FORSKREF 1994 Forskning-Og Referansevassdrag

Nr 01 FORSKREF 1994 Forskning-og referansevassdrag

ToneBraadland (red.) Jarl Øvstedal (red.)

ÅRSRAPPORT 1993

utz NVE Statensforurensnings- NORGES VASSDRAGS- tilsyn x OG ENERGIVERK Omslagsbilde:AtnavassdragetogAtnasjøen,tatt fra ruteflymai 1994 Foto:ArveTvede TITTEL FORSKREF ÅRSRAPPORT 1993 NR. 1 - 1994

DATO 19.12.1994

FORFATTERE ISBN 82-410-0217-3 Tone Braadland (red.) & Jarl Øvstedal (red.) ISSN 0 804-3299

SAMMENDRAG Denne Forskref-publikasjonenharto deler. Del 1 bestårav artiklermed forskningsresultaterfra1993 for Atna- vassdraget.I Atna har det vært kontinuerligundersøkelserpå flere lokaliteter, innen fagområdene:Hydrologi inklusiv vanntemperaturog sedimenttransport,vannkjemi,begroing, bunndyr,planktonog fisk. Resultatene fra årets målingerviser at vannføringenvar høyere enn normaltog at vanntemperaturenvarnoe lavere, noe som gjenspeiler den kjølige sommeren 1993. De målte konsentrasjonerav sedimenteri elva er svært lave i forhold til tidligere, pga. færre flommer, men det er her ingen enkel sammenhengmellom sedimenttransportogvannføring. Kjemiskekomponentersom pH, konduktivitetog ioneinnholdkvantifiseresog viser at elvevannet har lav ione- styrke og bufferevne og er sensitivt for sur nedbør. I flomperiodersynker ionekonsentrasjonen.Ulike begroings- arterer tilpasset ulike mikro miljøer, men reagererpå endringeri elva generelt. Bunndyrprøveri Atna viser størstantall og mangfold ved elveos, tetthetener mindrepå høyfjellet. Planktoninnholdi Atnsjøener lavt, antall arterhar imidlertidøkt de siste årene. Det er en klar habitatfordelingmellom aure og røye i Atnsjøen, årlig variasjoni fangstutbytteharvært mindre for aure enn for røye. Atna er generelt egnet som referansevassdragog variasjonerlangs en høydegradientfrekommeri resultatene. Del 2 består av to artiklerskrevet på oppdragfor NVE og omhandlerVikedalsvassdragetsom et nytt vassdrag Forskref sammenheng.I den forbindelseble det holdt et møte i Haugesundmed befaring til Vikedalsvassdraget, referatfra møte og befaring finnes underappendiks.I Vikedalselv pågårdet forskningsvirksomheti regi av prosjekterfor fiskeforbedringog konsekvenserav kalkingsanlegget.I 1994 ble det etablertet felt for snøtakseringog en stasjon for måling av sedimenttransportielva. Målet er å introdusereytterligere fagunder- søkelser i 1995 og presenterealle resultateri årlige Forskref-rappoter.

ABSTRACT This publication, on the project Forskref, on researchand reference watercoursescomprises two parts. Part 1 presentspapers regardingthe results based on the researchin the Atna watercourse. The investigationshave been continuousat several locations, within the following fields of profession: hydrology including sediment transportandwater temperatures,water quality, algal growth, benthos, planktonand fish biology. The cool summerresultedin lower water temperaturesthannormal. The spring flow due to snow melt was short and occurredthree weeks earlier thanusual. After a dry and cold June, heavy precipitationcaused high dischargesin August. Comparedto earlieryears, the sedimentconcentrationswere low. In the Atna river, however, there is no simple relationbetween sediment transportand discharge. Chemical componentssuch as pH, conductivityan ionic content have been quantified. The ionic content and the bufferingcapacity were low and thus sensitive to acid precipitation.The ionic concentrationdropsduringfloods. The various algal growth adaptedto different micro habitats, in general, respondsto changes in the river and water conditions. Samples of benthos show that the numbersand variety are greaternear the river mouth. The variety is low in the high mountainareas. The content of planktonin lake Atnsjøen is low, however, the numberhas increased duringthe last years. The habitatsegregationbetween troutand char is distinct. The yearly catch of trouthas been less than of char. Part2 presents two articles concerning the Vikedal watercourseas a new field of a study in the Forskref- project. In this conection a meeting in Haugesundand a fieldtripalong the river Vikedalselv were arranged, minutes are reportedin the Appendix. Today, researchrelatedto the effects of lime injection on the fish habitat is going on. In 1994 monitoringstations for sediment transportand snow survey were established. Further investigationswill be introducedin 1995. The researchwill be publishedin yearly Forskref-reports.

EMNEORD /SUBJECT TERMS ANSVARLIG UNDERSKRIFT Atnavassdraget/ The Atna watercourse, Vikedalsvassdraget/ The Vikedal watercourse,Hydrologi / Hydrology, Vannkvalitet/ Waterquality, Ferskvanns-biologi/ Fresh water biology FORORD 5

Prosjektet "Forskning- og referansevassdrag " (Forskref) startet i 1984 og ble drevet i regi av Norges teknisk naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) frem til slutten av 1989. Deretter ble ansvaret for videreføring av prosjektet overført til de tre direktoratene Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energiverk (NVE), som er representert i styringsgruppen. Disse etatene fmansierer nå prosjektet, men det nedlegges også en betydelig innsats fra de involverte faginstansene.

Forskref har som hovedmål å fremskaffe langtidsserier i vassdrag minemalt påvirket av menneskelig aktivitet for bl.a. å øke kunnskapene om naturlige svingninger i denne typen økosystemer. Det er også lagt vekt på å bidra til størst mulig tverrfaglighet i undersøkelsene. Forskref dekker i dag fagområdene hydrologi, sedimenttransport, vannkjemi, begroing, plankton, fisk, og bunndyr. I tillegge vil det være aktuelt innenfor kortere tidsrom å dennomføre andre undersøkelser som er av interesse for prosjektet.

Forskref var opprinnelig ment å omfatte vassdragene Atna (Oppland og Hedmark), Nummedalslågen (Buskerud/Vestfold), Gaula (Sør-Trøndelag) og Vefsna (Nordland). Frem til i dag har undersøkelsene foregått kontinuerlig i bare Atna slik at det er bare dette vassdraget som kan regnes for å være et Forskrefvassdrag. I tilegg er det ønskelig å starte opp i Vikedalsvassdraget i Roga1and. Det ble derfor arrangert et møte i Haugesund med befaring ti1Vikedal den 26 og 27 oktober 1994, hvor det ble foretatt en oppsummering av tidligere og pågående undersøkelser i vassdraget, samt studert og diskutert mulighetene for å starte opp undersøkelser på samme måte som i Atna. Det er ønskelig at dette skjer i løpet av 1995.

Som et ledd i videreutvikling og oppgradering av Forskref er det helt nødvendigt å gi ut faste årsrapporter som viser hovedtrekkene innenfor de enkelte fagfeltene. Årsrapporten for 1993 er den første i en permanent serie. Dette vil stille krav til prosjektdeltakerne om rapportering innenfor de fristene som blir gitt, og vil være en forutsetning for deltakelse i prosjektet. Dersom det er ønskelig å få tilgang til rådataene innenfor de ulike fagfeltene, kan det tas kontakt med de enkelte forskningsinstansene hvor disse da vil bli utlevert. At prosjektetdeltakerne følger dette opp er en nødvendighet for at prosjektet skal få en tverrfaglig struktur, som er en av intensjonene med Forskref.

Oslo/Trondheim januar 1995

Erik Hauan Per E. Faugli Steinar Sandøy Formann i Styringsgruppen

Statcns forurcnsningstilsyn Norges vassdrag- og energiverk Direktoratet for naturforvaltning 7

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE

DEL 1. ATNA - ÅRSRAPPORTER 9

KART OVER ATNAVASSDRAGET 11

HYDROLOGISKEMÅLINGER 13 SEDIMENTTRANSPORT 25 VANNKVALITET 33 BEGROING 41 BUNNDYRSUNDERSØKELSER 53 PLANKTONUNDERSØKELSER 69 FISKEBIOLOGISKEUNDERSØKELSER 79

DEL 2. VIKEDALSVASSDRAGET 85

KART OVER VIKEDALSVASSDRAGET 87

VIKEDALSVASSDRAGET- EN OVERSIKTOVER TIDLIGEREUNDERSØKELSER 89

VIKEDALSVASSDRAGET- EN VURDERINGAV MULIG OPPFØLGINGI FORSKREF 113

APPENDIKS 131

BEFARINGI VIKEDALSVASSDRAGET 133 MØTEREFERAT 139 9 DEL 1

ATNA - —rsrapporter

Brua ved Gammelgardeni Atna. 'Arve Tvede - 1994, NVE ssdraget liv 002. 356.46 t wat,e, 1 49 Iy.s/kmf sk‘ Li u A13itidsjøe

Målestokk 0 10 km L. Koordinatsystem:UTM, sone 32 Grunniagsdata: Statens kartverk N250 TemainformasjonNVE

Dato: 19 Dec 94 Utforming: NVE,G1S-AVO

NVE 24.NORGESVASSORAG OG ENERG1VERK 13 HYDROLOGISKEMÅLINGER- ATNA

Arve M. Tvede

NVE - Norgesvassdrags-og energiverk

Kommentarertil forholdenei 1993

Vannforingen

Vårflommen kom igang tidlig og flomforløpet var krapt. Flomtoppen kom allerede 4.mai og det er ca. 3 uker tidligere enn normalt. Etter en lavvannsperiode i juni med tørt og kjølig vær steg vannføringen igjen utover juli og holdt seg uvanlig høy i hele august. Dette skyldes at det falt vesentlig mer nedbør enn normalt i juli og august. Resten av året var vannføringen tilnærmet normal.

Vanntemperaturen

Den kjølige sommeren 1993 førte også til gjennomgående lave vanntemperaturer. Ovenfor Atnsjøen kom døgnmiddeltemperaturen ikke over 10° C. Atnsjøen virker til å varme opp avløpsvannet i juli-august og temperaturen i Atna nedenfor sjøen kom i perioder opp i 13° C. Dette er likevel 3-4° C lavere enn det som er registrert i varme perioder tidligere år, f.eks i august 1991. Selve temperaturforløpet gjennom året avvek ikke særlig fra det normale.

VANNTEMPERATURSTASJONER 1993

\s'A 1809 Liafossen 0

1812 n \tt.(\ Vid\eda\s‘) 1808 Storbekken •?› - RONDAN Högronden

slottet myr n Atnsjb Grytvola 0

* 6,1 ' ‘‘ Atnsjde 'wo 1807 Fossu

PV\43 Atndo

ATNA

1806 Atnsjp Hir- ke

Lågen 1801 Atnbrua

0 10km VANNTEMPERATURMÅLINGERI ATNA

Stasjon JFMAMJJ ASOND År

1801 Atna v/Atnbrua

1807 Atna v/Fossum I =II, 011•E.

1808 Storbekken 1993

1809 Atna v/Lia bru

1812 Vidledalsbekken 1120 moh

JFMAMJJ ASOND

1807 Atna v/Fossum

20 20

1807 Alno v/Fos.vrn 18 1993 18

1— 18 16

§ 14 14

0 12 12

10 10

8 8

4 4

2 2

0 JAN FEB MAR APR mAI JUN JUL AUG SEP oKT NOV DES

1801 Atna v/Atnbrua

20 20

------1801 Alna v/Atobrua 18 18

18 16 0.

4, 14 1 4

a 12 12

10 - 10

8 8

JAN FE8 MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES •

1812 Vidiedalsbekken 1120 moh

-- 20 20 r•-1

1812 Vldjedalibekkon 1120 moh -18 18 ...... 1993 t -

16 16

14 14

- 12 12

10 10

2 2

0 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

1809 Atna v/Lia bru

20 20

1809 41na v/lIo bru 18 1993 18 3

16 16 n. 14 14

0 1 2 12

10 10

6 6

4 4

2 2

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

1808 Storbekken

20 - 20

1808 Slorbekkerl 18 003 18

16 16

14 14

O 12 12

10 - 10

8 8

4 . 4

2 2

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

1807.0 Atna v/Fossum Vanntemperatur [CC]

1993 JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1 0.21 3.13 7.21 13.52 10.73 8.98 5.41 0.12 0.14 2 0.21 2.66 6.58 13.69 11.13 8.87 4.68 0.11 0.12 3 0.21 2.52 7.30 13.31 10.87 8.32 4.97 0.12 0.08 4 0.21 2.11 8.25 12.91 10.61 8.20 5.18 0.11 0.08 5 0.21 0.03 2.58 8.99 12.06 11.20 7.69 5.26 0.11 0.09 6 0.21 0.21 3.22 8.25 10.60 11.69 7.82 4.89 0.10 0.11 7 0.21 0.07 2.87 8.22 9.71 11.49 7.41 4.91 0.11 0.09 8 0.18 0.07 3.11 9.11 10.25 11.52 7.68 4.78 0.11 0.09 9 0.16 0.10 3.88 9.85 11.82 11.16 7.86 5.49 0.10 0.09 10 0.18 0.20 4.41 11.05 10.91 10.67 7.45 4.51 0.11 0.10 11 0.21 0.14 4.74 9.90 10.05 10.60 7.23 4.47 0.10 0.11 12 0.03 0.14 4.68 9.14 9.10 10.27 6.69 4.27 0.10 0.11 13 0.05 0.23 3.22 8.11 9.54 9.97 6.62 2.90 0.10 0.11 14 0.03 0.20 4.45 8.33 10.35 9.88 5.43 1.56 0.11 0.11 15 0.03 0.25 5.04 7.86 10.66 10.20 5.60 1.23 0.10 0.11 16 0.37 4.87 7.89 11.13 10.06 5.51 0.57 0.12 0.13 17 0.03 0.35 3.79 8.57 12.35 9.63 4.68 0.59 0.12 0.13 18 0.03 0.05 0.35 5.52 8.81 12.95 9.39 4.49 0.51 0.19 0.12 19 0.06 0.37 5.74 9.67 12.93 9.19 4.88 1.92 0.20 0.09 20 0.06 0.40 6.06 9.99 12.35 9.94 5.19 2.27 0.17 0.08 21 0.03 0.37 6.56 9.82 11.48 9.22 6.16 1.94 0.10 0.08 22 0.07 0.40 6.47 8.80 11.37 9.09 6.56 0.09 0.11 0.08 23 0.07 0.41 7.45 9.56 11.77 9.15 6.12 0.09 0.10 0.08 24 0.09 0.28 7.42 9.21 12.62 9.23 5.28 0.63 0.11 0.08 25 0.21 0.06 0.20 5.86 8.98 12.13 9.07 6.18 1.66 0.13 0.08 26 0.21 0.06 0.18 5.96 10.64 11.44 9.10 6.06 2.30 0.12 0.08 27 0.21 0.07 0.69 6.80 11.19 11.07 8.59 4.62 1.82 0.12 0.08 28 0.21 0.07 1.67 7.08 12.12 10.74 8.53 4.77 1.43 0.13 0.08 29 0.20 2.35 7.38 12.13 10.58 8.64 4.84 0.34 0.13 0.08 30 0.21 2.85 7.55 12.10 10.32 7.95 4.97 0.12 0.13 0.08 31 0.21 7.67 10.41 8.63 0.12 0.08

1801.0 Atna v/Atnbrua Vanntemperatur C°C1

1993 JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL AUG S EP OKT NOV DES 1 0.57 0.48 0.56 1.11 2.28 5.07 11.48 9.94 8.67 6.22 2.75 2 0.73 0.48 0.54 1.22 2.27 5.59 11.95 10.81 8.89 5.99 3.10 3 0.76 0.53 0.51 1.39 2.27 5.70 11.39 9.65 8.94 6.04 3.11 4 0.65 0.64 0.54 1.43 2.27 6.38 12.28 9.37 8.82 6.00 2.87 5 0.61 0.52 0.54 1.30 2.34 7.06 11.70 10.68 8.64 6.03 2.64 6 0.65 0.50 0.58 1.28 2.36 6.86 10.88 11.07 8.70 5.89 2.42 7 0.62 0.49 0.65 1.26 2.22 6.73 9.99 10.81 8.59 5.74 1.86 8 0.73 0.64 0.60 1.19 2.39 7.54 9.88 10.41 8.54 5.74 1.82 9 0.68 0.66 0.60 1.17 2.63 8.33 8.47 9.21 8.46 5.93 2.00 10 0.66 0.75 0.55 1.23 2.76 8.85 7.86 9.61 8.11 5.31 2.42 11 0.56 0.63 0.59 1.29 2.99 8.19 7.14 10.47 7.62 5.67 2.37 12 0.62 0.56 0.65 1.31 2.98 5.89 7.42 10.67 7.47 5.59 1.86 13 0.65 0.60 0.81 1.31 2.84 7.07 8.91 10.57 7.37 4.94 2.02 14 0.64 0.59 0.86 1.33 3.11 7.16 8.86 10.67 7.12 4.26 2.29 15 0.59 0.61 0.92 1.50 3.15 7.43 8.46 10.02 6.94 3.88 1.98 16 0.61 0.71 1.00 1.52 3.19 7.46 9.69 9.21 6.79 3.70 1.66 17 0.66 0.69 0.94 1.55 3.08 7.78 11.24 9.93 6.64 3.81 1.60 18 0.59 0.64 0.86 1.51 3.46 8.03 12.32 9.92 6.60 4.09 1.44 19 0.53 0.67 0.83 1.57 3.62 8.17 12.26 10.03 6.50 4.18 1.49 20 0.50 0.50 0.82 1.50 3.76 10.59 9.65 6.66 4.24 1.41 21 0.61 0.56 1.03 1.40 3.80 9.55 9.31 6.76 4.03 1.35 22 0.58 0.59 1.03 1.56 3.77 10.60 9.89 6.95 3.54 1.20 23 0.47 0.64 1.07 1.88 4.00 11.44 9.79 6.94 3.25 1.20 24 0.47 0.57 0.94 2.05 4.07 11.63 9.73 6.68 3.54 1.15 25 0.44 0.47 0.88 2.41 4.07 10.41 9.73 6.80 3.76 0.97 26 0.43 0.58 0.96 2.38 4.13 8.94 11.84 9.75 6.50 4.17 0.89 27 0.47 0.58 1.07 2.20 5.11 8.60 11.12 9.52 6.16 3.92 0.76 28 0.48 0.47 0.95 2.56 5.43 9.78 10.07 9.49 6.28 3.56 0.61 29 0.44 0.88 2.53 5.81 10.13 10.44 8.90 6.04 3.20 0.67 30 0.44 0.88 2.31 6.13 10.36 9.62 8.22 6.45 3.15 31 0.47 0.90 5.66 9.37 8.82 2.86

1809.0 Atna v/Lia bru Vanntemperatur [CC]

1993 JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1 2.41 5.39 9.61 8.26 6.76 2.27 0.12 2 2.15 4.66 9.74 8.22 6.86 1.95 0.34 3 1.14 4.83 9.23 8.26 6.00 2.70 0.23 4 1.31 6.08 8.69 8.07 5.54 3.20 0.12 5 1.80 7.39 7.87 8.37 5.05 3.03 0.12 6 2.77 6.22 6.50 8.97 5.08 2.91 0.12 7 2.29 5.99 5.97 9.13 5.01 2.72 0.12 8 2.08 6.68 6.99 9.34 5.49 2.91 0.12 9 3.44 7.11 7.79 9.24 5.29 3.65 0.12 10 3.97 8.57 6.80 8.85 5.40 2.64 0.16 11 4.32 8.28 7.24 8.03 5.38 2.88 0.32 12 3.31 6.96 6.61 7.11 4.85 2.98 0.22 13 0.25 1.59 5.35 6.56 6.97 4.49 1.21 0.16 14 0.23 3.91 5.55 7.24 6.68 3.54 0.42 0.24 15 0.29 4.70 5.16 7.55 7.20 3.20 0.29 0.13 16 0.37 3.98 5.36 8.43 7.74 2.90 0.19 0.14 17 0.34 2.75 5.92 9.21 6.86 2.03 0.38 0.14 18 0.40 4.84 5.85 9.34 6.43 2.38 0.43 0.15 19 0.42 5.11 7.26 9.69 6.62 2.36 0.60 20 0.24 5.59 7.05 10.22 7.28 3.01 0.57 21 0.35 5.83 6.73 9.87 6.64 4.05 0.31 22 0.47 5.95 6.18 8.95 6.50 4.56 0.14 23 0.51 6.24 6.36 8.30 6.65 4.43 0.14 24 0.47 6.20 6.25 9.31 6.61 2.98 0.17 25 0.35 4.01 6.20 8.94 6.72 3.88 0.64 26 0.35 4.68 7.47 8.06 6.63 3.68 0.85 27 0.37 5.36 7.97 7.83 6.28 2.50 0.89 28 0.49 4.80 8.75 7.72 6.17 2.86 0.46 29 1.56 5.36 8.40 8.15 7.07 2.95 0.23 30 2.14 5.19 8.27 8.01 5.94 2.84 0.25 31 5.69 7.54 6.44 0.24

1808.0 Storbekken Vanntemperatur C°C1

1993 JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL AUG 5 EP OKT NOV DES 1 0.17 0.35 0.25 1.57 4.03 8.63 7.39 6.10 2.15 0.04 2 0.32 0.44 0.23 1.41 3.20 8.80 7.10 6.15 1.91 0.08 3 0.50 0.47 0.23 1.04 3.28 8.24 7.10 5.13 2.54 0.07 4 0.33 0.21 0.25 0.58 4.07 7.81 7.22 4.74 2.98 0.06 5 0.45 0.23 0.31 1.00 5.10 6.84 7.41 4.62 3.07 0.07 6 0.50 0.24 0.35 1.46 4.44 5.52 7.20 4.67 2.93 0.05 7 0.56 0.23 0.44 1.15 4.49 5.21 7.74 4.15 2.68 0.06 8 0.62 0.37 0.48 1.28 4.93 5.99 8.05 4.50 3.08 0.07 9 0.61 0.56 0.44 1.65 5.46 7.32 8.17 4.51 3.73 0.08 10 0.59 0.59 0.34 1.94 6.72 6.57 7.97 4.66 2.50 0.08 11 0.42 0.32 0.30 2.10 6.62 6.35 7.23 4.73 2.69 0.10 12 0.50 0.21 0.29 1.76 5.57 6.49 6.40 4.17 2.65 0.16 13 0.55 0.31 0.44 0.26 0.80 3.88 7.37 6.21 3.87 0.81 0.27 14 0.51 0.40 0.47 0.22 1.93 4.18 8.18 5.88 2.68 0.08 0.39 15 0.43 0.38 0.52 0.30 2.34 3.84 8.11 6.51 2.84 0.08 0.44 16 0.41 0.43 0.58 0.49 2.23 3.86 8.47 7.05 2.21 0.09 0.49 17 0.44 0.40 0.52 0.54 1.53 4.30 8.92 6.23 1.31 0.14 0.53 18 0.25 0.38 0.50 0.51 2.70 4.46 8.34 5.68 2.00 0.19 0.49 19 0.38 0.35 0.39 0.49 2.99 5.20 8.53 5.91 1.90 0.78 20 0.44 0.27 0.40 0.24 3.47 5.79 9.01 6.71 2.91 0.95 21 0.45 0.34 0.53 0.40 3.82 5.13 8.69 5.93 3.87 0.25 22 0.50 0.39 0.40 0.59 4.44 4.59 8.50 5.76 4.47 0.05 23 0.43 0.44 0.45 0.60 4.82 4.96 8.44 6.00 3.89 0.13 24 0.43 0.37 0.28 0.69 5.03 4.84 9.14 5.89 2.59 0.52 25 0.41 0.35 0.35 0.52 2.78 4.99 8.70 5.74 3.44 0.87 26 0.34 0.44 0.40 0.92 3.07 5.98 8.06 5.39 3.30 1.32 27 0.43 0.40 0.45 0.99 3.49 6.58 7.60 5.23 1.95 1.19 28 0.44 0.36 0.24 1.18 3.23 7.27 7.18 5.12 2.58 0.58 29 0.30 0.21 1.27 3.70 7.27 7.09 5.93 2.71 0.05 30 0.35 1.37 3.81 7.17 7.29 5.28 2.67 0.05 31 0.48 4.38 6.96 6.04 0.07

1812.0 Vidjedolsbekken 1120 moh Vanntemperatur 1°C]

1993 JAN FEB MAR APR MA I JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 3.89 5.21 4.66 0.79 2 3.82 5.11 4.44 0.64 3 3.94 5.10 3.60 1.40 4 3.89 5.12 3.06 1.71 5 3.22 5.42 2.67 1.87 6 2.79 5.59 2.88 1.47 7 2.65 5.41 2.86 1.19 8 3.17 3.21 6.30 3.34 1.44 9 2.54 3.77 6.18 3.33 1.78 10 2.74 3.76 5.82 3.41 0.99 11 2.40 3.79 5.14 2.98 1.39 12 2.64 3.44 4.49 2.77 1.09 13 2.35 4.12 4.18 2.31 14 2.22 5.55 3.77 1.76 15 2.12 5.63 4.41 1.00 16 2.13 5,44 4.66 1.02 17 2.27 5.74 4.43 0.90 18 2.64 5.88 4.03 0.99 19 2.85 5.98 4.29 1.03 20 2.51 6.16 4.62 1.59 21 2.27 5.76 4.18 2.26 22 2.04 5.35 3.89 2.94 23 2.59 5,49 3.93 2.56 24 2.24 6.28 4.12 1.62 25 2.37 5.88 4.55 2.02 26 2.85 5.87 4.02 1.92 27 2.91 5.35 3.86 1.45 28 3.28 5.10 4.02 1.65 29 3.35 5.31 4.49 1.69 30 3.23 5.10 3.10 1.36 31 5.48 4.12

Isforhold på Atnsjøen vinteren 1992-93

Islegging startet: 13. november Sjøen helt islagt: 17. november

Isløsningen startet: 15. mai Sjøen isfri: 25. mai

Istykkelsen 18. mars var 61 cm stålis + 4 cm sørpeis, totalt 65 cm. Det var 7 cm snø på isen.

21 Snømålingeri Storbekkensnedbørsfelt14.04.1993

Tabell1. Middelsnodyp,middeltetthetog vannekvivalent hvert100-metersnivå.

Høydenivå 1 Middel snødyp ' Middeltetthet IVannekvivalent m o.h. cm ka/m3 mm 1200 56 I 388 217

=100 65 413 268

1000 44 40 198 900 77 386 297 800 55 344 189

Tabell2. Areal,snøverdiog volumtotaltog for hvert 100-meters nivå i hele feltet

Høydeniv Areal Snøverdi Volum m o.h. km 2 mm vann 106m3 1400-1500 0.22 120 .03 1300-1400 0.52 160 .08 1200-1300 1.00 200 0.20 1100-1200 1.98 245 0.49 1000-1100 1.38 250 0.34 900-1000 0.64 235 .15 800- 900 0.49 265 .13 700- 800 0.32 170 1 0.05

Totalt 6.55 1.47 22 m.o.h. 1,600

1,400

1,200

1,000

800

600 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Vannekvivalent [mm]

Fig. i Vannekvivalenten pr arealenhet som funksjon av høyden over havet.

Volum [106 m 2 1.84

1_57 1.57 1.5 1..47 _ 1.36

1.09

0.87

0.5

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Fia. 2 Totat vannekvivatent for nedstagsfettet i de siste årene.

Atnasjø

60 - 60

Atnamis - 2.131 1993 50 50

C 40 40

30 - 30

20 ---- 20

10 10

0 JAN FE8 MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Figur 3. Vannføringskurveufløp Atnsjøenfor 1993.

HYDROLOGISK AVDELING, tIVE. Vassdragsområde: 2 Stasjonsnavn: ATHASJØ ULm-sone: 32 Hovednummer: 131 Parameter: 1001 vannføring ULm-øst: 561150 Punktnummer: 0 Versjon: 1 ULm-nord: 6858 i00 Høyde: 701.00 Kartblad: 1818-Iv Haturlig nedbørflt.: 465An MIDDELVERDIER - HYDAGT

1993 JAH FEB MAR APR MAI JUH JUL SEP OKT HOV DES 1 2.544 1.997 1.897 1.709 29.11 16.31 10.26 3- 07-: 19.41 7.025 3.182 2 2.427 1.997 1.897 1.709 34.75 17.84 10.69 27.30 18.88 6.651 1.579 3.182- 3 2.314 2.099 1.897 1.709 42.09 16.31 11.12 23.81 17.84 6.651 4.407 3.182 4 2.314 2.427 1.802 1.709 54.33 13.87 10.69 24.38 17.32 6.284 4.239 3.047 5 2.314 2.544 1.802 1.709 42.78 12.93 10.26 24.95 16.31 6.284 4.076 3.047 6 2.314 2.544 1.709 1.709 30.33 12.93 9.829 22.68 15.32 6.284 3.762 3.047 7 2.205 2.427 1.709 1.709 24.38 12.47 9.410 20.48 14.35 7.025 3.464 3.047 8 2.205 2.427 1.709 1.709 25.53 12.02 8.188 18.35 13.40 7.406 3.461 2.915 9 2.205 2.314 1.709 1.709 26.12 11.57 8.188 18.35 12.93 7.794 ' 3.461 2.915 10 2.205 2.314 1.709 1.620 24.38 11.57 12.02 19.41 12.02 8.589 3.464 2.915

11 2.205 2.314 1.709 1.620 24.38 13.40 14.35 20.48 11.57 8.996 3.464 2.915 12 2.205 2.314 1.709 1.620 25.53 15.32 13.87 22.12 11.12 9.410 3.611 2.915 13 2.205 2.314 i.709 1.620 27.0 15.81 18.88 25.')3 10.69 9.110 L762 2.100 14 2.205 2.205 1.709 1.620 24.95 13.87 30.95 24.9 10.26 8.589 1 .917 2.7338 15 2.205 2.205 1.709 1.620 23.24 12.d7 36.05 22.12 10.26 7.791 1.702 2.(,04 16 2.205 2.205 1.709 1.620 26.12 10.69 32.83 19.94 9.829 6.651 .762 2.661 17 2.205 2.205 1.709 1.709 29.72 9.829 27.30 22.12 '3.410 6.281 1.3,11 2.601 18 2.205 2.205 1.709 1.709 27.30 8.996 23.24 23.81 8.996 (,.117 1.611 2.661 19 2.205 2.205 1.802 1.802 29.11 8.188 19.94 22.12 8.589 6.117 3.1b1 2.788 20 2.099 2.099 1.802 1.802 30.95 8.188 18.35 20.48 8.188 6.117 3.461 2.788

21 1.997 2.099 1.802 1.802 30.95 8.188 16.81 18.88 8.188 6.117 _).461 2.661 22 2.099 2.099 1.802 1.802 30.95 8.589 16.31 18.88 8.996 5.705 3.164 2.664 23 2.099 2.099 1.709 1.897 32.83 8.188 19.94 21.57 9.829 5.311 3.164 2.66/ 24 2.099 1.997 1.709 1.997 34.11 Y.406 24.38 22.12 '3.110 5.311 25 2.099 1.997 1.709 2.427 32.20 7.406 24.95 21.02 8.996 5.506 3.161 2.544 26 1.997 1.997 1.709 3.762 26.12 7.794 28.50 18.88 8.589 5.70r) 3.321 2.511 27 1.997 1.997 1.709 7.406 19.94 8.188 37.37 17.32 8.188 5.506 3.121 2.541 28 1.997 1.997 1.709 18.35 16.81 8.589 38.70 16.31 7.794 5.506 3.321. 2.427 29 1.997 1.709 33.47 15.32 9.829 34.11 15.32 7.106 5.311 3.182 2.427 30 1.897 1.709 29.72 14.35 10.26 28.50 16.81 7.025 5.122 3.182 2.427

31 1.997 1.709 13.40 30.33 19.41 2.127 25

SEDILVIENTTRANSPORTI ATNAVASSDRAGET I 1993

Jim Bogen

NVE - Norges vassdrags- og energiverk.

Innledning

I tilknytning til Forskref-programmet måles sedimenttransporten på to stasjoner i Atna- vassdraget, figur 1. Stasjonen ved Lia bru dekker de øvre deler av vassdraget, et areal på 152 km2 i et høyfiellsterreng som for det meste er uten skog. Det fms til dels betydelige mengder løsmasser innenfor nedbørfeltet, men bare deler av løsmassene ligger eksponert for erosjon.

Stasjonen ved Fossum bru dekker et areal på 1138 km2. Alt materialet fra den øvre delen av vassdraget sedimenterer i Atnsjøen. Materiale i transport ved Fossum bru er derfor erodert fra skogsområdene i de nedre deler av vassdraget. Også her er det løsmasseavsetninger fra avsmeltingen av siste istid som danner sedimentkildene.

På begge målestasjonene er det satt opp ISCO automatiske prøvetakere som pumper opp vannprøver to ganger i døgnet. Vannstand og vannføring registreres på dataloggere som er koplet til trykksensorer. Målemetodikken følger beskrivelser som er gitt i Bogen (1988).

Suspensjonstransport

Konsentrasjonen av suspendert uorganisk materia1e ved Lia bru er vist i figur 2. De målte konsentrasjonene var svært lave i forhold til tidligere år, se f.eks Bogen (1989). Det er ingen enkel sammenheng mellom vannføring og partikkelkonsentrasjon. Partiklene kommer i pulser som ikke er kontrollert av vannføringen. Dette er samme mønster som observert tidligere. Transporten er avhengig av tilgjengeligheten på materialet. Mye av materialet tilføres elveløpene ved skred og utglidninger i området ved Dørålseter og 26

Vidjedalsbekken. Skredmaterialet vaskes etterhvert ut av løpene slik at konsentrasjonen på et gitt tidspunkt er avhengig av skråningsprosessenes aktivitet. Suspensjonstransporten ved Lia bru er vist i figur 3 og månedsvise summer i tabell 1. Totaltransporten av suspendert uorganisk materiale var 110 tonn i 1993.

Konsentrasjonen av suspendert uorganisk materiale ved Fossum bru er like lave som ved Liafossen. Det er imidlertid en større avhengighet av vannføringen slik at de største konsentrasjonene inntreffer i tilknytning til flomsituasjoner, figur 4. På grunn av høyere vannføring blir transporten ved Fossum bru langt høyere enn ved Lia bru, figur 5. Totaltransporten av suspendert uorganisk materiale var på 1314 tonn i 1994, se tabell 2.

Atnavassdragetsomreferansevassdrag

Innenfor fagdisiplinen erosjon og sedimenttransport i vassdrag er det vanskeligere å samle inn data enn for andre deler av hydrologien som grunnvann og overflatevann. For sedimenttransporten vil det av praktiske årsaker være et mindre utvalg av stasjoner og kortere måleserier.

Referansevassdragene vil her spille en viktig rolle ved at det bli gjort mer omfattende studier mellom erosjonsprosesser og sedimenttransport i disse vassdragene. Slike undersøkelser kan dermed benyttes til å etablere generelle sammenhenger som kan gi oss informasjon om forholdene i vassdrag uten målinger eller vassdrag med korte måleserier. Atnavassdragets øvre del er derfor en referanse for erosjonsprosesser og sedhnent- transport i høyfjell uten breer. Stasjonen ved Fossum bru gir oss en referanse for skogsvassdrag og erosjon i moreneavsetninger.

Referanser

Bogen , J. 1988 A monitoring programme of sediment transport in Norwegian rivers. IAHS publ no 174, 1988.

Bogen, J. 1989 Forskings og referansevassdrag Atna. Transport av suspendert materiale og substratforhold. MVU - rapport nr B 52, NTNF 27

Liafossen

RONDAN * , . nd- slottet fisib rnYr n Grytvola * AtnsJde

- . 2542 FOSS111BRU

VU1 atell Atndo

• ATNA

agen

10km •

Fig. 1 oversiktskartover Atna - vassdraget 28

/bui (6-Jon ) uoCsousuouewp as 0 tn 0

0 LO

s/2w Gul-lø_juutDA

Fig. 2 Konsentrasjonen av uorganisk suspendert materiale ved Lia bru i 1993 29

u6e5p/uuol. (5-Jon) -1—Jodsuo-J-4.suorsuedsns- 0 M k CO EI) W N 0

0 co CO t N 0 co CI3 S/2W 6l-11-1Ø_JUUDA

Fig. 3 Transportenav uorganisksuspendertmaterialeived Lia bm i 1993 30

/6ku (6.JOflj uo r-souesuo)1-}ueun pes

s/2w BuI-JøjuldrDA

Fig. 4 Konsentrasjonen av suspendert uorganisk materiale ved Fossum bru i 1993 31 u6øp/uuo} (6-lon) -}...lodsuo-i-l.suorsuedsns 0 0 0 0 0 0 0 d-NOMWNO 0 0 0 0 N N - M (1) '4' N 0

M \ • M N M M

D CO

\ 0 M 0 Li_

LO d- CO N

Lo 0 0 0 0 0 0 W 0 M 0 W \ M N 8/2w 6u1_1ø.juuDA

Fig. 5 Transporten av suspendert uorganisk materiale ved Fossum bru i 1993

UORGANISK MATERIALE MND. ANTALL AVLOP(mill.m3) SEDIMENTTRSP(tonn) KONS. DO314 TCTALT PR.DOGN TOTALT PR.DOGN (mg!1)

APR 3 2.56 0.85 6.07 2.02 2.37

MAI 31 27.85 0.90 22.40 0.72 0.80

JUNI 30 1C.86 0.36 8.86 0.29 0.81

JULI 31 20.48 0.66 38.38 1.24 1.87

AUG 31 21.17 0.68 23.55 0.76 1.11

SEPT 30 10.94 0.36 11.08 0.37 1.01

OKT 5 1,•5 0.21 0.14 0.03 0.13

TOT 161 94.91 0.59 110.42 0.69 1.16

Tabell 1 månedsvistransportav suspendertuorganiskmaterialeved Lia bru.i 1993

UORGANISK MATERIALE MND. KONS. 0.:3N AVWPIT1i11.m3) SEDIMENTTRSP(tonn) TOTALT PR.DCGN TTALT PR.DOGN (ma:1) MAI 31 364.66 11.76 919.49 25.66 2.52 JUNI 56.21 1.87 38.02 1.27 C.68 JULI 31 129.68 4.18 242.43 7.82 1.87 AUS 31 97,12 3.13 79.89 2.58 1.82 SEPT 3C 51.75 1.72 32.41 1.08 0.63 OKT 9 11.05 1.23 2.09 0.23 0.19 TOT 462- 71:.35 4.38 1314.33 8.11 1.85

Tabell 2 Månedsvistransportav suspendertuorganiskmaterialeved fossum bru i 1993. 33

VANNKVALITET

Inggard Arne Blakar

NLH - Norges Landbrukshogskole, Institutt for jord og vannfag

Vannkvalitet i Atnavassdraget

Formålet med undersøkelsen i 1993 har vært å kvantifisere viktige kjemiske komponenter på seks stasjoner langs en høydegradient i Atna (fra 430 til 1020 m o.h.). Alle undersøkte stasjoner er oppført i tabell I og avmerket på figur 1. Vannprøver ble vanligvis samlet inn én gang pr. måned. Ved Gammelgarden (3) ble det imidlertid tatt prøver minst én gang pr. uke. Tilsvarende hyppig prøvetaking ble gjennomført i Storbekken, et lite sidevassdrag som drenerer til Atna oppstrøms stasjon 3. (Jfr. Blakar et al. 1990).

Tabell I. Prøvetakingsstasjonerforvannkvalitetlangs Atna i 1993. Stasjonene (1-6) er avmerket på figur 1.

LOK.NR LOKALITET 1 Atna ved Dørålseter (1020 m o.h.). 2 Atna 1 km nord for Elgvassli (785 m o.h.). 3 Atna ved Gammelgarden (710 m o.h.) 4 Atna ved innløp til Atnsjøen (702 m o.h.) 5 Atna ved utløpet av Atnsjøen (702 m o.h.) 6 Atna ved Fossum (430 m o.h.), 10 km før samrenning med Glomma.

Vannstandeni elva og temperatureni elvevannetble målt på de fleste stasjoneneved hver prøvetaking.I Atna ved Gammelgarden(3) ble vannstandenmålt kontinuerligmed limnigraf. Nedbørkjemiog nedbørmengdeble i perioderregistrertved hjelp av NILU-målereog pluviografer. Følgende fysisk-kjemiskeparametreble analyserti de fleste vannprøvene:turbiditet,konduktivitet,farge, surhetsgrad(pH), kalsium, magnesium, natrium,kalium,jern, mangan, aluminium(noe spesiering), alkalinitet, sulfat, klorid, nitratog silisium.

2 ATNA 1 SANDAN krtt. ATNSNJ- MYRENE '94> ,aG 0 3 6 9 12 15 5r- ATNS4 JØEN In •$b s'k() 5 VULUA Annsieen ATNA Setning- ..,<,&*4514 Neen bt•-- ATNOSET N1RA

Figur 1

Atnavassdraget med prøvestasjoner (1-6), jf. tabell I.

Noen fysiske og kjemiske datafra elvestasjonenelangs Atna (stasjon 1-6) og Storbekken er vist i figur 2 og 3. Vannstand,kalium, alkalinitetog pll på stasjon 3 og pll Storbekkener vist i figur 2. Registrertminlinumsverdiog maksimumsverdisammenmed

beregnetmiddelverdiog standardavvikfor konduktivitet,p11 , ka1sium,

magnesium, natrium,kalium og nitratfor hver stasjon (1-6) er framstilti figur 3. Bare analyseresultaterframånedsprøver(12 prøver pr. år) ble benyttetfor alle stasjoner(jfr. fylte sirkleri plottene i figur 2).

200 80

70 ALK (pekv/I) 150 Cm

100 40

50 20

0.7 K (mg/8 7.0 PH 0.6 6.5 0.5

0.4 6.0

0.3 5.5 0.2 5.0 0.1

0.0 4.5 31.01 11.05 19.08 27.11 31.01 11.05 19.08 27.11

Figur 2

Vannstand (cm), alkalinitet (ALK), kalium (K) og pH ved Gammelgarden (stasjon 3) og pH i Storbekken (nederst til høyre). Fylte sirkler viser tidspunkt for månedlig prøvetaking på de andre stasjonene (jf. tabell I) .

I nedbørprøverfra Eriksrudog StorbekkenvariertepH fra 4,4 til 5,4. Volumveid middel-pHi nedbørvar 4,8. Atnavassdrageter sværtnæringsfattigog lite forurensetfra lokale kilder. Fordi nedbørfeltetligger langt fra kysten og berggrunnenvesentlig bestårav feltspatførendekvartsitter(sparagmitt)er elvevannetsværtionefattig og har lav bufferevne. Særlig i de øvre deler var bufferevneni perioder svært lav (alkalinitet < 20 2ekv/1).

3.0 7.5

2'5 KOND (mS/m) 7.0 pH

2.0 8.5 1.5

6.0 1.0

• 5.5 0.5

0.0 5.0

2.5 Ca (mg/I) ALK (pekv/I)

2.0 100

1.5

1.0 50

0.5

0.0 0 2 3 4 8 8 1 2 •

0.5 1.0

0.4 Mg (mg/i) 0.8 Na (mg/I)

0.6

0.2 0.4 -

0.1 0.2

0.0 0.0

0.6 200 NO3-N (pWI) 0.5 K (mg/1)

150 0.4

0.3 100

0.2 50 0.1

0.0 1 2 3 4 5 2 3 4

Figur 3

Middelverdi, maksimumsverdi, minimumsverdi og standardavvik (n = 12) for konduktivitet (KOMD), pH, kalsium (Ca), alkalinitet (ALK), magnesium (Mg), natrium (Na), kalium (K) og nitrat (NO3-N) på stasjonene (1-6) langs Atna (jf. figur 1). 37 Faretruendelave pH-verdier (pH < 5,5) ble registrertpå den øverste stasjonen(1) under vårflommen(figur 3). Fra utløpet av Atnsjøen (5) og nedover til Fossum (6) økte både pH og alkalinitetenbetydelig. Undervårflommenble det også registrertlave pH-verdier på stasjon3 (pH < 5,5). Månedligprøvetakingfanget ikke opp nevntekritiske episode (jfr. figur 3). Det er derfor sannsynligat alle stasjonerhaddeepisoder med betydelig lavere pH og mindrealkalinitetenn minimumsverdienei figur 3.

Forandringeri vannføringførte ofte til store endringeri vannkvalitet.I flomperiodersank vanligvis de fleste ionekonsentrasjonene,mens turbiditetenog humusinnholdetøkte. Noen ionekonsentrasjonerøkteimidlertidkraftig i første fase av vårflommen(jfr. kalium i figur 2). Basekationenehaddemye høyere konsentrasjonerom vinteren enn om sommeren. I hele vassdragetvar surhetsgraden(pH)vesentlig bestemtav bikarbonatsystemet,og elvevannetvar ofte betydelig overmettetpå CO2(i forhold til pCO2i atmosfæren).

De fleste ionekonsentrasjoneneøktefra Dørålseter (1) til Gammelgarden(3), avtok noe mot utløpetav Atnsjøen (5) og økte deretterigjen nedover til Fossum (6). Økningenfra Elgvassli (2) til Gammelgarden(3) skyldes antageligtilførsler av ioneriktgrunnvann. Lavere vanntemperaturogrelativt større CO2-overmetningpåstasjon3 enn på stasjon2 indikererdet samme. De fleste ionekonsentrasjoneneavtoklitt fra Gammelgarden(3) til utløpetav Atnsjøen (5) fordi flere sideelver og -bekkermed ionefattigvann tilføres på denne strekningen.

På grunnav Atnsjøensflomdempendevirkning (overflatearealpå 5 km2og teoretisk oppholdstidpå 0,5 år) var årstidsvariasjoneneforde respektivevannkvalitetsparametrene gjennongåendenoe mindrei utløpet fra Atnsjøen (5) enn på de typiske elvestasjonene.

Konsentrasjonenav syrereaktivtaluminiumvar stort sett lav på alle stasjonerlangs Atna (10-50 gg A1/1).Noen høye verdier (100-150 lig A1/1)ble registrert, og da særlig i flomperioder. De størsteverdiene ble målt i vannprøvermed høy turbiditetog skyldes vesentlig partikkelbundetaluminiumsom ikke er giftig for fisk og andre ferskvannsorganismer.Middelverdieneendretseg lite nedover elva. Konsentrasjonenav labilt aluminium,som antaså være den mest toksiske Al-fraksjonen,var vanligvis lavere enn 50 FL,gA1/1og antakeligundertålegrensenfor fisk. De siste årene har det imidlertid blitt registrertflere flomepisodermed faretruendelav pH ( < 5,5) kombinertmed 38 relativthøye konsentrasjonerav labilt aluminium( > 50 gg A1/1)både i hovedelva (ovenfor Atnsjøen)og i flere sideelver og -bekkertil Atna (jfr. Storbekkeni figur 2 og Blakarupub1.).

I flomperioderog om sommerenvar konsentrasjonenav silisium svært lav på de øvre stasjonene( < 0.7 mg Si/1). Det er påvist at giftvirkningenav a1uminiumøker betydelig ved så lave Si-konsentrasjoner(Birchallet a1. 1989).

Nitratkonsentrasjoneneavtokrelativtmer fra vinter til sommerenn de andreionene. Dette skyldes at plantedekketassimilerernitrati vekstsesongen, og avrenningenav nitratblir derfor lav. I Storbekkenvar nitratkonsentrasjoneneknaptmålbarei vekstsesongen (figur 4). Ved Dørålseter (1) var nitratverdieneom sommerennoe høyere enn på de nedenforliggendestasjonene.Forholdetkan ha sammenhengmed at nitratopptaketialpin sone er noe mindreenn nedenforskoggrensa. Middelverdienevariertefra 80 til 130 gg NO3-N/1og avtok litt nedover vassdraget.

200

NO3-N (pg/I)

150

100

0 23.10 31.01 11.05 19.08 27.11 07.03

Figur 4

Konsentrasjonen av nitrat i Storbekken. 39 Atna er til nå den eneste fjellelva på Østlandetsom er blitt undersøktgjennomfiere år. Det må understrekesat undersøkelseri mange år, kanskje20-30 år, er nødvendigfor å kunne skille naturligeårsvariasjonerfra mer langsiktigeforandringer,for eksempel som følge av "surnedbør"og/eller eventuelle klimaendringer.

Fordi elvevannethar sværtlav ionestyrkeog bufferevne, er Atnavassdragetsvært følsomt for "surnedbør"og annenantropogenforurensning,og egner seg derfor godt både som overvåknings-og feltforskningsområdefor indre Østlandet.

Litteratur

Birchall, J.D., C. Exley, J. S. Chappellog M. J. Philips 1989. Acute toxicity of aluminiumto fish eliminatedin silicon-richacid water. Nature 338: 146-148.

BlakarI.A., I. Digernes og H. M. Seip 1990. Precipitationand streamwaterchemistryat an alpine catchmentin centralNorway. In Mason B.J. (Ed): The surfaceWaters acidificationprogramme:69-73. CambridgeUniversity Press. 41

ATNAVASSDRAGET

BEGROING; PRØVEPROGRAM OG RAPPORTERINGSRUTINER

Eli-AnneLindstrøm

NIVA- Norsk institutt for vannforskning

1. Referansedel- langsiktigruntineovervåking

Prøvetakingsprogram:

1. Mengdevurdring(dekningsprosent) i felt av synlig begroing, i ett, gjerne to, transekter hovedstasjoner (3 stk.): 2 ganger (juni og september), hvert år øvrige stasjoner (3stk.): 2 ganger (juni og september), minst hvert 5. år. 2. Kvalitativeprøver av synlige begroingselementer (alger og moser) hovedstasjoner (3 stk.): 2 ganger (juni og september), hvert år øvrige stasjoner (3stk.): 2 ganger (juni og september), minst hvert 5. år. 3. Avskrapav sten, 10 tilfeldig valgte, - vesentlig for å bestemme frekvens av kislelager hovedstasjoner (3 stk.): 2 ganger (juni og september), hvert år øvrige stasjoner (3stk.): 2 ganger (juni og september), minst hvert 5. år. 4. Undervannsfotograferingav begroing langs 1, gjerne 2, faste transekter alle stasjoner, 2 ganger (juni og september), minst hvert 5. år.

Bearbeiding av materiale, presentasjon av resultater og kommentarer:

1. Mengdevurderingifelt: Resultatene av feltobservasjonene oppbevares i database-filer som oppdateres hvert år, se tabell 1. Mulighetene for figurframstilling er så mange at fullstendig sett av figurer ikke kan presenteres i hver årsrapport, se figur 1- 10. Rutinemessigstatistiskgjennomgangavmaterialetmedtankepåendringerbørimidlertid foregåjevnlig.

Denne type undersøkelser startet i 1990 og ser ut til å gi interessante 42 resultatersom tilsier: at mangeviktige begroingsorganismerbareforekommeri bestemtedeler av vassdragetog at forskjellenemellom vassdragsavsnitteneer de samme år etter år at mange begroingsorganismerforekommerpå helt bestemte steder innen en og sammelokalitet år etter år - at denne regelmessigheti forekomst skyldes naturgitte forhold, bl.a strømhastighetog vannkjemi at det til tross for klar regelmessigheti forekomst, ser ut til å være tildels betydelige år til år-variasjonersom også skyldes naturgitteforhold, bl.a. vanntemperaturogvannføring at slike år til år-variasjonerikke ser ut til å overstige visse nivåer/grenser at disse nivåer/grenserrepresentererorganismensnaturligenivå/variasjonsbredde på lokaliteten at begroingengjennomgårklare årstidsvariasjoner. at årstidsvariasjoneneermer markertefor enkelte organismegrupper,eksempelvis trådformedegrønnalger,enn for andre, eksempelvis moser

2. og 3. Kvalitativeprøverog avskrap:Prøvene undersøkesi lupe og mikroskop. Organismeneidentifiseres så langt mulig og organismensmengdemessige forekomst/frekvensi prøven angis. Organismenegis "RUBIN-koder"på8 bokstaver. Resultateneoppbevaresi database-filer.Fra hver lokalitetlages to tabellutskrifter,en for vår- og en for høst-prøver, se tabell 2. Disse oppdatereshvert år. For å holde arbeidsmengdenpå et overkommelignivå, vil bare deler av avskrap-prøvenebli bearbeideti første omgang. Andre rutinemessigepresentasjonsformerer undervurdering. Resultateneav de kvalitativeundersøkelseneer omtaltrelativtgrundigtidligere (Lindstrøm1989). I likhet med de kvantitativefeltundersøkelseneviser kvalitative undersøkelser: at det er stor regelmessigheti artsammensetningenfraår til år at vassdragetiht. artsammensetningenkaninndeles i soner at disse ser ut til å reguleres av naturgitteforhold bl.a. vannkjemiog klima at det på den enkelte lokalitetopptrerflere karakterarter,som er så godt tilpasset forholdenepå lokaliteten, at de opptrerårvist på tross av svingningeri naturgitte forhold at karakterartenevanligvishar relativt stor forekomst at det i tillegg opptrermer tilfeldige arter. Disse har vekslende forekomst fra år til år og kan enkelte år tilsynelatendeforsvinne helt at det generelt er økende artsmangfoldnedovervassdraget

4. Undervannsfotografering:Det er gjort forsøk med undervannsfotograferingheltsiden 1989, men først i 1994 ble det gjennomførtfotograferingbåde vår og høst i to transekter på 6 lokaliteter(st. Vidjedalhar for lite vanndypog egner seg ikke 43 for undervannsfotografering.UtløpAtnasjøble imidlertidfotografert).

Fotomaterialet,som gir god mulighetfor mengdevurdringav lett synlige begroingselementer,undersøkesi lupe med rutenettfor bestemmelse av begroingens dekningsprosent.Fotomaterialetoppbevaresi arkiv og tjener som dokumentasjonpåmengdemessigeendringerover tid, se figur 11. Rutinemessige presentasjonsformerer underutarbeidelse.

Stasjonsplassering og merking av disse:

StasjoneneSetningaog Atna oppstrømsSetningaer noe flyttet i forhold til tidligere. Dette er gjort for å få lokalitetenei områdermed jevnere forhold, som bl.a. egner seg bedre til transektanalyserog undervannsfotografering.Dennåværendemerkingav stasjoneneer for dårlig. Det vurdereså slå ned armeringsjernpålandpå hver side av elven som markerer samtligetransekter.

2. Problem-/temarelaterteundersøkelseravmerkortvarigkarakter

Det gis en kort omtale av undersøkelsersom foregårpr. 1. oktober 1994:

Problem/tema:Økendetilførsler av nitrogeni nedbøren.Prosjekt: "Nitrogenfra fjell til fjord". Det er utsattsubstratbokseri Storbekkenog i hovedvassdraget,st.2 Elgvassli, som frigir næringssalterover tid. Problem/tema:Forsuringav næringsfattigeog saltfattigemindrevassdrag, med særlig tankepå endringi alge-/moseveksteni norske fjellområder.Forekomsteni en del fjellbekkerom våren av chrysophyceenHydrurusfoetidus studeresspesielt Problem/tema:Mosevegetasjonensveksthastigheti endel vassdrag med ulikt næringsinnholdog ulike flomregimer. Måling av lengdevekstpågårbl.a i Atna ved st.2 Elgvassli.

3. Noenresultateravdenlangsiktigeovervåking-perioden1990-1994

Nedenfor gjengis kort noen resultaterav den langsiktigeovervåkingi Atnavassdraget. Resultaterfra perioden 1990 til 1994 omtales. St.2 Elgvassli, transektN er bruktsom eksempel. Liknendedatafmnes fra de øvrige lokalitetene. 44

Bunnsubstrat og stromhastighet

Figur 1 viser fordelingenav kornstørrelseri bunnsubstratetsdekksjikt.Det består vesentlig av små: (2-20 cm) og store (20-40 cm) stein. Denne fordelingenav korn- størrelserser ut til å være representativfor store deler av dekksjiktetpå st.2 Elgvassli.

Bunnsubstrd

Sandliete 100% 1:3G zus 0.2-2cm 90% 80% smaateb 2-20cm 70% 60% 1EStmrsteb 20-40cm 50% 1111Bbkk >40cm dekksjiktet40% %i 30% 20% 10% 0% lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m antmd fra Imd

Figurl Fordeling av komstørrelser i dekksjiktet. St.2 Elgvassli - transekt N

St.2 Elgvcssll - bevegelse 1bunnsubstrct 25 sten - totd " vcnding" frasept. 89 til seø.94 600 _11›. :VårEbm

500

ci 400

a 300 a> -15 200 •»

100

CI CO 0 •0 0 CNI OD 0". ••0 0 0 0 LLI CV 0, 0, CT Figur 2. Total bevege1seav 25 stein fra sept. 1989 til sept. 1994. St.2 Elgvassli

I september1989 ble 25 stein veiet, merketog lagt ut i elva i en linje rett nedstrøms transektN. Dette ble gjort for å studerebevegelser i bunnsubstratetsdekksjiktover tid. Steinene er representativefor fraksjonenesmå (2-20 cm) og store (20-40 cm) stein, de dominerendekornstørrelseri dekksjiktet,se figur 1. Figur 2 viser total bevegelse fra sept. '89 til sept. '94, her er tidspunktfor vårflommermerketmed pil. Det ser ut til at bevegelser i substratetofte, men ikke alltid skjer i forbindelsemed vårf1om.Våren 1991 så det bl.a. ut til å være svært små bevegelser i foibindelse med vårf1ommen. 45

Figur 3 viser strømhastigheti transektN, 1 til 7 m fra land. Strømhastigheteni dette transektetøkerjevnt utover og er størst 7 m fra land. Dette ser forøvrig ut til å være tilfelle uavhengig av vannføringog strømhastighet.Av figur 4 som viser gjennomsnittlig strømhastighet(1-7 m) i transektN, fremgårat strømhastighetenkanvariere betydelig. Den 10. sept. 1991 var denne 37.1 cm/s, mot 80 cm/s den 26. juni 1992.

Observasjonerav bevegelser i bunnsubstratog endringeri strømhastigheter foreløpig ikke korrelertmot målingeri vannføringeller vanntemperatur.Det kan imidlertidnevnes at det i tiden sept. 1990 til sept. 1991 var en periode uten store flommer, og at den lave strømhastigheteni sept. 1991 ble målt etter en periode med uvanlig lav vannføringog høy vanntemperatur.

Strømhcstighet- trcnsektN

1111lm E 2m 113m D 4m 11115m M 6m le 7m

90 80 70 60 .Q 50 § 40 30 observasjor observasjor 20 10 0 Ingen ingen 900606 900802 900911 910627 910808 910910 920626 920915

Figur 3. Strømhastighet,1 - 7 m fra land. St.2 Elgvassli, transekt N

Gjennomsnittligstrømhastighei- trcnsekt N (1-7m)

80 70 60 • 50 40 c) 30 20 10 0 900606 900802 900911 910627 910808 910910 920626 920915

Figur 4. Gjennomsnittlig strømhastighet, 1 - 7 m fra land. St.2 Elgvassli, transekt N

Rodalgen Lemaneafluviatilis

Figur 5 og 6 viser dekningsprosentav rødalgenLemaneafluviatilis i henholdsvisjuni og septemberi perioden 1990-94 (ingen observasjoni 1993). Av figurene fremgårat det er markerteforskjelleri forekomstvår og høst, med vedvarendestørst forekomst om høsten. Det fremgårogså at Lemaneabare forekommeri ytre deler av transektet,der strøm- hastighetener størst. Dette gjelder såvel vår som høst. Til tross for denne regehnessighet forekomstkan det være betydelige forskjelleri mengdemessigforekomstfra år til år. Figur 7 viser gjennomsnittligforekomsti transektN i september.I 1991 var gjennomsnittligdekningsprosent0,4, mens den var 8,1 i 1994. Selv om mengde- angivelsene er subjektiveog sikkertgjenstandfor feilvurderinger,er forskjellene så store at de sannsynligvisgir uttrykkfor reelle forskjeller. Det er foreløpig ikke gjort noen korrelasjonertil strømhastighet,vanntemperaturellerandrevariablemiljøfaktorer.

Lemanea, forekomst i juni gt.2 Ekvassli-trzineektN 25

900606

20 910627

920626

El940531

0 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m

Figur 5. Dekningsprosent i juni, 1990-94. St.2 Elgvassli, transekt N

lemanea, forekomst I september t.2 Ekvaeali-bansektN 25

20 • 900911

M 910910

gi 15 • 920915

940914

0 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m

Figur 6. Dekningsprosent i september, 1990-94. St.2. Elgvassli, transekt N 47

Det kan imidlertidnevnes at målingenei septemberble gjort etter en periode med uvanlig lav vannføringog høy vanntemperatur.Se ovenfor om strømhastighet,som var uvanlig lav på det tidspunktet.Det er kjent fra tidligere undersøkelserat Lemaneatrives best i hurtigstrømmendevann med lav vanntemperatur.Den trives også best i vann med høyere elektolyttinnholdenn i Atnaved Elgvassli. Derfor er dette i utgangspunkteten suboptimal lokalitet for Lemanea.Det tilsier at de øvrige mi1jøfaktorerbør være mest mulig optimale for at Lemaneaskal trives der. Uvanlig lav strømhastighetog høy vanntemperaturer trolig forklaringenpå den beskjedneforekomsteni september1991. Det er trolig også forklaringenpå at den bare vokser i de strømhardedeler av transektet(3-7 m). Til tross for variasjoneri forekomstfra år til år, ser det ikke ut til at disse overskrider visse nivåer/grenser. Lemaneaer ikke ved noe tidspunktobservertmed store forekomster. (Den relativt store forekomsteni september1994 kan muligens skyldes en endringi observasjonsteknikken,idet det ble innførten ny rammetil brukved vurderingav dekningsprosent.)

Lemcinecr,gjenomsnittlig forekomst I september St2 EIgvassli - ban sekt N 10 E 900911 El 910910 8 1111920915 6 El 940914 4

q.snitt Figur 7. Gjennomsnittlig dekning i september, 1-7m fra land. St.2 Elgvassli, transekt N 48 Trådformede grønnalger

Figur 8 og 9 viser dekningsprosentav trådformedegrønna1gerijuni og september.Som det framgårav figur 8, er det ikke ved noe tidspunktobserverttrådformedegrønnalger ved st.2 Elgvassli i juni. I septemberer det vanligvis mellom 5 og 10 %dekningav trådformedegrønnalger.Det illustrererfor det første de markerteårstidsvariasjonersom opptreri denne del av vassdraget. For det andreser det ut til at man med rimelig grad av sikkerhetkan forvente at det ikke vil være synlige forekomsterav grønnalgerpå denne lokaliteteni juni. Det ser også ut til at forekomsteni septembervanligvis ikke overskrider 10 %dekning. Av figur 9 fremgårat grønnalgevekstenikke, som for Lemanea,er begrensettil de strømhardepartiene,men er jevnt fordelt utover hele transektet.De kvalitativeprøvene (tabell 2) viser imidlertidat det opptrerminst to karakterarterav grønnalgerpå denne lokalitetenog at den ene, Klebshormidiumrivulare,van1igvisopptrer i transektetsytre deler, mens den andre, Microsporapalustris, har størst forekomstnær land.

Figur 10 viser gjennomsnittligdekningav trådformedegrønnalgeri september.I motsetningtil Lemanea,som haddeuvanlig liten forekomsti september1991, var grønnalgeforekomstenuvanligstor. Igjen henvises til den lave vannføringenog høye vanntemperaturenitiden før prøvetakingen.Stor forekomst i september1991 er i samsvar med tidligere observasjoner,som tilsier at mengdenav trådformedegrønna1ger Atnavassdrageti stor grad bestemmes av klimatiskeforhold.

Trådformede grønndger, forekomst I juni st.2 E krvs - tran sekt N 1 0.9 le 900606 0.8 E 910627 c» 0.7 5c 0 6 • 920626 0.5 El 940531 0.4 ligen giønnajjerobsezveztijmi 0.3 0.2 0.1

lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Figur 8. Dekningsprosent i juni, 1990 - 1994. St.2 Elgvassli, transekt N 49

Trådformede gønnciger, forekomst I september St.2 Elzwass11.-12ansektN 16 14 12 W 900911 cr, .9. 10 c IEI 910910 .c ø 8 13 Ill 920915 ae 6 4 G 940914 2 o 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m Figur9. Dekningsprosenti september,1990- 1994.St.2E1gvassli,transektN

Trådformede grønnciger, gjenomsnitt forek. I septernber S t.2 E kva9ø11-12ansektN 10

o 900911 910910 920915 940914 Figur10.Gjennomsnittligdekningsprosenti september,1- 7 m. St.2Elgvassli,transektN

Referert litteratur:

LindstrømE-A. 1989. Forsknings-og referansevassdrag- Atna. Begroingsforholdi Atnavassdraget.NTNFs utvalg for miljøvirkningerav vassdragsutbygging.MVU-rapportnr. B54-1989.

Tabell 1. St,2 ElgvassliTransektN. Mengdevurdering (dekningsprosent) - feltobservasjoner.

Substrat lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 9m 10m 11m 12m 13m Blokk 0 0 0 0 0 0 30 4.3 >40cm Stor stein 15 40 40 60 45 30 50 40.0 20-40cm Små stein 70 50 50 35 45 65 20 47.9 2-20cm Grus 0,2- 10 10 10 5 5 5 0 6.4 2cm Sand/leire 5 0 0 0 5 0 0 1.4

Vanndyp 10 12 16 30 35 25 35 40 45 40 25 25 15

Strømhastighetcmls Dato lm 2rn 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 30 30 55 55 75 80 80 57.9 900911 30 35 55 55 75 80 90 60.0 910627 30 35 55 65 80 80 90 62.1 910808 910910 15 15 25 40 45 60 60 37.1 920626 15 15 30 50 75 65 80 80.0 920915 30 30 55 65 80 80 90 61.4 940531 940514 Gj.snitt 25 27 45.8 55 71,7 74 81.7

Lemanea fluviatilis Dato 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 0 0 0 2 2 2 0 0.9 900802 0 0 0 5 5 5 0 2.1 900911 0 0 0 3 10 10 10 4.7 910627 0 0 0 0 0 1 0 0.1 910808 0 0 0 0 2 2 1 0.7 910910 0 0 0 0 1 1 1 0.4 920626 0 0 0 0 0 0 5 0.7 920915 0 0 2 5 7 7 15 5.1 940531 0 0 0 0 0 0 2 0.3 940914 0 0 0 10 10 12 25 8.1 Gj.snitt 0 0 0.2 2.5 3.7 4 5.9

Hydrurusfoetidus Dato 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 0 0 0 0 0 3 0 0.4 900802 0 0 0 0 0 0 0 0.0 900911 0 0 0 3 5 3 2 1,9 910627 0 0 0 0 7 3 2 1.7 910808 0 0 0 0 0 0 0 0,0 910910 0 0 2 2 10 5 2 3.0 920626 0 0 0 20 40 20 5 12.1 920915 0 0 0 5 5 2 1 1.9 940531 0 0 2 0 4 3 0 1.3 940914 0 0 3 5 5 10 5 5 Gj.snitt 0 0 0.7 3.5 7.6 4.9 1.7

Tabell 1, side 2 St.2 ElgvassliTransektN. Mengdevurdering (dekningsprosent) - feltobservasjoner.

Gulbrunt belegg Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 0 10 7 5 5 0 0 3.9 900911 2 10 10 5 0 0 0 3.9 910627 0 5 5 10 10 5 5 5.7 910808 0 0 0 0 0 0 0 0.0 910910 0 2 5 5 5 5 4 3.7 920626 0 3 3 10 0 0 0 2.3 920915 0 0 0 3 5 2 5 2.1 940531 50 70 60 40 40 30 30 45.7 940914 0 0 5 15 15 20 10 10 Gj.snitt 5.778 11 10.6 10.3 8.89 6.9 6

Trådformede grønnalger Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 0 0 0 0 0 0 0 0.0 900802 20 2 5 2 2 2 5 5.4 900911 10 7 5 5 7 10 10 7.7 910627 0 0 0 0 0 0 0 0.0 910808 2 2 2 0 0 0 3 1.3 910910 10 10 7 7 10 15 10 9.9 920626 0 0 0 0 0 0 0 0.0 920915 0 2 2 2 3 3 2 2.0 940531 0 0 0 0 0 0 0 0.0 940914 10 2 3 3 3 4 10 5.0 Gj.snitt 5.2 2.5 2.4 1.9 2.5 3.4 4

Chamaesiphon og annet mørkt belegg Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 0 2 3 5 5 5 3.3 900911 0 5 2 2 2 5 2.7 910627 2 5 3 5 2 7 4.0 910808 5 10 10 7 5 5 7.0 910910 2 5 10 5 5 5 5 5.3 920626 3 2 5 5 5 7 7 4.9 920915 7 5 5 2 2 5 2 4.0 940531 5 10 10 5 15 10 10 9.3 940914 10 10 15 15 15 12 12 12.7 Gj.snitt 3.778 6 7 5.67 622 6.8 7.2

Fontinalisdalecarlica & F.squamosa Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 0 1 3 3 3 3 10 3.3 900911 3 3 3 2 5 5 10 4.4 910627 0 1 1 5 2 2 7 2.6 910808 910910 0 10 0 0 0 5 30 6.4 920626 0 3 5 10 3 2 15 5.4 920915 2 30 15 10 10 10 20 13.9 940531 10 15 15 10 12 12 50 17.7 940914 3 30 15 30 3 30 30 20.1 Gj.snitt 2.25 12 7.13 8.75 4.75 8.6 21.5

Tabell 1, side 3 St.2 ElgvassliTransektN. Mengdevurdering (dekningsprosent) - feltobservasjoner.

Hygrohypnum ochraceum Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 0 2 0 0 1 0 10 1.9 900911 5 2 0 2 5 5 10 4.1 910627 1 1 0 0 0 0 5 1.0 910808 910910 3 3 3 3 0 0 10 3.1 920626 2 2 0 0 0 1 10 2.1 920915 2 2 0 0 0 2 10 2.3 940531 3 3 0 0 0 0 10 2.3 940914 3 3 0 0 0 0 10 2.3 Gj.snItt 2.375 2.3 0.38 0.63 0.75 1 9.38

Andre moser, Scapania Dato lm 2m 3m 4m 5m 6m 7m Gj.snitt 900606 900802 0 0 0 2 1 0 0 0.4 900911 0 0 0 0 0 0 0 0.0 910627 0 0 0 2 0 1 2 0.7 910808 910910 0 0 0 3 0 0 3 0.9 920626 0 0 0 2 0 2 2 0.9 920915 0 0 0 2 5 2 0 1.3 940531 0 0 2 1 5 7 5 2.9 940914 0 0 2 3 3 7 5 2.9 Gj.snitt 0 0 0.5 1.88 1.75 2A 2.13 53 BUNNDYRSUNDERSØKELSER - ATNA ÅRSRAPPORT FOR 1993

Kaare Aagaard, NINA - Norsk institutt for naturforskning

John 0. Solem, Vitenskapsmuseet, universitetet i Trondheim

FORORD

Denne artikkelen er utgitt som NINA-publikasjon, oppdragsmelding 284. Bunndyrundersøkelsene i Forskref-Atna har pågått kontinuerlig siden 1986. Rapporten gir en ovesikt over innsamlet materiale i Atna og Atnsjøen. Utvalgte datasett for ficermygg, fåbørstemark, våffluer, stankelbein, steinfluer og døgnfiuer er presentert i figurer og tabeller.

1. Innledning

BunndyrundersøkelseneiAtnavassdragetble startetinnenforrammenav Forskref i 1985 med en enkel prøveserie i Atnsjøen. Fram til 1987 ble det tattprøver på opp til 10 ulike stederi Atna og opp til 17 ulike stasjoneri Atnsjøen. Oversikterover deler av dette materialeter gitt i Aagaardet al. (1989).

Fra og med 1989 gildeForskref-prosjektetoveri en «sparebluss-»fase. I et håp om at bevilgningene skulle bli størrei fremtidenenn de var i det aktuelleåret, ble det i perioden 1989 til 1993 samlet inn et større materialeav bunndyrenn det som kunne sorteresut og behandles. Høsten 1993 var det samlet opp så vidt mye materialeat det var nødvendigå revurderesituasjonen.NVE ga tilsagn om en ekstrabevilgningsom ble brukttil å «plukke»prøvenefra 1991. Resultatenefra disse utplukkingeneer tattmed i denne årsrapporten.

Denne rapportengir i første rekke en oversikt over hvilke prøver som er samletinn, grovsorterteller sorterttil art. Dette siste gje1derbare en meget liten del av materialet, 54 noe vi beklager på det sterkeste. Verdien av et slikt langtidsserie-materiakt vil øke sterkt dersom det er mulig å rapportere resultatene på artsnivå. Å gi gruppeoversikter slik vi gjør for f.eks. fjærmygg, fåbørstemark, steinfluer og døgnfluer, er 1itetilfredsstillende. Store endringer i artssammensetningen kan fmne sted som resultat av endrede miljø- faktorer uten at vi oppdager det når vi rapporterer på for grovt nivå.

Undersøkelsene har ellers i denne perioden vært støttet av Forskref ved DN og NVE og over N1NAs instituttbevilgning. J.O. Solem ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har hvert år utført egenfmansiert arbeid på prosjektet. Utvalgte grupper av materialet fra flygefellene er sendt til Zoologisk museum i Bergen og andre museer for bearbeidelse.

Terje Dalen og Terje Hofstad (Atnabrua) har utført feltarbeidet og grovsortert en del av prøvene. June Breistein og Anne Lise Sørensen har plukket bunndyr og laget primærtabeller. Dyr fra flygefellene er plukket ut ved Vitenskapsmuseet. Vi takker alle disse for arbeidet.

Stasjoner og metoder

For bunnprøvene i Atna har vi beholdt tre basisstasjoner gjennom hele perioden. De er identiske med Forskrefs offisielle stasjoner på Solbakken, Vollen og Dørålseter. I Atnsjøen har vi stort sett beholdt stasjonene 1, 2 og 5 (tabell1). I perioder med reduserte bevfigninger har stasjon 5 vært utelatt. Fra og med 1988 har vi brukt en surbersampler med maskevidde 250 og 1/4 m2rammestørrelse. Fram til 1988 ble det brukt en maskevidde på 500 gm som var standard ved Vitenskapsmuseet hvor vi var stasjonert da. I Atnsjøen har vi hele tiden benyttet en 0,02 m2 stor Van Veen grabb (tabell2).

I tillegg til bunnprøvene har vi enkelte år benyttet flygefeller av Malaisefelletypen for å komplettere materialet av ferskvannsinsekter fra vassdraget. Ma1aisefellene har vært brukt mer sporadisk og også på stasjoner utenfor hovedvassdraget.

Fjærmygg og fåbørstemark i Atnsjøen.

Resultatene av undersøkelsene i perioden 1985 - '88 viste en stor forskjell i bunndyrtetthet mellom stasjonene etter hvordan de lå i forhold til elveosen (Aagaard et al 1989). Stasjon 2 som ligger rett ut for elveosen, er mye rikere enn de andre stasjonene. Denne ulikheten er fremdeles tilstede i materiakt fra 1990 og 1991 (Figur1). Resultater på mellom 100 og 200 individer av fjærmygg pr. grabb er ikke uvan1igpå 5 til 10 meters dyp på stasjon 2. Dette tilsvarer mellom 5000 og 10 000 individer pr. m2. På stasjon 1 og 5 er 55 det for det meste mindreenn 10 fjærmygglarverpr. grabbeller mindreenn 500 individer pr. m2. Tetthetenpå dyp under 10 meter er stabilog de ulike prøveserienepå 5 grabber er neppe signifikantforskjellige fra hverandrei snitt og fordeling.

Fåbørstemarkviser en tilsvarendefordeling med største tettheterpå 5 meters dyp på stasjon2 . Også for denne gruppener det liten variasjoni totaltallenefra dypområdene(Figur 2).

Bunndyr i Atnavassdraget - surbersamplere

Tettheterfor utvalgte grupperav bunndyrfra 1990 og 1991 er gitt i figur x. Prøvene fra Dørålseterer gjennomgåendefattigerepå individerenn Solbakkenog Vollen. Dette er særlig tydelig for døgnfluer som på Dørålseterer nær den øvre grense for denne gruppen i Atna. På Vollen blir det ofte funnet store tettheterbåde av Fjærmygg(1600 til 4000 individerpr. m2) (Figur 3) og døgnfluer (400 til 1000 individerpr. m2) (Figur 4). Det er store variasjonerfor disse gruppenebåde innen et år og mellom årene. Tetthetenav steinfluelarver(Figur 5) og vårfluelarver(Figur 6) er imidlertidmere stabile med et snitt på henholdsvis 80 til 100 og 20 til 40 larverpr. m2.

Noen resultater fra flygefellene

En bearbeidelseav stankelben(Tipulidae) fra Atnavassdrageter gjort av TrondHofsvang ved Norges landbrukshøgskolei samarbeidmed Solem. Også resultatenefra denne gruppenviste en fm fordeling av arterog tettheterlangs Atnavassdragetfra fjellområdene og ned til Solbakken(tabell 3). Arten Ttpula montana ble bare funnetpå de øvre stasjonene.Videre nedover i vassdragetvar det total utskiftingav artenemellom stasjoner ovenfor og nedenforVollen.

Vi har tidligere funnet store sprangi artssammensetningenmellomDørålseter (1020 m.o.h.) og Vollen ( 710 m.o.h.). Avstandenmellom disse stasjoneneer litt for stor til at den gir et godt bilde av artsutskiftingeni de øvre deler av vassdraget. I 1992 ble det derforplassert ut malaisefellerpå høydekotene920 m, 795 m, 760 m og 725 m. Materialetav vårfluer fra de nye fellene er bearbeidetog gitt i tabell 4. Resultatenegir et bedre bilde av høydesoneringenog artsutskiftingenisærinnen slektenApatania.

I 1988 og 1989 ble det satt opp flygefeller i en rekke små sideelver eller bekkeri øvre del av Atnavassdraget. 56

Lokaliteteneblevalgtut i samrådmedI. Blakar(NLH)fordide harulikvannkvalitet. Vårfluematerialetfradissefelleneer bearbeidetoggitti tabell 5.

Artsutvalgeterstortsettdet sammesomble funneti hovedvassdragetpåtilsvarende høydenivå.Deter imidlertidverdtå merkeseg at deter storeforskjelleri artssammensetningenmellombekkene.Materialetgiret godtgrunnlagforvurderingav insektsamfunneneibekkene.

Atnavassdraget som typevassdrag i europeisk perspektiv

Aagaard(1992)gir en sammeligningav15 ulikevassdragi Norge, Sverige,Danmark, Tyskland,England,FrankrikeogPolen. Sammenligningenerbasertpå artssammensetningenavfjærmyggi dissevassdrageneoganalyseneerforetattved ordinasjon(DCA)og twinspan.

ResultateneiDCA-ordinasjonenvisertydeligdenstorevariasjoneninnenAtnavassdraget sammenlignetmedvariasjonenmellomulikevassdragi Danmark,nordligedelerav Tysklandogsørligedelerav Sverige(figur 7). Samtidigviseranalysenatnorske høyfjellsvassdragsomBlesbekkenpåDovreog en bekkved Finsefallerinni mønsteret fraAtna.Atnaer følgeliget godtreferansevassdragsamtidigsomdetklartviser variasjonenifaunaenlangsen høydegradientiSør-Norge.

Litteratur

Aagaard,K. 1992. Ordinationortypology- the searchfora stableclassificationof runningwatercommunities.NetherlandsJournalofAquatieEcology26: 2-4.

Aagaard,K., Solem,J.0., Lillehammer,A.,Hanssen,0., Nøst, T. & Dalen,T. 1989 Forsknings-ogreferansevassdragAtna.Utbredelse,soneringog årsvariasjoner hos bunndyri Atna og Atnsjøen. MW-rapportnr B57.

Tabell1.Oversiktover bunnprøvertattmed surbersampler i Atnai perioden1986-1993. Talli fet skriftangirprøver som ikkeer grovsortert (plukket)våren1993

Sumof PrNr. Dato Solbakke FossumM rend VollenDørålseter 18.06.86 5 5 5 5 5 17.07.86 5 5 0 5 0 27.08.86 5 0 0 5 0

11.06.87 0 0 5 1 0 13.07.87 5 5 5 5 0 03.08.87 5 5 5 5 0 01.09.87 5 5 5 5 0 25.09.87 5 5 5 5 0

10.06.88 0 2 5 5 0 28.06.88 5 4 4 5 0 01.08.88 5 4 5 3 0 25.08.88 5 5 5 5 0 27.09.88 5 5 5 5 0

28.05.89 5 5 5 08.07.89 5 5 5 5 14.08.89 5 5 5 5 02.10.89 5 5 5 5

06.06.90 5 5 5 09.07.90 5 5 14.08.90 5 0 0 5 5 01.10.90 5 5

05.06.91 5 0 0 4 0 13.07.91 5 5 5 04.08.91 5 0 0 5 5 25.09.91 5 0 0 3 5

30.05.92 5 5 15.07.92 5 5 5 23.08.92 5 5 5 01.10.92 5 5 5

22.05.93 5 5 08.07.93 5 5 5

Tabell2. Oversiktoverbunnprøvertattmed VanVeen grabbi Atnsjøeni perioden 1896 - 1993.Talli fet skriftangirprøversom ikkeer grovsortert(plukket)våren1993

Countof Prøve D m Dato Stas. n 1 3 5 7 10 15 20 30 40 GrandTotal 29.08.86 1 4 5 5 5 5 5 5 5 0 39 29.08.86 Total 4 5 5 5 5 5 5 5 0 39 12.06.87 1 5 5 5 5 5 5 5 5 5 45 2 5 5 5 4 0 0 1 0 0 20 5 0 5 5 5 5 5 5 5 0 35 12.06.87 Total 10 15 15 14 10 10 11 10 5 100 14.07.87 1 5 5 5 0 5 5 5 5 5 40 2 5 5 5 0 5 5 5 5 0 35 5 0 5 5 0 5 5 5 5 5 35 14.07.87 Total 10 15 15 0 15 15 15 15 10 110 03.08.87 1 5 5 5 0 5 5 5 5 5 40 2 5 5 5 0 5 5 5 0 0 30 5 0 5 5 0 5 5 5 5 0 30 03.08.87 Total 10 15 15 0 15 15 15 10 5 100 02.09.87 1 5 5 5 0 5 5 5 5 5 40 2 5 5 5 0 5 5 5 5 0 35 5 0 5 5 0 5 5 5 5 5 35 02.09.87 Total 10 15 15 0 15 15 15 15 10 110 28.09.87 2 5 5 5 0 5 5 5 5 0 35 5 0 5 5 0 5 5 5 5 5 35 28.09.87 Total 5 10 10 0 10 10 10 10 5 70 08.06.88 1 0 5 5 0 5 5 5 5 5 35 2 0 5 5 0 5 4 5 5 0 29 5 0 5 5 0 5 5 5 5 5 35 08.06.88 Total 0 15 15 0 15 14 15 15 10 99 28.06.88 1 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 2 0 6 6 0 6 6 6 6 0 36 5 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 28.06.88 Total 0 18 18 0 18 18 18 18 12 120 01.08.88 1 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 2 0 6 6 0 6 6 6 6 0 36 5 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 01.08.88 Total 0 18 18 0 18 18 18 18 12 120 24.08.88 1 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 2 0 6 6 0 6 6 6 6 0 36 5 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 24.08.88 Total 0 18 18 0 18 18 18 18 12 120 26.09.88 1 0 6 6 0 6 4 6 6 6 40 2 0 6 6 0 6 6 6 6 0 36 5 0 6 6 0 6 6 6 6 6 42 26.09.88 Total 0 18 18 0 18 16 18 18 12 118 29.05.89 2 5 5 5 5 5 5 5 35 5 5 5 5 5 5 5 5 35 29.05.89 Total 10 10 10 10 10 10 10 70 09.07.89 1 5 5 5 5 5 5 5 35 2 5•5 5 5 5 5 5 35 5 5 5 5 5 5 5 5 35 09.07.89 Total 15 15 15 15 15 15 15 105 15.08.89 1 5 5 5 5 5 5 5 35 2 5 5 5 5 5 5 5 35 5 5 5 5 5 5 5 5 35 15.08.89 Total 15 15 15 15 15 15 15 105

Dato Stas'on 1 3 5 7 10 15 20 30 40 GrandTotal 06.06.90 1 5 5 5 5 5 5 5 5 40 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 06.06.90 Total 15 15 5 15 15 15 15 10 105 09.07.90 1 5 5 5 5 5 5 30 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 30 09.07.90 Total 15 15 0 15 5 15 15 10 90 13.08.90 1 0 5 5 0 5 5 4 6 5 35 2 0 5 5 0 5 5 4 6 0 30 5 0 5 5 0 5 5 4 6 5 35 13.08.90 Total 0 15 15 0 15 15 12 18 10 100 01.10.90 1 5 5 5 5 5 5 5 35 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 01.10.90 Total 15 15 0 15 15 15 15 10 100 06.06.91 1 0 5 5 0 5 5 4 5 5 34 2 0 5 5 0 5 5 5 4 0 29 06.06.91 Total 0 10 10 0 10 10 9 9 5 63 14.07.91 1 0 0 0 0 0 2 1 5 0 8 2 0 5 5 0 4 4 4 5 0 27 5 0 5 5 0 4 4 3 0 6 27 14.07.91 Total 0 10 10 0 8 10 8 10 6 62 04.08.91 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 04.07.91 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 25.09.91 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 25.09.91 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 30.05.92 2 5 5 5 5 5 25 5 5 5 5 5 5 5 30 30.05.92 Total 10 10 0 10 0 10 10 5 55 15.07.92 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 15.07.92 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 23.08.92 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 23.08.92 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 01.10.92 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 25 01.10.92 Total 10 10 0 10 10 10 5 0 55 22.05.93 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 22.05.93 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 08.07.93 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 08.07.93 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65 03.08.93 2 5 5 5 5 5 5 30 5 5 5 5 5 5 5 5 35 03.08.93 Total 10 10 0 10 10 10 10 5 65

Tabell j Soneringav stankelben(Tipulidae)langs Atnavassdraget

Vidjedals- Skrangle- Dørål- Sol- bekken haugen sæter Vollen bakken

Tipula (Vestiplex) montana 14 8 13 Tipula (Vestiplex) excisa 1 111 211 16 Tipula spp. 34 48 43 22 28 Tanypteranigricornis 1 Tipula (Savtshenkia)subnodicornis 2 3 Tipula (Savtshenkia)invenusta 4 18 6 Tipula (Savtshenkia)grisescens 1 Tipula (Vestiplex) laccata 3 Tipula (Vestiples) nubeculosa 3 Tipula (Savtshenkia)alpium 1 Tipula (Savtshenkia)gimmerthali 1 Tipula (Arctotipula) salicetorum 2 33 Tipula (Platytipula) melanoceros 1 2 Tipula (Savtshenkia) limbata 1 1 Tipula (Lunatipula) lunata 1 Prinocera spp. 3 Prinocera subserricornis 1 Nephrotoma flavescens 15 Nephrotomascurra 41 Tipula (Yamatotipula)montium 2 1 Tipula (Pterelachisus)varipennis 1 53 Nephrotomaspp, 3 18 Tanypteraatrata 1 2 Tipula (Pterelachisus) submarmorata 2 Tipula (Beringotipula) unca 1 Nephrotoma dorsalis 7 Nephrotoma tenuipes 4 Nephrotoma aculeata 10 Tabelt RennendevannsTrichoptera(vårftuer)Atnavassdraget1986,dataforUttøpAtnsjøenerfraxxxx,fraEtgvasstifra1989og fraAtna(920m, 795m, 760 , 725m) fra1992.DominansiX. X mindreenn1%

Vidje- utløp dals- Skrangle-Dørål- Atna Atna Atna Atna Etg- Atn- Sol- bekken haugen soter 920m 795m 760m 725m vassti Vollen sjøen bakken

Apataniazonella 100 3.4 12.3 1.6 1.0 X X X Apataniahispida 91.0 30.3 28.5 4.6 X X X X Apataniamuliebris X X X X Apataniastigmatetla 3.2 2.9 2.5 2.7 8.1 3.6 X Apataniawattengreni X X Potamophytaxcingutatus 1.4 20.1 X X 53.5 1.1 X Potamophytaxlatipennis X 28.5 24.3 13.5 9.1 32.8 6.2 4.3 Chaetopteryxvittosa X 2.1 X 5.2 2.0 X Hatesus digitatus X 1.2 8.7 X 1.1 1.5 X Hatesus radiatus X 1.1 3.4 X 4.8 Phitopotamus montanus X X X Ecclisopteryx datecartica 3.4 30.9 4.8 5.3 12.1 9.5 28.2 40.2 X Rhyacophila nubita X X 24.6 21.7 57.5 13.3 19.9 20.3 3.9 14.3 Oxyethira ftavicornis X Oxyethira frici 2.0 Limnephitus coenosus X X X Limnephitus centratis 1.6 5.9 5.7 5.3 Limnephilus boreatis X Limnephitus extricatus X Gtossosoma intermedia 1.3 X 1.5 2.2 16.8 Glossosoma conformis 8.7 Annitetta obscurata 9.2 2.3 3.9 1.5 20.5 X 4.1 Micrasema gelidum X X X Micrasema nigrum X Holocentropus insignis X Micropterna sequax X Polycentropus flavomacutatus X 73.3 6.8 Agrayleacognatella X Potamophytaxsp. 3•9 Mystacidesazurea X Lepidostomahirtum X 1.4 Hydropsyche silfenii X Psychomyia pusitta X Athripsodescommutatus 1.9 Arctopsyche tadogensis 29.0 Agapetusochripes 4.6 Silo pallipes 1.9 Sericostoma personatum X Hydroptita forcipata 1.2 Hydroptita simutans X Phaecopteryx brevipennis X Ithythrichia tamettaris X

Tabell 5. Vårfluerfra flygefelleri småelverog sidebekkertilAtna i 1988 og 1989

HEW. STORELVDAL: Storbekken 1988

June July Aug Sept 18 26 2 10 18 25 1 7 15 22 29 5 12 Tot

Holocentropus Opp 2/0

insignIs Ned 2

Apatanla Opp 2 hispida Ned 0/1 0/1 Potamophylax Opp 1/0 1 nigricornis Ned Philopotamus Opp montanus Ned 1/0 1

Potamcphy1ax Opp 1/0 2/0 7/2 1/0 1/0 cingu2atus Ned 1/1 3/1 1/1 1/0 0/2 25 Plectrocnemia Opp 1/0 1/0 1/0 conspersa Ned 0/1 4 Apatania Opp 0/1 2 zonel:a Ned 0/1 0/1 Rhyacophila Opp 1/0 5/0 1/3 1/0 0/2 nubila Ned 1/5 1/3 3/6 1/7 1/4 0/1 0/1 47 Limnephilus Opp coencsus Ned 1/1 2 Halesus Opp 0/1 0/1 digitatus Ned 0/2 4 Chaetmpteryx Opp 1/1 4 villcsa Ned 0/2

HEN. FOLLDAL: Vesle Myllinga

June July Aug Sept

16 23 30 8 14 22 30 6 14 21 11 30 Total

Apatania hispida 2 22 10 6 52 Apatania zonella 1 1 2 Oxyethira flavicornis 1/0 1/0 Limnephilus flavicornis 1/0 1/0 Ecclisopteryx dalecarlica 1/0 1/0 Polycentropus flavomaculatus? 0/1 0/1 Rhyacophila nubila 2/0 1/0 3/4 6/4 Potamophylax sp. 0/1 0/1 Limnephilus hissutus 1/0 110 Chaetopteryx villosa 1/1 1/1

HEN. STORELVDAL: Grasskarbekken

June July Aug Sept 23 8 14 22 30 6 14 21 28 5 11 18 26 Total

Apatania hispida 2 268 270 Apatania zonella 10 10 Ecclisopteryx dalecarlica 2/0 36/36 3/8 0/1 41/45 Micrasema gelidum 0/1 0/1 Apatania muliebris 1 1 Limnephilus hissutus? 1/0 1/0 Rhyacophila nubila 1/0 1/0 1/0 12/5 5/2 1/2 8/3 3/1 2/1 1/1 35/21 Plectrocnemia conspersa 2/0 0/1 2/1 Potanophylax sp. 0/1 0/1 0/2 0/4

40 50 60 70 80

10 . . . . :

. . El12.06.87 1 Average of Chironom. 20 IIII08.06.88 1 Average of Chironom. 013.08.90 1 Average of Chironom. 014.07.91 1 Average of Chironom.

20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

...... „ ...... •...... ,,,,...... , ...,......

10 •• • • •• •• •••••••••••• • •..-.••••• ••••••• ...•••••••••••.••••••••

12.06.87 2 Average of Chironom. 20 08.06.88 2 Average of Chironom. 13.08.90 2 Average of Chironom. O 14.07.91 2 Average of Chironom.

10 20 30 40 50 60 70 80

3 nvp (m)

15 . . •• .••• •• . - . Fig 1. Gjennomsnitteligantallfjærmygglarverpergrabbpå stasjon1,2 og 5 i Atnsjøenpå utvaigte atoer i 1987, 1988, 1990 og 1991. Antalletmuttiplisertmed 50 girtetthetper kvadratmeter 30 Ea12.06.87 5 Average of Chironom. 08.06.88 5 Average of Chironom. 013.08.90 5 Average of Chironom. 014.07.91 5 Average of Chironom. 65 5 10 15 20 25

• 1 Dyp

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

".Fig 2. Gjennomsnittelig antall fåbørstemark per grabb på stasjon 1,2 og 5 i Atnsjøen på utvalgte r (rn datoer i 1987, 1988 , 1990 og 1991. Antallet multiplisert med 50 gir tetthet per kvadratmeter

20 1212.06.872 Averageof Oligoch. 108.06.882 Averageof Oligoch. 013.08.902 Averageof Oligoch. 014.07.912 Averageof Oligoch.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

3 Dyp (m

...... • . •

30 112.06.87 5 Averageof Oligoch. 11108.06.885 Averageof Oligoch. 1313.08.905 Averageof Oligoch. 014.07.915 Averageof Oligoch.

68 442 228 Pol 40 29 42 41 uk 30 33 34 39 3 38

19 18 20 17 2 zi temp era

7 145 UK DK 3 F (m) • 3 -137 26 lati tu 1 61 25 23 24 F (h) 21

22 -420 0 02 7

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 4.5

Figur 7. DCA plot basertpå fjærmyggfaunaeni ulike vassdrag i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, England, Frankrikeog Polen. Stasjonene1 til 5 er fra Atna, 6 er Blesbekkenpå Dovre og 37 er en bekk på Finse. (Fra Aagaard1992) 69 PLANKTONUNDERSØKELSER I ATNSJØEN

ÅRSRAPPORT 1993

GunnarHalvorsen

N1NA - Norsk institutt for naturforskning

1 Innledning

PlanktonundersøkelseneiAtnsjøenharpågåttsiden 1985, først som en hovedfagsoppgave ved Universiteteti Oslo (Dervo 1988) og senere gjennomVassdragsforskog NINA.

Hovedformåletmed undersøkelseneer å kartleggeplanktonsamfunnetsartssammensetning, populasjonsdynamikkog samfunnsstrukturiAtnsjøen, en lite påvirketinnsjø.

Enkelteresultaterfra perioden 1985-1988 er gitt i Dervo & Halvorsen (1989), mens resultaterfra 1990 og 1991 ble presenterti Halvorsen (1993a). En kort presentasjonav materialetfra 1989 er gitt i Halvorsen (1993b). Nedenfor følger en kort oppsummeringav resultatenefra 1993.

2 Materialeog metoder

Undersøkelsesprogrammetfor 1993 har fulgt samme opplegg som tidligere år (Halvorsen 1993a). Materialeter innsamletfem ganger i den isfrie perioden fra begynnelsen av juni til midtenav oktober. Det er innsamletmaterialefra tre stasjonerpå tvers av Atnsjøen utenfor Sørnesset, St. Bl, Cl og Dl (figur 1).

Vannprøverfor kjemiske analyserer tatt med en 2-liters Ruttner-henterfradypene 1, 6, 10, 15, 20, 25 og 50 m på St. BI . Disse er analysertved N1NAs analyse- laboratoriumi Trondheimmed hensyn til ledningsevne (mS/m, 25° C), pH, Ca, Mg, Na, K, SO4, Cl (alle mg/1) og NO3-N (11g/1). Temperaturener måltpå de samme dyp. Tidligere undersøkelserhar vist at 02-konsentrasjonener høy helt ned til bunnen, med en 70 Tidligere undersøkelserhar vist at 02-konsentrasjonener høy helt ned til bunnen, med en 02-metningpå over 70 %gjennomhele vannmassen(Dervo & Halvorsen 1989). Oksygeneter derfor ikke en begrensendefaktor, og ikke undersøkti denne sammenheng.

Siktedypetog innsjøfargener måltpå samtlige tre stasjonermed en rund, hvit secchiskive med diameter25 cm.

Fytoplanktonprøveneertatt med vannhenterfra dypene 1, 4, 6, 10, 15, 25 og 50 m på St. Bl. I tillegg er det tatt en blandprøvemed plastslangefra 0 ti1 10 m på alle tre stasjonene.Prøvene er fiksert med lugol. Fytoplanktonprøveneerdessverre ikke bearbeidetetter 1989, men prøvene er tilgjengelige.

Det kvantitativezooplanktonmaterialeterinnsamletmed en 14 liters Schindlerhenterlaget i klartplexiglass. På St. B1 bestårmaterialetav 5 prøver fra hvertprøvedyp, fra henholdsvis0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 15, 20, 30 og 50 m, og er således noe utvidet fra tidligere år. På St. C1 og D1 er antallprøver reduserttil 2 på hvertprøvedyp, fra henholdsvis 0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 15, 20, 30 og 50 m på St. Cl og 0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 15 og 30 m på St. Dl. Prøvene er filtrertgjennom45 gm nylonduk. I tillegg er det tattto kvantitativeprøver på hver stasjonfra 0 til 20 m med 45 gm planktonhåv.Håven har en diameterpå 27 cm og en lengde på 1 m. Prøvene er fiksert med lugol.

Materialetfra 1993 er bearbeidetav PhD KatarzynaPapinskaved Universitetet Warsawa.

3 Områdebeskrivelse

Atnsjøenog dens nedbørfelter tidligere beskrevetmer detaljerti Dervo & Halvorsen (1989) og Halvorsen (1993a).

Atnavassdrageter et sidevassdragtil Glomma, og drenererde østlige deler av Rondane. Det har et nedbørfeltpå 1323 km2hvorav en stor del er høyfjellsområder.Det er fattig på større innsjøer, med Atnsjøen som den største. Atnsjøener en dyp og langstrakt,oligotrof og dimiktiskfjordsjø med kort teoretisk oppholdstid,kun ca. 6 måneder. Den har et areal på 4,8 km2,er ca. 80 m dyp og med et middeldyppå ca. 35 m (Figur 1).

Berggrunneni nedbørfelteter relativtensartetog bestårhovedsakeligav feltspattførende kvartsitter(sparagmitter)som forvitrerlangsomt og gir næringsfattigjordsmonn. Området har stedvis store løsmasseavsetninger.Berggrunnenog løsmassene har langsom kjemisk forvitring, og vassdrageter preget av ionefattig vann. Vassdrageter dårligbufret og er

således svært følsomt for antropogenforurensning.Vassdrageter lite påvirketav menneskeligaktiviteter,og egner seg derfor godt i en overvåkningssammenheng.

kks 0 1000111

Diph- comour lOm

•

L:Drphometric data: B2

S:Jrface area (km2) 4.8 VD:ume (m3) 169•10' )1 ' Mean depth (m) 35.4 Max. depth (m) 80.2 Catchment (krd) 457 Theoretical retention time (yr) 0.5 å '

"y ""d

Figur 1 DybdekartoverAtnsjøenmed plasseringav nåværendeog tidligerestasjoner.St. Bi, Cl og Dl er dagensstasjoner.

Atnsjøenligger i et områdemed kontinentaltklima med en midlere årsnedbørpå 562 mm og en årsmiddeltemperaturpå 0,8° C. Atnsjøener normaltisdekt fra sluttenav november til midtenav mai (median:24/11 og 15/5). Variasjonenefra månedtil månedog fra år til år er imidlertidstore. Et karakteristisktrekkved 1993 var en mild og relativtnedbørfattig vinter, mens våren var mild og nedbørrik.Forsommerenvar varm, mensjuli og resten av sommerenvar nedbørrikog kjølig. Vårenkom usedvanligtidlig og bjørkavar grønn allerede før 17. mai. 72

Planteplanktoneterdominertav små arter, < 20 gm. Artssammensetningenertypisk for oligotrofe lokaliteter(Dervo 1988. Fagenms 1989). Den totale fytoplankton-biomasseer lav, lavere enn 0,4 mm3/1.

Fisk er en faktor som virker sterktstrukturerendepåplanktonsamfunnet.I Atnsjøener det 4 arterfisk, henholdsvisrøye, ørret, ørekyt og steinulke. De to sistnevntelever sammen strandsonen(0 - 10 m), sammenmed små individerav røye og ørret ( < 230 mm) og vil således i begrensetgradpåvirkeplanktonsamfunnet.Størreindividerav røye og ørret lever sammenute i de fri vannmasser,med størsttettheti de øverste 2-3 m. Her lever de i stor grad av ulike planktoniskekrepsdyrarter.Røya går ned til 12 m s dyp (Hegge 1988). Tetthetenav røye er 3-4 ganger størreenn av ørret.

4 Resultater og diskusjon

4.1 Temperatur

Vanntemperaturenharvariertmye i undersøkelsesperioden.Figur 2 viser variasjonenfor perioden 1989 - '94 på henholdsvis 1, 15 og 50 m dyp. Som helhet var 1993 gjennomgåendekald med høyeste temperaturpå 1 m på kun 10,3° C i begynnelsen av august. Til sammenligningvar temperaturen16,8° C i sluttenav juli 1991 og 17,5 ° C i begynnelsenav august 1994. Variasjoneneer mindrepå 15 og 50 m, og 1993 har temperaturernærgjennomsnittetfor perioden. Den tidlige våren synes ikke å ha gitt utslag på vanntemperaturen.

4.2 Siktedyp

Siktedypetvarierernoe gjennomåret, med gjennomgåendestørst siktedypom høsten og lavest om våren og forsommeren(figur 3). Variasjonenefra år til år er imidlertidnoe større, med særlig lite siktedypi 1985, 1986 og 1990. Normaltersiktedypetstørreenn 9 - 10 m, men har variertmellom 5 m og 14,5 m. 1 1993 varierte siktedypetmellom 9 m i juli til 12,5 m i oktober. Det synes kun å være en svak sammenhengmellom siktedypet og planktontetthet,mens korrelasjonentil vannføringen(og nedbøren)synes noe større.

4.3 Zooplankton

Antall arter, artssammensetningenog artsdominansenvariererlite fra år til år. Antall arterhar imidlertidøkt gradvis gjennomde siste årene og er nå (forts. s. 74)

• 1989 D 1990 • 1991 0 1992 • 1993 å 1994

18 • å 16 14 • å 12 0 ci • 0 • 10 o a • oc o A n 8 å 0 o m a •o 6 • åå å 4 la 2

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

1989 0 1990 • 1991 0 1992 • 1993 å 1994

10 å • 9 a • 4 0 8 i 0 o • 7 å o 6 °C 5 å . 4 3 2 1

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

1989 D 1990 • 1991 0 1992 • 1993 å 1994

7 å 0 6 åD •

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

Figur 2 Temperaturutviklingeni sommerhalvåretpå henholdsvis 1, 15og 50 m dyp på St. B1 i Atnsjøen i perioden 1989- 1994.

• 1985 D 1986 1987 0 1988 • 1989 å 1990 • 1991 0 1992 X 1993 X 1994

15 14 0 13 • X 12 å X • CM • 11 Ox 0, X 10 X 1 x)Aå S • X 0 9 X D X 0 m 8 å % X 7 • 6 • Cl 5 å I 4 3 2 1 0

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

Figur 3 Siktedypetpå St. B1 i Atnsjøen i perioden 1985- 1994.

kommet opp i 37 arter; 17 arterhjuldyr (Rotatoria), 9 arterhoppekreps (Copepoda) og 11 artervannlopper (Cladocera) (Tabell1). Blant disse er kun 7 - 8 arterhjuldyr,to arter hoppekrepsog tre artervann1oppervanlige, mens de øvrige opptrerfåtallig og spredt.

Planktonsamfunneterantallsmessigtotaltdominertav hjuldyr, med oppti110 - 15 ganger størretetthetenn vannloppeneog hoppekrepsene (figur4). Dette er spesielt utpregeti sluttenav juni og i juli. Tetthetenav hoppekrepser igjen ca. dobbe1tså stor som hos vannloppene.Tetthetener særlig lav om våren i mai/juni. Hos vannloppeneog hoppekrepseneer det relativtliten forskjell i tettheteni begynnelsen av oktoberog i begynnelsen av året. De fleste artenesynes å overleve vinteren som hvileegg.

Tabell 1: Registrertearter av hjuldyr(Rotatoria),hoppekreps(Copepoda)og vannlopper(Cladocera)i Atnseen i erioden 1985 - 1993. Arter Forekomst Mil'ø Rotatoria 1 Keratellacochlearis(Gosse) x P 2 K. hiemalisCarlin xx P 3 K. serrulata(Ehrb.) x P 4 KeHicottialongispina(Kellicott) xxx P 5 Lecane sp. x L 6 Trichocercalongiseta(Schrank) x P 7 Ascomorphasp. xxx P 8 PolyarthradolichoptheraIdelson x P 9 P. remata Skorikov x P 10 P. vulgarisCarlin xxx P 11 AsplanchnapriodontaGosse x P 12 Filinialongiseta(Ehr.) x P 13 Conochilusunicomis(Rousselet) xx P 14 Synchaeta pectinataEhr. x P 15 S. oblongaEhr. x P 16 Lepadella sp. x PL 17 Collothecamutabilis Hudson x P Copepoda 18 Acanthodiaptomusdenticornis(Wierz.) x P 19 Arctodiaptomuslaticeps(Sars) xx P 20 HeterocopeappendiculataSars x PL 21 Heterocopesaliens(Ullj.) x PL 22 MacrocyclopsalbidusJur. x L 23 CyclopsscutiferSars xxx P 24 Megacyclopsgigas (Claus) x L 25 M. viridis(Jur) x L 26 Acanthoc clo s vemalis Fischer x L Cladocera 27 Sida crystallina(0.F.M.) x L 28 HolopediumgibberumZaddach xx P 29 Daphnia longispina(0.F.M.) xx P 30 BosminalongispinaLeydig xxx PL 31 AlonopsiselongataSars x L 32 Alona affinis(Leydig) x L 33 Alonellanana (Baird) x L 34 Chydorussphaedcus(0.F.M.) x L 35 Rhyncotalonafalcata (Sars) x L 36 PolyphemuspediculusL x L 37 5 hotre hes lon imanusLe di x P

Bl — - -D- — - SumRot.

160 - - - -• - - - SumCop.

140 ——o-—-Sum Clad. / .\ 120 • z sum . Is \ 100 /' ‘• . 80 , 60 / tl, , / ' 40 ' —a /1 - __ - 20 13----- ri __„.• 6. 41 . -0- .. 0 -0 Mai Juni Juli Aug Sep. Okt.

C 1

140 - -D- - - SumRot. 120 - - - -• - - - SumCop. P, 100 — 0 - — -Sum Clad. • / . Sum 80

60 Ck•

/* 40 - 20 ------0- 9 __

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

120 - - -D- - - SumRot.

- - - -• - - - SumCop. 100 ø,. `..... — 0 - — -Sum Clad. / N. 80 . \ . I Sum /' \ , l' 13 60 .. , 40 • 20 ______ -0

Mai Juni Jull Aug. Sep. Okt.

Figur 4 Tettheten(n/l)av hjuldyr(Rot),hoppekreps(Cop.)ogvannlopper(Clad.)i dyreplanktonsamfunnetiAtnsjøeni 1993på St.81, Cl ogD1. 76

1989 Rot.

200 Sum Cop.

— Sum Clad. 150 Sum loo 12"

50 . _cr

SI.de '' ------...“••••

Mai Juni Juli Aug Sep. Okt.

Sum Rot. 1990

Sum Cop. 140

120 —0* — Sum Clad.

100 Sum

40 e , .A.„ --- _ 20 'SS —

Mai Juni Juli Aug Sep. Okt.

1991 ""0"-- Sum Rot.

140 S um Cop. 120 Sum C1ad. 100 Sum 80

20 ------

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

-O- •-• -Sum Rut. 1992

- - -9 - - Sum Cop. 160 — -Sum Clad. 140 ••••••••••••• - SIM1 120 100

?-; 8° 60

40 20 ------0 ------

Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt.

1993

160 140

120 ,1 •• 1 5 100 ',,, / \ 80 el so / i ...,.... 40 .... _.— a l e • 20 ---- ..* rf 41. • .... — ...... - 0.--.-- --- 0. -0— .... —

Mal Juni Juli Aug Sep. Okt.

Figur 5 Tettheten(n/l) av hjuldyr(Rot), hoppekreps(Cop.) og vannlopper(Clad.) i dyreplanktonsamfunneti AtnsjøenpåSt. B1 i perioden 1989 - 1993på St. B1. •

a"- P-cr - a ,

.... •

, 99

/ a (54. gre-*-1., • tr

------

Cop.

Sum - ' - 13«. - _ -9- -- - — ?

9 ?

":4

. - - -t]

d ‘4, ...... o

Figur 6 Vertikalfordelingenavhjuldyr(Rot),hoppekreps(Cop.)og vannlopper(Clad.)på fem uliketidspunktpåSt. Bl i Atnsjøen. 78 Det er relativtliten forskjell i maksimums-og minimumstetthetenfraår til år, men spesie1ttidspunktetfor størst tetthetvarierermer. Det synes å være to, muligens tre hovedtyperi samfunnsutvikling(figur 5). Den ene typen er eksemplifisertgjennom tetthetsutvildingeni 1990 og 1991, mens den andreer representerti 1992 og 1993. Den tredjetypen er eventueltrepresenterti 1989. Det er spesielt tetthetenav hjuldyrsom varierermye fra år til år, mens den hos vannloppeneog hoppekrepseneer mer konstant. Særlig tetthetenav Kellicottia longispina viser store variasjonerom våren.

Det er ingen store forskjelleri planktonsamfunnetmellomde tre stasjonene,men tettheten er noe størrepå St. B1 enn på de andre. Dette er et gjennomgåendetrekki de fleste år undersøkelsenharpågått (figur 4), og skyldes trolig at særlig St. D1 utarmesav en sørgåendestrøm av elvevann, mens St. B1 berøres av en nordgåendemotstrøm.

Vertikalfordelingenviser samme forhold som tidligere år, med nonnalt størst tetthet mellom 6 og 15 meters dyp (figur 6, obs: ulik skalapå n/1). Det synes å være en viss forskyvningi tetthetenutover sommerenmot størredyp. Mellom 20 m og 50 m er det vanligvis liten forskjell i tettheten,men selv her kan det periodevis være store tettheter.I hvilken grad vertikaffordelingenerpåvirketav fiskepredasjoner noe usikkert, men tetthetener særlig lav i de øverste 1 - 2 m hvor fisken står. Hjuldyreneer minst berørt, men disse spiller heller ingen direkterolle i diettentil røye og ørret.

5 Litteratur

Dervo, B.K. 1988. Interactionsbetween zooplanktonand fish in the deep oligo- trophiclake Atnsjøen, SE Norway. - Hovedfagsoppgavei spesiell zoologi, Univ. Oslo, 112 s. Dervo, B.K. & Halvorsen, G. 1989. Forsknings-og referansevassdragAtna. Arts- sammensetningog populasjonsdynamikkhosplanktoni Atnsjøen. MVU rapp. B55, Oslo, 41 s. Fagemæs, K.E. 1989. Forsknings-og referansevassdragAtna. Artssammensetning og sesongvariasjoneri fytoplanktoneti Atnsjøen 1987. - MVU rapp. (Unummerert),Oslo, 16 s. Halvorsen, G.1993. PlanktonundersøkelseriAtnsjøen. - Notat, 21 s. Halvorsen, G.1993b. Atnsjøen 1989 - foreløpig rapport.- Notat, 5 s. Hegge, 0.1988. Habitatutilizationand life history of sympatricArctic char (Salvelinus alpinusL) and brown trout (Salmo truttaL) in lake Atnsjø. Hovedfagsoppgavei spesiell zoologi, Univ. Oslo, 61 s. 79

HSKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ATNSJØEN FRA 1985-1993

Trygve Hesthagen, Randi Saksgård og Ola Hegge

NINA - Norsk institutt for naturforskning

Fiskeundersøkelseni Atnsjøenble sattigang i 1985, og siden har det vært foretattprøve- fiske i augusthvert år. Det blir benyttetbåde bunngarnog flytegarnpå en fast stasjonved Nordneseti nordøstredelen av innsjøen. Bunngarnab1irsatt i tre ulike dybdeintervall (0-10, 10-30 og 30-70 m), mens flytegarnasettes fra 0-6, 6-12 og 12-18 m dyp.

Bare fangstenepå bunngarnfra 0-10 og 10-30 m, og på flytegarnfra 0-12 m er framstilt. Det har vært betydelige årlige variasjoneri fangstutbyttehos røye, og dette gjelder både i pelagisk sone (flytegarn)og epibentisksone (bunngarn)(Figur 1).

12 BG

0 1985 1986 1987 1988 År 1989 1990 1991 1992 1993

7 FG 6 jl 5 4 3

1985 1986 1987 1988 År 1989 1990 1991 1992 1993

Figur1:Fangstav røyepr. 100kvmgarnx 12 timervedfiskemedbunngarn(BG)ogflytegarn( FG)iAtnsjøen,august1985 —1993.Bunngarn:10—0-10 ni, 0 - 10-30 m. Flytegarn:011—0-6 —6-12 m. 80

I epibentisksoneer det størsttetthetavrøyefra 10-30dyp, mensfangsteneipelagisk soneer omtrentdesammepåfra0-6 m og 6-12 m dyp.

Det er en klarhabitatsegregeringmellomrøyeog aurei Atnsjøen.I epibentisksonefinner en aurevesent1ignærland(0-10m), mensdenpelagiskesonegårnæroverflata (Figur 2). Den årligevariasjonenifangstutbyttehosaureharværtmindreennhos røye.

Somet målpå årligvekstøkninghosaureog røye, benyttestilbakeberegnet1engdevekst tædjeleveår(Figur 3). Det er betydeligeårligevekstforskjellerhosbeggeartene. Imidlertiderikkeforskjellenesynkrone,noesomindikererulikresponspåabiotiske faktorersomvanntemperaturellerbiotiskefakorersomnæringsffigang.Hosaureharden årligelengdevekstenvariertmellom42 og 52 mm, menstilsvarendetilveksthos røyehar værtfra47-56 mm. Lavestti1vekstforbeggeartenebleregistrerti 1987.

30 BG

tII 20

515 r 10

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 År

0,5

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993

Figur2: Fangstav aurepr. 100 kvmgarnx 12 timerved fiske med bunngarn(BG)og flytegarn

(FG)iAtnsjØen,august1985 1993.Bunngarn:11111— 0-10 m, - 10-30 m. Flytegarn:1111—0-6 "13 —6-12m. >>41

Kondisjonentil ett individ blir ofte beskrevetved den såka1tekondisjonsfaktoren(KF) som beregnes slik: KF = 100 * vekt (g)/lengde (cm)3. Fordi kondisjonsfaktorenvarierer med fiskens lengde, har vi først foretatten logaritmisktransformasjonav lengde/vekt- dataenefor hele materialet:Log vekt = log a + b log lengde, der b er stigningenpå kurvaog a er dens posisjon. For at dataeneskal være mest mulig sammenliknbare,harvi deretterberegnetkondisjonsfaktorenfor individ med en kroppslengdepå 20 cm. Beregningeneviser at kondisjonsfaktorenvarlavest for både aure og røye i 1986 og 1987 (Figur 4). Siden har begge artenevist stigendekondisjonsfaktorbortsettfra noe lavere verdier i 1991 og 1993.

56 T Røye 54 152

-t148 46 44 42 1984 1985 1986 1987_ 1988 1989 1990 1991 1992 Vekstsesong

53 Aure 51 49 / /1119\ / %)47 —.45 343 • 39 37 35 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 Nfekstsesong

Figur 3: Tilbakeberegnetlengdevekst (mm)for 3. leveår 1984-1992 for røye og aure fanget i Atnsjøen 1985-1992.

82 Næringsanalyseneviser at aure i både epibentisksone (bunngarnfangst)ogpelagisk sone (flytegarnfangst)i hovedsakhar spist overflateinsekter(Figur 5). I epibentisksone inngår også enkelte år i noen grad flærmygglarver,andreinsektslarver,zooplanktonog fisk i dietten.

Røye har nærutelukkendeernærtseg av zooplankton,uavhengig av habitat (Figur 6). I epibentisksone er Daphnia og Bosmina de dominerendenæringsdyr.I pelagisk sone er det noe mindreinnslag av Bosmina, og større forekomstav Holopedium og Bythotrephes, og i enkelte år også Polypemes.

Røye 1,05 1 :}g.0,95III 0,9 10,85 0,8 0,75 0,7 1985 1986 1987 1988 År 1989 1990 1991 1992 1993

Aure 1,1

1,05 •

1 1*) S'0,95

0,9

0,85 1985 1986 1987 1988 År1989 1990 1991 1992 1993

Figur4:Kondisjonsfaktorforrøyeog aurefangetiAtnsjøen, august1985-1993.

Aure Bunngarn Annet 100% Fisk 80% Polyphemus 60% .74 1111Zoop1 40% Div Insekt 1.

20% iJ Chironom.

0% Overfl. ins 00 Co C•11 00 00 00 00 00 ON CIN C1 C 0 \ C CIN C7N C \ CN . • ,~

Aure Flytegam 100%

80%

60%

40%

20%

0% tr) 00 \ cs4 en oo 00 oo oo oo czn c• 0. 1 1 I 1

Figur 5: Mageinnholdet i vektprosent (mg tørrvekt) hos aure fanget på bunngarn og flytegarn i Atnsjøen, august 1985 -1993. 84

Røye bunngarn 100% T Annet

80% Div. Insekter1.

60% t EJPolyphemus Bythotrephes -3 40% 131Holopedium 20% Bosmina 0% ,P1 ‘r.") r— Do )0 DO DO Z' Daphnia

Røyeflytegarn 100% T

80% -f

> 40%

20%

0% kr) ""^ r'n

Figur 6: Mageinnholdeti vektprosent(mg tørme/a)hos røyefanget på bunngarn og flytegarn i Atnsjoen,august1985-1993. 85 DEL 2

VIKEDALSVASSDRAGET

I Forskrefsammenheng

Fjellgarchvatn i Vikedal. Arve Tvede - 1993, NVE

ISSN-0801-9576

LABORATORIUMFOR FERSKVANNSØKOLOGIOGINNLANDSFISKE ZOOLOGISKMUSEUM, UNIVERSITETETI BERGEN RAPPORTNR. 79

VIKEDALSVASSDRAGET:

EN OVERSIKT OVER TIDLIGERE UNDERSØKELSER

GUNNAR G. RADDUM OG ARNE FJELLHEIM

ETTER OPPDRAGFRA NVE, NORGESVASSDRAGS- OG ENERGIVERK

BERGEN, JANUAR 1994 90 Sammendrag:

Vikedalsvassdrageterforeslått som et nytt vassdraginnenprogrammetForskref I den forbindelseer det gitt en oversiktover tidligereundersøkelseri vassdraget.Disse spenner over meteorologiske,geologiske,vannkjemiskeog biologiskeemner (invertb.,fisk og fugl). Undersøkelsertilknyttetforsuringdominereri vassdragetog omfatterdefleste fagfeltene som er nevnt. Det erpekt på undersøkelsersombør settes igangfor at vassdragetkan bli et objekti Forskref-programmet.

Innholdsfortegnelse

Innledning Beliggenhet og områdebeskrivelse Geologiske forhold Meteorologiske forhold Botanikk Vannkjemiske registreringer Invertebrater Fisk Fugl Hva bør gjøres videre i Vikedal Litteratur 91 Innledning

ProgrammetForsknings- og referansevassdrag(Forskref)har i lengre tid utført geologiske, fysiske, kjemiske og biologiske undersøkelseri Atnavassdrageti Hedmark. Det er også behov for å utvide antallvassdragi programmetfor å dekke flere landsdeler. I denne forbindelsehar Laboratoriumfor ferskvannsøkologiog innlandsfiske, Zool. Inst. UiB fått i oppdragå gi en oversikt over undersøkelserutførti Vikedalsvassdraget.På basis av denne oversikten skal en vurderebåde nye undersøkelserog suppleringerav gamle/pågåendeundersøkelserfor å gjøre vassdragettil et Forskref-vassdrag.

Vikedalsvassdragetharfra gammeltav vært en av de bedre laks- og sjøaureelvene Ryfylke. I 1972 ble vassdragetinnlemmeti "elveserien"(overvåkingav vannkjemi utvalgtevassdrag) som den gang ble organisertgjennomDirektoratetfor vilt og ferskvannsfisk,Fiskeforskningen.I 1980 ble programmetovertattav Statligprogramfor overvåkingav langtransportertforurensetluft og nedbør, administrertav Statens forurensningstilsyn(SFT). I 1981 ble det registrertfiskedød i vassdraget. Dette førte til intensivundersøkelserbådepå vannkjemi,fisk og invertebrater.Undersøke1senebesto både av eksperimenterog feltobservasjoner.Basisen for dette arbeidetvar tidligere undersøkelser,gjennomførtunderprogrammetTi-års vernede vassdrag, ledet av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen(NVE).

Den lakseførende strekningen av vassdraget ble kalket i 1987. I den forbindelse ble det startet et vannkjemisk og biologisk overvåkningsprogram, administrert av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Beliggenhet og områdebeskrivelse

Vikedalsvassdrageter 119 km2.Hovedvassdrageter ca. 35 km langt fra Fagravatn (835 m o.h.) til Vikedal sentrum(Huseby & Odland1981). De høyeste fjellområdene ligger i den sørøstlige delen hvor fjellet sør for Fagravatnnår opp i 1188 m o.h. Nedbørfeltettil Vikedalsvassdragetligger for det meste i Rogaland, men den nordøstre delen strekkerseg inn i Hordaland.Vassdragetrenneri sørvestlig retningog munnerut tettstedetVikedal ved Sandeidfjorden,en sidegrenav Vindafjord, se figur 1. 92

VIKEDALSELVA M 1:250 000 Ref. serie 1501, blad Haugesund, Sauda

NOU 1983:42 Naturfaglige verdier og vassdragsvern OBJEKT NR. 70 VIKEDALSELVA

Figur 1. Vikedalsvassdraget.

Vassdragetinneholderen rekke vatn som drenerertil hovedelven. Fra sjøen til sentrumav vassdraget(innløpetav Fjellgardsvatn154 m o.h.), er dalen åpen, og elven har et forholdsvis slakt fall bare avbruttav Lokafossen som markerergrensen for laks og aure. De andrehinsjøenei vassdragetligger høyere enn Fjellgardsvatn,mellom 300 og 900 m o.h.

Klimaeti vassdrageter oseanisk. Årsnedbører ca. 2000 mm i de nedre delene, mens de øvre områdenemottarca. 3000 mm. Middeltemperaturenforhenholdsvisjanuarog juli er 0 og 15° C.

Det er store løsavsetningeri det meste av området. En del nakentfjell finnes også i de høyereliggendeområdene. Skoggrensener 500 m o.h. Arealet under skoggrensener ca. 60% og bestårfor det meste av kulturmark,furu- og bjerkeskog. Tyngdepunktetav bosetningen, 700 mennesker, er i Vikedal sentrumog langs hovedelven opp mot LåkafossennedenforFjellgardsvatn.Den marinegrense i områdeter 60 m o.h. 93 3. Geologiskeforhold

Berggrunnen i Vikedalsvassdraget består av 3 hovedenheter. Nederst i dalbunnen og i den sørvestre delen er det grunnfjell bestående av gneis, migmatitt og granitt, se figur 2 (etter Kaldhol 1908 og Sigmond 1975). Av figur 2 går det videre fram at store deler av grunntjellet er dekket av fyl1itt, trolig av kambrisk-ordovisisk alder. I de høyeste områdene i sørøst ligger et skyvedekke over fyllitten sannsynligvis av prekambrisk alder. Mer informasjon om berggrunnsforholdene i Vikedalsvassdraget finnes i Reusch (1913), Sørbye (1954) og Holtedal (1960).

De kvartærgeologiske og geomorfologiske forhold er undersøkt av Anundsen (1972 og 1974) og av Abrahamsen et al. 1972. I Olsen (1980) er nyere inventeringer sammenstilt med tidligere registreringer. Her finnes det opplysninger om utbredelsen av ulike jordarter, breelvavsetninger, elveavsetninger, bresjøavsetninger og skredmateriale. Det er lagt vekt på erosjonsformer og utformingene av vassdraget med spesiell vekt på kartlegging av morenerygger. Kvartærgeologiske forhold er også omtalt for delfelt i vassdraget av Huseby og Odland (1981).

Lengdeprofil av Vikeda1svassdraget med tveriprofiler er vist i figur 3, mens figur 4 viser et kvartærgeologisk oversiktskart fra Olsen (1980). Vikedalsvassdraget er dessuten vurdert og sammenlignet med forholdene i andre vestlandsvassdrag (Faugli 1983). Anundsen (1974) har pekt på viktige verneobjekt i vassdraget og foreslått vern av disse.

Vesentlig gneis,mignatitt oc granitt av prekambrisk alder. Grunnfjell.

Svart oggrå. fyllitt av kambro-ordovicisk alder. Kaledon.:k overskjøvne konmlekser av antatt prkambrisk alder. Gneis,udifferensiert.

Fig. 2. Kart over berggrunnen i Vikedalsvassdraget.

4444 $O m

982

7e0

/10

50 790 660

600

540

4. • 360

303 /rr Fjellgardsvatn ,= 100 120

0 10 11 12 13 14 16 16 17 10 0 20 21 0 23 24 25 24 Ut 240 24 5-4

Fig. 3. Lengdeprofil og tverrprofiler av Vikedalsvassdraget. 95

:»

TI ARS VERNA VASSDRAG, VESTLANDET. 0 TEGNFORKLARINr, OBJ. NR.70 VIKEDALSELV LUSMASSER

[1:3Norenemateriale, sammen!kengende

McrenerY49/ randmorene Bre 1.11

n D

BresjøavsetnInver

mimUr, stort areal I 1 Ur, lIte areal

OrganiSke jordarter, myr.

o: BART FJELL

54 Bart fjell, tynt usammenhengende [] morenemateriale

ANDRE SINBOLER

EI Vifte

Terrasse

Gjel =I Ravine 0:11 Jettegryte

Nauget morenelandskap (0,1dISterreng )

IEN 1.1Pgrop

Iskontakt

G21 Grense for nedslagsfelc KVARTÆRGEOLOGISK OVERSIKTSKART OVER VI KEDALSVASSDRAGET

EKV, 120m 0 1 2 3 4 km

Figur 4. Kvartærgeologiskoversiktskartover Vikedalsvassdraget.

4. Meteorologiske forhold

Vikedalsvassdragetharutpregetoseanisk klima. Det norske meteorologiskinstitutthar en stasjon(nr. 4685) på gårdenHunseid 157 m. o.h. i østendenav Fjellgardsvatn.De nærmesteklimastajoneneer på Sand, Nedstrandog Etne. Vikedal sentrummottarca. 2000 mm nedbørpr. år, mens det på Hunseid er en normalårsnedbørpå 2650 mm. Normaltligger det snø i 40 dager i Vikedal sentrum,mens det ved Fjellgardsvatner 60 dager med snø. 96

Den kaldeste månedener februarhvor temperaturener 0 til +10 C. I den vanneste måneden,juli, er temperaturen15° C. Vikedal sentrumhar en oseanisk indeks > 300 (Nordhagen1943), mens Hunseid har en indeks på ca. 400. Vikedalsvassdragetharen Ammansindeks over 100. Dette indikererifølge Lye (1970) et hyperoseaniskklima.

En stasjonfor nedbørkjemiskemålingerble opprettetpå Hunseid i mars 1982 av NILU. Denne var i drift fram til desember 1993 (Henriksenet al.1984a). Prøveinnsamlingeni denneperioden har vært på ukebasis med unntakav september1982 hvor det var daglig innsamling. Resultatenefra disse nedbørkjemiskemålingeneer sammenlignetmed de nærmestestasjonenemed tilsvarendemålinger (Haukelandi Hordaland,avstand 100 km og Skreådaleni Vest-Agder, avstand90 km). Figur 5 viser f.eks. tydelige årsvariasjoneri pH og konsentrasjonenav sulfat i nedbøreni Vikedal. Denne variasjonenfaller i hovedsakinnenforvariasjonsmønsteretpåde andremålestasjonene.Det finnes detaljerte opplysningerom de øvrige kjemiskekomponenteri nedbøreni Vikedal, se Henriksenet al. (1984a).

500- 5 (mg/t1 Vikedal — Skre{tdalen 3.0 Haukeland Ubetydelig nedbør

2 I 1 I

1.5 I I I

1.0

5.5

5.0

4.5 -•

3.0 A4.1 i A 5 ONO A 04 .1 J AS otiOi f m 1961 1987

Fig. 5. pH og sulfatkonsentrasjonen i Vikedal, Skreådalen og på Haukeland i 1982 og 1983. 97 5. Botanikk

Planteliveti Vikedalsvassdrageter preget av det oseaniske klimaet. I lavlandetopp til 300 m o.h., er det meste dyrketmarkog kulturpåvirketskog. De vanligste treslagene lavlandeter bjørk og gråor, men det finnes spredtebestanderav svartor, hassel, eik og ask (Huseby og Odland1981). I skrinnereområderfinnes furu. I området300 til 500 m o.h. er det furu og bjerk som dominerer.Arealmessig har furu størst betydning. I sydvendtef:jellsiderkan skogen gå opp til 600 m o.h. (Ekerheim1935). Et naturtypekart for Vikedalsvassdrageter utarbeidetav Lingaas (figur 6) i Huseby og Odland(1981).

..5 4.,1-1' i „,,;,,-;,/,,,Ar„,".•‘('‘;,:.1'. * i % • . * • *.b7 y?ItV:1.°1‘. 5". ' ' •:;:::::;;:;:;::.:.::;::. - ,°`,V„... •41 *•—•'' ''' ..... g.• :::i:::::i:::::::::::: , . ,,,,,,, . ... .•• • • ,`::' •-Z* • - .• „.• ....g. " i••' ...... : • " . • ...:7. • • t Målestokk ' Tegnforklaring: • Kulturmark 11111111111111Subalpin bjørkeskog gffi Myr Albin hei'og myr EttlFjell i dagen 12.2jAlpin grashei Eikeskog ,lindeskog og bart fjell e;:21Bjørk-og furuskog Furuskog

Fig. 6. Naturtyper i Vikedalsvassdraget. 98 Det er registrert ca. 340 høyere planter i Vikedalsvassdraget, et relativt lavt antall tatt i betraktning den store variasjonen i naturtyper innen vassdraget. Registreringen bygger på krysslister som oppbevares i Oslo og Bergen samt floralister i Abrahamsen et al. (1972), Moen (1975) og Ryvarden (1970). Det lave artsantallet kan delvis forklares ut fra det oseaniske preget, noe som vi1begrense utbredelsen av termofile arter. Dette er også forklaringen på at østlige og nordlige arter mangler helt (Huseby og Odland 1981).

Huseby og Odland (1981) har i tillegg ti1 å beskrive de vanlige plantesamfunnene lagt spesiell vekt på vatn- og strandvegetasjonen i vassdragets nedre del (fra Fjellgardsvatn), se figur 7.

6. Vannkjemiske registreringer

Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Fiskeforskningen, opprettet i 1965 et program kalt "Elveserien", for vannkjemiske forhold i en del større elver. Vikedalsvassdraget ble inn1emmeti dette programmet fra 1972. 1 1980 ble programmet knyttet til Statlig program for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, administrert av Statens forurensningstilsyn (SFT). Det har derfor vært en kontinuerlig vannkjemisk overvåking av vassdraget i 21 år. Disse dataene er rapportert i SFTs rapportserie: "Overvåkhig av 1angtransportert luft og nedbør" siden begynnelsen av 80-tallet. Det kommer ut en rapport hvert år. Figur 8 viser som et eksempel utviklingen av pH i vassdraget siden overvåkingen startet (fra SFT 1993). Tilsvarende finnes det rapporterte data fra de øvrige vannkjemiske komponentene. Alle data er offentlig tilgjengelig.

32.9 Vikedalselva

6.6 6.2 5.8 5.4 5 4.6 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92

Figur 8, Utvildingen av pH i Vikedalsvassdraget fra 1972 til og med 1991.

99 Fig. 7. Vann og kantvegetasjon i den nedre delen av Vikedalsvasschaget.

W 0. • • • w 0. . • 2.3 Q 0.

*. Q 0,

Nif ci o, FJELLGARDSVATNET A m e,<-• •

IV • \t/ • BJØRK. ROGN, GRAOR HEGG

0. o, ‘11

ci w

FJELLGARDS. vAINET VIER, GRÅOR 4- .74e •

ci B

a ORÅOR, BJØRK. VtER

VIKIDAL

x * rt

x .LS '13 RØYRAVAINE1'

ci G Q w 0, " wo, 0 ci w ' ci• w "rc=.- ci. w • Vi

VI ci A Nyt30EN HASSEL, a BJØRK, ASK, HASSEL. BJØRK. w Q w a ci w VATN- OG STRAWVEGETASJONENINEDRE DELAR AV W,EDALSVASSORAGET 0. Q Lauvskog i Elvesnelte Furuskog w Flaskestorr og sennegras ci 3ran u Isotidevegetasjon ci 0 Kulturmark Nymphaidevegetasjon

t•tyr V Blokk IV Q GRAOR, <5 Sumpmark • Stein og grus HASSEL. 0.. OR, HEGG. ASK. Elvevegeta*n • Sand w Q Strandrøyr 1 Stryk, foss ci a w a

• 500 m 11/ . NES • 111 Q p. • HEGG, GRAOR, ASK. a GUI 4. Q ' ci Q , A . 0. Q

OR,HEGG. . 0. VIKEDAL w Q • u' ci 0

Ul ci 100 I Vikedalselv b1edet registrertfiskedød i 1981. Dette resultertei at det ble satti gang en intensivundersøkelseav vassdrageti mars 1982 (de meteorologiskeundersøkelsenenevnt foran hørte til intensivundersøkelsene).I tillegg til kartleggingav vannkjemiskeforhold både i innsjøer og i grunnvann,ble det også utførtinvertebratundersøkelserog fiskeundersøkelser(Henriksenet al. 1984). Undersøke1senesom ble avsluttetsommeren 1983 var ment å dannegrunnlagfor en langsiktigovervåkingav vassdraget.

Det vannkjemiskeprogrammetomfattetukentligeprøver fra innløp Fjellgardsvatn,elva fra Røyravatn,Vikedalselv ovenfor Låkafoss og Søndenåfoss. I perioden 24.03 til 22.05 1983 ble det tatt daglige prøver nedenforLåkafoss. Fra 24.05 til 09.06 ble prøvene tatt annenhverdag og derettertil 21.06 hver tredjedag.

Fra vassdragets29 innsjøerble det i august/septembertatten vannprøvefra vannenes utløp. Også i nabofeltenetil Vikedalsvassdragetble det tattvannprøverfor å kunne sammenlikneet større område.

Det ble også bygget en målestasjonsom kunneregistrerepH, ledningsevne og temperatur kontinuerlig.Dataeneble overført til NIVA via satellitt. Stasjonenvar i drift fra februar til august 1983. Mer om det vannkjemiskeprogrammetfinnes i Henriksenet al. (1984).

Abrahamsenet al. (1972) utførte en omfattendenaturvitenskapeligundersøkelseav vassdraget. Blant annetble det analysertvannprøverfra 4 innsjøer. Sammenligningav målingenei 1970 og 1982 viser en klar nedgangi pH og kalsium, mens sulfatkonsentrasjonenharøkt (Henriksenet al. 1984a).

De vannkjemiskeundersøkelsenehar gitt basis for flere vitenskapeligeartik.1erom vannkvalitetog balansenmellom ulike ioner/forbindelseri vann (Henriksenet al. 1984b, HindarandHenriksen 1992). Forsuringssituasjoneni Vikedalsvassdrageter også beregnet ut fra empiriskemodeller basertpå jordkjemiskeforhold (Wrightet al. 1990). Videre har datafra Vikedal bidraddbetydelig til forståelsen av ulike organismerskritiske grenser (tålegrenser)med hensyn til vannkvalitet(Henriksenet al. 1984b, Raddumog Fjellheim 1984, Raddumet al. 1988, Hesthagen 1989, Kroglund1993, Kroglundog Staumes 1993, Hindar 1993). 101 7. Invertebrater

Det ble utførtinvertebratundersøkelseriVikedalsvassdragetunderprogrammet "Ti-årsvernede vassdrag"på sluttenav 1977 og 1979, Haalandet al. (upubl.), NOU (1983). En del av de undersøktestasjoneneble innlemmeti Statligeprogramfor overvåkingav langtransportertluftog nedbør "invertebrater"fra1982. Fra dette tidspunkt er det årlig samlet inn vår- og høstprøverfra fast stasjonsnetti vassdraget (figur 9). Materialeter artsbestemtfor fastsettelse av forsuringsindeksen(Raddumet al. 1988, Fjellheim and Raddum1990). Materialeter lagretpå EDB og kan listes ut for hver stasjoneller for ønsket antall stasjonersom vist i tabell 1.

Flotvatn I /5\-1

Botnavatn

Taksteinen

\) Fjeligardsvatn 10 11

13ir Røyravatn 141

2 krn 15

Figur 9. Stasjonsnettfor invertebrateri Vikedalsvassdraget.K= kalkdosereri Låkafoss. 102

Tabell 1. Eksempelpå utlisting av biologisk materialefra Vikedalsvassdraget (Datarapport1990).

Relative density estimated for Norway, Vikedal. in period no : 3 Year 90

...... Estimates based on all biotops. Total number of stations : 18

...... __...... ...... 2. = .. .. .52.-= . Taxa Taxa No. of Tot.no. Dens./ S.D. VAR. C.V. Range Ind./st. % st. no st. with of ind. st. with min- with taxa taxa max taxa ...--...= = ...... ...... 54 Baetis rhodani 5 49 9.80 10.03 100.70 102.40 9 - 26 2.722 27.78 65 leptophlebia vespertina 3 51 17.00 6.56 43.00 38.57 16 - 24 2.833 16.67 66 leptophlebia marginata I 1 1.00 0.00 0.00 0.00 1 - 1 0.056 5.56 101 Diura nanseni 1 1 1.00 0.00 0.00 0.00 1 - 1 0.056 5.56 106 Siphonoperla burmeisteri 9 17 1.89 0.93 0.86 49.13 2 - 3 0.944 50.00 107 Taeniopteryx nebulosa 5 2 0.40 0.55 0.30 136.93 0 - 1 0.111 27.78 108 8rachyptera risi 11 487 44.27 33.75 1139.02 76.23 4 - 95 27.056 61.11 110 Amphinemura borealis 3 46 15.33 8.08 65.33 52.71 6 - 20 2.556 16.67 111 Amphinemura sulcicollis 12 44 3.67 3.75 14.06 102.27 4 - 14 2.444 66.67 112 Nemoura cinerea 7 11 1.57 1.13 1.29 72.16 1 - 4 0.611 38.89 114 Nemurella picteti 1 1 1.00 0.00 0.00 0.00 1 - 1 0.056 5.56 115 Protonemura meyeri 13 84 6.46 3.86 14.94 59.81 I - 13 4.667 72.22 119 Leuctra fusca 9 44 4.89 4.08 16.61 83.37 10 - 12 2.444 50.00 120 Leuctra hippopus 13 262 20.15 19.47 378.97 96.59 8 - 67 14.556 72.22 121 Leuctra nigra 4 7 1.75 1.50 2.25 85.71 1 - 4 0.389 22.22 123 Isoperla sp. 1 1 1.00 0.00 0.00 0 00 1 - 1 0.056 5.56 124 Amphinemura sp. 4 17 4.25 3.95 15.58 92.88 3 - 10 0.944 22.22 130 Rhyacophila nubila 12 71 5.92 4.93 24.27 83.26 10 - 19 3.944 66.67 133 Philopotamus montanus 1 17 17.00 0.00 0.00 0.00 17 - 17 0.944 5.56 134 Tinodes waeneri 1 2 2.00 0.00 0.00 0.00 2 - 2 0.111 5.56 136 Cyrnus trimaculatus 2 4 2.00 1.41 2.00 70.71 1 - 3 0.222 11,11 138 Neureclipsis bimaculata 2 17 8.50 10.61 112.50 124.78 1 - 16 0.944 11.11 139 Pletrocnemia conspersa 9 15 1.67 1.22 1.50 73.48 1 - 4 0.833 50.00 140 Polycentropus flavomaculatus 12 134 11.17 17.93 321.42 160.55 4 - 55 7.444 66.67 143 Hydropsyche pellucidula 3 5 1.67 1.15 1.33 69.28 1 - 3 0.278 16.67 145 Agrypnia obsoleta 1 1 1.00 0.00 0.00 0.00 1 - i 0.056 5.56 161 Potamophylax latipennis 2 3 1.50 0.71 0.50 47.14 1 - 2 0.167 11.11 174 Limnephilus sp. 9 28 3.11 3.18 10.11 102.21 2 - 11 1.556 50.00 175 Oxyethira sp. 5 8 1.60 1.34 1.80 83.85 1 - 4 0.444 27.78 179 Apatania sp. 6 19 3.17 2 32 5.37 73.16 1 - 7 1.056 33.33 199 Turbellarit 3 5 1.67 1.15 1.33 69.28 1 - 3 0.278 16.67 200 Nematoda 18 89 4.94 3.75 14.06 75.82 5 - 15 4.944 100.00 201 Oligochaeta 18 168 9.33 9.18 84.24 98.34 4 - 32 9.333 100.00 202 Acari 18 185 10.28 7.98 63.62 77.61 17 - 33 10.278 100 00 203 Diptera 17 121 7.12 7.59 57.61 106.64 12 - 33 6.722 94.44 204 Chironomidae 18 1450 80.56 27.14 736.85 33.70 86 - 127 80.556 100.00 205 Simulidae 17 798 46.94 30.95 958.18 65.94 37 - 312 44.333 94.44 7nA Tin.lidace 17 1 n 's n $17 - n 7S 14A dl n ... 1 n 1K7 Rfi S7 207 Coleoptera 11 34 3.09 3.70 13.69 119.71 0 - 11 1.889 61.11 208 Ostracoda 6 8 1.33 0.82 0.67 61.24 0 - 2 0.444 33.33 211 Crustacea 12 144 12.00 11.53 132.91 96.07 3 - 35 8.000 66.67 212 Collembola 6 14 2:33 2.34 5.47 100.20 1 - 7 0.778 33.33 214 Ceratopogonidae 6 12 2.00 1.26 1.60 63.25 1 - 4 0.667 33.33 217 Sialis lutaria 1 1 1.00 0.00 0.00 0.00 1 - 1 0.056 5.56

Print of Acidification index year 90 period 3 page 1 ...... Area Acidification index

Norway, Vikedal. 0.42

I 1987 ble det bygget en automatiskkalkdosererovenfor Låkafoss. I denne forbindelseble stasjonsnetteti den kalkede strekningenutvidet. Figur 10 a og b viser sensitive dyr og forsuringsindeksenover tid i den kalkede og ukalkededelen (Fjellheimog Raddum1993). Overvåkingenav den kalkede delen blir rapporterti årsrapporterfra DN. 40 103 4.> Vikedal -€11- Kalket CL 30 Referanse CL

- C11 20 ›.•

• a) o .vr. 11r.. eel ** X

VSH VSH V SH V 5 H V 5 H 1987 1988 1989 1990 1991

En sammenligning mellom det totale arter/grupper av dognfluer, steinfluer og vårfluer i de ukalkete og de kalkete lokaiiteter i Vikedalselva 1987 - 1991. NS: Ingen signifikante forskjeller, * p <0.05, **p<0.01, ***: p<0•001.

V1KEDAL Hele vassdraget 0 Kalket del LiJ 0.5

0 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Figur10.ForsuringsutviklingeniVikedal,kalketogukalketdel.

Underprogrammet"Ti-årsvernedevassdrag"bledetogsåregistrertplanktoni vassdraget.Totaltbledetfunnet33 forskjelligearter.Avdissevar 18littorale vannlopper,7littoralehoppekreps,4planktoniskehoppekrepsog4 planktoniske vannlopper(NOU1983).Detblef.eks. ikkeregistrertindividavslektenDaphniasom bådeer forsuringsfølsomogutsattfor fiskepredasjon.Krepsdyrundersøkelseneerbasert på kvalitativeprøverog somregelinnsamlettilet tidspunkt.Avde "Ti-årsvernede vassdragene"påVestlandethaddeVikedalsvassdragetsammenmedJølstervassdragetden rikestefaunaenavsmåkrepsdyr. Detvar spesieltforekomstenavlittoraleformersom var utslagsgivende.

InvertebratmaterialetfraVikedalbestårnestenutelukkendeavkvalitativeprøver.Under programmet"Ti-årsvernedevassdrag"bleslikeprøverinnsamletfraen rekke elvestasjonerogfra littoralsonenimangeavinnsjøene. 104 Det ble også samlet inn kvantitative bunnprøver fra flere stasjoner i Vikedalselv. I Fjellgardsvatn og Botnavatn ble det tatt kvantitative bunnprøver på ulike dyp. Materialet er bearbeidet med hensyn til artsantall, tettheter og biomasse. Dataene er lagret hos LFI i Bergen. De registrerte bunndyrmengdene både i elven og i innsjøene ble betegnet som høye for vestlandsvassdrag (NOU 1983).

Dataserien fra Vikedalsvassdraget har gjennom årene bidradd til internasjonale publikasjoner som Raddum og Fjellheim (1984), Fjellheim et al. (1987), Raddum et al. (1988), Fjellheim og Raddum (1990). Materialet inngår dessuten i det Internasjonale overvåkingsprogrammet: International Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Acidification of Rivers and Lakes som startet i 1987, administrert av NIVA og LH Zool. inst. Univ. i Bergen.

8. Fisk

Det har vært registrert ungfisktettheter av laks og sjøaure siden 1981. I perioden 1981 - 1983 ble det registrert flere episoder med død fisk. Yngeltettheten blir årlig rapportert i SFTs rapportserie: Overvåking av langtransportert luft og nedbør. Figur 11 og 12 viser ungfiskbestandene av laks og aure i Vikedalselv (SFT 1987 og 1993). Omfanget av fiskedød i den samme elvestrekningen for perioden 1982 - 1986 er vist på figur 13 (fra SFT 1987). Figurene illustrerer detaljnivået på undersøkelsene.

Bestandene av innlandsfisk ble undersøkt i en rekke vatn under prosjektet "Ti-års vernede vassdrag" (Nordland 1981). Det foreligger også en semesteroppgave fra Telemark distriktshøgskole om vannkvalitet og forsuringsproblem hvor fisk er tatt med (Blikka 1982). På bakgrunn av disse undersøkelsene ble det i 1982 utført en intervjuundersøkelse (Henriksen et al. 1984a) hvor det ble oppgitt at 22 vatn hadde - eller hadde hatt fisk. Etter intensivundersøkelsene ble alle vatn, oppgitt å ha fisk, prøvefisket. I tillegg ble 4 av de 7 vatnene som skulle være fisketomme også prøvefisket. Det var god overensstemmelse mellom intervjuundersøkelsenogprøvefisket. Et eksempel på hvordan fiskedataene er bearbeidet er vist i tabell 2, (fra Henriksen et al. 1984a). Her er L oo defmert som gjennomsnittlig lengde hvor veksthastigheten blir 0, mens W oo er defmert som gjennomsnittlig vekt der vektøkningen blir 0. Koeffisienten K sier hvor fort fisken vokser mot de nevnte grenser. 105

AURE

100m'

PR.

FISK LAKS

ANTALL

1981 1982 1983 1984 1985 1986

Fig. 11. Ungfiskbestanden av aure og laks i Vikedalselv i årene 1981-1986 (SFT 1987)

Bjerkreim 12

10 j Yngel Eldre

10 Vikedal

elfiskeomgang12 en 10 m2/

100 6 pr. 4

Antall 1:

10 Gaula

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992

Fig. 12. Tetthet av ungfisk pr. 100 in2 ved en omgang elfiske (SFT 1993)

106

Tabell 2 Beregnetmaksimumslengde(1.0.)og-vekt (Wo.),og vekst- koeffisientenK i von Bertalanffy'svekstfunksjonme, korrelasjonskoeffisienten(r) for de enkelte aurebe standeri Vikedalsvassdragethøsten 1982.

Lokalitet N Loc (cm) K r Woo (9)

Bjørndalsvatn 169 35,4 0,172 0,979 384 Stegatjern 41 25,9 0,182 0,969 148 Botnavatn 71 40,7 0,178 0,971 727 Djupetjern 87 30,4 0,320 0,977 274 Flotavatn 23 30,0 0,591 0,969 294 Risvatn 14 34,5 0,468 0,897 484 Kambetjern 41 23,9 0,296 0,978 144 Krossvatn 44 27,9 0,316 0,971 206 Grunnavatn 103 20,9 0,411 0,991 98 Fjellgardsvatn 191 24,7 0,846 0,881 138 Søtetjern 67 21,6 0,468 0,941 87 Røyravatn 119 27,0 0,569 0,868 205 Ternevatn 18 41,7 0,437 0,971 938

400

• Laks Aure E3 Laks/At 300 13 Andre fisk død

Antall 200

100

1982 1983 1984 1985 1986 Ar Figur 13. Død fisk registrert i Vikedal i perioden 1982 - 1986.

Fiskematerialet er grundig bearbeidet med hensyn til alle vanlige parametre for slike studier. Det fore1igger også mageanalyser av fisken fra samtlige undersøkte vatn behandlet etter metoder gitt av Nilsson (1955) og Hynes (1950). 107

Det er kommet ut en rekke publikasjoner om fisk, nasjonale og internasjonale, hvor materialet fra Vikedal inngår selvstendig eller sammen med annet materiale. Eksempler på slike artikler er Fjellheim et al. (1987), Hesthagen (1986), Hesthagen og Larsen (1987), Larsen og Hesthagen (1989), Hesthagen og Hansen (1991) og Larsen (1993),

9. Fugl

Under prosjektet "Ti-års vernede vassdrag" ble fuglefaunaen undersøkt av Roalkvam og Råd (1982). Undersøkelsene består av en befaring i 1977 og taksering i 1980 vesentlig som punkttaksering. Det ble registrert 20 viktige fuglebiotoper med tilsammen 87 arter av fugl.

T1 ARS VERNA VASSDRAG , VESTLANDET.

oeJ. NR. 70 V1KEDALSELV * Storlom Temmincksnipe Fjæreplytt Bøksanger Duetrost o Hvitrygg— spett (42.•

4#4.411 111011'

1/(

...

11•1 •11I

0 2 3 4 km

Figur 14. Sjeldne fuglearter i Vikedalsvassdraget. 108

I tillegg ble det fra fuglekyndighold i distriktetopplyst om tilstedeværelseav ytterligere 10 arteri vassdraget. I kulturlandskapetbledet registrertca. 90 %av det teoretiskeantall av arter. I skogområdenefant en tilsvarendeca. 80 %av de teoretisk mulige artene. Fjellområdenehaddederimotet lavt artsantall.Av rovfugler hekketdet trolig 5-6 arter vassdraget,deriblantkongeørn.

Fuglelivet knyttettil skogsområdeneog kulturmarkeneharstor interesse siden dette landskapeter utsattfor store endringer(eks. skogplanting).Vassdragetinneholdtdessuten en del sjeldne arter(figur 14). Blant disse er storlomansett som sårbarda artener en ren fiskespiser. Dersom forsuringpåvirkerfiskebestandenvil storlomenbli indirektepåvirket. Arten vil sannsynligvisflytte fra en innsjø før denne blir fisketom.

10. Hva bør gjøresvidere i Vikedal

I denne vurderingenvil vi meget kort peke på hva som bør gjøres videre i vassdraget. Overvåkingenav makroldimasynes å være ivaretattmed stasjonenpå Hunseid. I tillegg kan en benyttenabostasjonerfor den generelle Idimaovervåkingenavvassdraget.

Det er tattinitiativtil å plassere ut 3 dataloggerei vassdragetsnedre del. Plassering av flere loggere vil bli aktuelti takt med utvidelserav undersøke1sene.En værstasjonfor lokalldimatiskeforhold bør også vurderes.

De vannkjemiskeregistreringenesom pågåri vassdrageter begrensettil de nedre delene. Dersom aktiviteteneøker lengre opp i vassdraget, er det et behov for vannanalyserogså fra disse områdene.Det bør lages en plan for slik innsamling.

Begroingsundersøkelsermangleri vassdraget. Dette bør komme inn.

Undersøkelserav kantvegetasjonbør gjennomføresmed noen års mellomrom. Kantvegetasjonen er viktig for livet i vann og for fuglelivet.

Invertebratundersøke1senesompågårdekkeret relativt stort områdeav vassdraget. En bør imidlertidetablereen rutineinnsamlingav planktonfra noen innsjøer. Dessuten bør det opprettesnoen stasjonermed kvantitativprøveinnsamlingbåde i rennendevann og i noen innsjøer. En kan her bygge på de kvantitativeprøvene fra 1979. Umiddelbarttror vi at videre bearbeidelseav materialetsom alt er innsamletbør prioriteres. Vi mener det nå bør legges spesiel1vekt på å få oversikt over fjærmyggfaunaen. 109 Fiskebestandene følges årlig i de nedre delene gjennom pågående programmer. Det bør imidlertid lages en plan for oppfølgende prøvefiske i utvalgte innsjøer i vassdraget.

Det bør lages en plan for fugletakseringer langs bestemte elveavsnitt/vatn. Arter som er helt knyttet til vann bør prioriteres (storlom og fossekall). I 1980 var det som eksempel storlom i alle vannene med god fiskebestand. I tillegg ble det observert storlom i det nesten fisketomme Flotvatn. Har videre forsufing tvunget storlom ut av vatnet?

Litteratur

Abrehamsen, J., P.F. Pallesen og T. Solbakken 1972. Fylkeskompendium for Rogaland Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. i Oslo. Anundsen, K. 1972. Glacial chronology in parts of SouthWestern Norway. N.G.U. 280, 1-24 Anundsen, K. 1974. Rapport til Miljøvenidepartementet vi fagkonsulent Ottar Jøsang. Blikka, L.H. 1982. Vikedalsvassdraget. Vasskvalitet og forsuringsproblem. Semesteroppgave, Telemark distriktshøgskole, Bø. Data rapport 1990. Internat. Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Acidification of Rivers and Lakes. NIVA. Ekrheim, 0. 1935. Die Waldgrenzen auf der Haugesund-Halbinsel im westlichen Norwegen. Norske Vidensk. -Akad., Oslo Skr. I Matem. -naturv. Kl. 1934, 9. Faugli, P.E. 1983. Fluvialgeomorfologisk vurdering av Vikedalselv, Granvinelv, Undredalselv og Flåmselv, Ti-års vernede vassdrag på Vestlandet. Kontaktutv.vassdragsreg., Univ. Oslo. Fjellheim, A., T. Hesthagen, G.G. Raddum og B.M. Larsen 1987. Production, growth and food of young Atlantic salmon in two rivers with different acidification. In Perry, R.M. Harrison, J.N.B. Bell og J.N. Lester (eds.): Acid min: Scientific and technical advances, Selper Ltd., London Fjellheim, A. og G.G. Raddum 1990. Acid presipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of Total Environment, 96: 57-66. Fjellheim, A. og G.G. Raddum 1993. Kalking i vann og vassdrag 1991. ND-notat 1993 -1. 110 Henriksen, A., E. Joranger,G.G. Raddum,A. Fjellheim, T. Hesthagen, I. Sevaldrudog J.O. Ousdal 1984a. Vikedalsvassdraget,nedbør-, vannkjemiskeog biologiske undersøkelseri 1981-1983. SFT/NIVA-rapportnr. 123/84. Henriksen, A., 0. Skogheim og B.O. Rosseland 1984b. Episodic changes in pH and aluminium-speciationkill fish in a Norwegian sahnon river. Vatten40: 225-260. Hesthagen, T. 1986. Fish kills of Atlanticsalmon (Salmo salar) andBrown trout (Sahno trutta)in an acidified river of SW Norway. Water, Air, and Soil Pollution 30. 619-628. Hesthagen, T. 1989. Episodic fish kill in an acidified salmon river in Southwestern Norway. Fisheries 14: 10-17. Hesthagen, T. og B.M. Larsen 1987. Acidificationand Atlantic salmonin Norway. - Intemat.Counc. for Explor. of the sea. Anadromousand CatadromousCommittee C.M. 1987/M: 28 Hesthagen, T. og L.P. Hansen 1991. Estimatesof the annualloss of Atlantic salmon, Salmo salar L., in Norway due to acidification. Aquacultureand Fisheries Management,22: 85-91. Hindar, A. og A. Henriksen 1992. Acidificationtrends, liming strategyand effects of liming for Vikedalselva, a Norwegian salmon river. Vatten, 48, 128-134. Holtedahl, 0. 1960. Geology of Norway. NGU 208. Huseby, K. og A. Odland1981. Botaniskeundersøkelseri Vikedalsvassdraget, Vindafjord,Rogaland.Bot. inst., Univ. i Bergen, rapportnr. 10. Hynes, H.B.N. 1950. The food of freshwaterstickelbacks(Gasterosteusaculeatusand Pygosteus pungitus)with a review of the methodsused in studies of food of fishes, J. Anim. Ecol. 19. Kaldhol, H. 1908. Fjeldbygningeni den nordøstligedel af Ryfylke. NGU. Kroglund, F. 1993. Vannkvalitetskriterierforlaks. DN-notat 1993-9. Kroglund, F. og M. Staumes 1993. Vikedalselva. Vannkvalitetskriterierforlaks i Vikedalselva. DN-notat 1993-1. Larsen, B.M. 1993. Fiskeribiologiskeundersøkelseri Vikedalselva. DN-notat 1993-9. Larsen, B.M. og T. Hesthagen 1989. Overvåkingav fisk i Vikedal. Referatfra fagmøte i Drammen26.-27. april 1989. DN-notat 1989-4. 111

Lye, K.A. 1970. The horizontaland vertical distributionof oceanic plants in South-West Norway and their relationto the environment.Nyt. Mag. Bot. 17. Moen, A. 1975. Myrundersøkelseri Rogaland.Rapporti forbindelsemed den norske myrreservat-plan.K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. nr. 3. Nilsson, N.A. 1955. Studies on the feeding habits of troutand char in NorthSwedish lakes. Rep. Inst. Freshw. Res, Drottningsholm36. Nordhagen, R. 1943. Sikilsdalenog Norges fjellbeiter. Bergens Mus. Skr. 22. Nordland,J. 1981. Ti-års vernede vassdragi Vest-Norge. Vikedalsvassdraget. Fiskerikonsulenteni Vest-Norge, Bergen. NOU 1983. Naturfagligeverdier og vassdragsvern.NOU 1983: 42. Olsen, T.N. 1980. Vikedalsvassdraget,Kvartærgeologiskeog geomorfologiske undersøkelser.Geol. inst. avd. B, Univ. i Bergen, rapportnr. 2. Raddum,G.G. og A. Fjellheim 1984. Acidificationand early warningorganismsin freshwaterin western Norway. Verh. Internat.Verein. Limnol., 22: 1973-1980. Raddum,G.G., A Fjellheim og T. Hesthagen 1988. Monitoringof acidificationthrough the use of aquaticorganisms.Verh. Internat.Verein. Limnol., 23: 2291-2297. Reusch, H. 1913. Tekst til geologisk oversikt over Sundhordlandog Ryfylke. NGU 64. Roalkvam,R. og 0. Råd 1982. Prosjekt 10-årsvernede vassdrag: Fuglefaunaeni Vikedalsvassdraget,Vindafjordkommune, Rogaland.Zool. Mus. Univ. i Bergen. Rapport:Ornitologinr. 4. Ryvarden,L. 1970. Spredtebidragtil Rogalandsflora. Blyttia 28. SFT, Statensfonirensningstilsyn 1993. Overvåkingav langtransportertforurensetluft og nedbør. Rapport533/93. SFT, Statensforurensningstilsyn1987. Overvåkingav langtransportertforurensetluft og nedbør. Rapport296/87. Sigmond, E.M. 1975. Geologisk kart over Norge, berggrunnskartSauda1: 250 000. Norges geologiske undersøkelse. Sørbye, R.C. 1954. Kaledonidenei nordøstreRyfylke og på Haugesundshalvøya.N. Geol. Tidsskr. 33. Wright, R.F., A.O. Stuanes, J.O. Reuss og M.B. Flaten 1990. Criticalloads for soil in Norway. Preliminaryassessmentbased on datafrom 9 calibratedcatchments. Naturenstålegrenser, rapport11, NIVA-rapport2483. 113

NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING, TUNGASLETTA 2, 7005 TRONDHEIM

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I V1KEDALSVASSDRAGET. EN VURDERING AV MULIG OPPFØLGING I FORSKREF

TRYGVE HESTHAGEN OG BJØRN MEJDELL LARSEN

FEBRUAR 1994 114

Innhold

Sammendrag 1 Innledning 2 Fiskestatus i innsjøer 3 Bestandsundersøkelser i innsjøer 4 Rekrutteringsundersøkelser hos aure 5 Undersøke1ser i lakseførende del 6 Forslag til Forskref-program 7 Litteratur

Sammendrag

Rapportensummereren del resultaterfra defiskeribiologiskeundersøkelsene Vikedalsvassdragetsiden 1981. Til slutt i rapportener det skissertet oppfølgingsprogram mulig regi av Forskref Bestands-og intervjuundersøkelsenei 1982dokumenterte forsuringsskadermedflere tapte og redusertebestanderav aure og røye i innsjøer vassdraget.Elfiskepå bekk viserat rekrutteringenhos aure variererbåde mellomlokalitet og år. Konsentrasjonenav kalsiumer denfaktoren som har størstbetydningfor tettheten av aureyngel.Laksebestandeni Vikedalselvaavtokpå 1970-tallet,og elfiskei prosjektperiodenpåviste lave tettheterav lakseunger.Detforekom også episodermed fiskedød undersnøsmeltingenom våren, og dødelighetenvarpositivt korrelerttil pH. Den negativeutviklingeni laksebestandenresultertei at Vikedalselvable kalketførste gang våren 1987. Fiskedødensynes å ha opphørtetter kalkingen,men tetthetenav lakseungerhar likevelikke økt vesentlig.I forslag til oppfølgingsprogramer det lagt vekt på å studerevariasjoneni rekrutteringog årsklassestyrkehos innsjølevende fiskebestander.Dette kombineresmed detpågåendeovervåkingsprogrammetsom omfattes av vannkvalitetog rekrutteringhos aure. Fjellgardsvaini nedredel av vassdragetpeker seg også ut som en interessantlokalitet sett i sammenhengmedAtnsjøen. 115 1 Innledning

Fiskeribiologiskeundersøkelseri Forskref-vassdragblir nå bare gjennomførti Atnavassdraget(Hesthagenet al. 1989, Hegge et al. 1993). Med bakgrunni mulighetene for å etablereet nytt Forskref-vassdragpå Sørvestlandet,vi1vi summereen del resultater fra Vikedalsvassdrageti Ryfylke. Det foregår allerede en betydelig aktiviteti vassdrageti forbindelsemed "Overvåkingav langtransportertforurensetluft og nedbør"(SFT 1984, 1993) og overvåkingi forbindelsemed kalkingstiltaketi lakseførendedel (Larsen 1993).

Den primæremålsettingenved å etablereForskref-vassdrager å følge ulike biologiske samfunnover tid for å dokumentereeventuelleendringeri dominansforholdog struktur. Videre skal undersøkelsenegi et grunnlagfor å vurdereom eventuelle endringerskyldes naturligeårsakereller langtransportertforurensetluft og nedbør. Følgelig er det av avgjørendebetydningat det ikke forekommermenneskeligeinngrepeller lokale forurensningsutslippi slike vassdrag. Vikedalsvassdragetoppfyllerdisse kriteriene; bortsettfra lakseførendedel som er kalketog påvirketav jordbruksaktivitetog utslippfra bebyggelse.

2 Fiskestatus i innsjøer

I Vikedalsvassdrageter det ialt 29 innsjøermed et areal over ca. 25 dekar(Nordland 1981, SFT 1984). Opplysningerom bestandsforholdeneble samlet inn ved intervju-undersøkelseri 1982 hvor statusblir angitt som uendret, redusertog tapt.

I fem innsjøerhar det aldri vært fisk, og opplysningerom fiskeforho1denemanglerfor to lokaliteter.I de resterende22 innsjøerble det rapportertom klare forsuringsskaderpå aurebestandene(uendretbestanderi 10 innsjøer, redusertebestanderi 5 innsjøerog tapte bestanderi 7 innsjøer). I tillegg er det en uendretbestandav røye i ett vatn (Fjellgardsvatn),mens artenhar gått tapti to andrelokaliteter(Temevatn og Røyravatn). De første forsuringsskadenei Vikedalsvassdragetble registrertpå 1960-tallet, men de største skadeneskjeddepå 1970-tallet.

Materialetfra Vikedalsvassdragetharinngåtti en landsomfattendeundersøkelsesom viser god overensstemmelsemellom rapportertfiskestatusog fangstutbyttepå standard garnserier(Hesthagenet al. 1993). 116 3 Bestandsundersøkelser i innsjøer

Høsten 1982 ble det prøvefisket med standard garnserier (cf. Rosseland et al. 1979 ) i 19 innsjøer i Vikedalsvassdraget (SFT 1984). Femten av disse lokalitetene hadde bestander av aure og to innsjøer bestander av røye (Røyravatn og Fjellgardsvatn). I Røyravatn ble det imidlertid bare fanget ei røye, og bestanden vurderes som utdødd. Det var stor variasjon i fangstutbytte og aldersfordeling hos aure i de enkelte innsjøene (figur 2). Det er klar rekrutteringssvikt i flere av de undersøkte innsjøene.

4 Rekrutteringsundersøkelser hos aure

Det har vært foretatt innsamling av vannprøver og elfiske av aktuelle gytebekker for aure (innløp, utløp og tilløpsbekker) til 10 innsjøer i Vikedalsvassdraget hvert år siden 1987. Hensikten med undersøkelsene er å påvise eventuelle endringer i rekrutteringen til disse aurebestandene. De fleste bekkene i Vikedalsvassdraget karakteriseres ved surt ionefattig vatn, og gjennomsnittlig pH og Ca har variert mellom henholdsvis 5,15-5,38 og 0,47-0,65 mg/l. (tabell 1). Prøvene viser relativt lavt innhold av labilt aluminium med en gjennomsnittlig konsentrasjon fra 19 til 22 p,g/l.

Det har vært betydelige årlige variasjoner i tettheten av aureyngel i Vikedalsvassdraget, mens forekomsten av eldre fisk har holdt seg relativt stabil (figur 3). De høyeste tetthetene ble registrert i 1987 og 1991. I både 1989 og 1990kan fangstutbyttet ha vært påvirket av høy vannføring og dermed dårlig vannkvalitet, men også lavere fangsteffektivitet. Årlige variasjoner i rekrutteringen kan imidlertid skyldes andre faktorer enn vannkvalitet. Således ble det funnet en statistisk sammenheng mellom tetthetene av aureyngel på utløpet av Fjellgardsvatn og av lakseyngel i Vikedalselva i 1987-1993 (Larsen 1993). Den gode rekrutteringen i 1991 var imidlertid knyttet til et større geografisk område, og temperaturregimet i elvene om våren kan influere på overlevelsen hos yngel (Jensen et al. 1989, 1991, 1993).

Det forekommer betydelige variasjoner i tettheten av aure mellom de enkelte bekkene vassdraget. Tettheten er sammenholdt med ulike vannkjemiske parametre og lokalitetenes høyde over havet ved hjelp av en stegvis regresjonsanalyse. Denne analysen viser at tettheten av yngel er best korrelert til konsentrasjonen av kalsium (tabell 2). Tetthet av eldre aureunger er derimot korrelert til flere ulike vannkjemiske parametre. I tillegg til vannkvaliteten er de fysiske forholdene i bekker av vesentlig betydning for tettheten av aureunger (Heggenes 1989). 117 Defysiskeforholdeneernå kvantifisertvedstandardmetodikkialleovervåkingsbekkene Vikedalsvassdraget.Detvil derforbli foretatten ny analysederbådevannkvalitetogde fysiskeforholdeneinngårsomvariablemedhensyntilå forklaretetthetenavaureunger.

5 Undersøkelseri lakseførendedel

De fiskeribiologiskeundersøkelseneilakseførendedelav Vikeda1svassdragetstartet 1981,og harbl.a. omfattetungfiskundersøkelser,registreringavfiskedød,beregningav smolttetthetoginnsamlingavskjellprøveravvoksenlaksog sjøaure(tabell 3).

På begynnelsenav1970-talletbledetårligfisket500-1000kglaksifølgedenoffisielle fangststatistikken.Fangstengikkimidlertiddramatisknedfra 1975og frammot 1983da oppgittfangstvar reduserttil 63kg. Deter ikkemeldtomoverdødelighetavvoksenfisk i Vikedalselvaslikdeter observerti flereandreforsuredeelver.Derimotvardeten omfattendefiskedødundersnøsmeltingenpå1980-tallet(figur 4). Fiskedødenvarsterkt episodisk,ogflestdødfiskblefunnetnoenfå dageretterperiodermedhøyvannføring ledsagetavfalli pH (Hesthagen1986,1989).Detvar årligeutsettingeravlaks-og aureunger(vesentligyngel)i Vikedalselvafra1960-åreneframmotmidtenav 1980-årene. Tetthetenavlaksyngelomhøstenvar 14-33individerpr. 100in2i årenefør kalking,men yngelutsettingenekanhapåvirketresultateti enkelteår (figur 5). Variasjonenitetthetav laksungervari godoverensstemmelsemedomfangetavfiskedødivassdraget.Detvar lavesttetthetav eldrelaksungeri 1983(3 individerpr. 100m2).

Detvar spesieltpåbegynnelsenav1980-talletatskadeomfangetbledramatiski Vikedalselva.Dettehangsammenmedsuravrenningogøkningi aluminiums- konsentrasjonen,ogvar dendirekteforanledningentilat elvablekalketfra våren1987 (cfHindar&Henriksen1992).Etterkalkingenerdetikkelengerfunnetdødfiski vassdragetomvåren,og tiltaketsynesderforå hindredødelighetenavparr ogpresmolti elva.Fangsteneavlakshar øktigjentil 500kg årligi 1992og 1993til trossfor innførte fangstreguleringer.

Antalllaksyngelharvariertmellom13og 40 individerpr. 100in2i åreneetterkalking medstørsttettheti midtreog nedredelav elva(figur 5). Dethar ikkeværtnoenentydig positivellernegativutviklingetterkalking,menall fisker resultatav naturlig reproduksjon.I de førsteåreneetterkalkingblemengdengytefiskantattå væreden viktigstebegrensendefaktorenforrekrutteringhoslaks.Vanntemperaturkantroligvære likeviktigsomvannkvalitetenalenefor å forklareoverlevelseogoppvekstav plommesekkyngel.Antalleldrelaksungerharøktnoeetterkalking,ogliggernå rundt10 individerpr. 100m2omhøsten. 118

Produksjonenav potensiell smolt av laks var 6200-10000individer (3-5 individerpr. 100 m2)i 1991-1993. Det er tidligere vist at det er en nær lineær sammenhengmellom produksjonog biomasse av ungfisk av laks i Vikedalselva (Fjellheimet al. 1987). En slik sammenhengindikererat tetthetenav fisk (rekrutteringen)erbegrensendefaktorfor fiskeproduksjoneni Vikedalselva. Dette innebærerat smoltproduksjonenfortsattligger underelvas antattebæreevne.

Antall aureyngelhar variertmellom 5 og 25 individerpr. 100 in2i 1981 - 1993, størst tettheti øvre del av lakseførendestrekning(figur 6). Yngeltetthetenvar ustabil og variertemye fra år til år i 1983-1989, men har de siste årenevært stabil, men avtagende fram mot 1993. Det har vært en nedgangi produksjonenav auresmoltde siste årene som samsvarermed nedgangeni tetthetav ungfisk.

Sjøaurebestandenøktepå 1970- og 1980-talletda laksebestandenble reduserttil et minimum. Med en økende bestandav laks og økning i tetthetenav laksungerkan det imidlertidforventes at sjøaurebestandenblirreduserti hovedvassdraget,og det kan være denne utviklingenvi nå ser startenpå.

Lengdevekstenhos yngel og ungfisk er lavere på strekningenoppunderLokafossen sammenliknetmed strekningennedstrømsørnes, og forskjellenkan være opptil 10-12 mm for laksyngel (Larsen 1993). Det er antattat ugunstigvannkvalitetpåvirkerveksten på strekningennedstrømsLokafossen enten direkteved økt fysiologisk stress, eller indirektegjennomredusertnæringstilgang.Histologiske undersøkelserer gjelleepitel hos potensiell smolt, og forsøk med eksponeringav smolt til sjøvannviser at vannkvaliteten Vikedalselvaforårsakervevskaderhos smolt og manglendeionereguleringi sjøvann (Kroglundet al. 1993).

6 Forslagtil Forskref-program

I et eventueltForskref-programi Vikedalsvassdragetforeslårvi at det fokuseres på bestandsforholdog bestandsdynamikkhosinnsjølevendefiskebestander.Effekter av sur nedbørvil stå sentralti enkelte innsjøer, og en forsuringresulterergenerelt rekrutteringssvikthosbåde aure og røye (Rosselandat al. 1980, Andersenet al. 1984, Hesthagenet al. 1994). Vi foreslår at det legges vekt på følgende problemstillinger a: Sammenliknebestandsstrukturide ulike innsjøenefor å analysereom det er en synkroniseringmellom sterke og svake årsklasser. 119

Sammenlikneom de ulike bestandenehar samme strategimed hensyn til hvor lenge de oppholderseg på bekk før de vandrerut i innsjøen. Her sammenliknestetthetog bestandsstrukturibekk (elfiske) og innsjøer (garn). I tillegg foretas det elfiske i strandsonafor å supplereungfiskmaterialeti innsjøer.

Hvordanreagererde ulike bestandenepå oppvekstforholdenei form av vekst og alder ved kjønnsmodning?Her inngårogså analyse av næringsvalgog dataom næringsforholdenei form av bunnprøverog zooplanktonprøver.

Sammenliknebestandsforholdenei Atnasjøenog Fjellgardsvatnmed hensyn til habitatvalg(bentiskog palagisk), bestandsstruktur,vekstog ernæring.Disse to innsjøene er sammenliknbarevedat de er relativtdype og har bestanderav aure og røye. Imidlertid har de forskjellig vannkvalitet,og en må også forvente at de har forskjellig temperaturregimeog næringsgrunnlag.

7 Litteratur

Andersen, R., Muniz, I.P. & Skurdal,J. 1984. Effects of acidificationon age class compositionin Arctic charr(Salvelinusalpinus (1.)) and brown trout (salmo truttaL.) in a coastal area, SW-Noreway. - Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm61:5-15. Fjellheim, A., Hesthagen, T., Raddum,G. & Larsen, B.M. 1987. Production,growth and food of young Atlantic salmonin two rivers with different acidification. - I: Acid rain. scientific andtechnicaladvancesPerry, R., Harrison, R,M., Bell, J.N.B. & Lester, J.N. (red.). PublicationsDivision, Selper Ltd., London, s. 500-507. Hegge, 0., Hesthagen, T. & Skurdal,J. 1993. Fiskeundersøkelseri Atnsjøen, 1985-1991. - I: Forskref, Seminarrapp.nr. 1 1993, Statensforurensningstilsyn, Rosland, D.S: (red.), s. 71-77. Heggenes, J. 1989. Physical habitatselection by brown trout (Salmo trutta)in riverine systems. - Nordic J . Freshw. Res. 64:74-90. Hesthagen, T. 1986. Fish kills of Atlanticsahnon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta)in an acidified river of SW-Norway. - Water, Air and soil Poll. 30: 619-628. Hesthagen, T. 1989. Episodic fish kills in an acidified salmonriver in southwestern Norway. - Fisheries 14(3): 10-17. 120 Hesthagen, T., Hegge, 0., Dervo, B.K & Skurdal,J. 1989. Forsknings og referansevassdragAtna. Utbredelse, fordeling og interaksjonerhos fiskebestandene i Atnsjøenog Atna. Miljøvirkningerav vassdragsutbygging,MVU-Rapp. nr. B60. (Trondheim).59 s. Hesthagen, T., Rosseland, B.O., Berger, H.M. & Larsen, B.M. 1993 fish community statusin Norwegian lakes in relationto acidification:a comparisonbetween interviews and actualcatches by test-fishing. - Nordic J. Freshw. Res. 68:34-41. Hesthagen, T., Hindar, K., Jonsson, B., Ousdal, J.-0, & Holthe, H. 1994. Effects of acidificationon ecological polymorphismin Arctic charrSalvelinus alpinus (L.). - Manuskriptsendttil publ. Hindar, A. & Henriksen, A. 1992. Acidificationtrends, liming strategyand effects of liming for Vikedalselva, a Norwegian salmon river. - Vatten48,128-134. Jensen, A., Johnsen., B.O. & Saksgård,L. 1991. Temperaturrequirementsin Atlantic salmon (Sahno salar), brown trout (Salmo trutta)and Arctic charr (Salvelinus alpinus)from hatchingto initial feeding comparedwith geographicdistribution.- Can. J. Fish. Aquat. Soi 46: 786-789. Jensen, A., Johnsen, B.O. & Heggberget, T.G. 1991. Initial feeding time of Atlantic salmon (Salmo salar L.) alevins comparedto river flow and water temperaturein Norwegian streams. - Env. Biol. Fish. 30: 379-385. Jensen, A., Johnsen, B.O. & Møkelgjerd, P.I. 1993. Sjøaureog laks Aur1andsvassdraget1911-1992.- NINA-Forskningsrapp.48. 31 s. Kroglund,F., Staurnes,M. & Kvellestad, A. 1993. Vannkvalitetskriterierforlaks. Eksemplerfra den kalkedeVikedalselven. - I: Kalkingi vann og vassdrag. Seminarreferat.Romundstad,A.J. (red.). DN-notat 1993-9, s. 43 - 50. Larsen, B.M. 1993. Fiskebiologiske undersøkelseri Vikedalselva. - I: Kalkingi vann og vassdrag. Seminarreferat. Romundstad,A.J. (red. ) DN-notat 1993-9, s. 25-42. Nordland,J. 1981. 10 års verna vassdragi Vest-Norge. Vikedalsvassdraget.- Stensitert Rapp., Fiskerikonsulenteni Vest-Norge, Bergen. 42 s. Rosseland, B.O., Balstad, P., Mohn, E., Muniz, I.P., Sevaldrud,I.H., Svalastog, D. 1979. BestandsundersøkelserDATAFISK-SNSF-77.Presentasjonav utvalgskriterier,innsamlingsmetodikkog anvendelseav programmetved SNSF- prosjektetsprøvefiske i perioden 1976-79. - SNSF-prosjekt,TN 45/79. 63 s. Rosseland, B.O., Sevaldrud,I.H., Svalastog, D. & Muniz, I.P. 1980. Studies on freshwaterfish populations effects of acidificationon reproduction,population structure,growth and food selection. - In Ecologiocal Impactof Acid Precipitation.Drabløøs, D. & Tollan, A. (red.). SNSF-prosjektet,Ås, s. 336-338. 121

SFT (StatensForurensningstilsyn).1984. Vikedalsvassdragetnedbør,vannkjemiskeog biologiske undersøkelser1981-1983. Statligprogramfor forurensningsovervåking, Årsrapp.nr. 123/84. 160 s. SFT (Statensforurensningstilsyn).1993. Overvåkingav langtransportertforurensetluft og nedbør. - Statligprogramfor forurensningsovervåking,Årsrapp.533/93. 296 s.

Tabell 1. Gjeniomsnittsverdier (x) ± standardavvik (SO) for ulike vannkjerniskepararfietre i bekker i Vikedalsvassdraget, 1987-1992. N. antall prøver.

År pH Alk gekli Ca mg/I Mg mg)I Na mg/I X ± SD X ± SD N X ± SD N SD N X ± SD N 1987 5.38 ± 0_42 42 4,3 ± 10,5 42 0,55 ± 0,37 42 0.26 ± 0,13 42 1,50 ± 0,35 42 1988 5,20 ± 0,3€. 49 2,1 ± 8,4 49 0,47 ± 0,38 49 0,22 ± 0,13 49 1,29 ± 0,30 49 1989 5,22 ± 0,35 4,0 8,4 51 0,53 ± 0,28 51 0,23 ± 0,09 51 1,53 ± 0,35 51 1990 5,15 ± 0,30 46 2,4 6,7 46 0,48 ± 0,24 46 0,25 ± 0,09 46 1,73 ± 0,48 46 1991 5,32 ± 0,45 45 9,2 25,8 45 0,65 ± 0,65 45 0,31 ± 0,16 45 1,73 ± 0,58 45 1992 5,27 ± 0,36 50 3,4 ± 10,8 50 0,47 ± 0,42 50 0,25 ± 0,13 50 1,60 ±0,45 50

År K mg/I CI mg/I SO4 mgA 110 g/I Ali g I X ± SD X 1:SD N X ± SD N X -±SD N X ± SD N 1987 0,14 ± 0,15 42 2,47 ± 0,69 42 74,3 ± 96,2 42 988 0,12 ± 0,17 49 ±0,56 49 2,38 ± 0,59 49 63,7 -±134,7 49 989 0.13 ± 0,13 51 2,33 ± 0,66 51 2,31 ± 0,56 51 69,2 -±72,3 51 1990 0 11 ± 0,10 46 2,70 ± 0,91 46 2,39 ± 0,53 46 67,9 -±75, 46 26,2 ± 13,7 46 1991 0,12 ± 0,12 45 2,78 ± 1,20 45 2,70 ± 0,92 45 58,0 ± 79,5 45 19,1 ± 14,5 45 1992 0,12 ± 0,13 50 2,31 ± 0,82 50 2,14 ± 0,72 50 77,0 ± 131.6 50 22,2 ± 11,4 50_ 123

Taball 2. Rggresjonsanalysemellom ulike vanikjemiske parametre og høyde overhavetogletthetenav aureunger bekkelokaliteteri Vikedalsvassdraget

1987 - 1992. De preentile dataene denne tabegienornfatier bare de analysene som ga signifikantkorrelasjon(p<0,05). Signifikansnivåer avmerketved P < 0.01 (*), P <005 ("), P < 0.001 (***), P < 0,0005 (****), P 0.0001 () og F, 0.00001 (******),

Ar Yn el Eldre Individ Rang Para• P R Rang Para. P R meter meter *****+ ****** 1987 1 pH 0,44 i Ca 0,61 2 K ****** 0,65 ****** 3 Mg 0,70 4 H „,,,,,,,,...0 79 ***** ...,,,,,, 1988 1 SO4 0,28 i NO3 0,61 2 Ca ****** 0,66 .,,,,.... 1989 1 Ca ' 0,14 1 K 0,39 ***,.. 2 Na 0,53 *... 1990 i Ca 0,26 1 K .."*. 0,52 **... 2 SO 0 63 .AAAÅA 1991 1 Ca 0,54 I NA ...... 0,49 ..***. 2 K 0,60 3 Na ,,,,,,,,,,,,0,64 ****** 1992 i Ca ,,,, 0,17 1 Mg 0,55 **** 2 NO 0 26 Wrnw...... Total 1 Ca 0,4 i Mg 0,39 ****** ...** 2 NO3 0,52 2 K 0,45 ..,,,,,,,,, 3 Na 0,48 4 SO **11r*** 0 50

124

Tabell 3. Innsaralcde dat4 fia lakseførende del av Vikedalselva i 19814993.

UNGFISK VOKSLNFISK TETTHET FIØST EPISODISKSMOLT FANOST SKJELLPRØVEK UWVANL~O REFRO- (ANTALLFISICEDØDTETTHETBRUKER- DUKSJONS- AR ELFISKE VAR VAR UNDERS. LAKs AURE I.ELLE 'fbLLER UNDERS. STASJ.)

1981 X(3) 1982 X( 5) X X 1983 X(5) X X 1984 X( 5) X X 1985 X(15) X 1986 X(15) X 26 50

1987 X(15) X 1988 X(15) 1989 X(15) 15 0 1990 X(15) 107 45 X X 1991 X(15) X 49 51 X (X) 1992 X(15) X 161 284 X 1993 X(15) X 120 504 X (X) 125

Fugur 1. Fiskestatusfor aurei de enkelte innsjøene i Vikedalsvassdmget registrerthøsten 1992.

7 - ----) /- - i Tapt bestand _..._.,..•*#

Goduendret bestand 2 I F131avatn / — .. Avtakende bestand / 4 1 Fagravatn Aldri vært fisk/opplysninger mangler 1 6 7 8otnavaln .%) 1n 1D 114 f." i-tals‘*n " 1 3 . / I Risvain f c Fjetigardsvatn Lieir ..:. i 4b Ob ) 17 fidifr.,16 is - /

- — 19 Raytivatn 15c icitioss 4 f 1Pb

ørnes

0 1 2 .3 4 5 km 22 ./ crTernevatn

126

11 %50 SVARTA- 8.JORNDALSVATN 50 STEGATJERN VATN 40 e9 N 175 40 N. 46 N ¥20 40. 30 30 . 30 20 20 20 10 10 4 4 2 1 1'2.3.4 7`849't10' 1 21'4145'6•7`8' 9`119' 1'213".ro'5rtr9•310*

9650. 9650 9660 BOTNAVATN DJUPETJERN FLOTAVATN N 28 40, 31 .N 78 40 N '-'90 40. 30. 30 215 30, 201 20 ,n si 20 10 3 4 10 I 5 10 3 2 1`2•0•4'5-7.0. 142' '4' 546•7.6' 9'110.'—"" 23•4`5"67•8-9,10'

% 50 R ISVATP+1 KAMBETJeRN 50 KROSSVATN 40 N114 40 i is N .42 40 N I 47 30 301 . 3C 20 20 a 20 2 k 7 5 10 1 1 . 10 3 4 3 5 , 2 24 . 2 i 10 2 2 '3 1'2'3'4' 5'6' 7.8* nier r 23.4' 5.6`78' tnIC' 1*2•3'4'$'5'7'8' 9.10

9650 % % I GHUNNIAVATN FJELLGARDSVATN SØTETJERN 47 50 . 50 i 40 N .103 4C. N a195 40 N-09 5 30 30 A 30 20 20 7 20

10 10 10

1* 5•6'rel"£rø0* r 213'4 746'8'310` r 2•3'4'546•7"8'9W' 96 70 MYRKA- VATN 60 N=22 4450 TERNEVATN 56 50 N ;19 9‘5°40 RøYRA'49 40 40 30 aoi :3Q 20 20 I 20 "10 9 101 10

r 2•3•4-e,'W 90 ' ra. r 2`3'4' 5'6' 7'8' 9`1101

ALoca

Figur 2. Aldersfordelinghos aurei 15 innsjøeri Vikedalsvasadragetbasertpå prøvefiske høsten 1982. N = antallfisk. 127

6----4Ynge1 Eldre 12 10 Bjerkreim 8 6 4 2

Vikedal

Gaula 6 4 2

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 År

Figur 3. Antall yngel og eldre aureungerpr. 100 m2lenomgang elfiske i vassdragene Bjerkreim,Vikedalog Gaula, 1986-1992. 128

30)

400

10*

Ift t$4 1945 19t6 1911 ÅR

ELAKS MAULE OUBESTEMT

Figur4. Antelldeldlaks-og aureungerfunnet Vikedalselvaomvåreni 1982-1987.

129 LAKS0 LAKS>1+

40 40 8 04. 3. 30

1 20

10 10

0 1911 19112)9113 054 101.1 9i& 1917 1991 1939 1990 1991 1992 :993 19111191121913 1914 1905 1904 191i 19111191, tuo ;591 /993 1593 ÅR ÅR

Figur 5. Ungfisktetthetpr. 100 m2av laks i Vikedalselvai 1981-1993. Årsyngel (0+) 1985: Tetthetenpå enkeltstasjonervar høyere enn foi-ventetpga. yngelutsettinger. Eldre ungfisk ( > 1+) 1982 og 1988: Fisket ble gjennomførti sluttenav oktober, og resultateter påvirketav laksungenesadferd.

AURE 0 AURE >1+ 20 ,t/

40 40 '‘ei4

20 "

1d3 20

10 !O

0#1 !0112 1913 191141915 3916 111113913 1919 1990 1991 1993 1993 3911 1982 1943 19$4 191131911619111191$ 1994 1990 1991 1991 1993 ÅR AR

Figur 6. Ungfisktetthetpr. 100 m2av aure i Vikedalselvai 1981-1993. 131 APPENDIKS

Ved Holmafossen i Vikedalselv. 4Sverre Husebye - 1994, NVE 133

NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK FoU

MØTEREFERAT

Vedrørende: Tilgjengelighet: Befaring Vikedalsvassdraget

Dato/tid/sted: Dato: Haugesund - Vikedal 26.10.1994 17. november 1994

Møteleder:

Referent: Sign.: Tone Braadland TBR

Deltakere: Trygve Hesthagen (NINA), Gunnar Raddum (UiB), Eli Anne Lindstrøm (NIVA), Erik Hauan (SFT), Inggard Blakar (NLH), Svein Olaf Dahl (UiB), Øyvind Kaste (NIVA), Arve Tvede (NVE), Jim Bogen (NVE), Tone Braadland (NVE), Per Einar Faugli (NVE), Jarl Øvstedal (NVE)

Forfall: Steinar Sandøy (DN), Atle Hindar (NIVA), Kåre Ågaard (NINA), Gunnar Halvorsen (NINA)

Sendes til: Deltakere i Forskref-prosjektet

BEFARING I VIKEDALSVASSDRAGET ONSDAG 26. OKTOBER

Vikedalsvassdraget

Vikedalsvassdraget (117,7 km2) har sitt utløp i Vikedal ved Sandeidfiord. Et stort vatn, Fjellgardsvatn, ligger midt i vassdraget. Nedbørsfeltet oppstrøms Fjellgardsvatn er karakterisert ved bart fjell og lite løsmasser. Det er et skogsterreng med noen gårdsbruk rundt vannet. 134

Nedstrøms Fjellgardsvatngår elva ca. 3 km fortsattgjennom skogsterrengtil den stuper ut for Lokafossen. Denne delen av vassdrageter preget av fjell- og moreneområdersamt noe sand- og grusavsetningeri form av eskere.

Fra Lokafossen og ut til fjordener det ca. 8 km. I områdeter det rikelig med løsmasser i form av randmorenerog glasifluviale delta og terrassenivåer samt lakustrineog marine avsetninger. Elva har senere eroderti løsmassene og skåretseg ned og gjennom isavsmeltingsformasjonene.Landskapeter pga. disse gode jordartenepreget av jordbruk og gårdsdrift.

Stopplokaliteter og diskusjonstemaer

Fossen i Vikedal - Holmenfossen

Om laksetrappen ved Trygve Hesthagen (NINA)

Holmenfossen har to løp, i tunnelgjennomfiellknausensom deler fossen er det laget laksetrapp.Denne fungerergodt. I laksetrappener det et automatiskregistreringssystem som teller antallog måler høydenpå fisken. Dette er for tiden ute av funksjon(ref. observatørfor laksetrappenArneMikkelsen 11/11-1994).

Målinger av sedimenttransport i elva ved Jim Bogen (NVE)

Sedimentstasjonenble etablertsommeren 1994. Den stårved østre løp av fossen med vanninntaki fossen. ObservatørArne Mikkelsen har ettersynmed stasjonen. Stasjonenbestår av en ISCO automatiskvannprøvetakersom pumperopp fra 0,5 - 1,0 1 vann ved bestemteklokkeslett. Vannprøvenfiltreres i feltlaboratoriet.Filtrene brennesog veies i NVEs laboratorium.Her utføres også kornfordelingsanalyserav suspensjons- materialet.Vektenhetenav sedimentenepr. volum vann ganges opp så en får en størrelse på suspensjonstransportenielva. Bunntransportenkommeri tillegg for å få elvas totale sedimenttransport.

Måling av sedimenttransportensstørrelsegjøres best ved vannprøvetaking.Et turbidimetervil ikke fungere bl.a. pga. variasjoneri partikkelstørrelsei det suspenderte materialet.

Sedimentstasjonenerplassert ved en terskel nedersti vassdraget. Her vil summenav vassdragetssedimenttransportfremkomme.En plassering f.eks. ovenfor FjelIgardsvatnvil 135 gi fordeler som fravær av seclimentasjonsbassengog lokalisering nærmere de sedimentkildene som befmner seg i øvre deler av vassdraget, men disse er av mindre betydning i Vikedalsvassdraget. Plassering av én stasjon i et vassdrag er mest gunstig nær utløpet da man her kan få et inntrykk av nedbørfeltets totale sedimentregime.

HydrologiskemålingervedArve Tvede (NVE)

I vannspeilet ovenfor fossen måles vannføring ved hjelp av en trykksensor og en Aanderaa-logger. Samme sted måles vanntemperatur som lagres i en egen logger. Loggerne har ikke modem. I praksis betyr det at en må ut og hente hver enkelt logger for å få lest dem av og få dataene tilgjengelige.

Lokefossen

Om kalkingved øyvind Kaste (NIVA)& GunnarRaddum (UIB)& T.Hesthagen

Kalkingsanlegget ligger oppstrøms Lokefossen. Kalking i Vikedalselv er et DN-prosjekt som har vært i drift siden 1987. NIVA har en vannføringsstasjon samme sted som er tilknyttet kalkingsanlegget. NIVA er utøvende institusjon og samler vannstandsdataene som jevnlig overføres via telefonnettet. Ph registreres ved eller egent1igoppstrøms ka1kingsanlegget. Bunndrprøver tas både oppstrøms og nedstrøms kalking. Kalkingsanlegget slipper automatisk ut en dose kalk i elva når vannstanden stiger. Vannstanden overvåkes av et videokamera som dermed styrer hyppigheten av kalkutslippene. Lokalisering av kalkingsanlegget gir den beste mulighet for kalken til å løses i vannet gjennom Lokafossen.

Ved en senere stopp nedstrøms Lokafossen ble det vist at noe av kalken sedimenteres. Der er det også b1andsone mellom hovedelva som er kalket (hvor vannet dermed er mindre surt)og en sideelv som gir et surt tilløp. Like nedenfor denne elvestrekningen er det igjen kraftig gradient på elva som medfører tilfredsstillende blanding.

Utløp Fjellgardsvatn

Ved utløp Fjellgardsvatn er det stasjoner for bunndyr (UiB), vannkvalitet og pH. En kuriositet er bekken Taksteinen som renner direkte ut i Fjellgardsvatnet nær utløpe., Denne er trolig en grunnvannsbekk og har en helt annen vannkvalitet og en annen fauna enn hva man ellers fmner i vassdraget. 136 Fjellgardsvatn

Fjellgardsvatnligger 154 m o.h., er 3,7 km langt og 0,9 km bredt. Største dyp er 95,5 m, mens oppholdstidenfor vann gjennomFjellgardsvatnregnes til 0,47 år. Fiskekort selges for området. Lokale og privateinngrepfor fiskeforbedringhar det vært lite av, men det er ikke full oversikt over dette. I 1988 ble det sattut fisk i en sidebekk. Det er også observerthaugermed kalk eller skjellsandi nedbørfeltet.

I Fjellgardsvatnforegår det prøvefiske med elfiske og garnpå ulike dyp. Garnenehar maskestørrelseretter en felles nordiskstandard. Observatørvedrørendefiske og fiskeforholder ÅsmundØverland. Kvantitativeplanktonprøverer tattved samme stasjonersom fiskeundersøkelsene. Isforholdpå Fjellgardsvatnregistreresi skjema(NVE) ved observatørMagne Hunseid.

Innløp- / oppstrøms Fjellgardsvatn

I innløpettil Fjellgardsvatnmåles vanntemperatur,dataenegår til en logger. Senere behandlesog lagres dataenei NVE.

I Røyravatn,en del av vassdragetsom drenerertil elva nedstrømsFjellgardsvatn,er det en stasjonfor begroing (NIVA), samtidigsom det foregårpreivefiske.

På f.jelletvest for Fjellgardsvatnskal det startessnøtakseringvinteren 1995 i et tilrettelagt felt (opprettet1994), med faste stakerfor avlesing av snødybder.Ved utløpet av Fjellgardsvatngår det vei opp til "snøregistreringsfeltet".

Annet

I nedbørsfeltetog langs elva er det ulike private inngrepsom skogsbilveier, sandtak, kalklagre, kraftverkog forbygningerlangs elveløp. Inngrepeneburdevært kartlagtslik at en får en oversikt over typer inngrepog lokaliseringfor dermedlettere kunnevurdere virkningenpå vassdraget. (ArveTvede) 137

NærmesteNILU-stasjoner på Vats. Hva med å trekkeMLU inn i Forskref-sammenheng slik at en får et bedre samarbeidmed dem og muligens en stasjoni Vikedalsvassdraget. (InggardBlakar) Slik at en bedre kan finne påvirkningav langtransportertluftforurensingpå vassdraget. (ErikHauan)

Sammenhengenmellompartikkelstørrelseog kjemiskbinding av stoffer bør da inngå i prosjektet.Det er et faktumat leire og siltpartikleradsorbererstoffer fra luft eller vann. Sett i sammenhengmed sedimenttransportiet naturligvassdrag som Vikedalselv, kan en si noe om vassdragetsbufferevneoverfor forsuring. Vassdragmed stor sedimenttransporthargjerne høy pH, årsaksammenhengenerenda ikke dokumentert.Partikkeltransportensinnvirkningpå vassdragbør imidlertid undersøkesbedre. (JimBogen)

Det er til nå gjort en del målingerog undersøkelseri Vikedalsvassdragetjfr. tabell. Noen stasjonerog undersøkelserer startetopp i år, men en fullstendig oversikt over hvilke stasjonersom inngårog skal inngå i Forskref-prosjektet,og hvilke parametresom måles på hvert sted må være klartinnen 1995. (JarlØvstedal)

Vedlegg: Tabell: Lokaliteterog undersøkelser,Kartover Vikedalsvassdraget. PÅGÅENDE UNDERSØKELSER I VIKEDALSVASSDRAGET Ja i rubrikkene markerer at det er gjort noen undersøkelser

...iFyTp-. DYRE-

LOKALITET BUNNDYR BEGROING KJEMI HYDROLOGI • FISK ..pLANKTQN: PLANKTON

Innløp Bunndyrstasjon Ja Vanntemperatur Ja Fjellgardsvatn

Taksteina Bunndyrstasjon Ja sidebekk

Bunndyrstasjon Ja Isregistrering 70 garn, ulike Blandprøve 3 stasjoner Fjellgardsvatn v. maks dyp dyp, aure / røye temp.skikt el. ulike dyp

Utløp Bunndyrstasjon Ja Ja Fjellgardsvatn

Oppstrøms pH (NIVA) Vannstand (NIVA) Lokafossen (v. kalking.) Kalkutslipp

Nedstrøms Bunndyrstasjon pH Lokafossen, nedstr samløp

Holmafossen. Ja Vannføring (NvE) Ja Utløp Vikedal- Vannteperatur Sedimenttransp. vassdreget

Prioritering av ant. Begroingstasjon PH hele vassdr. Snøtaksering på Fiskens relative ANNET stasjoner fremfor ant. Røyravatn. 18 invertebrator- fjellet vest for Fjell- forekomst, størrelse, arte r. stasjoner i vassdr. gardsvatn. formering. El-fiske i resten av vassdraget. 139

NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK FoU

MØTEREFERAT

Vedrørende: Tilgjengelighet: Forskref - prosjektmøte

Dato/tid/sted: Dato: Haugesund 27.10.1994 17. november 1994

Møteleder: Steinar Sandøy

Referent: Sign.: Tone Braadland TBR

Deltakere: Steinar Sandøy (DN), Erik Hauan (SFT), Inggard Blakar (NLH), Eli Anne Lindstrøm (NIVA), Øyvind Kaste (NIVA), Trygve Hesthagen (NINA), Gunnar G. Raddum (U1B), Svein Olaf Dahl (UiB), Jim Bogen (NVE), Arve Tvede (NVE), Tone Braadland (NVE), Jarl Øvstedal (NVE), Per Einar Faugli (NVE)

Forfall: Atle Hindar (NIVA), Kåre Aagaard (NINA), Gunnar Halvorsen (NINA)

Sendes til: Deltakere i Forskref-prosjektet

Referanse-/Forskref-vassdrag.ErAtna og Vikedalsvassdragetegnet?

Innledning ved Jad Øvstedal

I et referansevassdrag stilles det strenge krav til at de naturlige prosessene skal være intakte. Inngrep som kraftverk og elveforbygninger godtas ikke for referansevassdrag, mens beiteområder, fiskekultivering, skogsbilveier og naturstier kan forekomme. I Forskref-sammenheng er det noe større fieksibilitet til kravene et prosjektvassdrag må oppfylle. 140 Det kan ikke settes likhetstegnmellom referanse-og Forskref-vassdrag.Vern og sikring av flest mulige typer uberørtvassdragsnaturer det sentralei et referansevassdrag.Forskning og overvåkingav naturligevariasjonerog prosesser er mer sentraltfor Forskref.

Er Atna egnet ?

Øvre deler av Atna ligger innenfornasjonalparkog regnes som uberørt. Atna er eksempel på en innlandselvi et forholdsvis nedbørfattigområde.

Hvorvidt Atna er egnet er i realitetenavgjortda dette har fungert som Forskref-vassdragi flere år. Videre innsats og omfangpå forskningenmå diskuteres. Det kan være aktueltå gå over til sjeldneretidsserierog prioriteringav noen av stasjonene.

ErfaringerfraAtna

Tilgjengelighetav andresdatakan være vanskelig pga. barriererved innsamlingeller behandlingog lagring.

Ideen om felles lokaliteterfor stasjonenehar i praksis sklidd ut etter at hver enkelt har flyttet litt og litt på sine egne.

Inngrepi Atnavasssdragetkan spores i sedimentprøvenei nedre Atna. Der er det normalt lite sedimentinnholdi elva, innimellominneholderprøvene mye sedimenter.Dette er resultatav menneskeligeaktivitetersom nydyrking, skogsdrift, skogsbilveier eller vei- kulverter. (Jim Bogen)

Storbekkenbør inngå i Forskref-Atnamed undersøkelserhvert 5. år, på de parametredet har vært forsket på tidligere bLa. vannkjemi. (Steinar Sandøy)

Det er gjort lite deposisjonsundersøkelserdetteer noe som kan gjøres i Atna. (Steinar Sandøy)

Hovedfagstudentfra NLH, Anja Skiple har skrevet oppgave fra Atnavassdraget,relevant for Forskref-virksomheten.(Inggard Blakar)

Ingar Iversen fra Miljøvemavdelingenog bosatti øvre Atna kan være behjelpeligbåde faglig og praktisk.Terje Hofstad er aktuellobservatøri tilknytningtil prosjekteri Øvre Atna. (Arve Tvede) 141 Er Vikedalsvassdraget egnet ?

Diskusjon

Vikedalsvassdrageter vernet i verneplan3 for vassdrag. Denne hindrerkraftutbygging, men regulererikke andreinngrepi nedbørfeltet.Det er ikke aktueltå verne flere vasssdrag i Norge nå etter at verneplan4 er vedtatt. Kravenetil referanse-og Forskref-vassdrager strenge, slik at vassdragaktuellei Forskref-sammenhengmåvurderesut fra gradenav berørthet,og hvor uberørter det praktiskmulig at et vassdragi et gitt områdeer. Vassdragetsnaturog kulturbør være genereltkjent.

Vikedalsvassdragetligger innenforlandetsmest nedbørrikeområde, i Forskref- sammenhenghar vestlandsvassdragmanglet. Forskningog vassdragsundersøkelserer allerede etablerther. Siden kalkingsanleggetble etablerti 1987, har det pågåttforskningog undersøkelserav bl.a. nedbørog pH ved kalkingsanlegget,samt fiske, bunndyrog begroing ellers i vassdraget.

Vikedalsvassdrageter uberørtvassdragsteknisk,men andrenaturinngrepi nedbørsfeltet som jordbruk, skogsbilveier, hogstfelt og mindreprivatetiltakpåvirkerbalanseni vassdraget. Alle vassdragpåvirkesdessutenav langtransportertluftforurensing.

Vikedalsvassdragetovenfor Lokafossen er relativtuberørt,mens nedre del er sterkt kulturpåvirket.Dette gir mulighetentil å konsentrereforskningtil øvre del av vassdraget. Samtidigkan en studerevirkningerav inngrepi nedbørfeltetved måling av egnete parametrenedersti vassdraget. I Vikedalsvassdrageter dette særlig interessanti forbindelse med kalkingsanleggetved Lokafossen.

Nøkkelparamere og standardmetodikk i Forskref-vassdrag

VedSteinarSandøy

Fastsettelseav metodikkog valg av parametereog indikatorerfor Vikedalsvassdragettar utgangspunkti hva som har vært gjeldendei Atna-prosjektet(P.E.Faugli og J.Øvstedal; Forskref notat 16.05.1994). Hver enkelt forsker må bestemme antall stasjonerog målinger for sin virksomhetog tenke i banerav antallarter, indikator-arterellerverdier. Gjennomføringskal skje etter standardisertemetoder.

Vikedalsvassdrageter langt og drenererområderfra 1000 m o.h. til havnivå. For å få en best mulig dekkendevassdragsundersøkelsebøren som et minimumha 3 stasjoner. 142 Det er ikke fastsatthvilke år det skal gjøres intensivundersøkelser.

I et nedbørriktområdekan påvirkningav luftforurensingvære stor. Et samarbeidmed NILU vil være relevant.

Forslag til endringeri prosjekteteller i forskningsprogrammenekansendes skriftligtil styringsgruppaved SteinarSandøy.

Kommentarertil enkeltmetoder

Daphnia-planktoneregnet som indikatorpå forsuring. Denne har vært brukti Atna og kan også nyttes i Vikedalsvassdraget.(Trygve Hesthagen)

Den viktigste lokalitetenfor prøvetakingav bunndyrer innsjøensdypeste punkt. (Gunnar Raddum)

Kondisjonsmålingpå fisk kan i prinsippetskje når som helst, men det er viktig at tidspunktetholdes fast da fisken harulike kondisjonsverdiergjennomåret, slik at en kan sammenlignedatafra år til år. (GunnarRaddum)

Rapportering - fast årsrapport

For å få Forskref inn i faste og organiserteformer, blir det nå lagt vekt på rapportering form av årsrapport.Det stilles ikke krav om langt tekstlig innhold, derimotkan dataene presenteressom tabellerog figurer. Det stilles nå krav om at datafra prosjekterfmansiert av Forskref skal publiseres.

Forslag for tilrettelegging av rapportutarbeidelse

Styringsgruppenbør formelt sende ut krav om resultatpresentasjoniårsrapportgjerne sammenmed en form for registreringsskjemae.l. (Arve Tvede)

I bunnenbør det foreligge et kompendiummed lokalitetsbeskrivelse,metodebeskrivelse, parametervalgpr. stasjonmed begrunnelseeller forklaring. (Eli Anne Lindstrøm) 143

Data samlet inn i Forskref-sammenhengbørkunnelagres direktei et felles register. (InggardBlakar) Kommentartil dette: NVEs vassdragsregisterkan være nyttig. NVE tilbyr brukog tjenesterinnen vassdragsregisteretog GIS-systemet. (ArveTvede).

Budsjett ved SteinarSandøy

Totaltbudsjettfor 1995 vil være på 800 000 kr. I tillegg kommeregenfinansieringav enkelteprosjekter, samt verdi på eget timearbeid.DN, NVE og SFT bidrarfor 1995 med omtrentde sammebeløpene som for inneværendeår.

Oppsummering og avslutning ved Per Einar Faugli

Forskref bør omfatteflere typer vassdragi ulike klimasonerog natunniljøer.Uberørthetog graderav påvirkningvil variere for prosjektene.Dette er av mindrebetydningså lenge hensiktenmed Forskref ivaretas. Det bør forervrigværeet referansevassdragpå Svalbardsom kan representereet uberørt nedbørfelti et arktiskklima.

I Forskref har det siden 1983 vært satsetpå undersøkelsermed lange tidsserierog sammenhengendedataserier,ved standardiseringavmetoderog felles målesteder. Det pågårundersøkelseri forskjellige typer vassdragfor å fmne årsakentil ulike svingninger eller størrelseri registreringene.Intensjonener da med erfaringenefra et vassdraglettere forstå eller forutsi konsekvenserav inngrepi vassdraggenerelt. Ordetinngrepomfatteralle typer menneskeligvirksomhetpå naturenikke bare vassdragsutbygging,men også f.eks. veibygging. Konsekvensvurderingavveibygging i et vassdraghar til nå vært underprioritert.

Forskref-prosjektenebørleftes ved formidlingtil departementet,ved utgivelse av rapportserieog årlig rapportering.Standardiseringavmetoderog parametreer fortsatten viktig brikkeinnenforprosjektet.Informasjonmå knyttesopp mot temasentrene.Annen forskningkontraForskref-virksomheti vassdragenekan muligens samkjøres. Et ledende spørsmåltil slutt etterpresentasjonenav siste års prosjekteri Atna; hvor ble det av tverrfagligheten!!

I Forskref videre vil det bli satset spesielt på tverrfaglighetog tilretteleggingfor utbredt samarbeidog kommunikasjon.Sentralti denne sammenhengvil være tilgjengelighetav hverandresdata. Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo

FØLGENDE FORSKREF - RAPPORTER ER UTGITT:

Nr 1 - 1993 Dag S. Rosland(red.): Seminarrapport. Nr 1 - 1994 Tone Braadland(red.) og Jarl Øvstedal(red.): Årsrapport1993.