FORSKREF 1994 Forskning-Og Referansevassdrag

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

FORSKREF 1994 Forskning-Og Referansevassdrag Nr 01 FORSKREF 1994 Forskning-og referansevassdrag ToneBraadland (red.) Jarl Øvstedal (red.) ÅRSRAPPORT 1993 utz NVE Statensforurensnings- NORGES VASSDRAGS- tilsyn x OG ENERGIVERK Omslagsbilde:AtnavassdragetogAtnasjøen,tatt fra ruteflymai 1994 Foto:ArveTvede TITTEL FORSKREF ÅRSRAPPORT 1993 NR. 1 - 1994 DATO 19.12.1994 FORFATTERE ISBN 82-410-0217-3 Tone Braadland (red.) & Jarl Øvstedal (red.) ISSN 0 804-3299 SAMMENDRAG Denne Forskref-publikasjonenharto deler. Del 1 bestårav artiklermed forskningsresultaterfra1993 for Atna- vassdraget.I Atna har det vært kontinuerligundersøkelserpå flere lokaliteter, innen fagområdene:Hydrologi inklusiv vanntemperaturog sedimenttransport,vannkjemi,begroing, bunndyr,planktonog fisk. Resultatene fra årets målingerviser at vannføringenvar høyere enn normaltog at vanntemperaturenvarnoe lavere, noe som gjenspeiler den kjølige sommeren 1993. De målte konsentrasjonerav sedimenteri elva er svært lave i forhold til tidligere, pga. færre flommer, men det er her ingen enkel sammenhengmellom sedimenttransportogvannføring. Kjemiskekomponentersom pH, konduktivitetog ioneinnholdkvantifiseresog viser at elvevannet har lav ione- styrke og bufferevne og er sensitivt for sur nedbør. I flomperiodersynker ionekonsentrasjonen.Ulike begroings- arterer tilpasset ulike mikro miljøer, men reagererpå endringeri elva generelt. Bunndyrprøveri Atna viser størstantall og mangfold ved elveos, tetthetener mindrepå høyfjellet. Planktoninnholdi Atnsjøener lavt, antall arterhar imidlertidøkt de siste årene. Det er en klar habitatfordelingmellom aure og røye i Atnsjøen, årlig variasjoni fangstutbytteharvært mindre for aure enn for røye. Atna er generelt egnet som referansevassdragog variasjonerlangs en høydegradientfrekommeri resultatene. Del 2 består av to artiklerskrevet på oppdragfor NVE og omhandlerVikedalsvassdragetsom et nytt vassdrag Forskref sammenheng.I den forbindelseble det holdt et møte i Haugesundmed befaring til Vikedalsvassdraget, referatfra møte og befaring finnes underappendiks.I Vikedalselv pågårdet forskningsvirksomheti regi av prosjekterfor fiskeforbedringog konsekvenserav kalkingsanlegget.I 1994 ble det etablertet felt for snøtakseringog en stasjon for måling av sedimenttransportielva. Målet er å introdusereytterligere fagunder- søkelser i 1995 og presenterealle resultateri årlige Forskref-rappoter. ABSTRACT This publication, on the project Forskref, on researchand reference watercoursescomprises two parts. Part 1 presentspapers regardingthe results based on the researchin the Atna watercourse. The investigationshave been continuousat several locations, within the following fields of profession: hydrology including sediment transportandwater temperatures,water quality, algal growth, benthos, planktonand fish biology. The cool summerresultedin lower water temperaturesthannormal. The spring flow due to snow melt was short and occurredthree weeks earlier thanusual. After a dry and cold June, heavy precipitationcaused high dischargesin August. Comparedto earlieryears, the sedimentconcentrationswere low. In the Atna river, however, there is no simple relationbetween sediment transportand discharge. Chemical componentssuch as pH, conductivityan ionic content have been quantified. The ionic content and the bufferingcapacity were low and thus sensitive to acid precipitation.The ionic concentrationdropsduringfloods. The various algal growth adaptedto different micro habitats, in general, respondsto changes in the river and water conditions. Samples of benthos show that the numbersand variety are greaternear the river mouth. The variety is low in the high mountainareas. The content of planktonin lake Atnsjøen is low, however, the numberhas increased duringthe last years. The habitatsegregationbetween troutand char is distinct. The yearly catch of trouthas been less than of char. Part2 presents two articles concerning the Vikedal watercourseas a new field of a study in the Forskref- project. In this conection a meeting in Haugesundand a fieldtripalong the river Vikedalselv were arranged, minutes are reportedin the Appendix. Today, researchrelatedto the effects of lime injection on the fish habitat is going on. In 1994 monitoringstations for sediment transportand snow survey were established. Further investigationswill be introducedin 1995. The researchwill be publishedin yearly Forskref-reports. EMNEORD /SUBJECT TERMS ANSVARLIG UNDERSKRIFT Atnavassdraget/ The Atna watercourse, Vikedalsvassdraget/ The Vikedal watercourse,Hydrologi / Hydrology, Vannkvalitet/ Waterquality, Ferskvanns-biologi/ Fresh water biology FORORD 5 Prosjektet "Forskning- og referansevassdrag " (Forskref) startet i 1984 og ble drevet i regi av Norges teknisk naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) frem til slutten av 1989. Deretter ble ansvaret for videreføring av prosjektet overført til de tre direktoratene Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energiverk (NVE), som er representert i styringsgruppen. Disse etatene fmansierer nå prosjektet, men det nedlegges også en betydelig innsats fra de involverte faginstansene. Forskref har som hovedmål å fremskaffe langtidsserier i vassdrag minemalt påvirket av menneskelig aktivitet for bl.a. å øke kunnskapene om naturlige svingninger i denne typen økosystemer. Det er også lagt vekt på å bidra til størst mulig tverrfaglighet i undersøkelsene. Forskref dekker i dag fagområdene hydrologi, sedimenttransport, vannkjemi, begroing, plankton, fisk, og bunndyr. I tillegge vil det være aktuelt innenfor kortere tidsrom å dennomføre andre undersøkelser som er av interesse for prosjektet. Forskref var opprinnelig ment å omfatte vassdragene Atna (Oppland og Hedmark), Nummedalslågen (Buskerud/Vestfold), Gaula (Sør-Trøndelag) og Vefsna (Nordland). Frem til i dag har undersøkelsene foregått kontinuerlig i bare Atna slik at det er bare dette vassdraget som kan regnes for å være et Forskrefvassdrag. I tilegg er det ønskelig å starte opp i Vikedalsvassdraget i Roga1and. Det ble derfor arrangert et møte i Haugesund med befaring ti1Vikedal den 26 og 27 oktober 1994, hvor det ble foretatt en oppsummering av tidligere og pågående undersøkelser i vassdraget, samt studert og diskutert mulighetene for å starte opp undersøkelser på samme måte som i Atna. Det er ønskelig at dette skjer i løpet av 1995. Som et ledd i videreutvikling og oppgradering av Forskref er det helt nødvendigt å gi ut faste årsrapporter som viser hovedtrekkene innenfor de enkelte fagfeltene. Årsrapporten for 1993 er den første i en permanent serie. Dette vil stille krav til prosjektdeltakerne om rapportering innenfor de fristene som blir gitt, og vil være en forutsetning for deltakelse i prosjektet. Dersom det er ønskelig å få tilgang til rådataene innenfor de ulike fagfeltene, kan det tas kontakt med de enkelte forskningsinstansene hvor disse da vil bli utlevert. At prosjektetdeltakerne følger dette opp er en nødvendighet for at prosjektet skal få en tverrfaglig struktur, som er en av intensjonene med Forskref. Oslo/Trondheim januar 1995 Erik Hauan Per E. Faugli Steinar Sandøy Formann i Styringsgruppen Statcns forurcnsningstilsyn Norges vassdrag- og energiverk Direktoratet for naturforvaltning 7 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE DEL 1. ATNA - ÅRSRAPPORTER 9 KART OVER ATNAVASSDRAGET 11 HYDROLOGISKEMÅLINGER 13 SEDIMENTTRANSPORT 25 VANNKVALITET 33 BEGROING 41 BUNNDYRSUNDERSØKELSER 53 PLANKTONUNDERSØKELSER 69 FISKEBIOLOGISKEUNDERSØKELSER 79 DEL 2. VIKEDALSVASSDRAGET 85 KART OVER VIKEDALSVASSDRAGET 87 VIKEDALSVASSDRAGET- EN OVERSIKTOVER TIDLIGEREUNDERSØKELSER 89 VIKEDALSVASSDRAGET- EN VURDERINGAV MULIG OPPFØLGINGI FORSKREF 113 APPENDIKS 131 BEFARINGI VIKEDALSVASSDRAGET 133 MØTEREFERAT 139 9 DEL 1 ATNA - —rsrapporter Brua ved Gammelgardeni Atna. 'Arve Tvede - 1994, NVE ssdraget liv 002. 356.46 t wat,e, 1 49 Iy.s/kmf sk‘ Li u A13itidsjøe Målestokk 0 10 km L. Koordinatsystem:UTM, sone 32 Grunniagsdata: Statens kartverk N250 TemainformasjonNVE Dato: 19 Dec 94 Utforming: NVE,G1S-AVO NVE 24.NORGESVASSORAG OG ENERG1VERK 13 HYDROLOGISKEMÅLINGER- ATNA Arve M. Tvede NVE - Norgesvassdrags-og energiverk Kommentarertil forholdenei 1993 Vannforingen Vårflommen kom igang tidlig og flomforløpet var krapt. Flomtoppen kom allerede 4.mai og det er ca. 3 uker tidligere enn normalt. Etter en lavvannsperiode i juni med tørt og kjølig vær steg vannføringen igjen utover juli og holdt seg uvanlig høy i hele august. Dette skyldes at det falt vesentlig mer nedbør enn normalt i juli og august. Resten av året var vannføringen tilnærmet normal. Vanntemperaturen Den kjølige sommeren 1993 førte også til gjennomgående lave vanntemperaturer. Ovenfor Atnsjøen kom døgnmiddeltemperaturen ikke over 10° C. Atnsjøen virker til å varme opp avløpsvannet i juli-august og temperaturen i Atna nedenfor sjøen kom i perioder opp i 13° C. Dette er likevel 3-4° C lavere enn det som er registrert i varme perioder tidligere år, f.eks i august 1991. Selve temperaturforløpet gjennom året avvek ikke særlig fra det normale. VANNTEMPERATURSTASJONER 1993 \s'A 1809 Liafossen 0 1812 n \tt.(\ Vid\eda\s‘) 1808 Storbekken •?› - RONDAN Högronden slottet myr n Atnsjb Grytvola 0 * 6,1 ' ‘‘ Atnsjde 'wo 1807 Fossu PV\43 Atndo ATNA 1806 Atnsjp Hir- ke Lågen 1801 Atnbrua 0 10km VANNTEMPERATURMÅLINGERI ATNA Stasjon JFMAMJJ ASOND År 1801 Atna v/Atnbrua 1807 Atna v/Fossum I =II, 011•E. 1808 Storbekken 1993 1809 Atna v/Lia bru 1812 Vidledalsbekken 1120 moh JFMAMJJ ASOND 16 1807 Atna v/Fossum 20 20 1807 Alno v/Fos.vrn 18 1993 18 1— 18 16 § 14 14 0 12 12 10 10 8 8 6
Recommended publications
  • Høyring - Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land
    Areal og forvaltning Olje- og energidepartementet Saksh: Sissel Aarvik Postboks 8148 Dep Tlf: 53 65 61 36 Dato : 29.09.2019 0033 OSLO Vår ref: 19/20244 Dykkar ref: Arkiv: Høyring - Nasjonal ramme for vindkraft på land Me viser til høyringsbrev datert 01.04.19. Vindafjord kommunestyre vedtok 24.09.19 følgjande uttale til høyringa av Nasjonal ramme for vindkraft på land, vedtak i sak KS 044/19: «Vindafjord kommunestyre seier nei til utbygging av landbasert vindkraft i kommunen. Kommunestyret meiner at forslaget til rammeplan for vindkraft på land er basert på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. For området Sunnhordland - Haugalandet viser NVE til mange viktige miljø- og samfunnsinteresser knytt til m.a. fugl, friluftsliv og bebyggelse, men har lagt mykje vekt på gode føresetnadar for nettilknyting. Kommunen stiller seg ikkje bak vektinga av interesser i ramma generelt og for vår kommune spesielt. Miljøinteressene bør vektleggjast tyngst og ekskludera areala i kommunen frå utbygging av vindkraftanlegg. Slike anlegg vil representera for store naturinngrep og ulemper for folk og dyreliv. Miljøverdiane er viktige for noverande befolkning og framtidige generasjonar i kommunen. Vindafjord kommune meiner det er rettare å satsa på utbygging av vindkraft på havet og oppgradering av vasskraftverk, der dette er mogeleg». Saksframlegg med vedtak følgjer vedlagt. Kommunen vil og visa til konkrete manglar når det gjeld drikkevasskjelder som mjuk eksklusjon. Drikkevasskjeldene med nedslagsfelt til dei kommunale vassverka for Skjold (Holmavatnet) og Sandeid (kjelde i Hålandsdalen) manglar. Tilsvarande gjeld for det private vassverket, Ølen vassverk (Måsarevatn) som forsyner Ølen og Ølensvåg. Det er altså store areal som ikkje er med, og som viser vesentlege manglar med materialet.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • Rapport Til Kommunal- Og Regionaldepartementet Av
    RAPPORT TIL KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET AV MARCUS BUCK OG TORD WILLUMSEN (MED HELGE O. LARSEN) Forord Dette er sluttrapporten fra prosjekt 610: “Evaluering av forsøk med utvidet myndighet til ordførere.” Vi takker Kommunal- og regionaldepartementet for oppdraget og håper at denne rapporten kan være til nytte i vurderingene som skal foretas med hensyn til ordførers formelle myndighet. Våren 2011 fikk primus motor og mangeårig leder av prosjektet, professor Helge O. Larsen, konstatert alvorlig sykdom. Helges langvarige sykdom og til slutt bortgang i april 2012 har selvsagt merket arbeidet med denne rapporten. Rapporten er sterkt forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Dessuten, i tillegg til savnet av en nær venn og kollega under arbeidet, er Helges faglige oversikt og skriftlige bidrag til selve rapporten dypt savnet. Spesielt gjelder det et kapittel som skulle inneholde en oversikt og gjennomgang av den internasjonale forskningen på ordførerrollen. Vi gjenværende på prosjektet besitter ikke Helges kapasitet på dette området og har derfor i forståelse med KRD måttet gjøre noe om på sluttrapporten. I tillegg er rapporten noe knapp med hensyn til å oppfylle KRDs ønske om et sterkere fokus på de mer generelle aspektene ved ordførerrollen. Dette har vi måttet tone litt ned og isteden lagt noe større vekt ordførerrollen mer i direkte lys av forsøkene med direkte valg og utvidet myndighet for ordfører. På tross av dette har vi likevel etter beste evne forsøkt å beholde og inkorporere så mye som mulig av det Helge O. Larsen hadde skrevet i forbindelse med utformingen av prosjektskissen og oppstarten av prosjektet samt hans bidrag til ulike delrapporter underveis.
    [Show full text]
  • Risikovurdering Norsk Fiskeoppdrett 2016 3
    Fisken og havet, særnummer 2–2016 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett2016 Fisken og havet, særnummer 2-2016 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett2016 Redaktører: Terje Svåsand, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien, Geir Lasse Taranger og Karin Kroon Boxaspen Medforfattere: Jon Albretsen, Lars Asplin, Jan Aure, Raymond Bannister, Marius Berg*, Reidun Bjelland, Pål Arne Bjørn, Bengt Finstad*, Ole Folkedal, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Elina Halttunen, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Henrik Rye Jakobsen**, Ingrid Askeland Johnsen, Egil Karlsbakk, Tore S. Kristiansen, Tina Kutti, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Anders Mangor-Jensen, Stein Mortensen, Rune Nilsen, Frode Oppedal, Håkon Otterå, Sonal Patel, Ole B. Samuelsen, Nina Sandlund, Anne Sandvik, Jofrid Skarðhamar, Anne Berit Skiftesvik, Ove Skilbrei, Øystein Skaala, Bjørn-Steinar Sæther***, Ingebrigt Uglem*, Terje van der Meeren og Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet, NINA*, Fiskeridirektoratet**, NOFIMA*** www.imr.no 2 Sammendrag............. .............................................................................................................................. 4 Kapittel 1 Innledning .......................................................................................................................... 7 Kapittel 2 Metoder for risikovurdering .......................................................................................... 9 Referanser .......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nortura Sandeid Søknad Med Vedlegg
    Til: Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Fra: Nortura Sandeid Dato: august 2013 1. Informasjon om virksomheten. Tabell 1 – Bedriftsinformasjon Bedrift Navn Nortura Sandeid Beliggenhet / gateadresse Sandeid Postadresse Postboks 10, 55 89 SANDEID Offisiell epostadresse [email protected] Kommune/Fylke Kommune 1160 VINDAFJORD / ROGALAND Org Nummer / Foretaksnummer 938 752 648 / 974 132 168 Gårds og bruksnummer Gnr 13/ Bnr 129, 132, 229, 255 og 199 UTM koordinater 32V Ø:0323017,12. N:6604724,38 NACE-nummer og bransje 10.110 Bearbeiding og konservering av kjøtt NOSE-koder Kategori for virksomhet 6.4.a Slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter per dag- Normal Driftstid for anlegget 0600-1600 (til 1800 under sesong for småfe) Antall ansatte 64 / 68 Tabell 2 – Kontaktpersoner Navn Brit Randi Stokkevåg Tittel Fabrikksjef Telefonnr 97085355 E-Post [email protected] Tabell 3 – Lokalaviser Navn Tabell 4 – Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter Navn Referansepunkter (Pkt x.x) henviser til KLIF’s tidligere søknadsskjema for landbasert industri. Hovedinndeling basert på KLIF’s TA 3006 utgitt 2012 VEDLEGG 1 UTFYLLENDE OPPLYSNINGER 28 AUG SLUTTFØRT side 1 1. Generell beskrivelse av bedriften / 2. Lokalisering. Pkt 1.8 - Driftstider Merk: Driftstid 8 timer per dag, 240 dager i året. Dette angir dager med slakting. Det kan forekomme aktivitet flere dager i året, men da begrenset til inntransport og avlessing av slaktedyr eller utekspedering av slakt. Det vil også forekomme utvidet slakting under sesong for småfe (12 timers slaktedag). 2. Lokalisering Beliggenhet: Vindafjord Kommune. Gnr 13, Bnr 129, 132, 229, 255 og 199 UTM-angivelse: Sonebelte 32V Øst: 0323017.12 Nord: 6604724.38 Pkt 2.5 beliggenhet – naboer Fabrikken ligger i sentrum av Sandeid.
    [Show full text]
  • Vindafjord Kommune
    Kartlegging av radon i Vindafjord kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vindafjord kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vindafjord kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen RaMAP. En andel på 7 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen. Resultatene viser at 7 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er beregnet til 76 Bq/m3. Vindafjord kommune har et begrenset radonproblem. I områdene rundt Vikedal er det høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner, da flere enn 20 % av målingene er over 200 Bq/m3. I dette området anbefales det å gjøre oppfølgende målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller kjeller. Kommunen anbefales ellers å gjøre ytterligere radonmålinger i de områdene hvor forhøyde radonverdier er påvist. Ane Jerstad Camilla Lunder Jensen Gro Beate Ramberg Line Ruden Katrine Ånestad Terje Strand Kontaktpersoner i Vindafjord kommune: Irene Haraldseid og Kjell Kjærland Kartlegging av radon i Vindafjord kommune (januar 2005). Analysen omfatter ca. 7000 1. INNLEDNING lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de 1.1 Om radon anslag av risiko som tidligere er gitt av Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som blant annet Verdens helseorganisasjon dannes naturlig ved desintegrasjon av (WHO) og Den internasjonale radium (226Ra), og som finnes i varierende strålevernskommisjon (ICRP). De mengder i berggrunn og jordsmonn. Radon risikoanslag som er gitt tyder på at radon i er en edelgass, og har derfor liten evne til å boliger er medvirkende årsak til ca.
    [Show full text]
  • Etterretninger for Sjøfarende Nr. 09-2020
    0 010 020 030 040 Etterretninger050 for sjøfarende 030 060 0° W 2010 (10'E) 070 060 080 090 090 9 100 120 110 120 150 80 130 140 150 160 80 170 Efs Nr. 9 - 2020 Årgang 151 Stavanger 15. mai 2020 ISSN 1890-6117 * Siste frist for innlevering av midlertidige (T), foreløpige (P) meldinger og andre meddelelser til Etterretninger for sjøfarende (Efs) for året 2020. Informasjon sendes én måned før innleveringsdato, dersom det er mulig. * Deadline for the submission of temporary (T), preliminary (P) and other miscellaneous notices for inclusion in the Notices to Mariners (Efs) for the year 2020. Submit information one month before the deadline if possible. Innleveringsdato Efs nr. Utgivelsesdato (Deadline) (Publishing date) 9. januar 1 15. januar 27. januar 2 31. januar 11. februar 3 15. februar 25. februar 4 29. februar 10. mars 5 15. mars 25. mars 6 31. mars 6. april 7 15. april 24. april 8 30. april 11. mai 9 15.mai 26. mai 10 31. mai 9. juni 11 15. juni 24. juni 12 30. juni 9. juli 13 15. juli 27. juli 14 31. juli 11. august 15 15. august 25. august 16 31. august 9. september 17 15. september 24. september 18 30. september 9. oktober 19 15. oktober 27. oktober 20 31. oktober 10. november 21 15. november 24. november 22 30. november 9. desember 23 15. desember 18. desember 24 31. desember Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og endre innlevert tekst. Meldingstekst bes innlevert både på norsk og engelsk. Meldinger sendes senest klokken 15:00 på innleveringsdato til: The editor reserves the right to edit the original text.
    [Show full text]
  • Søknad Frå Nortura Sandeid I Vindafjord Kommune Om Utsleppsløyve for Slakteri - Utlegging Av Søknaden Til Offentleg Ettersyn
    FYLKESMANNEN I ROGALAND Søknad frå Nortura Sandeid i Vindafjord kommune om utsleppsløyve for slakteri - Utlegging av søknaden til offentleg ettersyn Nortura Sandeid har søkt Fylkesmannen i Rogaland om utsleppsløyve etter forureiningslova for slakteriverksemd på eigedommen gnr. 13 og bnr.129, 132, 229, 255, 199 i Sandeid i Vindafjord kommune. Nortura Sandeid tar i mot og slaktar storfe, småfe og gris. Verksemda har allereie eit utsleppsløve, men søkjer nå om å auke produksjonen og utsleppet. Det er søkt om å slakte til saman 11 000 tonn/år og skjære 1500 tonn/år. I tillegg søkjer Nortura om produksjon av 1500 tonn plussprodukt årleg. Nortura Sandeid er knytta til offentleg nett og avløpet vert slept ut innerst i Sandeidfjorden. Søknaden og saksdokumenta er lagt ut til offentleg ettersyn i Vindafjord kommune og på Fylkesmannen i Rogaland sin nettside www.fylkesmannen.no/rogaland under ”miljø og klima” og ”høyringar”. Merknader til søknaden skal sendast til Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga, postboks 59, 4001 Stavanger, innan fem veker frå kunngjeringstidspunktet. Dykkar ref.: Vår dato: 05.04.2014 Vår ref.: 2012/11133 Arkivnr.: 461.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Vindafjord kommune 4001 Stavanger Rådhuset Besøksadresse: 5580 Ølen Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Offentleg ettersyn av søknad - Nortura Sandeid ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen ber kommunen leggje eitt eksemplar av søknaden ut til offentleg innsyn. Fylkesmannen vil leggje ut ei kunngjering i avisene og på www.fylkesmannen.no/rogaland ein av dei nærmaste dagane. Aktuelle råd, interesseorganisasjonar og andre som kan ha interesse i saka må uttale seg innan fire veker etter at brevet er motteke.
    [Show full text]
  • Sønnanåneset-Hogganvik 0 Referanse: Gaarder G
    Sønnanåneset-Hogganvik 0 Referanse: Gaarder G. 2016. Naturverdier for lokalitet Sønnanåneset-Hogganvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland 2015. NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5876) Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Sønnenåneset- Hogganvik ligger sør for Vikadal, i fjordmøtet mellom Sandeidfjorden og Vindafjorden i Vindafjord kom- mune. Undersøkelsesområdet består av noen nes og skogsmiljøene innenfor dem. Terrenget er litt skiftende med både berghamre, enkelte kløfter og små myrer og bergknauser, samt en blanding mellom kulturpåvirkede miljøer og litt mer in- takt naturlandskap. Området ble undersøkt 27.09.2015 av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke. Det forelå på forhånd 3 naturtyperlokaliteter herfra, samt at Eydis Dalen (2010) i sin naturtypekartlegginger hadde omtalt to av lokalitetene. I tillegg kommer noe artsfunn. Området hører hjemme i klart oseanisk vegetasjonsseksjon og boreonemoral sone. Berggrunnen er fattig i ytre, vestre deler med hovedsakelig granitt, mens det er klart rikere i indre, østre deler med fyllitt og glimmerskifer. Kulturpåvirkningen varierer en god del. Det går veier gjennom området, det er noen hytter på sørsiden av Sønnanåneset, samt bolighus på Haugen og Lunden i sørøstre del. Der ligger også et parkpreget landskap med en del plantet bøk. Også deler av skogom- rådene er preget av inngrep i nyere tid, med en del granplantefelt, særlig på oversiden av vegen i midtre og østre deler, samt at det er hogd noe i nyere tid på indre deler av Sønnanåeset.
    [Show full text]
  • RAPPORT Sjø 2011/04
    Avgitt september 2011 Sjø 2011/04 RAPPORT RAPPORT OM UNDERSØKELSE AV ARBEIDSULYKKE OM BORD I FISKEFARTØYET SVANEN R-6-V SANDEIDFJORDEN VIKEDAL 16. NOVEMBER 2010 Statens havarikommisjon for transport • Postboks 213, 2001 Lillestrøm • Tlf: 63 89 63 00 • Faks: 63 89 63 01 • www.aibn.no • [email protected] Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre sjøsikkerheten. Formålet med en sikkerhetsundersøkelse er å klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten, og offentliggjøre en rapport med eventuelle sikkerhetstilrådinger. Kommisjonen skal ikke vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende sjøsikkerhetsarbeid bør unngås. Foto av vestlandsferje: Bente Amandussen Statens havarikommisjon for transport Side 2 Innholdsfortegnelse MELDING OM ULYKKEN ............................................................................................................... 3 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER ........................................................................................... 4 1.1 Detaljer om fartøyet og ulykken .......................................................................................... 4 1.2 Hendelsesforløp ................................................................................................................... 5 1.3 Personskader .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Archaeologica Vol.14
    in Situ Archaeologica vol.14 in Situ Archaeologica © Göteborgs universitet 2020 ISSN 2000-4044 www.insituarchaeologica.com Artiklar i in Situ granskas av anonyma referenter i redaktionskommittén. Ansvarig utgivare Kristian Kristiansen [email protected] Redaktörer Håkan Petersson Marianne Lönn Tony Axelsson [email protected] Teknisk redaktör och grafisk form Lisa K Larsson Engelsk språkgranskning Judith Crawford Finansiärer Bohusläns museum, Göteborgs universitet, Kulturmiljö Halland, Statens Historiska Museer Arkeologerna Tema: Rogaland in Situ Archaeologica vol.14 Tema : Rogaland Tema: Rogaland in Situ Archaeologica in Situ vol.14 Sid 145-158 www.insituarchaeologica.com © Göteborgs universitet 2020 ISSN 2000-4044 Dawn Elise Mooney & Hilde Fyllingen Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger [email protected] [email protected] Tema : Rogaland Brenselsstrategi i yngre romertids jernfremstilling En case-study i skogsutnyttelse og bruk av brensel fra Sandeid, Vindafjord kommune, Rogaland Relatively little charcoal analysis has been conducted in western Norway, despite its considerable potential to contribute to the interpretation of archaeological sites. This is especially relevant in the case of ironworking and other industries which require large amounts of fuel. In 2018 excavations in Sandeid, Vindafjord k. revealed the largest ironworking site so far investigated on cultivated land in Rogaland. The site included slag pits, a possible forge furnace, midden deposits, and a building with a sunken floor ; all dated to the Roman Iron Age. Charcoal-rich structures were sampled to investigate their function as well as to contribute to wider discussions of fuel use, forest management and vegetation history. Here we present the results of this analysis and discuss the potential of charcoal analysis to contribute to the interpretation of ironworking sites in Norway.
    [Show full text]
  • Undersøkelse Av Tilstand for Bløtbunnsfauna I Sandeidfjorden I 2013
    RAPPORT L.NR. 6542-2013 Undersøkelse av tilstand for bløtbunnsfauna i Sandeidfjorden i 2013 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 7034 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Undersøkelse av tilstand for bløtbunnsfauna i Sandeidfjorden i 6542-2013 30.5.2013 2013 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-13157 22 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Gunhild Borgersen Marint miljø Fri Geografisk område Trykket Rogaland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Nortura Sandeid Britt Randi Stokkevåg Sammendrag NIVA har gjennomført en miljøundersøkelse for å vurdere tilstanden for bløtbunnsfauna og sediment i Sandeidfjorden i 2013. Resultatene viser at utslippet av prosessvann fra Nortura og kommunalt avløpsvann har en negativ innvirkning på bløtbunnsfauna rett ved utslippspunktet, men at effekten er begrenset til den nære omkringliggende sjøbunnen. Vannforekomsten for øvrig vurderes til å ha svært god økologisk tilstand for bløtbunnsfauna, og miljøtilstanden i fjorden anses som tilfredsstillende mht. Vanndirektivets krav om minimum god økologisk tilstand. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Bløtbunnsfauna 1. Soft-bottom fauna 2. Sedimenter 2. Sediments 3.
    [Show full text]