Av Davids Hus Og Ætt S. 32 FRA ALTERFRONTALET I ST

KATOLSK KIRKEBLAD NR. 56 - 2010

Av Davids hus og ætt s. 32 FRA ALTERFRONTALET I ST. JOSEPH KIRKE I OSLO, MALT AV SOLRUN NES

g Guds arkitekt s. 4 g Bispesynode med blodig etterspill s. 24 g Kom, Herre s. 8 g Søsterlandskap i forandring s. 30 Liturgisk g Katolsk legeforening s. 10 g Adventsaksjon for Haiti s. 38 kalender 2011 s. 19 6 - 2010 - - «Klippen» 39 750 39 hvori opptatt opptatt hvori Opplag: ISSN 0802-6726 ISSN

Deadline for neste nr er 20.01. er nr neste for Deadline

Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 42 68 77 tlf.: Stiftskontoret

Peter Bjerke Peter 18.11. 18.11. årgang 122 – – 122 årgang atolsk kirkeblad atolsk Heidi H. Øyma (HHØ) Øyma H. Heidi – k –

JMS Mediasystem JMS , og, han hverken knelte eller neide mot Midt-Norge-kontakt: Redaksjonsslutt: Redaktør: Redaksjon: medarbeider: Fast Nord-Norge-kontakt: og «Broen» (Landsdekkende, - 2009). - (Landsdekkende, «Broen» og BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321 2275 3000 NO43 IBAN: PLUSNO22 BIC/SWIFT: Norsk Katolsk Bisperåd Bisperåd Katolsk Norsk , 2010 6. Nr. [email protected] E-post: 01 95 21 23 Faks: (ABH), OP Hadland Bente Anne Sr. (KD), Dingstad Kristine (PEO) Odden Einar Per P. Utgis av: Utgis www.katolsk.no/kirkebladet Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 95 21 23 tlf.: bispedømme katolske Oslo Gunnar Wicklund Hansen (GWH) Hansen Wicklund Gunnar Signerte artikler står for forfatterens regning. forfatterens for står artikler Signerte St. Olav St. Sparebanken Pluss, Postboks 200 , 4662 Kristiansand 4662 , 200 Postboks Pluss, Sparebanken Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 87 52 73 faks: 05, 77 52 73 tlf.: Stiftskontoret Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet: fra kirkeblad Olav St. til Gaver Grafisk utforming: Grafisk

1950-68) (Nord-Norge, Maris» «Stella 1950-78), (Midt-Norge, Trykk: Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Oslo 0177 5, Akersveien 05 77 52 73 tlf.: Stift Trondheim 04 56 68 77 tlf.: Stift Tromsø steder. I 1580 sendte Jens Nielssøn, luthersk biskop av Oslo og Hamar, et brev til Sjællands biskop ledende (den dansk-norske biskopen etter reformasjo nen) om en rekke liturgiske spørsmål, deriblant knelesaken. Svaret var at man skulle forsøke å få folket til å stå, for «når de ligger ned, da tier de gjerne og synger ikke». Aner vi konturene av en blivende kulturkløft?Katolikker kneler mest, mens protestanter synger best? Liturgidetektiven fant ogsåen svensk oppbyggelsesbok fra 1400-tallet byg (den ger på en tilsvarende tysk fra århundret før). Denne foreskriver kneling under inkarnasjonsordene og sier at «Da skal du falle på kne, og av hele ditt hjerte takke Gud». Boken fortsetter med et advarende eksempel: «Det skjedde i et kloster at en munk sto i koret under sangen ex Maria virgine\Et homo factus est alteret. Da kom Djevelen og ga ham et stort slag på halsen så han styrtet frem og stupte i bakken.» Og Djevelen presterte følgendeirettesettelse: «Skal du ikke neie eller takke Gud for at han for din skyld ville bli menneske? Hadde han gjort så mye for min skyld, da skulle jeg gjerne ha neid og takket ham alle tider.» Ord til ettertanke – tross suspekt opphav. - - - - mye om Gud. Men bøyer vi hodet til «han Tillat meg et uhøytidelig postscriptum. Jeg ba en liturgisk detektiv sjekke hvor kneleskikken kommer fra. Han kunne rapportere at den sannsynligvis stammer fra 1000-tallet, men at den så sent som ca. 1400 omtales som noe nytt enkelte Under årets løp Inkarnasjonen sier den sier også noe om mennesket. Det var ingenting i mennesket som gjorde at Gud ikke kunne bli en av oss. I en tid hvor menneskeverdet er under stadig sterkere press, er dette viktig å huske. Det er slik at men neskets verdighet på utsatte stadier i livet ikke er lett å se. Det har så små ytre uttrykk. Noen ganger er det kanskje like kontraintuitivt som inkarnasjonen selv? Det er også slik at vår egen eller andres oppførsel ikke alltid vitner om den verdigheten troen sier oss at vi har. I en preken i Santiago Compostela de i november sa paven: «Man kan ikke dyrke Gud uten å beskytte mennes ket, som er hans barn, og man tjener ikke mennesket uten å spørre seg hvem som er dets Far og svare på spørsmålet etter ham.» er blitt kjød…» i trosbekjennelsen. Til jul og mars 25. kneler vi ned. Det er en anerkjennelse av det ufattelig store vi bekjenner – en storhet vi lett kan glemme fordi vi har hørt det så mange ganger før. Når vi kneler, kan vi også gjøre det som en bekjennelse av vår egen og våre medmenneskers verdighet og av at vi er rede til å ta imot den av Hans hånd som faktisk ble kjød – tross alt. Heidi H. Øyma inkarnasjonen rett og slett stred mot Guds vesen og derfor ikke kunne ha funnet sted. Gud var jo uforanderlig, uendelig opphøyet og selvtilstrekke lig. Kelsos’ satire over en slik absur ditet er bitende: «Hva er hensikten med en slik nedstigning fra Guds det for Var å finneside? ut hva som foregikk blantikke menneskene? Vet Gud alt?» ------og frir oss fra

Fra redaksjonen Fra

Adresseforandring: [email protected] / tlf.: 23 21 95 10 – Gaver til St. Olav kirkeblad: 3000.22.75321 kirkeblad: Olav St. til Gaver – 10 95 21 23 tlf.: / [email protected] Adresseforandring: Gud av å bli menneske. Og mennes Om vi tenker etter, Med andre ord: Gud ikke ble mindre Gud. Marias sønn født inn i tiden. menneske fordi om han også var som er Guds ord fra evighet, er også ket Jesus Kristus var ikke mindre ut Gud og fullt ut menneske. Han samme person, Jesus Kristus, er fullt det.Og betydningen er klar: En og uten sammenblanding og uforvand være tørr og teknisk. Jeg synes ikke enbåren, som erkjennes i to naturer, termer, og den er blitt beskyldt for å éne og samme Kristus, Sønn, Herre, med enda et par spesifikt teologiske den begynner slik: «Vi erkjenner den ved foreningen …» Teksten fortsetter kedons kristologiske formulering, og let, uoppdelt og uten atskillelse. Na turenes forskjell blir ikke opphevet fedrene enige ble om sin fotnote, Kal nemlig det om inkarnasjonen. Så presisere hva ett av punktene betød, men det var et prekært behov for å gjøre endringer i trosbekjennelsen, fotnote til den nikenske trosbekjen hadde slått fast at man ikke skulle Det er konsilfedrene i Kalkedons nelsen. Året Et tidligere er 451. konsil

En av mine yndlingstekster er en fotnote. mine yndlingstekster En av ble forandret ble alt Da Den skarpskodde kristendomskri hadde hele samtidens filosofiske kor enhet. tikeren Kelsos i det annet århundre rekthet på sin side da han slo fast at et tilfredsstillende uttrykk for hans med seg begge, satt man gjerne uten var tilfelle. Og om man klarte å få bak hans guddom, eller det motsatte Enten Jesu ble menneskelighet borte én. Det var av grupper nok som hav å avsvekke det ene eller det andre: Kristus: at han var menneske, Gud og teologiske skoler som stadig risikerte sammen tre de kjernesannhetene om net ved og over grensen til heresi, og tidlige kirke slet da også med å holde naturligvis helt kontraintuitivt. Den som sier at slik var det jo, er dette generasjoner av kristen forkynnelse Foto: Andrzej Chlipala Andrzej Foto: Vellykket jubileumsfeiring – St. Theresia menighet 75 år

Av Georg Fr. Rieber-Mohn

Dagene 2. og 3. oktober feiret den katolske menigheten på Hønefoss 75 år. Menigheten ble etablert i 1935, omtrent samtidig med at St. Franciskus Xaveriussøstrene startet sykehusdrift, i første omgang med ca. 25 sengeplasser.

Begge etableringene var initiert av Under messen kunne biskopen overreke menigheten en pavelig velsignelse. biskop Mangers, den gang med den Foto: Andrzej Chlipala Andrzej Foto: korrekte tittel Apostolisk vikar. Dette var en særdeles forkortet versjon av menighetens historie. Interes- serte henvises til jubileumsheftet som Historisk riss ble utgitt i forbindelse med feiringen i Kirken var en ominnredet gammel begynnelsen av oktober. låve eller vognskjul, og den første prestegården visstnok et tidligere grisehus. Men Kristus ble jo også født Jubileet under kummerlige, landlige forhold … Feiringen startet allerede lørdag 2. Og fra et fåtall medlemmer vokste oktober med morgenmesse kl. 8. Etter menigheten jevnt og trutt. Den første messen var det foredrag av priorinne Fra festen i menighetslokalet. sognepresten var den polske pater på Katarinahjemmet, sr. Anne Bente Bzdyl. Andre prester som har virket Hadland. Tittelen var «Om å være kir- for filippinerne, og p. Le Thien Vinh, i lengre tid, er patrene Rommelse, ke». Det var en lærd og inspirerende den forrige sognepresten i St. The- Boekema og Le Thien Vinh. Dagens fremstilling av Kirkens vesen, der leg- resia. Det ble en usedvanlig vakker sogneprest og en drivende kraft bak folket utgjør en vital del. Menighetens messe, ikke minst fordi vi hadde en jubileumsfeiringen er Pawel Wiech. vernehelgen – Den hellige Thérèse av fremragende organist til vårt gamle Ellers nevnes at pater Ivens virket Lisieux – ble også viet fortjent opp- og noe haltende orgel, sr. Faustyna som sogneprest noen få år på midten merksomhet. Etter foredraget var det Walczak fra Elisabethsøstrene, og av 50-tallet og var medvirkende til at spørsmål og samtale med tilhørende to ypperlige kor – et filippinsk med menigheten kunne innvie en ny kirke frokost. Det ble en oppbyggelig start gitarakkompagnement og et polsk – i 1955. på dagen. som begge hevet messens estetiske nivå til høyder ringeriksfolket sjelden St. Franciskussøstrene og deres syke- Den store feiringen fant sted søndag opplever. husdrift har i høy grad bidratt til den 3. oktober, som for øvrig tidligere var gode anseelse den katolske kirke har viet vår lille, store vernehelgen. Den Etter messen var det en festlig sam- hatt på Ringerike. Mange i lokalmil- begynte med en etter våre forhold menkomst i menighetslokalet med jøet har opplevd deres vennlighet og storslagen messe ledet av biskop innbudte gjester, taler, gaveoverrek- varme og den effektive behandlingen Eidsvig, som holdt en preken med til kelser og velsmakende mat med ditto sykehuset ga. Dessverre måtte den dels humoristiske visitter til menighe- drikke, med og uten alkohol. Det ble katolske driften etter hvert opphøre tens historie. Med seg i messen hadde høy stemning. Spesielt må nevnes de – på Hønefoss som andre steder i han flere koncelebranter. Foruten sog- fire gjestene som kom fra vår tyske landet. Men søstrene ble igjen til de neprest Wiech og hans medbror pater vennskapsmenighet i Glinde, nær siste forlot oss i 1998. I 2003 lyktes Kotowski, som også bor i picpuspatre- Hamburg. Med denne menigheten har det imidlertid pastor Vinh å få vietna- nes hus på Hønefoss, deltok sogne- vi hatt en langvarig og god forbindelse. mesiske nonner hit, og de er nå vel prest Jo Neve fra Asker og Bærum, etablert. p. Amando Alfaro, som er sjelesørger n 6 - 2010 3 Hellig arkitektur – en hellig arkitekt?

Av p. Per Einar Odden

Den 7. november 2010 vigslet pave Benedikt XVI basilikaen La Sagrada Familia i Barcelona, et av kristenhetens mest storslage og særegne byggverk.

Kirken er ikke en katedral, slik som mange tror, men ved vigslingen ga paven den rang av Basilica minor (mindre basilika), en ære som blir en rekke større kirker til del.

Kirken er langt fra ferdig – rundt en tredjedel av byggingen gjenstår. Grunnsteinsnedleggelsen skjedde Fra kirkevigselsmessen i 1882, og først 128 år senere ble lige mirakler på hans forbønn blir sosialismen. Dette fikk utslag i hans kirken vigslet. Til sammenligning nå undersøkt med tanke på å sende utkast til et kompleks med arbei- tok byggingen av Peterskirken 120 år. dokumentasjonen over til Vatikanets derboliger. Senere skulle han søke Etter planen vil det ta enda 15 år før organer. kristne svar på de sosiale spørsmål. La Sagrada Familia er fullført, men Som arkitekt fikk han nærmest ingen ingenting er sikkert. Kirkens arkitekt Men er det noe som tyder på at den- offentlig anerkjennelse, så det var i pleide å si det slik: «Min oppdrags ne geniale, men høyst eksentriske stedet private mesener som ga ham giver har ingen hast.» mannen virkelig var en helgen? oppdrag. Slik oppsto berømte bygg som Casa Vicens i maurisk stil, her- Den neste store seremonien i La Sa- skapshuset El Capricho eller Palacio grada Familia kan bli saligkåringen Geni eller gal Güell. av nettopp denne arkitekten, «Guds Antoni Plàcid Guillermo Gaudí y arkitekt» og Barcelonas store sønn Cornet ble født den 25. juni 1852 i Antoni Gaudí y Cornet (1852-1926). Reus ikke langt fra Tarragona i det Kronen på verket Tidlig begynte mange katolikker å sørlige Katalonia. Sytten år gammel Men kronen på hans livsverk skulle betrakte Gaudí ikke bare som en dro han til Barcelona og begynte å bli kirken La Sagrada Familia. Initia- fremragende arkitekt, men også som studere arkitektur. Da han ble utek- tivtakeren til kirken var den hellige en eksemplarisk kristen. Allerede saminert ved instituttet, skal direk- ordensgrunnleggeren Josef Manya- i 1992 grunnla flere arkitekter en tøren ha uttalt at man i Gaudí hadde net y Vives (1833–1901). Den katol- forening for saligkåring av Gaudí, og å gjøre med enten et geni eller en gal ske kirkens arkitekt ble satt til å lede erkebiskopen av Barcelona ga i 1998 mann. Han skulle ikke bli den siste byggearbeidene, og grunnsteinen ble sin tilslutning til at forberedelsene som uttrykte den oppfatningen. lagt ned i 1882. Ett år senere døde kunne starte. imidlertid arkitekten, og den unge I begynnelsen av sitt liv som arkitekt og lovende Antoni Gaudí overtok – Prosessen ble åpnet på bispedømme- levde Gaudí et bohemliv, men han han var da bare 31 år gammel. Han nivå i april 2000, og i 2003 ble saken forble tro mot sitt folkelige opphav kastet rundt på mange av de opprin- oversendt til Roma. Flere angive- og sympatiserte med den utopiske nelige planene for kirken og arbeidet 6 - 2010 4 Foto: Oficina Información de la CEE la de Información Oficina Foto: Commons Wikimedia Foto: Commons Wikimedia Foto:

Ett av de få bildene som finnes av Gaudì, fra 1878

Fødselsfasaden om natten, 2006 Gaudís liv ble mer og mer asketisk, spesielt de siste 25 årene. Det var ikke lenger livet til en karrieremann, og nå er jeg dørvakten.» Voksende som det hadde vært tidligere. Han kostnader gjorde at ferdigstillelsen brydde seg mindre og mindre om ble skjøvet stadig lenger frem i tid, sin påkledning, sine måltider og sin men en positiv effekt av den lange tid for hvile. Han reduserte alt til byggetiden var at arkitekten stadig det som var nødvendig for å over- utviklet nye ideer. Gaudí plasserte leve. Hver dag gikk han til messe og også sin egen formue i prosjektet. mottok kommunionen, og hver dag besøkte han også det utstilte sakra- mentet. Han gikk ikke glipp av noen Fra kirkevigselsmessen En lovsang i stein av de store kollektive religiøse feirin- temmelig utradisjonelt. Han valgte å Kirken var etter hvert blitt mye gene i byen eller i kirken, og resten forholde seg til skisser og modeller mer for ham enn et oppdrag blant av tiden delte han mellom bønn og fremfor nøyaktige tegninger og fore- mange andre, den ble hans misjon arbeid. Han hadde en stor hengiven- trakk å arbeide på stedet for å følge og pasjon, en lovsang til Gud hug- het til Den hellige familie, og spesielt byggeprosessen. get i stein. Etter hvert som Gaudí ble til Den hellige Josef. eldre, ble han også en mer og mer La Sagrada Familia skulle byg- engasjert katolikk, for arbeidet med ges som en «soningskirke» (Temple La Sagrada Familia intensiverte hans Et helt menneske I Gaudís liv er det umulig å løsrive de religiøse fra de arkitektoniske aspektene. Han opptrådte alltid som Kirken var etter hvert blitt mye mer for ham enn et oppdrag blant mange menneske og en Guds skapning, andre, den ble hans misjon og pasjon, en lovsang til Gud hugget i stein. som en arkitekt og en kristen. Han levde ikke et dobbeltliv, men var konsekvent i sin tro. Han viste sorg over dem som ikke hadde noen tro: Expiatori) og utelukkende finansieres dype religiøsitet. For ham gikk ar- «Et menneske uten religion er et gjennom donasjoner. Til slutt gikk kitektur og religion opp i en høyere menneske med åndelige mangler, et arkitekten selv med hatten gjennom enhet. Han brukte mer og mer tid på lemlestet menneske.» gatene. Da han vinteren 1914/1915 kirken, og etter 1904 tok han ikke på hver dag besøkte mange mennesker seg andre oppgaver. Han bodde etter Da kardinal Ricardo Maria Carles sammen med kirkens økonom for å hvert på byggeplassen, og i sin alder- åpnet Gaudís saligkåringsprosess, be om donasjoner, slik at man kunne dom viet han seg fullstendig til «sin» innerømmet han at det finnes mange unngå en truende stans i byggear- kirke i mystisk ensomhet. Den store meninger om byens store genis liv beidene, pleide han å si: «Jeg er 64 krypten ble ferdigstilt mens Gaudí og livsverk. Han sa at ulike aspekter år gammel. Jeg har tilbrakt nøyaktig levde, og der ble det feiret messer for ved Gaudís personlighet er misfor- halvparten av disse årene i kirken… sognet, som ble grunnlagt i 1909. stått, glemt eller vilkårlig forfalsket, 6 - 2010 5 Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto: Commons Wikimedia Foto:

Troens portal Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto:

Kirken sett vestfra og at han også hadde skjulte sider. eget temperament. Jeg har ikke vært i En av dem var hans dype og intense stand til å bekjempe det.» åndelige liv, og kardinalen mente at hans arbeider var inspirert av hans Om morgenen den 7. juni 1926 kom dype tro. Han henviste til fasaden Gaudí rett fra sitt daglige besøk i på La Sagrada Familia og hevdet oratoriet for Den hellige Filip Neri bestemt at uten et dypt åndelig liv og og var på vei til byggeplassen for en intens tro, kunne arkitekten ikke La Sagrada Familia, da han ble ha skapt et slikt verk. overkjørt av en trikk. Ettersom han hadde skydd pressen og fullstendig I sentrum for Gaudís konsept for La hadde forsømt sitt ytre, ble han ikke Sagrada Familia står Kirken som gjenkjent, og i hans lommer fant Kristi mystiske legeme. Dette synlig- man bare en håndfull rosiner og gjøres av sentraltårnet over høyal- peanøtter samt en krøllete utgave av teret, som skal symbolisere Kristus. evangeliet. Han ble derfor sendt til Håpets portal Dette tårnet er ennå ikke påbegynt, et fattighospital. Der ble han en dag Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto: men blir med sine 170 meter 70 me- senere identifisert av en geistlig, og ter høyere enn de allerede fullførte hans venn og næreste medarbeider klokketårnene. De fire tårnene på sørget for at han fikk et privat rom. hver av de tre fasadene symboliserer Men samme dag, den 10. juni 1926, de tolv apostlene som representan- døde han, nesten 74 år gammel. ter for Guds folk. Fasadene selv er Tusenvis av Barcelonas innbyggere viet til Jesu virke: hans liv, død og viste byens store sønn den siste ære. oppstandelse. De siste fem av de 18 Regjeringen sørget for at han ble tårnene symboliserer de fire evange- bisatt i krypten i den langt fra ferdige listene og Jomfru Maria. kirken La Sagrada Familia, og pave Pius XI (1922–39) ga sin tillatelse. Antoni Gaudí fant sitt siste hvilested Den vanskeligste kampen der hvor han hadde arbeidet de siste Om kvelden den 6. juni 1926 sa 43 år av sitt liv. Gaudí til en god venn, som var prest: «Jeg er en kriger av temperament. Jeg n har alltid kjempet, og jeg har alltid fått det som jeg har villet, bortsett fra i en ting, nemlig kampen mot mitt Kjærlighetens portal 6 - 2010 6 Gi en julegave til St. Olav! Vi velger å fortsatt satse på et gratisblad til alle våre katolske husstander og andre interesserte. Støtt oss i dette!

Vi anbefaler alle som har råd til det, å bidra med minst kr 200 i bladstøtte i året. Gi via nett: donasjoner.no/okb Gi via bank: 3000.22.75321

Ønsker du å få tilsendt giro i posten? Kontakt Vidar André Eide på tlf. 23 219 510 eller via e-post: [email protected]

Ønsker du at bidraget skal gi skattefradrag, må det betales via skattefradragsordningen. Kontakt Kjell Ivar Maudal eller Vidar André Eide på tlf. 23 219 500.

Husk å melde adresseforandring til din menighet! 6 - 2010 7 mer til Jesus for å høre hans ord eller bli helbredet. Advent inviterer oss med blant dem, mens vi åpner vårt «Kom, Herre Jesus» eget hjerte for hans ord og virke.

Skriftens bønn, Kirkens bønn og vårt hjertes bønn Døperen Johannes er sentral i evan- gelieteksten både på andre og tredje

Foto: sr. Sheryl Frances Chen OCSO Chen Frances sr. Sheryl Foto: søndag i advent. For en viktig rolle denne Herrens forløper hadde på Jesu tid! Og han har en betydelig rolle også i adventsliturgien i dag. Noen av ukedagenes evangelietekster under andre og tredje adventsuke er også opptatt av Johannes. Andre evangelietekster i samme periode viser oss Jesus som en som kom for å tilgi og helbrede. Kirken ønsker at vi skal være oss bevisst at Herrens komme må forberedes. Hører vi Johannes’ ord slik at de angår oss? Hvordan kan det åpnes en vei for Herren inn i vårt eget liv? Inn i familien vår? Blant naboer og kollegaer?

Den fjerde søndagen i advent fokuserer på Maria som den som på ypper- ste måte forberedte Herrens komme. Som vi feirer 8. desember, i festen for Den uplettede unnfangelse, beredte Gud veien for at Maria kunne motta hans Ord ved å bevare henne fri fra synd helt fra hun ble unnfanget. I Av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO gjennomtrenger Paulus’ brev! Om vi tillegg var bønn og trofast lesning og Tautra Mariakloster bare med glede kunne vente på Her- studier av skriftene, slik hun lærte rens gjenkomst, i stedet for å frykte allerede som barn av sine foreldre den, eller – enda verre – ikke tenke Anna og Joakim, med på å forberede «Kom, Herre Jesus.» Det er bønnen for på den i det hele tatt. henne til å motta Guds kall. Hun var advent. Det er bønnen som avslutter Guds Sønns vei inn i verden. Alle Gaven som advent tilbyr oss, er tid og unntatt to av de daglige evangelieles- Bibelen. Det er Kirkens bønn. Det er bøn- hjelp til å fokusere tanker og hjerte på ningene i denne siste uken av advent nen vi synger i hver messe etter forvand- ny. I dette er messelesningene til stor er om Maria; de to unntakene, på lingen av brød og vin. Det er ment å være hjelp. Vi kan tenke på dem som en 23. og 24. desember, er om døperen slags linse som hjelper oss å fokusere Johannes. Veien må ryddes; budbrin- bønnen i våre liv. på de gangene Herren kommer; hans gerne må gjøres klare. Hva kan vi første komme i Betlehem som en av lære av Marias eksempel om å rydde oss, at han kommer til oss her og nå, veien for Herren? Bønnen er ikke en bønn om Herrens og det mest storslagne av alle: hans første komme, for det har allerede gjenkomst ved tidenes ende. Døperen Johannes og Maria beredte skjedd. Ja, så stort er mysteriet om at veien for Herrens nært forestående ordet har blitt kjød og én av oss, at komme. Skjønt, Herrens komme i vårt vi knapt kan fatte det. Det er godt å Bered veien eget liv er like nært forestående hvis grunne på denne virkeligheten med Det er med denne tanken på ende vi bare er åpne for det og rede til det. bønn og takknemlighet nå i adventstiden at advent begynner. Evangeliene Det er bare de som virkelig lengter tiden. for hver av de første søndagene fortel- etter ham, som kan be med alvor og ler om Menneskesønnens uventede iver: «Kom, herre Jesus!» Men denne bønnen fra skriften, ankomst, og oppfordrer oss til å våke denne Kirkens bønn, er i realiteten og være forberedt (Matteus 24,37–44, en bønn om Herrens andre komme, Markus 13,33–37, Lukas 21,25–28.34– Lesningene fra Det gamle testamente ved tidenes ende. De første kristne så 36). Noen av hverdagslesningene har Advent er samtidig en tid for håp, slik denne realiteten for seg. Gjør vi det det samme fokus på endetiden, andre lesningene fra Det gamle testamentet samme? Kunne vi bare ha den samme presenterer oss for både enkeltperso- uttrykker så vakkert. Det er viktig å forventning og lengsel etter den som ner og menneskemengder som kom- huske disse lesningene fylt av håp. 6 - 2010 8 Mange av dem er Guds ord til sitt folk lehem i Judea. Akkurat som de første på en tid da alt håp syntes å være ute, sidene i Det nye testamentet begynner når det virket som om Gud hadde med løftet og forberedelser til hans glemt både sitt folk og sine løfter. komme, slutter Det gamle testamentet: «Dager skal komme…», sier Gud igjen «Se, jeg sender min budbærer, han og igjen til Israel gjennom profetene. skal rydde veien for meg» (Malaki Dager skal komme da løftene vil bli 3,1). «Se, jeg sender profeten Elia til oppfylt. Frelsens tid er nær. Det skal dere før Herrens dag kommer…» komme en tid da Gud vil reise opp en (Malaki 4,5). Davids etterkommer og gjenopprette Israels kongedømme. Davidsætlin- gen skal være Messias, Kristus, Den Hør! salvede – siden konger ble innsatt og Så, kan vi ikke tenke på lesningene signet gjennom å bli salvet med olje. nå i advent som Herrens budbærere, Guds ord gir trøst, legedom og glede. sendt av Gud for å berede veien for hans komme både nå og i kommende Guds ord brakte også nyheter om det tider? At Herren vil komme, er sikkert. uventede – eller kanskje heller et ord Om det blir et uventet komme eller St. Olav som ennå ikke hadde blitt hørt. Guds en lenge etterlengtet ankomst, er til en løfter gjaldt ikke bare Israel – men alle viss grad opp til oss. b o k h a n d e l er juleBUTIKKEN! Kirken ønsker at vi skal være oss bevisst at Herrens komme må forberedes. Vi har gaver i alle prisklasser: Håndmalte ikoner, lys, røkelse, såper og kremer fra Tautra, forruten bøker og kort. folkeslag, hedninger så vel som jøder. Og med disse tankene begynte denne På 21. desember er ikke messelesnin- adventstiden i år A (Jesaja 2,1–5). Det gen fra en av profetene, eller om en Siste nytt: er et tema som også gjentas noen gan- betydningsfull person i frelseshisto- Ost fra Munkeby i Trøndelag! ger i annen lesning og adventstidens rien, men fra en kjærlighetssang. Ja, evangelielesninger. ordene fra Høysangen er lidenskapelige ord mellom to som elsker hveran- Guds ord advarte på samme tid om dre. Tidlig i kristendommens historie dom – mot Israels fiender, helt klart. ble disse ordene tolket som symbolsk Men Herrens komme vil også være en uttrykk for forholdet mellom Kristus tid for dom over Israel, som må være og Kirken. I middelalderen ble de rede til å ta imot hans komme (Malaki forstått som å referere til forholdet 3,2–3, 23. desember). Derfor hører vi mellom Kristus og hver enkelts sjel. Åpningstider oppfordringen til omvendelse i noen Hvor passende da at disse ordene i i desember: av adventstidens lesninger og salmer. Høysangen 2,8–14 finner sin plass i adventstidens liturgi både med I andre av adventstidens salmer henblikk på Kirken og på hver enkelt Mandag STENGT 00 00 finner vi bønner som uttrykker tillit av oss. Tirsdag - fredag 10 -18 i tider med fare og undertrykkelse, Lørdag 1000-1500 bønner som priser Guds frelsesverk La oss nå i advent høre Herrens ord Søndag 1230-1500 og bønner om personlig ledelse. som inviterer oss til å komme til ham, Salme 72, som er en bønn for Israels så vi oppriktig kan si, både i dag og Julaften: 10.00 - 13.00 konge, blir brukt fire ganger i advent. ved tidenes ende: «Hør, det er min 28.,29., og 30.: 10.00 - 16.00 Israels konge var Guds representant elskede! Se, der kommer han!» På Stengt f.o.m. 31.12 t.o.m. 10.1 blant hans folk. Det var hans ansvar den måten vil skriftens bønn, Kirkens 11.1: 10.00 - 17.00 å sørge for at de fattige hadde det de bønn og vårt hjertes bønn bli oppfylt trengte for å leve, og at det var rettferd ved vår Herres komme. Åpningstider fra 11. januar: og fred i landet. På samme måte finner vi også Salme 85 flere ganger i n Mandag STENGT advent. Den snakker om nåde, fred, Tirsdag - fredag 1000-1700 godhet, rettferd, sannhet – alt dette Lørdag 1100-1400 kjennetegner Gud og hans rike. Søndag 1230-1500 Alle disse lesningene og temaene blir oppfylt i Jesus, Davids sønn, født i Bet- Nettbokhandel: stolavbok.no 6 - 2010 9 stor, og det er grunnlag for nasjonale legeforeningen, har tidligere vært Legeforening på foreninger. I Norden har vi imidlertid medlemmer av de kristne (les: pro- i de senere år hatt en omfattende inn- testantiske) legeforeningene i de ulike barrikadene for vandring også av leger fra resten av nordiske land. I følge Glad Nordahl Europa, spesielt fra Polen, Tyskland er det riktignok mye som forener når katolsk-medisinsk og Nederland. Mange av disse nye det gjelder holdninger til medisinsk- kollegene våre er katolske, og det gir etiske spørsmål mellom Den nordisk/ etikk en mulighet til at vår forening kan få katolske legeforeningen og de øvrige nye medlemmer. kristne legeforeningene, men han lar Av Thor Christian Skavlem det skinne igjennom at den katolske – I lys av den hurtige utvikling innen etikken er noe strammere og klarere medisin og teknologi, må vi også fundert enn den protestantiske. NFKL erkjenne at det er et økende behov for er da også forpliktet til å veilede ut fra Den medisinsk-etiske utvikling er rivende. en katolsk legeforening som systema- katolsk etikk. Han anfører dessuten Katolske leger i Norden har sett utfor- tisk kan utgjøre et kritisk korrektiv og at det for hans egen del har vært en veilede ut fra medisinsk-katolsk etikk. styrke å få møte andre katolske leger dringene, og nå ønsker de å synliggjøre Ellers kan nye metoder innen van- der man kan dele sine refleksjoner. foreningen de står sammen i, der de kan skelige medisinsk-etiske områder bli dele tro og etikk. akseptert uten at de helt store etiske Hvem er det som er medlemmer av motforestillinger kommer til uttrykk. denne nordiske, katolske legeforeningen?

Den norske legen, dr. med. Stein Helge Fordypning i felles verdigrunnlag – Det er leger innen alle medisinske Glad Nordhahl (50) – tilknyttet Glad Nordahl viser til at målsetningen fagfelt, for de etiske problemstillin- Haukeland Universitetssykehus i til NFKL er å fremme studiet av og gene møter alle i hverdagen. Vi har Bergen som overlege ved Øre/Nese/ fordypning i våre felles katolske ver- almenleger, gynekologer, patologer, Hals-avdelingen – har vært medlem dier, samt å jobbe for et helsevesen øre-nese-hals-spesialister som meg av Nordisk forening for katolske leger mest mulig i samsvar med det katol- selv, men også leger innen psykiatrien (NFKL) siden 2006. Da var foreningen ske verdigrunnlaget. NFKL søker også og andre fagområder. knapt kommet i gang etter konsul- å styrke kunnskap om medisinsk etikk tasjoner mellom danske og svenske blant kolleger og også støtte livets katolske leger, etter initiativ fra blant ukrenkelighet særskilt når det er svakt Hvorfor har NFKL til nå har vært annet den nåværende svenske leder og sårbart. svært lite profilert? (orførandre), Anne-Marie Boeck Gravgaard. Foreningen ble etablert NFKL ønsker dessuten å støtte katol- – Det skyldes nok at vi ikke har i 2005 og består nå av leger fra alle ske leger og legestudenter i en seku- anvendt de mer moderne mediene de fem nordiske landene (Norge, larisert verden i forsvaret av men- som f.eks. internett. Vi har heller ikke Danmark, Sverige, Finland og Island), neskets integritet fra unnfangelsen til avertert vår tilstedeværelse i katolske men brorparten er naturlig nok fra de livets naturlige slutt, i henhold til «The medier også fordi vi ikke har økonomi tre skandinaviske landene. Charter for Health Care Workers». i foreningen som gir rom for annonser. Foreningen skal også kunne gi råd til – Tilsiget av norske leger kom i etter- den nordiske bispekonferansen og til Glad Nordahl mener tiden er inne til kant. Det ble ikke drevet noen aktivt den enkelte biskop i Norden i medi- å gjøre noe med det. Han erkjenner organisert informasjon eller rekrut- sinske og medisinsk-etiske spørsmål. at rekrutteringen ikke følger noen tering for å få norske katolske leger NFKL har sine egne hjemmesider bevisst strategi, og at det er dermed er med, det skjedde stort sett ved bruk www.nfkl.org, som foreningen oppfor- noe tilfeldig hvem som har fått høre av «jungeltelegrafen», forteller hode/ drer sine kolleger til å oppsøke. om foreningen. hals-kirurgen. Foreningen har ca. 70 medlemmer, og Glad Nordahl er nest- Glad Nordahl forteller at foreningen – Vi vet jo at det finnes katolske leger leder i styret. står tilsluttet den europeiske katol- som ikke er med i foreningen. Det er ske legeforeningen FEAMC og den vårt ønske å bli en slagkraftig sam- Hvorfor en egen forening eller verdensomspennende katolske lege funnsaktør, da behovet for veiledning interessegruppe spesielt for katolske foreningen FIAMC, som begge er langt på det medisinsk-etiske fagfeltet er leger og hvorfor en felles forening større, og som er underlagt Roma. I stort. Vi er som sagt få, og samtlige av for de nordiske land og ikke egne flere av landene på kontinentet er det våre medlemmer er aktivt utøvende nasjonale? dessuten store nasjonale katolske lege- leger. Dermed er det ikke mye tid vi foreninger, som for eksempel i Italia. får til å drive utadrettet virksomhet, – Det er relativt få katolske leger i men vi får jo håpe at dette intervjuet hvert enkelt av de nordiske landene, kan fungere som hjelp i markedsførin- og da ville nasjonale foreninger lett Klarere enn protestantene gen, smiler den norske nestlederen i bli for små til å ha særlig tyngde. I Mange av medlemmene som nå Den nordisk katolske legeforeningen Sør-Europa er Den katolske kirke er tilsluttet den nordiske katolske (NFKL). 6 - 2010 10 Foto: NFKL Foto: Kan du utdype hvor dere kommer i berøring med problemstillinger som krever etisk refleksjon, og som nød- vendiggjør en etikk basert på klare etiske holdninger?

– Samtlige medlemmer kommer mer eller mindre i sin hverdag opp i situasjoner der de må ta stilling til etiske vanskelige spørsmål. Det gjelder for eksempel innen abortrelaterte spørsmål, genetisk veiledning, spørsmål rundt kunstig befruktning for både homofile og heterofile, og for eksempel hvorvidt man skal fortsette aktiv eller velge palliativ behandling. Ved aktiv behandling prøver man å forlenge pasientens liv lengst mulig. En palliativ behandling forutsetter at den aktive livsforlengende behandlin- Fra et NFKL-møte. Glad Nordahl bakerst til venstre. gen er avsluttet, og kun eksempelvis smertelindring gis. Legens bønn Du som er Livet, la oss bære vid- – Når en behandling skal gå over fra Herre Jesus Kristus, Guddommelige nesbyrd om «Livets Evangelium» å være aktiv til palliativ, er i mange lege, du som i ditt jordiske liv, som gjennom vår legegjerning, alltid og situasjoner en vanskelig grensedrag- vidnesbyrd har utvist forkjærlighet konstant være opptatt av å forsvare ning, og her er ofte ikke noe fasitsvar. for dem som lider og har betrodd det fra unnfangelsen til dets natur Da er det bra for den katolske be- dine apostler den legende oppgave, lige avslutning, og respektere ethvert handlede lege nettopp å ha grunn- få oss til alltid å være ivrige etter å menneskets verdighet, især de holdninger forankret i katolsk etikk. lindre våre brødres lidelser. sykeste og minst betydningsfulle Virkelig delikate avveininger kan man menneskene. også komme til å stå overfor når man Gjør at enhver av oss er seg bevisst skal behandle et meget ungt mennes- den store oppgaven, som han/hun Herre, gjør oss til gode samaritaner: ke for en alvorlig skade der de pårø- er betrodd, og at han/hun anstrenger parate til gjestfrihet, omhyggelige og rende mener det er håpløst å gi aktiv seg for alltid å være ditt kjærlige og omsorgsfulle overfor dem vi mø- behandling for å forlenge livet og at barmhjertige instrument i sin daglige ter i vår legegjerning. Hjelp oss til de av den grunn mener pasientens tjeneste. vedvarende gavmildt å bidra med liv bør avsluttes. Da kan en katolsk fornyelse i oppbygningen av et sunt lege i vår forening, nettopp fordi vi er Opplys vår ånd, led våre hender, legeme, i lyset av eksemplet fra de forpliktet på den katolsk-medisinske gjør våre hjerter oppmerksomme og hellige leger som er gått forut for oss. etikken, etter en grundig avveining medfølende. La oss i hvert eneste komme til et annet resultat. syke menneske se dine guddomme- Velsign vårt arbeide og vår profe- lige ansiktstrekk. sjon, opplys vår forskning og vår – Det er viktig at vi som katolske leger undervisning. kan få være klare på hva vi mener er Du som er Veien, gjør oss i stand etisk akseptabelt, etisk vanskelig og til å etterligne deg hver eneste dag, Tillat oss til sist, etter alltid å ha selvfølgelig også etisk uakseptabelt. ikke kun som lege for kroppen, men elsket og tjent deg igjennom våre Her skal legen kunne benytte seg av som lege for hele personen, å hjelpe lidende brødre, endelig ved slutten sin personlige reservasjonsrett mot å de syke med å leve videre, fulle av av vårt jordelivs pilegrimsreise å få utføre eller forestå legegjerninger man fortrøstning i sitt jordiske liv, frem til lov til å skue ditt underfulle ansikt og mener strider mot ens etikk, ansvar det øyeblikk hvor de når Deg. oppleve gleden ved å være sammen for pasient, samfunn og Gud. Det er med deg i ditt gledens og fredens for alle katolske leger viktig å ufravi- Du som er Sannheten, gi oss viten- uendelige rike. kelig kunne støtte livets ukrenkelighet skapens klokhet for å kunne forstå særskilt når det er svakt og sårbart, nettopp denne gåtefulle person og Vatikanet, den 29. juni 2000 understreker nestlederen i den nor- hans/hennes endelige bestemmelse, Johannes Paul II diske, katolske legeforeningen. slik at vi kan møte ham/henne på (Oversettelse ved Stein Helge Glad Nordahl) den helt riktige måte for å finne ut n av årsakene til hans/hennes sykdom og dermed kunne finne den beste Kontakt foreningen: behandling. www.nfkl.org [email protected]. 6 - 2010 11 Serie: Det annet vatikankonsil Om liturgien Av p. Fredrik Hansen

Ett av de virkelige store paradoksene Fornyelse og fremme av liturgien ved Det annet Vatikankonsil er at det Et innledende prinsipp for fornyelse og fremme av liturgien var at «alle første dokumentet konsilet promulgerte, troende må bli ført frem til en full, be- konstitusjonen Om den hellige liturgi, visst og aktiv deltagelse i feiringen av Sacrosanctum Concilium (4. desember liturgien [...] slik som det kristne folk – ’et utvalgt folk, et kongelig presteskap, 1963) – etter kun ett års arbeid og uten et hellig folk, som Gud kan kalle sitt større diskusjon eller debatt blant konsil- eget’ (1. Pet 2,9; kfr. 2,4–5) – har rett fedrene – skulle vise seg (etter 50 år) som og plikt til det i kraft av sin dåp» (SC 14). Derfor må undervisning i liturgien noe av det mest kontroversielle konsilet stå sentralt i hele Kirken, fra menig- kom med. hetene til presteseminarene, slik at alle i Kirken ikke bare er til stede i liturgien, men kjenner og forstår de hellige handlinger og der «finner den sunne tradisjon blir respektert, samti- Konstitusjonen består av syv kapitler: helt nødvendige kilde til inspirasjon dig som veien står åpen for et legitimt Generelle prinsipper for liturgiens for sitt kristne liv» (ibid.). fremskritt» (SC 23). fornyelse og fremme; Om eukaristi- ens mysterium; Om de andre sakra- Deretter fulgte dokumentets kjerne: Konsilet fortsetter med å påpeke at mentene og sakramentaliene; Om «For at det kristne folk desto sikrere liturgien er sosial: Den «feires av det tidebønnen; Om det liturgiske år; Om skal få del i nådens fylde gjennom hellige folk, organisk forenet under kirkemusikken; og Om kirkekunsten og liturgien, er det den hellige Mor Kir- sine biskoper» (SC 26) og hierarkisk: kultgjenstandene. kens ønske å gjennomføre en almin- «Ved feiringen av liturgien har hver nelig fornyelse av liturgien. For litur- enkelt, altertjener som legmann, sin Konsilfedrene innledet dokumentet gien består vel av en uforanderlig del, oppgave å fylle. Han skal da utføre med å si at liturgien er «det fremste innstiftet av Gud, men dertil av deler det som tilkommer ham ut fra sakens middel de troende eier til i sitt liv som kan eller til og med bør endres natur og de liturgiske regler – uteluk- å uttrykke Kristi mysterium og den etter som tidene skifter – nemlig i den kende det, men også alt det» (SC 28). sanne Kirkes virkelige natur, og gjøre grad det viser seg at elementer som Selv om Dei Verbum først ble pro- den åpenbar for andre» (SC 2) – kort mindre svarer til liturgiens eget indre mulgert to år senere, pekte liturgido- sagt: I liturgien uttrykker vi vår tro og vesen, eller som nå er blitt uegnet, har kumentet mot fremme av Bibelen i gjør våre liv som kristne konkrete og fått innpass i den» (SC 21). Det er vik- Kirken da det presiserte at «En rikere, tydelige. Dokumentet går videre ved tig at de to punktene som fremsettes mer variert og mer egnet lesning av å knytte liturgien til Guds frelsesverk, her, ikke blir borte: Liturgien har en den Hellige Skrift innføres» (SC 35 et frelsesverk vi mennesker kommer i uforanderlig del, gitt den av Gud selv nr. 1). Konsilet ønsket også å støtte en kontakt med på særskilt vis i liturgien, (og som Kirken ikke kan endre), og en større grad av lokal variasjon i den hvor Jesus selv virker: «Han er til menneskelig del, som det er mulig for liturgiske feiring: «På områder hvor stede i messens offer, såvel i den som Kirken å endre dersom dette anses hverken troen eller hele fellesskapets forretter tjenesten, som – i høyeste nødvendig: «Rett til å ordne litur- beste er engasjert, nærer Kirken intet grad – i de eukaristiske skikkelser. gien tilkommer ene og alene Kirkens ønske om å gjennomføre en streng Med sin kraft er han til stede i sakra- myndighet; det vil si den Apostoliske uniformitet» (SC 37). Igjen må teksten mentene, slik at når noen døper, er Stol og, i samsvar med gjeldende rett, i sin helhet tas med: Lokal variasjon det Kristus selv som døper. Han er til biskopen» (SC 22 §1). Derfor: «Ingen kan ikke på noe vis trekke i tvil hver- stede i sitt ord, slik at det er han selv annen, heller ingen prest, kan […] ken troen eller Kirkens fellesskap og som taler når de Hellige Skrifter leses på eget initiativ legge til, fjerne eller det som må til for å trygge disse. opp i kirken» (SC 7). Derfor er liturgi- endre noe som helst i liturgien» (SC en «det høydepunkt som hele Kirkens 22 §3). Da liturgien er et produkt av gjerning streber mot, og samtidig den Kirkens tradisjon og historiske utvik- Liturgiens ulike feiringer kilde som all dens kraft springer ut ling, skal «Et omhyggelig studium – Kapittel to til fire i dokumentet om- av» (SC 10). teologisk, historisk og pastoralt – […] handler de ulike feiringene i Kirkens alltid gå forut for enhver revisjon av liturgiske liv (messen, sakramentene liturgiens enkelte deler; slik at den og sakramentaliene samt tidebønnen). 6 - 2010 12 Hvert av de tre kapitlene består av to endringer i de liturgiske feiringer av og i særdeleshet påskemysteriet» (SC komponenter: en første del som utleg- sakramentene og sakramentaliene i 107). ger Kirkens lære om den delen av art. 63 til 82. liturgien som behandles, og en andre Om kirkemusikken heter det: «Den del som fremsetter prinsippene som Tidebønnen er «slik innrettet at både universelle Kirkes musikalske tradi- skal lede fornyelsen av denne litur- dagen og natten i sin helhet helliges sjon har skapt en uvurderlig skatt. Når giske feiringen. gjennom Guds pris. Og denne vid- ingen annen kunstnerisk uttrykksform underlige lovsang kan feires både har frembragt noe som kan sidestilles Eukaristien er innstiftet av Herren av prestene, av andre som av Kirken med den, skyldes dette først og fremst selv (som alle sakramentene) for å har fått seg betrodd denne oppga- at kirkesangen, som jo er knyttet til «føre videre korsofferet ned gjennom ven, og av de troende som sammen ordene, utgjør en nødvendig eller tidene inntil hans komme, men også med presten ber bønner godkjent til integrerende del av den høytidelige for å betro Kirken, sin elskede brud, dette formål. Det er da Brudens egen liturgi. Og det er sant at den religiøse det synlige minne om hans død og stemme vendt til sin Brudgom; ja, sang lovprises såvel av den Hellige oppstandelse: kjærlighetens sakra- det er Kristus selv som sammen med Skrift som av kirkefedrene og de ment, enhetens tegn, hengivenhetens sitt Legeme fremfører sin bønn for romerske biskoper» (SC 112). Konsilet bånd, det påskemåltid hvor Kristus Faderen» (SC 84). Konsilet søkte som understreket at gregoriansk sang og fortæres, sjelen blir fylt med nåde og kjerne i revisjonen av tidebønnene musikk fra pipeorgelet har en særskilt vi mottar et pant på den evige herlig- å respektere deres hensikt, som er plass i Kirkens liturgiske liv. Og, til het» (SC 47). Konsilet ønsket at «Mes- «helligelse av dagen, [derfor skal] de- sist, kirkekunsten og kultgjenstan- sens rituale skal revideres slik at hver res tradisjonelle rekkefølge restaure- dene: «Med en særlig iver har Kirken enkelt av dens deler klarere får spille res slik at de i den utstrekning det er våket over at kultgjenstandene bidrog sin rolle, samtidig som den innbyrdes mulig, virkelig kommer i samsvar med på en verdig og vakker måte til å kaste sammenheng mellom dem kommer de respektive tider på dagen, samtidig glans over gudsdyrkelsen, alt mens

Et omhyggelig studium må alltid gå forut for enhver revisjon av liturgiens enkelte deler; slik at den sunne tradisjon blir respektert, samtidig som veien står åpen for et legitimt fremskritt

tydeligere frem, og slik at det blir gjort som det tas hensyn til de faktiske livs- den har godtatt de endringer i mate- lettere for folket å ta del i den både forhold, særskilt for dem som virker i riale, former eller dekorasjoner som aktivt og hengivent» (SC 50). Den det apostoliske arbeid» (SC 88). den kunstneriske teknikk i tidens løp mest kjente delen av konsilets liturgi- har medført» (SC 122). reform fulgte så: «Morsmålet kan gis en passende plass i de messer der Rammen omkring det liturgiske liv folket er til stede, særlig med hensyn Kapitlene fem til syv omhandler Veien videre til lesningene og kirkebønnen, og et- enkelte elementer som styrer og Diskusjonen omkring liturgien forny- ter som de lokale forhold tilsier det, omgir det liturgiske liv i Kirken: else etter konsilet er altfor omfattende også i de deler som tilkommer folket, i det liturgiske år, kirkemusikken og til at den kan drøftes her. Imidlertid er samsvar med art. 36 i denne konstitu- kirkekunsten/kultgjenstandene. Det det hevet over tvil at det konsilfedre- sjon. En skal allikevel sørge for at de liturgiske år basert på at «Den hellige ne ikke anså som spesielt eksplosivt, troende er i stand til å resitere eller Mor Kirken ser det som sin oppgave ble det – samt at enkelte uttrykk for synge på latin de av messens faste å feire sin guddommelige Brudgoms «liturgisk fornyelse» i Kirken hverken deler som tilkommer dem» (SC 54). frelsesverk ved å minnes det på var vellykket eller i tråd med konsilets Igjen: Konsilet sier ikke bare én ting, bestemte dager i årets løp. Hver uke, lære. men holder to elementer sammen. på den dag den har kalt Herrens dag, minnes den Herrens oppstan- n Kirkens syv sakramenter «skal tjene til delse – som den også feirer en gang å hellige menneskene, til å bygge opp om året, samtidig med hans salige Kristi Legeme, og endelig til å yte Gud lidelse, i påskens store høytid» (SC en dyrkelse» (SC 57). I tillegg kommer 102). Revisjonen skulle baseres på Dokumentet på nett: sakramentaliene, «hellige tegn som følgende prinsipp: «De tradisjonelle www.katolsk.no/info/paul6/sc/ likesom etterligner sakramentene. De ordninger og skikker som er knyttet uttrykker først og fremst åndelige ga- til kirkeårets forskjellige tider, skal ver som oppnås på Kirkens forbønn. beholdes eller gjeninnføres slik at de Gjennom dem disponeres menneske- samsvarer med vår tids forhold, sam- Dette er siste artikkel i serien, som har presentert alle Vatikankonsilets ne til å motta hva sakramentene frem- tidig som deres opprinnelige karakter dokumenter. Artiklene kan leses for alt har å gi, og dertil bidrar de til å bibeholdes. Dette med henblikk på å samlet på www.katolsk.no hellige de forskjellige livsforhold» (SC nære de troendes fromhet ved å feire 60). Konsilet foreskrev en lang rekke den kristne Gjenløsnings mysterier, 6 - 2010 13 Foto: Katolsk Kirkeblad, Island Kirkeblad, Katolsk Foto: store utfordringer ved fordeling av Inn- og utland prester. Landsmøtet mener imidlertid at barne- og ungdomsarbeidet er en så sentral og viktig del av Kirkens Rådsmøte i Norges Katolske Kvinneforbund arbeid at det ikke kan nedpriorite- NKKF holdt sitt årlige rådsmøte i res på en slik måte at det mister sin menighetslokalet i St. Hallvard kirke prest uten at en etterfølger utnevnes. 23. oktober 2010. Det var 15 deltakere Norges Unge Katolikker oppfordrer til stede, dessverre ingen fra Midt- derfor biskopene på det sterkeste til Norge eller Nord- Norge. Det ble å finne en rask løsning på den nåvæ-

imidlertid opplyst at Kvinnegruppen GudmundNytt Foto: rende situasjon.» Teksten i sin helhet i Harstad er aktiv, at det ikke er noen kan leses på www.nuk.no. aktivitet i Trondheim, men at Ma- St. Olav riaforeningen i Ålesund fortsatt er i sving. I Oslo katolske bispedømme har St. Sunnivaforeningen i Moss Dugnad og visitas i sør og Damegruppen i Kristiansand lagt Rekaa Lars Foto: ned virksomheten. Årsberetning fra Birgittaforeningen i Halden ble lest opp.

Leder Elisabeth Golding refererte fra møte i FOKUS om kvinners reproduktive rettigheter og påpekte Men helt på bar bakke starter han den ensidige vinklingen på møtet i ikke. Hans forgjenger og medbror, p. forhold til abortspørsmålet. NKKF Rory Mulligan, var nemlig på Island fortsetter som medlem med fulle i sommer, og der hentet han grunn- rettigheter i WUCWO (World Union stenen til det kommende kirkebyg- of Catholic Women’s Organisations). get. Menigheten på Jessheim har fått St. Ansgar kirke i Kristiansand var Medlemskapet blir heretter mer navn etter den hellige Gudmund, stuende full da biskop Bernt Eidsvig passivt, og vi stiller ikke kandidat til biskop på Island, som hadde et kapell feiret messe med menigheten 24. styret. Mette Bruusgaard ble valgt oppkalt etter seg i Gardermoen- oktober. Biskopen besøkte Kristian- inn i styret for ANDANTE (European området fra 1300-tallet til 1700-tallet. sand i forbindelse med sin visitas Alliance of Catholic Women’s Or- Stenen p. Mulligan tok med seg, er av menigheten, som omfatter hele ganisations) fra april 2010. I august hentet er fra fjellet bak domkirken Vest-Agder bortsett fra Sirdal, samt 2011 vil det bli arrangert en som- på Hólar, Gudmunds bispesete, et deler av Aust-Agder. På kirkekaffen merskole i Syd-Tyskland med tema par timers kjøring vest for Akureyri etterpå var det også fullt hus. Blant «Kvinners spiritualitet – i går, i dag nord på Island, og ble overrakt i en temaene for visitasen var menig- og i morgen». høytidelig messe i den lokale katol- hetens økonomi. St. Ansgar står ske menigheten. På det ene bildet foran en ombygging og utvidelse av Rådsmøtet vedtok en resolusjon om sees p. Mulligan med to representan- kirken.I forbindelse med visitasen «Jenter som ministranter», som var ter fra denne menigheten, og på det ble det også holdt en dugnad på leir- rettet til Norsk Katolsk Bisperåd, til andre p. Rupprecht sammen med p. stedet Stella Maris i Mandal. Bygnin- Presterådet og til Ministrantrådet. Mulligan og nybakt menighetsrådsle- gene fikk en sårt tiltrengt utvendig I resolusjonen tas det til orde for at der på Jessheim, Gretha Klungseth i vask, takrenner ble renset og flere av prestene i Norge må ta til seg pave gymsalen Jessheim-menigheten til nå trærne på området ble felt. Johannes Paul IIs ord om ministrant- har benyttet for messefeiring. Lars Rekaa tjenesten også for unge jenter og legge St. Olav til rette for at jenter i alle menigheter i Norge gis adgang til og oppmuntres Rapport fra årets prestemøte på til å tjene Jesus Kristus og hans kirke Åpent brev om ungdomsprest Mariaholm på denne måten. Resolusjonen i sin På sitt landsmøte i september vedtok helhet kan leses på NKKFs nettside Norges Unge Katolikker et åpent 4.–7. oktober ble det årlige pre- www.katolskekvinner.no. brev om ungdomsprestsituasjonen. stemøtet avholdt på Mariaholm NKKFs styre v/Rønnaug Aaberg Andresen I brevet takker organisasjonen p. skolesenter. I år som i fjor var også Andreas Rupprecht for hans mer enn prestene fra Trondheim stift tilstede treårige arbeid som ungdomsprest sammen prestene fra Oslo katolske Islandsk sten på Jessheim og påpeker at det ikke er kommet bispedømme. Årets tema var over- Da p. Andreas Rupprecht SM i signaler om at stillingen vil besettes i grepssaker i Den katolske kirke. For september overtok som sogneadmi- nærmeste fremtid. Videre heter det at å belyse temaet hadde presterådet nistrator i St. Gudmund, Jessheim, «Norges Unge Katolikker har forstå- invitert Elisabeth Thorp fra stiftel- fikk han en menighet uten kirkebygg. else for at biskopene står ovenfor sen Kirkens ressurssenter mot vold 6 - 2010 14 Pressemelding fra Fagetisk Råd Overgrep/krenkelser mot 10-12 år Mann ca 25-30 år antastet av prest gammel gutt i 1960-årene. Overgri- på 1960-tallet. Overgriper nå avdød Fagetisk Råd i OKB/Trondheim stift per nå avdød prest. prest. kom den 28. oktober med en pressemelding for å oppdatere offentlighe- Overgrep mot jente ca. 6-7 år gam- Opplysninger om seksuelle kren- ten om sitt arbeid med saker som er mel i 1948/-49. Overgriper nå avdød kelser begått av prest mot to voksne meldt dem i kjølvannet av Müller-sa- prest. menn. Presten virker ikke i Norge. ken, vedrørende mistanker/anklager om seksuelle overgrep begått av kir- Grenseoverskridende oppførsel fra Seksuell krenkelse begått av prest kelig medarbeider. Pressemeldingen sivilt kirkelig ansatt. mot voksen mann. gjengis her i en noe forkortet versjon: Anonym henvendelse om mulige Voldtekt/voldtektsforsøk av kvinne Vi ønsker i det følgende å oppdatere overgrep mot gutter på 1950/-60-tal- begått av kirkelig tillitsvalgt. offentligheten på situasjonen per 1. let. Ingen konkrete opplysninger oktober 2010, i en form der impliserte om ofre. Den mistenkte er nå avdød De sakene som har kjent offer som parters anonymitet er respektert. Alle prest. ennå lever og kjent gjerningsperson henvendelser til Fagetisk Råd behand- (selv om vedkommende er død), vil les konfidensielt, dersom ikke annet Anonym henvendelse om overgrep Fagetisk råd fortsatt følge opp i den er ønsket av en utsatt. Vi presiserer at mot barn begått av ordensperson. grad og på den måten vedkommende vi ved å offentliggjøre den nedenstå- Overgrepene kan være av ikke-sek- selv ønsker det. Ingen saker er forelø- ende oversikt ikke foregir å fastslå suell art. pig henlagt eller anses ferdigbehandlet. skyldspørsmålet i den enkelte sak, men gjengir sakene ut fra den utsat- I tillegg er det meldt inn tre bekym- Fagetisk Råd oppfordrer fortsatt den tes/melders beskrivelse, som er det vi ringsmeldinger/rykter/mistanker om som måtte ha opplysninger om at ifølge vårt mandat legger til grunn for overgrep eller grenseoverskridelser overgrep kan ha forekommet, eller er vårt arbeid. mot mindreårige i kirkelig sammen- bekymret for at noen de kjenner har heng, uten konkret anklage, oppgitt vært utsatt for betenkelige hendelser i Overgrep/grenseoverskridende utsatt eller gjerningsperson. Det er også kirkelig sammenheng, til å ta kontakt atferd mot mindreårige: kommet tre anonyme henvendelser om med kontaktpersonene for slike mel- overgrep mot barn, hvor det ikke er dinger. Disse er: Overgrep mot gutt 10-15 år (?) på oppgitt utsatt/gjerningsperson. I disse -50/-60-tallet. Overgriper nå avdød tilfeller kan det være snakk om saker Oslo katolske bispedømme: prest. som allerede er under behandling. P. Arne Marco Kirsebom (22 98 21 65 / 23 21 95 00; [email protected]) Meldt mistanke om overgrep mot Overgrep/grenseoverskridende og Lindie Landmark (63 81 30 48 / mindreårige av prest (nå avdød). atferd mot voksne: 412 02 865; [email protected]) Ingen kjente ofre. Voldtektsforsøk mot voksen kvinne Trondheim stift: Seksuelle overgrep mot to jenter 14 1995/1996. Overgriper nå avdød Lena Tande (72 55 38 35 / 909 78 698; og 17 år i 1960-årene. Presten jobbet prest. [email protected]) aldri i Norge, men var her på besøk. Seksuelt overgrep mot kvinne i 1964. Rønnaug Aaberg Andresen Seksuelt overgrep mot 12 år gammel Overgriper nå avdød prest. Skal også Leder Fagetisk Råd gutt begått av frivillig medarbeider. ha forgrepet seg på annen, nå avdød KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (28. oktober 2010)/St. Olav Overgriper ikke bosatt i Norge. kvinne.

og seksuelle overgrep, og Tormod Caritas Norge 4,8 millioner kroner, til å bli med oss videre i kampen mot Kleiven som har doktorgrad fra Det og dermed har vi slått vi vår gamle fattigdom og for en rettferdig verden. teologiske menighetsfakultet på dette innsamlingsrekord fra 2008! Caritas.no (22. oktober 2010) feltet. I tillegg orienterte Rønnuag Aaberg Andresen, leder i bispedøm- – Vi i Caritas i Norge gleder oss stort mets fagetiske råd, om deres arbeid, over dette, sier generalsekretær Kari- Norsk katolsk bisperåd innfører og biskop Bernt Eidsvig informerte Mette Eidem. – Vi vil gjerne dele Bonifatiussøndag om den såkalte «Müller-saken». gleden med alle våre trofaste givere, KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (15. oktober 2010) /St. Olav og takke dere for tilliten. Nå ser vi Norsk katolsk bisperåd optimistisk frem mot nyttår, og håper har vedtatt å innføre i på å nå 6 millioner i gaver. Oppga- alle menigheter mar- Ny innsamlingsrekord for Caritas Norge! vene og utfordringene er mange, og keringen av en årlig (22. oktober 2010) Torsdag 21. okto- vi oppfordrer alle våre støttespillere Bonifatiussøndag for ber passerte årets gaveinntekter til å «forenes i bønn med 6 - 2010 15 Foto: CNMS Foto: i fremtiden. Det nye rådet får som nale eksperter har – i følge Catholic kontaktperson i Den nordiske bi- Information Service of Africa – ad- spekonferanse biskopen av Tromsø, vart om at sikkerheten til kristne msgr. Berislav Grgic. nord-sudanere står i fare dersom den KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (11. oktober 2010) sørlige delen velger å løsrive seg. AsiaNews, CNA, Comece; Andreas Dingstad (13. oktober 2010)

Første salige fra Focolare Focolarebevegelsen fikk sin første Ny generalledelse for St. Elisabethsøstrene Foto: St. Elisabethsøstrene St. Foto: salige da den italienske tenåringen Chiara «Luce» Badano (1971–1990) ble saligkåret 25. september. Les mer katolikkene i Tyskland og be for dem på focolare.no. som i så mange år og ennå idag støt- St. Olav ter Kirken i Norge» Markeringen skal finne sted på 33. søndag i det almin- Saligkåringsprosess åpnes for kardinal nelige kirkeår i alle søndagsmesser Nguyen Van Thuan (inkl. lørdagens vigiliemesse). Den 22. oktober 2010 ble i saligkå- St. Olav ringsprosessen åpnet i Roma for den vietnamesiske kuriekardina- len François-Xavier Nguyen Van Nordisk nonnemøte i Sverige Thuan (1928-2002), som tilbrakte Det er etter hvert blitt tradisjon at tretten år i kommunistenes fengsler. de overordnede (priorinner eller Forberedelsene til hans saligkårings- abbedisser) for de kontemplative prosess ble innledet i 2007, fem år klostrene i Norden møtes hvert annet etter hans død. St. Olav år. Møtene startet opp i 1985, og sist Moder M. Samuela Werbinska gang nonnene møttes, var på Tautra i fjor. Da kom det opp et forslag om St. Elisabethsøstrene avholdt i perio- å formalisere samarbeidet, noe som Sudan: Kardinal overlevde attentatforsøk den 5.-25. oktober sitt 24. generalka- gjorde det nødvendig med et nytt Erkebiskopen av Khartoum, Sudan, pittel i Roma. Den norske provinsen møte allerede i år. Dette fant sted i kardinal Gabriel Zubeir Wako, ble var representert ved Sr. M. Asumpta benediktinerklosteret Mariavall i søndag 10. oktober utsatt for et at- Balcerzak og Sr. M. Katarina Hodyr. Skåne 27.9 – 1.10, og deltagere var tentatsforsøk da han feiret messe i Den 7. oktober ble Moder M. Samu- søstre fra 12 klostre fra ulike monas- landets hovedstad. I følge AsiaNews, ela Werbinska gjenvalgt til general tiske tradisjoner. Tilstede var også p. som siterer sudanske Catholic Radio superior for de neste 6 år. Dagen et- Pascal-René Lung OP, som er biskop- Network, angrep en mann med kniv ter var det valg av generalrådssøstre. pelig vikar for de gudviede i Sverige. kardinalen under resiteringen av Følgende ble valgt: Generalvikar: Sr. Et utkast til statutter for CNMS (Con- Gloria. Angriperen skal ha blitt stop- M. Edith Bremer; 2. rådssøster: Sr. M. ference of Nordic Monastic Superiors) pet av kardinalens seremonimes- Paula Zabowowska; 3. rådssøster: Sr. ble drøftet og videre fremgangsmåte ter, som overmannet knivmannen, Birgit Häusler og 4. rådsøster: Sr. M. for statuttbehandling fastsatt. Moder identifisert som Hamdan Mohamed Weronika Tomczyk. Karin O.Ss.S ble valgt til president, Abdurrahman. Moder Rosemary OCSO ble valgt til Mottoet for kapittelet var: «‘Gled dere sekretær og Moder Tyra-Antonia OSB Angriperen har nå blitt avhørt av i håpet’ (Rom 12,12). Vår identitet ble valgt til kasserer for gruppen. De den lokale militærkomiteen, og det som St. Elisabethsøstre i tjeneste for norske kontemplative klostrene er spekuleres i om motivet kan være det kristne håp.» 53 søstre fra forkjel- svært glade for det økende monastis- kardinal Wakos fordømmelser av lige land deltok i kapittelets disku- ke samarbeidet i Kirkens tjeneste. den voksende islamske fundamen- sjoner. For tiden har kongregasjonen St. Olav talismen i landet. Under en nylig til sammen rundt 1500 søstre og EU-konferanse om kristenforfølgelse, apostolisk aktivitet i 17 land (Østerri- snakket den sudanske biskop Hii- ke, Bolivia, Brasil, Danmark, Georgia, Opprettelse av Nordisk Katolsk Familieråd boro Kussala av Tombura Yambio om Kazakstan, Litauen, Norge, Paraguay, Den nordiske bispekonferanse har situasjonen i det krigsherjede landet. Polen, Tsjekkia, Tyskland Russland, under sin konferanse i Bergen 2.–7. Sverige, Ukraina, Italia og Det hellige september 2010 gitt den nordiske Sør-Sudan avholder en folkeavstem- land). Søstrenes grunnleggende opp- planleggingsgruppen for «Kjærlighet ning førstkommende januar for å gaver er omsorg for syke, fattige og og Liv»-kongressen i Jönköping i mai avgjøre hvorvidt landsdelen skal trengende, beskytte liv fra unnfan- i år mandat til å opprette et Nordisk erklære seg uavhengig fra det ho- gelse til naturlig død, kristen barne- Katolsk Familieråd for samarbeid om vedsakelig muslimske Nord-Sudan, og ungdomsoppdragelse og kristen familiespørsmål, og med oppgave som ønsker å føre landet i en mer voksenopplæring. å gjennomføre familiekongresser arabiskvennlig retning. Internasjo- Melding fra St. Elisabethsøstrene (15. oktober 2010) 6 - 2010 16 Europeere og kuriemedlemmer dominerer sjonen av kapellet – som er dedikert Les mer om bakgrunnen for det som det nye kardinalkollegiet den ærverdige Johannes Paul II. En nå skjer, i Broen nummer 6/2009. plakett inne i kapellet bærer også CWN, Daily Telegraph; Andreas Dingstad (9. november 2010)/St. Olav Den 21. oktober offentliggjorde Lazcanos navn. Gjenglederen skal pave Benedikt navnene på de 24 være etterlyst av både meksikansk og prelatene som den 20. november, amerikansk politi. Irland: Den apostoliske visitasen er i gang på vigilien for Kristi Kongefest, ble Vatikanet offentliggjorde fredag tildelt kardinalverdigheten. Pave En talsmann for erkebispedømmet den 12. november at visitasen av Benedikt har med dette fått antall Tulancingo presiserer overfor AP Kirken i Irland nå er i gang. Presse- stemmeberettigede kardinaler opp i at kirkeledere ikke var klar over meldingen fremhever at Vatikanets maksimumsantallet på 120. hvor pengene kom fra da kapellet undersøkelser «er ment å assistere ble bygget. Fr. Hugo Valdemar fra den lokale Kirken på sin vei til for- Mens Den hellige far har fjernet den erkebispedømmet Mexico City tar nyelse». Samtidig presiseres det at italienske dominansen i to av de sterk avstand fra hendelsen og sier at visitatorenes undersøkelser ikke vil mest innflytelsesrike kongregasjo- gjengledere «søker en måte å kom- overprøve autoriteten til de lokale nene, Tros- og bispekongregasjonen, pensere på gjennom religion, ved biskoper. I den første fasen av visi- er de nye utnevnelsene beskrevet å gjøre enkelte gode handlinger». tasen – som ventes avsluttet påsken som «italienerens hevn» av mange Det lokale erkebispedømmet vil nå 2011 – vil representantene «gjøre seg vatikananalytikere. vurdere hvorvidt bruken av kapellet tilgjengelig for å møte dem som har skal fortsette, og lover samtidig fullt blitt dypt såret av mishandling, og 15 av 24 er fra Europa, 10 fra Ita- samarbeid med den føderale ettersom ønsker å bli møtt og hørt, først lia. 14 er tidligere eller nåværende forskningen av finansieringen. og fremst ofrene og deres familier». kurimedlemmer. Dette betyr at det Over 28 000 mennesker har blitt Vatikanets pressemelding oppfordrer er europeerne som vil dominere et drept i gjengrelatert vold i Mexico også misbruksutsatte til å kontakte kommende pavevalg – med 62 av siden desember 2006, og problemet visitatorene direkte. Pavens utsendt 121 stemmeberettigede kardinaler ser bare ut til å øke. Den meksikanske menn vil imidlertid ikke gi presse under 80 år. Den italienske konti- biskopen og dominikaneren José Raúl intervjuer under de pågående under- genten er på 20 %. Kuriemedlemmer Vera López – kjent for sitt arbeid for søkelsene. på sin side vil utgjøre 30 % av de sosial rettferdighet og kampen mot de stemmeberettigede. Etter Italia er voldelige narkokartellene – mottok i Den apostoliske visitasen omfatter USA nummer to på listen over antall november årets Raftopris. bispedømmer, presteseminarer og kardinaler – med 13 etter de siste Associated Press, Guardian, Wikipedia; Andreas Dingstad (4. november 2010)/ ordenssamfunn, og vil i tillegg til kir- utnevnelsene. St. Olav kens behandling av overgrepssaker også se på videreutvikling av eksis- Italia har rundt 55 millioner katolik- terende forebyggings- og beskyttel- ker, mens Afrika og Asia teller hele Fem anglikanske biskoper blir katolikker sestiltak for barn, samt organiserin- 238 millioner. Hvordan reflekteres Fem anglikanske biskoper forlater gen av landets bispedømmer. så dette i kardinalkollegiet? Av nå Church of England for å bli en del ikke-vestlige utnevnelser finner av et nytt ordinariat utformet etter Det var de offentlige Murphy- og vi den koptiske patriark Antonios pave Benedikts apostoliske konsti- Ryan-rapportene som dokumenterte Naguib i tillegg til tre afrikanere, tusjon Anglicanorum Coetibus. De omfattende fysisk og psykisk mis- og den eneste asiaten er srilanke- fem biskopene er John Bradhurst bruk i katolske institusjoner i Irland, ren Malcolm Ranjith. I boken «The av Fulham, Andrew Burnham av fra 1950-årene og frem til 2004. Etter Future Church» skriver journalisten Ebbsfleet, Keith Newton av Richbo- avsløringene i Ryan-rapporten utbe- John Allen om veksten i den globale rough, Edwin Barnes (pensjonert talte den irske ordenen «Christian Kirken: Det globale sør leder an med «assistentbiskop» av Winchester) og Brothers» rundt 161 millioner euro, hele to tredjedeler av verdens katol- David Silk (tidligere biskop av Bal- mer enn 1,3 milliarder kroner, i er- ske befolkning på rundt 1,2 milliar- larat, nå pensjonert «assistentbiskop» statning til overgrepsutsatte fra sine der. Samtidig fremhever Allen det av Exeter). institusjoner på 50- og 60-tallet. paradoksale i at dette ikke reflekteres i kardinalkollegiet – da to tredje- De tre «flyvende biskopene» (bisko- I et hyrdebrev til hele Irland tidli- deler er fra den nordlige halvkule. per satt til å føre tilsyn med angli- gere år uttrykte pave Benedikt sorg CWN, Chiesa, NCR, CNS; Andreas Dingstad (22. oktober 2010)/St. Olav kanske menigheter som ikke godtar over avsløringene, og rettet samtidig ordinasjonen av kvinnelige prester), sterkt kritikk mot de berørte bisko- samt de to assistentbiskopene, ser pers alvorlige bedømmelsesfeil og Mexico: Narkobaron finansierte kapell derfor ut til å danne grunnlaget for undergraving av egen troverdig- Et katolsk kapell i byen Tezontle, det første ordinariatet, som vil om- het. Paven har tidligere akseptert Mexico, har blitt bygget med finan- fatte territoriet England og Wales i avskjedssøknadene til biskopene siell støtte fra en kjent narkobaron. det som kan bli en foregangsmodell Donal Murray av Limerick og James Heriberto «El Lazca» Lazcano, lede- for andre anglikanske grupper som Moriarty av Kildare/Leighlin. ren av det beryktede kartellet Los også vurderer å takke ja til pavens VIS - Vatican Information Service; Andreas Dingstad (16. november 2010) Zetas, skal ha betalt for konstruk- tilbud. 6 - 2010 17 tilbake. Kjelleren på Sonnenstein skal på slående vis klang sammen med Signert minne oss om å lære av historien: diskurser fra våre dager. De legitime- Nazistenes effektive og velsmurte rende argumentene var faktisk ikke maskineri for utryddelse av medmen- så ulike dem som brukes når man nesker er uten sidestykke, og kan og argumenterer for fosterdiagnostikk, skal ikke gjentas. selektiv abort og «designerbabyer». Fortid er nåtid Og toneleie og språkbruk var påfal- Men to etasjer ovenfor var jeg ikke lende velkjent. Velment, vennlig, sak- Kristin Bliksrud Aavitsland – kunsthistoriker og like sikker lenger. Her var det en lig, vitenskapelig, sivilisert. forsker ved Universitetet i Oslo utstilling som fortalte om byråkra- tiet som omga eutanasiprogrammet, Er ikke sammenligningen helt urime- teknologien som muliggjorde det og lig, tenkte jeg så. Er det ikke i drøyeste Jeg besøkte nylig den lille byen Pirna ideologien som legitimerte det. Brevet laget å sidestille nazistenes groteske sørøst i Tyskland, ikke langt fra grensen fra Adolf Hitler personlig som ga klar- eutanasiprogram med dagens foster- signal til å gi de «unlebenswertige» diagnostiske forskning? Eller er det mot Tsjekkia. På en høyde over byen nådedøden, gjorde selvfølgelig sterkt slik at den, sammen med vår tids me- ligger Schloss Sonnenstein. Det er et inntrykk. Monsteret Hitler var altså disinsk begrunnede tro på at en frisk borganlegg fra middelalderen, ombygget den bevegende årsak – eller? Hva kropp er den høyeste (og eneste?) med legene og juristene som i tiårene lykke, kan ha konsekvenser som og forandret gjennom århundrenes løp, før argumenterte for rasehygiene og gjør at sammenligningen blir mindre fra festning til fyrsteslott, fra kurbad til bidro til å rede grunnen for Hitler- urimelig? Kan historien likevel gjenta psykiatrisk anstalt. regimets forbrytelser? Deres rapporter seg – og holder den på å gjøre det? og anbefalinger fra 1920-årene og fremover var også blant de gulnede dokumentene i utstillingsmontrene. Retorisk fremmedgjøring I 1940 og1941 var borgen også åsted De inneholdt slett ikke militante Formidlingen av nazismens forbry- for en av nasjonalsosialismens mange telser mot menneskeheten er gjerne forbrytelser, nemlig Hitlers eutana- båret av spørsmålet «Hvordan kunne siprogram. Hensikten med program- Juristenes og legenes rapporter det skje?» Dette spørsmålet er ofte met var å rense den ariske rase for inneholdt slett ikke militante retorisk stilt fordi det impliserer en uønsket arvestoff. Dette ble gjort ved ordrer. Tvert imot besto fremmedgjøring: Vi fatter det ikke en velorganisert utryddelse av men- fordi vi selv er ikke slik. Som kristne nesker med fysiske eller psykiske de av fredelig og velment mener vi oss kanskje til og med å ha avvik fra det nazistene vurderte som argumentasjon. en viss immunitet mot å opptre som «lebenswertig». I løpet av to år ble medløpere i prosjekter som truer derfor 15 000 funksjonshemmede, menneskeverdet – vi tenker vel at demente og psykisk syke barn og vår tro fungerer som en slags vak- voksne fraktet til Sonnenstein i grå ordrer. Tvert imot besto de av frede- sine. Men når grensene i dag stadig busser. De ble mottatt og registrert på lig og velment argumentasjon. De var tøyes lenger i retning av sortering av en sykehuslignende institusjon inne fulle av omskrivninger, fremmedord arvestoff, bortvalg av ufødte barn og på borgområdet. Så ble de gasset i og henvisninger til undersøkelser og sykeliggjøring av fysiske og psykiske hjel i «sykehusets» kjeller, ofte samme statistikker. Tilbakestående vil sjelden variasjoner, må vi spørre oss selv om dag de ankom. Dødsattester med fiktiv få lykkelige liv, viste forskningen. Og vi ikke egentlig er tause vitner til en angivelse av dødsårsaken ble deretter demente eldre har ikke noe å leve utvikling vi som kristne har plikt til å sendt deres pårørende. for. Så hva er da vitsen med å la dem ta mer høylytt avstand fra enn vi gjør. leve? Kanskje er det ikke så stor forskjell på oss og befolkningen i den lille byen Historie? Pirna, som så de grå bussene kjøre I dag er «sykehuset» et minnested for Legitimerende argumenter opp til borgen over byen og kjente disse 15 000 menneskene. Noen av Rasehygienikerne hadde folket med lukten av brent hud og hår rive i ne- dem er avbildet i de tomme rommene seg, kunne de forsikre om – sikkert sen – de gyste vel litt, kjente ubehag, i kjelleren, der de engang ble drept, med rette. For når de ble spurt, viste uhygge, frykt – og fortsatte med sitt. og deres lik ble brent. Da jeg gikk om- det seg at folk ikke hadde så mye imot kring i disse kjellerrommene, ble for- å slippe byrdene med syke og pleie- «Vergangenheit ist Gegenwart», sto brytelsene som engang fant sted her, trengende. Faktisk var foreldre ikke det som en påminnelse for besøkende nærværende på en rystende måte. fremmed for barmhjertighetsdrap på til minnestedet: Fortid er nåtid. Det Historien satt i veggene i all sin gru. egne barn. Etter hvert som jeg leste kan kanskje vise seg å være sant på Men den var historie. Både ofrene og juridiske utredninger, medisinske mer enn én måte. forbryterne var borte. Jeg kunne puste anbefalinger og byråkratiske skrivel- lettet ut: Med sin lavmælte og respekt- ser som diskuterte fordelene ved å n fulle formidling forsøkte minnestedet ta livet av dysfunksjonelle individer, å gi oss mennesker vår verdighet oppdaget jeg at 1920-tallets retorikk 6 - 2010 18 regnet evangelielesningen. Liturgien har også en foreskreven obligatorisk eller valgfri helgenminne. På lørdager som ikke salmetekst, etter 1. lesning, men den har vi av praktiske grun- er fest-, høytids- eller obligatoriske minnedager, kan man Liturgisk kalender 2011 ner ikke alltid gjengitt. minnes jomfru Maria. I Norge var det vanlig i middelalderen at det på «ledige» onsdager likeledes kunne feires Olavsmes- Søndagtekster år A, hverdagslesninger år I Dager med kirkeplikt står i rød skrift. Husk at alle søndager ser. har kirkeplikt, dessuten Jul (midnattsmessen eller den 25. I denne liturgiske kalenderen oppgis alle bibeltekstene som om dagen) og Kristi Himmelfart. Faste- og abstinensplikt står Gjeldende liturgiske farge er angitt med en farget firkant, brukes under liturgien. Betydningene av forkortelsene finner i fet skrift (Askeonsdag og Langfredag). Dager som er angitt likeledes en markering for Høytid Ⓗ, Fest Ⓕ, Minnedag du foran i din norske Bibel. med STORE BOKSTAVER, er søndager, fester eller høytider. (obligatorisk Ⓜ og valgfri Ⓥ ) samt Faste og abstinens Ⓐ. Min- Høytider er i tillegg markert med FET SKRIFT. Det står nedagslesninger er markert med en Ⓛ. Tekstene på en vanlig søndag står i denne rekkefølge: angitt hvilke helgener som skal minnes (dersom navnet står Lesning fra Det gamle testamente; fra Det nye testamente; i parentes, er minnedagen valgfri). Der en nordisk helgen er I Tromsø stift brukes andre datoer for Herrens Åpenbaring, evangelielesningen. På hverdager er det bare to tekster, med- obligatorisk minnedag, nevnes ikke de som i andre land er Herrens Dåp og Marias opptagelse i Himmelen. JANUAR FEBRUAR MARS

Lør 1 Tidebønn for uke 1 Tir 1 n ① Hebr 12,1-4 Ⓔ Mark 5,21-43 Tir 1 n ① Sir 35,1-12 Ⓔ Mark 10,28-31 n GUDS HELLIGE MOR MARIA Ⓗ Oktavdag for julen Ons 2 n HERRENS FREMSTILLING I TEMPELET Ⓕ Ons 2 n ① Sir 36,1-2.4-5.10-17 Ⓔ Mark 10,32-45 Verdensdagen for fred ① Mal 3,1-4 eller Hebr 2,14-18 Ⓔ Luk 2,22-40 (kortere: 22-32) For Fransiskanerne og Klarissene: ① 4 Mos 6,22-27 Ⓢ Sal 66,2-3.5.6.8 ② Gal 4,4-7 Ordenslivets dag n Den hellige Agnes av Praha Ⓜ Ⓔ Luk 2,16-21 Tor 3 n Den hellige Ansgar Ⓜ Tor 3 n ① Sir 42,21-35 Ⓔ Mark 10,46-52 Tidebønn for uke 2 ① Hebr 12,18-19.21-24 Ⓔ Mark 6,7-13 Fre 4 n (Den hellige Kasimir) Ⓥ I Tromsø stift (utenom domkirken) feires på en hverdag i perioden n ① Sir 44,1.9-15 Ⓔ Mark 11,11-26 SØN 2 n 2. SØNDAG ETTER JUL 3.-9. februar: Kvinnenes Verdensbønnedag ① Sir 24,1-4.12-16 Ⓢ Sal 147,12-13.14-15.19-20 n VIGSELSFEST FOR VÅR FRUES DOMKIRKE I Lør 5 n ① Sir 51,18-28 Ⓔ Mark 11,27-33 ② Ef 1,3-6.15-18 Ⓔ Joh 1,1-18 (kortere:1-5.9-14) TROMSØ Ⓕ Tidebønn for uke 1 Kollekt til barne-missio ① Esek 37,1-2.8-9.12 ② 1 Kor 3,9b-11.16-17 Ⓔ Joh 2,13-22 Man 3 n (Jesu hellige navn) Ⓛ ① Fil 2,1-11 Ⓔ Luk 2,21-24 Ⓥ Fre 4 n ① Hebr 13,1-8 Ⓔ Mark 6,14-29 SØN 6 n 9. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR n ① 1 Joh 2,29-3,6 Ⓔ Joh 1,29-34 I Dominikanerordenen: ① 5 Mos 11,18.26-28.32 Ⓢ Sal 30,2-3a.3bc-4.17.25 Tir 4 n ① 1 Joh 3,7-10 Ⓔ Joh 1,35-42 n Katarina av Ricci, jomfru og ordenssøster Ⓜ ② Rom 3,21-25a.28 Ⓔ Matt 7,21-27 Ons 5 n ① 1 Joh 3,11-21 Ⓔ Joh 1,43-51 Lør 5 n Den hellige Agathe Ⓜ Man 7 n De hellige Perpetua og Felicitas Ⓜ Tor 6 n HERRENS ÅPENBARING Ⓗ ① Hebr 13,15-17,20-21 Ⓔ Mark 6,30-34 ① Tob 1,1a.1c.3a;2,1b-8 Ⓔ Mark 12,1-12 ① Jes 60,1-6 Ⓢ Sal 71,2.7-8.10-11.12-13 ② Ef 3,2-3a.5-6 Tidebønn for uke 1 Tir 8 n (Den hellige Johannes av Gud) Ⓥ Ⓔ Matt 2,1-12 n ① Tob 2,9-14 Ⓔ Mark 12,13-17 Fre 7 n (Den hellige Raimund av Peñafort) Ⓥ SØN 6 n 5. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tidebønn for uke 4 n ① 1 Joh 3,22-4,6 Ⓔ Matt 4,12-17.23-25 ① Jes 58,7-10 Ⓢ Sal 111,4-5.6-7.8a.9 ② 1 Kor 2,1-5 Ⓔ Matt Ons 9 n Askeonsdag - faste- og abstinens Ⓐ Lør 8 n (Den hellige Torfinn)Ⓥ 5,13-16 ① Joel 2,12-18 ② 2 Kor 5,20-6,2 Ⓔ Matt 6,1-6.16-18 n ① 1 Joh 4,7-10 Ⓔ Mark 6,34-44 I Tromsø (domkirken): Tor 10 n ① 5 Mos 30,15-20 Ⓔ Lk 9,22-25 Tidebønn for uke 3 n VIGSELSFEST FOR VÅR FRUES DOMKIRKE I Fre 11 n ① Jes 58,1-9a Ⓔ Matt 9,14-15 TROMSØ Ⓗ Lør 12 n ① Jes 58,9b-14 Ⓔ Luk 5,27-32 SØN 9 n HERRENS DÅP Ⓕ ① Esek 37,1-2.8-9.12 ② 1 Kor 3,9b-11.16-17 Ⓔ Joh 2,13-22 Tidebønn for uke 1 ① Jes 42,1-4.6-7 Ⓢ Sal 28,1a.2.3ac-4.3b.9b-10 Man 7 n ① 1 Mos 1,1-19 Ⓔ Mark 6,53-56 ② Apg 10,34-38 Ⓔ Matt 3,13-17 For Fransiskanerne og Klarissene: SØN 13 n 1. SØNDAG I FASTEN Tidebønn for uke 1 n DEN HELLIGE COLETTE BOYLET Ⓕ ① 1 Mos 2,7-9.19a;3,1-7 Ⓢ Sal 51(50),3-4.5-6a.12-13.14.17 Man 10 n ① Hebr 1,1-6 Ⓔ Mark 1,14-20 Tir 8 n (Den hellige Hieronymus Emiliani) Ⓥ ② Rom 5,12-19 (kortere: Rom 5,12.17-19) Ⓔ Matt 4,1-11 Tir 11 n ① Hebr 2,5-12 Ⓔ Mark 1,21-28 n (Den hellige Josefina Bakhita)Ⓥ Man 14 n ① 3 Mos 19,1-2.11-18 Ⓔ Matt 25,31-46 Ons 12 n ① Hebr 2,14-18 Ⓔ Mark 1,29-39 n ① 1 Mos 1,20-2,4 Ⓔ Mark 7,1-13 Tir 15 n ① Jes 55,10-11 Ⓔ Matt 6,7-15 Tor 13 n (Den hellige Hilarius) Ⓥ Ons 9 n ① 1 Mos 2,4b-9.15-17 Ⓔ Mark 7,14-23 Ons 16 n ① Jona 3,1-10 Ⓔ Luk 11,29-32 n ① Hebr 3,7-14 Ⓔ Mark 1,40-45 Tor 10 n Den hellige Scholastica Ⓜ Tor 17 n ① Est 14,1.3-5.9-10 Ⓔ Matt 7,7-12 Fre 14 n ① Hebr 4,1-5.11 Ⓔ Mark 2,1-12 ① 1 Mos 2,18-25 Ⓔ Mark 7,24-30 Fre 18 n ① Esek 18,21-28 Ⓔ Matt 5,20-26 Lør 15 n ① Hebr 4,12-16 Ⓔ Mark 2,13-17 Fre 11 n (Vår Frue av Lourdes) Ⓥ Lør 19 n DEN HELLIGE JOSEF, JOMFRU MARIAS BRUDGOM Tidebønn for uke 2 n ① 1 Mos 3,1-8 Ⓔ Mark 7,31-37 Ⓗ Lør 12 n ① 1 Mos 3,9-24 Ⓔ Mark 8,1-10 ① 2 Sam 7,4-5a.12-14a.16 ② Rom 4,13.16-18.22 SØN 16 n 2. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR I Dominikanerordenen: Ⓔ Matt 1,16.18-21.24a eller Luk 2,41-51a ① Jes 49,3.5-6 Ⓢ Sal 40(39),2.4ab.7-8a.10 ② 1 Kor 1,1-3 n Reginald, prest og ordensbror Ⓜ For St. Josephsøstrene: Ⓔ Joh 1,29-34 Tidebønn for uke 2 n PATRONATSFEST Ⓗ Man 17 n Den hellige Antonius Ⓜ Tidebønn for uke 2 ① Hebr 5,1-10 Ⓔ Mark 2,18-22 SØN 13 n 6. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tir 18 n ① Hebr 6,10-20 Ⓔ Mark 2,23-28 ① Sir 15,15-20 Ⓢ Sal 118,1-2.4-5.17-18.33-34 ② 1 Kor 2,6-10 SØN 20 n 2. SØNDAG I FASTEN I Dominikanerordenen: Ⓔ Matt 5,17-37 (kortere:Matt 5,20-22a.27-28.33-34a.37) ① 1 Mos 12,1-4a Ⓢ Sal 33(32),4-5.18-19.20.22 n Margrete av Ungarn, jomfru og ordensssøster: Man 14 n DE HELLIGE KYRILLOS OG METHODIOS - ② 2 Tim 1,8b-10 Ⓔ Matt 17,1-9 ① Est 14,3-12.19 eller Rom 12,1-2.9-13 Ⓢ Sal 27,1.4,5,8-9.11 VERNEHELGENER FOR EUROPA Ⓕ Man 21 n ① Dan 9,4b-10 Ⓔ Luk 6,36-38 Ⓔ Joh 12,24-26 Ⓜ ① Apg 13,46-49 Ⓔ Luk 10,1-9 Tir 22 n ① Jes 1,10.16-20 Ⓔ Matt 23,1-12 Bønneuken for kristen enhet Tir 15 n ① 1 Mos 6,5-8;7,1-5.10 Ⓔ Mark 8,14-21 Ons 23 n ① Jer 18,18-20 Ⓔ Matt 20,17-28 Ons 19 n Den hellige Henrik av Finland Ⓜ Ons 16 n ① 1 Mos 8,6-13.20-22 Ⓔ Mark 8,22-26 Tor 24 n ① Jer 17,5-10 Ⓔ Luk 16,19-31 ① Hebr 7,1.3.15-17 Ⓔ Mark 3,1-6 Tor 17 n (De syv stiftere av servitterordenen) Ⓥ Fre 25 n HERRENS BEBUDELSE Ⓗ Tor 20 n (Den hellige Fabian) Ⓥ n ① 1 Mos 9,1-13 Ⓔ Mark 8,27-33 ① Jes 7,10-14.8,10 ② Hebr 10,4-10 Ⓔ Luk 1,26-38 n (Den hellige Sebastian) Ⓥ Fre 18 n ① 1 Mos 11,1-9 Ⓔ Mark 8,34-9,1 Lør 26 n ① Mi 7,14-15.18-20 Ⓔ Luk 15,1-3.11-32 n ① Hebr 7,25-8,6 Ⓔ Mark 3,7-12 I Dominikanerordenen: Tidebønn for uke 3 Hos Cistercienserne: n (Jean de Fiesole (Fra Angelico)) Ⓥ n Cyprian Tansi Ⓜ Lør 19 n ① Hebr 11,1-7 Ⓔ Mark 9,2-13 SØN 27 n 3. SØNDAG I FASTEN Fre 21 n Den hellige Agnes Ⓜ Tidebønn for uke 3 ① 2 Mos 17,3-7 Ⓢ Sal 95(94),1-2.6-7.8-9 ② Rom 5,1-2.5-8 Ⓔ ① Hebr 8,6-13 Ⓔ Mark 3,13-19 Joh 4,5-42 (kortere: Joh 4,5-15.19b-26.39a.40-42) Lør 22 n (Den hellige Vincent) Ⓥ SØN 20 n 7. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Man 28 n ① 2 Kong 5,1-15a Ⓔ Luk 4,24-30 n ① Hebr 9,1-3.11-14 Ⓔ Mark 3,20-21 ① 3 Mos 19,1-2.17-18 Ⓢ Sal 102,1-2.3-4.8.10.12-13 I Tromsø stift: Tidebønn for uke 3 ② 1 Kor 3,16-23 Ⓔ Matt 5,38-48 Årsdag for bispevigselen Man 21 n (Den hellige Peter Damian) Ⓥ Tir 29 n ① Dan 3,25.34-43 Ⓔ Matt 18,21-35 SØN 23 n 3. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR n ① Sir 1,1-8 Ⓔ Mark 9,14-29 Ons 30 n ① 5 Mos 4,1.5-9 Ⓔ Matt 5,17-19 ① Jes 8,23b-9,3 Ⓢ Sal 27(26),1.4.13-14 ② 1 Kor 10,10-13.17 Tir 22 n APOSTELEN PETERS STOL Ⓕ Tor 31 n ① Jer 7,23-28 Ⓔ Luk 11,14-23 Ⓔ Matt 4,12-23 (kortere: Matt 4,12-17) ① 1 Pet 5,1-4 Ⓔ Matt 16,13-19 Man 24 n Den hellige Frans av Sales Ⓜ Ons 23 n Den hellige Polykarp Ⓜ ① Hebr 9,15.24-28 Ⓔ Mark 3,22-30 ① Sir 4,12-22 Ⓔ Mark 9,38-40 Tir 25 n APOSTELEN PAULUS’ OMVENDELSE Ⓕ Tor 24 n ① Sir 5,1-10 Ⓔ Mark 9,41-50 ① Apg 22,3-16 eller Apg 9,1-22 Ⓔ Mark 16,15-18 Fre 25 n ① Sir 6,6-18 Ⓔ Mark 10,1-12 Ons 26 n (Den hellige Eystein) Ⓥ Lør 26 n ① Sir 17,1-4.6-15 Ⓔ Mark 10,13-16 I Trondheim stift: Tidebønn for uke 4 n DEN HELLIGE EYSTEIN Ⓕ n ① Hebr 10,11-18 Ⓔ Mark 4,1-20 SØN 27 n 8. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Hos Cistercienserne: ① Jes 49,14-15 Ⓢ Sal 61,2-3.6-7.8-9ab ② 1 Kor 4,1-5 n GRUNNLEGGERNE ROBERT, ALBERIC OG STEFAN Ⓔ Matt 6,24-34 Ⓗ ① Sir 44,1,10-15 ② Hebr 11,1-2,8-16 Ⓔ Mark 10,24b-30 Man 28 n ① Sir 17,24-29 Ⓔ Mark 10,17-27 Tor 27 n (Den hellige Angela Merici) Ⓥ n (De hellige Timoteus og Titus) Ⓥ n ① Hebr 10,19-25 Ⓔ Mark 4,21-25 Fre 28 n Den hellige Thomas Aquinas Ⓜ ① Hebr 10,32-39 Ⓔ Mark 4,26-34 I Dominikanerordenen: n THOMAS AV AQUINAS Ⓕ ① Visd 7,7-10.15-16 eller Ef 3,8-12 Ⓔ Joh 17,11b-19 Lør 29 n ① Hebr 11,1-2,8-19 Ⓔ Mark 4,35-41 Tidebønn for uke 4

SØN 30 n 4. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Sef 2,3;3,12-13 Ⓢ Sal 146(145),7.8-9a.9bc-10 ② 1 Kor 1,26-31 Ⓔ Matt 5,1-12a Man 31 n Den hellige Johannes Bosco Ⓜ

6 - 2010 ① Hebr 11,32-40 Ⓔ Mark 5,1-20 19 APRIL MAI JUNI

Fre 1 n ① Hos 14,2-10 Ⓔ Mark 12,28b-34 SØN 1 Miskunns-søndagen. Ungdomsdag. Ons 1 n Den hellige Justin Ⓜ Lør 2 n ① Hos 6,1-6 Ⓔ Luk 18,9-14 n 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN ① Apg 17,15.22-18,1 Ⓔ Joh 16,12-15 Tidebønn for uke 4 ① Apg 2,42-47 Ⓢ Sal 118(117),2-4.13-15.22-24 Tor 2 n KRISTI HIMMELFART Ⓗ ② 1 Pet 1,3-9 Ⓔ Joh 20,19-31 ① Apg 1,1-11 Ⓢ Sal 46,2-3.6-7.8-9 ② Ef 1,17-23 SØN 3 n 4. SØNDAG I FASTEN Man 2 n Den hellige Athanasius Ⓜ Ⓔ Matt 28,16-20 ① 1 Sam 16,1b.6-7.10-13a Ⓢ Sal 23(22),1-3a.3b-4.5.6 ① Apg 4,23-31 Ⓔ Joh 3,1-8 Fre 3 n Den hellige Karl Lwanga og hans ledsagere Ⓜ ② Ef 5,8-14 Ⓔ Joh 9,1-41 (kortere:Joh 9,1.6-9.13-17.34-38) Tir 3 n DE HELLIGE APOSTLER FILIP OG JAKOB Ⓕ ① Apg 18,9-18 Ⓔ Joh 16,20-23a Man 4 n ① Jes 65,17-21 Ⓔ Joh 4,43-54 ① 1 Kor 15,1-8 Ⓔ Joh 14,6-14 Lør 4 n ① Apg 18,23-28 Ⓔ Joh 16,23b-28 Tir 5 n ① Esek 47,1-9.12 Ⓔ Joh 5,1-16 Ons 4 n ① Apg 5,17-26 Ⓔ Joh 3,16-21 I Dominikanerordenen: Ons 6 n ① Jes 49,8-15 Ⓔ Joh 5,17-30 Tor 5 n ① Apg 5,27-33 Ⓔ Joh 3,31-36 n Peter av Verona, prest, ordensbror og martyr Ⓜ Tor 7 n ① 2 Mos 32,7-14 Ⓔ Joh 5,31-47 I Dominikanerordenen: Tidebønn for uke 3 Fre 8 n ① Visd 2,1a.12-22 Ⓔ Joh 7,1-2.10.25-30 n Vincent Ferrer Ⓜ Lør 9 n ① Jer 11,18-20 Ⓔ Joh 7,40-53 Fre 6 n ① Apg 5,34-42 Ⓔ Joh 6,1-15 SØN 5 n 7. SØNDAG I PÅSKETIDEN Tidebønn for uke 1 Lør 7 n ① Apg 6,1-7 Ⓔ Joh 6,16-21 ① Apg 1,12-14 Ⓢ Sal 26,1.4.7-8a ② 1 Pet 4,13-16 Tidebønn for uke 3 Ⓔ Joh 17,1-11a SØN 10 n 5. SØNDAG I FASTEN Man 6 n (Den hellige Norbert) Ⓥ ① Esek 37,12b-14 Ⓢ Sal 129,1-2.3-4ab.4c-6.7-8 ② Rom 8,8- SØN 8 n 3. SØNDAG I PÅSKETIDEN n ① Apg 19,1-8 Ⓔ Joh 16,29-33 11 Ⓔ Joh 11,1-45 (kortere: Joh 11,3-7.17.20-27.33b-45) ① Apg 2,14.22-33 Ⓢ Sal 16(15),1-2a.5.7-8.9-10.11 Hos Maristene: Man 11 n ① Dan 13,1-9.15-17.19-30.33-62 (kortere: Dan 13,41c-62) ② 1 Pet 1,17-21 Ⓔ Luk 24,13-35 n Den hellige Marcellin Champagnat Ⓜ Ⓔ Joh 8,1-11 Man 9 n ① Apg 6,8-15 Ⓔ Joh 6,22-29 Tir 7 n ① Apg 20,17-27 Ⓔ Joh 17,1-11a Tir 12 n ① 4 Mos 21,4-9 Ⓔ Joh 8,21-30 For Fransiskanerne og Klarissene: I Karmelittordenen: Ons 13 n ① Dan 3,14-20.49-50.91-92.95 Ⓔ Joh 8,31-42 n Den hellige Katarina av Bologna Ⓜ n Den salige Anna av Sankt Bartholomeus Ⓜ Tor 14 n ① 1 Mos 17,3-9 Ⓔ Joh 8,51-59 Tir 10 n ① Apg 7,51-8,1a Ⓔ Joh 6,30-35 Ons 8 n ① Apg 20,28-38 Ⓔ Joh 17,11b-19 Fre 15 n ① Jer 20,10-13 Ⓔ Joh 10,31-42 I Picpus-ordenen: Tor 9 n (Den hellige Efrem) Ⓥ Lør 16 n ① Esek 37,21-28 Ⓔ Joh 11,45-56 n Den salige Damian de Veuster Ⓜ n ① Apg 22,30.23,6-11 Ⓔ Joh 17,20-26 Tidebønn for uke 2 I Dominikanerordenen: Fre 10 n ① Apg 25,13b-21 Ⓔ Joh 21,15-19 n Antoninus, biskop Ⓜ I Dominikanerordenen: SØN 17 n PALMESØNDAG Ⓕ Ons 11 n ① Apg 8,1b-8 Ⓔ Joh 6,35-40 n Johannes Dominici, prest og ordensbror Ⓜ Ⓔ Matt 21,1-11 ① Jes 50,4-7 Ⓢ Sal 21,8-9.17-18a.19-20.23-24 Hos Cistercienserne: Lør 11 n Apostelen Barnabas Ⓜ ② Fil 2,6-11 Ⓔ Matt 26,14-27,66 (kortere: 27,11-54) n De hellige abbeder av Cluny Ⓜ ① Apg 11,21b-26;13,1-3 Ⓔ Matt 10,7-13 Man 18 n ① Jes 42,1-7 Ⓔ Joh 12,1-11 Tor 12 n (De hellige Nereus og Achilleus) Ⓥ Vigilie Tir 19 n ① Jes 49,1-6 Ⓔ Joh 13,21-33.36-38 n (Den hellige Pancratius) Ⓥ n PINSEVIGILIEN Ⓗ Årsdagen for pavevalget n ① Apg 8,26-40 Ⓔ Joh 6,44-51 ① 1 Mos 11,1-9 eller 2 Mos 19,3-8a.16-20 eller Esek Ons 20 n ① Jes 50,4-9a Ⓔ Matt 26,14-25 Fre 13 n (Vår Frue av Fátima) Ⓥ 37,1-14 eller Joel 3,1-5 ② Rom 8,22-27 Ⓢ Sal Tor 21 n SKJÆRTORSDAG Ⓕ n ① Apg 9,1-20 Ⓔ Joh 6,52-59 104(103),1-2a.24.35c.27-28.29bc-30 Ⓔ Joh 7,37-39 OLJEVIGSELSMESSEN: Ⓕ Lør 14 n APOSTELEN MATTIAS Ⓕ ① Jes 61,1-3a.6a.8b-9 ② Åp 1,5-8 Ⓔ Luk 4,16-21 ① Apg 1,15-17.20-26 Ⓔ Joh 15,9-17 SØN 12 n PINSEDAG Ⓗ Påskens hellige triduum begynner Tidebønn for uke 4 ① Apg 2,1-11 Ⓢ Sal 103,1ab.24ac.29bc-30.31.34 AFTENMESSEN TIL MINNE OM HERRENS HELLIGE ② 1 Kor 12,3b-7.12-13 Ⓔ Joh 20,19-23 NATTVERD: Ⓕ SØN 15 n 4. SØNDAG I PÅSKETIDEN Tidebønn for uke 3 ① 2 Mos 12,1-8.11-14 Ⓢ Sal 115,12-13.15-16bc.17-18 ① Apg 2,14a.36-41 Ⓢ Sal 23(22),1-3a.3b-4.5.6 Man 13 Messelesninger fra uke 11 ② 1 Kor 11,23-26 Ⓔ Joh 13,1-15 ② 1 Pet 2,20b-25 Ⓔ Joh 10,1-10 n Den hellige Antonius av Padova Ⓜ Fre 22 n Langfredag Ⓐ Kallssøndag ① 2 Kor 6,1-10 Ⓔ Matt 5,38-42 ① Jes 52,13-53,12 Ⓢ Sal 30,2.6.12-13.15-16.17.25 Man 16 n ① Apg 11,1-18 Ⓔ Joh 10,11-18 For Fransiskanerne og Klarissene: ② Hebr 4,14-16;5,7-9 Ⓔ Joh 18,1-19,42 I Karmelittordenen: n DEN HELLIGE ANTONIUS AV PADOVA Ⓕ Kollekt til Det hellige land n (Den hellige Simon Stock, munk) Ⓥ Tir 14 n ① 2 Kor 8,1-9 Ⓔ Matt 5,43-48 Lør 23 Ingen messe om dagen; påskenattsmessen kan begynne før midnatt. Tir 17 n ① Apg 11,19-26 Ⓔ Joh 10,22-30 Ons 15 n ① 2 Kor 9,6-11 Ⓔ Matt 6,1-6.16-18 Påskemesseplikten oppfylles påskenatt eller -dag. Ons 18 n Den hellige Erik Ⓜ Tor 16 n ① 2 Kor 11,1-11 Ⓔ Matt 6,7-15 n PÅSKEVIGILIEN Ⓗ ① Apg 12,24-13,5a Ⓔ Joh 12,44-50 Fre 17 n ① 2 Kor 11,18.21b-30 Ⓔ Matt 6,19-23 ① 1 Mos 1,1-2,2 (kortere: 1 Mos 1,1.26-31a) Tor 19 n ① Apg 13,13-25 Ⓔ Joh 13,16-20 Hos Cistercienserne: ② 1 Mos 22,1-18 (kortere: 1 Mos 22,1-2.9a.10-13.15-18) Fre 20 n (Den hellige Bernardin av Siena) Ⓥ n (Den salige Josef Maria Cassant) Ⓥ ③ 2 Mos 14,5-15,1a n ① Apg 13,26-33 Ⓔ Joh 14,1-6 Lør 18 n ① 2 Kor 12,1-10 Ⓔ Matt 6,24-34 ④ Jes 54,5-14 For Fransiskanerne og Klarissene: Tidebønn for uke 4 ⑤ Jes 55,1-11 n Den hellige Bernardin av Siena Ⓜ ⑥ Bar 3,9-15.32-4,4 Lør 21 n (Den hellige Kristoffer Magallanes og ledsagere) Ⓥ SØN 19 n DEN HELLIGE TREENIGHET Ⓗ ⑦ Esek 36,16-17a.18-28 n ① Apg 13,44-52 Ⓔ Joh 14,7-14 ① 2 Mos 34,4b-6.8-9 Ⓢ Dan 3,52.53.54.55.56 ⑧ Rom 6,3-11 Tidebønn for uke 1 ② 2 Kor 13,11-13 Ⓔ Joh 3,16-18 Ⓔ Matt 28,1-10 Man 20 n ① 1 Mos 12,1-9 Ⓔ Matt 7,1-5 Tidebønn for uke 1 SØN 22 n 5. SØNDAG I PÅSKETIDEN Tir 21 n Den hellige Aloysius Gonzaga Ⓜ ① Apg 6,1-7 Ⓢ Sal 32,1-2.4-5.18-19 ② 1 Pet 2,4-9 ① 1 Mos 13,2.5-18 Ⓔ Matt 7,6.12-14 SØN 24 n PÅSKEDAG Ⓗ Ⓔ Joh 14,1-12 Ons 22 n (Den hellige Paulinus av Nola) Ⓥ ① Apg 10,34a.37-43 Ⓢ Sal 117,1-2.16ab-17.22-23 Man 23 n ① Apg 14,5-18 Ⓔ Joh 14,21-26 n (De hellige John Fisher og Thomas More) Ⓥ ② Kol 3,1-4 eller 1 Kor 5,6b-8 Tir 24 n ① Apg 14,19-28 Ⓔ Joh 14,27-31a n ① 1 Mos 15,1-12.17-18 Ⓔ Matt 7,15-20 Ⓔ Joh 20,1-9 eller Luk 24,1-12 eller Luk 24,13-35 For Fransiskanerne og Klarissene: Tor 23 n ① 1 Mos 16,1-12.15-16 (kortere: 6b-12.15-16) Man 25 n MANDAG I PÅSKEOKTAVEN n Innvielse av Frans’ basilika i Assisi Ⓜ Ⓔ Matt 7,21-29 ① Apg 2,14.22-33 Ⓔ Matt 28,8-15 I Dominikanerordenen: Vigilie Tir 26 n TIRSDAG I PÅSKEOKTAVEN n Overføringen av Dominikus’ legeme i Bologna Ⓜ n VIGILIEN TIL JOHANNES DØPERENS FØDSEL Ⓕ ① Apg 2,36-41 Ⓔ Joh 20,11-18 Ons 25 n (Den hellige Beda den Ærverdige) Ⓥ ① Jer 1,4-10 ② 1 Pet 1,8-12 Ⓔ Luk 1,5-17 Ons 27 n ONSDAG I PÅSKEOKTAVEN n (Den hellige Gregor VII) Ⓥ I Dominikanerordenen: ① Apg 3,1-10 Ⓔ Luk 24,13-35 n (Den hellige Maria Magdalena de’Pazzi) Ⓥ n Innocens V, pave Ⓜ Tor 28 n TORSDAG I PÅSKEOKTAVEN n ① Apg 15,1-6 Ⓔ Joh 15,1-8 Fre 24 n JOHANNES DØPERENS FØDSEL Ⓗ ① Apg 3,11-26 Ⓔ Luk 24,35-48 I Karmelittordenen: ① Jes 49,1-6 ② Apg 13,22-26 Ⓔ Luk 1,57-66.80 Fre 29 n FREDAG I PÅSKEOKTAVEN n Den hellige Maria Magdalena de’Pazzi Ⓜ Lør 25 n ① 1 Mos 18,1-15 Ⓔ Matt 8,5-17 ① Apg 4,1-12 Ⓔ Joh 21,1-14 Tor 26 n Den hellige Filip Neri Ⓜ Tidebønn for uke 1 Lør 30 n LØRDAG I PÅSKEOKTAVEN ① Apg 15,7-21 Ⓔ Joh 15,9-11 ① Apg 4,13-21 Ⓔ Mark 16,9-15 Fre 27 n (Den hellige Augustin av Canterbury) Ⓥ SØN 26 n FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD Ⓗ Tidebønn for uke 2 n ① Apg 15,22-31 Ⓔ Joh 15,12-17 ① 5 Mos 8,2-3.14b-16a Ⓢ Sal 147,12-13.14-15.19-20 Lør 28 n ① Apg 16,1-10 Ⓔ Joh 15,18-21 ② 1 Kor 10,16-17 Ⓔ Joh 6,51-58 Tidebønn for uke 2 Man 27 n (Den hellige Kyrillos av Alexandria) Ⓥ n ① 1 Mos 18,16-33 Ⓔ Matt 8,18-22 SØN 29 n 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN Tir 28 n Den hellige Ireneus Ⓜ ① Apg 8,5-8.14-17 Ⓢ Sal 65,1-3a.4-5.6-7a.16.20 ① 1 Mos 19,15-29 Ⓔ Matt 8,23-27 ② 1 Pet 3,15-18 Ⓔ Joh 14,15-21 Vigilie Man 30 n ① Apg 16,11-15 Ⓔ Joh 15,26-16.4a n VIGILIEN TIL DE HELLIGE APOSTLER PETER OG Tir 31 n JOMFRU MARIAS GJESTING HOS ELISABETH Ⓕ PAULUS Ⓕ ① Sef 3,14-18a eller Rom 12,9-16b Ⓔ Luk 1,39-56 ① Apg 3,1-10 ② Gal 1,11-20 Ⓔ Joh 21,15-19 Ons 29 n DE HELLIGE APOSTLER PETER OG PAULUS Ⓗ Kalenderen kan lastes ned i elektronisk format ① Apg 12,1-11 ② 2 Tim 4,6-8.17-18 Ⓔ Matt 16,13-19 (ical) på http://www.katolsk.no/liturgi/ical.htm Tor 30 n (Kirkens første martyrer i Roma) Ⓥ samt via QR-kodene under for smarttelefoner n ① 1 Mos 22,1-19 Ⓔ Matt 9,1-8 (internettforbindelse nødvendig).

Lesninger Messer Tidebønner 6 - 2010 20 JULI AUGUST SEPTEMBER

Fre 1 n JESU HJERTEFEST Ⓗ Man 1 n Den hellige Alfonso Maria de’ Liguori Ⓜ Tor 1 n ① Kol 1,9-14 Ⓔ Luk 5,1-11 ① 5 Mos 7,6-11 ② 1 Joh 4,7-16 Ⓔ Matt 11,25-30 ① 4 Mos 11,4b-15 Ⓔ Matt 14,22-36 I Karmelittordenen: Lør 2 n Jomfru Marias rene hjerte Ⓜ Tir 2 n (Den hellige Eusebius av Vercelli) Ⓥ n Den hellige Teresa Margarita Redi: ① Ef 3,8-12.14-21 ① Jes 61,9-11 Ⓔ Luk 2,41-51 n (Den hellige Peter Julian Eymard) Ⓥ Ⓔ Joh 15,9-17 Ⓜ I Picpus-ordenen: n ① 4 Mos 12,1-13 Ⓔ 15,1-2.10-14 Fre 2 n ① Kol 1,15-20 Ⓔ Luk 5,33-39 n JOMFRU MARIAS RENE HJERTE Ⓕ Hos Maristene: n Den hellige Peter Julian Eymard Ⓜ Lør 3 n Den hellige Gregor den Store Ⓜ Tidebønn for uke 2 For Fransiskanerne og Klarissene: ① Kol 1,21-23 Ⓔ Luk 6,1-5 n VÅR FRUE AV ENGLENE - PORTIUNCOLA Ⓕ Tidebønn for uke 3 SØN 3 n 14. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR I Dominikanerordenen: ① Sak 9,9-10 Ⓢ Sal 145(144),1-2.8-9.10-11.13cd-14 n Johanna av Aza, Dominikus’ mor Ⓜ SØN 4 n 23. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ② Rom 8,9.11-13 Ⓔ Matt 11,25-30 Ons 3 n ① 4 Mos 13,1-2a.25;14,1.26-29.34-35 Ⓔ Matt 15,21-28 ① Esek 33,7-9 Ⓢ Sal 95(94),1-2.6-7.8-9 ② Rom 13,8-10 Man 4 n (Den hellige Elisabeth av Portugal) Ⓥ Tor 4 n Den hellige Johannes Maria Vianney Ⓜ Ⓔ Matt 18,15-20 n ① 1 Mos 28,10-22a Ⓔ Matt 9,18-26 ① 4 Mos 20,1-13 Ⓔ Matt 16,13-23 Man 5 n ① Kol 1,24-2,3 Ⓔ Luk 6,6-11 Tir 5 n (Den hellige Antonius M. Zaccaria) Ⓥ Fre 5 n (Vigselsfest for Maria Maggiore-basilikaen) Ⓥ Hos Missionaries of Charity: n ① 1 Mos 32,22-32 Ⓔ Matt 9,32-38 n ① 5 Mos 4,32-40 Ⓔ Matt 16,24-28 n TERESA AV CALCUTTA Ⓕ Ons 6 n (Den hellige Maria Goretti) Ⓥ Lør 6 n HERRENS FORKLARELSE Ⓕ ① Høys 8,6-7 ② 1 Kor 13,1-13 Ⓔ Matt 5,1-16 n ① 1 Mos 41,55-57.42,5-7a.17-24a Ⓔ Matt 10,1-7 ① Dan 7,9-10.13-14 eller 2 Pet 1,16-19 Ⓔ Matt 17,1-9 Tir 6 n ① Kol 2,6-18 Ⓔ Luk 6,12-19 Tor 7 n ① 1 Mos 44,18-21.23b-29.45,1-5 Ⓔ Matt 10,7-15 I St. Olav, Oslo: n KIRKEVIGSELSFEST Ⓗ I Dominikanerordenen: Fre 8 n (Den hellige Sunniva) Ⓥ Tidebønn for uke 3 n Bertrand av Garrigue, prest og ordensbror Ⓜ n ① 1 Mos 46,1-7.28-30 Ⓔ Matt 10,16-23 Ons 7 n ① Kol 3,1-11 Ⓔ Luk 6,20-26 Hos Cistercienserne: SØN 7 n 19. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tor 8 n JOMFRU MARIAS FØDSEL Ⓕ n Den salige pave Eugenius III Ⓜ ① 1 Kong 19,9a.11-13a Ⓢ Sal 85(84),9a-b-10.11-12.13-14 ① Mi 5,1-4 eller Rom 8,28-30 Ⓔ Matt 1,1-16.18-23 Lør 9 n (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans ledsagere) Ⓥ ② Rom 9,1-5 Ⓔ Matt 14,22-33 (kortere: Matt 1,18-23) n ① 1 Mos 49,29-32.50,15-26a Ⓔ Matt 10,24-33 Man 8 n Den hellige Dominikus Ⓜ Fre 9 n (Den hellige Peter Claverius) Ⓥ I Picpus-ordenen: ① 5 Mos 10,12-22 Ⓔ Matt 17,22-27 n ① 1 Tim 1,1-2.12-14 Ⓔ Luk 6,39-42 Vår Frue av Freden. Nådebildet i Picpus. Ⓜ I Dominikanerordenen: n DOMINIKUS Ⓗ I Trondheim stift: I Dominikanerordenen: ① Jes 52,5-7 Ⓢ Sal 96,1-2a.2b-3.7-8a.9.10 ② 1 Tim 4,1-8 Ⓐ n KIRKEVIGSELSFEST Ⓕ n Johannes av Köln, prest, ordensbror og martyr Ⓜ Matt 5,16 Ⓔ Matt 5,13-19 eller Matt 28,16-20 Lør 10 n ① 1 Tim 1,15-17 Ⓔ Luk 6,43-49 Tidebønn for uke 3 I Oslo katolske bispedømme: Tidebønn for uke 4 n KIRKEVIGSELSFEST Ⓕ SØN 10 n 15. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tir 9 n DEN HELLIGE TERESA BENEDICTA AV KORSET SØN 11 n 24. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Jes 55,10-11 Ⓢ Sal 65(64),10abcd.10e-11.12-13.14 (EDITH STEIN) - VERNEHELGEN FOR EUROPA Ⓕ ① Sir 27,33-28,9 Ⓢ Sal 103(102),1-2.3-4.9-10.11-12 ② Rom ② Rom 8,18-23 Ⓔ Matt 13,1-23 (kortere: Matt 13,1-9) ① Hos 2,16b.17b.21-22 Ⓔ Matt 25,1-13 14,7-9 Ⓔ Matt 18,21-35 Man 11 n DEN HELLIGE BENEDIKT - VERNEHELGEN FOR I Karmelittordenen: I St. Olav, Trondheim: EUROPA Ⓕ ① (Gr)Est 4,12.14-16.23-25 eller Gal 6,14-16 Ⓔ Joh 4,19-24 n KIRKEVIGSELSFEST Ⓗ ① Ordsp 2,1-9 Ⓔ Matt 19,27-29 Ons 10 n DEN HELLIGE LAURENTIUS - DIAKON OG MARTYR Man 12 n (Jomfru Marias hellige Navn) Ⓥ Tir 12 n ① 2 Mos 2,1-15a Ⓔ Matt 11,20-24 Ⓕ ① 2 Kor 9,6-10 Ⓔ Joh 12,24-26 n ① 1 Tim 2,1-8 Ⓔ Luk 7,1-10 Ons 13 n (Den hellige Henrik) Ⓥ Tor 11 n Den hellige Klara av Assisi Ⓜ Hos Maristene: n ① 2 Mos 3,1-6.9-12 Ⓔ Matt 11,25-27 ① Josv 3,7-10a.11.13-17 Ⓔ Matt 18,21-19,1 n JOMFRU MARIAS HELLIGE NAVN Ⓗ I Karmelittordenen: For Fransiskanerne og Klarissene: ① Sir 24,17-22 ② Gal 4,4-7 eller Ef 1,3-6.11-12 Ⓔ Luk 1,26-28 n Den hellige Teresa av Jesus, de Los Andes Ⓜ n DEN HELLIGE KLARA AV ASSISI Ⓗ I Karmelittordenen: Tor 14 n (Den hellige Camillus av Lellis) Ⓥ Fre 12 n (Den hellige Johanna Fransiska av Chantal) Ⓥ n Den salige Maria av Jesus Ⓜ n ① 2 Mos 3,13-20 Ⓔ Matt 11,28-30 n ① Josv 24,1-13 Ⓔ Matt 19,3-12 Tir 13 n Den hellige Johannes Krysostomos Ⓜ Fre 15 n (Den hellige Svithun) Ⓥ Lør 13 n (Den hellige Pontian og den hellige Hippolyt) Ⓥ ① 1 Tim 3,1-13 Ⓔ Luk 7,11-17 n (Den hellige Bonaventura) Ⓥ n ① Josv 24,14-29 Ⓔ Matt 19,13-15 Ons 14 n KORSETS OPPHØYELSE Ⓕ n ① 2 Mos 11,10-12,14 Ⓔ Matt 12,1-8 Tidebønn for uke 4 ① 4 Mos 21,4c-9 eller Fil 2,6-11 Ⓔ Joh 3,13-17 For Fransiskanerne og Klarissene: Tor 15 n Jomfru Marias smerter Ⓜ n DEN HELLIGE BONAVENTURA Ⓕ SØN 14 n 20. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Hebr 5,7-9 Ⓔ Joh 19,25-27 eller Luk 2,33-35 Lør 16 n (Jomfru Maria av Karmelberget) Ⓥ ① Jes 56,1.6-7 Ⓢ Sal 67(66),2-3.5.6.8 ② Rom 11,13-15.29-32 Fre 16 n De hellige Kornelius og Kyprian Ⓜ n ① 2 Mos 12,37-42 Ⓔ Matt 12,14-21 Ⓔ Matt 15,21-28 ① 1 Tim 6,3-12 Ⓔ Luk 8,1-3 I Karmelittordenen: Vigilie Lør 17 n (Den hellige Robert Bellarmin) Ⓥ n HØYTID FOR DEN SALIGE MARIA AV n VIGILIEN TIL JOMFRU MARIAS OPPTAGELSE I n ① 1 Tim 6,13-16 Ⓔ Luk 8,4-15 KARMELBERGET Ⓗ HIMMELEN Ⓕ I Karmelittordenen: ① 1 Kong 18,42b-45a ② Gal 4,4-7 Ⓔ Joh 19,25-27 ① 1 Krøn 15,3-4.15-16;16,1-2 ② 1 Kor 15,54-57 n DEN HELLIGE ALBERT AV JERUSALEM Ⓕ Tidebønn for uke 4 Ⓔ Luk 11,27-28 ① Ef 6,10-18 Ⓔ Matt 20,25-28 Man 15 n JOMFRU MARIAS OPPTAGELSE I HIMMELEN Ⓗ For Fransiskanerne og Klarissene: SØN 17 n 16. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Åp 11,19a;12,1-6a.10ab ② 1 Kor 15,20-26 Ⓔ Luk 1,39-56 n FRANSISKUS’ STIGMATA Ⓕ ① Visd 12,13.16-19 Ⓢ Sal 86(85),5-6.9-10.15-16a Tir 16 n (Den hellige Stefan av Ungarn) Ⓥ Tidebønn for uke 1 ② Rom 8,26-27 Ⓔ Matt 13,24-43 (kortere: Matt 13,24-30) n ① Dom 6,11-24a Ⓔ Matt 19,23-30 Man 18 n ① 2 Mos 14,5-18 Ⓔ Matt 12,38-42 Ons 17 n ① Dom 9,6-15 Ⓔ Matt 20,1-16 SØN 18 n 25. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tir 19 n ① 2 Mos 14,21-15,1 Ⓔ Matt 12,46-50 I Dominikanerordenen: n Hyacint, prest og ordensbror Ⓜ ① Jes 55,6-9 Ⓢ Sal 145(144),2-3.8-9.17-18 ② Fil 1,20c-24.27a I Karmelittordenen: Tor 18 n ① Dom 11,29-39a Ⓔ Matt 22,1-14 Ⓔ Matt 20,1-16a n Jomfru Maria, all nådes mor (mater divinæ gratiæ): I Dominikanerordenen: n Mannes, prest og ordensbror Ⓥ Man 19 n (Den hellige Januarius) Ⓥ ① Est 8,3-8a.16-17 Ⓔ Joh 2,1-11 Ⓜ Fre 19 n (Den hellige Johannes Eudes) Ⓥ n ① Esr 1,1-6 Ⓔ Luk 8,16-18 Ons 20 n Den hellige Thorlákr Ⓜ n ① Rut 1,1.3-6.14b-16.22 Ⓔ Matt 22,34-40 Hos Misjonærer av den Hellige Familie: ① 2 Mos 16,1-5.9-15 Ⓔ Matt 13,1-9 Hos Cistercienserne: n Den salige Guerric Ⓜ n DEN SALIGE JOMFRU MARIA AV LA SALETTE Ⓗ I Karmelittordenen: Lør 20 n Den hellige Bernhard av Clairvaux Ⓜ ① 1 Mos 9,8-17 ② 2 Kor 5,17-21 Ⓔ Joh 19,25-27 n DEN HELLIGE PROFETEN ELIAS Ⓕ ① Rut 2,1-3.8-11;4,13-17 Ⓔ Matt 23,1-12 I Dominikanerordenen: ① 1 Kong 19,4-9a.11-14a eller 1 Pet 1,8-12 Ⓔ Luk 9,28b-36 Hos Cistercienserne: n Juan Macias, ordensbror Ⓜ Tor 21 n (Den hellige Laurentius av Brindisi) Ⓥ n DEN HELLIGE BERNHARD AV CLAIRVAUX Ⓗ Tir 20 n Den hellige Kim Taegon og hans ledsagere Ⓜ n ① 2 Mos 19,1-2.9-11 Ⓔ Matt 13,10-17 ① Sir 39,6-10 ② Fil 3,17-4,1 Ⓔ Matt 5,13-19 ① Esr 6,7-8.12b.14-20 Ⓔ Luk 8,19-21 Fre 22 n Den hellige Maria Magdalena Ⓜ Tidebønn for uke 1 I Dominikanerordenen: ① Høys 3,1-4a eller 2 Kor 5,14-17 Ⓔ Joh 20,1-2.11-18 n (Frans av Posadas, prest og ordensbror) Ⓥ Lør 23 n DEN HELLIGE BIRGITTA - VERNEHELGEN FOR SØN 21 n 21. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Ons 21 n EVANGELISTEN MATTEUS Ⓕ EUROPA Ⓕ ① Jes 22,19-23 Ⓢ Sal 138(137),1-2a.2bc-3.6.8bc ① Ef 4,1-7.11-13 Ⓔ Matt 9,9-13 ① Gal 2,19-20 Ⓔ Joh 15,1-8 ② Rom 11,33-36 Ⓔ Matt 16,13-20 Den internasjonale fredsdagen Tidebønn for uke 1 Man 22 n Jomfru Marias dronningverdighet Ⓜ Tor 22 n ① Hag 1,1-8 Ⓔ Luk 9,7-9 ① 1 Tess 1,1-5.8b-10 Ⓔ Matt 23,13-22 Fre 23 n Den hellige Pius av Pietrelcina Ⓜ SØN 24 n 17. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tir 23 n (Den hellige Rosa av Lima) Ⓥ ① Hag 1,15b-2,9 Ⓔ Luk 9,18-22 ① 1 Kong 3,5.7-12 Ⓢ Sal 119(118),57.72.76-77.127-128.129-130 n ① 1 Tess 2,1-8 Ⓔ Matt 23,23-26 Lør 24 n ① Sak 2,5-9a.14-15a Ⓔ Luk 9,43b-45 ② Rom 8,28-30 Ⓔ Matt 13,44-52 (kortere: Matt 13,44-46) I Dominikanerordenen: Tidebønn for uke 2 Man 25 n APOSTELEN JAKOB Ⓕ n Rosa av Lima Ⓜ ① 2 Kor 4,7-15 Ⓔ Matt 20,20-28 Ons 24 n DEN HELLIGE BARTOLOMEUS - APOSTEL Ⓕ SØN 25 n 26. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tir 26 n De hellige Joakim og Anna Ⓜ ① Åp 21,9b-14 Ⓔ Joh 1,45-51 ① Esek 18,25-28 Ⓢ Sal 25(24),4bc-5.6-7.8-9 ② Fil 2,1-11 ① 2 Mos 33,7-11;34,5b-9.28 Ⓔ Matt 13,36-43 Tor 25 n (Den hellige Ludvig av Frankrike) Ⓥ (kortere: Fil 2,1-5) Ⓔ Matt 21,28-32 Ons 27 n ① 2 Mos 34,29-35 Ⓔ Matt 13,44-46 n (Den hellige Josef av Calasanz) Ⓥ Caritas-søndag Tor 28 n ① 2 Mos 40,16-21.34-38 Ⓔ Matt 13,47-53 n ① 1 Tess 3,7-13 Ⓔ Matt 24,42-51 Man 26 n (Den hellige Kosmas og den hellige Damian) Ⓥ I Karmelittordenen: For Fransiskanerne og Klarissene: n ① Sak 8,1-8 Ⓔ Luk 9,46-50 n (Den salige Johannes Soreth) Ⓥ n DEN HELLIGE LUDVIG AV FRANKRIKE Ⓕ Tir 27 n Den hellige Vincent av Paul Ⓜ Fre 29 n OLAV DEN HELLIGE - OLSOK Ⓗ Fre 26 n ① 1 Tess 4,1-8 Ⓔ Matt 25,1-13 ① Sak 8,20-23 Ⓔ Luk 9,51-56 ① Visd 10,10-14 ② Jak 1,2-4.12 Ⓔ Matt 16,24-28 Lør 27 n Den hellige Monika Ⓜ Ons 28 n (Den hellige Venceslas) Ⓥ Lør 30 n (Den hellige Peter Krysologus) Ⓥ ① 1 Tess 4,9-11 Ⓔ Matt 25,14-30 n (Den hellige Lorenzo Ruiz og hans ledsagere) Ⓥ n ① 3 Mos 25,1.8-17 Ⓔ Matt 14,1-12 Tidebønn for uke 2 n ① Neh 2,1-8 Ⓔ Luk 9,57-62 Tidebønn for uke 2 Tor 29 n DE HELLIGE ERKEENGLER MIKAEL, GABRIEL OG SØN 28 n 22. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR RAFAEL Ⓕ SØN 31 n 18. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Jer 20,7-9 Ⓢ Sal 63(62),2.3-4.5-6.8-9 ② Rom 12,1-2 Ⓔ ① Dan 7,9-10,13-14 eller Åp 12,7-12a Ⓔ Joh 1,47-51 ① Jes 55,1-3 Ⓢ Sal 145(144),8-9.15-16.17-18 Matt 16,21-27 Fre 30 n Den hellige Hieronymus Ⓜ ② Rom 8,35.37-39 Ⓔ Matt 14,13-21 Hos Augustinerkorherrene: ① Bar 1,15-22 Ⓔ Luk 10,13-16 n DEN HELLIGE AUGUSTIN Ⓗ I Dominikanerordenen og hos Elisabethsøstrene: n DEN HELLIGE AUGUSTIN Ⓕ Man 29 n Johannes Døperens martyrdød Ⓜ ① Jer 1,17-19 Ⓔ Mark 6,17-29 Tir 30 n ① 1 Tess 5,1-6.9-11 Ⓔ Luk 4,31-37 I Karmelittordenen: n Den hellige Teresa in transverberatione cordis: ① 1 Kor 12,31-13,1-10.12-13 Ⓔ Joh 14,23-27 Ⓜ Ons 31 n Kol 1,1-8 Luk 4,38-44 6 - 2010 ① Ⓔ 21 OKTOBER NOVEMBER DESEMBER

Lør 1 n Den hellige Terese av Jesusbarnet Ⓜ Tir 1 n ALLEHELGENSDAG Ⓗ Tor 1 n ① Jes 26,1-6 Ⓔ Matt 7,21.24-27 ① Bar 4,5-12.27-29 Ⓔ Luk 10,17-24 ① Åp 7,2-4.9-14 Ⓢ Sal 23,1-2.3-4ab.5-6 ② 1 Joh 3,1-3 Fre 2 n ① Jes 29,17-24 Ⓔ Matt 9,27-31 I Karmelittordenen: Ⓔ Matt 5,1-12a Lør 3 n Den hellige Frans Xavier Ⓜ n DEN HELLIGE TERESE AV JESUSBARNET Ⓕ Ons 2 n Allesjelersdag Ⓜ ① Jes 30,19-21.23-26 Ⓔ Matt 9,35-10,1.6-8 ① Jes 66,10-14c eller 1 Joh 4,7-16 ① 2 Makk 12,43-46 ② Rom 8,31-35.37-39 Ⓔ Joh 14,1-6 eller Hos Franciskus Xaverius-søstrene: Ⓔ Matt 11,25-30 eller Matt 18,1-4 ① Visd 3,1-9 ② Rom 6,3-9 Ⓔ Matt 25,31-46 eller n PATRONATSFEST Ⓕ Tidebønn for uke 3 ① Jes 25,6.7-9 ② 1 Kor 15,20-28 eller Rom 5,5-11 Tidebønn for uke 2 Ⓔ Joh 11,17-27 eller Matt 11,25-30 SØN 2 n 27. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Tor 3 n (Den hellige Martin av Porres) Ⓥ SØN 4 n 2. SØNDAG I ADVENT ① Jes 5,1-7 Ⓢ Sal 80(79),9.12.13-14.15-16.19-20 ② Fil 4,6-9 n ① Rom 14,7-12 Ⓔ Luk 15,1-10 ① Jes 40,1-5.9-11 Ⓢ Sal 85(84),9ab-10.11-12.13-14 Ⓔ Matt 21,33-43 I Dominikanerordenen: ② 2 Pet 3,8-14 Ⓔ Mark 1,1-8 Man 3 n ① Jona 1,1-2,1.11 Ⓔ Luk 10,25-37 n MARTIN AV PORRES, ORDENSBROR Ⓕ Man 5 n ① Jes 35,1-10 Ⓔ Luk 5,17-26 Tir 4 n Den hellige Frans av Assisi Ⓜ Fre 4 n Den hellige Karl Borromeus Ⓜ Tir 6 n (Den hellige Nikolas av Myra) Ⓥ ① Jona 3,1-10 Ⓔ Luk 10,38-42 ① Rom 15,14-21 Ⓔ Luk 16,1-8 n ① Jes 40,1-11 Ⓔ Matt 18,12-14 Hos Elisabethsøstrene, Fransiskanerne og Klarissene: Hos Carolus Borromeussøstrene: Ons 7 n Den hellige Ambrosius Ⓜ n DEN HELLIGE FRANS AV ASSISI Ⓗ n DEN HELLIGE KARL BORROMEUS Ⓕ ① Jes 40,25-31 Ⓔ Matt 11,28-30 I Dominikanerordenen: Lør 5 n ① Rom 16,3-9,15b-16.22-27 Ⓔ Luk 16,9-15 Tor 8 n JOMFRU MARIAS UPLETTEDE UNNFANGELSE Ⓗ n DEN HELLIGE FRANS AV ASSISI Ⓕ Tidebønn for uke 4 ① 1 Mos 3,9-15.20 ② Ef 1,3-6.11-12 Ⓔ Luk 1,26-38 Ons 5 n ① Jona 4,1-11 Ⓔ Luk 11,1-4 Fre 9 n (Den hellige Juan Diego Cuauhtlatoatzin) Ⓥ I Dominikanerordenen: SØN 6 n 32. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR n ① Jes 48,17-19 Ⓔ Matt 11,16-19 n Raymund av Capua, prest og ordensbror Ⓜ ① Visd 6,12-16 Ⓢ Sal 63(62),2.3-4.5-6.7-8 ② 1 Tess 3,13-18 Lør 10 n ① Sir 48,1-4.9-11 Ⓔ Matt 17,10-13 Tor 6 n (Den hellige Bruno) Ⓥ (kortere: 1 Tess 3,13-14) Ⓔ Matt 25,1-13 Tidebønn for uke 3 n ① Mal 3,13-4,2a Ⓔ Luk 11,5-13 Innsamling av Peterspenger Fre 7 n Vår Frue av Rosenkransen Ⓛ ① Apg 1,12-14 Man 7 n ① Visd 1,1-7 Ⓔ Luk 17,1-6 SØN 11 n n 3. SØNDAG I ADVENT Ⓔ Luk 1,26-38 Ⓜ I Dominikanerordenen: ① Jes 61,1-2a.10-11 Ⓢ Luk 1,46-48.49-50.53-54 ① Joel 1,13-15;2,1-2 Ⓔ Luk 11,15-26 n DOMINIKANERORDENENS ALLEHELGENSDAG Ⓕ ② 1 Tess 5,16-24 Ⓔ Joh 1,6-8.19-28 Hos Birgittinerne: ① Sir 44,1-15 eller Kor 6,4-10 Ⓔ Mark 10,28-30 Man 12 n (Vår Frue av Guadalupe) Ⓥ n DEN HELLIGE BIRGITTAS HELLIGKÅRING Ⓗ Tir 8 n ① Visd 2,23-3,9 Ⓔ Luk 17,7-10 n ① 4 Mos 24,2-7.15-17a Ⓔ Matt 21,23-27 I Dominikanerordenen: I Karmelittordenen: Tir 13 n Den hellige Lucia Ⓜ n VÅR FRUE AV ROSENKRANSEN Ⓕ n (Den salige Elisabeth av Treenigheten) Ⓥ ① Sef 3,1-2.9-13 Ⓔ Matt 21,28-32 Lør 8 n ① Joel 4,12-21 Ⓔ Luk 11,27-28 I Dominikanerordenen: Ons 14 n Den hellige Johannes av korset Ⓜ Tidebønn for uke 4 n Dominikanerordenens allesjelersdag Ⓜ ① Jes 45,6-8.18.21-25 Ⓔ Luk 7,19-23 ① Åp 21,1-5a.6b-7 Ⓔ Joh 17,15-21.24-26 I Karmelittordenen: SØN 9 n 28. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Ons 9 n LATERANKIRKENS VIGSELSFEST Ⓕ n DEN HELLIGE JOHANNES AV KORSET Ⓗ ① Jes 25,6-10a Ⓢ Sal 23(22),1-3a.3b-4.5.6 ① Esek 47,1-2.8-9.12 eller 1 Kor 3,9b-11.16-17 Ⓔ Joh 2,13-22 ① Jes 43,1-3a.4-5 ② Rom 8,14-18.28-30 Ⓔ Joh 17,11b.17-26 ② Fil 4,12-14.19-20 Ⓔ Matt 22,1-14 (kortere:Matt 22,1-10) Tor 10 n Den hellige Leo den Store Ⓜ Tor 15 n ① Jes 54,1-10 Ⓔ Luk 7,24-30 Man 10 n ① Rom 1,1-7 Ⓔ Luk 11,29-32 ① Visd 7,22-8,1 Ⓔ Luk 17,20-25 Fre 16 n ① Jes 56,1-3.6-8 Ⓔ Joh 5,33-36 Tir 11 n ① Rom 1,16-25 Ⓔ Luk 11,37-41 Fre 11 n Den hellige Martin av Tours Ⓜ Lør 17 n ① 1 Mos 49,2.8-10 Ⓔ Matt 1,1-17 Ons 12 n ① Rom 2,1-11 Ⓔ Luk 11,42-46 ① Visd 13,1-9 Ⓔ Luk 17,26-37 Tidebønn for uke 4 Tor 13 n ① Rom 3,21-30 Ⓔ Luk 11,47-54 Lør 12 n Den hellige Josafat Ⓜ Fre 14 n (Den hellige Callistus I) Ⓥ ① Visd 18,14-16;19,6-9 Ⓔ Luk 18,1-8 SØN 18 n 4. SØNDAG I ADVENT n ① Rom 4,1-8 Ⓔ Luk 12,1-7 Tidebønn for uke 1 ① 2 Sam 7,5.8b-11.16 Ⓢ Sal 89(88),2-3.4-5.27.29 ② Rom Lør 15 n Den hellige Teresa av Avila Ⓜ 16,25-27 Ⓔ Luk 1,26-38 ① Rom 4,13.16-18 Ⓔ Luk 12,8-12 SØN 13 n 33. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR Man 19 n ① Dom 13,2-7.24-25a Ⓔ Luk 1,5-25 I Karmelittordenen: ① Ordsp 31,10-13.19-20.30-31 Ⓢ Sal 128(127),1-2.3.4-5 Tir 20 n ① Jes 7,10-14 Ⓔ Luk 1,26-38 n DEN HELLIGE TERESA AV JESUS Ⓗ ② 1 Tess 5,1-6 Ⓔ Matt 25,14-30 (kortere: Matt 25,14-15.19-21) Ons 21 [Den hellige Peter Canisius] Ⓥ ① Vis 7,7-14 ② Rom 8,14-17.26-27 Bonifatiussøndag n ① Høys 2,8-14 eller Sef 3,14-18 Ⓔ Luk 1,39-45 Ⓔ Joh 7,14-18.37-39a eller Joh 4,5-15a Man 14 n ① 1 Mak 1,11-16.43-45.57-60.65-67 Ⓔ Luk 18,35-43 Tor 22 n ① 1 Sam 1,24-28 Ⓢ 1 Sam 2,1 Ⓔ Luk 1,46-56 Tidebønn for uke 1 I Karmelittordenen: Fre 23 [Den hellige Johannes av Kęty] Ⓜ n ALLE KARMELS HELLIGE Ⓕ n ① Mal 3,1-4.23-24 Ⓔ Luk 1,57-66 SØN 16 n 29. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Rom 8,28-35.37-39 Ⓔ Matt 5,1-12a Lør 24 n ① 2 Sam 7,1-5.8b-12.14a.16 Ⓔ Luk 1,67-79 ① Jes 45,1.4-6 Ⓢ Sal 96(95),1.3.4-5.7-8.9-10a.c For Elisabethsøstrene: Julaftenvigilien: ② 1 Tess 1,1-5b Ⓔ Matt 22,15-21 n DEN SALIGE MARIA LOUISE MERKERT Ⓕ n ① Jes 62,1-5 Ⓢ Sal 88,4-5.16-17.27.29 Man 17 n Den hellige Ignatius av Antiokia Ⓜ ① 1 Mos 12,1-4a ② Ef 1,3-14 Ⓔ Joh 15,9-17 ② Apg 13,16-17.22-25 Ⓔ Matt 1,1-25 (kortere: Matt 1,18-25) ① Rom 4,20-25 Ⓔ Luk 12,13-21 Tir 15 n (Den hellige Albert den Store) Ⓥ Tidebønn for uke 1 Tir 18 n EVANGELISTEN LUKAS Ⓕ n ① 2 Mak 16,18-31 Ⓔ Luk 19,1-10 ① 2 Tim 4,10-17b Ⓔ Luk 10,1-9 I Karmelittordenen: SØN 25 n KRISTI FØDSELSFEST Ⓗ Ons 19 n (De hellige Johannes av Brebeuf, Isaak Jogues og deres n Alle avdøde fra Karmelittordenen Ⓜ 1. julemesse - Midnattsmessen: ① Jes 9,2-7 ledsagere) Ⓥ ① Rom 14,7-9.10c-12 Ⓔ Matt 25,31-46 Ⓢ Sal 95,1-2a.2b-3.11-12.13 ② Tit 2,11-14 Ⓔ Luk 2,1-14 n (Den hellige Paul av korset) Ⓥ I Dominikanerordenen: n ALBERT DEN STORE Ⓕ 2. julemesse - Messen ved daggry: ① Jes 62,11-11 n ① Rom 6,12-18 Ⓔ Luk 12,39-48 ① Sir 6,18-21.33-37 eller Jak 3,13-18 Ⓔ Matt 25,4-23 Ⓢ Sal 96,1.6.11-12 ② Tit 3,4-7 Ⓔ Luk 2,15-20 Tor 20 n ① Rom 6,19-23 Ⓔ Luk 12,49-53 Ons 16 n (Den hellige Margrete av Skottland) Ⓥ 3. julemesse - Juledag: ① Jes 52,7-10 Fre 21 n ① Rom 7,18-25a Ⓔ Luk 12,54-59 n (Den hellige Gjertrud) Ⓥ Ⓢ Sal 97,1.2-3ab.3cd-4.5-6 ② Hebr 1,1-6 Ⓔ Joh 1,1-18 Lør 22 n ① Rom 8,1-11 Ⓔ Luk 13,1-9 n ① 2 Mak 7,1.20-31 Ⓔ Luk 19,11-28 (kortere: Joh 1,1-5.9-14) I Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift: Tor 17 n Den hellige Elisabeth av Ungarn Ⓜ Man 26 n DEN HELLIGE STEFAN - KIRKENS FØRSTE MARTYR Årsdag for bispevigselen ① 1 Mak 2,15-29 Ⓔ Luk 19,41-44 Ⓕ Tidebønn for uke 2 For Elisabethsøstrene, Fransiskanerne og Klarissene: ① Apg 6,8-10;7,54-59 Ⓔ Matt 10,17-22 n DEN HELLIGE ELISABETH AV UNGARN Ⓕ Tir 27 n DEN HELLIGE EVANGELISTEN JOHANNES Ⓕ SØN 23 n 30. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR For Elisabethsøstrene: n PATRONATSFEST Ⓗ ① 1 Joh 1,1-4 Ⓔ Joh 20,2-8 ① 2 Mos 22,20-26 Ⓢ Sal 18(17),2-3a.3bc-4.47.51ab Fre 18 n (Vigselsfesten for Peters og Paulus’ basilikaer) Ⓥ Ons 28 n DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM Ⓕ ② 1 Tess 1,5c-10 Ⓔ Matt 22,34-40 n ① 1 Mak 4,36-37.52-59 Ⓔ Luk 19,45-48 ① 1 Joh 1,5-2,2 Ⓔ Matt 2,13-18 Misjonssøndag Lør 19 n ① 1 Mak 6,1-13 Ⓔ Luk 20,27-40 Tor 29 [Den hellige Thomas Becket] Ⓥ Man 24 n (Den hellige Antonius Maria Claret) Ⓥ For Fransiskanerne og Klarissene: ① 1 Joh 2,3-11 Ⓔ Luk 2,22-35 n ① Rom 8,12-17 Ⓔ Luk 13,10-17 n Den hellige Agnes av Assisi Ⓜ Fre 30 n DEN HELLIGE FAMILIE Ⓕ Tir 25 n ① Rom 8,17-25 Ⓔ Luk 13,18-21 Tidebønn for uke 2 ① 1 Mos 15,1-6;21,1-3 ② Hebr 11,8.11-12.17-19 Ⓔ Luk 2,22- Ons 26 n ① Rom 8,26-30 Ⓔ Luk 13,22-30 40 eller ① Sir 3,2-6.12-14 ② Kol 3,12-21 Ⓔ Luk 2,22-40 Tor 27 n ① Rom 8,31b-39 Ⓔ Luk 13,31-35 SØN 20 n KRISTI KONGEFEST Ⓕ Lør 31 [Den hellige Sylvester I] Ⓥ Fre 28 n DE HELLIGE APOSTLER SIMON OG JUDAS Ⓕ ① Esek 34,11-12.15-17 Ⓢ Sal 22,1-2a.2b-3.5-6 ① 1 Joh 2,18-21 Ⓔ Joh 1,1-18 ① Ef 2,19-22 Ⓔ Luk 6,12-19 ② 1 Kor 15,20-26.28 Ⓔ Matt 25,31-46 Tidebønn for uke 2 Lør 29 n ① Rom 11,1-2a,11-12,25-29 Ⓔ Luk 14,1.7-11 Man 21 n Jomfru Marias fremstilling i templet Ⓜ Tidebønn for uke 3 ① Sak 2,14-17 Ⓔ Matt 12,46-50 Tir 22 n Den hellige Cecilia Ⓜ SØN 30 n 31. SØNDAG I DET ALMINNELIGE KIRKEÅR ① Dan 2,31-45 Ⓔ Luk 21,5-11 ① Mal 1,14b-2,2b.8-10 Ⓢ Sal 131(130),1.2.3 Ons 23 n (Den hellige Klemens I) Ⓥ ② 1 Tess 2,7b-9.13 Ⓔ Matt 23,1-12 n (Den hellige Kolumban) Ⓥ Man 31 n ① Rom 11,29-36 Ⓔ Luk 14,12-14 n ① Dan 5,1-6.13-14.16-17.23-28 Ⓔ Luk 21,12-19 Tor 24 n Den hellige Andreas Dung-Lac og hans ledsagere Ⓜ ① Dan 6,12-28 Ⓔ Luk 21.20-28 For Fransiskanerne og Klarissene: n Alle fransiskanerordenens avdøde og velgjørere Ⓜ I Dominikanerordenen: n Ignatius Delgado, biskop, Vincent Le Quang Liem, prest, Dominikus Phan Truong Kham, legmann og deres ledsagere, martyrer i Vietnam Ⓜ Fre 25 n Den salige Niels Steensen Ⓜ ① Dan 7,2-14 Ⓔ Luk 21,29-33 Lør 26 n ① Dan 7,15-27 Ⓔ Luk 21,34-36 Tidebønn for uke 1

SØN 27 Søndagtekster år B, hverdagslesninger år II n 1. SØNDAG I ADVENT ① Jes 63,16b-17;64,1a.3-7 Ⓢ Sal 80(79),2ac.3b.15-16.18-19 ② 1 Kor 1,3-9 Ⓔ Mark 13,33-37 Man 28 n ① Jes 4,1-6 Ⓔ Matt 8,5-11 Tir 29 n ① Jes 11,1-10 Ⓔ Luk 10,21-24 Ons 30 n DEN HELLIGE ANDREAS Ⓕ ① Rom 10,9-18 Ⓔ Matt 4,18-22 6 - 2010 22 Leserbrev

Munken i Tinn Austbygd Homofili, pedofili og overgrep: Sitatfusk sølibatære prester enn blant an- eller udokumenterte påstander? dre prester. I så fall bør vi spørre; i Biskop Gran var den første cistercien- hvilken grad er homofil legning og ser som kom til Norge etter refor- Astrid Gunnestad hevder (St Olav, nr sølibatær livsstil risikofaktorer for å masjonen, men som biskop. Han tok 4, 2010, s. 25) at vi feilsiterer henne begå pedofile overgrep? Det er den imot sin ordensbror Robert Anderson i vår artikkel om forholdet mellom typen empiri vi etterlyste og fortsatt OCSO fra USA som kom for å leve seksuell avholdenhet og overgrep (St etterlyser. Gunnestads uttalelser bi- først som eneboer og senere som Olav nr 3, 2010). Dette er en alvorlig drar bare til å mistenkeliggjøre pre- grunnlegger av et lite cisterciensisk beskyldning. ster med hensyn til deres motiver munkefellesskap i Tinn Austbygd. Jeg for prestegjerningen og for å støtte møtte ham der i 1969. Høsten 1972 Vårt innlegg inneholdt to sitater sølibatet. Uttalelsene fører ikke til bodde jeg på Rjukan og var en flittig fra Gunnestad (NRK Ukeslutt, oppklaring av årsaksmekanismer for gjest i Maria Einsæte. Jeg har også be- 10.04.2010): «… sprengkåte prester overgrep. søkt hans mor i USA. I sommer var jeg som kaster seg over unge gutter» og for første gang tilbake i Tinn, og det «…så forferdelig mange homofile pre- Gunnestad dreier debatten bort fra asketiske livet i enkel trofasthet som ster i Den katolske Kirke» . Dette var vårt poeng: at de som hevder at søli- han har levd i alle disse årene, gjorde ordrett det Gunnestad sa. Hun sa også batet leder til overgrep eller at opp- et sterkt inntrykk på meg. andre ting, men hun ble ikke feilsitert. løsing av sølibatet vil minske risiko for overgrep, bør kunne dokumentere Eva Dahl, Diakonisseklosteret Engen, Gunnestad fortsetter å synse; hun påstandene. Gunnestad underbygger 2847 Kolbu påstår nå (St. Olav nr 4, 2010) at ikke sine påstander verken i radio «… når så mange prester er imot intervjuet eller i sitt leserinnlegg; Munken i Tinn Austbygd denne muligheten (til å oppheve hun bare fastslår at å fjerne sølibatet (August 2010) sølibatet), er det fordi det i så fall blir vil kunne «lette noe av det seksuelle enda tydeligere at mange prester er trykket i Kirken» (og underforstått: Det stend ei søyle av signing homofile av legning». derigjennom minske risikoen for at ved Tinnsjøens bratte skrent overgrep finner sted). En slik insiste- med hender strekt ut over verda Det er problematisk at slikt fremset- ring bidrar verken til avklaringer av med augo mot himmelen vendt. tes uten referanse til hvor man vet årsakssammenhenger når det gjelder dette fra, eller hvor mange prester overgrep eller til en konstruktiv dialog Han ber om kjærleik og miskunn det er snakk om (i prosent), eller om om hva som kan gjøres for å forhindre for alle som bur på jord. det er flere homofile blant katolske seksuelle overgrep i og utenfor kirke- Han kjenner den børa dei ber på, prester enn blant andre prester og lige sammenhenger. kvar fattig, kvar liten og stor. så videre. Det er selvsagt mulig at andelen homofile er større blant Wibecke Brun og Svein Larsen, Bergen Der har han stade i skogen i førti og fleire år, med’ vatnet fraus steinfast i bekken og foten vart sliten og sår.

Der har han stade på skrenten med’ vårsol på vollen skein og vindane leika i lauvet og fuglane fløyta frå grein.

Han kom i sin beste alder, no er han av elde brekt; men anden og krafta i bøna fekk vinterens frost ikkje knekt.

Ein gong vil ei grav i skogen P. Olav Müllers populære biografi ved Tinnsjøens bratte skrent om Olav den hellige kommer i få vere ei bøn for all jorda hendig nyutgave på både norsk og og aldri den bøna vert endt. engelsk i desember, i samarbeid mellom forlaget Maximilian og St. Olav forlag. 6 - 2010 23 Foto: www.speroforum.com Foto: koptiske klostre. Den påståtte konver- bombet siden juni 2004: 41 i Bag- teringen har blitt tilbakevist av både dad, 19 i Mosul, fem i Kirkuk og én i koptiske kirkeledere og lærde fra Ramadi. Bare i Bagdad finnes det 65 det islamske Al Azhar-universitetet i ulike kirker og klostre. Drøyt 40 av Kairo. Samtidig advarte gruppen om disse er altså blitt angrepet. Over 2000 flere angrep på kristne institusjoner, mennesker, både legfolk, prester og omtalte paven som «Vatikanets hallu- biskoper, har blitt drept. I skrivende sinerende tyrann» og erklærte kristne stund er ytterligere seks kristne drept som «legitime mål». og flere såret i ferske angrep, også mot kristnes hjem. Situasjonen er kaotisk Lite ante den koptiske pave Shenouda og ute av kontroll. Det store spørsmå- III at striden om disse to kvinnene nå let nå blir kanskje dette: Skal kristne hadde spredt seg helt til Irak, da han forlate landet, eller bli værende og samme søndag satt på flyet på vei med det risikere å måtte betale den hjem til Kairo. Det verste terrorangre- høyeste pris: martyriet? Kristne ledere pet på kristne i Midtøsten på mange – både kirkelige og politiske – ser ut år var et faktum. til å gi motstridende svar. Rapporter fra bakkenivå tyder uansett på at en stor majoritet nå har fått nok og øn- Verdens samvittighet sker å forlate landet. To uker tidligere sto den pensjonerte syrisk-katolske erkebiskop av Bagdad, Athanase Matti Shaba Matoka, i Vati- Norsk innsamlingsaksjon kanet og fremførte et av bispesynoden Situasjonen i Irak har skapt engasje- for Midtøstens sterkeste innlegg. Her ment hos norske katolikker. Søndag Bispesynode kommenterte han situasjonen i Irak den 7. november ble det på initiativ etter invasjonen i 2003: «Syv år har fra Norsk katolsk bisperåd, tatt ekstra- med blodig gått, og kristendommen blør fremdeles. kollekt i samtlige av landets katol- Hvor er verdens samvittighet? Hele ver- ske kirker til gjenoppbyggingen av den forblir en tilskuer til det som skjer i Vår frue av Frelsens kirke i Bagdad. etterspill Irak, spesielt med hensyn til de kristne. Samme dag ble det feiret messe for Vi ønsker å slå alarm. Vi stiller det ofrene i St. Joseph kirke i Oslo, hvor Av Andreas Dingstad store spørsmålet: Er det sant det som store deler av det kaldeiske miljøet sies at det finnes en plan for å tømme i hovedstaden deltok. Lørdag den Midtøsten for kristne, og at Irak er et av 13. november demonstrerte rundt Søndag den 31. oktober – på vigilien dets offer?» 200 mennesker mot terroren og for for Allehelgensdag – stormet islamske økt beskyttelse av kristne, under en Erkebiskopen har statistikken på sin markering utenfor Stortinget. Her fundamentalister tilknyttet Al Qaida side: 66 kirker er blitt angrepet eller ble det også overlevert en appell til inn i Vår Frue av Frelsens kirke i Bagdad, og tok menigheten, som var samlet til Haslien Raymond Foto: kveldsmesse, som gisler. Da irakiske sikkerhetsstyrker sammen med amerikanske tropper stormet kirken, endte det i et blodbad.

Terroristene svarte med å kaste gra- nater og utløse sine selvmordsvester. Resultat: 58 mennesker drept, inkludert kvinner, barn og to prester som heroisk forsøkte å beskytte menigheten.

I en uttalelse på terrorgruppens nettsted samme dag, ble det fremsatt krav om løslatelse av to koptiske kvinner, som egyptiske islamister hevder har Demonstrasjonen foran Stortinget konvertert til islam og holdes fanget i 6 - 2010 24 Stortingets utenrikskomité via KrFs En viss spenning mellom vestlige og nei til antisemittisme og vold, ja til Knut Arild Hareide, som selv deltok i østlige tradisjoner kom også frem i solidaritet med det palestinske folk. markeringen. dagslyset. Ta for eksempel spørsmålet I den kompliserte verden av vatikan- om gifte prester. Tradisjonelt har de relaterte nyheter er det ofte slik at østlige katolske kirker ordinert både enhver biskop eller kardinal som be- Bispesynoden for Midtøsten gifte og sølibatære menn. Et påbud finner seg innenfor noen mils omkrets Terroren i Bagdad kom i kjølvannet av fra Roma fra 1930 forbød imidlertid av Vatikanet, automatisk blir tatt for å bispesynoden for Midtøsten, som ble gifte prester å operere utenfor egne snakke på vegne av hele Kirken. Så avholdt i Vatikanet i perioden 10.–24. tradisjonelle territorier. På synoden også denne gang. Den gresk-melkittis- oktober. Synoden samlet kirkeledere kom det flere krav om at gifte prester ke erkebiskop Cyrille Salim Bustros fra hele Midtøsten for å diskutere den av østlig ritus også må få tjeneste- av Newton, USA, sto for synodens vanskelige situasjonen for kristne i gjøre i diasporaen i vestlige land, og obligatoriske mediestorm da han på området. 185 biskoper deltok, 140 av med dette oppheve det 80 år gamle en pressekonferanse kommenterte disse fra de 22 østlige katolske kirker forbudet. den israelsk-palestinske konflikt, og som er i kommunion med Roma. bemerket at Skriften ikke kan brukes Disse representerte alexandrinske, Mange østlige katolikker som har emi- for å rettferdiggjøre israelsk territoriell antiokiske, armenske, kaldeiske og grert, er nå underlagte vestlige bisko- ekspandering på palestinsk bekost- bysantiske liturgiske tradisjoner. per av latinsk ritus – så sant ikke et ning. «Kristne kan ikke snakke om eget østlig hierarki har blitt opprettet. det ‘lovede land’ som en eksklusiv Pave Benedikt åpnet synoden med en Samtidig sitter det et forholdsvis stort rettighet for et privilegert jødisk folk. sterk personlig meditasjon om Marias lokalt hjemlig hierarki – med troende Dette løftet ble opphevet av Kristus. rolle som «Theotokos», Gudføder- spredt utover hele verden – som føler Det finnes ikke lenger et utvalgt folk sken – gitt uten manus – hvor han seg maktesløse grunnet manglende – alle menn og kvinner fra alle land også fordømte vold i Guds navn og advarte mot spredningen av «terrorist ideologi», narkotika og ansiktsløse finansinstitusjoner som slavebinder Det vil være naivt å tro at terroraksjonene i Bagdad ikke er et direkte svar mennesket. «Det er den enkle tro som på synodens appell om fredelig sameksistens i regionen. får disse falske gudene til å falle», sa paven.

Fullstendig trosfrihet, emigreringen jurisdiksjon over diasporaen. Av de har blitt det utvalgte folk,» sa Bustros, av kristne fra land som Irak, Libanon seks patriarker i de katolske østkirke- ironisk nok med base i USA, Israels og Det hellige land, behovet for en ne har nå fire mottatt kardinalverdig- nærmeste allierte. løsning på den israelsk-palestinske heten, etter at pave Benedikt i novem- konflikt, voksende islamsk fundamen- ber innlemmet den koptisk-katolske Uttalelsene fikk stor medieoppmerk- talisme, samt synkende fødselstall patriarken av Alexandria i kardinal- somhet, på tross av at Vatikanet tidlig i den kristne befolkning og Kirkens kollegiet. Men tre av disse er nå over distanserte seg ved å presisere at interne harmoni og samlede slagkraft, aldersgrensen på 80 år, og dermed biskopen kun snakket på egne vegne. var noen av temaene som var oppe utelukket ved neste konklave. Andre Selv den israelske viseutenriksmi- til diskusjon. Synoden viste den store patriarker ønsker i kraft av sine titler nisteren engasjerte seg, og hevdet bredden som finnes i de østlige katol- automatisk deltagelse ved konklaver, at synoden hadde blitt «kapret av et ske kirker. Men en så stor rikdom av da deres status «utrangerer» vestlige anti-israelsk flertall» og med dette tradisjoner byr også på problemer – biskopers. Stemningen i synoden re- forvandlet til «et forum for politiske både av praktisk og teologisk art. flekterte da også et generelt ønske om angrep på Israel». Det mange nok ikke økt anerkjennelse og påvirkningskraft fikk med seg, var at biskopens kom- i Kirkens styre og stell. mentarer vel så mye var myntet på Øst versus vest tendensen til rettferdiggjøring – særlig Bispesynoden var en anledning til blant evangeliske kristne – av enhver å se på de østlige kirkers forhold til Biskopen og Israel israelsk handling i det konfliktfylte resten av den katolske verden, men Hva så med de mer politiske utfor- området. også deres interne utfordringer. I dringene? Den israelsk-palestinske dette henseende ble det advart mot konflikt var selvsagt et gjennomgangs- tendensen til «ghettomentalitet» blant tema. Mens man i vatikandiplomatiet En ny kristen befolkning ulike kristne samfunn i regionen, samt dyrker den hårfine balansen mellom Mens kristne med nesten 2000 års en sterk oppfordring om økt integra- på den ene siden å anerkjenne Israels røtter i området fortsetter å emigrere, sjon i storsamfunnet. Samtidig er det rett til å leve innenfor trygge grenser, strømmer det samtidig arbeidsinnvan- stort behov for økt relasjonsbygging og på den andre siden solidaritet med drere fra Asia – mange med katolsk mellom de ulike katolske tradisjo- lidende palestinere, er det lokale bakgrunn – til land som Saudi-Arabia, nene – og alle kristne – i området, for perspektiv langt mer direkte pro-pa- Kuwait og Qatar. Dette stiller Kirken å kunne forsvare og bevare den felles lestinsk. Budskapet ser ut til å være: overfor helt nye utfordringer med kristne tro. tanke på pastoral oppfølging av arbei- 6 - 2010 25 Foto: Raymond Haslien Raymond Foto: En bispesynode – skjønt fylt med gode hensikter – løser lite i seg selv, spesielt med tanke på den siste tids dramatiske utvikling. Det vil være naivt å tro at terroraksjonene i Bagdad ikke er et direkte svar på synodens appell om fredelig sameksistens i regionen. Det som nå trengs, er praktisk handling. Her blir både den muslimske majoriteten i Midtøsten, nasjonale myndigheter, vestlige land og, ikke minst, kristne fra hele verden viktige allierte i kampen for fremtiden til de rundt fem prosent av Midtøstens befolkning som bekjenner seg til den kristne tro.

Demonstrasjonen i Oslo gikk nedover Karl Johan. derne, som ofte mister kontakten med en respekt for andres overbevisning og Kirkens liv grunnet manglende tilbud. religiøse praksis, slik at den frie religi- Alle taler og dokumenter på I det saudiarabiske kongedømmet er onsutøvelse garanteres for hver enkelt.» Vatikanets nettsted: da også all annen religionsutøvelse http://bit.ly/96grPF enn islam forbudt ved lov, og de Alle disse store og brennbare tema rundt en million arbeidsinnvandrere kan få enhver til å miste pusten, og John Allen fra National Catholic utsetter seg for fare ved å samles for det finnes gode grunner til en udelt Reporters dekning: messefeiring og bønn. pessimisme med tanke på religiøs http://bit.ly/aU49Wo pluralisme i Midtøsten. Men det finnes også håp: Både Syria, Libanon og Veien videre Jordan har kristne minoriteter som Terroren i Bagdad har satt bispesyno- – på tross av synkende antall – lever dens fokus på dialog og sameksistens beskyttet og innehar grunnlovsfestede mellom kristne og muslimer i Midtøs- rettigheter. Samtidig har den kristne Innsamlingsaksjonen ten i et nytt perspektiv. Fordømmelser befolkningen i Israel økt fra 34 000 i til Vår frue av Frelsen i Bagdad fra internasjonale organisasjoner, 1949 til 150 000 i 2008. De regionale muslimske geistlige, politikere og an- forskjellene er altså store, og situa- Den norske innsamlingsaksjonen til dre samfunnstopper til tross: Ordene sjonen for kristne vil variere fra land Vår frue av Frelsens kirke i Bagdad må nå følges opp med handling. til land. En enkel trylleformel som har fått inn hele 181 400 kroner. kan løse den komplekse situasjonen, Aksjonen kom på initiativ fra Norsk «Vi ønsker at prinsippet i Koranen finnes ikke. Det er allikevel to tema katolsk bisperåd, og ga norske om ‘ingen tvang i religionen’ virkelig som står igjen som bautaer: trosfrihet katolikker en mulighet til å hjelpe settes ut i praksis,» heter det i syno- og fulle demokratiske rettigheter for den terrorrammede menigheten i dens Relatio post disceptationem – en kristne og andre minoriteter. Vatikan- Bagdad direkte. Pengene overføres oppsummering av de innledende journalisten John Allen beskriver tref- i disse dager til nuntius i Bagdad, diskusjoner og innlegg. fende situasjonen som et «demokrati erkebiskop Giorgio Lingua, som har eller døden»-scenario for Midtøstens sagt seg villig til å formidle sum- Praktisk gjensidighet har da også vært kristne. men videre til menigheten. et av pave Benedikts hovedfokus i dialogen med islam. Den muslimske Synodens sluttdokument presenterte AD verden må altså åpne for full religi- 44 punkter med «forslag» til Pave Be- onsfrihet, for på denne måten å gjen- nedikt, som ventes å resultere i et pa- speile de verdier og rettigheter som velig dokument. Punktene bærer noe garanteres for troende i andre deler preg av å ha «temmet» energien fra av verden. Paven uttrykte det slik til mange av de lidenskapelige innleg- den marokkanske ambassadør til Den gene og presenteres i en mer klassisk hellige stol i 2006: «For troende – og diplomatisk stil. alle mennesker av god vilje – er den ene vei som fører til fred og forbrødring, 6 - 2010 26 likeså selve uttrykket skole. Det samme selv. Erik Petersens artikkel om greske Bokomtaler gjelder mange former for spesialisert håndskrifter i Danmark er en fascine- virksomhet, fra astrofysikk til makroø- rende utlegning av vekslende hold- konomi til gynekologi. Vi tenker gresk ninger til gresk kultur i Skandinavia når vi ringer til en elektriker, når vi på 16- og 1700-tallet. Beskrivelsen av kjører på asfalt, når vi lytter til musikk, Fredrik Rostgaards (1671–1745) man- når vi utvider vår horisont, til og med geårige reise gjennom det vestlige når vi setter opp en musefelle! Europa på jakt etter manuskripter gir et levende bilde, ikke bare av en lærd Hvordan har de nådd oss, disse or- manns vyer, men av hans bevissthet dene? De kommer ikke rett fra Homer om å være et selvsagt medlem av en og Sofokles, men forutsetter en vide- europeisk kulturelite hvis fellesnevner, reføring av kultur og kompetanse som evnen til flytende formidling på gresk gjennom elleve hundre år ble formid- og latin, dannet bånd som overgår Arven fra Byzans let av det bysantinske imperium. Det alt dagens euro noengang kan tenkes er en stor glede at en innføring i denne å skape. Christian Troelsgård rede- Redigert av Øystein Hjort, rike arven foreligger på et skandina- gjør for særtrekkene ved bysantinsk København: Sfinx, 2010, visk forlag i et nytt, betydelig bokverk. musikk og for det fremragende bidrag 448 sider, rikt illustrert, 450 dk. danske forskere har ydt til forståelsen Arven fra Byzans er frukten av samar- av emnet. Jeg hadde også glede av beid mellom tyve danske bysantinis- Christian Thodbergs studie av Luthers Når det gjelder gjengs norsk hold- ter og dekker en mengde ulike temaer. dåpssalme som en gjenoppdagelse av ning til klassiske studier, kan man ha Det bør understrekes at det ikke patristisk innsikt, for ikke å nevne An- inntrykk av at Alexander Kiellands for- dreier seg om en systematisk «hånd- ne-Mette Gravgaards levende skildring dømmende blikk stirrer like inn i vår bok» på linje med The Oxford Hand- av ikonets eksemplariske rolle i euro- folkesjel. Vi plages av tanken på Fru book of Byzantine Studies (2008) eller peisk kunsthistorie. Søren M. Sindbæk Gottwalds Lille Marius, som resiterte Otto Mazals Handbuch der Byzanti- byr på en oversiktlig beskrivelse av sin deklinasjonstabell like inn i døden nistik (1989), for kun å nevne to nyere «Vejen fra Skandinavien til Byzans» og etter et så altfor kort liv ødelagt av bru- eksempler på en veletablert genre. tilbake, med interessante detaljer om talt pådrevet og helt unyttig lærdom. Redaktørens forord viser til ønsket om bysantinske funn i Norden. å «belyse væsentlige træk ved by- Den samfunnskritikk som i Gift blir zantinsk kultur og samfund» i et bind Arven fra Byzans er gjennomgående til høyverdig litteratur, finner ut- som skal ha «formidlende karakter, og rikt illustrert, bl.a. med et manuskript trykk i mindre gjennomtenkte former bidrage til at give den interesserede fra Hellig Olavs tid om legekunst. Det når rent pragmatiske holdninger til læser adgang til videre studier». viser metodene i tidens fysioterapi, dannelse (en forutintatt overbevis- som helbredet ryggsmerter ved kjekt å ning om hva som er og hva som ikke Forsettet er strålende gjennomført i en henge pasienter opp-ned fra en krok i er «nyttig») får diktere innholdet i essaysamling med stor spennvidde taket. faglige pensum. Norske gymnasier både tematisk og stilmessig. Mono- som i dag tilbyr elever undervisning grafiske utredninger om silkehandel, i antikkens språk, kan, såvidt jeg vet, myntstøping, relikviegjemmer og Innvendinger telles på hendene – selv hvis man har kastratsang suppleres med vidvin- I lyset av bokens mange, mange amputert et par fingre. Dette er noe kelperspektiv på bysantinsk historie, fortrinn virker det nesten smålig å de færreste føler behov for å kritisere. politikk, teologi, kunst og arkitektur. hefte seg ved et visst antall trykkfeil, For er det ikke innlysende at klassisk Nå og da kan oversiktsartiklene bli vel en tidvis mangelfull bilderedigering grammatikk, sammenlignet med mat- komprimerte. Hvordan lar det seg i (et par kapitler om kunst ville vinne nyttige naturfag, jus og datateknologi, det hele tatt gjøre å beskrive et mil- på et strammere forhold mellom tekst er det reneste tidsfordriv? lenniums politiske omveltninger eller og illustrasjoner), og et for heseble- asketisk-mystiske innsikter på tyve sende tempo i noen avsnitt. Jeg innser sider? I disse tilfeller spiller siste ledd i vanskeligheten forbundet med en Gresk formålserklæringen inn: Hvert kapittel alternativ løsning, men kan allikevel Mener vi at det er overflødig og bent- følges av en litteraturliste med viktige ikke se at det innledende personregis- frem helsefarlig å pugge latin, hva så titler på flere språk. Altså er Arven fra ter er et tilfredsstillende substitutt for med hellensk viten? Når vi betegner Byzans et godt utgangspunkt for enhver en analytisk beskrivelse av hovedlin- et eller annet som «helt gresk», er det som nærmer seg emnet for første gang jene i imperiets historie. Hvis noen av for å henvise til noe så til de grader og trenger et orienteringskart. disse tingene justeres før et eventuelt innfløkt og ubegripelig at det beste vi senere opplag, blir boken enda bedre. kan gjøre er å ryste på hodet og skifte Men dette er småplukk. Arven fra tema. Stanser vi et øyeblikk og tenker Skandinavia Byzans er et flott verk som fortjener en oss om, må vi dog innrømme at greske Naturlig nok er det de særlig skan- stor leserskare. begreper omgir oss allevegne. Gymna- dinaviske elementer som gjør boken siene vi har nevnt er et godt eksempel, til et vektig vitenskaplig bidrag i seg Br. Erik Varden ocso 6 - 2010 27 stemmer som klinger godt sammen; sidestilles med Klagesanger skrevet Musikk lykkelig de sogn som har slike syn- for liturgisk bruk. gende prester som liturger! Sporene The Lords Prayer (Fader- Dette er fullendt og lytefri vokalklang, St. Olav bokhandel har et rikholdig vår) og Bí Íosa Chroíse (fr. Martin’s og det er vanskelig, for ikke å si umu- utvalg av musikk, et svært blandet thoughts) er etter min mening blant lig, å sette fingeren på noe som ikke repertoar; her er virkelig noe for en- det beste på albumet, der kommer skulle holde mål vokalt sett. En nesten hver smak. Benytt sjansen nå i disse stemmene godt til sin rett og er ikke heretisk tanke sniker seg innpå mens julegavetider til å finne gode, sjeldne blitt overarrangert. jeg lytter: er dette for perfekt, kan noe og spennende innspillinger! Jeg vil blir for perfekt? Om middelalderens spesielt fremheve utvalget av liturgisk Dette er vokal vellyd, behagelig i øret, kunstnere fortelles det at de alltid la musikk, deriblant julemusikk, hvor og absolutt verd å høre på. Ønsker inn en feil, en imperfeksjon, dette for sortimentet er meget godt. Her er to man god musikk, vokal velklang som å vise at bare Gud er perfekt. Denne andre smakebiter. ikke stiller for store krav til lytteren, er imperfeksjon var særlig tydelig hos dette et godt valg. Albumet er et godt teppeveverne. julegavetips som vil falle i smak hos de fleste. Jeg merker at denne helt fullkomne velklangen nesten har en søvndys- Kan vi håpe på et album med renere sende effekt på meg som lytter, det er arrangementer og mindre synthesizer- så vakkert, så uendelig vakkert! Ville tekstur på albumet som slippes i disse jeg lyttet enda mer årvåkent og aktpå- dager? givende om det fantes en aldri så liten skjønnhetsfeil innvevd?

Sr. Ragnhild Marie Bjelland OP

Vellyd og harmoni fra prester

The Priests Harmony RCA Records 2009

Harmony er prestetrioens andre studioinnspilling, og det er annonsert St. Olav i utlandet at den tredje Noël slippes i tide til jul Vidunderlig vakre klagesanger 2010. Prestetrioen består av brødrene Alle registrerte katolske husstander Martin og Eugene O´Hagan og David Nordic Voices i Norge får automatisk St. Olav. For Delargy, de er alle tre sogneprester Lamentations å få bladet til utlandet, må man si i Irland. Da deres første album ble Chandos Records 2009 fra at man ønsker det. sluppet for noen år siden, ble det øy- eblikkelig det mestselgende klassiske debutalbum noensinne, og oppfølge- Lamentations – Klagesanger er kanskje * * * ren lot ikke vente på seg. Trioen bru- ikke et førstevalg for platekjøpere nå i ker samme producer, Mike Hedges, en førjulstid, men det burde det være. på Harmony som på debutalbumet. Vokalgruppen Nordic Voices (beståen- St. Olav retter! Ideen fra produsenten er klassikere de av Tone Elisabeth Braathen, Ingrid (ofte kalt «svisker») arrangert i en Hanken, sopraner, Ebba Rydh, mezzo- I forrige nummer oppga vi feil tele- slags «pop-tekstur» med synthesizer sopran, Per Kristian Amundrød, tenor, fonnummer til Tautras såpeavde- og bakgrunnskor. Man kan like en slik Frank Havrøy, bariton og Njål Sparbo, ling. Det korrekte nummeret er 74 stil eller la være, men synge det kan bass), er profesjonell og internasjonalt 80 97 79. Vi minner også om at søs- de! meget anerkjent. trene foretrekker skriftlig bestilling og at produktene også kan kjøpes i Noen av arrangementene blir vel Rent liturgisk hører Klagesangene St. Olav bokhandel i Oslo. pompøse og drukner på sett og vis i hjemme i Den stille ukes liturgi, i offi- klang; dette er synd fordi det drukner ciet (tidebønnen) Tenebræ. Utvalget vi * * * den rene og vakre vokalklangen fra hører på albumet er ren kunstmusikk prestene. De tre har vakre, maskuline og må derfor ikke sammenlignes eller 6 - 2010 28 Deretter kommer fortellerstemmen: selges av Ung Kirkesang – «Her begynner historien om Maria og www.sang.no – og direkte fra om alt det forunderlige som hendte Thomassen: [email protected]. for 2000 år siden. Maria gjør seg klar til en lang reise. Men, vent litt, Thomassen er idealist og samarbeider egentlig begynner historien nesten ni mer enn gjerne direkte med menighe- måneder før denne reisen. Det er en ter. Ønsker du å tilpasse arrangemen- vakker vårdag i den lille byen Nasa- tene eller har du andre ønsker om ret (...)» Og slik fortsetter vekslingen endring, er det bare å ta kontakt med mellom musikk og historier i krono- ham. logisk gang fram til Marias skjønne vuggesang er sunget: «Sov, lille prins n i fra Himmelen, sov lille Frelsermann. Stjernen din skinner på himmelen og ut over alle land.» Opprinnelig skrevet for Norges Strålende Unge Katolikkers barneblad Arken. Gjengitt med tillatelse. Høy musikalsk kvalitet sanger om Maria Det er trist å måtte skrive det, men mye barnemusikk er av typen «det er jo bare barn»-lavkostproduksjoner. Ønsker du at familien skal komme nær- Dette er ikke en sånn CD. «Sangen om St. Hallvard søker ny mere Maria og julemysteriet i adventsti- Maria» tar både barna, Maria og Gud på alvor. Da er bare det beste godt menighetssekretær den? Da bør du sikre deg Tore Thomassens nok. Her finnes ingen spor av synt- nye barne-CD: «Sangen om Maria». hesizer. Derimot bidrar proffe musike- i 100 % stilling re med flygel, melodika, fiolin, bratsj, nøkkelharpe, kontrabass, mandolin, St. Hallvard menighet er landets største katolske Av Ragnhild Helena Aadland Høen perkusjon, banjo, gitar og ukulele (!). menighet med over 12.000 registrerte medlemmer. Arrangementene er flotte, påkostede Menighetens kontor er i samme bygning som kirken og spennende. på Enerhaugen, fem minutter fra Tøyen T-banesta- sjon. Foruten sogneprest og kapellaner består staben av menighetssekretær, barne- og ungdomsarbeider, Med seg på laget har han fått den pro- Unik adventsmusikk regnskapsfører, organist, vaktmester, sakristan, fesjonelle fortelleren Helga Samset og Thomassen har laget syngespillet for renholder og frivillige kontormedarbeidere. sangere fra Norges beste pikekor: Det korsangere i barneskolealder, men Norske Jentekor. Maria Solheim er også yngre barn vil ha stor glede av Vår menighetssekretær de siste 8 årene går av med solist på to av sangene. Resultatet er å lytte til CDen og komme i skikke- pensjon den 1. juni 2011 og vi søker derfor hans et enestående syngespill. Gjennom 17 lig adventsstemning sammen med etterfølger. Av hensyn til en viss overlapping er det spor får vi bli med Jomfru Maria når Maria.«Sangen om Maria» forhandles ønskelig med tiltredelse medio mai. engelen Gabriel kommer til henne, av St. Olav bokhandel og i alle Bok og når hun besøker Elisabet, på hen- Media-butikker. Du kan også bestille Menighetssekretærens arbeidstid er fra mandag til nes strevsomme reise til Betlehem, i den direkte fra Tore Thomassen: fredag på dagtid. jakten på husrom, når hun føder og [email protected]. Her får me- Lønn etter avtale. Pensjonsordning. når gjeterne og vismennene kommer nigheter den til innkjøpspris kr. 109 på besøk. Thomassens fortelling er og kan selge den til vanlig utsalgspris Det kreves at aktuelle søkere er katolikker, er vant til troverdig og jordnær. Han har ikke kr. 169. kontorarbeid og PC (bl.a. Word og Excel) og behersker begitt seg ut på hypotetiske eventyr og norsk skriftlig og muntlig og engelsk muntlig. fri fantasi, men har holdt seg til den En liten bønn: Ikke piratkopier denne Det er ønskelig med kjennskap til andre språk. tradisjonelle historien, til Bibelen. CDen. Tore Thomassen har selv tatt den økonomiske risikoen og betalt for For nærmere informasjon og fullstendig utlysnings- produksjonen. Kjøp CDen til familien tekst kan man kontakte sognepresten p. Sigurd Maria våkner og ber og gi den bort i gave til jul! Markussen eller menighetssekretær Frode Eidem på Syngespillet starter i desember i år 0 telefon 23 30 32 00 og http://sthallvard.katolsk.no med en nydelig sang om Maria som eller www.katolsk.no. våkner: «Det er mørk desembermor- Syngespill i menighetene gen i et hus i Nasaret der Maria ten- Sangene i «Sangen om Maria» er ner lyset, og hun folder sine hender, unisone eller tostemte. Dermed kan Søknad sendes innen 15. januar 2011 til p. hun vil takke, hun vil be. (...) Og Maria syngespillet fint fremføres av katolske Sigurd Markussen, Enerhauggt 4, 0651 Oslo ser mot lyset og mot alt hun ikke vet; barnekor, enten barna er nybegyn- eller [email protected]. alt som venter, alt som kommer, alt nere eller viderekomne. Sangene det fine som skal skje.» kan også brukes enkeltvis. Noteheftet 6 - 2010 29 Statistikk Søsterlandskap kirkeblad Olav St. Foto: i forandring

Av sr. Anne Bente Hadland OP Som nevnt i forrige nummer av St. Olav, har «Søsterrådet» gjenoppstått, og SKON (Sekretariatet for kvinnelige ordenssamfunn i Norge) er gått over i historien. Det har skjedd mye på klosterfronten i Norge de senere år, og de gamle strukturene var ikke hensiktsmessige.

I konkret utforming er det stor variasjon i våre nye klostre. Her Tautra sommeren 2010 ... Foto: Carlo Borromeo Le Hong Phuc Hong Le Borromeo Carlo Foto: På landsbasis har antall søstre gått ikke redusere til én enkelt hendelse, drastisk tilbake, og noen ordensfel- som Det annet vatikankonsil – eller lesskap, Jesu Små Søstre og Antoni- 1968 for den del. For det første er det ussøstrene, har forlatt Norge for godt. alderdommen som preger en del av I 1993 var det 219 søstre i Norge, i våre fellesskap. Den europeiske be- 2000 190, i 2005 167, i dag er det 134. folkning er i stigende grad en aldren- Samtidig har vi fått syv nye grunn- de befolkning, og det er en tendens leggelser de siste 20 årene, og det som fortsetter. I 2005 var det 280 er for tiden 10 unge kvinner som er millioner katolikker i Europa, men under utdannelse (noviser, første løf- tallet er synkende. Det fødes færre ter) hos Birgittasøstrene, Elisabeth- barn, færre av dem blir døpt, og i det søstrene, Karmel, Tautra, Lunden, som en gang var «kristenheten», er ... og her Hønefoss sommeren 2009. Det hellige kors av Quy Nhon og Nha kristendommen i dag bare én av flere Trang. I tillegg er det 13 postulanter, religioner. Blir det færre kristne, er hvorav åtte er vietnamesiske kvinner det også færre kall til klosterliv. Og som St. Josephsøstrene har tatt imot. når søstrene blir færre og forsvinner mer ofte for å studere, men også for ut av syne, hvem skal da vite at det å gi en hånd der det trengs. For å ta Det samlede antall søstre går ned, er et alternativ? Det er ingenting i Frankrike som eksempel: Per i dag er men klosterlivet er i vekst. Hvordan denne utviklingen som burde over- det drøye 2000 franske misjonærer henger det sammen? raske oss. Ulike tendenser, politisk i tradisjonelle misjonsland, mens og sosialt, har også bidratt – dessuten det i Frankrike selv er mer enn 4000

Europa Løfter vi blikket ut over Norges gren- Det samlede antall søstre går ned, men klosterlivet er i vekst. ser, men begrenset til Europa, ser vi klare tendenser. Europa var frem til Hvordan henger det sammen? midten av 1900-tallet ordenslivets sentrum, en utklekkingsanstalt for misjonærer som ble sendt ut over ogsåendringer i religiøsiteten; men- misjonærer fra Vietnam, Afrika, hele verden. Også til Norge. Ned- nesker klarer seg i økende grad uten India osv. erland og Tyskland var de største Gud, selv om interessen for «det ån- leverandørene av prester og søstre til delige» på ingen måte synes å avta. Denne globaliseringen av ordenslivet Norge like frem til 1960-1970-årene. ser vi også i Norge. De siste grunn- Fra midten av 1950-tallet og frem til leggelsene kommer fra Filippinene, ca. 1980 gikk antallet kall drastisk Globalisering Vietnam og USA, og en tradisjonell ned, og mange forlot også tjenesten. Det er et karakteristisk trekk ved europeisk kongregasjon som Karl ordenslivet i Europa at stadig flere Borromeussøstrene er nå represen- Årsakene til nedgangen i ordensli- unge kvinner og menn fra andre tert ved indonesiske søstre. Birgit- vet i Europa er komplekse og lar seg kontinenter tar del i det. De kom- tasøstrene og Moder Teresas søstre 6 - 2010 30 lever i internasjonale fellesskap; her i Norge: Lunden, Karmel, Tautra og Søstre etter fødeland er Mexico, India, Polen, Italia, Frank- Klarissene. Antallet apostoliske søs- Fødeland regnes etter nåværende rike og Kenya representert. tre vil fortsatt synke, men også der geografiske grenser. Kun søstre er det kall, selv om antallet nye kall tilknyttet en kommunitet i Norge De vietnamesiske søstrene som har ikke er like stort som den naturlige og fast bosatt her er talt med. grunnlagt på Hønefoss, skal også avgangen. Søstre på studieopphold i Norge grunnlegge i Bergen, og da i samar- er derfor ikke med, men det er beide med Fransiskus Xaverius-søs- søstre tilknyttet Norge på studier trene. De skal utgjøre et fellesskap på Evangelisering eller sabbatsopphold i utlandet. Marias Minde og etablere sin egen For noen fellesskap er verket full- Omfatter noviser og søstre med virksomhet der. Mange av dem som bragt, og de dør ut. Utfordringen i timelige og evige løfter. inntrer i Norge, kommer fra andre dag er imidlertid ikke primært gamle land. Mest iøynefallende er nok St. og syke søstre og klostre som skal Status per 2. november 2010. Josephsøstrenes prosjekt: syv pos- lukkes, men mennesker som er vil- tulanter og en kandidat fra Vietnam. lige til, med lidenskap, å snakke om Fordeling etter fødeland Fem postulanter prøver for tiden ut Gud så verden kan forstå og komme sine kall tre andre steder, de kommer til tro. Det som trengs, er steder som Tyskland 33 fra Norge (2), Polen (2) og Kina (1). er åpne for mennesker som søker Polen 27 Gud, og mennesker som ser seg selv Vietnam 15 som redskaper for evangelisering – Norge 14 Vitalitet overalt og i alle situasjoner. Det vik- Ordenslivet har alltid vært et speil- tigste er å gi Gud til verden og bære Nederland 7 bilde på Kirken og samfunnet. Det verden frem for Gud. Søstrenes rolle India 6 gjelder også for Norges vedkom- er på langt nær utspilt. USA 6 mende. Norge er allikevel et unntak i Filippinene 4 det store bildet. Også her har antal- n let ordenssøstre gått tilbake, men Frankrike 4 samtidig har vi altså hatt hele syv Storbritannia 4 grunnleggelser i løpet av de siste 20 Mecixo 3 årene. Det som preger utviklingen Indonesia 2 hos oss, er at antallet monastiske kall er på vei oppover. De utgjorde 13 % Italia 2 i 1993, 19 % i 2000, 22 % i 2005, og Tsjekkia 2 er steget til 28 % i dag, fordelt på de Canada, Danmark, Irland, Kenya 1 hver fire klostrene i monastisk tradisjon og Romania

David: INGEN VEI UTENOM - om oppgjøret med en katolsk biskop

St. Olav forlag 2010

Da det den 7. april 2010 ble kjent at biskop Georg Müller av Trondheim ble avskjediget som utøvende biskop på grunn av overgrep mot meg da jeg var mindreårig, utløste dette store diskusjoner og en mediestorm uten like. Prosessen har vært tung, og jeg har felt noen tårer. Jeg ønsker å fortelle min historie for å nyansere diskusjonen, bidra med mine refleksjoner og gi innblikk i hvordan Den katolske kirke har håndtert saken min. Jeg har brukt mye energi og krefter på dette arbeidet, som har hatt en helsebringende effekt på meg. Allikevel er det ikke for egen del at jeg ønsker å fortelle historien min. Jeg har fått min oppreisning. Jeg håper imidlertid at boken kan være til støtte og hjelp for andre som måtte ha opplevd noe lignende, for Den katolske kirke i sitt videre arbeid for å forebygge overgrep og for andre institusjoner som arbeider eller bør arbeide med temaet. Jeg ber om forståelse for at jeg fremdeles ikke ønsker å avsløre min identitet og derfor skriver under pseudonym. David

– David forteller sin historie om det overgrep han ble utsatt for av en av Kirkens biskoper, og han forteller den godt og saklig. Helt siden han oppfattet overgrepets virkelighet, har han villet ha kontrollen over sin egen sak. Ingen avis eller advokat skulle gjøre det for ham. Og han valgte et kirkelig oppgjør. Fra forordet av biskop Bernt Eidsvig

Etter ønske fra David går bokens overskudd i sin helhet til byggefondet for ny St. Olav kirke i Trondheim. 110 sider – 2010 – soft cover – 978-82-7024-235-1 – kr 198 www.stolavforlag.no 6 - 2010 31 Benedikt og jødene (I) www.thepapalvisit.org.uk Foto:

En felles åndelig arv Av Jeff Ziegler, oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen

Katolsk-jødiske relasjoner blir fordypet Paven med Storbritannias overrabbiner, Lord Jonathan Sacks, 19. september 2010. under pave Benedikt XVI.

I 1928, da den kommende pave Be- jødene til å omvende seg til Kristus i serte kristne og jøders «felles åndelige nedikt XVI var 11 måneder gammel, Kirken, som han fremstiller som opp- arv», ofte med Paulus-sitater. erklærte Vatikanets troslærekongrega- fylt jødedom åpnet for alle. sjon, under ledelse av den energisk «Ifølge Skriftens vitnesbyrd kjente anti-modernistiske kardinal Rafael Likevel ignorerer pressen stort sett Jerusalem ikke sin besøkelsestid, og Merry del Val, at «Den katolske kirke innholdet i pave Benedikts dialog for en stor del tok jødene ikke imot alltid har bedt for det jødiske folk, med jødedommen. Da han besøkte Evangeliet, og mange av dem motsatte som var betrodd Guds løfte inntil Jesu den store synagogen i Roma 17. seg til og med dets utbredelse,» heter Kristi komme – uavhengig av dets føl- januar, ble han mottatt med gjentatt det i dokumentet, som fortsetter: «Ikke gende blindhet, eller snarere nettopp applaus, og brukte mesteparten av sin desto mindre er jødene, ifølge Apos- på grunn av den. Beveget av denne tale til å begråte Holocaust, fordømme telen, fremdeles på grunn av fedrene kjærlighetens ånd har Den apostoliske antisemittisme og foreslå De ti bud høyt elsket av Gud, som aldri fornek- stol beskyttet dette folket mot urett- som et hovedområde for felles jødisk- ter sine gaver og sin kallelse.» Mens ferdige plager. Slik den bebreider alt katolsk vitnesbyrd. Likevel begynte «Guds gaver og Guds kall ikke tas hat og all fiendskap mellom folkene, Associated Press sin nyhetsmelding: tilbake» (Rom 11,29), gjør dokumen- fordømmer den spesielt hat rettet mot «I et synagogebesøk hjemsøkt av his- tet det klart at «[Kirken] forkynner Guds utvalgte folk et hat som i dag torien krysset pave Benedikt XVI og også, og den skal bestandig forkynne populært blir kalt ‘antisemittisme.’» jødiske ledere søndag klinger om Pius Kristus, som er ’veien, sannheten og XIIs rulleblad under Holocaust …» AP livet’, i hvem menneskene finner det Da Joseph Ratzinger var ni år gammel, fokuserte på én setning i pavens tale religiøse livs fylde, i hvem Gud har sendte pave Pius XI ut sin anti-nazis- og tilla den polemisk mening. forlikt alle ting med seg.» tiske encyclika Mit Brennender Sorge (Med brennende sorg). Det følgende «Man kan ikke unngå konklusjonen at Til tider har katolikker som er in- år utgav Den hellige kongregasjon for det er en utbredt motvilje mot Bene- volvert i den katolsk-jødiske dialog, seminarer og universiteter en «Syl- dikt XVI i media, og direkte fiendtlig- understreket det ugjenkallelige i Guds labus mot rasisme» og oppfordret het i noen kretser, og dette er det ikke gave og kall til jødene på bekostning katolske undervisningsinstitusjoner til altfor vanskelig å analysere,» sier av forkynnelsen av Kristus. I 2009 å kjempe mot nazistiske raseteorier. rabbi David Rosen, direktør for Den kritiserte de amerikanske biskope- Fem måneder senere fortalte pave amerikanske jødiske komités Depar- nes doktrinekomité et innflytelsesrikt Pius XI en gruppe belgiske pilegrimer: tement for interreligiøse saker. «Som jødisk-katolsk dialogdokument for å «Antisemittisme er en opprørende be- en generalisering, er det riktig å si at være «ikke presist nok og potensielt vegelse, som vi kristne ikke kan delta media generelt er liberalt og meget villedende», delvis fordi det hevdet at i. Antisemittisme kan ikke bli rettfer- sekulært. Religiøs konservatisme står «jødene har en forpliktelse til ikke å bli diggjort. Åndelig sett er vi semitter.» ikke høyt i kurs i dag.» kristne, og at Kirken har en tilsvarende forpliktelse til ikke å døpe jøder». Mer enn 70 år senere fortsetter pave Benedikt å fordømme antisemittis- En felles åndelig arv I 1984 skrev kardinal Ratzinger, nå men, mens han fordyper dialogen Da p. Ratzinger var en 38 år gammel den 57 år gamle prefekt for Tros- mellom Kirken og jødedommen. Når peritus ved Det annet Vatikankonsil, kongregasjonen, Se på ham som er han gjør det, fokuserer han på kris- ble konsilfedrene enige om Nostra Ae- gjennomboret, der han reflekterte over tendommens jødiske røtter – på det tate, erklæringen om Kirkens forhold kristendommens jødiske røtter. I dette faktum at katolikker åndelig sett er til de ikke-kristne religioner. Erklærin- arbeidet «leder kardinal Ratzinger semitter – og oppfordrer stillferdig gen fordømte antisemittismen og skis- oss vekk fra den idé som noen har, at 6 - 2010 32 Israels tradisjoner ble avskaffet eller rabbi Israel Singer, formann i World kommet med angående forholdet skiftet ut av Jesus», noterer David Jewish Congress, da paven ble valgt. mellom Kirken og jødedommen.» Moss i Forbundet av jødiske katolik- Gary Krupp, jøde og leder for Pave the ker. I stedet, som kardinal Ratzinger Pave Benedikt nevnte de jødiske og ka- Way Foundation, som har dokumen- skriver, er «universaliseringen av tolske relasjoner i messen i april 2005 tert pave Pius XIIs anstrengelser for Israels tradisjon [i Den nye pakt] som innledet hans pontifikat. «Med å redde jødene under Holocaust, er dens endelige stadfestelse, ikke dens stor hengivelse hilser jeg … mine brø- enig. «Jeg tror at hver tydelig gest pa- avskaffelse eller utskiftning … Jesu dre og søstre i det jødiske folk,» sa han, ven har gjort, taler sitt tydelige språk oppgave var bare å fornye dette folket «som vi er forbundet med gjennom en om hans åndelige bånd til det jødiske i dets forhold til Gud ved å åpne det stor felles åndelig arv, en arv som er folk,» uttalte han til CWR. opp for hele menneskeslekten.» rotfestet i Guds ugjenkallelige løfter.» «Historien om forholdet mellom To år senere ble den fremtidige paven Seks uker senere fortalte han Den in- jødiske og kristne fellesskap har formann i kommisjonen som var ternasjonale jødiske komité for inter- vært komplisert, og ofte smertefull,» ansvarlig for å skrive og redigere Den religiøse konsultasjoner: «Jeg ønsker påpekte pave Benedikt i synagogen. Katolske Kirkes Katekisme. Den ble å forsikre dere om at Kirken forblir «Det var velsignede tider da de levde utgitt i 1992 og inneholder en lang sterkt forpliktet, i sin katekese og i fredelig sammen, men det var også seksjon (nr. 571–98) om forholdet hvert aspekt av sitt liv, til å implemen- forvisningen av jødene fra Köln i mellom Jesus Kristus og Israel. Sek- tere Nostra Aetates avgjørende lære. I 1424.» Etter å ha sørget over ofrene for sjonen om Kirken og ikke-kristne (nr. årene etter Konsilet tok mine forgjen- Holocaust, tilføyde han: 839–845) lærer, på linje med Nostra gere, pave Paul VI og på en særlig Aetate, at Guds gave og kall til jødene måte Johannes Paul II, betydningsfulle «Enhver som møter Jesus Kristus, mø- er ugjenkallelige, og at «Faderen [vil] skritt i retning av å forbedre relasjo- ter jødedommen … Jeg vil oppmuntre kalle hele menneskeheten sammen nene til det jødiske folk. Det er min til en oppriktig og tillitsfull dialog i sin Sønns Kirke. Kirken er det sted intensjon å fortsette på denne veien.» mellom jøder og kristne, for bare på hvor menneskeslekten skal gjenfinne Denne talen var særlig betydningsfull denne måten vil det bli mulig å kom- sin enhet og sin frelse.» «fordi den kommer så snart etter at me til en felles tolkning av omstridte han ble valgt, og fordi han forplikter historiske spørsmål, og fremfor alt å gjøre fremskritt i retning av en teologisk evaluering av forholdet mellom Enhver som møter Jesus Kristus, møter jødedommen jødedom og kristendom. Hvis denne dialogen skal være oppriktig, må den ikke glatte over eller undervurdere de I sitt arbeid fra 1998, Mange religioner, seg til å følge pave Johannes Paul IIs eksisterende ulikheter: På de områder én pakt, reflekterer kardinal Ratzinger historiske vei i arbeidet for å forbedre hvor vi skiller lag på grunn av sterke over Kirkens forhold til jødedommen: relasjonene til det jødiske folk,» uttalte trosoverbevisninger – og nettopp på «Uten å avskaffe Israels spesielle mi- Myrna Shinbaum i Anti-Defamation disse – er det vi trenger å vise respekt sjon, blir alle nasjoner brødre og mot- League til CWR. for og kjærlighet til hverandre.» tagere av Det utvalgte folks løfte. De blir Guds folk sammen med Israel,» Noen få dager senere stanset pave Be- I tråd med denne oppfordringen om skriver han. «Slik er pakten på Sinai nedikt den planlagte saligkårig av p. en ærlig samtale som ikke skjuler blitt avløst. Men straks det som var Leon Dehon (1843–1925). Roy Scho- forskjeller, fortalte pave Benedikt en foreløpig i den er blitt blåst bort, ser vi eman, forfatter av Salvation is From forsamling fra Anti-Defamation League hva som er virkelig definitivt i den.» the Jews, skriver at Dehon hadde kalt i 2006, at «de fire tiår etter Nostra Talmud «en lærebok for banditten, Aetate har ført til mange positive «Selv om kristne ser frem til dagen da den som forderver, samfunnsødeleg- fremskritt, og de har også vært vitne Israel vil gjenkjenne Kristus som Guds geren» og hadde anbefalt at jøder ikke til noen tidlige trinn, kanskje fremde- Sønn, og splittelsen mellom [de kristne skulle få lov til å eie land eller gjøre les for nølende, i retning av en mer og Israel] vil bli helet,» tilføyer han: tjeneste som dommere eller lærere. åpen samtale om religiøse temaer. Det «bør de også anerkjenne Guds forsyn, er nettopp på dette nivået med åpen som tydelig har gitt Israel en spesiell meningsutveksling og dialog at vi vil misjon i denne hedningenes tid.» I synagogen i Köln finne grunnlaget og motivasjonen for I august 2005 besøkte pave Benedikt et solid og fruktbart forhold.» synagogen i Köln. «Johannes Paul star- Pontifikatet tet disse nyskapende besøkene [i sy- n Kardinal Ratzingers arbeid som teolog nagogene], men Benedikt XVI gjorde gjorde ham på en enestående måte dem til en fast del av sine offisielle forberedt til å fordype Kirkens lære reiser,» sier Marty Barrack fra Second Opprinnelig trykket i Catholic om forholdet mellom Kirken og jøde- Exodus, et apostolat som promoterer World Report (CWR), gjengitt med dommen. «Jeg ser ham som vår mest Kirken som det evige Israel. «Sett fra tillatelse. Del II Kontroverser og håp seriøse partner i Den katolske kirke, mitt perspektiv er disse besøkene de kommer i neste nummer. og det har han vært i de siste 26 år,» sa viktigste erklæringer Benedikt har 6 - 2010 33 Barnesiden Hvorfor er adventsfargen fiolett?

Av Ida Frøydis Aglen ofs

Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto: Himmelens farge er blå. «Fader I adventsalmen synger vi: vår, du som er i himmelen,» sier vi. Altså: Blå er Guds farge – den Tenn lys for himmelkongen, guddommelige farge. Mens himmelens farge er blå, er jordens som gjeter flokken så! farge, menneskenes farge, rød. Det forstår du når du tenker på at blodet Snart møtes jord og himmel, ditt er rødt. Du kan ikke leve uten blod. i barnet, lagt på strå!»

Ta frem maleskrinet ditt og mal en blå himmel. Så tar du rød farge I hver messe sier vi sammen det på penselen og maler litt oppå det vi tror på – vår trosbekjennelse blå. Da vil du se at når blå kommer – og når vi kommer til ordene sammen med rød og blandes, så blir Jesus er blitt kjød ved Den Hellige det fiolett. Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske, så bøyer vi hodet, og i Det viser nettopp hva advent er – vi julemessene kneler menneskene venter på at det guddommelige, det over hele jorden ved disse ordene blå, kommer og forenes med det for å vise at det at Gud ble menneske menneskelige, rød. Himmel og jord er det viktigste som er skjedd i forenes. Gud og mennesket møtes. menneskenes historie. Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto: Noen ganger synger vi i kirken Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd trosbekjennelsen på latin. Da kan av Jomfru Maria … sier vi altså i dere lytte etter ordene incarnatus trosbekjennelsen. – dette ene ordet sier nemlig hva hele Bibelen handler om: At Gud ble Nå kan du male Jomfru Maria med menneske for at vi skulle komme rød kjole og blå kappe over. Hun nær Gud og bli mer lik Ham. Noen er nemlig himmeldronning. Derfor spør hva julen egentlig er – hva har hun blå kappe. Men hun er et det er vi venter på i adventstiden. menneske som oss. Derfor har hun Ute i byen er det så mye rart å se rød kjole. i adventstiden: julenisser, gaver, juletrær, stjerner osv. osv., men Jeg ønsker dere en fin hvis du vil si hva julen er med ett forberedelsestid/adventstid og så eneste ord, kan du snakke latin og en kjempefin julefest hvor vi feirer: si incarnatus. Hvis du vil si på norsk hva jul er, kan du bruke tre ord: Gud At jord og himmel møtes – ble menneske. at Gud ble menneske. 6 - 2010 34 Foto: Wikimedia Commons Wikimedia Foto: med sauene, hadde Giuseppe og Al- mange til å mene at mennesker skal fredo brutt seg inn der. De spiste opp lære seg å handle rett og være gode maten hans før de stakk av og tok med mot sin neste, alene for sin rene seg det de fant av eiendeler. Nikolas samvittighets skyld. Stikk i strid med fortalte de to tyvene om hvor fattig en slik oppfatning, deler St. Nikolas gjeteren selv var og hvor hardt han ut kostbare gaver til mennesker som hadde arbeidet for å kunne kjøpe seg belønning for deres godhet. Han selv to sauer. Det stakk ordentlig i de mener nemlig at vi skal belønnes for to kjeltringene da de fikk høre dette. godheten, slik at vi skal fortsette å gjøre det gode og dermed ikke falle Det andre bildet Nikolas viste dem, var for fristelsen til å synde. fra husværet til en dame som de hadde nappet pengepungen fra i byen for en Når mange katolske familier får besøk uke siden. Det hadde ikke vært så mye av St. Nikolas på 6. desember, og han penger i den, men det var nok til at spør om det er noen snille barn som Giuseppe og Alfredo hadde kjøpt seg bor der, så er ikke poenget å rette middag og vin. Nå fikk de se at damen en moralsk pekefinger mot barna. bodde på et lite rom med mannen sin, Budskapet på den 6. desember er at som hun hadde tenkt å kjøpe nye sko vi skal huske på å belønne hveran- til for pengene hun hadde tjent på å dre. Alle barna får uansett gave av St. selge håndarbeid på torget. Fordi de Nikolas, for på en eller annen måte hadde tatt pengene hennes, måtte man- har alle vært snille. Og det finnes ikke nen hennes fortsette å gå i fillete sko. ett menneske som ikke fortjener en De to røverne fikk så dårlig samvittig- oppmerksomhet for sin godhet. het at det vred og vrengte seg i dem. Alternativene til godheten er som Det tredje og siste scenarioet Nikolas kjent likegyldigheten og ondskapen, Er det noen ville vise dem, var fra byens torg, og og det er det verste av alt som finnes, først kunne ikke de to tyvene helt sier Nikolas. Alle gode midler er til- forstå hva det skulle bety. På torget latt å bruke for å hjelpe hverandre å snille barn hadde de aldri stjålet noen ting – der unngå å gjøre ondt, og det er legitimt var det for mange mennesker. Men nå å si at de snille og greie skal få gaver. fikk de med ett se en kjerre med to bur her? på. En folkemengde hadde samlet seg Camilla Cselenyi, på torget. De hoiet og skrek. Midt på Kateketisk Senter torget stoppet vognen, og de som satt En helgen som vi feirer i Kirken i ad- i burene, ble dratt ut. Til sin forskrek- ventstiden, er St. Nikolas, og i veldig kelse fikk Giuseppe og Alfredo se at Pavens bønneintensjoner mange katolske land markeres dette de to fangene var dem selv, og at det som en barnas dag. Det eneste vi på plassen var reist to galger… Rett 2010/11 med sikkerhet vet om ham, er at ved galgene sto det to gamle kvinner Desember han var biskop i den lilleasiatiske og gråt mens folkemengden kastet At våre erfaringer av lidelse må være en mulighet til å bedre havnebyen Myra på 300-tallet, men råtten mat på de to dødsdømte. «Den forstå uroen og smerten hos mange som er alene, syke eller i folketradisjonen knytter det seg aller verste synden dere to har gjort er gamle, og bevege oss alle til å yte dem sjenerøs hjelp. mange legender til ham. En av dem at dere har knust hjertene til mødrene er om to tyver: deres,» sa Nikolas og pekte mot de to At alle jordens folk må åpne sine dører for Kristus og hans evangelium om fred, rettferd og forbrødring. kvinnene. Da holdt ikke de to slyngle-

St. Nikolas og de to tyvene ne det ut lenger. De brøt opp med det Januar Giuseppe og Alfredo var to tyver i samme, og fra den dagen stjal de aldri At den skapte verdens rikdommer må bli bevart, verdsatt og Italia for lenge siden. De hadde slått mer. De ba om tilgivelse for det gale de gjort tilgjengelige for alle, som Guds dyrebare gave til men- seg sammen for å stjele, istedenfor å hadde gjort, og holdt seg fra da bare til neskene. arbeide. Overfor seg selv pleide de å hederlig arbeid. argumentere med at fordi de var vokst At de kristne må oppnå full enhet og vitne for alle om Gud som den Far som favner hele verden. opp som fattige, så var det nå deres Pedagog

tur til å skumme fløten. St. Nikolas Legendene om St. Nikolas viser oss Februar møtte de to og gav dem en lekse for en stor representant for dydene rett- At alle må respektere familien som institusjon og anerkjenne livet. Han tok dem med på en vand- ferdighet og gavmildhet. Men ikke dens uerstattelige bidrag til beste for hele samfunnet. ring der han viste dem konsekvensene minst kan vi i ham se en stor peda- av deres dårlige gjerninger. Det første gog. Moralen i fortellingene er tyde- At kristne fellesskap må vitne om Kristi nærvær ved å tjene dem bildet Nikolas malte opp for dem, var lig, om enn enkel: Å gjøre godt og rett som lider i de misjonsområder der det er størst behov for kamp mot sykdommer. av gjeterhytten de hadde besøkt noen skal lønne seg, mens å gjøre ondt og dager i forveien. Mens gjeteren var ute synde vil straffe seg. I dag tenderer 6 - 2010 35 Foto: tautra.no Foto: Nytt om navn Fra biskop Berislav Grgic’ Foto: katolsk.no Foto: Med virkning * fra 1. septem- kalender ber i år er Olav Verpe (23) 3–8/12 I Roma ansatt som 24/12 Midnattsmesse, Vår Frue kirke menighetsmed- 25/12 Juledagsmesse Vår Frue kirke arbeider i St. 26/12 Høymesse i Karmel Olav domkirke- 3–5/1 Stockholm, møte med nuntius menighet i Oslo Søstrene i Tautra Mariakloster mel- 25–31/1 I Oslo (60 % stilling). der om løfteavleggelse med historisk Han har kontortid tirsdag, torsdag og sus. For første gang siden reformasjo- 1–5/2 Den nordiske bispekonferanse, Israel fredag. Olav Verpe er fra før kateket nen har en cisterciensernonne avlagt 5–7/2 Valfart, Det hellige land i menigheten og har lang erfaring løfter i Norge. Det skjedde 1. novem- *À jour per 16/11 med ungdomsarbeid i Groruddalen. ber da nederlandske sr. «Christy» (sr. Mange yngre katolikker kjenner ham Maria Elisabeth Anthonia Christina som vokalisten i bandet Wild Water. van Opzeeland) avla sine første Fra biskop Bernt Eidsvigs KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. november 2010) løfter i klosteret. På www.tautra.no kan man se flere bilder fra begiven- heten samt lese Moder Rosemarys * Maria Elizabeth Fongen er fra 1. ok- kapitteltale for dagen. kalender tober 2010 innvilget to års permisjon KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. november 2010) fra sin stilling som leder for Oslo ka- 7/12 Innlegg om Kirken og migrasjon, Norges tolske bispedømmes Familiesenter, Kristne Råd da familien for en periode har flyttet Camilla Cselenyi, medarbeider ved 8/12 Arbeidsutvalget, PRO til Qatar i forbindelse med ekteman- Kateketisk Senter, går ut i permisjon 8/12 Pontifikalmesse Marias uplettede nens jobb. Fongen har ledet Familie- fra sin stilling ved Oslo katolske bi- unnfangelse, St. Olav senterets arbeid siden juni 2002. spedømme per 1. desember 2010, og 10/12 Nobels Fredspris KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (20. oktober 2010) er tilbake i full stilling fra og med 1. juni 2011. I permisjonstiden skal hun 11/12 Festmesse på Stabekk jobbe med annet barne- og ungdoms-

Foto: katolsk.no Foto: 21/12 Finansutvalget OKB Fra 1. oktober arbeid. 3–5/1 Bispekonferansens permanente råd 2010 er Anne St. Olav Pernille Stam- 23–24/1 Visitas Stabekk nestrø ansatt 24/1 Presteråd og prestemiddag i 60 % stilling På sitt møte siste helg i oktober som saksbe- valgte det nye pastoralrådet i Oslo 26/1 Konsultorkollegiet handler ved bi- katolske bispedømme sitt arbeidsut- 31/1–7/2 Den nordiske bispekonferanse, Israel skopens kontor valg. Presterepresentanter ble valgt 9/1 Konsultorkollegiet i Oslo katolske separat. I det nye AU sitter Andreas bispedømme. Christiansen (Bergen), Egil Olaussen 11/2 Visitas vietnamesisk pastoralsenter, Oslo Anne Pernille Stamnestrø er født 14. (Drammen), Nikoline Myklevik (Lil- 12–3/2 Innlegg kurs ekklesiologi i nordisk kontekst, januar 1952 i Alta. Hun er utdannet lehammer) og Helge Gudheim (Val- Göteborg lærer og har lang efaring fra forlags- dres) samt p. Ragnar Leer Salvesen 15/2 Besøk Mariahuset, Oslo, med biskop Kvarme virksomhet, både med korrektur og (med vara p. Paulus Pham Huu Y). *À jour per 16/11 språkvask samt som forlagsredaktør. AU konstituerer seg og velger leder KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (2. november 2010) og nestleder 8. desember. St. Olav Siden sist St. Olav er det blitt P. Marek Zur, er med virkning fra 1. avholdt valg på eller konstituering oktober 2010 utnevnt til spiritual ved St. Elisabethsøstrene melder st sr. av flere menighetsråd. Navnene er bispedømmet Zamosc-Lubaczóws Blanka Dawidowska fra 10. novem- offentliggjort på katolsk.no presteseminar i Lublin i Polen. P. Zur ber tilhører søstrenes kommunitet i har tjenestegjort i Midt-Norge siden Hammerfest. Hun kommer fra kom- høsten 2006, den siste tiden som muniteten på Nordstrand i Oslo, før kapellan i St. Olav domkirkemenig- det var hun elleve år i Tromsø. het i Trondheim. Han forlot stiftet og St. Olav Norge ultimo september. KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (2. november 2010) 6 - 2010 36

In Memoriam glad både i bøker og ordbøker. Senest fromhet. Som barn insisterte han like før han døde hadde han bestilt på daglige messebesøk og delta- ordbøker for flere andre språk. Han gelse i andakter, med den følge at leste mye og visste hva som foregikk far og søstre måtte forsøke å bli like rundt i verden, og hva som skjedde fromme. Han var en av ni søsken. i Kirken. Han hadde sine kanaler for å få nyheter. Han visste om alle Ganske tidlig ble det klart at han bispedømmer i verden, og ikke ønsket å bli prest, og allerede 10 ½ minst visste han navnet på de fleste år gammel begynte han i junior- kardinaler og biskoper. Han hadde seminaret, dvs. en internatskole i en fantastikk hukommelse – som en kirkelig regi som var grunnlagt for å elefant. Selv vet jeg bare om bispe- fremme preste- og ordenskall. Filo- p. João Olav Lima dømmer på Sri Lanka. sofi og teologi studerte han i Spania, hvor han tilbragte hele 11 år. Senere Født: Teresina, Brasil, P. Lima feiret messer på mange virket han i Chile, hvor han i 1979 9. januar 1947 språk så lenge hans helse tillot det. fikk hjelp fra den norske ambassade Død: Asker, 17. oktober 2010 Hans vennekrets ble begrenset. til å komme til Norge. Siden den Fra biskop Bernt Eidsvigs Begravet: Vestre Gravlund Han var ensom, men ønsket allike- tid har han vært bosatt her, og ble 28. oktober 2010 vel å ha et fellesskap. Han hadde senere inkardinert som prest i OKB. noen trofaste venner som han visste Så lenge han var arbeidsfør, hadde * Jeg vil skrive om p. João Olav Lima i han alltid kunne henvende seg til. han ansvar for den spansk- og kalender forbindelse med hans bortgang. Jeg har besøkt ham flere ganger på portugisisktalende sjelesorg og var Jeg begynner med et avsnitt fra sykehuset og ga ham kommunion. samtidig kapellan i domsognet. Det gamle testamentet, fra Forkyn- Jeg er takknemlig for det gode venn- nerens bok 3,1–2: Alt har sin faste skapet vi hadde. Efter en meget alvorlig bilulykke i tid, alt som skjer under himmelen, 1998 har hans helse vært svekket, har sin tid, en tid til å fødes, en tid Jeg lyser fred over p. Limas minne. og i de siste år har han ikke kun- til å dø, en tid til å plante, en tid net utføre vanlig prestetjeneste, til å rykke opp. Han er en av de få P. Iru Pethuruppillai men har allikevel vært en avholdt prester som har arbeidet under tre sjelesørger for mange. Fru Anadelia biskoper i vårt bispedømme, nemlig * * * Oliveira de Lima ber meg på famili- biskop John Willem N. Gran, biskop ens vegne å takke pastor Limas Gerhard Schwenzer og biskop Bernt Fra biskop Eidsvigs preken ved mange trofaste venner og hjelpere. I. Eidsvig. p. João Olav Limas begravelse Budskapet om oppstandelsen fra Da han kom hit til landet i 1979, var Kjære fru Anadelia Oliveira de de døde er Kirkens opprinnelige hans første ønske å få et nytt navn Lima (søster); herr ministerråd evangelium. Kristus er oppstått og i tillegg, og som mellomnavn valgte Paulo Guimarães, som represente- har vist seg for Peter og apostlene. han Olav. rer republikken Brasils ambassadør De kom i hu hva Herren hadde sagt, i Norge; kjære pastor Limas kolleger ikke bare om sin egen oppstandelse, Han har gått fra oss litt tidlig. En og venner. men om vår. Derfor skriver Paulus: mynt har to sider. Det er trist at Vi skal ikke sørge som de som ikke han er borte fra oss, men på den Pastor João Olav Lima ble født i eier noe håp, for vi vet at vi har en andre siden er det Guds vilje å ikke Teresina i Brasil den 9. januar 1947. fremtid hos Gud. Kristus valgte å tillate ham å oppleve mer smerter Han døde av hjertesvikt i Asker natt dele våre kår, inntil døden for oss, på grunn av sykdom. For noen år til den 17. oktober, 63 år gammel, ef- for at vi skal ha del i hans oppstan- siden var han innblandet i en alvor- ter lengre tids sykdom, og allikevel delse. Og enda tydeligere: Dersom lig bilulykke på ferie i Brasil. Etter uventet. Han hadde samme dag hatt Kristus ikke er oppstanden, da er ulykken ble hans helse stadig verre. besøk av pastor Sigurd Markussen. vår tro intet. Men, nå er Kristus Vi har alle våre svakheter og feil, De to førte en hjertelig og ånde- oppstanden! selvsagt også p. Lima. Han ble inn- lig samtale. Siste gang jeg snakket lagt på sykehus meget ofte på grunn med ham på telefonen, et par uker Så takker vi i dag for pastor Joao av sin sykdom. tidligere, var han humoristisk og Limas liv og gjerning. Vi ber Herren optimistisk. Jeg innser nu at han må Kristus ta bort den synd og skyld Han var en person som kunne snak- ha vært meget sykere enn noen av som ennu måtte hefte ved ham, og ke og forstå mange forskjellige språk. oss forstod. føre ham til oppstandelsen og det Når jeg sammenligner ham med meg evige liv. på det området, er jeg ingenting. Han Hans søster forteller meg at pastor var en meget ivrig leser. Han var Lima var et uvanlig barn, pga. sin n 6 - 2010 37 ikke klart å følge opp denne etterspør- Norge og Caritas Sveits er engasjerte selen, og det økte presset har ført til som samarbeidspartnere til Caritas kraftig vekst i antallet privatskoler. I Haiti og bispedømmets utdannings- Adventsaksjonen 2010 dag er ni av ti skoler private. Mange kontor (Bureau Diocésains d’Education, av disse krever skolepenger, belø- BDE). pene tilsvarer ofte halvparten av en Haiti–gi barna families årlige inntekt. En skole er allerede rehabilitert med nye klasserom og nytt utstyr, en an- I den ekstreme fattigdommen blir nen står for tur. Mange skoler mangler en sjanse dette ofte ikke en gang et alternativ å helt grunnleggende utstyr som tavler, vurdere; skolegang må settes til side pulter og toaletter. Det samme gjør et Av Anna Sunniva Vøllo for å ha råd til mat og i det hele tatt opplæringssenter for lærere. kunne overleve. Mange unge må ut og arbeide for å hjelpe familien. Av de Videreutdanning for lærere er en viktig Haiti er det fattigste landet på den vest- 67 % som begynner på skolen, er det del av prosjektet. Mange av Haitis læ- lige halvkule. 80 % av befolkningen lever under en tredjedel som fullfører bar- rere har aldri fått noen formell utdan- neskolen. De ytterst få haitianere som ning, noe som påvirker kvaliteten på under fattigdomsgrensen. Forventet leve- fullfører høyere utdanning, emigrerer utdanningen. BDE vil arrangere opp- alder er 30 år. ofte til USA ettersom de ikke kan læring i form av to-dagers økter, seks regne med å få noen inntekt hvis de ganger i året. Her vil det bli lagt vekt blir igjen. Rundt halvparten av Haitis på bedret pedagogisk utdannelse. Man I 1804 ble Haiti verdens første svarte befolkning regnes som analfabeter. vil også arbeide for en endret menta- republikk. Frem til i dag har politikk litet når det gjelder verbal, fysisk og og styresett vært preget av et titalls seksuell mishandling overfor elever, diktatorer, statskupp og uroligheter. Katolske skoler som dessverre er en del av hverdagen. Både FN og USA har flere ganger Siden begynnelsen av 1900-tallet har vært blandet inn med militære styrker Den katolske kirke på Haiti etablert og BDEs kontorbygg er av de som har blitt og blokader i forsøk på å kontrollere drevet skoler gjennom menighetene i ødelagt, og rehabilitering av dette er urolighetene. de fleste bispedømmer, blant annet i avgjørende for at organisasjonen skal Gonaïves. Det finnes i dag rundt 600 kunne utføre sitt arbeid så effektivt Haitis beliggenhet i Det karibiske hav slike skoler, noen med undervisning som mulig. Prosjektet bidrar til å kunne gjør det svært utsatt for naturkatastrofer. opptil 9. klasse. Skolene er godkjent lønne 12 ansatte, samt innkjøp av en De siste 100 årene har det vært nærme- av myndighetene og følger nasjonale PC. re 50 tilfeller av ødeleggende katastro- retningslinjer for pensum og lignende. fer: Tropiske stormer, orkaner, flom og De er også åpne for ikke-katolikker. De Samtidig tas det sikte på å etablere jordskjelv har rammet landet. I januar fleste av disse skolene ligger i de fat- skolekomiteer ved hver skole. Sko- i år rystet et kraftig jordskjelv Haiti og tigste og mest utsatte områdene av lan- lekomiteene skal bestå av foreldre, førte til tap av nærmere en kvart mil- det. Grunnet familiers dårlige økonomi lærere, representanter fra elevene lion menneskeliv og over 1,5 millioner finansieres de utelukkende av Kirken, og samfunnsledere. Deres ansvar hjemløse. Ødeleggelsene var enorme. noe som gjør dem ekstra sårbare. vil være å integrere skolene i lokal- samfunnet, engasjere seg i saker som angår deres skole, samt sikre foreldre- Manglende skolegang AA-prosjektet nes innsyn i sine barns skolegang. Haitis grunnlov skal sikre alle barn Adventsaksjonen er et samarbeid og unge fri skolegang, men dette mellom Caritas og Norges Unge Ka- Det mest konkrete av de planlagte praktiseres dessverre sjelden. Landet tolikker (NUK). Årets adventsaksjon tiltakene er utdelingen av «teachning har en svært ung befolkning. 40 % er støtter et skoleprosjekt i bispedøm- kit» til 5000 elever ved bispedømmets under 14 år, og etterspørselen etter met Gonaïves. Gonaïves ligger nord skoler. Disse består av skrivebøker, utdanning er stor. Myndighetene har på Haiti, et stykke fra hovedstaden blyanter, kulepenner, blyantspissere

Foto: Øle Schmidt/Caritas 2010 Schmidt/Caritas Øle Foto: Port-au-Prince, og ble ikke så sterkt og en skolesekk. rammet av jordskjelvet. Området har derimot blitt rammet av kraftige orka- Dessuten vil de 3000 fattigste elevene ner de siste årene. Disse har, i tillegg som er hardest rammet av naturkatas- til høye dødstall, ført til store ødeleg- trofene motta et skolestipend. Disse gelser på blant annet skolebygninger. skal sikre at barn ikke må jobbe for Byggestandarder er fraværende på å forsørge familien. Stipendene skal Haiti, de fleste bygninger er svært distribueres av sogneprestene. sårbare for slike påkjenninger. Man tar sikte på at prosjektet gjen- Prosjektet ble startet opp i juli 2009 nomføres ut 2011. og har 35 menighetsbaserte skoler En lege i en helseklinikk hjelper to pasienter. i Gonaïves som målgruppe. Caritas n 6 - 2010 38 Formidling og kreativitet Fine rammer Advents Å bringe adventsaksjonen ut til men- Sakramentsandakt, messe med nesker rundt oss er noe av det mest adventsaksjonsforbønner, nydelig konkrete vi gjør i vårt aksjonsarbeid. musikk og gode prekener fra p. Frode aksjonshelg Derfor dreide et av helgens store Eikenes satt fine rammer rundt hel- gruppearbeid seg om formidling. gen. Dyktige kokker sørget for utsøkt Av Anna Sunniva Vøllo Hvordan formidler vi adventsak- mat hele helgen, toppet med serve- sjonen til vårt lokallag og vår me- ring av en treretters middag lørdag nighet? Hvordan bør vi legge frem kveld. adventsaksjonen for mennesker som aldri har hørt om den, NUK eller Selv om programmet var fullpak- Caritas? Hvilke utfordringer kan vi ket og pausene få, var det en sosial møte på? Hvordan kan vi synliggjøre helg med tid til å treffe nye og gamle adventsaksjonen i vårt samfunn? venner. Fredag kveld gikk med til leker og underholdning, og lørdag ble De ulike gruppene tok for seg forskjel- filmen «Miraklet i Lourdes» vist på lige problemstillinger. En av gruppene storskjerm. diskuterte hvordan man kan involvere pressen og skrive en pressemelding, Takk til alle flotte deltakere og ledere mens en annen snakket om hvordan for en inspirerende helg! Vi har mye små barn kan involveres i adventsak- å være stolte av i vårt katolske Norge sjonen. med så mange engasjerte ungdommer.

I neste gruppearbeid ble sjablong- n kort, filtengler og adventsaksjonslys, ting som kan selges til inntekt for adventsaksjonen, laget. Et skuespill om årets tema og tre fem meter lange bannere til å henge opp på stand i byen var også resultater av deltaker- nes kreativitet. Støtt Adventsaksjonen

Med 45 deltakere og et lederteam på I rebusløpet «en skoledag på Haiti» 10 ble NUKs årlige adventsaksjonshelg måtte gruppene gjennom utendørs via konto 3000 16 91410 diktat i mørket, modellbygging av avviklet 5.–7. november på Mariaholm. skole under vanskelige værforhold og Les mer om årets prosjekt og advents Helgen arrangeres for å gi engasjerte utfordringer fulle av mel og vann for aksjonen på www.adventsaksjonen.no lokallagsungdom fra konfirmasjonsalder å få mat. og oppover en innføring i advents Foto: Caritas Haiti Caritas Foto: aksjonen, slik at de skal kunne videre formidle årets tema og arrangere aksjon i Caritas Norge takker alle sine givere gjennom året sin menighet. I år har Caritas mottatt over fem millioner kroner av sine støttespil- lere i Norge. Dette er en milepæl og Deltakere fra 15 menigheter, fra St. en tillitserklæring til det arbeidet vi Eystein i nord til St. Ansgar i sør, gjør på vegne av de norske katol- kom sammen for å lære og dele sine ske menighetene for å hjelpe de erfaringer. nødlidende ute i verden. I Pakistan har over en halv million mennes- Darya Rekdal og Peter Risholm, begge ker fått hjelp av Caritas. De har ansatt i Caritas Norge, delte sine mottatt telt, byggematerialer til hus, kunnskaper gjennom foredrag om hygieneartikler, mat og kjøkkenred- årets prosjekt på Haiti og om årets skap. Nesten 10.000 pasienter har tema: utdanning, og Kirkens sosial- blitt behandlet i medisinske klinik- lære i forhold til det. Tre rullerings ker drevet av Caritas. Til alle våre foredrag på til sammen en time ga givere: Tusen takk skal dere ha! raske og konkrete innføringer i organisasjonen Caritas, Haitis historie og det å være ung katolikk i dagens Norge. En skolepult kan være så mangt. 6 - 2010 39 VED FLYTTING VENNLIGST PÅFØR NY ADRESSE OG RETURNER BLADET TIL: AKERSVEIEN 5, 0177 OSLO

Klostertanker Sr. T. Hosanna av Jesusbarnet OCD – tilhører Karmel kloster i Tromsø

Se, her kommer jeg «Kristus [sier] ved sitt komme til verden: frie valg til i alt å foretrekke Guds øn- dat til Kirkens ledere: «Den som hører Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke ha, sker og planer fremfor sine egne. Det dere, hører meg, og den som forkaster er som å si: «Du er mitt alt, gjør med dere, forkaster meg» (Luk 10,16). men et legeme formet du for meg (…) Da meg hva du vil, jeg skal nekte deg in- sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din tet.» Slik vinner man en frihet og glede Her berører vi noe av Inkarnasjonens vilje, Gud.» (Hebr 10,5.7) man ikke visste eksisterte. I «Åndelig mysterium. Guds Sønn gav av kjærlig- sang» forklarer Johannes av Korset det het til oss «avkall på sitt eget, tok på seg slik: «Liksom [sjelens] forstand da skal en tjeners skikkelse (…) fornedret seg isse ord er kanskje ikke de før- være Guds forstand og dens vilje Guds selv og ble lydig til døden.» (Fil 2,7-8). ste man tenker på når man sier vilje, så skal dens kjærlighet være Guds Gjennom Kirkens mysterium er dette D«jul». Har ordenskallet noen kjærlighet. Imidlertid blir ikke sjelens like aktuelt den dag i dag som det var nøkkel å tilby? vilje tilintetgjort der, men den blir så fast i stallen i Betlehem. Vi må derfor bøye forent med kraften i Guds vilje (…), at oss i ydmykhet, stige ned, der han i sin Absolutt alt i Jesu jordiske liv, fra den elsker ham like sterkt og fullkom- guddommelige ydmykhet åpenbarer krybben til korset, var en uavbrutt ment som han elsker sjelen, for begge sin frelsende vilje for oss i det men- realisering av denne erklæringen. For viljene er så forent at det bare finnes en neskelige, det ufullkomne, det feilbare, den som er kalt til Kristi etterfølgelse i eneste vilje og en eneste kjærlighet, og «det som ingenting er» (1Kor 1,28)… ordenslivet, har dette en relevans det det er Guds.» er umulig å overse. Lydighet mot Guds vilje er ment som en rettesnor i hele Da gjenspeiler vi stadig mer Jesu egen vårt liv – både på det åndelige plan og Problemet underveis er at vår vilje er holdning ved Inkarnasjonen. Da blir i dagliglivets detaljer. skadet av arvesynden. Den må frigjø- Faderens vilje virkelig vårt daglige res fra egne lyster og begjær samt alle brød, idet vi ber med den hellige Te- uordnede tilbøyeligheter som kommer resa: «Din er jeg, til deg jeg fødtes; hva Lydighet og avhengighet i en eller an- under fellesbegrepet «egenvilje». I er din vilje med meg?» nen form er ikke noe fjernt fra den «Fullkommenhetens vei» lærer Te- allmenne menneskelige erfaring. Det resa av Jesus sine åndelige døtre: «La n være seg både regler og lover som oss øve oss i å fornekte vår egen vilje styrer samfunnslivet eller dem man i alle ting (…) Uten å forstå hvordan omgås med i ulike sammenhenger. det er gått til, vil vi en dag nå fram til Lydigheten i ordenslivet har i en viss bergets topp, til den fullkomne kjærlig- grad betydning også på dette ytre het» Klosterlivet, særlig takket være plan. Klostrene må fungere, saker og lydighetsløftet, gir oss en privilegert oppgaver må koordineres, en kollektiv anledning til nettopp den slags åndelig misjon må utføres. Men lydighetens anstrengelse i samarbeid med Guds mening og verdi i alle dens synlige og rensende nåde. usynlige aspekter ligger kun på det overnaturlige plan. Men lydigheten er mye mer enn en «øvelse». I troens ånd lar vi oss lede Lydigheten, ett av de tre ordens av Guds representanter på jorden, i Vi takker! løftene – snublesteiner for dagens samsvar med hans plan for oss. Men- Per 15. november er det kommet inn kroner mentalitet – bygger på troens nåde og neskets vilje kan ikke betraktes som 123 222,- til St. Olav, inkludert gaver via skatte- berører det mest intime i mennesket – identisk med Guds vilje, og Kirken fradragsordningen og givertjenesten på nett. dets vilje. Der skjer offeret som Hebre- setter klare grenser for overordnedes erbrevet refererer til – kjærlighetens myndighet, men innenfor disse ram- «brennoffer», dvs. en livslang rekke av mer kan man trygt stole på Kristi man-