Innst. 193 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Prop. 23 L (2009–2010)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om end- serbare opplysninger kan behandles uten samtykke ringer i helseregisterloven og helsepersonelloven fra de registrerte, og gir en uttømmende oversikt over (nasjonalt register over hjerte- og karlidelser, ad- slike registre. Personidentifiserbare registre uten de gang til å gi dispensasjon fra taushetsplikt for registrertes samtykke kan bare opprettes etter vedtak kvalitetssikring, administrasjon, planlegging og i Stortinget, enten gjennom egen lov eller gjennom en styring av helsetjenesten) lovendring som innebærer at nye registre føyes til i listen over allerede eksisterende registre i helseregis- terloven § 8 tredje ledd. Til Stortinget Det vises til at Sverige, Danmark og Finland har etablert registre på hjerte- og karområdet ved hjelp av kobling mellom pasientdata fra sykehus og dødsår- 1. Sammendrag saksregistre. Disse registrene benyttes til helseover- våkning, forskning og kvalitetssikring av helsetje- 1.1 Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser nestene. Helse- og omsorgsdepartementet fremmer i pro- Det foretas i proposisjonen en drøfting av forsla- posisjonen forslag om å etablere et nasjonalt register gets konsekvenser for personvernet. Det understre- over hjerte- og karlidelser med hjemmel i helseregis- kes at opprettelsen av et hjerte- og karregister vil bi- terloven § 8 tredje ledd. dra til å bedre kvaliteten på diagnostikk og behand- 45 høringsinstanser har gitt merknader til hø- ling og styrke kunnskapsgrunnlaget for forebyggen- ringsnotat om saken. de arbeid, men at det er en utfordring at et nasjonalt I 2002 la en departementsoppnevnt arbeidsgrup- hjerte- og karregister vil inneholde sensitive opplys- pe fram en utredning med forslag om opprettelse av ninger om helseforhold som er underlagt taushets- et nasjonalt hjerte- og karregister. Arbeidsgruppen plikt. Departementet legger vekt på at opplysningene anbefalte etablering av et nasjonalt hjerte- og karre- i registeret skal underlegges strenge regler, og at det gister med utgangspunkt i et personidentifiserbart skal etableres gode juridiske, tekniske og fysiske løs- Norsk pasientregister. I mars 2007 vedtok Stortinget ninger som sikrer at opplysningene ikke kommer på en lovendring som innebar at Norsk pasientregister avveie. kunne etableres som et personidentifiserbart register. Departementet understreker at det er behov for å Det er lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre utvikle bedre kvalitetsregistre på hjerte- og karområ- og behandling av helseopplysninger (helseregisterlo- det, og mener at et nasjonalt register over hjerte- og ven) som regulerer behandling av helseopplysninger, karlidelser vil bidra til å gi pasienter med hjerte- og herunder etablering av helseregistre. Det framgår av karsykdom bedre kvalitet på diagnostikk og behand- lovens formålsbestemmelse at helseopplysninger ling og til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forebyg- skal behandles i samsvar med grunnleggende person- gende arbeid. Etter departementets vurdering vil det vernhensyn. Personopplysningsloven med forskrifter være i pasientenes interesse at det opprettes et nasjo- gjelder utfyllende på helseregisterlovens område. nalt register over hjerte- og karsykdommer. Sentrale helseregistre er regulert i § 8. Paragra- Departementet mener at registerets formål bør fens tredje ledd regulerer registre der personidentifi- være å bidra til god kvalitet i behandlingen av perso- 2 Innst. 193 L – 2009–2010 ner med hjerte- og karsykdommer, forskning på årsa- Departementet går inn for at Nasjonalt folkehel- ker til sykdom og resultat av behandling, overvåk- seinstitutt skal være databehandlingsansvarlig for ba- ning av nye tilfeller og forekomst i befolkningen, og sisregisteret og de tilhørende kvalitetsregistrene. styring av helsetjenesten med sikte på å kunne foreta Hjerte- og karregisteret foreslås lagt til Folkehelsein- gode, kunnskapsbaserte prioriteringer innen helsepo- stituttets avdeling i Bergen. litikk, drive forebyggende arbeid og forskning. Det presiseres i proposisjonen at den databehand- Etter departementets vurdering vil et personiden- lingsansvarlige etter helseregisterloven kan delegere tifiserbart register uten samtykke gi de beste mulig- oppgaver til databehandler, men ikke det rettslige an- hetene for kvalitetssikring av data og derfor være svaret. bedre egnet enn andre registerformer til å gi et grunn- Det er beregnet et behov for minimum 10 perso- lag for å utvikle kvaliteten i behandlingstilbudet og ner og et budsjett på anslagsvis 10 mill. kroner per år til å bidra til bedre kunnskap om årsaker til hjerte- og for å drive basisregisteret. Kvalitetsregistrene på karlidelser og hvordan disse kan forebygges og be- hjerte- og karområdet finansieres ved midler innen- handles. for rammene til de regionale helseforetakene. Kost- Ut fra en helhetsvurdering av personvernhensyn nadene ved etablering av et nasjonalt hjerte- og kar- og de formål registeret skal ivareta, mener departe- register og iverksettelsestidspunkt for etablering av mentet at et nasjonalt hjerte- og karregister bør etab- registeret vil bli behandlet i den ordinære budsjett- leres som et personidentifiserbart register uten sam- prosessen. tykke med hjemmel i helseregisterloven § 8 tredje 1.2 Endringer i helsepersonelloven ledd. Det framholdes at krav om strenge rutiner og systemer i selve registeret, for eksempel i form av I proposisjonen foreslås en ny bestemmelse i hel- kryptering av direkte personidentifiserende opplys- sepersonelloven som vil gi departementet myndighet ninger, logging og begrensninger med tanke på hvem til å bestemme at taushetsbelagte opplysninger kan og hvor mange som har tilgang til personidentifise- eller skal gis til bruk ved kvalitetssikring, administra- rende opplysninger, vil bidra til å sikre at personver- sjon, planlegging eller styring av helsetjenesten, og at net ivaretas på en god måte i et personidentifiserbart dette kan skje uten hensyn til taushetsplikt. hjerte- og karregister. Departementet mener at intern 24 høringsinstanser har gitt merknader til forsla- kryptering vil være et hensiktsmessig virkemiddel get om ny dispensasjonshjemmel i helsepersonellov- for å ivareta personvernhensyn ved etablering av et en. nasjonalt hjerte- og karregister, og ser ikke at det Det framholdes at høy kvalitet på helsetjenester foreligger grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om er et viktig mål for helsetjenesten, og at kvalitetssik- slik kryptering. ring og kvalitetsutvikling av helsetjenesten er en nød- Departementet mener at reservasjonsrett bør vur- vendig og helt avgjørende faktor for å nå dette målet. deres mer generelt for helseregistre, og anbefaler at Det uttales at for å kunne utføre kvalitetssikring og dette spørsmålet vurderes i regi av Nasjonalt helsere- kvalitetsutvikling på en forsvarlig måte er det i enkel- gisterprosjekt og eventuelt følges opp i arbeidet med te tilfeller nødvendig å ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger, og at det også kan være behov for å få en forskrift for hjerte- og karregisteret. tilgang til taushetsbelagte opplysninger for adminis- Departementet understreker at innholdet i regis- trasjon, styring eller planlegging av helsetjenesten. teret vil måtte spesifiseres nærmere i forskrift i nært Helseopplysninger/pasientopplysninger er un- samarbeid med fagmiljøene. derlagt lovbestemt taushetsplikt. En forutsetning for Departementet går inn for at registeret skal bestå å kunne bruke helseopplysninger fra pasientjourna- av et basisregister for hjerte- og karsykdommer som ler, fra pasientadministrative systemer eller fra et hel- skal inneholde personopplysninger fra Folkeregiste- seregister er at det finnes et hjemmelsgrunnlag. ret, pasientadministrative opplysninger og diagnose- Departementet mener at det er en mangel i helse- og prosedyrekoder fra Norsk pasientregister, opplys- personelloven at den ikke har en dispensasjonshjem- ninger om diagnosekoder, diagnosegrunnlag og ob- mel/unntaksbestemmelse for kvalitetssikring, admi- duksjon fra Dødsårsaksregisteret og relevante varia- nistrasjon, planlegging eller styring av helsetjenes- bler fra medisinske kvalitetsregistre. ten. Etter gjeldende rett er det i dag kun mulig å drive Departementet mener at det vil være nødvendig å kvalitetssikring som forutsetter bruk av personidenti- fastsette krav og retningslinjer for kvalitetsregistre fiserbare opplysninger, internt i det enkelte helse- som skal tilknyttes nasjonalt hjerte- og karregister, foretak, uten pasientenes samtykke. Det samme gjel- og at dette sammen med avgjørelse av hvilke kvali- der behandling av helseopplysninger til administra- tetsregistre som bør tilknyttes hjerte- og karregiste- sjon, planlegging og styring. Etter gjeldende rett kan ret, bør inngå som en del av arbeidet med å utarbeide det gis dispensasjon fra taushetsplikt til forskning, en forskrift for hjerte- og karregisteret. men ikke til prosjekter med andre formål. Innst. 193 L – 2009–2010 3

Det følger av helseregisterloven § 15 at enhver levelseprosenten har økt de siste 30 årene, er ca. 40 som behandler helseopplysninger etter loven, har prosent av alle dødsfall forårsaket av hjerte- og kar- taushetsplikt både etter forvaltningsloven og helse- sykdommer. F l e r t a l l e t mener derfor at et nasjo- personelloven. Dette innebærer at helsepersonell nalt register for denne sykdomsgruppen vil ha stor som utfører pasientadministrative oppgaver, men betydning for forskning, bedre pasientbehandling og ikke utøver sin profesjon som for eksempel lege eller kvalitetssikring i helsetjenesten. sykepleier, også er underlagt helsepersonellovens regler om taushetsplikt. Det samme gjelder for perso- Komiteens medlemmer fra Frem- nell som utfører oppgaver/forvalter helseregistre. skrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Dersom det skal gjøres unntak fra taushetsplikt, må Kjønaas Kjos og , fra det være hjemmel både i forvaltningsloven og i hel- Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene sepersonelloven. Det gjelder for alle helseopplysnin- Sjøli og , og fra Kristelig ger som behandles i henhold til helseregisterloven og Folkeparti, Laila Dåvøy,støtter forslaget om uansett til hvilke formål opplysningene behandles. å opprette et hjerte- og karregister for å bidra til økt Departementet foreslår at helseopplysninger som forskning og kunnskap om disse folkesykdommene i utgangspunktet er taushetsbelagte, skal kunne bru- og et bedre behandlingstilbud til pasientene. D i s s e kes til kvalitetssikring, administrasjon, planlegging m e d l e m m e r mener imidlertid at regjeringens for- og styring av helsetjenesten – etter beslutning av de- slag om et personidentifiserbart register uten krav om partementet. Det skal bare være adgang til å gi dis- samtykke innebærer en unødvendig og uforholds- pensasjon fra taushetsplikt dersom formålet med ut- messig krenkelse av personvernet. Etter d i s s e levering av opplysningene antas å være til det beste m e d l e m m e r s vurdering bør hjerte- og karregiste- for pasienten, og når samfunnets interesse i at utleve- ret etableres som et pseudonymt register, der pasien- ring finner sted, klart overstiger ulempene det kan tenes identitet er kryptert av en uavhengig instans. medføre for den enkelte pasient. Departementet vil Dette vil sikre personentydighet og dermed styrke kunne sette vilkår for utleveringen. Et aktuelt vilkår grunnlaget for forskning og kvalitetsutvikling i hel- som etter departementets syn bør vurderes i alle dis- setjenesten, samtidig som pasientenes identitet be- pensasjonssaker, er om den registrerte skal ha rett til skyttes bedre. Registeret bør baseres på samtykke el- å reservere seg mot behandlingen av opplysningene. ler reservasjonsrett for å ivareta pasientenes grunn- For å tydeliggjøre at departementets dispensa- leggende rett til å beskytte private opplysninger. Dis- sjonsadgang i helsepersonelloven også omfatter be- se tiltakene vil bidra til en mer betryggende behand- handling av helseopplysninger etter helseregisterlo- ling av personvernet og samtidig bidra til større tillit ven, foreslår departementet at det inntas en henvis- til helsetjenesten og helseforskningen. ningsbestemmelse i helseregisterloven til den nye be- stemmelsen i helsepersonelloven. Komiteens medlemmer fra Høyre vi- Økonomiske og administrative konsekvenser av ser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, der innføring av den nye bestemmelse om unntak fra det foreslås 1 mrd. kroner til satsing på utdanning og taushetsplikt vil bli håndtert innenfor Helse- og om- forskning, samt øremerkede midler til kvalitetstiltak sorgsdepartementets eksisterende rammer. som helseregistre.

2.1 Registerets innhold og organisering 2. Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore parti og Senterpartiet, støtter departementets Hagebakken, Are Helseth, Tove Karo- forslag om å opprette et samlet nasjonalt register over line Knutsen, og Wenche hjerte- og karlidelser, som skal være personidentifi- Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, serbart og fritatt fra kravet om samtykke, etter helse- Geir-Ketil Hansen, og fra Senterparti- registerloven § 8 tredje ledd. Forslaget går ut på at re- et, , støtter Helse- og omsorgsde- gisteret skal bestå av et basisregister og tilhørende partementets forslag til endringer i helseregisterloven kvalitetsregistre. Basisregisterets hovedoppgave er å og helsepersonelloven i forbindelse med opprettelsen overvåke sykdomsforekomst og utbredelse, mens av et nasjonalt hjerte- og karregister. Det er etter kvalitetsregistrene inneholder data om behandlings- f l e r t a l l e t s mening svært viktig å få mer og bedre tiltak og behandlingskvalitet for mer spesifikke syk- kunnskap om årsaker, forekomst og behandling av dommer. F l e r t a l l e t merker seg at departementet hjerte- og karlidelser, som til sammen utgjør den understreker at innholdet i registeret vil måtte spesi- største gruppen av folkesykdommer. Til tross for at fiseres nærmere ved forskrift. F l e r t a l l e t noterer risikoen for å få slike sykdommer er redusert og over- seg likeledes at forslaget tar til orde for at data fra pri- 4 Innst. 193 L – 2009–2010 mærhelsetjenesten på sikt skal kunne inkluderes i re- ring i helsetjenesten. F l e r t a l l e t støtter departe- gisteret. F l e r t a l l e t støtter dette. mentets forslag. F l e r t a l l e t vil understreke at arbeidet med per- 2.2 Personvern og pasientsikkerhet sonvern i helseregistrene må være en kontinuerlig Komiteens flertall, medlemmene fra prosess, og viser blant annet til at Personvernkommi- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- sjonen i NOU 2009:1 har gitt personvern i helsesek- parti og Senterpartiet, merker seg at det er toren bred omtale. F l e r t a l l e t legger til grunn at et stor enighet blant høringsinstansene om at gode hel- kontinuerlig arbeid med å styrke personvernet vil gå seregistre er viktig for å styrke pasientsikkerheten, parallelt med at det opprettes nye registre som kan samtidig som det understrekes at man må finne de sikre økt kunnskap om pasientbehandling, kvalitets- beste løsningene for å ivareta personvernet. Det er forbedring og utvikling av helsetjenesten. også stor enighet om at man i dag ikke har gode nok F l e r t a l l e t noterer seg at departementet åpner helsedata for å ivareta viktige pasientinteresser. De for en ordning med reservasjonsrett i det foreslåtte aller fleste høringsinstansene, herunder viktige pa- hjerte- og karregisteret. Departementet tar til orde for sientorganisasjoner som Landsforeningen for hjerte- at spørsmål om reservasjonsrett skal vurderes i regi og lungesyke og Diabetesforbundet, støtter Helse- og av Nasjonalt helseregisterprosjekt og eventuelt føl- ges opp i arbeidet med en forskrift for nasjonalt hjer- omsorgsdepartementets forslag om at hjerte- og kar- te- og karregister. F l e r t a l l e t viser til at dette er en registeret må være personidentifiserbart og uten krav praksis man har i Sverige, og at en slik reservasjons- om samtykke. rett benyttes av bare 0,5 prosent i det svenske lands- F l e r t a l l e t viser til at et lite mindretall hørings- omfattende hjerneslagregisteret. Ordningen har ut fra instanser tar til orde for et pseudonymisert register, erfaringene i Sverige således ikke svekket registerets hvor navn og personnummer er erstattet med et pseu- kvalitet. donym, og hvor tilbakekopling og personidentifise- F l e r t a l l e t støtter departementets forslag, og er ring forutsettes å ikke skje. Departementets og de enig i at en ordning med reservasjonsrett for helsere- fleste høringsinstansers syn forutsetter intern krypte- gistre generelt utredes i regi av Nasjonalt helseregis- ring av registeret, som innebærer mulighet for per- terprosjekt. sonidentifisering, men hvor identifiserende data som F l e r t a l l e t viser til brev fra Helse-og omsorgs- fødsels- og personnummer oppbevares utilgjengelig departementet av 3. mars 2010 med svar på komite- og adskilt fra andre, ikke-identifiserende variabler. ens brev av 11. februar 2010 knyttet til problemstil- F l e r t a l l e t merker seg at dekryptering, det vil si til- linger meldt komiteen i brev av 5. januar 2010 fra gang til personidentifiserende opplysninger fra regis- Bioteknologinemnda. Brevet omhandler blant annet teret, kun skal kunne utføres av personell som har et spørsmål om hvorvidt det foreslåtte hjerte- og karre- tjenestebegrunnet behov for dette. gisteret vil inneholde genetiske opplysninger, og om F l e r t a l l e t noterer seg spesielt at departemen- bioteknologilovens krav om samtykke for bruk av tet i sitt forslag understreker at det må legges vekt på slike opplysninger i så fall kan ivaretas. Videre stilles at opplysningene i registeret skal underlegges strenge spørsmål om hvilke krav som stilles til samtykke og regler, og at det må etableres gode juridiske, tekniske ivaretakelse av personvern ved utveksling av helse- og fysiske løsninger som sikrer at opplysninger ikke opplysninger på tvers av landegrenser, og om forsla- kommer på avveie. get til et personidentifiserbart register uten krav om F l e r t a l l e t merker seg for øvrig at Den norske samtykke er i samsvar med internasjonale regler for legeforening, som i høringssvar til departementet har bruk av helseopplysninger i forskning. støttet et pseudonymisert register, i helse- og om- F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av de sorgskomiteens høring mente at også metoden med spørsmålene som ble meldt i brev fra komiteen og be- pseudonym kan åpne for personidentifisering. F l e r - lyst i svar fra departementet, både når det gjelder t a l l e t vil imidlertid vise til at den foreslåtte praksis håndtering av registrene generelt og ivaretakelse av med intern kryptering for vern av personidentifise- personvernet spesielt. F l e r t a l l e t er fornøyd med at rende data støttes av de langt fleste høringsinstanser, Stortinget med dette har et godt grunnlag for beslut- i tillegg til at dette også er vanlig i våre naboland, ning i saken. som for eksempel Danmark. F l e r t a l l e t slutter seg F l e r t a l l e t merker seg at det foreslåtte hjerte- til vurderingen av at intern kryptering, sammen med og karregisteret kun vil inneholde opplysninger fra andre tiltak, vil være en god og sikker metode for å diagnostiske genetiske undersøkelser, dvs. undersø- ivareta personvernet. Samtidig vil registeret etter kelser som er tatt for å stille en diagnose. Opplysnin- f l e r t a l l e t s mening kunne danne basis for høyere ger fra genetiske prediktive eller presymptomatiske kvalitet på forskning, diagnostisering og behandling, undersøkelser eller genetiske undersøkelser for å på- samt bidra til kvalitetssikring av planlegging og sty- vise eller utelukke bærertilstand for arvelige syk- Innst. 193 L – 2009–2010 5 dommer som først viser seg i senere generasjoner, vil Komiteens medlemmer fra Høyre, dermed ikke inngå i registeret. Bioteknologiloven Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- krever samtykke fra den registrerte ved bruk av gene- p a r t i støtter opprettelsen av hjerte- og karregisteret tiske opplysninger i forskning, inntatt i lovens § 5-8. og mener dette vil bidra til et bedre kunnskapsgrunn- Dagens praksis er, ifølge departementets brev, at det- lag om disse folkesykdommene og dermed et bedre te gjelder presymptomatiske og prediktive genetiske behandlingstilbud til pasientene. undersøkelser. F l e r t a l l e t merker seg imidlertid at D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at re- departementet tar til orde for å se på forhold mellom gjeringens forslag til håndtering av opplysningene i lov og praksis i den løpende evalueringen av biotek- hjerte- og karregisteret ikke ivaretar pasientenes be- nologiloven for å sikre at personvernet på dette feltet hov for personvern på en tilstrekkelig betryggende ivaretas godt nok. F l e r t a l l e t støtter dette. måte. Helseopplysninger er i sin natur svært sensitiv F l e r t a l l e t viser til departementets brev vedrø- og privat informasjon, og hensynet til personvern må rende forholdet mellom det foreslåtte hjerte- og kar- derfor veie særlig tungt i reguleringen av hvordan sli- ke opplysninger skal håndteres. Det vises til en un- registeret og internasjonalt regelverk på feltet. F l e r - dersøkelse om personvern utført av Transportøkono- t a l l e t merker seg at Den europeiske menneskeretts- misk institutt på oppdrag fra det daværende Moderni- konvensjon (EMK) i artikkel 8 nr. 2 stiller krav om at seringsdepartementet og Datatilsynet, som ble publi- inngrep overfor den enkelte må være 1) i samsvar sert 15. februar 2006. Det fremgår av undersøkelsen med loven og 2) nødvendig i et demokratisk samfunn at 84 prosent av respondentene mener det er viktig å med hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet beskytte helseopplysninger, og at 88,4 prosent har eller landets økonomiske velferd. Den nasjonale lov- samme oppfatning om beskyttelse av personnummer. givningen på dette feltet er nedfelt i helseregisterlo- Disse medlemmer viser til at både Personvern- ven og helsepersonelloven. Forslaget i Prop. 23 L kommisjonen, Datatilsynet, Legeforeningen og pa- (2009–2010) om lovhjemmel for en forskrift om et sientorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fel- hjerte- og karregister vil regulere bruk av opplysnin- lesorganisasjon har uttrykt bekymring for at person- ger fra dette registeret på samme måte som opplys- vernet svekkes i helsetjenesten. Slik d i s s e m e d - ninger fra andre allerede vedtatte personidentifiser- l e m m e r ser det, har regjeringen Stoltenberg innført bare registre uten krav til samtykke, jf. helseregister- en rekke nye rettsregler der den enkeltes rett til vern loven § 8. Sentrale helseregistre. av privat informasjon er satt til side for å fremme nyt- F l e r t a l l e t vil peke på at det er stor enighet om tehensyn. Dette gjelder både reguleringen i helsere- betydningen av gode registre på helsefeltet, og at et gisterloven, helseforskningsloven og nye bestem- personidentifiserbart basisregister for hjerte- og kar- melser om tilgang til pasientopplysninger på tvers av lidelser med underliggende kvalitetsregistre vil ha helsevirksomheter. Stadig utvidet adgang til distribu- stor betydning for kvaliteten i helsevesenet generelt sjon av sensitive helseopplysninger kan innebære at og i pasientbehandlingen spesielt. F l e r t a l l e t støt- pasientenes tillit til helsetjenesten svekkes, og at en- ter denne vurderingen. kelte derfor kan holde tilbake informasjon som er F l e r t a l l e t merker seg departementets under- nødvendig for behandlingen av vedkommende. streking av at helseopplysninger fra både hjerte- og D i s s e m e d l e m m e r påpeker at den enkelte karregisteret og fra eksisterende registre kun vil bli har en grunnleggende rett til vern av privatlivet, noe utlevert i den grad helseregisterloven og forskrifter som både fremgår av internasjonale menneskerettig- hetskonvensjoner og lov om menneskerettigheter. En gitt i medhold av denne tillater dette, og at dette vil stadig utvidelse av muligheten for distribusjon av gjelde enten opplysningene skal brukes nasjonalt el- sensitive personopplysninger innebærer i seg selv en ler internasjonalt. Dessuten vil f l e r t a l l e t peke på krenkelse av retten til privatliv. Helseopplysninger at helseforskningsloven stiller strenge krav til bruk er, som påpekt, særlig sensitive og formidlet til hel- av personidentifiserbare opplysninger og biologisk setjenesten under løfte om taushet og forutsetning om materiale til forskning, og at det må søkes den regio- at opplysningene er nødvendige for å yte helsehjelp nale komiteen for medisinsk og helsefaglig forsk- til den enkelte. Distribusjon av private helseopplys- ningsetikk om godkjenning. ninger uten pasientens viten og vilje, til bruk for an- F l e r t a l l e t vil peke på at vi i Norge med opp- dre formål enn helsehjelp til den enkelte og i strid rettelsen av et personidentifiserbart nasjonalt hjerte- med den alminnelige taushetsplikten, må anses som og karregister nærmer oss praksis i våre nordiske na- et svært inngripende tiltak overfor den pasienten. boland, som har hatt slike registre i mange år. F l e r - Disse medlemmer viser til e-post av 10. februar t a l l e t støtter departementets vurdering av at det 2010 til komiteen fra forsker Njål Høstmælingen ved foreslåtte register samsvarer med kravene i EMKs ar- Senter for menneskerettigheter, som påpeker at re- tikkel 8 og annen internasjonal lovgivning på feltet. gjeringens forslag kan innebære et brudd på mennes- 6 Innst. 193 L – 2009–2010 kerettighetslovens bestemmelser om vern av privatli- sonidentifiserbare opplysninger. Risikoen for at in- vet. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at den eu- formasjon misbrukes eller kommer på avveie øker ropeiske menneskerettighetsdomstolen har stilt når basisregisteret, som vil inneholde omfattende strenge krav om at personvernet må ivaretas så godt sammenstilt informasjon om pasientene fra en rekke som mulig når sensitive opplysninger samles i regis- kilder, jevnlig skal koples opp mot ulike kvalitetsre- tre. Slik disse medlemmer ser det, har regjerin- gistre. gen valgt bort løsninger som ville gitt bedre person- Disse medlemmer viser til at en enstemmig vern i helseregistre, for å redusere ulempene for hel- sosialkomité la stor vekt på personvernhensyn. I seforskere. Innst. O. nr. 62 (2000–2001) heter det: Disse medlemmer påpeker at en stadig utvidet adgang til utveksling av sensitive opplysninger uten "Det må derfor etter komiteens syn være et mål å finne registerløsninger som i rimelig grad tilgodeser krav om samtykke innebærer at staten råder over om- hensynet til folkehelsen uten å krenke personvernet. fattende og sensitiv informasjon om enkeltmennes- Helseregistre med avidentifiserte eller pseudonymi- ker, noe som svekker den enkeltes mulighet til å ver- serte helseopplysninger kan ivareta disse hensyn og ne om sitt privatliv. D i s s e m e d l e m m e r mener at bør etter komiteens syn benyttes der det er hensikts- helseregistre bør baseres på krav om samtykke eller messig." reservasjonsrett, slik at den enkelte pasient selv kan Regjeringen anfører i proposisjonen at det skal bestemme om personsensitive opplysninger om han/ legges sterk vekt på å ivareta personvernet, og at hjer- henne skal brukes til helseforskning og kvalitetsar- te- og karregisteret derfor skal krypteres internt. beid. Dette vil også være i samsvar med den klare ho- D i s s e m e d l e m m e r konstaterer imidlertid at vedregelen i lov om helseforskning. Det vises til at flertallet av de sentrale helseregistrene ikke er kryp- reservasjonsrett benyttes av bare 0,5 prosent i det tert, til tross for at Stortinget enstemmig innførte et svenske landsomfattende hjerneslagregisteret. Dette lovkrav om intern kryptering som trådte i kraft i fe- innebærer at registerets formål kan ivaretas fullt ut bruar 2007, jf. Besl. O. nr. 52 (2006–2007). D i s s e samtidig som den enkeltes råderett over personlige medlemmer ser svært alvorlig på at regjeringen helseopplysninger respekteres. Det vises videre til og helsemyndighetene ikke har ivaretatt personver- høringsuttalelse fra Kompetansesenteret for IT i Hel- net i helseregistrene i tråd med norsk lov. Videre vi- setjenesten (KITH) til «Gode helseregistre, bedre ses det til uttalelser fra Helsedirektoratet i høringsno- helse» av 9. mars 2010, der det redegjøres for hvor- tatet om «Bedre helseregistre, bedre helse» at «vi dan helseregistre kan organiseres slik at man kombi- kjenner ikke til eksempler på at data fra helseregistre nerer egenskapene ved et pseudonymt helseregister er misbrukt». Det er imidlertid avdekket at Kreftre- med muligheter for personidentifiserbare opplysnin- gisteret har oppbevart 600 000 skjermbilder i strid ger for de pasienter som har samtykket til det. D i s s e med lovens krav om samtykke fra deltakerne. Per- m e d l e m m e r mener regjeringen må intensivere ar- sonvernnemnda har vedtatt at innhenting av samtyk- beidet med å utvikle løsninger som ivaretar pasien- ke fra deltakerne er avgjørende for videre bruk av da- tens råderett over private helseopplysninger i helse- taene. Videre ble det såkalte Midia-prosjektet, som registre. var et ledd i Folkehelseinstituttets mor-barn-studie, D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at depar- stoppet fordi denne ble vurdert å være i strid med bi- tementets forslag om et personidentifiserbart hjerte- oteknologilovens krav til prediktive tester av barn. og karregister uten samtykke innebærer at store Slik disse medlemmer ser det, viser dette at lovstridig mengder sensitiv informasjon samles på ett sted, uten praksis og manglende respekt for personvernet inne- at pasienter har anledning til å reservere seg mot den- bærer en fare for at verdifull forskning ikke kan kom- ne registreringen. Departementets forslag til register- me til nytte, og at tilliten til helseforskningen svek- form innebærer en betydelig svekkelse av personver- kes. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at regjerin- net for enkeltpasienter og samtidig en betydelig risi- gen sørger for at forskning i regi av norske helsemyn- ko for misbruk av svært sensitiv informasjon. D i s s e digheter i fremtiden drives i samsvar med gjeldende m e d l e m m e r mener at det faktum at flere personer rett, slik at befolkningen kan ha tillit til helseforsk- vil få tilgang til sensitive helseopplysninger, i seg ningen, og at denne kommer pasientene til nytte. selv innebærer en dårligere ivaretakelse av pasien- På bakgrunn av de betydelige personvernmessige tens behov for privatliv og diskresjon, uavhengig av ulempene et personidentifiserbart register innebærer, regler om taushetsplikt. Dette er særlig problematisk mener disse medlemmer at registeret skal være sett i lys av at pasientene ikke gis anledning til å re- pseudonymisert og kryptert av en ekstern instans, servere seg mot registrering. slik at pasientenes identitet ikke fremgår av registe- Uavhengig av hvilke sikkerhetsløsninger som ret. En kryptering av pasientenes identitet vil innebæ- velges, vil det etter d i s s e m e d l e m m e r s vurde- re at registeret blir personentydig slik at det er mulig ring alltid foreligge en viss risiko for misbruk av per- å følge pasientforløp, uten at den som benytter data- Innst. 193 L – 2009–2010 7 ene, får kjennskap til pasientens identitet. Videre me- D i s s e m e d l e m m e r anser det som naturlig at ner d i s s e m e d l e m m e r at krypteringen ikke bør det er helsetjenesten som formidler kontakt med pa- skje i selve registeret, men ved en ekstern krypte- sienten, dersom det er behov for dette. En slik ord- ringsinstans. Dette vil innebære at ingen instanser ning vil trolig medføre noe merarbeid for forskere og både har tilgang til kryptert identitet og pasientens andre, men d i s s e m e d l e m m e r mener dette klart identitet, og dette vil således gi et bedre personvern oppveies av et sterkere personvern for pasientene. for pasientene enn et system med intern kryptering. Helse- og omsorgsministeren anfører i brev til D i s s e m e d l e m m e r viser til at Datatilsynet, disse partienes stortingsgrupper at et pseudonymt re- Kompetansesenteret for IT i helsesektoren (KITH), gister vil være lite egnet som grunnlag for klinisk, pa- Den norske legeforening, Nasjonalt senter for tele- sientnær forskning. D i s s e m e d l e m m e r mener medisin, Sosial- og helsedirektoratet, Statistisk sen- imidlertid at pasientnær forskning skal baseres på tralbyrå, Sintef, Landsforeningen for hjerte- og lun- samtykke fra pasienten i tråd med helseforskningslo- gesyke, Kreftforeningen og Funksjonshemmedes vens klare hovedregel, og at invitasjon til deltakelse i Fellesorganisasjon gikk mot intern kryptering i sine slike forskningsprosjekt kan skje gjennom henven- høringsuttalelser til Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) Hel- delse via ekstern krypteringsinstans til sykehuset/hel- seregisterloven. Landsforeningen for hjerte- og lun- setjenesten, som så henvender seg til pasienten. gesyke gikk primært inn for ekstern kryptering i sin Disse medlemmer mener at krav om at pa- høringsuttalelse til det foreliggende lovforslaget om sientenes identitet skal krypteres av en utenforståen- et hjerte- og karregister. Disse medlemmer på- de, uavhengig instans må fremgå av selve lovteksten. peker videre at en ekstern kryptering vil være i sam- Videre må lovbestemmelsen, slik d i s s e m e d l e m - svar med Innst. O. nr. 62 (2000–2001) til helseregis- m e r ser det, presisere at opplysninger i i hjerte- og terloven, der sosialkomiteen forutsatte at mottaker karregisteret ikke skal gjøres tilgjengelige i person- ikke må kunne dekryptere opplysninger. Slik d i s s e identifiserbar form for andre enn pasienten eller hel- m e d l e m m e r ser det, bør også samkjøring av regis- setjenesten som har meldt inn opplysningene. Loven tre skje ved kryptert identitet. må også stille krav om at samkjøring av registre skal Gjennom krav til ekstern kryptering mener d i s - skje i kryptert form. D i s s e m e d l e m m e r mener s e m e d l e m m e r at hensynet til forskning og kva- videre at det må oppstilles vilkår for at krypteringsin- litetssikring blir tilstrekkelig ivaretatt uten å krenke stansen skal kunne gå tilbake til pasienten via be- personvernet. En slik registerform vil gjøre det mulig handlingsinstansen. for forskere å følge pasientforløp og enkeltpasienter, D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- uten å få kjennskap til pasientenes identitet. Dersom slag: det er påkrevd å finne tilbake til pasientens identitet, legger d i s s e m e d l e m m e r til grunn at dette kan «I lov18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og be- gjøres via krypteringsinstansen til sykehuset/helse- handling av helseopplysninger skal § 8 fjerde ledd tjenesten, som så henvender seg til pasienten. D i s s e nytt andre til sjette punktum lyde: m e d l e m m e r legger til grunn at dette er i samsvar I Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser med helseregisterloven § 2 d, slik det fremgår av hø- skal direkte personidentifiserbare opplysninger ringsuttalelse til helse- og omsorgskomiteen i forbin- (navn og fødselsnummer) krypteres av en utenforstå- delse med behandlingen av helseregisterloven fra ende, uavhengig instans. Opplysningene i registeret professor Erik Boe, som ledet arbeidet med NOU skal ikke gjøres tilgjengelige i personidentifiserbar 1993:22, Pseudonyme helseregistre. Kravet om ek- form for andre enn den registrerte eller den virksom- stern kryptering vil innebære at selve hjerte- og kar- het som har meldt opplysningene. Sammenstilling av registeret vil være pseudonymt ut fra denne lovfor- opplysninger i registeret med opplysninger i andre ståelsen. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til hø- registre skal skje i kryptert form. Dekryptering av ringsuttalelsen fra Den norske legeforening, som opplysningene kan bare skje dersom dette er nødven- støtter dette. Kompetansesenteret for IT i Helsetje- dig for å ivareta et uttrykkelig angitt formål innenfor nesten (KITH), gir i høringsuttalelse til forslaget om registerets formål eller må anses å være i pasientens etablering av et personentydig Norsk pasientregister interesser. Eventuell kontakt med den registrerte kan uttrykk for samme forståelse, idet det heter: bare skje via den institusjon som har meldt opplys- ningene.» «Når det gjelder muligheten til å gi tilbakemel- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Bioteknologi- ding til enkeltindivider f.eks. når det gjelder feilbe- nemnda har stilt spørsmål om behandling av opplys- handling som avdekkes på grunnlag av registrets inn- ninger i hjerte- og karregisteret vil være i strid med hold, vil vi påpeke at også dette vil kunne løses innenfor rammen av et pseudonymt register dersom bioteknologiloven. Helse- og omsorgsministeren ut- en lar tilbakemeldingen gå gjennom det sykehus som taler i brev av 3. mars 2010 til helse- og omsorgsko- de aktuelle opplysninger ble rapportert fra.» miteen at registeret bare vil inneholde diagnostiske 8 Innst. 193 L – 2009–2010 genetiske undersøkelser, dvs. undersøkelser som er 2.4 Endringer i helsepersonelloven tatt for å stille en diagnose. Opplysninger fra genetis- Komiteens flertall, medlemmene fra ke prediktive undersøkelser, genetiske presympto- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- matiske undersøkelser eller genetiske undersøkelser p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at departemen- for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige tet i proposisjonen foreslår en ny bestemmelse i hel- sykdommer som først viser seg i senere generasjoner, sepersonelloven ut fra begrunnelsen at det er en klar vil ikke inngå i registeret. D i s s e m e d l e m m e r mangel i loven at den ikke har en dispensasjonshjem- påpeker at diagnostiske genetiske undersøkelser også mel/unntaksbestemmelse for kvalitetssikring, admi- kan være genetisk prediktive. Det forutsettes at hel- nistrasjon, planlegging eller styring av helsetjenes- se- og omsorgsministeren sikrer at helseopplysninger ten. F l e r t a l l e t merker seg at flertallet av hørings- i hjerte- og karregisteret behandles i samsvar med bi- instansene stiller seg positivt til forslaget. oteknologilovens bestemmelser. F l e r t a l l e t er enig i at gjeldende lovgivning D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at hindrer et ønsket og nødvendig samarbeid på tvers av krav om samtykke eller reservasjonsrett som hoved- foretakene og mulighet for sammenligning mellom regel bør opprettholdes, også ved etablering av et re- sykehus. For å sikre at dette bedre ivaretas foreslår gister for hjerte- og karsykdommer. Det er, slik d i s - departementet at det gis hjemmel for dette i helseper- s e m e d l e m m e r ser det, mulig å ivareta person- sonelloven § 29, noe som vil gi Helse- og omsorgs- vernhensyn og helsegevinster knyttet til etablering av departementet myndighet til å gjøre unntak fra taus- et register gjennom samtykkebasert deltakelse. hetsplikt i blant annet kvalitetssikringsøyemed. Disse medlemmer vil stemme mot forslaget F l e r t a l l e t vil understreke at graden av person- til ny § 15 a i helseregisterloven. identifiserende opplysninger ved slike unntak skal være lavest mulig, og at det skal settes klare krav til informasjonssikkerhet, begrensninger i bruk, sletting 2.3 Helseregisterloven § 8 sjette ledd første av opplysningene etter en tid og gode rapporterings- punktum rutiner om at sletting faktisk er foretatt. F l e r t a l l e t vil peke på at den registrerte fremdeles har rett til in- Komiteens flertall, medlemmene fra formasjon om behandling av opplysninger i henhold Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- til helseregisterloven §§ 23 og 24, og at det ikke er parti og Senterpartiet, merker seg at departe- adgang til å gi dispensasjon fra disse reglene. Det er mentet i proposisjonen ikke foreslår å oppheve helse- også etter f l e r t a l l e t s mening viktig å presisere at registerloven § 8 sjette ledd første punktum, som de alminnelige reglene for behandling av helseopp- opprinnelig ble foreslått og formulert i departemen- lysninger i helseregisterloven vil gjelde, herunder be- tets høringsnotat som «databehandlingsansvaret kan stemmelsen om konsesjon fra eller melding til Data- delegeres». I helseregisterloven § 2 nr. 9 er databe- tilsynet, regler om formålsbestemthet, informasjons- handleransvarlig «den som behandler helseopplys- sikkerhet, internkontroll etc. Også forbudet mot ninger på vegne av databehandlingsansvarlig». For- urettmessig tilegnelse av helseopplysninger i § 13 a, holdet mellom den databehandleransvarlige og data- det vil si enhver tilegnelse av helseopplysninger som behandler er regulert i helseregisterloven § 18 som ikke har hjemmel i lov eller forskrift, vil fortsatt gjel- åpner for bruk av databehandleravtaler. de. F l e r t a l l e t viser til at flere høringsinstanser un- F l e r t a l l e t viser til brev fra Helse- og omsorgs- derstreker at det er viktig at kvalitetsregistre har nær departementet av 3. mars 2010 med svar på komite- tilknytning til de kliniske miljøene i foretaksstruktu- ens brev av 11. februar 2010, hvor blant annet spørs- ren, og legger til grunn at dette kan ivaretas uten at lo- målet om mulighet for re-identifisering og såkalt ven endres. Departementet understreker i den forbin- «bakveisidentifikasjon» blir besvart. F l e r t a l l e t vil delse i sitt forslag at Nasjonalt folkehelseinstitutt, peke på at denne problemstillingen også er omtalt i som forutsettes å ha databehandlingsansvar for regis- proposisjonens tekst under kap. 5.2. I svarbrev av teret, kan inngå databehandleravtale med helsefore- 3. mars 2010 viser departementet til at opplysninger takene og derigjennom ivareta registrenes nærhet til som kan re-identifiseres/bakveisidentifiseres, er å be- de kliniske miljøene. Det presiseres imidlertid at en trakte som personidentifiserbare, og omfattes dermed slik delegering bare gjelder utførelse av oppgaver. av det regelverk som gjelder for utlevering av slike Det vil fremdeles i henhold til gjeldende lov være da- opplysninger. Dette baserer seg på at antall variabler tabehandleransvarlige, dvs. Nasjonalt folkehelsein- kan medføre at opplysningene ikke er anonyme selv stitutt, som har det rettslige ansvaret for at oppgavene om alle direkte personidentifiserbare kjennetegn er blir utført i tråd med helseregisterloven og den enkel- slettet. I proposisjonen understreker departementet at te registerforskrift. F l e r t a l l e t støtter denne vurde- det ikke skal brukes flere variabler enn nødvendig når ringen. det i et konkret prosjekt benyttes generelle, ikke- Innst. 193 L – 2009–2010 9 identifiserende data. Det vises også til at man for ek- Disse medlemmer vil stemme mot forslaget sempel har mulighet til å slå sammen variabler i stør- til ny § 29 b i helsepersonelloven. re grupper for dermed å hindre re-identifisering. F l e r t a l l e t legger til grunn at regelverk med til- hørende forskrifter ivaretar personvernet ved at det 3. Forslag fra mindretall ved utlevering av data som ikke er direkte personi- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig dentifiserbare fra helseregistre, benyttes metoder og Folkeparti: definisjoner som i størst mulig grad hindrer re-iden- tifisering eller «bakveisidentifikasjon». I lov18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og be- F l e r t a l l e t vil ut fra dette støtte departementets handling av helseopplysninger skal § 8 fjerde ledd forslag til endringer i helsepersonelloven med ny nytt andre til sjette punktum lyde: § 29 b som formulert i proposisjonen. I Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser F l e r t a l l e t noterer seg at departementet trekker skal direkte personidentifiserbare opplysninger sitt opprinnelige forslag i høringsnotatet om delega- (navn og fødselsnummer) krypteres av en utenforstå- sjon av dispensasjonsmyndighet til den regionale ko- ende, uavhengig instans. Opplysningene i registeret miteen for medisinsk og helsefaglig forskning på skal ikke gjøres tilgjengelige i personidentifiserbar bakgrunn av høringssvarenes karakter, jf. Kunn- form for andre enn den registrerte eller den virksom- skapsdepartementets svar. het som har meldt opplysningene. Sammenstilling av opplysninger i registeret med opplysninger i andre Komiteens medlemmer fra Frem- registre skal skje i kryptert form. Dekryptering av skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- opplysningene kan bare skje dersom dette er nødven- k e p a r t i viser til at departementet i proposisjonen dig for å ivareta et uttrykkelig angitt formål innenfor foreslår en ny bestemmelse i helsepersonelloven som registerets formål eller må anses å være i pasientens gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å til- interesser. Eventuell kontakt med den registrerte kan late unntak fra taushetsplikten av hensyn til kvalitets- bare skje via den institusjon som har meldt opplys- sikring, administrasjon, planlegging eller styring av ningene. helsetjenesten. Disse medlemmer mener at den enkeltes krav på beskyttelse av sitt privatliv tilsier at krav om 4. Komiteens tilråding samtykke bør være den klare hovedregel for utveks- Komiteens tilråding til endring av § 8 i helsere- ling av pasientopplysninger. En så omfattende ad- gisterloven fremmes av en samlet komité. Komiteens gang til spredning av private helseopplysninger som tilråding til ny § 15 a i helseregisterloven og til ny regjeringen Stoltenberg går inn for, innebærer at sta- § 29 b i helsepersonelloven fremmes av Arbeiderpar- ten samler og råder over omfattende sensitiv infor- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. masjon om mange enkeltmennesker, uten at de selv er fullt ut klar over dette. D i s s e m e d l e m m e r vi- K o m i t e e n viser til proposisjonen og merkna- ser også til Legeforeningens høringsuttalelse, der det dene og rår Stortinget til å gjøre følgende påpekes at dette er nok en uthuling av taushetsplikten og pasientens krav på konfidensialitet når det gjelder vedtak til lov opplysninger som gis helsepersonell. D i s s e m e d - l e m m e r kan ikke se at det fremkommer gode argu- om endringer i helseregisterloven og helse- menter for at det er nødvendig å bruke personidenti- personelloven (nasjonalt register over hjerte- og fiserbare opplysninger for styring, administrasjon og karlidelser, adgang til å gi dispensasjon fra kvalitetssikring, og mener dette kan ivaretas gjennom taushetsplikt for kvalitetssikring, administrasjon, bruk av pseudonym eller avidentifisert informasjon. planlegging og styring av helsetjenesten) Det er også et demokratisk problem at departementet med dette gis en vidtgående fullmakt til å regulere I spørsmål av grunnleggende prinsipiell betydning for personvernet. I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og be- I nevnte undersøkelse om holdninger til person- handling av helseopplysninger gjøres følgende end- vern fra 2006 fremgår det at 42,4 prosent er helt eller ringer: delvis uenige i at det er trygt å gi fra seg personvern- opplysninger. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, vi- § 8 tredje ledd første punktum nytt nr. 10 skal lyde: ser undersøkelsen at en betydelig del av befolkningen Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser har klare motforestillinger mot spredning av helse- opplysninger. Ny § 15 a skal lyde: 10 Innst. 193 L – 2009–2010

Opplysninger til kvalitetssikring, administrasjon, plikt. Dette kan bare skje dersom behandlingen av planlegging eller styring av helsetjenesten opplysningene er av vesentlig interesse for samfun- Helsepersonelloven § 29 b gjelder tilsvarende for net og hensynet til pasientens integritet og velferd er behandling av helseopplysninger etter loven her. ivaretatt. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet. II Kun i særskilte tilfeller kan det gis tillatelse til bruk av direkte personidentifiserbare opplysninger som I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. for eksempel navn eller fødselsnummer. Reglene om gjøres følgende endringer: taushetsplikt gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Ny § 29 b skal lyde: Departementet kan sette vilkår for bruken av Opplysninger til kvalitetssikring, administrasjon, opplysninger etter paragrafen her. planlegging eller styring av helsetjenesten Departementet kan bestemme at helseopplysnin- III ger kan eller skal gis til bruk ved kvalitetssikring, ad- Loven trer i kraft straks. ministrasjon, planlegging eller styring av helsetje- nesten, og at det kan skje uten hensyn til taushets-

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 18. mars 2010

Bent Høie leder ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen