vetenskapknut meyer & klinik ● knut meyer

knut meyer, tannlege, lic. odont. , spesialist i periodonti, Bergen, Norge

Periodontiens historie i et nordisk perspektiv

 Paleopatologiske studier viser at periodontal sykdom har fulgt menneskene fra førhistorisk tid. Historiske beretninger fra oldtidens kulturer har også viet periodontale sykdommer oppmerksomhet. I nyere tid har nordiske forskere bidratt betydelig til utvikling av periodontal epidemiologi. Vår tids periodon- tale sykdomspanorama er annerledes enn for bare 50–100 år siden. Marginal periodontitt utgjør imidlertid fremdeles en helseutfordring i de nordiske land. Etiologi og patogenese ved periodontal sykdom var lenge uklar. Det var først i siste halvdel av det 20. århundre at en del vesentlige årsakssammenhenger ble klarlagt, blant annet ved epokegjørende nordisk forskning. Periodontal terapi har endret seg fra å være empirisk til å bli evidensbasert i løpet av de siste 50 år. Også ved utviklingen av moderne periodontal behandling har periodontister fra de nordiske land bidratt i høy grad. Men tross alle nyvin- ninger, vi benytter oss fremdeles også av metoder som ble brukt for 100 år siden. En rikholdig litteratur inngår i den nordiske innsatsen for forståelsen av periodontal sykdom.

liten norsk-svensk ordlista

Ernæring föda Infisert infekterad Lapp lambå Mangel brist Rammet drabbad Skjørbuk skörbjugg Svært väldigt Sær öm Vedlikeholdsopplægg stödbehandlingsprogram Viet ägnat Ytt bidragit med Ånde andedräkt

referentgranskad. accepterad för publicering 15 september 2003

22 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 Periodontiens historie

eriodontale sykdommer har fulgt menneske- Nekrotiserende gingivitt (ng) er en periodontal ne fra førhistorisk tid. Paleopatologiske stu- lidelse som har fått mye oppmerksomhet i littera- Pdier av neanderthalerkjever påviser spor etter turen. Sykdommen er beskrevet allerede i det 4. marginal periodontitt på mennesker som levde for århundre f. kr. av Xeneophon som nevner at de over 100 000 år siden [1]. Humant skallemateriale greske soldater fikk ”sår munn og dårlig ånde”. er velegnet for paleopatologiske studier av dentale John Hunter beskrev i 1778 de kliniske karakteris- sykdommer fordi periodontitt og karies etterlater tika ved nekrotiserende gingivitt med differensial- irreversible skader. Tenner og kjeveben er også diagnose fra skjørbuk og kronisk periodontitt. relativt resistente for nedbrytning post mortem. På 1800-tallet forekom ng i akutt form (ang) Selv om en tar i betraktning muligheter for feil- epidemisk blant franske soldater. Den franske for- tolkning av årsaker til nedbrytning av alveolært skeren HJ Vincent begynte sine bakteriologiske ben [2] viser mange studier spor etter periodontitt undersøkelser av ang mens han var militærlege i fra førhistorisk og historisk tid på skallemateriale 1888. Han beskrev på slutten av 1800-tallet både fra flere verdensdeler [3 ]. På nordisk skallemateri- den spesielle fusospiroketiske blandingsflora og de ale er det også funnet tidlige spor etter marginal kliniske funn ved sykdommen som etterhvert ble periodontitt [4, 5] muligens også spor etter skjør- benevnt Vincents angina, Vincents stomatitt eller buk [6]. Vincents gingivitt etter utbredelse i tonsiller og Historiske nedtegnelser om medisinske emner munnhule [for oversikter se 8, 9]. indikerer en tidlig oppmerksomhet på periodontale Andre benevnelser har også vært brukt særlig sykdommer. I egyptiske papyrusnedtegnelser er det akutt nekrotiserende ulcerativ gingivitt (anug). flere referanser til gingival og periodontal sykdom Under den første verdenskrigen var ang så vanlig (Eberus og Edwin Smith papyrus nedtegnet 1650– blant soldatene i skyttergravene i Frankrike og 1550 f. kr., tildels fra kilder så langt tilbake som 3 700 Belgia at sykdommen ble kalt ”trench mouth”. år f. kr.). Vi finner også beskrivelser av periodontal Forekomsten ble satt i sammenheng med fysisk og sykdom i kilder fra de gamle kulturene i Kina, India, psykisk stress og mangel på søvn og mat i fravær av Hellas, Rom og fra den arabiske verden. munnhygiene. Dette svekket kroppens forsvars- Skjørbuk var vanlig blant sjøfolk noe som er evne slik at den orale fusospiroketiske flora kunne kjent blant annet fra Pierre Fauchards nedtegnel- angripe periodontiet. ser av observasjoner fra tjenesten som legeassis- Under og etter siste verdenskrig var ang for- tent i den franske marine på slutten av 1600-tallet. holdsvis vanlig, også i de nordiske land. JJ Pindborg Han beskrev også marginal periodontitt som i en utførte på den tiden omfattende undersøkelser av periode ble benevnt ”Fauchards sykdom” [for tannhelsen på danske rekrutter og fant at så mange oversikter, se 7–9]. som 14 prosent hadde akutt nekrotiserende gingi- Fra Norden har vi mange historiske referanser vitt. På periodontiavdelingen ved Det odontologi- til periodontal sykdom og spesielt til skjørbuk. ske fakultet i Bergen registrerte vi på 1960-tallet ofte Skjørbuk skyldes som kjent vitamin C-mangel og ang hos marinegaster fra den nærliggende orlogs- kan blant annet føre til gingivitt, rask lommefor- stasjonen, særlig blant mannskapene som tjeneste- dypelse og tannfelling. Dette var en meget vanlig gjorde på undervannsbåter. Forekomsten av nek- sykdom i hele Norden fra 1500-tallet til slutten av rotiserende gingivitt har avtatt i de industriali- 1700-tallet. I den svenske Eriks-krönikan (ca. 1330) serte land og forekommer nå nesten ikke i Norden beskrives det hvordan tennene på svenske soldater unntatt hos hiv-infiserte hvor sykdommen rap- falt ut mens de spiste. Skjørbuk omtales også i porteres noe oftere [for oversikter se 11, 12]. nordiske sagafortellinger, særlig i forbindelse med langvarige sjøreiser mellom Danmark, Norge og Epidemiologi Island. På 1800-tallet var denne sykdommen et Utviklingen av epidemiologisk metodikk med hen- problem først og fremst ved polarekspedisjoner og siktsmessige periodontale indekssystemer i siste for fangstfolk i arktiske strøk. halvdel av det forrige århundre muliggjorde viten- Det er forståelig at skjørbuk ble utbredt i Nor- skapelige undersøkelser av forekomst av periodont- den med våre lange vintre uten tilgang til vitamin ale sykdommer. Nordiske forskere har ytt viktige C-holdig diett. Historiske kilder viser at man var bidrag til utviklingen av moderne periodontal epi- klar over sammenhengen mellom diett og syk- demiologi. Sigurd Ramfjord var den første som dommen, noe også flere plantenavn viser for ek- introduserte festetapsmålinger for presis registre- sempel skjørbuksurt (Cochlearia). ring av de irreversible periodontale skader i Peri- I vår tid opptrer periodontale lidelser på grunn odontal Disease Indeks fra 1959 [13]. Omtrent sam- av skjørbuk praktisk talt ikke fordi vi har et til- tidig utviklet Jens Wærhaug og hans forskergruppe fredstillende vitamin C-innhold i dietten [for i Oslo en gjennomsiktig linjal for måling av bentap oversikt se 10]. på røntgenbilder (Schei ruler) [14]. Harald Løe og

tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 23 knut meyer

John Silness laget sine nøyaktige indekser for regist- Etiologien avklares og blir kompleks rering av plakk og gingivitt 1963–64. (Plaque Index Fra gamle historiske nedtegnelser ser vi at sam- og Gingival Index) [15, 16]. Det var utviklingen av menheng mellom periodontal sykdom og tann- disse to indeksene som gjorde det mulig å utføre de stein ble observert. Underliggende systemiske syk- senere epokegjørende, eksperimentelle studier av dommer ble også tillagt betydning. Mange tidlige sammenhengen mellom plakk og gingivitt i Århus historiske skrifter viser til betydningen av munn- [17]. I samarbeid med Bjørby konstruerte Løe også hygiene for å holde tannkjøttet friskt. Hippokrates en indeks for registrering av plakkretensjon ved (ca. 460–335 f. kr.) diskuterte etiologien og patoge- kariøse lesjoner, restaureringer og tannstein (Re- nesen ved forskjellige former for periodontal syk- tention Index) [18]. Bruk av periodontale indekser dom. Skriftene til den berømte arabiske kirurgen ble betydelig forenklet ved innføringen av dikotom Albucasis (936–1031 e. kr.) fra Cordoba, viser at han registrering (ja/nei, uten ytterligere gradering) av hadde en klar forståelse av tannsteinens etiologi- Jukka Ainamo og Inger Bay 1975 i deres plakk- og ske betydning. gingivittindekser (Visible Plaque Index, Gingival Det var først etter oppfinnelsen av mikroskopet Bleeding Index) [19]. at den orale bakterielle flora kunne studeres. Den På 1970-tallet var det interesse for å kartlegge hollandske optiker og selvlærte forsker, Anton van periodontalt behandlingsbehov. I Oslo utviklet Jan Leeuwenhoek (1632–1723), studerte blant annet Johansen, Per Gjermo og Hamilton Bellini i 1973 et sitt eget orale plakk med egenproduserte mikro- system for registrering av behandlings- og ressurs- skoper. Han beskrev både spiroketer, basiller og behov i tid for tannpleier og tannlege, The Peri- andre orale mikroorganismer og ble derved den odontal Treatment Need System (ptns) [20]. Sene- første oralmikrobiolog. Forbedringer av mikro- re ble systemet videreutviklet etter initiativ fra Ver- skopet og mikrobiologisk metode på 1800-tallet dens helseorganisasjon (who) til The Community muliggjorde de epokegjørende oppdagelser av den Periodontal Index of Treatment Needs (cpitn) av bakterielle etiologi ved mange viktige infeksjons- Jukka Ainamo og flere andre (1982) [21]. Denne sykdommer. Kjente forskere som Pasteur, Koch indeksen har vært mye brukt over hele verden til og Lister sto i spissen for denne epokegjørende registrering av både behandlingsbehov og syk- mikrobiologiske forskning. Vincents forskning på domsforekomst selv om indekssystemets verdi har nekrotiserende gingivitt ved det franske Pas- vært trukket i tvil av flere nordiske forskere. teurinstituttet er allerede nevnt. Samlet sett har det store nordiske bidraget til

utviklingen av moderne epidemiologi og epidemi- foto: urban orzolek ologiske undersøkelser i Norden og andre deler av verden gitt oss et klarere bilde av så vel forekomst av gingival og periodontal sykdom som årsaks- sammenhenger [for oversikter se 11, 22]. Det periodontale sykdomspanorama forand- ret seg i Norden i løpet av det forrige århundre. Sykdommene skjørbuk og tildels nekrotiserende gingivitt er utryddet. Det har ikke oppstått nye periodontale sykdommer, om vi ser bort fra de medikamentelt betingete gingivale hyperplasier som kan forekomme ved bruk av phenytoin- preparater, cyklosporin eller kalsium-kanalblok- kere. Det er indikasjoner på at forekomsten av gingi- vitt og periodontitt har gått ned i de nordiske land- ene. Marginal periodontitt er imidlertid fremdeles en høyprevalent sykdom i forhold til andre vanlige sykdommer i Norden og er fortsatt ansvarlig for et stort tanntap, selv om den relative andel i forhold til karies har gått ned [for oversikt se 11]. Vi kan fastslå at marginal periodontitt fremde- Den hollandske optiker og selvlærte forsker, Anton les utgjør en viktig helseutfordring for profesjonen van Leeuwenhoek (1632–1723) studerte blant annet og helsemyndigheter i de nordiske land. Det er et sitt eget orale plakk med egenproduserte mikrosko- interessant spørsmål om periodontale sykdom- per. På Medicinhistoriska museet i Stockholm finnes mer noensinne vil bli utryddet eller om de vil denna kopien. Der finnes også kopier av hollenderens fortsette å følge menneskene for alltid. tegninger av bakterier fra hans egen munn.

24 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 Periodontiens historie

Den første som knyttet bakterier som årsak til preget av endeløse diskusjoner om periodontal no- periodontal sykdom var tyskeren Adolph Witzel menklatur mellom de ledende læresteder i Europa; (1847–1906). Det var imidlertid den amerikanske Berlin og Wien. Periodontal sykdom ble oppfattet tannlege Willoughby D. Miller (1853–1907) som som multifaktoriell med systemiske relasjoner. ble den første store oralmikrobiolog. Han arbei- Både hormonelle forhold og ernæring, særlig vita- det ved Kochs laboratorium i Tyskland og ble minmangel ble betraktet som viktige. Forskningen særlig kjent for utviklingen av den kjemopara- fokuserte særlig på morfogenese og vevsstrukturer. sittære teori for kariesutvikling. Miller interes- Mange av den tidens forskere kom med viktige serte seg imidlertid også for periodontal sykdom bidrag innen periodontal histologi og histopatologi og beskrev i 1890 bl. a. mikrobiologiske forhold både mens de arbeidet i Europa og senere etter ved periodontitt. Han trodde ikke at sykdommen emigrasjonen til usa før siste verdenskrig (Gottlieb, var forårsaket av én bakterie, men av forskjellige Kronfeld, Orban,Weinman, Sicher o.a.). bakterier som normalt var til stede i munnhulen, Oscar Weski (1879–1952) i Berlin var den første et konsept som nesten 100 år senere ble kjent som som beskrev cement, gingiva, periodontal mem- den non-spesifikke plakk-hypotese. Det var bran og ben som en enhet under navnet paraden- imidlertid G.V. Black (1836–1915) fra usa som tium, senere endret av etymologiske grunner til først brukte betegnelsen det bakterielle plakk i paradontium. Dette brukes fremdeles i Europa, 1899. Det hvite belegget på tennene gikk imidler- bortsett fra på norsk som har varianten periodon- tid svært lenge under navnet materia alba som tium som på engelsk. Weski lanserte også begrep- man trodde besto av matrester. ene paradontosis og paradentitis. Millers forskning fikk bemerkelsesverdig liten Weski og Bernhard Gottlieb (1885–1950) i innflytelse på mikrobiologien i de etterfølgende 50 Wien betraktet periodontal sykdom som dystro- år. I de første decennier av det forrige århundre var fisk eller degenerativ. Gottlieb foreslo schmutz mikrobiologene særlig opptatt av en mulig sam- pyorrhea som navn på det vi nå kaller periodon- menheng mellom orale infeksjoner og andre in- titt, mens navn som parodontopatier og periodon- feksjonssykdommer i det som ble lansert som fo- toclasia også har vært i bruk i denne nomenkla- kalinfeksjonsteorien. Dette var egentlig en avspo- turjungel. Karl Häupl (1893–1960) fra Innsbruck ring av lovende mikrobiologisk forskning på slut- mente i motsetning til sine kolleger i Berlin og ten av 1800-tallet i relasjon til periodontal sykdom. Wien at periodontal sykdom var en inflammato- Troen på fokalinfeksjonsteorien førte dessuten til risk prosess forårsaket av avleiringer på tennene en mengde unødvendige ekstraksjoner uten at det ved gingivalranden og forsterket av funksjonelt bedret de systemiske sykdommene. Det er imidler- okklusalt stress. tid interessant at en 100 år senere igjen ble opptatt Allerede i 1901 hadde østerrikeren M. Karolyi av periodontal sykdom som mulig risikofaktor for (1865–1945) beskrevet okklusjonstraume og bruk- andre sykdommer som for eksempel hjerte- og kar- sisme som mulige faktorer ved utviklingen av sykdommer [for oversikter se 8, 9, 23]. periodontal sykdom. Häupls forskning fikk stor Periodontiens historie preges av en stor variasjon innflytelse i Norden og særlig i Norge etter at han i klassifikasjon og benevnelser på sykdommen eller ble professor i konserverende tannbehandling ved sykdommene alt ettersom en betrakter gingivitt og Tannlegehøyskolen i Oslo (1924–34). Behandling marginal periodontitt som én eller som separate av okklusalt traume hadde vært utført med omfat- sykdommer. Vi har fått klassifikasjoner basert på tende bittslipning og bittplater helt fra begynnel- sykdomsintensitet (kronisk/akutt), alvorlighet sen av 1900-tallet. Symptombehandling av mobile (simpleks/levis/gravis), progresjonshastighet (”ra- tenner ble ofte foretatt med såkalte ”støttebroer”. pidly progressing”), utbredelse i tannsettet (”locali- Häupls student og senere etterfølger i Oslo profes- zed/generalized”), individets alder (”juvenile” eller sor Ingjald Reichborn-Kjennerud var en sterk til- ”early onset/adult/senile”) og andre. De varierte og henger av traumatisk okklusjon som en viktig fak- skiftende betegnelser avspeiler usikkerhet i relasjon tor ved periodontal sykdom. Det er typisk for ti- til etiologi og patogenese. Betegnelsen pyorrhea al- den at i hans lærebok i periodonti fra 1948 (24], veolaris ble muligens brukt allerede i 1823 (1]. John opptar okklusjonskorrigerende terapi halvdelen W. Riggs (1811–85) var i den grad den ledende peri- av hele terapiseksjonen. odontist i usa på midten av 1800-tallet at syk- Flere tyske og amerikanske periodontister had- dommen for en tid ble kalt Riggs disease. Han var de på den tiden samme syn (Thielemann, McCall, overbevist om at sykdommen startet med gingival Schuyler m. fl.). Det er for øvrig interessant at de inflammasjon som videre utviklet seg i apikal ret- gingivale forandringer McCalls festoons og Still- ning, involverte det alveolære ben og førte til lom- mans clefts, som opprinnelig ble oppfattet som medannelse og tanntap. følger av traumatisk okklusjon, senere viste seg å Den første tredjedel av det forrige århundre var være tannbørsteskader [for oversikter se 11, 25]. tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 25 knut meyer

Jens Wærhaug (1907–80) satte seg fore å under- praksis med å plassere kronekanter subgingivalt søke hvordan okklusjonsforhold kunne forårsake [for oversikter se 11, 25]. tanntap ved periodontal sykdom på 1950-tallet. Det uomtvistelige bevis for plakkets etiologiske Han undersøkte post mortem et stort antall kasus rolle i utvikling av gingivitt kom etter Harald Løe med periodontal sykdom og løse tenner. Han fant og medarbeideres eksperimentelle studier i Århus imidlertid ingen forandringer i de periodontale i 1965 [17]. I denne klassiske studien avsto en grup- vev som kunne tilskrives tannfunksjon. Han fant pe forsøkspersoner fra alle former for munnhygie- derimot i sine histopatologiske snitt at inflam- ne inntil det kunne påvises en etablert gingivitt. masjon var tilstede rundt de fleste tenner, uav- Etter gjenopptakelse av vanlig munnhygieneprak- hengig av okklusalt traume og tannmobilitet. Vi- sis fikk alle igjen friske gingivale forhold. Gjennom dere fant han at inflammasjon i de gingivale vev eksperimentperioden ble det også foretatt en kon- alltid forekom i lokalisasjoner med tannstein. På tinuerlig mikrobiologisk overvåkning. Konklusjo- Jens Wærhaug. grunnlag av dette konkluderte han med at den nene fra denne studien var at gingivitt kommer av gingivale inflammatoriske prosess som gradvis plakkakkumulasjon langs gingivalranden og at til- fører til destruksjon av periodontalmembranen fredsstillende plakkkontroll fører til opphør av skyldtes tannsteinsavleiring. Wærhaugs under- gingivitten. Denne studien bekreftet derved funn søkelser utfordret også Wien-skolens syn på epi- fra tidligere epidemiologiske studier av Jens Wær- telfestet introdusert av Gottlieb i 1921. haug, Per Brandtzæg og andre. Ytterligere doku- Wærhaugs avhandling The Gingival Pocket i mentasjon har senere fremkommet i eksperimen- 1952 [26] åpnet en ny tidsperiode i forståelsen av telle studier med reversjon av etablert gingivitt ved periodontiets biologi og det etablerte plakkets rol- hjelp av antiseptika (klorheksidin). De såkalte le som den primære etiologiske faktor ved peri- Karlstadstudiene av Axelsson og Lindhe [28, 29] odontal sykdom [25]. Wærhaugs syn på etiologien viste også sammenheng mellom plakk og gingivitt. virket imidlertid for enkel i en tid hvor verdens Det har ikke vært tilsvarende lett å vise tilsva- ledende periodontister mente at periodontal syk- rende klar sammenheng mellom plakk og utvik- dom skyldtes en kombinasjon av mange faktorer, ling av periodontitt. Dette skyldes de mer kom- hvorav tannstein bare spilte en mindre rolle. plekse forhold subgingivalt. I 1973 viste Lindhe, Gjennom sine eksperimentelle studier fant Wær- Hamp og Løe at plakk kunne forårsake utvikling haug en helt ny mulighet for å studere etiologiske og av periodontitt på hund [30]. Lindhe, Nyman og patogenetiske forhold ved periodontal sykdom. Rosling har videre påvist at utvikling av periodon- Wærhauggruppens studier av ca 1500 ansatte ved en titt kan stanses eller delvis reverseres ved kirurgisk industriell bedrift i Oslo underbygget hypotesen behandling sammen med hyppig profesjonell om at tannsteinsavleiringer var den viktigste etiolo- tannrengjøring. Dette er nok en dokumentasjon giske faktor ved periodontal sykdom. Wærhaug på- på at tilfredsstillende plakkontroll kan være effek- viste videre at overflateujevnheter per se ikke indu- tiv i forebyggelse av periodontitt. serte gingivitt. John Silness og Harald Løe viste I denne tidsperioden ble det klart at gingivitt (1964) [16] ved kliniske studier at korrelasjonen alltid var den initiale lesjon i utvikling av kronisk mellom plakk og gingivitt var sterkere enn mellom periodontitt. Gingivitt utgjør det første stadium i tannstein og gingivitt. Det ble etterhvert klart at prosessen som fører til avansert destruksjon av tannsteinens etiologiske rolle først og fremst kom periodontiet. Det ble imidlertid også klart at ikke av at den alltid var dekket av uforkalket plakk. all gingivitt utvikler seg videre til periodontitt. Jens Wærhaug var en mester i forenklingens Wærhaug interesserte seg også for studier av effek- I løpet av de siste 50 år har det vært en betydelig kunst og tegnet og ten av iatrogene faktorer som f eks overheng og forskningsinteresse for plakkdannelse og sammen- fremstilte selv lysbilde- ujevne overflater på restaureringer og forskjellige setning. Mye viktig forskning har vært utført av serier til opplæring av restaureringsmaterialer, ofte i dyreforsøk. Mange nordiske forskere, delvis i samarbeid med ameri- studenter så vel som av undersøkelsene ble gjort i samarbeid med Løe og kanske forskningslaboratorier. Plakkforskningen pasienter. Silness. John Silness påviste senere at også subging- har gitt oss en mengde ny informasjon. Vi er blitt ival plassering av restaureringskanter var uheldige klar over plakkets kompleksitet, nye plakkbakterier for den periodontale helse. er stadig blitt presentert og anslaget over antall I Malmø viste A-L Bjørn i en langtidsstudie på plakkbakterier er blitt doblet siden 1960-tallet. en industribedrift at dårlig tilpassede restaure- Fra 1970-tallet har det vært særlig stor forsk- ringer førte til plakkansamling, gingivitt, lomme- ningsinteresse for å finne ut om periodontal syk- dannelse og festetap [27]. Ledende periodontister i dom skyldes en eller en avgrenset gruppe bakterier Norden foreslo at GV Blacks berømte devise ”ex- i det som har vært formulert som den spesifikke tension for prevention” i kariesterapien burde er- plakkhypotese [31]. I så fall ville eliminasjon av de stattes med ”non-extension for prevention of aktuelle patogene bakterier ved for eksempel et ” for å motvirke tidens vanlige hensiktsmessig antibiotikum kunne bli en mulig

26 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 Periodontiens historie

terapi. Utvikling av vaksiner mot periodontal syk- heng mellom diabetes og periodontal sykdom [for dom ble også antydet som en mulighet for fore- oversikt se 11]. byggelse av periodontitt. På slutten av 1940-tallet oppdaget J.J. Pindborg Det andre syn var at plakket som helhet produ- en sammenheng mellom røyking og akutt nek- serte blant annet endotoksiner og antigener som rotiserende gingivitt og også kronisk gingivitt i over tid førte til destruksjon av periodontiet. Det undersøkelser av danske rekrutter [37, 38]. I 1951 var derfor ikke nødvendig å skille mellom de ulike rapporterte Gustaf Herulf at tannlegestudenter plakk-komponenter. Den periodontale nedbryt- som røykte hadde mindre alveolært ben enn ikke- ningen skjedde hos individer med antatt svak røykere [39]. Dette var for øvrig den første av motstandskraft ovenfor plakket som helhet, eller mange vitenskapelige studier i Sverige som indi- ved dårlig munnhygiene. Dette konseptet ble refe- kerte at røyking kunne ha en effekt på periodontal Harald Løe. rert til som den non-spesifikke plakkhypotese av helse. På norske rekrutter fant både Brandtzæg og Else Theilade i 1986 [32]. I den senere tid har Jamieson (1964) [40] og Tore Kristoffersen (1970) søkelyset vært satt på den økologiske plakkhypo- [41] sammenheng mellom røyking og periodontitt tese hvor en mener at periodontal destruksjon i epidemiologiske studier. Jukka Ainamo (1971) . skyldes akkumulasjon av patogene bakterier i den antok etter sine undersøkelser i Finland at sam- faste, tilstedeværende flora [for oversikt se 33]. menhengen mellom røyking og periodontal syk- På 1960-tallet ble periodontal nedbrytning be- dom skyldtes forskjeller i plakkmengde mellom traktet som en sakte, progredierende prosess for- røykere og ikke-røykere [42]. Senere viste den sto- årsaket av plakk rundt tennene som med stigende re forskningsinnsatsen til Jan Bergström og Hans alder rammet de fleste voksne. Dette konseptet var Preber i Sverige at røykingen hadde en direkte basert på tverrsnittsundersøkelser og kliniske ob- effekt på blodsirkulasjonen i gingiva og reduserte servasjoner. Løe og medarbeidere fant imidlertid, den kjemotaktiske og fagocyttiske effekten av de etter en longitudinell undersøkelse på Sri Lanka, hvite blodlegmer. Den kapillære kontraksjon re- tre typer av periodontittutvikling: ”rapid” (8 %), duserte gingival blødning og kunne derved bidra ”moderate” (81 %) og ”non-progressive” (11 %), til å skjule tilstedeværelse av periodontal syk- uten noen plausibel forklaring av forskjellene. Det dom[43–48]. Finske studier av Markkanen og er videre påvist at progresjon av periodontal de- medarbeidere (1985) bekreftet dette [49]. Psykisk struksjon kan være ujevn med utbrudd av de- stress er en tredje risikofaktor som er blitt utfor- struksjon etterfulgt av perioder uten destruksjon sket blant andre av Breivik og medarbeidere i Oslo eller til og med med reparasjon inntil nye utbrudd (1996) [50]. kom. Dette konseptet fikk benevnelsen ”random Det synes etter hvert klart at det enkle konseptet burst theory”. fra 1960-tallet, der periodontal sykdom forårsaket Den varierende progresjon i periodontal de- av bakterielt plakk gir gradvis destruksjon av tann- struksjon mellom individer og over tid, kan skyl- feste, ikke lenger er valid. Kronisk periodontitt er des ulik vertsrespons på bakterier og bakteriepro- en multifaktoriell sykdom med diabetes og spe- dukter. Dette kunne forklare individuelle variasjo- sielt sigarettrøyking som vel dokumenterte risiko- ner i resistens mot periodontittutvikling. Interes- faktorer [51]. Mange andre kjente og ukjente fak- sen for dette har ført til stor forskningaktivitet i det torer spiller sannsynligvis også en rolle. Vi kan komplekse vert-respons-feltet [for oversikter se 11, derfor fastslå at selv om etiologien ved periodontal 23, 25, 34]. sykdom er avklart har den også blitt kompleks. Det er fremdeles mange utfordringer igjen til fremti- Risikofaktorer dens forskere. Det har også i løpet av de siste 30–40 år i Norden og verden for øvrig vært stor forskningsinteresse for å Fra empirisk til evidensbasert terapi identifisere risikofaktorer for periodontal destruk- Det er funnet gulltrådligeringer av periodontittin- sjon. Identifikasjon av risikofaktorer vil kunne bidra volverte tenner fra det gamle Egypt. Dette indike- til forståelse av individuelle variasjoner og kanskje rer en slags periodontal terapi allerede i oldtiden. også muliggjøre individuelle strategier for forebyg- Nedtegnelser i egyptiske papyrus viser også at gelse og behandling av periodontal sykdom. tannsteinsrensing har vært foretatt for over 4 000 Allerede i 1968 påviste Glavind, Lund og Løe i år siden. Den arabiske kirurgen Albucasis var, som Århus at diabetes hadde en klar betydning for tidligere nevnt, oppmerksom på tannsteinens be- periodontal helse [35]. Senere påviste Juhani Wolf tydning i periodontal behandling og anbefalte det samme i en finsk undersøkelse [36]. Han fant ”profesjonell” tannrensing, eventuelt gjentatt over videre at periodontal terapi kan forbedre syk- flere dager til et tilfredsstillende resultat ble opp- domsbalansen hos diabetespasienter. Flere andre nådd. Han laget et sett på 14 scalere til bruk i nordiske studier har senere også påvist sammen- forskjellige deler av tannsettet. Scalerne er avbildet tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 27 knut meyer

foto: urban orzolek Modifisert Widman-lapp [for oversikter se 9, 11, 25, 52]. Formålet med periodontal kirurgi på den tiden var foruten scaling å fjerne ”sykt vev”, det vil si granulasjonsvev, infisert eller nekrotisk ben og dessuten å gi alveolærbenet en såkalt ”fysiologisk kontur” ved osteoplastikk. Senere ble osteoektomi for å nivellere veggene i beinlommer inkludert i teknikkene. Gingivoplastikk for å gi gingiva en ”fysiologisk” kontur har vært i bruk som en egen kirurgiteknikk og ble utført med kniv, grove rote- rende diamanter eller elektrokirurgi. I de nordiske land ble gingivektomier som oftest utført av oral- Pierre Fauchard (1678–1761) i Paris innledet det som kirurger helt opp til 1960-årene uten at pasientene kalles den moderne odontologi med sin bok Le fikk noen spesiell forbehandling eller postopera- Chirurgien Dentiste 1728. (Senere utgave 1746.) tivt vedlikehold. Det er foreslått forvirrende mange modifikasjo- i hans skrifter. Disse ble senere oversatt til latin og ner av gingivektomi og særlig av lappopperasjons- fikk derved stor betydning også utenfor den arabi- metodene siden de først ble introdusert. På 1950- ske verden. Albucasis beskrev også hvordan løse og 1960-tallet ble en særlig opptatt av å bevare en tenner kunne fikseres med gulltråd og annet som tilstrekkelig bred sone av festet gingiva noe som kan rubriseres som periodontal behandling. førte til utviklingen av forskjellige apikalt forskjø- Det var imidlertid Pierre Fauchard (1678–1761) i vete lappoperasjoner. Oppmerksomhet på de så- Paris som med sin bok Le Chirurgien Dentiste kalte mukogingivale problemer som smal festet 1728 og den senere utgave 1746 innledet det som gingiva, høyt festede frenula, grunn labial vestibu- kalles den moderne odontologi. Han gav gode be- lum og gingivale retraksjoner, førte til utvikling av skrivelser av scaling med spesielle instrumenter, en rekke tildels avanserte mukogingivale plas- oppskrifter på munnvann og rensemidler foruten tikkteknikker. Dette kunne være frie og stilkete fiksasjonsmetoder for løse tenner. transplantater og enklere vestibulum- og frenu- Våre tidlige forgjengere i faget kjente selvsagt lumsplastikker. Noen av disse teknikkene er ikke ikke til plakkbakterier. De konsentrerte seg om lenger i bruk enten fordi de såkalte mukogingivale fjerning av tannstein og observerte at det førte til problemer viste seg ikke å være reelle eller fordi kliniske forbedringer i gingival helse og utseende. teknikkene ikke gav stabile resultater over tid. På den måten oppsto det et empirisk grunnlag for Noen mukogingivale teknikker førte også til ska- periodontal terapi. delige bivirkninger. Et eksempel er de såkalt denu- dasjons-teknikker for å øke bredden av festet gin- Periodontal kirurgi giva ved arrvevdannelse på marginalt ben som gav John Riggs var antakelig den første tannlege som periodontalt festetap. Vår tids fokusering på este- begrenset sin praksis til periodonti og derved kan tikk, har imidlertid ført til ny interesse for vide- betraktes som verdens første periodontist. Han reutvikling av teknikker for å dekke synlige blott- foreleste, gav kliniske demonstrasjoner og fikk lagte rotoverflater. Det er et paradoks at nåtidens stor innflytelse på utviklingen av periodontal tera- fokusering på utseende kan føre til overdreven pi. Hovedvekten i hans terapi var munnhygiene og tannbørsting som igjen kan føre til børsteskader profesjonell tannrensing. Subgingival kyrretasje og etterfølgende behov for kosmetisk periodontal var en av hans behandlingsmetoder. kirurgi. Salomon Robicsek (1845–1928), opprinnelig fra Ungarn, beskrev gingivektomi som behandlings- Regenerasjon av tapt feste og implantater teknikk i Wien 1884 og startet derved utviklingen Periodontistene har lenge forsøkt å gjenskape tapt av periodontal kirurgi. Leonard Widman (1871– periodontalt feste. Det gamle begrepet gjenfeste, 1956) fra Stockholm lanserte i 1918 en lappoperas- ”reattachment”, ble avløst av nytt feste, ”new at- jon omtrent samtidig som Robert Neumann tachment”, og gjenstand for stor forskningsaktivi- (1887–1958) i Berlin og A. Cieszynski fra Polen fo- tet blant nordiske forskere, til dels ved amerikan- reslo lignende metoder. På 1920-tallet oppsto det ske laboratorier. Gjennombruddet kom i 1982 da en bitter krangel mellom disse tre om opphavsret- Sture Nyman, Jan Lindhe, Torkild Karring og Ha- ten til lappoperasjonsmetoden. Teknikken ble i en rald Rylander i Göteborg påviste at fibroblaster fra periode kalt Widman-Neumann-lapp, etter min- rothinnen kunne danne nytt bindevevsfeste på dre modifikasjoner brukes nå mest betegnelsen mennesker ved hjelp av en membran som holdt

28 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 Periodontiens historie

andre celler borte [53]. Dette ble starten på ”Gui- nordisk forskningsinnsats i de neste ca. 25 år ble ded Tissue Regeneration” (gtr). Etter hvert fikk vi den vitenskaplige basis for moderne periodontal både bedre og resorberbare membraner som gjor- behandling lagt. Behandling for å fjerne ”sykt vev” de kirurgisk fjerning av membranen overflødig. ble i stedet rettet mot den primære etiologiske gtr-teknikken brakte en ny dimensjon inn i peri- faktor, det bakterielle plakk. odontalterapien. I 1971 ble det holdt en nordisk konferanse ved En ytterligere nordisk utvikling kom i 1987 da Hurdalssjøen i Norge av nordiske periodontister Lars Hammarström, Sven Lindskog og Leif Blom- over emnet ”Periodontal kirurgi - hva vet vi, hva löf i Stockholm fant at emaljeproteiner fra gris vet vi ikke , og hva ønsker vi å vite?” Konferansen kunne initiere cementdannelse etter periodontalt konkluderte med: ”Hovedhensikten med all peri- festetap [54]. Etter videreutvikling ble dette senere odontal terapi bør være å skape mulighet for en markedsført under produktnavnet Emdogain (®). effektiv depurasjon og å skape slike forhold at Opp gjennom odontologiens historie har det optimal munnhygiene kan opprettholdes, i den vært gjort mange forsøk på å erstatte tapte tenner hensikt å hindre videre tap av støttevev.” med implantater. Avstøtning og andre komplika- Det ble også avholdt nordiske symposier om sjoner har hemmet utviklingen av implantater. munnhygiene og profylakse i Sverige (1971), Fin- Gjennombruddet her skjedde i 1969 da Per-Ingvar land (1975) og Norge (1974 og 1986) med utarbei- Brånemark og medarbeidere oppdaget at tita- delse av anbefalinger for forebyggelse av peri- nimplantater kunne bli integrert i benvev uten odontal sykdom. Symposiene ble støttet økono- vevsreaksjoner [55]. Brånemark beskrev prinsip- misk av nordiske produsenter av munnhygiene- pet som osseointegrasjon. Senere har implantater midler. Nordisk periodonti utviklet seg på denne blitt en viktig del av periodontistenes behand- tiden markert i retning av evidensbasert periodon- lingspanorama. tal terapi. Gradvis ble det nordiske syn akseptert Oppdagelsen av at inflammasjon rundt implan- også utenfor Norden. Allerede på 1950-tallet, pre- tater, periimplantitt, kunne føre til tap av alve- siserte Sigurd Ramfjord prinsippene for hygiene- olært ben har gjort det klart at periodontistenes fasebehandling før periodontal kirurgi. Wær- tradisjonelle vedlikeholdsopplegg med fokus på hauggruppens longitudinelle studier i Oslo på munnhygiene og profesjonell depurasjon er viktig 1950-tallet viste nytten av disse prinsippene kli- for å forebygge tap av implantater [56]. nisk. På 1970- og 1980-tallet, var det stor interesse blant Munnhygiene nordiske periodontister for å sammenligne effekten Som nevnt har betydningen av munnhygiene vært av såkalt konservativ terapi (non-kirurgisk) med kjent siden oldtiden. Helt til 1950-tallet trodde en ulike former for kirurgisk terapi. Både Sigurd Ram- at bedringene i periodontal helse ved god munn- fjord og medarbeidere i Michigan og Rosling, Lind- hygiene, skyldtes massasjeeffekt, stimulering av he og Nyman (1976) og Badersten, Nilveus og Egel- blodsirkulasjonen og keratinisering av gingiva. berg (1984) fant at alle metodene gav gode og sam- Opp gjennom tidene har utallige tannpulvere menlignbare resultater. Det ble derved avklart at og tannkremer blitt lansert. Fra 1800-tallet og til kirurgiske inngrep ikke nødvendigvis var en forut- vår tid er det presentert et virvar av forskjellige setning for å stoppe periodontittutvikling. Lom- tannbørster, etter hvert også elektriske børster.

Mange børstemetoder er blitt lansert til dels med foto: urban orzolek udokumenterte påstander om fordeler. Vi har i løpet av det forrige århundre fått mange nye munnhygienemidler som trekantete tannstikkere og interdentalbørster. Nordiske periodontister har bidratt til denne produktutviklingen i samar- beid med produsenter i de nordiske land. Vi kan konstatere at før midten av det forrige århundre var periodontal behandling i det vesent- lige empirisk basert. Periodontistene erfarte kli- nisk at scaling, kyrretasje og periodontal kirurgi Betydningen av munnhygiene har vært kjent siden oldtiden. Helt til 1950-tallet var behandlingsmetoder som førte til resultater trodde en at bedringene i periodontal helse uten at de egentlig visste hvorfor. ved god munnhygiene, skyldtes massasje Jens Wærhaugs epokegjørende forskning fra effekt, stimulering av blodsirkulasjonen og 1950-tallet ble innledningen til evidensbasert peri- keratinisering av gingiva. Opp gjennom odontal terapi, ved en ”systematisk sanering av tidende har utallige tannpulvere og etiologiske faktorer” [57]. Ved imponerende tannkremer blitt lansert. tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 29 knut meyer

foto: urban orzolek binasjoner av flere antibiotika til systemisk bruk ble også forsøkt. Metronidazol og amoxicillin er blitt brukt med suksess i behandling av avansert A. Acti- nomycetemcomitans-assosiert periodontitt. Det dansk-norske farmasøytiske firmaet Dumex-Alpharma utviklet en metronidazolgel Elyzol(®) for lokal applikasjon, i samarbeid med nordiske periodontister. I en multisenterstudie ble effekten av Elyzol(®)-gel sammenlignet med sca- ling og en fant likeverdige resultater. Produktet ble møtt med atskillig kritikk fordi markedsføringen Fra 1800-tallet og til vår tid er det presentert et virvar kunne gi inntrykk av at preparatet kunne erstatte av forskjellige tannbørster. tradisjonell scaling. Som supplement til tradisjo- nell periodontal terapi ble det imidlertid aksep- medybde alene utgjorde ikke lenger en indikasjon tert. Det har også vært interesse for andre lokal for kirurgisk behandling. Det måtte også være pers- appliserte antibiotika særlig tetracyklin [for over- isterende tegn på inflammasjon uttrykt f eks som sikter se 11, 58]. blødning ved sondering. Den viktigste informasjon I periodontien benytter vi oss fremdeles av de fra disse studiene var kanskje at hyppig og adekvat samme metoder som i prinsippet ble utviklet for støttebehandling etter primærbehandlingen var omtrent 100 år siden med unntak av de nye rege- viktigere for å bevare periodontalt feste enn hvilken nerasjons- og implantatmetoder. Subgingival sca- primær behandlingsmetode en valgte. Axelsson og ling med tradisjonelle instrumenter utgjør frem- Lindhe har gitt oss overbevisende dokumentasjon deles basis i all periodontal terapi. Det har mindre for dette. De påviste at pasienter som var behandlet betydning hvordan vi gjør dette – med eller uten for periodontitt ikke fikk ytterligere festetap over en kirurgi – bare vi får en fullstendig depurasjon av seksårsperiode med et tilfredsstillende vedlike- rotoverflatene og oppnår en adekvat munnhygie- holdsprogram [for oversikter se 11, 34, 58, 59]. ne. Fremtiden vil vise om ny viten innen risikofak- torkonseptet kan hjelpe oss til en strategi for tidlig Kjemoterapi intervensjon hos risikopasienter for å hindre ut- Så snart plakkbakterienes primære etiologiske rolle vikling til avansert periodontal sykdom. ble klarlagt begynte interessen for å utforske anti- mikrobielle midler i periodontalterapien. Løe og Nordens bidrag til periodontallitteraturen medarbeidere i Århus fant at klorheksidin brukt til Under sin periode som professor i Oslo utga Karl daglig munnskylling hadde en klar effekt på utvik- Häupl i 1926 Nordens første lærebok i periodonti. ling av plakk og derved på gingivitt. Klorheksidi- Denne kom som supplement til de nasjonale tann- nets gode plakkhemmende effekt var betydelig be- legeforeningers tidskrifter i Norge og Sverige [60]. dre enn for andre antiseptika. Dette viste seg å Året etter utga han en lærebok i Berlin sammen komme av at det bandt seg til de orale vev over lang med J. Lang [61]. Begge disse bøkene ble mye brukt i tid ved såkalt substantivitet. Oppdagelsen av klor- Norden før den neste nordiske lærebok ”Marginale heksidineffekten førte til en intens nordisk forsk- Paradentitter ” ved Ingjald Reichborn-Kjennerud, ningsinnsats på 1970-tallet. Det ble klart at klorhek- Oslo ble utgitt i 1948 [24]. Tyve år senere kom den sidinskylling var et nyttig hjelpemiddel i den kritis- første felles nordiske lærebok ”Nordisk Klinisk ke plakkkontrollen post operativt. Som profylakti- Odontologi” med fyldig dekning av periodonti kum viste det seg å være mindre egnet på grunn av med Jens Wærhaug, Nils Berghagen, Henry Bey- bivirkninger som misfarging, såre slimhinner og ron, Kaare Reitan, Harald Løe, Frithjof von der dårlig smak. Klorheksidin virker som kjent non- Fehr, Audun Atramadal, Stig Schultz-Haudt og spesifikt på alle orale bakterier. Jostein Sølna som medforfattere [62]. Systematisk bruk av antibiotika med en non- Den neste felles nordiske lærebok kom i 1981, spesifikk virkning ble tidlig forsøkt i periodontal- ”Paradontologi ” med Jan Lindhe som redaktør og terapien. Dette viste seg å ha en forbigående effekt med forfatterbidrag fra 25 nordiske periodontister på vanlig periodontitt før plakket reetablerte seg [63]. Boken ble mye brukt i undervisningen ved de igjen. Etterhvert som konseptet om den spesifikke nordiske læresteder. Allerede i 1983 kom det en plakkhypotese ble kjent økte interessen for å slå ut revidert utgave på engelsk, ”Textbook of Clinical de mistenkte gram-negative patogenene. En rekke ” fremdeles under Jan Lindhes re- antibiotika ble prøvd ut. I Norden var det særlig daksjon og med bidrag fra 22 nordiske periodont- interesse for vancomycin, clindamycin og metroni- ister [22]. Denne boken ble meget populær også dazol. Tetracyclin har vært mye brukt i usa. Kom- utenfor Norden og kom i ny utgave etter seks år,

30 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 Periodontiens historie

og ble oversatt til mange andre språk. Det kan ikke Paleopathologic studies show that humans have være tvil om at den engelskspråklige og de oversat- been afflicted with periodontal disease since pre- te utgaver av denne boken har spilt en stor rolle i historic time. Historical sources from ancient cul- utbredelsen av kjennskap til nordisk periodonti tures indicate an early awareness of periodontal ute i verden. Jan Lindhe sto som redaktør sammen disease. Scientists in Scandinavia have made signi- med Thorkild Karring og Niklaus P. Lang for en ficant contributions to the development of peri- tredje utgave ”Clinical Periodontology and Im- odontal epidemiology. The panorama of peri- plant Dentistry” i 1997 med bidrag fra 19 nordiske odontal diseases today differs from that of only 50- periodontister og 21 bidrag fra forfattere utenfor 100 years ago. Marginal periodontitis does, how- Norden [64]. Det opprinnelige nordiske bokkon- ever, still constitute a health challenge in the Scan- septet ble nå virkelig internasjonalt. Det har også dinavian countries. kommet forfatterbidrag fra nordiske periodontis- The etiology and pathogenesis of periodontal Jan Lindhe. ter i flere andre internasjonale lærebøker i perio- diseases were partly obscure until about 1950. Im- donti. I 1992 kom det nok en skandinavisk lærebok pressive research by Scandinavian experts has ser- i periodonti ”Periodontics The Scientific Way” ved to clarify these matters. Periodontal therapy forfattet av Jan Egelberg og utgitt på Munksgaards has changed from being essentially empirical to Forlag [65]. Boken utkom senere i flere opplag. På evidence based during the last 50 years. A substan- de nordiske språk har det blitt utgitt en del mindre tial amount of scientific literature is part of the lærebøker i de siste 30–40 år. Scandinavian contribution to the modern under- Det er for øvrig interessant å merke seg at nordis- standing of periodontal diseases. ke periodontister allerede i 1966 hadde en betydelig posisjon. I den prestisjetunge ”World Workshop in Referanser 1. Hoffman-Axthelm W. History of dentistry. Chicago: Periodontics” som ble arrangert av The American Quintessence; 1981. Academy of Periodontology og universitet i Michi- 2. Clarke NG, Carey SE, Srikandi W, Hirsch RS, Leppard PI. gan, var Sigurd Ramfjord i ledelsen og tre av i alt syv Periodontal disease in ancient populations. Am J Phys innledningskapitler hadde nordiske forfattere [66]. Anthropol 1986; 71: 173–83. 3. Mitsis FJ, Taramidis G. Alveolar bone loss on neolithic Nordiske forskere var tidligere henvist til å publi- man remains on 38 skulls of Khirokitia’s (Cyprus) sere i amerikanske tidsskrifter som ”Journal of Peri- inhabitants. J Clin Periodontol 1995; 22: 788–93. odontology” for å nå lesere utenfor Norden. 4. Solheim T, Hunstadbråten K, Sundsnes PK, Lorentsen M. Presten Jonas Ramus og hans hustru Anna Colbjørns- I 1966 utkom det første internasjonale vitenskapeli- datter i Norderhov kirke. Nor Tannlegeforen Tid 1987; ge tidsskrift i periodonti med basis i Norden, ”Jour- 97: 238–42. nal of Periodontal Research”, på Munksgaards For- 5. Solheim T, Sellevold BJ, Beyer-Olsen EMS, Kvaal S, lag i København. Harald Løe var grunnlegger og Hunstadbråten K. Jørgen von Cappelens gravkammer. Nor Tannlegeforen Tid 1991; 101: 524–30. den første redaktør. I 1974 utkom ”Journal of Clini- 6. Lorentsen M, Solheim T. Skjelett fra vikingtid med cal Periodontology” også på Munksgaards Forlag. tann og kjeveforandringer. Nor Tannlegeforen Tid Dette ble det offisielle tidsskrift for ”The Scandina- 1988; 98: 132–9. 7. Lipton SJ. Oral surgery in ancient Egypt as reflected in vian Society of Periodontology” og en rekke andre the Edwin Smith Papyrus. Bull Hist Dent 1982; 30: 108–14. europeiske periodontistforeninger. Fra 1976 over- 8. Gold SI. Periodontics. The past. Part (I). The early sources. tok Jan Lindhe som redaktør og opplaget økte etter Part (II) The development of modern periodontics. hvert til over 7 000. Tidsskriftet ble derved et av de Part (III). Microbiology. J Clin Periodontol 1985; 12: 79–97, 171–89, 257–69. største ved Munksgaards Forlag [for oversikt se 11]. 9. Carranza F, Shklar G. History of periodontology. Chicago: Nordiske periodontister har forfattet et utrolig Quintessence Publishing Co; 2003. stort antall vitenskapelige artikler i nordiske og 10. Reichborn-Kjennerud I. Gammelt om tenner. internasjonale tidsskrifter i løpet av de siste vel 50 Maal og Minne 1941: 82–104. 11. Jacobson L, Theilade J. The Scandinavian contribution år og produsert over 200 doktorgradsavhandlin- to modern periodontology. Hamp S-E, editor. Linköping: ger i periodonti. Det kan trygt slås fast at nordiske Scandinavian Society of Periodontology; 1998. publikasjoner har utgjort et viktig bidrag til utvik- 17. Løe H, Theilade E, Jensen SB. Experimental in man. J Periodontol 1965; 36: 177–87. lingen av den moderne periodonti. 22. Lindhe J, editor. Textbook of Clinical Periodontology. Copenhagen: Munksgaard; 1989. English summary 24. Reichborn-Kjennerud I. Marginale Paradentitter. The history of periodontology Göteborg: Elanders; 1948. 25. Løe H. Periodontal diseases: a brief historical perspective. from a Scandinavian perspective Periodontology 2000. 1993; 2: 7–12. Knut Meyer 31. Loesche WJ. Clinical and microbiological aspects of Tandläkartidningen 2004; 96 (1): 22–32 chemotherapeutic agents used according to the specific plaque hypothesis. J Dent Res 1979; 58: 2404–14. This paper illuminates the importance of the 32. Theilade E. The non-spesific theory in microbial etiology Scandinavian contribution to modern understan- of inflammatory periodontal diseases. J Clin Periodontol ding and treatment of periodontal disease. 1986; 13: 905–11. tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004 31 knut meyer

33. Frandsen EVG, Larsen T, Dahlén G. Den parodontale 59. Cobb CM. Clinical significance of non-surgical periodon- infektion. Tandläkartidningen 2004; 96 (1): 58–64. tal therapy: an evidence-based perpective of scaling and 34. Kristoffersen T. Parodontologi . I: Hjørting-Hansen E, root planning. J Clin Periodontol 2002; 29 (Suppl 2): 6–16. redaktør. Odontologi ’85. København: Munksgaard; 1985. 60. Häupl K. Paradentitis marginalis. Nor Tannlegeforen 39. Herulf G. On the marginal alveolar ridge in students. Tid 1926; 36: (Bilag til hefte nr. 6.) Acta gen stat med 1951: 2: 256–88. 61. Häupl K, Lang FJ. Die marginale paradentitis. Berlin: 51. Albandar JM. Global risk factors and risk indicators for Hermann Meusser; 1927. periodontal diseases. Periodontology 2000 2002; 29: 62. Nordisk Klinisk Odontologi. København: Forlaget for 177–206. faglitteratur; 1968. 52. Held A-J. Periodontology. Basel, Bonn, Berlin: Birkhäuser; 63. Lindhe J, redaktør. Parodontologi. København: 1989. Munksgaard; 1981. 53. Nyman S, Lindhe J, Karring T, Rylander H. New attach- 64. Lindhe J, Karring T, Lang NP, editors. Clinical periodon- ment following surgical treatment of human periodon- tology and implant dentistry. Copenhagen: Munksgaard; tal disease. J Clin Periodontol 1982; 9: 290–6. 1997. 54. Lindskog S, Blomlöf L, Hammarström L. Cellular 65. Egelberg J. Periodontics. The scientific way. Copen- colonization of denuded root surfaces in vivo: cell hagen: Munksgaard; 1992. morphology in dentin resorption and repair. 66. World Workshop in Periodontics. Ann Arbor: University J Clin Periodontol 1987; 14: 390–5. of Michigan; 1966. 55. Brånemark P-I, Breine U, Adell R, Hansson BO, Lindström J, Olsson A. Intra-osseous anchorage of dental prosthe- Fullstendig referanseliste kan fås ved henvendelse til ses. I. Experimental studies. Scand J Plastic Reconstr forfatteren. Av plasshensyn er det i utstrakt grad benyttet Surgery 1969; 3: 81–100. referanser til oversiktsartikler og lærebøker. I disse vil den 56. Roos-Jansåker A-M, Renvert S, Egelberg J. Treatment interesserte leser finne et fyldig utvalg av referanser til of peri-implant infections: a literature review. originalarbeider. J Clin Periodontol 2003; 30: 467–85. 57. Johansen JR. Faget periodonti i Norge - kort historikk. Adresse: I: Messelt EB, redaktør. Fra lærlingetid i tannlegekunst Knut Meyer, Vetrlidsallm. 27, N-5014 Bergen, Norge til akademisk studium. Oslo: Universitet i Oslo; 1993. E-post: [email protected] 58. Saxén L. The scientific basis of periodontal treatment. Int Dent J 1985; 35: 291–6.

lösenordet till vissa av tandläkarförbundets medlemssidor är 1908

32 tandläkartidningen årg 96 nr 1 2004