Opplagsvinner 2009! Slik styrker du MAGE- FØLELSEN Lederverktøy side 24 Nr. 33 — 1. oktober 2010 — www.ukeavisenledelse.no — 23. årgang — Løssalg kr 30 Din HR-partner! www.hrhuset.no

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX – Ikke lov å skjule feil Det er lov å feile – det er hva du gjør etterpå som er avgjørende, sier Inge Hansen, tidligere toppsjef i Statoil og Aker Kværner. Side 12–14

Storselger av –Sterkt råttent produkt Fire kvinnelige ledere Komikeren dro til Afrika, og kom lærer bort sin beste tilbake med et nytt kall. salgsteknikk. Side 28 Side 32

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX FOTO: ERIK THALLAUG

LEDELSE OG VANSKELIGE PERSONALSAKER “organisasjon og Vi arrangerer nå kurset ”Ledelse og vanskelige personalsaker” i Oslo 1. og 2. desember 2010. individ i samspill“ Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskelige hensyn. Temaer: Gjennomgang av lederens styringsrett Vi bistår din organisasjon med: Oppfølging av medarbeidere slik at de fungerer bedre i jobben Oppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelse og avskjed ■ Lederutvikling og andre treningsprogram For ytterligere opplysninger og påmelding se www.dinutvikling.no ■ Målinger og rekrutteringsbistand ■ Omstilling, nedbemanning og outplacement

Tlf +47 922 24 800 - e-mail: [email protected] - www.dinutvikling.no 2 NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] Ledelse i møte med ondskapen FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Det er et ledelsesansvar å beskytte soldater mot å la seg styre av eget hat og aggresjon. Forsvaret bør sette en stopper for bruken av norrøn krigsmytologi og vikingforetillinger som skygger for eget verdisett.

egjeringen forsøkte fram til i fjor å gi inn- trykk av at Norge ikke deltok i en skikkelig Rkrig i Afghanistan. Vi var der for å hjelpe og skape fred. Det var amerikanerne som kriget. Etter hvert har dette bildet endret seg. For noen måneder siden ble det gitt ut en bok der norske skarpskyttere fortalte om hva de holdt på med. De skjøt for å drepe. Denne uken har deler av norsk opinion blitt sjokkert over det kritikere kaller en kultur blant norske soldater preget av forherligelse av å ta liv. Soldatene i Telemarkbataljonen har sprayet dødninghoder på afghanske hus som del av et maktspill med Taliban, og offiserer tar i bruk norrøn krigsmytologi for å bygge lagånd og oppildne til kamp. Kompanisjef major Kristian Simonsen sier han «disponerer styrkene sine Forsvarsminister Grete Faremo må tå tåle kritikk for å ha sviktet soldatene i Afghanistan med den hensikt å drepe» og at de har hatt suk- sess med det. Kompanisjef Rune Wenneberg har gangen valgte Høyre og Frp å distansere seg. Soldater må beskyttes mot seg selv, mot hold- iført seg vikinghjelm og ropt «Til Valhall» for Siv Jensen mener Grete Faremo er feig. ninger som lett kan utvikle seg i en ekstremtil- å motivere for kamp. Soldater sier de heller vil – Hun svikter soldatene. Jeg er rystet og værelse. En del soldater får problemer med hva kjempe og ta liv enn å ha sex. Noen av dem Clas reagerer med vantro. Det er så lettvint å vaske de har vært med på fordi de «mistet seg selv» i Joakim Olsson, som mistet livet i Afghanistan hendene sine og legge alt ansvar på soldatene i krigens gru. Det straffer seg å være mer brutal var i fronten sammen med oppsøkte graven der Afghanistan, sier Jensen til Dagbladet. enn høyst nødvendig. De soldater som klarer de strødde rundt seg med tomme patronhylser, seg best, er de som mak- festet et dødninghode på korsbåndet som prydet Syndebukker ter å opprettholde en etisk graven og ropte kampropet «Til Valhall». Erna Solberg mener reaksjo- bevissthet i forhold til det nene fra forsvarsledelsen virker «Krig og brutalitet de gjør. For de fleste gir det Ingen bombe litt hysteriske, at de jakter på har alltid fascinert ubehagelige ettervirkninger Dette kommer ikke som en bombe på syndebukker istedenfor å ta å kaste etikken over bord og ledelsen i Forsvaret. De er blitt infor- ledelsesansvaret på alvor. mennesket. Man hengi seg ubevisst til krigens mert om hendelser og holdninger de Vi må ikke gjøre denne blir sugd inn i logikk. har reagert på. Dette er tatt opp med saken større enn den er. Det er – Krig og brutalitet har all- ledelsen i Afghanistan, men det er all mulig grunn for ledelsen i ondskapen slik tid fascinert mennesket. Man ikke ryddet opp. Når saken så dukker Forsvaret til å ta saken på alvor. at det til slutt blir sugd inn i ondskapen slik opp i tabloide versjoner i full offentlig- Det positive er at denne saken at det til slutt fremstår som het, får Forsvarets ledelse et problem. har bidratt til å realitetsorien- fremstår som tiltrekkende, sier feltprest De kan ikke si at dette er overdrevet, ikke tere opinionen i forhold til det og etikkforsker Paul Otto stemmer, er tatt ut av sin sammenheng og som skjer i Afghanistan. Bildet tiltrekkende.» Brunstad ved Sjøkrigsskolen at det ikke er representativt. Samtidig skal en av norske soldater som snille til Vårt Land. Han peker på leder støtte sine underordnede nettopp når hjelpere, mens amerikanerne er at ingen med sikkerhet kan de begår feil og ikke hive seg på kritikken. fæle krigere, sprekker. Det kan vi leve med. Nord- si at de aldri ville gjort det soldater gjør i krig De som har uttalt seg på vegne av Forsvaret menn oppfører seg ikke annerledes enn amerika- og som man på god avstand kan kritisere dem har slitt med å finne denne balansen. nere når de kjemper med eget liv som innsats. for. Dette er et godt utgangspunkt for reflek- Forsvarsminister Grete Faremo har bedt – Når vi utsettes for hat, groteske handlinger sjon. ledelsen i Forsvaret rydde opp. Når kinkige og urettferdighet blir vi i tvil om hva som er rett Det første Forsvaret bør gjøre, er å sette en saker dukker opp, vil politikere gjerne vise at og galt i verden. Soldater får lyst til å drepe mer stopper for bruken av norrøn krigsmytologi. de gjør noe. Faremo vil opprette et nytt etisk enn de må, sier militærpsykolog Trond Haug til Det vil være et klart signal om at man ønsker råd i Forsvaret. Men det er ikke her problemet Dagsavisen. Han minner om at det er flotte ung- at ledere skal sørge for at usunne holdninger ligger. Forsvaret mangler ikke verdier og etiske dommer som er villige til å ofre liv og helse for å til krigens gru ikke utvikler seg. Forsvaret bør retningslinjer. Dette handler om ledelse og å forandre verden, vi har sendt til Afghanistan. ta selvkritikk på at man har tillatt å la viking- erkjenne den virkeligheten krigen representerer. symbolikken få den dominerende plassen som Opposisjonen og regjeringen er vanligvis Etisk bevissthet den har fått i Telemarkbataljonen. Lefling med ganske enige om Afghanistan-politikken. Det Løsningen er ikke å fordømme soldater offent- vikingforestillinger fortrenger de verdiene For- er gjerne SV som kjører sitt eget løp. Denne lig, men gå i dialog for å bevisstgjøre dem. svaret skal stå for.

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Les flere ledere på www.dagensledelse.no.

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs- ANSVARLIG REDAKTØR (KST): personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- Terje Aurdal ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste REDAKTØR: som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Magne Lerø UTGIVER: Ukeavisen Ledelse er uavhengig Ad Fontes Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 3

uttalt at han ikke kommer til å gi seg før han har KrF må sikre seg større handlefrihet enn de ga avsluttet det han har begynt. Det må KrF for- seg selv før forrige valg. holde seg til. Knut Arild Hareide fremstår ikke i Inger Lise Hansen foretrekker Frp fremfor Høybråten i ørkenen dag som en samlende motkandidat. Det er ingen Ap. Det er mulig Dagfinn Høybråten mener det andre som står klar til å overta. Da bør ledere motsatte. De må klare å leve med denne spen- KrF spenner bein på seg selv hvis de nå skal og tillitsvalgte klare å opptre klokere enn de nå ningen. Kall det gjerne å kjøre på to spor. gjør når Vårt Land ringer. De bør si at de støtter KrF må søke makt, i prinsippet til høyre eller diskutere om de vil kvitte seg med Dagfinn Høybråten, at det ikke er aktuelt med et leder- venstre. Nå har de vært ute av regjeringskonto- skifte til våren, men at det må vurderes før neste rene i seks år. Det har ikke hjulpet på oppslut- Høybråten som leder. Først må de finne ut stortingsvalg hvis partiets oppslutning fortsatt er ningen. av de politiske flokene de er viklet inn i. så lav som meningsmålingene nå tyder på. Det ser ikke lyst ut for KrF. De er uenige om Det er det som er det realistiske. KrF spenner for mye, og det virker ikke som om Dagfinn Høy- sraelsfolket trasket frustrert og slitne i ørkenen i bein på seg selv dersom de nå starter en oppri- bråten har en sterk nok posisjon til å utøve det 40 år før de nådde det lovede land. Det er mulig vende lederstrid. De må lederskapet som trengs. IDagfinn Høybråten henter trøst fra de bibelske nå konsentrere seg om Vi skal imidlertid ikke for fortellinger i den ørkenvandringen han selv gjen- politikken. Første hinder «KrF bør ikke gå til tidlig avskrive Høybråten. nomfører. Det er nå seks år siden han ble valgt er å få landsmøtet med Valgerd Svarstad til leder i KrF, og det er lite som tyder på at han på å endre den såkalte valg på at man uansett Haugland fikk skylden nærmer seg et land som flyter av melk og hon- bekjennelsesparagrafen. for det dårlige valgre- ning. Det er de i partiet som mener han har gjort Det har et enstemmig valgresultat ikke vil støtte sultatet i 2003. Partiet sitt. Han har ikke funnet veien ut av den ørkenen landsstyre gått inn for. en regjering der Frp er gjennomførte da en partiet havnet i etter det dårlige valget i 2003. Det Dagfinn Høybråten, som evaluering der det også var det som var oppdraget. har tillit i den konserva- med fra sak til sak.» ble åpnet for anonym kri- Misnøyen mot Dagfinn Høybråten i KrF tive del av partiet, spiller tikk. Det burde de spart er økende, skriver Vårt Land. De har spurt 41 en nøkkelrolle når det seg. Kritikken vokste seg sentrale personer i partiet om Høybråten er den gjelder å få loset denne saken igjennom. Klarer såpass sterk og det ble etter hvert så få som støt- rette til å gjenreise KrF. Kun seks svarer et klart Høybråten det, har han vunnet en seier. tet Svarstad Haugland offentlig at hun selv trakk ja. Noen få svarer nei mer eller mindre tydelig. konklusjonen om at hun ikke hadde nok støtte. De fleste vil ikke svare eller gir uttrykk for tvil. Mykere mot Frp Den konklusjonen trekker neppe Høybråten nå. Det neste de må ta fatt på, er å få partiet med på Høybråten har vært opptatt av å opptre sam- Ingen motkandidat en viss oppmykning i forhold til Frp. Man bør lende. Nå må han balansere dette i forhold til at Dette er et særdeles dårlig utgangspunkt for ikke gå til valg på at man uansett valgresultat han som leder også har oppgaven å vise vei ut Høybråten. Det er tungt å være leder når forvent- ikke vil støtte en regjering der Frp er med fra av ørkenen. Han må våge et tydeligere leder- ninger uteblir og tvilen om man har rett mann sak til sak. KrF bør heller ikke stenge døren for skap og la KrF velge om de vil følge hans linje på rett plass, brer seg. Dagfinn Høybråten har at man kan støtte en Ap-regjering fra sak til sak. eller ikke.

The Toyota Way Prinsipp #14: Kontinuerlig forbedring Auris HSD Toyota Auris HSD -først i fra kr 258 400,-* kompaktklassen med fullhybrid

Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre, og det gjelder også Leasing fra kr våre biler og deres miljøpåvirkning. Prius har i 1 450,-** mange år vært vår ledestjerne på veien mot at pr mnd eks mva våre biler ikke skal påvirke miljøet negativt i det hele tatt, og Hybrid Synergy Drive-motoren har Gjelder modell: Auris 5-dørs 1.8 VVT-i Hybrid gjort den til verdens mest kjøpte hybridbil. Nå Elektronisk Trinnløs automatgirkasse Advance HSD fortsetter vi suksessen ved å også introdusere hybridteknologien i Toyota Auris.

*Veil. pris lev. Oslo. Frakt- og lev.omk. på 8 500,- inkludert i prisen. **Leien er basert på 36 mndr leie/50 000 km. Forskuddsleie 40 000,-. I tillegg kommer termingebyr på kr 85,- og etableringsomkostninger på kr 2 990,-. Alle beløp er eks mva. Med forbehold om trykkfeil. 4 NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE ledere i farten SISTE UKE FOTO: SOLBERG, Utfordreren u■ Oljefondets forrige sjef, Knut N. Kjær, har overrasende søkt stillingen som ny sentralbanksjef. Kjær har i dag en toppjobb i RiskMetrics i New York. Selskapet leverer blant annet ana- lyser og verktøy innenfor risiko- handtering og selskapsstyring. Favoritten er imid- lertid Statistisk FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX sentralbyrås sjef Øystein Olsen, som har gått langt i å antyde at han er blitt bedt om å søke. Olsen har blant annet tidligere ledet økonomi avdelingen i Finansdepartementet. Eltek-sjefen slutter u■ Rune Finne slutter som topp- sjef i Eltek 30. september. Han begynte i jobben i mars i år. Han og styrleder Bengt Thuresson trek- ker seg på grunn For tre år siden var hærsjef av interne uenig- Per Sverre Opedal nestkom- heter. Eltek har manderende for brigaden i Kabul. en børsverdi på over 1 milliard kroner. Til finans ministeren Fienden i porten u■ Bjørn Skogstad Aamo skal ifølge Dagens Næringsliv bli finans- «Jeg har fått gleden av å lede Hæren videre. i en tøff situasjon. Videre vil jeg ha sam- minister Sigbjørn Johnsens rådgiver I tillegg til at det er en glede, er det også et Navn i uken taler med dem og veilede dem i forhold til da han til våren går av som sjef for betydelig ansvar. Jeg overtar en hær med hvilke holdninger og verdier som gjelder Finanstilsynet. god omdømmekapital både internt og Per Sverre Opedal (54) i Hæren». Videre at han var redd folk ikke eksternt, skrev Per Sverre Opedal i et e-brev klarer å leve etter verdiene hver dag når I■ til sine ansatte etter at Kongen i statsråd Han måtte svare for kulturen hos de påkjenningene blir harde. Capgemini får ny 27. mars i fjor forfremmet ham fra briga- norske styrkene i Afghanistan denne uken. der og nestkommanderende for Strategisk En ny utfordring Commercial Director personellavdeling i Forsvarsstaben, til gene- Trebarnsfar Opedal har tatt sin del av u■ Roar Wiik Andreassen (43) ralmajor og ny generalinspektør i Hæren. utviklingen hele veien, i uniform. Via Gar- ansvaret, så langt. Siste ord er heller ikke blir ny Commercial Director i Capge- Den interne og eksterne omdømmekapi- den og Jegerskolen og noen obligatoriske sagt i denne saken. På tirsdag kan det i mini.Han kommer fra stillingen som talen han refererer til har han til fulle fått år i Nord-Norge, til å bli blant annet adju- tillegg dukke opp en ny fiende som stiller strategi- og forretningsutviklingsan- ta i bruk denne uken, da ulike sider ved tant for kong Harald, sjef for Garnisonen i seg i porten: Statsbudsjettet 2011. Det er svarlig i DTAC, Thailands nest største kulturen hos de norske Isaf-styrkene i Afg- Sør-Varanger og utvekslingsoffiser hos US kommet lekkasjer om at forsvaret igjen er mobiloperatør. Som Commercial hanistan endte på forsiden av VG. Marine Corps. en salderingspost. Et ikke ukjent forhold Director i Capgemini vil han lede 300 for Opedal. Ved tiltredelsen påpekte han medarbeidere og går inn i selskapets En ny virkelighet En ny situasjon i sitt e-brev at «Et avgjørende kriterium toppledelse. Andreassen har nær Hva hardingen Opedal selv tenkte om sin Og han har vært nestkommanderende for suksess i nær fremtid, er å sikre at 20 års erfaring i IT og Telecom både fremtid etter utskrevet sersjantkurs på Evje- for den multinasjonale brigaden i Kabul, årsverksrammene blir seende ut slik de internasjonalt og i Norge. I DTAC har moen for snart 35 år siden, er ikke godt å inntil for bare noen år siden. Han burde er fastlagt. Det er tillitvekkende at det er han vært ansvarlig for strategiutvikling, si. Den kalde krigen var på sitt kaldeste. kjenne miljøet med unge krigere i skarpe gjennomgående vilje til å holde fast ved industritrender og ulike Internett- ini- Trusselen mot Vestens måte å leve på kom situasjoner nesten daglig. Og det gjorde den vedtatte årsverksøkningen». Men det tiativer. fra politisk retorikk fra nasjonalstater – og han. Mens både forsvarsminister Grete var for et år siden. Også politikken kan ha Andreassen har vært en del av pakter av slike – rett utenfor våre gren- Faremo og forsvarssjef Harald Sunde gikk kulturutfordringer. Telenor-gruppens ledelse de siste ti ser. Ikke fra spredte terrororganisasjoner knallhardt ut mot soldatene, sa Opedal til årene og ledet Telenor Eiendom i tre med religiøs retorikk og med støttespillere VG Nett da det sto på som verst, at «Jeg AV BJØRN R. JENSEN år. I tillegg har han vært CFO i Avinor. innenfor landegrensene. Men han har fulgt kommer til å vise omsorg og ivareta dem [email protected] Han har Master i Business og øko- nomi fra BI.

UKENS superselger

u■ Øystein Moan , konsernsjef i pro- Ifølge Dagens Næringsliv har Visma Arbeidet har båret frukter. Dagens gramvareselskapet Visma, sluttførte hatt en organisk vekst på ti prosent de Næringsliv anslår at Øystein Moan i denne uken et supersalg som verdsetter siste årene, og siden 2004 er omsetnin- forbindelse med salget til KKR kan ha Visma til hele 11 milliarder kroner. Planen gen nesten doblet. Mateusz Szeszkowski håvet inn en aksjegevinst på 55 milli- var å gå på børs med selskapet til våren, i KKR sier til avisen at de ikke forventer oner kroner. Uansett hvor stor gevin- men da flere internasjonale oppkjøpsfond mindre vekst i Visma framover. Den nye sten måtte være, har imidlertid Moan begynte å snuse på selskapet et halvt år majoritetseieren mener selskapet har stort opplyst at «ganske mye av gevinsten» før tiden, endret Moan & Co. strategi og potensial, og ser ikke bort fra at omsetnin- skal brukes til aksjekjøp i Visma. MA solgte like godt selskapet. gen vil dobles en gang til. Moan fortsetter som leder av selska- S Kjøperen som vant budkampen og er Øystein Moan ferierte på Hvaler i som- pet, og KKR mener at de beste FOTO: VI blitt ny storeier i Visma, er det amerikanske mer, men har fortalt at han har jobbet med lederne oppfører seg som – oppkjøpsfondet Kohlberg Kravis Robers salget av Visma hver eneste dag i hele som- og er – eiere. (KKR). Og dette er eiere som forventer mer. Rett før salget fant sted jobbet de fra fortsatt Visma-vekst. syv om morgenen til elleve om kvelden. AM SAS Credits – hver gang dine ansatte reiser.

SAS Credits – spar til nye reiser for bedriften.

SAS Credits gir bedrifter mulighet til å tjene opp Credits på alle reiser som bedriften gjennomfører med SAS og utvalgte partnere – uansett destinasjon og billettype. Credits kan benyttes til kjøp av nye flybilletter. EuroBonus fungerer som vanlig. I tillegg koster det ingenting å inngå avtale. Som du ser, har bedriften intet å tape, kun mye å vinne.

Inngå bedriftsavtale i dag på sas.no/credits. 6 NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Et kontor skal ikke bare være funksjonelt, det skal være estetisk tiltalende også. Fint kontor øker trivselen Fint kontor – viktigere viser forskning fra Christina store kontorlandskap med mellom rom. I begge disse kontortypene kningen. De merket seg at detal- Bodin Danielsson ved Kungliga 10 og 24 personer. Her er trivse- har individet en viss kontroll over jer som verdsettes høyt rundt om enn du tror. tekniska högskolan. len, tilfredsheten med arbeidet og sitt eget arbeidsmiljø, hvilket gag- på arbeidsplasser er tre og andre Også typen kontor er viktig, helsen dårligere enn i andre typer ner trivselen, arbeidsprestasjonen, naturmaterialer, kunst, store Et kontor skal ikke bare være funk- skriver NyTeknik i sin omtale av kontorer. helsen og til syvende og sist også vinduer og god takhøyde. Noe sjonelt, det skal være estetisk til- forskningen. Det beste er cellekontorer eller virksomheten. utenom det vanlige, for eksem- talende også. Da trives folk, de er De dårligste arbeidsplassene er såkalt fleksible kontorer, det vil si Den svenske avisen Dagens pel en fin terrasse, er noe folk er mindre syke og de gjør sitt beste, ifølge Danielssons funn mellom- muligheten til å bruke et adskilt Industri har også omtalt fors- stolte av.

FOTO: DIETHER ENDLICHER/SCANPIX Standard for samfunnsansvar ISO har laget en ny standard for samfunnsansvar. Den vil bli et kraftfullt verktøy for virksomheter som vil gå fra gode intensjoner til gode handlinger, ifølge ISOs generalsekretær Rob Steele. Standarden ISO 26000 er en veiled- ning for hvordan organisasjoner kan arbeide for å opptre sosialt ansvarlig i tråd med krav til bærekraft i alle betydninger av ordet. Hele 94 % av Lovet jobb livet ut stemmene blant ISOs medlemsland gikk i favør av godkjenning for å utgi standarden som internasjonal stan- Ledelsen for ingeniørdelen av Siemens i Tyskland har inngått en avtale med fagforeningen dard. Einar Flydal Telenors konsernstab om aldri å si opp noen av de rundt 128.000 ansatte i nedbemanningsrunder. har ledet den norske komiteen for samfunnsansvar. Avtalen gjelder for Tyskland. stor porsjon fleksibiltet, sier Dieter Scheitor, som representerer – Det har vært lagt ned mye arbeid – Jeg har aldri hørt om noe lignende, sier fagforeningsforske- fagforeningen IG Metall. i å skape felles forståelse, samtidig ren Hagen Lesch til nettstedet FT.com. Lesch trorikke avtalen er Han mener avtalen er et viktig signal til resten av næringslivet som arbeidet har vært preget av at økonomisk fornuftig for Siemens. Hvordan skal Siemens kunne i Tyskland. alle har trukket i samme retning og stoppe høye lønnskrav fra fagforeningene når de ikke har mulig- bidratt positivt, sier Flydal. het til å true med å kutte jobber? spør han. Et smutthull ISOs mål er å publisere standar- Mange tyske selskaper gjorde som Siemens og holdt på de ansatte den første del av november. Det er Selve syretesten til tross for krisen, og satset på at statsfinansierte ordninger som planlagt å markere utgivelsen av Tidligere har enkelte bilprodusenter inngått avtaler om ikke å si blant annet kortere arbeidsdager skulle hjelpe. standarden i norsk versjon opp noen, men avtalene har vært tidsbegrensete. Nå velger altså Siemens-ledelsen å gi folk jobb – livet ut. på et lanse- Den lengste perioden var Daimlers fabrikk i Sindelfingen, der – Dette er en tydelig og langsiktig forpliktelse til Tyskland, ringsse-ringsse- de ansatte fikk en garanti mot oppsigelser i ti år. sier Peter Löscher, Siemens toppsjef i Tyskland. minar 8. – Vi er ikke kjent med en slik avtale i Norge, sier Christian Men ifølge Siemens-ledelsen finnes det er smutthull i avtalen: desem- Jahr, informasjonssjef i Siemens Norge til E24. Begge parter kan si den opp fra sommeren 2013. ber. Ikke overraskende er fagforeningen fornøyd med avtalen: Samtidig kan ledelsen vente seg kraftige protester og streiker – Det gode forholdet mellom ledelse og arbeidsstokk har over- som kan være svært ødeleggende for selskapet dersom de velger levd den siste syretesten av finanskrisen. Begge sider har vist en å gjøre det. NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa // Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no Tlf: 75 42 64 04 8 NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE En tikkende bombe Saken: Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) kan vise seg å være en udetonert kostnadsbombe. Aktørene: Politikerne og partene i arbeidslivet, som fikk til avtalen, og en opposisjon som vil vingeklippe den. Perspektivene: Neppe noen vil tørre å røre ved arbeids- takernes AFP-rettigheter før tidligst etter valget i 2013.

ostnadene til den avtalefes- sene til 3,6 milliarder. Det ligger født i 1944 eller senere som tar tede pensjonsordningen ikke noe i selve AFP-avtalen som ut AFP i 2011 eller senere. Den K(AFP) som ble reforhandlet kan bidra til å hindre en kostnad- blir et tillegg til alderspensjonen. mellom regjeringen Stoltenberg seksplosjon. Avtalen kan senest og partene i arbeidslivet før val- reforhandles i 2016 – tre år etter Statsbudsjettet get i 2009 kommer til å skyte i neste stortingsvalg. Ingen poli- Det er fortsatt uklart hvordan de været i årene fremover, fortalte tikere vil finne det opportunt å som velger både jobb og trygd fra Finansavisen denne uken. Fra signalisere noe om at AFP blir for neste år skal behandles i forhold 2008 til 2009 økte antallet AFP- dyr før etter det valget. til å miste jobben – hvor andre pensjonister med 10 prosent og ansatte har krav på dagpenger – utbetalingene med 14. Økningen Pensjonsreformen eller om de kan kreve sykepen- i år er beregnet til 15 prosent. Så Til det er for mange stemmer ger for den delen de jobber siden tar det av: I aldersgruppen 64 til knyttet til denne ordningen. Et de allerede har en trygd. Skal 66 år har over halvparten av de annet forhold er at fra årsskiftet arbeidsinntekt fortsatt være fri- som har rett til å gå av med AFP, begynner den nye pensjonsre- koblet fra pensjonsinntekt, eller gjort det. Hvis trenden fortsetter, formen å gjelde, den som skal vil kostnadspresset generelt gjøre vil merutgiftene til AFP øke med få folk til å stå lenger i jobb. at de får reduserte rettigheter? 25–30 prosent innen 2013. Det innføres en fleksibel pen- Og med det kanskje tvinges til i sjoneringsalder fra fylte 62 år. realiteten å velge enten jobb eller AFP-ordningen Jo lenger pensjonstidspunktet pensjon – som i dag. Det er mulig Ingen har regnet på hva dette utsettes, jo høyere blir pensjo- en avklaring kommer i statsbud- egentlig vil koste, men i fjor beløp nen. Det er flere overgangsre- sjettet som legges fram tirsdag i de samlede pensjonskostnadene gler, men med de nye reglene neste uke. Det vil kunne være et for den omtalte aldersgruppen kan man i privat sektor jobbe av de mest betydelige. seg til 4,4 milliarder kroner. ved siden av pensjonen uten å få Samtidig økte statens andel av den kuttet. AFP i privat sektor AV BJØRN R. JENSEN de fremtidige pensjonsforpliktel- innføres samtidig for personer [email protected] Når finansminister Sigbjørn Johnsen legger fram forslaget til statsbudsjett 2011 på tirsdag, ligger det en tikkende AFP-bombe i porteføljen hans.

Oljefond-sjefen medlemmene av ledergruppen

Yngve Slyngstad CANPIX forpliktet seg til å bli med videre. «Bedriftsledere har moralske krever erstatning / S Sitatet AS Tre andre oppkjøpsfondet kon-

av Citigroup. D A kurrerte om å kjøpe aksjene. overbevisninger, men er RLE N E ubekvemme med å snakke om dem.» FOTO: Vil ha nye regler Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, BI, i et innlegg i DN for inhabilitet uu Sivilombudsmann Arne Fiflet mener det er behov for å modernisere inhabilitetsreglene. ORE MEEK / SCANPIX

Han sier til Aftenposten at for- T andring må til for at folks tillit til FOTO: forvaltningen ikke skal svekkes. Bakgrunnen er at jussprofessorer mener at utenriksminister Jonas Gahr Støres nære vennskap med Krever erstatning kronprinsparet gjør ham inhabil uu I toårsperioden 2007–2009 kjøpte oljefondet Citigroup- i kongesaker, men justisdeparte- aksjer forover 1,5 milliarder dollar (9 milliarder kroner). Den ame- mentet mener at han ikke er det. rikanske banken var imidlertid fullstappet av råtne lån og de etter – Omverdenen skal være trygg hvert så beryktede strukturerte produktene, og måtte til slutt på at vedtak gjøres på bakgrunn reddes fra konkurs. Verdien av banken gikk da naturligvis rett i kjel- av upartiskhet, profesjonalitet og leren. Oljefondets leder Yngve Slyngstad krever erstatning for å ha tillit, sier sivilombudsmannen. blitt ført bak lyset. I stevningen er fondets tap anslått til drøye 835 millioner dollar (4,9 milliarder kroner). Vekk fra

Norges Bank Uttalelser fra soldater i Telemarksbataljonen bekymrer forsvarsledelsen. uu Finansprofessor Thore Motbør for Visma solgt Johnsen, Norges Handelshøy- være risikabelt å skille ut fondet. Dette er blant uttalelsene fra uu Det amerikanske opp- skole, vil fjerne Oljefondet fra Han mener at det å etablere nye norske soldater i Afghanistan til Riis-Johansen kjøpsfondet Kohlberg Kravis Norges Bank. Det sa han på institusjoner innebærer en risiko det nye magasinet Alfa. Dermed uu Minst fire fylkesledere i Roberts & Co. (KKR) har kjøpt Handelshøyskolens Lehmkul- i seg selv. fikk hærsjef Per Sverre Ope- Senterpartiet vil bytte ut olje- og 76,9 prosent av aksjene i det nor- konferanse. Professoren begrun- dal og forsvarsminister Grete energiminister Terje Riis-Johan- ske programvareselskapet Visma. ner forslaget med at det kreves Faremo et stort omdømmepro- sen (Sp). Bråket rundt kraftkapel Prisen for aksjene er snaue seks en annen kompetanse å forvalte Krig bedre blem i fanget. Hærstaben inn- over Hardangerfjorden og konse- milliarder kroner. et gigantisk fond enn å styre kalte til krisemøte og Telemark sjon til kraftselskap som har gitt Selger er britiske HgCapital. rentepolitikken. Avtroppende enn sex bataljon innkalte til to dagers penger til Senterpartiet er stikk- KKR eier blant annet leketøys- sentralbanksjef Svein Gjedrem uu «Det å være i kamp er kriseseminar. ord her. Man mener dessuten at kjeden Toys. responderer ifølge Dagens verdt de tre månedene uten I bladet kom det også fram han har latt seg diktere av stats- Visma-sjef Øystein Moan har Næringsliv på dette med å puling. Det høres kanskje teit ut, påstander om at norske soldater minister Jens Stoltenberg (Ap). sammen med de seks andre advare om at det kan det kan men det er bedre enn å knulle». sprayet dødninghoder på hus. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 9

Av Aslak Bonde

CANPIX [email protected] S POLITISK ANALYSE FOTO: LISE ÅSERUD/ Krig koster Debatten om norsk krigerkultur i Afghanistan fører i hvert fall én god ting med seg: De fulle kostnadene ved å være med i en ordentlig krig begynner nå å bli synlige.

Det er umulig å gjøre seg opp politiske synspunkter. Det er tvil om hvordan den lokale en mening om hvordan norske konservative menn og kvinner leder i Afghanistan kommer til soldater i Afghanistan egent- fra landsbygda i sørstatene som å handle i en slik situasjon. Av lig oppfører seg når man skal verver seg. hensyn til seg selv og sine egne, basere seg på en filmsnutt fra Gates advarte i talen mot en vil han manøvrere slik at han nettet og noen uttalelser i et utvikling der det «skapes en ikke kommer på kant med de nytt manneblad som sårt tren- kjerne av militære ledere som mektige krigerne som ligger og ger markedsføring. Men det politisk, kulturelt og geografisk venter i fjellene. må være opplagt for alle at en har mindre og mindre til felles Tidligere FN-utsending Kai ordentlig krig er noe helt annet med dem de har sverget på å Eide snakker om at de ulike enn vernepliktstjeneste i Norge, forsvare». klokkene i NATO og Afghanis- og at soldaterfaringen også blir I Norge har man aldri vært tan. Vår klokke viser budsjettår annerledes. spesielt bekymret for smitte fra og valg, deres klokke viser Konsekvensene vet vi ikke USA og Storbritannia på dette generasjoner. mye om, men det vil helt sik- området – de er tradisjonelle Det overstående er ikke kert være noen. Erfaringene kriger- og kolonimakter og har lenger særlig kontroversielt i med FN-oppdraget i Libanon også et militærvesen preget av norsk offentlighet. Det er færre er at noen norske soldater kom- det. Norske politikere og mili- og færre som gir inntrykk av at mer til å slite med å bearbeide tærledere har alltid vist til at det krigen på noen som helst måte hendelsene i Afghanistan, og at er sunn norsk ungdom fra alle kan vinnes. Men resignasjo- de vil havne på utsiden av sam- lag som innrulleres i Forsvaret, nen følges opp med en kraftig funnet. Det er selvfølgelig verst og at rekrutteringsgrunnlaget advarsel mot å trekke seg ut for dem, men det betyr også til skarpe tjenester derfor er hals over hode. Hvor mange vil noe for samfunnsøkonomien mye større enn hos våre store vi ikke svikte da? Argumentet at de blir livsvarige støttemotta- naboer i vest. er godt og forståelig, men det kere i stedet for skattebetalere. Om Afghanistan-krigen gjør ingenting for debatten Den verste følgen av at vi nå virkelig kommer til å endre på om det også blir møtt med en får en soldatgenerasjon med dette, er det ingen som vet i argumentasjon om at vi for hver «ekte» krigererfaring kan bli at dag. Men alle burde ta inn over måned som går kanskje er i vi får en råskap inn i Forsvaret seg at sannsynligheten for at ferd med å gjøre noe varig med som ikke var der før. Det kan det vil komme en endring er norsk soldatkultur. Når finansminister Sigbjørn Johnsen legger fram forslaget til statsbudsjett 2011 på tirsdag, ligger det en tikkende AFP-bombe i porteføljen hans. skje på to måter: Den direkte økende. Skulle den komme, vil effekten er at man får en kultur alle på Stortinget, og et stort i Forsvarets stridende avdelin- flertall av befolkningen, se på ger som gjør det nødvendig det som negativt. Det vil være NØKKE LTA LL med barskt lederskap. Hvis en ekstra kostnad ved vårt max Endringer fra min 25.03.2010 30.09.2010 23.09.2010 det er slik at soldatene i felt må engasjement for å stabilisere 2,69 være aggressive og litt gira for fjell-landet i sentral-Asia. Rente 2,58 % 0,04 å fungere optimal, så må også Dersom NATO lykkes med 3 mnd NIBOR pengemarkedsrente 2,30 lederne i en viss grad være slik å stabilisere Afghanistan, vil Euro 8,04 for å opprettholde sin faglige det kanskje være verdt prisen 7,81 7,98 kr 0,09 autoritet. En sjef som går rundt – i form av penger, kultur- 6,58 og maler over dødningehoder endringer og noen ødelagte Dollar 5,87 kr 0,02 på utstyr som er laget for å soldatliv. Men den sann- 5,85 drepe blir ganske sikkert ledd synligheten er minkende. I 85,98 av. Soldatene ser på det som mange NATO-land går det nå Olje lip-service overfor politikere og diskusjoner om exit-datoer. SPOT 79,93 $ 2,20 71,07 storsamfunn og lar seg neppe Det er illusorisk å tro at det 388,40 Oslo Børs veilede av ham eller henne. vil være politisk støtte for å Oslo Benchmark Index 343,84 381,25 1,40 % Den indirekte effekten er at fortsette Afghanistan-opera- 2341,95 rekrutteringen til Forsvaret blir sjonen mer enn i noen år til. Europa 2227,08 0,42 % annerledes enn den har vært. Etter den tid kan det komme FTSE Eurotop 100 2049,43 Selv om vi fortsatt har allmenn en situasjon der vi trener og 1207,16 verneplikt her i landet, er det i støtter afghanske soldater og USA praksis frivillig å dra i krigen. politifolk, men regulær krig S&P 500 1048,98 1146,75 0,64 % Det er en ganske stor sannsyn- vil det ikke være mulig å føre lighet for at det omdømmet lenge. Afghanistan-soldatene nå får vil Dette skjønner folk i føre til at en del modne solda- Afghanistan. Når norske temner trekker seg vekk, mens eller allierte soldater kommer Ukens vinner Ukens taper de eventyrlystne og rastløse vil til dem i dag med løfter om uu Visma-sjef Øystein Moan uu Konsernsjef få desto mer lyst på tjenesten. støtte og bistand, vet de at kunne denne uken glede seg Hallgeir Skogen Denne uken holdt USAs det ikke vil være politisk vilje over en aksjege- i børsnoterte forsvarsminister, Bill Gates, en i vesten til å gi den støtten, vinst på anslags- Grenland Group stor tale der han advarte mot dersom det forutsetter krig vis 55 millioner har et styre som vil den skjeve rekrutteringen til i mange år. Samtidig vet kroner etter at granske påstander krigstjeneste. Det har alltid de at Taliban og alle andre et britisk opp- om at han har trakassert ansatte. vært slik i USA at de fattige og opprørsbevegelser vil være kjøpsfond solgte Denne uken ble styret i selskapet ikke-hvite har vært overrepre- i landet for evig, og med en sin kontrolle- splittet. Skogen-lojale medlem- sentert i hæren, men i det siste gang NATO-soldatene er rende aksjepost mer i styret vil tvinge gjennom en tiåret har det også oppstått en borte, vil de komme tilbake i Visma til et generalforsamling for å kaste de ulikhet i forhold til by-land og med sine våpen. Det er ingen amerikansk fond. En av forutset- andre styremedlemmene. Repre- ningene for transaksjonen skal sentantene fra Hitech Vision, som være at Moan fortsetter å lede gjennom et felles selskap med selskapet, så da er han rimelig Skogen (50 % hver) er storeier i Aslak Bonde er frittstående analytiker. sikker til smør på brødet også i Grenland Group, stemte derimot Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. nærmeste framtid. mot det Skogen-lojale forslaget. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norges Forskningsråd – SIGRUN VÅGENG KS STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder

DENNE UKEN: Dersom gode ledere er avgjørende for å skape attraktive arbeidsplasser, må kommunene sørge for å skaffe seg de aller beste, skriverSigrun Vågeng. Sigrun Vågeng er Administrerende direktør i KS. E-post: [email protected]

God ledelse er utslagsgivende for å skape attraktive arbeidsplasser der de som allerede er ansatt, har lyst Supermannsjefen til å bli, og der andre ønsker å begynne. ode ledere i kommunen er bedrifts kjerneoppgaver spen- dreier seg om krav nøkkelen til å løse velferds- ner fra eldreomsorg og skole via fra brukere eller Gutfordringene i fremtiden. vann, renovasjon, brannvern og fra de folke- God ledelse er utslagsgivende samferdsel til kultur og areal- valgte. Og i en verden for å skape attraktive arbeids- planlegging. Dette er en ganske der forventninger til tjenester plasser der de som allerede er kompleks bedrift sammenlignet overgår tilgjengelige ressurser, ansatt, har lyst til å bli, og der med for eksempel en bedrift er vanskelige beslutninger en del råd- andre ønsker å begynne. For som Ekornes har møbler som av hverdagen. Alt dette samtidig menn kommunesektoren er det helt sin kjernevirksomhet. som man forvalter fellesskapets fra. I maktpåliggende å ta innover seg midler på enn ansvarlig måte. dag er det dette perspektivet. Om få år vil En godt bevart Sånn sett må rådmannsjobben slik at drøye vi trenge all den arbeidskraften hemmelighet være den ultimate kindereg- 60 prosent av som er å oppdrive for å klare å I Norge finnes det antakelig gjobben for folk med lederam- lederne i kom- levere de tjenestene befolknin- ikke noen jobb bisjoner. Det munene er kvinner, og gen har behov for. En ting er å i verken private er bare synd andelen kvinner i toppledergrup- fastslå at vi er avhengig av gode eller statlige at det er en litt pene i kommunesektoren er Unike ledere for å være i stand til å bedrifter som «Gode ledere i for godt bevart på over 40 prosent. Likevel er frynsegoder møte fremtiden. Det er dessverre gir ledere en så kommunen er hemmelighet bare 18 prosent av rådmennene Et godt omdømme er utslags- fortsatt mange som ikke er klar bred og allsidig hvor spennende kvinner. Det betyr at det er et givende både for å tiltrekke seg over hvilke interessante lederut- kompetanse nøkkelen til å denne jobben stort rekrutteringsgrunnlag ny arbeidskraft og for at de som fordringer det finnes i kommu- som en råd- løse velferds- egentlig er. av dyktige kvinner, som ikke allerede arbeider i kommunal nal sektor. mannsjobb. blir utnyttet når rådmenn skal sektor er så stolte av jobben sin En vanlig dag på jobben Rådmannen utfordringene i Dårlig rykte rekrutteres. En av de viktigste at de ikke slutter. Om 20 år vil Tenk deg at du er leder for en er den øverste fremtiden.» Dette er tilbakemeldingene vi fikk fra kommunal sektor ha et skri- bedrift med 10.000 - 20.000 administrative synd både for de kvinnelige rådmennene, var kende behov for arbeidskraft. Vi ansatte, flere hundre selvstyrte lederen i en ledertalenter at det interessante potensialet står i fare for å mangle 41 000 avdelinger, et driftsbudsjett på kommune. som går glipp i rådmannsjobben er altfor lite årsverk innen helsefagarbei- 10–15 milliarder, kunder som Siden det er så stort spenn mel- av morsomme muligheter, og kjent. Rådmannsjobben trenger derfaget, om lag 13 000 innen aldri blir fornøyde, rammevil- lom de oppgavene kommunen for kommunene som går glipp et statusløft. Dersom lederstil- sykepleien og opptil 16 000 i kår som endres hvert eneste år, faktisk har ansvaret for, innebæ- av gode lederkandidater. Nylig linger i kommunene sliter med skolen. Det er åpenbart at kom- ressurser som aldri strekker til rer jobben at man tilegner seg arrangerte KS en konferanse for et ufortjent dårlig omdømme, munene trenger alle de men- og en generalforsamling preget kunnskap om alt fra avløpsrør kvinnelige rådmenn, nettopp risikerer vi at innbyggerne ikke neskene de kan få. I kampen om av uenighet. Dette er hverdagen til politiske strukturer. Jobben fordi vi trenger å vite hvordan vi får de gode og kloke topplederne arbeidskraften må kommunene til en kommunal toppleder. krever også at man takler tøffe kan mobilisere, slik at vi får en de fortjener. kommunisere det særegne og Videre kan du tenke deg at din krav fra omgivelsene, enten det større base å rekruttere dyktige unike ved kommunal virksom- het. Derfor tar vårt omdømmear- beid utgangspunkt i at kom- munene jobber med det som er viktig for folk. En kommunal toppleder kan hver dag være med på å påvirke samfunnet og HMS er ingen konkurranse! tilrettelegge for at innbyggerne i nærmiljøet får en bedre hverdag.

Krevende lederjobb u har sikkert sett det I gamle dager var det bare de Grunnkurset i HMS er et samarbeid Kommunale lederstillinger er før: De som skulle som måtte, som gikk på kurs. mellom Norsk Industri/NHO og Falck Nutec A/S med dialogverktøy attraktive fordi de er så viktige. sørge for din sikkerhet, I dag vet vi bedre. Nå tar vi D spesielt utformet for kurset av Kommunene har ansvaret for noe gjør HMS til en kamp om med hele laget! Når alle sitter Spesifique AS. Kurset tilfredsstiller av det mest nødvendige arbeidet interesser. Gjerrige og rundt samme bord og jobber kravene til 40-timers grunnleggende arbeidsmiljøopplæring, og er i henhold likegyldige ledere sloss mot med stoffet sammen, skjer det vi gjør her i landet. I dag forvalter til avtalen mellom LO/YS-NHO. Les norske kommuner fellesskapsver- kravstore verneombud. Gutta nemlig noe: mer om kurset på www.falcknutec.no på gulvet mot de hvite snipper. eller www.norskindustri.no! dier for over 330 milliarder kroner Behov i bitter konkurranse Plutselig snakker sjefer og og sysselsetter over 400.000 med ressurser. tillitsvalgte samme språk. ansatte. Kommunen kan sies å Klubb og ledelse forstår være grunnsteinen i velferdssam- Men HMS er ingen konkur- hverandre. Behov og funnet. Uten velferdskommunen, ranse! Når HMS fungerer som ressurser går samme vei, Kontakt Marianne intet velferdssamfunn. I fremti- det skal, er det til alles beste. og alle vinner! på telefon 958 17 884 den vil vi ha et stort underskudd Trygge og glade medarbeidere eller på [email protected] på arbeidskraft samtidig som det er mer lojale, og skaper mer Enten du er alene eller en del vil være langt flere som trenger gjennom dagen. Det merkes av et team: Meld alle på et kommunale velferdstjenester. på stemingen, og det synes annerledes HMS-kurs allerede I tillegg vil befolkningen kreve på bunnlinja: Sykefraværet går idag. Så slipper du mer hodeløs en høyere standard og kvalitet ned og lønnsomheten opp! konkurranse om et felles gode. på de tjenestene de må benytte seg av. Det å lose en kommune trygt ut av denne situasjonen vil være en lederprestasjon av stort format. Det er i kommunen man finner noen av de mest krevende lederstillingene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 11

Lærer nærings- LIV & livet å selge – Jeg har alltid hatt et råttent produkt å selge, sier Herodes Falsk. LEDELSE Side 28 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Det feilbarlige mennesket

Medarbeidere gjør feil. Toppsjefer og leger gjør feil. Selv flykapteiner gjør feil mens de er på jobb. Ukeavisen Ledelse har snakketmed næringslivstoppen Inge Hansen, tidligere flykaptein Jarle Gimmestad og filosof Øyvind Kvalnes om feilbarlighet på jobben. Bla om! 12 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

«Min ledelsesfilosofi er at det er lov å gjøre feil, men at det ikke er lov å skjule dem. Det er heller ikke lov å la være å korrigere feil.»

Inge Hansen, nå rådgiver og styreleder, tidligere konsernsjef i Aker Kværner og konstituert toppsjef i Statoil.

FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA MYKLEMYR det bare å tenke «kom igjen» og [email protected] jobbe videre. Om få dager er det ny kamp. an har vært lenge i gamet, Inge Hansen. Han har kjent Vanskelige innrømmelser Hpå presset om å skulle lyk- Å gjøre feil kan være lærerikt. Feil kes som landslagsspiller i hånd- gir muligheter for å korrigere kur- ball, som banksjef i Den norske sen og finne andre måter å gjøre Bank, som finansdirektør i Sta- ting på, konstaterer filosof Øyvind toil, som konstituert konsernsjef Kvalnes i sin nye bok «Det feilbar- i Statoil og som konsernsjef i Aker lige menneske. Risiko og læring i Kværner. For å nevne noe. Men arbeidslivet». selv ikke en som streber etter å Det å gjøre feil kan imidlertid lykkes på høyeste nivå, går klar føre til at man blir skamfull og av feil. flau, særlig hvis det skjer på felt – Mennesker er ikke maskiner, hvor man har et sterkt ønske om å Filosof og førsteamanuensis ved og så lenge du har med mennes- være ekstraordinært god. Dermed Handels høyskolen BI, Øyvind Kvalnes, oppfordrer i sin nye bok til større ker å gjøre, blir det begått feil. kan det være fristende å fornekte åpenhet rundt egne og andres feil. Hvordan du håndterer feil er imid- eller skjule sine feil, resonnerer lertid helt sentralt i alt lederskap, filosofen, som mener at vi må bli sier Inge Hansen, som forteller at flinkere til å snakke åpent både slike bestemmelser, skal det få noe av det han har tatt med seg om de feilene vi gjør og det som konsekvenser. På andre områder Tidligere toppsjef Inge Hansen mener at måten man håndterer feil på er helt sentralt i alt lederskap. Her er han avbildet ved tiltredelsen som konsernsjef i Aker Kværner. over til næringslivet fra idretten, skjer etterpå. er imidlertid Hansens filosofi at er holdningene til feil som blir Ledere har ifølge filosofen en det er lov å gjøre feil, så lenge man å gjøre feil, men ikke skjule dem, analysere feil. Første steg er at å gjort. dobbel grunn til å kvie seg for sier fra om feil man gjør og gjør det tror jeg på åpenhet. erkjenne at feil skjer. Like viktig – I garderoben i pausen i en å innrømme feil. For det første man kan for å rette dem opp igjen. – På hvilken måte? er det imidlertid å si fra til andre håndballkamp siles det ikke vil de gjerne fremstå som best Manglende respekt for ønsket – Også ledere gjør feil, og som når de gjør feil. informasjon, akkurat. Har du innen sine fagfelt. For det andre om å rette opp igjen feil, har Han- leder kan man velge å snakke – Dette er uhyre viktig, men spilt dårlig, får du greie på det gir lederskapet dem en autoritet sen lite sans for. åpent om egne feil og være åpen vanskelig å leve opp til. Ofte tar med en gang. Spiller du dårlig, de gjerne vil hegne om, og som – Jeg husker en episode fra på at det er her man lærer mest. det lang tid før dårlige nyheter kan du ikke skjule det, og den de opplever kan svekkes hvis det banken. Vi hadde jobbet døgnet Noe av det jeg lærte i bank, var at når de rette personene, sier filo- aller viktigste lærdommen fra kommer for en dag de har gjort rundt i fjorten dagen for å redu- det første tapet som regel er det sofen, som tror at ledere har en idretten er at du må tåle trykket. ulike feil. sere et tap på 250 minste. Det gjel- tendens til å undervurdere høy- Gjør du det dårlig i en kamp, er – I operative miljøer, som millioner kroner, der med andre den på den terskelen ansatte har helse, transport og industri, kan og hadde klart å «Ofte tar det ord å få rettet for å komme med kritiske inn- fornektelse og taushet om feil redusere det til lang tid før opp feil så tid- spill til sjefer. Ulike typer feil skape grobunn for farlige situasjo- 50 millioner. Vi lig som mulig. – Jeg har truffet mange ledere ner. I andre miljøer kan det føre til var veldig stolte, dårlige nyheter Ellers risikerer som sier at de har vært i situasjo- Når man skal forholde feilrekruttering. Mangel på dialog men så kom det når de rette du at det oppstår ner hvor de burde fått motstand av seg til egne og andres feil, og fører dessuten til at vi ikke lærer av en fra ledelsen, nye feil. folk rundt seg, men ikke fikk det. kanskje er sterkt følelsesmes- feilene våre, og dermed risikerer og det han lurte personene.» – Har du et Det er mange årsaker til at man sig berørt, kan det være nyttig vi å gjenta dem i det uendelige, på var hvorfor eksempel på feil lar være å si fra om feil (se fakta- å ha noen begreper og skille- sier Øyvind Kvalnes. vi hadde tapt 50 du selv har vært rute). Noen lar være fordi de fryk- linjer å forholde seg til, mener millioner. Vi tok ikke bølgen etter åpen om? ter at den det gjelder blir sint eller Øyvind Kvalnes. Filosofen – Usikre gjør flere feil den beskjeden, kan du si. Det var – Da jeg var konserndirektør såret. Hvis den som feiler går for å skiller mellom om fem ulike – Det vesentlige er å skape kul- vanvittig demotiverende. i Statoil, overtok jeg ansvaret for være veldig flink, kan man tenke måter å forstå feil på: tur og holdninger i bedriften, og Snøhvit etter den første kostnads- at ting sikkert er i orden. I■ Subjektive og objektive feil ikke bare regler, for hvordan man Rett opp feil tidlig sprekken, og mange spurte meg – Når det gjelder vegringen I■ Villede og uvillede feil opptrer hvis feil skjer, sier Inge – Hva har du som leder gjort for hvorfor jeg gjorde det. Jeg kunne mot å si fra til nettopp ledere, så I■ Personlige feil og system- Hansen. å skape kulturer som er gode til å jo bli holdt ansvarlig i etterkant. tror jeg mange er usikre på hvor- feil Han mener det skal være tole- håndtere feil? Snøhvitprosjektet ble da heller dan lederen vil reagere. De er I■ Aktive og passive feil ranse for feil, men presiserer at – Jeg har en enkel filosofi. ingen opptur, men jeg var veldig usikre på om han tåler motstand, I■ Farlige og nyttige feil toleransen avhenger av alvor- Trygge mennesker gjør normalt eksplisitt på at det var jeg som eller om han vil slå tilbake ved en Kilde: Det feilbarlige lighetsgraden. På noen kritiske sett en bedre jobb enn usikre hadde ansvaret. senere anledning. menneske. Risiko og læring i områder – herunder helse, miljø mennesker. Usikre mennesker arbeidslivet, Øyvind Kvalnes, og sikkerhet på oljeplattformer fokuserer for mye på å unngå feil, Sier ikke fra Lederens grep Universitetsforlaget. og i flyselskap – er kravene ifølge og gjør dermed flere feil. For å få Øyvind Kvalnes presenterer i – Hva kan ledere gjøre for få folk Hansen absolutte. Bryter noen folk til å bli trygge på at det er lov boken sin ulike verktøy for å til å si fra? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 13

FOTO: MATTIS SANDBLAD/SCANPIX

Tidligere toppsjef Inge Hansen mener at måten man håndterer feil på er helt sentralt i alt lederskap. Her er han avbildet ved tiltredelsen som konsernsjef i Aker Kværner.

– Min grunnidé er at kunsten ledere holder tilbake. De søker å ner ikke fortelle om alle feil, selv lære når det kommer til å håndtere opplæringen vært mangelfull? Var å omgås hverandre er nøkkelen til opprettholde sin posisjon som et om de er rettet opp. egen og andres feilbarlighet. insentivsystemet slik at han faktisk å finne en måte å leve med feil- «ufeilbarlige menneske». Jeg tror – Det er fort gjort å forveksle ble belønnet for å ta store sjanser? barligheten på. Som leder kan du imidlertid at de med fordel kan Systemfeil skyld og årsak. Mange begyn- invitere folk til å gi deg motstand, slippe illusjonen om ufeilbarlig- Når sykehus har gjort feil som ner med å lete etter den skyldige. Jakten på syndebukken og vise at du mener det ved å vise het. Ofte vil ledere kunne styrke rammer pasientene og nærings- Ledere som er flinke til å håndtere Inge Hansen deler Kvalnes’ skep- takknemlighet og gi offentlig ros sin lederposisjon gjennom å inn- livsledere leverer elendige resulta- feil, starter imidlertid med å lete sis til umiddelbar jakt på synde- når folk gjør det. Du kan si: «Det rømme feilbarlighet. ter, går det ikke lenge før det ropes etter de bakenforliggende årsakene. bukker. er bra at du ga meg motstand i Filosofen tror imidlertid ikke på ansvarliggjøring og enkeltper- Det hender det skjer det grove, per- – Å finne en syndebukk er den dette prosjektet. Det trengte jeg.» det er lurt å utbasunere alle feil, soners avgang. Øyvind Kvalnes sonlige feil rundt om i organisasjo- enkleste måten for en – Risikerer ikke lederen med dette alltid. minner imidlertid om at det går nene, men ofte vil man finne at det leder å håndtere proble- å svekke sin posisjon? – Jo, mer åpen man kan være, et skille mellom personlige feil og ligger systemfeil bak de personlige met på, men med denne – Jeg tror at frykten for nett- jo bedre, men noen ganger kan systemfeil (se faktarute), og mener feilene. Hadde legen som gjorde fremgangsmåten gjør du opp dét er grunnen til at mange man av forretningsmessige grun- det er på dette feltet vi har mest å feilen vært for lenge på vakt? Hadde ikke noe med problemet.

Trondheim 26. – 28. oktober 2010 Tre dager med kurs, workshops, plenum, sesjoner og nettverksbygging. Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor www.nokios.no 14 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Du bare vasker hendene korrupsjon som et ledd i et forlik – Hvorfor skjer dette? dine. med amerikanske myndigheter. – Når ledere tar ansvar for Personer som ikke får høre om feil de gjør Så sant ikke det ikke er Forut for dette hadde imidlertid enkeltsaker, tror folk at ting er i I■ Øyvind Kvalnes har i ulike forsamlinger spurt om årsaker til at snakk om brudd på alvor- konsernsjef Olav Fjell gått av, og orden. Kontrollmekanismene slut- man ikke sier fra om feil. Denne listen inneholder noen av svarene: lige, absolutte krav, som Inge Hansen hadde i en periode ter å fungere. rutiner for flysikkerhet, fungert som konstituert konsern- Personer som er i ferd med å gjøre noe som ser er Hansen skeptisk til å straffe sjef. Positiv spenning ut til å feile, men som ikke får beskjed fordi ... enkeltpersoner som har gjort feil. – Hvilke tanker har du gjort deg Den som vil lykkes i toppidrett Den flinke ... vi antar at det er mening i å gjøre det slik, – Du skaper ikke trygghet i om feilbarlighet og håndtering av feil eller i eliteserien i næringslivet siden det er akkurat han som er i aksjon. organisasjonen gjennom straff, i lys av Iran-saken? blir utsatt for press. Tåler du ikke Den sinte ... han reagerer så voldsomt på kritikk. fastslår han. – Olav Fjell tok som øverste dette trykket, lykkes du heller Synliggjøring av lederes ansvar leder ansvar på en hederlig måte. ikke. Den sårbare ... han blir så trist og lei seg. er imidlertid noe annet, mener En annen viktig refleksjon etter Spenningen rundt hvorvidt Den travle ... han er stadig på farten, og det er aldri tid til å Inge Hansen, og dét er han posi- denne saken, er at ledere ikke skal du gjør feil eller ikke, eller vin- ta det opp med ham. tiv til: være saksbehandlere. Vi så det ner eller ikke, er i seg selv positiv, Den arrogante ... han blåser uansett i hva andre sier, og gjør det – Jeg har tro på at ledere skal ta under bankkrisen på slutten av mener den garvede idrettsman- han mener er best. personlig ansvar. Hvis man setter åttitallet, og det samme så vi her. nen og næringslivslederen Inge Den mektige ... han kan komme til å hevne seg ved å foreta bort for mye til komiteer og lig- Når ledere går inn som saksbe- Hansen. (sjefen) noen omrokeringer som rammer budbringeren. nende, er det til slutt ingen som handlere i enkeltsaker, slutter de – Poenget er ikke å fjerne spen- vet hvem som har ansvaret. vanlige kontrollmekanismene å ningen, men hvordan du håndte- Den gode ... vi har bygget opp en toleranse for hverandres fungere. Saksbehandling skal skje rer den, sier han og trekker en vennen små særegenheter, og dessuten skal vi på ferie Iran-lærdommen i organisasjonen, med gode kon- parallell til næringslivet. sammen snart. Inge Hansen var finansdirektør trollsystemer rundt. Noen av de – Jeg er tilhenger av å ha en Sjarmøren ... han svarer på alle henvendelser med et blunk i Statoil da selskapets Iran-skan- største tapene under bankkrisen sammensetning i ledergrupper og et smil, alvoret preller av. dale kom til overflaten. Statoil er var det ikke kredittavdelingene og styrer som skaper spenning. Den upopulære ... ingen har noe imot at han dummer seg ut. børsnotert både i Norge og USA, som sto for. De kom i enkeltsaker Like barn leker best, sies det, men og ble i Norge bøtelagt av Øko- der det var ledere som hatt tatt mitt spørsmål er da: Kilde: Det feilbarlige menneske. Risiko og læring i arbeidslivet, Øyvind Kvalnes, Universitetsforlaget. krim. I 2006 innrømmet Statoil beslutningene. Lærer de noe? Selv flykapteiner gjør feil på jobben

FOTO: PRIVAT For å unngå ulykker må feilvurderinger underveis i flyv- ningen. sikkerhetsprosedyrer For å forhindre ulykker, har følges og teknologiske bar- man i luftfarten en lang rekke rierer fungere. I tillegg må sjekklister og sikkerhetsprose- dyrer. I tillegg kommer teknolo- styrmannen tørre å si fra giske sikkerhetsbarrierer – som når flykapteinen gjør feil. lamper som blinker når noe galt skjer. På toppen av dette er imid- ANITA MYKLEMYR lertid en flykaptein avhengig av [email protected] å ha en kultur rundt seg der folk tør å si fra om feil som er i ferd Vi liker å tenke på flykapteiner og med å skje. overleger som ufeilbarlige super- – Det viktige er at du har et mennesker. Jarle Gimmestad, nettverk rundt deg av folk som er tidligere flykaptein i Braathens og trygge nok til å ta tak i de feilene SAS, forteller imidlertid at også du gjør, sier Gimmestad, som er flykapteiner kan gjøre, og gjør, feil opptatt av at sikkerhet og sikker- på jobben. hetskulturer ikke – Siden konse- bygges av ledere kvensene kan bli «Sikkerhets- alene, men av så fatale, jobbes medarbeidere og det mye med sik- kulturer bygges ledere i fellesskap. kerhet i luftfar- ikke av super- ten. Tidligere var Styrmannen man tilbøyelige individer, men som sikkerhet til å tro at hvis Tenk deg at et man rekrutterte av mennesker fly tar av fra Gar- de rette mennes- i et mann- dermoen på en kene, så ville de fin dag, og stiger ikke gjøre feil. skap, gjennom mot nord. Det flyr I dag ser vi og kommunikasjon underveis inn i erkjenner vi at skyer, og når tem- folk gjør feil, kan- og samarbeid.» peraturen når et skje fire-fem feil visst nivå, skal i timen, på jobb i avisingsutstyret normalsituasjoner. Feil finnes, og slås på. Jarle Gimmestad forteller det er denne tilnærmingen vi må at det har skjedd at han har glemt ha når vi skal finne ulike måter å dette. Selv en flykaptein kan glemme eller foreta feilvurderinger. – Det viktige er at du har et nettverk rundt deg av folk håndtere feilbarlighet på. Du må – Da sitter imidlertid styrman- som er trygge nok til å ta tak i de feilene du gjør, sier Jarle Gimmestad, tidligere flykaptein i Braathens og SAS. parkere myten om ufeilbarlighet. nen der, og sier: Jarle, nå må vi Først deretter kan du bygge opp huske avisingen, og så slår han feil. Dette er noe jeg har til fel- over. For å vise at jeg mener det jeg sjonene på hans påstander om nødvendige sikkerhetstiltak, sier det på. Dette er sikkerheten ved les med erfarne fagfolk i mange sier, kan jeg glemme noe med vilje, fagfolks feilbarlighet varierer. Jarle Gimmestad, som nå jobber å ha to flygere om bord isteden- andre yrkesgrupper, det være seg la styrmannen minne meg på det – Det er noen, kanskje særlig som rådgiver innenfor sikkerhet for én. kapteiner på skip eller overleger på og deretter rose ham for at han sa innenfor medisin, som flakker med og sikkerhetskulturer. Gimmestad er en erfaren fly- sykehus. Det kan koste for en ope- fra. Ros er et undervurdert pedago- blikket. De liker nok ikke å høre kaptein. Han har passert 50, og rasjonssykepleier å si «nå glemte gisk verktøy, særlig i machokultu- disse tingene. For min egen del ten- Kan glemme har grått hår i tinningene. Erfa- du noe» til en overlege. rer, sier den tidligere flykapteinen. ker jeg at når leger i noen tilfeller Feilene som gjøres i cockpit kan ringen kan imidlertid være en sik- – Hva gjør du for å forsikre deg bedriver kirurgi uten andre fagfolk være små prosedyrefeil. Man kerhetsmessig utfordring. om at styrmannen vil si fra om feil? Samarbeid til stede, så er det veldig sårbart. kan misoppfatte ting man hører – Folk tror jeg kan så mye fordi – Jeg sier alltid til styrmannen Jarle Gimmestad jobber for tiden Sikkerhetskulturer bygges ikke av på radio eller en beskjed fra en jeg har mye erfaring, og det påvir- min at hvis du ser noe som gjør med sikkerhetskulturer i flere superindivider, men av mennesker kollega. En flykaptein kan også ker i neste omgang deres evne og deg bekymret, så si fra. Hvis du ser bransjer, herunder olje, industri, i et mannskap, gjennom kommu- glemme ting eller foreta rene vilje til å si fra når jeg gjør mine at jeg gjør noe som er helt galt, ta IT og helse. Han forteller at reak- nikasjon og samarbeid. Nå våre lesere med en annonse i NYHETSBREVET Har du en bestemt målgruppe du skal nå? Vi kjenner leserne våre. Seks dager i uken sender vi ut nyhetsbrevet til nesten 14.000 mottakere. Nylig hadde vi en leserundersøkelse blant våre nyhets- brevabonnenter som ga følgende informasjon: I■ 50/50 fordeling mellom kvinner og menn I■ 56 % har en inntekt på 500.000 eller mer I■ 69 % jobber i privatsektor I■ 61 % leser nyhetsbrevet daglig I■ 68% har beslutnings myndighet ved innkjøp

Priser per uke: I■ Toppboard: 17.000,- (5600/dag) I■ Skyskraper: 21.000,- (7000/dag) I■ Banner 1: 17.000,- (5600/dag) I■ Banner 2: 17.000,- (5600/dag) I■ SPESIALPRIS: Alle flater i en uke (toppboard, skyskraper, banner 1 og banner 2): 25.000,-

For priser og mer informasjon gå til www.ukeavisenledelse.no/annonser eller kontakt prosjektleder nett, Arne Bergsli. mail: arne.bergsli@ adfontesmedier.no Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10 16 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE – E-post er avleggs av virksomhetene at e-post vil – Sosiale medier snur opp-ned 18-åringer synes e-post er avleggs. være den mest brukte elektroniske på kommunikasjonen med mar- Om noen år skal de søke sin første kommunikasjonsformen mellom kedet. Istedenfor å prate til, prater mennesker i 2015. du med markedet. Man skal også jobb i bedrifter som anser e-post som Tall fra en undersøkelse Data- huske at innovasjon i fremtiden foreningen har gjort blant med- i større grad vil skje i samarbeid sin viktigste kommunikasjonskanal. lemmer i IKT Norge viser for med kundene. øvrig at så mange som åtte av ti ANITA MYKLEMYR kommunikasjonsvirkelighet enn virksomheter ikke har oppdatert Bedre dialog [email protected] det ungdommen er vant til. sine rutiner og arbeidsprosesser Salvesen holdt nylig foredrag om slik at de omfatter sosiale medier. det norske markedet for bedrifts- – E-post er like gammeldags for 8 av 10 uten kommunikasjon og bruk av ungdom som telegrafen er for oss, oppdatert strategi Bedre egnet til dialog sosiale medier på et seminar om hevder Steinar Salvesen, direktør i Våren 2010 gjennomførte Tele- – Bedriftene må tørre å ta steget sosiale medier i regi av Advokat- rådgivningsselskapet Ignitas. plan Consulting, IKT-Norge og ut i en ny kom- firmaet Føyen. Tenåringen anno 2010 er Telecom Revy en studie blant munikasjonsvir- På spørsmål om nesten alltid logget på et sosialt 2300 utvalgte, norske virksomhe- kelighet. De må «E-post er like hvorfor e-post er medium. Samtidig som det gjøres ter. 771 bedrifter svarte, og ikke prøve og feile, gammeldags for i ferd med å bli lekser, ruller og går gjerne Face- overraskende oppgir så å si alle at og gjøre seg opp avleggs, svarer book eller andre sosiale medier de bruker e-post og mobiltelefoni en mening. Hvis ungdom som han at det har på PC-en. Og når han skal sende som samhandlings- og kommu- de ender opp telegrafen er for med kommuni- beskjeder til vennene sine, knas- nikasjonsløsninger. med å avskrive kasjonsformen å ter han ikke ned en e-post. Han Imidlertid bruker bare 20 pro- sosiale medier, oss.» gjøre. bruker i stedet et sosialt medium. sent de sosiale mediene Facebook tror jeg de får – Diskusjons- 18-åringer synes e-post er avleggs. Dagens bedrifter anser derimot e-post som sin viktigste kommunikasjonskanal. Lurer han på noe, kan han sende og LinkedIn i samme hensikt. en utfordring i forum i sosiale et spørsmål ut til hele venne- Enda færre bruker Twitter og årene som kommer. Dette er et medier er bedre egnet enn e-post nettverket sitt samtidig, og raskt YouTube. spørsmål om konkurranseevne, når du ønsker dialog med flere jobbsøkerne som kommer fra få svar. Dette er hverdagen til ung- Når det kommer til e-posten, sier Steinar Salvesen, som viser til personer samtidig, og det har universitetene bruker andre kom- dommer som om noen år skal ut som ungdommen ifølge Salve- at sosiale medier kan bedre kom- tenåringene oppdaget, sier Sal- munikasjonsformer enn tidligere i arbeidslivet. Bedriftene befinner sen allerede har avskrevet som munikasjonen internt, men også vesen, som mener bedriftsledere generasjoner. seg imidlertid i en ganske annen avleggs, tror litt over 40 prosent eksternt. allerede nå må bør merke seg at Ett av de vanligste motargu-

Hvem er du når du lykkes?

Vi vet at du når dit du vil – vi har flere verktøy som tar deg dit CTIs veletablert coachutdanning har utdannet mer enn 20.0000 coacher over hele verden og flest i Norge . Utdanningen er selvfølgelig godkjent av ICF

Co-Active Coaching - et supplement til egen lederrolle eller i arbeid som selvstendig coach.

”Min co-active coaching ”Jeg er veldig fornøyd med www.ctinorway.no utdannelse har vært co-active coaching avgjørende for at jeg har utdannelsen til CTI; godt Neste grunnkurs : funnet min egen lederstil. utarbeidet kursmateriell, 5-7 november i Oslo Den har også satt meg i dyktige og engasjerende 28 - 30 Jan 11 Trondheim stand til å lede tverrfaglige instruktører. Samlingene er 4 - 6 Feb 11 Stavanger og tverrkulturelle team på preget av intens læring og Tlf. 22 22 46 15 en effektiv og kreativ høy energi.” måte.” Trond Johansen, Head of Hege Hamann, HR Director R&D Confirmit . for Capgemini AS UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 17

FOTO: ANITA MYKLEMYR

– Bedriftene må tørre å ta steget ut i en ny kommunikasjonsvirkelighet, sier Steinar Salvesen, direktør i rådgivningsselskapet Ignitas. Advarer mot hackere Uforsiktige, naive ansatte kan være en sikkerhetsmessig risiko. Stadig flere norske bedrifter utset- het. Når dette er på plass, kan tes for datakriminalitet, konstate- den ukjente sende en lenke til rer Næringslivets Sikkerhetsråd, en ekstern webside som innehol- som opplyser til TV2 at datamas- der virus. Noen virus kan ifølge kiner i over halvparten av Norges Thorsheim styres fra utsiden og største bedrifter kontrolleres av gi adgang til informasjon fra data- eksterne angripere. maskinen. Per Øyvind Thorsheim i EDB Risikoen er at uvedkommende Business Partner sier til TV-sta- får tilgang til sensitiv personin- sjonen at angrep skjer direkte mot formasjon og bedriftshemmelig- bedriften, men at det også kan heter, og Erland Løkken, direktør 18-åringer synes e-post er avleggs. Dagens bedrifter anser derimot e-post som sin viktigste kommunikasjonskanal. skje via PC-er og sosiale medier i Næringslivets Sikkerhetsråd, som Facebook og Twitter. uttaler til TV2 det er betenkelig Én vei inn i bedriften er at kri- at svært få i norsk næringsliv har mentene mot sosiale medier er nytte for virksomheten. virkelig ønsker å bruke sosiale minelle sender venneforespørsler retningslinjer for bruk av sosiale at det er en tidstyv. I en undersø- Som sjef skal man imidlertid medier, kan komme til å ta med til ansatte på Facebook, og ifølge medier. Han anbefaler at norsk kelse fra Manpower svarte da også være klar over at å stenge for sosi- seg og bruke sin private telefon Thorsheim er det stor sannsynlig- næringsliv utvikler regler for bruk hele seks av ti norske ledere at de ale medier på jobben kan gi util- og kanskje også en privat PC på het for at man klarer å bli venn av både sosiale medier og mobilt mente at sosiale medier var uten siktede virkninger. Ansatte som jobben. med totalt ukjente i en virksom- datautstyr.

Kurs 2010 - Skattebetalerforeningen

Kompetente og oppdaterte medarbeidere er det beste middelet for å skape vekst og fornøyde kunder, prøv et kurs fra Skattebetalerforeningen.

Mat og turer - ansatte og kunder MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål Tid: 12. oktober Tid: 2. november Sted: Vika Atrium Konferansesenter, Oslo Sted: Vika Atrium Konferansesenter, Oslo Kurset tar for seg problemstillinger knyttet til reiser, overtid og servering, Kurset gir en oppdatering av nyheter og aktuelle problemstillinger utbetaling av lønn, naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser fra selskap man innenfor merverdiavgift. Sentrale emner: Moms på kultur og idrett, aktuelle selv er ansatt i. I tillegg vil vanlige utfordringer knyttet til kundepleie bli dommer og uttalelser i 2010 samt nyheter for 2011 i statsbudsjettet. belyst - blant annet grense mot ikke-fradragsberettiget representasjon. MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål Tid: 9. november Utenlandske arbeidstakere i Norge Sted: Radisson SAS Hotel Norge Bergen Tid: 13. oktober Kurset gir en oppdatering av nyheter og aktuelle problemstillinger innenfor Sted: Vika Atrium Konferansesenter, Oslo merverdiavgift. Sentrale emner: Moms på kultur og idrett, aktuelle dom- Ved bruk av utenlandske ansatte må både arbeidsgiver og arbeidstaker mer og uttalelser i 2010 samt nyheter for 2011 i statsbudsjettet. forholde seg til et komplisert regelverk. Kurset er en samlet gjennomgang av reglene som gjelder på området, og vil gjøre deltakerne i stand til å Regnskapsførerdagen håndtere disse i praksis. Tid: 11. november Sted: Vika Atrium Konferansesenter, Oslo Pensjonsreformen Utvalgte og aktuelle spørsmål innen etikk, god regnskapsførerskikk Tid: 20. oktober og regnskap. Sted: Vika Atrium Konferansesenter, Oslo Pensjonsreformen 2011 - alderspensjon fra folketrygden, bedriftens Pris: pensjonsordninger og AFP - en praktisk tilnærming. kr 2995.- for medlemmer | kr 3450.- for øvrige Lunsj er inkludert

For informasjon og påmelding, Skatt.no, [email protected] eller ring 22 97 97 00 Skattebetalerforeningen | postboks 213 Sentrum | 0103 Oslo www.skatt.no

Ann_SBF_Ledelse.indd 1 29.09.10 09.00 18 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Satser på Reitangruppen i flere land Vil kaste styremedlemmer Ledelsen i 7-Eleven- – Vi ønsker å gjøre enda mer Styret i Grenland Group innkaller til ekstraordinær konsernet er så imponert over med Reitangruppen i tiden som generalforsamling fordi fire av styrets medlemmer vil gi aksjo- Reitangruppen at de nå vil bruke kommer. Vi vet at Reitan-fami- nærene anledning til å kaste de andre styremedlemmene. selskapet for å vokse i Europa. lien selv er interessert og skal Det skjer dagen etter at styret hyret advokat Else Bugge Visepresidenten i 7-eleven- ha samtaler om dette, forteller Fougner for å granske påstander om at konsernsjef Hallgeir konsernet, Chris Tanco, er nå Tanco til Dagens Næringsliv. Skogen har trakassert ansatte. Det skriver Dagens Nærings- i Norden for å besøke kiosk- Visepresidenten har bare liv. konsernets virksomhet i Norge, lovord om sin norske master- Det er de fire styrerepresentatene Gunn Marit Helgesen, Sverige og Danmark. Denne franchisetager. Jan Løkling, Magne Mjølver Okshole og Rune Akle som nå virksomheten drives av Reitan – De vet hvordan man skal mener at «styret ikke lenger fungerer og ønsker at aksjonæ- Servicehandel (RSH). drive butikk, sier han. rene får mulighet til å velge nytt styre». Magnus Reitan

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Fersking som rådmann

il dem som den senere tiden har ytret seg – Men hvordan kan du anskueliggjøre for skattebe- høres og gis innflytelse, og på dette viset øker retts- med lite entusiastisk omtale av offentlig sek- talerne at utviklingen i kommunen har den ønskede sikkerheten for oss alle, til syvende og sist, sier Flø. Ttor generelt, svarer hun: retning, eller at du er en god nok rådmann? Hun hadde en læremåned under den avgåtte – Jeg ser fra tid til annen kritikk over manglende – Ledelse er et fag, med allmenne prinsipper rådmannen, Ragna Dahl Grønnevet før hun tok målstyring, at vi ikke driver effektivt nok. Prinsi- som er uavhengige av offentlig eller privat drift, over stillingen. Flø mener at forgjengeren og poli- pielt er jeg enig i at vi kan bli bedre, og stadig må både med hensyn til personaladministrasjon, øko- tikerne har gjort en meget god jobb med å bedre være på utkikk etter ny nomistyring og strategiske planlegging for å nevne økonomistyringen i kommunen. metodikk, som bedrer noe. Politikerne er fullt i stand til å bedømme i hvil- – Tidligere underskudd er dekket og pilene måloppnåelsen. Men ken grad administrasjonen og jeg får de nødven- peker rett vei. Resultatene er absolutt en konse- LEDERSPEILET jeg er uenig i beskrivel- dige resultatene i forhold til denne typen kriterier. kvens av klare mål og strategier, sier hun. ser som tar fra offent- Ellers har jo den offentlige lederens profesjonelle lig ansatte evnen til å liv sammenheng med konkret måloppnåelse. Er Den enkelte har ansvar utarbeide og oppfylle den for dårlig, kan jobben ryke, det har flere råd- Flø mener det er et suksesskriterium for offentlige Jeg er uenig i beskrivelser konkrete mål. Denne menn fått smertelig erfare. Politikerne er og bør styringsmodeller at utviklingen er kontinuerlig. som tar fra offentlig ansatte typen synspunkter er være opptatt av hva deres administratorer sysler – Vi har ikke funnet, og vil heller aldri finne, alt for grunne dersom med. Skulle vi glemme at de er arbeidsgiverne den perfekte modellen. Det betyr ikke at vi skal ha evnen til å utarbeide og oppfylle de baserer seg på en våre, kommer påminnelsene store omstillinger og endrin- konkrete mål, sier Ålesund nye direkte sammenligning kvikt nok. Vi som sitter i den ger hvert tredje eller fjerde år, med styringsmodellene administrative ledelsen man- «En kommune som på men det betyr at vi hele tiden rådmann, Olaug Flø Brekke. for privat næringsliv. gler verken tilbakemeldinger bør ha fokus på utvikling og Tvert om så jobber eller klare retningslinjer. Slik privat økonomisk vis forbedring i tråd med utvik- Hun fikk jobben i juli. offentlige virksomhe- må og skal det være. Jeg har skulle ha økonomisk lingen i det samfunnet vi skal ter stadig mer og bedre vært lenge nok i det offentlige levere tjenester til, sier hun. i tråd med prinsippene til å kjenne «kommandolinjer» gevinst som sitt For Ålesunds vedkom- Nils Erik om balansert målsty- og virkemåte. mende har virksomhetene Langva styrende idégrunnlag, [email protected] ring, så også Ålesund fått mer gjennomføringsan- kommune. Sikkerhet for alle vil være steder de svar og mer styring med egen Olaug Flø Brekke poengterer økonomi, slik at flest mulig av Ikke utelukkende bunnlinje at vurderingen byens borgere færreste kunne tenke avgjørelsene kan tas av dem I en kommune kan vi ikke utelukkende la en øko- vil gjøre av jobbprestasjonen seg å leve.» som setter dem i verk. nomisk bunnlinje være bestemmende for våre hennes i stor grad vil avhenge – Ved siste lønnsoppg jør hev- målsettinger eller la etatenes økonomiske over- av om kommunen er i stand det de ansattes organisasjoner skudd være eneste parameter for suksess eller til å produsere de tjenestene den skal. at siste oppgjør bare sementerer eldgamle ulikheter? ikke. Offentlig styring og ledelse er noe mer. En – Men så er situasjonen for en kommune slik – Jeg skal verken ta stilling til eller ta ansvar for kommune som på privatøkonomisk vis skulle ha at vi er pålagt ved lov å løse mange oppgaver. Vi noe jeg ikke har vært med på. Likestillingen har økonomisk gevinst som sitt styrende idégrunnlag, kan ikke bare «legge ned» omsorgsboligene eller kommet langt på mange områder selv om vi har vil være steder de færreste kunne tenke seg å leve. skolene, samme hvor anstrengt økonomien er. et stykke igjen til full likestilling, også på arbeids- Konsekvensene kan noen ganger være at de som plassen. Det er ingen grunn til å lene seg tilbake. mottar slike tjenester ønsker og forventer et enda – Men som alle rettenkende kvinner, setter du deg bedre tilbud enn kommunen er i stand til å tilby. på høyre side i bilen likevel, når du og ektemannen At vi skal «stenge butikken» pga. manglende skal til butikken? økonomi, er ikke et alternativ, men det kan ofte – Langt ifra, der har vi ingen automatikk og være en krevende balansegang mellom kvantitet bytter gjerne på hvem som kjører. og kvalitet for de tjenestene vi skal levere innenfor de økonomiske rammebetingelsene vi tross alt er Jugendhusene nødt til å forholde oss til, sier hun. – De berømte jugendhusene til slutt; rivingskåte utbyg- Flø peker på at en bedrift kan se på måneds- gere hevder nærmest at de er noe gammelt rask som eller ukeregnskapet sitt, og legge om strategiene snart faller sammen av seg selv. Imidlertid har betong- eller endre målene nærmest på dagen. eksperten, Hallvard Eide, som har vakt oppsikt med – Vi har ikke slike muligheter, men kanskje den såkalte superbetongen, uimotsagt hevdet offentlig aller viktigst, vi skal ikke ha dem heller. Demokra- at hans undersøkelser viser at jugendhusene tvert imot tiet er ikke innrettet mot kvikke avgjørelser fattet er så solide at de kommer til å stå lenge etter at alt av et fåtall personer, eller kanskje av en eneste én. annet i byen er styrtet i grus. Er dette en interessant Demokratiet kan fremstå som en treg materie fordi opplysning for den nye rådmannen, nettopp som flere fremdriften ikke kan skyve enkeltpersonene til og flere roper varsku om at rivingen av jugendstil- Disse bygningene understreker mye av debatten rundt jugendstilbebyggelsen i side. Av dette følger nødvendigheten av grundig bebyggelsen er gått for langt? Ålesund, og som byens nye rådmann, Olaug Flø Brekke, må regne med å få mye med politisk behandling, gjerne med høringsrunder og – Opplysningen er ny for meg, men den krever å gjøre i interessekonflikten mellom bevaring og modernisering. Midt i bildet ligger offentlig utlegging av tilhørende dokumenter og kan hende at vi studerer den nærmere. Ett skal Arbeiderforeningen, som er opprustet i sin opprinnelige prakt. Huset til høyre er langt på vei en slags kulisse, der det meste er revet vekk innvendig, mens en del av fremdriftsplaner. Deretter har alle parter kanskje jeg i alle fall love, om jeg er aldri så ny i stillingen: de opprinnelige ytterveggene står igjen. Til venstre for «Arbeider’n» lå et av flere både uttale- og ankerett, og tiden går. Men slik Ålesund sentrum blir ikke rasert så lenge jeg har jugendhus, som ble revet for å gi plass til et mer moderne uttrykk. er demokratiets natur fordi relevante parter skal noe å si. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 19 Nordmenn tenker lite på forfremmelser Norske arbeidstagere er fortsatt blant verdens minst Sandvik i Randstad. Han leder den norske avdelingen av fokuserte på forfremmelser. Men vi er på glid, viser ny, verdens nest største aktør innen bemanning og utleie av internasjonal undersøkelse. konsulenter, som fire ganger i året tar pulsen på internasjo- I mai svarte 72 prosent av norske medarbeidere at de nale arbeidslivstrender gjennom Randstad Work Monitor. ikke er opptatt av forfremmelser. Nå svarer 65 prosent det Analysen viser at arbeidstagere i de tre nordiske landene samme - men svarprosenten er fortsatt den høyeste blant er minst opptatt av forfremmelser av samtlige. Det er kommet påstander om de 26 landene i den internasjonale mobilitetsundersøkelsen Resultatene fra undersøkelsen viser også at en riktig at konsernsjef Hallgeir Sko- Randstad Work Monitor. balanse mellom jobb og privatliv, fleksibilitet til å planlegge gen har trakassert ansatte. – Nordmenn er mer opptatt av trygghet og langsiktighet arbeidsdagen betyr adskillig mer for norske arbeidstakere Nordmenn er mer Her jublet han da selskapet enn av forfremmelser. Dessuten er vi kanskje litt mer eng- enn i de fleste andre land undersøkelsen sammenligner opptatt av trygghet og langsiktighet enn av ble børsnotert for 5 år siden. stelige for forandring, sier administrerende direktør Øyvind med, sier Sandvik. (©NTB) FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX forfremmelser. NGVA K LA FOTO: NILS ERI

Olaug Flø Brekke (50) Stilling: Rådmann i Ålesund, fra 1. juni Familie: Gift, 3 voksne barn Oppvekst: Ørsta Bosted: Ålesund Utdanning: Sykepleier og bedriftsøkonom Karriereglimt: Sykehjemsstyrer, regiondirektør Arbeidstilsynet, fylkesdirektør Nav Fritid: Turer i fjell og mark, lesing, reising, familie og venner Engasjerer nå: Som ny råd- mann må svaret bli ramme- betingelser, forventninger og muligheter i den nye jobben.

KJENN EUROPA FRANSK OG TYSK GRUNDIGE SPRÅKKURS MED TIMEPLAN FOR TRAVLE YRKESAKTIVE SOLIDE GRUNNKURS KONVERSASJONSKURS TO TIMER HVER 3. UKE

TODAGERS “HØYNIVÅ” REPETISJONSKURS Hun holder fanen høyt for Ålesund kommune, den nye rådmannen Olaug Flø Brekke. www.kjenneuropa.no 20 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JURIST E NE Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. ADVOKATGUIDEN Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATFIRMAET E-post: [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Egenmelding er i folketrygdloven definert som det at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av skade eller sykdom uten å legge frem legeerklæring. fred vs Alle konfl ikter krever ressurser – ikke bare Regler i forbindelse med egenmeldinger i form av tid og penger, men også energi Spørsmål: Hei, jeg lurer på hvilke regler Dersom du på grunn av sykdom feide og følelser. Vår erfaring er at fred i de aller man har angående egenmeldinger, og eller skade heller ikke kan arbeide etter fl este tilfeller er det beste. når man bruker den siste egenmeldingen, de tre dagene egenmelding er benyt- skal da arbeidsgiver si ifra om at det er tet, må du kontakte lege og legge frem Løsninger fi nnes. den siste egenmeldingen osv? legeerklæring for arbeidsgiveren. De fraværsdagene du hadde forut for syke- Svar: Egenmelding er i folketrygdlo- meldingen fra legen, regnes imidlertid ven § 8-23 definert som det at du som som brukte egenmeldningsdager. arbeidstaker melder fra til arbeidsgi- Dette innebærer at dersom du veren om arbeidsuførhet på grunn av benytter egenmelding for fredag, og skade eller sykdom uten å legge frem fremdeles er syk mandag den påføl- legeerklæring. Du får således rett på gende uken, må du levere legeerklæring sykepenger på grunnlag av egenmeldin- mandag. Dette følger av at retten til gen. Egenmelding ved sykdom kan bare å nytte egenmelding er begrenset til brukes i arbeidsgiverperioden, som er tre sammenhengende kalenderdager. et tidsrom på opptil 16 kalenderdager, Dersom du er benytter egenmelding for Tlf 23 89 75 70 Runar Homble, Ole Kristian Olsby jf. folketrygdloven § 8-19. onsdag, torsdag og fredag, og kommer Harald Venger, Trine B. Welhaven Egenmeldingen kan gis både skriftlig tilbake i arbeid den påfølgende manda- www.homble-olsby.no og muntlig, for eksempel over telefon. gen, trenger du ikke å levere sykmelding Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss Dersom du benytter muntlig egenmel- for lørdag og søndag, dersom dette er ding kan imidlertid arbeidsgiver kreve arbeidsfrie dager i forhold til din alminne- at du skriftlig bekrefter egenmeldingen lige arbeidstidsordning. Dersom du ikke etter at du har gjenopptatt arbeidet. leverer legeerklæring den fjerde fraværs- 7\GHOLJHRJKDQGOHNUDIWLJH Dersom du da ikke bekrefter dette, kan dagen mister du som utgangspunkt syke- arbeidsgiveren bestemme at retten til pengene også for egenmeldingsdagene. DGYRNDWHULQQHQSHUVRQYHUQ sykepenger skal falle bort. Unntak gjelder i spesielle tilfelle dersom DUEHLGVUHWWRJPHNOLQJ For å få rett til å bruke egenmelding du var forhindret fra å søke lege, og det må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i kan godtgjøres at du faktisk var arbeidsu- minst to måneder, jf. folketrygdloven § før fra et tidligere tidspunkt. 8-24. Arbeidsforhold av kortere varighet Dersom selskapet du jobber i er en enn to måneder gir altså ikke rett til å IA-virksomhet (dvs. at virksomheten nytte egenmelding. har tegnet en samarbeidsavtale med $GY(YD,(-DUEHNN Dersom arbeidsforholdet ditt blir NAV for å oppnå mer inkluderende ZZZEGQR WOIRJ MDUEHNN#EGQR avbrutt i mer enn to uker starter denne arbeidsplasser) er imidlertid retten din tomåneders-fristen som hovedregel å til å nytte egenmelding utvidet. Er dette løpe på nytt. I visse tilfeller kreves det tilfelle kan du bruke egenmelding i til imidlertid at du bare arbeider i fire uker sammen 24 kalenderdager i løpet av etter avbruddet. Dette gjelder der- en tolv måneders periode. Dette inne- retten til å benytte egenmelding dersom rimelig grunn til å anta at fraværet ditt ikke som avbruddet for eksempel skyldes bærer at du for eksempel kan benytte du har hatt minst fire fravær hvor du har skyldes sykdom. bedriftspermittering, lovbestemt permi- egenmelding for 24 enkeltdager. Du kan nyttet egenmelding i løpet av en tolv Du har imidlertid rett til å uttale deg sjon (for eksempel foreldrepermisjon) imidlertid ikke benytte egenmelding i måneders periode. Det er ingen regler i før arbeidsgiveren treffer en slik beslut- eller militær- eller siviltjeneste. mer enn åtte dager per fraværstilfelle. folketrygdloven som forplikter arbeidsgiver ning om å nekte deg å benytte egenmel- Hovedregelen er at egenmelding I helt spesielle tilfelle kan arbeids- å melde fra til deg når du har nådd denne ding. Seks måneder etter arbeidsgiverens enten kan brukes for opptil tre sam- givere nekte arbeidstakere retten til grensen. Dette må du altså passe på selv. beslutning skal retten til å nytte egenmel- menhengende kalenderdager i løpet å få sykepenger på grunnlag av egen- Dersom du for eksempel i løpet av en ding vurderes på nytt, men dette innebæ- av et tidsrom på 16 dager, eller du kan melding. Det må imidlertid foreligge 16-dagers periode benytter egenmelding rer ikke at du automatisk har krav på å få bruke flere egenmeldinger ved atskilte en turnusordning, reiserute eller lig- for tre sammenhengende fraværsdager retten tilbake. fravær på sammenlagt inntil tre dager i nende som gjør at det ikke er mulig for regnes dette som ett fravær. Dersom du Endelig nevnes at retten til å benytte løpet av 16 dager. Når du har brukt opp arbeidstaker å møte på arbeid umid- derimot har brukt egenmeldning ved flere egenmelding kan fratas deg som arbeids- de tre egenmeldingsdagene i 16-dagers- delbart etter sykefraværet, samt skriftlig atskilte fravær i løpet av 16 dager, regnes taker dersom det foreligger en begrunnet perioden, må du arbeide sammenheng- forhåndsmelding om dette til arbeidsta- dette som flere fravær. mistanke om at egenmeling benyttes som ende i 16 nye dager før egenmelding ker, for at arbeidsgiver kan nekte dette. Videre kan du fratas retten til å benytte aksjonsform, for eksempel i arbeidskon- kan brukes på nytt. Som arbeidstaker kan du fratas egenmelding dersom arbeidsgiveren har flikter. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBOKTOBERER 2010 LIV & LEDELSE 21

Fire typer ildsjeler Ledere forveksler ofte arbeidsplassen Hverdagens helt lige i humanitære organisa- Finner sitt kall i det han gjør sjoner, men også lærere som ildsjeler med primadonnaer og til daglig. Arbeider typisk med brenner for å hjelpe vanskelig- mennesker, og kan eksempel- stilte barn. slukker deres indre flamme. vis jobbe som førskolelærer, Utfordring: Har så store sosialrådgiver eller politi. mål at de sjelden kan nås. En Hvis lederne isteden hadde tet boken «Ildsjælenes bog». Utfordring: Ledelsen leder kan imidlertid bidra til hjulpet frem det brennende Krabbe Andersen deler i antar ofte at de egentlig ikke å tydeliggjøre hvor ildsjelen engasje- boken ild- gjør jobben sin, og tenker at skaper resultater og utgjør en mentet, ville sjelene inn de må kontrolleres, hvilket er forskjell. bedriften «Hvis lederne i fire ulike demotiverende. fått ekstra typer, som Den oppdagels- motiverte og isteden hadde han mener Ildsjelomanen esreisende innovative hjulpet frem man kan Er ivrig med prosesser og ideer Dette er en ildsjel som vil ero- medarbei- møte ulike og jobber hele tiden mot noe bre nytt land, en person som dere. Dét det brennende utfordrin- nytt. Er innovativ, har mange motiveres av en sterk holdning mener engasjementet, ger som fellestrekk med iverksettere og om at verden er galt innret- danske kan slukke er ofte karismatiske personer tet på et bestemt område. Et Tommy ville bedriften fått engasje- med en entusiasme som smitter. eksempel på en slik ildsjels Krabbe mentet. Utfordring: Er vanskelig oppfinnelse er mikrolån til Ander- ekstra motiverte Han mener å styre ledelsesmessig, etter afrikanske iverksettere til sen, og innovative ledere bør som de har vanskelig for byrå- bekjempelse av fattigdom. som til ha dette krati, prosedyrer og tidsfrister. Utfordring: De kan være daglig medarbeidere.» i bakho- så opptatt av å nå sine mål at arbei- det når de Vintersolen de skyver til side folk som står i der leder sine Lyser opp i mørket gjennom veien for målene. Dermed kan med utsatte barn og ildsjeler. å hjelpe de menneskene som de bli isolert. unge og har forfat- Dette er de fire typene: lider mest. De kan være frivil- Kilde: business.dk

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsinterne eller åpne kurs i: Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, videreutdanning 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, videreutdanning 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Daglig leder Arild Stavne Prosjektrådgiver Arnstein Moe [email protected] [email protected] Tlf 957 35 315 Tlf 975 43 235 www.prosjektforum.no 22 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Perfeksjonismens bakside Det er sant at perfeksjonister ofte este gang du intervjuer en selverklært per- Et kontrollerende sinn kan feksjonist, tenk lenge og hardt før du faktisk skade strategiske allianser presterer godt og oppnår mye. Men det Nansetter denne personen. Forsøk å avgjøre Som den dreperen for nyskapning som den er, hvorvidt personens perfeksjonisme vil være en gal kan perfeksjonisme også være til hindring for en paradoksale er at disse personene ofte kan match med bedriften din. Her er tre årsaker til annen nøkkel til vekst: strategiske allianser. Per- hvorfor det er helt avgjørende å finne ut av dette. feksjonisme stammer fra et sinn som fokuserer på ha vanskeligheter i organisasjoner med høye kontroll. Allianser, som ethvert annet forhold, vil Perfeksjonisme kan være gjerne mislykkes hvis en partner føler trangen til vekstambisjoner og som opererer i raskt en innovasjonsdreper å ha kontrollen. Makt og kontroll, slik det oppfat- Nyskapende bedrifter har vist at de har betyde- tes eller manifesterer seg, må deles likt. Allianser bevegelige, komplekse og tvetydige miljøer. lige sterkere inntektsvekst enn sine ikke fornyende er også personlige forhold i at de ikke alltid fun- konkurrenter. Der hvor tvetydighet og usikkerhet gerer knirkefritt med en gang. Logistikkmessige florerer, er læring fra prøving og feiling en kritisk humper i veien er vanlig fra starten av. Perfeksjo- og helt avgjørende måte for de fremste og ledende nistenes trang til feilfrihet kan forårsake et tap bedriftene å drive vekt på. For eksempel, i nylig av tålmodighet og tillit på dette kritiske punktet FREMRAGENDE FAGFOLK forskning på å lede vekst, topputøvende organiske i forholdet. vekstledere praktiserte læring fra feiling tre ganger I■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie mer enn andre. Sir Ken Robinson, en anerkjent Perfeksjonisme setter bremser intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget. ekspert på kreativitet og innovasjon, har satt søke- på farten og smidigheten lyset på hvorfor læring fra prøving og feiling er En nylig studie fra McKinsey viser at 91 prosent I■ Steve Barry er direktør for strategisk både nødvendig og sjelden. av toppsjefer mener at viktigheten av smidighet markedsføring i Forum Corporation, et kon- «Hvis du ikke er foreberedt på å ta feil vil du og hurtighet har økt i de fem siste årene. Hurtig- aldri finne på noe originalt. Innen vi er voksne het og smidighet gjør det mulig for bedrifter å sulentselskap i Boston som hjelper senior er vi altfor redde for å ta feil. fornemme og proaktivt dra bedriftsledere å utøve sine strategier gjennom Vi driver bedriftene våre på nytte av endringer i mar- de ansatte. Hans arbeid går ut på å oversette samme måten. Vi stigma- «Perfeksjonisme kan bli kedet, hos forbrukerne og i forskning til nye lederutviklingsprogrammer. tiserer feil og som konse- fienden til bedriftens regelverk før konkurrentene, Her skriver han om hvordan perfeksjonisttrekk kvens lærer vi opp våre folk noe som skaper et midlerti- kan utgjøre en stor hindring når selskaper til å neglisjere sine kreative prestasjoner og vekst.» dig konkurransefortrinn. forsøker å oppmuntre til risikotagning som evner.» Hvis folk blir straf- Perfeksjonisme setter brem- den viktigste faktoren til innovasjon. fet, lønnsmessig og verbalt sene på denne hurtigheten. for å forsøke noe nytt som så mislykkes, kan du De forsinker prosessen helt til de er 100 prosent være sikker på at det ikke skjer igjen. På den andre klare, når 80 prosent ofte er alt som trengs. Per- siden, nylige studier viser at klima, særlig det som feksjonistene bremser også på farten da de ikke er oppmuntrer til risikotagning, er den komfortable med delegering, eller ved å frigjøre viktigste faktoren for nyskapning. beslutningsmakt til kunden når det ofte behøves. Perfeksjonisme kan utgjøre Forskning har også vist at blant de fremste bar- til den rake motsetning til et rierene til en organisasjons fart og smidighet er nyskapende klima, og kan en altfor kompleks og treg beslutningsprosess, at bli en fullstendig dre- ansatte mangler følelsen av meningsfullhet og per på innovasjon – og dedikasjon, en tendens til å videresende avgjørelser vekst. til høyere nivåer i organisasjonen, og en tilbøyelig- het til å overanalysere før avgjørelser blir tatt. Når ansatte ikke er komfortable med å fatte avgjørelser de selv trenger å ta, går muligheter tapt og ansatte kobler fra. I tillegg kan perfeksjonisme føre til en overanalysering av en situasjon eller nøling over å fatte en beslutning på et grunnlag med manglende informasjon.

Hva kan du som leder gjøre? Utover å forbedre evnen til delegering, eller å sette i gang initiativer som er 80 prosent klare i stedet for 100, er det også andre ting du kan gjøre for å hoppe over veksthindrene. For eksempel: Reevaluer måten du måler innsatsen din. Husk at din funksjon eller gruppe ikke opererer i isola- sjon, men at du er del av en større verdikjede. Din gruppes beste måte å

Perfeksjonisme er ikke nødvendigvis udelt positivt – spesielt ikke i organisasjoner med høye vekstambisjoner. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSELSE 23 Bli mer fleksibel Ford-sitat: «Om du tenker at du 3. Ha idédugnad Tre tips når du kan, eller tenker at du ikke kan, har i nettverket ditt. jakter på ny jobb. du rett.» Ta listen med ferdigheter og holdninger og snakk med Verden – og jobbmulighetene – 2. Vurder tidligere folk du kjenner. Naboer, Perfeksjonismens bakside endrer seg. I bloggen sin hos prestasjoner. venner og slektninger er et Management Issues gir forfatter og List opp de fem prestasjonene i livet godt sted å begynne. Diskuter praktisere på kan være fullsten- konsulent Dan Bobinski følgende råd du er mest fornøyd med. For hver hvilke typer jobber som kan passe dig meningsløs for kunden. Ved om hvordan du kan bli mer fleksibel i prestasjon; list opp fem eller flere til dee ferdighetene og holdningene å bruke verdifull tid og ressurser arbeidsmarkedet. ferdigheter/holdninger du brukte for du har listet opp. Jo mer du på å oppnå fullkommenhet i disse å oppnå det du ville. Hvis du kan, diskuterer ideer og bruker nettverket praksisene kan du underoptimere 1. Tenk at du kan være ranger ferdighetene og holdningene ditt, jo mer sannsynlig er det at nye organisasjonens ytelse og kunde- fleksibel og tilpasningsdyktig. etter hvor godt du liker å bruke muligheter vil dukke opp. verdi. Bobinski viser til følgende Henry dem. Søk tilbakemeldinger.Å skape et transparent «det er ok å feile» -klima er avgjørende. Forskning viser at denne holdningen starter med lederens innstilling. Det er mer sannsynlig at de som søker tilbakemelding skaper et slikt klima. Hvis sjefen har en perfek- sjonistisk holdning blir andre for selvbevisste. Gjør det enklere for andre å spørre om tilbakemeldin- ger ved å være en rollemodell for det. Definer hvilke typer svikt og mislykkethet som vil tolereres og ikke tolereres. For eksempel, la det bli kjent at hvis noen har en god ide som ikke har vært utprøvd før, vil vedkommende ikke bli straffet Å hjelpe hverandre ned hvis det mislykkes. Tolerer deri- mot ikke kjente feil i en etablert prosess som forhindrer en feilfri utføring. kan gi en skikkelig opptur Skap tilbakemeldingsmeka- nismer.Disse burde legge til rette for strukturert oppfølging av nye praksiser og adferdslæring. Kog- nitiv forståelse er ikke nok. Prakti- sering, tilbakemeldinger og coac- hing, uansett hvor smertefulle de kan være, er kritiske til å gjen- nomføringen av adferdsendring. Gi slipp på den kontrollerende holdningen i en alliansesituasjon. Fokuser i stedet for relasjonsbyg- gende adferd. Ideen om at man skal vite alt og være perfekt, er for lengst utdatert. Mens organisasjoner og indi- vider imidlertid blir mer og mer spesialiserte, kan søket etter per- feksjon innenfor en bestemt nisje blir en felle. Informasjon, ideer og forhold eksisterer utenfor dette smale søket, faktorer som alle kan føre til voldsom personlig og organisatorisk vekst - hvis du til- later det å skje. Den franske novelleforfatte- ren Gustave Flaubert registrerte i det 19. århundret at perfeksjon er fiende til det gode. Mens vi reflekterer over dette i staten idet 21. århundret, ser vi at perfeksjon er fienden til vekst også. Omgivelsene betyr mye når kollegaer skal bli bedre kjent. Thon Hotels har topp moderne kurs- og konferansehoteller over hele Norge – og garantert et som vil gi arrangementet ditt den COPYRIGHT: KNOWLEGDE CURVE rammen det trenger. Oversettelse: Wanda Kristiansen

Konferansetilbud Bestill neste års kurs og konferanser nå, og vi gir deg 10 % av samlet verdi tilbake. Les 10 % mer på thonhotels.no/konferansetilbud 24 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Snille leger gir økt sykefravær Holder på seniorene Sykefraværet går opp med 60 det 3,7 prosent mindre sannsynlig at Bonus og kortere Landsforening er 11,3 % av prosent for pasienter som skifter ut du blir sykmeldt for kortere tid, enn arbeidstid et er blant norske bussjåfører mer enn en streng lege med en snill lege. hvis du har lege rundt 50 år. Kvin- tiltakene som har gjort at 60 år. 29,8 % er mellom 50 Nye tall basert på sykmeldingene nelige leger er strengere enn menn. transportselskapet Unibuss og 60 år. til 1,8 millioner arbeidstakere viser at Har du en kvinnelig fastlege, har du har økt pensjonsalderen for Unibuss satte i gang flere legen kan ha stor betydning for hvor mellom 2,4 og 2,6 prosents lavere sine seniorer med åtte år. tiltak for å holde seniorsjå- ofte man blir sykmeldt, når forskerne sannsynlighet for å bli sykmeldt. Bussbransjen mangler i førene lenger i jobb, blant tar hensyn til pasientenes diagnose, – Vi ser at fastlegen betyr en god dag om lag 1500 sjåfører, og annet at arbeidstiden for alder, yrke, utdannelse og bakgrunn, del, men klarer i liten grad å si hva sliter med å rekruttere unge de over 62 år kan reduseres skriver Aftenposten. det skyldes, sier forsker Ole J. Røg- Mannlige fastleger syke- til yrket, skriver Aftenposten. med 10 % uten lønnsreduk- Med en ung lege under 30 år er eberg ved Frisch-senteret. (©NTB) melder oftere enn sine kvinnelige kolegaer. Ifølge Transportbedriftenes sjon.

Den sjette sans for bedre lederskap: Magefølelsen Kom i bedre kontakt nærværende og aktivt. Tilbyr mildt kurs For henne er poenget at ledere med seg selv. Bruk Ha det hyggelig skal ha det godt som ledere. Det er Dette skal kunne skje gjennom en jobb du skal ha i mange år, og hjernen din mer bevisstgjøring omkring hvordan skal utvikle deg i jobben. Selv til- intuitivt og få en ny dette vil løse opp spenninger og byr hun et prosessorientert kurs. konflikter og føre til at lederen Blant bidragsyterne til fors- opplevelse av deg finner en annen og ny måte å til- kningen på området, finner vi nærme seg sin organisasjon på nobelprisvinner Daniel Kahne- selv og din ledelse – en tilnærming i tillegg til den man, som fikk prisen for å ha av mennesker. Kort administrative, formelle og – for integrert innsikt fra psykologisk mange – innelukkede lederen forskning i økonomisk vitenskap, sagt: Ta de signalene mange ansatte først og fremst spesielt om menneskelig skjønn magefølelsen gir deg. kjenner. og beslutningstaking under – Det er klart du må kunne usikkerhet. Holtan selv kom inn administrere. Du må kunne bud- i denne bevegelsen gjennom BJØRN R. JENSEN sjettsystemene dine, kundesyste- sine mange år som leder i inn- [email protected] mene og strategiene og alt dette og utland. Hun har oppdaget at som ligger i venstre hjernehalvdel. magefølelse kan vise seg på så The guts feeling som det heter på Men det alene er ikke nok til å bli mange måter, blant annet som amerikansk, der denne tilnær- en bedre leder, mer effektiv og en sanselig magefølelse. Dette mingen til lederutvikling stam- flinkere til å få dine medarbeidere er ifølge Holtan signaler man mer fra. med deg. Eller til å ha det mer hyg- får inn gjennom sansene i korte – Dette er noe du kan lære deg, gelig på jobben, trives i lederrollen glimt, som en aha-opplevelse eller sier Grethe Holtan i konsulentsel- og kjenne at du utvikler deg som som et element i et totalbilde som skapet Sinius. menneske. Snarere tvert imot. ikke stemmer – eller bare som en frustrasjon over ikke å forstå sin Taus kunnskap Ting butter imot egen reaksjon. Selskapet har to ansatte. Resten Det hele blir et spørsmål om å bli – For noe har man reagert på. er innleid. Selskapet driver ulike mer bevisst på seg selv, poengterer At alle på en eller annen måte typer lederutvikling – inkludert Holtan. kjenner på seg når det er noe galt, magefølelse – og har eksistert i – Altfor mange ledere spil- eller riktig, er Holtan sikker på. Oslo i ti år. ler roller de ikke Men å kunne tolke denne mage- – Forskerne er synes er noe gøy. følelsen og bruke den offensivt for enige om at vi får «Få det artig Likevel fortsetter egen utvikling og større effekt i en biologisk reak- de å slite på seg organisasjonen, det gjenstår å sjon når mage- på jobben.» selv og andre med klare for svært mange, påpeker følelsen slår til. et spill som butter, hun. Noen opplever sier Holtan. Holtan sier at et mål med å blokkeres hvis lederen ikke er andre, som kanskje også kan dem det som en tanke, andre som Hun hevder at det imidlertid er kurse ledere om magefølelse er å til stede i organisasjonen med bedre, sier hun. en følelse og noen igjen som en forholdsvis enkelt å komme inn få dem til å lære seg også å bruke sin magefølelse og kan navigere erfaring. Opplevelsen er indivi- i en vane med å ta høyre hjerne- dem til å oppnå ulike mål. Først riktig i informasjonsstrømmen, Gi og ta duell og personlig – men høyst halvdel mer i bruk. Selv for ledere og fremst å nå fram til sine medar- sier hun. – Å lede andre er en prosess som reell. Noen mener magefølelsen som har slitt i lang tid. beidere og finne ut hvordan situa- Holtans erfaring er at mange handler om å holde fast på noe og kommer som et utslag av taus – I mine samtaler med dem sjonen i organisasjonen egentlig ledere tar med seg problemene gi fra seg noe annet. I bunn og kunnskap. Andre mener den kan legger jeg vekt på å si at de må er, hva medarbeiderne egentlig hjem og lar familien få erfare at grunn handler det om å sette seg læres. Det finnes mange og ulike venne seg til å være seg selv, og mener – for det kommer sjelden det er problemer på jobben bare i stand til å bygge tillit, å holde en perspektiv på magefølelse, fra eso- å ta tiden til hjelp. De færreste klart fram uten videre hvis lederen fordi lederen har lukket seg over- god tone i organisasjonen, skape teriske og psykologiske, via filo- ledere ønsker å være innelukket er formell og fjern. for sin egen organisasjon. Å ta i motivasjon og se muligheter. Å sofiske og biologiske, til kreative og formelle overfor andre. Å være bruk magefølelsen skal bety å fri- sette seg i stand til å kunne kom- – som i produktutviklingsarbeid – leder betyr at de også må være det. Mål og strategier gjøre seg, også i forhold til seg selv. munisere for å oppnå økt respons, og prestasjonsfremmende – som Det er rollen de har med å skulle Et annet mål er å hindre at vik- – Det gjelder å slippe seg løs sier Holtan. i næringslivet, forklarer Holtan. ta beslutninger som ikke alltid er tig informasjon for effektivitet og og la seg dra mot nye muligheter. Også norsk forskning har Og i forhold til lederskap skal det populære, og slike ting, men det innovasjon kommer for sent fram Det gjelder å tørre å teste ut ideer bidratt, blant annet fra Handels- å kunne ta i bruk magefølelsen må ikke bli det dominerende trek- til ledelsen. på andre og kunne justere seg – høyskolen BI, hvor det heter at medføre at lederskapet blir mer ket, sier Holtan. – Det er mye mer som kan og overlate deler av oppgaven til lederens personlighetstrekk, UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 25 Holder på seniorene Heller oppsigelse enn permittering I dag er 9000 personer er permitterte fra jobbene Det er de med et høyt inntektsgrunnlag som rammes sine. – For enkeltpersoner er det ofte langt mer brutalt hardest. Med 800.000 i inntekt reduseres den til 34 pro- å bli møtt med en permittering enn en oppsigelse, sier sent, skriver Finansavisen. Herman Henrik Bay. – Personer med høye private lån og uten en god buffer Bay er administrerende direktør i bedriftsrådgivningssel- til å tåle svingninger i sin økonomi, er i praksis på gaten i skapet Naviga Lee Hech Harrison. Selskapet bistår bedrifter løpet av kort tid, sier Bay. ved blant annet nedbemanninger, skriver Finansavisen. På den annen side kan permittering være både enklere – Vi kan si at permittering, for noen inntektsgrupper, er og billigere for en virksomhet, spesielt de uten tariffavtale. Eldre ønsker Permittering kortere en mild måte å bli flådd på. En permittering berører lomme- Derfor har advokat Nicolay Skarning sendt inn et lovforslag oppleves ofte arbeidstid. boken etter vært kort tid, mens man ved en oppsigelse har om at permitteringsadgang og saksbehandlingsreglene mer brutalt enn mye lengre tid å områ seg på, sier han. lovfestes også for slike bedrifter, skriver Finansavisen. en oppsigelse.

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN Slik får du bedre

intelligens og lederatferd korre- magefølelse sponderer godt med virksomhe- tens lønnsomhet og effektivitet. Det finnes mange ulike teknikker og programmer Også kvaliteten i relasjonen mel- for å sette seg inn i og gjennomføre det å komme lom leder og medarbeider skal gi i kontakt med ens magefølelse. utslag på effektivitet og lønnsom- het. Spesielle ledertyper, som de Å lære å ta i bruk disse er ikke gjort over natten, det trengs tid karismatiske og transformasjons- til øvelse og refleksjon. Men det finnes mange gode råd. Her orienterte, skal ha god effekt på er et sammendrag av noen slike. slike parametre. Refleksjon samlingssteder. Lytt til folk. En ny virkelighet 1Tenk over hva du legger Still åpne spørsmål og vis at Holtans konklusjon er at virk- merke til og hvilke signaler du har et åpent sinn. Med somhetene både må satse på du får fra dine omgivelser. tiden blir du stadig bedre til ledere med slikt potensial, og at Gjør det inn imellom i å ta signalene folk sender ut det innad bør fokuseres på visjon arbeidstiden, og ikke bare – gjennom magefølelsen. Du og verdier i lederutviklingen – og etter at du har kommet hjem. har kommet i forkant. på at lederne utvikler gode rela- Spørsmål som hva var det sjoner til sine medarbeidere. Noe hun mente eller virket han Øvelsen som ikke kommer av seg selv. ikke noe oppgitt, og slikt, 4Bruk god tid hver dag – Det er her magefølelsen kom- må tas der og da. Men det på å øve deg i å slappe av; mer inn som en tilnærming til betinger at lederen også er avspenn musklene når du er bedre lederskap, til å oppnå mer til stede der og da, og ta de i aktivitet og forsøk å la det for virksomheten og samtidig til signalene magefølelsen gir. indre liv flyte. Tenk i bilder. å få det bedre med seg selv som Visualiser. Øv deg på å gjøre leder. Du er mer enn en hjerne og Følelsen noe som ikke er planlagt. en kropp. Blant de milliarder av 2Still deg spørsmål om Overrask deg selv – og informasjonsimpulser vi mottar hva du kjenner når magefø- andre – positivt. Gå en tur hele tiden, gjelder det å lære å pri- lelsen slår inn. I stedet for ut innimellom. Bruk naturen oritere dem som kan utvikle oss å overse den, skal du tenke for å komme i kontakt med og føre oss videre. Her er mage- etter hva som er det første magefølelsen. Sett av noen følelsen – the guts feeling, teften, som slår deg. Når du bruker måneder til slike daglige den tause kunnskapen eller hva begge hjernehalvdelene vek- øvelser. annet noen vil kunne velge kalle selvis – altså slapper av fra dette – en viktig kilde for ledere bruken av den analytiske ven- Flukten til å kunne orientere seg i virke- stresiden – vil du oppdage 5Det er viktig at du også ligheten på en utviklende måte, at den høyre bidrar med helt kan tyde signaler som ikke sier Grethe Holtan. nye tanker og ideer. Skriv egner seg for å bli tatt ved dem ned. De kan fortelle deg en kaffemaskin. Du bør rent mye om deg selv. fysisk forlate slike situasjoner og avtale formelle møter på Bevegelsen et senere tidspunkt, først og 3Ta deg pauser. Beveg deg fremst fordi de kan bryte ned ute i organisasjonen. En ting et godt opparbeidet miljø. er å ha en åpen dør. Noe helt Når du er (blitt) flink til å Magefølelsen er en viktig annet å snakke med folk ved tolke magefølelsen, vil du kilde for ledere til å kunne kaffeautomaten, i trappen, også kunne ta slike ting før orientere seg i virkeligheten ved kopimaskinen og andre de får utviklet seg til alvorlige på en utviklende måte, sier Grethe Holtan. problem.

Arbeidslivskonferansen 2010

C

M

Y

CM

MY

CY CMY NOVA Hotell Kurs og konferanse, Trondheim, 11.-12. november K For mer info: www.ks.no/arbeidslivskonferansen 26 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Slik får du mer verdi fra IT

lle ledere ønsker å mak- dyktige til å beslutte, gjennom- ■ Ledelse: Sørg for at det fore- simere nytteverdien fra føre og implementere IT-løsnin- ligger riktig beslutningsgrunn- INNLEGG Ainvesteringene som gjøres. ger slik at den forventede gevin- lag (business case). I Av Henning Denstad, sivilingeniør fra NTH med ■ Prosjektstyring: Ifølge IDC var IT-markedet i sten oppnås. Men fortsatt legges Sørg for lang erfaring som leder, de siste 10 årene som IT- Norge for 2009 på 7 milliarder for mye ansvar på IT-direktøren, rask og dynamisk prosjektgjen- direktør i Siemens AS og Leif Höegh & Co. euro. En betydelig del av dette mens andre ledere slipper lettere nomføring. I E-post: [email protected] er investeringer, samtidig faller unna. Noe av grunnen til dette, ■ Arbeidsprosesser: Sørg store beløp (f.eks. prosessarbeid) tror jeg, er at mange ledere man- for løpende vekselvirkning mel- utenfor statistikken. Jevnlig gler kompetanse om og inter- lom prosessforbedringer og den finnes i porteføljen er stor! 4. Prosjektstyring hører vi om problemer, som esse for de utfordringene man tekniske realisering. Eksisterende applikasjoner kan En velkjent fallgruve i prosjekt- regel i form av kostnadsover- møter, og fortsatt mener at dette ■ Individ: Bruk aktivt ha funksjoner som ikke er tatt arbeid er å miste kontrollen på skridelser. Alle har mest med endringsledelse for å sikre for- i bruk, løpende prosjekter kan arbeidsomfanget (scope creep). vil «ha igjen» teknologi å ståelse og engasjement. få utvidet arbeidsbeskrivelse, og Omfanget på arbeidet (nye krav) pengene, og gjøre. Jo større ■ Verdi: Bruk og tilpass beslut- forskjellige initiativer kan slås øker nesten alltid i prosjekter, og med en for- «Alle ledere teknologifoku- ningsgrunnlaget helt til nytte- sammen. Denne oversikten er dette må styres gjennom meget ventet avkast- ønsker å maksi- set blir, desto verdien er realisert. helt avgjørende. tett dialog mellom prosjektet ning på minst flere vil føle seg og oppdragsgiver i linjen. Flere 20 %, kan det mere nytte verdien fremmedgjort. Jeg vil nå gå litt dypere inn på 3. Ledelse teknikker kan benyttes, for tiden være snakk fra inves teringene Jeg vil her hvert av punktene. Ledelsen må sørge for at hele er «smidige utviklingsmetoder» om verdier på presentere et prosessen – fra et initiativ duk- populære. mellom 50 og som gjøres.» lederverktøy 1. Strategi ker opp til gevinsten er realisert 100 milliarder som kan gi deg IT-investeringer må være en del – gjennomføres på en god måte. 5. Arbeidsprosesser kroner som noen få, gode av forretningsstrategien. Dette Det viktigste verktøyet for å ta I 25 år har den sterke sammen- skal skapes hvert år. knagger å bruke når IT-inves- kan gjøres ved å knytte IT-rela- en riktig investeringsbeslutning hengen mellom IT-løsninger og Hvem kjenner seg ikke igjen teringer besluttes, prosjekter terte beslutninger mot føringer er business casen. Der sikrer arbeidsprosesser blitt påpekt. her: Som beslutningstaker har gjennomføres og løsninger skal fra strategien. En hensiktsmes- man den forretningsmessige Likevel viser det seg vanskelig du ofte blitt bedt om å godkjenne tas i bruk slik at gevinstene kan sig metodikk er å omforme begrunnelsen, at det forelig- å få til i praksis. Tre forhold må IT-investeringer på et tynt realiseres. utsagn fra strategien (mål, suk- ger klare anbefalinger, at den minimum være under kontroll: grunnlag. Forankringen hos nøk- Utgangspunktet er at endring sessfaktorer, drivere etc.) til gode økonomiske kalkulasjonen er 1) Forankring (av behovet for å kelpersoner er svak, fokuset er av teknologi, arbeidsprosesser og og relevante føringer. En føring, god, at det er laget overordnede legge om arbeidsprosessene) i på teknologi istedenfor endring mennesker henger sammen og f.eks. krav om kostnadskutt eller tekniske krav, at det foreligger en ledergruppen, 2) Bevissthet om av arbeidsprosesser og atferd, og gir premisser for hverandre, og satsing på innovasjon, vil bli en grov implementeringsstrategi og hvor stort gapet i prosessmoden- kostnadsoverslagene er mangel- må forstås innenfor rammene av knagg for en spesifikk IT-sat- at en risikoanalyse er utarbeidet. het er mellom nåværende ståsted fulle. I tillegg er ofte de potensi- virksomhetens strategi, styrings- sing. Slik blir sammenhengen Business casen representerer en og målbildet, 3) Sikre at det elle nytteeffektene diffuse, med systemer og organisasjonskul- synliggjort. rød tråd gjennom alle fasene, ikke blir masse analyse og lite svak kobling til forretningens tur. Disse elementene henger først for å sikre en riktig beslut- handling. mål og strategi. Analyse av risiko ubønnhørlig sammen. Dette kan 2. Portefølje ning om finansiering, deretter mangler, og relevante alternati- oppsummeres i 7 grunnregler: Alle virksomheter har til enhver gi føringer for prosjektgjennom- 6. Individ ver til investeringen blir sjelden tid et sett av nye initiativer, føringen og så under implemen- Denne type endring vil alltid presentert. I det hele tatt ganske ■ Strategi: Sjekk det nye ini- løpende prosjekter og eksis- teringen – helt til verdiene er berøre de ansatte. Det finnes omfattende mangler! Er det da tiativet mot virksomhetens reelle terende applikasjoner. Denne skapt. Den skal være et levende mange metoder for å sikre god rart at bare rundt 30 % (ifølge og planlagte strategi. porteføljen bør knyttes mot dokument som tjener flere ledelse av endringsarbeidet, Gartner Group) av IT-prosjektene ■ Portefølje: Sjekk det nye oversikten over strategiske formål og har således en lang både på individ- og organisa- blir betegnet som vellykket? initiativet mot porteføljen av utsagn fra punkt 1. Sannsyn- levetid. Altfor ofte «dør» busi- sjonsnivå. Som leder må du I rettferdighetens navn må andre initiativer, prosjekter og ligheten for at hele eller deler ness casen etter at beslutningen sikre at det foreligger en strategi det sies at stadig flere har blitt applikasjoner. av det nye initiativet allerede om igangsettelse er tatt. for hvordan endringene skal gjennomføres, at lederne er engasjert som endringsagenter, og at en metode velges som gir varige resultater. I tillegg må de ansatte gis støtte slik at flest mulig blir positive til endringen så raskt som mulig. Alle må forstå hva som skjer, hvorfor det skjer og når det skal skje. Godt utført endringsarbeid gjør at organisasjonskulturen lettere aksepterer den nye måten å Visste du at … jobbe på. 7. Verdi En tradisjonell beregning av Oslo Handelskammer avkastningen på investeringen alene er ofte ikke tilstrekkelig. En ■ tilbyr markedsundersøkelser og matchmaking for deg som vil eksportere tredeling av nytteberegningen i ■ hjelper deg med å ivareta og tilrettelegge for dine utenlandske ansatte kvantitativ, kvalitativ og utilsik- tet eller potensiell verdi (ikke ■ holder en rekke internasjonale forretningsseminarer planlagte konsekvenser eller ■ tilbyr svært gunstig leie av topp moderne sentralt beliggende møterom muligheter som følge av beslut- (hel/halvdag) ningen), fungerer ofte bedre i ■ praksis. Det åpner for en større tilbyr tilgang til verdens største internasjonale nettverk med over 14 000 kreativitet og frihet i proses- handelskamre i 140 land sen. Det må alltid være et klart eierskap i ledergruppen til hvem som er ansvarlig for å hente ut verdiene. Teknologibasert endring er … og vi har mange fl ere medlemsfordeler! således mye mer enn en dyr, teknologisk oppgave. Det dreier seg om å skape verdi gjennom organisatoriske og forretnings- messige endringer, muliggjort www.chamber.no ved smart og riktig bruk av teknologi. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 27

FOTO: JAMES CRIDLAND/FLICKR spørsmål til kundene 5 Forbedre produktene? Snakk med kundene. Mange bedrifter bruker mye tid og penger på å hente inn tilbakemel- dinger fra kundene sine. Men ifølge rådgiveren Andy Hanselman er mye av dette bortkastet. Mange stiller feil type spørsmål, og mange lytter heller ikke til de svarene de får. På nettsidene til Management-Issues lister Hanselman opp ti spørs- mål du med kan stille kundene dine. Her er fem av dem:

■ Hva ledet deg til oss opprinnelig? Dette spørsmålet gir deg et innblikk i hvordan du blir sett på i mar- kedet. Hva er det du har som appellerer til kundene?

■ Hva ville du gjøre hvis vi ikke var her? 2009 var et vanskelig år for avislederne, som nå vil satse sterkere på kompetanseutvikling for å overleve. Dette kan gi innsikt i hvordan de verdsetter deg som tilbyder. Vil det bety noe for dem hvis du som tilbyder forsvinner?

■ Kan du nevne en person i vår Avisledernes tøffeste år organisasjon som har imponert deg? Dette kan synliggjøre hvem det er som er flinke til å følge opp kun- Norske avisledere har vannet av finanskrisen. Obser- ikke vært like enkelt i de av medie- dene. Hvis kundene ikke kan gi deg noe navn; hva sier dette om måten vasjonen hans er at avis lederne husene som har levd i en beskyttet medarbeiderne dine kommuniserer med kunder på? vært så opptatt av å først og fremst var opptatt av å tilværelse over tid. kutte kostnader at det kutte kostnader og bevare inntek- Seks av ti avisledere oppgir at ■ Nevn én ting vi kan gjøre bedre. har gått på bekostning av tene så godt som det har latt seg organisasjonen bare i middels eller Bare én ting. Dette kan si noe om kundens prioriteringer. gjøre. Ifølge Wilberg har imid- liten grad er forandrings villige. utviklingsarbeidet. lertid jakten på kostnadskutt BI-forskeren oppsummerer ■ Hvorfor kjøper du av oss? «Det var det året det var så bratt», gått ut over utviklingsarbeidet, avisledernes erfaringer seks lær- Dette kan få frem styrkene dine, også de du kanskje ikke er klar over. synger Øystein Sunde, og i medie- skriver Handelshøyskolen BI hos dommer for ledelse i motgang: bransjen kvalifiserte året 2009 på forskning. no. flere måter til denne definisjonen. – Avisledere gir uttrykk for at ■ Informasjon og faktagrunnlag Det var økonomisk trange tider i det nå er nødvendig å satse ster- er viktig for å skape forståelse. kjølvannet av finanskrisen. I til- kere på kompetanseutvikling for å ■ Proaktivitet. Det er viktig å legg kom bransjespesifikke for- overleve i fremtiden, sier Wilberg være i forkant av begivenhetene. hold, som uløste utfordringer i i artikkelen. ■ Fremdrift er nødvendig, slik krysningspunktet mellom nett- Studien viser at det fremdeles at folk opplever at noe skjer. og papir. er mye å hente på organisasjons- ■ Involvering av medarbeidere - Førsteamanuensis Erik Wil- utvikling i avisene. Lederne har og andre ledere. berg ved Handelshøyskolen BI for øvrig gitt uttrykk for betyd- ■ Nærhet til prosesser og mennes- fulgte ti norske avisledere gjen- ningen av å være klar og tydelig i ker. Det er mye følelser i spill. nom 2009 for å kartlegge hva de organisasjonen og i forandrings- ■ Oppfølging av at målene er opplevde og hva de gjorde i kjøl- arbeidet. Dette har ifølge Wilberg nådd.

Medaljen for lang og tro tjeneste er en unik og Takk! tradisjonsrik påskjønnelse til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver.

Medaljen symboliserer at virksomheten setter pris på erfaring og stabilitet. Samtidig viser den at bedriften er en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø og gode vekstvilkår for arbeidstakeren.

Postboks 115, 2026 Skjetten Telefon: 64 83 20 00 [email protected] Medaljen for lang og tro tjeneste www.norgesvel.no/medaljen 28 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE En jævlig hyggelig fyr

– Jeg har alltid hatt et dagens forestilling. Vi skjønner gjort 56-åringen fra til at han ikke faller helt pladask for en etterspurt foredragsholder. råttent produkt å selge. sammenligningen. – Jeg har alltid vært veldig steil – Det som er riktig å si, er at og tok lenge bare hensyn til hva jeg Den eneste grunnen en del av de forslitte klisjeene vi selv ville gjøre. Ved siden av opptu- til at jeg har fått solgt omgir oss med faktisk stemmer. rene som artist, har staheten også Kanskje var det derfor de ble kli- gitt meg noen solide nedturer. Hvis så mye er at jeg er en sjeer. Du kommer faktisk lengre noen har ymtet frempå om at «Kor- så jævlig hyggelig fyr, ved å være hyggelig med folk enn pulent hane drept i elgulykke» ikke ved å kjefte på dem. Det er faktisk var verdens mest kommersielle sier Herodes Falsk. sånn at hvis du smiler til verden, boktittel, så har jeg svart «drit i så smiler verden tilbake til deg. det» og forlangt å få det som jeg DAG HÅKON HELLEVIK Å være positiv er et av de aller ville. Morsomt kanskje, men ikke [email protected] enkleste grepene vi mennesker alltid like smart i lengden. kan bruke når vi omgås hveran- Komikeren fra Drammen, kjent dre, og likevel er det så få av oss Bevisst på egne evner som sterkt medskyldig i karrièrene som er bevisste på det. – Sier du at det beste er å gjøre som til både Jonas Fjeld og , – Og nettopp du har selvsagt levd andre folk sier? står på scenen på en konferanse for etter dette gjennom et langt liv? – Jeg sier at vi alle skal være selgere og salgsledere og snakker – Jeg har fått denne erkjen- bevisste på hvilke evner vi har

Herodes Falsk (56)algsledelse – vi gjør deg bedre (bruk tidligere ramme) om positive holdninger. Du skal nelsen gjennom alder og ver- og hvordan vi bruker dem. Det være positiv til dighet. Det er handler litt om å velge sine kri- I■ Født i Drammen som Kim Hansen. Ble kjent med Terje Jen- mennesker du – Å være positiv ikke vanskelig ger, men det handler enda mer sen som 15-åring. Spilte i Jonas Fjeld Rock’n’ Rolf Band til 1976. møter, positiv til å finne episo- om å skjønne sin plass i en orga- I■ Samarbeidet med Jahn Teigen og, etter hvert, Tom Mathi- hva andre folk er et av de aller der i mitt eget nisasjon eller i en prosess. Du er esen fra 1975. Sammen dannet de humorgruppa Prima Vera, gjør, positiv til enkleste grepene liv hvor jeg har faktisk en veldig viktig del av den som eksisterte frem til 1984. Prima Vera lagde plater, TV-pro- deg selv. levd etter andre bedriften du jobber i, selv om du grammer og show, og til og med en kinofilm. Herodes Falsk var – Skal du vi mennesker prinsipper. Jeg kanskje ikke er leder. Og er du i mange år også låtskriver på Jahn Teigens soloplater. lykkes med å få var for eksempel leder, så vil du oppleve at hvis dine I■ Herodes Falsk debuterte som stand-up-komiker i 1984 og solgt noe, er det kan bruke når vi en del av Prima ansatte er trygge på deg, så kan fortsatte etter Prima Vera samarbeidet med Tom Mathisen. viktigere hva omgås hverandre, Vera, og vi fikk du få gjort hva som helst. Du må Han har også skrevet flere bøker, senest kriminalromanen du selv er enn jobber i NRK. bare lære deg betydningen av din Elsk din fiende, som kom i 2009. Han har holdt foredrag for hva du selger. og likevel er det Vi bestemte oss egen jobb, og være bevisst på når næringslivet siden 2004. Hvis du man- så få av oss som fort for at det du skal sette andre menneskers I■ Herodes bor på en olivengård i en fjellside på Gran Canaria, gler entusiasme, var verdens tei- behov foran dine egne. men holder seg også med leilighet i Oslo. mangler du alt, er bevisste på det. teste bedrift, og Et eksempel er på sin plass. sier han, relativt hvis de ikke ville Herodes handlet for en tid til- stillestående, og gjøre ting sånn bake veggfliser i en butikk hvor etter å ha avgitt et løfte om ikke som vi ville gjøre ting, så sa vi bare han traff på en veldig hyggelig og å prøve å være morsom. Likevel «fuck you». Så kan du jo tenke deg flink selger. Så havnet han hos Artistkollegene han har jobbet bildet var så kjedelige. Vi het Terje ender foredraget en liten time hvor lenge vi fikk jobbe der. Spanias mugneste kassadame da sammen med vurderer han med Jensen og Kim Hansen og sånn. senere med at han løper hoiende han skulle betale. de samme målebåndene. Så jeg ble Herodes Falsk, og jeg og syngende ned mellom benke- Ingen vellykket strategi – Fra å være i godt humør mens – Jonas Fjeld er etter mine kom også opp med Jonas Fjeld radene. Av en eller annen grunn – … i motsetning til ...? jeg valgte varer, forlot jeg butik- begreper en artist i megaklassen. fordi faren min hadde heltebøkene blir vi ikke forbauset. – ... i motsetning til Bård og ken med følelsen av at dit skulle Jeg tror ikke folk i Norge forstår til Øvre Richter Frich. Vi kjente Den gærne gjør det fortsatt Harald for eksempel, som var jeg aldri tilbake. Hadde jeg vært hvilken anerkjennelse det ligger i figuren godt, jeg hadde lest høyt godt. Riktignok hopper han ikke snille gutter og gikk stille i dørene profesjonell flislegger, og ikke å få spille inn plater med folk fra fra bøkene og vi hadde ledd av rundt i plastfrakk og underbukser og til og med tok programleder- bare en tilfeldig forbipasserende The Band – Amerikas svar på The dem fordi vi syntes de var så teite. lenger, men han spiller aktivt på kurs. Straks de fikk sjansen privatperson, hadde den butikken Beatles. Likevel er dette en fyr som – Har du byttet navn på ordentlig? sitt rykte som Norges gærneste snudde de opp ned på NRK-humo- gått glipp av store summer i tapt ikke har noen stor status i Norge, – Ikke hos folkeregisteret, hvis komiker. De verbale bløtkakene ren, og de klarte det fordi de jobbet omsetning på grunn av hennes og jeg tror jeg vet hvorfor. Han det er det du spør om. Men jeg pre- han kaster rundt seg er heller ikke innenfra. Det er vel ikke så mye oppførsel. kunne sitte i garderoben før spille- senterer meg som Herodes når jeg fullt så våte som før. Nå snakker tvil om hvilken strategi som var jobbene våre og grue seg, han ville treffer folk. han til næringslivsfolk og andre mest vellykket. God selger, dårlig mat utsette konserten med kanskje fem Frosk ble til Jonas Fjeld Rock’n’ folk om verdien av å forstå egne Karrieren som foredragsholder En annen historie fra foredraget minutter og med fem minutter til. egenskaper og egen uttrykksform. ble født på en flytur hvor Herodes hans handler om restauranten i Konsertene ble gode de, mener Salgsledelse – Falsk ble sittende ved siden av en Atlanta, USA, som gjorde et stor- Herodes, men Jonas sprudlet ikke. Lov å være blid statoildirektør. En høytflygende skalaeksperiment over to måneder. – Jeg vil ikke bli sitert på navn, vi gjør deg bedre – Er dette seminarversjonen av Jens filosofisk diskusjon endte med en Den første måneden hyret de inn men jeg kan nevne et fleng av nor- I■ Book-Jenssen schlageren «Det er lov invitasjon til å komme og snakke en gruppe mesterkokker, mens ske artister med et større navn Ukeavisen Ledelse skal å være blid»? til direktørens avdeling. Jungelt- de lot servitørene går rundt med enn Jonas Fjeld, som ikke har dette skoleåret følge to av – Tja, svarer Herodes Falsk elegrafen, med hjelp av en liten surt språk og lang geip. I den neste brøkdelen av hans evner. Men de deltakerne på Mercuri Sales etter å ha fått tilbake pusten etter smule profesjonell promotion, har måneden lot de verdens blideste lyser på scenen og de snakker om Leadership, et kursprogram servitører servere elendig mat. seg selv i media – og de får igjen for salgsledere i organisa- – I kundeundersøkelsen de for det big time. sjoner som driver B2B-salg. kjørte samtidig var svaret enty- Vår hensikt er å formidle Det koster å ha sykmeldte. dig. Det var den siste av de to Kjedelige navn kunnskap om hvordan bedre restaurantene gjestene helst ville Herodes Falsk startet karrieren kompetanse på salg kan øke - Det lønner seg å snakke om det. komme tilbake til. Det er så lett sammen med nettopp Jonas Fjeld verdiskaping og inntjening i å ødelegge et godt produkt gjen- tidlig på 1970-tallet. Fra den tida næringslivet. I■ nom å være negativ. Og motsatt – stammer også navnene. Den gan- Mercuri International Tlf 4000 23 43 du finner ikke et bedre eksempel gen het bandet Frosk, og de fikk arrangerte i september fag- enn dette på at selgeren faktisk bildet i avisa. konferansen Salgets Dag, [email protected] hvor Herodes Falsk var en av www.bjornson.no kan være viktigere enn produktet – Det var kult med bandet på han selger. trykk, men navnene våre under foredragsholderne. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 LIV & LEDELSE 29

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Produktet er viktig, men selgeren er enda viktigere. En dårlig selger kan ødelegge sjansene for et godt produkt, sier Herodes Falsk.

Rolf Band, som spilte Dingledan- En liten businessmann Prima Vera, og jeg regisserte fil- – Men det kan du jo fremdeles reise til Skien om kvelden for å sen fra Konnerud og andre døde- – Men jeg har alltid hatt en liten mene. Noe av det jeg liker best være, på kveldstid, for foredragene kaste lutefisk på folk. Det er en lige klassikere. Herodes Falsk var businessman i meg, sier Herodes. med denne foredragsserien, er at holder du jo mellom 8 og 16? rolleblanding som blir helt feil, også gruppas manager. Terje Jen- – Jeg var ikke bare komiker, jeg har oppdaget en ny side ved – Nei, det blir helt feil. Nå har sier Herodes Falsk. sen har sagt i et intervju at det var jeg booket jobbene for Jonas Fjeld meg selv, jeg har faktisk et liv hvor jeg akkurat stått i en sal i Oslo og Som fortsatt heter Kim Han- fordi faren hans var den eneste av fra jeg var 16 år. Senere drev jeg jeg har gjort mer enn bare å være snakket om ting som faktisk er sen, men som ikke pleier å si det foreldrene som hadde telefon. plateselskapet som vi hadde i gæ’ærn. viktig for meg. Da kan jeg ikke til noen. BI LEDERKONFERANSE 2010 - møteplassen for alle som er opptatt av ledelse, HR og prosjektledelse!

BI Lederkonferanse gir deg kunnskap og innsikt i forskning på områdene Dato: 20. - 21. oktober 2010. edelse,l HRM og prosjektledelse! På BI Lederkonferanse vil mer enn 28 Sted: Handelshøyskolen BI i Oslo dyktige og anerkjente akademikere fra Handelshøyskolen BI bidra med tidsaktuelle foredrag og relevante cases gjennom to nnholdsrikei dager. Målgruppe: Ledere, HR medarbeidere, prosjektledere og forskere. Du møter blant andre: For mer informasjon om konferansen og påmelding til: http://event.bi.no/BILederkonferanse2010/

Kontakt oss: [email protected] Adrian Furnham Andrew Pettigrew Bård Kuvaas Professor II Professor II Professor Handelshøyskolen BI Handelshøyskolen BI Handelshøyskolen BI 30 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE Rollemodell amen med lampen» blir hun kalt, Jan «D Florence Nightingale. Hun var en Spurkeland bemerkelses verdig dame, ledet av noe utenom- menneskelig. Hun blir regnet som grunnleg- geren av den moderne sykepleie, etablerte Nightingale-skolen og jobbet blant annet for å få innført et professorat i statestikk på Oxford. I år er det 100 år siden hun døde 13. august i 1910, og hun er fremdeles en rollefigur å se opp til og heltinne for mange. Lisa Florence Nightingale kom fra et overklas- Wade sehjem og dro til et av de verste stedene på jord, nemlig Krim-halvøyen på midten av 1800-tallet. Her førte britene en umulig krig, som stort sett bare forårsaket døde og stygt sårede soldater. MER ENN Ikke mange hjemme i England forsto hvor elendige forhold de sårede soldatene levde under og hvilken tilstand det som kaltes et hospital var i. På hospitalet i JOBBEN Skutari manglet de det meste av utstyr og medisiner. Da Florence Nightingale kom til hospitalet satte hun i gang et Av GRY omfattende arbeid for å pleie de ESPEDAL syke og sårede. Hun var med på Gry Espedal er teolog, operasjoner og amputasjoner, coach og forfatter Florence Nightingale ble også kalt «Damen med lampen». E-post: : [email protected] nesten uten bedøvelse. Hun sørget for at de syke fikk laken å ligge på oppå halmmadras- som kom for å hjelpe til lite populære. De mann- med meg lenge. Men for ikke lenge siden kom sen, og noen soldater mente de hadde kommet lige lederne ville ikke ha «sosietetsfruer» ut i jeg over en artikkel i Journal of nursing manage- til himmelen ved det. Etter hvert fikk de også felten. Den ledende legen, dr. Hall var ikke til ment som ga meg et annet bilde. sykeskjorter og gleden var ubeskrivelig. stede da kvinnene kom, og ga beskjed om at hver Florence Nightingale var en suksessrik og Ingen skulle dø alene, mente frøken den som innlot seg med Nightingale og hennes mektig modell for akademisk og politisk ledelse Nightingale. Hun ville ha beskjed når noen var i følge ville være så godt som død. av sykepleiedomenet. Men når man tar utgangs- ferd med å dø. Hun skrev ned de siste hilsenene Pleierskene ble plassert under dårlige punkt i klinisk lederskap som handler om å for- til de dødende og sendte dem til koner, kjæreste boforhold, med rotter i krokene. De fikk ikke bedre pasientens tilstand via lokal pleie, var hun Terje Borg eller barn. gå inn å hjelpe på liggesalen uten at legene kanskje ikke så god, mente artikkelforfatteren. Når alle de andre, legene, offiserene og eller de overordnede ba dem gjør Florence var vanskelig å komme pleierskene hadde trukket seg tilbake for å få det. De måtte høre på skrik, uten inn på og ha med å gjøre. Mange noen timers hvile, startet Florence sine nattlige å kunne gjøre noe. Lagrene kunne «Så er følte seg bedratt av henne. Hun var vandringer. Det er disse vandringene som har gitt være fulle av mat, mens soldatene temperamentsfull og holdt folk på henne navnet: «Damen med lampen». Hun gikk sultet. Det fantes ikke kjeler å koke spørsmålet; avstand. Hun var god til å skrive og som en liten skikkelse i sort kjole, med et sjal over maten i. Var hun en hadde gode evner til å kommunisere skuldrene og en liten oljelampe i hånden som Mange pleiere ville dra hjem, verbalt, men klarte ikke alltid å gjen- lyste over tett i tett med tusenvis av syke soldater. men Florence holdt motet oppe med god leder?» nomføre det hun mente i praksis. Ellen Når hun kom ble det stille som i en kirke. Tidli- å snakke med dem, varmt, motive- Hun var en beslutningstaker Kjos-Kendall gere kunne de sårede soldatene ligge der å banne rende, uten å heve stemmen om det med bemyndigelse. Hun gikk nye og sverge, men når hun gikk forbi ga hun noen som drev henne, nemlig ønske om å hjelpe. Hun veier, særlig for kvinner, men var skuffet over å et lite ord, hun nikket anerkjennende til andre og hadde et kall. Hun var født inn i en overklasse gjøre alt selv, og ble regnet som autoritær. Hun smilte til noen. Og soldatene elsket henne. med mange goder, men hun ville gjøre noe var en pioner i forhold til å utvikle sykepleie som Det fortelles om en liten foreldreløs russisk annet. Hun ville hjelpe andre mennesker, syke, fag, men var kanskje ikke den som viste mest gutt som kom hjem fra Krim til England. Han sårede og dem som trengte det. empati ved sykesengen. ble spurt av religionslæreren sin da han kom Så er spørsmålet; Var hun en god leder? Hun hadde med andre ord flere sider. Hun Steinar hjem: «Hvor kommer du hen, hvis du lever et En god, klinisk sykepleieleder? Og en god rolle- var et sammensatt menneske hun som mange Hopland godt liv og er snill bestandig?» Gutten svarte modell? andre, og spørsmålet er hva bildet som beskrives kontant: «Til Miss Nightingale!» Jeg husker jeg leste «Historien om Florence i artikkelen gjør med henne som rollemodell. Men det var egentlig ikke så enkelt. Blant Nightingale» som ung. Jeg var imponert, og God eller dårlig? Det kommer vel an på øynene legene og det militær personalet var damene minnet om boken og henne som person levde som ser. Alle har sine sider …

annonse_september10.indd 1 9/15/10 12:02 PM TRENGER DU PÅFYLL? PRØV 3 UTGAVER AV MANDAG MORGEN GRATIS – OG DU SKAL SE AT DET HJELPER! BESTILL GRATIS PRØVEABONNEMENT NÅ!

Ring 22 310 250, send en e-post til [email protected] med «prøveabonnement» i emnefeltet eller send sms med MM til 2007

Setter dagsorden FOTO: FOTO:

32 NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: SCANPIX - Nye bevis i Torgersen-saken Fredrik Fasting Torger- Denne uka skal Gjenopptakelses- vurdering fra en amerikansk rettso- sen prøver for fjerde gang å få gjenopptatt SAMFUNN, kommisjonen vurdere om saken til dontolog om det såkalte bittbeviset. den 53 år gamle draps- Fredrik Fasting Torgersen skal opp Ifølge VG konkluderer han med at saken. på nytt. Den drapsdømte 75-årin- «statens argument er et utmerket gen mener han har flere nye bevis eksempel på en falsk positiv iden- i saken. tifikasjon» når bittet på avdødes forsøker å få den 53 år gamle ETIKK & I begjæringen til kommisjonen bryst kobles til Torgersen. drapssaken gjenopptatt. Som er fire nye bevis lagt fram. Det er – Bevisene vi har funnet er 23-åring ble han dømt til livsvarig Torgersens nevø Frode Fasting totalt frifinnende for Torgersen, fengsel for drapet på den 16 år Torgersen som har jobbet med sier nevøen til avisa. gamle Rigmor Johnsen i Oslo. KULTUR saken. Han har blant annet fått en Det er fjerde gang Torgersen (©NTB) Næringslivsledere etter besøk i lutfattige Malawi: En sterk opplevelse – Jeg har fått oppleve lig å forstå hva som skjer i de fat- tige landene uten faktisk å være ekstremt mye, fått der og se, sier Brath. Hun mener det er viktig at bedrifter bidrar være helt tett på, og til bedre levekår for mennesker i fått et nytt perspektiv utviklingsland. på forholdene og Gode ambassadører helt klart blitt bedre – Jeg tror det er viktig at vi som sitter med ansvar i næringslivet i stand til å forstå bidrar innenfor flere områder. Jeg synes derfor det er et flott initiativ verdien av bedriftenes fra Plan Norge å engasjere kvin- samfunnsansvar. nelige næringslivsledere slik at vi kan bli enda bedre ambassadører for deres arbeid, fortsetter Brath. BJØRN R. JENSEN Mølleskog understreker at opp- [email protected] levelser som dette setter spor. – De som opplever oss nå i etter- Det sier konsernsjef Maalfrid tid, ser og hører at vi har kommet Brath i bemanningsselskapet nær utfordringene. Det har blitt Manpower etter å ha deltatt på naturlig og viktig for oss å snakke Plan Norges reise med kvinne- om opplevelsene og hva andre kan lige næringslivsledere til et av bidra med. Det har i ukene som verdens fattigste land, Malawi i har gått vært mange anledninger Sørøst-Afrika. til å ta dette opp. Ikke minst det å synliggjøre at vi alle må være med Sterke inntrykk å ta ansvar, sier Mølleskog. – Ett av de sterkeste inntrykkene var da vi besøkte en landsby der det Kvinnelige ledere var mange hiv-positive. De hadde – Knyttet til reisen vil jeg tro at Manpower-sjef Maalfrid Brath sammen med skolebarn på besøket i Malawi i høst. dannet en interessegruppe. På Plan Norge har ment at de kan spørsmål fra oss om hva vi nord- utnytte mitt kontaktnett og min menn kunne gjøre for dem, svarte kompetanse for å øke sitt eget de at det beste vi kunne gjøre var å gjennomslag – og det har de rett i. ringer i tillegg til tradisjonelle dighetenes ønsker, sier Mølleskog. trengs er å få flere med på å utvi- sikre at ikke også neste generasjon Jeg kjenner Plan fra før – og er selv bistandsprogrammer innenfor Hun mener at bedrifters sam- kle næringslivet – også for neste er uvirksom og ikke produserer Plan-fadder. Jeg tror likevel jeg ville utdanning, helse, matsikkerhet funnsansvar er av stor betydning generasjon. Det så viktig å få øyne noe. De ville ikke ha penger. De svart ja til forespørselen om bidrag og annet, sier Bjørnøy. for utviklingen i sør, og at et inter- opp for disse problemstillingene trengte rent vann, toalett, mat og uansett. Jeg mener klart at nytteef- nasjonalt rettet csr-arbeid gir stor – som leder i næringslivet, men mye annet – men det de først av fekten blir tosidig. Vi har uomtvis- Næringslivet verdi også for bedrifter i Norge. også i forhold til hva du kan gjøre alt ønsket var næringsvirksomhet. telig lært mye, både faktisk og som – Vårt bidrag vil være å synliggjøre Og det er også poenget med pro- selv. Samtidig tror jeg man ikke For meg var dette en bekreftelse mennesker, sier Mølleskog. dette arbeidet her i landet og vise sjektet – å trekke næringslivet inn. kan få øynene opp for dette uten på at næringslivet er utrolig vik- De andre som var med på rei- vårt engasjement. Vi er klar over å ha vært der og sett selv. Jeg tror tig for å få i gang maskineriet i et sen, var Plan Norges styreleder at vi ikke kan hjelpe alle. Vi har Veldig inntrykk man ikke med full troverdighet samfunn, sier senior partner Gry Kristin Clemet, generalsekretær derfor blant annet valgt å støtte de – For utenlands næringsvirk- hadde kunnet stå opp og fortelle Mølleskog i konsulentselskapet Helen Bjørnøy, administrerende årlige tv-aksjonene, uansett hvem somhet er det viktig at bedrifte- om dette uten ha opplevd det. Vi Korn/Ferry International. Brath direktør Gunn Ovesen i Innova- som står bak, sier Brath, og legger nes samfunnsansvar er noe mer har der i tre dager. Det føles som og Mølleskog er to av seks kvinne- sjon Norge og tidligere direktør for til at det også forventes at bedrifter enn en perm i hylla. Jeg tror at vi om vi har vært der mye lenger. Det lige ledere i næringslivet som del- Ny energi i StatoilHydro, Alexan- og organisasjoner engasjerer seg i er i ferd med å komme inn i det har gjort et veldig inntrykk å se tok på Malawi-reisen – og møtene dra Beck Gjørv. samfunnsrelaterte spørsmål. Det stadiet der næringslivet er tyde- problemene og utfordringene på med menneskene der. – Vi inviterte eksklusivt kvinne forventes innad i bedriftene og lige på at vi faktisk ønsker å gi et helt nært hold, sier Brath. ledere i norsk næringsliv fra ulike organisasjonene, og av kunder, bidrag – ikke for rapportens skyld. Et ledd i næringsutviklingen Bedre levekårene sektorer, forklarer generalsekre- leverandører og andre aktører i I den forbindelse er det verdt å er mikrofinansiering – små lån Et annet møte som gjorde inn- tær Helen Bjørnøy. samfunnet, mener hun. merke seg at Norge gjør mye på rettet mot kvinner som vil starte trykk på dem, var en fattig fami- Under reisen ble kvinnene Hun hevder at Manpower har governance-siden mot landenes egen virksomhet. lie som hadde litt dyrkbar mark, kjent med ulike prosjekter som dette høyt på agendaen, og at dette myndigheter, med oppbygging men ingen kunder. Som Kofi rettes spesielt mot jenter og kvin- prosjektet er i tråd med hva sel- av institusjoner som riksrevisjon, En kompleks sak Annan sier: Det er en utopi å tro ner, og fikk innblikk i hva slags skapet jobber med nasjonalt og Statistisk sentralbyrå og andre Møllerskog forteller at de kom at fattigdom kan bekjempes uten utfordringer befolkningen står internasjonalt. kontrollorgan som blir igjen i lan- med tanker og forestillinger fra næringslivets aktive medvirkning. overfor – og ny og bedre forståelse – Det arbeidet Plan gjør på det og som kan bidra til nasjons- en europeisk, vestlig verden som – Vi som var med jobber i for hva som må til for å hjelpe et lokalt plan for å skape denne akti- byggingen, påpeker Mølleskog. kanskje ikke er til beste for sam- virksomheter som er engasjerte land ut av fattigdom. viteten er svært viktig. Det er viktig – Det beste man kan gjøre fra funn i u-land, som for eksempel i hva som skjer i samfunnet, og – For å få til utvikling i et land, at dette gjøres av noen som kan det, Norge er å formidle at den måten når det gjelder barnearbeid. opplever at det er veldig vanske- trengs infrastruktur og investe- og at det ikke skjer på tvers av myn- man jobber lokalt på. Det som – Det er greit å sitte her og si UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 33

FOTO: FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX Vil gi flere yngre leger fast jobb Helseminister Anne-Grete Strøm- Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen disse i størst mulig grad skal få tilbud om Erichsen vil gi flere yngre leger faste stillinger, og mener dette (Ap) vil at yngre leger i spesialistutdanning fast stilling. Dette kan også virke positivt blant annet kan virke positivt inn på skal tilbys faste stillinger. Nå får helseforeta- inn på rekruttering av flere leger til mindre rekruttering av flere leger til mindre kene beskjed om å gi flest mulig fast jobb. I sykehus, mener Strøm-Erichsen. Hun under- sykehus. dag er det slik at leger i spesialistutdanning streker at dette ligger innenfor arbeidsgivers hovedsakelig ansettes i tidsavgrensede utdan- styringsrett. Arbeidsmiljøloven slår fast at ningsstillinger, noe ministeren mener er faste stillinger er hovedregelen og at andelen negativt. – De tidsavgrensede stillingene gir midlertidige stillinger skal begrenses. Helse- denne gruppen en uforutsigbarhet som kan ministeren ber derfor også helseforetakene virke negativt inn i vedkommendes arbeids- om å redusere bruken av vikariater så langt situasjon, familieliv og sosiale liv. Jeg vil at det er mulig. (©NTB)

FOTO: ERIK THALLAUG FOTO: ERIK THALLAUG

Næringslivslederne Gry Mølleskog og Maalfrid Brath og generalsekretær Helen Bjørnøy utgjorde halvparten av kvinnegrup- En jentekampanje pen som besøkte Malawi i høst. Jenters rettigheter kan vanskelig realiseres har bedt bedriftene se på dere med for å se på prosjekter i Malawi med støtte til et humanitært jentefokus. hvis man ikke investerer i jenter spesielt. Og formål som et ledd i å markere en verdiprofil Skap en verdiprofil næringslivet hører med i slike investeringer. og åpne opp for ansattes Plan gjennomfører bistandsprogrammer i 48 sosiale engasjement. fattige land. BJØRN R. JENSEN – Vårt arbeid i disse landene er mulig [email protected] Et klart jentefokus takket være støtte fra 18 land som driver Jentekampanjen er en årlig markering for å innsamlingsaktiviteter og rekruttering av Plan ønsker økt samarbeid med næringslivet sette søkelys på jenters situasjon i utviklings- faddere. Bedriftsstøtte til et humanitært for- om humanitære prosjekter. Samfunnsansvaret land. Kampanjen er et ledd i lanseringen av mål gir virksomheten en verdiprofil, åpner kan være med på å markere en verdiprofil, enga- Plans årlige jenterapport Because I am a Girl. opp for ansattes sosiale engasjement og viser sjere og motivere ansatte og vise kunder seriøs Rapportene utgis hvert år fram til 2015. I for- kundene seriøse velvilje til å ta sin del av velvilje til å ta sin del av ansvaret for en positiv bindelse med Jentekampanjen i høst inviterte ansvaret for en positiv samfunnsutvikling, samfunnsutvikling – som de sier det selv. Plan Plan Norge norske kvinnelige næringslivsle- sier Helen Bjørnøy.

FOTO: ERIK THALLAUG nei til det, men er dette eneste levebrødet for ti-tolv personer, så må vi heller jobbe med det, i ste- det for å sette opp forbud, trekke seg ut eller nekte å handle med dem, sier Mølleskog. Hun mener Verst for jentene at bistandsapparatet, politikere og organisasjonene kan ha nytte av at Matkriser, sult og leger. Over halvparten av befolk- å kjenne til hvordan man tenker i ningen av lever under fattigdoms- næringslivet. spredning av hiv grensen. Forventet levealder er 50 – Vi har gjennom denne rei- år og halvparten av befolkningen er sen opplevd noe som er veldig og aids er blant barn under 18 år, forteller generalse- sterkt, som har bidratt til endret hovedutfordringene i kretær Helen Bjørnøy i Plan Norge. syn på andre – og til og med oss selv. Plans forventning til vår reise et av verdens fattigste Noen lyspunkter er nok primært knyttet til kunn- – Men det er også noen lyspunkt. skapsoverføring, slik at vi lettere land, Malawi, hvor barn Malawis økonomisk vekst var på ser de overgripende strukturene og kvinners rettigheter 7 prosent i 2009 og andelen fat- i bistandsarbeidet – og komplek- tige gikk ned. Men landet fortset- siteten. De mener nok, og har rett ikke har blitt ivaretatt. ter å ligge på bunnen av de fleste i, at dette fra nå av vil vise seg i levekårsstatistikker, blant annet det formidlingsarbeidet vi gjør BJØRN R. JENSEN fordi befolkningsveksten spiser på dette området – i bedrifter og [email protected] opp deler av den økonomiske vek- organisasjoner, men også til barna sten. Norge er for øvrig en av de våre og overalt hvor det vil kunne Barnedødeligheten er svært høy. største giverne og har siden 2001 skje, sier Gry Mølleskog. 76 prosent av mennene – mot bare også forvaltet en del av den sven- – Jeg håper vi etter dette kan halvparten av kvinnene – kan lese ske bistanden til Malawi. Landet være med på å vise at næringslivet og skrive. Landet har 13 millioner er fattig på naturressurser. Norsk og dets ledere faktisk bryr seg, sier Generalsekretær Helen Bjørnøy og innbyggere – nesten 12 prosent av støtte bygger på landets nasjonale Maalfrid Brath. skolebarn på Chitedze Primary School. dem hiv-positive – men bare 218 vekst- og utviklingsstrategi. 34 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE PENGER & ANSVAR Av SIGLA KURS OG Lederopplæring: KONFERANSER løft blikket! Store sosiale og økonomiske omstillinger vil prege det neste tiåret. Dette stiller nye krav til norske bedrifter og, ikke minst, norske ledere.

en lederopplæringsprogrammer balanse mellom interne og eksterne vektlegger sjelden utfordringene hensyn i kompetansehevingen av ledere Mvi står ovenfor. Det innebærer være mer fornuftig. en risiko for norske bedrifter: ledere Vinnerbedriftene trenger gode ledere som mangler evnen til å forstå sam- og gode ledere trenger kunnskap og funnsutfordringer og hvilke muligheter nye ferdigheter. Slike ledere vil bruke og hindre disse gir bedriften, vil ikke omverdensforståelse til å skape kon- kunne sikre selskapets vekst og konkur- kurransefortrinn og de trenger leder- ransedyktighet. utviklingsprogrammer som leverer et I World Business Council for Sustai- bredt spekter av innsikt knyttet til feltet Konferanser nable Development sin rapport Vision bedrifters rolle i samfunnet. 2050 får det neste tiåret (2010–2020) Noen sentrale ferdigheter for gode og kurs med merkelappen ’de turbulente tenårene’. norske ledere vil være å: Utgangspunktet er at det bare er et ■ Forstå forventninger til bedriften, aktiviteter og spørsmål om tid før økonomien må ikke bare fra aksjonærer, men også fra fri transport legges kraftig om, slik at økonomsk myndigheter og sivilsamfunn, kunne vekst må skje uten at miljøet forverres. tolke disse og sortere de viktige fra de Kurs og konferanser med fri transport for Det betyr at verdiskaping og forbruks- mindre viktige grupper på +20. Dekker strekningen Oslo mønstre endres. Vision 2050 er i ikke ■ Forstå og kunne kommunisere hvor- - Hamar! Stor eiendom med strandlinje alene om denne spådommen. Harvard dan bedriften påvirker samfunn (for og mange spennende aktivitetstilbud. 21 Business Review mener bærekraft nå eksempel arbeidsplasser og økonomisk godt utstyrte møte- og grupperom. er hoveddriveren bak store deler av vekst) og miljø (for eksempel utslipp Kjempegod, hjemmelaget mat og en verdens innovasjonsprosesser. The eller miljøprodukter) praktfull natur. Bare 25 min fra Economist bruker vesentlig spalteplass ■ Ha oversikt over politiske og sam- på fremtiden for jordbruk, regnskog, funnsmessige risikoer i «vanskelige Gardermoen. Les mer om oss på: energi og megabyer. Alle understreker markeder», inkludert en krevende hjem- www.hurdalsj.no de den fundamentale utfordringen vi meopinion står ovenfor: Jordens befolkning øker ■ møtekomme krav til miljø og sam- HURDALSJØEN mens tilgjengelige ressurser minsker og funnsansvar hos eiere og finansierings- HOTELL OG KONFERANSESENTER klimaet presses. institusjoner (for eksempel Verdensban- 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Disse fremtidsutsiktene gir turbulens ken) som i økende grad setter selskaper og risiko, men også store forretnings- under lupen muligheter. Bedrifter og bedriftsledere ■ Gjøre samfunnsansvar til noe verdiø- må innse at de lever i en verden, ikke i kende i bedriftens strategi i stedet for et et drivhus. Og konsekvensen av dette er kostnadskrevende og lite virkningsfullt krystallklar: «There is no business case PR-prosjekt for business as usual». Endringene som ■ Lede en bedrift som ikke er alene ligger foran oss vil gi nye behov og nye i et drivhus, men som opererer i og er rammevilkår. Vinnerne i næringslivet avhengig av verden blir de som klarer å omsette utfordrin- I SIGLA bidrar vi til lederopplærings- ger og omstillingsprosesser til gode programmene hos flere store norske Nord-Norges Europakontor i Brussel eies av Nordland og Troms fylkeskommuner. Kontoret er i 2010 bemannet med direktør, to rådgiverstillinger og 1 trainee. Europakontoret ble etablert 1.1.2005 og er lokalisert sentralt i Brussel. Den forretningsideer. bedrifter og beveger oss nå også inter- overordnede målsettingen for virksomheten ved Nord-Norges europakontor er at kontoret skal bidra til å styrke det Tradisjonelle lederutviklings- nasjonalt. Dette er bedrifter som ligger internasjonale engasjementet i Nordland og Troms. Det økte engasjementet skal fremme samfunns- og næringsutvikling, programmer kombinerer gjerne tre langt fremme og som ser at lederne innovasjon og utvikling av internasjonal kompetanse i de to fylkene. Kontorets organisasjonsform er under utredning. elementer: generell ledelse og bransje- trenger en solid forståelse av omverden spesifikk kunnskap, utvikling av felles og samfunnsansvar i tillegg til de mer DIREKTØR VED NORD-NORGES EUROPAKONTOR, BRUSSEL strategi og målforståelse og oppbygging tradisjonelle ferdighetene. Europakontoret har følgende tre hovedmålsettinger for sitt arbeid: av personlige lederferdigheter. Jan Ketil Vi er sikre på at utviklingen frem- I Fremme Troms’ og Nordlands interesser i europeiske miljø Arnulf ved BI påpeker at det er særlig over vil bekrefte at dette har vært en II Fremme regional utvikling gjennom økt europakompetanse III Utnytte mulighetene som EU og EØS-avtalen gir de to siste områdene som har opplevd riktig investering av tid og ressurser: De stor vekst de senere årene. Det vil si at bedriftene som løfter blikket og forstår sin Stillingen som direktør ved Nord-Norges Europakontor er ledig fra 01.01.11 det har vært en dreining mot lederens omverden vil stå bedre rustet i fremtiden. Vi søker etter en dyktig og initiativrik person til å lede, styrke og videreutvikle europakontoret. interne rolle som lagleder og lagbygger. De som ikke gjør det løper en risiko for, Direktøren må ha inngående kunnskap om samfunnsmessige, politiske og næringsmessige forhold i De interne aspektene ved lederskap som Harvard Business Review skriver, å Nord-Norge pluss solid europakunnskap, inkludert kjennskap til europeiske, politiske prosesser. Direktøren skal være vår lyttepost i Brussel og vår døråpner til EU-systemet. Det innebærer tett er selvsagt sentrale, men gitt krav til «bli liggende igjen i grøftekanten». kontakt med eierne og eksterne samarbeidspartnere. Vi vektlegger derfor at direktøren har gode omstilling og nytenkning vil en bedre kommunikasjons - og samarbeidsevner, er en god nettverksbygger og inngir tillit. Andre egenskaper og kvaliteter vi anser som viktig, er fleksibilitet, strukturert og ryddig arbeidsform, engasjement, DETTE ER ARTIKKEL SEKS AV SEKS inspirasjonsevne, analytiske evner og stor arbeidskapasitet. Direktøren rapporterer til styret. SOM ANSATTE I SIGLA SKRIVER FOR UKEAVISEN LEDELSE. For stillingen kreves høyere utdanning fra universitet eller høgskole, men annen relevant bakgrunn kan kompensere for manglende formell utdanning. Erfaring fra internasjonalt arbeid, fortrinnsvis rettet mot Europa, vil være et pluss. Stillingen krever solide engelskkunnskaper både muntlig og Stina Torjesen er prosjektleder i SIGLA, skriftlig. Kunnskap i fransk er ønskelig. et rådgivningsselskap som arbeider med samfunnsansvar i næringslivet. Direktørstillingen er en åremålsstilling på 6 år med mulighet for forlengelse. Hun har dyptgående erfaring med Noe reisevirksomhet må påregnes. Lønn etter avtale. Av lønnen trekkes 2 % til pensjon. politisk risiko og samfunnsanalyse. Søknadsfrist: 18. oktober 2010 Stina arbeidet tidligere for FN og som seniorforsker ved NUPI. Hun har en Nærmere opplysninger om stillingen fås hos direktør for Nord-Norges Europakontor Stein Ovesen doktorgrad i internasjonal politikk fra mob. 915 51 745, e-post: [email protected] og spesialrådgiver Bente Knudsen Helland, tlf. 77 78 83 36, Oxford University. mob. 915 29 748, e-post: [email protected] Stillingen skal søkes elektronisk via www.jobbnorge.no Ylva Lindberg er daglig leder i SIGLA, Kopi av vitnemål og attester må legges ved eller ettersendes til et rådgivningsselskap som arbeider Troms fylkeskommune, boks 6600, 9296 Tromsø. med samfunnsansvar i næringslivet. Ylva har bred kompetanse innen stra- tegi, samfunnsansvar og markedsføring fra McKinsey & Company, Orkla og KLP STILLINGSANNONSER FORTSETTER PÅ SIDE 36 Kapitalforvaltning. Media Nor 02.10.2010 Aftenposten 03.10.2010 og 05.10.2010 FINN

3x144mm Modul 23 - 6 moduler TFKDirektor0210 farger

Best.: Lotte Entner

ID: 1144 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 35 NPIX Statsminister Jens Stoltenberg bekymrer seg ikke over at CO2-ren- seanlegget på Mongstad blir dyrere Mongstad blir stadig dyrere enn planlagt. Prisen på testsenteret for CO2- Næringsliv. milliarder kroner. I tillegg til sier han til Dagens Næringsliv. rensing på Mongstad har økt fra I 2006 skrev regjeringen kostnadsøkningen er investe- – Hvis vi ikke får til karbon- 700 millioner til seks milliarder at «Foreløpige anslag tilsier ringsbeslutningen for steg 2, fangst, er det vanskelig å se for FOTO: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE / SCA kroner de siste fire årene. at steg 1, teknologiutvikling fullskalarensing av gasskraft- oss at vi skal få til store nok CO2- Det som er kalt steg 1 av Jens og bygging av renseanlegg for verket på Mongstad utsatt i to år. reduksjoner i verden. Derfor må Stoltenbergs månelanding skal minst 100.000 tonn CO2 vil Statsminister Jens Stoltenberg vi tro på karbonfangst, selv om etter planen stå ferdig i begyn- ha investeringskostnader på (Ap) er imidlertid ikke bekymret. det viser seg noe vanskeligere nelsen av 2012. Allerede nå er om lag 500-700 millioner kro- – Jeg mener det er riktig og vik- eller noe dyrere enn hva folk det er det klart at prisen er tido- ner». I dag sier Stoltenberg at tig å bruke store beløp på å utvi- trodde for få år siden, sier Stol- blet på fire år, skriver Dagens regningen vil bli rundt seks kle teknologi for karbonfangst, tenberg. (©NTB) NPIX LBERG / SCA OTO: TROND SO F COACHINGGUIDEN

NORSK COACH AKADEMI AS Utdanning i Coaching for ledere, terapeuter, HR, coacher og konsulenter, i henhold til internasjonal standard (ICF) Den store energidagen! Q Bellona, Naturvernforbundet og Trinn 1 – Kunsten å Coache i Oslo – Oppstart 21.–23. September 2010 ■ Q Observert-/Mentor-coaching individuelt og i gruppe, nr 3 -2010 – Workshop med Ragnhild Nilsen Natur og Ungdom krever at området ■ Du er forandringen! – en dag med selvutvikling utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Oppstart 29. September 2010 Q får status som varig petroleumsfritt. Kurs i Gruppe coaching – 5 teleklasser – Oppstart 30. September 2010 Q Her Bellona-leder Frederic Hauge. Bli Mentor-coach – Oppstart Januar 2011 Tid: 10. november kl 0900 – 1500 Q Trinn 2 – Kunsten å Coache (Videregående) – Oppstart: 1.–3. Mars 2011 Sted: Gml Sjømannsskolen Ekeberg Q Courage to Act – lederprogram for kvinner 6.–9. Mars 2011 Pris: 2995,- inkl lunsj og boken Q Dynamisk Lederskap – Coachende lederstil – Oppstart: Uke Påmelding! 12 2011 Miljøvernere Q Telefon: 40004500 ■ Gratis Informasjonsmøter 21. og 22. September [email protected] ■ sammen mot Påmelding! www.coachteam.no ■ www.nca.as [email protected] olje i nord Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753 Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever at områ- det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja får status som varig petro- leumsfritt. Siden 1998 De tre organisasjonene går sammen om et svar i regjeringens CTI Coachutdanning høringsrunde om havområdene Coachutdanning og Leadership Lær kraftfulle endringsferdigheter på 3 dager i nord. www.ctinorway.no I 2006 lanserte regjeringen Telefon 22 22 46 15 Grunnkurs: 17.–19. sept. (ICF godkjent) forvaltningsplanen for Barents- Nytt Grunnkurs Team coaching: 28.–30. september (ICF godkjent) havet og havområdene utenfor 5 - 7 november Info-møte: Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker. Lofoten. I 2011 skal planen revi- deres, og regjeringen skal blant Begrenset antall plasser Kursene passer for deg som ønsker å få frem det beste hos andre. – meld deg på nå! annet ta stilling til hvorvidt de Samtidig starter du på en coachutdannelse som med ulike løp fører omstridte områdene skal åpnes «Very good structure, a perfect mix frem til coachende væremåte og ICF-sertifiseringer (EPC, ACC, PCC). for oljeboring. of exercises and theoretical training, Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen Nye rapporter viser at regje- surprised with the authenticity the Første Master sertifiserte ICF-coach i Norge ringen gjorde et riktig valg da de leaders brought in.» (Tidligere deltaker) Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) nsen stengte disse områdene for olje- Frigjør kraften i deg selv og andre! boring i 2006, mener organisa- Telefon 400 412 0swww.coachutdanning.no sjonene. – Faktagrunnlaget tilsier at vi vet nok til å gå inn for varig petro- leumsfrie områder. Et tilleggsmo- ment som forsterker vårt krav, er CTI Coachutdanning og Leadership lærdommen fra Deepwater Hori- Praktisk - profesjonell - sertifisert Nytt Grunnkurs zon-ulykken. Vi mener fortsatt at ytt G lederutvikling 5 - 7 novemberr Begrenset annov risikoen for en tilsvarende ulykke – meld deg p www.ctinorway.no talall plasser Telefon 22 22 eryry å nå i Norge er til stede, og ser at norsk 3-trinnsutdanning Praktisk - profesjonell - sertifisert y g nå! good od 46 15 ercerciscis stru lederutvikling es an ctur edd re, a perfect mix oljeindustri ikke er i nærheten av å wwithith d the 3-trinnsutdanning rooug the a oreticalo trai innen Coaching ughtht t ut mix n ".,0"., in.»in thent en l traini kunne takle en slik hendelse, sier innen Coaching! 0 .%2 ".,0 (TidTidl titicit %2 ! y ng 02!#4)4)/ . NLP - Master Trainer s.,0 Bellona-leder Frederic Hauge. 0 - s.,0 02!#4)4)/.%2 !".,0 s.,0 ECA JUTTA S. HOVDA NLP - Master Trainer &% TTTA S. HOVDA s,)& Miljøorganisasjonene adva- JU Insppire Den store energidagen! MasterExecutive Coach kesr MasterExecutive Coach ECA s.,0 -!34%202!#4)4)/.%2 !".,0 yrk rafterarafaftefte ede teeenn i d NLP - Trainer Le ■ Workshop med Ragnhild Nilsen g andre!anand i ddegde OTTO HOVDADNCF erti ndrdre!dre eg rer mot konsekvensutredningen JAN S ■ Du er forandringen! – en dag med selvutvikling re!e!! Certified Coach CCoa NLP - Trainer s,)&% !.$"53).%33#/!#().' TED: CCoa NINGSS ERVIS Tid: 10. november kl 0900 – 1500 oljeindustrien har tatt initiativ til, UND JAN OTTO HOVDA Inspirerende, kompetansegivende, Bergen og HaugesundDING: Sted: Gml Sjømannsskolen Ekeberg MEL PÅ , INFO OG Pris: 2995,- inkl lunsj og boken Certified Coach DNCF yrkesrettet. Fokus på trinn 3: Institutt: fordi de mener den ikke vil bli Ålreit Påmelding! Tlf.: 53767130/47855048 - Leder-/team- og konfliktcoaching ■ C [email protected] Telefon: 40004500 AKKADEMI AS [email protected] ■ nøytral. Lær kraftfulle endringsferdighet e, terapeuter, HR, coacher Sertifisering: Den Norske www.coachteam.no ■ ernassjonal standard (ICF) – Det har aldri vært gjennom- UNDERVISNINGSSTED: CoachForening og European Grunnkurs: 17.7 ––1919. sept. (ICF goodkj Bergen og Haugesund Team coachingg: 28.–30. septemb Oppstart 21.–23. September 2010 Coaching Association Info-møte: Hver mandag kl. 17:000 , uelt og i gruppe, nr 3 -2010 – Oppstart 29. September 2010 ført en konsekvensutredning etter Q Kursene passer for deg som ønsker å få frem det beste hos andre. Kurs i Gruppe coaching – 5 teleklasser – Oppstart 30. September 2010 INFO OG PÅMELDING: Q Bli Mentor-coach – Oppstart Januar 2011 Samtidig starter du på en coachutdannelse som med ulike løp fører petroleumsloven uten at oljein- Q Trinn 2 – Kunsten å Coache (Videregående) – Oppstart: 1.–3. Mars 2011 Ålreit Institutt: frem til coachende væremåte og ICF-sertifiseringer (EPC, ACC, PCC Q Courage to Act – lederprogram for kvinner 6.–9. Mars 2011 Q Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen Dynamisk Lederskap – Coachende lederstil – Oppstart: UkeUke dustrien har sittet igjen med mer Tlf.: 53767130/47855048 - Første Master sertifiserte ICF-coach i Norge 12 2011 [email protected] ,ESMERWWWALREITNO Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) Q Gratis Informasjonsmøter areal å lete i etterpå, sier leder i 21. og 22. September Påmelding! Telefon 400 412 0s www.coachutdanning.no Natur og Ungdom, Ola Skaalvik www.nca.as [email protected] Elvevold. (©NTB) Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753 36 STILLINGSANNONSER NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE

Sandnes kirkelige fellesråd Sandnes menighet

Daglig leder (100%)

Fullstendig kunngjøring og mer om menigheten finner du på www.sandnes.kirken.no og www.sandnes.kirken.no\sandnes Som daglig leder ønsker menigheten en person med kompetanse og erfaring innen le- delse og økonomi som kan inspirere stab og frivillige. Denne avisen Innhold i stillingen er bl.a.: Å være daglig leder for menighetsrådets virksomhet, ha personal- og økonomiansvar, leses av 50 000 ledere.* følge opp og rekruttere frivillige medarbeidere sammen med øvrig stab, strategisk plan- legging av menighetens virksomhet inn i fremtiden. Mange av dem Vi søker en person som: har høyere utdanning og/eller erfaring innenfor økonomi, ledelse og administrasjon, er på utkikk er fleksibel og kan arbeide selvstendig og i team, er en dyktig organisator og motivator etter nye utfordringer. med gode lederegenskaper og datakunnskaper, har erfaring fra kirkelig eller annet kristent arbeid. Nå dem med en Vi tilbyr: et trivelig arbeidsmiljø med mange spennende utfordringer, stillingsannonse et flott kirkebygg å jobbe i, lønn etter avtale og pensjonsordning i KLP. Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Torstein Skretting, 482 70 993 eller assisterende kirkeverge Tore Henriksø, 952 41 370. Søknad sendes elektronisk via vår nettside www.sandnes.kirken.no eller www.kirkejobb.no innen 10.10.2010. HER! Ring 970 07 168 [email protected] * MMI Fagpresse - Ledig fast stilling undersøkelsen 2009 Rektor - Søve videregående skole Vi ønsker en faglig og pedagogisk fokusert leder som har evne til å inspirere og videreutvikle skolen og som er kvalitetsbevisst, handlekraftig og nyskapende. Jobbdirekte AS/Caskel Design Søknadsfrist: torsdag 7. oktober 2010 Henvendelse: Fylkesopplæringssjef Bjørn Halvor Larsen, tlf. 35917438 / 99510132, Personalsjef Terje Hærås, tlf. 35917335 / 90177756. TFK, postboks 2844, 3702 Skien Fullstendig utlysning  nner du på vår hjemmeside: www.telemark.no

SpareBank 1 SMN søker banksjef i Indre Namdal

SpareBank 1 SMN tilbyr produkter og løsninger tilpasset privatkundens behov innen fi nansiering, sparing, forsikring og betaling. Vi søker en banksjef som har både evne og lyst til å skape muligheter for folk i Indre Namdal. SpareBank 1 SMN er regionens største fi nanskonsern og er en av Du får ansvar for daglig ledelse av markedsområdet i tillegg til markeds- og resultatansvar. Du får delta i forretnings- seks eiere i SpareBank 1 Alliansen. utvikling, konsept- og produktutvikling, samt løpende strategiarbeid. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har, med sine datter- Du må ha god lokalkunnskap, høyere utdannelse og erfaring innen ledelse, omstillings- og utviklingsarbeid. Du har selskaper, mer enn 1100 ansatte. evne til å motivere andre og har fokus på å skape resultater for deg selv, banken og kundene dine. Du er entusiastisk, SpareBank 1 SMN er en regional teamorientert og liker å utvikle medarbeidere. Du ser muligheter og er en igangsetter og pådriver. selvstendig sparebank med lokal forankring. Nærhet og kompetanse For nærmere opplysninger om stillingen, kontakt regionbanksjef Gunnar Thorsen, tlf 952 99 260 eller skal kjennetegne vårt forhold til markedet. konsernbanksjef Arne Nypan, tlf 928 00 513.

Benytt vårt elektroniske søknadsskjema på www.smn.no/stillinger når du søker på stillingen. Søknadsfrist: 15. oktober.

Bank. Forsikring. Og deg. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 STILLINGSANNONSER 37

Møre og Romsdal fylkeskommune løyser sentrale utviklings- og forvaltnings- Oslo kommune oppgåver i ein regional organisasjon - i nært samspel med kommunar, Legevakten næringsliv og organisasjonar. Vi skal vere ein god tenesteytar for innbyggjarane og ein tydeleg medspelar Møre og Romsdal i utviklinga av fylket. Vårt samfunnsoppdrag byggjer på verdiane fylkeskommune respekt, likeverd, medråderett, Spennende jobb som enhetsleder fellesskapsansvar og open organisasjon. ved Norges største legevakt? Samferdselsavdelinga Beskrivelse erfaren leder som i samarbeid med Samferdselsavdelinga er Møre og Romsdal Legevakten i Oslo er Norges største utøvende tjenester skal videreutvikle fylkeskommune sitt fagorgan på samferdselssektoren. legevakt med besøkende som speiler alle gode tjenester til Oslos befolkning. Avdelinga har i dag 18 fast tilsette medarbeidarar. byens sider. Det gir oss som jobber her, et Kvalifi kasjoner: variert og spennende arbeid med mange Seksjonsleiar ● Relevant utdanning innen drift og utfordringer. Er dette noe for deg? ledelse. kollektivtransportseksjonen Legevakten, Oslo kommune, har ledig ● Bred leder- og prosjekterfaring Kollektivtransportseksjonen vil få tillagt ansvar for fast stilling som enhetsleder for drift ● Realkompetanse innen offentlige innkjøp og koordinering av landverts- og sjøverts og internservice da vår nåværende anskaffelser, personalledelse, FDV kollektivtransport i fylket, samt skoleskyss og ordninga enhetsleder slutter 1.1.2011. Tilsetting arbeid. med tilrettelagt transport for funksjonshemma. er ønskelig fra 1.12.2010 slik at god ● Vi ønsker at du har: Seksjonsleiaren vil ha det faglege og administrative overlapping muliggjøres. ● Gode lederegenskaper leiaransvaret for seksjonen. Fast tilsetting på Legevakten i Oslo har ansvar for Oslo ● Dokumentert prosjektkompetanse fylkeskommunale vilkår. kommunes akutte, medisinske og ● Dokumenterte lederresultater sosialfaglige tjenester. Seksjonsleiar ● Erfaring og kompetanse knyttet til Enheten er organisert etter en kvalitetsarbeid infrastrukturseksjonen teammodell, og har hovedansvaret for ● Erfaring med relevante IKT - systemer sikkerhet, renhold, samt forvaltning, Infrastrukturseksjonen vil få tillagt ansvaret for ● God skriftlig og muntlig overordna/strategisk planlegging og utvikling av drift og vedlikehold (FDV). Enhetsleder framstillingsevne fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. inngår i Legevaktens ledergruppe og er ● Selvstendighet, samarbeidsevne, evne direktørens rådgiver innen fagområder Seksjonsleiaren vil ha det faglege og administrative til kommunikasjon og stor grad av leiaransvaret for seksjonen. Fast tilsetting på som tilhører enheten. Enheten har ca 30 fl eksibilitet fylkeskommunale vilkår. fast ansatte. ● Personlig egnethet vektlegges. Enhetsleder vil være sentral i Vi kan tilby: Nærare opplysningar om stillingane: arbeidet med ny Storbylegevakt, og Samferdselssjef Arild Fuglseth, tlf 71 25 87 46/ ● utfordrende og selvstendige 915 300 85 eller ass. samferdselssjef Magne Vinje, det er derfor ønskelig at søkere har arbeidsoppgaver tlf 71 25 87 48 / 913 785 82. erfaring med byggeprosjekter og har ● et aktivt og engasjerende miljø Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar elektronisk anbudskompetanse. søknadsbehandling. Vi ber derfor om at du sender ● en organisasjon i utvikling elektronisk søknad. Du kan søkje her Ansvarsområde: ● http://rekruttering.mrfylke.no/enterprise en konkurransedyktig lønn ● Daglig ledelse av enheten, sammen Eksterne referanser bes oppgitt Søknadsfrist: 17.10.2010

frantz.no med teamlederne og tidligere oppnådde resultater For meir info om Møre og Romsdal fylkeskommune ● Personal- og økonomiansvar for og for fullstendig utlysningstekst sjå: www.mrfylke.no innenfor ledelse og prosjektarbeid bes ledige stillingar. enheten dokumentert. ● Forvaltning, drift og vedlikehold ved Spørsmål om stillingen: Legevakten, herunder koordinering Fylkeshuset • 6404 MOLDE • Tlf. 71 25 80 00 • Telefaks 71 25 87 21 Kontakt enhetsleder Kåre-Einar Larsen, E-post: [email protected] • www.mrfylke.no med Omsorgsbygg KF og andre tlf.: 23 48 70 62/ 905 85 268 eller samarbeidspartnere. direktør Endre Sandvik 23 48 70 10. ● Offentlige anskaffelser relatert til enhetens virksomhet Søknadsfrist: 13. oktober 2010. ● Brannvernarbeid Søk på fi nn.no, fi nnkode: 24627612, eller ● Prosjektarbeid pr post: Oslo kommune legevakten, Vi ønsker oss en dyktig, engasjert og Storgt. 40, 0182 Oslo Bytte jobb?

Ansette ny leder? Et statsforetak – Nasjonalt fokus – Ung og i vekst På nettsidene våre finner du – Spennende oppgaver tips og dokumentmaler for Vi trenger deg Økonomisjef • oppsigelse • Vi søker en person med et sterkt samfunnsengasjement, som ønsker å være med på å sikre og påvirke foretakets videre vekst. Nye og spennende opp gaver og virksomheter vil Norsk Helsenett har være preget av raske omstillinger. • sluttintervju • ansvar for å utvikle den elektroniske samhandlings- Kontaktinfo arenaen for helse- og Administrerende direktør Håkon Grimstad, tlf. 911 01 300. Kommunikasjons- og organisasjons- • sjekkliste ved start/slutt • omsorgssektoren. Som et sjef Berte Figenschou Amundsen, tlf. 975 30 861. ledd i arbeidet for sterkere Arbeidsoppgaver økonom eller ● Godt og stabilt humør samhandling i sektoren har Økonomisjef har totalan- tilsvarende med god ● Stor arbeidskapasitet • attest • Helse- og omsorgsdeparte- svar for foretakets økonomi- ledererfaring, gjerne Vi tilbyr mentet opprettet statsfore- funksjon med tilhørende med erfaring fra ● Stor mulighet til å være taket Norsk Helsenett SF. • CV • personal ansvar, og inngår i helsesektoren eller med å påvirke organ- selskapets ledergruppe. oentlig forvaltning Vi er rundt 80 ansatte, med isasjonens utvikling ● Ledelse ● God regnskaps- hovedkontor i Trondheim ● En spennende ar- ● Regnskap forståelse • skill deg ut blant søkerne • og avdelingskontor i beidsplass med viktige ● Budsjett og prognose Tromsø og Oslo. Språk samfunnsopp gaver ● Analyse ● Engelsk og norsk ● Godt arbeidsmiljø • jobbintervju • Vi ønsker oss mangfold, og ● Strategiarbeid Personlige egenskaper ● Fleksibel arbeidstid oppfordrer alle kvali serte ● Styresekretær ● ● Ryddig og strukturert Pensjonsordning i KLP kandidater med ulik utdan- ● … og mye mer! Utdanningsretning ● Prosessorientert Lønn etter avtale ning, arbeids- og livserfar- ● ● Økonomi og ledelse ● God kommunikasjons- Gode treningsavtaler ing til å søke jobb hos oss. Gå til: ● Utdanningstittel: evne Diverse arbeidsforhold I henhold til oentleg- siviløkonom eller ● Inkluderende og motiv- ● Stillingsbrøk: 100 % lova kan en søkers navn tilsvarende erende lederadferd ● Noe reising må påreg- ukeavisenledelse.no/maler/ oentlig gjøres selv om Utdanningsnivå ● Helhetsforståelse og nes han/hun har bedt om ikke ● Høgskole eller strategisk tilnærming ● Fast å bli oppført på søkerlisten. universitet; hoved fag/ ● God IT-forståelse ● Antall stillinger: 1 Vedkommende vil i så fall mastergrad ● Fleksibel og Arbeidssted bli varslet på forhånd. Kvali kasjoner endringsdyktig ● Professor Brochs gate 2, ● ● Vi ønsker en sivil- Samfunnsengasjert 7030 Trondheim www.nhn.no Søknad med kortfattet CV sendes [email protected] innen 13.10.2010 38 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen finner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim FJERN VÆTER ELV FUGL KON BOLET FORSTÅ TROLL HVA SKJER? FARGE HÅRET PYSA UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

OPP DATERT HERMING Hold deg oppdatert - følg med på STRAKE BYGE DAN NYN. våre kurs, seminarer og konferanser: DERE PRON. JERN www.kskonsulent.no- konferanser BANE

SKRIK KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor ØYE DEL EIE OKTOBER 25–28 NLP Practitioner Selvledelse, kom- PILL munikasjon og coaching SFÆRE Modul 2. Målsetting, språk og 1–31 Effektivt prosjektarbeid/ BARBIES INVITERE forståelse Lene Fjellheim m fl . fasili- TYPE Prosjektledelse terer en praktisk og energifylt leder- E-læringskurs, klasseromskurs og ser- SNÅLE LITT og coachutdanning innen selvle- ADV. tifi sering. www.metier.no/academy PLAGGET delse, kommunikasjon og coaching. FARGE Vigdis Lamberg tlf. 92265641 FISKER Konkrete verktøy innen NLP, Neuro- KOMM. Fredagsmøte med KommentarKame- semantikk og Meta-Coaching. 1 INSTRU ratene på hovedscenen på Latter CoachTeam as på Sjømannsskolen MENT Aker Brygge – latterlig, refl ektert www.coachteam.no info@coac- edutainment med tre durkdrevne hteam.no tlf 4000 4500 DYR foredragsholdere. Kl 14:30–16:00 LÆR Nye muligheter i BRIC-landene – DOM www.KommentarKameratene.no 27 Fokus Brasil KLAGDE KOLLE Coaching-Skolen i Trondheim Halvdagskurs 09.00-13.00 SKAKE 1–2 UTROP En profesjonell utdannelse i Inspire- www.chamber.no FLY rende Coaching™ over 2 semestre. GUD 28–29 På randen av ledelse PLYSTRE VED FEID www.ringom.no/[email protected] Sanner Hotell SIDEN AV 6 Nye mva-regler i Norge og EU www.bi.no/forstegangsledelse AKVA RIUM Halvdagskurs 09.00-12.00 BEBOER www.chamber.no BAKKEN UTLØP 11–12 Presentasjonsteknikk – Talekunstens NOVEMBER DYRE 12 hemmeligheter LYD DRETTE Det er jo gøy å være rågod, ikke 1–30 Effektivt prosjektarbeid/ KONJ. Prosjektledelse SLAG sant? Gjennom trening og veiled- PETITE ning på egne presentasjoner vil du få E-læringskurs, klasseromskurs og ser- ØRSKE SKYNDTE form og innhold som overbeviser og tifi sering. www.metier.no/academy SEG Vigdis Lamberg tlf. 92265641 PRON. begeistrer. CoachTeam as Sjømanns- SMERTE STENGSEL skolen på Ekeberg info@coachteam. 1–2 Lær deg å forhandle – FORHAND- TALENT no www.coachteam.no LINGSTEKNIKK NY SPRØ 12 Motion 2010: Åpent kurs. Dette er kurset for NYN. RETN. Opplevelesbasert merkevarebyg- deg som ønsker å lære om kom- PRON. ging Kristiansand www.motion.no tlf munikasjon og argumentasjon i NATRIUM ORDNE 4000 4500 forhandlinger. Her vil du også få praktisk trening på teknikker som gir TRANG 12–14 Praktisk prosjektledelse bedre gjennomslag. Kurssleder er HESTENE Oslo, www.prosjektforum.no Ragnhild Nilsen, CoachTeam as og eller ring Arnstein Moe, 975 43 235 kurset avholdes i våre lokaler på Gml NEDBØR 13–14 På randen av ledelse Sjømannskolen. www.coachteam.no Sanner Hotell [email protected] tlf 40004500 Jørn Støylen © 2010 www.bi.no/forstegangsledelse 2 Prosjektledelse 14 styre2010dagen (15 studiepoeng) i samarbeid med Oslo www.styredagen.no Høgskolen i Østfold, kurssted Oslo www.prosjektforum.no eller ring Puslespill-større-enn-sudoku 18–19 Flerprosjektledelse Arnstein Moe, 975 43 235 www.prosjektforum.no eller ring Arild Stavne, 957 35 315 5 Fredagsmøte med KommentarKame- ratene på hovedscenen på Latter 18–21 NLP Master Practitioner, Coaching, Aker Brygge – latterlig, refl ektert Forståelse og Handling edutainment med tre durkdrevne Modul 4. Teamcoaching. foredragsholdere. Kl 14:30–16:00 CoachTeam as på Sjømannsskolen www.KommentarKameratene.no www.coachteam.no info@coac- hteam.no tlf 4000 4500 5 Fra ide til prosjekt www.prosjektforum.no 22 Lunsjseminar eller ring Bente Aksnes, 418 56 904 Gratis lunsjmøte om vår leder- og coachutdanning mot Executive 10 Den store energi dagen – Du er for- Coach. andringen! CoachTeam as på Sjømannsskolen Sammen med Ragnhild Nilsen vil www.coachteam.no du oppleve et spennende perledykk i [email protected] tlf 4000 4500 din egen hverdag. Velkommen til en workshop som garantert vil gjøre en 25 Prosjektledelse forskjell! Pris: 2995,- inklusive lunsj (15 studiepoeng) i samarbeid med og boken «Du er forandringen»! Høgskolen i Ålesund, kurssted Åle- CoachTeam as på Sjømannsskolen. sund www.prosjektforum.no www.coachteam.no info@coac- eller ring Synnøve Roald, 936 34 790 hteam.no tlf 4000 4500

Løsning: Hver rad, kolonne og irregulære boks skal inneholde tallene 1 til 7 kun én gang. Bruk større-enn-tegnene til å utlede WWW.UKEAVISENLEDELSE.NO/AKTIVITETSKALENDER hvilke tall som må stå hvor. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 1. OKTOBER 2010 SAMFUNN, ETIKK & KULTUR 39 KUNST PÅ JOBB Vi presenterer i samarbeid med Forum for Kultur og Næringsliv kunst som betyr noe for www.ukeavisenledelse.no folk på jobben. Denne gang fra Clarion Collection Hotel Folketeateret. Kontaktinformasjon REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Faks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon: 22 31 03 40 Faks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] ADRESSE: Utgiver: Ad Fontes Medier AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Pris: kr 1540 per år (44 utg.) Trykkeri: Nr1Trykk AS ANSVARLIG REDAKTØR (KST): Terje Aurdal 22 31 02 40 — [email protected] REDAKTØR: Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected] DESKSJEF: Per Chr. Dæhlin 22 31 02 45 — [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: – Både ansatte og gjester blir inspirert av all kunsten her påHotel Folketeateret, sier Direktør Katri Inkerø, her foran «Signs» av Nicolay Aamodt. Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] OPPLAG: Sterke kvinner Stian Almli Salgssjef — 22 31 02 70 — [email protected] Direktør Katri Inkerø ved seg ut. Det er figurativt bygget opp, med blant annet Nicolay Aamodt her. Mona Røkke Hotel Folketeateret har neoneffekter som blir satt inn i en sosial – En del av trivselen er å ha fine ting Salgssjef — 22 31 02 72 — [email protected] sammenheng. rundt seg. Jeg jobber med mennesker, og JOURNALISTER: valgt kunstverket «Signs» – For oss er det viktig å knytte kulturopp- yter mer når jeg er stolt av min arbeids- Anita Myklemyr levelser sammen med hotell- og restaurant- plass og av det hotellet kan tilby. Kunst er 22 31 02 19 — [email protected] av Nicolay Aamodt. drift. Folk blir inspirert av all kunsten her en av mange faktorer som gjør at atmosfæ- Bjørn R. Jensen Katri Inkerø var ikke i tvil når hun skulle på hotellet, den skaper glede og positivitet. ren her på hotellet er ekstra god. Gjestene 22 31 02 22 — [email protected] Dag Håkon Hellevik velge ut et kunstverk på sin arbeidsplass. Hver dag viser jeg potensielle kunder og hos oss skal få en følelse av å være hjemme 22 31 02 14 — [email protected] Det måtte bli Nicolay Aamodt og «Signs». gjester rundt, og da er kunsten en viktig – en følelse av å være blant venner – med Elisabeth Lund – Våre kjerneverdier i Choice er energi, del av presentasjonen. kunst på veggene, hyggelige samtaler og 22 31 02 37 — [email protected] mot og begeistring og jeg synes disse verdi- – Det er Christian Ringnes som har kveldsmat. Dette er viktige rettesnorer for Ragnhild Andersen ene blir speilet i bildet. Det er fargesterkt og kjøpt inn kunstverkene på hotellet. Chris- oss. 22 31 04 77 — [email protected] viser glede. Siden dette er en bedrift hvor tian Ringnes er en meget kunstinteressert Hvis du lurer på hvor Hotel Folketeate- Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer mange kvinner jobber, ville jeg gjerne velge person og vet hva han vil ha når han kjøper ret ligger – finner du statuen av Kate Moss 22 31 02 39 — [email protected] et kunstverk som representerer alle disse, kunst til sine eiendommer. Hans kunstin- i yogapositur, finner du hotellet. Statuen Aslak Bonde — Politisk analyse og jeg får assosiasjoner til sterke kvinner teresse påvirker naturligvis oss alle på hotel- heter «Myth» og er laget av den britiske [email protected] når jeg ser på «Signs». Kunstverket skiller let, og det er ren glede å få lov å ha kunst av kunstneren Marc Quinn. ANNONSER: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til [email protected]. E-post: [email protected] Arnt-Ove Drageset – Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 [email protected] Hilde Leitring – Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] Per Myhre – Salgskonsulent 22 31 02 21 — 47 85 09 61 — [email protected] Arne Bergsli – Prosjektleder nett 22 31 02 17 — [email protected] Anders Hartmark – Salgskonsulent 22 31 02 32 — [email protected] Lars Sæterhagen Rotegård – Salgskonsulent Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder 22 31 02 31 — [email protected] Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi og nyhetsbildet generelt. forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen- dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets Gratis nyhetsbrev kunder fra det elektroniske arkivet. Red.

på e-post mandag – ørdagl Støttet av: Meld deg på her: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev medlemmer fra press e organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST A-POSTABONNEMENT

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon / faks: 22 31 02 10 / 15 Telefon / faks: 22 31 03 40 / 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] CANPIX CANPIX S S S D LARSEN/ L FOTO: LISE ÅSERUD/ KON MOSVO Å FOTO: H UKENS RELIGIØSE Kronprinsens sjåfør lot bilen gå på tomgang mens prinsen holdt miljøforedrag. Mannen er senere Martha tror på engler. nedgradert til gartner med ansvaret for å klippe plenen. Solda- I tillegg har prinsessen kompe- tene våre i Afghanistan tror på Odin tanse til å spørre noen av de avlidne og Thor. De står i alle fall på barri- talibanistene om hvordan det føles kadene og roper at de skal til Val- å bli skutt av nordmenn. Slik kan hall, mens de hever geværene mot vi jo, i tråd med Jonas Gahr Støres himmelen og fråder etter å få drepe mantra om dialog, også få vite hva DetTittel hemmelige teppet svartsmuskede menn med skjegg. den andre parten i saken mener. Å drepe er bedre enn å pule har Det er imidlertid en feilkilde i avi- DetTekst er Tekstmye VG Tekst har Tekstlatt oss få Støres politiske rådgiver, man uttalt i de kretser. En opprørt senes fremstilling av ropene om Val- vite,Tekst men Tekst det Tekst er noe Tekst vi ennåTekst ikke Tarjei Skirbekk, sier til VG at forsvarsminister Grete Faremo hall. Det kan jo hende de lengter til harTekst fått Tekst full oversiktTekst Tekst over. Tekst Det gjel- de kan komme og se tep- mener åpenbart noe annet. Hva Norge fordi de gjerne vil se Vålerenga derTekst disse Tekst teppene Tekst Tekst til Jonas Gahr pene, men ikke ta bilde av Martha Louise mener vet vi ikke, spille fotball i innendørshallen i Oslo Støre – de fra Afghanistan som dem. Teppene har tross alt lig- men vi synes hun er en relevant med samme navn. Men det ville i så han har betalt skatt for, men som get på gulvet hjemme hos Jonas autoritet. Hennes engler er riktignok fall opprørt oss mer, for som trønder han nå har levert tilbake til Uten- Gahr Støre. Og han er ikke noen snillere og penere enn de norrøne og RBK-tilhenger er en VIF-trening i riksdepartementet. Det er det hvem som helst. Og det demonene våre kamplystne soldater Valhall den siste opplevelsen på jord teppet som kronprinsesse Mette- er heller ikke hvem bekjenner seg til, men hun vet til vi ville vært villig til å gå i døden for. Marit tråkket på med Valentino- som helst som gjengjeld mye om hvordan det er å La det bare ikke herske tvil om sandaler i Støres 50-årsdag. Vi har har tråkket påkalle ånder som faller utenfor den at stilt overfor et slikt valg, ville vi bare sett skoene og litt av teppet. på dem. kretsen av guder som den norske heller ønsket å ha sex. Om det så statsmakten autoriserer. var med kona. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX UKENS TURGÅER Truser og pupper – Jeg liker best å gå på tur i mitt eget hode, Ennå er ikke puppedebatten enig med Dagens Næringsliv, VG-tjenesten minimote. sier Morten Harket til friluftsnettstedet ut.no. Det helt død. Den har til og med som mener du burde kunne no følger opp med å fortelle er ingen grunn til å tvile på det han sier. Før han fått en avløper inn på truseom- klare å se ned til sin egen navle. at de såkalte «bestemorstru- skulle holde en konsert i Trondheim i desember rådet. Men først er det Kadra I Dagbladet er vi blitt gjort sene» eller «granny pants» 2003, sa han følgende til Bergens Tidende: Yusuf fra Somalia som mener oppmerksom på at de omtalte som de også kalles, skal «flate – I alle enkelthet tror jeg ikke den fysiske at norske kjendiskvinner som bildene av Marianne Aulie ut magen samtidig som de verden finnes. Fordi ingen ikke finnes i denne tar bilde av seg selv, hel eller og Helle Vaagland er såkalte fremhever hoftene, bakdelen verden, så kan jeg ikke skjønne hvordan denne halvnakne, og legger det ut på «promoterings pupper». Vanlige og brystene». Det må være verden finnes heller. Twitter, «ikke klarer å se lenger «hverdagspupper» er mindre noen gedigne truser det her er Det er slikt som kalles å gå tur i eget hode. enn til sin egen pupp». Vi er her i skuddet. snakk om.

FOTO: ROGER NEUMANN/SCANPIX

– lokaler som gir energi!

Med rom for effektive dager

nydalen.no

Avantor Eiendomsforvaltning AS www.avantor.no – Eiendom for hodet og hjertet Eiendomsforvaltning artevida.no