Av Davids Hus Og Ætt S. 32 FRA ALTERFRONTALET I ST
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KATOLSK KIRKEBLAD NR. 56 - 2010 Av Davids hus og ætt s. 32 FRA ALTERFRONTALET I ST. JOSEPH KIRKE I OSLO, MALT AV SOLRUN NES g Guds arkitekt s. 4 g Bispesynode med blodig etterspill s. 24 g Kom, Herre s. 8 g Søsterlandskap i forandring s. 30 Liturgisk g Katolsk legeforening s. 10 g Adventsaksjon for Haiti s. 38 kalender 2011 s. 19 Fra redaksjonen Da alt ble forandret En av mine yndlingstekster er en fotnote. inkarnasjonen rett og slett stred mot steder. I 1580 sendte Jens Nielssøn, Guds vesen og derfor ikke kunne ha luthersk biskop av Oslo og Hamar, et Det er konsilfedrene i Kalkedons funnet sted. Gud var jo uforanderlig, brev til Sjællands biskop (den ledende dansk-norske biskopen etter reformasjo- fotnote til den nikenske trosbekjen- uendelig opphøyet og selvtilstrekke- nen) om en rekke liturgiske spørsmål, nelsen. Året er 451. Et tidligere konsil lig. Kelsos’ satire over en slik absur- deriblant knelesaken. Svaret var at man hadde slått fast at man ikke skulle ditet er bitende: «Hva er hensikten skulle forsøke å få folket til å stå, for «når gjøre endringer i trosbekjennelsen, med en slik nedstigning fra Guds de ligger ned, da tier de gjerne og synger men det var et prekært behov for å side? Var det for å finne ut hva som ikke». Aner vi konturene av en blivende presisere hva ett av punktene betød, foregikk blant menneskene? Vet ikke kulturkløft? Katolikker kneler mest, mens nemlig det om inkarnasjonen. Så Gud alt?» protestanter synger best? fedrene ble enige om sin fotnote, Kal- kedons kristologiske formulering, og Inkarnasjonen sier mye om Gud. Men Liturgidetektiven fant også en svensk den begynner slik: «Vi erkjenner den den sier også noe om mennesket. oppbyggelsesbok fra 1400-tallet (den byg- éne og samme Kristus, Sønn, Herre, Det var ingenting i mennesket som ger på en tilsvarende tysk fra århundret før). Denne foreskriver kneling under gjorde at Gud ikke kunne bli en av enbåren, som erkjennes i to naturer, inkarnasjonsordene og sier at «Da skal uten sammenblanding og uforvand- oss. I en tid hvor menneskeverdet er du falle på kne, og av hele ditt hjerte let, uoppdelt og uten atskillelse. Na- under stadig sterkere press, er dette takke Gud». Boken fortsetter med et turenes forskjell blir ikke opphevet viktig å huske. Det er slik at men- advarende eksempel: «Det skjedde i ved foreningen …» Teksten fortsetter neskets verdighet på utsatte stadier et kloster at en munk sto i koret under med enda et par spesifikt teologiske i livet ikke er lett å se. Det har så sangen ex Maria virgine\Et homo factus termer, og den er blitt beskyldt for å små ytre uttrykk. Noen ganger er est, og han hverken knelte eller neide mot alteret. Da kom Djevelen og ga ham et være tørr og teknisk. Jeg synes ikke det kanskje like kontraintuitivt som stort slag på halsen så han styrtet frem og det. Og betydningen er klar: En og inkarnasjonen selv? Det er også slik stupte i bakken.» Og Djevelen presterte samme person, Jesus Kristus, er fullt at vår egen eller andres oppførsel følgende irettesettelse: «Skal du ikke neie ut Gud og fullt ut menneske. Han ikke alltid vitner om den verdigheten eller takke Gud for at han for din skyld som er Guds ord fra evighet, er også troen sier oss at vi har. ville bli menneske? Hadde han gjort så Marias sønn født inn i tiden. mye for min skyld, da skulle jeg gjerne I en preken i Santiago de Compostela ha neid og takket ham alle tider.» Ord til ettertanke – tross suspekt opphav. Med andre ord: Gud ble ikke mindre i november sa paven: «Man kan ikke Gud av å bli menneske. Og mennes- dyrke Gud uten å beskytte mennes- ket Jesus Kristus var ikke mindre ket, som er hans barn, og man tjener menneske fordi om han også var ikke mennesket uten å spørre seg Gud. hvem som er dets Far og svare på St. Olav – katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) spørsmålet etter ham.» og «Broen» (Landsdekkende, - 2009). Om vi tenker etter, og frir oss fra Utgis av: Norsk Katolsk Bisperåd generasjoner av kristen forkynnelse Under årets løp bøyer vi hodet til «han Nr. 6. 2010 , årgang 122 – ISSN 0802-6726 som sier at slik var det jo, er dette er blitt kjød…» i trosbekjennelsen. Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 Trondheim Stift tlf.: 73 52 77 05 naturligvis helt kontraintuitivt. Den Til jul og 25. mars kneler vi ned. Det Tromsø Stift tlf.: 77 68 56 04 tidlige kirke slet da også med å holde er en anerkjennelse av det ufattelig Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo sammen de tre kjernesannhetene om store vi bekjenner – en storhet vi lett Faks: 23 21 95 01 E-post: [email protected] Kristus: at han var menneske, Gud og kan glemme fordi vi har hørt det så www.katolsk.no/kirkebladet én. Det var nok av grupper som hav- mange ganger før. Når vi kneler, kan Redaktør: Heidi H. Øyma (HHØ) net ved og over grensen til heresi, og vi også gjøre det som en bekjennelse Redaksjon: Kristine Dingstad (KD), Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH), teologiske skoler som stadig risikerte av vår egen og våre medmenneskers P. Per Einar Odden (PEO) å avsvekke det ene eller det andre: verdighet og av at vi er rede til å ta Fast medarbeider: Enten ble Jesu menneskelighet borte imot den av Hans hånd som faktisk Gunnar Wicklund Hansen (GWH) bak hans guddom, eller det motsatte ble kjød – tross alt. Nord-Norge-kontakt: Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 var tilfelle. Og om man klarte å få Midt-Norge-kontakt: Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 med seg begge, satt man gjerne uten Heidi H. Øyma Grafisk utforming: Peter Bjerke et tilfredsstillende uttrykk for hans Trykk: JMS Mediasystem Opplag: 39 750 enhet. Tillat meg et uhøytidelig postscriptum. Jeg ba en liturgisk detektiv sjekke hvor Redaksjonsslutt: 18.11. Deadline for neste nr er 20.01. Den skarpskodde kristendomskri- kneleskikken kommer fra. Han kunne Signerte artikler står for forfatterens regning. tikeren Kelsos i det annet århundre rapportere at den sannsynligvis stammer Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet: Sparebanken Pluss, Postboks 200 , 4662 Kristiansand hadde hele samtidens filosofiske kor- fra 1000-tallet, men at den så sent som rekthet på sin side da han slo fast at ca. 1400 omtales som noe nytt enkelte BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321 6 - 2010 6 - 2010 Adresseforandring: [email protected] / tlf.: 23 21 95 10 – Gaver til St. Olav kirkeblad: 3000.22.75321 Foto: Andrzej Chlipala Vellykket jubileumsfeiring – St. Theresia menighet 75 år Av Georg Fr. Rieber-Mohn Dagene 2. og 3. oktober feiret den katolske menigheten på Hønefoss 75 år. Menigheten ble etablert i 1935, omtrent samtidig med at St. Franciskus Xaveriussøstrene startet sykehusdrift, i første omgang med ca. 25 sengeplasser. Begge etableringene var initiert av Under messen kunne biskopen overreke menigheten en pavelig velsignelse. biskop Mangers, den gang med den Foto: Andrzej Chlipala korrekte tittel Apostolisk vikar. Dette var en særdeles forkortet ver- sjon av menighetens historie. Interes- serte henvises til jubileumsheftet som Historisk riss ble utgitt i forbindelse med feiringen i Kirken var en ominnredet gammel begynnelsen av oktober. låve eller vognskjul, og den første prestegården visstnok et tidligere grisehus. Men Kristus ble jo også født Jubileet under kummerlige, landlige forhold … Feiringen startet allerede lørdag 2. Og fra et fåtall medlemmer vokste oktober med morgenmesse kl. 8. Etter menigheten jevnt og trutt. Den første messen var det foredrag av priorinne Fra festen i menighetslokalet. sognepresten var den polske pater på Katarinahjemmet, sr. Anne Bente Bzdyl. Andre prester som har virket Hadland. Tittelen var «Om å være kir- for filippinerne, og p. Le Thien Vinh, i lengre tid, er patrene Rommelse, ke». Det var en lærd og inspirerende den forrige sognepresten i St. The- Boekema og Le Thien Vinh. Dagens fremstilling av Kirkens vesen, der leg- resia. Det ble en usedvanlig vakker sogneprest og en drivende kraft bak folket utgjør en vital del. Menighetens messe, ikke minst fordi vi hadde en jubileumsfeiringen er Pawel Wiech. vernehelgen – Den hellige Thérèse av fremragende organist til vårt gamle Ellers nevnes at pater Ivens virket Lisieux – ble også viet fortjent opp- og noe haltende orgel, sr. Faustyna som sogneprest noen få år på midten merksomhet. Etter foredraget var det Walczak fra Elisabethsøstrene, og av 50-tallet og var medvirkende til at spørsmål og samtale med tilhørende to ypperlige kor – et filippinsk med menigheten kunne innvie en ny kirke frokost. Det ble en oppbyggelig start gitarakkompagnement og et polsk – i 1955. på dagen. som begge hevet messens estetiske nivå til høyder ringeriksfolket sjelden St. Franciskussøstrene og deres syke- Den store feiringen fant sted søndag opplever. husdrift har i høy grad bidratt til den 3. oktober, som for øvrig tidligere var gode anseelse den katolske kirke har viet vår lille, store vernehelgen. Den Etter messen var det en festlig sam- hatt på Ringerike. Mange i lokalmil- begynte med en etter våre forhold menkomst i menighetslokalet med jøet har opplevd deres vennlighet og storslagen messe ledet av biskop innbudte gjester, taler, gaveoverrek- varme og den effektive behandlingen Eidsvig, som holdt en preken med til kelser og velsmakende mat med ditto sykehuset ga. Dessverre måtte den dels humoristiske visitter til menighe- drikke, med og uten alkohol. Det ble katolske driften etter hvert opphøre tens historie. Med seg i messen hadde høy stemning. Spesielt må nevnes de – på Hønefoss som andre steder i han flere koncelebranter. Foruten sog- fire gjestene som kom fra vår tyske landet.