Rapport til fylkesmannen om kommunestrukturprosessen i Karmøy kommune 2014-2016

Kommunestukturprosessen startet for Karmøys del med at de ti eierkommunene i Vekst (Regionrådet) i juni 2014 gikk sammen om et forprosjekt.

I sitt møte 24. mars 2015 behandlet Karmøy kommunestyre spørsmål om innhold og prosess for kommunereform, og 7. mars 2016 ble denne prosessen avsluttet.

Karmøy kommune – fakta og bakgrunn

Innbyggertall og folketallsutvikling Per 1. januar 2016 er Karmøys innbyggertall 42 187. Det gjør Karmøy til den mest folkerike kommunen på Haugalandet, 3. mest folkerike kommunen i og 21. mest folkerike kommunen i landet. I perioden 2000-2016 har innbyggertallet økt fra 36 971 til 42 187. For hele perioden har veksten vært 5 216 personer, eller 14,1%. Årsgjennomsnittet har da vært 326 personer, noe som utgjør en prosentvis vekst på 0,9%. Med unntak av 2002 har Karmøy vært en vekstkommune i alle år siden sammenslutningen av sju kommuner i 1965. Dersom en legger til grunn Statistisk sentralbyrås framskrivninger for middels nasjonal vekst, vil Karmøys innbyggertall være ca. 47 200 i 2030.

Karmøy - Folketallsutvikling per sone 2000-2016 2000 2016 Endr. Endr. (%) Årlig endr. Årlig endr. (%) Sone 1 (Skudenes og Ferkingstad) 5 405 5 472 67 1,2 4,2 0,1 Sone 2 (Åkra, Sevland og Vea) 9 284 11 176 1 892 20,4 118,3 1,3 Sone 3 (Kopervik og omegn) 7 730 8 891 1 161 15 72,6 0,9 Sone 4 (Håvik, Torvastad og ) 7 616 7 871 255 3,3 15,9 0,2 Sone 5 (Fastlandsdelen og Fosen) 6 855 8 705 1 850 27 115,6 1,7 Uoppgitt 81 72 -9 -11,1 -0,6 -0,7 Karmøy 36 971 42 187 5 216 14,1 326 0,9

Gjennom perioden 2000-2016 har den største veksten vært i sone 2 og 5. Også sone 3 har hatt markant vekst, men i en mer moderat form. Både sone 1 og 4 har hatt en marginal vekst i folketallet, og dette gjelder særlig sone 1. Disse utviklingstrekka er et tydelig etablert mønster som går flere tiår tilbake i tid. Tilgjengelige befolkningsframskrivinger tilsier at disse utviklingstrekka vil fortsette i kommende tiår.

Areal Karmøy har et samlet flateinnhold på 229, 7 km2. Dette gjør Karmøy til den 315. største kommunen i Norge, 14. største i Rogaland og 5. største på Haugalandet. Etter norske forhold er Karmøy altså en kommune med liten arealmessig utstrekning. Bosettingsmønster Et særtrekk ved Karmøy er den mangfoldige og komplekse senterstrukturen. I kommunen finner man 3 byer (Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn), 8 større kommunedelsenter (Ferkingstad, Veavågen, Avaldsnes, Visnes, Storesund, Norheim, Vormedal og Kolnes) samt en rekke mindre bygder og husklynger. Senterstrukturen er en arv fra tida da det som i dag er Karmøy besto av 7 kommuner – en tid da den enkelte kommune gjerne hadde eget administrasjonssenter og øvrige kommundelsentre.

I all hovedsak er Karmøys mange sentre lokalisert langs Fv47/E134 innenfor et tokilomentersbelte fra kystlinja. På kartet er tettstedsbebyggelse vist med rødt, mens øvrig bebyggelse er vist med gult.

De største befolkningskonsentrasjonene finnes i by- og tettstedsarealene i aksen Kopervik- Vea-Åkrehamn. Skudeneshavn-området er det mest folkerike på Sør-Karmøy. På Nord- Karmøy er Avaldsnes det tydeligste senteret med flere handels- og tjenestetilbud, men Storasund//Litlasund har noe større folketall. Aksen Norheim-Moksheim- Vormedal rommer mesteparten av fastlandsdelens innbyggertall. I tillegg er Eike/Kolnes/Skre, som ligger langs Førresfjorden, også et tett befolket område. Avstander og kommunikasjon Hovedferdselsåren i Karmøy er Fv47/E134. Fv47 strekker seg fra Skudeneshavn i sør til Avaldsnes i nord, forsetter deretter som E134 til og videre østover i retning Drammen. Med åpningen av T-forbindelsen i 2013, som går fra Håvik til Mjåsund (Tysvær) via Fosen, har Karmøy fått en bedre kobling mot E39. Fv47/E134 har også armer til både Haugesund lufthavn og Husøy havn. Gjennom denne veien blir Karmøys største by- og tettstedsområder blir koplet i sammen, og følgelig finner man den beste dekningen for kollektivtransport langs denne traséen. Fra Håvik går det også regionale bussruter i retning Stavanger og Bergen.

Avstandene i Karmøy er forholdsvis korte. Fra administrasjonssenteret Kopervik er det: - 27 km til Skudeneshavn (18 km hvis en benytter seg av Fv511) - 8 km til Åkrehamn - 10 km til Avaldsnes - 15 km til Storesund - 15 km til Norheim - 18 km Vormedal

Til administrasjonssenter i de øvrige Haugalandskommunene: - 19 km til Haugesund (Haugesund) - 30 km til Aksdal (Tysvær) - 36 km til Sveio (Sveio) - 33 km til Føresvik (Bokn) - 64 km til Ølen (Vindafjord) - 75 km til Etne (Etne) - 48 km til Utsira (Utsira)

Kommunestrukturprosess Regionrådets rapport De ti eierkommunene i Haugaland Vekst Karmøy, Haugesund, Sveio, Utsira, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Tysvær og Bokn ble i juni 2014 invitert til en prosess for sammen å få gjennomført et forprosjekt. Alle unntatt Bokn ble etter hvert med i prosessen som ble avsluttet ved utgangen av januar 2015. Den har gitt kommunene økt kunnskap om hvordan en kan utrede ulike sentrale problemstillinger ved eventuell kommunesammenslåing.

Forprosjektet skulle resultere i en prosjektplan til en hovedutredning som de enkelte kommunene kunne velge å ta videre alene eller som et samlet prosjekt sammen med andre kommuner. Det ble understreket at forprosjektet ikke skulle være en utredning av sammenslåing av kommuner. Det skulle være en avklaring av hvordan det videre utredningsarbeidet kunne/burde skje.

Forprosjektet gjorde det tydelig at prosessen må ha god forankring i den enkelte kommune, at informasjonsbehovet er stort, at eierskap må forankres og systemer for medvirkning må på plass. På bakgrunn av dette kom prosjektstyringsgruppa fram til at det var naturlig å kommunene tok stilling til de ulike scenariene før en foreslo en detaljert prosjektplan med kostnadsoverslag.

Prosjektstyringsgruppa anbefalte i sin rapport at hver kommune burde vurdere hvilke utredningsalternativer de ønsker å se nærmere på og hvilke kommuner som kan være aktuelle sammenslåingspartnere.

Regionrådet foreslo videre at det ble utført en mulighetsstudie av storkommunescenarioene.

Vedlegg: Regionrådets sluttrapport for forprosjektet

Kommunestyremøte 24. mars 2015 Karmøy kommunestyre behandlet spørsmål om innhold og prosess for kommunereform på Haugalandet i sak 14/15 på sitt møte 24. mars 2015.

Med 31 mot 14 stemmer (Ap 11, SV 1, V 1 og Pp 1) ble følgende vedtak gjort: 1. Karmøy kommune ønsker å delta i utredning av kommunestruktur på Haugalandet.

2. Utredningen skal bygge på realistisk grunnlag og baseres på de opplysningene som fremkommer i Forprosjekt v/Haugaland Vekst, datert 5.2.2015. Videre skal utredningen baseres på det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget sine 10 kriterier for kommunestruktur samt ta hensyn til de 4 ulike rollene for kommunene. 3. Det forutsettes at første utredningsfase i utredningsarbeidet skal være 0-alternativet (videreføring av dagens kommunegrenser). Denne utredningen skal klarlegge den enkelte kommunes ståsted i forhold til de kriterier og roller som ekspertutvalget har skissert, samt de tilleggsoppgaver som fremgår av Regjeringens stortingsmelding (Meld.St.14 (2014/2015)) som ble fremlagt 20.3.2015. Denne utredningen forutsettes å klargjøre for den enkelte kommune hvilke videre utredningsvalg som vil være rett å ta for sin befolkning.

4. Ut fra de ønsker som kommer fra kommunene på bakgrunn av første utredningsfase (0- alternativet), skal konkrete utredninger av sammenslåinger mellom 2 eller flere kommuner starte (jfr. ulike modeller som er beskrevet i Forprosjekt av 5.2.2015), som evt kan gi dette alternativet ytterligere oppgaver, myndighet og lokalt selvstyre. Det forutsettes at det utarbeides en detaljert beskrivelse av prosess- og fremdriftsplan før dette arbeidet starter opp, herunder hvordan innbyggere, næringsliv, organisasjoner m.m. involveres.

5. Karmøy kommune skal ha en åpen og demokratisk prosess i utredningsarbeidet.

6. Kommunestyret skal ha sak om kommunestruktur til endelig realitetsbehandling i juni 2016. Forslag som berører Karmøy kommune skal legges frem for Karmøy sine innbyggere i en folkeavstemning før endelig vedtak i kommunestyret.

7. Frem til endelig vedtak i kommunestyret juni 2016 skal prosessen være organisert som følger: a. Kommunestyret (prosjekteier) skal ha løpende orientering i hvert møte frem til kommunestyrehandling juni 2016. b. Formannskapet er styringsgruppe. Kommunereform med framdrift og aktiviteter skal være sak i hvert møte. c. Ordfører er prosjektansvarlig. Ordfører bør initiere aktiviteter i henhold til vedtatt prosess-strategi og fremdriftsplan for å skape medvirkning og eierskap til prosessene. Ordfører skal sikre tverrpolitisk deltakelse og se til at prosessen blir gjennomført i samsvar med vedtak og mål. d. Rådmannen er prosjektleder. Rådmannen har (jf. kommunelov § 23) ansvar for at sak om kommunereform blir forsvarlig utredet. Rådmannen skal også se til at tiltak blir gjennomført for å ha tilstrekkelig grunnlag for å treffe avgjørelse på.

8. Innen sommeren 2015 prioriteres følgende oppgaver: a. Endelig og omforent avklaring av hvilke oppgaver som skal utredes frem mot våren 2016 b. Utarbeidelse av en konkret aktivitets- og fremdriftsplan for utredningene. c. Utredning av bred medvirkning fra innbyggere, ansatte, kommuneadministrasjonen, organisasjonsliv og næringsliv.

9. Rådmannen sin utredning legges frem for formannskapet og legges deretter ut på høring senest 1.mars 2016. Rådmannen sin innstilling skal fremmes i mai 2016, og skal bygge på utredning og innbyggerhøring.

10. Den budsjettmessige håndteringen ivaretas av styringsgruppen (formannskapet), innenfor rammen av formannskapets disposisjonspost. Som et utgangspunkt settes det av 200 000 kroner fra disposisjonsposten til prosjektarbeidet.

Vedlegg: Saksutredning og saksprotokoll av sak 33/15 fra mas 2015

0-alternativutredningen 0-alternativutredningen ble utarbeidet våren 2015 og presentert i mai 2015. I sitt forord peker rådmannen på at Karmøysamfunnet vil måtte gjennom betydelige endringer i åra som kommer uavhengig av kommunestruktur og at det er vanskelig i dag å si om kommunen er godt nok rigget for alle utfordringer noen tiår fram i tid.

Som del av 0-alternativutredningen ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse der 1250 innbyggere i Karmøy ble intervjuet om premisser for et valg av framtidig kommunestruktur. Det ble til 0-alternativutredningen hentet inn synspunkter fra ledere og mellomledere på etatsnivå for å få en vurdering av om kommunen selv mener å ha kompetanse og kapasitet til å drifte og utvikle de oppgavene kommunen er tillagt i dag.

Utredningen tar for seg kommunens rolle som tjenesteyter, herunder innbyggernes tilfredshet med tjenestene, som myndighetsutøver, som samfunnsutvikler og som demokratisk arena. Videre er det gjort rede for kommunens økonomiske soliditet og effektivitet og for økonomiske virkemidler i reformen.

I sin oppsummering peker rådmannen på at Karmøy har kapasitet og kompetanse til å drifte og utvikle de tjenestene og oppgavene vi har i dag. Det er ikke noe som tyder på at kommunen vil ha spesielle problemer med å ta imot nye oppgaver, så fremt det følger med tilstrekkelig finansiering. Vurderingen er også at Karmøy er stor nok til å ivareta sin rolle som myndighetsutøver og som demokratisk arena.

Det er nok av utfordringer for en kommune som Karmøy, men forholdsvis få av dem vil løses av en endring av kommunestrukturen i seg selv. Større fagmiljøer og en mer lønnsom driftsstruktur vil utvilsomt styrke flere av disse rollene.

På ett punkt kommer dagens struktur direkte i konflikt med de nasjonale «krava», nemlig at ett sammenhengende tettsted bør høre hjemme i én kommune og at det samme gjelder et felles bo- og arbeidsmarked.

Ut fra tilgjengelige data, er det rimelig å påstå at både de som leverer tjenester og de som mottar dem ser ut til å mene at Karmøy kommune leverer gode tjenester. Kommunen er stor nok til å ivareta på en god måte de aller fleste oppgavene som kommunene er pålagt i dag, og kommunen vil også være i stand til å ta imot de fleste nye oppgavene som er skissert i kommunereformen, under forutsetning av at de er finansiert. Fylkeskommunale oppgaver som kollektivtransport, skoleskyss og videregående opplæring oppfyller kommunen ikke kravet til å få overta.

Kommunens rolle som myndighetsutøver og demokratisk arena vurderes i 0- alternativutreningen også som å være tilfredsstillende ivaretatt. Karmøy har en forholdsvis liten, men effektiv administrasjon med stor saksmengde og forholdsvis få fristbrudd og innsigelser (i forhold til sammenliknbare kommuner).

Det er særlig i rollen som samfunnsutvikler at 0-alternativutredningen avslører at kommunen sliter med å tilfredsstille de objektive krava som er stilt til kommunereformen. I vår region inngår flere kommuner i ett tett integrert bo- og arbeidsmarked, og flere sammenhengende tettstedsareal er fordelt på flere kommuner.

Karmøy kommune har flere styrker og svakheter når det gjelder økonomisk robusthet. Kommunens økonomi har i flere år vært svak som følge av lave inntekter, lavt netto driftsresultat og forholdsvis små reserver. Ekstra inntekter gjennom eiendomsskatt, særlig på industri, og finansinntekter blant annet fra eierskapet i Haugaland Kraft bidrar positivt. Dessuten har kommunen til nå hatt en forholdsvis lav lånegjeld.

Kommunens økonomiske usikkerhet er knyttet til blant annet stor avhengighet av enkeltvirksomheter og statlige rammebetingelser rundt skatt og inntektssystem.

Vedlegg: 0-alternativutredningen «Det får være grenser…!»

Mulighetsstudie i regi av Agenda Kaupang På grunnlag av 0-alternativutredningen gikk Karmøy kommune inn i den såkalte «nabopraten» i første rekke med Haugesund, Tysvær og Sveio, men den har også vært ført med Bokn og Utsira. Sammen med de tre førstnevnte kommunene bestemte en seg for å igangsette utredning av en mulighetsstudie, og Agenda Kaupang ble valgt som samarbeidspartner i juni 2015.

Agenda Kaupangs utredning, «Mulighetsstudium om storkommune på ytre Haugalandet» ble presentert på et felles møte for kommunestyremedlemmer i de fire kommunene i Haugesund 26. november. Utredningen summerer opp kjennetegn og viktige utviklingstrekk for de fire kommunene og også i noen grad for Bokn kommune for å styrke sammenlikningsgrunnlaget. Den tar videre for seg regional planlegging og interkommunalt samarbeid og regionale og statlige strukturer i regionen. Hoveddelen av utredningen gjelder kommuneøkonomi og utgifter til og nivå på tjenesteleveransene. Utredningen peker også på blant annet vesentlige samfunnsutfordringer framover og rammebetingelser for næringslivet i regionen.

For å holde utredningen på et håndterlig volum, leverte Agenda Kaupang også et omfattende materiale som vedlegg til selve utredningen.

Agenda Kaupang konkluderer i sin mulighetsstudie at en sammenslått Ytre Haugalandet kommune ville bli en relativt stor kommune i nasjonal sammenheng med opp mot 100.000 innbyggere. Denne ville bedre kunne ivareta sine samlede interesser overfor nabokommuner (herunder også Bergen og Stavanger), fylkeskommunen og statlige myndigheter, og dermed også få økt påvirkningskraft i regional utvikling. Dermed kunne en bidra til å sikre mer helhetlige løsninger, særlig innenfor areal- og transportområdet. En ny Ytre Haugaland- kommune ville kunne legge til mer samordnet mobilisering av utviklings- og plankompetanse. Et felles kommunestyre og en felles fagadministrasjon kunne se de ulike delene av regionen i sammenheng, med sikte på tilrettelegging for boliger, næringsarealer, jordbruk, grøntområder, kultur og idrett, tettstedutvikling og infrastruktur. Det ville kunne motvirke suboptimalisering og lokal konkurranse og, bedre enn i dag, legge grunnlag for at de ulike stedene og kvalitetene i regionen utfyller hverandre. En ville dermed også kunne gi mer likeartet saksbehandling og regelpraktisering og gi like rammebetingelser for blant annet næringsvirksomhet.

Større fagmiljøer på flere områder ville kunne bidra til mindre sårbarhet og ivaretakelse av spesialkompetanse. Attraktiviteten som arbeidsgiver ville kunne øke og det kunne legges bedre til rette for utviklingsmiljøer.

På tjenestesida mener utrederne at en større kommune vil øke mulighetene til å tilpasse tjenestetilbudet til de lokale forholdene, med bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler.

Økonomisk ser Agenda Kaupang en mulighet for effektiviseringsgevinst på 30 millioner kroner på administrasjon – på funksjoner som en bare trenger en av i en sammenslått kommune. At én stor kommune har hånd om tjenestene gir rom for mer effektiv og hensiktsmessig tjenesteproduksjon enn at kommunene samarbeider om dette gjennom å selge tjenester til hverandre eller gjennom interkommunale selskaper. Av tjenester som ville hatt nytte av en større eier, peker Agenda Kaupang på PP-tjeneste, barnevern, KØH-tilbud (øyeblikkelig hjelp med døgntilbud), lindrende tilbud, barneboliger, tilbud til multifunksjonshemmede og kulturtilbud. En stor kommune ville også kunne ha større potensial for å møte utfordringene som gjelder bosetting og integrering av flyktninger.

I tillegg til tjenesteproduksjonen, ville en større kommune skapt mer tilfredsstillende distanse mellom saksbehandler og innbygger når kommunen er myndighetsutøver i eksempelvis barneverns-, sosialtjeneste- og byggesaker.

Vedlegg: Agenda Kaupangs mulighetsstudie (med vedlegg)

Spørsmål om folkeavstemning I kommunestyrets vedtak fra mars 2015 inngår gjennomføring av en folkeavstemning som skulle rådgi kommunestyret før en endelig behandling av kommunereform-saken. Rådmannen foreslo at det ikke ble gjennomført noen folkeavstemning.

Skal en folkeavstemning la seg gjennomføres på en seriøs måte, må det finnes to alternativer å stemme over – dagens situasjon og en løsning som var framforhandlet med et antall andre kommuner (for eksempel i form av en intensjonsavtale som er nokså vanlig i denne forbindelse). Siden det ikke var utsikter til at noen slik ville foreligge, anbefalte rådmannen at dette vedtaket ble endret. Tidsfaktoren og det faktum at en folkeavstemning ville legge beslag på betydelige økonomiske og personelle ressurser bidro også til en slik anbefaling. Tidsfaktoren tilsa at dette ikke var forsvarlig før kommunen måtte avgi sitt endelige svar i juni 2016. Kommunestyremøte 7. mars 2016 Kommunestyret i Karmøy avsluttet sin kommunestrukturprosess med sak 17/16 i møte 7. mars 2016.

Med 37 mot 8 stemmer (H) ble følgende innstilling vedtatt: 1. Karmøy kommunestyre konstaterer at det er gjennomført en åpen og demokratisk prosess rundet spørsmål om framtidig kommunestruktur på Haugalandet, slik statlige myndigheter har pålagt kommunene om og som et politisk flertall har ønsket. Kommunestyret mener at en nå har nok informasjon til å avslutte denne prosessen. Karmøy kommunestyre ønsker at dagens struktur opprettholdes og at Karmøy ikke bidrar til noen kommunesammenslåing eller flytting av kommunegrenser.

2. Karmøy kommunestyre omgjør sitt tidligere vedtak om folkeavstemning. Det gjennomføres ikke noen folkeavstemning om temaet.

3. Informasjon og innspill som er kommet inn gjennom prosessen vil kunne brukes for å videreutvikle Karmøy kommune i en positiv retning

Vedlegg: Saksutredning og saksprotokoll fra sak 17/16 fra mars 2016

Ønske om folkeavstemning om «fastlandet» Etter at Karmøy kommunestyre 7. mars hadde gjort seg ferdig med sin kommunestruktur oppsto det et folkelig engasjement for å få til en folkeavstemning om kommunetilhørighet for fastlandet. Temaet ble debattert på to godt besøkte folkemøter i mars måned. En underskriftskampanje samlet 315 for «oppropet om at Karmøy kommune skal avholde folkeavstemning om fremtidig Kommunestruktur på Haugalandet». På grunnlag av underskriftskampanjen ble det derfor levert inn et innbyggerforslag i henhold til kommuneloven der det anmodes om «at Kommunestyret tar initiativet til å avholde en folkeavstemning på Fastlands-Karmøy, hvor innbyggerne får anledning til å ta standpunkt til kommunetilhørighet».

I sin saksutredning pekte rådmannen på at det ikke var likelydende tekst på forslaget i brevet (innbyggerforslaget) og overskriften på underskriftslistene. I brevet er overskriften «Anmodning om folkeavstemning om fastlands-Karmøys kommunetihørighet». Overskrifen på underskriftslistene er «Jeg støtter oppropet om at Karmøy kommune skal holde folkeavstemming om kommunestrukturen på Haugalandet». Det kunne dermed trekkes i tvil om det var samme forståelse mellom initiativtakerne og de som hadde signert om hensikten med innbyggerforslaget. Et enstemmig kommunestyre sluttet seg 2. mai derfor til at innbyggerforslaget ble avvist på formelt grunnlag.

Vedlegg: Saksutredning og saksprotokoll fra sak 29/16 fra mai 2016 Haugesund vil ha «fastlandet» I mai 2016 inngikk Sveio kommune og Haugesund kommune en intensjonsavtale om sammenslåing (som seinere ble nedstemt av et enstemmig kommunestyre i Sveio etter en innbyggerundersøkelse der). I forarbeidet til denne intensjonsavtalen skal det ha dukket opp en ambisjon om å innlemme også den såkalte fastlandsdelen av Karmøy.

Karmøy kommune ved gruppelederne for de fleste partiene har seinere gått sterkt imot tanken om å overføre «fastlandet» til Haugesund. I midten av juni sendte ordføreren på vegne av alle partiene unntatt SV et brev til fylkesmannen hvor det ble framhevet at den delen av kommunen som består av fastlandet og øya Fosen utgjør en betydelig del av kommunens areal, hver 5. innbygger og en stor del av kommunens potensial for husbygging, næringsutvikling og vekst for øvrig.

Vedlegg: Gruppeledernes henvendelse til Fylkesmannen

Organisering av strukturprosessarbeidet Som det framgår av vedtaket i kommunestyrets vedtak 24. mars 2015, skulle strukturprosessen for kommunens vedkommende være organisert slik: Kommunestyret var prosjekteier og skulle ha løpende orientering i hvert møte, formannskapet var styringsgruppe, ordføreren var prosjektansvarlig, og rådmannen var prosjektleder.

Ordfører skulle blant annet sikre tverrpolitisk deltakelse og se til at prosessen blir gjennomført i samsvar med vedtak og mål. Derfor ble også leder for det til en hver tid største opposisjonspartiene tatt med i viktige møter i prosessen, blant annet i styringen av den store Agenda Kaupang-utredningen.

Naboprat Karmøy kommune har deltatt i ulike former for «naboprat» som ledd i kommunestrukturreformen. Som tidligere vist, har Karmøy sammen med et varierende antall kommuner gjennomført to større utredninger. Mye av «nabopraten» har bestått i forarbeid til og gjennomføring av disse utredningene.

Den første ble utført for Haugaland Vekst-kommunene (Regionrådet) og omfattet Karmøy, Haugesund, Sveio, Utsira, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal og Tysvær og pågikk fra oktober 2014 til februar 2015. Dette var et forprosjekt med beskrivelse av en et prosjektinnhold for videre utredning. Prosessen omfattet flere møter mellom representantene for de berørte kommunene.

I mai 2015 kom Karmøy til enighet med Haugesund, Sveio og Tysvær om å engasjere et eksternt selskap til å gjennomføre en mulighetsstudie for en storkommune på Ytre Haugalandet. Denne prosessen startet med et møte for alle kommunene på Ryvarden i Sveio 26. mai 2015, der ordførere, representanter for største opposisjonsparti og rådmenn møtte. Utredningen, som ble foretatt av konsulentfirmaet Agenda-Kaupang, forelå i november 2015. Den ble presentert på et felles kommunestyremøte i Haugesund 26. november. I mellomtida ble det holdt en rekke møter, både på politisk og administrativt nivå. Det er ikke utarbeidet eller diskutert noen konkrete intensjonsavtaler om sammenslåing. Naboprat om samarbeid Vinteren 2015/16 har ordfører Jarle Nilsen, varaordfører Leif Malvin Knutsen og leder av Senterpartiet i Karmøy Tor Asle Grønningen hatt samtaler og møte med ordfører og varaordfører i Utsira kommune, samt leder for opposisjonen og gruppelederen fra det største partiet i Utsira kommunestyre. I disse samtalen har fokus vært på samferdsel, utvikling og samarbeid, bl.a. innenfor tekniske tjenester og brann og redning, samt ulike planer.

Våren 2016 holdt Karmøy formannskap felles formannskapsmøte med Haugesund kommune med siktemål å samarbeide mer og bedre på områder hvor det er muligheter for dette. I dette møtet ble det konkludert med at begge formannskapene nedsetter et mindre utvalg som møtes oftere for å drøfte ulike saker. I Karmøy vil det være ordfører, varaordfører og leder av det største opposisjonspartiet, samt rådmannsressurs som inngår i utvalget. Det er avtalt nytt møte i Haugesund.

Våren 2016 har det vært flere møter på administrativt og politisk nivå mellom Karmøy kommune og Bokn kommune, med tema økt samarbeid. Dette har resultert i en avtale om levering av tjenester fra Karmøy kommune til Bokn. Denne skal vedtas av de respektive kommunestyrene og signeres i oktober. Ikrafttredelse vil være 1. januar 2017. Ordfører har informert om prosessen i kommunestyret, formannskapet og i møte med gruppelederne i kommunestyret.

Vedlegg: Avtale om tjenestesamarbeid mellom kommunene Bokn og Karmøy

Innbyggerinvolvering I vedtaket om kommunestrukturprosess som ble gjort i kommunestyret 24. mars 2014, var ønsket om en «åpen og demokratisk prosess i utredningsarbeidet» framhevet. Rådmannen tolket dette som et ønske om å holde befolkningen (herunder de ansatte) orientert om de ulike stegene i utredningen og hente inn synspunkter under veis, ikke bare orientere om resultatene.

Rådmannen valgte følgende tiltak for å imøtekomme ønsket om en åpen og demokratisk prosess: 1. Grundig informasjon via kommunens nettsider 2. Innbyggerundersøkelse 3. Folkemøter Fem folkemøter Hensikten med folkemøtene var i noen grad å informere om prosessen, men minst like viktig var det å gi «folk flest» en anledning til å komme til orde.

Det ble etablert ei arbeidsgruppe for gjennomføring av folkemøtene bestående av daværende ordfører Aase Simonsen, daværende leder for opposisjonen Jarle Nilsen, avdelingsleder kultur John Arve Hveding, bibliotekssjef Hanne Mulelid, kulturhusleder Per Steinar Lie, kulturhusleder May-Brit Larsen Vaksdal, kulturhusleder Erik Skådel, kulturhusleder Kurt M. Johansen og kulturhusleder Torhild H. Eide samt kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren.

Gruppa ble etablert etter at det første folkemøtet, i hovedbiblioteket i Kopervik, var planlagt. Arbeidsgruppa fastla tidspunkt, møtested og hovedtema for de påfølgende fire folkemøtene. Arbeidsgruppa vektla samarbeid med eksterne aktører. Derfor ble den videre planleggingen av de enkelte møtene i stor grad gjennomført i samarbeid mellom kulturhus, rådhuset og følgende samarbeidspartnere: Torvastad Bygdautvalg, Åkrehamn Utviklingsforum og Skudeneshavn Arena Kopervik Det første folkemøtet ble gjennomført i et samarbeid mellom biblioteket og Karmøynytt på biblioteket i Kopervik 3. september 2015. Innleder på møtet var stortingsrepresentant Geir Toskedal. Temaet ble diskutert av et panel av politikere: Ynge F. Bergesen (V), Odd Magne Hansen (SV), Jarle Nilsen (AP), Tor Inge Grønningen (SP), Leif Malvin Knutsen (KrF), Ole H. Nesheim (H) og Susan E. Borg (FrP). Debattleder var Harald Dale. 85 frammøtte.

«Fastlandet» Som tema for møtet på Norheim kulturhus 1. oktober 2015 var valgt «fastlandets-Karmøy»: Fortsatt en del av Karmøy? Eller av Haugesund? Eller av en storkommune? Debatten startet med en politikerduell mellom ordfører Aase Simonsen som representant for posisjonen og Trond Aksnes som representant for opposisjonen. Eivind Jahren innledet kort om resultatene i kommunens innbyggerundersøkelse. Knut Birkeland holdt et innlegg om kommunereformen og fastlands-Karmøy, og Jan Steffensen holdt et innlegg på vegne av Kolnes Grendautvalg holdt et forberedt innlegg som konkluderte med blant annet et krav om at beboerne på fastlandet om kommunedelen kommunetilhørighet. Debattleder var NRK-journalist Gisle Jørgensen. 80 frammøtte. Skudenes Hovedtema for møtet for sone 1 (Skudenesområdet) var «utkant». Møtet ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Skudeneshavn Arena og holdt på Skudenes ungdomsskole 15. oktober 2015. Samfunnsplanlegger Håkon Randal innledet til diskusjonen. Deltakerne satt ved småbord som hadde ulike temaer. Etter en kort periode med diskusjon, ble deltakerne invitert til å besøke andre bord med andre temaer. Dette gjentok seg så et par ganger. Møteleder var Eivind Jahren. 60 frammøtte.

Torvastad Sammen med Torvastad Bygdautvalg ble møtet for sone 4 gjennomført med «ungdomen og bygda» som tema på Torvastad skole og kultursenter 12. november 2015. Fem ungdommer holdt innledninger til diskusjon i plenum. Ingvild Grønningen, Tiril Dahle Hausken, Ingeborg Holm Hausken og Karoline Utvik holdt en felles innledning, mens Dorthea Storesund holdt en egen. Koret Scala medvirket med fine sanginnslag. Møteledere var Hans Petter Hjort, Per Steinar Lie og Eivind Jahren. 30 frammøtte (i tillegg til kormedlemmene som var omtrent like mange).

Åkra Det siste folkemøtet ble holdt på Karmøy kulturhus, Åkra, 19. november 2015 og gjennomført i samarbeid med Åkrehamn Utviklingsforum. Som hovedtema var valgt «verdier og identitet». Dag Inge Aarhus innledet. Også denne kvelden var arbeidsformen «kafé-dialog», altså at korte diskusjoner foregikk rundt småbord med varierende temaer. På hvert bord lå det bunker med postit-lapper. På disse skulle deltakerne skrive momenter som svar på oppgavene. Odd Magnus "Oddi" Ferkingstad bidro med kulturelle innslag med tilknytning til kveldens hovedtema. Møteledere var John Arve Hveding og Eivind Jahren. 20 frammøtte.

Bidro folkemøtene til noen «avklaring»? På grunnlag av folkemøtene kan en trygt si at det ikke kommer noe krav om ny kommunestruktur eller endring av kommunegrensene fra befolkningen i kommunen. De aller fleste synes for det første å være mer opptatt av temaer som i liten grad styres av om ramma er dagens kommune eller en betydelig større kommune.

Det ser ut til å være et større tro på mulighet for å styrke tilbuda i dagens kommune gjennom effektiviseringer og prioriteringer enn tro på at stordriftsfordeler skal bidra til at det blir mer handlingsrom.

Heller ikke på fastlandet, der innbyggerundersøkelsen viser at flertallet er mindre skeptiske til annen kommunestruktur enn i dag, var det noe sterkt signal om at befolkningen ønsker en sammenslåing med noen av nabokommunene. Bare helt unntaksvis er det noen som hevdet at løsning på de lokale utfordringene ligger i en større kommune. Totalt samlet de fem folkemøtene oppunder 300 personer.

Vedlegg: Samlerapport for de fem folkemøtene

Innbyggerundersøkelse Norfakta Markedsanalyse har foretatt en innbyggerundersøkelse på vegne av Karmøy kommune. Gjennom 1250 telefonintervjuer har de forsøkt å kartlegge hva som er viktig for karmøybuen.

I undersøkelsen er det brukt et spørreskjema med 6 hovedspørsmål, men flere av disse hadde 5-9 underspørsmål.

Hovedintensjonen med innbyggerundersøkelsen var å kartlegge «hva som er viktig for innbyggerne». Tanken var å skape en diskusjon om premisser for en strukturdebatt.

Det som ble forsøkt avklart gjennom innbyggerundersøkelsen, var:  Viktigheten av noen «verdier» ved kommunal drift: Robuste fagmiljøer, kvalitet på tjenestene, nærhet til rådhuset og tjenestene, næringsmuligheter, effektiv kommunalforvaltning, politiske påvirkningsmuligheter, livskraftige lokalsamfunn og valgfrihet.  Viktigheten av noen av de mest sentrale tjenestene eller tjenesteområdene i kommunen (helse, barnevern, omsorg, barnehage/skole, byggesak, kultur/fritid, brann/samfunnssikkerhet, VAR og næringsutvikling.  Vurdering av ulike «karakteristika» ved tjenestene (nærhet, behandlingstid, fagmiljø, kvalitet)  Viktigheten av nærhet til ulike tjeneser/tjenesteområder (helse, barnevern, hjemmetjenester, institusjonertjenester, skoler/barnehager, rådhuset, kulturtilbud og idrettsanlegg.  Hva slags geografisk enhet folk føler tilkytning til (regionen, kommunen, sonen, bygda).

Kvalitet viktigere enn avstand I den daglige debatten framstår nærhet til tjenestene som veldig viktig. Når vi setter det opp mot andre verdier/egenskaper ved kommunen, viser det seg imidlertid at avstand til så vel tjenestene som til rådhuset er underordnet en rekke andre hensyn. For den jevne karmøybuen, er det aller viktigst at tjenestene blir godt utført. Livskraftige lokalsamfunn teller også mye, likeledes at de bor i en kommune som drives kostnadseffektivt.

Hvilke tjenester er det viktigst å ha nært? Når vi spør om hvilke tjenester det er viktigst å ha kort avstand til, utpeker helsetjenester, skoler og barnehager (mer enn 80 prosent syndes at det er viktig). Det er et stykke ned til hjemmetjenester (72) og idretts- og kulturanlegg (69). Enda lengre ned på lista finnes institusjonstjenester (62), kulturtilbud (58) barnevern (54) og tjenester på rådhuset (47) Sikkerhet og trygghet viktig for flest Når vi spør innbyggerne om hvilke tjenester som er viktigst, prioriteres tjenester knyttet til sikkerhet og trygghet, som legevakt og helsestasjon (90), pleie og omsorg, brannvesen og samfunnssikkerhet og barnehager og skoler, som alle scoret godt over 80 prosent. På de neste plassene kom barnevern (79, VAR-tjenester (77), næringsutvikling (74), kultur- og fritidstilbud (73) og byggesaksbehandling (68). Flest har tilknytning til bygda Karmøybuen føler seg i størst grad knyttet til bygda (eksemplifisert med Vea, Syre eller Kolnes), med en gjennomsnittsscore på 87. Men her er det så tett mellom de ulike alternativene at det nok må karakteriseres som døtt løp, bortsett fra «Haugesundsområdet» som bare høstet gjennomsnittscore på 53: Karmøy 86, kommunedelen (sone, eksemplifisert med Torvastad eller fastlandet) 84 og Haugalandet 80.

Lite flertall åpne for endring Et lite flertall av Karmøys innbyggere er åpne for å justere kommunegrensene eller slå seg sammen med andre kommuner, viser innbyggerundersøkelsen. Men ønsket om strukturendring varierer sterkt fra Skudenes til Vormedal.

Totalt sier drøyt fire av ti (41 prosent) at framtidas grenser bør være som de er. De som er for forandring fordeler seg med 21 prosent på justering av grensene (sannsynligvis at fastlandet går til Haugesund eller Tysvær), 13 prosent på storkommune uten Haugesund og 22 prosent på storkommune med Haugesund.

Vedlegg: Oppsummering av innbyggerundersøkelsen og alle matrisene med svarfordeling etter bostedssone, alder, kjønn, botid i kommunen og arbeidssted

Nettsider Innbyggerinvolvering ble forsøkt muliggjort også ved hjelp av en omfattende «kommunestruktur-portal» på kommunens nettside. Ved å samle all informasjon om kommunestrukturen på ett sted, har en ønsket å gjøre det enkelt å få oversikt og innsyn i prosessen og tilgang til nødvendige dokumenter. Portalen har vært delt i 0- alternativutredningen, innbyggerundersøkelsen, bakgrunnsmateriale, innbyggerinvolvering og videre utredning samt en mer generell bolk om hva kommunen driver med.

Aktuelle intensjonsavtaler Som tidligere nevnt ble det ikke lagt opp til noen intensjonsavtaler om sammenslåing/strukturendring som berørte Karmøy. I forkant av folkeavstemning i Bokn om sammenslåing med Tysvær, ble et tettere samarbeid med Karmøy kommune lansert som et alternativ. I den forbindelse ble det utviklet en samarbeidsavtale om tjenesteleveranser i et stort antall områder. Denne avtalen må stadfestes politisk i begge kommunene. I folkeavstemningen ble det forholdsvis tydelig at innbyggerne i Bokn foretrekker et slikt samarbeid framfor en kommunesammenslåing.

Vurdering av kommunen etter de fire hovedrollene Kommunens rolle som tjenesteutøver

Viktige utfordringer  Eventuelle nye oppgaver til kommunene kan medføre endret behov for både kapasitet og kompetanse innenfor den kommunale tjenesteproduksjonen.  Samfunnsutviklingen kan medføre et endret behov for både kapasitet og kompetanse kommunal tjenesteproduksjon, for eksempel innen helse, skole og barnehage.  Små, sårbare fagmiljøer, krevende å tiltrekke seg spesialkompetanse

Vurdering 0-alternativutredningen konkluderer med at Karmøy har både kapasitet og kompetanse til å drifte og utvikle de tjenestene og oppgavene kommunen har i dag. Det er ingenting som tilsier at Karmøy kommune vil ha spesielle problemer med å ta i mot eventuelle nye oppgaver, så fremt det følger med tilstrekkelig finansiering. Ut fra tilgjengelige data, er det rimelig å konkludere med at både de som leverer tjenester og de som mottar dem mener Karmøy kommune leverer gode tjenester.

I mulighetsstudien kommer det fram at både Haugesund og Karmøy har økonomisk og kompetansemessig ryggrad til å utføre tjenestene på en god måte allerede i dag. Kommunene oppfatter seg som store nok til å ivareta sine oppgaver, men intervjuer med informanter peker på at kommunen med fordel kan bli større, blant annet ved at en storkommune på Ytre Haugalandet bedrer kompetansen og kapasitet innen viktige tjenesteområder. Eksempler på slike områder kan være skoleeierrollen, samhandlingsreformen og beredskapsordninger. Det kan også være fordeler i henhold til å håndtere nye oppgaveoverføringer innen felt som rus og psykiatri, samt danne basis for overtakelse av statlige oppgaver som statlig barnevern samt fylkeskommunale oppgaver innenfor samferdsel og videregående skole.

Det likevel rom for forbedringer innen kommunens tjenesteproduksjon, noe som påpekes både i 0-alternativsutredningen og mulighetsstudien fra Agenda Kaupang. Det kan særlig gjelde små og smale tjenestene som oppfølging av spesielt krevende pasienter/brukere.

I 0-alternativsutredningen vises det til en utført undersøkelse for ledere og mellomledere på etatsnivå i Karmøy kommune. Her kommer det fram at kommunen i for liten grad er utviklingsorientert og at virksomheten i for liten grad er styrt av overordnede mål. Kapasiteten til utredning, analyse og prosjektarbeid er for begrenset. Forholdet mellom politikk og forvaltning nevnes som et område med forbedringspotensial – at en mer lik forståelse av kommunens styrker, svakheter, muligheter og begrensninger kanskje kunne bidratt til mer rasjonell leveranse av tjenester over tid. Dette vil være særlig nyttig i økonomisk trange tider. Det ble også påpekt at det til tider er vanskelig å rekruttere og/eller beholde (gode) nok medarbeidere på visse områder, noe som blant annet kan skyldes lønnsnivået. Noe av rekrutteringssituasjonen er også konjunkturutsatt. Det gjør kommunen tidvis kommunen lite attraktiv blant høykompetansegrupper. Det gjelder i flere av etatene (ingeniører, leger og så videre). Det understrekes at dette kan variere fra år til år. Eksempelvis har situasjonen på arbeidsmarkedet i 2015 og 2016 gitt svært god tilgang på fagfolk innen tekniske fag og tjenester.

Når det kommer til utøvelsen av kommunale tjenester, vil framtidas overordnede utfordringsbilde ha betydelige variasjoner fra kommune til kommune. Det er likevel noen overordnede og universelle utfordringer som trolig gjelde for kommunal sektor generelt. Disse er helse, omsorg, skole og barnehage. Mulighetsstudien utreder blant annet det framtidige behovet for tjenester innen pleie og omsorg, barnehage og skole i en hypotetisk storkommune bestående av Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio. Den største utfordringen vil da være produksjonen av tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren, hvor behovet vil øke med 101% fram mot 2040. Også innen barnehage (19%) og skole (11%) vil behovet øke. Dette er også en utfordring som påpekes i Karmøy kommunes samfunnsdel 2014-2023. Her står det, basert på framskrivninger fra Kommunal– og moderniseringsdepartementet, at Karmøy vil ha et behov på ca. 780 (93%) nye årsverk innen helse i perioden 2012-2040.

Karmøy inngår i fem IKS, og man har i 2016 vedtatt å inngå i et sjette i form av et interkommunalt brannvesen. Utviklingen viser også at Karmøy inngår i flere interkommunale samarbeid enn tidligere. I de fleste tilfeller vil Karmøy være stor nok til å drifte slike tjenestetilbud i kommunal regi, men likevel velger Karmøy å inngå i flere interkommunale selskap og samarbeid. Det er grunn til å tro at man inngår i ytterlige slike konstellasjoner. Det er både fordeler og ulemper ved slike former for organisering av tjenestetilbudet. Fordelene er i hovedsak knyttet til effektivisering av drift over tid samt bedret kompetanse og kapasitet i fagmiljøene. De største ulempene er at en avgir deler av sin politiske beslutningsmyndighet. I tillegg mister kommunen mulighetsrom til å kunne lokalt tilpasse tjenestetilbudet. Karmøy vil likevel ha stor innvirkning på hvordan tjenestetilbudet utformes. Dette fordi Karmøy er regionens mest folkerike kommune, noe som gjerne reflekteres i eierandelen og vektingen av de beslutninger som tas. Det er likevel slik at styringen i større grad overføres fra politisk til administrativt nivå.

Kommunens rolle i ivaretakelsen av innbyggernes rettssikkerhet

Viktige utfordringer  Økende saksmengde og større kompleksitet innen enkeltsaker i kommunens saksbehandling.  Tilgang på nødvendig kompetanse og kapasitet i kommunens fagmiljøer til å ivareta sitt ansvar og utføre sine oppgaver på en tilstrekkelig måte.  Habilitet – tilstrekkelig distanse mellom politikere, administrasjon og innbyggere.

Vurdering 0-alternativutredninger viser at utviklingen går tydelig i retning av stadig flere saker til behandling. Om en tar utgangspunkt i saksbehandling innenfor felt som byggesak, planarbeid og barnevern, har Karmøy tilstrekkelig kapasitet til å håndtere saksmengden. Og selv om saksmengden er økende, er det lite som tyder på at saksbehandlingen lider kvalitetsmessig. Det er likevel grunn til å tro at økt saksmengde og større kompleksitet i sakene vil utgjøre en utfordring i kommunens saksbehandling fremover i tid. Årsaken er at Karmøy har en liten og effektiv administrasjon. Dette gjør organisasjonen sårbar.

Habilitetskonflikter kan oppstå i alle kommuner, men generelt vil slike problemstillinger være mest aktuelle i mindre kommuner. Dette fordi kommunens innbyggertall påvirker sannsynligheten for slektskap og kjennskap mellom administrasjon, politikere og innbyggere. Kommuneadministrasjonen vurderer habilitetskonflikter til å være lite utbredt i Karmøy kommune. Både prosesser og avgjørelser er lite påvirket av slike forhold. Det samlede inntrykket er at både administrasjonen og politikere er bevisst på problemstillingen.

Kommunens rolle som samfunnsutvikler

Viktige utfordringer  Selve tettstedet Haugesund stykkes opp av kommunegrensa mellom Haugesund og Karmøy. I nær avstand finner en også andre nærliggende tettstedsarealer tett opp til kommunegrensene, for eksempel ved Vormedal, Kolnes og Førresfjorden.  Mer enn 25% av sysselsatte i Karmøy, Tysvær og Sveio arbeider i senterkommunen Haugesund. Omtrent 18% av Haugesunds sysselsatte arbeider i Karmøy, Tysvær og Sveio.

Vurdering Haugesund og Norheim-området inngår i et sammenhengende tettstedsareal på tvers av kommunegrensene til Haugesund og Karmøy. Innenfor en radius på 5 km fra Norheim finner en også tettstedsarealer ved Vormedal og Eike/Kolnes/Skre på fastlandsdelen, i tillegg til Førresfjorden i Tysvær. Dagens kommunegrenser medfører at et mer eller mindre sammenhengende tettstedsområde forvaltes og utvikles etter forskjellige planregimer og politiske mål i Haugesund, Karmøy og Tysvær. Utfordringene framover vil først og fremst være å skape bedre samordning mellom Haugesund og Karmøy om hvordan området Raglamyr-Norheim skal utvikles. Det er i dag intensjoner om at det skal utarbeides en felles plan for nevnte område. Erfaringene tilsier derimot at dette kan bli utfordrende fordi kommunene har forskjellige interesser og perspektiver på det aktuelle området. Blant annet har dette kommet tydelig fram i prosessen med utarbeiding av regional plan for areal og transport på Haugalandet.

Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio utgjør et tett integrert arbeidsmarked. Noe forenklet betyr dette at innenfor dette geografiske området er dagens kommunegrenser av mindre betydning for hvor folk arbeider og bosetter seg. Oppbygningen av slike marked er et komplekst samspill av mange variabler, men kommunene er en viktig aktør i utviklingen av det regionale arbeidsmarkedet, for eksempel gjennom arealplanleggingen. På Haugalandet har kommunene gjerne sine egne strategier for boligbygging og næringsetableringer, noe som viser seg å være grunnlag for konflikter, for eksempel ved lokalisering og utvikling av boligområder og næringsområder. En utfordring framover vil være å skape bedre samordning av planleggingen og utviklingen av det felles bo- og arbeidsmarkedet som utgjøres av kommunene på Ytre Haugalandet. Kommunens rolle som demokratisk arena

Viktige utfordringer  Økende saksmengde, større kompleksitet i saker og økende grad av delegering av beslutningsmyndighet fra politiske råd og organer til administrasjon.  Utvikling i retning av flere IKS.  Ulik grad av lokal identitet og tilhørighet til kommunen.  Den politiske deltagelsen i kommunen er lav.

Vurdering Karmøy har en stabil, ryddig og oversiktlig struktur som gjenspeiler hvordan kommuneorganisasjonen er bygd opp. Det politiske systemet er bygget på gjennomsiktige politiske prosesser og kort avstand mellom det politiske nivået og offentligheten.

Over tid ser en at kommunen får stadig flere saker til behandling, mens stadig færre saker kommer til politisk behandling. Økte effektivitets- og kompetansekrav til kommunene gjør det også lite hensiktsmessig å behandle alle saker politisk, og av den grunn ser man i økende grad at saker delegeres til administrasjonen. De sakene som får politisk behandling kjennetegnes gjerne av økt kompleksitet enn det som var vanlig tidligere. At beslutningsmyndighet delegeres vekk fra politisk nivå, kan være en utfordring for lokaldemokratiet. Denne problemstillingen er aktuell for samtlige kommuner i Norge. Det kan også opprettelsen av interkommunale selskap (IKS) være. I dag inngår Karmøy i 5 IKS, og i 2016 har Karmøy og Haugalandskommunene vedtatt at det skal opprettes et eget IKS for brannvesen. Det er ikke utenkelig at Karmøy og andre Haugalandskommuner vil opprette flere IKS i tiden framover. Se avsnitt om kommunen som tjenesteutøver for mer om interkommunale selskap og samarbeid.

Kommunens befolkning har, ifølge innbyggerundersøkelsen gjennomført i 2015, sterkest tilknytning til Karmøy og sitt umiddelbare lokalområde. Tilknytningen til Haugalandet er vesentlig svakere, mens tilknytningen til Haugesundsområdet er svakest. Innad i den enkelte sone er det derimot stor variasjon knyttet til innbyggernes opplevde tilhørighet til lokalområdet. I sone 1-3 er tilhørigheten til bygda, sonen og kommunen klart sterkest. I sone 4 og særlig sone 5 gjør tilhørighet til Haugalandet og Haugesundsområdet seg sterkere gjeldende. En utfordring framover kan være at økende arbeidspendling til Haugesund og økning i antall innflyttere til kommune svekker lokal tilhørighet og tilhørighet til kommunen. Sannsynligvis er denne problemstillingen mest aktuell i sone 4 (Nord-Karmøy) og 5 (fastlandsdelen).

Valgdeltagelsen ved lokalvalg i Karmøy er lav, og dette til tross for at kommunen har et godt tilrettelagt opplegg for både politisk deltakelse og innvirkning. En ser også at kvinner, unge og innbyggere med internasjonal bakgrunn er svakt representert i Karmøys politiske organer. Dette viser at Karmøy har både utfordringer og forbedringspotensial med å skape folkevalgte organ som bedre representerer befolkningens sammensetning.

Økonomisk status og utvikling

Viktige utfordringer  Lave inntekter.  Svak økonomisk balanse over lang tid.  Små økonomiske reserver.

Vurdering Karmøy kommune har en svak økonomi og med lave inntekter. Mellom 2008 og 2014 lå netto driftsresultatet under målet på økonomisk balanse i kommunesektoren. Kommunen har relativt små reserver. Ekstra inntekter, gjennom eiendomsskatt, særlig på industri, og finansinntekter blant annet fra eierskapet i Haugaland Kraft bidrar imidlertid positivt. Karmøy er en stor kommune og som derfor har et større budsjett å omdisponere innenfor, men har også noen sårbare punkt. Karmøy kommunes styrker og svakheter kan oppsummeres på følgende måte:

 Styrker: - Lav lånegjeld: Karmøy kommune har en lav netto lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Per 2014 var netto lånegjeld i Karmøy 45 prosent av brutto driftsinntekter, mens tilsvarende tall for sammenlignbare kommuner (K13) og landsgjennomsnittet var hhv. 84,6 og 73,5 prosent. - Høye finansinntekter: Karmøy har også god likviditet, samt rente- og utbytteinntekter fra Haugaland Kraft. Dette er også positive faktorer for kommunen. Det ble i 2015 budsjettert med 67 millioner kroner i finansinntekter, hvorav ca. 45 millioner kroner er utbytte og renter fra Haugaland Kraft. - Størrelse: Selv om ekspertutvalget ikke finner en direkte sammenheng mellom kommunestørrelse og økonomisk soliditet, mener de små kommuner kan være mer sårbare enn større kommuner fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor.

 Svakheter: - Lave inntekter: Karmøy har klart lavere skatteinntekter enn gjennomsnittet. Målt per innbygger har Karmøys skatteinngang vært mellom 88,1 og 90,4 prosent de siste tre årene. Per mars 2015 var andelen 88,7 prosent - Svak økonomisk balanse: Ikke siden før årtusenskiftet til og med 2014 har Karmøy hatt et vedtatt budsjett med et netto driftsresultat på nivå med, eller høyere, enn det som har vært brukt som et måltall på økonomisk balanse i kommunal sektor, og ikke siden høykonjunkturen på midten av 2000-tallet har Karmøy hatt det i regnskapet. Kommunen har i flere år strevd med å styrke den økonomiske balanse. Fra 2014 er måltallet redusert fra 3 prosent til 1,75 prosent. I 2015 leverte Karmøy kommune et solid driftsoverskudd. - Små reserver: Ved utgangen av 2014 var disposisjonsfondet i Karmøy 3,5 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er svakere enn landsgjennomsnittet (6,1 prosent) og sammenlignbare kommuner (7,1 prosent).

Mye tyder på at balansen mellom inntekter og utgifter kan komme til å bli svekket de neste tiåra. Dette vil spesielt være en følge av demografiendringer, men også på grunn av Karmøys desentraliserte tjenestetilbud og omfattende kommunale infrastruktur. Det er særlig den såkalte eldrebølga som vil kreve omstilling fordi det er lite trolig at inntektsnivået vil kompensere for en dobling av antall pleietrengende på dagens tjenestenivå.

Dette får konsekvenser gjennom blant annet høye driftskostnader og stort vedlikeholdsetterslep. Innen helsesektoren vil en ha stort behov for økt kapasitet. Totalt vil dette medføre høye driftskostnader, noe som ofte har en negativ effekt på selve kvaliteten av tjenestetilbudet.

«Oljekrisa» bør også kalle på en viss grad av bekymring for nasjonens – og dermed kommunens - evne til å fungere som i dag i åra framover. At inntektssvikt og nedbygging av oljenæringa skaper flere arbeidsledige og flere som må ha sosialhjelp lokalt, er det lite problem sammenliknet med konsekvensene av at landet over tid ikke kan regne med de inntektene samfunnet vårt har vennet seg til. Dette vil kunne forsterkes av at en større del av energiproduksjonen skal over på fornybart og for «det grønne skiftet» for øvrig. Dette innebærer at det er mye usikkerhet knyttet til skatteinngang og dermed overføring både til kommunene generelt og til Karmøy spesielt.