det standardkurve som gir «normaldødelighe- dårlig velferd, mener vi at dødelighet kan bare noen få prosent som kommer tilbake, ten» per måned. Denne er lite påvirket av brukes som velferdsindikator. Dødelighet og vi antar at disse i hovedsak blir spist av unormale hendelser som sykdomsutbrudd, er den eneste parameteren som blir målt på predatorer og i mindre grad dør av sykdom akutt dårlige miljøforhold, uhell under nasjonalt nivå som kan brukes til evaluering og parasitter. I oppdrett overlever de fleste, avlusing og andre hendelser som fører til av fiskevelferd i merdene. Selv om dette er men som i all biologisk produksjon vil noen unormalt høy dødelighet. Kurven viser at en forholdvis unyansert indikator på dyre- individer dø. En vurdering av velferd må det er klart høyest risiko og størst varia- velferd, veies ulempene delvis opp av at en til en viss grad vurderes opp mot hva som sjon i overlevelse de to første månedene har oversikt over alle anlegg og merder og er sannsynlig å oppnå med dagens merd- etter utsett, og at dødeligheten deretter data for flere år bakover i tid. Dermed kan teknologi hvor en har begrenset kontroll avtar gradvis. En produksjon som følger standardkurven i figur 8.1.1, vil ha en 20 dødelighet på vel 0,5 % første måned i sjø og så gå gradvis ned til ca. 0,2 % dødelighet per måned. Etter 15 måneder 1 gir dette en akkumulert dødelighet på 3,9 %. Produksjoner som konsistent er nede på 25-persentilen vil ha en akkumulert 10 dødelighet på 1,8 %, og produksjoner som konsistent er på 75-persentilen, vil etter 15 måneder ha en akkumulert dødelig- 0 het på 10,7 %. Kurven kan benyttes til å D oppdage forhøyet dødelighet som fraviker fra normalen. Årsaker til forhøyet dødelig- het kan være dårlige miljøforhold, nedsatt 00 helse, sykdomsutbrudd eller håndtering. 10 11 12 1 1 1 Vedvarende forhøyet dødelighet er et alvorlig velferdsproblem. Figur 8.1.1 Standardkurve for prosent dødelighet per måned de 15 første månedene fra utsett i sjø med For å lage en sannsynlighetsfordeling for 25-, 50-, 75-persentil for månedlig dødelighet. Prosent døde fisk per måned er 100 * antall hele landet for akkumulert dødelighet etter døde fisk / antall fisk i merd ved månedsstart. 15 måneder, har vi brukt alle data innrap- RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 131 2 portert fra og med 2009. Dette er basert på 2 resultater fra flere tusen merder og gir et 11 1 godt bilde av forventet dødelighetsrisiko

de første 15 månedene etter utsett. Basert 20 20 20 20 20 på denne fordelingen har vi definert fem fiskevelferdsnivå: A) mørkegrønn, B) grønn, C) gul, D) oransje og E) rød, hvor A er best og E er dårligst fiskevelferd (figur 8.1.2). Disse fargene blir brukt nedenfor for å illustrere hvordan velferdsnivåene i ulike geografiske områder, år og vår- og S høstutsett ligger i forhold til denne historiske nasjonale fordelingen. Hvert nivå dekker 20 % av fordelingen (figur 8.1.2). Som vi ser er fordelingen meget skeiv, 010 1 20 2 0 0 0 60 6 0 med en stor andel som det går bra med (60 1 % ligger under 11,2 % dødelighet), mens Figur 8.1.2 det også er en relativt stor andel som har Sannsynlighetsfordeling for dødelighet etter 15 måneder i sjø basert på alle enkeltmerder fra svært høy dødelighet (20 % har mer enn hele landet i perioden 2009–2015. Velferdsnivåene er delt opp i 20 %-intervall: A) mørkegrønn 19,7 % dødelighet). Den skjeve fordelingen 0–20 %, B) grønn 20–40 %, C) gul 40–60 %, D) mørk gul 60–80 % og E) rød 80–100 %. gjør at gjennomsnittlig dødelighet etter 15 måneder er 13,2 %, mens median dødelig- het er bare 8,9 %. Ser en på fordelingen På fylkesnivå viser dataene for akkumulert også for Trøndelagsfylkene. De fleste vår- for enkeltår og skiller mellom vår- og dødelighet etter 15 måneder for fisk satt utsettene skjer i april–juni og er hovedsa- høstutsett, er vårutsettene generelt mest ut i 2009–2014 svært stor variasjon (figur kelig smolt som er over året (1+ smolt). risikable, og det er noe variasjon fra år 8.1.4). Fordelingene er skeive i alle fylker, Høstutsatt smolt er såkalt 0-årssmolt som til år (figur 8.1.3). Noen år er bedre enn med noen svært dårlige utsett og andre er klekket samme år og drevet frem med andre, men det er ingen tydelig trend for at som gjør det svært bra. Medianen ligger varmere vann og kunstig lys. Generelt det går bedre med årene for høstutsettene, relativt lavt i alle fylker, men 75-persentilen klarer den 0-årige smolten seg best, særlig mens det er tegn til en gradvis forbedring strekker seg opp mot rød sone i Finnmark, hvis en sammenligner vår- og høstustett for for vårutsettene fra 2010 til 2014. Hordaland og Rogaland, og for vårutsettet Sør-Vestlandet og Midt-Norge (figur 8.1.4).

F 200 F 200 T 2010 NT 2010 N TN 2011 − N T 2011 S−T 2012 S −T R 2012 S FR 201 S F 201 201 R 201 R 0 10 1 20 2 0 0 10 1 20 2 0 0 10 1 120 2 0 0 10 1 120 2 0 1 1

F 200 200 FT 2010 NT 2010 N 2011 N−T 2011 NS−T 2012 S −T R 2012 201 S FR 201 S F 201 R 201 R 0 10 1 20 2 0 0 10 1 20 2 0 0 10 1 120 2 0 0 10 1 120 2 0 Figur 8.1.3 1 Figur 8.1.4 1 Boksplott som viser variasjon i akkumulert dødelighet etter 15 Boksplott som viser variasjon i akkumulert dødelighet etter 15 måneder i sjø for vår- (A) og høstutsett (B) satt ut i perioden måneder i sjø for utsett i enkeltmerder i perioden 2009–2014 2009–2014. Nedre grense for boksene viser 25- og øvre grense for vårutsett (A) og høstusett (B). Nedre grense for boksene 75-persentilen, mens streken i midten er medianen. Stiplet linje viser 25- og øvre grense 75-persentilen, mens streken i midten viser største og minste registrerte dødelighet (klare uteliggere er medianen. Stiplet linje viser største og minste registrerte er utelatt). dødelighet (klare uteliggere er utelatt). 132 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Går en ned på kommunenivå, ser en igjen VÅRUTSETT HØSTUTSETT det samme hovedbildet med generelt høy- ere dødelighet på vårutsettet, og høyest dødelighet i sør og helt i nord (figur 8.1.5). Det blir også tydelig at det er store variasjoner mellom nærliggende områder, så her kreves det mer data på oppdrettsmiljø og sykdomsforekomst fra de enkelte an- leggende for å få en dypere forståelse av årsakssammenhengene.

Figur 8.1.5 Gjennomsnittlig akkumulert dødelighet etter 15 måneder i sjøen for utsett i ulike områder langs kysten. Fargekoder som i figur 8.1: Mindre enn 4,3 % er mørke- grønn, 4,3–7,2 % er grønn, 7,2–11,1 % er gul, 11,2–19,7 % er oransje og mer enn 19,7 % dødelighet er markert med rødt.

8.2 DØDELIGHETSSTATISTIKK TRIPLOID LAKS

Triploid laks er steril, og kan dermed ikke langt tyder dataene fra dette prosjektet på oppdrett er middels velferd (gul sone, se medføre genetisk påvirkning på ville lakse at triploid laks har høyere dødelighet enn ovenfor), og at ekstrem dødelighet opptrer bestander dersom den rømmer. Triploid diploid laks (figur 8.2.1). Noe av årsaken også i oppdrett av diploid laks. Resultatene laks har imidlertid andre krav til miljø- og til dette kan skyldes «startvansker» som er derfor ikke ensbetydende med at triploid oppdrettsforhold enn vanlig diploid laks. I utfordringer med storskala produksjon laks alltid vil ha lavere velferd enn diploid et pågående forskningsprosjekt blir diploid av triploide egg og at det ikke har vært laks, men understreker viktigheten av mer og triploid laks oppdrettet under kommer- tilstrekkelig med tilgjengelig fôr tilpas- forskning og ytterligere kontrollerte forsøk sielle forhold på Vestlandet, i Midt-Norge set triploid laks sine spesielle behov. Det i liten og kommersiell skala for å få klar- og i Nord-Norge (Stien mfl. 2016). Så er også verdt å huske at normalen i norsk het i hvordan triploid laks bør produseres.

Figur 8.2.1 Boksplott som viser variasjon i dødelighet T for triploid laks og kontrollgrupper med diploid laks på de samme lokalitetene (data fra Stien mfl. 2016). Nedre grense for boksene viser 25-persentilen og øvre K grense 75-persentilen. Streken i midten er medianen. Stiplet linje viser største og minste registrerte dødelighet, klare utelig- 0 10 1 20 2 0 gere er gitt som sirkler. 1

8.3 DØDELIGHET VED AVLUSING

Avlusing rapporteres til Fiskeridirekto- i brønnbåt og i badebehandlinger generelt i perioden 2012–2015. Disse estimatene ratet og kan i databasen (Norsk marint (kan både være badebehandling i presen- er beregnet som økning i prosentpoeng datasenter – Akvakulturdatabase; data ning og i brønnbåt). Videre er det angitt dødelighet innrapportert måneden med fra Fiskeridirektoratet) inndeles i badebe- når lusebehandlingen er gjort ved systemer avlusing (tabell 8.3.1) og måneden etter handling med hydrogenperoksid (H2O2) for termisk behandling med lunkent vann avlusing (tabell 8.3.2), mot innrapportert og badebehandling med andre stoffer (dvs. og mekanisk behandling ved spyling og/ dødelighet for samme merd måneden før azametifos, cypermetrin, deltametrin eller eller børsting. Det er også angitt når det er avlusing. En slik analyse inneholder ikke kombinasjoner av disse). For noen av disse foretatt avlusing ved hjelp av preparater i alle avlusinger som har forekommet. Siden badebehandlingene er det oppgitt at brønn- fôret. Disse innrapporteringene har vi sam- avlusing rapporteres på lokalitetsnivå, må båt er brukt. Vi har derfor delt videre opp i menstilt med innrapportert dødelighet og alle merdene ha blitt behandlet, og det må behandlinger der vi vet avlusingen er gjort beregnet dødelighet forårsaket av avlusing være mulig å følge en merd fra en måned RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 133 til en annen i databasen for at observasjo- Tabell 8.3.1 nen skal være gyldig. Videre er det naturlig Akutt dødelighet etter behandling. Prosent behandlinger med mer enn 1, 2,5, 5, 10, 25 med en viss fluktuering i dødelighet, og og 50 prosentpoeng økning i dødelighet etter lusebehandling 2012–2015. n er antall gyldige dødeligheten kan i noen tilfeller skyldes observasjoner i databasen. Mer enn 50 % dødelighet etter en behandling karakteriserer vi andre årsaker enn avlusingen. Dataene i som katastrofal dødelighet. tabell 8.3.1 og 8.3.2 må derfor ses på som indekser for å rangere behandlingene mot ≥1 ≥2.5 ≥5 ≥10 ≥25 ≥50 n hverandre og ikke som absolutte tall, og Termisk 32,0 20,4 8,7 5,8 2.9 0,0 103 hvor sikkerheten til estimatene øker med antall gyldige observasjoner. Bad H2O2 17,2 9,6 5,6 3,3 1,5 1,0 1 166 Avlusing via fôret har liten påvirkning på Brønnbåt H2O2 21,6 7,8 2,0 1,0 1,0 0,0 102 laksen (Ramstad mfl. 2002), og andelen behandlinger med økning i dødelighet Brønnbåt 23,1 11,0 3,3 1,1 0,0 0,0 91 som ses i tabell 8.1 og 8.2 er sannsynligvis utslag av naturlig variasjon og ikke Bad 10,6 5,2 2,5 1,1 0,5 0,1 14 447 som følge av fôret. Mekanisk avlusing har bare litt høyere tall enn avlusing via Mekanisk 7,5 2,8 2,3 0,9 0,0 0,0 213 fôret. Dette kan være et resultat av at mekanisk avlusing ved spyling ble satt i Fôr 5,5 2,2 1,2 0,3 0,1 0,0 8 163 gang før 2010 (Nilsen mfl. 2010) og har blitt optimalisert over flere år, men det er kjent via media at det har forekommet Tabell 8.3.2 hendelser der mekanisk behandling har Forsinket dødelighet etter behandling. Prosent behandlinger med mer enn 1, 2,5, 5, 10, 25 og gitt omfattende sårskader og dødelighet 50 prosentpoeng økning i dødelighet 1 måned etter lusebehandling 2012–2015. n er antall (Vernes 2015). Et tankevekkende resul- gyldige observasjoner i databasen. Mer enn 50 % dødelighet etter en behandling karakterise- tat er det tydelige hoppet i økt dødelighet rer vi som katastrofal dødelighet. fra «vanlig» badebehandling mot lus til badebehandling i brønnbåt. Mer som for- ≥1 ≥2.5 ≥5 ≥10 ≥25 ≥50 n ventet er det at badebehandling med H2O2 både i presenning og i brønnbåt er assosiert Brønnbåt H2O2 25,8 18,2 12,1 3,0 3,0 0,0 66 med risiko for forhøyet dødelighet. Selv Termisk 23,2 12,2 4,9 1,2 0,0 0,0 82 om H2O2 har hatt tilfeller med katastrofal dødelighet, trer termisk behandling frem Bad H O 17,5 8,5 3,4 0,8 0,2 0,2 531 som å være den behandlingen som har gitt 2 2 høyest risiko for forhøyet dødelighet etter Bad 14,7 6,3 3,2 1,1 0,6 0,1 2389 behandling. Men det må her tas høyde for at dette er en teknologi som har vært under Mekanisk 10,8 1,5 1,5 1,5 1,5 0 65 stadig utbedring og utvikling i perioden (Grøntvedt mfl. 2015), at tallene er basert Brønnbåt 10,2 4,1 4,1 0,0 0,0 0,0 49 på relativt få observasjoner og at teknologien kan ha blitt brukt på allerede syk eller Fôr 6,9 2,9 1,8 0,6 0,2 0,1 2495 skadet fisk.

8.4 KONKLUSJONER

Resultatene viser at det er svært stor varia variasjonen i overleving viser imidlertid miljø, men det er tydelig ut ifra dataene sjon i overlevelse mellom ulike utsett, at oppdrett av laks i merd har høy risiko over at også avlusing øker risikoen for og at det i de fleste år varierer fra svært for forhøyet dødelighet og forutgående dødelighet og dårlig velferd signifikant. god til svært dårlig velferd innen samme dårlig fiskevelferd. Forhøyet dødelighet Det samme gjelder triploid laks hvis ikke fylke, noe som viser at det er mulig å få kan være forårsaket av forhold som dår- oppdrettssituasjonen tilpasses dennes spe- gode resultater i alle områder. Den store lig smoltkvalitet, sykdom og dårlig vann sielle behov.

Referanser avlusersystem” - test av ejektorpumpe fra Stien L.H., Fjelldal P.G., 2016b. Velferd til triploid laks i Grøntvedt R.N., Nerbøvik I-K. G., Viljugrein H., Flatsetsund Engineering AS. Veternærinstituttets kommersielt oppdrett. Havforskningsrapporten Lillehaug A., Nilsen H., Gjerve A-G., 2015. rapportserie, rapport 11–2010. 2016: 43-45. Termisk avlusing av laksefisk – dokumenta- Ramstad A., Colquhoun D.J., Nordmo R., Vernes T., 2015. Store mengder laks drept og sjon av fiskevelferd og effekt. Rapport 13, Sutherland I.H., Simmons R., 2002. Field trials skadet i kampen mot lakselus. Abc nyheter 2015. Veterinærinstituttets rapportserie. in Norway with SLICE® (0.2% emamectin 19.3.2015. Veterinærinstituttet, Oslo, Norge. benzoate) for the oral treatment of sea lice Nilsen A., Erikson U., Aunsmo A., Østvik A., Heuch infestation in farmed Atlantic salmon Salmo P. A., 2010. Mekanisk fjerning av lakselus “FLS salar. Diseases of Aquatic Organisms 50: 29-33. 134 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Del 2 Kunnskapsoppdateringer og risikovurderinger Illustrasjon: John Ringstad Ole B. Samuelsen og og Samuelsen B. Ole Bjørn Bjørn Einar Grøsvik Legemidler og og Legemidler fremmedstoff Kapittel 9 136 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

9.1 LEGEMIDLER

Det er få problemer med bakterielle syk- annet at lakselus i flere områder har utviklet Tall fra Folkehelseinstituttet (www.fhi.no) dommer i norsk fiskeoppdrett. Dette avspei- nedsatt følsomhet eller resistens for ett eller for 2015 (tabell 9.1.1) viser at salget av ler seg i et lavt forbruk av antibakterielle flere av avlusningsmidlene. På grunn av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett midler over mange år. Basert på forbruket nedsatt følsomhet for enkeltmedikamenter fortsatt er meget høyt. Salget av antibak- av midler mot innvollsorm er heller ikke er det også blitt mer vanlig å bruke en terielle midler ble derimot redusert i 2015 dette å regne for noe stort problem. Derimot kombinasjon av to avlusningsmidler. I i forhold til året før, mens salget av midler har forbruket av midler mot lakselus hatt denne rapporten inngår en vurdering av mot innvollsorm økte sammenlignet med sterk økning siden 2008. Dette skyldes blant kombinasjonen azametifos-deltamethrin. 2014. Illustrasjon: John Ringstad John Illustrasjon:

9.1.1 Antibakterielle midler

Salget av antibakterielle midler til behand Norm-Vet 2014). Antibakterielle midler årsake utvikling av resistente bakterier. ling av oppdrettsfisk, målt som kg aktivt administreres via fôret, og miljøeffekten av Regelmessig testing av fiskepatogene substans, hadde en nedgang fra 972 kg aktiv en medisinering er i hovedsak begrenset til bakterier isolert fra laksefisk i oppdrett har substans i 2013 til 412 kg i 2014 ifølge tall nærområdet rundt anlegget som behandler. imidlertid avdekket bare enkelte tilfeller fra Folkehelseinstituttet, og en ytterligere På grunn av det lave forbruket er dette per av nedsatt følsomhet for antibakterielle nedgang i 2015 til 301 kg. I forhold til det i dag ikke ansett som noe alvorlig problem. medikamenter godkjent for bruk til opp- totale forbruket av antibakterielle midler Antibakterielle midler er lite toksiske for drettdrettsfisk (Fiskehelserapporten 2015). i Norge utgjør dette omtrent 1 % (Norm/ høyerestående organismer, men kan for-

9.1.2 Midler mot innvollsorm

Salget av midler mot bendelmark (Eubo 942 kg. Det eneste brukte middelet mot fekalier. Effekter av praziquantel på mus- thrium sp.) viste en årlig nedgang fra 2004 innvollsorm i dag er praziquantel, mens linger, snegler, krepsdyr og børstemark er til 2009, men har siden hatt en liten årlig fenbendazol var i bruk frem til 2007. imidlertid liten (Hektoen 1995). økning. I 2014 ble det benyttet totalt 612 Praziquantel gis til fisken via fôret og kg, mens for 2015 var forbruket økt til kan spres til sedimentet via spillfôr og

9.1.3 Midler mot lakselus

Forbruk tin og hydrogenperoksid, mens bruken av krepsdyr, alt fra små reker til krabber og Basert på hvordan avlusningsmidlene azametifos, cypermethrin, deltamethrin og hummer. Spørsmålene om påvirkning har administreres kan en dele medikamentene i teflubenzuron viste noe nedgang. I 2014 særlig vært rettet mot effekter på viktige to grupper, de som brukes til badbehandling var bruken forskjøvet mot hydrogenpe- kommersielle arter som dypvannsreke (cypermethrin, deltamethrin, azametiphos, roksid og forbruket nær firedoblet seg (Pandalus borealis), sjøkreps (Nephros hydrogenperoksid) og de som adminis fra 2013 til 2014. Økningen fortsatte fra norwegicus), europeisk hummer (Homarus treres til fisken via fôret (teflubenzuron, 2014 til 2015 og var på 37 % målt i tonn. gammarus) og taskekrabbe (Cancer pa- diflubenzuron, emamektin-benzoat). Etter Hydrogenperoksid brukes både mot lak- gurus). I tillegg kommer spørsmål om et generelt lavt forbruk av midler mot selus og mot amøbegjellesyke. Statistikken mulige effekter på planktonorganismer lakselus på begynnelsen av 2000-tallet, viser samlet salg som 100 prosent hydro- som Calanus. Også i strandsonen lever har forbruket av avlusningsmidler vært genperoksid. Statistikk over forbruket er det krepsdyr som kan bli påvirket, for høyt siden 2009, og økningen, målt i kilo, publisert av Folkehelseinstituttet (www. eksempel strandreke (Palaemon elegans) fortsatte i 2015 (tabell 9.1.1). Denne utvik- fhi.no). og ulike pungreker (Mysider). lingen tyder på at norske lakselus fortsatt har høy grad av resistens mot legemidler. Toksisitet Hvor giftig et stoff er for en organisme, Målt i behandlingsdoser er det imidlertid Krepsdyr er svært vanlige i sjøen, og siden varierer – siden ulike dyr har ulik grad en svak nedgang i forbruket. Det var en lakselus er et krepsdyr, kan medikamen- av følsomhet. Om en organisme blir på- økning i bruk av diflubenzuron, emamek- ter som dreper den – også påvirke andre virket, kommer an på hvor stor dose av RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 137

Tabell 9.1.1 Midler mot lakselus (kg aktiv substans).

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Azametifos - - - 66 1884 3346 2437 4059 3037 4630 3904

Cypermetrin 45 49 30 32 88 107 48 232 211 162 85

Deltametrin 16 23 29 39 62 61 54 121 136 158 115

Diflubenzuron - - - - 1413 1839 704 1611 3264 5016 5896

Emamektin 39 60 73 81 41 22 105 36 51 172 259

Teflubenzuron - - - - 2028 1080 26 751 1704 2 674 2509

Hydrogen- - - - - 308 3071 3144 2538 8262 31577 43246 peroksid 100 % (tonn) medikamentet de kommer i kontakt med, (LogKow), der en lav verdi tilsvarer høy vann. Det er som regel et øvre blandingslag hvor lenge de er i kontakt med stoffet og vannløselighet, mens høye verdier indike- av varierende tykkelse skapt av blandings hvor følsomme de er. Når en skal vur- rer en mer fettløselig forbindelse. Tabellene mekanismer fra vind, bølger og skjærstrøm dere hvordan avlusningsmidlene påvirker 9.1.2 til 9.1.6 er hentet fra Burridge & Van eller atmosfærisk stråling. I åpent hav kan miljøet rundt oppdrettsanleggene, er det Geest (2014), og oversatt til norsk. et slikt blandingslag være mange 10-talls derfor viktig å gjennomføre studiene med meter dypt, mens det i fjorder er vesentlig de dyrene som sannsynligvis vil komme i Fortynning, transport ved strøm mindre, kanskje 10–30 m. Over blandings kontakt med stoffene. og vind laget i fjorder er det dessuten ofte et tynt Miljøeffekten av avlusningsmidlene brukt brakkvannslag med 1–5 m tykkelse. For For å kunne vurdere påvirkningen et medi til badbehandling vil være begrenset i tid å transportere relativt lett vann fra over kament har på en organisme, må effekten på grunn av nedbrytning og fortynnings flatelaget nedover i dypet, må en tilføre bestemmes eksperimentelt under kontrol- effekt. Strømhastighet, vind og dybde vil mye energi for å overvinne den potensielle lerte betingelser for hver art og for ulike påvirke spredning og fortynningsrate, energien (oppdriften), og derfor er verti livsstadier. Deretter må en sammenligne parametre som kan variere på samme kale transporter sjeldne. Unntakene er for data fra slike studier med feltstudier der en lokalitet og mellom lokaliteter. Etter et eksempel om vinteren der avkjøling skaper måler sprednings- og fortynningsrater og utslipp blir behandlingsløsningen ført bort kalde vannmasser som kan bli tunge nok til konsentrasjonen av medikamenter i ulike med strømmen, og det skjer en gradvis å synke av seg selv, eller gjennom vinddre fraksjoner som vann, organisk materiale, fortynning når denne blander seg med det ven nedstrømning av vann langs en kyst. Å sediment og i de ulike dyregrupper. vanlige sjøvannet. Etter hvert vil fortyn- transportere vann fra overflatelaget ned til ningen være så stor at konsentrasjonen av flere hundre meters dyp er derfor ikke en Et mye brukt begrep innen toksikologi er stoffet er lavere enn det som gir effekt. naturlig forekommende situasjon i fjorder.

LD50-verdier, det vil si den konsentrasjo Siden vertikal transport av vann til dypere Havforskningsinstituttet har gjort noen nen som gir 50 % dødelighet under visse vannlag i fjorden er sjeldne, er det mest foreløpige eksperimenter med spredning eksperimentelle betingelser, for eksempel sannsynlig at utslippet vil holde seg i øvre av en konsentrasjon av et passivt sporstoff 48, 72 eller 96 timers eksponering for et vannlag. Dermed er det planktoniske orga- basert på numeriske strømmodellresultater stoff. I forhold til spredning og fortynning nismer som hoppekreps og frittsvømmende fra Hardangerfjorden. Det er benyttet mo- av et utslipp av avlusningsmidlene er det larvestadier av ulike krepsdyr som kan dellresultater med 200 meters romlig opp imidlertid mer realistisk å benytte kortere bli mest eksponert for avlusningsmidlene løsning og realistiske strømmer. Stort sett eksponeringstid, og en tilnærming vil være etter et utslipp. Muligheten for at arter finner vi at etter 24 timer er konsentrasjo data fra 1 og 24 timers eksponeringer. Ved som oppholder seg på dypere vann skal nen av sporstoffet fortynnet til under 1 å eksponere organismer for en bestemt bli eksponert for lusemidler, er mindre. % av den opprinnelige konsentrasjonen, konsentrasjon av et stoff og observere or- Ved ugunstige vind- og strømforhold blir men at det kan forekomme lommer med ganismene hyppig, kan en også beregne også organismene i strandsonen eksponert. konsentrasjoner på opptil 3 %. I strømrike tiden det tar for å oppnå 50 % dødelighet. deler av fjorden er fortynningen høyere. Ved Havforskningsinstituttet arbeides det Områder med en mindre grad av fortynning Andre viktige begreper er Low- og No med å utvikle gode spredningsmodeller kan være bakevjer/bukter og på steder med Observable Effect Consentrations (LOEC for å kunne forutsi hvordan utslipp fra et liten strøm. og NOEC-verdier). Her bestemmes den anlegg vil spres til miljøet. Næringssalter, konsentrasjonen eller dosen av et stoff finpartikulært materiale og badebehand- To feltundersøkelser omhandler samme som ved eksponering gir lav eller ingen lingsmidler vil i hovedsak følge overfla- tema. Etter en behandling ble det vist at effekt. Effekt kan være dødelighet, påvirk- testrømmen som kan være drevet av både azametifos ikke kunne detekteres dypere ning av reproduksjon eller misdannelser. tidevann og vind. Strømmen i dypere lag og enn 10 m og at fortynningen fra 200 μg/l Eksponering kan være både ved oral admi- på bunnen vil bestemme hvor mesteparten til 0,1 μg/l skjedde raskt. Hvor lang tid nistrasjon og at det stoffet en ønsker å teste av de større organiske partiklene ender opp. det faktisk tok, ble ikke oppgitt (Burridge er oppløst i vann. Om et stoff er vann- eller & Van Geest 2014). I en annen feltun fettløselig kan beskrives med logaritmen Generelt i havet og fjorder er vannmassene dersøkelse fra Canada ble det antydet en til oktanol-vann-fordelingskoeffisienten lagdelte med lag av lett vann over tyngre fortynningsgrad på ca. 100 i løpet av de 138 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 9.1.2

LD50-verdier etter 1 times eksponering for azametifos og videre 95 timer i rent vann.

-1 Art/stadium LC50 (μg L ) 95 % CI N Fortynningsfaktor

Hummer stadium I > 86,5 ND 4 <1,2 Hummer voksen 24,8 21,7–27,9 3 4,0 Crangon septemspinosa >85,5 ND 3 <1,2 Mysid sp. >85,5 ND 3 <1,2

Fortynningsfaktor tar utgangspunkt i en behandlingsløsning på 100 µg/L og viser forholdet mellom behandlingsløsning og LD50-verdien, N= antall replikater, ND= ikke bestemt. første 3–4 timene etter et utslipp av cy- azametifos. For de fleste testorganismene I en feltstudie fra Canada ble det vist at permethrin. Dette indikerer at organismer var effekten liten, mens voksen amerikansk kun individer av amerikansk hummer som i de øvre vannlag vil være mest utsatt ved hummer var mest sensitiv. var plassert i behandlingsmerden, døde, badbehandling. Etter en behandling ved mens individer plassert i ulike distanser bruk av presenning slippes behandlings- Fortynningsfaktor tar utgangspunkt i en fra anlegget ikke ble påvirket av utslippet løsningen direkte og kan ved ugunstige behandlingsløsning på 100 μg/l og viser (Burridge & Van Geest 2014). forhold påvirke strandsonen, mens ved forholdet mellom konsentrasjonen på be- bruk av brønnbåt er det mulig å bestemme handlingsløsning og LD50-verdien (Dose/ I en undersøkelse der behandlingsløsningen utslippsområdet. I en undersøkelse fra LD50). Fortynningsfaktoren viser derfor ble merket med fargestoff før utslipp, ble 2014 (NIVA-rapport M-345/2015) ble hvor mange ganger dosen brukt til avlu- det tatt vannprøver i avstander opptil 1500 det påvist små mengder azametifos (< 26 sing må fortynnes før en kommer ned i m fra anlegget. Vannprøvene ble testet for ng/l) i vannprøver tatt ved et anlegg etter LD50-konsentrasjon. toksisk effekt for amfipoden Eohaustorius en medisinering med en kombinasjon av estuarius, og kun prøver fra selve behand- azametifos og cypermethrin. Prøvene ble Undersøkelser ved Havforskningsinstituttet lingsløsningen gav effekt etter én times tatt uken etter behandlingen, men nøyak- viste lignende resultater som i tabell 9.1.2, eksponering. Etter 48 timers eksponering tig hvor mange dager etter behandling, er ingen dødelighet etter én times ekspone- var det mulig å påvise noe dødelighet (< ikke oppgitt. Konsentrasjonen minket med ring av strandreker (Palaemon elegans) 20 %) i prøver tatt 1000 m borte (Ernst økende avstand fra anlegget og var 0,5 ng/l og pungreker (Praunus flexuosus) (tabell mfl. 2014). én km fra anlegget. En konsentrasjon på 26 9.1.7) (Brokke 2015). Det ble heller ikke ng/l tilsvarer 0,026 % av en utgangskonsen- observert noen effekt når copepoder (arter Cypermethrin og deltamethrin trasjon på 100 µg/l. Cypermethrin ble ikke ikke oppgitt) fra Passamaquoddy Bay, New Anbefalte doseringer er 2 µg/l for del funnet i verken vann- eller sedimentprøver Brunswick, ble eksponert for 100 µg/l aza- tamethrin (Alpha Max) og for cyper- fra området, mens det ble funnet små rester metifos i én time (Burridge & Van Geest methrin, 5 µg/l (Excis vet) eller 15 i blåskjell tatt ved anlegget (4,8 ng/g). 2014). I dette forsøket ble det brukt en µg/l (Betamax vet.). Pyretroider er lite fargingsteknikk for å registrere dødelighet vannløselige og har logKow-verdier på Azametifos av copepodene. Seks eksponeringer à 30 henholdsvis 4,5 og 4,6. Dette betyr at disse Behandlingsløsning av azametifos er på min i løpet av tre dager for 1 µg/l gav ingen forbindelsene, dersom de har mulighet, 100 μg/l, og på grunn av høy vannløselighet dødelighet i amerikansk hummer (Burridge binder seg til ulike materialer, partikler og og lav logKow konstant, vil azametifos & Van Geest 2014). sediment slik at konsentrasjonen i vann- forbli i løsningen. Azametifos brytes ned fasen kan reduseres raskere enn bare ved i vann ved hydrolyse med en halveringstid Etter 24 timers eksponering var LD50- kjemisk nedbrytning. På den annen side på 8–9 dager. Hummer i tabellene 9.1.2 verdien høyere enn 100 μg/l for strandreker inneholder formuleringene som brukes i til 9.1.6 refererer til amerikansk hummer (P. elegans), mens pungreker (P. flexuosus) akvakultur surfraktanter og stabilisatorer,

(Homarus americanus). Tabell 9.1.2 viser var noe mer sensitiv med LD50-verdi på noe som kan bidra til å holde disse stoffene

LD50-verdier etter én times eksponering for 28,7 µg/l (tabell 9.1.7) (Brokke 2015). i løsning lenger enn forventet. Van Geest

Tabell 9.1.3

LD50-verdier etter én times eksponering for deltamethrin etterfulgt av 95 timer i rent vann.

-1 Art/stadium LC50 (ng L ) 95 % CI N Fortynningsfaktor

Hummer stadium I 3,4 1,5–6,0 2 590 Hummer stadium IIIb 36,5 25,0–53,3 1 55 Hummer voksen 18,8 3,9–33,6 3 110 Mysis sp. 13,9 10,9–17,7 3 140 Eohaustorius estuarius 13,1 4,77–35,8 1 150 Crangon septemspinosa 142 104–194 1 14

Fortynningsfaktor tar utgangspunkt i en behandlingsløsning på 2000 ng/L i tabell 3 og 4. N= antall replikater. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 139

Tabell 9.1.4

LD50-verdier etter 24 times eksponering for deltamethrin og videre 72 timer i rent vann.

-1 Art/stadium LC50 (ng L ) 95 % CI N Fortynningsfaktor

Hummer stadium I 0,8 0,6–1,0 12 2 500 Hummer stadium II 0,6 0,3–1,0 5 3 300 Hummer stadium IV 1,7 0–4.8 3 1 200 Hummer voksen 15 11–19 3 130 Mysis sp. 1,4 0–3,6 3 1 400 Crangon septemspinosa 27 14–40 3 75 mfl. (2014) fant en reduksjon av cyper timers eksponering, noe som gir betydelig på sedimentoverflaten (Van Geest mfl. methrin og deltamethrin i sjøvann, tilsatt høyere fortynningsfaktorer sammenlignet 2014b). For amfipoden E. finmarchicus amfipoder, på 36 % for cypermethrin og med azametifos. En og 24 timers ekspo- eksponert for deltamethrin-holdig sediment

77 % for deltamethrin etter 24 timer. Dette nering av amfipoden Echinogammarus i 10 dager, var LD50-verdien på 16 ng/g betyr at selv om fortynning er viktigst for finmarchius gav LD50-verdier på 70 og (Van Geest mfl. 2014). Studiene viser at å redusere konsentrasjonen av pyretroider 9,4 ng/L respektivt (Van Geest mfl. 2014). deltamethrin er svært toksisk for enkelte i sjøvannet, kan andre faktorer, spesielt for Innfangete copepoder (Passamaquoddy non-target-organismer, og et utslipp vil på- deltamethrin, også bidra. Undersøkelser Bay, New Brunswick) eksponert for 200 virke planktoniske organismer, spesielt i de fra Skottland viser detekterbare konsentra og 2000 ng/l deltamethrin ble immobilisert første timene før nedbrytning. Fortynning sjoner av cypermethrin (maks 7,2 µg/kg) og sank til bunnen av tanken i løpet av reduserer konsentrasjonen. Dersom utslip- i sedimenter fra oppdrettsanlegg etter 15–60 minutter. Etter fem timer i friskt pet driver mot land, kan også non-target- behandling (SEPA-TR-070807-JBT). vann var de fremdeles immobilisert, men organismer i strandsonen påvirkes. Dette forutsetter at behandlingsløsningen ingen dødelighet ble observert (Burridge & kommer i kontakt med sedimentet, og Van Geest 2014). I en feltundersøkelse der Cypermethrin oppdrettsanlegg i Norge ligger vanligvis behandlingsløsningen ble merket med far- I tabell 9.1.5 ser en at cypermethrin er på dypere vann enn i Skottland. Det er gestoff, ble det tatt vannprøver i avstander noe mindre toksisk sammenlignet med ikke kartlagt om pyretroider kan fore- opptil 1500 m fra anlegget. Vannprøvene deltamethrin. Én og 24 timers eksponering komme bundet til i biologisk materiale i ble testet for toksisk effekt på amfipoden av amfipoden E. finmarchius gav LD50- strandsonen. E. estuarius. Prøver tatt inntil 500 m fra verdier på 220 og 77 ng/l respektivt (Van anlegget gav noe dødelighet etter én times Geest mfl. 2014). Samme effekt gjorde seg Deltamethrin eksponering, og etter 48 timers eksponering også gjeldende for cypermethrin når vill- Tabell 9.1.3 & 9.1.4 og resultater fra Brokke også i prøver tatt opptil 1000 m fra anlegget fangede copepoder ble testet. Copepoder 2015 (tabell 9.1.7) viser at deltamethrin (Ernst mfl. 2014). (Passamaquoddy Bay, New Brunswick) ek- er betydelig mer toksisk for non-target sponert for 500 og 5000 ng/l cypermethrin organismer enn azametifos og at larver av Eksponering av børstemark (Nereis virens) ble immobilisert og sank til bunnen av amerikansk hummer er spesielt sensitive. for en konsentrasjon lik behandlingsløsning tanken i løpet av 15–60 minutter. Etter Data fra liknende studier med europeisk gav ingen effekt, mens eksponering i 7 fem timer i friskt vann var de fremdeles hummer er ikke kjent. Undersøkelser dager for sediment som inneholdt delta- immobilisert, men ingen dødelighet ble ved Havforskningsinstituttet (Brokke methrin, gav EC50 på 230 ng/g (Van Geest observert. Stadium II-larver av amerikansk

2015) gav LD50-verdier for strandreker mfl. 2014b). En konsentrasjon på 110 ng/g hummer eksponert for cypermethrin fra 5

(P. elegans) og pungreker (P. flexuosus) i i sedimentet påvirket graveaktiviteten og minutter til 12 timer gav LD50-verdier på samme område som for C. septemspinosa førte til at de fleste børstemarkene bare 1690-58 ng/l (Burridge & Van Geest 2014). (tabell 9.1.3, 9.1.4 og 9.1.7) etter 1 og 24 var delvis begravd eller oppholdt seg I en annen canadisk feltundersøkelse ble

Tabell 9.1.5

LD50-verdier for cypermethrin.

-1 Art/stadium LC50 (ng L ) 95 % CI N Fortynningsfaktor

Acartia tonsa 24 timer eksp. 200–800 ND 1 3–7,5 Hummer stadium II 12 timer eksp. 58–365 ND 1 14–86 Acartia tonsa 1 time eksp. 700–2200 ND 1 2–7 Hummer voksen 24 timer eksp. 140 ND 1 35 Mysid, Pranus flexuosus 24 timer 33 25–44 3 150 Mysid, Pranus flexuosus 1 time > 140 14–40 3 <35

Fortynningsfaktor tar utgangspunkt i en behandlingsløsning på 5000 ng/L. N= antall replikater. ND= ikke bestemt. 140 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 9.1.6 LD50-verdier etter én times eksponering for hydrogenperoksid og videre 95 timer i rent vann.

-1 Art/stadium LC50 (mg L ) 95 % CI N Fortynningsfaktor

Hummer stadium I 1637 1358–2004 1 NA Hummer voksen >3750 ND 1 NA Mysis stenolepsis 973 668–1427 1 1,2 Crangon septemspinosa 3182 2539–5368 1 NA

Fortynningsfaktor tar utgangspunkt i en behandlingsløsning på 1200 mg/L.

N= antall replikater, ND= ikke bestemt, NA= LC50 større enn behandlingsløsning. det vist at cypermethrin var dødelig for 90 mengdene som tilsettes ved behandling, og pungreker (P. flexuosus) med en % av amerikansk hummer som var plassert vil ikke tettheten av behandlingsløsningen behandlingsløsning på 1700 mg/l gav en inne i merden under behandling. Hummer være særlig endret i forhold til sjøvann. dødelighet på < 10 %. Det var dermed som var plassert 100–150 m borte, ble ikke Nedbrytningen av hydrogenperoksid i ikke mulig å bestemme LD50-verdier. Når påvirket. En konsentrasjon av cypermethrin vann er avhengig av flere faktorer som pungreker og strandreker imidlertid ble ek- i sediment tilsvarende det som ble funnet temperatur, pH, metaller og tetthet av sponert for hydrogenperoksid i 12 timer og i Skottland (7,2 ng/g) gav ikke dødelighet organiske partikler som hydrogenperok deretter overført til friskt vann og observert av amfipoden E. finmarchiusi en 10 dagers sid kan reagere med. Disse faktorene kan i nye 24 timer, tok det 1,8 timer å oppnå test (Van Geest mfl. 2014). Selv om toksi- være med å øke nedbrytningshastigheten. LD50 for pungreker ved en konsentrasjon på siteten av cypermethrin er mindre enn for Halveringstiden i sjøvann er beregnet til 1700 mg/l og 6,3 timer for strandreker. Når deltamethrin, vil et utslipp av cypermethrin omkring 7 dager, men her spriker resul konsentrasjonen ble redusert til 425 mg/l, kunne ha effekt på planktoniske organismer tatene mellom ulike studier. Undersøkelser økte tiden til 4,2 timer for pungreker og 23 rundt anlegget, spesielt i de første timene utført ved Havforskningsinstituttet (upubl.) timer for strandreker (Brokke 2015). En 24 etter utslippet – og med ugunstige forhold viste også en halveringstid av hydrogenpe- timers eksponering gav LD50-verdier på også påvirke organismer i strandsonen. roksid på rundt 7 dager dersom en benyttet 171 mg/l for strandreke og 77 mg/l for pun- filtrert sjøvann og en temperatur på 12 oC. greke, med respektive fortynningsfaktorer Hydrogenperoksid Studien viste også at temperaturen hadde på 10 og 22 (Brokke 2015). Forbruket av hydrogenperoksid til avlus- innvirkning på nedbrytningshastigheten. ning av laks har økt sterkt de siste årene En tilsvarende studie som tidligere beskre- (tabell 9.1.1). Dosen som brukes til behand- Tabell 9.1.6 viser at én times ekspone- vet for andre lusemidler, ble gjennomført ling kan variere noe, men vil være på rundt ring for hydrogenperoksid hadde liten med hydrogenperoksid og villfangede 1500 mg/l, det tilsvarer en utblanding på ca. effekt på testorganismene. En studie ved copepoder (Passamaquoddy Bay, New 2,5 ml per liter sjøvann av en 50 %-løsning. Havforskningsinstituttet (Brokke 2015) Brunswick). Copepoder ble eksponert i I konsentrert form er hydrogenperoksid viser liknende resultater, der én times én time for 1200, 120 og 12 mg/l og im- tyngre enn vann, men på grunn av de små eksponering av strandreker (P. elegans) mobilisert i løpet av 15–60 minutter. I to

Tabell 9.1.7

LD50-verdier etter 1 og 24 timers eksponering for en kombinasjon av azametifos og deltamethrin (60:1).

Medikament Dose Art Eksponeringstid Behandling LD50 Fortynnings faktor Azametifos 100 μg/L P. flexuosus 1 time Separat > 200 μg/L >0,5 1 time Kombinasjon 5,8 μg/L 17 Azametifos 100 μg/L P. flexuosus 24 timer Separat 28,7 μg/L 3,5 24 timer Kombinasjon 0,01 μg/L 5000 Azametifos 100 μg/L P. elegans 1 time Separat >200 μg/L > 0,5 1 time Kombinasjon 5,5 μg/L 18 Azametifos P. elegans 24 timer Separat >200 μg/L > 0,5 24 timer Kombinasjon 0,13 μg/L 476 Deltamethrin 2000 ng/L P. flexuosus 1 time Separat 154,4 ng/L 13 1 time Kombinasjon 93,7 ng/L 21 Deltamethrin P. flexuosus 24 timer Separat 27,8 ng/L 72 24 timer Kombinasjon 0,2 ng/L 10000 Deltamethrin 2000 ng/L P. elegans 1 time Separat 187 ng/L 11 1 time Kombinasjon 89,7 ng/L 22 Deltamethrin P. elegans 24 timer Separat 12,3 ng/L 163 24 timer Kombinasjon 2,11 ng/L 948 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 141 av fire paralleller for de to høyeste konsen- metifos, mens eksponering for azametifos lavere risiko for påvirkning av non-target- trasjonene gav fargetesten indikasjoner på gir minst effekt. Korttidseksponering, 1 organismer enn deltamethrin, men høyere dødelighet (Burridge & Van Geest 2014). time, med behandlingskonsentrasjoner enn hydrogenperoksid. med hydrogenperoksid har generelt liten Korttidseksponering (1 time) for hydro effekt på de undersøkte artene, med unntak Oralt administrerte lusemidler genperoksid har liten effekt på de fleste av pungreke og copepoder. En canadisk Forbruk testorganismene og konsekvensen av et undersøkelse viste at villfangete copepoder Forbruket av diflubenzuron økte fra 5016 utslipp vurderes derfor som lav. Imidlertid ble immobolisert i løpet av 1 time ved en kg i 2014 til 5896 kg i 2015. For tefluben- var effekten på pungreke og villfangede eksponering for cypermethrin, deltamethrin zuron var det en liten nedgang fra 2674 copepoder tydelig også ved kort ekspone- og hydrogenperoksid med konsentrasjoner kg i 2014 til 2509 kg i 2015. Forbruket av ringstid, noe som indikerer høyere risiko. på 10 % av behandlingsløsningene og også emamektin-benzoat økte fra 171 kg i 2014 Det er ikke publisert data fra liknende ved 1 % for hydrogenperoksid. Det man- til 259 kg i 2015 (tabell 9.1.1). forsøk med hydrogenperoksid og plank- gler imidlertid liknende undersøkelser, fra tonorganismer utført i Norge. norske forhold, om effekten av avlusnings- Flubenzuroner midler på planktonfraksjonen inkludert Stoffenes potensial for spredning Kombinasjon av azametifos copepoder, fiskeegg og tidlige stadier Flubenzuroner er oralt administrerte lege og deltamethrin av viktige krepsdyr. Med unntak av en midler som overføres til parasitten via slim, På grunn av nedsatt følsomhet for en- undersøkelse med azametifos, er det også hud og blodet fra verten. De virker ved å keltmedikamenter er det blitt brukt en lite kunnskap om gjentatte eksponering av forstyrre syntesen av kitin i lakselus og kombinasjon av to avlusningsmidler, non-target-organismer over flere dager vil er effektiv mot alle stadier av parasitten azametifos og enten cypermethrin eller gi større effekt enn en engangs ekspone- som gjennomgår et skallskifte. Opptaket deltamethrin til å behandle oppdrettslaks ring. Slike studier vil simulere avlusning av flubenzuroner fra laksens tarm er imid- for lakselus. Hver for seg har medikamen- av et stort oppdrettsanlegg. lertid moderat (biotilgjengelighet 10–30 tene markedsføringstillatelse, men ikke %), og siden laksen metaboliserer disse til bruk som kombinasjon. Omfanget av Sannsynligheten for at non-target orga- stoffene i liten grad vil mesteparten av kombinasjonsbruken er imidlertid ikke nismer eksponeres for avlusningsmidler stoffene elimineres i uforandret form enten kjent, og siden en anbefalt dosering ikke er er vanskelig å vurdere nøyaktig. Det gjel- via urin eller via lever og galle til tarm. tilgjengelig kan en ikke se bort fra at både der både konsentrasjonen de utsettes for Hvor stor del av stoffene som skilles ut dosen av medikamentene og det innbyrdes og hvor lenge de eventuelt eksponeres. via urin er imidlertid ikke kjent. Fluben konsentrasjonsforholdet mellom dem kan Trolig vil dette variere fra gang til gang zuroner som skilles ut via galle til tarm kan variere. og fra lokalitet til lokalitet fordi vind- og binde seg til fekalier, men forholdet mel- strømforholdene i fjord- og kystområdene lom partikkelbundet og fritt medikament Toksisiteten til en kombinasjonsløsning av varierer mye. Det er også begrenset med ved eliminasjon fra tarm er ikke kjent. azametiphos og deltamethrin er undersøkt i data tilgjengelig fra feltforsøk som viser Kjemisk analyse har vist at fekalier kan to arter av krepsdyr, strandreke (P. elegans) den faktiske spredningen og fortynningen ha betydelig høyere konsentrasjoner av og pungreken (P. flexuosus). Undersøkelsen av et medikament under norske forhold. medikamentene enn det som opprinne tok utgangspunkt i et konsentrasjonsfor- Videre arbeid vil derfor være å gjennom- lig var i den medisinerte pelleten. Medi hold mellom azametifos og deltamethrin føre feltundersøkelser og bruke resultatene kamentene tilføres dermed miljøet både på 60:1 og at de to medikamentene ble sammen med Havforskningsinstituttets løst i vann, bundet til fekalier og uspiste brukt samtidig (Brokke 2015). strømmodeller slik at en kan få et best pellets under behandlingen, og via fekalier mulig bilde av hvordan stoffene sprer seg og urin et par uker etter at medisineringen Forsøksdyrene ble eksponert i 1 og 24 og hvor raskt de blir fortynnet. er avsluttet. Løseligheten i vann er liten for timer og videre observert i ytterligere 24 både diflubenzuron og teflubenzuron med timer. Resultatene viste at både strandreke Begrenset kunnskap om spredning og henholdsvis 89 og 9,4 µg/l, og begge har og pungreke var betydelig mer følsomme fortynning, og dermed sannsynlighet for hydrofobe egenskaper med logKow-verdi for medikamentene brukt i kombinasjon eksponering, gjør det utfordrende å foreta på 3,83 for diflubenzuron og 5,39 for teflu enn når medikamentene ble gitt hver for en risikovurdering, men følgende vurdering benzuron. Dette indikerer at utlekking av seg. Dette gjaldt spesielt for 24 timers ek- er gjort. Azametiphos er det minst toksiske flubenzuroner fra organisk materiale som sponering av pungreken som gav meget medikamentet der LD50-verdien unntaks pellets og fekalier til vannfasen vil være høye fortynningsfaktorer (tabell 9.1.7). vis er mindre enn behandlingsløsningen liten, noe som er bekreftet i studier der det Dette gir grunn til bekymring for økt effekt etter korttidseksponering, og det vurderes ikke kunne påvises signifikant reduksjon i på non-target-organismer når kombina- derfor med at azametifos har lav risiko konsentrasjonen av medikamentene verken sjonsmetoden benyttes. Kombinasjonen for påvirkning av non-target organismer. fra fekalier eller pellets etter 6 måneder vurderes derfor å ha høy risiko for å påvirke Hydrogenperoksid gav også liten effekt i sjøvann (Selvik mfl. 2002, Samuelsen non-target-organismer. på forsøksdyr ved korttidseksponering, 2016). Flubenzuroner vil derfor følge med unntak av copepoder og pungreke, samme spredningsmønster som det orga- Oppsummering badbehandling mot og lave fortynningsfaktorer ved 24 timers niske materialet fra anlegget, men være lakselus og kunnskapsbehov eksponering. Basert på tilgjengelige data begrenset til perioden med medisinering I en risikovurdering inngår både sannsyn- vurderes derfor risiko for påvirkning av og en kort tid etter (Samuelsen mfl. 2015). lighet og konsekvens. Konsekvensen av en non-target-organismer som lav til moderat. Se også kap. 7, Utslipp av næringssalter eksponering, representert ved LD50-verdier, Deltamethrin og kombinasjonen delta- og partikulært materiale. er studert for flere non-target-organismer methrin – azametifos gir høye fortynnings- og viser at mange av artene er svært føl- faktorer også ved kort eksponeringstid, Omfang av geografisk spredning somme for flere av avlusningsmidlene som slik at sannsynligheten for at non-target- I rapporten ”Environmental screening of brukes i dag, men at følsomheten varierer organismer blir påvirket er betydelig større veterinary medicines used in aquaculture- mellom arter. Størst effekt har deltamethrin og med påfølgende høyere risiko. Basert diflubenzuron and teflubenzuron” (SPFO og kombinasjonen av deltamethrin og aza- på fortynningsfaktorer vil cypermethrin ha Rapport nr. 1086/2011) ble det påvist 142 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 Illustrasjon: John Ringstad John Illustrasjon:

spredning av flubenzuroner oppløst i antallet slike undersøkelser er begrenset. årsaker til en slik reduksjon kan være vannfasen. Detekterbare konsentrasjoner I ulike rapporter påvises rester av diflu resuspension og nedbrytning av organisk ble funnet opptil 1000 m fra anlegget og i benzuron og teflubenzuron i prøver av materiale, at organismer som børstemark en periode på minst to uker etter avsluttet bunnsediment, vann og organiske sve som inneholder medisinrester blir spist av medisinering. Andre undersøkelser fant vepartikler samlet inn ved anlegget og i andre organismer, eller at andre mer mobile derimot bare små konsentrasjoner av flu en avstand på inntil 1100 m. Mengdene organismer enn børstemark også konsume benzuroner i vannfasen i forbindelse med i prøvene tatt på stasjoner lengst bort fra rer organisk materiale med medisinrester. medisinering (NIVA 3877-98, Samuelsen anleggene var imidlertid små (SPFO Rap Det er vist at reker, krabber og sjøkreps mfl. 2015). Det er imidlertid vanskelig port nr. 1086/2011, Samuelsen mfl. 2015). inneholder rester av flubenzuroner i lang tid å kartlegge den totale spredningen av Høyeste konsentrasjon av teflubenzuron etter en behandling, men om disse konsu vannløste flubenzuroner kun basert på et som ble målt i sedimentprøver tatt like ved merer medisinholdig organisk materiale begrenset antall prøveuttak i feltundersø et anlegg var 40 mg/kg sediment (våtvekt) direkte eller får det i seg via for eksempel kelser, og spredningsmodeller sammen (Samuelsen mfl. 2015). Tilsvarende kon å spise børstemark, er ukjent (Samuelsen med farmakokinetiske studier der elimina- sentrasjon av diflubenzuron var 49,5 mg/ mfl. 2015). Ved så lange halveringstider sjon av ubundet stoff via urin og tarm kan kg sediment (tørrvekt) (NIVA 3877-98). kan det, ved gjentatt bruk av flubenzuroner, måles, vil være et bedre verktøy. Spredning til strandsonen ble også påvist føre til forhøyede konsentrasjoner i sedi ved at rester av flubenzuroner ble funnet mentet. Dette er vist i forsøk der en fant at Mesteparten av det organiske materialet i en prøve av amfipoder tatt 780 m fra et behandlingsintervall på 6 uker gav akku spres til et begrenset område rundt anleg anlegget som medisinerte (SPFO Rapport mulering av teflubenzuron i sedimentet get, mens en mindre fraksjon av små parti nr. 1086/2011). Resultater fra feltunder (Preparatomtale, Statens legemiddelverk). kler vil spres til et større areal. Medisinerte søkelsene viser dermed en stor spredning Anbefalingen fra Statens legemiddelverk pellets og intakte fekalier synker raskt, av flubenzuroner, men feltundersøkelser er derfor at det bør gå minst 12 uker før en mens små langsomtsynkende partikler, har begrensninger, og det er derfor viktig gjennomfører en ny behandling på samme som kan utgjøre om lag 5–10 % av tota å inkludere modeller for å få et best mulig lokalitet (Preparatomtale, Statens legemid- len, kan spres med strømmen over større bilde av hvordan varierende forhold kan delverk). Dersom halveringstider på >100 områder. Omkring 2 % av partiklene når påvirke spredningen. dager legges til grunn kan akkumulering lengre enn 1 km fra anlegget. Spredningen skje også ved lengre behandlingsintervaller av det organiske materialet er avhengig av Akkumulering i sedimentet over tid enn både 6 og 12 uker. Det er imidlertid strømhastigheten. Ved lav strømhastighet Laboratorieundersøkelser (Selvik mfl. lite data tilgjengelig fra feltundersøkelser (< 5 cm/s) vil mesteparten bli deponert i 2002, Samuelsen 2016) viser at utlekking i områder der flubenzuroner er brukt gjen- umiddelbar nærhet av anlegget, mens en av flubenzuroner fra organisk materiale tatte ganger. strømhastighet på > 10 cm/s vil spre det (fôr, fekalier) til sjøvann er minimal og at organiske materialet over et større områ mikrobiell nedbrytning av flubenzuroner Akkumulering i næringskjeden de og mindre vil bunnfelle ved anlegget. forekommer i liten grad ved lave tempera- Ved medisinering av oppdrettsfisk via fôret Mengden av flubenzuroner i sedimentet turer. Feltundersøkelser konstaterer allike- eksponeres mange såkalte non-target-orga- er derfor vanligvis størst nær anlegget, vel en gradvis reduksjon av flubenzuroner nismer for det legemiddelet som brukes. I men vil variere med strømforholdene på i sedimentet over tid, og basert på slike undersøkelser på 1990-tallet ble det funnet lokaliteten. undersøkelser er det beregnet halverings- rester av antibakterielle midler i en rekke tider på henholdsvis 115–170 dager for arter, både pelagiske og bunnlevende, Omfanget av geografisk spredning av flu teflubenzuron (SEPA 1999A, Samuelsen som følge av medisinering. Tilsvarende benzuroner er vanskelig å kartlegge nøy mfl. 2015) og i samme størrelsesorden for undersøkelser med flubenzuroner viser det aktig, kun basert på feltundersøkelser, og diflubenzuron (NIVA 3977-98). Mulige samme bildet. Samuelsen mfl. (2015) fant RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 143 rester av teflubenzuron i 24 av 30 arter (fisk ning av diflubenzuron en viktig prosess elt utsatt. Eldre individer av for eksempel og krepsdyr) som ble undersøkt like etter en (Hsiao mfl. 2013). Halveringstidene for hummer og krabbe som sjelden skifter medisinering. Dyrene ble fanget inn maksi- diflubenzuron i jord ble beregnet til mellom skall er mindre sårbare. Det er to kilder til mum 300 m fra anlegget. Konsentrasjonene 3 og 46 dager avhengig av konsentrasjon av eksponering for stoffene; vannløst fraksjon var generelt små, men det ble funnet høye stoffet og der høyest konsentrasjon (50 mg/ og bundet til organisk materiale. verdier i enkeltindivider av for eksempel kg) hadde lengst halveringstid og laveste sei (Pollachius virens), noe som kan tyde konsentrasjon (1 mg/kg) hadde kortest Effekt av flubenzuroner i vannfasen på konsum av pellet. Høyest var likevel halveringstid (Hsiao mfl. 2013). Siden flubenzuroner er brukt som insekt konsentrasjonen i børstemark (Capitella middel i landbruket er det gjort en del capitata, Nereis sp.) som lever i sedimentet Kjemisk nedbrytning av vannløste flu- toksikologiske undersøkelser på non-tar ved anlegget, trollkrabbe (Lithodes maja) benzuroner kan også forekomme, ved get organismer i ferskvann og estuarier. og enkelte sei, som tidligere nevnt. Åtte hydrolyse og ved påvirkning av sollys Rapporten, SPFO-rapport 1086/2011, gir måneder senere var det fremdeles høye (foto-nedbrytning). Oppløst i destillert en oversikt over toksikologiske data på konsentrasjoner i børstemark, mens kun vann brytes både diflubenzuron og teflu- akvatiske krepsdyr. Felles for dem, med små mengder ble funnet i enkelte individer benzuron ned under påvirkning av naturlig ett unntak, er at LD50-verdien er høyere av dypvannsreker (Pandalus borealis) (<16 lys. Nedbrytningshastigheten påvirkes av enn den høyeste konsentrasjonen på 295 ng/g) og i brunmaten i taskekrabbe (Cancer vannets pH og er beskrevet å være raskere ng/l som ble målt i vannfraksjonen i for pagurus) (20 ng/g) og sjøkreps (Nephrops under basiske forhold. I destillert vann med bindelse med bruk i akvakultur i Norge. norvegicus) (<45 ng/g). Rester av tefluben- pH 8,8 og under påvirkning av naturlig Kun en art av vårflue (Clistoronia magni zuron i prøver av pelagisk eller bunnle- lys ble halveringstiden av diflubenzuron fica) hadde LD50-verdi under 295 ng/l. vende fisk kunne derimot ikke påvises etter målt til 157 timer. I filtrert vann fra en Men i en studie publisert av Macken mfl. 8 måneder. Krepsdyrene har antagelig kon- risåker med pH 7,7 ble halveringstiden i 2015 ble copepoden Tisbe battagliai sumert medisinholdige organiske partikler målt til 32 timer (Mabury & Crosby brukt til effektstudier av flubenzuroner eller børstemark. Andre feltundersøkelser 1996). En teori som kunne forklare den løst i sjøvann. Dette er en mye brukt art til har påvist mindre mengder flubenzuroner i kortere halveringstiden i filtrert åkervann toksisitetstesting av kjemikalier. En 24 og taskekrabbe (NIVA 3877-98, SPFO-rapport var mulig dannelse av frie radikaler ved 48 timers eksponering for diflubenzuron (1 1086/2011), dypvannsreker og amfipoder foto-nedbrytning av naturlige forbin- mg/l) hadde ingen akutt effekt på voksne (SPFO-rapport 1086/2011). Eliminasjons delser i vannet som videre reagerte med individer, copepoditter eller nauplier, mens hastigheten av flubenzuroner er studert i diflubenzuron. Marsella mfl. (2000), fant teflubenzuron var mer toksisk med LD50- atlantisk laks (Salmo salar) og viser i ulike halveringstider på 7,6 og 8 timer respektivt, verdier på 230 µg/l (24 t) og 40 µg/l (48 studier en halveringstid mellom 2,5 og 6,5 for teflubenzuron og diflubenzuron ved timer) for nauplier. Syv dagers eksponering dager avhengig av temperatur (EMEA/ pH 9 i destillert vann. Ved å bruke filtrert gav NOEC og LOEC-verdier (dødelighet) MRL/621/99, EMEA/MRL/547/99). I elvevann (pH 9) økte halveringstiden til på 0,0032 og 0,01 µg/l for teflubenzuron yngel av europeisk hummer ble halver 20 timer for teflubenzuron og 12 timer for og tilsvarende 0,01 og 0,032 µg/l for diflu- ingstiden av teflubenzuron beregnet til 3,5 diflubenzuron. benzuron og kombinasjonen teflubenzuron: dager ved 14 oC (Samuelsen mfl. 2015). At diflubenzuron 2:1 (Macken mfl. 2015). flubenzuroner skilles ut så vidt raskt fra Hydrolyse av diflubenzuron er beskrevet av Disse verdiene er betydelig lavere enn både laks og hummer indikerer at stoffene Ivie mfl. (1980). De fant en halveringstid det som ble funnet i flere vannprøver i en ikke vil akkumulere i næringskjeden, i mot- på ca. sju dager i destillert vann ved pH 6, tidligere feltundersøkelse (SPFO-rapport setning til hva en ser for en del persistente men temperaturen var så høy som 36 oC. 1086/2011) men ikke i andre (Samuelsen organiske miljøgifter. I en rapport forfattet av Boelhouwers mfl. mfl. 2015). Basert på dagens kunnskap (1988) ble halveringstiden til diflubenzu- er det imidlertid vanskelig å beregne hva Nedbrytning av stoffene i vann ron beregnet til 32 dager ved pH 9. Andre den virkelige eksponering av non-target og sediment studier derimot hevder at hydrolyse av organismer for vannløste flubenzuroner To laboratorieundersøkelser viser at når flubenzuroner i vann er en svært langsom er, både i forhold til konsentrasjonog i tid. flubenzuroner er bundet til organisk ma- prosess eller helt fraværende (Marsella mfl. teriale i marine sedimenter, under både 2000). Betydningen av hydrolyse og foto- Kronisk eksponering for små mengder oksygenrike og oksygenfattige forhold, nedbrytning av flubenzuroner i sjøvann diflubenzuron påvirker reproduksjonen er de veldig stabile (Selvik mfl. 2002, ved aktuelle temperaturer og lysregimer i ulike krepsdyr. Signifikant reduksjon i Samuelsen 2016). Marint sediment ble fra norske farvann er ikke kjent. larveproduksjon ble registrert hos pung- anriket med flubenzuroner enten som reken Mysidopsis bahai, ved en kronisk knuste eller hele medisinerte pellets eller På grunn av høye logKow-verdier (3,83 for eksponering for 0,075 µg/l diflubenzuron som medisinholdige fekalier og plassert i diflubenzuron og 5,39 for teflubenzuron) (Nimmo mfl. 1979) og ved en konsentra tanker med rennende vann. Forsøkene gikk kan flubenzuroner løst i vann binde seg til sjon på 0,8 µg/l for copepoden Eurytemora over 6 måneder, og resultatene viste ingen tilgjengelig organisk materiale og bidra til affinis (Wright mfl. 1996). signifikant reduksjon i konsentrasjonen å redusere konsentrasjonen i vannfasen. av verken diflubenzuron eller teflubenzu- Denne prosessen er beskrevet fra mindre Effekt av flubenzuroner bundet ron, til tross for stor mikrobiell aktivitet. ferskvannsdammer og små estuarier, men til organisk materiale Dette betyr at mikrobiell nedbrytning og ikke i et marint system. Det er funnet rester av flubenzuroner i utlekking av flubenzuroner fra organisk non-target-organismer rundt oppdrettsan- materiale til vannfasen er svært liten. Ulike arters sårbarhet for stoffene legg. Konsentrasjonene for børstemark var Siden disse stoffene påvirker kitin-synte- svært høye, mens de var betydelig mindre Flubenzuron er også mye brukte pesticider sen, vil organismer som krepsdyr med kitin i reker, sjøkreps og krabber. Dyrene er i landbruket, som for eksempel difluben i skallet være spesielt sårbare. Dødelighet imidlertid eksponert for stoffene over en zuron med produktnavn Dimilin. Det er inntreffer ved skallskifte, og derfor er arter lang periode, siden det etter 8 måneder derfor publisert flere studier som viser at i som gjennomgår flere skallskifter årlig og ble funnet rester i ca. 50 % av individene terrestriske miljøer er mikrobiell nedbryt yngre individer i en utviklingsfase spesi- (dypvannsreker, sjøkreps, taskekrabbe, 144 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 trollhummer, n= 48) som ble analysert, overlevde skallskifte med en konsentra gen av organisk materiale i sedimentet, og og der høyeste konsentrasjon var 45,2 sjon på 351 ng/g. Påfølgende studier med børstemark spiller antagelig en viktig rolle ng/g (Samuelsen mfl. 2015). For å kunne langtidseksponering av hummeryngel for for å redusere mengden av flubenzuroner vurdere om de konsentrasjoner en finner teflubenzuron der doser tilsvarende 20 og i sedimentet. Av non-target-organismer er i dyrene vil ha negativ påvirkning, må en 5 % av konsentrasjonen i medisinert fôr, det arter eller livsstadier med hyppige skall ha kunnskap om LOEC- og NOEC-verdier gav også rundt 50 % dødelighet for høyeste skifter som er mest utsatt, mens voksne ved langtidseksponering. Det er imidlertid dose, mens lav dose gav mindre enn 10 % individer og arter som sjelden skifter skall svært få publiserte studier der non-target dødelighet. Liknende studier er gjort med er mindre truet. Planktonorganismer kan krepsdyr eksponeres for flubenzuroner via voksne dypvannsreker og strandreker, og eksponeres for flubenzuroner via vann og fôr (oral administrering) og kun et fåtall foreløpige resultater viser at begge artene partikulært materiale under og like etter feltundersøkelser der eksponeringen av er noe mer sensitive for teflubenzuron enn medisinering. Eksponeringsgrad er imid- non-target-organismer for flubenzuroner hummeryngel (Havforskningsinstituttet, lertid ikke kjent. Det er også svært lite kartlegges over tid. upubl.). Noen av de samme typer av kunnskap om hvilke effekter flubenzuroner misdannelser som ble funnet på hummer har på non-target-organismer, planktoniske Normalt vil mesteparten av det organiske yngel ble også registrert på dypvannsreker. og bunnlevende der medikamentene inntas avfallet fra oppdrettsanlegget sedimen- Studier gjort av forskningsinstituttet IRIS oralt og gjerne i små mengder over lang tere under eller i nærheten av anlegget, viser at flubenzuroner har effekt på både tid. Mangel på LOEC/NOEC-verdier gjør men strømhastighet og dybde vil påvirke voksne reker og rekelarver. På det nåvæ- derfor en risikovurdering vanskelig basert spredningen. MOM-undersøkelser brukes rende tidspunkt er det imidlertid ikke til- på dagens kunnskap. til å beskrive tilstanden til sedimentet under strekkelig data tilgjengelig til å bestemme et oppdrettsanlegg. Ett av kriteriene for en NOEC og LOEC-verdier verken for reker Emamektin-benzoat god tilstand er tilstedeværelsen av levende eller hummer. Diflubenzuron påvirket re- Emamektin-benzoat påvirker nervesys- børstemark siden disse er nøkkelarter i produksjonen til amfipoden Corophium temet og har dermed en direkte effekt på omsetningen av organisk avfall. Levende volutator og NOEC-verdien var mellom 10 organismen. En eksponering i 10 dager børstemark (C. capitata, Nereis sp.) ble og 100 µg/kg sediment (NIVA-3877-98). for sediment anriket med emamektin gav funnet i sedimentprøver, selv om analyser LD50-verdier på henholdsvis 0,193 og 0,111 viste at konsentrasjon av teflubenzuron i Oppsummering flubenzuroner mg/kg sediment (våtvekt) for non-target- dyrene var svært høy og at de kan ha vært og kunnskapsbehov organismene mudderreke (C. volutator) og eksponert i de siste 8 måneder. Dette tyder Påvirkning på økosystemer (både fjæremark (Arenicola marina) (Major mfl. på at disse dyrene tåler høye konsentra- lokaliteter og større områder) 2008, SEPA 1999). Ingen dødelig effekt ble sjoner av teflubenzuron (Samuelsen mfl. Flubenzuroner vil deponeres i nærheten observert på sjøkreps (N. norwegicus) eller 2015), noe som bekreftes for C. capitata av anlegget bundet til medisinerte pel- hestereke (Crangon crangon) ved konsum for både teflubenzuron og diflubenzu lets og store fekalier, mens en mindre del av fôr som inneholdt henholdsvis 68,2 og ron i andre studier (Mendez 2005, 2006, spres til større områder, også strandsonen. 69,3 mg emamektin-benzoat per kg fôr, NIVA-3877-98). Flubenzuroner er persistente i sediment noe som er høyere enn konsentrasjonen med lange halveringstider som vil kunne i kommersielt medisinfôr (SEPA 1999). I tillegg til dødelighet kan eksponering medføre akkumulering i sediment ved gjen En mangler imidlertid tilsvarende toksi- for et stoff gi andre effekter. Samuelsen tatt bruk. Flubenzuroner vil derfor være kologiske data på dypvannsreke, hummer mfl. (2014) studerte effekten av oralt tilgjengelig for non-target-organismer og taskekrabbe. Emamektin-benzoat er administrert teflubenzuron på yngel av opptil flere måneder etter medisinering, persistent i sediment og halveringstiden er europeisk hummer med doser tilsvarende via konsum av organisk materiale direkte beregnet til over 100 dager. No Observable konsentrasjoner i fekalier og medisinert eller sedimentspisende byttedyr. Hvor Effect Concentration (NOEC) verdien for fôr i sju påfølgende dager. Dette gav en langt flubenzuroner vil spre seg og i emamektin-benzoat-anriket sediment ble dødelighet på 30 til 50 % i de medisinerte hvilke mengder, er imidlertid usikkert og målt til 460 µg emamektin-benzoat/kg gruppene sammenlignet med kontrollgrup- vil variere fra lokalitet til lokalitet. Det sediment for børstemarken C. capitata. pen. I tillegg ble det registrert misdan- er derfor vanskelig å definere noe klart I en feltundersøkelse ble den høyeste nelser som deformerte klør, forkalkede influensområde. Feltundersøkelser har konsentrasjonen som ble funnet i sedi- gangbein, stive antenner og åpne gjeller hos vist at bunnlevende skalldyr som reker ment målt til 6,6 µg emamektin-benzoat yngel som overlevde skallskifte. Individer og sjøkreps eksponeres for flubenzuroner per kg sediment etter én behandling. En med misdannelser vil ha mindre sjanser over lengre tid, men kunnskap fra flere undersøkelse i Canada viste at eksponering for å overleve i naturen. Totaleffekten feltundersøkelser er nødvendig. for emamektin-benzoat kunne føre til for (dødelighet + misdannelser) var i stør tidlig skallskifte hos voksen amerikansk relsesorden 50 % i alle grupper. Indivi Forsøk ved Havforskningsinstituttet viser at hummer (Homarus americanus) og der det med lavest konsentrasjon som døde i reker (strandreker, dypvannsreker) er mer NOEL-verdien ble bestemt til 0,12 µg/g forbindelse med skallskifte, inneholdt 12 sensitive for langtidseksponering av teflu- (Waddy mfl. 2007). Vurdert i henhold til ng/g, som er lavere enn flere av konsen benzuron enn hummeryngel. Resultater fra dagens kunnskap vil bruk av emamek- trasjonene som ble funnet i andre arter i disse forsøkene vil være ferdigstilte i løpet tin-benzoat gi liten risiko for effekt på feltundersøkelsen (Samuelsen mfl. 2015). av året. Flubenzuroner har liten effekt på non-target-organismer. På den annen side var det ett individ som børstemark som er nøkkelarter i omsetnin- RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 145

Referanser aquaculture: risks and developmental effekts Samuelsen, OB, 2016 Persistence and stability Boelhouwers EJ. Joustra KD. Stegman KH. 1988. on non-target crustaceans. Environmental of teflubenzuron and diflubenzuron when -as Hydrolysis of 14C labeled diflubenzuron in Toxicology and Chemistry. sociated to organic material in marine sediment. buffer solutions at pH 5, 7 and 9. UNIROYAL Major DJ. Solan M. Martinez I. Murray L. McMillan Bulletin of Environmental Contamination and DI-6799. Duphar B.V. The Netherlands, report H. Paton GI. Killham K. 2008. Acute toxicity Toxicology, 96: 224-228. 56630/08/91. of some treatments commonly used by the Scottish Environmental Protection Agency (SEPA) Brokke, KE. 2015 Mortality caused by de-licing salmonid aquaculture industry to Corophium 1999A. Calcide (Teflubenzuron) - Authorisation agents on the non-target organisms chameleon volutator and Hediste diversicolor: whole sedi- for use as an in-feed sea lice treatment in marine shrimps (Pranus flexuosus) and grass prawn ment bioassay tests. Aquaculture 258, 102-108. cage salmon farms. Risk assessment. EQS and (Palaemon elegans). Thesis for the degree Marsella AM. Jaskolka M. Mabury SA. 2000. Aquous recommendations. Master of Science, University of Bergen, Bergen, solubilities, photolysis rates and partition coef- Scottish Environmental Protection Agency Report Norway. ficient of benzoylphenylurea insecticides. Pest nr. SEPA- TR-070807-JBT. Burridge LE. Van Geest JL. 2014. A review of po- Management Science, 56, 789-794. Scottish Environmental Protection Agency (SEPA) tential environmental risk associated with the Mendez N. 2005. Effects of teflubenzuron on larvae 1999B. Emamectin Benzoate. An environmental use of pesticides to treat Atlantic salmon against and juveniles of the polychaete capitella sp. Risk Assessment. infestations of sea lice in Canada. Canadian B from Barcelona, Spain. Water, Air and Soil Selvik A. Hanssen PK. Ervik A. Samuelsen OB. 2002. Science Advisory Secretariat, Research pollution. 160: 259-269. The stability and persistence of Diflubenzuron Document 2014/002. Mendez N. 2006. Effects of teflubenzuron on se- in marine sediments studied under laboratory Committee for veterinary medical products. diment processing by membres of the Capitella conditions and the dispersion to the sediment Diflubenzuron, Summary report, EMEA/ species-complex. Environmental pollution 139, under a fish farm following medication. Science MRL/621/99 Final. 118-124. of the Total Environment, 285: 237-245. Committee for veterinary medical products. NIVA 3877-98. Environmental safety evaluation SPFO Rapport nr. 1086/2011.”Environmental Teflubenzuron, Summary report, EMEA/ for the use of Lepsidon vet 0.6g/kg “EWOS” screening of veterinary medicines used in MRL/547/99 Final. against developing stages of sea lice on fish aquaculture-diflubenzuron and teflubenzuron”. Ernst W. Doe K. Cook A. Burridge L. Lalonde B. in aquaculture. Expert report, environmental Statlig program for forurensningsovervåkning. Jackman P. Aube JG. Page F. 2014. Dispersion and safety. Klima- og forurensningsdirektoratet. toxicity to non-target crustaceans of azametip- NIVA report M-345. 2015 Screening of the sea Van Geest JL. Burridge LE. Kidd KA. 2014. Toxicity hos and deltamethrin after sea lice treatments lice medications azametiphos deltamethrin and of two pyrethroids-based anti-sea lice pestici- on farmed salmon, Salmo salar. Aquaculture, cypermethrin. des, AlphaMax and Excis to a marine amphipod 424, 104-112. Norm Norm-Vet, 2014. Veterinærinstituttet in aqueous and sediment exposure. Aquaculture, Hjeltnes B. (red) Fiskehelserapporten 2015. Oslo: (http://www.vetinst.no). 434, 233-240. Veterinærinstituttet; 2016. (http://www. vetinst. Nimmo DR. Hamaker TL. Moore JC. Sommers Van Geest JL. Burridge LE. Kidd KA. 2014b. no). CA. 1979. Effect of diflubenzuron on estua- The toxicity of the anti sea-lice pesticide Hektoen H. i ”Miljøvirkninger av havbruk”, rine crustacean. Bulletin of Environmental AlphaMax to the polychaete worm Nereis Sluttrapport til Forskningsrådet, 1995. Contamination and Toxicology. 22, 767-770. virens. Aquaculture 430, 98-106. Hsiao Y-L. Hao W. Yen J-H. 2013. Vertical distri- Samuelsen OB. Lunestad BT. Hannisdal R. Bannister Waddy SL. Merritt VA. Hamilton-Bibson MN. Aiken bution in soil column and dissipation in soil R. Olsen S. Tjensvoll T. Farestveit E. Ervik A. 2015. DE. Burridge LE. 2007. Relationship between of benzoylurea insecticides diflubenzuron, Distribution and persistence of the anti sea-lice doses of emamectin benzoate and moulting flufenoxuron and novaluron and effect on the drug teflubenzuron in wild fauna and sediments respons of ovigerous American lobsters bacterial community. Chemosphere 90, 380-386. around a salmon farm, following a standard (Homarus americanus). Ecotoxicology and Ivie GW. Bull DL. Veech JA. 1980. Fate of difluben- treatment. Science of the Total Environment, Environmental Safety, 67: 95-99. zuron in water. Journal of Agricultural Food 508: 115-121. Wright DA. Savitz JD. Dawson R. Magee J. Smucker Chemistry. 26, 330-337. Samuelsen, OB, Lunestad BT, Farestveit E, Grefsrud RA. 1996. Effect of diflubenzuron on the matu- Mabury SA. Crosby DG. 1996. Fate and disposition E, Hannisdal R, Holmelid B, Tjensvoll T, Agnalt ration and reproductive success of the copepod of diflubenzuron in rice fields. Environmental A-L, 2014 Mortality and deformities in European Eurytemora affinis. Ecotoxicology 5, 47-58. Toxicology and Chemistry. 15, 11, 1908-1913. lobster (Homarus gammarus) juveniles exposed Macken A. Lillicrap A. Langford K. 2015. Benzoylurea to the anti-parasitic drug teflubenzuron. Aquatic pesticides used as veterinary medicines in Toxicology, 149: 8-15. 146 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

9.2 FREMMEDSTOFF

9.2.1 Forekomst av fremmedstoff i oppdrett/fôr (organiske miljøgifter, kobber, kadmium)

Med fremmedstoff mener vi i denne miljøgifter i mat. Grenseverdiene for mat tidlige livsfaser, men dette gjelder også sammenhengen miljøgifter fra fôret eller trygghet er basert på kunnskap om stof- andre miljøgifter, som kobber. forbindelser som blir brukt som antibe- fenes giftighet, inkludert sikkerhetsfaktor groingsmiddel på nøter eller anlegg, for for å ta høyde for manglende kunnskap, og Det er behov for bedre kunnskap om ut- eksempel kobber. Miljøgifter i fôret kan på kunnskap om konsum i befolkningen. slipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier bli sluppet ut fra et oppdrettsanlegg som rundt et oppdrettsanlegg både med tanke fôrspill eller gjennom fekalier fra fisken. Miljødirektoratet har delt nivåene av ut på tilførsel, nivå i sediment og biota, og Stoffgrupper som kommer inn under denne valgte miljøgifter i vann, sediment og biota terskelverdier for effekt på organismer som kategorien er blant annet halogenerte or- inn i fem tilstandsklasser: Bakgrunn (I), kan bli utsatt for slike utslipp. ganiske forbindelser som PCB, dioksiner, God (II), Moderat (III), Dårlig (IV) og furaner, klorerte pesticider, bromerte flam- svært dårlig (V) (Klif 2012). Øvre grense Fôrspillet ved forskjellige anlegg varierer mehemmere og tungmetallforbindelser som for tilstandsklasse I er definert som bak- ut fra drift og fôringsregime. Fôrspill fra metylkvikksølv og kadmium. grunnsnivå, mens grensene for de andre oppdrettsanlegg har blitt estimert til 5 % tilstandsklassene er gjort etter vurderinger (Kutti mfl. 2007). Totalt partikulært mate- De halogenerte forbindelsene og metyl av giftighet til stoffet. Tilstandsklasse II riale sluppet ut som fekalier er avhengig kvikksølv er persistente miljøgifter med skal ikke føre til toksiske effekter, til- av fôrsammensetning og fordøyelighet. høy evne til å bli bioakkumulert og anriket standsklasse III kan gi kroniske effekter Utslipp av fekalier er blitt estimert til å oppover i næringskjeden på grunn av de- ved langtidseksponering, tilstandsklasse ligge omkring 12,5 % av total fôrmengde res høye fettløselighet, lave nedbrytbarhet IV kan gi akutte toksiske effekter ved (Brooks & Manken, 2003a; Torrissen mfl. og fordi organismene har liten evne til å korttidseksponering og tilstandsklasse V 2011). Omsetning av fôr til oppdrett av metabolisere og skille stoffene ut. Fokus kan gi omfattende akutt-toksiske effekter laks og regnbueørret var på 1 674 000 på disse stoffgruppene har først og fremst (Klif 2012). tonn i 2015 (www.fiskeridir.no). Gitt at ca. vært forbundet med matvaresikkerhet, 17,5 % av fôret går gjennom anlegget enten der grenseverdier for ukentlig inntak av Akkumulering oppover i en næringskjede som fôrspill eller fekalier, kan dette gi et stoffene er satt gjennom Verdens helse til skadelige nivå er generelt den største utslipp fra fôr og fekalier på rundt 293 000 organisasjon (WHO). I Norge er det faren ved tungt nedbrytbare og fettløselige tonn. Fordelt på 990 oppdrettslokaliteter Vitenskapskomiteen for mattrygghet, på halogenerte forbindelser og metylkvikk- av laks og regnbueørret kan disse gi et oppdrag fra Mattilsynet, som utfører risi- sølv. Organismer er mest følsomme for årlig estimert utslipp på ca. 296 tonn per koanalyser i forbindelse med persistente eksponering for slike forbindelser i de lokalitet.

9.2.2 Nivåer av utvalgte fremmedstoff i fôr

NIFES overvåker årlige fremmedstoff i For å estimere størrelsesorden på utslipp spill og fekalier per oppdrettslokalitet og fiskefôr på oppdrag fra Mattilsynet. Full- av de forskjellige fremmedstoffene fra fôr- på gjennomsnitt av disse komponentene i fôr, fiskemjøl og fiskeoljer blir analysert spill og fekalier, har vi gjort en forenkling laksefôr fra 2014 (Sanden mfl. 2015). Kad- for nivå av organiske og uorganiske for- og sagt at bidrag fra organiske miljøgif- mium (Cd) er spesielt fordi det i svært liten bindelser og vurdert i forhold til fastsatte ter er omtrent på samme nivå i fôrspill og grad blir tatt opp i fisken, selv om noe blir grenseverdier. 78 fôrprøver ble analysert i fekalier som i laksefôr. Bidrag fra tung- tatt opp i nyrene. For Cd har vi forenklet 2014 og rapportert i Sanden mfl. (2015). metaller som kobber er lavere i fekalier sagt at alt innholdet i fiskefôret går gjen- Det ble rapportert til Mattilsynet om over- enn i fôr, pga. opptak av kobber til lever, nom anlegget. skridelse av grenseverdien for én fôrprøve samtidig er disse komponentene vannløse- av plantevernmiddelet heksaklorbenzen lige og kan bli underestimert i fôrspill og Konsentrasjonen av disse forbindelsene i (HCB), ellers var alle prøvene under fekalier. Vi har derfor antatt også disse på miljøet rundt et oppdrettsanlegg vil blant fastsatte grenseverdier. Et utvalg av nivå- omtrent samme nivå i fôrspill og i fekalier annet være avhengig av strømmønster og ene er gjengitt i tabell 9.2.1. Nivå av de som i laksefôr. Estimerte årlige utslipp sedimentasjonshastighet av fôr og fekalie- halogenerte forbindelsene i fiskefôr har av DDT, sum klordan, sum PCB6, sum partikler fra anlegget. De organiske mil- hatt en nedadgående utvikling i perioden PBDE7, Cd, Hg og Cu er gitt i tabell 9.2.2. jøgiftene er svært hydrofobe og vil være 2006–2014 (Sanden mfl. 2014). Dette er basert på utslipp av 296 tonn fôr- bundet til organisk materiale. Mer data

Tabell 9.2.1 Nivå av utvalgte fremmedstoff i analyser av laksefôr utført av Nifes. Tatt fra Sanden mfl. (2015).

Sum Sum HCB Sum Sum Sum Cd Hg Cu mg/

DDT klordan µg/kg PCB7 PCB6 PBDE7 (mg/kg) (mg/kg) kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg Grenseverdi 50 20 10 40 Ikke satt 1,0 0,2 25 25 Gjennomsnitt full- 6,1 1,0 2,3 6,5 0,48 0,24 0,036 10 10 fôr 2014 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 147

Tabell 9.2.2 Estimert årlig utslipp fra et oppdrettsanlegg gitt utslipp på ca. 296 tonn per oppdrettslokalitet basert på gjennomsnitt fra laksefôr i 2014 (tabell 9.2.1).

Sum DDT Sum klor- HCB Sum PCB6 Sum Cd Hg Cu

g/år dan g/år g/år g/år PBDE7 g/år g/år kg/år g/år Estimert utslipp 1,8 0,3 0,7 1,9 0,1 406 11 3 per lokalitet på hvilke nivå som finnes i miljøet rundt i oppdrettsnæringen, tilsvarende forbruk Figur 9.2.1 viser miljøtilstand for kob- og under et anlegg må fremskaffes for å var 577 tonn i 2003 (Skarbøvik mfl. 2014). berkonsentrasjoner fra MOM C-under- vurdere om slike utslipp kan gi negative Miljødirektoratet har estimert at rundt 85 søkelser i perioden 2011–2015 (data fra effekter på organismer som lever der. % lekker ut til miljøet, dvs. ca. 960 tonn Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet). i 2014 (Skarbøvik mfl. 2015). I høye nok Figuren er basert på 271 undersøkelser i Kadmium (Cd) konsentrasjoner kan kobber både føre til nærsonen og 296 undersøkelser i fjern- Kadmium er på listen av prioriterte mil- skade på følsomme arter og gi skadelige sonen. Kobberkonsentrasjonene ved om jøgifter som det arbeides for å redusere langtidsvirkninger i vannmiljøet. Myndig- lag 75–80 % av de undersøkte anleggene utslipp av. Kadmium blir i svært liten grad hetene har derfor som mål at oppdretterne holder seg innenfor bakgrunnsnivå eller er tatt opp av lever og filet i laks, sannsynlig- finner mer miljøvennlige metoder, slik at i god miljøtilstand både i nær- og fjernso- vis mer i nyre, men mesteparten av innhol- bruken av kobber kan reduseres (www. nen. Om lag 20 % av anleggene har kobber det i fôr går gjennom oppdrettsanlegget miljostatus.no). Det er behov for bedre som fôrspill og fekalier (tabell 9.2.2). Gitt kunnskap om nivå og eventuelle effekter at alt kadmium fra omsatt fôr går ut gjen- fra slik utlekking til miljøet. nom anlegget, ville det gi et utslipp på ca. Kobber Nærsone 400 g per anlegg per år (tabell 9.2.2), basert Giftighetsstudier har vist at tidlige livssta- på gjennomsnittsverdi i fôret fra tabell dier av marine evertebrater er mest følsom- 9.2.1. Det har tidligere blitt målt høye me for kobbereksponering. Eksponeringer kadmiumnivå i taskekrabbe fra Nordland for kobber i 2 døgn gav 50 % feilutvikling nord for Saltenfjorden med konsentrasjo- av embryo av stillehavsøsters (Crassos- ner over EUs grenseverdi på 0,5 mg/kg trea gigas) ved 5,3±0,5 µg/l og tilsvarende våtvekt Cd i klokjøtt. Overvåkningsstu- ved konsentrasjoner ved 49±20 µg/l for Kobber Fjernsone dier av nivå av kadmium i taskekrabbe og larvestadie av krabben Cancer magister andre marine organismer gir ingen klare (Martin mfl., 1981). Kronisk eksponering indikasjoner på at oppdrettsanlegg er en av kobber for larvestadiet av den antark- kilde til økt Cd i marint miljø (Falk 2014, tiske pigghuden Sterechinus neumayeri

Frantzen mfl. 2015). har vist EC50 verdier ved 1,4 µg/l (King & Riddle 2001). Kobber (Cu) I tillegg til å være et essensielt metall Øvre grenser for tilstandsklasser I–V for Tilstand 1 2 3 4 5 i fôret, brukes kobber som antibegro- kobber er vist i tabell 9.2.3 (Klif 2012) – en ingsmiddel på nøter. Utslipp fra vask og foreløpig utarbeidelse av miljøkvalitets- impregnering av oppdrettsnøter er regulert standarder og klassifisering av miljøgifter Figur 9.2.1. gjennom forurensningsforskriften (fra 1. i vann, sediment og biota. Miljøtilstand for kobberkonsentrasjoner målt juli 2005). Det er forbudt med utslipp av i sediment i nærsonen (n=279) og i fjern- miljøskadelige kjemikalier fra rengjøring, Nivå av kobber i sediment i nær- og fjærn- sonen (n=296) fra MOM C-undersøkelser i perioden 2011–2015. 1= bakgrunnskonsen- spyling, vasking og lignende av oppdretts- sonen rundt oppdrettslokaliteter blir over- trasjoner, 2= god (ingen toksiske effekter), nøter, dvs. kobber og andre miljøskadelige våket i MOM C-undersøkelser og samlet 3= moderat (kroniske effekter ved lang- kjemikalier som stammer fra impregne- av Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet. tidseksponering), 4= Dårlig (akutt-toksiske rings- og vaskemidler. Forbruket har vært Nærsonen er under selve oppdrettsanleg- effekter ved korttidseksponering), 5= Svært jevnt økende. I 2013 ble det omsatt 1239 get, og fjernsonen er fra ca. 100 til 1000 dårlig (omfattende akutt-toksiske effekter). tonn kobber til bruk for notimpregnering meter fra oppdrettsanlegget. Data fra Fiskeridirektoratet.

Tabell 9.2.3 Viser tilstandsklasser av kobber (Cu) i kystvann og sediment hentet fra en foreløpig utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota (Klif 2012).

I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske Kroniske effekter Akutte toksiske Omfattende akutt- effekter ved langtids- effekter ved kort- toksiske effekter eksponering tidseksponering Cu i kystvann < 0,3 0,3-2,6 <2,6 2,6-5,2 >5,2 (µg/l) Cu i sediment (mg/ < 20 20-84 <84 84-147 >147 kg) (tørr vekt) 148 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 konsentrasjoner som regnes som toksiske i nærsonen. Kobberkonsentrasjoner over klasse II indikerer risiko for påvirkning av bunndyrsamfunnet på grunn av akutt eller kronisk kobbereksponering, men anaerobe og sulfidrike sediment i nærsonen kan binde kobber og redusere biologisk tilgjenge- lighet (Brooks & Mahnken 2003b). Åtte anlegg har også miljøtilstand IV – dårlig i fjernsonen. Fem av disse anleggene ligger i fjorder som vi vet har et forhøyet nivå av tungmetaller.

Nivå av organiske fremmedstoff i sei og torsk fanget rundt et oppdrettsanlegg Havforskningsinstituttet har målt nivå- ene av organiske fremmedstoff i lever fra sei og torsk fanget under eller rundt et oppdrettsanlegg og sammenlignet med nivåene fra referanselokaliteter i samme fjordsystem (figur 9.2.2). Torsken ble fan- Figur 9.2.2 get i mars 2012 og seien i november 2012. Kart over akvakulturlokaliteter i Masfjorden hentet fra www.fiskeridirektoratet.no. Sei ble fisket under oppdrettanlegg ved Barlingbotn og ved Ytste Rotnes (referanselokalitet) (blå sirkel). Sei ved referanselokalitet (n=15) var i snitt Torsk ble fisket ved oppdrettsanlegg på Solheim og i Haugsværfjorden (blå sirkel). 6,1 år, og sei ved oppdrettsanlegget (n=18) var i snitt 4,2 år. Det ble også tatt prøver drettsanlegget i Barlingbotn og fra referan- kaliteten. Den var også mindre, men hadde av mageinnhold som viste at all fisken selokaliteten Ytste Rotnes er oppgitt som likevel like stor lever som den større seien som beitet under anlegget hadde pellets i ng/g våtvekt i tabell 9.2.4. Resultatene av fra referanselokaliteten. Dette medførte magesekken, mens fisken fra referanselo- nivå av organiske miljøgifter i lever fra fisk at leversomatisk indeks (LSI) i sei som kaliteten hadde naturlig føde i magesek- fanget fra de to lokalitetene var overras- beitet under oppdrettsanlegget var omtrent ken, bortsett fra én fisk som sannsynligvis kende, siden fisken fra referanselokaliteten dobbel så stor (8,8±3,9 %) som seien fra hadde pellets i magesekken. Analyser av hadde høyere nivå av de fleste gruppene referanselokaliteten (4,8±1,1 %). Forskjel- mageinnhold til sei fra de to lokalitetene, av miljøgifter sammenlignet med sei fis- len i leverstørrelse og alder kan være med sammenligning av fettsyreprofil og ome- ket under oppdrettsanlegget. Nivåene av å forklare det at sei fra referanselokaliteten ga-3/omega-6-forhold i mageinnhold og stoffgruppene PCB7 var 4,6 ganger høyere hadde høyere nivå av organiske miljøgifter lever, støtter at disse to gruppene av sei i lever fra referanselokaliteten enn i sei fis- enn sei som beitet under oppdrettsanleg- hadde ulik diett. Omega-3/omega-6-for- ket under oppdrettsanlegget. Tilsvarende get. Det var likevel overraskende at sei holdet i lever og mageinnhold ved refe- var nivå av sum DDT 4,1 ganger høyere, fra oppdrettslokaliteten hadde så pass mye ranselokaliteten var 7,2±1,8 og 6,5±1,6, HCB 2 ganger høyere, TNC 3,6 ganger lavere verdier av organiske miljøgifter i respektivt, mens det i sei som beitet under høyere og PBDE7 5,9 ganger høyere. Sum lever sammenlignet med sei fra referan- oppdrettsanlegget var 1,8±0,9 i lever og HCH var den eneste av de valgte stoff- selokaliteten. 1,1 ±0,2 i mageinnhold. gruppene som var litt lavere på referanselokaliteten sammenlignet med sei som Det ble også samlet inn torsk fra Mas-

Nivå av de organiske miljøgiftene PCB7, beitet under anlegget (tabell 9.2.4). Seien fjorden i mars 2012, fra Havforsknings sum DDT, sum HCH, HCB, TNC og som beitet under oppdrettsanlegget var i instituttet sitt oppdrettsanlegg ved Solheim 1 PBDE7 ) i lever fra sei fisket under opp- snitt 2 år yngre enn seien fra referanselo- og fra referanselokalitet i Haugsværfjor-

Tabell 9.2.4 Konsentrasjoner av organiske fremmedstoff i lever fra sei oppgitt som ng/g våtvekt (vv) fanget rundt et oppdrettsanlegg (Barlingbotn) og sammenlignet med nivå i torskelever fanget ved en referanselokalitet (Ytste Rotnes). n=18 ved oppdrettsanlegget og n=15 fra referanselokaliteten.

Forbindelser Gj.snitt ± stdav Min-Maks Gj.snitt ± stdav Min-Maks Fold høyere verdi Barlingbotn Barlingbotn Ytste Rotnes Ytste Rotnes i seilever fra Ytste Rotnes ƩPCB7 92 ± 83 32-362 431 ± 188 114-896 4,6 ƩDDT 54 ± 35 21-164 223 ± 108 115-497 4,1 ƩHCH 1,4 ± 0,3 0,8-1,8 1,0± 0,2 0,8-1,3 0,7 HCB 7,1 ±3,0 3,7-16 14 ± 4 8,1-22 2,0 TNC 8,8 ±5,4 4-24 32 ± 20 19-89 3,6

ƩPBDE7 4,4 ± 3,7 1,5-14 26 ± 11 13-54 5,9

Fotnote: 1)Forkortelser organiske miljøgifter: Sum av 7 polyklorerte bifenyler (PCB7), sum diklordifenyltrikloretan (sumDDT) er summen av DDT og metabolitt eller nedbrytings- produkta diklordifenyldikloretylen (DDE) og diklordifenyldikloretan (DDD), sum heksaklorheksaner (sumHCH) er summen av α-,β-,ɣ-HCH, heksaklorbenzen (HCB), transnonaklor (TNC), sum av 7 polybromerte bifenyletere (PBDE7). RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 149

den (figur 9.2.1). Vi fikk denne gangen har økt. Fra 1990 til 2013 er andelen av kyststrømmen, kjenner vi ikke til lokale færre fisk, 4 torsk fra oppdrettsanlegget marine råvarer i laksefôr redusert fra 90 kilder i Masfjorden som kan ha bidratt til og 7 torsk fra Haugsværfjorden. Nivåene % til 29 %. Fra 2010 til 2013 er andelen de målte nivåene av organiske miljøgifter.

av organiske miljøgifter i torskelever viste marine råvarer i fôrproduksjonen redusert Nivåene av PCB7 i samleprøver i sei fra samme tendens som vi fant i sei, dvs. at der med 15 %. Av planteråvarer er soyaprote- fjordene rundt Bergen i 2008–2009 vari- var høyere nivå av organiske miljøgifter inkonsentrat og rapsolje de viktigste ingre- erte fra 110 til 570 ng/g våtvekt (Måge & i torskelever fra referanselokaliteten ved diensene (Ytrestøyl mfl. 2015). Frantzen 2009) og var sammenlignbare Haugsværfjorden enn det som ble målt i med de nivåene vi fant på referanselokali- torsk fanget rundt oppdrettsanlegget ved Dette er sannsynligvis en viktig forkla- teten ved Ytste Rotnes. I samme studie ble

Solheim (tabell 9.2.5). ring på hvorfor fisk som ble fanget rundt det rapportert at nivået av PCB7 i samle oppdrettsanlegget hadde lavere nivå av prøver i torskelever fra bergensområdet Det har vært debatt og fokus på reduksjon organiske miljøgifter i leveren enn fisk varierte fra 1600 til 4900 ng/g våtvekt av nivå av organiske miljøgifter i opp- som beitet på naturlig føde i samme fjord- (Måge & Frantzen 2009) – med andre ord drettslaks siden publisering av en artikkel i system. et betydelig høyere nivå enn det vi fant i Science av Hites mfl. (2004). Samtidig har torsk fra Masfjorden. andel marine oljer som råstoff til laksefôr Bortsett fra det som har blir avsatt fra lang- gått ned over tid, mens andel planteoljer transporterte prosesser fra luft, nedbør og

Tabell 9.2.5 Konsentrasjoner av organiske fremmedstoff i torskelever oppgitt som ng/g våtvekt (vv) fanget rundt et oppdrettsanlegg (Solheim) og sammenlignet med nivå i torskelever fanget ved en referanselokalitet (Haugsværfjorden). N=4 ved oppdrettsanlegget og n=7 fra Haugsværsfjorden.

Forbindelser Gj.snitt ± stdav Min-Maks Gj.snitt ± stdav Min-Maks Fold høyere verdi Solheim Solheim Haugsværfjorden Haugsværfjorden i torskelever fra Haugsværfjorden ƩPCB7 52 ± 32 12-89 252 ± 234 17-689 4,8 ƩDDT 24 ± 15 2,8-34 130 ± 110 14-298 5,4 ƩHCH 0,7 ± 0,6 0,1-1,5 1,3 ± 1,1 0,4-2,8 2,0 HCB 4,1 ±2,5 0,5 - 5,9 8,6 ± 6,9 0,9-18 2,0 TNC 3,9 ±2,7 0,7 -6,4 22 ± 18 1,8-48 5,6

ƩPBDE7 5,9 ± 4,7 0,6-12 16 ± 18 1,5-52 2,8

9.2.3 Kombinasjon av Cu og H2O2

Siden 2009 har det vært en formidabel

økning i bruk av hydrogenperioksid (H2O2) til bruk mot lakselus og AGD. I 2015 var

samlet forbruk av H2O2 kommet opp i

43 000 tonn, mot 308 tonn i 2009. H2O2 blir dosert fra 1,1 til 1,7 g per liter avhengig av temperatur og om det er lakselus eller AGD (amøbisk gjellesyke) som skal behandles. Behandlingen varer i underkant av én time.

Dersom brønnbåt blir benyttet vil H2O2 bli distribuert om bord og restkonsentrasjon

av H2O2 bli sluppet ut til sjø etter forskrift fra Fiskeridirektoratet. Hvis behandling

med H2O2 skjer i merden, blir nota først trukket opp, deretter skjer dosering med

H2O2 innenfor presenningen som ligger på utsiden av nota. Dersom nota er kobberim-

pregnert, kan oksidasjonsmiddelet H2O2 også tenkes å frigjøre kobberion som kan gi en ekstra giftig effekt både for laks og for andre organismer i miljøet rundt. Dette trenger vi mer data på, men som en føre-

var-holdning bør H2O2-behandling skje på en måte som ikke frigjør ekstra mengder kobberion til miljøet. Lakselus 150 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

9.2.4 Oppsummering og kunnskapshull fremmedstoff

Målinger av persistente organiske miljø- teproduksjon. Vi trenger derfor mer kunn- Vi trenger mer kunnskap om utslipp og gifter målt i lever fra sei og torsk fanget skap om hvilke nivåer disse ingrediensene omsetting av kobber brukt som antibegro- under et oppdrettsanlegg og sammen- har av pesticider brukt i planteproduksjon ingsmiddel, og hvordan hydrogenperoksyd lignet med tilsvarende nivå i sei fra en og om utslipp av slike forbindelser fra fôr- brukt som legemiddel i et oppdrettsanlegg referanselokalitet i samme fjordsystem spill og fekalier kan påvirke organismer kan påvirke utlekking av kobber til mil- (Masfjorden) indikerer at bakgrunnsnivå som lever i området rundt et oppdretts- jøet. Vi trenger også mer kunnskap om av persistente organiske fremmedstoff i anlegg. nivå og effekter av utslipp av organisk og dette fjordsystemet overskygger bidrag fra uorganiske miljøgifter fra akvakulturnæ- akvakulturnæringen. Resultater fra MOM-C-undersøkelser ringen på andre arter enn fisk. viser forhøyete nivåer av kobber i sedi- Ingredienser brukt som råstoff til fôr i opp- menter ved noen lokaliteter i nærsonen drettsnæringen har endret seg fra i hoved- rundt oppdrettsanlegg, og flere målinger sak å være basert på marine råstoff til i kan gi et bedre bilde av hvor stort areal hovedsak å være basert på råstoff fra plan- som har nivå over tilstandsklasse II.

Referanser Klif. 2012. Ukast til bakgrunnsdokument for ut Skarbøvik E., Allan I., Stålnacke P., Hagen A. G., Brooks K.M., Mahnken C.V.W. 2003 (a). Interactions arbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifi Greipsland I., Høgåsen T, Selvik J.R., Beldring S. of Atlantic salmon in the Pacific northwest envi- sering av miljøgifter i vann, sediment og biota. 2015. Riverine inputs and direct discharges to ronment II. Organic wastes. Fisheries Research TA 3001. pp 104. Norwegian coastal waters – 2014. M-439. pp 208. 62: 255-293. Kutti T., Ervik A., Hansen P.K. 2007. Effects of or- Skarbøvik E., Austnes K., Allan I., Stålnacke P., Brooks K.M., Mahnken C.V.W. 2003 (b). Interactions ganic effluents from a salmon farm on a fjord Høgåsen T, Nemes A., Selvik J.R., Garmo Ø., of Atlantic salmon in the Pacific northwest en- system. I. Vertical export and dispersal processes. Beldring S. 2014. Riverine inputs and direct vironment III. Accumulation of zink and copper. Aquaculture 262: 367-381. discharges to Norwegian coastal waters – 2013. Fisheries Research 62: 295-305. Martin M., Osborn K., E. Billig P., Glickstein N. 1981. M-264. pp 243. Falk A.H. 2014. Kadmium rundt oppdrettsanlegg Toxicities of ten metals to Crassotrea gigas Torrissen O., Olsen R.E., Toresen R., Hemre G.I., – Er fiskefôr en potensiell kilde til kadmium i and Mytilus edulis embrys and Cancer magister Tacon A.G.J., Asche F., Hardy R.W., Lall S. 2011. marint miljø? Akvaplam Niva rapport nr 6676- larvae. Marine pollution Bulletin 12: 305-308. Atlantic Salmon (Salmo salar): The “Super- 01/M-153/2014. pp 27. Måge A., Franzen S. 2009. Kostholdsrådundersøking, Chicken” of the Sea? Reviews in Fisheries Franzen S., Duinker A., Måge A. 2015. Kadmium fritids fiske Bergen 2008-2009. Kvikksølv i torske Science. 19:257-278. analyser i taskekrabbe fra Nordland høsten/ fisk og PCB i lever. NIFES. pp 18. Ytrestøyl T., Aas T.S., Åsgard T. 2015. Utilisation vinteren 2013-2014. NIFES Rapport 2015. pp 20. Sanden M., Hemre G.I., Måge A., Lunestad B.T., of feed resources in production of Atlantic Hites R.A., Foran J.A., Carpenter D.O., Hamilton Espe M., Lundebye A.K., Amlund H., Torstensen salmon (Salmo salar) in Norway. Aquaculture M.C., Knuth B.A., Schwager S.J. 2004. Global B., Ørnsrud R. 2014. Program for overvåking 448: 365-374. assessment of organic contaminants in farmed av fiskefôr. Årsrapport for prøver innsamlet salmon. Science 303: 226-229. I 2014. Nasjonalt institutt for ernærings- og King C. K., Riddle M., J. 2001. Effects of metal con- sjømatforskning (NIFES). pp 49. taminants on the development of the common Sanden M., Hemre G.I., Måge A., Lunestad B.T., Espe Antarctic sea urchin Sterechinus neumayeri and M., Lundebye A.K., Ørnsrud R. 2014. Program comparisons of sensitivity with tropical and for overvåking av fiskefôr. Årsrapport 2013. temperate echinoids. Marine Ecology Progress Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat- Series 215:143-154. forskning (NIFES). pp 74. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 151 Kapittel 10

Interaksjon mellom fiskeoppdrett og fiskeressurser på kysten

Terje van der Meeren1, Ørjan Karlsen1, Håkon Otterå1, Bjørn-Steinar Sæther2 og Ingebrigt Uglem3 1Havforskningsinstituttet, 2NOFIMA, 3NINA Foto: Øystein Paulsen Øystein Foto: 152 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

10.1 INNLEDNING

Oppdrettsanlegg er lokalisert i områder til sei. Problemstillingene er ganske kom- kan påvirke ville marine fiskearter. Andre hvor det naturlig finnes villfisk som tiltrek- plekse og tidkrevende å utforske, men de forhold som næringssalter, fremmedstoffer, kes anleggene, bl.a. for å spise spillfôr. er viktig å kartlegge for å kunne vurdere sykdom, legemidler og rømt oppdrettslaks Dette kan påvirke kvaliteten til villfisken. bærekraften til havbruksnæringen på en er behandlet i andre kapitler, og blir derfor Det har også vært hevdet at oppdrettsanlegg helhetlig måte. I dette kapittelet oppsum- ikke omtalt her. kan skremme vekk gytende torsk og sild, merer vi kunnskapen på noen aktuelle om- samt påvirke atferd og vandringsmønster råder hvor det er mulig at oppdrettsanlegg

10.2 KYSTTORSK Foto: Øystein Paulsen Øystein Foto:

Interaksjoner mellom oppdrett og van der Meeren 2013) og annen litteratur (Bakketeig mfl. 2013). Kysttorsk i for- torskens vandring og gyting (Sæther mfl. 2013) som gir en grundigere valtningsmessig sammenheng er kysttorsk Det har vært hevdet, bl.a. fra fiskerhold, gjennomgang av problemstillingen. Til nord for Stad (62°N). All annen kysttorsk at lakseoppdrett kan påvirke gytevandring slutt vil vi gå gjennom forsøkene som er forvaltes som nordsjøtorsk (Nedreaas mfl. eller selve gytingen til villfisk som torsk gjort, og gi en kunnskapsstatus for røm- 2008). Siden 2003 har kysttorsken nord (Maurstad mfl. 2009). Dette er et kompli- ming og gyting i merd hos oppdrettstorsk. for Stad blitt overvåket gjennom tokt sent sert tema å belyse. Det er gjort noe fors- på året hvor indekser for rekruttering og kning, men en er likevel langt fra å kunne Torskens biologi og forvaltning gytebestand bestemmes fra akustiske data gi et pålitelig svar (Bjørn mfl. 2009). For å Torsk er en av de viktigste fiskeressursene og biologiske data fra fangster utført med belyse denne problemstillingen vil vi i dette i Nord-Atlanteren og finnes over et stort standard reketrål (Mehl mfl. 2012). Det avsnittet først oppsummere en del relevant område på begge sider av Atlanteren, i internasjonale havforskningsrådet ICES kunnskap om torskens biologi, bestands- Barentshavet, Østersjøen og Kvitsjøen. har anbefalt null-uttak for denne kom- struktur og forvaltning. Dette bygger på Torsk langs norskekysten består av flere ponenten av kysttorsk siden 2004 (ICES rapporten ”Kunnskapsstatus – plassering bestandskomponenter, som i ulike livs- 2012). For kysttorsken fra Lindesnes til av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner stadier tilbringer tid i kystområdene. Dette Svenskegrensen er det overvåkning av med gytefelt og oppvekstområder for marin omfatter nordøstarktisk torsk (skrei), torsk rekruttering ved fangst av 0-gruppe torsk fisk og vandringsruter for laks” (Karlsen & fra Nordsjøen og Skagerrak og kysttorsk gjennom standardiserte strandnottrekk i RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 153 Foto: Terje van der Meeren lange tidsserier (Johannessen mfl. 2011, Barceló mfl. 2016). Rekrutteringen er best i de vestlige kystområdene nærmere Lindesnes, men forekomst av stor torsk er lav. På Vestlandet er det nylig startet opp en begrenset overvåkning av bestandsut- viklingen for kysttorsk der forekomst av torsk i oppvekstområder undersøkes ved fiske med garn og åleruser noen få steder langs kysten.

Kysttorsken er trolig en mosaikk av mer stasjonære populasjoner av fjordtorsk og komponenter av vandrende kysttorsk KYSTTORSK (banktorsk, også kalt oppsigstorsk). I tillegg til å være forskjellig fra skrei og nord- sjøtorsk, viser genetiske analyser at det er stor variasjon innen kysttorsk langs vår ca. 2500 km lange kyst. På regionnivå ser det ut til å være forskjell mellom kysttorsk sør og nord for Trondheimsfjorden (Johansen mfl. 2009), og på Sørlandet er det påvist finskala variasjon over kortere avstander (Knutsen mfl. 2011). Slike undersøkelser er imidlertid enda ikke publisert for større deler av kysten.

Som kjønnsmoden vandrer torsken fra beiteområder til spesifikke gyteområder (figur 10.2.1). Egg og larver spres i va- Torskeegg. rierende grad herfra, og yngelen søker til bunn og vokser opp i grunne områder på kysttorsk ser det ut til at gytegrunnene er Torsk gyter normalt hvert andre eller kysten og i fjordene (kysttorsk) eller den lokalisert slik at avkommet holdes tilbake i tredje døgn, over et tidsrom på opptil 4–5 bunnslår ute i havet eller i fjorddypet (skrei) det samme området (Hutchings mfl. 1993). uker. Torskens gyteatferd involverer trolig (Fevolden mfl. 2012). I oppvekstområdene I tillegg er det vist at lokale torskestammer partnervalg (Nordeide & Folstad 2000), er kysttorsken relativt stasjonær, men med er trofaste til sin gytegrunne, det vil si at hvor en aggressiv hann gjør krav på ter- økende alder eller størrelse ser det ut til torsken har en ”homing”-atferd hvor de ritorium. Hunnen oppsøker territoriet og at fisken spres over større områder. Den returnerer til den samme gytegrunnen for initierer en sekvens som leder til gyting voksne kysttorsken beiter også i stor grad å gyte år etter år (Robichaud & Rose 2001; hvor paret svømmer oppover i en spiral utenfor fjordene (Jakobsen 1987). Mye av Wright mfl. 2006; Svedang mfl. 2007; før de på toppen av denne spiralbevegelsen torsken som fiskes på kysten av Troms og Skjæraasen mfl. 2011; Morris mfl. 2014; gyter (Brawn 1961). Denne atferden kan Finnmark, regnes som banktorsk, men det Zemeckis mfl. 2014). Lokaliseringen av være årsaken til at hannene observeres er uklart om dette er egne bestandskom- gytegrunnene er derfor ikke tilfeldig, og nær bunnen, mens hunnene står høyere ponenter som kun bruker den ytre kysten om en gytegrunne skulle bli utilgjengelig, i vannsøylen (Morgan & Trippel 1996; og bankene i livssyklusen sin. Det er også er det ikke gitt at det finnes like passende Skjæraasen mfl. 2011). I tillegg til denne uklart i hvor stor grad det finnes stedegne habitater i nærheten (Meager mfl. 2012). vertikale fordelingen, indikerte studier i stammer av kysttorsk (fjordtorsk) i nord- norske fjorder med seinere gytetidspunkt enn skrei og vandrende kysttorsk. Lokale fiskere benevner denne typen torsk som ”gjedd”.

Kysttorsken gyter både inne i fjordene og i skjærgården, med overlapp i Lofoten på gyteområdene til skreien. Detaljer om hvordan torsken beveger seg fra beite- områdene til gytelokalitetene, som f.eks. vandringsdyp, er lite kjent. Typiske gy- telokaliteter er beskyttede områder, ofte innerst i fjordarmene, i poller, våger eller bukter, hvor gytingen skjer på 20–60 m dyp (figur 10.2.1). Den geografiske lokaliseringen av disse er antatt å være forbundet med forhold som maksimerer overlevelse Figur 10.2.1 hos avkommet. For lokale bestander av Skjematisk livssyklus hos kysttorsk, illustrert med en terskelfjord. 154 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 Foto: Øystein Paulsen Øystein Foto:

Merket torsk

Austevoll en noe ulik horisontal fordeling, kens kondisjon og svingninger i fysiske som følge av klimavariasjoner, er også hvor hannene var mer samlet i midten av parametre som for eksempel temperatur dokumentert gjennom en 80 år lang tidsse- gytegrunnene, mens hunnene var noe mer (Kjesbu mfl. 2010). Gytetidspunktet kan rie med strandnottrekk på Skagerakkysten spredt (Meager mfl. 2009). Undersøkelser også være genetisk bestemt (Otterå mfl. (Barceló mfl. 2016). i Canada viste at hunnene stod på ett lite 2012). Denne variasjonen gjør det van- område om dagen, mens hannene var mer skelig å bestemme omfang og verdi av Torskens livssyklus og atferd indikerer at spredt. Dette indikerer at det er kjønnsfor- et gyteområde i forvaltningsmessig sam- oppdrett potensielt kan påvirke rekrutterin- skjeller i fordeling gjennom døgnet (Dean menheng (Espeland mfl. 2013). Ideelt sett gen hos torsk på flere måter; ved å endre mfl. 2014). Om natten holder enkelthanner burde gytefeltsundersøkelser gjennomføres torskens gytevandring, ved at anleggenes territorier, mens hunnene stort sett står på over flere år og gjennom større deler av fysiske konstruksjon forhindrer gyteat- samme sted som om dagen, men med pe- gytesesongen for å få gode data på gyte- ferden, ved habitatendringer av gyte- og riodiske turer til omkringliggende områder. tidspunkt, utbredelse av gyteområdet og oppvekstområdene, og ved endring av Det antas at hunnene oppsøker områdene eggproduksjon. Eggproduksjon kan også torskens oppholdssteder utenom selve som er dominert av hannene, bare når de variere svært mye i en fjord fra et år til et gytingen. Kunnskapen om disse mulige er klar for å gyte (Windle & Rose 2007). annet, dette har trolig sammenheng med påvirkningene er gjennomgått i de påføl- variasjon i innsiget av torsk til fjorden (van gende avsnitt. Torskeeggene flyter stort sett i de øverste der Meeren 2015). 40 meterne av vannsøylen og klekker etter I laboratorieforsøk er det vist både at noen 2–3 uker. Den nyklekte torskelarven er Påvirker oppdrett torskens gyting og torsk unngikk vann fra en tank med laks, ca. 4 mm lang og lever av plommesekken rekruttering? og at denne responsen uteble når torskens den første uken, deretter er både den og de Årsaken til den dårlige bestandssituasjo- luktorgan ble blokkert (Sæther mfl. 2007). fleste andre fiskelarver helt avhengige av å nen for kysttorsken langs store deler av Tilsvarende effekt hos villtorsk ble ob- fange små dyreplankton for å overleve og norskekysten er ikke kjent, men kysttor- servert også når en brukte vann fra opp- vokse. Det vanligste byttedyret er larvene sken er utsatt for en rekke menneskelige drettstorsk, noe som indikerer at responsen til raudåta (nauplier) som er en hoppekreps påvirkninger som hver for seg kan være ikke er knyttet til art. Oppdrettet torsk viste (copepode, et lite planktonisk krepsdyr). en medvirkende årsak. I tillegg til fiske ingen tegn til adferdsendring, mens vill- Fiskelarvene vokser svært fort hvis de får kan både vannkraftutbygginger, ødeleg- torsk fanget nær oppdrettsanlegg viste en tilgang til nok byttedyr av riktig type og gelse av grunne oppvekstområder og økt noe unnvikende adferd, men ikke like tyde- størrelse. mengde fargestoff i kystvannet fra nedbør lig som kysttorsk fanget under vandring og gjødsling påvirke bestandene av kystfisk (Sæther mfl. 2007). For å avklare i hvilken Det kan være stor variasjon fra år til år negativt (Kaartvedt 1984; Kaartvedt & grad oppdrettsanlegg påvirker vandringen i eggmengde og tidspunkt for toppen i Svendsen 1995; Eiane mfl. 1997; Olsen til villtorsk er det gjort atferdsundersø- gyteforløpet (van der Meeren mfl. 2012). & Moland 2011; Myksvoll mfl. 2013). kelser med akustiske merker som tillater En slik variasjon kan ha bakgrunn i fis- Endring i artssammensetningen av fisk overvåking av posisjon i Øksfjorden, en RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 155 fjord med tre oppdrettsanlegg. Fjorden har flere kjente gytegrunner for torsk.

I 2003 ble atferden undersøkt hovedsakelig under gyteperioden i april (Svåsand mfl. 2004). Torsk fanget og merket inne i fjorden (den stedbundne) forble stort sett i dette området, mens de som ble fanget midt i fjorden stort sett vandret innover i fjorden. Det er mulig det ble merket både havgående og mer stedbunden torsk, og det gjorde det vanskelig å avklare om fisken faktisk vandret inn i fjorden eller ikke. I et nytt feltforsøk våren 2006 ble vandringen hos torsk med intakt og blokkert luktorgan fulgt. Torsk ble fanget i ytre delen av Øksfjorden, på vandring inn til gyteområ- dene, og sluppet enten på fangststedet eller ved et gyteområde inne i fjorden. Da det ikke var forskjell i atferden mellom torsk som hadde blokkert luktorgan og de som ikke hadde det, kunne det ikke trekkes noen endelig konklusjon (Bjørn mfl. 2009).

Torsk gyter ofte om natten (Bekkevold mfl. 2002), og partnervalg kan potensielt derfor også inkludere kjemiske signalstof- fer (feromoner) som er viktige for kom- munikasjonen mellom kjønnene i de siste stadiene av kjønnsmodningen og selve gytingen (Stacey & Sorensen 2002). Enkelte fiskearter er svært sensitive for feromoner, og det kan ikke utelukkes at kjemiske sig- naler i vannet påvirker kjønnsmodning, gytevandring eller gyteatferd hos torsk eller andre marine fisk i norske farvann. Med unntak av predatorunnvikelse hos tangkutling (Utne & Bacchi 1997) finnes det oss bekjent ingen dokumentasjon på at torsk eller andre norske marine fiskearter Genetiske effekter ved rømming og overlevelse hos rømt torsk. Gyting i merd bruker eller reagerer på feromoner i for- gyting i merd hos torsk har likevel et stort potensial til å kunne bindelse med gyting. Gyting i merd er påvist for flere marine ar- spre gener fra oppdrettstorsk, og det er ter, deriblant torsk, og avkommet overlever estimert at et enkelt anlegg med for eksem- Torsk blir generelt observert i tilknytning til til voksen alder (Jørstad mfl. 2008; van der pel 60 000 oppdrettstorsk under optimale lakseanlegg, og oppdrettstorsk og innfanget Meeren mfl. 2012). Det er også påvist at betingelser kan produsere opp mot 21 tonn villtorsk gyter i merder selv om det er både slikt avkom gyter med hverandre og pro- av 3 år gammel torsk (Uglem mfl. 2012). laks og torsk i tilstøtende merder. Det er duserer nye generasjoner. Det har foreløpig ikke avklart om ulike stadier i livssyklusen ikke lykkes å påvise krysninger mellom vill Det er også eksempler på at rømt opp- eller ulike stammer eller komponenter (for torsk og torsk med opprinnelse fra gyting drettstorsk kan overleve flere år i vill eksempel stasjonær kysttorsk versus mer i merd. Biomassen i et oppdrettsanlegg tilstand. De svømmer over betydelige av- vandrende kysttorsk) reagerer ulikt på for torsk vil være betydelig i forhold til stander og finnes igjen på lokale gytefelt nærvær av oppdrettsanlegg (eksempelvis lokale gytepopulasjoner, og full kontroll der de bidrar til egg- og larveproduksjonen ved lukt, lyd eller kunstig lys). Det er hel- med kjønnsmodning beherskes enda ikke med levedyktig avkom (Uglem mfl. 2008; ler ikke kjent om vill torsk kan tilvennes (Korsøen mfl. 2013). I en situasjon hvor Jørstad mfl. 2013). Imidlertid er krysninger lukt fra oppdrettsanlegg. Det er derfor på kystbestandene av torsk er på lave nivåer mellom rømt oppdrettstorsk og villtorsk bakgrunn av eksisterende kunnskap van- kan dette potensielt føre til en genetisk enda ikke påvist. Resultatene i de nevnte skelig å si sikkert om oppdrettsanlegg med påvirkning etter rømming eller gyting i studiene ovenfor viser en risiko for genetisk laksefisk påvirker gytevandring hos torsk. merd. I en studie fra Trondheimsfjorden påvirkning gjennom gyting i merd eller der genetisk påvirkning av gyting i merd og rømming, men konsekvensene av en slik Smoltanlegg med utslipp til gyteområder rømming ble undersøkt, fant en ikke noen genetisk påvirkning av ville bestander av for torsk er etablert eller under planlegging. effekt på lokal villtorsk for de genetiske kysttorsk er ikke kjent. (Se også kap. 6 Kunnskap om risiko for gyteområdet ved markørene som ble undersøkt (Varne mfl. for genetisk påvirkning fra rømt laks). Da slike etableringer er liten. Avløpsvannet vil 2015). Manglende påvisning kan skyldes det i dag ikke finnes oppdrett av torsk av inneholde ferskvann. Potensielle effekter ulike faktorer som oppdrettstorsk av for- betydning er imidlertid problemstillingen kan være avhengige av mengde avløps- skjellig genetisk opphav, gyting utenom ved gyting i merd eller rømming heller ikke vann, utslippsdyp, partikkelinnhold og den naturlige årssyklusen, stor spredning aktuell akkurat nå, men kan ikke utelukkes innhold av nærings- og fettstoffer. av egg og larver fra anlegget, samt lav å bli det i fremtiden. 156 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

10.3 ANDRE FISKERESSURSER

Tiltrekking av fisk til oppdrettsanlegg servert 15 fiskearter rundt oppdrettsanlegg minste seien står naturlig inne i fjordene Det finnes ofte grupper av villfisk ved i Ryfylke, Hitra og Øksfjord (Dempster eller langs kysten, men ettersom de vokser oppdrettsanlegg. Dette skyldes trolig pri- mfl. 2009). Basert på biomasse er sei, hyse, og blir eldre (2–3 år) vandrer de til bankene mært tilgang på næring grunnet utslipp av torsk og makrell de vanligste artene som utenfor kysten (Jakobsen 1981; Nedreaas spillfôr fra anlegget, at anleggene er en registreres rundt oppdrettsanlegg (Carrs 1987). Fangst og lengdefordelingsdata fast struktur med muligheter for skjul, og 1990; Bjordal & Skår 1992; Dempster mfl. indikerer en kontinuerlig utvandring av muligens også at de tiltrekker seg plankton 2009). I de samme områdene ble det ved stor fisk fra januar til mars. Hoveddelen ser på grunn av kunstig lys eller at strukturene hjelp av videotelling estimert at biomassen ut til å trekke ut om våren i treårsalderen fungerer som planktonfeller (Sæther mfl. av villfisk (hovedsakelig sei) rundt opp- (Nedreaas 1987). Tilsvarende atferd ses 2013). Tilgangen på spillfôr er trolig den drettsanleggene om sommeren var omtrent rundt Færøyene, hvor seien trekker bort viktigste årsaken til at villfisk tiltrekkes 10 tonn per anlegg i tre av anleggene, og fra land ettersom de vokser (Homrum mfl. oppdrettsanlegg. Spillfôr konsumeres av 40 tonn i et annet (Dempster mfl. 2010). 2012). villfisk både i vannsøylen og fra bunnen (Fernandez-Jover mfl. 2007, 2011; Fisk som er tiltrukket av oppdrettsanlegge- Atferden til sei fanget under et oppdretts- Dempster mfl. 2011). Det er også grunn til ne oppholder seg ofte svært nær anleggene anlegg i Austevoll har blitt undersøkt hver å anta at stor fisk samler seg ved oppdretts- (< 25 m) (Dempster mfl. 2010). Anslag måned gjennom et helt år i 1990–1991 anlegg på grunn av at mindre fisk tiltrekkes basert på ekkoloddregistreringer kan tyde (Bjordal & Skar 1992). Ved hjelp av anleggene for å spise spillfôr eller plankton. på at det er flere hundre tonn sei under merkeforsøk viste de at seien kan stå ved Det er observert at stor torsk og sei fanget enkelte anlegg i Ryfylke (Gudmundsen oppdrettsanlegget i opptil sju måneder. ved oppdrettsanlegg har spist mindre fisk & Årseth 2013). Det er lite kjent hvordan Størrelsen på den fangede seien sank mel- (Dempster mfl. 2011; Sæther mfl. 2012; biomassen varierer gjennom året, men lom november og mars, hvilket ble tolket Serra Llinares mfl. 2013), inkludert rømt undersøkelser med akustisk merket sei som at de store individene som forventet torskeyngel. Det er videre observert lokale har vist at enkelte individer kan oppholde vandret ut av fjordsystemet. En del av konsentrasjoner av raudåte og krill ved seg rundt oppdrettsanlegg i opptil to år denne seien ble gjenfanget i Nordsjøen. lakseanlegg, samt store stimer makrell. (Bjordal & Skår 1992; Uglem mfl. 2009; I et oppfølgingsforsøk hvor seiens atferd Analyser av mageprøver har vist at raudåte Otterå & Skilbrei 2012, 2014). Seien rundt ble sporet ved hjelp av akustiske merker, og krill er en del av dietten til makrell og oppdrettsanleggene står ofte dypt under ble det vist at noe sei tilbrakte mesteparten sei fanget ved slike anlegg (Dempster & anleggene og kan foreta betydelige verti- av tiden ved anlegget, mens andre hadde Otterå, pers. obs). kalvandringer gjennom døgnet (Skilbrei sitt kjerneområde et annet sted, men be- & Otterå 2016). søkte anlegget daglig (Bjordal & Johnstone Det er gjort systematiske undersøkelser av 1993). Basert på gjenfangstene fra seien hvor stor andel spillfôr utgjør av dietten Vandringsmønster og kjønnsmodning som vandret ut i havet, og som lignet på til villfisk i nærheten av oppdrettsanlegg hos sei atferden i tidligere rapporter, konkluderte (Sæther mfl. 2013). Laksefôr utgjorde Det at villfisk samler seg rundt oppdretts- de med at migrasjonsatferden til fisken var i snitt 71 % og 25 % av dietten til hen- anlegg kan endre den normale atferden som før. Akustiske merkeforsøk med sei i et holdsvis sei og torsk fanget i nærheten til fisken, noe som kan få økologiske oppdrettsintensivt område i Øksfjord, viste av oppdrettsanlegg i sommerhalvåret konsekvenser. Aggregering av fisk ved at 63 % av fisken ble observert daglig ved (Dempster mfl. 2011). Nesten 44 % av oppdrettsanlegg representerer trolig i ett eller flere av anleggene i fjorden over seien og 20 % av torsken hadde spillfôr første rekke en oppkonsentrering av fisk en 3-månedersperiode (Uglem mfl. 2009). i magesekken. I dette studiet ble andelen som normalt sett ville oppholdt seg andre spillfôr undersøkt ved ni lakseanlegg i tre steder i fjordsystemene. Den mest opplagte På den annen side ble det i seiprosjektet i regioner, tre ganger i løpet av en sommer, konsekvensen er at fisk som står ved et opp- Ryfylke (Otterå & Skilbrei 2012) funnet at og situasjonen i vinterhalvåret er derfor drettsanlegg ikke står på de tradisjonelle enkelte sei stod ved anleggene i mer enn to ikke kartlagt (Dempster mfl. 2011). Kun sei fiskeplassene i samme grad som før, og at år, og at de oppnådde både en alder og stør- og torsk ble fanget i et tilstrekkelig antall til den på grunn av fiskeforbudssonen rundt relse som skulle tilsi at de skulle ha vandret å kunne gjennomføre analyser av spillfôr oppdrettsanleggene er mindre tilgjengelig ut fra kysten. Det er derfor mulig at de i dietten. Andelen av torsk mindre eller for fiske. gode forholdene ved oppdrettsanlegg har større enn 60 cm som hadde spist pellets gjort at sei har valgt å utsette vandringen. var henholdsvis 32 % og 11 % (Sæther Villfisk som står rundt et oppdrettsanlegg er Dessverre mangler det kunnskap om det mfl. 2012). Dette viser at torskens størrelse både predatorer og byttedyr, alt etter hvor finnes stasjonære seibestander i fjordene påvirker næringsvalget. Det er hittil ikke en ser det fra i økosystemet. Forflytning av våre, men det er indikasjoner på at sei også publisert resultater som viser at villfisk fisk fra ”der de vanligvis er” til å samle seg gyter inne i fjordene. spiser fekalier fra oppdrettsfisk, men siden rundt oppdrettsanlegg kan dermed påvirke det ikke er gjort målrettede forsøk for å det lokale økosystemet ved at predator– Økt tilgang på høykvalitets energi i form av undersøke om villfisk spiser laksefekalier, bytte-forholdet endrer seg i området. Det fôrspill vil normalt medføre at fisken vokser kan ikke dette utelukkes. er ikke kjent om dette har konsekvenser bedre, og da spesielt om denne matkilden er for fjordøkologien. tilgjengelig i en del av året hvor det normalt De få kvantitative målingene som finnes på er lite byttedyr (vinteren). Magre fiske- hvor mye fisk som samles ved oppdretts- Ansamling av villfisk rundt oppdrettsan- slag vil normalt lagre overskuddsenergi anlegg indikerer at artssammensetning og legg kan påvirke atferden til fisken også i en i leveren. Hos både torsk, hyse og sei biomasse av villfisk varierer med årstid og større økologisk sammenheng. Sei er som påvirkes vekst og energilager av mengde geografisk plassering. Under en tre dagers nevnt den vanligste arten (målt i biomasse) og sammensetting av fôret (Rosenlund undersøkelse sommeren 2007 ble det ob- som tiltrekkes norske oppdrettsanlegg. Den & Lied 1986; Jobling 1988; Karlsen mfl. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 157

2006; Nanton mfl. 2001; Otterå mfl. 2009). Fekunditet er styrt av fiskens størrelse (Izquierdo mfl. 2001; Morehead mfl. 2001; Merket sei gjenfanget gjennom ett år ved (Woodhead 1960; Hodder 1963) og ener- Cejas mfl. 2003; Tveiten mfl. 2004). Det er Austevoll, og som trolig hadde stått deler gilager (Marshall mfl. 1999; Marteinsdottir målt forskjeller i fettsyresammensettingen av tiden ved oppdrettsanlegg, var større & Begg 2002), som i sin tur er påvirket av til sei fanget ved oppdrettsanlegg sammen- ved samme alder enn umerket sei (Bjordal ernæring (Kjesbu mfl. 1991; 1998; Karlsen lignet med sei fra kontrollområder (Skog & Skar 1992). Fisk som vokser godt og mfl. 1995; Bogevik mfl. 2011). I tillegg ser mfl. 2003; Fernandez-Jover mfl. 2011). som har høyt energiinntak kjønnsmodner det ut til at fisk i god kondisjon har færre Både totalt innhold og sammensetting av normalt ved en yngre alder. Eksperimenter egg som dør før gyting (atresi), og derfor fettsyrer påvirker kvalitet til avkommet har vist at fisk som får lite fôr i spesifikke faktisk gyter flere egg (Thorsen mfl. 2006). (Watanabe mfl. 1984; Izquerido mfl. 2001). perioder (såkalte kritiske vinduer) vil velge Foreløpig er ikke kunnskapen god nok til å Villfisk som spiser mye pellets kan dermed å ikke kjønnsmodne, mens andre med god kunne avklare om den økte energitilgangen produsere egg med lavere eller ubalansert tilgang på fôr vil modne. Det er derfor en fra oppdrett endrer reproduksjonen i form innhold av spesifikke næringsstoffer, noe nedre grense i energitilgang, status og/ av endret modningsalder og økt fekunditet som igjen kan ha betydning for avkom- eller vekst til gitte tider i årssyklusen som hos ville marine fiskearter. menes kvalitet og overlevelse. Det er imid- er avgjørende for om fisk velger å gjen- lertid ikke utført fettsyreanalyser av rogn nomføre kjønnsmodningen i et gitt år. Sammensettingen av laksefôr er ikke nød- og melke (gonader) fra vill marin fisk som vendigvis optimal for marine arter. Noen har oppholdt seg under oppdrettsanlegg, Potensielt kan derfor økt mattilgang ved næringsstoffer som essensielle fettsyrer og og dermed finnes det heller ikke data på at sei eller torsk beiter på spillfôr fra opp- antioksidanter har vist seg spesielt viktige effekten av gonadenes fettsyresammenset- drettsanlegg gi bedre vekst og kondisjon for stamfisk. Behovet for disse er høyere ting som følge av at villfisk spiser laksefôr. og dermed tidligere kjønnsmodning. Dette i perioden fisken kjønnsmodner sammen- Det mangler også studier som direkte har kan i sin tur påvirke vandring knyttet opp lignet med umoden fisk, men også over- undersøkt effekter på reproduksjonen av mot gyting. God mattilgang kan også skudd eller ubalanse i sammensettingen at villfisk spiser spillfôr. påvirke fiskens fekunditet (antall egg). kan ha negativ effekt for reproduksjonen

10.4 KVALITET HOS VILLFISK

Det har vært stor oppmerksomhet ved- for sei som har spist mye pellets (Otterå at fisken har spist pellets, eller om den rørende kvalitet hos sei som har spist mfl. 2009). Fisken ble også behandlet for dårligere kvaliteten skyldes behandling oppdrettsfôr. Fra fiskerhold har det vært å ivareta kvaliteten mht. bløgging, ising på grunn av garnfangst (Bjørn mfl. 2009). hevdet at sei som har spist mye spillfôr har og lagring. så dårlig kvalitet at fiskemottakene noen Det er videre gjort feltstudier i Lofoten ganger ikke kan ta imot fisken. Fiskere og Undersøkelsene ble gjentatt i 2007, og da hvor sei og torsk fanget nær eller langt fra fiskemottak sammenligner ofte sei som har i tillegg med materiale fra Hitra (torsk og oppdrettsanlegg ble sammenlignet (Sæther spist mye pellets med såkalt ”loddetorsk” sei) og Ryfylke (bare sei) (Bjørn mfl. 2009). mfl. 2012). Fisken ved anleggene ble fanget eller ”åtesprengt fisk” når det gjelder Denne gangen ble det også gjennomført en med teine eller juksa, mens kontrollfisken kvalitet. profesjonell sensorisk analyse (et smakspa- ble fanget med garn eller snurrevad. En nel som vurderte kvaliteten på fisken ut fra del av kontrollfisken kan derfor ha dødd Det er utført flere undersøkelser vedrørende smak og lukt). Resultatene fra Øksfjord for før bløgging. Leverindeksen for torsk var dette, både feltstudier og eksperimentelle. 2007 var omtrent de samme som i 2006. nær lik for de to gruppene, mens sei fanget Det ble funnet flere forskjeller i en studie Det var generelt god filetkvalitet hos både ved anlegget hadde gjennomsnittlig høyere hvor småsei (30–40 cm) som ble fanget ved torsk og sei, og ingen vesentlige forskjel- leverindeks enn kontrollfisken selv om et oppdrettsanlegg litt nord for Bodø ble ler mellom fisk fanget ved lakseanlegg spredningen var stor. Filetindeksen for den sammenlignet med sei fanget i en tilstø- og kontrollokaliteter. Det var heller ingen undersøkte fisken varierte fra god til mid- tende fjord uten oppdrett (Skog mfl. 2003). forskjell på torsken som var fanget ved dels kvalitet, og det var ingen vesentlige Av de som ble fanget ved oppdrettsanlegget Hitra, men her var filetkvaliteten til sei forskjeller i filetindeks mellom torsk fanget hadde 46 % pellet i magen, og fettsyre- fanget ved oppdrettsanlegg redusert, men nær eller langt unna oppdrettsanlegg. profilen til disse var noe annerledes og ikke dårlig. nærmere fôrets sammensetning enn hos I tillegg til disse feltstudiene er det gjen- sei fra kontrollområdet. Et smakspanel fant Seien i Ryfylke ble fanget enten med juksa nomført eksperimentelle studier (oktober også forskjeller i sensorisk kvalitet (smak under oppdrettsanlegget eller 20 km unna 2006 til juni 2007) hvor en sammenlignet og lukt) mellom gruppene. nærmeste oppdrettsanlegg. I tillegg ble en sei fôret på et fettrikt laksefôr med sei gruppe fanget med garn satt over natten fôret på et langt magrere torskefôr (Otterå Det ble ikke funnet vesentlige kvalitetsfor- (ca. 15 timer) 1–2 km unna oppdrettsan- mfl. 2009). Kvaliteten på fisken ble sam- skjeller verken for torsk eller sei fanget vår legg. Filetkvaliteten til de to gruppene menlignet for de ulike fôringsregimene i og høst da tilsvarende undersøkelser gjort fanget med juksa var lik, mens den var desember 2006 og i mars og juni 2007. i Øksfjord, som er en oppdrettsintensiv dårligere for de som ble fanget med garn. I tillegg ble villfanget sei sammenlignet fjord, ble sammenlignet med fisk fra et Leverindeksen til de to første gruppene var med oppfôret sei i juni 2007. Fisken ble oppdrettsfritt kontrollområde (Bjørn mfl. ganske lik, mens leverindeksen til de garn- behandlet så optimalt som mulig etter 2007). I begge disse undersøkelsene var le- fangete var betydelig høyere. Det ble ikke avliving og fram til kvalitetsanalysen. verindeksene ganske lave (Skog mfl. 2003; funnet pellets i magen til den garnfangede Både kvalitet (QIM), tekstur, pH, farge, Bjørn mfl. 2007) og tilnærmet normale for fisken, og det kan derfor ikke konkluderes fettsyreinnhold og sensorikk ble målt. Med sei, og lavere enn det som ofte er tilfelle med at den høye leverindeksen skyldes unntak av villfisken (fanget på juksa) var 158 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

leverindeksen høy for uttaket i juni, noe disert undersøkelse av mulige effekter av oppdrettsanlegg har en annen diett enn som tyder på at oppfôret sei var betydelig oppdrettsanlegg på kvalitet hos villfisk. Økt sei fanget på lokaliteter et stykke unna feitere enn villfanget sei. Ved forsøkets slutt kunnskapsgrunnlag på dette området vil lakseanlegg (Arechavala-Lopez mfl. 2015). ble det ikke funnet vesentlige forskjeller bane veien for effektive tiltak. Prosjektet De foreløpige resultatene fra ProCoEx- i noen av de målte parameterne, bortsett avsluttes i 2016, men foreløpige resultater, prosjektet indikerer også at fiskeredskap fra leverindeksen. inkludert en ny kunnskapsoppsummering og håndtering forklarer en del av kvali- (Sæther mfl. 2013; Uglem mfl. 2014), tetsvariasjonen. Fangst av levende sei med I et pågående prosjekt finansiert av Fiskeri- bekrefter i store trekk det som indikeres juksa resulterer i litt bedre kvalitet enn ved og havbruksnæringens forskningsfond i tidligere studier. Det er for eksempel garnfiske, noe som trolig skyldes et høyere (Evaluering av tiltak for å fremme bæ- ikke funnet at sei som oppholder seg ved stressnivå og dødelighet hos garnfanget rekraftig sameksistens mellom fiskeri og oppdrettsanlegg er av vesentlig dårligere fisk. Dette resultatet tyder på at det kan havbruk – ProCoEx), undersøkes kvaliteten kvalitet enn annen sei i feltundersøkelser være mulig å tilpasse seifisket ved lakse- på villfisk. Hensikten med prosjektet, som fra Trøndelag og Ryfylke. Analyser av sam- anlegg slik at kvaliteten ivaretas bedre enn er både feltbasert og eksperimentelt, er å mensetningen av fettsyrer og sporstoffer i det som kanskje tidligere har vært tilfelle. gjennomføre en mer helhetlig og standar- vev bekrefter også at sei som fanges ved

10.5 VIDERE OPPFØLGING

Selv om det er gjort en del undersøkelser En metode for å fremskaffe kunnskap om deler av kystlinjen. Dette kan være syste- knyttet til oppdrett og påvirkning på vill- effekter av oppdrett på andre arter er å gjen- matisk mengdemåling av aktuelle fiskearter fisk, spesielt når det gjelder slaktekvalitet, nomføre før og etter studier, såkalte BACI- rundt oppdrettsanlegg. For å sette dette i en er det begrenset kunnskap om de økolo- studier (Before After Control Impact). I økologisk sammenheng er det også viktig å giske konsekvensene av at oppdrettsanlegg denne typen studier analyseres tilstanden kartlegge fiskemengdene i fjordområdene for laks tiltrekker seg villfisk som delvis (for eksempel oppvekstområder for fisk og rundt anleggene og i områder uten oppdrett. spiser spillfôr. Forståelse av interaksjo- gytevandringer) før og etter etableringen Målinger bør gjøres på flere tidspunkt gjen- ner mellom oppdrettet og vill fisk henger av oppdrettsanlegg. Det må også benyttes nom året, og over flere år. Det bør også nøye sammen med forståelsen av kyst kontrollområder for å ta høyde for generell etableres tidsserier for rekruttering (for økosystemet generelt. Et større fokus på variasjon i kystøkosystemene. eksempel larve- og yngelindekser) hos kystøkosystemer og bestandsstruktur er utvalgte arter som kan tenkes å bli påvirket helt nødvendig for å forstå og eventuelt Studier på effekter av tiltrekking av fisk til av oppdrettsaktivitet, for eksempel ulike redusere oppdrett sin mulige innvirkning oppdrettsanlegg må også videreføres og torskefisk og leppefisk. på ville fiskebestander. utvides til å omfatte flere arter og større

Referanser Bjørn P.A., Uglem I., Kerwath S., Sæther B.S., & Nilsen Dean M.J., Hoffman W.S., Zemeckis D.R., & Arm Arechavala-Lopez P., Sæther B.S., Marhuenda-Egea R. 2009. Spatiotemporal distribution of Atlantic strong M.P. 2014. Fine-scale diel and gender-based F., Sanchez-Jerez P., & Uglem I. 2015. Assessing the cod (Gadus morhua L.) with intact and blocked patterns in behaviour of Atlantic cod (Gadus influence of salmon farming through total lipids, olfactory sense during the spawning season in a morhua) on a spawning ground in the Western fatty acids, and trace elements in the liver and Norwegian fjord with intensive salmon farming. Gulf of Maine. ICES J. Mar. Sci., i trykk. muscle of wild saithe Pollachius virens. Marine Aquaculture, 286: 36-44. Dempster T., Sanchez-Jerez P., Fernandez-Jover D., and Coastal Fisheries: Dynamics, Management, Bjørn P.-A., Uglem I., Sæther B-S., Dale T., Økland F., Bayle-Sempere J., Nilsen R., & Bjørn P.A. 2011. and Ecosystem Science 0: 1–9. Nilsen R., Aas K., & Tobiassen T. 2007. Videreføring Proxy measures of fitness suggest coastal fish Bakketeig I., Gjøsæter H., Hauge M., Loeng H., av prosjektet “Behavioural responses in wild farms can act as population sources and not Sunnset B.H. & Toft K.Ø. 2013. Havforsknings- coastal cod exposed to salmon farms: possible ecological traps for wild gadoid fish. PlosOne rapporten 2013. Fisken og havet, særnr. 1-2013. effects of salmon holding water - a field and 6: 1-9. 195 pp. experimental study”. Fiskeriforskning rapport, Dempster T., Sanchez-Jerez P., Uglem I., & Bjørn P.A. Barceló C., Ciannelli L., Olsen E.M., Johannessen T., 6/2007, 38 s. 2010. Species-specific patterns of aggregation of & Knutsen H. 2016. Eight decades of sampling Bogevik A.S., Natário S., Karlsen Ø., Thorsen A., wild fish around fish farms. Estuarine, Coastal reveal a contemporary novel fish assemblage in Hamre K., Rosenlund G., & Norberg B. 2012. The and Shelf Science 86: 271-275. coastal nursery habitats. Global Change Biology effect of dietary lipid content and stress on egg Dempster T., Uglem I., Sanchez-Jerez P., Fernandez- 22: 1155–1167. quality in farmed Atlantic cod Gadus morhua. J. Jover D., Bayle-Sempere J., Nilsen R., & Bjørn P.A. Bekkevold D., Hansen M.M., & Loeschcke V. 2002. Fish Biol. 81: 1391-1405. 2009. Coastal salmon farms attract large and Male reproductive competition in spawning Brawn V.M. 1961. Reproductive behaviour of the persistent aggregations of wild fish: an ecosystem aggregations of cod (Gadus morhua, L.). Mol. cod (Gadus morhua L.). Behaviour 18: 177-198. effect. Marine Ecology Progress Series 385: 1–14. Ecol. 11: 91-102. Carss D.N. 1990. Concentrations of wild and es- Eiane K., Aksnes D.L., & Giske J. 1997. The signi- Bjordal Å. & Johnstone A.D.F. 1993. Local move- caped fishes immediately adjacent to fish farms. ficance of optical properties in competition ments of saithe (Pollachius virens L.) in the vici- Aquaculture 90: 29-40. among visual and tactile planktivores: a theo- nity of fish cages. ICES marine Science Symposia, Cejas J.R., Almansa E., Villamandos J.E., Badia P., retical study. Ecological Modelling 98: 123-136. 196: 143-146. Bolaños A., & Lorenzo A. 2003. Lipid and fatty Espeland S.H., Albretsen J., Nedreaas K., Sannæs Bjordal Å., Skar A.B. 1992. Tagging of saithe (Polla acid composition of ovaries and eggs from cap- H., Bodvin T., & Moy F. 2013. Kartlegging av chius virens L.) at a Norwegian fish farm: pre- tive fish of white sea bream (Diplodus sargus). gytefelt. Gytefelt for kysttorsk. Fisken og Havet liminary results on migration, ICES C.M., pp. 7. Aquaculture 216, 299-313. 1/2013. 43 s. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 159

Fernandez-Jover D., Lopez-Jimenez J.A., Sanchez- in net pens: recruitment to wild stocks. Rev. Meager J.J., Skjæraasen J.E., Fernö A., Karlsen Ø., Jerez P., Bayle-Sempere J., Gimenez-Casalduero F., Fish. Sci. 16: 285–295. Løkkeborg S., Michalsen K., & Utskot S.O. 2009. Martinez-Lopez F.J., & Dempster T. 2007. Changes Kaartvedt S. & Svendsen H. 1995. Effect of fres- Vertical dynamics and reproductive behaviour in body condition and fatty acid composition of hwater discharge, intrusions of coastal water, of farmed and wild Atlantic cod Gadus morhua. wild Mediterranean horse mackerel (Trachurus and bathymetry on zooplankton distribution Mar. Ecol. Prog. Ser. 389: 233-243. mediterraneus, Steindachner, 1868) associated to in a Norwegian fjord system. J. Plankt. Res. 17: Meager J.J., Skjæraasen J.E., Karlsen Ø., Løkkeborg sea-cage fish farms. Mar. Environ. Res. 63: 1-18. 493-511. S., Mayer I., Michalsen K., Nilsen T., & Fernö A., Fernandez-Jover D., Martinez-Rubio L., Sanchez- Kaartvedt S. 1984. Vassdragsreguleringers virkning 2012. Environmental regulation of individual Jerez P., Bayle-Sempere J.T., Lopez-Martinez F.J., på fjorder. Fisken og havet, nr. 3-1984. 104 s. depth on a cod spawning ground. Aquatic Biology Bjørn P.A., Uglem I., & Dempster T. 2011. Waste Karlsen Ø. & van der Meeren T. 2013. Kunnskaps 17: 211-221. feed from coastal fish farms: A trophic subsidy status – plassering av oppdrettsanlegg og mulige Mehl S., Berg E., Dingsør G. & Korsbrekke K. 2012. with compositional side effects for wild gadoids. interaksjoner med gytefelt og oppvekstområder Akustisk mengdemåling av sei, kysttorsk og hyse Est. Coast. Shelf Sci. 91: 559-568. for marin fisk og vandringsruter for laks. Fisken Finnmark-Møre Hausten 2012. Toktrapport Fevolden S.-E., Westgaard J.-I., Pedersen T., & Præbel og havet nr. 6 - 2013, 47 s. Havforskningsinstituttet ISSN 1503-6294/Nr. K. 2012. Settling-depth vs. genotype and size Karlsen Ø., Hemre G.-I., Tveit K., & Rosenlund G. 5 2012. 32 s. vs. genotype correlations at the Pan I locus in 2006. Effect of varying levels of macro-nutrients Morehead D.T., Hart P.R., Dunstan G.A., Brown 0-group Atlantic cod Gadus morhua. Mar. Ecol. and continuous light on growth, energy deposits M., & Pankhurst N.W. 2001. Differences in egg Prog. Ser. 468: 267-278. and maturation in farmed Atlantic cod (Gadus quality between wild striped trumpeter (Latris Gudmundsen O. & Årseth L.M. 2012. Ryfylke morhua L.). Aquaculture 255: 242-254. lineata) and captive striped trumpeter that were prosjektet. Optimal råstoffkvalitet og utnyttelse Karlsen Ø., Holm J.C. & Kjesbu O.S. 1995. Effects fed different diets. Aquaculture 192: 39-53. av sei fra Ryfylke. Sluttrapport fra FHF prosjekt of periodic starvation on reproductive invest- Morgan M.J. & Trippel E.A. 1996. Skewed sex ratios in 342034, 19 s. ment in first-time spawning Atlantic cod (Gadus spawning shoals of Atlantic cod (Gadus morhua). Hodder V.M., 1963. Fecundity of Grand bank morhua). Aquaculture 133: 159-170. ICES J. Mar. Sci. 53: 820-826. Haddock. J. Fish. Res. Bd. Can. 20: 1465-1487. Kjesbu O.S., Klungsøyr J., Kryvi H., Witthames P.R., Morris, C.J., Green, J.M., Snelgrove, P.V.R., Pennell, Homrum E.Í., Hansen B., Steingrund P., & Hátún H., Greer-Walker M. 1991. Fecundity, atresia, and egg C.J., & Ollerhead, L.M.N., 2014. Temporal and 2012. Growth, maturation, diet and distribution size of captive Atlantic cod (Gadus morhua) in spatial migration of Atlantic cod (Gadus morhua) of saithe (Pollachius virens) in Faroese waters relation to proximate body composition. Can. inside and outside a marine protected area and (NE Atlantic). Mar. Biol. Res. 8: 246-254. J. Fish. Aquat. Sci. 48: 2333-2343. evidence for the role of prior experience in Hutchings J.A., Myers R.A., & Lilly G.R. 1993. Kjesbu O.S., Righton D., Kruger-Johnsen M., Thorsen homing. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 71: 1704-1712. Geographic variation in the spawning of Atlantic A., Michalsen K. 2010. Thermal dynamics of ova- Myksvoll M.S., Sandvik A.D., Asplin L., & Sundby cod, Gadus morhua, in the northwest Atlantic. rian maturation in Atlantic cod (Gadus morhua). S. 2013. Effects of river regulations on fjord Can. J. Fish. Aquat. Sci. 50: 2457–2467. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 67: 605-625. dynamics and retention of coastal cod eggs. ICES ICES 2012. Report of the ICES Advisory Committee Kjesbu O.S., Witthames P.R., Solemdal P., Greer- J. Mar. Sci. doi:10.1093/icesjms/fst113. 2012. The Barents Sea and the Norwegian Sea. Walker M. 1998. Temporal variations in the Nanton D.A., Lall S.P., & McNiven M.A. 2001. Effects Book 3, 1-7. fecundity of Arcto-Norwegian cod (Gadus of dietary lipid level on liver and muscle lipid Izquierdo M.S., Fernández-Palacios H., & Tacon morhua) in response to natural changes in food deposition in juvenile haddock, Melanogrammus A.G.J. 2001. Effect of broodstock nutrition on and temperature. J. Sea Res. 40:303-321. aeglefinus L. Aqua. Res. 32: 225-234. reproductive performance in fish. Aquaculture Knutsen H., Olsen E.M., Jorde P.E., Espeland S.H., Nedreaas K. 1987. Food and feeding habits of 197: 25-42. Andre C., & Stenseth N.C. 2011. Are low but young saithe (Pollachius virens L.) on the coast Jakobsen T. 1981. Preliminary results of saithe tagging statistically significant levels of genetic differen- of western Norway. Fisk.Dir. Skr. Ser. HavUnders. experiments on the Norwegian coast 1975-1977. tiation in marine fishes ‘biologically meaningful’? 18: 263–301. ICES CM 1981/G:35, 25 pp. A case study of coastal Atlantic cod. Mol. Ecol. Nedreaas K., Aglen A., Gjøsæter J., Jørstad K., Jakobsen T. 1987. Coastal cod in Northern Norway. 20: 768-783. Knutsen H., Smedstad O., Svåsand T., & Ågotnes Fisheries Research 5: 223-234. Korsøen Ø.J., Dempster T., Fosseidengen J.E., P. 2008. Kysttorskforvaltning på Vestlandet og Jobling M. 1988. A review of the physiological and Karlsen Ø., Oppedal F., Stien L.H., & Kristiansen langs Skagerrakkysten. Vurdering av status for nutritional energetics of cod, Gadus morhua T.S. 2013. Towards cod without spawning: arti- kysttorsk på strekninga Svenskegrensen–Stad L. with particular reference to growth under ficial continuous light in submerged sea-cages med forslag om forvaltningstiltak. Fisken og Havet farmed conditions. Aquaculture 70: 1-19. maintains growth and delays sexual maturation 5/2008. 106 s. Johannessen T., Dahl E., Falkenhaug T., & Naustvoll L.J. for farmed Atlantic cod Gadus morhua. Aqua. Nordeide J.T. & Folstad I. 2000. Is cod lekking or a 2011. Concurrent recruitment failure in gadoids Env. Int. 3: 245–25. promiscuous group spawner? Fish and Fisheries. and changes in the plankton community along Lawson G.L. & Rose G.A. 2000. Seasonal distribution 1: 90-93. the Norwegian Skagerrak coast after 2002. ICES and movements of coastal cod (Gadus morhua Olsen E.M. & Moland E. 2011. Fitness landscape J. Mar. Sci.; doi:10.1093/icesjms/fsr194. L.) in Placentia Bay, Newfoundland. Fisheries of Atlantic cod shaped by harvest selection Johansen T., Berg E., & Dahle G. 2009. Kysttorsk – Research 49: 61-75. and natural selection. Evol. Ecol. 25: 695–710. et tema med mange variasjoner. I: Agnalt A.-L., Marshall C.T., Yaragina N.A., Lambert Y., & Kjesbu Otterå H. & Skilbrei O. 2012. Akustisk overvåking Bakketeig I.E., Haug T., Knutsen J.A., & Opstad O.S. 1999. Total lipid energy as a proxy for av seien sin vandring i Ryfylkebassenget. Rapport I. Eds.). Kyst og Havbruk 2009. Fisken og Havet, total egg production by fish stocks. Nature 402: fra Havforskningen nr. 14-2012. Særnummer 2-2009: 40-43. 288-290. Otterå H. & Skilbrei O.T. 2014. Possible influence of Jørstad K.E., Otterå H., van der Meeren T., Dahle G., Marteinsdottir G. & Begg G.A. 2002. Essential re- salmon farming on long-term resident behaviour Paulsen O.I., Bakke G., & Svåsand T. 2013. Genetic lationships incorporating the influence of age, of wild saithe (Pollachius virens L.). ICES Journal marking of farmed Atlantic cod (Gadus morhua size and condition on variables required for of Marine Science, i trykk. L.) and detection of escapes from a commercial estimation of reproductive potential in Atlantic Otterå H., Agnalt A-L., Thorsen A., Kjesbu O.S., cod farm. ICES J. Mar. Sci doi.10.1093/icesjms/ cod Gadus morhua. Mar. Ecol. Prog. Ser. 235: Dahle G. & Jørstad K. 2012. Is spawning time fst171. 235-256. of marine fish imprinted in the genes? A two- Jørstad K.E., van der Meeren T., Paulsen O.I., Maurstad A., Dale T., & Bjørn P.A. 2007. You wouldn’t generation experiment on local Atlantic cod Thomsen T., Thorsen A., & Svåsand T. 2008. spawn in a septic tank, would you? Human (Gadus morhua L.) populations from diffe- “Escapes” of eggs from farmed cod spawning Ecology 35: 601-610. 160 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

rent geographical regions. ICES J. Mar. Sci. 69: Sæther B.-S., Løkkeborg S., Humborstad O.-B., van der Meeren T., Jørstad K. E., Paulsen O. I., & 1722-1728. Tobiassen T., Hermansen Ø. & Midling K.Ø. Dahle G. 2012. Offspring from farmed cod Otterå H., Karlsen Ø., Slinde E. & Olsen R.E. 2009. 2012. Fangst og mellomlagring av villfisk ved (Gadus morhua L.) spawning in net pens: do- Quality of wild-captured saithe (Pollachius virens oppdrettsanlegg. NOFIMA rapport 8/2012, 37 s. cumentation of larval survival, recruitment to L.) fed formulated diets for 8 months. Aqua. Res. Sæther B.-S., Uglem I., & Karlsen Ø. 2013. spawning stock, and successful reproduction. 40: 1310-1319. Interaksjoner mellom havbruk og ville organis- ICES CM 2012/P:11. Robichaud D. & Rose G.A., 2001. Multiyear homing mer – en kunnskapsoppsummering. Prosjekt van der Meeren T. 2015. Rapport fra eggunder- of Atlantic cod to a spawning ground. Can. J. Fish. rapport (vedlegg) ProCoEx (FHF prosj. 900772), søkelser i Repparfjorden og Revsbotn, april Aquat. Sci. 58: 2325–2329. 72 s. og mai 2015. Rapport fra Havforskningen Nr. Rose G.A., 1993. Cod spawning on a migration Thorsen A., Marshall C.T., & Kjesbu O.S. 2006. 13-2015. 19pp. highway in the north-west Atlantic. Nature 366: Comparison of various potential fecundity mo- Varne R., Kunz K.L., Johansen T., Westgaard J.-I., 458-461. dels for north-east Arctic cod Gadus morhua, Uglem I., & Mork J. 2015. Farmed cod escapees Rosenlund G. & Lied E. 1986. Growth and muscle using oocyte diameter as a standardizing factor. and net-pen spawning left no clear genetic foot- protein synthesis in vitro of saithe (Pollachius J. Fish Biol. 69: 1709-1730. print in the local wild cod population. Aquacult. virens) and rainbow trout (Salmo gairdneri) in Tveiten H., Jobling M. & Andreassen I. 2004. Influence Environ. Interact. 7: 253–266. response to protein-energy intake. Acta Agric. of egg lipids and fatty acids on egg viability, and Watanabe T., Arakawa T., Kitajima C., & Fujita S. 1984. Scand. 36: 195-204. their utilization during embryonic development Effect of nutritional quality of broodstock diets Serra-Llinares R.M., Nilsen, R., Uglem I., Arechavala- of spotted wolf-fish, Anarhichas minor Olafsen. on reproduction of red sea bream (Chrysophrys Lopez P., Bjørn P.A., & Noble C. 2013. Post-escape Aqua. Res. 35: 152-161. major). Bull. Jap. Soc. Sci. Fish. 50: 495-501. dispersal of juvenile Atlantic cod Gadus morhua Uglem I., Bjørn P. A., Dale T., Kerwath S., Økland F., Windle M.J.S. & Rose G.A. 2007. Do cod form from Norwegian fish farms and their potential Nilsen R., Aas K., Flemming I., & McKinley R.S. spawning leks? Evidence from a Newfoundland for recapture. Aquat. Env. Int. 3: 107-116. 2008. Movements and spatiotemporal distribu- spawning ground. Mar. Biol. 150: 671-380. Skilbrei, O.T. & Otterå, H. 2016. Vertical distribution tion of escaped farmed and local wild Atlantic Woodhead AD. 1960. Nutrition and reproductive of saithe (Pollachius virens) aggregating around cod (Gadus morhua L.). Aqua. Res. 39: 158-170. capacity in fish. Proc Nutrition Soc., Symposium fish farms. ICES Journal of Marine Science. 10p. Uglem I., Bjørn P.A., Sanchez-Jerez P., & Økland Proceedings. doi: 10.1093/icesjms/fsv261. F. 2009. High connectivity of salmon farms re- Wright P.J., Galley E., Gibb I.M. & Neat F.C. 2006. Skjæraasen J.E., Meager J.J., Karlsen Ø., Hutchings vealed by aggregation, residence and repeated Fidelity of adult cod to spawning grounds in J.A., & Fernö A., 2011. Extreme spawning-site fide- movements of wild fish among farms. Mar. Ecol. Scottish waters. Fish. Res. 77: 148–158. lity in Atlantic cod. ICES J. Mar. Sci. 68: 1472-1477. Prog. Ser. 384. Zemeckis D.R., Hoffman W.S., Dean M.J., Armstrong Skog T.-E., Hylland K., Torstensen B.E., & Berntssen Uglem I, Karlsen Ø, Sanchez Jerez P, & Sæther P.-S. M.P., & Cadrin, S.X. 2014. Spawning site fidelity M.H.G. 2003. Salmon farming affects the fatty acid 2014. Impacts of wild fish attracted to open-cage by Atlantic cod (Gadus morhua) in the Gulf of composition and taste of wild saithe Pollachius salmonid farms in Norway. Aquacult. Environ. Maine: implications for population structure and virens L. Aqua. Res. 34: 999-1007. Interact 6: 91–103. rebuilding. ICES J. Mar. Sci. i trykk. Svedäng H., Righton D., & Jonsson P. 2007. Migratory Uglem I., Knutsen Ø., Kjesbu O.S., Hansen Ø.J., behaviour of Atlantic cod Gadus morhua: natal Mork J., Bjørn P.A., Varne R., Nilsen R., Ellingsen homing is the prime stock-separating mechanism. I., & Dempster T. 2012. Extent and ecological Mar. Ecol. Prog. Ser. 345: 1-12. importance of escape through spawning in Svåsand T. 2004. Effekt av lakseoppdrett på gytea- sea-cages for Atlantic cod. Aquacult. Environ. tferd hos vill torsk. Sluttrapport NFR, prosjekt Interact. 3: 33–49. nr. 151245/120. Utne C.A.W. & Bacchi B. 1997. The influence of Sæther B.-S., Bjørn P.A. & Dale T. 2007. Behavioural visual and chemical stimuli from cod Gadus responses in wild cod (Gadus morhua L.) ex- morhua on the distribution of two-spotted posed to fish holding water. Aquaculture 262: goby Gobiusculus flavescens. Fabricius). Sarsia 260-267. 82: 129-135. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 161 Kapittel 11

Dyrevelferd i lakseoppdrett

Lars H. Stien, Frode Oppedal, Ole Folkedal, Anders Mangor-Jensen og Tore S. Kristiansen 162 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

11.1 RISIKO KNYTTET TIL INNOVASJON

Oppdrettsnæringen er karakterisert av høy På tross av gode produksjonsresultater eller forbedre fiskevelferd i forhold til innovasjonstakt og effektivisering. Fra å står oppdrettsnæringen overfor mange tradisjonell merd- og avlusingsteknologi. være basert på relativ enkel merdteknologi biologiske utfordringer. Særlig lakselus med manuell fôring av fisken, består et (Lepeophtheirus salmonis) hindrer videre Forsvarlig innovasjon (figur 11.1.1) krevet typisk oppdrettsanlegg i dag av 4 til 12 ekspansjon, og er så problematisk i enkelte at en først utfører en grunnleggende kunn- sirkulære merder som kan være opptil 62 områder at oppdretterne må redusere el- skapssammenstilling som viser hvordan meter i diameter og 15–50 meter dype. ler til og med stanse produksjonen hvis den nye teknologien vil fungere, både Fôringen skjer automatisk, og storparten ikke problemet løses. Næringen er derfor teknologisk og når det gjelder fiskens av tiden er bemanningen på kun 2–3 mann stadig på utkikk etter nye produksjons- biologi og tåleevne. Deretter bør så mye som har ansvar for drift av et anlegg som og avlusingsmetoder. Eksempler på dette som mulig av prinsippene bak teknologien produserer 5 000–10 000 tonn fisk. Eller, er lukkede merder på land, semi-lukkede testes ut i småskala eksperiment, deretter for å sette det i perspektiv, en kjøttproduk- merder i sjø, merder med skjørt, nedsenkete i mellomskala og til slutt under storskala sjon tilsvarende 250 000–500 000 lam, noe og hev–senk-merder, snorkelmerder og nye kommersielle forhold. For hvert steg i som tilsvarer 20–40 % av produksjonen av avlusingsmetoder som termisk behandling denne prosessen bør en, hvis mulig, først sau og lam i Norge. Oppdrettsnæringen med lunkent vann, mekanisk børsting og/ benytte tester som ikke involverer bruk produserer derfor ekstremt mye per areal eller spyling og optisk avlusing med laser. av levende fisk og ikke utsetter fisk for enhet, og er også den kjøttproduksjonen I utviklingen av slike nye konsept er det unødvendige lidelser. Ved uttesting på le- som gir mest igjen per tilført fôrmengde. viktig at teknologi og biologi går hånd vende fisk bør det benyttes metoder som Norsk oppdrettsnæring produserte ca. 1,24 i hånd: Teknologien bør ikke bare løser minimerer antall fisk som må til for å oppnå millioner tonn laks i 2015 og eksporterte luseproblemet, men også ta hensyn til laks den nødvendige kunnskapen. Uttestingen laks for hele 47,6 milliarder kroner (fore- ens biologiske tåleevne og opprettholde bør også foregå slik at risikoen for skader løpige tall: Statistisk Sentralbyrå). og andre potensielle negative effekter på fisken er så liten som mulig. Resultatene fra hver test må dokumenteres og sammen- stilles med allerede tilgjengelig kunnskap for å forbedre teknologien ytterligere før neste steg. Overgangen fra småskala til mellomskala og særlig til storskala kommersielle forhold er ofte krevende. Det kan være relativt enkelt å få teknologien til å fungere tilfredsstillende under små, kontrollerbare forhold med få fisk, men svært utfordrende å få alt til å virke når dimensjonene blir store, uttesting skjer i åpen sjø og antallet fisk blir stort. Det er derfor en stor fiskevelferdsrisiko tilknyttet ny innovasjon.

I teksten nedenfor identifiserer vi farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd for mange av de nye formene Figur 11.1.1 for avlusings- og merdoppdrettsteknologi. Prosess for forsvarlig innovasjon av ny teknologi innen oppdrett. For hvert steg gjelder det at I tillegg vurderer vi fiskevelferd i forbin- en har sannsynliggjort at teknologien ikke vil ha vesentlig negativ effekt på fiskevelferd før en delse med slakt og ved bruk av triploid fortsetter med neste steg i prosessen. oppdrettslaks.

11.2 VURDERING AV AVLUSINGSMETODER

Avlusing ved badebehandling delighet. Årsaken til denne dødeligheten (Oppedal mfl. 2011c). Oppdretter må derfor Badebehandling foregår ved at fisken tren- er sammensatt. Både trenging og pumping være påpasselig med å tilføre ekstra oksy- ges i et mindre vannvolum nær overflaten. stresser fisken, og særlig ved pumping er gen før og under hele behandlingstiden for En presenning rundt noten sørger for at det risiko for at fisken blir fysisk skadet å unngå forhøyet dødelighet på grunn av vann og avlusingsmiddel ikke skiftes ut (Ritchie og Boxaspen 2011; Espmark mfl. lave oksygennivå. gjennom behandlingstiden. Alternativt 2012; Lines og Spence 2012). I tillegg til at blir fisken pumpet over i en brønnbåt for økt stress fører til forhøyet oksygenforbruk De aktive ingrediensene i de mest brukte behandling der. Dødelighetsstatistikken (ta- hos fisken og risiko for lave oksygennivåer badebehandlingene er organfosfatet azame- bell 8.3.1) viser at badebehandling, særlig i behandlingsvolumet, kan også avlusings- tifos, pyretroidene cypermetrin og deltame- i brønnbåt og/eller med hydrogenperoksid, midlene i seg selv gi en direkte økning trin, samt hydrogenperoksid (Norsk marint er forbundet med risiko for forhøyet dø- av oksygenforbruket på ytterligere 50 % datasenter – Akvakulturdatabasen; data fra RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 163

Tabell 11.2.1 RISIKO KNYTTET TIL INNOVASJON Identifisering av fare, farekilde og mulig konsekvens for fiskevelferd ved avlusing ved badebehandling.

Fare Farekilde Konsekvens Redusert tåleevne Svekket eller syk fisk Forhøyet dødelighet Trengsel Heving av not Akutt stress, forhøyet oksygenbehov, klemskader, finneskader og sår. Påfølgende infeksjoner Fysisk traume Feil i pumpesystemer Slagskader, finne-, gjelleskader og sår. Påfølgende infeksjoner Trengsel Unnvikelse av lusemiddel Akutt oksygenmangel, dødelighet Oksygenmangel Mangelfull oksygentilførsel Tap av kontroll, kvelning og dødelighet Toksisitet Azametifos Forhøyet dødelighet Toksisitet Cypermetrin Forhøyet oksygenforbruk under behandling. Unormal adferd i timene etterpå. Toksisitet Deltametrin Forhøyet oksygenforbruk under behandling. Unormal adferd i timene etterpå Toksisitet Overdosering Forhøyet dødelighet Etseskader Hydrogenperoksid Alvorlige gjelleskader og dødelighet

Tabell 11.2.2 Identifisering av fare, farekilde og mulig konsekvens for fiskevelferd ved mekanisk avlusing.

Fare Farekilde Konsekvens Redusert tåleevne Svekket eller syk fisk Forhøyet dødelighet Trengsel Heving av not og pumping Stress, forhøyet oksygenbehov, klemskader, finneskader og sår. Påfølgende infeksjoner Fysisk traume Feil i pumpesystemet Slagskader, finne-, gjelleskader og sår. Påfølgende infeksjoner Fysisk traume Vannavsiling Skader og sår. Påfølgende infeksjoner Overoppheting Fisken blir for lenge i det lunkne Termisk stress og dødelighet vannet

Fiskeridirektoratet). Alle disse stoffene er akutt dødelighet. På bakgrunn av dette les med spyling, børsting eller lunkent toksiske for både lusen og laksen, og særlig identifiserer vi fisk med redusert tåleevne, vann. Pumpingen gjør fisken sårbar for for hydrogenperoksid er det liten margin trengsel, fysisk traume, oksygenmangel, håndteringsskader, men avlusing ved mellom nødvendig dose for å ta livet av toksisitet, overdosering og etseskader som spyling rapporteres å være skånsom for lusen og skadelig dose for fisken. At denne farer ved badebehandling. De potensielle laksen (Nilsen mfl. 2010; Øren 2012), noe marginen er liten er en stor ulempe, siden konsekvensene er stress, skader og forhøyet som stemmer overens med at spyling er innblandingen av avlusingsmidlene i stor dødelighet (tabell 11.2.1). assosiert med lav økning i innrapportert grad påvirkes av fiskestørrelse, fiskemeng- dødelighet (tabell 8.3.1). Laksefisk tåler de og fiskeadferd (Ritchie og Boxaspen Oral avlusing vanntemperaturer mellom 33–34 °C for 2011). I badebehandling i merd kan det Behandling ved hjelp av laksefôr tilsatt en kort periode (minutter) (Elliot 1981). også være vanskelig å beregne hvor stort legemidler som hemmer skallskifte hos Det antas at lakselus har betydelig kortere det faktiske behandlingsvolumet er (Volent lakselus, benyttes som engangsbehand- toleransetid for forhøyet temperatur siden mfl. 2015). Dette kan være noe av forkla- ling eller periodiske kurer, og har få eller den er betydelig mindre i volum enn lak- ringen for hvorfor det i så mye som 1 % ingen negative konsekvenser for laksen sen. Ved termisk avlusing utsettes laksen av de registrerte tilfellene er mer enn 50 % (Ramstad mfl. 2002). Dette gjenspeiles i at for lunkent vann i ca. 30 sekunder. Dette dødelighet etter badebehandling med hy- fôrbehandling er den lusebehandlingen som stiller store krav til pumpesystem og vann- drogenperoksid i presenning, mens det ser gir færrest oppdrettsmerder med forhøyet avskiller for å unngå skader og unødven- VURDERING AV AVLUSINGSMETODER bedre ut for hydrogenperoksidbehandling dødelighet (tabell 8.3.1). Preparatene tas dig stor påkjenning for fisken. I en test med i brønnbåt, hvor det i teorien bør være let- opp i tarmen og fordeles til blod og vev termisk avlusing ble det funnet signifikant tere å kontrollere doseringen (tabell 8.3.1). som er lakselusens næring. I Chile har økning i gjelleblekhet, snuteskader, sår- Kombinasjonen stress, lave oksygennivå lakselusens slektning (Caligus rogercres- skader og finneskader og noe økt døde- og toksisitet fra avlusingsmidlene kan sær- seyi) for lengst utviklet resistens mot den lighet etter behandling (Grøntvedt mfl. lig være utfordrende hvis fisken allerede er aktive ingrediensen emamectin (Bravo mfl. 2015). I tillegg ble det erfart meget høy svekket. I 2015 har det vært flere tilfeller 2008). Det er i økende grad også tilfelle dødelighet i etterkant av termisk avlusning hvor fiskens allmenntilstand før avlusing for den norske lakselusen (Malde 2015). på utprøvingslokaliteter med påvist gjel- og/eller kombinering av avlusingsmidler leirritasjon og/eller diagnose AGD. Det har vært en sannsynlig medårsak til den Mekaniske og termiske understrekes imidlertid at det har vært en forhøyede dødeligheten (f.eks. Holstad avlusingsmetoder kontinuerlig utbedring av utstyret, og at 2016; NTB 2016). I tillegg kan det at Mekanisk og termisk avlusing baserer seg det i uttesting av den mest optimale utga- laksen prøver å unngå avlusingsmiddelet på at fisken trenges sammen og pumpes ven ikke ble funnet signifikante skader og (Oppedal m.fl. 2011) skape trengsel og over i systemer hvor hver fisk behand- bare minimal prosentvis økning i dødelig- 164 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 11.2.3 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved rensefisk i merdene.

Fare Farekilde Konsekvens Øyenapping Sulten leppefisk Store blødninger, blindhet med påfølgende sult, infeksjoner og dødelighet Finnenapping Sulten leppefisk Finneskader. Påfølgende infeksjoner Sykdom Patogener fra rensefisk Sykdomsutbrudd, dødelighet Nye patogener Patogener fra rensefisk Nye former for sykdom i oppdrett het (Grøntvedt mfl. 2015). På bakgrunn rensefisk har trolig få negative effekter på få problemer ved tilbakeføring til merd av dette identifiserer vi fisk med redusert laksen, men øyenapping, finnenapping og (Woll mfl. 2015). Med andre ord, selv tåleevne, trengsel og fysisk traume som patogener kan være potensielle farer med om leppefisk er en suksess med tanke på farer ved mekanisk avlusing. Potensielle mulige konsekvenser som sår, blindhet og skånsom avlusning, er hold av leppefisk i konsekvenser er forhøyet dødelighet, sykdomsutbrudd (tabell 11.2.3). laksemerder et betydelig velferdsmessig stress, skader, sår og påfølgende infeksjo- problem. Det gir økt overlevelse å sette ner (tabell 11.2.2). Rensefiskens velferd er omfattet av ut leppefisk nær tareskjul, istedenfor ved dyrevelferdsloven på samme måte som merdkanten uten skjul i nærheten, men Avlusing ved rensefisk oppdrettslaksens. Oppdrettere erfarer ofte effekten ser ut til å være kortsiktig (Woll Flere arter av leppefisk (bergnebb, gress høy dødelighet av rensefisk (Harkestad mfl. 2015). Rognkjeks blir i økende grad gylt, grønngylt og berggylt) samt rognkjeks mfl. 2010; Woll mfl. 2013; Mortensen mfl. brukt som et kaldtvannsalternativ til lep- brukes som biologiske våpen (rensefisk) i 2013; Bornø mfl. 2016). I de første ukene pefisk siden leppefisk er inaktiv under 6 °C kampen mot lakselus. Rensefisken svøm- etter overføring til merd er håndterings- (Sayer og Reader 1996). Rognkjeks spiser mer fritt i merdene og spiser lus direkte fra skader kilde til infiserte sår som fører til og vokser selv ved 4 °C, og forventes i lakseskinnet. Mange oppdrettere har suk- dødelighet (Woll mfl. 2015). Rensefisk utgangspunktet å takle oppdrettsmiljøet sess med rensefisk fordi det reduserer beho- som overlever de første ukene har også bedre enn leppefisk (Nytrø mfl. 2014), vet for andre lusetiltak som badebehandling høy dødelighet, og svært få overlever en men flere oppdrettere har opplevd akutt og oral avlusing. Det er ikke dokumentert hel produksjonssyklus (Mortensen og stor dødelighet av rognkjeks på grunn av overføring av sykdom fra rensefisk til laks Karlsbakk 2012). Størstedelen av svinnet bakterieinfeksjoner, særlig atypisk furun- (Treasurer 2012), men det kan ikke uteluk- i næringen er uregistrert (Norsk marint kulose (Bornø mfl. 2016). kes (Nilsen mfl. 2014). Sannsynligheten datasenter – Akvakulturdatabasen; data for smitte øker hvis det brukes flere arter fra Fiskeridirektoratet). Noe av dette Optisk avlusing – luselaser rensefisk og hvis de fanges fra forskjellige svinnet kan skyldes predasjon og at død I 2014 ble det introdusert en avansert tek- geografiske områder (Nilsen mfl. 2014). rensefisk ligger mot noten og blir spist av nologi med elektroniske stasjoner i merden Øye- og finnenapping kan forekomme i villfisk, men også at små rensefisk presser som identifiserer lus på frittsvømmende tilfeller hvor leppefisken ikke har tilstrek- seg gjennom notveggen og rømmer (Woll laks og dreper lusen med laser. Produsenten kelig med mat (Norsk fiskeoppdrett nr. mfl. 2015). Leppefisk har lukket svøm- garanterer for at det ikke er negative ef- 12, 2003). Det er imidlertid lite data på meblære og er derfor sårbar ved heving av fekter for laksen (stingray.no). Det forelig- omfanget, men det antas å ikke være et not eller hvis de blir fanget i dødfiskhåven. ger imidlertid ingen dokumentasjon på problem når rensefisken blir fôret. Bruk av Leppefisk med skadet svømmeblære kan avlusningseffekten eller eventuelle effekter på fisken fra uavhengige kilder.

11.3 PREVENTIVE METODER FOR Å HINDRE PÅSLAG AV LAKSELUS

Den ultimate løsningen for å hindre luse- øvre del av vannsøylen (Johannessen 1977; med tanke på nivåer av oksygen, karbon- påslag er å hindre fysisk kontakt mellom Heuch mfl. 1995; Hevrøy mfl. 2003). dioksid og ammoniakk (Rosen mfl. 2011). de infeksiøse luselarvene og laksen. Flere Sammenlignet med konvensjonell oppdrett nye løsninger har blitt introdusert eller er Lukkede og semi-lukkede anlegg i åpne merder krever lukkede og semi- under utvikling (figur 11.3.1): Lukkede Mange anser lukkede anlegg som idealløs- lukkede anlegg mer teknisk infrastruktur. anlegg på land, semi-lukkede anlegg i sjø ningen fordi en i slike anlegg i teorien kan For å oppnå økonomisk forsvarlig drift (Strand mfl. 2013), planktonduk rundt optimalisere vannkvaliteten og ha kontroll vil det trolig være nødvendig med høyere de øverste 6–10 meterne av noten (Næs på vannet som går inn og ut av anlegget. fisketetthet enn hva som er tillatt i åpne mfl. 2012), presenning (skjørt) rundt de Det skilles mellom lukkede anlegg på land merder (Rosten mfl. 2011). Ved siden av øverste 4–5 meterne av noten (Stien mfl. og semi-lukkede anlegg i sjø. Per i dag skjerpede krav til vannkvalitet og over- 2012; Frank mfl. 2013), nedsenkede merder er begge typer anlegg for matfisk på for- våkning av fisken, vil høye fisketettheter (Dempster mfl. 2008; 2009; Korsøen mfl. søksstadiet. Aktuelle produksjonsregimer begrense fiskens bevegelsesfrihet i forhold 2009; 2012ab), snorkelmerder (Oppedal er å produsere fisk opptil 1 kg i lukkede til i åpne merder (Oppedal mfl. 2011a). I mfl. 2013; 2016) og hev-senk-merder anlegg før overføring til åpen merd eller åpne merder er høy fisketetthet assosiert (Glaropoulos mfl., upublisert). Felles for å gjennomføre hele produksjonen i luk- med redusert appetitt, mer skader på fisken alle løsningene er at fisken blir skjermet ket eller semi-lukket anlegg. Lukkede og (særlig finneslitasje) og katarakt. Det er fra overflatevannlaget. Dette reduserer semi-lukkede anlegg stiller store krav til imidlertidig uklart om disse problemene lusepåslaget siden luselarver tiltrekkes av vannbehandling og driftssikkerhet for å skyldes den høye fisketettheten i seg selv lys og dermed hovedsakelig finnes i den sikre et stabilt godt oppdrettsmiljø, særlig eller redusert vannkvalitet (Stien mfl. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 165

Tabell 11.3.1 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved lukkede anlegg.

Fare Farekilde Konsekvens Høy partikkeltetthet Avføring og fôrpartikler Gjelleskader Økt intern smitte Lav vannutskifting Sykdom og forhøyet dødelighet Oksygenmangel Lav vanngjennomstrømning eller for Nedsatt stresstoleranse, tap av kontroll, kvelning lav oksygentilførsel. Driftsfeil

CO2 Driftsfeil Kvelning Ammoniakk Driftsfeil Forgiftning Stress Høy fisketetthet Forhøyet oksygenforbruk og nedsatt toleranse for ytterligere stress og patogener Plassmangel Høy fisketetthet Finneslitasje, blødninger og påfølgende infeksjoner. Nedsatt svømmeevne

2013). I lukkede anlegg vil vannet som toleranse, kvelning, blødninger og forhøyet oksygen enn det som blir erstattet av nytt strømmer gjennom oppdrettstanken ha dødelighet (tabell 11.3.1). innkommende vann. Studier av både 10 betydelig lengre oppholdstid enn i åpne meter dyp planktonduk (Næs mfl. 2014) merder. Dette vil, sammen med høyere Luseskjørt og 3 og 5 meter dyp tett presenning (Stien fisketetthet, føre til høyere partikkeltetthet Hensikten med planktonduk eller presen- mfl. 2012; Frank og Lien 2013) viser be- på grunn av større opphopning av avfø- ning (skjørt) rundt de øverste meterne av tydelig reduserte oksygennivå innenfor ring og fôrpartikler i vannet. Følgene er noten er å hindre at overflatevann som skjørtene. Ekkolodd-data viser at fisken potensielle gjelleskader og trolig også økt er rikt på lakseluslarver, strømmer inn i ofte unngår dette miljøet og velger å stå smittepress ved sykdom. På bakgrunn av merden. Begge teknologiene fører til en dypere enn skjørtet hvis mulig (Stien og dette identifiserer vi høy partikkeltetthet, betydelig reduksjon i vanngjennomstrøm- Oppedal 2015). Bruk av skjørt krever kon- økt intern smitte, oksygenmangel, akku- mingen (Johansen 2010; Frank og Lien tinuerlig overvåkning av oksygennivå og mulering av CO2 og ammoniakk, stress 2015) og dermed potensielt dårligere vann- beredskapsplan for akutte tiltak. Skjørt og gjelle- og finneslitasje som farekilder i kvalitet. Det kan bli høy konsentrasjon av kan også føre til betydelig deformasjon av lukkede anlegg. Potensielle konsekvenser partikler og organismer innenfor skjørtet. noten ved sterk strøm (Frank mfl. 2013) er gjelleskader, sykdom, nedsatt stress Fisken innenfor skjørtet kan forbruke mer og dermed gi redusert oppdrettsvolum og

Figur 11.3.1 Ulike nye merdkonsept: A) Snorkelmerd, der laksen har tilgang til overflaten for å fylle svømmeblæren gjennom en korridor. B) Nedsenket merd, der laksen fyller svømmeblæren i en luftfylt kuppel. C) Nedsenket merd med heisliner som periodisk hever merden til overflaten for å gi laksen tilgang til luft. D) Semi- lukket merd, der vannet hentes fra dypet. E) Merd med dypt skjørt som dekker nesten hele merden og styrer overflatevannet rundt merden. F) Merd med grunt skjørt. Alle de fem konseptene har som mål å hindre at laksen får direkte kontakt med overflatevannet, som normalt har høyere tetthet av lakselus larver enn dypere vann. 166 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Tabell 11.3.2 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved planktonduk eller presenning rundt de øverste meterne av merden.

Fare Farekilde Konsekvens Høy partikkeltetthet Partikler og organismer Gjelleskader Oksygenmangel Lav vanngjennomstrømning Redusert appetitt, kvelning, dødelighet Unnvikelse av skjørtevolum Dårlig vannkvalitet i skjørtevolum Økt stressnivå Høy fisketetthet Sterk strøm Økt stressnivå og finneslitasje

laks (Korsøen mfl. 2009; 2012a). I små- skala forsøk er problemet løst med å gi laksen tilgang til en kuppel med luft, men ikke i merder med mye fisk (Korsøen mfl. 2012b). Mellomskala forsøk med såkalte snorkelmerder, hvor laksen har tilgang til overflaten gjennom et rør, viser effektiv fylling av svømmeblæren, normal tilvekst, minimale effekter på fiskevelferd og sterkt redusert lusepåslag (Stien mfl. 2016a). Forsøk med mellomskala hev–senk-merder viser (Glaropoulos mfl., upublisert) at laksen begynte å svømme raskere allerede etter dag 1, og at laksepopulasjonen tydelig fylte svømmeblæren (observert som mye hopping og rulling i overflaten) ved den ukentlige hevingen til overflaten. Selv om laksen svømte opptil tre ganger raskere på dag 6, var det ikke tegn til tiltet svøm- ming eller lavere vekst og fiskevelferd i forhold til kontrollmerdene. I industriskala Figur 11.3.2 pilotforsøk med snorkelmerder (også kalt Skisse av en konvensjonell merd med dype lys og dyp fôring for å lokke fisken tubenot) er det vist at snorkelen reduserer til å stå i dypet og unngå overflatevannet hvor lakseluslarvene typisk samler seg. lusepåslag, men at det tidvis kan være lave oksygenverdier i snorkelen (Oppedal mfl. 2015). Nedsenkede merder kan bli en nyt- tig metode for å unngå luselarvene, men høyere effektiv fisketetthet. På bakgrunn (Dempster mfl. 2008; 2009; Korsøen mfl. det gjenstår en del metodeutvikling. På av dette identifiserer vi høy partikkeltetthet, 2009; 2012a), men at lengre perioder ikke bakgrunn av dette identifiserer vi lav vann- oksygenmangel, unnvikelse av skjørtevo- er velferdsmessig forsvarlig (Korsøen mfl. gjennomstrømming i snorkel som farekilde lum og deformert not som farer ved bruk 2009). Uten tilgang til overflaten, minker ved bruk av snorkelmerder, og mangel på av luseskjørt. Potensielle konsekvenser er gassmengden i svømmeblæra fra dag til svømmeblærefylling som farekilde ved gjelleskader, redusert appetitt, økt stress- dag, og etter ca. 3 uker er den tom. Laksen bruk av nedsenkede merdkonsept generelt nivå og finneslitasje (tabell 11.3.2). må kompensere for redusert oppdrift med (tabell 11.3.3). økt svømmehastighet allerede fra de før- Nedsenkede merder ste dagene med nedsenkning. I mørket Tiltrekke laksen til dypet ved kunstig Den biologiske utfordringen med nedsen- må laksen redusere svømmehastigheten, lys og undervannsfôring king er primært at laksen trenger regelmes- og den tilter derfor kroppsvinkelen opp Et alternativ til å hindre lakselusen fysisk sig tilgang til overflaten for å svelge luft over for å unngå å synke. Denne atferden tilgang til merdene er å benytte standard og fylle svømmeblæren for å regulere opp- har vist seg å føre til komprimering av merder med dyp fôring og dype lys for å driften. Forsøk med nedsenkning med tak ryggvirvler (Korsøen mfl. 2009). Videre lokke laksen til å stå i dypet og dermed på 10 meter og uten overflatetilgang viser er mer snutesår og finneslitasje, samt økt teoretisk unngå mesteparten av lakselu- at laksen takler opphold i dypet i 1–2 uker variasjon i vekst observert hos nedsenket sen (figur 11.3.2). Brukt på feil årstid vil

Tabell 11.3.3 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved nedsenkede merder og snorkelmerder.

Fare Farekilde Konsekvens Oksygenmangel i snorkel Lav vanngjennomstrømning i snorkel Kvelning, redusert appetitt og vekst. Dødelighet Negativ oppdrift Manglende svømmeblærefylling Økt svømmehastighet og dermed stress. Redusert appetitt og vekst Ryggrads-deformitet Manglende svømmeblærefylling Nedsatt svømmeevne Snutesår Stanger i taket Sårbar for infeksjoner og sykdom RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 167 imidlertid kunstig undervannslys kunne gi økt kjønnsmodning (Taranger mfl. 1998; Duncan mfl. 1999; Oppedal mfl. 2006). Et alternativ kan da være å bruke svakt fiolett lys som ikke ser ut til å påvirke kjønnsmodning (Oppedal mfl. 2014c), og som holder fisken dypere enn uten bruk Jan Erik Fosseidengen Foto: av lys (Stien mfl. 2014). Sulten laks trekkes til overflaten hvor fôret blir distribuert (Juell mfl. 1994), og upubliserte forsøk og kommersielle tester med bruk av under- vannsfôring viser et potensial for at dyp fôring får laksen til å oppholde seg dypere i merdene. Temperaturgradienter i vannet er svært avgjørende for laksens valg av svømmedyp, og bruk av lys og fôring er ventet å være mindre effektivt når det er mer optimale eller foretrukne temperaturer i overflaten (Oppedal mfl. 2011a). Før eventuell implementering i kommer- og dermed oppdrettsfisken, periodevis mer endre distribusjon av fisk og fôr, samt skape sielt oppdrett kreves ytterligere forskning, eksponert for store bølger, kraftig vind og nye driftsutfordringer for effektiv fôring. særlig på effekten av tilleggsbelysning havstrømmer. Dersom en bruker vanlig I tillegg vil utfôring sannsynligvis kunne på kjønnsmodning og vekst, og også på merdteknologi vil tilgjengelig notvolum for utføres mindre regelmessig under mer effektiviteten i forhold til lusepåslag under fisken variere på grunn av notdeformasjon, ekstreme værforhold. Sammensetningen ulike miljø og årstider. På bakgrunn av og fisken kan bli presset mot noten av store av type parasitter, sykdommer og naturlige dette identifiserer vi kjønnsmodning som fisketettheter eller vannbevegelser (Lader predatorer på mer eksponerte lokaliteter potensiell fare ved bruk av kunstig belys- mfl. 2008). Derfor blir det trolig nødvendig kan også avvike fra de som finnes på mer ning, og sult som potensiell fare ved bruk å utvikle merdtyper som består av stive skjermede lokaliteter og føre til drifts- av undervannsfôring (tabell 11.3.4). strukturer med lavt tyngdepunkt som be- messige endringer i forhold til håndtering holder volumet og er mindre påvirket av og opprettholdelse av god fiskevelferd. Havoppdrett bølger. Selv om dagens mest eksponerte Kontinuerlig sterk vannstrøm over tid kan På grunn av brukerkonflikter og begren- lokaliteter har gitt akseptabel tilvekst og også gi problemer, særlig for liten fisk eller set plass ved kysten og inne fjordene blir fiskevelferd, er det likevel rapportert økt allerede svekket fisk. Data fra Solstorm oppdrettslokaliteter plassert mer og mer dødelighet etter uvær på grunn av «stress» mfl. (2015; 2016) viste negative effekter eksponert. I fremtiden er det også snakk (Thorvaldsen mfl. 2013). Driftsløsninger på vekst ved konstant høy vannstrøm om havoppdrett. I tillegg til at en forventer for å sette ut fisk, fôre, jevnlig prøvetaking, over flere uker ved strømhastigheter på et mer stabilt oppdrettsmiljø ute i havet slakte ut merder, behandle mot sykdom- ca. 30 cm/s etter smoltutsett. På bakgrunn og bedre spredning av fiskeavføring og mer og bekjempe parasitter på eksponerte av dette identifiserer vi store bølger, høy fôrrester, forventer en også mindre smit- lokaliteter vil kreve ny teknologi og flere strøm, svekket fisk, nytt oppdrettsmiljø tepress fra lakselus og andre patogener autonome (selvstyrte) prosedyrer. Det blir og ekstreme værforhold som potensielle siden vannarealet mellom oppdrettsan- avgjørende å forstå hvordan dette kan im- farekilder ved havoppdrett (tabell 11.3.5). leggene blir betydelig større. Men ved å plementeres på en måte som sikrer laksens flytte anlegg lenger ut fra kysten blir de, velferd. Et mer eksponert miljø vil også

Tabell 11.3.4 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved dype lys og undervannsfôring.

Fare Farekilde Konsekvens Kjønnsmodning Kunstig belysning Reduksjon i osmoreguleringskapasitet og immunkapasitet Sult Vanskelig å lokalisere fôret Redusert allmenntilstand, økt sårbarhet for infeksjoner, dødelighet

Tabell 11.3.5 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd ved havoppdrett.

Fare Farekilde Konsekvens Fysisk traume Store bølger Slagskader, finneskader og sår. Påfølgende infeksjoner Utmattelse Høy strøm Tap av kontroll Redusert tåleevne Svekket eller syk fisk Forhøyet dødelighet Nye patogener Nytt oppdrettsmiljø. Nye former for sykdom i oppdrett. Langvarig stopp i fôring Ekstreme værforhold Sult, redusert allmenntilstand, økt sårbarhet for infeksjoner, dødelighet 168 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

11.4 VURDERING AV TRIPLOID LAKS

Triploid laks er steril, og ansett av mange lig ved å senke inkubasjonstemperaturen temperaturer følges av en lavere toleranse som løsningen på problemet med genetisk fra 8 til 6 °C og å anrike fôret med fosfor for lave oksygennivå. At det er høyere påvirkning fra rømt oppdrettslaks på ville i smoltfasen (Fjelldal mfl. 2015). Dette risiko tilknyttet triploid laks er bekreftet i laksebestander. Det er derfor gitt både fors- studiet viste at nivået av fisk med tegn til kommersielle testproduksjoner (Stien mfl. kningstillatelser og grønne tillatelser for virveldeformasjoner ikke var signifikant 2016b). Dataene fra disse utsettene (se kap. kommersiell produksjon av triploid laks. forskjellig mellom diploider (8 %) og 8) viser at den triploide laksen har hatt Triploid laks lages ved å utsette lakseegg triploider (10 %) ved utsett til sjø. Ved høyere dødelighet og høyere innslag av de- for høyt trykk (655 bar) ca. 40 minutter slaktestørrelse, gitt vanlig kommersielt formiteter enn den diploide kontrollfisken etter befruktning. Dette fører til at et ekstra fôr i sjøfasen, var nivået 31 % hos de tri- under like forhold, men likevel god velferd sett av hunnens kromosomer blir i egget og ploide og 25 % hos de diploide laksene. sammenlignet med norsk lakseproduk- fisken blir triploid (tre sett med kromoso- Det er også vist at utviklingen av katarakt sjon generelt. Noe av årsaken til dette kan mer). Men et ekstra sett med kromosomer i sjøvannsfasen kan reduseres dersom ami- skyldes «startvansker» som utfordringer fører til at cellekjernene og dermed enkelt- nosyren histidin tilsettes i fôret (Taylor mfl. med storskala produksjon av triploide egg cellene blir større, noe som igjen påvirker 2015). I dette forsøket sank forekomsten av og at det ikke har vært tilstrekkelig med blod og organfunksjoner. Dette gjør at alvorlig katarakt fra 8 til 5 % hos triploid tilgjengelig fôr tilpasset de spesielle beho- triploid laks har andre toleransegrenser laks, mens den var 0 % for begge gruppene vene til triploid laks. På bakgrunn av dette for miljøparametere som temperatur og av diploid laks (uansett fôr). identifiserer vi for høy temperatur under oksygen enn vanlig diploid laks (Hansen inkubering, fôsformangel, histidinmangel, mfl. 2014), og bør sees på som en egen art Høy temperatur resulterer i raskere smolti- høy sjøvannstemperatur, deformiteter og som krever tilpassede oppdrettsmetoder. fisering hos vårsmolt av triploider enn di- oksygenmangel som farer ved oppdrett Triploid laks har for eksempel vist seg å ploider. Dette gjør at slik triploid smolt må av triploid. Alvorlige konsekvenser kan ha høyere risiko for å utvikle deformiteter overføres til sjøvann tidligere enn diploid være utvikling av deformiteter og forhøyet i virvelsøylen, utvikle katarakt (grå stær) smolt for å unngå økt dødelighet (Leclercq dødelighet (tabell 11.4.1). og å ta skade av høye vanntemperaturer mfl. 2011). Steril triploid laks i sjøvann og lave oksygennivå (Christiansen 1997; har høyere appetitt og vokser bedre enn Fraser mfl. 2012). vanlig laks ved temperaturer under 12 °C, men har lavere appetitt når temperaturen Nyere forskning har vist at risikoen for stiger opp mot og over 15 °C (Hansen deformiteter i skjelettet reduseres vesent- mfl. 2015). Denne følsomheten for høye

Tabell 11.4.1 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser for fiskevelferd for triploid laks.

Fare Farekilde Konsekvens Høy temperatur under inku- Vanntemperaturen under inkubering Utvikling av kjeve og ryggradsdeformitet bering skal ikke være over 6 °C Tidlig smoltifisering Ikke følge fiskens smoltifiseringsfy- Redusert vekst og dødelighet siologi Fosformangel Settefiskfôret ikke anriket med fosfor Deformiteter og forhøyet dødelighet Histidinmangel Fôret ikke anriket med histidin Utvikling av katarakt i sjøvannsfasen og redusert vekst Høy sjøvannstemperatur Vanntemperaturer over 12 °C over tid Nedsatt appetitt, nedsatt aerob kapasitet, redusert vekst Kjevedeformitet Sjøvann Vanskeligere for å tilegne seg store pellet. Flere tapere, forhøyet dødelighet Ryggradsdeformitet Sjøvann Nedsatt svømmeevne og vekst Oksygenmangel Lav toleranse for lave oksygennivå Kvelning, redusert appetitt og vekst. Dødelighet Foto: Viktor Solbakken Foto:

Lakserogn RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 169

11.5 SLAKT

Slakting av laks starter ved oppdrettsanleg- på vakuum. Med vakummetoden utsettes fisken er bløgget. Nedkjølingen til ca. 1 °C get der fisken har vært fôret fra smolt til fisken for et midlertidig redusert trykk gjør fisken roligere og dermed lettere å slaktbar størrelse. Hele slakteprosessen er som potensielt kan utløse trykkfallsyke, håndtere, samtidig som kvaliteten på fisken regulert i akvakulturdriftsforskriften for dvs. bobledannelser i vev og blodårer. blir bedre ved at rigor inntreffer senere å sikre velferd og kvalitet (Anon 2006). Undersøkelser har imidlertid vist at selve (Skjærvold mfl. 1999). Nyere undersøkel- Den vanlige prosedyren er at fisken sultes undertrykket ikke forårsaker skader på ser har vist at selve nedkjølingsprosessen i ca. 9 dager før den skal transporteres til fisken (Espmark mfl. 2011) eller utsetter ikke medfører økt stress eller dødelighet slakteri for at det ikke skal være fôrrester den for fysiske belastninger. Det har tidvis (Erikson mfl. 2011; Foss mfl. 2012), men i tarmen og for å redusere oksygenbehovet vært rapportert om blødninger som følge av ofte er vannkvaliteten i kjøletankene blitt under transport, samt at sulting har vist seg pumping. Dette har man ikke klart å påvise dårlig med hensyn til økt CO2, økt mengde å gjøre fisken roligere. Sulting av fisk før under kontrollerte forsøk, og blødningene oppløste stoffer, samt for lav oksygen- slakt er regulert i lovverket, og utgjør sann- er nok sannsynligvis heller et resultat av konsentrasjon. Det er dokumentert (Olsen synligvis ikke noen stor ulempe for fisken. mekaniske skader oppstått i ventemerden 2014) at kjøletankene sannsynligvis er der Det er heller ikke påvist at dette medfører (Espmark mfl. 2011). det oppstår størst stress hos fisken, og at redusert velferd i den korte perioden det dette i stor grad forkorter perioden med pågår (Rådet for dyreetikk 1995). Likevel Brønnbåten har store tanker fylt med pre-rigor. Fisken kan likevel bli stresset på har det vært rapportert episoder der fisken sjøvann for levendetransport av fisken grunn av dårlig vannkvalitet og trengsel i har vært sultet i svært lang tid, opptil 3 uker, frem til slakteriet. Sjøvann kan enten kjøletankene, noe som kan gi negativ effekt før henting med brønnbåt, noe som ikke er sirkuleres ved å åpne luker for inntak av på rigorutviklingen. akseptabelt i forhold til lovverk. friskt vann mens båten går, eller tankene kan være lukket der vannet resirkuleres. Fra kjøletankene skal fisken bedøves før Når fisken skal transporteres må den først De fleste moderne brønnbåter har kjøle- avliving. Her har det vært benyttet flere trenges sammen i oppdrettsnota for å kunne (RSW) og oksygeneringsanlegg. Det er metoder, men den vanligste i dag er enten pumpes over i brønnbåt. Dette medfører at også vanlig med CO2-lufting for å hindre slag eller strøm. Tidligere ble det benyttet fisken i en periode blir stående svært tett opphoping av metabolitter som reduserer et bad med CO2 (Erikson 2008), men dette samtidig som fisken stresses av støy fra pH. Brønnbåtene har vært gjenstand for er ikke lenger tillatt. Kravet til bedøvel- brønnbåten. Det er utviklet flere metoder stor utvikling de senere årene på grunn sen er at fisken skal være immobilisert for trenging, men man er i hovedsak enige av økte krav til sikkerhet og dyrevelferd. og uten bevissthet. I praksis vil både slag om at det bør utarbeides bedre løsninger for I en moderne brønnbåt vil vannkvaliteten og strøm i de fleste tilfellene også avlive denne prosessen. Atferden til fisken viser være tilstrekkelig for lange transporter av fisken. Både ved bruk av slagmaskiner og med tydelighet et dette er en stressende levende fisk, og det rapporteres sjelden elektrobedøvelse kreves det at maskinene situasjon. Fisken vil i pumpesituasjonen om dødelighet under ordinære transporter. er nøyaktig innstilt for å unngå feil eller svømme bort fra pumpestedet, og i mange Fremme ved mottaket pumpes fisken fra mangelfull bedøvelse. Ved bruk av strøm tilfeller havne i store tettheter mot bunnen brønnene over i ventemerder, hvor den står forekommer det dessuten ofte skader i av nota, der den kan påføres mekaniske frem til slakting. Dette kan være fra noen fileten grunnet kraftige muskelsammen- skader. Lave oksygenverdier som følge timer opptil 7 dager. Når slakteriet er klart trekninger. Umiddelbart etter bedøvelse av store tettheter og stort oksygenforbruk for å ta imot fisken blir den igjen trengt i avlives fisken med gjellekutting (bløgging). kan forekomme. Fra oppdrettsmerdene ventemerden og pumpet opp i tanker for Deretter transporteres den døde fisken til et pumpes fisken til tankene i brønnbåten. To levendekjøling eller direkte til bedøvelse. utblødningskammer før den går videre til ulike prinsipper er rådende for pumping, Preslakt-nedkjøling er blitt mindre vanlig sløying og eventuell filetering. Verken slag- den ene er basert på hevert og den andre i senere år, og nedkjøling skjer nå etter at maskiner eller elektrobedøvere (Lambooij

Tabell 11.5.1 Identifisering av mulige farer, farekilder og mulige konsekvenser i forbindelse med slakt.

Fare Farekilde Konsekvens Sult Vedvarende sulting Redusert allmenntilstand, økt sårbarhet for infeksjoner og stress Trengsel Heving av not Akutt stress, forhøyet oksygenbehov, klemskader, finne skader og sår Oksygenmangel Trenging i merd Tap av kontroll, kvelning og dødelighet Utmattelse Vedvarende trenging Redusert evne til å takle ytterligere stress Fysisk traume Pumping Slagskader, sår, finne- og gjelleskader. Stress (trykkfallsyke) Redusert vannkvalitet Frakt i brønnbåt Tap av kontroll, kvelning og dødelighet Akutt nedkjøling Pre-slakt nedkjøling Stress og dårlig vannkvalitet Strømmen går ikke Bedøvelse med strøm Fisken er ikke blitt bedøvet under avliving og utblødning. gjennom hodet Feil vei inn på båndet Feilslag Bedøvelse med slag Fisken er ikke blitt bedøvet under utblødning Feilkutting Bløgging Fisk våkner opp i utblødningskarene 170 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 mfl. 2010) er ufeilbarlige, og det finnes minimum. Undersøkelser har vist at pH-fall største påkjenningen under trenging, både eksempler på at fisken har våknet opp i i muskel er størst som følge av trenging i oppdrettsanlegg og i ventemerd. Etter utblødningskarene. og pumping. Tidligere ble det med godt transport og utsett i ventemerd restituerer resultat gjort forsøk med slakting på merd- fisken fra trenging og transport, men den Når fisken utsettes for stress øker den kanten i spesialdesignede brønnbåter. Her ser ut til å ha forhøyede laktatverdier og lav anaerobe forbrenningen, og det akku- ble fisken pumpet direkte fra not og over pH under slakting som følge av trenging i muleres laktat i muskelen. Dette fører til i slaktelinjen hvor den ble bedøvet med ventemerden før slakting. lavere pH og tidligere inntreden av rigor slag, bløgget og nedkjølt i båtens RSW- (Thomas mfl. 1999). Løs filet og splitting anlegg. Metoden har imidlertid ikke fått det Farer, farekilder og mulige konsekvenser i muskelsegmenter kan være et tegn på forventede omfanget på tross av åpenbare i forbindelse med slakteprosessen er opp- at fisken har vært stresset før slakting. I fordeler med hensyn til både fiskevelferd summert i tabell 11.5.1. hele slakteprosessen vil det derfor være og kvalitet på produktet. Forsøk og erfa- av stor betydning å redusere stress til et ringer har vist at fisken utsettes for den

11.6 OPPSUMMERING

Klassisk risikovurdering beregner produk- med også denne teknologien at mekanisk uavhengig av kontroll og backup-systemer, tet av alvorlighetsgrad til farer som kan avlusing antagelig er i gul sone, det vil anser vi at risiko for dårlig velferd ligger oppstå og sannsynlighet for at disse farene si forbundet med risiko. Men hvis vi får i grenseland mellom gul og grønn sone. I oppstår. På bakgrunn av dette kan farer vesentlig flere tilgjengelige datapunkt i tilfeller hvor skjørtet dekker hele eller nes- plasseres i grønn, gul, oransje, rød eller 2016 og de viser tilsvarende dødelighets- ten hele merddypet ligger risiko for dårlig mørkerød sone fra lav til høy risiko. Når statistikk, vil mekanisk avlusing bli flyttet velferd i gul sone. Farene forbundet med en skal foreta en risikovurdering av hele til grønn sone i neste års rapport. Avlusing nedsenkede merder er ikke akutte, men teknologier blir dette imidlertid et kom- med rensefisk og luselaser vurderer vi som virker over tid. Oppdretter har derfor god plisert bilde med mange kombinasjoner å tilhøre grønn sone for laksen, men for anledning til å utføre tiltak. Vi vurderer derav farer og sannsynligheter. I tabell 11.6.1 rensefisken er risikoen for dårlig velferd i for nedsenkede merder til å være i gul sone. har vi derfor gitt en risikovurdering av de mørkerød sone. I snorkelmerder har fisken anledningen til å ulike avlusingsteknologiene i forhold til svømme i merdvolumet under snorkelen og hverandre. Det er gjort en totalvurdering av Alle de preventive metodene kan tilhøre eventuelle dårlige miljøforhold der. Det er farekildene, farene og mulige konsekvenser grønn sone ved god teknisk konstruk- likevel en risiko for at fisk samles i snorke- som vi har identifisert i dette kapittelet og sjon av utstyret og tilstrekkelig kontroll len. Før vi har mer erfaring fra kommersielt dødelighetsstatistikken fra kapittel 8. På og backup-systemer. Per i dag mangler oppdrett, vurderer vi derfor snorkelmerder bakgrunn av dette mener vi det er rimelig kunnskapsgrunnlaget for en konkret vur- til å være i gul sone. Til sammenligning å plassere avlusing med hydrogenperoksid dering av sannsynlighet for at farer oppstår. er bruk av kunstig undervannslys og un- i rød sone, badebehandling i brønnbåt med Lukkede anlegg har potensial for optimale dervannsfôring relativt uproblematisk, azametifos, cypermetrin eller deltametrin i miljøforhold og å unngå patogener, men og hører hjemme i grønn sone. Selv om oransje sone og tilsvarende badebehandling hvis ikke teknologien fungerer som den en oppnådde god til normal velferd i de i lukket presenning i gul sone. Behandling skal, kan det gi alvorlige konsekvenser for kommersielle testproduksjonene av triploid i termisk system har mange innebygde fisken. Inntil videre vurderer vi derfor at laks, så var velferden generelt lavere enn farer og er også forbundet med forhøyet risiko for dårlig velferd i lukkede anlegg for den diploide kontrollfisken. Det var dødelighet og havner derfor i rød sone. ligger i gul sone. Luseskjørt tilfører ekstra også ett tilfelle av ekstrem dødelighet. Vi Selv om mekanisk avlusing har gode risiko i forhold til åpne merder. For grunne vurderer derfor risikoen forbundet med resultater i dødelighetsstatistikken, så er skjørt, dvs. skjørt hvor fisken har anledning triploid laks til å være i oransje sone inntil det så mange innebygde farer forbundet til å svømme dypt og unngå skjørtevolumet data fra flere produksjoner blir tilgjengelig.

Tabell 11.6.1 Risikovurdering av ulike metoder for avlusing med hensyn til fiskevelferd. Risiko er produktet av konsekvens hvis en fare oppstår og sannsynlighet for at faren skal oppstå (risiko = konsekvens × sannsynlighet). Grønn sone: Forbundet med lav risiko. Gul sone: Forbundet med noe risiko. Oransje sone: Forbundet med høy risiko. Rød sone: Forbundet med meget høy risiko.

Konsekvens 1. Lite farlig 2. Farlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig Termisk Fiskevelferd for

Brønnbåt H2O2 rensefisk

3. Meget sannsynlig Brønnbåt Bad H2O2

2. Sannsynlig Mekanisk Bad

1. Lite sannsynlig Fôr Rensefisk Laser RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 171

Referanser Frank K., Gansel L.C., Lien A.M., Birkevold J., 2013. salar L.) subjected to submergence in sea- Anonym, 2006. Forskrift om slakterier og tilvir- Effects of a Shielding Skirt for Prevention of cages. Aquaculture 334–337: 142–151. kingsanlegg for akvakulturdyr. (Fiskeri- og kyst- Sea Lice on the Flow Past Stocked Salmon Fish Korsøen Ø.J., Fosseidengen J.E., Kristiansen T.S., departementet). Oslo. Cages, in: Volume 3: Materials Technology; Oce- Oppedal F., Bui S. Dempster T. 2012b. Atlantic Bravo S., Sevatdal S., Horsberg T.E., 2008. Sensi- an Space Utilization. ASME, p. V003T05A018. salmon (Salmo salar L.) in a submerged sea- tivity assessment of Caligus rogercresseyi to doi:10.1115/OMAE2013-10882. cage adapt rapidly to re-fill their swim bladders emamectin benzoate in Chile. Aquaculture 282: Frank K., Lien A. M. 2015. Permaskjørt og merd- in an underwater air filled dome. Aquacultural 7–12. miljø. Rapport A26686. SINTEF Fiskeri og Engineering 51: 1–6. Bornø G., Alarcón M., Linaker M L., Colquhoun D., habruk AS. Lader P., Dempster T., Fredheim A., Jensen Ø., Nilsen H., Gu J., Gjerset B., Hansen H., Thoen Fraser T.W.K., Fjelldal P.G., Hansen T., Mayer I., 2008. Current induced net deformations in E., Gulla S., Jensen B. B., 2016. Akutt dødelighet 2012. Welfare considerations of triploid fish. full-scale sea-cages for Atlantic salmon (Salmo hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015. Reviews in Fisheries Science 20: 192–211. salar). Aquacult. Eng. 38, 52–65. Veterinærinstituttets rapportserie – 2–2016. Grøntvedt R. N., Nerbøvik I-K. G., Viljugrein H., Lambooij E., Grimsbø E., de Vis J. W. v., Reimert H. Christiansen R., 1997. Triploid laks. I: Christiansen Lillehaug A., Nilsen H., Gjerve A-G., 2015. Ter- G. M., Nortvedt R., & Roth, B. (2010). Percus- R. (Red), Havbruksrapporten 1997. Fisken og misk avlusing av laksefisk – dokumentasjon av sion and electrical stunning of Atlantic salmon havet, særnummer 3 – 1997. Havforskningsin- fiskevelferd og effekt. Rapport 13, 2015. Veteri- (Salmo salar) after dewatering and subsequent stituttet, Bergen, Norge. nærinstituttets rapportserie. Veterinærinstitut- effect on brain and heart activities. Aquaculture, Dempster T., Juell J.-E., Fosseidengen J.E., Fred- tet, Oslo, Norge. 300 (1–4), 107–112. heim A., Lader P., 2008. Behaviour and growth Hansen T., Fraser T.W.K., Sambraus F., Fjelldal P.G. Leclercq E., Taylor J. F., Fison D., Fjelldal P. G., Diez- of Atlantic salmon (Salmo salar L.) subjected 2014. Triploid laks krever tilpassete produk- Padrisa M., Hansen T., Migaud H. 2011. Compa- to short-term submergence in commercial sjonsbetingelser. Havforskningsrapporten. rative seawater performance and deformity scale sea-cages. Aquaculture 276, 103–19.5. Hansen T.J., Olsen R.E., Stien L., Oppedal F., Tor- prevalence in out-of-season diploid and tri- doi:10.1016/j.aquaculture.2008.01.018. gersen T., Breck O, Remen, M., Vågseth, T., Fjell- ploid Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolts. Dempster T., Korsøen Ø., Folkedal O., Juell J-E., dal, P.G., 2015. Effect of water oxygen level on Comparative Biochemistry and Physiology Part Oppedal F., 2009. Submergence of Atlantic sal- performance of diploid and triploid Atlantic A: Molecular & Integrative Physiology 158A: mon (Salmo salar L.) in commercial scale sea- post-smolts reared at high temperature. Aqua- 116–125. cages: A potential short-term solution to poor culture 435: 354–360. Lines J.A. og Spence J. 2012. Safeguarding the wel- surface conditions. Aquaculture 288: 254–263. Harkestad L.S., Karlsbakk E., Skår C., Einen A.C.B., fare of farmed fish at harvest. Fish Physiology Duncan N. J., Mitchell D., Bromage, N., 1999. Post Mortensen S., 2010. Hvorfor dør leppefisk i and Biochemistry 38: 153–162. smolt growth and maturation of out-ofseason merdene? I Havforskningsrapporten 2010: Malde K, 2015. Lakselus: Utvikling og spredning 0+ Atlantic salmon (Salmo salar) smolts. Aqua- 103–104. Havforskningsinstituttet. av resistens mot legemidler. Havforskningsrap- culture 177: 61–71. Heuch, P.A., Parsons, A., Boxaspen, K., 1995. Diel porten 2015, Fisken og Havet særnr. 1, 29–30. Erikson U., Misimi E., & Gallart-Jornet L., 2011. vertical migration: A possible host-finding Mattilsynet 2014. Lakselusrapport: Vinter og vår Superchilling of rested Atlantic salmon: Diffe- mechanism in salmon louse ( Lepeophtheirus 2014. rent chilling strategies and effects on fish and fil- salmonis ) copepodids? Can. J. Fish. Aquat. Sci. Midling K.Ø., Harris S, Humborstad O.B., Akse L., let quality. Food Chemistry, 127(4), 1427–1437. 52, 681–689. doi:10.1139/f95-069. Noble C., Evensen T., Jakobsen R. og Tobiassen Erikson U., 2008. Live Chilling and Carbon Dio- Hevrøy E.M., Boxaspen K., Oppedal F., Taranger T. (2011). Slakting direkte fra oppdrettsmerd. xide Sedation at Slaughter of Farmed Atlantic G.L., Holm J.C. 2003. The effect of artificial light Nofima rapport, prosjektnummer: 900306. Salmon: A Description of a Number of Com- treatment and depth on the infestation of the Mortensen S., Karlsbakk E, 2012. Risiko ved bruk mercial Case Studies. Journal of Applied Aqua- sea louse Lepeophtheirus salmonis on Atlantic av leppefisk i norsk akvakultur. Risikovurdering culture, 20(1), 38–61. salmon (Salmo salar L.) culture. Aquaculture norsk fiskeoppdrett 2012, pp. 111–120. Espmark Å., Humborstad O.B., Midling K. (2011). 220: 1–14. Mortensen S., Palm A.C.U., Skiftesvik A.B., 2013. Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker Holstad G., 2016. Massedød av laks på oppdretts- Utfordringer ved fangst og bruk av leppefisk. velferd og kvalitet. Nofima rapport 6/2012 anlegg. Aftenposten.no, publisert 1/3-2016. Havforskningsrapporten 2013. Espmark A. M., Humborstad O.-B., Midling K. Ø. Juell J.E., Fernö A., Furevik D., Huse I., 1994. Influ- Nilsen A., Erikson U., Aunsmo A., Østvik A., Heuch 2012. Pumping av torsk og laks, faktorer som ence of hunger level and food availability on the P. A., 2010. Mekanisk fjerning av lakselus ”FLS påvirker velferd og kvalitet. Nofima rapport spatial distribution of Atlantic salmon, Salmo avlusersystem” – test av ejektorpumpe fra 6/2012. salar L., in sea cages. Aquac. Fish. Manage. 25: Flatsetsund Engineering AS. Veterinærinstitut- Fjelldal P.G., Hansen T., 2010. Vertebral deformi- 439–451. tets rapportserie, 11–2010. Veterinærinstitut- ties in triploid Atlantic salmon (Salmo salar L.) Johannessen A., 1977. Early stages of Lepeopht- tet, 28 p. underyearling smolts. Aquaculture 309,131– heirus salmonis (Copepoda, Caligidae). Sarsia Nilsen A., Viljugrein H., Røsæg M.V., Colquhoun D. 136. 63, 169–176. doi:10.1080/00364827.1978.10 2014. Rensefiskhelse – kartlegging av dødelig- Fikiin A. G., 1992. New method and fluidized water 411336. het og dødelighetsårsaker. Veterinærinstituttets system for intensive chilling and freezing of fish. Johansen B. 2010. Forstudie til prosjekt fore- rapportserie, 12–2014. Veterinærinstituttet, 84 Fjelldal P.G, Hansen T., Lock E. J., Wargelius A., bygging lakselus: Vurdering av vanngjennom- p. Fraser T.W.K., Sambraus F., El-Mowafi A., strømming ved tildekking av en enhet med NTB 2016. 15000 oppdrettslaks døde under avlu- Albrektsen S., Waagbø R., Ørnsrud R., 2015. planktonduk i forhold til en åpen enhet. Rap- sing. Adresseavisen Innenriks 27.1.2016. Increased dietary phosphorus prevents ver- port. Nytrø A. V., Vikingstad E., Foss A., Hangstad T. A., tebral deformities in triploid Atlantic salmon Korsøen Ø.J., Dempster T., Fjelldal P.G., Oppedal Reynolds P., Eliassen G., Elvegård T. A., Falk- (Salmo salar L.). Aquaculture nutrition DOI: F., Kristiansen T.S. 2009. Long-term culture of Petersen I.-B., Imsland A. K., 2014. The effect of 10.1111/anu.12238 Atlantic salmon (Salmo salar L.) in submerged temperature and fish size on growth of juvenile Foss A, Grimsbo E., Vikingstad E., Nortvedt R., cages during winter affects behaviour, growth lumpfish (Cyclopterus lumpus L.). Aquaculture Slinde E., Roth B., 2012. Live chilling of Atlantic and condition. Aquaculture 296: 373–381. 434: 296–302. salmon: physiological response to handling and Korsøen Ø.J., Dempster T., Oppedal F., Kristian- Næs M., Heuch P.A., Mathisen R., 2012. Bruk av temperature decrease on welfare. Fish Physio- sen T.S. 2012a. Individual variation in swimming «luseskjørt» for å redusere påslag av lakselus lBiochem, 38(2), 565–571. depth and growth in Atlantic salmon (Salmo Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) på opp- 172 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

drettslaks. Ramstad A., Colquhoun D.J., Nordmo R., Suther- Engineering 62: 42–48. Næs M., Grøntvedt R.N., Kristoffersen A. B., land I.H., Simmons R. 2002. Field trials in Nor- Stien L.H., Dempster T., Bui, S., Glaropoulos A., Johansen B., 2014. Feltutprøving av plankton- way with SLICE® (0.2% emamectin benzoate) Fosseidengen J. E., Wright D. W., Oppedal F., duk som skjerming rundt oppdrettsmerder for for the oral treatment of sea lice infestation in 2016a. ‘Snorkel’ sea lice barrier technology å redusere påslag av lakselus (Lepeophtheirus farmed Atlantic salmon Salmo salar. Diseases of reduces sea lice loads on harvest-sized Atlantic salmonis). Faglig rapport 4. mars 2014. Aquatic Organisms 50: 29–33. salmon with minimal welfare impacts. Aquacul- Olsen M.L., 2014. Vannkvalitet ved slakting. Mas- Ritchie G., Boxaspen K.K. 2011 Salmon Louse ture doi:10.1016/j.aquaculture.14.2.2016. teroppgave. Norwegian University of Life Management on Farmed Salmon – Norway, in Stien L. H., Fjelldal P. G., 2016b. Velferd til triploid Sciences, Ås. Salmon Lice: An Integrated Approach to Under- laks i kommersielt oppdrett. Havforskningsrap- Oppedal F., Berg, A., Olsen R. E., Taranger G. L., standing Parasite Abundance and Distribution porten 2016: 43–45. Hansen, T., 2006. Photoperiod in seawater influ- (eds. S. Jones and R. Beamish), Wiley-Blackwell, Strand I.M., Soerensen A., Lader P., Volent Z. 2013. ence seasonal growth and chemical composi- Oxford, UK. doi: 10.1002/9780470961568.ch5. Modelling of Drag Forces on a Closed Flexible tion in autumn sea-transferred Atlantic salmon Rosten T.W., Ulgenes Y., Henriksen K., Terjesen B. Fish Cage, in: Control Applications in Marine (Salmo salar L.) given two vaccines. Aquacul- F., Biering E., Winther U., 2011. Oppdrett av laks Systems. pp. 340–345. ture 254: 396–410. og ørret i lukkede anlegg – forprosjekt. Rap- Taranger G.L., Haux C., Stefansson S.O., Björns- Oppedal F., Juell, J-E., Johansson D. 2007. Thermo- port A21169, Sintef Fiskeri og havbruk AS, 76 p. son B.Th., Walther B. Th., Hansen T., 1998. and photoregulatory swimming behaviour of Rådet for dyreetikk (1995) Sulting av oppdretts- Abrupt changes in photoperiod affect age at caged Atlantic salmon: implications for photo- fisk. Uttalelse fra Landbruksdepartementets maturity, timing of ovulation and plasma testos- period management and fish welfare. Aquacul- etikkutvalg Rådet for dyreetikk 1995. terone and oestradiol-17b profiles in Atlantic ture 265: 70–81. Sayer M.D.J., Reader J.P., 1996. Exposure of salmon, Salmo salar. Aquaculture 162: 85–98. Oppedal F., Dempster T., Stien L.H. 2011a. Envi- goldsinny, rock cook and corkwing wrasse Thomas P.M., Pankhurst N.W., Bremner H.A. ronmental drivers of Atlantic salmon behaviour to low temperature and low salinity: Survival, 1999. The effect of stress and exercise on in sea-cages: a review. Aquaculture 311: 1–18. blood physiology and seasonal variation J. Fish post-mortem biochemistry of Atlantic salmon Oppedal F., Vågset T., Dempster T., Juell J-E., Biol., 49 (1996), pp. 41–63. and rainbow trout. Journal of Fish Biology 54: Johansson D. 2011b Fluctuating sea-cage envi- Skjervold, P.O., Fjæra, S.O., Østby, P.B. 1999. Rigor 1177–1196. ronments modify the effects of stocking densi- in Atlantic salmon as affected by crowding Thorvaldsen T., m.fl, 2013. Eksponert oppdrett: ties on production and welfare parameters of stress prior to chilling before slaughter Aqua- det finnes ikke dårlig vær? Norsk Fiskeoppdrett Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture culture 175: 93–101. 1, 58–59. 315: 361–368. Solstorm F., Solstorm D. Oppedal F., Fernö A., Tolstorebrov T., Bantle M., 2014. Project memo: Oppedal F., Torgersen T., Olsen R.E. 2011c. Topi- Fraser T.W.K., Olsen R.E., 2015. Fast water State of the art: Chilling of salmon in indus- cal delousing affects oxygen consumption and currents reduce production performance of trial production. SINTEF rapport nummer physiology of Atlantic salmon, salmo salar L., in postsmolt Atlantic salmon, Salmo salar. Aqua- 502000749. seawater. Aquaculture Europe 2011, Welfare culture Environment Interactions 7, 125–134. Taylor J. F., Waagbø R., Diez-Padrisa M., Campbell management. Rhodos, 19 October. Solstorm F., Johansson D., Oppedal F., Olsen R.E., P., Walton J., Hunter D., Matthew C., Migaud Oppedal F., Dempster T., Bui S., Stien L., 2013. Lak- Stien L.H., Fernö A., 2016. Increased swimming H., 2015. Adult triploid Atlantic salmon (Salmo seluspåslag ble redusert med 50–80 prosent speed affects behaviour and welfare in Atlantic salar) have higher dietary histidine require- ved bruk av tak og snorkel på merden. Norsk salmon, Salmo salar. Accepted for publication in ments to prevent cataract development in sea- fiskeoppdrett #8 2013, 75–81. Aquaculture Environment Interactions. water. Aquaculture Nutrition 21, 18–32. Oppedal F., Dempster T., Bui S., Stien, L.H. 2014a. Stien L.H., Bracke M.B.M., Folkedal O., Nilsson Treasurer J. W. 2012. Diseases of north European Snorkel gir mindre lakselus. Norsk Fiskeopp- J., Oppedal F., Torgersen T., Kittilsen S., Midt- wrasse (Labridae) and possible interactions drett NF Xpert Teknologi, mai, 59–61. lyng P.J., Vindas M.A., Øverli Ø., Kristiansen T.S., with cohabited farmed salmon, Salmo salar L. Oppedal F. Dempster T., Bui S., Stien, L. 2014b. 2013. Salmon Welfare Index Model (SWIM 1.0): Journal of Fish Diseases 35: 555–562. Snorkelmerd gir mindre lakselus. Havfors- a semantic model for overall welfare assess- Volent Z., Birkevold J., Stahl A., Lien A. M., Sund kningsrapporten 2014, Fisken og Havet særnr. ment of caged Atlantic salmon: review of the L. M., 2015. Sluttrapport – Modellforsøk med 1, 35-36. selected welfare indicators and model presen- dukbasert avlusing. SINTEF A26728. Oppedal, F., Hansen, T., Fjelldal, P.G., Folkedal, O., tation. Reviews in Aquaculture 5, 33–57. Woll A., Solevåg S. E., Aas G.H., Bakke S., Skiftesvik Malm, M., Sveier, H., Torgersen, T., Stien, L.H., Stien L.H., Nilsson J., Hevrøy E.M., Oppedal F., A.B., Bjelland R., 2013. Velferd leppefisk i merd. 2014c. Lys eller temperatur – hva velger lak- Kristiansen T. S., Lien A. M., Folkedal O., 2012. Rapport nr MA 13–08, Møreforsk. sen og hva må til for å stoppe kjønnsmodning? Skirt around a salmon sea cage to reduce Woll A. K., Solevåg S. E., Aas G. H., 2015. Velferd CREATEdays, Hell 12.11.2014. infestation of salmon lice resulted in low oxy- rensefisk i merd – Overlevelse relatert til Oppedal F., Vågseth T., Dempster T., Stien L.H., gen levels Aquacultural Engineering 51: 21–25. utsettmetode. Rapport nr MA 15–04, Møre- 2015b. Kommersielle snorkelmerder 2014- Stien L.H., Oppedal F. 2015. Langtidsvirkning av forsk. 2015. Norsk Fiskeoppdrett 8, 68–74. Permaskjørt på fiskeatferd. Delrapport Per- Øren F., 2012. Flatsetsund lusspyler. http:// Oppedal F., Dempster T., Stien L.H., 2016. Snor- maskjørt-prosjektet. lusedata.no/wp-content/uploads/2013/03/ kelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og Stien LH, Fosseidengen JE, Malm ME, Sveier H, Mekanisk-avlusning-Flatsetsund-avluser-Frank- velferd. Sluttrapport FHF prosjekt 900884. Torgersen T, Wright DW, Oppedal F, 2014. %C3%98ren-Marine-Harvest.pdf. Rapport fra Havforskningen 9–2016, 36s, ISSN Low intensity light of different colours modi- 1893–4536. fies Atlantic salmon depth use. Aquacultural RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 173 Foto: Erling Svensen Foto: Kapittel 12

Bruk av rensefisk i matfiskoppdrett

Stein Mortensen, Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Egil Karlsbakk og Nina Sandlund 174 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Sammendrag Det er en utfordring at det på flere områder med påfølgende høy dødelighet, særlig i Leppefisk og rognkjeks brukes som rense- er begrenset publisert informasjon relatert gyteperioden om sommeren. For å belyse fisk for å bekjempe lakselus hos oppdrettet til bruken av leppefisk, så noen av de vurde- sykdomsutvikling i merdene bør helse- laks og ørret. Brukt på rett måte regnes ringene som legges til grunn for vurdering status derfor undersøkes under og etter at dette som en miljøvennlig form for lu- av risiko, er derfor av generell karakter leppefisken er i bruk som rensefisk. Bruken sekontroll, siden det er mulig å redusere eller basert på informasjon fra næringen. av rensefisk representerer en polykultur antallet kjemiske avlusninger eller unngå (flere arter i ett oppdrettssystem), hvor dem helt. Store mengder leppefisk flyttes mellom det både kan oppstå endringer i egenska- regioner i Norge, og importeres også fra pene til virus og bakterier og overføres Rognkjeksen som brukes kommer fra opp- Sverige. Kartleggingen av den popula- patogener mellom ulike de ulike artene. drett. En del av berggylten som brukes er sjonsgenetiske strukturen hos grønngylt Grunnleggende kunnskap som kan bidra oppdrettet, men det meste av leppefisken langs europeiske kyster viser en klar be- til å redusere risiko for smitte mellom kommer fra et blandingsfiske etter berggylt, standsoppdeling som kan ha relevans i laksefisk og rensefisk, og mellom ulike grønngylt, bergnebb og gressgylt. Det ble forhold til risiko for effekter på bestandenes leppefiskbestander, er derfor viktig. både i 2014 og 2015 omsatt over 20 mil- genetiske struktur som følge av flytting. lioner villfangede leppefisk. Transport av leppefisk på tvers av fysiske Så langt er det begrenset kunnskap om eller biologiske barrierer på kysten kan i hvor stort fiske de ulike leppefiskartene Dette kapittelet gir en oversikt over tillegg føre til at det introduseres ny smitte og bestandene tåler. Det er derfor behov kunnskapsgrunnlaget på fiske og bruk av i uberørte områder. Smittestatus hos vill for å fortsette datainnsamling på bestan- rensefisk i Norge. Deretter presenteres ri- leppefisk langs norskekysten er under kart- der, utbredelse av de ulike artene, deres sikofaktorer og mulige effekter forbundet legging, og det er viktig å videreføre dette livshistorie, gyteperioder, naturlige sving- med bruken av rensefisk. Vi har særlig arbeidet. Dette vil også gjelde oppdrettet ninger i bestandene og fiskedødelighet. sett på områder hvor fangst og bruk av rensefisk som skal brukes i et annet område Data bør samles inn slik at de kan danne leppefisk kan ha en effekt på miljøet, og enn det de stammer fra. tidsserier. Det er behov for data som kan vurdert om dagens praksis kan føre til økt kvantifisere eventuelle effekter av fisket, risiko for smittespredning og genetiske Studier av innfanget vill leppefisk viser inkludert bifangst. påvirkninger på lokale leppefiskbestander. at disse er sårbare for bakterieinfeksjoner

12.1 INNLEDNING – BRUK AV RENSEFISK I NORSK OPPDRETT

Bruken av leppefisk og rognkjeks til be- laget for en mer korrekt registrering enn etterspørsel etter fisk. Det er også en utfor- kjempelse av lakselus er basert på at disse tidligere, som også kan benyttes i fors- dring at det omfattende fisket drives uten artene kan fungere som rensefisk og plukke kningssammenheng. I 2014 ble det regis- at bestandene er tilstrekkelig vitenskapelig parasitter av annen fisk. Leppefisk er ofte trert omsatt over 21 millioner villfangede kartlagt, og at effektene på kystøkosyste- rensefisk i naturen (Baliga & Law 2016); leppefisk. Også i 2015 var mengden over 20 mene ikke er studert. Det er også registrert om rognkjeks renser i naturen er uklart. Det millioner fisk. I tillegg til dette kom import en del bifangst i fisket, og det kan være høy er observert at laksen tar pauser oppunder av leppefisk fra Sverige samt oppdrettet dødelighet av leppefisk under oppbevaring, land, på steder hvor det er tett vegetasjon og rensefisk (i størrelsesorden 400 000 berg- transport og bruk. mye leppefisk. I oppdrettsmerder er det ob- gylt og 10 millioner rognkjeks). servert laks som står i ro nær leppefiskskjul. Kunnskapsstatus for leppefisk ble oppsum- Det er knyttet en del utfordringer til bruken mert i 2010 (Espeland mfl. 2010), og denne Havforskningsinstituttet startet tidlig et av rensefisk, med mulige negative konse- rapporten tar opp mulige miljøeffekter ut arbeid for å se på mulighetene for å bruke kvenser for det akvatiske miljøet. Svinnet fra prinsippet om bærekraft og etisk for- leppefisk til avlusning av laks under norske av leppefisk i merdene kan være svært svarlig bruk. Forhold knyttet til utbredelse, forhold (Bjordal 1988, 1990). Resultatene høyt, noe som resulterer i en konstant stor vekst, fangst opp mot fangstredskap og fra de første forsøkene var lovende, og etter oppskaleringsforsøk ble leppefisk etter hvert brukt i kommersiell skala (se f.eks. Kvenseth 1996). Også i den senere tid har Havforskningsinstituttet vært sen- tral i leppefiskarbeidet i samarbeid med oppdrettere. Figur 12.1.1 viser økningen i leppefiskbruken de siste årene. I dag bruker rundt halvparten av oppdrettsanleggene i Norge rensefisk. Rett drevet regnes metoden som miljøvennlig, ettersom man ved bruk av rensefisk kan redusere antallet kjemiske avlusninger.

Fra 2010 ble det etablert et monopol på omsetning av rensefisk gjennom fiskesalgs- lagene. Antall rensefisk skal angis på slutt- seddel og legges inn i Fiskeridirektoratets Figur 12.1.1 statistikkgrunnlag. Dette har lagt grunn- Økningen i leppefiskbruken de siste årene. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 175 sykdom er beskrevet i sluttrapport i FHF- Vestlandet kan det være et betydelig innslag Fisket etter leppefisk prosjekt 900609 (Skiftesvik mfl. 2014). av gressgylt, spesielt tidlig i fiskesesongen Fisket etter leppefisk er et blandingsfiske, når de er inne og gyter i gruntvannsområder hvor fangstene i de aller fleste områder Leppefisk i norske fjordområder og med tett bunnvegetasjon, eller senere på består av ulike arter leppefisk, samt en artene som brukes høsten da de gjerne opptrer i små stimer bifangst av andre fiskeslag. Leppefisk Det finnes seks leppefiskarter i våre far- og kan observeres like over tangbeltet. fiskes med spesialbygde teiner og ruser. vann, og alle har en sydlig utbredelse. Teinene egnes og tiltrekker fisken ved Fem av artene fanges for å bli brukt som Rødnebb (hunnfisk)/blåstål (hannfisk) hjelp av lukt fra åtet. Teinene er til en viss rensefisk, men fangsten av én av disse (Labrus mixtus) er utbredt langs hele kysten grad selektive. Rett satt, med kort ståtid på (rødnebb/blåstål) er begrenset. Bestandene nord til Nord-Trøndelag. Denne arten er dagtid, kan fiskerne unngå en del bifangst. og artssammensetningen varierer fra sted ikke så tallrik som bergnebb, grønngylt Teinefiske har vist seg særlig effektivt etter til sted, og vi antar at temperatur, vind/ og gressgylt, og opptrer kun som innslag bergnebb. Ruser er i mindre grad selektive. bølgeeksponering og tilstanden på bunn- i fangster av de andre artene. Den er også Det må søkes om tillatelse for å bruke ruser vegetasjonen er viktige miljøfaktorer som mye mindre etterspurt. i fisket. Fra 2015 må både teiner og ruser påvirker utbredelse og tetthet (Skiftesvik ha seleksjonsinnretninger (12 mm brede 2014). I sommerhalvåret holder leppe- Brungylt (Acantholabrus palloni) er min- spalter) som selekterer ut den minste fisken. fiskene seg på grunt vann. Om vinteren dre tallrik og finnes på dypere vann enn de holder alle artene til på dypere vann, dels andre artene. Brungylten fiskes ikke og I noen områder foregår fisket etter leppefisk i en dvaleliknende tilstand, bortgjemt i brukes ikke som rensefisk. som et lokalt fiske, hvor fiskerne opererer bergsprekker og urer. i nærheten av oppdrettsanleggene. Fisken I tillegg til disse seks artene gjøres det spo- holdes gjerne i en oppbevaringstank og Berggylt (Labrus bergylta) er den radiske registreringer av junkergylt (Coris leveres direkte til fiskeoppdrettsanleggene. største arten, utbredt nordover til Nord- julis), men denne arten regnes ikke som Er det større avstander mellom fiskeområ- Trøndelag, men mest tallrik på Sørlandet etablert i norske farvann. Leppefiskartenes der og oppdrett, samles leppefisken opp i og Nordvestlandet. Berggylten er knyttet til biologi er beskrevet av Costello (1991) tanker eller samlemerder og fraktes videre tang- og tarebeltet. Arten er robust og kan som også samlet bred informasjon om lep- med brønnbåt eller bil. brukes sammen med stor laks. Oppdretterne pefisk i boken ”Wrasse biology and use in har ønsket tilgang på liten berggylt som aquaculture” utgitt i 1996. Illustrasjoner Leppefisk må behandles med forsiktighet. kan holdes sammen med laksen gjennom og en enkel bestemmelsesnøkkel for de Studier av innfanget fisk har vist at skader hele produksjonssyklusen. Liten berggylt norske artene er vist på http://www.imr. og skjelltap lett fører til infeksjoner og er godt betalt, men utgjør en svært liten no/filarkiv/2012/05/plansje_leppefisk.pdf/ forhøyet dødelighet. Dette er blitt bekreftet del av fangstene. Den fangbare delen av nb-no. av oppdrettere som har fulgt opp leppe- bestanden er dominert av stor fisk. Det har fisken etter utsett i merder. Det er derfor vært drevet et lukrativt, målrettet fiske etter Bruk av rognkjeks viktig at fangstmetodene er skånsomme liten og mellomstor berggylt på Sørlandet De siste årene er oppdrettet rognkjeks og at fisken er lytefri ved levering. Hvis om våren og forsommeren fram til 2015. (Cyclopterus lumpus) blitt tatt i bruk fisken står lenge i redskapen vil den lett som rensefisk. Rognkjeksen ble testet få skader, og det er derfor innført regler Grønngylt (Symphodus melops) finnes som lusespiser på laks ved Gildeskål for ståtid. Det er ikke funnet forskjeller i nord til Trøndelag, men er særlig tallrik Forskningsstasjon i 2000, og det ble funnet kvalitet og overlevelse av fisk som er fisket på Vestlandet, hvor de mange steder do- opptil 100 lus i én fisk (Willumsen 2001, med hhv ruser eller teiner (Skiftesvik mfl. minerer i fangstene. Grønngylten er særlig 2006). Det dreide seg da om villfangede 2014). Det er litt ulik praksis hos fiskerne, knyttet til områder med tett tangvegetasjon små rognkjeks. Ettersom rognkjeksens men generelt ser det ut til at de etterstreber som fungerer som skjul og gyteområder. evne til å spise lus er blitt dokumentert, en hyppig høsting av redskapen. Skadd Fisken er særlig aktiv i sommermånedene har mange anlegg langs kysten (Vest- fisk blir sortert ut, både under fiske og med revirdannelse, reirbygging og gyting. Agder–Lofoten) startet produksjon av oppbevaring. Det er usikkert hvor stor del Snikerhanner er vanlig. Dette er hannfisk yngel. Disse anleggene har satset på bruk av fisken som blir utsortert, og om utsortert som utseendemessig ser ut som en hunn- av lokalt innfanget stamfisk (Vestvik 2013), fisk blir kassert eller gjenutsatt. En del av fisk, og de lurer seg inn og befrukter en men noe flytting av fisk har likevel fore- fisken som sorteres ut blir sluppet ut i åpen del egg under gytingen. Det leveres store kommet. Oppdrettet er lett, eggene er store, sjø, gjerne mens fiskerne forflytter seg fra mengder grønngylt som rensefisk. og larvene kan gå rett på tørrfôr etter at en lokalitet til en annen. Denne andelen plommesekken er brukt opp, men det er vil neppe overleve og må trolig anses som Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) er den en del problemer med sykdom. Yngelen tapt. Praksisen vil derfor sannsynligvis minste av artene. Den er tallrik i hele utbre- når utsettstørrelse på minst fire cm 4–7 resultere i en underrapportering av fangstet delsesområdet og er den dominerende arten måneder etter klekking. mengde leppefisk. i noen områder i syd og i den nordligste delen av leppefiskenes utbredelsesområde. Ulike lokale bestander av leppefisk Regulering av fisket Bergnebben går lengst nord av leppefiskene Det antas at leppefisk lever i mer eller Fisket etter leppefisk er regulert ved red- og er derfor en art som det drives fiske etter mindre isolerte, lokale populasjoner. Det skapsbegrensning, minstemål, kvoter og i de områdene hvor de andre artene ikke er publisert noen vitenskapelige arbeider fangstperiode. Informasjon om regulerings- finnes eller er sjeldne. Det leveres store som viser genetiske forskjeller mellom modellen finnes på Fiskeridirektoratets mengder bergnebb til oppdretterne. ulike bestander både av bergnebb (Sundt nettsider (http://www.fiskeridir.no/ & Jørstad 1993), grønngylt (Robalo mfl. Yrkesfiske/Nyheter/2016/0316/Innfoerer- Gressgylt (Centrolabrus exoletus) er 2011, Knutsen mfl. 2013) og berggylt totalkvotar-paa-leppefisk-i-2016). mindre tallrik enn bergnebb og grønngylt. (D’Arcy mfl. 2013). Det er i tillegg vist Denne arten finnes hovedsakelig i syd og store variasjoner hos berggylt, som reiser I 2014 var det (etter søknad) tillatt med et langs kysten av Vestlandet og blir sjeldnere spørsmålet om berggylt kan være to arter tidlig prøvefiske etter berggylt i perioden nord for Møre. I enkelte områder på Sør- og (Quintela mfl. 2016). 1. mai og frem til ordinær oppstart av fisket 176 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 i de ulike regionene. Det viste seg at det Både fangst og bruk av leppefisk varierer forsvinner i løpet av uker eller måneder ikke var mulig å ha et selektivt fiske bare langs kysten, og vi kan litt forenklet dele etter utsett, og det er derfor ofte betydelig på berggylt. Det var et betydelig innslag kysten i tre områder: mindre leppefisk i merdene enn oppdret- av annen leppefisk. terne har satt ut. Svinnet kompenseres med I syd, som omfatter hele Oslofjordområdet, ”etterfylling” av leppefisk gjennom hele Leppefiskenes gyteperioder er i sommer- Telemark og Agderfylkene, er det mange leppefisksesongen, og svinnet er således halvåret og har hatt helt eller delvis overlap- steder tette bestander av flere arter av lep- en direkte drivende faktor i fisket. ping med oppstart av fisket. Undersøkelser pefisk, men lite oppdrettsaktivitet. Denne utført på Austevoll og i Flødevigen indike- regionen er derfor en ”eksportør” av lep- Svinnet utgjøres av rømming/utslipp, rer at oppstart og lengden av gytesesongen pefisk til oppdrettsanlegg lenger nord. predasjon og dødelighet forårsaket av er sterkt temperaturpåvirket. Fra 2015 ble Det fiskes også leppefisk på den svenske skader, sykdom eller alder. Vi kjenner ikke åpningstidene for fisket derfor endret til vestkysten. forholdet mellom disse svinnfaktorene, et senere tidspunkt; strekningen fra sven- og forholdet kan sannsynligvis også vari- skegrensen til og med Vest-Agder 10. juni, Langs vestlandskysten er det gode bestan- ere gjennom sesongen og mellom opp- fra Rogaland til og med Sogn og Fjordane der av leppefisk og samtidig mye oppdrett. drettsanlegg. Sykdommer hos rensefisk er den 1. juli, og fra Møre og Romsdal til og Denne regionen kunne i prinsippet ha vært beskrevet under. Grønngylt blir som oftest med Nordland den 16. juli. selvforsynt med leppefisk, og mange an- ikke eldre enn tre år på Sørlandet (ifølge legg bruker primært fisk som er fisket i alderslesing av villfisk). Fisk innkjøpt fra Åpningstiden for fisket i 2016 samt innførte rimelig nærhet av oppdrettslokalitetene. Sørlandet kan godt være i sitt tredje leveår, fiskekvoter er som følger: 4 millioner lep- I Midt-Norge og nordover blir det gradvis og vi kan derfor ikke forvente at den skal pefisk på Sørlandet fra og med 11. juli, mindre leppefisk, samtidig som det er en overleve lenger enn sesongen. 10 millioner leppefisk på Vestlandet fra omfattende oppdrettsvirksomhet. Denne og med 11. juli og 4 millioner leppefisk i regionen er derfor netto ”importør” av fisk Leppefiskene er små, og selv små hull i Midt-Norge fra og med 25. juli. sørfra. nøtene representerer en rømningsvei. Dette gjelder særlig bergnebb, som er slankere Det er krav om daglig røkting av redskapen, Forskjellene i tilgang og behov gjør at enn de andre artene (Woll mfl. 2013). Når med unntak av søn- og helligdager. Det har det foregår en omfattende transport av oppdretterne skifter til nøter med større vært et minstemål på 11 cm for alle artene leppefisk fra fiskeområder i sør, til opp- maskevidde, kan dette også resultere i at i 2014, men fra 2015 økte minstemål for drettsområder lenger nord. Transporten små leppefisk forsvinner ut av noten. Ellers grønngylt til 12 cm og 14 cm for berggylt. inkluderer i størrelsesorden én million kan all håndtering av laks som ved avlusing villfangede leppefisk fra Sverige, men dette eller andre sykdomsbehandlinger medføre Bifangst tallet er ikke dokumentert. Det er blandede risiko for rømming eller dødelighet for Selv med drift tilpasset fiske etter leppefisk erfaringer med disse transportene. Noen leppefisken. I tillegg til uønsket rømming, vil det forekomme en del bifangst, særlig oppdrettere rapporterer om et betydelig foregår det også aktiv utsetting av lep- av fisk som befinner seg i samme område svinn av fisk etter transport. pefisk. Ved utslakting av laks har noen som leppefisken (som torsk, lyr, ulker, oppdrettere en praksis med oppsamling flyndre, ål etc.). Havforskningsinstituttet Praksis for bruken av leppefisk og av leppefisk som slippes fri i fjæresonen. samarbeider med referansefiskere og rognkjeks leppefisk-fiskere for å kartlegge bifangst Leppefisken settes ut i merdene i et forhold Utsetting av små leppefisk i merder i redskaper brukt til fiske etter leppefisk på 2–10 leppefisk per 100 laks. Leppefisken med stor laks eller ørret kan resultere i og utvikling av seleksjonsinnretninger. Vi er ikke aktiv på grunt vann fra sen høst at laksefisken eter leppefisk. Predasjon har derfor etablert et godt grunnlag for til en stund ut på våren, og er derfor ikke forekommer trolig særlig i perioden hvor å vurdere bifangsten i ulike områder. I fangstbar i denne perioden. Oppdretterne laks eller ørret sultes, før slakting. Det er enkelte områder er det i tillegg til data fra ønsker imidlertid tilgang på leppefisk så også svinn av leppefisk i forbindelse med referansefiskerne rapportert om et betydelig tidlig som mulig i vårsesongen, da dette dødfiskfjerning og notskifte. Leppefiskene antall druknede otere i rusene. Fra 2015 ble kan redusere eller eliminere behovet for tåler ikke raske trykkendringer siden de det påbud om kryss i ruseinngangen for å kjemisk avlusning om våren. Leppefisken har lukket svømmeblære, og fisk som står hindre denne type bifangst. holdes sammen med laksen eller ørreten i dødfiskhåven får sprengt svømmeblære frem til slakting eller frem til notskifte (se dersom den løftes for hurtig. Det samme Tilgang på, og transport av, rensefisk under). Flere bedrifter arbeider med å utvi- kan skje ved rask løfting av noten. Leppefiskartene har forskjellig utbredelse kle systemer for oppbevaring og gjenbruk og habitatpreferanser (Skiftesvik mfl. 2012 av leppefisk for å ha leppefisk tilgjengelig Velferd og overlevelse i merd a,b, Skiftesvik mfl. 2015). Fisket foregår på tidlig i sesongen. Det store svinnet viser at velferden til lep- gruntvannsområder med tett bunnvegeta- pefisk utsatt i merder ikke er tilfredsstil- sjon og/eller steinrøyser. I slike områder Rognkjeks settes ut i merdene vanligvis lende, og mange oppdrettere bruker derfor er det oftest flere arter til stede i fangstpe- i forhold 5–15 rognkjeks per 100 laks. store ressurser på å forbedre miljøet for rioden, og fangstene består hovedsakelig Rognkjeksen er aktiv gjennom hele året, leppefisken. Utviklingen går dermed i en av bergnebb og grønngylt, med varierende men i perioder med mye maneter o.a. i sjø- positiv retning. Innen forskningen arbeides innslag av gressgylt, rødnebb/blåstål og en, kan effektiviteten gå ned. Rognkjeksen det også med å øke kunnskapsbasen for de berggylt. Forholdet mellom artene varierer slutter å spise lus når den nærmer seg 400 ulike artenes atferd og deres velferdsbehov imidlertid mye. Mens det i noen områder gram, så det er ikke aktuelt å bruke den i merdene. Hovedartene bergnebb, berg- på Vestlandet kan være nesten rene grønn- flere sesonger. gylt, grønngylt og gressgylt har i naturen gyltfangster, kan det på Nordvestlandet og ganske forskjellig livshistorie. Bergnebb i Trøndelag være nesten bare bergnebb i Svinn av leppefisk i merdene og berggylt kan bli 25 år, mens grønngylt fangstene. Det er et betydelig svinn av leppefisk i og gressgylt kan bli opp mot 10 år, som merdene. I praksis brukes det aller meste regel ikke mer enn 7–8 år (grønngylt bare av leppefisken én sesong. Mye av fisken 3 år på Sørlandet). All leppefisk vil alltid RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 177 Foto: Kim Halvorsen og Tonje Sørdalen

oppholde seg nær bunn, berg eller tang og Dødelighetsmønsteret ser ut til å være ulikt i hjerneprøver av bergnebb, berggylt og tare. Der finner de føde og kan skjule seg hos de ulike artene. Generelt ser det ut grønngylt (analysert med real-time PCR) for predatorer. I en oppdrettsmerd blir det som om bergnebb og berggylt er de mest fra flere lokaliteter (egne data). lagt til rette for dette med mange skjul, robuste artene, mens det er betydelige ofte i form av plasttare. Mangel på skjul problemer med dødelighet hos rødnebb/ I 2012 hadde Shetland et utbrudd av viral vil sannsynligvis føre til et økt stressnivå blåstål, grønngylt og gressgylt. Situasjonen hemorrhagisk septikemi (VHS) hos vill- hos leppefisken. for grønngylt er særlig dramatisk, med en fanget leppefisk innsamlet til bruk som nesten total dødelighet av fisk gjennom en rensefisk (Hall mfl. 2013). VHS-viruset Laks og regnbueørret kan beite på leppefisk produksjonssyklus for laks. Det rapporteres (VHSV, genotype III) ble påvist både i i merden dersom de sultes og størrelsesfor- om at en stor andel av fisken dør i løpet av berggylt, grønngylt, rødnebb/blåstål, skjellen mellom leppefisk og laksefisk er et par måneder etter utsett. Forsøk har vist bergnebb og gressgylt. I tillegg ble det stor. I forsøk har vi konstatert at leppefisk at dødeligheten hos hunnfisk varierer med påvist på østkysten av Shetland i flere typer som har beitet ned lusen på laksen og går i vanntemperaturen (Harkestad 2011). Dette villfisk som knurr (Eutrigla gurnardus), reine nøter, raskt får redusert kondisjon – de samsvarer også med observasjoner fra opp- rødspette (Pleuronectes platessa), brisling sulter (Skiftesvik mfl. 2013). Det foregår dretterne, som rapporterer om økning i tapet (Sprattus sprattus), hvitting (Merlangius uttesting av ulike fôringsmetoder og regi- av leppefisk når sjøtemperaturen overstiger merlangus), sild (Clupea harengus) og mer for leppefisk og rognkjeks, men det ca. 14 grader. Dødelighetsproblemene ser øyepål (Trisopterus esmarkii) (Hall mfl. foreligger ingen fasit enda. ut til å sammenfalle med grønngyltens 2013, Wallace mfl. 2014, Munro mfl. gyteperiode. 2015). Smitteforsøk har bekreftet at denne Fisk som er skadet ved fangst eller trans- VHSV-varianten er virulent for bergnebb port, får ofte infeksjoner og dør i løpet av Virussykdommer (Matejusova mfl. 2016). Fisk smittet ved en uke eller to. Fisk kan også skades ved Det finnes begrenset informasjon om virus- injeksjon av virus i buken og badsmitte ut- spyling av nøter og andre driftsrutiner. sykdommer hos leppefisk. Det er gjort noen viklet klassiske tegn på VHSV-infeksjon og studier av laksepatogene virus i bergnebb. døde. Det ble kun sporadisk påvist overfø- Sykdommer hos leppefisk Det er gjort smitteforsøk med salmonid ring av smitte via kohabitering (Matejusova Dødelighet forårsaket av sykdom utgjør alfavirus (SAV/PD-virus), infeksiøs mfl. 2016). VHSV genotype Ib er påvist en del av svinnet i merdene. I forsøk på pankreasnekrosevirus (IPNV) og infek- i torske- og sildefisk langs norskekysten oppbevaring av rensefisk i kar og mer- siøs lakseanemivirus (ILAV) i bergnebb (Johansen mfl. 2013, Sandlund mfl. 2014), der er det vist at en betydelig andel av (Gibson & Sommerville 1996, Kvenseth men genotype III er kun kjent fra noen fisken dør av sykdom. En kartlegging 1998, Gibson mfl. 2002). Bergnebb kan tilfeller i oppdrettet regnbueaure (Dale mfl. av dødelighet og dødelighetsårsaker er bli infisert med IPNV, og kan fungere 2009). På basis av disse og andre studier er beskrevet av Nilsen mfl. (2014). I tillegg som bærer av viruset en tid. Arten er ikke det klart at disse virusvariantene har marine finnes det data fra fisk som er innsendt mottagelig for SAV eller ISAV i smitte- reservoarer. Det finnes flere varianter, og via fiskehelsetjenesten og analysert ved forsøk, men det foreligger en påvisning VHS-viruset er spredt over hele den nord- Veterinærinstituttet (Olsen & Hellberg av SAV fra leppefisk som gikk i merd med lige halvkule og påvist hos mer enn 80 arter 2012), data fra Havforskningsinstituttets la- laks under et PD-utbrudd (Bornø & Lie av både ferskvanns- og marin fisk (Anon. boratorieforsøk og fangstforsøk (Harkestad Linaker 2015) og Piscine reovirus (PRV) 2012). VHSV ble ikke påvist hos villfanget 2011; Skiftesvik mfl. 2014), samt infor- i gjelle- og nyreprøver fra leppefisk fra leppefisk som ble samlet inn på et utvalg masjon fra fiskere og oppdrettsbedrifter. merder med infisert laks (Persson & Røsæg lokaliteter fra Sverige til Nord-Norge i Samlet danner denne informasjonen et 2013). Virus-genotypene var de samme 2014 (Høyesen 2015). gradvis bedre bilde av situasjonen. som i laksen. Det er også påvist nodavirus 178 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Høsten 2015 ble VHSV påvist på Island med påfølgende dødelighet hos bergnebb perurans er den mest aktuelle parasitten for første gang. Påvisningen ble gjort på (Samuelsen mfl. 2002, 2003). Leppefiskene når det gjelder smitteinteraksjon. stamfisk av rognkjeks som skulle brukes kan være bærere av A. salmonicida, og til produksjon av rensefisk. Det var her hvis bærere forekommer i populasjonen, Sykdommer hos rognkjeks ikke snakk om noe sykdomsutbrudd. kan stress forårsake oppblomstring av Det har vært problemer med bakterieinfek- Virusvariaten var VHSV genotype IV bakterien, smittespredning og sykdom. sjoner i produksjon av rognkjeks, mest sår, (OIE 2015). Innslaget av bærere kan variere hos ulike, atypisk furunkulose, pasteurellose og vi- geografisk atskilte bestander (Samuelsen briose (Schaer & Vestvik 2012, Nilsen mfl. Bakterielle sykdommer mfl. 2003, Gulla 2015). Underart salmo- 2014, Bornø & Lie Linaker 2015, Bornø & Både smitteforsøk og resultater fra innsen- nicida, som forårsaker typisk furunkulose Gulla 2016). Vibriose forårsaket av Vibrio ding av fisk viser at leppefisk er mottakelig hos laksefisk, er funnet hos leppefisk, og anguillarum og V. ordalii er påvist. Atypisk for infeksjoner med Vibrio-bakterier, hvor det er gjort studier som viser at bergnebb furunkulose med omfattende dødelighet har særlig Vibrio splendidus, Vibrio tapetis er mottakelig for denne bakterien (Collins forekommet blant villfanget rognkjeks opp- og Vibrio anguillarum ser ut til å forår- mfl. 1991, Treasurer & Laidler 1994, bevart i kar, og sykdommen er også påvist sake sykdom (Jensen mfl. 2003, Bergh & Hjeltnes mfl. 1995, Bricknell mfl. 1996, hos oppdrettede rognkjeks. Pasteurellose Samuelsen 2007, Harkestad 2011, Olsen Gravningen mfl.1996). Det er imidlertid forårsaket av Pasteurella sp. har forårsaket & Hellberg 2012, Nilsen mfl. 2014, Gulla aldri blitt påvist typisk A. salmonicida hos omfattende dødelighet. Denne bakterien er mfl. 2015). Ved innsending av fisk fra vill leppefisk, bare fra leppefisk fra merder forskjellig fra P. skyensis, som kan forår- oppdrettsanleggene er det er i mange tilfel- med smittet laks (Treasurer & Cox 1991). sake sykdom hos oppdrettslaks (Alarcon ler usikkert hvorvidt funnene gjenspeiler mfl. 2015a). Pseudomonas anguilliseptica- sykdomsårsaken hos fisken, ettersom sik- Parasitter infeksjoner er påvist hos syke rognkjeksyn- ker diagnostikk er avhengig av at prøvene Det er registrert en rekke parasitter hos gel, med halefinneråte, hudsår, blødninger blir tatt ut fra døende fisk eller fisk som er de leppefiskartene som er i bruk som og økt mengde ascitesvæske i bukhulen samlet inn umiddelbart etter at den er død. rensefisk. De fleste arbeidene beskriver (Hellberg mfl. 2012, Poppe mfl. 2012). parasittfunn hos berggylt (Karlsbakk Atypisk furukulose er et økende problem Det finnes en rekke påvisninger av mfl. 2001, Askeland 2002, Askeland mfl. i oppdrett og bruk av rognkjeks, og forår- Aeromonas salmonicida, som forårsa- 2002) og bergnebb (Karlsbakk mfl. 1996, sakes hovedsaklig av en variant A-lag type ker atypisk furunkulose, fra leppefisk. Solberg 1999). Oversikter er publisert VI av bakterien. I 2015 ble også typisk Ulike underarter av A. salmonicida kan av Costello (1996) og Treasurer (1997, A. salmonicida påvist i syk oppdretts være sykdomsfremkallende, og forår- 2012). En gjennomgang av dokumenterte rognkjeks fra Trøndelag (Bornø & Gulla sake dødelighet i oppdrettssammenheng. parasittfunn viser at det til nå finnes over 2016). Laksen i samme anlegg var ikke Aeromonas-infeksjonene hos leppefisk er hundre arter parasitter fordelt på de fem affisert, den er vaksinert mot bakterien. likevel oftest kroniske. Alle leppefiskartene artene som brukes som rensefisk i deres Tenacibaculum sp. er blitt isolert fra sår hos brukt er mottagelige, men det er flest rap- utbredelsesområde. Mange av parasittene både vill og oppdrettet rognkjeks (Nilsen porter om atypisk furunkulose fra bergnebb ser ut til å være artsspesifikke, men vi har mfl. 2014). Tenacibaculum spp.-infeksjoner (Treasurer 2012). Forsøk har vist at stress ikke full oversikt over vertsspesifisitet og er assosiert med sårdannelse hos mange kan forårsake utbrudd av sykdommen geografisk utbredelse. Amøben Paramoeba fiskeslag, også laks. Moritella viscosa, Foto: Reidun Bjelland Foto:

Rognkjeks RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 179 typisk assosiert med vintersår hos laks, vil trolig ikke kunne infisere laks, som er rognkjeks. Nucleospora cyclopteri fore- er også blitt isolert fra rognkjeks. Store vert for andre Trichodina-arter (Karlsbakk kommer langs hele norskekysten. Denne mengder av haptormakken Gyrodactylus mfl. 2014). Ciliatene observeres ofte fra microsporidien utvikler seg inni kjernene sp. er påvist på oppdrettede rognkjeksyngel hudsår sammen med Tenacibaculum sp. og til fiskens hvite blodceller. Infiserte cel- med hudlesjoner. Villfanget rognkjeks er andre bakterier (Hellberg mfl. 2012), men ler viser en omfattende proliferasjon, og ofte infisert med Gyrodactylus cyclop- er neppe årsak til lesjonene. Nucleosporose affisert fisk har derfor ofte svært svulne teri, som primært parasitterer gjellene. forårsaket av microsporidieparasitten nyrer. Infeksjoner i oppdrettsrognkjeks er Også Trichodina cyclopteri og T. galyae- Nucleospora cyclopteri er en trussel i assosiert med dødelighet. infeksjoner er alminnelige på gjellene hos rognkjeksoppdrett (Karlsbakk mfl. 2014, viltfanget rognkjeks, disse ciliatene fore- Alarcon mfl. 2015b). Parasitten er trolig kommer iblant i svært store mengder. De vertsspesifikk, den forekommer kun hos

12.2 RISIKO FOR MILJØEFFEKTER OG EFFEKTER PÅ LAKSEFISK VED BRUK AV RENSEFISK I NORSK HAVBRUK

Bruken av rensefisk i norsk havbruk kan Ved fiske etter leppefisk vil det forekomme til utsettingslokalitet, både via transport- på ulike måter føre til direkte og indirekte bifangst, inkludert undermåls leppefisk, vann og via fisken. Gjentatte transporter miljøeffekter. Vi har sett på områder hvor som i all hovedsak settes fri. Vi antar at øker sannsynligheten for etablering. fangst og bruk av leppefisk kan ha en effekt de fleste artene vil tåle gjenutsetting bra, Overlevelsen av de organismene som finnes på miljøet. Det er lite publisert informasjon mens noen av artene kan være mer utsatt for i vannet vil i transportfasen være avhengig relatert til bruken av leppefisk, så mange skader og påfølgende dødelighet. I områder av flere forhold, som volum, temperatur og av vurderingene som legges til grunn, er av med intensivt fiske kan individer blant tid. Når vannet slippes ut eller skiftes, vil generell karakter og basert på informasjon bifangsten bli satt ut mange ganger og overlevelsen i stor grad være bestemt av fra næringen. Vi har vurdert om fiske og akkumulere skader. Arter som lever i tang-/ forholdene på utslippsstedet. bruk av rensefisk kan medføre risiko for: tarebeltet eller ålegressområder (som ulker, svartkutling, paddetorsk, kvabber, sypiker, Eksempler på uønskede organismer som • at fisket påvirker ville bestander ål etc.) er relativt stasjonære, og derfor kan transporteres med vann er (foruten • at transport av levende rensefisk kan særlig utsatt. Det samme er arter som beiter sykdomsfremkallende virus og mikroorga- påvirke økosystemene på gruntvannsområdene (som småtorsk, nismer) larver av virvelløse dyr som sek- • at bruk av rensefisk kan føre til end- liten lyr og ål). Sannsynligheten for at fisket kedyr og stillehavsøsters, små kammaneter, ringer i de ulike artenes populasjons- påvirker de ville fiskebestandene vurderes maneter og drivtang. Disse organismenes genetiske struktur som moderat til høy, og konsekvensene av potensial for etablering er avhengig av flere • dårlig fiskevelferd og økt dødelighet påvirkningene lav til høy basert på region forhold knyttet til mottakslokaliteten, fy- • smitteoverføring mellom ulike popu- og redskapstype og effekten av fluktåpnin- siske forhold som temperatur, strømforhold lasjoner av rensefisk ger og andre seleksjonsinnretninger i red- etc., og hvorvidt introduksjonene skjer en • smitteoverføring mellom rensefisk skapene. Det er imidlertid lite akkumulerte eller flere ganger. Jo flere introduksjoner, og laksefisk data som kan brukes i en risikovurdering jo større sjanse for at en ny art kan etablere • risiko forbundet med gjenbruk av av disse forholdene. Det arbeides med å seg. rensefisk kartlegge bifangsten, samt å videreutvikle og prøve ut fangstredskaper som minima- Som eksempel fiskes det etter leppefisk i Risiko for påvirkning av bestandene – liserer bifangst. Fra 2015 ble det påbudt områder nord for Göteborg i Sverige og effekt av fiske med kryss eller not i ytterste kalv på ruser i Østfold – områder hvor det ikke drives Rognkjeksen som brukes som rensefisk brukt til fiske etter leppefisk, og det er fiskeoppdrett, så det lengste strekket for er oppdrettet. Det aller meste av den lep- sannsynlig at dette har redusert bifangsten slike transporter er fra Göteborg-området til pefisken som brukes er villfanget, og det av oter, hummer, krabbe og stor fisk. Det Nord-Trøndelag–Nordland. Forsendelsene drives et intensivt fiske etter leppefisk. Vi er også påbud om seleksjonsinnretning av leppefisk skjer i sommerhalvåret, som har ikke gode nok data til å vurdere om (12 mm spalter) for å redusere fangsten er den perioden hvor det er størst sannsyn- uttaket av fisk er bærekraftig. Det fiskes av undermåls fisk. lighet for at det kan forekomme levende etter leppefisk før gyteperiodene er over. organismer som er skjult i forsendelsene. Dette kan resultere i uro i gytebestandene, Mengden av hummer som går inn i teiner fangst av fisk under gyting og forstyrrelser eller leppefiskruser vil variere i ulike om- Sannsynligheten for at transport over tid i den perioden hvor hannfisk hos berggylt råder. Hummer tåler gjenutsetting bra, så et vil føre til permanente endringer i øko- vokter eggene og grønngylt vokter reirene ansvarlig fiske vil ha få eller ingen negative systemene, vurderes som moderat til høy, med befruktede egg og larver. Fiske om effekter på hummerbestanden. Bruk av konsekvensene er uforutsigbare (altså lav – sommeren kan også ha en effekt på andre inngangssperre har trolig også redusert høy/alvorlig, avhengig av hvilke endringer arter som lever og gyter i det samme habita- problemet. I enkelte områder er det rappor- som kan finne sted). Hvis flyttinger fører til tet. Vi kjenner ikke til langtidseffektene av tert om et betydelig antall druknede otere i smittespredning av ikke naturlig forekom- denne praksisen og heller ikke bestandenes rusene og fangst av hummer. Fra 2015 er mende sykdomsagens, kan konsekvensen potensial for restituering. Fra 2015 ble det påbud om kryss i ruseinngangen for å bli alvorlig. det satt et senere tidspunkt for oppstart hindre denne type bifangst. av fisket enn tidligere. En videreføring Risiko for endringer i leppefisk av dette prinsippet vil sannsynligvis føre Annen påvirkning på økosystemet bestandenes genetiske struktur til at de eventuelle negative effektene av Ved transport av vann og fisk blir en rekke Leppefiskene lever i mer eller mindre iso- fisket reduseres. andre organismer flyttet fra fiskelokalitet lerte, lokale populasjoner. Bruk av leppe- 180 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

går i oppløsning. Det er således en stor sannsynlighet for at smittebærende fisk og patogener fra fisken introduseres i nye miljø. Konsekvensene er potensielt alvorlige, men ukjente, ettersom spredning og overføring av sykdommer hos leppefisk er

Foto:Kim Per Gunnar Espedal Gunnar Per Foto:Kim dårlig beskrevet.

Fiskerne får stadig strengere krav til å le- vere lytefri fisk til oppdrettsbedriftene, og får stadig mer kunnskap og bedre rutiner på håndtering og kvalitetssortering av fisken under fangst og mellomlagring. Ofte blir skadd fisk og fisk med sår satt tilbake i sjøen, enten under fisket eller i forkant av inspeksjon fra fiskehelsebiolog eller veterinær. Dette kan øke andelen av syk fisk og således smittepresset i bestander hvor det drives et intensivt fiske. Det er også mulig at gjentatt håndtering kan føre til økt stress, som igjen kan øke fiskens mottakelighet for sykdom.

Risiko for smitteoverføring mellom rensefisk og laksefisk Etter innsett av rensefisk er oppdrettet i praksis en polykultur. I denne situasjonen er det sentralt å unngå overføring av sykdommer mellom de artene som befinner seg i oppdrettet. Oppdrettsnæringen er opptatt fisk som er fraktet nordover (eksempelvis beskrive velferdssituasjonen for leppefisk av om rensefisk kan være bærere eller refra Sverige til Nordland) kan representere i merdene og bidra til å bedre forholdene servoarer av virus, sykdomsfremkallende akvakultur med arter som ikke forekommer for fisken ytterligere (se også kapittel 11). mikrober og parasitter som kan infisere naturlig i området (gressgylt og grønn- laksefisken. Det er foreløpig begrenset in- gylt i nordlige områder) og bruk av ikke- Risiko for smitte mellom formasjon som kan belyse dette, men den stedegen fisk. En udefinert andel av denne ulike områder tilgjengelige informasjonen tyder på at lep- fisken rømmer eller slippes ut, og det er For en bærekraftig utnyttelse av rense- pefisk, rognkjeks og laksefisk i hovedsak derfor høy sannsynlighet for at det i praksis fisk er det en forutsetning at bruken ikke har sine egne, spesifikke sykdomsagens. flyttes fisk mellom ulike bestander. Det er fører til smittespredning og etablering av Noen agens kan imidlertid finnes i mange imidlertid ikke dokumentert innblanding patogener som ikke finnes i de områdene varianter, og vi antar at de vil være i stand i lokale bestander, eller at populasjoner av som mottar fisk. På generelt grunnlag til å endre sine egenskaper slik at de kan ikke-stedegen fisk etablerer seg permanent vil all flytting av fisk medføre en risiko infisere nye vertsarter. Eksempler på dette og fører til varige endringer i bestandene. for introduksjon av patogener (kjente og er nodavirus (VNN) (på marin fisk), birna- Sannsynligheten for en slik varig endring ukjente) fra ett område til et annet. Vi har virus som infeksiøs pankreasnekrosevirus vurderes som lav til moderat, konsekvensen ikke god nok oversikt over geografiske (IPNV), viral hemorrhagisk septikemivirus som moderat, men også her med en stor forskjeller på utbredelsen av sykdommer (VHSV) og enkelte bakterier som Vibrio grad av usikkerhet. og parasitter hos leppefisk i norske og spp. og Aeromonas salmonicida. Amøben svenske farvann, men det foreligger data Paramoeba perurans er påvist både hos Risiko for dårlig fiskevelferd og økt som viser at det er geografiske forskjeller rensefisk og laksefisk. Infeksjoner er kjent dødelighet på grunn av transport, på enkelte gjellepatogener hos bergnebb fra berggylt og rognkjeks i oppdrett og fra hold i merd og gjenbruk og grønngylt. Sannsynligvis er det også berggylt, grønngylt og rognkjeks i merd. Oppdretterne rapporterer om problemer geografiske forskjeller på enkelte bakterier Viltfanget fisk kan muligens være infisert, med dødelighet av leppefisk etter trans- som kan forårsake sykdom. Kontroll av fisk men den mest sannsynlige smitteveien er port. Vi kan derav anta at forholdene under før forsendelse skjer hovedsakelig som en fra laks til leppefisk om høsten. Disse transport svekker fisken, og resulterer i en ren inspeksjon. Den omfattende transporten funnene viser igjen at det alltid vil være påfølgende dødelighet. Transport er således av leppefisk skjer derfor uten at vi kjenner en mulighet for innførsel av smitte når en faktor som innvirker på fiskens velferd. helsestatus til fisken. Eksempler på kjente, det benyttes villfanget rensefisk i oppdrett patogene agens som er påvist hos leppefisk, og understreker samtidig viktigheten av En oppdrettsmerd er i utgangspunktet og som kan tenkes å følge partier av rense- å undersøke helsestatusen til den fisken ikke et naturlig miljø for leppefisk. Det er fisk er VHS-virus, nodavirus og bakterier som tas i bruk. de siste årene etablert skjul og systemer som Aeromonas salmonicida, Pasteurella for fôring av leppefisken, så det generelle sp. og parasitter som Paramoeba perurans. Det vil alltid være en risiko for å introdu- inntrykket av praksis i næringen er at det sere agens en ikke kjenner til, og som ikke arbeides kontinuerlig for å sikre en god En del av fisken rømmer fra merdene, og nødvendigvis er sykdomsframkallende hos velferdssituasjon for rensefisken, og at en del fisk blir satt ut etter å ha vært i bruk. leppefisk, og som kan gi sykdom hos laks. oppdretterne prioriterer dette. Det finnes Noe fisk vil dø, og eventuelle sykdoms- Sannsynligheten for dette er ukjent, men imidlertid lite forskningsdata som kan fremkallende agens kan spres når denne konsekvensene kan være alvorlige. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 181

Virus kjeks, som potensielt kan forårsake sykdom av amøber fra laks (Dahle mfl. 2015). Dette Det er behov for mer data om en eventuell også hos laksefisk. Det er uklart om det tyder på at amøben har lav artsspesifisitet, tilstedeværelse av laksepatogene virus i er beslektede stammer som er isolert, el- og vi må derfor anta at flytting av fisk med leppefisk. ler i hvilken grad bakteriene fra leppefisk P. perurans vil kunne føre til overføring over tid kan endre sine egenskaper slik at av denne til laksen. Det har vært bekymring knyttet til de kan infisere nye vertsarter. Eksempler spredning av pankreassyke (PD) hos på mulige patogene bakterier funnet hos Leppefiskartene kan være parasittert av laks. I en risikovurdering utført ved leppefisk og rognkjeks er ulike stammer kveis. Norske og skotske studier antyder Veterinærinstituttet ble det konkludert av Vibrio anguillarum, Vibrio splendidus at kvalorm (Anisakis simplex) -infeksjoner med at risiko for spredning av PD med og atypiske A. salmonicida (se Harkestad forekommer, men er uvanlige i leppefisk. leppefisk som biologisk vektor, var negli- 2011, Johansen 2013, oppsummering hos Det er sannsynligvis lokal variasjon i fore- sjerbar til lav, mens sannsynligheten for at Treasurer 2012 og over). En oversikt over komsten av denne parasitten i leppefiskene. leppefisktransporter kunne være mekanisk dødelighet og dødelighetsårsaker som er Infeksjoner kan oppstå ved at leppefisken vektor (via transportvann) var høy, begge registrert i Veterinærinstituttets arbeid er spiser utkast (slo) fra annen fisk, for ek- forhold med stor grad av usikkerhet (Olsen summert i Nilsen mfl. (2014). Rognkjeks sempel i havner. Laks kan bli infisert med mfl. 2011). og laks rammes av pasteurellose forårsaket A. simplex ved å spise rensefisk, men slik av nært beslektede Pasteurella-varianter, overføring er trolig uvanlig. Den andre Rensefisk ser ikke ut til å utvikle infeksiøs men det er ikke avklart om det er smittefare kveistypen, selorm (Pseudoterranova pankreasnekrose (IPN), men kan være mellom artene (Poppe mfl. 2012, Alarcon spp.), kan forekomme i muskulaturen bærere av IPN-virus (IPNV) (Gibson & mfl. 2015a). hos leppefisk tatt nær selkolonier. Denne Sommerville 1996, Gibson mfl. 2002). forekomsten er lite undersøkt, følgelig Sannsynligheten for innførsel av IPNV via Bakterier som Tenacibaculum sp. og Mori vet vi ikke hvilken trussel P. decipiens og rensefisk er presumptivt lav, men ettersom tella viscosa er assosiert med sårdannelse P. krabbei-infeksjoner i leppefisk repre- IPNV har et bredt vertsspekter kan det være hos mange fiskeslag, også laks (se også senterer med hensyn til kveisinfeksjon i hensiktsmessig å overvåke en eventuell kapittel 5). Disse bakteriene er blitt isolert oppdrettslaks. tilstedeværelse av IPNV i rensefiisk. fra sår hos både vill og oppdrettet rognkjeks, og fra oppdrettet berggylt. Risiko ved gjenbruk Det er også viktig å se på faren for innfør- Oppdrettslokaliteter skal generelt brakkleg- sel av viral hemorrhagisk septikemivirus Ut fra den informasjonen som er tilgjenge- ges etter en produksjonssyklus for å bryte (VHSV). VHS-virus har en stor evne til å lig i dag, vil rensefisk kunne være bærere av smittesykli. Samtidig er det et behov for å tilpasse seg nye verter og habitater. I Norge Aliivibrio spp., V. splendidus, V. anguilla- øke overlevelsen av leppefisk, og behov for er VHS en meldepliktig sykdom (http:// rum, V. ordalii, Pasteurella spp., atypisk A. leppefisk om våren – før fisket starter. Det web.oie.int/ eng/maladies/en_classifica- salmonicida, M. viscosa og Tenacibaculum arbeides derfor for å utvikle systemer for å tion2010.htm). Etter utbruddet av VHS spp. Laks i oppdrett er vaksinert mot V. ta vare på overlevende leppefisk fra en se- på regnbueørret i Storfjorden i 2007/2008 anguillarum og typisk A. salmonicida. song til den neste. I gjenbruk kan noen fisk har Norge fått tilbake fristatusen for dette Sannsynligheten for smitteoverføring fra bli bærere av patogene agens som så kan viruset med unntak av grenseområdet mot leppefisk eller rognkjeks til laks vurderes reintroduseres ved neste bruk. Patogenene Russland (Grense Jakobselv og Pasvik). som moderat til høy som følge av den kan også endre virulens og tilpasse seg nye Det er en nær slektning av viruset påvist tette kontakten mellom fiskene i merdene. verter, slik at sannsynligheten for økende på leppefisken på Shetland, som ga utbrudd Konsekvensene av en slik smitteoverføring sykdomsproblemer og overføring mellom i Storfjorden (Munro mfl. 2015). Smitte vurderes som lav, ettersom laksen er vak- arter øker (se f.eks. Kennedy mfl. 2016, via føde er en kjent smittevei for VHSV sinert mot patogene Vibrio- og Aeromonas Sundberg mfl. 2016, Pulkinen mfl. 2010). (Ahne 1980, Schönherz mfl. 2012). Det er salmonicida-varianter og derfor skal være Sannsynlighetsgraden for dette vil variere observert at liten leppefisk blir spist av laks beskyttet. Usikkerheten er imidlertid høy med agens og vertsart. Konsekvensene av og regnbueørret, særlig i sulteperioden før på grunn av begrenset kunnskap om reell en virulensutvikling hos ulike patogener slakting. Det er derfor mulig at laks kan bli smitteoverføring og eventuell usikkerhet i en polykultur kan være store, og risiko eksponert for VHSV fra infisert leppefisk, knyttet til vaksinenes effektivitet. forbundet med gjenbruk av rensefisk må for eksempel ved at leppefisken blir spist. vurderes opp mot fordelene. Gode sys- VHS-virusets overlevelse i vann er rappor- Parasitter temer for karantene og helsekontroll av tert som dager (Hawley & Garver 2008) og I 2013–2014 var det betydelige proble- leppefisk som oppbevares for gjenbruk uker (Brun & Lillehaug 2010). Nødvendig mer med amøbeindusert gjellesykdom vil kunne redusere risiko. Som et generelt smittedose er ikke godt kjent, men vil (AGD) hos laks, forårsaket av amøben risikoreduserende tiltak anbefales det at sannsynligvis avhenge av fiskens størrelse/ Paramoeba perurans. Det er uklart hva fisken gjenbrukes på samme lokalitet, og alder, allmenntilstand, temperatur, omgivel- som er de viktigste, naturlige reservoarene ikke fraktes til andre områder (Johansen sene generelt og virusisolat. Virusets gode for P. perurans, men amøben er blitt på- mfl.2016). tilpasningsevner, samt funnene på Shetland vist hos viltfanget berggylt (VKM 2014). og Island, aktualiserer behovet for testing Infeksjoner og AGD er også observert hos Som nevnt over er amøben Paramoeba av leppefisk i forbindelse med gjenbruk og oppdrettet berggylt (Karlsbakk mfl. 2013) perurans påvist både hos rensefisk og ved en vurdering av praksisen med import og rognkjeks (Bornø & Gulla 2016), og i laksefisk. Overvintrende leppefisk kan og langdistansetransport av fisk. grønngylt, berggylt og rognkjeks holdt som muligvis fungere som reservoar for rensefisk i laksemerder (Nilsen mfl. 2014, amøben gjennom vinteren, men dette bør Bakterier Karlsbakk 2015). Laks kan smittes med P. undersøkes nærmere. Det vil uansett være Det er identifisert en del sykdomsfremkal- perurans som er isolert fra berggylt (Mo hensiktsmessig å gjøre en forebyggende lende bakterier hos både leppefisk og rogn- mfl. 2014, Dahle mfl. 2015), og berggylt behandling mot amøben. 182 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

12.3 KUNNSKAPSBEHOV

Bærekraftig fiske enkelte fjorder. Det er også påvist genetiske gjennom en produksjonssyklus for laks er Det er et mål at fisket ikke skal ha vedva- forskjeller hos grønngylt som kan ha sam- fremdeles svært stort. Bruken av rensefisk rende negative effekter, det vil si; ingen menheng med naturlige barrierer (Jæren). til lusebekjempelse representerer et forbruk endring i genetisk struktur, ikke endret Randpopulasjonene kan ha vært isolert i av mange millioner fisk per år. Praksisen helsestatus, ingen økosystemendringer. For lang tid fra fisken i hovedutbredelsesom- er påpekt av Rådet for dyreetikk, og det er å få følge opp dette målet må det startes rådet, og kan derfor være særlig utsatt for så langt ikke funnet fullgode løsninger på prøvetaking som gir tidsserier. Da kan ”nye” sykdomsagens. Det trengs følgelig svinnproblematikken. (noen) bestander følges, og naturlige sving- mer kunnskap om patogen-repertoaret ninger kan lettere skilles ut fra effekter av til leppefiskene i Norge, inklusiv rand- I tillegg til fiskehelse er det flere viktige fiske. Helsestatus og genetiske strukturer populasjoner, samt fisk som importeres aspekter vedrørende rensefiskens velferd må kartlegges hvor fisken fiskes, og dersom fra Vest- og Sør-Sverige. Det vil kunne som krever grunnleggende forskning. For den flyttes må også de naturlige bestandene avklare hvor sannsynlig det er at agens å sikre rensefisken en god velferdssitua- i dette området kartlegges. Det er behov spres til nye områder, og genotyping vil sjon er det sentralt å bruke kunnskapen for mer kunnskap om seleksjonsinnret- også tillate karakterisering av hjemmehø- om de ulike artenes behov for å bedre ninger som selekterer ut uønsket fangst, rende og påvisning av eksotiske varianter. levekårene i merd. Leppefisk har lukket som bakgrunn for innføring av relevante Ny kunnskap kan brukes til å identifisere svømmeblære og kan ikke endre dyp raskt, forvaltningstiltak. trusler forbundet med å ta villfanget ren- og de er derfor ikke så fleksible med hen- sefisk inn i oppdrett. Det er også behov for syn på raske dybdeendringer. Kunnskap Svinn av rensefisk i merdene fortløpende oppfølging av sykdommer hos om rensefiskenes preferanser for skjul og Overvåkingen av rensefisken er begrenset. oppdrettet rensefisk. Ved bruk av vaksiner dybde i store merder er viktig slik at en Det er behov for mer kunnskap om hva vil det være behov for å undersøke i hvilken kan legge til rette for rensefiskens velferd som skjer med rensefisken etter innsett grad vaksinene har positiv innvirkning på og funksjon som avluser, og håndtering i merd, kvantifisere de ulike årsakene til overlevelsen. med raske endringer i dybde. Ettersom svinnet og kartlegge dødsårsaker (sykdom, oppdrettsanlegg posisjoneres på mer vær- predasjon, skader av håndtering/røkting Bestandsstruktur og vannstrøms-eksponerte lokaliteter enn inkludert dødfiskhåv-håndtering, sult, Bestandsgenetisk struktur, og de eventu- tidligere, vil det være naturlig å undersøke overvintringsdødelighet etc.): elle funksjonelle genetiske forskjeller og grenseverdier for hvor sterk vannstrøm de lokale tilpasninger mellom bestander hos ulike rensefiskene tolererer, og hvor vidt • Leveres det undermåls fisk i de viktigste leppefiskartene bør kartlegges rensefiskskjul bedre kan utformes for å forhold til bestilling, og eventuelt bedre. I tillegg bør vi etablere en aktivitet skåne fisken i strømsterke miljøer. hvor utbredt er det? som belyser om rømt og utsatt leppefisk • Hvis fisken får redusert kondisjon overlever og eventuelt blander seg med Gjenbruk i mangel på føde, vil den lettere lokale bestander. Det er etablert oppdrett Oppdrettsnæringen arbeider for å bedre rømme. av berggylt for å sikre en fremtidig tilgang overlevelsen av leppefisk, og utvikle sys- • Hvor stort problem er dette? på rensefisk. Det er derfor behov for en temer for å oppbevare fisken slik at den • Hvor stor andel rømmer under grundigere genetisk karakterisering av kan gjenbrukes i senere produksjoner av merdskifte/flytting/behandling osv. berggylt, også med tanke på finne hvilken leppefisk. Det er både økonomiske, prak- • Spiser laksen rensefisk, og i hvilket type/stamme som er tatt inn i oppdrettspro- tiske og etiske gevinster ved gjenbruk, men omfang? I hvilke situasjoner skjer grammene. På grunn av den omfattende gjenbruk kan komme i konflikt med det det, og hvilke arter er mest utsatt? bruken og flyttingen av leppefisk, særlig generelle prinsippet om brakklegging og • Hvor stor andel av svinnet ut- bergnebb, arbeides det nå med å belyse derav brudd av mulige smittesykluser. Det gjøres av dødelighet på grunn av bestandsgenetisk struktur hos bergnebb er behov for en gjennomgang av risikoer sykdommer? som et grunnlag for å belyse og definere knyttet til gjenbruk, både med hensyn på • Kan endrede driftsrutiner redusere stedegenhet. hvordan oppbevaringsfasilitetene bør utfor- dødelighet? Er det store forskjeller mes og leppefiskens velferd og helse. Det mellom anlegg? Velferd (se også kapittel 11) er særlig viktig å vurdere risiko for bærere Det er flere etiske aspekter knyttet til bruk og virulensutvikling opp mot risiko ved Sykdommer av rensefisk, og særlig det høye forbruket innførsel av fisk med ukjent helsestatus. Leppefiskene har nordgrense i utbredelsen av fisk. Omsetningen av villfisket leppefisk Etablering av modeller for helsekontroll av langs norskekysten. Langs nordgrensen i Norge ble beregnet til om lag 21 mil- partier av fisk som skal gjenbrukes er helt forekommer små lokale randpopulasjoner i lioner fisk i 2014. Svinnet av leppefisk sentralt i en slik risikovurdering. RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 183

Referanser the Underwater Association 16: 29-51. hemorrhagic septicemia virus (VHSV) in fres- Anonym (2012). Manual of Diagnostic Tests for Costello MJ (1996). Parasites and diseases of hwater and seawater at various temperatures. Aquatic Animals 2012, OIE, Ch 2.3.9 Viral Hae- wrasse being used as cleaner-fish on salmon Diseases of Aquatic Organisms 82: 171-178. morrhagic Septicaemia. farms in Ireland and Scotland. I: Sayer MDJ, Trea- Hellberg H, Colquhoun, D, Duodu S, Nilsen H K, Ahne W (1980). Experimental infection of pike surer JW, Costello MJ (red): Wrasse biology Sviland C, Vågnes Ø (2012). Helsesituasjonen (Esox lucius) with Egtvedvirus. Tierarztl Umsch and use in aquaculture. Fishing news books. hos marin fisk 2011.s. 33-39. I: Olsen AB, Hell- 35: 225-229. Oxford 1996. Kap. 17 s. 211-227. berg H (red.). Fiskehelserapporten 2011. Oslo, Alarcón M, Gulla S, Røsæg MV, Rønnseth A, Wer- D’Arcy JD, Mirimin L, FitzGerald R (2013). Phy- Veterinærinstituttet (ISSN 1893-1480). geland H, Poppe TT, Nilsen H, Colquhoun DJ. logeographic structure of a protogynous her- Hjeltnes B, Bergh Ø, Wergeland H, Holm JC (2015). Pasteurellosis in lumpsucker Cyclop- maphrodite species, the ballan wrasse, Labrus (1995). Susceptibility of Atlantic cod Gadus terus lumpus, farmed in Norway. J Fish Dis bergylta, in Ireland, Scotland and Norway, using morhua, halibut Hippoglossus hippoglossus (doi:10.1111/jfd.12366). mitochondrial DNA sequence data. ICES Jour- and wrasse (Labridae) to Aeromonas salmo- Alarcón M, Thoen E, Poppe TT, Bornø G, Moham- nal of Marine Science 70: 685-693. nicida subsp. salmonicida and the possibility mad SN, Hansen H (2015). Co-infection of Dahle OM, Nylund A, Karlsbakk E, Andersen L, of transmission of furunculosis from farmed Nucleospora cyclopteri (Microsporidia) and Blindheim S, Glosvik H, Breck O (2015). Smit- salmon Salmo salar to marine fish. Diseases of Kudoa islandica (Myxozoa) in farmed lump- teoverføring av Paramoeba perurans mellom Aquatic organisms 23: 26-31. fish, Cyclopterus lumpus L., in Norway: a case laks og berggylt - bruk av to klonale isolat fra Høyesen EE (2015). Prevalence and density of report. J Fish Dis (doi:10.1111/jfd.12372). henholdsvis laks og berggylt. Abstract, Frisk known gill pathogens in Goldsinny (Cteno- Askeland J (2002). Parasites of ballan wrasse, Fisk, Tromsø. labrus rupestris) and Corkwing (Symphodus Labrus bergylta (Labridae), a cleaner fish in sal- Espeland SH, Nedreaas K, Mortensen S, Skifte- melops) from Gullmarsfjorden in Sweden mon pens. Department of Fisheries and Marine svik AB, Agnalt A-L, Durif C, Harkestad LS, to Tysfjord in Norway. Thesis for the degree Biology. Bergen, University of Bergen: 41 s. Karlsbakk E, Knutsen H, Thangstad T, Jørstad Master in Aquamedicine, University of Bergen, Askeland JE, Karlsbakk E, Nylund A (2002). Parasit- K, Bjordal Å, Gjøsæter J (2010). Kunnskapssta- Norway, June 2015. ter hos berggylt: Patogener for laks og berggylt tus leppefisk. Utfordringer i et økende fiskeri. Johansen R (red.) (2013). Fiskehelserapporten i merd? Fiskehelse 4(1):11-18. Fisken og havet nr 7, Havforskningsinstituttet 2012. Oslo, Veterinærinstituttet. Baliga VB, Law CJ (2016). Cleaners among wras- 2010, 35 s. Johansen, L. H., et al. (2016). Analyse av sykdoms- ses: Phylogenetics and evolutionary patterns of Gibson DR, Sommerville C (1996). The potential relatert risiko forbundet med bruk av villfanget cleaning behavior within Labridae. Molecular for viral problems related to the use of wrasse og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus, Phylogenetics and Evolution 94 (2016) 424– in the farming of Atlantic Salmon. s 240-246 I: Nofima: 60. 435. Sayer MDJ, Treasurer JW, Costello MJ (red.): Johansen R, Bergh Ø, Modahl I, Dahle G, Gjerset B, Bergh Ø, Samuelsen OB (2007). Susceptibility of Wrasse biology and use in aquaculture. Fishing Holst JC, Sandlund N (2013). High prevalence corkwing wrasse Symphodus melops, goldsinny news books. Blackwell, Oxford. of viral haemorrhagic septicaemia virus (VHSV) wrasse Ctenolabrus rupestris, and Atlantic sal- Gibson DR, Smail DA, Sommerville C (2002). in Norwegian spring-spawning herring. Marine mon Salmo salar smolt, to experimental chal- Infectious pancreatic necrosis virus: experi- Ecology Progress Series 478:223-230. lenge with Vibrio tapetis and Vibrio splendidus mental infection of goldsinny wrasse, Cteno- Karlsbakk E (2015). Amøbisk gjellesykdom (AGD) isolated from corkwing wrasse. Aquaculture labrus rupestris L. (Labridae). Journal of Fish – litt om den nye plagen. Havforskningsrappor- International 15: 11-18. Diseases 21: 399-406. ten 2015. Fisken og havet, særnr. 1-2015: 33-35. Bjordal Å (1988) Cleaning symbiosis between Gravningen K, Kvenseth PG, Hovlid RO (1996). Karlsbakk E, Hodneland K, Nylund A (1996). wrasse (Labridae) and lice infested salmon (Sal- Virulence of Vibrio anguillarum serotypes 01 Health status of goldsinny wrasse, including mo salar) in mariculture. International Coun- and 02, Aeromonas salmonicida subsp. salmo- a detailed examination of the parasite com- cil for the Exploration of the Sea, Mariculture nicida and atypical Aeromonas salmonicida to munity at Flødevigen, southern Norway. I: Sayer Committee 188/F 17: 8 s. goldsinny wrasse. I: Sayer MDJ, Treasurer JW, MDJ, Treasurer JW, Costello MJ (red): Wrasse Bjordal Å (1990). Sea lice infestation on farmed Costello MJ (red): Wrasse biology and use in biology and use in aquaculture. Fishing news salmon: possible use of cleaner-fish as an alter- aquaculture. Fishing news books. Oxford 1996. books. Oxford 1996. Kap. 18 s. 228-239. native method for de-lousing. Canadian Techni- Kap. 20 s. 247–250. Karlsbakk E, Askeland J, Plarre H (2001). Micro- cal Report of Fisheries and Aquatic Sciences Gulla S (2015). Introductory study on bacterial sporidian infections in two Norwegian wrasse 1761: 85-89. agents infecting cleaner fish. PhD thesis, Nor- species (Labridae), Symphodus melops (L.) and Bornø G, Lie Linaker M (red.) (2015). Fiskehel- wegian University of Life Sciences 2015. Labrus bergylta Ascanius. European Association serapporten 2014. Harstad: Veterinærinstitut- Gulla S, Sørum H, Vågnes Ø, Colquhoun DJ of Fish Pathologists, 10th International Confe- tet. (2015). Phylogenetic analysis and serotyping rence on Fish and Shellfish Diseases, Trinity col- Bornø G & Gulla S (2016) Helsesituasjonen hos of Vibrio splendidus-related bacteria isolated lege, Dublin, Ireland, 10-14 Sep. 2001. Abstract rensefisk. S. 70-73 i (Hjeltnes m.fl. red). Fiske- from salmon farm cleaner fish. Diseases of Book: p. P-088. helserapporten 2015. Oslo: Veterinærinstitut- Aquatic Organisms 117: 121-131. Karlsbakk E, Olsen AB, Einen A-CB, Mo TA, Fiks- tet. Hall LM, Smith RJ, Munro ES, Matejusova I, Allan dal IU, Aase H, Kalgraff C, Skår S-Å, Hansen H Bricknell IR, Bruno DW, Stone J (1996). Aeromo- CET, Murray AG, Duguid SJ, Salama NKG, (2013). Amoebic gill disease due to Paramoeba nas salmonicida infectivity studies in goldsinny McBeth AJA, Wallace IS, Bain N, Marco-Lopez perurans in ballan wrasse (Labrus bergylta). wrasse, Ctenolabrus rupestris (L). Journal of M, Raynard RS (2013). Epidemiology and con- Aquaculture. 412-413, 41-44. Fish Diseases 19: 469-474. trol of an outbreak of viral haemorrhagic septi- Kennedy DA, Kurath G, Brito IL, Purcell MK, Read Brun E, A Lillehaug (2010). Risikoprofil for syk- caemia in wrasse around Shetland commencing AF, Winton JR, Wargo AR (2015). Potential dri- dommer i norsk fiskeoppdrett. Norge, Vete- 2012. In: Scottish Marine and Freshwater Scien- vers of virulence evolution in aquaculture. Evo- rinærinstituttet. ce, Book 4. The Scottish Government. lutionary Applications 9: 344-354. Collins RO, Ferguson DA, Bonniwell MA (1991). Harkestad LS (2011). Eksperimentell smitte av Knutsen H, Jorde PE, Gonzales EB, Robalo J, Furunculosis in wrasse. Veterinary Record 128: grønngylt, Symphodus melops, med V.tapetis- Albretsen J, Almada V (2013). Climate Change 43. isolatene CECT 4600, LP2 og NRP45. Master- and Genetic Structure of Leading Edge and Costello MJ (1991). Review of the biology of gradsoppgave i havbruksbiologi, Universitetet Rear End Populations in a Northwards Shif- wrasse (Labridae: Pisces) in northern Europe. i Bergen 2011, 136 s. ting Marine Fish Species, the Corkwing Wrasse Progress in Underwater Science, The Journal of Hawley LM, Garver KA (2008). Stability of viral (Symphodus melops). PLoS ONE 8(6): e67492. 184 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Doi:10.1371/journal.pone.0067492. in the North Sea: the case of the wrasse Symp- port FHF prosjekt 900609. Kvenseth PG (1996). Large-scale use of wrasse hodus melops (Linnaeus, 1758). Ecology and Skiftesvik AB, Durif CMF, Bjelland RM, Browman to control sea lice and net fouling in salmon Evolution 2(1):153-164. doi:10.1002/ece3.77. HI (2015). Distribution and habitat preferences farms in Norway. I: Sayer MDJ, Treasurer JW, Sandlund N, Gjerset B, Bergh Ø, Modahl I, Ole- of five species of wrasse (family Labridae) in Costello MJ (red): Wrasse biology and use in sen NJ, Johansen R (2014). Screening for viral a Norwegian fjord”. ICES Journal of Marine aquaculture. Fishing news books. Oxford 1996. hemorrhagic septicemia virus in marine fish Science 72 (3): 890-899. Kap. 15 s. 196-203. along the Norwegian coastal line. PLoS One Solberg A (1999). Parasittar hos bergnebb (Cte- Kvenseth A-M (1998). Wrasse – do they transfer 9:e108529. nolabrus rupestris (L.), (Labridae) frå Fanafjor- diseases to salmon? Caligus 5: 2-4. Samuelsen OB, Ervik A, Torkildsen L, Bergh Ø den (Hordaland) - parasittundersøking frå ville Matejusova I, Noguera PA, Hall M, McBeath AJA, (2002). The efficacy of a single intraperitoneal bergnebb-populasjonar og frå bergnebb brukt Urquhart K, Simons J, Fordyce M J, Lester K, Ho injection of either flumequine or oxytetracy- som rensefisk i lakseoppdrett. Department of YM, Murray W, Bruno DW (2016). Susceptibi- cline hydrochloride in prevention of outbeaks Fisheries and Marine Biology. Bergen, Univer- lity of goldsinny wrasse, Ctenolabrus rupestris of atypical Aeromonas salmonicida infection sity of Bergen: 74 s. L. (Labridae), to viral haemorrhagic septicaemia in goldsinny wrasse Ctenolabrus rupestris L, Sundberg L-R, Ketola T, Laanto E, Kinnula Hav- virus (VHSV) genotype III: Experimental chal- following stress. Aquaculture International 10: forskningsinstituttet, Bamford JKH, Penttinen lenge and pathology. Veterinary Microbiology 257-264. R, Mappes J (2016). Proceedings of the Royal 186: 164-173. Samuelsen OB, Kvenseth PG, Andreassen JH, Tor- Society B DOI: 10.1098/rspb.2015.3069. Mo TA, Emilsen V, Hansen H, Poppe TT (2014). kildsen L, Ervik A, Bergh Ø (2003). The efficacy Sundt R, Jørstad KE (1993). Population genetic Smitteforsøk med isolat av Paramoeba peru- of a single intraperitoneal injection of oxolinic structure of goldsinny wrasse, Ctenolabrus rans fra berggylt og laks for å studere mottake- acid in the treatment of bacterial infections in rupestris (L.) in Norway: implications for future lighet og infeksjonsutvikling hos laks. Rapport, goldsinny wrasse (Ctenolabrus rupestris) and management of parasite cleaners in the salmon Veterinærinstituttet 31 Jan. 2014. 13 s. corkwing wrasse (Symphodus melops) studied farming industry. Fisheries Management and Munro ES, McIntosh RE, Weir SJ, Noguera PA, under field and laboratory conditions. Journal Ecology 5: 101-112. Sandilands JM, Matejusova I, Mayes AS, Smith of Veterinary Pharmacology and Therapeuthic Treasurer JW (1997). Parasites of wrasse (Labri- R (2015). A mortality event in wrasse species 26: 181-186. dae) in inshore waters of west Scotland stoc- (Labridae) associated with the presence of viral Schaer M, Vestvik N (2012). Rognkjeks ABC ked as cleaner fish of sea lice (Caligidae) on haemorrhagic septicaemia virus. Journal of Fish - forberedelse og bruk av en lusespiser i farmed Atlantic salmon. Journal of Fish Biology Diseases 38: 335-341. laksemerd. http://lusedata.no/wp-content/ 50: 895-899. Nilsen A, Viljugrein H, Røsæg MV, Colquhoun D uploads/2010/07/Rognkjeks-ABC.pdf. Treasurer JW (2012). Diseases of north European (2014). Rensefiskhelse – kartlegging av dødelig- Schönherz AA, Hansen MHH, Jorgensen HBH, wrasse (Labridae) and possible interactions het og dødelighetsårsaker, Veterinærinstituttets Berg P, Lorenzen N, Einer-Jensen K (2012). with cohabited farmed salmon, Salmo salar rapportserie nr 12, 2014. Oral transmission as a route of infection for L. Review article. Journal of Fish Diseases 35: OIE (2015). Viral haemorrhagic septicaemia, Ice- viral haemorrhagic septicaemia virus in rain- 555-562. land -follow up1. Weekly Disease Information bow trout, Oncorhynchus mykiss (Walbaum). Treasurer J, Cox D (1991). The occurrence of 28(45). Journal of Fish Diseases 35: 395-406. Aeromonas salmonicida in wrasse (Labridae) Olsen AB, Hellberg H (red.) (2012). Fiskehelserap- Skiftesvik AB, Durif C, Bjelland RM (2012). Alder and implications for Atlantic salmon farming. porten 2011, Veterinærinstituttet, 39 s. (http:// og vekst hos de ulike artene av leppefisk i Bulletin of the European Association of Fish www.vetinst.no/Publikasjoner/Fiskehelserap- utbredelsesområdet. Rapport fra Havforsknin- Pathologists 11(6): 208-210. porten/Fiskehelserapporten-2011). gen nr. 3-2013. Treasurer J, Laidler LA (1994). Aeromonas salmo- Olsen AB, Jensen BB, Nilsen H, Grøntvedt RN, Skiftesvik AB, Durif C, Bjelland R, Browman H nicida infection in wrasse (Labridae), used as Gjerset B, Taksdal T, Høgåsen HR (2011). Risi- (2012). Artsfordeling og bestandsstørrelser for cleaner fish, on an Atlantic salmon, Salmo salar kovurdering for spredning av pancreas disease de ulike artene av leppefisk i de undersøkte L., farm. Journal of Fish Diseases 17:155-161. virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk områdene. Rapport fra Havforskningen nr. Vestvik N (2013). Rognkjeks – produksjon og lakseoppdrett. Veterinærinstituttets rapportse- 15-2012. felterfaringer. Foredrag Hell, 21.10.13. http:// rie 7-2011. Oslo: Veterinærinstituttet. Skiftesvik AB, Bjelland RM, Durif CMFI, Johansen www.fhf.no/media/62963/13_-_rognkjeks_i_ Persson D, Røsæg MV (2013). Wrasse (Labridae) IS, Browman HI (2013). Delousing of Atlantic oppdrett_og_som_lusespiser.pdf. as a potential vector for viral pathogens in salmon (Salmo salar) by cultured vs. wild ballan VKM (2014). Risk assessment of amoebic gill Norwegian aquaculture. Rapport, NVH. 66 s. wrasse (Labrus bergylta). Aquaculture 402-403: disease, Panel on Animal Health and Welfare; Poppe TT, Taksdal T, Skjelstad H, Sviland C, Våg- 113-118 VKM Report 2014: 11, 39 s, Oslo, Norway. nes Ø, Colquhoun DJ (2012). Nye arter – nye Skiftesvik AB, Blom G, Agnalt A-L, Durif CMF, Wallace IS, Donald K, Munro LA, Murray W, Pert diagnostiske utfordringer. Norsk Veterinærtids- Browman HI, Bjelland RM, Harkestad LH, CC, Stagg H, Hall M, Bain N (2014). A survey skrift 124(1): 19-21. Farestveit E, Paulsen OI, Fauske M, Havelin T, of wild marine fish identifies a potential origin Pulkinen K, Suomalainen L-R, Read AF, Ebert D, Johnsen K, Mortensen S. (2014). Wrasse (Labri- of an outbreak of viral haemorrhagic septica- Rintamäki, Valtonen ET (2015). Proceedings of dae) as cleaner fish in salmonid aquaculture emia in wrasse, Labridae, used as cleaner fish the Royal Society B 277: 593-600. – The Hardangerfjord as a case study. Marine on marine Atlantic salmon, Salmo salar L., farms. Quintela M, Danielsen EA, Lopez L, Barreiro R, Biology Research 10 (3): 289-300, http://dx.doi. Journal of Fish Diseases. Svåsand T, Knutsen H, Skiftesvik AB, Glover KA org/10.1080/17451000.2013.810760. Willumsen L (2001). Fangst av rognkjeks (Cyclop- (2016). Is the ballan wrasse, Labrus bergylta, Skiftesvik AB, Durif D, Bjelland R, Browman H, terus lumpus L.) og rognkjeks som lusespiser two species? Genetic analysis reveals within- Holm E, Jørgensen T, Løkkeborg S, Utne Palm på laks. Rapport, Gildeskål Forskningsstasjon species divergence associated with plain and AC, Skar Tysseland AB, Hoddevik Ulvestad B, (GIFAS), 27 s. spotted morphotype frequencies. Integrative Aasen A, Axelsen BE, Mortensen S, Sælemyr Woll A, Skiftesvik AB, Solevåg SE, Hansen Aas G, Zoology 2016; 11: 162–172, doi: 10.1111/1749- L, Skår CK, Karlsbakk E, Einen ACB, Nordbø Bakke S, Bjelland R. (2013). Fiskestørrelse og 4877.12186. J, Omdal LM, Isachsen CH, Espeland SH, Semb rømming fra laksemerd. Norsk Fiskeoppdrett, Robalo JI, Castilho R, Francisco SM, Almada F, Johannesen I, Olausson S og Elen E (2014). august 2013, s 84-86. Knutsen H, Jorde PE, Pereira AM, Almada VC Bestander og fangstkvaliteter av leppefisk. Rap- (2011). Nortern refugia and recent expansion port fra Havforskningen nr. 3-2014. Sluttrap- RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 185

Vedlegg 1

En oversikt over produksjonen av laks og regnbueørret uttrykt som maksimal tillatt stående biomasse (MTB) på hver lokalitet i forhold til sjøarealet i hver vannforekomst langs kysten fra Rogaland til Finnmark. MTB/sjøareal gir et oversiktsbilde over produksjonen over tid, men vil nødvendigvis ikke stemme til enhver tid. Stående biomasse i hver vannforekomst vil vanligvis ikke være så høy som det er tillatt, fordi hvert oppdrettsselskap har en godkjent MTB på hver lokalitet som er høyere enn MTB på fylkesnivå. Mye av produksjonen foregår fremdeles i fjordene langs kysten, men bedre teknologi har gitt en økning i store kystanlegg, særlig i trøndelagsfylkene. 186 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 187 188 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016 189 190 RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

Notater

RISIKOVURDERING NORSK FISKEOPPDRETT 2016

E i

K r

5817 Bergen

R e

E k

–

y Ø r

J t

L I M 1 24 www.imr.no Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon og samfunnskontakt for Avdeling E-post: [email protected] Tlf.: 23 55 +47 85 00 Faks: – 23 55 +47 85 31 E-post: [email protected] HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Institute of Marine Research Nordnesgaten Postboks 50 – Nordnes 1870 NO Grafisk design: Harald E. Tørresen Grafisk produksjon: John Ringstad Trykk: A2G Grafisk